Infranord

KUNDEMAGASIN DESEMBER 2015

2|

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

God jul fra oss i Repvåg kraftlag

ODDBJØRN SAMUELSEN PÅ STORFJELLET, MED HONNINGSVÅG I BAKGRUNNEN ■ For øvrig er vi forundret over at ■ Jeg har i tidligere kundemagasin nevnt Reiten rapporten og mulige konsekvenser av en innføring av noen av forslagene i rapporten.

krav som i konsekvens gir økte kostnader og mer byråkrati kan være god politikk. Mer om temaet finnes på nettsiden til vår interesseorganisasjon www.defo.no.

■ Det vi frykter mest er innføringen

■ Kraftlaget har ved flere anlednin-

av et funksjonelt skille i hele bransjen.

Her frykter vi at Norge vil gå lengere enn EU som har en grense på 100 000 kunder før kravet om funksjonelt skille slår inn.

■ Olje- og energiminister Tord Lien

medelte under Statnetts Høstkonferanse at lovforslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille skal inn til Stortinget før jul. Det faktum at Lien nå fremmer saken for Stortinget før jul, betyr ikke nødvendigvis at saken vil bli behandlet på denne siden av nyttår.

■ Vi tror at det kan bli close race på

Stortinget, når saken om selskapmessig og funksjonelt skille skal avgjøres.

Det er vårt syn at det fortsatt er muligheter for at Stortinget, i det minste dropper kravet til det funksjonelle skillet.

■ I motsetning til det selskapsmes-

sige skille, som har en begrunnelse som er diskuterbar, er kravet til det funksjonelle skillet kun til plunder og heft for selskapene og dermed deres kunder. Et forslag som er fordyrende og byråkratiserende. Et krav som vil gi høyrer tariffer og paradoksalt nok flere selskaper. Dette er et krav rettet mot de mindre selskapene, der virkningen en vil oppnå er færre selskaper pakket inn i et krav til mer nøytralitet.

■ Det må nå mobiliseres blant lan-

dets lokalpolitikere slik at vi unngår krav som helt klart vil kunne tvinge frem uønskede fusjoner og dermed en verdiforringelse av selskapene ute i distriktene.

ger fått spørsmål vedrørende kraftstasjonen og demningene. Vi venter fortsatt på endelig konsesjon fra OED. Før konsesjonen kommer vet vi ikke vilkårene som staten setter og kan dermed ikke igangsette noen investeringer.

i form av utbytter vi får fra blant annet Kvænangen Kraft og Ishavskraft.

Overskuddet fra nettdriften skal kun brukes til investering, drift og vedlikehold av nette ref. § 5 i våre vedtekter.

■ Til lag og foreninger fordelte vi i høst totalt kr. 607.500,-, noe som gir et samlet beløp for hele året på kr.

1.165.500,-. Til nærings og samfunnsutvikling fordelte vi kr. 180.000,-.

■ Å fordele deler av overskuddet via

vedlikehold på anleggene våre, og elverkssjefen kan forsikre om at Ørretvanns demningen er i god stand og trygg. Det siste vi gjorde i høst var å bruke to dykkere som filmet og inspiserte demningen på vannsiden. I tillegg måtte i skifte ut en rekke glass som var knust av noen unge eller gamle som ikke klarte å la være å drive hærverk.

fond som er begrenset til vårt forsyningsområde er den beste måten å gi noe tilbake til våre kunder på. Kraftlaget kan dermed være med på å bidra til økt aktivitet overfor et mangfold av kunder i stedet for å gi for eksempel et kjøpsutbytte på 1 % av samhandlingen som for en vanlig husholdning med et forbruk på 20.000 kWh vil utgjøre kr. 102,80. I tillegg ville storparten av kjøpsutbytte blitt sendt ut av forsyningsområdet da de største nettkundene har forretningsadresse i andre deler av landet.

■ I fjor hadde jeg en gladmelding til

■ Så vil jeg til slutt få takke våre kun-

■ Mens vi venter utfører vi løpende

kraftlagets kunder da vi fikk 5,8 millioner kroner (MNOK) i tariffstøtte og kunne redusere nett-tariffen med i snitt 4,6 øre. I år er dessverre bevilgningen over statsbudsjettet tatt ned fra 40 MNOK til 20 MNOK. Med et så lavt beløp kommer ikke vi inn under ordningen da våre gjennomsnittlige nettkostnader er på 45,9 øre og grensen lå ved 46,7. Dette fører til at våre tariffer må heves, og slik det ser ut i skrivende stund er det snakk om en økning på kr.30,- pr/mnd. på fastleddet for hus, hytter og små næring.

For stor næring er det snakk om en økning på kr. 147,- pr/mnd. Vi håper at det vil være mulig å få opp beløpet til tariffutjevning i revidert budsjett.

■ Også i høst har vi hatt fordeling av midler fra Fonds for Samfunnsnyttige formål og Fond for samfunns- og næringsutvikling. Dette er frie midler

der for tilbakemeldingen vi fikk gjennom kundemålingen TNS Gallup gjorde for oss tidligere i høst. Vi jobber iherdig hver eneste dag for at dere kunder skal ha en mest mulig stabil strømforsyning, og at dere også kan stole på at nett tilgangen via InfraNords fibernett er opp å gå til enhver tid. Glem aldri at vi kun er en telefon unna dersom dere skulle få feil enten på leveransen via vårt fibernett eller vårt linje nett. Dere skal kunne stole på vår beredskap også i den kommende vinteren.

■ God jul fra Repvåg Kraftlag, ■ Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef

KOSELIG: Levende lys er uten tvil koselig og stemningsskapende, men man bør pass på at dette ikke blir en brannårsak i tillegg.

Enda

smartere SMAR

NYE FOR Nye forskrifter tilsier dessverre være en del av nettleie. at alle de gamle TVK målerne skal byttes ut Se ditt eget forbruk-hele tiden med de nye AMS De nye smartmålerne gjør det målerne. mulig å se ditt eget timeforRepvåg Kraftlag SA har nylig gjennom sitt samarbeid med AMS Nord inngått avtale om levering av nye smartmålere fra Kamstrup. RKSA har kontinuerlig byttet ut gamle TVK (Toveis kommunikasjon) målere med nye AMS målere de siste årene.

Tusen hus igjen -Vi har enda rundt 1000 husstander i vårt forsyningsområde som har de gamle TVK målerne. Disse skal vi bytte ut med nye AMS målere fra Kamstrup, men vi kommer ikke til å bytte de nye målerne som i dag tilfredsstiller kravene i AMS forskriften før de er nedskrevet rent regnskapsmessig, sier Ingar Hermansen.

Hermansen sier at det er mange fordeler med den nye AMS smartmåleren, og at dette er krav myndighetene har satt for alle nettselskapene.

Kostnaden er det du og jeg som kunde som må bære, og vil

bruk, og du kan levere strøm ut på vårt nett ifra ditt eget minikraftverk hjemme.

Dette er et system som er utprøvd i Finland, Danmark og Sverige og nå ønsker Norske myndigheter at vi skal innføre samme system.

Dette er et system som har mange fordeler, men som også påfører nettselskapene store kostnader.

Bekymret for prisregulert bruk – Hensikten med målerbytte er at du som kunde skal kunne ha større kontroll på eget strømforbruk. Du vil kunne se når du bruker mest strøm, og når på døgnet strømmen er billigst. Den siste faktoren er noe som bekymrer oss i forhold til brannfare i den forstand at hvis det viser seg å være prisforskjeller på dag og natt- så vil mange flytte strømforbruket til natten.

Dette er noe man ikke anbefaler på grunn av den økte

Jula er høytid- også for brann

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

UNNGÅ OVERBELASTNING Stresser du til jul?

Det kan være farlig.

Vi kjenner alle til det- stresset før jul. Alt skal skinne i huset og syv sorter skal stå klare i kakeboksen. Kjøttrull og andre godsaker skal være på plass, og mange av oss starter med dette i uken før jul. Det blir det overbelastning av, både på «kokken» og det elektriske anlegget.

Ho mor og det elektriske anlegget

se veldig godt

– Det er ho mor og det elektriske anlegget som har den største påkjenningen i jula, sier Ingar Hermansen.

– Vi ser at forbruket er desidert størst den siste uka før jul. Da skal alle bake, vaske og koke- helst samtidig. Selv om de aller fleste branner starter med levende lys, så hender det at den store påkjenningen

på det elektriske anlegget også kan føre til brann.

– Gå aldri fra levende lys, ikke engang når du skal på do, sier Hermansen.

Feil bruk og overbelastning Den aller vanligste årsaken til boligbrann er feil på det elektriske anlegget eller feil bruk.

25,9 prosent av brannene starter ved en feil i det elektriske anlegget, mens 27,8 prosent skyldes feil bruk.

Brannvarsler i sikringsskapet – De elektriske brannene som vi ser en del av, kommer av overbelastning på det elektriske anlegget.

Du kan sikre deg mot slik overbelastning med å montere en brannvarslingsenhet inne i sikringsskapet.

Dette er en patron som løser seg ut når det blir registrert

overbelastning eller varme i sikringsskapet. Dermed får du beskjed FØR det tar fyr, sier han.

3000 branner i året Antall boligbranner i Norge har de siste årene ligget på i underkant av 3.000 i snitt, ifølge DSB. De siste ti årene har mellom 40 og 80 personer omkommet i branner hvert år.

Glemmer batterier i brannvarslerne – Vi opplever når vi er på tilsyn hos strømkundene våre, at det er mange som ikke sjekker batteriene i brannvarslerne sine med jevne mellomrom.

Dette er skremmende, for en brannvarsler er en enkel måte å oppdage brann tidligere enn uten.

Vi anbefaler at man seriekobler brannvarslerne. Slik får man beskjed mye tidligere og ofte er det minuttene som skiller mel-

lom om det går bra eller ikke når uhellet først er ute.

– Noen minutter kan være avgjørende på liv og død, sier Hermansen.

Ikke ha lys på om natta En annen viktig ting man peker på, er lysene på juletreet som ikke under noen omstendigheter bør være på når man sover.

– En enkel regel er å være våken og til stede når man bruker komfyr, vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin.

En ny vaskemaskin kan ta like mye fyr som den gamle, så nytt elektrisk utstyr er overhodet ingen garanti for at brann ikke skal oppstå. Ikke start vaskemaskinen å gå ut for å handle julegaver, eller gå deg en tur mens steika koser seg i ovnen.

Det kan bli skjebnesvangert.

utstyr eller ha lys på når du sover eller ikke er hjemme.

Gjør du dette, er du trygg : – Ha fungerende røykvarslere, og helst seriekoblede. Da blir du varslet tidsnok til å slokke.

– Ha slokkemiddel, som husbrannslange, pulverapparat eller skumapparat.

– Gå gjennom rømningsveier.

Se for deg hvordan du skal komme deg ut. Familier må gjerne snakke om eller trene på dette

Budskapet er klart: Sjekk at brannvarslere og slokkeutstyr fungerer og ikke bruk elektrisk

RT-målere

RSKRIFTER brannfaren, sier Hermansen.

Når den nye smartmåleren er på plass, vil ikke kunden lenger ha behov for å være i kontakt med sitt lokale kraftlag. All fakturering og oppfølging vil gå via kraftleverandøren, også nettleien.

Enklere for kunden?

– Det er tenkt at dette systemet skal gjøre det enklere for kunden. All informasjon fra din måler vil gå til en El-hub som samler inn all data fra alle nettselskaper i hele Norge.

Alle de store nettselskapene har gjort forespørsel til leverandørene av disse nye målerne, og flere kraftlag har gått sammen om å kjøpe målere.

– Repvåg kraftlag SA har gått sammen med kraftselskapene i Finnmark og Troms om å handle inn målerne, og vi har nå byttet leverandør til Kamstrup AS. – Det er mange fordeler med å være en del av en større gruppe. Vi oppnår en lavere pris, og vil kunne ha et større nettverk å støtte oss til.

vet at myndighetene ønsker større og færre e-verk i Norge.

Det er på den andre siden veldig mange ulemper med stordriftssystemer.

Kundene mister nærheten til sin leverandør, og dermed oppnår de ikke samme service som de har i dag.

4400 målepunkt Repvåg Kraftlag SA har 4400 målepunkt i sitt forsyningsområdet og de nye smartmålerne er stipulert til en kostnad på ca.

3000 kroner pr enhet av myndighetene. Om dette blir sluttsummen gjenstår å se.

Repvåg kraftlag blir denne vinteren å sette opp et prøveprosjekt i et lite område, for å sjekke at de nye målerne fra Kamstrup fungerer som de skal. Dette er målere som skal inn i de 1000 husstandene som enda har toveis målere.

– Den nye kommunikasjonsteknologien er trådløs og tanken fra myndighetene er at nytteverdien skal bli større for kunden en bare å lese av kilowat

Samarbeid – Det er en fordel med et stordriftssystem. Det kan driftes av en stor sentral aktør, og vi

SJEKK FORBRUKET DITT: Med de nye smartmålerne kan man sjekke sitt eget forbruk hele

tiden.

|3

4|

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

E-faktura

konkuransen:

JUBILANT: Gøril Storhaug nle feiret på sin arbeidsplass gjennom 35 år, med kake i lunsjen.

35 ÅRS

VANT PÅ E-FAKTURA TREKNING: Asle Marius Nilsen fra snefjord var denne konkuranseomgangens

heldige vinner.

TREDJE JUBILANT VINNER Gøril Storhaug har jobbet 35 år i Repvåg Kraftlag SA og fulgt den rivende utviklingen kraftlaget har vært gjennom i disse årene.

Når man spør Gøril Storhaug hva det kommer av at hun har jobbet 35 år i samme bedrift, kommer svaret fort: Kollegene og fellesskapet på Repvåg Kraftlag.

Hele sitt voksne liv i kraftlaget Storhaug har bodd hele sitt liv i Honningsvåg, og hun har jobbet hele sitt voksne liv i Repvåg Kraftlag SA. Hun begynte sin arbeidskarriere som kontorassistent, en tittel hun hadde i syv år før hun gikk over til abonnementsavdelingen i to år. Stillingen hun har i dag på regnskap og lønn, har hun vært i 26 år.

En trygg og god arbeidsplass – Det er en trygg og god arbeidsplass, og variasjonen av

kolleger i både alder og kompetanse gjør at man får en variert og innholdsrik arbeidsdag.

Trivsel er viktig, og det er en av grunnene til at man ikke har byttet arbeidsplass, sier hun som har samboer og to voksne gutter.

Variasjon i arbeidsoppgaver og evne til fornying – Variasjonen i arbeidsoppgaver og at Repvåg Kraftlag SA hele tiden evner og har ressurser til å utvikle seg som bedrift, er en annen grunn til at man trives på denne arbeidsplassen.

– Utviklingen har også her gått i en rivende fart, og man husker godt IBM skrivemaskinene som man hadde den gang for 35 år siden.

– Slikt finnes ikke lenger i dag, og man har vært nødt til å utvikle egen kompetanse i takt med utviklingen i bedriften både faglig og teknisk.

– Repvåg Kraftlag har aldri hengt etter i den tekniske utviklingen, og dette anser jeg for å være en av de store fordelene med denne bedriften, avslutter Storhaug.

Repvåg Kraftlag ønsker at deres kunder skal tegne E-faktura, og for å gjøre dette enda litt mer attraktivt er det premie å hente ved nytegning. Asle Marius Nilsen er denne konkurransens tredje vinner.

E-faktura er en fin måte å betale regningene dine på- så enkelt at du ikke trenger å tenke på den engang.

Jevn oppgang Det har vært en jevn oppgang i nytegninger på E-faktura for både Repvåg Kraftlag SA og InfraNord AS siden i mai 2014.

Hele 179 har tegnet slik betalingsmåte via sin egen bank, og man håper at enda flere slutter seg til dette.

Mange nytegninger – Fra mai 2014, når vi startet denne konkurransen, så har 179 personer tegnet E-faktura. Dette er noe vi er godt fornøyde med.

– Alle statlige selskaper skal ha fakturen i såkalt EHF format og flere og flere av næringskundene går over til denne fakturaformen.

– EHF format innebærer blant annet at fakturen går rett inn i regnskapsprogrammene. Det vi ønsker er at enda flere tegner Efaktura og at man husker på at man kan gjøre dette på alle fakturaene man får fra både Repvåg Kraftlag SA og InfraNord AS. Vi ønsker så lite papir som mulig, noe som forenkler både vår og kundens hverdag.

– En annen ting er at regningen alltid finner veien til rett adresse og rett kunde.

Tre vinnere fikk to tusen SpendOn kroner hver – Det har blitt tre vinnere som vi har trukket blant ny-tegnin-

gene og denne gangen var det Asle Marius Nilsen fra Snefjord som var den heldige vinner av et SpendOn kort med to tusen kroner på. Denne premien kan brukes overalt, i alle butikker, forteller Eli Nilsen i Repvåg Kraftlag SA. – Vi oppfordrer alle være kunder til å tegne eFaktura og neste trekning av gavekort blir til våren.

Vinneren Det var Asle Marius Nilsen fra snefjord som denne gangen stakk av med premien for nytegning av E-faktura.

– Dette er positivt for både meg som kunde og for bedriften. Det er mindre arbeid og man har god kontroll på sine utgifter, sier Nilsen som hadde tegnet E-faktura uansett premie.

– Man glemmer på denne måten aldri av en regning, og alt kommer rett i banken.

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

|5

VAKKER: Endelig er den nye julegatebelysningen på plass, og man kan trenger ikke lenger bruke «nødløsningen» man har pyntet med de siste tre desembermånedene.

ELDSTE MANN PÅ HUSET: Svein Iversen har jobbet i Repvåg Kraftlag siden 1978. Han sier selv at dette er en veldig god arbeidsplass.

JUBILANTEN

SVEIN Svein Iversen startet i «kjelleren» og endte på toppen i Repvåg kraftlag- nå er han jubilant og har jobbet 35 år til sammen i kraftlaget.

etasje opp når han begynte i måler og tilsynsavdelingen 2010 og har endt opp på toppen etter han ble oppfordret av arbeidsgiver til å ta fagskoleutdanning i 2011.

Tok videreutdanning i voksen alder

Etter fire år som lærling, ble Svein ansatt som montør i 1982.

Han hadde et avbrekk på 2 år hvor han jobbet i det private næringslivet, men kom tilbake til kraftlaget i 2003.

Etter endt fagskoleutdanning i 2014, ble han ansatt som nettingeniør2. I øverste etasje.

– Ja, nå kommer jeg ikke lenger opp, sier han smilende; over meg nå er det bare ventilasjonsrom.

Det var tøft å begynne på utdanning i voksen alder, men det gikk veldig bra og Svein er nå blant de eldste av de ansatte på huset. Nå har han jobbet i et år som nettingeniør, og føler seg mer og mer komfortabel i jobben.

Skulle til sjøs

Jobber med prosjekt

– Jeg skulle egentlig reise til sjøs. Det var det som var tingen den gangen, men så var det slik at jeg hadde en far som jobbet i Repvåg Kraftlag fra før av og dermed så ble jeg «overtalt» til å begynne her jeg også. Det har jeg aldri angret på, og man kan si at variasjonen i alder og mennesker som jobber her, gjør hverdagen både trivelig og lett.

Vi utfyller hverandre godt, og vi trives sammen.

Svein startet i «kjelleren» som montør (montørene har kontorer i kjelleren), forflyttet seg en

– Mitt arbeidsfelt i dag er forskjellige prosjekt relaterte oppgaver, og det er både interessant og utfordrende.

Svein er sikker på at han blir værende i Repvåg kraftlag til han går av med pensjon.

Svein Iversen begynte som lærling i Repvåg Kraftlag SA i 1978 og har liksom «grodd fast» på kraftlaget som han selv sier.

Lite avbrekk

Blir værende til han blir pensjonist – Jeg blir nok værende ja, det er blitt så sterke røtter til denne bedriften med årene, at det skal noe til for å hugge disse av.

NYDELIG JULEGATE Endelig er ny julegate på plass i byen og denne julegatebelysningen er av den riktig flotte sorten.

De siste tre årene har julegatebelysningen i Honningsvåg vært en ren «nødløsning» – Dette fordi det ikke var penger til å kjøpe en skikkelig julegate: Før nå.

Den gamle var en nødløsning – Den gamle julegatebelysningen var en nødløsning. Vi i HHI, Honningsvåg Handel og industriforening, hadde rett og slett ikke penger til å kjøpe skikkelig pynt og dermed har også julegatebelysningen vært litt stusslig de siste tre årene, forteller Gunn Helen Olsen i HHI.

ALLE BYGG: Det er strukket vaiere mellom alle byggene i storgata.

– Det var bedre enn ingenting det vi hadde, men absolutt ikke godt nok.

Fantastisk flott Nå er imidlertid en fantastisk flott julegatebelysning på plass, med støtte og hjelp fra Repvåg Kraftlag SA som ikke bare har bidratt med 50 000 kroner til innkjøp av denne. De hengte den like godt opp også. Helt gratis.

– Ildsjelene bak dette har vært Ingar Hermansen i Repvåg Kraftlag SA og styret i HHI, og dette er noe vi har jobbet med i to år for å få til. HHI tok initiativ overfor næringsliv og kommunen med et ønske om å lyssette ulike bygg i byen, hvor målet var å bli en by full av lys. Som et ledd i dette arbeidet har HHI in-

PÅ PLASS: Trygve Giæver og Bernt Jensen har hengt opp belysningen. vestert i ny julegatebelysning – det fortjener Nordkappsbefolkning.

Tåler vær og vind Dette er spesielle lyslenker som er testet for å kunne tåle litt vær og vind, som vi til tider har mye av i Honningsvåg.

– Vi krysser fingrene og håper den holder gjennom adventstiden, sier Olsen.

Den nye julegatebelysningen koster den nette sum av 250

000 kroner.

– Vi håper jo at vi til neste år skal få råd til å kjøpe et juletreet som skal stå i rundkjøringen.

Det koster 80 000 kroner, og vi kommer nok til å invitere befolkningen i Nordkapp med på en kronerulling når vi kommer så langt.

– Vi er veldig takknemlige for både pengestøtten og at Repvåg kraftlag tar seg tid å pynte opp byen vår i adventstiden.

6|

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

Utfordrende

arbeid f

PASSE GODE KOLLEGER: Trygve Giæver skryter av det gode kollegiet i kraftlaget- her sammen med kollega Ingar

Hermansen.

VARIERT

ARBEIDSDAG Trygve Giæver blir av sine kolleger i kraftlaget beskrevet som en som kan brukes til «alt», han er også sist ansatt- dermed er det han som er «Ny-poteten» i kraftlaget.

Trygve Giæver (55) har jobbet i Repvåg Kraftlag SA siden 1.oktober 2013, og selv om han er tømrer av yrke så har han mer enn nok å gjøre på den «elektriske» arbeidsplassen.

Han blir av sine kolleger beskrevet som en som kan brukes til «alt».

Vedlikeholdsansvarlig - Repvåg Kraftlag søkte etter en vedlikeholdsansvarlig, og jeg søkte på jobben. Har jobbet som snekker siden jeg var ferdig med skolen i 1978, og har for det meste jobbet alene i dette yrket.

Når man arbeider som snekker på en liten plass som Havøysund, lærer man seg til å kunne

greit sier han.

I tiden før jul har han vært med på å henge opp den nye julegatebelysningen i Honningsvåg.

Mye å ta vare på og vedlikeholde

TRIVES: Det er ingen sak å være ny i kraftlaget- Man blir godt tatt vare på, sier Giæver. gjøre det meste. Det var derfor en stor og veldig artig overgang å begynne i kraftlaget hvor det er et stort kollegialt felleskap, med mange forskjellige personer med ulik kompetanse, sier Giæver.

Jobber «overalt» Giæver jobber «overalt» og har ikke noe fast arbeidsted. Han drar dit det er behov for han.

- Jeg bor i Havøysund, men jobber over alt i forsyningsområdet til Repvåg Kraftlag. Det blir litt farting, men det er helt

- Det har gått stort sett i ett med vedlikehold av bygg siden jeg begynte. Arbeidsdagen er variert, og jeg er med både på feilrettinger på fjellet, og jeg frakter utstyr i mellom Honningsvåg og Havøysund med båten som Kraftlaget har i Havøysund.

HELDIGE MED VÆRET: Selv om sommeren 2015 går over i historien som heller lit

Variert og innholdsrik arbeidshverdag - Det er en variert arbeidshverdag hvor man stadig kommer borti nye ting, og ingen arbeidsdager er like. Det har vært noen turer ut i storm på feilretting, men man er sammen med montører som har vært ute en stormnatt før.

Hjemme i Havøysund har han samboer og to voksne jenter.

KABELSTREKK: Roy Anders Pedersen og Geir Morten Smikopp strekker

kabel.

for Repvåg kraftlag i Tufjorden :

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

|7

ER PÅ LINJENE Det var en utfordrende jobb for Repvåg Kraftlag SA å foreta trådskifte i TufjordenEn jobb som krevde mer planlegging med logistikken en det først var tenkt.

- Det ble tre uker med trådskifte i Tufjorden for mannskapet vårt, og oppholdet bød på utfordringer spesielt i form av frakt av utstyr, forteller Victor Jensen.

«Årøy» var til god hjelp Heldigvis for mannskapet hadde Måsøy ekspressen satt inn «Årøy» i rute, noe som gjorde at de enkelt fikk fraktet både biler og utstyr til og fra Tufjorden.

- Vi hadde en del utfordringer terrengmessig, det ble mye bæring av utstyr. Dette løste seg uansett veldig godt, og det var hele tiden mellom 6 og 8 mann på denne jobben.

Egen leilighet til mannskapet I Gunnarnes har Repvåg Kraftlag SA en egen leilighet som står til disposisjon for mannskapet når de er her ute og arbeider. Denne gangen måtte de i tillegg leie rom hos den lokale bedriften, Tufjord Molta og utleie, fordi de var så mange mann på jobb.

- Vi spiste på kantina til Fjordlaks as, det lokale fiskebruket som blant annet produserer klippfisk i Tufjorden.

Heldige med været

te sommerlig, så var mannskapet til kraftlaget fornøyde med været under arbeidet i tufjorden.

- Vi var veldig heldig med været mens vi jobbet der ute, men siste dagen måtte vi få Redningsskøyta til å hente mannskapet til fastlandet. Rutegående transport var innstilt og værmeldingen var heller dårlig den dagen, og vi tok ikke sjansen på å la de bli der.

Også her var Repvåg kraftlag

ferdig med jobben til planlagt tid, og de endte til og med opp med å gjøre mer jobb en de hadde planlagt.

- Dette viser vell med all tydelighet at mannskapet begynner å bli garvet, sier Jensen.

Det er omtrent tretti husstander i Tufjorden , pluss at der er overnattingsbedrifter og Tufjordbruket/Fjordlaks AS.

Fortsetter vedlikeholdet til neste år - I perioden mens vi jobbet med linjen, kjørte både vi og Tufjordbruket aggregat for å opprettholde strømforsyningen. Vi vil fortsette med mer vedlikehold til neste år, og vi ser at vi nå enklere kan planlegge og gjennomføre utskiftinger og være ferdige til avtalt tid. Vi har hele tiden lagt vekt på å bruke våre egne montører til det arbeidet som skal utføres, og de prosjektene vi har hatt tidligere har vært «opplæring».

Nå er montørene selvgående.

Pålagte inspeksjoner og vedlikehold av linjer Repvåg Kraftlag er pålagt å ha befaring av sine linjer årlig, og hvert tiende år skal de opp i hver eneste stokk og sjekke komponentene på disse. Et stort arbeid som man har funnet en annen, men ikke like god løsning på mener Jensen.

- Vi kan befare disse visuelt med å ta høyoppløselige bilder av hver enkelt stokk fra helikopter. På denne måten slipper vi å koble fra strømmen, som vi må gjøre når montørene skal opp i høyspenten. Distribusjonsnettet vårt er fra femtitallet, og normalt må alt byttes i løpet av en femti års periode.

Her hos oss er vi ikke plaget med råte i stokkene, noe som er et utbredt og vanlig problem i andre deler av landet, dermed kan våre stokker stå i over 70 år før de må byttes ut, sier Jensen.

- Våre utskiftninger og vedlikeholdsrutiner går mer i at vi har vær og vind som herjer med tråden, og regn og mildvær som gir ising på linjene og dermed slitasje på komponentene.

Fakta: Det er skiftet ut ca 9000 meter tråd, i tillegg skiftet en del isolatorer og barduner.

Linja er bygd i 1960.

Ca 1000 timer arbeid totalt og kostnad på 800 000 kroner.

Det er 35 abonnenter i Tufjord.

I STOKKEN: Det går ikke å ha høydeskrekk om du skal jobbe i Repvåg kraftlag SA.

TUFJORDEN: Det er et krevende terreng som det er blitt arbeidet i.

8|

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

Repvåg

kraftlag SA har i høst delt ut 607500 krone

EN VIKTIG BIDRA STØTTE HELE ÅRET: Klippen U&IL nyter godt av støtten fra Repvåg

FIKK STØTTE: Familien Dyrstad tet «Åpen julekveld» og de fikk fem t

TAKKER: Denne ivrige gjengen er i full gang med å renovere den gamle AmCar garasjen i Storbukt- og pengestøtten de har fått kommer veldig godt med.

Hvis du ønsker å se den komplette

NYE INSTRUMENTER: Havøysund musikkforening er glade for at de nå kan investere i nye instrumenter med hjelp fra Repvåg kraftlag.

kraftlag -hele året.

er til lag og foreninger:

AGSYTER

d /Marthinsen skal i år stå for arrangementusen i pengestøtte fra fondet til Repvåg

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

Repvåg krfatlag SA har et eget fond som er øremerket samfunnsnyttige formål.

Det har kommet mange tilgode dette året.

Repvåg kraftlag SA har i høst delt ut 607500 kroner til lag og foreninger i deres forsyningsområde.

En av flere som har fått støtte fra Repvåg Kraftlag SA er den nylig gjenoppstartede Nordkapp Motor og AmCar klubb.

Veldig glade for støtten

KLARE: Denne flotte gjengen reiste til Budapest på klassetur i høst, og Repvåg kraftlag støttet elevene med ti tusen kroner til turen.

e listen over tildelinger, så finner du den på www.rksa.no

- Vi er veldig glade for all støtte som vi får. Vi har et sterkt ønske om å fikse opp klubbhuset vårt, og det viktigste for oss nå i den forbindelse er å få bygget tørt. Det får vi lettere til etter at Repvåg Kraftlag ga oss pengestøtten på ti tusen kroner slik at vi kan investere i en varmepumpe slik at vi får tørket opp bygget, forteller leder i klubben, Jonas Harry Torgersen som i sommer tok initiativ til å få liv i klubben og bygget igjen.

Vil ha ungdommen med - Vi har planer om og etterhvert kunne starte en ungdomsklubb i bygget hvor ungdommer som er motorinteressert kan komme. Dette tror vi kan bli veldig populært, og vil være et sted for alle som er motorinteressert, ikke bare de eldre motorinteresserte, sier Torgersen.

Klubben har ligget brakk i noen år, fordi de som da drev klubben rett og slett mistet gløden.

Nå er det over tjue medlemmer, og man ser at klubben absolutt har fått ny giv. Det gamle klubblokalet har også fått en liten shain.

Mange stikker innom

- Det er veldig artig at det er så mange som stikker innom for å se hva vi gjør her når bilene står på utsiden eller portene er åpne. Garasjen har ikke plass til alle medlemmenes biler, så kompiser som vi er bytter vi på å stå inne slik at alle slipper til.

- Dette er blitt et samlingspunkt for oss og når det er noen her kommer det alltid flere innom for å ta seg en kaffekopp og prate litt.

Utfordringene med bygget er mange for gjengen som går på med friskt mot. De må fikse drenering, få bygget tørt, få fikset kloakken som i mange år har vært et tilbakevendende problem og de må male.

Til tross for alt dette ønsket de ikke å bytte til en annen garasje da de fikk tilbud om det.

-Nei, det er her Nordkapp Motor og AmCar klubb skal være.

Det ligger historie i disse veggene som går mange år tilbake.

Vi blir her og vi skal sette bygget i stand, og vi skal bygge opp klubben. Vi ønsker oss enda flere medlemmer som vi kan dele interesse og fritid med avslutter Torgersen med.

Vil kjøpe nye instrumenter - Det er veldig bra at Repvåg Kraftlag SA gir mulighet for lokale lag og foreninger til å søke

|9

om støtte til ting de kanskje ellers ikke ville hatt råd til å investere i, forteller leder i Havøysund musikkforening, Gjermund Mathisen.

- Vi er et lag med en slunken kasse, og vi øynet en mulighet til å få midler til å investere i nye instrumenter slik at vi får oppgradert noe av det gamle utstyret som vi har i dag, sier han.

- Vi har så mye som er veldig slitt, og som helt klart trenger en fornyelse.

Havøysund musikkforening teller 28 medlemmer og foreningen er med på det meste som skjer i Havøysund.

- Vi er med på det meste, og spiller både til julegateåpninger, 17. mai feiringer, hver lørdag har vi kafe med konsert og selvsagt har vi et årlig juleshow.

Jeg har selv vært med siden 80-tallet og foreningen betyr mye for Havøysund som bygd, men også for de som er medlemmer i foreningen.

- Vi får mange positive tilbakemeldinger fra folk, og dette er koselig å ta med seg, avslutter Mathisen.

Åpen julekveld i år Det er to år siden det sist ble arrangert slik åpen julekveld, og Dyrstad/Marthinsen familien følte at de hadde både tid, ressurser og ikke minst lyst til å dele denne kvelden med andre.

Det koster penger både for mat og pynt, og givergleden til både næringslivet i Nordkapp, privatpersoner og ikke minst Repvåg Kraftlag har vært overveldende for årets initiativtakere.

Enromt glade for givergleden - Vi er enormt glade for denne sjenerøse støtten som vi har fått, og vi synes det er veldig positivt at så mange ønsker å være med å støtte opp under lokale tiltak, sier Erna Marthinsen som sammen med datteren Lena Dyrstad og resten av familien skal stå for matlaging og transport.

- Vi var veldig spente når vi søkte om støtte fra Repvåg Kraftlag SA om vi ville få penger til «Åpen julekveld». Responsen var umiddelbar, og dette vitner om at det er mye hjertevarme i Nordkapp, sier Lene Dyrstad.

- Repvåg Kraftlag SA er veldig flinke til å støtte lokale tiltak, og de gir mye penger til mange.

Dette betyr mye for et så lite samfunn som vårt, hvor vi alle er avhengige av hverandre, sier de.

- Dette er støtte som vi er veldig takknemlige for, og disse pengene vil glede mange på julaften i år.

Helt gratis De forteller at fordi de har fått så mye og så god støtte, er det ingen som behøver å betale egenandel.

- Vi kommer og henter deg om det behøves, det er bare å si ifra om dette når du melder deg på.

Vi kan også hjelpe til med både pynting om du har behov for hjelp til å få på finstasen før julekvelden begynner, vi stiller opp.

10 |

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

Arbeider

med planlegging av strøm til den nye Ska

GOD PLANLEGGING: Repvåg kraftlag SA må ha alle tall på bordet til planlagt byggestart av den nye Skarvbergtunnelen høsten 2017, forteller Stein Bjørgulv Isaksen, avdelingsingeniør.

ET STORT OG VIKTIG PR

Repvåg Kraftlag SA, ring av strøm til den Prosjekteringen og - Ved etablering av strømforsy- Stein Bjørgulv Isaksen. nye tunnelen. planleggingen av 25 millioner ning på dette spenningsnivået, 3,5 kilometer lang strøm til den nye 66 kV, er vi pliktig til å søke Ny 66 kV linje Kostnadene for fremføring av Skarvbergtunnelen er Den nye tunnelen blir 3,5 km NVE om konsesjon, og vi ven- Det skal bygges en ny 66 kV strøm er beregnet til 25 millioter svar på denne innen årsskif- kraftledning med lengde 2,1 km ner kroner. fra Hønsa til i full gang- og Repvåg lang, tet forteller han.

I tillegg kommer 22 kV kabel Skarvbergvika. fra Sortvikhøyda til Fløytvika, Kraftlag samarbeider Kjørestrekninga blir kortet ned - Videre utarbeider vi gjennom tunnelen med nødder det blir en ny trafostasjon. med ca. 2 km, og man unngår budsjettkostnader for fremfø- Denne stasjonen blir omtrent vendige nettstasjoner. Dette er med Statens Vegvering av strøm. en rassutsatt veistrekning. på samme størrelse som de beregnet til 7 milioner kroner. sen i det som blir et av som står i Vesterpollen og på Det må også på plass flere de dyreste tunnelpro- Byggestart høsten 2017 Fra begge sider av tunVeidnes. Fra trafostasjonen til midlertidige anlegg som skal fjernes når anleggsfasen er tunnelpåhugget i sjektene siden Fatima Statens Vegvesen er begynt å nelen over.

Skarvbergvika skal det legges planlegge den nye tunnelen og Tunnelen skal ha strømforsyble bygget.

Den nye Skarvbergtunnelen er under planlegging, og Repvåg Kraftlag SA planlegger fremfø-

målet er byggestart høsten 2017.

- Da må strømforsyningen være på plass sier Stein Bjørgulv Isaksen som jobber med dette prosjektet.

ning fra begge sider.

- Fra Hønsasiden benyttes eksisterende strømnett, mens fra nordsiden, Skarvbergvika, må det bygges et helt nytt nett, forteller avdelingsingeniør i

22 kV jordkabel langs E69, lengde ca. 6 km. Det skal også legges en kabel nordover for å forsyne den nye tunnelen i Ytre Sortvika.

Totalt budsjett på 34 millioner kroner

Totalt er budsjettet for strømforsyningen på 34 millioner kroner og disse kostnadene

arvbergtunnelen:

Økt

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

behov for strøm :

| 11

MER INDUSTRI: Det bygges og utvides i industriområdet i og rundt Nordmannsett. Da må man øke kapasisteten på strømforsyningen også.

MÅ ØKE

ROSJEKT dekkes av Statens Vegvesen.

Arbeidet med strømforsyning blir i Repvåg Kraftlags regi, med innleide konsulenter og entreprenører. Dette er et stort og kostbart prosjekt, og det største i vårt område siden FATIMA -prosjektet.

Håper mange lokale entreprenører får jobben Vi håper at lokale entreprenører kan få mange oppdrag, sier Isaksen.

Vi har hatt en god dialog med vegvesenet i dette prosjektet så langt.

God dialog med reindrifta Reindrifta er tilstede i dette området, men blir lite berørt av dette anleggsarbeidet, siden det meste foregår langs veien og inne i fjellet.

Riving og bygging av ny ledning på Sortvikhøyda planlegger vi å utføre på en tid av året når det ikke er rein i området. Vi ser også en utfordring når det gjelder anleggsarbeid og avvikling av trafikken i turistsesongen, men vi tror på gode løsninger på dette, avslutter Isaksen.

KAPASITETEN

Det er behov for fornyelse og økning av kapasitet på strømforsyningen til både Nordmansett og Valan lufthavn Honningsvåg. -Dette er gledelig, sier Terje Olsen.

Det er gledelig at Repvåg Kraftlag SA må øke sin kapasitet på strømnettet innover mot Nordmannset på grunn av økt næringsvirksomhet.

Dette er noe som er inne i planene for det kommende budsjettåret for kraftlaget.

Ny hall - Vi foretok en utkobling for å skaffe mer strøm til den nye hallen til Masternes gjenvinning AS, og ved innkoplingen av linjen til Valan luft-

havn oppsto det et trådbrudd. Dermed kunne vi konkludere med to ting: Det ene var at denne linjen muligens var i dårligere stand enn det vi visste om og det andre at den var for liten til å forsyne de viktige kundene vi har i Normanset med strøm, forteller Terje Olsen, nettsjef i Repvåg Kraftlag SA. Større strømbehov - Den linjen som går til Valan lufthavn, er den linjen med størst behov for en fornyelse. Vi må også fornye forsyningen til Normanset på grunn av økt næringsvirksomhet og større strømbehov fra kundene våre der. Vi er også inne i en prosess hvor vi ser på fornying av linjene til Kamøyvær og Skarsvåg, og her ønsker vi å legge hele eller deler av linjen i bakken. Vi har tatt en befaring sammen med Statens Vegvesen i denne forbindelse for om mulig å se på ny kabeltrase for dette arbeidet, sier Olsen.

- Det har vært en del feil på linjen mot Kamøyvær og Skarsvåg, og dette er gamle linjer som er 55 til 60 år

gamle og trenger fornying. Disse linjene er selvsagt blitt vedlikeholdt i de siste årene, men både stokker og andre komponenter trenger en total utskifting. Stokkene er ved veis ende og vi må ta dette før det ramler ned, sier Olsen og fortsetter -Dette vil bli tatt som et treårig prosjekt, og vi har estimert kostnadene på dette prosjektet til å lande på rundt femti millioner.

Stabil strømforsyning Olsen understreker at det er viktig å ha en stabil strømforsyning, både for å unngå kilekostnader som gir økte utgifter og mindre inntekter til kraftlaget. I tillegg er det vår oppgave å opprettholde en stabil strømforsyning til våre kunder.

- Vi driver med kontinuerlig vedlikehold på alle linjer og alle steder som vi leverer strøm til, avslutter Olsen.

12 |

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

FORNØYDE : Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef og Nils Pettersen, daglig leder i InfraNord as er fornøyde med økningen i antall fiberkunder.

INFRANORD HAR GOD FART FREMOVER Fiberutbyggingen til InfraNord går så det suser- bokstavelig talt. Kundene er fornøyde og utbyggingen fortsetter for å gi enda flere kunder internett gjennom fiber.

så mange kunder i dette området enn vi hadde regnet med sier Nils Pettersen som siden september i fjor har satset friskt på å få bygd ut nye områder med fiber der kundene ønsker det.

– Vi hadde sett for oss at vi ville få 25 nye kunder i Olderfjord, men har til nå fått 50. Dette helt uten å markedsføre oss og våre tjenester.

Telenor er enda ikke klar Fiberutbyggingen går bokstavelig talt så det suser for InfraNord, og de har nå gått forbi Telenor i levering av internett i Olderfjord.

– Dette er gledelig for InfraNord sjefen, som ser at de tar større og større markedsandeler fra konkurrenten Telenor.

Bygget ut i Olderfjord – Vi er nå ferdige med å bygge ut i Olderfjord. Kundene foretrakk vårt tilbud på bredbåndsleveranse. Telenor vant anbudet da Porsanger kommune lyste ut jobben, men de skulle ruste opp sitt gamle kobbernett.

Kundene valgte morgendagens løsning som er fiber til folket forteller Nils Pettersen daglig leder i InfraNord as.

Bygget ut i egen regi – Vi valgte å bygge ut fiber i egen regi til tross at vi ikke fikk statlige midler. Vi fikk dobbelt

Telenor er enda ikke kommet i gang med sin utbygging i Olderfjord, selv om de har utbyggingsavtale med Porsanger kommune.

– Hvis ikke vi i InfraNord hadde tatt steget og satset på utbygging her, så hadde disse kundene enda ventet på internett, sier Pettersen.

InfraNord leverer fiber og internett til Olderfjord, Honningsvåg, Nordvågen, Kamøyvær, Gjesvær, Skarsvåg, Russelvdalen, Havøysund og Kokelv. Sarnes er på blokka som neste prosjekt og Smørfjord vil også snart ha fiber.

Planlegger stort prosjekt i Porsanger InfraNord har under planlegging et stort prosjekt i Porsanger, hvor området Billefjord til Stabbursnes skal bygges ut.

– Det er næringslivet og innbyggerne i dette området som

har tatt initiativ til utbyggingen. Det er en rekke bedrifter som ikke har skikkelig nett.

Dette er en tjeneste som de er helt avhengige av, og vi har gjort prosjekteringen. Det som gjenstår her er finansieringen, og der må næringslivet stille med en sum for at vi kan gå i gang med arbeidet.

Det er mange gladhistorier som kan fortelles om InfraNords arbeid det siste året, og dugnadshistorien fra Russelvdalen er en av de beste.

Hele hyttefeltet deltok på dugnad – I Russelvdalen gikk hele hyttefeltet sammen og grov ned 6–7 tusen meter fiberkabel på dugnad for at de skal få fiber.

De første kundene har dermed fiber til hyttene sine allerede nå før jul, og resten kommer etter i januar. Dette er ganske unikt, og vi må berømme hyttefolket for den enorme dugnadsinnsatsen de har lagt ned her. Det ville ikke vært mulig for oss å bygge ut dette området på kommersielt vis, men fordi de tok dette på dugnad selv, så ble det mulig.

Dermed vil 44 hytter i Russelvdalen få tilknyttet fiber fordi de selv har gjort en formidabel innsats.

Smørfjord er neste ut Smørfjord er neste prosjekt ut, og der har InfraNord fått så

SERVICE: Erik Holst er en av de dyktige servcemontørene som jobber i InfraNord as. mange bestillinger at det er forsvarlig økonomisk å bygge ut i egen regi.

– Det er ikke tildelt noen midler for å bygge ut fiber i Smørfjord, men på grunn av alle bestillingene fra kunder, ble dette en forsvarlig investering for oss, forteller Pettersen.

Dyktige ansatte Pettersen forteller at fordi de har egne ressurser i form av montører i «eget hus» som kan ta seg av denne omfattende utbyggingen, så lar det seg gjøre å bygge ut fiber til «hver et ness» i deres forsyningsområde.

– Uten disse ressursene hadde det ikke vært mulig å gjen-

nomføre denne utbyggingen. Vi kan trygt si at InfraNord har god fart fremover, og dette er takket være det dyktige mannskapet som både er service innstilt og dyktige i jobben sin.

Gode tilbakemeldinger – Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra kundene våre, og vi ser at fiberutbyggingen har høstet veldig mye positiv godvilje det siste året. Dette tar vi med oss, og skal jobbe videre for fortsatt kunne levere gode tjenester lover Pettersen.

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015|

| 13

NY HØYSPENT: Michael Holmgren og prosjektleder Svein Iversen i Elvegata i Honningsvåg hvor de skal bytte alle inntakene til husene på oversiden av veien og legge ned ny høyspent-

SAMARBEIDER MED KOMMUNENE kabel.

Repvåg Kraftlag Sa har prosjekter og vedlikehold kontinuerlig over hele sitt forsyningsområdetog samarbeider med kommunene på flere områder.

Både i Honningsvåg og Havøysund foregår det vedlikehold av vann og kloakk.

Det er da samarbeid er viktig for å løse oppgavene Repvåg Kraftlag har i bakken.

Ny høyspentkabel – I Honningsvåg legger vi ned ny høyspentkabel i bakken nå når Nordkapp kommune har gravd opp denne gaten for å bygge nye murer, og som en konsekvens av at den gamle

høyspentkabelen lå inntil de gamle murene i Elvegata, forteller prosjektleder Svein Iversen.

Vekk med alt som henger i lufta Det er også i planene å få vekk alle lufthengende inntak når dette gjøres i fellesskap.

– Vi ser nå at det er blitt en del forsinkelser i arbeidet som kommunen skal gjøre. Vi rekker derfor ikke å legge nye kabel inntak til alle husene i denne gata.

Venter til våren – Vi vil vente til tela går ut av bakken med å gjøre siste delen av jobben, dette for å få et best mulig resultat.

– Vi legger høyspent kabelen ned i bakken i år, også forsetter vi til våren i denne gata, forteller Svein Iversen, nettingeniør ved Repvåg Kraftlag SA.

– Grunnen til at vi ønsker å vente med å fullføre dette gravearbeidet, er at det er vanskelig å få et fullgodt resultat når man er nødt til å jobbe med masse som ofte er frossen.

Jobber i Havøysund også – I Strandgata i Havøysund er vi i gang med omtrent det samme arbeidet som i Elvegata i Honningsvåg. Der samarbeider vi også med kommunen med og rehabilitere og skifte ut gamle oljekabler som ikke tåler å bli flyttet på, sier Iversen.

STRANDGATA I HAVØYSUND: Arbeidet pågår for fullt også i

Havøysund.

14 |

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

- Egen

kompetanse er gull verdt:

DRILLEDE MONTØRER ler Jensen.

Repvåg Kraftlag sa driver kontinuerlig Ble ferdige før fristen med vedlikehold av - Tiltross for at det ble en del anlegg og linjer. For å trafikale utfordringer i dette arbeidet ble vi ferdige to dager før kunne få til en best den tidsfristen vi hadde satt mulig flyt og kontinui- oss. Dette klarte vi fordi vi har tet i dette arbeidet er dyktig mannskap som kan jobdet viktig å ha kompe- ben sin sier Jensen. tansen på plass, og Litt arbeid gjenstår Det er fra før av skiftet ut trålett tilgjengelig.

- Vi bruker kun egne folk i arbeidene og prosjektene vi gjennomfører i Repvåg Kraftlag SA. forteller Victor Jensen i Repvåg kraftlag SA.

Alle skal med - Lærlingene som begynner hos oss blir bokstavelig talt kastet rett inn i arbeidet, forteller Victor Jensen som har det overordnede ansvaret for Repvåg Kraftlags 19 montører og lærlinger.

Kapasitet og egen kompetanse er viktig Jensen sier at det lønner seg å ha både kapasitet og egen kompetanse på plass. En ideologi som har vist seg å være gull verdt for Repvåg Kraftlag SA.

Trådskifte på Repvåg - Tidlig i høst startet vi med trådskifte på Repvåglinjen, der var vi plaget med korrosjon og dårlig tråd. Vi har hatt feil på denne linjen i vinter, og dermed besluttet vi å bytte tråden i en lengde på 1,5 km fra Repvågstranda til Vedbotn.

- Dette arbeidet hadde en kostnad på 600 000 kroner og vi skiftet også ut en del av stokkene på samme strekning, fortel-

den ned til Repvåg og nå gjenstår den delen som går fra Kraftstasjonen og til hyttefeltet i Stranddalen.

Linjen ble oppført på femtitallet.

Investert i utstyr - For best mulig å kunne gjennomføre våre planlagte utbedringsoppgaver, har vi investert i en god del utstyr. Deriblant en kabelvogn og omføringskabler som har en samlet verdi på over en halv million.

Forenkler arbeidshverdagen Dette er utstyr som forenkler arbeidsdagen og forkorter anleggsperioder og reparasjonstider på linjer. I tillegg reduserer vi ulempen for kundene da vi kun trenger strømutkoplinger ved til og frakopling av omføringskabelen.

Har ikke stått i ro - Kabelvognen brukes til å kjøre inn og spole ut omføringskabler, samt at vi trekker kabel med denne på mindre prosjekter.

- Denne kabelvognen har ikke stått i ro siden den ble tatt i bruk i juli, så man kan si at dette var en god og fornuftig investering , sier Jensen.

I STOKKEN: Sigrid Jørgensen tar fagbrevet sitt om ikke så lenge- hun er en av montørene som utgjør Repvåg kraftlags gode kompetansefelt.

Hard

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015 |

konkuranse om lærlingeplasser:

| 15

VIKTIG LÆREBEDRIFT: Det er kamp om de gode lærlingeplassene i Finnmark. Både Kim Even Lyder og lærling Vebjørn Jensen er glade for at Repvåg kraftlag kontinuerlig kan ta inn

HAR HATT 13 LÆRLINGER nye lærlinger.

Det er ikke alle som er så heldige å få lærlingplass, det er kamp om plassene her i Finnmark. Repvåg Kraftlag har siden 2007 hatt 13 lærlinger i sin bedrift, og fem av dem er fortsatt i arbeid her.

Håkon Opgård (18) har vært lærling i Repvåg Kraftlag i to måneder, og inntrykket hans er meget bra til nå.

– Det er en flott arbeidsplass, vi som er lærlinger får være med på mye variert arbeid og det er et godt arbeidsmiljø, sier Oppgård som har sin arbeidsplass i Olderfjord.

Oppgård mener han var heldig som fikk lærlingplass i kraftlaget.

– Det er lite læreplasser i Finnmark, så jeg var heldig som fikk læreplass her, sier han.

– Vi prøver til enhver tid å ha fire lærlinger, og nå er all kapasitet opptatt. De elevene som begynner i lære her, skal ha god opplæring og de skal følges skikkelig opp, sier Kim Even Lyder, avdelingsingeniør med faglig ansvar for oppfølging og utvelgelse av lærlinger.

Mange om beinet Nåløyet er trangt å komme igjennom, og det må det være, for vi setter krav til de som skal være i lære hos Repvåg Kraftlag.

– Akkurat slik som vi setter krav til oss selv og den opplæringen og oppfølgingen vi skal gi, så er det krav til elevene vi tar inn også. Vi ser aller først på fraværet til den aktuelle søkeren, deretter karakterene. Etter at dette er gjort, kaller vi inn til intervju hvor vi legger spesiell vekt på egnethet, ærlighet, modenhet og den interessen som hver enkelt har for faget.

Utplassering lønner seg – Ofte er det utplasseringselevene som søker om læreplass, og dette gjør at vi har kunnskap om denne eleven før de søker, da vi har hatt de inne for en kort periode fra før.

I januar skal Sigrid Jørgensen ta sin fagprøve, og er da ferdig med sin læretid. Da åpner det seg en mulighet for en ny elev til å få sin læretid i kraftlaget.

To nye lærlinger – Vi har nylig tatt inn to nye lærlinger, som har sitt arbeidssted henholdsvis i Havøysund og i Porsanger. Vi håper at vi på denne måten skal kunne rekruttere montører på flere av våre stasjoner, og ønsker ofte å ta inn lærlinger som har tilknytning til de stedene de er lærlinger på. På denne måten er det lettere og sikre arbeidskraft også utenfor Honningsvåg, sier Lyder.

det er ikke slik det skal gjøres.

Er du lærling i Repvåg Kraftlag SA blir du tatt med på alle arbeidsoppgaver fra første dag.

– Det er klart at vi setter ikke lærlinger alene til å gjøre en jobb. De er i en opplæringsfase, og det er nettopp opplæring vi skal gi dem. Derfor tar vi dem med på både feilrettinger og feilsøkninger, i både finvær og dårlig vær. Vi har vært veldig heldige med våre lærlinger, og det eneste som begrenser deres arbeidsdeltagelse er det de ikke har rukket og fått av kurs og opplæring.

Allsidighet er et must Du kan ikke være spesielt sutrete for å være lærling i Repvåg kraftlag, dette er en jobb som krever at du må være ute i all slags vær.

Samtidig setter vi pris på allsidighet, – at de kan delta på varierte arbeidsoppgaver – Det er jo ikke slik at feil alltid oppstår når det er stille og fint. Det er heller stikk motsatt, og man må være forberedt på det meste, avslutter Lyder.

Sikkerhetsrutiner – Vi følger sikkerhetsrutiner nøye, både for de fast ansatte og for lærlingene. Dette er vi strenge på, og sikkerhetsutstyr er alle pålagt å bruke. Vi har en god del utstyr som krever dokumentert opplæring før det kan tas i bruk.

Lyder har aldri opplevd at en lærling har sluttet før læretiden er over, men han har opplevd å få spørsmål fra lærlinger i andre bedrifter om de kan få fullføre sin læretid hos Kraftlaget.

– Argumentet er da at de føler at de ikke får den rette oppfølgingen i den bedriften de har fått læreplass i, og er bekymret fordi læreplanen ikke blir fulgt. Noen bedrifter setter sine lærlinger i arbeid på prosjekter. Dersom disse er store kan det bli ensidig arbeid, og

LÆRLING: Håkon Opgård er lærling i Repvåg kraftlag, og han trives godt med den varierte arbeidsdagen han har.

16 |

| KUNDEAVIS DESEMBER 2015|

TNS Gallup ved Eva Fosby Livgard har i perioden 13.– 19. august foretatt kundeundersøkelsen for Repvåg Kraftlag.

Samtlige kunder som har svart har et kraftforbruk på minimum 8 000 kWh per år.

Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge hvor tilfredse kundene er med Repvåg Kraftlag, og hva som er selskapets sterke og svake sider sett fra kundenes side.

Meget godt fornøyde strømkunder Kundene til Repvåg Kraftlag er godt fornøyde med nettselskapet sitt. Det er sjelden vi ser så fornøyde kunder. Det overordnede målet for tilfredshet (KTI) fortsetter å utvikle seg i positiv retning og ligger nå på 76 poeng. Det er bare tre poeng under den høyeste skåren (79 poeng) som vi har målt blant energiselskap fra 1996 og fram til i dag.

Det siste året er det et generelt løft i strømkundenes tilfredshet på landsbasis. Det samme gjelder blant Repvåg Kraftlags kunder, og viser at selskapet følger markedet. KTI øker med ett poeng fra forrige måling i 2013, og ligger nå ni poeng høyere enn da vi startet målingene for Repvåg Kraftlag for fem år siden (2010).

Sammenlignet med de selskapene vi ellers har målt ligger Repvåg Kraftlag 11 poeng over gjennomsnittet (65 poeng). Det er kun 23 % av de energiselskapene vi har kartlagt som har KTI over 70 poeng. Intervallet strekker seg fra 79 poeng som den høyeste skåren og 48 poeng som den laveste. Med KTI på 76 poeng ligger Repvåg Kraftlag helt i tet.

Styrken i KTI er kundenes ureflekterte inntrykk av selskapet. Spørsmålet som måler kundenes umiddelbare oppfatning av selskapet stilles helt i starten av intervjuet, og måler det inntrykket kundene vil formidle videre dersom Repvåg Kraftlag står på agendaen. Her gir kundene selskapet i gjennomsnitt 78 av 100 mulige poeng. Dette er høyere enn på landsbasis (74 poeng) målt i TNS Gallups Energibarometer 2. kvartal i år.

Kundehåndtering og kjernevirksomheten er hva kundene er mest fornøyde med Det kundene er mest fornøyde med er reaksjonsevne ved skade (84 poeng), varsling av strømbrudd (83 poeng) og ventetid (83 poeng). Deretter følger mottak på sentralbord (82 poeng), og selskapets serviceinnstilling (81 poeng).

Det er knapt mulig å si at kundene er mer fornøyde med det ene i forhold til det andre.

Kundene uttrykker også høy grad av tilfredshet med strømfakturaens utforming (80 poeng) og selskapets leveringssikkerhet (80 poeng). Det kundene er minst fornøyde med er pris. På spørsmål om nivået på nettleien svarer majoriteten av kundene på den negative siden av skalaen og uttrykker dermed misnøye (43 poeng). Når det gjelder prisen totalt sett er de fleste positive (58 poeng).

Det er dermed kraftprisen som trekker skåren opp.

Erfaringer med brudd demper kundenes tilfredshet De mest fornøyde kunden er de som ikke har erfart strømbrudd. Blant disse ligger KTI på 82 poeng, blant de med brudd ligger den på 72 poeng. Nivået på tilfredsheten er høy i begge grupper, men det er allikevel verdt å legge merke til at det er 10 poeng som skiller de to kundegruppene.

Andre undersøkelser vi har gjennomført for kraftnæringen har vist at strømbruddet i seg selv har lite å si for kundenes syn på nettselskapet.

Det er mangel på informasjon under bruddet som legger en demper på kundenes tilfredshet. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at det samme kan gjelde for Repvåg Kraftlags kunder.

Utover dette er det liten forskjell i kundenes holdninger til Repvåg Kraftlag. Fiberkundene viser seg å være litt mer fornøyde (77 poeng) enn de som ikke har fiberløsning fra Repvåg Kraftlag (74 poeng).

Dette er å forvente; Kunder som velger nettselskapet som leverandør på områder hvor de står fritt til å velge, er i utgangspunktet godt fornøyde med nettleverandøren sin.

Oppfattes som bedre på informasjon og ventetid Kundenes synes imidlertid å ha blitt mer fornøyde med selskapets varslingsrutiner ved brudd.

Tilfredshetsskåren øker med tre poeng fra 2013 og ligger nå på 83 poeng. Det er 12 poeng over gjennomsnittet av målte nettselskap.

Nivået på kundenes tilfredshet tyder på at Repvåg Kraftlag har bedre varslingsrutiner enn de fleste andre nettselskap.

Av enkeltområdene som måles er det på spørsmål om informasjon (+6 poeng) og ventetid (+5) Repvåg Kraftlag har den største framgangen. Men også kun-

deforståelse (+4) og løsningsevne (+4) mener kundene har blitt bedre siden forrige måling i 2013.

På de øvrige områdene er det marginale endringer i kundenes tilfredshet i forhold til 2013.

Mer fornøyde enn strømkunder flest Sammenlignet med andre strømkunder er Repvåg Kraftlags kunder gjennomgående mer fornøyde på alt det spørres om i denne målingen. Det som skiller Repvåg Kraftlag mest fra andre energiselskap vi har målt, er at kundene er vesentlig mer fornøyde med tiden det tar å komme i kontakt med noen som kan hjelpe dem (ventetid) som ligger 13 poeng høyere enn gjennomsnittet.

Kundenes tilfredshet med leveringssikkerheten svekkes noe, men ligger fortsatt på høyt nivå.

Til tross for et år med mye hard vind og ekstreme værsituasjoner ligger kundenes tilfredshet med selskapets leveringssikkerhet temmelig stabilt (-2 poeng), nå på 80 poeng. Dette er på nivå med andre målte nettselskap (gjennomsnitt 79 poeng).

Kundenes tilfredsheten med Repvåg Kraftlags reaksjonsevne ved skade ligger også temmelig stabilt (-1 poeng) på meget høyt nivå (84 poeng). Tilfredsheten blant Repvåg-kundene ligger åtte poeng over gjennomsnitt tet av kundene hos andre målte nettselskap.

Kundehåndtering er hva som har størst betydning for kundene tilfredshet totalt sett (KTI).

Selskapets serviceinnstilling, kundeforståelse og evne til å løse kundenes problemer er svært avgjørende for hvordan kunder som har vært i kontakt med selskapet ser på Repvåg Kraftlag. Disse områdene fungerer bra og i henhold til kundenes forventninger.

Det er derfor viktig at Repvåg Kraftlag viderefører dette arbeidet på samme positive måte som i dag, for å opprettholde kundenes tilfredshet.

Selv om kundene er opptatt av prisen de betaler og uttrykker misnøye med nivået på nettleien, er dette allikevel ikke en kritisk faktor i kundeforholdet.

Antakelig har kundene forstått at det er lite de kan gjøre med nettleien, og skulle de ønske en lavere kraftpris er det bare å bytte til et annet selskap enn de har i dag.