Industri2021

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

INDUSTRI

20 21

Kraften til å skape endring

Batterieventyr i Mo i Rana

E-verdier – et nytt system fra Norsk Industri

Nordland ruster seg til grønn industrivekst

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Batteri på alles lepper INDUSTRI

Overgangen fra bruk av fossilt drivstoff til elektriske kjøretøy og lagring av grønn energi har ført til at batteriindustrien har vokst markant i hele verden. Norge er godt posisjonert til å ta markedsandeler i en storskala europeisk batterisatsing. Ikke noe land i verden har prosessindustri med lavere miljøavtrykk enn Norge. Målet må være at vi om ti år kan si det samme om norsk batteriindustri.

F

Industri

ornybar energi og erfaring fra ling enn konkurrenter i land med en helt andre industribransjer er ikke annen arbeidsorganiseringen enn vi har på nok for at Norge skal lykkes – vi norske industriarbeidsplasser i dag. må også ha tilgang på tilstrekkelig og rett batterikompetanse. Men ambisjonsnivået er mye større enn Tilgangen på kvalifisert ar- kun å lære oss det andre kan og har gjort beidskraft til batteriindustrien er en flaske- før oss. Miljøkravene til batteriproduksjohals.. For å innfri bedriftenes kompetanse- nen i Europa er tøffe og vil bli skjerpet ytbehov, må både dagens utdanning skaleres terligere i tiden fremover. For å kunne tilopp og det må opprettes nye, spesialiserte fredsstille alle kravene til miljøvennlighet utdanningsløp. Vi må også sørge for etter- og effektivitet må det kontinuerlig etableres og videreutdanningstilbud til arbeidstaker- ny kunnskap og ferdigheter på alle nivåer! grupper som har erfaring fra næringslivet Her trenger vi både toppforskere og avog som ønsker jobb i batteriindustrien. anserte laboratorier samt innovative opeÅrets tema på konferansen Industri 2021: Derfor jobber vi nå med å kartlegge hva det ratører som har argusøyne på prosessfornasjonale kompetansebehovet innebærer. bedringer. Vår fremtidige batterisuksess • Norges forvalting av de fornybare kraftressursene!

Hva kan vi bygge videre på, hva mangler må ta mål av seg til å være helt i tet på sen Industri 2021: og hvor stort er eventuelt gapet mellom miljøavtrykk. Derfor er det avgjørende med • Industri medbe-fremtidsrettet finansiering hov og tilbud. et sterkt samarbeid mellom industrien, utde fornybare kraftressursene! danningsinstitusjoner og forskningen.

• Batteriproduksjon Norges nye industrieventyr!

Ny industri og ny teknologi krever omstilIkke noe land i verden har prosessinrettet finansiering ling av industriarbeidere til nye oppgaver. dustri med lavere miljøavtrykk enn Norge.

2021 er konferansen den kraftintensive Vi samarbeider nåIndustri med Fellesforbundet, Målet måfor være at vi raskt kan si det samme rges nye industrieventyr!

Industri Energi og tekniske fagskoler for å Her om norsk du batteriindustri. industrien i Norge. møter industriledere, lage en pakke med politikere moduler påog fagskoletillitsvalgte fra industrien! for den kraftintensive nivå som skal gi skreddersydd batterikompetanse: r du industriledere, Den 28. og 29. september er Bodø stedet også tilgang på industrien! Batterisatsingen krever faglig påfyllhar ogi nettverksbygging. og spesialistkompetansefor som viPåmelding ikke Norge i dag. Med den norskeinformasjon: modellen i r Bodø stedet bunn har vi svært gode forutsetninger til å Stein Lier-Hansen bygging. lykkes med en raskere kompetanseomstilwww.industribodo.no Administrerende direktør Norsk Industri

stri 2021

BER 2021

2021

28.-29. SEPTEMBER 2021 Quality Hotel Ramsalt, Bodø

salt, Bodø

Påmelding og informasjon:

Ikke noe land i verden har prosessindustri med lavere miljøavtrykk www.industribodo.no enn Norge. Målet må være at vi om ti år kan si det samme om norsk batteriindustri.

ØMERKE ILJ T M

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: jo.froise@norskindustri.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i september 2021.

2

prosjektleder:

Torgeir Dahl

omslagsfoto:

Praphan Jampala

salg:

Philip Emberland og Per Oskar Sjøli

repro:

Stibo Media, Sverige

tekst:

Kjell Jørgen Holbye

trykk:

Polaris Trykk

grafisk form:

Jessica Nystrøm

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

9

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Sammen med kona Katarina Skagestad Kleppe, også hun utdannet geolog, og døtrene Andrina (8), Adriana (5) Adelena (2) og Anadela (0), har Steinar Kleppe slått seg ned i Naustdal.

Utdannet seg til drømmejobben – før den fantes Steinar (33) skrev masteroppgave om Engebø-forekomsten. Det sterke ønsket om jobb i hjemtraktene ble oppfylt da Nordic Mining ansatte geolog.

Når Steinar Kleppe og kona Katarina Skagestad Kleppe i dag er etablert i nybygget hus i Naustdal i Sunnfjord kommune, er det slett ingen tilfeldighet. Det er her de ønsker at de fire døtrene skal vokse opp, og det er her de ønsker å engasjere seg i det som foregår i lokalsamfunnet, enten det er innen friidrett, fotball eller andre aktiviteter. −Det er artig å bidra til vekst, sier Steinar, som selv er «gammel» friidrettsmann.

Om vi går vel et tiår tilbake i tid, forlot ungutten Steinar hjembygda og dro til hovedstaden for å smake på storbylivet.

Litt tilfeldig falt studievalget på berggrunnsgeologi, og nettopp berggrunnsdelen fascinerte så til de grader at masteroppgaven ble vinklet inn mot et prosjekt han perifert var vokst opp med: Engebøprosjektet. Akkurat det skulle vise seg å være en godt fundamentert jobbsøknad da Nordic Mining noen år senere skulle ansette seniorgeolog. −Da fikk jeg lønn for strevet etter at

jeg hvert halvår hadde sendt dem eposter og gjort dem oppmerksom på at min kompetanse stod til rådighet, smiler Steinar. Siden 2016 har han deltatt i boreprogram, det vil si at han har vært ute i fjellet, sett på borekjerner, kaltlagt felt og tatt prøver. − Det aller mest spennende har vært å få være med på mineralprosessering i samarbeid med de beste miljøer innen dette feltet i verden, sier han.

Tonnevis av stein er blitt sendt fra Engebøfjellet til testanlegg rundt i verden, og som geolog har Steinar fått reise rundt i verden for å følge opp dette testarbeidet, på gigantanlegg, nærmest hybrider mellom store laborarorier og industriforetak. − Utrolig interessant og utfordrende, sier Steinar, som har fått stor respekt for kompleksisteten i jobben med å finne de smarte løsningene.

Steinar ser fram til mange gode år med Nordic Mining. Ikke minst ser han fram til å være med og dra lasset i lo-

kalsamfunnet. Selvsagt finnes det også kritiske stemmer som helst hadde sett at Engbøfjellet fikk ligge urørt. −De er også viktige, men jeg opplever å få ti klapp på skuldra for hver gang jeg blir møtt med kritikk. For meg er

det viktig at vi legger noe igjen i lokalsamfunnet. Nordic Mining har så smått begynt å sponse arrangementer, og vi bruker lokale entreprenører. Jeg har tro på at vi kommer til å sette positive spor i lokalsamfunnet, sier Steinar Kleppe.

Steinar Kleppe.

Skal forsyne Europa med kortreiste mineraler Nordic Mining etablerer ny og langsiktig industrivirksomhet i Sunnfjord kommune.

Høsten 2021 begynner opparbeiding av området på Engbøfjellet. − Engebøprosjektet vil bidra direkte med over hundre faste arbeidsplasser. I tillegg kommer ringvirkninger, med en betydelig innsatsfaktor, sier Ivar S. Fos-

sum, administrerende direktør i Nordic Mining.

Mineralforekomstene i Engebøfjellet har vist seg å inneholde nødvendige og kritiske råvarer som Europa etterspør.

Leveranser fra Norge kan få ned transportkostnader, både i form av kroner og CO2.

– Vi vil også ivareta alle bærekraftstandarder under produksjon. I Norge har vi gode forutsetninger for å bidra til grønn mineralproduksjon, sier Fossum.

Fra Engebøfjellet skal det utvinnes Rutil og Granat, til et stort, globalt marked.

Blant annet skal titanmineralet Rutil foredles til titandioksid, det viktigste råstoffet for miljøvennlig pigmentfremstilling. Granat brukes til vannjetskjæring i en lang rekke industrier.

Prosjektet har vært utredet siden 2007. − Tiden har jobbet for oss. Det grønne skiftet krever flere og nødvendige mineraler, noe som påvirker det politiske klimaet.

Dette er produksjon som må etableres der forekomstene finnes, nemlig i distriktene. − I løpet av kort tid vil Nordic Mining være en av hjørnesteinsbedriftene i Sunnfjord kommune, sier Ivar S. Fossum. logo_horisontal_cmyk.pdf

1/5/06

1:26:03 PM

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

3

Det grønne skiftet:

Nødvendig med forutsigbare rammevilkår Det grønne skiftet vil kreve milliardinvesteringer, og for å nå målet om karbonnøytralitet innen 2045 må staten tilby gode og stabile rammebetingelser, understreker administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

4

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen vil ha forutsigbare rammevilkår for industrien.

E

t godt eksempel på hvordan det ikke bør gjøres, er innføringen av avgift på biodiesel høsten 2016, like etter at Norges første storskala biodieselfabrikk hadde åpnet i Fredrikstad. Våren etter ble den lagt ned, sier Lier-Hansen. Det viser hvor sårbar industrien er for endringer i statlige rammevilkår mener han.

– Omstillingene til det grønne skiftet vil kreve investeringer i milliardklassen, og bedriftene må ha sikkerhet for at myndighetene ikke slår beina under dem underveis, fastslår Lier-Hansen.

– Rammevilkårene må sterkt forbedres og må ligge fast til minst 2050. Jeg mener det er rom for mer kraftfulle statlige initiativer på finansieringssiden, sier han. Blant annet etterlyser Lier-Hansen en mer aktiv politikk for statlige garantier som kan bidra til at industrien oppnår lån på gunstigere betingelser.

Handlingsrom i EØS-avtalen – Vi ser at europeiske land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia er mer fremoverlente her. Vi skal studere dette grundig.

Norge må være offensivt og ikke ha berøringsangst, men utnytte handlingsingrommet i EØS-avtalen fullt ut. EU har ambisiøse mål på klima- og miljøområdet og strekker seg langt for at målene skal nås, sier LierHansen.

At Norge har de aller beste forutsetninger for å bidra til og komme styrket gjennom det grønne skiftet, er han ikke i tvil om.

Grønn elektrisk kraft er alfa og omega, og Norge har det som skal til.

– Når alt kommer til alt, er det tilgang til grønn elektrisk kraft som er nøkkelen.

Norge sitter allerede på enorme kraftressurser i form av vannkraft, og er i posisjon til å utvikle nye grønne kraftkilder.

– Det er avgjørende at vi bruker denne kraften til å skape verdier i Norge, legger han til.

Kraftoverskudd i dag, underskudd i morgen Selv om Norge per i dag har et betydelig kraftoverskudd, er Lier-Hansen klar på at fremtidens kraftbehov langt vil overstige dagens produksjon. Beregninger viser at vi kommer til å ha et kraftunderskudd på ca.

50 TWh, eller omkring en tredel av Norges totale kraftforbruk i dag. Stein Lier-Hansen og Norsk Industri peker på flytende havvind som den mest interessante nye kilden til grønn energi.

– Storhavet representerer enorme energiressurser i form av vind, og Norge er i en ledende posisjon på offshore og subseateknologi. Leverandørindustrien ser en stor oppside, og har etterlyst satsing i flere år.

Nå har Utsira Nord og Nordsjø II åpnet, og aktiviteten er økende.

– Det er positivt, fastslår Lier-Hansen.

– Men med økt bruk av elektrisk kraft vil behovet for transport av kraft øke. Kraftnettet vil bli stilt overfor mye større oppgaver, og i dag er dette en flaskehals, mener Lier-Hansen.

– Elektrifiseringen som følger med det grønne skiftet vil stille store krav til kaftnettet. Ledetiden for fremførsel av kraft og effekt til de områdene der det er nødvendig, må ned. I dag tar det altfor lang tid å få på plass de nødvendige linjene, og dette har vi tatt opp med Stortinget. Vi trenger et virkemiddel mellom Statnett og bedriftene.

Teknologinøytralitet en forutsetning Batteri, hydrogen, ammoniakk – hva skal vi satse på? Antakelig alle – i en eller annen form. Det som er viktig, er at statlige incentivordninger ikke gir én grønn tekno-

logi forrang over andre grønne teknologier, mener Lier-Hansen.

– Det er sannsynlig at de neste årene vil bringe mange konkurrerende klimavennlige løsninger, og det er også klart at de forskjellige teknologiene vil ha ulike bruksområder, særlig i transportsektoren, sier Lier-Hansen. Batteri er egnet i bil og korte fergestrekninger, men vil ha mindre anvendelse i langtransport til lands og til vanns, der hydrogen eller ammoniakk vil være bedre egnet. Her er det viktig å holde tunga rett i munnen.

– Teknologiene må behandles likt, gitt at de oppfyller miljøkrav. Det innebærer at en må unngå å avgiftsbelegge andre sider ved bruken av de forskjellige teknologiene.

Om noen teknologiske løsninger får bedre rammebetingelser på lang sikt, vil mange investorer føle seg lurt, og det er neppe godt nytt for videre utvikling, sier Lier-Hansen.

Brenner for industrien Rjukan-gutten erfarte tidlig at en sterk eksportindustri er en viktig komponent i et trygt og stabilt velferdssamfunn.

– Jeg har sett med egne øyne hvilke verdier industrien skaper i et lokalsamfunn, og som 1955-modell har jeg også vært vitne til dette på nasjonalt nivå, sier Lier-Hansen.

– Norsk industri har siden starten på begynnelsen av 1900-tallet tatt samfunnsansvar på en helt annen måte enn det vi er vant til å se i amerikanske filmer. I Norge er industrien bygd på en annen tradisjon, der sterke institusjoner er med på å ta ansvar for mange sider av driften av samfunnet – fra snøbrøyting til telekommunikasjon, sier Lier-Hansen.

Som utdannet biolog er den engasjerte industrilederen og samfunnsaktøren opptatt av naturen, og er selv en flittig bruker som jeger og fisker. Som tidligere statssekretær i

Foto: Norsk Inustri.

Miljøverndepartementet og leder for Direktoratet for naturforvaltning har han et unikt perspektiv på industrien og det grønne skiftet.

– Jeg har sett hva industrien kan gjøre, men jeg har også sett ødeleggelsene av vassdrag og skoger. Det har vi imidlertid tatt tak i, og det er blitt stanset. Utfordringen fremover blir å skape arbeidsplasser og vekst uten at det ødelegger naturressursene.

Norge må være en god vertsnasjon og legge forholdene til rette for et tett samarbeid mellom bedriftene og forsknings- og innovasjonsmiljøene. I hele dette komplekse bildet må vi huske at vi også er avhengige av utenlandske investeringer – og Norge bør bli et førstevalg, avslutter Lier-Hansen.

Omstillingene til det grønne skiftet vil kreve investeringer i milliardklassen, og bedriftene må ha sikkerhet for at myndighetene ikke slår beina under dem underveis.

5

Mo i Rana er blant stedene som kan vente betydelig grønn vekst.

Foto Thor-Wiggo Skille

Nordland ruster seg til grønn industrivekst

P

roduksjon av brenselsceller i Narvik, battericelleproduksjon i regi av Freyr Battery i Mo i Rana og nå sist avtalen med Gen2 Energy i Mosjøen, hydrogenproduksjon i Glomfjord sammen med god utvikling av eksisterende bedrifter som Celsa og Alcoa, lover godt for utviklingen i Nordland. Det er ingen overraskelse, synes Norvoll.

– Her i regionen har vi lang tradisjon for prosessindustri og en befolkning som både er vant til industri og ønsker bedriftene velkommen, sier han.

– Det viser seg blant annet i at hele to tredeler av gutter velger yrkesfag på videregående skole, og fylket har stor industriell kompetanse, sier han. – Vi innfører en læreplassgaranti slik at alle kan fullføre fagbrevet. Likevel er det ikke til å komme forbi at veksten i sektoren de siste 10–15 årene har vært lav.

– Effektiviteten har nok gått opp, men det har ikke gitt utslag i mange nye arbeidsplasser. Det er det som er i ferd med å snu, vi treffer nå det grønne skiftet så det nesten smeller, sier Norvoll. Rimelig og tilgjengelig kraft, som i tillegg er utslippsfri, er nøkkelen til veksten.

– Her i fylket har vi per i dag et kraftoverskudd på 7 Twh, og siden vi ikke er koblet opp mot utenlandskabler, er dette kraft som er innelåst i regionen og må brukes her, sier han.

6

– Sammen med eksisterende industriell kompetanse gjør det Nordland til et av de mest spennende områdene i hele verden når det gjelder gjennomføringen av det grønne skiftet, sier han.

– Vi får svært mange henvendelser om etableringer i regionen. Det som skjer nå er veldig spennende.

Men hvordan skal fylket, kommunene og lokalsamfunnene ruste seg for opptil flere tusen nye industriarbeidere og unngå at de blir ukependlere? Hvordan planlegger Norvoll og hans kolleger å absorbere de nye arbeidsplassene?

– Vi er veldig opptatt av å unngå en situasjon som den på Melkøya, der et flertall pendler fra Oslo. Det er også en fare for at boligpriser blir presset unødig høyt opp, og det ønsker vi også å unngå, sier han. Derfor har fylkeskommunen inngått et samarbeid med Rana utvikling og etablert et stort prosjekt som er finansiert med ni millioner fylkeskommunale kroner. Det er mye som kal planlegges, og akkurat nå bygger kommunen og fylkeskommunen opp en organisasjon som skal ta seg av de mange planleggingsoppgavene. Arealer skal frigjøres, krafttilgangen sikres og transporttilbud og skoleplasser etableres.

– Vekst MObilisering er et initiativ som i utgangspunktet er inspirert av arbeid som er gjort i Skellefteå i Sverige, og det er første gang vi jobber på denne måten. Sammen

med næringsliv og kommuner skal vi gjøre grundige analyser av hva som er nødvendig for at familier skal kunne etablere seg langsiktig i vår region. Hvor skal boligene bygges, har vi nok barnehageplasser og skoletilbud? Hva slags transporttilbud blir nødvendig å etablere for å unngå at byene våre overbefolkes av biler? Dette er komplekse spørsmål, men jeg har stor tro på at vi skal bygge et tilbud til alle, sier Norvoll.

– Vi har heldigvis en nybygd videregående skole i Mo i Rana, men vi må selvsagt vurdere nøye hvilke fag og tilbud som vil være viktige, sier han.

– Vi vet at det kommer til å bli bra, men målet må være at det blir kjempebra. Å skape en enda mer attraktiv bo- og arbeidsregion blir utrolig viktig.

Norvoll er også opptatt av at arbeidsmarkedet må være tilstrekkelig allsidig, og ikke minst at det må være mulig å planlegge en livslang karriere – inkludert videreutdanning – i regionen som allerede har mye å by på.

– Nordland og Helgelandskysten kan tilby rent miljø, frisk luft og ikke minst en fantastisk natur. Og så vil industrien her bli et sterkt symbol på overgangen til lavutslippssamfunnet, og det er noe folk er opptatt av.

Vi treffer en internasjonal megatrend, og skal tilby moderne mennesker det de forventer i hverdagen – uten at vi noen gang kommer til å blir det nye Tokyo, sier han.

Foto: Susanne Forsland.

Med nye, store industrielle satsinger i Narvik, Mo i Rana og Mosjøen de neste årene, står Nordland foran sterk vekst, mener fylkesrådsleder Tomas Norvoll.

Tomas Norvoll, leder for Fylkesrådet i Nordland.

Vi vet at det kommer til å bli bra, men målet må være at det blir kjempebra.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Ole M. Kolstad, administrerende direktør i Rana Utvikling, avbildet på hoppkanten av helt nye Fageråsen helårs hoppanlegg med Freyr sin pilotfabrikk og byen Mo i Rana i bakgrunn.

Foto: Allan Berg

Rigger Mo i Rana for vekstsjokk Optimismen råder så til de grader i Nord-Norges tredje største by. Som følge av et langsiktig strategisk arbeid får nå Mo i Rana 1500 nye arbeidsplasser, nærmest over natta. − Men vi elsker det! Rett og slett!

Han er ikke direkte beskjeden, administrerende direktør i Rana Utvikling, Ole M. Kolstad. Han ønsker seg bare driv, guts og ståpåvilje i Rana kommunes næringsselskap.

For, som han sier: − Nå gir vi full gass. Dette nailer vi!

Batterifabrikk og lufthavn Vi snakker først og fremst om gigantprosjektene som ryster næringsgrunnvollene i regionen: Batterifabrikken Freyr som allerede nå peprer finn.no med ledige stillinger, og nye Helgeland Lufthavn som etter en lang prosess nå er vedtatt bygget, og dermed bringer regionen rett på stamnettet til større flyselskap. − Alt henger sammen, mener Kolstad. En region som satser på utvikling og vekst må ha et konkurransedyktig og fremtidsrettet flytilbud. Ikke minst i forbindelse med omfattende næringssatsing er vi avhengig av at logistikken matcher fremtidige behov.

Motor i utviklingen Kolstad ser på etableringen av batterifabrikken som selve motoren i den heseblesende utviklingen ranasamfunnet nå er midt inne i. Rana Utvikling er tungt inne i dialog med Nordland Fylkeskommune i forbindelse med endrede behov,

både innen videregående opplæring og fagskole. − Det er ikke til å legge skjul på at behovet for faglært arbeidskraft per i dag ikke kan fylles med bare lokale krefter. Selv om vi håper på lavest mulig innpendlingsgrad, kommer vi nok ikke utenom. Vi skal i tillegg jobbe målrettet med rekruttering og tilflytting, sier Kolstad.

Optimisme og voksesmerter I en by som tradisjonelt har vært opptatt av å skape industriarbeidsplasser, er optimisten stor. Det bygges i Mo i Rana.

I dag er 300 leiligheter under planlegging eller oppføring. Vi snakker om nytt hotell i sentrum, og nytt veisystem og internasjonal skole er nå oppe til diskusjon. I tillegg kommer det svært mange henvendelser fra andre deler av norsk næringsliv. − Ja, vi opplever noen voksesmerter.

Og flere vil det nok bli. Vi kan se for oss uheldig prisutvikling og kamp om ressursene. Et press på hele samfunnet.

Samtidig tror vi på en vanvittig drive. En enorm entusiasme og stolthet over det vi får være med på.

Ny stor lufthavn for Helgeland i 2025 Polarsirkelen Lufthavnutvikling er næringslivets, regionens og Rana kommu-

nes verktøy for i samarbeid med Avinor og myndighetene å komme til beslutning om etablering av en ny stor flyplass på Helgeland.

Ny lufthavn skal i følge Samferdselsdepartementet stå ferdig høsten 2025 – På høy tid, mener Ole M. Kolstad ettersom Helgeland er den største regionen i Nord-Norge som ikke er på stamnettet til SAS, Norwegian og charterselskaper.

Han mener at dette har vært et stort hinder for utvikling og vekst i regionen.

– Derfor haster det nå med å få på plass et konkurransedyktig og fremtidsrettet flytilbud. Dette er helt nødvendig dersom regionen skal ha forutsetning for utvikling og vekst i forhold til potensialet som ligger i det rike ressursgrunnlaget som regionen besitter, sier Kolstad.

I 2007 lanserte Næringslivet på tvers av Helgeland for første gang Hauan ved Mo i Rana som et realistisk sted for lokalisering av en stor flyplass, for Fylkestinget. Fylkesrådet og Fylkestinget har behandlet og støttet saken gjentatte ganger etter hvert som den omfattende planprosessen har gått fremover, profesjonelt drevet av næringslivet i regionen.

Det har vært et godt samarbeid over flere år med Nordland fylke, og også med Avinor og Samferdselsdepartementet.

– Næringslivet i regionen har stilt opp med kapital som aksjonærer og investorer, i all hovedsak på fag, analyser, utredinger og lovpålagte planprosesser. Vi har et fantastisk ressursgrunnlag i regionen, det skal vi utnytte enda bedre ved at vi får samme konkurransevilkår som næringslivet ellers i Nordland og Norge har, avslutter Ole M. Kolstad i Rana utvikling.

Freyr bygger Norges første Battericellefabrikk i Mo i Rana • 1500 ansatte i 2025 • Byggestart flyplass vår 2022 • Åpning av ny flyplass 2025 • Mo i Rana forventer 10.000- 12 000 nye innbyggere i årene fremover

7

Grønn industripark av internasjonalt format På restene av AS Norsk Jernverk i Mo i Rana har Mo Industripark vokst frem til å bli Nord-Norges grønne industrilokomotiv.

– Nå står den 3 000 mål store industriparken foran et av Norgeshistoriens største industriløft, forteller administrerende direktør Arve Ulriksen.

8

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Jan Gabor og Arve Ulriksen i Mo Industripark AS.

B

are noen steinkast utenfor Mo i Rana sentrum ligger Mo Industripark. Med over 100 bedrifter med til sammen 2500 ansatte og en samlet omsetning på nærmere 7–8 milliarder i året, hvorav 5,5 milliarder i eksport, er parken Nord-Norges største konsentrasjon av industribedrifter.

– Her har vi en komplett og velutviklet infrastruktur, der integrerte logistikkløsninger, grønn og rimelig kraft og ikke minst et kompetansemiljø i vekst, er viktige komponenter, sier Arve Ulriksen. Mo Industripark har tre avdelinger. Sikkerhet og service, marked og eiendom, og energi og IT. Blant datterselskapene finnes Rana Industriterminal, Mo Fjernvarme, MIP Industrinett og MIP Miljøkraft.

Grønn kraft – og mye av det Helt sentralt for suksessen i Mo i Rana er tilgangen på ren, norsk vannkraft. Industriparken disponerer selv tre vannmagasiner, og har i dag et kraftforbruk på nesten 2 TWh – tilsvarende 1,5 prosent av Norges samlede kraftforbruk. Parken har også potensial til å øke kraftforsyningen betydelig.

– Her i regionen har vi et stort kraftoverskudd som er innelåst på grunn av svak overføringskapasitet i sentralnettet sørover. En positiv konsekvens er lave kraftpriser. Den er hundre prosent grønn, rimelig, og tilgjengelig for regional utvikling.

– Det betyr at vi har en unik ressurs som i fremtiden kommer til å bli helt sentral for det grønne skiftet og elektrifiseringen av Norge og Europa, poengterer han.

– Dessuten satser vi tungt på energigjenvinning, og i dag gjenvinner vi mer enn 400 GWh. Målet er å nå 620 MWh – som tilsvarer et Altakraftverk, sier Ulriksen.

Komplett logistikk Legg så til nærhet til jernbane og E6 og eget kaianlegg, en intermodulær havn som in-

kluderer planlagt dypvannskai, så får man en komplett industripark. Per i dag mangler likevel Mo i Rana en flyplass som kan ta imot store fly, men det vil snart endre seg.

Mo i Rana lufthavn, Fagerlia, som har en prislapp på mellom to og tre milliarder kroner, er planlagt ferdigstilt i løpet av 2025, og vil ligge bare fem kilometer i luftlinje fra industriområdet utenfor Mo. – Storflyplassen vil ha stor betydning for oss, og vil gjøre adkomsten for personer hit til Mo mye enklere og rimeligere enn i dag, sier Ulriksen. Mo Industripark er blant de private investorene som sammen med Rana kommune har gjort satsingen mulig.

Sirkulærøkonomisk lekegrind I dag huser Mo Industripark flere store industriaktører. Gruvedriften i Rana Gruber er videreført etter nedleggelsen av jernverket, og rundt to millioner tonn jernslig eksporteres, i hovedsak til Europa og Storbritannia. I tillegg driver Celsa produksjon av armeringsstål fra skrapjern, og Elkem og Ferroglobe produserer henholdsvis ferrosilisium og silikomangan på området. Havbruk, smoltproduksjon, mekanisk industri og kraftproduksjon er andre virksomheter som er representert.

– Blant våre sirkulærøkonomiske prosjekter er blant annet Mokvaponi, et prosjekt hvor det nå gjennomføres mulighetsstudier på å utnytte næringsstoffer, varme og CO2 i produksjonen av grønnsaker, sier direktør for forretningsutvikling og eiendom Jan Gabor.

– En rekke prosjekter blir gjennomført for å undersøke muligheten for å bruke sidestrømmer til verdiskaping, og målet er å utvikle internasjonal spisskompetanse på sirkulærøkonomi i samarbeid med bedriftene på området og Sintef Helgeland, sier han.

– Du kan si at hele industriparken er en stor lekegrind for sirkulærøkonomi, sier han.

Foto MIP

Batteriproduksjon i stor skala Én nyetablering opptar Ulriksen og Gabor spesielt. Freyr Battery planlegger byggingen av hele fem fabrikker. Én pilotlinje og fire gigafabrikker. De to første gigafabrikkene alene utgjør til sammen 70.000 kvadratmeter i Mo Industripark. Mulighetene er enorme.

– Det representerer en av de største norske industrisatsingene siden andre verdenskrig, og vil bety enormt mye for Mo i Rana og hele Norge, sier Ulriksen.

– Vi planlegger for en firedobling av eksportverdien fra Mo Industripark, og Freyr vil alene stå for en stor del av denne økningen. Vi står foran et grønt industrieventyr uten sidestykke, sier Ulriksen.

Satser på CO2-fangst I 2017 var industriparken i Mo med på rapporten Veikart for CO2-håndtering fra regional prosessindustri i Nordland, i samarbeid med blant annet Nordland fylkeskommune.

Rapporten som var finansiert av Gassnova, konkluderte med at det foreligger store muligheter for CO2-fangst, og at det vil kunne øke verdiskapingen og redusere CO2-utslipp med opptil 1,5 millioner tonn årlig. Rapporten førte til søknad om midler til et pilotprosjekt, der målet er å igangsette CO2-fangst i løpet av 2022.

– Vi er opptatt av å se på hvordan fanget CO2 kan brukes industrielt her i parken, altså såkalt CCU – Carbon capture and utilisation, sier Jan Gabor.

– Både syntetisk drivstoff og proteiner er muligheter vi ser på, og da i sammenheng med industriell hydrogenproduksjon.

Hydrogen Hub Mo er etablert til det formålet. Initiert av Celsa Armeringsstål og Statkraft ønsker Celsa å bruke hydrogen i stedet for CO-gass i oppvarming av stål.

Planen er å bruke overskuddskraft til å produsere hydrogen med elektrolyse. Hydrogenet kan enten eksporteres eller ledes inn i industrielle prosesser inne i parken,

blant annet til å forvarme stål før valsing, der Celsa smelter ned skrapstål tilsvarende to Eiffel-tårn i uken.

– Det vil gjøre armeringsstålet fra Mo i Rana til verdens grønneste, mener Gabor.

Planene er mange og aktiviteten høy.

Ulriksen peker på ett område der Mo Industripark har behov for ytterligere vekst: FoU-kapasitet.

– Vi har Sintef Helgeland her i parken, og samarbeider med UiT og andre partnere. Likevel ønsker vi å ekspandere på forskning og utvikling, og ønsker ideelt å ha 2–300 årsverk på plass i løpet av de nærmeste årene. Vi har alle forutsetninger for å bli en grønn industripark av internasjonal betydning, men det vil kreve ytterligere teknologiutvikling, avslutter han.

Det betyr at vi har en unik ressurs som i fremtiden kommer til å bli helt sentral for det grønne skiftet og elektrifiseringen av Norge og Europa.

9

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

TAR SATS INN I EN NY E

Med blant annet Westcon Helgeland og SINTEF på laget jobbes det målrettet i Nesna kommune for å få i gang produksjon og sammenstilling av komplette flytende havvindmøller.

10

N

esna kommune har lagt den store utdanningsstormen bak seg. I den grad at de ikke lenger snakker om omstilling, men om utvikling. − Vi tar sats og ser framover. Vi har allerede en nøkkelbedrift i det nordnorske leverandørmiljøet godt etablert i vår kommune. Nå ser vi på hvordan vi kan gripe tak i det potensialet som ligger i å være etablert på kaikanten med brådypt hav rett utenfor verkstedporten.

Det sier leder for samfunns – og næringsutvikling i Nesna kommune, Halvor Hilmersen. Prosjektet han snakker om handler om komplett produksjon og sammenstilling av flytende havvindmøller, der understellet er produsert i betong. Sammen med Westcon Helgeland, Helgeland Betong, SINTEF Helgeland og Lofthus AS er Nesna kommune

på god vei inn i nye, store energieventyret i nord.

Komplett produksjonssted Stein Espen Bøe, daglig leder i SINTEF Helgeland, ser konturene av et komplett produksjonssted for flytende havvind. − Vi har tatt utgangspunkt i betongunderstell av en type teknologi, men vi vil designe produksjons- og monteringsanlegget fleksibelt med hensyn til framtidige teknologivalg. Dette gjør at vi vil kunne produsere og montere ulike teknologier avhengig av hva kunden ønsker. Det vil samlet sett gjøre flytende havvindmøller fra Nesna til det mest konkurransedyktige vi vil ha i markedet, sier Stein Espen Bøe. − Nesna kommune posisjonerer seg for et marked vi vet kommer. De naturgitte forholdene ligger fantastisk godt til rette, noe

som gir oss enorme fortrinn. Vi snakker om besparelser i størrelsesorden 15-20% bare på grunn av naturgitte fortrinn. Når vi etter hvert oppskalerer, til større vindmøller og samlebåndsproduksjon, har vi ambisjoner om å halvere kostnadene i forhold til dagens kostnader.

Produseres for gjenbruk Nettopp bruk av betong i produksjonen bringer inn ytterligere et kostnadsbesparende element: Gjenbruk. − En vindmølle har en estimert levetid på rundt 25 år, samme levetid som et flyteelement i stål. Betong derimot kan ha en levetid på 100 år. Dermed kan man tenke seg å montere nye vindmøller på gamle understell i framtiden, noe som ytterligere vir redusere kostnaden i neste runde, sier Stein Espen Bøe.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

ENERGIEPOKE Halvor Hilmersen

Arnt Skogsøy Westcom

Stein Espen Bøe

Opp mot tusen nye arbeidsplasser − Som kommune skal vi bistå bedrifter som ønsker å etablere seg, både nye, og de som kommer til i samarbeid med eksisterende virksomheter. Langsetvågen, der Westcon Helgeland er etablert, har potensial til å bli en industripark i en størrelsesorden vi ikke har sett til nå. Når vi kommer dit at komplette havvindmøller leveres fra Nesna, snakker vi opp mot tusen nye arbeidsplasser, sier Halvor Hilmersen.

Perfekt lokasjon I likhet med Hilmersen mener administrerende direktør ved Westcon Helgeland, Arnt Skogsøy, at Langsetvågen er den perfekte lokasjon. − Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, men vi jobber videre sammen med SIN-

TEF for å finne den best mulige løsninger.

Skogsøy er på sin side klar på at selskapet Westcon Helgeland vil stille med infrastrukturell tilrettelegging: Dokk, lagerareal og område for sammenstilling.

De er allerede rigget for å produsere sugeanker, noe de med stort hell har gjort til oljeindustrien.

ell kapasitet i denne størrelsesorden? Vi ligger nær industrityngden i Rana, og kan mobilisere kompetanse på kort varsel, det være seg for kortere eller lengre perioder.

Her snakker vi om et stort antall ansatte i leverandørindustrien som allerede nå leies ut som personell for vedlikeholdsoppdrag, sier Arnt Skogsøy.

Kortreiste delleveranser − Turbiner, generator og tårn vil bli produsert av andre og levert hit. Helgeland Betong vil bygge opp et stort blandeverk.

Celsa Armeringsstål AS vil kunne levere armeringsstål fra sin lokasjon i Mo Industripark. Ballastering får vi fra Narvik, og tilsatsmaterialer til betongen fra vår egen region. Alt ligger til rette for miljøvennlige, kortreiste leveranser. Hvem andre kan skilte med dybdeforhold og industri-

Stedsutvikling Dette er musikk i ørene til leder for samfunns – og næringsutvikling. Halvor Hilmersen er helt klar på at Nesna kommune skal posisjonere seg i forhold til industriell produksjon og kompetanse i distriktene. − Nesna skal være en del av «Den digitale kysten», et NTNU-prosjekt som handler om små samfunn og store løsninger.

Det er der, i en ny kystkultur, vi skal ta plass, sier Hilmersen.

I parentes nevner han det sterke ønsket om på nytt å bli en levende campus.

Fagskolen i Viken har lagt ett av sine bransjeprogram til Nesna, og etablert samlingsbasert helsetilbud. UiT Arktiske Universitet er i gang med et svært så aktuelt studietilbud: Stedsutvikling. − Gjennom godt og fruktbart samarbeid mellom industri, kompetanse – og utviklingsmiljø på Helgeland, rigger vi oss for å lykkes, avslutter Halvor Hilmersen i Nesna kommune.

11

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Vil bli størst i verden

Med amerikansk børsnotering i ryggen sikter Freyr Battery mot å bli en av verdens største produsenter av lithium ion battericeller i løpet av 2025.

– Norge har alle de nødvendige lokaliseringsfaktorene på plass, og vi er i rute, sier CEO Tom Jensen.

D

et var i 2017 at Tor Ivar Slettemoen og Torstein Dale Sjøtveit fikk ideen om å starte Freyr. Inspirert av svenske Northvolt var tankegangen at om svenskene kan klare det, kan vi også. Målet om avkarbonisering av samfunnet er en viktig del av visjonen.

– Freyr er drevet av et sterkt ønske om å bidra til avkarbonisering ikke bare av transportsektoren, men hele energiinfrastrukturen, sier Tom Jensen.

– Batteriteknologi vil være avgjørende for å nå målet om et nullutslippssamfunn i 2050, både til å drive transport på land, til vanns og i lufta, men også som avlastning når verdens energiinfrastruktur skal over på vind- og solenergi, som ikke har like forutsigbar produksjon som vann- og fossilt basert kraftproduksjon.

At selskapet skal satse stort i Norge, sier Jensen på som et naturlig og ikke minst strategisk riktig valg.

– Store mengder rimelig fornybar energi i kombinasjon med hundre års tradisjon for energiproduksjon, energiintensiv industri og store industriprosjekter, gjør Norge til et naturlig valg for en storsatsing på batteriproduksjon, sier Jensen, som gikk inn i selskapet som medgründer og CEO i 2018.

– Når vi samtidig vet at Norge er verdensleder på elbil-bruk, og at samtlige råvarer er tilstede i Norden, var ikke det et vanskelig valg, sier han.

Etter initiell norsk finansiering, kunne Tom Jensen ringe i klokka på New York Stock Exchange den 8. juli i år. Med det var en solid finansiell basis på plass for videre satsing, og like etter tok selskapet beslutningen om å etablere sin første produksjonsen-

12

het – en kundekvalifiseringsfabrikk – i Mo Industripark i Mo i Rana. Et 13.000 kvadratmeter stort lokale skal huse testsenter og produksjonslinjen som er basert på amerikanske 24M Technologys batteriteknologi – Vi er i rute nå og regner med produksjonsoppstart i tredje eller fjerde kvartal 2022, forteller Jensen. Basert på erfaringene her forbereder selskapet seg på å ta investeringsbeslutning for den første kommersielle produksjonslinjen, som er planlagt inne på sentraltomten i Mo industripark (MIP).

– Til sammen har vi tilgang til 200 000 kvadratmeter areal, noe som vil gjøre oss i stand til å bygge fire fabrikker i Mo i Rana i rask rekkefølge. Det vil gi et produksjonsvolum på opp til 43 Gwh produsert i Norge i 2025, sier han.

Og det er nødvendig om batterikapasiteten i verden skal holde tritt med den stadig akselererende elektrifiseringen. Det krever en tidobling av den kapasiteten vi har i dag innen 2030 – til et sted mellom 5 og 7 Twh. Det er mulig, men vil kreve stor innsats fra mange hold, tror Jensen.

– Nå må det forskning og utviklingsarbeid til, og det må etableres hele og sammenhengende verdikjeder. Her vil myndighetene og fantasien være det som setter grensene, sier han.

– Vi i Freyr synes det er flott at det er så mange gode initiativer, og er innstilt på å samarbeide og være imøtekommende og inkluderende i våre arbeidsmåter. Vi vil være en inspirator inn i det grønne skiftet.

Freyrs forretningsidé er produksjon av battericeller, den minste bestanddelen i et batteri. Slike celler produseres i tre formater og profiler, med varierende effekt og varighet.

De siste tre årene har Jensen og hans medarbeidere reist verden rundt for å finne frem til teknologivalg og kjemi, og de har startet dialog med aktører på råvaresiden. Utviklingen går raskt.

– På seks måneder har vi seksdoblet antall ansatte, og vi begynner nå å få på plass en robust organisasjon med svært kompetente medarbeidere – mange av dem blant Norges mest erfarne industriledere. Dette er folk som har lang erfaring med bygging, igangsetting og drift av store og tunge industriprosjekter, og vi har faktisk ambisjoner om å heve benchmarken betydelig fra der batteriprodusentene er i dag, sier Jensen.

– Vi antar at antall ansatte i Mo i Rana i 2025 vil være omkring 1500.

CEO Tom Jansen i Freyr.

Foto Freyr

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Til sammen har vi tilgang til 200 000 kvadratmeter areal, noe som vil gjøre oss i stand til å bygge fire fabrikker i Mo i Rana i rask rekkefølge.

Det blå feltet indikerer planlagte fabrikker på sentraltomten i Mo Industripark. Foto: Freyr.

13

Takk, alle ingeniører og teknologer Gjennom industrialiseringen av Norge har vi vært avhengig av deres innovasjonsevne og fagkunnskap for å finne løsninger, skape økonomisk vekst og velstand. Vi er like avhengig av dere i framtida. Takk for at dere har bidratt til et industrieventyr uten sidestykke her i Norge.

Vi trenger deres kompetanse i den kontinuerlige omstillingen og utviklingen av dagens industri i en mer bærekraftig retning. Dere er helt avgjørende når vi skal skape morgendagens innovative løsninger og nye norske industrieventyr.

NITO takker våre 95 000 medlemmer for tilliten. Vi jobber hver dag med å bidra til trygge rammer, omstilling, utvikling og økt kompetanse for ingeniører og teknologer, sånn at landet vårt er best mulig rustet også i framtida.

Støttespiller for ingeniører og teknologer siden 1936

14

Foto: Isak Jenssen

15

Foto: Ann Kristin Kjærnli / Rana No

VG2 Industriteknologi er et populært tilbud, også blant jentene. I forgrunnen Michelle Prestjord Kibsgaard, Maja Pedersen og Nathalie Adolfsen.

Gledelig gjensyn med Industriteknologi på Mo Etter å ha blitt nedlagt i 2018, er VG2 Industriteknologi igjen å finne på timeplanen ved Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana. Dette er både industrien og elevene fornøyd med.

I

ndustrien lokalt protesterte kraftig mot nedleggelsen av VG2 Industriteknologi i 2018, men ble dessverre ikke hørt. Nå tre år senere, er stemningen en annen, og industrifaget og elevene er tilbake i en fagutdanning som næringslivet i Mo i Rana har savnet de siste årene.

Mens det bare var seks elever fra Mo i Rana som valgte å reise utenbys for å ta utdanningen i 2020, har det gjenåpnede VG2 Industriteknologifaget i år 29 elever, fordelt på halvparten jenter og gutter. Det viser at motivasjonen for å jobbe i industrien er skyhøy i Mo i Rana.

– Disse elevene vil være med å sikre arbeidskraft for lokalindustrien. Elevene her kan velge en karriere lokalt der de kan bidra til lokal utvikling gjennom bedriften, og ikke minst til å redusere globale klimagassutslipp gjennom industrien, sier Kjetil Tvedt, fagsjef for rekruttering og kompetanse i Norsk Industri.

Omkring 2/3 av elever i regionen velger yrkesfag, og industrien står sterkt. Ny fly-

16

plass, batterifabrikk og generelt lyse fremtidsutsikter for grønn industrietablering tilsier at behovet for kvalifisert arbeidskraft vil skyte i været i årene som kommer. For industrien er det derfor ekstremt viktig at man tar god vare på de unge som nettopp vil starte sin fagutdannelse i lokalsamfunnet.

– Vi trenger en solid og lokal videregående skole som kan levere så mange lærlinger som industrien trenger. Det er derfor behov for at rådgivere gir råd som fører til læreplass og jobb. Alt for mange unge går i dag på utdanninger det ikke er mulig å fullføre. Eksempelvis var det i 2020 over 900 elektroelever som ikke fikk læreplass, samtidig som industrien og byggenæringen ikke får tak i lærlinger. Det sier seg selv at dette kan gjøres bedre enn i dag. Nøkkelen er å kartlegge behovet for lærlinger, og dimensjonere etter dette sier Tvedt.

Lokal jubel Antall elever på VG 2 Industriteknologi har også skapt glede blant lokale aktører. Else

Bohlin ved Opplæringskontoret Nord- Helgeland har overfor Rana.no fortalt: – At så mange lokale ungdommer valgte industriteknologi da tilbudet kom tilbake, gir noen signaler. Stedstilhørighet betyr mye for hva ungdommene velger.

– Dette er kjempeartig, og det blir en spennende høst. Neste år når disse ungdommene skal ut som lærlinger, har industrien mye å glede seg til. Dette er flotte ungdommer, forteller Bohlin til Rana.no.

At så mange jenter velger fagutdanningen, gir fremtidshåp for industrien. I alt 40 jenter på VG 1 og VG 2 viser at industrien er noe å satse på i fremtiden. Industri- og teknologifag er med andre noe kult som også passer både for jenter og for gutter.

Rådgivere må gi råd som gir jobb – Husk at reiser en først ut for å ta utdanning er det stor sjanse for at man ikke kommer tilbake, og dette gjelder særlig for jenter.

Når så mange jenter velger industrifag i Mo i Rana betyr det at de kan ta fagbrev lokalt.

Senere vil de få tilbud om etterutdanning,

også dette lokalt. Rådgivere på ungdomsskolen bør spørre unge om de kunne tenke seg å ha muligheten for å kunne jobbe og bosette seg lokalt. Dersom svaret er ja, bør utdanningsrådene speile dette, sier Tvedt.

Neste år når disse ungdommene skal ut som lærlinger, har industrien mye å glede seg til.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Neodym er et viktig grunnstoff. Vi finner neodymmagneter blant annet i datamaskiner.

Foto: Hampus Lundgren

Snu krise til konkurransekraft Skal vi nå klimamålene og skape nye verdier, må vi ta sikte på å gjøre oss mindre avhengige av andre land og økonomiske modeller som hører fortida til. Vi bør skaffe oss større kontroll over forsyningskjedene for sjeldne jordarter og metaller.

Sjeldne jordarter og metaller brukes blant annet i avansert elektronikk, katalysatorer, biler, batterier, vindturbiner og mye annet. Uten sjeldne jordarter vil verken smarttelefonen eller laptopen på hjemmekontoret ditt fungere. Og uten god tilgang til disse metallene er det grønne skiftet helt urealistisk.

Det har EU skjønt. For med en helt ny industristrategi, grundigere kartlegging av råvarer og økt fokus på urban gruvedrift, skal unionen sikre seg mer stabil tilgang til kritisk viktig råstoff. Norge vil gjøre klokt i å følge etter, for her ligger det stort potensial for verdiskapning og en sjanse til å bli både mer selvforsynt og skape ny eksport.

Det er faktisk mange år siden EU definerte de sjeldne jordmetallene som kritiske råvarer som nå også er helt sentrale brikker i fornybar energi-industrien, utslippsfri transport og for unionens oppjusterte klimamål. Hele 30 stoffer står nå på EU-kommisjonen liste over råvarer av kritisk betydning. I Norge har vi ingen slik oversikt.

Men når kriser skal snus til konkurransekraft, er det åpenbart at vi må øke kunnskapsnivået om hva vi trenger mest av i nærmeste fremtid. Vi må dessuten arbeide oss ut av vår lineære økonomis-

ke modell raskere enn før anslått. Den er verken bærekraftig eller lønnsom på sikt.

Vi må bygge opp økonomien vår med en ny, sirkulær modell. Det vil redusere vår importavhengighet, og samtidig bidra til å skape nye, lønnsomme markeder for sekundære råvarer. Men kun om vi makter å designe små og store kretsløp for å hindre at ressurser og tid går unødig tapt.

Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i returselskapet RENAS, forteller at de også ønsker å føre sjeldne jordartsmetaller tilbake til markedet i sine gjenvinningsprosesser.

– Vi opplever at både markedet og myndigheter er korttenkt når det kommer til å sikre tilgang på ressurser, sier Thon. Strengere krav til videreutvikling av gjenvinningsteknologi og bruk av innkjøpsmakten, kan bidra til å skape lønnsomme markeder for flere typer gjenvunnet materiale, mener han.

RENAS er Norges største EE-returselskap, og ivaretar produsentansvaret til ca 2750 produsenter og importører av EE-produkter.

– Det gjøres veldig mye godt arbeid innen gjenvinning og urban gruvedrift i

Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.

Norge i dag, sier Thon. Kravene for gjenvinning er strenge i Norge, men likevel ønsker RENAS dem enda strengere. Det meste av de sjeldne jordartsmetallene gjenvinnes nemlig ikke, og globalt er tallet på under én prosent.

Vår neste regjeringen bør ta tre umiddelbare grep for å trygge og videreutvikle den norske velferdsstaten: • Kartlegge både nåværende og fremtidige behov for sjeldne jordarter, me-

taller, og andre kritiske råvarer i samarbeid med industrien.

• Legge frem en årlig oversikt over hvilke råvarer som kan kategoriseres som kritiske.

• Utvikle en langsiktig strategi for ervervelse av kritiske ressurser for å trygge norsk industri og norske arbeidsplasser.

17

Thina M. Saltvedt er sjefsanalytiker i avdeling for bærekraftig finans i Nordea.

Foto: Nordea.

Store muligheter i det grønne skiftet

Det grønne skiftet er i gang, og det åpner for store muligheter for norsk industri. Det mener Thina M. Saltvedt, den tidligere oljeanalytikeren som i dag er sjefsanalyiker i avdelingen for Bærekraftig Finans i Nordea.

D

et enkleste og mest direkte ligger i mulighetene for ny energiproduksjon i form av vind- og solkraft, der flytende havvind seiler opp som veldig interessant, sier Salt-

vedt.

– Her har vi allerede en stor service- og leverandørindustri som både er kvalifisert for oppgaven – fra verft, mekanisk industri og offshore. Dette er næringer som har både erfaring og kompetanse som vil være nyttig i andre næringer når oljealderen går mot slutten, sier hun.

18

Saltvedt peker på at EU legger stor vekt på det grønne skiftet, noe som vil være viktig for Norge, som har EU som sitt største eksportmarked.

– EU har store ambisjoner på klimaområdet. Mye av endringene som skjer i EU vil også i stor grad påvirke det norske markedet og norske aktører. Her er det viktig at norsk industri følger nøye med, sier Saltvedt. Det kan komme mange spennende mulighet i omleggingen til en m er bærekraftig økonomi.

– Vi ser en hurtig utvikling på sol, vind og batteriteknologi – og på disse områdene

har det også vært en kraftig kostnadsreduksjon de siste ti årene, sier hun.

– Konkurransen om de nye fornybare prosjektene vinnes nå oftere uten subsidier, noe som viser at enkelte sektorer begynner å bli konkurransedyktige uten statlig støtte, sier hun. Selv om verden i pandemiåret 2020 så en voldsom nedgang i etterspørsel etter olje, gass og kull, og vi brukte mindre energi totalt, var det likevel en liten oppgang i fornybar energi.

– Det viser at utviklingen allerede har skutt fart, konstaterer Saltvedt.

– Kostnadene forbundet med solkraft har

falt med 80 prosent, og landbasert vindkraft med 50 prosent. Vi ser den samme trenden i batteriteknologi, og når disse teknologiene blir fullt ut konkurransedyktige på pris, vil vi se en langt raskere vekst, spår Saltvedt.

– Jeg venter at vi vil komme til et brytningspunkt hvor veksten i fornybar energi vil kunne øke langt raskere enn den har gjort så langt og ta betydelig markedsandeler fra fossil energi, og da vil det grønne skiftet skyte fart for alvor, sier hun.

Heldigvis har vi et konkurransemessig fortrinn. Stor tilgang til fornybar energi i

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Vi ser en hurtig utvikling på sol-, vind og batteriteknologi, og på disse områdene har det også vært en kraftig kostnadsreduksjon de siste ti årene.

form av relativt rimelig vannkraft har tradisjonelt gjort norsk metallurgisk industri og prosessindustrien generelt konkurransedyktige.

– Når klimaavtrykket i hele verdikjeden begynner å bli målt og utslipp blir priset, vil dette kunne bli et klart konkurransefortrinn for Norge, sier Saltvedt.

Når det gjelder ny teknologi som hydrogen og karbonfangst og -lagring, er det nødvendig med andre løsninger.

– EU går inn med kjempetempo på dette og presser på for løsninger. Skal Norge være med på dette kappløpet, må vi handle nå.

– Vi har ikke råd til å vente i fem år til, sier Saltvedt.

Finansanalytikeren ser generelt flere områder som vil være aktuelle i tiden fremover, og nevner hydrogen- og batteriproduksjon, høyteknologi, farmasi og medisin og hav- og skognæringene som særlig aktuelle vekstområder.

– Dette er områder der Norge har særlige forutsetninger, og vårt fortrinn er at vi kan konkurrere på høykompetanse. Der kan vi være med å konkurrere om å få frem de beste løsningene, og det skal bli spennende å se hva industrien kommer med, sier hun.

Innenfor sirkulærøkonomi har Norge fortsatt en vei å gå, mener Saltvedt, som er opptatt av den nye økonomien og de lettelsene i fotavtrykket som vil bli resultatet.

Hun tror verdiskapingen i en sirkulær økonomi ikke nødvendigvis vil ligge tilbake for tradisjonell råvareutvinning. Vi trenger å øke gjenbruksandelen av materialer, tek-

- makes you visible

stiler, matvarer og metaller. I tillegg må vi bli flinkere til å oppgradere eller reparere eksisterende løsninger. Først og frem bør vi prøve å kutte ned på forbruket. For å få satt mer sirkulære løsninger i system, trenger vi gode teknologiske løsninger. Dette gir muligheter for norske næringer.

– Vi er i startfasen på dette feltet, men det ligger opplagt store muligheter her. I stedet for å utvinne gullet i Klondyke, vil vi søke til søppelfyllinga, for å si det populært. Norge er blant verdens verstinger når det gjelder forbruk, og samfunnet preges av en bruk-og-kast-mentalitet som vi er nødt til å gjøre noe med. Den holdningen til forbruk er rett og slett ikke bærekraftig, konstaterer Saltvedt.

Der kan vi være med å konkurrere om å få frem de beste løsningene, og det skal bli spennende å se hva industrien kommer med.

markedsmedia.no

19

Miljøvennlig produkt i en etablert sirkulærøkonomi.

Foto: Rikardofoto.

Parallelt løp med elektrifisering og digitalisering hos Glasopor

Det norske selskapet Glasopor er en av få produsenter i verden som produserer skumglass av resirkulert glass. På sin fabrikk i Skjåk har selskapet økt lønnsomheten og fjernet karbonavtrykket ved å bytte fra gass til sertifisert kortreist elektrisitet.

F

abrikken på Skjåk er en av pionerene i verden, som startet sin drift allerede i 2002. Anlegget resirkulerer rundt 20 millioner vinflasker og andre glassemballasjeprodukter per år og gjør avfallet om til det letteste granulære byggematerialet på markedet – noe som gjør det mulig å realisere prosjekter på dårlig grunn da det er lett og består av 20 prosent glass og 80 prosent luft. Produktet er dessuten det mest miljøvennlige alternativet, og i tillegg til å ha lav vekt er det stabilt, drenerende og isolerende.

Konvertering til elektrisitet ga bedre resultater enn forventet Som en moderne fabrikk innen sirkulærøkonomien var ikke Glasopor helt fornøyd med eget energiforbruk og energikostnader,

20

og bestemte seg for å ta det radikale trinnet å bytte energikilde fra gass til elektrisitet, basert på Kanthal® elektrisk oppvarmingsteknologi. Kanthal er en divisjon av Sandvik-konsernet.

– Konverteringen fra gass til elektrisitet viste seg å være mer vellykket enn man først hadde forestilt seg, forteller utviklingssjef Svein G. Lund i Glasopor og forklarer: – Ved å beregne denne konverteringen så vi det som noe av et høyrisikoprosjekt.

Vi ønsket naturligvis å forbedre miljøsiden, men vi ønsket også at det skulle være gunstig med tanke på vår fremtidige inntjening.

Vi tror dette prosjektet vil hjelpe oss med å opprettholde vår posisjon som den ledende produsenten av skumglassprodukter. Målet vårt var å redusere energiforbruket med 28 prosent. I dag viser forskningen vår at den virkelige reduksjonen i energi er nærmere

37 prosent – enda høyere enn vi forventet, noe som er fantastisk! Og i tillegg har vi redusert CO2-utslippene våre til null, sier han.

På vei mot Industri 4.0 med økt digitalisering I tillegg til fabrikken på Skjåk har Glasopor også en fabrikk på Onsøy i Fredrikstad, som ble opprettet i 2012 i nærheten av Sirkel sitt gjenvinningsanlegg. Sirkel er eieren av Glasopor og er ansvarlig for returordningen for glass- og metallemballasje i Norge. Fabrikken på Onsøy går per dags dato på gass, men også her planlegger man å konvertere til elektrisitet basert på kunnskapen fra Skjåk. Som et første steg i denne prosessen har fabrikken nylig inngått et samarbeid med Goodtech ASA, som skal bistå med økt digitalisering.

Glasopor har startet sin ferd mot Industri

4.0 gjennom automatisk innhenting og rapportering av kritiske data fra produksjonsprosessen og kvalitetskontrollen på Glasopor sine produkter.

– Prosjektet handler om å strukturere og tallfeste den formidable kunnskapen som ligger hos ansatte i produksjonen i dag gjennom digitalisering, slik at vi kan produsere enda mer effektivt i fremtiden, sier fabrikksjef på Onsøy Svend Aage Larsen.

Prosjektet er nå inne i sin første av tre faser som består av metoder for datainnsamling, analyse av data og automatisering.

Det ligger i kortene at dette prosjektet vil ha en god effekt på energieffektivisering når fabrikken parallelt jobber med å konvertere til elektrisitet og drastisk reduksjon av CO2-utslippene.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Tapping av silisiumovn i pilotlaboratoriet ved NTNU/SINTEF i Trondheim.

Foto: Vegar Andersen / NTNU.

– Bruk kraften i Norge!

Med store mengder grønn energi og lang tradisjon for metallurgisk industri, vil det være feil å eksportere kraften til utlandet. – Verdiskaping i Norge bør være hovedmålet, sier professor i prosessmetallurgi ved NTNU, Gabriella Tranell og Senior forretningsutvikler Aud Nina Wærnes i SINTEF Industri.

Derfor er det også viktig at Norge beholder plassen i ledelsen når det gjelder kompetanse på dette området som det også forskes intensivt på.

– SINTEF og NTNU leder en rekke større prosjekter for å komme frem til mer energieffektive lavutslippsprosesser, forteller Tranell.

Sammen med de store metallurgiske bedriftene som Elkem, Hydro, Alcoa og flere, driver NTNU og SINTEF SFI Metal Production i Trondheim.

– Metallindustrien er blant Norges største landbaserte næringer, og norsk metallindustri er allerede blant verdens reneste, sier senterleder og forretningsutvikler i SINTEF, Aud Nina Wærnes.

– Likevel øker konkurransen internasjonalt, og det er nødvendig med kontinuerlig forskningsinnsats for å beholde vår posisjon. Vi jobber for å finne morgendagens løsninger, sier hun.

SINTEF og NTNU har allerede i mange år frontet norsk forskning på metallurgiske prosesser. Nå er det energieffektivisering, nye råmaterialer, nye utvinnings- og gjenvinningsprosesser og selvfølgelig utslippsreduksjoner som står øverst på agendaen. Professor Tranell leder også SisAl-prosjektet, et stort EU-finansiert forskningsprosjekt der man søker å erstatte karbon med sekundærstrømmer fra aluminiumsindustrien i fremstilling av silisiumlegeringer. Parallelt leder SINTEF prosjekter for å erstatte karbon med hy-

drogen i reduksjonsprosesser og utvikler en mer energieffektiv manganprosess (PREMA).

– I PREMA er målet å få frem en mer energieffektiv produksjon av manganlegeringer ved bruk av industrielle avgasser og solenergi – noe som vil redusere energiforbruket og samtidig CO2-utslipp fra prosessen, forteller Wærnes.

SINTEF og NTNU er også partnere i det EUfinansierte HARARE-prosjektet.

– HARARE søker å demonstrere bærekraftige metoder for å benytte hydrogen i stedet for fossilt karbon som reduksjonsmiddel. Dette er en løsning som på sikt kan gjøre metallindustrien helt utslippsfri, sier Tranell.

– Det er mye spennende som skjer i en industri som har en helt sentral historisk posisjon i Norge.

Er det opp til SINTEF og NTNU, vil vi fortsatt være verdensledende i fremtiden, avslutter hun.

Gabriella Tranell, professor i prosessmetallurgi ved NTNU.

Aud Nina Wærnes, senterleder og forretningsutvikler i SINTEF.

«Metallindustrien er blant Norges største landbaserte næringer, og norsk metallindustri er allerede blant verdens reneste.»

21

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

ELEKTRIFISERING OG KORT REISEVEI – skal gjøre Rana Gruber til verdens første CO2-frie jernmalmgruve

Konsernsjef Gunnar Moe i Rana Gruber skal kutte alle CO2-utslipp innen 2025.

Rana Gruber skal i løpet av fire år kutte alle karbonutslipp fra produksjonen av jernmalm.

Gjennom å sette høyere klimamål forventer administrerende direktør Gunnar Moe å styrke konkurransekraften for fremtiden.

22

Fjellene rundt Mo i Rana er rike på jernmalm, en naturlig råvare som er avgjørende for bygging av den infrastrukturen vi trenger som samfunn. Samtidig sørger vannkraftverkene i Ranaelva for ren energi, og den strategiske plasseringen med kort vei til Europa bidrar til å redusere miljøavtrykket ytterligere.

I sum gjør dette at Rana Gruber – Norges eneste jernmalmprodusent – sannsynligvis er den aktøren på verdensplan med lavest karbonutslipp per tonn produsert jernmalm, omtrent 40 prosent under gjennomsnittet i bransjen. Frem mot 2025 er ambisjonen å kutte alle karbonutslipp.

– Kundene krever mer og mer, og vi har mulighet til å få ned bransjens kar-

bonavtrykk samtidig som vi styrker vår egen konkurransekraft. Derfor har vi bestemt oss for å kutte alle CO2-utslipp innen 2025, sier konsernsjef Gunnar Moe i Rana Gruber.

I dag er jernmalm fra gruvene rundt Mo i Rana innsatsfaktor i blant annet bygninger, el-biler, kjemisk industri og vannrensing.

Vi har bestemt oss for å kutte alle CO2utslipp innen 2025.

Slik skal Rana Gruber kutte karbonutslippene • Elektrifisering av maskinparken, som innebærer bytte av samtlige dieselmotorer med batterier.

• Overgangen til utslippsfrie tog for transport av jernmalm fra gruven til oppredningsverket. Togene skal enten elektrifiseres eller gå på hydrogen.

• Produksjon av jernmalm med høyere jerninnhold, fra 62% til 65% bidrar til å ta ned utslippene hos kundene – globale stålverk, som kan opprettholde stålproduksjonen med mindre jernmalm inn.

***Draft***

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Slik skal Rana Gruber kutte karbonutslippene innen 2025 Illustrasjon av CO2-kuttene i Rana Gruber frem mot 2025 6 kg CO2e/t

Utvalgte tiltak som sikrer karbonfri gruve innen 2025

1

1

n p jo ks 2 e du CO Re 00t ,0

1 ~1

Elektrifisering av gruvemaskiner- og utstyr

§ § §

Elektrifisering av alt gruveutstyr, inkludert transport (dieselbasert i dag) Timing: 2021-2025 Investering: NOK 60m

.a

2 Dagens karbonutslipp er 40% lavere en bransjesnittet*

Elektrifisering av togtransport + bruk av hydrogentog

2

§ To hovedinitativ: ‒ Forventet plan om elektrifisering av togtransporten (Nordlandsbanen) ‒ Påbegynt pilotstudie med SINTEF om hydrogentog § Timing: 2021-2025 § Kostnad: Offentlige tilskudd

0 kg CO2e/t Dagens karbonutslipp

Elektrifisering av gruvemaskinerog utstyr

Delvis elektrifisering av togtransport + bruk av hydrogentog

innen 2025

ü

Rana Gruber skal bli verdensavførste kabonfrie jernmalmgruve 2025 fra gruvene.

Rana Gruber skal sikre kutt i karbonutslipp gjennom elektrifisering maskinparken og transport avinnen jernmalm *Kilde: Selskapsinformasjon

Elektrifisering av maskiner og høyere jerninnhold Utslippskuttene skal komme fra ulike, strategiske prosjekter. Blant annet skal maskinparken elektrifiseres, og utslippene knyttet til togtransport av jernmalm fra gruven til oppredningsverket skal elimineres.

– Markedet etterspør kombinasjonen kvalitet og bærekraft. Vi kan differensiere oss fra andre produsenter fordi vi hele tiden forbedrer oss selv og ideen om hva gruvedrift er. For eksempel bruker vi ikke kjemikalier i produksjonen, sier Moe. Totalt er produksjonskapasiteten til Rana Gruber på 1.8 millioner tonn jernmalmkonsentrat i året, hvor omtrent 90 prosent av dette er såkalt hematitt. Selskapet jobber nå for å heve jerninnholdet i sin hematitt-produksjon fra 62 til 65 prosent. Stålverkene trenger med det mindre jernmalm for å opprettholde produksjonen og kan kutte sine CO2-utslipp per tonn stål produsert.

Nærhet til det europeiske markedet er noe de store jernmalmprodusentene i Australia, Brasil og Kina ikke kan kopiere.

Smartere togtransport Nærhet til det europeiske markedet er noe de store jernmalmprodusentene i Australia, Brasil og Kina ikke kan kopiere. Det bidrar både til en miljømessig gevinst i transportleddet samt lavere kostnader.

Mens det er 35 kilometer med jernbane fra gruven på Ørtfjell ned til oppredningsverket ved kaia i Gullsmedvik og kun tre dagers seiling før produktene er fremme hos kunder i Europa, er de samme tallene for Australia og Brasil oppe i 1 500 kilometer på tog og flere uker på sjøen.

I likhet med maskinparken ser Moe et stort potensial for ytterligere CO2-kutt i togtransporten, noe som enten kan kom-

me fra en delvis elektrifisering av Nordlandsbanen eller hydrogendrevne tog.

– Ved en elektrifisering av jernbanen vil vi kunne produsere strøm når de fullastede togene kjører ned fra Ørtfjellgruven i Dunderlandsdalen til Mo i Rana, mens vognene er tomme på vei opp igjen, sier Moe. En grønn industrihovedstad Akkurat nå er Mo i Rana en av de mest spennende byene i Norge – drevet av sterke industrimiljøer, innovasjon og tilgangen til verdifulle råvarer og energi. I tillegg til Rana Gruber rapporterer blant annet FREYR Battery og Celsa om vekst og mange nye arbeidsplasser.

Regjeringen har vedtatt å bygge en ny flyplass i kommunen innen 2025, og kommunen sammen med lokalt næringsliv forbereder seg nå på flere innbyggere de neste årene.

– Vi ser et taktskifte i byen vår, hvor både nye og etablerte aktører satser kraftig for å være konkurransekraftige i fremtiden. Det spirer og gror overalt, og vi venter mange nye tilflyttere de neste årene, også nye kollegaer til Rana Gruber, sier Moe.

Maskinparken skal fornyes med elektriske maskiner.

Om Rana Gruber • Rana Gruber AS er en norsk, bærekraftig utvinner av jernmalm etablert i 1964, med aktiviteter og drift basert på mer enn 200 års erfaring fra utvinning av jernmalm.

• Selskapet utvinner jernmalm og jernmalmkonsentrater til bruk i flere, ulike industrier. Produktene er basert på selskapets egne jernmalmforekomster rundt Mo i Rana, som er oppgradert og tilpasset for bruk og eksportert til kunder over hele verden.

• Rana Gruber har 276 ansatte og en produksjonskapasitet på 1,8 millioner tonn med jernmalmkonsentrat (hematitt og magnetitt) og spesialprodukter.

Hovedkontoret er lokalisert i Mo i Rana i Norge.

Utslippsfri togtransport fra gruven skal sikres gjennom elektriske eller hydrogendrevne tog (illustrasjon).

23

Statnett drifter elektrisitetsnettet i Norge.

Foto: Statnett.

Statnett:

Ledetiden skal ned Ledetiden er vesentlig lenger enn mange aktører ønsker, og den skal ned, sier konsernsjef Hilde Tonne i dette intervjuet. Statsforetaket som styrer det norske kraftsystemet, vil også legge til rette for vekst i den kraftkrevende industrisektoren.

Aller først, hva er Statnetts samfunnsoppdrag?

– Statnetts oppdrag er å sørge for sikker strømforsyning og bærekraftig verdiskaping: Statnett skal være en drivkraft for nullutslipp i 2050 ved å legge til rette for elektrifisering og grønn verdiskaping. Vi skal sørge for en sikker og effektiv kraftforsyning ved å utvikle fremtidens nett og markeds- og driftsløsninger på en fortsatt samfunnsmessig rasjonell måte. Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet og sørger for at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk i Norge. Vi eier om lag 11 500 km høyspenningsledninger, 1800 km sjø- og landkabler og 170 transformatorstasjoner.

Vi har ca. 1600 medarbeidere, og hovedkontoret er i Oslo. Statnett er et statsforetak.

Hvilke forutsetninger har Statnett for å fungere som tilrettelegger for norsk industrivekst inn i det grønne skiftet?

– Vi i Statnett har i mange år sagt at fremtiden er elektrisk. Det ser vi er i ferd med å bli virkelighet nå, vi ser det vi kaller det grønne taktskiftet. Fra høsten 2019 så vi en massiv økning i antall henvendelser om tilknytning av ny virksomhet, og veksten fortsetter. I vår nye strategi legger vi til grunn at forbruket kan bli opp mot 220 TWh i 2050, opp fra dagens rundt 140. Usikkerheten er stor, men vi legger planer som er ambisiøse

24

nok til å legge til rette for stor vekst, også i industrien.

Vi sier i tillegg at en må tenke hav og land, hand i hand. Statnett har allerede fått tildelt rollen som systemansvarlig til havs og vi forbereder oss på at vi skal kunne ta flere roller, også med tanke på ilandføring og utveksling av denne kraften.

Elektrifisering av Norge vil kreve økt kapasitet i elektrisitetsnettet. Hva er Statnetts strategi for å øke kapasiteten tilstrekkelig?

– Det siste drøye tiåret har vi investert 72 milliarder. Vi har et godt utgangspunkt.

Men tempoet og utfallsrommet er stort, og vi må endre hvordan vi jobber med dette og få opp tempoet i nettutbygging og utvikling av systemet. Vi må reinvestere i eksisterende anlegg og vi må forsere overgangen til 420 kilovolt spenningsnivå. Vi må også endre måten vi planlegger nettet på og ikke se enkelttiltak for seg, men planlegge helhetlig og områdevis

Hva vil Statnett gjøre for å legge til rette for ny og grønn industriutvikling i Norge?

– Statnetts aller viktigste leveranse er lys i lampa 24/7. Vi skal sikre strømforsyningen for alle, fra vanlige husholdninger til store uttak innen industrien. Dette blir ikke mindre viktig framover, men det blir

stadig mer krevende. Endringene i kraftflyten blir større, hyppigere og i stor grad mindre forutsigbare i takt med mer fornybar kraftproduksjon, mer utveksling og nye forbruksmønstre. For å håndtere dette, må vi ha enda bedre systemer, mer sanntidskunnskap og velfungerende markeder i alle deler av kraftsystemet. Vi må også ha tilgang på mer fleksibilitet på forbrukssiden. Vi må automatisere prosesser som i dag håndteres manuelt, og vi skal digitalisere for å håndtere en mer kompleks fremtid og for å utnytte ressursene i kraftsystemet bedre.

Mange peker på at ledetiden for fremførsel av kraft i dag er for lang. Hva kan være virkemidler for å få ned behandlingstiden for denne typen installasjoner?

– En utfordring er at våre ledetider er vesentlig lenger enn mange av aktørene som ønsker å etablere seg. Dette må vi gjøre noe med. Ledetidene skal ned gjennom bedre prosesser, bedre løsninger og økt samarbeid. Vi ønsker å finne frem til hvordan vi kan se på mer helhetlige planer også i dialogen med myndighetene, og så må vi samarbeide mer og tettere med de regionale nettselskapene. Dette er for å identifisere behov og finne løsninger tidligere, og for å sikre at utviklingen på alle nettnivåer henger godt sammen.

Hva slags ambisjoner har Statnett i forhold til rollen som tilrettelegger for kraftkrevende industri?

– Vi er klare til å ta vår rolle og til å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet og fremtidens energisystem. Vi inviterer til samarbeid og til gode samtaler om de vanskelige valgene vi må ta fremover, og vi må se utover norske landegrenser. Norsk vannkraft og kraftoverskudd er en viktig del av det europeiske energisamarbeidet. Vi er allerede etablert som en hub i Nordsjøen og Skagerak med forbindelser til Danmark, Tyskland, Nederland og nå Storbritannia. Det er viktig for energiomstillingen i landene rundt oss og svært lønnsomt for AS Norge.

Hilde Tonne, konsernsjef.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Moderne og bærekraftig i Sydvaranger

Allerede i 1866 ble det oppdaget jernmalm i Sydvaranger (Sør-Varanger), og gruvedriften startet i 1905. Nå planlegges ny oppstart, basert på strenge krav til bærekraft.

Sydvaranger gruver har en lang og tidvis dramatisk historie. Markedet for jernmalm har gjennomgått store svingninger, noe som har påvirket driften i gruven sterkt. Etter styrt avvikling og en konkurs ble gruven kjøpt av Tschudigruppen i 2016, og siden den gang er amerikanske Tacora Resorces Ink. kommet inn på eiersiden. Planen er å skape langsiktig drift basert på de mest moderne og bærekraftige prinsippene for gruvedrift.

– Jernmalmen eller magnetitten vi tar ut her i Sydvaranger er av svært høy kvalitet og har eksoterme egenskaper, forteller vedlikeholdssjef Marius Aaen Svendsen.

– Det gjør at konsentrat herfra har høyere energipotensial i den videre verdikjeden, noe som betyr at den er mindre energikrevende å videreforedle. Det gir i seg selv en miljøgevinst, påpeker han.

Mye av dagens driftkonsept er basert på utslippsfri norsk vannkraft. Grunnbetingelsene for å drive bærekraftig er til stede.

– Vår fremstillingsprosess fra malm til konsentrat består av mekanisk bearbeiding og knusing. Knusemaskinene her har vannkraft som hovedenergikilde, noe som absolutt er gunstig i et bærekraftperspektiv, forteller HMSK-sjef Ylva Wård.

– Målet er at miljøfotavtrykket fra våre produkter skal være så lite som mulig.

I tillegg er det gjennomført analyser og studier av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale konsekvenser av bergverksdriften i Sydvaranger.

– Biologisk mangfold, arbeidsforhold, urfolksrettigheter og håndtering av avgangsmasser er blant temaene for disse studiene,

som er ment å fange opp alle miljø- og samfunnskonsekvenser av driften for å minimere negativ påvirkning.

– Når dette arbeidet er sluttført, vil vi vite svært mye om de negative og positive konsekvensene av driften her. Da vil vi ha veldig gode forutsetninger for å redusere ulempene, sier Svendsen.

– Blant tiltakene vi ser for oss er heleller delvis elektrifisering av gruveflåten, og vi ser også på hvordan spillvarme fra produksjonen kan benyttes her i gruven eller i lokalsamfunnet, sier han.

– Et annet element er automatisering av produksjonen. Her har det foregått en enorm utvikling de siste årene, med store energigevinster.

Som medlem av Norsk Bergverksindustri er Sydvaranger også med på å utvikle protokollene for det canadisk-utviklede Towards Sustainable Mining tilpasset norske forhold.

Dette er protokoller som skal implementeres når gruven starter opp driften igjen.

Et annet viktig aspekt er kontakten med lokalsamfunnet. Sydvaranger ønsker både negativ og positiv feedback velkommen, og det skal være enkelt å ta kontakt.

– Alle som har noe på hjertet, skal bli hørt. Vi ønsker å fange opp eventuelle problemer, slik at vi kan adressere dem, sier Wård.

Når dette skrives har Sydvaranger oppnådd sertifisering etter den canadiske NI 43101-standarden for gruvedrift, og det er vi stolte av. Nå er vi sluttfasen med en gjennomgang av våre studier med eieren Tacora og ser frem til vi kan starte opp produksjonen, avslutter Svendsen.

25

Erik Dahl-Hansen, fagsjef i arbeidsmedisin i Norsk Industri og IT- rådgiver for prosjektet Mikkel Heien Bjonge i Norsk Industri.

Foto: Norsk Industri

E-verdierTM :

Revolusjonerende verktøy for arbeidsmiljø og arbeidshelse Revolusjonerende verktøy for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Alle bedrifter ønsker å beskytte sine ansatte mot skade eller sykdom. Dette har vi tatt på alvor, og i løpet av noen år har vi laget et revolusjonerende verktøy som gir et mål på systemer og aktivitet for få kontroll på ulike eksponeringsfaktorer i arbeidsmiljøet. Det retter seg særlig inn på å dokumentere et godt arbeidsmiljø og forebygge arbeidsrelaterte sykdommer i industrien, sier Erik Dahl-Hansen som er lege og fagsjef for arbeidsmedisin i Norsk Industri.

I

samarbeid med faglige instanser og flere av våre medlemsbedrifter har vi laget et verktøy – et dataprogram – som kan hjelpe bedriftene med å kartlegge, analysere og kontrollere eksponeringer som kan føre til arbeidsrelatert sykdom. Etter en tid med utprøving er det nå tid for å lansere verktøyet, forteller Dahl-Hansen.

Gjennom vår kontakt med organisasjonens over 3000 medlemsbedrifter får vi stadig spørsmål om krav, dokumentasjon og kontroll av bedriftens HMS-arbeid.

E-verdierTM (E står for Eksponeringskontroll) som er navnet på vårt verktøy – vil gi ledelsen en klar indikasjon på status i egen bedrift. E-verdierTM går gjennom de aller fleste områder hvor lovverket, i særlig grad arbeidsmiljøloven, pålegger ledelsen et særlig HMS ansvar for sine ansatte, fortsetter en engasjert grunder med over 40 års er-

26

faring som arbeidsmedisiner i industrien.

Industrien er avhengig av å ha gode overvåknings- og analyseverktøy som kan bidra til økt forståelse av arbeidsmiljøforhold som kan føre til skade eller sykdom.

Elkem er blant bedriftene som har bidratt som pilot gjennom utviklingen av verktøyet.

– For oss i Elkem har det vært svært lærerikt å være med på utviklingen av E-verdiTM-verktøyet, som Norsk Industri nå skal lansere. Verktøyet er godt egnet til å dokumentere god oversikt over arbeidsmiljøet og synliggjøre forbedringsmuligheter for oss som konsern, forteller Siri Helland Hansen som er Corporate advisor – Occupational health, hygiene and toxicology i Elkem.

Medvirkning og bevisstgjøring – Verktøyet har vært benyttet av bedrifter i

egne bransjeprogram opprettet som en del av IA-avtalens (inkluderende arbeidsliv) satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid. IA-avtalen er et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i Norge. Når bedriftene tar E-verdier i bruk for første gang, benytter de en partssammensatt gruppe (Leder, verneombud/tillitsvalgt, HMS ansvarlig og eventuelt BHT) som sammen vurderer de ulike spørsmålene om bedriftens risikoområder. Dette sikrer at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte gis anledning til å medvirke i planarbeid, risikovurderinger og oppfølging av tiltak, forteller Dahl-Hansen.

Prosessen avdekker hvor i bedriften ansatte er eksponert for faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og arbeidshelsen.

Verktøyet kan brukes på ulike nivå i en virksomhet (avdelinger / prosessområder, hel fabrikk), på sikt også konsernnivå i

store selskaper. I tillegg til det som alle har (psykososiale faktorer, ergonomi og inneklima) velger man de som er spesifikke for sin bedrift (f.eks. støy, kjemisk eksponering eller vibrasjoner). Ved å huke av, og dermed bekrefte, påstander som i stor grad reflekterer god internkontroll, vil graden av kontroll automatisk vises som lavere E-verdier. Når man ikke kan huke av, legger man inn forbedringstiltak i en egen handlingsplan. Erfaringsvis vil medlemmene i arbeidsgruppen kunne ha ulike syn på om enkelte spørsmål skal hukes av. Diskusjon og enighet om kompromisser forventes å være en viktig del av dette arbeidet. Når alle påstander er vurdert, munner arbeidet ut i et tall – E-verdien – for den gjeldende faktoren.

– Vi håper og tror at verktøyet blir nyttig for industrien i arbeidet med å sikre en god arbeidshelse, avslutter Dahl-Hansen.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Slik bidrar Norengros til en trygg og effektiv vareforsyning For å kunne bidra til en forutsigbar og kostnadseffektiv produksjon sørger Norengros for å være der kundene er. Med 13 regionale lagre over hele Norge tilbyr de en helt unik tilgjengelighet på forbruksmateriell og emballasje – samtidig som kundene får tilgang på verdifull kompetanse innen bærekraft.

– Dersom en bedrift opplever produksjonsstans, kan det ha store økonomiske konsekvenser. Akkurat derfor er vi opptatt av å være nær kundene, slik at vi kan sikre en trygg og forutsigbar vareforsyning – og ikke minst løse uforutsette hendelser når de oppstår, forteller Lars Kristiansen, salgs- og markedsdirektør i Norengros.

Etter et titalls år som Norges største leverandør av forbruksvarer, vet Norengros hva som skal til for å støtte norsk industri på best mulig måte – uansett hvor i landet kunden befinner seg. Ifølge Lars handler det om å være tilgjengelig, fleksibel og proaktiv, og hele tiden se etter muligheter for å kutte kostnader, effektivisere og forenkle.

Han trekker frem flere eksempler på tilfeller hvor Norengros, i tett samarbeid med kunden, har oppnådd forbedringer både når det kommer til logistikk og emballasjebruk.

– Blant annet hjelper vi Brødrene Dahl med å utvikle et pakkesystem som effektiviserer utsendelsen av pakker og

reduserer bruken av emballasje. Med dette nye systemet har selskapet satt seg som mål å redusere antall kolli med hele 50 prosent, og det blir veldig spennende å følge dem videre!

Lars legger til at han også har erfart at norske bedrifter kan spare mye tid og penger ved å sette ut arbeidet knyttet til varelevering, logistikk og varelagre. Det er rett og slett krevende å følge opp leveranser av forbruksmateriell og emballasje, og akkurat derfor er drift av lager – med alt det innebærer – blitt en stor og viktig del av Norengros kundetilbud.

Kompetansesatsing gir smarte og bærekraftige løsninger Ved å bruke Norengros som leverandør av forbruksmateriell og emballasje, får kundene også tilgang på en helt unik kompetanse. De ansatte er skolert innenfor en rekke ulike fagområder og jobber tett med norsk industri for å bidra til økt bærekraft og smarte besparelser.

– Vi har nå rundt 50 emballasjeøkonomer, alle med spisskompetanse

på emballasje til ulike behov. De jakter kontinuerlig etter muligheter for å effektivisere pakkeprosessen og redusere plastforbruket, samtidig som varen beskyttes, forteller Lars.

Samtidig vet Norengros at arbeidet med bærekraft og miljø handler om mer enn å redusere plast- og emballasjeforbruket. Like viktig er det å sikre en trygg verdikjede med gode og rettferdige rammevilkår for de som jobber i produksjonen.

– Norsk industri skal vite at alle produkter levert av oss, er produsert under trygge vilkår, og at de som lager dem, har gode arbeidsforhold. Samarbeider du med Norengros, bidrar du altså til en mer etisk handel, avslutter Lars.

Lurer du på hvordan vi i Norengros kan bidra til en tryggere og mer effektiv vareforsyning? Eller ønsker du hjelp til å drifte deler eller hele lageret? Hos oss er mulighetene mange, og vil du vite mer, er du velkommen til å ta kontakt for en hyggelig og helt uforpliktende prat!

Lars Kristiansen, salgs- og markedsdirektør i Norengros

«Hos oss er mulighetene mange, og vil du vite mer, er du velkommen til å ta kontakt.»

27

Foto: Norsk Industri

Knut E. Sunde, direktør i bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri.

Ny handlingsplan for grønne offentlige innkjøp En ny handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon er nå lagt frem.

O

ffentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for rundt 600 milliarder kroner i året. Krav fra offentlige innkjøpere er derfor et svært godt virkemiddel for å nå miljøpolitiske mål og for å skape et robust hjemmemarked for miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser som trengs i det grønne skiftet.

Solbergregjeringen la denne måneden frem en handlingsplan som skal øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Den nye handlingsplanen inneholder ti hovedgrep.

Et av hovedgrepene er at offentlige innkjøpere skal fremme null- og lavutslippsløsninger og sirkulærøkonomi, samt søke å unngå helse- og miljøfarlige stoffer innen sektorer som transport, bygg og anlegg, mat og måltidstjenester, samt plastprodukter. I tillegg er produktgrupper som IKT/elek-

28

triske og elektroniske produkter, batterier, møbler og tekstiler prioritert.

Disse prioriteringene samsvarer med Norsk Industris innspill til handlingsplanen. Det foreslås et grønt kompetanseløft for offentlige innkjøpere og at statlige nøkkelvirksomheter skal bane vei for flere klima- og miljøvennlige innkjøp. Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) innsats for å fremme miljøvennlige innkjøp, og for å innhente bedre statistikk, vektlegges også i den nye handlingsplanen.

– Vi er lei av at miljø blir honnørord uten mening og ikke vektlegges nok ved innkjøp.

Vi ser på den nye handlingsplanen som en klar marsjordre om at klima og miljø skal prioriteres langt høyere ved offentlige innkjøp, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.

Han er fornøyd med at det skal stilles tydelige krav til miljø- og klimavennlige innkjøp i nøkkelvirksomheter i statsforvalt-

ningens og statsforetakene.

– Vi anbefaler at tildelingsbrev vektlegges ved offentlige innkjøp og at dette følges opp som et fast punkt ved etatsstyringsmøter. Dette er et enkelt tiltak som vil gi stor effekt, mener Sunde. Ønsker innskjerping Norsk Industri har over tid tatt til orde for innskjerping av regelverket, slik at miljø alltid skal vektes minst 30 prosent der dette brukes som tildelingskriterium og styrking av Klimasats-programmet fra Miljødirektoratet.

– Her leverer ikke den nye handlingsplanen. Det er bra med et grønt kompetanseløft for offentlige innkjøpere, men dette vil ikke være tilstrekkelig for å utnytte handlingsrommet til å prioritere miljø. Vår erfaring er at det er tydelige krav som gjelder, sier Sunde.

Norsk Industri inviterer til et eget seminar som vil belyse detaljene i den nye handlingsplanen.

I tillegg vil flere offentlige innkjøpere og bedrifter dele erfaringer fra offentlige anbudskonkurranser og diskutere hva som skal til for at miljø og innovasjon prioriteres enda sterkere i innkjøpspolitikken.

Informasjon om seminaret 18. okt se www.norskindustri.

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Tidlig ute med hydrogenproduksjon I Berlevåg har Varanger Kraft arbeidet med hydrogenproduksjon basert på vindkraft siden 2014. Nå skal det også satses på ammoniakk. – Vi har som mål å få på plass en komplett verdikjede på grønn hydrogen og ammoniakk i løpet av få år, sier CEO Christian Bue i Varanger Kraft Hydrogen og Green Ammonia Berlevåg AS.

I 2014 vant Varanger Kraft konkurransen om FoU-midler i EU gjennom sitt prosjekt Haeolus. Og siden har selskapet drevet et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på feltet. I første omgang er det hydrogenproduksjon fra vindkraft som har stått i fokus – både for salg direkte til kunde og som mellomlagringsløsning for å balansere kraftforsyningen i nettet.

– I dag samarbeider Varanger Kraft Hydrogen med en rekke europeiske kompetansemiljøer, og resultatene så langt er svært lovende, sier Bue. – Målet er å utvikle et kompakt energisystem fra vindkraft til flytende ammoniakk og hydrogen i gassform som kan tas i bruk i områder med lite bærekraftig strømforsyning, eller som energiprodukt i nytt fornybart energiforbruk.

– En del av EU-prosjektet inkluderer teknologiutvikling for å konvertere hydrogen tilbake til elektrisitet for tilbakeføring i nettet.

Anlegget som produserer kraften ligger på Raggovidda, som snart inneholder 27 vindturbiner med installert effekt på 96,4 MW og en produksjonseffektivitet som er på topp i Europa.

Elektrolyseanlegget i Berlevåg benytter

PEM-elektrolyse, og er per i dag verdens største elektrolyseanlegg koblet til vindkraft, med en produksjonskapasitet på ett tonn per dag.

– Pilotprosjektet skal produsere minst 120 tonn hydrogen, og i tillegg føre noe av strømmen fra en 100 kW brenselscelle tilbake til nettet, sier Bue. – Anlegget skal fungere autonomt og fjernstyrt, slik at produksjonen i praksis kan styres fra et hvilket som helst sted i verden, sier han.

– Vi har et sterkt ønske om å bidra til dekarbonisering av samfunnet, og ikke minst sørge for optimal utnyttelse av vindkraftressurser i verdensklasse. Vi ønsker også å selge grønt hydrogen til bruk i industri og drivstoff.

Før det blir aktuelt med salg, skal prosjektet gjennom en kommersialiseringsfase, og Bue regner med at de første salgene kan foretas i løpet av 2022.

Fra og med 2023, når Haeolus-prosjektet avsluttes, planlegger selskapet storskala produksjon. Samtidig utvider Varanger Kraft produktsortimentet med ammoniakk.

I samarbeid med Aker Clean Hydrogen planlegger Varanger nå et anlegg for ammoniakkproduksjon i Berlevåg.

Ammoniakk seiler opp som et svært aktuelt drivstoff blant annet innen skipsfart over store avstander, og anlegget i Berlevåg vil kunne levere drivstoff til kunder som ønsker å gå over til grønn ammoniakk.

– Varanger Kraft og Aker Clean Hydrogen vil eie 50 prosent hver av fabrikken, og vi tar sikte på å kunne levere ammoniakk i en utslippsfri verdikjede, forteller Bue.

– Gitt tilstrekkelig kraftforsyning og finansiering, vil anlegget være operativt i løpet av 3–4 år. Da vil vi i praksis ha en komplett utslippsfri energikjede på plass, sier Bue.

29

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

KR AFT TIL GRØNN INDUSTRIUT VIKLING Nye næringer som batteri, hydrogen og datasenter er framtida.

Nordland fylkeskommune har som mål at fylket skal ta en sterk posisjon i denne utviklingen.

Nordland er et energi- og industrifylke, og det gir store muligheter i det grønne skiftet, sier fylkesråd for næring Linda Helen Haukland.

Foto: Trond-Erlend Willassen

Kraftforedlende metallindustri har lenge vært et satsingsområde for fylkeskommunens næringsutvikling, og nå jobbes det for fullt med å få etablert de nye kraftintensive industriene i fylket.

Konkurransefortrinn i det grønne skiftet

Nordland er et energi- og industrifylke, og det gir store muligheter i det grønne skiftet, sier fylkesråd for næring Linda Helen Haukland. Vi har naturressurser, og vi har dyktige aktører med høy in-

dustriell kompetanse som kan skape nye arbeidsplasser og verdier. Samtidig bidrar det til at vi møter kravene til reduksjon av klimautslipp.

Industriregionen Helgeland

Helgeland, med Mo Industripark i spissen, er sentral i det industrielle utviklingsarbeidet. De siste årene har det blomstret opp nye miljøer på Mo som har styrket utviklingskraften i næringslivet. Eksempler er SINTEF Helgeland og Arctic Cluster Team hvor fylkeskommunen var sentral i oppbyggingsfasen.

Nye industrieventyr i grønne forretningsområder

grønne verdikjeder.

– Fylkeskommunen er ofte inne i en tidlig fase som tilrettelegger, for eksempel når det gjelder etableringen av Freyr, sier fylkesråd for plan og næring Linda Helén Haukland (KrF).

– Vi må se på hvilke ringvirkninger ulike måter å forbruke fornybar energi på kan skape for Nordland når vi utvikler vår energi- og industripolitikk.

Arbeidsplasser, verdiskaping og reduksjon av klimautslipp er viktige målsettinger. Samarbeid med både industri og utviklingsaktører er viktig for at vi skal lykkes med å gripe de mulighetene Nordland har for å skape nye industrieventyr i det grønne skiftet.

Planene om ny kraftforedlende industri i Nordland er mange. Freyr, og deres arbeid med å etablere en batterifabrikk på Mo har kommet lengst, og nå har også Narvik med Nordkraft i spissen varslet planer om batterifabrikk. I tillegg er det mange inititativ knyttet til produksjon av hydrogen og andre

GRØNN INDUSTRI I VERDENSKLASSE Grønn og fremtidsrettet industri trenger flere kompetansearbeidsplasser. I Mo Industripark ved Mo i Rana er det høy aktivitet knyttet til nye etableringer med mange spennende muligheter for både privatpersoner og næringsliv.

www.mip.no

30

Vi gratulerer Freyr med børsnotering på New York stock exchange og ønsker dem velkommen til oss i Mo Industripark!

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

5G gir nye muligheter for industrien 5G er mobilnettet som er mer enn bare mobil. Med 5G kan du integrere mobil kommunikasjon inn i virksomheters eksisterende infrastruktur lokalt og nasjonalt.

Mennesker, maskiner og sensorer kan samhandle på en helt annen måte enn i dag.

Med 4G har vi opplevd fordelene med høyhastighets mobilt bredbånd. Likevel har 4G-nettet noen begrensninger – som at alle behandles likt og deler den tilgjengelige kapasiteten i nettverket.

– Med 5G løser vi dette, og 5G-systemet utvikles til å kunne støtte en stor bredde av applikasjoner og ulike bruksområder, sier Bjørn Ole Lydersen, Product Manager 5G, Innovation lead, Business i Telenor Norge AS. For industrien har proprietære trådløse nett blitt utviklet for å støtte ulike industrielle bruksområder. 5G vil kunne erstatte mange av disse trådløse teknologiene. Gevinsten er at man unngår å investere og drifte mange ulike, parallelle trådløse nettverk, samtidig som 5G åpner for helt nye anvendelser.

De tre viktigste nyvinningene på 5G: Høyere kapasitet og raskere nett Lavere strømforbruk og lengre batterilevetid (opptil 10 år), slik at strøm og kommunikasjonskabler kan kuttes ut.

Ultrapålitelige mobilnett med svært lav forsinkelse Kombinasjonen av pålitelighet, lav forsinkelse og høye datahastigheter muliggjør en rekke bruksområder – som AR/ VR, autonome kjøretøy, mobile roboter, sanntids menneske–maskinsamarbeid, sanntids kvalitetskontroll, prosesskontroll – og mye mer. Behovet for svært lav forsinkelse bidrar til fremveksten av sterkt distribuerte databehandlingsstrategier, såkalt edge computing.

Redusert forsinkelse og kortreiste data Med edge computing vil applikasjoner kunne flyttes nærmere der dataene oppstår, med lavere forsinkelse. For industrikunder kan vi gå enda lenger – helt ut på lokasjon. Telenor kan levere ultrapålitelige, sikre 5G-nett for kunder som krever nettverksautonomi og/eller at datatrafikken skal gå lokalt på et område – for eksempel pasientdata innenfor et sykehus.

Et slikt 5G-nett kan enten være et isolert, privat mobilnett, eller en hybrid løsning der et isolert privat nett for bedriften kombineres med offentlig mobilkommunikasjon – såkalt skivedelte nett eller slicing.

Fra tingenes internett til industriprosesser på nett – Vi går fra å koble opp dingser til å knytte sammen industriprosesser – det

handler om å koble sammen mennesker, maskiner og sensorer i et felles nettverk drevet av behovet for automatisering, konsolidering, forenkling og ny innsikt, sier Bjørn Ole Lydersen.

Fremtiden på 5G-nettet består av et bredt spekter av tilkoblede industrielle enheter og sensorer som samler inn data.

5G sørger for rask kommunikasjon med lav forsinkelse og høy kapasitet for dataene gjennom nettverket. Nye analyse- og beregningsmetoder som AI og maskinlæring åpner opp for nye og mer effektive løsninger.

– Dette er det jeg kaller den perfekte stormen, fordi teknologier forsterker hverandre. De som er i stand til å bruke denne kunnskapen – gjennom prøving, feiling og utvikling – vil finne mange spennende bruksområder. Telenor vil gjerne være en partner i din digitaliseringsreise.

Dette betyr 5G for industrien Styring og posisjonering av utstyr som • autonome kjøretøy • mobile roboter og droner • ulike automatiserte verktøy som brukes i produksjon • 5G kan posisjonere en enhet svært nøyaktig både innendørs og utendørs.

Ingen bevegelige og roterende deler • trådløst nett reduserer kostnader knyttet til vedlikehold og slitasje på bevegelige deler og kabler • det er ingen kabler å installere, eller enda bedre, ingen kabler å ødelegge.

Trådløse sensorer • gjør det lettere å koble til sensorer og aktuatorer i tøffe omgivelser.

Interaksjon mellom menneske og maskin • fjernstøtte til arbeidere på stedet for opplæring, overvåking, vedlikehold eller kvalitetskontroll gjennom mobiltelefoner, iPads og hjelmkamera med skjerm.

5G sørger trådløst for høy båndbredde og lav forsinkelse.

Nettverkskonvergens • 5G kan erstatte annen trådløs teknologi.

31

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ Er du usikker på hva du får ut av din markedsføring?

Det behøver du ikke være. Vi analyserer dine investeringer, forbedrer dem og måler resultatene. Som digitalt inntektsbyrå er vårt mål å øke dine inntekter gjennom smartere medieinvesteringer.

Som kunde hos Onmedia er du ikke én i mengden.

Vi tilbyr ingen standard-pakker. Bare den løsningen som fungerer best for deg.

w w w. o n m e d i a g r o u p . n o

32

Foto Corvus Energy

Foto Hurtigruten

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Robotisert fabrikk sørger for konkurransedyktig produksjon og nye arbeidsplasser i Norge.

Hurtigruteskipet MS Roald Amunden reduserer utslipp med batteriteknologi fra Corvus Energy.

Corvus bygger fremtidens arbeidsplasser nå Corvus Energy er verdens fremste produsent av batterier til skip og løsninger for nullutslipp i den maritime bransjen. Med utgangspunkt i Bergen har Corvus tatt ledelsen i en næring som ventes å vokse til 10 milliarder dollar i 2030.

– Skal norsk industri få til et vellykket grønt skifte må vi tenke stort! Vi må skape mange nye arbeidsplasser, og det vil vi bare oppnå gjennom å være konkurransedyktige og levere kvalitet og lønnsomhet, sier Geir Bjørkeli.

Bjørkeli er administrerende direktør for Corvus Energy, som allerede har mer enn halvparten av verdensmarkedet for batterier til skip. Sammen med partneren Toyota satser Corvus Energy også på produksjon av brenselcellesystemer for hydrogendrevne skip.

Drahjelp av den norske maritime klyngen Corvus Energy ble etablert i Canada i 2009. De største eierne er gigantene Hydro, Equinor, BW og Shell. I 2018 ble hovedkontoret flyttet til Bergen og Geir Bjørkeli overtok som administrerende direktør.

– Vi flyttet hovedkontoret til Norge i hovedsak på grunn av den sterke maritime klyngen som er her. På Vestlandet finner vi store rederier, verft og underleverandører som er vant med in-

ternasjonal konkurranse og som leverer i verdensklasse innen sine forretningsområder. Norge har også verdensledende kompetanse innen grønn kraftproduksjon, sier Bjørkeli.

Høy kompetanse i Norge Spesielt de seneste årene har Corvus Energy ekspandert betydelig. Den nyeste fabrikken ble bygget på Midttun i Bergen for to år siden. Den er allerede for liten.

Produksjonen av batteripakker i fabrikken utføres i stor grad av høyteknologiske roboter. Stor grad av automatisering er grunnen til at de kan være konkurransedyktige her hjemme. Likevel er antall ansatte i Corvus i Norge femdoblet siden 2018 og nye arbeidsplasser skapes hver måned.

– Vårt viktigste fortrinn er kompetanse. Den finnes her i nærområdet. Vi har ansatt dyktige ingeniører med lang erfaring fra maritim bransje, men også dyktige og erfarne personer i nøkkelstillinger som finans, marked og HR, forteller Bjørkeli.

Selv har ingeniøren fra Os mange års

erfaring som direktør for Rolls Royce i Japan og Korea, i tillegg til lederstillinger i Norge.

Løfter lokal leverandørindustri Corvus Energy arbeider målrettet for å styrke både den maritime klyngen og leverandørindustrien i nærområdet og i Norge. - Å bygge kompetanse og samarbeid på tvers gjør oss konkurransedyktige internasjonalt. Det at vi produserer lokalt fremfor i lavkostland, skaper i tillegg positive ringvirkninger for alle bedriftene rundt oss. Vi har eksempler på lokale leverandører som har doblet sin omsetning på grunn av samarbeidet med Corvus.

– Alt som kan bli elektrisk, vil bli elektrisk! Vi har en fantastisk mulighet til å skape mange nye arbeidsplasser basert på det grønne skiftet. Norske myndigheter og bedrifter må tenke stort, få til gode rammebetingelser og satse på kvalitet og kunnskapsutvikling for å få dette til. Store endringer gir store muligheter, sier Geir Bjørkeli.

Av Cato Bruarøy

DETTE ER CORVUS ENERGY • Verdens ledende leverandør av løsninger for nullutslipp til havs • Batterifabrikker i Bergen og Canada • Leverer brenselceller sammen med Toyota for hybridløsninger til skip • Omsetter for over en halv milliard kroner. Driver med overskudd.

• Eies av Equinor, Hydro, Shell og BW Group.

• JV med Sumitomo i Japan • Søker børsnotering i Oslo i 2021 https://corvusenergy.com

33

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Glasopor er det letteste granulære materialet på markedet - noe som bidrar til effektive prosjekter. Selve produktet er det mest miljøvennlige alternativet, svært lett, drenerende og med god isolasjonsevne.

Glasopor er fremstilt av 100 % resirkulert glassemballasje som er samlet inn fra husholdninger i hele Norge! I tillegg blir deler av Glasoporen produsert ved hjelp av sertifisert, kortreist strøm.

Gjør det lettere å bygge under tøffe forhold www.glasopor.no

Glasopor_Industri2021_DN.indd 1

05.07.2021 13:54:43

www.innovasjonnorge.no

Vi hjelper bedrifter med grønn vekst og eksport

I løpet av noen år må vi i Norge redusere klimautslippene kraftig, øke eksportinntektene og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i hele landet.

Omstilling, teknologiutvikling og innovasjon blir avgjørende. Vi har et godt utgangspunkt - kanskje det beste i verden - men oppgaven er også stor.

opp den nordiske batterinæringen.

Vi har rådgivere med spisskompetanse for deg som trenger å navigere i EUs regelverk for bærekraft og grønn vekst, og for deg som har et så innovativt prosjekt at det kan få midler fra de enorme pottene i EU-systemet.

Innovasjon Norge sørger for innovasjon, grønn vekst og eksport gjennom finansiering og rådgivning. Vi gir lån og tilskudd, samtidig som vi tilbyr innsikt om de markedene i verden som er mest interessante for norsk næringsliv.

Det er store muligheter i de internasjonale markedene. Vi jobber sammen med næringslivet og de andre partnerne i det vi kaller Team Norway med å identifisere hvor norske selskaper kan vinne store kontrakter. Et eksempel er innenfor havvind i Frankrike. Oljeleverandørindustrien er i gang med grønn omstilling og bruker sin kompetanse i produksjonen av flytende havvindturbiner.

Gjennom Miljøteknologiordningen gir vi tilskudd til å utvikle ny teknologi, innovative produkter eller prosesser som løser et miljøproblem.

Det er dyrt å teste teknologi i full skala, og muligheten for avkastning på miljøteknologiprosjekter er forbundet med risiko. Gjennom denne ordningen tar vi en del av risikoen ved at næringslivet utvikler, bygger og tester miljøteknologi.

Noe av det viktigste Innovasjon Norge gjør fremover er å sørge for å koble trendene i verden med de fortrinnene vi har hjemme, og å bidra til at norske virksomheter får den plassen de fortjener.

På den måten kan vi sammen skape verdier og arbeidsplasser.

I år har vi hatt særskilte støtteordninger rettet mot bedrifter som på sikt kan skape næringsutvikling innen miljøvennlig energiteknologi. Blant prosjektene som har fått støtte finner du det digitale strømselskapet Tibber og batteridrevne passasjerfartøy fra båtbyggeriet Brødrene Aa. Innovasjon Norge ser på batteriproduksjon som en vekstnæring i Norge, der markedet er internasjonalt og mulighetene for å skape nye arbeidsplasser og eksportinntekter er store. Vi har støttet alle de fire store aktørene som satser på å utvikle og produsere batterier her til lands - Freyr, Beyonder, Corvus og Morrow. Alle disse har fått finansiering gjennom Miljøteknologiordningen. Vi samarbeider også med våre naboland om å bygge

34

Håkon Haugli

Administrerende direktør i Innovasjon Norge

ANNONSE

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

VERDENSMESTERE: Nordmenn er verdens beste til å pante. Nå vil drikkevarebransjen bruke mer av de resirkulerte materialene igjen selv, fremfor å selge til andre land.

Infinitum lukker sirkelen:

– VERDENS MEST MILJØVENNLIGE SYSTEM Nordmenn er best i verden til å pante flasker og bokser. All plast og aluminium blir resirkulert, men mye ender opp i helt andre produkter. Nå vil panteselskapet Infinitum gjøre systemet enda mer miljøvennlig ved å ombruke mer av materialet i norsk drikkevareemballasje.

I fjor pantet vi 585 millioner flasker og 800 millioner bokser her i landet, og det ga 22 000 tonn plast og 11 000 tonn aluminium til resirkulering. Det er stor etterspørsel etter disse materialene i Europa.

– Fordi vi har en egen materialstrøm fra panteautomatene, er alt i samme høye kvalitet og tilfredsstiller den strengeste godkjenning for resirkulering til ny mat- og drikkevareemballasje, forklarer Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum.

Dermed er den norske, resirkulerte plasten attraktiv for mange som vil fremstå som bærekraftige, men ikke har egne systemer for innsamling.

– Vi ser at vår plast ender i produkter som klær, bildeler og vaskemaskiner. Det er ikke optimal utnyttelse av så ren plast, forteller Maldum.

VIL BORT FRA «BLINDVEIER» Både plast og aluminium kan resirkuleres mange ganger.

– Vi er ikke tilfreds med at noe av vår PET-plast ender opp i flasker i land som ikke har pantesystem, eller i andre produkter som det ikke finnes innsamlings-

ordninger for. Det blir «blindveier» for materialene, som kan og skal gå mange runder, forklarer Maldum.

Han påpeker at dette ikke er bærekraftig.

– Det fører til at vi i Norge må bruke mer jomfruelige materialer enn nødvendig. Dessuten kan det bidra til at aktører i andre markeder ikke tar tilstrekkelig ansvar for egen innsamling, men likevel fremstår som bærekraftige ved at de bruker våre innsamlede materialer, sier Maldum.

GRØNN INDUSTRI Infinitum arbeider kontinuerlig for å gjøre pantesystemet så miljøvennlig som mulig. I sommer åpnet selskapet sammen med Veolia en ny resirkuleringsfabrikk for plastflasker. Fabrikken ligger ved siden av Infinitums sorteringsanlegg for pantegods på Heia i Lillestrøm kommune. Beliggenheten reduserer transporten mellom sortering og resirkulering, og sikrer kontroll på førsteklasses materiale til nye flasker. Tidligere ble alle flasker fraktet ut av landet for resirkulering.

– Dette er et godt eksempel på hvordan grønn industri skaper nye arbeidsplasser, sa finansminister Jan Tore Sanner ved åpningen.

SATSER PÅ OMBRUK Etableringen av resirkuleringsanlegget er et viktig skritt i Infinitums strategi for å sikre at den resirkulerte plasten blir brukt om igjen til nye flasker i Norge. Det er et klart ønske fra drikkevarebransjen og handelen at mest mulig av pantet materiale skal føres tilbake til nye flasker her i landet, fremfor å eksporteres.

GRØNN INDUSTRI: I juni åpnet finansminister Jan Tore Sanner en ny resirkuleringsfabrikk for plastflasker. Infinitumsjef Kjell Olav Maldum leverer nå panteflaskene til fabrikken, hvor produksjonsanlegget eies av Veolia.

– Vi ønsker å lukke sirkelen, slik at vårt materiale blir brukt igjen og igjen, så mange ganger som mulig.

Vi har streng kontroll av flaskene før de slippes inn i pantesystemet for å sikre at vi har høyest mulig virkningsgrad i resirkuleringsprosessen. Dette blir en moderne og mer miljøvennlig utgave av det gammeldagse ombrukssystemet. Mens selve flasken ble ombrukt den gangen, ombruker vi nå materialet i stedet. Dette er mer ressurseffektivt, og styrker vår posisjon som verdens mest miljøvennlige system for drikkevareemballasje, avslutter Kjell Olav Maldum.

35

Hele dette bilaget er utgitt av Industri 2021

Snarveien fra idé til marked Med et katapult-prosjekt kan bedriften redusere sin økonomiske og teknologiske risiko, øke kunnskapen i bedriften, og raskere ta steget fra idè til marked. Det er oftest en viktig suksessfaktor når produkter, tjenester og prosesser skal industrialiseres.

I katapult-sentrene kan store og små bedrifter over hele landet, og i de fleste bransjer få: Tilgang til internasjonalt ledende testinfrastruktur og kompetanse.

Hjelp til å utvikle, teste og simulere både produkter, tjenester og prosesser.

En partner for å bygge nødvendig kompetanse i bedriften.

GSLIV NÆRIN

Et tilpasset tilbud, enten det er noen timers møte for nødvendige avklaringer, problemløsing i workshops, mindre tester i labskala eller lengre innovasjonsløp.

GR

ÜN

DE

RE

AKADEMIA

Katapult-senter

1

Idé

2

Konsept

5 3

Prototyp

4

Markedsintroduksjon

Verifisering

5 katapult-sentre er med i ordningen Norsk katapult.

Les mer om hva katapult-sentrene kan bidra med på deres nettsider.

Der finner du også kontaktinformasjon.

mtnc.no

36

sustainableenergy.no

futurematerials.no

digicat.no

oceaninnovation.no