Kunnskapsbyen Lillestrøm 2015

GENERASJON 2045

Lillestrømregionen

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm som distribueres med Aftenposten i januar 2015

BY- OG NÆRINGSUTVIKLING FOR FREMTIDEN

FORSKNING OG TEKNOLOGIMILJØ I VERDENSKLASSE

FOTO: SANDRA PFEIFFER

Lillestrøm – byen for fremtiden!

Lillestrøm er i dag en god by å leve og arbeide i. Målsetningen er at den skal bli enda bedre en generasjon frem i tid; en bærekraftig by, full av smarte løsninger, gode byrom som yrer av liv, kultur- og servicetilbud som blomstrer, store og små bor i sentrum og kan gå eller sykle til jobb, skole og studier. Tog, busser og Romeriksbanen frakter oss lenger ut.

Lillestrøm er ti minutter unna en reise ut i verden, og ti minutter unna hovedstaden. Store deler av byen varmes opp av 100 prosent fornybar energi fra Akershus Energis varmesentral. Et av 100 klimavennlige prosjekter som fremheves av FN. Osloregionen vokser. Trender viser at mindre byer tett på storbyen øker sin attraktivitet. Her er det mer oversiktlig, lettere å bli kjent, sentrum er mer kompakt, og du kommer enkelt dit du skal. Samtidig er ikke støyen og tempoet så høyt.

Lillestrøm er regionsenteret på Nedre Romerike, og byen til mange av de nærliggende kommunene. Lillestrøm og regionen rundt tilbyr gode boområder – både urbane og mer landlige. Lillestrøm og regionen tilbyr attraktive arbeidsplasser og arealer for næringsaktører innen et bredt spekter.

Mange av regionens innbyggere arbeider her, og flere vil det bli.

Store og tunge forsknings- og teknologivirksomheter har sin base her. I disse dager etablerer Felleskjøpet seg med sitt hovedkontor og Kriminalomsorgsdirektoratet med sitt utdanningssenter (KRUS)

i Lillestrøm. Vi ser også spennende utviklingsprosjekter på gang flere steder. Mange har fått opp øynene for denne regionen, og ser at det legges til rette for en variert, robust og fremtidsrettet næringsstruktur med en betydelig andel bedrifter som er nasjonalt og internasjonalt rettet.

Hvis vi ser en generasjon frem vil Lillestrøm og omegn være en økonomisk bærekraftig region. Her vil det være tilstrekkelig med folk og arbeidsplasser til å sikre en dynamisk og innovativ utvikling. Byen inneholder alle de elementer som må være på plass for å sikre verdiskaping og vekst. Lillestrøm har beliggenheten, arealene, spennende utviklingsprosjekter, et stort og sammensatt næringsliv med tunge forsknings- og teknologimiljøer!

I tillegg har Lillestrøm, cafeene, restaurantene, kulturtilbudet og et blomstrende uteliv! Vi er i den unike situasjonen at vi ikke bare kan, men skal bygge byen for fremtiden.

Vi håper du blir med på laget!

Anita Orlund, Administrerende direktør i Kunnskapsbyen Lillestrøm

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til

Dronningensgate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

Anita Orlund, Adm. direktør E-post:anita@kunnskapsbyen.no www.kunnskapsbyen.no

prosjektledere: Øyvind Dutheil Mikael Blom tekstansvarlig: Christoffer Biong grafisk form: Johnny Thoresen

forsidefoto: trykk: repro:

Sandra Pfeiffer Mediatrykk AS Stibo Media

ØNSKER DU INFORMASJON OM BILAG FRA MARKEDSMEDIA, KONTAKT ØYVIND DUTHEIL TLF.: 975 98 615

2

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

OSLOREGIONENS MEST ATTRAKTIVE BY

FOTO: KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

FOTO: KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

LILLESTRØM BLE I JUNI 2014 kåret til den mest attraktive byen i Osloregionen.

I begrunnelsen heter det at «prisvinneren har gjennom en årrekke systematisk jobbet både for å utvikle sitt omdømme, skape nye kompetansebaserte arbeidsplasser og konsentrert byutvikling. Byen har gjennom en aktiv motstrømspolitikk ovenfor Oslo klart å utvikle en tett og mangfoldig by med særdeles god infrastruktur. I tillegg har byen arbeidet aktivt for å utvikle alternative energikilder. »

FOTO: STIG ERVLAND

FOTO: STIG ERVLAND

FOTO: KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

Lillestrømregionen er mangfoldig. Her finnes tunge kunnskapsinstitusjoner, trivelige bymiljøer, nyskapende næringsliv og urørt natur.

Det beste stedet i Oslo?

LANDETS BESTE SYKKELBY Lillestrøm har fire ganger vært kåret til Norges beste sykkelby av Syklistenes Landsforening. Byen har et godt utbygget gang- og sykkelveinett, og en god bysykkelordning med 50 moderne bysykler.

Kun 10 minutter med toget fra Oslo S ligger det en trivelig småby med eplehager, fiskeplasser og et helt unikt kunnskapsmiljø.

Mange tenker kanskje på Lillestrøm som et litt traust sted – en søvnig, liten stasjonsby, men det har vært en enorm utvikling de siste årene.

– Lillestrøm har blitt en moderne by, og går en svært spennende tid i møte, sier ordføreren i Skedsmo, Ole Jacob Flæten.

– Jeg tror det er ganske mange som ikke forbinder så mye med Lillestrøm, annet enn kanarifugler og at det er et togstopp på vei til Gardermoen.

Hva pleier du å si til dem?

– Da pleier jeg å si: Gå av stasjonen.

For det første du ser da, det er en moderne by med mange gode kvaliteter. Jeg tror mange vil sperre opp øynene når de ser hva vi har fått til, sier Flæten Det er tydelig at mange nå begynner å få øynene opp for det som skjer i kommunen. Rekordmange velger nå å bosette seg her, og i vår ble Lillestrøm kåret til «den mest attraktive byen i Osloregionen».

Så hva er det egentlig som gjør at så mange velger å flytte til og slå seg ned i dette området?

– Det er så mye som er bra med Skedsmo. Vi ligger kun 10 minutter fra Oslo, ti minutter fra Gardermoen, rett ved det som er Norges 3. største kollektivknutepunkt. Her vokser det frem en attraktiv by. I tillegg har Lillestrøm blitt en kunnskapsby med gode utdanningsmuligheter. Vi har også et unikt forskningsmiljø og svært gode vilkår for dem som vil etablere næringsvirksomhet, sier Flæten.

Er det noen spesielle ting som du personlig setter stor pris på ved å bo her?

– Ja, det er mange ting. Jeg liker at det er et helt ujålete område med vanlig folk som elsker LSK, og jeg tror mange setter pris på å ha et flott Ole Jacob Flæten naturområde rett ordfører i Skedsmo utenfor stuedøra.

Skedsmo har unike muligheter innenfor det som er helt avgjørende for samfunnet fremover, for eksempel innen fornybar energi og miljø. For meg personlig er noe av det beste at man får garantert fisk her, og jeg tror det er mange som setter pris på den gode kombinasjonen av utdanning, arbeid, friluftsliv og kulturliv.

Garantert fisk?

– Garantert fisk. Er det et valgløfte?

– Ja, sier Flæten og ler.

– Jeg fisker med barnebarnet mitt. Vi stikker ned på flomvollen her like ved rådhuset og hiver uti med en liten maggott på kroken, og får alltid fisk.

Tror du fortsatt det blir mulig å gå på epleslang her i 2030?

– Ja, svarer Flæten lattermildt.

– Vi skal bevare villabebyggelsen med eplehagene, og i tillegg skal vi få til

urban fortetting. Dette gjør det attraktivt for barnefamilier å etablere seg her. Her kan du velge om du trenger en moderne, fin leilghet med utsikt over elva mot Øyern, eller en idyllisk gammel villa med eplehage. Vi har alt, sier han.

Skedsmo ønsker seg flere bedrifter og arbeidsplasser. Er det noen spesielle fordeler bedriftsledere bør få øyene opp for?

– Vi er svært positive til næringsetableringer. En stor fordel er at vi har et svært godt samarbeidsklima mellom politikere, administrasjon og næringsliv.

Vi har en felles forståelse av hva som er god byutvikling, og det gir forutsigbarhet og gode rammevilkår for bedrifter som ønsker å etablere seg her, sier han.

Hvis vi skal prøve å ta en kikk inn i krystallkula, hvordan tror du Lillestrøm er om 20 år?

– Jeg tror Lillestrøm fremstår som det beste eksempel på en byutvikling med blikk for menneskene som bor her. Vi er allerede langt fremme på klima og miljø, og jeg tror det vil være mange nullutslippskjøretøy på veiene. Hydrogensatsingen til Lillestrøm vil være et eksempel, ikke bare for Norge, men for hele verden. Det vil være kulturhovedstaden i Akershus, med både folkelig kultur og moderne kunst, samt et spennende kulturkvartal midt i byen. Jeg håper at vi har minst to restauranter med stjerne i Michelinguiden og at LSK er i eliteserien fortsatt, avslutter Flæten.

FOTO: KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

OM ROMERIKE • Ligger like nordøst for Oslo • Lillestrøm er det største bysenteret • Et av landets raskest voksende regioner • Reisetid Lillestrøm–Oslo S: 10 min. med tog • Reisetid Gardermoen–Lillestrøm: 12 min. med tog

GENERASJON 2045 Hvordan vil du at Lillestrøm skal være i 2045?

3

FOTO: MICK TULLY

Nærings- og byutvikling

– Lær av Lillestrøm, Erna Akershus fylkeskommune og Skedsmo har satset tungt på næringslivet de senere årene. Nå får de skryt for innsatsen av Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

– Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune og ikke minst de sterke forskningsmiljøene på Kjeller, og innovasjonsselskapet Kjeller Innovasjon, gjør etter mitt syn alt riktig, sier Haugli.

Haugli trekker spesielt frem tilretteleggingen for nye bedrifter og tilgang på risikokapital som viktige suksesskriterier.

– Jeg har veldig lyst til å rose Akershus Fylkeskommune som har etablert Akershus Teknologifond. De er helt åpenbart den mest offensive fylkeskommunen i landet når det gjelder å legge til rette for næringsutvikling og forskningsbaserte teknologibedrifter, sier han.

Ut av «dødens dal» Akershus Teknologifond skal sikre teknologi- og kunnskapsbaserte bedrifter risikokapkapital i oppstartfasen. Abelia mener at regjeringen ta lærdom av dette, og foreslår nå en tilsvarende ordning på nasjonalt nivå. I følge Haugli vil et statlig fond kunne hjelpe bedrifter ut av

4

FOTO: HEIDI WIDERØE

Håkon Haugli, leder av Abelia, kommer med en klar oppfordring til regjeringen Solberg: – Lær av Lillestrøm. Her har de fått til noe helt unikt. Jeg mener egentlig hele landet bør se til Skedsmo og ta lærdom av by- og næringsutviklingen de får til der, sier Haugli.

Det Norge skal konkurrere med i fremtiden er høyblokker i Shanghai og programmeringsmiljøer i Silicon Valley.

Håkon Haugli

«dødens dal» – en kritisk ekspansjonsfase, hvor en bedrift investerer stort og går med underskudd, til tross for vekstpotensial.

– Det er et tankekors at Norge har et unikt økonomisk handlingsrom; vi har aldri hatt så mye penger, men vi bruker dem ikke primært til å investere i kunnskapen vi skal leve av fremover, sier Haugli. Han ser på Akershus og Skedsmo som gode foregangseksempler.

– De har tatt inn over seg at vi skal gå en vei som nasjon, og går foran, sier han.

Kunnskap er den nye oljen Det er bred enighet om at kunnskap og teknologi kommer til å bli viktigere og viktigere i fremtiden.

– Norge står overfor store utfordringer i tiden fremover. Vi har en oljeavhengig økonomi, en demografi som er i endring, og ikke minst klimaendringer. Verden er i rask endring, med en veldig mye raskere teknologiutvikling og mye større kunnskapstilfang. Så da er spørsmålet hvordan vi møter vi denne utviklingen. Vi har verdens høyeste kostnadsnivå og verdens høyeste velferd, og vil selvfølgelig opprettholde den. Da må vi også ligge i forkant når det gjelder kunnskap, forklarer Haugli.

Store muligheter for fremtiden – I Skedsmo har man alle forutsetningene som skal til for å lykkes: tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft, utdanningsinstitusjoner som forstår de behovene som finnes i næringslivet, verdensledende

forskningsmiljøer, og en utrolig fremoverlent kommune, sier Haugli.

Han mener Skedsmo og Romerike har store muligheter i fremtiden.

– Jeg tror Lillestrøm kommer til å bli en storby. Romerike har potensiale til å være et virkelig viktig kraftsentrum for det nye norske, kunnskapsbaserte næringslivet, sier han.

– Kanskje det kan bli en hi-tech-hovedstad i Norge? Spør han, og viser til at flere av Norges ledende forskningsinstitusjoner allerede holder til i kommunen.

– Kjeller har et av Norges mest potente forskningsmiljøer, sier Haugli, og trekker frem Institutt for energiteknikk (IFE), som blant annet forsker på energi- og nukleærteknologi.

– IFE er verdensledende på det de holder på med, og et godt eksempel på hvordan norsk teknologi bidrar ikke bare til å løse nasjonale utfordringer, men også internasjonale, sier Haugli.

Han mener vi må heve blikket og ha større ambisjoner for fremtiden.

– Det er for mye fokus på «Lærdal eller Kongsvinger» i Norge. Det Norge skal konkurrere med i fremtiden er høyblokker i Shanghai og programmeringsmiljøer i Silicon Valley. Vi har veldig gode forutsetninger for å gjøre dette, men for å lykkes må vi gjøre som Skedsmo og Akershus: satse på kunnskap, teknologi og innovasjon, avslutter han.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

– Mange utfordringer ved oppstart av næringsvirksomhet Som næringsdrivende er det ikke alltid så lett å orientere seg i jungelen av regler og offentlige skjemaer. God økonomistyring og gode rutiner er alfa og omega for å lykkes, og gode råd kan fort bli svært lønnsomme.

SLM Revisjon holder til i sentrale lokaler i Lillestrøm, og partnerne Agnete Østby og Jan Ove Hofseth, samt daglig leder/partner Erik Myhrer er godt kjent med de mange krav som stilles ved oppstart av næringsvirksomhet.

– Vi ser at mange gründere starter opp med en god idé, men så glemmer de kanskje å tenke på den andre viktige siden av det å drive forretning – nemlig økonomistyringen, sier Jan Ove Hofseth

på å få på plass gode rutiner og bedre internkontroll. Dette er viktig for alle bedrifter, men det er ekstra viktig for gründere.

SLM Revisjon hjelper kundene med å få god kontroll på økonomien. Dette gir bedre forutsetninger for vekst og utvikling, forklarer Agnete Østby.

Romerikspatrioter SLM Revisjon er stolt av historien sin og tilhørigheten til Lillestrøm og Romerike.

Firmaet ble etablert som en frittstående revisor i Lillestrøm i 1960, og har siden holdt fast ved den lokale forankringen og blitt en engasjert støttespiller for lokal idrett og kultur.

Våre klienter befinner seg hovedsakelig i Oslo og på Romerike, men det er klart at den utvikling vi nå har i Lillestrøm og på Romerike betyr mye for oss, som de lokalpatrioter vi er. Du skal være stolt både av å bo og jobbe her. Vi gleder oss til å komme til Lillestrøm hver dag, avslutter Erik Myhrer.

SLM Revisjon bistår både små og store bedrifter med revisjon og økonomisk rådgivning. Man kan få råd og veiledning om alt fra etablering av virksomhet og hjelp med offentlige søknader til endring av selskapsstruktur og omorganisering ved fusjoner og fisjoner. Mange av kundene er små kunnskapsbaserte bedrifter.

– Mange av disse bedriftene tjener stort

Trenger du en revisor eller gode økonomiske råd? Les mer om hva SLM Revisjon kan gjøre for deg på www.slm-revisjon.no.

FOTO: KRISTIN SVORTE

SLM revisjon gir gode råd om økonomi, skatt og søknader. På bildet (f. v.): Jan Ove Hofseth, Agnete Østby og Erik Myhrer.

ÅF Infrastruktur – Regionens lokale rådgiver

ILLUSTRASJON: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS

FOTO: MICK TULLY

Kan spare stort på gode råd

Elektro – Bygg – VVS – Brann – Lys – Samferdsel – Prosjekt- og byggeledelse

Besøksadresser: Lillestrøm: Nittedalsgt. 7 • Lysaker: Arnstein Arnebergs vei 28 • tlf.: 24 10 10 10 • www.afconsult.com/no

5

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

FOTO: KRISTIN SVORTE

Aurskog-Høland legger forholdene godt til rette for nye bedrifter. På bildet: Erik Bakke (t. v.), daglig leder i Aurskog-Høland Utbyggingsselskap og ordfører Jan Mærli.

Næringsvirksomhet er kanskje ikke det første man forbinder med Aurskog-Høland, men kommunen går nå helt nye veier for å tiltrekke seg flere arbeidsplasser.

– Vi har en helt unik tilrettelegging for næringslivet her i kommunen, sier Jan A. Mærli, ordfører i Aurskog-Høland.

Aurskog-Høland er ikke helt som andre kommuner når det gjelder å legge til rette for næringsvirksomheter. Kommunen har en egen etablerertjeneste for nyetablerere og grundere, hvor man kan få tips og veiledning i oppstart av egen bedrift. I tillegg kan man få gratis veiledning i kommunes «næringshage», hvor nyetablerere og gründere kan leie rimelige kontorlokaler.

– For oss er det svært viktig å ta vare på alle som driver næring. I vår kommune får man én fast kontaktperson og tett oppfølging fra første kontakt til man er i mål. Vi strekker oss langt for å tilrettelegge for alle bedrifter som ønsker å etablere seg hos oss, forklarer ordføreren.

6

Kommunen som aktiv eiendomsutvikler En utfordring for mange bedrifter er å finne egnede tomer og lokaler for næringsvirksomhet. For å bøte på dette spiller derfor kommunen selv en aktiv rolle når det gjelder eiendomsutviklingen.

– Vi har et eget utbyggingsselskap som utelukkende driver med næringsutvikling, forklarer Erik Bakke, næringsansvarlig i kommunen. Selskapet utvikler næringsområder, regulerer og sørger for nødvendig infrastruktur før tomt eller bygg selges eller leies ut.

– Kommunens utbyggingsselskap har utviklet 200–300 arbeidsplasser gjennom opparbeidelse av næringstomter og næringsbygg.

Det er vi stolte av å ha fått til, sier Bakke.

I tillegg til utviklingen av nye tomter, jobber kommunen også aktivt for å fylle opp eksisterende tomme næringslokaler.

– Vi bruker nettverket vårt og jobber aktivt for å fylle opp næringslokaler. Dette er kanskje litt unormalt for en kommune, men det gjør vi for å skape arbeidsplasser og for å sørge for full aktivitet i alle næringsbygg. Om næringsbyggene er kommunale eller private spiller ingen rolle, her er målet å videreutvikle næringslivet, forklarer Bakke.

Lave tomtepriser og god plass Aurskog-Høland er en kommune med god plass til både små og store bedrifter.

– Er det noe vi har nok av her, så er det plass, sier ordfører Mærli. Vi er den kommunen i Akershus med størst areal, og vi legger godt til rette for plasskrevende næring. De høye prisene på næringslokaler gjør at mange bedrifter blir presset ut av indre Oslo, og disse bedriftene bør absolutt vurdere Aurskog-Høland som et alternativ, sier Mærli.

FOTO: AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

Kommunen som legger til rette for næringsvirksomhet

Aurskog-Høland legger godt til rette for plasskrevende næring.

FORDELER VED Å LEGGE NÆRINGSVIRKSOMHET TIL AURSKOG-HØLAND: • Kort reisetid: 45 min. til Oslo, 45 min. til Gardermoen og Sverige (EU) • Billige tomter og god plass • Gode offentlige tilbud • Rask saksbehandlingstid • Egen etablerertjeneste med personlig kontakt • Næringsfond som kan bistå økonomisk ved etablering • Eget kommunalt utbyggingsselskap

Aurskog-Høland kommune www.ahk.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

– Fra gode idéer til suksessrike bedrifter Begrenset tilgang til privatkapital i oppstartsfasen er en stor utfordring for mange gründere. Akershus Teknologifond har sikret midler til en rekke lovende bedrifter, og «Akershusmodellen» har blitt kopiert i Bergen og Trondheim og fått internasjonal oppmerksomhet.

Vi forholder oss til det som har vært grunnleggende vanskelig opp gjennom alle år – tilgang til risikovillig kapital i oppstartsfasen. Vi kan nå være med å ta risiko tidligere og på et helt annet nivå.

Dette er svært god hjelp for gründere med en høyteknologisk forretningsidé, sier Vidar Sannerhaugen, leder av Akershus Teknologifond.

Fondet ble etablert i 2008 etter initiativ av Kjeller Innovasjon. Formålet var å investere i små og mellomstore bedrifter med utspring fra FoU-miljøene i Akershus, med mål om å skape vekst i selskapene og avkastning for fondet.

– I 2008 hadde Kjeller Innovasjon investert i flere gode oppstartbedrifter med tilknytning til forskningsmiljøene i Akershus, men vi hadde ikke midler nok til å løfte disse nye selskapene alene, og tilgangen på annen risikokapital var svært begrenset. Det vi holdt på med var rett og slett ikke bærekraftig på sikt, sier Sannerhaugen.

et næringsfond, som også gikk inn i det nye «Akershus Teknologifond».

– Dette førte til større risikospredning og gjorde det enklere å få tak i ekstern kapital, noe som lenge har vært en utfordring for bedrifter i startfasen som ennå ikke har et marked og har liten omsetning, forklarer Sannerhaugen.

Modellen har så lang ført til etablering av 3 nye fond – under navnet Norsk Innovasjonskapital, hvor mer enn 100 norske investorer samlet allerede har investert over 350 mill. kr. Akershus Teknologifond er medeier også i disse fondene.

Fikk private investorer med på laget

Statlige virkemidler ikke gode nok

Dette førte til at Kjeller Innovasjon samlet de mest lovende selskapene i et fond og inviterte private investorer med på laget.

I tillegg hadde Akershus Fylkeskommune

Sannerhaugen roser Akershus Fylkeskommune for næringssatsingen og samarbeidet, men mener samtidig at staten kunne gjort mer for nystartede bedrifter.

Realiserte aksjesalg Akershus Teknologifond realiserte i sommer sitt første betydelige aksjesalg da en eierpost ble solgt for 85 millioner kroner til bl.a. en utenlandsk investor.

– Dette representerte et betydelig gjennombrudd for vår modell og gjør oss godt rustet til å foreta nye investeringer og etablere nye fond, sier han.

I tillegg har det statlige virkemiddelapparatet vært for byråkratisk.

– Vi samarbeider godt med Innovasjon Norge, men det bør kunne gå an å gjøre det enklere. Norge har utviklet et godt nettverk av ansvarlige innovasjonsmiljøer. Nesten uten uttak er mangel på tidligfase kapital en begrensende faktor for nyetableringer. Vi trenger en mer dynamisk modell hvor statlige virkemidler i lang større grad blir ansvarliggjort direkte til disse miljøene. Altså mer frihet til hvordan man disponerer midlene, sier han.

Har skapt 250 nye arbeidsplasser Akershus Teknologifond og Kjeller Innovasjon har i samarbeid med innovasjonsmiljøene ved NTNU og ved Universitetet i Bergen og med Norsk Innovasjonskapital så langt hjulpet frem 30 ulike selskaper.

250 nye arbeidsplasser er skapt ute i bedriftene.

Blant suksessene så langt er Nicarnica Aviation, som har utviklet teknologi som gjør det mulig å opprettholde en tilnærmet normal flytrafikk selv etter et stort vulkanutbrudd. Et annet er WaveTrain Systems som har utviklet banebrytende teknologi for sikring av jernbaneoverganger, og som nå selges internasjonalt.

Disse teknologiene kommer fra Norsk Institutt for luftforskning og forskningsinstituttet NORSAR, som begge holder til på Kjeller, og er utviklet i samarbeid med Kjeller Innovasjon og forskningsrådets FORNY-program.

– Dette er veldig hyggelige suksess-

FOTO: JON SKILLE AMUNDSEN

HJELPER BEDRIFTER I OPPSTARTSFASEN: Vidar Sannerhaugen, leder av Akershus Teknologifond.

historier som viser at denne måte å jobbe på fungerer. Vi har forskningsresultater i verdensklasse og her er potensialet stort.

Dette er kunnskapsbedrifter som garantert vil bli viktige i fremtiden, avslutter Sannerhaugen.

Akershus- modellen sikrer risikokapital for nye kunnskapsbedrifter.

7

FOTO: KAY ARNE STENSHJEMMET

ILLUSTRASJON: SNØHETTA ARKITEKTER

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Illustrasjon av nytt torg i Lillestrøm – Kvartal 8.

- Her er det stort vekstpotensial – Skedsmo og Lørenskog representerer noe som er veldig interessant i Osloregionen. Jeg mener at dette er et område som venter på urbanisering. Her er det mulig å drive en spennende byutvikling og hente ut et stort byutviklingspotensial, sier Erling Dokk Holm, ekspert på byutvikling og arkitektur.

Dokk Holm har doktorgrad i byutvikling, er førsteamanuensis ved Markedshøyskolen og har markert seg med sterke meninger om norsk byplanlegging. Han mener regionen har svært gode forutsetninger for vekst.

– I Lillestrøm ligger infrastrukturen der i veldig stor grad. Jeg opplever at man har gode politikere som vil noe, og en administrasjon som ser at Lillestrøm er en by som bør vokse, sier han.

Mulig i fremtiden?

Dokk Holm mener flyplassen på Kjeller er helt avgjørende for den videre byutviklingen. Han tror flyplassen på Kjeller vil bli nedlagt, og mener de frigjorte arealene kan brukes til å utvikle en ny «urban korridor» fra Lillestrøm og nordover.

– Den flystripa må urbaniseres. Her

må man bygge en ordentlig by og ha ambisjoner på vegne av arkitekturen. Man bør ikke bygge lave rekkehus som på Fornebu – man bør bygge en helt ny by med kvartaler og grøntarealer. Ved å bygge etter klassisk by-mønster med moderne arkitektur kan man få en ny og hyggelig bydel, sier han.

Et nytt NTNU på Kjeller?

Nærings-, utdannings- og forskningsmiljøet på Kjeller kan i følge Dokk Holm få en viktig rolle som kraftsenter i regionen fremtiden.

– Kjeller-miljøet bør utvikles til å bli noe mer, med flere funksjoner enn det som finnes i dag. Vi trenger et teknisk universitet i Sør-Norge. Mer utdanning knyttet til teknologiske fag er en god idé. I tillegg bør vi bygge gode funksjoner rundt høgskolen, sier han.

Dokk Holm mener Lillestrøm-regionen bør ta sin del av befolkningsveksten i Osloregionen, og at det naturlige er å fortette, lage urbane by-rom og legge boliger, næringsvirksomhet og institusjoner i nærheten av kollektivknutepunktene som allerede finnes.

Arkitektur som begeistrer

www.vindveggen.no

Næring • Bolig • Skole • Regulering • Hytte • Rehabilitering

Lillestrøm bør ta sin del av befolkningsveksten i Osloregionen.

Dokk Holm

Store utfordringer knyttet til vekst Dokk Holm tror at det er mange utfordringer knyttet til veksten – at flere villastrøk og jorder i nærheten av kollektivknutepunktene må bygges ned. Han er allikevel optimistisk, og tror at veksten vil være positiv for regionen.

– Det er mange utfordringer med å vokse, men det er allikevel det smarteste for samfunnet som helhet. Man må ha en god strategi for hva man vil verne. Det er klokt å legge lokk på noen av villastrøkene og definere andre områder som urbane.

– Om 30 år tror jeg Lillestrøm er blitt en hyggelig og interessant småby, hvor man har ivaretatt det grønne preget og utnyttet nærheten til Nitelva. Hvis du ikke bygger tett, bygger du spredt. Det er mye bedre å definere noen områder som urbane og legge et lokk på de villastrøkene, avslutter han.

Erling Dokk Holm ser for seg Kjeller og Lillestrøm som én by i fremtiden.

Næringsutvikling i Gardermoenregionen Romerike Arkitekter er en løsningsorientert arkitektbedrift som vektlegger formgivning, funksjonalitet og økonomi, og anser visuell kommunikasjon som sitt fortrinn.

Tinden Brygge, Svolvær i Lofoten

Vindveggen arkitekter lager god, miljøtilpasset arkitektur som begeistrer.

Vi strekker oss langt for å bidra i oppdrag av alle størrelser og kategorier.

8

– Denne fantastiske tilgangen til tog både over og under bakken, gjør at man kan ta ut miljøgevinsten. Man kan slå en passer med én km. radius fra togstasjonen og bygge innenfor dette området. Her tenker kommunen helt riktig, sier han.

Prosjektutvikling og rådgivning gjennom alle faser frem til ferdig bygg ... en naturlig samarbeidspartner:

Tlf. 63 90 13 55 • firmapost@romark.no • www.romark.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Store næringsarealer og moderne pendlerboliger: Slik kan Lahaugmoen bli seende ut når området er ferdigutviklet.

Ny næringspark tar form på Lahaugmoen Soldatene har forlengst forlatt den tidligere militærleiren Lahaugmoen.

Nå er området i ferd med å bli totalrenovert og omgjort til en toppmoderne næringspark med både attraktive permanente pendlerboliger og nye moderne industribygg.

holde på de gode ansatte. Foruten å bo godt, har beboere og ansatte tilgang til nyrenovert kantine samt en rekke profesjonelle servicetilbud.

– Vi er opptatt av å gi det en innpakning som krydrer tilværelsen.

Stedet har en fin beliggenhet med grønne kvaliteter og marka rett utenfor. Det er liten tvil om at glade og uthvilte arbeidere har mindre sykefravær og gjør en bedre jobb, og det legger vi til rette for gjennom vårt konsept, sier Ridderholt.

– Målet er å bygge Norges beste og mest moderne pendlerboligtilbud, sier Magne Ridderholt i Anthon B. Nilsen Eiendom.

I dag bor det nesten 300 personer i pendlerboliger på Lahaugmoen – og flere skal det bli. Tilsammen vil området huse drøyt 800 pendlere når det er ferdig utbygget. De nye pendlerboligene vil kunne konkurrere med brakkerigger prismessig, men bygges etter TEK10 og får langt høyere standard.

– De gamle brakkeriggene er på vei ut. Det er et voksende marked for gode, permanente bygg hvor arbeidsgivere kan tilby sine ansatte overnatting med høy kvalitet, sier Ridderholt.

De nye byggene, enten det er pendlerboliger eller næringsbygg, er energieffektive, og det er lagt vekt på å bruke miljøvennlige byggematerialer. I tillegg er det bygget kildesortering med miljøstasjoner og et CO2-nøytralt nærvarmeanlegg som leverer både varmt tappevann og oppvarming i pendlerboligene samt til de nye næringsbyggene – Lahaugmoen har et eget nærvarmeanlegg fyrt med pellets. Det gir både rimelig energi og reduserer klimagassutslippene, forklarer Ridderholt.

Like hyggelig som hotell I følge Ridderholt er Lahaugmoen et godt alternativ for bedrifter som vil

Tenker helhetlig om miljø

pendlerboligene og næringsarealene er populære og i ferd med å fylles opp. Det gjelder å være raskt ute om man vil være sikret plass.

Anthon B Nilsen Eiendom AS kan skreddersy løsninger for leietakere.

Det er plass til både små og store næringsbedrifter, med behov for lokaler på opptil 50 000 kvm. Utviklingstomtene står byggeklare.

Beboerne og ansatte får servicetilbud på lik linje med et hotell, bl.a. nyrehabilitert kantine med selskapslokaler i historiske omgivelser.

LAHAUGMOEN NÆRINGSPARK • Eies og utvikles av Anthon B. Nilsen Eiendom AS • Bygges ut for lager, kontorer, verksted, lett industri, innkvartering og konferansevirksomhet • Ligger mellom RV4 og E6 ved Gjelleråsen med kun 15 min. til Oslo og 20 min. til Gardermoen • Til sammen 800 pendlerhybler er planlagt i opprinnelige og nye bygg BOLIGTILBUD: Lyse og trivelige pendlerleiligheter gir høyere livskvalitet.

Store arealer, stor etterspørsel Lahaugmoen næringspark ligger strategisk til mellom Oslo og Gardermoen, og innehar de største utviklingstomtene for næringsbygg med så kort avstand til Oslo. Både

Kontaktinformasjon næringsbygg: Henning Sørlie • hs@abne.no • Tlf. 913 72 602 Kontaktinformasjon pendlerbolig: Christian Winsnes Rustand • cwr@abne.no • Tlf. 975 36 403 www.abne.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Flyttet til Lillestrøm: Felleskjøpet valgte å legge sitt nye hovedkontor til Lillestrøm. Snøhetta har utformet bygget.

Snøhetta og Felleskjøpet tar naturen inn i Hva skjer når et av landets ledende arkitektkontorer lager nytt hovedkontor for Felleskjøpet? Jo, man får et nytt signalbygg med spennende arkitektur som skal gjenspeile landbruk og natur midt i byen.

Felleskjøpet har nylig åpnet sitt nye hovedkontor i Lillestrøm. Bygget, som er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, ble tatt i bruk 1. desember, og erfaringene etter to ukers drift er gode.

– De ansatte er veldig fornøyde så langt.

Vi har fått et bygg våre ansatte og medlemmer kan føre tilhørighet til, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger på at vi flytter til Lillestrøm, sier Gro Tvedt Anderssen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Felleskjøpet

Kort vei til alt

TATT VEL I MOT: Gro Tvedt Andersen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt, føler seg velkommen i Lillestrøm.

Beliggenheten, med de korte avstandene både til Gardermoen og Oslo, var et viktig argument for å legge det nye kontoret til Lillestrøm.

– Vi driver virksomhet over hundre steder rundt om i landet, og da var det naturlig å legge hovedkontoet til Lillestrøm. Her er det jo veldig sentralt og samtidig mer landlig – her har vi mer armslag enn vi ville hatt i Oslo-gryta, sier Tvedt Anderssen.

Tvedt Anderssen mener mottagelsen har vært god, og roser kommunen for godt samarbeid gjennom den tre år lange flytteprosessen.

– Vi er omgitt av blide naboer, og samarbeidsklimaet har vært svært godt. Kommunen, fra ordfører til innbyggere, har vært veldig positive til at vi etablerer oss her.

Sommer, høst, vinter og vår Ideen med utformingen av bygget er å trekke landskapet inn i bygget, og å bringe naturen inn i byen. Arkitekturen er inspirert av naturen og norsk landbruk, og etasjene gjenspeiler hver sin årstid.

– Det er stas med et nytt og fint bygg.

Det er et bygg som veldig mange kjennner

Akershus EnergiPark Akershus EnergiPark er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler.

Her produseres varmt vann basert på lokale, fornybare energikilder; skogsflis, bio-olje, solvarme, biogass og spillvarme fra kloakk. www.aeas.no

10

FOTO: PLANTAX

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

FOTO: FELLESKJØPET

FÅR NYE LOKALER: Kriminalomsorgens utdanningssenter flytter snart inn i Solheimgata i Lillestrøm.

n i byen igjen. Samtidig er det nøkternt og representerer Felleskjøpet på en god måte.

Kunnskap og kommunikasjon Tvedt Anderssen tror Felleskjøpet kommer til å tjene på nærheten til forskningsinstitusjonene og kunnskapsmiljøene.

– Nærheten til kunnskapsmiljøene var viktig for oss. Felleskjøpet driver med mye forskning og produktutvikling, så dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, avslutter Tvedt Anderssen.

NORGES FENGSELSBETJENTER SKAL FÅ OPPLÆRINGEN I LILLESTRØM Nå får Lillestrøm enda flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

Sommeren 2015 flytter Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) undervisningsvirksomheten sin fra Oslo til Solheimgata i Lillestrøm. Her skal fremtidens fengselsansatte få utdanningen sin, og her skal ansatte i kriminalomsorgen også få etter- og videreutdannelse.

– Kriminalomsorgsdirektoratet har holdt til i Lillestrøm siden juni 2013. I forbindelse med at vi flytter inn i et nytt bygg i Solheimgata, var det beleilig at KRUS trengte nye lokaler. Da passet det fint å samlokalisere virksomhetene, sier Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Omkring 260 personer, studenter, ansatte på KRUS og i Kriminalomsorgsdirektoratet får sitt daglige virke i Solheimgata. KRUS har også en egen forskningsavdeling som bidrar til utdanningen og til å skaffe økt kunnskap om kriminalpolitiske utfordringer.

– All undervisning ved KRUS skal være forskningsbasert, så dette er en viktig del av virksomheten, poengterer Vollan.

Hvorfor Lillestrøm?

– Lillestrøm har en strategisk be-

liggenhet. Kriminalomsorgen har en virksomhet som er spredt over hele landet, og da var det praktisk å samlokalisere her. Lillestrøm har nærhet til Gardermoen og til Oslo, og togene er sjelden forsinket. Det oppleves som sentrumsnært.

– I tillegg var arbeidsmarkedet en god grunn. Det har vært veldig god søkning på de stillingene vi har utlyst. Det er mange som vil komme og jobbe hos oss på Lillestrøm, forklarer Vollan.

Kriminalomsorgsdirektoratet flytter etter planen inn i Solheimgata i april, mens KRUS følger etter i juni og er klar for å ta i mot aspirantene på Lillestrøm høsten 2015.

GODT ARBEIDMARKED: – Det er mange som vil komme og jobbe hos oss på Lillestrøm, sier Marianne Vollan, direktør i KDI.

ASPELIN RAMM SATSER TUNGT I LILLESTRØM EIENDOMSUTVIKLEREN som står bak prestisjeprosjekter som Vulkan, Tjuvholmen og Union Brygge i Drammen, har bladd opp store summer for å sikre seg næringsarealer i Lillestrøm.

Aspelin Ramm Eiendom er en av Norges største eiendoms- og byutviklere. Nå satser de tungt i Lillestrøm og på Romerike.

– Vi tror at området vil få et løft. Skedsmo kommune ønsker å lage et større bysetrum, og det er det ikke alle kommuner som er like ivrige etter, sier Gunnar Oveland, utviklingsdirektør i eiendomsfirmaet Aspelin Ramm.

Kjøpte Dyneas industritomt I 2013 sikret firmaet seg Dyneas industrieiendom på 270 dekar i Lillestrøm. I dag benyttes tomten til industrivirksomhet, men Oveland utelukker ikke at tomten kan bli benyttet til andre formål i fremtiden.

– I dag har vi ingen konkrete planer om å utvikle området videre. Vi har en langsiktig leiekontrakt med Dynea, men vi tenker langsiktig og ser på befolkningsprognoser. Skedsmo er inne i en periode med stor utvikling, sier Overland.

Roser kommunen for byutviklingen Oveland roser kommunen for å ha gode fremtidsplaner. Han mener det er mange gode grunner til å satse i Skedsmo.

– Infrastrukturen er god og kommunen er fremoverlent. Det er viktig i denne sammenhengen. Man ser at det er visjoner for å få til noe.

Her tenkes det helhetlig om både kunnskap, næring og bolig, og et er klokt i det lange løp.

Oveland ser for seg hvordan Lillestrøm kan vokse som by, og mener man bør tenke urbant.

– Her bør man tenke bystruktuktur med kvartaler, og skape nye bydeler som kan leve sitt eget liv, avslutter han.

Aspelin Ramm er også med i «Campus Gardermoen»-prosjektet, som innebærer etableringen av et nytt sykehus i samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

UNIK - Universitetssenteret på Kjeller UNIK er UiO og NTNUs forlengede arm på Kjeller. Vi samarbeider med forskningsmiljøet på Kjeller og næringslivet om utdanning og veiledning på master og ph.d.-nivå innen følgende områder:

• • • •

Energi og miljø Trådløse nettverk og sikkerhet Kybernetikk og industriell matematikk Elektronikk og fotonikk www.unik.no

11

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Foto: Helene Nilsen

I 2014 fikk 1500 personer hjelp av Norasonde. Mange av dem er nå ute i fast jobb.

Bringer folk videre i arbeidslivet Mange av oss opplever å stå utenfor arbeidslivet i perioder, og det er ikke alltid så enkelt å komme tilbake i fast jobb. Heldigvis finnes det gode muligheter for å få hjelp og veiledning. Norasondegruppen hjelper folk tilbake i arbeidslivet – til glede for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Bodil Løkken Bendiksen, adm. dir. i Norasondegruppen, oppfordrer næringslivsledere til å tenke nytt om rekruttering. – Den gleden man får fra våre medarbeidere ved at man turte å tenke en alternativ rekrutteringsrunde, er enorm. Man får særdeles lojale og stabile medarbeidere, fordi man turte å satse på en som kanskje hadde noen hull i CVen sin, sier hun.

Norasondegruppen leverer arbeidsrettede tiltak for arbeidssøkere. Hele 1500 personer fikk hjelp og oppfølging i fjor. Mange av dem er nå ute i jobb, eller har fått verdifull etterutdanning. Tall fra Vista Analyse viser at for hver person Norasonde får tilbake i jobb, sparer samfunnet 10–11 millioner kroner.

Økt kompetanse og en berikelse for bedriftene Norasondegruppen tilbyr tjenester både til offentlig og privat sektor, og mange småbedrifter nyter godt av å få tilført kompetanse og ny arbeidskraft.

– Hvis en bedrift trenger nye folk, så bør de absolutt vurdere å innlede et samarbeid med oss.

Vi kan prekvalifisere og gi opplæring i forkant.

Det gir bedriftene trygghet og verdifull kompetanse, forklarer Løkken Bendiksen.

Viktig samfunnsaktør Arbeidsmarkedstiltak er langt fra det eneste Norasondegruppen driver med. Kompetansebedriften er

en betydelig samfunnsaktør på Romerike og i Oslo-området, og driver med næringsvirksomhet på en rekke andre områder. Alt fra produksjon av kabler og kretskort, til fotballmål, grafiske tjenester og regnskapsføring, og en rekke andre tjenester og produkter kan man få fra bedriften. De ulike avdelingene er profesjonelle vare- og tjenesteleverandører til både pri- Bodil Løkken Bendiksen Adm. dir. vat og offentlig sektor.

Viser samfunnsansvar ved å hjelpe folk tilbake i jobb Norasondegruppen har stor pågang fra bedrifter som ønsker å sette fokus på samfunnsansvar.

– Mange bedrifter melder om at det er en berikelse, i tillegg til at det gir en god følelse av å bidra til fellesskapet, sier hun.

– Ved å hjelpe folk tilbake i arbeidslivet, bidrar de til å gjøre en stor og viktig forskjell i folks liv, og de sender ut et viktig signal om at de bryr seg.

Det å ha en jobb og en mestringsarena er ufattelig viktig for oss mennesker. Det er viktig når det gjelder det sosiale, men det å klare seg selv er også viktig for verdigheten, sier hun.

Skaper verdier og former fremtiden For Løkken Bendiksen er det å hjelpe folk tilbake i jobb den beste jobben hun kan tenke seg.

– Det er fantastisk givende å hjelpe mennesker som ofte er i en vanskelig situasjon. Vi får dem til å se muligheter i stedet for begrensninger. Du må være god til å møte mennesker, og i Norasonde har vi unik kompetanse til å møte mennesker i forskellige situasjoner og motivere dem til å tenke fremover.

Vi har verdens beste jobb, avslutter hun.

For deg som er på vei tilbake i arbeidslivet Norasondegruppen As er en kompetansebedrift som kan bistå med veiledning, kvalifisering, arbeidstrening og motivasjon til å tro på egne muligheter. Vi har mange typer kurs, og kan bistå med alt fra barristakurs til CV-skriving. Les mer om hva vi kan gjøre gjøre for deg på www.norasonde.no.

For deg som er på jakt etter en ny medarbeider Norasondegruppen As hjelper deg med å finne rett person. Vi kan bistå med sykefraværsoppfølging, karriereveiledning og omstilling.

Norasonde står klar til å dekke ditt behov for arbeidskraft og garanterer tett oppfølging av den nyansatte i praksisperioden. Kontakt oss på tlf. 64 83 66 00 for å få vite mer om hvordan vi kan levere tjenester til din bedrift.

NORASONDEGRUPPEN AS Årlig omsetning: 92 mill. kr.

Antall ansatte: 109 Personer med tiltaksplass: 1322 Hovedkontor: Skedsmokorset Avdelingskontorer: Lillestrøm, Sørumsand og Bjørkelangen LES MER OM NORASONDEGRUPPEN på www.norasonde.no.

Siva påinnovasjonsmiljøet innovasjonsmiljøet på Kjeller Sivasatser satser på på Kjeller Siva bidrar til å skape morgendagens arbeidsplasser ved å legge til rette for forskning og innovasjon på Kjeller. Målet er å være blant de mest innovative i Europa.

SIVA MENER INNOVASJONSPOTENSIALET er størst i skjæringspunktet mellom utdanningsinstitusjonene, næringslivet og samfunnet for øvrig. Ved å engasjere seg i Kjeller Innovasjon sin inkubator bidrar Siva til at oppstartsselskap og gründere får bedre vekstvilkår, og at flere ideer når raskere ut til markedet.

– Kjeller Innovasjon genererer og utvikler gode ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv. I samarbeid med våre partnere tar vi ideene videre inn i prosjektfasen og bistår ved bedriftsetablering, markedsintroduksjon og finansiering, forklarer Mariann Ødegård, administrerende direktør i Kjeller Innovasjon.

Kjeller Innovasjon har sitt hovedfokus innenfor energi, IT, helse, miljø, samfunnssikkerhet og bioteknologi. Forskningsparken på Kjeller er et av Norges største forskningsmiljøer, med forskning i verdensklasse. Miljøet genererer hvert år en rekke nye bedrifter, de fleste gjennom inkubatoren.

– Sivas inkubasjonsprogram er et verktøy for utvikling av oppstartsbedrifter.

Gründere får tilgang til profesjonelle forretningsutviklere, kapital og nettverk, noe som bidrar til å øke bedriftens vekstkraft og skaper flere levedyktige selskaper, sier Ødegård.

NÆRINGSUTVIKLING OG NYSKAPING. For å forsterke og beholde miljøet på Kjeller, mener Ødegård at det er viktig at enda flere gründere og selskaper etablerer seg der.

I den anledning jobber også Siva gjennom eierskap i Kunnskapsbyen Eiendom AS og nettverket på Kjeller for en videre utbygging av Forskningsparken.

– Vi er i dialog med flere aktører, og det er tegnet ulike forslag til utbygging av Forskningsparken på Kjeller, sier Kristian Strømmen, Seksjonsleder Utvikling og utbygging i Siva.

Siva er i god dialog med Skedsmo kommune som jobber med områderegulering av området, og planen forventes vedtatt i 2015, slik at alt ligger til rette for et nytt innovasjonssenter på Kjeller i 2017.

Innenfor Forskningsparken på Kjeller, finner du blant annet forskningsinstitusjoner som FFI (Forsvarets forskningsinstitutt), IFE (Institutt for energiteknikk), NILU (Norsk institutt for luftforskning), HIOA (Høgskolen i Oslo og Akershus), UNIK (Universitetssentert på Kjeller), NORSAR (Norwegian Seismic Array) og Justervesenet samt en rekke større bedrifter bl.a. Rainpower AS, Schlumberger Norge AS, Lloyd's Register Consulting samt at IFE har industriell produksjon av kreftmedisinen Alpharadin for legemiddelfirmaet Bayer.

SIVA HAR SOM MÅL Å SATSE på å utvikle innovasjonskraften i alle større miljøer, hvorav Kjeller er et av disse.

– I Tromsø har vi Forskningsparken, i Oslo satser vi gjennom Oslo Cancer Cluster Vi har og jobber med lignende engasjement i flere andre byer, og dette vil vi gjøre mer av, sier Strømmen.

Sivas ambisjon er å gi næringslivet rom til å vokse gjennom å samle akademia, næringsliv og oppstartsmiljøer i større innovasjonssentre.

– Vi mener at dette vil være et betydelig bidrag til å styrke regionenes innovasjons- og konkurransekraft, avslutter han.

ILLUSTRASJON: PKA ARKITEKTER

Ønsker du eller din bedrift å øke potensialet for nyskaping?

Her er muligheten! Kontakt oss: Tlf: 480 39 000, firmapost@siva.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Forsknings- og teknologimiljøet i Lillestrømregionen

– nasjonalt ledende på innovasjon Forsknings- og teknologimiljøet i Lillestrømregionen er et av landets ledende miljøer innenfor en rekke fagområder.

Mange av virksomhetene driver internasjonal virksomhet, og bidrar over hele verden når «nøtter» skal knekkes. Miljøet har gjennom utvikling av nye, innovative løsninger og produkter vært en stor bidragsyter til næringsutvikling i hele Norge.

Herunder kan nevens Kongsberg- og

Raufossmiljøet, samt store bidrag innenfor norsk olje- og gassektor.

Forsknings- og teknologiparken på Kjeller er hjertet i dette arbeidet, og den store bredden av fagmiljøer som er representert her gjør dette til et unikt miljø i norsk sammenheng.

Miljøet består av både nasjonale og

internasjonale virksomheter og forskningsinstitutter, samt store utdanningsmiljøer.

Drømmearbeidsplasser for teknologer Noen av landets mest attraktive arbeidsplasser innen teknologi finner du her. Leter du etter din drømmearbeidsplass eller drømmesamarbeidspartner er det stor sannsynlighet for at du kan finne den her.

Mulighetene er mange innenfor en

rekke fagområder. Her arbeides det innen olje og gass, seismikk, romfart, solenergi, forsvarsforskning, klimaforskning, engineering, sikkerhet, nukleærteknologi og hydrogen, for å nevne noen.

For vår region er dette miljøet den drivkraften som vil være med å sikre en spennende og verdiskapende framtid.

Et sted hvor talent, teknologi og toleranse vokser og trives!

OLGA: Teknologien som gjorde de

FOTO: KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

14

Utbyggingen av olje- og gassfelt på norsk sokkel har endret seg vesentlig de senere år; fra gigantplattformer til undervannsløsninger basert på flerfaseteknologi.

Det har gjort det mulig å produsere og transportere olje- og gass sikkert og lønnsomt på stadig dypere vann over lengre avstander. Flerfaseteknologien har vært avgjørende for det norske oljeeventyret og er blitt kåret til Norges viktigste oppfinnelse.

Datamodellen OLGA som ble utviklet ved IFE på Kjeller fra slutten av 70-tallet, har spilt en sentral rolle i denne utviklingen.

– Flerfaseteknologien og OLGA har bl.a. gjort det mulig å bygge ut store gassfelt på norsk sokkel, som Troll, Snø-

Kjell Bendiksen

FOTO: KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

SATSER TUNGT PÅ REALFAG Skedsmo kommune har etablert Kjeller Kunnskapssenter – et eget ressurssenter for å øke grunnskoleelevenes kunnskap om realfag og teknologi. Gjennom valgfaget «Teknologi i Praksis», får Skedsmo-elevene besøke spennende bedrifter og institusjoner, og lærer mer om hvordan teknologi anvendes i praksis.

Fikk besøk av statsministeren – Det er spennende at man har laget denne faglige oppbackingen med veldig høyt kompetent personell for å hjelpe lærerne i skolen, sa Erna Solberg til Romerikes Blad da hun besøkte Kjeller Kunnskapssenter i høst. Solberg trakk frem skolen som et godt eksempel på vellykket satsing på realfag.

– Kjeller har rykte på seg for å være en god skole, sa statsministeren, og ga kommunen ros for å styrke fokuset på kunnskap.

Utdanner fremtidens forskere Kunnskapssenteret er et samarbeid mellom forskningsmiljøene på Kjeller, Kunnskapsbyen Lillestrøm og HiOA. Hensikten er å øke interessen for teknologi og forskning, samt få unge til å velge å utdanne seg til å bli ingeniører og forskere.Kunnskapssenteret arbeider med å utvikle lærernes kompetanse innen naturfag, med vekt på utvikling av Forskerspiren, et av hovedområdene i Kunnskapsløftet. I tillegg jobber senteret med å ruste opp naturfagundervisningen og øke mengden elevaktiviteter, slik at elevene får flere forsøk og ekskursjoner i løpet av grunnskolen.

FOTO: KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

IFE-FORSKER: Arve Holt har bygget opp Instituttets solcellevirksomhet.

de det norske oljeeventyret mulig hvit og Ormen Lange med direkte rørtransport av gassen til land. Slike utbyggingsløsninger får nå stadig større anvendelse globalt, med flerfasetransport over lengre avstander, på dypere vann og i mer krevende omgivelser, forklarer Bendiksen.

OLGA ble kommersialisert i 1989 gjennom Scandpower, senere SPT Group. Selskapet ble for et par år siden kjøpt opp av Schlumberger, men holder fortsatt til på Kjeller. OLGA har i dag en global markedsandel på 90 % og blir regnet som en av de største suksessene innen norsk petroleumsforskning.

– Den må sies å være et unikt eksempel på en vellykket kommersialisering av forskningsresultater, sier Kjell

Bendiksen, forskningssjef og en av hjernene bak oppfinnelsen.

Den norske satsingen på flerfaseforskning og utvikling av modellverktøy som OLGA, har utvilsomt gjort det mulig å utvinne olje og gass mer effektivt og bygge ut store felt som ellers ville blitt liggende igjen uutnyttet.

– Denne satsingen har ført IFE og norsk flerfaseforskning helt frem i den internasjonale forskningsfronten. Den har hatt betydning på mange andre områder, ikke minst for fremveksten av en ledende norsk leverandørindustri på undervannssystemer for utvinning av olje og gass. Utviklingen av flerfaseteknologi viser at langsiktig forskning lønner seg, avslutter Bendiksen.

OM OLGA • Beregningssystem for rørtransport av olje og gass.

• Utviklet av Dag Malnes og Kjell Bendiksen ved IFE. • Sammen med flerfaseteknologien kåret til Norges viktigste oppfinnelse.

• Har en internasjonal markedsandel på 90 %.

E-POST: @-tegnet ble ble introdusert på ARPANET i 1972 og den første norske e-posten ble sendt fra Kjeller.

FØRST I NORGE ¨ MED INTERNETT Det blir sagt, men er ikke endelig bekreftet, at NORSAR var det første stedet i Europa, 20 minutter før London, som ble koblet til ARPANET – internetts forløper. ARPANET ble etablert i 1968 og knyttet først amerikanske forskningsinstitusjoner og universiteter sammen. Dataanlegget på Kjeller skulle brukes for å sende seismiske data for rystelser ved underjordiske atomsprengninger gjennom en datalinje til USA. Flere norske forskningsmiljøer knyttet seg etterhvert til denne forbindelsen.

15

Banebrytende teknologi siden 1948 Fra kjernekraft til olje- og gassteknologi, fra offshore plattformer til undervannssystemer, fra solenergi til CO2-håndtering, fra atomsikkerhet til radioaktive legemidler. IFE har vist vei siden 1948. ❱

❱

❱

❱

❱

❱

Illustration: FMC Kongsberg/Statoil

Design+Photo: Image Communication

❱

❱ Atom❱ Radioaktive ❱ Material- ❱ MTO❱ Fornybar ❱ Petroleums- ❱ CO2sikkerhet legemidler teknologi teknologi energi teknologi håndtering

www.ife.no

Forskning for en bedre fremtid

FOTO: FFI

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Teknologi fra Kjeller skal lete etter liv på Mars Teknologi fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller står sentralt når NASA skal lete etter liv på Mars i 2021.

Ved FFI er et vitenskapelig team nå i full gang med å utvikle en georadar, «RIMFAX», som er plukket ut som ett av de i alt syv instrumenter mars-roveren skal ha med seg. Nå skal radaren snart bygges, før den skal gjennomgå omfattende testing for å være sikker på at det tåler de

ekstreme forholdene på Mars.

– Vi begynte utviklingen av selve instrumentet nå i høst. Prosjektet er inne i en fase A-studie, hvor vi ser på hvor på roveren radaren skal sitte, samt ting som vekt, volum og strømforbruk, sier SveinErik Hamran, fysiker og forsker ved FFI. NASAs neste ekspedisjon til Mars skal etter planen ha oppskytning i 2020 og lande på Mars i 2021. Ekspedisjonen er ubemannet. En mars-rover skal fungere som et rullende laboratorium som har med seg en rekke avanserte instrumenter for å innhente prøver og analysere forholdene på planeten.

Det kom inn totalt 58 bidrag fra hele verden, og FFI-radaren var et av to ikkeamerikanske bidrag som til slutt slapp gjennom nåløyet.

Prototypen av bakkeradarden WISDOM GPR FFI testes på Svalbard.

RIMFAX-radarden sender detaljerte bilder av grunnforholdene på Mars tilbake til NASA.

Skal kartlegge geologien på Mars Radaren, som utvikles på Kjeller, sender radiobølger ned i bakken. Bølgene reflekteres når de treffer ulike sedimentære lag.

– Radaren kan se ulike geologiske lag og strukturer nede i bakken. Den er med for å studere geologi og finne ut mer om grunnforholdene i områdene mars-roveren kjører gjennom. Hvis man finner rent vann eller is så kan man se det, forklarer Hamran.

Vann er en forutsetning for liv Vann er en forutsetning for liv slik vi kjenner det i dag. Forskerne antar derfor at livsformer, som bakterier og alger kan ha eksistert i vannet på planeten, og at det er mest sannsynlig at dette finnes i steiner og sedimenter nede i bakken.

– Mars 2020 kan ikke bore, men NASA ønsker å se hvordan de geologiske lagene

kommer opp til overflaten. Det er med ulike instrumenter som kan analysere mineraler og ta prøver for se om det finnes organisk materiale, sier Hamran.

Kan se ned i bakken Forskerne vet at det finnes is i bakken på nordlige breddegrader på Mars, men ellers er planeten tørr. Med den nye radaren kan forskerne danne seg et klarere bilde av grunnforholdene på Mars.

– Det har aldri vært noen av denne typen instrumenter på Mars. Alle de andre instrumentene har kun sett på overflaten.

Det er noen radarer som har gått i bane, men de har kun sett ned i isbreene. Dette er det første instrumentet som kan se ned i bakken, sier Hamran.

Radar Imager for Mars' Subsurface Exploration (RIMFAX) - Norsk-utviklet georadar (GPR) som skal kartlegge grunnforholdene på Mars - skal være med på NASAs ekspedisjon i 2020 - sender elektromagnetiske radiobølger ned i bakken. Signalene reflekteres og brukes til å tegne en detaljert oversikt over den geologiske sammensetningen i bakken - utvikling og testing skjer ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller - kan avdekke om det finnes vann, og dermed si noe om potensialet for liv

17

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

JEEP II-reaktoren på Kjeller: Her foregår banebrytende nukleærmedisinsk forskning som blant annet har ført til utviklingen av flere nye kreftmedisiner.

Algeta-eventyret fortsetter på I 1997 stiftet nukleærkjemikeren Roy Hartvig Larsen og UiO-professor og overlege på Radiumhospitalet Øyvind Sverre Bruland det som senere skulle bli Algeta – en av de største norske legemiddelsuksessene i nyere tid. har skapt store ringvirkninger for norsk industri. I tillegg har løsninger og teknologi har hjulpet selskaper til å bli enda bedre. Algeta er et viktig eksempel på et selskap som har lykkes, i stor grad takket

Foto: Darin Russell / Lockheed Martin

Først ble selskapet døpt «Anticancer Therapeutic Inventions AS». Målet var å utvikle en ny medisin for kreftpasienter med spredning til skjelettet.

– Mange av nyskapningene fra IFE

F-35 Lightning II

• kampfly utviklet av den amerikanske flyprodusenten Lockheed Martin • tidligere kalt «Joint Strike Fighter» • ble i 2008 valgt av Norge som etterfølger til F-16 • er med sine 64 mrd. Norges største offentlige anskaffelse noen sinne • hovedbasen for de nye flyene blir på Ørland, med en fremskutt base på Evenes.

• AIM på Kjeller er valgt som ett av tre europeiske deponier og skal ta seg av tyngre vedlikehold

være forskningen på nukleærmedisin og isotoplaboratoriene ved IFE, sier Viktor Wikstrøm, kommunikasjonsdirektør ved institusjonen.

I 2001 ble også den første dosen av det nye legemiddelet ferdigstilt, og kliniske forsøk ble igangsatt. I 2003 skiftet selskapet navn til Algeta og i mars 2007 ble Algeta notert på børsen.

Det forskningsbaserte selskapet utviklet seg raskt til å bli en komersiell suksess, og våren 2014 la det internasjonale

konsernet Bayer AS 17,6 milliarder kroner på bordet og kjøpte opp 98,2 prosent av aksjene i Algeta.

– Nukleærmedisin har vært en viktig del av aktiviteten ved IFE – helt siden den første atomreaktoren ble lagt hit i 1951 og er et voksende satsingsområde for IFE, forklarer han.

I 2014 vant gründerne bak firmaet Algeta Universitet i Oslos innovasjonspris for å ha vært en av de største suksessene innen farmasøytisk forskning og utvik-

Flere hundre nye kampfly skal ve Det amerikanske forsvarsdepartementet kunngjorde i desember at vedlikeholdet av flere hundre europeiske kampfly blir lagt til Norge.

AIM Norway, tidligere kalt Luftforsvarets Hovedverksted, er plukket ut som europeisk depot sammen to andre nasjoner, i Tyrkia og Nederland.

– Til sammen vil de europeiske depot ha ansvaret for motorervedlikehold

til over 500 nye fly, 48 av dem norske, forklarer Ove Haukåssveen, administrerende direktør i AIM Norway.

Norges nye kampfly, F-35 Lightning II, skal erstatte de eldre F-16-flyene. Etter planen skal de nye multirolle-kampflyene leveres fra 2017.

– Slik det ser ut nå planlegger vi med operativt depot for motoren til F-35 i 2020. Frem til da, og litt ut på 20 tallet skal vi vedlikeholde F16-flyene som normalt.

Hva gjorde at valget falt på dere?

– Det har bakgrunn i at vi har spiss-

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Foto: Kine Johnsen

Resultatene som skapes gjennom skolen finner du igjen senere, i Kunnskapsbyen Mange flymekanikere, ingeniører, maskinførere, filosofer, tømrere, matematikere, designere, økonomer, elektrikere, kjemikere, leger, filologer, møbelsnekkere og jurister har startet sin yrkesutdannelse her.

SKEDSMO VIDEREGÅENDE SKOLE har over 1100 elever fordelt på elektro, design og håndverk, studiespesialisering, bygg og anlegg, flyfag, en grunnskoleavdeling og tilrettelagt opplæring. Bredden og spesialiseringen i tilbudene gir grunnlag for en mangfoldig skole, med medarbeidere som har en variert faglig og erfaringsmessig bakgrunn. Dette betyr at skolen innenfor studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram tilbyr elevene fordypning i de fleste fag.

Det brede opplæringstilbudet gir en mangfoldig elevgruppe, med varierte interesser og erfaringer. Elevene oppnår gode faglige resultater, og gir i brukerundersøkelser uttrykk for stor grad av trivsel. Stor faglig og personlig utvikling er den enkeltes fortjeneste, men en viktig faktor er også engasjerte og faglig dyktige medarbeidere, med blikk for hele læringsmiljøet. Gode rammer i form av moderne lokaler og velutstyrte verksteder er også en faktor når 86,3 % av elevene gjennomførte og besto siste skoleår.

FOTO: IFE V/MICK TULLEY

på Kjeller ling i Norge i nyere tid. Kreftlegemiddelet Alpharadin, nå kalt Xofigo, for behandling av prostatakreft med spredning til skjelettet, er nå internasjonalt godkjent som legemiddel.

Algeta er et godt eksempel på hvordan høyteknologisk forskning kan skape et grunnlag for suksessrike bedrifter.

Algeta-eventyret har skapt store verdier og mange arbeidsplasser både i Norge og i USA. – Avtalen med Bayer viste at vi har

skapt en kommersiell suksess. Prisen fra Universitetet i Oslo anerkjenner den forskningsbaserte innovasjonen som ligger til grunn for kommersialiseringen. Spesielt for oss som har vært litt på siden av miljøet, er det meget ærefullt å få denne prisen, sa lege og medgründer Øyvind Bruland i forbindelse med prisutdelingen.

www.skedsmo.vgs.no

Vi står for mye av den utvikling, innovasjon og synergier som foregår i miljøet på Kjeller/Lillestrøm når næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner slår kreftene sine sammen.

al vedlikeholdes på Kjeller kompetanse innen vedlikehold av denne typen motorer. Kompetanse bygget opp gjennom mange tiår. Motorene til F-16 har vært vedlikeholdt hos oss siden F-16 ble satt inn i operativ tjeneste i Norge i 1981, sier Haukåssveen.

– AIM har historie fra Forsvaret helt tilbake til 1916. Det ble bygget og vedlikeholdt fly på Kjeller frem til 2. verdenskrig. Etter det har vi spesialisert oss på vedlikehold, sier Haukåssveen.

Valget har falt på hvem som skal gjøre hva i det nye flyprogrammet. Nå gjenstår det å fremforhandle den endelige kontrakten.

Ove Haukåssveen

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Leker med LEGO som en del av utdanningen HiOA samarbeider tett med næringslivet for å gi studentene en mer praktisk utdanning. Her får studentene leke med LEGO og bistå bedrifter med nytt produktdesign.

–

Vi har et samarbeidsprosjekt med LEGO, hvor studentene både leker og jobber. De leker med LEGO for å finne på nye konsepter.

– Dette er en kjempefordel for LEGO, som får utviklet nye produkter – og ikke minst for studentene som får med seg verdifulle erfaringer, sier Gunnar H. Gundersen, instituttleder og professor ved fakultet for teknologi, kunst og design ved HiOA.

Mange får jobb i etterkant

FOTO JØRGEN LIE FURU

I flere år har høgskolen latt studentene få prøve seg i yrkeslivet. Masterstudentene ved Institutt for produktdesign er ute flere måneder av et semester.

– Det nære samarbeidet med næringslivet er en viktig suksessfaktor. Vi ser at denne måten å jobbe på fører til at mange får relevante jobber i ettertid, sier Gundersen.

I samarbeid med det norske teknologiselskapet Nicarnica Aviation, har designstudenter fra HiOA vært med på å utvikle

Gunnar H. Gundersen

FOTO: KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM

en sensor som skal oppdage mengde, tetthet og hastighet på vulkansk aske.

Dette kan hjelpe flybransjen ved at de får beskjed om det er aske i luften før de letter. Produktet har fått mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

– Dette er et spennende eksempel.

Vi har studenter ute i mange bedrifter – alt fra tyske ingeniørselskaper, til lokale

selskaper i Aurskog-Høland. Jeg snakket nylig med Orkla, som gjerne vil opprette praksisplasser i forbindelse med utvikling av ny emballasje, sier Gundersen.

– Studentene bidrar ofte med kreativitet og nye idéer. I tillegg har de med seg teoretisk kompetanse og metodikk som ofte er svært nyttig for bedriftene, avslutter Gundersen.

De måler, kalibrerer og sikrer tillit til norske måleresultater Her er en liten gåte: Hvem sjekker pumpa du fyller bensin med, taksameteret i drosja, politiets laserfartsmålere og holder styr på tiden med atomklokker?

Sjekker at alt er som det skal

FOTO: JUSTERVESENET

Svaret er: Justervesenet. Justervesenet dekker forbrukernes, næringslivets og myndighetenes behov for at måleresultater og samsvarsvurderinger er pålitelige og har tillit både i Norge og i utlandet.

I Norge måles og veies verdier for over tusen milliarder hvert år. Det er derfor svært viktig at noen har god kontroll med måleinstrumentene som brukes.

– De fleste kjenner oss fra bensinpumpen eller butikkvekten. Men vi er også inne i bildet mange andre steder hvor måleredskaper gir grunnlag for et økonomisk oppgjør. Det kan for eksempel være taksameter i en drosje, fiskevekter på mottak, eller tilsyn med ferdigpakkelinjer i industrien. Vi holder også tilsyn med at du får den finheten i edelt metall du betaler for, sier Thomas Framnes, kommunikasjonsansvarlig i Justervesenet.

FOTO: JUSTERVESENET

Moderne forskningsinstitusjon med nasjonalt laboratorium Justervesenet er et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og Fiskeridepartementet. Men de er ikke helt som andre direktorater. I tillegg til å være et tilsynsorgan, er de også en moderne forskningsinstitusjon. – For at våre kontrollører skal kunne gjøre jobben sin, må de kunne dokumentere sporbarhet til nasjonale normaler. Den får de fra laboratoriet vårt, forklarer Framnes.

Justervesenets laboratorium ligger på Kjeller, like utenfor Oslo. Der inne jobber det fysikere og ingeniører. Det er de som jobber her som sikrer at alt som måles må kunne relateres til internasjonalt definerte referanser. Fagfolkene brukes

TILSYN: I Norge måles og veies verdier for over tusen milliarder hvert år.

imidlertid til langt mer enn realisering av det internasjonale målesystemet (SI).

De holder kurs i måleusikkerhet og effektiv styring av ferdigpakkelinjer, foreleser på universiteter og brukes som rådgivere der samfunnet møter på måletekniske problemstillinger. I tillegg er Justervesenet med i internasjonale forskningsprosjekter i regi av EURAMET (European Association of National Metrology Institutes).

Les mer om Justervesenet på www.justervesenet.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

- Stadig flere sliter med svangerskapsdiabetes Svangerskapsdiabetes er i ferd med å bli et stort folkehelseproblem.

Nå samarbeider forskere ved HiOA med universitetssenteret på Kjeller (UNIK) om å utvikle appen «Gravide +», som skal gjøre det enklere for kvinner med svangerskapsdiabetes.

PRODUKTDESIGN: Høgskolen i Oslo og Akershus lar studentene få prøve seg i yrkeslivet.

Hensikten er å gjøre det enklere å følge med på blodsukkerverdier og gi lett tilgjengelig informasjon om et sunt kosthold og fysisk aktivitet.

– I dag må gravide kvinner med diabetes måle bludsukker fire ganger daglig og skrive disse ned på et papirskjema, men det er ikke alltid så enkelt å skjønne hva prøveresultatene viser.

Appen skal gjøre det enkelt å vite om blodsukkeret er høyt eller lavt ved å visualisere resultatene, forklarer Lisa Garnweidner-Holme, postdoktor og ernæringsfysiolog ved fakultet for helsefag ved HiOA.

Forskerne er nå i full gang med utvikling av appen, som kan overføre resultater fra blodsukkermåling direkte til smarttelefon via blåtann.

– Vi har kommet langt i utviklingen, men det gjenstår fortsatt noe testing. Den virker som den skal være klar for android, men vi er ikke helt i mål med iOS-versjonen, sier Garnweidner-Holme.

UNIK(t) samarbeid Prosjektet er det eneste i sitt slag mellom fakultetet for helsefag og UNIK knyttet til teknologikunnskap.

Eksperter på datasikkerhet og applikasjonsutvikling fra universitetssenteret UNIK har bistått i utviklingen.

– Vi har fagkompetanse om ernæring og helse, men er er helt avhengige av samarbeidet med UNIK for å utvikle appen og ivareta informasjonssikkerheten. Det er viktig at sensitive personopplysninger ikke kommer på avveie, forklarer Garnweidner-Holme.

Kan gi alvorlige helseproblemer Svangerskapsdiabetes kan få store konsekvenser for både mor og barn.

– Man vet at kvinner med svangerskapsdiabetes kan ha høyere ri-

siko for å utvikle type 2-diabetes. I tillegg kan det føre til komplikasjoner ved at babyen bli for stor i mors liv, sier Garnweidner-Holme

Skal studere innvandrerkvinner Gardnweider-Holme og hennes forskerkollegaer skal nå gjennomføre en omfattende studie for å teste hvordan appen virker i praksis. 260 kvinner og fem sykeshus, blant annet Ahus, er involvert.

– Vi skal teste appen for å se om den kan gjøre en forskjell i behandlingen av svangerskapsdiabets. Vi skal se om brukerne bruker den aktivt eller ikke, og se om de benytter seg av kostholds- og treningsinformasjonen.

Hvis en bruker har for høyt blodsukker, får man opp råd om å spise sunt og råd om trening, sier Gardnweider-Holme.

Appen, som blir utviklet med støtte fra Norges Forskningsråd, er kultursensitiv. Både innhold og språk blir tilpasset brukerne.

– Mange innvandrerkvinner sliter med svangerskapsdiabetes, så vi skal oversette appen til flere andre språk og lage spesialtilpassede råd, avslutter Garnweidner-Holme.

NY: Mobil-app skal hjelpe til med å måle blodverdier og gjøre det enklere å ta sunne livsstilsvalg.

Hvam videregående skole

EN UNIK MULIGHET HVAM VIDEREGÅENDE SKOLE gir en unik mulighet for deg som ønsker en utdannelse utover det vanlige. Skolen har eget internat der elevene kan benytte idrettshall, treningsstudio og andre deler av skolen i fritiden.

Her er det bemannet med miljøarbeider som er med og tilrettelegger for aktiviteter på kveldstid.

ENERGI- OG MILJØFAG

Foto: Energy Camp / Scott Onuczko

Noen av vår tids største utfordringer er knyttet til klima, miljø og fornybar energi. Hvam videregående skole tilbyr et nytt og unikt opplæringstilbud for deg som ønsker en utdanning innen dette spennende området.

Energi og miljøfag er en spennende og moderne vei til høyere utdanning.

Med knapphet på ressurser, behov for ren energi og økende fokus på miljø- og klimaspørsmål, er fremtiden spennende og utfordrende.

Til å møte utfordringene innen disse fagområdene trengs det folk med både praktisk og teoretisk kunnskap og kompetanse. Vårt utdanningstilbud gir deg et godt utgangspunkt for videre studier og mange spennende fremtidige yrkesvalg! Her vil du tilegne deg kunnskap i samarbeid med institusjoner og bedrifter innen fagfeltet. Disse vil også bidra med sin kompetanse og praktiske oppgaver. Skolen har også store øvingsarealer og blant annet et eget biobrenselanlegg.

DYREKUNNSKAP

Energy Camp arrangeres på Hvam videregående skole i Nes, Akershus.

Bli med på spennende aktiviteter sammen med andre 14-15 åringer! www.energycamp.no

Interessert i dyr? Hvam videregående skole tilbyr fordypning i dyrekunnskap i kombinasjon med spesiell og generell studiekompetanse.

Utdanningen går over tre år og vektlegger realfag som basis for kunnskap innen fagområdene, der opplæringen vill bli en kombinasjon av teori, praktiske øvelser og demonstrasjoner. Du vil tilegne deg kunnskap i samarbeid med institusjoner og bedrifter innen fagfeltet. Disse vil også bidra med sin kompetanse og praktiske oppgaver. Dyrekunnskap er en spennende og moderne vei til høyere utdanning. Utdanningen gir også adgang til de fleste naturvitenskaplige Åpent hus på Hvam studier. Studietilbudet tilfredsstiller torsdag 22/1 dessuten kravene til opptak ved kl. 18.00–20.00 Norges veterinærhøyskole.

VI TILBYR: • 3-årig videregående opplæring med fokus på realfag • fordypning i dyrekunnskap • fordypning i energi og miljøspørsmål • opplæring i smågrupper, med tett oppfølgning av lærer • opplæring i aktuelle miljø- og klimaspørsmål • unik sammensetning av teori og praktisk arbeid • utferder og utplassering

Les mer på www.hvam.vgs.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

– En skole for livet og for yrkeslivet En god utdanning blir stadig viktigere når man skal ut i arbeidslivet. Ved Strømmen videregående skole får elevene mulighetene til å lykkes – både faglig, teoretisk og sosialt.

– Det betyr ikke noe om du sliter eller er en ener – ved skolen vår får alle en mulighet til å lykkes. Vårt mål er å utdanne dyktige fagarbeidere for fremtiden, sier Geir Lindblad, rektor ved skolen.

Utdanner dyktige fagarbeidere Han får støtte av Lars Jakob Berg, fagleder for elektro, som mener at det gode fagmiljøet er en av fordelene ved å velge Strømmen vgs. I likhet med mange av de andre lærerne har Berg selv praktisk erfaring gjennom mange år som fagarbeider.

– Vi gjør elevene klare for arbeidslivet, enten det er til helsetjenesten, oljebransjen eller som frisører. Samfunnet trenger dyktige fagfolk. Her hos oss får

de både den teoretiske kunnskapen og de praktiske ferdighetene de trenger for å gjøre en god jobb, sier Berg.

Samarbeider tett med næringslivet Strømmen vgs. tilbyr en lang rekke yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Skolen samarbeider tett med næringslivet for at elevene skal være sikret en jobb etter endt skolegang. Man har også muligheten til å få ekstra praksis ute i jobb om man ønsker det.

– Hos oss får elevene gode muligheter for tilpasset opplæring. Vi har et bevisst forhold til at elevene lærer på forskjellige måter. Størrelsen på klassene er begrenset til 15 personer for at lærerne skal ha bedre tid til å se den enkelte elev, sier Lindblad.

Skårer godt på trivsel Trivselen er god ved Strømmen videregåde skole. Skolen gjør det godt på elevundersøkelser med spørsmål om mestring og trivsel.

– Jeg tror det er fordi vi er opptatt av å tenke helhetlig om skolemiljø og trivsel. Vi tar ungdommen på alvor og møter dem der de er, avslutter Lindblad.

Foto: Christoffer Biong Vil gjenreise respekten for yrkesfagene: Geir Lindblad, rektor ved Strømmen videregående skole.

– Gleder seg til å gå på skolen

Om Strømmen vgs.: • Yrkesfaglig videregående skole • 667 elever • 20 programområder • Tilbyr voksenopplæring og kursvirksomhet

Utdanningsprogrammer Design og håndverk Frisør Elektrofag Automatisering Data og elektronikk Elenergi Industriteknologi Helse- og oppvekstfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helse- og oppvekstfag Ambulansefag Foto: Christoffer Biong Morgan Boe Johansen og Joakim Nordal har bygget en automatisk popcornmaskin.

Morgan Boe Johansen og Joakim Nordal trives godt ved automatiseringslinja ved Strømmen vgs.

– Automatisering betyr at vi lager et system som gjør den jobben et menneske ville ha gjort, forklarer Nordal. Elevene har bygget en saftrigg som kan blande saft automatisk, og de er nå full gang med å bygge en diger popcornmaskin.

Hvordan synes du det er å være elev her?

22

– Det er helt topp! Jeg har veldig lyst til å gå på skolen. Lærene vet hva de driver med. Mange lærere har relevant erfaring fra yrkeslivet. De har peiling på det som er nytt, og de deler sine erfaringer med oss. Det gir oss bedre innblikk i hvordan bedriftene jobber, sier Nordal.

– Forholdet mellom lærere og elver er fantastisk bra. Det er god trivsel, sier Johansen.

Hva gjorde at dere valgte akkurat Strømmen videregående skole?

– Jeg hørte at det var en god skole.

Dessuten har jeg alltid likt å jobbe med hendene – mekke og skru på ting, og da var det en fin mulighet å starte her, sier Nordal.

Elevene, som snart skal ut i praksis, ser optimistisk på fremtiden og jobbmulighetene etter utdanningen.

– Jeg vet at mange som utdanner seg innen automatisering får godt betalte jobber, men for meg er det viktigste at jeg finner en jobb jeg trives i, avslutter Johansen.

Teknikk og industriell produksjon Automatisering Bilskade, lakk og karosseri Industriteknologi Kjøretøy Voksenopplæring Barne- og ungdomsarbeiderfag Ambulansefag Kjøretøy Helsearbeiderfag TIP – mekaniske fag

www.strommen.vgs.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Mer enn bare et sykehus

– Vi markerer oss veldig godt i den brede forskningsinnsatsen som gjøres på området. Generelt er det slik at hvis vi skal klare å gi best mulige helsetjenester, må vi stimulere våre fagfolk til å være nysgjerrige og drive forskning, sier Øystein Mæland, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus.

Økning i forskningen Forskningen ved Ahus holder et høyt internasjonalt kvalitetsnivå. Konkurransen om forskningsmidlene er hard, men antallet doktorgradsstipendiater og publikasjoner har økt jevnt og trutt ved Ahus de siste årene.

– Vi har miljøer som driver fremragende forskning både innen kreft og hjertemedisin.Forskningen innen ortopedi er i fin utvikling, i tillegg til flere andre fagområder. Undervisning for medisin- og sykepleierstudentene og formidling av ny kunnskap er også en viktig del av det vi gjør her, forklarer Mæland.

Forskning på pasienter og helsetjenester Hovedtyngden av forskningen er klinisk, det vil si at den tar utgangspunkt i sykehusets pasienter. En viktig drivkraft er å utvikle stadig bedre behandlingstilbud.

En del av sykehusets forskning har fokus på helsepersonellets kommunikasjon med pasientene. Bedre kunnskap om hvordan pasienter opplever å bli møtt og ivaretatt, er viktig for sykehusets løpende forbedringsarbeid.

– Ahus har gjennom flere år satset på helsetjenesteforskning, som går på hvordan man organiserer og utformer helsetjenestene opp mot befolkningens behov.

En del av dette forskningsmiljøet arbeider spesielt med kommunikasjon mellom behandler og pasient, og driver også opplæring av leger, forklarer Mæland.

I tillegg til forskningen, jobber Ahus kontinuerlig med tjenesteinnovasjon. Sykehuset har blant annet etablert et samarbeid med Kunnskapsbyen Lillestrøm. Målet er å se på hvordan man kan forbedre arbeidsformer, utvikle nye arbeidsmåter og skape nye metoder for å gi pasientene bedre helsetjenester.

Ny test kan påvise demens tidligere Alzheimers er et stort folkehelseproblem i hele den vestlige verden. Over 40 millioner mennesker i verden lever med sykdommen, eller andre former for demens. Ved Ahus er derfor innsatsen for å finne ut mer om årsaken og vir-

Norge har fått superhørsel På en furumo i Bardufoss i Troms ligger 960 ører utplassert i terrenget.

De lytter etter infralyd, som brer seg gjennom atmosfæren. Dette er et av Norges mange bidrag til overvåking av den internasjonale Prøvestansavtalen.

De små ørene fanger opp bittesmå, pulserende endringer i lufttrykket, forårsaket av infralydbølger. 24 ører som ligner dusjhoder er knyttet sammen i en rosett.

Fire slike rosetter utgjør ett element i stasjonen, og hele stasjonen består av 10 elementer. Stasjonens geometriske mønster er utformet for å gi optimal følsomhet.

Furuene som troner over, fungerer som et vindstøydempende teppe.

960 «dusjhoder» lytter etter infralyd som brer seg gjennom atmosfæren. Primærjobben er å avsløre ulovlige atomprøvesprengninger.

Sykehusdirektør Øystein Mæland mener forskning er en undervurdert del av oppgavene ved Ahus.

kningsmekanismene intensivert.

– Når en pasient får diagnosen demens, er store deler av hjernen irreversibelt skadet og det er for sent å reparere. Tidlig og presis diagnostikk av sykdomsutvikling kan gi mulighet for tidlig behandling og større mulighet til å påvirke sykdomsforløpet i en positiv retning, sier Tormod Fladby, nevrologiprofessor ved Ahus.

Fladby og hans nevrofaglige forskningsgruppe har nå forskningsresultater som viser at en enkel blodtest kan påvise Alzheimers sykdomsutvikling i tidlig fase.

Dette er gode nyheter for demenspasienter, fordi det finnes behandlingsformer som er effektive i tidlige stadier av sykdommen. Testen forventes godkjent for salg innen to år.

Ifølge Mæland er forskningen som skjer ved Ahus også viktig i et kvalitetsperspektiv.

– Vi ønsker at forskningen på Ahus skal bidra til å gjøre en forskjell for våre pasienter. Vi må hele tiden søke ny kunnskap som kan bidra til at behandlingstilbudet vårt blir bedre, avslutter Mæland.

Fredsoppdrag Stasjonen ble åpnet i 2014 og er etablert av NORSARs tekniske og vitenskapelige stab, i tett samarbeid med Prøvestansavtalens organisasjon i Wien. Alle de seks målestasjonene på norsk territorium er nå klare for sin oppgave i Prøvestansavtalens verifikasjonsregime. De andre fem stasjonene i Norge ligger i Hedmark, Karasjok, Adventdalen på Svalbard, og på Jan Mayen, og på Platåberget på Svalbard. Av disse er de fire første seismiske stasjoner, mens stasjonen på Platåberget måler luftbåren radioaktivitet. Målestasjonene verden over skal kunne fange opp signaler fra atomprøvesprengninger i atmosfæren, til havs og under jorden.

Sivile formål

FOTO: NORSAR/LILL-TORUNN KILDE

Foto: Akershus universitetssykehus HF

FOTO: NORSAR/MARIANNE OTTERDAHL JENSEN

De siste årene har det vært en betydelig økning i forskningsaktiviteten ved Ahus.

Sykehuset er nå oppe i 120 forsker-årsverk, og nå kan studier ved sykehuset være med på å kaste lys over Alzheimer-gåten.

Selv om ørenes primære oppgave er å oppdage eventuelle brudd på Prøvestansavtalen, kan dataene også bli utnyttet for sivile og humanitære formål, som tidlig varsling av vulkanutbrudd og askeskyer, som kan true luftfarten. Målestasjoner for radioaktivitet kan brukes til kartlegging

OFFISIELL ÅPNING: Statssekretær Bård Glad Pedersen åpnet infralydstasjonen i Bardufoss, sammen med CEO Anne Strømmen Lycke i NORSAR. – Norge har nå fullført et viktig bidrag til systemet for å overvåke forbudet mot atomprøvesprengninger. Dette bidrar til at Prøvestansavtalen kan tre i kraft, sa statssekretær Bård Glad Pedersen.

av radioaktiv spredning, som for eksempel etter ulykken ved kjernekraftverket Fukushima i Japan i 2011. I tillegg har seismiske og infralyddata i flere tilfeller blitt brukt til å kartlegge industrielle ulykker, fly- og ubåtulykker. Kartlegging av infralyd i atmosfæren kan også bidra til bedre langtidsværvarsling.

NORSAR er et uavhengig forskningsinstitutt med spesialfelt innen forskning, tjenester og programvareutvikling relatert til seismologi og anvendt geofysikk. NORSAR har ansvar for noen av verdens største observasjonsenheter for registrering av jordskjelv og eksplosjoner, og har i mer enn 40 år bidratt med metodeutvikling for avansert seismologisk dataprosessering og analyse.

23

Klima og miljø

FOTO: MONICA STROMDAHL

Akershus fylkeskommune leder an i hydrogensatsingen. F. v. Anette Solli, fylkesordfører (H) og Solveig Schytz (V), leder av hovedutvalget for plan, næring og miljø.

Tung satsing på universets lette Det begynner å haste med å ta steget over i fornybarsamfunnet om vi skal begrense klimaendringene. Mange parallelle tiltak må snarlig igangsettes om vi skal klare å løse utfordringene vi står overfor. Som en følge av dette har Oslo og Akershus nå fått på plass en av verdens mest ambisiøse planer for å ta i bruk hydrogen i transportsektoren.

– Jeg tror en stor andel av fremtidens biler kommer til å gå på hydrogen og kun slippe ut vann. Hydrogen kan komme til å bli en av de viktigste brikkene i det store puslespillet som er overgangen fra fossil til fornybar energi, sier Kristian E. Vik, prosjekleder på hydrogen hos Kunnskapsbyen Lillestrøm og generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.

Sentralt for satsingen står Hynor Lillestrøms testsenter i Akerhsus EnergiPark på Kjeller. Her blir hydrogen produsert lokalt og miljøvennlig. I tillegg har senteret en fyllestasjon for hydrogen som kan benyttes av regionens brenselcellebiler. Fyllestasjonsdelen driftes av HYOP, verdens første rene driftsselskap for hydrogenstasjoner. De siste årene

har HYOP og miljøet rundt bygd solid kompetanse på drift av fem stasjoner og fylling av biler på østlandsområdet.

– I Lillestrømregionen finner vi nasjonens tyngdepunkt i arbeidet med det letteste grunnstoffet. Her samarbeider forskere og næringsliv med å utvikle metoder og teknologi for produksjon og distribusjon av hydrogen. Bedrifter utvikler produkter for det internasjonale markedet, samtidig som lokalpolitikerne jobber for å få på plass rammevilkår og flere stasjoner på Østlandet hvor man kan tanke hydrogen. Med dette gode utgangspunktet ønsker vi nå å satse enda tyngre slik at stasjonsnettverket om noen år kan dekke hele Sør-Norge sier Vik.

Skal bygge ut infrastruktur for hydrogen Hynor Lillestrøms teknologisenter er unikt i internasjonal sammenheng. Det er etablert gjennom et utstrakt samarbeid mellom aktører i regionen, og kunnskapsmiljøet på Kjeller er tungt representert. Institutt for energiteknikk (IFE) har sammen med en rekke oppstartsselskaper vært den store drivkraften, men Akershus fylkeskommune, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Kjeller Innovasjon, Norges forskningsråd, Transnova, Innovasjon Norge og Skedsmo kommune har også bidratt betydelig til etableringen av anlegget.

– Vår aller viktigste oppgave er å få på plass flere hydrogenfyllestasjoner, sier

Snart kommer hydrogenbi Flere av de store bilprodusentene er nå i full gang med å planlegge masseproduksjon av det som kan bli fremtidens biler. Både Toyota, Hyundai, Honda, Mercedes, BMW, Volkswagen og Audi har høsten 2014 sluppet nyheter om utvikling av kommende modeller for de neste årene.

Toyota lanserer snart sin første masseproduserte hydrogenbil. På bildet: Espen Olsen, informasjonssjef i Toyota Norge.

24

Hydrogenbilene er i praksis elbiler med sitt eget lille kraftverk, som produserer strøm og slipper kun ut vann.

– Vi tror at hydrogen er en god løsning i det norske markedet hvor avstandene er store. Om kort tid kommer brenselcellebilene på veiene, og nå må rammebetingelsene og infrastrukturen sikres og styrkes, sier Espen Olsen, informasjonssjef i Toyota Norge.

Toyotas første masseproduserte hydrogenbil, Mirai, ventes lansert i Norge i 2016. Mirai er basert på mye av teknologien fra hybridbilene, men forbrenningsmotoren er erstattet av en brenselcelle.

En elektrisk motor står for fremdriften,

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

RUTER MED NORGES FØRSTE HYDROGENBUSSER ALLEREDE I 2012 ble de første hydrogenbussene satt i drift mellom Oslo og Oppegård. Ruter deltar i EU-prosjektet CHIC (Clean Hydrogen in European Cities) og opererer fem hydrogenbusser i rutetrafikk mellom Greverud og Oslo.

Prosjektet er Europas største hydrogenbussprosjekt og opererer til sammen 26 hydrogenbusser i fem byer. Bussene bruker hydrogen som drivstoff og slipper dermed ikke ut CO 2 eller annen luftforurensning. Hydrogenet som brukes i Oslo er produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg via elektrolyse med strøm som kommer fra fornybare kilder.

Akershus fylkeskommune planlegger nå for de kommende årene en solid opptrapping av hydrogenbussflåten i fylket, som et viktig ledd i sin hydrogenstrategi og realiseringen av Ruters mål om fossilfri bussflåte i 2020.

Kunnskapsbyen Lillestrøm og HYOP deltar i arbeidet gjennom et nytt planlagt forprosjekt med 11 andre europeiske byer. Fem toneangivende europeiske bussleverandører; Evobus (Mercedes), MAN, Solaris, Van Hool og VDL, bekrefter også videre satsing, og signerte høsten 2014 en intensjonsavtale om utvikling av nye hydrogenbussmodeller.

Foto: Ruter og Fotograf CatchLight Fotostudio AS

L

Hydrogenbusser er satt i drift mellom Oslo og Oppegård.

tteste stoff Solveig Schytz, leder av hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune.

Fylkeskommunen har nylig kjøpt sin første hydrogenbil og vedtatt et ambisiøst handlingsprogram for hydrogensatsingen. Målet er å være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon.

– Målet er å ha like stor suksess med hydrogenbiler som elbiler. Resten av verden ser på hva som skjer her. Norge er et lite marked, men det er et spennende marked fordi vi har vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, sier Schytz.

HYDROGEN

Hydrogendrosjene kommer i 2015 Om alt går etter planen skal det skal være 10 000 hydrogenbiler på veien i år 2025. I tillegg satser fylkeskommunen på innkjøp av egne tjenestebiler og hydrogendrosjer som kommer i 2015.

– Vi skal bygge en ny stasjon for hydrogendrosjer allerede til neste år.

Vi får ti biler fra Hyundai i 2015 og ytterligere 10 i 2016. Dette prosjektet blir viktig for å gjøre folk bedre kjent med hydrogenteknologien, avslutter Schytz.

BRENSELCELLER

enbilene på norske veier og bilen får strøm fra en brenselcelle.

Brenselcellen fungerer som et eget lite kraftverk som produserer strøm fra hydrogen.

– Mirai markerer starten på en ny tidsalder for bilen. Hydrogen er et svært lovende drivstoff, og kan fremstilles av rene energikilder som vannog vindkraft, sier Olsen.

Han mener at hovedutfordringen er behovet for et nettverk av fyllestasjoner, og at det store gjennombruddet

- er universets letteste grunnstoff - er ikke en energikilde, men en energibærer på samme måte som et batteri - kan brukes som drivstoff i brenselceller - fremstilles gjennom elektrolyse av strøm og vann, eller ved reformering av metangass - kan lagre fornybar overskuddskraft når etterspørselen er lav og levere tilbake ved økt behov - kan erstatte fossilt drivstoff i fremtiden - Europas nordligste fyllestasjon for hydrogenbiler er lokalisert i Lillestrøm og hydrogenstasjoner bygges nå ut i en rekke land

for denne biltypen kan ventes tidlig på 2020-tallet.

For å få til dette kreves sterke bidrag fra sentrale og lokale myndigheter, investorer og utbyggere av fyllestasjoner. Jeg tror at fremtidens biler kommer til å gå på ulike typer alternative drivstoff som elektrisitet, biodrivstoff og hydrogen. Det er grunn til å være optimist – jeg tror at fremtiden blir grønn, avslutter Olsen.

- produserer strøm gjennom en elektrokjemisk prosess, der hydrogen reagerer med oksygen - fungerer som et lite kraftverk i moderne hydrogenbiler ( på engelsk FCEV – fuel cell electric vehicle) - utnytter opp mot 70 % av energien mot ca. 20 % i en bensinmotor - gir en restvarme som er utmerket til oppvarming i bilen uten å påvirke den totale rekkevidden i negativ grad (som er tilfellet i elbiler) - er testet til å fungere i streng kulde ned til -30°C - de fleste store bilprodusentene er i gang med utvikling av hydrogenbiler

NEXT❱❱❱ MOVE

SKEDSMO TAR DET NESTE STEGET MOT HYDROGENSAMFUNNET SKEDSMO KOMMUNE har deltatt i Interregprosjektet Next Move, der formålet er å bidra til at Skandinavia som region blir en tidlig bruker av hydrogenbiler. Skedsmo var den første norske kommunen som anskaffet Norges første solgte Hyundai ix35 FCEV i fjor. Hydrogenbilen brukes til daglig av kommunens ansatte og er den første kommunaleide i sitt slag i Norge. Skedsmo satser fremover på klimatiltak med god støtte fra Akershus fylkeskommune, som har finansiert og vært en viktig pådriver for hydrogensatsingen i fylket.

Etter at Next Move nå er avsluttet, planlegger kommunen sammen med hydrogenmiljøet å kunne ta del i nye internasjonale prosjekter i Interreg og EU. www.nextmove.info

SPENNENDE HYDROGENPROSJEKT PÅ GARDERMOEN OSL OG AVINOR har lagt ambisiøse planer for utslippskutt på norske flyplasser. I prosjektet H2OSL ser man på mulighetene for å ta i bruk hydrogen som drivstoff og til andre bruksområder på Oslo Lufthavn. Her deltar Kunnskapsbyen Lillestrøm, IFE, HYOP, Akershus fylkeskommune og Ullensaker kommune sammen med OSL. En rapport med anbefalinger for et større hovedprosjekt planlegges ferdigstilt våren 2015. Det er et stort potensiale for at flere typer flyplassrelaterte kjøretøyer, drosjer og bussruter rundt flyplassen kan gå på hydrogen og dermed være helt utslippsfrie.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

FOTO: STIG ERVLAND

Attraktive Nedre Romerike – regionen som har alt – Det høres kanskje ut som en klisjé, men Nedre Romerike er både urbant og samtidig nær naturen.

Vi har fantastisk natur, tilgang på marka, et spennende og innovativt næringsliv og gode jobbmuligheter.

Det er rett og slett et eldorado i hovedstadens nærhet, sier Hilde Torkildsen, leder av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR).

Prognosene sier at Nedre Romerike vil ha stor befolkningsvekst også i tiden fremover. – Vi har betydelige utfordringer når det gjelder areal og transport, men det er egentlig et luksusproblem at stadig flere vil bo og jobbe i vår region. Det krever at vi tenker langsiktig og planlegger for fremtiden, forklarer Thorkildsen.

Thorkildsen skulle ønske flere fikk øynene opp for alt Nedre Romerike har å by på. – Vi har stort potensial i denne regionen. Vi har grønne verdier, livskvalitet, et attraktivt arbeidsmarked og store, viktige kunnskapsinstitusjoner, for eksempel på Kjeller og på Ahus, sier hun.

26

Nittedal

Skedsmo

Lørenskog

Sørum

Fet

Aurskog-Høland

Rælingen

Foto: Moment Studio Hilde Thorkildsen, leder av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike.

Legg bedriften din hit Thorkildsen mener næringslivet på Nedre Romerike har mange fordeler. – Bedrifter som legger virksomheten sin hit vil møte lydhøre og næringsvennlige kommuner, understreker Thorkildsen.

Andre fordeler er gode transportløsninger, god plass og kunnskapsinstitusjoner som sikrer høyt kvalifisert arbeidskraft.

Livskvalitet og grønne verdier Du har i grunnen kort avstand til alt.

Det aller beste med å bo i denne regionen, er kombinasjonen av urbanitet og

å ha marka nærmest rett utenfor din egen dør. Du kan ta på joggeskoa, så har du bokstavelig talt hele Romeriksåsen og Nordmarka for dine føtter. Lillestrøm er byen vår – midt i regionen, med et spennende uteliv, gode restauranter og mange spennende butikker.

– Det er mangfoldet som er den sterke siden ved denne regionen. Her trives folk godt. Det er viktig at vi tar vare på disse verdiene på en klok måte, så vi kan levere fra oss et samfunn som våre barn og barnebarn kan være stolte av, avslutter Thorkildsen.

SAMARBEIDSRÅDET FOR NEDRE ROMERIKE Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) er et samarbeidsorgan for kommunene på Nedre Romerike, og omfatter Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Enebakk (observatør), i tillegg til Akershus fylkeskommune.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Ledende på medisinsk analyseutstyr Analysering av forskjellige prøver er en sentral del i moderne medisin. Med analyseinstrumentene fra Bergman Diagnostika, kan man gjøre alt fra å måle blodsukker, til å analysere avanserte markører ved hjelp av molekylærbiologiske metoder.

– Vi tilbyr utstyr til de fleste analysene man utfører i helsevesenet. Dette er relativt kompliserte produkter som krever høy kompetanse både på salg og support, sier Tove Nyhus, adm. direktør i Bergman Diagnostika.

Kan analysere det meste Bergman Diagnostika er markedsledende leverandør av profesjo-

nelle produkter innen medisinsk biokjemi, mikrobiologi og molekylær biologi. Har du tatt en blodprøve i det norske helsevesenet, er det stor sjanse for at prøven har blitt analysert med utstyr levert av firmaet.

– Vi leverer og gir support til store deler av det norske helsevesenet – alt fra primærhelsetjenesten til de store universi-

tetssykehusene benytter utstyr fra Bergman Diagnostika. Vi tror de ser verdien av å samarbeide med en tradisjonsrik og velrenommert kunnskapsbedrift.

Tryggheten man får gjennom god support er som oftest viktig for kunder i helsevesenet, sier Nyhus.

Langsiktighet og trygghet Bergman Diagnostika er en del av det nordiske konsernet Addtech og de holder til på Kjeller. I dag har bedriften 25 ansatte. Med en stab av motiverte og dyktige fagfolk og lang erfaring i bransjen, har firmaet opparbeidet kunnskap og ekspertise som kundene nyter godt av. Kurs og konferanser for å gi kundene påfyll arrangeres også jevnlig av Bergman Diagnostika.

– Vårt mål er å ha sterke, langsiktige relasjoner til kunder, leverandører og medarbeidere.

Bergman Diagnostika er et firma du kan stole på, avslutter Nyhus.

Les mer på www.bergmandiag.no

FOTO: BERGMAN DIAGNOSTIKA

Bergman Diagnostika er en av Norges ledende firmaer innen diagnostika og analyseutstyr.

Bergman Diagnostika er en moderne kunnskapsbedrift med høyt kvalifiserte medarbeidere.

D

Illustrasjoner: Arild Sæther

Med sine 22 kommuner omkranser Akershus fylke hovedstaden og utgjør en viktig del av det sentrale Østlandet. Og selv om fylket bare dekker 1,5 prosent av landets flateinnhold, bor 11 prosent av Norges befolkning – 573 326 innbyggere i 2013 – i Akershus.

I årene som kommer vil befolkningstallet øke markant i Oslo og Akershus. For å møte de utfordringene det fører med seg, vil det bli satset sterkt på utvikling av fylkets regionbyer: Lillestrøm, Sandvika, Ski, Ås og Jessheim.

I årene framover satses det på større og flere videregående skoler, mer kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier.

Vekst og utvikling innen de avanserte teknologimiljøene i blant annet Lillestrøm og Ås er viktige for forskningsog næringsutvikling. Det skal skapes mellom 8000 og 9000 nye arbeidsplasser årlig i regionen.

Les mer om hva fylkeskommunen gjør for innbyggerne på – www.akershus.no

27

Velkommen til THON HOTEL ARENA Konferansehotell kun 10 min fra Oslo/Gardermoen.

Ett av Norges største kurs- og konferansehoteller.

355 komfortable rom, møterom i alle størrelser og konferansekapasitet på opptil 10.000 deltakere.

Ligger ved Norges Varemesse på Lillestrøm. thonhotels.no/arena