NOKUT 2020 En ambassadør for utdanningskvalitet

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

EN AMBASSADØR FOR UTDANNINGSKVALITET

Kvalifikasjonspass for flyktninger tas i bruk internasjonalt Side 10

Studiebarometeret: Studentene er fornøyd Side 26

NOKUT:

SIKRER KVALITET I UTDANNINGEN Side 24

Myndighet, kunnskapsprodusent og pådriver Side 4

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Foto: NOKUT

NOKUTs formål og oppgaver NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.

NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i utdanning ved • å føre tilsyn med, informere om og bidra til å utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning • å godkjenne og informere om utenlandsk utdanning og informere om mulighetene for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse i Norge NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning og godkjent utenlandsk utdanning. I sitt arbeid skal NOKUT bistå utdanningsinstitusjonene i utviklingsarbeidet deres og stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene.

UTDANNINGSKVALITET OG UTFORDRENDE TIDER

N

år du leser dette bilaget er det i utfordrende tider for oss alle.

Utbruddet av koronaviruset har snudd hele samfunnet på hodet. I høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning innebærer det at mer enn 300.000 studenter og flere titalls tusen ansatte må være borte fra studiested og arbeidsplass.

Men selv i utfordrende tider, skal både utdanningsinstitusjonene og vi fortsette å gjøre jobben vår.

NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) og godkjent utenlandsk utdanning. Det gjør vi gjennom ulike tilsyn og godkjenningsordninger. Samtidig ønsker vi å være en tydelig og synlig ambassadør og pådriver for utdanningskvalitet. Vi er opptatt av at resultatene av arbeidet vårt og kunnskapen vi frambringer, skal bli brukt.

Gjennom artiklene i dette bilaget vil vi vise frem arbeidet vårt og hvordan vi bidrar til å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningene. Som du vil se har vi et bredt spekter av tjenester og oppgaver innenfor både norsk og utenlandsk utdanning. Det er summen av disse oppgavene og hvordan vi løser dem som er vårt bidrag til at samfunnet skal kunne ha tillit til kvaliteten i norsk utdanning og til godkjent utenlandsk utdanning. Så håper vi selvsagt at jobben vi gjør også stimulerer institusjonene til å utvikle kvaliteten til det enda bedre.

Dette er andre gang vi i NOKUT lager et slikt bilag. Mesteparten av arbeidet med bilaget er gjort før koronakrisen inntraff. Jeg vil likevel legge til at jeg er imponert over den innsatsen og dugnadsånden som utvises ved universitetene, høyskolene og fagskolene i disse dager. Situasjonen krever mye av alle. Vi må omprioritere arbeidet vårt og jobbe sammen så vi kommer gjennom dette på en best mulig måte. Og oppi alt dette må vi huske å ta godt vare på hverandre i denne krevende tiden.

God lesning!

Terje Mørland administrerende direktør i NOKUT

NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og godkjent utenlandsk utdanning.

ØMERKE ILJ T M

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Hundskinnveien 96 | 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

Redaktør: kommunikasjonsrådgiver Peter Brandstrup Ansvarlig redaktør: kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen Bilaget distribueres med Aftenposten i april 2020.

2

prosjektleder: salg: tekst: grafisk form:

Bent Omdal, bent@markedsmedia.no Torgeir Dahl, Susanne Henriksen Kjell-Jørgen Holbye Jessica Nystrøm

omslagsfoto:

trykk: repro:

Fredrikke Wiheden/ Fagskolen Kristiania Polaris Trykk Stibo Media, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Norge trenger flere mestere Det er i dag rundt 14.500 mestere i 63 ulike yrkesfag. Ifølge NHOs kompetansebarometer er det mye som tyder på at manglende kompetanse kan bli en flaskehals for håndverksbedriftene. Mesterbrevet kan være løsningen for flere.

– Ifølge kompetansebarometeret til NHO var det 52 prosent av håndverksbedriftene som i 2019 meldte at de trenger yrkesrettet kompetanse av et halvt til to års varighet utover videregående skoles nivå. Mesterbrevet er en viktig kompetanse i så måte. Mesterutdanningen gjennomføres på deltid (normert over to år) og er lagt opp med tanke på at studentene jobber i det aktuelle mesterfaget ved siden av. Mesterutdanningen er skreddersydd for arbeidslivets behov, noe som sikres bl.a. ved at bransjene selv, i samarbeid med partene i arbeidslivet, er med og utformer innholdet i utdanningen. Studentene utdanner seg videre i faget og ikke ut av faget, understreker daglig leder Heidi Tveide i Mesterbrev.

Formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon

Karrierevei

Mesterbrevnemnda forvalter et offisielt register med oversikt over alle godkjente mestere og mesterbedrifter. I registeret finnes det rundt 14.500 mestere i 63 ulike mesterfag.

– Registeret er viktig. Det bygger opp om et seriøst arbeidsliv, og det dokumenterer kompetansen til dem som står oppført i registrert. Videre er registeret et godt oppslagsverk enten du er en profesjonell aktør eller privatperson som skal finne en seriøs samarbeidspartner. For de som søker læreplass er også registeret viktig da mesterbedrifter er gode lærebedrifter. Forbrukere kan bruke registeret til å sjekke

Mesterbrevet åpner opp for ulike jobbmuligheter og karriereveier i mesterfagene.

– At det er behov for mesterkompetansen i arbeidslivet, viser NHOs kompetansebarometer, og for den enkelte fagutøver er mesterbrevet en viktig og relevant karrierevei dersom man ønsker en lederstilling, enten som mellomleder eller toppleder – eller om man ønsker å starte sin egen bedrift. Vi ser også at mestere er ettertraktet i driftsavdelinger i større foretak og også som saksbehandlere hos offentlige myndigheter, sier Tveide.

Mesterkvalifikasjonen er hjemlet i Mesterbrevloven med tilhørende forskrifter og hører inn under Nærings- og fiskeridepartementet.

– Mesterbrevnemnda, som er et godt fungerende trepartssamarbeid, har ansvaret for forvaltning og utvikling av mesterkvalifikasjonen i Norge. Mesterkvalifikasjonen er en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon, og har som mål å sikre etablering og sunn drift av mesterbedrifter, sikre status og styrke rekruttering og opplæring i mesterfagene og også ivareta forbrukernes interesser, sier Tveide.

Mesterregisteret sentralt

og finne yrkesutøvere som kan dokumentere at de vil noe med faget, er seriøse og leverer kvalitet. Mestermerket og –tittelen, som godkjente mestere kan benytte, står for nettopp kvalitet og seriøsitet, understreker Tveide.

Veien til mesterbrevet

For å kunne tildeles et mesterbrev må man ha fag- eller svennebrev i det mesterfaget man vil bil mester i.

Videre må man tilfredsstille kravet til praksis, som innebærer at man må ha jobbet som utøvende i faget i minst 6 år eller minst 2 år etter fag- eller svenneprøve, hovedsakelig innenfor siste 10-årsperiode.

I tillegg kreves det at den som skal bli mester har bestått mesterutdanningen, eller tilsvarende godkjent utdanning. Man kan også søke om mesterbrev med bakgrunn i realkompetanse.

For mer informasjon: www.mesterbrev.no E-post: post@mesterbrev.no Tlf 23 08 83 62 Facebook: facebook.com/ mesterbrev

3

Foto: Kristian Bergh, NOKUT

De nye reglene gjør det enklere for lærestedene å legge om til digital undervisning og eksamen, slik at studentene skal kunne fullføre utdanningen denne våren.

4

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

NOKUT – MYNDIGHET, KUNNSKAPSPRODUSENT OG PÅDRIVER NOKUT skal sikre og fremme kvaliteten i utdanningene.

Det krever at organet raskt kan tilpasse seg samfunnsendringer og løse nye oppgaver.

N

OKUT arbeider med både norsk og utenlandsk utdanning, men på litt forskjellige måter. De er ansvarlig for å føre tilsyn med, informere om og bidra til å utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

I tillegg har NOKUT viktige oppgaver med å godkjenne og informere om utenlandsk utdanning.

– For de som kjenner NOKUT som godkjenner av utenlandsk utdanning, er nok ikke arbeidet vårt innenfor norsk utdanning like kjent. De som kjenner oss som kvalitetssikringsorgan for norsk utdanning, vil på samme måte kanskje ikke forholde seg til arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning. For oss er oppgavene like viktige, og de henger faglig godt sammen, sier NOKUTs administrerende direktør Terje Mørland.

Fått nye oppgaver De siste årene har NOKUT fått flere nye oppgaver. Innenfor utenlandsk utdanning har organet utvidet tjenestetilbudet med nye godkjenningsordninger og informasjonstjenester. Samtidig har de videreutviklet myndighetsrollen og styrket arbeidet med evaluering og analyse. Det siste året har de også fått utvidet ansvar for å forvalte regelverk.

– I 2018 ble kunnskapsforvaltningen omorganisert. NOKUTs mandat og faglige uavhengighet, ble videreført. Det ble også lagt til rette for at vi kan ha ordinære forvalt-

ningsoppgaver som forvaltning av forskrifter. I tillegg fikk vi to nye søsterorganer med Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Dette krever både godt samarbeid og tydelig ansvarsog rollefordeling, forteller Mørland.

Ambassadør for utdanningskvalitet NOKUT har også som mål å bidra til at utdanningssektoren og samfunnet er godt informert om kvaliteten på utdanningene.

Dette gjør de gjennom å formidle kunnskapen de sitter på, sette viktige temaer på dagsordenen og gi fagpolitiske råd.

– Utover å være myndighet og kontrollere, ønsker vi å være en synlig ambassadør for kvalitet og skape arenaer for debatt og dialog om kvalitetsutfordringer. I tillegg viser vi fram fagmiljøer som gjør det bra – til inspirasjon for andre. NOKUTs resultater skal ikke legges i en skuff. Frokostmøter, konferanser, podcast og blogg er blant virkemidlene vi bruker for å spre kunnskap og stimulere til kvalitetsutvikling, sier Mørland.

Preges av koronavirusutbruddet Som resten av samfunnet står imidlertid utdanningssektoren overfor en ny og krevende utfordring nå. Koronavirusutbruddet har ført til drastiske endringer for studenter og ansatte ved alle landets fagskoler, høyskoler og universiteter. Dette påvirker også NOKUT. – NOKUTs viktigste oppgave akkurat nå er å bruke de virkemidlene vi har for å bistå

institusjonene. Samtidig som studenter og ansatte må holde seg borte fra campus, skal studentene få et undervisningstilbud som holder god kvalitet. Det er selvsagt utfordrende, men vi har tro på at institusjonene og fagmiljøene strekker seg langt for å få det til. Vi gjør også det vi kan for å legge til rette i denne krevende situasjonen, sier Mørland.

For å gi institusjonene fleksibilitet til å bruke alternative undervisnings- og vurderingsformer mens campusene er stengt, har NOKUT vedtatt ekstraordinære dispensasjonsregler.

– De nye reglene gjør det enklere for lærestedene å legge om til digital undervisning og eksamen, slik at studentene skal kunne fullføre utdanningen denne våren, sier NOKUT-direktøren.

Utover å være myndighet og kontrollere, ønsker vi å være en synlig ambassadør for kvalitet og skape arenaer for debatt og dialog om kvalitetsutfordringer.

NY TVERRFAGLIG UTDANNING I HELSE, SKOLE OG LANDBRUK

Lær samspill med dyr w

På Hvam tilbyr vi nå fagskolestudiet Dyreassisterte aktiviterer – samspill med dyr for økt mestring og livskvalitet.

Deltidsstudiet over to år gir 60 studiepoeng.

NOKUTs roller NOKUTs samfunnsoppdrag kan beskrives gjennom tre roller: myndighetsrollen, kunnskapsrollen og pådriverrollen.

Myndighetsrollen – NOKUT forvalter regelverk og utøver myndighet gjennom å akkreditere og føre tilsyn med norsk utdanning og godkjenne utenlandsk utdanning. Myndighetsrollen er NOKUTs kjernerolle og er fundamentet for utøvelsen av de andre rollene.

Kunnskapsrollen – NOKUT frambringer, sammenstiller, analyserer og formidler kunnskap om kvalitetstilstanden i norsk utdanning. Tilsvarende rolle har vi for feltet godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse.

Pådriverrollen – NOKUT er ambassadør og pådriver for kvalitet i utdanning. I tillegg arbeider vi for at utenlandsk utdanning og kompetanse effektivt kan tas i bruk i Norge.

Pådriverrollen handler om å bruke kunnskapen vi frambringer til å sette kvalitetsutfordringer og andre viktige tema på dagsorden og gi fagpolitiske råd.

Søk i Samordna opptak før

15.april samordnaopptak.no

Sjekk www.fagskolen-innlandet.no eller www.hvam.vgs.no for mer informasjon.

5

Tove Knudsen er fungerende seksjonssjef i seksjon for informasjon om utenlandsk utdanning i NOKUT.

Foto: NOKUT

GODKJENNER LÆRERNE Har du utenlandsk utdanning og vil jobbe som lærer i skolen eller pedagogisk leder eller styrer i barnehage, må du ha godkjent yrkeskvalifikasjonen din.

Fra 1. januar 2020 er det NOKUT som er godkjenningsmyndighet.

I

Norge er en rekke yrker lovregulert.

Hvem som helst kan ikke jobbe som lege, psykolog, sykepleier, elektriker eller gravemaskinfører. Personer med utdanning fra utlandet må derfor få godkjent yrkeskvalifikasjonen sin for å jobbe i lovregulerte yrker. Til sammen er det 166 yrker som er lovregulert i Norge, og 16 forskjellige direktorater og tilsyn har myndighet til å gi godkjenning for forskjellige yrkeskvalifikasjoner. NOKUT er én av dem.

– Det å jobbe som lærer, barnehagestyrer eller pedagogisk leder i barnehage krever at man har godkjent yrkeskvalifikasjon. Fra 1. januar 2020 er det NOKUT som er godkjenningsmyndighet for disse yrkene, forteller Tove Knudsen, fungerende seksjonssjef i seksjon for informasjon om utenlandsk utdanning i NOKUT. Tidligere var det Utdanningsdirektoratet som sto for godkjenningen.

– Vi fikk beskjed om at vi skulle overta i juli 2019 og har jobbet på spreng for å få ting på plass, sier Knudsen.

Krevende oppgave Fordelingen av godkjenningsmyndighet kan være forvirrende for søkere, og tanken

6

bak flyttingen av godkjenningsmyndigheten for pedagogisk personale var at det passer godt med NOKUTs brede kompetanse innenfor utdannings- og godkjenningsfeltet. Dessuten er NOKUT godt kjent blant personer med utenlandsk utdanning.

– Vi har lang erfaring med vurdering av høyere utdanning, så det fremstår ikke som unaturlig at vi tar på oss denne oppgaven.

Vi fikk med oss to erfarne saksbehandlere fra Utdanningsdirektoratet, og ordningen begynner å falle på plass, sier Knudsen.

1000 søkere i året Hvert år er det omkring 1000 personer som søker om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner i skole og barnehage.

Godkjenningsordningen gjelder bare lovregulerte yrker, og i skolesektoren gjelder det lærer i grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring). I barnehage er det styrer eller pedagogisk leder som er omfattet av loven.

– Andre yrker i skoleverket eller i barnehage trenger ikke godkjenning, understreker Knudsen.

– I praksis får de fleste barnehagelærere ansvar som pedagogisk leder, og da trenger de godkjenning, legger hun til.

– Dessuten er det viktig å understreke at NOKUT ikke gir godkjenning til spesialpedagoger, assistenter og logopeder. Det er arbeidsgiver som skal vurdere om du er kvalifisert for yrker som ikke er regulert i norsk lov.

Godkjenner ikke undervisningsfag Det er bare personer med lærerutdanning fra utlandet som får godkjenning som lærer i Norge. Godkjenningen er generell og overordnet, og sier ikke noe om hvilke fag søkeren er kvalifisert til å undervise i.

– Vi godkjenner bare selve kompetansen som lærer. Fag og stillingsbeskrivelser er det rektor på den enkelte skole som bestemmer, understreker Knudsen.

Venter du på svar fra Utdanningsdirektoratet?

Søknader som ikke ble ferdigbehandlet av Utdanningsdirektoratet i 2019, er automatisk overført til NOKUT for videre behandling. De som allerede har søkt, trenger ikke å søke om igjen. De som allerede har fått godkjenning av Utdanningsdirektoratet, trenger heller ikke å søke igjen. Godkjenningen fra Utdanningsdirektoratet er gyldig, og NOKUTs godkjenning er helt lik innholdsmessig.

Vi har lang erfaring med vurdering av høyere utdanning.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

VIL NOE MER

HVA SKAL VI LEVE AV I FREMTIDEN? Finn svarene på morgendagens problemstillinger sammen med oss. Med en siviløkonomutdanning fra Norges Handelshøyskole i bunn, kan du være med på å bestemme hvordan både samfunn og næringsliv skal se ut i fremtiden.

Søk bachelorstudiet i økonomi og administrasjon på NHH innen 15. april.

Foto: Jeswin Thomas

7

Foto: FJulia Spjøtvold/Fagskolenn kristiana

Illustrasjon.

FLERE FAGSKOLER FÅR AKKREDITERINGER FOR FAGOMRÅDE

Med stadig større og mer robuste institusjoner er fagskolesektoren blitt en moden del av utdanningssektoren. Det er viktig for et arbeidsliv med skiftende behov for kompetanse.

Foto: Geord Aamot/Fagskolenn kristiana

Grafisk design.

8

NOKUT er godkjenningsinstans for fagskoleutdanningene og fører tilsyn med dem.

Les mer på https://utdanning.no/ tema/utdanning/fagskole

Samtidig som vi jobber for å forenkle prosessen, er vi opptatt av at det fortsatt skal være tilstrekkelig nivå av kontroll, slik at vi kan sikre god kvalitet i utdanningene.

Foto: Ida Rydeng/Fagskolenn kristiana

Enklere prosess for akkreditering av utdanninger Selv om flere fagskoler får hele fagområder akkreditert, er det mange som fortsatt må søke NOKUT om akkreditering av utdanninger. For disse er det viktig at saksbehandlingstiden ikke er for lang. Høsten 2019 testet NOKUT ut en ny modell for akkreditering av fagskoleutdanninger. Resultatet er lovende, og saksbehandlingstiden gikk drastisk ned.

NOKUT-direktør Mørland sier at kortere saksbehandlingstid ikke skal gå på bekost-

Fagskoleutdanning er offentlig godkjent høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskolene tilbyr korte yrkesrettede utdanninger innenfor helse- og sosialfag, maritime og tekniske fag, grønne fag, kunstfag, kreative fag, merkantile fag, IKT-fag, og religiøse fag. Studentene tas opp på grunnlag av generell studiekompetanse, fullført fag- eller svennebrev, eller tilsvarende realkompetanse.

Foto: Fredrikke Wiheden/Fagskolenn kristiana

Stolt rektor I februar 2020 ble Fagskolen Kristiania Norges første fagskole med tre fagområdeakkrediteringer. Disse tre dekker stort sett hele studieporteføljen ved fagskolen og gir dem muligheter for tverrfaglige, arbeidslivsrelevante studier på tvers av fag- og yrkesfelt. Rektor Annelise Kiønig ved fagskolen er glad og stolt over å ha fått akkrediteringene.

– Vi skal være yrkesnære, og utviklingen i mange bransjer går veldig fort. Da må vi ha muligheten til både å tilpasse eksisterende studier og etablere nye utdanninger som speiler endrede kompetansebehov i næringslivet. Særlig i lys av dette er fagområdeakkrediteringen viktig for oss, sier hun.

Fakta om fagskole

Spillutvikling.

Foto: Geord Aamot/Fagskolenn kristiana

Verdifull fleksibilitet Fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas direkte i bruk i et arbeidsliv i stadig endring. Med en fagområdeakkreditering har fagskolene selv mulighet til å opprette nye utdanninger og gjøre endringer i eksisterende.

Fullmaktene som følger med en fagområdeakkreditering gir fagskolene økt fleksibilitet, forteller NOKUT-direktør Terje Mørland.

– Med fagområdeakkreditering kan en fagskole raskere omstille studietilbudet sitt ut i fra behov i arbeidslivet, sier Mørland.

ning av kvalitet.

– Samtidig som vi jobber for å forenkle prosessen, er vi opptatt av at det fortsatt skal være tilstrekkelig nivå av kontroll, slik at vi kan sikre god kvalitet i utdanningene, forsikrer han.

– Det er viktig både for studentene og arbeidsgiverne som skal ansette dem når de er ferdig. Tilstrekkelig kvalitetssikring er også nødvendig med tanke på at studier ved akkrediterte utdanninger gir automatisk rett til støtte fra Lånekassen.

NOKUT tar sikte på å ta den forenklede akkrediteringsprosessen for fagskoleutdanninger i bruk fra høsten 2020. Den nye modellen vil bli brukt på alle søknader fra fagskoler som har akkrediterte utdanninger fra før.

Musikkdesign.

Foto: Fredrikke Wiheden/Fagskolenn kristiana

F

agskoleutdanning, som også heter høyere yrkesfaglig utdanning, er kortere yrkesrettede utdanninger på mellom et halvt og to år. Utdanningene er ofte tilrettelagt slik at de kan tas mens man er i jobb. Med over 15 000 studenter utgjør fagskolene et viktig alternativ til utdanning ved universiteter og høyskoler.

I september 2019 ble Fagskolen i Østfold Norges første fagskole med to akkrediterte fagområder. Blant studiene de tilbyr er bygg-, elektro-, kjemi-, oppvekst- og helsefag. Kort tid etter fulgte Fagskolen Kristiania, før de helt i starten av 2020 fikk akkreditert sitt tredje fagområde. De tilbyr blant annet studier innen ulike kreative fag, økonomi, ledelse, helse og service.

Film.

Reklame.

Foto: Geord Aamot/Fagskolenn kristiana

Annelise Kiønig rektor, Fagskolen Kristiania

Prosjektledelse.

Foto: Geord Aamot/Fagskolenn kristiana

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Interaksjonsdesign.

9

NOKUTs godkjenningsordninger: • Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning • Godkjenning av lærer og pedagogisk leder/styrer i barnehage med utdanning fra utlandet • Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning • Godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring • NOKUTs turbovurderinger

Foto: NOKUT

Fungerende direktør for utenlandsk utdanning Helén Sophie Haugen.

DIGITALE TJENESTER FRA NOKUT Et omfattende digitaliseringsarbeid ligger bak når NOKUT kan tilby søknadsportaler på nett for brukerne. – Både tjenestetilbudet og intern saksbehandling har blitt digitalisert de siste årene. Det vil mange dra nytte av, sier fungerende direktør for utenlandsk utdanning Helén Sophie Haugen i NOKUT.

P

er i dag er alle NOKUTs fem godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning helt eller delvis digitalisert. For alle gjelder det at søkeren sender inn søknad og dokumenter elektronisk gjennom en søknadsportal. Her kan søkerne laste opp dokumenter og søke om godkjenning digitalt. Bak kulissene har NOKUT også innført et nytt saksbehandlingssystem.

– Dette systemet er allerede tatt i bruk for vår største godkjenningsordning – generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, og vi arbeider nå for å implementere det for alle godkjenningsordningene. Resultatet er i første omgang bedre service til brukerne, sier Haugen.

Enklere søknadsprosess – Digitalisering av tjenestene letter søknadsprosessen betydelig. Det at man nå kan søke NOKUT elektronisk om godkjenning av utdanning, gjør at man ikke lenger trenger å sende inn papirer. Dessuten kan søkerne til enhver tid logge seg inn på sine sider og følge med på fremdriften i saken sin, sier Haugen.

10

– Personvernhensyn blir ivaretatt gjennom innlogging med MinID. Det er et sikkert system, understreker Haugen.

– Vi mener at dette har forenklet tilgjengeligheten til NOKUTs tjenester betraktelig, og at det representerer en profesjonalisering opp mot den enkelte søker, sier Haugen.

Raskere saksbehandling I tillegg har organet innført et digitalt saksbehandlingssystem som gir nye muligheter til gjenbruk av informasjon.

– Det vil øke kvaliteten ytterligere og har redusert saksbehandlingstiden betraktelig, forteller Haugen. Gjenbruk av data og muligheter til nye analyser vil gi rom for ytterligere effektivisering. Blant forbedringene som det nå arbeides med, er opprettelsen av et automatisk presedensarkiv – altså en oversikt over hvilke tidligere vurderinger som er relevante for saken.

– Det betyr at vi får enklere adgang til lignende saker som har skapt presedens, noe som i mange sammenhenger vil kunne gi raskere avgjørelse, forteller Haugen.

– Digital arbeidsflyt og digitale arkiver gir oss også muligheten til enklere kommunikasjon med utenlandske aktører. Digitale

samarbeidsflater gjør samhandling enklere og mer effektiv – det skjer ting der ute også, slår hun fast.

Dele kompetanse Den fungerende direktøren for utenlandsk utdanning peker også på et annet område der digitaliseringen vil gi gevinster. Etter mange år som godkjenningsmyndighet, har NOKUT omfattende kompetanse som nå kan komme samfunnet til nytte på en enda mer direkte måte.

– Vår strategi tilsier at vi skal dele vår kompetanse med samfunnet i så stor grad som mulig. Vår fagkompetanse skal komme større grupper til gode, og noe av det viktigste vi kan gjøre er å bidra til at kompetente personer raskt kan komme i arbeid i Norge, sier Haugen.

Det planlegger NOKUT å gjøre med en referansedatabase som skal være til hjelp for studiesteder og arbeidsgivere som raskt vil sjekke hva en utenlandsk utdanning kan tilsvare i det norske utdanningssystemet.

For eksempel vil en arbeidsgiver med en utenlandsk søker på listen kunne gå inn og sjekke om og hvordan NOKUT har vurdert utdanningen tidligere.

Automatisk godkjenning NOKUT utarbeider nå en digital løsning der en søker kan få tilbud om automatisk gradsgodkjenning gjennom søknadsportalen.

– Vi har allerede en ordning for automatisk godkjenning for utdanning fra Norden, Litauen og Polen, sier Haugen. På sikt vil denne ordningen bli utvidet til å gjelde flere land, og særlig de såkalte Bologna-landene; 46 europeiske stater som utgjør europeisk område for høyere utdanning.

– Per i dag tilbyr vi en enkel løsning med nedlasting av PDF-er fra våre hjemmesider, men tilbudet er under utvikling, sier Haugen.

Vår strategi tilsier at vi skal dele vår kompetanse med samfunnet i så stor grad som mulig.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Vil du jobbe i reiselivsbransjen?

Fagskolen Tinius Olsen, avdeling Norsk reiselivsfagskole på Geilo, utdanner fremtidens ledere og reiselivsarbeidere. Vil du jobbe med hotell- og restaurantfag, eller med destinasjonsutvikling i reiselivsbransjen, er våre utdanninger noe for deg.

Vi tilbyr toårige studieløp på heltid og fireårige studieløp som nettbasert deltid med samlinger. Med høyere yrkesfaglig utdanning innen reiseliv har du gode muligheter for spennende stillinger i Norges raskest voksende næring. Studiet er nasjonalt, men er i en internasjonal næring med mange muligheter.

Norges reiselivsfagskole er et helt nytt tilbud som er godkjent av NOKUT. Undervisningen vil foregå på Bardøla Høyfjellshotell.

Vi tilbyr to fordypninger i høyere yrkesfaglig utdanning innen reiseliv: • Hotelledelse og restaurantdrift • Reiselivsledelse og opplevelsesutvikling Studieprogrammene kombinerer teori, praksis, bedriftsbesøk og prosjekter og vil gi studentene et godt grunnlag for spennende jobber i en næring i sterk vekst.

Utdanningen er offentlig godkjent og gir rett til studielån i Lånekassen. Som student ved Norsk reiselivsfagskole får du også gode priser på en rekke hoteller på Geilo: Vestlia Resort, Highland Lodge og Bardøla. Her finner du blant annet svømmehaller, bowlinghall, spa-anlegg, restauranter og cafeer. Vi vil også kunne bistå deg med å finne et godt sted å bo i lokalmiljøet.

Øverst i Hallingdal, tett oppunder Hallingskarvet, finner du en moderne, grundig og oppdatert fagskole for hele reiselivet. I Hallingdal har reiselivet vært en naturlig del av folket og kulturen siden 1849. Nå slår vi vår egen kunnskap og våre erfaringer sammen og ønsker å dele dette med våre studenter. Å være vertskap ligger i blodet vårt – nå blir det blodoverføring!

Næringen kan også tilby deltidsjobber under studiet og i ferier.

Mer informasjon og søkeportal finner du på: tinius.no og norskreiselivsfagskole.no Søknadsfrist: 15. april

11

KVALIFIKASJONSPASS FOR FLYKTNINGER TAS I BRUK INTERNASJONALT Økende migrasjon og stadig flere mennesker på flukt kan gjøre vurderingen av kompetanse vanskelig. Norge og NOKUT betraktes av flere internasjonale aktører som en pioner i arbeidet med å godkjenne flyktningers kvalifikasjoner. Nå tas metoden i bruk internasjonalt.

P

å UNESCOs generalkonferanse i Paris i november 2019 ble de første elleve globale kvalifikasjonspassene utstedt. Det er resultat av pilotprosjektet som har pågått i Zambia. Samtidig ble det bestemt at UNESCOs pilotprosjekt skal utvides til Irak og Colombia.

Kvalifikasjonspass for flyktninger er en standardisert uttalelse som inneholder informasjon om søkerens høyeste oppnådde kvalifikasjon, arbeidserfaring og språkkompetanse, i tillegg til råd og veiledning om veien videre. Målet er at søkerne skal få anledning til å komme i arbeid eller videre studier, forbedre språkkunnskaper eller søke om formell godkjenning eller autorisasjon om de fortsatt har behov for det.

NOKUT-utviklet metode Metoden bak kvalifikasjonspassene ble utviklet av NOKUT i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015, da det oppstod et stort behov for å kartlegge kompetansen til flyktningene som kom. Europarådet fattet raskt interesse for prosjektet og har utviklet kva-

12

lifikasjonspassene sine basert på NOKUTs metode.

Marina Malgina, seksjonssjef for intervjubaserte ordninger i NOKUT, har vært sentral i arbeidet med kvalifikasjonspassene, fra ideen ble lansert til pilotprosjektet som nå er gjennomført i Zambia.

– Fra ideen om kvalifikasjonspass ble lansert har vi ansett dette som en mellomstatlig løsning på en mellomstatlig utfordring. Det er fantastisk at UNESCO har igangsatt arbeidet med kvalifikasjonspass med utgangspunkt i metoden vår og erfaringene vi har gjort oss, sier Malgina.

Få flyktninger har tilgang til utdanning I dag er det kun tre prosent av verdens flere millioner flyktninger som har tilgang til høyere utdanning. Det er en vanskelig situasjon for de det gjelder, men også en utfordring for samfunnet for øvrig, som går glipp av kompetente og flinke mennesker.

– Kvalifikasjonspass for flyktninger er et helt nødvendig redskap for å sørge for at vi ikke går glipp av mer talent og for å ivareta utdanning som en menneskerettighet, for-

klarte Stefania Giannini, øverste leder for utdanning i UNESCO, da prosjektet ble presentert på generalkonferansen.

Støttes av Norge Kunnskapsdepartementet har bidratt med økonomisk støtte til UNESCO for gjennomføringen av pilotprosjektet og har nå bekreftet at de også fremover vil støtte prosjektet.

NOKUT vil også fortsette å være delaktige i UNESCO-prosjektet og ser frem til å bidra videre med erfaring og kunnskap.

Marina Malgina seksjonssjef i NOKUT

Det er fantastisk at UNESCO har igangsatt arbeidet med kvalifikasjonspass med utgangspunkt i metoden vår og erfaringene vi har gjort oss.

Kartlegging/ selvevaluering

Intervju

Kvalfikasjonspass

Nivåplassering

Evaluering av tilgjengelig dokumentasjon

Desk research

Veien til kvalifikasjonspass.

VELG EN GRØNN FAGSKOLEUTDANNING FOR FREMTIDEN!

Bli kvalitetsrevisor

Søk i Samordna opptak før

15.april samordnaopptak.no

På Hvam tilbyr vi nå fagskolestudiet Kvalitetsrevisor i landbruket. Deltidsstudiet over to år gir 60 studiepoeng.

Sjekk www.fagskolen-innlandet.no eller www.hvam.vgs.no for mer informasjon.

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Styrket fagskoletilbud i Trøndelag Fra 1. august 2020 blir de syv fylkeskommunale fagskolene i Trøndelag slått sammen til én organisasjon, Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF).

– Dagens fagskoler vil bli lokalisert på samme sted som i dag, men samlet i én slagkraftig organisasjon, forteller prosjektrektor Odd-Inge Strandheim, som blir rektor på den nye skolen.

Fagskoletilbudet i Trøndelag er omfattende og gir tilbud om faglig fordypning basert på oppnådd fag-/ eller svennebrev. Målet er å tilføre kompetanse som kan tas i bruk direkte i yrkeslivet, forteller Strandheim. Helsefag, tekniske fag og maritime fag er blant de sentrale tilbudene.

– Høyere yrkesfaglig utdanning er ment som et yrkesrelevant tilbud til studenter som vil øke kompetansen uten å ta høyere utdanning på universitet eller høgskole, sier Strandheim.

– Hos oss får studentene et bredt fagtilbud, og mange av studiene er lagt opp som nettundervisning eller deltidsundervisning som kan kombineres med jobb. Stu-

Les mer på: www.trondelagfylke.no/thyf

14

dieløpet er stort sett ett- eller toårig, men vi har også tilbud med kortere varighet, sier han.

Dette er våre læresteder og utdanningstilbud:

Nye fag

Chr. Thams (Løkken): Teknikk og indus-

I skoleåret 2020/2021 vil THYF starte opp nye fag, og prosjektrektoren er spent. I Ytre Namdal kan studentene nå ta faget Ledelse i havbruksoperasjoner, et nytt studium som ble akkreditert av NOKUT i 2019.

– Havbruk er en svær næring i Trøndelag, og dette er et studium som allerede har fått stor interesse. Samlingene vil foregå både i Ytre Namdal og på Hitra og Frøya, og vi forventer stor pågang av søkere, sier Strandheim.

Et annet spennende tilbud er Verdiskaping i lokalmat, et deltidsstudium der lokal matproduksjon settes i sentrum.

– Trøndelag er et viktig matfylke, og de siste årene har vi sett at det har vært et voldsomt oppsving innenfor produksjon av gårdsmat og annen småskala matproduksjon, sier Strandheim.

– Her er det behov for kompetanse, og dette er andre gang vi setter i gang dette studiet.

Vil du søke?

Dersom du vil søke på fagskoleutdanning, er søknadsfristen 15. april. De fleste studiene baserer seg på fag-/ svennebrev eller fullført videregående opplæring i yrkesfag, med noen få unntak. Søknader til opptak høsten 2020 gjøres til dagens fagskoler via samordnaopptak. no. Du finner mer informasjon på www.trondelagfylke. no/thyf

triell produksjon (TIP), prosess, Elektrofag (El-kraft og Automasjon), Bygg- og anlegg, helsefag og landbruksfag.

Gauldal (Støren): Kart- og oppmåling Trondheim: Dekksoffiser, maskinoffiser, Elektrofag (El-kraft og Automasjon), Kulde- og varmepumpeteknikk, matteknikk, Verdiskaping i lokalmat

Stjørdal: Bygg- og anlegg (inklusive bergverk), TIP (Maskinteknikk, maskinteknisk drift), Mekatronikk, Klima- energi og miljø i bygg, Reiseliv

Levanger: Helsefag (ulike fordypninger) Steinkjer: El-kraft Ytre Namdal: Dekksoffiser, Maskinoffiser og Ledelse i havbruksoperasjoner (oppstart for første gang høsten 2020 – unikt fagskoletilbud nasjonalt)

Trøndelag høyere yrkesfagskole

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Flotte omgivelser på skolens uteområde.

Mange tar fagskoleutdanning eller videreutdanning.

Mange muligheter for dem med grønn kompetanse.

STORE MULIGHETER MED GRØNN KOMPETANSE Det er nå mange muligheter for å være med å planlegge og påvirke et grønnere Norge. Stadig flere bransjer etterspør grønn kompetanse, og på Norges grønne fagskole - Vea, ser de lyst på fremtidens grønne jobbmarked. Økt fokus på fagskole og etterutdanning Regjeringens visjon er bl.a. å skape større fagmiljøer og et ettertraktet arbeidsliv. Norge har et stort behov for flere dyktige fagfolk i tiden fremover, og Regjeringen ønsker at flere skal ta fagskoleutdanning i kombinasjon med jobb.

Med økende urbanisering og fortetting av byer, er det viktigere enn noen gang å ha kompetanse innen forvaltning av grønne ressurser.

Grønn kompetanse er både verdifull og spennende og vil bli mer ettertraktet.

Nye jobbmuligheter og spesialfelt Fokuset på bærekraft og urbanisering, gir økt etterspørsel etter grønne produkter og tjenester.

Overvannshåndtering og grønn helse er bl.a. viktige fokusområdet. Å finne tiltak som løser flere klima- og helseutfordringer samtidig, er noe grøntanleggsektoren kan. Samhandling på tvers av bransjer og fagområder, for å oppnå større og bedre effekt er mulig.

Ulike fagområder På Norges grønne fagskole – Vea, har de følgende studier: • Grønn helse • Gartner med antikvarisk kompetanse • Grøntanleggsforvaltning (hageplanlegging, skjøtsel og drift)

« Alltid spennende og lærerik undervisning med flinke og gode lærere, og et godt klassemiljø. »

Alexander Sunde Husevåg (tidligere student Bedriftsledelse)

Fremtidsrettet kompetanse Fokuset på bærekraft og det primære er viktig. Å forskjønne områder rundt oss vet vi skaper trivsel og utvikler bedre helse. Det trengs flere folk som er med å utvikler bransjen og samfunnet i riktig retning. Vurderer du å fylle på kunnskapskontoen med grønn kompetanse, er dette smart og fremtidsrettet. www.vea-fs.no

Folkeuniversitetets Fagskole:

En relevant, fleksibel og praktisk rettet utdanning

Merethe Engan Nilsen (nåværende student Helsefagskolen, psykisk helse)

« Ville ha anbefalt andre å ta mesterutdanning ved Folkeuniversitet, da er det mulig å kombinere jobb og studier. »

• Sirkulær disponering av vann • Anleggsgartnertekniker • Lokal overvannsdisponering • Botanisk design og ledelse • Eksperimentelt uttrykk med plantemateriale

« Bra struktur, klare beskjeder og god forutsigbarhet.»

Lars Ivar Jørgensen (nåværende student Bedriftsledelse)

Fagskolen tilbyr yrkesfaglig høyere utdanning som bygger på videregående opplæring. Studiene er praktisk rettet og utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, og derfor svært yrkesrelevante.

Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av teori med praksis gjennom arbeid med virkelighetsnære utfordringer. Våre lærere har solid yrkeserfaring i faget de underviser – noe som forsterker nærheten til arbeidslivet ytterligere.

Vi tilbyr deltidsstudier innen helsefag og ledelsesfag og er den første fagskolen med fokus på ledelse og ledelsesutvikling. Studiene er fleksible og kan kombineres med jobb. Hos oss kan studentene velge vanlig klasseromsundervisning, virtuelt klasserom eller nettbasert.

Disse utdanningene er godkjent: Ledelsesfag • prosjektledelse, 60 studiepoeng • arbeidsledelse, 60 studiepoeng • produksjonsledelse, 60 studiepoeng

• bedriftsledelse, 30 studiepoeng Helsefag • barsel- og barnepleie, 60 studiepoeng • kreftomsorg og lindrende pleie, 60 studiepoeng • miljøarbeid innen rus, 60 studiepoeng • psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng • rehabilitering, 60 studiepoeng • psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemming, 60 studiepoeng Søknadsfrist Helsefag 15. april – søk på www.samordnaopptak.no Ledelsesfag 3. august – søk på www.folkeuniversitetet.no Vil du søke eller ha mer informasjon?

Besøk oss på www.folkeuniversitetet.no.

15

Foto: Rebecca Holbye

Å være flyktning er tøft mentalt, men dette programmet jeg fikk være en del av, ga meg og mannen min en utvei.

Anwar Hotrani var den første til å motta Europeisk kvalifikasjonspass for flyktninger. I dag arbeider hun i Diabetesforbundet.

KVALIFIKASJONSPASSET KAN ÅPNE NYE DØRER Anwar Horani var en av de første som fikk kvalifikasjonspass for flyktninger.

–Som flyktning mister man motivasjon, og det å finne en jobb er tidkrevende og vanskelig. Kvalifikasjonspasset for flyktninger gjør at vi kan bidra og gi tilbake til vårt nye land, samtidig som vår erfaring og kunnskap ikke går tapt, forteller hun.

I

likhet med tusenvis av sine landsmenn var Anwar tvunget til å flykte med sin familie fra hjembyen Homs i Syria i 2016. Med seg hadde hun en bachelorgrad i fysioterapi fra AlBaath-universitetet. Flukten gikk først fra Syria til øyen Lesvos i Hellas.

– Turen, om man kan kalle den det, var utrolig vanskelig, spesielt med to små barn.

Den var preget av usikkerhet – vi måtte leve fra dag til dag, uten noe kunnskap eller garanti for hva som skulle skje, sier Horani.

Et håp tennes I Hellas bodde familien på et asylmottak i Athen. Situasjonen var langt fra ideell – det var lite å gjøre, og uvisshet preget tilværelsen. Et håp ble tent da FN «banket på døra» i leiren med en idé om at Horani kunne delta på et prosjekt for flyktninger i regi av Europarådet. Horani bestemte seg raskt for å takke ja til invitasjonen.

Mens hun fortsatt bodde i flyktningeleiren, startet prosessen med å dokumentere og kartlegge Horanis utdanning. Først fylte hun selv ut et spørreskjema om bakgrunnen sin og utdanningen hun hadde fra Syria. To uker senere ble hun intervjuet av en rekke intervjuere fra flere land, deriblant Norge.

16

– Det var en hyggelig og trygg atmosfære, og jeg hadde en veldig god opplevelse. Ikke minst ga det meg noe å gjøre og et håp for fremtiden, som var veldig viktig i situasjonen min familie og jeg var i. Å være flyktning er mentalt tøft, og programmet jeg fikk være en del av ga meg og mannen min en utvei, forteller hun.

Veien til Norge Kort tid senere mottok Horani det europeiske kvalifikasjonspasset for flyktninger. Det samme gjorde mannen.

– Vi var utrolig glade, spesielt fordi vi fikk

Det var vanskelig i starten, da jeg fortsatt bodde i asylmottaket, men alle rundt meg var inkluderende og ønsket meg vel.

anerkjennelse fra et europeisk land for utdannelsen vår. Vi visste det var viktig, men visste ikke ennå hvordan vi kunne bruke passene våre.

Det skulle endre seg da Norge kort tid senere ønsket å ta imot familien.

– Vi kunne ikke tenke oss noe bedre, forteller Horani, da mannen hennes allerede hadde familie i Norge.

– Norge er et fantastisk land å bo i. Det var godt for oss å komme hit, fortsetter hun.

Familien bodde først på et asylmottak i Oslo der Horani og mannen gikk på norskkurs. Dette medførte en del ventetid, hvor familien ikke helt visste hva som skulle skje videre. Da fikk Horani sjansen hun hadde ventet på.

– I denne ventetiden fikk jeg mulighet til å bruke kvalifikasjonspasset mitt, forteller hun. Mens hun fortsatt bodde på asylmottaket, begynte hun nemlig å studere ved OsloMet. – Jeg gikk på et kurs som heter International Public Health. Det var vanskelig i starten mens jeg fortsatt bodde i asylmottaket, men alle rundt meg var inkluderende og ønsket meg vel.

I arbeid etter kun ett år i Norge I forbindelse med studiene ved OsloMet,

fikk Horani muligheten til å få en praksisplass på Helseforum for kvinner, som tøyeog stabilitetstrener. Her kunne hun bruke kunnskapen hun hadde fra før, samtidig som hun fikk hospitert ved fysioterapiutdanningens praksisavdeling ved OsloMet. Senere fikk hun jobb som veileder i Diabetesforbundet, hvor hun jobber i dag.

– Denne jobben søkte jeg på, og jeg fikk stillingen på bakgrunn av min erfaring og mine kvalifikasjoner. I denne prosessen var kvalifikasjonspasset utrolig viktig, sier Horani. Nå jobber hun med andre syrere, og liker å være en kontaktperson mellom den syriske og den norske kulturen.

Vil gi tilbake Horani forteller at hun er uendelig takknemlig for at hun fikk komme til Norge med familien sin.

– Jeg ønsker å gi tilbake til Norge. Som flyktning ønsker man å bidra, ikke være en byrde. Dette har kvalifikasjonspasset mitt bidratt til. Det norske samfunnet har gitt meg en stemme og har fått meg til å føle meg verdifull. Jeg håper at flere skal få samme muligheten som jeg fikk, forteller hun.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

TENK FRAMOVER – det har vi gjort i snart 106 år!

Det begynte som en inderlig drøm om

Sammen med studentene tenker vi

utdanning for alle i 1914. Siden den

nye, selvstendige tanker og utdanner

gang har over tre millioner nordmenn

dem for en framtid vi ikke kjenner,

fått oppfylt drømmen om utdanning.

men som vi er sikre på vil være full

Fra fagskole til bachelor til master.

av muligheter.

Vår neste store drøm er å bli Norges

Akkurat som Høyskolen Kristiania.

første uavhengige, frie og private universitet.

kristiania.no

17

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Her ser vi grunnskolelærerstudent Aros Aso som observatør på gruppearbeidet til elever fra Haugeåsen ungdomsskole i Fredrikstad.

Lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold satser

Framtidens skole er

Den digitale hverdagen har allerede gjort sitt inntog i skolenes klasserom.

Høgskolen i Østfold satser på moderne, fremtidsrettet lærerutdanning, der den profesjonsfaglige digitale kompetansen til både ansatte, lærere i praksisfeltet og studenter skal økes.

– Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) dreier seg om lærernes evne til både å gi elevene kompetanse og til å bruke og videreutvikle sin egen digitale kompetanse for å skape god læring og undervisning i fagene, forteller høgskolelektor ved Seksjon for IKT og læring, Stine Brynildsen ved Høgskolen i Østfold.

– Hvilken kompetanse trenger fremtidens lærere, og hvordan kan digitale verktøy brukes som effektive læringsverktøy på fagenes premisser? er spørsmål vi arbeider mye med, sier Brynildsen.

Vil heve kompetansen Fra 2018 har Høgskolen i Østfold drevet prosjektet DigiLU (Digitalisering i Lærerutdanningen), som har som hovedmål å skape en gjennomgripende heving av profesjonsfaglig digital kompetanse i grunnskolelærerutdanningen. Dette skjer ved å integrere PfDK i fagundervisning og praksisopplæring, og ved å heve den digitale kompetansen blant de som underviser ved lærerutdanningen.

– Det er avgjørende at lærere forstår dagens digitale samfunn og kan utnytte de fordelene digital teknologi gir i under-

18

visningssituasjonen. Samtidig er de nødt til å styre klar av ulempene og være etisk bevisste, sier høgskolelektor og prosjektleder for DigiLU, Ilka Nagel, også ved Seksjon for IKT og læring og prosjektleder for DigiLU. – Læreren må ha et dobbeltperspektiv på digitalisering, som omfatter både egen og elevenes digitale kompetanse, sier hun.

Digitale pedagoger Digital pedagogikk kan bety alt fra undervisning på nett til bruk av forskjellige digitale verktøy i klasserommene. I kjølvannet av dette dukker det også opp mange utfordringer og muligheter: Hvordan påvirker det digitale miljøet relasjonen mellom lærer og elev? Hvordan skaper man et godt sosialt læringsmiljø der elever og lærere utviser nettvett og god digital oppførsel?

Og hvordan blir personvernhensyn og opphavsrett ivaretatt?

– Vi vet at det skjer utvikling i lærerutdanningene, men vi har fremdeles et stykke å gå for å lykkes med å forberede lærerstudentene på den digitale skolehverdagen, og det er dette vi ønsker å ta tak i gjennom DigiLU-prosjektet, sier Nagel.

Etterutdanning En viktig del av seksjonens arbeid ved lærerutdanningen er å tilby etterutdanning til lærere som allerede er i jobb, gjennom såkalte MOOCer (Massive Open Online Courses) beregnet på dem som vil øke sin profesjonsfaglige digitale kompetanse.

Kursene er helt nettbaserte og fleksible.

Høgskolelektor og kollega, Magnus Nohr, er fagansvarlig for de to største MOOCene, som hvert semester har ca. 400 studenter, og som også både Nagel og Brynildsen har vært med på å utvikle og undervise i.

I tillegg er Brynildsen fagansvarlig for en MOOC som er rettet spesielt mot norsklærere i videregående skole og pfdk i norskfaget.

– At vi har så mange lærere som ønsker å delta på studiene våre, viser at dagens lærere både er oppmerksomme på og motiverte for å øke kompetansen på dette feltet.

Spesielt i disse dager, der undervisning må foregå på nett i en periode, får jeg mange tilbakemeldinger fra lærere som sier de er glade for å ha tatt studiene våre, sier Brynildsen.

Brynildsen og Nagel benytter Microsoft Teams som supplement til læringsplattfor-

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Læring i endring – De raske endringene i arbeidslivet fører til at dagens høyere utdanning strever med å være relevant. Microsoft arbeider aktivt for å bidra til å tette dette gapet, og er glade for initiativer som DigiLU ved Høgskolen i Østfold. Det sier kundeansvarlig for strategiske utdanningskunder i Microsoft Norge, Håvard Haukeberg.

Videre konstaterer han at digitalisering på et solid faglig grunnlag blir stadig viktigere da det i fremtiden vil være stor forskjell på de virksomhetene som har gjennomført faglig funderte digitaliseringsprosesser og de som ikke har gjort det.

Microsoft Education Transformation Framework, Microsoft Learn, og Microsoft University er de tre hovedpilarene i Microsofts satsing på digitalisering i høyere utdanning.

Microsoft Education Transformation Framework Microsoft Education Transformation Framework (ETF) er et rammeverk for utdanningsinstitusjoner som ønsker å digitalisere virksomheten og undervisningen, og som vil gjøre det etter en kunnskap- og forskningsbasert metodikk.

– Det betyr ikke at alt skal digitaliseres, men at digitalisering får en riktig plass innenfor institusjonenes totale pedagogiske virksomhet, forteller Haukeberg.

Microsoft Learn Mens ETF altså retter seg mot utdanningenes ledelse og skaper rammer for digitalisering, er Microsoft Learn læringsplattformen som retter seg mot den enkelte student og underviser. Haukeberg forklarer at MS Learn består av moduler og det som kalles «læringsbaner», og er pedagogisk tilrettelagt for nettlæring, blant annet ved gamification. Hensikten er å holde på motivasjon og konsentrasjon i et digitalt miljø, noe vi har veldig mye erfaring med, sier Haukeberg.

p å digital kompetanse

her nå

men i den nettbaserte undervisningen. Her kan elever og lærere samhandle både ved å utveksle filer, chatte og samtale med lyd og video. Lærerens oppgave i en slik undervisningssituasjon er å tilrettelegge for samhandling og strukturering av læringsprosessen. Microsoft Whiteboard er en tavleapp som kan integreres i Teams og fungerer som interaktiv tavle, sier Nagel.

– Vi har en god dialog med Microsoft lokalt og tenker at det kan være fordeler for både akademiske miljø og kommersielle aktører å snakke sammen om pedagogisk bruk av digitale verktøy, legger Brynildsen til.

Læreren får en annen rolle Lærerens rolle som tilrettelegger er veldig viktig i et digitalt læringsmiljø. De må legge til rette for en delingskultur, der elevene samhandler og diskuterer. Fokuset på læreren som tilrettelegger og veileder, blir en annen enn i et fysisk klasserom.

– Å legge til rette for læring i digitale omgivelser er annerledes. Det krever for eksempel tydelighet og god struktur, og læreren må jobbe for å bygge gode, virtuelle relasjoner, understreker Brynildsen.

– Digital dømmekraft og en god digital samhandlingskultur er dypest sett også et viktig aspekt ved å være en god samfunnsborger.

– I det store bildet jobber vi for at ordet «digital» i profesjonsfaglig digital kompetanse skal bli overflødig, og at det å jobbe med digitale verktøy blir en naturlig og integrert del av lærernes kompetanse. På mange måter er fremtidens skole her allerede, fastslår Nagel og Brynildsen.

Stine Brynildsen Høgskolen i Østfold

Microsoft University Microsoft University er et tilbud til kandidater med gjennomførte høyere studier som ønsker å skaffe seg tilleggskompetanse tilpasset næringslivets behov. Undervisningen går over to sommermåneder og er lagt opp i samarbeid med Microsoft Partnere. Slik sikres skreddersøm mot relevante stillinger.

– Det er flere forhold som gjør at høyere utdanning strever med å gi studentene yrkesrelevante ferdigheter.

Det dreier seg om fagtradisjoner, organisering og det regulatoriske rammeverket rundt høyere utdanning. Verden endrer seg fortere og fortere, mens utdanningene får vanskeligheter med å endre seg i takt, sier Haukeberg, og fortsetter: – Ferdigheter som kunnskapstilegnelse og samhandlingsevne står sentralt, og kandidatene som gjennomgår MSU får opplæring og sertifiseringer innenfor ettertraktet Microsoft-teknologi, som gir en unik kompetanse og vil være etterspurt i mange år fremover.

Begrepet livslang læring er mye brukt, men det er ikke en tom frase. Haukebergs oppfordring til undervisningsinstitusjonene er at de utvikler og etablerer gode etterutdanningstilbud som gir yrkesaktive anledning til kontinuerlig kompetanseutvikling.

– Det arbeidet Høgskolen i Østfold gjør på dette feltet er viktig og forbilledlig, avslutter Haukeberg.

Ilka Nagel Høgskolen i Østfold

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Fremtidens matproduksjon er tema for Innlandets satsing på grønne fagskoler.

Foto: Åsmund Langeland

VI TRENGER DE GRØNNE FAGSKOLENE Fagskolen Innlandet følger opp satsingen til Innlandet fylkeskommune og setter grønne utdanninger på agendaen. 1. mai tiltrer Hilde Hauge Langeland som prosjektleder for grønn satsing og landbruksfagene ved fagskolen. Det gleder hun seg til.

20

i mestringsprogrammer, for eksempel på en gård, sier Langeland.

– Dette er et eksempel på at landbruksfagene kan få enda større samfunnsnytte, ved å bruke dyr og natur i helsefremmende arbeid. Fagskolen Innlandet har et bredt studietilbud også innenfor tekniske fag, og vi håper å kunne utvikle tverrfaglige tilbud i den retningen også, sier hun.

Langeland mener fagskoletilbudet er viktig, og kanskje særlig innenfor grønne fag.

– I fremtiden vil det ikke være nok å kunne kjøre traktor, man må ha kunnskap og ferdigheter i hvordan oppgavene skal utføres for å produsere mat klimasmart og lønnsomt. Grønt landbruk handler om både agronomisk kompetanse, bærekraft og økonomi. Presisjonslandbruket vil være nøkkelen for fremtidens landbruk, sier hun.

Foto: Åsmund Langeland

F

agskolene er veldig viktige i en tid der høyskolene i stadig større grad ønsker å bli universitet, slår Langeland fast.

– Vi trenger et utdanningstilbud som legger vekt på praktisk erfaring og ferdigheter. Hvis ikke vil en del av studentmassen falle fra, mener hun.

Da Landbrukshøyskolen i Ås gikk over til å være universitet, var det en studentgruppe som forsvant. Teori er bra, men i fremtiden vil vi også ha stort behov for folk med praktiske ferdigheter, sier hun. Med en doktorgrad i bagasjen er hun usikker på om hun selv ville kommet inn på Fagskolen.

– Fagskolen legger mer vekt på yrkeserfaring og praktisk kompetanse, og det er bare bra, sier hun.

Satsingen på grønne utdanninger er Fagskolen Innlandets bidrag til å gjøre samfunnet mer bærekraftig. Presisjonsjordbruk, økologi og tverrfaglighet er stikkord. Allerede har landbruksstudiene gått sammen med helsefag for å etablere studiet Dyreassisterte aktiviteter – samspill med dyr for økt mestring og livskvalitet, på studiestedet Hvam.

– Dette er et tilbud for alle som vil lære hvordan de kan samarbeide med dyr for å skape meningsfylte aktiviteter for mennesker. Målet er å skape arenaer der dyr inngår

Hilde Langeland Prosjektleder.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Oppvekst

Helse

HMS

Fagskolen AOF Norge med fagområdeakkreditering I juni 2019 fikk Fagskolen AOF Norge fagområdeakkreditering innen helse og oppvekst.

Det betyr at fagskolen selv kan opprette studier innenfor dette fagområdet, og rektor Marthe Dirdal forteller om en grundig prosess som gir nye muligheter.

Når det gjelder fagskolen, akkrediterer NOKUT til vanlig nye utdanninger og studiesteder. Å ha fagområdeakkreditering betyr at fagskolen selv kan opprette utdanninger innenfor fagområdet basert på egne kvalitetssikringsrutiner.

KAN REAGERE RASKERE – For oss betyr det at vi kan reagere raskere på behov i markedet. Prosessen med å opprette nye utdanninger går raskere uten at det går ut over kvaliteten, siden vi ikke trenger å få NOKUTs godkjenning for hver enkelt utdanning, sier Dirdal.

– Det er veldig positivt for fagskolesektoren at vi nå begynner å nærme oss samme selvakkrediteringsrett som annen høyere utdanning – det styrker en viktig del av utdanningssektoren. Det innebærer et generelt kvalitetsstempel.

I samarbeid med AOF Vestlandet og Fagforbundet har Fagskolen AOF Norge arbeidet aktivt for å finne områder der markedet etterspør utdanninger, og allerede fra høsten av håper fagskolen å få på plass en pilot på en utdanning der behovet er stort. Ungdomsarbeideren blir et tilbud til alle som skal jobbe med ungdom, enten det er i skole, fritidsklubber eller andre tilbud til ungdom.

– Det er få utdanningstilbud på dette feltet, og vi tror

det er et stort behov. Vi har vært i kontakt med byrådet i Oslo, som stiller seg positive, så dette blir spennende, sier Dirdal.

– Vi vet at det er en stor gruppe potensielle studenter som vil finne denne utdanningen kompetansehevende og interessant.

OMFATTENDE PROSESS Fagskolen AOF Norge søkte om fagområdeakkreditering i november 2018 og fikk godkjenningen i juni 2019.

Dirdal kan fortelle om en svært grundig og omfattende prosess.

– All drift og alle systemer gås veldig nøye gjennom, hver stein ble snudd. Prosessen var uten tvil verdifull også for oss selv. En omstendelig og arbeidskrevende prosess har uten tvil gjort oss bedre, og i dag sitter vi med helt gjennomarbeidede og effektive kvalitetssystemer. Det er verdifullt, selv om det også har vært krevende, sier Dirdal.

Fagskolen AOF Norge er en del av Studieforbundet AOF Norge. I tillegg til fagområdene helse og oppvekst, tilbyr skolen fagskoleutdanningen Helse, miljø og sikkerhet. Studiene går på deltid og ulike studier tilbys ved våre studiesteder: Oslo, Hamar, Drammen Skien, Larvik, Seljord, Trondheim og Tromsø.

« Det er veldig positivt for fagskolesektoren at vi nå begynner å nærme oss samme selvakkrediteringsrett som annen høyere utdanning – det styrker en viktig del av utdanningssektoren. Det innebærer et generelt kvalitetsstempel. »

21

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Europas mest avanserte opplæringslaboratorium i moderne automatiseringsteknikk Som den første fagskolen i Norge tilbyr Fagskolen Tinius Olsen i Kongsberg utdanning innen industriell digitalisering. Studentene kan boltre seg på det største og mest moderne opplæringslaboratoriet i Europa.

– Industri 4.0 handler i stor grad om integrering av internett i industriproduksjon. Det får enorm betydning for fremtidens industri, der prosesser kommer til å samhandle på helt andre måter enn før, og ikke minst mye raskere. Her på laboratoriet kan studentene arbeide direkte med teknologien, sier pedagogisk leder Tommy E. Hvidsten ved Fagskolen Tinius Olsen.

PROGRAMMERING, systemforståelse, automatisering og autonomi er sentrale temaer i studiet.

Laboratoriet har to autonome logistikkroboter, to industriroboter, en samarbeidende robot (cobot) i tillegg til CNC-maskin, helautomatiske logistikkløsninger, 3D-printer og enheter for pneumatikk og servoakser, og gir studentene mulighet til å erfare moderne industriteknologier i praksis.

– Dette er en del av vårt tilbud innenfor automatisering, og her får studentene innblikk i dagens virkelighet. Industri 4.0 handler om automatiserte og autonome prosesser, i produksjonen, men også i vedlikeholdsprosesser og logistikk. I luftfarten spares for eksempel ti tusener av flytimer ved at maskinene selv sier fra når de trenger vedlikehold, sier Hvidsten.

DET VAR ROLLAG kommune som tok initiativet til tilbudet innenfor industriell digitalisering da hjørnestensbedriften Kongsberg Automotive ble nedlagt i 2014. Et etter- og videreutdanningstilbud for fagarbeidere i industrien var blant tilta-

22

kene som ble igangsatt for å sikre omstilling og kompetanse for fremtidens industri, og med støtte fra Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge ble tilbudet innen industriell digitalisering til virkelighet.

– Det er inspirerende å ha eiere som satser.

Laboratoriet kostet ti millioner å bygge og er finansiert av Buskerud fylkeskommune, forteller Hvidsten.

STUDENTENE VED fagskolen har yrkesfagsbakgrunn og fagbrev. Etter endt utdanning ved Fagskolen Tinius Olsen har de fått med seg 120 studiepoeng og kan kalle seg fagskoleingeniører.

Fagbakgrunnen er variert.

– Våre studenter representerer tverrfaglighet og har bakgrunn fra elektrofag og TIP, det vil si teknologi og industriell produksjon, sier Hvidsten. Han forteller at skolen tar opp studenter løpende frem til skolestart i august.

– Her er det bare å søke, oppfordrer han.

Vil du vite mer eller søke om opptak? Besøk oss på tinius.no.

NORTRAIN er en offentlig godkjent fagskoleutdanning tilpasset skiftordninger. Vi er landets største senter for utdanning innen petroleumsteknologi og relaterte fag. Gjennom vår egen fagskole og et omfattende kursprogram er vi det selvskrevne valget for alle som drømmer om en karriere offshore.

Ta fagskole mens du er i full jobb Etter 6 semester, fordelt over 3 år, er du kvalifisert for opprykk til ledende stillinger innen bore- og brønntjenester.

Undervisningsformen hos NORTRAIN er klasseromsundervisning der det er mulig å stille spørsmål og få klarhet i ting man lurer på underveis i faget. Erfaring viser at nettopp dette gjør at studenter lykkes med å gjennomføre studiet. Vi benytter også en digital læringsplattform som støtte. Undervisningen foregår i moduler på 2 uker pr. gang. Det betyr at undervisningen er tilpasset en 2-4 skiftordning for deg som jobber offshore.

Se også nortrain.no for mer informasjon

NORTRAIN tilbyr også kurs og utdanning innen: • • • • •

Fagskole Petroleumsfag Brønnservice Fagskole Petroleumsfag Havbunnsinstallasjoner Fagskole Petroleumsfag Produksjon Fagskole Offshore Arbeidsledelse VG2 Brønnservice voksenopplæring

• • • •

IWCF sertifisering Boring IWCF sertifisering Brønnservice IADC sertifisering Boring Introduksjon til Petroleumsteknologi

• • • • •

Grunnkurs i Arbeidsmiljø Regelverks kurs Stuck Pipe prevention kurs Boring på Dypt vann kurs HP / HT kurs

NOKUT – Nas j onal t or gan f or kv a l i te t i u td a n n i n g e n – e r e t fa g l i g u a v h e n g i g fo rv a l tn i n g s or ga n unde r Kunns k a ps de pa r t e m e nt23 et.

GARPCITY.NO - FOTO: MIKE DOUGLAS

rt ø f m o n n ng i r o B Med gje g a f ms u e l o r t e P Fagskole jeF s e r o b i l kan du b

Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT.

Foto: Åsmund Langeland

FØRER TILSYN MED KVALITETSARBEIDET Hvert år gjennomfører NOKUT en rekke tilsyn ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler. Men hva er det egentlig man ser etter, og hvorfor gjennomføres slike tilsyn? Vi har spurt tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT.

I

tilsyn med kvalitetsarbeid sjekker vi at institusjonene har gode systemer og rutiner for å opprette nye studietilbud og sikre og videreutvikle kvaliteten i studiene de allerede tilbyr, forteller tilsynsdirektøren.

I Norge er det nemlig slik at de fleste utdanningsinstitusjoner i stor grad kan opprette, eller akkreditere, nye studier selv, uten å måtte søke om godkjenning.

Autonome utdanningsinstitusjoner Retten til å selv akkreditere medfører også forpliktelser. Kunnskapsdepartementet og NOKUT fastsetter krav til høyere utdanning, og institusjonene har ansvaret for at alle studietilbud oppfyller kravene.

– Norske utdanningsinstitusjoner har stor faglig autonomi, større enn i de fleste andre land. Tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til at de jobber systematisk med å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten, sier Lund.

Alle universiteter og høyskoler har tilsyn fra NOKUT hvert sjette til åttende år.

Blir kvalitetsarbeidet ved en institusjon

godkjent, betyr det at NOKUT vurderer at institusjonen har god systematikk i kvalitetsarbeidet og er i stand til å identifisere og rette opp sviktende kvalitet innen rimelig tid. Ved mindre mangler får institusjonene en opprettingsfrist. Ved vesentlige mangler blir kvalitetsarbeidet underkjent, og institusjonen vil etter en tid få nytt besøk av NOKUT. – Dersom kvalitetsarbeidet heller ikke da kan godkjennes, vil institusjonen miste alle selvakkrediteringsrettighetene sine, sier Lund.

Tilsyn med studietilbud I tillegg til de periodiske tilsynene har NOKUT mulighet til å føre tilsyn med og revidere akkrediteringen til et enkelt studietilbud.

– Hvis vi ser at det er risiko for sviktende kvalitet i et studietilbud, vurderer vi tilsyn.

Ofte ser vi at institusjonene i løpet av en tilsynsprosess klarer å rette opp i kvalitetsmangler eller velger å legge ned studiet.

Hvis ikke, vil NOKUT fatte vedtak om at studiet ikke lenger oppfyller kravene til akkreditering og varsle at akkrediteringen vil

bli trukket tilbake dersom ikke manglene rettes opp innen en frist. Heldigvis er det sjelden det har vært nødvendig å trekke tilbake en akkreditering, sier tilsynsdirektøren.

Deler erfaringer Lund mener at norske utdanningsinstitusjoner tar kvalitet på alvor. Det er et ansvar de har hatt over svært lang tid, og i hovedsak er norske institusjoner dyktige til å ta dette ansvaret. Allikevel erfarer vi at flere etterspør veiledning og ikke minst arenaer for erfaringsutveksling.

– Som en respons på dette styrker vi innsatsen rundt erfaringsdeling og veiledning, og vi kommer til å legge til rette for mer erfaringsutveksling og dialog mellom og med institusjonene, sier Lund.

– Tilsyn er bare ett av flere virkemidler for å sikre kvalitet. NOKUT har mange års erfaring med kvalitetsarbeid ved de enkelte institusjonene, og vi har dyp innsikt i regelverket. Institusjonene på sin side har mange års erfaring med kvalitetsarbeidet ved egen institusjon som de kan dele med hverandre og NOKUT. Dette skal vi utnytte, sier Lund.

Fagskolen Innlandet – vi gir deg kompetansen for framtida!

Fagskolen Innlandet er Norges største og mest framtidsrettede offentlige fagskole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Finn ditt kompetanseløft - fagskolen-innlandet.no

24

– På arrangementene våre, som informasjonsmøter, søkerkurs og veiledningsseminarer, ønsker vi åpne samtaler, både institusjonene imellom og mellom oss og institusjonene. Vi har erfart at slike arrangementer er etterspurt og vil derfor fortsette med å tilrettelegge for og videreutvikle denne typen møteplasser, sier han.a

Fakta Universiteter har fullmakt til å akkreditere alle typer studier. Det samme har vitenskapelige høyskoler innenfor sitt spesielle fagområde.

Høyskoler med institusjonsakkreditering kan akkreditere studier opp til bachelornivå, mens øvrige høyskoler ikke kan akkreditere studier i det hele tatt.

Dersom en institusjon ønsker å opprette et studietilbud den ikke har rett til å akkreditere selv, må den søke NOKUT.

Søk i Samordna opptak før

15.april samordnaopptak.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Vi tilbyr NOKUT-akkrediterte fagskoleutdanninger innenfor helse- og oppvekst på nett.

Fagskole innen helse: • Demensomsorg og alderspsykiatri • Helse, aldring og aktiv omsorg • Hverdagsrehabilitering • Kreftomsorg og lindrende pleie • Migrasjonshelse • Psykisk helsearbeid • Velferdsteknologi Fagskole innen oppvekstfag: • Arbeid med de yngste barna (0-3 år) i barnehage • Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen

Søk i dag!

Interessert? Kontakt oss på post@medlearn.no eller telefon: 67 58 88 00 medlearn.no

Kunnskap som forandrer liv

DERFOR VALGTE RIGMOR FAGSKOLEUTDANNING PÅ NETT – Å kunne tilpasse studiene til min egen travle hverdag med barn og jobb er en gavepakke, forteller Rigmor Gravås (37), som har fullført fagskoleutdanningen, Arbeidslederskolen, hos oss.

Selvstendighet – Én av grunnene til at jeg valgte NKI, var at jeg selv kunne legge opp en plan for når, og hvordan jeg skulle fullføre studiet, forteller Rigmor.

Hos oss er alle studiene og kursene oppgitt med lengde på studietiden. Dette er for å fortelle om studiets omfang, men det betyr faktisk ikke at du må fullføre på den tiden. Nettstudier er fleksibelt og gir gode muligheter til å ta ting i eget tempo.

Rigmor fikk ikke bare frihet til å studere når og hvor hun ville – hun kunne også velge å bruke kortere eller lengre tid på å gjennomføre. Dette gjorde at det var overkommelig å kombinere jobb, familie og studier samtidig.

Spisset kompetanse – Jeg valgte fagskole fordi det er rettet direkte mot

behovet i min nåværende stilling. Samtidig satte jeg pris på at det er et kortere løp enn en bachelor, forteller hun.

Gjennom arbeidslederskolen, lærte Rigmor om lederens rolle og ansvarsområder. Utdanningen baserer seg på praktiske, og relevante situasjoner fra arbeidslivet og ga henne den kompetansen hun trengte for å mestre kravene som settes til en moderne leder.

– I ettertid ser jeg at studiet har gitt meg en ny og bedre måte å tilnærme meg mine arbeidsoppgaver på, sier hun, og legger til at hun med stor sannsynlighet velger nettstudier om hun skal utvide kompetansen sin igjen.

Flinke lærere og gode tilbakemeldinger – Jeg opplevde at lærere og studieleder ga raske tilbakemeldinger på oppgaver og andre spørsmål underveis, forteller Rigmor.

Tilbakemeldingene som gis, er konstruktive og bidrar til å gi en pekepinn på hvordan du ligger an i studiet.

Dette ga Rigmor gode muligheter til å kunne prestere sitt beste.

Underveis i studiene, har du tilgang til lærere og studieledere med bred erfaring. Å studere på nett trenger ikke å være en ensom tilværelse. Er du en av de som ønsker tett oppfølging av lærer eller å samarbeide med andre studenter? Hos oss er alt bare et tastetrykk unna.

Har du også lyst til å ta videreutdanning og ta karrieren til et nytt nivå? Vi har ledige studieplasser.

Søk i dag!

25

26

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

NOKUTs analysedirektør Ole-Jacob Skodvin presenterer resultatene fra Studiebarometeret for 2019.

Foto: Kristian Bergh, NOKUT

Studiebarometeret 2019:

STORT SETT FORNØYDE STUDENTER 29. januar inviterte NOKUT til utdanningsfest på Sentralen i Oslo, der en fullsatt sal fikk presentert de viktigste funnene fra Studiebarometeret 2019.

S

iden 2013 har NOKUT, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, gjennomført årlige nasjonale spørreundersøkelser om opplevd studiekvalitet blant norske studenter. Det var analysedirektør Ole-Jacob Skodvin som presenterte rykende ferske tall fra 2019, som er syvende gang undersøkelsen blir gjennomført. Nærmere 32 000 studenter på andre og femte år i studiet har besvart undersøkelsen, som dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler og omfatter 1790 studieprogrammer.

– Studentbarometeret gir både myndighetene, lærestedene, offentligheten, studenter og søkere til høyere utdanning tilgang til data som forteller noe om hvordan studentene selv vurderer kvaliteten på studieprogrammet sitt. Det er nyttig for alle parter og et viktig verktøy for å følge opp kvalitetshevende arbeid i utdanningssektoren, sier Skodvin.

Små endringer Også denne gangen svarer studentene ganske likt med hva de har gjort tidligere. Det store bildet er at norske studenter er godt fornøyd med kvaliteten på utdanningen, med en gjennomsnittsskår på 4,1, der 5 er mest positivt.

– Jevnt over kan vi si at norske studenter er godt fornøyd med utdanningen de har

valgt, selv om det er en del variasjoner mellom utdanningstyper, sier Skodvin. Ønsker seg bedre tilbakemeldinger Tilbakemelding og oppfølging er blant områdene hvor studentene gir lavest score – en tendens som har vedvart helt siden undersøkelsen ble gjennomført for første gang.

Det samme gjelder variasjonen av studieformer og muligheten de har til medvirkning i undervisningssituasjonen.

– Vi gjør tilsvarende undersøkelser blant undervisere, og det er interessant at de er forbausende enige med studentene, forteller Skodvin.

– Ønsket om å gi mer utfyllende tilbakemeldinger og ta i bruk mer varierte og studentaktive undervisningsformer er til stede også hos underviserne. Her er det med andre ord et forbedringspotensial.

Lite kontakt med arbeidslivet Studentene har også svart på i hvilken grad de mener at studiet gir dem en tilknytning til arbeidslivet. Selv om det er stor variasjon mellom studieprogrammene, viser svarene at mange programmer har lite kontakt med arbeidslivet, og at bedrifter i liten grad involveres i undervisningen.

Halvparten av studentene svarer at de får god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og hvilke yrker som er relevante for dem. Enda færre sva-

rer at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen, og kun 30 prosent svarer at det er gode muligheter for å jobbe med prosjekter eller oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.

– Flere av disse spørsmålene er nye i årets skjema, og vi har ønsket å konsentrere oss om hva studentene opplever på studiestedet. Legges det til rette for kontakt med arbeidslivet gjennom jobbmesser, karrieredager og lignende, og opplever studentene at de får de verktøyene de trenger for å presentere seg og sin kompetanse til fremtidige arbeidstakere? Her er det flere utdanningstyper som har en del å gå på, sier Skodvin.

Vil skape endring NOKUT ønsker at Studiebarometeret skal brukes som et verktøy for kvalitetsutvikling av studieprogram, og at studieprogrammene benytter muligheten til å sammenligne seg med andre – og lære av tiltak som blir gjennomført andre steder. Hvilke tiltak bedrer resultatene, og hvordan kan de innføres.

– Vi i NOKUT jobber for å løfte frem de gode eksemplene der endring har skjedd, og vi oppfordrer alle til å dele sine erfaringer og resultater. Det er krevende og det tar tid å gjennomføre endringer, men samtidig er det åpenbare muligheter for forbedring på flere områder, sier Skodvin.

Vi i NOKUT jobber for å løfte frem de gode eksemplene der endring har skjedd, og vi oppfordrer alle til å dele sine erfaringer og resultater.

Ole-Jacob Skodvin Analysedirektør i NOKUT.

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

ET MENINGSFYLT OG UTFORDRENDE YRKE Å være fengselsbetjent er sammensatt. Det er et spennende og annerledes yrke som kan være lærerikt, morsomt og interessant, men som også medfører situasjoner som er utfordrende, vanskelige og fylt av dilemmaer.

Det sier direktør for Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter KRUS Kristina Lægreid. Høgskolen uteksaminerer årlig i underkant av 200 høyskolekandidater fra den toårige utdannelsen, som er lønnet. I tillegg tilbyr høgskolen påbygning til bachelor i straffegjennomføring på deltid over to år og arrangerer hvert år en rekke kurs, seminarer, konferanser og fagsamlinger.

– Vi driver også omfattende forskningsaktiviteter og har et stort internasjonalt nettverk, sier Lægreid.

På studiet undervises det i straffegjennomføring, etikk og profesjonalitet, juridiske emner, kommunikasjon, fysisk maktanvendelse, miljøarbeid og sikkerhet. Undervisningen legger stor vekt på både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap.

Med omkring 1000 søkere årlig er nåløyet trangt, og opptaksprøvene omfatter både fysisk testing, intervju og skriftlig prøve.

– Målet er å ta opp de aspirantene vi tror er mest

egnet til en krevende jobb hvor de vil utgjøre en forskjell. Personlig egnethet og modenhet, evne til å sette grenser samtidig som man kan være et positivt forbilde, er viktige egenskaper, sier Lægreid.

– Straffegjennomføring balanserer mellom det å forvalte makt og målet om rehabilitering. Det gjør yrket spesielt.

Arbeidsoppgavene som fengselsbetjent foregår ikke alltid i fengsel. Kriminalomsorgen har et mangfold av straffegjennomføringsformer – fra arbeid med innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå til oppfølging av domfelte som soner i samfunnet under elektronisk kontroll.

– Å være fengselsbetjent er mye mer enn å låse dører, og ingen dager er like, sier Lægreid.

Les mer på KRUS.no.

Neste opptaksfrist er 1. mars 2021.

Steinerhøyskolens utdanningstilbud:

bærekraft, kreativitet og mangfold På Steinerhøyskolen utdanner vi til noen av verdens viktigste yrker: grunnskolelærere, barnehagelærere og sosialpedagoger.

Med utdanning fra oss kan du velge om du vil jobbe på en av landets steinerskoler og -barnehager, eller i offentlig skole eller barnehage.

Gode og inspirerende grunnskolelærere og barnehagelærere som klarer å engasjere og stimulere elevene, er viktig for samfunnet vårt. Fremtidens skole må vektlegge bærekraft, global bevissthet og kreativitet, verdier som er dypt integrert i alle Steinerhøyskolens studieprogram.

– Steinerpedagogikken kjennetegnes av en balansert kombinasjon av teori og praktisk arbeid og med kunstfagene godt integrert i alle utdanningsprogrammene på Steinerhøyskolen, forteller rektor Dagny Ringheim.

– Øvelser i musikk, fortelling og drama, tegning og maling og bevegelse er sentrale arbeidsmåter som benyttes aktivt i undervisningen. De bidrar til personlig vekst og viktige ferdigheter i yrket studentene utdanner seg til.

Lærerutdanningen På Steinerhøyskolen tilbyr vi både bachelor- og mastergrad. Bachelorgrad i steinerpedagogikk (3årig) gir undervisningskompetanse som steinerskolelærer. I 2019 opprettet vi, i samarbeid med OsloMet, en 5-årig integrert mastergrad som gir kompetanse som lærer både i steinerskolen og i offentlig grunnskole. Det undervises i steinerpedagogikk og grunnleggende fagdidaktikk på Steinerhøyskolen, mens fagfordypningene foregår på OsloMet.

28

Barnehagelærerutdanningen Vår 3-årige barnehagelærerutdanning gir kompetanse som styrer / pedagogisk leder i steinerbarnehage. Med et påbygningsår på en offentlig høyskole eller et universitet får du tilsvarende kompetanse for arbeid i offentlige barnehager.

Bachelor i sosialpedagogikk Studiet i sosialpedagogikk gir en bachelorgrad i sosialfaglig arbeid basert på steinerpedagogiske metoder. Arbeidsoppgavene til en sosialpedagog er blant annet ledelse av fritidshjem, opplæring av elever som trenger et praktisk-sosialt undervisningsalternativ og arbeid med voksne innenfor sosialterapeutiske virksomheter.

Internasjonal mastergrad Steinerhøyskolen tilbyr også en internasjonal mastergrad i steinerpedagogikk hvor en kan velge to fordypninger: «Educational Reseach» eller «Nature, Ecology and Sustainability». Dette studieprogrammet samler studenter fra hele verden.

Vil du vite mer eller søke? Besøk våre nettsider: steinerhoyskolen.no

F OTO : O L E E K K E R BENNETT

DET BEGYNNER HER JOBB MED FRAMTIDEN Ta barnehagelærerutdanningen ved DMMH 6 bachelorutdanninger // 4 masterutdanninger Møt lærere og studenter på dmmh.no. Der kan du også lese om studietilbudet i Trondheim og Kristiansund.

Vi har både heltidsstudier og samlingsbaserte studier.

Søknadsfrist 15. april

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

NYE TEMASIDER OPPSUMMERER KVALITETEN I UTDANNINGENE Nylig lanserte NOKUT nye temasider om kvalitet innenfor høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. – Sidene bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om kvalitet i utdanning, sier seniorrådgiver i NOKUTs analyseavdeling Pål Bakken.

N

OKUT har opparbeidet et stort kunnskapsgrunnlag om hva god utdanningskvalitet innebærer.

Denne kunnskapen danner grunnlaget for de tematiske kvalitetsoppsummeringene som er gjort tilgjengelig på NOKUTs nettsider.

Tanken er å gå bort fra lange rapporter og heller fokusere på kortere tekster, artikler og interaktiv grafikk.

Oppsummeringene for høyere utdanning er delt inn i åtte temaer: • Fagmiljø • Overgangen til høyere utdanning • Praksis • Studieopphold i utlandet • Systematisk kvalitetsarbeid • Relevans i utdanningen • Vurdering og eksamen • Norgeskart – Norgeskartet som vi presenterer for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, gir en oversikt over læresteder i Norge, forteller Pål Bakken.

Sidene gir informasjon om antall utdanningsinstitusjoner, studenter og studieprogram på hvert sted, og gir mulighet til å filtrere informasjonen etter utdanningstype, studiested og studienivå. Man kan også søke opp hvert enkelt lærested.

– På lenger sikt arbeider vi med å tilby mer informasjon gjennom dette kartgrensesnittet. Det er et prosjekt i utvikling, men kan allerede i dag være til hjelp for alle som vil orientere seg i det norske landskapet for

SØK NÅ!

høyere utdanning og fagskoledanning, sier han.

Omfattende kunnskapsgrunnlag Til sammen utgjør kvalitetsoppsummeringene et omfattende kunnskapsgrunnlag.

Hvert tema er inndelt i flere underpunkter, og gir en strukturert presentasjon.

– Gjennom tilsyn, undersøkelser og analyser har vi samlet mye kunnskap om temaene som blir presentert. Vår ambisjon er at informasjonen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om høyere utdanning, sier Bakken.

PÅL BAKKEN seniorrådgiver i NOKUT

Det er et prosjekt i utvikling, men kan allerede i dag være til hjelp for alle som vil orientere seg i det norske landskapet for høyere utdanning og fagskoledanning.

Drømmer du om å bli lege? Årsstudium i grunnmedisin kan gi: • Verdifulle forkunnskaper før medisinstudier • Tilleggspoeng ved opptak til senere studier • 60 studiepoeng/fullført årstudium • Kompetanse i medisinske basalfag Vi tilbyr ulike studier og fleksibilitet til å endre studiested underveis i utdanningen.

Oslo – Norsk avdeling i Spania – Nettskole

www.amh.no

30

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Vil du studere visuell kunst?

Asker Kunstfagskole tilbyr toårig høyere yrkesfaglig utdanning i visuelle kunstfag.

Studiet passer for deg som vil jobbe med eget kunstnerisk arbeid eller gå videre på høyskole eller universitet innen kunst, arkitektur eller design.

Som student blir du del av et skapende og kreativt miljø, og får bred erfaring med ulike materialer, teknikker og metoder for gjennomføring av kunstfaglige prosjekter.

Les mer og fyll ut søknadsskjema på vår nettside

www.askerkunstfagskole.no Søknadsfrist 15. mai

31

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Målet er å spre gode ideer og inspirasjon til andre undervisere landet rundt.

NOKUT-PODDEN SPRER INSPIRASJON OG UTDANNINGSIDEER Siden den spede begynnelsen i 2017 har NOKUTpodden etablert seg som et av NOKUTs fremste formidlingsverktøy. Hver måned kommer det en ny episode med utdanningstips og ideer.

– I NOKUT-podden snakker vi med dem som er tettest på undervisningshverdagen.

Målet er å spre gode ideer og inspirasjon til andre undervisere landet rundt, sier seniorrådgiver Inger-Lise Kalviknes Bore.

Sammen med seniorrådgiver Aslaug Louise Slette, rådgiver Eirin Kristiansen og kommunikasjonsrådgiver Kristian Bergh utgjør Kalviknes podcast-redaksjonen i NOKUT. Hver måned setter de seg i studio sammen med spennende gjester fra hele utdanningsnorge. Resultatet blir en podcastepisode på mellom 20 og 30 minutter.

Inspirasjon og erfaringsdeling Podden er en arena for erfaringsdeling for

alle som brenner litt ekstra for utdanningskvalitet. Undervisere, studenter og andre som er tett på undervisningshverdagen bidrar med sin kunnskap, slik at andre kan dra nytte av den og bli inspirert. I løpet av den siste tiden har podcasten vært innom et bredt spekter av temaer, alt fra praksissamarbeid, via live-sending på NOKUTkonferansen til vurdering.

– Det er veldig hyggelig for oss at NOKUTpodden blir godt mottatt. Men ikke minst er det gøy å få lov til å formidle eksempler på alt det gode arbeidet som gjøres i høyere utdanning, sier redaksjonsmedlem Bergh.

NOKUT-podden er tilgjengelig via Spotify, Apple Podcast og Soundcolud.

STU D ERE P Å S V AL BARD?

ww w.unis .n o 32

fOTO: Robert Pfau

Søknadsfrister: 15/ 4 o g 15 /10

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

VID tar deg videre I en tid da det er stor usikkerhet om hvilke yrker som kommer til å overleve fremtidens teknologiske utvikling, vet vi at de som studerer på VID kan gå en lys arbeidsfremtid i møte. VID utdanner for fremtiden med våre 50 ulike studieretninger.

Både sykepleiere, helse- arbeidere og prester vil det bli stor mangel på om få år.

VID har i dag 4800 studenter fordelt på studiesteder i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes og Tromsø.

50 ULIKE STUDIER Du kan velge mellom 50 ulike studier. Hvis du vil studere sykepleie, tilbyr vi dette både ved VID Bergen og ved VID Oslo. Som sykepleier er du garantert jobb, og arbeidsundersøkelser viser at ingen har mer meningsfulle jobber enn nettopp sykepleiere. Kristendom, teologi, samfunnsfag og globale studier tilbys ved VID Stavanger, eller mens du kan studere ergoterapi og vernepleie ved VID Sandnes.

FREMTIDSRETTET UTDANNINGER VID utdanner for fremtiden. I løpet av de neste to tiårene vil det være behov for over 30 000 nye sykepleiere. Kirken trenger mange nye prester og diakoner, og et samfunn i stor endring trenger flere sosionomer og familieterapeuter. Alle disse utdanningsmulighetene finner du hos ved VID. UTVID DIN KOMPETANSE MED ETTERUTDANNING I tillegg tilbyr VID en rekke spennende videreutdanninger og masterstudier. Ønsker du å lære mer om deg selv, og om hvordan du kan veilede andre, er kanskje studiet Mindfulness ved VID Bergen eller Livsstyrketrening ved VID Oslo interessant. Jobber du med barn, kan studiet Psykososialt arbeid med barn og unge være midt i blinken for deg.

Gå inn på VID.no og sjekk våre mange utdannings- tilbud. Ta en titt på våre nye filmer som du finner på studiesidene. Her kan du også se hva en ergoterapeut jobber med, eller hvordan livet som ungdomsprest er.

HVORFOR VELGE VID VITENSKAPELIGE HØGSKOLE? • Svært godt læringsmiljø • Tett oppfølging fra lærere • Engasjerte studenter • Godt og inkluderende miljø • Gode praksisplasser, både i Norge og i utlandet • Inspirerende gruppearbeid og ferdighetstrening STUDENTENES ANMELDELSER AV HØGSKOLEN PÅ VIDS FACEBOOK-SIDER: “VID er en trygg og god skole på alle måter. Den perfekte skolen for deg, om du vil ha engasjerte lærere som er engasjert i både faget sitt, og deg som student. Anbefales på det sterkeste.”

Anne Marte Grønfur. ”Det er utrolig gøy og veldig lærerikt å studere i Sandnes. Jeg gleder meg til å bli ergoterapeut for å kunne utgjøre en stor forskjell for dem jeg skal jobbe med. Det gir meg mye mening.”

Hilde Lamo studerer ergoterapi på VID Sandnes.

.no

Fokuset er kunst, fra idé til utstilling, ved en 2.årig fagskole i visuell kunst.

Du får studiepoeng men viktigst er det du lærer ved å skape selv; utvikle, utforske og utfordre. Avgangsutstillingen på Tou Ølhallene i tre uker med formidling og katalog som klassen lager, gir reell erfaring som kunstner!

Kunstskolen ligger sentralt i Stavanger.

Har du lyst til å utvikle dine kreative og skapende evner så er dette riktig skole. Studiet kan du bruke på veien til å bli kunstner, designer, arkitekt osv.

På Kunstskolen lærer du å kunne arbeide og forske videre selv. Kunstutdanning handler ikke om at alle skal gjøre det samme, her er det ingen fasit. Du skal bli best i det du vil.

Første året er mer kollektivt, hvor du blir introdusert til ulike teknikker og tema. Lærer du i en bredde så får du viktig støtte i det du vil spesialiser deg i. For eksempel vil du bli maler, så er foto viktig for å kunne dokumentere og promotere maleriene dine. Foto kan du også lage kunst med, da kan maleri være en øvelse for å øke bevissthet om farger, komposisjon osv. I 2.semester har vi valgfag, for ikke alle trenger å lære analogt foto, video, 3D printing eller laserbrenning. Første året avsluttes med selvstendig arbeid og en årsutstilling, de siste årene ved Rogaland Kunstsenter.

Andre året er fokuset individuelt, du arbeider med å utvikle dine prosjekt. Du får hjelp og veiledning til å styrke arbeidene dine og bygge opp en portfolio. Du er assistent hos en kunstner e.l. i en periode for å se hvordan yrket utøves. Du lager avgangsutstilling!

Kunstskolen vil at alt du gjør som student skal ha relevans for en jobb innen visuelle kunstfag. Når vi drar på studietur er det til Veneziabiennalen, Berlinbiennalen eller byer som New York og London.Vi vil studentene våre skal se utstillingene som kunstnere ser for å bli inspirert og oppdatert.

Søknadsfrist 15.april. Søk med 6 arbeid og en motivasjonstekst til fagskoledelen av samordnaopptak.no Mulig å søke med realkompetanse fra du er 19 år.

Søk om studenthybel studentensbeste.no -også 15. april.

Benedikte Bergevik stilte ut ’Ugress’ på Salongen visningsrom høsten i 2.klasse. Utstillingen løftet frem det uønskede, men samtidig standhaftig tilstede. Hva lærte du av å stille ut, Benedikte?

Det var spennende å lage en søknad og bli valgt til å lage utstilling, men jeg lærte mest hvordan sette sammen egen utstilling til en helhet. Å få den samtalen (konsulenttime med Prosjektrom Normanns) med Elin (Melberg) og Margrethe (Aanestad) gav et blikk utenfra for hva som funket - men jeg hadde fortsatt det siste valget.

Tror det er sånn det er å være kunstner.

Hva har vært viktigst for deg ved å gå på Kunstskolen?

Jeg kan se min egen kunstneriske utvikling samtidig som jeg har blitt modigere, at jeg nå kan si at jeg har funnet min plass...

Studieturen til New York viste meg mulighetene innen samtidskunst.

33

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Er du klar for høyere yrkesfaglig utdanning?

Hvis du har fagbrev eller flere års relevant arbeidserfaring kan du søke studieplass hos oss. Søk studieplass på Samordna opptak.

Fagskolen tilbyr videreutdanning på: Campus Grimstad Helse- og oppvekstfag og tekniske fag Campus Kristiansand Helse- og oppvekstfag, tekniske fag og maritime fag Nettstudier: Automatisering og Elkraft (deltid) Spørsmål kan rettes til: Tlf.: 37 40 27 40 / post@fagskoleniagder.no Søknadsfrist:

15. april

i Møre og Romsdal

fagskoleniagder.no

FAGSKOLEN I TROMS TILBYR HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING Dersom du ønsker å søke studieplass hos oss,w gjøres det på samordnaopp-tak: https://sok.samordnaopptak.no/

Studiested Ålesund · Dekksoffiser · Maskinoffiser · Elkraft · Automatisering · Bygg og anlegg · Maskinteknikk

Studiested Kristiansund · Dekksoffiser · Maskinoffiser · Prosessteknikk · Petroleum · Psykisk helsearbeid og rusarbeid

www.fials.no

34

http://fik.mrfylke.no/

Fagskolen i Troms utdanner fagfolk og ledere med en kompetanse som næringslivet etterspør Utvikling av studietilbud skjer i nært samarbeid med næringene og samfunnet slik at de treffer næringslivets behov for etterspurt kompetanse. En utdanning som er fremtidsrettet, samfunnsbevisst og som bidrar til verdiskaping, samt en bærekraftig og etisk forsvarlig utvikling.

• Vi er lokalisert med studiesteder i Harstad, på Skjervøy og to studiesteder i Tromsø.

• Fagskolen i Troms har omlag 450 studenter og ca 40 faste tilsatte.

• Vårt fortrinn er at du kan ta de fleste av våre studietilbud på deltid ved siden av jobb.

Vi tilbyr: Matteknikk fra skolested Skjervøy. Sveiseteknikk fra skolested Harstad. Anlegg, Elkraft, IT-drift og sikkerhet, samt bygg fra skolested Breivika i Tromsø. Alle disse studiene er 2-årige stamlingsbaserte utdanninger med nettstøtte over 3 år. Omfang 120 studiepoeng.

Helse aldring og aktiv omsorg, samt Psykisk helsearbeid og rusarbeid er 1-årige samlingsbaserte fagskoleutdanninger med nettstøtte over to år. Omfang 60 studiepoeng.

Dekksoffisersutdanningen og Maskinoffisersutdanningen er toårige stedbaserte utdanninger på 120 studiepoeng. Lokalisert på skolested Rambergan, Tromsø.

www.fagskolen.tromsfylke.no Fagskolenitroms@tffk.no tlf: Tromsø: 77788800, Harstad: 77 78 72 00, Skjervøy: 777 87 050

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Einar Granum Kunstfagskole Einar Granum Kunstfagskole tilbyr en toårig høyere yrkesfaglig utdanning i visuelle kunstfag, med mulighet for fordypning andre studieår innen tegning, maleri eller tredimensjonal kunst. Skolen feirer 50 år i 2020 og er i dag landets største toårige som tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning i visuelle kunstfag.

Studiepoeng og Studentsamskipnaden SiO Fullført og godkjent toårig utdanning gir 120 studiepoeng og graden “høyere fagskolegrad i visuelle kunstfag”. Utdanningstilbudet er godkjent av NOKUT, og kvalifisert til full støtte hos Lånekassen. Skolen er tilknyttet Studentsamskipnaden SiO. Individuell faglig utvikling Vi kombinerer klasseroms- og verkstedsundervisning med individuelt arbeid, der lærerne aktivt følger opp hver enkelt student. Andre studieår får studenten tildelt en hovedveileder som følger den individuelle faglige utviklingen gjennom hele året frem mot hovedprosjektet og vårutstillingen.

Veien videre Studiet i visuelle kunstfag gir et faglig fundament for videre arbeid og fordypning innen kunst, arkitektur, design, illustrasjon og visuell kommunikasjon.

Søknadsfrist 15. april Skolen er med i samordna opptak til fagskoler. Du finner opptaksprøven på hjemmesiden vår: granum-kunstfagskole.no/soknad. Har du spørsmål om opptaksprøven eller vil bli bedre kjent med skolen vår, er det bare å ta kontakt på inntak@granum-kunstfagskole.no.

Velkommen til Granum!

Bedre verdsetting av utdanning, kompetanse og ansvar Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, med om lag 380 000 medlemmer fordelt på 13 forbund.

Unio er den største og mest representative hovedorganisasjonen i hele utdanningsløpet, fra barnehage til universitet. Unio arbeider for bedre verdsetting av utdanning, kompetanse og ansvar.

U

tdanning er av stor verdi for enkeltmenneskets dannelse og utvikling. Utdanning, forskning og kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren for verdiskaping, og for å videreutvikle velferdssamfunnet.

Ingen vet helt sikkert hva som er den «rette» utdanningsprofilen for framtida. Det vi med sikkerhet vet, er at utdanning er nøkkelen til arbeidsmarkedet, både nå og framover. Dette blir forsterket av økende internasjonalisering. Etter- og videreutdanning og livslang læring må ha en selvsagt plass i arbeidslivspolitikken.

Arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål må være kunnskapsbasert.

Praksisstudier er i økende grad en del av høyere utdanning, og er helt avgjørende for profesjonsutdanningene. Derfor trengs en tydelig regulering og finansiering, slik at kvaliteten sikres, uavhengig av lærested.

Til tider kommer innspill fra næringslivshold basert på et snevert og tidsbegrensa syn på utdanning og kunnskap. Unio vil understreke at det er et bredt spekter av utdanninger og fagområder som bidrar til kunnskapsutvikling, verdiskaping og kulturbygging.

Samtidig må dialogen og samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere utdanning forsterkes. Det kan bidra til både forskning og fagutvikling, og til bedre å ruste studentene til å gå inn i et omskiftelig og stadig mer kunnskapsbasert arbeidsliv.

35

Mathias, 25 år, fagbrev som elektriker.

Fagskolestudent på BIM-installasjon.

Oda Marie, 29 år, helsefagarbeider.

Fagskolestudent på Tverrfaglig miljøarbeid i rus og psykisk helse.

Jakob, 22 år, fagbrev i automasjon.

Fagskolestudent på Automatisering.

Marcus, 31 år, fagbrev som elektriker.

Fagskolestudent på Elkraft.

Gjør som oss.

Ta fagskole. Få jobb.

Fire mennesker, fire ulike bakgrunner, fire yrker. Ett felles valg: Fagskoleutdanning. Norske bedrifter og virksomheter nærmest skriker etter flere fagutdannede. Velger du en fagskoleutdanning, får du kjapt jobb – eller en bedre og mer interessant jobb. Du vil også tjene bedre.

Fagskolen gir deg løftet og kompetansen som trengs for å komme videre i arbeidslivet. Gjør som Mathias , Oda, Jacob og Marcus gjorde – velg en offentlig fagskoleutdanning.

Scan QR-koden og prøv studieveilederen. fagskolene.no/studieveileder Søk i Samordna opptak før 15. april. samordnaopptak.no