Industri 2022 - Kraften til å skape endring

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

INDUSTRI

20 22

Kraften til å skape endring

BattKOMP i fokus Side 4

Ministeren: En krevende kraftsituasjon Side 6

Stortinget har på mange måter abdisert i energipolitikken Side 26

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

INDUSTRI

Året hvor strøm ble det vi alle snakket om

N

Industri

orge og norsk arbeidsliv påvirkes raskt av verden rundt oss; teknologiske endringer, globalisering, utviklingen i energimarkedene og klimaendringer skjer raskt og påvirker oss. Konferansen i Bodø vil belyse de ulike utfordringer vi står overfor.

I hele 10 år har organisasjoner både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden møttes i Bodø for å diskutere og oppdatere seg på viktige rammebetingelser for den kraftforedlende industrien.

stri 2021

BER 2021

Året 2022 ble året hvor alle snakket om strømkostnader, enten disse var lave eller skyhøye. For industrien har dette vært en het potet der noen bedrifter har nytt godt av lave priser mens andre har vært rammet av svært høye strømkostnader.

Sterkere klima- og miljøkrav åpner for nye markeder og løsninger, her må vi gripe mulighetene.

Kraftbalanse og tilgang til kraftnett er et altoverskyggende tema for tiden. Skal vi nå verdiskapings- og klimamålene våre må vi ha konkurransedyktige priser på kraft og tilgang til denne. Dette vil bli grundig debattert på Industri 2022 i Bodø.

2021

28.-29. SEPTEMBER 2021

Quality Hotel Ramsalt, Bodø Norsk energipolitikk må rigges for langsiktig

vekst slik at vi når våre overordnede samfunnsmål. Kraften er ikke til for kraftens skyld, den er fundamentet for at vi skal nå Årets tema på konferansen Industri 2021: På konferansene har vi fått høre om hvor- våre klimamål og videreutvikle eksistedan klimaendringene krever endringer i rende og bygge ny grønn industri. Energi• Norges forvalting av de fornybare kraftressursene! næringsstrukturer, hva som produseres krisen i Europa har bidratt til å sette enersen Industri 2021: og ikke minst hvordan det produseres gimarkedets funksjon høyt på dagsorden.

• Industri medogfremtidsrettet finansiering hvilke produkter vi trenger inn i det grønne Energimarkedet fungerer ikke lenger, sa de fornybare kraftressursene! skiftet.

Ursula Von Dernye Leyen i sin State of the Uni• Batteriproduksjon Norges industrieventyr!

I år er naturlig nok kraftsituasjonen og on-tale 14. september. Hvilke konsekvenser rettet finansiering tilgangen på kraft det sentrale temaet på får dette for Norge og hva gjør vi nå? Dette Industri 2021 er konferansen den scenen. blir ogsåfor tema på kraftintensive konferansen. Rammevilrges nye industrieventyr! de ulike institusjonene industrien i Norge. Herkårene, møterherunder du industriledere, Det organiserte arbeidslivet i Norge er en knyttet til kraftsektoren må innrettes slik politikere og tillitsvalgte fra industrien! for den kraftintensive stor konkurransefordel inn i det grønne at vi når samfunnsmålene, har konkurranskiftet. En samlet norsk industri har god er- sedyktige kraftpriser og sikrer en fornuftig r du industriledere, Den 28. og 29. september er Bodø stedet og har bidratt til tek- kraftbalanse. industrien! faring med omstilling,for påfyll og Påmelding og Vi gleder oss til en god industrikonfenologioverføring på tversfaglig av bransjer.

For nettverksbygging. de fleste betyr nettopp det grønne skiftet ranse i Bodø. informasjon: r Bodø stedet omstillinger og endringer både med hensyn bygging. til kompetanse, teknologi og organisering. www.industribodo.no Arrangørene

salt, Bodø

Påmelding og informasjon:

I år er naturlig nok kraftsituasjonen og tilgangen på kraft det sentrale temaet på scenen.

www.industribodo.no

ØMERKE ILJ T M

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: jo.froise@norskindustri.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i september 2022.

2

prosjektleder:

Torgeir Dahl

omslagsfoto:

Praphan Jampala

salg:

Philip Emberland og Per Oskar Sjøli

repro:

Stibo Media, Sverige

tekst:

Kjell Jørgen Holbye

trykk:

Polaris Trykk

grafisk form:

Jessica Nystrøm

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

9

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

ARCTIC CLUSTER TEAM

Foto: The Quartz Corp

Sammen om nye bærekraftige løsninger for Nord-Norge, Paris og hele verden.

Trenger folk for å lage råvarer til morgendagens bransjer Det finnes ikke en mobil i verden uten komponenter som inneholder kvarts fra Drag i Nordland. I takt med det grønne skiftet ekspanderer The Quartz Corp så fort at det største problemet er mangel på arbeidskraft.

– Vi er første brikke i en lang kjede mot det grønne skiftet, og vi vokser fortere enn vi rekker å få ansatte, sier Cato Lund, fabrikksjef i The Quartz Corp på Drag.

Bedriften som produserer ultra-ren sand av kvarts, har også kontorer på Lysaker, England, Kina og USA. – Kvarts er et råstoff det grønne skiftet innen solenergi og elektronikk er avhengig av. Silisiumplatene, de svarte skivene på solceller, blir støpt i sand fra oss. Og uten 5G intet grønt skifte, og uten sand fra TQC vil innføringen av 5G kunne forsinkes betydelig, sier Lund.

Grunnmuren for det grønne skiftet TQC er ledende innen leveranse av sand til elektronikk, solbransje og fiberoptikk. Kvartsen blir hovedsakelig hentet ut fra gruver i North Carolina, USA, og blir fraktet til fabrikken på Drag. Der blir steinen kjørt igjennom prosesser med verdens reneste sand som resultat.

– Vi har også gruver i Norge, der en av dem allerede er i drift, sier fabrikksjefen, og forklarer at topp kvalitet på stein og sand er avgjørende. Ønsker søkere Nå trenger TQC folk fra alle fagområder.

– Vi vokser så fort at det er vel ikke et område vi ikke er på jakt etter folk, sier Lund, og nevner elektro, mekanisk, automasjon, operatør, ingeniør, kvalitet og HR. Som fabrikksjef i TQC er han opptatt av å skape en arbeidsplass der de ansatte trives.

– Vi skal ha det artig på jobb. Når jeg går ut av kontoret mitt ønsker jeg å høre latter i gangene, sier han.

The Quartz Corp ønsker å bidra til lokal bosetting. Det norske produksjonsanlegget ligger på Drag i Hamarøy, som er kjent for sitt spektakulære fjordlandskap hvor fjellsidene stuper ned i sjøen.

– Vi tilrettelegger med boliger for nyansatte på Drag, men vi ser at mange også velger å pendle fra nærliggende kommuner og til Hamarøy, avslutter Cato Lund.

3

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Batterikompetanse i fokus Batteriproduksjon er blant de største nye satsingsområdene i norsk industri de kommende årene, med flere prosjekter under oppstart. – Det er svært viktig at samfunnet vårt kan tilby kompetanse innenfor batteriteknologi, sier Katrine Vinnes, fagsjef for forskning og innovasjon og prosjektleder for BattKOMP.

Batteriproduksjon er et nytt stort satsingsområde for norsk industri.

D

erfor satte Norsk Industri med medlemsbedrifter våren 2021 i gang et prosjekt som skal kartlegge og analysere kompetansebehov forbundet med storskala satsing på batteriindustri i Norge. Norsk Industri leder arbeidet som har vært gjennomført i samarbeid med batteribedriftene, LO og Prosess21.

Prosjektet har fått navnet BattKOMP, og skal bygge på samspill og involvering langs hele batteriverdikjeden. Aktørbildet har en felles interesse av å stå samlet bak et initiativ for å løfte frem de nasjonale kompetansebehovene. Gjennom prosjektstyret involveres tillitsvalgte i Norsk Industri, Prosess 21 og LO, samt en bred ressursgruppe av stakeholders fra industri, næringsliv og utdanning. Prosjektet er delt i tre delprosjekter, med arbeidsgrupper bestående av ansatte i Norsk Industri, LO og klynger.

4

– Det vi nå ser i Norge og Europa, er en storstilt satsing på storskala batteriproduksjon. Dette er første gang på lenge at det etableres en helt ny industri, og det skal i de neste årene ansettes et stort antall mennesker, sier Vinnes.

– Hvis vi skal kunne hevde oss i denne konkurransesituasjonen, er det avgjørende at vi får en god forståelse av hvilke kompetansebehov industrien har i hele verdikjeden, og at det etableres relevante utdanningstilbud, sier hun.

– Og det må skje hurtig – vi har et ganske begrenset tidsvindu, legger hun til.

gradsnivå.

– Vi gjennomførte dette i form av en heldags workshop i Oslo, der resultater fra dybdeintervjuene og spørreundersøkelsen hvor over 60 bedrifter deltok, ble lagt frem.

– Det resulterte i en detaljert liste over faglige emner som bør dekkes gjennom blant annet etter- og videreutdanningsmoduler, og gapene der denne kompetansen mangler fra det samlede utdanningstilbudet i dag.

– Resultatene ble anonymisert, men essensen er at vi fikk identifisert viktige områder.

Prosjektet er planlagt i tre faser, og prosjektet har allerede levert på de to første. I fase en ble det foretatt dybdeintervjuer med de største aktørene og en kartlegging av eget kompetansebehov. Resultatene herfra ble så presentert for hele undervisningssektoren, med representanter fra fagskole- til master-

Vinnes og Norsk Industri er opptatt av å få frem at kompetanseutviklingen innenfor batteriteknologi er en felles oppgave der hele landet må stå sammen.

– Det er en landslagstenkning i dette. Det er viktig at vi får til en samarbeidsånd der konkurransen bedriftene imellom ikke blir

til hinder for effektive og relevante utdanningsløp som på lengre sikt vil komme hele industrien til gode, sier Vinnes.

– Det var en veldig inspirerende dag der utdanningsinstitusjoner på alle nivåer fikk anledning til å drøfte kompetansebehovene og hvordan de kan løses. Alle viste stor entusiasme og vilje til å bidra, kjempegøy på alle nivåer, sier hun.

De første resultatene har allerede materialisert seg på fagskolenivå, der Fagskolen Viken og Fagskolen i Agder har tatt ansvar i samarbeid med flere andre fagskoler om å utvikle tilbud. Opplæring som batterioperatør vil være tilgjengelig fra Fagskolen i Viken allerede i januar 2023.

– Fagskolene er best posisjonert til å tilby praktisk rettede utdanningstilbud av kortere varighet, utdanningsmoduler som bygger på eksisterende kompetanse, understreker Vinnes.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

I tredje fase av BattKOMP prosjektet skal det gjennomføres tre sprinter, i samarbeid med det nasjonale prosjektet Industriløft Battery

Norway, som drives av Eydeklyngen. Det planlegges tre ekspertworkshops i oktober, hvor man vil se på yrkesrettet utdanningsprogram for VGS, kapasitetsløft for batterirelevant utdanning innenfor høyere utdanning og nordisk samarbeid om batterikompetanse.

– Vi vil levere en samlet anbefaling fra BattKOMP prosjektet til regjeringens bebudede stortingsmelding om kompetansebehov i arbeidslivet, som skal komme i 2023.

Vi forventes at flere forslag fra vårt arbeid kvitteres ut der, avslutter Vinnes.

Det er en landslagstenkning i dette.

Foto: Norsk Industri.

– Det er veldig viktig å understreke at alt ikke er nytt – det ligger mye kompetanse i eksisterende bransjer, for eksempel prosessindustrien, sier hun.

– Fagskolene har jobbet utrolig effektivt, med støtte fra bransjeprogrammet for bygg og industri i regi av Hkdir, Høyere utdannings- og kompetansedirektoratet.

– Konklusjonen så langt er at fagskolene er godt i gang med å utvikle nye undervisningsmoduler for batteriindustri. Så blir det en oppgave å sørge for at tilbudene blir tilgjengelig nær behovene, med bruk av fagskoler i hele landet. Innenfor høyere utdanning handler det mer om å øke kapasiteten i eksisterende utdanningsløp, som for eksempel prosesskjemi, elektrokjemi, automatikerfaget og Industri 4.0.

BattKOMP ble lansert på Colloseum kino i fjor. F.v. Petter Arnesen, Katrine Vinnes og Hans Petter Rebi fra Norsk Industri.

5

6

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

En krevende kraftsituasjon

V

i er inne i en ekstremsituasjon, der mange faktorer virker sammen og gjør at vi skal være særdeles oppmerksomme. Situasjonen er preget av lav fyllingsgrad i magasinene, det har oppstått over tid, og så kommer krigen i Ukraina og forsterker den vanskelige situasjonen vi er inne i, sier Aasland.

– Vi ser også at industrien har meldt inn et økende behov i løpet av det siste halvannet året, når det gjelder ny nettilknytning og nytt ønske om forbruk i tida framover, så vi må forberede oss på det. Vi følger situasjonen særdeles nøye, sier han.

Norge skal være industriens førstevalg Likevel holder olje- og energiministeren fast ved målet fra Hurdalsplattformen om at rimelig og rikelig fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. For å nå det målet, må det bygges ut mer kraft i tiden som kommer, sier ministeren.

– Jeg vil at Norge skal være industriens førstevalg, og grunnlaget for det handler om at vi må ha tilstrekkelig tilgang på rimelig energi som innsatsfaktor for industrien vår. I løpet av de tre månedene jeg har vært i departementet, har vi blant annet gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraftanlegg på land, for å utnytte det potensialet. Dessuten har vi lansert tydelige og ambisiøse mål for havvind, som har tre viktige kvaliteter.

– Vi skaffer mer fornybar energi, vi får anledning til å veksle inn fossil energi i fornybar energi, og en så storstilt satsing på havvind legger også til rette for at norsk leverandørindustri får enda et bein å stå på, sier Aasland.

– Det er en industriell mulighet av dimensjoner. Veldig mye av havvindmarkedet vil kunne bli dominert av flytende havvind etter hvert som tiden går, og da vil norske kompetansemiljøer, norsk industri og norske arbeidsfolk kunne være med og ta en betydelig andel av det globale markedet på flytende havvind. Men aller viktigst er det at den muligheten vi har hatt i Norge til å utvikle industri med utgangspunkt i tilgang på fornybar kraft, også skal være der i fortsettelsen, sier han.

På kort sikt peker mange på en reell

mulighet for kraftrasjonering allerede høsten 2022. Hvordan ser regjeringen på det?

– Jeg har jevnlig dialog med NVE om dette, og det er klart at det hviler et betydelig ansvar på kraftprodusentene for å håndtere situasjonen. Det er spesielt den regulerbare vannkraften som er viktig i denne sammenheng, og vi forventer at produsentene nå holder igjen på vannet, slik at vi unngår å måtte ta i bruk rasjonering, sier Aasland.

Han mener videre utbygging av vannkraftressursene er en nødvendig del av opprustingen av energi-Norge.

Vil ha økte investeringer i vannkraft – Etter hvert som vi faser inn havvind og forbruket øker, må vi også sørge for investeringer i vannkraften, slik at vannkraft kan fortsette å håndtere fleksibilitet når det ikke blåser. Da må det foretas betydelige investeringer i vannkraftanleggene våre, og jeg er glad for at at Statkraft har varslet nye investeringer i i økt kapasitet tida fremover.

Dessuten har vi gjort endringer i skatteregimet, og jeg mener at den røde løperen nå er rullet ut for vannkraftprodusentene. Nå er det bare å investere, og i løpet av de siste ukene har jeg åpnet to nye vannkraftverk som skal utnytte allerede regulert vannkraft på en bedre måte. Jeg har også nylig fått presentert et nytt, stort prosjekt der konsesjonssøknaden er levert til NVE. Det handler om det samme: Gå inn i eksisterende vannkraftanlegg og oppgradere og øke effektkapasiteten.

Blant de største utfordringene for det norske kraftsystemet er den manglende overføringskapasiteten mellom sør og nord i landet?

– Grunnlaget for å utvikle energinasjonen Norge videre, er et velfungerende kraftnett som er dimensjonert og utviklet i tråd med økende forbruk. Vi trenger utbygging av nettet, og det må forsterkes. Strømnettutvalget som leverte sin rapport den 14. juni har kommet med mange gode forslag, og mange av dem kan implementeres raskt.

Jeg er opptatt av at nettet må kunne bygges ut mye raskere enn i dag, og en av de første jobbene blir å rydde opp i køen, der modenhet kan være et godt sorteringskriterium, sier Aasland. Han mener også at det vil bli nødvendig å se på andre tilkoblingsalternativer.

Usikkerhet og bekymring preger situasjonen i kraftmarkedet.

– Jeg skulle gjerne sett at vi var i en annen situasjon, både når det gjelder kapasitet og kraftoverskudd, erkjenner olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

– Det kan være at vi må benytte tilkobling på vilkår i større grad enn i dag. Mange har den muligheten allerede, men det har heldigvis ikke vært nødvendig å ta den i bruk, sier Aasland. – Lading av elferger er et eksempel på et behov som kan dekkes uten permanent kraftforsyning. Det kan gjøre at vi kan øke effektuttaket på andre måter enn å øke dimensjoneringen av nettet, sier han. – Det handler også om å utnytte det eksisterende nettet på en bedre måte, i tråd med nye regler for nettleie som trådte i kraft 1. juli.

Ikke flere utenlandskabler Den galopperende veksten i kraftprisene er i stor grad muliggjort av eksportmulighetene gjennom utenlandskabler. Aasland mener at kraftutvekslingsregimet har tjent Norge godt, men at det ikke er ønskelig med noen videre utbygging nå.

– Vi kan ikke leve med disse prisene over tid, og vi har sagt klart ifra at det ikke skal bygges flere utenlandskabler nå – det er ikke noe politisk mål for oss å øke utvekslingskapasiteten. Når det er sagt: Kraftutvekslingssystemet har vært verdifullt, vi har klart å utnytte foretatte investeringer på en god måte, sluppet å komme i situasjoner med rasjoneringsbehov og industrien har sluppet utkoblinger fordi vi har utnyttet et felles nordisk kraftsystem på en god måte, påpeker Aasland. Han peker på at dagens situasjon ikke er første gang det har vært fare for rasjonering, og at Norge til tider vil være avhengig av kraftimport.

– Også i tiden fremover vil det kunne være viktig å få importert kraft til Norge.

Alt henger sammen med alt, og vi har utnyttet systemet godt, men det er uaktuelt å eksponere norsk vannkraft for ytterligere eksportpress. Vi har tilstrekkelig kapasitet nå, sier han.

Opprinnelsesgarantier til besvær Flere har pekt på ordningen med opprinnelsesgarantier som en ordning som virker fordyrende for norsk industri, uten at de sikrer overgang til fornybare energikilder. Regjeringen har varslet at den ønsker å trekke Norge ut av ordningen, men når og hvordan kan det skje? Aasland viser til pågående utredninger.

– Vi jobber for å finne en metode for at særlig industrien skal slippe å betale for

opprinnelsesgarantier. Uavhengig av hva det står på varedeklarasjonen er det jo fornybar kraft som er vår innsatsfaktor – og skal være det fremover. Det å sikre dette bildet er særdeles viktig, sier han.

– Opprinnelsesgarantiene ble innført for å motivere for bygging av fornybar energi – og vi er forpliktet gjennom EØS-avtalen.

Vi ser på metoder for å avhjelpe industrien på dette punktet, men det må jeg komme tilbake til når det er ferdig utredet. Industrien og elektrisitetsproduksjonen i Norge er altoverveiende fornybar. Det skal være et fortrinn også i fremtiden.

Viser de utfordringene vi står overfor når det gjelder energiforsyning at vi egentlig ikke er rustet for overgangen til det elektriske lavutslippssamfunnet? Vil overgangen til fornybare energikilder skape en permanent sårbarhet?

– Det elektrifiserte samfunnet er ikke mer sårbart, men vi må ha tilstrekkelig produksjonskapasitet til å håndtere det. I fremtiden vil vi ha mer variasjon på både forbruk og effektuttak og produksjon, og det må vi ruste hele kraftsystemet for. Regjeringen har satt i gang en rekke utredninger som vil gi grunnlag for gjennomtenkte og gode beslutninger. Alt henger sammen med alt, men vi holder fast på ambisjonen om at her i landet skal tilgang til fornybar kraft til en rimelig pris være blant våre fremste konkurransefortrinn. Vi skal snu hver stein for å finne løsninger som utvikler Norge til en virkelig attraktiv industrivertsnasjon, avslutter Terje Aasland.

Det elektrifiserte samfunnet er ikke mer sårbart, men vi må ha tilstrekkelig produksjonskapasitet til å håndtere det.

7

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

VELG NESNA!

Ej godkänd text

Nesna kan by på store naturopplevelser.

– Nesna kommune står i en viktig omstillingsprosess som er preget av fremtidstro og optimisme, forteller Bjarte Reve. Han leder kommunens omstillingsprogram som skal legge til rette for økt aktivitet innenfor havvind, havbruk og reiseliv.

– Målet for omstillingsprogrammet er at næringslivet skal velge Nesna, en utrolig vakker kommune i hjertet av Helgeland, forteller Reve.

– Det handler om å være en god vertskapskommune, og det har Nesna kommune tatt på alvor. Og nye næringslivsaktører vil raskt oppdage at det allerede finnes en avansert og fremgangsrik næringsklynge her, sier han, og sikter til bedrifter som Pharmaq Fishteq, som blant annet har utviklet en unik vaksinerobot til bruk i oppdrettsnæringen, og Goodtech, en av Norges største bedrifter innenfor automasjon. Selskapet driver en FoU-avdeling på Nesna.

Nesna Havvind Havvind seiler opp som den kanskje viktigste løsningen på fremtidens energibehov,

8

og utgjør en betydelig mulighet for leverandørindustrien langs norskekysten. Nesna havvind er et konsortium med initiativtaker Westcon i spissen, og med Celsa Nordic, Nexans Norway og Helgeland betong som deltakere. Dr. Tech Olav Olsen AS er rådgiver i prosjektet som går ut på å produsere fundamenter for havvindmøller i betong.

– Betongfundamenter kan bygges med lavere CO2-utslipp enn stål, og Dr. Tech.

Olav Olsen har utviklet en såkalt vippekrybbe som gjør det enkelt å montere havvindturbinen i fundamentet, forteller Reve.

– Betongmodulene kan enkelt monteres ved hjelp av en vippekran som «klikker» sammen fundamentet som skal produseres her på Nesna. Etter at er montert til betongfundamentet kan enheten slepes til stedet der den skal stå, sier Reve.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Vippekrybbe som gjør det enkelt å montere havvindmøllene.

Foto: Halvor Hilmersen.

– Dette er flytende havvindmøller som forankres i havbunnen med sugeanker, tilpasset de store dypene i Nordsjøen, legger han til.

Nesna har gode forutsetninger for denne typen satsing, både i form av en leverandørindustri med vilje til å satse, og egnet produksjonssted med brådyp rett utenfor kaikanten. Reve forteller at prosjektet nå er i kapitalinnhentingsfasen for utvikling av selve anlegget.

– Europa skriker etter energi, og dette er en teknologi med enormt potensial, fastslår han. Ikke bare vil produksjonen ha lavt CO2-avtrykk, men selve produksjonsmetoden er effektiv og senker kostnaden per vindmølle med 30–50 prosent.

– Slik energimarkedet er nå, vil dette initiativet kunne bidra med ny kraftpro-

duksjon. Nordland fylkeskommune har uttrykt sterk støtte til prosjektet, noe vi er veldig glade for, sier Bjarte Reve.

Satser på havbruksutdanning Havbruk er det andre hovedsatsingsområdet for omstillingsprogrammet på Nesna. Her vil programmet bygge videre på de lange tradisjonene Nesna har som opplæringskommune.

– Lærerutdanningen her på Nesna har hundre år lang historie, og at den nå har gjenoppstått ved Nord Universitet på Nesna er en stor inspirasjon for lokalsamfunnet, sier Reve. Han forteller at Nordlandsforskning i en analyse gjennomført i 2021 har konkludert med at kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i havbruksnæringen fremover, og omstillingsprogram-

Bjarte Reve leder omstillingsprogrammet på Nesna.

met tar mål av seg til å gjøre noe med situasjonen.

– Vi tar sikte på å etablere et undervisningstilbud som vil lede frem til fagbrev innenfor havbruk, kanskje også høyere grader, sier Reve.

– I den sammenheng skal vi også søke om en undervisningskonsesjon for lakseoppdrett i samarbeid med en eller flere lokale lakseoppdrettere. Det vil gi et glimrende utgangspunkt for et godt undervisningstilbud som vil kunne levere kompetanse inn i en næring som er svært viktig langs kysten, sier han.

Foto: Westcon Helgeland.

Foto: Halvor Hilmersen.

et øyrike, ligger forholdene godt til rette, mener Reve.

– Dette er blant verdens vakreste turistdestinasjoner, med rike muligheter til jakt, fiske og friluftsliv, i tillegg til at vi har sterke lokale kulturtradisjoner, som for eksempel dunsanking, sier Reve.

– Det er allerede et godt tilbud av små reiselivsbedrifter i kommunen, men det er avgjort plass til flere, sier Reve.

– Med omstillingsmidler i ryggen og sterk støtte fra et levende og engasjert lokalsamfunn, er det store muligheter her, sier han.

Reiseliv Den siste søylen i omstillingsprogrammet på Nesna, er satsing på reiseliv. Med beliggenheten i hjertet av Helgeland, og

9

Ståle Kyllingstad, styreleder i Norsk Industri.

Med hjerte for industrien

– Det nytter ikke bare å sitte på sidelinjen og være kritiker, sier Ståle Kyllingstad, konsernsjef i IKM-Gruppen og styreleder i Norsk Industri.

H

an kunne ikke tenkt seg å være politiker, Ståle Kyllingstad, men industripolitikk ligger hans hjerte nær.

Petroleumsingeniøren som i dag styrer et av Norges største privateide selskaper mener Norsk Industri er en viktig samfunnsaktør der det er fornuftig å bruke krefter.

– Norsk Industri er godt organisert og tett knyttet til ikke bare NHO, men også LO, Fellesforbundet og Industri og Energi.

Det betyr mye for samspillet i det norske arbeidslivet, og gir innflytelse og mulighet for påvirkning, sier Kyllingstad. Han mener den norske frontfagsmodellen har tjent alle parter godt, og er opptatt av at den blir videreført.

– Men det er viktig at ledelsen i bedriftene blir engasjert, og da særlig folk som er

10

en del av produksjonen. Og Norsk Industri skal være en organisasjon for både små og store bedrifter, og kanskje skal vi kunne støtte særlig mindre bedrifter mer direkte, for eksempel med juridisk ekspertise, eller ekspertise på aktuelle saker som innleie.

Det vil være til stor hjelp, sier han.

På spørsmål om hva som er de største utfordringene for norsk industri i årene som kommer, er Kyllingstad klar.

– Det handler i stor grad om at vi er i en evig omstillingsprosess, og det har vi egentlig alltid vært. Et eksempel: fra å bygge opp petroleumsnæringen til havs, har vi gått inn i en fase med vedlikehold, og etter hvert riving av plattformer. Samtidig vil denne industrien avta, mens andre vil øke. Nå skal vi inn i en fase der det er vindmøller til havs som skal bygges

og deretter vedlikeholdes. Energibransjen står overfor store utfordringer og ikke minst store muligheter, mener Kyllingstad.

– Jeg etterlyser mer forskning på hvordan vi kan bruke gamle oljeinstallasjoner i det grønne skiftet, for eksempel til CO2fangst og lagring. Norge har et ansvar for å rette opp i skadene etter produksjon som har gjort oss søkkrike, sier Kyllingstad.

– Hydrokarbonbransjen er på vei ned, det vi diskuterer, er egentlig hvor bratt vinkelen skal være. Vi går over i neste generasjon energiproduksjon, og slik jeg ser det, er det vår plikt å utnytte de enorme havområdene til å produsere kraft basert på havvind. Vi er nødt til å hjelpe oss selv og Europa i en vanskelig situasjon og ofre havområder for å oppnå stabil energiforsyning, mener Kyllingstad.

Da korona-pandemien traff verden i februar 2020, opplevde gründeren den mest dramatiske perioden i sitt yrkesaktive liv. På kort tid sanset alt opp, og en tredel av de ansatte i IKM-gruppen mottok permisjonsvarsel.

Selv om Kyllingstad og konsernet likevel oppnådde et akseptabelt resultat da aktiviteten tok seg opp, mener han at vi ikke er ute av pandemien ennå.

– Vi har lært vanvittig mye. Sånn jeg ser det, traff Vesten bedre i pandemihåndteringen enn andre land som for eksempel Kina.

Vi hadde ikke noe system på plass for å håndtere krisen, men jeg mener regjeringen gjorde en god jobb med gradvis å få på plass et system som ivaretok husholdninger og oss som næring, fastslår Kyllingstad.

– Vi må erkjenne at slike ting kan inntreffe og kommer til å skje igjen, og være så forberedt det går an, sier han.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Hydrokarbonbransjen er på vei ned, det vi diskuterer, er egentlig hvor bratt vinkelen skal være.

Foto: Norsk Industri.

Men ettervirkningene av pandemien er med oss i form av prisstigning, deglobalisering og økt nasjonalisme. Krigen i Europa bekymrer Kyllingstad mer enn høye strømpriser akkurat nå.

– Den geopolitiske situasjonen som har oppstått i kjølvannet av pandemien, er preget av konflikt. Den globale samhandlingen stanser opp, og sammen med den økte pengemengden som er en konsekvens av korona-tiltak, driver det prisene opp. Globaliseringen skapte et lavt prisbilde, og nå ser vi det motsatte. Det innebærer helt nye regler, sier Kyllingstad.

– Det er provoserende når noen sier at det bare er én grunn til den situasjonen vi nå er i, bildet er langt mer komplekst, slår han fast.

Selv vokste gründeren Ståle Kyllingstad opp på gård, i nær kontakt med dyr og natur.

Det har vært med å forme ham.

– Det skaper en egen form for realisme når man spiser sin egen tamgris til jul, sier han.

– Selv om vi ikke fikk vite det før etter at vi hadde spist, legger han til med et smil.

– Så jobbet jeg mye som dreng, og på gårdsbruk får man raskt ansvar hvis man løser oppgavene.

Sin første stilling fikk han på Braut Planteskule på Klepp. Sjetteklassingen syklet fem

kilometer hver vei og trivdes godt.

– Petroleumsbransjen kom jeg inn i litt tilfeldig. Jeg var immatrikulert for å studere matematikk i Bergen da jeg ble innkalt til militæret, så jeg endte med å søke en jobb på sokkelen, som jeg fikk. Det var mitt møte med oljenæringen, jeg sto i skrubben på plattform, tjente godt og hadde mye fritid.

Etter endt militærtjeneste hadde jeg bestemt meg for å studere til petroleumsingeniør, og slik ble det, forteller Kyllingstad.

Det var som avdelingsleder i Hydrotech Kyllingstad tok sitt livs sjanse. Med finansiering blant annet i eget byggelån på privathuset, kjøpte han avdelingen han ledet, og resten er – som man sier – historie.

– Jeg hadde klokketro på at jeg ville komme til å få det til. Jeg var uenig med ledelsen, og mente at det var store muligheter.

De tilbød meg å kjøpe, og jeg slo til. Det var starten på en veldig hyggelig reise sammen med gode kollegaer som egentlig aldri har stresset meg, sier Kyllingstad.

– Jeg har alltid sovet godt om natten – godt, men innimellom, for lite, sier han med et smil. I dag sysselsetter konsernet ca. 3000 personer og har virksomhet i en rekke land.

sammen med jaktlaget han har vært en del av i førti år. Han er stolt over det han har fått til, og er opptatt av at norsk ungdom skal følge sine drømmer og gi det beste de har.

– Det er viktig å våge å ta ut sitt potensial. Det er nesten som en forpliktelse overfor samfunnet og fellesskapet, avslutter han.

Det skaper en egen form for realisme når man spiser sin egen tamgris til jul, sier han.

På fritiden tilbringer konsernsjefen tiden sammen med sine irsksettere Pin-Up (kalt Pi) og Mari, og i nordisk terreng på jakt

11

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Vi bygger den bærekraftige fremtiden!

I snart 70 år har vi utdannet ingeniører for Norge.

Like lenge har vi bidratt til en solid infrastruktur i et arktisk klima.

Vi har lang tradisjon for godt og nært samarbeid med

næringslivet. Sammen spisser vi nå kompetansen innen ny grønn industri for å løse morgendagens utfordringer.

For sammen bygger vi den bærekraftige fremtiden.

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

12

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Neodym er et viktig grunnstoff. Vi finner neodymmagneter blant annet i datamaskiner.

Fagskolen Viken bak landslag for batterikompetanse I Norge planlegges det flere batterifabrikker, og det vil bli behov for flere tusen ansatte i den nye industrien. Sammen med flere andre fagskoler har Fagskolen i Viken etablert fagutdanning som vil gi ettertraktet kompetanse.

– Det er et landslag av fagskoler som nå går sammen om å skape et helt nytt og etterlengtet tilbud til fagfolk som vil satse på batteribransjen, sier Eirik Hågensen, rektor ved Fagskolen i Viken.

Sammen med fagskoler i Vestland, Rogaland, Nordland og Innlandet har Fagskolen i Viken ledet arbeidet som har munnet ut i nye utdanningstilbudet.

– Kompetansekravene springer ut av BattKOMP-prosjektet i regi av Norsk Industri og LO, og vi har tatt på oss ledertrøya for å komme den nye industrien i møte, sier Hågensen.

– Nå er det klart at vi kan tilby et studie som sikrer at fagarbeidere og de som blir realkompetansvurdert en utdanning som er relevant for å gå rett i jobb i batterindustrien allerede fra januar 2023. Vi håper og tror at dette studiet vil være attraktivt for mange søkere, sier han.

– Fagskolene er den utdanningsformen som har tettest kontakt med arbeidslivet og arbeidslivets behov, og studietilbudet er etablert og utviklet i nær tilknytning til industrien og det de identifiserer som viktige kompetansebehov.

Studiene vil tilbys av Fagskolen i Viken i samarbeid med Fagskolen i Nordland i

Mo i Rana, i tillegg til at studiet vil tilbys på Østlandet.

– Mo i Rana er et naturlig valg, siden Freyr allerede er i gang med bygging av batterifabrikker der, sier Hågensen.

– Hvor tilbudet vil bli på Østlandet, vil bli klart ganske snart.

Målet på sikt er å etablere en permanent toårig deltidsutdanning som gir 60 studiepoeng, der alle sider av battericelleproduksjon blir berørt, forteller Hågensen.

– Studiet vil være fleksibelt, samlingsbasert og desentralisert, slik at vi i god fagskoletradisjon kan gi et tilbud til voksne som allerede er i jobb, men som har behov for faglig påfyll, sier han.

I et stramt arbeidsmarked som skal betjene en industri i rivende teknologisk utvikling mot det grønne skiftet, er det krevende å rekruttere riktig kompetanse. Hågensen mener fagskolene er en naturlig del av løsningen, og vil være med på å drive frem riktig kompetanse som er nødvendig for et grønnere samfunn.

– I tillegg vil vi gjerne være med på å gi folk som i dag står utenfor arbeidsmarkedet en mulighet til å bli en del av de nye satsingene, sier han. Her er fag-

Foto: Hampus Lundgren

skolene spesielt godt egnet, siden vi har undervisningsmetoder som er spesielt godt egnet overfor studenter som ikke har gått på skolen på noen år. Dessuten er vi praktisk orientert, noe som passer denne gruppen godt, sier han.

Som rektor ved Fagskolen i Viken er Hågensen glad for å være til nytte – både for samfunnet og på veien gjennom det grønne skiftet.

Vi i fagskolene tar utgangspunkt i det

vi har og benytter oss av et stort nettverk i industrien for å skaffe de fagfolkene vi har behov for. Vi liker å ta tak i samfunnets utfordringer og bidra til å løse dem, sier Hågensen.

13

Freyrs pilotfabrikk i Mo i Rana snart i produksjon Mens fundamenteringen av Giga Arctic-fabrikken er i gang, er pilotfabrikken inne i en spennende fase.

– Nå er vi i gang med å installere maskiner og utstyr, forteller fabrikksjef Thomas Bergan i Freyr Battery.

Fra interiøret i pilotfabrikken.

Pilotfabrikken er i ferd med å komme på plass.

14

P

å mindre enn et år har det som vil bli Norges første batterifabrikk reist seg ved kaikanten i Mo i Rana. Freyr Battery, som ble børsnotert i USA i juli 2021, har som mål å bli en av verdens største produsenter av litium ion-battericeller i løpet av få år, og pilotfabrikken som ventes å bli satt i drift første kvartal 2023 vil fungere som opplæringsarena og testsenter for den krevende produksjonen.

– Pilotfabrikken er i ferd med å komme på plass, og denne fasen, med installering og innkjøring, blir uhyre spennende, sier Bergan.

Det som er spesielt med batteriproduksjon, er at den består av svært mange ulike prosesser, og det hele starter i et prosessan-

legg der råvaren, Lithium Ferro Phsophate (LFP) bearbeides, forteller han. Deretter skal massen tørkes og bearbeides, slik at den får rett kornstørrelse og mekaniske egenskaper, før den gjøres om til en leiraktig masse som støpes ut på en folie og danner enhetsceller – grunnlaget for det ferdige produktet.

– I den endelige prosessen blir disse enhetscellene stablet i stacks som så sveises inn i en pose. Battericellen skal deretter aktiveres og testes, forteller Bergan.

Og det skal skje under ekstremt kontrollerte forhold, der ikke bare støvfrihet er essensielt, men også temperatur og fuktighet. Det minste avvik, og produktet får feil.

Pilotfabrikken vil få en fullskala produk-

sjonslinje, men enkelte oppgaver som vil være fullautomatisert i Giga-fabrikken, vil utføres manuelt.

– Formålet med pilotfabrikken er først og fremst kvalifiseringsløp på kunder og produkter, sammen med utvikling, testing og forbedrete resepter, sier han.

– Dessuten vil den fungere som opplæringsarena. Alle som skal jobbe for oss i Freyr, vil få opplæring her, forklarer han.

For Freyr Battery skal rekruttere mange og godt kvalifiserte medarbeidere i månedene som kommer. Bedriften har allerede en organisasjon med mye batterikompetanse på plass, rekruttert fra blant annet India, Øst-Asia, Japan og England. Nå skal bemanningen av produksjonsløpet på

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Alle foto/ill: Freyr.

Slik er Giga Arctic-fabrikken tenkt å se ut.

Samarbeider godt med lokalsamfunnet plass, og Bergan leter etter folk fra Norge og Skandinavia med formalkompetanse på bachelor- og masternivå.

– Vi er ute etter folk med variert bakgrunn, og ikke nødvendigvis bare batteriingeniører, sier han. Ingeniører innen kjemi, automasjon og maskin er aktuelle fagområder, det er plass til folk med mange forskjellige utdanningsløp, sier han.

Freyr kommer til å gå først i markedet med såkalt Energy Storage Solutions (ESS). Dette er kraftige energilagringsløsninger som først og fremst vil bli benyttet til mellomlagring av sol- og vindkraft i kraftdistribusjonssystemer, og de inngikk nylig en partneravtale med japanske Nidec verdt 30 milliarder kroner for å mar-

kedsføre ESS-løsninger.

– Med stadig flere el-kjøretøyer på veiene, vil den punktvise belastningen på nettet kunne bli for stor. ESS-løsningene vil kunne bidra til å utjevne slike belastningstopper, for eksempel når mange skal lade samtidig, sier kommunikasjonsdirektør Hilde Rønningsen.

– Slike løsninger kan også være velegnet til bruk i nyttekjøretøyer som har jevn driftstid.

Både hun og Bergan ser frem til oppstart av produksjonen i andre kvartal 2023.

– Vi gleder oss veldig, men vet at det kommer til å koste blod, svette og tårer, sier han med et smil.

Med en stor satsing som den i Mo i Rana, er vi helt avhengig av et godt samarbeid med kommunen og fylket, sier Hilde Rønningsen i Freyr Battery, som er imponert over innsatsen kommunen gjør for å legge til rette for vekst.

– Mo i Rana er en kommune med lange industritradisjoner, og samarbeid er viktig, både med øvrig industri og kommunen. Det gjelder både den næringspolitiske siden og selve det kommunale tilbudet, sier Rønningsen. Hun mener Rana kommune har forberedt seg godt.

– Det er satt i gang et vekstmobiliseringsprogram i regi av næringsetaten, og det er prosjekter i gang i forbindelse med opprettelse av internasjonal skole, HR-nettverk for å ivareta partnere, og teknisk avdeling har rustet opp kapasiteten på bygg- og plansak. I tillegg har nå FREYR stilt med en finansiell garanti som gjør at flere boligutviklere i Rana kan starte byggingen av nye prosjekter før de har solgt det antall enheter de vanligvis må ha før byggestart, forteller Rønningsen.

– Når det dessuten er bevilget nærmere 500 millioner til bygging av ny storflyplass i 2025, må vi si at Rana-samfunnet er rustet for vekst.

15

Helge Aasen er konsernsjef i Elkem.

Foto: Elkem.

Ny bransjeforening for kraftforedlende industri

Kraftforedlende industri samler ny bransjeforening i Norsk Industri.

Konsernsjef Helge Aasen i Elkem er valgt som styreleder, og vi har tatt en prat om den nye foreningen – og dagens kraftsituasjon.

P

rosessindustriens landsforening var en viktig del av etableringen av Norsk Industri i sin tid. Derfor er det gledelig at Norsk Industri nå tar initiativet til denne bransjeforeningen, som fra starten av teller 15 medlemmer, sier Helge Aasen, konsernsjef i Elkem og styreleder i den nye bransjeforeningen for kraftforedlende industri.

Det er foreløpig ikke gjennomført egne ringvirkningsanalyser for de 15 medlemmene, men flere av aktørene (inkludert Yara, Elkem, Eramet og Norske Skog) er de samme som tradisjonelt regnes med i prosessindustrien. Det er åpenbart snakk om betydelig virksomhet.

Prosessindustrien i Norge sysselsetter 25.000 ansatte, omsetter for rundt 200 milliarder kroner og representerer rundt 18 prosent av Norges totale eksport av fysiske varer (kilde: Prosess21).

Styrket konkurransekraft Bransjeforeningens formål er å styrke medlemmenes konkurransedyktighet i og gjennom det grønne skiftet og hevde den kraftforedlende industriens bransjeinteresser overfor myndigheter, forskningsinstitusjoner og andre miljøer som påvirker bransjens rammebetingelser. Kraftpriser og -tilgang vil være et viktig arbeidsområde.

– Med eget bransjeforum vil denne viktige delen av norsk industri få anledning til å møte styret i Norsk Industri oftere enn tidligere. Det er spesielt viktig nå som vi står i en turbulent situasjon hva gjelder kraft og energipriser, sier Aasen. Han understreker

16

at bransjeforeningen ennå ikke har hatt anledning til å utforme noen felles politiske standpunkter, og Aasen uttaler seg derfor i egenskap av konsernsjef i Elkem.

– Vi har absolutt hatt anledning til å drøfte viktige temaer, men det er for tidlig å flagge klare, felles synspunkter, sier han.

Den aller viktigste enkeltsaken på kort sikt er risikoen for rasjonering av kraft i løpet av kommende vinter og vår.

– Det er en sak som opptar alle akkurat nå, fordi det vil ha store konsekvenser for all kraftkrevende industri i Norge, understreker Aasen.

– Arbeidet i foreningen vil nok ellers ha mer å gjøre med det langsiktige perspektivet, der gode videreutvikling og gode rammebetingelser vil stå sentralt, sier Aasen.

Samarbeidsprosjekter i verdikjeden For Elkems del handler mye om å skape og tiltrekke seg prosjekter som kan styrke kompetansen innenfor materialteknologi ytterligere, i tråd med nye krav til materialer i for eksempel batteriindustrien.

– Her mener jeg Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende nasjon, men vi trenger rammeverk for virkemidler som er like gode som de vi ser rundt oss i europeiske naboland, sier Aasen.

– Dette handler primært om å posisjonere seg som leverandør til en fremvoksende europeisk batteriindustri som kommer til å bli svært viktig i årene som kommer.

– De strategiske virkemidlene i det som kalles European Projects of Common European Interest (IPCEI) legger til rette for å delta i større industrielle samarbeidspro-

sjekter om strategiske verdikjeder. Dette gir større fleksibilitet innenfor EØS-regelverket, og er noe Norge absolutt bør delta i, både med tanke på batteri, hydrogen, havvind og landvind, sier Aasen.

Han mener også at det er behov for en mye sterkere satsing på produksjon av fornybar energi i Norge.

– Det er vel noe de fleste vil kunne være enige i, men aller først må det komme tiltak for å avhjelpe den kortsiktige situasjonen, for å unngå rasjonering, fastslår han.

– Vi har ikke fått innsyn i hva en eventuell rasjonering vil innebære, men det vil uansett være svært uheldig, både for kunder og produsenter og ikke minst økonomisk.

Aasen er i likhet med mange opptatt av å øke fyllingsgraden i kraftmagasinene på Øst- og Sørlandet.

– Det er klart at eksport nå gjør situasjonen enda mer utfordrende, sier han.

– Noe må begrenses om vi skal oppnå å få mer vann i magasinene. Det handler om nasjonal forsyningssikkerhet. Mange EUland har satt begrensninger knyttet til lagre av gass, for å ha en viss bufferkapasitet. En tilsvarende ordning i Norge vil neppe være i strid med EU-regler, mener Elkem-sjefen.

Mye å hente med ENØK Andre tiltak Aasen peker på, er økt satsing på landbasert vindkraft, forsering av havvindsatsingen og oppgradering og bedre utnyttelse av vannkraftressursene. Aasen er også opptatt av ENØK-tiltak, der industrien har mye å hente.

– I Elkem har vi gjennomført ENØK-tiltak i Salten ved å installere et energigjenvin-

Vi har ikke fått innsyn i hva en eventuell rasjonering vil innebære, men det vil uansett være svært uheldig. ningsanlegg som produserer rundt 270 Gwh, tilsvarende kraftforbruket til rundt 15.000 norske husholdninger. Det ble gjennomført med støtte fra Enova, men siden siden da er tildelingskriteriene endret, og det gis ikke lenger slik støtte. Det er det jo mulig å gjøre noe med, sier Aasen.

På spørsmål om han har noen bestillinger til politikerne på kort sikt, peker Aasen på flere ting. For det første: Små og mellomstore bedrifter må få mulighet til å inngå fastprisavtaler på strøm.

– Det er også viktig at man nå følger nøye med magasinfyllingsgraden og setter inn tiltak før det er for sent. Jeg har forståelse for at man vegrer seg for å gripe inn i markedet, men samtidig er ikke strøm hvilken som helst vare, det er også snakk om samfunnskritisk infrastruktur. Jeg tror det vil være svært alvorlig for enhver regjering om man kommer i den situasjonen at magasinene er tømt, avslutter Aasen.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

fotobyline: Kai-Inge Melkeraaen

Den grønne sinken fra Hardanger Boliden Odda er allerede et klimavennlig sinksmelteverk. Nå legger vi åtte milliarder på bordet, moderniserer verket, øker produksjon og bemanning, og gjør oss klare til å ta rollen som verdens grønneste og mest moderne sinkverk.

Boliden Odda er det eneste sinkverket i Norge. Vi har 100 års ansiennitet i faget, vi produserer 200 000 tonn sink som har høy kvalitet og lavt karbonavtrykk, hvert år. Vi omsetter for 1,4 milliarder kroner. Krafta vi trenger til produksjonen henter vi fra vannet som inngår i et evig kretsløp på Hardangervidda.

Nå har vi lagt ut på en viktig, superambisiøs og spennende reise. Den ene dimensjonen ved reisen vår handler om økt volum og økt bærekraft.

• Fremtiden vil trenge mer sink, og metallet vil være en sentral del av Det grønne skiftet. Denne sinken må kunne produseres klimavennlig, og det gjør vi i Hardanger.

• Vi vil fortsette med det vi er veldig gode på, og nå øker vi, fra 200 000 tonn sink til 350 000 tonn. I løpet av årene 2016 – 2024 vil Boliden Odda ha doblet sinkproduksjonen uten å endre karbonavtrykket.

Den andre dimensjonen ved reisen vår er digital.

• Samtidig som vi nesten dobler produksjonen, moderniserer vi verket til en digitalisert produksjon, og tar i bruk moderne digitale løsninger for både produksjon, teknikk og vedlikehold.

• Vi erstatter krevende, kjedelige og sikkerhetsmessig utfordrende arbeid-prosesser, med digitaliserte og automatiserte løsninger. Det gjør oss også mer energieffektive.

I løpet av de neste to åra vil vi øke bemanningen fra 300 til 360 medarbeidere, og bidrar til at folk i Hardan-

ger kan legge trygge planer for en lang og bærekraftig framtid her. Slik handler vi både globalt, med å forsyne framtida med sink med lavt karbonavtrykk, og lokalt ved å satse på regionen vår og lokalsamfunnet vi er en del av.

Ingen andre smelteverk kan gjøre den reisen vi nå har lagt ut på.

Hvorfor Odda da, og hvorfor Odda nå?

Sink er et grunnstoff i naturen. For å hente ut sinken fra malmråstoffet trengs faglig kompetanse, tekniske metoder og ikke minst mye kraft til den elektrokjemiske prosessen og til smelteprosessen. For over hundre år siden ble fabrikkene lagt til steder som Odda på grunn av tilgang til vannkraft. Den samme rene og fornybare energikilden er en hovedårsak til at Boliden har bestemt seg for å satse kraftig på verket sitt i Odda. Å smelte sink ved hjelp av vannets evige krettsløp gir nesten ingen CO2-utslipp.

Det er bare et par steder i verden det produseres sink ved hjelp av vannkraft, og Odda er ett av dem. Åtte milliarder I 2021 besluttet derfor konsernet Boliden AB å gjøre selskapets største investering noen gang, i Odda. Investeringene på åtte milliarder NOK, skal brukes til å øke sinkproduksjonen med 70 prosent, øke bemanningen fra 300 til 360 medarbeidere, og til å omstille verket for å møte fremtiden. Det skal bygges en helt ny svovel-

syrefabrikk, en ny elektrolysehall, og et helt nytt – og verdens største – røsteanlegg. I tillegg skal det bygges et nytt prosessanlegg for et nytt produkt, som er bly og sølv, med ny teknologi som gjør i stand til å hente ut viktige verdier av avfallsproduktet vårt, som ellers ville gått til deponi i fjellhallene.

Derfor her og derfor nå For verden trenger mer sink, og den trenger sink som er laget på en trygg og klimavenlig måte. Den beste plassen i verden, med umiddelbar nærhet til den reneste energikilden vi har, nemlig vannkraft, er nettopp Odda i Hardanger.

I fremtiden skal en betydelig del av dette metallet ha sitt opphav i grønne gruver i Bolidens portefølje, det skal prosesseres og smeltes ut i Hardanger ved hjelp av dyktige fagarbeidere og ren vannkraft, og dette vil være vårt bidrag i de store omstillingene som verden og menneskeheten skal møte i fremtiden.

Det er lett å føle avmakt for hvordan vil kan møte en utfordrende fremtid. Boliden Odda har funnet sin veg videre. Dette tror vi på, dette vil vi gjøre.

Vi skal være en del av fremtiden. tenkbolidenOdda.no Boliden.com

17

Julie Wedege er direktør for politikk og eierskap i Statkraft.

Foto: Statkraft.

Statkraft: Mot redusert kraftoverskudd

Hvordan vil kraftsituasjonen i Norge utvikle seg de kommende årene? Og hvor stort potensial ligger i modernisering og utbygging av vannkraften? Julie Wedege, direktør for politikk og eierskap i Statkraft, svarer.

H

vor alvorlig ser Statkraft på den nåværende kraftsituasjonen i Norge?

– Vi ser svært alvorlig på situasjonen både Europa og Norge er inne i nå. I forkant av Putins invasjon av Ukraina holdt Russland tilbake gass, og dette har bidratt til en akutt energikrise i Europa og en priskrise i Norge. Europa trenger både gass og fornybar energi. Bare EUs plan for å frigjøre seg fra russisk gass vil kreve en enorm økning i fornybar – opp til nærmere 70 % i 2030.

Norge vil også ha behov for mye fornybar energi fremover. De høye prisene i Norge nå skyldes ikke at Norge ikke har kraftoverskudd i normalår, men situasjonen viser til fulle hvorfor vi nettopp bør bevare et kraftoverskudd her i Norge.

Hvilke tiltak på kort sikt er aktuelle for å skape en mindre presset situasjon?

– På kort sikt må vi ha gode ordninger for å kompensere for de høye prisene. Vi har allerede en god ordning for husholdningene, og jeg er sikker på at det kommer ordninger for næringslivet også. For industrien er langsiktige kontrakter et viktig verktøy.

Norsk industri og kraftprodusenter som Statkraft er gjensidig avhengig av hverandre.

I dagens situasjon med risiko for energi-

18

knapphet på kontinentet, lagrer vi vann.

Som kraftprodusent er det vår jobb å se fremover og ta hensyn til fremtidig usikkerhet. For oss som produsent er det avgjørende at vi har kraft når behovet i samfunnet er størst, og vi lagrer derfor vann nå.

Hvor stort er merpotensialet innenfor vannkraft de neste årene? Hva innebærer en opprustning av eksisterende vannkraftanlegg?

– Forutsetningene for innvesteringer i norsk vannkraft har endret seg de siste årene. I tillegg har rammebetingelser som endret grunnrenteskatt gjort vannkraftprosjekter mer lønnsomme. Dette er viktig for den videre utviklingen av vannkraft i Norge fremover.

Det er krevende å anslå potensialet for vannkraft i Norge de neste årene. Det avhenger av hvor mye vi skal kutte av utslipp og hvor mye havvind eller landbasert vindkraft som kommer inn. Vekst innen ny vannkraft vil kreve politisk vilje, effektive konsesjonsprosesser og balanserte avveininger mellom ulike samfunnsinteresser og natur.

Det er kun gjennom effektive og gode konsesjonsprosesser vi vil kunne sikre en utbygging av vannkraften i tråd med samfunnets behov for både ny og regulerbar kraft. Skal vi i tillegg lykkes med både

vekst og bevaring, mener jeg nasjonal og lokal forankring er en forutsetning. Statkraft har allerede betydelige investeringer i eksisterende vannkraftportefølje og har nylig sendt konsesjonssøknad på Folgefonna, som vil gi en stor økning i effekten. I årene fremover vil det bli enda flere slike investeringer fra Statkraft.

Mange mener at Norge er på vei inn i en situasjon med kraftunderskudd på mellomlang sikt. Hvordan stiller du deg til den påstanden?

– Frem mot 2030 forventes det at kraftforbruket øker mer enn kraftproduksjonen, og at dagens kraftoverskudd reduseres. Hvor mye er derimot usikkert. Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2021–2026 kan kraftoverskuddet i et normalår falle fra 15 TWh i 2021 til 3 TWh i 2026, mens NVE tror at overskuddet vil være på 7 TWh i 2030. Norge er heldigvis del av det nordiske kraftmarkedet, og på nordisk nivå er det anslått et fortsatt kraftoverskudd i årene fremover. Uansett venter vi at kraftoverskuddet reduseres betraktelig de kommende årene, og det er derfor klart at vi har et tydelig behov for å produsere mye ny kraft i årene som kommer.

Har du noe syn på hva Norge kan gjennomføre av tiltak for å gjenopprette en situasjon der energi er et viktig konkur-

ransefortrinn for Norsk Industri?

– Norsk industri har i dag et konkurransefortrinn, og det må bevares. Løsningen er å produsere mer fornybar energi i Norge. Vi har betydelige fornybare energiressurser, både på land og til havs. Vindkraft på land og solkraft vil gi oss kraft raskest, havvind vil gi de store volumene – men vannkraften er ryggraden i kraftsystemet som gir den nødvendige reguleringsevnen.

I hvilken grad mener du at eksportbegrensninger og sterkere kontroll over magasinfyllingsgrad er nødvendig i dagens situasjon?

– Det er forståelig at man vurderer tiltak i kraftsystemet i dagens situasjon, men de må som et minimum bidra til forsyningssikkerhet eller lavere priser. Det vil neppe eksportbegrensninger bidra til. Hvis Norge nå legger begrensninger på eksporten, kan vi nok forvente mottiltak fra våre naboland.

Da kan vi selv forårsake den situasjonen vi nettopp ikke ønsker; at vi ikke har mulighet til å importere fra andre land. Eventuelle nye magasinrestriksjoner kan bety at vi har mindre kraft tilgjengelig og at fleksibiliteten i vannkraftverkene reduseres. Tidligere utredninger gjennomført av Sintef har vist at dette vil gi høyere priser for forbrukerne og et tap for samfunnet totalt sett.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Fra smeltehytta i Sintefs laboratorium.

Foto: Casper van der Eijk

Forsker for bærekraftig metallproduksjon Innenfor metallurgisk industri er det stadig sterkere fokus på løsninger for å gjøre næringen mer bærekraftig. Sintef og NTNU leder an i utviklingen.

Metallurgisk industri har en over hundre år lang historie i Norge, og norske forskningsmiljøer er verdensledende på feltet. NTNU og SINTEF driver SFI Metal Production i Trondheim, sammen med de store metallurgiske bedriftene som Elkem, Eramet, Hydro, Alcoa og flere.

– Metallindustrien er blant Norges største landbaserte næringer, og norsk metallindustri er allerede blant verdens reneste, sier senterleder og forretningsutvikler i SINTEF, Aud Nina Wærnes.

– Likevel øker konkurransen internasjonalt, og det er nødvendig med kontinuerlig forskningsinnsats for å beholde vår posisjon. Vi jobber for å finne morgendagens løsninger, sier hun.

Utslippsfrie prosesser og bedre ressursutnyttelse er stikkord for forskningen som foregår i tett samarbeid mellom NTNU, Sintef og industrien.

– Nye elektrolyseprosesser uten CO2-utslipp, biokarbon eller hydrogen som reduksjonmaterialer, metallotermi og tettere forbindelse mellom ulike metallindustrier for å få mer ut av råvarene, CCS-løsninger og ikke minst utnyttelse av restvarmen fra prosessene er alle ting det forskes på nå, sier Gabriella Tranell, professor i prosessmetallurgi ved NTNU. Aktiviteten er økende, og det er et stort trykk i næringen for å finne løsninger som kan bidra til å oppfylle ambisjonen om å være utslippsfri innen 2050, sier Tranell.

– Alle aktørene i næringen har prosjekter gående, og det investeres mye. Dette er noe bransjen tar på det største alvor, sier hun.

Wærnes og Tranell er bekymret over kraftsituasjonen, særlig på lengre sikt. Men allerede er det aktører som har måttet senke aktivitetsnivået som følge av de ekstraordinært høye kraftprisene.

– På sikt er det en stor trussel. Per nå har de fleste store aktører langsiktige avtaler, men de skal også reforhandles, sier Wærnes.

– Det å bruke strømmen i Norge er viktig, både for norsk verdiskaping, men også fordi alternativet ofte er flytting av industrien til land uten tilgang til fornybare energikilder. Det gjør at sektoren som sådan får et større foravtrykk, sier hun.

– Dessuten må vi ikke glemme at dette er en bransje som har stor betydning for en lang rekke lokalsamfunn som i mange tilfelle er helt avhengig av sine hjørnestensbedrifter. Metallindustrien bidrar sterkt til å opprettholde bosettingen i hele landet, sier hun.

At det norske forskningsmiljøet er i verdenstoppen, vises blant annet gjennom det store antallet EU-prosjekter som blir ledet fra Trondheim. Blant annet leder professor Tranell SisAl-prosjektet, et stort EU-finansiert forskningsprosjekt der man søker å erstatte karbon med sekundærstrømmer fra aluminiumsindustrien i fremstilling av silisiumlegeringer. Parallelt leder SINTEF prosjekter for å erstatte karbon med hydrogen i reduksjonsprosesser og utvikler en mer energieffektiv manganprosess (PREMA).

– I PREMA er målet å få frem en mer energieffektiv produksjon av manganlegeringer ved bruk av industrielle avgasser og solenergi – noe som vil redusere energiforbruket og samtidig CO2-utslipp fra prosessen,

forteller Wærnes. SINTEF og NTNU er også partnere i det EU-finansierte HARARE-prosjektet.

– HARARE og HalMAM søker å demonstrere bærekraftige metoder for å benytte hydrogen i reduksjon.

Dette er en løsning som på sikt kan gjøre metallindustrien helt utslippsfri, sier Tranell.

– Det er mye spennende som skjer i en industri som har en helt sentral historisk posisjon i Norge. Er det opp til SINTEF og NTNU, vil vi fortsatt være verdensledende i fremtiden, avslutter hun.

«Metallindustrien er blant Norges største landbaserte næringer, og norsk metallindustri er allerede blant verdens reneste.»

19

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Narvik

– Europas nordlig

Narvik havn er Europas nordligste intermodale havn, og en av to havner i Norge som er definert som kjernehavn av EU. – Herfra har man CO 2 fri tilgang til hele den landfaste delen av verden, sier havnedirektør Børge Edvardsen Klingan.

20

Den isfrie dypvannshavnen, som er Norges største havn målt i tonnasje, har siden 1903 vært utskipninghavn for jernmalm, noe som har satt den ettertrykkelig på kartet som en av Norges viktigste havner. Og siden den gang har muligheten for sømløs overgang mellom skips- og jernbanetransport vært en av havnens fordeler, samtidig som E6 og E10 går rett forbi havneområdet.

– I tillegg til jernmalm er det verdt å merke seg at halvparten av all fisk som transporteres med jernbane i Norge, starter sin reise her i Narvik, sier Klingan.

– Narvik er en moderne og svært velutstyrt intermodal havn, med kapasitet og infrastruktur til å ta imot alle typer gods, forteller Klingan. Havneanlegget består av en rekke kaianlegg tilpasset forskjellige typer fartøy og gods, og har dypvannstilgang

direkte ut i Atlanterhavet. Og havnen er rustet for videre vekst på nordkalotten.

– I dag har vi et stort potensial for økt konteinertrafikk mellom jernbane og skip, og kan tilby en grønn logistikkjede og god og veletablert infrastruktur her på havna, sier Klingan.

– Vi ser en økende tendens til at kapitalen for etablering av grønn industri trekker nordover, og det skal investeres enorme summer i Nordland og Nord-Sverige de neste tiårene. Narvik havn er et transportknutepunkt i hjertet av det som kommer til å bli et veldig sterkt vekstområde, sier han.

Europa, men også østover til Asia. Togtrafikken i begge retninger er elektrisk og klimavennlig.

– Ofotbanen er unik i Norsk sammenheng ved at den bare har én prosent av skinnegangen i Norge, samtidig som den står for 60 prosent av fraktvolumet målt i vekt, sier Klingan.

– Det inkluderer over 200 000 tonn sjømat og 22 millioner tonn jernmalm til en samlet verdi av over 50 milliarder kroner – og vi forventer vekst fremover, fra både Nord-Finland og Nord-Sverige, der det bl.a er store malmforekomster.

Mens tradisjonelle logistikkruter som oftest går i retning nord–sør, åpner Narvik havn opp for øst–vest-aksen. Fra Narvik går det elektriske tog både sørover til Oslo og

Med et sterkt økende transportbehov er det i løpet av kort tid nødvendig med dobbeltspor på Ofotbanen og Malmbanan, mener Klingan.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

havn

gste kjernehavn

– Nord-Norge og nordkalotten står overfor en eventyrlig vekst innenfor både kraftforedlende industri, havvind og havbruk. Allerede i dag er det slik at Ofotbanen er en ekstremt viktig transportvei til regionen nord for polarsirkelen. Hvis du kjøper en handlekurv her, vil syv av ti ting i kurven ha blitt transportert gjennom Sverige og over Ofotbanen, sier Klingan.

– I dag beslaglegger transport av passasjerer, gods og jernmalm størsteparten av kapasiteten, og en kapasitetsutvidelse er helt nødvendig for å føre frem ytterligere gods, og særlig tidskritisk gods som sjømat.

– Dessuten er den geopolitiske situasjonen i endring, med Finland og Sverige som fullverdige NATO-medlemmer om

kort tid. Det gjør logistikknutepunktet Narvik enda mer aktuelt, og behovet for fleksibel og hurtig transport øker. Dette underbygger også nødvendigheten av dobbeltspor i løpet av kort tid, sier han.

– Narvik havn er rustet til en spennende fremtid der klimavennlig jernbane- og skipstransport vil bli en enda viktigere faktor i det grønne skiftet, hvor våre nordlige landsdeler i Norge, Sverige og Finland vil få økt betydning kommersielt og forsvarsmessig. Narvik havn er og vil fortsette å være en nøkkel til bærekraftig og fremtidsrettet transport i nord, avslutter Klingan.

Børge Edvardsen Klingan, havnedirektør.

21

Ole Børge Yttredal, direktør for energi og miljø i Norsk Industri, uttrykker sterk bekymring for kraftsituasjonen.

Kraftkrisen – en stor utfordring

S

tadig flere bedrifter sliter og vurderer å stenge ned eller etablere seg andre steder. Slike meldinger kommer dessverre altfor ofte for tiden, sier Norsk Industri-direktøren. Kraftprisene er blitt så høye at det truer deler av næringslivet, sier Yttredal. Endringene vi ser skyldes store endringer i kraftmarkedets virkemåte som selvfølgelig er vesentlig forsterket av den forferdelige krigen i Ukraina.

– Ingen kunne forutse de ekstreme prisene vi nå opplever. Det er bra at regjeringen nå kom opp med en refusjonsordning som gir noe tilbake til de som er mest rammet. Ordningen må vurderes underveis og justeres om den ikke er treffsikker nok. Vi må huske på at det her kun dreier seg om enliten omfordeling av store ekstraordinære inntekter for det offentlige, påpeker Yttredal. Regjeringen legger opp til at ordningen skal avsluttes ved årsskiftet. Da skal regjeringen innføre et nytt fastprisregime, som nå er under utvikling. Skal refusjonsordningen avvikles til nyttår er det avgjørende premisset at den nye fastprisordningen bli så bra at bedrifter som ønsker det da kan tegne fastpriskontrakter også av kortere varighet til priser som bedriftene anser som tilstrekkelig attraktive, sier Yttredal.

Det er enighet om at vi allerede i 2025/26 vil ha et kraftunderskudd i Norge. Norge

22

må produsere betydelig mer energi enn i dag. På kort og mellomlang sikt må vi modernisere, ruste opp og utvide bærekraftige vannkraftanlegg, utnytte potensialet som ligger i småskala kraftproduksjon, tilrettelegge for miljøtilpasset landbasert vindkraft, øke tempoet i lokal produksjon av solkraft og revitalisere satsingen på energieffektivisering.

– Det er stor aktivitet knyttet til havvindsatsingen, som blir et vesentlig bidrag for å bedre kraftbalansen. Arbeidet kan ytterligere forseres slik at vi kan få betydelige bidrag allerede før 2030, sier Yttredal.

Vannet i norske kraftmagasiner er den eneste kilden til fleksibel kraftproduksjon i Norge. På samme måte som land i Europa bygger opp gasslagre til vinteren, må Norge sikre at vi har nok vann i magasinene våre, slik at vi unngår rasjonering. Det er vesentlig med en god dialog som sikrer forståelse for at både vi og våre handelspartnere er tjent med at det faktisk er tilstrekkelig med vann i magasinene våre når vi og våre handelspartnere trenger det.

– Dette er bakgrunnen for at Norsk Industri har lansert tanken om en handlingsregel knyttet til magasinfyllingsgrad. NVE arbeider med en slik modell nå. Det er bra at det er satt fortgang i dette arbeidet, konstaterer Yttredal.

– Samtidig er det viktig at regjeringen nå

Foto: Norsk Industri.

– Vi anser kraftsituasjonen på både kort og mellomlang sikt som svært alvorlig, sier direktør for energi og miljø i Norsk Industri, Ole Børge Yttredal.

Norsk Industri mener det nå er nødvendig med raske tiltak for å komme helskinnet gjennom kraftkrisen.

ser vann- og kabeldisponering i sammenheng. En kraftkrise med rasjonering som følge vil ramme industrien hardt, og det har ikke Norge råd til, sier han.

– I EU er fleksibel og stabil produksjon som kjernekraft, kull og gass i stor grad byttet ut med fornybar kraft som ikke alltid kan produsere, slik som eksempelvis vindkraft.

Dette har ført til et helt annet press på våre vannressurser enn det som var forutsatt da vi bygget utenlandsforbindelsene våre. Oljeog energiministeren har sagt at alle steiner skal snus i arbeidet til Energikommisjonen.

Da hører det med å vurdere kablenes virkemåte sammen med magasindisponeringen i lys av den nye situasjonen i EU. Her har allerede olje- og energidepartementet startet et arbeid. Når terrenget forandrer seg, må vi justere kartet, sier Yttredal.

Som de fleste er kjent med, går nå prosessen raskt i EU. Kraftkrisen i Europa er akutt, og Kommisjonen har i disse dager radikale forslag til endringer i kraftmarkedets virkemåte til behandling. Regjeringen må sikre en god dialog med EU i denne prosessen.

Skal Energikommisjonens arbeid være relevant, må markedsendringene som er foreslått i EU og virkningen på norsk energipolitikk tas inn som et avgjørende grunnlag i deres arbeid.

Kraftbehovet vil øke i takt med gjennom-

føringen av det grønne skiftet, og dersom vi skal redusere utslippene i tråd med målene i Paris-avtalen, er det ikke ubetydelige mengder det er snakk om.

– Dersom alle klimatiltakene som er utredet av Miljødirektoratet, gjennomføres for å nå målet, viser direktoratets egne beregninger at det er behov for 15 TWh fornybar kraft, i tillegg til økt behov på 9 TWh som allerede ligger inne i utslippsframskrivningene for petroleumssektoren.

Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk på 140 TWh i 2021, så dette er krevende tall, sier Yttredal.

– Tilgangen til kraft til konkurransedyktige priser er bunnplanken i det grønne skiftet. Miljødirektoratets tall er klare. Det haster med å få kraft og nett på plass, men realistisk sett blir det krevende å nå alle de målene vi har satt oss innen 2030. Vi står overfor en situasjon med hardere prioriteringer av hvilke prosjekter som skal få kraft og nett først. Store utslippskutt i industrien bør høyt på en slik prioriteringsliste, mener Norsk Industri-direktøren.

Det er stor aktivitet knyttet til havvindsatsingen.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Kommunikasjonsrådgiver Ingunn Bernhardsdóttír Engen.

Forsker og metallurg Christina White.

Foto: Glencore

Verdensledende metallurgi i Kristiansand I Kristiansand har det helt siden 1910 blitt produsert nikkel av skyhøy kvalitet. Hos Glencore Nikkelverk står sikkerhet og miljø i høysetet – og produktene er avgjørende for det grønne skiftet.

Du møter metallet nikkel hver eneste dag – i rustfritt stål, instrumenter, mynter og en lang rekke andre produkter. Tilsetningsmetallet benyttes som forsterkning i en rekke legeringer, samtidig som det har en annen rolle som gjøre det enda mer sentralt.

– Både nikkel og kobolt er helt sentrale i moderne batteriproduksjon, forteller kommunikasjonsrådgiver Ingunn Bernhardsdóttír Engen i Glencore nikkelverk AS. – Glencore Nikkelverk er en viktig del av det grønne skiftet. Nikkel herfra brukes i grønn teknologi over hele verden, blant annet i batterier for el-kjøretøy, sier hun. Med utslippsfri norsk vannkraft som basis for produksjonen, blir klimautslippene sterkt redusert.

Lave utslipp – Norsk vannkraft sikrer at elektrolyseprosessene som ligger i bunn av vår produksjon har svært lavt klimaavtrykk, og prosessene her er blant verdens mest effektive og gjør at vi får maksimalt ut av råvarene, sier Engen.

– Vår egen avdeling for forskning og utvikling driver et kontinuerlig forbedringsarbeid, der mer effektive prosesser, lavere utslipp og gjenvinning av nikkel fra for eksempel brukte batterier står sentralt, sier hun.

Metallurg og forsker Christina White forteller at prosessen som benyttes i Nikkelverket er helt unik.

– Det er en prosess som er utviklet her i Kristiansand, der vi bruker en kloridløsning og ikke sulfat som brukes ved de fleste andre nikkelraffinerier. Det gir et

renere metall og mindre biprodukter, og vi arbeider kontinuerlig for å forbedre den, sier White.

Bærekraft og sikkerhet i fokus Bærekraft er integrert i alle ledd av driften og er en vital del av bedriftsstrategien til Glencore-konsernet, som eier Nikkelverket i Kristiansand.

– Som heleid av Glencore følger vi Glencores rammeverk for bærekraft, noe som innebærer at helse, sikkerhet, miljø, samfunn og menneskerettigheter er basis for vårt arbeid, sier Engen.

De ansattes sikkerhet og et trygt arbeidsmiljø er klare prioriteringsområder for Kristiansand-bedriften.

De ansatte deltar i et ti minutters sikkerhetsmøte hver morgen, for å holde bevisstheten om sikkerhetstiltak høy.

– For å forebygge ulykker og skape best mulig arbeidsforhold, er det viktig at alle tar aktivt eierskap og ansvar i hverdagen på jobb, fastslår Engen – Derfor har vi etablert et internt kontrollsystem som skal sikre at lover og forskrifter, samt bedriftsinterne bestemmelser, blir etterfulgt, samtidig som vi arbeider med kontinuerlige forbedringer på dette området, sier hun. Hun synes det er inspirerende å arbeide på et område som er så viktig for verdens miljøfremtid.

– Vi opplever alle et stort ansvar for å bidra til mer miljøvennlig teknologi og det grønne skiftet, og er stolte over å være en del av Glencore, et av verdens største globale og diversifiserte konsern innen råvaresektoren, som virkelig tar bærekraft på alvor, avslutter Engen.

Nikkelverket Nikkelverket i Kristansand er det største nikkelraffineriet i den vestlige verden og eksporterer 100 prosent av produksjonen, som primært består av nikkel, kobber og kobolt. Med omkring 50 produktvarianter eksporterer selskapet til hele verdensmarkedet. Karakteristisk for alle produktene er høy kvalitet, og renhetsgraden i ferdigmetallene er blant de høyeste i verden.

23

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Bildtext

Sydvaranger nærmer seg oppstart

Foto:

Etter flere års forberedelser nærmer det seg trolig ny oppstart i Sydvaranger.

– Pandemi, krig i Ukraina og sanksjoner har gjort at vi må gjøre en del nye beregninger og oppdatere priser og leveringstider, men vi håper at dette nå vil være på plass innen rimelig tid slik at eiere kan ta en endelig prosjektbeslutning, sier driftssjef Thomas Bækø. ge av krigen. Mye er blitt dyrere, mens noe også faktisk har gått ned i pris, forteller Bækø.

– Eierne trenger de tallene for å gjøre en endelig beslutning etter at søstergruven, Scully Mine i Canada, er i ferd med å nå designkapasiteten, sier han.

– Våre eiere har kommunisert tydelig at Sydvaranger er prosjekt nummer to, og vi nærmer oss det punktet hvor eiere kan beslutte oppstart av driften, sier han.

Gruveselskapet Sydvaranger har en lang og tidvis dramatisk historie. Etter styrt avvikling på 90-tallet og en konkurs av forrige driftsselskap i 2015 ble gruven kjøpt av Tschudigruppen i 2016, og siden den gang har amerikanske Tacora Resources Inc. kommet inn som eier i 2021. Planen er å skape langsiktig drift basert på de mest moderne og bærekraftige prinsippene for gruvedrift. I disse dager gjør Bækø og kollegene hans ferdig prosjekteringen og videre klart til drift.

– Det innebærer mange fokusområder, både nye beregninger og en aktiv innsats med bemanning og rekruttering, sier Bækø.

– Nå er vi i en fase der vi oppdaterer priser og kalkyler basert på svingningene i markedet etter koronapandemien og urolighetene i verdensmarkedet som føl-

24

Det nedfører mye arbeid for HR-sjef Anita Kurthi. Fra dagens 30 ansatte skal Sydvaranger i tiden framover bemanne opp til om lag 450 medarbeidere. Det er en utfordring i dagens arbeidsmarked.

– Det er lite tvil om at kampen om arbeidskraften er større enn for noen år siden, slår Kurthi fast.

– Likevel er vi optimister. Lokalsamfunnet her har gjennomført flere tiltak, som tilrettelegging for høyere utdanning og fagskole, men det er klart at det blir en større utfordring nå enn for noen år siden. Vi må satse mye på å bygge kompetansen blant ungdom og skolere ansatte, sier Kurthi.

Mye skyldes trenden som gjelder for så å si hele distriktsnorge. Folk med erfaring og kompetanse flytter ut, noe som gjør oppgaven vanskeligere. Men Kurthi ser også at Sydvaranger har en fordel.

– Vi skal rekruttere hele 80 yrkesgrupper, noe som gjør at mange stillinger her vil kunne fungere som karrierespringbrett. Her kan man starte som operatør og utdanne seg videre, noe vi er veldig opptatt av å tilrettelegge for, sier hun.

– Vi ønsker å være en svært attraktiv arbeidsplass, og tror vi har gode forutsetninger for å lykkes, sier hun.

For personer med interesse for gruvedrift vil Sydvaranger være ett av noen ganske få miljøer som kan tilby et faglig attraktivt miljø, der arbeidsstokken etter alt å dømme vil være internasjonalt sammensatt.

– Det er så mye nytt som skjer i denne bransjen, og vi har forberedt driften i tråd med de aller mest moderne prinsippene for bærekraft og effektivitet, sier Thomas Bækø.

– Vår virksomhet vil være 100 prosent eksportorientert og henvendt til et internasjonalt marked. Her blir det mye nytt å lære, og muligheten for å være med på å starte en bedrift av Sydvarangers kaliber er et spennende eventyr, sier han.

I samspillet med lokalsamfunnet ønsker Sydvaranger både negativ og positiv feedback velkommen, og det skal være enkelt å ta kontakt.

– Alle som har noe på hjertet, skal bli hørt. Vi ønsker å fange opp eventuelle problemer, slik at vi kan adressere dem, sier Kurthi.

– Nå er vi i sluttfasen med en gjennomgang av våre studier med eieren Tacora og ser frem til å komme videre med prosjektet, avslutter Thomas Bækø.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

La maskiner og utstyr selv varsle om behov for inspeksjon, med sensorbasert prediktivt vedlikehold

Industri-Norge er på full fart inn i Industri 4.0, samtidig som bedriftenes rammebetingelser blir tøffere og tøffere. Hver stein må snus - både én og to ganger, og det sitter gjerne lenger inne enn noen gang å få noe mer enn laber bris i seilene; lønnsomheten er for mange satt kraftig på prøve. I tillegg har myndighetskrav, faglige råd og norske bedrifters egen bevissthet rundt klima og miljø ført til en bærekraftsatsing det nå for alvor settes handling og muskler bak.

Nå oppdager stadig flere industribedrifter den enorme verdien implementering av et sensorbasert, prediktivt vedlikehold (PdM) kan ha i en slik satsing. Denne svært effektive måten å drive vedlikeholdsarbeid på avløser da gamle metoder, som: • Reaktivt vedlikehold Reparerer når ting går i stykker.

• Kalenderbasert vedlikehold Reparerer etter faste intervaller, og gjerne så ofte at havari ikke skal forekomme.

Begge metoder er kostnadskrevende for bedriften og medfører gjerne utstyrsforringelse, risiko for uforutsett nedetid, unødvendig delebytte, flere unødvendige service-stans og risiko for skader under vedlikeholdsarbeidet. Å drive etter ”Old schoolprinsippet” fremstår dermed som både uøkonomisk, skadelige for miljøet og risikabelt for servicepersonell.

Så hvordan kan vedlikeholdsoperasjoner løses på en mer økonomisk, ressursbesparende, trygg og bærekraftig måte? Den midtnorske bedriften, El-Watch, mener de sitter på svaret.

Ingar Fredriksen er CEO i El-Watch, som har utviklet og leverer Neuron IoT-sensorer. Han forklarer hvordan deres løsning gir gevinst for de mange industribedriftene som har tatt teknologien i bruk.

- Sensorbasert, prediktivt vedlikehold gir industrien nye muligheter for sanntidsinformasjon om tilstanden på eget utstyr og maskiner.

- Vår komplette løsning spenner om et rikt utvalg sensorer, en datainnsamler, skyløsning og en egen app der du får oversikt og kontroll over alt produksjonsutstyret ditt. Enkelt forklart: utstyret sier selv fra når noe er unormalt og trenger å sjekkes, repareres eller byttes. Reparasjon og driftsstans kan da gjøres på tidspunkt som er gunstig for bedriften, og havarier kan unngås.

Fredriksen peker også på enkelheten til systemet, som årsak til at så mange velger El-Watch sine sensorer.

- Det finnes mange typer sensorer på markedet. En av de store fordelene med vår løsning, er at den er utrolig enkel å installere og har så lav terskel for å komme i gang. Sensoren festes med magnetfeste til utstyret som skal overvåkes - uten noen inngripen i styresystemer, maskiner og motorer.

Data leveres umiddelbart. Komplett system er dermed oppe og går på få minutter, og installasjon kan fint gjøres av bedriftens egne ansatte. Med trådløse sensorer slipper du også å trekke frem strøm, og sparer både tid og kostnader til kabling. Data leveres via 4G, til en brukervennlig app som gir god oversikt over tilstanden på utstyret som monitoreres.

Fredriksen forteller at El-Watch er verdensledende som leverandør av trådløse, industrielle IoT-sensorer, og at store globale konsern som Alcoa og Smurfit Kappa har tatt i bruk sensorer fra El-Watch. Det samme har kjente norske industribedrifter som Hydro, Elkem og Bergene Holm.

Løsningen er robust og særlig egnet for industrien, og prislappen skal heller ikke skremme noen, mener Fredriksen.

- Vår kundeportefølje omfatter både små, lokale foretak som bare trenger én enkelt sensor for å overvåke for eksempel et fryseskap, og store internasjonale konsern med storskala produksjon. Både brukerterskel og prisnivå inviterer absolutt alle til å ta denne teknologien i bruk. Det er bare komme i gang - helst i dag.

Ingar Fredriksen, CEO i El-Watch AS, oppfordrer industrien til å ta steget over til sensorbasert prediktivt vedlikehold, og føler seg trygg på at det vil gi stor verdi for bedriften.

Installed in minutes - Value for decades Neuron sensorer har lav brukerterskel, er robuste og trådløse, har et batteri med lang levetid (typisk 10 år) monteres på minutter med magnetfeste uten inngrep i eksisterende utstyr og leverer data umiddelbart til PC/tablet/smarttelefon.

Miljø- og samfunnseffekter av sensorbasert prediktivt vedlikehold (PdM): Reduksjon av utslipp av klimagasser • Redusert behov for reisevirksomhet knyttet til vedlikehold • Øker levetiden på eksisterende maskiner, - færre produserte maskiner • Øker bevissthet omkring verdi av utstyr og energiforbruk i maskinparken

Energieffektivisering av industrisektoren • Høyere produktivitet i maskinparken - mer produksjonsutbytte pr. energimengde • Unngå uplanlagt nedetid - færre energikrevende oppstartssekvenser • Bedre tilstand på maskiner og infrastruktur sparer bedriften for energilekkasjer i form av elektrisk strøm, trykkluft eller gasslekkasjer

Bedre utnyttelse av ikke-fornybare materialer og mineraler • Reduksjon i uplanlagt driftsstans reduserer vrak-andelen • Utvidet levetid på maskinparken utsetter investeringer i nye maskiner • Bytte av reservedeler på optimalt tidspunkt - unngår å kaste reservedeler som har restverdi, samt å kjøre til havari med følgeskader på annet utstyr

Et tryggere samfunn • Sensorbasert PdM reduserer behovet for å sende mennesker inn i farlige områder for å foreta målinger. 30% av dødsfall i produksjonsbedrifter er knyttet til vedlikeholdsoperasjoner.

• Sensorbasert PdM øker sannsynligheten for at varmgang oppdages tidlig nok til at brann kan avverges

25

Åslaug Haga leder NORWEA.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Stortinget har på mange måter abdisert i energipolitikken

Norge styrer mot et betydelig kraftunderskudd allerede i 2026, samtidig som vi vet hva som skal til for å unngå det, mener administrerende direktør Åslaug Haga i NORWEA. – Det mulige kraftunderskuddet bør bekymre både industri, næringsliv og forbrukere, sier hun.

F

or Norge er dette en helt ny situasjon, etter tiår etter tiår med nærmest ubegrenset tilgang på kraft. Omtrent halvparten av energien som brukes i Norge er fortsatt fossil, men den skal erstattes med fornybar energi.

– Det er som om man knapt har reflektert over at det kan oppstå en slik situasjon i dette landet, at dette er mulig i Norge, påpeker Haga. Likevel er det nettopp det som er situasjonen, mener hun. Og det krever umiddelbar politisk handling.

– Det er liten vits i å skylde på beslutninger i fortiden. Det viktige er at vi reagerer nå, sier NORWEA-direktøren, som peker på havvind som løsningen på mellomlang sikt.

Havvind ingen løsning på kort sikt – Det eksisterer en feiloppfatning i det politiske miljøet om at havvind skal bli løsningen for industri og husholdninger fra 2030.

Det er helt feil. På det tidspunktet vil det være snakk om små energimengder, sier Haga.

– Havvind vil med dagens planer være

26

relevant frem mot 2040, med 30 GW produksjon. For å møte den akutte situasjonen, må vi for det første ta i bruk alle tilgjengelige teknologier for å øke kraftproduksjonen hurtig, sier hun. Det innebærer energieffektivisering, solenergi, opprusting av vannkraft – og ikke minst utbygging av landbasert vindkraft.

– Det er vi helt avhengige av, til tross for at det av mange oppfattes som kontroversielt. Da må vi huske på at også vannkraftutbygging har medført store kontroverser, det er en belastning politikerne må tørre å ta.

– Energiproduksjon er alltid arealkrevende og vil gå ut over interesser. Det er politikernes oppgave å avstemme disse interessene på en måte som tjener samfunnet som helhet, sier Haga.

– Det vil uansett bli utfordrende å etablere tilstrekkelig kraftproduksjon, selv med disse tiltakene – men de må iverksettes umiddelbart, legger hun til.

Vil beholde utenlandskablene For det andre, mener Haga, må vi beholde kraftutvekslingsregimet. Den tidligere Sen-

terpartilederen er urolig for kraftnasjonalisme, og mener kraftutveksling fungerer som en forsikring.

– Norsk vannkraft er vær- og klimaavhengig, og vi må ha mulighet til å importere strøm. Om vi skulle ha kuttet kablene, måtte vi ha bygget opp fenomenalt mye overskuddskraft nasjonalt, uten at dette ville kunne komme noen av nabolandene til gode.

– Som et av landene i Europa med de største kraftressursene, må vi vise solidaritet.

Det betyr også at vi kan få store inntekter på salg av energi, noe som er positivt, sier hun.

– Uansett er det et blindspor å sette eksport og import opp mot hverandre – begge deler bidrar med energisikkerhet og inntekter til staten.

Langsiktig perspektiv Haga er opptatt av at den norske krafthistorien viser at produksjon av energi er et langsiktig prosjekt. Derfor er hun kritisk til manglende fokus for å møte fremtidens energiutfordringer.

– Det må skje nå, og vi vil trenge store

mengder kraft for å klare det grønne skiftet.

Det vil kreve stort politisk lederskap å håndtere energipolitikken fremover, og jeg tror det er viktig å etablere bredest mulig flertall for en offensiv energipolitikk allerede nå, sier Åslaug Haga.

– Lokalmiljøene som blir berørt, må kompenseres, men vi er helt avhengig av at lokalsamfunn stiller opp i den dugnaden vi har foran oss. Jeg er iallfall glad for at jeg ikke skal sitte i den regjeringen som skal håndtere historiens første kraftunderskudd i Norge allerede i 2026, sier hun.

Som et av landene i Europa med de største kraftressursene, må vi vise solidaritet.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Trøndelag høyere yrkesfagskole:

Studier skapt av bedriftenes kompetansebehov I samarbeid med ulike bedrifter, bygger og utvikler Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF) utdannelser som er basert på behov bedriftene melder for ny og økt kompetanse for sine ansatte. Dette gir studentene en faglig trygghet i arbeidslivet, og samtidig får bedriftene ansatte som har den nødvendige og oppdaterte kunnskapen.

THYF er den største offentlige fagskolen i Trøndelag med 91 ansatte fordelt på sju studiesteder spredt over hele fylket. Skolen har rundt 1300 studenter, der den største andelen studerer på deltid. Deltidsstudier gjør det enkelt å kombinere studier med jobb.

Skolen har et tett samarbeid med bedrifter, og dette betyr blant annet at de er involvert i alt fra å utforme studieplaner til at de bidrar med gjesteforelesninger. Takket være samarbeidet, lever skolen opp til sin visjon om å tilby studentene fremtidsrettet kompetanse i samspill med arbeidslivet.

Prosessteknikk og Elkraft To av studiene som er utviklet i samarbeidet mellom skolen og bedrifter, er Prosessteknikk og Elkraft. Vi har snakket med Rune Wiggen, studiestedsleder ved THYF Chr. Thams, som forteller at Prosessteknikk er en etterspurt, men krevende deltidsutdannelse som går over tre år. Studentene kommer fra hele Norge, og ønsker å videreutdanne seg for bedre å mestre oppgavene sine, sikre fremtiden i arbeidslivet eller få nye arbeidsoppgaver.

– Prosessteknikk er en videreutdannelse for prosessoperatører i bedrifter som Elkem, Equinor og Wacker. Det finnes mange fagfelt, som olje- og gass-

industri, næringsmiddelindustri og metallindustri. I tillegg har skolen etter forespørsel fra tekniske etater som blant annet Trondheim bydrift, lagt inn en valgfri fordypning innen vann- og avløpsteknikk. Studiet gir blant annet opplæring i kjemiske prosesser og problemløsende prosjektarbeid, forteller Rune.

– Elkraft er et studium som kan tas på både heltid og deltid. Bedrifter som jobber med installasjon i bygg og anlegg vet at kompetanse er viktig, og at virksomhetens samlede kompetanse veier tungt i et konkurranseutsatt marked, sier Rune.

– Fullført utdannelse innen Elkraft

«Faglig kompetanse er ikke bare essensielt for studentene, men det fungerer også som et kvalitetsstempel på bedriften, og gir den i tillegg et konkurransefortrinn når kontraktene skal vinnes»

gir nødvendig kunnskap om planlegging og utføring av elektriske installasjoner i alle typer bygg samt på oljeplattformer. Etter fullført utdanning vil en student kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner, og tilfredssstille den nødvendige teoretiske kompetanse i forhold til kravene som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, forklarer han.

Nytt fremtidsrettet studium i sirkulær økonomi Rune forteller at næringslivet har identifisert behov for ny og/eller økt kompetanse, og skolen skaper en utdannelse som dekker dette behovet. Studiet «Ledelse i ressurseffektiv verdiskapning og sirkulær næringsaktivitet» er enda et godt eksempel på dette. Studiet er nytt fra høsten 2022, og er utarbeidet i samarbeid med både næringslivet og offentlig forvaltning. Her lærer studentene om gjenbruk av ressurser for en mer effektiv næringsaktivitet.

– Faglig kompetanse er ikke bare essensielt for studentene, men det fungerer også som et kvalitetsstempel på bedriften, og gir den i tillegg et konkurransefortrinn når kontraktene skal vinnes, avslutter Rune.

I tillegg til disse tre studiene, tilbyr THYF også: • Anlegg • Automatisering • Bergteknikk • Bygg • Elektronikk • Kart- og oppmålingsfag • Klima, energi og miljø i bygg • Kulde- og varmepumpeteknikk • Maskinteknikk • Maskinteknisk drift • Sveiseteknikk www.thyf.no

Rune Wiggen, studiestedsleder ved THYF Chr. Thams

27

Teknisk direktør Håvard Omholt i Bergene Holm.

Foto: Bergene Holm.

Bedre vedlikehold med sensorovervåking av utstyret Bare få dager etter at treindustribedriften Bergene Holm hadde installert de første fem trådløse sensorene, oppsto det en kritisk hendelse. Sensorene ga uvurderlig informasjon, og selskapet unngikk maskinhavari.

N

ytteverdien av sensorene ble avdekket umiddelbart, og nå overvåker vi produksjonen på alle våre syv lokasjoner med flere hundre sensorer, forteller teknisk direktør Håvard Omholt i Bergene Holm.

Det var i februar 2020 Bergene Holm bestemte seg for å skaffe seg mer kunnskap om produksjonsutstyret sitt. Med smarte IIoT-sensorer som varsler om tilstanden til utstyret de er montert på, kan bedriften nå drive smart, lønnsomt og moderne prediktivt vedlikehold.

– Det innebærer å reparere eksakt det som trengs, når det trengs – basert på kunnskap og data fremfor gjetning og god tro, sier Omholt.

– Det er langt mer kostnadseffektivt enn å reparere etter faste intervaller, eller alternativt å vente til noe går i stykker før man reparerer, understreker han.

– Bruk av IOT, automatisering og det å utnytte alle data på en bedre måte passer som hånd i hanske i forhold til vår strategi.

Vi skal ta hånd om våre data og bruke dem på en slik måte at sluttkunden får nyte godt av det i siste ledd, sier Omholt.

Lykkes med sensorer Bergene Holm er opptatt av kvalitet og bærekraft, og hadde en stund testet ulike typer

28

sensorer i sitt produksjonsmiljø uten å treffe blink. De hadde ikke funnet noe som var tilstrekkelig robust til å tåle tøffe industrielle miljøer før El-Watch kom på banen med sine trådløse Neuron-sensorer. Bergene Holm var klare på at de til å begynne med ønsket å prioritere å overvåke det viktigste utstyret sitt, og med faglig veiledning ble første storskalatest med sensorer på 100 motorer satt i drift i april 2020.

Lav terskel Terskelen for å komme i gang med sensorer i prediktivt vedlikehold er lav. Det er lett å tro at installasjonen er dyr og komplisert, men sales manager Hallvard Helgetun i ElWatch kan fortelle at det slett ikke er tilfelle.

– Installasjon gjøres av bedriftens egne vedlikeholdsfolk. Det trengs ingen kabler og ikke noe inngrep i utstyr for montasje, siden sensorene festes direkte til komponentene med innstøpt magnet. Dermed kan de også enkelt flyttes ved behov eller for målinger til spesielle formål, for eksempel for å avdekke mistenkte feil på spesifikke steder i produksjonsløpet, sier han.

Testsensorer ble installert og var oppe og gikk allerede da det første møtet var over, og alle møtedeltagerne hadde fått systemets app på telefonen sin og kunne lese av data umiddelbart. Nettopp enkelhet var også viktig for bedriften ved valg av sensor-

leverandør forteller Håvard Omholt.

– Det er mange som tilbyr sensorer for vibrasjonsmålinger. For oss var det viktig at brukerterskelen er lav, og systemet er enkelt å sette opp. Den store variasjonen i type sensorer var også avgjørende.

Hendelser unngått Etter å ha hatt systemet i drift med riktige og egendefinerte alarmgrenser i en periode, kan Bergene Holm vise til en rekke spesifikke hendelser der sensorene har gitt viktig informasjon til produksjonsapparatet.

– Dette eksempelet kommer fra vedlikehold på en sag hos oss, sier Omholt.

– Her ble det planlagt et bytte av maskinen da vi så at både vibrasjon og temperatur begynte å øke og alarmer ble gitt av

Økt temperatur og vibrasjon vises tydelig i grafen.

systemet (røde sirkler). Vedlikehold kunne dermed gjøres til riktig tid for produksjonsutstyret, og til planlagt og gunstig tid for mannskapet. Nedetiden ble minimert, og det er selvsagt også økonomisk gunstig. Etter maskinbyttet ser vi at nivåene er tilbake til normalen med jevne målinger.

Håvard Omholt forteller at installering av sensorer har gitt stor verdi på overordnet plan for bedriften – Utplasseringen av sensorer som hele tiden gir oss data om en maskins tilstand, gir oss en mulighet til å forutse havari på en helt annen måte enn før, særlig på plasser som er vanskelig tilgjengelige. Dette muliggjør det å tenke prediktivt vedlikehold, og hele tankesettet vårt angående vedlikehold tilpasses nettopp dette, sier han.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Mineraler for en bærekraftig fremtid

Utdanner fremtidens arbeidsfolk Nordland fagskole er med på batterilandslaget. Fra januar 2023 skal det undervises i batterioperatørfaget i Mo i Rana – med undervisningsopplegg utviklet i samarbeid med fagskolene i Viken, Innlandet, Vestland og Rogaland.

– Vi har vært en aktiv deltaker i BattKOMP-gruppen av fagskoler og har som mål å tilføre mye viktig kompetanse til en næring som kommer til å få stor betydning både for Norge og vår landsdel, sier avdelingsleder Elektro/Teknisk medieproduksjon, Hans Gunnar Hansen.

– Undervisningsopplegget vi skal bruke er utviklet i tett samarbeid med flere andre fagskoler og er akkreditert av Fagskolen i Viken, forteller han.

– På lengre sikt kommer vi også til å søke egen akkreditering av et undervisningsprogram innenfor batterifaget, men nå er det viktig å komme i gang – batterifabrikken til Freyr i Mo i Rana er jo snart klar til oppstart, sier han.

Nordland fagskole har per i dag ca. 400 studenter, fordelt på fagområdene Maritime studier, Bærekraftige matopplevelser, Opplevelsesbasert reiseliv, Helse, sosial og oppvekst, Teknisk medieproduksjon og Elektro.

Batterifag er et tilbud som svarer ut de umiddelbare behovene til en bransje som er ny i Norge, forteller rektor Roald Ovid Isaksen.

– I tiden som kommer skal vi både vokse innenfor eksisterende tilbud og etablere flere nye tilbud som svarer på arbeidslivets behov, sier han.

– Dette gjelder ikke minst innenfor tekniske fag og industrifag på Helgeland og andre steder i fylket, der vi skal svare på og ha fokus på behovene som kommer som en følge av det grønne skiftet. Dette skal vi gjøre i samarbeid med næringen, sammen med andre utdanningsinstitusjoner og på en fleksibel måte som i størst mulig grad dekker behovene der de er, sier Roald Ovid Isaksen.

29

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

NORD-NORGE: SENTRUM FOR GRØNN INDUSTRIUTVIKLING Energiressursene i nord er viktig for nasjonal verdiskaping, arbeidsplasser og klimaomstilling.

Nord-Norge er i en god posisjon til å lede an i energiomstillingen og det grønne skiftet. Vår industri kan levere på nasjonale mål knyttet til det grønne industriløftet og målet om å øke norsk eksport.

Nye industrier

Fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune Linda Helen Haukland.

Kraftforedlende metallindustri har lenge vært et satsingsområde for fylkeskommunens næringsutvikling. Nå jobbes det for fullt med å få etablert de nye kraftintensive industriene i fylket. Freyr bygger battericellefabrikk på Mo og Westcon Helgeland posisjonerer seg for å levere til havvindindustrien. Aker Horizon forbereder satsinger på grønn industri i Narvik og Alcoa utvider produksjonen i Mosjøen. Den grønne industrien er allerede på plass med et enormt vekstpotensial i alle regioner i Nordland. Det grønne skiftet transformerer nå vår region fordi det har vist seg å kreve en industriell revolusjon med større krav til innsatsfaktorer som kraft, metaller og mineraler.

Må prioritere kraftbruken Vi ser hva som skjer når det blir for lite kraft; prisene går i taket. Derfor må vi ta en diskusjon på hva vi bruker kraften vår til. Det er viktig at over-

VEKST I MO I RANA Det er mange nye industriprosjekt på gang i Nordland.

Hos Mo Industripark i Mo i Rana er det høy aktivitet knyttet til eksisterende industri og nye etableringer med mange spennende muligheter for både privatpersoner og næringsliv.

Grønn og fremtidsrettet industri trenger flere kompetansearbeidsplasser. Du er hjertelig velkommen.

Grønn industripark i verdensklasse.

www.mip.no

30

skuddskraften går til den industrien som skaper mest kompetansearbeidsplasser. Og de næringene hvor vi kan utvikle de mest komplekse verdikjedene og mest verdiskaping per kilowattime.

Styrke vertskommunene Vi satser nå tungt på å styrke kommunene våre som vertskap for grønne næringer og jobber for å få på plass statlige virkemidler som ivaretar de store utfordringene vertskommuner med store industrietableringer møter. De opplever «vekstsjokk» knyttet til behovet for utbygging av boliger, veier og skoler, utdanningstilbud og kompetanseutvikling. Om vi lykkes her, vil det grønne skiftet kunne realiseres raskere.

Gjennom disse grepene kan vi snu den negative befolkningsutviklingen, skape vekst, og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Dette er fullt mulig siden fornybar energi og rene naturressurser, som er våre fremste konkurransefortrinn, også er de mest potente verdiskapingsfaktorene i det grønne skiftet som vi nå står midt oppe i.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2022

Sibelco Nordic AS Produksjonsanlegg

Sibelco er et globalt selskap grunnlagt i Belgia i 1872. Vi utvinner, Sibelco er et globalt selskap grunnlagt i Belgia i 1872. Vi utvinner, videreforedler og distribuerer industrimineraler - primært silikasand, videreforedler og distribuerer industrimineraler - primært silikasand, leire, leire, feltspat og olivin – og selskapet erledende også ledende gjenvinfeltspat og olivin - og selskapet er også inneninnen gjenvinning av glass. ning av glass.

Alle aktiviteter drives av av formålet vårt: «Material Alle aktiviteter drives formålet vårt: «Materialsolutions solutionsadvancing advan- life».

Sibelco leverer løsninger områder i det moderne cing life».

Sibelco levererinnenfor løsningeralle innenfor alle områder i detsamfunnet, mofra rensing av drikkevann, til solteknologi, flamme-hemmende produkter og derne samfunnet, fra rensing av drikkevann, til solteknologi, flammeskjermer til produkter smarttelefoner.

Våre mineraler leveres tilVåre et bredt utvalg hemmende og skjermer til smarttelefoner. mineraler segmenter, glass, keramikk, bygg-som og anlegg, overflatebehandling, leveres til etsom bredt utvalg segmenter, glass, keramikk, bygg- og polymerer og rensing av vann. anlegg, overflatebehandling, polymerer og rensing av vann.

Selskapet globalt produksjonsanlegg land et team Selskapet harhar globalt 120120 produksjonsanlegg i 31i 31 land og og et team på over på over 5000 ansatte.

I Norge har vi fire produksjonsanlegg samt et 5000 ansatte.

I Norge har vi fire produksjonsanlegg samt et hovedkontor på hovedkontor på Lysaker.

Lysaker.

Stjernøy; Nefelinsyenitt Stjernøya. Alta kommune

Åheim; Olivin

Åheim, Vanylven kommune

Spone; Silikasand

Vestre Spone, Modum kommune

Fossbekk; Silika

Lillesand, Lillesand kommune

Sibelco ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og anerkjenner Sibelco ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og anerkjenner verdien av å verdien av å ha en global arbeidsstyrke.

Virksomhetens sammensatte ha en global arbeidsstyrke.

Virksomhetens sammensatte gruppe av ansatte sørger for utveksling av ideerutveksling og kunnskap for åog holde oss gruppe av spennende ansatte sørger for spennende av ideer kunnfremoverlent ogoss utvikle nye løsninger. skap for å holde fremoverlent og utvikle nye løsninger.

Hvis du ser etter en utviklende, variert og utfordrende karriere der Hvis du ser etter en utviklende, variert og utfordrende karriere der du kan du kan bidra til å utgjøre en reell forskjell, kan Sibelco være det rette bidra til å utgjøre en reell forskjell, kan Sibelco være det rette selskapet for selskapet for deg. Vi tilbyr muligheter på tvers av et bredt spekter av deg. Vi tilbyr muligheter på tvers av et bredt spekter av disipliner, innenfor disipliner, innenfor et miljø som fremmer mangfold og inkludering. et miljø som fremmer mangfold og inkludering.

Som ansatt i Sibelco vil du være en del av en internasjonal organiSom ansatt i Sibelco vil du være visjon en del og av mål en internasjonal organisasjon som sasjon som har et klart formål, og hvor vi alle tilstrehar et klartetter formål, og mål og hvorIntegritet, vi alle tilstreber leve etter våre ber å leve vårevisjon fem kjerneverdier: Respekt,å Eierskap, fem kjerneverdier: Integritet,IRespekt, Eierskap, Fremragenhet og Fremragenhet og Teamarbeid. tillegg har selskapet en banebrytende Teamarbeid.tilI bærekraft tillegg harog selskapet en banebrytende tilnærmingertilav tilnærming hvor helse, sikkerhet og inkludering bærekraft og hvor helse, sikkerhet og inkludering er av største betydning. største betydning.

Les gjerne mer på www.sibelco.com

CREATING TOMORROW’S SOLUTIONS

Med høyt HMS-fokus har Fosdalen AS spesialisert seg på å formidle sertifisert personell til kompliserte og sammensatte oppdrag.

Vi leverer personell til riktig tid, med de riktige kvalifikasjonene. −Vi er stolte over å ha store kunder som Aker Solutions og tidligere Kværner på vår liste, sier daglig leder Bjørn Rygg.

Johan Castberg, Valhall Vestflanke, og Johan Sverdrup er eksempler på jobber, men han påpeker samtidig at landbasert infrastruktur også er med i porteføjen og nevner kontrakter med Hære og Norbridge som en del av aktivitetene.

Fosdalen AS leverer sertifisert personell innen kategoriene sveisere, platere, industrirørleggere, og stiller med egne formenn og prosjektkoordinatorer. Alle ansatte har lang erfaring i sitt fag.

– Vårt mål er ingen skade på mennesker, miljø eller materiell som følge av vår virksomhet, og vårt personell rekrutteres fra de beste innenfor sitt fagfelt, sier Bjørn Rygg, og fremholder utdanning av Font: Century verneombud i tett samarbeid med Fellesforbundet.

Fosdalen AS har i dag ca 500 operatører og ledere. Fosdalen AS er en tariffert bedrift.

Lista er selvsagt betydelig lengre for selskapet som ble etablert i 2009.

31

Snarveien fra idé til marked Med et katapult-prosjekt kan bedriften redusere sin økonomiske og teknologiske risiko, øke kunnskapen i bedriften, og raskere ta steget fra idè til marked. Det er oftest en viktig suksessfaktor når produkter, tjenester og prosesser skal industrialiseres.

I katapult-sentrene kan store og små bedrifter over hele landet, og i de fleste bransjer få: Tilgang til internasjonalt ledende testinfrastruktur og kompetanse.

Hjelp til å utvikle, teste og simulere både produkter, tjenester og prosesser.

En partner for å bygge nødvendig kompetanse i bedriften.

G NÆRIN

Et tilpasset tilbud, enten det er noen timers møte for nødvendige avklaringer, problemløsing i workshops, mindre tester i labskala eller lengre innovasjonsløp.

SLIV

GR

ÜN

DE

RE

AKADEMIA

Katapult-senter

1

Idé

2

Konsept

5 3

Prototyp

4

Markedsintroduksjon

Verifisering

5 katapult-sentre er med i ordningen Norsk katapult.

Les mer om hva katapult-sentrene kan bidra med på deres nettsider.

Der finner du også kontaktinformasjon.

mtnc.no

sustainableenergy.no

futurematerials.no

digicat.no

oceaninnovation.no