Hjartdalsmagasinet 2022

HJARTDALSMAGASINET Hjartdals magasinet Et magasin fra

Et magasin fra

% % 0 31/32 0 første fisk: 1 Alene påFikk toppen av Telemark - Jorunn 6/7 1 N trodde aldri hun skulle jobbe på fjellet sitt I DIN E D NNE U M U MM OM KO

Andreas dro opp dagens

K

12 Vil ta vare på gamle bygg: På pilketur med Roar og Robert - To iskalde netter på 28/29 Ole Øystein Aasen har etablert seg som

første fisk etter bare noen få minutter. Vi var med Tuddal Montessori-

håndverker med lafting som spesialitet. Målet er å skape sin egen arbeidsplass og samtidig få

skole på isfiske på Bjårvatn, bare noen hundre meter fra skolen.

kompetanse til å ta vare på de gamle bygga på hjemgården.

Heddersvatn resulterte i gode minner, mye fisk og mange fine bilder

2022 2021

2

tema

Telen

Onsdag 6. april 2022

Grunnlagt 1928 ANSVARLIG REDAKTØR: Jens Marius Hammer

jens.marius.hammer@telen.no

NYHETSLEDER: Kai Andersen

kai.andersen@telen.no

Leder

Gode lesar av årets Hjartdalsmagasin Nok ein gong står påska for døra og Hjartdal kommune og Telen kommer med denne påskegåva av gode historier i, og frå, kommunen vår.

Eg har sjølv ikkje lest sluttproduktet, men er godt kjent med dei sakene som du kan lese meir om i årets utgåve. Eg går difor langt i å påstå at du vil ha stor glede av denne utgåva der du finner historier frå all bygder, menneskje i alle aldre, ulike yrkesgrupper og interesser.

Hjartdal kommune er ein kommune med rik kulturhistorie. Gjennom tidlegare utgåver har dette vore omtalt, men det er ekstra stas å lese no om korleis gammal bygningsarv blir lyfta opp av nye generasjonar og korleis anna kulturell kunnskap overførast frå ein generasjon til ein annan. Kommunen gjer òg ein viktig jobb i å utarbeide ein kulturminneplan nettopp for å ha eit større fokus på vår historie. Hjartdal kommune ynskjer å nytte det beste frå fortida inn i framtida.

"

Ikkje vær redd for å ta kontakt med meg om du har gode idear du vil drøfte.

Vi er stolte innbyggjarar i Hjartdal kommune. Eg treff òg så mange fritidsinnbyggjarar som har funne si perle av ei hytta i kommunen vår. Det er hit ein drar når vi skal samle krefter, for å nyte livet og kanskje for å bidra med sin kunnskap inn i våre lokalsamfunn…? Eit breiare og nærare samarbeid mellom deg som hytteeigar og oss som innbyggjarar kan skape eit enda større og betre tilbod i kommunen vår. Ikkje vær redd for å ta kontakt med meg om du har gode idear du vil drøfte.

Ungdomsklubb – Dette er første kvelden i nye lokaler, sier klubbleder Nina Kleppen. Hun er et eneste stort smil når de første ungdommene kommer inn døra.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

– Vi har holdt åpent noen få kvelder under koronaen, men det var i de gamle lokalene. Det er ekstra trivelig å kunne ønske velkommen til en praktisk talt ny ungdomsklubb etter en så vanskelig periode, understreker Kleppen.

På dugnad Biblioteket og klubben har byttet lokaler, og begge institusjonene har kommet inn i lokaliteter som er bedre tilpasset sin drift.

– Da vi begynte å pusse opp på den andre siden, så syntes jeg det ble litt for lyst. Det var ikke helt et ungdomsklubblokale, mener klubblederen. Hun foreslo for bibliotekaren at de kunne bytte lokaler, og det var kommunen positive til.

Flyttingen har ikke kostet klubben store summer. – Lokalet var greit som det var. Vi har sat-

set på gjenbruk. Noe utstyr hadde vi, og så har vi fått hjelp av den tidligere oppvekstsjefen til å bygge ny disk. Resten av jobben er gjort på dugnad i samarbeid med biblioteket. Vi har også hatt hjelp av noen ungdommer og pappaer for å komme i mål. Jeg er superfornøyd med lokalene, smiler klubblederen. – Og så har vi aktivitetsparken på utsiden med volleyballbane og andre aktiviteter. Det tar vi i bruk når det blir varmere i været.

Biljard og musikk I likhet med andre ungdomsklubber er biljard og bordtennis populært i Hjartdal. – Vi skal også få kjøkkenet i drift så vi kan lage oss noe mat, forklarer lederen. – Det mangler noen detaljer rundt brannvarslingsanlegget. Og så skal musikkanlegget kobles opp snart. Vi har et vanvittig bra anlegg, og det er selvfølgelig viktig for oss.

Det blir helt topp nå som vi har så stort lokale.

– Vi åpner klokka 17.30 og holder på til 22.00. Klubben er et tilbud til ungdommene i hele kommunen, og det er ikke sjelden at det kommer ungdommer fra Gransherad og Heddal. Det er veldig koselig når ungdommer fra andre steder kommer hit, understreker Kleppen.

Kommunen har en taxi-ordning slik at ungdommene blir kjørt til Hjartdal og Tuddal. De betaler en egenandel på 50 kroner, og så kommer de seg hjem, forteller Kleppen.

Taxi hjem Ungdomsklubben har et svært godt besøk. Før koronastengingen var det ikke uvanlig at 40 til 50 ungdommer dukket opp på onsdagskveldene. Nå håper Kleppen at besøket skal ta seg opp til gamle høyder.

ÅPNING: Vi har gjort mye på dugnad og har fått hjelp av noen ungdommer og foreldre, forteller Nina Kleppen.

Riktig god påske og kos deg med årets utgåve av Hjartdalsmagasinet.

Hva driver du med på fritida?

Vi har spurt fire ungdommer om hva de gjør på fritiden.

Med helsing E-post redaksjon: telen@telen.no E-post annonseavd.: annonser@telen.no E-post privatannonser: privatannonser@telen.no E-post abonnement: abonnement@telen.no Sentralbord: 932 34 200 (08.00–16.00)

Abonnement: 32 27 70 51 (08.30–16.00)

Privat annonser: 932 34 211 (08.00–16.00)

Annonseavd.

BREDRUP, Marianne BRENDEMO, Marit Alvestad SKÅRNES, Harald

Avfotografering av stoff og annonser for videre reproduksjon er ikke tillatt uten etter avtale med Telen Telen betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i avisen i elektronisk form, gjennom publisering i Telens elektroniske avis via Internett og i avisens databaser og elektroniske arkiv.

930 19 595 932 34 211 990 47 767

930 19 595 959 92 185 990 47 767

Telen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Sats: Telen A/S Trykk: Amedia Trykk A/S

Levor Haugen (13) Hjartdal

saker som ungdommene forholder seg til sånn at vi har et lite ord med i laget når det er saker som angår oss. Jeg tror de hører på oss, også.

Nils Bondal Tveiten (14) Tuddal

– Jeg kjører cross og skuter og sånn på jordene på – Jeg driver med litt forskjellig. Jeg bor på gård, så gården hjemme og på stiene i nærheten. Jeg har da er jeg litt rundt omkring der. Det hender jeg går i en Yamaha YZ85. Ellers så sykler og er med venner. fjøset og så kjører jeg litt traktor og gjør litt brøytearbeid.

Kari Larsen Bøe (14) Sauland

– Jeg bor på gård, så jeg må hjelpe til litt i fjøset.

Og så er jeg med venner. Og så er jeg nestleder i ungdomsrådet i kommunen. Der snakker vi om

Thomas Vreim Tveiten (13) – Jeg kjøre firehjuling på jordene. Ellers er jeg med venner, som jeg treffer på skolen eller klubben her.

Telen

Onsdag 6. april 2022

ben i nye lokaler

tema

BILJARD: Levor Haugen og Thomas Vreim Tveiten i skarp konkurranse ved biljardbordet. Klubbleder Nina Kleppen og Tobias Haugen følger med på spillet.

1 5 0 G B E E F W / T R U F F L E M AYO , PREMIUM SALAD, PICKLED RED ONION, B AC O N & C H E E S E

TM & © 2022 Burger King Corporation. Used under licence. All rights reserved.

3

4

tema

Telen

Onsdag 6. april 2022

Biblioteket byttet med ungdomsklubben LOKAL-LITTERATUR: Vi har fått bedre plass til lokal-litteratur og har kombinert det tilbudet med en liten kaffekrok, forteller bibliotekar Astrid Granlund.

I februar flyttet Hjart- tikk og ladepunkt for elbiler. Nå vi fått vinduer «ut mot verdal folkebibliotek inn i har den», så det er mye lettere for nye, lyse og trivelige folk å finne oss. lokaler i Sauland Større plass til barne- og sentrum. ungdomsbøker Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

– Vi har egentlig bare byttet lokaler med ungdomsklubben, forklarer bibliotekar Astrid Granlund. – Klubben ønsket seg inn i våre gamle lokaler. Da var ikke jeg sein om å si ja, for dette nye lokalet egner seg godt til bibliotek. Her er det lyst og fint, og vi synes mye bedre fra Saulandtunet. Beliggenheten her er veldig bra, ikke minst fordi biblioteket ligger nær bu-

Det nye biblioteket er like stort som det gamle, og arealet for publikum er på ett plan med universell utforming. Magasin og lager ligger i andre etasje.

– Barne- og ungdomsavdelingen har blitt større og triveligere, sier bibliotekaren fornøyd. – Det er kanskje den viktigste forbedringen. Lesing er en viktig kompetanse, og Hjartdal kommune satser på den ferdigheten.

I tillegg har vi fått bedre plass til lokal-litteratur, og det tilbudet

er kombinert med en kaffekrok.

Et moderne bibliotek er mer enn utlån av fysiske bøker. Med et nasjonalt lånekort kan hjartdøler og alle andre låne e-bøker og lydbøker. – Det tilbudet skøyt fart under koronaen.

Økt besøk Granlund forteller at mange brukere kommer innom fordi den nye plasseringen minner dem på at biblioteket finnes.

Besøket har økt noe, men om det skyldes koronaen eller flyttingen er ikke lett å si.

– Det er ikke lett å lese noe som helst ut av statistikken fordi skolene ikke har kunne bruke tjenestene våre i denne perioden. Jeg har en følelse av at de

nye lokalene betyr noe for besøket, men sikker kan jeg ikke være. Uansett er det gledelig at vi nå har normal drift framover, og det blir spennende å se hvordan besøksutviklingen blir.

Biblioteket er betjent fra klokka 12 til 17 på tirsdager, 14 til 17 på onsdager og 14 til 19 på torsdager.

Selvbetjent med nasjonalt lånekort – Vi er ikke noe stort bibliotek, og det er den åpningstiden vi kan tilby innenfor budsjettet, forklarer bibliotekaren. – Det vil si, det er den tiden biblioteket er betjent. Men alle som har et nasjonalt lånekort, kan låse seg inn fra klokka syv om mor-

genen til ti om kvelden. Da er biblioteket selvbetjent.

Biblioteket i Hjartdal yter service til flere enn kommunens egne innbyggere. Mange hyttefolk finner veien innom lokalet.

– Vi har en gunstig plassering, sier Granlund smilende. – Mange lader bilene sine i ladestasjonen på tunet utenfor, og da er veien kort inn til oss. Noe skal de gjøre mens de venter, og da er biblioteket et godt tilbud.

Når jeg ikke er her, kan også hytteturistene låse seg inn med lånekortet og hente eller levere bøker – enten det er våre bøker eller bøker lånt på andre bibliotek. Bibliotekene samarbeider, og det er det mange som setter stor pris på.

MOT PLASSEN:

Biblioteket ligger i det samme bygget som før, men har fått fasade ut mot parkeringsplassen.

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

Åsen bustadfelt i Sauland og Gvåle bustadfelt i Tuddal Vår kommune har store utsiktstomter i naturskjønne område med barnehagar og skular Hjartdal kommune satsar på gode bu-miljø, og har Bygde ny offentleg skule Bygd nytt omsorgssenter Tre flotte barnehagar To montessoriskular

Nye Hjartdal omsorgsenter

Nye Sauland skule

Visste du at Hjartdal kommune har gratis SFO? Du kan få tilskot på inntil kr 150.000,- om du er under 40 år og bygger bustad utanfor kommunalt bustadfelt?

Du får fritak for eigedomsskatt i fem år om du bygger ny bustad?

Photo: Anne Bråtveit

Hjartdal har ein stor regional arbeidsmarknad innanfor spannande industri, handel, offentlege tenester og servicenæring?

Tlf. 35 02 80 00

Hjartdal har ein stor regional arbeidsmarknad innanfor www.hjartdal.kommune.no akseptabel reiseavstand

Tlf. 35 02 80 00

www.hjartdal.kommune.no

5

6

tema

Telen

Onsdag 6. april 2022

Bygdemylla er åpen for besøk

SOGEVEGEN: Bygdemylla en del av Sogevegen, og midler fra det prosjektet er brukt til å opparbeide uteområdene. Når snøen er borte, kan ungene bade i hølen i fossen.

Området er mye brukt, forteller Olav Tho og Tor Djupedal.

Hjartdal bygdemylle er et viktig element i Sogevegen, som går fra Hjardalsbygda til Nutheim. En gjeng entusiaster har satt mølla i stand. Her er det mulig å se hvordan byggkorn blir til mel og gryn.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Området ved mølla er flott tilrettelagt med en gammel kvernstein som bordplate i rasteplassen. Her er det også mulig å få seg et bad så fort temperaturen i vannet blir god nok – når snøsmeltingen i fjellet er over.

Kort historie Hjartdal var, med sine bratte og solrike lier, ei god kornbygd.

Tidlig på 1700-tallet var det kverner i drift i større bekker og elver. Den første kverna var bygd før 1723 og høyhørte til garden Dysjå, som eide grun-

nen. I 1868 ble det første kvernhuset bygget ved Egderudfossen, ved veien opp til kirka.

Kvernhuset hadde også et eget rom til mølleren På 1920-tallet ble det malt 59 tonn korn på ett år i mølla.

Mølla slik den ser ut i dag er bygd på 1930-tallet av Olav S. Våle. Det var ei moderne mølle med to kverner, utstyr for å skrelle kornet, melsikte og egen korntørke. Etter noen år ble driften overtatt av et samvirkeforetak, og med det var bygdemølla et faktum. Mølla var et gode for hjartdølene, spesielt under krigsårene. Da ble det malt langt mer korn enn forsyningsnemndene var klar over.

Etter krigen kom bønder fra bygdene omkring til mølla for å få malt kornet sitt. Mølla var viktig for nærområdet.

Opprinnelig ble mølla drevet av vann fra elva, men ble elektrifisert i 1949. Da forsvant driftsvannet på grunn av kraftutbygging i vassdraget.

Kornproduksjonen avtok i forbindelse med store endringer i landbruket tidlig på 50-tallet. Mølledriften ble vanskeli-

gere, og mølla og området rundt ble nærmest lagt ned.

Reddet av dugnad På 90-tallet ble det igjen liv rundt fossen. Da ble det ryddet rundt mølla. Arbeidet ble gjort som en del av satsingene på kulturlandskap. Stor dugnadsinnsats og økonomisk støtte fra flere instanser gjorde at området fikk et skikkelig løft. Det ble også malt mel, som ble solgt i noen butikker i nærområdet.

– Et valgt styre har ansvar for drifta av Hjartdal Bygdemylle, forteller prosjektansvarlig Tor Djupedal. – Vi kunne etter hvert øke produksjonen og selge mel i flere butikker. Vi kjøper inn 1 500 til 2 000 kilo bygg i året og maler mel og byggryn. Vi har en veldig god leverandør av bygg fra Kviteseid. Det er ikke penger å tjene på salget. Tvert imot er det snakk om stor dugnadsinnsats. Dette er en hobby for ildsjeler, og det er gjerne slik at når du sitter i styret så ender du opp med mye dugnadsarbeid også.

– Den beste bevaringen skjer gjennom bruk, fastslår Olav Tho. Han sitter også i styret

som tar seg av vedlikehold og drift av mølla. – Vi synes det er viktig å holde virksomheten i hevd, og vi har gjort en god jobb med vedlikehold av det gamle møllebygget.

Sogevegen For to år siden stod utstillingsbygget ferdig. Utstillingslokalet er i hovedsak finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Her er det informasjon om mølla og om bruk av korn som næringsmiddel. – Vi har en samling lokale, historiske biler og et 40-talls gjenstander som også er stilt ut. Utstillingen setter mølla og bruken av korn inn i en sammenheng, sier Tho. Nå er Bygdemylla en del av Sogevegen, og midler fra det

TO KVERNER: Mølla slik den ser ut i dag er bygd på 1930-tallet av Olav S. Våle. Det var ei moderne mølle med to kverner, utstyr for å skrelle kornet, melsikte og egen korntørke.

Olav Tho og Tor Djupedal sitter i møllestyret og legger ned en stor innsats på stedet.

prosjektet er brukt til å opparbeide uteområdene. I 2020 ble det anlagt en rasteplass og laget stier over fire av elveløpene. – Her kan ungene bade i hølen i fossen. Området er mye brukt, og jeg vil si det er blitt et fullverdig prosjekt som er til nytte for både bygdefolk og turister, mener Djupedal.

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

7

BYGG: I mars ble det nye kornmagasinet satt opp. Telebygg Bratsberg hadde kontrakten og fikk hjelp av Tinnoset Sag og Timber AS.

Kornmagasinet på plass Det som står igjen av arbeid nå, er en sti fra Kornmagasinet ned til mølla. Stien ble laget i fjor sommer, og ferdigstilles i sommer av dugnadsgjengen, som i praksis er styret i Hjartdal bygdemylle. Det er en gjeng som ikke blir arbeidsledige på en stund, og det er de trolig ikke spesielt interessert i å bli heller.

I mars startet arbeidet med kornmagasinet ved kirka i Hjartdalsbygda. Det settes opp i Magasinbakken, som har navnet etter kornmagasinet som en gang stod i området.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Feste landskapsarkitekter har tegnet en moderne utgave i vår tids uttrykk og materialvalg.

Utgangspunktet er et eksisterende kornmagasin, som står på Bygdetunet i Tuddal.

Bygging Telebygg Bratsberg har kontrakten på byggingen av kornmagasinet. Arbeidet startet andre uka i mars, og lageret stod ferdig til påske.

– Vi hadde litt liten kapasitet, så vi har fått hjelp av Tinnoset Sag og Timber AS, forteller daglig leder Tore Gunnar Bratsberg. – Vi skal kle bygget, legge på tak, bygge noen benker innvendig og ferdigstille bygget etter at underleverandørene har satt opp bærekonstruksjonen.

Utsikt Kornmagasinet bygges i to etasjer. Toppetasjen blir et ut-

kikkspunkt mot fossen og opp mot kulturlandskapet innover i bygda. Nederst kommer det også til å henge en enkel utstilling med informasjon om kornmagasin og om kulturlandskapet i området.

– Stedet her har vært et utsiktspunkt i all tid, og den kjente maleren Henrik Sørensen har malt et av sine mest kjente bilder her, forteller kulturbærer Olav Tho. Det er Feste som tegner alle de nye byggene, som er satt opp i forbindelse med Sogevegen.

Før sparebankene Kornmagasin var en form for bank i de gamle bygdesamfunnene før en fikk sparebanker.

Slike magasin ble satt opp over hele landet, særlig i nødsårene fra 1790 og tidlig på 1800-tallet. Kornmagasinet i Hjartdal er oppført på 1790-tallet på prestegårdens grunn på Holm.

Det var vanlig at presten var magasinforvalter.

Trengende kunne låne korn til mat og såkorn mot å stille garanti og betale renter i form av korn. Regelen var at utlånt korn måtte betales tilbake med renter før neste våronn. Renta var høy, en skjeppe for hver lånte tønne korn, noe som tilsvarer 12,5 prosent.

Etter 1850 endret forholdene seg, og kornmagasinene hadde ikke lenger en viktig rolle. Ma-

SKISSE: Slik er kornmagasinet tegnet av arkitektkontoret Feste. gasinet i Hjartdal ble brukt lenger enn de fleste andre steder og ble solgt på auksjon i 1867.

- Sogevegen er en sløyfe utenom Mælefjelltunellen på E134 mellom Hjartdal og Seljord. Den går langs den gamle E134 gjennom Hjartdal, Svartdal og Flatdal.

- Vegen blir tilrettelagt for turister, spesielt syklende og

andre som vil gi seg tid til å oppleve naturen og kulturen.

- Sogevegen går gjennom et landskap spekka med historier av alle slag: Det var i dette landskapet telebøndene gjorde opprør mot kongemakta i 1540.

- Kjerneområdet Hjartdal og Svartdal er et nasjonalt utpekt kulturlandskap med et rikt biologisk mangfold.

8

tema

Onsdag 6. april 2022

Telen

Bolig + Hytte Billigere og enklere for deg.

Bolig + Hytte

Med strømavtalen Bolig + Hytte fra Notodden Energi får du en av markedets desidert beste strømavtaler! Ikke betal unødvendig mye strøm på ekstra bolig eller på hytta. Bruk hytta så mye, eller lite du vil med god samvittighet med Notodden Energi.

Bolig: Fastbeløp: 1 kroner mnd.

Påslag: 1,99 øre/kWt

Fastbeløp etter endt kampanje: 2 kroner dagen

Hytte: Fastbeløp: 1 krone mnd.

Påslag: 1,99 øre/kWt

Fastbeløp etter endt kampanje: 1 krone dagen

Ingen skjulte kostnader

Rimelig strøm Spotpris fra Nord Pool - det rimeligste og beste alternativet for deg som kunde

Kampanje Bolig + Hytte

Ikke bekymre deg for ekstra, uforutsette poster på strømregningen

post@notodden-energi.no www.notodden-energi.no

Kundefordeler

Gode lokale fordeler til deg som kunde av Notodden Energi

Kampanjen varer i tre måneder fra oppstart.

Telen

Onsdag 6. april 2022

tema

fra 499.pr. mnd.

Varmepumpe Bestill varmepumpe, betal over strømregningen.

9

10

tema

Telen

Onsdag 6. april 2022

SUKSESSEN FORTSETTER BILER PÅ LAGER FOR RASK LEVERING

byd.no

BYD Tang 4x4 har tatt Norge med storm. Kanskje ikke overraskende når BYD er verdens største produsent av elektriske biler og også bilverdens 3. mest verdifulle selskap. Etter lanseringen i fjor høst ble det levert ut over 1000 BYD Tang før

nyttår. Tang har fått en fantastisk mottagelse av både kunder og journalister.

BYD Tang er perfekt for Norge. Tang er nemlig en stor høyteknologisk Premium SUV med svært høyt utstyrsnivå, høy bakkeklaring og firehjulstrekk - og det til en svært attraktiv pris. Vi takker alle kunder for tilliten og ønsker nye kunder velkommen til å oppleve Tang hos en av våre 44 forhandlere over hele Norge.

BEST I TEST

”Men det var BYD Tang som relativt sett leverte best” Motor/NAFs rekkeviddetest 26.01.22.Verdens største vintertest av elbiler.

4x4 med 509 hk, 680 Nm

l

0-100 km/t på 4,6 sekunder

1500kg hengervekt og takstativ

I

I

400-528km rekkevidde**

LBH: 487 cm / 195 cm / 172 cm

I Rask levering

kr 599.900,Executive pakke**og 7 seter inkl. i prisen *Executive pakke inneholder: 22” felger, panorama soltak, elektriske justerbare seter, skinninteriør, ventilerte seter, ambiente lys, 360 graders kamera, oppvarmet ratt, trådløs mobillading, Brembo bremser, Dirac lydsystem, elektrisk bakluke.

Veil. Priser. Frakt og omk. kommer i tillegg.

kr 4.078* pr mnd Egenkapital: kr. 209.965,- (35%) Etableringsgebyr: kr. 3.379,Tinglysningsgebyr: kr. 1.051,- Rente: 3,95 % Effektiv rente 4,74 %, 394.365 ,o/10 år, kostnad 94.995,-, Totalt 489.360,- Lokal frakt tilkommer.

**WLTP kombinert-city

Telen

Onsdag 6. april 2022

tema

11

12

Skal ta vare på b

tema

Onsdag 6. april 2022

Ole Øystein Aasen har etablert seg som håndverker med lafting som spesialitet.

Målet er å skape sin egen arbeidsplass og samtidig få kompetanse til å ta vare på de gamle bygga på gården.

erfaring ved å jobbe på bygg i en lavere verneklasse.

– Jeg synes det er bra at det er så strengt.

Da unngår vi at folk som ikke aner hva de driver med begynner å herje med flere hundre år gamle bygninger. Så siktemålet mitt er å få papirene på plass. Da kan jeg ta på meg restaureringsjobber, og kombinere det med å ta på meg nylaft ved siden av.

Det er en vanlig kombinasjon, for det er mange felles teknikker innenfor lafting.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Kulturminneplan

På Aasen i Tuddal står mer enn ti verneverdige bygg som skal vedlikeholdes. Aasen er en av hovedgårdene i grenda, og eierne har tatt godt vare på byggene opp gjennom generasjonene.

Satset for seg selv – Jeg jobbet hos et laftefirma i Hydroparken på Notodden, men det gikk på dunken.

Etter det jobbet jeg litt på Tinnoset Sag. Men jeg var såpass interessert i lafting, at jeg for et års tid siden startet opp firmaet «Aasen Service». Så nå driver jeg for meg selv med lafting, sier 27-åringen.

Aasen bor på en gård meg flere ganske gamle bygninger. Han har et ønske om å ta vare på de byggene, og kombinere det med restaurering av andre gamle bygg i området. Markedet ligger der, for bare i Hjartdal er det et sted mellom 35 og 40 bygg som er fredet. Ti av dem er bygget før 1350.

– Bakgrunnen for interessen min er at jeg skal ta over gården en gang i tida, og da har jeg lyst til å ta vare på de gamle husene. Det finnes folk som er flinke til sånt arbeid, men jeg synes det er viktig å kunne gjøre jobben selv. Det er en lang historie å ha ansvaret for.

Må ha sertifikat – Så du gjør et yrkesvalg fordi du skal vedlikeholde slektsgården?

– Ja, egentlig. Det er der interessen startet i alle fall. Men det er ikke bare, bare å starte. Jeg må bygge opp virksomheten, og skaffe meg sertifikatene som trengs for å ha

Telen

HJEMME: Når Ole Øystein Aasen ikke jobber for andre selskap, jobber han på egne prosjekter ved gården hjemme. Dette skal bli en bod som han legger ut for salg etter hvert. lov til å jobbe på vernede bygninger. Jeg har ikke lov til å røre slike bygg før formalitetene er i orden.

Ole Øystein har trua på at det ligger et marked i restaurering av gamle bygg, og lafteren satser i riktig fylke. I Telemark er det ca. 125 bygg fra middelaldere, det er om lag like mange som i hele resten av Norge.

Det er Fylkeskommunen og Riksantikvaren som gir de nødvendige tillatelsene til å drive restaureringsarbeid på det nivået.

Kravene varierer ut fra vernestatusen på byggene. Bestemmelsene rundt fredede bygg er strengest. Ole Øystein går på kurs, og lafteren har også mulighet til å skaffe seg

I kulturminneplanen som er under arbeid, skal alle bygg i Hjartdal kommune kartlegges. Eiere av verneverdige og fredede bygg kan søke støtte til vedlikehold, og her øyner Ole Øystein muligheter framover.

– Jeg ser en yrkesframtid i å ta vare på kulturarven. Det er ikke så mange som driver med lafting og restaurering, så jeg tror det skal være mulig å leve av dette. Det gjelder bare å få papirene som kreves for å jobbe på de eldste byggene.

– I en tid med maskinlaft fra Baltikum, er det en framtid for handlafting?

– Ja, det er jeg sikker på. Byggesett har ikke den samme kvaliteten som vi kan levere, og jeg har tru på godt, norsk håndverk. Det markedet ser jeg lyst på.

I Gransherad – Akkurat nå har jeg leid meg ut til Løndal Laftebygg i Gransherad. Der er jeg noen dager i uka, litt ut fra behovet hos bedriften.

Jeg er med på å bygge opp husene i hallen i Gransherad før de demonteres og settes opp der de skal stå.

I den tiden Ole Øystein ikke jobber for Løndal Laftebygg, tar han på seg andre oppdrag. Han har rigget seg til ved gården hjemme der han har sine egne prosjekter. – Nå jobber på en liten bod jeg håper å få solgt. Jeg ser an markedet, og har ikke begynt å reklamere for det lille bygget ennå.

Egentlig er jeg litt spent på hvordan dette går, for det er ikke lenge siden jeg begynte å jobbe på denne måten.

Kulturminneplan til behandling i løpet av året Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Hjartdal kommune er i full gang med sin kulturminneplan. Det er første gang kommunen utarbeider en slik plan, og målet er at den skal til politisk behandling i løpet av 2022.Planen skal gi en oversikt over og status for kulturminnene i kommunen.

Vi har flere typer fornminner som skal inn i planen, men for Hjartdals del vil bygningsarven være spesielt viktig. Innhus og uthus på gardene, stuler og husmannsplasser er en vesentlig del av historien i bygdene i kommunen.

Stasbygg og stabbur I følge SEFRAK registeret er det i Hjartdal omtrent 1 100 bygg som er satt opp før 1900. Tallet omfatter alt fra loft, som var «stasbygg» for lagring av mat og verdisaker til smier, bekkekverner, uthus, husmannsplasser og stuler i fjellet. 14 av byggene er fra middelalderen, av disse er 11 oppført mellom 1200 og

1350. Nå er kommunen i gang med en kartlegging, som skal inn i kulturminneplanen – Forhåpentligvis skal mange av byggene tas vare på og stelles godt med, sier prosjektleder Hans Jørgen Aase.

Det er mange gamle stabbur (loft) i Hjartdal, som er fredet. – På nesten alle gårdsbruk finnes det et flott loft. De er i stor grad tatt vare på, men mange av småbyggene i fjellet og i utmark har stått til forfalls. Våningshus og stuer er blitt modernisert. Nå skal vi skaffe en oversikt over situasjonen i kommunen og foreslå en handlingsdel, som sier hva vi gjør framover. Vi kan ikke ta vare på alt, så vi må gjøre et utvalg, forklarer Aase.

Automatisk vern – Alle de eldste byggene har en eller annen grad av fredning.

Da gjelder helt spesielle regler.

Bygg fra før 1850 har meldeplikt til kommunen før riving eller ombygging kan godkjennes. Ut over det er det stort sett

positive virkemidler vi har for å ta vare på bygningene, slik som ulike tilskuddsordninger.

Alle bygg som er eldre enn fra 1650, har et automatisk vern.

Også nyere bygg kan være verneverdige. Men tilstanden kan være så dårlig at det er vanskelig å få gjort noe med dem, og da gir det ikke mening å verne byggene.

– Følger det penger med vernestatusen?

– For de byggene som får et vern, er det Fylkeskommunen og riksantikvaren som i samarbeid med eier tar seg av forvaltningen. De har egne finansieringsordninger. For bygg uten fredningsvedtak er det Kulturminnefondet og andre instanser, som kan gi støtte forklarer Aase. – Det er ingen automatikk i tildelinger, og det kunne gjerne vært mer penger i dette systemet, men oppfordringen til de som eier slike bygg, er å søke. Det finnes midler i Kulturminnefondet og i

kommunen, der vi har noe som heter «spesielle miljøtiltak i landbruket». Det kan brukes til verneverdige bygninger. Og mye av bygningsarven i en kommune som Hjartdal er landbruksbygg.

I planprogrammet legger kommunen opp til å hjelpe eiere av kulturminner. I planen står det: «Kulturmiljøplanen gjev grunnlag for ein aktiv tilskotsforvaltning, og eigarar av kulturminne får større moglegheit for hjelp og støtte til bruk og vedlikehald. Kulturminner som er prioritert i kommunal plan, blir i stor grad prioritet ved tildeling av midlar frå Kulturminnefondet. Kommunen kan vedta at kulturminner som er prioritert i plan, kan gi grunnlag for fritak for eigedomsskatt og bruke planen aktivt ved tildeling av landbruksmidlar».

Første gang Riksantikvaren forklarer hva en kulturminneplan er på denne

måten: «En kulturminneplan er kommunens oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer og inneholder en plan for forvaltningen av disse. Planen gir kunnskap om fortida og avklarer hvilke kulturminner en vil ta vare på i framtida.»

– Det er første gang vi lager en kulturminneplan. Vi skal skaffe oss en oversikt over alle kulturminnene, gjøre noen prioriteringer og sette opp en handlingsplan, som staker ut vegen framover. Det kan være at ett av tiltakene blir en styrking av restaureringskompetansen. Dyktige og kunnskapsrike håndverkere er helt avgjørende for å kunne ta vare på bygningsarven. De ulike tiltakene blir avgjort når planen er til politisk behandling.

Førstegenerasjonsplanen skal være ferdig i løpet av 2022.

Men planperioden går over flere år, og planen kommer til å bli rullert jevnlig, men ikke så ofte som hvert år.

bygga på gården Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

13

EGET FIRMA: Ole Øystein Aasen har etablert seg som lafter med sitt eget selskap - «Aasen Service».

PLAN: Det er første gang vi lager en kulturminneplan. Vi skal skaffe oss en oversikt over alle kulturminnene, gjøre noen prioriteringer og sette opp en handlingsplan, som staker ut vegen framover, forteller prosjektleder Hans Jørgen Aase.

PÅ AASEN: På gården Aasen i Tuddal er det flere gamle og fredede bygg. De kommer helt sikkert til å bli nevnt i kulturminneplanen som er under arbeid. Prosjektleder Hans Jørgen Aase og lafter Ole Øystein Aasen på trappa foran et bur fra 1590.

14

tema

Telen

Onsdag 6. april 2022

Velkommen til

Trenger du elektriker?

Hjartdal 2022 Velkommen til ei opplevelsesrik helg i Hjartdal!

Laurdag 11. juni

For programinformasjon og påmelding www.slaattefestivalen.no

post@din-elektriker.as

Tuddal Handelslag

HUS

Utvalgte pølser fra Gilde, Finsbråten, Prior

HYTTER

-40%

LANDBRUKSBYGG RESTAURERING

7

90

www.telebygg.no post@telebygg.no Tlf: 913 24 752

Smågodt plukk & mix

pr.hg

Åpningstider i påsken: Mandag-tirsdag-onsdag 9-18 • Skjærtorsdag 9-15 • Langfredag er stengt • Påskeaften 9-15

3697 Tuddal • Tlf. 35 02 41 05 mail: joker.tuddal@joker.no

Flatland AS •

Tlf. 90 57 00 15 • www.flatland.as

• Hogst og fram kjøring av tømmer

• Krokbil med tank for tømming av septiktanker/tette tanker • Krokbil m.maskinflak for transport av ymse • Dustex/lignin: - Miljøvennlig og klimanøytralt bindemiddel for veg - Til støvbinding og stabilisering av veger

• Helmekanisert skogsdrift • Sluttavirking og tynning Tlf. 901 39 261 / 918 85 133 • 3692 Sauland • lonarskog@live.no

SKAL DU PUSSE OPP?

Vi påtar oss alt av regnskapstjenester

Trenger du nytt kjøkken, bad eller garderobe til hus og hytte?

Vi tar jobben - frakt og montering.

• • • •

Tegning av kjøkken i 3-D Måltaking Frakt Montering

• Oppussing • Innredningsarbeid • Kontakter med rør-el, innstalasjon

Hjartdal og Gransherad Rekneskapskontor AS

3692 SAULAND - Tlf. 35 02 81 00 Tlf. 920 59 730 • post@bondalsnikkarverkstad.no www.bondalsnikkarverkstad.no

Autorisert regnskapsførere gir kvalitet og trygghet.

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

15

Møter etterspørselen etter boligtomter Hjartdal kommune er ikke truet av fraflytting.

Vi er utrydningstruet, sier Stefan Langfors, som er samfunnsutvikler for næring og bosetting i Hjartdal kommune.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Hjartdal ligger sentralt i forhold til et stort og godt arbeidsmarked. Innenfor en times arbeidsvei ligger Kongsberg, Bø, Notodden og Tinn.

Derfor er det praktisk talt ikke arbeidsledighet i kommunen.

– Boliger er viktig for å beholde folk i kommunen og for å legge til rette for innflytting, fastslår Langfors. – Et godt og variert boligmarked er også en viktig forutsetning for å skape nye arbeidsplasser i Hjartdal. Derfor har vi en klar politisk strategi for at Hjartdal skal være en god bostedskommune.

Småbrukstomter Vi føler at Hjartdal er en attraktiv kommune å bo i. Det er ikke noe som tyder på noe annet, men vi må ha større variasjon i boligtilbudet. Vi jobber med en reguleringsplan, der vi ser på veldig store tomter. «Småbrukstomtene» på opp mot ti mål skal møte etterspørselen fra de som ønsker å bo på et småbruk uten å måtte forholde seg til myndighetskravene som følger et ordentlig småbruk. Samtidig regulerer vi for leilighetsbygging i sentrumsnære områder i alle de tre bygdene i kommunen.

– Vi ser at det er stor vilje til å bo i kommunen, men kanskje ikke så stor vilje at folk tar risikoen og kostnaden knyttet til å føre opp nye boliger. Hjartdal har en demografisk endring, ikke ulikt andre kommuner. Vi ser at eldrebølgen krever andre boformer. Samtidig er situasjonen at vi nesten ikke har leiligheter i kommunen, med unntak av noen sokkelleiligheter og fire enheter Notodden BBL bygde for et par år siden.

Tallene – Analysen av flyttestrømmen viser at i Hjartdal har vi to flyttegrupperinger, sier Langfors. – Det er de som er rundt 20 til 25 år, som reiser ut for å få seg en utdannelse.

Vi ønsker at de skal reise ut og helst komme hjem igjen med kompetanse og kanskje kjæreste eller familie.

Den andre flyttebølgen er de som er blitt 62 år. Det tror vi kan forklares med at vi ikke tilbyr det den gruppen etterspør. Det står andre klare til å flytte inn i husene som blir ledige. I sum er ikke dette negativt for innbyggertallet, men det er likevel viktig at vi har gode botilbud for innbyggerne fra 62 år og oppover.

De som flytter ut, er personer som ikke lenger vil bo i en stor enebolig med hage, og de ønsker gjerne kortere vei til servicetilbudene med gåavstand til lege og butikk.

– Vårt mål er å få den gruppen til å flytte til en annen plass i kommunen. Da holder vi på innbyggerne våre samtidig som det frigjøres boliger til nye beboere. Vi vet ut fra erfaring at det alltid flytter nye familier til ledige eneboliger. I tillegg er det et bra trykk på nybygging.

Hjartdal har god tilflytting av personer rundt 35 – 40 år i en typisk etablererfase, som flytter tilbake til hjemkommunen. Det er folk som er fast bestemt på at det er her de hører hjemme.

– Det har blitt veldig tydelig for oss at vi ikke tilbyr det innbyggerne våre trenger.

Derfor legger vi trykk på utvikling av sentrumsnære leiligheter. Vi ønsker å beholdeseniorene, ikke minst fordi den er en viktig samfunnsressurs.

Regulering – Utbygging av leiligheter skjer ikke i kommunal regi.

Vi regulerer tomter til utbygging og har kontakt med private utbyggere som Notodden BBL, KTS Bygg og mindre aktører, som ser på mulighetene for å bygge denne typen boliger. I sentrumsplanen er det regulert tomter for mellom 50 og 60 leiligheter. Langfors regner med at omtrent 20 boenheter blir lagt ut for salg i år.

– Får vi voksne folk inn i de boligene, er mulighetene gode for at det kommer nye beboere inn i husene som blir ledige.

Leiligheter med sentral beliggenhet er populære. For to år siden bygget Notodden Boligbyggelag fire boenheter i Sauland, egentlig som et prøveprosjekt. På boligbyggelagets informasjonsmøte dukket det opp 26 personer som var interessert, og alle leilighetene ble solgt på under en halvtime.

SKISSE: Norgeshus KTS Bygg AS planlegger 12 nye boenheter i Sauland sentrum. Dette er en skisse som viser hvordan prosjektet kan bli, men det kan skje endringer fram mot byggestart. (FOTO: Norgeshus)

Planlegger 12 leiligheter i Sauland – Vi undersøker behovet for leiligheter i Hjartdal kommune, og siden det ikke er så mange leiligheter i området, har vi tro på at det er et marked for nye, sier Peter Karlsen i Norgeshus KTS Bygg AS. Ole Bjørn Ulsnæs obu@skribenten.no

Karlsen er eier og fungerende daglig leder i selskapet, som

planlegger 12 nye boenheter i Sauland sentrum. – Vi tror det er mange potensielle kjøpere, som kunne tenke seg en mindre hage og en bolig som er enklere å stelle. Det kan også tenkes at noen ønsker å overføre gardsbruket til neste generasjon og kan ha behov for en ny bolig i rimelig nærhet. Da vil en leilighet være et godt alternativ.

Før sommeren – Det er vårt utgangspunkt, og så håper vi at markedet tenker som oss, sier Karlsen. Utbyggerselskapet ønsker å bygge lei-

ligheter fra 80 til 100 kvadratmeter, og er spent på om det er der hjartdølenes behov ligger.

– Vi jobber med arkitektene i Norgeshus sentralt, men utbyggingen har ikke vært gjennom kommunal godkjennelse.

Håpet er at boligene skal lanseres før sommeren. Om responsen er god, er Norgeshus KTS Bygg AS klare til å sette i gang.

– Når vi bestemmer oss, må utbyggingen gå fort. Det er vi avhengig av fordi prisene på byggematerialer endres så raskt, forklarer Karlsen.

Salgsstart før sommeren – Vi er i full gang med planleggingen av ti boenheter i Sauland og har et håp om at vi har prosjektet klart for salg før ferien, sier daglig leder for Notodden Boligbyggelag Rune Finnekåsa.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@skribenten.no

Finnekåsa forteller om stor interesse for leiligheter i Sauland.

NBBL har stadig henvendelser fra hjartdøler, som lurer på når det kommer flere leiligheter i kommunen. For om lag to år siden la Boligbyggelaget ut fire leiligheter for salg, og de ble solgt på under en halv time.

Flere enheter – Vi er kommet langt med planleggingen, så det går ikke så lang tid før vi kan starte søknadsprosessen. Jeg håper vi kan presentere prosjektet før sommerferien.

– Slik planene ser ut nå, kom-

mer vi til å bygge ti enheter, men dette er ikke endelig bestemt, presiserer Finnekåsa. – For to år siden bygde vi relativt små boliger. De traff sin målgruppe, men nå ønsker vi å bygge større leiligheter. Det vil si at vi planlegger boenheter på noe i overkant av 70 kvadratmeter på ett plan. Vi fikk tilbakemeldinger med ønske om større boliger, så nå planlegger vi for å møte den etterspørselen. Vi tror at denne utbyggingen vil treffe de som var interessert sist vi la ut boliger i kommunen for salg.

Tun Tomta der NBBL skal bygge, egner seg for større boliger. Planen er å legge leilighetene rundt et tun for å skape et uteareal, som fungerer som en felles møteplass for beboerne. Det kommer i tillegg til de private hagene ved hver bolig.

– Vi tror at et slikt fellesområde vil bidra til samhold og skape et godt bomiljø, sier Fin-

PLANER: Daglig leder for Notodden Boligbyggelag Rune Finnekåsa forteller om stor interesse for leiligheter i Sauland.

NBBL planlegger å bygge 10 boenheter, men planene er ikke endelig spikret. nekåsa. – Alle får sine egne uteplasser, men likevel er det bra for et borettslag å ha et felles møtepunkt, der de kan ta med seg kaffekoppen og rusle bort for en prat med naboen. Det viser seg at en tunfølelse er med på å skape samhold og trivsel.

16

tema

Onsdag 6. april 2022

Bestill i appen, få maten levert rett til bilen.

Telen

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

ALLTID ET GODT KJØP PÅ VEI TIL HYTTA! LAST NED APPEN OG BLI MED I TREKNINGEN AV SENTERGAVEKORT 1000,- & GAVEKORT 1000,PÅ MENY TUVEN. • Faste fordelstilbud hver måned • Klubbkampanjer med Xtra gode tilbud • Bursdagsgave • Giveaways & aktiviteter

BLI MEDLEM! SKANN QR-KODEN FOR Å LASTE NED APPEN KUNDEKLUBB

Påskens åpningstider

10–20 (18)

PÅSKEAFTEN 10–16 MC DONALD’S 10–22 ALLE DAGER I PÅSKEN GRATIS PARKERING – LADESTASJONER – 25 BUTIKKER

17

18

tema

Onsdag 6. april 2022

Telen

Erlend ønsker en allsidig jobb IKKE KONTOR: Jeg tenkte en god periode at jeg kanskje ville bli ingeniør. Men akkurat nå er jeg mest opptatt av å jobbe ute. Noe kontorjobb er ikke fristende – i alle fall ikke ennå, sier Erlend Sletta.

– Jeg valgte tømrerfaget fordi det er et fag som gir meg mulighet for allsidige jobber.

Jeg liker variasjon, og da er det smart å bli snekker. Dessuten er det all right betalt, sier lærling Erlend Sletta.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

20-åringen er fra Tuddal, men oppvokst på Notodden. Nå går han i lære hos Telebygg Bratsberg AS i Hjartdal og er arvelig belastet når det gjelder tømreryrket.

Familietradisjon – Både godfar på farssiden og far' min har vært i yrket. Godfar har drevet med laft, og pappa har lært meg opp innafor mange ulike fagområder. Jeg er blitt veldig allsidig og har praktiske fag «i blodet». Derfor valgte jeg tømrerfaget. Da har jeg en aktiv hverdag og slipper å gå på tre-

ningssenter.

Erlend trives i tømrerfaget fordi en snekker blir satt på prøve. Det er så mange måter å løse en arbeidsoppgave på. Han blir utfordret faglig hver eneste dag og lærer noe nytt hele tiden.

Svenneprøve Erlend er inne i sitt andre år som lærling og skal etter planen ta svenneprøva i løpet av våren. Kollegene mener han ligger godt an og har alle muligheter til å bestå.

– Planen er å bestå svenneprøven, sier Erlend med et lurt smil. – Jeg har tenkt å jobbe som tømrer en periode for å komme inn i yrket, og så har jeg lyst til å ta maskinførerkurs. Da får jeg mange valgmuligheter om jeg får lyst til å prøve noe annet. Med maskinførerbevis kan jeg jobbe i skogen.

Jeg liker en variert hverdag og har lyst til å kunne teste ut annet enn tømreryrket også.

Maskinførerbeviset gjør at jeg kan kjøre gravemaskin og hjullaster over 8 tonn. Det er en stor fordel om jeg ønsker å jobbe i anleggsbransjen.

LÆRLING: Erlend Sletta går i tømrerlære hos Telebygg Bratsberg AS. Her jobber han med en leilighet i andre etasje i gamle Holm landhandel i Hjartdal.

Mer utdanning seinere – Jeg tenkte en god periode at jeg kanskje ville bli ingeniør. Da kan jeg gå Y-veien. Det er ingeniørutdanning for oss som har fagbrev. Men akkurat nå er jeg mest opptatt av å jobbe ute.

Noe kontorjobb er ikke fristende – i alle fall ikke ennå.

Erlend tror at noen års erfaring i faget kombinert med videreutdanning vil kunne by på en veldig spennende jobbhverdag.

– Jeg ser svennebrevet i tømrerfaget som et springbrett til veldig mye forskjellig. Faget er så variert. I de snart to åra jeg

har gått i lære, har jeg jobbet med støping, forskaling, og jeg har vært med på bygging av både hytter og hus. Restaureringsarbeid har jeg også vært med på. Det er så mange ulike prosjekter jeg har jobber med, og den kunnskapen kan brukes mange steder seinere.

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

19

Saulandtunet Mat

Telefon 35 02 33 55 • Fax 35 02 33 53 Åpningstider: Hverdager 08–20, lørdag 09–18

Service • Reparasjon • Vedlikehold av eksisterende installasjoner

ÅPNINGSTIDER I PÅSKEN:

11/4 TIL 13/4 08.00-21.00

14/4 OG 15/4 Medisinutsalg16/4 STENGT 09.00-16.00

18/4 STENGT

-40% -40% Evergood kaffe, hele utvalget

Spesialpølser, Gilde, Prior, Folkets, Finsbråten

VI TILBYR:

69

• • • • •

90 +pant

Coca-Cola 1,5l, 6pk Original/utensukker

MEDISINUTSALG

ØNSKER DU EN LOKAL ELEKTRIKER?

Brannalarm Solcelleanlegg Termografering Elkontroll, sertifisert inne NEK 405 1-4 Installasjon til private og næring Elektrotech AS • Hjartdalsvegen 760, 3690 Hjartdal Tlf: 35 02 37 70 • www.elektrotech.no

TRENGER DU HJELP TIL SALG AV BOLIG EL. HYTTE? Kontakt oss for uforpliktende tilbud og verdivurdering!

Kontakt oss på

35 95 41 11 Velkommen!

lokalmeglerenpartners.no

20

tema

NHO-leder Kristin Saga bruker hytta i Tuddal til mer enn ferie. Ferieboligen er kontorarbeidsplass når arbeidsoppgavene gjør det mulig.

Onsdag 6. april 2022

Telen

Jobber fra hytta i Tuddal

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

– Vi kjøpte hytta for drøyt åtte år siden, forteller regiondirektør for NHO Vestfold og Telemark Kristin Saga. – Jeg har røtter i Telemark, for faren min er vokst opp på Notodden. Derfor har jeg tenkt at om familien skulle ha en fjellhytte, så måtte det være i Telemark. Jeg har alltid kjent til Tuddal og vet hvor vakkert det er der, spesielt når en kommer fra Tinn-siden og får den flotte utsikten utover bygda.

Ønsket ikke alpinsenter Familien bor i Sandefjord, og det var viktig å ha en hytte i fornuftig kjøreavstand. Den skulle ikke ligge i et alpinsenter, snarer tvert imot.

– Vi valgte Tuddal av flere grunner, en av dem var at det ikke var alpinsenter i nærheten.

Vi er langrennsfolk, og jeg trives i rød fjellanorakk. For oss er det en kvalitet i det å kunne ta på skia rett utafor hyttedøra og bare gå innover.

– Hytta vi kjøpte, var en gammeldags hytte med snurre-do.

Vi måtte hente vann og varme opp når vi skulle vaske opp. Jeg likte det veldig godt. Det var liksom det hyttelivet jeg vokste opp med på 70-tallet. Jeg har alltid følt at hytta vår i Tuddal er en fin arena for det rolige livet. Det har ikke endret seg med vannklosett og nytt bad.

Oppgradert – Vi er glade i den gode gamle hyttefølelsen, men vi blir eldre vi også. Derfor tenkte vi at det faktisk ville være kjekt å ha vann og kloakk på hytta også.

Da det ble tilrettelagt, koblet vi oss på va-nettet.

Ekteparet valgte å ikke bare bytte ut snurredassen med vannklosett. Hytta ble utvidet med nytt bad, badstue og et skikkelig soverom. – Vi har en arkitekt-venn som tegnet utvidelsen. Det er ikke snakk om å bygge noe palass. Vi har klart å bevare den gamle, gode hyttefø-

JOBB OG FRI: Kristin Saga forteller at hun jobber en del fra hytta, ikke minst i koronaperioden. Når møtevirksomheten foregår på Teams, spiller det ingen rolle hvor jeg sitter. (FOTO: Privat) lelsen samtidig som vi får bedre plass. Hytta er forlenget, og nå er det bedre plass til gjester.

Lokale håndverkere

Byggearbeidene på denne utvidelsen og tidligere utbygginger er levert av lokale håndverkere.

Bondal snekkerverksted leverte kjøkken, og Ragnar fra Bakken Sauland stod for tømrerarbeidene. De eneste leveransene som kommer utenfra kommunen, er rørleggertjenester fra Notodden.

– Det er flott at kommunen

satser på å bygge ut infrastruktur til hytteeierne. Vi kan velge å oppgradere ferieboligene våre, og det gir oppdrag til lokale håndverkere og butikker i området. Når hytteeierne legger igjen penger, enten hos håndverkere, i matvarebutikken eller hos trelasthandleren, er det med på å gjøre kommunen mer attraktiv for innbyggerne.

Jobber fra hytta Saga savner bedre bredbåndsdekning i Tuddal og er sam-

stemt med NHO som har krevd at staten bør bidra med en milliard kroner til utbygging av bredbånd over hele landet.

– Jeg håper utrullingen av 5Gnettet vil løse problemene. Jeg gleder meg til at den satsingen når Hjartdal, sier regiondirektøren.

Hun har jobbet en del fra hytta, ikke minst i koronaperioden. – Når møtevirksomheten foregår på Teams, eller jeg sitter med kontorarbeid, spiller det ingen rolle hvor jeg sitter.

– Vi bruker hytta hele året,

bortsett fra når knotten er på sitt verste. Det er en helårshytte, og nå som vi har fått det så fint, kommer vi til å bruke den enda mer.

Saga bruker mye av arbeidstiden på bedriftsbesøk ute hos NHO-medlemmene. Når hun besøker næringslivet i Øst- og Midt-Telemark, er hytta et godt utgangspunkt for jobben.

– Det er jo mye mer effektivt enn å kjøre fra Sandefjord. Men da er det godt å ha et skikkelig bad. Jeg må se litt ordentlig ut når jeg kommer på besøk. Tud-

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

21

a UTBYGGING: Hytta ble forlenget og utvidet med nytt bad, badstue og et skikkelig soverom. Familien har klart å bevare den gamle, gode hyttefølelsen selv om feriestedet er betydelig oppgradert. (FOTO: Privat)

UTSIKT: Ikke noe å si på den flotte utsikten fra hytta. (Foto: Privat)

dal er en flott base for meg, som er regiondirektør for hele Vestfold og Telemark.

Egenarten er viktig

– Når jeg har snakket med kommunens representanter, har jeg vært opptatt av at kommunen må bevare egenarten. Det er ikke riktig at Hjartdal skal bli noe annet for å tekkes turister.

Kommunen har mer enn nok av kvaliteter. Vi som har hytte i kommunen, har valgt det nettopp på grunn av at kommunen er som den er. Vi ønsker ikke al-

pinanlegg og afterski. Hadde vi ønsket slikt, hadde vi valgt å ha hytte et annet sted. Gaustablikk og Tuddal utfyller hverandre veldig bra som hyttedestinasjoner, og det er riktig at Tuddal utvikler sitt eget konsept. Og for de i Tuddal som ønsker å stå alpint. er det jo flott med mulighetene på Flugonfjell, understreker Saga.

– Om jeg skal ta på meg «NHO-hatten», mener jeg at Hjartdal bør bidra til at veinettet blir utbedret slik at det blir enklere å komme til turistat-

traksjonene. Det er viktig at infrastruktur og rammebetingelser for reiselivsnæringen kommer på plass. Det vet jeg at kommunens administrasjon er opptatt av.

Viktig med aktivitet Det kan godt bli befolkningsvekst i bygder som Tuddal fordi teknologiutviklingen gjør at det etter hvert blir mindre viktig hvor en sitter og jobber. Digitale løsninger åpner for å velge bosted ut fra andre kvaliteter enn at jobben er 100 meter unna.

– Vi så under koronatiden at folk flyttet fra Oslo til landsbygda. Folk så at de kunne beholde jobben og bo i en liten kommune ute i landet. Men det gjelder i typiske konsulentyrker og teknologibaserte jobber. Når det gjelder håndverkere og tjenesteytende næringer, er de yrkesgruppene avhengig av at det er oppdrag i regionen der de bor.

Derfor er det viktig med aktivitet i reiselivsnæringen og i hyttefeltene rundt omkring.

– Jeg er opptatt av at kommunene er offensive i næringsar-

beidet. Det opplever jeg at ledelsen i Hjartdal kommune er.

De bygger ut vann og kloakk.

Det stimulerer til mange oppdrag fordi mange hytteeiere bruker lokale leverandører når de oppgraderer ferieboligene.

Det er noe med det at når du blir glad i hyttebygda di, får du lyst til å legge igjen noe der også.

Slik er det nok flere enn meg som tenker, sier Kristin Saga.

22

tema

Onsdag 6. april 2022

Telen

Sov

godt på hytta

Det er ingenting i veien for at du skal sove like godt på hytta som hjemme.

Kombiner en myk og god seng med et sengeteppe og vakre pynteputer i dempede farger.

SIGNATURE COLLECTION SLEEPING HITRA kontinentalseng i stoff Nora antrasitt med SCS 1 overmadrass og svarte ben u/gavl.

150x200 cm 12.999,- Nr. 246873 180x200 cm 14.999,- Nr. 246721 SCS HITRA sengegavl 150 cm 4.399,- Nr. 247005 180 cm 4.999,- Nr. 246728 LAGUNA teppe 200x290 cm 8.199,- Nr. 243809 WELLINGTON sengeteppe i bomullsvelur 160x280 cm 2.599,- Nr. 259934 ELISABETH putevar i sateng 50x70 cm 149,- Nr. 249042 STURLA putetrekk i resirkulert ull 40x60 cm svart/brun 249,- Nr. 222494 SIR EDWARD sengesett i flanell 140x200 cm grå 1.199,- Nr. 238336 NAXOR blomsterurne i keramikk Ø 27, H 25 cm 499,- Nr. 238990 ALAN vegglysestake metall svart i resirkulert finish H 40 cm 359,- Nr. 243571

ZERMATT spisebord med X-fot i gråoljet finert eik 100x240, H 75 cm 18.499,- Nr. 238774 DAVOS spisesofa m/arm i tekstil Luiza 1/6 med ben i gråbeiset eik 228x79, H 97 cm 13.999,- Nr. 244299 ELONA spisestol med arm i Adore antrasitt med ben Nr. 40 svart malt 3.399,- Nr. 247313 ATLAS teppe i håndvevet ull/viskose bakside av bomulls canvas 200x290 cm 7.499,- Nr. 236083 STURLA i resirkulert ull svart/brun gardinlengde 140x220 cm 899,- Nr. 222514 Putetrekk 60x60 cm 299,- Nr. 222496 ASHBY taklampe i metall/svart tre Ø 40, H 45 cm 2.499,- Nr. 243183

BRAVO hvilestol med svikt i Fåreskinn sahara 66x88, H 104 cm 17.399,- Nr. 239906 HALVOR BAKKE sidebord med topp i skinn med metall ramme i brun sett av 2 stk. Ø 50, H 53 cm/Ø 40, H 48 cm 5.999,- Nr. 243997

FRED spisebord i lakkert svart heltre ask med svart metall understell Ø 160, H 75 cm 18.999,- Nr. 243308 ELONA spisestol med arm i Adore antrasitt med ben Nr. 40 svartmalt 57x70, H 88 cm 3.399,- Nr. 247313 BENTLEY teppe i viscose Ø 290 cm 11.999,- Nr. 222234 LINELLE gardinlengde lin m/multibånd 135x220 cm hvit 899,- Nr. 247239 SIGNATURE COLLECTION BY HALVOR BAKKE pute nicole/velvet Lux 50x50 cm 999,- Nr. 243910

Det lønner seg å være medlem Ønsker du deg fristende inspirasjon og ekstra gode tilbud?

Bli med i Bo: klubben og få: - Velkomsttilbud - 15% på én valgfri vare - Nyheter og gode tilbud i mail - Unike medlemstilbud - Inspirasjon, tips og råd til innredning - Invitasjoner til kundekvelder Meld deg inn på bohus.no/boklubben

www.bohus.no Tuven, 3676 Notodden - Tlf. 35 02 94 40 Åpent: Man-fre 10-19 – Lørdag 10-15

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

OPPLEVELSER PÅ

TELEMARK KUNSTMUSEUM Kunst- og industrihistoriske utstillinger Utstillingen «Myriader» i Sal 1 viser tegning og grafikk av Louis Moe og Johannes Høie.

I Sal 2 vises verk fra museets samling.

Morsomme familieaktiviteter!

Gå på kunstjakt, vær kreativ i barnas verksted og utforsk verdensarvsentert med Sam og Sara.

Kafé og museumsbutikk Åpningstider: tirsdag-fredag 12-16, lørdag-søndag 12-17. Mandag stengt.

TELEMARK KUNSTMUSEUM www.nia.no

Saulandvegen 412, 3692 SAULAND • www.russmarkenva.no

iltakst.no

Alt innen taksering av fast eiendom Taksering av bolig og fritidseiendom. Næring, landbruk og skader.

Reklamasjonstakster.

Kontakt oss i dag om:

Ta kontakt for mer info og pris

Elbil lading Varmekabler Belysning Sikringsskap Downlights

Jordfeilbryter Alarm Stikkontakter Energieffektivisering

Smarthus Utelys Komfyrvakt Elsjekk

Vi har kontorer: Notodden, Kongsberg, Hjartdal og Rauland Tlf. 466 33 380

Medlem av

E-post: post@stromgutta.no • www.stromgutta.no

23

24

tema

Onsdag 6. april 2022

– Jeg vil bli verdensmester – Jeg er veldig interessert i mat, og min store drøm er å bli verdensmester som kokk, sier Marcus Homane.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Kragerøgutten gikk to år på kokkelinja på Croftholmen vgs. før han startet i lære på Tuddal Høyfjellshotel.

– Det er veldig gøy å lære så mye, og jeg har alltid likt å konkurrere. Mat og konkurranse har alltid vært viktig for meg, så da er kokkeyrket midt i blinken.

I tillegg trenger vi flere kokker, så jeg har gjort et godt valg.

Lett valg Marcus ville gjerne til Tuddal Høyfjellshotel fordi han kjente andre som har gått i lære ved hotellet, og som var veldig fornøyd med læretiden.

– Vi så med en gang at Marcus hadde potensial, så det var et enkelt valg for oss å ta ham inn som lærling, forteller Malin.

Kokkeyrket har fått en sterkere posisjon de siste årene, og det er stor etterspørsel etter fagutdannede kokker. Yrket er kreativt, og det er knyttet stor prestisje til å lykkes i konkurranser.

– Jeg er første års lærling nå og håper på en jobb her etter at jeg har fått fagbrev, sier kragerøgutten. – Det er så bra arbeidsmiljø her, og jeg lærer mye. Hotellet har dyktige kokker, det er bakeri, og vi produserer all maten selv. Men etter hvert har jeg lyst til å jobbe på Michelin-restauranter. Det må jeg om jeg skal konkurrere på et høyt nivå.

KJØKKENET: Lærling Marcus

Homane er veldig fornøyd med å gå i lære ved Tuddal Høyfjellshotel. Her lages all maten fra bunnen av, og hotellet har eget bakeri. Det gjør at han får en veldig allsidig utdannelse.

Telen

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

25

DRIVERE: Malin Torsdatter Abrahamsen eier og driver Tuddal Høyfjellshotel sammen med ektemann Einar Z. Gurholt. Driverne er engasjert i opplæring an nye fagfolk, og tar inn lærlinger i kokkefaget, servitørfaget og resepsjonsfaget.

Tar ansvar for opplæring – Lærlinger er viktig for oss. Nå har vi tre stykker under opplæring, to i kokkefag og en servitør, forteller Malin Torsdatter Abrahamsen.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Hun eier og driver Tuddal Høyfjellshotel sammen med ektemann Einar Z. Gurholt. Det tradisjonsrike hotellet tar inn lærlinger i kokkefaget, servitørfaget og resepsjonsfaget.

Rekruttering Hotellet får anerkjennelse for sitt gode arbeid med lærlinger og fikk for noen år siden Fagopplæringsprisen av Telemark fylkeskommune.

– Vi satser på lærlinger av flere grunner. Lærlingene fortsetter gjerne å jobbe hos oss noen år etter at de er ferdig utdannet.

Og så mener jeg at opplæring er essensielt for rekruttering til bransjen. Det er ekstremt viktig at vi tar vårt ansvar med å lære opp fagfolk, understreker Gurholt. – For tiden er det vanskelig å få tak i ansatte, og da må vi bidra på vår måte. Det beste vi kan gjøre, er å ha lærlinger.

– Og Einar er veldig flik til å følge opp lærlingene, understreker Malin. – De aller fleste går ut med toppkarakterer etter å ha vært hos oss.

Allsidig Tuddal Høyfjellshotel er en relativt liten, men mangfoldig virksomhet. Det betyr at lærlingene må håndtere mange oppgaver og får en allsidig tilnærming til yrkeslivet.

– Lærlingene får en veldig god forståelse for hvordan hotellet fungerer, forklarer Malin.

– Resepsjonisten tar ikke bare imot gjester, men må hjelpe til

der det trengs under driften.

– En lærling i resepsjonen på et stort kjedehotell får en veldig god forståelse av hvordan alt fungerer der. Hos oss lærer resepsjonslærlingene hva som f. eks. skjer på kjøkkenet når det serveres lunsj, for de må innimellom hjelpe til med å legge opp lunsjen, utdyper Einar.

Kokkelærlingene får opplæring i å ta telefoner og ta imot bookinger, og de må noen ganger servere. Alle lærlingene på Tuddal Høyfjellshotel får en totalforståelse for hotelldrift, og det er et gode når de seinere skal ut i arbeidslivet.

Det varierer fra år til år hvor mange som er under opplæring. Hotellet har skoleelever på utplassering, og de må vise at de duger for å få læreplass. – Vi jobber tett sammen med skolene og opplæringskontoret, og vi er nøye med hvem vi rekrutterer. Vi ser etter en indre moti-

vasjon for faget og lysten til å lære. Jeg merker veldig fort hvem som passer inn hos oss, forklarer Malin.

Bor ved hotellet – Vi får et ekstra ansvar for lærlingene våre siden de bor i ansatteboligene våre. De er unge når de begynner hos oss, for mange er læretiden hos oss første gang de bor hjemmefra. Det hender vi må lære dem å vaske klær og bistå når det kommer vanskelige brev fra banken. De har ikke foreldrene å støtte seg til, så da kommer de til oss for å få hjelp, forteller Einar.

– Vi får en rolle utover selve fagopplæringen, og det kan være veldig fint, understreker Malin. – Vi følger lærlingene fra de kommer hit som litt umodne 18-åringer til de er ferdig utdannede fagfolk. Og vi er veldig heldige siden de aller fleste lærlingene ønsker å bli hos oss et

par år etter at de har fått fagbrevet sitt. De trives godt hos oss, og det er vi veldig stolte av.

Ut i verden Samtidig er hotelleierne fornøyde når lærlingene går videre til andre arbeidsplasser. Einar forteller om en lærling som skal reise til Frankrike for å jobbe på Michelin-restaurant.

– Det er kult å sende dem fra oss. Vi samarbeider med topprestauranter for å gi lærlingene våre best mulig opplæring.

Mange har brukt oss som et springbrett ut for å jobbe. Vi gir dem en veldig allsidig opplæring, og jeg synes det er flott at noen av lærlingene våre spisser seg inn på et Michelin-kjøkken når de er ferdige hos oss. Vi er stolte av at lærlingene våre reiser ut, og vi er fornøyde med at noen av dem kommer tilbake til hotellet igjen også.

Ingeborg skal drive campingplassen i sommer Skogheim hytter og camping er ikke den største i sitt slag i Telemark, men turistene finner det de trenger for en god overnatting. Og i sommer er det Ingeborg som skal ta seg av gjestene.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Campingplassen ligger sentralt i Hjartdalsbygda, en kjapp avkjøring fra E134. Tilbudet omfatter fire tradisjonelle campinghytte og en stor hytte med bad og to soverom. – Og så har vi plasser til bobiler og campingvogner, forklarer Ingeborg Løkslid Langåsdalen. – I tillegg har vi et område for de som har med seg eget telt. Vi er ikke så store, men vi har fullt tilbud til turister som kommer hit.

Første året 21-åringen debuterer som cam-

TIL SOMMEREN: Når det blir varmere i været, åpner Ingeborg Løkslid Langåsdalen campingplassen i Hjartdalsbygda. Først skal alt gjøres i orden før turistene kan komme. pingvert når sommersesongen starter. Mangel på erfaring kompenseres med utdannelse innen bedriftsetablering. – Jeg har teorien inne, men dette blir jo hundre prosent praktisk. Nå må jeg lære mens jeg jobber. Søsteren min kjøpte stedet i 2020, og hun spurte om jeg kunne tenke meg å drive campingplassen. Det kunne jeg ikke si nei til, så planen nå er å stelle i stand hyttene og området, få opp ei nettside

og være klar til å åpne for gjester nærmere sommeren. Jeg må få unna litt eksamener først, smiler Ingeborg.

Hjartdalsjenta studerer i Bø.

Hun planlegger å bli ferdig med en bachelor i innovasjon og entreprenørskap til sommeren. Til høsten begynner Ingeborg på en master i bærekraftsledelse.

Tilbake til Hjartdal?

– Jeg har valgt en utdannelse

jeg synes virker interessant. Og det er veldig relevant, for det blir stadig sterkere fokus på bærekraft.

Ingeborg forteller at hun ikke er helt sikker på hva hun skal bli, men tenker at hun tar jobbmulighetene som måtte by seg etter hvert.

– Jeg er født og oppvokst i Hjartdal og er veldig glad i kommunen, forteller Ingeborg. – Jeg har alltid hatt lyst til å komme

tilbake til Hjartdal og utdanner meg i alle fall ikke for en jobb i Oslo. Nå må jeg først finne ut hva jeg vil bruke utdanningen til. En master i bærekraftsledelse åpner mange muligheter, så jeg tror det skal være mulig å finne en jobb, kanskje i Hjartdal. Men nå skal jeg prøve å bestyre en campingplass i sommer, og så får vi se hvor veien går videre.

26

tema

Onsdag 6. april 2022

I år blir det Slåttefestival Etter et par år med avlysning lover festivalgeneral Camilla Særsland at det blir Slåttefestival i sommer – nærmere bestemt 11. juni.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

FESTIVAL: Legg deg i hardtrening, og meld deg på til konkurransen, oppfordrer festivalgeneral Camilla Særsland. (FOTO: ARKIV)

– Vi er godt i gang med å planlegge årets arrangement. Lørdagen blir det NM i ljåslått, hesjekonkurranse og kåring av Telemarks fineste traktor. Vi

har også et marked, der utstillere viser fram og selger håndverksarbeidene sine. Kvelden avrundes med dansefest. Den går på Bergtun, og dansebandet Contrazt står for musikken, forteller Særsland fornøyd. – Jeg kan love et flott arrangement og håper at mange finner veien til Kyrkjeparken på festivaldagen.

Tradisjon

Arrangørene ønsker å bære tra-

Telen

disjonen med ljåslått videre og kombinerer norgesmesterskapet med mattradisjoner, sunne aktiviteter for ungene, musikk og dans.

– Tidligere har vi hatt slåttefestivalen over to dager med kulturkveld på fredagen og konkurransen på lørdagen. I år samler vi aktivitetene på en dag. Ungdomslaget, tar seg av fredagskvelden. De byr på underholdning med Tom Jackie Haugen, som er kjent fra «Dran-

Halvparten jobber i enkel Enkeltpersonforetak er det mest typiske trekket for arbeidslivet i Hjartdal. I kommunen er det registrert 350 ENK, men det er ikke sikkert at alle har foretaket som hovedinntektskilde.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

– Det vil si at det er nesten et ENK for hver fjerde innbygger i kommunen. Det tallet inkluderer barn, unge og pensjonister.

Om vi regner på den yrkesaktive befolkningen i Hjartdal, så er anslaget at halvparten har et ENK, presiserer Stefan Langfors. Han er samfunnsutvikler for næring og bosetting i Hjartdal kommune.

Levebrødsetableringer Vi har et meget robust arbeidsliv i Hjartdal. Det er nesten ikke konkurser i kommunen, i snitt mindre enn én konkurs per år de siste 20 årene.

– Vi har over gjennomsnittet mange levebrødsetableringer.

Det vil si folk som lager en arbeidsplass for å sysselsette seg selv, og det er spesielt mange innenfor tjenesteytende næringer. Det er sjelden andre ansatte i slike enkeltpersonforetak.

Og kommer det ansettelser, er det nok ikke alltid en del av den opprinnelige planen, sier Langfors.

Kommunen størst Det kommer ikke store bedrifter eller konsern og etablerer seg i Hjartdal. Kommunen er den største arbeidsplassen. – Det betyr at mange er avhengig av å skape jobben sin selv. Og om du har bestemt deg for at du vil bo i en kommune som vår, så er det nødvendig å sørge for egen sysselsetting, forklarer samfunnsutvikleren.

– Er du elektriker, ja så etablerer du en elektrikerbedrift – gjerne i et ENK. Og det er ikke fordi innbyggerne våre er «blåruss», som ønsker å sjefe over andre. Snarere tvert imot. Om disse bedriftene ender opp med å få ansatte, så er det kanskje litt motvillig og fordi det er

halvparten: Om vi regner på den yrkesaktive befolkningen i Hjartdal, så er anslaget at halvparten har et ENK, presiserer Stefan Langfors.

Han er samfunnsutvikler for næring og bosetting i Hjartdal kommune. (FOTO: Privat) nødvendig å øke omsetningen for å forsvare administrative kostnader.

Stor nok Mange andre steder er det et sterkt vekstfokus i næringslivet. – Her hos oss er det vanlig at bedriftene bare vil være store nok til en fornuftig drift, sier Langfors.

Det fenomenet er nok et naturlig skille mellom næringslivet ute i distriktene og i byer og tettsteder. En del virksomheter samarbeider om merkantile funksjoner. Det er typisk at en

håndverker ikke trives spesielt godt med kontorarbeid.

– Det er folk som liker å være ute og gjøre jobben sin. Derfor velger de å samarbeide med andre bedrifter for å finansiere en person, som tar seg av fakturering, regnskap, rapporteringer og annet papirarbeid.

Aksjeselskap I Hjartdal er det registrert 114 aksjeselskap. Tallet omfatter alle AS-er, så her skjuler det seg også eiendomsselskap som er organisert i AS. Derfor gir ikke tallet et riktig bilde av antallet

aktive bedrifter eller antall ansatte i AS-er.

– 28 selskap har mer enn 10 ansatte, og her er det nok flere kommunale. Det forteller at store bedrifter er en sjeldenhet i Hjartdal, sier Langfors.

Turisme Mange av de største bedriftene er knyttet til utviklingen i og rundt hyttemarkedet. Eierne av Tuddal Høyfjellshotel har vært dyktige til å posisjonere seg, slik at de både kan drifte et unikt høyfjellshotell og samtidig levere gode produkter og

tjenester til hyttefolket.

– Sett i forhold til folketallet er det mange tjenesteytende bedrifter som entreprenører og håndverkere. Disse betjener et lokalt marked. Men mange av bedriftene er også regionale aktører og har oppdrag utenfor kommunens grenser, analyserer Langfors.

– Landbruket er storforbruker av slike tjenester og har en stor sekundærsysselsetting innenfor både varer og tjenester. Vi er stolte av å være Telemarks nest største melkeprodusent målt i liter, og det bidrar

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

gedal bortforklaring» og «Prestestranda Vel Vel Vel» på Bergtun i Hjartdal.

Kåring av norgesmester Lørdag skal Norges beste slåttekar og – dame kåres. Særsland regner med om lag 40 deltakere fra alle kanter av landet. – Vi har tidligere hatt svenske deltakere, så kanskje det blir internasjonal konkurranse i år også.

NM i ljåslått ble arrangert første gang i 2007. Konkurransen er åpen for alle, og det konkurreres i klasser for langl-

jå og stuttljå. Klasseinndelingen går etter alder, rekrutt fra 7 til 12 år, ungdomsklasse fra 12 til 20 år, damer/herrer fra 20 til 60 år og en seniorklasse. Alle får premie, og det kåres norgesmester i alle klassene unntatt rekrutt. Særsland ønsker å se igjen erfarne konkurransedeltakere og håper at det rekrutteres nye deltakere til Slåttefestivalen.

– Ljåslått er jo ikke noe folk driver så mye med om dagen, så vi håper på nyrekruttering.

Målet vårt er å holde oppe den

gamle tradisjonen i bygda.

Derfor er det morsomt når det kommer nye generasjoner, som har lyst til å prøve seg på den gamle ferdigheten. Det er absolutt mest for moro vi samler folk til Slåttefestival.

Men det er jo en NM-tittel det konkurreres om, og den henger høyt.

Deltakerne konkurrerer om hvor fint graset ligger rundt en stokk. Dommerne deler ut poeng ut fra presisjon og hvor lang tid som er brukt. Festivalsjefen håper på bred deltakelse i alle

ltpersonforetak Hytteturismen preger næringslivet

til et godt og stabilt marked for mange andre næringer.

Varehandel Hjartdal har flere sysselsatt innen varehandel enn mange kommuner av samme størrelse. Både dagligvarer og byggevarer er godt representert i kommunen. Det har selvfølgelig sammenheng med reiselivet og hytteturismen.

– På sikt kan vi se for oss at reiseliv og opplevelser vil bli enda viktigere for kommunen.

Der vi nå ser en sterk utvikling innenfor entreprenør- og hånd-

verkstjenester, kan man se for seg at det vil dreie over til opplevelser og andre leveranser av tjenester til et mer etablert hyttemarked, mener samfunnsutvikleren. – Det kan åpenbart ikke bygges nye hytter inn i evigheten, men hytteeierne vil alltid etterspørre gode håndverkere og entreprenører. Og selve bruken av hyttene utgjør et stadig mer spennende marked for andre typer tjenester og produkter.

Selv om Hjartdal kommune har mange enkeltpersonforetak, er de største virksomhetene aksjeselskap.

Oversikten viser AS-ene med over 1 million kroner i driftsinntekter i 2021. På toppen troner Hjartdal og Gransherad Sparebank, og oversikten viser hvor viktig turismen er for næringslivet i kommunen.

Banken har sin historie tilbake til 1898 da Hjartdal Sparebank ble stiftet.

Mange fusjoner og snart 125 år seinere er HjartdalBanken en lokalbank for Hjartdal, Notodden og Kongsberg og en av de mest lønnsomme virksomhetene i hjemkommunen.

Handel og reiseliv Den største handelsvirksomheten i kommunen er Saulandtunet Mat AS. Jokerbutikken i Tuddal er også en stor virksomhet. Til sammen omsetter de to matbutikkene for nær 60 millioner kriner. Tallet forteller om mye handel fra veifarende og hyttegjester.

Tuddal Byggevarer AS omsetter for over 25 millioner kroner, noe som også har sammenheng med hyttemarkedet. Oversikten er også preget av eiendomsvirksomhet, byggetjenester og entreprenørvirksomhet. Det bekrefter hvor viktig reiselivet er for kommunen.

– En annen spennende bedrift er Crusher Norge AS. Bedriften driver med miljøvennlig rehabilitering av veier, forteller Stefan Langfors. – Crusher er en ganske ny virksomhet i kommunen. Selskapet flyttet inn i Eik-bygget i Hjartdalsbygda i 2020 og har raskt blitt en av de største bedriftene i kommunen.

klassene og regner med at konkurransen i norgesmesterskapet blir hard.

Kulturinnslag – I tillegg til slåttekonkurransen håper vi i år å få til en hesjekonkurranse for ungene.

Det har vi hatt under tidligere festivaler, og vi forsøker å ta opp igjen den konkurransen.

Slåttefestivalen skal være en familiedag, og barneaktiviteter og leik er viktige innslag i festivalen. Og selvfølgelig byr vi på god, heimelaga mat. Slåt-

Firmanavn

Poststed

27

tergraut og suppe står på menyen, forteller Særsland.

Kulturlandskapssenteret holder utstilling «ut i mark og eng-der soge og framtid møtest», som har fokus på jordbruket før og nå.

– I løpet av dagen blir det også kulturinnslag fra scenen. I år kommer Kjetil Flatland for å holde konsert, og vi får også høre lokale 1. til 5. klassinger fra Hjartdal kvedarklubb.

Drifts- Bransje inntekter

Hjartdal og Gransherad Sparebank Sauland

100 146

Bankvirksomhet

Landbrukstjenester Telemark Sa

Hjartdal

46 924

Tjenester tilknyttet husdyrhold

Saulandtunet Mat AS

Sauland

41 058

Butikkhandel

Tuddal Byggevarer AS

Tuddal

25 604

Butikkhandel

Sauland Bensin AS

Sauland

23 495

Detaljhandel med drivstoff

Elektrotech AS

Hjartdal

22 712

Elektrisk installasjonsarbeid

Sac Drift AS

Tuddal

18 339

Drift av gatekjøkken

Karu AS

Sauland

17 808

Godstransport på vei

Tuddal Handelslag AS

Tuddal

17 032

Butikkhandel

Takeaway Brumunddal AS

Tuddal

15 392

Drift av gatekjøkken

Hagen & Sønn AS

Tuddal

15 268

Grunnarbeid

Crusher Norge AS

Hjartdal

14 765

Bygging av veier og motorveier

Tuddal Høyfjellshotel AS

Tuddal

14 576

Drift av hotel

Norsk-bygg AS

Hjartdal

14 454

Oppføring av bygninger

Russmarken Va AS

Sauland

12 350

Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann

Bøen Graving og Transport AS

Tuddal

11 040

Grunnarbeid

Hjartdal Elektro AS

Sauland

10 051

Elektrisk installasjonsarbeid

Tuddal Byggtjeneste AS

Sauland

9 714

Oppføring av bygninger

Flatland AS

Hjartdal

9 231

Godstransport på vei

Slåtta Bil AS

Sauland

8 708

Vedlikehold og reparasjon av motorvogner

Telebygg Bratsberg AS

Hjartdal

8 643

Oppføring av bygninger

Hjartdal og Gransherad Rekneskapskontor AS

Sauland

8 102

Regnskap og bokføring

Storekleiv Eiendomsutvikling AS

Tuddal

7 363

Kjøp og salg av fast eiendom

Hjartdal Montessoriskule

Hjartdal

7 017

Ordinær grunnskoleundervisning

Bøen Elektro AS

Sauland

6 009

Elektrisk installasjonsarbeid

L&f Eiendom AS

Sauland

5 727

Utvikling og salg av fast eiendom

Heia AS

Sauland

5 178

Ventilasjonsarbeid

Lonar Skogsdrift AS

Sauland

4 897

Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter

Stiftinga Tuddal Montessoriskule

Tuddal

4 551

Ordinær grunnskoleundervisning

Tuddal Håndlaft&hyttebygg AS

Tuddal

4 531

Snekkerarbeid

Skårnes Transport AS

Sauland

4 394

Godstransport på vei

Tuddal Graving og Transport AS

Tuddal

4 197

Grunnarbeid

Kasin Maskin AS

Tuddal

3 848

Grunnarbeid

Bk Anleggsservice AS

Tuddal

3 689

Grunnarbeid

Bekkhus Eiendom AS

Tuddal

3 462

Oppføring av bygninger

Bk Utvikling AS

Tuddal

3 440

Utvikling og salg av fast eiendom

Hovdejord AS

Hjartdal

3 226

Grunnarbeid

Mr Blikk og Bygg AS

Sauland

2 368

Oppføring av bygninger

Mur og Tømmer Bygg AS

Sauland

2 208

Utvikling og salg av fast eiendom

Tuddal Hytteutvikling AS

Tuddal

2 203

Utvikling og salg av fast eiendom

Brødrene Hardang AS

Hjartdal

2 170

Tjenester tilknyttet planteproduksjon

Mb Anleggsservice AS

Sauland

2 094

Grunnarbeid

Ya Eiendom AS

Sauland

1 677

Detaljhandel med drivstoff til motorvogner

Banebuen AS

Tuddal

1 670

Teknisk prøving og analyse

Øst Frakt AS

Sauland

1 661

Godstransport på vei

Mowinckel Fysioterapi AS

Sauland

1 628

Fysioterapitjeneste

Rue Transport AS

Hjartdal

1 498

Godstransport på vei

Gurholt Eiendom AS

Tuddal

1 410

Utleie av fast eiendom

Gyn AS

Sauland

1 288

Spesialisert legetjeneste

Myrbråten Consult AS

Sauland

1 274

Bedriftsrådgivning

Brødrene Faane AS

Sauland

1 185

Oppføring av bygninger

Kleiva Maskin AS

Hjartdal

1 130

Grunnarbeid

Fjellbryggeriet AS

Tuddal

1 054

Produksjon av øl

Løvheim Interiørbutikk og Gjestehuset AS

Sauland

1 035

Butikkhandel

Byggmester Olaf Særsland AS

Hjartdal

1 025

Grunnarbeid

28

tema

Telen

Onsdag 6. april 2022

GJØR TERRASSEN KLAR FOR SESONGEN

44

90

14

90

5 ÅRS GARANTI PROGRAM

TERRASSEBORD 28x120 mm, CU-imp furu, 2. sort.

Pris pr. lm. Partikjøp!

TERRASSEBORD Royalipregnert farge brun eller grå.

28x120 mm. 8,2 lm. Pris pr. lm.

• Trykkimpregnert furu • Bør etterbehandles • Mye for pengene

10 ÅRS GARANTI PROGRAM

5 ÅRS GARANTI

3990,-

6290,-

6490,-

GASSGRILL Sunwind Gassgrill Karn 4 brennere. Blir rask varm og holder godt på varmen. Med støpejernsrister og sidebord. Innebygget termometer i lokket. Gassregulatorsett kommer i tillegg.

GASSGRILL Weber Spirit E-310. Grillflate 60 x 44 cm.

Temperaturmåler i lokket. Elektrisk tenner.

GASSGRILL Sunwind Gassgrill Disa med 4+1 brennere, glassvindu med termometer i lokk. Gassregulatorsett kommer i tillegg.

Mål: 154x55x116 cm.

Før: 4999,-

1090,BOR-/SKRUTREKKER 18V Ryobi R18DD3-120S Kompakt 18 V Bor/-Skrutrekker.

Lithium+ Ion batteri, 2,0 Ah. Hurtiglader. Dreiemoment 50 Nm. 2 gir, Chuck, 13 mm. LED-arbeidslys.

24-trinns momentinnstilling. Batteri kompatibelt med One Plus-systemet. Veske medfølger.

Før: 6990,-

Før: 7999,-

699,TERRASSEPAKKE

• Terrassebeisfjerner • Terrasseskrubb • Forlengerskaft • Rullesett • Terrasse pad

Kampanjeperiode 3. - 16. apr 2022

NOTODDEN

Merdeveien 14 A, 3676 Notodden Tlf: 35 02 72 70 - Åpent: 7-18 (9-15)

www.byggmakker.no

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

Har du byggeplaner, eller behov for rehabilitering?

Fossen Ta utgangspunkt i et av våre kataloghus eller -hytter, flytt en vegg, juster et vindu eller har du kanskje behov for et ekstra rom?

Våre arkitekter hjelper deg med å gjøre disse ideene til en realitet.

Vi bygger det du vil ha! Les om oss på norgeshus.no

Panorama

Ring gjerne Peter på 98 66 54 53 Bestill gratis hus- og hyttekatalog på norgeshus.no Norgeshus KTS Bygg AS / Telegata 2 / 3674 Notodden

Gods

29

30

tema

Onsdag 6. april 2022

Fikk fisk for først

Oda Elise (7) fikk dagens største fisk, en fin ørret på over 200 gram.

Lillebroren Martinius (6) dro opp dagens minste, ei røye som ikke engang slo ut på vekta.

Vi synes det var mest morosamt å bare sitte og

" fiske»

Even Løndalen og Jan Tobias Arntzen 3. klasse

Foring av hullene Borgerås ville for all del unngå at elevene ikke fikk fisk. Derfor hadde han på forhånd boret flere hull i isen og foret hullene. –

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Men størrelsen var ikke så viktig. Det viktigste var at det ble fangst, og begge var like fornøyde med å få sitt livs første fisk på pilkesnøret. Den store fangsten ble sikret da fiskeentusiastene Roar Borgerås og Roar Tveiten hadde med seg alle de 24 elevene fra Tuddal Montessori-skole på isfiske på Bjårvatn, bare noen hundre meter fra skolen.

Eg synes det var gøy å lære å sløye fisk. Det var fyste

" gongen»

Telen

Eilev Bondal Tveiten 6. klasse

Startet i klasserommet – Du må få med hvor fornøyde vi er med montessoriskolen i Tuddal, sier mamma Ellen Bjørndalen Nerheim. Hun fikk ikke fisk, men var med ungene på pilketuren og er glad for at foreldre blir invitert inn i elevenes skolehverdag.

– Det startet med nevøen min fra Kongsberg, som fortalte at han hadde vært på pilketur med sin skole, og at ingen fikk fisk. Da blir jeg ordentlig sur, for jeg tenker at det ikke ligger noe mestring eller fiskeglede i å ikke få noe, sier Roar Borgerås.

– Det fortalte jeg til en av de ansatte på skolen, og så ble vi spurt om ikke vi kunne ha en fiskedag med elevene der de fikk fisk. Det tente jeg på.

Fiskedagen startet i klasserommet, der Borgerås snakket om fiskeslagene de kan få, hvordan elevene skal gjøre når de pilker, og ikke minst om sikkerhet på isen. – Jeg fortalte selvfølgelig noen fiskehistorier, og ungene kom med sine. Og så viste jeg fram fiskedagboka mi.

Der limer jeg inn bilder og skriver om fangsten. Det var god inspirasjon for noen.

MINST OG STØRST: Oda Elise Wingereid (2. klasse) fikk dagens største fisk. Det var en ørret på over 200 gram.

Lillebroren Martinius W. dro opp dagens minste. Den slo ikke ut på vekta, men førsteklassingen var like fornøyd for det.

Jeg lager store klumper av ferdig pillede reker. De moser jeg med hendene og lager en ball av reker med en stein inni. Ballen fryser jeg ned. Når den ligge på bunn, tiner den sakte og forer fisken jevnt og trutt over lang tid.

Etter at han var ferdig med undervisningstimen, stakk Roar nedom for å sjekke hullene. Fisken beit med en gang, og da var han rimelig trygg på at elevene dagen etter skulle få fisk.

– Foring er veldig effektivt, legger Roar Tveiten til. – Om det funker, får du ekstremt mye mer fisk etter å ha foret. Du

TÅLMODIG: Oda Elise Wingereid ventet tålmodig på napp. Og tålmodigheten betalte seg. Hun fikk dagsens største fangst. I bakgrunn kikker Jan Tobias Bekkhus Arntzen, Even Løndalen og Mats Bakka forventningsfullt ned i hullet i isen. merker at fisken står ved hullene og venter på mere mat, og da er det veldig mye morsommere å pilke.

Resultatet var at alle elevene fikk fisk. Noen fikk litt hjelp av Roar og Roar for å få fisken til å

bite, men alle dro opp minst en ørret eller røye.

Mestring og glede – Hva ønsker dere at elevene skal sitte igjen med etter en slik dag?

– Det viktigste er kanskje mestring, svarer Roar Borgerås.

– Vi er pappaer begge to. Når vi har med ungene på tur, er vi hjelpere som skal sørge for at de får oppleve den mestringsfølelsen det er å dra opp en fisk. Det var ett av målene med skoledagen også. Og så kommer fiskegleden. Det er altfor mange foreldre som ikke tar med ungene på fisketur. Derfor ville vi bidra til at elevene fikk oppleve hvor gøy det er å få fisk. Vi vet at unger aldri glemmer sin første fisk, uansett hvor liten den måtte være.

Eg synes det var morosamt at fiskene dansa»

" Martinius 1. klasse

Pilkestikkene var lånt av Notodden Jeger og Fiskerforening.

Elevene lærte å renske hullene for is og at kroken først skulle ned til bunnen og så litt opp. Så fisket de selv. Roar og Roar nærmest løp fra hull til hull for å assistere når fisken beit, og det var ikke få floker de to måtte løse opp i løpet av de to timene fisket stod på.

– En annen ting som er viktig for meg, er at når jeg fisker med unger, så skal vi spise fisken.

Det er den beste måten å få ungene til å spise fisk.

Etter at fisket var avsluttet, samlet elever, lærere og instruktørene seg rundt bålpanna. Så fort fiskene var sløyet, ble de stekt på grillrista.

Jenter fisker best Elevene fikk 64 fisk til sammen.

Gruppa fra 1. til 3. klasse dro opp 19 stykker. De eldste elevene i 4. til 6. klasse fikk 45 fisk.

– Min erfaring er at jentene som regel får mer fisk enn gutta når vi er på isfiske, sier Roar Borgerås. – Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje det skyldes at de har mer ro og tålmodighet. Og kanskje er jentene litt flinkere til å høre på oss når vi forklarer hvordan de skal fiske.

Eg likte å fiske og ete»

"

Ole Kristian Aarbak 6. klasse

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

te gang

HJELP: Marit Søgaard og Elias Løndalen får hjelp av Roar Borgerås til å feste maggot på kroken. Etter hvert måtte kurslederen også ta seg av snører som tvinnet seg.

SLØYING: Instruktør Roar Tveiten er klar på at eleven skal lære å sløye fisken. Sjetteklassingene Jon Nagell Bondal, Tor Erik Sletta Rue og Jonas Bakka Tveiten følger nøye med.

MÅLING: Fangsten ble målt og veid.

Førsteklassingen Trygve Johan Larsen Nirisrud får hjelp av lærer Sarah Catherine Nagell.

FØRSTEMANN: Andreas Asland (2. klasse) dro opp dagens første fisk etter bare noen få minutter.

De andre på bildet er Marion Sofie Clausen, Even Bakka Tveiten, Freya Nagell Bondal, Roar Tveiten (kursleder) og Jan Tobias Bekkhus Arntzen.

31

32

tema

Onsdag 6. april 2022

Telen

ROAR OG ROAR: De to fiskekameratene Roar Borgerås og Roar Tveiten leverer artikler om fiske til bladet Alt om Fiske.

Roar og Roar på fisketur Roar Borgerås og Roar Tveiten nøyer seg ikke med å fiske i elver og vann i Telemark. Kameratene markedsfører området som fiskeeldorado i bladet «Alt om Fiske».

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Borgerås skriver, og Tveiten tar bildene til sakene i fiskemagasinet. Nå handler sakene om mye mer enn fiskeplasser. I den seneste utgaven av bladet tar entusiastene for seg prosessen med å skape et godt fiskevann.

Og Heddøla har fått en omtale, som lakseførende vassdrag.

ner en NAF-veibok. Der forteller de to Roar-ene om hvor folk kan reise for å fiske, hvordan de skal fiske, og hva de kan få av fisk.

– Vi har hatt en tre, fire artikler fra nærområdet. Saken om kultivering av fiskevann tar utgangspunkt i Bondal. Laksens tilbakekomst til Heddøla er omtalt, og Notodden har vi presentert som mye mer enn en bluesby. Her er det fiskemuligheter i massevis, og den saken ble brettet ut over seks sider i bladet. Nå planlegger vi en artikkel om isfiske, og vi skal gjøre en sak om Tuddal og Bondal. Det blir en slags «veibok-sak», som beskriver hvor det kan fiskes uten å gå så langt, eller hvor du skal gå for å finne litt mer avsidesliggende fiskeplasser.

Nærområdet

Startet med pilke-artikkel

Roar Borgerås er landmåler i Hjartdal kommune., men han har også jobben som fiskeansvarlig i kommunen. Roar Tveiten er ansatt i helsevesenet.

Mye av fritiden går med til fiske, og entusiastene frilanser for Norges eneste rene sportsfiskemagasin.

– Vi gjør veldig mye mer enn å skrive om Telemark, understreker Tveiten. – Det startet med en reportasje om en fisketur i Østerdalen for et par år siden.

Siden så har det bare ballet på seg, og etter hvert har vi levert mye forskjellig.

«Roar og Roar på tur» er en artikkel fra Østerdalen, som lig-

Det var Roar Borgerås som startet skriveriene. Han hadde pilket i mange år uten å lære hvordan det skulle gjøres. – Jeg skrev den artikkelen jeg hadde hatt lyst til å lese, og hadde hatt nytte av å lese da jeg var yngre.

I saken delte jeg rett og slett 15 til 20 år med erfaring fra pilking med leserne. Jeg sendte artikkelen til Alt om Fiske, og saken kom rett inn i bladet.

Seinere startet samarbeidet med Roar Tveiten. – Samarbeidet er gull verdt. Vi utfyller hverandre, sier navnebroren Roar B. Journalistikken og fotograferingen har gitt Roar og Roar et

annet perspektiv på fisketurene. Ambisjonen om å få mest mulig fisk er byttet ut med ønsket om å finne gode motiver og historier som kan formidles.

– Vi får et helt annet fokus når vi skal dokumentere det vi driver med. Det blir vel så viktig å få et godt bilde som å få landet fisken, mener Roar T. – Skal vi gjøre en god jobb, så rekker vi nesten ikke å fiske.

– Jeg synes det er helt herlig, smiler Roar B. – Jeg må fiske for at Roar T. skal ha noe å ta bilder av. Så jeg får fisket ganske mye, jeg.

For nerder – Noe av det vi har levert, kan sammenlignes med reisebrev, mens andre artikler er noe mer nerdete, mener Tveiten. – Det er mange som er interessert i å gå litt dypere inn i tematikken, og da er Alt om Fiske et blad for slike artikler.

– For sånne som oss, som har fisket mye i mange år, er det kjedelig å lese om en eller annen som har tatt en kjempestor røye. Den saken har jeg lest 50 ganger før, fyller Roar B. inn. – Jeg vil heller skrive om litt spesielle temaer. I neste nummer har jeg en artikkel om flåtefiske i Numedalslågen. Det er mye mer moro, men det er for spesielt interesserte. Det er en sak jeg ville likt å lese, så nå har jeg skrevet den i stedet. Og leserne av Alt om Fiske liker å lese litt nerdete artikler, avslutter Roar Borgerås.

ARTIKLER: Flere av artiklene er handler om fiske i Telemark, men Roar og Roar henter også stoff fra andre deler av landet.

Uansett hvor de fisker, er det fakta og fiskeglede som står i fokus.

Telen

Onsdag 6. april 2022

HYTTEBADET FRA KORSBAKKEN – noe for enhver smak!

Tlf. 35 02 53 00 / notror@notror.no

tema

33

Beltevogn trygg 34

tema

Hjartdal Røde Kors har investert i en beltevogn for bruk i terrenget i søk- og redningsoppdrag.

Det betyr at beredskapen i Hjartdal kommune er oppgradert.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Helt presist er det snakk om en svensk Häglunds 206. Det er et amfibiekjøretøy, som tar seg fram i snøen, på barmark og i vannet. Den gjør omkring fem knops fart i vannet. Med riktig helikopter tilgjengelig kan vognen flyttes i lufta også.

Beltevogna kom til Røde Kors-huset i Tuddal for to måneder siden, og den tiden er brukt til opplæring og trening i å kjøre vogna. Den var ny i 93, men har bare gått 3 000 kilometer.

Også båt – Beltevogna er et multiverktøy. Den kan kjøre på myrer bløtere enn du kan gå på, og den etterlater ikke nevneverdige spor i terrenget, forklarer Olav Bergskås. Han er beredskapsleder i hjelpekorpset og en av to sjåfører som er opplært i bruk av beltevogna. – Vi har hatt vogna ute på et par treningsturer, men den har ennå ikke vært brukt i noen oppdrag.

– Vogna kan brukes til å evakuere folk ved større hendelser, for eksempel til å hente skadde i fjellet. Det er operasjoner vi gjennomfører etter bestilling fra oppdragsgiver, i praksis politiet eller AMK. Vi har lokalkunnskapen og gjør vurdering av hva som er hensiktsmessig å bruke av framkomstmidler, men det er opp-

Telen

Onsdag 6. april 2022

dragsgiver som gir klarsignal. Vi får støtte for våre vurderinger i de aller fleste tilfellene, forteller korpsleder Wenche Hagen.

Den nyanskaffede beltevogna gjør at hjelpemannskapene kan komme lenger inn i fjellområdene under vanskelige forhold. – Får vi en storaksjon innover Gaustaråen på vinterstid, så har vi nå mulighet til å flytte kommandoplassen ut i terrenget og kjøre all organiseringen fra vogna, forklarer beredskapslederen. – Denne beltevogna er en ressurs for mer enn bare Hjartdal. Den kan løftes med helikopter, og vi har avtale med lokal transportør for å kjøre den til andre plasser. Den kan brukes i hele sørøst-politidistrikt om det er behov innenfor det store området.

Fra Forsvaret En Häglunds 206 går ikke så fort, men den har en unik framkommelighet. Det er hovedbegrunnelsen bak investeringen.

Og for en pasient er turen i en oppvarmet beltevogn vesentlig mer behagelig enn å ligge på en båre bak en snøskuter eller ATV. – Vi fant ei vogn som var bra, og da slo vi til, sier Bergskås. – Vogna er utfaset fra forsvaret og passet vårt bruk etter noe ombygging. Den var helt original fra forsvaret, og det eneste vi måtte gjøre, var å få på plass en båre.

Bygdefolk og hyttegjester – Vi har brukt gavepenger vi har fått fra bygdefolk, hyttegjester og lokalforeninger i bygda.

Beltevogna kostet 350 000 kroner, så det ligger mye lokal støtte bak innkjøpet, forteller korpslederen. – Vi har også hatt inntekter fra et høyt aktivitetsnivå i koronaperioden. Vi har kjørt mange oppdrag med overflytting av pasienter for sykehuset.

Det er dugnadsarbeid og har gitt gode inntekter vi har kunnet

bruke til å kjøpe beltevogna.

Vipps 108734 Hjartdal Røde Kors sender ut gavegiroer hvert år til fastboende, hyttefolk og bedrifter. Det gir hvert år gode inntekter, som går til å opprettholde beredskap, drift og vedlikehold.

– Det er en dugnad for trygghet og beredskap, sier Hagen. – Vi er veldig glade for den støtten hjelpekorpset får fra fastboende og hyttegjester. Vi er avhengig av hjelp til driften, og midlene vi får inn, er med på å bedre sikkerheten i området. Det står pantekonteinere ved korpsets hus i Tuddal, og vi tar gjerne imot panten – bare ikke glassflasker.

Beredskapsambulanse Korpset har 80 betalende medlemmer. Av dem er 20 godkjent for å være med i redningsoperasjoner. Hjartdal Røde Kors har en akuttfunksjon med en beredskapsambulanse stasjonert i Tuddal. Den fungerer som first-responder-støtte til sykehusets gule ambulanser og brukes i oppdrag etter rekvisisjon fra AMK eller politiet.

– Vår beredskapsambulanse er ikke en erstatning for de gule ambulansene. Vår bil er et tillegg til den offentlige tjenesten, presiserer Bergskås.

Søk og redning Røde Kors i Hjartdal er et rendyrket hjelpekorps. I tillegg til first responder, deltar korpset i søk- og redningsoppdrag.

– Midlene vi har, bruker vi til å bedre beredskapen i hele Hjartdal kommune, og samarbeider tett med omkringliggende korps når det kreves, forteller beredskapslederen. – Skjer det noe dramatisk i vårt område, er det vi som blir kalt ut. Og i noen av de situasjonene vil beltevognen være et godt tilskudd i redningsarbeidet.

Navnebytte og samarbeid med kommunen Samarbeidet mellom – Initiativet kom fra oss i Notodden Turlag, forteller styrekommunen og turlamedlem Aud Hegna Finnekåsa. get skal bli tettere – Vi er et svært aktivt lag og drifter bortimot 250 kilometer framover. Målet er å med sommerløyper og stier i forbedre friluftslivet området Notodden, Heddal og og å styrke folkehelLisleherad. sen i Hjartdal. Felles Spennende område mål formaliseres i en Hjartdal tilhører Notodden i samarbeidsavtale DNT-sammenheng. Om en hjartdøl melder seg inn i Den mellom kommunen Norske Turistforening, så blir og turlaget, som vedkommende automatisk skifter navn til Notod- medlem i lokallaget, som inntil den og Hjartdal Turnylig hadde navnet Notodden Turlag. lag.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

– Hjartdal kommune er et veldig spennende område når det gjelder turtilbud. I de tre

bygdene er det mye fin natur med flotte turmuligheter, sier Finnekåsa. – I lokallaget ble vi enige om at vi ville satse mer mot Hjartdal. Derfor har vi jobbet for å få til en partnerskapsavtale med kommunen, og vi har ønsket et navneskifte for å markere endringen. Nå heter vi Notodden og Hjartdal Turlag, og det er en glede for oss å ønske hjartdølene inn i laget.

Turistutviklingen i Hjartdal kommune er i god gjenge, og det er en prosess turlaget ønsker å være med i. Det er mange hytter i området, og turistforeningen ønsker å trekke hytteturistene tettere til sin virksomhet.

Viktig for folkehelsen

– I kommunen var vi veldig positive til å inngå et partnerskap med turlaget, bekrefter kommunalsjef for oppvekst og kultur Inger Øya Grøgård. – Jeg tror det nye navnet vil klinge veldig godt hos våre innbyggere og hytteeiere. For oss er det viktig å utvikle nærturer og fjellturer og forbedre tilbudet til folk i alle aldre. Det blir et viktig innslag i kommunens arbeid for en bedre folkehelse.

Turlagets aktiviteter supplerer det tilbudet vi allerede har til innbyggerne.

Aktiviteter er et tilbud til kommunens egne innbyggere, dagsturister og hyttefolk. Når løypenettet i kommunen blir

bedre merket, blir det enklere å benytte turtilbudet.

DNT opererer også med turfaddere for alle sine løyper. Det betyr at en person har ansvar for å holde «sin» løype i stand.

Merkingen blir ettersett, det blir samlet søppel, og løypene blir vedlikeholdt.

Kultur – Et ønske fra kommunen er at vi kan knytte friluftsliv og turgåing sammen med det kulturelle bakteppet som finnes i bygdene våre, sier Grøgård.

Finnekåsa følger opp med en tanke om å koble hytteturismen opp mot kulturformidling.

Kanskje kan bygdetunet brukes, eller det kan legges opp te-

ger beredskapen Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

35

BAK RATTET: Olav Bergskås er en av to sjåfører som er opplært i bruk av beltevogna.

BÅRE: Turen i en oppvarmet beltevogn vesentlig mer behagelig enn å ligge på en båre bak en snøskuter eller ATV, mener korpsleder Wenche Hagen. Vogna er bygget om og tilpasse slik transport.

BELTEVOGN: Häglunds 206 er et amfibiekjøretøy, som tar seg fram i snøen, på barmark og i vannet. Den gjør omkring fem knops fart i vannet, og når skal vogna styrke beredskapen i området, sier beredskapsleder Olav Bergskås og korpsleder Wenche Hagen.

maturer. Hun oppfordrer hyttefolket og kommunens innbyggere til å kontakte Notodden og Hjartdal Turlag med sine ønsker og forventninger for friluftslivet i kommunen.

Kommunalsjefen ønsker også en styrking av tilbudet til ungene og er glad for at samarbeidet nå blir formalisert. Nå blir det flere kilometer med merkede løyper, og det skjer i hele kommunen, ikke bare i Tuddal. Partnerskapsavtalen omfatter alle de tre bygdene, men det er opp til turlaget å vurdere takten på utviklingen av løypenettet. – Og det er ikke slik at det skal komme folk fra Notodden for å lage turløyper for hjartdølene. Avtalen forut-

setter samarbeid og at folk i Hjartdal engasjerer seg, understreker Grøgård. – Ikke minst trenger vi løypefaddere, og hyttefolk må gjerne melde sin interesse.

– Vi har fram til nå ikke tatt ansvar for å merke løypene i Hjartdal. Alle DNT-turer merkes etter en landsdekkende standard, forklarer Finnekåsa.

– Når du kommer inn på en merket rute, så vet du at du finner fram. Det konseptet skal vi nå utvikle i Hjartdal i tett samarbeid med kommunen.

Planer for Himingsjå Finnekåsa forteller om planer for å utvikle turer i nærområdet. Det er viktig for DNT, som

ønsker å tilrettelegge for et turtilbud som kan brukes uten å være avhengig av å kjøre bil for å komme ut i naturen.

– Vi er opptatt av å ha turer som passer for alle, små og store, unge og gamle. Et godt eksempel er den to kilometer lange Elvestien ved Omnesfossen.

Og så er vi i ferd med å knytte hytta på Himingsjå til offentlig transport. Det skal merkes løype fra Landsverk til Himingsjå.

Dermed blir det mulig å ta bussen til Sauland og gå en tredagers hytte-til-hytte-tur inn til Himingsjå, Hollane og over til Lifjellstua i Bø. Hele Lifjell blir liggende åpent og tilgjengelig uten privatbil.

NYTT: Nå blir turen opp til Himingsjå merket helt fra E134. Da kan folk ta bussen til Sauland og legge ut på en tre-dagers tur over Lifjell til Bø, sier styremedlem i Notodden og Hjartdal Turlag Aud Hegna Finnekåsa og kommunalsjef for oppvekst og kultur Inger Øya Grøgård.

36

tema

Telen

Onsdag 6. april 2022

BLI KJENT I BYGDA B L I M E D PÅ A K T I V I T E T E N E Tuddal Pensjonistlag Kontaktperson: Anund Sisjord tlf. 957 87 587

HJARTDALSBYGDA AS

Hjartdal Pensjonistlag Kontaktperson: Ingrid Tora Nordbø tlf. 469 15 160

Sauland Pensjonistlag Kontaktperson: Geir Hagen tlf. 90 11 03 66

Hjartdal Røde Kors Vi har som vanlig høy beredskap i påsken!

Vi ønsker alle innbyggere, hytteeiere og dagsturister velkommen i fjellet.

Vakt og info tlf: 950 23 292

Sauland Skyttarlag Velkommen i klubben.

Ta kontakt på tlf. 948 04 151

Tuddal Husflidslag er eit av Noregs Husflidslags lokallag.

Er du interessert i handverk og husflid?

Kontaktperson: Mari Søgaard, tlf 970 21 133.

Bygdas næringshage med stor aktivitet.

HER FINN DU:

Kulturlandskapssenter Nortura Elektrotech AF

Bibliotek Frivilligsentralen Norske landbrukstenester

Vi er MANGE og vil gjerne ha med DEG også!

Kontaktperson: Veslemøy Tørre Særsland (950 29 343)

Sauland Bygdelag Sammen skaper vi bolyst og aktivitet!

Sauland bygdekvinnelag er ein sosial møteplass.

Kan det vere noko for deg?

Vi ønsker alle nye medlemmer velkommen.

Følg oss på

Hjartdal Hjartdal historielag historielag Husk årsmøte

Kontakt Gudrun Bø tlf 418 07 406

HJARTDAL MÅLLAG

onsdag 9. mars kl 18.30 Arbeider for dialekt Ta kontakt med på Løvheim. og nynorsk i Hjartdal.

Svein Bakkalia tlf 975 35 468 Lysbildekåseri ved teiknaren Ta kontakt med styreleiar. svein.bakkalia@online.no og forfattaren Anders Kvåle Rue: VESLE BOKSTUA Om hans illustrasjonar av det VESLE BOKSTUA og det vesle biblioteket vårt nye sagaverket Flatøybok. Velkommen tilerTuddal åpent som ligg vegg-i-vegg med24/7 Bøen kiosk og kafé.

Bevertning. Velkommen! Du Vesle Bokstua open dag Kiosk og natt og åretKafé rundt. finner oss er ved Bøen

TUDDAL HELSELAG

støttespiller: Vi har møteEn på lokal Røde Kors huset siste måndagen i månaden.

Du er velkommen!

Ta kontakt med Gunhild Tveiten tlf. 975 25 163

Takk til alle som gir oss bøker tlf. 974 366 smak! slik atSigrid vi harDahl lesestoff for 85 einkvar Mari Søgaard tlf. 970 21 133

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

Hjartdal Ungdomslag Me driv med alt i frå juleverkstad og aktivitetskveldar for dei aller yngste, til julebord, fårikållag og quizkveldar for dei eldre.

Har du lyst til å støtte arbeidet til Hjartdal Ungdomslag? Bli medlem i dag! 200,for eit år. Kr 50.- fra 0-18 år. (VIPPS: 130961) Spørsmål? Kontakt kånn på FB eller tlf: 478 32 888 29.3.2019

Hjartdal bygdemylle Mylla har fått nytt uteområde og utstillingslokale. Verdt et besøk.

Eit levande kulturminne som er i drift, me leverer byggmjøl og gryn.

«Et graut så blir du stor og staut»

E-post for Amedia AS - Tuddal bygdekvinnelag

Marianne Bredrup <marianne.bredrup@amedia.no>

Tuddal bygdekvinnelag 1 e-post

Torunn Hovde Kaasa <tohkaasa@online.no> Til: marianne.bredrup@telen.no

29. mars 2019 kl. 07:45

Tuddal bygdekvinnelag – ein møteplass for aktive kvinner, trivsel og læring.

Interssante tema på kvart møte.

Tuddal bygdekvinnelag – ein møteplass for aktive kvinner, trivsel og læring. Interssante tema på kvart møte, tradisjonsmatkurs til hausten.

Bygdekvinnelaget har møte kvar andre tysdag i månaden på Røde Kors huset kl 19. Du kan lese plakat på butikken og følge oss på facebook Tuddal bygdekvinnelag.

Bygdekvinnelaget har møte kvar andre tysdag i månaden på Røde Kors huset kl. 19.

Du kan følge oss på facebook Tuddal bygdekvinnelag.

Kontaktperson Vibeke Aarbakk tlf 952 05 558

Velkommen til oss.

Helsing Torunn Hovde Kaasa

Sekretær Tuddal bygdekvinnelag 993 66 077

https://mail.google.com/mail/u/0?ik=dcedd0f7f8&view=pt&search=all&permthid=thread-f%3A1629321362174389903&simpl=msg-f%3A16293213…

1/1

SAULAND HUSFLIDSLAG Siden 1973

Vi treffes annen hver onsdag til koselig håndarbeidskveld med gamle og nye teknikker.

Høres det interessant ut?

Kontaktperson for laget Bente Harbek Clausen tlf 920 27 213

Velkommen til oss.

Hjartdalskoret Er du glad i å synge?

Da er du velkommen til oss!

HJARTDAL FRIVILLIGSENTRAL YNSKJER Å VERE: • Vera ein lokalt forankra og politisk nøytral organisasjon og møteplass, open for alle som har lyst til å delta innan frivillig verksemd.

• Vera eit kraftsenter og kontaktpunkt for menneskje, foreiningar/lag og det offentlege.

• Vera ein samarbeidsarena for alle som Vi treng fleire driv frivillig arbeid i kommunen. på laget, og • Leggje opp aktivitetar i tråd med lokale hører gjønne føresetnadar, ynskjer og behov. frå deg.

• Leggje vekt på samarbeid og samspel mellom ulike aktørar i lokalsamfunnet, både innanfor frivillig, offentleg og privat sektor.

AUST-TELEMARK SAU OG GEIT Kontaktperson Edvard Eikemo tlf 948 80 309

Hjartdal bondelag Kontaktperson: Olav S Nordbø tlf 481 49 581

HJARTDAL FRIVILLIGSENTRAL TILBYR:

BETEL

Pinsemenighet Hjartdal

Kontaktperson: Sverre Haugan tlf: 906 14 824

• Utlånssentral • Småjobbsentral • Utgjev månadleg informasjonshefte til alle innbyggerar i Hjartdal:«Bygdebladet» • Møteplassar • Pynting i sentrum • Skulefrokost • Sykkelturen 2022

Ta kontakt med Torunn på Hjartdal Frivilligsentral Tlf: 482 37 791 - E-post: frivilligsentralen@hjartdalsbygda.no Og ja vi er på facebook.

Ungdomsklubb Åpent hver onsdag kl 17.30-22.00.

Taxi går til Hjartdal og Tuddal.

Pris kr 50.Vi følger skoleferiene.

Velkommen til oss!

Ta kontakt for mer informasjon: Jostein Tveiten, Leder Tlf: 996 36 006

Restartet i 2000, ca 120 medlemmer

Teatergruppa

startet i 2002, med forestillinger hvert år.

De fleste produksjonene er med barn og ungdom, men også vi voksne har prøvd oss. Klubbhuset er vårt tilholdssted, og selv om scenen er trang, og plassen liten, trives vi der.

Datakurs

holdes flere ganger i året, etter interesse og behov.

Vi har kurs for nybegynnere og viderekomne, grunnleggende data, filbehandling og bildebehandling.

Kontaktperson Kjelrun Sunvor Eikemo tlf 911 26 695.

Ved spørsmål ta kontakt med Per Vidar Gjerjordet tlf. 480 09 030.

Sauland

Tuddal Skyttarlag

Sauland Ungdomslag

VELKOMMEN TIL HJARTDAL SKYTTARLAG

SAULAND IL tilbyr aktiviteter innenfor Fotball, friidrett, og ski. Vi legger til rette for breddeaktivitet med bl.a skøytebane ved klubbhuset og oppkjørt turskiløype på Ålamoen som et av flere viktige folkehelsebidrag. Ønsker du å ta del i våre aktiviteter eller vere med å legge til rette for det og bidra med ulik dugnadshjelp hører vi gjerne fra deg.

Kontakt med idrettslaget får du på epost til idrettslaget@sauland.net.

Heidi tlf. 971 52 127

37

38

tema

Telen

Onsdag 6. april 2022

Verdens beste syklister på Stavsro

FORRIGE GANG: I 2016 var «Tour of Norway» innom Hjartdal. Da gikk ruta den andre veien, fra Sauland og opp mot Gaustaområdet. Til sommeren er det målgang under Telemarks mektige fjell. (FOTO: Mario Stiehl/Tour of Norway)

Stavsro er målgang for sykkelløpet «Tour of Norway» på selveste Kr. Himmelfartsdag 26. mai. Da har feltet med noen av verdens beste syklister tråkket fra Gol. De kommer i mål etter tourens bratteste klatreetappe opp fra Rjukan.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

Det er ikke første gang «Tour of Norway» har målgang i området, men i år skal syklistene klatre opp Svineroi før målgang under mektige Gaustatoppen.

Brattest og tøffest Sykkelrittet går over seks etapper med start i Bergen. Rittet avsluttes i Stavanger, og den bratteste etappen går altså i Telemark.

SENTRAL GODKJENT ENTREPRENØR

HAGEN

&&

SØNN AS

3697 TUDDAL tlf 350 24 079 post@hagenogsonn.no

Utfører oppdrag Utfører oppdragsom som

Prosjektering ProsjekteringGrunnarbeid

Grunnarbeid kommunaltekniske anlegg Kommunaltekniske Anlegg Feltutbygging Felt utbygging Vei vedlikehold sommer som vinter 30Vei år ivedlikehold bransjen på solsiden Gaustatoppen! sommeravsom Vinter 30 År i Bransjen på Sol siden av

– Dette er den mest kuperte etappen i år, forteller rittleder Anders Eia Linnestad. – Det er mye klatring fram til Imingfjell, men aller brattest er løypa de siste kilometerne fra Rjukan og opp til målgang 1170 meter over havet. Stigningen her er på 8,2 grader i snitt, og det er den tøffeste avslutningen vi har hatt på veldig mange år.

Målgang er ved parkeringen på Stavsro, temmelig nøyaktig på kommunegrensa mellom Tinn og Hjartdal. Arrangørene håper på godt besøk. Det blir rigget opp storskjerm, slik at publikum kan følge hele rittet på skjermen og få med seg avslutningen live. Det koster ikke noe å komme inn i målområdet, og arrangøren lover god underholdning fra «verdens beste speaker» Kjell Erik Kristiansen. – Det blir en begivenhet, og vi ønsker å by opp til en folkefest, understreker Linnestad.

Parkering – Dette blir en begivenhet, tror rittlederen. – Vi håper på et stort og entusiastisk publikum i bakkene opp fra Rjukan og at det kommer mange for å se målgangen.

Vi samarbeider med politiet om trafikkavviklingen, men det kan nok bli noen parkeringsproblemer. Stavsro-parkeringen blir stengt denne dagen, så vi regner med at det blir en del biler langs veien.

Vi prøver å gjøre området så tilgjengelig som mulig og kommer ut med informasjon når det nærmer seg.

For arrangørene innebærer det noen

trafikale utfordringer, men de håper det skal gå bra, og at folk er fornuftige når de setter fra seg bilen. Målgangen er beregnet til ca. klokka seks om kvelden. Dermed kan publikum avslutte en flott dag i fjellet med en av Norges aller største idrettsbegivenheter.

Gaustatoppen – Vi har god erfaring med å ha «Tour of Norway» i området. To ganger tidligere har rittet gått motsatt vei fra Tuddal og med målgang på Rjukan. Om vi er heldige med været, blir det fantastisk flotte TV- bilder fra området. Vi har flere ganger snakket om å ha en tøff klatre-finish på løpet, og området rundt Stavsro egner seg godt til nettopp det. Med Gaustatoppen som kulisse kommer dette til å bli et flott arrangement.

Verdenstoppen «Tour of Norway» ble arrangert for første gang i 2012, og gjennom årene har det blitt arrangert over store deler av landet. Det er tredje gangen rittet er innom Telemark.

– Konseptet vårt er basert på samme lest som «Tour de France», men i en litt annen skala. Vi inviterer de største lagene i verden til å delta, og det er ikke tvil om at publikum kommer til å få se noen av de aller største stjernene sporten har å by på. Sykkelsporten er så stor at det går flere ritt samtidig, men det er helt sikkert at et utvalg av verdenseliten kommer til å delta i vårt ritt, lover Linnestad.

Telen

tema

Onsdag 6. april 2022

d. Tuddal Avd. Tuddal ddalsvegen 2128, 3697 Tuddal : 350 24 160Tuddalsvegen 2128, 3697 Tuddal ost: tuddal@tuddalbygg.no

Avd. Sauland Avd. Sauland

39

Vi har fleire 2021 modeller på lager

Ørvellavegen 8, 3692 Sauland

Ørvellavegen Tlf: 350 238, 777 3692 Sauland E-post: sauland@tuddalbygg.no

Kom innom for en hyggelig handel!

Tlf: 350 24 160

Tlf: 350 23 777

E-post: tuddal@tuddalbygg.no

E-post: sauland@tuddalbygg.no

Se våre tilbud og kampanjer på: www.xl-bygg.no

POLARIS 650 SWITCHBACK ASSAULT 146 Den ultimate crossover maskinen. Utstyrt med 7 s dislplay (stor skjerm med kart) led lys og walker evans dempere. 370 langt belte med 51 mm knaste høyde.

Se våre tilbud og kampanjer på: www.xl-bygg.no 38 års erfaring

1983-2020

KR

169.900

POLARIS TITAN AXYS-plattformen plasserer føreren perfekt for optimal kontroll i alle situasjoner og sørger for uforlignelig manøvrering selv i verdens mest mest ekstreme terreng og forhold.

KR

178.190

SPORTSMAN 6X6 570LE Med forsterket chassis, ProStar motor med 2 overliggende kamaksler og elektronisk bensininnsprøytning holder du det gående hele dagen.

Tuddal Håndlaft & Hyttebygg AS

FRÅ KR

NYBYGG - RESTAURERING - HÅNDLAFT Vi jobber i hovedsak med tømmerhus, bindingsverkshus og hytter.

Vi tar også andre typer oppdrag som tilbygg, restaurering og grunnarbeid.

Mobil: 911 28 461 / 950 09 523 / post@tuddalhyttebygg.no / www.tuddalhyttebygg.no

Hjartdal Idrettslag, HIL, er et lite, men aktivt idrettslag med 120 medlemmer i alle aldre. Vi har god plass til deg og dine også! Vi tilbyr aktiviteter for barn og voksne hele året og har en rekke arrangement som vi ønsker både utflyttede, innflyttede, fastboende, hyttefolk og gjester med på. En fin badeplass kan vi også skilte med i Bjorhøl.

181.875

RANGER 150 TRYGGHET FOR FORELDRE MED DEN FØRSTE TEKNOLOGIEN I BRANSJEN

FRÅ KR

66.875

SPORTSMAN XP 1000S Vi har gjenskapt ATV som et kjøretøy – med gjennomgående endringer. Med aggressive 56-tommers(144,2cm) sporvidde forbedres egenskaper og stabilitet radikalt. Grove Duro Powergrip dekk gir maksimalt grep og kontroll, og ekstreme 35,5cm fjæringsvei takler det mest nådeløse terreng.

• Løypekøyring i bygda, lysløypa i Gvammen og hoppanlegget i Bjødre, er drifta av idrettslaget. I vinter har det vært mye aktivitet her, og mellom 30-50 barn og unge har deltatt på hopptrening og skileik. Ønsker du å støtte Hjartdal idrettslag set me pris på nye aktive medlemmer og støtte medlemmer. Følg gjerne Hjartdal Idrettslag på Facebook og Instagram • Hjartdal Løypelag, ei undergruppe med eige budsjett, står for løypekøyringa i Hjartdalsfjella. Det blir kjørt ca. 50 km turløyper fra Toppen og Hundemyr med tråkkemaskin og skuter, og Løypelaget er heilt avhengig av stønad fra sponsorar og brukarar. Du kan følge løype oppdateringer på www.skisporet.no

FÅ KR

196.075

RANGER XP 1000 En fantastisk kombinasjon av komfort, ytelse og brutal styrke. RANGER XP 1000 er maskinen som takler alle oppdrag og holder ut hele dagen.

FRÅ KR

247.075

RZR XP 1000

• Bidrag til HIL sitt løypenett settes på konto 2699 42 05578. Eller Vipps 511709, Løypelag Hjartdal • Spørsmål og innspill til HIL kan du gi til leder Ole Jonny Flatland, tlf. 977 48 619

Sett deg selv i kontroll, selv på det mest ekstreme underlaget. Med et tiltalende ytre som oser av selvsikkerhet kan du sette deg til rette i et gjennomtenkt førermiljø og slippe løs kraften av 110hk

God påske

FRÅ KR

246.275

HIL tilbyr aktiviteter for nesten alle aldre og håper derfor både barn, voksne, ungdom og eldre ser verdien av å stå som registrert medlem.

Følg Hjartdal IL på Facebook og Instagram: skiloyper_hjartdal Vi har pantekontainere ved Århusbru, Hjartdal Fjellstue og Bergtun stadion.

www.bondal.no • arild@bondal.no • Tlf: 35 06 72 00 / 91 77 43 00

Vev-tradisjonen leveres videre

OVERLEVERING: Torkjell setter seg på stuebordet og Marianne vever. Samtalene som en gang dreide seg om overlevering, er nå blitt erfaringsutveksling mellom de to veverne.

Torkjell Sletta har vevd bunadsband i mange år. Han er fremdeles aktiv, men likevel veldig fornøyd med at grandniesa Marianne Sletta Rasmussen nå bærer familietradisjonen videre.

Ole Bjørn Ulsnæs obu@telen.no

– Jeg lærte kunsten av mor mi i 79, forteller Torkjell. – Hun døde det året og var ivrig på at jeg måtte lære teknikken med brikkevev. Mor drev med det selv og var redd for at tradisjonen skulle bli borte. Vi fant fram brikker og garn mens mamma levde, men hun var så dårlig at hun ikke kunne lære meg kunsten.

Torkjell fikk opplæring av Aslaug Haukås. Det tok en kveld, så satt teknikken. Deretter tok det noe lengre tid før ferdigheten var fullt utviklet.

Familietradisjon Brikkevev er en teknikk for båndveving, som kjennes fra mange verdensdeler og går langt tilbake i tid. Utgravinger kan tyde på at teknikken har vært i bruk i Norge siden bronsealderen.

– Du tok tradisjonen videre etter din mor. Og nå er du i ferd med å overlevere familiens tra-

disjon til Marianne?

– Nei, det er jeg ferdig med.

Hun har overtatt nå, smiler Torkjell. – Det er moro å se at håndverket lever, og at Marianne er så flink. En annen ting er at vi har fått veldig god kontakt gjennom brikkevevingen. Det har også vært veldig viktig.

– Ja, det hender at jeg stikker oppom Torkjell om jeg mangler en stripe eller to med riktig farge, fyller Marianne inn. Hos Torkjell i Tuddal er det alltid god hjelp å få.

Pensjonisten mener at brikkeveving har vært terapi for ham. 76-åringen var kommunekasserer i Hjartdal i mange år, og i perioder kunne arbeidsdagene bli både 14 og 16 timer lange. – Når jeg jobber med farger og ser at det dannes et mønster, da kobler jeg helt av. Etter bare noen minutter med veving, var dagens mas og arbeid glemt. Roen kunne senke seg, og jeg kunne sove. Når jeg sitter med veven, da glemmer jeg alt omkring, og vevingen går litt av seg selv.

På kurs Torkjell har ikke bare drevet med brikkevev for å slappe av.

Tuddølen har hold mange kurs.

I fire somre holdt han kurs på Akademiet i Rauland og har undervist over det meste av Telemark. Og noen elever har vært hjemme hos Torkjell for privatundervisning.

Marianne fattet interesse for brikkeveving på et av Torkjells

FARGER: Et band må ha en farge som sparker litt. Grønnfargen er en slik kontrast til de andre fargene. kurs.

– Jeg meldte meg på et kurs for tre år siden uten å ane hva jeg gikk til. Jeg forstod ikke hva jeg skulle gjøre da jeg to uker før kurset fikk noen brikker, en kniv og en hest, som redskapene heter. Da var jeg helt blank, men tenkte at jeg ville prøve.

Og prøvingen har gått veldig bra. Teknikken satt ganske fort, og etter tre år kan Marianne se tilbake på et 40-talls band og to belter.

Mange går på kurs for å lære å veve ett band eller to til eget bruk. Men Marianne har tatt håndverket videre og vever band på bestilling.

– Er hun blitt flink? spør vi læremesteren.

– Ja, det har hun. Skikkelig flink, understreker Torkjell. –

Hun er ivrig og flink til å spørre.

Det er viktig for å lære dette faget.

– Er det vanskelig å lære?

– Nei, svarer Torkjell, men han er kjapp til å legge til at det kreves mye trening for å bli flink. – Og så er det viktig å ha fargesans. Det gjelder å vite hvilke farger som går sammen, og hvilke som ikke kan kombineres. Jeg er veldig nøye med at det skal harmonere.

Farger som sparker litt Torkjell mener han er litt «gal» når det gjelder farger. Han bruker skarpe farger, gjerne kontraster. – Mange tenker at fargene i et band skal gå ton i ton, men slik er det ikke. Båndene og beltene kan være veldig ulike, og alt kan være like riktig.

Men jeg liker å bruke farger som sparker litt. Det skal være en detalj i bandet som virkelig synes, og det må være en farge som sparker.

Fargene og mønsteret blir valgt av de som til slutt skal bruke båndene. – Jeg lar dem ha det første ordet, men om jeg ser at noen av fargene «krasjer», så foreslår jeg å bytte til farger som fungerer sammen, sier Torkjell.

– Det har vært veldig godt og lærerikt å få opplæring av Torkjell, sier Marianne. – Jeg hadde ikke tenkt at dette skulle være så morsomt. Det er en kjempefin hobby. Jeg vever for det meste bånd, for det er det jeg har lært av Torkjell. Men siden jeg skjønte at jeg fikk til dette, ville jeg prøve meg på belter også.