SHMILNYTT NR1 2019

SØNDRE HELGELAND MILJØVERK

NO. 1 – 2019

Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix.

• Bli med på strandrydding!

• Hvitposen må slankes • Vi brenner penger hver dag • Fretex vil ha dine filler

På tide å brette opp ermene!

Bli med på strandrydding!

Innen 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet. Havforskningsinstituttet har gjort observasjoner som indikerer at havbunnen utenfor Norge gjennomsnittlig er dekket av 200 kg avfall per kvadratkilometer.

Langs kysten er konsentrasjonen av forsøpling mye høyere og langt mer tilgjengelig. Dette avfallet er i kontinuerlig bevegelse, både ute på havet og mellom havet og land.

Regelmessig og kontinuerlig strandrydding er et meget effektivt tiltak både for å fjerne avfall før det havner i havet og for å plukke opp avfall før det føres tilbake ut på havet. Jo oftere det ryddes, jo mer marint avfall vil fanges opp. Engasjementet mot forsøpling er større enn noensinne. I 2018 var over 140000 frivillige ute for å rydde opp i forsøpling i Norge.

I 2019 var den nasjonale strandryddedagen lørdag 4. mai. Dette er en nasjonal miljødugnad i regi av Hold Norge Rent, der flere tusen frivillige rydder strender, øyer, holmer og havbunnen langs kysten så vel som langs bekker, elver og innsjøer i innlandet.

Dugnaden ble etablert i 2011 og er Norges største kollektive ryddedugnad.

Også på Helgeland ble det ryddet mye denne dagen. Dersom du ikke fikk med deg Strandryddedagen, men likevel vil være med å rydde, kan man selvsagt rydde en annen dag. Hver dag er en strandryddedag!

SHMIL IKS samarbeider nå med oppdrettsnæringen, MOWI, Nova Sea og LetSea, samt foreningen In The Same Boat. De hjelper til med å få hentet inn avfall på kysten der det ikke er mulighet for å hente med bil. Det SHMIL trenger av opplysninger da, er kartkoordinater på hvor avfallet ligger, og bilde av avfallet.

Avfallet legges så nært strandlinjen som mulig, og sikres slik at det ikke spres med vær og vind. SHMIL har i år kjøpt inn bigbags for bruk på slike steder, som gjør jobben enklere og sikrere for de som henter det inn.

Ta kontakt med SHMIL ved behov for disse.

Ved at hver enkelt av oss bidrar til å rydde søppel i naturen og øker vår bevissthet rundt hvordan vi kan leve mer bærekraftig, bidrar vi til et felles løft for å møte og bekjempe våre felles klima -og miljøutfordringer.

Vil du rydde?

Uansett om du ønsker henting eller vil levere selv, så ber vi deg om å gjøre følgende: Før aksjonen:  Registrer din aksjon i Ryddeportalen til Hold Norge rent, og knytt aksjonen din til Søndre Helgeland Miljøverk IKS når du registrerer den.  Kontakt SHMIL på telefon 75 11 37 50 og avtal et sted der du skal sette avfallet, eller si fra hvis du har tenkt å levere det selv.  Du kan hente gratis ryddesekker på alle gjenvinningsstasjoner og alle kommunehus/ servicetorg.

Etter aksjonen:  Sett sekkene på avtalt sted (eller lever dem selv på en gjenvinningsstasjon) og gi SHMIL beskjed om at du er ferdig og hvor mye avfall det ble. Send oss gjerne et bilde av avfallet/sekkene.  Registrer også mengdene og andre resultater fra aksjonen i ryddeportalen.

Alle kan bidra med litt Fra første mai i fjor ble det gratis å levere inn alt av avfall fra husholdningene. Etter dette har SHMIL mottatt mye avfall som ellers kunne kommet på avveie i naturen. Dessverre er ikke alle like flinke til å sortere.

Så lite som mulig av det vi kjøper bør gå til spille, og mest mulig bør brukes om igjen. EU og Miljødirektoratet er bekymret for at det allerede i 2030 kan bli knapphet på ressurser, og stiller strenge miljøkrav som Norge har forpliktet seg til å nå. Nye miljømål innebærer at over 50% av husholdningsavfallet skal materialgjenvinnes til nye produkter. Det er hver enkelt husstand som har et hovedansvar for at målene nås, og SHMIL trenger din hjelp.

Regjeringen har stort fokus på sirkulær økonomi-politikk, dvs at avfall gjenvinnes til nye produkter og gir nye, grønne arbeidsplasser.

Det er flott å se at ungdommen engasjerer seg så sterkt i klimaproblematikken, og det inspirerer oss som avfallsaktør til å jobbe enda hardere for at så mye som mulig av avfallet bevares i kretsløpet.

Ingen kan utrette alt, men alle kan utrette noe.

Sammen gir vi avfall verdi!

Håkon N. Johansen Adm. dir SHMIL

Hvitposen må slankes: Ut med matavfallet!

Posen med restavfall er definitivt moden for en slankekur.

Faktisk er det nesten like mye mat i restavfallet som i den grønne matavfallsposen.

Det meste av maten som kastes i restavfallet er matsvinn – det vil si mat som kunne ha vært spist. Ofte er maten som kastes emballert. Det kan være mange grunner til det.

Grisete matavfall - Du vet, når man finner en agurk innerst i kjøleskapet som er helt bløt, et brød som har ligget for lenge eller en vissen brokkoli som er tullet inn i plast, så har man kanskje ikke lyst til å ta i det en gang. Den beste løsningen er selvfølgelig å tømme innholdet i matavfallet, og legge emballasjeplasten i den i blåe posen. Men, dersom varen er pakket i myk plast, er det faktisk bedre om du kaster hele greia i matavfallet enn at det går i hvitposen. Plasten rundt matavfallet blir nemlig skilt ut i biogassanlegget, og går til forbrenning. Matavfallet omdannes til biodrivstoff, jord og gjødsel. Det er imidlertid viktig at du ikke kaster glass og metall i matavfallet, sier Toril Forsmo, kommunikasjonssjef i SHMIL.

Husk at dette heller ikke skal i den hvite restavfallsposen: – Plastemballasje – Papp, papir og drikkekartong – Glass- og metallemballasje

«

Hvis vi kaster alt i restavfallet, forbrennes viktige ressurser som kunne vært materialgjenvunnet. Jo mer som materialgjenvinnes, desto mindre ny råvare hentes ut av jordklodens begrensede ressurslager. Derfor er det viktig at vi sorterer.

Norge har forpliktet seg til at 60% av husholdningsavfallet skal gjenvinnes til nye produkter innen 2030.

Foreløpig gjenvinner innbyggerne i SHMIL 40% av sitt avfall. Det er ikke godt nok! Derfor er det viktig at vi bretter opp ermene. Vi jobber med tiltak for å bedre kildesorteringen, både under kjøkkenbenken og ved levering på gjenvinningsstasjonene, sier Toril Forsmo.

Din innsats på sortering er viktig!



Biodrivstoff, jord og gjødsel



Nye plastprodukter, f.eks. fleece



Nye kartongprodukter, f.eks. pizzaeske



Nytt avispapir



Nye glassprodukter, isolasjon, nye metall produkter

Foto: Marit Hommedal /NTB Scanpix

På tide å brette opp ermene!

Nå har barn og unge - de som skal arve jorden - sett hva som skjer og tatt grep. Ungdom i hele verden streiker skolen for å skape oppmerksomhet om jordas klimaproblematikk.

La oss håpe de inspirerer oss alle til å jobbe sammen for å gi avfallet vårt verdi, slik at ressursene som allerede er hentet fra jorda bevares i kretsløpet så lenge som mulig.

2018:

Ditt bidrag kan være å bruke noen sekunder ekstra ved kjøkkenbenken for å sortere avfallet ditt i riktig pose!

6 575 tonn

Blir du med på slankekuren?

4%

Kartong

60 % av innholdet i dunken er restavfall!

- over halvparten av dette kunne vært gjenvunnet!

8%

Plastemballasje

34 %

Matavfall

60 %

Restavfall

Hvert år kaster hver innbygger 30 kg matavfall i hvitposen.

- På dette matavfallet kunne en biogass-buss ha kjørt nesten 8 ganger rundt jorda.

Dessverre ser vi også at det er mer plastemballasje i hvitposen enn i blåposen.

- Miljøgevinsten av å gjenvinne disse 300 tonn med plast tilsvarer utslippet fra 190 biler på ett år.

3 500 tonn restavfall leveres på SHMILs gjenvinningsstasjoner hvert år.

Over 1/3 av innholdet kunne gått til materialgjenvinning!

Her finner vi blant annet: 250 tonn tekstiler 200 tonn papir 200 tonn metall 100 tonn papp

Dette utgjør til sammen 30 vogntog…

| 62 % restavfall | 7 % tekstiler | 6 % papir | 5 % metall | 4 % trevirke | 3 % papp | 3 % folieplast | 2 % deponirest | 2 % hardplast | 1 % matavfall | 1 % EE-avfall | 4 % annet

Vi brenner penger hver dag!

Materialgjenvinning er først og fremst bra for miljøet, men også for renovasjonsgebyret!

Ved å sortere avfallet ditt, er du med på å sikre at verdifulle råvarer blir gjenvunnet – og ikke brent!

Alt som kastes i restavfallet, må SHMIL betale for å bli kvitt.

SHMIL har derfor foretatt en plukkanalyse av restavfall fra containere på gjenvinningsstasjonen.

- Resultatene var noe overraskende, da vi så at tekstiler utgjorde størst andel av feilsortering i restavfallet. Hele sju prosent av det usorterte innholdet i containerne var tekstil, sier Aleksander Puntervold i SHMIL. Tekstiler, sammen med metall og folieplast er bare noen av de verdifulle råvarene som ble funnet i restavfallet.

Det er litt sånn at når folk skal rydde, så vil de bare ha det ut.

Det er bare søppel som skal kastes! Vi vil gjerne få fram at det du kaster, det er ressurser. Sammen gir vi avfall verdi, det er vår visjon. Og «sammen» er et helt vesentlig punkt. Hvis du gjør sorteringsjobben hjemme, sparer du tid på gjenvinningsstasjonen, og SHMIL kan gi avfallet verdi ved å sende det til materialgjenvinning, sier Puntervold.

På våre hjemmesider finner du en oversikt over alle typer avfall du kan levere til SHMIL. Er du usikker på hvordan det skal sorteres?

· Sjekk sortere.no.

Krav om blanke sekker Hvis du er flink til å sortere avfallet ditt hjemme og bruker blanke sekker, slipper du å måtte åpne svartsekken og sortere på gjenvinningsstasjonen.

- Årsaken til at vi ønsker å få det i blanke sekker og ikke de typiske gamle svartsekkene, er at operatøren som mottar avfallet mye lettere kan identifisere om sekken inneholder avfall som kan gjenvinnes, eller i verste fall farlig avfall og eksplosiver, sier Puntervold.

Fretex vil ha dine filler Mange tror at hullete sokker og fillete undertøy skal i restavfallet. Det er helt feil.

Fretex tar nå imot alt av tekstil. Gamle sko? De skal i Fretex-containeren.

Sengetøy, håndklær og gamle pledd? Jepp. Fretex, det også.

Hvert år selges det 1,3 milliarder nye jeans. Å produsere ett par jeans krever nærmere 8000 liter vann. Det tilsvarer en måneds vannforbruk til en norsk familie på fire personer. Ofte benyttes det også mange kjemikalier i denne produksjonen.

Ved å kjøpe mindre klær kan vi redusere påvirkningen på miljøet.

Videre kan vi ta vare på de klærne vi har, eller gi dem til noen andre når vi ikke har bruk for dem selv lenger. Fretex sørger for å distribuere klærne videre. Det gjør de enten ved å selge dem i sine butikker i Norge eller i utlandet, eller ved at Frelsesarmeen deler dem ut til trengende. De har egne folk som jobber med redesign og som lager nye klær, vesker, slips, pennal, lommebøker eller andre fine ting.

Fretex sørger for at det blir laget pussefiller, isolasjonsmateriale, tråd eller filtduker av ødelagte tekstiler.

Det eneste du trenger å tenke på når du skal kaste tekstiler, er at de ikke er våte. Fretex setter også veldig pris på om tøyet er rent. Legg det i vanlige poser og knyt igjen. Fretex sørger for at plasten blir gjenvunnet.

I 2018 samlet SHMIL inn 280 tonn tekstiler, hentet fra Fretex-beholdere og levert direkte på gjenvinningsstasjonene. Dette tilsvarer i snitt 6,8 kg pr innbygger og gjør at SHMIL ligger i norgestoppen når det gjelder å samle inn tekstiler.

www.shmil.no facebook.com/shmil.no

75 11 39 50 post@shmil.no