Godjul

God jul

2019

BEGGE FOTO: STEIN EIRIK SIMONSEN

SINDRE SKAL FINNE KJÆRESTE TIL BESTEMOR

Tro om bestemor Britt Jørgensen får seg kjæreste?

Det får du svar på i julekalenderen «Tre nøtter til bestemor» på Folkebladet-TV 1.-24. desember. Les mer på side 22

2 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

Jula 2019

|

••Nå bugner butikkene av tilbud på ferdig julebakst

Mindre og mindre juleb Julebaksten rundt de norske hjem har avtatt.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat i fjor, bor 31 prosent av oss i husstander hvor det ikke bakes til jul. Ti år tidligere var tallet 22 prosent.

MYE Å VELGE MELLOM: Godt julekakeutvalg i alle butikkene i Bardufossområdet.

Julegardinene pynter ikke lenger opp i vinduene, og julebukkene banker ikke på dørene. Færre av oss baker julekaker. Samtidig kommer stadig nye juletradisjoner til.

Jula er den mest tradisjonsbundne høytiden vi har. Men tradisjonene er hele tiden i endring.

Den mest påfallende endringen i julefeiringa i nyere er hvordan feiringen starter stadig tidligere og slutter stadig før. Adventstida var en tid for forberedelser, og høytiden startet ikke før jula ble ringt inn på julaften. Nå er det julebord, julemat og julemarsipan helt fra tidlig i november. I en liten enquete der Folkebladet spurte fem tilfeldige kvinner om de bakte selv til jul svarte alle ja - men i følge undersøkelser som er gjort er det ingen julebakst i en tredjedel av norske kjøkkener.

Nedgang i julebaksten hjemme

ER I GANG: Assisterende butikksjef Julie Markussen ved Europris Bardufoss forteller at de har hatt julekakene i hylla ei god stund.

VIKTIG Å HA FOR HÅNDEN: Her er en av oppskriftsbøkene som Rigmor Lyngås tar fram i førejulstida.

Det finnes likevel enda mange av dem som holder på de tradisjonene de har vokst opp med - en av dem er Rigmor Lyngås på Rundhaug.

72-åringen forteller at hun i dag fremdeles starter opp med julebaksten i november, mens hovedinnspurten kommer den første uka i desember. Når vi forteller henne at det de ti siste årene har gått jevnt nedover med julebaksten i norske hjem, sier Lyngås at det er noe hun ikke liker.

– I Norge bør vi holde på disse fine tradisjonene, både med julebakst hjemme og andre juleskikker. Her hos oss har vi alltid hatt en tradisjon å samles på kjøkkenet når julekakene skal lages - det er noe som både barna mine og barnebarna liker å være med på - det er en fin skikk som sam-

EI TRIST UTVIKLING: Rigmor Lyngås på Rundhaug har selv vært med på

ler familien før jul.

Må skaffe seg mer tid

Men Lyngås er heller ikke forbauset over at det har gått tilbake med julebaksten hos mange. Hun sier at dagens unge mødre har en mer travel og hektisk hverdag enn for et par tiår siden.

– Det er jo så utrolig mye man som forelder skal være med på, og til slutt blir det rett og slett for mye for mange.

Lyngås sier at da er det på tide at mødre som ikke kan samle barna sine til julebakst for det første må gå litt i seg selv, og sørge for å kutte ut ting i hverdagen som stjeler for mye tid.

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 3

|

bakst i norske kjøkkener

julebaksten hele sitt liv, og nå har hun barnebarna med seg på kjøkkenet når jula nærmer seg. Hun synes det er trist at en slik fin juletradisjon er på retur.

– Jeg skjønner at det ikke er enkelt og at tida har forandret seg, men dette tror jeg mange bør tenke litt på. Norske juletradisjoner og matkultur ved juletider er noe vi absolutt må ivareta og føre videre.

Flust med julekaker i butikken

En liten sjekk i butikkene i Bardufossområdet viser at også i år

er det et godt utvalg med alskens julekaker i hyllene. Assisterende butikksjef Julie Markussen ved Europris Bardufoss forteller at der har de hatt julekakene i hyllene flere uker, og at det også er etterfylt med enkelte kakesorter.

Hos Extra Bardufoss sier assisterende butikksjef May Randi Larsen at de har laget et eget

torv med julekaker.

– Det er jo mange som holder på skikken med hjemmebaking, men vi ser at også eldre kjøper julekaker her. Hjemmebakt er jo veldig godt, men så skal det sies at alternativet som vi tilbyr er veldig bra. Og vi ser jo at vi må etterfylle stablene med julekaker stadig vekk.

Ved Spar Heggmo i Heggelia

bekrefter også daglig leder Are Heggmo at salget av julekaker for lengst har startet.

– Tilfanget av julebakst i butikkene har vi hatt i flere år, og omsetningen av disse julekakene viser jo klart at mange velger å slippe å gjøre dette i egen stue, sier Heggmo.

STEIN WILHELMSEN stein.wilhelmsen@folkebladet.no

ALLE FOTO: STEIN WILHELMSEN

Julebilaget 2019 Sjefredaktør/adm.dir: Steinulf Henriksen Bilagsredaktør: Maria Holm Simonsen Layout: Kariann Bjørnerøy Trykk: Polaris Trykk, Harstad Opplag: Ca. 10.000

4 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

Jula 2019

|

TULLEMOR RAMPER JULEN INN TULLEMOR: Hver advent får Maren Pauline Olsen besøk av Tullemor, rampenissen som lager julestemning med morsomme påfunn og rampestreker fra 1. desember og helt til julaften.

Alle foto: Privat

Hvert advent kommer Tullemor hjem til 6-åringen Maren Pauline og gjør ventetiden til julaften litt kortere.

H

jemme i Trollvika sitter Maren Pauline Olsen i sofaen, på fanget til mamma Sandra Pettersen, og ser på bilder av Tullemor. Bildene er fra fjorårets rampestreker.

Maren mimrer tilbake og forteller om morsomme spøker Tullemor har gjort tidligere.

På bildene har nissen både gjort rampete streker og koselige aktiviteter.

– Det er morsomt når tullemor gjør rampestreker, da ler jeg. Det er også trivelig når hun stiller i stand for eksempel bakekvelder, forteller 6-åringen.

Tullemor skaper stemning i

VASK: Her har Tullemor hevet alle kosedyrene på vask. hele huset. Hun klipper tannbørstene, vasker kosedyrene og griser mel over hele kjøkkenet. Tullemor hjelper også til når det skal ryddes, selv om hun noen ganger roter det til først. Andre dager kan Maren våkne til at kjøkkenet er klart til kakebaking, og noen ganger steller Tullemor i stand til filmkveld.

Lettere å våkne

Det blir ikke bare latter av Tullemor, hun gjør ventetiden mye lettere også. Maren forteller at adventstiden går så fort når Tullemor er i huset, på grunn av alle påfunnene

TULLEMOR: Når det nærmer seg jul, skal det bakes, mener Tullemor. hun steller i stand. Det blir også lettere å stå opp om morgenen, da det alltid er spennende å se hva Tullemor har funnet på.

– Jeg synes det blir mye lettere å stå opp før skolen, når jeg kan sjekke ut hva hun har gjort, før jeg drar på skolen!

Jeg spretter opp av sengen, sier hun.

Kompis på Husøy

Tullemor har også en kompis på Husøy, Buddy. Buddy herjer hos Marens søskenbarn.

Rampestrekene bruker å bli ekstra morsomme når de to jobber sammen. Da blir det også artig å dra på besøk til Husøy. Tullemor bruker å mase seg med på turen, og det synes Maren er helt greit! Da blir julestemningen tatt med over alt, og tiden går fort. Den lille rampenissen gir julestem-

ning og glede. Maren kan leke med henne i 24 dager, da blir det også spennende å vente på advent resten av året.

Maren innrømmer uansett at det er tungt når Tullemor drar. Da er det godt med julemiddag og pakker å trøste seg med.

TIRIL TØLLEFSEN OG GRETHE WASSBAKK 778 52 000

|

tema

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 5

|

DU GRØNNE, GLITRENDE: I 15 år holdt familien juletre-tradisjonen i hevd, før det ble plastikk-treet som inntok stua. Familien har gode minner fra den tida de dro ut sammen for å finne det riktige juletreet.

Begge foto: Johnny Wilhelmsen

LUKTA AV EKTE JUL

For Renathe (46) og Johnny Wilhelmsen (50) blir det ikke jul uten et ekte grantre i stua.

H

uset de eier i den lille bygda Torsken på Senja, står midt i et plantefelt. På 60-tallet plantet elevene ved grendeskolen grantrær i området rundt skolen, og her ligger altså familiens enebolig. Videreføringen av tradisjonen med ekte grantre til jul ble derfor like naturlig som juletreet som ble hugd på tomta.

– Det beste minnet var da ungene var små, og alle mann gikk ut sammen for å finne det perfekte treet. Samtlige grantrær ble saumfart og nøye studert, og vinneren ble høytidelig

felt til tonene av «Glade Jul», sunget med kraft og innlevelse, forteller Renathe og Johnny Wilhelmsen.

De beskriver prosessen som minneverdig fordi trefellinga duftet jul, den lukten de forbinder med jul, og fordi dette var en av de fine tingene hele familien gjorde sammen.

Året det gikk galt

– Ett år vi gjorde vi absolutt alt riktig, men allikevel gikk alt galt!

Det som skjedde var at juletreet ble stående i et tilbygg til verandaen i ett døgn etter at det var sagd ned. Og det for at det skulle bli gradvis romtemperert.

Her var det snakk om et virkelig nydelig grantre, og av den grunn var pappa Johnny spesielt nøye med å følge prosedyrene. Grana ble etter hvert tatt inn og andektig plassert på juletrefoten, mens alle fornøyd betraktet mesterverket. Allerede etter en liten time begynte barnåler å falle av. Dette var på lillejulaften, og 1.juledag be-

gynte det å ry så mye at juletrepynten begynte å falle av. Nåler falt på gulvet rundt treet, overalt, og 2. juledag var det brått slutt — treet kunne ikke beholdes inne lenger, så fremst man ikke så for seg å måtte støvsuge stua hver halvtime. Juletreet måtte ut.

Da familien skulle ta treet ut verandadøren, kom det borti døren og absolutt alle nålene falt av treet. Inne i huset, selvsagt. Overalt. De fant nåler i huset flere år etter den julen, og fortsatt er det uvisst hva som var galt med det treet.

– Juletretradisjonen holdt vi i 15 år, og heldigvis hadde vi nydelige, friske trær de øvrige 14 årene, ler paret.

Plastikk-tre inntok stua

Etter hvert flyttet familien til Siland, og med ble det også stopp på juletretradisjonen.

– Den første jula uten den fine duften av grantre var veldig rar, mener hele familien.

Etter å ha fått tips fra en venn, ble det gjort forsøk med en spesialspray man kunne

PYNT: Når treet skulle pyntes, måtte av og til hjelpemidler som sofaen tas i bruk for å rekke litt høyere opp. spraye for å få frem juleduften.

Det ble med den ene gangen, for ingen i familien syntes noe om sprayen og duften den førte med seg.

Slutten på denne juletre-tradisjonen var et definitivt faktum den dagen pappa Johnny kom hjem med et falskt tre.

Det ble etter hvert kjøpt inn mange eksemplarer av disse falske plastikktrærne. Faktisk gikk det fire-fem år, før familien ble fornøyde. Løsningen ble

å kjøpe et forholdsvis dyrt juletre, med integrerte lys og vakre grener. I dag mener familien at dette er det nærmeste de kommer et ekte juletre.

Men, lukta, den får de aldri tilbake. Før de tar opp tradisjonen i sin lille granskog. Og, hvem vet, kanskje skjer det allerede i år?

NORA WILHELMSEN 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

6 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

Jula 2019

|

PINNEKJØTTET KOKER MENS FAR PREKER

TAR IMOT: Jan-Ole Berntsen tar imot i kirka i Sørreisa, et av kirkestedene hvor han jobber.

Selv om julaften er travel, er dagen et høydepunkt for sokneprest Jan-Ole Berntsen.

V

eien opp til den nokså nye Tømmervik kirke er kronglete og litt vanskelig å navigere. På toppen av bakken står det en mann ikledd svart bukse og en typisk blå presteskjorte. Vi hilser, og han inviterer oss inn i kirken. Mannen åpner de majestetiske kirkedørene, og vi setter oss like ved talerstolen.

Det er en fredelig stemning i kirka.

Mannen i presteskjorta er Jan-Ole Berntsen (59), soknepresten i Dyrøy og Sørreisa menighet. For han er julaften

en svært travel dag, men han synes det er meningsfullt å se at folk setter pris på gudstjeneste og ønsker å være med på å feire jula.

Travel juledag

– Hvordan er en vanlig julaften for deg?

– Vanligvis har jeg tre oppdrag denne dagen. Det første er en forenklet gudstjeneste på omsorgssenteret i Sørreisa.

Dette er en gudstjeneste for de som bor der, de pårørende og personalet. Her synger vi kjente julesanger, leser juleevangeliet og holder preken, sier han.

LYSSATT: Tømmervik kirke i Sørreisa har blitt vakkert lyssatt i mørketida.

Berntsen forteller at på denne samlingen er det mange som pynter seg og har store forventninger til gudstjenesten, noe han synes er fint å være en del av. Deretter går turen til Skøelv kapell, der det er familiegudstjeneste klokka to. Han forteller at kapellet ofte blir ganske fullt, og at folk i alle aldre møter opp.

– Til slutt holder jeg julegudstjeneste her i Tømmervik kirke klokken fire, og det er nok her det er aller flest folk. Da er det omtrent samme opplegg som vi har hatt i Skøelv, forteller den travle presten.

Berntsen sier at julaften er en av de dagene i løpet av året med flest folk i kirka, og at det møter opp mange folk som kanskje ellers ikke er så mye i kirka.

Men til tross for at den store dagen går i ett, mener presten selv at det både er en fin og viktig dag.

– Jeg prøver å tenke på hva man skal si som kan fenge publikum, og prøver å finne på nye poeng for hvert år. Men juleevangeliet går jo alltid igjen, sier han.

I femtida går presten opp i kirketårnet. Da er det tid for å ringe jula inn, og det høres nesten magisk ut, slik han forteller om det. Deretter kjører han hjemover til Silsand for å være sammen med familien. Hjemme feirer Berntsen en nokså tradisjonell julaften, der det spises god mat, gås rundt juletreet, åpnes pakker og alle koser seg sammen.

– Før jeg begynte som prest var jeg veldig glad i å lage mat på julaften, men nå har jeg ikke så god tid, så jeg må satse på at noen andre ordner dette. Det er en travel dag, men det er meningsfullt å se at folk setter pris på gudstjeneste og ønsker å

BESKRIVELSEN AV JUL: Travelhet, samh

være med på å feire jula, sier han.

Får støtte fra familien

– At et familiemedlem er i arbeid på selveste julaften er en tanke som kan være svært fremmed for mange.

Hva synes familien din om dette?

– Familien min er jo innstilt på at jeg arbeider på julaften.

Men da jeg var prest i Rossfjord hendte det jo at min sønn spilte orgel på gudstje-

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 7

|

hold og kjærlighet er blant ordene Jan-Ole

nesten, så det kan være at de rett og slett blir med, sier han, og legger til: – Pinnekjøttet får bare stå og koke seg selv.

Berntsen sier at han er glad for at familien er innstilt på at store deler av dagen går bort til gudstjenestene, fordi han synes det hadde vært tungt å måtte tvinge seg av gårde. Dette er datteren Janne-Irina Berntsen (19) enig i. Hun forteller også at de ofte bruker å være med til Tømmervik kirke hvor faren holder gudstjeneste.

Berntsen bruker for å beskrive jula.

– Vi bruker å dra i kirka selv, og da drar vi dit han har gudstjeneste, forteller datteren.

Det er derimot andre juletradisjoner som har måttet vike etter at faren ble sokneprest for noen år siden. Siden faren ofte ikke bare har én gudstjeneste på dagen, kommer han ikke hjem før ganske sent på kvelden, og da merkes det godt, innrømmer hun. Resten av familien gjennomfører juletradisjonene til familien, men uten faren til stede.

– Vi pleide å spise grøt

sammen litt tidligere på dagen på julaften, og da var han med, men det kan han jo ikke nå. Det merkes godt at han er borte ganske lenge, i forhold til før da han var hjemme med oss hele dagen, sier hun.

Jula er et høydepunkt

Berntsen hviler hendene i fanget. Han gjentar for seg selv: «Hva betyr jula for meg?». Et varmt smil dannes om munnen hans.

– Det viktigste med dagen for meg personlig, og som prest,

Alle foto: Dina Bråthen

er å vite at Gud vil strekke seg ned til oss og gir sin sønn til jorda, og at han da er vår frelser. At vi får være med å feire den store høytiden er viktig.

Det er det aller viktigste, slår han fast.

Det er akkurat dette Berntsen ønsker å være med å formidle til de som kommer i kirka.

– Det at Gud vil vise oss den store kjærlighet, og på en måte kaller oss til å leve i fred og kjærlighet med hverandre, synes jeg er viktig, sier presten.

-Da har vi bare ett spørsmål ig jen: Tror du på julenissen?

Berntsen får et lurt ansiktsuttrykk, og ler litt for seg selv.

– Tro og tro, jeg synes julenissen kan være en artig tradisjon. Jeg bodde jo på et småbruk der vi hadde sauer.

Da tenkte jeg på om jeg skulle sette ut grøt i låven, men jeg tror ikke jeg gjorde det, sier han med et smil.

DINA BRÅTHEN OG ERIK SØRGJERD 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

8 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

ANNONSE

Jula 2019

|

ANNONSE

KUNNSKAP: Daglig leder Siv Furøy er godt fornøyd med staben sin på Møbelringen - her representert av butikkmedarbeiderne Ann-Helen Thomassen og Halvard Andreassen.

Siv (42) og kollegaene elsker interiør

– og deler gjerne sine beste tips med kundene

Da hun var barn ommøblerte Siv Furøy (42) rommet sitt annenhver uke. Nå hjelper hun og kollegaene på Møbelringen kundene med deres interiør- og møbelutfordringer.

– Jeg elsker interiør, forteller daglig leder på Møbelringen på Finnsnes, Siv Furøy.

– Det har jeg gjort helt siden jeg var liten, og ommøblerte rommet annen hver uke. Jeg elsker å være kreativ, hjelpe venner som gjør om hjemme, male vegger, og finne løsninger. Mye av fritiden min går til interiør – enten ved å leite inspirasjon på Instagram, Pinterest eller i magasiner, eller ved å fikse og ordne selv.

Før Furøy landet daglig leder-jobben for ni år siden, jobbet hun med interiør i Black Design.

– Da jeg fikk forespørselen om å ta denne jobben, hadde jeg aldri tidligere jobbet med møbler. Derfor tenkte jeg at det ville bli veldig spennende å utvide kunnskapen min til alle aspekter med å innrede et rom.

Flere ønsker hjelp Interiørinteressen og -kompetansen får Furøy bruk for hver eneste dag på jobb.

– Den bruker jeg både i møblering, og plassering av varer i butikken, pynting av utstillinger, og for å gi kundene våre gode tips og råd.

Furøy opplever at det er flere og flere kunder som ber om råd når det gjelder møbler og innredning.

– Da jeg begynte i jobben var det kun en sjelden gang at folk spurte om hjelp – nå skjer det jevnlig. Jeg tror kundene våre har blitt mer bevisst på hvordan de har det hjemme. De ønsker å skape en spesifikk stil eller et miljø i hjemmet, og har ikke bare møbler fordi det er praktisk, mener hun.

Skreddersyr De ansatte på Møbelringen kan hjelpe kundene med det meste: de kan eksempelvis gi forslag til farger, til interiørstil eller til plassering av møbler.

– Enkelte har for eksempel en sofa de liker, men trenger møbler som passer til. Det kan vi hjelpe dem med å finne. Andre igjen skal kanskje flytte fra hus til leilighet, og trenger nye møbler som passer i mindre omgivelser, sier Furøy.

Butikkmedarbeider Ann-Helen Thomassen (50) forteller at de på Møbelringen også kan hjelpe kundene med å skreddersy møbler etter deres behov og ønsker: – Hvis kunden for eksempel ønsker et spisebord, så kan de selv bestemme hvilken form bordplaten skal ha, hvilken tresort som skal brukes, hvilken farge de ønsker, og hvilke ben bordet skal ha. Vi i Møbelringen kan også komme på hjemmebesøk til kundene, dersom de ønsker det. Da kan vi hjelpe dem med å møblere, og kanskje ser vi løsninger som de selv ikke har tenkt på?

Valgmuligheter Thomassen mener at Møbelringen betyr større valgmulighet for folk i området.

– Folk i Midt-Troms får et stort møbelsortiment av god kvalitet å velge mellom, samt en rekke ulike stiler.

Vi skal ha noe for enhver smak, og inspirere kundene, sier hun.

– Jeg opplever at nordlendinger er opptatte av å ha det koselig og brukervennlig hjemme. Kundene våre er løsningsorienterte, og ofte bevisst sin stil. Da er vår jobb å vise hva vi har å tilby, samt å finne løsninger som hjelper dem.

INTERIØR: Siv Furøy elsker interiør, noe som naturlig nok er en stor fordel i jobben som daglig leder på Møbelringen. Også hjemme elsker hun å være kreativ med interiør, samt la seg inspirere av sosiale medier og magasiner.

Masse kunnskap Butikkmedarbeider Halvard Andreassen (52) har jobbet med møbler siden 1983, og kan hjelpe kundene med de aller fleste av deres møbelrelaterte utfordringer.

SKREDDERSYR LØSNINGER: Butikkmedarbeider Ann-Helen Thomassen – Og det vi ikke vet, det kan vi finne ut av. Vi på forteller at de på Møbelringen kan hjelpe kundene med å finne skredderMøbelringen er opptatte av å utvise god service – det sydde løsninger. er alfa omega, sier Andreassen.

Siv Furøy er godt fornøyd med staben sin, som kunnskap. Noen er spesielt god på tekniske detaljer, andre på interiør og farge, mens andre igjen er særlig god på stoffer. Sammen har vi sammen sitter på en stor mengde kunnskap og kompetanse.

– De fleste på Møbelringen har jobbet her lenge, og har mye bred erfaring, og vi kompletterer hverandre, mener hun.

Nesten 30 år Møbelringen på Finnsnes ble startet i 1990, og flyttet til Refa Brygge i 1999. Butikken eies av holdingselskapet Myre Holding AS – som også eier Elkjøp-butikken vegg-i-vegg.

– Det som gjør at vi skiller oss ut er at vi

har et veldig kunnskapsrikt team, et veldig bra lokale på 2000 kvm, som ble pusset opp for to år siden, samt at vi alltid gjør det lille ekstra for å sikre god service, mener Halvard Andreassen.

Furøy tror at det merkes av kundene: – I løpet av disse nesten 30 årene

har vi møblert en stor mengde hjem i Midt-Troms! Jeg opplever at vi har mange kunder som er fornøyde med både møblene og hjelpen de får her, og som derfor kommer tilbake, sier Furøy.

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 9

|

EI TRAVEL, MEN GOD TID Det største i julen for diakonarbeider Kjellrun Skoglund, er det å kunne hjelpe.

D

esember er en travel tid for Kjellrun Skoglund, diakonarbeider i Lenvik menighet.

– Travel men flott. Travel på en god måte, sier hun.

I menigheten har de julegaveaksjon, som går ut på at de samler inn varer og gaver fra gavmilde folk i området, og så samler de inn gaver til Kafe Pluss. Den siste uken før jul pakkes det inn gaver og lages pakker med mat som skal kjøres rundt til de som har meldt seg på.

– Det er ganske mange som bruker å melde at de ønsker gaver og mat, og det blir flere og flere hvert år. Det er en god del som ikke har familie rundt seg, eller som har dårlig råd. I tillegg er det mye press på å kjøpe julegaver, noe ikke alle har råd til å kjøpe til barna sine. Så det er det vi gjør, vi prøver å hjelpe, sier Skoglund.

Det å kunne hjelpe er blitt det største for Skoglund når det gjelder jula.

TRADISJONER: Kjellrun Skoglund er opptatt av tradisjoner i jula, og hvert år henges den fine julekransen ut på ytterdøra.

ALLE FOTO: EMMA JOHANNE JOHNSEN

Juletradisjoner

– Det er så mye, sier Skoglund om tradisjoner i jula, og ler.

Mat er det første hun tenker på, selv om det er ikke det aller viktigste. Viktige ting er det å gå i kirka på julaften, det å pynte juletreet og sette opp julekrybba. Men det aller viktigste går på budskapet, altså hva julen er.

– Vi feirer jo jul fordi vi feirer at Jesus ble født, det betyr mye for meg, fordi det er Jesus som er det viktigste for meg som budskap. At han ble født som menneske betyr jo at han levde som menneske, at han prøvde alt som vi mennesker levde som, slik at vi kan identifisere oss med han.

Når det kommer til mat er det snakk om julebakst og julemiddag. Det er jo tradisjon å bake sju sorter, og da er det blant annet mørlefse, krumkake, sandkake, pepperkake og julebrød som er de viktige.

– Artigst å være mange

På julaften er det tradisjon å

JULEKRYBBE: Kjellrun Skoglunds julekrybbe.

dra i kirka midt på dagen også komme hjem og spise middag.

Middagen er som regel laget ferdig på forhånd. Sent på ettermiddagen er det å pakke opp julegaver. Hvem som er med på feiringa varierer, noen ganger er det Skoglund og ektemannen, andre ganger feirer de sammen med barna.

Skoglund synes det alltid er artig å feire mange sammen.

– Noen ganger har vi invitert noen som vi vet er alene.

Det er kjempefint.

Skoglund synes det er fint både for dem og for de som ellers ville blitt sittende alene.

Mye å se fram til

Det er mye å se frem til når julen kommer. Kjellrun gleder

seg til den gode stemningen som kommer når det er jul. Og hun gleder seg til å feire jul sammen med barn og barnebarn, spesielt å glede noen med gaver.

– Det er jo noe spesielt med julen, det at man gjør det samme hvert år. At det også har noe med mørketiden å gjøre, at det er noe som lyser opp i mørketiden, mener Skoglund.

Hun er veldig opptatt av at ikke alle har det like bra.

– Det er jo så synd i alle de som ikke har så mange, hvor julen kan bli en belastning fordi de tenker ekstra på det de ikke har, sier Skoglund ettertenksomt.

Hun tror det kanskje er flere

SYV SORTER: Til jul må det baker syv sorter. Julebaksten består av blant annet sandkaker, pepperkaker og krumkaker. som har et ekstra savn i jula — og tenker på hvordan det kunne vært.

– Det som fremkaller så gode følelser i oss, kan fremkalle mange dårlige følelser hos andre. Da trenger de at det er noen som gjør noe ekstra for dem, slik at de også kan ta del i den gode stemningen andre føler, og alt det gode som følger med i det å feire jul.

Populært julebord

Skoglund er leder for Kafè Pluss på Finnsnes. Her ordnes det hvert år til et skikkelig julebord med pinnekjøtt, ribbe, juletre, julegaver og alt som hører til.

– Dette er et tilbud som er

godt tatt imot. Vi bruker å være rundt 30 stykker, forteller Skoglund.

Kafe Pluss er jo blitt et hjem for mange, forteller hun, et fast holdepunkt i hverdagen.

Mange sier at hvis det ikke hadde vært for Kafe Pluss, så hadde de ikke orket å stått opp i dag.

– De som gjør det mulig å holde dette i drift er de som er ansatt, de som orker å stå på og de frivillige, ikke minst, som sier ja når jeg spør dem og er med og hjelper til. Det er alltid frivillige når vi har åpent.

EMMA JOHANNE JOHNSEN 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

10 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

JULEBORD: Beboerne er pyntet til julebord og venter på dessert.

Jula 2019

|

Foto: Sykehjemstjenesten, Lenvik kommune

EI VERDIG JUL PÅ HELSESENTRET Man skal kunne ha en fin jul, selv om man ikke kan feire den hjemme.

F

innsnes sentralkjøkken, som ordner mat til beboerne ved Finnsnes omsorgssenter, Rossfjord sykehjem, Røde kors eldrehjem, Finnsnes Bo og -aktivitetssenter og Hjemmetjenesten i Lenvik, ønske å lage god, tradisjonell julemat som sørger for topp julestemning.

– I år har vi klart å kjøpe inn dekketøy til alle for julebordet, sier kjøkkensjef Kenneth Pettersen.

Julebord

Hvert år blir det arrangere julebord for beboerne ved Finnsnes omsorgssenter og Rossfjord sykehjem, hvor de får mulighet å ta med seg en ekstra venn. Finstasen blir tatt på og det blir dekket på lang-

bord. Pettersen forteller at de ellers syke og svake pasientene blomstrer opp og stortrives på julebordet.

– Der blir det servert variert julemat; alt fra pinnekjøtt til kalkun og ribbe, opplyser kjøkkensjefen.

Til dessert blir det servert gamle klassikere, blant annet marsipankake, riskrem, karamellpudding og dronning Maud. Menyen varierer fra år til år, ettersom beboerne sjøl kan ønske hva som skal serveres. Vin og øl blir servert til maten, og en cognac til desserten. Pettersen forklarer at det ikke er alle som klarer å komme seg ned til julebordet, men at de får servert middag og dessert på rommene sine.

– For oss er det viktig at alle får en fin tid i julen, og derfor blir julebordet arrangert på frivillig basis av de ansatte på kjøkkenet, med god hjelp fra restaurant-og matfag ved Senja videregående skole, sier han.

Det er mye man må tenke på når man skal lage mat for julen til et sykehjem. Maten må være variert, og det er vik-

tig å blande tyngre kjøttmiddager med lettere fiskeretter.

– Vi lager maten tilpasset de eldre, blant annet må kjøttet være ekstra mørt og passe salt.

Noen behøver også tilpasset kost, og da blir det laget alternativ uten for eksempel sukker eller laktose.

Syr lammerull

Hvert år er elever ved Nordborg videregående skole utplassert på helsesentret før jul. Det er blitt en tradisjon at de syr lamerull sammen med beboerne, noe Pettersen tror både beboerne og Nordborgelevene synes er fint å ta del i.

– Å sy rull til jul er en tradisjon for mange av de eldre, og er noe som settes stor pris på.

Da får de utføre en slik viktig tradisjon og føre den videre, selv om de ikke bor hjemme lengere, sier Pettersen.

Gjort ferdig på forhånd

På julaften, første juledag og nyttårsaften jobber ikke de ansatte på kjøkkenet. Maten blir stelt i stand på forhånd, slik at det bare er å gjør siste

JULEMAT: Kenneth Pettersen synes de eldre må få skikkelig julemat selv om de bor på eldresenter. finish på avdelingene før maten skal serveres. Ribbe og pinnekjøtt er kombinasjon mange velger å spise på julaften, men siden kokkene ikke er på jobb disse dagene i julen, blir det gjort litt enklere for de ansatte på avdelingene.

Kjøkkensjefen forteller at ribbe blir laget til julaften og pinnekjøttet blir servert til nyttårsaften. I dagene etter er menyen variert for å skille

NAM NAM: Dessert ved julebord for Finnsnes omsorgssenter og Rossfjord sykehjem. mellom kjøtt og lettere mat.

Da er alt fra kjøttsuppe til dampet kveite på menyen.

– Julekveiten har vært en tradisjonsrik rett i norske hjem i mange år, så det er fint at vi kan fortsette denne tradisjonen, også på sykehjemmet.

LONE TRULSSEN OG LASSE BENDIKSEN 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

|

Jula 2019

ONSDAG 20.

|

GUDRUN (91) LIKER Å BAKE TIL JUL

FAMILIEITD: Gudrun Johannessen og oldebarnet Andrea ser frem til en fin juletid sammen.

Selv om det ikke blir like mange sorter som før, finner Gudrun Johannessen glede i å bake til jul.

F

ør var det snakk om 10-12 sorter som cerine, sprutbakels, smultringer, pepperkaker, og mandelstenger, men nå må Gudrun Johannessen ha litt hjelp for å få bakt.

– Når julen tikker inn, liker jeg godt å bake, og gi bort til familie, sier hun.

Det er imidlertid ikke bare baking som står på programmet før jul. I tillegg skal hele huset vaskes. Hver en krok skal være ren.

– Nå kan jeg ikke vaske fordi jeg er 91 år og dårlig til beins, men jeg får god hjelp fra en fantastisk familie, sier Johannessen.

I tillegg må huset pyntes, slik at julestemningen kommer fram. Alt av mat skal kjøpes inn, og det skal være mat nok til alle som kommer.

– Familien bruker alltid å si at jeg har fryseboksen full av mat hele tiden, selv om jeg bor alene, men for meg er det viktig at alle som kommer skal føle seg hjemme og bli mette, sier Johannessen.

Julen er en gave

For at julestemningen skal komme ordentlig på plass, er det viktigste for Johannessen juleevangeliet. Hun har sunget i misjonskor i 12 år, og i den anledning reist rundt til aldershjem.

– Julen er en gave til oss som vi skal glede oss over, mener hun.

91-åringen er oldemor til 17 stykker og bestemor til 14. Hun har kontakt med alle. Johannessen har et ønske i år, og det er at helsa holder slik at hun kan besøke familien og være med sine hver dag. Og for å ikke glemme, komme hjem til stua si.

– Jeg er veldig opptatt av familien, og ønsker å sørge for at hver og en har det bra, sier hun.

Mens hun ser lurt på oldebarnet sitt, sier hun at et stort ønske er å få lagd lapskaus.

Foto: Regine Larsen

Hun vet jo noen som spesielt er glad i det, sier hun mens hun flirer og gleder seg til jul med familien For øyeblikket er hun på en korttidsavdeling etter et uhell som resulterte i flere brudd i bekkenet.

Julen har endret seg

Johannessen mener for øvrig at julen har forandret seg siden hun var liten.

– Slik som det var da kan nesten ikke sammenlignes med slik som det er i dag, sier hun.

91-åringen synes det er et altfor stort fokus på julegaver i dag. Hun savner mer julesanger på radio og tv, og synes det er mindre av dettenå enn det var før. Likevel synes Johannessen at julen er en helt fantastisk tid, og at det er viktig å ta vare på tradisjonene.

– Det er viktig å ta vare på hverandre, sier hun, og ønsker alle ei fredelig og fin juletid.

ANDREA FJÆREIDE OG REGINE LARSEN. 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

12 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

Jula 2019

|

Midt-Troms Eiendom AS

Nytti ny år ny bolig?

Vi ønsker å utføre ditt oppdrag raskt, billig og med høy faglig kvalitet!

La deg inspirere av våre utstillinger

Din lokale rørlegger

www.advkontor.no Tlf. 77 87 00 10

og en flott julegavebutikk

Gi et GAVEKORT til jul Sealskin Brix vegghylle Flere modeller og farger

Kjetil Lill-Grete

god jul

Ringveien 24, 9300 Finnsnes - Tlf: 77 85 05 90 E-post: firmapost@svendsenror.no Mandag-fredag kl. 09-16

VELKOMMEN TIL VÅRT

Eventyrlige juleland

OVER

50

forskjellige modeller av kunstige juletrær på lager

Hageland Solblomsten Otterveien 1, 9300 Finnsnes, Tlf. 77 84 72 43 Besøk oss på hageland.no Følg oss på facebook for aktiviteter og nyheter.

VÅRE ÅPNINGSTIDER: Man - fre 09.30 - 18.00 Lørdager 10.00-16.00 Søndager 12.00-16.00

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 13

|

Årets hyggeligste måltider fortjener det aller beste tilbehøret.

Juleprodukt

ERTESTUING

Juleprodukt

KÅLROTSTAPPE

Juleprodukt

FLØTEPOTET

Julegodt fra

4990

Gavesett kaffe & sjokolade

15990

Gaver som smaker Kvernsett 3 stk.

25990

Sennep

6990

Spekesett

25990 Tilbudene gjelder t.o.m. 24.12.2019 eller så langt beholdningen rekker.

Apotek 1 Valen, Apotek 1 Finnsnes, Apotek 1 Senja, Apotek 1 Andselv, Apotek 1 Bardu og Apotek 1 Sjøveien. Kontaktinfo og åpningstider finner du på apotek1.no under hvert enkelt apotek.

14 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

Jula 2019

|

�l jul

er tradisjoner og smak viktig.

Velg potetsorten som har vært dyrket i Nord-Norge i mer enn hundre år.

www.midnattsolpotet.no

– gi opplevelser i gave!

Torsdag 30. januar

Lørdag 14. og søndag 15. desember

Onsdag 26. februar

OPERAHISTORIEN PÅ 60 MINUTTER

Torsdag 12. mars

SENJAHOPEN

Torsdag 26. mars

Tirsdag 17. mars

www.finnsnes.kulturhus.no

VAMP

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 15

|

K inn oss for en hyggelig førjulshandel!

VELKOMME N TIL E N HYGGE L IG JULEHA N DE L

FESTKJOLER OG DRESSER til barn fra 1-12 år.

AMFI Finnsnes

SETTPRIS

2000,2000, Vi hjelper deg å finne festantrekk og julegaver.

Velkommen til oss!

16 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

Jula 2019

|

JUL: Thea Sofie Johnsen (17) er en av flere ungdommer som jobber ekstra i jula. Begge foto: Carina Hansen

Thea (17) redder julehandelen Flere ungdommer kommer hjem til jul for å jobbe eller står ekstra på under julehandlen. Det er butikksjefene glade for.

J

ulepynten er for lengst tatt frem inne på kjøpesenteret Amfi på Finnsnes. Både i og utenfor butikkene er det flere som kommer gående med både to og tre handleposer.

Det er ikke tvil om at julehandelen har startet. Inne på butikken Nille står Thea Sofie Johnsen (17) og pakker ut julevarer.

– Jeg har valgt å jobbe ettersom butikken trenger folk og jeg har tid, men jeg gjør det også for å tjene penger. Jeg synes det er en trivelig og ganske grei jobb, forteller hun til Folkebladet.

Hektisk

Til daglig er hun elev på Senja videregående skole i Finnfjordbotn. Hun jobber enkelte ukedager på ettermiddagstid, og noen ekstra helger i året. Når det nærmer seg jul, er hun også å finne bak kassa.

– Jeg har inntrykk av at det er flere ungdommer som jobber i jula. De står på og ønsker å gjøre en ordentlig jobb, sier Johnsen.

Jobben hennes består i å være selger i butikken, men også å pakke ut varer.

Når det nærmer seg jul, har hun også merket at flere har tatt turen ut for å handle.

– Mange er avhengige av å få inn ekstra folk når det er så mange som handler inn mot jul. Jeg merker at det har begynt, og kjenner det spesielt godt i helgene. Rett før jul er det kjempehektisk. Da er det ekstra viktig å tenke på at jobben også dreier seg om serviceinnstilling og det å hjelpe kundene til å finne det de trenger, sier Johnsen.

Yrkeslivet

Christer Holmebukt, butikksjef på Europris Bardufoss synes det er flott at ungdommene vil legge ned ekstra arbeid i juletia.

– Jul er helt klart en heltisk periode, og jeg synes det er flott at ungdommer, som kanskje blir lei av å sitte hjemme, kommer ut i arbeidslivet og ikke minst får kjenne litt på den arbeidsgnisten.

Hvis vi kan hjelpe de med jobb, og de hjelper oss - vil de få smaken på yrkeslivet, og det tjener oss alle, sier Holmebukt.

Han forteller at de per nå ikke har ansatt noen ekstra ungdommer i slutten av desember, men at de har to elever hver onsdag som skal jobbe i butikken frem mot jul.

– Vi så at vi kunne ta inn to til å rydde i hyllene, og også for å gi dem et innblikk i arbeidslivet. De er elever med valgfag i samarbeid ved Sameskolen i Troms, forteller butikksjefen.

Også dagligvarebutikkene i Midt-

VIKTIG: Kjøpmann Bjørn-Åge Berland hos Rema 1000 Finnsnes sider ungdommene er viktig for butikken i jula.

Troms benytter seg av hjelp fra skoleungdommer, spesielt når det nærmer seg jul. En av dem er Bjørn-Åge Bergland hos Rema 1000 på Finnsnes.

– De travleste dagene i året er i påsken og i jula. Første bud for oss er å yte god service, og for å gjøre det mer effektivt i kassen er det viktig å få varene fort ut. I år som tidligere skal vi ta inn en klasse eller et idrettslag til å pakke i poser ved kassene, forteller Bergland.

Dette er noe de har gjort hvert år de siste årene og fått god tilbakemelding på.

– De gjør en ekstremt viktig jobb. De er ansiktene våre utad, og det siste kunden ser, sier kjøpmannen.

Han legger til at de også kommer til å

ta inn studenter som kommer hjem på juleferie.

– De travleste dagene kommer det en del hjem fra skole som trenger penger før de reiser tilbake. Så her snakker vi om å bruke alle ressurser. Så er det slik at vi får hundrevis av søknader fra ungdommer i løpet av ett år, og det er synd at man ikke klarer å gi mer enn en brøkdel av de jobb. Men min anbefaling er at de fortsetter å prøve. Det er viktig å ha noe på CVen, om så en pakkejobb på dugnad viser at man har gjort noe, sier Bergland.

CARINA HANSEN 958 67 896 carina.hansen@folkebladet.no

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 17

|

UNGDOMMENS ØNSKELISTE

JULA NÆRMER SEG MED STORMSKRITT. Her er noen tips som kan gjøre julegaveshoppingen enklere. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Er du ute etter gavetips til ungdom? Det er ikke alltid enkelt, men vi har funnet ti gaver «enhver» ungdom håper å finne under treet i år.

Bluetooth ørepropper Ørepropper med Bluetooth er veldig populær blant ungdom i dag. Det er mange ulike produsenter som lager slike, de som først kom med slike var Apples sine Airpods, men nå har andre som for eksempel Urbanista, Samsung og Sony også laget sine egne. Med en levetid fra 3,5 til 5 timer spilletid på en oppladning. I tillegg kommer de i et etui som lader opp øreproppene. Du får trådløse ørepropper i en prisklasse fra alt mellom 199 til 3.500 kroner.

Sjakk med shotglass som brikker Sjakk er et spill hvor du må tenke mye, men moroa begynner når du kombinerer det med drikking. Spillet inneholder et brett og 32 shoteglass med enten en svart eller hvit brikke på seg. Denne gaven egner seg til voksne «ungdommer». Du får det til omlag 200 kroner.

Powerbank Er du livredd for å bli fri for strøm på telefonen din? Da er powerbank perfekt for deg. En powerbank er et batteri med USButtak slik at du kan koble inn den laderen du har behov for. Powerbanker kommer i mange forskjellige størrelser og prisklasser, men du får en fra 100 kroner og oppover.

Heldekkende Dykkermaske En heldekkende dykkermaske er en dykkermaske og snorkel i ett. Den er praktisk for deg som liker å svømme etter fisk. Den passer perfekt å ha med i kofferten når du

skal på juleferie til syden. Masken er laget slik at du fint kan dykke under vannoverflaten uten å få vann inn i masken. Den ligger på en prisklasse på rundt 350 kroner.

Smartklokke En smartklokke viser mer en tiden. Du kan måle puls, søvnmønster, ringe venner, høre musikk og mye mer på en smartklokke. De tfinnes forskjellige type klokker, og du må velge en ut fra hvilke behov du har.

Det finnes treningsklokker som er optimalisert for trening, også har du en mer generell klokke som passer til hverdagsbruk.

Du finnes Smartklokker i alle mulige prisklasser, alt mellom 350 til 4000 kroner.

Playstation 4 Playstation har i mange år vært en god julegave. Den fungerer både som en Blu-ray spiller og spillmaskin, så den passer godt inn i alle husstander. Med PlayStation kan du spille over 100 forskjellige spill, alt fra fotball til Sims. Du får en Playstation 4 for 2900 kroner.

Ullgenser unisex En ullgenser holder deg varm hele vinteren, og unisex-størrelser kan brukes av alle. En ullgenser egner seg utmerket som et mellomlag under en skalljakke, men passer også godt som et hverdagsplagg når du er inne. Ullgensere finnes i flere farger, merker og priser. Du får kjøpt ullgensere i en prisklasse fra alt mellom 500 til 1.000 kroner.

Bordtennisbord Et bordtennisbord passer alle, uansett alder og kan brukes både inne og ute. Med et bordtennisbord får hele familien rørt seg på en artig måte. Man kan også spille alene når man tar opp den ene siden av bordet.

Du får kjøpt det i forskjellige størrelser, merker og priser. Du får kjøpt et bordtennisbord i en prisklasse fra alt mellom 800 til 10.000 kroner.

Flame Atmosphere Speaker Flame Atmosphere Speaker er et lys som etterligner ekte flammer med en innebygd høyttaler. Den er liten og veldig lett å ta med seg. Dette er den perfekte høyttaler for å skape en rolig og komfortabel stemning hvor enn du tar den med. Den kan lett kobles opp mot telefonen din gjennom Bluetooth. Du får denne høyttaleren for omkring 300 kroner.

Monopol Det klassiske brettspillet Monopol er en fin julegave man kan spille med hele familien.

Spillet handler om å tjene mest penger og gjøre motstanderne konkurs. I det siste har det kommet mange forskjellige varianter av monopol, men det klassiske brettspillet er en sikker vinner. Spillet koster mellom 200 og 400 kroner.

PREBEN FOSSENG OG SONDRE JOHANSEN 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

18 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

Jula 2019

••«Hobbydikteren» fra Rundhaug ser mye ensomhet i jobben sin

- Mange som sliter i jula

SKJEMT OG ALVOR: Morten Nilssen har mange spøkefulle kommentarer i diktene sine. Men dette diktet er alvor om ensomhet.

Foto: stein Wilhelmsen

Han kommer ofte med poeng i diktene sine som får oss til å trekke på smilet. Med diktet om livets største gave er alvor.

Morten Nilssen vil for mange være kjent for sin fotballkarriere - først i Mellembygd IL og senere i Tromsø Idrettslag. På sine eldre dager er han blitt en lokal dikter som ofte figurerer på Facebook med sine dikt. Diktet «Den største gaven i livet» handler om ensomhet, og det å bry seg.

Gjennom jobben sin i psykisk helsetjeneste har Nilssen erfart viktigheten av det å bry seg.

– Jula kan være en tung tid for mange, og diktet «Den største gaven i livet» handler mye om det.

Har flere dikt om jula

– Jeg skrev som sagt diktet før jul i fjor, og det ble da publisert i heftet «Jul i Bardu og Målselvdalen». Et annet dikt om jula som jeg nylig har skrevet, er minnene om de som har forlatt oss, de som har gått foran oss og ryddet vei som jeg skriver i diktet.

Og det er jo i jula våre tanker til de vi

har mistet kommer sterkt fram. Dette diktet har jeg kalt Gode minner.

Han fortelller at han etter praten med Folkebladet skulle av gårde til møteplasen på Jensberg på Rundhaug for å lese lese opp tre-fire av diktene sine.

Kommer med ny bok

– Nå er det ei stund siden jeg har besøkt pensjonistene der, så det er godt å være tilbake.

Nilssen forteller at poenget med skrivinga hans er at det ikke skal være så avansert at det går over hodene på folk - de skal skjønne hva diktene hans habndler om. For et par år siden kom hans diktsamling som han har kalt «Nært» - nå kommer snart hans andre diktsamling som han har kalt «Omkring».

På Jensbergs skal pensjonistene få høre en smakebit fra den nye boka diktet «Manneinfluensa» den verste sykdommen i verden som bare rammer oss stakkars mannfolk, et dikt som er å finne i den nye boka.

STEIN WILHELMSEN stein.wilhelmsen@folkebladet.no

BLE SKREVET FØR JUL I FJOR: Dette diktet skrev Morten Nilsen i førejulstida i fjor.

|

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 19

|

TRIVELIG: Restaurantsjef Solfrid Fagertun ved Finnsnes hotell merker at det er blitt færre julebord i november og desember, men synes det er trivelig å ha fornøyde folk som gjester i førjulstida.

Foto: Arild Gregor Furfjord

FÆRRE JULEBORD, MEN FORNØYDE FOLK J

ulebordene har lang tradisjon i Norge og forbindes med god mat og drikke. I mange store bedrifter betaler og arrangeres julebord av arbeidsgiveren, mens i småbedrifter gjøres det på rimeligste måte. Ofte får man også julegaver fra arbeidsgiveren, og en skikkelig fest med god mat og drikke, gjerne musikk og kanskje dans.

– Julebord er masse jobb, både førunder og etter arrangementet. Men masse fornøyde gjester gjør at det bare

Julebordenes popularitet har dalt.

Likevel synes restaurantsjef Solfrid Fagertun at julebordsesongen er trivelig.

er en hyggelig jobb, sier Solfrid Fagertun, restaurantsjef hos Finnsnes hotell.

Lange tradisjoner

Som restaurantsjef gjelder det å delegere arbeid til alle servitører som er på jobb og å ha et hovedansvar. Tidligere ble julebordene arrangert fra juledagene, men nå skjer det i november og fram til ei stund før julaften 24.desember.

Skikken med julebord stammer fra middelalderen. Da lot man matrestene stå, slik at de som var fattige og sultne

kunne få mat. Og før den tid, lot man maten stå for å prøve og blidgjøre «de underjordiske» og « gårdsnissen». Julematen består gjerne av ribbe, julepølse, pinnekjøtt, juletorsk, lutefisk, medisterkaker og risengrynsgrøt.

Merker en nedgang

Tradisjonen med julebord står veldig sterkt i Norge, og er en veldig viktig kulturarv vi har fra det gamle Norge.

– Vi merker nedgang og endringer i tradisjonen med å holde julebord, men jeg tror at julebord i en eller annen

form kommer til å bestå som tradisjon, mener Fagertun..

– Hva er de positive sidene ved julebord?

– Trivselen det skaper, både i lag med gjester og kolleger.

– Hva synes du er de negative sidene ved julebord?

– Haha, det må være oppryddinga etterpå og å sette lokalene i stand igjen, ler Fagertun.

ARILD GREGOR FURFJORD 778 52 000, redaksjonen@folkebladet.no

20 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

LEVENDE LYS: Vi bruker mye levende lys på denne tida for å skape en god stemning blant våre gjester, sier vert Tor Lyngmo

|

SPA: Med overbygd badstu og vinduer skal det mye til for ikke å stresse ned, sier Tor Lyngmo på Fjellkysten.

Jula 2019

|

KOBLE AV: Ved Fjellkysten Gjestehus er det gode muligheter til å slappe av i vakre omgivelser. Alle foto Ulf Antonsen

MASSASJE: Et utendørs massasjebad under stjernehimmelen kan leies.

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 21

|

VIL HJELPE FOLK Å KOBLE AV Omgitt av vakker natur ligger Fjellkysten Gjestehus, og Tor Lyngmo håper han kan bidra med å stresse ned fra den verste julestria.

- Her er det en stille og rolig plass med gode muligheter til å slappe av og stresse ned i fra en hektisk hverdag. Faktisk ser vi at flere av våre gjester setter pris på de rolige omgivelsene. I dag er det ingen selvfølge å kunne oppnå dette for mange.

Vi opplever en økende etterspørsel etter slike opplevelser, sier daglig leder ved Fjellkysten Gjestehus, Tor Lyngmo. Noen bruker yoga, her kan du bare ta en tur i løypene i skogen rett bak og kjenne roen, legger han til.

det turløyper og en moderne lysløype som tråkkes når det blir godt med snø. Til vanlig settes det skispor helt inn til Fjellkysten. Stengene etter lavvoer skaper stemning ute på denne tida.

– Det er gode muligheter til å oppleve nordlys og en flott stjernehimmel hos oss fordi det er veldig lite lysforurensing her, hevder Lyngmo. Så langt denne sesongen har han hatt rundt 200 gjester som kommer hit for nettopp å oppleve nordlyset i all sin prakt.

Moderne og tradisjonelt

Spa-anlegg

Ligger i naturen

ULF ANTONSEN 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.nov

Anlegget, som ligger på en høyde et stykke fra Fylkesvei 84, blir lagt merke til av folk som kommer dit for første gang. Det lave bygget med torvtak, minner om gammene som i gamle dager ikke var uvanlig i Lavangen. Samtidig har de store vinduene i taket på nordlysstua i andre etasje og utover mot fjorden gitt gjestehuset innvendig et anstrøk av funkisstil.

Vel inne i det oppgraderte anlegget blir gjestene tatt i mot av en lun og avdempet stil der peis og stuene ligger like ved resepsjonen og baren.

– Her er det kjekt å slappe av med noe godt i glasset eller koppen etter en tur ute, sier verten og serverer et glass varm julegløgg mens det spraker på peisen. Det blir garantert ikke veldig juleglorete her hos oss, men vi skal ha tradisjonelt juletre, noe pynt og vi satser på mye levende lys i den tida vi går inn i nå, hevder han.

Rundt anlegget ved skogen, er

Dersom været ikke er veldig innbydende for den helt store uteaktiviteten, eller det er behov for å varme seg, kan man benytte et Spa. – Visste du at spa egentlig betyr vann? Det har altså lite med kosmetikk og slike ting å gjøre egentlig, forteller Lyngmo. Med badekåper og slippers kan gjestene rusle tørrskodd ut fra rommene og inn til et delvis overbygd anlegg med sauna, dusj og massasjebad. Fra badstuen er det vinduer der gjestene kan få med seg en utsikt med vakre vinterfjell og fjorden rett nedenfor. Ingen tvil om at anlegget bærer sitt navn med rette. Etter en dusj kan massasjebadet like ved inntas under stjernehimmelen og kanskje dukker nordlyset opp nettopp da man minst venter det. Etterpå passer det godt å rusle innendørs og slå seg ned foran peisen med noe godt i koppen eller glasset, sier verten.

22 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

Jula 2019

|

ENESTE NORSKE?: «Tre nøtter til bestemor» ser ut til å være den eneste norske, nyproduserte julekalenderen på TV i år.

ALLE FOTO: STEIN EIRIK SIMONSEN

LATTER: Det er mye latter i julekalenderen «Tre nøtter til bestemor», som sendes på Folkebladet-TV fra 1. til 24. desember i år. Her er skuespiller Sindre Olav Fredriksen og bestemor Britt Jørgensen i en scene fra serien.

SLÅR TIL MED EGEN JULEKALENDER

Fra 1. til 24. desember bør du sette av noen minutter daglig til årets morsomste, norske julekalender på Folkebladet-TV.

D

et er Sindre Olav Fredriksen fra Søndre Torsken som gjennom julekalenderen «Tre nøtter til bestemor» skal forsøke å finne kjæreste til bestemor, Britt Jørgensen. Og han tar stort sett alle midlene i bruk for å få til et stevnemøte før julefreden senker seg over MidtTroms.

– Jeg vet egentlig ikke hva som skal skje, men jeg vil vite minst mulig, sa bestemor før innspillinga av de 24 episodene startet.

I tillegg til å figurere i serien skal skuspiller-barnebarnet Sindre også regissere, og produsere serien sammen med en annen senjaværing, nemlig videofotograf Stein Eirik Simonsen. Han har flere ganger vist sin profesjonalitet bak kameraet, blant annet gjennom flere musikkvideo-produksjoner.

Komiske påfunn

Sindre Olav Fredriksen har bodd i Oslo i over seks år, hvor han jobber som skuespiller, men så fort muligheten byr seg så reiser han hjem til bestemor i Medby, hvor han ofte filmer komiske påfunn sammen med bestemor Britt.

Blant annet har disse små filmsnuttene fått frem fliret hos mange på Snapchat.

– Ideen om «Tre nøtter til bestemor» stammer vel egentlig fra at jeg alltid har

filmet henne en del. Jeg oppdaget hvor komisk hun kan være, og fant ut at alle burde få se dette. Jeg får henne til å gjøre alt mulig – alt fra til å ta ut gebisset til å kle seg ut i prestekåpe, har Fredriksen uttalt til Folkebladet i forbindelse med innspillinga.

– Bestemor blir fort irritert på meg, og noe av det artigste jeg vet er når hun fyrer seg og blir forbanna. Det blir ekstra komisk fordi hun er komisk i seg selv, uten at hun er klar over det, legger Fredriksen til.

Bestemor Britt var i utgangspunktet kritisk til hele julekalender-konseptet.

– Jeg var egentlig veldig skeptisk til dette, fordi Sindre finner på mye tøv.

Men etterhvert så tenkte jeg som så at dette var noe jeg burde forsøke å bli med på, sier Jørgensen, som har vært enke i mange år.

Bestemor Jørgensen presiserer at det er utelukket å flytte fra Medby på grunn av en partner som eventuelt skulle dukke opp i førjulsdagene.

– Jeg bor på Medby, og jeg flytter ikke.

Så han må komme hit, ler hun.

Skrev kontrakt

Jørgensen har nylig skrevet under på en kontrakt utformet av barnebarnet, som forbyr henne fra å droppe ut av julekalender-prosjektet.

– Som regel klarer jeg å overtale henne til å gjøre det aller meste, men jeg vet at hun kan bli nervøs eller få kalde føtter. Nå har hun skrevet under en kontrakt på at hun må gå med på det jeg sier, hvis ikke så står jeg fritt til å finne på en straff som hun må utføre på kamera, forteller Fredriksen.

En oppgitt Jørgensen skryter likevel

SPREK BESTEMOR: Tro om bestemor Britt Jørgensen får seg kjæreste? Det får du svar på i julekalenderen «Tre nøtter til bestemor» på Folkebladet-TV. av forholdet med barnebarnet.

– Vi har et kjempegodt forhold. Vi er kjempeglade i hverandre og tar vare på hverandre. Han er en veldig snill gutt.

Han fant ikke på så mye tøv da han var yngre. Tøvet kom mye senere, da han fant ut at han skulle være skuespiller. Da fant han virkelig ut at han skulle tulle med bestemor, smiler Jørgensen.

Og julekalnderen har allerede fått sitt publikum, i alle fall dersom man skal legge visningstall fra Facebook til grunn.

Et intervju med bestemor og barnebarn samt to smakebiter fra serien har hittil hatt over 100.000 visninger.

– Det er gode tall, selv om det er Facebook, så det er klart vi har høye forventninger til seertallene når episodene slippes i desember. Serien skal i hovedsak vises på Folkebladet-TV, men det vurderes også å sende den i andre kana-

ler, sier utviklingsredaktør Trond Sandnes i Folkebladet.

– Jeg har sjekket litt rundt, og det ser ut som dette er den eneste norskproduserte nye julekalenderen på TV i år, sier Fredriksen, og mener det er god grunn til å få seg litt julestemning hver dag i adventa.

Det blir også en konkurranse hver dag i forbindelse med «Tre nøtter til bestemor», hvor det trekkes ut en vinner av juleflax blant de med riktig svar. Alle er dessuten med i trekninga av hovedpremien, en opplevelsestur på slede, etter siste episode på julaften.

STINE AARVIK 924 82 490 stine.aarvik@folkebladet.no MARIA HOLM SIMONSEN 951 31 404 maria.holm.simonsen@folkebladet.no

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 23

|

VI TILBYR ET RIKT UTVALG AV fisk og kjøtt, spesielle tørrvarer, frosne kaker/ lefser, grønnsaker, porsjonsmiddager, salater, røkt laks/ ørret, ulike typer pålegg.

Vi baker også alt fra festkaker til skuffekaker – alt etter hva kunden etterspør.

Vinn GAVEKORT

g n i n m e t s e Jul år med

Handle for over kr 1000,i jubileumsdagene Vinn kr. 1000,-

rundt bordet

DYRØYMAT FEIRER 15-ÅRS JUBILEUM MED EKSTRA GODE TILBUD DENNE UKA! Onsdag 20. november

Torsdag 21. november

÷15%

Fredag 22. november

÷15% ÷15%

PÅ SUKSESSTEIK

PÅ ALT AV KJØTTPÅLEGG

PÅ OKSESMÅSTEIK

Lørdag 23. november

÷15%

HELE

CATERING Vi leverer til både store og små arrangement, private lag, bryllup, konfirmasjon, firmafest, julebord, bursdager og begravelser.

BUTIKKEN

Vi serverer kaffe og kake alle dager så lenge vi har.

Det gode måltid

Åpent: Man-tor 9:30-17:00, Fredag 9:30-18:00, Lørdag 9:30-15:00 Tlf: 77 18 93 50 • E-post: post@dyroymat.no • www.dyroymat.no

24 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

HVA ER DET BESTE MED JULA? ANNE MAREN KVIG 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

|

Yngvar Smetana-Svensen (41), Grasmyr -Det beste med julen er familiehygge, det å være sammen med familien, spesielt med de små barna. Også synes jeg at julens budskap, det at Jesus kom til oss er det beste med julen.

Jula 2019

|

Trond Kaspersen (66), Finnsnes -Det beste med julen er at det er jul. Det er en liten pause fra det daglige strevet, med unntak av de som er i varehandelen, er både mammaer og pappaer hjemme og tar vare på ungene sine. Noen bør slutte å legge av gårde på så mange toppturer mens ungene er hjemme, de skulle være hjemme å feire jul med ungene sine.

Det er noe av det beste med julen.

TOPP 10 FILMER SOM GIR OS 10. Love Actually (2003) Vi starter listen med en film som nesten har vært obligatorisk i norske julehjem siden den kom ut i 2003.

Med en stjernespekket rolleliste med blant annet Hugh Grant, Keira Knightley og Liam Neeson, har denne spillefilmen fått en fast plass hos mange i julen.

9. Hjelp, det er juleferie! (1989) Hva som ser ut til å bli ei koselig jul ender opp i en rekkefølge med fiaskoer. Denne filmen fra slutten av 80-tallet har i mange år vært en tradisjon for det norske folk. Filmen består av skuespillere som Chevy Chase og Randy Quaid 8. Elf (2003) Dette er en amerikansk julekomedie som fort har blitt en klassiker på denne siden av dammen. Rangert av mange som den beste julefilmen, har Will Ferrell-komedien fått folk til å le i snart to tiår. Vi møter Buddy som finner ut at han ikke er en alv, men et menneske, og vi blir med ut i reisen om å finne hans biologiske fag.

7. Reisen til Julestjernen (1976) Denne norske julefilmen fra 1976 er en nostalgisk perle som er helt nødvendig for mange på julaften. Med Hanne Krogh i hovedrollen varmer denne filmen mange hjerter i julen over hele landet. Da den kom ut i 1976 var det den første norske eventyrfilmen. Selve fortellingen er derimot fra 1924, så vi kan trygt si at dette er en juleklassiker på tvers av mange generasjoner.

6. Polarekspressen (2004) I denne animerte Zemeckis-regisserte spillefilmen møter vi en gutt som ikke tror på julenissen. Når han en natt blir vekket av et digert tog som reiser gjennom nabolaget, får han oppleve en reise helt utenom det vanlige. Rett og slett en helt magisk film som alle kan like.

5. Alene Hjemme 2 (1992) Oppfølgeren til filmen som satt en helt ny standard innen julefilmer. I Alene Hjemme 2 er handlingen satt i New York, og Kevin får nye problemer med skurkene han møtte i forløperen.

Denne filmen er et absolutt must hos de aller fleste i juletiden, og vi tror den vil være det i mange år fremover.

4. Mikkes Magiske Jul (2001) Ikke èn film, men en samling av flere.

Mikkes Magiske Jul inneholder nyere og eldre juleklassikere, inkludert Donald på isen, Plutos juletre, Nøtteknekkeren og Et juleeventyr.

Sistnevnte sørget for såpass høy plassering på lista vår, hvor Onkel Skrue inntar rollen som Ebenezer Scrooge.

En fortelling som har blitt filmatisert utallige ganger, men aldri så nostalgisk godt som her.

3. Mikke Mus og vennene hans feirer Jul (1999) Vi inntar topp 3 med en samling av 3 nyere Disney-fortellinger. For oss er dette en av de aller viktigste momentene på julaften, og det blir ikke ordentlig jul uten denne. I denne samlingen fra millenniumskiftet får vi høre historiene om da det ble jul hver dag, om en tvilende sønn som ikke lengre tror på julenissen, og en søt fortelling om hva som virkelig er verdifullt i julen. Som sagt tidligere; det blir ikke jul uten denne.

2. Alene Hjemme (1990) Forløperen til 4 filmer under samme navn, er også den beste. Dette er en absolutt klassiker som de aller fleste har sett, og den skriker nostalgi fra start til slutt gjennom alt fra lydspor til sitater. Dette er den mest solgte julefilmen verden over, og det er helt klart en grunn bak det. Vi synes dette er den beste julefilmen som er laget, men likevel klarer en film å generere litt mer julestemning.

1. Tre Nøtter til Askepott (1973) Og hvilken annen film kan det være, enn selveste Tre nøtter til Askepott?

Hvis du spør befolkningen, vil nok 9 av 10 innrømme at det ikke blir jul uten denne perlen. Men hva gjør at den fortjener førsteplassen? Er det den ikoniske dubbingen av Knut Risan, eller kan det være den innledende musikken vi ikke kan være foruten på julemorgenen? Uansett hva det er som gir denne filmen tronen, så er denne filmen den vi mener gir oss aller mest julestemning. Og vi er enige med resten av Norge: Ingen jul uten!

MARIUS VIKEN OG ERIK BARTHOLDSEN 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 25

|

Amanda Sørensen (13), Silsand -Det beste er å få gaver og maten.

Emilia Lorentsen (14), Finnsnes -Det beste er at man får fri fra skolen, at man får gaver og at man er sammen med familie og venner. Og at det er ferie.

Gunhild Tangen (78), Karlstad -Det var vanskelig, for det er så mye som er bra med julen. Det er hyggen og kosen, og at man føler seg mere avslappet de dagene, og god mat.

SS JULESTEMNING Anne Maren sin julefilm- og serie liste: En godt og blandet pose med 13 juleklassikere som må sees denne julen. De er valgt ut fordi de er klassikere i juletider, og hyggelig å samle familien for å se. · Tre nøtter til Askepott, julefilm fra 1973 (vises på julaften). · Reisen til Julestjernen, julefilm fra 1976 (vises på julaften) · Love Actually, julefilm fra 2003 · Jul i Blodfjell 2, ny julekalender (vises på TVNorge og Dplay i desember). · Snøfall, julekalender fra 2016 (vises på NRK super i desember). · Jul i Blåfjell, julekalender fra 1999 · Jul i Svingen, julekalender fra 2006 · Jul på Månetoppen, julekalender fra 2002 · Pakten, julekalender fra 2009 · Hjemme alene 1 og 2, julefilmer fra 1990 og1992 · Harry Potter filmene, 9 filmer fra 2001-2016 · Grevinnen og Hovmesteren, julekortfilm fra 1963 (vises lille julaften på NRK1) · Jul i Flåklypa, julefilm fra 2013.

Anne Maren sin julespilleliste: En nostalgisk liste med 11 sanger for å sette julestemningen i Desember. Sangene er valgt fordi de er fra barndommen og litt nyere tid, og er sanger som de aller fleste har ett forhold til. De fleste er fra julekalendere. Spillelisten ligger på Spotify under samme navn. · Spikke-sage-lime-banke, Per Asplin · Jul i Svingen, Ingebjørg Bratland & Ina Svenningdal · Santa Lucia, Svingenkoret · Jolevise, Odd Nordstoga · Jula den kjem alltid, Jon Anders Halvorsen · Vi tenner våre lykter, Hanne Krogh · Under månen, Den Unge Fleksnes · Skomaker-vise, Henki Kolstad · Pagten (Uden Hinanden), Julie Maria & Aslak Hartberg · Selmas sang, Eva Weel Skram · Hvis du og jeg blir venner, Suzanne Paalgard ANNE MAREN KVIG 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

26 ONSDAG 20. NOVEMBER 2019

|

SNØMÅKING: Tony Pedersen måker snø, noe som er en av favorittaktivitetene i jula.

Foto: Marthe Strand

D

et begynner å nærme seg desember, snøen har falt, det har blitt mørkt ute, parken har blitt lyst opp med julelys og med julebrus i butikkene begynner julestemningen å sige på sakte, men sikkert. Ytterst på Senja, på Skaland, sitter Tony Pedersen (17) og storgleder seg til jul. For han er julen det aller beste ved hele året og han klarer nesten ikke å vente.

Jula er spesiell for Tony. Han har stor glede av at familien samles.

– Jeg har alltid hatt et godt forhold til jula. Hvert eneste år har det vært en trivelig stund der familien har blitt samlet med god mat og god musikk, sier han med et varmt smil.

Ingen utfordring

Familien hans samles egentlig ganske ofte, og til tross at moren og faren er skilt har alle sammen et godt forholld. Det er aldri noe problem for moren å besøke

foreldrene til faren, noe Pedersen setter stor pris på.

– Er det utfordrende for deg at foreldrene dine er skilt når det kommer til juletida?

– Nei, det er ikke er noe problem, siden jeg har foreldre som snakker godt sammen og gjør det trivelig for meg og lillebroren min, uavhengig om vi feirer hjemme hos mamma, eller i Narvik, der pappa bor, sier han og oser av positivitet.

Flåklypa må til

Tony forteller også om sine juletradisjoner, som han er godt fornøyd med.

– Når jeg feirer jul hos mamma på Skaland, starter vi alltid morgenen hjemme, før vi drar videre til Straumen for å besøke farfar og farmor. Der drikker vi gløgg sammen, spiser god kake, prater mye og åpner pakkene fra hverandre sammen. Vi ser også hvert år den originale Flåklypa, noe som for meg er en veldig viktig tradisjon i julen. Etter det kjører vi videre til Sifjord, til mormor og morfar. Der er vi resten av

Jula 2019

|

TONYS JUL kvelden og spiser middag, åpner pakker og nyter den fine tiden sammen i godt selskap, forteller han.

– Hvilke tradisjoner er det når dere feirer hos pappaen deres i Narvik?

– Da feirer vi som regel julaften sammen med familien til stemora mi i Narvik, noe som er like trivelig med god julestemning. Der spiser vi god mat og åpner pakker sammen.

– Også der får jeg sett Flåklypa, legger han til.

Nå som det er blitt november og snøen har falt, er det ekstra stas for Tony med julebrus i butikkene.

– Jeg må si at julebrus er en av de tingene jeg gleder meg mest til å drikke når julen trer inn. Jeg er ganske rask inn på butikken for å kjøpe når det ankommer, sier han smilende.

MARTHE STRAND 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

|

Jula 2019

ONSDAG 20. NOVEMBER 2019 27

|

TI GØYALE JULEGAVETIPS FOR DE MINSTE Julen er rett rundt hjørnet, og flere begynner dermed å tenke over julegavehandlingen. For mange er handelen slitsomt og komplisert, spesielt til små barn. Med denne listen med ti tips, kan du spare deg mye tid og energi. Gavene er lett tilgjengelig i både butikker og på internett.

For de aller minste mellom null til to år finnes det mange gøyale julegaver. Første tipset ut er et gøyalt barnebestikk. Det kan fås kjøpt fra 39 kroner til 299 kroner, alt etter materiale og mønster.

En gå-vogn, der barnet kan trene på å gå på en artig og spennende måte, kan også være et godt gavetips til de minste barna. En slik kan kjøpes fra 199 kroner, til rundt 1.400 kroner.

Det slår aldri feil med tyggeleke i gave, ettersom tennene begynner å komme. Tyggeleker koster fra 39 kroner til 199 kroner.

For smårollingene mellom to til fire år, blir interessen for materielle ting større. Refleksvest er en viktig julegave, som kan bidra til å gjøre barna bevisst på sikkerhet u trafikken.

Prisklassen er stor, og refleksvester koster fra 39 kroner til 299 kroner.

Dukkevogner passer utmerket for barna som liker å leke med dukker. En vogn koster mellom 169 kroner til 999 kroner.

En togbane slår aldri feil, og kan kjøpes til forskjellige priser, alt fra 149 kroner til 2.999 kroner. Prisen varierer ut ifra størrelse og kvalitet.

I fire til seks års-alderen begynner barna å analysere mer, og jobber mer selvstendig. Et leketøy, eksempelvis en gravemaskin, kan være midt i blinken for barnet som er ekstra glad i sandkassen. Kan kjøpes fra 99 til 599 kroner.

Bøker er også et kjempetips i denne alderen, der barna begynner å gjøre seg klar for skole.

Bøkene kan kjøpes fra 99 kroner til 399 kroner.

Det å konstruere og å bygge selv, fanger interessen til mange barn. Lego er derfor et godt julegavekjøp. Prisen varierer mye, alt etter størrelse på pakken.

En sykkel kan også være et godt tips for de kommende førsteklassingene, og en hjelm i tillegg. En rimelig sykkel kan kjøpes fra 289 kroner til 999 kroner.

CAMILLA STRAND 778 52 000 redaksjonen@folkebladet.no

HJELP TIL NISSEN: Av og til kan det være greit for nissen å få noen gode tips til hva han skal fylle sleden med.

FOTO: TRUDE MØRKVED

a d i t mø r k e ide r i t s g n i n p Å

21. nov

VIP – AFTEN

10 - 22

29. nov

BLACK FRIDAY

07 - 19

12. des

JULENATT

10 - 22

15. og 22. des 22. des

SØNDAGSÅPENT Julegudstjeneste

14 - 20 13 - 14

16. – 20. des

«EN TIME EKSTRA»

10 - 20

23. des

LILLEJULAFTEN

10 - 19

24. des

JULAFTEN

10 - 13

25. og 26. des

stengt

27. og 30. des

ROMJUL

10 - 18

31. des

NYTTÅRSAFTEN

10 - 15

1. jan 2. jan

stengt VANLIG ÅPNINGSTID

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

10 - 19