Norsk vann

NORSK VANN HELE BILAGET ER EN ANNONSE UTGITT AV NORSK VANNBRANSJE

MED GIGANTLEVERANSE TIL MAROKKO Side 32

State of the art i Bergen Side 8

Ekstremvær krever tiltak Side 23

ADVARER MOT DÅRLIG AVLØPSNETT Side 4

VANNET

VÅR VIKTIGSTE RESSURS

Utgitt av Norsk Vann, VAnnforsk, RIF, Smart Water Cluster, Vannklyngen og IWA

Hele bilaget er en annonse distribuert i Dagens Næringsliv i 2015 – utgitt av NORSK VANN, VAnnforsk, RIF, Smart Water Cluster, Vannklyngen OG IWA

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Rent vann – luksus eller nødvendighet?

I Norge betrakter vi rent, friskt og nesten gratis vann i springen som en selvfølge – husstandene betaler i gjennomsnitt to øre literen. Men de neste 15–20 årene må det investeres 500 milliarder kroner i vannog avløpssystemene i Norge.

Gamle rør er en sikkerhetsrisiko Store deler av det norske vann- og avløpsnettet stammer fra like etter 2. verdenskrig, og er nå overmodent for utskifting. Fornyelse er nødvendig både for å unngå problemer med leveransen av trygt drikkevann og tilstoppinger og overbelastning i avløpssystemet. I dag lekker en tredjedel av vannet i ledningsnettet ut før det når frem til springen hjemme hos deg og meg.

Innhold 32

10

TIL MAROKKO MED RØR

Med dagens investeringsnivå vil det ta 150–200 år å skifte ut det nettet vi har. Vi investerer ikke nok i ledningsnettet. Hvis vi ikke investerer mer fremover, overlater vi i stedet problemene til våre barn og barnebarn.

Vi blir flere – og alle trenger rent vann I tillegg til normalt vedlikehold er det nødvendig å forsterke og videreutvikle vann- og avløpsnettet. Klimaendringer har medført en sterk økning i nedbørsmengdene, og det er ikke dagens vann- og avløpsnett dimensjonert for. Det kan føre til at utsatte boliger får avløpsvann inn i kjelleren, og at det blir utslipp av forurensninger til naturen når det regner mye.

Befolkningsvekst er en annen viktig grunn til at vi må ta grep nå.

SSB har estimert en befolkningsøkning på én million frem mot 2030.

Veksten vil særlig komme i byene. Her er det også god mulighet for utnyttelse av ressursene som finnes i avløpsvann, for eksempel ved produksjon av biogass. Det er behov for utvikling av løsninger for gjenvinning og utnyttelse av ressursene i avløpsvannet for å bidra til et grønt skifte. Problemet lar seg ikke løse med bare mer av det gamle: Ny teknologi finnes og mer bør utvikles. Tilgang på vann og gode avløpsløsninger er en forutsetning for videre samfunnsutvikling og vekst.

Det vil koste Dagens vann- og avløpssystem ville koste over 1000 milliarder kroner å bygge. Det må investeres nær 500 milliarder frem mot 2030. 200 milliarder for å få akseptabel tilstand i dag, og nær 300 milliarder for å løse utfordringene fremover. Vi oppfordrer politikere, staten og regjeringen til å ta utfordringen på alvor!

Toril Hofshagen

Vibeke Rasmussen

Norsk Vann

Vannklyngen

Johan Berg Pettersen

Herman Helness

Smart Water Cluster

VAnnforsk

Magnar Sekse IWA Norge

Dordi Skjevling

14

MØT VANNTRAINEENE

DET LIVSVIKTIGE VANNET

04

FÅR KARAKTEREN 2

08

17

RENSEANLEGG I TOPPKLASSE

IKKE ALT VANN SKAL DRIKKES

Må få øynene opp for vannet ..................................... 03 Innovativ vannaktør ....................................................... 06 Utslippsfritt drivstoff fra avfall ................................. 20 Overvann på ville veier ................................................. 23 Gravefrie løsninger ....................................................... 24 Det eneste som skal kastes i do ................................ 34

RIF

Bilaget er utgitt av samtlige partnere i vannbransjens felles omdømmeprosjekt, som svarer på spørsmål om innholdet.

Bilaget er produsert av Markedsmedia. For informasjon om bilag i rikspressen, kontakt Torgeir Dahl, tlf.: 473 95 507 eller Bent Omdal, tlf.: 412 89 777 Prosjektledere: Torgeir Dahl og Tom Stigson Grafisk form: Johnny Thoresen Tekstansvarlig: Kjell Jørgen Holbye Medskribent: Lill-Torunn Kilde Forsidefoto: Helge Skodvin Trykk: Schibsted Trykk Bergen Repro: Stibo Media AB

- makes you visible

Dronningensgate 12 • 1530 Moss • www.markedsmedia.no

Norsk vann Vann – vår viktigste, og noen ganger vakreste, ressurs.

FOTO: FOTOLIA

Må få øynene opp for vannet Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) «vokste opp i grøfta» med en far som var entreprenør. I dag kjemper han vannets sak blant våre folkevalgte. Med Stortingets vanngruppe vil han sette fokus på samfunnets forvaltning av vår viktigste ressurs. Øverst på ønskelisten står en egen sektorlov.

I

dag er vann og avløp underlagt til sammen tretten departementer, og drives for en stor del som kommunale virksomheter.

Konsekvensen er at bransjen sakker akterut i forhold til den teknologiske utviklingen og ikke klarer å utnytte de mulighetene denne teknologien gir, sier Kjenseth. Som et tiltak for å øke bevisstheten om vann- og avløp blant politikere, har han dannet Vanngruppa på Stortinget. Med samtlige partier representert har han avviklet første samling.

– Utfordringen er at alle tar vann for gitt, og tenker på det som en gratis ressurs. Mitt mål er å spre kunnskap om en sektor som ellers går under den politiske radaren, antakelig fordi den i stor grad er styrt av lokalpolitikerne i de enkelte kommuner, sier han.

For vann er langt fra gratis. Årlig investeres det ti milliarder kroner i kommunal sektor. Vann og avløp er blant de viktigste miljøtiltakene norske kommuner utfører. Men likevel mener Kjenseth at vannet langt fra får den oppmerksomheten det fortjener.

– I valgkampen var det mange selvfølgeligheter innenfor miljø som fikk mye oppmerksomhet, men miljøpolitikerne makter ikke å se helheten, mener Kjenseth. Som et eksempel peker han på vann- og avløpsnettet som en gigantisk energiressurs.

SELVFORSYNT MED ENERGI: – I dag betaler norske vannverk årlig en energiregning på én milliard kroner. Hvis energipotensialet i ledningsnettet og biogassproduksjon av slammet ble utnyttet fullt ut, er det sannsynlig at de i stedet kunne tjene det samme beløpet, påpeker han. Samtidig peker stortingsmannen

på flere kommuner som leder an og ligger i forkant av utviklingen. Oslo, Fredrikstad, Bergen og Hamar- og Stavangerregionen er alle kommet langt i arbeidet med å nyttiggjøre seg energien som ligger i avløpsnettet. I Eidsvoll driver drikkevannsinntaket to turbiner som produserer strøm, og målet er å drive kommunens gatelys med elektrisitet fra vannledningsnettet.

– Det foregår en rasende utvikling på dette feltet. Men per i dag finnes det for lite samordning av innsatsen, bransjen er preget av for lite innovasjon og for fragmenterte løsninger. Vi mangler standardisering, som ville senket kostnadene. En sektorlov ville bidra til å etablere et fokus på hvordan norske vann- og avløpsorganisasjoner sammen kunne nyttiggjøre seg de teknologiske mulighetene. I dag får vi mange løsninger som hører hjemme på nittitallet, konstaterer Kjenseth.

EKSPORTMULIGHETER: –Men det fins områder der Norge ligger langt fremme. Blant annet innenfor komprimerte og kompakte renseanlegg, gjerne sprengt inn i fjell. Millionbyer snuser på norsk teknologi.

– Blant annet New York henter nå norsk teknologi når de skal etablere nye renseanlegg under byen. Både fra et energi- og sikkerhetsmessig synspunkt er den norske modellen gunstig.

Behovet for pumping reduseres, og kompakt og sikker plassering gir oversikt og trygghet for disse livsviktige tjenestene, påpeker Kjenseth.

Men det er i USA. Kjenseth er mer opptatt av hvordan vi ser på vann- og avløpstjenestene her hjemme. Han trekker frem Oslo som et eksempel.

En sektorlov ville bidra til å etablere et fokus på hvordan norske vann- og avløpsorganisasjoner sammen kunne nyttiggjøre seg de teknologiske mulighetene.

Ketil Kjenseth (V)

– Det vil koste om lag 15 milliarder å bygge en alternativ vannforsyning for Oslo, som mange spår vil bli en millionby om ikke så altfor mange år. Det er klart det er dyrt, veldig dyrt, men hva er egentlig alternativet når vi vet at Maridalsvannet ikke har kapasitet til å betjene den økende befolkningen? I stedet rettes alt fokus mot E18, eller innføring av eiendomsskatt.

Kjenseth etterlyser vilje til å ta vann på alvor.

Og det innebærer mye mer enn å installere sparedusj. Vannmålere i alle kommuner, digitalisering av ledningsnettet for bedre overvåking og full utnytting av energien i nettet er viktige komponenter.

– Vann har rett og slett ikke holdt følge med resten av samfunnsutviklingen. Nå er det på tide å ta vår viktigste ressurs på alvor!

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

RIF advarer mot forfall i avløpsledningsnett: gir karakteren 2 – Avløpsnettet er i så dårlig stand at det går ut over funksjonaliteten. Alvoret understrekes av stadig mer ekstremvær, med store nedbørsmengder på kort tid. Det er nødvendig med store ressurser for å rette opp vedlikeholdsetterslepet. Funnene er alvorlige, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

D

et er fem år siden RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening – utga den første State of the Nation-rapport, med en gjennomgang av tilstanden til offentlige bygg og infrastruktur. En ny gjennomgang i 2015 viser at vedlikeholdset-

terslepet har økt til svimlende 2600 milliarder kroner. Avløpsnettet er blant verstingene.

Avløpsnett i dårlig forfatning.

– Slik vi ser det, er situasjonen kritisk. Vi ser heller ingen tegn i planer og budsjetter om at politikerne tar dette på alvor, sier Hansteen.

Stadig økende nedbørsmengder som følge av klimaendringer og ekstremvær, gjør situasjonen enda mer prekær.

FOTO: RIF/NICOLAS TOURRENC

– Fremover må det planlegges for mer nedbør på kortere tid. Vi må legge større vekt på naturlig avrenning, med grønne tak, grønne lunger og dekker som ikke er tette, slik at vannet kan absorberes i grunnen.

Men hvorfor har avløpsnettet blitt neglisjert i så mange år? Hansteen peker på to faktorer: – Dette er jo infrastruktur som bokstavelig talt ikke synes på overflaten. Den ligger under bakken, og vi merker først til den når noe går galt. Dessuten er det et problem at ansvaret er spredt på 400 kommuner med sterkt varierende forutsetninger og ressurser til å ta tak i problemene. Vann mangler et samlet etatsansvar, og det bidrar nok til situasjonen. Det kan se ut som det faller mellom mange stoler.

Men mest av alt handler det om kommunikasjon, mener Hansteen.

– Vi må kommunisere klart og tydelig til politikere og andre beslutningstakere at det er helt nødvendig å ta tak nå. Vann og avløp er helt sentralt for at samfunnet skal fungere.

Hvis vi venter, kan kostnadene bli svært store.

Vi må legge større vekt på naturlig avrenning, med grønne tak, grønne lunger og dekker som ikke er tette, slik at vannet kan absorberes i grunnen.

Liv Kari Skudal Hansteen

Munkedamsveien 62 i Oslo har både grønt tak og fordrøyningsanlegg i bakken, som er godt egnet for fremtidens vær.

FOTO: KRISTIN SVORTE

ENTREPRENØR VANN OG AVLØP SVEISTE RØRSTRUKTURER

4

VA RØRLEGGING

PUMPESTASJONER AVLØP

TRYKKØKNINGSANLEGG

PLASTSVEISING

T 55 33 30 90 / www.kaliber.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Frogner i Sørum

Løsninger for ekstreme forhold

Goodtech Environment på Frogner i Sørum leverer produkter og skreddersydde løsninger for behandling av avløpsvann, rensing av drikkevann og prosessvann til private, kommunale og industrielle kunder.

– Med leveransen til forskningsstasjonen Troll i Antarktis fikk vi nok en gang vist hvor robuste løsningene våre er, sier Eskil Møllegaard, avdelingsleder for prosjektavdelingen for Biovac avløpsrenseanlegg og Fluidtec vannrenseanlegg.

B

iovac renseanlegg er godt kjent i Norden for rensing av drikkevann og håndtering av avløpsvann. Mindre kjent er det kanskje at Biovac-systemene også finnes i krevende miljøer som Sibir, Grønland og Antarktis.

Miljøvennlige systemer – Våre løsninger finnes overalt der man setter miljøet i høysetet. Vi leverer skreddersydde løsninger som er tilpasset lokale behov. Driftsoperatører på kommunale renseanlegg setter store krav til et godt arbeidsmiljø og kostnadseffektivt vedlikehold, sier Møllegaard.

Goodtech Environment har vært en markedsledende totalleverandør av renseanlegg i 30 år, med levering av totalt 12 500 renseanlegg i Norden.

– Vi har en visjon om å være en leverandør av bærekraftige løsninger. Vi har derfor lenge vært i front med utvikling av løsninger som ikke bare har vært økonomiske, men som fungerer godt selv etter 30 års drift, sier Møllegaard.

Nye markeder Biovac-løsningene leveres til både private og profe­ sjonelle kunder, fra enkeltboliger til private renseløsninger for hytte- og boligfelt. Det siste tiåret er de også levert som mobile konteinerbaserte løsninger.

– Hos offentlige aktører dreier mye seg om rehabilitering. Avløpsanleggene fra 70-tallet begynner å bli klare for utskifting, og vi merker en økende etterspørsel etter totalløsninger. Vi er kreative, og de modulbaserte anleggene våre er enkle å tilpasse rehabiliteringsformål, sier Møllegaard.

For rensing av drikkevann benyttes Fluidtec membranfilteranlegg. Membrananleggene benyttes både av industrielle, private og kommunale kunder, og Goodtech Environment er en totalleverandør av disse anleggene med service og vedlikeholdsavtaler.

– Vi leverer normalt anlegg som takler belastninger opp til 25 000 personer, og leverer både sekundærrenseanlegg og hovedrenseanlegg. Rådgivningskompetansen vi har på prosessteknologi innen vann og avløp blir allerede mye brukt av kommuner og entreprenører over hele landet, sier Møllegaard.

Visjon for fremtididig utvikling – I fremtiden ønsker vi å fokusere enda mer på større kommunale leveranser. Gjerne i samarbeid med lokale leverandører, sier Eskil Møllegaard, avdelingsleder for prosjektavdelingen Biovac avløpsrenseanlegg og Fluidtec vannrenseanlegg.

Haglebu Biovac SBR er et høygradig aktivt slamanlegg med kjemisk felling. Anlegget har en fleksibel moduloppbyggning, stor driftssikkerhet og bidrar til et godt arbeidsmiljø.

5

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Innovativ vannaktør Vannklyngen består av over 70 bedrifter innenfor vannbransjen. Målet er å stimulere til innovasjon og verdiskaping. Sentralt står organisasjonens årlige tenketanker.

– Vi har arrangert tenketanker så lenge organisasjonen har eksistert. Det fungerer slik at et av medlemmene presenterer en idé eller utfordring som han eller hun gjerne vil ha andre medlemmers innspill til. Medlemmene velger arbeidsgruppe, og ofte blir slike tenketankmøter til formalisert samarbeid, sier Erland Buøen, styreleder i Vannklyngen og til daglig leder i ENWA AS. Han understreker rollen vannklyngesamarbeidet har for å skape tillit og gode relasjoner i bransjen.

– Tillit er veldig viktig hvis vi skal få til innovasjon. Når det er sagt, kan det hende det er en god idé for harde konkurrenter å unngå hverandres prosjekter, smiler han.

På årets tenketank i mars var det to problemstillinger som sto i fokus. Den ene var en forbedret teknikk for lytting etter lekkasjer, et kjent problem i det norske ledningsnettet. Den nye lytteteknikken vil gi tilgang til mye større deler av nettet, og lekkasjer vill bli tettet hurtigere og mer presist. Besparelsene vil bli store. Det samme gjelder tenketankens andre prosjekt – en overvåkningsteknologi der sanntidsdata

vil gi grunnlag for en mer presis og effektiv driftsfilosofi.

– Det finnes utrolig mye data som kan analyseres og gi grunnlag for effektiviserende tiltak, sier Buøen, før han trekker frem det tredje prosjektet, som dreier seg om å utnytte energien i avløpet.

– Vi vil utnytte energien i avløpsvannet, ikke bare rense det, sier Buøen. – Nå handler det om å ta vare på mange av de stoffene vi tidligere var opptatt av å kvitte oss med – vi står overfor en helt ny tenkning rundt renseanlegg, sier styrelederen, som kan fortelle at prosjektet sikter seg inn på en økt energiutnyttelse på ca. 50 prosent. Han ser for seg fremtidig norsk eksportindustri knyttet til rensing og energiutnyttelse av avløpsvann.

I fremtiden er dette teknologi vi må satse på å eksportere. Å være med på en sånn reise er et eventyr!

– Her i landet er vi vant til å benytte oss av teknologi og automatiserte prosesser, fordi arbeidskraften er dyr. I fremtiden er dette teknologi vi må satse på å eksportere. Å være med på en sånn reise er et eventyr!

Erland Buøen

Fremtidens vannforsyning er digital Er du klar for å utnytte fordelene?

Kravene som møter vannverk er forandret. Heldigvis utvikles teknologien samtidig, og det har aldri vært lettere å forbedre, optimalisere og forenkle vanndistribusjon gjennom smart måling.

Hvordan vil verden se ut når du kan overvåke og analysere vannets reise fra vannverk til forbruker? Ta en titt på fremtidens digitale vannverk og last ned beskrivelsen av fordelene på 6 konkrete områder.

kamstrup.com/digitaltfuture

6

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Fakta Eltorque sitt ventilstyrekonsept har blitt bransjestandard for offshore supply – og fiskebåter i Europa. Med vedlikeholdsfrie elektriske aktuatorer seriekoblet med en feltbus, gir det økt funksjonalitet og bedre system-feedback sammenlignet med konvensjonelle løsninger.

Nå ønsker selskapet å ta med seg denne teknologien til nye satsingsområder innen akvakultur og vannbehandling.

Eltorque utvikler elektriske aktuatorer, og leverer ventilstyringssystemer for alle arbeidsfunksjoner som krever høy grad av automasjon. Innebygde dataprosessorer og sensorer er med på å gi en vedlikeholdsfri løsning med detaljert feedback til systemet.

Tar kompetansen inn i nye markeder Eltorque sitt ventilstyrekonsept har blitt bransjestandard for offshore supply- og fiskebåter i Europa. Nå tar selskapet med seg teknologien over i nye markeder, først og fremst innenfor offentlig vannbehandling og akvakultur.

D

et som vi tar med oss fra det maritime miljøet er større automasjonsgrad og større kontroll, som igjen reduserer behovet for arbeidskraft, sier Arnstein Kjesbu, administrerende direktør i Eltorque.

Løsninger som brukes innenfor offentlig vannbehandling er ofte plasskrevende, dersom du skal kunne forvente lang levetid.

– Vi er vant til at det er trangt om plassen, og har derfor utviklet en kompakt design som likevel kan matche levetiden til større systemer, og vel så det, sier Kjesbu.

Totalløsninger Eltorque er en internasjonal leverandør av ventilstyringssystemer, og leverer i dag cirka ti tusen aktuatorer årlig til maritim sektor over hele verden.

Selskapet har 35 ansatte i Trondheim, fem ansatte i Ulsteinvik og 40 ansatte ved produksjonskontoret i Xiamen i Kina. Leveransene består av elektriske aktuatorer med tilhørende ventiler og kabling. I en del tilfeller inkluderes også styringssystem med logikk, skap og monitor. I tillegg leverer selskapet en nylig lansert hybridkabel som inneholder både styresignaler og

drivespenning. Kabelen, som nylig ble godkjent for maritimt bruk, åpner hittil ukjente muligheter for forenklet kabling om bord på skip.

Havbruk og offentlig vannbehandling Selskapet er i dialog med nye samarbeidspartnere innen havbruk, men ønsker også økt fokus på offentlig vannbehandling. Første mål er å komme inn som samarbeidspartner i prosjekter med innovasjon i leverandørprosessen.

– Vi har til nå vært en trendsetter innen ventilstyringssystemer for maritim sektor, og besitter både teknologi og fagkompetanse som passer godt inn i nye markeder, der man går inn i kreative prosesser for å finne spesialtilpassede løsninger, sier teknisk markedsføringsansvarlig, Terje Andersen.

Han får støtte av sjefen.

– Vi har opparbeidet oss en god erfaringskompetanse og en godt utstyrt verktøykasse, så vi sikter mot å bli en god samarbeidspartner for entreprenører med ansvar for større offentlige utbygginger av vannbehandlingsanlegg, sier administrerende direktør Arnstein Kjesbu.

Store krav til robusthet Målet er å utnytte kompetansen fra maritim sektor mest mulig.

– Vi har endret bransjestandarden i maritim sektor, og vi ønsker nå å bidra med teknologiutvikling også innenfor havbruk og vannbehandling. Det er en god teknisk sammenheng mellom det som foregår med resirkulering av vann i et oppdrettsanlegg og det som foregår i behandling av vann i offentlig sektor. Man flytter vannet fra ett sted til et annet, der vannet behandles. Vi tror vi kan gjøre en kreativ forskjell ved å øke kontrollen ved distribusjon og sikkerhet ved behandling av vann, sier Terje Andersen.

Styringssystemene som i dag leveres til maritim sektor, må tåle en støyt. Aktuatorene som står ute på skip må tåle å ha 10 meter høye bølger skyllende over seg.

– Vi er vant til å konstruere systemer for tøffe forhold. Det må virke uansett vær. Levetid og robusthet er viktige faktorer når man opererer i vann. Du skal konstruere noe og la det virke i 10–15 år før du ser på det igjen. Levetid og kvalitet, det er det som er viktigst, uten å tømme lommeboka, sier Andersen.

Satser på videre teknologiutvikling – Vi har endret bransjestandarden i maritim sektor, og vi ønsker å bidra med teknologiutvikling også innenfor nye markeder, sier teknisk markedsføringsansvarlig, Terje Andersen i Eltorque.

Klare mål – Om fem år er vi godt etablert innen akvakultur og offentlig vannbehandling med en godt plassert produktrange, slik at vi vil oppleves som en hovedpartner innen ventilstyring, sier administrerende direktør Arnstein Kjesbu i Eltorque.

7

State of the Art i Bergen

Delegater på Den nordiske avløpskonferansen 2015 på vei inn i Ytre Sandviken renseanlegg.

Siden Ytre Sandviken renseanlegg ble satt i drift 30. oktober 2014, har fagfolk fra fjern og nær strømmet til for å la seg inspirere av det som beskrives som Europas mest kompakte renseanlegg.

V

i er på vei inn i fjellet under ærverdige Norges Handelshøyskole, der 35 000 kubikkmeter stein er sprengt ut for å gi plass til avløpsrenseanlegget som er dimensjonert for å betjene opptil 44 000 personer. Anlegget er ett av fire nye renseanlegg som er blitt oppgradert til å møte de tøffere utslippskravene i EUs vanndirektiv – de øvrige er Flesland, Holen og Kvernevik.

Kristine Akervold, prosjektleder for renseanleggene og et nytt biogassanlegg som skal åpnes i 2016, er tydelig stolt når hun viser rundt. Anledningen er da også en av de beste: Bergen er vertskap for Den nordiske avløpskonferansen 2015, og nysgjerrige fagfolk ser seg rundt.

Mange nikker imponert, og nesten samtlige tar bilder.

For her er det lite som minner oss om at vi står på toppen av ni meter dype tanker som er

8

endestasjonen for alt vi skyller ned i toalettet eller slipper ut av dusj, badekar, vaskemaskiner og kjøkkenvask. Her er skinnende rene overflater, blanke rør, godt lys, delikate farger – og overhodet ingen lukt. Dette skal være et godt sted å jobbe.

– Vi har lagt enormt mye arbeid ned i planleggingen av anlegget, forteller Kristine. Alt er gjennomtenkt ned til minste detalj, og det er lagt ekstra stor vekt på at det skal være enkelt å komme til for å rengjøre. Vi tilstreber et helt rent miljø, slår prosjektlederen fast.

Mens hennes kolleger fra inn- og utland går rundt for å inspisere herligheten, forteller hun at Ytre Sandviken benytter både biologiske og kjemiske metoder for å rense avløpsvannet. Men først skal dopapiret og alt det som i utgangspunktet ikke skulle havnet i do, fjernes.

Vi planlegger å produsere oppgradert biogass av drivstoffkvalitet.

Biogassen vil erstatte naturgass, så her er det miljøgevinster å hente.

Kristine Akervold

ALLE FOTO: MALIN MARIA MJELDE

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Interesserte delegater studerer det topp moderne anlegget.

Det er det første som skjer. Avløpsvannet siles, og på ristene ender alt fra gebisser til Q-tips. Alle fremmedlegemer samles i tette konteinere. Deretter går vannet videre til en prosess som skiller ut fett og sandpartikler. Deretter står biologisk rensing for tur.

– Den biologiske prosessen innebærer at bakteriene i avløpsvannet bidrar til at oppløste organiske stoffer blir til partikler. Deretter renner vannet og partiklene over i en tank der det blandes inn metallsalter, polymer og fin sand, som gjør at partiklene klumper seg sammen og synker raskt til bunns. Sanden blir resirkulert, mens slammet blir behandlet for å gjøre det tykkere og mer konsentrert, forteller Akervold.

I løpet av 2016 vil biogassanlegget, som skal utvinne metan fra slammet, stå klart, og busser står klare til å fylle biogass på tanken.

– Vi planlegger å produsere oppgradert biogass av drivstoffkvalitet. Biogassen vil erstatte naturgass, så her er det miljøgevinster å hente, sier sivilingeniøren med prosesskjemi og rensetek-

nologi som spesialfelt. Hun har jobbet i Bergens vann- og avløpsetat siden 1997, og er både stolt og glad over å kunne vise frem resultatet av en lang og interessant planleggingsprosess. Faktisk var hennes første oppgave å lede pilotinstallasjoner av nettopp den renseteknologien som er benyttet i Ytre Sandviken.

– Det er jo et artig sammentreff, smiler hun.

Og Ytre Sandviken vekker oppsikt. Anlegget representerer det beste av norsk praksis når det gjelder renseanlegg, kompakte installasjoner som ofte sprenges inn i fjell. Energi- og vanngjenvinning går som en rød tråd gjennom anlegget, og renset avløpsvann resirkuleres i anlegget og brukes i de lukkede prosessene. Det har gitt Bergen besøk helt fra Hong Kong.

– De har til og med vært her to ganger. Det er stor interesse for hvordan vi har løst oppgaven her, og de planlegger å bruke noen av de samme løsningene. Det er moro!

Fakta

Vann- og avløpsetaten er Bergens største næringsmiddel- og miljøbedrift. Vi leverer trygt og godt drikkevann, og bidrar gjennom utstrakt avløpsrensing til en renere Byfjord og et bedre nærmiljø.

I 2014 var vannforbruket i Bergen 34,5 millioner kubikkmeter. I kommunen er det fem store og ett lite vannbehandlingsanlegg, 920 km vannledninger, 36 høydebassenger og 90 pumpestasjoner.

Avløpsvannet blir renset i seks store og 14 mindre renseanlegg. Avløpsnettet består av 1200 km ledninger og 160 pumpestasjoner.

Navn på prosessene: Forbehandling: Hullbåndrister og Hartmann sand- og fettfang Biologisk rensing: AnoxKaldnes® MBBR, Kjemisk rensing og sedimentering: Actiflo®, Slamfortykking: Actidyn®, Slamavvanning: Sentrifuger Leverandør av anlegget: Krüger Kaldnes Kapasitet Qmaksdim = 2.500 m3/h

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Det livsviktige vannet Vann er en livsnødvendighet, og en god infrastruktur for vannforsyning og avløpshåndtering er avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere.

Norsk vannbransje leverer årlig omkring 750 millioner kubikkmeter drikkevann, og renser avløpsvannet før det slippes ut i naturen igjen.

V

annbransjen er Norges største næringsmiddelleverandør og en høyteknologisk og tung miljøaktør. Bransjen leverer det viktigste næringsmiddelet vi har, og håndterer milliardverdier, sier Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, vannbransjens ikke-kommersielle interesseorganisasjon.

Organisasjonens medlemmer er hovedsakelig norske kommuner og kommunalt eide selskaper, som i overveiende grad står for vann- og avløpstjenestene i Norge.

– Vi representerer de mange tusen ansatte rundt omkring i vårt langstrakte land som sikrer rent vann i springen og i naturen 24 timer i døgnet, året rundt, poengterer Hofshagen.

Det er en enorm infrastruktur som er bygget ut for å levere vann- og avløpstjenestene: I alt 1600 vannverk og 2700 avløpsanlegg sørger for vann- og avløpstjenestene i Norge. Det er bygget en rekke vannbehandlingsanlegg for drikkevann, renseanlegg for avløpsvann og behandlingsanlegg for slammet fra renseanleggene.

– Vi snakker her om til dels svært avansert prosessteknologi. Det samlede norske ledningsnettet for vann og avløp er svært omfattende og ville gått syv ganger rundt ekvator.

Det inkluderer både huseiernes egne utendørs

ledninger og de offentlige drikkevannsledningene, spillvannsledningene og overvannsledningene, sier Hofshagen.

Men nettet, som ble påbegynt på midten av 1800-tallet, har nå en gjennomsnittsalder på ca. 35 år og er i varierende stand. Store lekkasjer gjør at verdifullt drikkevann går til spille, og det kommer for mye fremmedvann inn i avløpsledningene, som må håndteres. Beregninger viser at det er behov for å doble fornyelsestakten på ledningsnettet i forhold til dagens nivå. Investeringsbehovet er stort.

Stort vedlikeholdsetterslep – Vi har vært flinkere til å investere i nye anlegg enn å vedlikeholde det gamle. Derfor har det samlet seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep, og våre beregninger viser at det er behov for å investere 490 milliarder kroner i vann- og avløpsanleggene frem til 2030. Mye av dette beløpet gjelder fornyelsesbehovet for eksisterende renseanlegg og ledningsnett, men det er også andre kostnadsdrivere. Kravene til kvalitet og sikkerhet på vann- og avløpstjenestene blir stadig strengere. Klimaendringer og befolkningsvekst medfører også store kostnader. Selv om vi har veldig godt vann i springen i Norge i dag, må vi hele tiden arbeide for å møte fremtidens utfordringer.

En norsk husholdning betaler i gjennomsnitt kun 24 kroner dagen samlet for vann- og avløpstjenestene.

Det er like mye som det koster for en flaske med vann i kiosken.

Toril Hofshagen

Ledningsnettet er ikke utelukkende et offentlig ansvar, påpeker Hofshagen.

– Inkludert i de 490 milliardene er også privathusholdningenes stikkledninger – altså den delen av ledningsnettet som tilhører den enkelte husstands eiendom. Også her er det behov for utbedringer, understreker Hofshagen.

Klimaendringer til besvær Vi har allerede sett hvordan klimaendringene har begynt å påvirke oss – og det handler i stor grad om vann. Nærmere bestemt det som på fagspråket blir kalt overvann, og som faller ned i form av nedbør. Store nedbørsmengder på kort tid er utfordrende for vannbransjen, både fordi det kan oppstå overfylte avløpsledninger, flom og vannskader, og fordi drikkevannskildene blir forurenset av de enorme nedbørsmengdene og det må etableres enda mer avansert vannbehandling en del steder.

– Klimaendringene medfører utelukkende negative konsekvenser for vannbransjen, fastslår Norsk Vann-direktøren. Konsekvensene er blant annet en omlegging av overvannshåndteringen her til lands.

10

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Mer ekstremvær skaper problemer.

– Det er helt klart at ledningsnettet ikke kan dimensjoneres til å ta unna de nedbørsmengdene vi nå ser, med opptil 100 millimeter i løpet av et døgn.

I tillegg til å gjøre ledningsnettet mer «klimatilpasset», må det også gjennomføres en rekke tiltak for å håndtere mer av overvannet lokalt. Det er ulike typer tiltak for å forsinke, fordrøye og bortlede vannet for å unngå overbelastning av ledningsnettet, slik vi har sett så mange steder i det siste, sier Hofshagen.

Spar på vannet Selv om Norge i teorien har vannressurser nok til å forsyne hele verden med vann, oppfordrer Hofshagen norske husholdninger til å være seg bevisst sitt vannforbruk. Om vannressursene er rikelige, er infrastrukturen kostbar. Større vannforbruk innebærer økte infrastrukturkostnader.

– Det kan handle om små ting, som ikke å dusje så lenge, skru av vannet når du pusser tennene, og bruke den lille knappen på toalettet. Til sammen monner det.

ting i vask eller toalett som ikke hører hjemme der, kan vi risikere at ledningene tetter seg og avløpsvannet kommer inn i egen kjeller eller naboens kjeller. Det kan også skape problemer for avløpsrenseanleggene og gi forurensninger av naturen.

– Dovett betyr at det kun er tre ting som skal i do: tiss, bæsj og dopapir. Fett fra matlaging skal kastes i avfallet, hygieneartikler og våtservietter er også avfall, legemiddelrester skal leveres til apotek, og kjemikalier og ulike typer spesialavfall skal leveres til godkjent mottak. Hvis vi alle viser dovett, blir det både en bedre og billigere avløpstjeneste. Til slutt vil Hofshagen ha med et lite hjertesukk. Og det er rettet til de som mener at det er dyrt med vann- og avløpstjenester i Norge.

– I gjennomsnitt betaler en norsk husholdning kun 24 kroner dagen samlet for vann- og avløpstjenestene. Det er like mye som én flaske med vann i kiosken. Faktisk koster flaskevannet 1000 ganger mer enn vannet fra springen. Og flaskevannet har ikke bedre kvalitet, sier Toril Hofshagen.

Hofshagen har også et budskap på avløpsområdet, og det er at vi alle må vise dovett. Hvis vi kaster

11

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Da Stavanger kommune overtok ansvaret for stikkledninger i offentlig vei den 1. juli 2012, var det etter nøye overveielse. Etter tre år er erfaringene så gode at vann- og avløpssjef Jarle Furre ikke nøler med å anbefale løsningen til andre norske kommuner.

Stavanger – gode erfaringer med kommunale stikkledninger

V

i var usikre på om vi hadde et riktig bilde av ressursbruken. Det viser det seg at vi har hatt, sier Furre, som antyder et omfang på ett til halvannet årsverk for å følge opp ordningen. – Men til gjengjeld har vi fått et tettere forhold til våre abonnenter, og vi har en klar formening om at overtakelsen har gjort at vi er mer effektive på lekkasjetetting og vedlikehold, sier Furre.

Mer komplisert infrastruktur Bakgrunnen for at kommunen besluttet å ta ansvaret fra de private stikkledningseierne i offentlig vei, ligger i samfunnsutviklingen. Sterk økning i trafikk, bygging av ny infrastruktur over de gamle stikkledningene og byggeaktivitet generelt gjør stikkledningsnettet vanskelig å komme til, og inngrepene blir kompliserte både med tanke på trafikkavvikling og håndtering av annen infrastruktur.

– Kommunen er den profesjonelle forvalteren

POSITIV: Trygve Nordbø kan rapportere om fornøyde brukere.

av vann- og avløpssystemet, og har mye bedre forutsetninger for å ivareta denne infrastrukturen i offentlig vei på en god måte, fastslår Furre.

Fornøyde brukere En stor del av den daglige saksbehandlingen utføres av Trygve Nordbø. Han kan rapportere om fornøyde brukere og et arbeid som er i tråd med planene. De siste tre år har VA-verket behandlet 474 saker – og hittil i år er det foretatt 90 utbedringer på det offentlig eide stikkledningsnettet.

– En av ringvirkningene er at vi kommer i kontakt med eierne av det private stikkledningsnettet på en litt annen måte enn tidligere. Når vi er inne og gjør utbedringer, kontakter vi den private eieren dersom vi ser at det bør gjøres noe på den privateide delen av stikkledningsnettet. Da kommuniserer vi på en annen måte enn i form av pålegg, sier Nordbøe.

– Dessuten har vi jo allerede utstyr på stedet, og

det er lettere å få grunneieren til å henge seg på anlegget.

Deler gjerne erfaringer Stavanger har blitt bedre på tetting av lekkasjer for å redusere vanntap. Furre er ikke i tvil om at kommunal overtakelse av stikkledningsnettet bidrar positivt.

– Om halvparten av lekkasjene er å finne i stikkledningsnettet, er det klart at det blir både raskere og smidigere reparasjon nå som vi selv har ansvaret, sier han, og legger til: – Hvis andre kommuner ønsker å gjennomføre lignende prosjekter, kan de henvende seg hit for å få planer og prosedyrer.

www.stavanger.kommune.no

Strengere konsesjonskrav til avløp og en negativ utvikling i kvaliteten på råvannet gjør at IVAR satser milliardbeløp på forbedret rensing av både drikkevann og avløp. I tillegg er arbeidet med å fase inn en drikkevannskilde i full gang.

IVAR oppgraderer vann- og avløp

D

e siste 20 årene har vi sett en negativ utvikling når det gjelder lukt, smak og farge på råvannet fra eksisterende kilde, og nå gjør vi tiltak for å forbedre rensingen, forteller Odd Hummelvold, prosjektleder for Langevatn vannrenseanlegg. Det er store endringer som gjøres. Ozon-biofiltrering fjerner lukt, farge og smak, mens alternisering gjennom marmorfilter reduserer korrosiviteten på vannet. I tillegg til eksisterende alkaliske filtre settes det inn biofiltrering for å fjerne organisk materiale som dannes i ozon-biofiltreringsprosessen.

– Vi går fra seksten til i alt seksti filtre, så dette er en svær oppgradering. Investeringsrammene er på

12

1,1 milliard, og anlegget skal stå ferdig til å produsere i løpet av 2018, sier Hummelvoll.

Nytt avløpsrenseanlegg Han er ikke alene om å stå i spissen for et stort oppgraderingsprosjekt. Tor-Inge Kjellesvik leder arbeidet med å gjøre IVAR klar til å ta unna for befolkningsveksten som forventes i regionen. Sentralrenseanlegget Nord-Jæren betjener regionens omkring 200 000 personer. Med utsprengning av 200 000 kubikkmeter fjell er anlegget utvidbart til å betjene 500 000 personer innen 2050.

– Vi har vært opptatt av å slippe å sprenge ut mer masse når vi skal utvide. Nå er forholdene lagt til

Bilder fra utbyggingen på Langevatn og SNJ.

FOTO: IVAR

rette for utvidelser frem mot 2050, sier Kjellesvik.

Men først skal det innfases biologisk rensing i tillegg til dagens kjemiske prosess.

– Vi må møte strengere krav, og installerer aktiv slamprosess med luftebasseng og sedimenteringsbasseng, sier han.

Anlegget, som er kostnadsberegnet til 520 millioner kroer, er beregnet ferdigstilt i 2016.

Eksisterende anlegg skal oppgraderes, og hele anlegget, inkludert nye automasjons-, elektro- og sanitærsystemer, skal stå ferdig våren 2017.

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Kemira Chemicals er ledende i Europa når det gjelder kjemikalier som blir benyttet til vannbehandling og rensing av avløp. 35 års tett samarbeid om teknologiløsninger med aktører i den norske vannbransjen har gitt selskapet unik kompetanse.

Kostandseffektiv rensing av vann med Kemiras teknologi. Forskning og utvikling skjer i nært samarbeid med våre norske kunder.

Kjemisk vannbehandling er fremtidens teknologi hvilken vannbehandlingsteknologi som vil være optimal og hvordan produktene best benyttes. Kaldt, norsk råvann og lavkonsentrert avløp krever andre løsninger enn f.eks. anlegg i sydligere områder eller i en asiatisk storby med varmere forhold og konsentrerte avløp.

– Vi er stolte av de resultatene vi har oppnådd.

Kjemi er den viktigste vannbehandlingsteknologien i dag, og sikrer både stabile prosesser og leverer svært gode resultater. Det kommer til å gjelde også i fremtiden, sier Peter Ersman, daglig leder i Kemira Chemicals AS. – Det er viktig å se på hele livssyklusen, og metallsalter er en svært bærekraftig teknologi som er blitt stadig mer sofistikert, legger han til.

Internasjonal kompetanse Kemira er til stede i over 40 land, og har leveranser til over 100 på alle kontinenter. Ersman understreker at lokalkunnskap er viktig for å tilpasse vannbehandlingsteknologien til det enkelte land. Lokale faktorer som temperatur og konsentrasjon av uønsket materiale i både råvann og avløp, spiller en stor rolle for

Peter Ersman

Rådgiverrolle – Vi er opptatt av å dele vår kompetanse med kunder, konsulenter og andre aktører, og fokuserer på at teknologiutvikling og -implementering skal skje i tett samarbeid med dem, sier Ersman, som understreker selskapets rolle som rådgiver for vannbransjen. Kemira legger stor vekt på å optimalisere den totale renseprosessen og finne optimale kombinasjoner av

kjemisk og biologisk vannrensning for hver enkelt kunde. I tillegg til kommunal sektor leverer selskapet løsninger til alle typer vannintensiv industri. Ersman peker på energi og miljø, som f.eks. biogass og oppdrettsnæringen, som nye satsingsområder for Kemira.

– Vi tror at vi kan være med på å finne løsninger som gjør både land- og havbasert oppdrett mer miljøvennlig, sier han. – Vårt slagord er at rent vann er vårt liv. Det sier både noe om hvor avgjørende vann er – men også at kjemi er en naturlig del av livsprosessen.

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Skreddersydd oppfølging for v Det første kullet av vanntraineer er i gang med praksis ute i bedriftene.

Prosjektet er en del av Norsk Vanns initiativ for et kompetanseløft i vannbransjen.

J

eg er positivt overrasket over hvor mye bedriften faktisk har lagt til rette for det jeg er interessert i. I tillegg til vann er jeg opptatt av kombinasjonen ingeniører og etikk. Her hos Norconsult får jeg lov til å jobbe med dette og samarbeide med Ingeniører uten Grenser. Opplegget for meg er virkelig skreddersydd, sier Merete Stange Sørum (27).

Løft for bransjen Sammen med Anne Willumsen (25) er hun nå i gang med praksistiden i Norconsult i Sandvika

Det var fint å få møte og blir kjent med alle bedriftene før vi begynte.

Anne Willumsen

Nasjonalt rekrutteringsprogram: Merete Stange Sørum (t.v.) og Anne Willumsen er med i TraineeVANN, som er et nasjonalt rekrutteringsprogram i regi av Norsk Vann. Ingeniørene jobber hos tre ulike virksomheter. De er nå utplassert hos Norconsult, og får oppfølging av blant annet seksjonsleder Jonny Ødegård.

ALLE FOTO: LILL-TORUNN KILDE

Verdens største teknologileverandør av duktile støpejernsprodukter

PAM støpejernsrør til vann og avløp - når sikkerhet er viktig!

www.pamline.no 14

r vanntraineene i Bærum. Den tredje kandidaten i programmet er utplassert hos Oslo VAV. Programmet de skal igjennom består av tre praksisperioder av seks måneders varighet, og et felles kompetanseprogram med flere samlinger.

– Jeg er også veldig fornøyd med at alt er så godt organisert. Både fra Norsk Vann sin side og bedriften. Det var fint å få møte og blir kjent med alle bedriftene før vi begynte, sier Anne Willumsen.

Traineene rekrutteres som ferdigutdannede kandidater fra ingeniør- og masterstudiene innen bransjerelaterte fag. Merete Stange Sørum har en Bachelor of Science in Environmental Engineering fra Michigan Technological University, USA. Anne Willumsen er ferdig utdannet sivilingeniør i vann- og miljøteknikk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Opplegget for meg er virkelig skreddersydd.

Merete Stange Sørum

Praksisvirksomhetene i trainee-ordningen finnes blant kommuner og kommunale/interkommunale foretak, bistandsorganisasjoner, rådgivende ingeniører og leverandørbedrifter til vannbransjen.

– Vi er med på ordningen på vegne av bransjen, men håper selvfølgelig at kandidatene velger oss til slutt. Vi ønsker å gi dem et bilde av hvordan rådgiverne jobber, og et bilde av organisasjonen. De får også testet ut noen verktøy, som for eksempel 3D-tegning, sier seksjonsleder Jonny Ødegård i Norconsult.

traineer, et annet er bidrag til læresteder, som høyskoler og universiteter, sier Jonny Ødegård.

Etter oppholdet hos Norconsult skal Merete Stange Sørum til Oslo VAV og Norsk Vann.

Anne Willumsen skal videre til Raufoss Water & Gas og Hias IKS på Hamar.

Ønsker seg dobbelt så mange Norsk Vann har utarbeidet en rapport om investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren i samarbeid med Norconsult. Rapporten viser at bransjen står overfor utfordringer med vedlikeholdsetterslep. Prognoser om økt befolkning, urbaniseringer og klimaendringer gir ytterligere utfordringer. Samtidig møter bransjen strengere krav til kvalitet og sikkerhet.

- Vi trenger derfor godt utdannet fagpersonell.

Bransjen som helhet trenger minst en dobling av dagens VA-ingeniører. Her hos oss jobber vi aktivt med å rekruttere flere. Et tiltak er

– Jeg ønsker å jobbe med vann og avløp.

Det er fint å jobbe som trainee, slik at jeg kan få prøve ut ulike oppgaver og bedrifter før jeg bestemmer meg for hvilken type jobb jeg vil ha innenfor bransjen. Hos Norconsult får jeg prøvd meg på blant annet anskaffelser og HMS. Jeg jobber også med grunnvannsforsyning, og lager en plan for vannprøver i en kommune. Jeg lærer masse, sier Anne Willumsen.

Etter fullført program fristilles traineene og kan søke fast jobb innenfor eller utenfor bransjen.

TraineeVANN bedrifter: Bedriftene som er med i det aller første kullet av TraineeVANN er Norconsult (bildet), Hias IKS, Raufoss Water & Gas (Isiflo), Elverum kommune, Oslo VAV, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann. Norsk Vann ønsker kontakt med bedrifter som kan tenke seg å være med i ordningen.

FOTO: NORCONSULT

Etterspurt kompetanse Vannbransjen er avhengig av at det utdannes nye kandidater som kan videreføre det gode grunnlaget som er lagt i dagens infrastruktur. De siste årene har det vært færre som velger vannfaglig studieretning.

Samtidig har det vært et frafall fra de eldre i rekkene. Gapet mellom de som går ut og de som kommer inn, er stort. Dette medfører en meget etterspurt kompetanse og sterk konkurranse om de personene som har litt eller mye vannfag.

Kilde: Norsk Vann

Frostsikkert vann- og avløp i fjell og kystområder

Isoterm frostsikre rør legges rett under torva. Grøfta graves med spade eller minigraver. Rørene legges rundt busker, trær eller svaberg og du unngår store ødeleggelser av terrenget.

Fra Elvestad- til Isotermrør

Isoterm AS, 2630 Ringebu - Tlf: 99 48 14 00 - Fax: 99 48 14 01 isoterm@isoterm.no

www.isoter m .no 15

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Utfordringene ingen ser Klimaendringer vil medføre flomfare og ha betydning for vannkvalitet og avløpsanlegg i kommunene. For Trondheim kommune vil dette, sammen med en vekst på nesten 3000 mennesker i året, kreve store investeringer innen vann- og avløpssektoren.

U

nder jorda i Trondheim går det et finmasket nett av ledninger og rør.

800 km med kommunale vannledninger fører vann fra drikkevannskildene frem til abonnentene. Og 1100 km avløpsrør fører avløpet fra hjem og bedrifter til en trygg behandling på kommunens renseanlegg.

Tjenestene er tilgjengelige 24 timer i døgnet.

Reint vann levert i kranen er noe vi tar for gitt i velstands-Norge. Vi forventer også at det vi sender ut i utslagsvasken og toalettet blir tatt hånd om uten å forurense.

– Med klimautfordringer og vekst og fortetting, klarer kommunene å svare på utfordringene som kommer, teknisk sjef i Trondheim kommune, Anne Kristine Misund?

– Ja, vi har både kunnskapen og verktøyene som skal til for å møte både klimaendringer, byvekst og fortetting. Men tilstanden på det omfattende ledningsnettet er relativt dårlig – om lag 30 % av vannet lekker ut av vannledningene, og på avløpsnettet lekker det både inn og ut.

Rimelig tjeneste – Betyr dette at det vil bli mye dyrere å være abonnent fremover?

– Det er ikke til å unngå at gebyrene må økes dersom vi både skal møte klimaendringene og byveksten og samtidig ta vare på ledningsnettet som allerede ligger i bakken. Men mye dyrere?– Det spørs jo hva du sammen­ligner med, da.

– En husstand i Trondheim betaler omlag 3900 kr i vann- og avløpsgebyr pr. år – det vil si omtrent 5 kr pr. dag pr. person. Dette for en tjeneste som leveres 24–7. Og 1 liter vann koster 1 øre. Til sammenligning koster ei flaske vann du kjøper i butikken nærmere 20 kr, sier Misund. Dessuten er dette investeringer for framtida, nye ledningsanlegg bygges for en levetid på 100 år.

Teknisk sjef Anne Kristine Misund.

16

Trondheim skal vokse med nesten 3000 mennesker i året, det krever store investeringer innen vann- og avløpssektoren.

– Men er en så lang levetid fornuftig, da?

Det må da være ekstra kostbart?

– Erfaringene viser at dersom ledningsnettet bygges med flid så er 100 års levetid ikke urealistisk. Vi har ledninger i funksjon i dag som er eldre enn 100 år. Ekstrakostnaden med å bygge for så lang levetid er marginale, og det er nok den langsiktige tenkningen innenfor bransjen som i stor grad har bidratt til at en tjeneste med såpass komplisert og kostbar infrastruktur kan levere så rimelige og pålitelige tjenester som det kommunene gjør i dag.

Krevende prioriteringer – En ting er jo hva dere som er fagfolk mener, men det er jo politikerne som bestemmer. Tror du de vil gå med på de store investeringene? Det er mange utfordringer også på andre sektorer som kommunene har ansvar for.

– En ny og oppgradert infrastruktur vil kreve store investeringer i årene som kommer. Vår jobb som faginstans i kommunen er å gi våre folkevalgte så godt beslutningsgrunnlag som mulig. De har mange vanskelige prioriteringer å gjøre, og det har jeg stor respekt for. Sannsynligvis vil kommuneøkonomien bli strammere noen år framover, og det er ikke utenkelig at det vil få betydning også for denne sektoren.

Men jeg håper langsiktigheten blir ivaretatt slik at vi ikke sender regninga for de tjenestene vi har til framtidige generasjoner.

Godt vann i framtida – Er det andre utfordringer du ser i krystall­ kula, som du har lyst til å nevne?

– Tilgang på rent vann er noe vi tar for gitt, og vi tenker ikke så mye på hvor viktig dette er for å leve et godt liv. Derfor er det så uendelig viktig å verne om vannkildene våre. Byveksten gjør at presset på områdene rundt disse øker, og det er mange brukerinteresser som er utfordrende i forhold til å ivareta god vannkvalitet.

– Men er det så farlig, kan dere ikke bare rense vannet?

– Kommunen skal – som det heter i drikke­ vannsforskriften – levere godt vann både i fredstid og i krigstid. Da er det ikke alltid riktig å stole på teknikken. Det mest robuste er å ha et vann som trenger så lite rensing som mulig.

– Dere har en viktig jobb for enkeltpersoner og for storsamfunnet?

– Ja, det har vi. Og på dette området er kommunene i en tilnærmet monopolstilling.

Kommunene må derfor også ta ansvaret for å være pådrivere for utvikling av infrastrukturen på dette området, til beste for de som får og er avhengig av disse tjenestene. Det gir en jobb med mening, avslutter teknisk sjef i Trondheim kommune, Anne Kristine Misund.

Ikke alt vann skal drikkes

K

onseptet heter Smart Water Communities™, og er ett blant flere prosjekter i regi av klyngen. SMW er et konsept for vanndistribusjon med vekt på maksimal utnyttelse av vannressursene og sterkt redusert inntak av vann i den enkelte bolig. Ideen er basert på at ulike bruksområder stiller helt ulike krav til vannkvalitet: Bare vann som faktisk skal konsumeres, må holde drikkevannskvalitet.

Forbruksvann kan gjennomgå en enklere rensing, og her kan vannet hentes fra boligens eget avløpssystem – for eksempel fra dusjen og alternative vannkilder, som for eksempel regnvann. Anlegg i og i nærheten av boligen reduserer behov for sentral infrastruktur.

Gjenvinning av vann, fosfor og energi står i sentrum.

FOTO: FOTOLIA

– Det er et paradoks at alt vannet i ledningsnettet vårt renses til drikkevannskvalitet, særlig med tanke på at toalettet er boligens største vannkonsument. I Smart Water Cluster arbeider vi med alternative løsninger som vil redusere behovet for vanninntak, forteller styreleder Johan Berg Pettersen.

Må vannet i dusjen holde drikkevannskvalitet?

SMART WATER CLUSTER er en vannteknologiklynge som består av teknologibedrifter, underleverandører, FoU-miljøer, undervisningsaktører og organisasjoner.

Klyngen finansieres over Arenaprogrammet, et nasjonalt klyngeutviklingsprogram som er administrert av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. PROSJEKTER Klyngens prosjekter retter seg mot privat/ kommunal VA og mot havbruk og industrisektoren, med løsninger for resirkulering, vann- og slambehandling.

Se www.smartwatercluster.no

Viggo Andrè Bjerkelund forsker på løsninger for differensiert vannkvalitet ved NTNU. Toalettet står alene for omkring 25 prosent av det totale vannforbruket innendørs i bolighus.

– Hvis toalettet kan bruke gjenvunnet vann, vil det redusere vannuttaket fra naturlige kilder tilsvarende, sier han. Selv er han opptatt av å finne ut hva slags kvalitet det gjenvunne vannet må ha om det skal kunne benyttes til for eksempel klesvask og dusjng.

– Det er ikke langt fra drikkevann – men det kan tillates større mengde salter i vann som skal benyttes til annet enn drikke. Og salter er noe av det mest energikrevende å fjerne fra vannet, sier han.

Men mange vil mene at det ikke er behov for å spare på vann i Norge. Vann har vi da nok av?

– Historisk sett har vi alltid hatt rikelig med vann, og det har vi fremdeles, sier Johan Berg Pettersen. Men det blir mer og mer åpenbart at vann er en ressurs som det knytter seg store kostnader til – både når det gjelder rensing, transport og avløpshåndtering.

En reduksjon av vannforbruket i så stor skala vil minske presset på infrastrukturen betydelig, og spare samfunnet for milliardinvesteringer knyttet til utbygging av infrastruktur på både drikkevanns- og avløpssiden.

Internasjonalt perspektiv Det finnes allerede et antall pilotområder som er bygget med separasjon av gråvann og gjenbruksløsninger for vann. Noorderhoek i Nederland er skalert for 1200 personekvivalenter (pe). Sanitetsløsningen har vært i bruk i snart fem år, og erfaringen er positiv både med

Smart Water Cluster

Smart Water Communities handler om å ta vann som ressurs langt mer seriøst enn det vi har gjort hittil.

Johan Berg Pettersen

Vann inn

Nivå 2 rens

Vannlager Nivå 1 rens

Drikkevann

Forbruksvann

Toalett

Infiltrasjon

Kontrollsystem

Gråvannsrens

Organisk bioreaktor

hensyn til det tekniske og økonomiske. Jenfelder Au i Hamburg er under bygging, og skal levere til 600 boliger og omtrent 2000 pe. I Sverige pågår et bærekraftig utviklingsprosjekt i Helsingborg havn.

Her er smarte vannløsninger tenkt som en del av løsningen for 10 000 nye innbyggere.

– Ute har man et annet forhold til vann, og vi vet at det er mange steder i verden der det vil bli, eller allerede er, vannmangel. Smart Water Communities handler om å ta vann som ressurs langt mer seriøst enn det vi har gjort hittil, sier Pettersen. Han etterlyser vilje blant landets kommuner til å bidra til teknologiutviklingen, og mener vanetenkning og

Utendørsvann

Avfall

Energiproduksjon

stivbente planprosesser står i veien.

– Kommunene har investert i store anlegg, og tar betalt for vann og avløp uavhengig av om de benyttes eller ikke, slår han fast.

Smart Water Cluster ønsker seg et kommunalt prosjekt der en utbygger får anledning til å prøve ut Smart Water Communities™-konseptet, og der det gis dispensasjon for avvik fra de ordinære planprosessene.

– Dette handler om milliardverdier og vår felles vannfremtid. Vi håper på å få til et slikt prosjekt, avslutter Pettersen.

17

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

ANNONSE

TRADISJON OG

INNOVASJON Foto: Ronny Manuel Danielsen

Pipelife i Surnadal kombinerer lange tradisjoner med fremoverlent innovasjon. Det har gjort selskapet til en ledende leverandør av rør til installasjoner verden over. – Klima­ endringene skaper allerede hendelser innenfor vann og avløp som får store konse­ kvenser, sier Pipelife Norge AS´ administrerende direktør, Kjell Larsen. – Pipelife skal bidra til å redusere konsekvensene av slike hendelser, fastslår han.

18

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

INNOVATIV: Pipelife spesialiserer seg på rør i store dimensjoner. Pipelife Norge er en innovativ bedrift med egen forsknings- og utviklingsavdeling i Surnadal.

P

ipelife er allerede verdensledende på produksjon av plastrør, og den største leverandøren til norske kommuner innenfor rør knyttet til vann og avløp.

Selskapet, som i dag er en del av det østerrikske Wienberger-konsernet, har lange tradisjoner i bransjen. Med en historie som strekker seg tilbake til 1950-tallet har Pipelife dype røtter i den norske vannbransjen – og en unik erfaringsbase innen produksjon og produktutvikling av rør og rørløsninger.

Verdensnyhet Resultatene snakker for seg selv. Etter at selskapet ble en del av Pipelife-konsernet i 1999, er omsetningen doblet gjennom organisk vekst. I dag er Pipelife Norge den største eksportøren av alle de 26 søsterselskapene i konsernet, og produserer på to lokasjoner – Stathelle i Telemark og Surnadal i Møre og Romsdal. 170 ansatte bidrar til en årsomsetning på 900 millioner – en dobling siden 1998 – og selskapet er nå i ferd med å investere i en ny produksjonslinje som vil bli den første i sitt slag i Nord-Europa.

– I januar 2016 installerer vi Nord-Europas største produksjonslinje for dobbeltveggede avløpsrør til spillvann og overvann. Den utviklingen vi ser, med stadig større nedbørsmengder i løpet av kort tid, gjør at veier og tilhørende infrastruktur må bygges mer robust. Ved store nedbørsmengder er det viktig at vannet raskt blir ledet unna slik at man unngår erosjon og vannskader.

Våre store rør, med innvendig diameter opptil 1400 millimeter, kommer til å sørge for det. At lette, solide rør med store nok dimensjoner heretter blir produsert midt i Norge, gjør det lettere å utføre dette i praksis, sier Kjell Larsen.

Grønt avtrykk For Surnadal-bedriften har det vært viktig å fokusere på utslipp. Målet er å påvirke miljøet så lite som mulig. Larsen forteller at transportfasen avgir mest CO2.

– Derfor er den lave vekten et viktig moment som gjør plastrør miljøvennlige, påpeker han.

– Dessuten reduserer den lave vekten bruken av maskiner i byggefasen, noe som reduserer utslippene ytterligere.

Men hvordan ivaretar bedriften miljøhensyn når enorme rørdimensjoner og ikke minst rørlengder skal transporteres til alle verdenshjørner? Pipelife Norge har kunder i Afrika, Sør-Amerika og Asia – og frakter rørene med slepebåt.

– Våre rør er solide nok til å tåle denne typen transport, der rørene rett og slett slepes med slepebåt til den andre siden av jordkloden. Ett slep kan ta unna rørlengder som hadde krevd hundrevis av trailere, så dette bidrar til reduserte utslipp, og skaper mindre belastning på veinettet, sier Larsen. Når det gjelder hovedmarkedet, norsk vannbransje med kommune-Norge i spissen, mener Larsen at en sentral beliggenhet midt i Norge bidrar til det samme.

– Kortreiste rør er klimavennlige rør, sier han – særlig når vi vet at transporten står for 62 prosent av utslippene.

Vil ha med ungdommen Pipelife Norge har i en årrekke satset på innovasjon, og en sentral markedsposisjon har sikret et tett og nært samarbeid med kundene – for å utvikle produkter som løser konkrete behov.

Bedriftens egen FoU-avdeling i Surnadal driver kontinuerlig intensivt utviklingsarbeid. Resultatet er en rekke forskjellige rørsystemer som norske og utenlandske ingeniører vil nikke gjenkjennende til: Pragma™, Powerline™ og Smartline™ er blant dem. Rørsystemer fra Pipelife dekker hele spekteret av bruksområder – ved siden av vann og avløp produserer selskapet rørløsninger for gass, kabelvern og innendørs VVS-løsninger.

Kvalitet og innovasjon står sentralt i bedriftsfilosofien.

– Vi opererer i et av verdens dyreste land å produsere i, så vi er helt avhengige av å utvikle løsninger som virkelig innfrir kundens behov, understreker Larsen. Et mål om å være markedsleder i alle markeder bedriften er inne på, gjør at ambisjonene må oppnås. Larsen er opptatt av å skape et miljø rundt bedriften som stimulerer

ungdom til å satse på en fremtidig arbeidsplass innenfor fabrikkportene.

– Vi samarbeider med skoler her i området, og vi forsøker å vise at det å jobbe på fabrikk i dag er noe helt annet enn det mange forbinder med ordet fabrikkarbeider. IKT og moderne produksjonssystemer stiller helt andre krav til dagens og morgensdagens ansatte enn tidligere. Dette er en spennende arbeidsplass, og det er vi opptatt av å vise frem, sier en engasjert Larsen.

FAKTA: PIPELIFE NORGE • Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast • En del av Pipelife-konsernet som er blant Europas ledende produsenter av plastrør og tilhørende deler • Benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner • En betydelig eksportbedrift • Pipelife Norge er en innovativ bedrift med egen forsknings- og utviklingsavdeling i Surnadal.

• I Surnadal produseres rør og deler i polyvinylklorid (PVC), polypropylen (PP) og polyetylen (PE) til vann og avløp, drenering, VVS, kabelbeskyttelse og el-installasjon. Fabrikken har ca. 100 ansatte, og huser selskapets hovedkontor.

• På Stathelle produseres rør i polyetylen (PE), og det er her Pipelife produserer store rør i lange lengder - LLLDPE™. Fabrikken har ca. 40 ansatte.

• I tillegg har selskapet kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Oppgradert gass

– Alt vi produserer av gass blir brukt som drivstoff her i Nedre Glomma-regionen, forteller Fredrik Haugerud.

FOTO. HASLIEN FOTOGRAFENE

Utslippsfritt drivstoff fra avfall Helt siden oppstarten i 1989 har Frevar KF satset på innovative løsninger. Selskapet eier og driver Fredrikstad kommunes anlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. Driftssjef Fredrik Haugerud viser rundt på anlegget på Øra utenfor Fredrikstad, der avfallsdeponiet, biogassanlegget og avløpsrensing er plassert.

V

i begynte med produksjon av biogass basert på slammet fra avløpet allerede i 1989, forteller han og peker på to svære tanker som kneiser på området. – Det er i disse utråtningstankene vi produserer gass fra avløpsslammet, forklarer Haugerud. – Bakterier ernærer seg på det biologiske materialet, og resultatet er ca. 65 prosent metan.

De to tankene, hver på 2200 kubikkmeter, har siden fått selskap av en storebror på 3000 kubikkmeter. I juni 2013 åpnet Frevar et nytt biogassanlegg som produserer gass basert på såkalt substrat – det vil si organisk avfall, for det meste fra næringsmiddelindustrien. Her blir slakteriavfall og mat som er gått ut på dato forvandlet til en suppe som bakteriene kan nyttiggjøre seg – og slik produsere gass. Anlegget kan til og med sluke emballerte matvarer: I den andre enden kommer den vaskede emballasjen ut, klar til forbrenning.

Varmen fra forbrenningsanlegget brukes til å holde riktig temperatur på både utråtningstankene og pasteuriseringstankene, der både avløpsslam og substrat varmebehandles for å sikres mot smittestoffer.

– Vi har en stor fordel her, ved at vi har samlokalisert anleggene. Slik griper de forskjellige anleggene inn i hverandre, og vi får ut betydelige synergieffekter, forteller Haugerud.

20

Viktig for miljøet Det er da også betydelige mengder gass som blir produsert i de to anleggene. De 15 millioner kubikkmetrene med avløpsvann som går gjennom anlegget årlig, danner sammen med 30 000 tonn substrat fra næringsmiddelindustrien og kildesortert matavfall fra Indre Østfold grunnlag for salg av hele to millioner kubikkmeter ferdig oppgradert gass – det vil si gass av drivstoffkvalitet. I et eget anlegg blir rågassen fra tankene renset og konsentrert, før den blir ført til AGAs anlegg for mottak av gassen.

– Alt vi produserer blir kjøpt av Aga og brukt som drivstoff her i Nedre Glomma-regionen, forteller Haugerud. Gassproduksjonen tilsvarer over to millioner liter diesel, og benyttes for en stor del som drivstoff for 120 busser i regionen, i tillegg til et antall kommunalt eide biler. Det betyr noe i den store sammenhengen: Utslipp av klimagasser fra busstrafikken er redusert med 40 prosent, mens det totale utslippet er redusert med 17 prosent. Dessuten reduseres utslippet av partikler til null, til glede for alle som ferdes i bysentrum.

I tillegg til å levere gass til Østfolds busspark, produserer Frevar enda et verdifullt produkt. Når bakteriene har gjort sitt og slammet er ferdig utråtnet, ender det der det kan gjøre mest nytte

for seg: på bøndenes jorder.

– Vi leverer til sammen 9000 tonn slamgjødsel. Slik kan vi jo si at sirkelen sluttes. Øra – et spennende område Frevars anlegg er plassert midt i det Haugerud karakteriserer som et av Norges mest innovative industriområder. I nærheten finnes havn, naturgassterminal og leverandørbedrifter som Kemira Chemicals, som blant annet produserer fellingskjemikalier til bruk i avløpsrenseanlegget.

– Nærheten er både miljøbesparende og ikke minst stimulerende. Dessuten er naturgassterminalen viktig å ha i bakhånd om produksjonen her skulle svikte i en periode – da faser vi inn naturgass, som kan benyttes på samme måte, sier Haugerud. Den erfarne driftssjefen har vært hos Frevar i 16 år, og ser at det stadig skjer endringer innenfor avfalls- og energihåndteringsfeltet. Han spår store endringer i årene som kommer.

– Før så vi alt som søppel, nå ser vi ressurser– til energiproduksjon i form av varme, elektrisitet og gass. Synet vårt på hva som er hva, er i kontinuerlig endring, og vi skal være med på utviklingen! Det handler ofte om trinnvise forbedringer.

For eksempel planlegger vi å koble sammen alle utråtningstankene våre for å utnytte ressursene enda bedre.

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Ta ansvar for overvann med Wavin

Kassetter for lagring av overvann under installasjon.

FOTO: JOHAN BERNHARD JOHNSEN 07MEDIA

Stadig mer nedbør i form av styrtregn har gjort oss mer sårbare for flom og oversvømmelse i boliger. Et økende antall kommuner gir private huseiere ansvar for å håndtere overvann på egen eiendom. Wavin har produktene som løser problemet.

– Det er en utmerket løsning som også sparer på vannressursene og avlaster drikkevannsledninger og -kilder, påpeker han.

Enkelt og raskt Det er enkelt å regne seg frem til hvor stort anlegg som er nødvendig.

– På våre hjemmesider finnes det en kalkulator som på en meget enkel måte regner ut hvor stort anlegget bør være. Der taster man inn boligens takflate og areal med fast dekke, samt fylke. Basert på lokale værdata fra Meteorologisk institutt justert for returperiode og valgt klimafaktor og grunnforhold i området, vil kalkulatoren gi kunden en pakkeløsning med tilhørende NRF-nummer som kan bestilles hos lokal grossist. Selve installasjonen kan rørleggeren eller entreprenøren sørge for på en time eller to, etter at det er gravd, forteller Åkesson.

Det er ingen hemmelighet at vann i boligen er en hodepine i mange områder. Økende mengder overvann er et problem som ikke kan løses uten at det skjer på egen tomt. Prognosene viser at forventet nedbør vil øke med rundt 25 prosent de neste 30 årene.

– Med våre produkter blir det aldri mer vann i kjelleren, sier Åkesson.

FOTO: WAVIN

– Norske avløpssystemer er ikke dimensjonert for slike vannmengder, og det er lite sannsynlig at de noen gang vil kunne ta unna de ekstreme «toppene». Det betyr at vannet må håndteres utenfor det kommunale avløpsnettet, enten ved at det slippes ut i kontrollerte mengder, infiltreres i grunnen eller samles opp til annet bruk.

Det sier Niklas Åkesson i Wavin, ledende leverandør av systemer for håndtering av overvann for både private, det offentlige og næringslivet. Selskapet leverer løsninger fra noen få kubikkmeter til mange hundre.

– Problemet er spesielt stort der man har dekket til grunnen med asfalt eller belegningsstein, påpeker han.

– Vannet kan ikke trenge gjennom dekket i samme omfang og derfor ikke infiltreres i grunnen.

Løsningen er å installere anlegg som samler vannet. Dette kan innebære installasjon av kassetter under bakken der vannet samles og gis anledning til å trekke inn i grunnen, eller benyttes til andre formål – i Tyskland og Nederland er det vanlig å bruke det til hagevanning. En annen mulighet, avhengig av de lokale reglene, er at det installeres systemer med reguleringsmekanismer som sikrer utslipp av overvann til det kommunale nettet i avtalte mengder og over tid.

Niklas Åkesson – Det er ingen hemmelighet at vann i boligen er en hodepine i mange områder. Økende mengder overvann er et problem som ikke kan løses uten at det skjer på egen tomt.

21

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Sammen om pilotprosjektet Jon Mobråten (f. v.) Karin Sogn og Per Øystein Funderud drifter pilotanlegget for fargefjerning.

Foto: Tommy C. Olsen

Forbereder fargefjerning Helt siden målingene av fargen på vannet fra Holsfjorden ble startet i 1985, har det gradvis fått mer farge. Nå forbereder Asker og Bærum Vannverk seg på å sette i gang med fargefjerning, og sammen med Oslo Vann- og avløpsetat har de etablert et pilotprosjekt for å finne frem til den beste metoden.

H

olsfjordanlegget forsyner hele Asker og en tredel av Bærum med vann av meget høy kvalitet, hentet opp fra flere titalls meters dyp i Holsfjorden, en gren av Tyrifjorden. Tolv millioner kubikkmeter tidligere så krystallklart vann fra den tre hundre meter dype fjorden pumpes årlig gjennom vannbehandlingsanlegget på Kattås. Men nå blir det altså ubønnhørlig gulere, om man skal tro målingene kvalitetsleder Karin Sogn viser frem.

– Akkurat nå ligger vi på 18–19 fargetallsenheter.

Grensen ligger i henhold til Drikkevannsforskriften på 20, konstaterer hun. – Vi ønsker å tilby innbyggerne et kvalitetsprodukt, dvs. et klart drikkevann uten uønsket farge.

Ufarlig farge Gulfargen er helt ufarlig, og kommer fra humus eller nedbrytningforbindelser fra organisk materiale. Fargen på vannet skyldes frittsvevende ioner, som ikke lar seg filtrere bort med et filter. Det ville kommet ut like gult i den andre enden, omtrent som te. For å få vekk fargen må man først sørge for en koaguleringsreaksjon, der de fargedannende ionene binder seg og kan felles ut som partikler.

– For å få til denne koaguleringen tilsetter vi vannet et metallsalt av enten jern eller aluminium. I tillegg bruker vi litt av en såkalt polymer, som hjelper partiklene til å lime seg sammen til det vi kaller fnokker. Disse fnokkene kan vi deretter filtrere ut av vannet ved å la det passere et filtreringsmateriale som kan være sand, plast eller Leca. Oppgaven vår nå er å finne de optimale stoffene og prosessene for akkurat dette vannet, poengterer Sogn.

Minivannverk Pilotanlegget er egentlig et minivannverk – et vannverk i vannverket – som daglig leder Jon

22

Mobråten viser frem sammen med Sogn og prosjektleder Per Øystein Funderud i hjertet av vannforsyningen til Asker og Bærum. Rett gjennom rommet går den svære rørledningen som frakter i underkant av tusen liter vann i sekundet til tørste og svette bæringer og askerbøringer, mens en liten vannledning tar ut noen liter i timen til å gå gjennom de to rensekolonnene der koaguleringen, utfellingen og filtreringen testes ut. Tre tanker er omgitt av det som ser ut som kilometervis med ledninger og kabler i sirlig orden. I dag griner Mobråten litt på nesen.

– Her var det litt dårlig med fnokker. Vi jobber hele tiden med å justere parametrene for å skape en optimal prosess. Det er ikke gjort på èn dag, sier han og ser etter flere fnokker på innsiden av glasset.

Foto: Tommy C. Olsen

Piloten inngår i forarbeidet til bygging av nytt vannbehandlingsanlegg, forklarer prosjektleder Per Øystein Funderud. – Beslutning om igangsetting av prosjektet er foreløpig ikke fattet, men prognosen på fargetallsutviklingen tilsier at rensing kan være påkrevet på starten av 2020-tallet. Når beslutning om bygging er fattet, skal vi være klare til å implementere teknologen, sier han. På det tidligste kan anlegget stå ferdig i 2021. – Om alle prosesser går helt på skinner, understreker Funderud.

Pilotprosjektet i Holsfjordanlegget er ett av flere tiltak som gjøres i Asker og Bærum for å sikre vanntilførsel av aller beste kvalitet. Mobråten ser det i sammenheng med det omfattende arbeidet som er utført på ledningsnettet, som har gjort at regionen har opplevd redusert vannforbruk til tross for økende innbyggertall.

– Vi leverer et produkt uten konkurrenter. Det for­ plikter på kvalitet, sier vannverkssjefen bestemt.

Et vannverk i vannverket Kolonnene der utfellingen av fargestoffene foregår, er hjertet i anlegget. I pilotprosjektet skjer dette i småskala.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Vil unngå skader

Overvann på ville veier – alle må gjøre sitt

Gjenåpning av Raubekken i Hamar kommune for bedre overvannshåndtering

Det regner mer enn før. Staten må tilpasse rammebetingelsene, kommunene må planlegge for mer vann, vannbransjen må tilpasse anleggene, og mange huseiere må håndtere mer vann på egen eiendom, sier direktør Toril Hofshagen i vannbransjens interesseorganisasjon, Norsk Vann.

D

e siste årene har mange norske byer og tettsteder erfart hvilke skader som kan oppstå som følge av klimaendringene.

Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, forteller at mange kommuner og selskaper i vannbransjen allerede er godt i gang med å planlegge smartere og tilpasse sine avløpsanlegg til en ny hverdag.

– Blant annet er det mange bekker, som tidligere generasjoner la i rør, som nå åpnes opp, sier hun.

Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå, siden de fleste av dagens anlegg er nedgravd og etablert for å vare i 100 år. Det er derfor viktig at alle aktører, inkludert utbyggere og huseiere, bidrar til å forebygge skader.

I desember kommer et lovutvalg med forslag til hvordan staten kan tilpasse rammebetingelsene, slik at kommuner, vannbransje og huseiere kan velge de beste og mest kostnadseffektive løsningene.

Store utfordringer for alle En allerede merkbar konsekvens av klimaendringene er skybrudd med tilhørende styrtregn.

Ifølge Norsk Vann krever klimaendringene at vi finner nye løsninger for å håndtere overvannet som oppstår fra disse skybruddene. Nedbøren har til nå i stor grad blitt ført bort i avløpsledninger, men disse er ikke dimensjonert for å ta unna de mengdene som vi nå ser eksempler på. Befolkningsvekst og fortetting i bykjernene med mer tette asfaltflater og mindre grønne lunger, forsterker problemene.

– Vi kan aldri bygge ledninger som er store nok til å ta unna all ekstremnedbør, og en del mulige tiltak vil også føre til en uforholdsmessig stor økning av huseiernes avløpsgebyr. Samtidig som fornyelsestakten på avløpsnettet må dobles, er det i tillegg behov for å infiltrere mer av overvannet i grunnen, sørge for anlegg som forsinker vannmengdene, og etablere flomveier der vannet kan gå i ekstremsituasjoner uten å gjøre for stor skade, sier Hofshagen.

– Kommunene ønsker å bidra til gode løsninger for dette, men alle aktører må ta tak – og huseiere og utbyggere må ta et hovedansvar for å tilrettelegge for mer infiltrasjon, fordrøyning og avledning av vannet på egen eiendom, forklarer Hofshagen.

Tiltak som virker Det er behov for tiltak på mange fronter for å minske skader fra overvannet fremover. Klimatilpasning må inn som et viktig hensyn i kommunale planer og byggesaker, ved bygging av nye avløpsanlegg og ved forbedring av eksisterende anlegg. Et viktig statlig bidrag er utviklingen av «Norsk senter for klimatjenester». Mange kommuner og selskaper er i gang med tilpasningsarbeidet, og Norsk Vann og andre har utgitt veiledninger og verktøy for hvordan tilpasningsarbeidet bør gjennomføres. Norsk Vann har i tillegg utarbeidet informasjonsmateriell som viser hva huseiere må være oppmerksomme på. Enn så lenge er det imidlertid en stor utfordring at myndighetsansvaret ikke er avklart, og at det statlige regelverket foreløpig ikke er «klimatilpasset».

I desember kommer et lovutvalg med forslag til hvordan staten kan tilpasse rammebetingelsene slik at kommuner, vannbransje og huseiere kan velge de beste og mest kostnadseffektive løsningene.

Torlil Hofshagen

23

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

NoDig: Spør først – grav siden – Det norske ledningsnettet er i ferd med å råtne på rot. Det må en massiv innsats til på fornyelsessiden om vi skal unngå å måtte grave opp halve Norge.

Det sier Carl Christian Sibbern, CEO i Olimb Group, som har spesialisert seg på gravefrie løsninger for både rørfornyelse og etablering av nye traseer.

A

lle ledningseiere som skal til å grave, bør stille seg spørsmålet om det finnes gravefrie løsninger før de stikker spaden i jorda. Er det mulig å benytte NoDig, bør dette velges. Samfunnet vil spare enorme ressurser, og de gravefrie løsningene sparer omgivelsene for voldsomme påkjenninger, påpeker Sibbern. Fordelene innbefatter kortere driftsstans i trafikk og berørt industri, mindre avfall og avfallshåndtering, og dermed mindre miljøutslipp og forurensing.

Rør som ressurs NoDig-teknologien omfatter en rekke forskjellige teknikker for å legge og/eller fornye rør uten å grave grøfter. Det kan dreie seg om styrt boring, tunellering eller rørpressing – metoder som i større eller mindre grad drar nytte av eksisterende rør og infrastruktur. Eksisterende

infrastruktur er en ressurs, også om den er i dårlig stand. Olimb mener Norge står i en særlig gunstig posisjon. – Dette er teknologi der oljeindustrien har sittet i førersetet, og vi ser store overføringsgevinster. Norge kan spille en ledende rolle i verden når det gjelder vann – både der de har for mye av det, og der det er for lite. Vi har både erfaringen og teknologien til å spille en stor internasjonal rolle.

Kan bli katastrofalt å vente Men tilbake til hjemlige trakter og NoDig-teknologi i fornyelsesarbeidet på eksisterende infrastruktur. Sibbern er soleklar på hvor viktig dette arbeidet er. Med et fornyelsesbehov på én til to prosent av ledningsnettet årlig, alt etter hva slags rør det dreier seg om, ligger det et potensielt etterslep som er så stort at tallet egentlig ikke betyr så mye, mener Olimb-direktøren. – Det er helt utrolig at samfunnet ikke har tatt inn over seg hvor omfattende denne utfordringen er, og hvor store verdier ledningsnettet vårt representerer – til tross for at State of Nation har pekt på dette år etter år, sier han.

Og dette er et felt som er frikoplet fra økonomiske opp- og nedgangstider. – Rørene varer så lenge de varer, så går de rett og slett i stykker.

Uten ledningsnett står vi uten vann og kloakk, og det ville være katastrofe. Vi må handle nå, ellers vil det koste oss utrolig dyrt, advarer Sibbern.

Vil ha sektorlov Men hva er egentlig årsaken til at tilstanden er blitt så skral? Sibbern peker på at vannbransjen er fragmentert og har en uklar tilhørighet i statsforvaltningen. Det er rett og slett så

Norge har både erfaringen og teknologien til å spille en stor internasjonal rolle når det gjelder vann – både der de har for mye av det, og der det er for lite.

Carl Christian Sibbern

mange sentrale aspekter ved vann at det knytter seg en rekke spesialinteresser til det: sikkerhet, helse, ernæring, miljø, økologi, energi – vann trenger hele tiden opp til overflaten som et sentralt motiv. I likhet med mange andre tror Sibbern at en egen sektorlov vil være av stor nytte. Det vil gi sterkere og mer enhetlig fokus, tror han.

– Vann er rett og slett livsviktig, og det er på tide at vi begynner å sette pris på det!

Felles målsetning for VA-forvaltningene bør være å vurdere gravefrie løsninger før

1950 24

Norge vokser og vårt velferdssamfunn formes. Vann og avløp er en viktig del av infrastrukturen.

1970

Urbanisering og nye vaner som inkluderer mer bruk av vann og avløp – og derfor flere rør.

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

1

2

3

4

1

Alle rør slutter å fungere til slutt. De har, som alt annet, begrenset levetid.

I Norge er best-før-datoen passert for en stor del av ledningsnettet.

2

Boring for å legge nye rør og kabler. Boring under veg, jernbane, gater, torg og parker – istedenfor å grave – sparer miljøet. Det minimerer transport av masser, fjerner bilkøer og opprettholder rutetider.

3

Rørfornying berører ikke overflaten. Det sparer plener, gater, torg og bebyggelse – ja alt som finnes over aktuelt rør. Jo mere som finnes over røret, både i grunnen og oppe på bakken, desto mere å spare ved rørfornying.

4

Store offentlige vann- og avløpsledninger krever større maskiner, men prinsippet og resultatet er det samme: bedre ressursbruk med hensyn til økonomi og miljø. Et viktig eksempel er å minimere stopptid i handel og industri.

ger før det igangsettes tradisjonelle graveprosjekter

1990

«Jappetid for alle». Oppvaskmaskiner, gjestetoaletter, fiberkabler og nye drabantbyer. Og et stadig stigende antall rør.

2015

Boblebad, loftsleiligheter, fjernvarmerør og stadig økende vannforbruk.

I enda flere nye rør, men også i rørene fra 1950.

25

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Akvaponi i praksis.

FOTO: ANETTE TJOMSLAND, NIBIO.

NIVA bistår forvaltning, industri og andre beslutningstakere med forskningsbasert kunnskap og innovative løsninger. FOTO: NIVA

NIVA – forskning for en bærekraftig framtid

N

oen av de største globale utfordringene i vår tid er knyttet til befolkningsvekst, behov for energi, matvareressurser og vann, klimaendringer, tap av biologisk mangfold og økte utslipp av miljøforurensninger. Miljøutfordringene øker i takt med befolkningsveksten og presset på naturressursene. Satsing på miljøteknologi vil være et viktig grunnlag for en bærekraftig utvikling. Behovet for kunnskap og løsninger vil øke, og forskning vil være avgjørende både for å forstå globale prosesser og for å utvikle løsninger.

– NIVA er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål – enten det gjelder saltvann eller ferskvann. Vår kunnskap om begge deler gir oss et helhetsperspektiv på de akvatiske økosystemene, og dette danner en viktig kunnskapsbase for å møte fremtidens globale vannutfordringer, sier administrerende direktør Greta Bentzen i NIVA. Både nasjonale og globale miljøutfordringer står sentralt i NIVAs arbeid.

Miljøutfordringer krever god forvaltning av naturressurser, og vi skal bistå offentlig forvaltning, industri og andre beslutningstakere med forskningsbasert kunnskap og innovative løsninger for å velge de mest effektive tiltakene. Slik skal vi bidra til en bærekraftig framtid, understreker Bentzen.

Verdiskaping for samfunn og næringsliv, klimaendringers effekter på vannmiljø, miljøgifter og robust biologisk mangfold

i akvatiske økosystemer er viktige fokusområder i instituttets strategiplan. Som eksempler på konkrete satsingsområder trekker Bentzen fram NIVAs kompetanse på ballastvann, nye miljøgifter, risiko- og sårbarhetsanalyse for drikkevann, bærekraftig akvakultur og miljøovervåking i henhold til Vanndirektivet.

fiskene som fôres i vannet under.

– Anleggets produktivitet avhenger av hvor mye fiskefôr som benyttes, og vi arbeider nå med å se på den riktige balansen mellom fisk, fôr og planter.

Et anlegg i balanse skal kunne produsere både grønnsaker og fisk i kommersiell skala, sier Bentzen.

– Spredning av mikroorganismer i ballastvann kan skade lokale marine miljøer og spre uønskede arter. IMOs ballastvannkonvensjon ble vedtatt i 2004, men grunnet manglende ratifisering er den ennå ikke trådt i kraft. USA har imidlertid innført egne, strenge krav til rensing av ballastvann for skip som skal anløpe amerikanske havner, og NIVAs testanlegg for rensing av ballastvann er godkjent i henhold til de amerikanske kravene.

Det gir et meget godt utgangspunkt når konvensjonen trer i kraft, sier Bentzen.

Da EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2008, skapte det behov for nye overvåkningsmekanismer og tiltak i forbindelse med norsk industri. NIVA utvikler faglige verktøy for gjennomføring av vanndirektivet gjennom deltagelse i norske og internasjonale forskningsprosjekter.

Instituttet utfører og gir råd om overvåking og tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i direktivet og i den norske forskriften. NIVA produserer dermed viktige deler av det faglige grunnlaget for forvaltningsplaner for vassdrag og kystområder.

Akvaponi er et annet og spennende felt der NIVA gjør store fremskritt.

Grunnideen er enkel nok: Avfallsstoffer fra fisk brukes til gjødsling av planter – som igjen danner næringsgrunnlag for fisken. Slik blir et akvaponianlegg et økosystem i miniatyr, helt uten utslipp.

– Man kan si at anlegget er et selvgående vannrenseanlegg, forklarer Bentzen. NIVA samarbeider bl.a. med NIBIO om utvikling av akvaponi. Hos NIBIO Landvik i Grimstad har et lukket testanlegg vært i drift siden mars 2014.

Plantene i akvaponianlegget vokser i flytende isoporbrett, og henter altså næringsstoffene fra avfallsstoffer fra

– Under etableringen av vannforskriften i Norge har NIVA vært en ledende aktør og bidratt til utforming av basisovervåking for forvaltningen – for økologi og kjemi og for ferskvann og marint. Flere forskere fra NIVA har arbeidet både nasjonalt og i regi av EU med å utarbeide veiledere for karakterisering, klassifisering og overvåking av vannforekomster samt utvikling av indekser og det nasjonale nettverket for basisovervåking. NIVA er en naturlig samarbeidspartner for alle deler av industri og forvaltning som må forholde seg til det nye vannregimet, avslutter Bentzen.

FOTO: NIVA

NIVA forsker, utreder og finner løsninger på utfordringer knyttet til bruk og vern av vannressurser. I strategien for NIVAs virksomhet fram mot 2020 står arbeidet for en bærekraftig framtid sentralt.

– Vår kunnskap gir oss et helhetsperspektiv på de akvatiske økosystemene som danner en viktig kunnskapsbase for å møte framtidens globale vannutfordringer, sier Greta Bentzen.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

· Etablert i 1958, organisert som en privat stiftelse · Arbeider innen et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål · Hovedkontor i Oslo og regionavdelinger i Bergen, Grimstad, Hamar og København, og en forskningsstasjon ved Drøbak · Datterselskapene Akvaplan-niva AS i Tromsø, Aquabiota AB i Stockholm og NIVA Chile i Chile · NIVA-gruppen har ca. 330 medarbeidere

26

Halling

Spesialist på PE rørsystemer

Ferdig vektede sjøledninger - Synkerør

NO-Dig rør for gravefrie installasjoner

Rørdeler for kobling mot andre materialer

Sveisedeler og verktøy

www.hallingplast.no

Hallingplast_annonse_260 x 360mm_v1.indd 1

10/11/15 15:20

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Tromsøs ukjente attraksjoner Driftige Tromsø har klart å lage «turistattraksjon» av kloakken sin, og produserer strøm av drikkevannet.

Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen

M

ens mange turister velger seg Tromsø i håp om å få se nordlys blafre over byen, kommer det hvert år stadig nye grupper med besøkende til byen på grunn av at det er så mye spennende som buldrer under bakken.

Verdensledende på rensing Tromsø var først i verden med å ta i bruk mekanisk rensing av avløpsvann. To av de tre første mekaniske renseanleggene i verden ble bygget her! Byen har vært i førersetet hva angår rensing av avløpsvann siden 90-tallet.

28

– Å være med i pilotprosjekt er verken risikofritt eller rimelig, men ved at vi i Tromsø satset på dette er mekanisk rensing nå blitt en verdensteknologi. Besøkende fra hele verden har vært her og tatt lærdom av våre løsninger, og det er givende for oss å spre kunnskapen. Samtidig lærer vi masse i møtene med ulike aktører, og får nye ideer til hvordan vi stadig kan forbedre våre løsninger, sier driftssjef Avløp Jan Stenersen. Blant annet har Vann og avløp (VA) etablert et varmegjenvinningsanlegg i tilknytning til en av rensestasjonene, slik at et av Tromsøs nye boligområder varmes opp ved å hente ut energi fra avløpsvannet.

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Hvis du kan trygge drikkevannsforsyningen og samtidig produsere kraft, er det smart på alle måter.

Allerede fra første driftsår leverer det nye vannkraftverket i Simavika overskudd. Tromsø har mer enn nok drikkevann, derfor utnyttes vannoverskuddet til å produsere strøm.

Fylkesmannen i Troms, som er tilsynsmyndighet, bekrefter at Tromsø er helt i verdenstoppen når det gjelder renseteknologi. Renseanleggene er så gode at byen slipper unna en sekundærrensing av avløpsvannet, slik andre byer med flere enn 10 000 innbyggere er pålagt. I Tromsø tar de ut alle par­ tikler større enn 0,3 millimeter i diameter allerede i første renseprosess.

Produserer strøm Fra og med 2015 har Vann og avløp begynt å levere strøm i tillegg til drikkevann til Tromsøs befolkning.

– Vi kommer til å gå i overskudd på prosjektet vårt allerede fra første år, og det til tross for at strømprisene er lave, sier driftssjef Vann, Tor-In­ ge Kjeldsen. Overskuddet kommer til å variere ut

fra mengde produksjon og strømpris.

Det VA har gjort er å bygge et eget kraft­ verk ved vannverket i Simavika. Etter å ha tatt ut den kraften de selv trenger, selger de overskuddet inn i det vanlige strømnettet via den lokale leverandøren Troms Kraft.

– De har vi et meget godt samarbeid med, sier Kjeldsen. Kraftmengden de akku­ rat nå leverer inn i strømnettet, holder til å forsyne 300 husstander i året.

Vannkraftproduksjon i Simavika bygger på stolte tradisjoner.

– Allerede for 100 år siden var det faktisk et kraftverk her, men kraftproduksjonen ble stanset på grunn av behov for mer drikke­ vann til Tromsø kommune. Nå har vi igjen et vannoverskudd på grunn av at stor, vannkre­ vende industri de senere årene har flyttet ut av byen, og at Tromsø by de senere år har investert mye for å skifte ut det gamle vannledningsnettet, forklarer driftssjefen.

På grunn av færre lekkasjer og lavere bruk gir dette et vannoverskudd som kom­ munen nå tjener penger på.

Drikkevann alltid viktigst Simavika vannverk består av to drikke­ vannskilder: Øvre Langvann og Damvannet.

I dag benyttes Øvre Langvann som drikke­ vann, mens vannet fra Damvannet for tiden utelukkende benyttes til kraftproduksjon.

Skulle en prekær situasjon oppstå på drik­ kevannssiden, vil vannkraftverket stenges av for å prioritere drikkevannssikkerheten.

– Vannkraft er og blir en sekundær opp­ gave for oss. Men hvis du kan trygge drik­ kevannsforsyningen og samtidig produsere kraft, er det smart på alle måter. Overskud­ det vi får på strømproduksjonen vil komme vannabonnentene våre til gode, forsikrer Tor-Inge Kjeldsen i Vann og avløp.

Tor-Inge Kjeldsen, driftssjef Vann

Visste du at ... … Vann og avløp har gitt Tromsø Brann og redning elektronisk tilgang til tappepunktene sine? Når brannmannskapene rykker ut, kan de allerede i bilen sjekke på et elektronisk kart via nettbrett for å se hvor tappepunktene er plassert og hvor stort trykk de kan hente ut av hvert av dem. … Hålogaland teater varmes opp av avløpsvann fra Tromsøs befolkning? Hver gang innbyggerne sender varmt eller lunkent vann ned i sluket, leverer de dermed energi til en rekke boliger og næringsbygg. … 15 milliarder liter av­ løpsvann hvert år passerer gjennom Tromsøs mange ulike rense anlegg? … Vann og avløp er svært bevisst på design når de etablerer sine renseanlegg?

Byggene skal gli naturlig inn i øvrig bebyggelse. I ny­ ere boligområder har rense­ anleggene en moderne minimalistisk fasade, eller er skjult mer eller mindre under jorda. De har også pumpestasjoner i fjæra, som minner om vanlige naust.

29

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

FOTO: RICARDOFOTO

Framtidsrettet bransje

En jobb med mening

Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) produserer og leverer drikkevann til eierkommunene Fet, Sørum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo, samt Gjerdrum fra 2017. Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) tar imot og renser kommunalt spillvann fra eierkommunene Skedsmo, Lørenskog og Rælingen, samt Nittedal fra 2017.

– Hvis du tror vi er sidrumpa, så tar du feil, smiler Gunnar Bjørnson i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRV/NRA). Han leder selskapenes nye prosjektavdeling, som satser sterkt på nye, fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekter.

30

Fra idé til virkelighet Bjørnson trekker fram et eksempel fra et par år tilbake. NRA iverksatte en idékonkurranse for å finne ut hvordan man kan utvikle et avløpsrenseanlegg som tåler både befolkningsvekst og klimaendringer.

– Vi fikk inn mange ideer, og nå er vi i gang med byggingen. Målet er et anlegg som kan ta av for perioder med styrtregn og øke rensekapasiteten tre ganger, forteller Bjørnson.

Anlegget skal stå ferdig i 2018, og vil bidra til at NRA skal kunne takle avløpsvann fra 230 000 personer. De nye prosjektlederne som ansettes får være med på å teste ut den nye teknologien. Bit for bit skal det gamle anlegget erstattes med ny, kompakt og energibesparende teknologi.

Ønsker kreative medarbeidere NRV/NRA tenker bredt når de ser etter nye medarbeidere.

– Det er lettere nå når oljebransjen sliter, men vi leter også i mange andre bransjer. Kandidatene kommer fra vannbransjen, fra næringsmiddelbransjen, oljebransjen og bygg og anlegg.

Vi har bevisst gått etter folk med komplementær erfaring. Da får vi et bredere tilfang, og en gruppe som utfordrer hverandre. På den måten kan selv trauste ingeniører fremstå som kreative og «litt utenfor boksen», sier Bjørnson.

Han tror vannbransjen har en lys framtid, både som utviklende arbeidsplass og som et etisk godt sted å jobbe.

– Etter hvert skjønner folk at vi må gjøre endringer i måten vi lever og jobber på. Når vi skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, må vi, som alltid har jobbet med miljø i fokus, ta vårt ansvar. Vi kan ikke sitte på gjerdet og vente. Vi ønsker å skape engasjement blant alle som jobber i vannbransjen. Med dyktige medarbeidere klarer vi å skape et ekte engasjement innenfra, sier han.

FOTO: LILL-TORUNN KILDE

Klare for det grønne skiftet For NRV/NRA betyr dette blant annet satsing på bedre utnyttelse av avfallsressursene, som for eksempel utnyttelse av slam til biogass. Samtidig fokuserer selskapene på utnyttelse av energiressursen i vannet, og kontinuerlig reduksjon av energibruken som går med til pumping og transport. Økt automatisering og mindre kjemikaliebruk står også på dagsordenen fremover.

– Vi har veldig mange spennende oppgaver å ta tak i for den som vil jobbe for et bedre miljø. For vi er ikke

i mål, men jobber bevisst videre. Hos oss kan du også jobbe bredt med flere typer spørsmål, innenfor bygg, anlegg, prosessteknikk og automasjon.

Vi har vel noe for enhver ingeniør.

Du kan følge prosjektene fra ideen blir unnfanget til prosjektet er gjennomført. Her blir du ikke en brikke i en serieproduksjon, sier Bjørnson.

B

jørnson starter dagen med å intervjue erfarne kandidater til to nye prosjektlederstillinger i avdelingen.

Senere vil han også være på jakt etter yngre, mer uerfarne medarbeidere.

– Det er mange muligheter hos oss for den som ønsker en meningsfylt karriere. Du kan spisse deg innenfor et av de viktigste fagområdene vi ser framover, nemlig det å utvikle og ta vare på vårt viktigste næringsmiddel og rekreasjonselement, på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte, sier han.

– Vi er ikke bare en gjeng med gubber i gul kjeledress som graver hull i veien og klør seg i hodet. Vi er en framtidsrettet bransje som består av kreative folk med engasjement til å bidra til det grønne skiftet, sier Gunnar Bjørnson, plan- og prosjektsjef i NRV/NRA.

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Kristiansand kommune – nytt renseanlegg på Odderøya Den kommunale vann- og avløpsbransjen (VA) i Norge har behov for store investeringer i årene fremover. Et overslag viser at kostnadene med å bringe de offentlige VA-anleggene opp på akseptabel standard etter dagens krav og forventninger, vil være 120–130 milliarder kroner.

K

ristiansand kommune bygger nå ut renseanlegget på Odd­ erøya for 440 millioner kroner.

Renseanlegget ligger en kort spasertur fra sentrum av Kristiansand, i nærheten av bystranda, fiskebrygga og ferjeterminalen. Det nye anlegget skal stå ferdig høsten 2017, og vil dekke behovene byen har for rensing av avløp for de neste 50 årene.

Det nye renseanlegget blir en høy­ teknologisk fabrikk som produserer slam, gass og renset vann. Slammet gjenvinnes som gjødsel. Gassen brukes til produksjon av strøm. Det rensede vannet tilbakeføres til naturen.

Renseanlegget bidrar til at Kristiansand er en by med godt miljø og trygt badevann.

En by som er god å bo i.

En by som er god å bo i

FOTO: ANDERS MARTINSEN

Kristiansand får bedre miljø og tryggere badevann når det nye renseannlegget står klart høsten 2017.

I fireårsperioden frem til 2020 vil Kristiansand kommune også investere 600 millioner kroner i utskiftning og legging av nye vann- og avløpsledninger. Økte investeringer i VA gir store muligheter for leverandører av varer og tjenester, og sikrer jobber til mange yrkesgrupper.

ØPD – DEN FORETRUKNE VANNENTREPRENØR

www.opd.no

ØPD er Skandinavias ledende på undervannsentrepriser og installasjon av PE rør, både over og under vann.

Vi håndterer alt fra mindre trykkavløp- og drikkevannssystemer fra hyttefelt til store distribusjonssystem for drikkevann, avløp, fjernvarme og fjernkjøling.

Vi har egne fagfolk og utstyr for sveising og håndtering av termoplastrør fra 24 mm til 2000 mm i diameter, og god kvalitet er for oss en selvfølge! Så kontakt oss neste gang du behøver rør-ledning eller trenger en undervannsinspeksjon!

Hvis du trenger vann og avløp på hytta er vi den perfekte samarbeidspartner fra tidlig planlegging til du drar i snora! Ring oss for et uforpliktende tilbud: +47 35 96 72 10.

31

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Da marokkanske myndigheter skulle utvide produksjonskapasiteten ved fosfatanlegget Jorf Lasfar utenfor Casablanca i Marokko fra tre til tretten millioner tonn, gikk leveransen på over tjuefire kilometer rør til Pipelife, mens COWI sto for hydrauliske beregninger og designet ledningsnettet og kummer.

Sammen om gigantleveranse ti

N

år Jorf Lasfar-anlegget er i full produksjon, vil det være verdens største produksjonsanlegg for fosfat, en av Marokkos viktigste naturressurser.

Mangedobling av produksjonen betyr også en mangedobling av volumet av avløpsvann, som i denne sammenheng betyr en slurry bestående av blant annet gips og sjøvann.

– Det var COWIs oppgave å bestemme rørklasse og -materialer. Dette var en stor og utfordrende jobb, og vi falt ned på SDR 30-rør i dimensjoner fra 1200 til 2100 millimeter, forteller Kjell Otto Wesstad i COWI VA Fredrikstad. – Slurryen er tærende på rørmaterialet, og studier viste at HDPE – High Density Polyethylene – var det overlegent beste materialet, både kjemisk og mekanisk. Ordren gikk til Pipelife, som er Europas eneste tilbyder av HDPE-rør i så store rørdimensjoner.

– Pipelife har et unikt konsept, hvor ferdigproduserte rør ledes direkte ut i sjøen. Dette gjør at vi kan produsere rør i lange lengder, 550 meter, noe som gjør at det blir færre sveiseskjøter i det ferdige anlegget. Dette øker levetiden på anlegget, forteller Trygve Blomster, Export Manager i Pipelife. Han forteller videre at ordren fra Marokko var den foreløpig største enkeltordren Pipelife Norge har mottatt. Men hvordan frakter man 24 kilometer rør fra Norge til Marokko?

Marokko var den foreløpig største enkeltordren Pipelife Norge har mottatt.

Trygve Blomster

– Rørene ble slept med slepebåt i fem separate slep. Å frakte rørene sjøveien gir både økonomisk og miljømessig gevinst, sier Blomster. Ved rørinstallasjoner på sjøbunnen gjør metoden at ALLE FOTO: PIPELIFE

KS Bedrift Tilbyr arbeidsgiverservice Gir råd om eierstyring og selskapsledelse

KOMMUNALT EIDE VANN- OG AVLØPSBEDRIFTER Sørger for rent og godt vann i kranen Sørger for effektiv rensing av avløpsvann Er innovative drivere i det grønne skiftet www.ks-bedrift.no | Tlf.: 24 13 26 00

Adresse: Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo

32

Effektiv avløpsrensing gir god bruk av ressursene og er viktig for det grønne skiftet

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

e til Marokko rørene kan posisjoneres på rett sted direkte fra slepebåten – uten mellomlagring.

– Rør som skulle legges på sjøbunnen ble veid ned med betongballast og posisjonert før de ble senket, forteller Blomster. Rørene som skulle legges på land ble kuttet i kortere lengder og fraktet på spesialdesignede, ca. 100 m lange vogner til installasjonsstedet, der de ble sveiset sammen.

De rørene som måtte mellomlagres, ble lagret i vannbasseng, bygd på land, for å unngå deformasjon av rørene.

Gigantisk anlegg Det er et gigantanlegg COWI har designet i Jorf Lasfar. Én fosfatfabrikk skal bli til elleve, og det er enorme dimensjoner over anlegget.

– Den største kummen vi designet er like stor som COWI-bygget i Fredrikstad, forteller Wesstad.

Det er et stort bygg, og røslige 72 meters lengde og 20 meters bredde er en stor kum. Og det er selvsagt bare én av mange kummer i anlegget.

– Anlegget er dimensjonert for å frakte 32 kubikkmeter slurry per sekund. Til sammenligning går det 400 kubikkmeter vann per sekund i Glomma akkurat nå. Det er voldsomme mengder, og voldsomme krefter, understreker Wesstad.

Mange beregningstimer er gått med for å finne optimale løsninger for de hydrauliske bevegelsene i anlegget.

Underjordisk elv – Blant utfordringene var å sørge for at avløpsvannet holder tilstrekkelig hastighet gjennom hele anlegget, slik at gipsen i slurryen ikke sedimenterer. Dessuten må jo selvsagt hele anlegget tåle slitasjebelastningen av de store slurry-massene over tid. Dersom ett av de største avløpsrørene skulle springe lekk, ville det bli en middels stor elv som vill kunne påføre stor skade.

Anlegget, som nå er ferdigbygd, er ennå ikke i full produksjon. Wesstad viser frem bilder av enorme grøfter, der gravemaskiner plassert i tre etasjer samarbeider om å frakte massene. Byggeplassen oser av orden og system. Wesstad er imponert over den marokkanske entreprenøren, som i dette tilfellet var Socitété Générale des Travaux de Maroc (SGTM).

– Det var et flott samarbeid. Kvalitetsmessig lå de ikke på noen måte under norske kolleger, konstaterer han.

Rør fraktes til vanns og på land og legges på plass i grøftene.

33

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

BÆSJ! TISS! DOPAPIR!

Er det eneste som skal i do!

Kaster du brukte våtservietter, q-tips, bind og matrester i do?

Da er du med på å tette igjen avløpsrørene, og inviterer rottene på fest.

A

vløpsanleggene våre er laget for å håndtere kroppens avfallsprodukter og toalettpapir. Alt annet bidrar til å tette rørene. Fett og matrester blir til festmat for rottene som ferdes i rørene.

FOTO: FOTOLIA

Noen produsenter av våtservietter hevder at de kan spyles ned i toalettet, men det stemmer ikke – de går mye saktere i oppløsning enn toalettpapir. Det samme gjelder bomull til sminkefjerning, q-tips, og sanitærartikler som bind og tamponger. Dette er ting som hører hjemme i søpla – kjøp deg en liten, fin søppelbøtte som kan stå ved siden av toalettet – og bruk den til alt avfall som oppstår på badet.

Det samme gjelder matrester, som skal kastes i avfallet og ikke i toalett eller utslagsvask. Hvis du kaster mat og fett i do, er du med på å fore rottene, og fettet kan legge seg på innsiden av rørene og tette dem. Fettrester fra matlaging bør stå til det stivner og så kastes sammen med matavfallet.

Maling, løsemidler og kjemikalier skal leveres til mottaksstasjon for farlig avfall, mens legemiddelrester skal leveres til apotek. Slike produkter kan skape problemer for avløpsrensingen og fører til utslipp av miljøskadelige stoffer til naturen.

Husk at avløpsrørene tar imot avløp fra tusenvis av husholdninger. Vis dovett – det hjelper oss alle.

MIRA bygger anlegg for nåværende og fremtidige generasjoner MIRA (Midtre Romerike Avløps­ selskap IKS) bygger et renseanlegg med tilhørende transportanlegg, ba­ sert på moderne teknologi som skal dekke behovet for 60 år fremover.

Prosjektet har under byggingen satt norgesrekord i styrt boring. Rekorden på 1360 meter ble satt da MIRA valgte å bore seg under Glomma for å legge avløpsledninger til det nye anlegget i Sørum.

For å unngå å skade lensene ved Fetsund valgte man å legge to av rørene for avløpsvannet under Glomma. Boringen ble foretatt i samarbeid med COWI. – Her i Norge har vi ikke trykk til å bore så langt, så vi måtte hente en rigg fra Nederland på 250 tonn, forteller Adel Al-Jumaily, daglig leder i MIRA. Slo kreftene sammen MIRA IKS er et interkommunalt selskap som skal sørge for rensing av avløpsvann for de tre eierkommunene Fet, Gjerdrum og Sørum.

I 2012 bestemte de tre kommunene seg for å satse på en felles løsning da det var på tide å erstatte gamle og nedslitte avløpsrenseanlegg.

34

Spennende utfordringer Under prosjektet med byggingen av det nye anlegget har man måttet ta hensyn til både kulturminner, vegetasjon og biologisk mangfold.

Anlegget skal også være til minst mulig sjenanse for innbyggerne. Noen avløpsledninger ligger således på bunnen av Glomma, i stedet for i dyrket mark. I tillegg har prosjektet 183 grunneiere å forholde seg til, og har måttet finne ulike stabiliseringstiltak for svært ulike grunnforhold som kvikkleire og fjell.

Stor koordineringsjobb Det nye anlegget bygges på Tangen, sør for Sørumsand, på østsiden av Glomma. I tillegg til renseprosessanlegg for avløpsvann og administrasjonsbygg, består prosjektet av et helt nytt transportanlegg med 35 kilometer med overføringsledninger, 12 pumpestasjoner og annen infrastruktur. Til hjelp i arbeidet har prosjektet benyttet seg av en innsynsmodell i planleggingsfasen, der alle fagene har lagt inn sine tegninger, slik at man kan koordinere arbeidet og luke ut feilene på tegnebrettet i stedet for på byggeplassen. – Jeg er mest stolt over at vi har kontroll over både kvalitet, økonomi og framdrift i prosjektet, sier daglig leder Adel Al-Jumaily.

1. september 2016 skal alt stå ferdig.

Nytt renseanlegg: Daglig leder Adel Al-Jumaily i MIRA viser hvor det nye renseanlegget blir liggende, på Tangen i Sørum.

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

– en trygg totalleverandør innen VVS, VA og INDUSTRI

NORGES VANNBRANSJE ARBEIDER FOR DIN VANNTRYGGHET

Vi har vært i bransjen i snart 100 år, og driver virksomhet innen stadig flere områder.

Hos oss får du alt på ett sted.

www.dahl.no

S Foto:

Vann- og avløpsteknikk Vann er verdens viktigste ressurs og vannbransjen er en av verdens største og raskest voksende næringer.

VA gruppen er en av Hjellnes Consults største grupper. Vi tilbyr varierte arbeidsoppgaver i et solid fagmiljø.

Kontakt: Bjørgvin Thorsteinsson Leder vann og avløp (VA) +47 975 85 846 bjt@hjellnesconsult.no bjt@hjellnes

Kr

igrún

FREDRIKSTAD KOMMUNE

Porsgrunn kommune

Vann og avløp er en del av ryggraden i det morderne samfunn. Sikker vannforsyning og en miljøriktig avløpshåndtering er en grunnleggende forutsetning for vår høye levestandard. Vannforsyning og avløpsteknikk er rmaets mest tradisjonsrike t fagfelt. Gjennom snart 70 års virksomhet har Hjellnes Consult skaffet seg en betydelig erfaring fra arbeid med kommunale og industrielle VA-anlegg.

Vi arbeider med alle typer vann og avløps oppgaver: - Overvannshåndtering - Anbudsbeskrivelser - Anskaffelser/kontrahering - Beredskapsplaner - Byggeledelse - Ekstern sidemannskontroll - Uavhengig kontroll - Flommodellering, omanalyser og omsikringsplaner - GIS-analyser - Hoved- og saneringsplaner for vann og avløp - Modellberegninger Modellbe av ledningsnett - Prosjektering og prosjekteringsledelse på alle nivåer - ROS-analyser - Søknader (etter plan- og bygningsloven / drikkevannsforskriften) - Teknisk/økonomiske utredninger - Vurdering av eksisterende anlegg

35

Hele bilaget er en annonse utgitt av norsk vannbransje

Om Apurgo Sikkerhet:

Utspring fra tekno­­lo­gimiljøene ved NTNU og SINTEF

– Apurgo-system beskytter ditt vannanlegg og er designet for optimal sikkerhet, forteller Lise Marie Nergaard, daglig leder i teknologibedriften Apurgo.

Har utviklet teknologi for forebygging og bekjempelse av bak­ terievekst og legionella Leverer til sykehjem, sykehus, skoler, idrettshaller og hoteller over hele landet Står overfor internasjonal satsing gjennom et allerede etablert distribusjonsapparat

APURGO – banebrytende teknologi for forebygging av bakterievekst og Legionella Med sølv- og kobberioner beskytter trondheimsbedriften Apurgo vannanlegg mot den fryktede legionella-bakterien. Den nye teknologien er allerede i bruk fra Hammerfest i nord til Oslo i sør.

– Sølv- og kobberionisering er både effektivt og miljøvennlig og den mest stabile løsningen for forebygging og bekjempelse av bakterier. I stedet for å bruke klor og varmtvannsspyling, som er svært energi- og ressurskrevende, behandler vi vannet med ørsmå mengder sølv- og kobber­ ioner. I kombinasjon uskadeliggjør de bakteriene og hindrer bakterievekst på en effektiv måte.

Det forteller Lise Marie Nergaard, daglig leder i teknologibedriften Apurgo som har sprunget ut av teknologimiljøene i Trondheim. Professor ved Institutt for vann- og miljøteknikk ved NTNU, Stein W. Østerhus, og gründer Odd Vaagan er blant oppfinnerne av Apurgos teknologi.

metode kan man trygt endre driftsrutiner og slutte med varmebehandling og klor, og temperaturen på vannvarmesystemene kan trygt reduseres, med store energibesparelser. Temperatursenkningen har også en annen, velkommen effekt.

– Med lavere temperaturer på tilførselsvannet kan man få betydelig økt effekt på varmepumper, og levetiden forlenges betraktelig. Det innebærer potensielt store energibesparelser, understreker hun.

– Det er teknologibedrifter som Apurgo vi skal leve av etter oljen, understreker hun og forteller at selskapet har fått inn nye aktører på eiersiden i tillegg til selskapets gründere.

– Byggteknikk Drift er kommet inn og tilfører oss både kompetanse og økonomiske muskler, i tillegg har de opprinnelige gründerne også styrket sin posisjon i selskapet. Nå er vi rigget for vekst, både i Norge og internasjonalt. Det er tøft å komme gjennom i markedet som en liten og økonomisk svak aktør, men nå har vi det vi trenger for å ekspandere.

– Dette er teknologi i verdensklasse. Apurgo har utviklet et unikt styringssystem som gjør at vi kan dosere meget presist uansett om det er svært lavt eller høyt vannforbruk. Teknologien er kjemikaliefri og sikrer både kaldt og varmt vann, fortsetter Nergaard. Anleggene overvåkes 24 timer i døgnet fra en egen driftssentral Legionella-bakterien finnes naturlig i vann og er ikke farlig i små konsentrasjoner eller å drikke.

For å bli sykdomsfremkallende må den vokse og bli i stor nok konsentrasjon for å være potensielt farlig, og spres helst gjennom forstøvet vann i dusjanlegg, boblebad, kjøletårn og lignende.

Bakterien vokser best i middelhøye temperaturer rundt 20–50ºC, og tradisjonell bekjempelse skjer gjennom en kombinasjon av høy vanntemperatur i anlegget, spyling og altså klor. Med Apurgos

Ved et større legionellautbrudd i Trondheim fikk Apurgo en utviklingskontrakt og leveringsavtale med kunden, noe som satte fart i utviklingen av selskapet. Teknologien ble godt utprøvd og dokumentert, og Apurgo fikk sine nødvendige godkjennelser av Mattilsynet og Folkehelseinstituttet i 2013. Siden har pilen pekt oppover, og i dag er teknologien i bruk fra Hammerfest i nord til Oslo i sør, og omsetningen er mangedoblet.

Lise Marie Nergaard er opptatt av å skape en solid og attraktiv bedrift – og ser for seg sterk vekst i årene som kommer.

«Det er teknologibedrifter som Apurgo vi skal leve av etter oljen» Lise Marie Nergaard