Lykken er å klare å bo hjemme
Åshild og Roger Ulvang trosser alderen, og har fått god hjelp til å mestre hverdagen hjemme i eget hus.
Sør-Varangers prosjekt med hverdagsrehabilitering startes for fullt fra høsten. Side 4-7
■ I løpet av de siste månedene har vi gjentatte ganger hørt mange si at «Sør-Varanger har svart belte i omstilling». Bak disse ordene ligger en erkjennelse av at kommunen er i stand til å snu seg, se framover og skape ny virksomhet når en krise rammer. At noen har svart belte forteller også at det ligger mye trening bak en suksess som det er å få svart belte i karate for eksempel.
■ At sørvarangersamfunnet har store utfordringer foran seg er det ingen tvil om. Mange som ble direkte eller indirekte rammet av gruvekonkursen, opplever hverdagen som tung. Likevel ser man tydelige tegn på at samfunnet ikke har latt seg bli tatt av tungsinn og depresjon slik en del industrisamfunn andre steder har opplevd.
■ Å føle tilhørighet til et sted er noe som er viktig å ha i tankene. Det er da du også helhjertet gjør en innsats for samfunnet du er en del av. At du fortsatt ønsker å bo i et samfunn som er kriserammet, er et bidrag til at hjulene går rundt. Dette er blant annet med på å hjelpe deler av næringslivet. Finnmarken har i dag et bilag som har fokus på det å bo. Gjennom både reportasjene og annonsene ser vi tydelige tegn på optimisme. Boligprisene har for eksempel ikke stupt slik mange fryktet kan vi lese. Næringslivet bruker penger på å fortelle hva de har å tilby, og gjennom Finnmarken når de hele østfylket.
■ Mange har store drømmer om oppussing og dyre møbler i hjemmet sitt. Men i dette bilaget møter du også tre personer hvis eneste ønske er å fortsatt klare å bli boende i sitt eget hjem, til tross for at alderen og helsa tynger. Gjennom prosjektet hverdagsrehabilitering har Sør-Varanger satt i gang et viktig arbeid som ser ut til å gi både livsgnist og selvtillit til eldre folk, og som kan frigjøre mange varme hender i den pressede helsesektoren.
■ Om noen dager kommer tallene fra Statistisk sentralbyrå som viser hvor mange nye boligbygginger som ble satt i gang i første kvartal 2016. Ser vi på tallene for oråret, er det ingen tvil om at folk i Sør-Varanger har tro på framtida. I erde kvartal ble det igangsatt 59 boliger, tredje kvartal 13 og andre kvartal tre. Ingen andre kommuner i Øst-Finnmark kan vise til slike tall. I SSB-tallene er alle typer boliger tatt med.
■ Å ville bo i en kommune kan også være en del av det å ha svart belte i framtidstro.
Åtte nye leiligheter skal etter planen bygges i gamle Nesseby skole, men utvikleren sliter med å få folk til å reservere boenhetene.
Reservasjonskostnadene er priset mellom 130.650 og 169.650 per stykk på Finn.
– Responsen er for dårlig. Mange ringer og sier det er billig, men når de hører det bare er reservasjonspengene hører vi ikke mer fra dem, forteller Wilhelm Johansen i utbyggeren Varanger Utvikling.
Leilighetenes areal ligger mellom 67 og 87 kvadratmeter. Prisene strekker seg fra
1.852.048 kroner til To millioner per stykk. Tre av de åtte leilighetene er reservert.
Varanger Utvikling overtok både Nesseby Skole og Karlebotn Skole fra kommunen i juni 2013. Deler av Karlebotn huser kontorer.
– Jeg tror markedet er bra, men folk vil ha ferdig og leie, har jeg inntrykk av, sier Johansen.
Han vet ikke når byggingen starter. Firmaet har tatt imot reservasjoner i snart et år. De planlegger også boliger i Tana bru, Karlebotn og på Vesterlvens.
KRYPER OPPOVER: Prisen på både eneboliger og leiligheter i Sør-Varanger sank fram til gruvekonkursen, gjorde et hopp ved nyttår og klatrer sakte oppover. Et hus utenfor Kirkenes gikk nettopp 150.000 kroner over takst. Grafen viser prisutviklingen på eneboliger i SørVaranger siden september 2014. Tallene er fra Finn.
Uroen rundt gruvekonkursen kjølte ned markedet, men nå øker presset. Prisene ser ut til å ta igjen resten av Finnmark.
STIAN HANSEN sh@finnmarken.no
– Det er litt tidlig å måle prisendringene. Magefølelsen min sier mer optimisme, svarer eiendomsmekleren.
Han mener Kirkenes har et trangere marked enn de omkringliggende områdene.
En enebolig i Bjørnevatn med prisantydning på 2,2 millioner kroner gikk nettopp for 2,35. En i Hesseng gikk for 2,55 millioner – 140.000 over takst.
Eilif
Aslaksen
Ansvarlig redaktør
KIRKENES: – Mange ere interessenter møter på visning. Vi har ere budgivere per objekt, sier mekler Ketil Tallberg i EiendomsMegler 1.
Etter lang tids uro gikk gruva konkurs i november. Kvadratmeterprisene på både eneboliger og leiligheter hadde sunket de siste årene. Prisene gjorde et hopp i desember, men fortsatte nedover til nå nylig.
Tror på Kirkenes
– Det har absolutt tatt seg opp igjen. Gruva slet over en lengre periode. Det ble godt dekket i media, og markedet var litt avventende, sier Tallberg.
– Gruvas konkursbo ble solgt for få uker siden. Hva gjør det med markedet?
Dog ble en sentrumsnær enebolig solgt for 2,075 millioner. Prisen var 175.000 under takst.
Dyrest med leilighet
Kvadratmeterprisen på enebolig i SørVaranger har siden nyttår svingt mellom 14.000 kroner og 19.000 kroner.
Tilsvarende tall for Vadsø er mellom 13.000 og 17.000 kroner. Byene i østfylket er langt billigere enn Alta: Der har prisene holdt seg rundt 24.000 til 20.000 kroner i år; omtrent på samme nivå som i or. Hammerfest er noe rimeligere. Ved nyttår kostet et kvadratmeter i enebolig gjennomsnittlig 17.000 kroner. Prisen har nå steget til 20.000 kroner. Prisene er omtrentlige, og hentet fra
ere
Finn.no. Omsetningen av leiligheter og rekkehus er lavere. Derfor er statistikk herfra mye mindre pålitelig. Leiligheter har vanligvis høyere kvadratmeterpris enn eneboliger i samme kommune.
Autorisert Elektroinstallatør
E-post: eiv@kimek.com
e-post: post@kimek.com www.kimek.com
Vi er forhandler av:
•Baderomstilbehør og interiør samtvelværeprodukter
•Baderomsinnredninger og øvrig synlig VVSutstyr
•Ildsteder og piper med montasje
•Varmepumper,el-kassetter og øvrige varmeløsninger
•AllrightKjøkken-dansnkskproduserte rimelige kjøkken
•Tvlöfrittstående badstuer og ovner
•Vannpumper,VAogVVS deler og utstyr
Vi utfører:
•Rørleggertjenester: Servicejobber og større prosjekter forbedrifts- og privatmarkedet
•Installasjon av varmeløsninger
•Montering av kjøkken, ildsteder og piper
•Renovering av bad
•Installasjon av vannforsyningssystemer og varmepumper Vanntettkva li tet!
Å klare seg selv, og ha et aktivt liv, har alltid vært viktig for ekteparet Ulvang. Men da Åshild ble syk, fryktet de at de fleste av gledene i hverdagen måtte skrinlegges.
Ole-TOmmy Pedersen otp@finnmarken.no
SANDNES: – Alder er bare et tall, slår Roger Ulvang (85) fast når Finnmarken er på besøk en vårdag i april.
Da har han og kona Åshild (80) nettopp kommet tilbake fra et langt vinteropphold på Kypros.
Men for bare et år siden var både sydenturen, boccia, gåturer, matlaging, tur til hytta i Vaggetem, og det å i det hele tatt bo hjemme, ikke lenger noe de kunne ta for gitt.
Det var datteren Hild som skjønte at noe måtte gjøres da morens leddgikt hadde forverret seg betydelig i fjor vår. Oftere knall og fall, med vanskeligheter for å ta seg opp, ble et stadig større problem.
– Det hadde skjedd en så stor endring bare på et år. Jeg tenkte herregud, nå kan de jo snart ikke bo hjemme, sier hun.
Hild jobber selv i helsetjenesten i kommunen, og kjente dermed godt til det pågående prøveprosjektet med såkalt hverdagsrehabilitering. Det er rettet inn mot tida etter en innleggelse eller annen medisinsk behandling.
For hvordan takler man det hvis kroppen rett og slett ikke lystrer for de enkle oppgavene i hverdagen lenger?
Og når det å komme seg til butikken blir som å bestige et fjell?
I prosjektet settes et slags personlig trenerteam fra ulike faggrupper inn med en intensiv, koordinert innsats som ikke har vært vanlig før.
– Vi trimmet hver eneste dag. Gikk fram og tilbake her inne, reiste oss opp og ned ved stolen, og alt mulig, forteller Åshild ivrig.
Opp, ned og rundt omkring
De to demonstrerer rundt om på gulvet, øvelser med enkle hjelpemidler som en vegg, trappetrinn, en ball eller en tøystrikk. Åshild fikk skreddersydde øvelser for overkroppen, armer og fingre – og balanseøvelser.
I starten hadde de en matte med fargefelter ála barnespillet Twister, hvor de trente balansen.
Roger ble med på opplegget selv også, og motivasjonen var enorm. Det skulle ikke mer til enn noen uker med treningshjelp fra sykepleiere to ganger i uka, før de var selvgående. Godt hjulpet av hverandre og av familien. – Vi ga dere bare et lite puff, så var dere i gang, sier fysioterapeut Anne Greve fornøyd.
Utsetter pleiebehov
Hun har ledet prøveprosjektet med hverdagsrehabilitering i 2014 og 2015. Her har 12 personer vært med, og rundt ti av dem har fått forbedret funksjon og selvstendighet.
Opplegget krever en viss omlegging, og mer samarbeid mellom fysioterapeut, ergoterapeut og de som er
PÅ KJØPET: Det var kona Åshild som i utgangspunktet trengte hjelp til trening og tilrettelegging i hverdagen. Men ektemannen Roger (85) ble med det går bare litt tregere, sier Roger. Til høyre fysioterapeut Anne Greve, som har ledet et toårig prøveprosjekt med hverdagsrehabilitering. Til høsten startes
ute i de hjemmebaserte tjenestene. Og kommunen har satt av ressurser til å starte opp prosjektet fullt og helt i løpet av 2016.
Utbyttet er livskvalitet og selvtillit hos eldre og uføre – og forhåpentligvis store innsparinger på sikt, ved å utsette sykehjemsopphold og behov for hyppig hjemmehjelp.
I tillegg til treningen, gjøres det enkelte ergonomiske grep som å montere et håndtak her og der, eller fjerne hindre i hjemmet. Men hjelpemidlene må ikke være passiverende. Roger har for eksempel konkludert med at bruker han gåstavene for mye, blir ikke balansen uten like god.
Anne Greve slår fast at de enkelt tingene i hverdagen betyr mye for trivsel og selvtillit.
– Det handler mye om det psykiske. Hvis man ikke føler man har kontroll, blir man så redd for å ramle. Og da kan bare det å bevege seg rundt, og komme seg ut i bilen, bli vanskelig. Å komme seg på butikken kan virke trivielt, men sånne ting er viktig for å fortsatt fungere sosialt, sier hun.
Stoppeklokke
Sykepleiere med stoppeklokke pleier å være bilde på en negativ trend i Helse-Norge. Men i dette prosjektet er den en motivasjonsfaktor. Når treningsopplegget starter, måles brukerne på en liste med oppgaver innen balanse, ganghastighet og styrke.
Begge hadde merkbar forbedring allerede da sykepleierne rundet av sin
del av jobben, og de to fortsatte treningen på egen hånd. – Jeg husker du hadde fått økning på alle parameterne, sier Anne til Roger. – Og så spurte jeg om du var fornøyd. Men det var du ikke i det hele tatt, da det var mye du syntes du kunne bli bedre på. Det er en god innstilling, sier hun lattermildt.
Dropper vinterhalvåret
Men samtidig innser begge sine begrensninger. Det aktive livet med lange turer i naturen er over, innser Åshild. Men et par kilometer går fint. Og hun tror hun fortsatt ville blitt sittende mye inne på vinteren hvis de var hjemme. Men akkurat det problemet har de løst ved å droppe det meste av vinteren i Norge. I år var det 17.
han også, og treningsiveren var der fra første stund. – Man klarer det samme som da man var yngre –startes det opp som et fast tilbud i Sør-Varanger kommune. Alle bilder: Ole-TOmmy Pedersen
året på rad de tok turen til Kypros –denne gangen i hele fem måneder.
"Man kan klare det meste av det man gjorde før, men må bare innse at det tar lenger tid. Roge R Ulvang (85)
I fjor var de usikre på om de kom til å klare seg alene der nede, men det ble noe av en treningsleir. Her bruker Roger mange timer som banemester før Boccia-rundene, de går turer hver dag, og Åshild spaserer ned på butikken for å handle selv. Venner har de også mange av der nede.
– Det var nesten så jeg skvatt da hun kom hjem i år. I fjor trengte hun rullestol inn fra flyet på Høybuktmoen, men nå var hun så lett på foten, sier datteren stolt.
– Folk spør «hva er det som har skjedd med mor di, hun går jo som en vind gjennom byen». Sånt virker kanskje smått for noen, men det å klare å bevege seg har mye å si, legger hun til. Høy terskel for å spørre
For mange er det en stor bøyg å måtte spørre om hjelp. Og kanskje spesielt når man ikke blir akutt syk, men gradvis mister enkelte funksjoner. Åshild sier de nok aldri ville spurt om hjelp selv hvis ikke datteren hadde foreslått dette prosjektet. Fysioterapeut Tonie Merete Lars-
MOTIVERT: Åshild trengte bare litt starthjelp med sykepleier Tonie Merete Larsson i fjor før hun klarte treninga selv. Her med en veggøvelse for armene.
ENKLE TRIKS: Det er ikke snakk om dyre treningsapparater, men enkle øvelser med ball, strikk, stoler og andre ting i hjemmet.
SÅ FARESIGNALENE: Datteren Hild Ulvang ble skremt av at moren falt stadig oftere, og tok affære siden hun kjente til prosjektet hverdagsrehabilitering.
son håper dette blir sett på som et ufarlig konsept. Det kommer mange fagfolk inn i starten, men deretter blir det friere tøyler.
– Man setter seg mål og en sluttdato, og da vet folk at de må jobbe seg fram til det målet. Og når man kommer dit, ser vi om vi skal sette strek, eller fortsette, forteller hun. For Åshild og Roger er selvtilliten stor
når de kan klare seg selv noen år til.
– Ja, ingenting er bedre enn det.
– Hva tenker du om å eventuelt måtte på sykehjem?
– Nei, da tar jeg heller den trimmen, svarer hun.
– Det betyr alt. Nå er jeg såpass frisk, så jeg klarer å hjelpe til med alt mulig av vask og stell hjemme. Det er felles hjelp, sier han.
Under en biltur sviktet beina til Thore Lande (70). Han vurderte om han måtte på omsorgsbolig, men nå tar han både trappa og andre oppgaver hjemme med stødige klyv.
Ole-TOmmy Pedersen otp@finnmarken.no
BJØRNEVATN: Klesvasken, mat og bare det å hente postkassa. Da sykdommen rammet Thore Lande i fjor, gikk han fra å klare seg helt selv, til å bli avhengig av hjemmehjelp flere ganger i døgnet. Hver kveld ble trappa opp til soverommet en stor styrkeprøve.
– Du, de øverste trinnene måtte jeg krype opp hver gang. Jeg måtte ligge på gulvet og puste ut før jeg kom meg opp i senga, forteller 70-åringen til Finnmarken.
Akkurat hva som skjedde den vårdagen på vei fra Vesterålen og hjem gjennom Sverige, er litt uklart. Hodet var klart, men kroppen sa stopp, trolig relatert til diabetesplagene hans.
– Jeg hadde tatt en kjørepause, og så sviktet plutselig knærne helt. En mann kom bort og spurte om jeg hadde drukket. Nei, sa jeg, men jeg kommer meg ikke igjen i bilen, sier han.
Hinderløype hjemme
Da han kom tilbake etter sykehusopphold og fire ukers rehabilitering på Prestøyhjemmet, var boligen i Bjørnevatn plutselig ei hinderløype. Å ta imot hjelp var litt fremmed, og han følte seg til bry.
I starten ble det fire besøk på dagtid av hjemmesykepleien, og et femte midt på natta for å sørge for at blodsukkeret holdt seg stabilt. Og turer ut av huset bød på enda større problemer.
– Jeg ville jo helst ikke spørre. Hvis jeg skulle noen plasser, å måtte spørre kompiser som har bil, det er jeg ikke helt vant til. De har jo vært veldig velvillige, men jeg er jo redd for at de skal synes jeg er masete, sier han.
Første mål: postkassa
Lande er en av tolv personer som har vært med på prøveprosjektet hverdagsrehabilitering i Sør-Varanger gjennom 2014 og 2015 (se foregående side).
Her fulgte en del av teamet fra Prestøyhjemmet med, og satte i hop et treningsprogram. Fysioterapeut Anne Greve, som har ledet prosjektet, er mektig imponert over ståpåviljen til Thore.
– Vi var jo litt redd for at du skulle klappe litt i hop, og bare bli sittende her da du kom hjem, sier hun, på besøk sammen med Finnmarken.
Første prosjekt ble å komme seg ut til postkassa, og andre enkle oppgaver i hjemmet. Under seks ukers tid fulgte hjemmesykepleien opp regimet med balansetrening, trappegang, bøy og løft.
"Jeg er ikke vant til å spørre om å bli kjørt rundt av kompiser. De har vært veldig velvillige, men jeg er jo redd for at de skal synes jeg er masete.
Thore Lande
Parkert rullator
Det ble en del knall og fall, og rullatoren var god å ha i starten. Men Thore sier han var fast bestemt på å trene seg opp igjen.
– Nå som jeg har fått montert dette gelenderet, går det helt fint, sier han, og tar stødige klyv oppover mot andre etasje.
– Jeg er litt redd for å gå ute på glatta. Men nå som det blir bar vei, går det bedre, sier han. Dermed blir veien noen hundre meter bort til Coop Prix også fullt overkommelig.
– Det er jo imponerende å høre. Da du kom til oss måtte du jo sette deg ned bare etter fem-seks meter, sier ergoterapeut Kai Torseth.
STOR FRAMGANG: Fra å måtte ha sykepleierbesøk fem ganger i døgnet, klarer Thor Lande nå de aller fleste oppgavene i hverdagen dagen. Her med ergoterapeut Kai Torseth og sykepleier Anette Kjølner, som har hjulpet 70-åringen med rehabiliteringen både på Prestøyhjemmet,
– Men den siste bakken opp til huset er fortsatt tung, sier Thor.
– Joda, men det er vi flere som syns, svarer Kai. Mistet kona
Livet har bydd på sterke prøvelser for 70-åringen de siste årene. I 2014 mistet han kona Torunn, som døde av Kols. De hadde vært gift i nærmere 50 år.
– Det var hardt. Det var jævlig hardt, forteller han. Thore tror også det å bli enkemann kan vært medvirkende til at sykdommen hans slo ham over ende
et års tid seinere. Og da sto han alene igjen, også uten mulighet til å kjøre for å besøke sønnene i Trondheim og Tromsø, eller venner og familie både i og utenfor Sør-Varanger.
Men bak rattet er han fast bestemt på å komme seg igjen. Rullatoren er allerede parkert i en krok på soverommet. Nå manøvrerer han en nyinnkjøpt snøfreser, og får dermed unna snøryddinga selv også.
Nå gjenstår å overbevise legen om at han er frisk nok til å ferdes i trafikken. Et forsøk nå i april gikk
hverdagen på egen hånd. Ved hjelp av målrettet trening og et nytt gelender er trappa som før var som et fjell, ikke lenger noe problem i hverPrestøyhjemmet, og seinere på hjemmebane.
ikke helt veien, men han prøver igjen.
– Jeg måtte droppe et søskenbarntreff i Vesterålen i juli. Men når jeg får tilbake lappen, skal jeg rundt og besøke folk igjen, sier han forventningsfullt. Søkte om omsorgsbolig
Hjemme i huset han og kona delte i flere tiår, er han også fullt bestemt på å bli boende. Selv om han savner selskapet til sykepleierne som før var innom flere ganger daglig, er det å mestre hverdagen på egen hånd det viktigste.
I dag får han tre middager levert i uka, og litt handlehjelp nå og dag. Blodsukkeret melder han inn selv over telefon. Dit trodde han ikke han ville komme igjen da kalenderen viste sommeren 2015.
– Jeg trodde jo ikke jeg kom til å kunne bo noen plass med trapp igjen, så jeg søkte om omsorgsbolig, forteller han.
– Da de ringte igjen, og spurte om jeg fortsatt ville stå på venteliste. Nei, det trenger jeg ikke lenger, svarte jeg.
MÅK I VEI: Fra å bare kunne gå fem-seks meter av gangen, er snørydding med freser et stort steg.
PAKKET BORT: Rullatoren var til stor hjelp etter sykdommen. Men nå står den ubrukt i en krok.
PÅ TUR: Thore håper han snart får lappen tilbake, så han kan legge ut på bilturer igjen.
EKTEPAR: I midten brudebildet av Thore og Torunn. På siden hennes foreldre.
399
TREBITT TERRASSEBEIS
Spesialbeis forterrasse. Inntil 3års vedlikeholdsintervall. 3ltr.spann.
569
DRYGOLIN OLJEDEKKBEIS
Meget værbestandig. Inneholder effektive midler mot svertesopper.10ltr.spann.
1590
BOR-/SKRUTREKKER
Ryobi RCD18-LL25T.18V med robust verktøykasseog17delerstilbehørsett.
16 90
TERRASSEBORD
1.sort. Cu-imp. Impregn.klasse AB (for bruk over mark). Furu 28 x120. Pris pr.lm
1299
VEGGSLANGEBOKS
bmCard
Enkler eåf ådet gjor t
GARDENA Comfort Roll-upautomat. Trekk slangen ut til ønsketlengde.
2490
GASSGRILL
Smart Memphis 3000 fraSunwind. 3 brennere. Effekt: 9kW. 122 x59x110 cm.
699
STIKKSAG
Ryobi R18JS-0. LED-lys.Skift sagblad uten bruk av verktøy
999
KOMBISTIGE
Stige kombi 2delt. 3,6 M.
3490
HØYTRYKKSVASKER
Kärcher K5 Premium Full Control. Best itest. 2,1kW,145 bar.Vannmengde500l/t.
1790
SPIKERPISTOL
Ryobi R18N18G-0. Ultrakompakt spikerpistol.
1499
LEVEGGHARMONI
Hvitmalt levegg imoderne design. Pris pr str. B180xH170 cm
2490
HUSKESTATIV LASSE
Morsomt lekestativ som er robust, stabilt og enkelt åmontere. Leveresmed 2husker, klatretau og dobbeltstige. Rutsjebane kanmonteres som ekstrautstyr
Følg osspå
– Sekskanten er den mest perfekte formen i naturen. Det er bare å se på snøkrystaller, sier Martin Bersvendsen om sin spesielt formede hytte.
Stian HanSen sh@finnmarken.no
SØR-VARANGER: Bersvendsen måtte pensjonere seg som ambulansefly-pilot da helsa sviktet. Han ville gjøre noe skikkelig med forsikringspengene, så i 1999 kom en heksagonformet hytte opp mellom Neiden og Bugøyfjord.
Strøm ble innlagt for et år siden. Rennende vann er foreløpig ikke på plass. En «trampedusj» gjør nytten så lenge.
Tårnet i toppen gir fin utsikt til naturen og reinflyttinga.
– Her har vi godt med plass, forteller hytteeieren.
Høytiden er hellig
Tomta er 16 kilometer fra Neiden-brua. I nærheten fins både elver, sjø og fjellvann å fiske i.
Myra er full av bær, og en del vilt går i området. Ekteparet fisker hele året.
– Har noen spurt om å få kjøpe hytta?
– Ja, men den er ikke til salgs. Noen som ville slippe å bygge i Neiden spurte i 2001 om jeg vil selge, men jeg selger aldri. Det taler vel sitt at jeg dro hit i januar og er her ennå, svarer Bersvendsen.
Hytteturen har vært omtrent sammengengde siden nyttår. Hytta brukes det meste av året, men ikke i juletider.
– Han får meg ikke med hit i november og desember, for da blir det jul hjemme, sier kona, Helen Martinsen.
Bersvendsen tegnet seks forskjellige utkast, men klarte ikke bestemme seg og måtte elle-melle, sier han til Finnmarken.
– Hvorfor har du hytte?
– Jeg tilhører den rare rasen som trives best ute, er svaret.
Barndomsminner
Familiens hytte fra 1964 hvor han tilbrakte mye ungdomstid, ligger på samme tomt.
– Vi var seks stykker, og hadde ennå plass til kompiser. Vi kjørte bil hit fra Kirkenes. Ville vi til butikkene i Bugøyfjord måtte vi gå eller sykle fem kilometer hver vei. Vi hadde ikke mye penger, så under bærtida plukket vi hva vi kunne. Når kvoten var fylt dro vi til Bugøyfjord og solgte eller byttet resten i is og godteri, minnes han.
– Før i tida fikk man dra på hytta alene. I dag blir ungene passet på til de er 16–18 år gamle, og kjørt hit og dit, sier kona.
PERFEKT FORM: Den store platten følger det sekskantede temaet. Bersvendsen mener sekskanten er naturens mest perfekte form.
Hytta
og
TÅRNROM: Barnebarna bruker tårnet som tv-stue. Paret vil innrede hovedsoverom her, så de får utsikt til fjellene og dalene rundt.
Enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt har dårligere bostandard enn andre, viser nye tall.
nTB desk@finnmarken.no
De siste ti årene er det blitt mindre vanlig at barnefamilier med lav inntekt eier boligen sin, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Barnefamilier er oftere boligeiere enn befolkningen for øvrig. Hele ni av ti personer som bor sammen med partner og barn er boligeiere.
Rundt sju av ti enslige forsørgere eller familier med lav inntekt er boligeiere.
Barnefamilier med lav inntekt og enslige boligforsørgere har dårligere boligstandard enn andre barnefamilier.
Det kan ha sammenheng med at enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt er leietakere i større grad enn andre barnefamilier. Leietakere har generelt dårligere boforhold enn boligeiere.
Mer enn seks av ti opplever boutgifter som svært eller noe tyngende.
Elleve prosent bor i en bolig med fukt eller råte. Enslige forsørgere bor oftere i områder som er mer utsatt for støy og forurensning enn par med barn.
DÅRLIGERE BOFORHOLD: Barnefamilier med lav inntekt og aleneforsørgere har typisk dårligere boforhold enn andre.
Vi hjelper deg med alt innen anlegg og transport :
•Transport av sand, grus,pukk, asfalt ,gods og avfall
•Opparbeiding av hage •Gårdsplasser
•Hytteveier
•Fjerning av septikktanker
•Kosting av fortau og gårdsplasser
•Lasting og lossing
•Graving og planering
•Snørydding
•Pumpe -ogspylebil
•Kranbiler og skapbiler
•Avfallscontainere, storeogsmå
•Utleie av mannskap
Ta kontakt forbefaring og pristilbud:
Daglig leder
Tore Fredrik Nilsen
Tlf.909 85 025/ tfn@kts.as
Har du ønskeomåbygge noeervibehjelpelig
Fra ditt ønskeeller ide til hva du kan tenkedeg kan vi lage ferdige tegninger forhele prosjektet.
Vårkunnskapomreglerogbestemmelser hjelper deg til byggestar t.
Vi kan også lage reguleringsplaner.
Store eller små oppdrag, ta kontakt for en uforpliktende prat/befaring
•Snekring/Tømring
•Innredningsarbeid
•Maling/belegg
•Flislegging
•Muring
•Betongsaging
•Kjerneboring
•Nybygg/Tilbygg
•Totalentreprise
•Kjøkken/Garderober
•Vinduer/dører
•Garasjeporter
•Solavskjerming
•Stilasjeutleie
•Liftutleie
•Vaktmestertjenester
Hvis du kjøper et Systemhus gjør du en sikker investering for fremtiden enten du velger en enebolig eller ønsker åboienbolig med flere enheter.
Høy teknisk kvalitet og god design preger alle våre boliger. Sammen med godt håndverk og vårt Friske Hjem-konsept gir dette en god opplevelse og et problemfritt hushold imange år fremover.
Har du byggeplaner se på www.systemhus.no og bestill vår huskatalog. Velkommen til en hyggelig husprat.
Hessengveien -Forretningsbygg m/28 hybelleiligheter for utleie under oppføring.
Skytterhusfjellet -43stk utleieleiligheter under oppføring
Å kjøpe helt ny bolig sparer deg for uforutsette oppussingsutgifter. Men kan likevel by på både feil og forsinkelser.
kjersti Busterud, ntB desk@finnmarken.no
– Tomannsboligen vi bodde i, begynte å bli slitt, så valget sto mellom å pusse opp eller flytte, sier Olav Skryten.
I februar flyttet han og kona Karine Aasen Skryten inn i en splitter ny leilighet i boligprosjektet Lørenskog Stasjonsby.
Foreløpig er de godt fornøyd. – Her bor vi nær offentlig kommunikasjon, har matbutikk rett ved og slipper alt av vedlikehold. Før bodde vi dessuten over tre plan, og det er ikke alltid like praktisk, sier Olav.
Mange klager
Forbrukerrådets fagdirektør for bolig, Thomas Bartholdsen, mener det i dagens boligmarked kan være verdt å vurdere om et nyboligkjøp vil lønne seg.
– Mange steder er prisene for brukte boliger blitt svært høye. I tillegg kommer eventuell oppussing, som gjerne blir dyrere og mer tidkrevende enn antatt, sier han.
Selv om det i nye boliger er strenge krav til teknisk standard, leveres også disse ofte med små og store feil.
– Undersøkelser vi gjorde blant boligkjøpere i perioden 2009 –2014, viste at ganske mange av nyboligkjøperne hadde klaget. Men de fleste fikk gjennomslag for klagene, feilene ble rettet opp i de fleste tilfeller. Der de ikke ble rettet, kan det handle om at kjøper og selger var uenige om hva som var lovet i kontrakten, sier Bartholdsen.
Ulike lover for erstatning Han peker på en viktig forskjell ved kjøp av ny og brukt bolig.
– Kjøp og salg av bolig under oppføring reguleres av bustadoppføringslova. Her er det utbyggers ansvar å rette opp feil og sørge for at boligen blir levert i henhold til kontrakt. Når du kjøper en ny bolig, kan du forvente at den er tipp topp, sier han.
– Kjøper du brukt bolig derimot, er det avhendingsloven som gjelder. Her selges boligen normalt «som den er», med de feilene som måtte finnes. Det gjør det langt vanskeligere å få erstatning hvis det dukker opp skjulte feil og mangler, sier han.
Langvarig bygging
Hos Olav og Karine Skryten ble en viktig detalj i leiligheten ikke levert som lovet.
– I nye bygg er det krav om tilgjengelighet for rullestol. Men her er balkongdøren for smal og dørterskelen for høy til at en rullestol kan komme ut, sier Olav.
Andre ulemper med å flytte inn i et helt nytt boligprosjekt har de to også måttet leve med: Et av bygge-
trinnene er ikke ferdig, og på enkelte dager har det vært byggearbeid utenfor soveromsvinduet fra seks om morgenen.
– Det har gått helt greit. Vi vet jo at det bare er for en kort periode, sier Karine.
Bartholdsen i Forbrukerrådet mener det er tre ting det er viktig å være oppmerksom på når man kjøper ny bolig.
– Det første er tidspunktet for ferdigstilling. Nye boliger markedsføres gjerne med formuleringen «tar sikte på innflytting» en bestemt måned. En slik formulering er ikke forpliktende for utbygger, så hvis innflyttingstidspunktet er viktig for deg, bør du prøve å få et skriftlig løfte om hvilken dato boligen skal være klar til overlevering, råder han.
Viktig befaring
Kjøper du nytt, får du i de fleste tilfeller en leilighet med hvite vegger og standard innredning på kjøkken og bad. Men utbygger gir som oftest mulighet til å gjøre endringer gjennom såkalte tilvalg.
– Vi har registrert at utbyggere ofte tar seg svært godt betalt for å gjøre endringer, så sjekk kostnadene på forhånd, sier Bartholdsen. Den tredje tingen du som nyboligkjøper bør sørge for, er å ikke flytte inn uten befaring av leiligheten.
– Før du flytter inn, skal det være en befaring der man skriver opp alt av feil og mangler. Det er en langt tyngre prosess å få rettet opp feil hvis man allerede har overtatt boligen, sier han.
Fordeler Med ny bolig
■ Du kan flytte rett inn – forutsatt at du allerede har gjort de endringene du ønsket med tanke på innredning, materialvalg og planløsning.
■ Du får fem års reklamasjonstid.
■ Du slipper uforutsette vedlikeholdsutgifter de første årene.
■ Du får en bolig med høy teknisk standard med tanke på blant annet ventilasjon, brannsikring, våtrom og lydisolasjon.
■ Du får sannsynligvis lavere utgifter til oppvarming og elektrisitet.
■ Du betaler en fast pris og slipper opphetede budrunder.
■ Du betaler dokumentavgift kun på tomteverdien og ikke av hele kjøpesummen.
■ Terskelen for hva som regnes som en mangel når du kjøper nytt, er lavere.
Fordeler Med brukt
■ Du får mulighet til å se boligen med egne øyne, ikke bare en illustrasjon.
■ Kvadratmeterprisen er vanligvis lavere enn på nye boliger.
■ Utvalget av boliger er større.
■ Bomiljøet er allerede etablert, slik at du i større grad vet hva slags nabolag du får.
■ Tomten er allerede opparbeidet med gress, trær og busker.
■ Eldre nabolag har ofte lavere byggetetthet og mer luft mellom boligene.
■ Mange foretrekker brukte boliger fordi de får et hjem med mer særpreg.
■ Du slipper å bo på det som kan være en byggeplass i lang tid framover.
KilDEr: ForBrUKErråDET, DnBEiEnDoM.no, hUsrEDaKsjonEn.no
bygges.
SKYTTERHUSFJELLET:
SVANVIK: NIBIO Svanhovd (tidligere Bioforsk ) lover gull og grønne saker for de som ønsker å dyrke selv, men mangler kunnskap og praktisk erfaring. Neste år kan det bli startet opp andelslandbruk der, melder Sør-Varanger Avis.
– Antall etablerte andelslandbruk vokser med rekordfart. Det er nå 51 andelslandbruk rundt om i landet, sier Tone Aandahl hos NIBIO til avisa. Det nordligste hittil er startet opp i Bodø. I løpet av året blir det holdt to informasjonsmøter i SørVaranger om muligheten for å få
dyrket grønnsaker, urter og bær på Svanvik. Hvorvidt man skal sette merkelappen «økologisk» på det man dyrker, er valgfritt.
– Men det er klart at det vil være et viktig fokus. Vi ønsker jo at produksjonen skal være basert på lokale ressurser og at produksjonen skal ha et helhetlig kretsløp. Men det er ikke til å stikke under en stol at vi bor i et område som er marginalt for grønnsaksproduksjon, så det kan bli litt prøving og feiling i starten. Tilgangen på organisk gjødsel vil være en viktig faktor for å kunne lykkes med økologisk produksjon, sier Aandahl.
BEH oV: Industrien skriker etter lærlingrer.
Øyvind Olsen, markedssjef i Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF), forteller at forbundet jobber med å få tak i ungdom som vil male, sparkle og tapetsere.
I løpet av de siste årene har vi her i Norge pusset opp for mellom 60 og 70 milliarder kroner per år. Likevel er det en nedgang i rekrutteringen til yrkesfaglinjen
kalt overflateteknikk (maling, tapetsering og så videre), melder Informasjonskontoret for farge og interiør (ifi.no).
I fjor var det 87 søkere til denne linjen, i år bare 41. – Industrien skriker etter nye lærlinger. Jobbene ligger og venter. Vi vil arbeide for at flere skal se de store mulighetene i bransjen, sier Kristian Owren hos Ifi. (NTB)
Mange bruker feil type glass der det bør eller skal være personsikret glass, og problemet er økende i Norge, skriver Newswire. Vanlig glass blir til mange skarpe biter når det knuses. Personsikret glass, som er sterkere og sikrere, skal brukes i glassrekkverk, takvinduer, terrassedører og i dører og vinduer i enden av en trapp. Det kan for eksempel være herdet
glass, som granuleres i små og lite farlige biter dersom det blir ødelagt, eller laminert glass, der eventuelle glassbiter holdes sammen av en folie.
– Å bruke vanlig glass i trapper, dører og terrasser er rett og slett livsfarlig. Det er mange eksempler på ulykker der personer har ramlet ned trapper og inn i rekkverk eller dører med usikret glass, sier Vidar Aarnes, ingeniør i NITO Takst. Advarer
Thermomur er byggesystem til grunnmur og vegger ibolighus, hytter,industrilokaler,landbruksbygg m.m..
Thermomur er forskalingselementer som stables opp som byggeklosser.Etter støping av betong fremstår veggen ferdig med tosidig isolering.
• Rask og enkel montering • Isolasjon ut-og innvendig
• Bærende betong • Ingen kuldebroer • Diffusjonsåpen • Tørr og lun bokomfort • Teknisk godkjenning Kontakt oss for tilbud og mere informasjon!
•Forsikring til det meste -for de fleste -både privat og bedrift
•Gode priser og produkter til totalkunder over 25 år
•Grønt kort på dagen
Om du skal kjøre bil iRussland, er det viktig åvære oppmerksom på at det kreves dokumentasjon på at bilenerforsikret
•Viholder til iDrWesselsgate 15.
Næ rhet –Personlig se rvice–Profe sjonalitet –Langsiktighet
Stik kinnom ellerrin go ss forenuforpli kten de forsi krin gs prat!
Høyere, enklereog raskere!
Høyere, enklereog raskere!
Høyere, raskere!
Vedfyrt badstupakke med benker
1,8 meter kr 14 975,-
2,1 meter kr 15 766,2,4 meter kr 15 925,Alle priser inkl 25% mva
15 9900 Kirken es Sa lgss je f Tl f: 93 05 83 68 E-pos t: to rfi nn. johansen@l ybe rg .n o
Kunde rå dgi ver Tl f: 90 674114 E-
se priser på vår hjemmeside for andre størrelser på garasjer
Heimbogarasje størrelse 6,0 x6,2 meter med1portkr80000,inkl. mva., fritt levert isør-Varanger.
Leveres som komplett precut byggesett inkl. garasjeport med portåpner,2stk FK-vinduer og boddør
lkommen innom !
Følg oss på
Vi oppdaterer med
Ideellt il mellomst or eu teomr åder, hagemø bler o.l. Hurt ig kobling til pis tologmaskin, slangeopphengog såpet ank. Slange på 8meter 1299 569
k3 HØyTry kksVAsker
ox ForDpAV iL Jong
goLØreLA pp HAgeseT T 2ørela pps tolermed fotskammelogsidebord medgla ssplate.Ik unstrott ing og medaluminiumsramme. Med va sk bar tputet rekk ip olyester målpås tol( BxDxH )8 4x70x101 cm. Pall (B xD xH )5 9x5 4x4 3cm. Sidebord (l
)4
3790 990 -3x3m eter -kom ple tt! Få 2000,-
En solidpaviljong me dt ak ,veggerogmyggnet ting .S olid kons truksjon ialuminiumogt akduk i2 60 gp olyester med PVC- belagt innside. Enkel monter ing medbla .gildelås i vegg er.m ål:3x3m,høyde2 ,6 m Le Vegg Regulerbar levegg. Ka sset tmon ter es iveggogt rekkes ut iø nske tlengde-inn
Coopbyggmi x k irk e s ma n-frE 08 -20•lør 10 -18
3solgt,
Riiser Larsens Gate 10 -4 ferdigprosjekterte, sentrumsnære 2og3-roms leiligheter
Arealeffektive og praktiske leiligheter ienkoselig4-mannsbolig. Innvendig farger og materialvalg er gjennomgående holdt ilys og nøytralutførelse, passende for både yngreogeldre.
H11SOLGT
H12SOLGT
H212 390 000,- +omk
H22SOLGT
7solgt, 1reservert,kun2igjen!
Skytterhustunet -7 solgte, 1reservert og 2ledige boenheter sentralt beliggendepåSkytterhusfjellet
Arealeffektive og praktiske horisontadelte boliger på ett plan. Innvendig farger og materialvalg er gjennomgående holdt ilys og nøytral utførelse, passende for både yngreogeldre. B1