Kommunene - grunnmuren i samfunnet. NKF-magasin i Dagens Næringsliv

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

KOMMUNENE – grunnmuren i samfunnet

Vårrengjøring i Skien side 4

Skal bli Norges miljøagenter side 10

Flyr høyt i Trondheim side 18

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Administrerende direktør Kirsti Kierulf i Norsk kommunalteknisk forening.

Uten kommunene stopper Norge opp

H

ver dag går 280 000 ansatte i landets 356 kommuner på jobb for å sikre deg og din familie helt grunnleggende tjenester. De skaffer deg rent vann i springen, brøytede veier, de hneter avfall og bygger, drifter og vedlikeholder skoler, barnehager, sykehjem og idretthaller. I tillegg ivaretar de kommunens arealer gjennom areal- og samfunnsplaner og behandler byggesaker – og mye mer.

Uten kommune-Norge ville samfunnet stoppet opp – og likevel forblir hverdagsheltene som skaper selve grunnlaget for velferdssamfunnet, ofte usynlige.

Vi i NKF jobber hver dag med kunnskaps- og kompetansedeling mellom landets kommuner, slik at alle kommuner får muligheten til å lære av de som har funnet frem til beste praksis på sine områder.

Samtidig er det viktig for oss å løfte frem gode historier og la lyset skinne på de som utfører jobben. I dette bilaget kan du lese om sentrumsopprustning i Brønnøysund, vårrengjøring av gater og parker i Skien, og om hvordan Vestre Toten og Kristiansand er blitt Norges beste boligkommuner.

NKF ble etablert i 1907 med formål om å spre kunnskap, slik at alle kommuner kunne få tilgang til de nyeste metodene og verktøyene innenfor de kommunaltekniske fagene. Det fortsetter vi med hver eneste dag, og i dette bilaget kan du også lese mer om NKF og vår strategi for å bidra til å gjøre kommune-Norge stadig bedre.

Vi i NKF jobber hver dag med kunnskapsog kompetansedeling mellom landets kommuner.

God lesning!

KIRSTI KIERULF ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NKF

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sindre Haarr, kommunikasjonsansvarlig sindre.haarr@kommunalteknikk.no Kirsti Kierulf, adm. direktør kirsti.kierulf@kommualteknikk.no www.kommunalteknikk.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i juni 2022.

2

Oskars gate 68/70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1

9

Trykksak

prosjektleder: salg: tekst: grafisk form: omslagsfoto:

Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no Bent Omdal, bent@markedsmedia.no Kjell-Jørgen Holbye Jessica Nystrøm Kjell-Jørgen Holbye

Personene:

trykk: repro:

F.v. Inge Gundersen, Bjørn Thomas Larsen, Gøran Holt Andersen, Ronny Bang, Trond Farsjø, Rita Regbo.

Polaris Trykk Stibo Media AB, Sverige

Kontakt Bent Mattis Omdal på 412 89 777 hvis du vil ha informasjon om bilag fra Markedsmedia.

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning MFT leverer produkter for regnvannshåndtering fra kilde til utslipp. Vi tilbyr smarte og dokumenterte løsninger som gir hydraulisk kontroll og reduserer risiko

for

oversvømmelser

og

forurensning.

Sortiment inkluderer standardiserte produkter og skreddersydde løsninger. Vi produserer en stor andel av våre produkter i Norge. Et omfattende lagerutvalg av ferdige produkter og komponenter på eget verksted sørger for rask levering - selv av tilpassede løsninger. Les mer på mft.no Mengderegulatorer

Tilbakeslagsventiler

Miljø- og Fluidteknikk AS

Nivåregulatorer

Partikkelavskillere

Stengeventiler

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

mft.no 3

Driftsansvarlig park Trond Farsjø og enhetsleder for drift av park Rita Regbo i Skien kommune har travle dager når våren kommer.

Gjør byen klar til sommeren I vårsesongen kostes, spyles og plantes det over hele landet før feiringen av nasjonaldagen og sommersesongen. I Skien innebærer det blant annet feiing av 6000 tonn grus og utplanting av 40 000 tulipanløker.

4

D

et er strålende sol når vi ankommer en av landets eldste byer, Henrik Ibsens fødeby, lokalisert mellom kysten og fjellet og med Skienselven og Telemarkskanalen som sentrale vannveier.

Her skal vi få se hvor mye arbeid som inngår i det å få en mellomstor norsk by ut av vinterdvalen og klar for 17. mai og resten av sommersesongen. Idet vi ankommer, er enhet for veg og parkering og enhet for avløp i gang med å spyle og koste området rundt Ibsenparken midt i byens sentrum.

– Det er mye som skal være i orden til den 17. mai, og for hele sommeren, for den saks skyld, sier Rita Regbo, enhetsleder for drift av park i Skien kommune, som vant Attraktiv by-prisen 2021 sammen med nabobyen Porsgrunn. Sammen med senioringeniør Bjarne Skauen i avdeling for veg og parkering er hun sentral i arbeidet med å børste støvet av byen etter vinteren.

50 KUBIKKMETER VANN – Vi spyler og koster hele sentrum på én natt i den første uken av mai, forteller Skauen. Da er 20 mann i arbeid, sammen med tre spylebiler og like mange feiebiler.

– Til sammen går det med 50 000 liter vann på de tre spylebilene vi har i drift, og på det meste har vi 20 mann i arbeid, forteller han.

– De store spylebilene er det vann og avløp som disponerer, mens vi i avdeling veg og parkering disponerer en litt mindre bil.

Etter spyling kommer kommunens tre feiebiler. Fra Skiens 400 kilometer kommunal vei, 50 kilometer gang- og sykkelstier og ti kilometer fortau feies det opp mellom fem og seks tusen tonn grus og strøsand. Dette regnes som forurenset masse, og blir deponert miljømessig forsvarlig. Men grus er ikke grus, må vite.

MILJØET SENTRALT – Vi skiller mellom masser som feies opp fra kjørebanen, de blir deponert, si-

den de kan være forurenset av oljelekkasjer, svevestøv, mikroplast og gummirester. Massene fra fortau og gang- og sykkelstier kan vi benytte til utfylling av for eksempel turstier og idrettsanlegg, forklarer Skauen.

– De blir ikke regnet som forurenset, så de kan trygt benyttes.

En av årsakene til at veien spyles før feiebilene slipper til, er å unngå støvplager.

– Vi er svært oppmerksomme på å gjennomføre vårrengjøringen med så lite belastning for innbyggerne som mulig, men det er dessverre ikke mulig å unngå at det støver noe, sier Skauen. Samtidig er vegavdelingen opptatt av miljø, og har blant annet innført miljøkrav til asfalten som benyttes i kommunen, etter modell av Oslo.

– Vi gjennomfører felles anbud om anskaffelse av asfalt sammen med nabokommunene Siljan, Bamble, Kragerø og Porsgrunn. Det er et omfattende prosjekt med ca. hundre millioner kroner i bud-

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Alle foto: Kjell Jørgen Holbye.

Ronny Bang spyler før Inge Gundersen kommer etter med kostebilen.

sjett. Miljøasfalt er et ledd i kommunens arbeid med bærekraft, der også bruk av biodrivstoff som biodiesel og biogass inngår, sier Skauen. ÅRLIG TULIPAN-RUSH Men det er slett ikke bare veiene som skal fremstå i all sin prakt når våren kommer.

Rita Regbo har ansvaret for at Skiens mange parkanlegg, friområder, lekeplasser, badeplasser, parkbenker og fontener bidrar til innbyggernes trivsel. Hun peker på ett av de beskårne lindetrærne som omkranser Ibsenparken.

– Vi har til sammen 333 slike trær i Skien, det vi kaller kolletrær. De ble faktisk plantet etter bybrannen i Skien i 1886, som gikk veldig hardt ut over Skiens sentrum.

Trærne ble plantet for å fange opp gnistregn i tilfelle det skulle brenne på nytt, forteller hun.

– De beskjæres/kolles om vinteren, og så fjerner vi stammeskudd gjennom sommeren, sier Regbo. Knutekolling er oppbyggingsbeskjæring som gir trærne en

spesiell form. Utplanting av ca. 20 000 tulipanløker her i sentrum og minst like mange i Brekkeparken, som tilhører Telemark Museum, hører også med, i tillegg til løvblåsing, raking og generelt vedlikehold av parkanleggene.

– Når tulipanene blomstrer av og skal skiftes ut, gir vi løkene videre til innbyggerne, som kan ta dem opp selv i Brekkeparken. Det skaper det reneste tulipanrushet her i Skien hvert år, sier hun.

– Det skaper glede blant innbyggerne, og løkene kommer til nytte. På den måten unngår vi merarbeidet med å lagre løkene, og unngår at de blir kastet, sier driftsansvarlig park Trond Farsjø.

NORGESFLAGG AV BLOMSTER Dette året har avdelingen plantet et helt nytt felt. Tusenvis av stemorsblomster i rødt, hvitt og blått danner det norske flagget, og området rundt blir raket og stelt med etter alle kunstens regler.

– Her, foran Borgengården, var det bare en gressplen tidligere, men nå har vi an-

lagt dette flotte bedet. Det både håper og tror jeg innbyggerne vil sette pris på, sier Regbo.

– I tillegg til bedene, har vi over 200 ampler som skal henges ut og skjøttes, og når sommerblomstene skal ut, bruker vi ti arbeidsdager på jobben med seks ansatte i arbeid, forteller Farsjø.

Men parkavdelingens ansvar stanser ikke ved plenklipp, beskjæring og utplanting. Rita Regbo og hennes folk har også ansvaret for 180 lekeplasser, ti badeplasser, byens syv fontener og ikke minst laksetrappen i Skienselven. I tillegg skal en lang rekke maskiner og annet utstyr, 200 parkbenker lagres og vedlikeholdes, og batterier lades og kontrolleres.

– Du vet, bare vanning av blomster, ampler og nyplantede trær er så godt som en heltidsjobb. Vi tester for tiden robotplenklippere, og det er et spennende prosjekt som gjør at vi sparer en del arbeidstimer som kan benyttes på annet påkrevd vedlikehold, sier Rita Regbo.

– Dette er en fantastisk jobb, der vi får

jobbe med ting som øker innbyggernes livskvalitet og gjør det enda bedre å bo i Skien!

Når tulipanene blomstrer av og skal skiftes ut, gir vi løkene videre til innbyggerne.

5

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Hallingplast.no

Foto: Paul Arthur Lockhart

Nå kan Hallingplast levere sertifiserte fossilfrie plastrør Plastrør kan nå lages fossilfritt. Hallingplast har nylig fått ISCC PLUS sertifisering, som dokumenterer at røret stammer fra bærekraftig biobasert eller resirkulert råstoff etter massebalanseprinsippet.

Det åpner for mindre miljøfotavtrykk og større grønn vekst i prosjektenes klimaregnskap.

Vi har blitt vant til at PE, PP og annen plast er laget av oljebaserte, fossile råvarer. Nå foregår det en viktig teknologisk og industriell omstilling til fossilfrie råvarer, også i produksjon av plastprodukter. Det vil si at plastrør kan lages av biobaserte og resirkulerte råvarer, der brukt matolje og skogsavfall er en sentral komponent.

Brukt matolje og skogsavfall i plastrør? Hvordan er det mulig?

Nafta er en viktig råvare i produksjon av PE og PP. Tradisjonelt kommer den fra raffinering av olje.

Teknologisk utvikling har gjort det mulig å utvinne Nafta av restprodukter fra skogsindustrien, og dermed inngå som en fossilfri del av plast.

ISCC PLUS - sertifisert fossilfritt Hallingplast har våren 2022 oppnådd ISCC PLUS sertifisering, og kan dermed levere rør med dokumentert opprinnelse i ikke-fossile råvarer.

Klima- og utslippsrelaterte krav har blitt vanlige innen bygg, anlegg og infrastruktur. På stadig flere områder blir det beskrevet og spesifisert utslippsfrie og fossilfrie leveranser der det er mulig. Det er grunn til å vente en stigende etterspørsel etter fossilfrie ISCC Plus-sertifiserte rør.

Betyr det at vi kan klistre et ISCC-merke på et rør, og si at akkurat det røret er laget av skogsavfall?

Nei, så enkelt er det ikke.

Sertifiseringen gir en trygghet for at rørene man kjøper har opprinnelse i fossilfrie kilder, men det handler mer om system og organisering enn om fysiske produkter.

6

Her er massebalanse et viktig prinsipp.

Hvert år må vi ved revisjon dokumentere at vi har levert ut like mye ferdige ISCC-sertifiserte rør som vi har kjøpt inn ISCC-sertifisert råvare. Altså like mange kilo ferdige rør ut som råvare inn.

I vår type produksjon vil det være umulig å fysisk separere de ulike råvarene gjennom hele kjeden.

Massebalanseprinsippet gjør det likevel mulig å spore ISCC-sertifiserte råvarer gjennom kjeden. Sertifiseringen dokumenterer at ISCC-sertifiserte råvarer erstatter fossile råvarer – kilo for kilo.

Fossilfritt ISCC-råstoff endrer ikke selve røret.

En lengde ISCC-rør er akkurat like solid, fleksibelt og holdbart som alle andre rør fra Hallingplast.

Men sertifiseringen gir nye mulighet til å redusere miljøfotavtrykket og skape positive endringer i prosjektenes klimaregnskap.

ISCC PLUS-sertifisering og massebalanse •

Uavhengig og pålitelig bekreftelse på hvor råmaterialer i produkter kommer fra

•

Gir tillatelse til å kjøpe råstoff fra sertifiserte råvareleverandører

Råstoff inn = ferdige rør ut

•

Sertifiseringen er en bekreftelse på fossilfri råvare.

Den gir kunden en trygghet for at rørene som kjøpes fra en sertifisert leverandør faktisk består av angitt andel fossilfri råvare.

•

Dokumenterer både mengde og bærekraft- segenskaper

•

Mulig å spore bestemte råvarer i kompleks verdikjede

•

Mengde råstoff inn = mengde ferdige rør ut

•

Hallingplast oppnådde ISCC PLUSsertifisering i mars 2022

•

Sertifiseringen garanterer ikke at det fysiske røret er laget

Fossilfrie råvarer er dyrere enn konvensjonell råvare, og vil gi et dyrere sluttprodukt. Vi tilbyr rør med ulike andeler ISCC-sertifisert råstoff: • 25% • 50% • 75% • 100% Jo større andel ISCC-råstoff, jo mindre fossilt råstoff og jo mer bidrar man til det grønne skiftet. Her kan altså kunden selv veie kostnad og andel fossilfri råvare mot hverandre, og selv vurdere hvor mye man skal bidra til det grønne skiftet.

Sertifiserte råvarer inngår i samlet råvareflyt, og er regnskapsmessig dokumentert og kontrollert gjennom verdikjeden

av ikke-fossile råvarer, men man får en opprinnelsesgaranti på at tilsvarende mengde ikke-fossil råvare er tatt inn i verdikjeden.

Dette er ISCC International Sustainability & Carbon Certification – ISCC er en global organisasjon for sertifisering på ulike områder. ISCC PLUS er en frivillig sertifiseringsordning for plastindustri.

Les mer på www.iscc-system.org

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Illustrasjon/Sweco

Er vi forberedt på fremtidens klima?

Kraftigere nedbør, høyere havnivå og villere vær vil i fremtiden skape nye utfordringer for norske byer og samfunn. Sweco vet hvordan klimarobust bebyggelse og samfunn skal sikres.

Klimaet endrer seg, og medfører at hendelser som i dag er sjeldne, vil intreffe oftere i fremtiden, og flere områder enn i dag vil være utsatt for skader fra ekstreme naturhendelser. Dette stiller kommuner og utbyggere ovenfor nye krav til planlegging av ny bebyggelse og sikring av eksisterende bebyggelse.

– For å sikre et klimarobust samfunn må vi jobbe tverrfaglig allerede på planleggingsstadiet, sier Torunn Hognestad, landskapsarkitekt i Sweco.

FREMTIDENS KLIMAUTFORDRINGER KREVER TVERRFAGLIGE LØSNINGER Sweco jobber med ulike utredninger hvor flere fag jobber sammen om hvordan vi skal leve med et endret klima, og hvordan vi kan bruke planverktøyene strategisk.

En av løsningene som kartlegger og prioriterer tiltak mot overvannsflom, er skybruddsmasterplaner.

– En skybruddsmasterplan er en overordnet plan for helhetlig håndtering av ekstremregn i et nedbørsfelt.

Målet med planen er å avdekke hvordan vi kan lede nedbør fra et område hvor det gjør skade, til et område hvor det ikke skaper problemer. Spesielt viktig er det å kartlegge hvilke arealer som er nødvendige å benytte for overvannshåndtering og klimatilpasning, sier VArådgiver Torbjørn Friborg.

Ved å ha en god, overordnet plan kan man tilpasse arealplaner og andre prosjekter slik at man oppnår den gode helheten i nedbørsfeltet. Ofte er det små tilpasninger i et prosjekt som skal til for å skape store forbedringer.

– I Sweco mener vi at det er mulig å planlegge slik at arealene skal kunne benyttes til andre formål mellom

ekstremhendelsene, til glede og nytte for samfunnet, legger Hognestad til.

HAVNIVÅSTIGNING OG STORMFLO En annen utfordring som klimaendringene medfører er havnivåstigning og stormflo. Dette vil flere av byene langs kysten merke, for eksempel Tromsø. I Tromsø vil disse klimaendringene skape utfordringer, spesielt for den delen av byen som er bygget på lave utfyllinger utenfor den opprinnelige strandlinjen. På vegne av Tromsø kommune har Sweco utarbeidet et konsept for hvordan kommunen kan utvikle byen på en klimarobust måte, samtidig som man legger til rette for at dagens bebyggelse sikres mot fremtidens ekstremvær.

Hognestad understreker at kommunenes overordnede planlegging vil bli viktig i tiden fremover, og roser Tromsø kommune for deres arbeid med klimatilpasning.

– Med dette konseptet har kommunen fått en verktøykasse som de kan bruke til å stille krav i plansaker, samtidig som den kan brukes i forbindelse med overordnet planlegging, sier hun.

ARENA FOR SAMHANDLING For å planlegge for klimatilpasset utbygging må alle fagområder bidra med sin kunnskap, men det kan være vanskelig å finne en arena for å ta tak i utfordringene.

– I flere av prosjektene ønsker kundene at vi gjennomfører tverrfaglige workshops, og tilbakemeldingene på disse er svært gode, sier Friborg, og avslutter: – Mange sier at de nå ser bedre hvordan de er en viktig brikke i det store puslespillet som gir klimarobuste byer og samfunn.

DETTE ER SWECO: • Europas ledende arkitektur- og ingeniørvirksomhet bestående av 18 500 medarbeidere.

• Sweco Norge består av 1850 rådgivere innen ingeniør-, arkitektur- og miljøfag som sammen gjennomfører 8000 prosjekter hvert år • Sweco har spisskompetanse på tverrfaglig rådgivning innenfor blant annet naturfare, klimatilpasning, overvannshåndtering og byutvikling.

Sivilingeniør Vann- og miljø-teknikk Torbjørn Friborg.

Landskapsarkitekt MNLA Torunn Hognestad.

Les mer om hvordan Sweco jobber med klimatilpasning.

7

Vil slippe løs kommunenes innovasjonskraft Hun brenner for kommune-Norge, Kirsti Kierulf. Nå leder teknologigründeren Norges eldste medlemsforening, Norsk Kommunalteknisk Forening, inn i en ny tid.

Norsk Kommunalteknisk Forening • Visjon: Kunnskapsdeling for et bedre samfunn • Norges eldste medlemsforening, stiftet i 1906 • Praktisk talt alle norske kommuner er medlem • Jobber for kunnskaps- og kompetanseutveksling i kommunalteknisk sektor • Arrangerer kurs og konferanser og drifter fagnettverk • Utvikler digitale verktøy for de kommunaltekniske fagene

Kirsti Kierulf • Selvutnevnt kommunenerd • Kommunestyremedlem i Asker for Høyre • Siviløkonom • Lang fartstid i IT-bransjen i bedrifter som IBM, Accenture og Creuna • Teknologigründer • Tidligere leder for ODAnettverket for kvinner i databransjen og Kvinneuniversitetet på Løten • Bred erfaring med digitalisering i offentlig sektor • Første kvinnelige administrerende direktør i NKF

8

– Alle bor i en kommune, men ingen bor i en stat, mener administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

F

oreningen ble startet i 1907, og hadde allerede da det formålet vi fortsatt arbeider for, nemlig kunnskaps- og kompetansedeling mellom norske kommuner innenfor de kommunaltekniske fagene, sier Kierulf. Hun har lang erfaring fra norske teknologibedrifter og som lokalpolitiker i hjembygda Asker, og tiltrådte som administrerende direktør for NKF i september 2021.

– Jeg er jo litt stolt av å være første kvinne som har denne jobben, og kaller meg gjerne teknologifeminist, smiler hun.

– Data er jo for viktig til at det kan overlates til menn.

Nå er det kommunale tjenester som opptar Kierulf. Men hva er egentlig kommunalteknikk?

TJENESTENE TETT PÅ – Norsk Kommunalteknisk Forening jobber med alle de sidene ved kommunens drift som innbyggerne bare legger merke til når de ikke virker, sier Kierulf.

Det at du får rent vann i springen, at avfallet blir hentet, at lyset er på i idrettshallen, at skolene blir rengjort og veiene brøytet om vinteren. Alle de små og store oppgavene som skjer tett på hver enkelt innbygger i landet vårt, og som mange tar for gitt.

– Jeg pleier å si at alle bor i en kommune, men ingen bor i en stat, sier Kierulf.

– Tusenvis av dyktige og ikke minst engasjerte mennesker jobber i kommunene for å legge til rette for at vi skal kunne leve gode liv. Jeg føler at de er for usynlige og fortjener mer oppmerksomhet. En av våre oppgaver er å synliggjøre den enorme kom-

petansen og stå-på-viljen som finnes i norske kommuner, sier en entusiastisk Kierulf.

KUNNSKAPSDELING – NKFs visjon er Kunnskapsdeling for et bedre samfunn, og vår oppgave er å bidra til at erfaring, kompetanse og smarte løsninger blir overført mellom kommunene, til gode for oss alle, poengterer hun. Det gjør NKF gjennom å arrangere kurs og konferanser, drive fagnettverk for kommunalteknikere og utvikle gode verktøy som kommunene kan ta i bruk i sitt arbeid.

– Årlig deltar nærmere fem tusen kommuneansatte på kurs og konferanser i regi av NKF, og vi drifter nå over 125 nettverksgrupper. Vi samarbeider tett med statlige etater, men vår store fordel er at vi jobber tett på kommunene og vet hvor skoen trykker. På den måten er vi også et bindeledd

Xxxxx

Foto: Chris Caspersen.

mellom staten på den ene siden og kommunene på den andre, sier hun.

KLIMA-KOMMUNER NKFs arbeid er delt inn i fem fagområder: Byggesak, bygg og eiendom, plan og miljø, veg og park og siste skudd på stammen, NKF digital. For digitalisering er et viktig stikkord i kommune-Norges videre utvikling, mener Kierulf. Det henger tett sammen med en annen stor oppgave som i stor grad vil prege kommune-Norge i årene fremover: bærekraft og klimamål.

– Det er jo i kommunene størstedelen av dette løftet skal skje, rent praktisk. Kommunene er for eksempel Norges største byggforvalter, og må ta grep for å utnytte arealene enda bedre og ikke minst legge til rette for gjenbruk og sirkulærøkonomi.

Kanskje må vi få politikerne til å skjønne at

det å bygge om en skole til sykehjem er en bedre idé enn å bygge nytt, selv om det kan bli litt dyrere? spør Kierulf.

MILJØAGENTER – Maskinparken må etter hvert elektrifiseres, og hva slags sand skal vi strø veiene med? Hvor skal det være lov til å bygge, og hva skal man få lov til å bygge? Kommunene har enorm innflytelse på samfunnets bærekraft, og det er det viktig å anerkjenne, sier Kierulf.

– Kommunalt ansatte er samfunnets miljøagenter, og det er viktig at resten av oss lytter til dem og tar de gode eksemplene med oss i det nasjonale arbeidet, sier hun.

Hun etterlyser tettere kontakt mellom stat og kommune, og mener det bobler av innovasjonskraft i kommune-Norge.

– Jeg tror det er enormt viktig at man le-

ter etter de gode løsningene som utvikles av folk som er satt til å løse dem i hverdagen.

Det er så mye innovasjonskraft der ute, som vi må jobbe for å slippe fri. Derfor elsker jeg å reise rundt i Norge og snakke med dem som faktisk arbeider med de konkrete oppgavene. Statlige etater har ofte for liten kontakt med den virkeligheten de er satt til å forvalte, og det har jeg en ambisjon om å gjøre noe med, sier Kierulf.

NKFs visjon er Kunnskapsdeling for et bedre samfunn, og vår oppgave er å bidra til at erfaring, kompetanse og smarte løsninger blir overført mellom kommunene, til gode for oss alle.

9

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

NKF med ny strategi:

Kommunene er Norges miljøagenter

B

ærekraftutvikling er det sentrale stikkordet for den nye strategien, som legger knytter til tre av FNs 17 bærekraftsmål: Oppvekst og gode liv, klima- og miljøvennlighet og attraktive steder og byer. For de tre politikkområdene har NKF utarbeidet tolv mål som skal være styrende for foreningens virksomhet de neste fire årene.

– I arbeidet med ny strategi har vi valgt å legge oss tett opp mot våre søsterorganisasjoner KS, Samfunnsbedriftene og Norsk Vann. Det vil bidra til slagkraft og gjennomføringsevne, siden våre virksomheter henger tett sammen, sier Kierulf.

– Vår jobb er å bryte ned bærekraftsmålene og bidra til å omskape dem til konkret praksis i kommune-Norge. 280 000 ansatte i de kommunaltekniske fagene kan ta de rette valgene hver dag og på den måten bidra til at Norge kan levere på klima- og miljømål fortere enn vi tror, sier hun.

– NKF Digital vil få en sentral oppgave i å videreutvikle våre digitale verktøy innen eiendomsledelse og anskaffelser, IK-BYGG og Prosjekthjelperen, til løsninger som kan benyttes i andre fagområder, som for eksempel vegforvaltning. Det er nødvendig med nye innfallsvinkler for å sikre at ressursene benyttes treffsikkert og målrettet innenfor disse områdene, sier Kierulf, – og det vil vi legge stor vekt på fremover.

VED SIDEN AV å sikre kompetanse, kunnskap og verktøy, inkluderer NKFs rolle som kunnskaps- og samfunnsutvikler også en rolle som pådriver for at kommunene får riktige rammevilkår og ressurser til å gjennomføre arbeidet på en bærekraftig måte. Og ikke minst at unge talenter får øynene at kommune-Norge er en av Norges viktigste og mest interessante arbeidsplasser der man kan bidra til det grønne

BLANT MÅTENE NKF skal bidra på fremover, er å arbeide for at de ansatte i kommunene har riktige verktøy og riktig kunnskap for å løse oppgavene sine på en bærekraftig måte. Kunnskapsproduksjon og digitale løsninger står sentralt, og parallelt med den nye strategien ble også en ny fagavdeling etablert. stort merke_light_m_webad.pdf

18-09-08

10:56:28

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Creating water solutions www.krugerkaldnes.no

10

skiftet vi alle står overfor.

– Det er, når alt kommer til alt, i kommunene mye av det konkrete arbeidet skal gjøres. I de tusenvis av prosesser kommunene står i for å levere tjenester som danner grunnlaget for et godt liv for innbyggerne, har hvert enkelt valg betydning, og for å lykkes, må kommunene ha motiverte og kompetente fagarbeidere, kompetente fagarbeidere, sier Kierulf.

– Det betyr igjen at kommunene må tilføres tilstrekkelig med ressurser til å utvikle sine ansatte i en tid preget av omstilling – og ikke minst fortsette å tiltrekke seg unge talenter på alle nivåer, sier hun.

– Jeg pleier å si det sånn av at vi i NKF er kommunenes treningspartner, og vi skal fortsatt være en vaktbikkje for at de kommunaltekniske områdene får den oppmerksomheten og ikke minst prioriteten de fortjener, avslutter hun.

Ill.: Halogen.

På NKFs landsmøte 19. mai ble det vedtatt en ny og ambisiøs strategi.

– Vi i NKF lykkes godt med kunnkaps- og kompetansedeling og øker antall nettverk uke for uke. Nå vil vi satse enda mer enn tidligere på å skape konkrete og synlige klima- og miljøresultater, sier administrerende direktør Kirsti Kierulf.

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Vi søker de gode hodene Oppdragene vil stå i kø både for Norge og oss i HRP. Allerede er over 100 dyktige HRP-medarbeidere involvert i det løftet som gjøres innenfor infrastruktur i Norge, men HRP har behov for enda flere av de beste kandidatene.

– I HRP AS jakter vi alltid etter de gode hodene. De som trives med å prestere og som ønsker seg utfordrende prosjekter, som gjør at de gleder seg til hver dag på̊ jobb, og som vil bidra til at fremtidens infrastruktur tar i bruk de beste digitale og innovative løsningene. Derfor har vi en egen enhet for digitalisering, som vil bidra i dette løftet, sier direktør Infrastruktur i HRP, Lasse Alexandersen.

HAN SER AT det blir en økende oppdragsmengde for selskapet i tiden fremover. HRP er en landsdekkende leverandør av prosjektledelse, byggeledelse, miljø og bærekraft, offentlige anskaffelser og prosjektering innen vei og VA.

Renhold

– Den samlede kompetansen innen alle fagfelt, som HRP har på sine 21 kontorer i Norge, kan utnyttes hvor det måtte være i landet. Det betyr at vi ved alle kontorer kan utnytte ressursene vi har i vår divisjon for infrastruktur. Vi legger opp til samhandling mellom god lokal kunnskap og en bred nasjonal kompetanse, sier Alexandersen.

– Estimater for etterslepet på vedlikehold innen VA er beregnet til nærmere 400 mrd. kroner, i tillegg har NTP en ramme på over 1200 mrd. kroner. Norge står foran en enorm utfordring når vi må bygge infrastruktur for fremtiden og samtidig tette stort gap i vedlikehold av eksisterende infrastruktur, sier Alexandersen.

HRP har rammeavtaler med de fleste store offentlige utbyggerne innen infrastruktur deriblant Oslo VAV, Nordre Follo, Lørenskog Kommune Bane NOR, Nye Veier, SVV, Bybanen og ikke minst Fornebubanen.

Vi er allerede en attraktiv leverandør av tjenester til våre kunder, men vi ser at det fortsatt er et stort potensial i markedet.

For å utnytte dette må vi ha de dyktigste kandidatene, det være seg prosjektledere, byggeledere, SHA rådgivere, ytre miljørådgivere, kvalitetsrådgivere eller kontraktsrådgivere.

Vi ønsker oss fagfolkene som om 30 år ønsker å se tilbake på de viktige samfunnsoppgavene de har bidratt til å løse,

og kunne si «dette var jeg med på å bygge», sier Alexandersen.

HRP ER INNE i sitt andre tiår med vekst, og veksten skal fortsette. Fornøyde ansatte er da en nøkkel. Vi har et prioritert mål å være best på ansatt-tilfredshet, noe vi er stolte av å si at vi er! To år på rad er vi sertifisert som en Great Place To Work, sier Lasse Alexandersen.

Norges ledende FDV-leverandør til Kommune-Norge

PROSJEKTMODUL • SENSORIKK • BÆREKRAFTSRAPPORTERING • LEVERANDØRPORTAL • FLEKSIBELT DOKUMENTARKIV • EGENDEFINERTE SJEKKLISTER • ARBEIDSORDRE • INTEGRASJON MED IK-BYGG • RUTINER • TILTAKSPLANER • DIGITAL BRANNBOK • APP

LAFT.io 11

Regionsenteret i Sør-Helgeland oppgraderer

Eiendomssjef og assisterende kommunaldirektør Arnt Ståle Sæthre foran det spltter nye distriktsmedisinske senteret i Brønnøysund.

12

Alle foto: Kjell Jørgen Holbye.

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Det nye havnebygget ligger vegg i vegg med Brønnøysundregisterets nye bygning.

Torghatten, Brønnøys mest kjente landemerke, skal bli mer tilgjengelig.

Alle har hørt om Torghatten og Brønnøysundregistrene.

At Brønnøysund også er regionsenter på Sør-Helgeland, et kraftsentrum for oppdrettsbransjen og nettopp har bygd et topp moderne distriktsmedisinsk senter, er det ikke like mange som vet.

S

enteret har vært planlagt i lang tid, og byggestart falt sammen med koronaepidemien. Som byggherre igangsatte vi likevel prosjektet, og tok med det en betydelig risiko, sier Arnt Ståle Sæthre, som er både eiendomssjef og assisterende kommunedirektør i Brønnøy kommune. Han kan fortelle om noen få våkenetter under en intens byggeperiode.

– Senteret er bygd i tilknytning til det kommunale helsesenter, og byggingen startet i april 2020. Bygget på 2900 m2 sto ferdig sommeren 2021, og ble satt i drift 1. januar 2022 med Helgelandssykehuset HF som leietaker. Senteret er et utrolig verdifullt tilskudd til livskvalitet og trygghet blant innbyggerne i Brønnøysund og Sør-Helgeland, fastslår en fornøyd og stolt Sæthre, som gladelig gir en omvisning i hjemkommunen denne vakre aprildagen.

– Et byggeprosjekt til 220 millioner er ikke hverdagskost i en kommune på vår størrelse, og det gir selvsagt en ekstra god følelse å ha kunnet være med å bidra til at dette ble virkelighet, med alt det medfører for lokalbefolkningen, sier han.

Det nye senteret inneholder nemlig en rekke spesialisthelsetjenester som brønnøyværingene og Sør-Helgelendingene tidligere har måttet reise utenbygds for å motta.

Her er en rekke spesialisthelsetjenester, som for eksempel hjertepoliklinikk, gynekolog og øre-nese-hals-avdeling, samlet

under ett tak, i nye, lyse og trivelige lokaler et steinkast fra Brønnøy sentrum.

– I en liten kommune kommer man tett på innbyggerne. Det å være med på sånne viktige tiltak er en av mange gode grunner til å jobbe i kommunen, sier Arnt-Ståle.

SENTRUMSUTVIKLING Men det nye distriktsmedisinske senteret er bare en av mange utviklingstiltak i Brønnøysund. Flytting av Brønnøysundregistrene inn i nytt milliardbygg har åpnet for en rivende sentrumsutvkling, der kommunene har spilt en sentral rolle, både som planmyndighet og tilrettelegger. Resultatet er et nytt havnebygg, vegg i vegg med det nye Brønnøysundregisteret, som også huser Digidir og Altinn. Når Thon Hotel Brønnøysund samtidig har gjennomgått en vesentlig oppgradering, betyr det at sentrumsområdet har fått en skikkelig ansiktsløftning.

– Det var en ekstra utfordring at det måtte være drift i registrene både under bygging og flytteprosessen, sier Sæthre.

– Og trafikkforholdene var også utfordrende. I dag er parkeringshus i to etasjer under etablering, og områdene rundt det flotte registerbygget er under oppgradering til park, sier han.

– Men det er klart, et sånt prosjekt var en komplisert affære i et lite og kompakt sentrum, sier Sæthre, som også kan fortelle at prosjektene har vært sentrale for å opprettholde aktiviteten i pandemi-perioden.

– Her i området har det ikke vært én permittert håndverker, fastslår han VIL SKAPE TRIVSEL FOR INNBYGGERE OG TURISTER I 2021 ble Lille Brønnøya folkepark åpnet og det er et av mange aktivitetsområde og turmål i Brønnøysund sentrum. Her er det klatrenett, Rampline-anlegg, klatreseil og sitteplasser langs sundet. Målet var å skape en sammenhengende havnepromenade, og området ble forvandlet fra steinrøys til kultur-folkepark og aktivitetspark.

Tiltaket har vært vellykket, og parken er mye i bruk, forteller Sæthre.

– Parken er et samarbeidsprosjekt mellom Brønnøy kommune, Nordland fylkeskommune, Sparebankstiftelsen, Kulturdepartementet og Torghatten ASA. Det ble selvsagt gjennomført flere runder med innbyggermedvirkning, og vi fikk mange verdifulle innspill. Resultatet er en park som folk føler eierskap og tilknytning til, sier Sæthre.

NY GIV PÅ TORGHATTEN Mange turister finner veien til Brønnøysund, og landemerket Torghatten står overfor en overhaling, med etablering av nye turstier, toalettfasiliteter og lademuligheter for elbiler. Flere millioner skal investeres for å gjøre området enda mer attraktivt for turistene.

– Brønnøysund og Torghatten er et populært og viktig turistmål, og dette blir en

etterlengtet oppgradering som vil gjøre området tilgjengelig for mange flere enn i dag.

Vi er stolte av Brønnøysund – og er stolt av hva vi har fått til i løpet av ganske få år, avslutter Sæthre.

TAR IMOT SYKLISTER I AUGUST Allerede i august 2022 kan Brønnøysund virkelig få vist seg frem. Da går Arctic Race av stabelen, nordkalottens svar på Tour de France. 12. august går startskuddet i Mosjøen, og syklister fra 190 land legger ut på den 15,5 mil lange etappen til Brønnøysund. Målgangen vil skje i sentrum.

– Dette er et kjempearrangement som vi er glade over å få være med på, sier Sæthre.

– Og da er det en ekstra bonus at vi får vist frem det nye sentrum for en hel verden. Det er stort.

Resultatet er en park som folk føler eierskap og tilknytning til.

13

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Bærum tar digitale sjumilssteg Med innovasjonsprosjektet InnoVann vil Bærum kommune få kontroll på overvannet. Det vil komme hele kommune-Norge til gode.

Foto: Tomasz Majewski

14

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Foto: Tomasz Majewski Foto: Tomasz Majewski

Foto: Tomasz Majewski

Sandvikalykten er designet spesielt for Bærum kommune av Zenisk. Her fra elvepromenaden i Sandvika. Foto: Bærum kommune.

F.v. Prosjektleder Therese Holm Thorvaldsen, leder av prosjektavdelingen i Bærum kommune Jan Willy Mundal og prosjektleder Kirill Semenov. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Da styrtregnet rammet Bærum i 2016, ble det klart at kommunen slet med et overvannsproblem. Gangstier ble skylt vekk, og kjellere ble fylt med avløpsvann.

– Kommunen etablerte først et forprosjekt for å anskaffe gravefri separering av vann og avløp, men en nærmere analyse viste at det ikke var mulig å dimensjonere seg ut av problemet, forteller prosjektleder Therese Holm Thorvaldsen.

– Det ville krevd altfor store inngrep og koste enorme summer. Det ble klart at vi måtte håndtere overvann på terreng, sier hun.

– I stedet for å satse på nye rør, etablerte vi innovasjonspartnerskapet InnoVann med støtte fra Innovasjon Norge.

utlyse konkurransen om hvilke aktører som skulle få være med i prosjektet. Valget falt på Scalgo, EnviDan, Aarhusvand, Menon og SLA. – Vi mottok flere svært gode søknader, og falt ned på denne konstellasjonen. I Danmark har de mer erfaring med overvann enn her, så det er spennende å ha danske virksomheter med i prosjektet, sier Thorvaldsen.

Så langt er prosjektet kommet over halvveis, og løsningen for et digitalt planleggingsverktøy for overvannshåndtering er under utvikling. Produktet vil bli presentert i 2023, og Thorvaldsen ser frem til lanseringen.

OFFENTLIG-PRIVAT PARTNERSKAP FOR INNOVASJON Innovasjonspartnerskap er offentlig-private partnerskap der norske kommuner og etater går sammen med næringslivet for å sammen utvikle helt nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Det har som siktemål å utvikle løsninger som ikke allerede er tilgjengelig i markedet. Det Bærum kommune etterspurte, var et system som skulle sikre bedre beslutningsgrunnlag og understøttet gode prosesser for håndtering av overvann, i tillegg til å utvikle tverrfaglige arbeidsprosesser som bidrar til det samme.

– I tillegg er det et viktig mål at InnoVann også skal bidra til å skape en tverrfaglig kultur i kommunen som bidrar til mer effektiv overvannshåndtering, sier Thorvaldsen.

– Overvann renner på tvers av ansvarsområder i flere ulike avdelinger, som vei og trafikk, vann og avløp og natur og idrett, for å nevne noen. Derfor er det viktig at vi i prosessen også klarer å bygge ned skillene mellom avdelinger og etater i kommunen.

I stedet for å satse på nye rør, etablerte vi innovasjonspartnerskapet InnoVann med støtte fra Innovasjon Norge.

MANGE VILLE VÆRE MED I 2020 hadde kommunen gjennomført forprosjekt og skaffet Innovasjon Norge-midler. Tiden var inne for å

– Dette er et arbeid som ikke bare vil komme Bærum til gode. Lørenskog er med på prosjektet, og flere større kommuner har tatt opsjon på å anskaffe systemet når det er klart, sier hun.

KUMMER MED SENSORER Uansett terreng, vil en del av overvannshåndteringen skje gjennom avløpskummer. Kummene har sandfang som fanger opp rusk og rask, og disse fylles opp og må tømmes. Parallelt med at Innovann utvikles, tester kommunen også ut sensorovervåking av sandfangene, slik at tømming kan optimaliseres.

– Vi er pålagt å tømme sandfangene med en viss

frekvens, og gjennomfører nå et pilotprosjekt sammen med Storm Aqua AS for å se hvordan sensorer kan brukes til å optimalisere rutinene, sier Jan Willy Mundal, leder for prosjektavdelingen i Bærum kommune.

– Sensorteknologi vil bli viktigere og viktigere i fremtiden og vil kunne bety mye for å effektivisere driften av kommunen, sier han.

STRØMNETT OG DIGITAL KOMMUNIKASJON Et annet område som også er under digitalisering i kommunen, er utendørs belysning. Med 22 366 lyspunkter og 644 tennskap, er det en stor infrastruktur Kirill Semenov drifter. Og digitaliseringen er i full gang.

– Vi er i prosess med å fulldigitalisere utendørsbelysningen. Så langt er ca. 25 prosent av lyspunktene skiftet ut, og målet er energieffektivisering, energimåling og energiavregning, noe som kan oppnås gjennom bruk av moderne lysstyringssystem og LED-armaturer. Bruk av styring på lyspunktnivå, tilpassing av belysning ved dimming og bruk av diverse sensorer gir oss mulighet til å få riktig lysnivå til riktig tid og på riktig sted, sier Semenov.

Kommunen har også installert Zigbee mesh-nettverk for trådløs digital kommunikasjon.

– Med stadig flere sensorer som trenger strøm, vil vi med de nye lysmastene ha strømkilder over hele kommunen, sier Mundal.

– Alle lysmastene utstyres med ett Zhaga-socket som kan benyttes til trafikktellere, luftforurensningsmålere og annen sensorikk. Veilysanleggene våre blir spenningssatt døgnet rundt, noe som gir oss mulighet å tilkoble diverse sensorer, for eksempel i kummene. Alt i alt er vi forberedt på å bli en virkelig smart kommune, sier han.

15

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Øystein valgte kommunen

De utvikler veg, vann og avløp i Kvam herad. F.v. Nils Eivind Stranden – leiar kommunalteknikk, Erling Eid – prosjektog byggeleiar, Jarle Ystebø – VA-ingeniør, Øystein Ølmheim – prosjekt- og byggeleiar og Jarle Flotve – driftsleiar veg og anlegg/Hamnesjef.

Vann og veg i Kvam herad I hjertet av Hardanger ligger langstrakte og vakre Kvam herad, med tettstedene Strandebarm, Norheimsund, Øystese og Ålvik på rekke og rad langs Hardangerfjorden. Her har både vei og vann vært under kontinuerlig opprusting de siste årene, til glede for kommunens vel 8500 innbyggere.

D

et er en kjent sak at den norske infrastrukturen for vann og avløp har et enormt vedlikeholdsetterslep. I Kvam har man vært opptatt av å benytte graveprosjekter og veioppgraderinger til å ruste opp fiber, vann og avløp parallelt. På den måten slipper man unødig graving. Det har gitt resultater.

– I 2010 startet gjennomføringen av et bomringprosjekt, Kvammapakken, som i starten skulle omfatte ni delprosjekter på fylkesveg 7 og 49 i Kvam herad, forteller leder av kommunalteknikk Nils Eivind Stranden. Det er først og fremst et trafikksikkerhetstiltak der flere svært trafikkfarlige punkt der trafikantgrupper må ferdes sammen, er blitt oppgradert, og inkluderer i mange tilfeller bygging av gang- og sykkelvei og fortau.

– Det er i denne sammenheng vi også har satset på parallell oppgradering av vann og avløp, og situasjonen på dette området er veldig god i kommunen, forteller Stranden.

– Prosjektet er bompengefinansiert, men innebærer en stor oppgradering for våre innbyggere, sier han.

Mangfold og variasjon er stikkord når man skal beskrive Kvam herad. Fra utfartsområdet Kvamskogen, 400 meter over havet, går Riksveg 7 bratt nedover til man når havnivå ved Hardangerfjorden. Her går også vann- og avløpsrørene til og fra det populære hyttefeltet og ender ved det moderne renseanlegget i Øystese som hadde oppstart i 2019. Drikkevann hentes fra overflatekilder i fjellet, og kommunen drifter til sammen fem vannverk i tillegg til et privat som på sikt trolig overføres til kommunen.

16

– Kvam herad er langstrakt, med over 100 km kommunal vei i tillegg til fylkesveinettet, og det gir tilsvarende utfordringer for vann- og avløp, siden det er lange avstander. Derfor har det vært ekstra viktig å benytte anledningen til oppgraderinger av vann og avløp i forbindelse med veioppgraderinger på fylkesnettet, sier Stranden.

Det siste tilskuddet til infrastrukturen er nytt høydebasseng i Øyestese-området.

SIKRER TRYKK OG VANNKVALITET – Det gamle høydebassenget var i betong, og ganske utdatert, forteller Stranden. – Hendelsen i Askøy viser hvor viktig kvaliteten på vannforsyningen er, og vi har store ambisjoner om å være blant de beste. Derfor har vi erstattet høydebassenget med et nytt anlegg i glassfiber som kan romme 400 kubikkmeter vann. Det vil både gi nye abonnenter i nærområdet kommunalt vann og ikke minst gi oss enda bedre kontroll på vannkvaliteten, sier han.

Prosjektet er bompengefinansiert, men innebærer en stor oppgradering for våre innbyggere.

Etter lang fartstid hos private entreprenører, valgte Øystein Ølmheim å ta seg jobb som prosjekt- og byggeleder i Kvam herad. Det har han ikke angret en dag på.

Det startet med at Øystein tok fagbrev som maskinfører i 1996. Da bedriften ble kjøpt opp i 1996, fortsatte Ølmheim som maskinfører. Deretter gikk veien til teknisk fagskole. Etter fagskole fortsatte han som arbeidende formann, de siste 15 år som anleggsleder/ prosjektleder og kalkulatør. Han tror erfaringen kommer godt med i den nye jobben i kommunen.

LANG ERFARING – Jeg har jo arbeidet på de fleste store prosjekter, men da på den andre siden av bordet, forteller han. – Det gjør at jeg vet det meste om de praktiske sidene ved prosjektgjennomføring, i tillegg til at jeg har mye erfaring med kalkyler og prissetting. Dette er erfaring som kommer veldig godt med når jeg nå skal ha ansvaret på kommunal side, sier han.

Hvordan liker du deg som kommunalt ansatt?

– Jeg trives veldig godt. Her er det gode kollegaer, og faglig sett jobber jeg like fritt som da jeg var i det private. Forskjellen er at arbeidstiden er litt mer forutsigbar, smiler han, men legger fort til: – Uten at det betyr at det ikke er mye å gjøre. Kommunen har ansvar for et veldig bredt spekter av tjenester, og det er mye å gjøre. Jobben er variert og spennende, og jeg liker rollen som prosjektleder, sier han.

OPPGRADERER VEI Og hans første prosjekt er allerede i full gang.

En 450 meter lang veistrekning inn til et nybygd boligfelt og en industripark skal oppgraderes til moderne standard, med fortau, til stor glede for beboerne på det nye feltet. De hadde lenge etterlyst tiltak på strekningen.

– Den gamle veien er tre meter bred, så trang at to biler har vanskeligheter med å passere hverandre. Nå utvider vi veibanen til 5,5 meter i tillegg til at vi bygger 2,5 meters fortau. Det skaper et helt annet trafiksikkerhetsbilde, sier han. Budsjettet er på 13 millioner.

– Jeg har jo vært med på utallige prosjekter opp gjennom årene, så å si det meste som har skjedd her i Kvam, og det gjør at jeg kjenner infrastrukturen ut og inn, sier Ølmheim. – Men nå føles det veldig godt å sitte i førersetet og bruke av erfaringen min.

En jobb i kommunen er slett ikke å forakte – det er minst like spennende som å jobbe privat!

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Ruster opp vann og avløp for befolkningsvekst og våtere klima

NRA sitt anlegg for biogass- og hydrogenproduksjon under utbygging.

Romerike er en region i kontinuerlig vekst. NRV/NRA har behov for å oppgradere og øke kapasiteten på sine anlegg. I tillegg bygger NRA biogassanlegg som skal produsere bærekraftig hydrogen.

Nedre Romerike Vannverk (NRV IKS) leverer vann til rundt 180 000 innbyggere i eierkommunene Nittedal, Gjerdrum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm. Tilsvarende leverer Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) avløpstjenester til rundt 140 000 innbyggere i de samme kommunene, bortsett fra Gjerdrum.

utslippstillatelsen ikke foreligger, forventer selskapet ytterligere skjerping av de allerede strenge rensekravene, forteller Bjørnson.

– Årlig renser vi rundt 25 millioner kubikk avløpsvann og produserer rundt 20 000 tonn med kalket slam, forteller han.

GROSSISTLEVERANDØR AV DRIKKEVANN OG AVLØPSRENSING – Vi leverer rent drikkevann til avtalte knutepunkter i hver kommune. Abonnentkontakt og detaljdistribusjon tar kommunene seg av selv, forteller avdelingsleder Utvikling, Gunnar Bjørnson.

NRV benytter Glomma som drikkevannskilde.

– I Norge er det ikke så vanlig å bruke elvevann som vannkilde, men det fungerer godt. Vannføringen er stor og Glomma er en robust kilde, selv i tørkeperioder, sier han. Utfordringen er hurtige kvalitetsendringer, noe NRV ser økende tendens til grunnet klimaendringer. Det betyr at renseprosessene og den hygieniske sikkerheten må være mer omfattende enn for innsjøvann. Ved kilden foretas siling med partikkelfjerning ned til et visst nivå. I selve vannbehandlingsanlegget gjennomgår vannet flere rensetrinn. Først tilsettes metallsalt og polymer før grovseparasjon. Deretter fjernes de siste rester av partikler i sandfiltre før vannet filtreres gjennom aktivt kull for å fjerne mulige organiske mikroforurensinger. Inaktivering av mikroorganismer skjer gjennom klordesinfeksjon og UV-bestråling.

– På avløpssiden mottar vi avløpsvann til rensing i vårt renseanlegg på Strømmen. Renseanlegget består av et hovedrenseanlegg, RA-2, som renser grunnbelastningen både biologisk og kjemisk. I tillegg er det bygd et «stormvannsrenseanlegg», RA1, som kobles inn ved høy belastning, her renses vannet kjemisk.

NRA har strenge krav til rensing, både mht. fosfor og nitrogen. Selskapet har søkt ny utslippstillatelse for å legge til rette for fremtidig befolkningsvekst. Selv om

HYDROGEN AV BIOGASS Det er dette slammet som snart skal danne grunnlag for den nye planlagte biogassfabrikken. Hygienisering av slammet ved hjelp av kalk, slik det gjøres i dag, er kostbart og klimabelastende, selv om kornbøndende i regionen er meget fornøyde med dagens gjødsel- og jordforbedringsprodukt. Med biogassproduksjon i stor skala vil slambehandlingskostnadene raskt bli redusert, i tillegg til at prosessen bidrar til det grønne skiftet, påpeker Bjørnson.

– Flere kommuner i regioner rundt oss har tegnet langsiktig avtale for levering av slam til det nye biogassanlegget. Det har økt lønnsomheten i anlegget ytterligere, sier han.

– Selv kommer vi til å stå for om lag 60 prosent av slammet som skal benyttes i produksjonen, så det er store mengder det er snakk om.

Så er da også anlegget kostnadsberegnet til ca. 1 milliard kroner. Planleggingen er i full gang, og Bjørnson forventer byggestart høsten 2022 med planlagt oppstart innen utgangen av 2024.

– Det er besluttet at anlegget skal produsere hydrogen av biogass, noe som gjør det til ett av de første i verden av sitt slag. Hydrogen er fremtidens energibærer, og vi merker stor interesse både fra transport- og bygg- og anleggssektoren.

NRA har allerede, som nevnt foran, investert i et stormvannsrenseanlegg.

– Dette har vært i drift flere ganger ved nedbørshendelser. Når hendelsen er over, kan renseanlegget fases ut igjen, sier Bjørnson. Anlegget ble etablert i 2019, og har bidratt til at mengden urenset avløpsvann til Nitelva er vesentlig redusert. Når hovedrenseanlegget er ferdig utbygd i 2030 vil samlet rensekapasitet være rundt 5 500 l/s.

DOBLING AV BEFOLKNINGEN PÅ FEMTI ÅR Med en årlig befolkningsvekst på knappe to prosent, må regionen ta høyde for en fordobling av innbyggertallet i et femtiårsperspektiv. Det betyr at kommunene trenger økt rensekapasitet, både på vann- og avløpssiden. Selskapene skal sikre tilstrekkelig kapasitet til enhver tid, og har definert behovet både på mellomlang (25 år) og lang (50 år) sikt.

– Vi er nå på det stadiet at vi vurderer ulike prosessløsninger og rensetekniske tiltak, sier Bjørnson.

– Vi vurderer alle løsninger mht. kostnad og miljøbelastning (klimafotavtrykk) i et levetidsperspektiv.

Innbyggerne skal sikres bærekraftige løsninger, både økonomisk og kostnadsmessig, slår han fast.

VÅTERE KLIMA På Nedre Romerike kan de se konsekvensene av klimaendringene direkte i renseanleggene både for drikkevann og avløp.

17

Trondheim flyr høyt Med 200–220 oppdrag i året sparer Dronetjenesten i Trondheim Eiendom fire millioner årlig i arbeidstid og gate- og liftleie. Men det er en del å passe på.

Trondheim Eiendom bruker droner for å utføre inspeksjoner på sin store bygningsmasse.

F

ørst og fremst er det viktig å forstå at en dronetjeneste faktisk er en luftfartsorganisasjon underlagt Luftfartstilsynet, understreker leder for Dronetjenesten, Frode Hansen.

– Det stilles strenge krav til sikkerhet og rutiner, og ting må være på stell. Dernest er det avgjørende at den som skal bygge opp tjenesten, har en genuin interesse for flyging. Det gjør ikke noe å ha litt modellfly-erfaring, for å si det sånn, sier han.

– Der må jeg virkelig berømme Trondheim kommune som har latt oss holde på siden 2014, sier han.

– Uten en innovativ ledelse hadde det ikke gått.

I dag er det to hele stillinger i dronetjenesten, og til sammen 12 piloter i organisasjonen. For ja, en droneflyger er en pilot, og når man er kommet på det nivået man

18

har nådd i Trondheim, kreves det både sertifikater, kompetanse og trening. Blant annet er det et krav at alle piloter skal ha minst én flytime i måneden, uavhengig av oppdrag, ganske enkelt for å holde flyferdighetene ved like.

GIR EN BEDRE TJENESTE – En drone på en viss størrelse kan selvsagt gjøre stor skade om den skulle falle ned, og i bykjernen i Trondheim må vi ha et veldig høyt sikkerhetsnivå, så vi er sertifisert med den høyeste klassifiseringen, som gjør at vi kan fly over hus og folk, forteller Hansen.

– Men nå skal jeg ikke gi inntrykk av at dette er helt umulig, en liten drone på under 250 gram kan man fly etter å ha tatt Luftfartstilsynets nettbaserte kurs og test, sier han.

Men hva består oppdragene i? Dronetjenesten tar bilder og film, og benyttes

hovedsakelig av vedlikeholdsavdelingen.

Trondheim Eiendom gjennomfører en fireårig vedlikeholdssyklus på ca. 200 adresser, og dronefotografering er en viktig del av vedlikeholdsarbeidet. Takinspeksjoner på høye bygg og milevis med takrenner blir nå avfotografert.

– Det handler ikke bare om besparelser, med dronene har vi også en bedre tjeneste.

Trondheim er full av flotte, gamle bygg, og vi setter vår stolthet i å drive et godt vedlikehold og får samtidig en unik dokumentasjon av byen. Med dronene kommer vi til og kan fotografere stukkatur under takskjegg, detaljer som man gjerne vil få med seg. Kvaliteten på fotografiene er enormt god, og får med seg alle detaljer, forteller Hansen. Men mulighetene stanser ikke der.

– Vi har også droner med IR-kamera, slik at vi kan lokalisere lekkasjer og områder med dårlig isolering. Kameraet kan

Med dronene kommer vi til og kan fotografere stukkatur under takskjegg, detaljer som man gjerne vil få med seg.

Alle Foto: Dronetjenesten Trondheim Eiendom.

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Leder for dronetjenesten Frode Hansen bak spakene.

faktisk skjelne temperaturforskjeller ned til 0,2 grader, så dette er en veldig effektiv måte å lokalisere den typen feil på, som jo kan være umulig å finne ved visuell inspeksjon, sier han.

– Vi kan også skape 3D-modeller av bygg ved hjelp av LiDAR-kamera, der mer enn 200 bilder settes sammen til en modell, sier han.

– Når vi skal ut å fly med IR eller LiDAR, meldes det inn til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og rapporterer etter endt oppdrag.

Ved andre oppdrag melder vi fra til AMK Luftambulansetjenesten, ved oppstart og endt flyging. På alle oppdrag er det en pilot og en observatør. Sikkerhet trumfer alt annet, sier han.

AUTOMATISERING Mange av dronene er også programmerbare, en funksjonalitet Frode Hansen og hans folk kan benytte ved mer prosessorienterte dokumentasjonsprosjekter, for ek-

sempel ved riving og nybygg.

– Da programmerer vi dronene til å ta bilder eller film fra nøyaktig samme sted med jevne mellomrom. Det er morsomt og effektivt og gir oss en veldig god dokumentasjon av byen.

PERSONVERN VIKTIG Blant tingene Frode er opptatt av, er personvern, og her er rutinene strenge. Alle bilder som viser ansikter som kan gjenkjennes, blir retusjert. Ansiktene sladdes og originalen blir slettet, slik at det ikke arkiveres noen bilder som inneholder identifiserbare personer.

HJELPER INNFLYTTERE Blant oppdragsgiverne er også Boligavdelingen. Dronetjenesten legger til rette for effektiv innflytting og informasjon om nærområdet ved å filme det.

– Da kan folk som skal flytte inn i kommunale boliger lett orientere seg og få vite

hvor skolen eller den lokale REMA-butikken befinner seg, sier han. Kollegaer som skal ut og holde presentasjoner og lignende, er også på kundelisten.

– Da kan vi sette sammen en film eller bildeserie. Det gjør inntrykk på publikum, og skaper god kommunikasjon.

BATTERIER TIL BESVÆR Med et titalls droner i kontinuerlig drift, er riktig vedlikehold en viktig del av sikkerhetsforanstaltningene. Litium-batteriene som benyttes i dronene sjekkes jevnlig, og den smarte teknologien sørger for at de senker spenningen ved langvarig lagring. Alle droner sjekkes for feil ved hver flyging, og det føres nøye oversikt over at rutinene blir fulgt.

– Det er viktig å ha respekt for teknologien, og batterier er fulle av energi. Om det skulle tatt fyr i batterirommet vårt, ville det antakelig brent i fjorten dager.

Så vi er ekstremt nøye, og sjekker faktisk

spenningen i hver enkelt celle i batteriene hvert kvartal, sier han.

Og sikkerhetstenkningen har gitt det best tenkelige resultatet for Frode og folkene han. Siden starten i 2014 har de fløyet skadefritt og uten uhell.

Det handler ikke bare om besparelser, med dronene har vi også en bedre tjeneste.

19

Huset Mitt – et helt spesielt borettslag Hun kaller seg autistmamma, Inger Christensen fra Tønsberg. Da dagen kom da sønnen skulle flytte for seg selv, stilte hun seg i spissen for en pårørendegruppe som sammen etablerte ti boliger for sine ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser.

V

i møter Inger på Bolig for fremtiden 2022, der hun forteller om prosjektet Huset mitt borettslag.

Etter en lang karriere som næringssjef og kommuneplanlegger i blant andre Holmestrand og Vardø kommuner, gikk hun av med afp i 2021. Nå er det vervet som styreleder i Huset Mitt Borettslag som opptar henne.

– Men prosjektet har vi arbeidet med siden mars 2014, sier Christensen.

– Det begynte med at vi anmodet Re kommune om å ta prosjektet vårt inn i den nye boligsosiale planen. Det ble tatt inn som prioritert tiltak. Kommunen sa seg villig til å være støttespiller dersom vi ville gjøre jobben – og slik ble det, slår hun fast.

– Vi hadde ambisjoner om å være støttende og aktive foreldre, og det løftet har vi holdt. I dag er vi i foreldregruppa en sammensveiset gjeng, sier Christensen.

FLYTTET INN I JANUAR I januar 2021 kunne 10 forventningsfulle ungdommer endelig flytte inn i egen bolig.

Hver boenhet er på 50–60 kvadratmeter, og i tillegg har beboerne tilgang til gode uteområder, felles kjøkken og fellesstue. Selv om det for de flestes vedkommende var første gang i egen bolig, og til tross for innflytting midt under pandemien, har ting gått bra.

– Alle har måttet lære seg å bo alene, og det har gått veldig fint. Ungdommene våre har kjent hverandre under oppveksten, og det viser seg hvor viktig fellesområdene er.

20

Der er det karaoke, sang og dans på programmet hver eneste helg, forteller Christensen. Det er lagt stor vekt på ønsker og behov for den enkelte beboer, forteller hun.

– Må døren være blå, så er den blitt blå.

Han som elsker å se på bilene som kjører forbi, må ha anledning til det – og da kunne det jo ikke bli noe gjerde eller jordvoll som sperret utsikten, smiler hun.

KOMMUNEN TETT PÅ I tillegg til de ti enhetene som er eid av beboerne, er en andel kjøpt av Tønsberg kommune, som benytter den som personalbase for pleiepersonellet som assisterer beboerne.

– Det er et stort spenn blant beboerne – fra helkontinuerlig én-til én tilsyn til timebaserte tjenester, sier Christensen.

– De med størst behov er plassert nærmest personalbasen, men de som er mest selvstendige har egen inngang og kan komme og gå som de vil. Det er ikke adgangskontroll på huset, men personalet har god oversikt, sier hun.

I utgangspunktet er ti boenheter i samme bofellesskap for mange. Etter flere runder med kommunen og statsforvalteren fikk Huset mitt gjennomslag – det var ti ungdommer som trengte bolig.

– Bofellesskapet er delt inn i to bygningskropper, der to leiligheter ligger i den ene og de resterende åtte i den andre, forteller Christensen.

– Men det er tak mellom, så det er mulig å gå tørrskodd mellom bygningene.

HUSBANKEN UVURDERLIG Men hvordan klarte foreldregruppen å finansiere et borettslag der driftsutgiftene skal betjenes av ti uføretrygder? Her kommer Husbanken inn, forteller Christensen.

– Det er ytterst tvilsomt om vi hadde klart dette uten Husbanken og støtten derfra. Prosjektet har mottatt investeringstilskudd og grunnlån, og enkelte av beboerne har mottatt startlån. Dessuten har vi fått mva-kompensasjon for byggingen, og håper også å få det på driften, sier Christensen.

– Tomten er en kommunal festetomt, og Tønsberg kommune solgte oss prosjekt- og byggeledelse. Vergene sitter i styret i borettslaget, og vi har USBL som forretningsfører, forteller hun.

– Husbankens veileder er vel og bra, men vi fikk også masse hjelp fra Romsdølen borettslag i Arendal. i form av råd, tegninger og vedtekter, forteller Christensen.

der selvsagt brann, men også andre aspekter som for eksempel klemfare. Sikkerheten hadde førersetet hele veien, sier hun.

– På andre plass kom tilgjengelighet, universell utforming var en selvfølge, men vi måtte gå lenger i noen tilfeller. På tredje plass kom vedlikeholdsvennlighet, mens estetikken måtte nøye seg med jumboplass.

– De sikkerhetsmessige og praktiske hensynene måtte veie tyngre enn estetikk, selv om det ble vektlagt ved for eksempel innkjøp av møbler, sier Christensen.

– Etter et år er vi forresten litt usikre på om det var helt ideelt, sier hun.

AKTIV BYGGEKOMITÉ I utgangspunktet ble foreldrene fortalt at det ikke var nødvendig å være med i byggekomiteen, men at de var velkomne. Tre representanter deltok i komiteen, og det er Christensen glad for.

– Når ni familier – og mødre – skal være med å bestemme hva slags fliser det skal være på kjøkkenet, tar ting tid, ler hun.

– Og om vi skulle betalt konsulenthonorar for alle de timene, ville prosjektet sprengt alle kostnadsrammer. Samtidig ble familiene enige om fire prinsipper som skulle følges i arbeidet.

– Sikkerhet har første prioritet. Det gjel-

Det er et stort spenn blant beboerne – fra helkontinuerlig éntil én tilsyn til timebaserte tjenester.

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

HVA ER DET Å LÆRE? Christensen er klar på den aller viktigste læringen hun har fått ut av prosjektet.

– Foreldregruppen er nøkkelen. De må skjønne, delta og eie prosjektet fra start til slutt. Uten aktivt engasjement og masse tid, går det rett og slett ikke, understreker hun.

– Foreldrene går inn i et samarbeid som skal vare livet ut – og det er helt sentralt å samarbeide godt.

Det andre er at de gode økonomiske støtteordningene, særlig mva-fritak og Husbankens ordninger, er gull verdt. Faktisk har dette prosjektet gjort at våre ungdommer i dag betaler vesentlig lavere husleie enn de ville gjort i en kommunal bolig, sier hun.

– Og så må man hele tiden passe på at dette dreier seg om et hjem, ikke en institusjon. Det er en kamp som stadig pågår. Det at våre ungdommer skal behandles som enkeltpersoner og ikke som en gruppe, er noe som i stor grad følger kommunale budsjetter, sier Christensen.

FORNØYD PROSJEKTLEDER Anne Margrete Økstad har vært prosjektleder for Tønsberg kommune. Hun bekrefter at også kommunen anser dette som et vellykket prosjekt.

– Det viktigste er jo at de som bor der – de unge selv – og deres pårørende er fornøyde, sier hun.

– Denne typen prosjekter må initieres av pårørende, og det er viktig at de er helt innforstått med at det krever et voldsom driv

og engasjement for å komme i mål. Det er mange beslutninger som skal tas, og det er ikke minst svært mye arbeid, ikke bare frem til bygging og innflytting, men også med drift av borettslaget. Så lenge man er sikre på at de pårørende har et realistisk bilde av hvor krevende et slikt prosjekt er, har jeg ikke noe imot å anbefale tilsvarende prosjekter, sier hun.

Hun understreker at også kommunen tar på seg et stort ansvar, særlig ved å garantere for investeringstilskudd fra Husbanken.

Huset Mitt er et veldig godt eksempel på hva det er mulig å få til.

– Om prosjektet ikke oppfyller kriteriene fra Husbanken, er det kommunen som er ansvarlig for tilbakebetaling. I dette tilfellet var tilskuddet på 14,9 millioner kroner, så det er et betydelig ansvar, sier hun.

– En annen problemstilling oppstår ved

salg av leilighetene. Siden dette er tilrettelagte boliger, kan de ikke omsettes på det åpne markedet, og i praksis vil det si at kommunen må overta. Men samtidig kan ikke kommunen etter loven eie mer enn 30 prosent av enhetene i et borettslag. Dette er forhold vi ikke helt har kommet gjennom hva innebærer, sier hun.

– Men samtidig er det jo et ganske usannsynlig scenario.

– Alt i alt har disse ungdommene fått et veldig godt botilbud, og det er det aller viktigste.

NKF LAGER PROSJEKTHJELPER Da Christensen fortalte om prosjektet på Boliger for fremtiden 2022, etterlyste hun en veileder som kunne belyse hele prosessen med å føre opp et borettslag tilpasset personer med funksjonsnedsettelser. NKFs Kirsti Kierulf tok utfordringen på strak arm og lovte fra scenen støtte til en slik prosjekthjelper.

– Huset Mitt er et veldig godt eksempel på hva det er mulig å få til, og vi vet at det er stort behov for boliger tilrettelagt for folk med ulike funksjonsnedsettelser. Derfor er vi i NKF glade for å være med på å utarbeide en prosjekthjelper som beskriver hele gangen i Huset mitt borettslag, sier hun.

– Foreldre til ungdom med funksjonsnedsettelser kan være en stor ressurs i kommunene, og vi håper prosjekthjelperen skal gjøre det enklere å sette i gang lignende prosjekter, sier hun.

«Autistmamma» Inger Christensen har erfaring fra kommunalt arbeid. Det viste seg å være en fordel. Foto: Privat.

BÆREKRAFTIG VERDIKJEDE – FRA FØRSTE TIL SISTE LEDD Ny mobiltelefon, ny pc og ny sofa. I dag kjøper vi i stor grad nye produkter fremfor å reparere, fornye eller skifte ut deler. Noen ganger kjøper vi for mye, eller vi kjøper feil vare fordi det er billig. Kanskje er varen fraktet fra andre siden av kloden også?

DESIGN – FOR LANG LEVETID Design handler ikke bare om stilrene linjer og estetikk. Design handler om å ta ansvar for at produktet kan leve lenge. Kinnarps designer og produserer produkter forberedt for lange livssykluser, og legger til rette for at det skal være enkelt å bytte deler eller oppgradere produktet.

«Vi designer produkter som en platt-

form; et utgangspunkt for fleksibilitet og fornyelse over tid. Vi jobber for å ta hensyn til alle faktorer som påvirker miljøet, fra å bruke rene materialer til å optimalisere ressursbruken gjennom minst mulig avfall i produksjonen.»

– Liv Tveter, administrerende direktør, Kinnarps AS. SALG – RIKTIG LØSNING Det er ikke om å gjøre å selge mest, men å selge riktig løsning. Derfor er det avgjørende å gjøre en god analyse for å avdekke de faktiske behovene. En langsiktig og sikker investering vil være å skape miljøer tilpasset den aktuelle virksomheten, og samtidig

sørge for fleksibilitet og god ergonomi for ansatte. God helse er god økonomi.

PRODUKSJON – NÆRT OG TRYGT Under produksjonen unngår vi produkter som er helse- eller miljøskadelige. Dette er viktig for å ta vare på de ansatte i de seks produksjonsanleggene våre i Sverige. I tillegg bidrar rene materialer til gode arbeidsmiljø ute hos kundene, samt å gjøre det enklere med gjenvinning.

DISTRIBUSJON – MED TEPPER Vi har et eget og helt unikt logistikksystem, hvor vi pakker møblene i tepper og pappplater som vi tar med tilbake og bruker om

og om igjen. Dette gjør at vi sparer emballasje og øker fyllgraden i transporten. Faktisk kjører vi bare to lastebiler der det normalt ville være behov for tre!

BRUK – OG GJENBRUK Tilbake til starten – det er helt avgjørende at designprosessen har tatt hensyn til hele verdikjeden. Høy kvalitet, rene råvarer og mulighet for å oppdatere og renovere møblene er bærekraft i praksis.

Bruk – men ikke kast! .

21

Norges mest boligvennlige kommuner Nylig kåret Norsk Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Norges mest boligvennlige kommuner. Vinnerne blant storkommunene ble Kristiansand, mens Vestre Toten stakk av med førsteplassen blant alle de rangerte kommunene.

Ordfører Stian Olafsen og kommunedirektør Bjørn Fauchauld i Vestre Toten kommune.

I

boligvennlighetskåringen ble 119 norske kommuner målt på til sammen 16 indikatorer. Indikatorene gir en pekepinn både på hvor gode kommunene er på å tilrettelegge for boligbygging, og hvor mange boliger som faktisk blir bygd. Indikatorer er knyttet til forhold som saksbehandlingstid, planverk, gebyrer, tomtereserver og boligpriser.

– NBBLs hovedoppgave er å arbeide for at alle skal ha tilgang til bolig. Med boligvennlighetsindeksen synliggjør vi hvilke faktorer som spiller inn og gjør det mulig for alle landets kommuner å sammenligne egen praksis med de beste på feltet, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen. Det er Samfunnsøkonomisk analyse som har utarbeidet indeksen på oppdrag fra NBBL, og resultatene er tilgjengelige på nettsiden boligvennlighet.no.

VESTRE TOTEN – EN VEKSTKOMMUNE Og kommunen som altså stakk av med den gjeve førsteplassen var Vestre Toten.

Ordfører Stian Olafsen er glad og stolt over at mange års innsats ser ut til å ha gitt resultater.

– Nøkkelen er arbeidsplasser. Vestre Toten har et solid og aktivt næringsliv, med hjørnestensbedrifter som Nammo, bilindustrien og ikke minst en stor transportsektor. Befolkningsøkningen vi har hatt har gjort det nødvendig å føre en aktiv boligpolitikk, sier Olafsen.

– Det innebærer god planlegging og god saksbehandling – men også at vi sier nei når det er nødvendig, sier han.

– Det er derfor veldig gledelig at vi nå får dokumentert at dette har gitt resultater.

SATSER PÅ SERVICE Parallelt har Vestre Toten også satset på å bygge ut servicetilbudet i kommunen. Ny ungdomsskole, to nye idrettshaller, barnehager og ny infrastruktur bidrar til å gjøre kommunen til et attraktivt sted å bo. Kom-

22

munaldirektør Bjørn Fauchauld forteller om en langsiktig strategisk satsing.

– Kunsten å satse, omstille og forbedre har vært mitt mantra i mange år, og vi har gjort investeringer for flere milliarder kroner for å øke attraktiviteten. Samtidig er det selvsagt mange andre forklaringer, blant annet at vi har et bredt og variert næringsliv. Og så har vi dyktige og kompetente utbyggere som bidrar til å skape et variert boligtilbud, sier han.

UNGE OG VANSKELIGSTILTE INN PÅ BOLIGMARKEDET En annen viktig del av boligsatsingen er bruken av Husbankens startlånsordning, noe som gir mange mulighet til å etablere seg i egen bolig, som ellers ville hatt vanskelig for å komme inn på boligmarkedet, sier Olafsen.

– Og så legger vi stor vekt på å ha en tydelig og aktiv kommuneplan som gir klare føringer. Sammen med flat struktur og godt samarbeid mellom politikere og administrasjon gjør dette at det blir kort vei til beslutningene, legger han til. Resultatet er forutsigbarhet og raske avklaringer med utbyggere av boliger.

– Kåringen viser at en kommune ikke behøver være stor for å plassere seg godt på boligvennlighet. Undersøkelsen er bred, og knyttes til mange målbare kjennetegn. Vestre Toten scorer bra på mange områder, og bidrar dermed til et velfungerende boligmarked, sier Bård Folke Fredriksen i NBBL. BESTE STORKOMMUNE Blant storkommunene var det Kristiansand som trakk det lengste strået. Plan- og bygningssjef Venke Moe tror langsiktig satsing er den viktigste årsaken til kåringen.

– Det er veldig gledelig å komme så godt ut, det viser at vi har gjort mye riktig, sier Moe. – Kanskje er ikke kåringen i seg selv det mest sentrale, men at vi nå har fått en

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

faktabasert vurdering som baserer seg på konkret tallmateriale, sier hun.

– Det aller kjekkeste var kanskje å få tilbakemelding på at vi klarer å behandle plan- og byggesaker innenfor akseptable tidsrammer, smiler hun.

VILLET UTVIKLING I Kristiansand er dette også et resultat av en villet utvikling. Kommunen har mange godkjente reguleringsplaner og en stor arealreserve til boligformål. I mange år har politikerne vært opptatt av å sikre en prisdempende faktor og også benytte muligheten til å legge til rette for en variert boligbygging.

– Derfor har vi også hatt en moderat og sunn utvikling i boligprisene, og det kommer mange til gode. Det å bo er noe av det viktigste for hvert enkelt menneske i samfunnet, og derfor er det veldig tilfredsstillende å lykkes, sier Moe. Vi har også et godt utbud av alle typer boliger.

VARIERT BOLIGTILBUD I mange år har det vært underskudd på blokkleiligheter i Kristiansand, men det er i ferd med å snu seg.

– Nå bygges det stadig flere leiligheter i sentrum og bydelssentrene, og vi ser at det ofte er godt voksne som flytter inn her. Så kan neste generasjon overta eneboligen.

Det fungerer bra. Våre boligundersøkelser viser at innbyggere er veldig opptatt av stedstilhørighet, de vil bo der de alltid har bodd. Dette tar vi også hensyn til i våre planer, sier hun.

Også Kristiansand er en vekstkommune, noe Venke Moe er glad for. En jevn vekst på ca. én prosent i årlig gir rom for aktivitet og investeringer – som transformasjon av den gamle kvadraturen til boliger. Men aller viktigst er forutsigbarhet, samarbeidsevner – og kompetanse.

– Kristiansand har i alle år hatt svært høy kompetanse på plansiden, og det skaper grunnlag for et godt samarbeid med

entreprenører og utbyggere. Vi har et politisk vedtatt utbyggingsprogram, og ikke minst er vi en kommune som fortsatt drifter våre egne eiendommer og teknisk infrastuktur. Derfor har vi beholdt mye kompetanse i kommunen, sier hun.

– Og så gjør det jo ikke noe å ha Norges beste beliggenhet, legger hun til med et smil.

NKF POSITIV Kirsti Kierulf i NKF er glad for at NBBL tar tak i temaet boligbygging, og sier at NKF er innstilt på å samarbeide med NBBL på området fremover. Hun peker på at det er et interessant trekk at små kommuner gjennomgående kommer best ut i kåringen.

– Det kan ha noe å gjøre med arealknappheten som gjerne preger de større kommunene, at det er enklere å komme høyt på listen blant kommuner med stor tilgang på arealer, sier hun.

– I Kristiansand har de også utviklet produksjonsløypa, der de har analysert og beskrevet prosessen fra eiendomsdannelse til ferdigstilt og overlevert bygg. Dette er et arbeid vi i NKF kommer til å følge opp gjennom vårt nyetablerte nettverk for byplansjefer og ta inn i våre rutinebeskrivelser, sier hun.

– Her er det mye å hente ved kompetansedeling.

Men aller viktigst er forutsigbarhet, samarbeidsevner – og kompetanse.

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

F.v.: Reidar Kveine (Bærum kommune), Einar Hoset (Norconsult), Ina Bekkum (Norconsult), Sindre Øystese (Norconsult) og Jo Husby (Norconsult).

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Heldigital VA-satsing Sandvika står overfor store endringer de neste årene, med fortetting og fornyelse av store deler av sentrum. I Sandvika øst har Norconsult vunnet kontrakten om arbeider under grunnen og har valgt en heldigital tilnærming til prosjektgjennomføringen, sammen med Bærum kommune. Plantegninger og snitt er erstattet av en beriket 3D-modell som gir alle aktører sanntidsinformasjon om progresjonen i prosjektet.

Det er et komplisert puslespill som skal legges når det skal gjennomføres grunnarbeider midt i Sandvika sentrum. I forbindelse med store utbygginger har kommunen tatt på seg ansvar for opparbeiding av infrastruktur. Dette inkluderer arbeidene med planlegging, prosjektering og koordinering av tekniske anlegg i grunnen. Dette er et stort arbeid som blant annet omfatter teknisk planlegging av ny gangbar kulvert gjennom området, i tillegg til ledelse av arbeidet med koordinering av alle tekniske aktører som skal ha anlegg i området, herunder vann og avløp, fjernvarme og -kjøling, gatevarme, avfallssug og kabelføringsanlegg.

TETTERE SAMHANDLING – Så vidt vi vet er dette det første store kommunale infrastrukturprosjektet som benytter en slik tilnærming, sier Jo Husby, prosjektleder hos Norconsult.

– I dette prosjektet er det en rekke aktører som skal koordinere sine oppgaver, og med den digitale samhandlingsplattformen som er utviklet av Norconsult Informasjonssystemer, reduserer vi risikoen for feil betydelig ved at alle til enhver tid har tilgang til korrekt og oppdatert informasjon, sier han.

– Målet er å skape tettere samhandling mellom aktørene. Norconsult har erfaring med denne teknologien fra blant annet samferdselsprosjekter, og erfaringsmessig vil vi oppnå både effektivisering og inn-

sparinger, sier han.

Den digitale samhandlingsplattformen, ISY Prosjekt, skreddersys for behovene i hvert enkelt prosjekt og i Sandvika øst benyttes blant annet moduler for dokumentutveksling, kommunikasjon og oppgavehåndtering samt en integrert innsynsløsning for BIM (bygningsinformasjonsmodell). Private utbyggere, eksterne etater og de kommunale prosjektene forholder seg til felles grunnlagsmodeller i et omforent globalt koordinatsystem. Aktørene bidrar med sine fagmodeller fra respektive prosjekter og Norconsult har det overordnede ansvaret for å sammenstille alle modeller i en felles innsynsløsning. Fagmodellene fra hvert prosjekt oppdateres fortløpende og innsynsløsningen som i dag teller i underkant av 70 modeller gir dermed et fullstendig bilde av prosjektet i sanntid. Samhandlingsplattformen er tilgjengelig via nettleser og gjør det derfor enkelt for de 100 brukerne å få tilgang til prosjektet, da man slipper å installere egen programvare.

Reidar Kveine jobber i Vann og avløp, planavdelingen i Bærum kommune og fungerer som kontaktperson i prosjektet. Så langt er han godt fornøyd med løsningen, selv om arbeidsprosessene krever litt tid å venne seg til.

– Det tar selvsagt litt tid å sette seg inn i en helt ny løsning, men dette er til stor nytte, særlig i tverrfaglige prosjekter. VA-faget er kanskje noe konservativt, men dette er helt klart en løsning for fremtiden, sier han.

Prosjektleder Rune Berge i Bærum kommune er enig.

– Det er mange fordeler knyttet til denne måten å jobbe på. Ikke bare kan oppdateringer gjøres ett sted, slik at vi unngått merarbeidet knyttet til å oppdatere tegninger. Modellen er også mer visuell og gjør det enklere å få et inntrykk av anleggene. Modellen gir bedre kollisjonskrontroll, og i praksis har modellen vist seg enkel å bruke etter en relativt kort introduksjon, sier Berge. Så langt er det bare typiske grøftesnitt som må utarbeides som tradisjonelle tegninger, men det kan vi leve med, sier han.

ENKELT I BRUK – Målet er at det skal være enkelt i bruk, samtidig som det skal kunne romme alle relevante modeller, sier BIM-koordinator Sindre Øystese.

– Det viktigste er at menneskene som deltar i prosjektet tør å jobbe på en litt uvant måte, sier han.

– De er og blir den viktigste ressursen.

23

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Vi digitaliserer VA-bransjen

BYGGBARE

VA-modeller Sammen løfter vi BIM kompetansen med modellbasert prosjektering i Novapoint og Quadri

Trimble - din teknologileverandør - civil.trimble.no

Samarbeid om vann og avløp i Drammensregionen Godt Vann Drammensregionen (GVD) er et unikt samarbeidsprogram som ble opprettet i 2007, og som fra 2020 er mellom vann- og avløpsavdelingene i kommunene Drammen, Øvre Eiker, Modum, Lier, Asker og Holmestrand, samt Glitrevannverket IKS. Samarbeidet bidrar til å styrke kommunenes evne til å levere drikkevann med høy kvalitet og god håndtering av avløpsvann.

GVD ledes av et programstyre bestående av VAlederne hos hver av deltakerne. Glitrevannverket er vertskap for samarbeidet, og daglig leder i Glitrevannverket Marius Asheim er også leder av programstyret.

– Lekkasjekontroll og reduksjon av lekkasjer er blant samarbeidets hovedsatsinger, forteller Asheim.

– Drikkevann er en verdifull og begrenset ressurs, og vi jobber derfor kontinuerlig med å lokalisere og tette lekkasjer med topp moderne teknologi. Kombinasjonen av målesensorer og systematisk arbeid gjør at vi kan stedfeste lekkasjene, slik at våre lekkasjekontrollører vet hvor de kan dra ut for helt nøyaktig lokalisering, sier han. Reparasjoner er det de enkelte kommuner som står for.

– Resultatet er at vannforbruket har gått ned siden 2004 – til tross for befolkningsøkning. Det viser at våre tiltak har effekt, konstaterer Asheim.

24

GVD har også satset stort på enhetlig kommunikasjon med innbyggerne, og driver omfattende informasjonsspredning, både om viktigheten av å kontrollere vannforbruket og ikke minst om hva som skal havne i toalettet – og hva som ikke hører hjemme der.

– Dovettreglene er veldig enkle. Våre avløpssystemer er bygd for at bare tre ting skal havne i do – nemlig bæsj, tiss og dopapir. Alt annet hører hjemme i avfallet, poengterer Asheim.

– Effektiv hagevanning, vannsparetiltak og ikke minst kommunikasjon om hvor viktig og verdifullt vannet er som ressurs, er andre eksempler på informasjonskampanjer, sier han.

– For oss og våre medlemskommuner er dette et fruktbart forum for deling av kunnskap og kompetanse, gjennom ulike fagnettverk og prosjekter. Vann og avløp er helt grunnleggende tjenester som ingen kan leve uten, og norske kommuner er pålagt å drive vannforsyning til selvkost. Dette unike samarbeidet gjør den enkelte kommune bedre rustet i dette arbeidet, avslutter Asheim.

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Foto: Julie Mathilde Oksås

Har rehabilitert gamle renseanlegg Bedre HMS, biokjemisk renseprosess og fremtidsrettet tankegang er noe av det man får på kjøpet når Biovac rehabiliterer og gjenbruker bygningsmasse på gamle avløpsrenseanlegg.

– Nå har vi rehabilitert fire renseanlegg, og er snart i gang med nummer fem. Det var løsningen med SBR anlegg vi ønsket, sier Stina Musum, tidligere ingeniør i Steinkjer kommune.

Som en bygdekommune med flere mindre grendesenter, hadde de flere avløpsrenseanlegg som var modne for rehabilitering.

– De er veldig dyktige i Biovac, og de vet hva de driver med. De har gode tekniske løsninger, og er spesialister på området, sier Musum, som nå jobber i Sweco.

NY ARBEIDSHVERDAG Musum forteller at de nye anleggene slår veldig positivt ut for HMSen til driftsoperatørene, som nå har fått en ny og bedre arbeidshverdag. De har fått lukkede anlegg med mye mindre lukt og gasser, med god tilgjengelighet til utstyr og mindre kontakt med avløpsvannet.

– Driftsoperatørene er med på prosessen, og det er alltid denne typen anlegg de ønsker seg, sier hun.

I de gamle anleggene var det åpne bassenger, men nå er hele renseprosessen i et lukket system, noe som er viktig med tanke på HMS og skadelige kloakkgasser.

– Det var jo ikke bra for helsen, sier hun BIOLOGISK RENSEPROSESS Hoveddelen av renseprosessen i anleggene er biologisk, og Musum påpeker viktigheten av å tenke miljø og samfunnsøkonomi.

– I prosessen utnytter vi bakterier som lever i klo-

akken, og ved å gi dem optimale forhold bryter de ned stoffene som vi ikke ønsker å slippe ut i naturen.

Prosessen krever fremdeles noe tilsetting av kjemikalier for å felle ut fosfor, men langt mindre enn tidligere, sier ingeniøren som er overbevist om at biologisk rensning er det riktige for fremtiden.

Med en biologisk renseprosess kan man i tillegg tenke på muligheten for sirkulærøkonomi.

– Verden mangler fosfor, og det er det mye av i kloakk. Det jobbes med å kunne gjenvinne denne fosforen, og da er man avhengig av biologiske renseanlegg. Det er ikke kommet så langt enda, men det gjøres forsøk, og håpet er å kunne utnytte det i fremtiden.

FLEKSIBLE LØSNINGER HALVERER PRISEN – Vi har sett flere ganger at vi nærmest har halvert kostnadene ved å rehabilitere i stedet for å bygge helt nytt anlegg. Med alt fra prosessingeniører, prosjektledere, tegnere, elektrikere, montører og eksperter på automasjon i egen organisasjon, kan vi ta hånd om hele prosessen, sier Eskil Møllegaard, prosjektdirektør i Biovac.

Biovac kommer gjerne på gratis befaring for å se på mulighetene for rehabilitering og forskjellige løsninger. De er opptatt av å ta utgangspunkt i renseanlegget som allerede eksisterer og finne gode løsninger til en fornuftig pris. I mange tilfeller kan spesielt bassenger og annen bygningsmasse brukes videre mens selve prosessutstyret skiftes ut.

– I tillegg til å være totalleverandør vil vi gjerne

være en god sparringspartner og finne frem til de gode løsningene ut fra den enkeltes behov. Løsningene er fleksible, både med plassering og antall moduler. Også reaktorene, som er tankene der rensingen foregår, kan tilpasses i både størrelse og antall, avslutter Eskil Møllegaard.

DETTE ER BIOVAC: Biovac Environmental Technology AS leverer vann- og avløpsløsninger til privatpersoner, kommuner og hytte- og boligfelt.

Selskapet har ca 60 ansatte og omsetter for over 200 millioner kroner i Norden. Vi prosjekterer, tegner, produserer og bygger alt i Norge. Med mer enn 14.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 30.000 årlige servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase.

25

Vi er leverandør av digitale, moderne rørinspeksjonssystemer i HD kvalitet.

Er du forberedt på de første 15 minuttene?

De første 15 minuttene etter en uforutsett hendelse, slik som brann eller hjertestans, er kritiske. NOHA er med på å redde liv og verdier ved å tilby utstyr, opplæring, kontroll og service kundene trenger for å være best mulig beredt til å håndtere de første 15 minuttene, frem til profesjonell hjelp kommer.

#1F15M

Tlf: 21 06 35 11

E-post: inspeksjon@dacon.no

dacon.no

+47 51 81 60 00 / support@noha.no / noha.no / brannsikringsbloggen.no

NÅR KUN DET BESTE ER GODT NOK Aquatools er Norges største leverandør av utstyr og verktøy til VA-bransjen:

Er din virksomhet seriøs?

Handler dere med seriøse aktører innenfor bygg og anlegg og har dere kontroll på:

• Suge og spyleutstyr/biler • Spyledyser i alle varianter • Rørinspeksjons-utstyr/biler fra 6mm og oppover • Trykk og tetthetsprøvings-utstyr i biler/henger/mobilt • Desinfiseringsutstyr i bil/henger/mobilt • Tetteplugger/packere fra 20mm • Rørfornyingsutstyr, • Punkt reparasjon • Renseplugger fra 5mm og oppover

www.aquatools.no • post@aquatools.no Tlf. 90 16 50 00 • Fagertunveien 33, 1357 Bekkestua

26

•

Hele leverandørkjeden

•

Alle mannskaper

•

Innleie fra bemanningsbyråer

•

Andel lærlinger

•

Gyldige HMS-kort

•

Lønns og arbeidsvilkår

HMSREG er et verktøy for oppfølging av seriøsitetsbestemmelser, lover og forskrifter.

Forebygger arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Benyttes på 750 prosjekter innen bygg og anlegg.

Les mer på nettsiden hmsreg.com eller ta kontakt.

support@hmsreg.no

+ 47 40 69 69 60

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Magnetventiler

Ja! Vi selger fortsatt magnetventiler...!

Som en av markedslederne på dette området, har vi et bredt sortiment, for de fleste applikasjoner. Ta gjerne kontakt med oss på TLF: 63 84 44 10 Epost: info@burkert.no

Sklisikker hverdag hele året!

Byfergene i Fredrikstad har valgt varmematter fra IsFritt for å sikre fergeleiene og hindre skliulykker.

”Mattene økte sklisikkerheten betraktelig og antall uhell ble nærmest borte over natten.

Dette skyldes i all hovedsak at mattene er isfrie uansett forhold, og at snøfall og underkjølt regn smelter og ikke blir liggende” www.burkert.no

- Runar Helgesen, Leder for Transport, Fredrikstad Kommune

Isfritt er landets største IsFritt er Skandinavias største produsent og produsent og leverandør leverandør av is- og snømeltingsmatter. av varmematter!

Les mer om våre produkter på IsFritt.com

Les mer på IsFritt.com

- makes you visible

markedsmedia.no

”Med IsFritts varmetrinn kan barna våre gå/ løpe trygt i bakken”

- Thea Ådalen, Styrer Lande Gård Barnehage

27

Hele bilaget er utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

BYGG BÆREKRAFTIG med PEFC-sertifisert tre Foto: SPINN Arkitekter

Bruk trevirke fra bærekraftig skogbruk Aldri før har verden hatt større behov for bærekraftig og fornybare løsninger. Vi må løse klimakrisen – samtidig som vi blir flere mennesker som alle ønsker et godt liv. Skal vi etterlate oss en mer bærekraftig klode, må vi erstatte fossile og ikke-fornybare råvarer framover. En del av løsningen er å bygge mer i tre – men en viktig forutsetning er at skogen drives bærekraftig.

PEFC er merket som garanterer at trevirket og produkter basert på tre kommer fra bærekraftig skogbruk.

Bærekraftig bygging i fem punkter:

1

samtidig. Planlegg et bygg som er miljøvennlig, ressurseffektivt og funksjonelt samtidig.

2

MATERIALVALG er viktigste beslutning i byggeprosjekter. Bruk av tre i bygg gir forlenget karbonbinding og gir mindre klimagassutslipp.

3 4

Finn ut mer på www.pefc.no

BÆREKRAFT innebærer å ta mange hensyn

5

STILL MILJØKRAV som bruk av sertifisert tre,

PEFC eller tilsvarende. Gjelder både nybygg og oppgradering, og alle typer byggekonstruksjoner.

KONTRAKTSGRUNNLAGET med

entreprenør er nøkkelen for gjennomføring av miljøkrav. Be om dokumentasjon/miljøplan fra entreprenøren.

SØK KUNNSKAP og bruk beste praksis. Bygg på erfaring fra andre og bruk tilgjengelig bistand og veiledere.

Les, se og hør mer: https://www.visbrosjyre.no/pefcnorge/WebView/

28