Hjartdal er en kommune i Telemark fylke, som ligger i den historiske regionen Øvre Telemark. Den grenser i sørvest mot Seljord, i nord mot Tinn og sørøst mot Notodden. Kommunen består av de tre bygdene Tuddal, Hjartdalsbygda og Sauland, som også er kommunens administrative sentrum.
Dette er Hjartdal
Land: Norge
Fylke: Telemark
Status: Kommune
Adm. senter: Sauland
Areal
Totalt: Land: Vann:
791,23 km² 738,31 km² 52,92 km²
Befolkning 1 593
Kommunenr. 0827
Målform Nynorsk
Nynorskandel 78.2% (2016)
Internettside www.hjartdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Bengt Halvard Odden (Ap) (2015)
Varaordfører Nils Olav Hovde (KrF) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Kommunen livnærer seg hovedsakelig på skog- og jordbruk. Mange pendler fra denne kommunen til Notodden, som er nærmeste by for de fleste hjartdøler. Elven Hjartdøla renner igjennom bygdene Hjartdalsbygda, og Sauland. Den skifter senere navn, renner med andre elver ut i Heddalsvatnet, og ender opp i Skien/Porsgrunn. De nærmeste byene er Rjukan og Notodden.
Det er tre barnehager og tre skoler, en i hver bygd.
Ungdomsskolen ligger i Sauland, og den er kombinert med den ene barneskolen. Noe som må sies å være unikt for denne kommunen er «Slåttefestivalen», en festival som dreier seg om å slå gress med ljå. Festivalen holdes begynnelsen av sommerferien, og det var i 2005 en landskamp mellom Norge og Sverige. (Wikipedia)
Historikk
Kommunen har store naturområder, og vidder med reinsdyr. Over 2000 hytter er blitt bygd løpet av årene. Høyeste punkt er Gaustaråen, 1 615 moh. Alle bygdene i Hjartdal kommune har hatt stavkirker. Sauland stavkirke ble revet i 1860, men portalen ble berget, og står nå utstilt på Historisk museum Oslo. Det var denne som avgjorde takhøyden da utstillingshallen ble bygd. Folk, hus og landskap har også gjennom tidene inspirert mange kjente kunstnere utenfra. Adolph Tidemand tegnet og malte folk han møtte her, mens Hans Gude malte Omnesfossen i Sauland. Henrik Sørensen, Asta Hansteen og Harald Kihle er andre kjente navn denne sammenhengen. Til innpå 1500-tallet strakk Hjartdal prestegjeld seg helt inn mot Rauland vest og Kongsberg i øst. Regnet fra vest mot øst har bygdene Åmotsdal, Svartdal, Hjartdal, Tuddal, Sauland, Gransherad, Bolkesjø, Jondalen og Lisleherad alle tidvis ligge til det samme prestegjeldet. Gransherad ble skilt ut sist, rundt 1860. På same tid ble prestebostedet flyttet fra Hjartdalsbygda til Sauland, som senere ble kommunens sentrum. I dag omfatter Hjartdal prestegjeld og kommune de tre bygdene Hjartdal, Sauland og Tuddal. Hjartdal har siden mai 2008 vært med i Regionrådet for Kongsbergregionen.
Bondeopprøret i Ambjørndalen i 1540:
Ved kyrkja i Hjartdal står ein minnestein over bondeopprøret 1540. Steinen er eit minne om ei dramatisk og tragisk hending då bondhæren brutalt blei slått ned av kongens hær etter først å ha lagt ned våpen mot løfte om fredstingingar. På prestegarden blei fem av førarane for bondehæren halshogd med den sjette som bøddel. Alle bøndar i fleire prestegjeld måtte betale harde bøter for å ha trossa kongens bod om ulike ytingar til kongens bergverksfolk ved Sundsbarm gruver. Sylvfunn ved Sundsbarmvatnet Bakgrunnen var at det 80 år før sølvfunna på Kongsberg og 100 år før kopardrifta ved Røros var funne kopar og sylv ved Sundsbarmvatnet. Etter at Hamarbispen Mogens hadde fått skjerpeløyve i 1524 tok kongen sjølv over gruvedrifta i
1537 året. Han sendte tyske bergverksfolk for å drive gruva og med kongebrev i hand la dei harde tyngslar på lokalbefolkninga om leveranse av mat, brensel, transport m.m. Bergverksdrifta blei eit alvorleg åk og misnøya voks seg farleg sterk.
m isnøye med kongeskatt
Telebøndene kunne ikkje lenger finne seg åtferda frå dei framande. I mange hundre år hadde telebonden vore sjølveigar og herre i eige hus, stort sett utan innblanding frå styresmaktene. Øvre
Telemark blei kalla skattlandet. Dei fekk eigne ordningar i høve skatteordningane og dei lokal tingrettane hadde stort sjølvstende. Det blei no stor misnøye med innføring av kongeskatt, bergverksdrifta og reformasjonen med ny tru.
Fantejaga tyskere
Etter at bøndene hadde fantejaga dei tyske bergverksfolka sendte kong Christian III soldatar frå Akershus Festning for å slå ned opprøret. Kongens menn som var bevæpna med fyrrør (børser) blei leia av Hans van Dreysel, truleg ein tysk eller hollandsk offiser. Bøndene var væpna med økser, spjot, sverd og boge. Dei låg i bakhald i den tronge Ambjørndalen mellom Hjartdal og Svartdal.
l a ned våpna
To danske «parlamentørar» i full embedsdrakt fekk kontakt med bøndene og på vegne av Akershuskomandanten tilbaud dei fred og gode vilkår viss bøndene la ned våpna. Etter ei vankeleg rådslagning fann bondehæren det rett å akseptere tilbodet om tingingar. Frykten for dei nye fyrrøra var stor. Fyrste
tysdag etter Olsok la bøndene ned våpna ved Bågålia ikkje langt frå Hjartdal kyrkje. Straks etter blei dei omringa av danske soldatar og tekne til fange. Fem av bøndene sine førarar blei avretta og den sjette måtte vere bøddel for å redde livet. Namn som Mannebeinåkeren, Bråråker og Bågålia gjev minne om det som hendte. e n mann er en mann... Halshogginga og seinare harde bøter følte telebøndane som eit alvorleg svik frå kongen. I deira tradisjon var «ein mann ein mann og eit ord eit ord». Historikaren Halvtan Kodt meinte at hendinga i Hjartdal er noko av forklaringa på den utbreidde mistrua mot øvrigheita som har halde seg i øvre Telemark.
Bondeopprøre T i Hjar T dal: Den tragiske hendinga Bågålia, ikkje langt frå Hjartdalkyrkja, ble for noen år tilbake vist teaterform.
du er i et fiskeeldorado
– Finn fram makkepøsen, sluken eller flua.
Du kan bokstavelig talt vasse i fantastiske opplevelser i fjellene.
Jens Marius HaMMer jens.marius.hammer@telen.no
905 80 050
Det sier Roar Borgerås, fiskeforvalter i kommunen med snaue 800 kvadratkilometer, mye av det høyfjell med vann som ligger som perler på ei snor. Fredfullt, innbydende og spennende. – Det er så stille at du kan høre stillheten når du er alene.
Og ikke minst har jeg hatt gleden av å få barna mine glad fjellet med teltturer og hvor fiskestanga aldri er langt unna. Det er «lavkostferie» som de tar med seg som et godt minne livet igjennom.
flaks med laks
Og Roar Borgerås, som har tatt alle bildene i denne reportasjen, har trasket høyt og lavt med fiskestanga i kommunen hvor han jobber som landmåler og er bedre kjent enn de fleste. – Vet du at du kan ta laks i Hjartdal? Ikke så mange vet det – enda færre tror det, men det går laks i Heddøla opp til Omnesfossen og jeg har selv tatt to lakser, en på 1,1 kilo og en på mellom tre og fire kilo. Hemmeligheten er at regulantene har plikt til å sette ut laks og ørret hvert eneste år. I gammel tid gikk nemlig laksen opp hele Skiensvassdraget, forteller den ivrige fiskeren.
s ommer som vinter Og han er ute alene eller med barna og venner sommer som vinter. Fjellene i Hjartdal, Tuddal og Hjartdals del av Lifjell har et ukjent antall vann å by på, men Borgerås er klar på en ting – grunneiers rettigheter.
– Derfor er det viktig at du som fisker gjør deg kjent med hvor det er fiskekort og at man respekterer dette fullt ut, sier Borgerås som mener fritidsfiske bidrar til å øke størrelsen og kvaliteten på fisken.
– Vi har så mange flotte opplevelser. Fra røya på 150 til 200 gram til stor, feit ørret som du må kjempe mot. Jeg koser meg glugg i hjel, ungene vil gjerne være med så snart anledningen byr seg. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær, ler Roar Borgerås, som mener grunneiere har en mulighet til å gjøre fjellene i kommunen til en næringsvei i større grad enn det som skjer i dag. Han roser Reisjå- og Bondal Utmarkslag d ette er en suksess – Takk for det, sier Jon Bondal, leder av utmarkslaget.
– Vi har i flere år drevet med kultivering av Bonsvann og nå ser vi resultatene. Du kan glatt få ei røye på halvkiloen og vel så det – og vanlig er 250 gram. Det har virkelig blitt en suksess, sier Bondal. Utmarkslaget har åpner for garnfiske for hytteeiere også ved Heddevann, Reisjå og Skinnarvann. Båt og sju garn får du leie for 700 kroner.
– Vi ser at hyttefolket setter pris på at fisken har fått pen
størrelse. Salget av fiskekort øker både om sommeren og vinteren, sier Jon Bondal.
o pplevelsen er det beste
– Jeg har ikke noe imot å få en rugg, men det er opplevelsen, friheten og nytelsen av naturen jeg setter størst pris på. Når jeg har med ungene på tur, oppsøker jeg vann, bekker og kulper jeg vet det står småfisk i. Det er gleden av å få fisk som skaper kjærligheten til naturen, mener Roar Borgerås – stolt av en kommune med mange flotte muligheter til turopplevelser.
g ratis for barn under 16 – Vi har en rettighet her i Norge som vi skal være glad for. Alle barn under 16 år kan fiske fritt over alt med stang, men jeg vil minne om at du må innhente tillatelse der det er fiskekort. Da skal barnet eller ungdommen under 16 år få gratis fiskekort, sier Borgerås om den nasjonale ordningen som gir alle barn og unge lik rett til å få med seg fiske- og naturopplevelser.
mark og dobbe
– Se for deg en liten gutt eller ei lita jente sittende med markdobben og vente på at det biter mens du selv ligger i lyngen med en kaffekopp. Det er seg selv en glede og en opplevelse. Slikt blir aldri kjedelig, sier Roar Borgerås, som ønsker velkommen til et rikt fiske og øde fjellandskap hvor du kan søke roen. Reinspikka nytelse!
opplevel S e : Fiks, ferdig fiskemat. Roar Borgerås har brukt et undervannskamera i vannskorpa og fikk dette scoopet. Det går mange fine rugger i vannene i Hjartdalsfjella som venter på deg. (Alle foto: Roar Borgerås.
gjedde: Heddøla er den svenske delikatessen gjedde. Siri og Sindre Langås Borgerås er mer enn fornøyd.
Pilkeidyll: Sindre Langås Borgerås og Mathias Rossvoll Borgerås er tidlig ute om morgenen for å ta røya. småfisk:
k ano: – Det er gøy å padle sluk med kano, mener Sindre.
li TT hjel P : Siri synes det er greit å ha Øyvind Kåsa bakhånd.
m orraøk T: Disse ørretene ble med Roar Borgerås hjem.
Hjartdalsfjella.
fang ST: Ofte blir det storfangst av ørret fjellet.
problemer: Espen Granlund redder fangsten i for lite hull. fer S k: Kortreist, sprøstekt ørret på brødskiva. Mmmmmm!
Stedet er kulturarv
Greivjord i Tuddal er norsk kulturarv etter at interesseorganisajonen Norsk Kulturarv hedret stedet med Olavrosa. De definerer sitt formål å bidra til vern av norsk kulturarv, form av fredede og verneverdige kulturminner, gjennom det organisasjonen kaller bærekraftig bruk av disse. I 1998 da Sigrids foreldre, Ivar Torfinn og Reidun Dahl, drev stedet, ble Greivjord tildelt Olavrosa. I statuttene til Norsk Kulturarv heter det blant
annet: Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa viser veg til eineståande opplevingar rotfesta i den norske kulturarven. I begrunnelsen til Greivjord fra 1998 står det blant annet: Greivjord Fjellgard står for noko av det beste av tradisjonell byggekunst i Telemark. Bygningane på garden er tilpassa ny tid og bruk, og vidarefører på denne måten ein viktig del av den norske kulturarven inn ett nytt år tusen.
H ar DT arbei D : De gamle redskapene under skiltet til Greivjord fjellgard illustrerer at det har vært hardt arbeid å etablere fjellgarden.
He D er: Olavsrosa ble tildelt Greivjord for 20 år siden.
ny T er: – Vi koser oss oppriktig med gjester som kommer innom for et kort opphold og de som blir hos oss mange år. Tradisjon, natur og ro er kvaliteter vi setter høyt, sier Sigrid Dahl og Helge Sletta som overtok Greivjord etter Sigrids foreldre i 2001. – Innsatsen til mange dyktige mennesker bidrar til å gjøre Tuddal til en god merkevare.
Deler rike, gode tradisjoner
Deler rike, gode tradisjoner
Grevjord oser av tradisjoner og stemning. Stedet fikk Olavsrosa som bevis på at stedet er norsk kulturarv. Nytelse er ett av stikkordene.
Jens Marius HaMMer jens.marius.hammer@telen.no
905 80 050
– Ja, det er viktig å formidle his-
torie og tradisjoner. Hyttene som leies ut på åremål har faste leietakere. I eldhuset har vi en familie fra Moss som har vært her siden 1991. De som var småtasser i bleie den gangen, kommer nå med kjærester og kanskje dukker snart en ny generasjon opp, sier Sigrid Dahl om både sin og gjestenes ektefølte kjærlighet til Tuddal.
Har bygd hytt selv
– I det gamle ombygde selet vi
har inne i marka vår, har det flyttet inn en familie som leier på femte året – de kalles fjosnissene, ler Sigrid, glad for at gjestene trives.
– Og vår virksomhet har også rekruttert hyttebyggere Tuddal. De forelsker seg og vil gjerne bli. Vi har en så mange kvaliteter i og rundt Tuddal. Faktisk har 10 av dem som har leid av oss opp gjennom årene, nå bygd egen hytte, sier samboer Helge Sletta.
i Dyll: Det gamle eldhuset er en del av idyllen på Greivjord
Tomtene ble revet bort
– Og det er populært å bygge her. I 2006 la vi ut 13 tomter, det er ingen igjen. Vi har flere, men vil ikke tømme mulighetene for dem som en gang skal overta her. Vi har også tenkt langsiktig ved å ikke selge tomtene, men leie dem ut. Det sikrer grunnlaget for gårdsturismen vi driver, sier Sigrid. – Det var en merkelig opplevelse da vi la ut tomter sist. Folk
sto og dro hver ende av kartet og ville ha nettopp den tomta. Interessen i 2006 til tross, vi avventer å legge ut flere av de 30 tomtene vi har, sier Helga med nikk fra «sjefen» som aksept for det.
Kritisk til vannplanen
De er begge sterkt kritiske til kommunens plan om vann fra Sjåvatn og en total gjeldsbyrde på inntil 344 millioner. – Mange har boret etter vann.
Vi har også gjort det for våre hyttetomter. Mattilsynet sier vannkvaliteten er prima og 16 hytter deler dag to borehull. Kapasiteten er minst 20 hytter. Hvorfor skal de da tvinges inn på kommunalt vann fra Sjåvatn som er overflatevann og må behandles? Grunnvannet vårt er helt prima og trenger ingen behandling, sier Sigrid, og peker på at det er grunnvann grunneiere og hytteeiere vil ha. Dahl og Sletta er blant de grunneierne
som protesterer.
– Kommunens garantiansvar kan koste innbyggerne Hjartdal dyrt, mener Sletta.
100 gjester i året Greivjord har rundt 100 gjester året. 90 av dem tar turen til Gaustatoppen eller Rjukan, mange også til Heddal stavkirke, Lysbuen, Telemarksgalleriet og ikke minst Tuddal Høyfjellshotell – den lokale perlen.
– Vi er heldige som har så flin-
ke hotelldrivere. Mange tar seg en bedre middag der, mange nyter det sosiale livet i Gildehallen. I denne lille bygda har vi Husfliden, nærbutikk, byggevaresenter, campingplass, et lite alpinsenter og flotte løyper. Det er så mange flinke folk som bidrar til og står på for at Tuddal har så mange kvaliteter og muligheter. Jeg kjenner jeg blir stolt når jeg sier det. Min drøm er helårsvei over
aT mosfære: – Det hyggelig at folk setter pris på den atmosfære vi har tatt vare på, sier Sigrid.
1880?: Slik så det ut på Greivjord rundt 1880.
lave D ører: – Det heter seg at dørene ble laget så lave som 1,60 meter for at du skal møte et menenske med hjertet og bøye deg ned.
rein bjør K Helge Sletta fyrer alltid opp med tørr, god bjørkeved ovenen før det kommer folk til gards. Og gamlestua ar det selvsagt et godt og stort ildsted.
Himmelseng: Du vil ha det best denne himmelsenga om du er litt «stuttvokst», skønt de fleste av oss ligger nok litt fosterstilling.
Eg vil gjerne ynskje a fa stbuande, besøkan næringsdrivande og a ei riktig god påskefei lle de, ndre i ring.
AKEDAG ijanuar/SKIDAG i mars/BASAR i april/FJOSMARATON iaugust/TRIM og TURER hele året
Vi bygger infrastruktur ilokalmiljøet!
Lokalnettleverandør forstraumogbreiband
•Fjernavlesing
•Varsling av planlagtstraumutkopling og drif tsmeldingar på SMS!
b i med på rekn ng av f ne urpremier Dette sk er på årets Basar som foregår på Be gtun søndag 22 apr l KomogbesøK eller ta ibruK vårnye Kunstgressbane
•Avtalegiroogefaktura
BREIBAND:
•Vileverer Altiboxtil våre kundar gjennomTelefiber og NotoddenEnergi!
Formeirinformasjon om Altibox: www.nenett.no
ny «hotellvertinne» er på plass
I august dukket hun opp – sjarmtrollet ved Tuddal Høyfjellshotell – Thomine. Dermed skulle neste generasjon ved hotellet være på plass ...
Håkon Rusten
haakon.rusten@telen.no
400 60 096
Dette blir selvsagt første påsken for Thomine, og man skulle tro at hun ville legge beslag på all mamma Malins tid høysesongen. Men nei da – Thomines farmor og mormor står klare til å rugge og vugge og kose og stelle det nye familiemedlemmet.
Barnevogn anno 1923
En ny verdensborger denne slekta er en stor begivenhet og farmor Elsa klarte å spore opp vraket av en barnevogn fra 1923 som hun gikk i gang med å restaurere umiddelbart da hun fikk vite at et barnebarn var underveis. Og ikke nok med det –en vugge fra midten av 1800-tallet er stilt til lille Thomines disposisjon. Her har flere generasjoner Gurholt blitt vugget søvn. Thomines tippoldefar Zakkæus var visstnok den første. (bildet av vugga i en annen artikkel i denne avisen)
Stille hotell
Tuddal Høyfjellshotell har alltid vært et stille hotell, og det finnes bare ett TV på hotellet. Dette konseptet har ikke alltid vært enkelt å kombinere med påskeglade turister. Og det er en av grunnene til at Gildehallen i sin tid ble bygget – et steinkast unna hotellet.
–Vi har hatt en vanvittig økning av hyttefolk som kommer til Gildehallen, og det er ikke bare et påskefenomen. Det er faktisk hver eneste lørdag hele vinteren, sier hotellvert, Einar Zakkæus Gurholt.
Skal bli hyggelig
–Vi skal stelle i stand en hyggelig påske Tuddal også i år. So-
len skinner alltid i Tuddal, sier tidligere vertinne, Else Gurholt Pedersen.
I fjor ble det bygget en uteterrasse for å slippe å måtte avvise noen i døra. Det ble likevel fullt alle dager i påska, og det er vi rimelig sikre på at det også blir år, sier Einar Zakkæus.
–Hva er nytt av året?
–Vi har bygget en butikk hvor vi blant annet skal selge vårt egetproduserte øl. Og tillegg ønsker vi å selge litt spesielle varer som Joker Tuddal ikke har i sitt sortiment.
–Som..?
–Som vaktelegg, forskjellige oster fra småprodusenter i Telemark, egetprodusert fenalår, syltetøy og saft fra Telemark.
Dette må være det mest kortreiste ølet her til lands, siden det produseres i kjelleren under Gildehallen, sier Einar, som forteller at butikken er det tidligere møbelverkstedet til hans mamma, Elsa.
ny skibu
Hotellet har også fått en ny ski-
bu ved parkeringsplassen. Det har vært et savn for de hotellgjestene som liker å legge litt mer sjel i dette med smøring. Ellers har mye av Malins tid det siste gått til planlegging av en sti rundt Kovstulvannet.
Seks hytteeiere og andre engasjerte har gått sammen for å lage en sti med universell utforming, slik at rullestolbrukere også får glede av stien, forteller hun. Hun gleder seg til nok en påske i vakre Tuddal.
STO lT Fa RFa R: Tidligere hotellvert og stolt farfar, Rune Gurholt Pedersen, med barnebarnet Thomine.
Øl FR a egen kjelle R : Malin Torsdatter Abrahamsen viser fram det selvproduserte ølet som serveres både fra fat og flasker.
Type STOR Denne komfyren, som i dag står i Gildehallen, ble fram til 1990 brukt ved strømbrudd.
ny S kihall: Malin viser fram den nye skistallen.
klar for innrykk: Einar og Malin venter på storinnrykk i Gildehallen – også påska.
B akke : Malin og Einar har anlagt
akebakke like ved Gildehallen, for de yngste.
Kjerringstavløypa universelt tilrettelagt.
fra 1923: Einar Zakkæus og Malin med datteren Thomine armene. Det er farmor Elsa som har restaurert denne barnevogna fra 1923. Den ble gitt dåpsgave med en bildebok fra restaureringen.
sk em en y
Lonar Skogsdrift AS
Fredag Fleskogduppe
Fø rPalmes øndag
Lørdag Vilt gr yt e
Fø rPalmes øndag
PaLmesøndag Hjor test eik
mandag Karbonade medlauk
Tirsdag Brun lapskaus
Onsdag Bankek jø tt medgrønnsaker
TOrsdag Sv inest eik
Sk jæ rt or sdag
Fredag Fleskogduppe
Lang fr edag
Lørdag Biff st rogano
Påskeaf ten
søndag Tuddalsuppe og klubb
1. Påskedag
mandag Elgkarbonade
2. Påskedag
Vi Har ogSå a’La carTEmEnyogrET TigHETErTiL åSKjEnKE VinogøL. Vi driV Er ogSå mEdcaTEring, Kominnom ForEnBroSjyrE.
•Hogst og fram kjøring av tømmer
•Helmekanisert skogsdrift
•Sluttavirking og tynning
• Graving • Drenering
• Trak torbrøy ting/strøing
•Hy t teser vice • Div grunnarbeid
•VAanleggog avløp
• Natursteinmuring i trapper og murer
• KontaktVebjørn tlf. 90117653 /35024109
Vi på tar oss altav regnskapstjenester!
Hjartdal og Gransherad Rekneskapskontor AS
3692 SAULAND -Tlf. 35 02 81 00
Autorisert regnskapsføreregir kvalitet og trygghet
Joker Hjartdal
Lørda ger 08.00 -15.00 Åpningstider ipåsken
Man-onsdag 08.00 -18.00
Trenger
altdutrengertil vårSeSongen finner du hososs!
altdutrenger tilvårSeSongen finner du hos oss!
SKA LD UP USS EO PP?
T g i g k økk 3 D Målt ki g • Frakt • Montering • Oppuss ng
•Tegning av kjøkkeni3-D •Måltaking •Frakt •Montering •Oppussing •Innredningsarbeid •Kontaktermed rør-el,innstalasjon
Salg av kling, krydder og spekepølser, godterier fra tante Pose, tekstiler, garn og interiør
3697 Tuddal
Hotellet med det rare i ...
Er vi på et hotell eller i et museum? Etter en guidet omvisning på Tuddal Høyfjellshotell med nåværende og tidligere vertskap til stede, så er vi likevel usikre.
Vi starter vår spennende vandring foajeen og finner her vugga som seks generasjoner Gurholt er vogget søvn i. Den første hotellverten, Einars oldefar – også han med navnet Zakkæus.
Litt oppe i trappen finner vi den første av fire greske guder. Disse sto i sin tid på hver sin søyle på Grand Kafe
i Henrik Ibsens tid. Nå står de i trappeoppgangen ved Tuddal høyfjellshotell. Før vi kommer dit ser vi et forstørret fotografi i ramme. Det er hotellbyggeren Emil Roll foreviget under en fjelltur. For øvrig bestefaren til Ole Paus. Ved siden henger et maleri av Zakkæus som var den første i vogga.
på grand kafé: Denne greske guden har mer enn en gang tittet ned på Henrik Ibsen på Grand Kafe Oslo. Etter en renovering av kafeen ble disse gudene fjernet fra sine søyler. Etter hvert ville det seg slikt at de dukker opp igjen på Tuddal Høyfjellshotell. Her vokter de trappeoppgangen til hotellavdelingen. Det blir fortalt at Grand Kafe angret på salget, men de sto godt som de sto her, forteller Einars mor, Elsa.
I myra nedenfor hotellet ble det sin funnet en kano – en hul trestamme. Det har vært vanskelig å tidsbestemme noen alder, men flere hevder den må være over 2000 år gammel. I samme området henger gamle pensjonerte stoler på veggene, og forteller sin historie
kanskje helt tilbake til hotellets ungdom. Når vi kommer til en vegg med gamle ski, er vi på toppen. Rune Gurholt Pedersen forteller at 100 åringen doktor Schie fra Notodden satte igjen skiene sine på hotellet med beskjeden: Nå trenger jeg dem ikke lenger ...
I peisestua står det en hylleseksjon med elefanter. Einars farmor startet med tre elefanter, og dag er det over hundre av dem og mesteparten har gjester sendt hotellet i gave. Alle elefantene med snabelen opp, noe som betød økonomisk lykke.
avisen).
økonom I sk lykke: Økonomisk lykke er det du får når du har en elegant som holder snabelen opp. Einars bestemor gikk i sin tid til innkjøp av tre slike høysnablede elefanter, og etter hvert ble det flere og det var hovedsakelig hotellgjester, som hadde hørt historien, som sendte dem elefantene. dag er det rundt hundre elefanter på hotellet, og alle har den reiste snabelen til felles.
s k IH oT ell: De fleste som bodde på hotellet vinterstid hadde med ski, og mange lot dem stå igjen til neste år. Dessverre var det ikke alle som aldri kom igjen og skiene ble stående. Derfor hedrer man sine skigjester med denne veggen øverste etasje.
Inngangspar TI e T Først gjennom en vinterhage, og deretter er du inne hallen på høyfjellshotellet. Det ser kanskje ikke så spesielt ut, men det runde bordet med påsketulipaner og et hvitt kubbelys kan få uante dimensjoner. Dette er nemlig et langbord. De to halvmånene som danner bordplaten kan dras fra hverandre og i sin fulle lengde blir bordet rundt 8 meter langt. Noen stetter vil etter hvert falle ned ettersom bordet dras fra hverandre.
Zakkæus: Zakkæus er navnet alle sier med ærbødighet
drev Tuddal Høifjellshotel fra begynnelsen av.
Tuddal Skyttarlag
Velkommen til oss!
Ta kontakt former informasjon: LarsTveiten, Leder Tlf: 900 92 295.
Sauland Skyttarlag
Velkommen iklubben. Ta kontaktpå tlf 971 22 456
Velkommen til Tuddal og det veslebiblioteket vårt som ligg vegg-i-vegg med Bøen kiosk og kafé. Vesle Bokstua er open dag og natt året rundt. Takk til alle som gir oss bøker slik at vi har lesestoff for einkvar smak!
Sauland Ungdomslag
Restartet i2000, ca 120 medlemmer
Bli kjent i bygda
bli med på aktivitetene
Teatergruppa startet i2002, med forestillinger hvert år De fleste produksjonene er med barn og ungdom, men også vi voksne har prøvd oss. Klubbhuset er vårt tilholdssted, og selv om scenenertrang, og plassen liten, trives vi der
Datakurs holdes flere ganger iåret, etter interesse og behov Vi har kurs for nybegynnere og viderekomne, grunnleggende data, filbehandling og bildebehandling. Kontaktperson Ar vid Særsland tlf 909 40 063
Sauland bygdekvinnelag er ein sosial møteplass. Kan det vere noko for deg?
Vi ønsker alle nye medlemmer velkommen.
Kontakt Elisabeth Vaa tlf 99559671
BETEL Pinsemenighet Hjartdal
Vi har som vanlig høy beredskap ipåsken!
Vi ønsker alleinnbyggere, hytteeiereogdagsturister velkommenifjellet og en god påske
Vakt og info. tlf: 95023292
Kontaktperson: Sverre Haugan tlf: 906 14 824
Er du glad iåsynge?
Da er du velkommen til oss!
Siden 1973
Vi tr ef fes annen hver onsda g til koselig håndarbeidskveld med gamleognye teknikker.
Høresdet inter essant ut?
Ta kontakt medGullbjørg Sletta tlf 901 53 509
Tuddal
Pensjonistlag
Kontaktperson:
Rolleiv Mjellekås tlf 480 29 420
Hjartdal
Pensjonistlag
Kontaktperson:
Ingrid Tora Nordbø tlf 35 02 48 42
Sauland
Pensjonistlag
Kontaktperson: Anund Sisjord tlf 35 02 48 12
Sammen skaper
Kontaktperson: Olav Tho tlf 480 06 038 Hjartdal bondelag
Kontaktperson
Sigbjør nStavland tlf 988 83 503
Hjartdal historielag
Ta kontakt med Svein Bakkalia tlf975 35 468
sveinbakkalia@online.no
Tuddal Husflidslag er eit av Noregs Husflidslags lokallag.
Er du interessert ihandverkoghusflid? Vi harjamnlege møte, arrangerer kurs og andre aktivitetar
Kontaktperson: Mari Søgaard, tlf 970 21 133.
organisasjonar,menighetar,sjølvhjelpsgrupper og
offentlege.
informasjon om frivillig, kommunalt og sosialt arbeid. åPnInGSTIDER: mondag8-15 på Bygdesentralen iHjartdal tysdag10-17 på Frivilligsentralen på Saulandstunet onsdagpåMenighetshuset iTudda når det er pensjonistmiddag9-16, ellers er Frivilligsentralen på Bygdesentralen iHjartdal. Ring 48237791 eller send mail på frivilligsentralen@ hjartdalsbygda.no når det passar deg.
med Notoddens Gry Fuglestveit og Kongsberg-regionen vil gi vekst og utvikling.
– Hjartdal blir ikke gode alene. Samarbeid er en viktig bærebjelke for oss.
– Hjartdal er en for liten kommune til å kunne ta grep om alle kommunale oppgaver og utviklingsprosjekter alene. Det er derfor viktig og avgjørende at man har gode naboer og samarbeidspartnere. Som medlem i kongsbergregionen
får Hjartdal en god fot inn et regionalt apparat for næringsutvikling, arbeidsplasser, innovativ utvikling av kommunale tjenester og kunnskapsutvikling. Steds- og områdeutvikling gjøres i nært samarbeid med medlemskommunene, der kanskje spesielt Tinn og Notodden er de nærmeste og viktigste med både et felles arbeidsmarked, felles interes-
ser for reiselivsutvikling og samarbeid om kommunale tjenester, sier Odden. – Jeg er stolt av at vi har en kommunal ungdomsklubb som besøkes av mellom 40 og 60 ungdommer hver uke og at vi skal bygge et omsorgssenter som møte morgendagens krav til moderne helse- og omsorgstjenester. Jo da, vi er på vei, mener Odden.
Det er kvaliteten vi scorer på
– Bygdene Hjartdal, Tuddal, Bondal og Sauland har alle kvaliteter som styrker meg i troen på at vi skal få vekst og utvikling.
Jens Marius HaMMer jens.marius.hammer@telen.no
905 80 050
Ordfører Bengt Halvard Odden tror ikke på en befolkningseksplosjon, men at det innen 2025 skal bo 20–50 flere innbyggere i Hjartdal kommune enn de snaue 1600 som har postadresse de fire bygdene.
Det gode liv
– Det er godt å bo i denne kommunen. Mange kommer til oss for å finne roen. Den kvaliteten
er verdifull og den skal vi ta vare på både for fastboende, hytteturistene og det sterkt økende antall dagsturister og fådagsturister
– Vi har ikke fått til en befolkningsvekst, men satser nå på å stimulere til at unge mennesker bygger og vil satse på å bli en del av det gode liv. Bokvalitet er et viktig stikkord for oss, sier Odden.
Bruker mer tid på hytta
Han er ikke fremmed for å se på muligheter for at fritidsboliger kan bli permanente boliger.
– Stadig flere bruker mer tid på hytta, mange ønsker å jobbe derfra og da er det viktig at infrastrukturen er optimal. Rundt
Breivann er det elendig mobildekning og der jobber vi med løsninger som vil gi bedre forhold både for telefon og internett, sier Odden.
Rådmannen ser nå på hvilke konsekvenser som utløses om hytta blir permanent bolig.
Spørsmål knyttet til blant annet kostnad til skoleskyss og andre offentlige tilbud må utredes.
Enkelte andre kommuner har åpnet for dette. Hjartdal vi se på deres erfaringer.
Høyt aktivitetsnivå
– Jeg er mektig imponert over de snaue 1600 som bor i bygdene i Hjartdal. Vi har ungdomslag i Hjartdal, Sauland og Tuddal. Vi har bygdelag i Sauland, vi har museumslag som tråkker
til, vi har Slåttefestivalen og vi har hatt spel. Ikke minst har vi en særdeles våken og oppegående kulturskole og vi har rike folkemusikktradisjoner. Om vi måler aktivitetsnivå i de tre bygdene opp mot en bydel i eksempelvis Notodden, tror jeg bestemt at innbyggerne våre gir mer av seg selv for å skape botrivsel enn det bydelen gjør, mener Odden.
Foredler næringslivet
– Jeg har ingen tro på at en «trylleformel» skal gi et stort antall nye arbeidsplasser. Jeg tror vi skal og må lene oss til utviklingen på Rjukan, Notodden, Kongsberg og Bø – kanskje til og med Drammen når nye E134 blir ferdig på sikt. Vi har mange flinke mennesker innen en rekke næringer og jeg har tro på foredling av disse i tillegg til at det ligger et potensial utviklingen av turisme i mange retninger, mener Odden.
Og han gleder seg til den nye tunnelen mellom Århus og Gvammen står klar.
– Det betyr at vi vil få fire til seks daglige busser med Haulkeliekspressen direkte til Oslo og også vestover. Det styrker mulighetene, sier Odden, som også ser muligheter knyttet til området Gvammen etter tunnelåpningen.
Hjartdal – litt uoppdaga?
– Hjartdal er litt som Telemark –litt uoppdaga og jeg mener vi må litt mer fram med brøstkassa for å vise hvilke muligheter og muskler vi har, mener Odden.
– Vi er mer bærekraftig enn det kritikerne gir uttrykk for og vi skal videre selv om vi har en stram økonomi. Med alle de flinke menneskene som foredler sine bedrifter og virksomheter, vil det skje en utvikling. Helt klart, sier Odden, som ikke er i til om hva han mener er viktigst for å lykkes framtida for den lille kommunen som ikke inngikk ekteskap med noen nabokommuner.
– Menneskene! Det er vår største ressurs og vår største kvalitet. Gjestfriheten overfor alle som kommer hit er jo bare helt fantastisk. Natur, ro og lave skuldre skaper opplevelser!
Samar B ei D : Ordfører Odden mener samarbeid
T uddal: Nora (10) og pappa Kjetil Helgerud fra Siljan testet Kovstulvannet.
Bondal: Finnvollen seter. Grete og Bent Nilsen tar gjerne imot gjester.
Hjar T dal: Det er vakkert med utsikt mot Rennevassnutan.
sauland: Bygdedagen Sauland er en fest for store og små skapt av ildsjeler.
Tom T er: Bengt Halvard Odden kan tilby «grisebillige» tomter for dem som ønsker å bygge og bo Hjartdal kommune
sTolT Ordfører Bengt Halvard Odden legger ikke skjul på at han er stolt av kommunen sin. – Botrivsel er et viktig stikkord!
VI HJ EL PE R DEG IG AN G!
Går du med tanker om åpusse opp, men kommer ikke igang?
Besøkv årev arehus og få dinegen rådgiver så hjelperv ideg igang. Hososs er du alltid itryggehender bl antektef agfolk.
*BlirdunyCF-Plusskortkunde og handler forminimumkr3000,- girvideg et gavekort på kr 500,- Gjelder t.o.m. 14.april
kr t.o.m. 14. april
Du kanbruke CF Plusskortet ialleCF-varehus!
Tlf.: 35 06 19 00 Åpent: 7-18(9-15)
•Kontokredittinntil kr 200 000
•Spesifisert månedsfaktura
• Fullmaktsordning
GIRVINYE CF PLUSSKORTKUNDER ET GAVEKORT PÅ
Med et CF Plusskort fårduenkelt oversikt over varekjøpenedugjør.Fåeksklusive tilbud og fordeler.
•Rente- og gebyrfritt inntil 6 uker
•Fleksibel nedbetaling
•Mulighet forbetalingsutsettelse*
•SMS-varsling
•Valgfri PIN-kode
Les mer på carlsenfritzoe.no/cfpluss *Når betalingsutsettelsen benyttes, påløper en utsettelseskostnad:
4 mndkr275,- / 6 mnd kr 349 - / 9 mnd kr 425 - Ef ren e 26 6 % kr 40 000 o/12mnd, kostnadkr5339, totalt kr 45 339 Plusskortet tilbys via Santander Consumer Bank AS
4 mnd kr 275,Plusskortet via Santander Consumer Bank AS.
RJUKAN
Tlf.: 35 08 04 00 Åpent: 7-17 (9-14)
NOTODDEN Bjarnason
Tlf: 35 02 72 70 Åpent: 7-18 (9-15)
Det er nå for salg noen av de flotteste tomten Romslige selveiertomter på ca 1000 kvm
Høy standard med ve /vann/avløp og fibertilknytning Fantastiske sol-/utsiktsforhold
Norsk Fjellhus AS leverer spennende hyttemodeller med solid kvalitet til riktig pris.
Ta kontakt for visning: KåreKarlberg– 99 60 60 20 Johnny Holm –90867586
SommerkonSert: Torsdag kveld hadde Hjartdal kulturskole sin årlige sommerkonsert, og her er det femteklassingene som spiller med Hjartdal musikkorps bakgrunnen.
En spell levende ungdomskultur
Kulturskolerektor Frode Flatland blir tildelt mye av æren for den spell levende ungdomskulturen som finnes i alle de tre bygdene i Hjartdal. Håkon Rusten hakon.rusten@amedia.no tlf. 400 60 096
Dette kom blant annet lett til syne under det årlige UKM-showene som blir holdt på Notodden. I år deltok tre fra Notodden – de 42 andre var fra Hjartdal kommune. I tillegg kommer tre ulike dansegrupper – også de fra Hjartdal.
–Hva er det dere klarer i denne kommunen, Frode Flatland?
–Det vet jeg ikke, men jeg kan nevne at politikerne har vært veldig lydhøre når det gjelder kulturskolen. For bare noen få år tilbake var det lange ventelister på kulturskolen og dette grep politikerne tak i. De forsto at en liten pjokk som ønsker å lære å spille slagverk, vil begynne med det nå. Ikke om tre år, sier Flatland.
Kort vei er viktig
Flatland understreker at det er viktig at det er en kort vei inn i Kulturskolen.
–Vi har måttet skape egne arenaer for dem, og har gjennomført mange samarbeid med andre enheter kommunen.
Her kan jeg nevne barnehager, sjukeheim, Ungdomsklubben, Hjartdalskoret og ungdomslagene, noe som er med på å gjøre det litt allment. Konsertene våre består av alt fra hele unge musikere til velvoksne, sier Flatland.
Øke kvaliteten
–Samtidig har vi vært meget opptatt av profesjonalismen og stadig øke kvaliteten på de konsertene vi gjør, og dette har vi klart takket være blant annet firmaet Konsertservice med Vegard Finnekåsa i front.
–Men blir ikke mange barn ofte et kaos?
–Faktisk ikke, men det har vi ordnet ved å gi barna selv et eierforhold til det vi driver med slik at de er mer delaktige enn de ellers ville vært.
Flatland henviser i den forbindelse til konserten i Notodden Teater nylig der alt gled veldig greit til tross for mange barn ut og inn fra scenen.
–Målet med kulturskolen er ikke at barna skal bli utøvende kunstnere, men at skolen er en arena for gode opplevelser, sier kulturskolerektor, Frode Flatland.
Hjartdal har de siste tre årene arrangert UKM sammen med Notodden. Her var hjartdalsungdommen flertall - år som fjor. Nok et bevis på at kulturen vokser blant ungdommen kommunen.
konSert 2014: Sommerkonsert Hjartdal kulturskole – «Trouble» er et sammensatt band.
konSert 2014: Sommerkonsert Hjartdal kulturskole
kulturSkole: Sommerkonsert Hjartdal kulturskole – Tobias Wåle på tamburin og rytme.
FeStivaljubel: Agnethe Høgetveit, Emilie Hovde Haugan og Sara Hagen hopper av spenning forkant av Slåttefestivalen 2014.
i biblioteket: Dårekisten dukketeater på Hjartdal folkebibliotek, Sauland i 2014.
kamp mot klokka: Minitriatlon Hjartdal i 2014.I front ser vi Sara Hagen.
kamp mot klokka: Minitriatlon Hjartdal i 2014.
sitt eget turlag: Elvestien Sauland og oppstart av Barnas Turlag Hjartdal 2014.
ukm:
KulT urs Kolere KTor: Frode Flatland med gitar på ryggen. også kjent som batterist bandet Staut.
– Påskeuka er fenomenal. Aldri er omsetningen så høy som i
dagene. Jens Marius HaMMer jens.marius.hammer@telen.no 905 80 050
Jubler Lars Tveiten, sjefen over alle sjefer i den tradisjonsrike butikken med det klingende historiske navnet Tuddal Varelager AS som ble stiftet så tidlig som 1912.
– Selv om påskedagene er utrolig viktig for drifta av butikken som i dag heter Joker Tud-
dal, er det er lokalsamfunnets fortjeneste at denne forretningen har 116 år bak seg. Det er grunnlag for denne forretningen og med økt turisme til både verdensarv og Gaustatoppen sommerstid styrkes driftsgrunnlaget, sier Lars Tveiten –som har drevet forretningen etter at legenden Anund Stuverud ga seg i 2011. I dag er det fem deltidsansatte i tillegg til sjefen over alle sjefer som holder tømmene.
– Nå gleder vi på lokallaget til Joker oss vanvittig til påske. Vi har både appelsiner, pølser og selvsagt Kvikk Lunsj på lur.
Offentleg eigd selskap som byggjer ut vass- og avløpsanlegg iRussmarken –Kovstulheia reinsedistrikt iTuddal.
Vi sikrar miljøet og legg til rette for ei framtidsretta utvikling
iTuddal til det beste for hytteeigarar,grunneigarar og utbyggjarar
Russmarken VA AS
Skal bygge og bo i Åsenfeltet
–Bøenfeltet her i
Sauland var bare ett av flere steder vi vurderte å bygge. Til slutt var det prisen som gjorde at vi valgte å etablere oss her.
Håkon Rusten
haakon.rusten@telen.no
400 60 096
Det sier gransheringen Erlend
Sandvik Hegna som er snekker
og som er med å bygge nye Sauland skole, hvor sannsynligheten er stor for at hans egne barn skal gå om noen år.
Best på alt –Det var kanskje summen av alle goder som gjorde at vi valg-
te å kjøpe tomt på Bøenfeltet, sier han. Og da først og fremst tomteprisen. At Sauland barnehage bare er noen plankelengder unna, var også med i vurderingen.
–Har du noen tilknytning til kommunen?
–Kjæreste, sier han og legger til at de vurderte å kjøpe et gammelt hus for å pusse det opp. Men gammelt er gammelt og nytt er nytt – uansett, sier han.
Bygger selv
Og det er sannsynligvis ingen arkitekt eller ferdighusfirma som får glede av denne etableringen. Erlend vil tegne huset sitt selv, men foreløpig er de kun enige om at det skal bygges i halvannen etasje. Erlend har sikret seg denne kommunale tomta for 87 000 kroner. Det er 200 000 kroner billigere enn kommunens sjølkostpris på tomta. Og det var først og fremst denne prisen Notodden ikke klarte å matche.
Kommunen tjener
Det har vært et uttalt problem at ungjentene fra bygdene drar til storbyene for å studere – og blir der for godt. I Sauland er det på mange måter motsatt. Alle de tre byggeklare tomtene på Bøenfeltet, er solgt til par der jenta er fra Sauland og guttene er tilflyttere, forteller Stefan Langfors i Hjartdal kommune. –Alle disse er i etableringsfasen og vil forhåpentligvis bo der i mange år. Hus som er bygget vet vi at det bestandig vil bo folk i, sier han.
Vil lokke de unge Langfors forteller at det er en
Mandag 19. mars 2018
Spellemannpris til anneHytta
«Gratulerer så enormt mye med Spellemannprisen Anne! Folkemusikken har store og viktige røtter Hjartdal kommune og du er en fantastisk ambassadør som foredler og videreutvikler denne arven». Det skriver Hjartdals ordfører på sin Facebook til den dyktige musikeren. Hytta har gått i hardingfeleopplæring hos blant an-
ÅS
målsetting for kommunen å få unge til å etablere seg, og nettopp derfor har de vært villige til å strekke seg langt økonomisk for å komme dem i møte. –Vi er ikke fraflytningstruet, men vi er utrydningstruet, sier Langfors med et glimt øyet. Han sikter til den store andelen
av eldre i kommunen. Hjartdals utfordring er gammel befolkning og lave fødselstall. –Hva kan dere tilby unge etablerere i tillegg til billige hustomter?
l andets beste –Barnehagen vi bygde for få år
tilbake ligger nettopp området hvor de nyetablerte har kjøpt tomter. Den er forøvrig kåret til landets beste barnehage, og den har de mest tilfredse foreldrene.
I tillegg er vi ferd med å bygge ny barneskole i massivt tre. Dette blir selvsagt en hyper mo-
derne skole med alle de bekvemmlighetene en moderne skole skal ha. –Alt ligger derfor til rette for et godt liv i Sauland for alle. Både for eldre og nå også for yngre, sier Langfors.
dre Einar Løndal (1914–2005) og Knut Buen (født 1948). Hun skriver og arrangerer ny musikk skjæringspunktet mellom folkemusikk, samtidsmusikk og andre modale folkemusikk-tradisjoner. Hun ga ut sitt første soloalbum, Dag, kveld, natt i 2006, og albumet Draumsyn 2014. I 2017 ga hun ut sitt tredje album, Strimur, og fikk for det Folkelarmprisen klassen solo og Spellemannprisen 2017 i klassen folke-
musikk/tradisjonsmusikk.Hun ble samtidig nominert til Spellemannprisen sammen med Øyonn Groven Myhren som medlemmer av Sogesong for albumet Så vide fara dei Lindarord. Hovedprosjektet ved siden av solospillet er trioen Slagr, som Hytta grunnla 2003. Trioen har skrevet og framført to bestillingsverk, det siste, straum, stille, ble framført på Osafestivalen 2008. (Wikipedia)
Oppfant de hoppsporten?
I Morgedal hoppet de over stovetak og leika seg i låmer. I Sauland bygde de hoppbakke med ovarenn, hopp og unnarenn. Verdens første hopprenn var en realitet en januardag i 1867.
Håkon Rusten haakon.rusten@telen.no 400 60 096
Sauland skiløberforening fant opp den moderne skihoppingen slik vi kjenner den dag. Inntil da hadde skihopp vært endel av «skiløbningssporten». Man hoppet i bunnen av en bakke og landet på flata. Nå ble skihopping en egen disiplin. Lenger vest i fylket hoppet de over stovetak, men dette var mer å betrakte som en skileik.
Første hopprenn
I Sauland var det første hopprennet lagt til Landsverklia hvor det var anlagt ovarenn, hopp og unnarenn. Og – for ikke å glemme – hopplengden ble målt. Hvorvidt det ble gitt stilkarakterer, sier historien ingenting om. Saulendingene har mye å være stolte overda de i fjor feiret Sauland idrettslags 150-års jubileum. For det var i det Herrens år 1867 at saulendingene mente det var på tide å danne en forening, og dermed var Sauland Skiløberforening en realitet. Og de gjorde det ikke fordi andre hadde gjort det før dem. Nei da, på det tidspunktet fantes det ikke et eneste idrettslag i hele Telemark og bare en håndfull hele Norge.
I bakkene på mosebø
I Hjartdal historielags årbok fra 2013 skildrer Svein Bakkalia verdens første moderne hopprenn på denne måten: «Det snør tett ved daggry, men heldigvis blir veret lettare og ved middagstid skin sola over Saulandsbygda. Menn, unge og gamle er på beina, nysgjerrige og spente på det som skal gå føre seg i bakkane ved landhandlarstaden Mosebø denne dagen. Året er 1867 og dagen er søndag 27.januar. Alt er førebudd fleire veker av lastehandler Wium, fuldmægtig Hansen og student
S aU len DI n G ene FØRST: Hoppsport slik vi kjenner den dag, med stilkarakterer og lengdemåling hadde sin premiere Landsverklia Sauland i 1867. Legg merke til dommertribunen øverst til venstre bildet.
Lexow. Det er samla inn ein stor sum med pengar til premiar, 28 skiløparar er påmelde og lensmann og ordførar stiller opp som dommarar. Det er nok mange i den store prosesjonen som tar seg fram til skibakkane, som synest dette er svære greier. Ingen veit likevel at det idag skal hoppast slik ein aldri før har gjort her i landet. Dette er og starten på det organiserte idrettslivet i Sauland og det som seinare skal bli Sauland Idrettslag».
lensmann og ordfører
Det er rimelig å anta at lensmann og ordfører var lengdedommere og ikke stildommere. Kanskje var det også her at et telemarknedslag ble satt for første gang, men det kan vi bare spekulere i. Men navnet telemarknedslag tyder på at Telemark var hoppsportens fylke.
Historien brant
Det er lite skriftelig materiale fra idrettlagets virke bakover tid. Mye gikk tapt to store branner da bygningen til Sauland varelag brant i 1952 og ved brannen Leinehaug i 1994 hvor daværende sekretær bodde.
Andreas Aasen er en av de første man hører om som skiløper
fra Sauland. Han var særlig flink utforrenn eller slalåm.
Mosebøreina var en slik utforbakke, og her måtte også Andreas overende. Tuddølen
Hans på hælen, som hadde fått tilnavnet fordi han var så halt, greide å stå. Det mente man måtte ha vært en glede både for ham og de som så på.
Seinare ble det arrangert hopprenn rundt omkring i bygda.
Referat i morgenbladet
Vi må faktisk til oslopressen og Morgenbladet for å finne ut hvordan tidenes første hopprenn forløp seg. «Hr. Redaktør! Det er saare sjelden, at De hører Noget fra os, som holder til saa langt oppe blandt Fjeldene. Og hvad Under heri. Her passerer Intet, som kan være af Interesse for Deres ærede Blad med dets Læsere. Men det Vesle, vi har, som muligens kunde være av Interesse, vil vi dog ikke undlade at sende Dem, og saaledes skal De denne Gang faa en kort Beretning om en Præmieløbning som nylig fandt Sted heroppe. Omtrent midt i Januar sammentraadte 3 Mænd her i Bygden, DHerr. Lastehandler Wium, Fuldmægtig An. Hansen og student Lexow, for at træffe Forberedelser til en Præmieski-
løbning. I Mødet besluttede man at lade en Liste cirkulere, hvorpaa aktive og passive Medlemmer oppfordredes til at tegne sig. Hurtigere, end man havde kunnet vente, havde der tegnet sig et tilstrækkeligt Antal Medlemmer, og en saa stor pengesum var indsamlet, at Intet var til Hinder for Præmieløbningen. Bestyrelsen anmodede derpaa DHerr. Lensmand Kleppen, Ordfører T.D. Mosebøe samt Gaardmand G. O. Mosebøe at fungere som prisdommere, og Kapløbningen blev bestemt til Søndag den 27de Janr.
I prosesjon til bakkene
Dagen intraadte med temmelig stærkt Snefald, men udpaa Formiddagen letnede det, og ved Middagstider var det ganske klart. Kl. 2 1/2 samledes Bestyrelsen, prisdommeme og Medlemmeme paa Landhandlerstedet Mosebøe og begav sig derfra, ledsaget af en stor Menneskemasse, i procession til de utsøgte Bakker.
Bestyrelsen havde valgt tvende Bakker, en, der var lang og brat, men uden noget egentlig tilstelt Hop, og en anden, i hvis Midte et saa stort Hop var anbragt, at Ski1øperne maatte fare en 8 a 10 Alen i Luften. En-
hver Skiløber havde at tilbagelægge hver Bakke 3 Gange uden Stav. Den første bakke havde Alle vanskeligst for at klare, og selv 1 ste præmievinderen maatte her bukke under den 3dje Gang: den anden Bakke derimod med Hoppet klarede de saa godt som Alle udmærket og lagde her for Dagen en stor Sikkerhed og Dyktighed i a11e Henseender. Til Præmieløbningen havde der meldt sig 28 aktive Medlemmer. Af disse tildeltes Følgende præmier: Premieliste
1ste præmie: John Aasen (Sauland).
2den – Ole Riverud (Do).
3die – Thorbjørn Loner (Hjertdal)
4de – Ole T. Mosebøe (Sauland).
5te – Thorkild Lillemoen (Hitterdal).
6te – Ole Gjuvstul (Hiertdal).
Da Skiløbningen var tilende, samledes man paa den nærliggende Gaard, (red. Mosebø) hvor man enedes om at stifte en Skiløberforening som om Søndags Etftermiddagene skulde komme sammen til Øvelse. Hr. Lensmand Kleppen fremtraadte derpaa og takkede.
(kilde: ................................)
Seks kan lade samtidig
Det skyller en elbilbølge over landet. Så snart snøen er borte, starter arbeidet med å etablere en ladestasjon med god kapasitet på Saulandtunet.
Jens Marius HaMMer jens.marius.hammer@telen.no
905 80 050
– Og dette har vi ventet på så lenge, sier samfunnsutvikler Stefan Langfors i Hjartdal kommune. Det var nemlig på hengende håret at kontakten kom på plass med en annen systemleverandør og operatør, men så kortsluttet hele planen i 12. time. Nå er imidlertid koblingene sikringsboksen på plass om kort tid. Operatøren Fortum er med på laget som består av lokale lagspillere.
lokal velvilje
– Det må jeg få lov til å si, at vi ikke hadde fått til dette uten et sterkt, lokalt initiativ som spilte på lag med kommunen, sier Langfors. Hjartdalbanken signerte for 60 000, det samme gjorde Hjartdal E-verk og Spar på Saulandtunet. Shell bidro med 25 000 og Hjartdal Elektro med 15 000. Med kommunens andel på en kvart million, smalt det i sikringsboksen i form av en champagneflaske. Fortum, som er den kommersielle aktøren bærer det tyngste lasset av en totalkostnad på om lag to millioner kroner.
Kjapt og tregt på ett sted
Her kommer gladmeldingen til alle som har elbil som enten skal på hytta Tuddal, Hjartdal, Rauland eller skal øst eller vest på E134. Sauland får to hur-
tigladere som lader bilen til 90 prosent batterieffekt etter om lag et kvarter, to mellomløsninger og to ladepunkter med 220 volt som betyr en ladetid på rundt 8–10 timer fra «flatt» batteri til fulladet batteri. Ladetid avhenger av batteritype og temperatur. I praksis kan altså seks lade bilen samtidig. – Hurtigladerne er siste generasjons ladere med en rask levring av strøm. Vi snakker om en 1000 kW-nettstasjon, sier Stefan Langfors.
Har tro på økt besøk
– Vi har alle i dette samarbeidet tro på at det vil føre til økt besøk på bensinstasjonen, hos Spar og de andre aktørene som er med. Ladestasjon har vært et savn, sier
Vi er en entreprenørbedrift som iårfeirer 30 år som grunnentreprenør for både storeogsmå boligprosjekter.Vihar erfaring fra alle slags typer grunn med ulike utfordringer,«og vi har løst alle». Vi tar alle typer oppdrag fra den miste tomten for lekestua til hele byggefelt. Vi tilbyr komplett pris inkl. grønn plen og belegningsstein igårdstunet hvis dette er ønskelig.
Ta kontakt for et uforpliktende tilbud!
Heddal mølle er Hjartdals tusenårssted
Heddal Mølle ble i sin tid utnevnt til Hjartdal kommunes tusenårssted. Nå blir det mer enn 100 år gamle industrikulturminnet delvis restaurert. Mølla ligger svært så idyllisk til ved flotte Omnesfossen Sauland.
–Jo da, stiftelsen har klart å samle inn 500 0000 kroner til i istandsettingsarbeidet. Dette er første skritt til å få gjort noe med mølla. Vi ser på dette som en begynnelse til å få gjort noe med anleg-
get. For oss er det veldig hyggelig å få begynt, sa Frøydis Hagene Skoje, styreleder i Stiftelsen Heddal Mølle Nye Muligheter for noen år siden. –Når det gjelder slike gamle bygg kjenner man ikke alltid tilstanden før man åpner det. Men vi har startet med det grunnleggende, skiftet ut ødelagte bunnsviller, jekka opp et hjørne som hadde sigi og bytta ut deler av takkonstruksjonene. Det er de lokale håndverkerne Kjell Ivar Faane og Odd Arne Faane som har tatt på seg jobben. Heddal Mølle er i dag regulert til be-
varing. Den er oppført cirka 1895, og opprinnelig oppført som spinneri under navnet Sauland Ullspinneri og veveri. Rundt 1916 måtte spinneriet legge ned driften, og daværende Heddal kommune overtok anlegget. Fortsatt med fossekraft ble det bygget mølle, for å styrke det lokale landbruket. Mølla var ifølge Hagene Skoje i drift fram til 1960 eller 1970-tallet, mens korntørka som ble bygget på 1950-tallet rett ved og som fortsatt står, ble benyttet helt fram til på 1980-tallet.
Hjartdøl i film og teater
Nils Sletta er en rikskjendis fra Tuddal og har de siste årene hatt store roller både på lerretet og TV-serier.
Sletta debuterte 1965 på Riksteatret hvor han var ansatt 1965–67, ved Trøndelag Teater 1967–69, siden 1969 ved Det Norske Teatret. Han spilte tidlig store lyriske roller, blant annet den unge Peer Gynt (1970). Senere har
han vist seg som en allsidig karakterkunstner, ofte viktige støtteroller, men også i sentrale oppgaver som Ivar Aasen Tusen Fjordar, tusen fjell, Trofimov Kirsebærhagen, Romeo og Puck hos Shakespeare, tittelrollen Barrabas, naboen i Jon Fosses Sonen, diktaren Strindbergs Eit draumspel, Espen Ungkarsfesten av N. Tveit og Dostojevskijmonologen Kjellarmennesket. I 1990-årene hadde han særlig suksess som Mattis i Fuglane av Vesaas (Teaterkritikerprisen, 1997).
Sletta har gjort en håndfull filmog fjernsynsroller siden filmdebuten 1967, bl.a. spilte han Tor Neshov fjernsynsserien Berlinerpoplene (2007; Gullruten).
Han ble født den 23. april 1943 i Tuddal og vokste opp på en gård sammen med mor, far og åtte yngre søsken. Familien på morssiden var folkemusikere, og Nils vokste opp godt kjent med kunstnermiljø. Selv lærte han seg å spille hardingfele, deltok på landskappleiker og vant til og med...
med full trøkk i alle dyser...
Arild Slåtta er ikke skuggredd. Bygger nytt verksted og landsdelens lengste verkstedgrav (20 m) og eneste vaskehallen i Hjartdal kommune.
Og det er ikke midt på Manhattan for å si det sånn...
Håkon Rusten haakon.rusten@telen.no
400 60 096
Men den gode Slåtta vet noe som få andre tar med i regnestykket. Nye E134 vil om noen år bli hans nærmeste nabo og da har han orkesterplass til stortrafikken. Og da er sannsynligheten stor for at noen også svinger av til industriområdet på Ørvlla.
Sentralt
Tar man et Telemarks-kart og en passer og dreier rundt, så har han allerede et stort nedslagsfelt bare innenfor en times reisetid.
–Jeg har kunder i anleggsmarkedet både fra Notodden, Tinn, Seljord foruten Hjartdal, forteller han. Og lydene fra
verkstedet forteller om full aktivitet i det nybygde verkstedet.
Fullt opp
For øyeblikket er mannen vanskelig å få ut av telefonen, noe som har sammenheng med at entreprenørfirmaet NCC også er på kundelista, og han må være på alerten til enhver tid.
Maskinhavari med påfølgende driftsstans ved et anlegg av denne størrelsen får tusenlappene til å fly.
e neste vaskehall
Når Arild først var i byggemodus, bygde han like godt en vaskehall. Og der er av de høye, som tar imot både store kjøretøy og privatbiler.
–Ja, den er allerede blitt svært populær, og det har kanskje sammenheng med at dette tross alt er den eneste vaskehallen i kommunen, sier han, mens han svinger høyttrykksspyleren over biltaket og spyler det rent for hvit, skummende rensevæske.
–Og så avslutter vi med glanstørk, sier han mens han besiktiger resultatet.
ny TT anlegg: Arild Slåtta viser hvordan en bil skal vaskes.
fullT T røkk og glansTørk: Her er noen annet en hagaslangen, sier innehaver Arild Slåtta
HUSOGHJEM
Veien over Gaustaråen
klar før påska setter inn
Tidlig påske og opp til tre meter høye snøfonner til tross – veien over Gaustaråen skal åpnes for påsketuristene.
Av Bjørg W. johAnsen
Ole Jørgen Kårvand, som har jobben med brøyting for NCC Gaustaområdet, er for lengst i gang fresen på den forblåste strekningen over fjellet mellom Tuddal og Tinn.
Jobben skal gjøres unna før påsken starter, og allerede fredag 23. mars blir det fri ferdsel over Gaustaråen.
– Veien blir åpen til over påske. Det kan nok bli noen runder med brøyting før det, og blir det dårlig vær så kan man måtte stenge den. Det er alltid en viss usikkerhet på fjelloverganger vinterstid. Veien vil bli nattestengt i påska, opplyser prosjektleder Håvard Lurås i
Innfallsport Gaustatoppen, som sammen med næringslivet i Hjartdal har tatt initiativ til veiåpning.
– Initiativet kommer fra både Hjartdal og Tinn, det er jo et sterkt ønske og et bredt engasjement i begge kommuner å få åpnet veiforbindelsen. Nå lar det seg gjøre takket være velvilje fra NCC, som har driftsavtale på veien, samt Statens vegvesen og Telemark fylkeskommune. Dette er et samarbeidsprosjekt, sier Lurås.
– Hva koster det å få åpnet veien? – Det har vi ikke oversikt over ennå. Det blir nok et spleiselag der Vegvesenet tar noe på den ordinære driften. De skal jo uansett brøyte veien og nå gjør de jobben før påske. Etter påske blir den stengt igjen tirsdag 3. april, før den åpnes permanent for sommeren, opplyser Håvard Lurås.
Elines Gaver35010332
i
28. MARS 10 - 20
10 - 16
Kitch’n5 11 12 51 3
Nille 97464784
Princess35014967
KLÆR, SKOOGTILBEHØR
Bagorama 95 28 42 32
Cubus 23 21 88 22
Dressmann2 32 18 57 9
Eurosko 35 01 28 50
Hus et Ve ra 35 01 13 47
Ka ppAhl 46 89 73 39
Match3
50 14 21 4
Shoeday9 41 61 29 4
TuvenBarn/Utstyr 92 87 12 00
Zavanna 35 01 00 11
MATOGDRIKKE
Narvesen 35 01 49 11
MenyTuven 35 02 93 30
SERVERING
Glady’sCafe 35 01 43 47
TuvenKafé3 50 18 73 5
SERVICE OG TJENESTER
DNB Eiendom 48 04 43 00
ZåbraFrisør 35 01 02 55
SPESIALBUTIKKER
Buddy Leker41760934
Et Strikkehjem 95 28 42 32
Floriss 35 01 99 00
Gullfunn3 50 10 08 1
Life 3 50 11 20 5
Norli48899221
Sport 135014000
Synsam 35 01 00 30
VITA3 50 12 73 8
Vitus Apotek 35 12 28 80
anne- lise venter på påskeinnrykket
Turistvert Anne-Lise
Hegna Tjønn i Bøen kiosk og camping i Tuddal forbereder seg til det store påskeinnrykket. Tuddal er det nærmeste man kommer Klondyke i påskeuka.
Håkon Rusten haakon.rusten@telen.no
400 60 096
I år får hun og mannen Jon virkelig en maratondistanse påskeuka. De har nå tatt over driften av Bøen Camping. Jon har solgt seg ut av Tuddal Byggevare og fra nå av satser de kun på turisme og feriegjester.
Bøen Camping har ti utleiehytter med totalt 47 sengeplasser. I tillegg har de 48 faste plasser for campingvogner, de fleste av dem i «langtidskontrakter».
35 år i år
Bøen kiosk har eksistert 35 år, men har vokst betraktelig de siste årene. På grunn av den gode tradisjonsmaten er stedet blitt kjent langt utover Hjart-
dals og Tuddals grenser, og i år har hun enda mer å holde fingrene i enn noen gang.
Tolv år siden overtok hun ansvaret for kiosken fra sin svigermor, år tar hun også over campingplassen etter svigermora.
Etter at hun og mannen hadde bygget på kafeteriaen med både uteterrasse og atskillige flere sitteplasser, gikk de gang med en låve som var tenkt som Tuddals svar på Hustveitlåven på Vestsida Heddal.
–Låven står der ferdig, men etter at vi også fikk ansvaret for drift av campingplassen, har vi lagt de planene på is så lenge, sier Anne Lise.
Før og etter veiåpning
Det er over 2000 hytter som sogner til Tuddals-området og mange av dem vet å sette pris på flesk og dubbe, heimlaga kjøttkaker og Tuddalssuppe, og utenom påske blir det virkelig fart på salget av tradisjonsmat når veien over Gaustaråen blir åpnet hver vår. De som kjører over Råen pleier å legge turen innom kiosken for å få seg en skikkelig godbit form av heimelaga Tuddalssuppe eller flesk. Før og etter veiåpningen er en tidsregning for oss, sier
hun.
Anne-Lise og Jon er de eneste, sammen med Tuddal Høyfjellshotell, som i dag lever av turister i Tuddal dag.
Trafikken har økt betraktelig i år, forteller hn – noe som først og fremst har sammenheng med økt trafikk til Gaustatoppen. Folk kommer langveisfra for å spise Tuddalssuppa til Anne Lise, men den står fortsatt bare på menyen første søndag i hver måned. Flesk og dubbe er det hver fredag.
Hun forteller at hun fortsatt er litt streng når det gjelder de tidspunktene, siden det er mange faste kunder har innstilt kalenderen etter det. Hun har røpet oppskrifta tidligere og hun gjør det gjerne igjen: – Jeg bruker salt svinebog og krafta fra denne tilsetter jeg gulrøtter, hodekål, erter og byggryn. Verre er det ikke, smiler hun.
påskequiz
Anne-Lise starter påsken allerede førstkommende fredag med påskequiz i kafeen. Samme helga blir det Byting på Fossehalli og Tønnstavrenn på langfredag. –Så får vi se om vi to skal ta oss et par dager påskeferie etter påska, sier hun.
Knall og fall på langfredag
Med tønnestaver på beina, kan du glemme all stil og teknikk.
Av BeAte evensen
– Tønnestavrenn er blitt arrangert i Tuddal årevis – trolig helt siden krigens dager, med tilreisende fra mange steder. Derfor er det en tradisjon Tud-
dal ungdomslag ønsker å holde ved like, sier leder Andrea Bakka Hagen. I år blir tønnestavrennet på langfredag 30. mars, med påfølgende påskefest på Fossehalli for både bygdas egne, hyttefolk og tilreisende festglade. –Selve rennet blir trolig i Flugonbakken, hvor det også
skulle vært fjor, men da var det jo ikke snø nok til å arrangere det der. Men i år bør det være mer enn nok snø, sier Andrea til Telen.
Det har nemlig riktig så snørikt i Tuddal denne vinteren, og skisenteret er nå åpent hver helg framover.
for telling fjor.
Slåttefestivalen:
ljåen skal svinges
Oftest er det Styggen selv som svinger ljåen. I Hjartdal er det stikk motsatt. Og hvert år møtes ljåsvingerne til dyst i Hjartdalsbygda.
HÅKOn RUsten haakon.rusten@telen.no
400 60 096
Så langt er det ingen, så vidt vi vet, som har truet Slåttefestivalens til hjartdølene. Derfor er festivalen også blitt offisielt NM i ljåing. Festivalen er eneste arrangementet som også er kjent langt utenfor kommunegrensen.
Slåttefestival er 19 Hvem som for 19 år siden kom på å arrangere denne spesielle festivalen, er det ingen som husker. Men noen med hjertet i Hjartdal må det ha vært.
Skåttefestivlen er i år lagt til helga den 8. og 9. juni og festivalen dras år gang fredag
med Norske Menn hus og hytte – med band. De spiller egenkomponerte låter og med egne tekster. De følger etter komikerne Leif Sanden på Fossehalli denne kvelden.
a ll aldre deltar
Lørdag er den store konkurransedagen og deltakere alle aldre og begge kjønn stiller med kort- eller langorv.
Yngste klassa er 7–12 år både gutter og jenter, og deretter følger klassa 12–20. Det største aldersgapet er i klassa 20- 60 år, men den største klassa er 60 pluss. De siste årene har det vært rundt 60–70 personer som har stilt til start.
Lørdag spiller Åsmund Åmli band og Spinning Wheels på kvelden og avløser Jon Solberg som spiller på dagtid.
Festivalgeneralinne Gro Anita Særsland minner om at Slåttefestivalen er en uhøytidelig sak der alle kan delta. Hun oppfordrer også hyttefolket til å legge turen til Hjartdal denne helga.
Bøen kiosk og camping
ven T er: Anne Lise Hegna Tjønn gjør seg klar for storinnrykket i påskefjellet Tuddal. (ARKIVBILDE)
fall: Det skal godt gjøres å komme seg gjennom Tønnestavrennet uten fall. Her er det Tom Arne Solberg som er nede
Begge K jønn: Slåttefestivalen er for alle kjønn alle aldre. Her er Gro-Anita Særsland og Hilde Dahl Hovdejord avbildet foran fjorårets festival.
har T e K 'n: Erik Nordjordet Vehus viste at han virkelig kunne svinge en ljå. Her fra konkurransen i 2016.
Vi gleder oss til våren
– Det skal bli helse i hvert skritt – og det er helse i hver eneste dugnadsøkt. Bare våren tar tak og snøen blir borte, tråkker vi til igjen. Måtte det komme både penger og hender.
Jens Marius HaMMer jens.marius.hammer@telen.no
905 80 050
Terje Wårås og Audun legger ikke skjul på at de ber en bønn, ikke til høyere makter, men til hyttefolket, næringslivet og kommunen. Prosjektet er kostnadsberegnet til 2,1 mill. første fase. Lite har kommet inn.
– Helt unike karer
– Vi har fått tilsagn fra kommunen på 100 000 hvorav 50 000 utbetales ved fullfinansiering og 50 000 ved ferdigstillelse. Det betyr at tilsagnet ikke gir arbeidskapital. Vi har søkt stiftelser og næringsliv om tilskudd, alle hytteforeningene også. Jeg regner med at det etter påske kommer svar på flere søknader. Dessuten har vi dannet en forening som er berettiget og registrert for grasrotandel fra Norsk Tipping og her tikker det inn penger. Jeg håper den strømmen skal vokse, sier
Terje Wårås.
– Men la det være sagt: Vi hadde ikke kommet så langt om det ikke hadde vært for Kåre Karlberg og Oddvar Hagen. De sier: «Om det ikkje pengar no, kjem det sikkert seinere. Dettan ska me berre få te!» Det er jo bare å bukke, takke og snu seg i ring for slik velvilje, sier Wårås. Drømmer om 2020
Og alt handler om svette, litt blod og kanskje også noen tårer på veien mot målet. Stien skal anlegges slik at rullestolbrukere også kan komme seg rundt Kovstulvannet. Det startet ved Årehovd hyttefelt og så langt er snaue kilometeren gjort klar.
– Vi har bakset med motorsager, ryddet og fått på plass mas-
bli me D : Terje Wårås og Audin Darrud oppfordrer alle hytteeiere til å bli med på den omfattende dugnaden med en sti på drøye fire kilometer rundt Kovstulvannet. Prislappen lyder på 2,1 millioner. – Løypa vil heve attraksjonsverdien og sogne til 800 hytter. Kom, bli med!
kinhjelpa fra de to. Jeg synes entusiasmen for prosjektet er strålende og det håper jeg også vil vise seg etter vinterdvalen, sier Wårås om løypa som skal være tursti om sommeren og skiløype om vinteren. Drømmen er ferdig sti i 2020.
Trenger villige hender
– Jeg håper alle som leser denne avisa foran peisen i påska husker på at vi trenger hender når våren kommer. Desto flere hender, desto mer får vi gjort. Med om lag 800 hytter i nærområdet til stien, bør det være mange som kan bidra for senere å ha glede av den. Det gjør faktisk veldig godt å tenke på at vi som er friske og kan rusle på to bein
kan bidra til at de som ikke er en slik situasjon, kan benytte rullestoler, rullatorer eller andre hjelpemidler for å komme seg ut i naturen. Det er en av drivkreftene for oss i prosjektgruppa, sier Wårås som har med seg Karlberg, Hagen og Bjørn Olav Øya på laget.
Fikk applaus
– Gøy var det at Handikapforbundet applauderte dette veldig sterkt. Jeg tror denne stien vil kunne øke attraksjonskraften til Tuddal som hyttedestinasjon, sier Wårås, som håper at dugnadsviljen og evnen er så stor at framdriftsplanen med åpning sprekker med positivt fortegn. Det kan bety 2019?
gøy: – Dugnad har en sosial verdi, vi blir bedre kjent, sier dugnadsbasen Terje Wårås som håper mange melder seg til tjeneste.
fra Sør Amerika.
evens gode venner
Even Bakka Tveiten (5) har husdyr ikke mange har. De merkelige dyrene med lang hals og raggete pels vekker oppsikt.
Skogen, vannspeilet og utsikten. Kjerringsteinløypa blir en nytelse.
– Vi ser på dette som et utviklingsprosjekt for hele Tuddal, en folkehelsesti som også vil kunne åpne for at vi får en av de første langrennstraseene klar på Østlandet ved første snøfall. Løypa skal etableres skånsomt i terrenget, men på en slik måte at vi kan kjøre tråkkemaskin på bare 15–20 cm snø. Men for all del, det skal være en sti for alle både sommer og vinter. Rulla-
tor og rullestol om sommeren, skøytespor og ordinært skispor om vinteren, sier leder av Tuddal Utvikling og bygdepatrioten, Audun Darrud. – Vi søker tippemidler gjennom Tuddal IL, vi tar sikte på at hytteeiere kjøper en eller flere andeler og vi skal ha en parkeringsavgift ved stien og løypas startpunkt ved Kjerringsteinen. Med 2400 hytter snakker vi om 7000–8000 mennesker, minst, som kan dra nytte av denne tilveksten som skal bli av høy kvalitet, lover Terje Wårås.
Kjerringsteinen
Jens Marius HaMMer jens.marius.hammer@telen.no 905 80 050
– Det veldig glad i brød. Da kommer de løpende, forteller Even om vennskapet til dyra familien har hatt siden 2015 på gården like ved Bjårvatn. e n liten attraksjon
turdassen», men tråkker ikke stien dit selv. Det må vi gjøre. Først da beveger de seg. Det samme gjelder stier snøen slik at de kan gå seg en tur,
– Vi anskaffet oss disse som feltarbeidere kulturlandskapet til gården. Det grodde jo
– Dyra vekker jo oppsikt for de mange som går stien rundt Bjårvatn. Noen ganger kan det nesten bli litt mye, men spesielt barn er jo begeistret for skapningene som jo slett ikke er helt vanlig å se i det norske landskapet, sier mamma Torhild Bakka på gården idyllisk beliggende i Tuddal sentrum med utsikt over Bjårvatn og en av de nærmeste naboene til både kirke, skole og barnehage. Helt rå «buskmenn»
fullstendig ned, men disse fire gjør jobben på sommerstid og klipper ned busker trær og gress. De regelrett koser seg som feltarbeidere. Og nyter livet om vinteren. De tåler jo kulde så godt og går ute hele vinteren selv om mannen min og svigerfar har bygde et eget hus
til dem, forteller Torhild som har erfaring med at Mr. og Mrs. Lama også setter krav. Krever egne stier
– Ja, de er noen merkelige dyr. De er veldig renslige og forlanger å ha et sted å gjøre fra seg på. De bruker den samme «na-
eldgammel: Forskere har gjennom DNAmaterialeslått fast at rasen lama oppsto for mellom 6000 og 7000 år siden og stammer
Hjartdals yngste ordfører
Sven Tore Løkslid (født 8. mars 1984 i Hjartdal) er en norsk økonom og politiker for Arbeiderpartiet. Han har sittet som Telemarks fylkesordfører siden 2015 og var tidligere ordfører i sin hjemkommune Hjartdal. Løkslid var medlem av Hjartdal kommunestyre 2007–2015. Han var ordfører perioden 2011–2015, etter at
Arbeiderpartiet fikk historiske 66,2% av stemmene ved valget i 2011. Han ble dermed den yngste ordføreren Hjartdal gjennom historien, og samtidig den første valgte ordføreren fra Arbeiderpartiet. Løksild er utdannet økonom ved Høgskolen Telemark og har vært ansatt Hjartdal og Gransherad sparebank fra 2008 til 2011. Han har også hatt flere verv, blant annet har han vært
styremedlem Telemark arbeiderparti og satt som leder Hjartdal arbeiderparti 2008–2011. Videre har han vært styremedlem Hjartdal Elektro AS. Hjartdal idrettslag 2007–2009, Slåttefestivalen Hjartdal, Telemark AUF, Telemark idrettskrets, og Telemarksforskning.I 2013 ble han valgt til leder av rådet for Kongsbergregionen. (kilde: Wikipedia)
knut drar fortsatt buen
Knut Buen (født 31. oktober 1948 Jondalen, Gransherad) er en norsk folkemusiker, hardingfelespiller, komponist, folkeminnesamler, skribent, rosemaler, gårdbruker og forretningsmann. Han er sønn av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen (født Tjønn), og bror av folkemusikerne Hauk Buen og Agnes Buen Garnås og billedhuggeren Kari Buen, og far til skuespillerinnen Ingebjørg Buen. Også
bestefaren Asmund J. Buen og tanten Bergit Tjønn var felespillere og komponister. Onkelen John Tjønn var en kjent felemaker og rosemaler. Knut Buen er en av Norges fremste utøvere på hardingfele. Han kalte seg Knut Buen Tjønn etter at han flyttet til tanten Tuddal, gikk tilbake til fødenavnet Knut Buen 1963. Buen har gjort et allsidig arbeid innenfor folkemusikken og annen folkekultur, og som formidler av denne. Han er spelemann, forfatter, komponist, kåsør, forlegger og impresario. Buen har bodd Tuddal fra han var fem år gammel og
begynte å spille fele som ni-åring. Han vant sin første landskappleik som 16-åring, og ga ut sin første plate 1972. Buen ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden februar 1999, «for fortjeneste av norsk folkemusikk». Han ble utnevnt til statsstipendiat 1989 og har ellers mottatt en rekke priser, blant annet Telemark fylkes kulturpris 1986 og to Spellemannpriser. Festskriftet fra 1998 har bidrag av blant annet Erik Bye, Kjell Bækkelund, Arne Nordheim, Hallvard T. Bjørgum og Karsten Isachsen. (Wikipedia)
Kommunens stolthet i massivt tre
Den nye barneskolen i Sauland er i disse dager i ferd med å reise seg – og den reiser seg stolt i massivt tre.
Håkon Rusten hakon.rusten@amedia.no
Tlf 40060096
Det er mange etterhvert som framsnakker bruken av massivt tre store bygg, men ofte blir det med praten. Men ikke i Hjartdal kommune. De valgte å lytte til trefolk og er nå overbevist om at de har gjort et riktig valg. s amme pris
Noen vil hevde dette er en dyrere byggemåte, noe som det blir motbevist av fagfolk. Derimot blir det understreker at bygg i massivt tre holder er langt mer miljøvennlig enn bygg i betong og glass.
Hølje Kristian Jore i AT-skog var den som snakket varmest om denne løsningen Sauland, og han mener at det på sikt er penger å spare.
–Dette med bruken av massivt tre har etterhvert kommet så langt at prisene begynner å jevne seg ut, sier Jore. To leverandører
Sålangt er det to store levandører her til lands – Splitkon og Norsk massivt tre. De blir derimot ikke avvirket nok tre for å dekke etterspørselen av massivt tre. De fleste bygg må derfor importere trevirke fra Østerrike. Men til tross for det, er ikke miljøregnskapet høyere enn det ville vært med norsk trevirke.
–Prinsippet for å bygge i massivt tre er at man vrir plankene annenhver gang før de plugges og limes. Altså det samme som gjøres når man lager kryssfiner, sier Jore, som ser at dette kan bli et nytt marked og en ny måte å utnytte tømmeret på.
store i tre Arkitektene bak den nye skolen er Helen and Hard, som har vært ansvarlig for veldig mange bygg i massivt tre.
–Det vi ser er at det stort sett
på samme T uf T: Den nye skolen er bygget på den eksisterende skoles uteareal, sør for kirka og øst for E134.
er de unge arkitektene som er mest ivrig på å bruke massivt tre, legger han til. Egentlig blir ikke byggene i massivt tre bygget på stedet. Tegninger blir sendt produsentene og her bygges det etter mål og i veggene er det spart ut til både vinduer og dører. Jore forteller at de byggene som er bygget etter massivtreprinsippet i Telemark, først og fremst er studentboliger i til ingeniørskolen i Porsgrunn og et par privathus på Gvarv. Vel og merke som han kjenner til.
massiv T T re: Sauland barneskole reiser seg i disse dager. Det blir en topp moderne skole massivt tre.
Slik: Slik har arkitekten, Helen and Hard, valgt å utforme den nye skolen i Sauland.
Kjære abonnenter, h hytteeiere og nyhetsjegere
LES TELEN hvor enn du er…
Følg med på telen.no og se hvasom skjer!
Telens journalister produserer nyheter fortløpende og som abonnent på papir,nettogmobil, er detdusom avgjør når du vil lese sakene Du finner dem på telen.no så snartdeerklare
Somabonnent har du allerede gratis tilgangtil alt vi publiserer digitalt, du må bare registrere deg som digital leser (aID-bruker) foråkunne lese på PC, nettbrett og mobil
Du som ikkeerabonnent, gå inn på telen.no og benyttdeg av våre tilbud. Her finner du dem: https://www.telen.no/kundesenter/priser/
På telen.no finner du nemlig hver dagartikler som ikkehar fåttplass ipapiravisen og e-avisen.
Eksemplerpå flere nyheter og reportasjerpå telen.no
•Derformåhytteeierne blø
•Solgt for6,2 millioner
•Her tilbringespalmehelgen bak storeskjermer
•Slik bygde dei Hjartdal
•Sehvemsom får solprisen
•– Hererdet livsfarlig
•Hjartdal: Overskudd på 4mill.
•Både Hjartdal og Tuddal rakk skolefristen
•Varmt hyttemarkedi vinterkulda
•– Likefortjent som Bjørgengullet, mener Knut Buen
