NKF-magasin Forvalter våre felles verdier

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Setter farge pĂĽ tilvĂŚrelsen

side 6

Forvalter vĂĽre felles verdier

Velferdsteknologi gir bedre pleie side 14

Internasjonal oppmerksomhet til Bergens Bossnett side 30

Brukermedvirkning gir innbyggerne en stemme side 24

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Det nye er at endringene skjer hyppigere og på mange områder samtidig, kalt den fjerde industrielle revolusjon. Det skaper utrygghet, og kunnskap blir raskere utdatert.

Nært og digitalt

Det snakkes og skrives mye om digitalisering. Teknologien brukes til å utføre eksisterende tjenester mer effektivt og levere nye tjenester.

Hva betyr dette for deg som vanlig innbygger eller arbeidstaker?

T

eknologien endrer arbeidslivet, men skaper også nye arbeidsplasser. Noen yrker forsvinner, mens nye kommer til. Endringer er smertefulle for dem som står midt i dem, spesielt for de som mister jobben. Men – historien viser at teknologiske endringer ikke skaper mer arbeidsledighet. Det er flere som jobber innen finans i dag enn for 20 år siden.

DET NYE ER at endringene skjer hyppigere og på mange områder samtidig, kalt den fjerde industrielle revolusjon.

Det skaper utrygghet, og kunnskap blir raskere utdatert.

Det blir behov for jevnlig oppdatering i hele den yrkesaktive karrieren.

I offentlig sektor brukes teknologien til det beste for innbyggerne. Min mor på 88 bor lenger hjemme ved hjelp av velferdsteknologi – og hun ønsker det selv. Ansatte i helsesektoren får frigjort tid som brukes sammen med pasientene. Smarte vannmålere sørger for at du betaler for riktig forbruk, og for at kommunen lettere oppdager lekkasjer.

INDRE ØSTFOLD kommune er en realitet fra 2020. Mange er engstelige for at lokal identitet forsvinner, og for større avstander til tilbudene. Den nye kommunen etablerer fem innbyggertorg. På hvert torg blir det både offentlige og private tjenester, slik at tilbudets omfang og nærhet blir bedre enn tidligere.

Nesset kommune gikk til topps i Forbrukerrådets ferske

undersøkelse av kommunale tjenester. Direktøren uttalte: «De forstår viktigheten av å snakke med innbyggerne sine og gi raske og gode svar.»

DE FLESTE AV oss er vant til å betjene oss selv gjennom digitale tjenester. Men det vil alltid være en gruppe som ikke behersker teknologien. Det skal vi ta på alvor. Vårt samfunn måles på i hvilken grad vi tar vare på de som ikke er helt «A4». Vi skal tenke nært og digitalt.

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sindre Haarr, kommunikasjonsansvarlig, sindre.haarr@kommunalteknikk.no Lene Kristin Hollseter, prosjektleder, lene.hollseter@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i mars 2019.

Hundskinnveien 96 | 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

prosjektleder: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no

grafisk form:

salg:

Bent Omdal, Linnea Henriksen og Daniel Høidahl

omslagsfoto: Ask Kvernberg Saastad

tekst:

Kjell-Jørgen Holbye, Lisbet Jeare og Georg Mathisen

trykk:

Polaris Trykk

repro:

Stibo Media AB, Sverige

Jessica Nystrøm

Kontakt Bent Mattis Omdal på 412 89 777 hvis du vil ha informasjon om bilag fra Markedsmedia.

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen vannbehandling.

Vi leverer komplette anlegg innen både drikkevannsproduksjon og avløpsrensing.

Vår visjon er å tilpasse moderne teknologi i en økonomisk, brukervennlig og sikker løsning, der både levetid og driftskostnader er fordelaktige.

Vår fremgang bygger på god forståelse av markedets behov, samt evnen til å ta i bruk ny teknologi og gode styresystemer.

PMS 297 PMS 3015 SOLID UNCOATED SOLID UNCOATED

www.sterneras.no

2

TORBJØRN VINJE, DIREKTØR I NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

9

Limet i kommune-Norge – Vi vil være bindeledd og sikre kompetansedeling mellom norske kommuner innen det kommunaltekniske området. Det sier styreleder i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF), Jan-Egil Clausen.

F

or selv om Norges mer enn 400 kommuner er forskjellige både i størrelse og geografi, utføres de samme oppgavene når de skal levere kommunaltekniske tjenester til innbyggerne.

– Kommunene står overfor de samme problemstillingene, uansett størrelse og plassering. Vår oppgave er å fremme kommunikasjon og erfaringsdeling mellom kommunene og bidra til at de gode løsningene blir tatt i bruk over hele landet, sier Clausen.

– Og det har det vært behov for i mer enn 110 år, legger han smilende til.

NKF DRIVER kompetanse- og nettverksbygging i kommunal sektor gjennom lokale nettverksgrupper og omfattende kurs- og konferansevirksomhet. Virksomheten er bygget rundt fire fagområder, hvert med sitt eget eksterne fagstyre: byggesak, bygg og eiendom, plan og miljø samt veg og trafikk.

– Hvert år arrangerer vi om lag 25 arrangementer med over 2000 deltakere, forteller Clausen – og der møtes kollegaer som kanskje ellers ikke ville ha truffet hverandre. På den måten spres de gode løsningene, og det kommer ikke minst de små og mellomstore kommunene til gode, som ofte har små fagmiljøer der folk jobber mer eller mindre alene, sier han.

NKF ER OGSÅ aktiv innenfor tilrettelegging av informasjon om lovverk og regler som berører teknisk sektor i kommunene. Standard kravspesifikasjoner for formålsbygg og system for internkontroll av bygninger er blant foreningens tilbud.

– Kommunene må forholde seg til et stort antall lover, regler og myndighetsinstanser i sin virksomhet. Noen ganger kan det føles som at tilsynsmyndigheter står i kø på gangen. Det er et stort behov for samordning og veiledning, og dette er et felt vi tar på alvor. Du kan vel si at vi utfører oppgavene til et lite samordningsdepartement, sier Clausen.

kommune-Norge, kan Clausen fortelle: digitalisering og det grønne skiftet. NKF tar mål av seg til å være en sentral pådriver på begge felt.

– Digitalisering av kommunale tjenester er blant de største og mest kompliserte effektiviseringstiltak norske kommuner har stått overfor. Digitaliseringen vil gi store effekter og har potensial til å styrke kvaliteten på kommunale tjenester vesentlig over hele landet – og samtidig spare kommunene for store beløp. Samtidig er det komplekse prosesser, og dette vil være et fokusområde for NKF i årene som kommer, sier Clausen.

– Vi vil jobbe aktivt med å trekke frem de gode eksemplene og være en pådriver i den videre prosessen.

DET SAMME GJELDER det grønne skiftet. – Det er svært stor politisk interesse for å gjennomføre det grønne skiftet som et ledd i klima- og miljøpolitikken. Vi er helt avhengige av å finne nye, grønne løsninger, og også her vil vi i NKF være en aktiv medspiller, sier Clausen.

– Norske kommuner er fulle av dyktige og engasjerte medarbeidere, men mange jobber i små miljøer og trenger påfyll. Det er det vi jobber for – og vi vet at det er nødvendig. I løpet av 110 år har vi ikke mottatt mange utmeldinger, avslutter Clausen.

Jan-Egil Clausen, styreleder i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF)

Vi vil jobbe aktivt med å trekke frem de gode eksemplene og være en pådriver i den videre prosessen.

HVA SÅ MED fremtiden? To temaer er særlig aktuelle for

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Av Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H)

"Tenk utenfor boksen!

F

or å skape et bærekraftig velferdssamfunn, må både offentlig og privat sektor ta ut det fulle potensialet som ligger i ny teknologi. Forutsetningen er at hver enkelt av oss tør å tenke utenfor boksen.

Vi er midt i en digital revolusjon. Ny teknologi endrer måten vi lever livet vårt på, hvordan vi kommuniserer med hverandre og hvordan både stat og kommune løser sine oppgaver. Dere som jobber med tekniske oppgaver i kommunene vet godt hvordan ny teknologi påvirker arbeidshverdagen. Dere sørger for at grunnleggende infrastruktur som vei og vann fungerer, dere hjelper både innbyggere og næringsdrivende med byggesaker og reguleringsplaner, og dere forvalter bygg og eiendom. På alle disse områdene skjer det en rivende utvikling.

For eksempel har byggesaksbehandling vært en komplisert prosess i flere generasjoner – både for utbyggere og myndigheter. Nå er det mulig å sende nabovarsel digitalt gjennom Altinn. Det er et viktig skritt mot en heldigital byggesøknadsprosess, men bare ett av mange eksempler på at digitalisering forenkler arbeidet i kommunene.

NORGE LIGGER LANGT fremme digitalt. Vi fikk en førsteplass i Digital Evolution Index for 2017, og vi har vært flinke til å utnytte mulighetene ny teknologi gir – både i næringsliv, akademia og i offentlig sektor. Ny teknologi har gjennom mange år gjort det mulig å løse oppgavene på en bedre måte. Nå er det på tide å ta steget opp til neste divisjon, og bruke teknologien til å løse oppgavene på helt nye måter. Derfor har regjeringen både satt i gang arbeidet med en strategi for digitalisering i offentlig sektor, og en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Begge vil være ferdig i løpet av 2019.

Jeg tror vi bare har sett starten når det gjelder kunstig intelligens, sensorteknologi og tingenes internett. Men hvis stat og kommune skal få glede av denne utviklingen, må vi omstille oss og tenke annerledes. Vi må slutte å etterspørre gammeldagse tjenester, og kanskje heller spørre oppstartsbedriftene hvordan de vil løse problemet. Vi må være åpne for at den neste tjenesten som skal kjøpes inn til

4

kommunen, fremdeles ikke finnes. Og vi må fjerne rigide regelverk og gamle vaner som er til hinder for innovasjon.

FOR Å TENKE utenfor boksen, må kommunene vite hva som finnes der. Man må forstå hva den nye teknologien innebærer i praksis, ha kompetanse til å ta den i bruk på en god måte, og man må kunne håndtere utfordringene som følger med. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og de store arbeidstakerorganisasjonene samarbeider om å bidra til økt digitalisering i kommunene.

Samarbeidet skal gjøre at de ansatte i kommunene får økt digital kompetanse, forståelse for hvilke muligheter digitaliseringen gir og hvilke endrings- og omstillingsprosesser som er nødvendige. På den måten blir kommunene enda bedre rustet til å ta del i den digitale revolusjonen.

TILGANG TIL DATA er en forutsetning for maskinlæring og kunstig intelligens. I Norge har innbyggerne tillit til at myndighetene forvalter data og informasjon på en god måte, noe som gjør at vi for eksempel har kreftprøver fra før krigen og mulighet til å lære en datamaskin å stille mer treffsikre kreftdiagnoser enn en patolog. Men vi må aldri ta brukerne og deres tillit for gitt. Derfor er det avgjørende at vi har en etisk og ansvarlig tilnærming til kunstig intelligens. Og derfor skal den nasjonale strategien for kunstig intelligens både adressere de mulighetene som kunstig intelligens gir, men også problemstillinger knyttet til etikk, personvern og sikkerhet."

Jeg tror vi bare har sett starten når det gjelder kunstig intelligens, sensorteknologi og tingenes internett.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Sømløs dataflyt i byggesaker.

Digital byggesøknad:

Nå er motorveien åpnet Enten du er profesjonell utbygger, arkitekt eller privatperson – snart er det mulig å spare både tid, krefter og penger på å søke om byggetillatelse digitalt via Fellestjenester BYGG, som er den nye plattformen for digitale byggesaker på Altinn.

Arbeidet med å utvikle Fellestjenester BYGG og legge til rette for digitale byggesøknader har pågått i drøye to år, og nå gjøres tjenesten tilgjengelig for brukere i alle kategorier. Det forteller direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

– Systemene er allerede tatt i bruk i mange byggesaker, og vi forventer at denne utviklingen vil fortsette i stort tempo, sier Horne.

Fellestjenester BYGG er en digital regelverksplattform utviklet av Direktoratet for byggkvalitet som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune.

– Blant tjenestene som nå er tilgjengelig, er digitalt nabovarsel, noe som betyr at det ikke lenger er nødvendig å sende nabovarsel i rekommandert post, forteller han. Nå kan nabovarsel leveres via Altinn, og naboene får varselet i samme tjeneste.

– Dette er en løsning som foreløpig tilbys av to leverandører, og den er tilgjengelig for profesjonelle aktører så vel som private utbyggere, poengterer Horne.

Men det digitale tilbudet stanser ikke der. Siden oppstarten i 2016 har DiBK samarbeidet med en rekke aktører, blant dem KS, Kommunal- og moder-

niseringsdepartementet, kommuner, IKT-leverandører og bransjeaktører om utvikling av systemer for digitaliserte byggesøknader – parallelt med kommunale saksbehandlingssystemer. Nå begynner arbeidet å bære frukter.

– Mer enn 100 kommuner har i dag tatt i bruk digitale saksbehandlingssystemer for byggesaker, som kan benytte data fra digitale søknadssystemer, og antallet øker stadig, sier Horne. Men du kan sende digitale byggesøknader også til de kommunene som ennå ikke er digitaliserte. Disse kommunene vil motta byggesøknadene som PDF-utskrifter.

– Alle søknader som sendes digitalt via Fellestjenester BYGG, vil komme frem til riktig kommune for behandling, understreker Horne.

Per i dag er seks digitale løsninger i drift – alle lett tilgjengelige på www.dibk.no. Det gjelder Elektronisk nabovarsel fra Norkart, som er rettet både mot private og profesjonelle brukere, byggesøknaden.no fra Ambita og Norconsult, erklæring om ansvarsrett i Oslo kommune, ebyggsok.no fra Atea, Rørweb fra Rørentrepenørene og byggsøk.net fra Arkitektbedriftene, rettet mot profesjonelle brukere. Nye søknadsløsninger for privatpersoner er under ut-

vikling og vil snart være på markedet.

– Alle disse tjenestene benytter Fellestjenester BYGG som plattform, forteller Horne.

– Det er en regelverksplattform som er integrert i Altinn, og hensikten er at det skal leveres så korrekte og fullstendige opplysninger som mulig til byggesaksbehandlerne ute i kommunene. Resultatet vil være raskere og ikke minst mer samordnet saksbehandling, sier han.

– Både kommuner og søkere bruker store ressurser på søknads- og behandlingsprosessen, og våre beregninger viser at potensialet for innsparing er enormt, understreker Horne.

Alle søknader som sendes digitalt via Fellestjenester BYGG, vil komme frem til riktig kommune for behandling.

Og dette er bare begynnelsen. Flere tjenester er under utvikling, og mange leverandører jobber på spreng for å levere og implementere systemer – både for søkere og saksbehandlere.

– Vi håper og tror at mange vil ta disse tjenestene i bruk, sier Horne, som også slår et slag for informasjonen og veiviserne på DiBKs hjemmesider.

– Her vil både profesjonelle og private utbyggere finne masse gode råd og tips for å gjennomføre en smidig søknadsprosess, sier han.

5

Byen Kristiansund, som er kjent som «Malerskrinet», har blitt mer og mer grå. Det ønsket arkitekt Anna Ervik Johnsen i Kristiansund kommune, prosjektleder for «den polykrome by», å endre på.

Kristiansund ble bombet under andre verdenskrig, og farger var en måte å g

Setter farge på tilvære Hva blir man mest glad av å gå i – gater med grå hus eller gater med farger!

Molde og Kristiansund er to kommuner som gjør noe med at bymiljøet har blitt stadig gråere. De vil finne tilbake til de fargerike byene de en gang var.

V

i er på vei inn i en grå tåke, sier Mette L’orange.

Professoren i farger sitter i kantinen på Kunsthøgskolen i Oslo og snakker om noe hun synes norske hus trenger mer av, nemlig farger. Det går alt for mye i grått og hvitt for tiden.

– Vi har mistet kunnskapen og bevisstheten rundt fargebruk. Folk er også blitt redde for å bruke farger, så de tyr til noe nøytralt, sier L’orange, som beveger armene engasjert, som for å spre budskapet om hvor viktige fargene er for vår eksistens..

– Fargekulturen blir ikke verdsatt. Man har også en litt arrogant misforstått modernistisk holdning til norsk kulturarv, av typen «dette er jo bare rosemaling».

Nå synes hun likevel det er noen lyspunkter midt oppi den grå tåken. Flere kommuner har tatt initiativ til å få fargene tilbake, blant dem Molde og Kristiansund.

GJENREISNINGSBYER ETTER KRIGEN Molde og Kristiansund er to av flere kom-

6

muner L’orange har hjulpet med å finne tilbake til sine opprinnelige farger. Med bakgrunn i fargeundersøkelser er det laget fargekart som er lagt ut på nettet og også i malerbutikker. Slik kan vanlige mennesker få veiledning i hvilke farger som karakteriserer hjembyen deres når de skal male og renovere.

– Felles for begge byene er at de ble bombet i sønder under andre verdenskrig og er gjenreisingsbyer. De ble bygget opp raskt, og farger ble et viktig virkemiddel for å få det triveligere, sier L’orange.

I Molde tar prosjektet utgangspunkt i murhusbebyggelsen i sentrum, rundt Storgata, mens det i Kristiansund gjelder trehus fra perioden etter krigen. Ingen skal lenger kunne anklage dem for å være «kommunegrå».

DEN FARGERIKE BYEN Først et lite besøk til byen som kalles malerskrinet, eller den polykrome (mangefargede) byen: Kristiansund.

Etter at to tredjedeler av Kristiansund ble bombet i 1940, måtte gjenreisningen skje

raskt. Det ble bygget enkle hus i tre som ble malt i mange farger, ofte klare røde, blå, grønne og okergule toner.

– Vi opplever at Den polykrome byen er en identitet som mange kristiansundere føler sterkt for og prater om. Men etter som årene har gått, har trendene endret seg, og flere og flere hus blitt grå eller hvite. Det skaper et tristere bymiljø, identiteten vår blir visket ut – og det blir ikke bedre av alt gråværet vi har i Kristiansund, sier Anne Ervik Johnsen, arkitekt og prosjektleder for den polykrome by Kristiansund kommune.

oss og byen vår positivt. Det er forståelig at det kan være trygt og enkelt å male hvitt, men det er viktig å få folk til å skjønne at hvis alle gjør det, blir det monotont og livløst. Samtidig som Kristiansund mister identiteten sin som den polykrome byen, sier Ervik Johnsen. Å bevisstgjøre utbyggere og kommunens egne ansatte er også sentralt. Kommunen sitter på mange eiendommer. Hun understreker også at kommunen bør går foran og ta de riktige valgene når fasader skal endres eller renoveres.

BEVISSTGJØRING ER VIKTIG Som nyansatt i kommunen ønsket hun å ta fatt i dette, men det var vanskelig å finne informasjon om hvilke farger som ble brukt etter krigen. Prosjektet har derfor utviklet en fargepalett fra trehusbebyggelsen fra 1940 til 1965, med 80 typiske farger. Den ble ferdig i juni og forteller historien, malingstyper og hvordan paletten kan brukes.

– Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre folk, og forsøkt å vekke til live engasjement og forståelse for hvordan farger påvirker

VI BLIR GLADE AV FARGER L’orange er enig at folk må bevisstgjøres for å tørre å sette farge på tilværelsen. Det er en utbredt misforståelse at farger er noe alle og enhver kan, så hun understreker hvor viktig det er å involvere fagfolk.

Hun er opptatt av hvordan farger påvirker oss. Mens opplevelsen av at man blir trist i noen bomiljøer og glad i andre, tidligere kunne bli avvist som «føleri», finnes det nå forskning som påviser at farger påvirker hjernen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

gjøre gjenreisningsbyen mer trivelig på.

Det handler om å finne identitet og verdier for Molde, sier arkitekt i Molde kommune og prosjektleder for Storgatas ansikter, Lone Kjersheim. Under vises fargeplanen for Storgata.

relsen – Folk er ikke bevisst den psykologiske effekten, men den er der. Miljøer som er varierte i kontraster og farger, påvirker oss positivt. Farger kan senke eller høyne blodtrykket og få oss glade eller nedstemte.

Grått er utvilsomt en «farge» som gjør en nedstemt.

KOMMUNEN BØR LEGGE STERKERE FØRINGER Det er ikke nytt at vanlige innbyggere kan få veiledning i fargevalg. På 30-tallet kunne man i Oslo en få en fargekonsulent fra kommunen på besøk. Tidligere dro eksperter og kunstnere rundt på landsbygda for å smykke ut og male, selv om folk ikke hadde mye penger.

– Nå er det dessverre blitt veldig markedsstyrt. Alle valgene gjør at folk går seg vill og fort tyr til noen etablerte trender, noe som gjør at vi får veldig stereotype løsninger. Et annet problem er at utbyggerne har for stor makt – de vil bygge nøytrale ferdighus og boligkomplekser for å få solgt så raskt som mulig. Kommunen burde kunne legge sterkere føringer på utbyggerne,

og stille krav til det estetiske, sier L´orange, som også mener at farger må inn i reguleringsplaner, områdeplaner og detaljplaner.

DET SOM GJØR MOLDE TIL MOLDE Noen mil lenger nord for Kristiansund ligger Molde. Her har de i prosjektet «Storgatas ansikter» jobbet med å finne orginalfargene til over hundre bygårder i mur som ligger i sentrum, rundt Storgata. Målet er et felles løft for kulturarven og en oppgradering av byens uterom.

– Vi har en unik gjenreisningsbebyggelse, en av de best bevarte i Norge. Men sentrum har gjennomgått uheldige endringer, og arkitekturen har mistet de originale kvalitetene som gjorde den til noe spesielt.

Nå ønsker vi å finne tilbake til dette. Det handler om å finne identitet og verdier for Molde, sier arkitekt i Molde kommune og prosjektleder for Storgatas ansikter, Lone Kjersheim, og legger til: – Det handler om å gjøre Molde til Molde.

sjekt der gårdeiere i Storgata og området rundt kan søke om støtte, både økonomisk og faglig, til å oppgradere, reparere eller vedlikeholde bygårdsfasader. Det gjelder bygninger oppført mellom 1949 og 1963 som ligger innenfor Riksantikvarens NBområde, det vil si et område definert til å ha nasjonal interesse.

Kommunen skriver at de ønsker å fronte en felles forståelse av de kulturhistoriske verdiene og kvalitetene som gjenreisningsbyen utgjør. En bevisst holdning til disse vil skape forutsigbarhet og handlingsrom i videre byutvikling.

– Det handler ikke om å tilbakeføre alt til slik det var, for enhver pris. Vi kan finne tilbake til gode kvaliteter og samtidig åpne for fornying. Vi må skape en god helhet, sier Kjersheim.

De har skapt en livlig fargepalett med 64 hovedfarger basert på funn av originalfarger fra gjenreisningsbyen Molde, supplerende farger og også dagens farger.

Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre folk, og forsøkt å vekke til live engasjement og forståelse for hvordan farger påvirker oss og byen vår positivt.

GÅRDEIERE KAN SØKE OM STØTTE I Molde har de startet et treårig pilotpro-

7

Foto: BI

jobber for et seriöst arbeidsliv 1 side Professor ved institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI, Petter Gottschalk, har i flere år forsket på økonomisk kriminalitet. Han mener det viktigste tiltaket for kommunene vil være å styrke varslervernet.

Trenger bedre varslervern for å bekjempe korrupsjon Mørketallene innen økonomisk kriminalitet er store, og kommunene er ikke noe unntak. – En varslingkanal og et varslervern, det er det viktigste å få på plass akkurat nå, sier professor ved institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI, Petter Gottschalk.

H

oldnings- og informasjonskampanjer holder ikke som tiltak mot korrupsjon i kommuner og andre sektorer, mener Petter Gottschalk. BIprofessoren har i flere år forsket på økonomisk kriminalitet. Og som han sier, det er nok av eksempler å ta av, så han blir ikke arbeidsledig.

Et eksempel er korrupsjonssaken med Yara i Libya der fire konserndirektører ble tiltalt, bare en av dem ble dømt til fengsel.

Gottschalk spurte den nyansatte konserndirektøren hva hun nå gjorde for å bekjempe korrupsjon, hvorpå hun hun svarte at de hadde iverksatt en holdnings- og informasjonskampanje.

– Jeg fulgte opp ved å spørre om hvilken kontroll hun som konserndirektør ble utsatt for som den forrige ikke ble? Hun hadde jo overtatt stillingen etter en juridisk direktør som ble dømt til fengsel. Da ble hun fornærmet.

«KOMMUNEN ER SÅ LITEN» Når det gjelder kommunesektoren er en utfordring at det er små miljøer og tette bånd.

Akkurat det med «å være liten» brukes ikke uvanlig som unnskyldning, forteller

8

Gottschalk. Som ordføreren i en bitteliten kommune i Hedmark som alltid holdt alle møter, julebord og andre arrangementer på sitt eget hotell. Da lokalavisa avslørte det, var svaret at det var for langt til neste restaurant så de hadde ikke andre valg.

– Er korrupsjon i kommunen et økende problem?

– Så vidt jeg vet, er det ikke en økning i hvor mange som blir tatt, men vi vet at mørketallene er store. Når det gjelder økonomisk kriminalitet anslår vi at det er ti eller tjue ganger så mange tilfeller av korrupsjon som de som blir oppdaget.

MANGLER KONTROLL Grunnen til at mørketallene er så store, er flere. For det første er det lett å begå, og lett å skjule. Han mener at kommunal sektor mangler et egnet og godt kontrollorgan.

– Denne type kontroll i kommuner skal føres av et kontrollutvalg av politikere, men de har ikke kompetanse. Faren er også til stede for at de selv er involverte.

Han legger flere eksempler på korrupsjonssaker på bordet som eksempler på dette. Ett av dem er fra Drammen kommune, der en kvinne og en mann ansatt i kommunen i 2018, ble dømt til to og fire års for å ha mottatt bestikkelser i byggesaker. Dette er et eksempel på korrupsjon ved maktutø-

velse, der kommuneansatte drar fordel av den stillingen de besitter.

– Hva er spesielt utfordrende med korrupsjon i kommunene?

– Det er innkjøpsbiten ved kommunal virksomhet som spesielt er utsatt. De kjøper betydelig tjenester, det er fristende for leverandører å bestikke ansatte i kommuner for å få kontrakter.

VARSLERE MÅ VERNES Korrupsjon omtales ofte som «et ledelsesansvar». Men utfordringen med denne måten å se det på, er at det ikke er uvanlig at det er lederne som står bak korrupsjonen.

– Mulighetene er større på høyere nivåer der makta ligger, og kontrollen er mindre.

Særlig på øverste nivå, hvem kontrollerer for eksempel rådmannen?

– Hvilke tiltak anbefaler du for å bekjempe korrupsjon?

– Det som er gjengs oppfatning, er at for å bekjempe korrupsjon, må en styrke revisjonen, intern kontroll, etiske retningslinjer og drive holdningskampanjer. Ifølge min forskning så virker ikke noe av dette spesielt bra.

Det som derimot virker, er at opplevelsen av faren for å bli tatt, øker. Dette kalles subjektiv oppdagelsesrisiko. Mange unnlater å involvere seg i bedrageri, korrupsjon

og tyveri fordi de tror de kan bli tatt.

– De som kan avsløre korrupsjon, er varslere, men det dummeste en kan være for tiden i Norge er varsler. Her har vi et ferskt eksempel fra en korrupsjonssak i Grimstad kommunen der varsleren ble sagt opp i mai. Varslervernet må styrkes, og kommunal sektor bør ha et eget varslerombud, understreker Petter Gottschalk.

De som kan avsløre korrupsjon, er varslere, men det dummeste en kan være for tiden i Norge er varsler.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

SMÅ KOMMUNER MED STOR REKORD: Øykommunene Averøy og Aure er ikke store, men har norgesrekord i rørfornying.

I løpet av noen få dager ble og til Aure sammen SMÅ KOMMUNER MED STOR REKORD: Øykommunene Averøy er fire stikkrenner underhar fylkesvei fornyet med strømpeforinger som målte hele i ikke store, men norgesrekord i rørfornying.

I løpet av noen få dager bletotilmeter sammen diameter.

Det er det største som noenfornyet gang er montert i Norge med denne fire stikkrenner under fylkesvei med strømpeforinger som måltemetoden. hele to meter i diameter. Det er det største som noen gang er montert i Norge med denne metoden.

Gode Goderåd rådom omledningsfornyelse ledningsfornyelse trenger trengerikke ikke være være dyre dyre

Liten kommune? Små budsjetter? Lite erfaring med gravefrie løsninger? Å tenke smart fornyelse Liten kommune? Små budsjetter? Lite erfaring med gravefrie løsninger? Å tenke smart fornyelse av vann og avløp er ikke forbeholdt store byer og kommuner med store prosjekteringsbudsjetter. av vann og avløp er ikke forbeholdt store byer og kommuner med store prosjekteringsbudsjetter.

Kunnskap og råd om gravefri ledningsrenovering er tilgjengelig for alle som vil lære.

Kunnskap og råd om gravefri ledningsrenovering er tilgjengelig for alle som vil lære.

Norsk ledningsnett er i kritisk forfall. Til tross for at «alle» Norsk ledningsnett er i kritiskpå forfall. for at «alle» er enige om at fornyelsestakten vann-Tilogtross avløpsnettet er enige om at fornyelsestakten på vann- og avløpsnettet må opp, går det fortsatt tregt i norske kommuner. Hvor må opp, går det fortsatt tregt i norske kommuner. Hvor sitter egentlig proppen? sitter egentlig proppen?

NoDig øker farten på fornyelse NoDig øker farten på fornyelse Det sier seg selv at å grave opp alle elendige ledninger Det sier seg selv at å grave opp alle elendige ledninger er en håpløs oppgave. Grøftefri ledningsrenovering, eller er en håpløs oppgave. Grøftefri ledningsrenovering, eller NoDig, som det også kalles, er derfor en teknologi som er NoDig, som det også kalles, er derfor en teknologi som er godtgodt egnet til å til få åopp fornyelsetakten. egnet få opp fornyelsetakten.

MedMed NoDig-metoder kan eksisterende ledninger fornyes NoDig-metoder kan eksisterende ledninger fornyes innvendig og nye rør kan etableres med minimal inngriinnvendig og nye rør kan etableres med minimal inngripen pen i miljø og infrastruktur.

NoDig-metoder harhar dessuten i miljø og infrastruktur.

NoDig-metoder dessuten normalt en raskere gjennomføringstid ennenn tradisjonell normalt en raskere gjennomføringstid tradisjonell graving.

Ved å ta ulike gravefrie metoder i bruk, vil vil mange graving. Ved å ta ulike gravefrie metoder i bruk, mange kommuner og ledningseiere kunne oppleve at fornyelseskommuner og ledningseiere kunne oppleve at fornyelsestakten øker.øker. takten

Mangler kunnskap Mangler kunnskap Kunnskap om grøftefri ledningsrenovering er en kritisk Kunnskap om grøftefri ledningsrenovering er en kritisk faktor for å få opp fornyelsestakten på vann- og avløpsfaktor for å få opp fornyelsestakten på vann- og avløpsnettet, men fortsatt er det mange kommuner som har liten nettet, men fortsatt er det mange kommuner som har liten eller ingen erfaring med grøftefri rørlegging. eller ingen erfaring med grøftefri rørlegging.

Det er også en utfordring mange steder å få tak i ingeDet er også en utfordring mange steder å få tak i ingeniører som kan prosjektere og ha oppfølging av NoDigniører som kan prosjektere og ha oppfølging av NoDigprosjekter. Den gode nyheten er at kunnskap om gravefri prosjekter. Den gode nyheten er at kunnskap om gravefri ledningsfornyelse er er lettlett tilgjengelig! ledningsfornyelse tilgjengelig!

Litteratur omom NoDig Litteratur NoDig Norsk Vann gav i 2016 ut ut rapporten Norsk Vann gav i 2016 rapporten«Smart «Smartledningsforledningsfornyelse – bruk av NoDig-metoder» med mål nyelse – bruk av NoDig-metoder» med målom omå åøke økenysnysgjerrigheten og senke terskelen for å ta i bruk metodene gjerrigheten og senke terskelen for å ta i bruk metodenei i norske kommuner. norske kommuner.

Også vi i har, i samarbeid Også viOlimb i Olimb har, i samarbeidmed meddyktige dyktigefagpersofagpersonerner frafra rådgivende selskaper og andre entreprenører, rådgivende selskaper og andre entreprenører,ututarbeidet en en gratis «lærebok» som skal gjøre arbeidet gratis «lærebok» som skal gjøredet detenklere enklerefor for LikeLike aktuelt for små kommuner aktuelt for små kommuner bestillere å vurdere ulike metoder, bestillere å vurdere ulike metoder,produkter produkterogogløsninger løsninger EtterEtter hverthvert somsom flereflere kommuner har har fåttfått øynene oppopp for for de de kommuner øynene som finnes innen NoDig. Boken kan lastes ned som PDF som finnes innen NoDig. Boken kan lastes ned som PDFpåpå mange fordelene ved ved å minimere graving, har har NoDig-memange fordelene å minimere graving, NoDig-meolimb.no/abc-bestill. olimb.no/abc-bestill. todertoder blitt blitt mer mer vanlig i ledningsfornyelse og etablering av av vanlig i ledningsfornyelse og etablering nye ledninger.

NoDig-løsninger er ikke reserveløsninger - - Deler gjerne kunnskap med ledningseiere nye ledninger.

NoDig-løsninger er ikke reserveløsninger Deler gjerne kunnskap med ledningseiere de erdefullverdige løsninger, og skal etteretter lov lov omom offentlige er fullverdige løsninger, og skal offentlige Som entreprenør ogog innovatør Som entreprenør innovatørinnen innenNoDig-faget NoDig-fageti imer mer anskaffelser vurderes somsom alternativer i starten av av et nytt anskaffelser vurderes alternativer i starten et nytt ennenn 50 50 år, år, harhar vi vi i Olimb i Olimbopparbeidet opparbeidetoss ossenenbetydelig betydelig prosjekt. prosjekt. kompetanse erfaring gjeldergravefrie gravefrieløsninløsninkompetanse ogog erfaring nårnårdetdetgjelder er betegnende at er detstore er store kommuner og største de største ger.ger.

Det Det er betegnende at det kommuner og de Denne kunnskapen deler gjernemed medledningseiere ledningseiere Denne kunnskapen deler vi vi gjerne byene benytter av gravefrie løsninger hittil, som som ønsker å lære mer mulighetene.

Hososs ossererdet detlav lav byene somsom benytter seg seg mestmest av gravefrie løsninger hittil, ønsker å lære mer omom mulighetene.

Hos metodene og fordelene er minst aktuelle min- terskel terskel kontakt spørreom omdet detman manmåtte måttelure lure menmen metodene og fordelene er minst likelike aktuelle for for minforfor å taå ta kontakt ogog spørre dre kommuner og kommuner i grisgrendte strøk. smått eller stort, rundt rørfornyelse. dre kommuner og kommuner i grisgrendte strøk. på,på, smått eller stort, rundt rørfornyelse.

Spør vår ekspert: Spør vår ekspert:

Rørfornying med strømpeforing Rørfornying med strømpeforing

Rørfornying med strømpeforing er en 100 % Rørfornying med strømpeforing er en 100 % NoDig-metode for innvendig fornying i ledninNoDig-metode for innvendig fornying i ledninger. Strømpen føres inn i eksisterende ledning ger. Strømpen føres inn i eksisterende ledning og herdes mot rørvegg. Installasjon skjer via og herdes mot rørvegg. Installasjon skjer via kummer eller innvendig fra hus. kummer eller innvendig fra hus.

Strømpeforing er en av de mest brukte metodeStrømpeforing er en av de mest brukte metodene innen NoDig. Den kan brukes på alle typer rør, ne innen NoDig. Den kan brukes på alle typer rør, men er mest vanlig i fornyelse av spillvannsledmen er mest vanlig i fornyelse av spillvannsledninger, overvannsledninger, avløp fellesledninninger, overvannsledninger, avløp fellesledninger, stikkledninger og innvendige rør i bygg. ger, stikkledninger og innvendige rør i bygg.

Har Hardu duspørsmål spørsmålom omrørfornying? rørfornying?

Vår Vårekspert ekspertsvarer svarerdeg! deg!

Svein SveinRune RuneMyhre Myhre Olimb OlimbRørfornying RørfornyingAS AS tlf. tlf.913 91361 61736 736| |svein.myhre@olimb.no svein.myhre@olimb.no

9

Fokus på sykefravær må man alltid ha, men for 2019 satser vi også på innovasjon, sier fra venstre Helen Wehager, Arne Håkon Johansen og Ida Kvammen, som er en del av ledergruppen.

Høyt sykefravær krevd Da lederne for renhold i Trondheim kommune satte fokus på ledelse, gikk sykefraværet ned og arbeidsgleden opp. – Systematisk oppfølging er ett av suksesskriteriene, sier renholdssjef Ida Kvammen, som kan vise til en nedgang i sykefravær på fire prosentpoeng etter ett år.

F

or å få ned høyt sykefravær måtte vi gjøre endringer i hvordan vi som ledere jobbet, sier Ida Kvammen, som er renholdssjef i Trondheim kommune. Dette gjorde de ved å definere sykefravær og arbeidsmiljø som en tydelig leder­ oppgave.

Avdelingen som Ida Kvammen er leder for, har 310 ansatte, som jobber med renhold og ledes av 10 områdeledere. Sykefravær vil alltid være der, men kommunen har hatt et generelt høyt sykefravær i flere år, og 14 %, som avdeling renhold hadde i 2015, var altfor høyt.

– Vi erkjente at det måtte endringer til i ledelsen for å få bukt med problemet.

En gjennomgang av lederteamet avdekket svært ulik ledelsespraksis. Det var f.eks. store variasjoner i forhold til hvordan fravær og sykdom ble meldt og fulgt opp. Også informasjonsflyten var ulik.

IKKE BARE TRIVSEL Avdeling renhold skårer alltid høyt på med-

10

arbeiderundersøkelsene som gjøres i kommunen.

– Derfor skjønte vi ikke hvorfor fraværet var så høyt, sier Helen Wehager. – Høy trivsel kobles gjerne til lavt sykefravær, men det var altså ikke tilfellet hos oss.

Undersøkelsen av lederstrategiene ga en tydelig pekepinn på at det måtte gjøres noe.

Det er viktig at alle har de samme rutinene og systemene for innmelding av fravær og oppfølging.

Hos oss skal man alltid ringe lederen sin for å melde fra. Man sender ikke SMS eller e-post eller varsler en kollega. Felles melderutiner ga oss i tillegg bedre oversikt over det totale sykefraværet hos de ansatte. Vi utformet en felles plattform for personal­ ledelse. Vi behandler alle likt.

områder med kun helsehus, helse- og velferdssenter, åtte områder med skoler, barnehager og diverse bygg og en områdeleder med fagansvar som tilleggsfunksjon.

– Vi utfordret oss selv i ledergruppen til å bytte områder, slik at ledere fikk «nye» ansatte. Dette skjerper begge parter, sier Kvammen.

Det var selvsagt skummelt, men jeg tror at både ledere og ansatte fikk energi av det. Mange opplevde å bli sett på en helt ny måte. De ansatte har blitt kartlagt på nytt med tanke på kompetanse. Har de nok kunnskap i forhold til jobben de gjør, og trenger de mer? Det er viktig at alle mestrer jobben sin og føler seg trygg i sin rolle, sier Arne Håkon Johansen, som er en av ti områdeledere. Han er fornøyd med prosessen.

slik at alle følger samme opplegg, forklarer Ida Kvammen.

I dag er det systematikk overfor alle som går ut i sykemelding eller står i fare for sykemelding. De kalles inn til statusmøter der arbeidsgiver og personalrådgiver er med.

Dette har vi jobbet med siden 2016. Vi opplevde at tydelige rutiner og ansvarsplassering førte til endringer som gjorde at sykefraværet gikk ned.

Vi har jo alltid hatt fokus på sykefraværet, men det hjelper ikke å ta det opp i plenum for de som er sykemeldte. De er jo ikke til stede. Vi kom frem til at vi må ned på individnivå og finne gode løsninger sammen med dem det gjelder. Det er noe som også de som er syke, ønsker velkommen, for da blir de sett, sier Wehager.

LA LEDERKABALEN PÅ NYTT Vi har lenge jobbet med organisering internt i avdelingene for å møte utfordringene. Det var bl.a behov for å styrke kompetansen innenfor helse/smitterenhold og styrke ledelsen og kompetansen og mulighetene for renholdere. Dette førte til to egne

SYSTEMATIKK Avdelingen kom også frem til at systematisk oppfølging av sykmeldte var et viktig virkemiddel for å få folk til å komme tilbake på jobb, og for å forebygge sykefravær. – Vi opplevde at det var mye tilfeldig oppfølging. Dette måtte vi gjøre noe med,

TILRETTELEGGING Renholderne Else Jensen og Anja Bjerknesli understreker at renholdsbransjen ikke er tung på den fysiske måten, men det er en del gjentagende bevegelser som kan skape muskelplager og belastninger. For å unngå dette har enheten en stor maskinpark, godt

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Det er positivt å jobbe i team, sier Anja Bjerknesli. – Vi organiserer dagen vår selv, og det er vi dyktige til. Vi blir vist stor tillit, og den skal vi ta vare på. (Fra venstre Else Jensen, Anja Bjerknesli og Jemjira Mangkhetkhwaeng.)

Lojalitetsfølelsen i teamene er sterk, vi jobber godt sammen. Samtidig ser vi at det har vært bra at lederne har «pirket» litt i sammensetningen og gjort noen endringer, sier Else Jensen (t. v.) og Anja Bjerknesli.

vde nytt fokus utstyr og tilrettelegging.

Avdeling renhold er raus med tilrettelegging over en periode, men ikke for alltid.

Det kan være fleksibel arbeidstid eller at de skal gjøre helt andre oppgaver enn det daglige renholdet.

Vi har kommet frem til at det ikke alltid er 100 % sykemelding man trenger. Det er viktig å ha en tilknytning til jobben også mens man er sykmeldt. Kanskje kan man være på jobb 10 % og ha en annen oppgave i den perioden. Vi ønsker å tilrettelegge for

at ennesker kan komme på jobb og se på muligheter fremfor begrensinger.

KULTURENDRING Else Jensen og Anja Bjerknesli har begge jobbet en rekke år i Trondheim kommune med renhold som fag. De er godt fornøyd med prosessene som er gjennomført. Det har blitt en kulturendring både hos ledere og renholdere, og teamene jobber litt annerledes nå enn tidligere.

Vi kan kan kanskje si at det var litt for

Vi i ledergruppen utfordret oss selv til å bytte områder, slik at ledere fikk «nye» ansatte. Det skjerpet begge parter.

Trondheim eiendom • Har eieransvaret for kommunale bygninger, som skoler, barnehager, helse- og velferdssentre, helsehus, kultur- og administrasjonsbygg.

• Har ansvaret for rehabilitering av eksisterende bygg og bygging av nye.

• Rundt 4000 boliger er egeneide bygninger, borettslag, sameier og stiftelser. I alt utgjør dette mer enn en million kvadratmeter. I tillegg leies det ca. 250 000 kvadratmeter til kommunale tjenester.

• 580 ansatte – 310 jobber som renholdere, som ledes av 10 områdeledere.

• 40 nasjoner representert blant renholderne.

enkelt å være borte uten at det ble fulgt opp eller tatt hånd om tidligere, sier renholder Else Jensen. – Vi merket at det utviklet seg en kultur med hensyn til sykefravær som ikke var positiv.

Med bytte av ledere fikk vi friske øyne inn på personalgruppen og gamle problemstillinger som man blir blinde for, sier Anja Bjerknesli, som også er koordinator for sitt område. Hun bistår medarbeidere og lederen blant annet med opplæring, renholdsfaglige råd, koordinering av oppgaver på tvers og andre praktiske gjøremål.

Systematisk oppfølging fra lederen ga også utslag i holdninger. Det skal være lov å være syk. Samtidig hadde avdelingen fravær som ikke var sykdom. Dette har de fått bedre kontroll på.

Alle har erfart at når vi er fulltallige på jobb, går jobben lettere. Da er det ingen som må gjøre noe ekstra, sier Bjerknesli.

Som en del av ny lederstrategi har ledelsen flyttet noen oppgaver til ansatte i teamene, f.eks. bestilling av varer. – Ved å overføre dette til oss som bruker varene, har vi fått bedre kontroll på forbruk og innkjøp.

Vi ser hva ting koster. Vi samarbeider på tvers av områdene og unngår dermed å ha varer på lager.

FREMTIDSPERSPEKTIVET For 2019 har Trondheim eiendom fokus på innovasjon.

– På renhold har vi blant annet som mål å være heldigitale i kommunikasjonen.

Innovasjon betyr ikke bare digitalisering eller robotisering, men helt enkelt å gjøre ting på en annen måte, som gir bedre resultater, økonomisk, miljømessig eller kvalitetsmessig. Fokuset på sykefravær fortsetter også i 2019. Ved utgangen av 2018 lå det på 10 %.

– Vi skal fortsatt ned, og vi mener at tiltak som ble satt i gang i 2018, vil gi effekt i år. Den viktigste endringen er erkjennelsen av at det er lederne, vi, som må sette ting i system og legge til rette for samarbeid og utøve en enhetlig ledelse. Det nytter ikke å snakke overordnet om problemer, vi må ned på individnivå. Da blir man trygg i jobben, og man vet hva man skal gjøre. Dette påvirker både sykefraværet og andre resultater, slår Ida Kvammen fast.

11

Slik kan et område se ut, sett gjennom HoloLens.

Stordatakoordinator Vesa Heikki Jäntti i Bodø kommune tar gjerne i bruk nye virkemidler for å gi innbyggerne bedre tjenester.

3D-visualisering i Bodø: gir innbyggerne det rette bildet Bodø kommune prøvde 3D-visualisering da reguleringsplanen var ute på høring. Det førte til at langt flere engasjerte seg.

H

an kaller seg halvt spøkefullt StorDatakoordinator, Vesa Heikki Jäntti. I tett samarbeid med rådgiver Thomas Schultzi har han tatt fatt på en svært omfattende oppgave: å digitalisere byggesaksbehandlingen i Bodø kommune, med 3D-visualisering som fremtidens virkemiddel.

STORE UTFORDRINGER En stor oppgave, skal vi tro disse to.

– E-byggsak skulle gjøre det lett å få byggesøknader sendt og behandlet. Men da vi så på prosjektet, forsto vi fort at alle forutsetningene ikke var til stede. En god del standardisering manglet, og vi måtte forholde oss til systemer som ikke kommuniserte med hverandre. Det vil i fremtiden være store utfordringer knyttet til utveksling av informasjon, for eksempel mellom systemer som NAV og Altinn. I den digitale utviklingens navn snakker vi om et sluttprodukt med mange fallgruver – og vi snakker om en lang vei å gå, sier Thomas Schultzi og Vesa Jäntti .

PLANBESTEMMELSER Det første pilotprosjektet som ble igangsatt, var «Digitalisering av planbestemmelsene».

– Et ledd i å gjøre digital behandling av planer tilgjengelig. Det handler om at alle

12

tolkbare felter må defineres. Bodø kommune har arbeidet med digitalisering av reguleringsbestemmelser og har digitalisert alle nye bestemmelser gjeldende etter Plan- og bygningsloven 2008.

– Vi har erfart at man må skille mellom hensikt med plan, fellesbestemmelser, bestemmelser for hvert arealbruksformål og rekkefølgebestemmelser svært nøye. Vår mal gikk som innspill til et nasjonalt prosjekt, sier Jäntti.

Bodø sentrum.

Dette har ifølge Schultzi og Jäntti utviklet seg til å bli en arena for engasjement og medvirkningsprosesser.

De to ser for seg at fremtidens søkerprosesser blir opp mot fulldigitalisert. I det digitale mulighetsrommet kan tiltakene plasseres, og de vil automatisk bli sjekket opp mot regelverk og andre eventualiteter.

En slik tiltaksanalyse vil være svært tidsbesparende for alle parter.

STORT ENGASJEMENT Bodø kommune valgte å starte med digitalisering av reguleringsplaner. Byggesaksavdelingen tok tak i et reelt prosjekt, der publikum ble invitert inn i prosessen på samme måte som tidligere – det var bare én viktig forskjell: Denne gangen kunne de gjennom bruk av HoloLens virkelig få et reelt bilde av planens konsekvenser.

– Vi lanserte begrepet «mulighetsrommet» – de ytre rammene for maksimal utnyttelse av arealet. Visualisering skapte en større forståelse for det som var foreslått.

Vi ville aldri fått et slikt engasjement uten denne muligheten, og vi ville heller aldri ha fått så kvalifisert engasjement, sier de to rådgiverne.

TJENESTEINNOVASJON I fremtidens søkeverden mener de at nabovarsel vil være koblet opp mot Altinn, med mulighet til fleksibel, tredimensjonal visualisering gjennom en app.

Gjennom mange nye, digitale tiltak leg-

BYLAB Reguleringsplaner presenteres nå for publikum i «Bylab» – åpent hus på biblioteket i

ger Bodø kommune til rette for tjenesteinnovasjon.

Teknologi handler om å sette mennesket i sentrum. Målet er å forbedre livskvaliteten til innbyggerne gjennom å bruke teknologi på en smartere måte for å kunne tilby tjenestene bedre enn vi gjør i dag. Målet til en smart by og kommune er å forbedre livskvaliteten til innbyggerne gjennom teknologi. D-visualisering gir økt innflytelse fordi det dreier seg om endring gjennom medvirkning.

– Dersom vi gjennom nye teknologiske løsninger kan nyttiggjøre oss innspill fra publikum for å gjøre Bodø til en god kommune å bo i, er vi svært fornøyd, sier Thomas Schultzi og Vesa Jäntti.

Teknologi handler om å sette mennesket i sentrum. Målet er å forbedre livskvaliteten til innbyggerne

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Få jobben gjort – til riktig tid, pris og kvalitet!

VI UTFØRER OG SAMORDNER TJENESTER FOR KOMMUNER Veiteknisk Institutt bistår norske kommuner med: ➜➜ Fotografering av kommunalt vegnett. ➜➜ Registrering av kommunalt vegnett inn i NVDB. ➜➜ Kjøp av asfalt – krav til asfalt i konkurransegrunnlaget, valg av dekketype, beskrivelse av håndtering av avvik. ➜➜ Kontroll av asfalt ved asfaltering for å sikre riktig kvalitet. ➜➜ Hovedplan veg; inventering av vegnett, dokumentere vegnettets drifts- og vedlikeholdsbehov, forfall, handlingsplaner. ➜➜ Borkjerner – dokumentasjon på tykkelser, hulrom, kornkurve, bindemiddelinnhold. ➜➜ Veiskolen – ulike kurstilbud.

Fotografering av kommunalt vegnett

Registering av vegobjekter til NVDB

Kontroll av asfaltering og asfaltdekke

Tilstedeværelse under legging av asfalt

Hovedplan veg

Dokumenterig av hulrom i asfaltdekke

Veiskolen

VEITEKNISK INSTITUTT Alt innen teknologi og infrastruktur A

For mer informasjon: www.veiteknisk.no

B

MILJØMÅLING • VARMEFOTOGRAFERING • TILSTANDSMÅLING • SERTIFISERING • LABORATORIE • KONTRAKTER • KONTROLL • RÅDGIVNING • VEISKOLEN

Vi leverer:

N O RS K P RO D U

S E RT

PÅBYGG OG EFFEKTIVE LØSNINGER FOR SLAMHÅNDTERING

Mobil avvanning for slam

Nomek driver utvikling og produksjon av bilpåbygg, hengere og containerløsninger for kommunaltekniske tjenester innen drift, vedlikehold og beredskap. Vi jobber målrettet for å løse små og store utfordringer for våre kunder i privat og offentlig sektor. Vårt fokus er kvalitet, brukervennlighet og livssykluskostnad. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

Vi produserer:

Sug- og spylebiler

Kommunalteknisk beredskapsvogn

Bilpåbygg for avvanning, tømming/suging og spyling.

Sug- og spylevogn til traktor.

Containerløsninger for avvanning tilpasset renseanlegg.

Krokbiler og trekkvognpåbygg.

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN | Tlf 57 87 07 70 | post@nomek.as

www.nomek.as

Containerløsninger for renseanlegg

13

På Vollsletta 10 i Bodø, der kommunen har omsorgsboliger for unge med funksjonsnedsettelse, g jør ny velferdsteknologi hverdagen enklere. Men teknologien kan aldri erstatte de varme hendene.

Bedre nattesøvn og økt trygghet med velferdsteknologi 14

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Målet med velferdsteknologi er sikkerhet og trygghet, både for helsearbeidere, tjeneste­­mottakere og pårørende.

K

ristine Henriksen Arntzen ønsker velkommen til omsorgsboligene for unge med funksjonsnedsettelse på Vollsletta 10, der alt er nytt.

Til og med henne selv, i stillingen som avdelingsleder på Vollsletta, selv om hun har lang erfaring som avdelingsleder ved andre steder.

Det er mindre enn et år siden Vollsletta 10 sto innflytningsklar, slik at seks unge mennesker med funksjonsnedsettelse som trenger døgnbemanning, kunne flytte inn.

– Nytt bygg, nytt personale, nye tjenestemottakere og ny teknologi, oppsummerer Arntzen og holder frem en svart liten brikke. Straks skal hun og miljøterapeut Therese Aspevold fortelle hva denne brikken, som er et eksempel på velferdsteknologi, kan brukes til.

EN DØRÅPNER – Det er fortsatt litt institusjonshvitt her i gangene, men i leilighetene til beboerne er det blitt veldig hjemmekoselig, sier Aspevold, mens vi tar en liten omvisning i huset.

Hun setter stor pris på at så lenge hun har med seg den svarte lille brikken, så åpner alle dører seg, brikken er nemlig laget slik at den blant annet fungerer som en nøkkel.

Så på Vollsletta 10 lever de et nøkkelfritt liv – Hvordan ble det bestemt hvilken teknologi dere skal bruke?

– Vi fikk en liste over hvilke løsninger Sensio hadde fra kommunen, og sammen med personalet og pårørende satte vi oss ned for å se hva som kunne være nyttig for oss, sier Aspevold.

Hun har jobbet med tjenestemottakerne i åtte år, slik at hun godt kjente dem og behovene deres. Sikkerhet og trygghet både for tjenestemottakere, pårørende og personalet var baktanken når de valgte blant løsningene. Brikken fungerer i tillegg som volds­ alarm for personalet.

FEM ULIKE ALARMER I EN Også beboerne på Vollsletta har sin svarte brikke, som de bruker som nøkkel til egen leilighet. Slik er beboerne sikret et privatliv,

og unngår problemet med at noen fra naboleiligheten kommer på besøk uten egentlig å være velkommen.

– Hvilke fordeler ser dere med teknologien?

– I den boligen jeg jobbet før, hadde vi sikkert fem ulike telefoner, tilknyttet fem forskjellige alarmer, og vi hadde en stor ring med flere nøkler. Det var vanskelig å holde styr på. Nå er alle alarmene på én telefon, sier Arntzen, som snur seg mot sin kollega og spør: – Husker du hvor problematisk det var

Det handler mye om å forstå hvilke behov teknologien kan dekke. Forankring og inkludering er to svært viktige stikkord. å holde styr på alle nøklene og telefonene?

– Ja, det var egentlig helt forferdelig. Og så måtte alle disse telefonene lades, og det hendte vi glemte det, svarer Aspevold.

Nå bruker de én smarttelefon, som har fem ulike alarmer. Hver alarm har sin lyd.

ELDRE KAN BO LENGER HJEMME Det er Sensio som har utviklet de teknologiske løsningene som brukes hos Vollsletta 10. Jan Holm, kommersiell direktør i Sensio, forklarer noen enkle grunnprinsipper med velferdsteknologi.

– For det første trengs det en sensor som plukker opp at det skjer en spesiell hen-

Kristine Henriksen Arntzen, avdelingsleder ved Vollsletta 10, trenger ikke lenger å gå rundt med et stort nøkkelknippe. Den sorte brikken festet på genseren, åpner alle dører, og i tillegg fungerer den som voldsalarm. Foto: Lisbet Jære

delse, eller et avvik. Det kan for eksempel være et en eldre person som bor hjemme, ikke har åpnet kjøleskapdøren klokken tolv på dagen. Signalet sendes til en mottaker, som i dette tilfellet vil være hjemmetjenesten. Så må mottaker tolke signalet og sette i gang det riktige tiltaket.

Eldrebølgen er på vei, og kommunene er interessert i hvordan velferdsteknologi kan brukes slik at flere kan bo hjemme. Mens det før var nødvendig med tilsyn, kan sensorer nå fange opp om 90-åringen står opp, lager seg mat og kommer tilbake om kvelden etter å ha vært ute.

– En sykehjemsplass koster rundt én million kroner i året Den mest effektive måten å gi hjelp på er å legge til rette for at folk kan bo hjemme lenge. Og de fleste eldre ønsker også selv å bo hjemme, så det er en vinn-vinn-situasjon, sier Holm.

SENSIO LEVERER TJENESTER TIL OVER 170 KOMMUNER Bruken av velferdsteknologi er relativt ny, og har eksplodert på kort tid. Sensio begynte å jobbe med sin første kommune i 2013, mens det i dag er 172 kommuner som bestiller tjenester fra dem. Det er også utfordrende for kommuner å sette seg inn i alt det nye.

– Hva bør kommunene spesielt tenke på når de bestiller teknologi?

– Det handler mye om å forstå hvilke behov teknologien kan dekke. Forankring og inkludering er to svært viktige stikkord.

Før det bestemmes hva som skal kjøpes inn, bør alle leddene i helsetjenesten være involvert, slik at de kan få si sitt om hva som trengs.

På steder der helsepersonalet ikke involveres under innkjøp, er det fare for at de kan føle at teknologien tres ned over hodet på dem, og at det oppstår konflikter.

– Dette er ikke en «one size fits all». Det er viktig at kommunen bruker tid på å forstå behovene til brukerne sine. Ethvert menneske har en livssituasjon og et sykdomsbilde som er veldig individuelt, sier Holm, og understreker.

– Målet med teknologien er å frigjøre mer tid og ressurser som kan brukes til de

som trenger det mest.

REGN MED PRØVING OG FEILING I STARTEN Tilbake på Vollsletta 10 i Bodø snakker Aspevold og Arntzen over en kopp kaffe om at ikke alt har bare vært fryd og gammen med teknologien. Bare det med å plassere nok antall sensorer på riktig sted, har ikke vært enkelt i den nye bygningen.

– Nå, etter et år, begynner det å falle på plass, sier Arntzen, og puster lettet ut.

– Men for de som skal begynne å bruke teknologi, er det viktig å være klar over at den må tilpasses, og at det blir litt prøving å og feiling i starten. Det er ikke gjort på en uke.

Noe av det de trekker frem som mest positivt, er at de nå slipper å gjøre tilsyn om natten.

– Tidligere måtte vi gå inn til brukerne flere ganger om natten for å sjekke at alt var i orden. Dessverre ble mange vekket av dette. Med lyd- og vandrealarm slipper vi å føre tilsyn og forstyrre nattesøvnen til beboerne, sier Aspevold, som tankefullt legger til: – Men teknologien kan aldri erstatte de varme hendene. Og det er heller aldri hensikten med velferdsteknologien. Den skal heller bidra til å øke kvaliteten på tjenestene vi gir.

Jan Holm, kommersiell direktør i Sensio, anbefaler kommunene å tenke på inkludering og forankring når de skal ta i bruk velferdsteknologi.

15

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Vi ser framover og inviterer til to fagdager med fokus på:

Fremtidens Forvaltning, Drift og Vedlikehold av eiendom Innovasjon, faglig påfyll og nettverksbygging står i sentrum av det som blir en årlig møteplass for hele bransjen. Vel møtt til spennende, lærerrike og viktige dager.

PROGRAM DAG 1 09.00 - 09.30 Registrering/ messebesøk 09.30 - 09.45 Velkommen til FDVkongressen 2019 Fremtidens Forvaltning, Drift og Vedlikehold av eiendom!

09.45 - 10.15 Åpning av FDVkongressen 2019 10.15 - 10.45 Nøkkelen til fornøyde leietakere Malling & Co AS v/Leder teknisk avdeling Albregt Moltumyr 10.45 - 11.00 Presentasjon av utstillere på messe 11.00 - 11.30 Pause med messebesøk 11.30 - 12.30 Lunsj / messebesøk 12.30 - 13.00 Sensorteknologi Disruptive v/ Ole Petter Novsett

16

13.00 - 13.30 Verdens smarteste bygg Atea AS v/ Tor Egil Hesjasveen 13.30 - 14.00 På vei mot nullutslippsbygg NTNU v/ Professor Arild Gustavsen 14.00 - 14.30 Pause med messebesøk 14.30 - 15.00 Digital tvilling fra grunn til ferdig bygg i drift Geograf AS v/ Per Kverneland 15.00 - 15.30 Flytter brannøvelsen inn i den virtuelle verden!

Real Training AS v/ Arve Aasmundseth 15.30 - 16.15 Helt - ikke stykkevis og delt. Multiconsult/NTNU Amin Haddadi 18.00 Middag

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Bli med og møt noen av de fremste innen FDV over to fagdager på Gardermoen

Malling og Co. Albregt Moltumyr

Disruptive Technologies

Ole Petter Novsett

ATEA Tor Egil Hesjasveen

Focus Software AS Geir Støvern

Sweco Norge Per Anders Hodne

Multiconsult/NTNU Amin Haddadi

FME Zen/NTNU Arild Gustavsen

Geograf Per Kverneland

Real Training Arve Aasmundseth

Kystmegler Daniel Henriksen

Undervisningsbygg Gunnar Slinning Østad

Meld deg på historiens første FDVkongress Se hele programmet på fdvkongressen.no EM Systemer AS Geir Sandal

PROGRAM DAG 2 09.00 - 09.45 Mingling / messebesøk 09.45 - 10.00 Velkommen til dag 2 10.00 - 10.30 Hva er BIM og hvorfor er det viktig i et FDV perspektiv - Focus Software AS v/ Geir Støvern 10.30 - 11.00 Fra BIM i byggefase til BIM i driftsfase Sweco AS v/Fagsjef FDVU Per Anders Hodne 11.00 - 11.30 Hva er gevinsten av god FDV fra et forsikringsselskaps perspektiv? Kystmegleren AS v/ Daniel Henriksen 11.30 - 12.30 Lunsj / messebesøk 12.30 - 13.00 Hvordan lykkes med innsamling av FDV dokumentasjon i praksis Undervisningsbygg Oslo kommune v/ Gunnar Slinning Østad

13.00 - 13.30 IoT washroom i et FDV-perspektiv Metsä Tissue v/ Henrik Runshaug 13.30 - 13.45 Pause / messebesøk 13.45 - 14.15 SD-anlegg - IoT - hva ser vi i framtiden?

EM systemer AS v/ Geir Sandal 14.15 - 14.30 Avslutning og oppsummering 14.30 - 16.00 Mingling / messebesøk

PROMO NORGE REKLAMEBYRÅ 2019

Matsä Tissue Henrik Runshaug

Priser FDVkongressen: Deltakelse uten overnatting og middag..................................4.400,Deltakelse med overnatting og middag ..................................5.700,Med ekstraovernatting............................................................6.800,-

Ansvarlig arrangør:

17

Norsk Kommunalteknisk Forening fikk Beste Praksis-hammer Under NKF-dagene i Ålesund i 2018 ble NKF bygg og eiendom tildelt Bygg21s Beste Praksis-hammer for arbeidet med kravspesifikasjoner for kommunale boliger. – Det er milliarder av kroner å spare på at norske kommuner bruker samme kravspesifikasjon for kommunale bygg, sier Elisabeth Leikanger, daglig leder for fagforumet NKF Bygg og Eiendom.

V

i har fått tilbakemeldinger på at kravspesifikasjonen for kommunale boliger var «vårens beste nyhet», og det er vi veldig stolte av.

Det er store summer å spare for de som tar i bruk kravspesifikasjoner for offentlige bygg.

Derfor er arbeidet med å skape oppmerksomhet rundt samfunnsnytten helt sentralt, sier en fornøyd Leikanger.

Det er Bygg21 som deler ut Beste Praksis-hammeren som en utmerkelse for beste praksis i norsk byggebransje. Konkurransen skal fremme personer, bedrifter og prosjekter som har tatt i bruk løsninger, arbeidsmetoder, verktøy eller materialer som har bidratt til enda bedre, mer lønnsomme og mer bærekraftige bygg.

– Nå kan alle kommuner bruke gjennomarbeidede funksjonskrav i sine anskaffelser. Boligprodusentene mener at utformingen gir mulighet for tilpasning til leverandørens produksjonsopplegg på en måte som kan spare opptil 20 prosent av byggekostnadene, sier Bygg21-direktør Sverre Tiltnes. Han la også vekt på at kravspesifikasjonene blant annet er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi, og at NKF har samarbeidet med Husbanken og Difi, Fredrikstad, Flesberg og Vågå kommuner samt Boligprodusentenes Forening og elektroinstallatørenes forening Nelfo i utarbeidelsen.

– Når alle landets kommuner bruker NKFs «Kravspesifikasjon for kommunale boliger», vil kommunene få bedre og billigere boliger, til beste for lokalsamfunnet og brukerne, sier Tiltnes.

Fredrik Horjen og Harald Andersen har stått svært sentralt i arbeidet.

– Vi er beæret over å ha fått prisen for beste praksis fra Bygg21. Det ligger mye arbeid bak, og vi er veldig fornøyde med at Bygg21 ser dette, sier Horjen og Andersen. Kravspesifikasjoner for barnehager, sykehjem og skoler er også på trappene, og i dette arbeidet bidrar representanter for de ti største byene.

– Denne prisen inspirerer til ytterligere innsats i dette arbeidet, avslutter Horjen og Andersen.

18

Elisabeth Leikanger mottok Beste Praksis-hammeren fra Sverre Tiltnes, adm. dir. i Bygg21.

Kravspesifikasjonen tar hensyn til krav fra en rekke forvaltningsinstanser.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

TETRAGON / Tetragon Gröningen Piratlekplats

MILJØTOALETT MED SOLCELLEDRIFT / Toaletthus TA100

xxx

TETRAGON SOGNSVANN – Danfo er en erfaren leverandør i markedet for offentlige toaletter og en naturlig støttespiller og samarbeidspartner i fremtidens utvikling i by- og landskapsmiljøer, sier daglig leder Vidar Edvardsen i Danfo AS.

En naturlig samarbeidspartner for fremtiden Danfo er en pålitelig leverandør av offentlige toaletter. Alle toaletthus leveres nøkkelferdige på betongplate – klar til tilkobling til el, vann og avløp. For friluftsområder uten infrastruktur leverer vi toaletthus med vakuumtoaletter og solcelledrift. Tiltalende og vandalsikre offentlige toaletter gir brukere gode opplevelser og et rent miljø.

– Toaletter er åpenbart noe vi er opptatt av, sier Vidar Edvardsen, daglig leder i Danfo.

– Norge er et land med vidunderlig natur som lokker stadig flere turister.

Dessuten er det mange som er avhengige av den servicen et offentlig toalett tilbyr, for å kunne bevege seg fritt i samfunnet, poengterer han.

Når beslutningen om å tilby offentlig toalett først er tatt, er det mye som må vurderes for at sluttresultatet skal bli best mulig. Ofte er det ikke det billigste alternativet på kjøpstidspunktet som gir den mest økonomiske løsningen i et langt perspektiv.

– Det vi i Danfo er mest opptatt av, er at kjøperen skal få den beste kvaliteten og den mest økonomiske løsningen på lang sikt, sier han.

Mange steder er det ikke tilgang til strøm, vann og avløp. Spesielt gjelder det ved badeplasser, turistattraksjoner og ulike naturperler, for eksempel Lofoten. For å verne om naturen og opprettholde god hygiene er behovet stort for offentlige toaletter på slike steder. I Lofoten har kommunen tatt konsekvensen av dette, og i 2018 ble Danfo valgt til å levere totalt åtte toaletthus, seks med

solceller og to med strømtilkobling.

– Det er et oppdrag som vi er meget stolte av, sier Vidar.

Offentlige toaletter som drives av solceller, er et miljøvennlig alternativ, som ikke krever noen større inngrep i naturen, fortsetter Edvardsen.

Pris og visuell utforming spiller selvfølgelig en viktig rolle, men for den langsiktige økonomien er det andre ting som teller og ofte blir overlatt til tilfeldighetene. Toaletthusene fra Danfo oppfyller mange krav til effektiv drift.

– Alle våre hus leveres ferdige med bil og kran til klargjort oppstillingsplass, noe som gir lav kostnad for grunnarbeid. Dessuten leveres de med grunnplate i betong, noe som gjør at de kan flyttes hvis behovet skulle oppstå, sier Edvardsen.

Valg av hærverksikkert interiør gir lave vedlikeholdskostnader, driftssikkerhet og økt tilgjengelighet for brukere. For å få den beste løsningen fra A til Å – for alle – er det mye å tenke på, og det er her Danfos 50-årige erfaring kommer inn.

– Vi er virkelig en samarbeidspartner for fremtiden når det gjelder offentlige toaletter, sier Edvardsen.

Danfo tilbyr også SaniRent – en totaltjeneste der leie, drift og vedlikehold inngår. Alt for å sikre kontinuerlig driftssikkerhet, lang levetid og forutsigbar økonomi. For å sikre kvalitet i drift og vedlikehold benytter vi Jetas, et transparent kvalitetssystem som gir full oversikt til enhver tid. SaniRent gjør det mulig å tilby tiltalende offentlige toaletter til en fast månedskostnad. Enkelt og greit, sammenfatter Edvardsen.

Modulet er et installasjonsferdig modulsystem med fullt utstyrte toalettvegger som tilpasses og installeres i eksisterende rom. Det betyr at eldre og utdaterte toalettanlegg enkelt kan konverteres til hygieniske, tiltalende og bruksvennlige offentlige toaletter, uten større inngrep eller arbeider på plass.

– Med Modulet oppdateres utslitte offentlige toaletter enkelt til vandalsikre løsninger av samme kvalitet og med samme brukervennlighet som Danfos øvrige toalettløsninger, forteller Edvardsen.

– I Göteborg brukes Danfos bytoaletter både for å gjøre byen attraktiv og for å støtte opp rundt kollektiv reise, sier Edvardsen.

Vidar Edvardsen, daglig leder Danfo

Göteborg kommune er en av Danfokonsernets kunder som setter pris på de mange valgmulighetene Danfos produkter og SaniRent avtaler har.

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Målet må jo være at offentlige anskaffelser skal skje på bakgrunn av kriterier som gir forutsigbarhet for norsk næringsliv – og som gir næringslivet rom til innovasjon og videreutvikling av konkurransekraft.»

Oppfordrer til å velge miljødeklarasjon

Offentlige innkjøpere skal lede an i det grønne skiftet, men velger sjelden produktene med miljødeklarasjon. – Det er på tide å omdanne fine ord til handling, mener Pipelife-sjef Kjell J. Larsen.

M

ålet må jo være at offentlige anskaffelser skal skje på bakgrunn av kriterier som gir forutsigbarhet for norsk næringsliv – og som gir næringslivet rom til innovasjon og videreutvikling av konkurransekraft.»

Ingen i Norge produserer mer plastrør enn bedriften med hovedsete i Surnadal. Pipelife ligger også i front med miljødeklarasjon på produktene sine. Offentlig sektor skulle velge miljø, men ofte blir det med de fine ordene.

– Da Vidar Helgesen og Monica Mæland kalte inn

20

til informasjonsmøte i juni 2016, fortalte de oss og alle de andre tilhørerne hvordan offentlige innkjøp skulle være Norges viktigste motor for å lede an i det grønne skiftet, sier administrerende direktør Kjell J. Larsen.

500 MILLIARDER I offentlige innkjøp for nesten 500 milliarder kroner skulle det stilles krav til verdier ikke bare målt i kroner, men også målt opp mot miljøet. Stortinget og Regjeringen vedtok at miljøverdiene skal telle inntil 30 prosent når det besluttes hvem som skal få et an-

bud. Verden er mest opptatt av ett hovedpoeng knyttet til miljøet: Klimaendring. Det som spesielt påvirker klimaet, og som blant andre Nye Veier, Statsbygg og Forsvarsbygg fokuserer på, er CO2-utslipp.

– Allerede seks år før det ble tatt opp i regjeringen og presentert av ministrene, etablerte vi et eksternrevidert miljøregnskap i bedriften vår. Det er ikke bare noe vi snakker om, vi dokumenterer at vi tar samfunnsansvar, og miljøregnskapet ligger ute på hjemmesidene våre så alle kan se på hvordan det utvikler seg, forteller Larsen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

ALENE MED EPD Så kom EPD – det vil si miljødeklarasjoner for produktene.

– EPD Norge sa at industrien måtte hente fram og dokumentere miljøpåvirkningene for varene sine gjennom livssyklusen: Råvareproduksjon, vareproduksjon og transport til og fra fabrikk. EPD-ene er basert på en felles europeisk standard. Her har vi vært tidlig ute, og innenfor vår del av industrien er vi fortsatt i dag kanskje den eneste som har egne EPD-er for plastrør til kommunalteknikk og vei, sier han. Og det er der Larsen reagerer på at det blir mye prat, men lite handling fra det offentlige Norge.

– Selv om vi har hatt to år hvor offentlig sektor har vært oppmuntret til å ta inn miljøaspektet i anbudene sine, har det så langt skjedd i veldig liten grad. Og i hvert fall ikke slik at det omfatter varer som vi er med og konkurrerer om leveransen på, ifølge Kjell J. Larsen.

– Målet må jo være at offentlige anskaffelser skal skje på bakgrunn av kriterier som gir forutsigbarhet for norsk næringsliv – og som gir næringslivet rom til innovasjon og videreutvikling av konkurransekraft. Det har vi per i dag ikke sett noe som helst til.

TRANSPORT Larsen forstår at det ikke finnes noen «quick fix». Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT – har fått i oppdrag å lage en veileder slik at offentlige innkjøpere skal bli tryggere på hva de skal gjøre. Det han savner – og etterlyser – er at noen skal gå foran og vise vei.

– I den nye regjeringen ble miljøministeren utfordret på det grønne skiftet. Da sa Ola Elvestuen at regjeringen har forsterket satsingen på tre områder, og ett av dem er transport. I Norge utgjør transport i overkant av 15 prosent av de totale CO2-utslippene. Målet i den nye regjeringsplattformen er vi skal oppnå en CO2-reduksjon i norsk transport på 40 prosent, sier Larsen.

«BACK TO THE EIGHTIES» Det snakkes blant annet om å flytte varetransport fra bil til bane og sjø. – For litt over ti år siden fikk vi noen millioner av skattebetalernes penger, gjennom Forskningsrådet, for å finne frem til og utvikle de beste fremføringsveiene for vår type varer i vår del av norsk næringsliv. Det viser seg at det beste var det som var praksis på 1980- og 1990-tallet.

Store deler av det vi produserer, bør lastes, losses og transporteres bare én gang, forteller Pipelife-sjefen, som ofte konkurrerer mot rør som importeres, ofte langveisfra. Det vil si at varene bør gå på passe store biler som lastes fulle og kjøres direkte fra produksjonen til installasjonsstedet.

– Dette sitter Sintef og andre – inklusive oss – med gode data på. Det som i praksis er skjedd, er det motsatte. Norsk offentlig sektor har overlatt mer eller mindre alt knyttet til logistikk, til distributørene, sier han.

MILJØFIENDTLIG «JUST IN TIME» Det betyr at varene til bygg- og anleggsnæringen går via sentrallager og regionlager, ofte og veldig godt timet. Just in time, som det heter.

– Det kan virke veldig gunstig for både byggherre og utbygger, men det er overhodet ikke samfunnsøkonomisk.

Ei heller gunstig med tanke på transportlengder og klimagasser, ifølge Kjell J. Larsen.

Når Pipelife starter med råvaren på egne fabrikker og følger verdiskapningen frem til varen er levert, så utgjør transporten 75 prosent av CO2-utslippene. I mange tilfel-

Kjell J. Larsen etterlyser offentlige innkjøpere som går foran og viser vei.

ler går transporten til et sentrallager. Så får den en ny transport derfra, gjerne like lang eller lenger.

FORNUFTIG VOLUM – Helt klart lenger enn det som ville vært mulig hvis de som skal ha varene, hadde vært forberedt på å ta imot fornuftige volum, slik som før. Det som er viktig i tillegg til å stille krav i et anbud, er å tilrettelegge for at det blir mulig å gjøre det bærekraftig for transportørene

Vannbransjen står foran mer utvikling og vekst enn veldig mange andre bransjer i tiden som kommer. og alle i næringslivet som har innflytelse på det totale klima- og miljøregnskapet, mener han.

– Vi ser demonstrasjonene på skolene der de fremtidige styrerne og medarbeiderne våre forteller foreldrene sine og oss at dette ikke er mer å diskutere – nå må vi gjøre ting annerledes. I vår del av bransjen sitter offentlige byggherrer med to nøkler til døra til det grønne skiftet. Den ene nøkkelen handler om de formelle sidene ved innkjøp og anbud. Den andre åpner opp for å la det som er riktig, skje i praksis, sier Larsen.

DET DIGITALE SKIFTET Pipelife Norge feirer 50-årsjubileum i september 2019. Året starter med et bærekraftprosjekt for å tilrettelegge for at de godt over 200 arbeidsplassene, blant annet på tre fabrikker i distrikts-Norge, skal sikres også for de neste 50 årene. I dét inngår modernisering, automatisering, rasjonalisering og digitalisering. Byggebransjen har kommet langt med digitaliseringen, ikke minst takket være Statsbygg og Forsvarsbygg. I anleggsnæringen og vannsektoren er digitaliseringen mer i oppstarten, men Pipelife vil gjerne ta en ledende rolle også i det digitale skiftet og har både ansatt kybernetikere og etablert en egen avdeling for digital innovasjon og transformasjon – Horisontprogrammet. I dette programmet skal Pipelife samarbeide med byggherrer, kommuner, entreprenører og andre partnere om hvordan infrastrukturen skal kunne utvikles til å bli smart.

VANN I UTVIKLING For Kjell J. Larsen er vann det naturlige eksempelet.

Hvordan kan den norske drikkevannsforsyningen gjøres mer bærekraftig? Hvordan skal vannet som kommer ned fra himmelen i uforutsigbare mengder og på uforutsigbare plasser, tas hånd om som en ressurs uten at det ødelegger? Og hvordan skal anleggene som tar hånd om kloakken, driftes mer effektivt?

– Vannbransjen står foran mer utvikling og vekst enn veldig mange andre bransjer i tida som kommer, og vi ser store muligheter til å kunne bidra, sier Kjell Larsen i Pipelife.

21

Slå sammen kommun Jo fortere det går å få smeltet sammen kulturene, jo bedre. Det er erfaringen hos ansatte i tre tidligere kommuner etter sammenslåingen til nye Sandefjord.

By og land er samlet i samme kommune – her Melsomvik, som tidligere lå i Stokke.

M

ye bra; mye som burde vært ordnet tidligere.

En kommunesammenslåing blir aldri som i festtalene på forhånd, men det er slett ikke verst i nye Sandefjord.

Fra nyttår skal over 100 kommuner slås sammen med en eller flere naboer.

– Jo fortere vi klarer å få sammensmeltet kultur, jo raskere går det, sier Anne Merete Sørensen.

FLYTTING OG INVESTERINGER Hun var hovedtillitsvalgt i Andebu kommune; nå har hun det samme vervet i storkommunen Sandefjord. Sammen med kolleger fra forskjellige kanter av nykommunen og forskjellige sektorer gir hun gjerne noen råd til alle dem som slår seg sammen fra nyttår.

Hanne Slettvold kommer fra tidligere Sandefjord kommune. Hun har sett hvordan mange arbeidsplasser er flyttet inn til byen, til Sandefjord, men også hvordan

22

Foto: Shutterstock

Andebu har fått gjennomført tiltak som det ikke ville blitt råd til alene. Alt fra store investeringer, som ny skole i Kodal og oppgradert renseanlegg, til de små, men hyggelige – som sommerens blomsterdekorasjon med det nye kommunevåpenet.

– Mange ble flyttet til det gamle rådhuset i Stokke. Det blir alltid bråk når noen må flytte, men det har slått positivt ut. Nå vil de ikke tilbake, forteller Mette Clifton.

SAVNER BUSSRUTER Anita Torpengen kom inn i den nye storkommunen fra jobb i Stokke. Hun ser at avstanden er det som både ansatte og brukere legger mest merke til: – Et kvarter å kjøre er ikke langt, men det føles slik når du har vært vant til å gå tre skritt. Det er uvant for mange at de ikke har alt helt nært lenger, sier hun.

Noen er vanskeligere å få tak i, andre er enklere. Mens Nav har flyttet inn til Sandefjord, har biblioteketi Andebu fått utvidede åpningstider. Anne Merete Sørensen skulle gjerne hatt hjelp fra fylkeskommunen for

å gjøre alt litt enklere. Bussforbindelsen innad i kommunen er ikke god nok, nemlig. Bussene fra tidligere Andebu kommune går oftere til Tønsberg enn til det nye kommunesenteret.

ULIK LØNN – Vi får ikke lærlinger til utkantstrøkene når ikke infrastrukturen er på plass. Sandefjord videregående skole er Norges største, men de som jobber med helse- og oppvekstfag, får ikke lærlinger ut på flotte arbeidsplasser, sier Sørensen.

Blant de ansatte i kommunen er lønn den heteste poteten: – Folk jobber på gulvet med ulik lønn.

Lønnsharmoniseringen er ennå ikke ferdig. Den burde vært på plass tidligere, sier Hanne Slettvold.

KOMMUNE-KARI Samtidig ser hun positive effekter i teknisk sektor: – Nå er det blitt parkvesen, veiene er vedlikeholdt mye bedre, og det er grøftet mye.

Det har vært masse etterslep i både Stokke og Andebu, sier hun.

Mette Clifton roser IT-avdelingen, også.

På hjemmesiden til kommunen svarer chatroboten «Kommune-Kari» folk på spørsmål.

– Sandefjord er en IT-kommune. Veldig mye er positivt. Så gjelder det bare å finne penger til alle de gode planene, sier hun.

– Jeg opplever at tjenestene er blitt levert.

Sett fra mitt ståsted er jeg imponert av ledelsen i Sandefjord kommune, sier Anne Merete Sørensen.

BYTTET FOLK Midt i arbeidet med å få alle til å fungere sammen, har kommunen stått lenge med midlertidig ledelse. Da jobbene i den nye kommunen skulle besettes, sluttet flere av kommunalsjefene i de tidligere kommunene. Dermed ble mange lederjobber besatt midlertidig frem den siste tiden før sammenslåingen. Dessuten har det vært uro rundt rådmannsjobben. Resultatet har vært konstituerte rådmenn det meste av ti-

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

ner? Tenk kultur!

Hvalfangstmonumentet til Knut Steen har gitt ny Sandefjord nygammel identitet – kommunevåpenet er hentet fra monumentet.

den siden de tre kommunene ble til én. Nå er ny, fast rådmann ansatt.

– Det vi hører fra mange av mellomlederne som satt før sammenslåingen og som fortsatt er med, er at de er litt mer usikre. De går et ledd høyere opp enn før for å spørre. Før kommunesammenslåingen var de litt flinkere til å ta beslutninger på lavest mulig nivå. Det gjør de ikke lenger, men vi håper at det forandrer seg med ny rådmann på plass, sier Clifton og Slettvold.

TILGJENGELIGE Til gjengjeld forteller de fire om en ordfører og en opposisjonsleder som er veldig tilgjengelige for publikum: De reiser rundt i kommunen og møter innbyggerne, og de svarer når folk ringer dem.

Det som står igjen, er å få på plass kulturen.

– Vi har jo merket at det er tre kulturer som møter hverandre. Det er godt at det er relativt høyt under taket her. Den første tiden er det viktig at hele kommunen gjenspeiles og at alle de tidligere kommunene

Foto: Shutterstock

er der, og så regner jeg med at det jevner seg ut litt. Det er mange som skal til for å bygge kultur, sier Anne Merete Sørensen.

Når tre kulturer møter hverandre må det være høyt under taket.

Foran det historiske bildet av Sandefjord på Folkets Hus snakker de om erfaringene fra kommunesammenslåingen – fra venstre Anne Merete Sørensen, Mette Clifton, Hanne Slettvold og Anita Torpengen.

23

Foto: Lisbet Jære

Foto: Sverre Christian Jarild

Barn har rett til å si sitt når det skal bygges ut i områder som vedrører dem. Verktøyet Barnetråkk brukes i 166 kommuner og sikrer barnas rett til medbestemmelse.

Målet med Folketråkk er at innbyggerne skal bli klar over sin rett til medvirkning og hvordan de kan bruke den. Arkitekt Ingvil Hegna jobber med medvirkning ved DOGA, Stiftelsen Design og arkitektur Norge.

Barnetråkk og folketråkk gir innbyggerne en stemme Kartleggings- og refleksjonsverktøyet Barnetråkk brukes i 166 kommuner, og sikrer barnas rett til å si hva de mener når kommunen skal bygge ut i områder som vedrører dem. Og nå, når Folketråkk straks lanseres, kan du også få sagt ditt.

I

plan– og bygningsloven gis innbyggerne rett til medvirkning i kommunale planprosesser. Det er unikt for Norge – ikke alle nordiske land har lovpålagt dette i samme grad, sier Ingvil Hegna. Arkitekten, som daglig holder til hos DOGA, Stiftelsen Design og arkitektur Norge, i flotte, gamle industrilokaler ved Akerselven i Oslo, har i flere år jobbet aktivt for at dette med medvirkning skal skje på grasrotnivå.

Fordi medvirkning i praksis er vanskelig å gjennomføre for kommunene.

MEDVIRKNING ER DIREKTE DEMOKRATI DOGA har gjort undersøkelser som viser at kommunene ikke vet når og hvordan medvirkning skal gjennomføres. Hegna oppsummerer noen av utfordringene: – Den eneste muligheten innbyggerne får til å påvirke, er i realiteten å protestere mot noe som allerede er bestemt. De opplever ikke å bli hørt i planprosesser, og kommer for sent inn til å påvirke planforslaget. Kommunen synes det er utfordrende å involvere innbyggerne, da det kan skape forventninger om større innflytelse over hva som skal bygges, enn det som er mulig.

Medvirkning kan skje på mange måter og nivåer og betyr ikke nødvendigvis med-

24

bestemmelse, men heller at man har mulighet til innflytelse og til å påvirke resultatet.

Heldigvis finnes det nå hjelpemidler som kan hjelpe både kommune og innbyggere til dette, nemlig verktøyet Barnetråkk, som Hegna har jobbet med siden 2014, og som opprinnelig ble utviklet i Vestfold, og Folketråkk, som er under utvikling.

BARNA SIER FRA I BARNETRÅKK Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle lokalpolitikere, planleggere og kommunen hvordan de bruker stedet der de bor, hva de liker, og hva de kunne tenke seg var annerledes.

– Vi voksne tenker fort at det og det kan vi ikke gjøre noe med. Men barn er ikke forutinntatte, og ser flere muligheter. Det er spennende å jobbe med dem. De har stor lokalkunnskap om ting vi voksne ikke har, sier Hegna.

Ofte brukes Barnetråkk til å kartlegge utfordringer på skoleveien. Ved hjelp av et digitalt kart og ikoner markerer barna selv hva de gjør, f.eks. hvor det er en lekeplass.

De skriver inn hva de liker og ikke liker på veien. Hegna viser et eksempel fra en skolevei på Romsås i Oslo der en elev har markert et sted på et kart og skrevet: «Det

er ikke så gøy å krysse parkeringsplassen fordi der er det mange skumle folk».

Informasjonen kan kommunen bruke til å legge bedre til rette for barnas trygghet og trivsel i sitt nærområde. Og barnas innspill er ofte samsvarende med resten av befolkningens meninger.

– Verktøyet er særlig nyttig i forbindelse med utbygging, og en god anledning til å lære barna om deres rett til å bli hørt i kommunenes planprosesser.

ker Hegna.

Drammen og Flesberg er piloter i Folketråkk-prosjektet og skal teste ut ulike medvirkningsmetoder. I Drammen tester de ut «Seniortråkk» sammen med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), som handler om å snakke med eldre på Åssiden sykehjem og dagsenter, der det skal utvikles en aldersvennlig bydel. Deres synspunkter er viktige innspill i det videre planarbeidet.

NÅ KOMMER FOLKETRÅKKET! Hegna forteller at de stadig fikk spørsmål om hvorvidt det kunne utvikles en slags innbyggerversjon av Barnetråkk, og slik oppstod ideen om Folketråkk, som nå er under utvikling.

Målet med Folketråkk er at innbyggerne skal bli klar over sin rett til medvirkning og hvordan de kan bruke den. Folketråkk skal gi kunnskap om behov, opplevelser og preferanser hos befolkningen, slik at kommunen og politikerne får et helhetlig kunnskapsgrunnlag når de skal planlegge lokalsamfunnet, boligområder, veier, lekeplasser m.m.

– En utfordring er jo at alle grupper skal bli involvert og få sagt sitt, at det ikke bare er de samme som alltid sier ifra, understre-

Den eneste muligheten innbyggerne får til å påvirke, er i realiteten å protestere mot noe som allerede er bestemt.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

På litt sikt regner Processing med å ta inn produkter som renser blant annet drikkevann.

Processing satser på bassengkundene med de samme produktene og de samme menneskene som før.

Processing utvider med nye eiere Processing Norge har fått nye eiere. Bedriften satser videre som i dag på bassengkundene, men forbereder seg på nye områder fra næringsmiddelindustri til avløp. I Norge satser vi 100 prosent på bassengmarkedet. – Det vil vi fortsette med, men i tillegg får vi mulighet til å øke organisasjonen, forteller daglig leder Thomas Lislegaard.

Nye eiere Tyske EnviroChemie, som igjen er en del av SKion Water Group, har kjøpt det svenske morselskapet til Processing Norge. – Det innebærer at vi får noen nye satsingsområder og får muligheten til å distribuere produktene og systemene deres gjennom apparatet vårt, sier Lislegaard.

EnviroChemie leverer avanserte vann- og avløpsrenseanlegg og vannbehandling for flere sektorer. Det samme er det aktuelt å gjøre i Processing Norge, men ikke riktig ennå.

– I 2019 er hovedmålet å begynne med nye løsninger og tjenester i Sverige og Finland, og å starte opp den norske virksomheten med rekrutteringer av nøkkelpersoner. Deretter er vi klare for å gå aktivt inn som markedsaktør også i Norge, sier norgessjefen.

Basseng som før Så langt er det bassengene Processing har renset i Norge. Det skal fortsette som før, med de samme produktene og de samme menneskene. Kundene kan regne med å bli behandlet som før, selv om det selvsagt styrker Processing å ha nye, sterke eiere.

– Så blir det absolutt, på sikt, en ny gren som kommer til å vokse frem i Norge. Vi har ikke fastsatt tidsperspektivet, men i løpet av året skal vi se på muligheten for hvordan dette løses. Da må vi først ha tak i nøkkelpersoner i bransjen som kan være med og bidra, sier Lislegaard. Med andre ord: Rekruttere først, utvide med nye arbeidsområder senere.

Fra avløp til bryggeri – Vi kan se på mange segmenter innenfor vannrensing. Avløpsrensing i forskjellige former – både kommersielt og industrielt. Bryggerier, meierier, laboratorier, sykehus, fiskeoppdrett og selvfølgelig kommunalt vann og avløp.

Vi hadde for eksempel akkurat en forespørsel fra Ringnes om å rense avløpsvann fra prosessene deres, forteller han.

– Nå kan vi fylle hele spekteret på vannbehandling. På sikt er målet å etablere oss i alle disse segmentene og vokse på de områdene som vi kan. Målet er å bli en av de ledende aktørene i alle segmenter, men vi vet ikke ennå hvor fort det skal skje.

Det betyr nye kunder også. Helt nye virksomheter, og også andre driftsområder hos kommunene og andre kunder som allerede bruker løsningene fra Processing til å rense bassengvannet.

skje trygt, sikkert og rolig. Rask vekst er ikke målet: – Vi skal være 100 prosent sikre på at de løsningene vi tilbyr kundene våre, er velprøvde. Vi må også ta en læreprosess. Det er viktig å fremheve hvor god kompetanse vi har hos partnerne våre i Tyskland. Vi ser at det allerede skjer i Sverige: Der er tyske eksperter inne og hjelper organisasjonen vår med tilbud, produkter og løsninger, forteller Lislegaard.

Nå kan vi fylle hele spekteret på vannbehandling.

Ikke rask vekst I dag har Processing 19 fast ansatte i Norge og en omsetning på 110 millioner kroner. Thomas Lislegaard kan ikke si noe ennå om hvor mye større firmaet skal bli. Men enten det er snakk om dobling, tredobling eller mer, skal veksten

– Vi kan se på mange segmenter innenfor vannrensing, sier daglig leder Thomas Lislegaard i Processing.

25

Kirka på Træna fra 1773 er ett av fem steder som er blitt opplyst. Prosjektet gir oss som bor her mer livsglede og livskraft, sier ordfører i Træna kommune, Per Pedersen.

Lyser opp i vintermør Lyset har kommet til Træna, Norges tredje minste kommune som befinner seg uti havgapet ved Polarsirkelen. Også på vinterstid.

K

ontrastene mellom lys og mørke er enorme, bokstavelig talt som natt og dag. Og derfor opplevdes det nesten som om det var et fyrverkeri i museumshagen, da avdelingsleder ved Helgelands museum på Træna, Marit Bertheuusen, for første gang så den opplyst.

– Tidligere var museumshagen og området rundt museet som ei mørk usynlig dump om vinteren. Dette utgjorde litt av en forskjell! Siden museet ikke har åpent året rundt, er den opplyste hagen også en gylden arena til å ha utendørs utstillinger på, sier Bertheussen. Bak oss, mellom snø og istapper, henger det seks bilder på bergveggen.

Museumshagen er ett av fem steder som er blitt opplyst i Prosjektet Træna Urban Lighting som Osram har gjort i samarbeid med Træna kommune. Prosjektet sto ferdig for et år siden.

26

HJEMMEBRENT KAFFE PÅ BÅLET Bertheussen byr på kaffe rundt en bålpanne i museumshagen, kaffen er fersk og nylig brent på Træna Kaffebrenneri. Brenneren selv, Aleksey Virich, sitter også ved bålet.

Han er fra Ukraina og ikke vant til mørketid, så ønsker mer lys velkommen til øya.

– Så bra at Osram valgte å komme hit lengts uti havet med prosjektet. Det løfter et lite sted som Træna og kan inspirere andre steder til å gjøre noe lignende, sier Bertheussen.

Fra museumshagen er det utsyn til kirka fra 1773. Ordfører i kommunen, Per Pedersen, synes det er helt fantastisk at kirka aldri lenger vil forsvinne i mørket, selv ikke midt på svarteste vinteren.

– Selv om en har et fjernt kirkeliv, er kirka viktig for trænværingene. Lyssettingen betyr kjempemye for oss, den gir oss som bor her mer livsglede og livskraft, sier Pedersen.

Kirka har vært opplyst tidligere, men strømforbruket var så stort at det ble slutt på det. Med ny LED-belysning er det minimale kostnader kommunen har i strømforbruk for å holde Træna Urban Lighting i live. Det er Elektroselskapet Sinus i Sandnessjøen som har stått for installeringen.

TRÆNVÆRINGENE HAR FÅTT VELGE STEDENE Så hvorfor valgte Osram å lyssette akkurat Træna? Her kaster ordføreren ballen videre til Moa Björnson, utviklingssjef i kommunen.

For å komme til Björnson må en gå forbi lekeplassen, som ligger der som et lysende Soria Moria-slott. Det var barna på Træna som sa de ønsket seg lys på lekeplassen, og det i skiftende farger. Brukermedvirkning har vært kjernen i prosjektet, innbyggerne har fått bestemme hva som skal lyses opp.

De har blant annet fått spørsmål om hvilke

steder de ville brukt mer om vinteren om det var lys der.

– Brukermedvirkning er vel DNA-et i jobben min, hvordan innbyggerne skal involveres for å få i gang ulike prosesser i kultur, næringsliv, turisme. Ofte er brukermedvirkning enklere å få til på mindre steder som Træna, sier Björnson, som tidligere jobbet med dette i Malmø kommune.

Hun forteller at Osrams opprinnelige plan var å gjøre prosjektet i Oslo, men der fikk de ikke helt napp. Mens på Træna derimot, var det ja og tusen takk med en gang.

Det er May-Lis Amundsen, en av Trænas 460 innbyggere, glad for. Hun viser et bilde av Petter Dass-kapellet, som ligger 1 km fra sentrum, og er det fjerde stedet som er lyst opp. Det femte er veien opp til Vanntårnet.

Men hun snakker varmest om lekeplassen.

– Det er så vakkert og fascinerende å se på, hvordan den skifter farger. Det var bekmørkt på lekeplassen før og den kunne ikke

Tomas Sjögren, publikasjons og fagansvarlig i Lyskultur, mener kommunene har mye å hente i å jobbe med riktig belysning, både utendørs og innendørs. Riktig belysning spiller inn på mange plan; fra helse til trygghet, sikkerhet og velvære.

Foto: Lisbet Jære

Moa Björnson, utviklingssjef i Træna kommune, mener brukermedvirkning er enklere å få til i små kommuner. Foto: Kathrine Sørgård

Før var det bekmørkt på lekeplassen om vinteren og den kunne ikke brukes. Barna ønsket seg belysning i skiftende farger, og nå ligger den der som et Soria Moria slott.

Foto: Lisbet Jære

rket brukes om vinteren. Nå kan barna leke der året rundt.

BLE NOMINERT TIL LYSPRISEN Træna Urban lighting ble nominert til Norsk lyspris i år, og fikk diplom i åpen klasse. Av prosjektene som ble nominert var mange kommunale. Det er Lyskultur som står bak Lysprisen.

– 80 prosent av sanseinntrykkene får vi via synet. Det er den viktigste av våre fem sanser, sier Tomas Sjögren i Lyskultur. Han snakker om lysets betydning fra Lyskulturs lyse lokaler ved Oslofjorden som, muligens helt tilfeldig, ligger nettopp på Lysaker.

Han var på Træna for et år siden og holdt foredrag om lys på vinterfestivalen «Ta Træna med storm» akkurat da lysinstillasjonene sto klare. Fysiske omgivelse er råstoff for tanker og følelser, belysning spiller derfor stor rolle for hvordan vi tolker og opplever omgivelsene våre, understreker Sjögren.

FLERE KOMMUNER FÅR LYSPLANER De nye LED-lysene minsker strømforbruket med 80 til 90 prosent. Sjögren tror dette kan føre til at flere lysprosjekter kan settes i gang.

Kommunene har mye å hente i å jobbe med riktig belysning, både utendørs og innendørs. Riktig belysning spiller inn på mange plan; fra helse til trygghet, sikkerhet og velvære.

– Hva som er riktig lyssetting varierer etter hva lokalet skal brukes til, eller utendørs og utendørs må det ses i sammenheng med omgivelsene og det aktuelle behovet for sikkerhet. Men riktig lyssetting gir et spekter av muligheter og skaper behagelige rom. For eksempel kan et forsamlingshus i en liten kommune som har et godt og justerbart lysanlegg tilpasses etter som om det er en juletrefest, eller et møte, som skal holdes, sier Sjögren. Å Involvere fagfolk tidlig er viktig, og

Kommunene har mye å hente i å jobbe med riktig belysning, både utendørs og innendørs. Riktig belysning spiller inn på mange plan; fra helse til trygghet, sikkerhet og velvære.

han er glad for at fler og fler kommuner får Lysplaner. Først ute var Hammerfest, verdens nordligste og mørkeste by også, for over ti år siden.

LYSET HAR ENDELIG KOMMET TIL NORD Nå er Træna i gang med sin plan.

– Vi skal blant annet skifte gatelysene og gå over til LED-lys, sier Björnson.

Hun er godt fornøyd, prosjektet har bare

fått positive tilbakemeldinger fra innbyggerne, de vil snarere ha mer lys! Og kanskje vil lyset også lokke flere tilreisende på vinterstid.

– Det er flott å se hvordan en kan skape uterom og en hyggelig atmosfære med en relativt enkel belysning. I Sør-Europa har de lenge hatt et bevisst forhold til det. Endelig har også vi her oppe i nord skjønt hvor mange muligheter som finnes med lys.

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Sandnes Eiendomsselskap gir opptil en million kroner i bonus hvis byggeplassavfallet reduseres fra 60 til 20 kilo per kvadratmeter på Skaarlia skole. Tegning: Arkipartner

Innovasjon Norge støtter et forprosjekt for å finne frem til nye løsninger som kan redusere avfallet.

Illustrasjonsfoto – byggeplassen er tilfeldig valgt. Foto: Shutterstock

Det hjelper å sortere avfall, men det hjelper mer å velge leverandører som produserer mindre av det som senere må kastes. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Satser på avfallsfri byggeplass Stavanger og Sandnes krever langt mindre avfall i to nye skoleprosjekter. De vil gjøre byggeplassen avfallsfri på seks år.

I

første omgang snakker vi om å komme ned fra 60 til 15–16 kilo avfall per kvadratmeter, forteller Torbjørn Sterri. Sjefen i det kommunale Sandnes Eiendomsselskap er klar for å gå foran i arbeidet for avfallsfrie byggeplasser. Først i to helt konkrete prosjekter, og så med et innovasjonsprosjekt for å utvikle ny teknologi og nye produkter.

PENGER Å TJENE – Det begynte med at Norsk Kommunalteknisk Forening hadde et ønske om å starte et prosjekt med avfallsfrie byggeplasser. Stavanger og Sandnes kommune sa ja, og vi har hatt med oss bransjen lokalt og nasjonalt, sier Sterri.

Kommunene arrangerte en dialogkonferanse og passet på å spørre dem som skulle på konferansen, om hva de mente at er mulig.

– Alle mente at det er mulig å redusere avfallsmengden. Over halvparten mente at de skulle klare 50 prosent eller mer. I tillegg sa over 70 prosent at det ville gi økonomisk gevinst for firmaet deres å redusere avfallet! forteller han.

Sterri trekker linjene til FNs klimamål og til Paris-avtalen, samtidig som han mener at bransjen har vært dårlig på miljø. I det siste har bærekraft blitt viktigere for byg-

28

genæringen, men bygningsavfallet er også en del av den bærekraften.

75 PROSENT NED – For å gå videre måtte vi ha konkrete prosjekt, fastslår Torbjørn Sterri. Stavanger har lyst ut et prosjekt på Tastaveden skole, mens Sandnes skal bruke 320 millioner kroner på nye Skaarlia skole. Ett rehabiliteringsprosjekt, ett nybygg.

– Vi definerte et nullpunkt – ifølge NHPnettverket blir det cirka 60 kilo avfall per kvadratmeter i dag for den typen bygninger. Vi hadde sagt at vi ville ned 75 prosent, sier han.

MILLIONBONUS Ønsket var å bruke både gulrot og pisk.

Derfor blir det bonus til entreprenørene hvis de klarer mindre enn 40 kilo avfall per kvadratmeter, og full uttelling på en million kroner om de kommer ned til 20 kilo.

Motsatt får de gebyr om avfallsmengden kommer over 40 kilo, opp til en million i gebyr om den blir 60. En rettferdig måte å gjøre det på, har kommunene og bransjen kommet frem til.

I neste omgang blir avfallskutt et nasjonalt prosjekt. Innovasjon Norge har gitt en kvart million til et forprosjekt. De største

kommunene i Norge er med, og det er Statsbygg, også. De kommer til å stille strengere krav til avfallsmengden på byggeplassene sine, og de vil være med på et prosjekt for å utvikle produkter og teknikker som kan hjelpe.

Mye handler om å tenke seg om og ta de riktige valgene, mener Sterri. Han bruker eksempler fra andre bransjer – verftet som sveiser sammen rør i stedet for å kaste stumpene; møbelprodusenten som pakker inn produktene i pledd og stoff som de så tar tilbake og bruker på nytt.

INDUSTRIALISERING – Entreprenørene kan velge leverandører som gir lite avfall. Skal du redusere, så må du begynne med å produsere mindre av det du ikke trenger. Digitalisering og prefabrikkering hjelper. Når du produserer større elementer direkte på fabrikken, blir byggeplassen i større grad et monteringssted og avfallsmengden mindre, konstaterer han.

Det bidrar også til effektivisering i en bransje som har sett at produktiviteten synker.

– I dag sorterer du ut melkekartongene, og om ikke du gjør det, så gjør avfallsverket det. Vi må være litt flinkere hos oss, også, sier daglig leder Torbjørn Sterri i Sandnes Eiendomsselskap.

Torbjørn Sterri står på for å redusere byggeplassavfallet.

Det begynte med at NKF hadde et ønske om å starte et prosjekt med avfallsfrie byggeplasser.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Hjelper bosset frem – under bakken!

VE Anleggs spisskompetanse på underjordisk arbeid i middelalderbyen Bergen har vært gull verdt i etableringen av det nye, underjordiske bossnettet i vestlandshovedstaden.

Bergen er den første byen i verden hvor det etableres et bossnett i hele den eksisterende sentrumskjernen.

VE Anlegg har i flere år vært en viktig bidragsyter i dette banebrytende prosjektet.

– Jobben vår består i hovedsak av å grave og legge rørene som bosset transporteres gjennom, og vi har bygget ut en betydelig lengde bossrør for BiR, forteller Jon Eirik Søyland, daglig leder i VE Anlegg.

Krever kløkt og erfaring Å legge et 500 millimeters rør høres kanskje ut som plankekjøring. Men i middelalderbyen Bergen, med dens topografiske, antikvariske og trafikale utfordringer, kreves både nøyaktig planlegging og en velutviklet evne til problemløsning i selve anleggsfasen. Det er langt fra alt av gammel infrastruktur som viser på kartene, og flere steder krever dessuten stor trafikk at veikryssinger må skje gjennom kjerneboring.

– Heldigvis er det akkurat slike utfordringer vi er eksperter på. VE Anlegg har kompetansen, teknologien og ikke minst mange års erfaring fra arbeid under bygatene i Bergen. Denne kombinasjonen er nok også mye av årsaken til at Bergen kommune også har tildelt oss en fireårig rammeavtale på fornyelse av vann- og avløpsnettet, mener Søyland.

Løftet Skansemyren inn i det 21. århundre Infrastruktur er bare ett av forretningsområdene til VE Anlegg. De 33 medarbeiderne utfører også betong- og grunnarbeider, samt opparbeiding og vedlikehold av grøntanlegg, parkområder og byrom.

Kundene er både offentlige og private.

– I Bergen har vi blant annet oppgradert den ærverdige idrettsplassen Skansemyren fra 1896 til å bli et innbydende praktanlegg for hele sentrumsBergen. I Haugesund er vi for tiden i gang med omfattende oppgradering av tre kvartaler av sildabyens paradegate, Haraldsgata, opplyser Søyland.

VE Anlegg omsatte i 2018 for 144 millioner kroner.

Ambisjonen er å vokse ytterligere.

– Gjennom å kombinere dyktige, erfarne og faglig oppdaterte medarbeidere med utstrakt bruk av innovative digitale verktøy, en moderne maskin- og utstyrspark, og ikke minst en mest mulig strømlinjeformet prosjektgjennomføring, skal VE Anlegg være den moderne, smarte og fremtidsrettede anleggsentreprenøren for kvalitetsprosjekter i hele vestlandsregionen, sier Søyland.

www.veanlegg.no

Redder innemiljøet i garasjeanlegg Støvete garasjeanlegg kan være historie når All-tjeneste i Tromsø nå tilbyr rengjøring med sin nye maskin.

– Innemiljø i garasjeanlegg er et problem dersom rengjøring kun foregår med børster, sier Geir-Are Winther, daglig leder i All-tjeneste i Tromsø. Firmaet tilbyr ulike tjenester som bl.a. tilrettelegger for trygg ferdsel for myke trafikanter. Nå har de utvidet maskinparken med en avansert feiemaskin som fjerner sand, salt og støv, spyler om nødvendig, og suger det hele opp i en tank på 600 liter.

er 1,60 meter bred inklusive speil, og kan jobbe med børsteaggregat på to meters bredde.

Maskinen er levert med tre typer rengjøringsaggregat, og kan jobbe med børster, spyling og gulvvaskemaskin. I tillegg har den høyttrykksspyler for rengjøring hjørner, søyler og vegger.

– Derfor er den særdeles velegnet i parkeringshus, sier Winther.

EGNET FOR TRANGE OMRÅDER – Dette er en svært hendig maskin fordi den kommer til på små arealer. Den krever en høyde på 1,99 meter,

HELÅRSMASKIN Ettersom den også kan påkobles snøfres og snøskjær, er den svært anvendelig også vinterstid.

– Da snakker vi om arbeidsbredde ned til knappe halvannen meter, sier Winther, som er svært fornøyd med å kunne tilby allsidige tjenester i Tromsø.

Helårsmaskinen har også sandstrøer, så det sier seg selv at den vil være velegnet for vintervedlikehold av smale gangveier i boligområder.

– En svært allsidig maskin som gjør at vi utvider vårt tjenesteområde, både sommer og vinter. Det er vi svært glade for, sier Geir-Are Winther.

29

Internasjonal oppmer Bergens bossnett Digital sporing av avfallet. Bossnettet i Bergen tar i bruk innovative løsninger.

Siden 2015 har avfallet til innbyggerne i Bergen sentrum gått under jorden.

Per i dag har systemet 7000 husholdningsbrukere – i tillegg til nærmere 200 bedriftskunder. Nå får Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR) internasjonal oppmerksomhet for løsningen.

D

et som gjør systemet unikt er kombinasjonen av identitetskontroll, betaling basert på bruk og muligheten til å skille mellom næring og husholdning på samme løsning, sier Eva Skjold, kommunikasjonssjef i BIR. Det er veldig spesielt at vi har klart å implementere det i en middelalderby som Bergen.

– Vi er veldig takknemlige for at vi har bypolitikere som til de grader har turt å

30

satse på det grønne skiftet, og det har uten tvil bidratt til å sette Bergen på kartet, legger hun til.

2017 ble nemlig året der Bergens avfallssystem fikk internasjonal heder. I skarp konkurranse med 26 medlemsland i den internasjonale foreningen for kommunalteknikk, IFME, kunne en stolt representant for BIR motta prisen for årets internasjonale infrastrukturprosjekt i Kansas City. Prisen ble delt ut for første gang og anerkjenner et prosjekt som leverer best i forhold til samfunnsøkonomiske gevinster, servicegrad,

standard og positive effekter for felleskapet. Innovasjon og kreativitet i kommunalteknikk er også viktige kriterier.

– Dette er en viktig anerkjennelse til det arbeidet BIR og Bergen kommune har gjort med dette prosjektet, sier Skjold.

– Samtidig er det et viktig skritt på veien til å gjøre Bergen til Norges grønneste storby. Nå kan vi si at vi er i verdenstoppen innenfor teknologi på avfallshåndtering, fastslår hun fornøyd.

– Bergen er den første byen i verden hvor det etableres et bossnett i hele den eksiste-

rende sentrumskjernen. Juryen vektlegger også bossnettet i Bergen sin overføringsverdi for andre kommuner og land rundt om i verden, legger hun til.

Også i den internasjonale kåringen av årets «Urban Environment» i regi av Smart City Expo World Congress i Barcelona gjorde Bossnettet det skarpt. Her ble den bergenske avfallsløsningen slått av et kinesisk prosjekt for smarte bygninger. Bergen var nominert i konkurranse med prosjekter fra Brasil, Argentina, USA og Polen.

– Det at avfallsløsninger får en status

rksomhet til som samfunnskritisk infrastruktur i smarte byer, er veldig bra og inspirerende for videre utvikling av tjenesten, sa Terje Strøm, daglig leder i BIR Nett AS, etter utdelingen.

VIL DIGITALISERE AVFALLSSTRØMMENE BIR-sjefen er opptatt av at avfallshåndtering anerkjennes som en viktig del av utviklingen av smarte byer, og kan fortelle at renovasjonsselskapet nå arbeider med videre utvikling på dette feltet. André Tangen er digitaliseringssjef i BIR, og han er klar på at avfallshåndtering kommer til å bli stadig viktigere.

– Avfallsløsninger er en viktig del av den samfunnskritiske infrastrukturen, og vi jobber aktivt for å tilby stadig bedre løsninger, forteller han.

Sentralt i videreutviklingen av Bossnettet står etableringen og utviklingen av WasteIQ AS, et BIR-selskap som med utgangspunkt i bossnettet har skapt en digital plattform for å distribuere og sammenstille data fra ulike avfallshåndteringssystemer.

Fremtiden er digital, mener Tangen, og det gjelder også avfallssektoren.

– Tjeneste- og forretningsutvikling starter med tilgjengeliggjøring av data, og WasteIQ er et system for å samle inn og behandle data knyttet til avfallshåndtering, som for eksempel hvor mye, hva slags avfall som til en hver tid går gjennom systemet og gi kunder tilgang til infrastrukturen. Systemet kan samle data fra forskjellige typer innsamlingsmetoder, noe som kan gi store og positive ringvirkninger både for logistikk og gjenbruk, sier Tangen.

– Redusert tungtransport i sentrum og data om hva slags avfall som kan egne seg som råvarer i annen produksjon, er begge med på å redusere miljøbelastning og klimautslipp, sier han.

Mens WasteIQ er utviklet av BIR, er selskapet partner i Proptech – en klynge som tar mål av seg til å være en sentral arena for innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester som kan ha både nasjonal og internasjonal betydning. Sammen med

eiendomsutviklere og byutviklingsmiljøer bidrar BIR med spisskompetanse på avfallshåndtering og renovasjon.

LARVER GJØR JOBBEN Et eksempel på hvordan innovativ avfallshåndtering kan bidra til å skape nye produkter er Invertapro, der BIR eier 20 prosent. Selskapet benytter melbillelarver til å omdanne matavfall til høykvalitetsprotein som kan brukes blant annet som dyrefôr og i oppdrettsindustrien.

– Dette er et prosjekt der digitalisering viser sin verdi. I produksjon av næringsmidler – både til dyr og mennesker – er det viktig at vi kan følge med på hvilke ressurser som blir brukt. Derfor blir det så viktig å følge strømmene og ha oversikt over hva vi til enhver tid behandler, sier Tangen.

– I fremtiden vil avfall bli en stadig viktigere ressurs i den sirkulære økonomien, legger Skjold til.

– Vi i BIR har som mål å sitte i førersetet for denne utviklingen.

Bergen er den første byen i verden hvor det etableres et bossnett i hele den eksisterende sentrumskjernen.

31

FDVkongress om snakkende bygg - 8. og 9. april 2019 Teknologien gjør at vi i dag snakker toveis med tingene som får et bygg til å fungere.

Men samtalen har bare så vidt begynt, og på Norges første kongress for Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV) presenteres siste nytt.

T

he Internet Of Things» har for lengst gjort sitt inntog i eiendomsforvaltningen, både i store innebygde løsninger som ventilasjon og brannvarslingsanlegg, men også som enkle, ettermonterte løsninger der man ser behovene oppstå.

– Det kan handle om alt fra såpedispensere som sier fra når det er på tide med påfyll, sensorer som forteller hvor mange som har passert resepsjonen, eller at noen har glemt å lukke et vindu. Utviklingen går fort, og åpner for veldig spennende muligheter. Disse vil vi løfte frem, og derfor skaper vi en møteplass med fokus på fremtidens Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV). Vi ønsker at bransjen og forskningen får vist frem det siste av det siste, og hvilken utvikling de ser for seg videre i fremtiden.

MENNESKERS HVERDAG Eirik Johanssen tror en slik kongress vil vekke interesse

Forutsigbarhet, driftsikkerhet og lønnsomhet med KSB på laget www.ksb.com/ksb-no Vår teknologi. Deres suksess.

Pumper

32

n

Ventiler

n

Service

langt ut over byggforvalternes rekker.

– Folk flest omgir seg med bygninger overalt, enten de bor i dem, er kunder, arbeidstakere eller innbyggere. Måten disse bygningene forvaltes på har mye å si, ikke bare for verdiene de representerer for sine eiere, men også for hvordan folk flest har det i forhold til innemiljø, utemiljø og mange andre ting som utgjør en forskjell i hverdagen.

Vi mener det er svært viktig at politikere og andre som jobber med store spørsmål blir klar over hva som skjer innen denne bransjen. Det offentlige er Norges største byggeier, og i tillegg har politikerne en rekke målsetninger som til syvende og sist handler om hvordan vi utvikler og drifter både privat og offentlig eiendomsmasse her i landet.

MINIMESSE I tillegg til foredragene på FDVkongressen vil bransjens aktører også få vise seg frem og møte kongressdeltakerne på en minimesse rett ved siden av kongressalen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

I fjellet under Strømmen videregående skole er det sprengt en ekstra hall til OREA. Gunnar Bjørnson viser frem et anlegg som er i gang med de første testene.

Klare når nedbøren kommer Nå blir det slutt på at renseanlegget ikke klarer å håndtere store nedbørsmengder. Nedre Romerike Avløpsselskap har sprengt plass til et nytt rensetrinn og tredobler kapasiteten.

OREA er et nytt rensetrinn som skal tre inn når det kommer store vannmengder inn til renseanlegget, forklarer Gunnar Bjørnson. Han er avdelingsleder med ansvar for utvikling i NRA og NRV – de interkommunale selskapene for vannforsyning og avløpshåndtering på Nedre Romerike.

TREDOBLER – Det nye rensetrinnet tredobler kapasiteten og øker robustheten i anlegget.

OREA vil kunne rense 2800 liter i sekundet. I tillegg har dagens hovedrenseanlegg en kapasitet på 1400 liter. Men ikke minst skal det nye rensetrinnet stå klart hvis det skjer uforutsette hendelser eller planlagte revisjoner som helt eller delvis reduserer rensekapasiteten i dagens hovedanlegg.

KLART FOR FLOM – OREA har ikke fullt ut den samme

rensingen som hovedrenseanlegget, som har høygradig rensing av både fosfor, nitrogen og organisk stoff. OREA vil ha fosforrensing og god dekning av organisk stoff, men ikke nitrogenrensing, forteller Bjørnson.

Blir det store vannmengder i dag, må dagens renseanlegg slippe ut avløpsvann urenset.

– I stedet for å la urenset vann gå i overløp, kan vi nå rense det, sier han. VEAS på Slemmestad har tilsvarende løsning, men ellers er det ikke så mange som er så godt sikret mot ekstremvær.

OPPGRADERER Det varierer fra år til år hvor mye avløpsvann som går forbi renseanlegget. Men noe har det vært hvert år. Økende tilknytning og mer ekstremvær vil øke antallet hendelser som overbelaster dagens hovedanlegg.

Dagens hovedanlegg har kapasitet til

å håndtere befolkningsveksten på Nedre Romerike frem til rundt 2025. Da er planen å oppgradere hovedanlegget. Innen den tid har også Nittedal koblet seg til det interkommunale anlegget.

– Nå må vi begynne å se på hvilken teknologi vi skal benytte. Ambisjonen er at vi skal ha en mer arealeffektiv og mindre miljøbelastende teknologi, forklarer Bjørnson.

HOLDER RAMMEN Teknologien rundt OREA er i hvert fall arealeffektiv nok. Det nye rensetrinnet renser dobbelt så mye som det gamle anlegget på ti prosent av arealet og er basert på Actiflo-teknologi.

– Kostnadsrammen er 258 millioner kroner, og prognosene tyder på at vi lander rundt 250, pluss prisstigning i byggetiden, forteller Gunnar Bjørnson.

Det nye rensetrinnet renser dobbelt så mye som det gamle anlegget på ti prosent av arealet.

33

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

DIGITALISERING I KOMMUNENE I mange fagområder betraktes digitalisering som en framtidsløsning, men innen vannforsyning har IPJ levert digitale løsninger siden 1978. Tradisjonelt har et driftskontrollanlegg styrt prosess, overvåket og varslet feil, men dagens driftskontrollsystemer er navet som omhandler alle driftsdata for va-anlegg og gir grunnlag for optimal drift, basis for prosjektering av nye anlegg og rapportering til overordnet myndighet.

Dette stiller spesielle krav til oss som leverandør fordi man må beherske fagspennet fra prosesskunnskap til automasjon og informasjonsteknologi og sikkerhet.

NY TEKNOLOGI, TINGENES INTERNETT Vannforsyning er en del av vår samfunnskritiske infrastruktur. Valg av rett teknologi til rett tid er vesentlig for å få langsiktige og driftssikre løsninger. Gode løsninger krever også et nært samarbeid med andre aktører. IPJ har hatt et nært samarbeid med Telenor siden 1985 og det har gitt gode kommunikasjonsløsninger for drift av vann- og avløpsanlegg. Nå lanseres IoT, Tingenes Internett, med en helt ny kommunikasjonsteknologi som gir bedre dekning på utilgjengelige steder. Det legges til rette for batteriopererte sensorer med lang levetid og at sensorer kan leveres med integrerte kommunikasjonsløsninger. Dette gir oss nye muligheter og gjennom vår partneravtale med Telenor er IPJ allerede i dag klar til å ta bruk ny IoTteknologi.

OPTIMAL OG BÆREKRAFTIG DRIFT Vannverk må produsere drikkevann av god kvalitet og bringe dette fram til forbruker på en energioptimal måte. I følge Mattilsynets undersøkelser har et gjennomsnittlig vannverk 38% lekkasjer. Lekkasjer medfører store ekstrakostnader for vannbehandling

34

og pumping. Gjennom inndeling i forbrukssoner og en aktiv bruk av driftskontrollanlegget, blir vannverkseier bedre i stand til å vurdere hvor man mest effektivt skal rette innsatsen for å redusere vannlekkasjer og å sikre en optimal drift.

Klimaet er i endring, og allerede nå kan vi registrere en økning i styrtnedbør. Mange steder gir dette en ukontrollert belastning på avløpsnettet, med overløp og tilbakeslag i kjellere som resultat. Avløpsnettet må overvåkes ytterligere og overløp varsles. Styrtnedbør er ofte knyttet til begrensede områder og IPJ leverer nedbørmålere for å oppnå en mer finmasket overvåking av nedbør.

Valg av rett teknologi til rett tid er vesentlig for å få langsiktige og driftssikre løsninger.

De største kostnadene ved drift av mange vann- og avløpsverk er knyttet til behandling og pumping av vann. Driftskontrollsystemet registrerer energiforbruket, men viktigere er å utnytte mulighetene for optimal drift av pumper og pumping på tider der energi er tilgjengelig til laveste pris.

Gjennom eksempler som reduserte vannlekkasjer, mindre utslipp og energioptimal drift gir et moderne driftskontrollanlegg et viktig bidrag til et mindre miljømessig fotavtrykk.

Ingeniørfirma Paul Jørgensen as, IPJ, ble etablert i 1973. Firmaet var fra starten av engasjert innen automasjon og miljøovervåking innen prosessindustrien. I 1978 leverte firmaet Norges første automasjonsanlegg for vannforsyning basert på avansert mikroprosessorteknikk. Siden den gang har firmaet vært sterkt engasjert innenfor digitalisering i kommunalteknisk sektor.

Firmaets store styrke har vært å ta i bruk moderne teknologi der autonome utestasjoner, mobile kommunikasjonsløsninger og bruk av skytjenester har sikret produkter med lang levetid og høy stabilitet.

• Kontor i Trondheim • Leveranser til 120 kommuner og private vannverk • Installasjoner: 3000 driftskontrollanlegg • Omsetning 2018: 40 millioner • Solid økonomi: Høyeste kredittrating AAA hos Dun & Bradstreet

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

App synliggjør brøyting mLogg er skreddersydd til å gi kommuner god og presis informasjon om oppgaver som brøyting og strøing.

Systemet danner grunnlag for riktig fakturering og færre konflikter. mLogg er en app som er utviklet for at brøyting og strøing av veier skal logges korrekt, sier Jostein Bjørkøy, som er grunnlegger av Betelo AS og oppfinner av mLogg.

Han har en rekke norske kommuner på kundelisten, og de er godt fornøyd med hvordan mLogg bidrar til oversikt over faktisk brøyting og enklere administrasjon både av internt og eksternt brøytemannskap.

MLOGG – BEEN THERE Appen lastes ned på sjåførens mobiltelefon og startes når brøytingen begynner.

Når jobben er utført, avslutter sjåføren, og hele ruten er logget.

– Dette gjør at det er enkelt å se hva

som er brøytet, og når. Administrasjonen kan logge seg inn underveis og følge fremdrift i sanntid. Dette gir mindre rom for konflikt og klager, siden det finnes en logg som viser både tid og sted for brøyting.

Kartbildet viser veiene som skal brøytes / er brøytet for alle som bruker appen. Det betyr at det er enklere å samarbeide om brøyteoppdrag, ved at sjåførene ser på kartet der de andre har kjørt/kjører. Faren for å glemme noe reduseres, og kvaliteten på brøytingen blir bedre.

Entreprenørene kan logge seg inn på egen side og finne rapporter både til timelister for egne ansatte og fakturagrunnlag.

BEDRE KONTROLL PÅ FAKTURA – mLogg danner utgangspunkt for faktura, og alle parter har samme informasjon. Dokumentasjonen gjør det enklere for kommunen å følge opp dersom det er behov for å justere kvaliteten på arbeidet. Alle sjåførene har for eksempel mulighet til å legge inn en avviksmelding på ruten, det kan være at man ikke får brøytet fordi biler ikke er fjernet. Da tar man et bilde med mobilen og legger på en tekst, sier Bjørkøy.

Data blir lagret på en sentral server som driftes av en profesjonell IT-operatør.

Bjørkøy har jobbet med mLogg lenge.

Et startstipend fra Innovasjon Norge i 2014 ga mulighet til utvikling av teknologien, og en pilotkunde ble med i første fase.

– Vi har gått mange runder med ut-

vikling og justering av teknologien, og i dag har vi et robust system som fungerer.

FREMTIDSMARKED Primærmarkedet vårt er det offentlige, men vi har i tillegg utviklet en egen hytteapp som er tatt i bruk av hytteforeninger som ønsker en app for brøyting av hyttefelt. Den har funksjoner som bestilling/avbestilling av brøyting.

Kontakt: jostein@betelo.no for mer informasjon. • Mob 992 05 281 • www.betelo.no

Biowater Technology AS – totalleverandør av mekaniske, biologiske og kjemiske renseprosesser til kommunale og industrielle renseanlegg.

Saulekilen RA, Arendal kommune, Norge: Salsnes Filter - CMFF® biofilm prosess – kjemisk felling - DAF

• Avansert biofilmteknologi (CMFF® / CFIC® / CFAS®) • Nøkkelferdig prosjektlevering • FoU, pilottesting og prosjektutvikling • Anaerob behandling av avløpsvann og biogassroduksjon (HyVAB® eller tradisjonelle anaerobe prosesser) • Biomedia og containeriserte løsninger

GE Healthcare, Lindesnes, Norge: EGSB (Expanded granular sludge bed) + biogass - CFIC® - kjemisk felling - DAF

Tlf: 911 10 600 • E-post: post@biowater.no • www.biowater.no

35

AMBITA

Ambita er et norsk eiendomstech-selskap som tilbyr en rekke tjenester basert på eiendomsinformasjon.

Selskapet står bak flere sentrale løsninger som bidrar til digitalisering av eiendomsmarkedet, blant annet digital tinglysing og tjenestene Infoland og Boligmappa. no. Selskapet er heleid av Nærings- og fiskeridepartementet.

Ambita hjelper kommuner med eiendomsinformasjon Ambita står blant annet bak Infoland, Norges største tjeneste for eiendomsinformasjon. Et hett tema akkurat nå er samarbeid med kommuner om hvordan de skal samkjøre sine eiendomsdata ved kommunesammenslåing og strukturere den bedre.

A

mbita har i dag samarbeid med nærmere 300 kommuner som brukes deres tjenester for eiendomsinformasjon.

Et viktig fokusområde for Ambita er å samarbeide med kommuner om hvordan de kan håndtere eiendomsinformasjon og effektivisere bolighandelen.

VIL GJØRE BYGGESØKNADEN HELDIGITAL Et viktig satsingsområde fremover er å digitalisere flere av kommunens oppgaver, blant annet behandling av byggesøknader.

Sammen med Norconsult Informasjonssystemer (NoIS) utvikler Ambita en løsning der profesjonelle aktører kan sende inn sine byggesøknader heldigitalt til offentlig etat. Dette betyr at kommunene kan behandle byggesøknader raskere og enklere.

INFOLAND OG NYE DIGITALISERINGSLØSNINGER Infoland, som inneholder opplysninger innen eiendom, kart-, vei- og plandata samlet fra alle landets kommuner, er en av de tjenestene Ambita er mest kjent for.

Tjenesten brukes for eksempel av meglere

36

ved salg av eiendom. Arild Elverum, salgsdirektør i Ambita, beskriver Infoland som en portal for eiendomsinformasjon.

– Megleren er underlagt strenge krav til dokumentasjon og må henvende seg til kommunen for å få nødvendig informasjon. Ambita samarbeider med de fleste av landets kommuner for å utvikle løsninger slik at informasjonen best mulig når ut til innbyggere og markedet, forklarer Elverum.

KOMMUNESAMMENSLÅING KREVER STRATEGI FOR EIENDOMSINFORMASJON En stor oppgave for Ambita akkurat nå er å sikre at kommunene er forberedt på håndtering av eiendomsinformasjon i sammenheng med kommunesammenslåing.

Hvordan skal en for eksempel gjøre det når Tiurveien finnes i sentrum av to mindre kommuner som skal slås sammen til én, slik at flere ender opp med å bo på samme adresse?

Eller et annet eksempel; tre kommuner som skal bli til én og som alle har sine datasystem for kart. Hvordan skal de klare å samkjøre systemene slik at det blir en løsning?

Ambita veileder kommunene i disse pro-

sessene, der målsetning er at informasjonen fra kommunene skal være tilgjengelig på lik linje som før sammenslåingen.

– Datoen 1. januar 2020 vil være en milepæl i dette arbeidet. Da er kommunesammenslåingen en realitet. Opplever markedet minimale endringer i tilgjengelighet til informasjon, så har vi lykkes, sier Elverum.

STRUKTURERTE DATA ER FREMTIDEN Ambita opplever at mange kommuner har viktig data i gamle arkiver som ikke er kompatible med nye systemer. Det gjør det vanskelig å bruke informasjonen. De har et arbeid på gang for å kartlegge hvordan kommunene kan få bedre tilgang til informasjon fra gamle arkiver. Målet er at mest mulig informasjon er harmonisert og strukturert på en måte som automatiserer markedstilgangen.

– Vi ser at mange kommuner som har vært tidlig ute i digitaliseringsarbeidet nå møter nye utfordringer. Datamengdene er store, og mange kommuner har ikke vært bevisst nok på å strukturere dataene riktig slik at man enkelt finner tilbake til informasjonen. Det kan være noe så enkelt som at papirer og dokumenter knyttet til en eiendom mangler titler eller datoer. Det

kan også være tilfeller der kommunen må hente frem dokumentasjon flere ganger fordi arkivsystemet ikke er godt nok.

Mange kommuner jobber nå med en langsiktig strategi for å strukturere og kategorisere den informasjonen som finnes.

– Vi ser store effektiviseringsgevinster i at kommuner legger en langsiktig strategi for strukturering av eiendomsdata. Her er Ambita en viktig samarbeidspartner, avslutter Arild Elverum.

Arild Elverum, salgsdirektør i Ambita.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Ø18 M H6M – 1526 M3

BRIMER HØYDEBASSENG DET ER TANKEN SOM TELLER

BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: +47 70 01 55 00

• HØYDEBASSENG MED INNSIDE AV GLASSFIBER • TETT OG LETT Å HOLDE REN • LAVE DRIFTSKOSTNADER

ET ENTEC SELSKAP

WWW.BRIMER.NO

Goupil elektriske nyttekjøretøy - til mange formål

Goupil G4 og G5 har begge et modulbasert chassiskonsept og kan tilpasses mange bruksområder ved å tilby skreddersydd utstyr, som for eksempel: • Innsamling og transport av søppel, løv og gress • Vedlikehold av parker, idrettsanlegg og kirkegårder • Vask og rengjøring av fortau og parkeringsplasser • Transport av varer i bynære strøk

Innsamling av søppel

Plan med eller uten tipp

Støysvak og trygg kjøring på vei, med stor kapasitet: • Nyttelast opp til 1200 kg • Rekkevidde inntil 171 km • Toppfart opp til 70 km/t • Tillatt tilhengervekt 1000 kg på offentlig vei, 3500 kg utenfor offentlig vei

Endelig elektrisk nyttekjøretøy som gjør nytten!

Tippbart plan og høytrykksspyler

Varedistribusjon

Goupil Industrie er en del av Polaris Industries Ltd.

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo • T: 22 65 79 40 post@multimaskin.as • www.multimaskin.as

37

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

• • • • •

WG Tunnelduk – For optimale forhold i fjellanlegg: Frostsikring, vannsikring og drenering Bedre kontroll av luftfuktighet og temperatur Gode lysforhold og godt arbeidsmiljø Beskyttelse og av teknisk utstyr og komponenter Reduserte service-og vedlikeholdskostnader

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ Er du usikker på hva du får ut av din markedsføring? Det behøver du ikke være.

Vi analyserer dine investeringer, forbedrer dem og måler resultatene. Som digitalt inntektsbyrå er vårt mål å øke dine inntekter gjennom smartere medieinvesteringer.

Før- og etter-bilde- sikring av ventilkammer

WG Tunnelduk – med over 35 års erfaring fra sikring av verdier i fjellanlegg i inn og utland

Som kunde hos Onmedia er du ikke én i mengden. Vi tilbyr ingen standardpakker. Bare den løsningen som fungerer best for deg.

w w w. o n m e d i a g r o u p . n o

giertsentunnel.no +47 55 94 30 30 tunnel@giertsen.no

VI PÅTAR OSS FØLGENDE TYPER OPPDRAG Stort eller smått FOR VANN- OG - det fikser vi!

AVLØPSRENSING: KONTAKT OSS:

service@krugerkaldnes.no tlf: 916 08 000 postnorway@krugerkaldnes.no WATER TECHNOLOGIES

38

• • • • • • • •

Totalentrepriser Forebyggende vedlikehold Serviceavtaler Akutt utrykning Reservedeler Prosess-støtte PLS / SCADA Prosjekter med kort gjennomføringstid • Oppgraderinger

www.krugerkaldnes.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

Minirenseanlegg - ditt bidrag til et renere Norge!

Avløp Norge er en interesseorganisasjon for leverandører av typegodkjente minirenseanlegg.

Vårt mål er å heve kompetansenivået blant medlemmene og fremme minirenseanlegg som en bærekraftig løsning for å beskytte våre felles drikkevannskilder og sårbare vannområder. Videre jobber vi tett med kommunale og sentrale myndigheter for å løse Norges forpliktelser i forhold til Eu’s vanndirektiv.

Det er nå det gjelder!

Avløp fra spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde. Ca. 350.000 boliger i Norge er i dag ikke koblet til offentlig avløpsnett. Flertallet av disse boligene har utdaterte løsninger for rensing av avløpsvann.

Hva er et minirenseanlegg?

Med minirenseanlegg menes et separat, høygradig avløpsrenseanlegg, ofte i prefabrikkert utførelse.

Anleggene er dimensjonert for å rense avløpsvann fra separate boliger og fritidshus uten offentlig avløpsnett med høy rensegrad.

Hvorfor velge et minirenseanlegg?

Høye rensekrav gjør minirenseanlegg til en meget aktuell avløpsløsning.

Videre er de sertifisert gjennom SINTEF Certification og testet etter norsk standard, NS-EN 12566-3.

Ved å velge anlegg fra en av våre medlemmer er du sikret kvalitet og oppfølging i alle ledd.

www.avlopnorge.no

Lanserer løsning for digitale byggesøknader.

Byggesøknaden.no gjør det enklere å sende inn byggesøknader til offentlig etat. Løsningen er tilpasset profesjonelle aktører som regelmessig sender inn byggesøknader. Digitaliseringen betyr at kommunene vil motta byggesøknader av høyere kvalitet.

Denne våren lanserte Ambita og Norconsult Informasjonssystemer (NoIS) en helt ny tjeneste for digitale byggesøknader. Tjenesten er støttet av DiBK - Direktoratet for byggkvalitet, og er utviklet på plattformen fellestjenester Bygg.

Løsningen bygges gradvis ut med mer avanserte tjenester, og er allerede i bruk hos flere ledende arkitektkontor og entreprenørselskaper.

Dag Øyvind Lien i Ambita forklarer at byggesøknaden vil løse grunnleggende problemstillinger man møter i byggeprosjekter med mye papirarbeid og manuelle prosesser: - I et byggeprosjekt må informasjon må innhentes fra en rekke kilder,

skjemaer må fylles ut, dokumentasjon må skrives ut, nabovarsler må printes ut og sendes til eiere av nærliggende eiendommer. Prosjektene kan kreve gjentatte innsendinger av dokumentasjon på hva som skal bygges, og prosjektet kan endres underveis.

Videre må man dokumentere gjennomføringsplan og ansvarsrett.

Alt dette gjør prosesshåndtering tidskrevende og tungvint, forteller han.

Byggesøknaden.no har satt hele søknadsprosessen i system i en enkel digital løsning. Dette vil gjøre det vesentlig enklere og raskere å håndtere byggesøknader i fremtiden.

For mer informasjon, besøk oss på www.byggesoknaden.no.

Informasjonssystemer

NKF kommunalteknikk.indd 1

20.02.2019 15:09:00

39

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening

xxx

Ferdig produserte vinylgulv.

Homogene vinylgulv gjenvinnes hos Tarkett i Ronneby.

Tarkett – kunnskapsformidling og miljøansvar Som markedsleder tar Tarkett ansvar for å spre kunnskap om valg av riktig gulv, samtidig som de fokuserer på viktigheten ved resirkulering.

Tarkett selger hvert år gulv for en halv milliard kroner i Norge. Det er homogen vinyl som er Tarketts største produkt i det norske prosjektmarkedet, men både tepper, heterogen vinyl, LVT og linoleum er godt representert. Tarkett ønsker å gi det lille ekstra. De ønsker å være kunnskapsformidlende konsulenter, som kundene skal kunne stole på at er objektive uavhengig av hvilken leverandør som representeres. Key Account Manager Fredrik Poulsen og Distriktssjef Lars Adrian Nilsson har gjort kunnskapsformidling til et av Tarketts konkurransefortrinn.

TARKETT ØNSKER Å dele kunnskap, og lære bort hvilke type vedlikehold som er riktig for å bevare gulvet lengst mulig. Etterspørselen etter denne kunnskapen og kompetansen øker, og kundene blir overrasket når de hører hvor mye det er å spare på å gjøre de riktige valgene – ikke minst når det gjelder rengjøringsmetoder. Av den totale kostnaden for et gulv er ca. 10% innkjøp, mens de resterende 90 % utgjør rengjørings- og vedlikeholdskostnader. Etter at Poulsen og Nilsson avholdt kurs med tema «moderne renhold med mindre bruk av kjemikalier», har de fått mange forespørsler om tilsvarende opplæring. Fokuset ligger på ærlighet, og målet er å løfte kvaliteten generelt for hele bransjen ved å spille hverandre gode. Riktig valg av gulvkvalitet og rengjørings- og vedlikeholds metode er utrolig viktig for at gulvets livsløpskostnad skal bli lavest mulig.

40

SAMTLIGE FDV-ER hos Tarkett er revidert det siste året. Det betydelige løftet som er gjort her, omfatter ikke bare tiltak, metoder og utstyr som forlenger gulvets levetid, men også som forenkler renholdernes arbeidshverdag. Det kreves effektivitet i alle ledd både når det gjelder kostnader og hensyn til miljøet.

Det innebærer bruk av maskiner uten å bruke kjemikalier, noe som igjen stiller høye krav til gulvkvaliteten. Håpet er at det i alle fremtidige anbudsbeskrivelser blir presentert et minstekrav til kvalitet på gulvene som skal legges!

Tarkett ønsker å dele av sin kunnskap slik at beskrivelsene blir presise ut fra hva som er reelt behov. Det er ikke mange som har denne kompetansen og erfaringen om gulv, renhold og holdbarhet. Dersom markedet vil lytte – og bruker denne kompetansen til å stille reelle minstekrav til kvalitet – er både Poulsen og Nilsson i Tarkett overbeviste om at det vil gi gevinster: Dette i form av reduserte langsiktige kostnader, miljøvern og forbedring av renholdernes arbeidssituasjon!

TARKETT TAR TILBAKE KAPP FRA NYTT - OG EKSISTERENDE GULV I 2018 samlet Tarkett inn ca. 375 tonn kapp som ble til overs fra nye installasjoner gjennom ReStart programmet.

Kapp legges i sekker eller bur av gulvleggeren, som deretter samles inn av Tarkett og sendes tilbake til gjenvinningsanlegget i Ronneby. Der resirkuleres materialet, og går inn i produksjon

igjen. Av det innsamlede materialet ble det produsert omlag 100 000 m2 nytt vinylgulv.

Miljøaspektet ved ordningen er viktig å understreke; ved en normal installasjon sitter man igjen med ca. 10 % kapp.

Har man et prosjekt på 3000 kvm utgjør kapp ca. 1 tonn i vekt. Dette er en betraktelig mengde avfall. Leverer man ikke dette til gjenvinning vil det bety at 1 tonn blir sent til forbrenning, hvilket innebærer et utslipp på 1 tonn CO2 til atmosfæren.

Sender man derimot 1 tonn kapp til gjenvinning betyr dette 2 tonn minsket CO2 utslipp fordi man både gjenbruker råvarer og sparer utslipp til atmosfæren. I tillegg er løsningen besparende for kundene da de slipper å betale for avfallshåndteringen.

TUSENTALLS GAMLE VINYLGULV KAN NÅ GJENVINNES Tarkett har nå utviklet en innovativ løsning som gjør det mulig å gjenvinne eksisterende monterte vinylgulv. Frem til nå har disse gulvene blitt sendt til forbrenning, men den nye løsningen gjør gulvene til en viktig og verdifull brikke i sirkulær sammenheng.

Et viktig steg mot et sirkulært samfunn er tatt ved at homogene vinylgulv som rives av fra et prosjekt nå kan rengjøres for lim- og sparkelrester ved gjenvinningsanlegget i Ronneby. Teknologien innebærer at gulvet kan tilbakestilles som råmateriale av like høy kvalitet som vinyl produsert av jomfru-

elige råvarer.

Inntil videre gjør teknikken det mulig å gjøre dette med homogene vinylgulv fra Tarkett som er produsert etter 2011.

Gulv produsert før dette kan inneholde emner som ikke bør føres tilbake i kretsløpet.

Som en av verdens største gulvprodusenter har Tarkett et særlig ansvar for å drive virksomheten sin på en langsiktig og bærekraftig måte. Tarkett ønsker å bidra med gode og ansvarlige løsninger – men kan ikke gjøre det helt på egenhånd. De er overbevist om at det er helt nødvendig å samarbeide med kunder, leverandører, forskere, myndigheter og organisasjoner, og være sitt eget ansvar bevisst. Derfor engasjerer de seg i, og oppmuntrer til samarbeid med aktører i hele verdikjeden, slik at man i fellesskap kan takle de globale utfordringene vi står overfor.