Iris avis desember 2012

DESEMBER

2012

Vi henter Foto: Arnt E. Pedersen

glass- og metallemballasje Fra februar neste år starter Iris en helt ny innsamling av glass- og metallemballasje. – Det betyr at husholdningene ikke trenger å dra til Miljøtorgene eller til returpunkter med glass- og metallemballa-

S A LT E N

sje, men legge det i egen dunk som settes ut på tømmedagen. Hver andre måned henter vi denne typen avfall, sier daglig leder Johnny Brovold og Side 3 arbeidsleder Siri Nystad i Iris Service.

OFFENTLIG INFORMASJON F U L L D I S T R I B U S J O N I S A LT E N

WWW.IRIS-SALTEN.NO

2

DESEMBER 2012

Best i landet Folk i Salten har sortert avfall siden 1997. Da innførte Iris tredunksystemet med papp og papiravfall, matavfall og restavfall.

Ikke nok med at det ble flere dunker å holde styr på. Dunkene skulle også plasseres ved veien. Nyvinningen ble ikke like godt mottatt, for å si det mildt. Det ble bråk. Mye bråk.

Ansatte på Iris måtte tåle massiv kritikk den gang. Det var ikke lett å nå fram med argumenter, eller informasjon om en framtidsrettet avfallshåndtering. I dag er det en selvfølge at vi kildesorterer. Og vi er faktisk blant de beste i landet på dette området.

Det startet med papp og papir, matavfall og restavfall ved husveggene, og glasscontainere plassert rundt omkring i Salten. I 2004 kom innsamlingen av husholdningsplast.

Men Iris har også vært opptatt av å få inn farlig avfall, som maling, lakk og lim, og elektrisk avfall. Vi sorterer ut alt fra frysebokser, kjøleskap, ovner til strykejern, lamper, radioer, stereoanlegg, fjernsyn og mobiltelefoner. Det er enormt viktig å få ut dette avfall fra restavfallet. Komponentene blir plukket fra hverandre, farlige stoffer tatt vare på og materialer brukt om igjen.

Bare innen elektrisk avfall sorterer vi i ni ulike kategorier i dag.

På den måten hindrer vi at farlige stoffer kommer ut i naturen, slik de gjorde i mange år da denne type avfall ble lagret på deponiene.

I 2009 kom deponiforbudet. Det medførte bl.a. at Iris ikke lenger kunne lagre restavfall på fyllingen på Vikan. Siden da har vi sendt alt brennbart avfall til forbrenningsanlegg i Sverige, samtidig som vi har lagt til rette for levering av mange flere fraksjoner som metall, glass, klær og sko, trevirke, hageavfall, keramikk, porselen, mur og betong. Tar vi med avfall fra næringslivet blir lista enda lengre.

Nå skal vi på nytt gripe inn i de nesten 34.000 hjem i Salten. For over nyttår deler vi ut en 40 liter stor dunk som skal brukes til oppbevaring av glass- og metallemballasje, som vi skal hente annen hver måned. Det er meningen at denne dunken skal stå innomhus og plasseres ut på tømmedagen.

Vi er til for folk i Salten, og jakter hele tiden på løsninger som gjør det enklere for innbyggerne å bli kvitt avfallet sitt.

Mange er flink til å levere glass- og metallemballasje på Miljøtorgene og returpunktene.

Men vi får fortsatt for mye av denne type emballasje i restavfallet. Derfor oppfordrer vi alle til å være med på et felles løft i 2013.

Hvilken kommune som har de flinkeste innbyggerne til å sortere, ja det skal vi jevnlig fortelle om neste år.

Vi er nå inne i en hektisk førjulstid.

Om ikke mange dagene har alle husstandene i Salten fått «juleposen» fra Iris med tømmekalender, plastsekk til julegavepapiret, plastsekker til plastemballasje og matavfallsposer. Årets nyttårsforsett kan kanskje være et lite løft for miljøet, ved at vi blir enda flinkere til å kildesortere.

Vi i Iris ønsker dere dere alle ei fin førjulstid, ei riktig god jul og et godt nyttår.

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

FRAMTIDEN. Administrerende direktør Leif Magne Hjelseng ryddet i sommer stranda i Kvalvika i Bodø sammen med framtidige Iris-kunder. Nye medier som Facebook, for å nå ut med informasjon fra Iris til unge voksne, blir Foto: Arnt E. Pedersen et satsingsområde i framtiden.

For folk i

Salten Iris-sjef Leif Magne Hjelseng kan se tilbake på nok et godt år for konsernet.

Av Arnt E. Pedersen

– Vi har i år gjort flere tiltak for å nå vårt nye overordnede mål; å drive en enkel, effektiv og miljøvennlig innsamling av husholdningsavfallet, til en rimelig pris for innbyggerne i Salten. Blant annet har vi oppgradert to av våre Miljøtorg. Dette arbeidet vil fortsette i årene framover.

– Vårt motto «For folk i Salten» forplikter, sier Hjelseng.

Effektivisering.

Iris Service, som driver husholdningsinnsamling i Bodø, Gildeskål og deler av Fauske, har gjort betydelige effektiviseringstiltak de siste årene.

– Abonnementsmassen har økt med 12 prosent samtidig som antall sjåfører er redusert. Det arbeidet som er gjort i Iris Service er imponerende. Det gjør at vi kan holde renovasjonsavgiften på et lavt nivå uten økning de to neste årene.

– De to andre selskapene som driver i det kommersielle markedet, Retura Iris og Iris Produksjon, har også to gode år bak seg både når det gjelder drift og resultat.

Det gjør at selskapene kan utvikle seg videre, samtidig som vi betaler ut store utbytter til kommunene.

Det er vi stolte over.

Mere sortering.

Et av de viktigste målene til Iris de

kommende år er å redusere avfallsmengden som sendes til forbrenning.

– Dette er den viktigste grunnen til at vi innfører en helt ny henteordning for glass- og metallemballasje. Vi vil tilrettelegge bedre for at innbyggerne skal bli flinkere til å sortere, ikke bare hjemme, men også på våre Miljøtorg.

Den tilretteleggingen vi har gjort i Bodø og på Vikan er blitt godt mottatt blant kundene våre. Nå vil vi bruke erfaringene herfra i arbeidet med å oppgradere våre Miljøtorg i de andre kommunene.

Iris må i mange år framover sende avfallet ut av regionen.

– Jeg legger ikke skjul på at årets største skuffelse, var beslutningen til Statkraft Varme om ikke å bygge forbrenningsanlegg for avfall i Bodø.

Men nå er dette toget gått i denne omgang, så får vi se hva framtiden vil bringe av nye muligheter.

Lørdagsåpent på Fauske.

Fra nyttår endrer Iris noe på åpningstidene på Miljøtorgene. Dette er etter ønske fra våre kunder. Og vi er spesielt fornøyd med at vi fra neste år får lørdagsåpent på Fauske.

Kommunikasjon er viktig.

Iris bruker mange ulike kanaler for å nå kundene.

– En av de største utfordringene vi står overfor er å nå ut til våre unge kommende kunder om kildesortering, husholdningsrenovasjon og tilbudet på våre Miljøtorg. Ja, i det hele tatt hvordan man blir kvitt avfall. Det gjør at vi i framtiden kommer til å satse på nye kommunikasjonskanaler som blant annet Facebook. De som har kildesortert siden vi startet med ordningen i 1997, gjør en god jobb.

Nå må vi i større grad rette informasjonen inn mot de som flytter til Salten, og de som etablerer seg for første gang. Det krever nye og flere kanaler.

– Alle kan ha et bevisst forhold til avfallet vi produserer, og bidra til en mest mulig miljøvennlig innsamling.

Vi er flinke i Salten. Og det er alltid rom for forbedringer. Det skal Iris legge til rette for, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

Har du en tilbakemelding til Iris så send gjerne en mail til lmh@iris-salten.no

Henter juletrær Like sikkert som jula kommer, kommer renovasjonsbilene til Iris på besøk på nyåret for å hente de gamle brukte juletrærne. Se på tømmekalenderen når dette skjer, og sett ut treet kvelden før, og ikke med en gang pynten er kommet av. For da havner det fort blant de mange eierløse trærne som blir liggende langs veier og gater hele sommeren.

2

DESEMBER 2012

Best i landet Folk i Salten har sortert avfall siden 1997. Da innførte Iris tredunksystemet med papp og papiravfall, matavfall og restavfall.

Ikke nok med at det ble flere dunker å holde styr på. Dunkene skulle også plasseres ved veien. Nyvinningen ble ikke like godt mottatt, for å si det mildt. Det ble bråk. Mye bråk.

Ansatte på Iris måtte tåle massiv kritikk den gang. Det var ikke lett å nå fram med argumenter, eller informasjon om en framtidsrettet avfallshåndtering. I dag er det en selvfølge at vi kildesorterer. Og vi er faktisk blant de beste i landet på dette området.

Det startet med papp og papir, matavfall og restavfall ved husveggene, og glasscontainere plassert rundt omkring i Salten. I 2004 kom innsamlingen av husholdningsplast.

Men Iris har også vært opptatt av å få inn farlig avfall, som maling, lakk og lim, og elektrisk avfall. Vi sorterer ut alt fra frysebokser, kjøleskap, ovner til strykejern, lamper, radioer, stereoanlegg, fjernsyn og mobiltelefoner. Det er enormt viktig å få ut dette avfall fra restavfallet. Komponentene blir plukket fra hverandre, farlige stoffer tatt vare på og materialer brukt om igjen.

Bare innen elektrisk avfall sorterer vi i ni ulike kategorier i dag.

På den måten hindrer vi at farlige stoffer kommer ut i naturen, slik de gjorde i mange år da denne type avfall ble lagret på deponiene.

I 2009 kom deponiforbudet. Det medførte bl.a. at Iris ikke lenger kunne lagre restavfall på fyllingen på Vikan. Siden da har vi sendt alt brennbart avfall til forbrenningsanlegg i Sverige, samtidig som vi har lagt til rette for levering av mange flere fraksjoner som metall, glass, klær og sko, trevirke, hageavfall, keramikk, porselen, mur og betong. Tar vi med avfall fra næringslivet blir lista enda lengre.

Nå skal vi på nytt gripe inn i de nesten 34.000 hjem i Salten. For over nyttår deler vi ut en 40 liter stor dunk som skal brukes til oppbevaring av glass- og metallemballasje, som vi skal hente annen hver måned. Det er meningen at denne dunken skal stå innomhus og plasseres ut på tømmedagen.

Vi er til for folk i Salten, og jakter hele tiden på løsninger som gjør det enklere for innbyggerne å bli kvitt avfallet sitt.

Mange er flink til å levere glass- og metallemballasje på Miljøtorgene og returpunktene.

Men vi får fortsatt for mye av denne type emballasje i restavfallet. Derfor oppfordrer vi alle til å være med på et felles løft i 2013.

Hvilken kommune som har de flinkeste innbyggerne til å sortere, ja det skal vi jevnlig fortelle om neste år.

Vi er nå inne i en hektisk førjulstid.

Om ikke mange dagene har alle husstandene i Salten fått «juleposen» fra Iris med tømmekalender, plastsekk til julegavepapiret, plastsekker til plastemballasje og matavfallsposer. Årets nyttårsforsett kan kanskje være et lite løft for miljøet, ved at vi blir enda flinkere til å kildesortere.

Vi i Iris ønsker dere dere alle ei fin førjulstid, ei riktig god jul og et godt nyttår.

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

FRAMTIDEN. Administrerende direktør Leif Magne Hjelseng ryddet i sommer stranda i Kvalvika i Bodø sammen med framtidige Iris-kunder. Nye medier som Facebook, for å nå ut med informasjon fra Iris til unge voksne, blir Foto: Arnt E. Pedersen et satsingsområde i framtiden.

For folk i

Salten Iris-sjef Leif Magne Hjelseng kan se tilbake på nok et godt år for konsernet.

Av Arnt E. Pedersen

– Vi har i år gjort flere tiltak for å nå vårt nye overordnede mål; å drive en enkel, effektiv og miljøvennlig innsamling av husholdningsavfallet, til en rimelig pris for innbyggerne i Salten. Blant annet har vi oppgradert to av våre Miljøtorg. Dette arbeidet vil fortsette i årene framover.

– Vårt motto «For folk i Salten» forplikter, sier Hjelseng.

Effektivisering.

Iris Service, som driver husholdningsinnsamling i Bodø, Gildeskål og deler av Fauske, har gjort betydelige effektiviseringstiltak de siste årene.

– Abonnementsmassen har økt med 12 prosent samtidig som antall sjåfører er redusert. Det arbeidet som er gjort i Iris Service er imponerende. Det gjør at vi kan holde renovasjonsavgiften på et lavt nivå uten økning de to neste årene.

– De to andre selskapene som driver i det kommersielle markedet, Retura Iris og Iris Produksjon, har også to gode år bak seg både når det gjelder drift og resultat.

Det gjør at selskapene kan utvikle seg videre, samtidig som vi betaler ut store utbytter til kommunene.

Det er vi stolte over.

Mere sortering.

Et av de viktigste målene til Iris de

kommende år er å redusere avfallsmengden som sendes til forbrenning.

– Dette er den viktigste grunnen til at vi innfører en helt ny henteordning for glass- og metallemballasje. Vi vil tilrettelegge bedre for at innbyggerne skal bli flinkere til å sortere, ikke bare hjemme, men også på våre Miljøtorg.

Den tilretteleggingen vi har gjort i Bodø og på Vikan er blitt godt mottatt blant kundene våre. Nå vil vi bruke erfaringene herfra i arbeidet med å oppgradere våre Miljøtorg i de andre kommunene.

Iris må i mange år framover sende avfallet ut av regionen.

– Jeg legger ikke skjul på at årets største skuffelse, var beslutningen til Statkraft Varme om ikke å bygge forbrenningsanlegg for avfall i Bodø.

Men nå er dette toget gått i denne omgang, så får vi se hva framtiden vil bringe av nye muligheter.

Lørdagsåpent på Fauske.

Fra nyttår endrer Iris noe på åpningstidene på Miljøtorgene. Dette er etter ønske fra våre kunder. Og vi er spesielt fornøyd med at vi fra neste år får lørdagsåpent på Fauske.

Kommunikasjon er viktig.

Iris bruker mange ulike kanaler for å nå kundene.

– En av de største utfordringene vi står overfor er å nå ut til våre unge kommende kunder om kildesortering, husholdningsrenovasjon og tilbudet på våre Miljøtorg. Ja, i det hele tatt hvordan man blir kvitt avfall. Det gjør at vi i framtiden kommer til å satse på nye kommunikasjonskanaler som blant annet Facebook. De som har kildesortert siden vi startet med ordningen i 1997, gjør en god jobb.

Nå må vi i større grad rette informasjonen inn mot de som flytter til Salten, og de som etablerer seg for første gang. Det krever nye og flere kanaler.

– Alle kan ha et bevisst forhold til avfallet vi produserer, og bidra til en mest mulig miljøvennlig innsamling.

Vi er flinke i Salten. Og det er alltid rom for forbedringer. Det skal Iris legge til rette for, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

Har du en tilbakemelding til Iris så send gjerne en mail til lmh@iris-salten.no

Henter juletrær Like sikkert som jula kommer, kommer renovasjonsbilene til Iris på besøk på nyåret for å hente de gamle brukte juletrærne. Se på tømmekalenderen når dette skjer, og sett ut treet kvelden før, og ikke med en gang pynten er kommet av. For da havner det fort blant de mange eierløse trærne som blir liggende langs veier og gater hele sommeren.

4

DESEMBER 2012

75507560 Retura Iris har fått nytt telefonnummer.

Tidligere hadde selskapet samme telefonnummer som Iris Salten. Nå må du ringe 75507560 hvis du vil ha kontakt med Iris-selskapet som betjener næringslivet og leier ut containere til privatpersoner.

– Vi har byttet telefonnummer for at det skal være enklere å få kontakt med oss, sier salgs- og markedssjef Erik Andrè Sølberg i Retura Iris..

– Vi setter pris på at kundene også bruker vår epostadresse iris@retura.no. Snart er vi klar for å sende ut efaktura til bedriftskundene våre.

– Det gir en mer effektiv fakturahåndtering for kundene. I tillegg er det en mye mer miljøvennlig ordning enn faktura på papir.

Retura Iris driver utstrakt rådgiving til kundene for at de skal finne riktige avfallsløsninger.

MILJØ. Coop Nordland har som mål å være best i bransjen på miljø, sier administrerende direktør Lars Arve Jakobsen.

Coop skal være best på miljø

Lagrer avfallet

Administrerende direktør Lars Arve Jakobsen i Coop Nordland sier at konsernet skal være best i bransjen på miljø.

under bakke

– Vi tenker miljø i vid forstand. Ikke bare avfallshåndtering, men også hvordan vi driver butikkene, hvilket vareutvalg vi har og at vi gjennomfører enøk-tiltak for å få ned forbruk av strøm til oppvarming og til kjøling.

Coop Nordland har 60 butikker fra Engavågen i sør til Andenes i nord.

– Vår målsetting er klar. Vi skal være best. Og det viser vi ved at både OBS Hypermarked på City Nord og de to Extra-butikkene på Mørkved og Fauske er svanemerket, sier Jakobsen.

Tildeling av Svanen skjer etter en søknadsprosess der Stiftelsen Miljømerking gjennomgår blant annet varesortiment, energiforbruk og kjøling, håndtering av emballasje og avfall, transportrutiner og butikkens eget forbruk.

– Det stilles store krav for å komme gjennom nåløyet og bli svanemerket butikk. De butikkene som ikke er sertifisert er innenfor kravene på mange områder, men ikke alle. Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre og holde posisjonen som den beste i vår bransje. Det koster litt ekstra, men vi har en moralsk plikt til å bry oss og forbedre miljøarbeidet vårt.

City Nord er flaggskipet til Coop Nordland. Her kildesorterer alle butikkene avfallet i tillegg til at det er etablert egne ordninger for kundene.

– Vi sorter i 11 ulike fraksjoner. I tillegg har vi brukt 15 millioner på å legge til rette for gang- og sykkelveier til City Nord. Alle adkomster inn til kjøpesenteret er tilpasset syklende og gående. Det er blitt lagt merke til i nasjonal sammenheng og er også en del av vår miljøsatsing, sier Jakobsen.

Butikksjef Monica Ellingsen ved Prix Bodøsjøen er fornøyd med at butikken er den første i dagligvarebransjen i Bodø som har etablert avfallsanlegg under bakken.

Av Arnt E. Pedersen

– Fordelene er mange. Vi skal ha en ren og ryddig butikk, og da skal det også se fint ut på utsiden, sier den nytilsatte sjefen, som er kjempefornøyd med ordningen.

– Vi trenger ikke tenke på overfylte dunker eller være redd for besøk av ubudne gjester. Vi har også eliminert problemet med at mange finner veien til matavfallsdunkene ved butikkene for å finne mat som er utgått på dato.

FRUKT. Dårlig frukt blir plukket ut og kastet i matavfallet under bakken. – Kundene skal alltid ha en fin opplevelse i butikken, sier Monica Ellingsen.

Nært.

Den nye Prix Bodøsjøen er siste skudd på “kolonial-stammen” i Bodø. Under bakken-anlegget er plassert ved lagerinngangen i samarbeid med Retura Iris. Lett tilgjengelig for bedriftens ni ansatte.

– I og med at her har etablert en helt ny butikk i et nytt bygg, var det naturlig å anlegge morgendagens avfallsløsning.

Etter bare en måneds drift merker vi allerede fordelene.

Mat som er utgått på dato, dårlige blomster og dårlig frukt havner i matavfallet.

– Ved hjelp av et kort åpnes innkastet.

RETURA. Salgs- og markedssjef Erik Andrè Sølberg har flere kunder med under bakken-anlegg. Men Prix Bodøsjøen og Monica Ellingsen er først ut av dagligvarebutikkene i Bodø.

5

DESEMBER 2012

UNDER BAKKEN. Butikksjef Monica Ellingsen ved Prix Bodøsjøen er fornøyd med at avfallet samles opp i beholdere under bakken. Her tømmer Ronny Klingen matavfallscontaineren. Etter tømming blir den spylt på bilen.

GEVINST. Mamma Petrine Skog, pappa Roger Olsen, Lisa (1 ), Emre (5 ) og Lasse (7 ) med vinnerkartongen Kjekt å ha en mormor som ordner førjulsgave på 10.000 kroner til barnebarna på Tverlandet.

Foto: Iris Salten

Mormor ordnet førjulsgave Har man en mormor som er flink til å brette drikkekartonger og sende de til gjenvinning; ja, da kan det komme en overraskelse fra Iris på 10.000 kroner.

Det fikk familien Skog Olsen på Tverlandet oppleve da vi kunne fortelle at minstedatter Lisa (1½) hadde vunnet 10.000 kroner i Returkartonglotteriet.

Selv om familien er flink til å brette drikkekartonger og legge de i bæreposer sammen med papir- og pappavfallet, var det en annen som sto bak denne gangen.

Barnebarn.

For mormor Dorthe H. Skog på Tverlandet sender inn den ene kubben etter den andre med drikkekartonger med barnebarnas navn på. Denne gangen var det Lisa sitt navn som ble trukket ut.

– Hun må nok dele premien med sine to brødre og søskenbarnet Martin på ett år som er minstemann i flokken, sier mamma Petrine Skog.

Uansett var dette en hyggelig førjulsoverraskelse.

– Pengene havner nok på barnas kontoer. Så får vi se hva de blir brukt til, sier Petrine Skog.

en

Brett, skyll og stapp.

Siden 1997 har alle som skyller, bretter og stapper drikkekartonger og sender de til gjenvinning, deltatt i Returkartonglotteriet, som administreres av Grønt Punkt Norge.

Enklere. Anlegget under bakken gjør det enklere å bli kvitt avfallet, sier Monica Ellingsen.

Avfallet går rett i oppsamleren som står under bakken. Bedre kan det ikke bli.

Når luken til innkastet åpnes blir det sendt et signal til leverandøren av anlegget i Nederland.

Iris mottar en elektronisk rapport hver natt, som forteller hvor mye avfall som er i beholderen. Ut fra denne rapporten planlegges tømming ved de ulike anleggene.

To beholdere.

– Vi har valgt å ha to beholdere. En for matavfall, som er identisk med den husholdningene bruker i fellesanlegg, og en for restavfall med større åpning for innkast. Det gir oss muligheter til å kaste søppelsekker med restavfall.

I restavfallet går hardplast, blomsterbrett, tørrvarer og lignende.

– Når beholderen under bakken blir tømt, spyles den samtidig innvendig. Vannet samles opp i tømmebilen. Det er også en viktig grunn for å velge et slikt anlegg.

– I Coop Nordland heiser vi miljøfanen høyt.

Vi sorterer ut det meste. For vår del gjelder det glassflasker som det ikke er panteordninger for, annet glass, papir, papp, plast, matavfall og brennbart restavfall.

Ryddig.

Monica Ellingsen er opptatt av at Prix Bodøsjøen skal være ren og ryddig.

– De som kommer hit skal bli møtt av et ryddig område før de går inn i butikken. Flyter det med avfall utenfor, får man ikke særlig lyst til å gå inn. Her skal det være reint både inne og ute.

– Vår holdning er at det skal være like reint i en dagligvarebutikk som hos en gullsmed. Det er ikke kundene som skal oppdage at matvarer er utgått på dato, eller frukt som ikke holder mål. Det skal vi gjøre, slik at kundene alltid får en positiv opplevelse her. Og da er det viktig og ha gode rutiner for avfallshåndtering, sier Ellingsen.

Hvert år trekkes det ut hele 124 vinnere som deler en pott på 1,6 millioner kroner.

I Salten er det flere vinnere hvert år, og denne gangen var det barnebarna til Dorthe H. Skog som stakk av med en av premiene på 10.000 kroner.

I Norge forbruker vi om lag 750 millioner drikkekartonger hvert år, viser tall fra Grønt Punkt Norge. Det betyr at hver nordmann må kvitte seg med cirka 160 kartonger årlig. Omkring 70 prosent av befolkningen oppgir at de benytter seg av returordningen for gjenvinning av drikkekartonger. Og noen av disse følger eksempelet til Dorthe H. Skog, og gjør kartongene om til lodd i Returkartonglotteriet.

Verdifullt. Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Derfor er gevinsten for miljøet stor når folk sorterer og leverer inn kartonger.

– Drikkekartonger er laget av såkalt jomfruelig fiber. Det vil si at det er første gang materialet er i omløp. Derfor kan fibrene i en innlevert drikkeeske ha opptil sju-åtte liv framfor seg, for eksempel som pizzakartong, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt.

Returkartonglotteriet Alle kan delta og vinne i lotteriet – privatpersoner eller organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag og liknende.

Hvert år deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner. Dette er fordelt på 120 premier på 10 000 kroner og fire premier på 100 000 kroner.

Seks tomme og skylte drikkekartonger brettes ned i en åpen drikkekartong. Dette utgjør en ”kubbe”. Korker og lokk kan godt henge utenfor. For skolemelkskartonger gjelder fire tomme kartonger i den femte.

Deltager skriver navn og telefonnummer på «kubben» til den de vil skal vinne, og legger den i en bærepose. Posen legges i papirdunken og sendes inn til Vikan sammen med papir- og pappavfallet. Hver kubbe er ett lodd i lotteriet.

Kubber trekkes på 86 forskjellige steder spredd over hele landet. Iris trekker ut tre kubber som sammen med 185 andre går videre til nasjonal trekning.

Visste du at…

• Utsortert drikkekartong presses til baller og selges til papirfabrikker • Kartongene kvernes opp og tilsettes vann. Papirfibrene renses, tromles og presses, og blir til nye papp- og papirprodukter med minimalt bruk av kjemikalier • Papiret brukes blant annet til nye kartonger.

6

DESEMBER 2012

Nuchanart Grønnås

Thorleif Nyborg

Willy Birgirindavyi

Albdulquadir Kawane

Robert Tarasz

Alder: 34 år Thailand Kom til Norge for et år siden og begynte som vikar i papirsorteringen i Iris Produksjon i november i fjor.

Alder: 61 år Danmark Kom til Norge sammen med foreldrene som fem-åring. Bodde da i København. Har jobbet som operatør på Iris Miljøtorg Vikan som Vikar og senere fast ansatt fra høsten 2011.

Alder: 41 år Burundi Flyktet fra krig og uroligheter i Burundi til Norge i 2005. Begynte å jobbe hos Iris i 2008. Har i dag fast jobb i som operatør Iris Produksjon.

Alder: 52 år Somalia Flyktet fra krigen i Somalia og kom til Norge i mai 2002. Norsk statsborger i 2009. Begynt hos Iris i 2010, og fikk fast jobb som operatør i Iris Produksjon 16. mars 2012.

Alder: 30 Tyskland Tok et utenlandsk studieår i Trondheim i 2007-2007. Kom til Norge og Iris som trainee i juli 2010.

Fikk fast jobb som utviklingsleder i juni 2012.

Produksjon i fargerikt

felles

Burundi, Somalia, Thailand, Sverige, Norge, Tyskland og Danmark. 30 prosent av arbeidsstokken i Iris Produksjon er utlendinger. Daglig leder Fredrik Korpe kommer selv fra Sverige. Han ble bodøværing i 2007.

Av Arnt E. Pedersen

– Jeg har faktisk ikke tenkt på at det er så mange nasjoner i selskapet, for vi er et fellesskap der alle har sin plass. Hvilken nasjonalitet har mindre betydning, sier Korpe.

Utlendingene i Iris Produksjon på Vikan er i Norge av ulike grunner.

Albdulquadir Kawane og Willy Birgirindavyi flyktet fra krig og uroligheter i hjemlandene Somalia og Burundi.

Sjefen selv fant kjærligheten i Bodø.

Det samme gjorde Nuchanart Grønnås. Robert Tarasz har siden tenårene ønsket å bo i Norge. I 2010 gjorde han og kona alvor av planene.

Den som er minst utlending av gjengen er nok Thorleif Nyborg. Med dansk far og norsk mor er han født i København der han bodde de seks første årene. Men så flyttet familien til Hardanger.

– Det er berikende å være flere nasjoner. Vi jobber veldig godt sammen. Men det er viktig at vi er tydelig, slik at det ikke blir språklige misforståelser, sier Korpe.

Flyktet.

Albdulquadir Kawane er altmuligmann Iris Produksjon. Etter å ha gjennomført et opplæringsprogram i to år, fikk han fast jobb i selskapet 16. mars i år.

– Det er en av de fineste dagene i mitt liv, sier Kawane, som har tre barn på 18, 16 og 14 år hjemme i Somalia.

– Jeg kom til Norge i 2002. Like før jul i 2009 ble jeg norsk statsborger.

Det var en fantastisk julegave å få.

Willy Birgirindavyi er ikke norsk

SJU NASJONER. Det er internasjonalt preg over staben i Iris Produksjon, der 30 prosent er utlendinger. Fra venstre Nuchanart Grønnås fra Thailand, Sverige, Albdulquadir Kawane fra Somalia og Thorleif Nyborg, opprinnelig fra Danmark. statsborger ennå, men han har vært i Norge siden 2005. Han fikk raskt oppholdstillatelse og flyttet fra Oslo til Bodø sammen med kona. Både han og Kawane flyktet fra hjemland i krig.

– Jeg ble tatt veldig godt imot på Iris

hvor jeg fikk arbeidstrening og senere fast jobb. Neste år blir jeg norsk statsborger. Da kan jeg reise på besøk til hjemlandet mitt.

De to afrikanerne trives på Iris og roser arbeidsmiljøet.

– Vi kan ikke ha det bedre. En flott arbeidsplass.

Papirsortering.

Willy Birgirindavyi og Nuchanart Grønnås sørger sammen med kolle-

gene i papirsorteringen, at papir, papp og drikkekartonger, som kommer inn til Iris, blir riktig sortert før det blir presset og sendt til gjenvinning.

Iris Produksjon tar seg av alt avfall som kommer inn til anlegget på

7

DESEMBER 2012

Kunnskap og kompetanse

Fredrik Korpe

Raymond Sandvær

Alder: 36 år Sverige Kjærligheten førte han til Norge og Bodø i 2007. Han ble ansatt som daglig leder i Iris Produksjon i mai 2011.

Alder: 40 Norge Raymond har jobbet i Iris siden 2006 som sjåfør, operatør på Iris Miljøtorg Bodø, og nå som driftsleder for papirsorteringen. Han er opprinnelig fra Stokmarknes.

skap

Iris Produksjon AS har medarbeidere med solid kunnskap og høy kompetanse, som kreves for å håndtere alle typer avfall. Selskapet tar imot avfall fra eksterne kunder, og fra Retura Iris og Iris Service. En stor del av avfallet blir behandlet og sendt videre til gjenvinning eller forbrenning.

Selskapet driver et utstrakt FoU-arbeid blant annet for å forbedre rensing av sigevann og kompostering av matavfall og slam. Behandling av forurensede jordmasser er også et viktig område for selskapet.

Iris Produksjon samarbeider med internasjonale miljøer i USA og Kina for stadig å forbedre produkter og tjenester.

TIL FORBRENNING. Willy Sandmo oppfordrer innbyggerne i Salten til å samle julepapiret i egen sekk

Julepapir i egen sekk Julegavepapiret er av for dårlig kvalitet til at det kan materialgjenvinnes. Det skal derfor kastes i restavfallet, eller i en egen sekk som deles ut til husholdningene i disse dager.

– En undersøkelse viser at over 40 prosent av innbyggerne i Nord-Norge kaster glanset julepapir sammen med annet papir.

Det skaper store problemer for oss, sier produksjonssjef Willy Sandmo i Iris Produksjon.

– Vi ønsker at innbyggerne skal bruke sekken som deles ut med matavfallposene, plastsekkene og tømmekalenderen. Da slipper man å fylle opp restavfallsdunken.

På tømmekalenderen står det når sekken blir hentet.

Mange i Bodø har valgt å leverer sekkene med julepapiret til våre

Miljøtorg. I Bodø og på Vikan leveres de gratis i egne containere. På de øvrige Miljøtorgene leveres sekkene gratis sammen med restavfall.

Julepapiret er av en spesiell kvalitet som ikke egner seg til gjenvinning til nytt papir. Papiret blir samlet opp og blir sendt sammen med restavfallet til Sverige. Her havner de i forbrenningsanlegg og blir omdannet til energi som brukes til oppvarming.

– Hjelp oss å bli enda mer miljøvennlig. Ikke kast julepapiret i papirdunken, sier Sandmo.

Sortering på nett Er du i tvil om kildesortering av avfall, kan du gå inn på vår hjemmeside. Her finner du nyttig informasjon.

Willy Birgirindavyi fra Burundi, Robert Tarasz fra Tyskland, Raymond Sandvær fra Stokmarknes, Fredrik Korpe fra Foto: Arnt E. Pedersen

Vikan, enten det er matavfall, restavfall, slam, trevirke, metall eller andre fraksjoner. På Iris Miljøtorg Vikan har Thorleif Nyborg hatt sitt virke de siste fem årene.

– Iris er en passe stor arbeidsplass

med godt arbeidsmiljø og gode kolleger som ikke tar seg selv veldig høytidelig. I tillegg har vi verdens beste kunder, sier Nyborg.

Iris Produksjon ledes av sivilingeniør Fredrik Korpe fra Stockholm.

Utviklingsleder Robert Tarasz er fra Berlin. Også han er sivilingeniør.

Både på ute på anlegget og i ledelsen har selskapet medarbeidere fra flere nasjoner med ulik er faring og utdannelse.

På www.iris-salten.no finnes mye informasjon som er aktuelt for deg som innbygger i Salten. Selv om innbyggerne i Salten har kildesortert avfall i mange år, kan det være greit med en påminnelse om hva som skal i matavfallet og restavfallet. Hva slags plast som skal skilles ut i en egen pose, og hva slags type glass- og metallemballasje som skal ut av restavfallet. Kan all papp og papir legges i papirdunken?

Dette og mere til får du svar på på hjemmesiden vår både under knappen Privatkunde og Kildesortering lenger ned på siden.

Du finner også informasjon om bytting av dunk, faktura/betaling, eierskifte av eiendom, endring av postadresse, manglende tømming og bestilling av ferietømming som ligger som selvbetjente oppgaver.

Videre finnes informasjon om alle våre Miljøtorg og link til

BRUK HJEMMESIDEN. Her finnes nyttig informasjon om alt som har med avfall å gjøre.

Retura Iris som betjener bedriftskunder og leier ut containere til private.

Vil du vite hvordan Iris er organisert, hvilke selskaper vi eier, årsmeldinger, visjoner og strategier finner du det også på vår hjemmeside.

8

DESEMBER 2012

GOD DRIFT. Salgs- og markedssjef Erik André Sølberg i Retura Iris (f.v.), daglig leder i Iris Produksjon Fredrik Korpe og styreleder Ragnar Pettersen i Iris Salten IKS er svært forøyd med at deler av overskuddet i de to Iris-selskapene utbetales i utbytte til kommunene i Foto: Arnt E. Pedersen Salten.

Stolte ansatte skaper verdier Det er første gang i historien at Iris betaler ut penger fra den kommersielle virksomheten direkte til kommunene.

– Vi er stolte over å jobbe i en organisasjon der store deler av overskuddet i selskapene går tilbake til fellesskapet.

Enten det skjer gjennom Iris-fondet eller direkte til kommunene i Salten. Vi har et klart mål om å skape verdier for eierne våre, og utvikle selskapene til beste for Saltensamfunnet, sier daglig leder Fredrik Korpe i Iris Produksjon og salgs- og markedssjef Erik André Sølberg i Retura Iris.

Avfallsbransjen har hatt en positiv utvikling de siste årene.

Dette gjelder også Iris Produksjon og Retura Iris, som samlet gikk med nesten 16 millioner kroner i overskudd i fjor.

– Ved beregning av ekstraordinært utbytte er det tatt hensyn til at selskapene skal ha tilfredsstillende egenkapital og likviditet etter at utbyttet er utbetalt. Ut fra disse beregningene mener styret at det er rom for en ekstraordinær utbetaling på 12 millioner fra Iris Produksjon og fem millioner fra Retura Iris. Utbetalingen skjer over nyttår, sier styreleder i Iris Salten Ragnar Pettersen.

Representantskapet har bestemt at 10 prosent av disse 17 millionene skal gå til Salten Regionråd. Det øvrige fordeles på kommunene.

Også i år går driften i selskapene meget bra. Skjer det ingen store endringer mot slutten av året, vil kommunene kunne plusse på med ytterligere fem millioner til utbetaling i mai neste år fra resultatene i 2012. Dermed tilfører Iris kommunene i Salten vel 20 millioner kroner og Regionrådet 1,7 millioner i 2013.

Ikke fra husholdningene – Det er viktig å presisere at utbyttet vi snakker om ikke har noe med husholdningsrenovasjonen å gjøre, men er et resultat av Iris sin kommersielle virksomhet i bedriftsmarkedet gjennom selskapene Retura Iris og Iris Produksjon. Her jobbes det meget godt og skapes solide verdier for eierne, sier styreleder Ragnar Pettersen i Iris Salten.

– Disse to selskapene kan sammenlignes med f. eks SKS og Bodø Energi, som også skaper gode resultater for eierne sine.

– Den kommersielle virksomheten må ikke forveksles med husholdningsrenovasjonen.

Historis til komm FIKK FLERTALL. Hamarøyordfører Rolf Steffensen (t.h.) i samtale med (f.v.) varaordfører Ronny Borge, Fauske, formannskapsmedlem Jørn Stene, Fauske og varaordfører Fred Eliassen, Steigen.

– Iris Salten er et fellesskap som alle i regionen nyter godt av. Utbyttet på 17 millioner som går til kommunene og Regionrådet, er et resultat av god drift over år, sier Sørfoldordfører Lars Evjenth.

Av Arnt E. Pedersen

DISKUSJON. Bystyremedlem Brigt Kristensen, Bodø, (t.v.) diskuterer med leder i representantskapet Lars Evjenth, og formannskapsmedlem Øystein Wik, Bodø.

– Iris er som et kinderegg. Tjenestene er bra. Det samme er prisene. I tillegg er Iris en veldrevet miljøbedrift, sier Evjenth.

Han leder representantskapet, selskapets øverste organ, som består av 21 politikere fra kommunene i Salten. For

9

DESEMBER 2012

INGEN ØKNING. – Det blir ingen økning i renovasjonsgebyret neste år, og heller ikke i 2014, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i iris Salten IKS. Foto: Iris Salten

Ingen gebyrøkning neste år

HISTORISK. Lars Evjenth ledet representantskapet gjennom det historiske vedtaket som gjør det mulig å betale utbytte direkte til kommunene fra Iris Produksjon og Retura Iris. Til høyre administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten IKS. Foto: Arnt E. Pedersen

k Iris-utbytte munene kort tid siden gjorde de et historisk vedtak, som styrker samarbeidet mellom kommunene, og økonomien i den enkelte kommune.

Utbytte.

– At vi har endret utbyttepolitikken er et resultat av den gode økonomiske utviklingen til de to Iris-selskapene som driver i det kommersielle markedet. Vedtektene tillot ikke tidligere at utbytte kunne betales direkte til kommunene, men skulle plasseres i Irisfondet, som er øremerket samarbeidstiltak i Salten.

– Fondet er kommet opp i ti millioner, og Retura Iris og Iris Produksjon har solid økonomi. Derfor er det gjort en endring i vedtektene som gir eierne mulighet til å ta ut direkte utbytte, sier Evjenth.

Denne endringen ble gjort enstemmig. Det ble bestemt at i tillegg til det ekstraordinære utbytte på 17 millioner, skal også 40 prosent av overskuddet for 2012 på rundt fem millioner, utbetales til kommunene.

Regionrådet.

Av det ekstraordinære utbyttet bestemte flertallet i representantskapet at 1,7 millioner skal gå til Salten Regionråd. Det betyr at vel 20 millioner kroner skal fordeles på kommunene etter innbyggertall.

For Bodø, som er desidert største kommune, utgjør dette nesten 13 millioner kroner.

Beiarn med sine 1100 innbyggere vil få rundt 300.000 kroner av denne potten.

– At 10 prosent av det ekstraordinære utbytte går til Salten Regionråd, er i tråd med ideen rundt etableringen av Iris, sier Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen. Han er styreleder i Regionrådet og mannen bak forslaget om å styrke rådets økonomi med penger fra Iris.

– Pengene skal ikke gå til drift av Regionrådet, men til utvikling- og samarbeidsprosjekter. At vi nå har styrket fundamentet i Regionrådet er et viktig bidrag for å utvikle samarbeidet i Salten.

Iris.

Rolf Steffensen mener at utbytte fra Iris til

kommunene i Salten er et gledelig bevis på at Iris drives godt, og i tråd med hva eierne ønsker at selskapet skal være.

– Det er et kvalitetstegn at Iris ser muligheter i markedet utover husholdningsrenovasjonen, og at deler av dette overskuddet tilfaller eierne.

Bodø-politiker Øystein Wik er vararepresentant til representantskapet. Han har møtt på de to siste møtene og var en av arkitektene bak forslaget om ekstraordinært utbytte.

– Sett fra et eierperspektiv er det ikke rett å bygge opp kapital i selskaper som ikke trenger det. Det ekstraordinære utbyttet er lagt på et greit nivå. Men jeg var ikke enig i at 10 prosent skulle gå til Regionrådet. For Bodø betyr dette over en million kroner, og en slik avgjørelse burde bystyret i Bodø tatt, og ikke representantskapet i Iris.

– Iris leverer gode tall og har et gebyrnivå vi er fornøyd med. Men som eier skal vi alltid motivere ledelse og ansatte i våre selskaper til å gjøre det bedre, sier Wik.

– Det blir heller ikke økning i 2014 dersom anslagene i økonomiplanen slår inn, sier administrerende direktør i Iris Salten Leif Magne Hjelseng.

– Renovasjonsgebyret våre abonnenter betaler skal dekke kostnadene. Og inntekten fra våre Miljøtorg skal regnes med dette regnskapet.

Vi gjorde en endring i 2008 der disse inntektene ikke ble tatt med. Salten kommunerevisjon hadde ingen innvendinger mot det. Det samme gjorde vi for 2009 og 2010. I etterkant mener vi at dette blir feil, og har endret denne praksisen på eget initiativ i 2011. Men det betyr at vi totalt har tatt rundt 300 kroner for mye i gebyr fra hver abonnent i denne perioden.

Dette ønsker vi å rette opp i så raskt som mulig, sier Hjelseng.

– Vi er til for folk i Salten. Når innbyggerne bidrar til inntekter for Iris, ved levering av avfall på våre Miljøtorg, skal dette komme innbyggerne til gode, sier Hjelseng.

– Kostnadene til innsamling, bearbeiding og levering av husholdningsavfallet skal dekkes av det årlige renovasjonsgebyret, som husstandene betaler.

– Som alle andre bransjer vil også vi få økte kostnader de neste årene. Men veldig mye av denne økningen blir kompensert gjennom økte inntekter fra Miljøtorgene.

Renovasjonsselskaper det er naturlig å sammenligne oss med, tar et gebyr som er betydelig høyere enn det abonnentene i Salten betaler. Innbyggerne i Tromsø betaler til eksempel rundt 1900 kroner mer enn i Salten når vi tar utgangspunkt i minste gebyr. Neste år blir forskjellene enda større. Vesterålen, Lofoten og Narvik har også høyere gebyr enn Iris. Det er ingen renovasjonsselskaper nord for Trondheim som har lavere renovasjonsgebyr enn oss, og våre abonnenter skal føle seg trygge på at vi etterstreber så rimelig avfallsløsninger som mulig, sier Hjelseng.

10

DESEMBER 2012

11

DESEMBER 2012

30 ÅR. – Jobben er en livsstil, sier Arne Danielsen (48), som har tømt avfallsdunker i Steigen i 30 år. Her sammen med Alle foto: Arnt E. Pedersen hjelpesmann Thor Ivar Pettersen.

Nye åpningstider på Miljøtorgene Styret i Iris Salten har vedtatt endring av åpningstider på flere Miljøtorg for 2013.

Neste år vil styret foreta en større gjennomgang av tilrettelegging, åpningstider og tilbud på alle Miljøtorgene. Da kan det det komme ytterligere endringer som vil bli gjeldene for 2014. Åpningstider fra 1. januar 2013 vil være:

GOD PRAT. Tidligere veioppsynsmann Norvald Nilsen slår gjerne av en prat med Danielsen når han ankommer Leinesfjord.

Miljøtorg Beiarn på Høyforsmoen.

Onsdag fra 14.00-18.00.

Her er åpningstiden flyttet en time fram, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Bodø ved Bodøelv.

Mandag til fredag fra kl. 10.00-20.00.

Lørdag 10.00-16.00. Åpner to timer tidligere på ukedagene.

Miljøtorg Vikan.

Mandag og onsdag: 07.30 til 20.00.

Tirsdag, torsdag og fredag: 07.30 til 15.30 Lørdag: 10.00-13.00.

Lørdag 1. april til 1. november: 10.00- 16.00.

Et landeveisliv med

PROFIL. Arne Danielsen pryder den ene siden av søppelbilen. Det har folk i Steigen og Hamarøy lagt merke til.

søppel TIL MÅNEN. Distansen Arne Danielsen har tilbakelagt de siste 30 årene bak rattet i søppelbilen er like langt som to turer til månen og tilbake.

I mer enn 30 år har Arne Danielsen hentet avfall hos innbyggerne i Steigen. – Jobben er blitt en livsstil, sier mannen som har tilbakelagt hele 1,5 millioner kilometer bak rattet. Det er like langt som to turer fram og tilbake til månen.

Av Arnt E. Pedersen

1982. Slik så renovasjonsbilen til Arne Danielsen ut i 1982. Tidene har forandret seg.

– Ble det så langt. Ja, det er rart med det. Vi kjører jo ikke bare langs hovedveiene. Alle «kriker og kroker» skal besøkes flere ganger i måneden.

For ti år siden begynte Danielsen å hente avfall også i Hamarøy. Alle innbyggerne i de to kommunene vet hvem han er. Og fornøyde må de også være, for klager er det lite av.

Hjelpsom.

– Vi forsøker å være så hjelpsomme som mulig. Ser vi at noen har glemt å sette fram dunken, ja da henter vi den. Det koster lite å være positiv.

Vi treffer veteranen på 48 år i Leinesfjord. Det er onsdag formiddag. Danielsen og hjelpemann Thor Ivar Pettersen har vært på veien i mange timer.

– Vi startet klokken fem i morges.

Det er ikke uvanlig med lange dager, enten vi kjører i Steigen eller Hamarøy. Men fredag tar vi fri.

I Leinesfjord står den gamle veioppsynsmannen Norvald Nilsen klar med dunkene. Med to kammer på bilen går matavfallet inn på siden og restavfallet bak. Nilsen slår av en prat, slik mange gjør på ruta.

– Du kan stille klokka etter Arne.

Han er alltid presis og gjør en fantastisk jobb for innbyggerne. Alltid hjelpsom, sier veivokteren, som hadde mer kontakt med Arne før han ble pensjonist.

– Det hender jo at vi får en og annen klage, men de er ikke mange.

Og de vi får, løser vi på beste måte.

Det er mange slags innbyggere i en kommune. Jeg forsøker å ha et godt forhold til alle. Det er slettes ikke uvanlig at noen inviterer oss inn på

kaffe. Ja, det har faktisk også hendt at jeg har fått middagsinvitasjoner. Men det er en stund siden, sier han med et lurt smil og dreier på rattet i sin nye Mercedes, den sjette i rekken.

16 år.

– Mye har endret seg siden jeg begynte å jobbe for pappa som 16 åring. Han hadde renovasjonen for Steigen kommune. Jeg fikk førerkort som 18-åring og begynte å kjøre lastebil for ham 18. oktober 1982. Bilen var så liten at jeg ikke trengte klasse II. Avfallssekkene ble kastet opp på planet, og kastet ned av planet.

– Grensen var 21 kilo. Jeg husker en kar tok det veldig alvorlig. Han veide sekken hver gang, og fant alltid et eller annet å putte oppi slik at den ble 21 kilo. Han var av den oppfatningen at betalte man for 21 kilo, ja da skulle sekken være det.

I 1990 fikk du første anbud?

– Jeg konkurrerte ut pappa. Han ble sur og sa at hadde det ikke vært for at det var jeg som fikk jobben, skulle han klaget til Steigen kommune. Det gikk over etter en stund og siden har jeg kjørt. De siste tre årene for Reno Vest, som fikk det siste anbudet.

Lite syk.

Det er sjelden Arne Danielsen slipper andre til bak rattet.

– Jeg har vel hatt to måneder med ferie på de 30 årene jeg har holdt på.

– Og sykdom?

– Det har vært dårlig med det. Kanskje fem dager.

– På 30 år?

– Ja. Noen ganger burde jeg nok holdt sengen, men det har nå gått greit. Neste år skal jeg ha lengre ferie.

Arne hopper inn og ut av bilen et utall ganger i løpet av dagen.

– Fram til 1997 var jeg helt alene. Men det ble for slitsomt. Jeg var nødt til å få noen sammen med meg. Thor Ivar vært med siden februar i år. Vi er et godt team.

– Her er en som har glemt å sette fram dunken. Vi får hente den.

På høyden over Leinesfjord snor bilen seg fram mellom husene.

– Det hender faktisk at drosjene ringer når de ikke helt har oversikt hvor folk bor. Og på denne årstiden er det mange privatpersoner som enten ringer eller kommer ut og spør om føret på veiene.

1230 tonn avfall i året Arne Danielsen samler inn rundt 1230 tonn avfall i året fra 750 husholdningskunder i Hamarøy og 1020 kunder i Steigen. Av dette er 610 tonn restavfall, 270 tonn papiravfall og 350 tonn matavfall.

Han tilbakelegger 65.000 kilometer bak rattet i renovasjonsbilen i løpet av et år. I mai gikk Danielsen til anskaffelse av en ny Mercedes til en prislapp på 1,3 millioner kroner. Den er nesten 11 meter lang, laster 26 tonn og har en motor på 426 HK.

Stort område.

Innbyggerne i Steigen og Hamarøy setter sin lit til Arne Danielsen. Både når det gjelder renovasjon og føre på veiene.

Han har oversikt over det meste og henter avfall på det desidert største området til Iris. Avstanden fra ytterpunktene, Helnessund i Steigen og Skutvik i Hamarøy, er 200 kilometer. Ikke rart mannen har tilbakelagt en distanse de siste 30 årene som er nesten 38 ganger rundt jorda. Og det uten uhell.

– Ingen store. Bank i bordet! Det har hendt at jeg har glidd utfor veien når det har vært skikkelig vanskelig føre, men jeg har ikke hatt større uhell eller kollisjoner med andre biler. At jeg har fått både orrfugl, rype og en elg i fronten, er lite tatt i betraktning de mange mil som er tilbakelagt.

Han parkerer igjen og hopper raskt ut av bilen.

– Som du ser så er det stor variasjon i jobben. En kald vinterdag kan det være hustrig, men en fin sommerdag rundt Engeløya i Steigen bytter jeg ikke ut med noe. Jeg er privilegert som har denne jobben. Jeg betjener fantastiske kunder og farter rundt i et av landets fineste områder. Og et skal jeg fortsette med i mange år til, sier Arne Danielsen.

Miljøtorg Misvær Tirsdag fra 14.00 til 18.00.

Her er åpningstiden flyttet en time fram, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Fauske Mandag og onsdag 12.00-19.00 Tirsdag, torsdag og fredag 09.00-15.30 Lørdag 1. april til 1. november 10.00-16.00 Tidligere åpningstid på tirsdag, torsdag og fredag blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet. For første gang innføres lørdagsåpent på Fauske.

Miljøtorg Inndyr i Gildeskål.

Onsdag 13.00 til 18.00.

Lørdag fra 1. mai til 1. september: 10.00-13.00 Her er åpningstiden flyttet en time fram onsdag, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Oppeid på Hamarøy.

Mandag 13.00-18.00.

Lørdag fra 1. mai til 1. september 10.00-13.00 Åpningstiden på mandag er skjøvet to timer fram hele året.

Miljøtorg Tømmernes, Hamarøy.

Torsdager fra 13.00 til 18.00.

Her er åpningstiden flyttet en time fram, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Reipå i Meløy.

Mandag og onsdag: 12.00 til 19.00 Tirsdag, torsdag og fredag: 12.00-16.00 Ingen endring.

Miljøtorg Vensmoen Saltdal.

Mandag og onsdag: 12.00 til 19.00.

Fredag 08.00-12.00.

Ny åpningsdag på fredag, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Furulund i Steigen.

Tirsdag 13.00-18.00 Lørdag fra 1. mai til 1. september fra 10.00-13.00.

Her er åpningstiden på tirsdag flyttet en time fram, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Innbyggerne i Sørfold leverer til Miljøtorg Fauske.

For de som bor nord i kommunen kan avfallet leveres til Miljøtorget på Tømmernes.

10

DESEMBER 2012

11

DESEMBER 2012

30 ÅR. – Jobben er en livsstil, sier Arne Danielsen (48), som har tømt avfallsdunker i Steigen i 30 år. Her sammen med Alle foto: Arnt E. Pedersen hjelpesmann Thor Ivar Pettersen.

Nye åpningstider på Miljøtorgene Styret i Iris Salten har vedtatt endring av åpningstider på flere Miljøtorg for 2013.

Neste år vil styret foreta en større gjennomgang av tilrettelegging, åpningstider og tilbud på alle Miljøtorgene. Da kan det det komme ytterligere endringer som vil bli gjeldene for 2014. Åpningstider fra 1. januar 2013 vil være:

GOD PRAT. Tidligere veioppsynsmann Norvald Nilsen slår gjerne av en prat med Danielsen når han ankommer Leinesfjord.

Miljøtorg Beiarn på Høyforsmoen.

Onsdag fra 14.00-18.00.

Her er åpningstiden flyttet en time fram, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Bodø ved Bodøelv.

Mandag til fredag fra kl. 10.00-20.00.

Lørdag 10.00-16.00. Åpner to timer tidligere på ukedagene.

Miljøtorg Vikan.

Mandag og onsdag: 07.30 til 20.00.

Tirsdag, torsdag og fredag: 07.30 til 15.30 Lørdag: 10.00-13.00.

Lørdag 1. april til 1. november: 10.00- 16.00.

Et landeveisliv med

PROFIL. Arne Danielsen pryder den ene siden av søppelbilen. Det har folk i Steigen og Hamarøy lagt merke til.

søppel TIL MÅNEN. Distansen Arne Danielsen har tilbakelagt de siste 30 årene bak rattet i søppelbilen er like langt som to turer til månen og tilbake.

I mer enn 30 år har Arne Danielsen hentet avfall hos innbyggerne i Steigen. – Jobben er blitt en livsstil, sier mannen som har tilbakelagt hele 1,5 millioner kilometer bak rattet. Det er like langt som to turer fram og tilbake til månen.

Av Arnt E. Pedersen

1982. Slik så renovasjonsbilen til Arne Danielsen ut i 1982. Tidene har forandret seg.

– Ble det så langt. Ja, det er rart med det. Vi kjører jo ikke bare langs hovedveiene. Alle «kriker og kroker» skal besøkes flere ganger i måneden.

For ti år siden begynte Danielsen å hente avfall også i Hamarøy. Alle innbyggerne i de to kommunene vet hvem han er. Og fornøyde må de også være, for klager er det lite av.

Hjelpsom.

– Vi forsøker å være så hjelpsomme som mulig. Ser vi at noen har glemt å sette fram dunken, ja da henter vi den. Det koster lite å være positiv.

Vi treffer veteranen på 48 år i Leinesfjord. Det er onsdag formiddag. Danielsen og hjelpemann Thor Ivar Pettersen har vært på veien i mange timer.

– Vi startet klokken fem i morges.

Det er ikke uvanlig med lange dager, enten vi kjører i Steigen eller Hamarøy. Men fredag tar vi fri.

I Leinesfjord står den gamle veioppsynsmannen Norvald Nilsen klar med dunkene. Med to kammer på bilen går matavfallet inn på siden og restavfallet bak. Nilsen slår av en prat, slik mange gjør på ruta.

– Du kan stille klokka etter Arne.

Han er alltid presis og gjør en fantastisk jobb for innbyggerne. Alltid hjelpsom, sier veivokteren, som hadde mer kontakt med Arne før han ble pensjonist.

– Det hender jo at vi får en og annen klage, men de er ikke mange.

Og de vi får, løser vi på beste måte.

Det er mange slags innbyggere i en kommune. Jeg forsøker å ha et godt forhold til alle. Det er slettes ikke uvanlig at noen inviterer oss inn på

kaffe. Ja, det har faktisk også hendt at jeg har fått middagsinvitasjoner. Men det er en stund siden, sier han med et lurt smil og dreier på rattet i sin nye Mercedes, den sjette i rekken.

16 år.

– Mye har endret seg siden jeg begynte å jobbe for pappa som 16 åring. Han hadde renovasjonen for Steigen kommune. Jeg fikk førerkort som 18-åring og begynte å kjøre lastebil for ham 18. oktober 1982. Bilen var så liten at jeg ikke trengte klasse II. Avfallssekkene ble kastet opp på planet, og kastet ned av planet.

– Grensen var 21 kilo. Jeg husker en kar tok det veldig alvorlig. Han veide sekken hver gang, og fant alltid et eller annet å putte oppi slik at den ble 21 kilo. Han var av den oppfatningen at betalte man for 21 kilo, ja da skulle sekken være det.

I 1990 fikk du første anbud?

– Jeg konkurrerte ut pappa. Han ble sur og sa at hadde det ikke vært for at det var jeg som fikk jobben, skulle han klaget til Steigen kommune. Det gikk over etter en stund og siden har jeg kjørt. De siste tre årene for Reno Vest, som fikk det siste anbudet.

Lite syk.

Det er sjelden Arne Danielsen slipper andre til bak rattet.

– Jeg har vel hatt to måneder med ferie på de 30 årene jeg har holdt på.

– Og sykdom?

– Det har vært dårlig med det. Kanskje fem dager.

– På 30 år?

– Ja. Noen ganger burde jeg nok holdt sengen, men det har nå gått greit. Neste år skal jeg ha lengre ferie.

Arne hopper inn og ut av bilen et utall ganger i løpet av dagen.

– Fram til 1997 var jeg helt alene. Men det ble for slitsomt. Jeg var nødt til å få noen sammen med meg. Thor Ivar vært med siden februar i år. Vi er et godt team.

– Her er en som har glemt å sette fram dunken. Vi får hente den.

På høyden over Leinesfjord snor bilen seg fram mellom husene.

– Det hender faktisk at drosjene ringer når de ikke helt har oversikt hvor folk bor. Og på denne årstiden er det mange privatpersoner som enten ringer eller kommer ut og spør om føret på veiene.

1230 tonn avfall i året Arne Danielsen samler inn rundt 1230 tonn avfall i året fra 750 husholdningskunder i Hamarøy og 1020 kunder i Steigen. Av dette er 610 tonn restavfall, 270 tonn papiravfall og 350 tonn matavfall.

Han tilbakelegger 65.000 kilometer bak rattet i renovasjonsbilen i løpet av et år. I mai gikk Danielsen til anskaffelse av en ny Mercedes til en prislapp på 1,3 millioner kroner. Den er nesten 11 meter lang, laster 26 tonn og har en motor på 426 HK.

Stort område.

Innbyggerne i Steigen og Hamarøy setter sin lit til Arne Danielsen. Både når det gjelder renovasjon og føre på veiene.

Han har oversikt over det meste og henter avfall på det desidert største området til Iris. Avstanden fra ytterpunktene, Helnessund i Steigen og Skutvik i Hamarøy, er 200 kilometer. Ikke rart mannen har tilbakelagt en distanse de siste 30 årene som er nesten 38 ganger rundt jorda. Og det uten uhell.

– Ingen store. Bank i bordet! Det har hendt at jeg har glidd utfor veien når det har vært skikkelig vanskelig føre, men jeg har ikke hatt større uhell eller kollisjoner med andre biler. At jeg har fått både orrfugl, rype og en elg i fronten, er lite tatt i betraktning de mange mil som er tilbakelagt.

Han parkerer igjen og hopper raskt ut av bilen.

– Som du ser så er det stor variasjon i jobben. En kald vinterdag kan det være hustrig, men en fin sommerdag rundt Engeløya i Steigen bytter jeg ikke ut med noe. Jeg er privilegert som har denne jobben. Jeg betjener fantastiske kunder og farter rundt i et av landets fineste områder. Og et skal jeg fortsette med i mange år til, sier Arne Danielsen.

Miljøtorg Misvær Tirsdag fra 14.00 til 18.00.

Her er åpningstiden flyttet en time fram, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Fauske Mandag og onsdag 12.00-19.00 Tirsdag, torsdag og fredag 09.00-15.30 Lørdag 1. april til 1. november 10.00-16.00 Tidligere åpningstid på tirsdag, torsdag og fredag blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet. For første gang innføres lørdagsåpent på Fauske.

Miljøtorg Inndyr i Gildeskål.

Onsdag 13.00 til 18.00.

Lørdag fra 1. mai til 1. september: 10.00-13.00 Her er åpningstiden flyttet en time fram onsdag, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Oppeid på Hamarøy.

Mandag 13.00-18.00.

Lørdag fra 1. mai til 1. september 10.00-13.00 Åpningstiden på mandag er skjøvet to timer fram hele året.

Miljøtorg Tømmernes, Hamarøy.

Torsdager fra 13.00 til 18.00.

Her er åpningstiden flyttet en time fram, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Reipå i Meløy.

Mandag og onsdag: 12.00 til 19.00 Tirsdag, torsdag og fredag: 12.00-16.00 Ingen endring.

Miljøtorg Vensmoen Saltdal.

Mandag og onsdag: 12.00 til 19.00.

Fredag 08.00-12.00.

Ny åpningsdag på fredag, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Miljøtorg Furulund i Steigen.

Tirsdag 13.00-18.00 Lørdag fra 1. mai til 1. september fra 10.00-13.00.

Her er åpningstiden på tirsdag flyttet en time fram, blant annet for å imøtekomme behovet fra næringslivet.

Innbyggerne i Sørfold leverer til Miljøtorg Fauske.

For de som bor nord i kommunen kan avfallet leveres til Miljøtorget på Tømmernes.

12

Tlf. 75 50 75 50

www.iris-salten.no

DESEMBER 2012

-mer enn bare avfall...

Kommunale

eiendommer i felles system FACILIT. Tromsø-selskapet Facilit vant kontrakten om å levere det nye systemet til de åtte Salten-kommunene. Prosjektleder Trond Sigurd Ursin (f.h.) i Iris Salten sammen med seniorrådgiFoto: Arnt E. Pedersen ver Eirik Blix og daglig leder Rolf Evensen, begge fra Facilit, under den første samlingen.

Av Arnt E. Pedersen

– Å få alle kommunale eiendommer inn i et dataprogram, vil gi en langt bedre styring av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. På sikt vil det også gi betydelige besparelser, sier konsernrådgiver Trond Sigurd Ursin i Iris Salten, som leder prosjektet.

– Bodø kommune investerte i et eget program for eiendomsforvalt-

FAUSKE. Odd Arve Horsdal har ansvaret for eiendomsprosjektet i Fauske kommune.

ning halvannet år før vi startet opp, og er derfor ikke med i dette prosjektet.

Kartlegging.

Fauske, Saltdal, Beiarn, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Gildeskål og Meløy har en samlet eiendomsmasse på 250.000 kvadratmeter. Den består i hovedsak av formålsbygg som skoler, barnehager, eldresenter, sykehjem og administrasjonsbygg, men også et betydelig antall utleiebygg og leiligheter.

– Eiendomsforvaltningen i kommunene utgjør 15–20 prosent av kommunenes totale budsjetter. Derfor er det av stor betydning å ha god kontroll over eiendomsmassen, sier Odd Arve Horsdal, som er prosjektleder for eiendom i Fauske kommune.

System.

– Et bygg skal ha en levetid på minst 60 år. I løpet av denne tiden kan bruksområder og brukere bli endret.

Byggeier, eller eiendomsforvalter, må ha oversikt over alle tegninger, som branntekniske, varmetekniske, vann og -ventilasjonstekniske, elektrotekniske, samt bæresystemer og plantegninger.

– Det nye systemet er web-basert, slik at så lenge det er kontakt med «web’en» kan eiendomsforvalter, bruker av byggene, vaktmester eller andre som gis tilgang nå denne informasjonen hvor som helst og når som helst på pc, nettbrett eller mobiltelefon.

Felles.

– Eiendomsforvaltning handler om å ivareta bygninger slik at de fungerer til sitt formål, over tid, og til lavest

mulig ressursforbruk. En felles plattform for Salten-kommunene gir mulighet for «benchmarking» mellom kommunene.

– Vi kan måle oss opp mot hverandre, og andre anerkjente nøkkeltall som er basert på FDVU-prinsippene for å finne forbedringspotensialer. Og da snakker vi om forvaltningskostnader(F) som forsikringer, lønn og andre administrasjonskostnader, driftskostnader (D) som forbruk av energi, renhold, renovasjon, service avtaler, vedlikeholdskostnader (V) som utskiftninger og forebyggende tiltak og utviklingskostnader(U) som fornyelse eller forbedringer av byggene.

Iris.

Fauske er kommet litt lengre i prosessen enn de øvrige kommunene.

Her er alle kommunale bygg lagt inn

i systemet, og prosessen med å legge inn informasjon lenket opp mot hvert bygg er godt i gang. Ny tilstandsanalyse på alle formålsbygg er utført, og denne dokumentasjonen blir lagt tilgjengelig i programvaren.

– Alle avviksmeldinger knyttet til byggene skal rapporteres gjennom FDVU systemet og kanaliseres til driftsansvarlig for bygningen.

Avvikene lagres, og kan først lukkes når tiltak eller reparasjon er utført.

Dette gir eiendomsforvalteren en unik oversikt og kontroll med de forskjellige problemstillinger som det enkelte bygg måtte ha. Dette gir mulighet for forebyggende tiltak og reduserte kostnader.

– Iris har vært en utmerket initiativtaker og pådriver i dette prosjektet, og har stilt både personell, lokaler og økonomiske midler til rådighet for kommunene i Salten. Uten Iris ville

KURS. Anette Holand-Nilsen fra Gildeskål får hjelp av Rolf Evensen fra Facilit. Bak sitter Leif Gunnar Olsen fra Beiarn.

kommunene ikke fått samme FDVUplattform, og dermed ikke denne unike mulighet som et felles system gir, sier Horsdal.

Slo alarm Ansatte på Iris slo alarm, da to polske vogntog kom til Vikan tidlig i november med dårlige dekk og uten kjettinger.

Både Politiet og Statens vegvesen tok turen til Vikan for å inspisere kjøretøyene. Den ene sjåføren fikk beskjed om å kjøpe fem kjettinger før han kunne returnere til Polen, mens den andre kunne forlate området etter å ha fått kjettingene på hjulene.

– Vi kommer også i framtiden til å slå alarm hvis vi oppdager at kjøretøyer som kommer til Vikan er en fare for trafikksikkerheten, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

– Vi har tatt kontakt med vår leverandør som har reagert umiddelbart og krever nå skriftlig informasjon fra transportøren om at alt er i orden før de får oppdrag igjen, sier Hjelseng.

Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk

Åtte kommuner i Salten har gått sammen om kjøp av felles dataprogram for å få bedre forvaltning av kommunenes egne eiendommer.