Iris avis okt 2014

OKTOBER

2014

Forvandling på

Espen Oseng, Majken Lundli og Tor Anton Abrahamsen gleder seg til å ta imot kundene på nye Miljøtorg Fauske. Vektbua vil i høst bli erstattet av selvbetjente kortautomater. Det vil bli enklere og raskere å kvitte seg med avfallet, når ombyggingen til 3,5 millioner kroner er ferdig før påske neste år. Også miljøtorget i Steigen blir oppgradert i høst for 3,5 millioner.

Side 3

S A LT E N

OFFENTLIG INFORMASJON FULLDISTRIBUSJON I SALTEN

WWW.IRIS-SALTEN.NO

Foto: Arnt E. Pedersen

miljøtorgene

2

OKTOBER 2014

Filmfest og reine strender

‘‘

Hovedproblemet med at Andre har for liten dunk er ikke at avfallet sitter fast i dunken, men at den blir overfylt og gir mye forsøpling.

Malene, Josephin, Pernille, Karoline og Julija ved Bankgata ungdomsskole skal lage film. Om riktig kildesortering.

Sammen med mer enn 1100 andre 10. klassinger i hele Salten skal de fem jentene konkurrere om heder og ære på rød løper. Avgjørelsen faller på filmfesten i Bodø 23. april neste år.

Målsettingen til de fem jentene i 10 B er klar. De skal lage den beste miljøfilmen og hente hjem Iris-prisen på 10.000 kroner.

Blant 10. klassingene i Salten har interessen for film aldri vært større. Mange har valgt miljø som tema i år. Det blir spennende å se resultatene.

Film er et fantastisk medium. Vi håper at mange av filmene lar seg gjenbruke, slik at de kan bidra til at alle i Salten blir enda flinkere til å sortere avfallet. Spesielt er det viktig at farlig avfall blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, og ikke kastes i restavfallet.

I mange år har Iris gjennom Iris-fondet støttet Filmfest Salten. Det skal vi fortsette med. Støtten når ut til alle kommunene i Salten, den bidrar til økt kompetanse om film som uttrykksform, og setter et viktig fokus på miljø og behandlingen av avfall. Elevene i skolen, enten de går i 1. eller 10. klasse, er våre viktigste ambassadører for et reint Salten.

At elevene tar oppgaven alvorlig vises ikke bare gjennom interessen for å lage film med miljø som tema, men også ved det store engasjementet med å rydde avfall på strendene i Salten. En rekke skoleklasser gjennomførte i vår en litt annerledes undervisning ute på strendene med gule sekker. Det ble samlet inn flere tusen kilo med strandavfall, som Iris har hentet.

Tusen takk for en fantastisk innsats. Vi håper at enda flere skoler og klasser blir med på den store ryddedugnaden neste år. For «Aksjon reine strender i Salten» er kommet for å bli.

Strand-aksjonen viser at når det er enkelt å bli kvitt avfallet, er det lettere å gjøre en innsats med å samle det sammen. I Iris er vi opptatt av tilgjengelighet og gode henteordninger. Innføringen av glass og hermetikk-dunken har vært en suksess. Vi får inn stadig mer av denne avfallstypen. Det betyr at mindre restavfallet. Vi får også inn mer klær og boligtekstiler, som før havnet i restavfallet.

Vi har lyttet til tilbakemeldingene fra brukerundersøkelsene og utvidet åpningstidstidene ved de fleste miljøtorgene våre. I sommer har alle holdt åpent på lørdager. Vi bygger også om torgene, slik at det skal bli raskere og enklere å levere avfallet. Vårt mål er at vi alltid skal forbedre oss og tilby dere så gode tjenester som mulig. I retur ønsker vi landes best sorterte avfall!

Ha en god sorteringshøst!

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

For liten søppeldunk?

D

ette gjelder selvfølgelig ikke deg, eller din husstand. Det gjelder noen andre. Andre er det ofte greit å snakke om. Så i dag skal vi snakke om Andre.

Andre har for liten søppeldunk for restavfall. Det gjør at Andre aldri får plass til alt avfallet sitt i søppeldunken. Andre må ofte sette søppel ved siden av dunken, eller dytte avfallet så hardt ned i dunken at det sitter igjen i dunken når den skal tømmes av renovasjonsbilen. Nesten alltid står lokket på vidt gap når det er tømmedag.

Andre vet at det koster ekstra penger å få en større restavfallsdunk.

Men det han ikke vet er at det ikke er så mye dyrere. Det koster fra 250 til 300 kroner i året å gå opp èn størrelse, dersom du har en liten eller mellomstor dunk. Det blir 25 kroner per måned.

Dersom du allerede har en stor dunk på 240 liter, koster det 629 kroner å gå opp en størrelse til 350 liter. Men

da får du til gjengjeld nabolagets største, og kan rydde kjeller og loft når du vil. Det koster 52 kroner ekstra i måneden.

Hjelsengs ytring Hovedproblemet med at Andre har for liten dunk er ikke at avfallet sitter fast i dunken. Hovedproblemet er at overfylte dunker gir mye forsøpling. Dersom lokket på restavfallsduken står og gaper, kommer det kråker eller skjærer og drar søpla utover, eller så er det vestavindskulingen som blåser søpla til Andre utover i gata.

Dersom Andre hadde byttet til en litt større restavfallsdunk, hadde

det blitt langt mindre forsøpling i nabolaget. Tenk det!

I Iris tar vi nå bilder av overfylte dunker. Dersom dette gjentar seg, så sender vi ut et brev og ber om at kunden vår skal bytte til en større dunk. Om kunden ikke vil gjøre det selv, kan vi gjerne gjøre det for ham. Men billigst er det å stikke innom det lokale miljøtorget å få byttet dunk. Og da kan du ta med noe annet å kaste også.

Tenk så praktisk.

Så får vi håpe at Andre kommer på bedre tanker og får byttet til en større søppeldunk. Kanskje blir flere inspirert til å gjøre det samme.

Har du kommentar til oss i Iris så når du meg på lmh@iris-salten.no Leif Magne Hjelseng Administrerende direktør i Iris Salten

3

OKTOBER 2014

Enklere

å bli kvitt avfallet

STORE ENDRINGER. Daglig leder Johnny Brovold (t.v.), driftssjef Andre Johnsen og driftsoperatør Majken Lundli ser fram til å kunne tilby kundene bedre løsninger på Miljøtorg Fauske.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Iris ruster opp miljøtorget på Fauske for å gjøre det både raskere og enklere for kundene å bli kvitt avfallet sitt.

Av Arnt E. Pedersen

I 2012 ble det investert for 3,4 millioner på Oppeid og i Misvær.

Utbyggingen på Miljøtorg Furulund i Steigen er snart ferdig, og om ikke lenge starter arbeidet med å forbedre tilgjengeligheten på Miljøtorg Fauske.

– Den første synlige endringen her blir at vi fjerner vektbua og innfører selvbetjente betalingsterminaler, slik vi har både på Miljøtorg Bodø og Miljøtorg Vikan, forteller daglig leder Johnny Brovold i Iris Service.

– Vektbua gir vi bort til langrennsgruppa i Fauske IL som skal bruke den til tidtakerbu.

Steigen.

Arealet til Miljøtorg Furulund i Steigen er blitt større. Det er satt opp eget bygg for farlig avfall og elektronikk.

– I tillegg har vi investert i komprimator for restavfall. Denne kostet nesten en million kroner. Dermed halverer vi antall turer med restavfall mellom Furulund og Vikan. Dette gir lavere kostnader og bidrar til mindre forurensning, sier Brovold.

Miljøtorget på Fauske vil gjennomgå en stor forvandling fram til påske 2015.

– Utbyggingen her vi skje i to etapper. I løpet av et par måneder vil nye vekter knyttet til selvbetjente betalingsterminaler være på plass. Neste år skal vi gjøre det langt enklere for kundene å levere ulike fraksjoner.

Vi kommer til å flytte all pressing av plast, som nå skjer på Fauske, til

et nytt anlegg på Vikan. Det gir oss bedre lagerplass, sier driftssjef André Johnsen i Iris Service.

Titalls millioner.

Prislappen på hele ombyggingen på Fauske blir rundt 3,5 millioner kroner. I løpet av en fem-årsperiode investerer Iris for mellom 15 og 20 millioner kroner i oppgraderinger på miljøtorgene i distriktet.

– Vi jobber kontinuerlig med forbedringer for å gjøre det enklere for kundene våre å bli kvitt avfallet. Det handler om mer åpningstid og gode løsninger som gjør det lett å sortere og raskt å levere avfallet på miljøtorgene. Det vil kundene spesielt på Fauske merke når anlegget er ferdig utbygd, sier Johnsen og Brovold.

Forbedring.

Alle miljøtorgene i Salten skal oppgraderes fram mot 2017 for å bedre tilgjengeligheten til kundene.

– Vi har også utvidet åpningstidene med blant annet lørdagsåpent på alle våre miljøtorg fra 1. april til 1. september.

Skal levere trevirke til Fauske Lysverk På nabotomten til Iris på Fauske skal Fauske Lysverk bygge fjernvarmeanlegg for flisfyring. Anlegget skal blant annet varme opp fortauene i Fauske vinterstid. I første omgang skal Iris levere 1000 tonn trevirke til anlegget. Det legges opp til en økning opp til 2000 tonn.

Det utgjør mengdene vi får inn av trevirke på Fauske og Vensmoen.

Det betyr at alt trevirke kan nyttiggjøres i regionen og ikke lenger blir fraktet til Sverige. Det nye anlegget til Fauske Lysverk skal stå ferdig ved årsskiftet.

Mer tid til kundene. Endringene på Fauske vil gi Espen Oseng (t.v.), Tor Anton Abrahamsen og Majken Lundli mer tid til kundeveiledning.

4

OKTOBER 2014

HEDER. Administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten er i ferd med å avdekke diplomet til Helle Aune Larssen fra en gul strandryddesekk.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Helle ble årets

PREMIE. Helle Au ne Larsen med dip lomet som viser at hun er «Årets St randrydder 2014 ». I tillegg mottar hun pengepremie på 10.000 kroner .

strandrydder Ingen foran og ingen ved siden.

Helle Aune Larssen er «Årets strandrydder» i Salten. Her får hun beviset fra administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

Av Arnt E. Pedersen

Hun har alene fylt 116 gule sekker med avfall. Hva er vel da mer naturlig enn at diplomet avdukes med en gul strandryddesekk i naturskjønne omgivelser i Bodø.

Helle har gjort en helt fantastisk innsats. Ikke nok med at hun fylte 116 sekker fra Storsørøya og to andre øyer på Helligvær. Også andre ivrige ryddere har vært i sving på øyene der ute i sommer og ryddet 110 sekker med

avfall, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

I tillegg til diplom, heder og ære er premien til «Årets strandrydder» 10.000 kroner.

Tur med bikkja.

Det startet med en tur med hunden og noen gule sekker.

Så tullet det bare på seg. Jeg vil berømme Iris som virkelig legger til rette for en gedigen dugnad i hele Salten. Når man vet at sekkene man setter fra seg blir hentet, er det veldig lett å være med på aksjonen.

Jeg er allerede begynt å tenke på neste års ryddeaksjon, sier Helle Aune Larsen.

Hun og samboeren har fritidshus på Helligvær og er sterkt knyttet til stedet.

Utenfor kirka mangler det en fin benk. Den skal jeg kjøpe.

Resten av premien vil jeg dele på Helligvær sanitetsforening og Helligvær redningsselskap.

De gjør en fantastisk innsats i lokalsamfunnet.

Suksess. Årets ryddeaksjon ble en suksess. En rekke skoler, velforeninger, vennegjenger og enkeltpersoner har vært

i sving for et reint Salten. Vi har mottatt nesten 1200 gule sekker fra 60 ulike ryddegjenger i åtte av Saltens ni kommuner.

At vi har fått inn mye avfall fra veiløse områder som Helligvær, er vi svært fornøyde med, sier Hjelseng, som berømmer den gode dugnadsinnsatsen.

Man blir jo rett og slett glad av å rydde en strand for avfall.

Skoleklasser.

Iris Salten har invitert spesielt skolene til å være med på strandrydding. Elever og lærere fra 11 skoler tok i år turen ut for å gjøre en skikkelig ryddejobb i nærområdet. Mørsvik Oppvekstsenter brukte to dager på strandrydding. Dette oppvekstsenteret vant loddtrekningen om et gavekort på 5000 kroner i vår fotokonkurranse på Facebook.

Vi vet at mange har ønsket å gjøre en ryddejobb på strendene i Salten, men har valgt å la være da de ikke har hatt mulighet til å ta vare på avfallet. Når vi henter det ved nærmeste kjørbare vei, og bidrar til transport fra veiløse

områder, har stadig flere tatt del i aksjonen, sier Hjelseng.

65 tonn avfall.

I år har Iris Salten hentet rundt 15.000 kilo strandavfall fra hele Salten. I de fire årene aksjonen har pågått har vi hentet 65.000 kilo, eller femseks fulle vogntog. Mye av avfallet som kommer inn er plast som er lett i vekt, og dermed gir mye volum.

Vi er utrolig stolte over responsen «Aksjon reine strender i Salten» har fått. At vi har så mange ivrige ryddere i vår region er blitt lagt merke til, også nasjonalt. Det var ikke tilfeldig at kronprinsparet, som nylig gjestet Steigen, valgte å bli med på strandrydding.

Det er også lagt merke til nasjonalt at Helle Aune Larssen alene har fylt 116 sekker med strandavfall.

Vi kan garantere at vi aldri vil slutte å engasjere oss for et reint Salten, og at «Aksjon reine strender» fortsetter også neste år, sier Hjelseng.

STORE MENGDER. Her er en del av sekkene samlet på kaia på Storsørøya på Helligvær.

Fakta om ”Reine strender” 2014 • Iris har hentet avfall på nesten 70 ulike steder.

• Vi har fått inn over 15.000 kilo med strandavfall.

• På fire år har folk i Salten samlet inn 65.000 avfall fra strendene.

• I år var 11 skoleklasser/

skoler med i aksjonen.

• Årets strandrydder er Helle Aune Larssen fra Bodø.

• Vinner av fotokonkurransen på Facebook er Mørsvik oppvekstsenter.

112

– UFF, kanskje på tide å freshe opp litt?

Vi har alle opplevd å ha skapet fullt av gardiner, sengetøy, duker og andre tekstiler vi ikke bruker, eller som ikke passer. Det du ikke trenger kan glede mange andre.

Om du leverer det du har til overs av klær, sko og andre tekstiler til ett av Iris sine miljøtorg, gir du folk i Afrika og Asia muligheten til et bedre liv. Sammen med UFF sørger Iris for at 80 prosent av tekstilene som samles inn blir direkte ombrukt av andre mennesker. Samtidig gir UFFs innsamling og salg av tekstiler et bidrag på nær 30 millioner kroner årlig fra Norge til viktige miljø- og bistandstiltak.

Les mer om hva du kan levere på www.iris-salten.no

www.uffnorge.org

112

5

OKTOBER 2014

6

OKTOBER 2014

Klær som gir

mer enn varme Leverer du klær og andre boligtekstiler til Iris sine miljøtorg, bidrar du ikke bare til et bedre miljø, men også til bekjempelse av HIV og aids, og utdanning av lærere i flere utviklingsland.

Av Arnt E. Pedersen

Iris samarbeider med U-hjelp fra folk til folk (UFF) om innsamling av klær og boligtekstiler i Salten. Vi tar imot alt av klær, tekstiler som håndklær, duker, gardiner, sengetøy, bager og vesker og annet tilbehør på alle våre miljøtorg.

Etter at containerne er pakket overtar UFF og sørger for transport til store sorteringsanlegg, blant annet i Vilnius. Overskuddet fra virksomheten til UFF i Norge var i fjor på 28 millioner kroner. Beløpet gikk i sin helhet til utviklingsprosjekter i Asia og Afrika.

Klær.

– Vi sørger for at de riktige tekstilene kommer til riktig sted. Tøy samlet inn i Norge av UFF dekker årlig behovet til 2,2 millioner mennesker. I tillegg bidrar vi til over 200 arbeidsplasser i bruktmarkedet i Øst-Europa, forteller pressekontakt Rosa M. Fried i UFF. Hoveddelen av tøyet fra Norge selges i bruktbutikker i Europa. Det som ikke blir solgt her blir sendt til Afrika og Asia.

Gjenvinning.

Bomull som ikke egner seg til ombruk, sendes til egne produsenter av kluter. Andre tekstiler som ikke kan brukes på nytt, selges i første rekke til India. Her blir de sortert etter farge og fibre. Fibrene rives opp maskinelt og spinnes til ny tråd som brukes i produksjon av nye klær og tepper. Tekstilene som leveres

Utdannelse. Kvinnelig farmer i Malawi har lært å lese og regne. Et av UFFs mange prosjekter for å gi folk på landsbygda et bedre liv. Siden 2011 har UFF blant annet bidratt til utdannelse av 1300 lærere i Malawi. inn trenger derfor ikke være hele, men reine.

– På denne måten er det bare 2,1 prosent av alle tekstilene som vi samler inn som ikke blir brukt på nytt, forteller Fried.

Miljø og bistand.

– Vår innsamling av tøy i Norge er åpenbart en miljøaktivitet. Vi bidro til en reduksjon på 40.500 tonn i CO2-utslipp i fjor. Men vi ser også vår miljøsatsing i et globalt perspektiv, og tar på alvor truslene som miljøforandringene er for de aller fattigste i verden.

– Derfor går vårt overskudd uavkortet til de som trenger det mest.

Utdanning, spesielt av kvinner, er det

mest effektive våpen for å skape en endring i verden, forteller Fried.

Av overskuddet på 28 millioner i 2013 brukte UFF 51,3 prosent på utdanning, 20,6 prosent på miljø og jordbruk, 17,1 prosent på bekjempelse av HIV/Aids, TB og Malaria, 6,4 prosent på landsbyutvikling og resten på nødhjelp.

UNESCO.

Seks utviklingsland mottok totalt åtte millioner til utdanning av lærere fra UFF i fjor. Spesielt UFFs lærerskoler i Malawi, som har en dramatisk mangel på lærere, er blitt lagt merke til internasjonalt og fremhevet av UNESCO. – Det er hyggelig å bli lagt merke til. Vi har bidratt til å utdanne mer enn 1300 nye lærere i Malawi siden 2011. Vi vektlegger forutsigbarhet og kontinuitet i de prosjektene vi går

inn i, men vi bidrar også til akutt hjelp i områder der det trengs. Et eksempel på det er Angola der vi bevilget nesten èn million kroner til utdeling av klær til 7700 familier i fjor høst.

– Å gi brukte klær og tekstiler til UFF gjennom Iris, gir hjelp til mange av de svakeste. Ikke bare til å holde varmen, men også til utdanning og utvikling, sier Rosa M. Fried.

Tekstiler ut av restavfallet Brukte boligtekstiler og klær leverer du gratis til alle Iris sine miljøtorg. Med boligtekstiler mener vi håndklær, gardiner, sengetøy, duker, ja alt av tekstiler som brukes i husholdningen. I tillegg tar vi imot kosedyr, vesker, bagger, sekker, skjerf, luer hansker samt sko og støvler. Det eneste kravet er at klærne må være reine og tørre.

Ved å levere tekstilene til ombruk og ikke kaste de i restavfallet, reduseres utslippet av CO2 og andre klimagasser. Klimagevinsten for ombruk er 5,9 kilo CO2 for hvert kilo tøy. 1 kg tøy som ender til ombruk erstatter 0,75 kilo nyprodusert tøy.

Kunnskap. Økt kunnskap gir nye muligheter. Denne kvinnen i Malawi har lært å lese og regne, og er i ferd med å bygge hus.

112

– UFF, det er ingenting som passer.

Vi har alle opplevd å ha skapet fullt av klær, sko og andre tekstiler vi ikke bruker, eller som ikke passer.

Det du ikke trenger kan glede mange andre.

Om du leverer det du har til overs av klær, sko og andre tekstiler til ett av Iris sine miljøtorg, gir du folk i Afrika og Asia muligheten til et bedre liv. Sammen med UFF sørger Iris for at 80 prosent av tekstilene som samles inn blir direkte ombrukt av andre mennesker. Samtidig gir UFFs innsamling og salg av tekstiler et bidrag på nær 30 millioner kroner årlig fra Norge til viktige miljø- og bistandstiltak.

Les mer om hva du kan levere på www.iris-salten.no

www.uffnorge.org

112

7

OKTOBER 2014

8

OKTOBER 2014

SORTERINGSGUIDE FOR HUSHOLD DETTE ER AVFALL VI HENTER HOS DEG

DETTE ER AVFALL DU LEVERER TIL VÅRE MILJØTORG

MATAVFALL

ELEKTRISK AVFALL

Matavfall blir omgjort til kompostjord.

Husk at bioposer er ferksvare. Blir du fri for poser får du nye gratis på våre miljøtorg.

Elektrisk avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm. Batteridrevne produkter er også elektrisk avfall.

Lommelykter, alle typer elektriske kabler, mobiltelefoner, kalkulatorer, PC-er, klokker, vaskemaskiner, kjøleskap, komfyrer, frysere, hårfønere, barbermaskiner, brødrister, ladere av alle typer, elektriske leker, TVer, spillemaskiner, fotoapparater, elektriske verktøy, skrivere osv.

Elektrisk avfall kan også leveres tilbake til forhandler som selger samme type vare.

Miljøtorg Bodø tar av plasshensyn kun imot småelektrisk avfall .

Matrester av f.eks. frukt, brød, bein, eggeskall, teposer, kaffegrut.

Vått papir og tørkepapir, blomster, små menger avispapir og dorullkjerner.

PAPP OG PAPIR Papp og papir legges løst i riktig dunk.

Aviser, ukeblader, reklameblader og bøker uten stiv perm.

Pizzaesker, emballasjekartong, konvolutter og bølgepapp.

Drikkekartonger skyldes og brettes flate.

Kubb seks kartonger i den sjuende. Skriv på navn og telefonnummer og bli med i lotteri med fine premier. Drikkekartonger legges i vrengt bærepose i papp- og papirdunken.

TEKSTILER, KLÆR OG SKO Klær, tekstiler og sko som levers inn må være reine og tørre, men kan være ødelagte.

Tekstiler og klær. Brukte sko og støvler, og husholdningstekstiler som gardiner, duker, sengetøy og håndklær.

Vesker, puter, myke leker, luer, skjerf, bagger og vesker.

Klær og husholdningstekstiler som leveres inn må være reine og tørre.

Pakkes i plastpos/søppelsekk.

RESTAVFALL Restavfall er det som er igjen når du har sortert ut alt som kan kildesorteres.

F.eks. bleier, brukte støvsugerposer, bind, bøker med stiv perm, tilgriset papp, papir og plast, knust glass, porselen og speil.

GLASSEMBALLASJE OG HERMETIKK

HAGEAVFALL På Iris havner det meste av hageavfallet på kompostanlegget hvor det blir kompostert og til ny jord.

Kvist og greiner. Små mengder hageavfall kan du legge i matavfallsdunken.

Miljøtorg Bodø tar ikke imot hageavfall.

PLASTEMBALLASJE

Legges i egen dunk som vi tømmer.

Du kan også levere på miljøtorgene eller kjøpe større dunk.

Plastemballasje legges i egen sekk som vi henter, eller leveres på våre miljøtorg. All plastemballasje skal være rein.

Vinflasker, ølflasker, glass som har inneholdt syltetøy, barnemat, pastasaus osv.

Hermetikkbokser, leverposteibokser, reine engangs aluminiumsformer, aluminiumsfolie, telysholdere, drikkebokser og metallkorker.

Plastposer, plastfolie, plastflasker, plastkanner, plastbegre, plastbokser og annen emballasje av plast.

METALL

TREVIRKE

Metallgjenstander som ikke er emballasje kan du levere gratis på alle våre miljøtorg.

Trevirke som er behandlet, spon- og kryssfinerplater, parkett, reine tremøbler fri for tekstiler og skinn, tredører uten glass, innredninger uten glass og huntonittplater leverer du gratis på våre miljøtorg bortsett fra Bodø. Det samme gjelder impregnert trevirke og kreosotbehandlet tre.

Sykler, dusjkabinett uten glass, gamle badekar, gressklipper, ovner, kasseroller, steikepanner etc.

IKKE BRENNBART RESTAVFALL Keramikk, fliser, mur og betong, porselen som toalett og vasker, ildfaste former, vindusglass, krystall, speil etc. leverer du gratis på våre miljøtorg bortsett fra Bodø.

9

OKTOBER 2014

DNINGER!

Napp ut!

Iris Salten gjør det enkelt for deg å levere avfallet, til en så rimelig pris som mulig. Men du må selv ta ansvar for riktig sortering.

Et reint Salten

Hjelp oss å gjøre Salten mindre giftig.

Hvordan du bruker hårsprayen, lyspæra eller maler stua, er opp til deg. Hvor du kaster den brukte sprayboksen, lyspæra og malingsrestene angår oss alle!

Farlig avfall er en samlebetegnelse på avfall som er skadelig for mennesker og naturen. Det er derfor spesielt viktig at vi får disse avfallstypene ut av kretsløpet.

DETTE ER FARLIG AVFALL: Små el-apparater Se elektrisk avfall Batterier Alt av batterier er farlig avfall.

Lyspærer Alle lyspærer er farlig avfall.

Det gjelder både sparepærer, lysstoffrør og spotlights.

Spraybokser Alle typer spraybokser er farlig avfall.

Maling og løsemidler Maling og løsemidler er farlig avfall. Eksempler er bilprodukter, sterke rengjøringsmidler, maling, lakk, lim, spillolje, annet oljeholdig avfall, plantevernmidler, sterke etsende syrer.

Kabler og ledninger Kabler og ledninger skal sorteres som elektrisk avfall. Dette gjelder både ledninger til lamper, skjøteledninger og kabler som har vært langs gulv og tak.

Eternitt Asbest eller eternitt er farlig avfall og skal pakkes forsvarlig inn i plast eller Iris sin asbestsekk. Kan leveres på alle våre miljøtorg bortsett fra Bodø.

Isolerglass med PCB Isolerglass/vinduer med PCB som er produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Vinduene med slikt glass leveres gratis til våre anlegg.

Dette gjelder også noen utenlandske vinduer med PCB produsert fram til 1980.

Alt farlig avfall bortsett fra eternitt leveres gratis på våre Miljøtorg. Ta kontakt med våre operatører før du leverer fra deg farlig avfall.

IRIS MILJØTORG Åpningstidene på våre miljøtorg finner du på vår hjemmeside www.iris-salten.no eller på vår Facebook-side www.facebook.com/irissalten.

EKSTRA MYE AVFALL? Har du ekstra mye avfall etter bygging, rivning, oppussing eller rydding?

Da kan du leie container hos Retura Iris.

Containeren plasserer vi hjemme hos deg og henter den til avtalt tid.

Kontakt Retura Iris på tlf. 75507560 eller bestill container på www.retura.no/iris

GUL SEKK TIL EKSTRA AVFALL Har du i perioder for liten plass i restavfallsdunken, kan en ekstra gulsekk være løsningen.

Gulsekken kan du kjøpe på våre miljøtorg og en rekke bensinstasjoner og butikker. Når du har kjøpt sekken har du også betalt for levering av avfallet. Plasser den ved restavfallsdunken, eller lever den gratis i restavfallscontaineren på våre miljøtorg. Du kan også plassere den ved veien der våre renovasjonsbiler kjører.

Informasjon om sortering, farlig avfall, åpningstider, tømmekalender og andre spørsmål finner du på

www.iris-salten.no Du finner også nyttig informasjon på

www.sortere.no

Vi er aktiv på Facebook. Gå inn på www.facebook.com/irissalten og lik oss.

Hjelp oss å holde Salten reint!

Tlf. 75 50 75 50 | E-post: iris@iris-salten.no

Design: Riktig Spor AS

FARLIG AVFALL

10

OKTOBER 2014

Mottak. Produksjonssjef Ronald Isaksen (f.v.), daglig leder Fredrik Korpe og utviklingsleder Robert Tarasz i Iris Produksjon foran det nye tankanlegget som er mottaksanlegg for avvannet kloakkslam, fiskeslo og fett fra storkjøkken.

Begge foto: Arnt E. Pedersen

Satser på forskning og rådgivning Miljøteknisk rådgivning, forskning og utvikling. Iris Produksjon gjør langt mer enn å håndtere avfallet som kommer inn til Vikan.

Av Arnt E. Pedersen

– De siste årene har vi hatt fokus på forskning og utvikling. Nå formaliserer vi dette arbeidet og satser aktivt på salg av tjenester, forteller utviklingsleder Robert Tarasz i Iris Produksjon.

Han har ansvaret for flere store utviklingsprosjekter på Vikan. Det mest krevende er etablering av vannrenseanlegg.

Tankanlegg for slam og fiskeslo Iris kan nå ta imot kloakkslam som ikke er avvannet, fiskeavfall og fett fra storkjøkken uten dispensasjon fra Fylkesmannen. De tre fraksjonene havner i det nye tankanlegget ved kompostanlegget der avfallet blir kvernet og blandet. Etter 14 dager kan avfallet tas ut av tankene, avvannes og blandes med hageavfall.

Det er utviklingsleder Robert Tarasz og mekaniker Espen Nystad som har fått på plass den nye teknologien, som nå åpner for mottak av de tre fraksjonene.

Forskning.

Iris Produksjon har meget høy kompetanse innen flere fagområder. Det gjør det mulig for selskapet å tilby miljøkartlegging med hovedvekt på prøvetaking og analyser av forurensede masser, utarbeidelse av tiltaksplaner, utarbeidelse av avfallsplaner for rivingsprosjekter og sikkerhetsrådgivning for håndtering av farlig avfall.

Selskapet eies 100 prosent av Iris Salten. I tillegg til drift av deponiet, tar selskapet seg av alt avfall som kommer inn til Vikan.

Rådgivning.

– Vi har utviklet egen teknologi for rensing av sigevannet fra deponiet. Den er nå godkjent av Fylkesmannen i Nordland. Fem avfallsselskaper i tillegg til Iris har meldt sin interesse for å ta i bruk denne teknologien. Vi vil i framtiden utføre betydelig arbeid knyttet opp mot både vannrensing og øvrig miljøteknisk rådgivning.

Derfor satser vi ytterligere på dette området og vil fra midten av oktober ha to personer

Forskning.

Utviklingsleder Robert Tarasz (t.h.) i Iris Produksjon forklarer Arnt Inge Berget fra Mattilsynet om forskningsprosjektet der temperatur og bakterier skal undersøkes i kompostrankene.

som skal jobbe med forskning, utvikling og rådgivning, sier daglig leder Fredrik Korpe i Iris Produksjon.

Forurensede masser.

Fra 1. juni 2004 ble det iverksatt nye regler om opprydding i forurenset grunn.

Oppryddingssaker ved bygging skal behandles parallelt med byggesaken. De siste årene har Iris Produksjon tatt en rekke prøver fra ulike utbyggingsområder for å kartlegge forurensningsgrad og risiko for helse og miljø.

– Vi gjør hurtiganalyser av oljeforurensning, utarbeider tiltaksplaner og tar imot forurensede masser for lagring på deponi, forteller Korpe.

Avfallsplaner.

Iris Produksjon har også kompetanse på utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplaner for sanering av bygg. Både bedrifter og privatpersoner som skal rive bygg med bruksareal over 100 kvadratmeter skal legge fram miljøsaneringsbeskrivelser for kommunale myndigheter.

Farlig avfall.

Et av satsingsområdene til Iris Produksjon er håndtering av farlig avfall.

– Vi opplever at stadig mer av avfallet forbrukere og næringsliv sender fra seg, inneholder stoffer som gjør at det går under betegnelsen farlig avfall. Vi har spesialkompetanse som gjør at vi kan drive rådgivning og opplæring utenfor egen organisasjon. Det stilles helt spesielle krav for identifisering, oppbe-

112

– UFF, så vonde disse skoene er.

Vi har alle opplevd å ha skapet fullt av klær, sko og andre tekstiler vi ikke bruker, eller som ikke passer.

Det du ikke trenger kan glede mange andre.

Om du leverer det du har til overs av klær, sko og andre tekstiler til ett av Iris sine miljøtorg, gir du folk i Afrika og Asia muligheten til et bedre liv. Sammen med UFF sørger Iris for at 80 prosent av tekstilene som samles inn blir direkte ombrukt av andre mennesker. Samtidig gir UFFs innsamling og salg av tekstiler et bidrag på nær 30 millioner kroner årlig fra Norge til viktige miljø- og bistandstiltak.

Les mer om hva du kan levere på www.iris-salten.no

www.uffnorge.org

112

11

OKTOBER 2014

12

OKTOBER 2014

Kast tilgriset plast

i restavfallet Husholdningsplast som er så tilgriset at man ikke kan skylle bort matrestene i kaldt vann, skal kastes i restavfallet.

Av Arnt E. Pedersen

Det er budskapet fra Majken Lundli og Jan Ivar Johansen ved Iris Miljøtorg Fauske.

– Lukt og tilgriset plast er et langt større problem enn at vi får inn en og annen plastgjenstand som skal i restavfallet.

Nye produkter.

Majken Lundli og Jan Ivar Johansen står i en haug med plastsekker. Her på Fauske blir plasten fra hele Salten samlet, presset i bunter og sendt videre med tog til sorteringsanlegg i Sverige og Tyskland.

Over 80 prosent av all husholdningsplast som Iris Salten samler inn, går til nye produkter. Den øvrige delen kan ikke brukes om igjen og går derfor til forbrenning.

– Det finnes mange typer plast. Det vi samler inn fra husholdningene er emballasje.

Annen plast som plastleker, baderinger, husholdningsartikler av hardplast og tilgriset plast skal kastes i restavfallet, sier Lundli.

Setter sekken igjen.

– Jevnt over er folk i Salten flinke til å sortere plast. Vi bruker bevisst begrepet husholdningsplast for å gi et signal om at det er akkurat den type plast som skal i sekken. Det beste er at all plast som legges i sekken ikke pakkes inn bæreposer eller andre plastposer, men ligger løst. Det gjør jobben under sortering

Skryt. Majken Lundli og Jan Ivar Johansen ved Iris Miljøtorg Fauske gir skryt til de fleste som leverer husholdningsplast. – Her var det ikke mye å sette Begge foto: Arnt E. Pedersen fingeren på, men alle kan bli litt bedre, spesielt gjelder det plastemballasje med matrester, sier de to. mye enklere, samtidig som de som henter sekken har mulighet til å ta en rask kontroll av innholdet.

– Det skjer ikke ofte, men av og til må vi sette igjen sekken. Enten fordi den er tung og dermed umulig kan bare inneholde plastemballasje, eller at vi ser at her er det alt annet enn plast i sekken.

Forurensning.

Et av de største problemene for sorteringsanleggene er plast som er forurenset.

Sju kilo fra hver innbygger Fra Iris sitt anlegg på Fauske ble det i fjor levert 565 tonn husholdningsplast til sorteringsanleggene i Sverige og Tyskland. Det tilsvarer i gjennomsnitt 7 kilo fra hver innbygger i Salten. I gjennomsnitt forbruker hver nordmann 14 kilo husholdningsplast i året. En del av dette er så forurenset at det må kastes i restavfallet. Men det går også rein plast i restavfallet som kunne vært levert til Iris i plastsekken, og som ville redusert restavfallsmengden.

– Gjengangere er sennep-, dressing- og ketchupflasker, majonesposer, kjøtt- og blodrester i kjøttinnpakninger, smør- og yoghurtbeger og uåpnet emballasje med mat i. Alt dette skal kastes i restavfallet om man ikke klarer å få det rent ved å skylle i kaldt vann.

– Flere av våre kunder har tipset oss om at noe av emballasjen, som f.eks yoghurtbeger kan settes i oppvaskmaskinen.

Det er en mulighet, men ikke noe vi forlanger at våre kunder skal gjøre. Egentlig så er det bare å bruke sunt vett og tenke om denne plasten lar seg gjenvinne, eller om den er så forurenset at den bør kastes i restavfallet.

Lukt i huset.

Majken Lundli forteller at mange gjør en fantastisk jobb med å levere rein plastemballasje.

– Noe av det vi får inn lukter reint. Men dessverre får vi også inn sekker som lukter forferdelig. Hvis man samler plastemballasje over to måneder og opplever dårlig lukt fra sekken, så er det noe som ikke skal være der.

I tillegg til matrester havner en del restavfall sammen med plastemballasjen.

– Vi har innslag av armerte presenninger, badeutstyr som basseng, baller og armrin-

ger, sykkeldekk og –slanger, hageslanger, tauverk og en del isopor. Alt dette skal i restavfallet.

– Vi får også inn en del klær, sko, vesker og bager. Det er

ingen grunn til å kaste dette sammen med plastemballasjen, for vi tar gratis imot alt av boligtekstiler, sko og vesker på våre miljøtorg, sier Lundli.

Restavfall. Her er eksempler på avfall som har havet i plastsekken, men som er restavfall, sier Lundli og Johansen.

112

– UFF, denne veska er bare so last year.

Vi har alle opplevd å ha skapet fullt av klær, sko og andre tekstiler vi ikke bruker, eller som ikke passer.

Det du ikke trenger kan glede mange andre.

Om du leverer det du har til overs av klær, sko og andre tekstiler til ett av Iris sine miljøtorg, gir du folk i Afrika og Asia muligheten til et bedre liv. Sammen med UFF sørger Iris for at 80 prosent av tekstilene som samles inn blir direkte ombrukt av andre mennesker. Samtidig gir UFFs innsamling og salg av tekstiler et bidrag på nær 30 millioner kroner årlig fra Norge til viktige miljø- og bistandstiltak.

Les mer om hva du kan levere på www.iris-salten.no

www.uffnorge.org

112

13

OKTOBER 2014

14

OKTOBER 2014

Fjern greiner i veibanen

Bleier skal i restavfallet

Overfylte dunker

Her kommer en oppfordring fra sjåførene som henter avfall i Salten. Mange steder er det uoversiktlig med greiner fra trær langt ut i veibanen. Nå er tiden inne til å gjøre en skikkelig innsats, slik at vi unngår skade på bilene. Spesielt gjelder dette speil.

Ekstra skoging vil også bedre trafikksikkerheten.

Mange har fått med seg at bleiene ikke lenger skal kastes i matavfallet, men i restavfallet. Men fortsatt får vi inn bleier i matavfallet. Iris har senket prisen på 350 liters dunk med 1000 kroner i året, for å imøtekomme småbarnsfamilier som i en periode trenger større restavfallsdunk.

Sjåførene i Iris opplever stadig vekk å komme til overfylte dunker der avfallet ligger strødd på veien. Vi kan ikke garantere at en overfylt dunk blir tømt. Kjøp en ekstra gulsekk og plasserer den ved restavfallsdunken dersom du av og til har for mye restavfall.

Er det et gjentagende problem bør du skifte til større dunk.

HAGEAVFALL. Geir Didriksen, Jonas Didriksen, Atle Finstad og Einar Nilsen i full sving med å fylle containeren med hageavfall.

Ryddet halve nabolaget Har man for lite trær og kvister til å fylle en hel container alene.

Da kan løsningen være å gå sammen og rydde halve nabolaget.

Arnt E. Pedersen

For det er det denne gjengen i Østbyen i Bodø gjort.

Vi holdt på å bli helt igjengrodd.

Store trær og overgrodde hekker tok nesten alt av lys. Her var det bare å kalle sammen til naboråd og få gjort

noe med problemet, forteller Geir Didriksen.

Og naboene, ja de var ikke tungbedte. Atle Finnstad, Bjørn Arman Vagle, Erik André Sølberg og Geir Didriksen tok motorsaga og hekksaksa fatt.

Store hauger.

Haugene med greiner og kvister vokste utenfor husene. Og med en av naboene ansatt i Retura Iris, sa det seg selv at beste måte å bli kvitt avfallet på var å plassere en stor container i Bankgata.

Vi opplever at stadig flere naboer går sammen om å leie container.

I stedet for å kjøre fram og tilbake til Vikan en hel dag, blir man kvitt

avfallet ved at Retura Iris kjører. Det sparer oss naboer for mye arbeid og ikke minst miljøet for forurensning, sier salgs- og markedssjef Erik André Sølberg i Retura Iris.

Godt naboskap.

Naboene i Østbyen møtes jevnlig.

Når man går sammen om arbeidsoppdrag som dette, blir det naturlig å at vi også møtes i andre sammenhenger. Vi er etter hvert blitt en veldig sosial gjeng, som rett og slett har det hyggelig sammen. Og så er det jo veldig effektivt å være flere. Vi fylte denne 35 kubikk containeren på en og en halv time. Skulle alle tatt hånd om avfallet selv, ville vi brukt en

hel dag på å laste og kjøre til Vikan, sier Didriksen.

stor sum sammenlignet med den tida man sparer.

Leie av container.

Mange som driver oppussing eller beskjæring av trær og hekker, så legger avfallet på tomta. Det blir gjerne liggende der til alt arbeidet er gjort. Da blir det gjerne mange turer til nærmeste miljøtorg, som i Bodø er Vikan. Det er langt enklere å kaste avfallet rett i en container, sier Sølberg.

For oss i nabolaget er tid ofte en mangelvare. Kostanden som ligger i transport og leie av denne kontaineren på rundt to tusen kroner. Hageavfallet leverer man gratis.

Fordelt på naboene, blir det ingen

Trevirke Iris får inn stadig mer trevirke fra oppussingsglade saltenværinger.

I stedet for å kjøre langs veiene med overfylte tunge hengere, er det veldig enkelt å få en container i innkjørselen. Mange tror at dette er en dyr ordning, men kostnadene med en container full av trevirke vil ligge på rundt 3000 kroner. I et stort byggeprosjekt er det et lite beløp, sier Sølberg.

15

OKTOBER 2014

Glass og hermetikk En liten påminnelse om hva som skal kastes i glassog hermetikkdunken. Kun emballasje som vinflasker, ølflasker, glass som har inneholdt mat som syltetøy, barnemat, pastasaus ol. Hermetikkbokser, leverposteibokser, engangs aluminiumsformer, aluminiumsfolie

som ikke er skitten, telysholdere, drikkebokser og metallkorker. Ikke kast annet metall i glass- og hermetikkdunken.

RASK JOBB. En og en halv time tok det å fylle containeren. Atle Finnstad tar imot greiner fra Erik André Sølberg.

LEGGES LØST. Daglig leder Fredrik Korpe i Iris Produksjon oppfordrer innbyggerne i Salten til å legge drikkekartongene løst i papiravfallet og ikke i plastpose.

Foto: Arnt E. Pedersen

Alle foto: Arnt E. Pedersen

STORE MENGDER. Det går mye avfall i en 35 kubikk stor container.

Geir Didriksen har nådd toppen og starter arbeidet med å presse sammen greinene.

Mange er flinke til å sortere ut drikkekartonger. Nå trenger vi hjelp til å endre leveringen. Ikke ha kartongene i en bærepose, men legg de løst i papirdunken.

Stormen velger undergrunn Bodø kommune hadde i sommer anbud på håndtering av avfall fra Stormen konserthus og Stormen bibliotek.

Dette oppdraget vant Retura Iris, som i disse dager setter ned avfallsoppsamlere under bakken.

- I et kvartal hvor estetikk har høy fokus, er det ingen tvil om at oppsamlere for avfall under bakken er et riktig valg. Vi er selvfølgelig veldig glade for at Bodø kommune valgte våre løsninger på dette området, sier salgs- og markedssjef Erik André Sølberg i Retura Iris.

Kast drikkekartongene løst i papiravfallet

Av Arnt E. Pedersen

Dette gjelder alle som sorterer ut drikkekartonger. Både dere som legger enkeltkartonger i dunken, og dere som er med i returkartonglotteriet og som skyller, bretter og stapper seks drikkekartonger i den syvende og påfører på navn og telefonnummer. Ingen kartongene skal samles i en egen bærepose. Legg de fortløpende løst i papiravfallet.

BESKJÆRING. Trær som skygger for sola må beskjæres. Erik André Sølberg beveger seg mot toppen.

Bakgrunnen for de endringer som nå skjer på innlevering av drikkekartonger, er at vi i løpet av rimelig kort tid vil endre våre sorteringsrutiner. Vi har investert i en ny presse som skal presse papir og papp uten at vi foretar en grovsortering. Vi blir derfor ikke å sortere ut drikkekartongene, men sende de videre sammen med papiravfallet, sier daglig leder Fredrik Korpe i Iris Produksjon.

Det vil skape store problemer i sorteringen hos mottakerne, hvis drikkekartongene legges i bæreposer. For her sorteres alt automatisk, og da vil drikkekartongene bli registrert som plast. Det er derfor veldig viktig at de legges løst i papiret.

Og for dere som er med i Returkartonglotteriet. Vi vil fortsatt trekke ut vinnere ved vårt anlegg på Vikan. I år er det to personer som har vunnet premier på 10.000 kroner. Vi har en trekning igjen, så det kan bli flere. Hovedpremien er på hele 100.000 kroner, sier Korpe.

16

Tlf. 75 50 75 50

www.iris-salten.no

OKTOBER 2014

-mer enn bare avfall...

Lager film om

kildesortering Av Arnt E. Pedersen

– Vi kan ikke røpe for mye, men filmen handler om resirkulering og riktig kildesortering. Og hva som skjer når stålull sorteres sammen med batterier, forteller Josephin, Pernille, Malene, Julija og Karoline.

På maksimum tre minutter skal de fem jentene fortelle sin historie. Sammen med alle andre 10. klassinger som lager miljøfilm til neste års filmfest, er jentene med og konkurrerer om en pengepremie på 10.000 kroner.

Samarbeid.

Alle kommuner i Salten er med i Filmfest Salten. Over 1000 10. klassinger er i disse dager opptatt med å planlegge og gjennomføre innspilling. Interessen for film har aldri vært større.

Elevene skal konkurrere i fire kategorier. Dokumentar, fiksjon, miljø og animasjon.

Iris Salten har opprettet en pris på 10.000 kroner for beste miljøfilm, der elevene kan velge mellom ulike tema-

er som kildesortering, besøk på miljøtorget – levere farlig avfall, rydding av strender, mysteriet med plast og restavfall i matavfallet og bleier ut av matavfallet.

Iris Salten har i flere år vært en støttespiller til Filmfest Salten og bidratt med 100.000 kroner årlig til prosjektet gjennom Iris-fondet.

For 2015 utvides støtten til 200.000 kroner.

Galla.

Elevene har frist på seg til 20. februar med å levere inn filmene til juryen. På filmfestgallaen 23. april 2015 samles alle 10. klassingene i Bodø Spektrum der vinnerne i de ulike kategoriene kåres.

– At vi har fått til et tettere samarbeid med Iris er vi meget godt fornøyd med, sier prosjektleder Alice Sivertsen.

– Det er også gledelig å se at ungdommene er opptatt av miljø, for tilbakemeldingene vi har fått fra skolene er det i år er veldig mange elever som lager miljøfilm.

En film.

Hver skole kan levere inn kun en film per kategori.

– Det kan derfor hende at det er produsert miljøfilmer som ikke når helt opp. Disse vil vi gjerne se igjennom for å vurdere om vi kan bruke i ulike sammenhenger. Gjør vi det vil det kommen en liten økonomisk påskjønnelse til filmskaperne, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

Klar for filming. Regissør Malene Lundestad (f.v.) har ansvaret for foto, men Josephin Hardy Olsen, Pernille Furnes, Karoline Fjærvoll og Julija Wukovic blir skuespillere i filmen om kildesortering. Manus har jentene laget ut sammen.

Foto: Arnt E. Pedersen

Snart 5000 følgere på Facebook På vår Facebook-side kan du spørre om kildesortering, levering av klær og boligtekstiler eller konkurrere om skrotfunnene vi gir bort.

Iris Salten har nesten 5000 følgere på Facebook. Er du ikke en av disse kan du på inn på www.facebook.com/irissalten og klikke på liker. Her vil du finne nyttig informasjon og få raskt svar på dine spørsmål.

Av og til får vi inn «skrot».

Det vil si for noen, mens andre mener det er «gull» som kan

foredles. Nesten hver uke legger vi ut nye skrotfunn som stadig flere viser interesse for. Er du interessert i gjenstander som er preget av tidens tann, men som med litt arbeid kan bli flotte møbler, bruksgjenstander eller brukes i andre sammenhenger, er det bare å melde din interesse ved å skrive en kommentar.

Design og produksjon: Avisa Nordland. Trykk: AN-Trykk

Manus er skrevet.

Nå starter jentene i 10B ved Bankgata ungdomsskole i Bodø innspillingen.

Det handler om Filmfest Salten og film om miljø.