Trondheim Norges Teknologihovestad

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

TRONDHEIM N O R G E S T E K N O LO G I H OV E D S TA D

6

Teknobedriftenes fødestue

26

Sportsdata for milliarder

32

Tilbyr verdens beste viner

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

12

32

Foto: AquaGen.

14

Innhold 6 Teknobedriftenes fødestue 7 Teknologihovedstadens far 8 Mye skjer i Norges teknologihovedstad 10 Teknoselskapene vokser, men ikke raskt nok

Foto: Kristoffer Wittrup

12 Avler frem middagen din 14 Lærer jobb og språk samtidig

Foto: Wil Lee-Wright

42

18 Samles rundt spillutviklingen 20 Nytt mekka for gamere 22 Trondheimsbedrift erobret verden 26 Med nese for sport Foto: Georg Mathisen

18

28 Krafttak for innovasjon 32 Vin i verdensklasse

Foto: Eelume

38 Sensorene våker over pasientene

50

42 Robotslangen tar undervanns- jobben 48 Flinkere til å koble 50 En app for alt 52 Kosmorama 1 - Korona 0

22

54 Tre nye industrieventyr fra Trondheim?

Foto: Go Electra.

Foto: Georg Mathisen

ØMERKE ILJ T M

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig, Næringsforeningen i Trondheimsregionen Epost: kenneth@nitr.no, Mobil: 98 666 596, Les mer på www.nitr.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i februar 2022.

2

24

59

1 Trykksak

prosjektleder:

Per Oskar Sjøli

grafisk form:

Jessica Nystrøm

salg:

Jan Kristian Bråthe Sjøli, Philip Emberland

omslagsfoto:

Kristoffer Wittrup

tekst:

Kjell Jørgen Holbye, Georg Mathisen og

repro:

Stibo Media, Sverige

Kenneth Stoltz

Kenneth Stoltz

trykk:

Polaris Trykk

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

9

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Du kan ikke betale regninger med kundefordringer – dessverre..

Factoring og fakturakjøp er to ulike løsninger som kan bedre likviditeten og sørge for at du opplever vekst.

Hvorfor Factoring er effektivt Bedrifter som vokser vil ofte få en kapitalbinding i kundefordringer som vil være likviditetsmessig utfordrende. Med en løpende belåning av utestående kundefordringer vil bedriften slippe disse utfordringene. Løsningen kan i tillegg kombineres med andre typer lån.

Med factoring blir bedriften i mindre grad skadelidende, i de tilfeller hvor kundene betaler etter forfallsdato. Løpende oppfølging av kundereskontro, samt oppfølging av ubetalte krav frigjør kapasitet i bedriftens økonomiavdeling eller hos regnskapsfører. Du vil oppleve bedre betalingsvilje hos sluttkundene ved oppfølging fra en profesjonell part.

Factoring gir en bedre utnyttelse av bedriftens eksisterende pant ettersom Svea normalt kun krever pant i kundefordringer og gjennomgående verdsetter pantet høyere enn banken. Annen pant er da tilgjengelige for andre banker eller finansieringsselskaper.

Når bør du velge fakturakjøp?

Fakturakjøp innebærer at bedriften kan selge én eller flere fakturaer ved behov. Du selger hele fakturaen, får pengene på konto og er ferdig med den transaksjonen. Betaler ikke kunden, får du uansett betalt, så lenge varen eller tjenesten er levert.

Mer info på svea.com

Annonse NFT_DN 2022_Nytt bilde.indd 1

28.01.2022 15.27.24

3

Leve

I Hitra kan du bo på “hytta” hele året.

Skap ditt liv i pakt med naturen, kun 90 minutter fra storbyen.

Høste

Våre produsenter og restauranter får fram det beste av råvarene.

I Hitra kan du høste maten din selv: Sopp og vilt fra naturen, fisk og skalldyr fra havet, og grønt fra stjerneprodusenter.

I HITRA KAN DU FÅ EN KORTERE VEI TIL EN BÆREKRAFTIG HVERDAG

Kortere vei til BARNEHAGEN Om du bor sentralt eller landlig, har du en barnehage i nærheten. I Hitra er du garantert barnehageplass fra fylte 1 år.

Kortere vei til ARBEID I Hitra er det kortere vei til karriere i både private og offentlige bedrifter og mulighet for å skape sin egen arbeidsplass.

Her får alle ungdommer sommerjobb.

Kortere vei til FRITIDEN Fantastiske fritidsmuligheter.

Sett deg i kajakken etter arbeidsdagen eller gå til kor, kino, fotball, håndball og styrketrening.

Hitra er stille, men fullt av liv.

Smake

Hitra bugner av råvarer fra land og sjø.

Næringsattraktivitet Hitra ligger i den regionen i Norge med størst næringsattraktivitet det siste tiåret. Høy innbyggervekst forteller at mange har funnet veien til Hitra, og stort mangfold bidrar til at alle kan finne sin måte å bo og leve på i øyriket.

Aldri har det vært mer spennende å bo og jobbe i Hitra enn det er nå!

Vekst i arbeidsplasser 2001-2020 (Kilde: Telemarksforskning)

1 2 3 4 5

Hitra/Frøya Nedre Romerike Stavangerregionen Follo Trondheimsregionen

44,2 % 43,1 % 40,6 % 37,8 % 34,8 %

Skape

I Hitra får barn og unge et bredt tilbud fra barnehage til videregående skole og fagskole.

Lære

Her betyr du mer og får utfordringer og erfaringer i en spennende arbeidshverdag.

Bli med på laget i det mest spennende området for marin næring i Norge.

Sammen skaper vi store og små begivenheter gjennom frivillighet og skaperkraft.

Natur og organiserte idretts- og fritidstilbud i umiddelbar nærhet.

Kortere vei til MATOPPLEVELSEN Vi har verdens beste råvarer rett utenfor stuedøra. Du kan nyte måltidet i en av våre gode restauranter, eller hjemme i ditt eget kjøkken.

Kortere vei til ALT DU TRENGER I Hitra har vi et bredt tilbud av butikker og tjenester. Du får det du trenger og litt til...

Oppleve

I Hitra er opplevelsene rett utenfor døra di.

Vil du vite mer?

Kontakt Servicetorget på postmottak@hitra.kommune.no tlf. 72 44 17 00 Synnøve på tlf. 916 71 811

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Teknobedriftenes fødestue Trondheim er byen hvor teknologibedrifter skapes, vokser – og fra tid til annen kjøpes opp.

V

interen for 20 år siden satt undertegnede som gründerspire på et rimelig kontor i femte etasje av Perleporten, en inkubator i hjertet av NTNUs campus Gløshaugen.

Her har en stor del av landets teknologer jobbet hardt for sine eksamenspapirer og sin siv.ing.-ring – og reist videre. Vel, heldigvis ikke alle.

Min forretningsidé som gründer var et forlag som skulle drive forskningsformidling og utgi populærvitenskapelige bøker for folk flest, skrevet av eksperter fra universitetet. Noen utgivelser ble det, men den økonomiske suksessen var diskutabel.

På nabokontoret satt et firkløver som nettopp hadde levert diplomoppgaven. De satset på en idé som de hadde jobbet med under studiet – en løsning for risikostyring til bettingselskaper. Selskapet het den gang Market Monitor, i dag Sportradar. Kontornaboene i Innovasjonssenter Gløshaugen husker neppe meg. Jeg hadde nesten glemt dem også, før jeg leste at selskapet sist høst ble notert på Nasdaq-børsen i New York og verdsatt til 6,5 milliarder dollar. Med hovedkontor i Sveits, utviklingsavdeling i Trondheim og gründere som har solgt seg ned i selskapet for et sted mellom 2,5 og 3 milliarder ifølge pressens anslag, kan man trygt si at disse gründerne og denne bedriften er en gedigen suksess. Min var det ikke.

Sportradars eksempel er ekstremt. Men suksesshistorier fra oppstartsmiljøene i Trondheim er langt fra noe unikt. Flere kontornaboer fra denne tiden skapte bedrifter som i dag omsetter for mange hundre millioner kroner. Eller de har blitt solgt for tilsvarende summer. Dette kretsløpet er heller ikke unikt: hvert år etableres 70-80 nye teknologiselskaper i Trondheimsregionen, og mange gjør det svært godt.

I dette magasinet kan du lese om noen som har klart det – og noen som er underveis. Du får vite mer om hva som skjer i dag og fremover. Og her får du vite mer om regionens 800 teknologiselskaper som sammen med NTNU og SINTEF er de viktigste årsakene til at Trondheim med rette kan kalle seg teknologihovedstaden.

Fra kongelig selskap til nobelprisvinnere Noen vil si at Trondheims historie som tek-

nisk og naturvitenskapelig tyngdepunkt startet med Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab tilbake i 1760. Andre vil peke på opprettelsen av Norges Tekniske Høiskole i 1910, da Trondheim etter sigende fikk det prestisjetunge studiestedet som «kompensasjon» for at Norges Banks hovedkontor ble flyttet fra Trondheim til Oslo noen år tidligere.

Mer enn 100 års teknologihistorie fra Trondheim har gitt oss en lang rekke gjennombrudd. Her ble GSM-standarden for mobiltelefoni oppfunnet. Olje- og gasseventyret som har preget landets utvikling de siste 50 år ville ikke vært mulig uten grunnforskningen i Trondheim. Og i dag kan man si det samme om det grønne skiftet vi som samfunn står overfor: i Trondheim skapes løsningene som skal hjelpe oss videre i den nødvendige omstillingen.

Teknologi kan også hjelpe oss til å forstå mer av hvordan det er å være menneske; EdTech og MedTech er blant næringene i sterkest vekst med hyppige trønderske knoppskytinger, der Kahoot kan stå som et strålende eksempel på EdTech, eller læringsteknologi.

Ikke minst er Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Mosers banebrytende kartlegging av hjernens gitterceller og koordinatsystem noe av det aller mest spennende som skjer i forskningens verden i dag. Oppdagelsene er revolusjonerende, mulighetene er svimlende. Drivkraften? «Selvtillit, risikovilje og en lidenskap for forskningen som nærmest grenser til galskap», for å bruke May-Britt Mosers egne ord fra et intervju med Universitetsavisa i november.

Kenneth Stoltz Redaktør Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Wilkommen, bienvenue, welcome!

Impello-analysen som ble lagt fram 3. februar viser at det er en enorm underskog av små og mellomstore teknologibedrifter i Trondheimsregionen, og et lite knippe lokomotiver. Vi er eksperter på å skape og utvikle selskaper, og i mange tilfeller blir bedriftene solgt til større aktører når de har nådd et visst nivå. I noen tilfeller er det et uttrykk for en naturlig plass i næringskjeden – i andre at man i sterkere grad kanskje kunne latt seg inspirere av Mosers «selvtillit, risikovilje og lidenskap på grensen til

Den tverrfaglige forskningen skaper ny kunnskap hver eneste dag, og nye teknologibedrifter fødes hver eneste uke.

6

galskap» for å grunnlegge nye industrieventyr i teknologihovedstaden. Vil du vite mer om mulighetene i teknologihovedstaden, kanskje vi i Næringsforeningen i Trondheimsregionen kan bistå.

Om du fortsatt leser, har vi dessuten et par stalltips til deg: i 2022 er Trondheim og Trøndelag utpekt som European Region of Gastronomy. Det betyr at kalenderen skal tapetseres med arrangementer knyttet til deilig mat og drikke – og du er velkommen til bords! I dette magasinet kan du lese om Britannia Hotels oppbygging av en vinkjeller i verdensklasse, og hva dette betyr for deres tiltrekningskraft på gjester fra hele verden. Skulle du være så heldig og lur å besøke regionen i mars, kanskje du også får med deg den internasjonale filmfestivalen Kosmorama, som du kan lese om på side 52.

Takk for oppmerksomheten, og ta gjerne kontakt!

Nye funn publisert i Nature. Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser har i samarbeid med Keith Downing, professor i matematikk ved NTNU, utviklet nye verktøy som kan hente data fra tusen nerveceller i hjernen. Dette gjør det mulig å lete etter algoritmer i hjernen og lære mer om hvordan cellene kommuniserer med hverandre.

Faksimile fra Adresseavisen, 18. januar 2022.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Teknologihovedstadens far Det er 1985 og Trondheim er i dyp krise.

Så får den praktisk anlagte ordføreren en lys idé.

AV KENNETH STOLTZ

I

dag er Teknologihovedstaden nærmest synonymt med Trondheim, og har blitt en slags merkevare for byen. Men hvordan ble begrepet egentlig til?

Vanskelige tider Vi må tilbake til 1985. Trondheim var i dyp krise med nedleggelser, utflytting og utflagging av arbeidsplasser. Gjelda var høy og rentene i full galopp. Noe måtte gjøres.

Kommunen var i desperat beit for nye tanker. Så fikk ordfører Per Berge fra Arbeiderpartiet en lys idé. Næringslivet ble invitert til idédugnad, og snart begynte snøballen rulle og enda flere fikk delt sine tanker om byens utvikling.

Pangstart. Teknologihovedstaden lanseres for første gang offentlig tirsdag 15. april 1986 med knallforelesning ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo av ordfører og kjemiingeniør Per Berge. Aftenposten dekket arrangementet, og skrev: – Hvis Bergen skal slå Trondheim, må de bruke kanoner! Foto: Ola Næss / Adresseavisen

Bakgrunn fra NTH Ordføreren selv hadde vært tilsatt som ufaglært kjemiingeniør i universitetsmiljøet på Gløshaugen, og jobbet på NTH/NTNU i hele sin yrkeskarriere, foruten årene han var politiker.

Som formann i landsforeningen for universiteter og høgskoler fikk han et godt innblikk i de andre akademiske miljøene. Per Berge mente på empirisk grunnlag at ingen kunne måle seg med hjembyen på det teknologiske feltet, så han tenkte: Trondheim er Teknologihovedstaden.

Derfra gikk det slag i slag. Resten av Norge skulle introduseres for Teknologihovedstaden. Målet var å få flere norske og utenlandske bedrifter til å etablere seg i Trondheim. Med ordfører, SINTEF med den aktive direktør Johannes Moe i spissen, NTH og lokalt næringsliv med på laget gikk turen til hovedstaden med informasjonsbrosjyre og presentasjoner på UiO, i Ingeniørenes Hus og på Reiselivsmessen med studentkoret Pirum. 100 mål regulert næringsareal på Heimdal/Rosten kalt Teknologiparken og lovnad om å gjøre alt i kommunens makt for å legge til rette for industrien, var blant lokkemidlene i sjarmoffensiven i april 1986.

Osloturen ble en knallsuksess. Det ble aksept for innholdet i planen om Teknologihovedstaden, uten motforestillinger. Aftenposten og Adresseavisen fulgte opp med fyldige referater.

Teknostallen ble født De trønderske stortingspolitikerne var gode medspillere i å snakke om teknologihovedstaden Trondheim, som stadig oftere ble omtalt uten anførselstegn i pressen. Det var ikke minst et gjennombrudd at Stortinget så fort tok begrepet til seg og i bruk.

Teknologiparken på sørsida av byen ble det riktignok ingenting av. Kunnskapsbedriftene ville tettere på NTH og SINTEF. Dermed ble Teknobrønnen og Teknostallen etablert i en fraflyttet trikkestall i gangavstand til universitetet, SINTEF og Trondheim sentrum. Her kom det inn 50-60 oppstartsbedrifter og gründere/forskere med ukuelig energi som etter hvert ble sentrale i å utvikle nytt næringsliv basert på forskning og teknologi.

Tverrfaglighet I dag kan man nesten si at det er hele Trøndelag som er teknologihovedstaden. I Trondheim ligger Norges største universitet, en rekke betydelige forskningsinstitutter, universitetssykehuset St. Olavs Hospital. Den tverrfaglige forskningen skaper ny kunnskap hver eneste dag, og nye teknologibedrifter fødes hver eneste uke. Utenfor byen ligger teknologibedrifter på rekke og rad, knyttet til marine og maritime næringer, ny industri og IKT – for å nevne noe – i stor grad bygd på kunnskap og kompetanse fra teknologihovedstaden.

Innbyggertallet i Trondheim er snart doblet siden Per Berge styrte. Men vi stoler på at gammelordførerens beskrivelse da han skulle selge inn Teknologihovedstaden fortsatt er gyldig: – Trondheim har småbyens sjarm og storbyens kvaliteter!

“

Bli en del av vårt Digital Design team!

Det er inspirerende å jobbe med teknologi som brukes av anerkjente merkevarer over hele verden Kaja, Digital Designer

WORK SOMEWHERE AWESOME

Les mer på nordicsemi.com/job

7

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Mye skjer i Norges teknologihovedstad Fortjener Trondheim betegnelsen Norges teknologihovedstad?

– Uten tvil, sier Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, som har arbeidet med å styrke næringslivet i Midt-Norge i 160 år.

AV K J E L L J Ø RG E N H O L BY E

Trond Mellingsæter er Country Manager i Danske Bank ASA og styreleder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen. 17. februar skal det markeres at det er 160 år siden foreningen ble etablert. Foto: Kristoffer Wittrup

T

rondheim har et unikt utgangspunkt for teknologiutvikling, med Norges største universitet, NTNU og et avEuropas største uavhengige forskningsinstitutt, SINTEF som bærebjelker, sier Rian. Det preger byen, som huser omkring 40 000 studenter og 6500 forskere og vitenskapelig ansatte.

Det gir god grobunn for teknologibedrifter av alle slag.

– Et stort flertall av Norges sivilingeniører er uteksaminert i Trondheim, og det skaper gode vilkår for høyteknologi innen de fleste områder, fra fiskeoppdrett til halvledere, sier Rian.

– Teknologibedriftene i vår region omsetter for 30 milliarder kroner og har 13 200 ansatte, og listen over patenter med ut-

8

spring i Trondheim er lang, fortsetter hun.

Det gir resultater.

– Hele 76 prosent av respondentene i en fersk omdømmeundersøkelse forbinder Trondheimsregionen med Norges teknologihovedstad, og det viser at vi har våre ord i behold, konstaterer Rian.

Nærhet til forskningsmiljøene Styremedlem i Næringsforeningen og administrerende direktør i den børsnoterte teknologibedriften Norbit, Per Jørgen Weisethaunet, er enig.

– Vi rekrutterer dyktige ingeniører fra hele verden, og merker at Trondheim begynner å opparbeide seg et rykte også internasjonalt. Omdømmet som teknologihovedstad gjør det interessant for utlendinger å flytte hit, og miljøet rundt SINTEF og

Per Jørgen Weisethaunet er konsernsjef i det børsnoterte teknologiselskapet Norbit Group ASA, og styremedlem i Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Foto: Kenneth Stoltz

NTNU er utrolig viktig, sier han.

– Nærheten til forskningsmiljøene gjør det mulig å ta frem teknologi som ellers ville vært vanskelig å realisere, sier Berit Rian.

– Når Salmar utvikler havmerder, er det for eksempel i nært samarbeid med SINTEF Ocean. Koblingen mellom forskningsmiljøer og kommersielle bedrifter gir resultater, sier hun.

videreutvikling av teknologien og ønsker å lage industri av den. Det skaper en kultur der folk vil være med på å lage produkter som er «Made in Norway» basert på teknologien som blir forsket frem, sier Weisethaunet.

– Det er kommet mer kremmerånd inn i teknologimiljøene, der teknologi blir et middel snarere enn et mål i seg selv.

Skaper verdier Tidligere har flere av teknologiene som er forsket frem i Trondheim siden gitt vekst andre steder. Da Torleiv Maseng og SINTEF forsket frem GSM-standarden på 1980-tallet, endte industrien i Sverige og Finland.

Nå er dette i ferd med å endre seg.

– Vi ser en tendens til at miljøet i regionen har blitt flinkere til å tenke foredling og

Styrket internasjonalt omdømme Country Manager i Danske Bank Trond F. Mellingsæter, er styreleder i Næringsforeningen. Som hovedbankforbindelse for mange av byens næringslivaktører ser også han en sterk positiv utvikling i regionen, og bekrefter inntrykket av at Trondheim begynner å gjøre seg gjeldende internasjonalt.

– Trondheim og de store teknologibedrif-

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Utvikler næringslivet i Trondheimsregionen Med nærmere 1900 medlemsbedrifter i alle bransjer ruster Næringsforeningen i Trondheimsregionen seg til vekst. Næringspolitikk, næringsutvikling og nettverks- og kompetansebygging står på programmet.

Berit Rian er administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen med 1.900 medlemsbedrifter.

Foto: Kristoffer Wittrup

tene som holder til her, blir stadig mer kjent rundt om i verden og forsterker inntrykket av et attraktivt arbeidsmarked preget av kompetanse og ikke minst avanserte forbrukere i offentlig og privat sektor, sier han.

– Teknologibedriftene eksisterer side om side med store offentlige institusjoner som universitetssykehuset og andre bransjer som oppdrettsnæringen, som også i økende grad tar i bruk avansert teknologi. Alt i alt er det snakk om et ganske omfattende økosystem, sier han.

Den utpregede innovasjonskulturen inkluderer også det offentlige. Trøndelag fylkeskommune bruker anskaffelser til å skape innovasjon, som for eksempel ved å bestille nye, utslippsfrie ferger og hurtigbåter, og Trondheim kommune inngår pilotavtaler for å stimulere til innovasjon.

– De stiller krav og går foran, og med det er de så absolutt med på å stimulere til innovasjon og nyskaping, sier Rian.

Internasjonal by De 40 000 studentene ved NTNU preger bybildet i Trondheim og bidrar til å senke gjennomsnittsalderen i trondheimsbefolkningen. I tillegg bidrar rekrutteringen av utenlandske forskere og ingeniører i bedriftene til et utpreget internasjonalt miljø.

– Vi kjenner til mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere tar kontakt med bedriftene for å komme hit å jobbe. Og det ser ut som om de liker det de ser når de kommer hit, til tross for litt trøndersk ruskevær. En stor andel av de ansatte i teknologibedriftene har et annet opprinnelsesland enn Norge, sier hun.

– For det første jobber vi tett opp mot myndighetene for å skape best mulige rammevilkår og infrastruktur for næringsvirksomhet i de seks kommunene vi representerer, sier Berit Ran. Det kan dreie seg om tilrettelegging av arealer for næringsvirksomhet, utvikling av transportinfrastruktur, kortere saksbehandlingstid i kommunale organer, og sentrumsutvikling. I koronaperioden har foreningen engasjert seg i forventninger til kompensasjonsordninger.

– Vi engasjerer oss bredt i alle saksområder som påvirker næringslivet. Vi er bedriftenes talerør i regionen, sier hun. Å skape attraktive møteplasser for nettverksbygging og kompetanseutveksling er foreningens mål nummer to. Årlig arrangerer foreningen 150 konferanser og seminarer, med til sammen 15 000 deltakere.

– Vi jobber også med å koble sammen bedrifter, og ofte resulterer det i klyngesamarbeid, sier Rian.

Næringsutviklingsprosjekter er punkt nummer tre på agendaen. Næringsforeningen stiller opp med prosektlederkompetanse, blant annet for ny strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og et prosjekt som skal bidra til å heve kunnskapen og avdekke forretningsmuligheter for næringslivet innenfor sirkulærøkonomi.

– Også arbeider vi generelt for å bidra til å profilere Trondheimsregionen som et attraktiv sted å bo og arbeide i. Det fortjener denne flotte regionen!

– Beliggenheten her gir enkel tilgang til resten av verden, samtidig som byen får mer og mer og by på innen mat, kultur og ikke minst naturopplevelser, sier Mellingsæter.

– Det handler om en god balanse mellom jobb og fritid, og det tror jeg mange finner her i byen.

Ambisiøse mål Næringsforeningen i Trondheimsregionen har hårete mål for de neste ti årene. Antallet tek-bedrifter skal opp i 1000, og sysselsettingen skal opp i 20 000 i 2025. Det er et felles mål som alle i regionen har stilt seg bak.

Det vil kreve samarbeid og hardt arbeid.

– I løpet av de siste fem–ti årene har vi sett en markert utvikling. Aktørene har blitt mye flinkere til å samarbeide når de kan – og konkurrere når de må, sier Weisethau-

net. Her fremsnakker man hverandre og samarbeider om å nå ut. Det ligger utrolig mye erfaring i de over 800 tek-bedriftene som allerede er etablert, og det er mange ting som tyder på at vi er inne i en positiv sirkel, sier han.

– De stiller krav og går foran, og med det er de så absolutt med på å stimulere til innovasjon og nyskaping.

9

VEKSTVINNERNE Nofitech, Norwegian Fishfarming Technologies, er årets vekstvinner med mer enn en tidobling av omsetningen fra 2019 til 2020. De neste på vekstvinnerlisten er Oceantech Innovation, Spillfree Analytics, Adtube, Alva Industries, Haf Power Solutions, Aquaoptima, Iwmac, Zolve og Shawcor Norway.

De siste fem årene er det Biokraft som har hatt den største omsetningsveksten, med 57 prosent i gjennomsnitt per år. Videre på ti på topp-listen følger Alcatel Submarine Networks Norway, Norwegian Fishfarming Technologies, Mazemap, Signicat, Inrigo, Myworkout, Vitacon, Epcon Evaporation Technology og Maritime Robotics.

IMPELLO-ANALYSEN Gir en oversikt over vekst- og lønnsomhetsutvikling for teknologiselskapene med registrert forretningsadresse i Trondheimsregionen.

Regionen består av kommunene Trondheim, Orkland, Melhus, Malvik, Indre Fosen, Stjørdal, Midtre Gauldal og Skaun.

Ragna Randeberg og Frode Iglebæk står bak den ferske Impello-analysen.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

TALLENE I 2021 hadde Trondheimsregionen 802 teknologiselskaper med 13 126 ansatte.

Selskapene hadde en omsetning på 29,8 milliarder (2020-tall).

I 2021 fikk regionen 81 nyetablerte teknologiselskaper og litt over 300 flere sysselsatte enn året før.

Teknoselskapene vokser, men ikke raskt nok

IKT er den klart største sektoren blant teknologiselskapene, med 372 selskaper og mer enn halvparten av nyetableringene.

Olje og gass hadde 77 selskaper, energi- og miljøteknologi 69 selskaper og helse 56 selskaper i 2020.

De siste ti årene er det marin bransje som har økt mest, med en omsetningsvekst på 257 prosent.

DETTE ER DE STØRSTE

800 selskaper med 13 000 ansatte omsetter for 30 milliarder kroner. Det er teknologibransjen i Trondheimsregionen. Veksten er jevn, men de ambisiøse målene blir vanskelige å nå.

TEKST OG FOTO G EO RG M AT HIS E N

U

nderskogen av småbedrifter er imponerende, men flere av de små må vokse seg større..

Trondheim er teknologihovedstaden. Sammen med kommunene rundt har byen jevn vekst i både kroner, mennesker og antall selskaper som arbeider med teknologi.

Men målet om 1000 bedrifter med 20 000 ansatte i 2025, det blir vanskelig å nå. Eller, som Impello sier det: Det er ambisiøst.

– For å nå målene må veksttakten øke.

Det må til for å nå det optimistiske målet, og der er vi ikke riktig ennå, sier Ragna Randeberg. Hun har vært en av de ansvarlige for årets Impello-analyse.

Status i 15 år Konsulentselskapet Impello har apporten om status og utvikling for teknologiselskapene i Trondheimsregionen de siste 15 årene.

– Til å begynne med gjorde vi dette som kveldsarbeid for å skape oppmerksomhet rundt et nytt tema som ikke så mange var opptatt av, sier partner og daglig leder Frode Iglebæk.

Analysen har utviklet seg fra en seks siders blekke til en treffsikker og grundig oversikt. Siste gang før pandemien rammet, samlet fremleggelsen 200 interesserte som kom for å høre på de siste funnene. Seminaret har vært en viktig møteplass i regionen og engasjerer mange.

NTNU og Sintef De årlige analysene er blitt en historiefortelling om teknologi i Trøndelag. – Mye har hatt utspring fra NTNU- og Sintef-systemet, men bedriftene kommer ikke bare derfra, sier han. Han nevner forskningssenteret til

Equinor og tidligere Telenor, industrimiljøet i Leksvik og ringvirkninger fra selskaper som Nordic Semiconductor, Q-Free og Norbit.

Randeberg og Iglebæk skulle gjerne sett at veksten hadde vært enda litt raskere. I tillegg er det én viktig ting de savner: Noen andre som analyserer bransjen på samme måte.

– Det er ingen andre regioner som har noe tilsvarende, dessverre. Det gjør at vi ikke har noen å sammenligne oss med, sier Iglebæk.

Store vokser sakte Ragna Randeberg forteller at tallet på teknologiselskaper har vokst med fire prosent i året de siste ti årene. Hvis målet om 1000 selskaper skal nås i 2025, må veksten nesten dobles, til sju prosent.

Enda raskere økning må det til i sysselsettingen.

– Den årlige veksten har vært to prosent.

For å nå målet, må den øke til elleve prosent allerede nå, forteller hun.

– Vi er nødt til å få til større vekstmotorer.

Det er fremdeles slik at det er mange små selskap, sier Frode Iglebæk. De 15 største teknologiselskapene i analysen står for nesten 40 prosent av den totale omsetningsveksten i regionen.

trenger flere store bedrifter i alle bransjer som kan være kunder for de små. Det samme må offentlig sektor være.

– Det trengs økt tilgang til risiko- og vekstkapital, flere scale-ups, flere spinoffs fra de store forskningsprogrammene og en sterkere gründerkultur, sier han.

IKT dominerer Fremdeles er det IKT-selskapene som dominerer på den trønderske teknologifronten, med flest selskaper og den største totale omsetningen.

– Antall teknologiselskaper som leverer til olje og gass går nedover. I energi- og miljøteknologi er det god vekst både i selskaper, ansatte og omsetning. Maritim holder seg ganske jevnt, mens marin sektor har gått betydelig opp. Også selskapene som leverer helseteknologi har hatt god vekst, forteller Ragna Randeberg.

100 år med teknologi Impello-analysen fra 2016 gjorde et dypdykk i 100 års teknologihistorie fra Trondheim.

GSM-standarden, Ugelstad-kulene, LNGtransport, flerfasetransport av olje og gass og oppdagelsen av hjernens gitterceller og koordinatsystem er noen av de banebrytende teknologiene som kommer fra byen.

Dette er de største aksjeselskapene i teknologisektoren i Trondheimsregionen, målt i omsetning: • Nordic Semiconductor • Q-Free • Autronica Fire and Security • Norbit Group • Aqua Gen • Shawcor Norway • Kongsberg Seatex • Sandvik Teeness • Signicat • Powel På listen over de største arbeidsgiverne står de største av disse sammen med lokale avdelinger av flere konsern med hovedkontor utenfor Trøndelag: Equinor, Aker Solutions, Evry, Rambøll og Norconsult.

Energi- og miljøteknologi, helse og marin er de sektorene som øker mest i antall ansatte. På omsetningssiden er det marin sektor som vokser mest, men IKT som er størst. vik, Indre Fosen, Stjørdal, Midtre Gauldal og Skaun.

KARABIN IMPELLO AS Etablert: 2005 Antall ansatte: 12 Hovedkontor: Trondheim Daglig leder: Frode Iglebæk Eiere: Karabingruppen 51 %, Reitan Lykke Invest (Rita Farbu Lykke og Bjørnar Reitan) 24,5 %, Cadenza (Frode Iglebæk) 24,5 % Omsetning 2020: 25,8 millioner kroner Resultat 2020: 4,3 millioner kroner

Større selskaper – Hvis du skal få til mer vekst, trenger vi å tiltrekke oss større selskaper. Enten ved at selskaper kommer til regionen eller fordi vi legger til rette for at de som er her, kan vokse videre. Det er slike selskaper som vil kunne endre bildet vesentlig – ikke énmannsselskapene, slår Iglebæk fast.

Han ser ellers at Trondheimsregionen

– Hvis vi skal få til mer vekst, trenger vi å tiltrekke oss større selskaper.

11

Foto: AquaGen.

AquaGen AS er leverandør av verdens mest foredlede genetiske materiale på atlantisk laks, regnbueørret og stillehavslaks.

Avler frem middagen din Neste gang du setter laks på middagsbordet, er sjansen stor for at den er et resultat av avlsarbeidet til AquaGen. Selskapet leverer befruktet rogn til akvakulturnæringen over hele verden.

AV K J E L L J Ø RG E N H O L BY E

A

quaGen forvalter verdens mest foredlede avlsmateriale på atlantisk laks, regnbueørret og stillehavslaks, forteller Trina Galloway, leder for samfunnskontakt og samfunnsansvar i det Trondheimsbaserte.

– Vi regner med at over femti prosent av all oppdrettslaks som spises i verden er basert på vårt avlsmateriale, legger hun til.

Gener fra norsk villaks Det var på begynnelsen av 1970-tallet at forskere ved daværende Landbrukshøgskolen på Ås påbegynte det som skulle bli verdens ledende avlsarbeid med atlantisk laks. Professorene Trygve Gjedrem og Harald Skjærvold hadde allerede omfattende erfaring med avl på storfe og sau, og nå ga de seg i kast med den nye, lovende havbruksnæringen.

– Faktisk feiret avlsprogrammet for laks 50-årsjubileum i 2021. Det første avlsmaterialet på villaks ble hentet fra 12 norske elver, og gjennom de påfølgende årene ble til sammen 40 norske og én svensk elv bidragsytere til det arvematerialet du nå finner i oppdrettslaks over hele verden, forteller Galloway.

I begynnelsen drev Akvaforsk – som etter hvert har blitt del av Nofima – avlsprogrammet på en familiebasert måte, det vil si at de ulike familiene ble holdt i separate kar

12

og merder. I første omgang var det tilvekst som var den viktigste egenskapen fisken ble selektert på.

Avler for de gode egenskapene – Tilvekst er fremdeles den viktigste egenskapen vi velger på, men også sen kjønnsmodning og motstandskraft mot sykdom er viktige egenskaper. I alt selekterer vi for omkring 20 forskjellige egenskaper, sier Galloway, som selv har doktorgrad i akvakultur og utviklingsbiologi fra NTNU i Trondheim. I dag er hun en av omkring 150 ansatte i AquaGen Norge, mens selskapet også har avdelinger i Chile med like mange ansatte og en mindre avdeling i Skottland med 15 ansatte.

Ettersom den teknologiske utviklingen innenfor genetikk har skutt fart, har også mulighetene for en finjustering av seleksjonskriteriene endret seg. I dag driver AquaGen blant annet seleksjon basert på markører i DNA-et. Markørassistert seleksjon har blant annet gjort at man har funnet genet som beskytter mot sykdommen infeksiøs pankreas nekrose, og det arbeides kontinuerlig for å finne ut hvilke gener som alene eller sammen med andre er knyttet til spesifikke egenskaper. Denne kunnskapen bruker vi til enda bedre og målrettet utvalg av fisk med viktige egenskaper for matfiskprodusentene.

Høyteknologisk virksomhet – Siden 2016, da hele laksegenomet var kartlagt, har vi drevet såkalt genomisk seleksjon. Det betyr at vi tar hensyn til hele laksens arvemateriale i seleksjonen, etter hvert som flere og flere komplekse relasjoner mellom genetikk og egenskaper blir avdekket, sier Galloway.

– Det kan dreie seg om tusenvis av gener som er knyttet til en enkelt egenskap, så dette blir fort veldig komplekst, sier hun.

– Et avlsprogram med 60 000 foreldre og seleksjon på 70 000 genmarkører for hver fisk, det blir rett og slett big data. Det krever digitalisering, og særlig når vi i tillegg henter inn data fra ulike deler av produksjonen av foreldrefisken. Lakseoppdrett er i ferd med å bli en sterkt digitalisert næring, slår hun fast.

– Dette er en høyteknologivirksomhet, og det å ha hele det sterke teknologimiljøet i og rundt Trondheim tilgjengelig er viktig for oss. Vi samarbeider med NTNU, Sintef og ulike leverandører som har tilgang til ekspertise innenfor en rekke felt vi ikke kan dekke selv. I tillegg er hovedkontoret i Trondheim, og derfor sentralt lokalisert med tanke på tilgang til anleggene våre i Heim, Tingvoll, Steigen og Ørsta. Trondheim er perfekt for oss, sier Galloway.

Bærekraft i sentrum Bærekraft får mye oppmerksomhet i næringen, og det samme gjelder for AquaGen.

Galloway forteller at det er litt trist å se hvor mye kritikk næringen får, sett i lys av hvor mye arbeid som legges ned i å skape stadig mer bærekraftige løsninger.

– Det er klart at en del av kritikken er berettiget, det finnes utfordringer. Samtidig opplever vi at næringen er proaktiv og tar grep for å løse dem. I en biologisk basert produksjon vil det alltid kunne oppstå utfordringer, siden den baserer seg på naturlige, biologiske prosesser, og det er bra at det stilles spørsmål. Kanskje er det næringen som ikke er flink nok til å fortelle om alle de gode resultatene vi har, sier hun.

Fakta om AquaGen • Omsatte for 900 MNOK i 2020 • 10 prosent av omsetningen investeres i forskning • 150 ansatte i Norge • 150 ansatte i Chile • 15 ansatte i Skottland • 18 produksjonslokaliteter globalt • Produserer 700 millioner rognkorn av laks og ørret årlig

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Do you want to solve global energy challenges for future generations?

Help Help Us Us #PowerTheChange #PowerTheChange

At Aker Solutions we are committed to helping the energy At Aker Solutions we are committed to helping the energy industry and broader society #PowerTheChange towards industry and broader society #PowerTheChange towards a low-carbon future. We are changemakers and problem a low-carbon future. We are changemakers and problem solvers with more than 180 years of experience. solvers with more than 180 years of experience.

Our ambitions are high. By 2030, renewables and lowOur ambitions are high. By 2030, renewables and lowcarbon solutions for oil and gas will make up two-thirds carbon solutions for oil and gas will make up two-thirds of our business. Do you want to be a part of driving the of our business. Do you want to be a part of driving the transition? Join our team in Trondheim. transition? Join our team in Trondheim.

www.akersolutions.com/trondheim www.akersolutions.com/trondheim

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Marie Jacobsen Lauvås hjelper bedrifter med å lære de ansatte både arbeidsoppgavene og språket. Foto: Kristoffer Wittrup Capeesh bruker rollespill til å lære brukerne de riktige valgene, enten det er snakk om praktiske oppgaver eller språk.

Lærer jobb og språk samtidig De lærer folk å gjøre jobben sin, selv om de ikke kan språket fra før. – Vi bygger bro mellom arbeidstrening og språktrening, sier Capeesh-gründer Marie Jacobsen Lauvås.

AV G EO RG M AT HIS E N

D

et hjelper ikke at du er flink i jobben din hvis du misforstår hva du skal gjøre. Det kan føre til alt fra en liten feil til en arbeidsulykke.

– Mange bedrifter har et stort antall minoritetsspråklige ansatte som hverken snakker norsk eller engelsk.

De samme ansatte ønsker bedriften å trene opp i HMS og sertifiseringer. Det blir vanskelig når opplæring og instruksjoner ikke kan gis på et språk som den ansatte forstår, slår Lauvås fast.

Den jobben løser hun og kollegene i Capeesh for stadig flere bedrifter og på stadig flere språk. Firmanavnet er hentet fra italienskinspirert, amerikansk slang for «forstår du?», sjefen sitter på kontor hos oppstartfellesskapet Digs i Trondheim, men kundene er over hele verden.

Bidrar bedre Det er snakk om å hjelpe flere inn i samfunnet og inn i et bedre arbeidsmiljø, samtidig som jobben gjøres sikrere og bedre.

– Mange som kommer til Norge, ønsker å bidra i samfunnet og vil skaffe seg en jobb.

14

Men når man ikke snakker norsk språk, blir barrierer som krav til sertifisering, opplæring og HMS enda vanskeligere, sier Marie Jacobsen Lauvås.

Som mange andre begynte hun å utvikle bedrift allerede mens hun studerte på NTNU. Senere er det blitt solid backing fra både investorer og Innovasjon Norge, pris som landets beste kreative oppstartsbedrift og gode praktiske resultater.

Rollespill Norsk Kylling er en av kundene som har gått ut offentlig og fortalt om opplæringen med Capeesh. I fjor fikk kyllingslakteriet helt nye maskiner. Samtidig er det mange ansatte som har norsk som andre- eller tredjespråk. Bedriften fryktet misforståelser og feil.

– Norsk Kylling skal bli best på det vi gjør, og da er det en klar fordel at alle kan snakke sammen, sier HR-rådgiver Kristine Lund. Hun fastslår at mye av kunnskapen ligger hos produksjonsarbeiderne. Da er det viktig at de kan si fra om det de ser og det som må gjøres.

For å lære opp brukerne har Capeesh-ap-

pen blant annet talestyrte rollespill. Situasjonene og menneskene de møter, er skreddersydd for egen bedrift.

Motiverte – Dette gjør det mulig å trene på både språk og situasjoner som kan være utfordrende i arbeidslivet. Uttaleteknologien gjør at brukeren må navigere seg gjennom rollespillet ved å snakke. Dermed lærer de både kultur, rutiner og konkrete arbeidssituasjoner, forklarer Lauvås, mens Kristine Lund forteller om motiverte ansatte og om at sterkere språkferdigheter bedrer både arbeidsmiljø og engasjement.

– Du begynner treningen på ditt eget morsmål. Så går du gradvis over til det språket du skal lære. Samtidig lærer du arbeidsoppgaver og rutiner, du går gjennom rollespill, og du bruker stemmen din. Når du snakker til telefonen, styrer det rollespillet videre, sier Lauvås.

Begynner på morsmålet Med andre ord: Du øver både på språk, grammatikk og hvilke valg du bør ta. Sam-

tidig. Valgene avgjør om du består kurset.

Og det hele begynner altså på eget morsmål: – Vi tilrettelegger instruksjoner og oversettelser til brukerens morsmål og alfabet.

Inne i appen kan brukeren velge rundt 30 skriftspråk, slik som tigrinja, amharisk, kurdisk og arabisk, forteller Lauvås.

Hun konstaterer at det å ha hovedkontor i Trondheim, gjør at det er lett å rekruttere flinke folk til å utvikle Capeesh videre.

Teknologibedriften kombinerer kunstig intelligens, naturlig språkbehandling (NLP), spillteknologi og språktrening.

– Det gjør oss til et veldig spennende selskap å jobbe i for mange dyktige talenter, sier Marie Jacobsen Lauvås.

– Vi tilrettelegger instruksjoner og oversettelser til brukerens morsmål og alfabet.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

IPJ sikrer rent vann og miljø De fleste av oss tar det som en selvfølge at vannet flommer ut av kranene når vi står opp om morgenen, tar en dusj og koker kaffe. Et besøk på toalettet avsluttes med å trykke på knappen, klosettet spyles og alt forsvinner. Vannverket har et omfattende nettverk av tekniske installasjoner for at alt dette skal fungere og til det kreves det gode løsninger for automasjon, styring og overvåking.

Drikkevann er vårt aller viktigste næringsmiddel. Å sikre godt drikkevann og håndtering av avløpsvann for å unngå forurensning, er en del av vår samfunnskritiske infrastrukur. Dette stiller svært høye krav til styring og overvåking. Ingeniørfirma Paul Jørgensen as, IPJ, i Trondheim har levert automatikk for vannverk siden 1978. Vannforsyning i om lag en tredjedel av norske kommuner styres og overvåkes av løsninger levert av IPJ. Allerede ved vannkilden starter omfattende overvåking. Dersom det er forurensningskilder i nærheten, slik som avløpsanlegg, septikktanker og forurensete bekker, så må disse overvåkes. Vann har størst tyngde ved 4 grader, og hver vår og høst vil overflatevannet, som ofte har dårlig vannkvalitet, synke ned i vannkilden og nærme seg vanninntaket for vannverket. Etter vannkilden blir råvannet behandlet for å sikre eller forbedre kvaliteten, før vannet sendes ut til forbruker.

På vegen blir vannet pumpet videre eller opp i høydebasseng. Det er viktig at alle forbrukere får vann med korrekt vanntrykk og høydebassengene sikrer vannforsyningen ved driftsstans eller ved spesielt høyt forbuk som ved brannslukking. Vannledningsnettet er ofte gammelt og bygd ut over lang tid. Det oppstår rørbrudd og hos mange vannverk kan lekkasjeandelen være mer enn en tredjedel av produsert vann. Det er derfor svært viktig med omfattende overvåking slik at man raskt kan utbedre lekkasjer og å se hvor det er lønnsomt med rehabiliteringstiltak. Etter bruk av vannet, kommer det meste tilbake som avløpsvann.

Det ledes til pumpestasjoner og videre til avløpsrenseanlegg. På vegen er det viktig med nødutslipp, slik at tilbakeslag av avløpsvann ikke kommer inn i kjellere

dersom det oppstår feil eller ved ekstremvær. Renseanlegget renser til sist avløpsvannet så det kan slippes ut uten å forurense omgivelsene.

Digitalisering og bærekraft Mye har skjedd siden IPJ leverte Norges første driftskontrollsystem for vannverk basert på mikroprosessorteknikk. I 1978 kunne det skape frykt for tapte arbeidsplasser, men i dag sees digitalisering på som et svært viktig verktøy for en bærekraftig utvikling.

De største kostnadene ved drift av vann- og avløpsverk er knyttet til behandling av pumping av vann.

Det anslås at 10% av verdens strømforbruk er knyttet til pumping, og et godt driftskontrollsystem kan bidra vesentlig til energioptimale styringer. Gjennom overvåking av ledningsnettet kan man redusere vanntapet.

Det medfører igjen reduserte kostnader til behandling av vann, pumping, og redusere behov for ytterligere utbygging av vannbehandlingsanlegg.

IPJ har levert mer enn 3000 anlegg som styrer og overvåker drikkevann og avløpsvann i Norge. IPJ har alltid utmerket seg med levering av autonome anlegg med høy prosessorkraft i robuste løsninger. Vegen vi-

dere går gjennom nye mobile kommunikasjonsløsninger, maskinlæring og internettbaserte skyløsninger for fortsatt å sikre rent vann og miljø.

OM IPJ Ingeniørfirma Paul Jørgensen as (IPJ) ble etablert i 1973. Driftskontroll og automasjon av vann- og avløpsanlegg har vært firmaets hovedprodukt siden 1978 med installasjoner i 120 norske kommuner og private vannverk. IPJ har kontor i Trondheim og betjener kunder over hele landet. For å styrke firmaets langsiktige strategi, gikk IPJ i 2021 inn som en del av det svenske konsernet Ernströmgruppen AB. Ernstrømgruppen består i dag av mer enn 30 selskap med en totalomsetning på rundt 2,5 mrd.

SEK og har over 1000 ansatte i Norden og Baltikum.

15

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Planlegger for fremtidens studenter Når studentene får bestemme, havner vaskemaskinene i stua, og den lydtette veggen mellom biljardbordet og lesekroken blir en åpen bokhylle.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim – Sit bruker studentene i utviklingen av fremtidens studentvelferdstjenester.

Alternative løsninger – Det viste seg at studentene oppfattet vaskeriet som en sosial arena der det var lett å komme i prat med andre.

Så hvorfor ikke flytte vaskemaskinen dit studentene er når de samles og slapper av – i stua, sier Gunhild Ildjarnstad Hagen, konseptutvikler for nye studentboliger.

Gjennom en intensiv periode på seks uker engasjerte Sit hele 65 studenter for å finne nye og spenstige løsninger knyttet til fremtidige boformer.

Redusert ensomhet – Spørsmålet vi har stilt oss er: «Hvordan kan en studentby bidra til å redusere ensomhet blant studenter», sier Hagen.

16

Hun er svært opptatt av at mange studenter sliter med en manglende følelse av tilhørighet.

– Det er ikke alle som nødvendigvis vil være supersosiale, men det å skape naturlige møteplasser er kjempeviktig, sier hun.

Sit har som målsetting å bidra aktivt til at studentene trives i studiebyene.

– Vi har ambisiøse planer for etablering av mange flere studentboliger i tiden fremover. Når vi inviterer studenter inn i utviklingsprosessen, gir det oss uvurderlige bidrag, sier Gunhild Ildjarnstad Hagen Omfattende innsiktsprosess Hun forteller videre at Sit har etablert og testet en standardmetodikk for studentinvolvering som kombinerer metoder fra samfunnsvitenskapen, designtenkning og arkitektur.

– Vi gjennomførte en omfattende innsiktsprosess,

der vi utviklet og testet forskjellige løsninger for sosial interaksjon. Til slutt ble de forskjellige løsningene bygget opp som prototyper i 1:1 skala, og fysisk testet i en simuleringsarena.

Dermed fikk de løsninger, ideer og synspunkter på bordet som aldri ville ha kommet fram uten studentene.

«Vi har ambisiøse planer for etablering av mange flere studentboliger i tiden fremover.»

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Gunn Ingeborg Stø, Strategisk HR-rådgiver/Prosjektleder Sit Labs, Gunhild Ildjarnstad Hagen, Rådgiver tjenesteutvikling og Svein - Erik Olsen, nestleder Velferdstinget.

Gina Aarheim, én av de fire ansvarlige for Drivhuset.

En plass å være alene – sammen I studentenes sosiale laboratorium vokste «Drivhuset» fram.

Stedet ble mer enn en kafé. Det opplevdes som en varm klem.

Sit Labs ble etablert i fjor vår, og er et godt eksempel på sosialt entreprenørskap. 80 studenter ble ansatt for å utvikle sosiale prosjekter, fra idé til gjennomføring. Pandemien hadde satt fokus på ensomhet blant studenter, og ved hjelp av koronamidler skulle Sit Labs ta tak i dette.

Studentkaféen og flerbrukslokalet Drivhuset, drevet av og for studenter, gjorde braksuksess.

– Det å lage plattformer der unge som står helt fremst i fremtiden, kan bruke sin kraft, kompetanse og kunnskap, tror vi er avgjørende for å løse samfunnets utfordringer, sier prosjektleder i Sit Labs Gunn Ingeborg Stø.

Meningsfulle studentliv – Da de lyste ut stillingene på Sit Labs, var formålet å styrke studenthverdagen, sier Gina Aarheim. Hun har vært én av de fire ansvarlige for Drivhuset.

– Poenget var å skape meningsfulle studentliv, sier Aarheim.

Drivhuset ble drevet i samarbeid med Innom, et prosjekt skapt av psykologistudenter for å fremme hverdagspsykologi gjennom sosiale møteplasser og aktiviteter.

– Ønsket var at alle studenter skulle komme til oss og føle seg velkomne. Under et Innom- arrangement var det en som sa at å komme til Drivhuset var som å komme inn i en varm klem, fortsetter hun. Ønsker å videreutvikle For Aarheim var dette den ultimate tilbakemelding. Hun tror at de trykket på den riktige knappen i en vanskelig tid. Gjennom undersøkelser fikk de mye positiv feedback.

I Drivhuset ble det gjennomført ulike aktiviteter, blant annet studiekafé og arrangementer som fungerte som startscener for studenter som drev med kunst, klesdesign eller musikk.

Konsekvensen av at koronamidlene tok slutt, var at Drivhuset stengte rett før jul.

– Men vi ønsker å videreutvikle konseptet slik at vi kan gjenoppta driften. Denne perioden har vist at et slikt tiltak har stor verdi, sier Gina Aarheim.

Støtte fra velferdstinget Hun får støtte av leder i Sit Labs, Gunn Ingeborg Stø, og student og nesteleder i velferdstinget, Svein-Erik Strandabø Olsen. De har fått tilbakemelding om at Sit Labs var livsendrende.

Olsen mener at det må støttes opp om studentinitiativ som bidrar til en rausere og mer inkluderende studenttilværelse. Og han avslutter.

– Jeg var selv innom Drivhuset, og opplevde fullt lokale og en fantastisk atmosfære. Det viser at det er nødvendig med denne typen tiltak uavhengig av campus i en studentby, sier han.

Dette er Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit): • 350 ansatte (med alle studenter i deltidsstillinger telles over 500 ansatte) • Omsetter for 550 millioner i året • Består av Sit Bolig, Sit Campustjenester og Sit Velferd • Sit Velferd har kurs- og samtaletjenester, helsestasjon for seksuell helse, barnehager, psykologtilbud og støtte til studentfrivilligheten • Sit Bolig huser i dag rundt 7000 studenter • Sit Campustjenester har treningssentre, serveringssteder, kiosker, kaffebarer • 4900 sitteplasser på serveringsstedene

«Ved bruk studenters innovasjonskraft bidrar vi i større grad å løse samfunnets utfordringer.»

17

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Samles rundt spillutviklingen Det heter Work-Work, og det handler mest om spill. Kontor- og kafélokalene i Trondheim samler spillutviklere fra de kommer med en fersk idé til de trenger fast kontorplass.

TEKST OG FOTO GEORG MATHISEN

Marius Thorvaldsen startet et VR-firma fordi VR er tøft – nå har Breach passert 20 ansatte og går så det griner.

18 18

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Work-Work AS

H

an ville løfte ut nyskapingen og gjøre den synlig. – Alt som har med innovasjon og nyskaping å gjøre, skjer i lukkede rom. For eksempel en forskningspark eller et universitet, sier Marius Thorvaldsen.

Synlig Det ville han gjøre noe med. Resultatet ble Work-Work. Thorvaldsen hadde arbeidet ved NTNU i mange år og sett hva som foregikk.

– Det å løfte det ut og gjøre det synlig var en stor motivasjon for Work-Work, sier han.

Stedet med det dobbeltarbeidende navnet ligger godt plassert i Midtbyen og er det som med mange stavelser kan omtales som en spillteknologi-inkubator. Det betyr at alle som arbeider med spill og tilhørende kultur og teknologi, kan komme dit og spille andres kreasjoner, betateste sine egne, snakke, ta en kaffe eller en øl – eller rett og slett leie kontorplass.

Starthjelp sammen Marius Thorvaldsen snakker også varmt om to andre viktige starthjelpere og gründerfellesskap i Trondheim: Digs og Faktry.

– De ulike hub-ene har vært veldig flinke til å møtes, koordinere og spille på lag. Dette er unikt for Trondheim. Kanskje det har med størrelsen på byen å gjøre. Trondheim er stor, men ikke kjempestor – og det er rom for flere miljøer som kan være litt forskjellige, sier han.

– Digs er mer generelle. Work-Work er veldig fokusert på kreative bransjer, og spe-

sielt dataspill. Faktry er et inkubasjonsmiljø for bedrifter som jobber mot maskinvare, sier han.

Thorvaldsen mener at tradisjonelt ville slike fasiliteter gjerne vært inne på et universitetsområde.

– Mye av flyten til disse miljøene kommer fortsatt fra NTNU og Sintef. Så må vi spille på lag med de etablerte. Der spiller aktører som næringsforening, kommune og fylke viktige roller, mener han.

Bar for spill Av de åtte som startet Work-Work for sju– åtte år siden, hadde halvparten bakgrunn fra NTNU. Flere av Work-Work-gründerne hadde startet et teknologiselskap selv da de studerte der på 1990-tallet.

– De drev med noe så revolusjonerende som grafikkprosessorer for mobiltelefoner.

Ingen skjønte den gangen at det kom til å bli noe, men det har det jo blitt, sier han. Phalanx, som selskapet het, ble kjøpt opp av det britiske teknologiselskapet Arm. – Siden alle Work-Work-gründerne forsto at dataspill både er artig og viktig, spurte jeg: Hva om vi har en bar der det går an å spille dataspill? Så ballet det litt på seg, smiler han.

Lite norsk miljø Gründerne skjønte ikke hvorfor det norske spillmiljøet var så lite sammenlignet med de andre nordiske landene.

– Nabolandene våre sysselsetter tusenvis av mennesker og skaper milliardverdier. Samtidig eksporterer vi mer norske spill enn filmer og serier. Den norske næ-

ringen er liten, men slagkraftig, og fortsatt er det mye å hente. Antagelsen var at vi kunne starte med å lage et slags samlingssted for spillutviklere der vi kunne sette den problematikken på dagsorden, sier Thorvaldsen.

Det begynte med nesten bare spill. Så kom flere ting inn, men fremdeles er det innenfor spillene at mye av den nye teknologien dukker opp først.

Vekst med Work-Work Nå kommer det to–tre nye spillselskaper i året fra Trondheimsregionen. Work-Work arbeider tett med NTNU, men også med Nord universitet, som har bachelorlinje i spillutvikling på Levanger.

– At spill er veldig i vekst, velger vi å tro at har sammenheng med at vi har startet Work-Work som samlingssted for bransjen.

Vi har selskaper i ulike størrelser og fasonger. Kjennetegnet er at de ikke bare skal være enkeltpersonforetak og «levebrødbedrifter», men også skal ha ambisjoner om å skape bedriftene som kan vokse og være sysselsettere i fremtiden, ifølge Thorvaldsen.

Selskapene som er knyttet til Work-Work, varierer fra tre–fire til over 20 ansatte.

– Viktig næring Ennå står det igjen mye arbeid. Marius Thorvaldsen mener at Norge har god og tydelig kulturpolitikk rundt spill, men at det fremdeles er mange andre næringer som det er bedre insentiver for å investere i.

– Vi tror virkelig at denne næringen re-

Etablert: 2016 Antall ansatte: 14 Hovedkontor: Trondheim Daglig leder: Sverre Torp Solberg Eiere: Knut Marius Thorvaldsen, Edvard Sørgård, Sverre Torp Solberg, Ronny Anderssen, Borgar Ljosland, Magne Johannes Andreassen, Jørn Nystad og Stephan Nordnes Eriksen Omsetning 2020: 8,4 millioner kroner Resultat 2020: 901 000 kroner

Breach AS Etablert: 2017.

Antall ansatte: 20.

Hovedkontor: Trondheim.

Daglig leder: Marius Thorvaldsen.

Eiere: Martin Sivertsen, Marius Thorvaldsen, Hedda Steen Rennemo og Sindre Grønvoll.

Omsetning 2020: 19,7 millioner kroner.

Resultat 2020: 8,9 millioner kroner.

presenterer noe veldig viktig for hva vi kan drive på med i fremtiden. Det skal være legitimt å leve et fornuftig liv som spillutvikler i Norge, men det gjenstår en del arbeid før vi er der, sier han.

– Det er mye arbeid, svette og tøffe løft for å lykkes. Dette er en eksportartikkel som konkurrerer på et internasjonalt marked fra dag én. Dataspill som produkt er tidkrevende, og det tar lang tid og dyktige folk å utvikle noe som er bra, sier Marius Thorvaldsen.

VR-gaselle | Full fart på brillene

A

llerede på 1990-tallet syntes han VR var spennende.

Marius Thorvaldsen og partnerne i Breach har fått så fart på brillene at de har flyttet ut fra Work-Work for

lenge siden.

– På 90-tallet skulle VR bli det neste store.

Det ble det ikke, men det har vært med meg siden, sier Thorvaldsen.

Hvis du prøvde VR-briller den gangen, så husker du kanskje at kvaliteten var en helt annen enn den som finnes i dag. Så ble det stille lenge – men for fem år siden startet Marius Thorvaldsen, Sindre Grønvoll og Martin Sivertsen opp Breach VR.

Tidlig med Facebook – Vi hadde ikke annet mål og mening enn at dette var tøft, og vi så konturene av at det kunne bli noe, sier sjefen.

De første årene snublet de rundt og

prøvde å ta på seg prosjekter. De skaffet seg de riktige forbindelsene. Facebook, for eksempel, kom de i kontakt med tidlig i 2017. Senere på året fikk de ansatt sin første person.

– Vi har bygd stein på stein, og i 2019 begynte vi å bli såpass mye folk og følte oss såpass trygge at vi flyttet ut fra WorkWork, der selskapet ble grunnlagt, sier Thorvaldsen.

Gaselle Å føle seg trygge hadde de god grunn til: På slutten av fjoråret offentliggjorde Dagens Næringsliv at Breach er Norges eneste gasellebedrift som driver innenfor virtuell virkelighet, VR. – Siden vi flyttet ut, har det vært mer og mer fokus på å utvikle produkter og gjøre innovasjonsarbeid sammen med norske partnere. Nå er selskapet mye mer bredbent. Vi gjør fortsatt mange prosjekter for

kundene, men vi driver også produktutvikling og programvareutvikling sammen med innovasjonspartnere i Norge, beskriver Marius Thorvaldsen.

Opplæring og krig Det første spillet kommer til sommeren.

Trening og opplæring for skadestedslederne til brann- og redningstjenesten i Trøndelag er eksempel på et helt annet produkt. For fylkeskommunen arbeider Breach med å rekonstruere ubåtbunkeren Dora på Nyhavna i Trondheim, som amerikanske fly bombet i 1943. Det igjen har ført til oppdrag fra Akershus med å formidle hvordan det var å være fange på Grini under krigen.

– Det er bare med denne teknologien du kan teleportere deg til en annen epoke eller et annet sted og formidle dette på en god måte, ifølge Thorvaldsen.

Virtuelt møterom Pandemitiden har Breach VR brukt til å utvikle et møteromsverktøy. Med en virtuell tvilling av sine egne kontorer blir det lettere å få mer ut av møtene. Du kommer nærmere den umiddelbarheten som du får når du kan sitte rent fysisk i de samme lokalene.

– Hvordan skal egentlig fremtidens arbeidsliv organiseres? Må alle være på et kontor hele tiden, eller kan man sette opp ulike virtuelle ressurser som gir folk det beste av begge verdener? Vi tror disse teknologiene åpner opp for veldig fleksibilitet med tanke på hvordan man organiserer seg i enhver organisasjon, sier han.

Mye av det Breach gjør, dreier seg om å planlegge hvordan vi skal bruke teknologien når tastatur og monitorer ikke er nødvendige lenger. Alt handler om timing. Dette har det vært forsket på siden 1950-60-tallet.

Men det er som med mobilrevolusjonen: Når det tar av, kommer det til å skje nesten over natten.

19

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Nytt mekka for gamere Heftig. Jotunheimen tilbyr monstermaskiner som kjører de nyeste og aller mest ressurskrevende spillene lekende lett.

Norges største gamingsenter ble nylig etablert i en av de gamle bryggene i Trondheim. Det er investert store summer i utstyr og infrastruktur. 100 av de kraftigste gaming-pcene til en butikkpris på rundt 45.000 kroner per stykk og en 10 GB internettlinje gir en flott gamingopplevelse for alle som tar turen innom.

T E K S T O G FOTO JA N - A R E H A N S E N

Konseptet har eksistert i byen tidligere, men i langt mindre skala.

– Det har skjedd enormt mye innen gamingkulturen de siste årene. E-sport er i dag noe som spenner vidt på tvers av alder, bakgrunn og kjønn, mener Pedersen.

Folkefinansiert

Ambisjoner. - Vi har som mål å omsette for om lag en million kroner i måneden. Det er et estimat, vi bryter tross alt helt ny grunn i Trondheim, sier Tommy Pedersen, styreleder i Jotunheimen e-sportsenter i Kjøpmannsgata. Her tilbys nesten 750 kvadratmeter fordelt over to etasjer der spilling, arrangement, turneringer og streamingproduksjon står i sentrum. Bar, mingleområder og lounge er også en del av opplevelsen.

V

i tar en prat med Tommy Pedersen, styreleder i Jotunheimen, noen måneder etter åpning. Hvordan har det gått så langt?

– Det har vært en spennende åpning, og vi er helt nye i markedet.

Det finnes ingen tilsvarende konsepter i Norge. Samtidig vet vi at dette har vært etterspurt lenge i Trondheim. Både av ihuga gamere og de som er litt mer tilfeldig opptatt av dataspill, fastslår han.

Jotunheimen ønsker å være et tilbud for alle der det sosiale står i sentrum, og derfor er barområdet og servering en viktig del av dette.

– Vi har vært rammet av Covid-pandemien som de fleste rundt oss, men håper vi skal kunne trykke på for fullt fremover.

20

Forhåpentligvis er vi ferdige med det jeg vil beskrive som et motbakkeløp med begrensninger, skjenkestopp og smittevernstiltak, sier Pedersen, som åpnet dørene med 15 ansatte i staben.

Lav terskel Jotunheimen e-sportsenter er nesten 750 kvadratmeter fordelt over to etasjer der spilling, arrangement, turneringer og streamingproduksjon står i sentrum. Det er over 12 meter bar, store mingleområder og lounge som også er en del av opplevelsen.

– Vi ønsker å bygge en lav terskel her.

Være et sted der spillentusiaster og de som bare er nysgjerrige kan møtes, understreker Pedersen, som tilbyr mer enn 200 forskjellige spilltitler.

Det er medlemmene i e-sport teamet Midgard med base i Trondheim, som står bak satsingen og som eier majoriteten av aksjene i Jotunheimen e-sport AS. En stor del av oppstartskapitalen ble hentet inn i starten av 2021 gjennom en kampanje i Folkeinvest.

– Interessen var oppløftende stor. 296 personer tegnet seg aksjer til en verdi av fire millioner kroner i løpet av bare 36 timer, forklarer Pedersen.

Forretningsmodellen er tredelt: utleie av gaming-PC-er på time eller avtalebasis, servering og sponsorater.

Jotunheimen har også solide næringslivsaktører som blant annet SpareBank1 SMN, NTE og EC Dahls Eiendom i ryggen.

Hvilke summer har dere budsjettert med det første året?

– Vi har som mål å omsette for om lag en million kroner i måneden. Det er et estimat, vi bryter tross alt helt ny grunn i Trondheim.

Kaster gamle stereotypier Dataspillindustrien omsetter i dag globalt for 12.000 milliarder kroner årlig, og har passert filmindustrien med god margin.

Flere hundretalls millioner ser på e-sport jevnlig, og enda flere spiller dataspill selv

på forskjellige medium. Og Norge ligger høyt oppe på lista.

Bildet av dataspilleren som en kvisete tenåring med dårlige sosiale antenner bak en PC i kjelleren til foreldrene sine, er langt på vei visket ut.

Den stereotypiske gameren eksisterer egentlig ikke lenger?

– Nei. Det kan like gjerne være en voksen kvinne som en guttunge, sier han.

Jotunheimen e-sport ønsker å rette seg mot både privat- og bedriftsmarkedet.

Det er litt teambuilding i dette?

– Helt klart. Egne turninger i Counterstrike eller Fortnite for ansatte i en bedrift fikser vi lett, legger han til. Vi har også Sportradarligaen, en egen bedriftsliga for virksomhetene i Trøndelag.

Monstermaskiner En heftig Core i9-11900k prosessor med åtte kjerner. Spenstige 32GB DDR4 Ram. Og selve rosinen i PC-pølsa – et NVIDIA GeForce RTX 3090 grafikkort. Dette er spesifikasjoner som gjør selv drevne spillentusiaster våte i blikket.

For den uinnvidde høres dette kanskje ut som oppramsing av tilfeldige tall og bokstaver, men det beskriver noen av komponentene i de 100 PC-ene som Jotunheimen har investert i.

Dette er monstermaskiner som kjører de nyeste og aller mest ressurskrevende spillene lekende lett.

– Vi har de råeste PC-ene som finnes i markedet, avslutter Pedersen fornøyd.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Vil vokse med det grønne skiftet Siden 1962 har det rådgivende ingeniørfirmaet Dr.techn. Olav Olsen AS vært med på å utvikle Norge gjennom prosjektering av bygg, bruer og industrianlegg over hele landet. Siden tidlig 70-tallet har selskapet vært en sentral aktør i det norske oljeeventyret. Nå bruker selskapet sin spisskompetanse til å drive frem det grønne skiftet, med base i Oslo og Trondheim.

– Vårt Trondheimskontor ble etablert i 2016, og siden da har vi vokst fra tre medarbeidere til 20 ansatte høsten 2021. Trondheim tilbyr nærhet til fagmiljøene ved NTNU og Sintef, og var et naturlig valg når vi skulle etablere oss utenfor Oslo, sier regionleder Sindre Sandbakk.

Dr.techn. Olav Olsen tilbyr tjenester innenfor konstruksjonsteknikk, marinteknikk, geoteknikk og hydrologi, og havbruksnæringen er blant de viktigste satsingsområdene. Selskapet har blant annet deltatt i prosjekteringen av Salmars Tjuin-anlegg i Steinkjer, som er planlagt til å bli verdens største settefiskanlegg.

I dette prosjektet har Olav Olsen vært rådgiver under Constos totalentreprise.

– Havbruk er et viktig satsingsområde for oss, og den midtnorske havbruksnæringen er blant verdens mest avanserte. Nå bidrar vi blant annet i utviklingen av verdens største flytende og lukkede betongmerd, som vil bidra til å løse utfordringer knyttet til rømming og andre typer utslipp, sier Sandbakk.

– For oss er det viktig å bidra til å løse de utfordringene bransjen står overfor.

Kompetanse til havs Havvind er et annet av Olav Olsens satsingsområder.

Med årelang offshore-kompetanse er Olav Olsen svært

godt posisjonert til å bidra til oppbyggingen av den norske havvind-næringen.

– Olav Olsen hadde en særdeles viktig rolle i utvikling og prosjektering av betongplattformene på norsk sokkel, og dette er kompetanse vi nå tar med oss for å bidra til oppbyggingen av en slagkraftig havvindsnæring. Vi har deltatt i flere store havvindsprosjekter i samarbeid med Sintef Ocean (Marintek) , og er godt posisjonert for fortsatt å være en sentral aktør innenfor dette viktige feltet, sier Sandbakk.

Stor aktivitet Den marine kompetansen har Olav Olsen også videt ut til å omfatte konstruksjon av bruer, havner og byutvikling i tidligere havneområder, eksemplifisert ved prosjektering av store deler av bygningsmassen i Oslos nye bydeler i Bjørvika og på Sørenga.

– Det skjer veldig mye i regionen vår, og vi har blant annet rammeavtaler med Statens vegvesen knyttet til fergefri E39 og Trondheim Havng, i tillegg til at vi jobber med Nye Veier om E6 nordover fra Trondheim.

Dette er en region i sterk utvikling, og vi er med på mye av det som skjer også innenfor det tradisjonelle byggmarkedet, sier Sindre Sandbakk.

Med sterk vekst i sikte, planlegger selskapet flytting til nye lokaler i 2022 med plass til ytterligere 10-12 nye

kollegaer som vi er i ferd med å rekruttere. I våre nye lokaler vil vi ha fantastisk utsikt over Trondheimsfjorden og Munkholmen, sier Sindre Sandbakk.

– Vi vokser, og jobber spesielt med å bygge opp fagmiljøer innen havbruk og samferdsel. Geoteknikk og miljøgeologi har vi allerede hatt stor suksess med å bygge med basis i Trondheim. Denne gruppen består i dag av 11 medarbeidere, 9 innenfor geoteknikk og 2 innen miljøgeologi, men vi ser at behovet er stort. En annen nyhet er at vi nå sammen med Lysaker-kontoret også kan tilby tverrfaglig rådgivning. Vi vokser i et marked i vekst, sier Sindre Sandbakk.

»Havbruk er et viktig satsingsområde for oss, og den midtnorske havbruksnæringen er blant verdens mest avanserte.«

21

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Trondheimsbedrift erobret verden Komponenter fra Nordic Semiconductor brukes i trådløse produkter som mus, tastaturer, klokker og mye annet. Selskapet planlegger for eventyrlig vekst de neste årene. Foto: Go Electra.

I 1983 fant fire NTNU-studenter ut at de ville prøve lykken i chipmarkedet. I dag, nesten 40 år senere, er Nordic Semiconductor verdensledende leverandør av integrerte kretser til bruk i trådløs teknologi som tastaturer, mus, pulsklokker og spillkonsoller.

AV K J E L L J Ø RG E N H O L BY E

T

il å begynne med lagde selskapet spesialdesignede databrikker for hver enkelt kunde, forteller Ståle Ytterdal, Senior Vice President Investor Relations. Han har over 20 års fartstid i selskapet, tidligere også innenfor salg.

– Det dreide seg om integrerte kretser der analoge og digitale komponenter ble kombinert, slik at det var mulig å kommunisere trådløst med brikken – såkalt connectivity chips. På midten av 1990-tallet fikk selskapet anledning til å utvikle en brikke som vi kunne markedsføre fritt, og det var slik Nordic kom inn på det internasjonale markedet med egne brikker, sier Ytterdal.

På begynnelsen av 2000-tallet begynte det å ta av. Nordic hadde utviklet en 2,4 GHz radiobrikke som falt i smak hos spillutviklerne, og det ble mulig å utvikle de første trådløse spillkonsollene. Også produsenter av pulsklokker likte det de så, og store produsenter som Suunto og Garmin tok i bruk brikker fra Nordic i sitt utstyr. Slik ble trådløs kommunikasjon fra klokke til pulsbelte mulig.

22

– Noe av det viktigste med Nordics produkter helt frem til i dag, er at de trekker utrolig lite strøm, forteller Ytterdal.

– Det er helt avgjørende i komponenter som skal fungere over lengre tid på små coincell-batterier, sier han.

Logitech og Microsoft velger Nordic Midt på 2000-tallet oppdaget Logitech den norske høyteknologibedriften. Logitech hadde begynt å utvikle trådløse mus og tastatur, men opplevde kort rekkevidde og ustabilitet på 27MHz-teknologien som var valgt. Dette problemet ble løst med brikker fra Nordic, som også ga lengre batterilevetid. I dag er Nordic en dominerende leverandør til produsenter som Microsoft, Dell, HP og Lenovo innen trådløs teknologi.

– Det er ikke så mange som vet at det finnes norsk teknologi i disse produktene.

Tek-produsentene snakker jo ikke så mye om hva som er inni boksene, sier Ytterdal.

– Men innenfor industrien er Nordic Semiconductor et ledende merkenavn.

Var med på å utvikle Bluetooth Det neste store spranget innen trådløs teknologi kom med Bluetooth, og Nordic var igjen ledende i utviklingen. Selskapets ekspertise på komponenter med lavt strømtrekk ble avgjørende da Nordic var med på å utarbeide spesifikasjonene for Bluetooth Low Energy, der selskapet i dag har 40 prosent markedsandel av alle nyregistrerte produkter med Bluetooth Low Energy .

– Dette var disruptiv teknologi som gjorde helt nye ting mulig, og det var det flere som oppdaget, sier Ytterdal, – blant annet noen karer i en garasje i USA. De startet Fitbit som laget de første skrittmålerene som koblet seg opp til smarttelefonen ved hjelp av Bluetooth Low Energy.

Fitbits første generasjon var basert på våre energigjerrige radiokomponenter. Siden den gang har vi klart å ligge et hestehode foran i et utrolig konkurranseutsatt marked, sier Ytterdal.

– Fra 2015 har vi også jobbet mye med en ny disruptiv IoT-kommunikasjonsstandard kalt NB-IoT/LTE-m. Dette er en ny standard innenfor 5G som skal la smarte sensorer snakke direkte med «skyen» via

eksisterende basestasjoner, såkalt Cellular IoT. Dette er teknologi som skal drive fremtidens smarte byer, og vår ekspertise på strømgjerrige kretser passet perfekt, sier Ytterdal, som også kan fortelle om en offensiv personalpolitikk.

– Da Nokia og andre teknologiselskaper i 2015 la ned store deler av sine R&D-avdelinger for mobilteknologi i Finland, reiste Nordic samme uke over til Finland, satte opp et «kontor» på et hotell og rekrutterte de beste hodene innenfor Cellular modem design. Så startet vi utviklingen av både software og hardware for denne nye teknologien, sier han, og forklarer at liknende situasjoner har oppstått siden og bidratt til de senere års formidable vekst for selskapet.

Innovasjonskultur i praksis Hvordan kan et norsk teknologiselskap med base i Trondheim etablere seg i toppsjiktet blant verdens leverandører av høyteknologi? Svaret er en bedriftskultur som legger vekt på åpenhet og kreativitet, jakt på de aller beste hodene – og intenst fokus på kundeoppfølging og teknisk support. HeidiIrene Harvey Sollie har studert kybernetikk

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Embla Flatlandsmo (t.h.) og Heidi-Irene Harvey Sollie har begge studert kybernetikk og robotikk ved NTNU og representerer den nye generasjonen skarpe hjerner i Nordic Semicondutor.

Foto: Nordic Semiconductor.

Ståle Ytterdal er Senior Vice President Investor Relations i Nordic Semiconductor og har jobbet i selskapet i over 20 år, blant annet med å bygge opp organisasjonen i Asia. Foto: Nordic Semiconductor.

FAKTA Grunnleggerne Jan Meyer, Oddvar Aaserud, Frank Berntsen og Trond Sæther la grunnlaget for teknologieventyret Nordic Semiconductor ved et kjøkkenbord på Flatåsen i 1983. og robotikk på NTNU og jobbet deltid på Nordic de siste to årene på studiet. I dag driver hun med teknisk markedsføring av Nordic sine produkter, og før det jobbet hun med teknisk support mot kunder over hele verden.

– Nordic skal være ingeniørenes beste venn, sier Solli, – og det skal være enkelt å bruke våre produkter. Vi driver support gjennom det vi kaller Nordic Devzone, og alle spørsmål og svar er tilgjengelig på åpen plattform. Det er helt spesielt for Nordic, sier hun. Solli er glad for muligheten hun har fått hos Nordic.

– Det å jobbe her har gitt meg mye erfaring, og ikke minst har jeg funnet ut at jeg liker å arbeide med mennesker, sier hun.

– Her har jeg blitt utrolig godt tatt imot, og innspillene blir tatt alvorlig fra første stund, samtidig som man blir oppfordret til gradvis å bidra mer og mer. Og så er det store muligheter for å jobbe med det man liker best, og man får være med på å forme det man driver med.

En annen fersk medarbeider er Embla Flatlandsmo, som tar fjerdeåret i kybernetikk og robotikk ved NTNU samtidig som

hun jobber deltid hos Nordic. Hennes jobb består i å skrive kode på Nordics databrikker i et verktøy hun selv var med på å utvikle i det første året hos selskapet.

– Det er utrolig spennende og morsomt arbeid, og jeg føler absolutt at jeg har fått lov til å bidra mye. Her er det så mange ting det er mulig å jobbe med, fra koding til markedsføring, sier hun.

– Og vi blir så absolutt tatt alvorlig og møter stor frihet og åpenhet. Ingen puster deg i nakken, og alles mening teller. Det er veldig inspirerende, sier hun.

– Det er dette vi kaller Nordic-hjertet, sier Ytterdal.

– Vi er ett team uansett hvor i verden og hva vi jobber med, og jobber sammen om felles mål. Her er det lov til å si hva man mener, og det er stor takhøyde for gode ideer.

Det å kunne være ærlig og direkte er viktig, og det er nødvendig i en kultur som alltid skal ligge i forkant av trendene, sier han.

– I en innovasjonsbedrift som vår er dette viktige komponenter som gjør oss i stand til å beholde en posisjon som markedsleder i et utrolig krevende teknologimarked som endrer seg stadig raskere, sier han.

En lys fremtid I en verden der «alt» skal på nett, ser fremtiden lys ut for produsenten av kommunikasjonsbrikker. Behovet for trådløs kommunikasjon fra utallige sensorer er sterkt økende, og Nordic Semiconductor tar høyde for både dagens og morgendagens løsninger.

– Produktene våre er helt sentrale for at samfunnet skal kunne gjennomføre det grønne skiftet og finne mer bærekraftige løsninger. Uten data får vi ikke til endring, og våre kunder bruker våre produkter til å samle data, sier Ytterdal.

– Nordic Semiconductors DNA handler om ekstremt energigjerrige løsninger og fokus på kundenes behov. Vi skal være med på å utvikle løsningene kundene våre trenger til å skape fremtidens disruptive teknologi.

– Dette var disruptiv teknologi som gjorde helt nye ting mulig, og det var det flere som oppdaget.

Nordic Semiconductor er en norsk produsent av integrerte kretser til bruk i trådløs teknologi Ca. 40 prosent markedsandel innen Bluetooth Low Energy Til stede i over to land Ca. 1200 ansatte globalt, 400 ansatte i Trondheim Løsningene består av svært strømeffektive mikrobrikker (Integrated Circuits – IC-er) med tilhørende firmware og utviklingsverktøy Mikrobrikkene til Nordic Semiconductor finnes i tusenvis internasjonale produkter som kommuniserer med hverandre, blant annet mus, tastatur, klokker og en hel del trådløse sport- og fitness-løsninger Børsnotert på Oslo børs Omsatte i 2020 for 404 millioner USD. Planlegger å nå 1 milliard dollar i omsetning i 2023

23

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

På blågrønne bølger inn i fremtiden

Dersom Norge fortsatt skal være en verdensledende havnasjon, er forskning og utdanning av ypperste klasse en forutsetning. Når det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, OSC, står ferdig om seks år, vil Norge ha et konkurransefortrinn som styrker Norge sin posisjon som et foregangsland for bærekraftig verdiskaping i havet. Derfor blir utviklingen av Ocean Space Centre (OSC) et viktig klima - og miljøtiltak.

– Som nasjon har vi stor aktivitet i havrommet, og det er viktig at vi utvikler og investerer i havindustriene på de områdene vi allerede har et fortrinn. Slik kan vi sikre vår posisjon som ledende havnasjon, og bidra til den grønne omstillingen. Den modellen vi har i Norge, der næringsliv, universiteter og forskningsinstitusjoner har et nært samarbeid, er unik. Det er en gulloppskrift. Det sier Vegar Jo-

24

hansen, administrerende direktør i SINTEF Ocean.

En nøkkel til suksess SINTEF og NTNU har over flere tiår bygget opp et verdensledende kunnskapsmiljø innen maritim forskning og utdanning ved Marinteknisk senter i Trondheim.

Fagmiljøet har blant annet spilt en viktig rolle i utviklingen av det norske oljeeventyret, og er i dag vertskap for flere prestisjesenter innen forskning og innovasjon.

Over 3000 skipsmodeller og 1000 offshore-installasjoner og andre havkonstruksjoner er testet og videreutviklet i laboratoriene i Trondheim før de har blitt sjøsatt.

Samtidig har en stor del av ingeniørene som har spilt en hovedrolle i utviklingen av norske havnæringer, fått sin

utdanning ved Marinteknisk senter. Utenlandske studenter og forskere søker seg også til Trondheim for å være en del av dette fagmiljøet. En nøkkel til suksessen har vært et tett og utstrakt samarbeid med næringslivet. Nå står havnæringene og verden overfor en stor grønn omstilling. Skal Norge og trondheimsmiljøet fortsette å spille en avgjørende rolle i utviklingen, trengs nye laboratorier som svarer på fremtidens behov.

Topp moderne forskningsstruktur Flere av dagens laboratorier begynner å bli utdaterte, men med den store investeringen i OSC vil en kunne tilby en topp moderne forskningsinfrastruktur. Ambisjonen er at OSC skal bli et verdensledende forsknings- og utdan-

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

KUNNSKAPSSENTERET • Det nye nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi •Planlagt ferdig i 2028 • Kostnadsramme: Om lag 7 milliarder kroner • Tørre og våte laboratorier, tilrettelagt for datasimulering og modellforsøk • Egne installasjoner ute i havet • NTNU skal eie og drifte senteret på vegne av staten • SINTEF Ocean blir en viktig leietaker og operatør for deler av senteret

ningssenter. Senteret vil være tilgjengelig for universiteter, forskningsinstitusjoner og næringsliv i hele landet.

– Vi skal utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi. For oss som havnasjon er det svært viktig at næringsliv og myndigheter har tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvalting av havrommet, sier Olav Bolland, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU. Han er ikke i tvil om at den blå næringen i Norge går en spennende framtid i møte.

– Vår historie som sjøfartsnasjon har brakt mye spissteknologi inn i havnæringene. Historikken kjennetegnes av kompetanse og teknologiutvikling. Og slik skal det fortsette, sier han: – Klima-aspektet er en tilleggsdimensjon vi må ha

tungt med inn i fremtidig forskning og utdanning for å kunne opprettholde posisjonen som verdensledende innen havromsteknologi, sier Olav Bolland.

Et konkurransefortrinn En viktig del av Ocean Space Centre vil også være installasjoner ute i havet. Disse anleggene vil ha avansert forskningsutstyr og sensorer i Trondheimsfjorden, utenfor Hitra/Frøya og ved Ålesund, og skal kommunisere med laboratoriene på Tyholt.

– Hele OSC vil være designet med den fleksibiliteten som kreves for å være operativt også om 20-30 år, sier Vegar Johansen.

Med det nye kunnskapssenteret, OSC, vil flere fagdisi-

pliner kunne jobbe tettere sammen.

– Vi vil blant annet få sterkere innslag av biologi og havkjemi.

Direktøren for SINTEF Ocean har stor tro på å få en slik rikholdig og oppdatert verktøykasse integrert i fagmiljøene.

– Mulighetene for å løse utfordringene vil være atskillig større, og det blir en uvurderlig konkurransefordel for Norge fremover, avslutter Vegar Johansen.

25

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Foto: Ellen Fossbakk.

Eyvind Fossbakk er daglig leder for sportsradars Trondheimkontor. Her utvikles store deler av selskapets IT-infrastruktur og programmering. Avdelingen har 150 ansatte fra 25 nasjoner.

26

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Med nese for sport Hver dag går over 2.300 Sportradar-ansatte på jobb for å behandle data selskapet samler inn på sportsarrangementer i alle verdenshjørner. Bedriften som ble gründet i Trondheim i 2000 er i dag verdensledende i levering av sportsresultater og analyser til bettingselskaper og media på fire kontinenter.

AV K J E L L J Ø RG E N H O L BY E

I

2020 samlet vi inn over 1,2 milliarder live datapunkter fra 37 idrettsgrener, og gjennom 2021 nådde antall streaminger fra sportsarrangementer over hele verden tre milliarder. Det er store tall, sier Eyvind Fossbakk, daglig leder i Sportradar Norge og selskapets avdeling i Trondheim.

Det var i 2000 at NTNU-studentene Ivar Arnesen og Petter Fornæss var ferdig utdannede sivilingeniører og skjønte at internettet – som inntil da stort sett hadde vært forbeholdt ikke-kommersielle aktører innen forskning og akademia – var klart for kommersielle tjenester. Bettingbransjen ønsket å gå på nett, men hadde lav teknologisk forståelse.

– Det skapte mange feil, som for eksempel at man tilbød veddemål på kamper som allerede var spilt, sier Fossbakk. Datakvaliteten var for dårlig, og den første ideen var en tjeneste som varslet bookmakerne om feil eller høy risiko. Det handlet om å benytte kompetansen gründerne hadde innenfor rask dataflyt, sier han. Året etter kom Carsten Koerl, nåværende CEO i Sportradar inn på eiersiden, og konseptet ble raskt utvidet. I begynnelsen var tjenesten basert på eksternt innhentede data, men det ble klart at det ikke holdt mål.

Dermed begynte selskapet å innhente data selv. Snart ble forretningsideen endret fra å kontrollere data til å selge innhentede data av høy kvalitet.

Mindre enn ett sekund forsinkelse – IT-arkitekturen for det som nå er vår Live data-tjeneste ble utviklet her i Trondheim, og baserer seg på et internasjonalt nettverk av det vi kaller data journalists. Dette er over 8.000 frilansere som samler inn og registrerer sportsdata fra idrettsarrangementer over hele verden, forteller Fossbakk.

Dette er data av høy kvalitet som har veldig høy tiltro i markedet.

I praksis betyr det at Sportradar samler inn sanntidsdata fra alt fra fotballkamper i Norge til cricketmatcher i India. Fra stadion til kunden tar det mindre enn ett sekund før dataene foreligger for bruk av sportsredaksjoner, bookmakere eller andre organisasjoner.

– Vi kan levere data på mange forskjellige nivåer, helt ned til antall pasninger i en kamp. Da er det flere datainnsamlere i sving fra samme kamp, sier Fossbakk.

En ny gren av selskapet kom i 2013, da et par gründere med kompetanse innen videostreaming slo seg sammen med Sportradar. I dag streamer Sportradar fra titusener av kamper og andre idrettsarrangementer, og bruker automatisk klippgenerator som plukker ut høydepunkter. Infrastrukturen som sender de ferdig kodede videofilene ligger i skyen – klar til distribusjon.

– Sportradar er nå i stand til å kombinere live data som odds, tekst og bilde. Men datastrømmene må forvaltes slik at man ikke

– Det er en eventyrlig reise, og vi vet aldri hva som venter av spennende oppgaver rundt neste sving.

Hindrer kampfiksing På et tidspunkt var oppmerksomheten rundt kampfiksing stor, og man begynte å frykte for idrettens renomme. Sportradar hadde det som skulle til – stor innsikt i sannsynlighetsberegning og en masse data å analysere. Verktøyet for å beregne sannsynligheten for et gitt kamputfall og sammenholde det med uvanlige bettingmønstre ble også utviklet i Trondheim under merkenavnet Integrity Services. I dag tilbys tjenesten gratis til alle sportsorganisasjoner.

mister noe av verdien i mengden. Vi bruker nevrale nettverk for å gjøre det mulig for journalister å stille helt spesifikke spørsmål – som for eksempel hvor mange mål som er skåret fra en bestemt posisjon. Slik bidrar vi til å gjøre idrettssendinger mer spennende, sier Fossbakk.

– Det er store mengder data og masse statistikk.

Selv har trondheimsgutten Fossbakk returnert til fødebyen etter mange år i Oslo.

Han er glad for det valget.

– Det er noe helt spesielt med miljøet her i Trondheim som gjør det mulig å jobbe globalt, men samtidig i en intim by. Her på kontoret har vi 150 ansatte fra 25 nasjoner, vi rekrutterer fra hele verden. Så du kan si at dette er det beste av to verdener, sier han.

– Sportradar er i dag børsnotert i USA og verdsatt til åtte milliarder dollar. Det er en eventyrlig reise, og vi vet aldri hva som venter av spennende oppgaver rundt neste sving. Derfor er vi alltid på jakt etter nye talenter som kan være med å bidra, og vi skal ansette nye medarbeidere også i 2022.

SPORTRADAR Grunnlagt i 2001 i Trondheim av NTNU-ingeniørene Ivar Arnesen og Petter Fornæss Børsnotert på Nasdaq i september 2021 Over 2300 ansatte i 20 land Dekker årlig over 750 000 sportsarrangementer i 83 idretter

Reddet covid-sporten

D

a verden ble rammet av pandemien, ble Sportradar redningen.

Da den første lock downen var et faktum, og sportsarrangementer ble kansellert over hele verden, kastet Sportradar seg rundt for å se hvordan den enorme mengden historiske data kunne brukes. Kunne det være mulig å spille en engelsk serierunde og kåre en vinner? Som sagt, så gjort, og Fossbakk og hans team av programmerere i Trondheim gikk løs på oppgaven.

– Vi gikk ned i de historiske dataene og

brukte kunstig intelligens for å vurdere sannsynlige utfall av de kampene som ble kansellert, forteller Fossbakk.

Resultatet ble at selskapet kunne spille sin egen Premier League – uten at et eneste avspark ble tatt.

– Kampene ble simulert med kunstig intelligens, og sendt ut i våre eksisterende distribusjonskanaler, forteller Fossbakk.

– Det var selvsagt ment som en måte å fylle denne perioden med innhold, og det fungerte. Liverpool vant, smiler Fossbakk.

– Det er klart at fotball er best live, men samtidig er dette et godt eksempel på hva

vi kan få til i en innovasjonskultur der det er kort vei fra idé til handling. Her er det lov til å teste og gjøre feil, og våre team er selvdrevne og ikke-hierarkiske. Det er en god oppskrift på innovasjon, sier Eyvind Fossbakk.

Kampene ble simulert med kunstig intelligens, og sendt ut i våre eksisterende distribusjonskanaler.

27

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Daglig leder Karianne Tung i Trondheim Tech Port under lanseringen i oktober 2021.

Foto: Sandra Skillingsås / Trondheim Tech Port.

Krafttak for innovasjon – Dette er et av de største innovasjonskrafttak vi noensinne har gjort.

Trondheim Tech Port er etablert for å være en nasjonal innovasjonsaktør innen teknologi, sier daglig leder i Trondheim Tech Port, Karianne Tung.

AV K J E L L J Ø RG E N H O L BY E

D

et var på en storstilt lansering den 7. oktober i fjor at teknologiorganisasjonen så dagens lys, med 80 celebre gjester fra forskning, utdanning, universitetssykehus, næringsliv, teknologibedrifter, offentlige myndigheter, virkemiddelapparat og studentmiljø til stede.

– Målet med Trondheim Tech Port er økt innovasjonskraft gjennom et tettere samarbeid slik at våre verdensledende teknologiske miljø er til nytte for samfunnet, Norge, Europa og FNs bærekraftsmål, sier Tung. Med seg på laget har hun tunge og solide medspillere: NTNU, SINTEF, Equinor, St. Olav Hospital, Helse Midt-Norge RHF, SpareBank 1 SMN, Trondheim kommune, Trøndelag Fylkeskommune, Adresseavisen, Sit, Studenttinget og Trondheimsregionen, Innovasjon Norge og Siva.

– Målet er mer og tettere samarbeid mellom næringsliv, forskning og utdanning, offentlig sektor, myndigheter, kapitalmiljø og oppstartsbedrifter. På den måten håper vi å skape enda flere ideer og løsninger, enten det handler om å etabler nye selskaper eller

28

innovere i egen virksomhet, sier Tung.

I løpet av de neste årene skal Trondheim Tech Port legge til rette for flere innovasjonsprosesser, testing og pilotering i levende bymiljø, møteplasser og aktiviteter, utvikling av infrastruktur og økt attraktivitet.

På denne måten skal Trondheimsregionen bli det innovasjonsverktøyet samfunnet trenger.

– Vi vet at samarbeid fostrer innovasjon.

Vi ønsker å bidra til at gapet mellom ulike innovasjonsaktører tettes, slik at resultatet blir større enn om hver aktør skulle handlet for seg selv, enten det handler om å innovere mer i eksisterende virksomheter eller starte nye selskaper, sier Tung.

Arbeidet skal skje langs tre akser.

– Vi skal bidra til innovasjonsprosesser ved å koble sammen organisasjoner i forbindelse med konkrete utfordringer og muligheter. Dernest skal vi fungere som en arena og møteplass for aktører gjennom innovasjonsfrokoster og andre møteplasser.

Til slutt vil vi etablere det vi kaller næringsverksteder, der vi sammen ser på muligheter for å løse helt konkrete utfordringer, forteller Tung.

Det er langt fra tilfeldig at Trondheim er arnestedet for den nasjonale innovasjonssatsingen.

– Trondheim er Norges «boiling pot» for forskning og teknologi, med Norges største universitet som deler ut 75 prosent av Norges mastergrader innen teknologifagene.

760 tek-selskaper holder til her – derfor er Trondheim det helt naturlige valget, mener Tung.

– Derfor ønsker også tunge nasjonale spydspisser og virkemiddelapparat å være med når Trondheim Tech Port etableres for å være nasjonal innovasjonsaktør innen teknologi, understreker hun.

Innen 2060 er det beregnet at vi må skape 1 million nye jobber i Norge for å erstatte olje- og gassindustrien. I årene som kommer vil Trondheim være sentrum for store utbyggingsprosjekter som NTNUs nye kampus og ikke minst Ocean Space Centre. Da blir det viktig å få mest mulig ut av de midlene som skal brukes, mener Tung.

– Dette handler om å få mer innovasjon og nyskaping ut av de milliardene som tilføres byen gjennom disse store prosjektene.

Kan vi samle miljøene og investeringsprosjektene, ligger det store utviklingsmuligheter foran oss. Jeg opplever at det norske tek-miljøet er i forandring, og at det er blitt mer akseptabelt å prøve og feile, og så prøve igjen. Om vi kan etablere en kultur der deling av erfaringer er en naturlig del av innovasjonsprosessen, tror jeg vi kan nå langt. Målet er å bli et verdensledende innovasjonsdistrikt, sier Karianne Tung.

- Jeg opplever at det norske tek-miljøet er i forandring.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Steinar Ranum er Borg Forvaltnings vaktmester i Sluppenvegen 14; den gamle postterminalen i Trondheim.

Vet du hvor mye energi du kan spare i ditt næringsbygg?

I Trondheims gamle postterminal har energirådgiver Roger Pedersen og vaktmester Steinar Ranum fra Borg Forvaltning redusert energiforbruket med over 30 prosent – uten å investere én krone i ny teknisk infrastruktur.

Ved å analysere energiflyten i bygget og sammenligne dette med brukernes behov, kan vi i Borg Forvaltning optimalisere energibruken i eksisterende bygg. Dette gjør vi uten å gå på kompromiss med inneklimaet og uten å investere én krone i ny teknisk infrastruktur. Borg Forvaltning har ansatte med riktig kompetanse som finner de smarte løsningene, og vi har stødige folk til å drifte systemene for deg.

Sluppenvegen 14 var en gang Trondheims postterminal. I dag huser bygget blant annet vaksinesenter, eksamenslokaler for NTNU, grossistlager, treningssenter og verksted. Dette er et teknisk komplisert bygg med vesentlig mer trafikk enn et vanlig næringsbygg, nesten hele døgnet. Her har Roger og Steinar i løpet av seks måneder spart inn 600.000 kWh. Resten er et opplagt regnestykke.

W W W . B O R G F O R V A LT N I N G . N O

29

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Klar for å utnytte plastavfall og brukte dekk Gjennom ny og banebrytende teknologi skal Inrigo gjøre både Trøndelag og verden grønnere. Pyrolyseprosessen gir mer enn søppelhåndtering og sparte kilometer. For lokal industri vil tilgangen til råvarer øke.

– Lokal håndtering av brukte bildekk i Trøndelag alene vil spare miljøet for 200 000 km med transport, sier Reza Hezari, CEO i Inrigo.

Ny og patentert pyrolyseteknologi vil endre dagens verdikjede for gjenvinning av plast og dekk. Realisering av FOU-prosjektet baserer seg på samarbeid med flere renovasjonsselskaper og industriaktører i MidtNorge, samt støtte fra Innovasjon Norge gjennom miljøteknologiordningen.

Kortreist søppel – Vi snakker om lokal og bærekraftig gjenvinning, både av brukte dekk og blandet plastavfall fra husholdning, næring, landbruk og industri. Dette vil bidra stort til en bærekraftig sirkulærøkonomi, sier Hezari, som mener at vi som nasjon må bort fra en «ute av syne, ute av sinn»-kultur.

–Nå vil vi få bedre kontroll på hvor plast og dekk avslutter sin reise i kretsløpet. Lokal søppelhåndtering vil minimere behovet for langdistansetransport og eliminere logistikkproblemer.

Pyrolyseteknologien Gjennom pyrolyseprosessen utsettes avfallet for ekstremt høy temperatur i fravær av oksygen. Gjennom én autonom prosess blir søpla destillert og omgjort til pyrolyseolje og kull (carbon black).

Teknikken er modulbasert og skalerbar, noe som reduserer kostnader til produksjon og prosjektering.

Materialet som skal brukes, er det avfallet som pr nå ikke kan brukes til noe, som hoper seg opp på deponier, blir sendt til forbrenningsanlegg, eller blir liggende å forurense miljøet.

– Det betyr at noens søppel blir en annens ressurs, sier Hezari.

30

Lokal råvaretilgang Gjennom pyrolyseteknologien får man gjort søppel om til ettertraktede råvarer som kan inngå i en sirkulær økonomi.

– Et resultat av prosessen er blant annet råvarer til asfalt-, sement- og polymerindustrien.

Vi snakker om en miljøvennlig prosess med minimalt av utslipp og avfallsforurensning, sier Hezari, og fortsetter: –I stedet for å sende søpla vår ut av landet, kan vi bruke lokal gjenvinning som er bærekraftig i henhold til dagens økonomiske rammebetingelser.

Behov på verdensbasis Inrigo har ambisiøse mål.

– På sikt ønsker vi å bidra til økt materialgjenvinning både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Hezari.

Utfordringen med plastavfall og dekk er store, også globalt, og med Inrigos teknologi er det et stort internasjonalt marked for lokal gjenvinning av plast og dekk.

– Idéen vil bidra til å løse viktige utfordringer knyttet til myndighetenes krav om økt gjenvinning, samt redusere CO2-avtrykk, både her til lands og internasjonalt, sier han.

Først Trondheim – så verden Mange land mangler infrastruktur for avfall og plasthåndtering, og der vil pyrolyseteknologien kunne løse problemer. Inrigo har internasjonal erfaring fra blant annet Kamerun, der de har laget renseanlegg til drikkevann.

– Vi ser et stort internasjonalt marked og behov.

Med bruk av teknologien vår vil lokale aktører også

få tilgang til energikilder og drivstoff. Vi tror og håper at teknologien vår vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål og EUs klimamål, og vi gleder oss til å komme i gang i Trondheim i første omgang, avslutter Reza Hezari.

Dette er Inrigo: • Etablert i 2008 • 32 ansatte • Datterselskap i Kamerun • Salgsorganisasjon i USA og Sør-Korea • Utvikler teknologi og prosesstekniske løsninger for olje- og gass, industri og kommunalteknisk sektor.

• Global aktør i grønn sektor • Satser internasjonalt på teknologiutviklingsprosjekter

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Daniel Green, leder for batterifabrikken og Siemens Energy Offshore Marine Center i Trondheim.

Pionér i det grønne skiftet: Batteriteknologi i verdensklasse Norges første automatiserte batterifabrikk for marine -og offshorenæringen ligger i Trondheim. Som teknologileder og pionér på vei inn i det grønne skiftet, har energigiganten Siemens Energy bidratt sterkt til å plassere trønderhovedstaden på miljøkartet.

Fabrikken er automatisert og robotisert for å oppnå høy effektivitet. − Vi har en årlig kapasitet tilsvarende 150-200 ferger, sier Daniel Green, leder for batterifabrikken og Siemens Energy Offshore Marine Center i Trondheim.

En god leveranse fra i fjor er til verdens største helelektriske bilferge, Bastø Electric, som seiler på landets travleste innenrikssamband, mellom Moss og Horten. Den har en batterikapasitet tilsvarende 50 store Tesla-biler, og har tatt i bruk Siemens Energy sin unike teknologi for lynraske og sikre ladesystemer. Batterisystemer fra Siemens Energy gjør at fergeselskapet Bastø-Fosen kan redusere sine CO2utslipp med 75 prosent, og kutte årlig dieselforbruk tilsvarende seks millioner liter.

Holdbar og trygg teknologi Innovativ teknologi har vært kjernen i Siemens Energy i mer enn 170 år, og vil fortsette å være kjernen i fremtidig virksomhet. − Vår kompetanse og lange erfaring med helhetlig elsikkerhet er en trygghet for våre kunder. Som teknologileverandør og samarbeidspartner tar vi et helhetlig ansvar for leveransen og sikkerhet om bord. Vi mener at vi kan tilby det mest lønnsomme og sikre batterisystemet på markedet i dag, sier Green.

Siemens Energy er verdens største og mest komplette leverandør av kjerneteknologiene fra energikilde til forbruker og kan sammen med sine kunder drive det grønne skiftet gjennom holdbare, effektive og trygge løsninger.

–Vi kan tilby velprøvde og veltestede løsninger som kan

gi våre kunder null-utslipp, forutsigbar drift og lave omkostninger. Dette skjer i tett og godt samarbeid med industri, myndigheter og klaseselskaper, sier han.

Fra testing til industri Testing og godt samarbeid er også stikkord for videre satsning.

– Det at vi i Norge baserer samarbeid på tillit, mener jeg gir oss et stort konkurransefortrinn. Vi er gode på godt entreprenørskap, nå må vi fokusere på fortsatt å bygge kompetanse. Vi må ha tiltro til våre samarbeidspartnere, og lage industri av det. På den måten skal Siemens Energy fortsette å utvikle teknologiske løsninger, og bidra til at Norge fortsetter å være konkurransedyktig. I dag ligger Norge langt foran resten av verden, blant annet i elfergeindustrien.

Samhandling kombinert med teknologiske nyvinninger, gjør at dette fortsatt er en realistisk målsetting, avslutter Daniel Green.

Siemens Energy er verdens største og mest komplette leverandør av kjerneteknologiene fra energikilde til forbruker og kan sammen med sine kunder drive det grønne skiftet gjennom holdbare, effektive og trygge løsninger.

Dette er Siemens Energy Et at verdens ledende energi- og teknologiselskaper Samarbeider med kunder og partnere om fremtidens energisystemer, og bidrar til en mer bærekraftig verden Dekker i sitt arbeid nesten hele energiverdikjeden Mer enn 50% av porteføljen er allerede avkarbonisert En majoritetsandel i det børsnoterte selskapet Siemens Gamesa Renewable Energy (SGRE) gjør Siemens Energy til en global markedsleder for fornybar energi Omtrent en sjettedel av elektrisiteten som produseres på verdensbasis er basert på teknologier fra Siemens Energy Over 90 000 ansatte fordelt over 90 land www.siemens-energy.com

31

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

INTERNASJONAL ANERKJENNELSE Britannias vinliste har fått mye positiv oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Blant det gjeveste på skrytelisten er 3 stjerner av 3 mulige i prestisjetunge World of Fine Wines kåring av verdens beste vinkart, Worlds Best Wine Lists, som ett av to steder i hele Norge.

Kun 64 steder i Europa har vinkart som rangeres på dette aller øverste nivået.

TRONDHEIM VINFEST Arrangeres 17.-19. mars med en rekke aktiviteter, som • Vintoget 17. mars • Vinmesse i Britannia Hall 19. mars Program og billetter legges ut fortløpende på www.trondheimvinfest.no/

Vin i verdensklasse På Britannia Hotel i hjertet av Trondheim finner du restaurantNorges største fagmiljø på vin – og noen av klodens mest ettertraktede dråper. Møt vindirektør Henrik Dahl Jahnsen som har ansvaret for en vinliste med 2.501 titler!

TEKST: KENNETH STOLTZ FOTO: WIL LEE-WRIGHT OG MARIUS RUA / BRITANNIA HOTEL

Edle dråper. Vindirektør Henrik Dahl Jahnsen pakker ut nyankomne kasser med vin.

32

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Smak i teori og praksis. I vinbaren på Britannia Hotel får man kjøpt med seg en lang rekke delikatesser hjem, både lokalt produserte og importerte spesialvarer. Ta en timeout med et godt glass og vått lesestoff – baren abonnerer på Wine Spectator og Decanter. Vinlitteratur som Jasper Morris’ referanseverk Inside Burgundy er også til salgs.

D

et ærverdige hotellet i hjertet av Trondheim har fått en ny vår etter at REMA-eier Odd Reitan bladde opp et milliardbeløp og gjenåpnet Britannia Hotel i en fornyet og moderne utgave i april 2019. Etter en total makeover er arkitektur, service og komfort i toppklasse. Kanskje minst like viktig i gjenoppbyggingen til et femstjerners hotell var den tunge satsingen på mat og drikke.

Drømmen var stjerne i den forgjettede Michelinguiden – en drøm som ble oppfylt bare ti måneder etter åpningen. Siden har stjernekokk Christoffer Davidsen, hotelldirektør Mikael Forselius og hele Britannia-teamet fortsatt å pushe.

12.500 flasker En viktig attraksjon ved Britannia er den flotte vinkjelleren som har fått nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Noen meter under bakkenivå i fredelige Trondheim ligger nemlig svært sjeldne flasker som er uhyre ettertraktede for foodies og vinentusiaster verden over – noe stadig flere har oppdaget. Men hva er det egentlig som er så fascinerende ved fermentert druejuice?

– For meg handler det mye om kultur og vinens unike evne til å speile hvor den kommer fra, hvordan druene har hatt det under vekstsesongen, hva vinmakeren ønsker å finpusse på i kjelleren, eller å la vinen modne på et helt naturlig vis. Alt rundt oss som påvirker det vi får i glasset. Hvorfor smaker den snodige lokale vinen så godt på en bistro i Sør-Frankrike, og kanskje ikke like godt en hustrig januardag her hjemme?

Vin er et unikt landbruksprodukt, man blir aldri utlært. Når man først får det litt under huden gir vinens verden helt fantastiske muligheter til skolering og utvikling, både på egenhånd og i selskap med andre. Matbordet bringer folk sammen, og vinen har

sin del av æren for at bordets gleder har forført og forlystet oss gjennom tusener av år.

Det sier Henrik Dahl Jahnsen, Norges beste vinkelner og vindirektør på Britannia Hotel i Trondheim.

Dahl Jahnsen og teamet hans er ansvarlig for «Vinbibelen» – den 169 sider lange vinlisten som beviser at i stjernerestauranten Speilsalen og hotellets øvrige fem restauranter tas vin på et nærmest religiøst alvor.

Kompromissløs på kompetanse Du skal ikke gå mange skritt forbi den karakteristiske door man på Britannia Hotel før du møter en blidspent servitør med en forgylt drueklase på brystkassa – tegnet på at du har med en sommelier å gjøre.

I dag har hele 28 ansatte ved Britannia Hotel vinfaglig utdanning, og ytterligere 9 er oppmeldt til sommelierutdanning utover våren.

Ledelsen oppfordrer medarbeiderne internt til å søke om å få dekket denne utdanningen dersom de har interesse for å gå dypere inn i vinens verden.

– Selv er jeg en av få her ved hotellet som ikke praktiserer sommelierutdanningen i det daglige, humrer hotelldirektør Mikael Forselius lunt, omgitt av vinflasker på alle kanter, smakfullt utstilt bak lekre glasskap i Vinbaren i Britannias kjeller.

Forselius forteller at vinkelnerutdanningen og etterutdanning er nøkler for å bygge kompetanse. Vindirektør Henrik Dahl Jahnsen er en av to ansatte på Britannia som nå følger den internasjonale utdanningen Court of Master Sommeliers. Det er færre enn 300 Master Sommeliers i verden, så denne tittelen henger høyt – og er krevende å oppnå.

– Vi har dessuten tre ølkelnere og en sakekelner på huset, legger Forselius til.

Selges det mye sake?

– Ja, det selges faktisk en del sake i Bri-

Bestselger. Kjellermester Thomas Andersen skjenker huschampagnen fra Ayala i Vinbaren. Det selges 12-14.000 flasker i året fra denne produsenten på Britannia, noe som gjør hotellet i Trondheim til champagnehusets største enkeltkunde på verdensbasis.

tannia Bar. Ikke minst inngår det i noen av signaturdrinkene som de dyktige folkene her har utviklet.

Avgjørende for hotellet Men tilbake til vinen.

Hva betyr egentlig vintilbudet for totalopplevelsen på et femstjerners hotell?

– For oss er det enormt viktig. Det er helt avgjørende å ha en god vinkjeller, og det er en anledning for en egen reise for mange av gjestene våre. Jeg vil faktisk si at vinene våre bidrar sterkt til at Britannia har tatt en internasjonal posisjon og blitt utpekt i magasiner og reiseguider som en destinasjon i seg selv. Samtidig er det ingen vits i å ha en slik kjeller om man ikke har kunnskapen;

– For Britannia er det helt avgjørende å ha en god vinkjeller. Det er en anledning for en egen reise for mange av gjestene våre. vi må ha stor kunnskap for å få effekt av kjelleren. Denne kunnskapen om de ledende produsenter, områder, druer, stiler, teknikker, årganger, trender – og det å kunne formidle historiene bak vinen til gjestene våre – hele denne pakken er viktig for oss, understreker Forselius, som selv eier en respektabel vinsamling.

Hva er dine største vinopplevelser så langt på Britannia?

– Å, det har vært en del flotte smakinger, selv om jeg må innrømme at jeg hadde mer tid til å dyrke min personlige vininteresse før jeg ble direktør på Britannia. Kanskje

den aller største opplevelsen og noe av det morsomste jeg har gjort, var å delta i prosessen med å utvikle en egen huschampagne for Britannia sammen med det tradisjonsrike champagnehuset Ayala. Under rehabiliteringen og gjenoppbyggingen av hotellet for fire-fem år siden, fant vi en gammel vinmeny med Ayala på kartet. Etter hvert som vi gravde litt i historien, fant vi mange paralleller mellom Ayalas og Britannias historie som vi syntes var så kult, og vi tok kontakt med dem med tanke på å få laget en eksklusiv champagne for Britannia.

Dette var en langt fra normal forespørsel for Ayala, men da vi møttes og ble kjent, oppstod en gjensidig entusiasme og begeistring for prosjektet.

– Det å få være med på smaking av ulike stille baseviner – såkalte vins clairs – blende disse sammen, og være med på hele prosessen som oppfylte vår drøm og visjon, det var en stor opplevelse for meg. Siden har vi utviklet samarbeidet videre med en roséchampagne som har fått fire år på bunnfall, forteller Forselius.

– Et fruktbart samarbeid for begge parter?

– Absolutt. I dag er vi den største enkeltkjøperen av Ayala i verden. Vi selger 12-14.000 flasker Ayala i året her på huset, oppsummerer hotelldirektøren fornøyd.

Bygger for fremtiden På spørsmål om hva som ligger til grunn for innkjøpsfilosofien er vindirektør og hotelldirektør samstemte om at satsingen på vin er todelt.

– Vi skal tilby riktig kvalitet og pris for våre gjester i dag og i fremtiden. Det betyr at vi skal ha førsteklasses vin i kjellerne våre i dag, men vi kjøper samtidig inn mye som skal være på topp først om 10-15 år. Jeg har fått mange notater fra Henrik og kjellermester Thomas – for jeg godkjenner regningene – om hvorfor vi kjøper de og de flaskene, og

33

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Flaggskipet. Å skape perfekt harmoni mellom mat og vin i restaurant Speilsalen med én stjerne i sagnomsuste Guide Michelin er blant vindirektør Henrik Dahl Jahnsens styrker.

Her smakes det med stjernekokk Christoffer Davidsen (t.v.) og souschef Håvard Werkland i Speilsalen.

når det skal selges, sier Forselius.

Han innrømmer at innkjøpsprofilen er relativt klassisk.

– Vi skal være ekstremt bra på champagne, og gode på burgund. Der begynner vi å bli ordentlig gode. Vi har mye kvalitet fra den nye verden også, sier den svenske hotelldirektøren.

Men etterspørselen etter spesielle knapphetsvarer med relativt lav produksjon er av og til høyere enn tilbudet, selv i Britannias velutrustede vinbibel.

– Enkelte ting har vi nesten litt problemer med å få tak i nok av, som hvit burgund, fastslår Henrik Dahl Jahnsen.

Utfordringen med å skaffe til veie de mest ettertraktede etikettene beskriver vindirektøren som et langsiktig arbeid med relasjoner, lojalitet og kontinuitet. Iblant kan man imidlertid ha hellet med seg og snuble over glemte skatter i eget hus. Britannia Hotel har tross alt en historie som går helt tilbake til 1870 med servering av store viner.

– Da jeg ryddet på et lager her for et års tid siden kom jeg over litt odde ting, men også noe topp bordeauxvin og andre interessante perler – som magnumflasker med den italienske «supertoskaneren» Sassicaia 2001, førsteveksten Lafite-Rotschild 2004 fra Pauillac og australske Penfolds cabernet 1996 bin 707, meget pent utviklet, konstaterer Dahl Jahnsen tilfreds. En temakveld med noen av funnene og en spesialtilpasset meny gikk for utsolgt hus i tradisjonsrike Palmehaven.

Kunsten å kombinere I likhet med sin sjef, har også Dahl Jahnsen kokkeutdanning i bunn, som siden er bygd på med sommelierutdanning. Sist høst nådde han et nytt høydepunkt i karrieren da han ble hedret med Nordens aller første Michelin Sommelier Award, eller vinkelnernes Michelinstjerne om man vil.

34

Du startet som kokk, og beveget deg snart over i vinens verden. Men hvor god var du egentlig som kokk?

– He he, det spørsmålet er det ikke så ofte jeg får, det blir liksom mest fokus på vin …

Hvis du spør min gamle sjef Trond Moi tror jeg han vil si at jeg er ganske så kapabel på kjøkkenet – vi har laget mange minneverdige måltider sammen oppigjennom. Helt fra jeg var liten skulle jeg bli kokk, så det ligger jo noe der, og jeg har egentlig alltid drømt om å iføre meg kokkehatten igjen, så vi får se. Det jeg i alle fall tenker jeg kan gjøre mer av fremover er holde kurs med både mat og vin, det pleier alltid gjestene å sette pris på.

Hvordan jobber du med kjøkkenet for å finne den optimale vinparing til menyene de skaper?

– Tradisjonelt sett har nok mange sommeliere blitt litt avspist og nærmest bare fått en rett i fanget, og så forventes det at man skal finne en supergod match. Det kan selvfølgelig gå om man har flaks, men det blir litt for tilfeldig og lite profesjonelt etter mitt syn. Så snart kjøkkenet begynner å få satt smaksbildet på en rett, da bør man begynne å teste med vin. På den måten kan retten og vinvalget utvikle seg sammen, og gjesten får et grundig gjennomarbeidet produkt hvor alt som egentlig betyr noe er høyest mulig kvalitet og best mulig opplevelse, forklarer Dahl Jahnsen.

Noen mat-/vinkombinasjoner du har vært særlig fornøyd med i tiden din på Britannia?

– Her må jeg trekke frem to ganske ulike kombinasjoner. På den første menyen til Speilsalen skulle vi ha en vegetarrett, og vi fikk den liksom ikke helt der vi ville. Da foreslo jeg at vi kanskje skulle snu litt på det, og heller starte med å finne en skikkelig kul vin som mange gjester kanskje ikke hadde smakt så mye før. Valget falt på The FMC fra Ken Forrester i Sør-Afrika, en

ganske high-end chenin blanc proppfull av smak. Kjøkkenet digget vinen og var med på leken; smakene jeg da ønsket meg på tallerkenen var jordskokk, black garlic og rosenkål – og kokkene leverte! Kanskje den mest smakfulle vegetarretten jeg har vært borti, og en strålende kombinasjon med dette mesterverket av en vin. Noen ganger blir «pluss» + «pluss» et enda større «pluss», så der traff vi blink, konstaterer han.

En annen match Dahl Jahnsen var veldig godt fornøyd med var da Speilsalen serverte en vri på pølse i lompe. Men ikke akkurat Gildes grillpølse-varianten.

– Retten var basert på kongekrabbe, takkestekte potetlefser, einebærmajones, skalldyrglaze, shisoblad og masse deilig krunsj og tekstur. Og i glasset: Krug Grande Cuvée! En herlig dekadent kombinasjon som faktisk fungerte enda bedre da Krug endret fra 167ende til 168ende Édition. For meg var det nok et eksempel på at de små detaljene utgjør en forskjell, sier mestersommelieren fra det blide sørland.

Lite rebelsk Er det noen sannheter om klassiske kombinasjoner mellom mat og vin som du synes det er gøy å rokke litt ved?

– Jeg er nok ingen rebell, men det er alltid artig å rokke litt ved det etablerte. Hvorfor «må» man drikke hvit burgund til sjømat og smørsaus? Kan man ikke heller drikke hvit Bordeaux, som ofte er veldig undervurderte og fantastiske viner, hvit Rhône eller kanskje noe fra Spania? For ikke å si en rik og kraftig GG Riesling med litt alder? Det er gøy – og viktig! – å utfordre det kjente, ellers kommer vi aldri fremover. Samtidig blir ting gjerne klassikere for en grunn, så man skal ikke endre kun for å endre. Men å ha en fin dynamikk i vinmenyen tror jeg er lurt.

Har du noen personlige favorittområder

i vinens verden?

– Jeg er veldig glad i Champagne og i vin fra Bordeaux. Det er kanskje litt gammeldags på en måte, innrømmer Dahl Jahnsen etter en kort tenkepause.

– Samtidig synes jeg det er veldig spennende med det som er nytt. Nye produsenter, nye verden. Du kan få mye god vin for pengene utenom de mest klassiske områdene, påpeker han.

Ambassadører for Krug Å spørre en sommelier om å peke på en favorittvin er like vrient som å spørre en forfatter om hva som er verdens beste bok.

Dahl Jahnsen innrømmer likevel at det er særlig én produsent som får kroppen til å boble litt ekstra.

– Champagnehuset Krug er veldig nær hjertet mitt, og har vært det i over ti år. Jeg fikk smake Krug første gang i 2011 da jeg vant Young Sommelier, junior-NM for vinkelnere, og ennå ikke fylt 20 år. Da ville styreleder i Bølgen og Moi der jeg jobbet at vi skulle feire seieren med Krug. Den opplevelsen har jeg fremdeles med meg i dag!

En vin fra denne adressen er syrlig, smakfull, oppkvikkende, besnærende, for meditasjon, og gir enormt mye vinglede. Krug passer veldig godt til mat, og jeg kan sitte med en flaske i flere timer og følge utviklingen i smakene over tid. Det er ikke gratis, men jeg vil absolutt anbefale å smake Krug en gang dersom man har anledning til det, oppfordrer Dahl Jahnsen engasjert.

For kjennere er familiehuset Krug blant de beste champagneprodusentene i verden – kanskje den aller ypperste.

Krug vil egentlig ikke markedsføre seg på tradisjonelt vis, men velger seg ut personer og miljøer som kan fronte deres filosofi og vin på riktig måte som ambassadører. I 2020 var det Speilsalen på Britannia Hotel som fikk æren av å bli utvalgt Krug-Ambassadør.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

7 KJAPPE OM VIN Henrik Dahl Jahnsen, vindirektør Britannia Hotel Skapte historie da han ble tildelt den aller første spesialprisen til en vinkelner under Michelin Nordics-utdelingen i september 2021: Michelin Sommelier Award.

Fem ganger kåret til Norges beste sommelier, senest i mai 2021. Flere sterke plasseringer i internasjonale konkurranser. Ni ganger på pallen av ti mulige i NM. 1. Hvor mange ulike viner og flasker totalt har Britannia på kartet?

– Per dags dato har vi 2.501 ulike viner, og totalt ca.

12.500 flasker.

2. Hvor mange flasker vin selger dere i året?

– Jeg har ikke helt eksakte tall foran meg her, men det går fort over 1.000 flasker i en «rolig uke», og selvfølgelig mer når det er fullt trøkk i alle avdelinger. Vi selger nok rundt 65-70.000 flasker per år.

Satser bevisst. Hotelldirektør Mikael Forselius er én av 28 ansatte på Britannia Hotel med gjennomført vinkelnerutdanning. Nå skal ni nye ansatte få brynes på pensum med fermentert druejuice i fokus.

Hva innebærer dette?

– Samarbeidet gir oss mulighet til å få tilgang på attraktive champagner som det er svært stor rift om. Vi tilbyr for eksempel alltid tre ulike Krug på glass – Grande Cuvée, Vintage og Rosé. Personlig må jeg innrømme at jeg fylles med stolthet når jeg snakker om Krug, og jeg er særdeles fornøyd med samarbeidet mellom oss og huset, og den interessen de viser for Speilsalen og Britannia. De er også stolte av å samarbeide med oss, så her føler jeg vi har en gjensidig respekt og faglig stolthet som passer både oss og dem perfekt, mener Dahl Jahnsen, som håper på besøk fra sjefen selv, Olivier Krug, til Britannia i 2022 eller 2023.

Fest og fag i vente Flere spennende besøk er definitivt i vente for den vininteresserte utover våren.

Allerede nå bør man krysse av 17.-19. mars i kalenderen. Da arrangeres Trondheim Vinfest på Britannia Hotel og en rekke andre restauranter i Trondheim. I den forbindelse tjuvstarter Britannia festhelgen med en Winemaker’s Dinner tirsdag 15.mars, med besøk av selveste kongen av Mosel, Egon Müller, og den ungarske mesteren Istvan Szepzy.

Videre kan man glede seg til besøk fra kjente produsenter som Vega Sicilia og Faiveley. En Masterclass med Mathilde Grivot på et sjeldent norgesbesøk er en annen godbit som nok vil friste burgundelskerne.

Første helgen i april arrangeres det to virkelig legendariske smakinger, forteller Dahl Jahnsen.

– Først setter vi opp en utrolig line-up med vin fra Domaine Romanée-Conti, før man dagen etter kan bli med på Champagnelunsj hvor det kun serveres toppchampagne fra 2008. Salon, Krug, Bollingers Vieilles Vignes Françaises, Dom Pérignon, Comtes de Champagne, Cristal…

I tillegg til planlagte besøk og smakinger fra profilerte stjerneprodusenter, tilbyr vinteamet på Britannia hele 10 tilrettelagte vinkurs som kan bestilles for større eller mindre grupper året gjennom, med titler som Kjellermesterens time, Judgement of Paris, eller En time, en personlighet, tre flasker vin – en intim smaking til bords med Norgesmesteren.

Dahl Jahnsen er også ansvarlig for den nystartede vinklubben Britannia Wine Club.

– Denne klubben har vi jobbet med lenge, helt fra våren 2021, og endelig er vi klare til lansering. Innmeldingen har vært god hittil, men vi har fremdeles noen «originale» medlemskap igjen, så ta gjerne kontakt. Vi smaker vin to ganger per måned, arrangerer større middager og messer og messer – og ikke minst står en årlig vintur også på programmet, avslutter vindirektør Henrik Dahl Jahnsen.

3. Hva er det beste med å være vindirektør på Britannia?

– Alt! Jeg elsker hotellet, prosjektet, kollegene og jobben.

Ingen dager er like, men alle dager er fylt med vinglede og faglig stolthet. Det er selvfølgelig en utfordrende stilling; det er et stort hus som skal besørges og mange ulike selskap og anledninger som skal få en best mulig opplevelse, men jeg tror vel alle mine år med konkurranser også er et tegn på at jeg liker å ha litt press rundt meg. Uten utfordringer stopper vi opp, sempre avanti, og jeg føler jeg stadig utvikler meg som både fagperson og person generelt.

4. Hva ser du etter i en vin når du selv er gjest?

– Når man jobber så tett på vin hele tiden får man et veldig bevisst forhold til både pris og kvalitet, og kanskje spesielt hva som er en rett pris for en gitt vin. Det er lov å tjene penger, så det er sjeldent jeg reagerer så veldig om en vin for eksempel selges til polpris ganget med 3, men jeg styrer ofte unna de aller rimeligste og de aller dyreste, da jeg føler det stort sett er mye fornuftig priset vin i sjiktet medium til mediumpluss. Så er kombinasjonen med mat og selskap veldig viktig, og dette trumfer nok fort selve prisen. Noen kvelder blir det kanskje hyggeligere enn planlagt, men det er jo akkurat det det handler om. Det finnes mange nok hverdager. Så lenge man har en viss balanse synes jeg det er helt innafor å kose seg litt ordentlig også.

5. Hvor går du ut og spiser og drikker i Trondheim utenom Britannia?

– Trondheim er en flott by for mat- og drikkeinteresserte, og det finnes et utall gode adresser. Mye på grunn av hva jeg selv gjerne vil spise når jeg har fri blir det gjerne de franske stedene Le Bistro og Rive Gauche. Men jeg drar gjerne innom Spontan for et glass og en smårett, og synes Kraft Bodega generelt leverer meget bra for de litt større middagene.

6. Vinområder på vei fremover som spesielt interesserte må sjekke ut?

– Hellas begynner å komme seg virkelig på banen her til lands, og er et stilig vinland som er verdt å følge med på.

Nylig var jeg med i EM på Kypros, og også der lager de mye bra som jeg håper finner veien nordover. I England blir kvaliteten stadig bedre, også på de stille vinene, ikke bare musserende, så her må man følge med. I vinområdene utenfor Buenos Aires i Argentina skjer det spennende ting, da det er et forholdsvis moderat klima med godt potensial for elegante og freshe viner.

7. Hvilke produsenter skulle du gjerne sett på kartet som du ennå ikke har fått fatt i?

– Vi nærmer oss mange av målene vi har satt, men et par legendariske produsenter/viner er fremdeles i loopen. Screaming Eagle og Lokoya fra California, sammen med Clos des Lambrays og Coche-Dury fra Burgund, er blant navnene vi gleder oss til å få inn.

Stortalent. Head sommelier i Speilsalen med én stjerne i Michelinguiden, Nicolai Haram Svorte, vant gull i konkurransen Jeune Sommelier 2021 i Lyon måneden før jul.

35

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Vi får ting til å skje!

Blått Kompetansesenter er et innovasjonsselskap med hovedkontor på Frøya og i Trondheim. Det handler om havet, verdiene, menneskene og mulighetene på kysten.

Vi hjelper deg som vil utvikle enda flere arbeidsplasser i Norges ledende sjømatregion!

Snakk med oss om: • • • • • • •

Testing av ny teknologi Etablering eller investering i nye bedrifter Finansiering av forsknings– og utviklingsprosjekter Kontorplass tett på havbruksnæringa Samarbeid med forskere og studenter Ansettelser av nyutdannede Møteplasser og konferanser

Er du klar for en karriere på kysten?

Elleve framoverlente arbeidsgivere fra Hitra og Frøya er med på å utvikle framtidas traineeprogram. Vi ser etter deg som er sulten på sjømat, engasjert i bærekraft og vil gjøre en forskjell.

På fritida får du tilgang til fantastiske naturopplevelser, gode idrettsanlegg og trivelige øyværinger som naboer.

Du kommer deg til teknologihovedstaden Trondheim på under to timer.

Vi kan tilby • • • • •

En unik start for deg som har tatt høyere utdanning Et sosialt og faglig nettverk med andre i traineeprogrammet Kurs og kompetanseutvikling tilpasset deg som er nyutdannet En mentor som følger deg i hele traineeperioden Du får full lønn etter ordinære arbeidsbetingelser, og kan bli tilbudt fast jobb

Bli med i et traineeprogram for deg som elsker havet!

Les mer om traineeprogrammet og våre bedrifter her: bksnorge.no/karriere

Les mer på bksnorge.no 36

Foto: Eider AS

Foto: Stein O. Sivertsen

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Frøya i grønn medvind Frøya er landets største sjømatkommune med et ekspansivt næringsliv, fire lokalt eide børsnoterte selskap og globale aktører som SalMar, BeWi, Scale og Frøy. Vi har landets høyeste sysselsetting innenfor sjømatnæringen.

Frøya er en øy-kommune med 5400 øyer, holmer og skjær, midt i det røffeste av hva norsk natur har å by på. Flere av øyene er bebodd, og befolkningen er sterkt økende. Frøya er landets største sjømatkommune med et ekspansivt næringsliv, med fire børsnoterte selskap, globale aktører som SalMar, BeWi, Scale og Frøy, og har landets høyeste sysselsetting innenfor sjømatnæringen.

–Vi ønsker å være en tilrettelegger for praksisfeltet inn mot det grønne skiftet, sier Kristin Strømskag, ordfører i Frøya kommune.

Første øy med førerløs buss Det er ikke bare på havet det satses fra Frøya kommune.

Nå jobbes det med å etablere en autonom buss på Sula, en av de bebodde øyene uten fastlandsforbindelse.

– Prosjektet vil bidra til å posisjonere Frøya kommune og prosjektpartnerne til deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsaktiviteter. Vi ønsker å være i front med nyskapende og miljøvennlige transportløsninger, basert på elektrifisering og automatiseringsteknologi, sier ordføreren.

At bussen skal være elektrisk, er en selvfølge i den miljøbevisste og klimavennlige øykommunen.

–Selvkjørende minibusser har vært testet i Norge siden 2018, men på Frøya vil kravene være litt annerledes med tanke på valg av teknologi, energiløsninger og de værmessige utfordringene. For oss vil autonome busser kunne muliggjøre kollektivtransport, og vi håper at erfaringene kan ha stor overføringsverdi til andre små distriktskommuner, sier hun.

Kystrenovatører På Frøya gjøres det også en stor innsats for å ta vare på havet, og Mausund Feltstasjon jobber aktivt for å bekjempe marin forurensning.

– Som en av de første i Norge, har Mausund Feltstasjon jobbet for et bærekraftig hav i 10 år, sier Strømskag.

Gjennom hele året rydder kystrenovatører fra feltstasjonen store mengder avfall fra strender, holmer og

skjær i Sør-Trøndelag. De underviser på videregående skoler og universitet. Med bærekraftig utvikling som en rød tråd, har de både egne forskningsprosjekter, og forskningssamarbeid med NTNU. –I tillegg jobbes det med å utvikle metoder og prosesser for å bekjempe den marine forurensningen, sier Strømskag, og legger til at alt av drift og prosjekter drives ut fra bærekraftsprinsippene.

Øyrekka folkehøgskole – Med vår nye folkehøgskole ønsker vi nå ungdommen velkommen til laget som skaper en ny og bærekraftig verden, sier Strømskag.

Det er Norges nyeste folkehøyskole, og første kull av elever tas imot i august 2022.

– Som en kystkommune er vi opptatt av kjerneverdiene i kystkulturen: Raushet, livsglede og ramsalt humor.

Det er noe alle elevene får bli en del av, sier Strømskag.

Elevene kan forvente seg ni heidundrende måneder med fellesskap, vennskap og erfaringer. –Gjennom året skal vi dele vår kunnskap om blant annet bruken av havet som bindeledd, livsgrunnlag, næringsvei og næringskilde, sier hun.

Hele perleraden med øyer utenfor Frøya skal brukes i undervisningen, og man får oppleve hvordan det er når det meste handler om å bruke båt.

– Så og si alt ved skolen har «hav» som fellesnevner.

Mye nytt på gang – Det skjer enormt mye i kommunen vår, sier ordføreren.

Hun trekker fram at NTNU og SINTEF bruker Frøya aktivt for å teste teknologi som skal tåle røff sjø. Både autonome roboter, som den i filmen «Nordsjøen», og løsninger for både båter og oppdrettsanlegg.

– Vi er med i Ocean Lab, en del av storsatsingen Ocean Space Centre, og det planlegges et landstrømanlegg for elbåter. I tillegg etablerer Equinor verdens første testanlegg for solkraft i røff sjø i kommunen, avslutter Kristin Strømskag.

Kristin Strømskag, ordfører i Frøya kommune.

Dette er Frøya: • To timer fra Trondheim • Øykommune ytterst på trøndelagskysten • Ca 5300 innbyggere • Topper verdiskapningen i Norge • Står for 20% av norsk lakseproduksjon • Står for 50% av eksport av fisk fra Trøndelag • Internasjonalt miljø • Behov for stor bredde i kompetansen, med mange spennende jobbmuligheter • Låneordning for unge fiskere skal innføres

37

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Sensorene våker over pasientene Puster du raskere enn vanlig? Kanskje du er syk.

Sensorene fra VitalThings skal kunne finne ut at noe er galt lenge før en lege kan oppdage det.

T E K S T O G FOTO G EO RG M AT HIS E N

Foreløpig er det tomt, men snart inviterer Bård Benum og Alf Egil Bogen nyskapere med gode idéer til en ny inkubator for helseteknologi i Trondheim.

D

e hjelper syke å komme i bedre form, og de hjelper toppidrettsutøvere å komme i enda bedre form. Det gjør VitalThings med en boks full av sensorer som følger med på hvor raskt du puster, om du er urolig og om du sover godt.

Trodde det var feil Alt begynte fordi grïnderne skulle teste babycall-løsninger, men fant ut at de hadde søvnapné.

– Vi jobbet med sensorteknologi. Da jeg og kollega Ole-Johan (Ellingsen) skulle teste, fikk vi masse bortfall av lesing av pusten hans om natten. Vi trodde sensoren hans feilet, forteller Alf Egil Bogen.

Han står bak en rekke teknologibedrifter. Men feilen i sensoren som overvåket Ellingsen, den fant han aldri. Rett og slett fordi det ikke var noen feil. I stedet dro Ellingsen på søvnutredning og fikk påvist alvorlig søvnapné – det vil si at han sluttet å puste mens han sov. 60 ganger i timen. Bogen lot seg teste og fikk også apnédiagnose.

38

Store mørketall Da begge to hadde fått påvist en sykdom som de aldri hadde tenkt på at de kunne ha, snakket de med ekspertene og fikk høre hvor store mørketallene er. Trolig har ti– femten prosent av befolkningen søvnapné, og mange vet ikke om det.

– Vi oppdaget dette på oss selv med vår egen teknologi. Vi tenkte at her er det noe vi kan gjøre som kan bidra, forteller Bogen.

Resultatet ble søvnmonitoren Somnofy.

– Når du jobber med forskere og det akademiske miljøet, kan du ikke holde tilbake noe. Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle være helt transparente. Vi gikk i samarbeid med Universitetet i Bergen som gjorde en stor studie med sensorer både hjemme og på klinikk, forteller han. Colosseumklinikken og Olympiatoppen var også med på arbeidet.

– Her skulle vi kartlegge søvnfaser, så vi var ikke interesserte i å ha med noen med søvnapné. Derfor valgte vi ut folk med normal BMI og lav nakkediameter. Blant det utvalget fikk vi også 15 prosent med søvnapné. Det er få som har gjort denne typen kartlegginger, men det viser at disse

mørketallene er mye større enn folk tror, sier han.

Nå har VitalThings tall fra over 200 000 netter med søvn. Sensorene kan brukes til mye mer enn bare å sjekke søvn, forteller Bård Benum som daglig leder for VitalThings.

– Når du jobber med forskere og det akademiske miljøet, kan du ikke holde tilbake noe.

– Når vi har jobbet med søvnkartlegging, er pust en av de viktigste parametrene. Men vi har ti sensorer inni enheten vår, og vi måler ørsmå bevegelser. Pust og bevegelsesutslag bruker vi inn i en maskinlæringsalgoritme som gir et ganske presist bilde av søvnmønsteret ditt, sier han.

Snakker med andre Det å følge pust og uro har verdi i seg selv.

Men samtidig begynte teknologiinteresserte leger å kontakte VitalThings om helt andre ting: – Pust er ekstremt interessant for medisinsk oppfølging. Vi startet med å jobbe med søvn. Så ser vi at det er en rekke problemstillinger innenfor helse hvor det å måle det vi måler, kan være veldig interessant, sier Benum. Produktene som bedriften utvikler, snakker også med andre målere og sensorer slik at alle data kan samles på ett sted.

Alf Egil Bogen viser frem hvordan Somnofy har fulgt med på en 80 år gammel mann over lang tid. I noen perioder pustet han plutselig fortere enn vanlig. Den ene gangen hadde han brukket ankelen. Målingene viser også hvordan han lå urolig og var mye våken på grunn av smertene.

Avslørte infeksjon – Den andre gangen fikk han en infeksjon, men det visste hverken han eller legen.

Pusten gir gjerne en indikasjon på sykdom lenge før du finner det ut på andre måter, sier han.

Hvis du får beskjed av legen eller syke-

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

ÅPNER NY INKUBATOR VitalThings vil gjerne gjøre sitt for å samle flere nyskapende helseteknologer.

De begynte med søvnsensorboksen Somnofy. Bård Benum (til venstre) og Alf Egil Bogen går videre med teknologi som kan våke over både friske og syke.

pleieren om at «nå skal vi måle pusten din», kommer du nemlig sannsynligvis til å puste raskere, bevisst eller ubevisst. De reelle målingene får du når du sover og ikke kan påvirke det selv.

Ut fra dataene som samles inn, lages det modeller som kan vise om det er sannsynlig at brukeren for eksempel har søvnapné eller infeksjoner.

– Maskinlæringsfolkene våre jobber sammen med legene, sier Bård Benum.

Medisinsk godkjent Han og Bogen er opptatt av at produktene deres skal være medisinsk godkjente. I motsetning til appene for telefon og smartklokke som mange bruker selv, uten å snakke med legen.

– Det er en lang vei fra å lage en gadget til å ha noe som er medisinsk godkjent, sier Bogen.

Han forteller hvordan medisinsk godkjente sensorer for eksempel kan brukes på sykehjem og gjøre natten lettere for både beboeren og nattevakten: – Regelverket sier at du skal måle pust

fire ganger per natt. Nå kan du legge om rutinene og bruke det digitale tilsynet. Det er i de aller fleste tilfellene bedre enn det manuelle, og du slipper å gå inn på rommet og forstyrre. Så kan du legge inn varsel hvis respirasjonen øker, sier han. Avrusingsinstitusjoner får også god hjelp av å følge med om natten og få alarm hvis det skjer noe alvorlig.

Idrett og eldrebølge Olympiatoppen bruker Somnofy i flere prosjekter.

– De ser på sammenhengen mellom søvn og stress og mellom søvn og restitusjon. Til hjemmebruk har brukeren en enhet som står på nattbordet. Den kommer i en reisebag og kan tas med, forteller Bogen.

Somnofy-boksen kommer også med pusteøvelser for å sovne. Det hadde han ikke så stor tro på personlig, men det viser seg at 92 prosent av dem som prøver, sier at øvelsene har god effekt. Enheten kan også brukes til å vekke deg når du sover lett, i stedet for å rive deg ut av dyp søvn.

Med årene får Norge flere og flere eldre.

Der mener Bård Benum at VitalThingsproduktene er viktige. Hvis helsesektoren fortsetter å være organisert som i dag, så er det rett og slett ikke folk nok.

– Helse og omsorg trenger hjelpemidler som gjør at de er i stand til å gjøre jobben sin for flere brukere på den gode måten som de gjør i dag. Nå har vi løsninger som passer på folk. Så er vi i ferd med å ta frem løsninger som er mer medisinsk orienterte, som eksempelvis gjør at de tør å sende hjem folk fra sykehuset med utstyr som følger dem opp, sier han.

Bård Benum og Alf Egil Bogen er ikke redd for at folk kommer til å være skeptiske til velferdsteknologi i fremtiden. Som de sier det: Somnofy overvåker ikke pasienten – den våker over pasienten.

– Det er et stort potensial knyttet til det å bruke moderne teknologier i helsesammenheng. Derfor har vi engasjert oss i et inkubatorprosjekt.

Her tror vi det kommer til å komme mye nytt, sier Bård Benum.

Inkubatoren starter opp i løpet av året i lokalene ved siden av VitalThings. Trondheim kommune og NTNU er med på laget, og Sparebank1 SMN har bidratt.

– Vi er et lite land, men vi er kjappe til å ta opp nye teknologiske løsninger. Jeg har tro på at vi kan ta frem veldig interessant helseteknologi, sier Benum.

VITALTHINGS AS Etablert: 2017 Antall ansatte: 17 ansatte og like mange eksterne konsulenter Kontorer: Trondheim (15 ansatte) og Tønsberg (2 ansatte) Daglig leder: Bård Benum Eiere: Annette og Ole-Johan Ellingsen, Alf Egil Bogen, Bård Benum, Bose Corporation og Stig Christian Aske Omsetning 2021: 10 millioner kroner

39

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

CEO Aviant Lars Erik Fagernes og Senterkorrdinator i Gruva NTNU Charlotte Sørensen.

Ingen gründerideer er for høytflyvende Like før jul ble de første koronatestene sendt med autonom dronetransport mellom sykehusene i Røros og Trondheim. Bak suksessen står selskapet Aviant som så dagens lys mens gründerne studerte ved NTNU. – Det er slike prosjekter vi jobber hardt for å legge til rette for, sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes.

Studentinnovasjon er selvsagt ett av hennes hjertebarn, og visjonen er at alle unge som går med en gründer i magen, skal begynne på NTNU, enten i Trondheim, Ålesund eller Gjøvik.

Ubetalelig starthjelp – Å være en del av NTNU sin verdikjede for studentbedrifter gav oss et skikkelig kick-off, sier Lars Erik Fagernes, som møtte sine medgründere under utveksling ved Massachusetts Institute of Technology i Cambridge, Massachusetts i USA. Derfra ble selskapet stiftet høsten 2020.

Som studentbedrift gikk Aviant gradene i NTNU sitt økosystem for studentinnovasjon i Trondheim. En reise Fagernes tror ville vært svært vanskelig uten støttefunksjoner, nettverk og økonomisk starthjelp gjennom universitetet og dets samarbeidspartnere i næringslivet. Økonomisk støtte gjennom NTNU sine gründerprogram fikk ballen til å rulle, og i ettertid har både Innovasjon Norge og Forskningsrådet kommet på banen, i tillegg til betydelig privat kapital.

Viktig verdikjede – Vi pitchet raskt idéen vår inn til Spark* NTNU og søkte om Trønder Energi-bidraget. Derfra fikk vi de første 25 000 kronene til å bygge vår første drone. Da den var i lufta, fikk vi 75 000 kroner fra NTNU Discovery for å videreutvikle idéen, sier Fagernes, og fortsetter: – Da vi kom så langt at vi skulle presentere den elleville idéen om droner i helselogistikk for vår for fremtidige oppdragsgivere, var NTNU sin tyngde inn mot helseforetakene uvurderlig.

40

Selskapet fikk raskt i gang et forskningssamarbeid med St Olavs Hospital om å frakte biologiske prøver mellom Røros og Trondheim.

Ut av gründerredet Det første året hadde Aviant kontorlokaler i Gründerbrakka. Leien til NTNU ble betalt i form av en månedlig mentortime for nye gründerspirer. I dag har selskapet 17 ansatte, og Lars Erik Fagernes er ikke redd for å ta munnen for full når han uttaler at ambisjonen er å bli det største dronetransport-selskapet i verden. Selskapet har allerede fire betalte avtaler på plass, og den neste ambisjonen er å bygge en autonom landingsstasjon som vil muliggjøre en rekke nye tjenester.

Nytt senter for studentinnovasjon – Dette er et fremragende eksempel på at gründerkulturen ved NTNU bærer frukter. Vi har kompetanse, støttefunksjoner og lokaler både i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, i tillegg til studentdrevne mentorordninger og investormiljø som gjør det mulig å skalere videre, sier Toril Nagelhus Hernes. I høst kunne hun sammen med Charlotte Sørensen, ansvarlig for satsningsområdet studentengasjement i Engage og koordinator i Gruva, med stolthet ønske studentene velkommen til GRUVA, en del av Oppredningen som er et helt bygg tilegnet universitetets studentinnovasjonsmiljø. Til sammen utgjør de Norges største areal for studentinnovasjon.

Gruva fungerer som møteplass mellom studenter, ansatte, næringsliv og offentlig sektor – tett på NTNUs samfunnsvitenskapelige og teknologiske miljø.

– Vi har et av Europas beste entreprenørskapsmiljø for studenter, sier Charlotte Sørensen, og forteller at bare siden åpningen i august har de hatt over hundre enkeltarrangementer.

– Flere av dem knyttet opp mot Engage - Senter for fremragende utdanning for innovasjon og entreprenørskap.

Lista over suksesshistorier blir lengre for hvert semester.

Økosystemet for studentinnovasjon ved NTNU • START NTNU, START Ålesund, START Gjøvik – Studentforeninger som inspirerer til studentinnovasjon • SPARK* NTNU – Gratis veiledningstjeneste for studenter som går med en forretningside eller som ønsker å være med i en oppstartsbedrift.

Partnere: Trønderenergi og NTNU • FRAM – Studentenes eget innovasjonssenter støttet av NTNU – en møteplass for studenter som er opptatt av nyskaping • GRUVA – Norges største hub for studentinnovasjon. Hovedpartner: Sparebank 1 SMN Partnere: Equinor, DNB, Element Logic • Gründerbrakka – kontorfellesskap for nystartede studentbedrifter ved NTNU • Entreprenørskolen – 2-årig Masterprogram ved NTNU spesielt rettet mot entreprenørskap og innovasjon • NTNU Discovery – tidligfase-finansiering av ideer og prosjekter med kommersielt potensial. Partnere: NTNU, Helse Midt-Norge og SpareBank 1 SMN • ENGAGE – Senter for fremragende utdanning for innovasjon og entreprenørskap. NTNU (vert), Nord universitet (partner), Eksperter i Team (NTNU), Spark* NTNU. Drevet av professor Øystein Widding og professor Roger Sørheim • NORSI – Nordisk forskerskole innen innovasjon og entreprenørskap. NTNU (vert), BI (Partner) Stockholm School of Entrepreneurship (Cokoordinator)

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

CEO NTNU TTO Stein Eggan og Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes.

Foto: Ole Martin Wold

Norges kunnskapsbank - flere trenger NTNU NTNU har mer enn 2000 samarbeidspartnere, som inkluderer næringsliv og ulike deler av offentlig sektor over hele landet, og stadig flere banker på døra.

Mer komplekse utfordringer, kombinert med nødvendig omstilling, øker behovet for ny kompetanse, ny kunnskap, nye teknologier og løsninger. NTNU kan levere på det meste og sammen skaper vi Norges nye næringsliv.

– Gjennom samarbeid med næringslivet skapes relevans i utdanning og livslang læring for arbeidslivet samtidig som kunnskapen og forskningsresultatene omsettes til bærekraftig innovasjon, sier Toril Nagelhus Hernes. Hun leder NTNUs arbeid med innovasjon og nyskaping, og har ansvar for å ivareta strategiske samarbeidsrelasjoner med næringslivsaktører og offentlig sektor regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I dette økosystemet gror ny og relevant kunnskap frem, som igjen blir omsatt til nye og forbedrede produkter og tjenester. Hun snakker både om teknologi som blir tilgodesett samfunnet gjennom nye oppstartsbedrifter, og om kunnskap som omsettes til nye og forbedrede tjenester og produkter i eksisterende næringsliv og offentlig sektor.

– Vi jobber målrettet med interne støtteordninger for kunnskapsoverføring som skaper verdi for arbeidslivet og stimulerer vitenskapelig ansatte til å skape sine egne bedrifter basert på forskningsresultatene. Vi er også med i flere europeiske innovasjonsnettverk og har økt kapasiteten og kompetansen internt ved å ansette innovasjonsledere ved alle NTNUs fakultet. I tillegg har vi støttetjenester fra universitetets teknologioverføringskontor (NTNU TTO) som bistår våre ansatte i kommersialiseringsprosesser, fortsetter Hernes.

Tilgang Med tilgang til hele bredden av NTNU og Helse MidtNorge sine fagmiljø, har NTNU TTO fram til 2020 vurdert kommersialiseringspotensialet til over 2000 idéer, sendt inn nærmere 1000 patentsøknader og gitt bistand i prosessen med å beskytte idéen, utvikle forretningsog markedsplaner, skaffe investorer og skape lisensav-

taler i samarbeid med næringslivet.

– Vi jobber kontinuerlig med å få teknologi ut, og ser alltid etter den helt revolusjonerende idéen som vil ha stor samfunnseffekt, sier Stein Eggan, som leder NTNU TTO. – Det er en målsetting å omsette flere av forskningsresultatene fra NTNU til verdi, sier Nagelhus Hernes.

Hun nevner COVID-19-testen, GE Vingmed Ultrasound, Kahoot og Seram Coating som eksempler på spenstige og grensesprengende teknologiske løsninger fra NTNU, som svarer direkte på samfunnets utfordringer.

– For å kunne skape det nye næringslivet eller for at eksisterende næringsliv og offentlig sektor skal dra nytte av kunnskapsbanken ved NTNU, er vi helt avhengig av gode rammevilkår, et godt virkemiddelapparat med gode støtteordninger og ikke minst investorer, fortsetter Hernes. Det kan både være produkter og tjenester som skaper verdi, for eksempel er en av målsettingene med samarbeidet vårt med NAV og kommuner å utvikle bedre tjenester og bærekraftige løsninger for deg og meg, avslutter Toril Nagelhus Hernes.

»Det er en målsetting å omsette flere av forskningsresultatene fra NTNU til verdi.»

Samarbeid mellom NTNU og næringsliv

• Deltar i 47 sentra støttet av Forskningsrådet (SFI/ FME/SFF) • Deltar i 15 klynger støttet av Innovasjon Norge (GCE; Arena Pro, Arena) • 15 innovasjonsledere, Strategisk program • Universitetskommunesamarbeid, blant annet med Trondheim TRD3.0, Ålesund og Gjøvik • Samarbeidsavtaler med store nasjonale og internasjonale næringslivsaktører • Mer enn 2000 partnere over hele landet • NTNU har mer enn 40.000 studenter og 2000 PhD-studenter. Både MSc, BSc og PhD- oppgaver gjøres i stor grad i samarbeid med arbeidslivet

Økosystem for kommersialisering og oppstartsvirksomhet • Innovasjonsstipend for PhD • NTNU Discovery – tidlig finansiering (Partnere: Sparebank 1 SMN, Helse Midt-Norge) • NTNU TTO (85% eid av NTNU, 15 % eid av Helse Midt Norge) • 15 innovasjonsledere, Strategisk program • Entrepreneurs in Recidens – eksklusivt rekrutteringsprogram for entreprenører med tung erfaring • Knowledge of innovation Communities (KIC) , European Institute of Innovation and Technologi, NTNU deltar i 5 internasjonale nettverk: Climate, InnoEnergy, Food, Health, Raw Material • Forskningstermin kan også benyttes til videreutvikling av ideer for kommersialisering/ innovasjon

41

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

FILMHELT

Eelume spiller en viktig rolle i katastrofefilmen «Nordsjøen».

Der trengtes det en robot. – De så roboten vår, og så ringte telefonen, og de spurte: «Kan vi få låne roboten deres?» forteller Morten Bjerkholt.

Robotslangen tar undervannsjobben Roboten tar saken. Den sjekker om noe er galt, og snart kan den rette feilen, også. Men denne roboten som ser ut som en slange, bor under vann og er blitt filmhelt.

AV GEORG MATHISEN

Siden har både skuespillere og skoleklasser vært på besøk hos roboten, og PR-effekten har vært hyggelig.

Mye av det som skjer i filmen, er opptak med den ekte roboten, men det er også laget litt 3D-grafikk.

EELUME AS Etablert: 2015 Antall ansatte: 10 Hovedkontor: Trondheim Daglig leder: Morten Bjerkholt Eiere: Kongsberg Maritime (44 %), Equinor Ventures (24 %), NTNU Technology Transfer (9 %), gründerne (23 %) Omsetning 2020: 7,5 millioner kroner Resultat 2020: -2,0 millioner kroner.

Foto: Eelume

E

elume heter den, og den kommer fra Trondheim. Fra et innendørs basseng på Nyhavna har slangeroboten avansert til saltvann og åpent hav. Neste år er den i kommersielt salg for den som har et tosifret millionbeløp å slå i bordet med. Den nøyaktige prisen avhenger av hva slags utstyr roboten skal være utstyrt med.

Inspeksjon Det begynte med slangeforskning. NTNU hadde forsket på slangerobotikk i 15-20 år da slangene gikk under vann.

– Vi fikk med oss Kongsberg Maritime og Equinor sammen med Innovasjon Norge, forteller Morten Bjerkholt. Han er daglig leder i Eelume og legger opp til det han kaller «gradvis kommersiell vekst parallelt med utvikling».

– Dette er avansert teknologi, så utviklingen tar tid, slår han fast.

– Nå har vi roboter som opererer i sjøen på egen hånd, trådløst. I år tester vi sammen med Equinor og Gassco ute i Trondheimsleia for å vise frem at roboten funker på inspeksjonsoppdrag, sier han.

Sparer båt Det Equinor og andre mulige kunder er interesserte i, er å slippe å bruke dyre overflatefartøyer når installasjonene skal inspiseres under vann.

– Idéen deres er å ha undervannsdroner som kan utføre oppdrag når som helst, uavhengig av vær og vind på overflaten.

Det er en langsiktig plan fra Equinors side å bruke undervannsroboter i stedet for overflatefartøy, sier Bjerkholt.

På den måten tar det ikke mange dagene

42

før en robot er tjent inn. Overflatefartøyene som den skal erstatte, koster en halv til én million kroner i døgnet å holde i drift.

Liten og lettstyrt Eelume har en håndfull konkurrenter.

Noen av dem har kommet lenger i retning av et produkt som er klart til salg og bruk, men løsningen til trønderselskapet er helt annerledes. Bjerkholt snakker om at roboten består av moduler, at den har manøvreringsegenskaper som han beskriver som unike, og at den er liten. Konkurrentene lager store farkoster på mer enn et tonn.

Batteridrevne Eelume veier 200 til 250 kilo.

– Det unike er fasongen og at den er modulær. Slangen går i vann med liten motstand. Og så er den bare 200 millimeter i diameter, slik at den kommer til i trange områder. Leddene gjør den enkel å manøvrere, sier han.

Eelume har propeller for fremdrift og for å manøvrere. Den kan innta alle positurer i vannet, for eksempel stå vertikalt, og den kan rulle rundt langs sin egen akse. Konkurrentene kan ingen av delene.

Eelume-sjef Morten Bjerkholt og roboten hans har kort vei til sjøs fra lokalene på Nyhavna i Trondheim. Foto: Georg Mathisen.

Snakker som en hval Det som forsvinner helt under vann, er muligheten til å radiostyre roboten. I stedet får den alle instruksjonene når den står i ladestasjonen. Derfra tar den seg frem til målet og gjør jobben sin uten å måtte styres fra overflaten.

Den kan likevel kommunisere hvis det trengs. Det gjør den akustisk – med lyd – på samme måte som hvaler og delfiner. På den måten kan en operatør sitte på overflaten, følge med og korrigere kurs og rute om nødvendig.

Slangeformen og det at Eelume er satt

sammen av flere ledd, gjør at det er lett å tilpasse den til forskjellige oppgaver. I dag er den utstyrt med kamera, lys og sensor.

Det går an å legge til sensorikk, for eksempel for å måle olje i vannet eller sniffe metangass. Den kan få ekkolodd eller gripeklør.

– Nå ser andre energiselskaper på Eelume. Olje, gass og havvind. Den går inspeksjon og kan brukes til havnesikkerhet, og vi ser på hvordan den kan brukes til forsvarsformål og overvåke et område, forteller Morten Bjerkholt.

Nær sjøen Han er storfornøyd med å ha lokaler i vannkanten. Både for Eelume og andre av selskapene som holder til på Nyhavna, er det viktig å holde til i nærheten av sjøen med kort vei for å teste produktene.

– Dette er viktig for effektiv utvikling og for å kunne teste så mye som mulig i det elementet vi skal opererere i, sier han, og har et større perspektiv på det hele: – Jeg brenner for å få til bærekraftig industri. Industri og eksport kan gjøre at Norge fortsatt er rikt, sier Bjerkholt.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Mot nye markeder med banebrytende teknologi For andre gang i Orkels historie blir stafettpinnen gitt fra far til sønn.

Erlend (35) tar driften videre inn i en verden av "smart agriculture".

For Jarl Gjønnes som tok over etter sin far i 1983, er det en stor glede å se at bedriftens vel 70-årige historie videreføres i familiens navn.

Selv har han vært med på en utrolig utvikling innen kompaktorteknologien. Både far og sønn har stor tro på at de bare har sett begynnelsen av hva markedet vil etterspørre. Bedre fôr, økt melkeproduksjon, redusert CO2-utslipp og redusert transport er noen av miljøfordelene som bidrar sterkt til at den norske industribedriften Orkel allerede gjør stor suksess i utlandet, og markedet er voksende.

Forskningssamarbeid Orkel har vært med på flere samarbeidsprosjekter med SINTEF, NTNU og Forskningsrådet, et samarbeid som blant annet har bidratt til å videreutvikle Orkel-teknologien og dermed muliggjøre mer bærekraftig utnyttelse av ressursene. Ved å komprimere og pakke fôret i rundball forseglet med plast, reduseres energitapet.

– Når fôret lagres i plansiloer med høy tilgang på oksygen, akselererer forråtnelsesprosessen. Det gjør at du får store næringsmessige verditap. Vår løsning er å tettpakke fôret i små porsjonspakninger som vi kaller high density bales, forklarer nytilsatt daglig leder, Erlend Gjønnes.

– Hermetiseringsteknologien bidrar til bedre arealutnyttelse og mer presis fôring av dyrene, noe som

igjen øker kvaliteten på melk og kjøtt.

Banebrytende teknologi Orkel Precision er et komplett system som favner hele prosessen, fra innhøsting til fôranalyse og presisjonsfôring av dyrene.

– En gave til bonden som ved enkelt å kunne spore detaljer i næringsinnholdet, kan fôre presist og optimalt, sier Erlend Gjønnes.

En integrert sensor i kompaktoren lagrer informasjon om rundballen, eksempelvis tørrstoff og proteininnhold. Informasjonen registreres i Orkelskyen via nett. BaleID, som er et RFID klistremerke, festes automatisk til ballen under innpakking. Slik kan informasjonen enkelt spores, og informasjon om hver enkelt rundball hentes via smarttelefonen og BaleID - appen.

– Orkel Precision gir bonden full kontroll på vekt, kvalitet, innhøstingssted og lokasjon for lagring, sier Erlend Gjønnes.

biomasse, plast, tekstiler, papir og kartong. Når biomasse som spon eller flis komprimeres i rundballer, reduseres transporten med omkring 50 prosent. Det samme gjelder avfall som eksempelvis plast.

– Markedet er klart for en grønnere og mer lønnsom logistikk. Komprimert avfall er et viktig skritt i den retning, avslutter Erlend Gjønnes.

»Hermetiseringsteknologien bidrar til bedre arealutnyttelse og mer presis fôring av dyrene, noe som igjen øker kvaliteten på melk og kjøtt.«

Lønnsomt for industrien Kompaktorteknologien retter seg også mot industrimarkedet.

– Helt klart en nyttig investering også i industrien, mener Erlend Gjønnes.

Kompaktoren benyttes til å komprimere blant annet

43

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Stormen Kulturkvartal Bodø.

Adm.dir Arnt Ove Amdal.

Fremtiden støpt i betong Ordet «umulig» eksisterer ikke i vokabularet når daglig leder i Overhalla Betongbygg, Arnt Ove Amdal, former fremtiden. Med gode hjelpere og fremtidens byggemateriale finnes bare muligheter.

Så står det også noen monumenter rundt om i landet og beviser akkurat det: At det går an å tenke nytt, stort og varig.

Overhalla Betongbygg har satt spor etter seg over det ganske land. Hvis vi holder oss til samferdsel, kan det nevnes at selskapet bare i 2018 leverte ti bruer til E6 på Helgeland.

Automatisert produksjon og elementtenking Det er et teknologisk kvantesprang fra den dagen Arnt Ove Amdal i 1989 overtok sjefsstolen etter faren Odd, til dagens drift. 600 tonn betongelementer produseres hver eneste dag. En investering på drøyt 35 millioner resulterte i nytt blandeverk, fire nye sementsiloer og sju sandsiloer.

– En helt nødvendig oppgradering, mener Amdal, som satser på mer automatisert produksjon. Blant annet skal jernbinding automatiseres, og flere elementer og komponenter vil komme ferdige til byggeplass.

Monumentale bygg: Konserthus og regjeringskvartalet Overhalla Betongbygg har i dag fire satsingsområder: Blå sektor, samferdsel, proffmarkedet og monumentale bygg.

I 2015 ble Stormen konserthus i Bodø tildelt Betongelementprisen for «eksepsjonell god bruk av betongelementer». Med spisskompetanse på slipte fasader i betong hadde Overhalla Betongbygg levert. Resultatet ble et slående vakkert bygg som har vakt oppsikt verden over. Men det skulle ikke stoppe der. Til neste år starter leveransene av 6500 kvadratmeter betongfasade til det som sies å være det viktigste bygget som blir bygget i Norge etter krigen: Regjeringskvartalet.

– Vi står for levering av betongelementer for en tidløs og varig fasade, samt atrium innvendig. Dette er en viktig anerkjennelse av vår satsing på bærekraftige betongfasader, sier Amdal. Prosjektet utføres i samarbeid med byggentreprenøren HENT.

44

Helt i det blå Den blå sektoren er i en voldsom vekst, og Overhalla Betongbygg har mange spennende prosjekter på gang.

– Våre løsninger for oppdrettsanlegg er nyskapende. Vi har blant annet produsert betongelementene til et av verdens største anlegg for oppdrett av laksesmolt på Rødøy i Nordland, forteller Amdal.

I samarbeid med forskere har Overhalla Betongbygg utviklet sitt eget konsept for smoltkar, optimalisert og tilpasset moderne, automatiserte produksjonsprosesser.

– Vi er også i startgropa på verdens største smoltanlegg for Salmar på Follafoss, og har en intensjonsavtale når det kommer til utviklingen av Viking Aqua, det største landbaserte oppdrettsanlegget som noen gang har vært under utvikling i Norge.

Klimaeffektiv betong I dag er det ingenting som tyder på at andre byggematerialer kan erstatte betong på verdensbasis. Bransjens målsetting er at fra 2030 skal betongkonstruksjoner være klimanøytrale over livsløpet.

Overhalla Betong har siden 2018 redusert sitt avtrykk med 30%. Innen 2023 skal dette tallet være på 40%. Det er Arnt Ove Amdal godt fornøyd med.

– Bærekraft opptar oss i det daglige. Vi har store mål for hvordan vi som bedrift skal kunne bidra til å redusere klimautslippene og minske karbonavtrykket. Det skjer ved at det skapes små og store forbedringer hver dag. I et større perspektiv ser vi fram til at sementindustrien har etablert karbonfangstanleggene sine i Norge. Samtidig må vi ha klart for oss at det også handler om lokalmiljø og økonomi.

Overhalla Betongbygg skal være en viktig aktør i lokalmiljøene, og bidra til å skape lokal vekst og arbeidsplasser, avslutter Arnt Ove Amdal.

Dette er Overhalla Betongbygg: • Startet som familiebedrift i 1946 • En av Norges største leverandører av prefabrikkerte betongelementer • Sysselsetter 250 personer • Fabrikker i Overhalla, Verdal og Tromsø • Avdelingskontorer i Bodø, Mo i Rana og Trondheim • Eier 50% av Element NOR AS i Balsfjord • Prosjektavdeling med 10 prosjektledere og 31 montører • Sju montasjelag som jobber over hele Norge

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Innovasjon i verdensklasse, for en bærekraftig framtid.

Trondheim Tech Port

Trondheim Tech Port

www.trondheimtechport.no

@trondheimtechport

@TrdTechPort

45

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Ettertraktede muligheter i Rennebu Det er kamp om næringsarealene i Trondheimsregionen.

Rennebu er av de heldige med god plass til nyetableringer.

Foto: Rennebu kommune

Dette er Rennebu:

Lav arbeidsgiveravgift: 6,4 % Laveste bokostnader i regionen Knutepunkt: E6, Rv3, Dovrebanen, Lakseveien Fv700 Avstander: 8 mil til Trondheim, 7 mil til Orkanger, 3,5 mil til Oppdal, 11 mil til nærmeste flyplass

Nå står over 200 kvadratmeter med splitter nytt næringsareal klart til utvikling.

Med lav arbeidsgiveravgift, nye næringsarealer og god tilgang på kraft ligger det godt til rette for nye næringer. Rennebu har en sentral beliggenhet hvor Østerdalen og Gudbrandsdalen møtes. Dovrebanen og E6 strekker seg gjennom kommunen, og Orkla slynger seg ut mot kystriket.

Lav arbeidsgiveravgift

– Med dagens krav til grønn energi, er det med stolthet vi kan kalle Rennebu et grønt kraftsentrum, sier Øie.

Han nevner vannkraft som en viktig bærebjelke når det gjelder kraftleveranser, med kraftutbygginga av Orkla som renner gjennom kommunen. Nettopp derfor er mulighetene for kraftkrevende industri store i Rennebu. I sentrum finner vi Europas mest moderne operasjonssentral for vann- og vindkraft som opereres av Trønder-energi.

Skogens gull Det er ikke uten grunn at landets eldste hyttefabrikk ligger i Rennebu, i godt selskap med flere unike treforedlingsbedrifter med blant annet hytter, dører, bruer og brentpanel i sortimentet. Over hele landet finnes bærekraftige byggevarer produsert ved hjelp av grønn kraft og trematerialer fra Rennebus frodige skoger.

Også landbruket står sterkt i Rennebu.

– Vi har flere produsenter som utmerker seg med lokalmat- og drikkeprodukter. La meg nevne Grindal Ystri

som gikk helt til topps i VM med sine utsøkte oster.

I Rennebu får du også lokalproduserte drikkevarer, bakevarer, grønnsaker og kjøttprodukter som moskuspølse. Dette er utmerkede eksempler på videreforedling av de rike ressursene Rennebu og regionen har å by på, sier ordføreren.

Attraktiv hyttekommune Med sine godt over 2000 hytter er det ingen tvil om at Rennebu er en attraktiv hyttekommune. Det krever at kommunen har fokus på bærekraftig utvikling også i fritidssegmentet.

– De fleste hyttene befinner seg ved inngangsporten til selveste Trollheimen, et fantastisk utgangspunkt for turliv til alle årstider. Men vi har også hyttefelt spredt rundt i hele kommunen, omfavnet av et rikt løypenett på vinteren og turstier på sommeren. Ja, så har vi jo perlen Barnas Naturverden som byr på store turopplevelser for små fjellfolk, avslutter Ola Øie.

«Det er med stolthet vi kan kalle Rennebu et grønt kraftsentrum.»

Foto: Rennebu kommune

Nå står over 200 kvadratmeter med splitter nytt næringsareal klart til utvikling. Dette skjer i forbindelse med utbygging av ny E6 gjennom Rennebu.

– Her vil utviklerne skape et næringsområde som synliggjør Rennebu som Midt-Norges kraftsentrum med ren energi og legge til rette for et «grønt» næringsområde med bærekraftige løsninger, sier Ola Øie, ordfører i Rennebu kommune.

Han ser frem til at det nye næringsarealet skal skape grobunn for flere spennende næringer i en kommune som går inn for å legge til rette for etablering.

–Vi er svært fornøyd med å kunne tilby lav arbeidsgiveravgift. Sammen med gode næringsarealer, nærhet til Trondheim og flotte bokvaliteter er det all grunn til å være optimistisk for utviklingen i Rennebu, sier Øie.

Grønt kraftsentrum

Kjerkbrua på Voll krysser Orkla ved Rennebu kirke.

46

I Rennebu er trikkeskinnene i fjellet.

Trollheimen et yndet turområde.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

INNO VATIVE AND DETERMINED Foto: Visit Nordvest, Per Kvalvik

Møre og Romsdal fylkeskommune

Berit Frey, varaordfører SP

Kjell Neergaard, ordfører AP

Møter fremtiden med positiv satsing Kristiansund kommune vil ha ungdommen hjem. Nå bygges det blant annet campus for høyere utdanning og et spenstig kulturhus.

– Vi vil bygge opp et samfunn i Kristiansund som tiltaler ungdommen, sier ordfører Kjell Neergaard og varaordfører Berit Marie Frey.

Campus Kristiansund Campus Kristiansund (CSKU) skal samle fag – og høgskoleutdanning, forskning og innovasjon på ett sted, og er et samarbeid mellom Høgskolen i Molde, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune

– I Kristiansund har vi stort fokus og bred satsing på havnæringen, tang tare og havbunnsmineraler. Samtidig er vi i god drift med petroleumsnæringen. Det skal gjenspeiles i utdanningsmulighetene med blant annet petroleumslogistikk, marin logistikk og økonomi. Fagskolen har også maritime utdanninger, sier Neergaard og Frey.

CSKU skal stå klart i 2024.

Kulturløft Det etterlengtede kulturhuset Normoria skal endelig stå klart i 2024.

– Vi har fire veletablerte, profesjonelle kulturleverandører som i dag er bærebjelken i kulturlivet i Kristiansund

og på Nordmøre. Det er Stiftelsen Nordmøre Museum, Kristiansund Bibliotek, Kristiansund kulturskole og Operaen i Kristiansund. Nå får de endelig lokalene de trenger, for å kunne produsere og prestere det beste for publikum og brukere, sier de offensive kommunepolitikerne.

Med over 10 000 kvadratmeter er målet at Normoria skal bli en unik møteplass for byens og regionens befolkning.

– Endelig får ansatte, elever og publikum det kulturhuset de virkelig fortjener, slår de fast.

dreomsorgen og skolesektoren får sitt.

– Vi bygger sykehjem og to nye barneskoler, og det hele blir kronet med en betydelig sikkerhetsoppgradering når en topp moderne brannstasjon står klar. Vi ønsker at det skal være attraktivt å bo i den flotte byen vår, og har valgt å møte fremtiden med positivitet, utvikling og satsing, avslutter Kjell Neergaard og Berit Marie Frey.

Satsing for alle Kommunen satser massivt, og setter ikke strek ved campus og kulturhus. Også el-

47

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Terje Eidesmo leder landets største ventureinvestor, med hovedkontor i Trondheim.

Foto: Investinor

Flinkere til å koble Penger er slett ikke alt. – Den kompetente kapitalen som vi kan bidra med, er like viktig som penger, sier Investinor-sjef Terje Eidesmo.

AV GEORG MATHISEN

K

apital, kompetanse og nettverk er avgjørende for å lykkes som oppstartsbedrift.

– Landets største ventureinvestor spiller en nøkkelrolle.

Sammen med gründere, entreprenører og andre investorer gjør vi utvalgte, lovende bedrifter verdensledende, sier Eidesmo.

Trenger penger tidlig Det statseide investeringsselskapet ble opprettet i 2009 for å styrke tilgangen på kapital for lovende bedrifter i tidligfasen. Ifølge Investinor har disse bedriftene gjerne behov for 25 til 100 millioner kroner, noen ganger enda mer.

– Her glimrer ofte de private investorene med sitt fravær. Offentlige utredninger har tidligere kalt det en markedssvikt. Investinors oppgave er å bygge en bro mellom fasene i kapitalmarkedet for lovende norske vekstselskaper, sier Terje Eidesmo.

Mange idéer Han bruker en trakt som et bilde på hva et mulig oppstartselskap skal igjennom.

– I inngangen til trakten, helt tidlig fase, skal vi ha inn masse idéer og masse selskaper. Når trakten snevres inn, faller noen fra.

Jo flere vi får inn i tidligfasen, desto flere går igjennom. Hvis vi snevrer inn i tidligfasen, får vi ikke det samme antallet ut på den

48

andre siden, sier Eidesmo.

For Trondheims del trekker Terje Eidesmo frem NTNU og Sintef som ekstremt store bidragsytere innenfor ny teknologi.

Også andre plasser i landet jobbes det godt med innovasjon, understreker han.

– Det som vi må bli enda bedre på, er den koblingen på tvers av privat og offentlig sektor – mellom universitetsmiljøet, teknologi- og innovasjonsmiljøet, næringslivet og kapitalmarkedet.

Troen på idéen Eidesmo er en litt utypisk storinvestor. Han er hverken økonom eller politiker – han har en doktorgrad i fysikk. Så har han sett miljøene fra alle sider: Han har vært gründer, styreleder, kjøpt og solgt selskaper og vært professor.

– Det som er allmenngyldig, er at i hele Norge finnes det enormt mange dyktige folk. De har gode idéer, og det er utrolig artig å arbeide sammen med dem. De har kompetanse, og samtidig tror de at de kan gå på vannet. De er overbeviste om at de har verdens beste idé. Noen ganger har de det, andre ganger har de det ikke – men den naive troen på at du får til ting, den må du ikke miste, oppfordrer han.

Milliardgap For Investinor er det viktig å få til vekslingen fra innovasjonsmiljøet til investeringen

så tidlig som mulig. Det mangler penger, ifølge Eidesmo: Gapet på dette området i Norge er mellom fem og åtte milliarder kroner i året.

– Vi snakker veldig ofte om penger, for de må ha penger, men vi snakker mindre om kompetanse. Den kompetente kapitalen som vi kan bidra med og som andre bidrar med, er like viktig som penger, sier han.

– Det kan ikke være sånn at bare den gründeren som er multitalent og forstår seg på alle de andre tingene i bedriften, lykkes.

Det er viktig at også den som ikke gjør det, har muligheten til å lykkes. Rollen som vi bruker utrolig mye tid på, er å jobbe med bedriftene og utvikle bedriftene og strategiene.

Investinor bidrar med egne penger, men de aller fleste kronene som investeres, kommer fra andre. De føler seg tryggere på å investere når Investinor har gått inn og gjort due diligence og investert. De føler seg tryggere på å investere når Investinor har har gått inn og gjort due diligence og investert.

– Jo flere vi får inn i tidligfasen, desto flere går igjennom.

INVESTINOR AS Etablert: 2009 Antall ansatte: 31 Hovedkontor: Trondheim Administrerende direktør: Terje Eidesmo Eier: Nærings- og fiskeridepartementet Forvaltningskapital: 8 milliarder kroner Totalt investert: 27 milliarder kroner sammen med partnere

FOND OG MATCHING Investinor kan: • Gjøre direkte investeringer i selskaper • Investere i såkorn- og venturefond.

• Matcheinvestere sammen med private investorer i såkorn- og venturefaseselskap • Gjøre presåkorninvesteringer i fond eller via matching • Investinor forvalter statens interesser i såkornfond- og presåkornordningen

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Nelly Flatland er bærekraftsrådgiver i Atea Norge. Her avbildet foran konferansesenteret i Glasgow der FNs klimatoppmøte COP26 i 2021 ble avholdt.

Foto: Atea

Atea fronter mer bærekraftig IT Bærekraft er en bærebjelke hos IT-leverandøren Atea. – Gjenvinning og resirkulering av elektronisk utstyr er viktig for å nå klimamålene, sier bærekraftrådgiver Nelly Flatland.

I 2021 produserte verden over 60 millioner tonn elektronisk avfall – og mengden vokser stadig. Nå stiller Atea, som er en stor IT-leverandør til offentlig og privat sektor i Trondheim og resten av landet, seg i spissen for arbeidet med å redusere avfallsmengden og sikre resirkulering av IT-avfall.

Elektronisk avfall må gjenbrukes og resirkuleres – Elektronisk avfall inneholder en rekke mineraler og sjeldne metaller, og dette er ikke-fornybare ressurser som det er veldig viktig at vi tar vare på, sier Flatland.

Derfor etablerte Atea Goitloop i 2008, et system for innsamling, gjenbruk og resirkulering av utrangert IT-utstyr, som samtidig sikrer sletting av informasjon som finnes på utstyret.

– IT-sikkerhet er svært viktig, og vi garanterer sletting av all informasjon. Erfaringen med systemet viser oss at det er store muligheter for å redusere mengden IT-avfall, fordi hele 78 prosent av utstyret som blir innlevert, egner seg for gjenbruk, sier hun.

Og legger til: – Det aller beste er jo å bruke enhetene så lenge som mulig, så sant det ikke går på bekostning av produktivitet og effektivitet. Og at virksomheter sørger for at enheter som ikke lengre er i bruk, blir tilbakeført til gjenbruk og resirkulering. Det at vi kan gjenbruke IT-utstyr opptil fire ganger viser at mange kvitter seg med utstyr før det er strengt nødvendig. Men behovene er forskjellige, og med Goitloop sikrer vi iallfall at utstyr benyttes så lenge som mulig, sier hun.

En ambisiøs bærekraftsplan Ateas inngang til bærekraft er todelt. På den ene siden arbeider selskapet aktivt med bærekraft innenfor egen virksomhet, og har blant annet ført klimaregnskap helt siden 2008. At arbeidet bærer frukter, vitner prisen som Norges mest bærekraftige selskap – med en førsteplass internasjonalt blant IT-serviceselskaper.

Det er det kanadiske researchselskapet Corporate Knights som deler ut den årlige prisen.

– Det er klart at vi er stolte over denne anerkjennelsen, men vi vet samtidig at det fortsatt er mye som gjenstår om vi skal overlevere en levelig verden til de neste generasjonene, sier Flatland.

– Derfor har vi etablert en ambisiøs bærekraftsplan for 2030 med konkrete bærekraftsmål og en omfattende strategi for hvordan de skal nås, sier hun. Planen omfatter blant annet reduksjon i utslipp, overgang til en sirkulær forretningsmodell samt mål for mangfold og inkludering.

kunstig intelligens, big data, sensorikk og ikke minst at vi tar i bruk den teknologien som allerede ligger rett foran nesa på oss – som samhandlingsløsninger – for å bli mer bærekraftige. Veldig mange av digitaliseringsprosessene vi jobber med har den positive bieffekten at de bidrar til økt bærekraftighet, og det skal vi hjelpe kundene våre med å se og forstå verdien av.

En av disse digitaliseringsprosessene er et samarbeid mellom Atea, Sjømatbedriftene og IBM, hvor de sporer fisken fra fiskemerdene og helt fram til tallerkenen med hjelp av blokkjedeteknologi. Dette sørger for lengre holdbarhet på fisk, mindre matsvinn og matjuks. I sum bidrar dette til en mer bærekraftig oppdrettsbransje, og løsningen har også stort potensial innenfor andre næringer.

Sirkulærøkonomi er en viktig nøkkel

Gjenvinning og resirkulering av elektronisk utstyr er viktig for å nå klimamålene.

Bruker teknologi for å nå bærekraftsmålene

– I bunn og grunn er det ikke til å komme forbi at forbruk aldri vil kunne være absolutt bærekraftig.

Derfor er sirkulærøkonomi og gjenvinning så viktig – det dreier seg om å endre holdning til forbruk og øke bevisstheten om at alt vi utvinner skal vare lengt mulig, sier Flatland.

Derfor har Atea også etablert 100-prosentklubben, et gratis tilbud som er åpent for alle som ønsker å forplikte seg til å gjenvinne og gjenbruke 100 prosent av IT-utstyret sitt. Dette er helt koblet fra Ateas øvrige virksomhet, og er åpent også for selskaper som ikke er kunder hos Atea.

– Her fungerer vi som et treningssenter – vi har oppskriften, verktøy og veiledere, men det er virksomhetene som må gjøre jobben selv. Så langt har vi 150 medlemmer, og ser at medlemmene opplever stor verdi av medlemskapet, sier Flatland og oppfordrer virksomheter som ikke allerede har en strategi for gjenbruk og resikulering av IT til å melde seg inn.

Samtidig som Atea jobber hardt med egen organisasjon og virksomhet, er selskapet også opptatt av å gjøre det enklere for andre å bli mer bærekraftige.

– Vi vet at vi må ta i bruk teknologi om vi skal komme i mål med bærekraftsmålene. Her trenger vi både

49

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Foto: Georg Mathisen.

Bussbilletter på telefonen er blant oppfinnelsene fra WTW.

En app for alt Det begynte med en lang biltur og behov for noe å prate om.

Nå er konsernet oppe i 100 millioner i omsetning, blant annet takket være verdens første billettapp for telefon.

AV GEORG MATHISEN

D

et vi skal være best på, er samspillet mellom forbruker, teknologi og kunde, sier Trond Nordby. Gründeren er opptatt av å ta gode idéer og gjøre dem om til produkter som folk faktisk bruker. Mange har gode idéer, men de aller fleste er slikt som bare noen få har bruk for.

og tilhenger. Noe skal man snakke om, så det ble internett. Han kjente Erlend Våtevik, som var dataansvarlig på NTNU. Vi tre møttes på en pub her i Trondheim etterpå for å snakke om alle mulighetene med internett, sier han. Aage Bjertnæs og Christian Aune Thomassen kom også med på laget. Dagens eiere Korshavn, Thomassen og Nordby arbeider alle i selskapet.

Wap og web

Mobil siden 2001

Husker du wap? Den første standarden som ga folk flest internett på mobiltelefonen?

Like gammelt er både firmaet og firmanavnet. WTW står for «Wap the web». Det begynte i 1997, lenge før det fantes apper på en mobiltelefon.

– Rune Korshavn og jeg var på vei til Østerrike til VM i ballongflyging, med bil

De var enige om at internett kom til å bli stort, men at mobilt internett kom til å bli enda større.

– Vi har utviklet løsninger for mobil plattform siden 2001, forteller Nordby. Den gangen lå hovedkontoret i dokkestua til familien Nordby, med en takhøyde på én meter. Men om ikke annet så hadde i hvert fall

50

WTW egen firmaballong.

Det første produktet utviklet de for avisbransjen. En SMS-responsløsning, og senere publiseringsløsninger for telefonen.

Etter hvert utvidet WTW til flere bransjer, og SMS-løsningene ble supplert med apper.

Verdens første – Da Iphone kom, hadde vi to kunder på SMS-billettering for buss. Vi brukte en million på å bygge en app. Så skulle vi selge den til Gråkallbanen og fikk igjen 10 000 kroner, smiler Trond Nordby.

Det gjorde at trikkelinjen i Trondheim fikk det som trolig var verdens første billettapp.

– I 2007 løste fylkesordfører Tore O. Sandvik første SMS-billett på Gråkallbanen, forteller Nordby.

Appen var forut for sin tid på flere må-

ter. Allerede da kunne brukerne se akkurat hvor trikken befant seg til enhver tid.

Skrytebilletter De første årene solgte appen mange billetter selv når det ikke gikk trikk. Folk syntes det var så morsomt med appen på telefonen at de ville vise den frem.

I dag har WTW levert billettappene til AtB i Trøndelag, Skyss i Vestland, Farte i Telemark, Snelandia i Finnmark og flere av de andre norske kollektivselskapene.

– Vi driver også på med parkeringssystemer. Dermed kan vi også ha en løsning for park and ride: Du kan kombinere bussen med å parkere bilen. Det er mange som lar være å ta bussen fordi de ikke vet om det er ledige parkeringsplasser der de skal ta bussen fra. Nå kan de se det, sier Trond Nordby.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Foto: Georg Mathisen.

Alle de tre eierne arbeider i WTW til daglig – Trond Nordby (til venstre) og Christian Aune Thomassen er to av dem.

En betalingsløsning for havneavgift er også blant produktene fra trondheimsselskapet.

Får tak i legen Helserespons ble det neste for programvareselskapet. Her var det også personlige erfaringer som lå bak: – Jeg skulle ha allergimedisin og prøvde å ringe fastlegen min. Der kom jeg ikke gjennom. Da jeg kom til legen, spurte jeg om det ikke ville vært bedre å ha en enklere løsning. Noen måneder senere var vi i gang med Helserespons. Plutselig var det veldig enkelt å komme i kontakt med legekontoret sitt, sier han.

Nå er pasientdialogsystemet størst på markedet.

Mest tilgjengelig – Vi har cirka 1100 kunder. Det er veldig handy for å fjerne telefonkøen på et legekontor. Køen har nesten vært et folkehelseproblem. Ni av de ti fastlegekontorene i Norge som har best tilgjengelighet, bruker Helserespons, sier Nordby. Det viste en test som Forbrukerrådet har gjort.

– Vi har gjort det mulig å få time samme dag og fjernet ventetiden på fastlegekontorene, sier han.

Et annet helseprodukt er Pasientpost.

Den digitale postkassen for helse er laget slik at legekontoret skal kunne sende pasienten sensitiv informasjon, som for eksempel svar på prøver, i en egen postkasse.

– Det er et veldig voksende produkt i helseverdenen og kan leses av over fire millioner pasienter, ifølge Nordby.

Fintech og e-penger Bak det hele har WTW fått tillatelse til å bygge opp sitt eget epengeforetak, Onesettle.

– Tanken bak ligger i ordet. Vi tilbyr kunden å få betalinger fra både Vipps, faktura og kort i ett oppgjør. I stedet for at en bedrift må gjøre avtale med alle disse aktørene, får de alt i én pakke, mens vi har avtalene, forklarer han.

Kredittkortet som billett Neste skritt i utviklingen er å la forbrukerne bruke kredittkortet sitt som billett på bussen. Her er det Skyss i Bergen som er kommet lengst: – Før har mobilnummeret ditt vært viktig for kontroll av billetten. Nå kan du også bruke kredittkortnummeret ditt som billettbærer. Om du har kjøpt billetten på automat, app eller nettbutikk, spiller ingen rolle – det er nok med kredittkortet som bevis, sier Nordby, – Når vi fristiller dette fra mobilnummeret og det ene formatet, får det mye videre anvendelse.

Trond Nordby er ellers ikke så glad i å snakke om de store innovasjonene. Han har mer tro på de små, de som kommer hele tiden.

– Det er ikke bestandig de store nyhetene som er nyheten. Det er heller den videreutviklingen du har i produktet hele tiden. De små tingene i appen som gjør at du får en enklere reise, sier han.

Trøndere kan Nordby er egentlig utdannet sivilingeniør på bygg.

– NTH, som det het da, var en god skole for å lære seg å løse problemer, akkurat som NTNU er det nå. Det er en god grunnskole i problemløsing. Det har jeg hatt stor glede av. Er du opptatt av produktet, som du helst skal være, så er det en veldig fin bakgrunn, mener han.

Dessuten synes han Trondheim er en flott by å drive innovasjon i, rett og slett fordi det er så mange mennesker som kan så mye forskjellig.

– Her er det ikke den ting du ikke kan få tilgang på. Det skyldes selvfølgelig NTNU: Vi har masse folk som kan fryktelig mye.

Det er lett å ivareta teknologien og produktene her. Vi har kanskje ikke vært best i klassen på å markedsføre oss, men det jobber vi med å forbedre, sier han.

– Vi planlegger for kraftig vekst de neste årene og trenger flere gode hoder for å utvikle produktene våre videre. Da er vi på rett sted, og det er ikke den ting du ikke kan få løst, sier Trond Nordby.

WTW AS Etablert: 1987 Antall ansatte: 40 Hovedkontor: Trondheim Avdelinger: Oslo, Lund i Sverige Daglig leder: Henning Grønman.

Eiere: Christian Aune Thomassen, Trond Nordby og Rune Korshavn Omsetning 2021: 100 millioner kroner (beregnet for WTW Holdingkonsernet) Resultat 2021: 16 millioner kroner (ikke revidert ennå)

– Ni av de ti fastlegekontorene i Norge som har best tilgjengelighet, bruker Helserespons.

51

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

God tradisjon. Kosmorama – Trondheim Internasjonale Filmfestival arrangeres fra 7. til 13. mars, og er den 19. i rekken. Festivalsjef Silje Engeness håper og tror publikum er sultne på de gode filmopplevelsene igjen. Hun kan blant annet by på åpningsfilmen Alle elsker Johan, filmet i Trøndelag.

Kosmorama 1 - Korona 0 Det blir eksplosive einstøinger på Frøya og norsk roadmovie fra 1920 med fullt symfoniorkester når Kosmorama ruller ut den røde løperen fra 7. til 13. mars.

TEKST OG FOTO JAN -ARE HANSEN

L

a oss først spole kjapt tilbake til 8. mars 2020: Kosmorama har nettopp avsluttet årets festival med rekordoppslutning. Planleggingen av neste utgave har allerede så smått begynt. Fire dager senere slår koronaviruset inn med massiv kraft og verden stenges ned. Kulturarrangører over hele Norge har ingen anelse om hvilken brutal virkelighet som kommer til å prege hverdagen deres de neste årene.

– Det har vært nedturer og oppturer. For å si det mildt, sier festivalsjef Silje Engeness noen uker før Kosmorama – Trondheim internasjonale filmfestival starter 7. mars.

Turbulent 1. februar lempet regjeringen kraftig på koronarestriksjonene i Norge. For kulturnæringene innebærer det at svært inngripende krav om avstand, kvelende begrensninger på antall tilskuere og knotete forordninger om inndeling i kohorter, i all hovedsak er opphevet.

Det er lov å håpe at dette holder seg?

– Ja! Å planlegge kultur har vært temmelig frustrerende de to siste årene. Det har

vært åpning og nedstenging om hverandre.

Man vet aldri hva som kommer rundt neste sving, understreker Engeness.

Kosmorama 2021 ble en ren digital affære. Høsten samme år var det gjenåpningsfest og bare fryd og gammen. I november var moroa over igjen.

– Vi har hele tiden jobbet med utgangspunkt i at årets utgave skulle arrangeres fysisk. Men usikkerheten har ligget i bakhodet, sier Engeness, som mener Kosmorama likevel har vært heldige.

– Vi har har hatt gode samarbeidspartnere som blant annet SpareBank1 SMN, Trondheim kommune og NTNU i ryggen gjennom hele perioden.

Kosmorama 2022 har et budsjett på åtte millioner kroner.

– Jeg mener vi får til mye for relativt små ressurser, legger hun til.

Å holde stimen oppe En av koronautfordringene til Engeness og staben har vært å opprettholde bevisstheten rundt filmfestivalen hos publikum.

– Både 2019 og 2020 var rekordutgaver av Kosmorama. Vi hadde om lag 33.000 besø-

kende på hver av disse. Det har vært viktig å ta med den positive energien det ga oss, fastslår hun.

Kosmorama har ikke ligget på latsiden under pandemien.

– Både drive-in og utekino har fenget veldig, sier Engeness og trekker spesielt fram utendørspremieren av den norske nyinnspillingen av Tre nøtter til Askepott i Borggården i november. Det var et samarbeid med med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, SpareBank 1 SMN, Midtbyen Management og Nordisk Film.

– En magisk visning under stjernehimmelen. Billettene ble utsolgt på under en time.

I tosifret minusgrader?

– Det var sprengkaldt, men folk hadde tatt oppfordringen til å kle seg etter været og møtte opp med soveposer og pledd.

Et gjennombrudd for konseptet utekino i Trondheim, mener Engeness.

Kulinarisk crossover Kosmorama har gjennom flere år arbeidet med programserien Kulinarisk Kino der film kombineres med matopplevelser. Da restriksjonene lettet i høst gjennomførte festivalen flere prosjekter sammen med blant andre Britannia og Alma’s. Under årets festival blir det fokus på Japan med sakesmaking på Britannia og ramen på Lilleby i samarbeid med Edoramen og Heidi Bjerkan.

Kulinarisk kino er populært?

– Absolutt. Vi håper å kunne utvikle denne delen av programmet enda mer i fremtiden. Det er naturlig med tanke på Trøndelags satsing på å være Norges fremste matregion.

Bredt program Åpningsfilm i 2022 er Alle hater Johan som

52

i hovedsak er spilt inn på Titran på Frøya.

Dokumentaren Trondheimsreisen som innledet festivalen i 2018, ble utviklet og produsert av Spætt Film med base i Midtbyen. Åpningsfilmen i 2015 var Kvinner i for store herreskjorter regissert av Yngvild Sve Flikke fra Trondheim.

Er det en rød tråd her?

– Ja, det kan man nok si. I tillegg til å være en internasjonal filmfestival, så er Kosmorama opptatt av lokalt og regionalt innhold. Åpningsfilmen Alle hater Johan er et prosjekt vi har fulgt helt siden idéstadiet, sier Engeness.

Hun trekker også fram filmkonserten Norge vårt Norge i toner og billeder fra 1929 i Olavshallen torsdag 10. mars.

– Musikken er nyskrevet av Trygve Brøske og blir framført av Trondheim Symfoniorkester, et folkemusikkensemble og gjestende solister. Produsent Dag Hoel har i samarbeid med Nasjonalbiblioteket fått restaurert de gamle filmrullene.

Dette er en nyskapning?

– Definitivt, men i god, gammeldags filmtradisjon. Før lydfilmen kom var det jo vanlig med levende musikk til filmopplevelsen. Men det var nok de færreste kinoer som hadde råd til et fullt symfoniorkester på 1920-tallet. Nå får publikum oppleve levende bilder som har vært ukjent for norsk offentlighet i 90 år. Jeg kaller det en roadmovie gjennom landet vårt slik det en gang var, sier festivalsjefen.

Sultent publikum En koronakronglete ferd mot festivalstart den 7. mars til tross – Kosmoramastaben er klar.

– Jeg tror folk er skikkelig sultne på de gode filmopplevelsene etter to år med nedstenginger og isolasjon, avslutter Silje Engeness.

Fullstendig program: kosmorama.no

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

RØRA Næringspark Næringsområdet ligger sentralt i Trøndelag og midt i Innherred, helt opp til E6 og jernbane. Reiseavstanden med bil til Steinkjer og Levanger er ca 20 km, til Værnes ca 70 km og til Trondheim ca 100 km.

Kort vei fra Røra til Fosen via FV 755 (knutepunkt mellom jernbane, E6 samt FV 755).

NÆRINGSTOMT? Se nettside, for informasjon om næringsparken og ta gjerne kontakt.

Nettside: https://rpark.no Røra Næringspark AS Vennavegen 59, 7670 Inderøy Styreleder Jon Arve Hollekim Telefon 993 88 911 Inderøy kommune (66 prosent) og Steinkjer kommune (34 prosent) eier Røra Næringspark AS.

Mat og kunst i verdensklasse

Kjøpmannsgata Ung Kunst er et nyetablert kunsthus som ble gitt i gave til Trondheim fra billedkunstner Kjell Erik Killi-Olsen.

K-U-K består av 1000 kvadratmeter utstillingsareal, i tillegg til verksted og restaurant Gubalari med sin oppsiktsvekkende veggkunst.

visittrondheim.no

53

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Foto: Geir Mogen / NTNU

Lybe Scientific utvikler løsninger som kan hjelpe samfunnet også når neste pandemi inntreffer.

Tre nye industrieventyr fra Trondheim?

Lovende bio- og medtechgründere fikk millionstøtte.

AV KENNETH STOLTZ

E

tablererstipendet fra Adolf Øiens Fond delte nylig ut 1,8 millioner kroner til tre oppstartsbedrifter med utspring fra NTNU. I kruttsterk konkurranse med mange lovende gründere var det Syngens AS, Nordiq Products AS og Lybe Scientific AS som kunne motta hver sin sjekk på 600.000 kroner til videre utvikling på en konferanse i regi av Næringsforeningen i Trondheimsregionen i oktober.

– I år var det totalt 40 høyt kvalifiserte søknader fra et bredt spekter av bransjer.

Det skjer mye spennende innovasjon og næringsutvikling i Trondheim – både antallet søknader og det høye nivået er et bevis på akkurat dette. Med mottakernes skyhøye ambisjoner, deres kunnskap og innovative teknologi gir det meg stor tro på at de kommer til å lykkes. Det blir spennende å følge de på reisen og se hva de får til videre, sier daglig leder i Adolf Øiens Fond, Gry Haug Binde.

Syngens AS: Sikter mot det globale markedet fra dag én.

Selskapet utvikler DNA-sekvenser som koples til levende organismer. Deres AIassisterte tilnærming muliggjør effektiv produksjon av nye enzymer, kjemikalier og medisiner. Syngens AS har utviklet en plattform som kombinerer stort genomisk datasett med avanserte AI-algoritmer som fremskynder utviklingen av nye bioprodukter.

De skreddersyr genkoden kundene vil ha ved bruk av algoritmer, og med sin løsning kan de mye hurtigere, mer miljøvennlig og mer presist enn dagens teknologi tilby en designet DNA-sekvens som gir ønsket resultat. Bidrag til bærekraft kommer både ved reduksjon av CO2, mindre vannforbruk og ved å kunne lage mer bærekraftige materialer.

Syngens er et skybasert selskap med produksjonsanlegg i Trondheim. Selskapet vil levere sine produkter til det globale markedet fra dag én. De viser til at kundene vil være høyt spesialiserte produsenter, som ArcticZymes, Conagen, BASF, Bayer, Novozyme og Dupont.

Teamet har sitt utspring i forskningsmil-

54

jøet innen bioteknologi og maskinlæring ved NTNU. Rahmi Lale og Curvinder Dahiya er selskapets to gründere.

– For et selskap som oss, som er tidlig i etableringsfasen er det helt avgjørende at vi kan komme i gang med et pilotprosjekt og teste ut nye ideer. Derfor er Etablererstipendet viktig for oss, og vi er veldig takknemlige.

Med seg på teamet har de Helene Bøe innen fagfeltet kjemisk enginering, Lise Tietze innen molekylærbiologi, mentor Kjell Arne Jacobsen fra InnoTeam AS og styremedlemmene Gunnar Bøe og Alexander Wentzel.

Lybe Scientific AS: Ny teknologi kan gi store helsegevinster Teamet bak selskapet ble for alvor kjent da de lanserte sitt første produkt – en løsning for Covid19-diagnostikk med om lag 6,2 millioner testreaksjoner solgt nasjonalt og internasjonalt under pandemien. Dette produktet har vært det foretrukne alternativet for Covid-19 diagnostikk i Norge siden april 2020. Lybe Scentific skal utvikle ny teknologi for klinisk diagnostikk og etablere seg som en høykvalitets leverandør av diagnostikkløsninger for kunder innenfor sykehus og forskningsinstitusjoner.

Teamet bak Lybe Scientific er forskere fra NTNU innenfor fagområdene kjemi, bioteknologi, nanoteknologi og klinisk og molekylær medisin og har i løpet av det siste året demonstrert høy kompetanse og evne til å utvikle produkter av høy kvalitet. De har etablert en løsning for å åpne et virus for så å isolere ut virusets arvemateriale ved hjelp av magnetiske nanopartikler som utgjør noe av selskapets kjerneteknologi.

Teamet består av daglig leder er Tonje Steigedal, førsteamanuensis Sulait Bandyopadhyay og professor Magnar Bjørås.

– Å bli tildelt Etablererstipendet fra Adolf Øiens Fond er en god anerkjennelse for arbeidet vi har gjort. Vi setter virkelig pris på det. Det betyr mye for oss, sier daglig leder Tonje Steigedal.

Lybe Scientific sin løsning vil bidra sterkt til helsegevinster for hele samfunnet, enkeltindividet og vil også bidra til å redusere

negative samfunnsmessige konsekvenser ved eventuelle fremtidige pandemier.

Nordiq Products AS: Opplevelser i felt førte til sensoridé.

Med en sterk historie, sterk motivasjon og et sterkt team mener Adolf Øiens Fond at Nordiq Products fortjener å få støtte til å lage en suksess.

Nordiq Products har laget et produkt som gjør det lettere å redde liv. Basert på egne erfaringer i Afghanistan har Mats Hetling sammen med Professor Lise Lyngsnes Randeberg fått utviklet et produkt: LifeSaver, kalt LiSa. LiSa kan passe på alle skadde i en ulykkessituasjon, slik at man ikke risikerer at mens man jobber med den mest skadde så mister man en av de andre.

LiSa er en overvåker som settes på halsen, og som ved hjelp av en sensor utviklet av professor Randeberg måler respirasjonsrate, blodtrykk, om luftveiene er åpne, oksygenmetning i blodet og kroppstemperatur. LiSa diskriminerer ingen, og fungerer for alle hudfarger, noe som har vært et problem i tidligere sensorer. Produktet har stor innovasjonshøyde og viser styrken til fagområdet på NTNU. Det har et stort potensial innenfor områder som overvåkning for å øke muligheten for eldre og syke til å bli boende hjemme, og innenfor sportsteknologi. Nordiq bidrar til et mer bærekraftig samfunn ved med færre dødsfall i ulykker og kriser, og en bedre forvaltning av egen helse.

Teamet består i tillegg til Mats og Lisa av Eirik Sandal, Emil Asbjørnslett, Are Løset og Robert Ditlefsen. Utviklingen gjennomføres i tett samarbeid med Inventas, Sintef og NTNU. Med seg har de også Forsvarets sanitet og RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter) som markedspartnere.

– Etablererstipendet fra Adolf Øiens Fond hjelper oss veldig i den videre jakten på investorer. Det er et tydelig stempel på at vi har gjort noe riktig. Nå kan vi fokusere på å utvikle et godt produkt og en god teknologi.

Vi kan trekke pusten litt, sier gründerne Mats Hetling og Lise Lyngsnes Randeberg.

Høye ambisjoner. Cellefabrikker kommer til å spille en stor rolle i det grønne skiftet, fastslår daglig leder Rahmi Lale (nummer to f.v.) og medgründer Gurvinder Singh Dahiya (t.v.) i Syngens. Glade stipendgivere fra Adolf Øiens Fond er f.h. styremedlem Synnøve Farstad, daglig leder Gry Haug Binde og styreleder for næringsutvikling i fondet, Rigmor Bråthen.

Foto: Kenneth Stoltz

Erfarne gründere. Professor Lise Lyngsnes Randeberg, også kjent som mangeårig Tekna-President, og daglig leder Mats Hetling.

Foto: Kenneth Stoltz

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Knytter Helse-Norge sammen Nå kan mange av oss kommunisere med sykehuset hjemmefra, takket være en enkel og brukervennlig videoløsning. Norsk helsenett har i samarbeid med flere aktører i helsesektoren og eksterne leverandører nettopp levert videotjeneste for Helse Vest.

Løsningen gjør det mulig for pasienter, pårørende og andre å kommunisere med helsepersonell via video, på en brukervennlig og sikker måte.

er også viktig at alle kan bruke tjenesten, uansett om du er 19 eller 84, forklarer Andreassen.

Ivaretar personvern

Helse Vest IKT og Norsk helsenett har jobbet tett sammen under hele utviklingsforløpet. Godt samarbeid med eksterne leverandører har også vært viktig.

- Videoløsningen er fullt integrert med journalsystemet og med Helsenorge.no. Det gjør det enkelt for både behandler og pasient å bruke, samtidig som det ivaretar krav om sikkerhet og personvern, forklarer prosjektleder fra Helse Vest, Pernille Gisselmann.

Teknologi for alle Tjenesteansvarlig for video i Norsk helsenett, Carina Andreassen, forteller at arbeidet med videoløsningen har vært lærerikt og utfordrende.

- Vi har lært at det er viktig at teknologi spiller sammen med menneskelig behov. Det

Godt samarbeid

Divisjonsdirektør i Norsk helsenett, Frode Johansen utdyper: - For Norsk helsenett er det viktig å legge til rette for at leverandører kan levere gode, intrigerte løsninger i helsesektoren. I dette tilfellet har ulike løsninger blitt koblet sammen, slik at det er enkelt både for innbyggere og helsepersonell og ta i bruk video i pasientbehandling.

Norsk helsenett Vi skal bidra til å forbedre helsetjenesten, ved å gjøre helsedata og IKT-tjenester tilgjengelig - trygt og enkelt. Slik hjelper vi innbyggerne med å mestre sin egen helsehverdag, helsesektoren til å yte gode helsetjenester, forskerne til å utvikle ny kunnskap og næringslivet til å levere sine tjenester for bedre helse. Vi forenkler arbeidsdagen til helseforvaltningen slik at de kan samle seg om sitt samfunnsoppdrag.

Norsk helsenett bygger, og administrer Helsenettet; et digitalt samfunn for sikker samhandling mellom aktører i helsetjenesten.

Vi bygger, utvikler og forvalter nasjonale samhandlingsløsninger for helsepersonell og innbyggere som kjernejournal, e-resept og Helsenorge.

Norsk helsenett har hovedkontor i Trondheim, og kontorer i Oslo, Tromsø, Bergen og Longyearbyen.

Har du lyst til å jobbe med IT som knytter Helse-Norge sammen?

Vi trenger flere kolleger.

Les mer her: nhn.no/om-oss/karriere

Hos oss kan du jobbe med IT for å redde liv.

Vi gjør hverdagen enklere - både for de som jobber i helsetjenesten og de som trenger den.

55

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Bank handler om mer enn penger Det gjør livet også. Derfor tar vi stolt på oss rollen som din støttespiller.

Vi svarer raskt når du spør, og gir deg kloke råd som åpner riktig dør til riktig tid. Fordi det handler om å skape muligheter – sammen.

Asplan Viak er et av Norges ledende rådgivningsselskaper innen plan, arkitektur- og ingeniørfag. Sammen med våre kunder skaper vi varige verdier for et samfunn i endring.

Hos Asplan Viak i Trondheim og Stjørdal finner du lokalt forankret kompetanse innen: • Arkitektur

• Landskapsarkitektur

• Bygg

• Plan

• Digitale tjenester

• Samferdsel

• Elektro

• Vann og miljø

• Energi og miljø

• VVS

www.asplanviak.no Markedsanvarlig Trondheim: Kari Overvik, 908 37 079 kari.overvik@asplanviak.no

56

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Rådmann Katrine Lereggen foran byggegropa midt i sentrum av Melhus, som skal huse nytt kjøpesenter, leiligheter, parkeringskjeller og nytt torg.

Skysstasjonen slik den ser ut i dag. Området skal utvikles og bygges om, og det er nylig satt i gang reguleringsplanlegging under navnet Knutepunktet.

Den største vekstkommunen i Trondheimsregionen gir gass For den som vil være med og bidra aktivt i utviklingen av kommunesenteret Melhus, er det nå toget går. Bokstavelig talt.

Melhus Skysstasjonen, det planlagte knutepunktet for kollektivtrafikk og næringsvirksomhet i sentrum av den frodige trøndelagskommunen, har ikke fått navnet sitt uten grunn. Skulle en være riktig nostalgisk, kunne en trekke inn både sagatiden og pilegrimsreisene til Nidarosdomen. Men helt sikkert er det at sentralt beliggende på Dovrebanen har dette i uminnelige tider vært et naturlig stoppepunkt, enten reisen har gått i retning nord eller sør. Befolkningsveksten i kommunen de siste årene tyder på at stedet for mange er blitt mer enn et stopp på veien.

Nær storbyen – Vi opplever at vår nærhet til Trondheim, og vår vilje til å satse på de som ønsker å etablere seg i kommunen, har bidratt til at vi kan karakterisere oss som den største vekstkommunen i regionen, sier ordfører Jorid Jaktøyen i Melhus kommune. Hun er opptatt av å vise fram en kommune som satser på uutnyttet potensial, enten det er gründere, reiseliv eller utnyttelse av de fantastiske ressursene som landbruket i kommunen innehar. At du som pendler kan komme deg på jobb i en av Norges største byer på under halvtimen, ser hun også på som et stort pluss.

Sentrumsnære næringer Kommunen har lenge satset på store, arealkrevende virksomheter i ferdigregulerte næringsparker – og vil fortsette med dette. I tiden fremover vil mulighetene for sentrumsnære næringer styrkes betraktelig. Og nå bygges egne kontorbygg for bank, finans og regnskap, og nytt kjøpesenter med handel og service i tillegg til flere hundre leiligheter midt rundt kollektivknutepunktet.

– Mangfoldet er vår styrke, sier rådmann Katrine Lereggen. Når den planlagte investeringen på 12 milliarder i Melhus har funnet sted, tror Lereggen at bokommunen Melhus vil komme styrket ut av det.

Urbant og fremoverlent – Hvem har sagt at du ikke kan bo i leilighet selv om du bor på et mindre sted, sier hun, og forteller med begeistring at boenhetene som er planlagt bygget i tilknytning til Skysstasjonen, vil muliggjøre «å kunne gå tørrskodd» mellom hjem og jobb.

– Enklere blir det ikke, sier Lereggen.

At det nå legges til rette for at større kunnskapsmiljøer kan etablere seg i et framoverlent kommunesenter, tror begge vil tiltrekke seg kreative krefter som virkelig ser verdien av å være med på reisen.

– Det er synlig for alle og enhver at målrettet arbeid og samlet politisk vilje har lagt grunnen for den utviklingen vi nå ser konturene av. Dette er en unik mulighet til å utvikle og skape arbeidsplasser, og vi opplever at det er stor investeringsvilje fra lokalt næringsliv, sier Lereggen.

Unik situasjon For Melhus kommune er det et uttalt mål å legge til rette for økt bosetning, god infrastruktur og mangfoldig næringsliv med utgangspunkt i kommunens landbruksressurser, håndverkstradisjoner og nærhet til kunnskapsbyen Trondheim.

Brikkene i utviklingens store puslespill finner gradvis sin plass, en etter en. Store kraner preger Melhus i disse dager. Hjertet i kommunen skal finne sin form.

– Det satses bredt, og det satses offensivt, sier Jorid Jaktøyen, og nevner et av landets mest moderne dyre-

hospital, to nye idrettshaller, splitter ny barneskole og Melhus aktivitetspark, som blant annet rommer skatearena. En egen tomt for et fremtidig hotell er også regulert inn i sentrum og Melhus videregående skole utvider til 800 elevplasser innen 2026. Planprogrammet «Knutepunktet» er nylig lagt ut på høring. Dette er 20 dekar midt i sentrum, som skal utvikles til et levende byrom og bidra til helhetlig og estetisk stedsutforming.

– Vi er i vekst, og vi tar sats for at veksten skal skyte fart fremover. Vi ønsker ikke bare ny bosetting, vi ønsker også ny næring og økt lokal sysselsetting velkommen når de neste kapitler i Melhus sin historie skal skrives. Melhus er i en unik situasjon, avslutter ordføreren.

Melhus kommune • Administrasjonssenteret Melhus ligger bare halvannen mil sør for Trondheim • Trøndelag fylkes femte største kommune ut fra folketall • Har passert 17 000 innbyggere, stigende trend • Over 1700 registrerte virksomheter • Den kjente lakseelva Gaula renner gjennom kommunen • Betydelig landbrukskommune • Største sektorer: Bygg - og anlegg, varehandel, industri og transport

57

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Kort vei fra tanke til kundeverdi Med «Alltid nyheter» på radioen, og fredagstacoen putrende i panna, fikk Christian bekreftet at Sticos har knekt en viktig kode.

Sticos • Teknologibedrift som kombinerer nyskapende teknologi med praktisk fagkompetanse • Et av Midt-Norges største inhouse utviklingsmiljø • 115 ansatte med bred tverrfaglig kompetanse • Gjør komplisert regelverk enkelt og tilgjengelig for deg som jobber med regnskap, lønn, personal og personvern • Kombinerer nyskapende teknologi med praktisk fagkompetanse • Mer enn 80 000 brukere over hele landet.

– Akkurat den fredagen kom regjeringen ut med nye regler for refusjonsordningen, forteller viseadministrerende direktør i Sticos, Christian Langvatn. Han hadde dratt hjem fra jobben for å nyte kvelden sammen med familien, og lot en av pandemiens mange pressekonferanser surre i bakgrunnen på kjøkkenet.

-Dette var kompliserte greier, og der og da, i realtime, kom det oppdatering fra juristene i vår egen fagavdeling. Den nye ordningen ble forklart på en slik måte at jeg tenkte - nå leverer vi på øverste hylle!

Det er der Sticos vil være. Head R&D, Fredrik Aakvik, utdyper: – Vi jobber etter prinsippet om discovery & delivery. Vi kjenner kundenes problemstillinger godt, og vår kundeinnsikt bunner i systematisk analyse av trender og bruksmønster. I tillegg er våre jurister i fagavdelingen alltid i forkant av lov- og regelendringer, de oppdaterer seg på høringsutkast, og er klar til å møte kundenes behov når endringen er et faktum.

Sticos Oversikt er et eksempel på et produkt som oppdateres fortløpende. Dette er oppdragsstyringsverktøy for regnskapsførere, med innlagt kalenderfunksjon utviklet med avansert teknologi og UX for å forenkle og effektivisere oppfølging av oppdragsavtalen og hvitvaskingsregelverket.

– Når regelverket endrer seg, har det stor verdi for kunden å vite hva som gjelder akkurat nå.

Våre jurister og teknologer jobber sammen, derfor er det kort vei fra tanke til systemendring.

Endringene oppdateres umiddelbart i våre systemer og oppslagsverk, og dette skaper unik verdi for våre kunder. Vi spiller på lag med kundene våre. Og vi spiller alltid for å vinne, avslutter Christian Langvatn og Fredrik Aakvik.

Stein for stein restaureres Trondheims stolte katedral – Absolutt alt i Nidarosdomen er håndlaget. Vi tar vare på de middelalderske tradisjonshåndverkene, sier Bjørgvin Thorsteinsson, direktør i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Da NDR ble grunnlagt i 1869, var det for å gjenreise et av Norges mest kompliserte bygg, som lå delvis i ruiner etter branner og forfall. Fremdeles jobber rundt 20 håndverkere kontinuerlig med restaurering av nasjonalhelligdommen.

Unik kompetanse Å restaurere et bygg som Nidarosdomen er svært krevende. Håndverkerne i

58

NDRs bygghytte besitter en unik kompetanse.

– Vi har seks forskjellige håndverksgrupper i Bygghytta; steinhuggere, blyglassarbeidere, gipsmakere, murere, smeder og snekkere. I tillegg har vi arkeologer og historikere, forteller Thorsteinsson.

I 2020 fikk Bygghytta ved NDR plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv sammen 17 andre europeiske bygghytter.

Ny opplevelse med nytt lys – Nidarosdomen har vært kjent i Europa

som «den mørke katedral», nå har vi installert 1700 nye lyspunkter, sier Thorsteinsson.

Et komplisert prosjekt når hele katedralen er fredet og en ikke engang kan bore i steinen. For første gang i katedralens nesten 1000-årige historie kan besøkende nå oppleve steinskulpturer, glassmalerier, vakre hvelv og bueganger som hittil har vært skjult i mørket.

Populært pilegrimsmål Nidarosdomen har vært et populært pilegrimsmål siden Middelalderen. Under koronapandemien har også nordmenn

for alvor oppdaget pilegrimsleden.

En del av jobben til NDR er å legge til rette for vandring langs de gamle ledene.

Med nytt lys kan pilegrimer og andre besøkende glede seg til å se detaljer som tidligere har vært gjemt.

– I tillegg til forvaltning av kulturminnene, er formidling av historien vårt mandat, avslutter Bjørgvin Thorsteinsson.

Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022

Brødrene Dahl er etablert på over 50 steder i Norge.

Våre forretningsområder er VVS, VMT og Industri og spenner over et stort varesortiment. Vi har alt fra verktøy, arbeidsklær og festemateriell, til baderom, teknisk VVS, varme, brannsikkerhet, havbruk, marine, oil and gas, prefab og samferdsel.

EPCON Evaporation Technology AS er et Trondheimsbasert selskap som designer, leverer og vedlikeholder prosessanlegg til industrielle formål, basert på inndamping, destillasjon og tørking.

Våre kunder befinner seg både nasjonalt og internasjonalt innenfor segmenter som for eksempel farmasi, næringsmiddel, treforedling, biomarine næringer og biogass. Våre leveranser gir våre kunder stor grad av energigjenvinning og energibesparing.

Vår teknologi plasserer selskapet godt innen det grønne skiftet, og understøtter våre kunder i en slik omvandling.

Vi gratulerer Næringsforeningen med 160-års jubileet!

Takk for samarbeidet!

For nærmere detaljer besøk vår hjemmeside www.epcon.org, eller kontakt oss på companymail@epcon.org.

Brødrene Dahl har stort fokus på tekniske og bærekraftige løsninger.

Vårt mål er å ta vare på miljøet og menneskene, samtidig som vi skaper verdi, vekst og innovasjon.

Vår ambisjon er å bli karbonnøytrale innen 2030. dahl.no

Vi bygger morgendagens næringsliv Investinor AS er et investeringsselskap som sammen med gründere, entreprenører og andre investorer gjør utvalgte lovende bedrifter verdensledende.

investinor.no

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ w w w. o n m e d i a g r o u p . n o

59

TECHNOLOGY IS PART OF THE SOLUTION

NORBIT is a global provider of tailored technology to selected niches, solving challenges through sustainable and innovative solutions, in line with its mission to Explore More.

The technology is developed in Norway and produced at our factories in Trondheim, Selbu and Røros – brought to the market through our global distribution.

OCEANS

CONNECTIVITY

PIR

Tailored technology to global maritime markets, including sonars for bathymetric surveys and seafloor mapping and environmental monitoring.

Connectivity is providing solutions for identification and monitoring of vehicles and other valuable assets.

Product Innovation & Realization (PIR) is offering R&D services and contract manufacturing to key customers.

WWW.NORBIT.COM