Barentshavkonferansen 2014

Mandag 31. mars - onsdag 2. april

Med eget akademi

En industri i

STERK VEKST Ansvarlig redaktør: Sverre Joakimsen

Base med god plass

VENTER

på Statoil

Bilagsansvarlig: Svein G. Jørstad

2

Verdien av en aktivitet – BARENTSHAVET er i svevet, sa davÌrende olje- og energiminister Ola Borten Moe foran fjorürets Barentshavkonferanse. Jeg fortsetter gjerne sammenlikningen fra hoppsporten i disse OL-tider. For nü er Barentshavet i ferd med ü avslutte svevet, og muligheten til ü fü et telemarknedslag til 20 i stil er til stede.

NÅVÆRENDE olje- og energiminister Tord Lien kan, om tempoet og regjeringen holder, bli den som für innkassere applausen og hederen pü sletta. Sü langt har han fulgt opp pü en müte som tar vel vare pü den interessen industrien har vist for büde Barentshavet vest og for det nye omrüdet som nü er üpnet i Barentshavet sørøst.

FOR FINNMARK er olje- og gassvirksomheten en nÌringsmessig vitamininnsprøyting. Men ringvirkningene i land gir ikke seg selv. Historien i Finnmark viser at dette er en industri som er følsom for opp og nedturer, og tiden far et funn er gjort til en utbyggingsbeslutning blir tatt kan bli lang. Som oftest lenger enn büde industrien og samfunnet rundt venter.

DERFOR ER det viktig ü holde pü en jevn leteaktivitet. Det har vi nü, og med nye funn i Barentshavet vest og stor interesse for det nye omrüdet i øst er det duket for fortsatt høy leteaktivitet.

I NOMINASJONEN av blokker før tildeling i 23. runde er 140 av 160 blokker i Barentshavet. De resterende 20 er i Norskehavet. Olje. og energiminister Tord Lien la bakteppet for den vok-

sende aktiviteten i Barentshavet med ĂĽ slĂĽ fast at norske anslag tilsier at mindre enn halvparten av Norges utvinnbare ressurser faktisk er hentet opp.

DEN STĂ˜RSTE interessen for nye blokker er forstĂĽelig nok i Barentshavet sørøst som er vĂĽrt nyĂĽpnede omrĂĽde for letevirksomhet. Men ogsĂĽ rundt de siste funnene som Wisting, Gotha og Johan Castberg er det stor interesse.

NESTE SKRITT i prosessen er at utlysningen fra departementet sendes pü høring. Det kan komme denne müneden., og vi har tro pü at tildelingene vil komme uten store forsinkelser. Kanskje er det mulig at de første letebrønnene i Norges nyüpnede petroleumsprovins er et faktum allerede i 2016. Det blir i sü fall innledningen til en ny Ìra i norsk oljehistorie. Hvor viktig den blir gjenstür ü se. Men Barentshavet har gang pü gang vist at det leverer. Selv om det noen ganger har tatt tid ü knekke koden i omrüdets geologi.

OLJE- OG energiminister Tord Lien, som trĂĽkket sine barnesko pĂĽ Myre i VesterĂĽlen, hadde ogsĂĽ en klar melding da han pĂĽ en konferanse i Sandefjord i slutten av januar: ÂŤJeg har en melding, og dette er til landsdelen jeg kommer fra: Oljeog gassnĂŚringen er ikke pĂĽ vei nordover, den er der. Det er nĂĽ det skjer. Det er nĂĽ det gjelder ĂĽ gripe mulighetene som oppstĂĽr.Âť HELT KORREKT, minister, selv om det av politiske grunner fortsatt er satt lokk pĂĽ all olje- og gassaktivitet utenfor mi-

sene er her, men det er andre som skummer fløten! Og det er nesten utenkelig at framtidige funn utenfor Troms skulle finne sin base i Finnmark, eller?

FRA ET LOKALT stĂĽsted er ikke milliardene som sikrer den norske velferdsstaten og framtidige pensjoner det viktigste. Lokal verdi er verdien av den aktiviteten som skapes i eget omrĂĽde. I et nĂŚringsfattig fylke er den bokstavelig talt gull verdt. For mange den eneste grunn til at finnmarkingene i motsetning til store deler av befolkningen i Troms og Nordland, er positive til den nye nĂŚringen. En nĂŚring som pĂĽ flere omrĂĽder er en skarp konkurrent til fylkets tradisjonelle nĂŚring fiskeriene.

SÅ LANGT har Finnmark vÌrt i stand til ü ta imot den veksten og de etableringI LANDINGSFASEN: Olje- og energiminister ene olje- og gassindustrien har ført med Tord Lien forbereder landingsfasen for et seg. Det er ingen grunn til ü stanse nü, Barentshav i svevet.Blir det telemarknedsfor tross mytene som lever i industriens ) Scanpix / OED Foto: stil? i 20 til lag korridorer: Finnmark har fortsatt god plass. Hammerfest og Nordkapp er godt nisterens hjemlige kyster; Lofoten og forberedt. Det er ogsü Kirkenes og VaVesterülen. ranger-omrüdet. Selv om de nü er i en dette i nen ventefase vestfylket vet sü altfor godt situasjo ARTE UAVKL DEN omrüdet et tveegget sverd for Finnmark. kan bli lang.

Pü den ene siden har det betydd at industrien har konsentrert sin innsats i nord mye om Barentshavet. Det har gitt positive resultater. Pü den andre siden er det ressursene utenfor Finnmark som Svein G. Jørstad nü alene mü løfte alle ringvirkningsamlen. landsde i vÌre mütte som r bisjone Spesielt i Troms, men ogsü i Nordland.

En situasjon som pü sikt kan føre Finnmark inn i en klassisk situasjon: Ressur-

3

Velkommen til Hammerfest Det er en by i vekst som ogsü i ür kan ønske velkommen til Barentshavkonferanse. Hammerfest er senter for en olje- og gassvirksomhet i Barentshavet som har skutt voldsom fart de seinere ürene.

Fra Snøhvit-feltet produseres det nü LNG med stigende regularitet.

Eni Norge er i ferd med ü bygge opp sin driftsorganisasjon for Goliat-feltet og utbyggingen av subsealøsninger og produksjonsboring er godt i gang.

Statoil ser pü utbyggingsløsning for Johan Castberg-feltet, og avgrensningsboringer er i gang for to nye felt i tillegg til Johan Castberg: Lundins Gohta og OMVs Wisting.

Leteboringene satte ny rekord i fjor. Nye rekorder kan bli satt i ĂĽr.

Og fortsatt snakker vi bare om den vestlige delen av Barentshavet. Den østlige delen er i startgropa og interessen for 23. konsesjonsrunde er stor.

Like interessant er det ĂĽ se at ogsĂĽ ringvirkningene brer om

seg. Spesielt gjelder dette en jevnt voksende gruppe av leverandørselskaper som etablerer seg i Hammerfest som støtte for operatørenes aktiviteter.

Det er med dette som bakgrunn vi kan ønske velkommen til Hammerfest og Barentshavkonferansen 2014. Konferansen skal i ür som tidligere vÌre en arena for gode samtaler og oppdatert informasjon om utviklingen i Barentshavet.

Konferansen selv har utviklet seg i takt med aktiviteten. I ür er det niende üret pü rad konferansen holdes, og den har over tid blitt det viktigste møtestedet for petroleumsnÌringen i nord.

Som tidligere trekker vi aktørene aktivt inn i konferansemiljøet gjennom konferansens utstilling, Barents Sea Conference Exhibition. Som arrangører synes vi dette er en viktig del av vürt arbeid med tilrettelegging av dialog. Vi har i ür utvidet arealet for utstillingen, og som tidligere er det egne møterom for dem som ønsker dialog med andre deltakere i ro og fred.

$ $&- ( ( !& $ $ $ & + $ + + $ + $

Rekruttering er avgjørende for veksten i nÌringen, og ürets ungdomskonferanse Barents Sea Youth Conference, er i ür lagt rett i etterkant av konferansen. Det gir studentene en mulighet til ü delta pü avslutningen av konferansen og fü med seg utstillingen. Det gir mer ro for deltakerne til ogsü ü møte aktørene direkte etter at konferansen er avsluttet.

Jeg retter ogsĂĽ en spesiell takk til vĂĽre samarbeidspartnere for ĂĽrets konferanse. De er meget viktig for at konferansen skal bli en hyggelig opplevelse for alle som kommer.

Takk til Statoil, Eni Norge, Hammerfest kommune og Hammerfest Energi.

Vi ønsker alle deltakere hjertelig velkommen til Barentshavkonferansen, og gleder oss til ü ta i mot dere alle.

Gunn E. Paulsen, styreleder Stiftelsen Barentshavkonferanser

# 5 # .5 (&32 + (& 2, ' 5 # :. 8 . "7% . 5'5 # #)1% % . + 15 % % $ %5 /, '. % # % ' % 5 . % 8 ## 5:* . 1* 1 # ' '. 8 ##- !). 8 ## 5 # . 117.1 8 . *.'1 11 %# ' ! %%'$ *.' 1!'% ## . 8% % )" . 8 ! %8 %% % 1 . % 5 # 8 . "7% .- . 1 . . 15. 5 1" *# 11 .5 # % 1 %'.1" ":15 % . 5 8 % . 1: 5 # $$ . 15 %'. - . "7% . . '8 1 " # . # 5 .5 5 # '#! ' 11 758 %% % 1 $5 # % 1 .5 % 715. - ! %%'$ # % . . % '. . 8 5 # .5 % *# 55 '.$ 1'$ %% . .7%%# 5 '. 8 . 8 . 1 51% % ' 8 "15 8 . %5 .% 1!'% # '* . 1!'% .-

+ ( (& + $ !$ " + $ + !" ( + & &( $ $ + &( $( $ ) . $ $ $ - & $ + & ( $ " + $!- && ! #

1 # 5 5 % . 7515:.5 $ .$5 1 %: 15 5 "%'#' $ %7##751# ** 8 6 ' 5 . 15*.' 7"5 $ '#! %% '# * $ % . %% 6;;; **$ % % # % 1" * 1 5 5 * '8 .

2;-;;; 5'%% .# . 8 15 % 5 # 5! % # . '. '* . 1!'% . 1 $5 - % ! %87%% 1 '#! % . 7". "" 5 ' " % ! % .7" 1 *.' 7"1!'% 8 $7 ## .

1'$ % . " # -

$$ . 15 % % 11!) %

' %

'1!) %

. 15 %17%

8 .): #'.) . % 5 8 % .

1 %758 "# 5 "%'#' + 5 . ' # 1'# 1 1 * . 5 '%, . % "! $ 1"$ " % 1" *.'1 11- %% .' 715 ' "5 8 *.'1 11 % %8 % . $ " % 1" 1 * . 1!'% ! %%'$ " %5 . % #5. . % ' '#' 1" . %1 % - ! $ " # % 1'$ %8 % 1 . ## $ #!)8 %%# - ! %87%% 5 '#! " % .7" 1 1'$ % . " # -

'. %

79 5 7

" %

5 % # % 1 %# '. 8 %% 1 .5 1#'* . 5 # .5 $$ . 15- 5 ## . 5 7% . 5 # . % 5 % # % 1 %# '. '. " "1 ' '#! 1 .5 1#'* $$ . 15-

,,,#& $ $*"" #

4

ARENA FOR FEL – Vi vil se mer av samarbeid og områdeløsninger i Barentshavet enn andre områder på sokkelen.

Også på tvers av lisensene.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

Oljedirektør Bente Nyland oppsummerte fjoråret som et toppår på mange områder, men den store utfordringen i årene som kommer er kostnadsveksten for nye investeringer.

– Det høye kostnadsnivået og usikkerheten om olje- og gassprisene framover innebærer en betydelig utfordring for den videre utviklingen på norsk sokkel, sa Nyland.

Mange funn Rekordmange felt i er drift på norsk sokkel, og det ble funnet halvparten så mye olje og gass i 2013 som det som ble produsert.

Det har aldri blitt boret så mange undersøkelsesbrønner, og antallet letebrønner var det nest høyeste noensinne.

I alt 20 funn ble gjort i 2013. Det var sju flere enn året før. Ferm av dem var i Barentshavet, åtte i Norskehavet og resten i Nordsjøen.

Fornyet interesse – Funnene i de siste årene har skapt en fornyet interesse for Barentshavet, som kan komme til å spille en viktig rolle i å opprettholde petroleumsproduksjonen på sikt, sier oljedirektør Nyland.

Hun regner med at Nordsjøen fortsatt i noen år vil være lokomotivet i den norske oljeproduksjonen, og tror Utsirahøyden fortsatt har uoppdagede ressurser.

På lengre sikt er det imidlertid Barentshavet som er det mest spennende.

Potensial og usikkerhet – Her er potensialet stort, men det er også risikoen, sier Nyland som mener interessen som er registrert for 23. konsesjonsrunde er oppløftende for industriens framtid nordligst og østligst på sokkelen.

Kostnadene høye Med høye utbyggingskostnader og stor usikkerhet som bakteppe regner oljedirektøren med at investeringsnivået på sokkelen enda vil ligge høyt, men veksten vil stoppe opp.

Selskapenes planer for de neste to årene omfatter innlevering av 13 nye planer for utbygging og drift (PUD).

MYE UOPPDAGET: Det er stor optimisme når det gjelder mulighetene for nye funn i Barentshavet. Både i vest og i øst når letingen kommer for alvor i gang der.

Bare en av dem gjelder Barentshavet (Johan Castberg).

Her er det ikke godkjent noen utbygging siden Goliat i 2009.

Tre av dem er ventet i Norskehavet og resten i Nordsjøen.

Sterkere innsats Nyland varsler også sterkere innsats fra Oljedirektoratet når det gjelder innsatsen for å få ut alle lønnsomme ressurser i årene som kommer.

– Arbeidet med å samordne ressursene og øke utvinningsgraden på sokkelen har

gitt selskapene og den norske staten store gevinster.

Bekymringer for kostnadsnivå og oljepris må ikke hindre oss i å ta beslutninger som skal sikre inntektsgrunnlaget vårt i mange år framover, sier hun.

I Barentshavet I Barentshavet vil fokus på områdeløsninger være tungt til stede fra første stund når nye utbygginger planlegges.

– Har myndighetene lovmessig grunnlag for å gripe sterkere inn?

– Det har vi gjennom pe-

troleumslovgivningen, sier Nyland. Hun legger imidlertid raskt til at hun ikke tror at det vil være behov for å true med pisk i denne sammenhengen.

– Når det gjelder å sikre best mulig lønnsomhet er vi på samme parti som selska-

5

LLESLØSNINGER

Kart: Sherpa Konsult/Storvik & Co

pene. Erfaringene er uansett at selskapene selv er flinke til å finne samarbeidsløsninger, sier Nyland.

Tror på nye funn Hun er også optimistisk med tanke på resultatene i Barentshavet i år.

– Jeg tror på nye funn etter årets boringer. Nå bores det i områder hvor det tidligere er gjort funn. Det er viktige operasjoner med tanke på framtiden, sier oljedirektøren.

Hun kommer for øvrig også til årets Barentshavkon-

feranse for å gi oppdaterte synspunkter for norsk sokkel.

KOMMER IGJEN: Oljedirektør Bente Nyland kommer også i år til Barentshavkonferansen i Hammerfest.

6

ALLTID I F

BYGGER STADIG NYTT LAND: Polarbase i Hammerfest er i forkant av utviklingen.

7

FORKANT NYTT BYGG: Skisse av nytt administrasjonsbygg for Polarbase. Tegning: ByggTjeneste AS, Hammerfest

Polarbase i Rypefjord vokser i takt med behovet. Eller snarere: I forkant av behovet.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

– Det er vår klare strategi å alltid ha arealer og kapasitet klar for kommende aktiviteter, sier adm. direktør Herold Paulsen og viseadministrerende Ketil Holmgren.

Nord-Norges desidert største forsyningsbase i Rypefjord ved Hammerfest er nå også en av de største basene langs kysten.

Bygger nytt land Nye 100 mål bygges ut i år. Det gir basen et totalt areal på 420 mål.

Og det behøver ikke stoppe der.

Fortsatt har basen utbyggingspotensial opp til 800 mål, eller nær det dobbelte av dagens kapasiteter.

Basens utvidelsesmuligheter ligger i en videre utbygging på grunner ut mot skjær. Det krever investeringer, men gir samtidig skjermede sjøarealer.

Sterk vekst Basens kapasiteter har økt i takt med det behovet som økt leteaktivitet og utbyggingen av Snøhvit og Goliat-feltene har skapt.

Det første baseområdet som ble tatt i bruk var på 55 mål. Det var dimensjonert for å kunne betjene to leterigger på helårlig basis pluss en tredje rigg sommerstid.

Når dagens base legger beslag på et område som er nesten ti ganger så stort sier det mye om den veksten økt aktivitetsnivå og feltutbyggingene har ført med seg.

Kapasitet til det meste ■ Totalt areal etter årets utbyg-

ging: 420 mål

■ 550 meter kailengde, med dybde ved kai fra 10 meter til 23 meter.

■ 33.000 kvadratmeter innebygde lager (med noen kontorer). Av dette er det aller meste permanent bygninger. Kun ett flyttbart telt inne på baseområdet.

Totaltilbud Polarbase har klar profil på å eie bygningene inne på baseområdet selv.

Basen er også selvhjulpen med håndteringsutstyr som kraner m.v.

– Nok til å betjene normal leteog produksjonsaktivitet, sier Paulsen og Holmgren.

De har også fått testet kapasitetene. I fjor håndterte basen i tillegg til leteaktiviteten med fire rigger i sving, også to subsea-prosjekter for Goliat samtidig.

Ikke «sprengt» Viseadm.dir. Ketil Holmgren tar også et oppgjør med styreleder Torjer Halle som i et seminar i Stavanger hevdet at « ... kapasiteten i Hammerfest er mer eller mindre sprengt».

– Dette er uttalelser vi ser kommer fram i ulike sammenhenger, noe vi mener på langt nær er korrekt. Kapasiteten var sprengt under utbyggingen av Snøhvit for snart åtte år, men siden den gang har både Polarbase og Hammerfest rustet kraftig opp, sier Holmgren.

Han nevner, i tillegg til utvidelsene på basen, at boligkapasiteten er betydelig utvidet og nytt hotell under realisering. Samtidig som både flyrutetilbudet er utvidet, ny flyplass under planlegging, og Riksveg 94 som kopler byen opp mot E6 skal oppgraderes, sa Holmgren til nettstedet Petro.no og la til: – Så derfor er det er svært uheldig for Hammerfest og Polarbase hvis dette med «sprengt kapasitet» er oppfatningen i deler av leverandørindustrien.

Investeringer Polarbase investerer nye 150 millioner kroner inneværende år. Neste år er utbyggingsbudsjettet på nye 200 millioner kroner.

Det planlegges også et nytt administrasjonsbygg, plassert utenfor selve baseområdet, men nært tilknyttet.

– Slik unngår vi å legge beslag på verdifullt område for aktivitetene. Og så får vi også større muligheter for utleie av lokaler i det nye bygget, sier direktør Herold Paulsen.

Flyteren kommer Basen er også klar til å ta mot Goliat-flyteren som etter planen skal ha

Adm.dir Herold Paulsen, Polarbase AS

Viseadm. dir.

Ketil Holmgren, Polarbase AS

et opphold i Hammerfest før den settes ut på feltet.

Der er foreløpig uklart når den kommer seilende fra Sør-Korea, men ifølge Eni Norge står man fast på utreise fra verftet i Ulsan i løpet av mai måned i år.

Basen har også et program for å gjennomføre riggvedlikehold i samarbeid med CCB-basen i Bergen.

Behovet antas å øke etter som stadig flere rigger blir i Barentshavet på helårsbasis. I samarbeid med Kystverket, som basen er i dialog med, håper man også å få utvidet dybden i innseilingen til riggkaia på noen områder.

– Det betyr ikke at det ikke er trygg innseiling slik det er i dag. De planlagte arbeidene vil imidlertid øke sikkerhetssonene, påpeker Paulsen og

Klar for Castberg Selv om formelle beslutninger ikke er tatt, planlegges også for å møte behovet for forsyningstjenester for Johan Castberg-feltet.

I dette tar basen høyde for at også subseaaktiviteten legges til Hammerfest. Et område er ferdig planert, på fjellgrunn, noe som er regnet som ideelt for formålet.

– Basen er i kontakt med alle de store aktørene på dette området, og byggingen kan starte umiddelbart når kontraktene er tildelt, sier baseledelsen til FD. Bemanningen I fjor økte basen bemanningen med 12 årsverk til totalt 50.

Det regner man med vil være tilstrekkelig for årets drift, men allerede neste år regner man med at behovet for nye medarbeidere igjen vil øke.

8

Med veteraner på Gohta Svenske Lundin har med suksess rekruttert i seniorsjiktet blant norske geologer. Harstad-kontoret er ikke noe unntak. Verken når det gjelder suksess eller rekruttering.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

Kontoret ledes av Geir B. Larsen, en geolog med fartstid fra både Saga Petroleum, Statoil og med rik erfaring fra arktisk geologi.

Kort resymé fra Larsens profil på nettstedet «Barentsvidda» for ivrige fuglehundeiere: «Har jobbet med arktisk geologi siden midten av 80-tallet, inklusive feltarbeid i alle «ytterpunktene» av Barentshavet; Øst-Grønland, hele Svalbard-øygruppen, nord og sør på russiske Novaya Zemlya, samt de mer hjemlige områdene i Troms og Finnmark.

Nå på Gohta Han trives i Lundins arktiske avdeling i Harstad som nå er i full gang med å fastlegge omfanget av selskapets Gotha-funn i Barentshavet.

En avgrensningsbrønn skal bores i vår med riggen «Island Innovator». Borestart er oppgitt til å bli tidligst i mai.

Men Geir B. Larsens interesser for geologien i Barentshavet strekker seg lengre.

«Morsomt område» – Barentshavet er morsomt, erklærer han, og forklarer: – Geologien byr på muligheter for en lang rekke letemodeller. Gohta-funnet var i seg

KLAR TIL NYE STEG NORDOVER: Geir B. Larsen (i midten) og hans stab ved Lundins kontor i Harstad er klar for nye steg nord og østover i Barentshavet. T.v. Geir Samuelsen , senior draftsman og t.h. Inger Laursen, seniorgeolog.

Foto: Svein G. Jørstad

selv et geologisk gjennombrudd, sier han.

Feltet er antatt å være på størrelse med Goliat, og som på Goliat er det både olje og assosiert gass.

For Geir B. Larsen er Lundin en ønskeplass å jobbe på.

– Det er lettere å få gjennomslag for utradisjonelle forslag, sier han.

Mot sørøst Nå ser han fram til 23. konsesjonsrunde og det nye området i Barentshavet sørøst. Han

regner med å kunne trekke på erfaringene fra sine tidligere ekspedisjoner langt mot nord og østover i Russland når nye steg tas for å avdekke Barentshavets geologiske hemmeligheter.

9

IKKE BARE NORSK: Det norskes leder av Harstad-kontoret, Terje Solheim t.h. vil at selskapet ikke bare skal være norsk, men også nordnorsk i operasjonene i nord. Med seg på laget har han en av nordnorsk oljes grand old men, Bjarne Kristoffersen (t.v.) som har bak seg lang fartstid i Statoil og veteran på Snøhvit-prosjektet. Foto: Svein G. Jørstad

Det nordnorske i Det norske Når dette publiseres er Det norske omtrent halvveis nede i brønnen på Langlitinden. Hydrokarboner er allerede påvist. På selskapets kontor i Harstad er spenning og stemning på topp.

brønnen som ligger 165 kilometer nordvest fra Hammerfest.

Så langt oppgir ikke selskapet verken volum eller type hydrokarboner. Boreoperasjonen startet 14. januar og skal etter planen vare i 51 dager. Det gjenstår derfor betydelig med boring og seinere prøvetaking før de endelige resultater er klar.

Prospektet ligger på 338 meters havdyp i samme blokk hvor Statoil i 2008 påviste mellom 2 og 14 milliarder Sm3 utvinnbar gass (6 milliarder Sm3 gass i Caurus-prospektet, pluss olje/gass i Obesum.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

Boringen i Barentshavet styres fra selskapets kontor i Harstad. Den nordnorske knoppskytingen fant sted i 2007 og startet med tre ansatte. Nå er staben økt til 14, og ledes av Terje Solheim som kom inn i selskapet så seint som 1. august i fjor.

Traff hydrokarboner Tidligere denne uka meldte selskapet at den halvt nedsenkbare boreriggen «Transocean Barents» hadde truffet på hydrokarboner i

Jakter på gass Formålet med letebrønnen er å kartlegge hydrokarbonpotensialet i en kanal i Kobbeformasjonen, og forventningene er først og fremst knyttet til gass.

Etter å ha boret et pilothull og sjekket, for grunn gass, skal hovedbrønnen bores til et vertikalt dyp av 2.901 meter (100 meter inn i Klappmyss-formasjonen) eller maksimalt ned til 3.040 meter målt fra riggens boredekk.

Boreaktiviteten på Langlitinden er estimert til 51 dager. Det planlegges tradisjonell brønntest ved et eventuelt funn, hvilket vil

forlenge operasjonen til totalt 99 dager, inkludert plugging.

Selskapet er for øvrig også medeier i to andre funn i Barentshavet, Norvarg og Salina.

Norvarg inneholder mye gass, men er så vanskelig å utvinne at operatør Total nærmest har lagt den i «fryseboksen» i påvente av resultater fra brønner i naboområder. Det andre er Salina (operatør Eni Norge) som var så godt som tørr.

– Det er vesentlig å kartlegge hvor gassen strømmer i dette området, sier Terje Solheim som medgir at selskapet tror det er langt til et funn kan gi grunnlag for en selvstendig utbygging i et område som betraktes som en gassprovins.

Kompetanse i nord Et interessant trekk ved Det norskes etablering i Harstad er at selskapet bygger opp kompetanse for å kunne håndtere leteoperasjonene fra sin base i Harstad.

Det skjer allerede med Langlitinden, og selskapet er aggressiv når det gjelder videre leting i Barentshavet.

– Barentshavet er framtiden på norsk sokkel, erklærer Solheim i en samtale med Finn-

mark Dagblad.

– Vi har kjøpt all tilgjengelig seismikk og skal være med i alle runder, sier Solheim.

Neppe selvstendig utbygging Solheim har tro på Barentshavet, men mindre tro på at selskapet innenfor noen av egne lisenser kan finne grunnlag for selvstendige utbyggingsløsninger.

Han er også opptatt av at kunnskapsinnhentingen fortsetter for områdene Lofoten og Vesterålen.

– Vi bør vite hva som kan ligge der av reserver, mener Solheim.

Nordnorsk operasjon En annen av Solheims kjepphester er å bygge opp og bruke nordnorsk kompetanse.

– Det er viktig på alle områder, og vi som opererer her må være våkne for å bruke den nordnorske kompetansen der den finnes.

For brønnen på Langlitinden Har Solheim valgt å kjøpe alle forsyningstjenester fra Polarbase og helikopter og fartøyer opererer ut fra Hammerfest.

10

#' "' "#' $% " ' ' ) "' (#'" * " " " ! #' ' ' # ' " ) #' '' " ) # " ##("# ' # ' " ! * " " #'" ) '! " ) ' #' #' #' " # ) # ) " " # # " " # " ' ! '' " " * # !

11

Finnmarking på

OLJETOPPEN

RASKE VETERANBIILER: Nils Helge Sørgårds store hobby er raske veteranbiler, gjerne med egen historie. Det bærer også kontoret hans preg av.

Han vokste opp på Rossmolla i Hammerfest, et steinkast fra Melkøya. Men den gang lyste ikke Melkøya som et fyrtårn om en lukrativ framtid.

Nils Helge har Melkøya friskt i minne fra oppveksten, men det var en helt annen øy den gang. Bebodd av en person med mange myter spunnet om seg.

– De sa han ikke likte at andre kom i land, og kunne finne på å skyte saltladninger om noen kom for nære sjøfuglegg og andre herligheter. Det var ikke uten frykt vi nærmet oss øya den gang. Men det var sport å ha vært der, selv om oppholdene aldri ble langvarig.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

Det var utferdstrangen som førte Nils Helge Sørgård (54) inn i en karrierebane som bokstavelig talt førte finnmarkingen verden rundt.

Vi kaller ham gjerne finnmarking, selv om han er født på Madla i tjukkeste Stavanger. For røttene har han i nord, i Kolvik i Porsanger. Der kom faren fra, og Sørgård er navnet til farens hjemgård.

Til Findus På 60-tallet var det vekst og flust med arbeid i Hammerfest. I 1965 tok foreldrene femåringen og storesøsteren med og flyttet nordover.

Der lokket Findus med god og sikker jobb.

Ut for utdannelse – Høyere utdannelse var ikke det som sto i fokus i oppvekstmiljøet i Hammerfest, minnes Nils Helge.

Men utferdstrangen førte han til FN-tjeneste i Libanon etter endt gymnas og førstegangstjeneste.

Derfra gikk veien til sosialøkonomistudier i Bergen.

Da var «oljen» for alvor kommet til Vestlandet, og Bergen var oljehovedstad nummer to etter Stavanger og sete for Statoils rekrutteringsavdeling.

«Plukket opp» av Statoil – Jeg ble tilbudt jobb mens jeg enda var student, men valgte å fullføre studiene først.

I november 1987 var han klar for

jobb i statsoljeselskapet som da var i rask vekst. Økonomisk analyse var det første arbeidsområdet.

– En fantastisk jobb – Det var en fantastisk arbeidsplass i en fantastisk tid. Selskapet var ungt, staben var ung og vi fikk raskt selvstendige oppgaver, utfordringer og ansvar, forteller han.

Nils Helge fikk utfordringer så det monnet etter at han begynte i selskapets internasjonale avdeling i1994. Første utestasjonering var i Houston (Texas USA) i perioden 1998-1999. Så til Lagos i Nigeria fra 1999 til 2002 og tredje utstasjonering kom i 2007 i Singapore hvor han fikk ansvaret for selskapets oppstrømsvirksomhet i SørøstAsia.

Livet i utlandet tok slutt i 2010 og etter det var det hjem til Norge og hovedkontoret i Stavanger.

Familien med Familien, kona Anbjørg, datteren Sofie (nå 24) og sønnen Markus (22) var med rundt i verden.

– De synes nok de har sett nok av utlandet, for ingen av dem har latt seg friste av utenlandsstudier. De vil helst være her i Stavanger, humrer Nils Helge.

Han er vel litt der selv også. Selv om det er langt fra Stavanger til hytta i Kolvik i Porsanger, så er det definitivt kortere vei enn fra Singapore.

Skiftet «beite» – Nei, det var ikke vantrivsel i jobben, men etter 23 år i Statoil var det på tide å prøve noe nytt, skifte miljø og se andre organisasjoner fra innsiden, sier han.

For i 2010 startet han i ny jobb i tyske Wintershall AGs norske selskap. Olje- og gasselskapet Wintershall har hatt en imponerende vekst på norsk sokkel gjennom aktiv leting og store oppkjøp.

Nils Helge Sørgård er direktør for forretningsutvikling, produktsalg og strategi, og en av hans første oppgaver var forhandlinger med sin gamle arbeidsgiver Statoil om oppkjøp av lisensandeler og operatørskap på norsk sokkel. Det resulterte i en av de største avtalene om fordeling og kjøp av andeler og lisenser på norsk sokkel.

Avtalen innebar også overførsel av operatørskapet for Brage-feltet.

Overtakelse av operatørskap på felt i produksjon er vel noe bare Statoils selv har opplevd på norsk sokkel.

Hele avtalen vil øke Wintershalls

Foto: Svein G. Jørstad

egen årsproduksjon på norsk sokkel til rundt 40.000 fat oljeekvivalenter.

Bilfriken Et besøk på Nils Helge Sørgårds kontor bærer ikke preg av at her jobber en av de ledende personer i et framgangsrikt oljeselskap. Ingen modeller av installasjoner eller moduler, borerigger eller avanserte forsyningsskip.

I et glassmonter på skrivebordet står en modell av rallyutgaven av en «Saab 96» fra 1962.

– Dette er en av de gode gamle Saab-ene med totaktsmotor.- Min Saab 96 er også fra 1962 og er trimmet og modifisert slik at den ikke er helt ulik de bilene som var med i Rally Monte Carlo på 60-tallet, sier en plutselig engasjert Nils Helge Sørgård. Straks langt inn i detaljer om vidunderet som er «trimmet opp» fra 35 hestekrefter til 47. Og fortsatt i utmerket stand.

– Men bare én bil. Det er vel ikke mye for en veteranbilentusiast?

– Jo, også har jeg en Ferrari fra 1981. Veteran den også, medgir han.

Bruksbilen, en Audi 2008-modell, er åpenbart ikke verdt nærmere omtale.

12

Mens vi vente

Dette trekløveret er sikre på en ting: Det er umulig å komme utenom Nordkapp og Veidnes når petroleumsstøtet for alvor settes inn i Barentshavet.

SVERRE JOAKIMSEN sverre.joakimsen@fd.no

Ordfører Kristina Hansen, havnefogd Leif Gustav Prytz Olsen og daglig leder i Nordkapp Næringshage, Stig Hansen, har alle klokkertro på Nordkappsamfunnet.

Folket i kommunen på 71 grader nord har i generasjoner klamret seg til værharde og ekstreme naturgitte omgivelser. Fiskeri har alltid vært sentralt, det samme et yrende kulturliv. I mer moderne tid har også reiseliv og turisme blitt en viktig plattform.

Beredskap Innfallsporten til mer petroleumsrelatert virksomhet har så langt vært knyttet til en systematisk oppbygging av Honningsvåg som senter for kystnær beredskap. Oljeomlasting har også for lengst inntatt regionen.

Men fortsatt mangler prikken over i-en. Selv om den egentlig var tastet inn allerede i februar i fjor.

Da kom nemlig et stort Statoil-følge til

Nordkapp og forfektet sin beslutning om at man skulle ilandføre olje fra Johan Castberg til Veidnes. Produksjonsstart ved Terminal Veidnes var estimert til 2018.

Knappe fire måneder seinere kom meldingen fra partnerne på Johan Castberg, Statoil, Eni Norge og Petoro, at beslutningen om ilandføring måtte utsettes.

– Vi ønsket oss selvsagt ikke en utsettelse av prosjektet. Samtidig var vi klar over at en utsettelse kunne være mulig. Vi ble ikke slått til bakken for å si det slik, sier Kristina Hansen.

Forutsigbarhet Men utsettelsen var uansett en nedtur – ikke minst for innbyggerne i Nordkapp. Nå setter man sin lit til at lisenspartnerne går for ilandføringsalternativet når den bebudede investeringsbeslutningen skal fattes i juni i år.

– Det hadde vært greit for alle med litt forutsigbarhet, fortsetter ordføreren.

De tre som sitter rundt bordet henger på ingen måte med hodet. De er alle sikre på at Nordkapp blir sentral i Barentshav-satsingen.

– De naturgitte fortrinnene vi har vil være her til evig tid. Det er ikke mulig å komme utenom Nordkapp og Sarnesfjorden om man snakker om oljeomlasting, ilandføring av olje eller etablering av flere gassterminaler, sier Prytz Olsen.

Han og Nordkapp og Porsanger havn har

PÅ VENT: Veidnes Terminal vil tidligst kunne stå ferdig i 2019. Illustrasjon: STATOIL

vært ivrige pådrivere i kampen for å få etablert petroleumsvirksomhet så langt nord.

Nå venter man bare på det definitive gjennombruddet.

Ikke avventende Men de forholder seg ikke avventende, verken havna, næringshagen eller kommunen.

Tilpassingen til det som kommer er i full gang, selv om alt ikke går så hurtig som man skulle ønsket. Spesielt i kommunen har man slitt med mange års nedskjæringer i budsjettene. Noe som blant annet har gått ut over tiltrengt arealplanlegging og regulering.

– Med en så stram økonomi og nedskjæringer som vi har måttet gjennomføre de siste årene, har vi opparbeidet oss et etterslep på arealplanlegging. Arealplan og regulering for Veidnes er ikke noe problem – der bidrar Statoil. Hovedutfordringen ligger i planarbeidet for bolig- og næringsområder for å være klare når oppsvinget en dag kommer.

Men vi har hele tiden fokus på dette, og skal nok klare det etter hvert, sier ordføreren.

I gang Også på næringssiden er det utfordringer.

Det er ikke flust med bedrifter som er klare for å serve oljeindustrien – foreløpig. Men også der er man for lengst i gang med forberedelsene til å ta i mot en ny næring.

– Vi har mekanisk industri, og servicenæring som allerede har tatt flere oppdrag. I tillegg er vi i forkant når det gjelder beredskap

der flere titalls fiskefartøy blant annet er blitt oppgraderte og modifiserte. Vi er ikke helt blanke, sier Stig Hansen ved næringshagen.

– Dessuten opplever vi stadig pågang fra bedrifter som vil bli medlemmer i næringshagen. Hovedgrunnen er at man ønsker en bedre tilnærming og forberedelse til å møte en ny næring. Gjennom et samarbeid med Pro Barents er vi for lengst i gang med et kvalifiseringsprogram for bedrifter som ønsker å jobbe opp mot oljeindustrien. Flere og flere ser viktigheten av relasjonsbygging, sier Hansen som også er svært fornøyd med Arctic Protections styrkede mandat i forbindelse med den omfattende og pågående oljeomlastingen på Sarnesfjorden.

Suksesshistorie Senteret for kystnær beredskap ved Nordkapp maritime fagskole og videregående skole har også vist seg å bli en suksesshistorie. Utviklingen av det totale fagmiljøet ved skolen har kommet så langt at det har blitt etterspurt landet rundt, både når det gjelder beredskap og navigering.

– Det er full gass på maritim virksomhet i vår region, med en spesiell innretning mot virksomhet i Barentshavet. Med økt petroleumsaktivitet i våre farvann vil aktiviteten øke ytterligere. En framtidig ilandføring av olje til Veidnes vil være med å bidra til dette.

Samtidig er det viktig å understreke at økt aktivitet på flere områder også vil være en fordel for våre primærnæringer. Økt aktivi-

13

er på noe godt

tetsnivå vil resultere i bedre fasiliteter for blant annet vår fiskeriflåte. Det vil bli bare plusser i vårt maritime regnskap, sier havnefogden.

Flere oljefunn Uansett venter man spent på det som skal skje i juni. Flere oljefunn i Barentshavet det siste halvåret øker mulighetene for et ilandføringskonsept.

En investeringsbeslutning som innbefatter at oljen fra Johan Castberg skal føres i rør til Veidnes, er det man tror og håper på i Nordkapp.

– Derfor har vi også en kraftig og tydelig forventning om at det tas snarlig grep om tilrettelegging for bolig- og industriutbygging i kommunen. Der må støtet settes inn. Vi har en god helsestruktur i kommunen.

Det samme kan sies for barnehageog skoletilbud. Det tilsier at mulighetene nå ligger til rette for et skikkelig fokus på arealplan, sier havnefogden.

Utdanning Sammen med ordføreren og næringshagesjefen, stopper han opp litt.

Grunnskoletilbudet er tilfredsstillende i kommunen. De tre er langt mer bekymret for det generelle utdanningsmiljøet.

– Vi kan ikke ha det slik at det hvert

år dukker opp debatter og forslag om å legge ned linjer ved våre utdanningsinstitusjoner. Er det noe vi trenger forutsigbarhet for, så er det innen utdanning. Med en petroleumsnæring som stadig rykker nærmere, må studietilbudene styrkes i regionen. Dette er viktig både for selve studiemiljøene, men også for en generell heving av videre kompetansenivå, er de tre enige om.

Det er med andre ord mange elementer som skal dra i samme retning for å forberede og bygge opp et utviklende samfunn mer rettet mot petroleumsnæringen. Arealplan, bolyst, næringsutvikling, utdanning og økt fagkompetanse blir symbiosestikkord.

Landbasert – Skal petroleumsaktiviteten i Barentshavet bli en suksess, er det helt avgjørende at det blir arbeidsplasser på land også. Der er vi helt på linje med fylkeskommunen og nasjonale myndigheter, sier Kristina Hansen.

– Ønsker man at folk fortsatt skal bo her, må oljeselskapene satse lokalt og/eller regionalt. En økende takt i utvinning av olje og gass fordrer at oljeselskapene er sitt samfunnsansvar bevisst. Og da tenker jeg ikke ene og alene på Nordkapp. Basefunk-

sjoner, driftsorganisasjoner og anlegg må i en eller annen målestokk tilflyte regionen. Det gjelder både Nordkapp spesielt og Finnmark generelt. Dette handler om utvikling av den regionen som sannsynligvis vil bli sentrum for norsk petroleumsutvinning i mange tiår framover, sier Leif Gustav Prytz Olsen.

Stig Hansen nikker bekreftende.

Tidsskille – Petroleumsnæringen er innstilt på å gå hånd i hånd med andre næringer.

Det er også en klar forutsetning for satsingen i Barentshavet. Samtidig kommer vi helt sikkert til å bli utfordret på disse områdene. Derfor blir det viktig med kontinuerlig dialog.

Og det er viktig at så mange stemmer som mulig kommer opp. Vi står foran det viktigste tidsskille i denne regionen, sier Stig Hansen.

Nordkapptrioen er klar for å gå videre.

– Vi har mye å tilby de som kommer til regionen. Tenk bare på kulturlivet, naturen og folkene. For ikke å snakke om den framtidige verdiskaping for Norge, sier tre spente nordkappværinger.

STORT OPPMØTE: Det var bare smil og glade fjes å se på Veidnes da Øystein Michelsen, sje at det blir ilandføring på f for Norsk sokkel i Statoil, kunngjorde Veidnes. Arkivfoto

TRE SOM VENTER: F.v. ord Gustav Prydz-Olsen og fører Kristina Hansen, havnefogd Leif næ Næringshage Stig Hanse ringssjef og daglig leder av Nordkapp n.

14

Petroleumsaktiv – en næring

HOVEDPROGRAM MANDAG 31. MARS 18:00 Åpning av konferansen v/ ordfører Alf E. Jakobsen, Hammerfest kommune 18:15 –19:00 Olje- og energiministerens mottakelse (åpent for alle) 19:00 IceBreaker. Vertskap ENI Norge TIRSDAG 1. APRIL Avdeling 1: Ambisjoner og suksesskriterier for vekst i nord.

Møteledere: Eskil Eriksen og Kristin Ingebrigtsen Sted: Ole Olsen-salen, Arktisk Kultursenter 09:00 –09:05 Sikkerhetsbriefing 09:05 –09:10 Møtelederne har ordet

09:10 –09:40: Petroleumsvirksomheten i nord. Åpningsforedrag ved olje- og energiminister Tord Lien

12:10 –12:30 «Petroleumsnæringen - en motor for utvikling i nord?»

Arvid Jensen, styreleder Petro Arctic

09:40 –10:10 Barentshavet - øverst på ønskelista.

Bente Nyland, direktør, Oljedirektoratet

12:30 –13:30 Pause – Expo / Speakers Corner / nettverksbygging

10:10 –10:30 «Tilnæringer til utvikling i Barentshavet».

Grete Moen, adm dir, Petoro 10:30 –11:30 Pause – Expo/Speakers corner - nettverksbygging

Avdeling 2: Sikkert samspill Forsvarlig virksomhet i nord – hva må til? Eksempler på sikkert samspill med andre næringer.

13:30 –13:50 «Sikkerheten ligger i samarbeidet» Anne Myhrvold, adm.dir. Petroleumstilsynet

11:30 –11:50 Goliat – Store ringvirkninger som følge av en offshoreutbygging (Goliat – Multiple ripple effects from an offshore development) Andrea Forzoni, managing director, Eni Norway

13:50 –14:10 «Arktisk sikkerhet – erfaringer og utfordringer» Meg O’Neill, adm.dir, ExxonMobil Norge

11:50 –12:10 «Barentshavet En ny forretningsklynge for Statoil».

Arne Sigve Nylund, executive vice president, DPN , Statoil

14:10 –14:25 «ENI & fiskarlaget – hvordan er sameksistensen i Finnmark?»

Ivar Sagen – daglig leder, Fiskarlaget Nord Ole Hansen – Oil Spill Respons Lead, Eni Norge

14:25 –14:40 Geir Solheim, avdelingsdirektør NHO Reiseliv 14:40 –15:00 «Samhandling og sikkerhet» Gro Brækken, adm.dir, Norsk olje og gass 15:00 –16:00 Pause Expo/Speakers Corner – nettverksbygging Avdeling 3: Fremtidens infrastruktur i nord Utvikling av petroleumsressursene i Barentshavet er avhengig av en effektiv gassinfrastruktur 16:00 –16:20 «Gassinfrastruktur i nord» Thor Otto Lohne, adm.dir. Gassco 16:20 –16:30 «Statnett bygger for å møte behovet» Auke Lont, konserndirektør, Statnett 16:30 –16:40 «Sjøtransportens muligheter og utfordringer i nord».

15

viteten i nord g i vekst

Workshops Workshop: Kompetanse Sted: Thon hotel Hammerfest Tid: Mandag 31. mars kl. 12:00 – 15:00 Målgruppe: Forskningsmiljø, virkemiddelprogram, kompetansemiljø og oljeteknologiselskap i NordNorge Hvordan styrke samarbeidet mellom bedrifter og forskningsmiljø for å oppnå mer utviklingsarbeid og anvendt forskning i nord?

Arena «Workshop: kompetanse» tar som mål å både belyse næringslivets muligheter innen tilrettelagte virkemidler, og forskningens rolle mot næringslivet. Det skal være en møteplass for leverandørbedrifter og forskningsmiljøet i Nord-Norge som retter seg til forskning på oljeteknologiselskapenes relevante lokale utfordringer med onshore- og offshoreoperasjon i Barentshavet.

Workshop: Logistikk og transport Sted: Tid: Målgruppe:

Rica Hotel Hammerfest Mandag 31. mars kl. 12:00 – 15:00 Alle

Infrastrukturutvikling i Nordområdene Infrastruktur utvikling i nordområdene er og blir en viktig forutsetning for å lykkes med de til dels store utviklings- og utbyggingsprosjektene viktige bransjer kommer til å gjennomføre i Nord. Transportetatene og Avinor har gjennom sine faglige innspill og forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) gitt Storting og Regjering et godt underlag og grunnlag for å kunne prosjektere, planlegge og realisere viktige infrastrukturtiltak i Nordområdene – som i resten av landet.

Disse tiltakene som omfatter NTP-perioden 2014-2023 inneholder mange viktige prosjekter som skal bidra til næringsutvikling i regionen, og bidra til at viktige bransjer igjen kan realisere sine utviklings- og utbyggingsprosjekter for Norge og regionens utvikling.

Transportetatene og Avinor er nå i startfasen for neste NTP-perioden 2018-2027. Og dersom vi sammenholder tidsspennet i neste NTP-perioden med en nødvendig utviklings- og prosjekteringstid for mange av de store prosjektene ute i Barentshavet – begynner dette å «matche».

Det jobbes med å få inn sentrale representanter fra Transportetatene og Avinor, og sentrale og regionale politisk aktører som kan belyse behov og aktuelle nødvendige infrastrukturtiltak i nordområdene.

Workshop: Industri - Marine operasjoner Sted: Tid: Målgruppe:

Rica Hotel Hammerfest Onsdag 2. april kl. 12:30 – 16:30 Leverandører

Ledende selskaper innen marine operasjoner presenterer muligheter for leveranser av tjenester og produkter i prosjektfasene av et petroleumsfelt.

Pro Barents og Petro Arctic sammen med Barentshavkonferansen arrangerer et verksted om marine operasjoner med besøk av nasjonale og lokale leverandører.

M: Kirsti L Slotsvik, kystdirektør 16:40 –16:50 «Lufthavnstrukturen – et effektivt virkemiddel for utviklingen i nord?»

Margrethe Snekkerbakken, direktør Nasjonale, regionale og lokale lufthavner, Avinor 16:50 –17:00 Kort pause 17:00 –17:30 Debatt - «Er vi på rett vei – til vanns, til lands og i lufta?»

Debattleder Geir Seljeseth Samtlige innledere og fylkesordfører Runar Sjåstad, Finnmark fylkeskommune, Line Fusdahl, fylkesråd Troms fylkeskommune og Arve Knutsen, fylkesråd for næring, Nordland fylkeskommune. Spørsmål fra salen 20:00 Konferansemiddag. Verskap Statoil ONSDAG 2. APRIL

«Rammevilkår, og gode eksempler på hvordan vi kan bygge kompetanse på en effektiv måte – og ringvirkningene av dette» Møteleder: Fylkesmann Svein Ludvigsen, Troms 08:30 – 08:45 «Suksesshistorie fra Hammerfest videregående skole» Marianne Sivertsen Næss, rektor Hammerfest videregående skole. Sindre Tobiassen Mauseth, Operator Ops Process, Statoil ASA/student 08:45 – 09:00 Hans-Christian Gabrielsen, andre nestleder LO 09:00 – 09:15 TBA 09:15 – 10:00 Pause Expo / Speakers Corner – nettverksbygging Avdeling 5: Leverandørmuligheter i nord «Gigantiske kontrakter og utbygginger i nord – Hvilke utfordringer og muligheter ligger i dette?»

Avdeling 4: Kompetanse og arbeidsliv

Barentshavkonferansens samarbeidspartnere er:

10:00 – 10:15 Torolf Christensen, prosjektdirektør Statoil, Aasta Hansteen 10:15 – 10:30 «Grip sjansen» Erik Strand Tellefsen, Prosjektdir. Johan Castberg, Statoil, 10:30– 10:45 «Regionale posisjoner for global økonomi - utfordringer og erfaringer» Trond Nilsen, Senior Researcher, Ph.D., Norut 10:45 – 11:00 «Leverandørmuligheter og utfordringer i utviklingsfasen av subseaprosjekter» Stuart Fitzgerald, vice president Norway, Subsea 7 11:00 – 11:45 Debatt: Gigantiske kontrakter og utbygginger i nord – Hvilke utfordringer og muligheter ligger i dette?

Debattleder Kjell Giæver Samtlige innledere deltar , samt Frederik Hvistendahl, managing director, Apply Sørco og Svein Fredrik Fredriksen, district operation manager Eni Norge. Spørsmål fra salen

12:30 – 12:40 Pro Barents ønsker velkommen!

12:40 – 13:50 Internasjonale undervannsentreprenører 14:10 – 14:45 Rederier 14:45 – 15:05 Agenter 15:05 – 15:30 Debatt v/Petro Arctic ledet av Kjell Giæver – fokus på lokale leveranser og aktivitet fremover.

Programkomiteen Marianne Hauso leder, director of operation, Det Norske Veritas Gudrun Rollefsen adm.dir. Barents Naturgass AS Ole-Anders Lindseth ekspedisjonssjef, Olje- og energidepartementet Kjell Giæver daglig leder, Petro Arctic Geir Seljeseth mediekontakt, Norsk olje og gass Berit Erdal kommunikasjonssjef, Statnett Andreas Wulff kommunikasjonsdirektør, Eni Norge Rune Adolfsen leder områdeutvikling, Drift nord, Statoil

16

Barents

STORT ENGASJEMENT: Fra en tidligere ungdomskonferanse.

Foto: Eybjรธrn Paulsen

* KD *RKWD

NP P

*RKWD )RWR 7U\P ,YDU %HUJVPR

(W Q\WW ROMHIXQQ L %DUHQWVKDYHW /XQGLQ 1RUZD\ KDU JMRUW HW VSHQQHQGH ROMHIXQQ Sยง /RSSD Kยบ\GHQ L %DUHQWVKDYHW )XQQHW HU JMRUW L NDUERQDWEHUJDUWHU DY VHQ SHUP DOGHU PLOOLRQHU ยงU JDPOH 'HW HU IยบUVWH JDQJ HQ YHOO\NNHW SURGXNVMRQVWHVW HU JMHQQRPIยบUW L VOLNH EHUJDUWHU Sยง QRUVN VRNNHO 3HUPLVNH NDUERQDWHU HU EOLWW WHVWHW WLGOLJHUH L %DUHQWVKDYHW XWHQ SRVLWLYW UHVXOWDW PHQ Q\ ' VHLVPLNN JMRUGH GHW PXOLJ IRU /XQGLQV JHRI\VLNHUH RJ JHRORJHU ยง GHอคQHUH HW RPUยงGH KYRU NDUERQDWEHUJDUWHQH NDONVWHLQ WUROLJ YDU HNVSRQHUW IRU IRUYLWULQJVSURVHVVHU 5HJQYDQQ VRP RJVยง GHQ JDQJ YDU OLWW VXUW OยบVWH RSS RJ RPGDQQHW GHOHU DY NDONVWHLQHQ VOLN DW HW QHWWYHUN DY SRUยบVH V\VWHPHU EOH GDQQHW GHU ROMH RJ JDVV VHQHUH NXQQH VWUยบPPH LQQ RJ EOL ODJUHW

ย 1

ย (

17

Sea Youth Conference Büde oljeselskaper og leverandørbedrifter er pü stadig jakt etter nye medarbeidere. Barentshavkonferansen gjentar satsingen pü en egen ungdomskonferanse, Barents Sea Youth Conference.

følgende elementer, temaer og aktiviteter: ■Presentasjoner: Studentene deltar pü bolk 5 av Barentshavkonferansen. ■Nettverk: Gode muligheter for studentene til ü etablere nettverk med industrien og andre studenter fra inn- og utland, blant annet gjennom en workshop. ■Jobbmuligheter: Studentene treffer representanter fra industrien og lÌrer om jobbmulighetene gjennom BSC Expo og presentasjoner fra industrien. ■Nordomrüdene: LÌre om nordomrüdene som bo- og arbeidssted.

SVEIN G. JĂ˜RSTAD

Det nye pĂĽ ĂĽrets program er at studentene deltar pĂĽ siste del (bolk 5) av Barentshavkonferansen.

Det er i ür satt av mere tid til ü gjennomføre workshopen og vi ønsker ü invitere noen fra industrien til ü delta. Her med tema eller problemstilling som studentene kan diskutere. Resultatene presenteres fredag, forteller konst. direktør Hege Hansen i Barentshavkonferanser. – Industrien für her tid til ü presentere sin bedrift og vise fram mulighetene. Barentshavkonferansen tiltrekker seg rundt 600-700 personer og da mange beslutningstakere. De har uttalt at de ønsker ü møte studentene pü BSYC, men at dette tidligere har vÌrt umulig (de har reist hjem før konferansen starter – pga. store logistikk utfordringer). Studentene pü sin side har vist stort engasjement og gitt uttrykt for verdien en slik arena har for dem. – Vi ønsker studentene velkommen til Hammerfest og hüper pü gode diskusjoner mellom studentene og industrien, sier Hansen.

sgj@fd.no

Konferansen har samlet studenter fra hele Nordkalotten, inkludert Russland og resten av den Arktiske regionen. Fra nÌringens egen side er søkelyset spesielt rettet mot denne gruppen, noe som ogsü har gjort ungdomssamlingen til en rekrutteringsarena med stor suksess. Årets konferanse arrangeres onsdag 2. april til fredag 4. april.

Det er en endring i forhold til tidligere ür, da den gjerne har vÌrt holdt helga før hovedkonferansen. I ür ankommer deltakerne før hovedkonferansen er avsluttet og für dermed med seg siste delen av konferansen og utstillingen.

Petroleumsaktivitet i nord – en vekstnÌring Årets arrangementet er det sjuende i rekken og tema er: Petroleum activities in the North – a growth industry. Kort oppsummert vil konferansen bestü av

Ă˜NSKER VELKOMMEN: Konst.adm.dir. Hege Hansen i stiftelsen Barentshavkonferanser.

18

VISER

SER MOT NORD: Komunikasjonsdirektør Svein Ildgruben, opprinnelig fra Målselv og direktør for forretningsutvikling og strategi, Nils Helge Sørgård, oppprinnelig fra Hammerfest, ser Wintershall

19

R MUSKLER på sokkelen Tyske Wintershall har vokst raskt på norsk sokkel siden etableringen i 2006. Er i dag med i rundt 60 lisenser på alle deler av norsk sokkel. Nå peker alle piler opp, og kompassnålen er rettet mot Nord.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

Wintershall er et heleid datterselskap av verdens største kjemikalieselskap, BASF. Det har gitt selskapet en kapitalmessig ryggdekning som har gjort det mulig å kombinere aggressiv søking i lisensrundene med oppkjøp og taktisk byttehandel av andeler i både funn og felt i produksjon.

Barentshavet Wintershall Norge har søkt på alle lisensrunder siden starten i 2006. I Barentshavet har selskapet nå fem lisenser og operatørskap i to av dem.

Internt i Wintershall Norge er det nå en egen gruppe som forbereder søknadene til 23. konsesjonsrunde med blokker i det nyåpnede området Barentshavet sørvest.

En del av forberedelsene er at Wintershall også er med i det store spleiselaget for skyting av mer 3D-seismikk i området. Initiativet er tatt av Statoil, og 14 selskaper var med fra starten. Noen er kommet, eller kommer til seinere.

Partner i Russland Wintershall kan ha en fordel i områdene som grenser opp mot Russland.

– Selskapet har siden 1990 hatt et samarbeid med den russiske olje- og gasskjempen Gazprom. Samarbeidet resulterte i 1993 i etableringen av et joint venture, WINGAZ, som er en betydelig gassleverandør i både Øst- og Vest-Europa, forteller kommunikasjonsdirektør Svein Ildgruben. Det gir selskapet muligheter til å studere geologien både på norsk og russisk side av grensen.

Norskehavet Også i Norskehavet er selskapet «på hugget».

Nylig startet boringen av en ny avgrensningsbrønn med riggen «Borgland Dolphin» i lisens 475 på Haltenbanken omtrent ni kilometer nordøst for Tyrihans og cirka 26 kilometer sørøst for Åsgård. som er nærmeste installasjon.

Wintershall har selv en 35 prosent eierandel her.

I den siste TFO-runden fikk selskapet åtte nye lisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, med operatørskap i fem av dem.

som aktør i Barentshavet i mange år framover.

Foto: Svein G. Jørstad

Statoil-avtalen For Wintershall Norge er det først og fremst den store bytte- og kjøpsavtalen med Statoil som har gitt selskapet et sikkert fundament

for videre vekst på norsk sokkel.

Avtalen innebærer bl.a. at selskapet overtar operatørskapet på Brage-feltet i Nordsjøen, som det første selskapet utenom Statoil som overtar driften av et felt i produksjon.

Avtalen innebærer oppkjøp av Statoils andeler i Brage-lisensene, oppkjøp i Gjøa og Vega, og salg av en 15 prosent eierandel i Edvard Grieg-lisensen nær Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

I tillegg til byttehandelen med lisenser og operatørskap betaler Wintershall Statoil rundt 8,7 milliarder norske kroner, inkludert et vederlag for produksjon på Vega-funnet i Nordsjøen.

Ledende i Norge – Gjennom samarbeidet med Statoil tar vi et stort steg framover mot å realisere vekststrategien vår og utvide våre aktiviteter ved kilden. Dermed kan Wintershall bli en av de ledende produsentene i Norge og den globale porteføljen balanseres mer effektivt, sa styreleder Rainer Seele i Wintershall i sakens anledning.

Selskapet regner med en årsproduksjon på 40.000 fat i år og har ambisjoner om å nå 50.000 fat i løpet av neste år.

Med et sekstitall lisenser over hele norsk sokkel og operatørskap i rundt halvparten er også grunnlaget for ambisjonen om å bli et ledende operatørselskap i Norge lagt.

Utvikler funn I øyeblikket er det Maria-funnet i Norskehavet som er i selskapets fokus for utbygging.

Det neste kan være Skarfjell, også det i Nordsjøen.

Wintershall har også hatt tungt trykk på leteboringen på norsk sokkel. Rundt halvparten av selskapets internasjonale letebudsjett er brukt i Norge de siste årene.

Bygger organisasjon Wintershall bygger nå opp sin norske organisasjon i raskt tempo og søker aktivt etter nye medarbeidere som kan oppfylle selskapets ambisjoner.

Dagens organisasjon har medarbeidere fra 20 forskjellige nasjoner og selskapet er stolt av gode HMS-resultater og en høy kvinneandel (40 prosent).

■ FAKTA ■ Wintershall er Tysklands største produsent av råolje og naturgass og har virksomhet over hele verden.

■ Wintershall Norges morselskap er i sin tur et datterselskap av den kjemiske giganten BASF. ■ I over 80 år har Wintershall produsert olje og gass for det europeiske markedet, med letevirksomhet på fire kontinenter

20

#+# - ( "

+(%!)" ) ! ) " $/// ! # " ( # ( ) + ".+" " + # ( ) #!( ( " (! )+ & ( + )+( + ) " + #( # + " + - + + " ! " #(- "+ ( ) #!! ( "+) - +' ) + ) !! " ( )) +# #!( " )- (+ # +' ( # ( ) #!( + # ( -) ++ " ( " ) ( " .& #( #!( + " (! ( ) , + ,+ . - +(%!)" ) - ( & "! )) ( + ,+ . " ' " " ++ ( " ( " ) ( ( + & +(# ,!)( + (+ - ( )#! + ( #( + " )- ( )+#( !! ( )+' #(- "+ ( + & " " - .++ ( ( + + ++ ( - (+ )#! + &(# ( !! " ( "+) - + #!! ( #( "+ " # &(# , ) #" ". + " )+ (+ ( #&&'

" " + ". ( ( & +(%!)" ) - #()+ ( " #! " ( " &#) ) #" " !! ( )+ ( #&& ( + ) )#! & +(# ,!) #- )+ " #( #( # !! ( )+ - # ) #( ( !+ " - ( &#(+ " !#+ ( "+) - + '

+DPPHUIHVW ± ORJLVWLNNQXWHSXQNW IRU SHWUROHXPV RJ LQWHUQDVMRQDO Q ULQJVDNWLYLWHW L %DUHQWVKDYHW

21

GIKK GJENNOM INTERNOPPLÆRING: Boguslaw Jurek t.v. og Grezwegorz Tabeska er begge fra Polen og startet sin karriere i Bilfinger Academy. Nå er de begge fagarbeidere. Tabeska er fastboende i Hammerfest, mens Jurek pendler til og fra familien i Krakow. Helt til høyre Ulf Rønquist. Begge foto: Svein G. Jørstad

MED EGET AKADEMI Bilfingers avdeling i Hammerfest fikk nylig forlenget sin ISO-kontrakt med Statoil på Melkøya. Nå er de i markedet for 100 nye medarbeidere. Og de har sitt eget akademi å støtte seg på.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

ISO.-betegnelsen står for Isolasjon, Stillas og Overflatebehandling.

Hammerfestingen Ulf Rønquist, som har ansvaret for «Bilfinger Academy» ved avdelingen, tror ikke han klarer å kjøre alle de 100 gjennom bedriftens akademi.

– Her er det behov for flere faggrupper: Rundt 70 på ISO-fagene stillas, isolasjon og industrimaler. 30 stillinger gjelder ulike administrative oppgaver, og her kan bakgrunnen være varierende, forteller Rønquist.

Suksess-akademi Bilfinger Academy har vært en intern suksesshistorie i bedriften. Gjennom samarbeid med Nav har bedriften også «plukket opp» ungdom som gjerne har falt gjennom i det lokale arbeidsmarkedet.

– Vi tilbyr en snarvei inn til et fag i olje- og gassindustrien. Det er en fordel med bakgrunn fra yrkesfag på videregående for å komme fort fram til fagbrev, men er du først inne i systemet er det mulig å være i arbeid etter sju ukers kurs i stillasbygging, herav en uke med HMS-opplæring, forteller han.

Følges opp Innenfor Bilfinger-systemet er veien videre

PÅ ROSSMOLLA: I lokalene til tidligere Univest har Bilfinger Hammerfest og Ulf Rønquist funnet gode lokaler i nærheten av Melkøya

fra fagkursene til læretid og fagbrev. Deretter også enda videre for dem som ønsker å ta den såkalte Y-veien til ingeniørkompetanse.

– Bilfinger rekrutterer gjerne fra egne rekker til mer krevende oppgaver. Erfaringene er meget gode på dette området, fastslår Rønquist.

Har det travelt Selv om det allerede er klargjort lokaliteter for opplæring er det nå også nødvendig å rekruttere utenfra. I Hammerfest er det rekruttert ikke bare fra Norge, men også fra Danmark og Polen.

Medarbeider som gjerne har startet karrieren i bedriften på nettopp «Bilfinger Academy».

Tilkomstteknikere Rønquist reklamerer gjerne for en egen faggruppe det er stigende etterspørsel etter; «tilkomstteknikere».

– En jobb for de unge og uredde. For her er det snakk om å «klatre» og arbeide i store høyder. Det er nok av slike arbeidsoppgaver på store industrianlegg – også på Melkøya. Men opplæringen er ingen opplæring for våghalser. Arbeidsoperasjonene skal utføres innenfor godkjente HMS-krav. Men som sagt; høydeskrekk er ingen god ballast her.

Nordlig ansvar Bilfingers avdeling i Hammerfest har i dag ansvaret for kontrakten med Hammerfest LNG og for landanlegg nord for Sandnessjøen.

Så lang er Melkøya eneste slike anlegg i Bilfinger i dette området. Men med den planlagte veksten vil det med tid bli kapasitet for nye oppgaver – også andre steder enn i Hammerfest.

22

TOTALLEVE

LEVERT: Hammerfest Energi og Espen Hansen har levert fibertilknytning til Polarbases omfattende nettverk. Her t.v. sammen med viseadm.direktør Ketil Holmgren i basens sentrale møterom.

Kan det leveres i nett? Da leverer Hammerfest Energi.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

Det lokale energiselskapet i Hammerfestregionen kaller seg gjerne totalleverandør. Og de har sine ord i behold.

Selskapet har de seinere år utvidet det klassiske kraftlaget med lokalt lavspentnett til bedrifter og husholdninger med flere nettløsninger:

■ Fiberoptiske løsninger for private og bedrifter ■ Fjernvarmenett i Hammerfest sentrum.

Bl.a. til fortausvarme i den arktiske byen

■ Fiberløsninger til Sørøya, herunder stedene i Hasvik kommune ■ Kabel-TV-nett i Hammerfest ■ Dette i tillegg til vanlig elektrisitetsforsy-

ning i området. Hammerfest Energi har også egen kraftproduksjon i Porsa, Hammerfest og Sørøya.

Tung mot olje og gass Selskapet har også etablert som leverandør mot olje- og gassektoren.

Siste løft på fibersiden var utbygging mot Rypefjord og Polarbase med leverandørklyngen som er etablert i området.

Sentral partner Hammerfest Energi har vært en sentral samarbeidspartner for Eni Norge Goliat-utbyggingen.

Feltet skal delvis elektrifiseres og i sakens anledning er det bygget en ny større transformatorstasjon ved Hyggevann på Forsølhøyda. Hammerfest Energi har stått for tilkoplingen fra nettet og skal også forestå deler av

driften.

Goliats driftsadministrasjon som holder til i Strandgata har fått både fjernvarme og fiberopplegg ed forbindelse ut til flyteren fra Hammerfest Energi.

Etter utbyggingen av fiber mot Rypefjord blir Polarbase også knyttet til fibernettet.

Dette i tillegg til linjeløsninger mot Melkøya og leveranser til ulike servicebedrifter.

Fjernvarme Utbyggingen av fjernvarmenettet i Hammerfest sentrum har Hammerfest Energi stått for.

Her leveres vannbåren varme til fortau i sentrum og til bygg langs gatene.

Her er det fortsatt ledig kapasitet, forteller

23

ERANDØREN NY VARMESENTRAL: Varmesentralen til Hammerfest Energi i Hammerfest sentrum skal stå ferdig i november.

SAMARBEIDSPARTNER: Hyggevann Trafostasjon er bygget for elektrifisering av Goliat-feltet. Den lokale enttleverandøren er med. Foto: EniNorge

Foto: Svein G. Jørstad

forretningsutvikler Espen Hansen.

Totalt kan nettet levere varmt vann tilsvarende 15 GWh. Det tilsvarer til eksempel varme til 750 eneboliger.

Så langt drives fjernvarmen med fyringsolje, men en ny varmesentral bygges i sentrum og skal stå ferdig 1. november i år. Da skal en sjøvarmepumpe kunne levere 60 prosent av energien, mens produksjonen jevnes ut med propan og/eller elektrisitet.

Kjølevann fra Mekøya?

Hammerfest Energi er også i dialog med Statoil om å bli knyttet til kjølevannsledningen fra Melkøya.

– Det vil ytterligere øke gjenvinningsgra-

den fra sjøvannet og samtidig gjøre Hammerfest LNG på Melkøya til et enda større miljøfyrtårn, sier Hansen som håper en avtale kan være på plass om kort tid.

Komplette løsninger – Strategien er å være en komplett leverandør av energiløsninger og kommunikasjon. Per i dag har vi alle løsninger klare, og vi jobber videre i takt med markedet, sier Hansen.

TOTALLEVERANDØR: Forretningsutvikler Espen Hansen i Hammerfest Energi vil gjerne være totalleverandør av det som kan leveres via nett.

24

PÅ EN UTSI I NORD? VEIDNES PÅ KARTET: Denne skissen fra østerrikske OMV som er operatør på Wisting, viser funn i Barentshavet vest til nå og avstanden mellom. Legg merke til at avstanden fra Wuisting til Veidnes bare er 5 kilometer lengre enn fra Johan Castberg.

6. september i fjor fant østerrikske OMV olje i den første egenopererte brønnen i Barentshavet. Wisting er det nordligste funnet i Barentshavet og OMV kaster ikke bort tiden.

SVEIN G. JØRSTAD sgj@fd.no

To brønner ble boret hosten 2013, og den neste er planlagt startet i april i år.

– Nå er planen å utforske hele området raskt, sier adm.dir. Bernhard Krainer for å kartlegge potensialet. Så langt har han sine ord i behold, og han inkluderer da ikke bare egne brønner. Statoil skal bore Apollo, som også ligger i Hoopområdet. Der er OMV partner.

OMV har allerede framdriften for Wisting planlagt, vel og merke foreløpig. Konseptstudier skal allerede være i gang i 2015 med sikte på utbyggingsstart i -2019 tidligst.

Den nye «Utsira-høyden»?

OMVs egne estimater for Wistingområdet, eller PL 537, gir et innblikk. Wisting Central, den første brønnen, ga et estimat på mellom 60 og 160 millioner fat oljeekvivalenter. Hele området kan inneholde mellom 200 og 500 millioner fat.

Vi begynner å nærme oss størrelsen

på Statoils Johan Castberg.

Ikke rart at selskapet optimistisk antyder at Hoop-området kan bli Barentshavets Utsira-høyden, der de nye storfunnene Edvard Grieg og Johan Sverdrup nå er under utvikling.

Risikovilje Bernhard Krainer forklarer selskapets funnsuksess slik: – Vi er villig til å ta stor risiko der vi også regner med at det kan bli stor fortjeneste. Bak en slik strategi ligger også stor tillit til egen kreativitet når det gjelder letemodeller og tolkning av seismiske data.

Han legger til at det var en klar strategi fra OMV allerede da selskapet besluttet å gå inn på norsk sokkel at selskapets fokus skulle være Barentshavet og andre pionerområder.

Finnmarksveteraner OMV er ikke de første østerrikere som ser mot de nordlige havområdene, og selskapet trekker gjerne fram den Østerriks-Ungarske ekspedisjonen til Franz Josefs land i 1872-1874. Øygruppen, som nå er russisk, bærer fortsatt navnet til den daværende keiseren i imperiet Østerrike-Ungarn.

Ekspedisjonen gikk for øvrig ikke helt etter planen. Skipet frøs inn i isen og etter to år forlot ekspedisjonen skuta, dro lettbåtene til isfritt farvann, og returnerte til Vardø via Novaja Semlja. Da var ett av ekspedisjonsmedlemmene død av tuberkulose.

forskning av Barentshavet. Prospektet Wisting er kalt opp etter Oscar Wisting som var en av Roald Amundsens fire følgesvenner i framstøtet mot Sydpolen. Når neste brønn er gitt navnet Hanssen har en annen av de vågale fem, Helmer Hanssen fra Andøya/Tromsø, fått sitt navn i Arktis.

Polarhistorie Selskapet drar forøvrig med seg norsk polarhistorie inn i sin ut-

Et slags Statoil -Vi er vel et slags Statoil fra Østerrike, svarer Bernhard Krainer på

VIL VITE ALT OM WISTING: Bernhard Krainer, adm.dir. I OMV Norge har det travelt med å fastslå det endelige volum i

spørsmål om hva slags selskap OMV er. Selskapet er børsnotert, men 56,4 prosent offentlig eid. Rett nok ikke bare av den østerrikske staten som har 31,5 prosent, men også av myndighetene i Abu Dhabi som eier 24,9 prosent. 43,3 prosent er fritt omsettelig på børs.

Berhard Krainer selv har allerede rukket å besøke Finnmark en rekke ganger og har gjort fylket fra Kirkenes/Vardø i øst til Hammerfest i vest.

Satser tungt i Norge OMV har også på den korte tiden selskapet har vært på norsk sokkel bygget opp en betydelig portefølje med totalt 31 lisenser. Ni av dem som operatør. 11 er i Barentshavet, 11 i Norskehavet og 9 i Nordsjøen.

Selskapet er allerede med i de store utbyggingsprosjektene som nå planlegges med en 20 prosent andel i Lundin-opererte Edvard Grieg på Utsira-høyden, 15 prosent i Statoil-opererte Aasta Hansteen i

25

IRA-HØYDE

oljefunnet Wisting, og har tro på Hoop-området som Barentshavets «Utsira-høyde». Foto: Svein G. Jørstad

Norskehavet, 20 prosent i Zidane og en 9 prosent andel i rørledningsprosjektet Polarled fra Norskehavet.

I tillegg sluttet OMW en større oppkjøpsavtale med Statoil i november i fjor som ga 19 prosent av Gullfaks, 24 prosent av Gudrun og 15 prosent av Luno 2 Discovery.

OMV fikk også to lisenser i Barentshavet ved siste TFO-tildeling; PL 769 som operatør med 40 prosent og en 25 prosent andel i PL 768

med Wintershall som operatør.

Ser østover OMV har ikke tenkt å slippe fokus fra Barentshavet og Krainer bebuder at selskapet vil søke aktivt på nye lisenser i Barentshavet sørvest i den 23. konsesjonsrunden.

Da har også selskapet vokst betydelig i Norge; fra dagens rundt 80 medarbeidere til rundt 120 ved utgangen av inneværende år.

■ FAKTA: ■ OMV har hovedkvarter i Østerrikes hovedstad Wien. Selskapet er Østerrikes største industriselskap.

■ Selskapet ble stiftet i 1956 og er nå aktiv

i rundt 30 land verden rundt. Olje- og gassvirksomheten som er integrert i selskapet har nå rundt 29.000 medarbeidere.

■ Olje- og gassvirksomheten konsentre-

rer seg om tre områder; leting og produksjon, gass og elektrisitet, rafinnering og markedsføring (inkludert petrokjemiske produkter)

■ Brutto omsetning i 2012 var nær 360 millliarder kroner

26

Følg

n e s n a r e f n o k v a h s t n e r Ba 2014 31. mars t.o.m. 2.april

â– Live streaming fra

konferansen pĂĽ web-TV

â– Daglig videoinnslag pĂĽ web-TV

pĂĽ

! !

27

" # " "

œ DYklaf_ g_ dgkkaf_ Yn kcah g_ Zad]j œ Afl]jf ljYfkhgjl œ CjYf%'da^llb]f]kl]j œ KYee]fkladdaf_ Yn ]f`]l]j œ :mdc`ƒf\l]jaf_ œ :mfc]jkd]n]jYfk]j

Âœ Hj]k]jn]jaf_ Âœ DÂŹ^l]l]cfakc cgfljgdd

œ NYj]`gl]dd œ NYj]egllYc œ Cgfljgdd œ DY_jaf_ œ >gjlgddaf_ œ HYccaf_ œ DYkl]kacjaf_ œ NYj]^gjk]f\]dk]j

Âœ Mld]a] Yn dY_]jZq__$ cgflgj]j g_ ml]Yj]Yd]j Âœ Cmf\]ladhYkk]\] dÂŹkfaf_]j

œ CYa]j'Yj]Yd]j ladhYkk]l ja__n]\dac]`gd\

œ 9\eafakljYkbgf œ EYl]jaYdY\eafakljYkbgf œ DY_]jlb]f]kl]j œ EYl]jaYdcggj\afYlgj]j ^gj Zgj]% g_ \ja^lk^gjkqfaf_ œ Hjgkb]cl% g_ dg_aklaccggj\afYlgj]j œ @]dacghl]jcggj\afYlgj]j

@Ynf]n]a]f -($ 1.)( Jqh]^bgj\& Ld^ /0 ,* )/ ((& ooo&hgdYjZYk]&fg

& "& & ' #) & * ) ! ! ') ! ) ! ' % ' & & ) $! ! ! + & !)' + ) '#&#') " ) "& & ) " & ) & ) ) ! ') ')"& $ !"&' '" %

%

! & , % ! ! ' ( %

% ! ( ! % ! % ! ! ' ! !% '! ( % % ' % ' ! % % % "*** ! %% ! %% #" &* & ( % ) ! ( !% % % ( % % ( % % %! ( % &*