Veien til trygge legemidler

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

VEIEN TIL TRYGGE LEGEMIDLER Stort vekstpotensial for norsk legemiddelindustri

Norsk legemiddelproduksjon i verdenstoppen Overvåker bivirkninger nøye Små kuler med global betydning

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

Et lite innblikk i legemiddelindustrien i Norge

4

Med dette bilaget vil Legemiddelindustrien (LMI) vise frem bredden i norsk legemiddelindustri og sette fokus på viktigheten av at Norge har en legemiddelindustri som representerer hele verdikjeden – fra forskning og utvikling via testing og utprøving, til produksjon og bivirkningsovervåking.

13

I Norge har legemiddelindustrien 4000 ansatte i om lag 60 bedrifter. Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge. Norske og utenlandske legemiddelselskaper som utvikler, produserer, selger eller markedsfører legemidler i Norge kan være medlem av foreningen.

16

Gjennom å utvikle medisiner som kommer mennesker til gode over hele kloden, bidrar legemiddelindustrien til å redde liv hver dag.

Medisiner er uunnværlig i legens verktøykasse.

Noen medisiner lindrer. Noen forebygger. Mange helbreder og redder liv.

Innhold 4

Legemiddelindustrien er viktig for Norge og verden

6

Vaccibody – et norsk teknologieventyr

8

Overvåker og rapporterer bivirkninger i hele levetiden

10

Sjekker 60 millioner pakninger i året

6

13 Er kliniske studier nøkkelen til en god helsetjeneste?

14

Satser på norsk forskning

16

Strengt regulert legemiddelproduksjon

21

Små kuler med global betydning

14

21 ØMERKE ILJ T M

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: kommunikasjon@lmi.no Les mer på www.lmi.no Bilaget distribueres med Aftenposten i november 2021.

2

prosjektleder:

Bent Omdal

omslagsfoto: Ipopba

salg:

Ikra Raja

repro:

Stibo Media, Sverige

tekst:

Kjell Jørgen Holbye

trykk:

Polaris Trykk

grafisk form:

Jessica Nystrøm

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

Voksenvaksinasjon vil bedre folkehelsen Et vaksinasjonsprogram for voksne vil bidra til bedre folkehelse. Det er faglig og tverrpolitisk enighet om viktigheten av et slikt program i Norge, men det er uklart hvordan og hvor raskt en innføring bør skje. Covid-19-pandemien og økt kunnskap om sammenheng mellom infeksjoner og andre sykdommer aktualiserer tematikken, mener legemiddelfirmaet GlaxoSmithkline (GSK).

Med alderen svekkes immunforsvaret, og virker forenklet sagt – virker dårligere, akkurat som andre kroppsfunksjoner nedsettes med stigende alder. Generelt sett har man derfor økt risiko for sykdom og alvorlig forløp med alderen. Immunforsvaret er normalt redusert allerede ved 50-60-års alder, men det er stor variasjon fra person til person. Et svekket immunforsvar er også utfordrende når man skal utvikle effektive vaksiner, fordi man er avhengig av en god immunrespons for å få effekt. Derfor ønsker GSK enda mer kunnskap om endringer i immunforsvaret med alder,

hvordan vaksineeffekten påvirkes, og hvordan vi kan øke effekten av vaksiner hos voksne.

Endret immunrespons med alder er også relevant fordi forskning viser en sammenheng mellom infeksjoner og ikke-smittsomme sykdommer, eksempelvis hjerteinfarkt og slag, sier Rondan. En mulig forklaring er at infeksjoner kan føre til betennelser som igjen kan fremskynde utviklingen av eksempelvis blodpropp.

Det pågår forskning for å forstå sammenhengen bedre, og for å se hva vaksinasjon av voksne betyr for forekomsten av andre sykdommer.

Dette er forskning som aktualiseres av en tydelig demografisk utvikling mot en mer aldrende befolkning. Det er mange faktorer som påvirker hvor friske vi holder oss med alderen, og vaksiner er nok undervurdert i denne sammenheng. Bedre folkehelse i den eldre delen av befolkningen vil bidra til et bærekraftig samfunn der mindre ressurser vil være nødvendig for å behandle sykdom, og flere kan stå i jobb lenger.

Dessuten kan et voksenvaksinasjonsprogram være viktig i kampen mot antibiotikaresistens.

– Det er så enkelt at om færre blir syke, vil behovet for å benytte antibiotika reduseres, påpeker Rondan.

Covid-19-pandemien er nok ikke siste gang vi vil stå overfor nye bakterier og virus. Vil et vaksinasjonsprogram for voksne bidra til en mer robust befolkning?

– Vi kan ikke si noe om hva slags patogener vi vil stå overfor i fremtiden, men på generelt grunnlag vil en vaksinert befolkning redusere belastningen på helsesystement og derfor gjøre samfunnet mer robust i møte med nye helseutfordringer. I tillegg vil det være en stor fordel å ha en infrastruktur og et system på plass når nye vaksiner skal gis til store deler av befolkningen, sier Rondan.

Mange mener at det beste er å oppnå immunitet mot sykdom ganske enkelt ved å bli smittet av den?

– Det du da overser, er skaden sykdommen kan påføre kroppen. Mange er ikke klar over at infeksjonssykdommer kan ha følgeskader. Hensikten med vaksiner er å skape immunrespons, uten sykdommens skadevirkninger, sier Rondan.

Hvordan vet du hvilke vaksiner du har tatt?

Du finner en oversikt på helsenorge.no / Helsenorge-appen over de sykdommer du er vaksinert mot. For vaksiner tatt de siste 10 årene (fra og med 2011), finner du en samlet oversikt. For barnevaksiner som gis gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, finnes oversikt for alle født i 1995 og senere, og i noen fylker er det også registrering tilbake til 1976.

GlaxoSmithKline (GSK)

GSK utvikler og produserer både handelsvarer, legemidler og vaksiner. Vaksineproduksjon er kompleks, og kvalitetskontroll i alle ledd av produksjonen er helt avgjørende.

GSK har tolv produksjonsanlegg rundt om i verden. Hver dag distribueres mer enn to millioner vaksiner til mennesker i over 160 land – mer enn 70 % av vaksinene går til utviklingsland. GSKs vaksineforskere jobber i tre forsknings- og utviklingssentere i Belgia, Italia og USA – og et fjerde virtuelt senter dedikert til mRNA-teknologi. Selskapet har lang erfaring med å samarbeide med både myndigheter, helsepersonell, akademiske institusjoner, ikke-statlige organisasjoner og andre vaksineprodusenter for å møte folkehelseutfordringer rundt omkring i verden.

NP-NO-AVX-ADVT-210001, november 2021

– Vi er vant til at alle barn blir vaksinert gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Selv om myndighetene anbefaler flere vaksiner til voksne, er det ikke noe systematisk program for å sikre at befolkningen får nødvendige vaksiner gjennom hele livet. Et slikt program vil gi helsegevinster og være gunstig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Line Storesund Rondan, farmasøyt og ansvarlig for myndighetskontakt og kommunikasjon i GSK. Et voksenvaksinasjonsprogram vil føre til at anbefalingene i større grad følges. Et offentlig finansiert program vil også føre til et mer likeverdig vaksinetilbud, uavhengig av den enkeltes kunnskap, sosioøkonomiske status eller hvor i landet man bor. Norske myndigheter har i mange år arbeidet med innføring av et voksenvaksinasjonsprogram, og saken ligger nå hos Helse- og omsorgsdepartmentet.

– Behovet for et systematisk vaksinasjonsprogram også for voksne er aktualisert av covid-19-pandemien, som har vist viktigheten av vaksinasjon, både for den enkelte og for samfunnet. Å sørge for at befolkningen i alle aldersgrupper har god tilgang til vaksiner, er god helseberedskap. Med økende andel eldre i årene som kommer, håper vi den nye regjeringen vil prioritere forebygging og gå fra ord til handling, sier Rondan.

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

Legemiddelindustrien er viktig for Norge og verden Med ca. 4000 ansatte og en årlig omsetning på 39 milliarder kroner representerer legemiddelindustrien store samfunnsmessige verdier. – Viktigst er likevel at vi hver eneste dag bidrar til å redde liv, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i LMI– bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge.

Karita Bekkemellem er administrerende direktør i LMI.

D

et er en inspirert og offensiv direktør som møter til intervju denne augustdagen.

Den tidligere statsråden og stortingspolitikeren har hatt stillingen i LMI siden 2009, og opplever sterkt økende interesse og anerkjennelse for den viktige jobben industrien gjør for samfunnet.

– Pandemien har nok bidratt til økt fokus på industrien og viktigheten av det vi driver med, sier hun.

– Det at man klarte å få frem effektive vaksiner med få bivirkninger så raskt, har antakelig bidratt til å redde flere millioner liv. Vi kan bare spekulere på hvor mange, sier hun.

Mens vi snakker om Covid 19-vaksinen – er den egentlig dyr, og hvorfor kan ikke industrien bare lette på patentene, eller på andre måter sørge for en mer rettferdig global vaksinedekning?

– Aller først: Ingen, heller ikke legemiddelindustrien, er uenige i at tilgangen til koronavaksiner er urettferdig globalt fordelt. Problemet er at alle selvsagt vil ha vaksinedoser, men samtidig er det bare noen håndfull selskaper i verden som har

4

kompetansen til å få frem, produsere og distribuere disse vaksinene. Hva skal man da gjøre? spør hun retorisk.

Patentheving ikke veien å gå For mens industrien kontrollerer og kvalitetssikrer produksjon og distribusjon, kan den ikke organisere kjøperne. Om industrien hadde gjort det, ville det vært ulovlig samarbeid. Når det gjelder heving av patentet, er heller ikke det så enkelt som det høres ut. En patentheving vil ikke føre til flere vaksinedoser, men kan i stedet være til hinder for videre forskning og utvikling og dermed gjøre oss sårbare for nye varianter av viruset og fremtidige pandemier. Å oppgi patenter kan også bidra til å forstyrre den viktige tilgangen til råmaterialer, og dermed forsinke vaksineproduksjonen.

Det er åpenbart viktig å sørge for en så bred global vaksinedekning som mulig, men det å slippe løs patentet er ikke veien å gå, mener LMI og Bekkemellem.

– Pfizer-vaksinen har alene ca. 280 komponenter som må leveres i store kvanta og nøyaktig kvalitet. Dersom vi åpner opp for at flere forskjellige aktører skal inn på det

samme markedet og forhandle om disse råvarene, er det en åpenbar risiko for at det oppstår flaksehalser som bremser vaksineproduksjonen totalt sett. Et frislipp vil føre til at produktene som lages av andre ikkesertifiserte produsenter ikke kan kvalitetssikres av de nødvendige myndighetene. Det vil bli stor konkurranse på råvarer, noe som igjen vil ødelegge for de som produserer godkjente vaksiner. Da snakker vi om for hele verden, understreker hun.

– Å åpne for produksjon utenfor det etablerte systemet for kvalitetskontroll, sertifiseringsordninger og ikke minst verifisering i transportleddet ville blant annet økt risikoen for å få falske vaksiner i omløp, sier hun.

– Risikoen er stor for at disse falske vaksinene vil ende i land som oppheving av patentet var ment å støtte, sier hun. Økt produksjonskapasitet i trygge og velegnede fabrikker er veien å gå, mener Bekkemellem. Arbeidet med å øke produksjonskapasiteten er allerede i gang, og Bekkemellem etterlyser konstruktivt samarbeid i stedet for beskyldninger om grådighet mot en industri som jobber på høygir for å stanse pandemien.

Samarbeid er nødvendig – Poenget er å samarbeide for økt produksjonskapasitet under betryggende forhold, i kombinasjon med gode systemer for å sørge for mer rettferdig global fordeling. Dette krever samarbeid og åpenhet. Eksempler på dette ser vi både i en lang rekke samarbeid mellom vaksineselskap for å utnytte all ledig kapasitet, og for eksempel i en ny avtale som er gjort mellom Pfizer og et selskap i Sør-Afrika om lisensbasert produksjon av vaksiner for det afrikanske markedet, sier hun.

– Men det er fremdeles for kostbart for mange land?

– AstraZeneka selger ikke for profitt under pandemien, og Pfizer selger uten profitt til mellom- og lavinntektsland. Norge betaler omtrent det samme for en vaksinedose som en togtur fra Oslo til Moss, altså ikke ekstremt mye. Uansett synes LMI at det er fair at rike land som Norge tar kostnaden på vegne av land som er verre stilt, sier Bekkemellem. Hun understreker også at det er store summer som investeres, ofte med lang horisont.

– Det tar i snitt 12 år og koster store summer å utvikle et nytt, innovativt legemiddel.

Foto: Humana

Mellom 2000 og 2010 kostet det i snitt 15 milliarder å bringe ett legemiddel fra forskning til godkjenning, samtidig som det bare er omtrent 1 av 1000 forskningsløp som lykkes hele veien. Det er med andre ord svært krevende, både økonomisk og faglig. Samtidig må man også se på verdien et legemiddel gir til samfunnet. Viktigheten av å vaksinere bort en global pandemi eller kurere forferdelige sykdommer gir en enorm verdi til samfunn og pasienter sier Bekkemellem.

Også rike land som Norge unnlater å benytte tilgjengelige medisiner mot sjeldne lidelser, av økonomiske årsaker. LMI og Bekkemellem er kritiske til dagens praksis.

Vil ha nytt syn på legemiddelbehandling – Vi kan bruke sjeldne sykdommer som et eksempel. Mange av disse sykdommene er kroniske, genetiske sykdommer, og mange av dem er dessverre forbundet med tidligere død. Det å følge opp et barn med en sjelden diagnose koster samfunnet mange titalls millioner kroner, i tillegg til kostnadene forbundet med foreldres fravær fra arbeid.

Samfunnsgevinsten som kan oppnås hvis dette barnet i stedet får effektiv behandling som kan redusere symptomer eller til og med kurere sykdommen, er enorme – vi ser dette allerede nå, men fremover, med nye, personlig tilpassete legemidler, vil dette potensialet øke, påpeker Bekkemellem.

– Disse legemidlene vil helt sikkert utfordre våre vante forestillinger om kostnader til medisinbruk. Men selv om vi ser bort fra det moralske aspektet, vår plikt til å redde liv, vil slik behandling også være lønnsom i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Investeringen vil lønne seg på sikt, sier hun.

– Det handler dypest sett om hvilke ambisjoner vi skal ha for helsevesenet. Ny teknologi vil gjøre dagens beslutningsmodeller utdaterte, mener hun.

– Nye, tilpassete behandlingsformer vil utvilsomt utfordre oss i fremtiden, og vi tror og håper kost–nytte-systemet som benyttes i dag vil bli kraftig revidert, sier hun.

Stort potensial i Norge Karita Bekkemellem mener potensialet for en større legemiddelindustri i Norge, er stort. Både i et beredskapsperspektiv og rent økonomisk vil det være en fordel å ut-

nytte Norges mulighet som et høykompetanseland bedre.

– Vi ønsker vekst, og det gjelder hele verdikjeden. Norge er blant de ledende i verden på innovative kreftbehandlingsformer, og har mye god forskning. Skal vi vokse i hele verdikjeden og tiltrekke oss de store aktørene, må myndighetene bidra til å legge forholdene til rette. I dag går investeringer til andre land fordi vi ikke vil ta i bruk medisinsk innovasjon. Det er en helhet, og vi er beredt til å samarbeide tett med myndighetene for å skape forutsetninger for en modernisert tilnærming til legemidler og legemiddelindustrien, sier Karita Bekkemellem.

– Det er spennende tider, og vi må tro at pandemien også medfører noe positivt ved å skape en dugnadstankegang. Vi må løfte sammen, ingen vil klare dette alene, avslutter hun.

Fakta om Legemiddelindustrien i Norge Omtrent 4000 ansatte Omsetter for ca. 39 mrd.

Eksporterer for ca. 20 mrd.

11 selskaper som driver med produksjon. Norge er i tillegg verdensledende på fiskevaksiner Siden 2004 har industrien vokst med ca. 4,5 mrd. i året – legemidler og diagnostikk står for to tredeler av verdiskapingen i norsk helsenæring

«Det er fair at rike land som Norge tar kostnaden på vegne av land som er verre stilt.»

5

Vaccibody – et norsk teknologieventyr Da Agnete B. Fredriksen tok doktorgraden i immunologi ved Rikshospitalet i 2002, bestemte hun seg for å gjøre et forsøk på å kommersialisere funnene.

20 år etter er Vaccibody verdt milliarder.

6

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

«Dette er en fullstendig skreddersydd kreftvaksine som vil være nøyaktig tilpasset hver enkelt pasient.»

D

en unge doktorgradsstudenten hadde forsket i professor Bjarne Bogens laboratorium, med mål om å finne frem til en vaksineteknologi som kunne benyttes i kreftvaksiner og vaksiner mot infeksjoner. Sammen med professor Bogen og professor Inger Sandlie ble Fredriksen medoppfinner i patentet som nå ligger til grunn for Vaccibodys internasjonale suksess.

– 1. oktober inngikk vi en lisensavtale med Genentech, et datterselskap av legemiddelgiganten Roche. Verdien av avtalen er på 6,7 milliarder kroner, og gjør oss i stand til å drive videre på et helt annet nivå enn til nå, forteller Fredriksen.

– Det er en fantastisk følelse av å endelig bli tatt opp i det gode selskap etter mange år med hardt arbeid, sier hun. I dag har hun tittelen Chief Innovation & Strategy Officer i selskapet, som teller over 100 ansatte fra 20 nasjoner.

I bunnen av Vaccibodys vaksineteknologi ligger en metode der elementer fra minst tre ulike proteiner blir kombinert til ett protein.

Og dette proteinet gjør vaksinene både mer effektive, og mer treffsikre.

– Alle vaksiner inneholder noe som er hentet fra det sykdomsfremkallende, for eksempel den berømte spiken på coronaviruset, forteller Fredriksen.

– Det er et element immunforsvaret gjenkjenner og som vaksiner leverer for å trene kroppen opp til å angripe, og de fleste vaksiner har bare denne delen, forklarer hun.

Vaccibodys vaksinepattform legger til to funksjoner. Et stukturprotein som gjør at vaksinen produserer en dobling av den molekylstrukturen som immunforsvaret skal se etter, og en målstyringsenhet, som sørger for at antigenet i vaksinen blir levert til de riktige celler i kroppen og derfor trigger immunforsvaret på en optimal måte.

– Vi benytter oss av proteiner i målstyringsenheten som har som normal funksjon å tiltrekke seg immunforsvarsceller og binde seg til overflaten av dem. Det trigger cellen til aktivitet, og får den til å bryte ned vaksinen i mindre deler og «vise dem frem» til immunforsvaret på en optimal måte, forklarer Fredriksen.

Resultatet er kort sagt en vaksine som tas opp og virker bedre enn dagens vaksineteknologi. Det er viktig at strukturen inkludert målstyringsdelen av vaksinen kan benyttes i alle typer vaksine – mRNA, viral vektorvaksine og DNA-baserte vaksiner.

Per i dag har Vaccibody tre konkrete vaksiner under utprøving, to kreftvaksiner og en andregenerasjons covid-vaksine som, hvis den blir godkjent forhåpentligvis vil kunne virke mot fremtidige mutasjoner av koronaviruset. Lengst har selskapet kommet med en vaksine mot livmorhalskreft.

– Med denne vaksinen trigger vi immunforsvaret til å angripe celler som er infisert av HPV-viruset, som er seksuelt overførbart og kan skape kreft i blant annet livmorhals, hode -og hals, forteller Fredriksen.

– Over tid endrer viruset cellene som er infisert til kreftceller, og vaksinen er laget

for å angripe nettopp disse cellene, sier hun.

Etter en vellykket første studie er vaksinen nå i fase 2, der den prøves ut på pasienter med alvorlig livmorhalskreft. De første resultatene var oppmuntrende, forteller Fredriksen.

– Alt tyder så langt på at dette er en trygg vaksine med svært få bivirkninger sier hun.

– Vi har valgt å lage dette som en DNAvaksine, som er den typen som har færrest bivirkninger og mange produksjonsfordeler.

Våre foreløpige data tilsier at vaksinen fungerer slik vi ønsker den skal.

I 2015, med sju ansatte, satte Vaccibody i gang med utviklingen av en helt persontilpasset kreftvaksine. Teknologien består i at man tar biopsier (celleprøver) fra kreftpasienter og sekvenserer arvestoffet i cellene.

På den måten kan man finne ut nøyaktig hvilke gensekvenser som uttrykker kreftspesifikke mutasjoner, og vaksinen kan da designes slik at den angriper celler med nettopp disse mutasjonene.

– Dette er en fullstendig skreddersydd kreftvaksine som vil være nøyaktig tilpasset hver enkelt pasient. Vi jobber også med å gjøre, effektiv og billig, slik at denne teknologien kan bli tilgjengelig for så mange som mulig, sier Fredriksen.

– Mange eksisterende immunterapier er gode, men ingen er så spesifikke og har så bredt potensiale som kreftvaksiner, legger hun til.

Nettopp derfor er avtalen med Genentech så viktig. Selskapet er verdensledende på individuell kreftterapi, og derfor en perfekt

partner for Vaccibody.

– Det er nesten litt uvirkelig. Genentech og den anerkjente gruppen til Ira Mellman, som leder forskningen på kreft i selskapet, kunne velge blant alle verdens teknologier, og så valgte de oss. Det gir en grunnleggende trygghet å vite at vi nå har ressurser til å følge opp utviklingen av vår vaksineteknologi sammen med et så kompetent miljø, sier Fredriksen.

Hun er stolt av det hun og teamet har fått til så langt, og ikke minst ambisiøs med tanke på fremtiden.

– Det har vært mange år med motstand og banking på dører. Overgangen til at vi nå møter stor interesse og dører som står på vidt gap, er stor. Samarbeidet med Genentech er noe vi kommer til å lære utrolig mye av, og det kommer de til også, smiler hun.

Vaccibody har også inngått avtale med Adaptive Biotechnologies, et selskap som driver med såkalt diagnostikk og immunmonitorering etter sykdom eller vaksinering. Det betyr at de kontinuerlig arbeider med å kartlegge akkurat hva tusener av pasienter reagerer på ved sykdom eller etter en vaksine. Nyttig kunnskap for et selskap som ligger helt i tet når det gjelder utvikling av ny vaksineteknologi.

– Det er også et ekstremt spennende samarbeid som vil gi oss mye verdifull kunnskap i årene som kommer, sier Agnete Fredriksen.

– Nå er vi i posisjon til å skape store resultater innen vaksinefeltet.

Forsker på andre generasjons covid-vaksine Blant de store prosjektene Vaccibody arbeider med, er en ny type vaksine mot covid. Målet er å lage en vaksine som vil fungere mot fremtidige mutasjoner.

V

accibodys covid-vaksine vil fungere helt annerledes enn de vi ser i dag. Den store forskjellen ligger i virkningsmåten, forteller Agnete Fredriksen.

– Vi har blant annet valgt å satse på en vaksine som trigger T-celler, i motsetning til dagens vaksiner som er designet fortrinnsvis for å produsere antistoffer, sier hun.

– Hvis vi kan klare å skape en bred Tcellerespons mot viruset, vil vaksinen ha

mer langvarig effekt, og ikke minst har vi designet den slik at den kjenner igjen viruset på mer enn spike-delen, som dagens covid-vaksiner er fokusert mot, sier hun.

Det betyr at vaksinen kan inneholde flere deler av viruset. T-celleresponsen sørger for at infiserte celler blir drept selv om spike-proteinet endrer seg, forteller Fredriksen.

– Det er mye mer komplisert å måle Tcellerespons enn antistoffer, og det er heller ikke gjort i en håndvending å velge ut

de delene av viruset som skal uttrykkes i vaksinen, sier hun.

– Det krever veldig mye innsikt for å forstå og gjennomføre. Samtidig er vi blant de ledende i verden til å skape T-cellerespons, og med Adaptive Biotechnoloies på laget har vi kunnet screene tusenvis av pasienter for å finne ut hva T celleresponsen bør styres mot. I kombinasjon har jeg stor tro på at vi kommer til å løse dette, sier Fredriksen.

– Målet er å ha en universell og varig vaksine mot covid.

7

Kristine Fonneland.

Linn Camille Svenningsen.

Overvåker og rapporterer bivirkninger i hele levetiden Utprøving av et nytt legemiddel kan ta så mye som 10–15 år.

Da sendes samlet dokumentasjon av effekt, kvalitet og sikkerhet inn til myndighetene, slik at legemiddelet kan godkjennes.

D

enne rapporteringen fortsetter gjennom hele legemiddelets livssyklus, forteller Head of Regulatory Affairs Norway i Pfizer AS, Linn Camille Svenningsen.

– Kontinuerlig bivirkningsovervåking er en viktig del av overvåkingen, legger hun til.

Det å arbeide for sikre og trygge legemidler er helt sentralt i hele legemiddelindustrien, og rapportering av bivirkninger står sentralt.

– Alle ansatte får nøye opplæring i overvåking og rapportering av bivirkninger og mottar trening hvert år, forteller Svenningsen.

– Vi overvåker mange ulike kilder for å samle inn bivirkningsinformasjon om legemidler. Vi kan motta bivirkninger fra folk som ringer inn, vi overvåker sosiale medier og aviser – uansett hvor vi får vite om bivirkninger av våre legemidler, rapporterer vi det videre, sier Svenningsen.

– Det å overvåke og rapportere om bivirkninger er rett og slett noe som skjer i hele legemiddelets lever og er en helt kontinuerlig prosess som vi tar på det største alvor, sier hun.

Kristine Fonneland er Country Lead Pharmacovigilance i MSD (Norge) AS. Hun understreker at det ikke bare er markedsførte legemidler som blir overvåket, men alle godkjente legemidler. Det betyr at ett enkelt selskap overvåker mange legemidler. Alle registrerte bivirkninger rapporteres fra lege-

8

middelfirmaene til EMA (European Medicines Agency) som er den samme instansen Legemiddelverket i Norge rapporterer til.

Disse dataene blir i sin tur utvekslet med WHO og FDA i USA. På den måten er man i stand til å identifisere ukjente bivirkninger raskt.

– Det internasjonale samarbeidet gir et viktig kunnskapsgrunnlag som gjør at vi kan handle raskt når det er nødvendig, sier Svenningsen. Et godt eksempel på dette er den kontinuerlige overvåkingen av bivirkninger underveis i koronavaksinasjonsprogrammet, som også førte til noen konkrete endringer i bruken av vaksiner i Norge.

– Alle bivirkninger må ses i sammenheng med en nytte-risiko-vurdering, sier Fonneland.

– Det betyr at bivirkningene må ses i sammenheng med den nytten det enkelte legemiddelet har i en gitt populasjon. Norge er blant de landene i verden der korona-pandemien har hatt minst virkning, mens andre land har stått overfor mye større utfordringer. Med høy dødelighet i befolkningen vil vurderingen av bivirkningene kunne være annerledes, forklarer hun.

Bivirkningsovervåking er ikke begrenset til å gjelde legemiddelindustrien, sier Fonneland. Også helsepersonell som, for eksempel leger og sykepleiere har plikt til å rapportere om bivirkninger. Det hender også ofte at helsepersonell tar kontakt med legemiddelfirmaer med spørsmål om medikamenter.

– Da rapporterer vi alltid hendelsen vide-

re, og vi følger også opp overfor legen og pasienten det gjelder. Vi rapporterer i praksis alle bivirkninger, også de som er kjent. Hvis det dukker opp signaler om nye bivirkninger, legges de til i preparatets pakningsvedlegg, sier Svenningsen.

– Pakningsvedlegget er en del av dokumentasjonen av legemiddelet, men er samtidig et levende dokument. Det oppdateres med til enhver tid gjeldende informasjon.

Hva skjer dersom det oppdages nye og alvorlige bivirkninger? vil vi vite.

– I alvorlige tilfeller har det jo skjedd at legemidler har blitt trukket fra markedet, for eksempel i forbindelse med Thalidomidskandalen på sekstitallet, som faktisk var med på å gi opphav til det systemet for bivirkningsovervåkingen vi har i dag, sier Svenningsen.

– Ellers blir helsepersonell informert gjennom såkalte «Kjære helsepersonell-brev» som vi sender ut til norsk helsepersonell i samråd med legemiddelverket. Disse brevene går til allmennleger, spesialister, apotek og sykehusfarmasøyter.

Det er et stort apparat som er i sving for at vi forbrukere skal kunne være helt trygge på at medisinene vi tar, har en positiv virkning. Det betyr ikke at de er uten bivirkninger, men at bivirkningene – både i hyppighet og alvorlighet – er betydelig mindre enn den positive helseeffekten av legemiddelet. Og det er når legemidler skal benyttes i store populasjoner, som for eksempel med koronavaksinene, at systemet virkelig blir testet.

– Koronavaksinene er gitt til milliarder av mennesker. I forhold til hvor mange mennesker som har mottatt vaksinene, er det rapportert få bivirkninger for vaksinen fra Pfizer som vi er med på å overvåke. Det er veldig bra, og det er samtidig viktig å vite at det er en situasjon som legger enormt press på Legemiddelverket, industrien og helsevesenet – når vi skal drive bivirkningsovervåking av et preparat som benyttes så bredt.

Men systemet fungerer, sier Svenningsen.

Vaksinen er blant de legemidlene som overvåkes ekstra nøye.

– Nye legemidler som kan dreie seg om en ny terapiform, eller at man har lite informasjon om langtidsbruk, merkes med en svart trekant og står på en liste over legemidler som blir overvåket ekstra nøye. Det betyr ikke at legemidlet er utrygt, men innebærer at det blir fulgt ekstra nøye med på. Vanligvis blir det fjernet fra listen etter fem år, forteller Fonneland.

– Alt dette er tiltak som sikrer befolkningen legemidler av høy kvalitet, med riktig effekt og ikke minst trygghet. Det er jobb nummer én!

«Vi rapporterer i praksis alle bivirkninger, også de som er kjent.»

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

"Sanofi ønsker å være en partner for helse, og er stolt av det arbeidet de gjør" sier Vegard Haugen og Britt Moe Flatla.

Foto: Kristin Svorte.

– Det er meningsfullt å hjelpe folk til bedre liv – Det å være med på å gi pasienter ny livskvalitet, er den mest meningsbærende delen av jobben min, sier Vegard Haugen. Han jobber som Customer Engagement Manager i legemiddelselskapet Sanofi.

Selv sliter Haugen med atopisk eksem, en form for eksem som gir mye ubehag. Selv om han ikke er blant de som er hardest rammet, vet han hvor skoen trykker.

– Man kan våkne om natten og oppdage at man har klødd seg selv til blods i søvne. Atopisk eksem gir en slags sviende kløe som kan dukke opp nesten hvor som helst, og jeg vet av erfaring hvor mye vellykket behandling har å si for den enkelte pasient, sier han. Haugen vet selv hvor frustrerende det kan være å prøve å finne riktig behandling.

– Man kan gå fra behandling til behandling i håp om å finne noe som virker. Sykdom rammer enkeltpasienter, men også familie og venner blir involvert.

Derfor har arbeidet jeg gjør, store positive konsekvenser for mange.

– Sanofi driver omfattende forskning og har for øyeblikket 83 vaksiner og legemidler i pipeline. Det er

viktig for oss å ta i bruk teknologi som gjør at nye metoder kommer pasientene til gode så raskt som mulig, sier Britt Moe Flatla, Country Lead Sanofi Norge og General Manager for Sanofi Genzyme Norge.

– Målet vårt er å gi pasientene bedre liv, og vi er veldig opptatt av å sikre riktig behandling for hver enkelt pasient, sier hun.

– Derfor tar vi i bruk digital teknologi som Artificial Intelligence (AI) og maskinlæring i analyser og utvikling, for å kunne hjelpe så raskt som mulig, sier hun.

Haugen forklarer at det kan ta tid før en godkjent behandlingsform når frem til pasientene.

– Når vi har fått frem en behandlingsform som fungerer, er det ikke noen automatikk i at pasientene mottar denne behandlingen, selv om den representerer et fremskritt i forhold til eksisterende behandling, sier han. Det kan være legen som ikke har fått den med seg, eller gamle vaner og strukturer som «sitter i veggene».

– Da er det selvsagt veldig meningsfullt å få være med på å gjøre ny behandling som både kan redde liv, men også forbedre tilstander, tilgjengelig, sier han.

– Leger og behandlere har også vaner, akkurat som andre yrkesgrupper. Det er vår jobb å informere og fremlegge informasjon om både effekt og sikkerhet.

Vi skal være en kunnskapspartner for dem, sier han.

Sanofi ønsker å være en partner for helse Sanofi har tre forretningsenheter: • Speciality Care, med fire underavdelinger: Immunologi, Onkologi, Nevrologi og Sjeldne sykdommer • Vaksiner • General Medicines (diabetes, kardiovaskulære og transplantasjonsmedisiner) Sanofi er et fransk selskap med hovedkvarter i Paris. Selskapet har over 100 000 ansatte og er til stede i 90 land. Sanofis legemidler er tilgjengelige i 170 land. Sanofi driver forskning & utvikling på 21 lokasjoner og har 69 fabrikker.

Du finner mer informasjon om Sanofi på www.sanofi.no, www.sanofi.com.

Følg Sanofi Norge på Facebook og LinkedIn. Vi er stolte av bransjen, se vår video på YouTube:

MAT-NO-2100803_v0.1_11.2021.

Det innebærer å jobbe for at nye og innovative legemidler når ut til brukerne, altså pasientene. Og for å få det til, må leger, sykehus og andre behandlere kjenne til behandlingsmetoden og ta den i bruk. Det er her Vegards jobb kommer inn.

– Vi jobber med pasientorganisasjoner, myndighetene, spesialisthelsetjenesten og andre relevante organisasjoner for å øke oppmerksomheten om de nyeste terapiformene som kan bidra til heving av livskvaliteten til både smale og brede pasientgrupper, sier Haugen.

– Via samarbeid gir vi kunnskap og forståelse for de som planlegger og gjennomfører behandlingen, sier han.

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

Daglig leder Kai Mjaanes i Nomvec.

Foto: Nomvec.

Sjekker 60 millioner pakninger i året Visste du at alle reseptbelagte legemidler sjekkes før du får dem utlevert over disk? Hensikten er å hindre forfalskninger i forsyningskjeden av legemidler.

S

iden 9. februar 2019 blir alle legemiddelpakninger skannet opp mot en database for verifikasjon, sier daglig leder i Nomvec, Kai Mjaanes.

– Dette er et resultat av et EU-direktiv og gjelder alle land i EU og EØS, bortsett fra Hellas og Italia, som allerede hadde på plass egne systemer, forteller han.

Apoteker, legemiddelprodusenter, grossister, sykehus og legemiddelverkene i 29 land er med i ordningen, som har 150 000 brukere og forvalter ti milliarder pakninger årlig på europeisk basis. I Norge blir omlag 60 millioner pakninger skannet og kontrollert årlig.

Konkret fungerer systemet ved at produsenter pålegges å merke alle pakninger med en Data Matrix-kode (ligner på en QR-kode) i tillegg til at pakningen forsegles. Hver eneste pakning registreres i den sentrale databasen, og blir registrert som solgt når den går over disk på apoteket. Det gjør at

10

en pakning aldri kan selges to ganger – og at det heller ikke kan selges pakninger som ikke er registrert i systemet.

– Dette gjelder bare reseptpliktige legemidler, understreker Mjaanes, som også kan fortelle at problemet med falske legemidler er større i Sør- og Øst-Europa enn i Norge.

– Mange av de falske legemidlene produseres i Asia og Afrika, og problemet øker med nærhet til disse verdensdelene. Det forklarer nok også hvorfor Italia og Hellas allerede hadde sikkerhetsanordninger på plass før 2019.

– Jeg pleier å si det slik: hensikten med husalarmer er ikke nødvendigvis å fakke tyver, men å forhindre at de prøver seg i første omgang, sier Mjaanes.

– På samme måte er det for oss i Nomvec.

Systemet er etablert for å gjøre det umulig for de med uærlige hensikter å få innpass i forsyningskjeden. Det gjør at alle kan være sikre på at de legemidlene du får utlevert på apotek eller på sykehus er ekte vare, sier han.

– Om en pakning ikke finnes i registeret, eller er registrert som solgt, vil man i utgangspunktet ikke kunne levere den ut til kunden, understreker han.

I Europa er det legemiddelindustrien som finansierer ordningen som altså er hjemlet i lov. Helseministeren er dermed øverste ansvarlige for et system som er ganske så komplekst.

– Dette er et komplisert dataprosjekt med svært mange brukere, og det skal fungere i land som organiserer apotek, helsevesenet og godkjenning av legemidler forskjellig. I Norge er vi så heldige at alle apoteker for eksempel benytter det samme apoteksystemet, så her har vi det litt enklere enn om apotekkjedene skulle benyttet hvert sitt system.

– Det hender selvsagt at det oppstår mindre feil, men alt i alt har vi et svært sikkert og velfungerende verifikasjonssystem for reseptbelagte legemidler som selges her i landet, sier han.

«Systemet er etablert for å være sikre på at de legemidlene du får utlevert på apotek eller på sykehus er ekte vare.»

Om Janssen Hos Janssen, legemiddelselskapet i Johnson&Johnson konsernet, kjemper vi hele tiden for å skape en fremtid der sykdommer tilhører fortiden. Målet vårt er å gjøre god helse lettere tilgjengelig for alle. Det gjør vi ved å søke etter medisinske gjennombrudd, dra nytte av vår egen ekspertise og å omfavne ekstern forskning – slik at vi kan tilby de aller beste løsningene til menneskene som trenger dem.

Våre største medisinske satsingsområder er der vi kan bidra til å utgjøre den største forskjellen: • • • • • •

kardiovaskulær og metabolsk helse immunologi smittsomme sykdommer og vaksiner nevrovitenskap onkologi pulmonal hypertensjon

Hver dag jobber 43 000 ansatte verden over for å skape en sunnere og friskere fremtid for oss alle.

De komplekse forholdene i verden gjør at helseindustrien hele tiden står overfor nye utfordringer og sykdommer. Derfor vier vi mest innsats til områder med store behov, der forskningen kan gjøre store gjennombrudd og der vi har best sjanse for å redde og forbedre menneskers liv. Skal vi lykkes med å hele tiden videreutvikle helseindustrien, er vi nødt til å jobbe sammen – på tvers av både næringsliv, akademia, myndigheter og samfunn.

Vi vet at det alltid er noen der ut som venter på oss, og at vi ikke har noen tid å miste.

Har investert mer enn 9,6 milliarder dollar i farmasøytisk forskning og utvikling i 20201 Har lansert 21 nye produkter siden 2011 Har i dag rundt 11 500 forskere og vitenskapsfolk ansatt på verdensbasis

Janssen har kjempet mot noen av verdens mest ødeleggende og komplekse sykdommer i snart hundre år. Dette arbeidet lover vi å fortsette med full styrke, fullt fokus og med mer kunnskap enn noensinne. Vårt mål er å skape en fremtid der sykdom tilhører fortiden.

1. JANSSENS TRANSPARENSRAPPORT FOR USA 2020 https://transparencyreport.janssen.com/_document/the-2020-janssen-us-transparency-report?id=00000178-b8c7-d811-a5fd-bac73ba50000; SKJEMA 10-K https://johnsonandjohnson.gcs-web.com/static-files/e2a329b4-aeb6-438d-a449-f0e282cf8ee0

EM-79839

Les mer på: www.janssen.com/norway/

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

For å tiltrekke oss kliniske studier trenger helsepersonell kompetanse

Vi trenger kliniske studier for å få tilgang til nyskapende medisin Norske pasienter må få rask tilgang til nyskapende medisin

For å få mer kompetanse trenger vi kliniske studier

12

Er kliniske studier nøkkelen til en god helsetjeneste?

Den medisinske utviklingen går svært fort, og viktigheten av å teste nye behandlinger har aldri vært større. Novartis er opptatt av utprøvende behandling i Norge gjennom kliniske studier fordi det raskt sikrer norske pasienter ny-skapende medisiner, og norsk helsepersonell viktig kompetanse.

Nicolas Vaugelade-Baust, medisinsk sjef i Novartis Norge.

H

vordan bidrar kliniske studier til at norske pasienter får nyskapende medisiner?

– Alle medisiner testes gjennom kliniske studier før de godkjennes av myndighetene til pasienter som har behov for det.

De som ikke har et godt behandlingsalternativ blant godkjente medisiner, bør få muligheten til å prøve det siste nye. Kliniske studier bidrar nettopp med slike muligheter for utprøvende behandling, sier Nicolas Vaugelade-Baust, medisinsk sjef i Novartis Norge.

Novartis har jobbet med å få kliniske studier til Norge i flere tiår. For å lykkes med dette kreves samarbeid med bransjeforeningen, LMI, og med norske helseforetak. Veldig mange land i verden er opptatt av å få kliniske studier, og Vaugelade-Baust påpeker dermed at vi må være aktive slik at vi ikke taper i den internasjonale konkurransen om å få studier til Norge.

Hva skal til for at pasienter får tilgang til kliniske studier?

– Det er svært viktig at informasjon om kliniske studier gjøres enkelt tilgjengelig.

Både for pasienter som da selv kan melde interesse for å delta til sin lege, og for leger så de får god oversikt over all aktuell behandling. Det er avgjørende at studier ses på som del av vanlig pasientbehandling hvor sykehusene forpliktes til å gjøre dette tilgjengelig for norske pasienter, sier Vaugelade-Baust.

Kliniske studier gir nødvendige erfaringer til helsepersonell, som igjen bidrar til at Norge kan få flere studier og tilgang til nyskapende medisin raskt.

I moderne medisin kan kliniske studier være god pasientbehandling. Derfor er det helt avgjørende at dette er en del av legenes verktøykasse, og tilbys pasienter som ikke har flere behandlingsalternativer igjen.

Særlig har dette vært viktig innenfor områder som nevrologi og kreft, sier VaugeladeBaust.

Gjennom kliniske studier er Novartis en aktiv samarbeidspartner til det norske helsevesenet og bidrar til likeverdige helsetjenester for pasienter. Vaugelade-Baust poengterer at dersom ikke norske pasienter får tilgang til nyskapende medisiner, vil standardbehandlingen i Norge bli utdatert.

Foto: Karine Skaret

Det fører til at vi heller ikke får nye kliniske studier til Norge eller nødvendig erfaring for helsepersonell. Denne negative spiralen er det viktig å unngå. For dette handler om at pasienter i Norge skal sikres raskest mulig tilgang til de beste behandlingene som finnes, sier Vaugelade-Baust.

Novartis ønsker å bidra til godt samarbeid mellom myndighetene, legemiddelindustrien og helsepersonell.

Vi tror at gode partnerskap gir de beste løsningene for en god helsetjeneste. Hva som skal til for at Norge lykkes med en god helsetjeneste, er også hovedteamet på det årlige seminaret Helse og Fremtid, som Novartis arrangerer 18. januar, avslutter Vaugelade-Baust.

Kliniske studier Kliniske studier gjøres for å undersøke effekt og sikkerhet av nye legemidler eller behandlingsmetoder.

Målet med kliniske studier er å få økt kunnskap om sykdommer som kan ramme oss, hvilke typer behandling som kan gis, og hvilken som er den beste.

Novartis har flest kliniske studier i Norge med i underkant av 50 aktive studier i Norge 2021.

«Dette handler om at pasienter i Norge skal sikres raskest mulig tilgang til de beste behandlingene som finnes.»

13

Foto: LMI

Satser på norsk forskning

14

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

Siden 1986 har Radforsk investert i norsk medisinsk grunnforskning. Så langt har såkornselskapet vært med på ni børsnoteringer, og CEO Jonas Einarsson kan fortelle at det foregår mye spennende i norske medisinske fagmiljøer for tiden.

V

år oppgave er å identifisere de beste ideene og hjelpe til med å gjøre dem kommersialiserbare, sier Einarsson.

– Fordi vi løfter blikket og snakker med forskerne direkte, har vi klart å investere i rett tid, sier han.

Det er fire hovedområder Radforsk arbeider med. Immunterapi, særlig i forbindelse med forskjellige typer kreftvaksiner, er ett viktig område.

– Her er det Ultimovax som er kommet lengst med en terapeutisk peptidvaksine, det vil si en vaksine som kan benyttes i behandling.

– Her er vi i gang med fire randomiserte fase 2-studier med 400 pasienter, forteller han.

– Om alt fungerer, kan det gi grunnlaget for en conditional approval. Dette er et middel som er kommet langt i utviklingsprosessen, sier Einarsson.

Radforsk er også aktive innenfor celleterapi, der Zellluna Immunotherapy AS er de som er kommet lengst. Teknologien er kjent fra CAR-T, men i Zelluna arbeider man nå med å utvikle mye enklere metoder for å få kroppens egne T-celler til å angripe kreftsvulster. Det er lovende.

Radforsk har også investert i tre selskaper som forsker innen radiofarmaka, som er betegnelsen på strålingsbaserte behandlingsformer.

– Her er poenget å frakte de radioaktive isotopene til rett sted i kroppen, der de skal virke. Dette dreier seg om såkalt intern stråling, noe som gjør at vi kan benytte mye mindre strålingsdoser og ikke minst løper mindre risiko for å skade friskt vev, forteller Jonassen.

– Det siste området vi engasjerer oss i, er det vi med en sekkebetegnelse kan kalle personalisert medisin, der analyser av pasientens genmateriale for å finne frem til legemidler og behandlingsformer som er tilpasset den enkelte pasient.

og bare i pandemiperioden har vi hatt seks–syv emisjoner i størrelsesorden 60 til 300 millioner i det norske markedet. Det har vært en veldig spennende reise å ha vært med på, sier den erfarne investoren.

Det er på kreft – eller onkologi, som det heter på fagspråket – at de norske miljøene skiller seg ut, forteller Einarsson.

– Det er ingen tvil om at det er norsk kreftforskning som er mest aktuelt for oss, og der det foregår mest. Det er nok riktig å si at det er et felt som rager skyhøyt over andre disipliner, selv om norske miljøer for eksempel innenfor nevrovitenskap, er langt fremme. Der har det så langt vært vanskelig å finne kommersialiseringsmuligheter, sier han.

Og så langt har Einarsson og hans folk truffet godt. Én million har blitt til 2,5 milliarder, til glede for norsk kreftforskning.

– Vi har vært heldige og truffet godt.

Heldigvis er vår policy å bruke midlene til å støtte norsk forskning på kreft og nye medisiner – så dette er penger som kommer alle til gode, avslutter han.

Radforsk Investeringsstiftelse: Radforsk Investeringsstiftelse (Radforsk) er et eviggrønt fond dedikert til tidlige investeringer innen selskaper som utvikler kreftbehandling.

INNOVASJON FOR BEDRE DYREVELFERD Vi har som mål å hjelpe fiskeoppdrettere og veterinærer med å sørge for god fiskehelse. Med vår brede kompetanse innen FoU har vi svært gode forutsetninger for å tilfredsstille akvakulturnæringens behov i alle faser av produksjonendyrets liv.

We can help to PREDICT challenges FORUTSI before they take effect; PREVENT illness Gjennom målrettet forskning og effektive analyser kan vi hjelpe veterinærer og oppdrettere med å forutse og løse nye utfordringer. occurring; DETECT challenges early and; TREAT illness swiftly and effectively.

FOREBYGGE

Som verdensledende innen fiskevaksiner bidrar våre innovative produkter til å sikre en bærekraftig fiskehelse samtidig som behovet for antibiotika og kjemikalier reduseres. Vårt utvalg av spesialutviklede vaksinasjonsmaskiner gir økt effektivitet gjennom levering av vaksiner med høy presisjon, grundig datainnsamling og nøyaktig sortering. På den måten sørger vi for bedre fiskevelferd og optimale vaksineringsresultater.

OPPDAGE

Våre verdensledende analyse- og rådgivningstjenester bringer verdifull kunnskap om sykdomsstatus og fiskehelse, slik at veterinærer og oppdrettere kan gi hurtig og god respons på akutte og potensielle utfordringer.

Radforsk ble grunnlagt som en uavhengig stiftelse i 1986 med navnet Radiumhospitalets Forskningsstiftelse.

Porteføljen består av 15 selskaper, som har en samlet verdi på mer enn 2 milliarder kroner. Noen av etableringene er Algeta, Photocure, Ultimovacs, Nordic Nanovector,

BEHANDLE

Vi håndterer utfordringer gjennom hele fiskens livssyklus og leverer produkter for å behandle fisk ved hjelp av effektive, sikre og bærekraftige vaksiner og legemidler.

Targvovax og PCI Biotech.

200 millioner kroner har så langt blitt kanalisert tilbake til kreftforsker-

Einarsson forteller at det har skjedd en stor utvikling innenfor medisinsk forskning og ikke minst kommersialiseringen av slik forskning i Norge. Mens det for tjue år siden var nærmest umulig å få finansiert prosjekter, har det løsnet nå.

– Vi ser faktisk at det de store internasjonale spesialiserte fondene har begynt å vise interesse for norsk medisinsk forskning. De siste fem–seks årene har det ikke vært problemer med å reise kapital,

ne ved Oslo universitetssykehus, som Radforsk har kommersialisert forskningsidéene til.

Radforsk var med å etablere Oslo Cancer Cluster og står også bak etableringen av Oslo Cancer Cluster Inkubator og Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark.

Les mer på: www.radforsk.no

WWW.PHARMAQ.COM PHARMAQS HOVEDKONTOR Kundeservice Tlf: 23 29 85 00 PHQ.customer.service@zoetis.com Alle varemerker tilhører Zoetis Inc. eller selskapets datterselskaper, tilknyttede selskaper eller lisensgivere. ©2021 Zoetis Inc. Alle rettigheter forbeholdt.

MM-16779

6529 - PHARMAQ Continuum of Care Half Page ad.115x320mm_AW_NORWAY.indd 1

15

30/09/2021 22:19

Alt er nøye regulert i Vistins Pharmas produksjon.

Foto: Vistin Pharma.

Strengt regulert legemiddelproduksjon I Kragerø ligger en av verdens største produsenter av Metformin, virkestoffet i medisiner mot diabetes type 2.

Administrerende direktør Kjell-Erik Nordby i Vistin Pharma kan fortelle om et svært strengt kontrollregime.

16

M

etformin ble oppfunnet allerede på 1960-tallet, og er blant de mest effektive legemidlene mot diabetes type 2 ved å øke insulinfølsomheten og redusere utskillelsen av glukose fra leveren. Det er et kostnadseffektivt behandlingstilbud med svært få bivirkninger, forteller Nordby. Vistin Pharma startet produksjonen basert på egenutviklet produksjonsteknologi allerede i 1969.

– Dagens fabrikk ble åpnet i 2002, og i dag produserer vi 3800 tonn metformin i året, noe som gjør oss til en av verdens største produsenter av metformin. Alt går til eksport, med legemiddelbedrifter over hele verden som benytter vårt metformin i legemidler som markedsføres overfor brukerne, sier Nordby.

– På mange måter kan man kalle fabrikken en katedral – her kan man iallfall komme iført smoking uten å trenge å være redd for å bli møkkete, smiler han. Han synes det er interessant at en bedrift i høykostlandet

Norge kan konkurrere med fabrikker i Asia, og er stolt av det. Helautomatisert produksjon, effektive produksjonsprosesser og høy kompetanse gjør at Vistin kan produsere virkestoffet til en konkurransedyktig pris.

– En kilo metformin koster faktisk ikke mer enn et kilo sukker i butikken, sier han, – selv om det er underlagt et veldig strengt kontrollregime. Dessuten tror jeg at engasjementet for miljø, kortreisthet og det grønne skiftet bidrar positivt. I tillegg er kundene mye mer bevisst på leveringssikkerhet, lavt klimaavtrykk, ansattes rettigheter, å unngå barnearbeid og lignende enn tidligere. Det gir oss en fordel, sier han.

For at Nordby og hans ca. 70 ansatte skal kunne selge metformin produsert i Kragerø til land som Japan, Brasil, EU og USA, er det nemlig en lang rekke instanser som skal sjekke, kontrollere, og sjekke igjen. Årlig har fabrikken mer enn 30 tilsyn, fra alt fra det norske Arbeidstilsynet til National Food & Drug Administration i USA. – I legemiddelindustrien kan man flåsete

si at ting tar tid. Vi må bygge opp en veldig stor dokumentasjonspakke for produktet vårt, og absolutt alt i produksjonen blir kontrollert nøye – fra hver eneste underleverandør, råvarer, batch control, produksjonsprosessen – faktisk helt ned til de ansattes kompetanse og hygienen på toalettene, sier han. Alt er innrettet på kundenes sikkerhet og produktets kvalitet. Her tolereres ingen avvik.

– En måte å se det på, er at vi er underlagt et kontinuerlig pågående bokettersyn. Om vi for eksempel ønsker å bytte et rørverk i produksjonen, kan vi ikke gjøre det før vi har vist at det ikke påvirker produktet.

Dette er en del av det som i bransjen kalles Good Manufacturing Practice (GMP). Alt vi gjør, skal være dokumentert og reproduserbart. Det kan føles veldig byråkratisk, men er nødvendig med tanke på pasientenes trygghet, understreker Nordby.

Det begynner hos norske myndigheter, der f.eks. Miljødirektoratet, Legemiddelverket, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

NESTEGENERASJONS VAKSINERING MED HØY PRESISJON ROBOVAQTM Full-automatiserte vaksinasjonsmaskiner til bruk for 20–150 g laks og ørret

Vistin Pharmas produksjonsanlegg i Kragerø.

Foto: Vistin Pharma.

ENESTÅENDE DATAINNSAMLING FOR BEDRE FISKEHELSE Unik 2D- og 3D-skanning for datainnsamling og -analyse av høy kvalitet samt overvåking og klassifisering av fisk.

«Dagens fabrikk ble åpnet i 2002, og i dag produserer vi 3800 tonn metformin i året, noe som gjør oss til en av verdens største produsenter av metformin.»

RASKEST VAKSINASJONSTAKT Mer enn 25 000 fisk per time gir eksepsjonell effektivitet, redusert stress og bedre fiskevelferd.

ROBUST BIOSIKKERHET Ingen menneskelig håndtering av fisk, automatisk rensing av nåler mellom hver injeksjon.

og Arbeidstilsynet er blant instansene som skal godkjenne tilvirkertillatelse, utslippstillatelse og arbeidsmiljø. Deretter skal registreringsmyndighetene fra hvert enkelt geografisk område si sitt. Hver av dem sender egne team av inspektører som saumfarer absolutt alt.

– Vi blir kontrollert av amerikanske, europeiske, koreanske, brasilianske og japanske registreringsmyndigheter, og har så langt unngått påpekninger av alvorlige forhold, sier Nordby. Men det stanser ikke der. Også kundene skal gjennomføre sine inspeksjoner før Vistin Pharma kan godkjennes som leverandør.

– Det at vi lykkes, er et kvalitetsstempel og viktig konkurrenaeparameter. Nå har vi planer om å doble produksjonen, og jeg er trygg på at det skal gå helt fint.

Nordby er opptatt av hvilken mulighet som ligger i legemiddelproduksjon i Norge og er overbevist om at mulighetene er store. Han er positiv til signalene i regjeringserklæringen om at det skal satses mer på dette feltet.

– Vi har alle forutsetninger for å lykkes.

Norge har lange industrielle tradisjoner, og i et beredskapsperspektiv tror jeg at tilgang til kortreiste medikamenter produsert i Europa vil bli enda viktigere fremover. Jeg håper virkelig at myndighetene vil følge opp disse signalene med handling og legge til rette for nye etableringer på et felt som lenge har gått litt under radaren, sier han.

SUNNERE FISK Nøyaktig sortering i 3 størrelser. Skiller ut uvaksinert fisk som ikke er levedyktig og forbedrer potensialet for hele batchen.

VA K S I N E R I N G M E D H Ø Y P R E S I S J O N PHARMAQ Fishteq AS, Havneveien 6, 8700 Nesna 23 29 85 00 PHQ.fishteqsupport@zoetis.com Alle varemerker tilhører Zoetis Inc. eller selskapets datterselskaper, tilknyttede selskaper eller lisensgivere. ©2021 Zoetis Inc. Alle rettigheter forbeholdes. MM-16781 Kjell-Erik Nordby, administrerende direktør i Vistin Pharma 6529 - ROBOVAQ Half Page ad.115x320mm NO FISH_NORWAY_AW.indd 1

17

30/09/2021 17:26

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

SAMARBEIDER OM FOR Å INNOVER

Foto: DPS Moss.

Legemiddelindustrien jobber hver dag med å få kliniske studier lagt til Norge.

Det er viktig å legge til rette for kliniske studier på sykehusene. Boehringer Ingelheim samarbeider med Sykehuset Østfold om kliniske studier for å innovere psykiatrien.

Ingmar Clausen (t.v.) er leder for DPS Moss og Inger-Tove van de Vooren (t.h.) har ansvaret for studiene ved DPS Moss, som er en del av Sykehuset Østfold.

D

PS Moss er en del av Sykehuset i Østfold og er aktive innen både industrifinansierte og forskerinitierte studier. De har satset tungt de siste fem årene og bidrar til innovasjon innen behandling av psykiatriske lidelser.

– Studier er veldig viktig for oss og pasientene. Psykiatri er et fagfelt som ikke har mye å skryte av når det kommer til innovasjon. Det er ikke kommet et nytt medikament mot depresjon siden 1990-tallet, sier Ingmar Clausen, leder DPS Moss.

Clausen forteller videre at fagfeltet psykiatri er inne i et paradigmeskifte nå, og forskningen de gjør i Moss er særlig konsentrert rundt kontroversielle behandlinger innen psykedeliske legemidler, der de har et eget fagmiljø.

– Per i dag har vi tre pågående studier her og en fjerde på trappene. Vi undersøker effekten av legemidler på ulike psykiske lidelser som post-traumatisk stress, depresjon og schizofreni, sier Inger-Tove van de Vooren. Hun har ansvaret for studiene ved DPS Moss.

18

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

Foto: Sykehuset Østfold.

M KLINISKE STUDIER RE PSYKIATRIEN

Anne-Marie Halstensen, forskningskoordinator ved Sykehuset Østfold.

S

BINO211112-101336

ykehuset i Østfold opprettet en egen klinisk forskningsenhet i januar 2019 da handlingsplanen for kliniske studier ble lansert. Denne er grundig forankret i sykehuset, både i ledelsen og i alle avdelingene som leverer inn til studier.

– Vi skal ikke bli gode på studier innen alle sykdommer, til det er vi for små. Vi skal bli gode der vi har mye forskning og et sterkt fagmiljø. Psykiatri er et eksempel, det samme er kreft, trombose/hemostase, hjerte-karsykdommer og nevrologi, sier AnneMarie Halstensen.

Hun er forskningskoordinator ved sykehuset og har bakgrunn fra forskningsstøtteavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

– Min stilling er en «liason» inn mot firmaene og sikrer at studiene blir forankret i klinikken.

Jeg hanker inn de rette personene, og passer på at de setter av tid og ressurser, samt sikrer at studiestedene får på plass fornuftige budsjetter, sier Halstensen.

Satsingen bærer frukter og antallet studier øker. Halstensen passer på at de klarer å levere i studiene de påtar seg.

Hun er stolt av hva DPS Moss får til innen psykiatri og omtaler dem som et flaggskip.

– De har satset og satser stort på studier med en egen koordinator, og det er flott å se at de leverer så bra, sier Halstensen.

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

Foto: Boehringer Ingelheim.

SETTER I GANG STUDIE PÅ SCHIZOFRENI

Margrete V. Bjurstrøm, Head of Clinical Operations i Boehringer Ingelheim i Norge.

B

BINO211112-101336

oehringer Ingelheim er et globalt legemiddelselskap som satser stort på utvikling av legemidler innen sentralnervesystemet, CNS. Vi er nå i gang med å sette opp en global studie av behandling av schizofreni, som i Norge skal gå ved DPS Moss, samt to sentre under Akershus Universitetssykehus.

– Vi opplever DPS Moss som veldig positive at kliniske studier som denne er noe de ønsker å få til. Studien er kompleks og det er mye å sette seg inn i, som studieprotokoll, manualer og prosedyrer, og underveis i studien må alt som gjøres dokumenteres i egne databaser. Vi har etablert et godt samarbeid med DPS Moss og de andre norske sentrene, de er proaktive og gjør alle forberedelser og treninger for å få opp studien så raskt som mulig, sier Margrete V. Bjurstrøm. Hun er Head of Clinical Operations i Boehringer Ingelheim i Norge.

Studien skal gå i 13 land og inkludere 600 pasienter, hvorav 20 i Norge.Vi håper å inkludere første norske pasient i løpet av desember og resultatene av studien forventes publisert i slutten av 2024.

Bjurstrøm er også veldig fornøyd med samarbeidet med DPS Moss og forskningskoordinator Halstensen ved Sykehuset i Østfold.

– Vi opplever dialogen med dem som profesjonell og ryddig. De forstår hva som er viktig i forhold til oppstart av studien og skal sammen med oss følge opp med senteret når studien er i gang, sier Bjurstrøm.

Kliniske studier er viktig for forskere og helsepersonell, men ikke minst for pasientene, og vi i Boehringer Ingelheim har i år sett en positiv trend i antall studier allokert fra hovekontoret til avdelingen i Norge, noe vi er veldig glade for.

– Det er litt tidlig å si om handlingsplanen for kliniske studier har en effekt, men vi er veldig glade for at den nå foreligger, og vi følger spent med på oppstarten av NorTrials, sier Bjurstrøm.

Hun påpeker at Norge er et lite land i global sammenheng og at konkurransen om studier er knallhard, så da gjelder det å levere som lovet på tid og kvalitet.

– Vi i industrien jobber hver dag med å tiltrekke oss studier til Norge og norske pasienter, derfor er det så viktig at vi sammen legger til rette for kliniske studier på sykehusene og at dette blir prioritert, sier Bjurstrøm.

20

Små kuler med global betydning De magnetiske ugelstadkulene går under produktnavnet Dynabeads™.

Det begynte i Trondheim en natt i 1976, da professor John Ugelstad fant løsningen på et problem ingen trodde lot seg løse.

I dag er de såkalte ugelstadkulene med på å redde liv og et av Norges viktigste medisinske bidrag til verden.

D

et dreier seg om bitte-, bittesmå plastkuler – så små at det går en milliard av dem på milligrammet.

– Man trodde lenge at det var umulig å fremstille slike kuler på landjorden, og det vitenskapelige miljøet konkluderte med at de bare lot seg fremstille i rommet, under vektløse betingelser. Ugelstads metode var enkel, og han var forutseende nok til å ta ut patent, forteller Erlend Ragnhildstveit, som leder avdelingen for forskning og utvikling i Thermo Fisher Scientific, som i dag utvikler og produserer kulene i Oslo og på Lillestrøm med salg over hele verden.

Med et fremmedord er ugelstadkuler såkalte monodisperse kuler – noe som betyr at de er av nøyaktig samme størrelse. Slike kuler er siden Ugelstads tid blitt en viktig faktor i diagnostikk og behandling. Ved å feste forskjellige stoffer på den porøse overflaten på kulene, kan de effektivt trekke ut ønskede stoffer fra organisk materiale, og slike separasjonsprosesser er helt sentralt innenfor biokjemien, forklarer Ragnhildstveit. Men først måtte Ugelstad gjennom-

Foto: Thermo Fisher Scientific

føre en viktig forbedring.

Virkelig nyttige ble ugelstadkulene da man fant en metode for å magnetisere kulene. Det vil si, kulene ble gjort paramagnetiske, noe som innebærer at de er magnetiske bare når de befinner seg i et magnetfelt.

Fjern magnetfeltet, og kulene er igjen umagnetiske.

– Det gjør det enkelt å samle dem inn fra den løsningen de brukes i, sier Ragnhildstveit. De magnetiske ugelstadkulene går under produktnavnet Dynabeads.

– Et godt eksempel på hvor viktige slike kuler er, er at de for eksempel kan brukes til å finne kreftceller, eller avgjøre om en mottaker og et donororgan er kompatible, forteller han.

– Vi har en eventyrlig vekst i det globale markedet for livsvitenskap, forteller Malin Karlsson, som leder den norske forretningen i Thermo Fisher.

– Mye av årsaken til suksessen skyldes en kombinasjon av god og skalerbar teknologi og ansattes kompetanse innen eksempelvis biologi, kjemi og prosessutvikling. Det er motiverende å jobbe i et innovativt miljø muliggjort av sterk vekst. Det gjør at vi kan investere i kunnskap og kompetanseheving

for å møte fremtidens behov , sier Karlsson.

– I dag regner vi med at Dynabeads er med i behandling som berører 50 millioner mennesker hvert år, og de benyttes i femti tester hvert sekund, hele året gjennom, sier hun.

Research Scientist Camilla Østevold, sivilingeniør fra NTNU med bakgrunn i medisinsk teknologi og biofysikk, sier det motiverer å arbeide for en bedrift som i stadig økende grad bidrar til å forbedre folks helse og livskvalitet.

– Samtidig er det som sivilingeniør og såkalt «potet» spennende å få jobbe i krysningen mellom mange ulike fagfelt slik som kjemi, prosessteknologi, molekylærbiologi og fysikk.

– Det er nesten utrolig å følge historien til disse små kulene med så enorm betydning for millioner av mennesker, sier Ragnhildstveit.

– Det er stolt historie om norsk teknologiutvikling, og ikke minst en inspirasjon for det norske medisinske forskningsmiljøet.

Dynabeads og andre typer ugelstadkuler er produkter vi er stolte over å kunne utvikle og produsere, sier han.

Transforming patient's lives through science™ Visit bms.com/no to see how we´re bringing a human touch to everything we do. © 2021 Bristol-Myers Squibb Company. All rights reserved. NO-NO-2100004

21

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

På jakt etter de beste hodene I 2018 ble de kåret til Norges smarteste industribedrift, og i 2021 ble de topp tre i Great Place To Work i Norge. Thermo Fisher Scientific er en av Norges mest attraktive arbeidsplasser, og i årene som kommer vil behovet for nye, kompetente hoder innenfor en lang rekke fag bare øke, sier Malin Karlsson, Senior Director & Head of OEM Bead Business.

Den norske delen av Thermo Fisher utvikler ugelstadkuler, eller Dynabeads, som er magnetiske polymerkuler på 1–5 mikrometer i diameter som benyttes innen forskning, diagnostikk og medisinsk behandling. Innad i konsernet har vi status som Center of Excellence for kuler og bidrar til Thermo Fishers misjon om å hjelpe våre kunder til å gjøre verden sunnere, renere og tryggere, forklarer R&D Director, Erlend Ragnhildstveit.

– Mange tror kanskje at et Life Science selskap som oss bare er på jakt etter kjemikere, bioingeniører og molekylærbiologer, men det er langt fra tilfelle, sier Research Scientist Camilla Østevold.

– Thermo Fisher globalt har blant annet som mål å bli best i verden på digitalisering innen 2030, og har nylig ansatt en Chief Scientific Officer med erfaring på dette. Vi vil også ha behov for kompetanse innenfor statistikk, informatikk, prosess- og automasjonsteknologi og kvalitetssystemer for å nevne noen fagområder.

– Og gjerne på tvers av disipliner, understreker Karlsson.

Thermo Fisher har to anlegg i Norge, i Oslo og på Lillestrøm. Her driver de store produksjonsanlegg med

høye krav til kvalitet og bærekraft i tillegg til innovativ forskning og utvikling. Til sammen sysselsetter den norske virksomheten 292 ansatte fra 28 nasjonaliteter.

– Mangfold og inkludering er svært viktig i Thermo Fisher, og vi har en aktiv strategi for å sikre dette på alle nivåer i bedriften. Her i Norge er også alderssammensetningen variert, med 42 prosent millennials – samtidig som omkring 20 prosent har over 20 års erfaring i selskapet, sier Østevold.

– Det at selskapet er del av et globalt konsern, gir våre ansatte store utviklingsmuligheter internasjonalt, og skaper viktige nettverk over hele verden. Vi ser etter engasjerte og fleksible fagpersoner som har en utpreget evne til å arbeide i team og på tvers av disipliner. Bransjen er inne i en rivende teknologisk utvikling som vi håper mange av de aller dyktigste vil være med på, sier Ragnhildstveit.

ANNONSE FRA LEO PHARMA

LEO Pharma Our pioneering story

Turen til legen endte i en diagnose – du har fått en kronisk hudsykdom. Du fikk mye informasjon fra legen, kanskje noen kremer, du er forvirret og føler deg ganske alene.

Hva gjør du?

Så begynner du med behandlingen din, du synes den fungerer ok, men er ikke helt fornøyd – utslettet går ikke bort, eller du klør fortsatt. Her er det viktig at du som pasient tar grep!

Pasienter med kronisk hudsykdom, for eksempel psoriasis eller Atopisk eksem, må daglig leve med plager som både påvirker huden, og også andre «følgesykdommer» - sykdommer som er vanligere hos slike pasienter sammenlignet med en normal populasjon. Angst, metabolsksyndrom og hjerte/kar problemer bare for å nevne noen.1,4

For det er altså slik med kroniske sykdommer at hvis du ikke er godt nok behandlet så kan dette føre til en forverring av selve sykdommen og samtidig øke sjansen for følgesykdommer.4

Så hva gjør man hvis man får denne type diagnose? Hvor finner man informasjon og støtte? Et tips er å delta på de forskjellige hud-skolene arrangert av sykehus eller hudlegesenter. Her lærer man om sykdommene, behandling og hvordan man best kan leve med en kronisk sykdom.2 Et annet tips er å kontakte pasientorganisasjonen - Psoriasis- og eksemforbundet.

Her finner man informasjon om sykdommene samt møter andre som er i samme situasjon som deg. Podcasten deres om hvordan det er å leve med psoriasis er verdt å sjekke ut!3

Viktigheten av et besøk til legen

Ref: 1.Duvetorp A, Mrowietz U, Nilsson M, et alt. Psoriasis is Associated with a High Comedication Burden: A Population Based Register Study. Dermatol Ther (Heidelb). 2020 Sep 4. 2.http://kurs. helsekompetanse.no/eksem/1349 Besøkt- 03 Nov 2020 3.https:// www.hudportalen.no/ Besøkt – 03 Nov 2020 4.Ni C, ChiuMW, Clin Cosmet Investig Dermatol. 2014; 7: 119–132. 5.https://www. legemiddelhandboka.no/L16.2/Legemidler_mot_psoriasis Besøkt 03 Nov 2020

ANNONSE FRA LEO PHARMA

22

Man skal ikke være fornøyd med å ha gått på den samme behandlingen i mange år hvis man ikke blir bedre. Legene trenger å få informasjon slik at de kan tilpasse behandlingen, hvor vidt dette gjelder å bytte behandling eller å begynne på vedlikeholdsbehandling bestemmes av legen og pasienten sammen. «One-size-fits-all» passer ikke for alle, men med dagens behandlingsmuligheter burde ikke dette være et problem.5 Så fortvil ikke kjære pasient, mange er i samme situasjon som deg, det finnes behandlingsalternativer og det er mye du kan gjøre selv – men alt begynner med et besøk til legen!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Legemiddelindustrien 2021

Det er i hjernen det skjer Mange opplever å bli rammet av en psykisk lidelse eller hjernesykdom i løpet av livet. Det påvirker både den som er syk, familien og samfunnet som helhet.

I over 70 år har det danske legemiddelfirmaet Lundbeck jobbet for å gi mennesker bedre hjernehelse. Vi er ledende innen medisinsk behandling av psykiske lidelser, og tar ansvar for å utvikle medisiner til behandling av hjernesykdommer som demens, Parkinsons sykdom og migrene. Moderne hjerneforskning gir nye muligheter, og vi ser frem til å hjelpe flere mennesker i fremtiden.

Lundbecks aktive og ambisiøse forskningsmiljø holder til i Danmark og USA. Vi arbeider kontinuerlig mot vårt mål: Å utvikle nye medisiner for å forbedre livet til pasienter med hjernesykdom.

Norsk medisinsk syklotronsenter AS Syklotronsenteret (Norsk medisinsk syklotronsenter AS) er et offentlig AS som er etablert for å produsere og utvikle kortlivede radioaktive farmasøytiske produkter (radiofarmaka) til bruk i PET-skanning (Positron Emisjonstomografi). Syklotronsenteret selger i dag radiofarmaka til flere offentlige og private helseforetak i Norge.

PET er den fremste bildediagnostiske undersøkelsesmetoden for å visualisere kjemien i kroppen, og er et godt dokumentert verktøy innenfor kreftområdet. Spesielt attraktivt er det å bruke PET til å planlegge terapi og til å måle effekten av terapi.

Syklotronsenteret utvikler nye og forbedrede forbindelser (sporingsstoffer) for diagnostikk i tett samarbeide med Universitetet i Oslo og Universitetssykehusene.

I tillegg leverer Syklotronsenteret PET-skanningtjenester til helseforetakene.

Postadresse: Postboks 4950, Nydalen, 0424 OSLO | www.syklotronsenteret.no

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ w w w. o n m e d i a g r o u p . n o

23

SCIENCE WILL WIN

Pfizer AS - Postboks 3, 1324 Lysaker - www.pfizer.no PP-INT-NOR-0067