AQUANEXT 2024 - FREMTIDENS HAVBRUKSNÆRING

Hele bilaget er utgitteravutgitt Regnskap Norge Hele bilaget av AquaNext

AquaNext 2024:

Fremtidens havbruksnæring Roper varsko til næringen

Matproduksjon for fremtiden

Konferanseprogrammet

Side 22

Side 6

Side 30

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Erlend Sødal, styreleder AquaNext.

K

Foto: AquaNext.

Kjære leser

jære leser, velkommen til AquaNext 11-13. juni i Stavanger, som kombinerer seks fagkonferanser og leverandørutstilling, og samtidig setter agenda for å debattere de store mulighetene og utfordringene i havbruksnæringen.

Verdens voksende befolkning trenger mer næringsriktig og sunn mat. FN anslår at matproduksjonen står for 30 prosent av klimagassutslippene, og peker på at omlegging av de store matsystemene må være en viktig del av det grønne skiftet.

Fruktbart areal og ferskvann er knapphetsressurser på verdensbasis. 70 prosent av jordas overflate består av hav og sjø, men bare to–tre prosent av matproduksjonen kommer derfra.

I Norge er vi verdensledende på matsystemet laks. Takket være høy etterspørsel, Golfstrømmen og den lange norske skjermede kysten med god bosetning og infrastruktur, og en særegen entreprenørmentalitet, har næringen utviklet seg til en sofistikert, høy(bio)teknologisk og kapitalintensiv 100-milliardersindustri. Potensialet for ytterligere utvikling, til havs eller på land, på verdensbasis, er enormt.

Laksenæringen har etter hvert blitt for stor til at den kun angår bransjens egne aktører. Storsamfunnet bryr seg mer enn noensinne. Det politiske ordskiftet og Innretningene av myndighetsreguleringene er avgjørende viktig, samspillet mellom biologi og teknologi likeså. Havbruksnestoren Brit Hjeltnes speiler et samfunnskrav når hun fastslår at fiskevelferden må bli bedre.

Potensialet for bedre kunnskaps- og beslutningsstøtte v.h.a digitalisering er betydelig og nødvendig. Når vi holder dette arrangementet i «Energihovedstaden», ser vi store muligheter for innovativt samspill mellom oiltech, biotech og marintech. Fordi havbruksnæringen gradvis søker nye arealer i mer vær- og sjøeksponerte områder i Norge og ute i verden.

Vi påstår at laksen er verdens mest kunnskaps-, teknologi- og kapitalintensive matforsyningskjede, med det laveste fotavtrykket. Laksen kan kanskje sammenlignes med Tesla? Bilmerket var først ute med banebrytende kommersielle løsninger når det gjelder elektrifisering av persontransport. Er det laksen som skal vise tilsvarende vei m.h.t vesentlig økt matproduksjon i havet, slik at belastningen på landjorda kan reduseres?

I tillegg til intervju med Brit Hjeltnes, kan du i denne temaavisa lese om hvordan DNV ser på fremtidens regulatoriske regime, hvordan Skretting tenker at vi skal få nok råvarer til et fremtidig fôr med lavere fotavtrykk, og hvordan Akva Group ser for seg fremtidens farmingsystemer.

Gunnhild Stordalen har på sin side klare synspunkter på krav til fremtidens mat.

Potensialet for ytterligere utvikling, til havs eller på land, på verdensbasis, er enormt.

ØMERKE ILJ T M

Statsminister Torps vei 1A | 1738 Borgenhaugen www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

www.aquanext.no

prosjektledelse og salg:

Torgeir Dahl, Bent Omdal

forsidefoto:

Jørgen Gomnæs

tekst:

Kjell Jørgen Holbye

trykk:

Polaris Trykk

grafisk form:

Jessica Nyström

korrektur:

Øyvind Dutheil

VIL DU BLI SYNLIG I RIKSMEDIA, KONTAKT BENT OMDAL PÅ 412 89 777/BENT@MARKEDSMEDIA.NO

2

9

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Handlingsrom i en uforutsigbar bransje – Utrolig mye har skjedd siden første gang jeg var med foreldrene mine på jobben på syttitallet, med både selskapet og sjømatnæringen. Erlend Haugarvoll er styreleder og andre generasjons eier i Lingalaks, som med sine 60-70 ansatte, ti konsesjoner og to visningskonsesjoner er en viktig aktør i lokalsamfunnet i Norheimsund.

Tekst: Apriil procontra | Foto: Videoassist

– Jeg har vokst opp med at vi skal drive en skikkelig produksjon, og vi skal lage et godt produkt. Erlend har doktorgrad i fiskehelse fra Norges Veterinærhøgskole og er, som de aller fleste i sjømatnæringen, opptatt av fiskevelferd og bærekraftig drift. – Det går også mye tid og ressurser på å følge opp alt som skjer av endringer i rammebetingelser og lovverk, for eksempel.

ROM FOR HANDLING – Denne typen utfordringer er betegnende for vår bransje, sier Nina Møgster, daglig leder i Lingalaks.

– Rammebetingelsene endres, internasjonale krav trer inn – og naturen, den har jo også sine luner.

Når vi skal investere, enten det er oppkjøp eller innkjøp av utstyr, er vi helt avhengige av en oppdatert bank som kjenner bransjen og kan hjelpe oss med å ta de løftene som er nødvendige – til riktig tid.

Erlend følger opp: – Det viktigste Rune og teamet i SpareBank 1 SR-Bank gjør, er å hjelpe oss å skape handlingsrom. Så lenge vi tar med banken på råd, slipper vi å risikere å balansere finansieringen feil og dermed brenne alle mulighetene. Vi har jo vært med på endel relativt store oppkjøp hvor banken har løftet oss gjennom. Da har det virkelig vært godt å ha dem med på laget.

– Når vi skal investere er vi helt avhengige av en oppdatert bank som kjenner bransjen.

Nina Møgster, daglig leder Lingalaks

– Ja, vi har blitt store etter hvert, følger Nina opp mens hun studerer dagens foring på storskjerm. – Samtidig er bransjen vår en jordnær bransje med lang tradisjon for å snakke ufiltrert. Så selv om vi etter hvert får lov å forvalte store verdier, både økonomiske og menneskelige, er vi helt avhengige av god kjemi med rådgiverne våre. Det har vi heldigvis funnet i teamet fra SpareBank 1 SR-Bank.

EN NÆRING SOM SKAPER LYS LANGS KYSTEN – Verdens befolkning øker, og mat må vi ha, alle mann. Fiskeoppdrett er en god måte å produsere proteiner på. Når du tenker på hvor mye riktig og viktig oppdrettsnæringen gjør, både med tanke på matproduksjon og innen bærekraft, synes jeg det er spesielt å se hvor lite anerkjennelse de får.

Hjertesukket tilhører Rune Søvdsnes, banksjef for sjømat i SpareBank 1 SR-Bank. Rune er en av flere rådgivere som har fulgt Lingalaks tett siden de ble kunder i banken i 2007. Først for Rolv, før de i dag har tett kontakt med Erlend og Nina.

– Skal vi være gode rådgivere for bedrifter som Lingalaks, holder det ikke å bare være oppdaterte på hva som skjer i næringen. Vi må selvsagt også tilby tjenester og produkter som er i tråd med kravene til bransjen. Bærekraftslinket lån er et eksempel på dette, hvor selskapet oppnår gunstigere finansiering ved å levere på avtalte bærekraftsparametre.

– Vi har tenkt mye på det at vi støtter en hjørnesteinsbedrift, sier Rune. – Hele denne næringen befinner seg jo langs kysten, gjerne på små og mellomstore steder. Det skaper arbeidsplasser, det skaper ringvirkninger for leverandørindustrien og det skaper lys langs hele kysten.

VI SKAL HJELPE FLERE BEDRIFTER Å LYKKES I HELE NORGE

3

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Et forum for åpen dialog Havbruksnæringen har behov for en arena for debatt og meningsutveksling, mener AquaNext-direktør Sigurd Vik. Resultatet er AquaNext, et arrangement som omfatter konferanser, seminarer og debatter i tillegg til utstilling.

– Vi har som mål å bli havbrukets Arendalsuke, slår Vik fast.

4

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Daglig leder Sigurd Vik (t.v) og styreleder Erlend Sødal i AquaNext.

D

et var i forbindelse med kommunesammenslåingen i 2020 at Stavanger gikk fra å være et ubeskrevet blad i havbrukssammenheng til å bli Norges fjerde største oppdrettskommune, sammen med nabokommunene Rennesøy og Finnøy. Det er havbruksmiljøet i Stavangerregionen som sammen med Stavanger kommune, Næringsforeningen og ONS står bak AquaNext. Bakgrunnen er både regionens nyvunne status som Norges fjerde største havbruksregion, men også den betydelige kompetanse næringslivet har opparbeidet seg innen petroleumsutvinning.

– Dette er en leverandørindustri med bred og dyp erfaring fra havbaserte operasjoner i olje- og gassindustrien. Det gjør at havbruksnæringen har gode forutsetninger og kan trekke veksler på eksisterende kompetanse, sier Vik.

AquaNext henvender seg til hele bransjens verdikjede, med fokus på lakseoppdrett.

– Vi diskuterte lenge om vi skulle favne videre, men kom frem til at vi skulle satse på det som er grunnfjellet i norsk sammenheng, og det er lakseoppdrett, sier Vik. AquaNext har blinket ut seks hovedtemaer: Oppdrettsteknologi, biologi og fiskehelse, mat for fremtiden, digitalisering, fremtidens råvarer og havbruk til havs, el-

ler såkalt eksponert havbruk. Til årets arrangement ser Vik frem til å ønske velkommen blant annet fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss, konsernsjef for NORCE Camilla Stoltenberg, Gunhild Stordalen og en rekke fremtredende industriledere og eksperter.

– Konferanseprogrammet dekker hele spekteret av temaer, med særlig vekt på digitalisering, sier Vik. – Bransjen står overfor utfordringer både i form av økt internasjonal konkurranse og strengere reguleringer, og det er svært viktig å få belyst disse temaene i åpen og fri debatt. Skal vi nå målet om økt produksjon og økt eksport, er det nødvendig at bransjen løfter sammen. En åpen og fri debatt må til, og det har vi som ambisjon å bidra med, fastslår AquaNext-direktøren.

Bærekraftig vekst er på mange måter det overordnede stikkordet for AquaNext. Det krever utnyttelse av ny teknologi og nye driftsformer, forbedret datainnsamling og -flyt – og systematisk forbedringsarbeid i alle ledd i verdikjeden, tror Vik. Men er det også potensial for vekst i tradisjonell drift i åpne merder innaskjærs?

– Det er det diskusjon om, og det er en viktig debatt. Vi vil unngå å bidra til å skape ekkokamre, men heller få debatten opp i lyset, der den hører hjemme, sier Vik.

Foto: AquaNext.

I tillegg til et spennende konferanseprogram, omfatter AquaNext en utstillingsdel og arenaen DNB Globen. Her vil blant annet landbasert oppdrett, sirkulærøkonomi og entreprenørskap bli satt på dagsorden.

– Vi har 90 påmeldte bedrifter til utstillingen, så her vil det være mye å se på. Arrangementene i DNB Globen, der det vil avholdes miniseminarer, er gratis for alle som besøker utstillingen. Skal næringen fortsette å vokse, er det viktig å få spredt kunnskap i hele befolkningen, og ikke minst er det viktig at vi tiltrekker oss de unge hodene. Derfor samarbeider vi også med Young Fish, som har et eget arrangement for de yngre medarbeiderne i bransjen. Arenaen har vi skapt i samarbeid med Stavanger kommune og NFKK – nettverk for fjord- og kystkommuner, og vi er veldig stolte over at Stavanger kommune og NFKK- nettverk for fjord- og kystkommuner- har et eget arrangement for 50–60 ordførere og stortingsrepresentanter. Det blir viktig å engasjere hele samfunnet rundt det positive som norsk oppdrettsnæring representerer, både for fremtidig matproduksjon, bærekraftig matproduksjon og som en hjørnestein i norsk næringsliv.

– Vi skal bidra! sier Vik avslutningsvis.

Det blir viktig å engasjere hele samfunnet rundt det positive som norsk oppdrettsnæring representerer, både for fremtidig matproduksjon, bærekraftig matproduksjon og som en hjørnestein i norsk næringsliv.

5

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Gunhild Stordalen, grunnleggende og arbeidende styreleder i EAT, er kjent som en ledende skikkelse internasjonalt i arbeidet for å nå et bærekraftig globalt matsystem for å forhindre klimakrisen og bedre helsen til verdens befolkning.

Hun peker på sjømat som en viktig del av løsningen, og mener Norge har alle forutsetninger for å ta en ledende rolle.

6

Foto: Rickard L. Eriksson

Norge kan ta en lederrolle

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Vann er en kilde til viktige mikronæringsstoffer.

H

vilken rolle kan oppdrettsnæringen i Norge og internasjonalt spille i fremtidens matforsyning?

– Matsystemet må gå fra å stå for 1/3 av klimautslippene, til å ta opp og lagre enorme mengder karbon innen 2050, og vi må bevare vedvarende økosystemer og gjenopprette ødelagte mens vi produserer mat til 2 milliarder flere mennesker.

Det betyr klimasmart, naturpositiv produksjon og sirkulære systemer. I tillegg må vi endre til et sunt kosthold. EATLancet-rapporten viste for første gang hvordan et optimalt sunt kosthold også er et bærekraftig kosthold.

Mat fra hav og vannkilder (blå mat) spiller en ekstremt viktig rolle, både ernæringsmessig og fordi sjømat generelt sett har et betydelig lavere klimaavtrykk enn landbaserte animalske proteiner.

Mange regioner i verden bør spise mer mat fra havet for å ha et sunt kosthold.

EAT-Lancet anbefaler et inntak av fisk og sjømat på opptil 700 gram i uka, som på verdensbasis vil bety opptil en dobling av sjømatproduksjon innen 2050. Økningen vil måtte komme fra oppdrett, og er nødt til å komme fra bærekraftig produksjon/dyrkning av et mye mer variert utvalg av arter lengre ned i næringskjeden, bl.a. lavtrofisk fisk som sardiner og skjell, tang og alger. Norsk oppdrettsnæring har alle forutsetninger for å kunne ta en lederrolle, men må rydde opp i problemene i næringa, som overdødelighet, sykdom, lus, rømming og lokal forurensning, og også få ned klimaavtrykket som i hovedsak skyldes fôr og flyfrakt. Det ligger enorme muligheter i å diversifisere

hvilke arter som produseres, og dermed starte et nytt kapittel i det norske oppdrettseventyret.

Hva er de mest fremtredende fordelene med produkter fra havbruksnæringen ernæringsmessig?

I dag er det milliarder av mennesker som sliter med feil- og underernæring.

Mat fra hav og vannkilder bidrar til bedre helse på minst tre måter: som en kilde til viktige mikronæringsstoffer som vitamin A, kalsium, jern og jod bidrar det til å redusere mangelsykdommer. Som den største kilden til sunne flerumettede omega-3-fettsyrer kan mat fra havet redusere risiko for hjerte- og karsykdommer; og ved å erstatte forbruket av mindre sunne produkter som rødt og bearbeidet kjøtt vil det kunne redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer.

Forskningen EAT, Stanford University og Stockholm Resilience Center ledet gjennom Blue Food Assessment, viser at ved å øke investeringene i bærekraftig havbruk og fiskeri, og ved å gjøre tilgangen på bærekraftig blå mat bedre for lavinntektsgrupper i verden, så kan man bidra til å unngå over 160 millioner tilfeller av feilernæring innen 2030.

Hva bør næringen fokusere på for å gjøre produktene mer tilpasset en fremtid der klimaavtrykk og dyrevelferd må antas å bli stadig viktigere?

En fremtidsrettet havbruksnæring innser at de skjulte kostnadene av virksomheten ikke lenger kan dyttes over på fellesskapet, og at morgendagens vinnere vil være de som positivt bidrar til klima, natur, dyrevelferd og helse, med sirkulære systemer som ikke slipper ut

Foto: Shutterstock

avfall og forurensning. De setter vitenskapsbaserte mål for klima, natur og er transparente om progresjonen. Havbruk og oppdrettsnæringa er en viktig del av matsystemet, og alle aktørene i systemet må jobbe sammen og på tvers for å nå mål om bærekraft- og klimamål. Det krever sirkulære verdikjeder, ressurseffektivitet, arter og produkter som krever færre innsatsfaktorer og som dermed legger mindre press på det globale og lokale miljøet, og tiltak for å nå netto-null utslipp i 2050. SeaBOS er et godt eksempel på samarbeid, der 9 av de største sjømataktørene i verden jobber sammen med Stockholm Resilience Center mot forskningsbaserte mål.

Hvordan er mat produsert i havbruk rent fordelingsmessig – for rike og fattige?

Blå mat gir levebrød for milliarder av mennesker verden over, og majoriteten av fangst og produksjon kommer ikke fra storindustrien, men fra småskalaprodusentene. Disse står for mer enn halvparten av verdens fiskefangst. Produksjonen følger derimot ikke inntaket, og forskningen fra vår Blue Food Assessment viser at rikere land med et høyere utdanningsnivå også har et høyere konsum av blå mat. Det er store ulikheter i det globale matsystemet, og i EAT-Lancet 2.0 som kommer neste år, vil vi se nærmere på rollen til mat fra hav og vannkilder, og for første gang definere hva «rettferdig omstilling og fordeling» i matsystemet betyr.

Det avgjørende når det gjelder rollen for oppdrettsnæringen og havbruket, er at det skjer på en regenerativ måte. Produksjon må være natur-positiv, og både bidra til å bevare og å restaurere økosystemer, og bli sirkulært i alle ledd. Også oppdrettsnæringen må halvere utslippene innen 2030, og gå i null i 2050. En dobling i produksjonen av blå mat fram mot 2050 er ikke det samme som en dobling i lakseoppdrett, ettersom størsteparten av veksten må komme fra planter og dyrearter lenger ned i næringskjeden med lavere klima og miljøavtrykk.

Mat fra hav og vannkilder bidrar til bedre helse på minst tre måter: som en kilde til viktige mikronæringsstoffer som vitamin A, kalsium, jern og jod bidrar det til å redusere mangelsykdommer.

Hvor stor del av fremtidens matfat vil kunne dekkes av oppdrettsnæring og havbruk?

7

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Møt oss på AquaNext 2024

8

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Siden Siden lanseringen lanseringen i 2014, i 2014, kankan selskapet selskapet dokumentere dokumentere godt godt over over tretti tretti milliarder milliarder laserskudd, laserskudd, uten uten en en eneste eneste innmeldt innmeldt skade skade eller eller behandlingsdødelighet behandlingsdødelighet forfor fisken. fisken.

Laser Lasergir girlaksen laksenet etbedre bedreliv liv Stingray StingrayMarine MarineSolutions Solutionshar harsiden siden2014 2014benyttet benyttetlaserlaser-og ogmaskinlæring maskinlæringfor for å åfjerne fjernelakselus lakselusi norsk i norskoppdrettsnæring. oppdrettsnæring.Teknologiselskapet Teknologiselskapethar harsnart snart170 170ansatte, ansatte, og ogløsningene løsningenederes deresbenyttes benyttespåpåoppdrettsanlegg oppdrettsanlegglangs langshele helekysten kystenfor former merenn enn 60 60millioner millionerlaks laksog ogørret. ørret.

Daglig Daglig leder leder i Stingray, i Stingray, John John Arne Arne Breivik, Breivik, forteller forteller at noen at noen i starten i starten varvar skeptiske, skeptiske, da da de de hørte hørte at lakselusen at lakselusen skulle skulle fjernes fjernes med med laser laser under under vann. vann.

Den Den skepsisen skepsisen er nå er nå borte. borte.

– Vi– kan Vi kan vise vise til stadig til stadig bedrede bedrede biologiske biologiske resultater resultater og og ingen ingen skader skader på på en en eneste eneste fisk, fisk, noenoe som som harhar førtført til at til flere at flere oppdrettere oppdrettere i økende i økende grad grad satser satser på på StingrayStingraysystemet systemet som som hovedtiltak hovedtiltak forfor å fåå kontroll få kontroll på på lakselusa. lakselusa.

Norske Norske myndigheter, myndigheter, og og næringen næringen selv, selv, harhar ambisjoner ambisjoner omom at havbruk at havbruk og og oppdrett oppdrett av laks av laks skal skal vokse vokse kraftig kraftig i årene i årene fremover. fremover.

Myndighetene Myndighetene harhar derfor derfor stiltstilt klare klare krav krav til at til denne at denne veksten veksten er nødt er nødt til åtilvære å være bærekraftig. bærekraftig.

– Stingray – Stingray vil med vil med vårvår havbruksteknologi havbruksteknologi i verdensklasse, i verdensklasse, være være en en viktig viktig bidragsyter bidragsyter forfor denne denne utviklingen, utviklingen, siersier Breivik.

Breivik.

Fiskens Fiskens helsestasjon helsestasjon langs langs hele hele kysten kysten DeDe siste siste ti årene ti årene harhar lakselusen lakselusen vært vært et stadig et stadig økende økende problem problem forfor næringen, næringen, med med en en kostnad kostnad på på ti tilti tolv til tolv milliarder milliarder kroner kroner i året, i året, ifølge ifølge Nofima Nofima og og Kontali.

Kontali.

Denne Denne kostnaden kostnaden kankan Stingray Stingray gjøre gjøre noenoe med, med, samtidig samtidig som som fiskevelferden fiskevelferden forbedres forbedres ytterligere. ytterligere.

– Vi– har Vi har med med vårvår avlusningsmetode, avlusningsmetode, satt satt en en ny ny standard standard forfor presis presis og og individuell individuell fjerning fjerning av lakselusen, av lakselusen, uten uten håndtering håndtering av fisken. av fisken.

Siden Siden lanseringen lanseringen i 2014, i 2014, kankan selskapet selskapet dokumentere dokumentere godt godt over over tretti tretti milliarder milliarder laserskudd, laserskudd, uten uten en en eneste eneste innmeldt innmeldt skade skade eller eller behandlingsdødelighet behandlingsdødelighet forfor fisken. fisken.

DeDe siste siste årene årene harhar Stingray Stingray også også tilbudt tilbudt sine sine oppdrettskunder oppdrettskunder bildebaserte bildebaserte lusetellinger, lusetellinger, slikslik at man at man løpende løpende kankan følge følge lusenivåene lusenivåene og og sørge sørge forfor at det at det er er godgod kontroll kontroll på på fisken fisken i sjøen. i sjøen.

– Tidligere – Tidligere harhar 80-100 80-100 000 000 fiskfisk i uken i uken blitt blitt tatttatt oppopp forfor telling telling langs langs hele hele kysten, kysten, noenoe som som representerer representerer en en unødvendig unødvendig håndtering håndtering av laks av laks og og ørret. ørret.

Med Med vårvår teknologi teknologi kankan dette dette gjøres gjøres bedre bedre og og tryggere tryggere med med en en kaffekopp kaffekopp i hånden i hånden frafra hjemmekontoret, hjemmekontoret, siersier Breivik.

Breivik.

Stingray-systemet Stingray-systemet utvides utvides stadig stadig med med nyenye applikasjoner applikasjoner og og tjenester. tjenester.

NåNå tilbys tilbys også også deteksjon deteksjon og og diagnose diagnose av sår, av sår, svømmehastighet svømmehastighet og og kjønnsmodning, kjønnsmodning, samt samt biomassemåling biomassemåling og og tilvekstmålinger, tilvekstmålinger, på på denden samme samme høyteknologiske høyteknologiske plattformen. plattformen.

– Dette – Dette er en er en «alt-i-ett»-løsning, «alt-i-ett»-løsning, som som jobber jobber døgnet døgnet rundt rundt hele hele året, året, og og de de siste siste årene årene harhar teknologien teknologien også også blitt blitt kjent kjent som som Fiskens Fiskens Helsestasjon™ Helsestasjon™ forfor oppdrettsnæringen. oppdrettsnæringen.

Maskinlæring Maskinlæring og og teknologi teknologi er fremtiden er fremtiden Selskapet Selskapet garanterer garanterer forfor minst minst firefire årsårs levetid levetid på på produktet, produktet, noenoe som som betyr betyr forutsigbarhet forutsigbarhet forfor oppdretter, oppdretter, og og mulighet mulighet forfor å skape å skape biologiske biologiske resultater resultater gjennom gjennom flere flere utsett utsett og og forfor videre videre bruk bruk av åpne av åpne merder merder i sjø. i sjø.

Dette Dette ivaretar ivaretar også også Norges Norges aller aller største største konkurransefortrinn konkurransefortrinn med med en en lang, lang, renren og og riktig riktig temperert temperert kystsone, kystsone, derder oppdrett oppdrett av laks av laks kankan gjøres gjøres på på naturens naturens egne egne premisser. premisser.

Oppdrettsnæringen Oppdrettsnæringen i Norge i Norge er størst er størst i verden i verden på på laks laks og og flere flere andre andre fiskearter fiskearter følger følger nå nå etter, etter, slikslik at det at det kankan oppdrettes oppdrettes større større mengder mengder bærekraftig bærekraftig sjømat sjømat frafra hele hele kysten kysten til kvalitetsbevisste til kvalitetsbevisste konsumenter konsumenter i stadig i stadig flere flere land. land.

En En rekke rekke kåringer kåringer viser viser at oppdrettslaks at oppdrettslaks som som fremtidens fremtidens proteinkilde proteinkilde er en er en viktig viktig og og riktig riktig retning retning forfor detdet grønne grønne skiftet skiftet som som er på er på vei.vei.

– Stingray – Stingray er derfor er derfor optimistisk optimistisk på på vegne vegne av norsk av norsk oppdrettsnæring, oppdrettsnæring, og og vil fortsette vil fortsette i årene i årene fremover fremover med med å sette å sette en en ny ny standard standard forfor bedre bedre fiskevelferd. fiskevelferd.

Dette Dette gjør gjør vi ved vi ved hjelp hjelp av avansert av avansert og og fremtidsrettet fremtidsrettet teknologi, teknologi, avslutter avslutter Breivik.

Breivik.

9

Fiskehelse og bærekraft sentralt på agendaen

Soyaproduksjon. Foto: Skretting Norge.

Skretting er verdens ledende fôrprodusent og feirer 125-årsjubileum i år. – Vi er del av en havbruksnæring som representerer verdens mest effektive animalske proteinproduksjon med de laveste klimautslippene. Samtidig er næringen i norgestoppen når det gjelder forbedringstakt. Fôr er en viktig del av dette, og vi skal fortsette å bidra til at norske havbruk forblir verdensledende og best, sier adm.dir. i Skretting Norge Håvard Walde.

10

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Håvard Walde er konsernsjef i Skretting Norge AS.

M

ed 300 ansatte og 12 milliarder i omsetning bare i Norge, er Skretting en aktør å regne med i både norsk og global sammenheng. Walde er opptatt av at bransjen skal kunne yte enda mer når det gjelder redusert klimaavtrykk og forbedret fiskehelse, men er samtidig opptatt av å understreke at bransjen allerede ligger langt fremme.

– Mange er opptatt av fiskefôrets betydning for bransjens klimafotavtrykk, og de har grunn til det – fôr står for mellom sytti og åtti prosent av utslippene, sier han.

– Det mange ikke har fått med seg, er at vi har et fantastisk utgangspunkt for videre forbedringer. Lakseoppdrett er i dag den animalske proteinproduksjonen som har lavest utslipp, og sammen med bare 8 andre bedrifter er Skretting kåret til klimavinner i PWCs klimaindeks, som rater de hundre største norske selskapene på klimautslipp. 3 av de andre 8 selskapene er de største havbruksselskapene i Norge, Mowi, SalMar og Lerøy. Det viser at bransjen går i spissen og skaper gode resultater – selv om vi selvsagt skal bli enda bedre i fremtiden, understreker han. Dette handler om å levere på Parisforpliktelsene og det faktum at havbruksnæringen i Norge er en av få næringer som faktisk leverer og er i rute med utslippsreduksjonene.

I dette forbedringsarbeidet står altså fôr og fôrteknologi sentralt, og Walde tar det viktige ansvaret Skretting har som fôrleverandør på det største alvor.

– Skal vi fortsette forbedringsprosessen, er det viktig at hele bransjen inngår i et forpliktende samarbeid med samme mål, sier han.

– Dette ser vi allerede vokse frem som en sterkere og sterkere dynamikk, der samarbeid gjennom hele verdikjeden er viktigere enn tidligere. Jeg opplever et ekte og dypt engasjement og har store ambisjoner om å fortsette arbeidet med å ligge i forkant i utviklingen i hele bransjen, der langsiktige partnerskap er beste veien å gå, sier han.

– Dette er også noe forbrukeren krever og forventer, og satsing på bærekraft er derfor også god forretning, legger han til.

Også dyrevelferd og fiskehelse er kommet sterkt i søkelyset den siste tiden, og også her mener Skretting-toppsjefen at fôr og fôrteknologi har en viktig rolle å spille.

Trenden går mot mer presis og skreddersydd fôring, som er tilpasset fiskens behov gjennom livssyklusen og fiskens til enhver tid gjeldende helsesituasjon som monitoreres basert på blodprøver og løpende datainnsamling.

– Dette er en utvikling vi er opptatt av å forsterke, både fordi det gir en mer effektiv og tilpasset fôring, og fordi knappe fôrressurser på denne måten kan utnyttes best mulig, sier han.

– Selv om vi ikke kan løse alle utfordringer knyttet til laksens helse med fôret, er det mye som kan påvirkes positivt med tilpasset og optimal fôring, for eksempel gjennom å øke slimlaget og derved gjøre det vanskeligere for lus å feste seg, sier han.

Innføringen av nye oppdrettsteknologier som utsetting av større smolt, lukkede anlegg i sjø, dypvannsmerder, oppdrett i mer eksponerte farvann og landbaserte anlegg stiller også krav til fôrleverandøren.

– Dette er driftsformer som krever forskjellige fôregenskaper, og stiller krav til vår evne til å utvikle nye og optimale resepter. Her er vi vårt ansvar bevisst og jobber

Foto: Skretting Norge.

kontinuerlig med å forbedre vårt tilbud og øke kunnskapen, sier Walde.

Når det gjelder fôrråvarer fremover, peker Håvar Walde på tilgangen til omega 3 som en av de store flaskehalsene. Økt tilgang til de essensielle fettsyrene EPA og DHA vil bli svært viktig fremover, og selskapet forfølger flere spor i denne sammenheng.

– I dag er det først og fremst fiskeolje som benyttes som kilde til EPA/DHA, men vi trenger flere alternativer. Det blir noe av det viktigste å få på plass i løpet av de neste årene, sier Walde.

– De høye fiskeoljeprisene har nå gjort algeolje konkurransedyktig, og dette bør skaleres videre. Vi arbeider også med sirkulære løsninger basert på lakseolje, som vi benytter i noen resepter. Vi stiller oss også positive til bruk ev genmodifiserte råvarer.

Markedet har en barriere mot det per i dag, men det vil kunne åpne nye muligheter for enda bedre utnyttelse av fôret – herunder vegetabilsk produksjon av Omega 3, for eksempel i rapsolje, sier han.

Som eksempel på norsk havbruksnærings muligheter for å påvirke klima- og miljøarbeid internasjonalt, peker Walde på soyaproduksjonen i Brasil. Norsk havbruk var tidlig ute med å kreve soya fra områder

uten avskoging, noe som ble etterfulgt.

– Resultatet var imidlertid at soya som var produsert i avskogede områder ble solgt av de samme produsentene til for eksempel Kina. Den norske næringen gikk derfor for få år siden sammen og krevde at hele produksjonen skulle legges til områder som ikke var avskoget – med det resultat at de store produsentene la om produksjonen.

Både WWF og Regnskogsfondet berømmet denne måten å jobbe på ved å stille krav i verdikjeden. Dette viser at det er mulig å få til forbedringer i alle ledd ved å stille krav og belønne leverandører som er best på både pris og utslipp, påpeker Walde.

Walde er optimist med tanke på muligheten til å øke norsk lakseproduksjon fremover, men mener det ikke vil komme av seg selv.

– Skal vi komme videre, krever det hardt arbeid, planmessighet og samarbeid i hele verdikjeden, sammen med vilje og engasjement hos våre politikere til å se hvilken flott næring vi har. Vi produserer et fantastisk godt produkt, og utnytter komparative fordeler som Norge har blant annet i kraft av sin beliggenhet. Det skal vi i Skretting gjøre vårt beste for å bidra til, og vi ønsker arenaer som AquaNext velkommen, sir Walde avslutningsvis.

Skal vi komme videre, krever det hardt arbeid, planmessighet og samarbeid i hele verdikjeden, sammen med vilje og engasjement hos våre politikere til å se hvilken flott næring vi har.

11

Optimistisk veteran Brit Hjeltnes er en nestor i norsk oppdrettsnæring.

Foto: Tina Totland Jansen/iLaks.

Brit Hjeltnes, tidligere fagdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, har jobbet i oppdrettsbransjen i mer enn 40 år. Virologen med utdanning fra USA er betinget optimist og tror utviklingen på litt sikt kan gå rett vei.

M

en pensjonisten har langt fra gitt seg. Nå driver hun konsulentselskapet Hjeltnes Consulting og bidrar med sin enorme erfaring i kampen for bedre fiskehelse og fiskevelferd i oppdrettsnæringen.

– Blant det jeg er mest stolt av, er den årlige fiskehelserapporten, som er unik i verdenssammenheng. For å gjøre noe med et problem, må man vite hva problemet er, og det gir Fiskehelserapporten svar på, sier Hjeltnes.

Og rapporten fra 2023 er ikke udelt lystig lesning. 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret over tre gram døde fra settefiskproduksjon fra land i 2023 – mens 62,8 millioner laks (16,7 prosent) og 2,5 millioner regnbueørret (14 prosent) døde i sjøfasen av produksjonen. Det gjør 2023-tallene for laks de høyeste som er registrert, både i prosent og rent antall.

De siste årene er det tre helseproblemer som utmerker seg: Skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår.

– Dette er høye tall, og det er nødvendig å gjøre noe med situasjonen, sier Hjeltnes.

– Det er helt klart et forbedringspoten-

12

sial. Vi må huske at oppdrettsnæringen har vært gjennom flere faser der dødeligheten har vært for høy, og det har vist seg mulig å få bukt med problemene. Det både håper og tror jeg vil være mulig også denne gangen, sier Hjeltnes.

– På åtti-tallet var for eksempel antibiotikabruk et stort problem, mens vi i dag er så å si helt fri for Det viste seg at det var mulig å utvikle gode vaksiner som fikk bukt med den overdrevne antibiotikabruken. Forhåpentligvis vil vaksiner også denne gangen vise seg nyttige, sammen med andre tiltak, sier forskeren.

I dag er lakselus og helseskader knyttet til behandling det soleklart største problemet. Av hensyn til villaksstammen, er det innført strenge restriksjoner som krever hyppig avlusing – som igjen fører til skader. Lakselus har alltid vært en plage for oppdrettsnæringen, og selv uten å måtte ta hensyn til villaksen ville dette vært et stort problem.

– Medikamentell behandling fungerte en periode, men utviklingen av resistens har tvunget oss til å benytte andre metoder, som spyling og spyling kombinert med varmtvann. Sammen med håndtering som trenging og pumping av fisk, er dette behandling som er en påkjenning for fisken og kan påføre skader som igjen gir opphav

til sykelighet og dødelighet. Så lusebehandlingen gir i seg selv opphav til en stor del av dødeligheten, sier Hjeltnes.

– Så alternative måter som kan redusere/ forhindre lakselusinfeksjon vil være svært viktig for reduksjon i dødelighetstallene, fastslår hun.

– For det første må det sies at ingeniørene bli flinkere og flinkere til å lage systemer som er mer skånsomme mot laksen, og det er viktig, sier Hjeltnes. Men også alternative driftsformer som landbaserte anlegg, nedsenkede merder og lukkede anlegg gjør sitt for å holde lus og laks adskilt.

– Dessuten har rensefisk, rognkjeks og leppefisk vært mye benyttet, men dette har sine egne utfordringer knyttet til rensefiskens velferd, sier Hjeltnes.

– Og selvsagt har teknologier som Stingrays luselaser vist seg å være ganske effektiv, der lusene skytes bort med laser på fisken.

Genteknologi og avl er et annet spor som kan følges i fremtiden, mener Hjeltnes. Crispr-teknologien gjør det mulig å nå målene uten å benytte tradisjonelle metoder for genmodifisering. Det skjer mye spennende på dette feltet, og fagfolkene går nå god for at dette ikke innebærer noen fare. Likevel er det også et spørsmål om markedsforhold, sier Hjeltnes.

Når det gjelder virus- og bakteriesykdommer, er det fortsatt en del virussykdommer som gjør seg gjeldende sammen med sårbakterier, men vaksiner blir stadig bedre og vil være med på å redusere problemet.

Dessuten fokuseres stadig mer på biosikkerhet, forteller Hjeltnes.

Alt i alt er Hjeltnes optimist. – Ja, jeg har vært med i dette gamet i førti år, og det har skjedd veldig mye. Men det vil kreve iherdig arbeid og ikke minst stadig bedre ingeniørkunst. Dessuten krever det vilje og kraft fra våre politiske myndigheter.. Det vil være avgjørende, sier Hjeltnes avslutningsvis.

Medikamentell behandling fungerte en periode, men utviklingen av resistens har tvunget oss til å benytte andre metoder.

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

NATUR I ARBEID I Ryfylke skaper me store verdiar - grunnlaget er natur i arbeid Havbruk er nest største næringa i Ryfylke, berre kraftproduksjon er større Skal oppdrettsnæringa utvikla seg vidare er ny og framtidsretta kompetanse avgjerande Møt oss på AquaNext i Stavanger Forum 11.06. – 13.06. 2024

Sauda

Suldal

Hjelmeland Stavanger

Strand Sandnes

eit samarbeid mellom Ryfylke IKS, Høgskulen på Vestlandet, Fagskolen Rogaland, Strand videregående skole, Årdal Aqua, Fister Smolt, Tytlandsvik Aqua, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Sterling og Mowi

13

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Innovative løsninger for bærekraftig havbruk

I en tid hvor bærekraft og innovasjon står øverst på agendaen, fremstår Ecofishcircle og Gas2Feed som ledende aktører innenfor fremtidens havbruk. Begge selskaper bidrar til å revolusjonere bransjen med sine innovative teknologier og miljøvennlige løsninger.

Ecofishcircle: Helhetlig tilnærming til bærekraftig oppdrett Ecofishcircle har utviklet et banebrytende system for oppdrett på land som optimaliserer vannbehandling og sikrer lav biologisk risiko. EcoFishcircle’s modulære M-RAS-system (Modular Recirculating Aquaculture System) bruker standardiserte tanker og avansert teknologi for å sikre enkel drift og høy effektivitet.

Teknologien sikrer effektiv vannrensing, høy vannkvalitet, lavt energiforbruk og reduserte driftskostnader gjennom avansert filtrering og resirkulering av vann. Selskapet har testet sin teknologi med svært gode resultater i sitt pilotprosjekt på Hausvik i Lyngdal kommune. Prosjektet har demonstrert konseptet med gode vekstrate, høy SUP -rate og lav dødelighet.

Konsesjon på 6000 tonn: Gjennom sitt datterselskap Lista Laks har Ecofishcircle fått konsesjon på 6000 tonn matfisk på Lista

14

Fly- og Næringspark i Farsund kommune. Prosjektet ligger på en eksisterende næringspark og unngår dermed påvirkning på urørt natur.

– Vi jobber for å sette en ny standard innenfor bærekraftig matproduksjon, sier daglig leder i Ecofishcircle, Smiljana Divjak.

– Vår teknologi representerer fremtiden for et mer miljøvennlig og lønnsomt oppdrett av matfisk.

Gas2Feed: «Fotosyntesen 2.0» omdanner CO2 til bærekraftig fôringrediens Gas2Feed revolusjonerer global bioproduksjon gjennom bærekraftig og kostnadseffektiv gassfermenteringsteknologi. Kjernen i teknologien er gassfermentering, hvor mikroorganismer produserer proteiner fra CO2, oksygen og hydrogen.

Gas2Feed bruker bioteknologi og mikroorganismer til å fange CO2 og konvertere det til en bærekraftig fôringrediens, som kan erstatte proteinrike ingredienser som soyakonsentrat og fiskemel. Gjennom

fermentering, elektrolyse og karbonfangst akselererer teknologien naturlige prosesser og produserer encelleproteiner med en aminosyreprofil som ligner fiskemel.

Gas2Feed har utviklet en metode for å fange CO2 og omdanne det til en bærekraftig ingrediens i fiskefôr ved hjelp av fornybar energi i stedet for sollys. “Det er en slags fotosyntese 2.0,” sier Arild Johannessen, ansvarlig for teknologi og teknologiutvikling i Gas2Feed.

Et felles mål: Bærekraftig Vekst i Havbruksnæringen Ecofishcircle og Gas2Feed deltar på AkvaNext for å dele sin visjon og teknologi med bransjen. Deres innovative løsninger representerer fremtiden for en mer bærekraftig og effektiv havbruksindustri. Besøk deres stand for å lære mer om hvordan deres teknologier kan bidra til en grønnere og mer bærekraftig fremtid for havbruk.

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

POND FARMING | RAS | SEA CAGES | FISH TRANSPORT

OxyGuard EVERYTHING IN MONITORING AND CONTROL AT YOUR FISH FARM NEW READ MORE

Oxyguard.dk/blog-overview

EFFECTIVE OZONE OXIDATION Read more in this blog article: Are we closer to an answer on the off-flavour challenge in RAS? oxyguard.dk/blog-overview

www.oxyguard.dk +45 45822094 oxyguard@oxyguard.dk

15

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Ordfører Sissel Knutsen Hegdal (t.h.) og varaordfører Henrik Halleland i Stavanger.

Blant de viktigste forutsetningene for vekst, er smidighet og stabile rammevilkår. Stavanger-regionens 12 kommuner legger vekt på dette ved å legge til rette for å skape et godt og transparent samarbeid om arealbruk og andre rammevilkår.

Samarbeid mellom kommuner for å skape forutsigbare rammevilkår for næringen er viktig, og derfor høyt på vår agenda, sier Kjellsen. – Derfor er det etablert et regionalt havbruksråd som samler næringsaktører og politikere i en felles mobilisering for å støtte næringen.

Kontakt og kunnskap er viktige faktorer for å sikre handlekraft og representerer en offensiv satsing, sier Kjellsen.

Han peker også på at Stavanger-regionen er en kompakt region, med en stor befolkning samlet på et lite område.

– Det gjør at vi ligger nær produksjonen, med sterke teknologibedrifter bare en times kjøretur fra produksjonslokalitetene, sier Kjellsen. – I bunn ligger også sterke og erfarne havbruksbedrifter som Skretting og Mowi, som danner en sterk faglig basis for industrien her i regionen, legger han til.

Veisambandet Ryfast, som knytter regionen tettere sammen, bidrar til et felles bo- og arbeidsmarked som

16

gjør kommuner som ikke ligger bynært, tilgjengelige for pendling.

– Dette er viktig for å sikre kompetanse inn i bedrifter i kommuner som ikke ligger bynært, sier Kjellsen.

– Dessuten kan laksen fraktes uavhengig av ferje hele døgnet.

Som Norges energihovedstad har Stavanger i mange år vært vertskommune for verdensledende offshoreindustri, og lange tradisjoner knyttet til fiskeri, hermetikkindustri og skipsbygging reflekterer regionens sterke tilknytning til havet. I en havbruksnæring som stadig utvikler driftsformer som krever høy ingeniørfaglig og maritim kompetanse, har Stavanger-regionen særlig gode forutsetninger både knyttet til industriell kompetanse, forskning og kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling i form av gode opplæringsmuligheter.

– Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger er blant landets ledende fagmiljøer innen havbruksøkonomi og rammevilkår for næringen. Nå satses det også på et senter for havbruksteknologi ved UIS, som i større grad kobler sammen offshorekompetansen med hav-

bruk. Naturbrukslinjen ved Strand videregående skole tilbyr opplæring på videregående nivå. Tilførsel av ny kompetent arbeidskraft er viktig for næringen, som igjen er viktig for fremtidig utvikling, og vi mener regionen har svært gode forutsetninger, blant annet ved en befolkning med lange tradisjoner innen teknologi,industri og gründerskap, sier Kjellsen.

I tillegg er det åpenbare muligheter for sterke teknologibedrifter som har mangeårig erfaring med maritim teknologi innen petroleumsbransjen til å overføre sin kompetanse til havbruk, der blant annet eksponert drift utaskjærs vil kreve høy faglig kompetanse. Her finnes det store muligheter og synergieffekter, påpeker Kjellsen, som er opptatt av de store utviklingsmulighetene regionen tilbyr næringen.

I tillegg er Stavanger-regionen havn, som har store ambisjoner om å være Nord-Europas mest profesjonelle, tilgjengelige og attraktive havn. For en næring med betydelige logistikkmessige behov, er dette en klar fordel.

Håvard Walde, konsernsjef i fôrgiganten Skretting Norge AS, mener Stavanger-regionen har lyktes godt med

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

EN STERK HAVBRUKSREGION RUSTET FOR VEKST Da kommunesammenslåingen var et faktum 1. januar 2020, ble Stavanger og Stavanger-regionen en av Norges viktigste havbruksregioner så å si over natten.

– Vi har tatt næringen på alvor. Stavangerregionen har alle ingrediensene som skal til for å bli best på havbruk! sier Tom Kjellsen, rådgiver for havbruk i Stavanger kommune.

Foto: Stavanger kommune.

satsingen så langt.

Stavanger kommunes engasjement og støtte har vært særdeles viktig for etableringen av AquaNext-konferansen. Her bygger man videre på det arbeid og samarbeid som allerede eksisterer i denne regionen mellom leverandørindustri, havbrukere, forskning og myndigheter.

Stiim Aquacluster har vært en viktig plattform for å bringe forretning og forskning sammen og for å legge til rette for forretning og utvikling for både eksisterende og nye aktører. På forskningssiden har spesielt ressurser fra Universitet i Stavanger tatt en særdeles aktiv rolle for å sikre de rette rammebetingelser for utvikling og vekst, sier Walde.

Også teknologidirektør Arne Vagle i Moreld mener regionen legger godt til rette.

Vi opplever at Stavanger-regionen legger godt til rette for oppdrett. Det er spesielt positivt at de har etablert Havets hus og et sterkt fagmiljø ved Universitetet i Stavanger (UiS). Disse initiativene fremmer forskning, innovasjon og samarbeid i oppdrettsnæringen, noe som bidrar til å styrke regionens posisjon som en ledende aktør innen havbruk, understreker han.

Rådgiver Havbruk Tom Kjellsen og Næringssjef Anne Woie.

17

Teknologi:

Fiskevelferd i fokus I hvilken retning går oppdrettsteknologien? Vi har tatt en prat med Arnstein Hosaas, innovasjonsdirektør i AKVA group, som nylig har besøkt Seafood Expo i Barcelona.

18

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Det er viktig at bransjen forbereder seg på endringer i kundenes behov og hva som etterspørres.

Arnstein Hosaas er innovasjonsdirektør i AKVA Group.

F

iskevelferd og redusert dødelighet er blant bransjens viktigste oppgaver nå, med økende oppmerksomhet i markedet, sier Hosaas.

– Det viktigste er å bekjempe luseproblemet. Her går utviklingen i to retninger – én som peker i retning av nye teknologier som dypdrift med nedsenkede merder og lukkede merdekonsepter, dette kan også komplementeres med å sette ut større smolt, slik at tiden eksponert for lus i sjøen reduseres, sier Hosaas.

Større presisjon Den andre retningen er rett og slett konvensjonell drift i åpne merder, men med større vekt på kvalitetsforbedringer i alle ledd.

– Det innebærer tettere oppfølging og inkrementell kunnskapsbasert forbedring i alle ledd, for eksempel mindre fisketetthet, noe som gir resultater.

– Det finnes eksempler på oppdrettere som får til god drift i rød sone, sier Hosaas, som understreker at veien mot forbedret fiskehelse ikke kan gjennomføres i ett jafs.

– Det krever kontinuerlig forbedringsarbeid og innføring av ny teknologi og bedre driftsteknikk. Her vil alle monner dra, og de teknologiske løsningene vil bli stadig bedre, enten det dreier seg om lukkede systemer, nedsenkede merder eller kvalitetsoppfølging i driften, sier Hosaas.

– Alle løsninger passer ikke overalt, og hver av teknologiløsningene innebærer risiko. Lukkede systemer vil for eksempel være sårbare for problemer med vanntilførsel. Om man mister strømmen ved et slikt anlegg, vil laksen få problemer i løpet av kort tid, påpeker Hosaas.

– Derfor er det viktig at bransjen samler erfaring og deler den, slik at vi kan etablere tydelige benchmarks og best practices, påpeker han.

Lønnsom slamoppsamling Oppsamling og foredling av lakseslamslam til bruk som gjødsel er et annet område Hosaas trekker frem.

– Det er ikke vanskelig å samle opp slam, men den må tørkes og filtreres til 20–30 prosent tørrstoff før den kan transporteres effektivt, deretter må en god del av saltet fjernes. Dette er en energikrevende prosess som gjør at det fortsatt ikke er regningssvarende, sier han.

– EUs regelverk står også til dels i veien her, men utenfor EU, og da i særdeleshet i land som har lite fosfor i jordsmonnet, som for eksempel Vietnam, er gjødsel basert på fosforrikt slam et etterspurt produkt.

På sikt vil det etableres en verdikjede som sikrer et godt og lønnsomt produkt – det er mye dynamikk på dette feltet nå, understreker Hosaas.

Selv er han litt lei av begrepet digitalisering – men er opptatt av effektiviseringen som ligger i at alle prosesser styres mer nøyaktig, basert på mer presise inn- og utgangsverdier. Det er jo effektivisering folk egentlig mener når ordet digitalisering brukes, men det kan noen ganger være litt misledende, som om det var digitaliseringen i seg selv som var målet.

Kan spores – Automatisk fôring, som baserer seg på overvåking av fiskens adferd og fôrer deretter, er på full fart inn. Det innebærer både mer presis fôring, men også at røkteren kan

Foto: AKVA Group.

ha oppmerksomheten dit den trengs, i stedet for å ha oversikt over hele anlegget til enhver tid, sier Hosaas.

Med videreutviklingen av Fish Talk og andre ERP-systemer er det også mulig å holde mye bedre oversikt over laksen på gruppenivå, og i fremtiden er det godt mulig at kunden i fiskeforretningen kan få vite nøyaktig hvor laksen han eller hun skal ha til middag, stammer fra og når den er slaktet.

– Her ligger næringen et skritt foran det forbrukerne etterspør, og vi er klare til å implementere slike løsninger så snart det oppstår behov i markedet, påpeker Hosaas.

– Det er viktig at bransjen forbereder seg på endringer i kundenes behov og hva som etterspørres. Proaktivitet og en fremoverlent holdning er blant de viktigste konkurransefortrinnene vi som bransje kan skaffe oss fremover. Det er vi opptatt av i AKVA group. Et annet område vi ønsker å ligge i front innen er sirkulære løsninger og ESG. Vårt slagord Pioneering a better future betyr at vi skal ligge i forkant.

AKVA group er den største aktøren på leverandørsiden av oppdrettsnæringen, og leverer i tillegg til alle utstyrskomponenter ERP-systemer, styringssystemer, kunstig

intelligensbaserte løsninger for fôring og kamerasystemer for overvåking av fiskens biologi.

Kunnskap viktig – Vi kan levere ferdige oppsatte systemer og anlegg, men også enkeltsystemer og løsninger for implemetering, sier Hosaas.

– Anlegg er lokalisert i forskjellige miljøer, og tilpasning til lokale forhold som strøm og temperatur er viktig for å oppnå optimal drift. Kunnskapsbasering av næringen, ved at for eksempel nye innovasjoner er basert på stadig mer nøyaktige datasett, er et viktig punkt for en fremtidige forbedringer, tror Hosaas.

– Vi må komplementere erfaringsbasert drift med mer forsknings- og kunnskapsbaserte løsninger. Vi på leverandørsiden kunne også tenke oss å bli trukket tettere inn mot driften, og få en større forståelse for de driftsmessige utfordringene. Da kan vi bli enda flinkere til å utvikle løsninger som oppdretterne etterspør – jeg mener at det er et mål for å oppnå mer effektiv og ikke minst lønnsom drift. Lønnsomhet er tross alt nødvendig i alle ledd, sier Hosaas avslutningsvis.

Derfor er det viktig at bransjen samler erfaring og deler den, slik at vi kan etablere tydelige benchmarks.

19

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Innovative, sustainable and circular seabed remediation &UUWT[FQ NS 5WNSHNUQJ TK MNLM HFUFHNY^ XJFGJI WJRJINFYNTS FSI UWTHJXXNSL X^XYJR

.RT 2FWJ XUJHNFQN_JX NS FUUQ^NSL

NSST[FYN[J YJHMSTQTL^ KTW XJFGJI WJRJINFYNTS ZYNQN_NSL TWLFSNH WJXTZWHJX KWTR ZSIJWSJFYM RFWNSJ KNXM KFWRX FSI UWTRTYNSL F HNWHZQFW JHTSTR^

<J HTQQJHY FSI UWTHJXX YMJXJ [FQZFGQJ

TWLFSNH WJXTZWHJX TS QTHFYNTS FSI IJQN[JW YMJR YT JXYFGQNXMJI IT\SXYWJFR [FQZJ HMFNSX KTW WJH^HQNSL TK JSJWL^ RNSJWFQX RJYFQX FSI SZYWNJSYX 9MJ HTQQJHYNTS WJRT[FQ TK YMJ TWLFSNH WJXTZWHJX ZSIJWSJFYM YMJ RFWNSJ KNXM KFWRX \NQQ FHHJQJWFYJ YMJ SFYZWFQ XJFGJI WJRJINFYNTS FSI NRUWT[J JS[NWTSRJSYFQ HTSINYNTSX

“Together, we create a YMWN[NSL FVZFHZQYZWJ NSIZXYW^ YMFY JSFGQJX NSST[FYNTS WJXTZWHJ WJH^HQNSL FSI F sustainable future”

8YWFYJLNH SFSTGZGGQJ FLWJJRJSY .RT 2FWJ FSI (MNQJFS HTRUFS^ 0WFS 8U& GTYM XUJHNFQN_NSL NS XJFGJI WJRJINFYNTS YJHMSTQTL^ FSI XJW[NHJX MF[J JSYJWJI NSYT F XYWFYJLNH HT TUJWFYNTS YT RZYZFQQ^ GJSJKNY KWTR JFHM TYMJW X ZSNVZJ FSI NSST[FYN[J XJFGJI WJRJINFYNTS YJHMSTQTLNJX PST\ MT\ FSI GZXNSJXX SJY\TWPX

Initially, Imo Mare will introduce Kran’s SFSTGZGGQJ YJHMSTQTL^ KTW XJFGJI WJRJINFYNTS FSI T]^LJSFYNTS NS YMJ 3TW\JLNFS FVZFHZQYZWJ NSIZXYW^ +TW RTWJ NSKTWRFYNTS KJJQ KWJJ YT HTSYFHY ZX FY NSKT%NRTRFWJ ST

\\\ NRTRFWJ ST

20

8YFYJRJSY TK HTRUQNFSHJ XZHYNTS X^XYJR UWTYTY^UJ YJXY 8JFGJI WJRJINFYNTS XZHYNTS X^XYJR

-JF[^ RJYFQ WJRT[FQ FSI WJHT[JW^

4WLFSNH XJINRJSY UWTHJXXNSL X^XYJR 8JFGJI WJRJINFYNTS FSI T]^LJSFYNTS G^ ZXJ TK SFSTGZGGQJX

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Team på 30 advokater som bistår hele sjømatnæringen Oslo • Bergen • Stavanger • London

It is an impeccable service. The lawyers know the aquaculture sector inside out – the finance, the regulatory, the economics and the business.

Klient // Chambers Europe 2023

21

Geir Fuglerud i DNV. Foto: DNV.

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

22

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Roper et varsko til bransjen Havbruksnæringen står overfor et stadig strengere regulatorisk regime, mener CEO of Supply Chain & Product Assurance (SCPA) i DNV, Geir Fuglerud – Dette kan bety et konkurransefortrinn for norsk oppdrettsnæring, men da må vi være tidlig ute, sier han.

O

ppdrettsbransjen vil i likhet med andre bransjer bli påvirket av globale trender. Blant de viktigste utviklingstrekkene vi nå ser, er et økende fokus på det vi på norsk gjerne kaller sosial og miljømessig bærekraft. Dette vil medføre store endringer både i krav til dokumentasjon og oppfølging av verdikjeden, men også konkrete resultater når det gjelder reduksjon av miljøpåvirkning, sier Fuglerud.

– Ikke minst økende krav fra store og viktige kunder – det være seg Rema 1000, Walmart eller Carrefour, vil tvinge frem økt transparens. Kunden vil i fremtidern kreve innsyn og dokumentasjon på hele verdikjeden, og det må næringen forberede seg på allerede nå, mener Fuglerud.

– Vi kommer til å få inngripende regler både nasjonalt og internasjonalt, og i tillegg vil NGO-er og medier ettergå bransjen.

Finansinstitusjoner vil også komme til å kreve bærekraft, så det å sikre bærekraft i hele verdikjeden vil bli nødvendig både for finansiering, markedstilgang og omdømme, sier han.

– Det koker i syvende og sist ned til tillit i kombinasjons med et mer komplekst regulatorisk landskap.

Den andre megatranden Fuglerud peker på, er stadig tiltakende industrialisering

i den globale matindustrien. Dette skjer gjennom digitalisering og ny teknologi og påvirker blant annet muligheten til benchmarking mellom selskaper, sier han.

– Vi ser at kunnskapsbasert driftsutvikling kommer til å bli stadig viktigere, og dette.

Krever nye samarbeidsformer. Her har vi kommet ganske kort sammenlignet med andre næringer, og det bør vi gjøre noe med, sier han.

Til sammen danner disse to trendene en tsunami som vil ramme bransjen hvis den ikke er tidlig ute med å forberede seg, Ifølge Fuglerud. Som ansvarlig for Supply chain og Product Assurance har han jobbet tett på oppdrettsnæringen i en årrekke, og selv om han ser tegn til endring, er ikke utviklingen rask nok, mener han.

– Jeg har en sterk følelse av at næringen ser dette komme, men jeg mener at den ikke er veldig forberedt. Utviklingen krever en proaktiv holdning, der forbrukerens og myndighetenes forventninger og krav må tas på det største alvor. Store verdier avhenger av dette, sier han.

– Felles bransjestandarder og felles best practice er veien å gå, slik vi ser for eksempel i skipsfartens arbeid for å bli grønn. Da må gamle vaner vike til fordel for åpenhet og transparens, der hele bransjen kan ta del i en læringsprosess.

DNV har kommet med rapporten Seafood forecast 2050 – det er rom for alt. Den viser at markedet for sjømat er nærmest ubegrenset fremover.

– Behovet for økning i sjømatproduksjonen er enormt, og vi forvneter en tredobling i produksjonen av fisk fra oppdrett globalt i løpet av de neste 25 årene, sier Fuglerud.

– Landbasert oppdrett skal ta en viss prosent av den veksten, og vil utgjøre 12 prosent i 2050, eller tilsvarende 36 prosent av dagens produksjonsvolum. At oppdrett vil øke så sterkt, henger blant annet sammen med at fiskeriene har nådd grensen for hva som er bærekraftig forsvarlig uttak.

– Det er ingen tvil om at oppdrettsnæringen er nødt til å forbedre miljøpåvirkning, sosial bærekraft, biologisk mangfold, fiskerømninger, genmateriale – alt vi har sett.

– Man kan se dette på to måter – enten er det et stort et stort problem, eller en stor mulighet. Jeg mener at dette er en stor mulighet. Selv om sjømatbransjen opplever seg som strengt regulert, har vi bare sett starten. Bærekraft er god business, ikke bare pain in the neck, sier Fuglerud.

– Dette er en del av å bygge en stor, robust og motstandsdyktig bransje og et godt renomme – og det er viktig. Det er en mulighet man er helt nødt til å håndtere, som kan være krevende i det korte bildet. Norsk sjømatnæring opererer oikke i et vakuum, men konkurrerer med andre der ute. Hvis vi er bedre på dette enn våre konkurrenter, vil det kunne bidra til å styrke Norges posisjon og konkurransekraft, sier Geir Fuglerud.

Felles bransjestandarder og felles best practice er veien å gå, slik vi ser for eksempel i skipsfartens arbeid for å bli grønn.

23

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Digitaliseringsministeren kommer!

Karianne Oldernes Tung til et flott seminar om digitalisering.

Foto: X Digitaliseringsmiinister Karianne Oldernes Tung.

V

i er veldig stolte over at digitaliseringsministrer Karianne Tung kommer til AquaNext, sier prosjektleder Trond Erik Bones. Bones har vært engasjert gjennom hovedsamarbeidspartner Fraktal til å lede konferansekomiteen for seminaret.

– Det er en ganske imponerende foredragsliste vi kan stille opp med, forteller Bones.

– Det hele vil bli ledet av Shahzad Rana, tidligere teknologidirektør i Microsoft gjennom mange år. Man vil møte Camilla Stoltenberg, Trond Kathenes, Elin Hauge, Jan Tegnander – og ikke minst Ingrid Sternhoff

24

Foto: AquaNext.

fra AkerBP som deler erfaringer fra landets fremste selskap innen digitalisering i oljebransjen.

– Jeg synes vi har fått til en god miks av foredragsholdere som til sammen belyser teamet på en veldig god måte. Vi er også sikre på at innledningen til Elin Hauge gir forsamlingen en god innsikt i mulighetene og kanskje bidrar til å avmystifisere kunstig intelligens en smule.

– Vi lover at det skal bli spisse og gode presentasjoner. Ikke minst vil vi vektlegge gode debatter og diskusjoner. Basert på diskusjonene i komiteen er jeg sikker på at oppdretterne og leverandørindustrien ikke er enige om alt, men det er heller ikke hensikten. Det har også vært viktig for oss at

dette blir en dag hvor vi lufter problemstillingene uten å fokusere så mye på faktiske produkter og teknologi. Det er det nok av likevel.

Uten Kristian Steinshylla i Sopra Steria og Lars Ebbeson i Norce sitt utrettelige arbeid i konferansekomiteen, hadde vi ikke klart å komme i mål med et så sterkt program, sier Bones. I samarbeid med Scale, FHF, Nordlaks og Grieg Seafood har vi også fått mange nyttige innspill til et seminar som blir viktig for både oppdretterne og leverandørene.

– Om temperaturen i komitemøtene gir et frampek på dette temaet, tror jeg vi får en veldig givende dag for alle som deltar, og jeg ønsker alle velkommen! avslutter Bones.

Det er en ganske imponerende foredragsliste vi kan stille opp med.

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

OM SMV Som din ledende partner innen aluminiumskonstruksjoner og mekanisk produksjon, står Sørskår Mek (SMV) klar til å imøtekomme dine mest utfordrende prosjektbehov. Deres rykte som en pålitelig leverandør er bygget på et fundament av integritet, innovasjon og uovertruffen nøyaktighet. Med det bredspektrede tilbudet av skreddersydde løsninger, kan du være trygg på at ditt prosjekt vil være i de beste hender.

Hvert skritt i prosessen, fra det første designmøtet til levering av det ferdige produktet, er nøye overvåket for å sikre høyeste mulige kvalitetsstandard. Sørskår Mek’s evne til å forstå og forutse kundens behov, kombinert med en brennende lidenskap for materialteknologi, posisjonerer dem som den ideelle partneren for alle dine produksjonsbehov. Ta steget videre med Sørskår Mek – hvor visjoner blir til virkelighet gjennom førsteklasses ingeniørkunst og innovativ produksjonsteknologi.

Sørskår Mek har mer enn 30 års erfaring innen design, produksjon og utvikling av aluminiumskonstruksjoner.

Vår misjon er å erstatte stål og glassfiber med aluminium.

VERDENS STØRSTE LANDBASERTE OPPDRETTSANLEGG HIMA Seafood Rjukan bygger verdens største landbaserte oppdrettsanlegg for ørret på land som planlegges ferdigstilt 2025.

Anlegget på Rjukan i Tinn kommune vil ha et bruttoareal på 30 000 kvadratmeter og skal ha en samlet årlig produksjonskapasitet på 9000 tonn fisk – det vil si omkring 22 000 000 middager per år.

Til det omfattende produksjonsanlegget, som har Totalbetong som totalentreprenør, er det SMV som leverer adkomstsystemer i aluminium og GRP, samt gangbroer over fiskekar, med bærende struktur i aluminium og grating i GUP. Adkomsttrapper, plattformer og rekkverk lages av spesialdesignede aluminiumsprofiler og monteres på plass.

Prosjektet på Rjukan er nyskapende og banebrytende for en bærekraftig produksjon av sjømat og stiller på så måte store krav til oppbyggingen og ferdigstilling av det store anlegget. Som leverandør til Totalbetong, er det SMVs lange erfaring fra industrianlegg til lands

og til vanns som borger for at disse kravene oppfylles i deres spesifikke del av oppdraget.

Siden starten i 1980 har vi bygget opp solid erfaring og kompetanse innen mekanisk bearbeiding og produksjon.

Gjennom stadig nye og krevende oppdrag har vi utviklet et bredt produkt- og tjenestespekter, og vi er i dag en solid samarbeidspartner innen mekanisk produksjon, konstruksjon og produktutvikling, samt innen feltet automatisering og robotisering.

Hoveddelen av produktene blir laget i aluminium, plast eller syrefast stål.

Vår lange erfaring og solide kunnskap om aluminium gjør at vi ofte kaller oss «spesialister på aluminium». Men vi har også kompetanse og utstyr for å produsere i de fleste andre metaller og harde materialer.

I tillegg til alle de tradisjonelle mekaniske arbeidsoperasjonene følger vi også med på den teknologiske utviklingen og tar i bruk nye produksjonsmetoder. En del operasjoner utføres fortsatt manuelt, mens andre produksjonsprosesser er robotiserte. Dette gjør oss konkurransedyktige på pris.

25

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Ønsker mer bærekraftig havbruk – Utviklingen av havbruksnæringen er det samme som utvikling av lokalsamfunn for mange fjord- og kystkommuner, sier daglig leder Bernt Lind-Aaby i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK).

26

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Daglig leder Bernt Christopher Lind-Aasvby.

B

ærekraftig sjømatproduksjon er en av de viktigste næringene langs kysten, og det er et stort potensial for videre utvikling og vekst, sier Lind-Aaby.

– Sysselsetting og verdiskaping i næringen har bidratt til utvikling av kystsamfunn og til å sikre «lys i husene». I tillegg har det gitt inntekter til fellesskapet gjennom skatt og kjøp av tillatelser til å drive oppdrett.

Koordinering må til – For å lykkes med en balansert vekst i havbruksnæringen, må kommunene jobbe med koordinering på tvers av interessenter og samfunnsmål. Det er viktig at alle sjøbaserte næringer og aktører er villige til å finne felles løsninger, og kommunene må også samarbeide på tvers av kommunegrensene, sier Lind-Aaby.

– Dette fordrer et større rom for lokale avgjørelser, ettersom det primært er kommunen og dens innbyggere som blir berørt.

Løsninger på eventuelle konflikter finnes dermed her.

Havbruk gir stabile og fremtidsrettede arbeidsplasser, og næringen har potensial for økt sysselsetting. Havbrukskommunene er positive til satsing på oppdretts- og sjømatnæringene, men dagens regelverk er ikke tilpasset ønsket om bærekraftig vekst,

Foto: NKFF.

teknologisk utvikling og nye produksjonsformer. Forutsigbare og stabile rammevilkår for sektoren, som legger utvikling og vekst til grunn, er derfor svært viktige distriktspolitiske virkemidler, mener LindAaby.

– Det må satses mer på lokal forskning og utvikling som utnytter innovasjonskraften og kompetansen i selskapene. Det vil utvikle mer bærekraftig oppdrett. I tillegg må det gjøres mer for å redusere miljøpåvirkningen fra akvakultur, samtidig som man styrker insentivene som bidrar til bedre miljøtilstand. Vi mener også at det må legges bedre til rette for utvikling og bruk av utslippsreduserende teknologi, sier han.

– Bærekraftig vekst forutsetter også at mer bearbeiding av fisken i Norge på land, støttet av ny teknologi og kompetanse.

Myndighetene må i større grad legge til rette for nye lokale arbeidsplasser basert på norsk sjømat. Det kan skje gjennom produktutvikling, mer videreforedling og bedre markedstilgang for bearbeidede produkter, sier Lind-Aaby.

Etterlyser handlekraft – Det er for lite handlekraft for å skape fremtidsrettet og bærekraftig havbruk langs norske kysten. Det gjør at nasjonale mål om videre vekst i havbruket stopper opp. Vi mener det må gjøres mer for å redusere miljøpåvirkningen fra akvakultur, og

det må skje gjennom tiltak som både løser utfordringer med fiskevelferd og bidrar til vekst.

Lind-Aaby legger vekt på at nettopp fiskevelferden må bli bedre, og at det må lønne seg å drive med god fiskehelse. Nedtrekk i produksjon har negative konsekvenser for havbruksnæringen gjennom redusert produktivitet, men også for lokalsamfunnet som får redusert aktivitet.

– Nedtrekket bør erstattes av målrettede tiltak som løser utfordringen og bidrar til vekst. Anlegg som øker nivået på lakselus, må pålegges å ta i bruk driftsformer og teknologi som unngår smitte og bedrer fiskevelferd, sier han.

– Det er viktig å bekjempe konsekvensene av dårlig miljøtilstand. Det kan bety store investeringer i nye teknologiske løsninger på lokalitetene. Derfor er det viktig

at myndighetene bidrar med virkningsfulle insentiver, for eksempel en konverteringsordning.

OM NETTVERK FJORDOG KYSTKOMMUNER NFKK er et tverrpolitisk nettverk som representerer 84 fjord- og kystkommuner, fra Nordkapp i nord til Farsund i sør. NFKK har som hovedformål å synliggjøre- og påvirke i saker som er relevante for kommuner langs kysten.

NFKKs medlemmer er vertskap for over to tredjedeler av all oppdrettsproduksjon i Norge.

For å lykkes med en balansert vekst i havbruksnæringen, må kommunene jobbe med koordinering på tvers av interessenter og samfunnsmål.

27

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Moreld Aqua er en del av en leverandørindustri som ser store muligheter for havbruk både nasjonalt og internasjonalt.

Vi tilbyr både vår egen teknologi og har kompetansen som kreves for å løfte andres konsepter ut på havet.

Fremtidens oppdrett – fra kyst til hav Havet byr på enorme muligheter for bærekraftig produksjonsvekst, og å utnytte dette potensialet krever innovativ teknologi.

Siden oppstarten av Ocean Farm-prosjektet i 2012 har Moreld Aqua samarbeidet med et bredt spekter av aktører for å utvikle fremtidsrettede produksjonsløsninger. Ocean Farm var verdens første offshore oppdrettsanlegg, og Moreld Aqua spilte en sentral rolle i utviklingen. Dette har resultert i et erfarent kompetansemiljø som har jobbet med ulike typer konsepter, fra neste generasjons teknologier for tradisjonelle områder innaskjærs til løsninger for det åpne hav.

Gjennom disse prosjektene og i samarbeid med havbrukseksperter involvert, har Moreld Aqua utviklet en dyp forståelse for kravene innen biologi og drift. Dette har lagt grunnlaget for selskapets eget

konsept, GM Aqua Design, som er skreddersydd for fremtidens havbruk, fra semi-eksponerte områder til det åpne hav.

eller eksisterende næringer, ser mot havet. Moreld Aqua er involvert i et prosjekt i Middelhavet og har interesse for den internasjonale utviklingen.

Moreld Aqua er involvert i et prosjekt som kartlegger potensialet for semi-eksponert havbruk (Hs. 5m – 12m) langs norskekysten. Her identifiseres mulige områder, eksponeringsgrad fastsettes, og settes i system. Vi ser store muligheter for bærekraftig vekst, men dette krever at regionene, i samarbeid med myndighetene, legger til rette for utvikling.

Vi ser frem til å utforske hvordan vi sammen med våre kunder og partnere kan realisere bærekraftig havbruk til havs i årene som kommer.

Det er også stor internasjonal interesse for havbruk lenger ut fra kysten. Land som ønsker å utvikle nye

Sammen skaper vi verdi av data.

- makes you visible

Dataplattform

markedsmedia.no

Innsikt og analyse

Maskinlæring fraktal.no

28

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

Havbruk trenger nye løsninger.

Derfor er vi stolt partner i AquaNext Vi vet at deltakerne på havbrukskonferansen AquaNext ser etter de beste løsningene, de dyktigste folkene og de nyeste ideene.

Folk med unike ideer har ofte god innsikt i hvordan de kan løse utfordringen, men dessverre; en god idé er ikke nok. De drukner og dør dersom de ikke får kompetanse, kapital og verdifullt nettverk.

Innovasjonsselskapet Validé er ekspert på gründerskap i tidlig fase.

Vi har 30 års erfaring med forretningsutvikling.

Resultat av ideer vi har vært med å utvikle finnes i dag i folks hjem, på havets bunn, i verdensrommet og på alle kontinent.

Har du en god idé? Vi gir den sjansen til å vokse Vi validerer ideer fra gründere, forskere og etablert industri, og vi investerer i de beste.

Diskuter din idé med oss: valide.no

- Fornybar energi til havbruk Inseanergy er et cleantech-selskap som utvikler og leverer nøkkelferdige, flytende solcellekraftverk som gjør det mulig å produsere egen strøm til utslippsfri drift av oppdrettsanlegg.

Andre aktuelle markeder inkluderer: Øystater Innsjøer og reservoarer Industrihaller

inseanergy.no

29

Hele bilaget er utgitt av Aqua Next

Konferanseprogram AquaNext Hva skal til for at Norge opprettholder sin ledende posisjon innen industrielt oppdrett? Akvakultur står ved et veiskille. Innovative løsninger og bærekraftig utvikling er ikke bare ønskelig, men også nødvendig for å sikre en fremtidig posisjon i et globalt marked.

Tirsdag 11. juni

Tirsdag 11. juni

Oppdrettsteknologi

Biologi og fiskehelse

08:15 Kaffe og registrering

08:15 Registrering og kaffe

09:00–10.30 En næring for fremtiden?

09:00 Har vi lykkes med god fiskevelferd – eller ikke?

10:30 Nettverksmingling og kanelbolle

09:30 Hvordan skal god fiskevelferd lønne seg?

10:50 Løsninger under utvikling

10:20 Nettverksmingling og kanelbolle

12:30 Lunsj og besøk i utstilling 13:30 Innovasjon i leverandørnæringen 14:35 Refleksjon

10:40 Hvordan sikrer vi gode helseforebyggende tiltak?

12:00 Lunsj og besøk i utstilling 13:00 Hvordan skal vi få kontroll med smittestoffene?

14:00 En liten beinstrekk 14:15 Havbruksforvaltning 2.0

30

Velkommen til AquaNext Utstilling og konferanse Stavanger 11.–13. juni 2024

Hele bilaget er utgitt av Aqua Next

Onsdag 12. juni

Onsdag 12. juni

Torsdag 13. juni

Torsdag 13. juni

Mat for fremtiden

Digitalisering

Fremtidens råvarer (eng)

08:15 Registrering og kaffe

08:15 Registrering og kaffe

Havbruk (nesten) til havs

09:00 Norsk oppdrett og det globale matsystemet

09:00 Hva er ai egentlig?

08:15 Kaffe og registrering 09:00 Samfunnsoppdraget visjonen: hvorfor er det fokus på fôr og fôrråvarer som en del av oppdraget?

09:30 Reguleringer og krav vil kunne treffe akvakulturbransjen som en tsunami

09:35 Hvordan kan man tilegne seg og anvende data som genereres av installert utstyr fra ulike leverandører?

10:15 Nettverksmingling og kanelbolle

10:40 Nettverksmingling og kanelbolle

10:20 Nettverksmingling og kanelbolle

10:40 Dette er vår forventninger til oppdrettsbransjen – og dette er hvordan vi tenker å løse det

11:00 Hva kreves av digital modenhet i organisasjonen for å ta ut potensialet av ai i produksjonen gjennom hele verdikjeden?

10:40 Mulige konkrete handlinger – fortsetter

11:45 Lunsj og besøk i utstilling 12:45 Hvordan navigere fremtiden med klimateknologiinvesteringer i havnæringene?

13:20 Hva om det var havbruksnæringen?

13:45 En liten beinstrekk 14:00 Oljelobbyen – Norges fremste? Hva kan andre industrier lære?

14:30 Vi oppsummerer dagen – hva tror vi blir veien videre

12:10 Lunsj og besøk i utstilling 13:10 Datadeling – et samfunnsansvar med fordeler

09:50 Mulige konkrete handlinger

11:40 Lunsj og besøk i utstilling 12:40 Nyhetsslipp 13:00 Utenfor boksen 14:10 Konklusjon

08:15 Registrering og kaffe 09:00 Forretningsmodeller 09:40 HTH (havbruk til havs) utfordringer & risiko, hva må til for å lykkes?

10:20 Nettverksmingling og kanelbolle 10:40 Finansiering av havbruk til havs fra et internasjonalt investmiljø 11:20 Leverandørmodeller og samspill mellom leverandør og oppdretter 11:40 Lunsj og besøk i utstilling

14.10 En liten beinstrekk

12:40 Eksponert – nesten til havs

14:30 Hva er verdien av datadeling nasjonalt og internasjonalt, og hvilke virkemidler kan vi forvente for å muliggjøre digital verdiskapning i bransjen?

13:50 Hvordan får vi videre bærekraftig vekst i oppdrettbransjen?

14:30 Oppsummering og avslutning

15:15 Oppsumering

31

Hele bilaget er utgitt av AquaNext

ANNONSE

Lerøy sørger for sjømaten din Visste du at vi her i vest bor midt i et 24 000 kilometer langt matfat; nemlig kysten vår? Rett utenfor stuedøra har vi direkte tilgang til havets delikatesser. Disse leverer Lerøy til deg.

Fra havet har vi nordmenn hentet maten vår gjennom generasjoner. Og i 125 år har Lerøy, verdensbedriften med hovedkontor i Bergen, omsatt sjømat. I byen der havet møter de syv fjell, har sjømat vært og er fremdeles vår fremste handelsvare i flere hundre år.

over hele verden. Våre 6000 ansatte omsetter sjømat tilsvarende 5 millioner måltider hver eneste dag. Sammen jobber vi for å skape verdens mest innovative, effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.

SJØMAT FRA NORGE Det er her i Norge vi produserer og høster sjømaten vår – den som går til kunder over hele landet og hele verden. Fisken vår trives her, i friskt og klart vann. Disse unike proteinkildene er verdifulle produkter. Derfor bruker vi så mye vi kan av disse særegne råvarene.

For deg som forbruker har vi mange ulike alternativer og legger til rette for at det skal være enkelt og godt å spise sjømat.

ET SPISEMØNSTER I ENDRING Samfunnet er i endring, og spisesituasjonene er ikke like i dag som de var bare for noen få år siden.

Tradisjonelt har man spist fisk og sjømat hjemme til middag. Men de siste årene har vi i Lerøy tenkt nytt for å tilpasse oss folks spisemønster. Nå spiser vi mer utenfor hjemmene våre enn før.

Overalt der man befinner seg, er det mulige måltidsituasjoner; hjemme, på skolen, i sosiale sammenhenger, på jobb, på ferie – og på farten. I tillegg er det viktig å forstå kundenes behov i den verden vi lever i, både når det gjelder økonomi, politikk, klima, miljø og sosiale forhold.

Lerøy kan spore sine aktiviteter tilbake til 1899 da fiskerbonden Ole Mikkel Lerøen solgte levende fisk på fisketorget i Bergen. Lerøen slepte fisken i fiskekister etter robåten, en rotur på mellom seks og tolv timer, alt etter vind- og strømforhold. Han solgte fisk på fiskemarkedet i byen – og med det startet han et sjømatselskap som skulle vokse seg større enn han noen gang kunne ha drømt om.

5 MILLIONER MÅLTIDER HVER DAG Siden den gang har Lerøy vokst til å bli en global leverandør av bærekraftig sjømat til 80 markeder

32

SUNN MAT Sjømat er noe av det sunneste vi kan spise, og det er et klimavennlig protein. Svært mange nordmenn ønsker å spise mer sjømat – og det er et fantastisk utgangspunkt. Sjømat har en naturlig plass på matfatene her i vest. Vi spiser både moderne retter som sushi og poké, men også tradisjonelle retter som for eksempel vår nyeste satsing; fiskegratengen.

Vi er stolt av å kunne levere de beste råvarene til deg - til Vestlandet og til resten av verden.