Havbyen Bergen

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

HAVBYEN BERGEN Bergen er en by for alle SIDE 48

One Ocean Expedition: -Et eventyrlig tokt SIDE 08

Medietech fra Bergen til hele verden SIDE 36

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

18

08

11

BERGEN ER HAVBYEN OGSÅ I FREMTIDEN

H

avbyen Bergen er ikke en ambisjon, men en realitet.

Sjømat, shipping og offshore energi er norske næringsklynger i verdensklasse, og Bergen er det eneste stedet hvor alle disse er tungt representert. Havnæringene utgjør en superklynge som genererer enestående kunnskap og innovasjon. De er tett integrert med det ypperste av marin utdanning, forskning og forvaltning. Det betyr mye for Norge, og det betyr mye for en hel verden som er avhengig av at havet høstes på en bærekraftig måte.

Havbyen Bergen omfatter også sterke fagmiljøer i regionen. En rekke internasjonale sjømatselskap ledes fra Bergen, men verdiene skapes i merder og på fiskefartøy til havs og i fjordene våre.

Det grønne skiftet er også i aller høyeste grad en realitet. Klimaendringer og overforbruk er akutte utfordringer. Vi haster mot nullutslippssamfunnet, men målet kan ikke nås uten at vi tar i bruk den kompetansen som er samlet gjennom 50 år som energiproduserende nasjon. Våre ledende selskaper investerer nå mange milliarder kroner i utviklingen av nye, bærekraftige energiformer. Men det kommer ikke av seg selv å tette det enorme eksportgapet når de siste gasskranene er skrudd igjen.

60.000 arbeidsplasser er knyttet til norsk olje- og gassvirksomhet, de aller fleste på Vestlandet. Lykkes Vestlandet, lykkes Norge. Det grønne skiftet er en utfordring, men det byr ikke minst på fantastiske muligheter. Det finnes ikke én enkel løsning, men mange koordi-

22

nerte grep som må virke sammen. Det aller viktigste vi kan gjøre, er å tilby våre unge en best mulig utdannelse. Kunnskap og kompetanse er våre fremste fortrinn.

Det handler om innovativ bruk av ny teknologi, kunstig intelligens, big data. Det handler om den kunnskapen som vokser seg sterkere om bærekraft og sirkulærøkonomi. Til syvende og sist handler det om mennesker.

Vi er stolte av at Bergen er Norges første menneskerettighetsby. Bergen har gjennom sin snart tusen år lange historie vært tuftet på inkludering, mangfold og internasjonal nysgjerrighet. Havbyen Bergen skal bygges videre, og behovet for ulike typer kompetanse vil vokse seg enda sterkere. Derfor ønsker vi alle velkommen til Bergen – som studenter, arbeidstakere, innovatører og fremtidige bergensere!

38

17

INNHOLD 04 Grønt skifte, blå økonomi 06 Norges havhovedstad 08 One Ocean: - Et eventyrlig

toppledertokt

10 Seaspiracy tar opp reelle problemer 11 Spøkelsesfiske er et betydelig problem

14 Med havet som skoleplass 17 En topp by å studere i!

18 Overvåker verdenshavene 21 Norges mest populære

Det aller viktigste vi kan gjøre, er å tilby våre unge en best mulig utdannelse.

utdanning

29 Styrekandidaten 30 Velkommen til

Fintech-byen

34 Menneskerettighetsbyen 36 Medietech fra Bergen

til hele verden

38 Fra strandavfall til designmøbel 43 Vi tar Bergen med oss ut i verden

45 Rett opp for rådgiverne 48 Bergen er en by for alle

22 Havet lokket

Bergen Næringsråd

Marit Warncke Administrerende direktør Bergen Næringsråd

27 Bergen Opportunity: Ledelse er ikke det jeg trodde det var

Bergen Næringsråd er den største medlemsorganisasjonen for næringslivet i bergensregionen med over 3000 medlemmer, som til sammen representerer mer enn 100.000 arbeidstakere. Næringsrådet er partipolitisk nøytral, og arrangerer rundt 120 møter hvert år. Bergen Næringsråds visjon er å være en pådriver for å gjøre regionen til Norges mest attraktive å drive næring i.

ØMERKE ILJ T M

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Næringspolitisk rådgiver Espen Børhaug espen@bergen-chamber.no Tlf.: +47 918 45 600 www.bergen-chamber.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i august 2021.

2

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

prosjektleder:

Bent Omdal, Torgeir Dahl

grafisk form:

Jessica Nystrøm

salg:

Philip Emberland, Ole Daniel Steen

omslagsfoto:

Eirik Sørstrømmen

og Øyvind Dutheil

trykk:

Polaris Trykk

tekst:

Kjell Jørgen Holbye

repro:

Stibo Media, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

9

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Vi hjelper virksomheter med å lykkes PwC er et ledende globalt kompetansehus som bidrar med kunnskap og verdiskaping. Teknologer, økonomer, designere, revisorer, ingeniører, jurister, samfunnsvitere og organisasjonspsykologer jobber sammen for å hjelpe din virksomhet. Vi har kontorer over hele Norge.

Vi gir oss ikke før kundene er fornøyd. Og litt til.

www.pwc.no Revisjon |

Rådgivning | Advokattjenester | Regnskap

3

STATSMINISTEREN: – Norge gjør det bra når Vestlandet lykkes, sier statsminister Erna Solberg i dette intervjuet.

Foto: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solberg:

GRØNT SKIFTE, BLÅ ØKONOMI Erna Solberg har stor tro på nye arbeidsplasser innen havrelaterte næringer.

Les mer i dette eksklusive intervjuet med Norges statsminister.

I

2017 kom du til Bergen og lanserte regjeringens havstrategi. Et av målene var å sikre Norges posisjon som verdens fremste havnasjon.

Kan du peke på noen viktige grep som har vært gjort i denne perioden?

– I regjeringens havpolitikk har den internasjonale dimensjonen vært svært viktig.

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å oppnå verdens bærekraftsmål innen 2030.

Dette har vært sentralt i arbeidet til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi.

Landene bak havpanelet har forpliktet seg til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Det betyr at nær 30 prosent av verdens økonomiske soner til havs vil være underlagt helhetlige forvaltningsplaner om få år.

I havstrategien lovet regjeringen «å skape blå vinnere og nye arbeidsplasser». I hvilken grad har en lyktes med dette?

– Det er nettopp næringslivet som er utgangspunktet for at regjeringen har satt havet høyt på dagsordenen. Vi har i lang

4

tid arbeidet med næringsutvikling, kompetanse, forskning, forvaltning og internasjonalt havdiplomati – med mål om å skape bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser i Norge. At Norge i dag tiltrekker seg ledende aktører blant annet innen maritime batterier, viser at politikken har gitt resultater.

Men det er et langsiktig arbeid. Fremover forventer vi spesielt at det pågående arbeidet med nye økonomiske aktiviteter, som havvind, CO2-håndtering, hydrogen, mineraler, grønn skipsfart og havbruk til havs, vil kunne gi viktige og kunnskapsbaserte arbeidsplasser i Norge.

Havbyen Bergen er internasjonalt ledende innen sjømat, energi, shipping og subsea teknologi. Kan disse unike fortrinnene utnyttes enda bedre på veien gjennom det grønne skiftet?

– Jeg mener det beste for Bergen vil være at vi spiller på våre fortrinn. Det betyr at vi fortsatt må satse på skipsfart, sjømat, energi, og ta med oss våre erfaringer og kunnskap inn i en ny tid hvor bærekraft og reduserte klimagassutslipp er i sentrum – både gjennom det grønne skiftet og i eta-

bleringen av nye havnæringer. Vi må også ivareta det nære samarbeidet mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer, arbeidstakere og myndigheter, som har spilt en viktig rolle i utviklingen av Norge som havnasjon.

Det blir sagt om det grønne skiftet at «lykkes Vestlandet, lykkes Norge». Hva legger du i et slikt utsagn?

– Vestlandet er rikt på ressurser og kompetanse, og vi finner mange industrieventyr knyttet til havet i denne delen av landet.

Når den blå økonomien er en sentral del av norsk økonomi, så følger det også at Norge gjør det bra når Vestlandet lykkes. Dette gjelder også det grønne skiftet, hvor det utvikles teknologi, løsninger og kunnskap som etterspørres i stadig større grad fra EU og resten av verden.

Hva er ditt råd til unge mennesker som vurderer en yrkesfremtid i en av våre havnæringer?

– Verden trenger mer mat, energi og medisiner. Samtidig skal både Norge og verden nå bærekraftsmålene og kutte i klimagass-

utslippene. Havnæringene vil være viktige for å nå disse målene, og derfor er det behov for kompetent arbeidskraft. Den grønne omstillingen trenger kloke hoder, kunnskap og ny teknologi for å lykkes, og da gir det seg selv at yrker knyttet til havnæringene har en lysende fremtid.

Yrker knyttet til havnæringene har en lysende fremtid.

Erna Solberg, statsminister

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Følg oss gjerne:

HI.no 5

TYNGDEPUNKT: Ny rapport viser at Bergen har alle forutsetninger for å være Norges havby nummer 1.

NORGES HAVHOVEDSTAD Med sin sterke konsentrasjon av nærings-, utdannings- og forskningsaktører på det marine området, har Bergen gode forutsetninger for å være et internasjonalt tyngdepunkt innen havbaserte disipliner.

D

et er blant konklusjonene i sluttrapporten Havbyen Bergen som ble lagt frem i mars i år av en arbeidsgruppe med representanter fra Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Universitetet i Bergen og alle næringsaktører i regionen.

– Målet er å drive videre et formelt, bredt samarbeid på det marine området der aktører fra næringsliv, politikk og akademia deltar, sier Amund Måge, marin direktør ved Universitetet i Bergen, som har vært en av deltakerne i arbeidsgruppen.

– Bergen med omland har allerede Europas sterkeste marine klynge for utdanning, forskning og innovasjon, med en sterk marin leverandørindustri for skip, offshore og undervannsteknologi, understreker han.

– Marine næringer på Vestlandet omsetter for litt i underkant av 100 milliarder kroner og sysselsetter over 70 000 personer.

Men ikke-fornybar energiproduksjon står for 41 prosent av verdiskapingen. Derfor er det helt avgjørende at vi tar det grønne skiftet på alvor og styrker samarbeidet for å kompensere for gradvis bortfall av olje og gass, sier Måge.

6

Rapporten formulerer både definisjon av Havbyen Bergen og visjon, misjon og mål. Visjonen er å «lede an for et bærekraftig hav», mens misjonen er formulert slik: «Fremme økt samhandling, attraktivitet, bærekraftig vekst og kompetanse i havnæringene med Bergen som sentral drivkraft.»

Bergen skal bli en motor for omstilling til det grønne skiftet med fokus på havet.

– Rapporten peker på at det ikke alltid har vært like lett å få til varige samarbeidsprosjekter, og at kjennskapet til Havbyen Bergen ikke er sterkt nok, sier Måge.

– Samarbeid og lagånd er sentrale forutsetninger hvis vi skal ha ambisjon om å ta en tydelig posisjon som ledende region innenfor bærekraftige havnæringer og tiltrekke oss bedrifter, kapital og kompetanse som er nødvendig for verdiskaping gjennom det grønne skiftet, sier han.

Det er ambisiøse mål som formuleres i rapporten. Havbyen Bergen skal bidra til å oppfylle seks av FNs bærekraftsmål, skape samhandling og attraktivitet, bærekraftig vekst og kompetanseøkning. Forankringen i FNs mål for en bærekraftig fremtid er sentral.

– Bærekraftig forvaltning av livet i havet, stoppe klimaendringer, ren energi til alle og utryddelse av sult – det er de konkrete og grunnleggende målene vi streber mot. Det er viktige mål som det er viktig ikke å miste av syne, sier Måge.

Rapporten peker på over 20 konkrete tiltak som kan bidra til å nå disse målene.

Det handler om kommunikasjon, arbeidsfordeling, etablering av fellesprosjekter, involvering av næringsliv og ungdom, støtte og veiledning av næringslivet og etablering av partnerskap og samarbeid med andre ledende miljøer.

– Gjennomføringen av The Ocean-konferansen 14. og 15. september 2021, Havuken i 2023 og Ocean Innovation showroom er viktige tiltak. The Ocean, blir et felles løft for havnæringene i Bergen og en arena for erfaringsutveksling, nettverksbygging og samarbeid, sier Måge.

– Her vil deltakere fra hele verden kunne være med, enten fysisk, om mulig, eller digitalt. Det er en viktig arena.

Samarbeid og lagånd er sentrale forutsetninger hvis vi skal ha ambisjon om å ta en tydelig posisjon som ledende region innenfor bærekraftige havnæringer.

Amund Måge, marin direktør ved Universitetet i Bergen

Visste du dette?

• Det er identifisert over 20 aktuelle tiltak som vil bidra til å realisere Havbyen Bergen sine mål og fokusområder.

• Marin næring står for 5,9% av verdiskapningen i Norge, men sysselsetter bare 2,9%. Det gir en verdiskaping per ansatt på 1,8 mill kr.

• Fornybar energiproduksjon står for 3,6% av verdiskapningen i Norge, men sysselsetter bare 0,8%. Det gir en verdiskaping per ansatt på nærmere 3,6 mill kr.

Fakta om Havbyen Bergen

• Havbyen Bergens visjon er å lede an for et bærekraftig hav.

• Havbyen Bergen samler en lang rekke offentlige og private aktører innen næringsliv, politikk og akademia.

Foto: Mariell Breivik

• Havbyen Bergen skal fremme økt samhandling, attraktivitet, bærekraftig vekst og kompetanse i havnæringene med Bergen som sentral drivkraft.

NORDMENN PEKER PÅ HAVBYEN BERGEN

M

ed Havbyen Bergen vil Bergen innta posisjonen som Norges ubestridte havhovedstad. Men hva mener folket? Spørsmålet er nemlig blitt stilt i Opinions befolkningsundersøkelse ved flere anledninger.

Og i 2020 var det bergensernes tur til å juble. Mens resultatet året før falt ut i favør av Tromsø, hadde stemningen snudd et år etter. I en landsomfattende undersøkelse

gjennomført på oppdrag fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen svarte hele 30 prosent av de spurte Bergen da de ble stilt spørsmålet: "Hvilken by mener du er Norges naturlige hovedstad for havet?"

Tromsø, som var nummer to på listen, fikk støtte av 15 prosent av respondentene.

– Det er den totale bredden av havrelatert virksomhet, forskning og næringsliv som gjør Bergen og Vestland så unik, sier Måge.

– Ved UiB har vi det marine som strategisk

satsing, og vi bygger opp infrastruktur, med forskergrupper og havlaboratorium. Nylig tok vi initiativ til Smart Ocean, som har fått status som Senter for forskningsdrevet innovasjon. Målet er å etablere en fleksibel og robust plattform for overvåking av havene med sensorteknologi, sier han.

SFI Smart Ocean og UiB er en av mange marine klynger og institusjoner i Bergen.

Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet,

Christian Michelsens Institutt, GCE Ocean Technology, NCE Seafood innovation Cluster, NCE Maritime Cleantech, den marine klyngen på Marineholmen og et hundretalls bedrifter i alle størrelser utgjør til sammen et unikt og bredt sammensatt maritimt miljø, der alle ledd fra utdanning, forskning og innovasjon til teknologiutvikling og næringsvirksomhet inngår.

– Nå må vi vise oss tilliten verdig som Norges havhovedstad, sier Måge avslutningsvis.

FORNØYD BYRÅDSLEDER

F

ungerende byrådsleder Lubna Jaffery (Ap) mener Bergen har det som skal til for å bli en havby av internasjonal betydning. Hun er glad for at havnæringene nå samler seg til felles innsats.

– Det at aktører som i ulike perioder kan ha hatt litt ulike interesser, nå samler seg til rundebordskonferanser og drøfter havet både i regionalt og nasjonalt perspektiv, er svært positivt, sier Jaffery.

– Det viktige er at vi nå har et forum som gjør at næringsliv og forskningsinstitusjoner kan samles og sammen finne løsninger på det grønne skiftet.

FORNØYD: Fungerende byrådsleder i Bergen, Lubna Jaffery (Ap).

Foto: Nina Blågestad.

Jaffery understreker at den sluttrapporten som nå foreligger er det første steget i leveransen fra Havbyen Bergen. Nå skal det

opprettes et sekretariat som skal ta prosjektet videre. Havbyen Bergen har internasjonale ambisjoner.

– Bergen ønsker å ta en plass internasjonalt, og jeg mener vi har forutsetninger for å få det til, med sterke miljøer både i næringslivet og forskning som spiller sammen, sier Jaffery. – Det kan høres vågalt ut, men vi kan ikke ha lavere ambisjoner på vegne av byen og havet, legger hun til. – One Ocean-ekspedisjonen, der «Statsraad Lehmkuhl» skal ut på jordomseiling i to år, er en fantastisk mulighet til å gjøre verden kjent med Bergen. Det er et flott prosjekt som vil styrke Bergen, Norge og havet, sier Jaffery.

– Klimaendringene er vår tids største utfordring, og nå setter vi det veldig tydelig på kartet. Jeg er fornøyd med begynnelsen og spent på fortsettelsen, avslutter Jaffery.

7

One Ocean Expedition

«Statsraad Lehmkuhl»s jordomseiling «One Ocean» starter fra Arendal 20.august 2021.

Skipet er omgjort til et moderne forskningsskip og vil i nitten måneder seile over 55 000 nautiske mil og besøke 36 havner.

«One Ocean» er en offisiell del av FNs tiår for havforskning.

Foto: Jesper Rosenmai

Følg «One Ocean» på https://oneoceanexpedition.com/

8

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Foto: Jesper Rosenmai

«Statsraaden blir et flytende forskningsskip med masse utstyr og kompetanse om bærekraftige løsninger. Samspill mellom forskning, næringsliv og forvaltning i et globalt perspektiv blir sentralt under One Ocean Leadership Expedition.»

Hans Kleivdal, Konserndirektør i Norce.

STATSRAAD LEHMKUHL: Deltakerne på «One Ocean Expedition» skal sammen drifte et av verdens vakreste skip i et av verdens mest eksotiske havområder.

ONE OCEAN: - ET EVENTYRLIG TOPPLEDERTOKT Seilskipet Statsraad Lehmkuhl skal på jordomseiling og tar med seg norske og internasjonale toppledere og ledertalenter på ekspedisjon i Kinahavet. – De kommer aldri til å ha opplevd noe lignende, sier Haakon Vatle, sjefen for «One Ocean Expedition».

D

eltakerne skal sammen drifte et av verdens vakreste skip i et av verdens mest eksotiske havområder. Underveis skal de også lære ledelse gjennom drift av skipet, kombinert med workshop om bærekraft, ledelse og samarbeid.

«Statsraad Lehmkuhl» skal i nitten måneder seile jorden rundt og sette fokus på bærekraft og kunnskap om havet. Jordomseilingen er en offisiell del av FN sitt havsatsingstiår. Målet er å skape oppmerksomhet, lære og dele kunnskap om havets avgjørende rolle for en bærekraftig fremtid.

På etappene mellom Tokyo, Shanghai og Hong Kong har seilasen fått navnet «One Ocean Leadership Expedition». Målet er å samle 200 internasjonale toppledere og talenter fra næringsliv, diplomati, politikk og

akademia.

Det 107 år gamle seilskipet brukes i lederutvikling for sjøkrigsskolene i Norge og Nederland. Sjefen for skipet og jordomseilingen tror at omgivelsene på havet vil gi deltakerne på Asia-toktet en unik test på sine lederegenskaper.

– Om bord er vi alle medseilere og skal jobbe med ledelsesoppgaver i praksis. De som deltar vil knytte utrolig tette relasjoner.

Men styr unna hvis du heller vil på komfortabel ledersamling på et hotell, advarer Haakon Vatle, direktør for Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl og leder for jordomseilingen.

Bergen Næringsråd er ekspedisjonspartner og medseiler. Administrerende direktør Marit Warncke er ikke i tvil om at dette blir et eventyr.

– Det legges opp til samtaler og erfarings-

utveksling om bærekraft og ledelse sammen med toppledere fra ulike nasjoner og andre ledelseskulturer. Dette blir garantert en uforglemmelig opplevelse, sier Warncke.

Lederkurs fra Japan til Kina På den første etappen kaster skipet loss fra havnen i Tokyo og seiler mot Shanghai.

Seilasen starter 15. september i 2022 og vil ta ni dager. Her har Bergen Næringsråd og Høgskulen på Vestlandet gått sammen om et lederkurs som skal gi innføring og praktisk utbytte i bærekraftig ledelse.

Statsraad Lehmkuhl vil ankomme den kinesiske storbyen Shanghai etter ti dager til havs, og alle deltakerne vil ha oppsummering før de deltar på et internasjonalt topplederseminar og middag med topplederne som skal mønstre på til neste etappe.

Toppledertreff fra Shanghai til Hong Kong 27. september til 4. oktober 2022 avholdes ekspedisjonens internasjonale topplederseilas mellom Shanghai og Hong Kong, i samarbeid med Utenriksdepartementet, Klimaledernettverket Skift, NORCE og Bergen Næringsråd. Også på dette toktet blir det satt fokus på bærekraftig ledelse.

Både i Shanghai og i Hong Kong blir det avholdt mottakelser og topplederseminar i samarbeid med blant annet den norske utenriksstasjonen og den norske næringsforeningen i Kina.

Ønsker du å delta? Ta kontakt med Bergen Næringsråd: firmapost@bergen-chamber.no

«Dette er en unik mulighet til å mønstre på som mannskap, ta del i samtaler på dekk og få impulser fra toppledere fra hele verden.»

«Dette blir helt ekstraordinært og utover hva man kan forvente av et ledelseskurs.»

«Ulike nasjoner og ledelseskulturer skal diskutere bærekraft og ledelse i praksis på denne fantastiske ekspedisjonen.»

Bjørn Kjærand Haugland, Administrerende direktør i Skift

Gro Anita Fonnes Flaten, prorektor, Høgskulen på Vestlandet

Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd

9

Havforskningsinstituttet Et av de største marine forskningsinstituttene i Europa med ca. 1000 ansatte.

Landsdekkende med hovedkontor i Bergen, forskningsstasjoner i Tromsø, Flødevigen, Austevoll og Matre og feltstasjoner i Porsanger, Rosendal og Etne.

Undersøker livet i havet ved hjelp av sju forskningsfartøyer, en rekke innleide fiskebåter og utstrakt jobbing i felt langs hele kysten.

Gir råd om høsting av ca. 80 fiskebestander.

Undersøker ca. 13 000 oppdrettsfisk for ulovlige og uønskede stoffer årlig.

Loddestim. Lodde er blant bestandene Norge deler med Russland.

Foto: Maria Tenningen/Havforskningsinstituttet.

- SEASPIRACY TAR OPP REELLE PROBLEMER Den omdiskuterte Netflix-dokumentaren Seaspiracy tegner et dystert bilde av fremtiden til livet i havet, og hevder at verdenshavene er i ferd med å tømmes for fisk. – Filmen er ensidig, men de utfordringene den tar opp, er reelle problemer, sier forskningsdirektør for marine økosystemer og ressurser ved Havforskningsinstituttet, Geir Huse.

M

illioner av tv-seere verden over har fått med seg dokumentaren, som har vakt sterke reaksjoner. Ifølge filmskaperne er overfiske, ukontrollert bifangst og plastforurensning i ferd med å tømme havene for fisk. Geir Huse mener den setter søkelyset på viktige problemstillinger, men at den underslår at det er mange bærekraftige fiskerier, og at bestandsutviklingen for mange arter er god.

– Forenklet sett kan vi dele verdens fiskerier i to: de som er forvaltet og de som ikke er det. I fiskerier med forvaltning på plass, viser forskning at situasjonen gjen-

nomgående er god med vekst i bestandene og nedgang i fiskepresset. De forvaltede bestandene står for ca. halvparten av verdens fiskeri. For bestander som ikke er forvaltet, er fiskepresset mye høyere og bestandene er i nedgang. Det står bra til med de fleste av de kommersielt viktige bestandene våre i Norge, noe som innebærer at de har full reproduktiv kapasitet, sier Huse.

– Likevel er det enkelte kommersielt mindre viktige arter, som uer og kysttorsk, som er i noe dårligere forfatning. Men helhetsbildet er positivt, sier han.

– Likevel kan man ikke se bort fra at det foregår et visst overfiske, særlig på vandrende arter som makrell og kolmule. Her har det vist seg å være vanskelig å komme frem til omforente kvoter, siden fisken forflytter seg over store avstander. Når fisken vandrer, endres landenes kvotekrav, og da blir uttaket ofte større enn anbefalingene, forteller Huse.

– Det er absolutt en fare for at den gode situasjonen vi nå har vil endre seg om dette fortsetter.

Bifangst kalles den fangsten som i ut-

Forskningsdirektør for marine økosystemer og ressurser i Havforskningsinstituttet, Geir Huse.

10

gangspunktet ikke er planlagt. Fiskeyngel er utsatt, særlig ved trålfiske med finmasket trål. Reguleringene er strenge, og fangsten i hele områder kan stanses om det viser seg at det tas for mye yngel, for eksempel ved

rekefiske.

Men hva med sjøpattedyr? Er utilsiktet fangst av dyr et problem i norske fiskerier?

– Niser som går i garn er en utfordring, det samme gjelder sel. Nå utstyres garn med lyd-«pinger» som skal skremme vekk dyrene, og forskning har vist at det fungerer bra, sier Huse. Ødeleggelse av havbunn og korallrev ved bunntråling har også vært i søkelyset. Her er det strenge begrensninger, forteller forskningsdirektøren.

– I Norge er det ikke lov til å fiske i områder med korallrev, det er forskriftsfestet.

Men det finnes andre deler av faunaen som er sårbar, for eksempel sjøfjær. Det gjelder for så vidt alt som stikker opp fra havbunnen, sier han.

– Når det gjelder vern, har Norge tilsluttet seg FNs mål om vern av ti prosent av havterritoriet. Så langt er vi kommet omtrent halvveis, og 38 områder er planlagt vernet, sier han.

Men er vernet tilstrekkelig?

– Det er forskjellige typer av vern, og hovedsakelig blir disse områdene vernet mot ny aktivitet. Verneområder er i liten grad en effektiv måte å forvalte våre fiskebestander på, siden de vandrer mye, men stedegne arter som for eksempel hummer, vil ha god nytte av slikt vern, sier han.

Alt i alt mener Geir Huse at vi fortsatt

både kan og bør spise fisk med god samvittighet. Samtidig oppfordrer han alle til å være oppmerksomme forbrukere.

– Det er viktig å være en kritisk forbruker og alltid sjekke hvor fisken du spiser, kommer fra. I Norge har vi et godt forvaltningsapparat som setter inn tiltak der det oppstår utfordringer. Når det gjelder Seaspiricy, peker den absolutt på flere problemstillinger det er all grunn til å ta på alvor – og det gjør norsk fiskeriforvaltning.

Likevel kan man ikke se bort fra at det foregår et visst overfiske, særlig på vandrende arter som makrell og kolmule.

Geir Huse, Havforskningsinstituttet

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet gir råd til Næringsog fiskeridepartementet om hvordan fiskeri- og akvakulturnæringen bør forvaltes, og kontrollerer at lover og regler blir fulgt.

Direktoratet har også et ansvar i å sikre sameksistens med andre næringer som for eksempel petroleum og havvind.

Et rent og rikt hav, og tilstrekkelig areal, er en forutsetning for at disse næringene skal kunne bidra til verdiskaping i tiårene som kommer.

Gjenglemt redskap slutter ikke å fange fisk.

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

- SPØKELSESFISKE ER ET BETYDELIG PROBLEM – Vi har gått fra en situasjon med mer eller mindre fritt fiske til regulering, og det har gitt resultater, forteller fiskeridirektør Per Sandberg.

F

iskeridirektoratet har holdt til i Bergen siden opprettelsen av Norges fiskeristyrelse på slutten av 1800-tallet. I 1900 ble Fiskeridirektoratet opprettet. I begynnelsen var nok direktoratet opptatt av å bidra til økt fangst og fiskeeksport, sier Sandberg.

– Men da vi fikk kollapsen i sildefisket på slutten av 60-tallet og utover ble det klart at det var behov for forvaltning og regulering.

Kollapsen skyldtes nok en kombinasjon av overfiske og naturlige bestandssvingninger, men Fiskeridirektoratet gikk da over fra å være et organ som skulle bygge en næring, til et forvaltningsorgan som skal påse at næringens aktiviteter foregår innenfor lønnsomme og bærekraftige rammer, sier han.

I henholdsvis 1989 og 2003 ble Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning skilt ut som egne virksomheter, og Fiskeridirektoratets rolle som forvaltningsorgan rendyrket.

– Poenget var å skille mellom risikovurdering og kunnskapsproduksjon på den ene siden og forvaltningsansvaret på den andre.

Det er en ryddig oppgavefordeling, samtidig som vi har stor nytte av den geografiske nærheten til forskningsmiljøene, sier Sandberg.

De viktigste fiskebestandene i norsk fiskeri er nordøstarktisk torsk – vanligvis kalt skrei, nordøstarktisk hyse og lodde. I tillegg kommer de såkalte pelagiske bestandene av makrell, kolmule og norsk vårgytende sild.

Sandberg forteller om et komplekst system

av avtaler og forhandlinger som skal sikre bestandene mot overfiske.

– Skrei, hyse og lodde er bestander Norge deler med Russland, og helt siden 1970-årene har fordelingsnøkkelen med 50/50 for skrei og hyse og 60/40 i Norges favør i Barentshavet stått seg, forteller Sandberg. Mer komplisert er det med de pelagiske artene, som vandrer over store havområder og dermed krysser grensene mellom mange lands havområder (eller økonomiske soner).

– Det gjør at disse artene kan ha veldig forskjellig utbredelse fra år til år, og dermed oppstår det oftere konflikter knyttet til forvaltning, særlig av makrell og sild, forteller Sandberg.

Det gjennomføres årlige forhandlinger om hvor mye som bør fiskes, gjerne kalt totalkvoter, med faglig grunnlag fra ICES – International Council for the Exploration of the Sea, med hovedkontor i København.

ICES koordinerer forskning fra medlemslandene og arbeider med ekspertgrupper for hvert enkelt fiskeslag.

– Dette er kompliserte forhandlinger, men systemet fungerer godt. Selv om det tidvis kan være vanskelig å bli enige om for eksempel kvotefordeling, tyder mye på at det er lettere å bli enige når bestandene når kritisk lave nivåer – da setter alle bremsene på, sier Sandberg.

– Ut fra bestandsestimatene får alle land tildelt en kvote basert på et prosentvis uttak av den enkelte fiskebestand. Samtidig er det et mål at fisket foregår etter et beskatningsmønster der man blant annet går inn for å verne ung fisk.

– Til sammen gjør disse tiltakene at bestandene nå er på et mye bedre nivå enn for 25 år siden, sier Sandberg.

– Vi har gått fra en situasjon med mer eller mindre fritt fiske til regulering, og det har gitt resultater. Unntaket er bestandene av kystnære arter som eksempelvis kysttorsk. For mange kystnære fiskebestander er kunnskapen mindre, og det er ting som tyder på at bestandsutviklingen her er svakere. Dette er noe vi arbeider for å få frem mer kunnskap om.

Problemet med såkalt uønsket bifangst, der arter man ikke fisker eller fangster etter, likevel blir fanget sammen med hovedfangsten, er relevant også i norsk sammenheng.

Særlig er man opptatt av å verne yngel og rødlistede arter, men også bifangst av nise er et problem.

– Fiskeridirektoratet foretar egne prøvetrekk der vi vurderer innslaget av yngel.

Dersom det er for stort, blir fisket stanset eller flyttet, sier Sandberg.

Plast i havet er et økende problem som får stadig større oppmerksomhet, både av hensyn til det marine miljøet, men også fordi en andel av plasten kommer fra mistet redskap som bedriver det man kaller spøkelsesfiske.

For fiskegarn og teiner slutter ikke å fange fisk selv om de blir stående igjen på bunnen.

– Hvert år gjennomfører direktoratet opprydningstokter for å samle inn mistet redskap. Fiskerne har plikt til å melde fra om slik redskap, og i fjor tok vi opp 700 garn, 134 km tauverk, 39 km med liner og 2670

teiner, sier Sandberg.

– Men på verdensbasis viser beregninger at dette utgjør et betydelig problem, legger han til.

Hva så med uærlige aktører som driver bevisst over- eller tyvfiske? Også her har Fiskeridirektoratet verktøy for å ta synderne.

– Fiskere er pålagt å føre daglig logg over fangsten, som så sjekkes mot vekt når fangsten ilandføres.

Som ellers i samfunnet følger de fleste de lover og regler som er satt for at ressursuttaket skal bli riktig. Utfordringen er å avdekke de ulovligheter som måtte foregå, enten at ikke all fangst blir bragt til land for å regnes mot fartøyets kvote, eller at fangsten omsettes uten å bli registrert.

– På noe sikt tror vi veien fremover er å få til automatisk registrering av fisken idet den kommer opp av havet, og at fangstregistreringen derfor skjer der. På kortere sikt ønsker vi oss automatisk avlesning av vekter, sier Sandberg.

– Teknologien finnes for å få det til, og et slikt system vil hjelpe oss – både til å avsløre bevisst juks, men også regulære feilrapporteringer, sier fiskeridirektør Sandberg.

Fiskeridirektør Per Sandberg.

Foto: Vegard Oen Hatten / Fiskeridirektoratet.

11

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Med bærekraft Bærekraft er en viktig del av Rambølls arv etter grunnleggerne Rambøll og Hannemann. Som pionerer og stiftere var de allerede i 1945 opptatt av bærekraft og etisk forretningsdrift, og denne arven har siden vært et fundament for vår virksomhet, sier leder for Rambølls Bergenkontor og divisjonsdirektør for tekniske systemer Montserrat Telseth.

12

Det ble demonstrert til fulle da Rambøll som første norske virksomhet og første rådgivende arkitekt- og ingeniør-virksomhet i verden i august 2020 ble sertifisert etter FNs 17 bærekraftsmål. Sertifiseringen ble foretatt av Bureau Veritas, og revisjonen har gjennomgått status i organisasjonen med hensyn til hvordan bærekraftsmålene er inkludert i strategi, prosjekter og leverandører.

– Hos oss er bærekraftsmålene nedfelt ikke bare i overordnede strategier, men i handlingsplaner, aktiviteter og arbeidsprosesser, sier Telseth.

– De gjennomsyrer hele virksomheten.

Senioringeniør Ragnhild Wessel-Holst er BREEAM NOR AP, det vil si kvalifisert

til å yte rådgivning om miljøsertifisering av bygg. Hun har vært vitne til at miljøsertifisering av både nybygg og rehabiliteringsprosjekter er blitt den nye normalen, forteller hun.

Blant rehabiliteringsprosjektene Rambøll jobber med, er Bergen Rådhus. Bygningen er et markant landemerke med vernet fasade som setter begrensinger for et energieffektivt bygg. Det dreier seg om et bygg fra 1974. Ved å la fasaden og de store byggkonstruksjonene av betong bestå, redusere man klimagassutslippene.

For Bergen Rådhus er det beregnet 70 prosent reduksjon i klimagassutslipp i forhold til nybygg sier Wessel-Holst.

Arkitekt og prosjektsjef Lars Jarle Nore

nikker. Det ligger et stort potensial i bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse.

– «Den mest klimavennlige kvadratmeteren er den du ikke bygger», er blitt en etablert sannhet i bransjen, sier han.

– Men det er viktig å ha fokus på god funksjonalitet og effektiv arealutnyttelse også ved rehabilitering og ny bruk av eksisterende bygg. Selv om rehabiliteringen gjøres med så små utslipp som mulig, blir klimaeffekten over tid reelt sett mindre dersom arealet blir dobbelt så stort som nødvendig sammenlignet med nybygg, sier han.

– Å måle klimaavtrykket per bruker er ofte mer relevant enn per kvadratmeter, spesielt når en ser på byggets drifts-

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Montserrat Telseth, xxx

Lars Jarle Nore nikker, Arkitekt og prosjektsjef

Ragnhild Wessel-Holst, Senioringeniør, BREEAM NOR AP

i ryggmargen fase. God planlegging av hensiktsmessig bruksformål og fokus på arealutnyttelse og bruksmønster i tidligfase i prosjekter er avgjørende for å skape gode helhetlige og bærekraftige løsninger over tid, sier han. Dette jobber vi bevisst med i utvikling av program og brukerkonsept for store komplekse nasjonale prosjekter som Regjeringskvartalet, Campus NTNU og Universitetet i Bergen, forteller Nore.

Materialbevaring og sirkulærøkonomi er blant satsingsområdene både hos Rambøll og i den oppdaterte BREEAM-modellen som er på trappene. For å bidra til økt resirkulering av byggematerialer, har Rambøll etablert Rehub – et system som skal gjøre det enklere å sørge for at byg-

gematerialer kan resirkuleres og benyttes i nye prosjekter.

– Her kan eiere av byggematerialer registrere materialene, og vi i Rambøll dokumenterer dem med hensyn til kvalitet og innehold av farlige stoffer. Så kan de som har behov for materialene søke dem opp og kjøpe dem for videre bruk. Vårt mål er å gjøre det så enkelt som mulig å få brukte kvalitetssikrede byggematerialer om igjen, sier Wessel-Holst.

BoPilot Bergen er et annet prosjekt Rambølls arkitekter deltar i. I tråd med endringer i befolkningen og ikke minst familiestruktur, er det behov for helt andre og mer bærekraftige boløsninger enn tidligere. Her har ikke boligmarkedet klart å

henge med, mener Wessel-Holst.

– I BoPilot, som er igangsatt av Bergen kommune, ser vi på mulighetene for å la brukerne ha påvirkning på det som bygges, i tillegg til at vi ser på muligheter for delte arealer og andre samarbeidsformer mellom beboerne. Her handler det om å finne morgendagens måte å bo på, sier hun.

Rambøll har et stort spenn av tjenester, og dekker en lang rekke fagområder.

– Det som er viktig, er at vi makter å beholde et totalperspektiv på bærekraft, sier Montserrat Telseth.

– Vi er opptatt av å jobbe tverrfaglig for å utvikle de gode løsningene for fremtiden.

«Det som er viktig, er at vi makter å beholde et totalperspektiv på bærekraft.»

13

Fakta om Austevoll

vidaregåande skule I årets opptak har Austevoll vidaregåande skule utvidet med 45 elevplasser innen naturbruk, akvakultur og maritime fag. Selv med denne økningen er det lange ventelister.

Andelen jenter som velger blå utdanning blir større for hvert år. De blå linjene har 3-4 jenter i hver av klassene.

Spesielt innen akvakultur er interessen fra jenter økende.

Arbeidsgivere innen akvakultur og maritime næringer har stort behov for lærlinger. Elevene fra Austevoll er spesielt attraktive, siden de i løpet av utdanningen har fått kurs og sertifikater som næringen etterspør.

FISKE OG FANGST: - Noen tror at jeg ikke kan klare det siden jeg er jente. Det gir meg enda mer lyst til å lykkes, forteller Helga Østerbø (18).

Foto: Marius Pettersen

MED HAVET SOM SKOLEPLASS Helga Østerbø ønsker seg flere medelever fra hele landet på fiske- og fangstutdannelsen i Austevoll. Ukentlige fisketurer på havet er en del av opplæringen.

D

et er ikke noe som slår følelsen når storfangsten legges inn til siden av båten. Synet av et brusete hav, store fugleflokker over båten og naturen rundt er fantastisk.

Alle unge som er interessert i havet, burde prøve seg på en fiskebåt en gang!

Helga Østerbø er en av seks jenter som går på Vg2 fiske og fangst på Austevoll vidaregående skule. Helga har omtrent vokst opp på en fiskebåt. Likevel tok det lang tid før hun bestemte seg for å følge lidenskapen for livet på havet.

– Både mine foreldre og besteforeldre eier fiskebåter. Den eldre generasjonen er vant til at det kun er menn som kan jobbe på båt.

Derfor er det flere som spør meg om det er så lurt å gå den blå linjen.

Hvis jeg skal være ærlig, gir det meg ekstra push. Noen tror at jeg ikke kan klare det siden jeg er jente. Det gir meg faktisk enda mer lyst til å lykkes.

På den blå linjen på Austevoll vidaregåande er det et overtall av lokale elever. Samtlige elever er fra Vestland. Gabriel Haarvei (18) fra Bergen er en av de 551 elevene som søkte akvakultur eller havbruk i 2020. Han vil bli marinbiolog, men han ville gå en praktisk vei for å nå det akademiske målet.

Han er i dag elev på akvakultur, og har fått læreplass hos Havforskningsinstituttet til høsten.

– Jeg er egentlig en bygutt fra Bergen. Av

14

alle jeg gikk på ungdomsskole med, er jeg den eneste som har valgt å gå blå linje. Jeg har vært interessert i sjøen siden jeg var liten. Jeg har drevet med dykking i flere år, og elsker naturen. Å gå på skole her i Austevoll gir meg mye mer enn å gå på skole i byen. Her kan jeg bruke hendene mine.

Vi lager teiner og garn og vi fisker. En dag i uken er vi ute med båten vår som heter «Stø Kurs». Jeg mener at havbruk er Norges fremtid.

Nyutdannete fiskere kan tjene 700.000 kroner eller mer i året. Det får rekordmange ungdommer til å søke seg til yrkesutdannelsen på videregående skoler.

– Det var ikke penger som lokket, det var havet. Jeg vil lære mer om sjøen, og samtidig ha det kjekt på jobb. Det er selvsagt tøft.

Dette yrket er ikke for alle. Det er tunge løft, hardt arbeid og lange netter. Vi er sammen på 24-timers skift, men det gjør samholdet på båten unikt. Har du lyst å jobbe på båt, må du like å jobbe ute i all slags vær. Du må også tørre å kaste deg over ripen hvis noe skulle skje.

Helga er sikret læreplass på familien sine fiskebåter, men planene hennes stopper ikke der. Hun vil ta videre utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Målet er å kunne formidle hvor viktig sjømatnæringen kan bli for å nå FNs bærekraftsmål.

Sjømatnæringen får i dag kritikk for å ikke være bærekraftig nok. Tross strenge

lover og reguleringer har bransjen fortsatt utfordringer knyttet til lakselus og negativt fotavtrykk. Gabriel mener at de unge kan bli en del av løsningen.

– Oppdrett er en ganske ny bransje i Norge. Jeg vil være med på utviklingen som kommer innen havbruk. Vi har lært mye om bærekraft på skolen, og jeg håper at vi som er unge kan bli en del av løsningen på problemene som bransjen står overfor.

– Det er også flere goder med å gå på den blå linjen. Mine kompiser hadde aldri hørt om akvakulturlinjen før jeg kom inn.

De hadde kanskje søkt hvis de hadde visst hvor bra denne skolen er. Vi får skippersertifikat, stroppekurs, ROC, sikkerhetskurs og truckførerbevis. Det hadde kostet mye hvis en bedrift skulle betalt det for oss.

Gabriel flyttet fra Fyllingsdalen i Bergen for å gå på den attraktive vgs-linjen.

– Min mor stresset ikke med at jeg måtte flytte som 16-åring. Hun er selv fra Vestland, og hun måtte flytte fra Hardanger til Voss for å gå på videregående. Det var mye verre for min far som også er bygutt. Han sendte melding flere ganger i uken for å sjekke om jeg hadde fått nok mat.

Helga ønsker seg flere medelever fra resten av landet. Hun vil anbefale flere å søke seg til naturbrukutdannelsen i Austevoll.

– Go for it! Det er en viktig næring, og en lur vei å gå.

FREMTID: Vi har lært mye om bærekraft på skolen, og jeg håper at vi kan bli en del av løsningen på problemene som bransjen står overfor, sier Gabriel Haarvei (18).

Go for it!

Helga Østerbø (18)

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Et ledende juridisk fagmiljø innenfor shipping, energi, teknologi, offshore og havbruk Extremely professional in all matters. Excellent in negotiations, flexible, goal-oriented, always “on line” with quick feedback.

- Chambers and Partners

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS Oslo | Bergen | Stavanger | Trondheim | Tromsø | Kristiansand | Singapore

svw.no

Matproduksjon i Norge i framtida Kan vi dyrke epler i Hardanger eller blir klimaet for vått? Og hva med korn og poteter: Kan vi utvikle et jordbruk på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet og blir Frosta ikke bare Trondheims men hele Norges nye kjøkkenhage?

Tilpasning er begrepet som både landbruksministeren og bøndene må ta i bruk. Men tilpasning til hva?

NORCE har et tverrfaglig forskerteam. Vi er tunge på klima, miljøforvaltning, teknologiutvikling, energiomstilling og samfunnsforskning.

Vårt SFI-senter Climate Futures er et eksempel. Her er vi åtte forskningspartnere og nær 30 partnere fra ulike deler av offentlig og privat sektor tilknyttet blant annet landbruk, fornybar energi, forsikring og katastrofeberedskap. Gjennom bredt samarbeid og moderne teknologi, blant annet maskinlæring, skal vi lage nye løsninger for å forutsi og håndtere klimarisiko i et tidsspenn fra 10 dager til 10 år framover.

Under vårt arrangement på Torvscenen i Arendal 17. august klokken 18.00 møter forskere og næringen politikerne anført av landbruksminister Olaug Bol-

lestad (krf). (Arr. blir også streamet.)

Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen, er ordstyrer.

Medvirkende • Kristin Wallevik, administrerende direktør, NORCE • Erik Kolstad, forsker i NORCE, leder Climate Futures • Svein Guldal, prosjektleder, Bondelaget • Muath Alsheikh, forskningsleder, Graminor • Ellen-Margrethe Hovland, FoU- og innovasjonssjef, Gartnerhallen • Olaug Bollestad, Landbruksminister, Kristelig Folkeparti • Ruth Grung, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet • Harald Moskvil, Fylkestingsrepr. / bonde, Miljøpartiet de grønne

15

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

BKK: Leder an i det grønne skiftet Et av landets største energiselskaper satser tungt på det grønne skiftet.

– Som en av landets ledende aktører innenfor fornybar energi er vi opptatt av å stimulere til grønn verdiskaping, sier konsernsjef Janicke Hilland i BKK.

B

KK er med sine 101 år landets eldste kraftleverandør, og produserer årlig 7,3 TWh ved 38 vannkraftverk, noe som gjør selskapet til Norges femte største kraftprodusent. Den fornybare kraften danner kjernen i BKKs satsing på det grønne skiftet.

– Vår holdning er at det grønne skiftet er nå, og det er nå vi må handle for å skape fremtidens verdier, sier Hilland. Konsernet hun leder har startet satsingen, blant annet gjennom utbygging av verdens største landanlegg for levering av elektrisk kraft til cruiseskip, et omfattende nettverk av ladestasjoner for elbiler og ikke minst investeringer i oppstartsselskaper som kan bidra til den grønne omstillingen.

– Et fullelektrifisert samfunn vil kreve mye ny infrastruktur, enten det dreier seg om lading av elfly, elektrifisering av oppdrettsnæringen eller en sammenhengende verdikjede for grønt hydrogen. BKK er innstilt på å være en pådriver i dette arbeidet, og er allerede involvert i Topeka-prosjektet, der målet er å skape et helhetlig system for distribusjon av flytende hydrogen produsert med norsk fornybar strøm, sier Hilland.

16

– Vår filosofi er at det er tid for handling, sier Hilland entusiastisk.

– Vi skal være med å finne fremtidens løsninger, og det er det vi jobber med nå, hver eneste dag. Vannkraften er ryggraden i vår virksomhet. Med utgangspunkt i den bruker vi vårt komparative fortrinn til å utvikle ny forretning. Ved å teste ut mange ulike innovasjonsideer fortløpende, vil BKK finne de gode ideene og videreutvikle de som bidrar til verdiskaping, samtidig som de bringer oss nærmere klimamålene.

– Vår innovasjonsavdeling jobber hurtig og agilt, og vi bruker mye tid på utprøving og feiling, sier Hilland.

– Der vi tidligere arbeidet med prosjekter over mange år, har vi nå en mye hurtigere og mer dynamisk bane for innovasjonsprosessene, og vi ser av søkerlisten til ledige stillinger at dette er en attraktiv arbeidsplass som gir mening. Vi ser et fantastisk antall flinke søkere som har lyst til å jobbe med dette, sier hun.

BKK er opptatt av å beherske hele verdikjeden.

I kjernevirksomhetene arbeider selskapet på en annen måte. Digitalisering og utvikling av produksjonskapasitet og kraftnett er et mer langsiktig arbeid som skal kombineres med løpende drift.

– Vi har ulike måter å jobbe med innovasjon på forskjellige stede ri virksomheten, sier Hilland.

– Vi skal bygge, eier og drifte, sier Hilland. Selskapets portefølje avspeiler dette – med entreprenørselskap, nett og fiber-satsinger, fjernvarme – og en stor satsing på innovasjon og utvikling. Innovasjonsavdelingen jobber på tvers av organisasjonen, og har i løpet av de siste årene vokst fra ett til over femti årsverk.

Konsernsjefen er mer enn noe annet opptatt av å få med andre, stimulere til nytenkning – og levere det som skal til for å elektrifisere og utvikle Norge og verden. Verdiskaping og utvikling innenfor egen virksomhet er både bra og nødvendig, men skal

samfunnet nå ambisiøse utslippsmål, må næringer og bransjer samarbeide om de gode løsningene, mener Hilland.

– Nye mål og nye behov gjør det nødvendig å samarbeide på måter vi kanskje ikke gjorde tidligere. Noe av det viktigste vi gjør, er å legge forholdene til rette og bidra med våre produkter og kompetanse til næringslivet omkring oss. Energisystemet kommer til å danne ryggraden i fremtidens nullutslippssamfunn, og det er et ansvar vi tar på det største alvor, sier hun.

– Et velfungerende kraftsystem, en velfungerende verdikjede med verdiskaping i alle ledd og ikke minst en god balanse mellom produksjon og forbruk, er elementer vi må få på plass.

Ser konsernsjef Hilland noen skjær i sjøen?

– Det er mange som ønsker seg fornybar energi, og det er et behov som bare vil øke. Det betyr at nettinfrastrukturen må henge med, sier Hilland.

– I dag er det en utfordring at de regulatoriske prosessene går for sakte, og ikke alltid er like forutsigbare.

Skal vi dra nytte av Norges komparative fortrinn, må myndighetene på banen og legge til rette for fleksible og ikke minst hurtigere prosesser, understreker hun.

– Når vi nå skal i gang med å fullelektrifisere Norge, både på sokkelen og på land, krever det en stor strukturutvikling. Det innebærer at vi må finne de gode løsningene sammen, sier hun.

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

STUDENTBYEN: Mer enn 30.000 studenter gjør Bergen til en spennende og attraktiv by. Bildet er fra Nygårdsparken.

Foto: Agnieszka Iwanska, BA

– EN TOPP BY Å STUDERE I! Da Oslo-gutten Eyolf Aarø skulle velge studieby, falt valget på Bergen og rettsvitenskap. – Jeg vokste opp et steinkast unna juridisk fakultet i Oslo, og ville skaffe meg nye impulser, forteller han.

Livlig studentmiljø Det er ikke bare studiene han er fornøyd med. Også Bergen som studieby har innfridd forventningene.

– Bergen er så liten og kompakt, med et lite sentrum der man får alt man trenger. Det er mange studenter som bor i sentrum, og selv om ikke UiB har noe egentlig campus, får man nesten følelsen av at sentrum er en stor studentby, sier Aarø.

– Det er et stort utvalg av barer og puber, og massevis av steder å møtes, iallfall før korona-pandemien slo til, sier han. Her finner man både store utesteder over tre etasjer og mindre og spesielle barer i Skostredet.

Her er noe for enhver smak.

– Selv er jeg jeg glad i Hectors hybel som er et skikkelig bra og billig studenthangout.

Det har blitt noen timer der, ja, smiler Aarø.

Han er også opptatt av naturen som omkranser Bergen.

– Det er ikke mange byer der man er omgitt av fjell, selv om man er midt i sentrum.

Her kan man bare gå 20 minutter opp en bakke, og så er man i et helt annet landskap.

Det er nesten litt sprøtt, sier han.

Lett å skaffe bolig Studenttilværelsen krever husvære, og Aarø har opplevd at det å skaffe seg tak over ho-

det som student i Bergen, går greit. Han har satset på å leie privat, og har tilbrakt studietiden i kollektiver sammen med studiekamerater. Og i Bergen sparer man lett noen kroner i forhold til hovedstaden.

– Det er nok litt billigere å bo i Bergen, jeg har betalt rundt 5 000 i måneden hele veien, sier Aarø.

– Men da har jeg også bodd i sentrum hele tiden. Det er rimelig kult å bo så sentralt for en såpass rimelig penge, sier han.

– Bortsett fra det andre året, har alle leilighetene vært helt fine og kurante, sier han.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

R

esultatet ble fire år som jusstudent i Bergen. Aarø forteller at studiene er litt annerledes lagt opp enn i Oslo, med mer gruppearbeid, tettere oppfølging og obligatoriske kollokvier.

– Det kreves litt mer kontinuerlig arbeid, og det gjorde det enklere å komme i gang med et nytt fag. Det synes jeg er bra, sier Aarø.

Aktivt studentliv I Bergen er det enkelt å finne andre ting å gjøre enn bare å studere. Som jusstudent vil Aarø fremheve Juristforeningen, en paraplyorganisasjon for alle studentaktiviteter for studenter ved fakultetet. Idrett, kultur og mer faglig orienterte aktiviteter står på agendaen. Selv har Aarø vært med på å arrangere fadderuke i regi av foreningen.

– Det er et veldig aktivt miljø, og de aller fleste studenter som er innom studiet deltar i en eller flere grupper, sier Aarø.

– Det siste året ble det blant annet startet en fallskjermklubb og en gruppe for gaming – så det er mye å velge blant, sier han.

Mest aktiv har Aarø vært i Springbrettet, en tverrfaglig studentgruppe som har som hovedoppgave å arrangere karrieredagene i Grieghallen, der arbeidsgivere møter studentene og driver rekruttering.

– Det har vært gøy og ikke minst veldig sosialt, for der deltar folk fra alle studieretninger, sier Aarø.

– Rent generelt kan jeg si at det er store muligheter for å drive med aktiviteter utenfor studiene, nesten uansett hva man er interessert i.

Etter tre år som jusstudent i Bergen går turen til San Francisco for Eyolf Aarø.

Oppskrytt regn Men hva med regnet? Er det en utfordring å bo i en av verdens våteste byer? Ikke hvis vi skal tro Eyolf Aarø.

– Faktisk synes jeg det er litt overdrevet, og det regner slett ikke hele tiden. Eller så er det bare at man blir vant til det. I november og desember kan det bli ganske surt, men det kommer man gjennom. Dessuten har Bergen så mange andre kvaliteter at man kan leve med litt regn, sier han.

For Aarøs del går turen videre til San Francisco og en ettårig master i internasjonal juss. Han kommer til å savne Vestlandets hovedstad, men regner med at SF også har en del å by på. Og han kommer til å følge det samme rådet han gir alle som skal begynne å studere i en ny by:

– Det gjelder å være aktiv og prøve ut de mulighetene som tilbys, sier han.

– Derfor er det viktig å gjøre seg kjent, gå litt rundt og finn ditt eget Bergen! Det er ikke noen stor by, men den er mer enn stor nok til å gi ulike opplevelser til ulike folk.

Det er rimelig kult å bo så sentralt for en såpass rimelig penge.

Eyolf Aarø, student

17

GCE Ocean Technology GCE Ocean Technology ble etablert i Bergen i 2006, som et industridrevet initiaativ innen havteknologi med mer enn 120 partnere og medlemmer.

Klyngen utvikler og leverer innovativ havteknologi innen en lang rekke næringer: Subsea olje og gass Marin fornybar energi Sjømat Utforsking av marine mineralressurser

MOTUS-bøyen samler data om bølgehøyde, vind og strømforhold.

Foto: Aanderaa Data Instruments.

OVERVÅKER VERDENSHAVENE Blant medlemmene i GCE Ocean Technology-klyngen er Aanderaa Data Instruments AS. I 55 år har teknologiselskapet bidratt til overvåking av verdenshavene.

– Etter en lang periode som leverandør til bl.a. olje og gass, ser vi dag fremover og inn i det grønne skiftet, sier CEO Thorleif L. L. Gustavsen.

A

anderaa Data Instruments ble etablert i 1955 av Ivar Aanderaa. Med forskerbakgrunn fra Christian Michelsens Institutt bestemte han seg for å etablere selskapet sammen med to kolleger. Ideen var enkel, men teknologien komplisert: Hvordan etablere en forbedret måte å måle havstrømmer over lang tid?

– Siden den gang har dette vært ryggraden i bedriften vår, sier Gustavsen.

– Havstrømmene er avgjørende for klimautvikling, havet fungerer jo som klodens energilager. Havet driver været, men også alle andre tekniske installasjoner og operasjoner blir påvirket av vannets bevegelser – enten det dreier seg om oljeplattformer, kai- eller oppdrettsanlegg. Påtrykk av strøm er en felles parameter i all havrelatert aktivitet, sier Gustavsen.

Siden starten i 1955 har teknologiutviklingen innenfor feltet vært enorm, forteller Gustavsen. I dag produserer Aanderaa sensorteknologi som kan måle strømforhold (bevegelse), saltinnhold, og oksygeninnhold i vannet.

– Med vår teknologi kan man også se hvor vannet kommer fra, sier Gustavsen.

18

– Lenge var forskning et av våre største markeder, men oljeindustrien hadde stort behov for våre tjenester. Sektoren har vært den største avtakeren av teknologien siden slutten av 1990- og det første tiåret på 2000-tallet.

– Med kollapsen i olje har det vært nødvendig å se oss om etter nye markeder, og vi var tidlig ute med å henvende oss til akvakulturnæringen. Havne-og navigasjonssystemer som gir kvalitetssikret informasjon til loser har også vært et satsingsområde, og i dag ser vi at investeringsviljen og kompleksiteten, særlig innen akvakultur, gjør behovet for vår teknologi stadig mer aktuelt i dette segmentet, sier Gustavsen.

Med en eksportandel på vel 70 prosent utvikler, markedsfører og produserer Aanderaa Data Instruments fremdeles alle sine produkter i Bergen. Bedriften har kvalitet som overordnet mål, og instrumentene produseres i små serier med svært høy presisjon.

– Innen vårt felt er det ikke snakk om masseproduksjon, men presisjonsarbeid i aller høyeste klasse, sier Gustavsen.

– Våre produkter skal håndtere tøffe forhold på dyp fra 3 til 10 000 meter, og de skal

vare i tiår uten avvik. Vi foretar justeringer og kalibrering, men det står fortsatt utstyr i havet fra oss, som ble produsert på 90-tallet.

Kunder som bruker sine ressurser på våre sensorer, skal vite at de kan stole på instrumentene, sier han.

Ikke bare skal de vare lenge – men dataoverføringen skal kunne foregå i sanntid, med kontinuerlig overvåking. Det er ikke noen triviell affære, skal vi tro Gustavsen.

– Vi har for eksempel sensorer plassert 700 meter under isen i Antarktis, der forskere på UiB kan sitte og lese av dataene sanntid, forteller han.

– Derfor er vi opptatt av at systemer for trådløs undervannskommunikasjon blir standardisert. I dag er det komplisert, og bare omkring fem prosent av havvolumet blir overvåket. Å øke dettet tallet vil være viktig for vår evne til å følge med på hva som skjer i fremtiden, understreker han.

Bergen er en perfekt lokalitet for Aanderaa, mener Thorleif L. L. Gustavsen.

– Her har vi direkte tilgang til hovedkontorene til de store aktørene i alle havrelaterte næringer, sier han.

– Tilgjengelighet, høy kompetanse og tett kontakt med viktige forskningsmiljøer er

blant årsakene til at vi fortsatt er her. Det er et unikt miljø, og GCE Ocean Technology hjelper oss til å løfte blikket og være frempå, understreker han.

– Vi er også opptatt av å bidra inn i dette miljøet, og har blant annet plasser til praksisstudenter fra UiB. Det er en fordel for oss, og jeg tror og håper at de får verdifull erfaring mens de er her, sier han.

Innen vårt felt er det ikke snakk om masseproduksjon, men presisjonsarbeid i aller høyeste klasse.

Thorleig L. L. Gustavsen, Aanderaa Data Instruments

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Bier på taket Nattevandring (Bærekraft i Bergen) Folkets pris for FNs bærekraftsmål Bærekraftsprisen Partner i One Ocean Expediton

Bilde av Ulriken og Lille Lungegårdsvann i Bergen

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe Fana Sparebank har et mål om å være en handlekraftig bank som tar klima og miljø på alvor. Derfor er vi ekstra stolte over å kunne bidra til One Ocean Expedition, med Bergens stolthet, seilskuten Statsraad Lehmkuhl. Hvor målet er å dele kunnskap om havet og dets viktige rolle for en bærekraftig utvikling.

I over 140 år har Fana Sparebank hatt et sterkt og nært forhold til lokalsamfunnet. Vi som sparebank setter av en stor del av årsoverskuddet til allmennyttige formål.

For oss har samfunnsansvar lange tradisjoner og vi vil fortsette med de gode gamle aktivitetene, samtidig som vi ser at vi trenger å sette inn et ekstra gir på bærekraftsarbeidet. Hele verden kjemper for å nå FNs bærekraftsmål og å realisere Parisavtalen, men hvem skal gjøre skiftet mulig? Jo, de som sitter på kapitalen. De store bankene kan gjøre store forskjeller, men det

betyr ikke at de små og mellomstore bankene kan sitte stille i båten.

Det ligger i sparebankenes DNA å gi tilbake til lokalsamfunnet.

Idrettslag sponses, ildsjeler påskjønnes og kulturtilbud tildeles gavemidler. Vi støtter og deltar på viktige arrangementer i regi av våre samarbeidspartnere, våre ansatte deltar på dugnader til støtte for viktige formål og vi støtter enkeltpersoner som jobber for at vi skal få det bedre sammen.

Vi holder også selv arrangementer i forbindelse med utdeling

av våre gavemidler hvert år. De største arrangementene våre er Gavekalas for barn og ungdom i sommerhalvåret, og Nattevandring for FNs bærekraftsmål i vinterhalvåret.

En mer bærekraftig fremtid avhenger av at alle mennesker, sektorer og næringer samarbeider. Vi i Fana Sparebank har stor tro på at bankene bør samarbeide når vi kan, og konkurrere når vi må. En bærekraftig fremtid er noe alle får igjen for å samarbeide om. Jobben har så vidt begynt, og vi oppfordrer alle aktører i

finansverden til å sette seg inn i sine næringskjeder, kartlegge sine fotavtrykk og samarbeide med kunder, leverandører og næringer om å nå bærekraftsmålene og Parisavtalens togradersmål.

Vi fokuserer der vi har størst påvirkningskraft, i vår kjernevirksomhet.

Lisbet K. Nærø

19

Foto: AdobeStock

Foto: AdobeStock

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Stigningen i havnivå vil i de kommende tiårene utgjøre en stor trussel for mange kystområder og øy-nasjoner.

Foto: AdobeStock

Foto: Espen Storheim, Nansensenteret.

Overvåking og varsling av hav- og sjøistilstanden er viktig for alle aktiviteter til havs.

Sjøiskanten i Polhavet nord for Svalbard under Nansensenterets tokt i august 2020.

Havovervåkning og -varsling kan bistå bærekraftig energiproduksjon.

Verdensledende forskningsmiljø Nansensenteret er verdensledende på utvikling og bruk av satellittdata, målinger i havet, og modeller for overvåkning og varsling av hav- og sjøistilstand. Senteret har også utviklet ledende kompetanse på klimadynamikk og klimavarsling, og er helt i front når det gjelder kunnskap og modellering av atmosfærens grenselag og vekselvirkning med havet og sjøisen. I tillegg har senteret utstrakt virksomhet innen kartlegging av temperaturendringer i Polhavet ved bruk av avansert akustisk-basert instrumentering.

Viktig for samfunnet Vår visjon er å styrke kunnskapen om jordsystemet og stimulere til forskningsbasert innovasjon og tjenesteutvikling til nytte for samfunnet. Grunnbevilgningen fra Klima- og miljødepartementet er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.

Nansensenteret er viktig partner i Bjerknessenteret for klimaforskning, og i samarbeid med Meteorologisk Institutt og Havforskningsinstituttet, leder vi miljøovervåkingstjenesten for de Nordiske hav og Arktis under det Europeiske Copernicus-programmet. Denne tjenesten er en milepæl i utviklingen av hav- og sjøisvarsling i Norge. For å videreføre denne strategisk viktige rollen er vi medeier i Mercator Ocean International, som har fått ansvaret for den europeiske operative havtjenesten til Europakommisjonen.

20

Dette er en brukerstyrt tjeneste som er viktig for at vi skal kunne utnytte og ivareta våre kyst- og havområder på en bærekraftig måte, enten det gjelder turisme, fiskeri og sjømatproduksjon, eller økt fornybar energiproduksjon og annen ny næringsvirksomhet. Det vokser også frem nye behov for sikker og trygg båt-ruting i og gjennom Polhavet.

« Nansensenteret bidrar sterkt til internasjonal forskerutdanning og kunnskapsoppbygging. » Nansensenteret bidrar sterkt til internasjonal forskerutdanning og kunnskapsoppbygging. Senteret utgjør sammen med Nansensentrene i Russland, India, Kina og Sør-Afrika et unikt internasjonalt nettverk som vil bidra inn mot FNs Havforskningstiårs visjon «Kunnskapen vi trenger for havet vi ønsker» og mange av FNs bærekraftsmål som «God utdanning», «Stoppe klimaendringen», «Livet i havet» og «Samarbeid for å nå målene».

Vi ser med spenning og forventing frem til One Oceanjordomseilingen med Statsraad Lehmkuhl. Nansensenteret vil lede seilasen fra Maputo i Mosambik til Cape Town i Sør-Afrika i januar 2023, der det også vil være med 50-60 studenter og yngre forskere fra landene i det sørlige Afrika, Madagaskar, Mauritius og India.

Nansen senter for miljø og fjernmåling • Klima- og miljøforskningsinstitutt med vekt på nordområdene og Arktis • Hovedkontor i Bergen med 70 medarbeidere fra 23 land • Grunnbevilgning fra Klima- og miljødepartementet • Prosjektfinansiering fra Forskningsrådet, Europakommisjonen, norske og internasjonale romfartsorganisasjoner, og private stiftelser • Internasjonale Nansen-sentre i Russland, Kina, India og Sør-Afrika, til sammen rundt 200 forskere, inkludert 75 doktorgradsstudenter

Utdannet ved NHH - nå investerer Maren Hjorth Bauer i havet.

Foto: Kristin Svorte

NORGES MEST POPULÆRE UTDANNING Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved NHH er Norges mest populære utdanning. – Jeg har bruk for det jeg lærte på studiet hver eneste dag, sier Maren Hjorth Bauer. I dag leder finansgründeren Fynd Ocean Invest som investerer i bedrifter som løser utfordringer i havet.

M

aren gikk ut med bachelorgrad fra NHH i 2006. Etterpå gikk turen til London og LSE, der hun tok master. Etter flere år i selskaper som McKinsey, Wilhelmsen og Orkla, tok NHH-alumnien det store spranget for fire år siden, da hun startet Katapult Ocean. I 2020 var hun med på å gründe Fynd Ocean Ventures. Hun kan ikke få fullrost NHH. – Bergen er i seg selv en fantastisk studieby, med korte avstander, masse spennende mennesker og ikke minst fantastisk natur, sier hun. Likevel var studiemiljøet på NHH noe helst spesielt.

– Da jeg kom til Bergen og NHH, kjente jeg ingen, men i dag er mange av mine nærmeste venner nettopp folk jeg traff på skolen. Det er et flott studiemiljø, og ikke minst er selve studiet utrolig bredt og anvendelig.

Her får man bruk for alle sider av seg selv, og det kan brukes til så mye, sier hun.

Bærekraft i fokus Fynd Ocean Ventures er et investeringsselskap som skal investere i bedrifter som løser utfordringene i havet – samtidig som de gir økonomisk avkastning. Målet er å bidra til det grønne skiftet ved å bidra til utviklingen av økonomisk bærekraftig havrelatert industri.

– Vi skal investere i prosjekter knyttet til bærekraftig matproduksjon, bidra til bedre og mer bærekraftig utnyttelse av havets res-

surser og ikke minst bidra til faktabaserte beslutningsprosesser, sier Maren. NHH ga henne et bredt spekter av kunnskap og ferdigheter som hun nå benytter til fulle.

– På NHH lærte vi om alt fra finans og de tunge investeringsfagene, til markedsføring og prosjektstyring. Dette er ting jeg har bruk for hver eneste dag, sier hun. Hun er glad for at NHH de siste årene har fått økt fokus på viktigheten av bærekraft.

– Det var ikke så mye fokus på det da jeg gikk der, men det har blitt veldig mye bedre nå, sier hun.

I dag er bærekraft tatt inn som et eget læringsmål i alle studieprogrammene, og NHH tilbyr også egen master i energi, bærekraft og miljø.

– Ved NHH er forskning og undervisning innen bærekraft og klimaøkonomi svært viktig, med initiativ på tvers av institutt, sentre og forskningsområder. Høyskolen dekker en bredde som gjør at vi kan bistå med å løse utfordringer knyttet til bærekraft generelt og til balansen mellom økonomisk utvikling og miljøpåvirkning spesielt, sier NHH-rektor Øystein Thøgersen.

over de mest populære studiene i Norge – og slår Oslo, som ligger på en fjerdeplass. 1973 søkere hadde studieprogrammet med 390 plasser som førstevalg.

– Jeg tror det er nasjonalt anerkjent at jussutdanningen i Bergen er veldig god, og vi rekrutterer mange studenter fra Østlandet. Det er vi glade for, og det viser at UiB holder et høyt nivå, sier rektor Margareth Hagen ved UiB.

Bergen er i seg selv en fantastisk studieby, med korte avstander.

Maren Hjorth Bauer, gründer og tidligere NHH-student

Landets mest populære utdanning Av i alt 5078 søkere hadde 2221 siviløkonomutdanningen ved Handelshøyskolen i Bergen på førsteplass. Det gjør studiet til landets mest populære.

Universitetet i Bergen følger hakk i hæl.

Rettsvitenskapsstudiet ligger på tredje plass

Øystein Thøgersen, NHH-rektor.

Foto: Eivind Senneset.

21

HAVET LOKKET

Foto: Marius Pettersen

- Bergen er en komplett klynge, med lange tradisjoner og mye erfaring.

Aktørene i næringen er tett på hverandre. Det gir meg følelsen av å være der det skjer. Derfor er Bergen et godt sted å starte en maritim karriere.

22

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

SKIP PÅ LAND: Susanne Wermskog (27) fra Drammen og Erik Larsson (27) fra Oslo er samstemt om at Bergen er stedet for å bygge karriere.

S

usanne Wermskog (27) fra Drammen tok en bachelor innen skipsfart og logistikk, før hun bygget på med en master i risk og finance fra University of Southampton.

I starten av studiene var hun på utveksling i Tasmania på Australian Maritime College.

Her fikk hun stadig mer innsikt i mulighetene innenfor det maritime. Et tilfeldig møte hos Rederiforeningen var det som skulle til.

Tok en råsjans – Jeg var åpen i forhold til hvordan jeg ville bruke utdannelsen min. På vei ut fra møtet hos Rederiforbundet tenkte jeg: Der har vi det, det er dette jeg ønsker. Jeg tok en råsjans og byttet fra finans til den maritime næringen.

I studieløpet så vi ofte til Bergen på grunn av den maritime klyngen her. Da stillingen hos Norwegian Hull Club (NHC) dukket opp, med en perfekt kombinasjon av beliggenhet og fagområde, var jeg ikke i tvil. Selv om jeg knapt hadde vært i Bergen tidligere, ville jeg starte karrieren min her.

I Solheimsviken i Bergen finner vi et av landets mest bærekraftige kontorbygg. Det er det første i sitt slag som er bygget i massivt tre. I januar 2021 flyttet Norwegian Hull Club inn i bygget som bærer det passende navnet «Skipet». Susanne og Erik er nyansatt i det verdensomspennende selskapet.

Erik Larsson (27) tok bachelor i hjembyen Oslo. Mastergraden fullførte han på NTNU. Siden august 2020 har han jobbet som kommunikasjonstrainee hos Norwegian Hull Club.

– Jeg mener at verdiskapingen fra havet er bena som Norge skal stå på fremover.

Derfor ble det tidlig klart for meg at jeg ønsket å jobbe i denne bransjen. Jeg søkte mye forskjellig da jeg var ferdig med studiene, men fellestrekket var Vestlandet. Jeg hadde faktisk ikke hørt om Norwegian Hull Club før, og det var tilfeldig at jeg kom over en ledig trainee-stilling her. På kort tid har jeg fått en helt annen forståelse av hvor viktig Bergen er som global aktør i den maritime næringen.

Det er for mange som begrenser seg til en spesifikk plass, som oftest Østlandet.

Erik Larsson (27), fra Oslo Trainee Vest gir økt synlighet Norwegian Hull Club har jobbet i noen år for å gjøre seg selv mer synlig for nyutdannede. De har også satt seg mål om å øke mangfoldet i bedriften innenfor flere parametere.

– Susanne er et unntak som visste om oss fra før. De fleste unge forteller at de ikke kjenner til oss, forteller Hilde Førland, Chief HR Officer hos Norwegian Hull Club.

– Vi har derfor valgt å rekruttere flere nyutdannede gjennom Bergen Næringsråd sitt

TRAINEE VEST: - Ved hjelp av traineeprogrammets kraft og omdømme kan vi nå de unge, sier Hilde Førland, Chief HR Officer hos Norwegian Hull Club.

traineeprogram. Ved hjelp av traineeprogrammets kraft og omdømme kan vi nå de unge. Vi har også erfart at vi har begrenset kapasitet til å arrangere interne traineeprogram. Det er en trygghet i å vite at dette blir ivaretatt av Bergen Næringsråd.

En snuoperasjon er i gang i den tradisjonsrike bransjen – Vi har jobbet bevisst med mangfold i flere år, og i den senere tid er dette enda mer forsterket i lys av FNs bærekraftsmål. Vi er en bedrift som selger kompetanse, og derfor er vi opptatt av mangfold. Vi jobber bevisst for å tiltrekke, beholde og videreutvikle kompetanse på både senior- og juniornivå, utdyper Førland.

Flerkulturell kompetanse verdsettes høyt i NHC. – Vi må jobbe for å oppnå balanse både når det gjelder alder, kjønn og nasjonalitet.

Ser du på rene tall er vi tungt mannsdominert, og spesielt på ledernivå. Da er det kjekt å se at vi klatrer på She Index for hvert år som går. Som arbeidsgiver har vi planer, vilje og et fokus på å jobbe med mangfold, men det tar litt tid å snu skipet.

Erik Larson syns det er tøft at Norwegian Hull Club tør å satse ungt. Han mener at flere bør sette seg inn i mulighetene som maritim bransje kan by på.

– Det er for mange som begrenser seg til en spesifikk plass, som oftest Østlandet. Flere burde utvide horisonten, da får de kanskje øye på andre muligheter. Selv ser jeg ingen grunn til å flytte fra verken Bergen eller Norwegian Hull Club, og jeg gleder meg stort til å oppleve Bergen uten restriksjoner.

Visste du dette?

• Bergen Næringsråds traineeprogram har som mål å tiltrekke de beste nyutdannede talentene til regionens næringsliv.

• 40 bedrifter er medlemmer i programmet • 90% av traineene får fast jobb etter traineeåret • I 2020 fikk programmet over 1000 søknader • I løpet av 4 år har Trainee Vest og partnerbedriftene tilbudt 132 nyutdannede gode jobb- og utviklingsmuligheter i regionen.

• Det femte kullet i Bergen Næringsråd sitt traineeprogram starter høsten 2021 Les mer på www.traineevest.no

Visste du dette?

Norwegian Hull Club har røtter tilbake til 1837 og driver med internasjonal sjøforsikring. I dag har de rundt 140 ansatte og forsikrer rundt 11 500 enheter på alle verdens hav.

SKIPET: Sunsanne Wermskog og Erik Larsson er ansatt i Norwegian Hull Club, som nylig flyttet inn i Skipet, et av Norges mest bærekraftige kontorbygg.

23

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Norges nye interna

– verdensledende kunnskapsfo

Sovende spermhval. Nye Akvariet skal være ledende på dyrevelferd hvor store skapninger skal kunne oppleves gjennom enestående digitale løsninger.

Se for deg 25 000 kvadratmeter fylt med altoppslukende sanseopplevelser og revolusjonerende kunnskapsformidling om havet. Nye Akvariet skal bli et verdensledende kunnskaps- og formidlingssenter som byr på opplevelser du aldri har sett maken til tidligere.

– Vi skal skape havets svar på NASA. I dag vet vi mer om månen enn om havet, til tross for at dette dekker 70 prosent av jordens overflate. Sammen med de verdensledende kunnskaps- og forskningsinstitusjonene vi har i Norge, skal vi gjøre noe med dette, sier Aslak Sverdrup, administrerende direktør i Akvariet i Bergen og ansvarlig for prosjektet.

I over fem år har det vært jobbet med å planlegge prosjektet, og målet er å etablere det internasjonale havsenteret på Dokken i havbyen Bergen. Prosjektet er utviklet basert på FNs og Norges havstrategi.

– Vi skal bygge noe helt unikt. Noe som aktiverer kjærligheten til havet, sier Sverdrup.

Nasjonalarena for havet Norge har verdens nest lengste kystlinje, og råder over et havområde som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal.

Når man skal bygge en nasjonalarena for havet, er havbyen Bergen et naturlig valg.

– I Norge har vi høyest antall havforskere per innbygger i verden, mens Bergen har soleklart aller flest med akademiske storheter som Havforskningsin-

24

stituttet og Universitetet i Bergen. Vi har i tillegg en rekke verdensledende selskaper innen maritim- og marin næring, forklarer Sverdrup og legger til: – Bergen har det sterkeste kunnskapsmiljøet, den mest kompetente forvaltningen og det ledende næringslivet knyttet til havet i verden. Vi skal styrke samarbeidet fremover og utgjøre et viktig bidrag til Norge og verden.

Midt i hjertet av havbyen ligger Akvariet i Bergen, Det nasjonale Akvariet. I over 60 år har man skapt lærelyst og engasjement hos unge og gamle i både inn – og utland. Men Akvariets bygningsmasse er etter 60 år utdatert og nedslitt. Samtidig er kunnskap og bevissthet om havets betydning for oss mennesker viktigere enn noen gang.

– Akvarier i dag er viktige, men klarer i dagens form i begrenset grad å formidle de store problemene havet står overfor som eksempelvis bevaring av biologisk mangfold, klimautfordringer og plastforurensning. Vi må skape en arena som kobler forskning, næringsliv og befolkning på en helt ny måte. Du må egentlig glemme det du vet om akvarier i dag

og forestille deg noe helt nytt, forklarer Sverdrup.

Nye Akvariet vil ha levende dyr og fisk, men det skal kun være individer som lever sitt liv i tilknytning til vann, og som har en formidlingsrolle. Store skapninger skal oppleves gjennom enestående digitale løsninger.

Akvariets DNA. Vi skal aktivere mennesker kjærlighet til havet.

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

asjonale havsenter

ormidling fra havbyen Bergen

Bilder/illustrasjon: Bay Ecotarium, Birgers Oterutleie

Kan stå ferdig allerede i 2025 Prosjektet har bred politisk støtte og mottatt finansiering fra Staten, Vestland Fylkeskommune og Bergen kommune samt en rekke næringslivsaktører. Hvis hovedfinansieringen kommer på plass som planlagt, kan prosjektet stå ferdig i 2025.

– Vi gleder oss til å starte finansieringsprosessen til høsten. Dette blir et spennende og godt spleiselag mellom offentlige og private bidragsytere. Kunnskapen om havet vil skape stor verdi for oss alle i fremtiden, sier Sverdrup.

Menneskeheten står overfor store utfordringer. Da må vi få mer kunnskap om hvordan det egentlig står til og hva vi skal gjøre.

Vil få store ringvirkninger for Norge Et verdensledende kunnskapssenter om havet, der forskning, forvaltning og næringsliv kan vise frem sine løsninger vil gi folk og virksomheter kunnskap til å gjøre riktige valg for å bevare havet. I tillegg vil ungdom bli inspirert til å ta relevante utdannelser og både norske og utenlandske fagfolk til å jobbe i havnæringene.

– Når vi får mer kunnskap om havet inn i skolene og utdanningsinstitusjonene, vil det skape nye arbeidsplasser og ikke minst øke attraktiviteten til å jobbe innen havnæringene, sier Sverdrup.

Havnasjonen Norges nye samlingsted der forskning, næringsliv og befolkning knyttes sammen.

25

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Geir Arne Veglo, Deloitte Partner Consulting.

Unni-Renate Moe, partner på Audit & Assurance og leder for Bergenskontoret.

Gir gode råd innen akvakultur De senere årene har Deloitte i Bergen bygget opp omfattende rådgivning innen akvakulturnæringen. – I dag driver vi consulting-virksomhet overfor en av de store og mest spennende fremtidsnæringene her i Vestland, sier Deloitte Partner Consulting Geir Arne Veglo.

– Bærekraft handler både om økonomi og påvirkning på omgivelsene. For oss er det viktig å gi råd som både forbedrer miljøet og øker bunnlinjen, sier Veglo.

– I bunn og grunn dreier det seg om å bygge opp bærekraftige matsystemer, fra fôr og effektive driftssystemer, gjennom økt utnyttelse av landbasert smoltproduksjon for kortere tilveksttid i sjø – til effektive leveransekjeder ut mot markedet. Alt underlagt strenge krav til matsikkerhet, sier han.

Som en stor internasjonal aktør har Deloitte omfattende eksponering mot en rekke næringer. Veglo er opptatt av å ta med seg erfaringer med teknologi og prosesser fra andre næringer og tilpasse disse til akvakultur.

– Det handler også om smart tilpassing som gir merverdi. Våre erfaringer fra mange bransjer har positiv overføringsverdi til akvakultur, sier han.

Men endring innebærer også risiko. Det gjelder også på akvakulturfeltet.

– Akvakultur er en kapitalintensiv næring, og vi ser det som vår oppgave å gi råd om hvordan risiko

26

kan minimeres og verdier optimaliseres. Det gjelder innenfor områder som drift, produksjon og logistikk, men også finansielle, regulatoriske og transaksjonelle beslutninger og prosesser. Hos Deloitte har klientene til enhver tid et flerfaglig og kompetent team i ryggen, sier Unni-Renate Moe, Partner Audit & Assurance og leder for Bergenskontoret.

Når Veglo og Moe ser inn i krystallkulen, er det en bedre utnyttelse av eksisterende konsesjoner som er det store målet. Sjømatnæringen har nådd et vekstplatå de siste årene, og målet om produksjonsvekst har vist seg komplisert å oppnå.

– Jeg mener bestemt at dette i stor grad handler om å få til en bedre vekselvirkning mellom den landbaserte oppdrettsnæringen og sjø-konsesjonene som er i arbeid, sier Veglo. Hvordan kan vi optimalisere smoltproduksjon – og hvordan kan vi effektivisere driften på sjø og land, samtidig som vi ivaretar bærekraftdimensjonen?

– Dette er komplekse problemstillinger som vi vil jobbe med fremover, sier han.

– Men jeg er optimist, og tror at innfasing og opti-

malisering av produksjon av større smolt på land vil bidra til volumøkning i bransjen.

Med en stadig økende internasjonalisering i prosjektene, henter Veglo og teamet hans mange impulser fra utlandet. Med et consulting-team i Bergen på i overkant av 50 ansatte er Deloitte skodd for akvakulturnæringens ulike behov i årene fremover, enten det dreier seg om tilapia-oppdrett i Asia eller barramundi-oppdrett i Midt-Østen. En viktig del av jobben er å holde seg oppdatert på bevegelsene og behovene i markedet.

– Det skjer så mye spennende i akvakultur-bransjen, og det er et utrolig fascinerende felt å arbeide med. Vi er helt avhengige av å være relevante hvis vi skal kunne levere noe som er av interesse for våre kunder. Det er derfor vi er her, sier han.

Visste du dette?

• Reiselivsnæringen har de siste årene vært i sterk vekst både globalt og nasjonalt, og sysselsetter nærmere 7% av arbeidsstokken i Norge.

• Vestlandets tiltak de neste 15 årene kan påvirke 48 milliarder kroner i verdiskapning og 24 000 arbeidsplasser!

• Bergensregionen har et av verdens ledende miljøer for undervannsteknologi med en leverandørindustri som er i en særklasse globalt.

• Marine næringer på Vestlandet omsetter for omlag 90 milliarder kroner.

Med 15 000 årsverk står Vestlandet for rundt 45 prosent av den marine næringen på landsbasis (2016).

VERDENS STØRSTE: Tasha Prestø-He i hovedrollen under årets North Atlantic Seafood Forum.

Foto: Apriil Event

Bergen Opportunity:

LEDELSE ER IKKE DET JEG TRODDE DET VAR Tasha Prestø-He tatoverte en skrei på armen som en kjærlighetserklæring til sjømatbransjen. Senere ble hun valgt som én av mange hundre dyktige søkere til å delta i talentprogrammet Bergen Opportunity.

J

eg har innsett at bakgrunnen min er et av mine viktigste konkurransefortrinn, sier, Tasha PrestøHe, key account manager i Lerøy Seafood.

Vi treffer 31-åringen dagen etter hun har ledet verdens største sjømatkonferanse for toppledere, North Atlantic Seafood Forum.

Visste lite om sjømat – Det har vært helt fantastisk! Vi har hatt 160 foredragsholdere og 1600 deltagere fra hele verden. De tekniske løsningene har blitt vanvittig gode, forteller Tasha entusiastisk.

For første gang har konferansen vært heldigital. I tre dager har prominente foredragsholdere fra inn- og utland, inkludert statsminister Erna Solberg, holdt innlegg om fremtiden til sjømatbransjen.

– Jeg snublet litt tilfeldig inn i sjømatbransjen for fem år siden, men i dag kan jeg ikke tenke meg å jobbe i en annen bransje.

Mulighetene i sjømatbransjen ble ikke kjent for Tasha, verken på videregående i Trøndelag eller i studietiden på Norges Handelshøyskole (NHH).

– Jeg tror bransjen har en sterkere tilstedeværelse ved studiestedene i dag, men det er viktig at unge er klar over at sjømat er

vår største eksportbransje etter olje og gass.

Sjømat er et av våre viktigste bidrag for å nå FNs bærekraftsmål.

Vært streit hele livet – Jeg har hele livet følt på forventninger om hvordan jeg som kinesisk jente skal oppføre meg, se ut og være, men de forventningene har ofte kræsjet med hvem jeg egentlig er.

Tasha flyttet med familien fra Kina til Trøndelag da hun var ti år gammel. Der gled familien godt inn i norsk kultur, men forventningene til barna var høye.

– Jeg vokste opp med strenge, kinesiske foreldre som stilte høye krav. Jeg har derfor alltid følt et press på å være skoleflink og «streit».

For tre år siden bestemte hun seg for å være mer seg selv og følge sin egen sti. Hun farget håret grønt og begynte å tatovere seg, blant annet har hun en skrei på armen.

– Det er ikke en gimmick for å selge mer fisk, men heller en kjærlighetserklæring til sjømatbransjen og de fantastiske naturressursene vi har i Norge.

– Jeg har kun fått positive tilbakemeldinger. Til og med foreldrene mine syntes det var kult. Og så er jeg heldig som har en åpen og tolerant arbeidsgiver som gir meg rom for å være meg selv.

Mangfoldsleder Blant flere hundre høyt kvalifiserte søkere ble Tasha i 2020 valgt ut til talentprogrammet, Bergen Opportunity.

– Jeg har lært at mangfold er mye mer enn 50% kvinner og medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Det handler om å øke lønnsomheten igjennom bedre rekruttering, bedre beslutninger og mer innovasjon.

I løpet av året har hun hatt jevnlige mentorsamtaler med Torbjørn Torsvik, direktør i PwC Bergen. Ledelse har vært et sentralt tema i mentorrelasjonen.

– Før målte jeg suksess etter klatring på karrierestigen. Nå ser jeg at det handler om å påvirke de rundt oss positivt hver dag, uansett stilling. Det gjør at man skiller seg ut og etter hvert får tillit.

Bergen Opportunity • Ettårig mentor- og lederutviklingsprogram • Skal få frem flere rollemodeller med flerkulturell bakgrunn • 20 menteer og 20 mentorer • I regi av Bergen Næringsråd i samarbeid med Bergen kommune, NAV Vestland og Vestland fylkeskommune Les mer på bergen-chamber.no/vaareprosjekter/bergen-opportunity/

Før målte jeg suksess etter klatring på karrierestigen. Nå ser jeg at det handler om å påvirke de rundt oss positivt hver dag, uansett stilling.

Tasha Prestø-He

27

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

– Både Heidi Jørgensen og Jørgen Skeide er gode ambassadører med riktig kompetanse innen sine fagfelt. Vi er takknemlige for at de har flyttet til Havbyen Bergen og trives i Lerøy konsernet, sier HR-leder Siren Grønhaug.

Fant drømmejobbene i Havbyen Bergen og Lerøy Sjømatnæringen er i vekst og mer attraktiv enn noen gang for unge med høyere utdanning. Heidi Jørgensen fra Senja og Jørgen Skeide fra Trondheim har begge funnet drømmejobbene i Lerøy og havbruksklyngen i Havbyen Bergen.

Stadig flere unge ser på sjømatnæringen som en attraktiv og spennende karrierevei. Det gjenspeiles i søkertall til både videregående skoler med relevante linjer og høyere utdanning innen havbruksstudier. Ikke rart.

Sjømatnæringen tilbyr bokstavelig talt et hav av spennende karrieremuligheter langs hele kysten. Ikke minst i Havbyen Bergen, men mer om det senere.

Det var egentlig litt tilfeldig at Heidi Jørgensen fant veien fra Senja, via Hong Kong til Bergen. En av de største overraskelsene på veien var å finne et så stort mangfold av karrieremuligheter innen sjømatnæringen. − Jeg har en veldig allsidig utdannelse, spesielt med spissingen inn mot strategisk HR, og kunne egentlig ha jobbet i hvilken som helst bransje, sier Heidi.

Kokk og master i HR Med fagbrev som kokk, bachelor i hotelledelse og en mastergrad i HR og organisasjonsutvikling fra Lingnan University i Hong Kong, var det ikke gitt at sjømatnæringen skulle bli bransjen Heidi valgte, men tilbudet om stilling som Seafood Trainee i Lerøy Seafood Group for fire år siden var en fantastisk karrieremulighet i en spennende næring. Heidi hoppet på og flyttet til Bergen uten nettverk.

– Jeg har trivdes fra første stund, mye takket være en veldig sosial arbeidsplass i Lerøy og nettverket jeg fikk gjennom traineeprogrammet til NCE Seafood Innovation Cluster. Jeg har ikke angret et sekund på valget, sier hun.

– En traineestilling i sjømatnæringen anbefales på

28

det varmeste. Som Seafood Trainee får du inngangsbillett til spennende arbeidsplasser, utviklingsprosjekter og høyteknologisk kompetanse. Å starte karrieren som trainee var en god introduksjon til næringen og hele verdikjeden. Du får uvurderlig kunnskap om en fremoverlent næring, sier Heidi Jørgensen.

Over all forventning Trønderen Jørgen Skeide kom til Bergen etter fullførte masterstudier i akvakultur på NTNU. Nå er han Fagleder Fôr i Lerøy.

– En innertier at jeg endte opp i Bergen. Som en i overkant sosial trønder setter jeg overmåte stor pris på å jobbe i en industri med lokal forankring og internasjonal tilknytning. Det har gjort at jeg har truffet et mangfold av unge mennesker som søkte både nettverk og vennskap, sier Jørgen. −Også karrieremessig har Bergen levert over all forventning. Med så mange sjømatbedrifter og kompetansebedrifter som har kontor i samme by, er alle dører åpne for den som vil noe. Og på vei inn i mitt andre år i Lerøy, med en arbeidshverdag som bare blir mer og mer givende, kan jeg bare anbefale Sjømatbyen Bergen på det sterkeste, sier Jørgen Skeide.

Stolt Lerøy-historie i Havbyen Bergen Bergen har gjennom hele byens historie hatt blikket vendt ut mot verden. Lerøys historie og, ikke minst, nåværende aktiviteter står i samme tradisjon. Et globalt sjømatselskap med sterke tradisjoner og en historie

som strekker seg tilbake til 1899 da Ole Mikkel Lerøen rodde fra Lerøy inn til Bergen for å selge fisk på Torget.

Hovedkontoret til Lerøy ligger fortsatt i Havbyen Bergen, og selskapet er i dag et verdensledende sjømatselskap med rundt 5 000 ansatte innen havbruk, villfangst, bearbeiding, salg og distribusjon, primært i Norge, men med aktiviteter i 12 land. Lerøy serverer verden i dag sunne og bærekraftige sjømatprodukter tilsvarende 1,8 milliarder måltider i året til over 80 markeder.

HR-leder i Lerøy Seafood Group, Siren Grønhaug tror nettopp den sterke sjømatklyngen i Bergensregionen bidrar til å gjøre Lerøy enda mer attraktiv som arbeidsplass.

– Lerøy opererer i en global sjømatnæring i kontinuerlig utvikling. Ny teknologi og stadige endringer krever spesialkompetanse på nye områder og endrer behovet for fremtidens kompetanse i konsernet. Det at vi har verdensledende sjømatselskaper, marine forsknings- og utdanningsmiljøer, forvaltning og leverandører samlet på den måten som her, er en stor styrke.

GJENNOM NÅLØYET: Jørund Barth Vedøy jobber med digital innovasjon i BKK og er nyvalgt styrekandidat ved Vitensenteret VilVite i Bergen.

Foto: Marius Pettersen

STYREKANDIDATEN Jørund Barth Vedøy (30) er en av tolv unge styrekandidater som danket ut 300 søkere til en styreplass i næringslivet i Bergen.

J

Jeg ble superhappy og hadde ikke forventet det! Jeg har vært med på andre initiativ i regi av Bergen Næringsråd og syntes dette virket spennende, forteller Vedøy om da han fikk invitasjon til å sitte i styret til Vitensenteret Vilvite.

Vedøy har fått denne muligheten igjennom Styrekandidaten, et pilotprosjekt som bidrar til at flere unge får profesjonelle styreverv.

– Jeg ønsker å bidra til å skape mer interesse for teknologi. Det passer strålende med Vilvite sine mål om å skape interesse for realfagene.

Teknolog i det grønne skiftet – For meg var universitetsutdannelsen svært teoretisk. Den var utvilsomt verdifull fordi jeg et fagspråk og lærte meg å lære, men det er litt avstand til hva arbeidslivet etterspør.

Jørund ble ansatt som trainee i inno-

vasjonsmiljøet i BKK etter masterstudie i informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Jeg er en del av et ungt innovasjonsmiljø som finner nye løsninger for elektrifisering. Det er kjempeviktig i det grønne skiftet. Vi jobber som gründere og må gjøre alt fra markedsføring til salg og drift. Jeg får prøve meg på veldig mye forskjellig.

– Data kan bli den nye oljen, mener Jørund. Blir vi flinke til å foredle data fra industrien på Vestlandet, kan vi eksportere teknologien til hele verden.

– Et av prosjektene jeg har jobbet med er landstrømsselskapet Plug, som leverer landstrøm i havnene. Plug gjør det mulig for cruisetrafikken å bruke fornybar energi i stedet for fossile brennstoff. Det er essensielt for å bli kvitt smog i havnebyene.

Før korona var Bergen den tredje største cruisehavnen i Nord-Europa (600.000 turister per år), bare Rostock-Warnemünde og København var større.

Jobbskaping med roboter – Min drøm for Norge, og Vestlandet spesielt, er at vi eksporterer kompetanse knyttet til kunstig intelligens. For å få det til, må vi investere i å bygge opp et kompetansemiljø. Ingen kommer til å tape på den investeringen.

Regjeringens perspektivmelding påpeker at det må skapes en million nye jobber i Norge frem mot 2060 for å opprett-

holde velferdsnivået vårt. Det tilsvarer 25.000 nye jobber i året.

– Det er veldig viktig at alle får en grunnleggende forståelse av maskinlæring og kunstig intelligens. Det kommer til å berøre livene og jobbene våre.

– Det medfører risiko, for eksempel for pasientsikkerhet, men også kolossale muligheter for jobbskaping, understreker Jørund Barth Vedøy.

Les mer på bergen-chamber.no/vaare-

Jeg er en del av et ungt innovasjonsmiljø som finner nye løsninger for elektrifisering.

Jørund Barth Vedøy

29

Finansbyen Bergen

• FinTech er en forkortelse for finansteknologi.

• 7067 ansatte jobber med finans i Bergensregionen, en økning på 20 prosent siden 2015.

• Den totale forvaltningskapitalen i Finansbyen Bergen er 1298 milliarder kroner, like mye som et norsk statsbudsjett.

• Det er 5609 studenter innen økonomi og finans i Bergen.

• Bare 2 prosent av virksomhetene forventer dårligere markedsutsikter i 2021.

• 8 av 10 virksomheter forbereder seg godt på den omstillingen som det grønne skiftet krever.

FANTASTISKE MULIGHETER: I Bergen er det de siste årene blitt skapt flere hundre nye arbeidsplasser i et titalls nye fintechvirksomheter. Stine Sofie Grindheim leder Dealflow som står bak de største folkefinansieringsprosjektene i Norge.

Foto: Foto: Siv-Elin Skoglund

VELKOMMEN TIL FINTECH-BYEN Digitalisering er motoren som gir finansnæringen i Bergen mer fart enn noe annet sted i Norge. – Store deler av bransjeutviklingen skjer i Bergen, sier Stine Sofie Grindheim.

H

un er leder i nettverket YoungFinance og kometbedriften Dealflow, som står bak de største folkefinansieringsprosjektene i Norge.

En fersk undersøkelse gjennomført av Bergen Næringsråd dokumenterer Bergens ledende posisjon innen finansteknologi.

Over 7000 mennesker jobber innen finanssektoren i bergensregionen. Det er 20 prosent flere enn i 2015, og veksten er større enn noen andre steder i landet.

Unikt på verdensbasis Den sterke veksten i finansnæringen i regionen skyldes ikke minst at Bergen har tatt førersetet innen fintech – finansteknologi.

Bransjen har samlet seg rundt den nasjonale klyngen NCE Finance Innovation. Det har de siste årene blitt skapt flere hundre nye arbeidsplasser i et titalls nye fintechvirksomheter. I tillegg har de tradisjonelle finansvirksomhetene satset betydelige ressurser på utviklingen i Bergen. Dette gjelder både DNB, Tryg, Sparebanken Vest og enda flere. I sum gjør dette Bergen til en helt unik

30

finansby på verdensbasis.

– I Bergen jobber vi daglig med de utfordringene som finanssektoren står overfor.

Vi ønsker å gjøre det attraktivt for både oppstartselskaper og etablerte virksomheter å kapitalisere på mulighetene som skapes av ulike skift. Og det må gjerne skje gjennom å samarbeide, sier Atle Sivertsen, CEO i NCE Finance Innovation.

siden 2019 kartlagt bærekraftsstatus i finansnæringen på Vestlandet. De finner stort engasjement og økende bevissthet, samtidig som de fleste har et stykke igjen før de ser hvordan best kan håndtere risiko og bruke muligheter som et bærekraftsfokus gir. Derfor etterspør virksomhetene nå i større grad bærekraftkompetanse, utdyper Aksel Mjøs.

Stort behov for bærekraftkompetanse

Hentet 25 millioner

I kartleggingen til Bergen Næringsråd kommer det frem at kunnskap om bærekraft er den mest ettertraktede kompetansen i finansnæringen i dag. Næringen ønsker å være en motor i den grønne omstillingen, og da trengs det ansatte som kan mer enn tradisjonell finans.

– Finansnæringen er helt sentral i å realisere våre felles bærekraftsmål. Bankene låner ut, kapitalforvalterne investerer, forsikringsselskapene avlaster risiko, og alle bidrar til bærekraftskiftet, sier Aksel Mjøs, førsteamanuensis på Norges Handelshøyskole (NHH).

– Våre masterstudenter på NHH har

For første gang i Norges historie er det i år registrert over 20 000 nye selskaper i løpet av et kvartal. Behovet for kapital til

selskaper er stort, og det er viktig å skape nye kapitalkilder for å sikre at de riktige selskapene kan vokse. Det bergensbaserte selskapet Dealflow har tatt førersetet innen aksjebasert folkefinansiering, der alle får muligheten til å kjøpe aksjer i oppstart- og vekstselskaper som ikke er børsnotert.

– Folkefinansiering blir større og større.

De tre største folkefinansieringene i Norge er gjort på Dealflow. Vi er utrolig stolte av selskapet Horde, som har rekorden innen folkefinansiering i Norge. I vår hentet de ut 25 millioner kroner, forteller Dealflow-leder Stine Sofie Grindheim.

Finansnæringen er helt sentral i å realisere våre felles bærekraftsmål Aksel Mjøs, 1.amanuensis, Norges Handelshøyskole

Verdens ledende

marine klynge - En del av Innovasjonsdistriktet På Marineholmen i Bergen finnes en unik næringsklynge bestående av globalt ledende marine forskningsmiljøer- og næringsliv.

Her er det etablert en infrastruktur med mer enn 20 våt- og tørrlaboratorier, sjøvannsforsyning fra 100-meters dyp, vannforsyning med mer enn 120 ulike kvaliteter, studentlab og forskerlab – for å nevne noe.

I 2020 åpnet også Marineholmen RAS-lab.

Her tilbys fasiliteter for forskningsforsøk innen landbasert oppdrett (RAS er en forkortelse for Recirculating Aquaculture System). Her kan ulike aktører teste ut ny teknologi, nye fôrtyper eller annet, i et fleksibelt system, under kontrollerte forhold og i liten skala.

I tillegg har Marineholmen et sjeldent pulserende miljø der nyskapere og gründere kobles med mennesker fra forskningsmiljøer, næringsliv, finans og offentlige aktører - et innovasjonsdistrikt.

I samarbeid med

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Lykkes kommunene med å legge om til sirkulær økonomi, da lykkes Norge!

Norge har som målsetting å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre.

Kommunesektoren blir en viktig drivkraft i denne omstillingen.

tekst og foto

Ingerlise Størksen

– Sirkulær økonomi er et stort og sammensatt tema, der formålet er at naturressurser og produkter utnyttes effektivt og så lenge som mulig i et kretsløp hvor minst mulig ressurser går tapt, forteller John Wikström fra PwC. Han leder bærekraftssatsingen til PwC i Bergen, og er optimistisk på veien mot et sirkulær-samfunn.

– Får man bærekraft og sirkulær økonomi inn i både det strategiske og operasjonelle arbeidet, samt jobber langsiktig og strukturert har jeg stor tro på at vi skal klare trans­ formasjonen til en mer bærekraftig verden, forteller Wikström. Økende knapphet på ressurser I en verden med økende knapphet på ressurser og for store klimagassutslipp, er det et stort behov for økt fokus på sirkulær økonomi. Det handler blant annet om å prioritere fornybar input og inkludere sirkularitet allerede i design­ og planleggingsfasen av et produkt eller tjeneste. Videre er det viktig å maksimere bruken av et produkt gjennom økt levetid, deling og ombruk.Til sist handler det om å utnytte avfall og biprodukter på best mulig måte.

– Selskaper og aktører må se utover sin egen posisjon i verdikjeden, tenke nytt og

32

skape nye sirkulære forretningsmodeller, samarbeid og industrielle symbioser, der for eksempel en aktørs avfall eller overskuddsråvarer blir til en ressurs for en annen, uttaler John Wikström.

Gjør vi dette riktig, kan det skape både nye arbeidsplasser, økt verdiskaping, lavere klimagassutslipp og ikke minst reduserer vi presset på jordens økosystemer.

John Wikström, rådgiver i PwC

Lykkes kommunene, lykkes Norge Nasjonale og kommunale føringer er en viktig driver for sirkulær økonomi, og er i stor grad nøkkelen for å kunne lykkes som et sirkulært samfunn.

Globalt står byene for viktig økonomisk aktivitet, men de genererer også halvparten av alt avfall og majoriteten av klimagass­ utslippene. Byene tilsvarer kun to prosent av jordas overflate, men står for over to tredjedeler av verdens forbruk av natur­ ressurser. Dersom byene blir mer sirkulære vil dette kunne gi en stor positiv miljøgevinst.

– Kommunene kan gjøre grep som for eksempel å sette krav til sirkulærøkonomi­ ske løsninger i sine innkjøp. Slike tiltak vil kunne gi stor effekt, forteller Wikström.

Sirkulærbyen Bergen Høsten 2020 opprettet byrådet i Bergen en egen klimaetat som skal styrke Bergen kommunes arbeid på klimafeltet. Etaten arbeider aktivt med å nå målet om å bli Norges grønneste storby og å utvikle kommunens

FOTO: ADOBE STOCK

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

⮑ VIL BLI NORGES GRØNNESTE: Høsten 2020 opprettet byrådet i Bergen en egen klimaetat som skal styrke

Bergen kommunes arbeid på klimafeltet. Etaten arbeider aktivt med å nå målet om å bli Norges grønneste storby og å utvikle kommunens rolle innen sirkulærøkonomi.

Vil du vite mer?

Sirkulær økonomi er et stort og sammensatt tema, der formålet er at naturressurser og produkter utnyttes effektivt og så lenge som mulig i et kretsløp hvor minst mulig ressurser går tapt.

John Wikström, rådgiver i PwC

rolle innen sirkulær økonomi. Overgangen fra en lineær til sirkulær økonomi er en langsiktig og nødvendig forutsetning for å nå kommunens klima og miljømål.

I samarbeid med PwC og Bioregion Institute gjennomførte Bergen kommune i fjor den aller første mulighetsstudien av Bergens sirkulære potensial.

– Gjør vi dette riktig, kan det skape både nye arbeidsplasser, økt verdiskaping, lavere klimagassutslipp og ikke minst reduserer vi presset på jordens økosystemer, forteller PwCs John Wikström.

Studien kartlegger dagens situasjon og potensialet innen viktige hovedområder og næringer i Bergen, og peker på hvilke sirkulærøkonomiske barrierer, kunnskap og akselerasjonsverktøy som eksisterer, og viser til potensielle indikatorer som kan måle den sirkulære utviklingen i det geografiske området over tid.

Gjennom arbeidet er det satt fokus på fire hovedområder: produksjon og forbruksvarer, matsystem, mobilitet og bygget miljø. Kartleggingen viser at det er mye å tjene på å gå fra «bruk og kast», til å planlegge, tenke og handle mer sirkulært.

Ønsker du å lære mer om hvordan norske kommuner kan bidra til å få fart på den sirkulære økonomien?

Onsdag 18. august inviterer PwC til panelsamtale under Arendalsuka!

Sted: Statsraad Lehmkuhl, Akter Banjer Dag: Onsdag 18.08 kl. 10.30-12.00

Sammen over målstreken For å nå målet om at Bergen i fremtiden blir en sirkulær by, er et godt samarbeid på tvers av kommune, næringsliv og andre aktører svært viktig.

– Jeg er overbevist om at Bergens tilnærming til disse problemstillingene er helt riktig.

Kommunen har virkelig vært offensive i denne prosessen og ikke bare sett på hva de selv kan gjøre, men også på hvordan de kan legge til rette for næringslivet, sier Wikström.

33

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

GLAD FOR ENDRINGER: – Det er ikke lenger godt nok å tro at alt går fint, sier Stig Clementsen, bærekraftssjef i DOF Group.

JURIDISK ANSVARLIGE: – Når bedrifter gjøres juridisk ansvarlige for å respektere menneskerettighetene, gir det et viktig bidrag til å nå bærekraftmålene, sier Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen.

MENNESKERETTIGHETSBYEN Den nye Åpenhetsloven gjør 8 800 norske selskaper juridisk ansvarlig for å respektere menneskerettigheter. Menneskerettighetsbyen Bergen svarer med å etablere delingsplattformen Future-Proof.

B

ergen er Norges første menneskerettighetsby. Fremtredende aktører ønsker at næringslivet skal ligge foran myndighetens krav.

Det krever en større innsats for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og kontrollere produkter og verdikjeder.

– Regelverket gir oss mer forutsigbarhet, og ansvarlige bedrifter må ønske dette velkommen. Det er ikke lenger godt nok å tro at alt går fint. Det er de proaktive virksomhetene som vil vinne slagene fremover, mener Stig Clementsen, bærekraftssjef i DOF Group.

Stortinget vedtok i juni en ny Åpenhetslov. Loven skal hindre norsk næringsliv i å ha forbindelser til slaveri. Kravet er nå at selskaper skal følge internasjonale stan-

darder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Norge tar ledertrøyen – Med den nye loven tar Norge på seg ledertrøyen internasjonalt i arbeidet med næringslivets menneskerettighetsansvar. Nå blir 8 800 selskaper juridisk ansvarlig for å respektere menneskerettigheter. Dette vil være et viktig bidrag til å nå bærekraftsmålene, sier Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen.

Bergen tilhører Norges største eksportregion. Små og store bedrifter setter et betydelig fotavtrykk internasjonalt. Dette er byens styrke, mener Raftostiftelsen og Bergen Næ-

ringsråd. Sammen med bedrifter og Bergen kommune har de etablert delingsplattformen Future-Proof. Her deles informasjon og erfaringer knyttet til det å gjøre såkalte aktsomhetsvurderinger.

– Skal næringslivet være godkjent for fremtiden, må vi kjenne våre verdikjeder og være i stand til å avdekke og hindre at våre virksomheter bidrar til menneskerettighetsbrudd, sier Johannes Magnus, internasjonalt ansvarlig i Bergen Næringsråd.

Initiativet til FUTURE-PROOF oppstod i Bergen Næringsråds Ressursgruppe Internasjonal, med sterk medvirkning fra Equinor, DNB, Grieg Maritime, DOF, Bergen kommune og Raftostiftelsen.

Les mer på fproof.no

Vi må avdekke og hindre at våre virksomheter bidrar til menneskerettighetsbrudd Johannes Magnus, Bergen Næringsråd

Sammen bygger vi en bærekraftig sjømatnæring Vi gir deg verktøyene til å effektivisere, slik at du kan redusere dine kostnader og tre inn i en grønnere fremtid, både i sjø og på land. www.deloitte.no

34

© 2021 Deloitte AS

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Trygve C. Nøkleby i Bergens Rederiforening og daglig leder Siv Remøy-Vangen i Maritime Bergen.

Maritime Bergen og Bergens Rederiforening:

Det haster å finne fremtidens løsninger De maritime næringene er blant de viktigste bidragsyterne til verdiskaping i Bergen og omegn. Bergens Rederiforening og Maritime Bergen arbeider for å bringe næringen videre inn i det grønne skiftet.

Dekarbonisering, økt mangfold og kompetanse er blant stikkordene for samarbeidet mellom de to organisasjonene, der Rederiforeningen representerer en næring med lange tradisjoner i regionen.

– Rederiene utgjør selve navet i den maritime klyngen her i Bergen og har dype røtter her på Vestlandet, sier Trygve C. Nøkleby i Bergens Rederiforening.

– Det har hatt store ringvirkninger, og i dag er det unike med Bergen og omland at hele den maritime verdikjeden er representert – her kan man gjøre alle operasjoner med lokale aktører, basert på kompetanse som har blitt utviklet gjennom flere hundre år, understreker han.

Bergens Rederiforening er en av 170 medlemsbedrifter og stifterne av stiftelsen Maritime Bergen som representerer alle bedrifter med tilknytning til havnæringer – fra verft og leverandørindustri til klasseselskaper og finansinstitusjoner.

– Vi er en komplett klynge, med rederiene som en av de viktigste kompetanseprodusentene, sier daglig leder Siv Remøy-Vangen.

– Klyngen arbeider for å fremme næringen og ikke minst gi bedriftene den kompetansen som skal til for å gå inn i en fremtid som på mange måter er usikker, sier hun.

Det som er sikkert, er at havnæringene, i likhet med andre næringer, står overfor store utfordringer når karbonutslipp skal reduseres med opptil 70 prosent innen år 2050. Usikkerheten er knyttet til hvordan dette skal gjøres.

Nye drivstoffteknologier som hydrogen og ammoniakk er under utvikling og utprøving for skip i langfart, mens batteri og eldrift kan være et alternativ til den kystnære trafikken. Men akkurat hva som vil bli bransjestandard og hvilke alternativer det vil bli utbygd fullverdige infrastrukturer for, er for tidlig å si.

– Vi er inne i en viktig fase nå, der det er mange krevende problemer som skal løses. Samarbeid i verdikjeden og mellom interesseorganisasjonene er helt avgjørende i dette arbeidet, sier RemøyVangen.

– Men med utgangspunkt i Vestland og Bergen har vi faktisk all den kompetansen som skal til for å finne morgendagens løsninger, legger Nøkleby til.

Og det haster. Kontrahering av nye fartøy er inne i en lavkonjunktur, i stor grad drevet av usikkerheten om hvilken teknologi som vil vinne frem.

– Det er naturlig at rederiene avventer utviklingen. Det å bygge skip er kapitalkrevende, og skipene skal seile i iallfall 20-30 år, understreker Remøy-Vangen.

– Når vi ikke vet hvilket drivstoff som kommer til å være i bruk, sier det seg selv at mange velger å avvente, sier hun.

– Bærekraft handler også om økonomi, og våre redere konkurrerer i et globalt marked, der mange aktører er ensidig opptatt av profitt. Hvordan vi skal lykkes med å ivareta en ansvarlig holdning og være en spydspiss i utviklingen av grønn skipsfart – og faktisk tjene penger på det – er et viktig og komplisert spørsmål, sier Remøy-Vangen.

må arbeide hardt for å bli enda mer attraktiv for arbeidstakere med en mer sammensatt bakgrunn enn i dag, både når det gjelder kjønn og etnisitet, sier Remøy-Vangen.

– Det finnes mye belegg for å si at ulikhet skaper sterkere innovasjonsmiljøer og også viser seg på bunnlinjen.

Det å sikre mangfold når det gjelder kultur, utdanning og bakgrunn i næringen vår er viktig for fremtiden!

Nøkleby og Remøy-Vangen er spent på de nester årene og fremtiden for maritim næring og shipping.

– Vi er inne i vår tids største omstilling hvor valgene vi tar i dag vil være utslagsgivende for resultatene i 2050, sier Nøkleby.

Remøy-Vangen nikker anerkjennende.

– Men skal vi lykkes, er tid for handling nå, avslutter Remøy-Vangen.

Både Trygve C. Nøkleby og Siv RemøyVangen tror at mangfold i vid forstand er en av forutsetningene for å finne de gode løsningene. Stimulering til mangfold i rekrutteringen til næringen står derfor høyt på listen over prioriterte oppgaver.

– Det er liten tvil om at næringen

35

VEKST: - I MCB er det et ungt og spennende miljø med mange utviklingsmuligheter for unge medietalenter, sier Martin Larsen Hirth, journalist i Bergens Tidende, og Charlotte Vindenæs, Communication and Event Manager i Media City Bergen.

Foto: Ole Reinert Berg-Olsen

MEDIETECH FRA BERGEN TIL HELE VERDEN I Media City Bergen (MCB) finner man flere verdensledende selskaper med et kontinuerlig behov for unge, dyktige mennesker.

B

ergen er en by og en region i rivende utvikling. Mellom syv vakre fjell finner du syv unike forsknings- og næringsklynger, stadig søkende etter ung og spennende kompetanse og med mål om å utvikle verden til et bedre sted. Én av disse er NCE Media.

I Media City Bergen (MCB) finner man verdens største medieteknologimiljø, utdannings- og forskningsmiljøer, samt redaksjonelle miljøer under samme tak. Over 80 prosent av virksomhetene her lanserte nye innovasjoner i 2020. Man kan knapt konsumere medieinnhold noe sted i verden uten å være i befatning med løsninger eller teknologi skapt i denne næringsklyngen.

Alltid behov for nye skarpe hoder I MCB finner vi virksomheter som opererer innenfor en rekke medierelaterte områder, som medieteknologi, kringkasting, journalistikk, animasjon, grafikk, visualisering, sensorteknologi, robotikk, spillutvikling og film. Rundt 1300 mennesker har sitt daglige virke her.

– Blant virksomhetene har vi flere verdensledende teknologiselskaper. De er i kontinuerlig vekst og utvikling og har derfor alltid behov for nye skarpe hoder. Vizrt, Vimond, Fonn Group og Myreze er noen

36

av selskapene som melder om stort behov for talentfulle utviklere, forteller Charlotte Vindenæs, event and Communication and Event Manager i Media City Bergen.

Samarbeid avler suksess – TV2, Bergens Tidende og NRK Vestland holder alle til i MCB. Flere redaksjoner samlet i ett bygg legger også til rette for økt samarbeid og flere muligheter for unge journalister og redaksjonelle utviklere. Vi ser at spesielt datajournalister blir ettertraktet i tiden som kommer.

– I tillegg opplever vi en sterk vekst av startup-selskaper innenfor medieteknologi.

Hvis du har en gründer i magen - eller en medierelatert idé - er fordelen med MCB at vi kjenner både den teknologiske og redaksjonelle innfallsvinkelen til mediebransjen, forteller hun.

– I dette bygget har man samlet det beste av medietech-bedrifter, med stor spredning av løsninger og produkter. Her er samarbeid og deling av kompetanse et suksesskriterium.

– I mange tilfeller er vi flere fra klyngen som jobber sammen for å skape de beste løsningene for kunden, forteller Petter Ole Jakobsen, co-founder and Chief Innovation Officer i Vizrt.

Vizrt produserer systemer som lager avansert grafikk til TV-sendinger og virtuelle

studioer.

Selskapet ble etablert i 1997, den gang med NRK og TV2 som sine største kunder.

– I dag er alle de store tv-stasjonene i verden på kundelisten vår. Blant disse er CNN, CBS, Fox, BBC, Sky Sports, Al Jazeera og The Washington Post. Til og med børsen i London bruker våre systemer, sier en engasjert Jakobsen.

– Vizrt har et spennende internasjonalt miljø, og våre 650 ansatte er fordelt på kontorer i 40 land. På kontoret i Bergen har vi 22 nasjonaliteter i alle aldre og med ulik kompetanse og personlighet.

– Vi rekrutterer kontinuerlig. Er du ung og knallgod på programmering, vil vi gjerne snakke med deg. Vi oppfordrer spesielt jenter til å vurdere denne karriereveien, hilser Petter Ole Jakobsen.

Petter Ole Jakobsen, co-founder and Chief Innovation Officer

I MCB er samarbeid og deling av kompetanse et suksesskriterium.

Petter Ole Jakobsen, Vizrt

Media City Bergen

• Media City Bergen har status som NCE – Norwegian Centre of Expertise • Klyngen har 106 medlemmer • Medieklyngens medlemmer genererer aktivitet tilsvarende en årlig omsetning på 16,3 milliarder kroner • Sysselsettingseffekten fra klyngeaktivitetene er beregnet til 11400 ansatte

MEDIA CITY BERGEN: Her finner man verdens største medieteknologimiljø, utdannings- og forskningsmiljøer, samt redaksjonelle miljøer under samme tak. Over 80 prosent av virksomhetene her lanserte nye innovasjoner i 2020.

Foto: Media City Bergen.

TAR KAMPEN MOT FAKE NEWS – Spredning av falsk informasjon på nett er vår tids største utfordring, sier Anne Jacobsen, leder for Media City Bergen

S

ammen med fem kollegaer er hun ansvarlig for å legge til rette for innovasjon, samarbeid og kompetanseheving blant klyngens medlemmer.

– Spredningen av falske nyheter og desinformasjon skjer i stadig økende omfang, og det truer selve fundamentet for verdens demokratier, sier hun.

– Akkurat nå foregår det et våpenkappløp mellom de som lager og sprer desinformasjon og oss som utvikler teknologi som kan få bukt med det, sier hun.

Nytt forskningssenter Med UiB i ledelsen har Media City Bergen nettopp etablert et senter for forskningsdre-

vet innovasjon (SFI) for å utvikle ansvarlig medieteknologi for fremtiden, Media Futures. Målet er å ta høyde for at den teknologiske utviklingen vil prege hvordan vi konsumerer media og samtidig ha et våkent øye for mulige trusler.

– Mediene spiller en avgjørende rolle i et liberalt, demokratisk samfunn. Samtidig skaper den pågående digitaliseringen nye utfordringer, og hele medieindustrien må omstille seg.

Senteret skal forske på tema som brukeropplevelse, innholdsproduksjon og storytelling, og utvikle demokratistyrkende teknologi som kan motvirke falske nyheter, ekkokamre og politisk polarisering, sier Jacobsen.

Attraktive studieplasser På Media City Bergen er det også plass til omkring 200 studenter. Her finner man nemlig UiBs studietilbud innen journalistikk, UX-design (User Experience Design) og tv-produksjon, som de siste årene har seilt opp blant Norges mest populære studier, med skarp økning i søkermassen.

– Det første kullet kom hit til Media City Bergen i 2017, og så har det bare vokst.

Her kommer studentene i tett inngrep med viktige aktører i industrien og kan snakke direkte med teknologisjefer og redaktører.

I tillegg jobber mange av studentene som interns i klyngebedriftene i deler av studietiden, sier Jacobsen.

Anne Jacobsen

37

Foto: Ogoori.eco

RÅSTOFF: Vanesa Sánchez García var med som frivillig for In The Same Boat (ITSB) Vestlandet i fjor. Bildet er fra Fedje, under en ryddeaksjon hvor Ogoori og ITSB jobbet sammen.

FRA STRANDAVFALL TIL DESIGNMØBEL Ogoori gjør strandrydding til business. Plasten de fjerner fra holmer og strender blir til lekre, resirkulerte designmøbler.

V

erden har en begrenset mengde av ressurser, som jern, stål og olje. Linjærøkonomien forbruker ressursene i et stort tempo, sier Rune Gaasø, strandryddeentusiast og arbeidende styreleder i Ogoori.

Det ideelle selskapet Ogoori ble startet i Bergen i 2019, med utgangspunkt i prosjektet «From Beach to Boardroom». Lars Urheim, Jan Christian Vestre og Rune Gaasø begynte å snakke om hvordan de kunne lage en forretning av opprydding av havet, slik at plastryddingen ville gå av seg selv.

– Vi begynte å se på de verste plastfraksjonene, som er det strandavfallet som har ligget og blitt nedbrutt over lang tid. Kunne vi lage et råstoff av dette som noen ville ha?

Etter en forskningspilot, kjørte vi i gang med bymøbelprodusenten Vestre, forteller Gaasø.

Ogoori sørger for miljøtesting av plasten, deretter oppsirkuleres plasten til et råstoff i granulatform med ulike kvaliteter. Plastgranulatet leies deretter ut til kunder som ønsker å bruke plasten i sine prosjekter, som benker fra Vestre som kan settes ut i

38

parker, byrom og på festivaler.

Leiemodellen for plastgranulat er ganske unik.

– Kundene kan leie plasten i to eller hundre år, forteller Gaasø.

– Poenget med en leiemodell er at kunden skal vite at vi skal ha den tilbake. Det innebærer at de må holde regnskap med plasten slik at den ikke ender som havsøppel til klimautslipp. Ressursen som plasten representerer, skal ikke gå til grunne.

– Vi vil fortelle en historie med benkene våre. Når du sitter på benken, kan du lese av en QR-kode og bli tatt med tilbake til stranden hvor plasten ble ryddet. Benken forteller historien om hvor den har vært tidligere. Slik blir også du som sitter på benken en del av historien.

Vestre-benkene med Ogoori-plast vil bli å se på Arendalsuken.

SIRKULÆR: Vestre-benken er laget av plastavfall som er ryddet i strandsonen.

Kundene kan leie plasten i to eller hundre år.

Rune Gaasø, Ogoori

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

SIRKULÆRT: I pilotprosjektet Bioparken på Flesland planlegges alge- og insektproduksjon som effektivt omdanner matavfall til verdifulle proteiner og oljer.

Foto: Cecilie Bannow

VÅR SIRKULÆRE FREMTID ER ALLEREDE HER! Alger og insekter omdanner matavfall til verdifulle proteiner og oljer, som igjen kan brukes til fiskefôr og mat til mennesker.

V

erden må redusere behovet for å ta ut nytt råstoff fra naturen. I fremtiden må vi lage produkter som varer lengre, de må kunne repareres, gjenbrukes og gjenvinnes, og gi mindre avfall.

– På Vestlandet har vi et så stort mangfold i bransjer og råvarer at det er mulig å få til samarbeid på tvers og ikke tenke på bransjer og aktører som siloer. Det er den eneste måten å få til de virkelig store løsningene på, sier Ulrikke Hernæs, daglig leder i industriklyngen CIMBIO. – Den første syretesten får vi gjennom vår søknad om midler fra regjeringens grønne omstillingspakke «Grønn plattform», der vi sammen med 14 partnere synliggjør den sirkulære motivasjonen og innovasjonstankegangen regionalt.

Vil bli landets ledende I pilotprosjektet Bioparken i Bergen planlegger de alge- og insektproduksjon som, som effektivt omdanner matavfall til verdifulle

H

proteiner og oljer – som igjen kan brukes til fiskefôr og menneskemat.

– Oppdrettsnæringen ønsker å erstatte soya med et godt og kortreist lokalt alternativ. Målet er at algene igjen skal bli en ingrediens i fôrproduksjon, sier Hernæs.

– Det har et stort potensial utover Norges grenser. Oppdrettsnæringen er global, så det er egentlig bare et uendelig marked og uendelige muligheter her.

Klyngen ble etablert i fjor av renovasjonsselskapet BIR for å sette fart i biosamarbeidet på Vestlandet. Målet er å bli landets ledende kunnskapsklynge for lønnsom og ressurseffektiv oppsirkulering av biologisk avfall – med havbruksnæringen som primærmarked.

Fra gründer til fullskala – Tanken bak CIMBIO er å få til industrielle symbioser der ingenting går til spille, og alle sidestrømmer og avfallsfraksjoner har et hjem, forklarer Hernæs.

– Det er et gap mellom en god gründer-

idé og en fullskalaproduksjon, og mange ting som må på plass – nye verdikjeder, infrastruktur og regelverk. Det er her CIMBIO kan bidra med å gjøre prosessen enklere og koble på aktører.

Les mer om Cimbio og Bioparken her: www.bioparken.no

På Vestlandet har vi et så stort mangfold i bransjer og råvarer at det er mulig å få til samarbeid på tvers og ikke tenke på bransjer og aktører som siloer.

Ulrikke Hernæs, daglig leder i industriklyngen CIMBIO

PROPTECH: NY INNOVASJON I BYGG OG EIENDOM

vis Norge og verden skal nå klimamålene, er vi helt avhengige av at eiendomsbransjen gjør sin del av jobben, sier Stig Frode Opsvik, daglig leder i næringsklyngen Proptech Innovation.

Proptech Innovation er en næringsklynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen med fokus på innovasjon og teknologi. Den har som mål å være en spydspiss på datadrevet innovasjon.

– Det er i skjæringspunktet mellom de etablerte eiendomsaktørene og de nye teknologibedriftene de spennende tingene skjer, sier Stig Frode Opsvik.

Det kan ikke fortsette Bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen er Norges største fastlandsnæring. Globalt står

bransjen for 40 prosent av klimagassutslippene (inkludert direkte og indirekte utslipp) og for hele 20-30 prosent av avfallsmengden i Norge.

– Hvis Norge og verden skal nå klimamålene, er vi helt avhengig av at eiendomsbransjen gjør sin del av jobben. Vi har hatt 50-60 år i historien hvor hele samfunnet har kjøpt, brukt og kastet. Dette kan ikke fortsette.

Bransjen erkjenner også å ha et stort digitalt etterslep og en svak produksjonsvekst.

Disse tre store utfordringene henger sammen. Teknologi og anvendelse av data er viktig både for løse bransjens klimautfordringer og for å øke produktiviteten.

Løsningene for økt effektivitet gir ofte både kostnadsbesparelser og en positiv miljøgevinst. Får du ned energiforbruket i et bygg,

blir det mindre kostnader og mindre utslipp, sier Stig Frode.

Proptech Innovation består i dag av 83 medlemsbedrifter, inkludert utdanningsog forskningsinstitusjoner. Til sammen utgjør næringsklyngen et økosystem for innovasjon og utvikling av nye tjenester og produkter. Et eksempel på dette er samarbeidet med selskapet Nordic Circles, som driver med dekommisjonering av skip og offshoreinstallasjoner, hvor materialene oppsirkuleres til bruk i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

oppmerksomhet.

Et eksempel er tek-bedriften Spacemaker, som i fjor høst ble solgt til USA for 2,2 milliarder kroner. Programvaren brukes for å hjelpe arkitekter og boligutviklere med å teste ulike konsepter.

Les mer om PropTech Innovation her: proptechinnovation.com/

Solgt for 2,2 milliarder Det etableres nå mange oppstartselskaper med nye måter å anvende teknologi og kunstig intelligens for å optimalisere byggeprosjekter. Stadig flere får internasjonal

Stig Frode Opsvik, daglig leder i PropTech Innovation.

39

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Gleder seg til å ta imot studentene – Det skal bli hyggelig å ønske nye og gamle studenter velkommen til undervisning etter et tøft år. Det gleder jeg meg virkelig til, sier nyvalgt rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.

Med 19 000 studenter og et fullt tilbud innenfor alle de tradisjonelle universitetsdisiplinene som medisin, psykologi og juss, er Norges nest eldste universitet med på å prege både Bergen og resten av Norge. Universitetet ble besluttet opprettet av Stortinget i 1946, like etter at den andre verdenskrigen hadde rast over kontinentene.

– Det lå et fremtidshåp i etableringen av UiB i skyggen av krigen, sier Margareth Hagen.

– Samtidig ble universitetet opprettet på en basis av et solid kunnskaps- og forskningsmiljø som allerede eksisterte her, med Bergens museum, nåværende Universitetsmuseet, som en viktig forutsetning, forteller hun.

– Bergen var allerede før universitetet en kunnskapsby, og er det nå mer enn noensinne. Dessuten var det nok et poeng at noen fag hadde behov for knoppskyting og styrke utenfor Oslo. Slik er det fortsatt, sier hun.

Derfor er det kanskje passende at universitetet troner på toppen av Bergen, omtrent slik Det kongelige slott ser ut over Oslo sentrum. Som et kunnskapsslott midt i Bergen, sier Hagen.

– Bergen er en fantastisk studieby. Med campus midt i byen, korte avstander, mange utdanningsinstitusjoner som NHH og HVL og ikke minst et rikt forskningsmiljø i form av institusjoner som Havforskningsinstituttet, Norce og Christian Mickelsens instutt, er Bergen en komprimert kunnskapsby der kultur- og naturtilbudene også står i kø. Rektor Hagen er stolt av institusjonen hun er valgt til å lede, og har samtidig en klar forståelse for det ansvaret som følger med å være et internasjonalt breddeuniversitet.

– Som breddeuniversitet med solide fagmiljøer innenfor en rekke områder, som historie, matematikk, statsvitenskap, juss og medisin, har vi et forvaltningsansvar for kunnskapsutvikling og -produksjon i Norge. Det at vi har bredden, gjør at vi kan knytte kunnskapsområder sammen

40

på nye måter. Verdien av denne bredden er viktig å forstå, kanskje særlig i en fragmentert offentlighet som vi opplever i dag.

Det å kombinere fag og knytte bånd mellom kunnskapsmiljøer er viktig, fastslår hun.

De neste årene vil UiB satse på å integrere digital kompetanse og kunstig intelligens (AI) inn i universitetets utdanninger.

– Alle studenter ved UiB skal få tilbud om digital kompetanse på tvers av alle faggrenser. Det er et gjennomgripende tilbud, men nødvendig om vi skal fortsette å være en relevant kunnskapsleverandør, sier Hagen.

– Tenk deg å mangle digital kompetanse som lege eller advokat i fremtiden.

Vi har allerede svært sterke fagmiljøer på disse områdene, og nå tenker vi fremover.

Våre studenter skal rustes for fremtiden!

Fakta om UiB • UiB har ansatte fra 91 ulike nasjoner • Av 4158 årsverk er 52 prosent kvinner og 48 prosent menn • UiBs samlede inntekter i 2020 var på 5036 millioner kroner • UiB har gjennom mange år vært det mest siterte universitetet i Norge • Det ble avlagt 242 doktorgrader ved UiB i 2020 • 62 prosent av studentene kommer fra ett av vestlandsfylkene • 1866 studenter deltar i etter- og videreutdanningstilbud ved UiB

Foto: Ukjent. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

75 år med semesterstart

I 75 år har vi ønsket gamle og nye studenter velkommen til studiestart.

For oss er dette semesteret ekstra spesielt, for aldri har vi gledet oss så mye til en ny start. Velkommen!

Les mer på

UiB.no/75år

41

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

- makes you visible

markedsmedia.no

42

INNOVATIV: Nå tar vi Bergen med oss ut i verden digitalt. Pandemien har skapt innovasjon her hos oss, sier Anders Nyland, reiselivsdirektør i Visit Bergen.

Foto: Eirik Hagesæter, BA

- VI TAR BERGEN MED OSS UT I VERDEN – Kroronakrisen har tvunget oss til å tenke nytt, sier reiselivsdirektør Anders Nyland i Visit Bergen. Han tror ettervirkningene av krisen vil vare lenge, men satser på norske turister, kulturopplevelser og mat.

S

om alt annet reiseliv har også Bergens turistnæring blitt rammet av restriksjonene knyttet til pandemien. Særlig har de plutselige nedstengningene vært en belastning for næringen, forteller Nyland.

– Det er veldig kostbart, med tanke på at bedriftene må ta lønnskostnader knyttet til permitteringer. Nå når vi går sakte ut av pandemien er jeg redd det er mange som ikke har stort mer å gå på, sier han.

– Men næringen har stått på og holdt åpent når de har kunnet.

Allerede før pandemien rammet landet hadde Visit Bergen lagt om strategien og begynt å sikte seg inn på de europeiske nærmarkedene og ikke minst besøkende fra Norge og resten av Vestland. Bærekraft er et viktig stikkord.

– Det dreier seg ikke bare om turister, over 40 prosent av besøkende til Bergen er yrkesreisende, forteller han.

– Vi jobber med begge deler.

Mens Bergen kan by på spektakulær natur, er muligheten for rike kulturopplevelser underkommunisert, mener Nyland.

– Bergen er full av museer av høy kvalitet, for eksempel har KODE en av verdens største samlinger av Munch.

– Vi har et nasjonalt teater, et av verdens beste orkestre og en praktfull konsertsal.

Tilbudet er mye bredere enn mange aner, sier han.

– På matsiden er byen i rivende utvikling, og det er iallfall ikke feil å kalle Bergen for verdens sjømathovedstad, legger han til.

– Og til sjømaten anbefaler jeg sider fra Hardanger. Det er en uslåelig kombinasjon.

– Det er utrolig mye som skal på plass igjen for at reiselivet skal fungere som før.

Flyruter, Hurtigruten og transportsystemet må i gang, og alle kokker, servitører og hotellansatte som ikke har vært på jobb på lenge, må mobiliseres. Vi har en lang vei å gå, men vi står på og jobber for fullt for å få det til.

For å nå ut med budskapet, har Visit Bergen alliert seg med Myreze, en av verdens ledende produsenter av virtuelle medieproduksjoner.

– I en normalsituasjon treffer vi kunder og driver innsalg på messer og konferanser.

Det har Covid satt en effektiv stopper for, og vi har i stedet satset på profesjonell story telling i samarbeid med Myreze, som virkelig kan dette, sier Nyland.

– De jobber med aktører som FIFA, Discovery channel og Bloomberg, og har bidratt sterkt til å ta vår kommunikasjon til et helt nytt nivå. Nå tar vi Bergen med oss ut i verden digitalt. Pandemien har faktisk skapt innovasjon her hos oss, sier Nyland.

– Vi lager sendinger på ca. 20 minutter i full CNN-kvalitet, og så langt har tilbakemeldingene vært ekstremt gode, sier han.

Om satsingen vil gi resultater, gjenstår å se. For Nyland er opptatt av å kommunisere at pandemien ikke er over for reiselivet – antakelig ikke på mange måneder.

Avansert teknologi tas i bruk når Visit Bergens sendinger produseres.

43

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Boblende og mangfoldig i Bergen!

Studentlivet i Bergen har noe for enhver smak, og det er alltid en konsert å gå på, et fjell å bestige eller en aktivitet å være med på.

Det siste året har studentlivet lagt litt i dvale, i påvente av at pandemien skal gi seg og vaksiner skal bli satt. Men nå våkner studentlivet opp igjen –og vi i Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen) gjør alt vi kan for å støtte opp om den yrende studentkulturen i byen vår.

Som samskipnad følger vi studentene på reisen sin – inn i deres første studentbolig, med vennegjengen på treningssentrene eller på den faste torsdagslunsjen i kafeene våre.

Og vi følger studentene hvis livet føles vanskelig - når studentene har behov for lege eller psykolog, eller hjelp til studieteknikk og stressmestring.

Vi i Sammen bryr oss om studentene, og er her for de i alle fasene av studentlivet.

Velkommen til Bergen!

44

Foto: Marius Pettersen

TO AV 2000: Jan-Osvald Harila og Henriette Funner Gjerjordet (henholdsvis partner og manager i Deloitte) er to av mer enn 2000 strategiske rådgivere som arbeider i Bergen.

RETT OPP FOR RÅDGIVERNE På seks år har antall strategiske rådgivere i Bergen doblet seg. Samlet omsetter de for over 4,2 milliarder kroner, nesten tre ganger så mye som i 2014.

O

ver 2000 strategiske rådgivere fra Bergen bistår kunder over hele verden.

– Her bistår jeg noen av verdens ledende virksomheter, og jeg opparbeider meg en helt unik kompetanse som jeg ikke kunne fått noen andre steder, uttaler Henriette Funner Gjerjordet.

Hun jobber som manager i Deloitte, etter å ha utdannet seg ved Norges Handelshøyskole. En fersk kartlegging gjort av Bergen Næringsråd viser at hun er en del av et stort miljø med over 470 revisorer i bransjen i Bergen. Veksten de siste årene har vært enorm, omsetningen er tredoblet siden 2014.

De viktige hjelperne på spesialområder Strategiske rådgivere har en viktig betydning for næringslivet. De bistår med alt fra obligatorisk revisjon, juridiske tvistesaker, oppkjøp og rådgiving. De tilbyr unik kompetanse i markedet, som mange bedrifter ikke har tilgang på internt. Kartleggingen fra Bergen Næringsråd viser at Bergen har et mangfold av spisskompetanse, og at denne bidrar til vekst, utvikling og konkurransefortrinn for næringslivet – ikke bare for selskaper i Bergen, men også i stor grad internasjonalt.

– I Bergen har vi det norske bransjeansvaret for finans, shipping og sjømat. Der-

for har vi opparbeidet oss tung spisskompetanse. Miljøet i Bergen har blant annet blitt oppdaget av australske banker. I dag deltar vi i finansprosjekter i Australia fra Bergen, forteller Rune Strømsnes, partner i PWC.

De viktige hjelperne på bærekraft I kartleggingen svarer bransjen tydelig på at bærekraft er et av de viktigste satsingsområdene fremover. 7 av 10 vil i større grad ha behov for bistand på bærekraftsområdet, og behovet for kompetanse på bærekraft øker.

– Vår bransje er en tradisjonell bransje, men fremtiden vil kreve at vi hele tiden er i endring. Da er det viktig med rett kompetanse, profesjonalisering i alle ledd og fokus på mangfold. Fokuset på bærekraft bare øker, og det grønne skiftet på Vestlandet gir mange muligheter for oss fremover, sier Heidi Skuterud, COO ved Wikborg Rein Bergen.

De viktige hjelperne for unge i arbeidslivet Strategiske rådgivere er ofte første stoppested for mange unge talenter. Bransjen har tatt på seg et samfunnsansvar for å bygge opp realkompetanse for nyutdannede med behov for å opparbeide seg praktisk erfaring. Bransjen har kultur for å tilby unike

utviklingsprogram som bygger spisskompetanse hos de unge medarbeiderne.

– Vi utdanner mange ansatte som fortsetter karrieren i andre typer virksomheter.

Det er en del av samfunnsansvaret vårt, og det skaper en systemverdi for oss som bransje, poengterer Jon-Osvald Harila, partner i Deloitte.

Bransjer i sterk vekst

• Bergen Næringsråd foretok i juni en kartlegging av verdiskapingen og aktiviteten blant de strategiske rådgivningsselskapene i Bergen – advokater, revisorer og konsulenter: • 624 advokater fordelt på 37 selskaper som omsetter for 1,346 milliarder NOK • 470 revisorer fordelt på 32 selskaper som omsetter for 872 millioner NOK

SKIFTE: - Det grønne skiftet på Vestlandet gir mange muligheter, sier Heidi Skuterud, COO ved Wikborg Rein Bergen.

• 1102 konsulenter fordelt på 22 selskaper som omsetter for 2,016 milliarder NOK • 2 av 10 partnere er kvinner

Fokuset på bærekraft bare øker, og det grønne skiftet på Vestlandet gir mange muligheter for oss fremover.

Heidi Skuterud, Wikborg Rein Bergen

45

Hele dette bilaget er utgitt av Bergen Næringsråd

Ledige næringsområde i Austrheim – frå oljeservice til havbruk Austrheim kommune ligg i Nordhordland, midt i det nye Vestland Fylke. Kommunen er vertskap for deler av Equinor sitt anlegg på Mongstad, og har elles eit variert næringsliv med alt frå serviceindustri opp mot olje og gass, til lokalitetar for oppdrett av laks.

Like ved Mongstad-anlegget eig kommunen eit ferdigregulert areal til industri og næring på 400 mål. Nabotomta på 600 mål vil vera ferdigregulert til industri og næring innan utgangen av 2021.

I den nyleg vedtekne kommuneplanen er eit større areal i Øksnesmarka, om lag 550 mål, sett av til næring. Dette arealet grensar til sjø, og det er mogleg med djupvasskai. Ekspertar hevdar at dette er eit næringsområde som er svært godt eigna til landbasert fiskeoppdrett.

I kommunen er det mange ferdigregulerte og byggjeklare bustadtomter.

Austrheim ligg ein dryg times biltur frå Bergen, sentralt plassert midt på kysten i Vestland fylke. Ved Vardetangen er det stoppestad for hurtigbåtane som går mellom Bergen, Sogn og Nordfjord. Vardetangen er Norges vestlegaste fastlandspunkt og her ligg også kommunen si dagsturhytte i eit naturskjønt området som er godt tilrettelagt for aktivt friluftsliv. Like ved kommunesenteret ligg Austrheim vidaregåande skule, som hovudsakleg har elevar frå Nordhordland, Gulen og Solund. Kommunen har i dag 2.900 innbyggarar, og me håpar sjølvsagt på at fleire vil bu og jobba i den flotte kommunen vår.

Når du ikkje er på jobb kan du utforska den flotte naturen her, og du vil raskt oppdaga kvifor øyene her var bustad for folk heilt tilbake til steinalderen. Med i alt 489 øyar, holmar og skjer er det mange flotte plassar, anten du brukar kajakk eller båt.

Austrheim ligg ein dryg times biltur frå Bergen i eit naturskjønt område som er godt tilrettelagt for aktivt friluftsliv.

Kontakt oss i dag: Austrheim kommune • Sætremarka 2, 5943 Austrheim • Telefon 56 16 20 00 • post@austrheim.kommune.no

ANNONSE

S lceller på taket – uten investeringskostnader?

Solceller på taket er et plasseffektivt, klimavennlig og synlig bidrag til bærekraftig utvikling i nærområdet.

Fjordkraft hjelper deg å produsere kortreist solenergi, selv her i regnbyen Bergen!

Vår huseier, Nordea Liv, har nylig fått installert nærmere 1000 kvadratmeter solcellepanel på taket av hovedkontoret vårt i Fyllingsdalen. Panelene vil produsere rundt 10% av energibehovet til bygget, så nå har vi sol inne – selv om det skulle regne ute!

Fjordkraft tar investeringen Solcellene er det vi i Fjordkraft som har levert, uten investeringskostnader for Dette er Soleklart Soleklart er Fjordkraft sin satsing på solenergi til bedrifter.

Energy as a service- løsningen er i utgangspunktet beregnet for bygg med minimum 800 m2 takflate og et behov for minst 100 000 kW/h solkraft årlig.

For mindre forretningsbygg og privatpersoner har vi gode løsninger for kjøp av anlegget

46

huseier. – Vi ser at investeringskostnaden kan være en utfordring, forteller forretningsutvikler i Fjordkraft, John Kristian Frøisland.- Derfor tilbyr vi en «energy as a service»- løsning til større bygg, der vi installerer, drifter og vedlikeholder anlegget mot at huseier forplikter seg til å kjøpe solenergien til en avtalt pris. Dette håper vi kan bidra til at flere tak får solceller, og flere bedrifter tar del i det grønne skiftet!

Kraftproduksjon uten naturinngrep Solcelleanlegget i Fyllingsdalen kan gi en årlig utslippsreduksjon av CO2 på 77 tonn.

Utslippet fra produksjonen av anlegget vil være nøytralisert etter kun et par års drift.

Daglig leder i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen er soleklar på at solceller er fremtiden.

- Elektrifiseringen av industri og transport skaper et økt behov for kraftutbygging i Norge. Mens vann- og vindkraft krever store inngrep i naturen, kan solceller plasseres på tak og fasader på eksisterende bygg, uten sjenanse for noen.

Solceller på ditt tak?

Kontakt oss i dag for en uforpliktende prat.

Les mer og finn kontaktinformasjon på Fjordkraft.no/soleklart

For å lykkes med det grønne skiftet må vi jobbe sammen.

Les mer på equinor.com

Verden har satt seg et tydelig mål om å bli klimanøytral innen 2050.

For å komme oss dit må vi alle bidra, og noen må bidra mer enn andre.

For oss i Equinor betyr det at vi tar store grep for å omstille oss, og vår ambisjon er å ta en ledende rolle i det grønne skiftet. Det handler om olje og gass med så lave utslipp

som mulig, om å bygge ut stadig mer fornybar energi og det å utvikle lavkarbonløsninger som karbonfangst og -lagring, og hydrogen.

Men aller mest handler det om samarbeid. For sammen kan vi gjøre så mye mer enn vi kan alene.

Visste du dette?

• Idag kommer kun 2-3 prosent av maten vår fra havet selv om halvparten av fotosyntesen skjer i havet.

• Selskaper i næringsklynger vokser mer, skaper flere verdier og er mer innovative enn selskaper som står utenfor næringsklynger.

• Ifølge OECDs sin rapport «The Ocean Economy in 2030» har havvind alene potensialet til å dekke hele verdens strømbehov i 2050.

• Havindustriene har potensialet til å doble sin økonomiske vekst på ti år.

• Bergen har verdens femte største skipsflåte med 1300 fartøy i utenlandsfart som styres herfra.

NETTVERK: – Mine møter med inkluderende og ambisiøse mennesker har endret meg som person, forteller Tsion Bruk (27).

Foto: Roy Bjørge

- BERGEN ER EN BY FOR ALLE - Jeg visste lite om Bergen. Nå vet jeg at det er en by som har plass til alle og som lar meg utforske mange muligheter, sier Tsion Bruk (27).

H

avregionen Bergen favner om mange fagfelt, og Tsion har fått utforsket flere det siste året.

Hun ble ansatt som trainee i Bergen Næringsråd, i knivskarp konkurranse med mange andre søkere.

– Jeg har vært én av 26 traineer i programmet Trainee Vest. Der har jeg fått dele erfaringer og bygge nettverk på tvers av ulike bransjer. Mine møter med inkluderende og ambisiøse mennesker har endret meg som person. Jeg vil jobbe enda hardere og bidra til enda mer positiv utvikling rundt meg, sier 27-åringen som flyttet til Bergen fra Jæren.

48

I Bergen Næringsråd har hun brukt mye tid på Energilandet, et prosjekt som sprer kunnskap om bærekraft og omstilling i energisektoren.

– Under koronaen var det vanskelig å drive vanlig undervisning, så da fikk jeg ansvaret for å digitalisere prosjektet. Det var krevende, men også svært motiverende å bli vist så mye tillit.

Økonomen har også arbeidet mye med Bergen Opportunity, der målet er å integrere flerkulturelle i de sterke fagmiljøene i havbyen.

– Selv om vi i dag har en by som er opp-

tatt av inkludering, gleder jeg meg til å se hvordan prosjektet og menneskene påvirker og former Bergen ytterligere.

Tsion er nå klar for nye utfordringer, som deltaker i NRKs FleRe-program for flerkulturell kompetanse.

– I jobbintervjuet med Bergen Næringsråd ble jeg spurt hvorfor jeg ville være her.

Jeg svarte at jeg vil være der det skjer. Jeg har lært at å bygge nettverk handler om å være interessert i menneskene man møter.

At det å være nysgjerrig og utforskende gir mye lærdom. Dette tar jeg med meg videre til enda en spennende mulighet i Bergen.

Jeg har lært at å bygge nettverk handler om å være interessert i menneskene man møter.

Tsion Bruk