Grønn Byggallianse

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

TRIPLE ZERO I NYDALEN

Naturlig klimatisering i store bygg er mulig side 10

ANLEGGSBRANSJEN BLIR GRØNN

CEEQUAL er verktøyet for grønne prosjekter side 28

GRØNN BYGGALLIANSE NY ALLIANSE FOR BÆREKRAFTIGE BYGG OG OMRÅDER

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

INNHOLD:

LEDER:

10

6

14

24

GRØNN HUB FOR GRØNT SKIFTE

E

n direktør hos en av våre medlemmer, ringte meg forleden og fortalte at han var fortvilet etter å ha lest den siste rapporten til FNs klimapanel. Hans budskap var at han og hans kollegaer måtte være sitt ansvar bevisst og sette det grønne skiftet øverst på agendaen. Det gjør inntrykk at en næringslivsleder setter av tid til denne rapporten og ivrer for en innsats.

IPCC-rapporten forteller oss at vi kun har 12 år til å forhindre en klimakatastrofe. Byggsektoren er en av de viktigste bidragsytere til klimagassutslipp i verden. Det betyr at denne sektoren har stort potensiale for handling. I Grønn Byggallianse opplever vi nå en sterk vilje hos veldig mange, både medlemmer og andre, til å brette opp ermene og gjøre det de kan for å redusere klimagassutslippene, samt å utnytte ressursene bedre og stoppe utslipp av miljøgifter. Bilaget her gir et bilde av våre mange aktiviteter.

20

22

I sommer slo vi sammen to sterke foreninger; ”BREEAM-organisasjonen” Norwegian Green Building Council og byggeierorganisasjonen Grønn Byggallianse, til en slagkraftig organisasjon. Med oss har vi nesten 300 medlemmer fra hele verdikjeden som har brettet opp ermene. Hos oss deler vi kunnskap og erfaringer om tiltak for grønnere bygg, anlegg og områder. Det er oppløftende å se at det både er teknisk mulig og lønnsomt å gjøre de tiltakene som er nødvendige for å unngå en katastrofe.

26

ANSATTE:

Gjennom 10 år har 50 FutureBuilt-prosjekter vist at man kan halvere byggets klimafotavtrykk gjennom bevisste valg. Løsningen er å velge riktige materialer, legge til rette for utslippsfri transport og skape energieffektive bygg med jevnt effektbehov. Det siste året har prosjekter i tillegg vist at det er mulig med fossilfrie og nesten avfallsfrie byggeplasser og å legge til rette for fremtidig ombruk av materialer for en full sirkulær økonomi.

Den internasjonale undersøkelsen World Green Building Trends, som er presentert i dette bilaget, viser at tre fjerdedeler av norske spurte respondenter vil bygge grønne bygg framover. Hoveddriverne er markedsetterspørsel og bevissthet om at dette ”er det riktige å gjøre” – helt i tråd med den stemningen vi merker hos våre medlemmer, som vi påstår leder an det grønne skiftet i Norge.

Ansatte i Grønn Byggallianse: Øverst fra venstre: Magnus Gevelt, Sabrina Risem, Kjetil NovangGulbrandsen, Anders Nohre-Walldén, Kjell Petter Småge, Viel Sørensen og Teresa Ribu.

Nedre rad Kerstin Allemyr, Katharina Bramslev, Siri Dobloug og Hilde Sæle.

Katharina Bramslev Daglig leder

ØMERKE ILJ T M

Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no

Kontaktperson: Siri Dobloug, kommunikasjonssjef siri.dobloug@byggalliansen.no

- makes you visible

2

59

1 Trykksak

prosjektleder: Bent Omdal, Torgeir Dahl

omslagsill:

MIR/Snøhetta

salg:

trykk:

Polaris Trykk

repro:

Stibo Media, Sverige

Linnea Henriksen, Daniel Høidahl

grafisk form: Jessica Nystrøm Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i desember 2018

24

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Ørkenspredning er en av de største truslene for miljøet på Island. Ved hjelp av vakuumløsninger fra Jets Vacuum AS, er svartvann fra Icelandair Hotel Myvatn med på å gjøre den svarte Holasandur grønn og frodig. Bilde: GettyImages

Fra svart sand til fruktbar jord på Island Da Icelandair Hotels skulle bygge nytt i det unike landskapet ved Myvatn, var miljøvennlige og bærekraftige løsninger avgjørende. Med vakuumtoalett og oppsamling av svartvann, var JETS™ en ideell match.

Nye Icelandair hotel Myvatn ligger i fantastiske omgivelser i det som blir kalt Nordlyshovedstaden på Island. Omgitt av særegne naturfenomen som ruvende lavaformasjoner og kokende gjørmehull, er Myvatnområdet en yndet destinasjon for tilreisende. Våtmarkene rundt innsjøen har et så spesielt og rikt fugleliv at de har status som særdeles viktige i internasjonal sammenheng.

Unik og sårbar natur Icelandair Hotels legger sin stolthet i å være en leder innen miljøvennlig hotelldrift. Samtlige hotell i kjeden har oppnådd den internasjonale miljøsertifiseringen ISO 14001, og må dermed møte strenge krav til energiforbruk og avfallsmengde.

– Naturen rundt Myvatn er unik og sårbar. Derfor har vi installert miljøvennlige toaletter som hjelper til med å beskytte innsjøen og til å bidra til jordforbedring i dette fantastiske distriktet, sier Hildur Ómarsdóttir, Marketing & Business Development Director hos Icelandair Hotels.

Vannsparende toaletter Jets™ vakuumtoaletter bruker inntil 90 % mindre vann enn konvensjonelle vannklosett.

Vannsparing er kanskje ikke det første en tenker på som et nødvendig tiltak på

Island, øyen med de mange innsjøene, kildene og fossefallene. Men med vakuumteknologi fra Jets Vacuum AS sparer en ikke bare rent vann fra å bli skylt i do; kloakkmengden, eller svartvannet som samles opp blir også betydelig mindre.

Drastisk redusert volum fører igjen til at tanken må tømmes sjeldnere, og slik sparer en på både energibruk og håndteringskostnader.

Icelandair hotels samarbeider med lokale myndigheter for å forbedre renovasjonen i området. Dette inkluderer blant annet å sette mål for rensing og resirkulering av avløpsvann, samt å dra nytte av næringsstoffene som finnes i svartvann gjennom resirkulering i forbindelse med jordforbedringstiltak.

Når naturen kaller En av de største truslene for økosystemet på Island er voksende ørkenområder. Som følge av tidligere avskoging er over 20 % av landet dekket av den karakteristiske svarte sanden. På grunn av hardt klima med vind og vulkansk aktivitet, sprer sanden seg stadig. Tiltak for å begrense spredningen har vært en viktig del av miljøarbeidet på Island i over hundre år.

Ved Icelandair Hotel Myvatn sørger løsningen fra Jets Vacuum AS for at svartvannet fra hotellets toaletter blir samlet i en egen tett tank. I samarbeid

Gjestenes komfort er ivaretatt med de elegante, miljøvennlige toalettene fra JETS™ .

Icelandair Hotel Myvatn med Soil Conservation Service of Iceland (SCSI) blir tanken tømt av spesialutstyrte tankbiler og innholdet behandlet og fraktet til en stor oppsamlingstank ved Holasandur. Her jobber SCSI litt etter litt med å gjøre den 130 km2 store ørkenen med vulkansk sand om til næringsrik jord. Om sommeren blir det oppsamlede innholdet i tanken pløyd ned i sanden som organisk gjødsel. Gjennom planting av gress, busker og trær vil det være med på å forebygge videre spredning av ørkenen på Island.

– Slik svarer Icelandair Hotels når naturen kaller: ved å bidra til å bevare Myvatns økosystem, miljøet og ved å støtte

jordforbedringstiltak for å hindre at mer av den fantastiske naturen i området blir ødelagt av ørken, forklarer Ómarsdóttir.

Bærekraft er kjernen i Jets Vacuum AS sin forretningsidé. Med sin banebrytende vakuumteknologi er de førstevalget til miljøvennlige og grønne bygg over hele verden. Prosjekter som dette på Island, viser at de fleksible løsningene kan tilpasses lokale behov.

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

GRØNN BYGGEPROSESS – GRØNNE BYGG Utslipp fra byggeplassene er de glemte utslippene. Elektrifisering av byggeplassene er den viktigste løsningen for å fjerne utslipp. I tillegg gir økt elektrifisering en bedre arbeidsplass, mindre støy og totalt sett et bedre arbeidsmiljø.

God planlegging og tidlig involvering av både nettselskap og elektroentreprenør er nøkkelen.

Det er viktig at strømforsyningen er på plass når byggingen starter. Smart styring og batterier gir økt handlingsrom.

Norge har i dag et betydelig overskudd av fornybar elektrisitet. Og mer vil komme. Veien fra det fossile samfunnet, og over til det fornybare samfunnet, går gjennom å bruke vår fornybare elektrisitet på stadig flere samfunnsområder.

Norge er her i en helt unik posisjon. Vi vil gjennom økt elektrifisering utvikle nye løsninger og ny kompetanse. Det gir mulighet for ny grønn vekst, ikke bare i Norge, men også i utlandet. En grønnere byggenæring gir økt verdiskaping og sikrer flere grønne arbeidsplasser.

Lokal energiproduksjon og lagring blir stadig viktigere i grønne bygg. Den store innovasjonen skjer nettopp gjennom løsninger «bak måleren».

Markedet for lokale energiløsninger må få anledning til å utvikle seg videre. Smart teknologi gir aktive og informerte forbrukere.

Det er i alles interesse å flytte strømforbruket i tid (forbrukerfleksibilitet) fra tidspunkt med høy

nettbelastning til tidspunkt med ledig kapasitet.

Med ny smartteknologi kan man gjøre dette uten at hverdagen blir negativt påvirket. Teknologien håndterer dette, med signaler om når det er billigst og om ledig kapasitet. Dette er eksempler på hvordan elektrifisering og digitalisering sammen gir nye grønne muligheter vi bare har sett starten på.

Oppgradert og smart byggestrøm, og lokal energiproduksjon, smart styring og lagring, gir ikke bare utslippskutt og økt andel fornybar energi. Det er også viktige bidrag for å utvikle en stadig grønnere byggenæring.

Dette er bare begynnelsen. Fremtiden blir enda mer spennende! Elektrisk og dermed grønnere!

Erfaringer med bruk av elektrisitet på byggeplasser viser at byggets effektbehov i driftsperioden ofte er tilstrekkelig for byggeplassens effektbehov til oppvarming, tørking og drift av elektriske maskiner og kjøretøy (veileder DNV GL, 2018-0418). Forutsetningen er at strømforsyningen er på plass når byggingen starter. Smart styring og batterier gir økt handlingsrom.

Solkraftkapasiteten øker kraftig i Norge. Prisene på solceller er betydelig redusert på få år.

NVE anslår at vi innen 2030 vil ha nærmere 2 TWh solkraft i elektrisitetsmiksen, og innen 2035 drøye 3 TWh (NVE rapport 43-2018).

1 TWh solkraft betyr solceller på hele 200 000 eneboliger, eller 5 millioner m2 solceller på yrkesbygg og industribygg.

Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo

www.nelfo.no

4

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

«Norges smarteste bygg»

sparer energi ved å tilpasse seg brukeren På HasleLinje i Oslo er «Norges smarteste bygg» i ferd med å reise seg. Det innovative bygget skal spare energi ved å tilpasse seg brukernes handlingsmønster. – Teknologien i Karvesvingen 5 vil bidra til en energireduksjon på 50 % sammenlignet med gjeldende TEK, sier Anders Solem.

Han er seniorrådgiver i Enova, som har gitt støtte til prosjektet gjennom det nye programmet «Kommersiell utprøving».

Det er et støtteprogram utarbeidet for byggeiere som ønsker å strekke seg lenger enn normen.

– Vi har allerede programmer som støtter helt ny teknologi, men det er ikke alltid nok med 1–2 utprøvinger. Kommersiell utprøving er tilrettelagt for prosjekter som ønsker å benytte teknologi vi vet er mer kostbar enn konvensjonell teknologi, men som kanskje må forsøkes 10–15 ganger før det blir markedsstandard, forklarer Solem.

Smartere oppvarming – mindre matsvinn Grunntanken er at bygget tilpasser seg brukeren for å optimalisere både energi- og ressursbruk. For eksempel vil et styringssystem se hva brukerne har på kalenderen sin neste dag, og ut fra det prognosere lunsjen i kantinen. Slik blir det mindre matsvinn.

– Og må du jobbe sent en ettermiddag, er det lite hensiktsmessig å ventilere eller varme opp en hel etasje bare for deg. Sensorer vil plukke opp hvor folk sitter, og du får en melding om at du bør flytte deg til en etasje hvor du kan sitte

sammen med andre travle sjeler. Det er effektivt, og det er smart, sier Solem.

Energiriktig og brukervennlig Solem presiserer at tiltakene ikke skal gå på bekostning av hverken komfort eller brukeropplevelse.

– Tvert imot. Det kan kanskje oppleves ukomfortabelt å måtte flytte på seg, men vi vet at bevegelse gjennom dagen er bra. Dessuten tror vi at det vil veies opp av andre tiltak, sier Solem og utdyper: – Når du for eksempel kommer på jobben om morgenen, har du gjerne ulike arbeidsoppgaver planlagt, og da vil systemet tilrettelegge for deg ut fra det. Du vil bli anbefalt plass som passer dine preferanser både for lys, luft og temperatur. Det er tiltak som er gode for brukeren, men som også er energiriktige.

Höeght ambisjonsnivå Det er Höegh Eiendom som sammen med AF Eiendom eier og utvikler bygget. Leietakeren for bygget er Atea. Det skulle vise seg å bli en god match.

– Vi har klare miljøambisjoner i Höegh. Energiforbruket skal være så lavt som mulig, og i dette prosjektet så vi muligheten til å ta i bruk ny tekno-

logi for å virkelig energioptimalisere et bygg. Atea er i tillegg svært interessert i smartbygg, så de har utfordret oss. Det setter vi pris på, forteller Jennifer Lamson, energi- og miljørådgiver i Höegh Eiendom.

Full oversikt Hun forteller at alle brukere av bygget skal ha tilgang til informasjon i en digital plattform. Den skal på en forståelig måte illustrere hva bygget bruker av energi, hvordan din egen atferd kan påvirke fotavtrykket – og hva det vil si i praksis.

– Den digitale plattformen vil for eksempel fortelle deg at hvis du flytter deg til en annen etasje, vil du spare energi tilsvarende en elbil-tur til Drammen. Vi tror det er viktig at alle får et forhold til byggets energibruk. Slik får du bevisstgjort betydningen av din egen atferd.

Dette er like mye sosial og strukturell innovasjon som teknisk innovasjon, sier Lamson.

– Indirekte er betydningen stor, fordi dette er elektrisitet du ellers kunne brukt til kraftkrevende industri eller elektrifisering av langtransport, for eksempel.

Derfor mener seniorrådgiveren det er avgjørende at noen tør å ta sjanser.

– Hvis ingen gjør det, kommer vi ikke videre. Dessuten får du jo et bedre og mer verdifullt bygg når du gjør de gode tiltakene. Gjeldende TEK er allerede ganske ambisiøs, men dette bygget vil altså bruke enda 50 % mindre energi.

Det er energi du frigjør for bruk i andre bransjer, sier Solem.

Lamson i Höegh slutter seg til viktigheten av å våge å satse.

– Leietakere stiller stadig større krav.

Det gjør at vi også stiller større krav til våre leverandører, som igjen tar det med seg videre inn i andre prosjekter.

Innovasjon gir ringvirkninger, forklarer Lamson, og avslutter: – Dessuten liker vi jo å være i forkant.

Vi bygger tross alt for fremtidens generasjoner.

Viktig at noen går foran Solem i Enova forklarer at byggsektoren er vesentlig med tanke på både energiog ressursbruk, selv om byggene står for lite av de direkte klimagassutslippene,

5

Foto: Terje Borud

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Eyvind Skaar er opptatt av å ikke bare følge kravene, men også å utnytte lokalene bedre.

SCHWEIGAARDS GATE 33 • Bane Nors nye hovedkontor, i gangavstand til Oslo S. • Kontorbygg på 22 700 kvadratmeter bruttoareal over ti etasjer – åtte av dem over bakken.

• Parkeringsplasser til 16 biler og 168 sykler.

• Plass til 1200–1300 medarbeidere.

• Miljøklassifisering BREEAM-NOR Excellent .

Det nye hovedkontoret til Bane Nor utvider rekken av BREEAM-sertifiserte bygg i Schweigaardsgate i Oslo, som er den gaten i Norge med flest miljøklassifiserte bygg. Foto: Monica Toften

GJØR BYGGET GRØNNERE OG

OMGIVELSENE TRYGGERE Når Bane Nor bygger nytt hovedkontor, er det ikke bare selve bygget som skal være miljøvennlig. Her skal det bli både tryggere og hyggeligere å gå til, fra og rundt også.

D

u bør uansett gå ut over standardene, mener prosjektdirektør Eyvind Skaar. Han er ansvarlig for Schweigaards gate 33 i Oslo.

Bane Nor Eiendom bygger for seg selv. I gangavstand fra Oslo S skal drøye 1200 medarbeidere få den nye arbeidsplassen sin.

Solceller i sør – Én ting er å oppnå poengene og få en BREEAM-NOR-klassifisering, men vi ser miljøaspektet i et større perspektiv. Hvis vi følger alle forskrifter og krav og har en veldig bevissthet på hvordan vi velger materialene, så bør fokuset gå videre, sier Skaar.

6

Han snakker like gjerne om hvordan det er viktig at et bygg med mange arbeidsplasser må fungere godt for alle som har arbeidsstedet der. Når det er slutt på cellekontorer og fast skrivebord, så utnyttes lokalene på en helt annen måte. Tankesettet og tilhørigheten gjør noe med måten du jobber på, mener han.

Det andre han er opptatt av, er materialvalget. Naturstein og glass med lang levetid, og så solcellepaneler på hele fasaden mot sør og på taket. 100 000 egenproduserte kilowattimer blir et viktig bidrag til å dekke energibehovet i bygget.

Sykler og går Samtidig som bygget i seg selv skal være så miljøvennlig som mulig, så skal utbyggingen gjøre det enklere å sykle og gå. Ikke bare til og fra jobb for de ansatte, men også for dem som passerer forbi.

– Vi har tilrettelagt veldig godt for sykkel.

Vi går langt ut over kravet til antall sykkelparkeringsplasser og garderober i bygget.

Så har vi egen sykkelinngang, og vi har veldig få parkeringsplasser for bil, sier Skaar.

Bygget har Schweigaards gate på nordsiden. I sør ligger Nordenga bru og Akrobaten, med forbindelse til Oslo S og til Bjørvika.

– Vi åpner opp bygget fra sørsiden slik at de som jobber der, kan komme den veien, sier han.

Tryggere – Vi gir tilbake til omgivelsene med gangog sykkelforbindelser som også andre vil sette pris på. Så legger vi inn vannbåren varme slik at det blir trygt å gå der, forteller prosjektdirektøren.

En spuntkasse hvor alle spuntnålene er sveiset, gjør at det ikke kommer inn vann, sørger for tørr byggegrop og beskyttelse mot fukt for det ferdige bygget. Detaljer som beslag som ikke må fuges, kryssfiner bak det ytterste gipslaget på innerveggene og desentralisert ventilasjonsanlegg skal gjøre lokalene mer fleksible og at bygget får lengre levetid.

– En annen ting er at vi vil legge inn krav om at de ytterste lysrekkene i de to nederste etasjene skal lyse etter mørkets frembrudd.

Hvorfor? Jo, Schweigaards gate og Lokalgate er mørke. Med litt lys nederst blir det mye tryggere og triveligere for dem som skal gå langs gatene. Hvis vi bidrar til å gjøre byen bitte litt tryggere, er det også et miljøaspekt, sier Eyvind Skaar.

Vi går langt ut over kravet til antall sykkelparkeringsplasser og garderober i bygget. Så har vi egen sykkelinngang, og vi har veldig få parkeringsplasser for bil.

Bodø får verdens nordligste BREEAM-NOR Excellent-bygg

hundholmenbyutvling.no

BIG skal bli sentrum for innovasjon i nord

I Bodø skreddersys både arbeidsmiljøet og bygningen «BIG – Bodø Innovation Gate». - Å legge til rette for morgendagens løsninger er viktig for regionen vår, sier direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

Bygget blir Nord-Norges første BREEAM-NOR Excellent næringsbygg.

Et strategisk miljøvalg og et ønske om å dra byutviklingen, også i nord, i riktig retning for fremtiden.

Vi må legge til rette hvis vi skal hjelpe folk til å velge bort bilen, og ved å etablere en sykkelparkering kan det gjøre sykkelturen til en enda bedre opplevelse, sier Coucheron.

– Allerede i dag må vi vise verden at vi tenker innovativt – og vi kan ikke vente på igangsetting av «Ny by – ny flyplass» i Bodø. BIG skal bli sentrum for innovasjon i nord og vi skal skape mer enn et arbeidslokale, sier Coucheron.

I tillegg ligger BIG midt i knutepunktet for både buss og jernbane.

Hundholmen Byutvikling lager rammene for å gjøre det mulig.

De som skal jobbe i bygget vil kunne løfte hverandre gjennom samarbeid og dialog. De er håndplukket med tanke på mulig innovasjon inn mot et globalt marked.

Medlemskap i Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har også vært viktig de siste årene for å få en tyngre verktøykasse og større forståelse for å kunne skape langsiktig verdi for samfunnet.

– BIG blir en svært spennende og veldig synlig arbeidsplass i Bodø. Det blir enkel atkomst uansett valg av transportmiddel.

Likevel legger vi til rette for sykkel, sånn at det skal kunne prioriteres av våre leietakere. Trivsel er også en viktig faktor, sier eiendomsutvikleren.

Miljøvennlig transport I BIG blir det minst 80 sykkelparkeringer, lademulighet for EL-sykler og innendørs sykkelservicestasjon.

– Våre leietakere vil kunne sykle rett inn i BIG fra gang- og sykkelvei.

– Dette blir en arbeidsplass hvor alle ansatte kan kjøre kollektivt, sykle eller gå til jobben, sier eiendomsutvikleren.

– Vi har stor tro på BREEAM-NOR som verktøy for å skape bærekraftige bygninger. Klassifiseringen dokumenterer kvalitet i alle ledd. Både med tanke på trivsel for de som skal bruke bygget, verdiøkning og ikke minst for et bedre miljø og lavere energiforbruk, avslutter Coucheron.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

INTERNASJONALE TRENDER

GLOBAL GRØNN BØLGE I BYGGENÆRINGEN En ny trendrapport om grønne bygg Green Building Trends, som Grønn Byggallianse har vært med på, viser at nærmere halvparten av av de over 2000 spurte fra 86 land forventer at majoriteten av deres framtidige prosjekter vil være grønne. Den norske byggenæringen er blant verdens mest ambisiøse, ifølge undersøkelsen.

D

ette viser at byggsektoren er på god vei til å ta et ansvar for den globale miljøtrusselen vi står foran, sier Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse.

Voksende entusiasme Rapporten viser at det internasjonale markedet for grønne bygg har vokst markant de siste 10 årene. Entusiasmen er nå rekordhøy. I Norge er det i år 30 % av de spurte i byggsektoren som rapporterer at 60 % eller flere av prosjektene de er involvert i er grønne. I 2021 forventer de at det samme tallet er 62 % - altså mer enn en dobling de neste tre årene.

Driverne og barrierene for å bygge grønt varierer fra land til land. I Norge er det markedskrav som er den fremste faktoren for at bransjen bygger grønt. Høyere investeringskostnad er sett som det viktigste hinderet for å bygge bærekraftig.

– Dette viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre med tanke på å knuse myter knyttet til merkostnadene ved grønne bygg, sier Bramslev. Samtidig svarer 28 % at de tror på at

8

grønne bygg har en høyere markedsverdi og denne merverdien ønsker vi å synliggjøre enda bedre.

En annen viktig driver for grønne bygg i Norge er at ”dette er det riktige å gjøre”.

31 % oppgir at det er dette som driver dem.

– Det stemmer godt med de holdningene vi møter blant våre medlemmer, sier Bramslev. Stadig flere gir uttrykk for at de ønsker å bygge og drifte noe de kan være stolte av og mener at det betyr et bærekraftig bygg.

Det gjelder både yngre og eldre i næringen.

De rapporterte forretningsmessige fordelene har vært konsistente siden 2012, ifølge analysebyrået Dogde Data & Analytics.

Fordelene inkluderer åtte prosent reduserte kostnader i driftsbesparelser og syv prosent økt verdi på bygget det første året.

Oppfattelsen om at bærekraftige bygg koster mer enn tradisjonelle bygg, falt dramatisk fra over 75 % i 2012 til under halvparten i den siste rapporten.

Et annet funn som er verdt å merke seg er at mange av de spurte planlegger å bygge grønt de neste tre årene uten å miljøsertifisere bygget, for eksempel med BREEAM

eller LEED. Samtidig forteller over to tredjedeler av de spurte at det å bruke miljøsertifisering på byggene hjelper dem å lage bygg som fungerer bedre – et funn som også støttes av andre studier.

Helse og teknologi De viktigste sosiale driverne er ifølge studien bedre helse og velvære og økt produktivitet for byggets brukere.

Rapporten har også en seksjon om grønn teknologi, som omfatter svar fra ni ledende bransjeeksperter om hva de tror vil bli viktigst i den nære framtid.

– Automatiserte arbeidsprosesser, med live, sanntids dataflyt som gjør det mulig å samhandle på tvers av fag under alle steg i byggeprosessen, er en tydelig trend forteller Lynelle Cameron, visepresident for bærekraftsavdelingen i softwarefirmaet Autodesk.

– Verktøy for energianalyse og såkalt generativ design, som gjør det mulig å utforske mange ulike designvarianter parallellt, er andre teknologitrender vi ser komme, sier Cameron.

Dette viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre med tanke på å knuse myter knyttet til merkostnadene ved grønne bygg.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

HØYE BÆREKRAFTSMÅL I NYTT REGJERINGSKVARTAL Illustrasjon: Statsbygg / Team Urbis

ANSVAR

“Vi mener at alle har et ansvar.“

Et lite ord med enorm betydning. Som arkitekter har vi et stort samfunnsansvar, og med klimautfordringene verden står overfor i årene som kommer, har vårt ansvar blitt enda tydeligere.

- FNs klimarapport er noe vi alle bør ta svært alvorlig. Vi ser at bygg og anlegg står for oppimot 40% av CO2-utslipp og energibruk globalt.

Det er tydelig at hele bransjen må gjøre noe drastisk og vi ønsker å gå foran med et godt eksempel.

- Vi vil utfordre våre oppdragsgivere til å sette seg høyere bærekraftsmål – noe som krever at man tenker bærekraft gjennom absolutt hele prosjektforløpet. Bærekraft er mer enn

miljøvennlige materialer og energieffektivitet, det krever en helhetlig tilnærming der man ser på alle aspekter ved et prosjekt og hvordan det kan påvirke samfunnet. Dette er noe vi har sett klar effekt av tidligere.

Ved utvidelsen av Oslo lufthavn hadde oppdragsgiver allerede store ambisjoner – vi utfordret dem til å sette en ny standard og resultatet ble verdens første BREEAM Excellent sertifiserte terminalbygning.

ESKILD ANDERSEN Foto: Nordic / Knut Ramstad

Nå arbeider vi for å sette enda høyere mål for Nytt regjeringskvartal.

Nordic tar del i Global Compact, FNs bærekraftsinitiativ for næringslivet. Dette innebærer et systematisk og langsiktig arbeid med menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon, både innad i organisasjonen og i prosjektene.

Bærekraftsmålene representerer kjerneverdier vi mener alle bedrifter burde arbeide etter.

- Vi mener at alle har et ansvar.

Derfor oppfordrer vi alle i vår organisasjon til å finne måter vi som enkeltpersoner, og Nordic som samfunnsbygger, kan bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Eskild Andersen, daglig leder, Nordic — Office of Architecture nordicarch.com

POWERED BY COMMITMENT

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

NYDALEN MED MILJØBYGG I VERDENSKLASSE

Gullhaug Torg 2A vil bli et nytt sentrum i Nydalen. Bygget skal bidra til å skape nytt liv, også utenfor åpningstid, blant annet ved å legge til rette for aktivitet og opplevelser på plassen utenfor bygget.

Gullhaug torg er Norges første kontor- og boligbygg med naturlig ventilasjon med lufting på gamlemåten i stedet for store og susende ventilasjonsrør. I tillegg skal bygge varmes opp og kjøles ned for egen maskin.

– Vi håper å flytte grenser med dette prosjektet, sier administrerende direktør i utbyggeren Avantor, Øystein Thorup.

10

E

r det mulig å få til, spurte de seg da de var på studietur med det norske forbildeprosjektet Futurebuilt til Østerrike og så det, for byggenæringen kjente bygget 2226, som var et av de første i verden med naturlig ventilasjon. Er det mulig å få til å både ha naturlig ventilasjon og samtidig være selvforsynt med energi?

Yes we can Ledelsen i Avantor og prosjektdirektør Terje Løvold ringte de flinkeste de kjente. Snøhetta var kjent for å ha ingeniørtenkende arkitekter og i Skanska var ingeniørene involvert i flere forskningsprosjekter om naturlig ventilasjon og lavenergiløsninger til

oppvarming og kjøling.

Med solceller på taket, geobrønner som pumper varme og kulde opp i bygget som avhengig av behov og datastyrte vinduer og lufteluker som slipper inn riktig mengde luft, ville de nå ambisjonene. Men når man trekker i en fagtråd, påvirker det en annen, lærte de raskt.

– Lages en målsetning om å oppnå noe nytt innenfor ett fagfelt, så dukker det opp utfordringer i en rekke andre fag. Målsetningen var i utgangspunktet naturlig ventilering og klimatisering, og når dette suppleres med et mål om null tilført energi til ventilasjon, oppvarming og kjøling, gir det nye utfordringer for de som jobber med betong, innvendig akustikk, oppvarmingsløs-

ninger og utvendig støy, forteller prosjektdirektøren.

Resultatet har blitt flere skreddersydde løsninger og produkter, blant annet for innvendig støydemping.

Ved å skrelle vekk ventilasjon og tekniske installasjoner fra innertaket, blir bygget enklere å vedlikeholde, enklere å gjøre om ved utskifting av leietagere og inneklimaet blir bedre med renere luft og mindre støy.

Det er færre deler som kan gå i stykker og bygget blir mer robust for endringer for tid.

– Det er alt for mange overdimensjonerte ventilasjonssystemer som ender opp med å bli kastet etter 20-25 år. Det er ikke bærekraftig. Vi må bli mye flinkere til å rive mindre, ta vare på det vi bygger og lage løs-

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Vi vet at de valgene vi gjør i forbindelse med eiendom og bydelsutvikling i dag, har konsekvenser for kommende generasjoner.

Uten ventilasjonsrør i taket blir det større og luftigere rom, noe som også er nødvendig for å skape god nok sirkulasjon for å kunne ha naturlig ventilering.

GULLHAUG TORG 2A • Kombinasjonsbygg med 5000 m2 bolig, 4500 m2 kontor og 500 m2 næring.

• Byggherre: Avantor: • Arkitekter: Snøhetta • Ingeniører: Skanska • Forbildeprosjekt i Futurbuilt med mål om: • 50 % samlet reduksjon i utslipp fra materialer, transport og energi sammenlignet med referansebygg • Totalt energibruk på nær nullenerginivå • Klimavennlig transport • Reduksjon av kostnader og klimabelastning fra drift, vedlikehold om ombygginger gjennom forenkling og valg av robuste løsninger • Sykkelparkering som overgår Futurebuilts minimumskrav • Planlagt byggestart: tidlig 2019 • Del av FoU-prosjektene • Naturligvis i samarbeid med blant andre SINTEF Byggforsk, Skanska og FutureBuilt.

• LowEx i samarbeid med blant andre Lunds Universitet, Skanska, Omsorgsbygg

Leilighetene i det høyeste bygget, med 16 etasjer, vil få rikelig med både dagslys og milevis med utsyn, over hovedstaden og Oslofjorden.

ninger som er bærekraftige og holder over tid. Det har jeg tro på, sier direktøren Øystein Thorup.

Nye Nydalen Avantor håper spaden kan settes i jorda tidlig i 2019, samme år som Oslo er Norges miljøhovedstad.

I tillegg til å inneha revolusjonerende løsninger for energi og inneklima, vil bygget bli et viktig bidrag til utviklingen av Nydalen som en bydel som lever også utenom kontortid. De nederste etasjene vil bestå av utadvendt næringsvirksomhet, som butikker og restauranter og torget utenfor bygget vil bli et grønt samlingspunkt for både beboere og besøkende.

Det er ikke mange år siden Nydalen var et grått, slitt og forlatt industriområde. I dag er det noe ganske annet. Om sommeren bader barn i Akerselva, som Avantor har sørget for å åpne opp. Sakte men sikkert har Nydalen blitt en destinasjon i seg selv. Avantor har vært med på hele reisen. Med Masterplanen Nydalen + ser de fram mot 2030 og i kikkerten ser de økt tilstedeværelse av natur, gjenbruk av historiske boliger, nye bærekraftige og urbane boliger, nye forbindelser til resten av byen og nye byrom.

– Vi vet at de valgene vi gjør i forbindelse med eiendom og bydelsutvikling i dag, har konsekvenser for kommende generasjoner.

Avantor vil med bakgrunn i Oslo kommunes fremtidsplaner mot 2030, videreutvi-

kle Nydalen som et regionalt knutepunkt innenfor Oslo bys egne utviklingsrammer: Smart – Trygg – Grønn. Gullhaug torg 2 blir et sentralt prosjekt for utviklingen av Nydalen som en bærekraftig bydel, sier prosjektdirektør Terje Løvold.

Grønn business For Avantor er det ikke lenger et spørsmål om de skal miljøsertifisere eiendom de bygger og drifter, men på hvilket nivå de skal legge seg. Øystein Thorup forteller at Avantor bruker mye ressurser på å gjøre Gullhaug torg til et praktprosjekt av de sjeldne.

– Dette blir ikke noe billig prosjekt, men det blir et fantastisk hus å bo og jobbe i.

Skal vi lage noe skikkelig må vi gjøre noe

som er bærekraftig, sier Thorup.

Han er ærlig om at det for Avantor, som privateid selskap, alltid er økonomi og bunnlinje som styrer valgene deres, men at de som nyskapende utbygger tjener godt på å utvikle ikke bare bærekraftige bygg, men hele områder som puster og lever på en naturlig måte.

– Også konkurrentene våre kan bygge og leie ut gode kontorer eller boliger. Vi skal skape det stedet du har lyst til å være. Det er der stoltheten ligger. Vi skal skape gode resultater – og det gjør vi.

11

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Langsiktig miljøarbeid gir høy konkurransekraft for DNB Næringseiendom Den norske eiendomsforvalteren er en av de fremste på bærekraft i Norden og får beviset med 85 poeng fra GRESB. – Vi får nå uttelling for innsatsen vi har lagt ned, sier direktør Gro Boge.

Sandslimarka 251, Bergen 12

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

DNB NÆRINGSEIENDOM • Forvalter næringseiendom for DNB Livsforsikring og DNB Scandinavian Property Fund • Samlet eiendomsverdi 28 mrd kroner (pr 30.09.18) i segmentene kontor, kjøpesenter og hoteller • ISO 14001 ytre miljø-sertifisert • Eiendommene sertifiseres i henhold til BREEAM In Use

GLOBAL REAL ESTATE SUSTAINABILITY BENCHMARK • Verdens ledende benchmark for bærekraft i eiendomsbransjen, består av 903 eiendomsselskaper, fond og investeringsforetak • Etablert i 2013 • Benchmarker årlige eiendomsvirksomheter innen syv aspekter: interessenters engasjement, ledelse, policy og formidling, risiko og muligheter, energiledelse, ytelsesindikatorer, energi- og miljøsertifiseringer

I en årrekke har DNB Næringseiendom, som er en av Norges største aktører innen næringseiendom, jobbet målrettet med bærekraftig rehabilitering og forvaltning av eiendomsporteføljen. DNB Næringseiendom har de siste seks år deltatt i GRESB (Global Real Estate Sustainability Benchmark) – verdens fremste benchmark og standard for å måle organisasjoners bærekraft og samfunnsansvar i eiendomsbransjen.

BEVIS PÅ BÆREKRAFT

Resultatene fra årets GRESB-undersøkelse forelå i tredje kvartal. 903 eiendomsselskaper, fond og investeringsforetak deltok fra 64 land og med ca. 79.000 eiendommer til en samlet verdi av ca.

3,5 trillioner dollar. Gro Boge leder forvaltningen av over 880.000 kvadratmeter eiendom, inkludert porteføljen til DNB Scandinavian Property Fund. Resultatene fra i år viser at fondet ble nummer én av totalt syv fond i Norden, i konkurranse med de største fondstilbyderne i Norge. I Europa havner de som nummer fire av 64 sammenlignbare fond.

– GRESB-indeksen er et bevis på at vi jobber bredt med miljø og bærekraft. Dette er viktig med tanke på at DNB Scandinavian Property Fund retter seg mot internasjonale investorer som er opptatt av at porteføljen de investerer i er grønn - og de vil ha bevis i form av uavhengig evaluering. For enkelte investorer er det en forutsetning. Dette er rett og slett for å gi våre investorer økt trygghet for kvaliteten i investeringen, forklarer Boge.

GRESB samler inn data om syv ulike aspekter rundt medlemmenes eiendomsportefølje og virksomhet (se faktaboks).

I tillegg til å måle eiendommenes bærekraftige kvaliteter, som energiforbruk, avfallshåndtering og vannforbruk, kartlegger GRESB hvordan selskapene utøver ledelse, behandler og lærer opp sine ansatte, jobber for å forhindre korrupsjon og andre aspekter ved etikk og samfunnsansvar. Dokumentasjonskravene til GRESB er omfattende og strenge, men Gro Boge påpeker at når man allerede har

Hovedtyngden av DNB Næringseiendoms bygg ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm.

Her siste investering - kontorbygget Hagablue utenfor Stockholm med BREEAM In Use Very Good-klassifisering.

orden i sakene, er det enklere å svare på alle spørsmål som kommer.

– Det er mange som snakker om bærekraft og at de er grønne. Vi mener det er viktig å kunne bevise hvilken kvalitet du egentlig har. I vår portefølje jobber vi med flere måter å sikre kvaliteten på. Vi har ISO 14001-sertifisert virksomheten og miljøsertifiserer byggene våre gjennom BREEAM In Use. I sin natur sikrer dette at vi har en systematikk, forklarer Boge.

Porteføljen til DNB Scandinavia Property Fund fikk i år en score på 85, to poeng opp fra 2017. Med det beholdt de sine fem grønne stjerner, som viser at de er blant de 20 % mest bærekraftige i undersøkelsen. Gro Boge forteller at de med tilbakemeldingene fra GRESB får konstruktive innspill til forbedringsområder.

BEVISENE LIGGER I BYGGENE

DNB Scandinavian Property Fund og DNB Livsforsikring var først i verden med sertifisering etter BREEAM In Use International-manualen i 2012, da de sertifiserte kontorbygget Kungsbroen i Stockholm.

I 2009 hadde DNB Næringseiendom den første BREEAM-sertifiserte rehabiliteringen av et hotell, med rehabiliteringen av en del av Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo.

Like utenfor Bergen sentrum ligger Folke Bernadottes vei 40 – et bygg fra 80-årene. Eiendommen ble bærekraftig rehabilitert til standarden BREEAM-NOR Very Good.

DNB Næringseiendom var blant initiativtakerne til å få BREEAM innført i Norge og sluttet seg tidlig til Eiendomssektorens Veikart mot 2050.

– Ved behov for rehabilitering av eiendom, er det mest miljøvennlig å beholde deler av eiendommen og ikke bygge nytt.

DNB Næringseiendom ønsker i størst mulig grad å ta vare på det som kan gjenbrukes av utstyr, materialer og bærekraftige komponenter, og fornye det som må fornyes. Vi mener det er god miljøpolitikk, forklarer Boge.

– Vi står foran samme oppgave når

Sandslimarka 251 utenfor Bergen skal oppgraderes til «ny-bygg» standard, som er det potensielle leietakere i dag har forventninger om.

Boge og DNB Næringseiendom har store ambisjoner for dette prosjektet i Sandslimarka. Her vil de invitere nabolaget, kommunen og lokale organisasjoner til å bidra i utviklingen av bygget. Sammen skal de skape et topp moderne og urbant signalbygg i nybygg-standard med store driftstekniske fordeler, miljøvennlig energi forsyning og energimerke B. Gro Boge forteller at en merverdi ved deres langsiktige miljøarbeid er en solid og velfortjent dose stolthet i organisasjonen.

Vi ønsker å gjøre prosjekter vi kan være stolte av. Bærekraft og miljøarbeid er ikke en sluttdestinasjon, men et kontinuerlig forbedringsarbeid. Du kommer aldri helt i mål, men det er verdt innsatsen. Du skal ville det. Og det gjør vi.

Gro Boge leder DNB Næringseiendom og har vært en av pionerene og pådriverne i eiendomsbransjens målrettede miljøarbeid gjennom en årrekke.

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Sverre Tiltnes leder Bygg21 som har utviklet de 10 kvalitetsprinsippene, som omfavner økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner og sammenfatter store mengder forskning, litteratur og erfaring om hva som kjennetegner bærekraftige bygg og områder.

TI PRINSIPPER FOR HELHET

I KVALITETSARBEIDET Myter står for fall. Kvalitet er ikke synonymt med høye kostnader.

– Tvert imot, ifølge Sverre Tiltnes i Bygg21. Ti kvalitetsprinsipper skal inspirere utbyggere og myndigheter til å velge de rette kvalitetene – i fellesskap.

B

ygg og områder skal skape verdier for eiere, brukere og samfunnet. I en skog av interesser kan det være lett gå seg vill. Bygg21s ti kvalitetsprinsipper for bygg og områder skal skape retning i kvalitetsarbeidet, både for byggeiere i dialog med sine samarbeidspartnere og i møtet mellom utbyggere og myndigheter.

– I plansammenheng må lokale planmyndigheter og utbyggeren bli enige i oppstartsmøte om mål for området og hva man skal bygge. Det er ikke uvanlig at dette svikter. Ikke på grunn av mangel på vilje, men på grunn av manglende tradisjon og evne til samarbeid. Et praktisk verktøy kan tvinge og inspirere partene til å gjøre omforente valg. Kvalitetsprinsippene er ment for

14

avhengig av hvem som skal bruke det. På enkelte områder har vi lagt oss til kvaliteter som ikke verdiskapende. Marmor og fliser der det ikke er nødvendig, er ikke bærekraftig. Hvem betaler for kvaliteter ingen har har glede av? undrer Tiltnes seg.

Rett bruk å gi inspirasjon til å tenke gjennom helheten, forklarer Bygg21-direktøren.

Rett kvalitet Vi møter Sverre Tiltnes i kantinen til Direktoratet for byggkvalitet, hvor Bygg21 har sine kontorer, foran en lun og lydløs gasspeis - et eksempel på en kvalitet som øker verdien for brukerne av et bygg – i dette tilfellet Tiltnes selv. Men hvilke kvaliteter som er verdiøkende henger nøye sammen formålet for bygget og brukernes behov.

Alle gode bygg må kunne sjekke av på alle kvalitetsprinsippene, men i ulik grad.

– Et varelager stiller for eksempel ikke samme krav til opplevelser som et torg eller en lekeplass. Og det er ulike krav til ventilasjon og universell utforming i ulike bygg,

Det er viktig for Tiltnes at prinsippene blir oppfattet på rett måte og brukt på rett måte.

Som verktøy for inspirasjon og samhandling – ikke bedrevitende belæring.

Helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet og andre kvaliteter har alle sine ambassadører.

For Tiltnes er det prosjekter som er opptatt av helheten som ender opp med å bli verdifulle for eiere, brukere og samfunnet.

Etter en streng godkjenningsrunde i Bygg21s egne organer, blant annet i deres eget strategiske råd med 30 ledere fra byggog eiendomsnæringen, er prinsippene nå klare til bruk. Monica Mæland og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tatt imot rapporten fra Bygg21s tre første arbeidsgrupper, inkludert kvalitetsprinsippene. Grønn Byggallianse har nå overtatt

eierskapet til prinsippene, inkludert ansvaret med å spre og med tiden videreutvikle prinsippene.

– Grønn Byggallianse samler hele næringen og forvalter BREEAM i Norge. Katarina Bramslev og hennes team har høy kompetanse om hva et godt og bærekraftig bygg er. Grønn Byggallianse er den rette eieren av prinsippene, sier Tiltnes.

Han ser for seg at prinsippene vil kunne endre seg i takt med viktige samfunnsendringer, men at noen ting uansett vil ligge fast.

– I 2040 eller 2050 skal vi ha løst utfordringer knyttet til energibruk og produksjon. De kvalitetene er da forhåpentligvis en selvfølge. Samtidig vil fokuset på byggenes verdiskapende egenskaper blir verdsatt mer og mer. Verdiskapende bygg blir verdsatt i markedet og bidrar til at vi blir sunnere, mer aktive og mer produktive. Byggenes verdiskapende egenskaper vil alltid være en viktig egenskap for bærekraftige bygg og områder, avslutter Tiltnes.

Foto: Norsk Kommunalteknisk Forening

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

BYGG 21 • Bygg21 er et samarbeid mellom statlige myndigheter og bygg- og eiendomsnæringen med mål om å redusere kostnader i bygg- og eiendomsnæringen og samtidig øke de bærekraftige kvalitetene i næringens prosjekter.

• Bygg21 har engasjert seks bredt sammensatte arbeidsgrupper for å leverer sine anbefalinger og løsninger på bakgrunn av innspill fra bransjen og myndighetene.

Les om prosjektet Lia barnehage av Omsorgsbygg, som vant pris i kategorien «Kvalitet og bærekraft» på side 20-21.

• Som del av leveransen «Kvalitet og bærekraft» anbefaler Bygg21 bruk av «10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder» for å sette og samordne prosjektets mål.

• Veilederen er utviklet av arbeidsgruppen for «Kvalitet og bærekraft», som bestod av en lege, to økonomer, en ingeniør, en arkitekt, en megler og en eiendomsutvikler og ble ledet av daglig leder i Grønn byggallianse, Katarina Bramslev.

Bygg21 har engasjert seks bredt sammensatte arbeidsgrupper for å leverer sine anbefalinger og løsninger på bakgrunn av innspill fra bransjen og myndighetene.

• For oversikt over prinsippene – se nedenfor.

10

DETTE ER DE KVALITETSPRINSIPPENE FOR BÆREKRAFTIGE BYGG OG OMRÅDER:

1

GODE BYGG og områder stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser

2

GODE BYGG og områder gir gode lysforhold og utsyn

3

GODE BYGG og områder gir god luftkvalitet og lav støybelastning

4

GODE BYGG og områder ivaretar sikkerhet

5

GODE BYGG og områder ivaretar god tilgjengelighet til og på stedet

6

GODE BYGG og områder har lang levetid

7

GODE BYGG og områder gir smart utnyttelse av arealene

8

GODE BYGG og områder utnytter energien godt

9

GODE BYGG og områder er bygget med god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp

10

GODE BYGG og områder gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader

15

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

TELL TIL TI 36 prosent* av boligkjøpere bruker en halvtime eller mindre til å se på boligen de sist la inn bud på. Salgsprosessen kan minne om en forelskelse hvor den hjertet banker sterkest for blir den man ender opp med.

Av Anders Nohre-Walldén, utviklingssjef Grønn Byggallianse

S

å står du der da, når den mest intense forelskelsen har lagt seg og hverdagen starter. Ble det slik du tenkte? Ikke la deg styre kun av følelser i kjøpsøyeblikket. Bruk de ti kvalitetsprinsippene som sjekkliste når du skal ta beslutningen. Ta et skritt tilbake, trekk pusten og tell til ti.

Dette kjennetegner gode bygg og områder:

1. Stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser Hvordan er utearealene og hvem har tilgang til disse? Er det lagt til rette for fysisk og sosial aktivitet, opplevelser og varierte sanseinntrykk – for barn og voksne?

2. Gode lysforhold og utsyn Hvor godt er tilgangen til dagslys? Er det mulig å se et solskjema for bygget som viser solas gang gjennom året? Er det utsyn mot noe som gir en god følelse, for eksempel natur eller grøntarealer?

Dette er alle kvaliteter som fører til bærekraftige bygg og områder. Vi i Grønn Byggallianse vil at boligen din skal være både økonomisk gunstig å bo i, sunn for deg og dine og sunn for miljøet.

En måte å sikre at disse kvalitetene er iva*Ipsos for DNB 2017

16

3. God luftkvalitet og lav støybelastning Hvordan er inneklimaet med tanke på ren luft og regulerbar temperatur? Hvor mye lyd er det fra omgivelsene rundt bygget og fra vifter og tekniske anlegg inne i boligen?

Finnes det støymålinger. Hva viser i såfall de?

6. Har lang levetid Er det fleksible planløsninger og tekniske løsninger slik at vi enkelt kan gjøre om inne om vi vil det? Er materialvalgene av god kvalitet. Er det et vedlikeholdsprogram for fellesanlegg og bygget?

4. Ivaretar sikkerhet

7. Gir smart utnyttelse av arealene

Hvordan er bygget sikret mot skader, tyveri og ulykker? Kan jeg parkere sykkelen trygt i bakgården? Er bakgården og andre steder rundt bygget godt opplyst og trygge?

Hvor arealeffektiv er boligen? Finnes det noen gode kollektive løsninger – som et stort felleskjøkken og festsal, et gjestesoverom eller to for svigerforeldre?

5. God tilgjengelighet til og på stedet

8. Utnytter energien godt

Er bygget tilgjengelig for alle uansett funksjonsnivå? Hvor enkelt er det å komme seg til og fra bygget til fots, på sykkel eller med?

retatt er å spørre om boligen er BREEAMsertifisert. Da vet du at den holder god kvalitet og at det finnes dokumentasjon på hva og hvordan boligen er bygget på en miljøriktig måte.

BREEAM er frivillig og er blitt en kva-

9. Bygget med god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp Er boligen miljøklassifisert og beviselig bærekraftig? Er boligen bygget med materialer som er produsert med lave klimagassutslipp, både under produksjon og transport av materialer til bygget og i byggeprosessen?

10. Gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader Er det et driftssikkert bygg med robuste materialer som er enkle å rengjøre og vedlikeholde? Finnes det en god brukerveiledning for boligen på boligmappa.no med dokumentasjon av alle de påståtte kvalitetene? Vil dere som selger oss boligen følge oss opp etter 1, 2, 3 år for å se om det er noe som trengs å justeres/rettes for få lavest mulig driftskostnader?

Hva er miljøprofilen på energisystemet?

Hvor jevnt er effektbehoet og hvor høy er strømregningen? Hvor god er interaksjonen med lokale energisystemer?

litetsreferanse for de som bygger bygg du skal bo i. Et slikt sertifikat på betyr at boligen og bygget har dokumentert kvalitet og setter din helse og trivsel som kjøper i sentrum.

Anders Nohre-Walldén utviklingssjef Grønn Byggallianse

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

NTech Passiv

Den mest miljøvennlige energien er den man ikke bruker NorDan passiv bygger ikke bare i tråd med byggforskriftenes energikrav. Du får også økt bokomfort og bedre inneklima, sparer utgifter til oppvarming og øker verdien til boligen. I tillegg til trelagsglass har vinduene våre også isolert ramme og karm, dette gjør at varmetapet blir minimalt.

Bygg fremtiden med NorDan Passiv

Tre

Alu

Tre

www.nordan.no

Alu

17

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Diakonhjemmet hage

Klimaregnskapet viser at energiforbruket reduseres med 60 % og CO2-utslippene med 72 % – hvert år. Velkommen til Diakonhjemmet hage – Norges største utbyggingsprosjekt som miljø-sertifiseres etter BREEAM Communities! *)

Byggingen av 124 omsorgsleiligheter for eldre er i gang. Sist måned startet boringen av åtti hull 300 meter ned i fjellet – en brønnpark som blant annet skal utnytte overskuddsvarme fra sykehuset, og gjøre hele prosjektet selvforsynt med energi til varme og kjøling.

Dette er første byggetrinn i et byutviklingsområde som skal ha tre kjennetegn:

Mangfold Diakonhjemmet hage skal kjennetegnes av mangfold.

Fra før har vi sykehus, apotek, VID vitenskapelige høyskole med 2000 studenter, utleieboliger, barnehager, og omsorgstjenester på den 130 mål store eiendommen.

I reguleringsplanen, som omfatter ca 48

18

mål tar vi høyde for å kunne bygge både videregående skole, sykehjem, 160 nye studentboliger, næringsbygg, flerbrukshall, barnehage, og 255 boliger for salg.

Miljø Innføringen av miljøsertifiseringen BREEAM Communities gir oss en metodikk for å kunne bygge bærekraftig.

Gjennom sårbarhetsanalyser og mulighetsanalyser ser vi ikke bare på energiforbruk og CO2-utslipp. Det jobbes med alt fra solstudier, til grønne korridorer, økologi og solcellepark på takene.

Vi ser på vannhåndtering og internt vannforbruk, og vi prøver å løse utfordringer knyttet til inneklima og for lav luftfuktighet. Her leter vi etter nye løsninger, og ønsker kontakt med andre som har kommet lenger enn oss.

En viktig brikke i miljøsatsingen er planer om en ny T-banestasjon. I dag er det bortimot umulig å komme seg videre fra de to nærmeste T-banestasjonene til sykehuset, høgskole og eldreboliger – hvis du kommer med barnevogn eller rullestol.

I tett samarbeid med Sporveien er målet å bygge en ny T-banestasjon, som erstatter Frøen og Steinerud. En sentralt plassert, topp moderne og universelt utformet stasjon som gjør det mulig for alle å reise kollektivt til og fra Diakonhjemmet.

Møteplass Vi skal bygge bygninger. Men det er innholdet i bygningene, samspillet mellom virksomheter, og livet mellom husene som er det viktigste.

Det er her vi skal skape det unike.

Derfor skaper vi møteplasser mellom generasjoner. Derfor skal vi fylle alle 1.etasjene med et vidt spekter av servicetilbud og aktiviteter.

Det er satt av ca 30.000 kvm til næringsarealer fordi vi ønsker å knytte til oss offentlige og private virksomheter og skape et innovasjonssenter for helse og omsorg. Vi har allerede i dag et ledende miljø innen utdanning, forskning og utvikling.

Ambisjonen er å koble disse miljøene sammen, og etablere en næringsklynge som kan levere viktige bidrag for å løse utfordringene vi står overfor innen helseog omsorgssektoren. *) Simulert i SIMIEN – sammenlignet

med dagens krav i TEK17.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NGBC

Vi har ikke noe valg!

De som grunnla Diakonhjemmet hadde et engasjement for mennesker som var rammet av sykdom, sult og fattigdom. Det å utdanne mennesker, drive sykehus og tilby omsorgstjenester, har kjennetegnet vår ideelle stiftelse helt siden starten.

Det at vi nå har valgt å satse på miljø, betyr ikke at vi fra nå av skal gjøre noe annet enn det vi har gjort siden 1890. Det som er forandre er at verden rundt oss er blitt annerledes – skaperverket er truet.

Derfor må vårt engasjementet for medmennesker også omfatte vern om skaperverket. Noe annet ville være å svikte vårt oppdrag.

Erkjennelsen av at vi står i en krise for alt liv på jorden, må prege valgene vi tar.

Når vi nå skal gå i gang med utbyggingen av Diakonhjemmet hage er derfor miljøambisjonene våre høyere enn noensinne.

Det må de være. Vi har ikke noe valg!

Idar Magne Holme Adm. dir/forstander Diakonhjemmet

100.000 kvadratmeter mangfold Utbyggingsprosjektet Diakonhjemmet hage på Steinerud i Oslo er på ca 100.000 kvadratmeter, og består av mange deler. Det er summen av alle disse delene – og samvirket mellom dem – som gjør dette prosjektet unikt.

Her er en oversikt over de ulike feltene og hva slags formål de skal reguleres for: Felt A: Boligbebyggelse: planlagt 255 nye boliger pluss barnehage.

Felt B: Institusjon (sykehjem) Felt C: Institusjon: Diakonhjemmet Omsorg+.

Byggearbeider startet september 2018.

Dette er Diakonhjemmet:

www.diakonhjemmethage.no

• Stiftelsen Det norske Diakonhjem er en privat, ideell og selvstendig institusjon innenfor Den norske kirke.

• Diakonhjemmet eier, driver og utvikler virksomheter og tjenester innenfor helse,

Felt D: T-banestasjon, bolig/forretning/undervisning (høyskole)/institusjon (pasienthotell)/annen offentlig eller privat tjenesteyting (helse, trening)/ kontor/bevertning /idrettsanlegg (flerbrukshall) Felt E: Forretning/undervisning (skole, høyskole)/annen offentlig eller privat tjenesyting (helse, trening)/kontor/bevertning /idrettsanlegg (flerbrukshall) Felt F: Parkområde Felt G: Boligbebyggelse (utenom D. eiendom).

Reguleringssaken er til politisk godkjenning i Oslo kommune.

omsorg og utdanning.

• Stiftelsen består i dag av: Diakonhjemmet Sykehus.

VID vitenskapelige høgskole (56,4 %). Diakonhjemmet Sykehusapotek. Diakonhjemmet Omsorg: Sagenehjemmet. Nordberghjemmet.

Hjemmetjenester, Dialog samtalesenter, barnehager.

• Antall ansatte: 1860 årsverk, og VID har ca 4000

studenter på studiesteder i fire byer.

• Diakonhjemmet som konsern har en omsetning på 2,4 mrd. kroner (2017).

• Diakonhjemmet er en ideell stiftelse. Det betyr at det ikke tas utbytte fra våre aksjeselskap, men overskudd i virksomhetene skal pløyes tilbake for å utvikle nye tilbud og tjenester.

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

BÆREKRAFTIGE BARNEHAGER BARE

«Alle nye bygg skal i hovedsak være plusshus», står det i byrådserklæringen til Oslo Kommune. Det kommunale foretaket Omsorgsbygg følger opp. Førsteplusshus ut er Lia barnehage på Ellingsrud i Oslo og med det setter Omsorgsbygg standarden for bærekraftige barnehager.

Arbeidet med barnehagen har vært et målrettet og systematisk arbeid med å sette miljøambisjoner og vedtatt politikk inn ut i praksis.

20

N

ordøst i Oslo, mellom boligblokker, et sykehjem og en skole, ligger en ny type barnehage.

250 meter under barnehagen ligger tre energibrønner, på taket er det solcellepaneler, i et teknisk rom er det seks batterier og viktigst av alt: inne i barnehagen leker barna i et innemiljø med oppsiktsvekkende gode lyd- luft- og lyskvaliteter.

De store vinduene bidrar til mye dagslys, akustisk demping i himlingen sørger for behagelig lyd og den gode takhøyden bidrar til god luft, forteller Fleming Idsøe i Omsorgsbygg.

En sentral del av energikonseptet er å bruke gulvdekkene aktivt. Et innebygget system suger varme ut av lufta om sommeren og pumper den ned i brønnene. Om vinteren tar de varmen ut igjen av jorda.

– I sommer har det vært veldig varmt.

Dette er en barnehage vi ikke har fått klager på at det har vært for varmt i, forteller Idsøe.

Bedrer næringen Han viser oss rundt i den moderne barnehagen og har tatt med prisen han og Omsorgsbygg nylig ble tildelt av Bygg21 – en gullforgylt hammer som bevis på beste praksis.

– Jeg går med denne overalt. Tenkte å henge den rundt halsen, spøker Idsøe som har vært teknisk koordinator og prosjektleder for barnehagen.

Arbeidet med barnehagen har vært et målrettet og systematisk arbeid med å sette miljøambisjoner og vedtatt politikk inn ut i praksis. Selv om Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper ble lansert etter at prosjektet var ferdig, tikker likevel Lia barnehage av på alle 10 prinsipper.

Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse mener Omsorgsbygg har all grunn til å være stolte: – Omsorgsbygg er en av de tydeligste aktørene vi har, sier hun.

– De er tydelige bestillere, men også bestillere som følger opp og har en mening om hva de mener med dokumenterbar kvalitet.

Dette er med på å skjerpe næringen.

Omsorgsfull bygging Omsorgsbygg miljøklassifiserer alle sine bygg i henhold til minimum BREEAM-NOR Very Good-nivå. I tillegg er miljøstyringssystemene ISO 14001-sertifisert. Tilsammen sikrer dette gode miljøkvaliteter.

Lia Barnehage er også et eksempel på at de høye målene er oppnådd uten å gå på kompromiss med pris. Barnehageprosjektet landet godt innenfor budsjett. Prefabrik-

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Lia Barnehage har en åpen planløsning. Det aktiviserer både de 127 barna og de voksne. – For noen barn med spesielle behov kan åpenheten være en utfordring. Men personalet er kjempeflinke, bytter og ominnreder, forteller barnehagebestyreren.

Bruk av elektrisk drift, bergvarme og biodiesel har redusert den lokale forurensningen betydelig.

Byggingeniør og prosjektleder Fleming Idsøe forklarer hvordan energien, varmen og luften i bygget flyter mellom bygget og varmebrønnene under barnehagen. Varme ut om sommeren, inn om vinteren.

kerte elementer bidro til lav pris, kortere byggetid og mindre avfall på byggeplassen.

Prosjektet gikk også foran som en av de første fossilfrie byggeplassene i Norge.

– I byggeperioden har vi vært opptatt av å redusere både utslipp og støybelastning for nærmiljøet. God planlegging har vært avgjørende, sier Idsøe.

Blant tiltakene som har vært gjennomført er et system for håndtering av overflatevann som er mindre plasskrevende enn vanlig.

Det har i sin tur ført til mindre graving og dermed mindre transportbehov ut og inn på byggeplass. Fjell har blitt sprengt vekk i stedet for å pigges. Tomgangskjøring har vært forbudt i anleggsperioden, og byggeplassen har vært fossilfri.

– Bruk av elektrisk drift, bergvarme og biodiesel har redusert den lokale forurensningen betydelig. Det har hele veien dreid seg

om å redusere påvirkningen på nærmiljøet, sier Idsøe.

Læring Utslippskuttene fra prosjektet analyseres og erfaringene spres aktivt gjennom et nasjonalt forskningsprosjekt i samarbeid med Sintef og Bellona. I Omsorgsbygg bruker de erfaringene fra barnehageprosjektet når de skal bygge eller renovere nye barnehager, sykehjem, brannstasjoner eller rusomsorgsboliger til plusshus.

– For Omsorgsbygg er Lia barnehage et prosjekt hvor vi har pushet grensene for hvordan vi vanligvis gjennomfører et prosjekt. Det får barn og voksne i barnehagen nyte godt av.

Vi tar med erfaringene og hyggelige tilbakemeldinger fra både brukerne og bransjen, til andre prosjekter. Vi gjør dette for at Oslo skal bli en grønnere og bedre by, avslutter Idsøe.

Bestyreren i Lia barnehage, Helga Tømmerbakke, deltok i brukermøter i prosjektets designfase og fortsetter å gi tilbakemeldinger til Omsorgsbygg om hvordan bygget presterer.

21

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Bergen Business Park konsentrerte planleggingen mer enn vanlig om bærekraft og miljø. Ilustrasjon: Bergen Business Park

GJØR HELE OMRÅDET BÆREKRAFTIG! PLANLEGGER NÆRINGLIVSMOTOR

Med BREEAM Communities kan alt fra bydeler til hyttegrender planlegges og bygges grønt.

V

år ambisjon er å bidra til at bærekraft skal bli selvfølgelig for både bygg og områder. Vi er ikke der helt ennå, men tar gode skritt hver dag, sier utviklingssjef Anders Nohre-Walldén i Grønn Byggallianse.

Verktøy for samspill Han forteller om økt interesse i Norge for BREEAM Communities – verktøyet for bærekraftig områdeplanlegging.

– Når hele områder skal bygges bærekraftig, er det mange funksjoner, fag og faser som må koordineres, sier utviklingssjefen.

Byutvikling handler om et komplekst samspill mellom faktorer som vann- og arealbruk, transport, energi og utforming av konkrete bygg og relasjonene mellom byggene.

Gjennom bevisste grep i byplanleggingen er det mulig å gjøre vesentlige kutt i klimagassutslippene.

– Bærekraft blir et premiss for utviklingen og ikke bare en konsekvens med BREEAM Communities, ifølge Nohre-Walldén.

Bærekraftig utvikling ligger nedfelt som selve formålet med plan- og bygningsloven.

«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidi-

22

ge generasjoner» står det i lovens formålsparagraf. Men mange utbyggere nøyer seg med å kun følge minimumskravene i loven. Med BREEAM Communities blir de bærekraftige kvalitetene sikret og miljøgevinstene blir dokumentert.

Verktøyet kan brukes både til nye bydeler, mindre områder – og hyttegrender.

Utviklingssjef Anders Nohre-Walldén introduserte verktøyet for hytteutbyggere i Valdres med en myndig, men munter tone.

– Jeg kommer til å stikke fingeren i øynene deres og provosere dere litt i dag. Å gjøre alle til lags er et dårlig kompromiss. Dere er nødt til å tenke nytt, ellers dør hyttevaldres, startet Nohre-Walldén friskt. I publikum satt ordførere, hytteeiere, politikere og utviklere i området, men budskapet falt i god jord. Fjellgrense, felles sti- og løypeplan og bevisst arealutnyttelse kom opp som åpenbare hensyn alle parter kunne enes om at er viktige til for å bevare kvaliteten i Valdres.

Verktøyet legger opp til tidlig og god medvirkning og til å involvere så mange som mulig så tidlig som mulig for å sikre et godt forankret resultat – og en raskere og smidigere byggeprosess.

– Felles for alt dette arbeidet er behovet for

metode og systematikk, forteller han. Og han understreker at bærekraft handler om mer enn energi og miljø.

– Det er tydelig at å designe og utvikle for det grønne skiftet brer om seg i alle deler av næringen. Samtidig er det viktig å få fram at bærekraft også handler om økonomi og sosiale bærekraft – uansett om du utvikler ny by, bydel, lite nabolag – eller hyttegrend.

Vår ambisjon er å bidra til at bærekraft skal bli selvfølgelig for både bygg og områder.

Bergen Business Park skal bli en næringslivsmotor for hele Vestlandet. Næringsparken rett ved Bergen Lufthavn Flesland bygger kontorer, hotell, spisesteder og forretninger i det som tidligere har vært et område med spredte boliger.

Næringsparken er planlagt som en helhet fra dag én: Organisering, arkitektur, tekniske systemer og økonomi.

Bergen Business Park har vært med helt fra starten som pilotprosjekt for BREEAM Communities i Norge og har bidratt i arbeidet med å lage en norsk veileder og tilpasse systemet til norske forhold.

Utvikleren Linstow melder at planleggingen har fokusert mer enn vanlig på bærekraft og miljø. Temaer som vanligvis blir diskutert og vurdert senere, har kommet inn tidlig i prosessen.

Den tette næringsparken er mer energieffektiv og har lave utslipp. Det blir enklere å håndtere overflatevann og å bruke energi- og miljøsparende løsninger. Transport er også et viktig tema, med god forbindelse til kollektivtransport, innendørs sykkelparkering, garderober og trimrom.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Etter grundige analyser, intervjuer og workshops kom IARK og Posten frem til gode løsninger som fremmer trivsel og produktivitet. Tydelige skiller mellom soner for konsentrasjon og for samhandling var et av tiltakene.

Grønt prosjekt med stor effekt Én ting er at interiørarkitektene IARK sparte Posten for to kontor-etasjer, gjenbrukte 90 prosent av møblene, og fikk alt til å se ut som nytt. Men viktigst er dette: De ansatte er storfornøyd, og jobber mer og bedre enn før.

Stoltheten over arbeidsplassen økte med 24 prosent, produksjonen med 11 prosent, muligheten til å slappe av med 40 prosent, og tilfredsheten med fellesområdene med 45 prosent. Det viser en uavhengig arbeidsmiljøundersøkelse.

Alt takket være et tett og konstruktivt samarbeid mellom interiørarkitektfirmaet IARK og Posten. Oppdraget var følgende: For 15 år siden ble konseptet med ikke å ha faste arbeidsplasser introdusert. Nå var tiden inne for en revurdering og videreutvikling.

– Posten hadde fortsatt tro på modellen, både for å øke samhandling og for å spare areal. Men de hadde erfart at det var mye som ikke fungerte: Det var overmøblert, støyende, og manglet egnede arbeidsrom og stille soner, forklarer Irene Birkeland, interiørarkitekt og partner i IARK.

Siden firmaets oppstart i 2011 har blant andre NRK, Deloitte, DNB, Norges Bank – og altså Posten – stått på kundelisten.

IARK fikk jobben med å utvikle neste generasjons arbeidsplass – og det innenfor Postens miljøvennlige, grønne profil. Dette, kombinert med Postens spisskompetanse på logistikk, ga et solid fundament for å utvikle konseptet gjennom tett dialog. For nettopp samarbeid er nøkkelen for IARK. Interiørarkitektene er selvsagt opptatt av det visuelle. Men det er på ingen måte nok:

– For hvis løsningene ikke fungerer, hjelper det ikke hvor fint og flott det ser ut. Det viktige er et prosjekt som svarer på folks behov, som de omfavner og tar eierskap til.

Vi jobber tett med brukerne, involverer og informerer dem hele veien, og tester gjerne prototyper underveis, sier Irene Birkeland, og legger til: – Vi er ikke et arkitektkontor som har en tydelig profil på det vi leverer, for vi er et firma som transformerer kundens identitet inn i et interiør som skaper den ønskede brukervennligheten.

Og nettopp det skriver oppdragsgiver Posten hjertelig under på: – IARK er en lydhør og konstruktiv sparringspartner som har utviklet skreddersydde løsninger for Posten. Resultatet innfridde våre høye forventninger og krav.

Arbeidsmiljøundersøkelsen sier i grunnen alt, sier Postens OU-direktør Anne Haslestad Brun.

– Vi er kjempestolt av hva vi har fått til, konkluderer IARK-partner Irene Birkeland.

I tråd med Postens miljøprofil, ble 90 prosent av møblene og 80 prosent av belysningsarmaturene brukt på nytt. Møteromstolene ble trukket om, og fremstår som nye.

Kontorstolene ble renset og overhalt. Alle de 900 bordunderstellene ble gjenbrukt.

IARK er en lydhør og konstruktiv sparringspartner som har utviklet skreddersydde løsninger for Posten.

23

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Trond Simonsen leder for teknologi og forretningsstøtte i Entra

GRØNNE OBLIGASJONER

Entras bygg i Schweigaardsgate 16 i Oslo er miljøklassifisert til BREEAM Excellent. Bygget er prosjektert med 100 prosent LED-belysning, og skal tilfredsstille energiklasse B.

GRØNNE BYGG GIR BEDRE BETINGELSER

• Grønne obligasjoner er lån som skal finansiere miljøriktige formål.

• Midlene som hentes gjennom et grønt obligasjonslån, skal utelukkende benyttes til å finansiere miljøvennlige prosjekter.

• Kvalifiserte grønne prosjekter kan potensielt dreie seg om fornybar energi, energieffektivisering, bærekraftig avfallshåndtering, bærekraftig arealbruk, bevaring av biologisk mangfold, ren transport, klimaendring eller klimatilpasning.

• Det er et krav at den uavhengige vurderingen av prosjektet offentliggjøres slik at investorene skal ha innsyn i prosjektets miljømessige sider.

Kilde: Oslo Børs

Grønne bygg er attraktive investeringsobjekter fordi de er miljøvennlige, har høyere kvalitet og lavere risikoprofil . Eiere og forvaltere som satser på grønne bygg oppnår derfor bedre finansieringsvilkår gjennom grønne obligasjoner.

G

rønne obligasjoner er lån med bedre betingelser som gis til beviselig bærekraftige bygg. Før utstedelse av en slik obligasjon kreves det en uavhengig vurdering som verifiserer at lånet og prosjektene det skal finansiere er miljøvennlige. For å dokumentere dette kan miljøklassifiseringssystemet BREEAM-NOR legges til grunn. Et BREEAM-NOR-sertifikat er et uavhengig verifisert og troverdig bevis på hvor bærekraftig et bygg er.

Flere nyanser grønt Eiendomsselskapet Entra både bygger og drifter grønt og har erfaring med grønne obligasjoner for å finansiere sine nybygg.

Nå finansierer de også eksisterende bygg gjennom grønne obligasjoner og BREEAM In-Use-sertifisering. Cicero Senter for klimaforskning har rollen som uavhengig og kunnskapsbasert tredjepart og vurderer hvor sterk miljøeffekten av en grønn obli-

24

gasjon antas å være. En slik vurdering gir potensielle investorer et objektivt innsyn i prosjektenes innhold.

Trond Simonsen, leder for teknologi og forretningsstøtte i Entra, forteller om arbeidet.

– Nå utvidet Cicero grønne obligasjoner til også å gjelde for eksisterende bygg. Så lenge bygget oppnår BREEAM In-Use-karakteren Excellent og samtidig har et energiforbruk som er minst 30 prosent lavere enn bransjestandarden, kommer det inn under det som Cicero kaller «dark green» under deres «shades of green»-system.

Dette beroliger investorene ifølge Simonsen.

– Dette forsterker byggets grønne profil, og er øremerket eiendommer med lavere risiko som vil bli verdsatt som en høykvalitetseiendom over tid. En slik portefølje av bygg gir en veldig god trygghet for investorer, fastslår han.

Entra har per i dag åtte bygg som er [el-

ler er i prosess med å bli] BREEAM In-Usesertifisert. Fire nye planlegges sertifisert i 2019. Simonsen tror at sertifiseringsprosessene gjør deres eiendommer mer verdifulle.

Også investorer som kjøper aksjer i Entra, er interesserte i den grønne satsingen, forteller Simonsen.

– De spør detaljert om vårt miljøarbeid, herunder blant annet om hvor mange og hvilke bygg som er BREEAM In-Use-sertifisert. Økt oppmerksomhet fra investorsiden har mye å si, sier Simonsen.

Grønt finansforum Økonomiske insentiver er i ferd med å bli en viktig driver i det grønne skiftet i eiendomsbransjen.

Grønn Byggallianse, hovedorganisasjonen Finans Norge og bransjeforeningen Norsk Eiendom samler nå fremoverlente og ansvarlige eiendomsselskaper og banker i et eget forum for grønn finans.

– Hensikten med forumet er å gjøre byg-

geiere kjent med hvilke kriterier bankene nå utformer, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Bramslev.

– Grønne bygg vil etterhvert bli et krav for å få lån. Gjennom forumet kan banker og byggeiere diskutere hvordan kravene bør formuleres for å være harmoniserte og effektive, sier daglig leder Katharina Bramslev.

Nå utvidet Cicero grønne obligasjoner til også å gjelde for eksisterende bygg.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

PÅ BRYGGEKANTEN: Transformasjonen gir folk flest tilgang til områder som tidligere har vært forbeholdt industri. Byfjordparken har en unik beliggenhet helt i vannkanten ved Byfjorden i Stavanger. Til venstre promenaden som planlegges herfra til Konserthuset og videre rundt hele Stavangers havnebasseng. 3D-illustrasjoner: Ensign.

Bærekraft avgjørende for at BI flytter

campus til Byfjordparken Transformasjonsuksessen Byfjordparken rett utenfor sentrum i Stavanger Nord, har store miljøambisjoner. En egen energisentral skal gi noe over 80 % fornybar energi. Byfjordparken Energi AS er tenkt som en utviklingsmotor der ny teknologi tas inn etterhvert som den kommer. Målet er å høyne bærekraften ytterligere og bidra til lavere kostnader for brukerne.

Utbyggingen representerer den fortetting og transformasjon politikerne i Stavanger har pekt på som hovedstrategi for utviklingen av byen. Beliggenhet, energisentral og Byfjordparkens øvrige miljø- og kvalitetsprogram var viktig da Handelshøyskolen BI bestemte seg for å flytte til Byfjordparken med sin campus i Stavanger.

– BI har ambisjoner om å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, både gjennom innholdet i utdanningen vi tilbyr, og gjennom valgene vi tar. BIs nye campus i Byfjordparken blir viktig i vår fremtidige satsning i Stavanger, og for å kunne tilby de beste læringsfasilitetene og rammene for våre studenter i fremtiden, sa Marius Eriksen, divisjonsdirektør for heltidsstudier ved Handelshøyskolen BI ved kontraktsinngåelsen.

– Vi er meget fornøyde med at BI flytter til oss i Stavanger Nord. Høyskolen passer som hånd i hanske med vår miljøsatsing og vi gleder oss til studentene er på plass høsten 2019, sier Lars Stangeland, daglig leder av GMC Eiendom og eier av Byfjordparken. BI har inngått en 15-års leiekontrakt for nærmere 4000 kvm. Bygget vil være BREEAMNOR Excellent sertifisert og bygges etter passivhus-standard. Fornybar energiandel for denne bygningen vil være

på over 80 prosent. I samarbeid med BI planlegges det solcellepaneler på taket, noe som vil bidra til ytterligere reduksjon av strømforbruket.

Byfjordparkens satsing er støttet av Enova med over 10 millioner kroner og blir et av de meste miljøvennlige utbyggingene i Stavanger-regionen. Byfjordparken ønsker miljøbevisste leietakere og har grønne vedlegg til alle leiekontrakter. Ambisjonen er at leietakerne skal få redusert sine CO2 utslipp med 15 % bare ved å flytte inn. Tiltakene i byggene vil gi leietakerne bedre klimaregnskap, miljøsertifisering og reduserte EU-kvoter. Det bygges passivhus og BREEAMNOR-sertifiserte bygg i klassen Excellent.

I Byfjordparken bygges også 243 leiligheter fordelt på 11 boligbygg. To bygg er ferdige, det tredje er klart i februar 2019. De ni næringsbyggene på 56 000 m2 bygges langs sjøpromenaden, første næringsbygg ble tatt i bruk i oktober/november 2018. En ny, spenstig barnehage med lekeplass på taket åpnet i august 2018.

GMC Eiendom AS er en del av GMCkonsernet, en lokal familieeid bedrift etablert i 1974. GMC Eiendom er et eiendomsutviklingsselskap som nå har Byfjordparken som hovedprosjekt.

SPISE UTE ELLER INNE? Byfjordparken har kvalitetsrestauranter både for dem som jobber og dem som bor her. Uteserveringen ved fjorden vil bli et attraktivt møtested for bydelen.

Utbyggingen ligger i Stavanger Nord på Kalhammaren, i forlengelsen av sentrum rett nord for kulturtyngdepunktet Bjergsted. Kommunikasjonen til og fra området er meget gode. Avstanden til Torvet er kun 1,7 km og det er enkel adkomst til fots, på sykkel, med buss eller med bil. Bussfrekvensen er i dag fire til åtte ganger per time og antas å øke etter hvert som utviklingen og utbyggingen skrider fram.

www.gmc.no www.byfjordparken.no

25

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Whitney Austin Gray i Delos og James Drinkwater i World Green Building Council mener den norske byggenæringen er langt framme i arbeidet med å utvikle, bygge og drifte sunne og miljøvennlige bygg og områder.

ALLE TJENER PÅ GRØNNE BYGG Bærekraft er blitt butikk og grønne bygg gir trippel bunnlinje.

Investorer, kunder og verden vinner. Gevinstene er bedre helse, en klode det går an å bo på og bedre økonomi for alle.

D

et høres kanskje for godt ut til å være sant, men merinvesteringene som er knyttet til miljø- og menneskevennlige bygg fører til høyere verdi for byggene over tid, mer produktive medarbeidere og lavere, eller ingen, klimautslipp.

«People, planet, profit» er et businessmantra som har fått ny kraft. Bevisene er inne. Det er god business i å redde verden og skape sunne bygg.

Mennesker og miljø – Det er en enorm kostnad knyttet til dårlige bygg. Når vi endrer fokus fra engangskostnader til å se på livssykluskostnadene ser vi at bygninger som ikke har

Av FNs 17 bærekraftsmål er ni direkte knyttet til bygg. Disse målene er sentrale i arbeidet til World Green Building Council og deres datterorganisasjoner, blant dem Grønn Byggallianse.

26

gode miljøeegenskaper holder dårligere i verdi i det lange løp. Dessuten viser det seg at utbyggere ofte klarer å bygge miljøklassifisert uten tilleggskostnader og oppnå de beste karakterene med kun 1 % tillegg i prisen. Men det er en læringskurve med en kostnad knyttet til seg. Der kan myndigheter bidra.

Det sier Europa-sjefen i World Green Building Council, Grønn Byggallianses moderorganisasjon, når vi møter ham på Ullevaal stadion hvor han har avsluttet konferansen Det Norske Byggemøtet sammen med sin amerikanske samarbeidspartner Whitney Austin Gray. Hun jobber med å promotere helsefremmende bygg verden over som senior visepresident i selskapet Delos som har utviklet verktøyet WELL Building Standard og driver forskningsprosjekteter sammen med WELL Living Laboratory (se sidesak). De to sitter vanligvis på hvert sitt kontinent, Gray i Washington DC og Drinkwater i London, men har et nært og varmt virituelt samarbeid.

De representerer to tilnærminger til bygg som tidligere har vært kime til konflikt: Hensyn til helsa og hensyn til miljøet. Et eksempel gjelder tykkelsen på veggene og størrelsen på vinduene i bygg. Luftutslippog innslipp har ført til økt energibruk og derfor dårligere miljøkarakter på bygget.

På sin side har de som har vært mest opptatt av helse vært mest opptatt av å få inn mye frisk luft og mye dagslys. Nyere byggemetoder, som for eksempel i prosjektet Gullhaug Torg, viser at man nå kan få i pose og sekk.

– Det er viktig å være oppmerksom på disse potensielle spenningspunktene og lære av disse i stedet for å bruke de som barrierer. Noen ønsker å sette oss i to leire.

Sannheten er at det er veldig stort overlapp mellom WELL, som er vårt verktøy for helsefremmende bygg, og BREEAM, som er

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

FORSKER PÅ HELSEFREMMENDE BYGG Gjennomsnittlig tilbringer vi over 90 % av dagen innendørs. Små justeringer i inneklimaet kan utgjøre store forskjeller i livskvalitet, trivsel og produktivitet.

Whitney Austin Gray og James Drinkwater var hovedtalere under konferansen Det Norske Byggemøte.

det fremste miljøklassifiseringsverktøyet i Norge. The International WELL Building Institute har et partnerskap med BREEAM og vi har 15 % overlapp mellom egenskapene vi etterspør. BREEAM fokuserer på miljømessig bærekraft og WELL fokuserer på menneskelig bærekraft. Disse systeme jobber best i tospann i stedet for å være adskilte. Og vi har en kontinuerlig dialog om hvordan vi kan få til enda større overlapp. Når det er sagt, håper vi ikke at de som velger WELL unngår å bruke BREEAM eller omvendt.

Metodene og verktøyene utfyller hverandre, sier Gray.

Verden og Norge Av FNs 17 bærekraftsmål knytter WGBC ni av disse til arbeidet som blir gjort med bærekraftige bygg. Hver uke har Drinkwater telefonkonferanse med de som er ansvarlige for WGBC sine andre regionale avdelinger: Asia, Afrika, Amerika og Midt-Østen (TK). Han er imponert over den raske veksten i bærekraftige bygg i mange av de fremvoksende økonomiene og ser at de lærer av noen av de feilene byggeindustrien i Europa tidligere har gjort.

– Helt konkret tror jeg Norge kan være en leder globalt når det gjelder iboende utslipp (embodied carbon) – altså utslipp knyttet til oppføringen av bygg og utslippene som er knyttet til produksjonen av materialene som inngår i byggene. Her har Grønn byggallianse et veikart mot 2050 som viser hvordan dette kan løses.

Jeg vil oppfordre alle land som har en lederposisjon på grønne bygg til å ta aktivt del i europeiske og globale nettverk, for eksempel i arbeid knyttet til rimelige, bærekraftige boliger. Generelt ønsker vi oss enda mer samarbeid med EU og vekstregioner rundt om i verden og spesielt at dere deler av deres erfaringer knyttet til reduksjon av utslipp i konstruksjon og oppføring.

Whitney Austin Gray ser potensialet for at Norge kan ta ledertrøyen globalt også når det gjelder arbeid knyttet til helse.

– For 50 år siden handlet helse for det meste om behandling av infeksjoner – i sykehus og med vaksiner. Nå er fokuset mer på kroniske sykdommer som krever helhetlige behandlingstilbud. I stedet for å kun fjerne sykdom er fokuset like mye på å skape sunnhet; legge til rette for trivsel, produktivitet og høy livskvalitet.

Oslo kommune har også begynt å BREEAM-sertifisere bygg. Jeg tror Oslo har potensial til for å bli verdens sunneste by. Med en av verdens lengstlevende og lykkeligste befolkninger, kan Norge bli verdensledende innen sunne og bærekraftig bygg, som legger til rette for fysisk aktivitet, god ernæring og redusert stress.

– De globale markedene ser til Norge.

Når de bygger sine nye boliger og kontorer kan de unngå noen av de feilene som andre har gjort før dem. Det dere lærer om viktigheten av naturlig lys og ventilasjon er lærdommer framvoksende økonomier kan ta i bruk, uten at det nødvendigvis koster dem noe ekstra, sier Gray.

Du vil ikke gå tilbake Da World Green Building Council skulle renovere sine kontorer i London, ble det foretatt luftmålinger i bygningen de delte med andre leietagere. Målingene viste at kontorene til Drinkwater og hans kollegaer var de med høyest CO2-konsentrasjon og dårligst luft.

– Alle har vært i kontorer som gjør deg trøtt og sliten. Gjennom renovasjonsarbeidet forbedret vi luftkvaliteten markant. Og du merker det. Det utgjør en så stor forskjell i arbeidsdagen din. Det å overvåke inneklimaet og gjøre de rette justeringene gjør underverker for produktiviteten din, sier Drinkwater.

Hans amerikanske kollega legger til: – Jeg har hørt at Google snakker stolt om «google-fying» av arbeidsmiljøet i kontorer og tilrettelegging for kreativitet, lek, konsentrasjon og hvile. Med andre ord: når folk vet hvor godt et fysisk arbeidsmiljø kan være, vil de ikke gå tilbake. Mange vet ikke hva godt lys er før de har blitt eksponert for det på en daglig basis og både føler seg bedre, sover bedre og fokuserer bedre. Det er et evolusjonært særtrekk at våre innebygde lyssensorer gir oss begrenset med feedback på hva som er bra og dårlig lys. Men når du først har lært hva som er bra, enten det gjelder sunn mat, bevegelsesmønstre eller inneklima – så vil du ikke gå tilbake til det du hadde. Homo Sapiens er nærmere 200.000 år gammel og vi har bare jobbet på kontorer i 300 av de årene. Vi må spørre oss selv: tilpasser vi oss disse omgivelsene som art eller blir vi mistilpasset? Jo nærmere i synk våre moderne omgivelser er med våre naturlige rytmer, jo bedre er det.

W

ELL Living Lab er et levende laboratorie i Minnesota i USA hvor menneskelige forsøkskaniner jobber, lever, har sosiale liv og oppfører seg som om alt var vanlig. Forskjellen er at rommene de beveger seg i er fulle av sensorer, kameraer og muligheter til å påvirke innemiljøet gjennom variasjoner i lysfarge- og temperatur, lydbilde og luftkvalitet. Forskerne i laboratoriet følger deltagerne gjennom dataskjermer og kan endre planløsninger og møblering enkelt gjennom modulbaserte møbler og skillevegger.

Laboratoriet er et samarbeid mellom Delos, et amerikansk helseforetak rettet mot eiendomsnæringen, og det anerkjente sykehuset og forskningsinstitusjonen Mayo Clinic. Delos har utviklet sertifiseringsordningen for sunne bygg, WELL, som Grønn Byggallianse introduserer for sine medlemmer gjennom introduksjonskurs og workshops.

Foreløpige resultater fra laboratoriet viser, noe oppsiktsvekkende, at svakt blått

lys øker produktiviteten. Når 90 % av kostnadene til en typisk bedrift går til de ansattes lønninger, er det åpenbart at små endringe, for eksempel i lystemperaturen, kan gi store utslag for bunnlinjen til virksomheter. Framover vil forskerne undersøke nærmere hvordan dagslysendringer gjennom dagen påvirker produktiviteten og søvnkvaliteten.

WELL i Norge I Norge har Skanska WELL-sertifisert sitt nye kontorbygg Parallell i Oslo. Mye dagslys, god utsikt, gode møteplasser og mye planter er blant grepene Skanska har tatt for å møte kravene i WELL-manualen.

WELL har en helhetlig tilnærming til helse i bygg og har også fokus på sunt kosthold.

I kantina i Skanskas prosjekt vil det derfor være tilrettelagt for sunn mat, med mindre sukker og salt. Brødet skal koste mer enn salaten i bedriftsrestauranten.

For mer info om laboratoriet, se welllivinglab.com. For mer info om verktøyet WELL, se wellcertified.com.

Laboratoriet ligger i byen Rochester utenfor Minneapolis i Minnesota og er på ca 700 kvadratmeter. Laboratoriet kan konfigureres som kontor, leilighet og et hjem for en liten familie.

Arbeiderne jobber og lever som vanlig. Forskjellen er at miljøet de overvåkes – for å finne ut hvordan endringer i innemiljøet påvirker produktivitet, søvnkvalitet og livskvalitet.

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Storåselva kraftverk er Norges første CEEQUAL-sertifiserte anleggsprosjekt.

MILJØGREP SOM MONNER FELLES FORPLIKTELSE

Grønn Byggallianse hjelper også anleggsnæringen med å sette bærekraftsarbeidet i system. CEEQUAL er navnet på verktøyet som bidrar til grønne veier, anlegg og offentlig infrastruktur.

C

EEQUAL er anleggenes svar på miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM. I likhet med BREEAM er det det britiske forskningsinstituttet Building Research Establishment (BRE) som eier ordningen.

Grønn Byggallianse jobber med BRE for å forvalte CEEQUAL i Norge.

– CEEQUAL tilsvarer BREEAM-NOR for infrastrukturprosjekter og kan brukes på for eksempel tunneler, broer, veianlegg, havner og store uteanlegg, forklarer utviklingssjef i Grønn Byggallianse, Anders Nohre-Walldén.

– Historisk har Grønn Byggallianse jobbet mest med bygg. Fremover skal vi jobbe bredere fordi bygg henger sammen med områdeutvikling og infrastruktur, sier utviklingssjef Anders Nohre-Walldén.

Vil ha system I høst har han hatt flere møter med anleggsbransjen for å finne ut hva den ser behov for. Det viser seg at behovet er omtrent det samme som byggebransjen ønsket seg før BREEAM-NOR startet i 2010, nemlig et verktøy for å styre miljøarbeidet mer systematisk.

Før CEEQUAL, fantes det ikke en ens-

28

artet metode for å jobbe systematisk med bærekraft innen infrastrukturprosjekter.

Det er mange interessenter knyttet til anleggsbransjen og mange parter å forholde seg til for aktørene. Ofte har forskjellige departementer ansvaret for forskjellige deler av bærekraftarbeidet i prosjektet.

– Dette verktøyet er egentlig bare en måte for å strukturere opp det som allerede er intensjonen i plan- og bygningsloven. Vi kvantifiserer så godt som mulig hvilke kvaliteter man bør fokusere på, og så sørger vi for at de enten blir implementert i prosjektet eller at det blir dokumentert hvorfor de ikke var så viktige, sier Nohre-Walldén.

– Bransjen er god til å dokumentere hva den gjør, men vi dårlig på det motsatte - å dokumentere hvorfor den unnlater å gjøre ting. Dette verktøyet hjelper til med å ta bevisste valg hele veien, sier Nohre-Walldén.

CEEQUAL i Norge Nå er fem prosjekter i Norge i gang med CEEQUAL: Alcoa Mosjøen Havn, Storåselva kraftverk og veiutbyggingene Løten–Elverum, Bagn–Bjørgo og Arnkvern–Moelv.

– Det som er avdekket så langt, er at flere ønsker å få CEEQUAL på norsk med norske standarder og referanser. Det vil vi ta tak i

og se hvordan vi kan få det til i samarbeid med næringen. Så må vi arbeide med bevisstheten og kunnskapen. At det faktisk er lovpålagt å jobbe metodisk og systematisk med disse problemstillingene, tilsier ikke at alle automatisk gjør det. Et slik system i kombinasjon med økt kunnskap om bærekraft, er et åpenbart behov, sier Anders Nohre-Walldén og legger til: – Vi vil hjelpe også anleggsbransjen med å ta frem bedre løsninger for infrastruktur og bli grønn.

Fremover skal vi jobbe bredere fordi bygg henger sammen med områdeutvikling og infrastruktur.

Kravet om CEEQUAL tvinger utbygger og entreprenør til å sette av ressurser til arbeidet med bærekraft og til å finne tiltak som gir effekt.

Det er utbygger NTE og entreprenør Skanska Norge i Norges første CEEQUAL-sertifiserte anleggsprosjekt – Storåselva kraftverk i Snåsa – som oppsummerer de første erfaringene på den måten.

– Vi i Skanska er overbevist om at CEEQUAL har de kvalitetene som skal til for å fungere som en felles sertifiseringsordning for hele anleggsnæringen, sier konserndirektør Steinar Myhre i Skanska.

– For oss handler sertifiseringen om å dokumentere bærekraft, slik at vi ikke bare leverer energi fra fornybare energikilder, men også produserer denne energien i anlegg som er bygd etter en krevende miljøstandard, sier energidirektør Kenneth Brandsås i NTE. Bedre transport for å sjenere naboene mindre, lavkarbonbetong og andre materialer som reduserer klimagassutslippene, bruk av sunnere produkter, ombruk og retur av emballasje og hekkekasser for fossekall – det er noen av eksemplene på hvordan prosjektet har jobbet med bærekraft.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Fritzøe EngrosByggallianse stanset all handel med varer fra områder med tropiske regnskoger. Vi valgte å operere etter føre-var-prinsippet.

FRITZØE ENGROS AS SPRER KUNNSKAP OM

BÆREKRAFT OG ANSVARLIGHET

FRITZØE & CO AA

Teknisk sjef Jarle Anholt (til venstre) fra Fritzøe Engros AS under debatt hos NHO i oktober 2018.

Hvordan kan næringsliv, sivilsamfunn og regjeringen jobbe sammen for avskogingsfrie verdikjeder? Vårt forbruk må ikke medføre at regnskog kuttes, og tiltak som hindrer avskoging må på plass.

Disse emnene dannet grunnlaget for konferanse og debatt hos NHO Mat og Drikke i samarbeid med European Palm Oil Alliance (EPOA) og European Sustainable Palm Oil (ESPO) i oktober 2018. Teknisk sjef Jarle Anholt i Fritzøe Engros AS var en av foredragsholderne, sammen med flere fremstående norske og utenlandske politikere, palmeoljeprodusenter og næringsliv.

Kuttet alt tropisk-relatert NHO Mat og Drikke mener at næringsliv, sivilsamfunn og politikere må være tydelige på at vårt forbruk ikke skal medføre at regnskog kuttes, og at tiltak mot avskoging må på plass. Blant formålene med konferansen var å drøfte hvordan flere aktører på tvers av bransje kan forene krefter og intensivere arbeidet mot avskoging, få vite hvordan norske politikere forholder seg til emnet, og hva det norske næringslivet faktisk gjør.

Gjennom flere år har Fritzøe Engros AS gjort seg bemerket for sitt arbeid med dokumentasjon og sporbarhet. Fritzøe Engros representerte derfor treindustrien i Norge og redegjorde for hvordan Fritzøe Engros og industrien møter emnet daglig, og hvor langt man har kommet, både i varekjeden fra skog eller plantasje og hele veien frem til norske sluttkunder.

—Fritzøe Engros stanset all handel med varer fra områder med tropiske regnskoger i 2011. Selv om flere av plantasjene i og rundt disse områdene er sertifiserte, er de kulturelle forskjellene store, og de lokale forholdene rundt enkelte plantasjer uoversiktlige for oss å få innblikk i. Vi valgte

—Vi tapte noe der og da, men ved å samtidig jobbe med systematisk har det lyktes oss å finne bærekraftige alternativer; eksempelvis modifisert råstoff av tre med tilsvarende egenskaper som tropiske treslag, forklarer Anholt.

Flere av de tropiske treslagene har egenskaper som kunder etterspør både med henblikk på estetikk, råtemotstand og formstabilitet, og det var disse egenskapene Fritzøe Engros så etter da de begynte arbeidet.

—Accoya er et godt eksempel. Accoya-trevirket har 50 års råtegaranti over bakken, eller 25 år nedsenket i ferskvann eller jord, og hamler dermed opp med tropiske treslag, samtidig som at Accoya kommer fra bærekraftige, sertifiserte plantasjer på New Zealand og innehar en lang rekke miljømerkinger. Accoya blir fremstilt ved en vineddikbehandling av furu. Prosessen kalles acetylering, en prosess som forskere kom frem til alt på begynnelsen av 1900-tallet.

Fritzøe Engros har ført Accoya i flere år, og ser at etterspørselen øker fra år til år, sier Anholt.

Ba om å bli kontrollert av Miljødirektoratet Gjennom flere år har Fritzøe Engros systematisk bygge opp systemene som sikrer derfor å operere etter føre-var-prinsippet, sporbarhet i de mange bærekraftige varekjedene. Etter å ha finpusset rutinene inforklarer Anholt.

Sammen med Statsbygg har Anholt laget viterte Anholt selv Miljødirektoratet på tilen veileder som viser hvordan bransjen syn, første gang i 2017. skal følge opp krav om bærekraftig bruk av —Tilsyn er vanligvis noe man frykter, men for oss gav det oss bekreftelse på at trevirke til byggeprosjekter. systemet vi har etablert fungerer som det skal. Vi fikk noen innspill, og både MiljøFlere gode alternativer til tropisk tre Kutt i importen fra disse områdene førte direktoratet og vi høstet lærdom av revisjotil en kortvarig nedgang i salget for Fritzøe nen. Bærekraft og miljø er viktige emner, og det er viktig at alle seriøse aktører klarer Engros.

Teknisk sjef Jarle Anholt og Fritzøe Engros AS jobber bredt med å heve byggebransjens kunnskap om bærekraft og ansvarlighet i varekjedene.

å sparre sammen, sier Anholt.

Men arbeidet har ikke stoppet der.

I det daglige jobber teknisk avdeling og markedsavdelingen i Fritzøe Engros med å spre korrekt, relevant og nyttig informasjon om bærekraft, miljø og dokumentasjon. Og det jobbes bredt: —Vi jobber kontinuerlig med å heve kunnskapen internt, eksternt, gjennom nyhetsbrev, lik produktinformasjon ut i byggevarehandelen, egne brosjyrer og i sosiale medier, sier Anholt. Han har lagt ned mye arbeid i å styrke kunnskapen internt i Fritzøe Engros, og mener nå at kunnskapsnivået er på et høyt nivå: —Våre selgere må vite hvilke krav som stilles til produkter som skal brukes i BREEAM-prosjekter. Dette er kunnskap de færreste av kundene våre besitter, men samtidig ser vi at stadig flere byggherrer krever BREEAM. Dette er et område som ikke kan få nok oppmerksomhet. Det er meget viktig å følge med nå, for dette vil utgjøre fremtiden, sier Anholt.

Lynkurs og foredrag Han holder regelmessig foredrag både for studenter og kunder.

—Jeg hadde nylig en gruppe arkitekter her.

Selv om mange av dem kjente til BREEAM, var de ikke trygge på hvordan man skal dokumentere produkter i henhold til kravet i BREEAM-manualen. Derfor er det flott at Grønn Byggallianse har satt i gang et materialforum hvor et av målene er å se på hvordan man skal tydeliggjøre dokumentasjonskravene til produktdokumentasjon i BREEAM-prosjekter. Det fins veiledere på hjemmesiden til Grønn byggalianse som man kan støtte seg til, sier Anholt.

Gjennom flere år har Fritzøe Engros AS utviklet systemer for sporbarhet i varekjeden, tatt inn flere hundre sertifiserte produkter og ikke minst økt kunnskapen om miljø og bærekraft blant de ansatte. Nå spres kunnskapen effektivt til byggevarehus, prosjekterende, utførende og til trebearbeidende industri i mange kanaler.

29

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Product assessment EPD reference: 31102014_Ruukki_spa

Ruukki Construction OY

This product qualifies to collect credits in BREEAMNOR according to technical manual 2012 and 2016.

Sandwich panel SPA230E life with glass wool (U-value 0.16)

No. 1304

The assessment is valid until 31.10.2019, provided published on www.byggeportalen.no/EcoProduct.

This printed report is valid until 31.12.2018.

Indoor climate

Hazardous substances

Emission of gases

2

Odor discontent

2

Content of hazardous substances

Manufacturer:

Ruukki Construction OY

Generic product:

Sandwich panels

Product group:

Facade elements

Resources

6

Greenhouse effect

Material resources

4

Energy consumption

6

Global warming potensial (GWP)

1

Assumed technical lifetime: 60 years Moisture resistance:

Not affected

Cleanability:

Good

Reference value GWP:

63.33 kg1)

1)

The reference value for global warming potential is based on other products within the same product group registered in the ECOproduct database.

This reference value is adjusted 31.12. each year and may aff ect the score for GWP in the subsequent year.

Ranking: ECOproduct assesses the actual climate and environmental impact of construction products within the four categories above, based on a product specifi c environmental declaration (EPD) according to ISO 14025 and NS-EN 15804.

The product is ranked on a scale of 1–8 in each of these environmental categories, where 1 is the best. The green, white and red symbol appears in addition to the characters in order to visualize the assessment score.

1 Excellent 2 Good 3 Average to good 4 Average 5 Adjoining average 6 Marginally average 7 Poor 8 Very poor (or incomplete)

Ordningen har ført til at det lagres, selges og brukes flere miljøvennlige byggevarer, mener Arne Hammerstad.

Print date: 15.11.2018 www.byggtjeneste.no

Slik ser en ECOproduct-vurdering ut – her på et vilkårlig produkt som Hammerstad har hentet ut.

SOLID ENGASJEMENT FOR

MILJØVENNLIGE PRODUKTER Skeptiske produsenter, er blitt engasjerte. – Nå lønner det seg å lage grønne produkter, sier Arne Hammerstad i Byggtjeneste.

B

yggtjeneste er den største aktøren innen formidling av produktinformasjon mellom aktører i byggenæringen. ECOproduct er en database med vurdereringer av byggevarenes miljøegenskaper, basert på en tredjepartsverifisert miljødeklarasjon (EPD).

Dette gir byggenæringens aktører mulighet til å velge de miljømessig beste byggevarene på markedet.

Databasen ble påbegynt i 2003. I starten gikk det litt trått, forteller Arne Hammerstad, fagansvarlig for plan- og byggeregler i Byggtjeneste.

– Til å begynne med var det noen produsenter som var positive, men mange var også negative fordi de mente at dette var opplysninger som ikke angikk andre enn dem selv. Dermed var de ikke spesielt villige til å informere om miljøegenskapene til produktene sine.

Etter å ha gjort de første miljøvurderingene etter metoden på noen byggevarer, viste det seg at mange kom bedre ut enn produsentene selv hadde fryktet. Dermed løsnet det for noen, mens andre innså at «hvis konkurrenten kan informere, så kan jeg også».

30

FIRE MILJØOMRÅDER ECOproduct gir poeng for fire miljøområder:

– Det gav en positiv effekt. Det ble mye større interesse og ikke minst åpenhet om produktene. I dag er det mange produsenter som virkelig engasjerer seg i å være leverandøren med de mest miljøvennlige produktene, sier han.

– Miljødeklarasjonen (EPDen) informerer om klima- og miljøfotavtrykket til produktet, men det kommer ikke frem om disse miljøegenskapene er gode eller dårlige. I en hverdag hvor man ikke har mulighet eller kanskje kunnskap til å sammenligne den ene EPD-en opp mot den andre, har vi ECOproduct som tar tak i tallene, «knuser» dem og gir svar innen fire miljøområder, forklarer Arne Hammerstad.

Databasen inneholder alle slags byggevarer, fra utvendig kledning og dampsperrer til gulvbelegg og betongelementer. I dag nærmer det seg 550 produkter i databasen med en gyldig EPD. Ifølge Hammerstad var det da BREEAMNOR kom i 2012 og ECOproduct ble et av kriteriene for å få poeng, at ordningen virkelig fikk et gjennombrudd.

– Engasjementet i byggenæringen har så til de grader eskalert de siste årene, og vi ser at stadig flere produsenter bruker ECOproduct aktivt som et ledd i markedsføringen, sier han.

Han er klar på at ECOproduct har ført til at det produseres flere miljøvennlige byggevarer ut over de kravene som myndighetene setter.

– Det er ingen som vil selge et produkt eller komme med den typen informasjon hvis de mister salg på det. Tvert imot: De som informerer om miljøegenskapene til produktene sine, blir foretrukne leverandører, sier han.

– Spesielt her i Oslo får du snart ikke omsatt et bygg hvis det ikke foreligger miljødokumentasjon for det, fastslår Hammerstad.

• Utslipp til innemiljøet hvis produktet skal brukes innendørs.

• Innhold av helse- og miljøfarlige stoffer.

• Ressursbruk – omfatter råvareuttak og energi.

• Utslipp av klimagasser.

Innenfor disse fire områdene får produktet karakter fra 1 (best) til 8 (dårligst). I tillegg viser en grønn sirkel om scoren er bedre enn gjennomsnittet.

En hvit firkant symboliserer gjennomsnittet – altså karakter 4 til 6 – mens produktene som er dårligere enn snittet, utstyres med rød trekant.

UPARTISK

Det ble mye større interesse og ikke minst åpenhet om produktene.

Grønn Byggallianse eier metoden bak ECOproduct og avgjør hvilke miljøområder som skal vurderes. SINTEF Byggforsk utviklet metoden i sin tid og har også oppgaven med å vedlikeholde den. Byggtjeneste utfører selve vurderingene. Mellom de tre partene er det vanntette skott for å sikre uavhengighet og troverdighet.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Foto: Ole Walter

Walk the talk – å leve som man lærer I BAHRs eiendomsavdeling er man opptatt av miljøspørsmål både på egne og klientenes vegne.

Det er stort fokus på miljø og bærekraft både internt og hos våre klienter. Forurensningsspørsmål

Nå skal BAHR selv benytte Miljøavtalen i samarbeid med utleier KLP, som har et uttalt fokus på bære-

har en sentral plass både i utviklingssaker og transaksjoner, ofte aktualisert av bytransformasjoner der tidligere industrieiendommer utvikles til bolig og mindre forurensende næring. Vi får stadig oftere spørsmål om hvordan ansvaret kan håndteres og reguleres, sier Anne Sofie Bjørkholt, partner og leder av eiendomsavdelingen i BAHR. – Siden forurensningsmyndigheten kan velge mellom flere mulige ansvarssubjekter, og fordi forurensningskrav sjeldent foreldes, er det sentralt å ha oversikt over hvilke krav som kan oppstå og hvordan man skal fordele risikoen for ansvar, fyller kollega Hilde Fjærtoft Jansen inn.

kraft og miljø. Sammen skal BAHR og KLP sette i verk tiltak som vil gi en stor miljøgevinst for BAHRs ikoniske bygg på Tjuvholmen.

– Det er satt av midler for å sertifisere bygget som BREEAM in-use-bygg. Dette er et forvaltningsverktøy og et internasjonalt sertifiseringssystem til bruk for eiere, forvaltere og leietakere med ambisjoner om å redusere driftskostnader, energiforbruk og miljøbelastninger i eksisterende yrkesbygg, forklarer Hilde.

– Drømmen er å utnytte «seilet» på taket til solceller som kan bidra til å dekke byggets energibehov, men her overgår nok drømmene de teknologiske mulighetene foreløpig, fortsetter hun entusiastisk.

Hilde er representant for en generasjon av unge up-and-coming advokattalenter, med interesse for bærekraft og miljø:

I tillegg til større bygningsmessige tiltak, fokuserer BAHR også på bærekraft i det daglige:

– Jeg er glad for å jobbe i et advokatfirma som setter dette høyt på agendaen, både i arbeidet for klientene og internt. Nylig deltok vi i Bygg21s arbeidsgruppe for kvalitet og bærekraft, hvor vi bistod med vurderingen av insentiver som kan stimulere til å utvikle og etterspørre bærekraftige bygg og områder, forteller Hilde.

– BAHR har i flere år vært med ved utarbeidelsen av standard leiekontrakter, som nå kommer i revidert form. I denne pakken finner man Grønn leieavtale, også kalt Miljøavtalen. Miljøavtalen er utarbeidet i samarbeid med Forum for Næringsmeglere, Norges Eiendomsmeglerforbund, Grønn Byggallianse og Bellona, med BAHR som bidragsyter i de juridiske vurderingene, forteller Anne Sofie.

– Miljøavtalen inngås for å oppnå miljømessig forbedring av eksisterende bygg/lokaler i løpet av leieperioden. Den bidrar til å løse utfordringen med å balansere utleiers investering mot leietakers besparelse, legger hun til.

– Vi kildesorterer selvfølgelig det aller meste. Defekte laptoper og mobiler resirkulerer vi via Redeemgroup, og pengene vi får igjen for gjenbrukbare deler donerer vi til veldedige formål; de siste årene til Unicef og sykehusklovnene. Vi har også en egen stall med bysykler som benyttes til og fra møter hele året, kan de to miljøbevisste advokatene fortelle.

– Og så skal man ikke glemme at miljøbevissthet er stadig viktigere kommersielt. Byggeprosjektenes og eiendommenes miljøregnskap og økologiske fotavtrykk får konsekvenser for eiendommers attraktivitet og verdi. Dette gir seg også utslag i finansieringsvilkår, hvor Grønne obligasjoner og Grønn finansiering er på full fart fremover, også i Norge, utdyper Anne Sofie.

Foto: Ole Walter

Anne Sofie Bjørkholt og Hilde Fjærtoft Jansen.

De to advokatene er enige om at fremtiden er grønn og at BAHR skal være et ledende advokatkontor i det grønne skiftet.

31

BILFRITT OG MILJØSERTIFISERT NORGES STØRSTE • Diakonhjemmet er en privat, ideell og selvstendig stiftelse innenfor Den norske kirke.

• Kjernevirksomheten er sykehus, omsorg og høgskole.

• Diakonhjemmet hage bygges på et 40 mål stort område på Steinerud i Oslo.

• Det skal sertifiseres etter den ledende europeiske sertifiseringen for bærekraftig områdeplanlegging – BREEAM Communities.

Diakonhjemmet hage handler ikke bare om bygninger – det handler også om innhold og samspill. Dessuten er det lagt vekt på å skape møteplasser mellom ulike aldersgrupper i park og bymiljø.

– Det ligger i selve definisjonen av hva diakoni er at man skal ta vare på skaperverket.

Det forplikter oss jo til å tenke miljø og bærekraft allerede i utgangspunktet, fastslår Jon R. Solsrud i Diakonhjemmet eiendom.

Han er en av prosjektlederne for utbyggingsprosjektet Diakonhjemmet hage.

Ny bydel

Foto Aaberge og Solsrud.

Rundt eiendommen som i dag blant annet inneholder sykehus og VID vitenskapelige høgskole, skal det bygges en helt ny bydel.

Den første delen – 124 omsorgsboliger – er allerede i gang. Så skal det blant annet byg-

Elisabeth Aaberge og Jon R. Solsrud satser på omstilling for å nå 1,5-gradersmålet.

32

ges barnehage, sykehjem, videregående skole, næringsarealer, flerbrukshall, ny tbanestasjon, parkområder, 255 leiligheter og 160 studentboliger.

– Vi er med på dette fordi alle sektorer må være med, og vi må omstille oss umiddelbart hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet, sier miljørådgiver Elisabeth Aaberge ved Diakonhjemmet sykehus. Hun har blant annet vært ansvarlig for å ISO-sertifisere sykehusets styringssystem for miljø.

Bil og søppel Med et sykehus sentralt på området kommer det naturlig nok til å bli behov for både ambulansetransport og kjøring av dem som sliter med bevegeligheten.

– Men ellers blir det bilfritt inne på selve området. Vi ser også på løsninger for automatisert interntransport, forteller Solsrud.

På det området kan han gjerne tenke seg å komme i kontakt med nye samarbeidspartnere som har kommet lenger.

Avfallet skal suges fra hvert enkelt bygg og under jorden til en sentral renovasjonsstasjon.

– Aktive tak blir viktig på alle byggene, fastslår han. I tillegg til mer omfattende bygningstekniske tiltak vil det også satses på slike ting som bikuber og solceller på takene.

Ill: Lund & Slaatto.

De skal ta vare på skaperverket. Det gjør Diakonhjemmet blant annet ved å miljøsertifisere. Nå skal det bygges en helt ny bydel i Oslo, med miljøvennlig energi og tilnærmet bilfritt.

I september startet byggingen av Diakonhjemmet Omsorg+ – 124 omsorgsleiligheter.

Overskuddsvarme Energien til den nye bydelen skal komme som en blanding av geovarme, fjernvarme og nærvarme. Overskuddsvarme fra sykehuset skal for eksempel samles opp i en brønnpark i stedet for å slippes ut som i dag.

Grovt regnet en tredjedel av oppvarmingen i Diakonhjemmet hage kommer fra dette overskuddet.

– Måten man setter sammen disse elementene på, er nok ganske unik. Spesielt når det er så stor variasjon i hvordan byggene brukes, sier Jon R. Solsrud.

Vil bygge ny t-banestasjon En helt ny t-banestasjon er også en del av planen. Diakonhjemmet arbeider med å finne løsninger i tett samarbeid med Sporveien.

– Sykehuset ligger midt mellom Frøen og Steinerud. Pasienter eller besøkende med rullestol eller rullator klarer ikke å komme frem til sykehuset fra noen av dem fordi de ikke er universelt utformet, forteller Elisabeth Aaberge.

Planen er å erstatte Frøen og Steinerud med en ny stasjon midt imellom.

Aaberge og Solsrud er enige om at alle virksomhetene i konsernet må bli flinkere til å samarbeide rundt miljøsatsing og bli bedre på miljøledelse.

– Vi mener ikke at vi har funnet fasiten på alt. Vi ønsker å teste ut nye løsninger og finne spennende samarbeidspartnere og miljøer vi kan jobbe sammen med – enten med tekniske løsninger eller mer organisatoriske utfordringer, sier Solsrud.

SERTIFISERING GIR GEVINSTER

Først ute med BREEAMNOR for boliger

– Det ligger mange bevisste valg og prioriteringer bak en BREEAM-NOR-sertifisering.

Boligkjøperne kan være trygge på at både miljøet og byggets kvaliteter er godt ivaretatt.

Prosjektsjef Sven Kruse-Jensen i Bane NOR Eiendom.

Bane NOR Eiendoms boligprosjekt «Hollenderkvartalet» er kåret til Norges første BREEAM-NOR-sertifiserte boligbygg.

Bærekraft og miljø står sentralt i Bane NOR Eiendoms virksomhet, og alle større nybygg blir oppført i henhold til BREEAM-NOR-manualen.

I 2016 ble BREEAM-NOR utvidet til å gjelde sertifisering av boliger.

«Hollenderkvartalet» i Schweigaards gate i Oslo er det første boligprosjektet som er sertifisert i klassen BREEAM-NOR «Very Good». Boligbygget har i tillegg passivhusstandard.

I 2013 var Bane NOR Eiendom først ute med å få sertifisert et næringsbygg som BREEAM-NOR «Excellent». Dette bygget, i Schweigaards gate 21-23, huser blant annet Bane NOR Eiendoms hovedkontor. På eiendommen ved siden av er Bane NOR Eiendom nå i ferd med å ferdigstille kontorbygget S33, som også vil oppnå BREEAM-NOR «Excellent».

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendommer ved knutepunkter – banenoreiendom.no

33

HOVEDFOTO: TOVE LAULAUTEN BYLINEFOTO: TERJE BORUD

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

LMR arkitektur as er av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) engasjert i arbeidet med å prosjektere nye familieboliger på Kringsjå studentby.

I tråd med mottoet «Vi møtes utenfor» ønsker SiO at boligene skal representere et sportslig og grønt alternativ, men fokus på friluftsliv og bærekraft.

Prosjektet omfatter i alt 82 boliger fordelt seg på tre større, enkeltstående bygg rundt et tun som er lagt til rette for sosiale møteplasser og aktiviteter.

PASSIVHUS - MASSIVTRE OG SOLCELLER

Prosjektet utføres i miljøvennlig massivtre og følger krav til passivhusstandard.

Som en del av energiløsningen skal det legges solceller på tak og to veggfasader.

I tillegg skal det borres 16 geovarmebrønner. Det vil bli et plusshus og overskuddet av varme og elektrisitet vil eksporteres og fordeles til andre bygg i studentbyen.

Prosjektet er støttet av ENOVA og inngår som et FutureBuilt – «forbildeprosjekt».

LMR er stolte av å ha bistått tiltakshaver i alle faser av prosjektet, inkl. reguleringsplanarbeidet og har nå oppfølging overfor totalentreprenøren.

www.staerk.no

Stærk & Co as, Havnegaten 1 4836 Arendal.

Tlf. 37 00 57 50 e-post: post@staerk.no.

Sammen for utvikling av et bærekraftig samfunn Stærk & Co as – en etterspurt uavhengig rådgiver i Arendal som har drevet sin virksomhet siden 1926.

Firmaet har fornyet og tilpasset seg i takt med endringene i samfunnet og bransjen.

Med høy faglig kompetanse, solid lokalkunnskap og stort kundefokus tilbyr firmaet tjenester som bidrar til å realisere bærekraftige prosjekter og verdiskapning. Firmaet tilbyr bl.a. tjenester som BREEAM-NOR AP og BREEAM-NOR Revisor.

34

VI TENKER GRØNNE LØSNINGER! SKYL STAD ARKI TEKT URAS

Foto: SINTEF

Hele bilaget er en annonse utgitt av NGBC

Anleggssektoren har grønt ansvar En omstilling er nødvendig – og vi har lite tid. Innen 2050 har vi forpliktet oss til å opptre som lavutslippsnasjon, og om bare 12 år skal vi være langt på vei.

Samtidig som vi tar vare på sysselsetting og verdiskapning.

Anleggssektoren har selv et ansvar for å utvikle og ivareta bærekraftige løsninger som bidrar til et lavutslippssamfunn.

Anleggssektoren er en del av transportsektoren, men også mye mer. Anleggssektoren tar ut og bearbeider råstoffer, produserer tunge byggematerialer, samt bygger og vedlikeholder fysisk infrastruktur. Gjennom OPSkontrakter og tilsvarende er også driftsfasen blitt en del av anleggssektorens oppgaver.

– Dette gir sektoren mulighet til å påvirke hele eller deler av byggeprosessen og driftsfasen. Det gir også anleggssektoren et ansvar for å utvikle og ivareta bærekraftige løsninger, sier forskningssjef Berit Laanke ved SINTEF Byggforsk.

Potensialet for redusert klimafotavtrykk i Norge har lenge vært knyttet til tiltak rundt transport; både privatbilisme, vare- og godstransport. I anleggssektoren har teknologiutviklingen fokusert på utslippsfrie anleggsmaskiner, eksempelvis elektriske gravemaskiner.

Utslippsfrie byggeplasser har også vært et stort tema, mye takket være Oslo Kommune sin strategiske satsning på fossilfritt utstyr og maskiner ute på kommunale byggeprosjekter.

Vil handle mer om produksjon Den neste bølgen vil sannsynligvis handle om produksjon og transport av råstoffer og byggematerialer.

Tunge byggematerialer er – bokstavelig talt – en av byggesteinene innen anlegg. Dette omfatter produksjon av både stein og tilslag, sement, betong og betongprodukter, asfalt og stål. Noe av denne produksjonen er svært belastende for klimaet. Som eksempel, utgjør sementproduksjon nærmere 7 prosent av verdens CO2-utslipp. Klimabelastningen fra anleggsaktivitet handler også om masse- og materialtransport.

– ‘Kortreist stein’ har blitt et uttrykk som beskriver mulighetene vi har i anleggssektoren for å utnytte ressursene der de er. Resirkulering av tunge byggematerialer har tilsvarende potensial for å redusere uttak

av råstoffer, samt redusere deponiproblematikk, sier Laanke.

Trenger gode verktøy og forretningsmodeller Skal vi gi anleggssektoren gode rammer for å bidra til et mindre klimafotavtrykk, har vi behov for gode forretningsmodeller som gjør det mulig for aktørene i bransjen å kombinere slike bærerkaftstiltak med en sunn og god forretningsdrift. Det vil også være behov for verktøy som systematiserer arbeidet med nødvendige tiltak.

I et samarbeid med Grønn Byggallianse har SINTEF trukket fram sertfiseringsverktøyet CEEQUAL som et verktøy for anleggssektoren.

– Gjennom Nettverk for Grønn Anleggssektor er tyngden av norske aktører i sektoren introdusert for verktøyet og hvordan dette kan bidra til effektive bærekraftstiltak i dagens store utbyggingsprosjekter, forteller Terje Kristensen, SINTEFs prosjektleder for nettverket.

Innen byggsektoren har tilsvarende verktøy, BREEAM, bidratt til god utvikling det siste tiåret med tanke på å rette materialvalg, bygging og drift av bygg mot lavutslippssamfunnet. Mye av driveren bak utviklingen har vært private aktører som har sett at tilpasningen til lavutslippssamfunnet kan ha et potensial for grønn vekst.

– I anleggssektoren er premissgiverne i stor grad offentlige etater. Offentlig innkjøpsmakt er viktig. Hvis vi samtidig kan få til gode forretningsmodeller for utvikling av klimavennlige materialer og løsninger, vil sektoren lykkes med å bidra til et nullutslippssamfunn innen 2050, sier Laanke.

Bygg bærekraftig – tenk tre

Sjekk mulighetene: www.trefokus.no/treveilederen

35

Hele bilaget er en annonse utgitt av Grønn Byggallianse

Nå er det

StoColor Photosan er en innovativ og unik fasademaling som aktivt motvirker miljøforurensning gjennom å bryte ned NOx og Ozon.

StoColor Photosan er en unik fasademaling som bidrar til mindre forurensing i byene!

NOx og ozon er to forurensningsverstinger i Norges største byer. StoColor Photosan inneholder små titandioksidpartikler.

Disse partiklene gir malingen en fotokatalytisk effekt som resulterer i at NOx og ozon brytes ned. Alt som trengs er tilførsel av dagslys.

En uavhengig studie* viser at 250 m2 fasade som males med StoColor Photosan, vil årlig bryte ned NOx tilsvarende det som slippes ut av en helt vanlig personbil i løpet av hele 42.700 kjørte km. Og det er jo bra, for nå er det vel NOx? Les mer på sto.no

* Kilder: State Institute for Environment, Measurements, and Conservation Baden-Württemberg (LUBW) Source of NOx emissions from cars: German Federal Ministry for the Environment

36