Norwea 2013 Vindkraft

T F AIDER R S K 2 D –3 A N TEM I V

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Vi har Europas beste vindressurser – bli med og ta dem i bruk!

Med Europas beste vind- og vannressurser har Norge en unik mulighet til å ta en ledende rolle i Europas energiomstilling; et lønnsomt skifte fra fossilt til fornybart hvor vi må være med!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

XXXXXX Xxxxxx FOTO: XXXXXX

Norge trenger flere ben å stå på Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har mye av æren for det vi i dag kjenner som velferdsstaten Norge.

Men når verden etter beste evne forsøker å gjennomgå et paradigmeskifte mot fornybar energi, bør vi som nasjon følge med.

NORWEA er en interesse- og bransjeorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar elektrisitetsproduksjon. NORWEA arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. NORWEA arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar elektrisitetsproduksjon som utover offshore vindkraft inkluderer bølge- og tidevannskraft.

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i desember 2013.

Spørsmål om innholdet besvares av Lars Løken Granlund E-post: granlund@norwea.no www.norwea.no

prosjektleder:

tekst: grafisk form: trykk: repro:

Bent Mattis Omdal 412 89 777 bent@markedsmedia.no Lars Løken Granlund, NORWEA Johnny Thoresen Schibsted Trykk Oslo AS JMS repro

Ønsker dere bilag i rikspressen, kontakt prosjektleder Bent Mattis Omdal

2

www.markedsmedia.no

Vi er heldige her oppe i nord. Rundt forrige århundreskifte hjalp franskmenn og tyskere oss å utvikle fossekraften vår, og i dag har Norge 50 % av Europas vannmagasinkapasitet. Mot slutten av 1950-tallet kom amerikanerne og hjalp oss med å finne olje. I dag eksporterer vi tilsvarende 3000 TWh olje og gass.

Nå har våre venner i Europa innsett at vindkraft er en glimrende kilde til evig, fornybar energi, og utviklet teknologi vi både kan dra nytte av og videreutvikle: Norge har nemlig Europas beste vindressurser.

Når vi i Norge er i spissen innen petromaritim industri, har vi en stor styrke for å videreutvikle både vind-, tidevanns- og bølgekraft til havs. Utviklingen skjer ufattelig fort i verden. Det er ikke mange år siden Nokia-sjefen lo av at datamaskinleverandøren Apple skulle lage mobiltelefoner. Nå har bilindustrien fått Tesla i fanget nærmest over natten: Nå kaster de etablerte bilprodusentene seg rundt etter beste evne for å møte den nye standarden Tesla har satt.

BMW lanserte i november sin i3. Nissan Leaf er blant Norges mest solgte personbiler. Å utnytte naturressurser er vi i Norge gode på. Vi produserer og eksporterer 50 millioner måltider sjømat om dagen, og vi har et voksent skogbruk.

Gjennom historien har Norge alltid gjort seg nytte av våre naturgitte ressurser og eksportert dem til våre handelspartnere. Derfor ser vi det som en utfordring for nasjonen Norge at ni av ti kroner som blir investert, havner i én sektor. Vi tror ikke våre olje- og gassresurser blir verdiløse over natten, men det kan umulig være feil å satse på mer enn én hest. Og her mener vi vindkraft og annen fornybar energi spiller en rolle.

Bare frem til 2020 forventer vi i NORWEA at det skal investeres opp i mot 30 milliarder i vindkraft i Norge. Utbyggingen på Fosen og i Snillfjord i Midt-Norge blir blant historiens største fastlandsinvesteringer.

Våre handelspartnere er ikke like hel-

dig stilt i tilgangen til fornybar energi.

Ikke en eneste klimaforsker tror man kan dempe de globale klimaendringene uten mer utbygging av fornybar energi.

Vi har enorme fornybare ressurser – det handler bare om å ta dem i bruk.

Og vi skal ta dem i bruk på en måte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet, til friluftsliv, ja, til alle som bruker landet rundt oss. Vi kommer til å se inngrep, og utbyggingen vil få konsekvenser. Men vi kan med sikkerhet slå fast at uten utbygging av mer fornybar energi vil konsekvensene bli så mye større.

Vi håper du tar deg tid til å lese gjennom avisen vår, og vi lover at du vil lære mye om fornybar energi. Og skulle du ønske å lære mer, finner du mange referanser du kan slå opp på.

God lesning!

Øyvind Isachsen, administrerendedirektør, NORWEA

Hold deg oppdatert om vindkraft på www.vindkraftnytt.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Tine Sundtoft

Klima- og miljøvernminister FOTO: BJØRN H. STUEDAL

Hvor bekymret er du for todelingen i den norske økonomien?

Norsk økonomi har blitt mer oljeavhengig de siste åtte årene. Regjeringen har et generasjonsperspektiv på politikken vi fører. Derfor er det nødvendig at vi klarer å gjennomføre et grønt skifte. Da må vi klare å øke investeringene i forskning, utdanning og infrastruktur – og gi grønne vekstfremmende skattelettelser.

Hvorfor bør Norge satse mer på fornybar energi?

Fordi det er en god mulighet til å skape et grønt skifte i norsk økonomi. Norge har gode forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Bærekraftig bruk av ressursene våre gir muligheter til grønn

verdiskaping i alle deler av landet.

Hva er viktigst å ta hensyn til ved utbygging av vindkraft?

Vindkraften har en naturlig plass på veien mot fornybarsamfunnet. Vi trenger økt produksjon av fornybar energi, både i Norge og Europa. Norge har unike muligheter til å bidra med vindkraft. Målet må være å finne de beste prosjektene.

Men vi må ikke glemme at det skal være en balansering av ulike hensyn. Vindkraft kan passe bra der det er mye vind, god nettkapasitet og minst mulig konflikt med natur og omgivelser for øvrig.

NORWEA fremmer produksjon av norsk vind-, bølge- og tidevannskraft.

Fra v. Øyvind Isachsen, Carl Gustaf Rye-Florentz, Caroline Brun Ellefsen, Lars Løken Granlund, Andreas Thon Aasheim og Øistein Schmidt Galaaen.

FOTO: KRISTIN SVORTE

Verdens nordligste vindpark, Havø ygavlen i Finnmark.

FOTO: ARTIC WIND

3

Ut på tur i Høg-Jæren vindpark

Mølle nummer 2 i Høg-Jæren energipark var i 2012 Norges mestproduserende, med 9 millioner kWh. FOTO: FRANK BRÜDERLI, EWZ

BOR DU I STAVANGER? Eller kanskje på Jæren? Hva med å starte søndagsturen ut fra Melsvatnet. Her er løypa godt tilrettelagt for gående, rullende og joggende, og du får en strålende utsikt over Høg-Jæren vindpark.

Vil du enda nærmere turbinene, anbefales den 5,5 kilometer lange rundturen i selve Høg-Jæren vindpark. Start turen ved parkeringsplassen rett ved hovedbygget, og følg de godt tilrettelagte veiene rundt parken.

Passer utmerket som trilletur, eller kanskje som en sykkeltur? Les mer på UT.no.

ER DU BLANT DE av oss med konkurranseinstinktet i orden? Hvorfor ikke prøve deg på det årlige Vindparkløpet, i regi av Varhaug IL? Løpet går hver høst i Høg-Jæren vindpark, på gode grus- og skogsveier.

Les mer på vil.no.

Noen må tjene penger på klimatiltak Hvorfor vindkraft i Norge? Det er det første spørsmålet vi stiller Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøorganisasjonen Zero.

Det er en misoppfatning at Norge er fornybart. Over 50 % av energibruken vår er fossil, hele 173 TWh. Med vindkraften kan vi erstatte fossilt i Norge og bidra til et grønt skifte i Europa. Og så passer vind så godt sammen med vann. Mens småkraft og elver fryser til, produserer vindkraftverkene gjerne mest i vintermånedene.

Den norske fornybarbransjen og vindkraft blir stadig møtt med at mer fornybart i Norge ikke er et klimatiltak. Det vises til at utslippene i Tyskland, som satser tungt på sol og vind, har økt. Tror Zero at et kvotemarked for CO2-utslipp løser dette alene?

– Gasskraftverket på Kårstø står stille.

4

Det var jo poenget med sertifikatene, var det ikke?

– Det fundamentale er at vi må bygge utslippsfri energi for å erstatte den fossile. Økningen i utslippene i 2012 skyldes at kullkraft utkonkurrerer gasskraft på grunn av billig kull og kollaps i kvotemarkedet. Tyskland nådde sine Kyotoklimamål alt i 2008. Med sol- og vindkraftutbygging har de klart å fortsette reduksjonene. Fornybarsatsingen har gitt store reduksjoner i Tysklands kull-, olje -og gassforbruk. Vi mener kvotesystemet har blitt et tak på tiltak og en klimasovepute.

Kan vi ikke bare energieffektivisere?

Kari Elisabeth Kaski.

– Energieffektivisering er viktig, men ikke nok. Vi kutter utslipp ved å bytte til utslippsfri energi. Kullkraften fjernes

ikke ved at vi bruker den mer effektivt, men faser den ut med mer fornybar og utvekslingskabler.

Mange sliter med å se hvordan lille Norge kan bidra med klimagassreduksjoner i store Europa. Hvordan kan vi dette? Og vil det være business for Norge?

– Norge har fantastiske muligheter til å bygge ut mer fornybar. I dag lever vi av å selge klimaproblemer. I morgen kan vi tjene penger på klimaløsninger. Hos våre naboer er de godt i gang med et grønt skifte, men de har stort behov for utslippsfri energi og utslippsfrie produkter.

– Vi kan også bruke vannkraften til å støtte opp under kraftsystemet i Europa.

Danmarks vindkraftsuksess og 60 % kutt i kullkraft var bare mulig fordi de har bygget utvekslingskabler til Norge og nabolandene.

Hvilken retning ønsker du for den norske politikken?

– Vi trenger mer nett, mer fornybar og flere mellomlandsforbindelser for å nå lavutslippssamfunnet. Og så må vi erstatte fossilt med fornybar overalt der det er mulig. Regjeringen må vise veien til lavutslippssamfunnet. Vårt næringsliv må tjene på det grønne skiftet – ikke gå dukken når vi vinker farvel til fossilsamfunnet. I dag stopper norsk energi- og klimapolitikk i 2020. Ingen vet hva som skjer etter dette. Mangelen på langsiktig horisont og langsiktige mål hemmer mulighetene for at klimatiltak blir «big business»!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

– En god balanse mellom ny teknologi og verifisert design … er de ord Paul Stormoen, administrerende direktør i O2 Vindkompaniet bruker til å beskrive den Nordex N117/3000-vindturbinen virksomheten hans har valgt til sitt 24-turbinersprosjekt Maevaara.

N117/3000-turbinen er en del av Nordex’ fjerde generasjon av multi-megawatt vindturbiner, Generation DELTA, som består av N100/3300-høyvindsturbinen, med en 3,3 MW-generator og en rotordiameter på 100 m, og N117/3000-turbinen på 3 MW, med en rotor på 117 m, til sites med moderate vindhastigheter. Begge turbinene har blitt utviklet med fokus på det krevende skandinaviske klimaet.

Stormoen forklarer overveielsene bak turbinvalget: Hvor viktig er det for dere å velge verifisert og moden teknologi når dere utvikler et prosjekt?

«O2 forsøker alltid å være lengst fremme i forhold til teknologi, da dette er nøkkelen til å optimalisere et prosjekt, men alle aspekter av teknologien og dens leverandører må være velprøvd. Vi jobber ikke bare med å optimalisere prosjektet fra et økonomisk perspektiv, men også med å minimere risiko i prosjektet, da det er ment å levere som forventet i en 25-årsperiode.»

Hvorfor valgte dere N117/3000-turbinen til Maevaara-prosjektet?

«N117/3000-turbinen representerer en god balanse mellom ny teknologi og verifisert design, og den ble

valgt på basis av en rekke kriterier, som vi bruker når vi har turbinforespørsler.»

Hvordan evaluerte dere påliteligheten av N117/3000-turbinen?

«Etter å ha vært i industrien i mer enn 20 år, og med drifting av tett på 500 MW vindkraft i dag, har vi utviklet en god metode til å evaluere hvilken teknologi, som virker optimalt på hver site; vi har ofte sett at det er nødvendig å være mer konservativ enn markedet generelt når man velger teknologi. Vi kjenner våre egne prosjekt best, og derfor kan ikke vi overlate turbinvalget til en tredjepart.»

Hvor viktig var det i deres evaluering at N117/3000-turbinen er basert på en velprøvd plattform sammenlignet med en fullstendig ny turbin?

«Det var et veldig sentralt punkt for vår beslutning at størstedelen av de kritiske aspektene av turbindesignen er velprøvde, fra underleverandørene, til produksjonen og serviceorganisasjonen, og til driften av turbinen.»

Var erfaring fra arktiske strøk en faktor i deres evaluering av leverandører?

«Når man installerer og drifter vindkraft i ekstreme klimaer, blir man konfrontert med et helt nytt sett utfordringer, og det å ha erfaring fra å jobbe med klimaet og ikke imot det, var kritisk i vårt valg av leverandører til Maeevara-prosjektet.»

Den 72 MW-store Maevaara-vindparken vil bli oppført rundt 100 kilometer nord for polarsirkelen ved byen Pajala, tett på den finske grensen.

Nordex kommer til å levere 24 av sine Generation DELTA IEC klasse IIA-turbiner: N117/3000.

Google kommer til å kjøpe all strømmen fra vindparken i de kommende 10 årene for å levere ren, grønn energi til sitt datasenter i Finland.

«N117/3000turbinen representerer en god balanse mellom ny teknologi og verifisert design»

Allianz kommer til å overta eierskapet av vindparken når den er satt i drift.

På grunn av de harde forholdene, med lange perioder med frost og temperaturer ned til minus 30 grader, leverer Nordex turbinene i en Cold Climate-versjon utstyrt med deres eget antiisingssystem.

Paul Stormoen, administrerende direktør i O2 Vindkompaniet

Turbinleveransen er planlagt til sommeren 2014.

Nordex Energys CEO, dr. Jürgen Zeschky, forklarer designbeslutningene bak Generation DELTA på følgende måte:

Generation DELTA er Nordex’ fjerde generasjon av deres multi-megawattplattform på markedet: høyvindsturbinen N100/3300 og N117/3000-turbinen til sites med moderate vindhastigheter.

Under utviklingen av Generation DELTA har leverandøren fokusert på påliteligheten av alle komponenter i systemet.

På samme tid vil Nordex sette nye standarder for økonomisk effektivitet, pålitelighet, servicevennlighet og helse og sikkerhet.

De første N117/3000- og N100/3300-turbinene ble installert i juni 2013.

Hvorfor holder Nordex så fast i «tried-and-tested»-konsepter?

«Vi vet fra våre kunder at det er viktig for dem å gjøre en sikker investering.

Det er derfor vi tar en evolusjonær tilgang når vi utvikler et produkt og utvikler vår teknologiske plattform trinn for trinn. Generation DELTA inneholder erfaringen fra å installere mer enn 2.400 multi-megawatturbiner. Vi endrer ikke de velprøvde basisprinsippene. På denne måten unngår vi «barnesykdommer», og våre kunder setter pris på dette.»

Hvilke velprøvde systemer refererer du til?

«Siden vår første N80/2500 i år 2000 har vi gjort bruk av det oppløste drivverkskonseptet og et trepunkts oppheng for vår multi-megawattplattform.

Dette konseptet har vi optimert over en årrekke sammen med våre leverandører.

Det elektriske systemet består av en dobbelt-matet asynkron generator og en delvis konverter. Dette fungerer problemløst og økonomisk, og det er derfor vi også bruker dette til Generation DELTA.» Hvordan vil du vurdere markedspotensialet for disse turbinene?

«Jeg er overbevisst om at vi med disse turbinene har et førsteklasses produkt å tilby til sites med moderate og sterke vindhastigheter. Våre målmarkeder for N117/3000-turbinen er for eksempel Sverige, Finland, Frankrike og Holland.

Vi kommer også til å få et konkurransefortrinn i Tyskland med denne turbinen.

Med N100/3300 kan vi få en enda bedre posisjon, spesielt i UK, Irland og Norge.»

«Generation DELTA inneholder erfaringen fra å installere mer enn 2.400 multimegawatturbiner» Dr. Jürgen Zheschky, CEO i NORDEX Energy GmbH

Begge turbinene har fått alle designevalueringssertifikater i henhold til den internasjonale IEC-standarden (Design Evaluation Conformity Statement, DECS) samt den tyske DIBt-typegodkjenningen for det tyske markedet.

www.nordex-online.com

www.o2.se

5

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Prosjekter for 50 mrd:

Windcluster Norway samler norsk vindkraftkompetanse Teknologi- og industribedrifter, FoU- og energiaktører har etablert Windcluster Norway. Vindklyngen samler bedrifter og kompetanse fra hele landet. Det gir økt konkurransekraft.

Initiativet til Windcluster Norway går tilbake til 2009, da både industri- og forskningsmiljøer ble oppmerksomme på de store mulighetene i offshore vind i Nordsjøbassenget.

– Vi opplevde etter hvert et tydelig behov for å markere oss som et samlet miljø, forteller daglig leder i vindklyngen, Viggo Iversen. Gjennom ARENAprogrammet fant industriaktørene det verktøyet de trengte for å etablere klyngen.

Viggo Iversen.

FOTO: ØYSTEIN KVISTAD

Fokus på bedriftene Windcluster Norway er en teknologi-, industri- og leverandørklynge. Klyngen lager møteplasser, tilbyr faglige workshops, synliggjør forretningsmuligheter, formidler fakta og markedsinformasjon og kobler medlemmer i konkrete prosjekter og samarbeid.

– Vi bidrar til å utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene, bygge kompetanse, få økt markedskunnskap og bli mer synlige. Vårt fokus er hele tiden på å styrke bedriftene, sier Iversen.

Klyngen har ca. 60 medlemmer. De fleste er lokalisert i Midt-Norge, men foreningen får stadig flere medlemmer fra øvrige deler av landet, samt også fra Sverige. Nettverkets medlemmer har i dag betydelige leveranser innenfor fornybar energi, med en samlet omsetning innen vindfeltet på over en halv milliard kroner.

Prosjekter for over 50 mrd.

Da vindklyngen ble etablert, så man at det kommende elsertifikatmarkedet ville stimulere til økt vindkraftutbygging også på land. Og noe av det siste Ola Borten Moe fikk gjort som energiminister, var å gi konsesjon til Trøndelags største byggeprosjekt i vår tid, vindkraftutbyggingen på Fosen og i Snillfjord til over 20 milliarder kroner.

Men potensialet i Midt-Norge og svenske «Øst-Trøndelag» er betydelig større enn dette.

Setter du passerspissen i industriparken i Verdal og slår en radius på 40 mil, er det prosjektplaner for over 50 milliarder som skal realiseres innen 2020.

– Vi mener at Midt-Norge og Midt-Sverige kan betraktes som ett marked. Derfor har vi siden 2011 samarbeidet med Vindkraftcentrum i Jämtland om å synliggjøre våre felles muligheter. Vi jobber i lag for å styrke koblingene mellom norske og svenske leverandører i begge regioner, for å stå sterkere i kampen om kontrakter, forteller Iversen.

En egenutviklet leverandørdatabase er ett resultat av vindklyngens arbeid: – I databasen har medlemsbedriftene konkretisert hva de kan levere av varer og tjenester til vindkraftprosjekter. Databasen er åpen og brukes til å markedsføre våre medlemmer. I sum kan vindklyngen dekke opp de fleste deler av leveransekjeden for utvikling, bygging og drift av vindkraftanlegg, sier han.

FoU-samarbeid Flere av medlemsbedriftene utvikler nye og framtidsrettede teknologier og tjenester som imøtekommer en felles bransjeutfordring, lavere «cost of energy».

For å lykkes med dette bidrar vindklyngen til å koble industrien med forskningsmiljøene i Trondheim, bl.a. representert ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og NOWITECH – det nasjonale forskningssenteret for offshore vindkraft.

– Når disse miljøene kobles til industribedrifter, ser vi ofte positive resultater, ifølge Iversen, som også må skryte av kraftselskapene i Midt-Norge: – De har vært pionerer innen vindkraft i Norge og besitter stor kompetanse og erfaring innen utvikling og drift.

Samarbeid – en vei til kontrakt Windcluster Norway har som mål at medlemmenes samlede omsetning innen vind skal dobles fram mot 2015. Da må bedriftene i nettverket ta en større andel av oppdragene enn før.

– De planlagte utbyggingene i Midt-Norge og MidtSverige gir muligheter. Det er ofte store kontrakter som utlyses. Om bedriftene skal hevde seg i konkurransen, bør mindre bedrifter søke samarbeid med andre aktører for å ha kapasitet og økonomi til å framstå som troverdige tilbydere, mener Iversen.

– Vi vet at mange leveranser kan skje lokalt; skogavvirking, transport, sprengningsarbeid, verk-

Arbeid i høyden med tau som tilkomstteknikk på Smøla Vindpark.

FOTO: AAK AS

Installasjon av 3 MW Blaaster DL101 i VIVAs testpark på Valsneset.

FOTO: BLAASTER WIND TECHNOLOGIES

tøy- og utstyrsleveranser, innkvartering, catering, brøyting osv.

Men for å nå opp som leverandører må lokalmiljøene sette seg inn i hva som skal leveres, og hvordan hovedkontraktørene faktisk velger sine underleverandører. Man må ta seg bryet med å analysere hvordan vindkraftprosjekter gjennomføres, og hvem som er din kunde.

Det kan vindklyngen hjelpe til med, avslutter Iversen.

AKTØRENE I WINDCLUSTER NORWAY: Aak AS • Advokatfirmaet Grette • AS Delprodukt • Blaaster Wind Technologies • CNC-Produkter • Codan Forsikring • DNV GL • DNB Nor ASA • Easy Form • El-Tjeneste • Eolus Vind • E.ON Vind Sverige • Faveo Prosjektutvikling • Fedem Technology • Fiborg og Sellæg Maskin • Danske Bank • Folla Tech • Force Technology Norway • Fosdalen Industrier • Hansen Protection • Hexagon Devold • Høgskolen i Sør-Trøndelag • ICD Software AS • Infratek Entreprenør AS • Kongsberg Maritime A/S, Lade • Lafopa Industrier • Light Structures AS • LINKftr • Lyse Produksjon • Maintech • Midt-Norsk Helikopterservice • Minoko • MKR Gruppen • Multiconsult • Møre & Romsdal Fylke • Nexans Norway • NHO Trøndelag • Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk • Nord-Trøndelag Fylkeskommune • Norsk Transformator • NCEI • Peikko Norge AS • Proaktima AS • Promek AS • Proneo AS • Rambøll • Reinertsen • Sarens • Simis AS • Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS • Sintef • Siva Verdal Eiendom • SpareBank 1 SMN • Spenncon • Tore Løkke AS • Trønderenergi Kraft • Verdal Næringsforum • Vitec • VIVA • Wilhelmsen Ships Service AS • Windsea • Åfjord Utvikling

www.windcluster.no

6

Hele He ele b bilaget ililag a ett eerr en ag n aannonse nn non onse se u utgitt tgit tg ittt av N Norwea orwe or w a we Måsøy kommune: Arctic Winds Havøygavlen er verdens nordligste vindpark. Installert effekt: 40,5 MW. FOTO: HURTIGRUTEN

Arktisk vind i Finnmark Vårt nordligste fylke er også fylket med de beste vindressursene. Dagens nett er ikke godt nok til de store utbyggingene, men flere aktører har prosjekter i fylket, og det er to parker i drift.

Administrerende direktør Egon Leonhardsen har ansvaret for den daglige driften på Havøygavlen, verdens nordligste vindpark.

Hvorfor vindkraft i Finnmark, Egon Leonhardsen?

– Finnmark har noen av de best egnede områdene for vindkraft i Europa. Her er det meget gode vindforhold og kjølig klima, noe som gir vinden mye energi. I tillegg er det store arealer her.

Hvilke utfordringer har man ved å bygge så langt nord og i klimaet i Finnmark?

– Vi har en lang vinter (8 måneder), noe som medfører en kort revisjonsperiode, krevende vedlikeholdsprogrammer og be-

grenset installasjonstid. Vinterdrift stiller tøffe krav til personellet som skal utføre drift og vedlikehold, og gir ofte krevende forhold med tanke på personelltransport og logistikk i den lange perioden med mørketid og kulde. Det kalde klimaet gjør det også utfordrende, ettersom flere komponenter krever spesielle klimatiske forhold når det skal gjøres utbedringer.

Hva er de viktigste lærdommene fra Havøygavlen?

– Innledningsvis vil jeg presisere at Havøygavlen var en av de aller første vindparkene med multimegawatturbiner i Europa.

Industrien hadde gjennomgått en svært rask oppskalering fra de første, små 100

kW-turbinene. Teknologien som var tilgjengelig på starten på 2000-tallet var av en helt annen karakter enn det vi vil finne i dagens turbiner.

Man kan nå, etter mer enn 10 års drift, si at teknologien som ble anvendt tidligere, ikke var helt tilpasset de rådende forholdene på Havøygavlen. Vi har gjennom årenes løp hatt flere teknologioppgraderinger for bedre å tilpasse turbinene til forholdene på Havøygavlen.

De lærdommene vi har fått fra Havøygavlen, har vært med å utvikle de neste generasjonene med vindturbiner. Produsenter har benyttet Havøygavlen som testsite for sine turbiner, da forholdene her karakteriseres som noen av de tøffeste i Europa.

Vi som operatør har lært mye i forhold til hvordan vi skal drive og operere i arktiske strøk. Vi prøver ut nye tekonologier for utbedringer og inspeksjon og flytter grensene for hva som er normalen i forhold til hva man kan gjøre og ikke gjøre i felt og i

Adm.dir. Egon Leonhardsen i Artic Wind.

FOTO: ARTIC WIND

vintersesongen. Som et eksempel kan jeg trekke frem girkassebytte i februar, med høy vind, mye snø og korte dager.

Vi har også gjennomført ultralydundersøkelser av rotorblader på turbinene for å kunne oppdage tekniske avvik som ellers aldri ville blitt funnet med konvensjonell inspeksjon. Vi utvikler nå drifts- og vedlikeholdsstrategier og metoder som vi skal benytte i de fremtidige vindkraftanleggene i Finnmark.

Prioriterer Statnett utbyggingen av nett som kan utløse fornybarutbygging i Finnmark? linjer. Nå jobbes det med en analyse for ny 420 kV-linje fra Balsfjord og nordover.

Her er vindkraftparker både med konsesjon og status som innmeldte inkludert.

Av de som har fått konsesjon på denne strekningen, er Dønnesfjord og Falerassa i Hammerfest-området og Kvitfjell og Raudfjell i Troms. I Øst-Finnmark er første trinn

av Raggovidda igangsatt, og kapasiteten her løses med dagens nett. Neste trinn av dette prosjektet er avhengig av en ny 420 kV mellom Skaidi og Varangerbotn.

Av Berit Erdal, kommunikasjonssjef i Statnett

FOTO: STATNETT

I Statnetts samfunnsansvar kommer forsyningssikkerheten først. Vi bygger i utgangspunktet for forbruk, ikke for produksjon. Så sant dette ikke kan dekke et regionalt behov. Samtidig ønsker vi å tilrettelegge for mer fornybar produksjon, og kapasitetsbehov fra både vind- og småkraft hensynstas i våre behovsanalyser for nye

7

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Er vindkraft i vår kommune mulig?

Eolus er en litt annerledes vindkraftutvikler i Norge.

Likevel er de svært suksessfulle i nabolandet og titulere seg Sveriges største vindkraftutbygger.

Siden oppstarten i 1990 har de bygget om lag 400 av de 2500 vindturbinene i Sverige. Nå bekrefter Richard Larsson, som leder prosjektertingsavdelingen, at Eolus sikter mot norske områder.

Hvordan ser dere at et område er egnet for vindkraft?

– Eolus ser selvsagt etter gode vindressurser, men de er ikke en suksessfaktor alene. Vi må ha god kontroll på de store kostnadsdriverne: avstand til og kapasitet i regionale strømnett, samt hvor enkel tilgangen inn i området er. Vår erfaring er at prosjektene er mer komplekse og utfordrende i Norge. Med en god vindressurs er det stor sannsynlighet for realisering i Sverige; i Norge er ikke svaret alltid like enkelt.

Hvorfor ser en svensk aktør mot det norske markedet?

– Eolus mener å vite at det er de gode vindressursene som til slutt vil vinne. Selv om investeringskostnaden i Norge er høy, er ressursene også gode. Det er heller ingen ulempe at Norge

og Sverige er naboer, er integrert i et felles marked og opererer under nesten samme forutsetninger. Lov og marked er likt, men kulturen opplever vi som en annen.

Hvordan lykkes dere?

– Siden oppstarten har vi gått med kontinuerlig overskudd. Etter om lag 400 bygde turbiner sitter vi på en solid kompetanse og gradvis økt egenkapital. Over 20 år med godt rykte gir oss den høyeste fortroligheten hos banker, pensjonsfond og kapitalforvaltere. Vår virksomhet har hatt god lokal forankring og aksept gjennom en modell hvor grunneiere, lokalsamfunn og kommuner kan gå inn som deleiere i prosjektene. Vi er alltid på utkikk etter kapital til investeringssiden i våre prosjekter. Det er litt merkelig at norsk kapital ikke søker seg til vindkraftinvesteringer i Sverige. I Sverige ser vi at interessen for vindkraft er stor, og kapitalen er mer enn villig til også å søke posisjon i Norge.

Hva ser dere etter i Norge?

– Vi opplever at norske kommuner som veldig delaktige. Vi ser derfor etter områder hvor vi har høy grad av aksept i kombinasjon med at infrastrukturen er til stede. Selvsagt også der det er vind. Vi har ingen regionale preferanser. År med erfaring og utvikling av selskapet har gjort at vi er gode til å treffe de riktige prosjektene. Sammen med evnen til hurtig prosjektutvikling har vi tro på å lykkes i Norge.

Richard Larsson, prosjekteringssjef i Eolus Vind.

Den 13. november samlet Arntzen de Besche hele verdikjeden innenfor norsk vindkraft – var du der?

Vi skal være spydspissen innen levering av juridiske løsninger til vindkraftsektoren og gi merverdi gjennom operativ og spisset rådgivning.

Ta kontakt med : Partner Dag Erlend Henriksen – deh@adeb.no 98 29 45 33 Partner Espen Bakken – eib@adeb.no 98 29 46 51 Advokat Eivind Aarnes Nilsen – ean@adeb.no 98 29 45 46

8

FOTO: EOLUS VIND

Satser på

REN ENERGI

Trio Media 11/13

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Som grunneier har Statskog mye skog, vann og vind.

Ta gjerne kontakt med oss på post@statskog.no

Vi utvikler våre fornybare energiressurser gjennom Statskog Energi AS og sammen med andre, og vurderer gjerne nye prosjekt på vår grunn. I Bjerkreim kommune har vi konsesjon for Stigafjellet vindkraftanlegg.

FOTO: ISTOCK

Den viktigste faktoren for et godt prosjekt er en god vindressurs.

Nasjonal kartlegging og produksjonserfaring viser at det blåser svært godt i Norge sammenlignet med andre land.

For å kunne overbevise banker og investorer om at ressursen er god, trengs det god dokumentasjon.

Vindressursen vil være av stor betydning for om vindkraften blir bygget i Norge eller Sverige. De siste årenes utvikling har gjort det mulig å utnytte områder med lav vind i større grad enn tidligere. Dette vises blant annet med en stor vindkraftutbygging i svenske skogsområder. Lokaliteter med sterk og stabil vind er allikevel de mest lønnsomme med dagens teknologi. Her har Norge et fortrinn.

Det har vært en kraftig utvikling av metoder og utstyr for å kartlegge vindressursene siden vindkraft ble aktuelt for 20 år siden. Målemastene har blitt høyere, og sensorene mer nøyaktige, og omfanget av målingene har økt. I Sverige

settes det nå opp master som er 140 meter høye. I tillegg til høye målemaster har det kommet gode laser- og radarutstyr på bakken som kan måle vinden i tre dimensjoner opp til 200 m.

Resultatene fra målingene settes inn i forbedrede regnemodeller som brukes til å korrigere en kort måleperiode til en «normalperiode». Disse modellene håndterer nå bratt og kupert terreng bedre enn tidligere og kan brukes til å bestemme vindens variasjon inne i parken. Økt kvalitet har redusert usikkerheten i produksjonsberegningene og bidratt til at vindressursene utnyttes bedre, fordi parkene utformes mer optimalt. Denne utviklingen har vært og er nødvendig for at potensielle investorer skal se på vindkraft som en god og interessant investering.

Av Lars Tallhaug, daglig leder, Kjeller Vindteknikk AS

Les mer om den norske vindressursen på nve.no

Foto: Getty Images

– Vi blir stadig dyktigere til beregne vindressursen

FORNYBAR OG KLIMAVENLEG ENERGI Vestavind Kraft på Sandane er eit lite selskap med eit stort mandat: å bygge og drifte vindkraftprosjekt langs Vestlandskysten. Målsetjinga er effektiv produksjon av meir fornybar og klimavenleg energi, og å bidra til verdiskaping for lokalsamfunna og eigarane.

Vestavind Kraft har i dag sju vindkraftprosjekt under planlegging.

Seks av desse ligg i Sogn og Fjordane og eit i Møre og Romsdal.

Prosjekta er lokaliserte på Haramsøya i Haram kommune, Okla i Selje kommune, Bremangerlandet og Hennøy i Bremanger kommune, Lutelandet og Folkestad i Fjaler kommune og Ytre Sula i Solund kommune.

www.vestavindkraft.no

9

Butendiek Offshore Wind Wind Project Financing Lender 2013

Rabbalshede Kraft AB Wind Project Financing MLA 2013

Taaleritehdas Oy Wind Project Financing MLA 2013

Svartvallsberget AB Wind Project Financing Sole Lender 2013

Varsvik AB Wind Project Financing Sole Lender 2013

EEW Holding GmbH Infra Acquisition Financing MLA 2013

Elenia Oy Infra Acquisition Financing MLA 2012

Tampet AS Infra Acquistion Financing Sole Arranger 2012

Gรถteborgs Stad Green Bond Lead Manager 2013

Kommunalbanken Norge Green bond Joint Lead Manager 2013

The World Bank Green bond USD 550m Joint Lead Manager 2013

Vi takker vรฅre kunder for tilliten!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Meråker kommune og Meraker Brug behøver mer lokal verdiskaping og fremtidige inntekter for å trygge velferd og lokal utvikling. Vi har et akutt globalt behov for å fase ut fossile energikilder. Derfor behøver verden mer fornybar energi. I 2012 gikk nesten 90 prosent av alle sertifikater for ny kraft til Sverige.

– Ett sted må energien produseres, hvorfor ikke på Kopperaa?

Som daglig leder i Meraker Brug har jeg vært aktiv i arbeidet med å inngå avtale med E.ON Vind om bygging av Kopperaa vindkraftverk i Meråker. Det gjør imidlertid ikke at jeg ikke kan ha meninger om fremtidig etablering av vindparker i vår region.

Det er bred enighet i verdenssamfunnet om behovet for et mer bærekraftig energiforbruk. Gjennom elsertifikatavtalen med Sverige har Norge forpliktet seg til å fremskaffe sin halvdel av 26,4 TWh ny fornybar energi innen 2020. For å møte denne forpliktelsen må et betydelig antall nye vindkraftverk etableres i Norge. Samlet representerer dette investeringer i Norge og Sverige på over 130 milliarder kroner.

Svenskene har allerede et stort forsprang. I dag bygges nesten all ny vindkraft, som omfattes av de nasjonale forpliktelsene, ut i Sverige. Dette er et stort tankekors når man legger til grunn den betydelige innovasjonen og verdiskapingen som investeringer i vindprosjekter vil kunne tilføre næringssvake distriktskommuner i Norge.

Vi har reist rundt og søkt faktabasert kunnskap fra andre steder som har blitt vertskommuner for vindkraftverk. De har opplevd oppsving på de fleste områder, som reiseliv, infrastrukturutbygging, kommuneøkonomi, kompetanseutvikling, nye arbeidsplasser, tilflytting og bolyst.

I Meråker vil det, med pågående verneprosesser og allerede stadfestet vern til nasjonalpark (Skarvan og Roltdalen) og naturreservater, være nær 300 kvadratkilometer av utmarka som er vernet. Vi mener at med så stort vernet areal må man også kunne

«Distrikts-Norge kan gå glipp av investeringer verdt 60 til 70 milliarder kroner, med tilhørende ringvirkninger.»

benytte en liten andel av det arealet som ikke er vernet, til andre formål.

En utbygging av vindparker i innlandet vil gi muligheter for kommuner til å høste både miljøgevinster og lokal verdiskaping. Her har distriktskommuner et naturgitt konkurransefortrinn gjennom områder med lav befolkningstetthet og gode vindressurser.

De nye planene i regi av E.ON i Midt-Norge er i en tidlig fase. Forslag til konsekvensutredningsprogram er godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og omfattende undersøkelser er gjennomført for å kartlegge prosjektets påvirkning på natur og miljø.

Planene har blitt møtt med en viss lokal motstand, men samtidig har Meraker Brug tilbudt et område som berører svært få fastboende med direkte ulemper.

– Vi har så vel i forhandlingene som i ettertid opplevd E.ON som veldig profesjonelle. I tillegg har E.ON en høy gjennomføringsprosent når det gjelder å bygge ut de konsesjoner selskapet får. Dette i stor kontrast til mange andre aktører på det norske vindkraftmarkedet.

Miljøbaserte investeringer vil i årene fremover bli stadig viktigere. Det er her den største innovasjonen og den største forskningsinnsatsen vil komme. Meråker har nå en unik mulighet til å gå rettvendt inn i fremtiden. Med det mener jeg at politikerne kan skape varige verdier for kommunen i form av innovasjon, arbeidsplasser og eiendomsskatt, innenfor en visjon om Meråker som miljø- og fornybarkommune.

Dette vil passe godt til Meråkers slagord: «På naturlig vis».

Av Per J. Hembre, adm.dir., Meraker Brug

11

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Sikker energiforsyning en forutsetning for verdiskaping NORGES ENERGIRESSURSER har vært og er en viktig motor for å utvikle landet. Den utvikling og vekst vi har sett i landet, hadde ikke vært mulig uten utbygging av kraft og nett. Tilgang på energi har vært avgjørende for etableringen av industri, bosetting og annen næringsutvikling.

I et historisk perspektiv har nær tilgang på energi og andre råvarer vært viktig for den geografiske plasseringen av industrien. Selv etter perioder med omstrukturering av industrien utgjør disse hjørnesteinsbedriftene en viktig del av det norske næringslivet. Bedriftens betydning for bosetting er betydelig større enn den direkte sysselsettingen.

De siste årene har avslørt at energisystemet ikke er tilfredsstillende robust.

Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 ble systemet kraftig utfordret. Norge hadde mangel på elektrisitet og importerte fra Europa, og presset på overføringsnettet var stort. I enkelte perioder var prisen over 1000 øre/kWh. Sikker kraftforsyning er en sentral faktor for videre verdiskaping i landet, og vi må handle i dag for å skape robustheten for fremtiden.

12

Vindturbinene reiser se 20 år har gått siden en grunneier kom til Fitjar kraftlag og lurte på hvorfor de ikke kunne produsere kraft av all vinden på Midtfjellet.

Dette var starten på vindkrafteventyret.

Med et mektig utsyn over storhavet, i vindfulle omgivelser, ligger Midtfjellet Vindpark, en av Norges nye vindparker.

Sommeren 2013 ble den 44. turbinen av merket Nordex montert, og markerte at byggingen er over for denne gang.

Rundt 1995 så Fitjar Kraftlag det som en realistisk mulighet å bygge en vindpark på Midtfjellet. Fjellet hadde gode vindforhold, men for i det hele tatt å kunne løfte et så stort prosjekt måtte de skaffe seg profesjonelle og dedikerte samarbeidspartnere gjennom DONG Energy, Energiselskapet Buskerud (EB), Vardar og Østfold Energi. En lang prosess med prosjektering, konsekvensutredning av miljø- og naturinngrepene, konse-

sjonsbehandling og bevilling fra Enova resulterte etter hvert i at anleggsarbeidet kunne begynne i september 2011. Investeringene beløper seg til totalt 1,2 milliarder kroner, og i anleggsfasen var om lag 220 årsverk i arbeid. Reinertsen AS har vært hovedentreprenør, med god bruk av underleverandører, og det lokale firmaet Engevik og Tislevoll har blant annet bygd trafoanlegget.

Wenche Tislevoll overtok ordførerembetet i 2011, og omtrent på samme tid ble den første spaden satt i jorden på Midtfjellet.

– Selv om jeg ikke var ordfører da reguleringsplanene ble fattet i 2007, satt jeg i formannskapet og fulgte prosessen.

Vindkraft på Midtfjellet hadde aldri blitt noe av hvis det ikke hadde vært for politikere med sterk ryggrad og den gløden og stå-på-viljen som den lokale lederen i Fitjar kraftlag hadde.

– Som for mange store byggeprosjekter har også dette positive og negative sider ved seg, og det har også vist seg i ordskiftet her i Fitjar. Mitt inntrykk er at de som er for prosjektet, har vært mindre synlige enn de som har motforestillinger.

Som politiker har jeg opplevd prosessen som veldig demokratisk. Alle stemmer har blitt hørt og vektet.

Lokal entusiasme – Da byggeprosessen endelig startet,

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

MIDTFJELLET VINDKRAFT 347 GWh – 18 000 husstander 110 MW – 150 000 hk Ca. 180 direkte årsverk i anleggsfasen 8 årsverk i driftsfasen 7000 besøkende siden august 2012

FOTO: STEIN ERIK GILJE, MIDTFJELLET VINDKRAFT

eg på Midtfjellet hadde innbyggerne med stor entusiasme og nysgjerrighet fulgt prosessen. Fra bygging av veier til transport, montering og idriftssetting av parken, kommenterer ordføreren.

– Aldri før har vi hatt så mange mennesker i fjellet, og det interessante er at vi aldri har hatt så mange turister i Fitjar tidligere.

Turistene kommer både fra nær og fjern, og flere bare for å se parken.

– Jeg føler at vindkraftutbyggingen har vært identitetsskapende for innbyggerne. Til å være en liten kommune er vi med på utvikling, og Fitjar settes for alvor på kartet.

Og vi lager klimavennlig strøm til eget forbruk, en ny industri. Det gir oss troen på at vi i Fitjar også kan skape noe, sier hun.

– Prosessen har selvsagt krevet mye ressurser av kommunen, kanskje mer enn vi var forberedt på. Med det mener jeg større ressurser til den arbeidsmengden som kommer av slike prosjekter, det være seg reguleringsplaner, byggemeldinger, matrikulering, trafostasjoner, delingssøknader, veibygging

osv. Utbygger har vært svært profesjonell på dette, men kanskje kunne vi vært flinkere til å koordinere og forberede oss tidligere.

Dette er i alle fall et råd fra meg til kommuner som snart skal sette i gang med lignende prosesser.

Viktig eiendomskatt I en kommune med et budsjett på om lag 160 millioner kroner er det ikke til å komme unna at vindkraft som omfattes av eiendomsskatten på verk og bruk, gir et viktig bidrag til kommunekassen. For en vindpark av denne størrelsen er det fort snakk om 7–8 millioner kroner i eiendomsskatt. Selv om det skal gjøres en ny verdivurdering i løpet av levetiden, er dette en trygg og langsiktig inntekt for kommunen. Dette har blant annet gjort kommunen i stand til å bedre skoletilbudet og bygge ny skole.

Strenge krav til støy og synlighet NVE stiller krav om utredning av støy og synlighet. Akustikerne i Rambøll kan beregne støykonsekvens, og landskapsarkitektene og geomatikkingeniørene bruker GISverktøy og 3D-programmer til å visualisere.

Støy består av mekanisk og aerodynamisk støy. Mekanisk støy stammer fra generatorer, gir og roterende deler, mens aerodynamisk støy kommer av luft som presses forbi bladene. Grenseverdier for støy er strenge og fastsatt av Miljøverndepartementet, og er for eksempel strengere enn for vegtrafikk.

Digitale terrengmodeller brukes til å lage kart som viser utbredelse av både støy og synlighet for parken.

Beregningene er konservative og viser verst mulig tilfelle. Det tas for eksempel ikke hensyn til hindringer som skog og bygg eller varierende

lys- og værforhold. Støysonekart viser støyens utbredelse, hvor en lett kan se om bygg berøres av støy over grenseverdiene. Grensen fører normalt til at det ikke kan bygges vindkraft nærmere enn 0,8–1 km fra bebyggelse. Tilsvarende vil synlighetskartet vise områder parken vil synes fra, og antallet helt eller delvis synlige turbiner.

Bilder tatt fra utvalgte steder som turmål, kulturminner eller bygg brukes til å lage en fotorealistisk visualisering. I et bilderedigeringsprogram manipuleres vindkraftverket inn. Bevegelse kan vises ved å animere roterende blader inn i fotomontasjen.

Rambøll er gode på å lage virtuelle modeller. I disse kan man simulere lysforhold, navigere mellom turbinene som roterer, kjøre langs en vei eller sjekke utsikten fra viktige landemerker.

13

Tre kjappe om vindkraft Hvor bekymret er du for todelingen i den norske økonomien?

Hvorfor bør Norge satse mer på fornybar energi?

Hva er viktigst å ta hensyn til ved utbygging av vindkraft?

Naturverneren Silje Lundberg – leder i Natur og ungdom Mer bekymret enn noen gang for oljeavhengighet som samtidig gir kunstig høye lønninger og presser andre næringer. Vi skyter oss selv i foten. Økonomien vår blir sårbar, og investering av pensjonspenger i fossilt gjør oss enda mer sårbare. Erna Solberg har uttrykt bekymring for oljeavhengigheten – dersom hun mener alvor, må utvinningstempoet ned.

Klimaendringene krever handling. 95 prosent av elektrisiteten er fornybar, men over halvparten av energiforbruket er fossilt.

Derfor må Norge satse på fornybar energi som erstatning for fossil. Samtidig gir de værgitte forutsetningene landet vårt en unik mulighet til å bidra til energiomlegging i Europa. Når det verken blåser eller sola skinner, kan vi levere kraft. Motsatt kan vi importere kraft fra dem når det blåser ekstra mye, for å holde igjen vann i magasinene til kalde vintre.

Det er fullt ut mulig å bygge miljøvennlig vindkraft, men da må det stilles tøffe krav. Å bygge i viktige leveområder for hubro er en dårlig idé. Samtidig har vi parker som er bygd uten tap av ørn, slik som Bessakerfjellet vindpark. Hensynet til rødlistede arter, verdifulle naturtyper og verna områder trumfer det meste. Men en persons oppfatning av om vindturbiner er stygge eller vakre, kan ikke være avgjørende for å løse klimakrisa.

Den grønne politikeren Rasmus Hansson – stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne Den er selvforsterkende, skyver næringslivet i feil, dvs fossil, retning og gjør Norge dårligere forberedt på en framtid der vi må basere velferden på det som blir den svake delen av økonomien.

Uansett hva en mener om klimaendringer og ansvar, blir vi om ikke mange tiår en del av en global grønn økonomi, og vi må utvikle et annet grunnlag for næringsliv og velferd enn petroressruser. Vi er privilegerte, med store vindressurser og økonomiske ressurser og høy kompetanse på å forvalte energi og bygge og drifte store marine installasjoner. Dette bør vi satse på i dag, slik at vi er i posisjon for det som må komme. For de som er interessert i klimautviklingen og de enorme lidelsene det vil påføre svært mange mennesker, er det et poeng å bruke noe av gevinsten vi har fått på å øke global temperatur, til å hindre at ødeleggelsene blir større.

Vi må lage nasjonale planer for energiutviklingen og et CO2-budsjett som driver fram en aktiv energiomlegging og får utslippene systematisk og kraftig ned. Disse må avklare hvor det er høyest konflikt med naturverdier, estetiske verdier og andre verdier, slik at vi kan gjøre kvalifiserte valg om hvor vi vil bygge hva. Vind bør prioriteres spesielt, med bedre avskrivingsregler, og en omlegging av elsertifikatene i større favør av vind bør vurderes. Det må satses i «Mongstad-klasse» på et test- og utviklingssenter for havvind. Forutsetningen for vindsatsing er imidlertid at den kobles til forpliktende utfasing av fossil energi.

Vi har ikke bruk for vindutbygging som gir økt eloverskudd, lave priser, lite effektivisering, ødelagt natur og ingen klimagevinst.

Prosjektutvikleren og investoren Harald Dirdal – daglig leder og partner i Havgul Clean Energy AS Petroleumskatteregimet gir få incentiver for oljenæringen til å bremse lønnsnivået, og det rammer annen industri.

Spesielt norsk eksport. Men dette er også en stor mulighet om vi er smarte. Offshore leverandørindustri er meget produktiv og innovativ, og klarer vi å utvikle industrielle ben der dette er konkurransemessig viktigere enn produktkostnader, vil vi kunne opprettholde levestandarden etter oljealderen. Hvis ikke, vil bakrusen bli hard og lang.

To grunner: Norge bør ta naturgitte fordeler i bruk som bidrag til å løse klimautfordringen samt kapitalisere på fornybar energi. Med det mener jeg vi bør bygge ut vindkraft og bruke denne til å frigjøre vannkraft som balansekraft og verdifull eksportvare til kontinentet. Denne eksportvaren vil på sikt kunne erstatte den fossile. Det er en fantastisk mulighet, og det er ikke mange andre land som kan regulere uregulerbar kraft med en fornybar kraft.

Historien har vist at dersom en skal skape industri, må en skape et hjemmemarked. Potensialet er størst innen offshore vind, der en virkelig kan kapitalisere på norsk offshorekompetanse inn i et nytt industrielt ben.

Det er viktig å ha et betydelig kraftoverskudd i Norge. Det sikrer stabilt lave priser, noe som er attraktivt for kraftkrevende industri. Tiår med mindre kraft og volatile priser har ført til nedleggelser. Denne trenden er i ferd med å snu. Årsaken er betydelig mer vindkraft inn i systemet som presser prisene.

Vindkraft må bygges der det er tilstrekkelige vind. Dessverre er vindkraftverk, i likhet med andre kraftverk, plasskrevende og medfører miljømessige konsekvenser. Fordelen og nødvendigheten av vindkraftetablering må derfor nøye vurderes opp mot ulempene. Men husk at vindturbiner kan skade enkeltindivider, mens klima kan utrydde arter.

MYTEBRYTERE! – Vindkraft ødelegger landskapet.

Jasså? Noen foretrekker å se oljerigger, kjøletårn fra atomkraftanlegg eller røykskyen fra kullkraftverk. Andre gjør det trolig ikke.

For hver 10 000. fugl som blir drept, skyldes én vindkraft. Ca. halvparten skyldes kollisjoner med bygninger og vinduer.

Kilde: Greenpeace

14

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Hordalands første

vindpark åpnet I september i år ble vindparken på Midtfjellet i Fitjar kommune i Hordaland høytidelig åpnet. Utbyggingen startet høsten 2011 og totalt er det bygd 44 vindturbiner fordelt på to byggetrinn. Årsproduksjonen vil være om lag 350 GWh, tilsvarende årsforbruket til 17 500 husstander. Det er bygget 27 kilometer med vei på Fitjarfjellet i tillegg til trafo-stasjoner, oppstillingsplasser, fundamenter og en ny høyspenningslinje.

Mens byggetrinn 1 støttes av Enova SF, er byggetrinn 2 det første store vindkraftprosjektet som baserer seg på inntekter fra elsertifikater. Midtfjellet Vindkraft AS eies av Fitjar Kraftlag, Østfold Energi, EB Kraftproduksjon og Vardar Boreas.

Zephyr – viktig brikke i utbyggingen Vindkraftselskapet Zephyr utvikler, bygger og drifter vindkraftanlegg i Norge.

Zephyr stiller med prosjekt- og fagledelse for Midtfjellet vindkraftverk og bidrar med erfaring og kompetanse fra andre vindkraftprosjekter. Zephyr er operatør for Mehuken vindpark i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane og utvikler en vindkraftportefølje på over 1000 MW, noe som tilsvarer 300-400 vindturbiner. Selskapet eies av Østfold Energi, Vardar, EB Kraftproduksjon og DONG Energy.

Se vindmøllene reise seg på Midtfjellet!

zephyr

Zephyr AS Telefon: 69 11 25 00 post@zephyr.no www.zephyr.no

Midtfjellet Vindkraft AS Telefon: 53 45 76 00 post@midtfjellet.no www.midtfjellet-vindkraft.no

15

SNAKKER SAMMEN: – Vi gjør det vi kan for å bidra til en koordinert fremdrift, og har brukt de siste månedene til å sette oss inn i konsesjonsbetingelsene. Nå har vi god dialog med øvrige aktører og myndigheter. Det er h

Forbereder fornybarløftet I august fikk Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind) endelig konsesjon til fire store vindkraftprosjekter i Midt-Norge. Nå jobber selskapet med å forberede de omfattende planene, som henger tett sammen med andre vindparker og kraftlinjer. Utbyggingen kan bli det største løftet for fornybar energiproduksjon på flere tiår.

FREMTIDSBILDE: Slik kan Geitfjellet vindpark (170 MW) i Snillfjord kommune bli seende ut. Bildet er en fotomanipulasjon av hvordan vindparken vil ta seg ut dersom den blir bygget.

Da Agder Energi og Statkraft i 2009 slo sammen sine satsinger på norsk, fastlandsbasert vindkraft i selskapet Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind), var det få som trodde det skulle gå fire år før man satt på en liten portefølje rettskraftige konsesjoner. Så feil kunne man altså ta.

Mange megawatt i slengen På disse fire årene har SAE Vind rukket å bygge opp en omfattende portefølje med vindkraftprosjekter, men først i august løsnet det altså for selskapet.

– Vi er strålende fornøyd med å få konsesjon til disse prosjektene. Vi har utviklet disse i nært samarbeid med kommunene og over svært lang tid, sier Anders Gaudestad, administrerende. direktør i SAE Vind.

Selskapets visjon er å være den ledende aktøren for landbasert vindkraft i Norge.

Nå har Gaudestad og hans stab fått konsesjon for vindparkene Storheia (220 MW) og Kvenndalsfjellet (120 MW) i kommunene Åfjord og Bjugn på Fosen, og for vindparke-

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

ERFARING FRA UTLANDET: Vi bruker alt vi har av erfaring og kompetanse når vi nå forbereder investeringsbeslutninger. Vi har eiere i ryggen som har bygget mye vindkraft de siste årene, og denne rutinen kommer godt med nå, sier Gaudestad. Bildet (t. h.) er fra byggingen av Statkrafts vindpark Stamåsen i Sverige tidligere i år.

Fem konsesjoner i Midt-Norge, totalt: Installert effekt: 735 MW Årlig kraftprod.: 2,3 GWh Antatt investering: ca. NOK 9000 mill.

SAE Vind (Statkraft Agder Energi Vind DA) er et selskap eid av Statkraft og Agder Energi og skal utvikle, bygge og drifte landbasert vindkraft i Norge. SAE Vind skal være den ledende aktøren innenfor landbasert vindkraft i Norge. www.saevind.no

Bjugn kommune på Fosen i Sør-Trøndelag Vertskommune for: Storheia vindpark (220 MW) Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag Vertskommune for: Geitfjellet vindpark (170 MW) Svarthammaren vindpark (150 MW) Åfjord kommune på Fosen i Sør-Trøndelag Vertskommune for: Storheia vindpark (220 MW) Kvenndalsfjellet vindpark (120 MW) Hitra kommune i Sør-Trøndelag Vertskommune for: Hitra 2 vindpark (75MW)

helt nødvendig for å få til et felles løft, sier administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind.

i Midt-Norge ne Svarthammaren (150 MW) og Geitfjellet (170 MW) i Snillfjord kommune. I tillegg ble det gitt endelig konsesjon til nettilknytningen som gjør det mulig å realisere vindparken Hitra 2 (75 MW). Vindparken fikk endelig konsesjon i fjor og er en utvidelse av Statkrafts eksisterende vindpark på øya. Det gir totalt 735 MW mulig vindkraft for SAE Vind i Midt-Norge.

Tøff tidsplan Olje- og energidepartementet ga samtidig konsesjon til en rekke andre vindparker og kraftlinjer i Midt-Norge. Vindkraftkonsesjonene var samlet på 1300 MW, såpass omfangsrikt at olje- og energiministeren kalte dette for «verdens største vindkraftprosjekt». Dersom de omfattende planene gjennomføres, vil de bidra til å realisere Norges mål om utbygging av mer fornybar energi, og kraftflyten mellom nord og sør vil styrkes. Midt-Norge vil også bli tyngdepunkt for norsk vindkraft og får økt forsyningssikkerhet.

Vindparkene og kraftlinjene i området er gjensidig avhengige av hverandre for å kunne

realiseres. Uten investeringer i vindparker, ingen kraftlinje. Uten kraftlinje, ingen vindparker. Komplekst nok i seg selv, men i tillegg er det en tidsfrist som vindkraftprosjektene må rekke. De må nemlig settes i drift innen utløpet av 2020 for å kvalifisere for elsertifikater, som er nødvendige for at de store investeringene skal være lønnsomme.

– Situasjonen er kompleks, og tiden er knapp, men vi gjør det vi kan for å bidra til en koordinert fremdrift. Vi har brukt de siste månedene til å sette oss godt inn i konsesjonsbetingelsene, og har innledet gode dialoger med øvrige aktører og myndigheter. Det er helt nødvendig for å få til et felles løft, poengterer Gaudestad.

De andre aktørene som SAE Vind-sjefen peker på, er de som fikk konsesjoner samtidig som SAE Vind: Sarepta Energi, Zephyr, TrønderEnergi Nett og Statnett. I tillegg er vertskommunene Bjugn, Hitra, Snillfjord og Åfjord viktige aktører.

I et krevende marked har mange sådd tvil om hvorvidt prosjektene vil være flyvedyktige

når selskapene setter seg ned og regner på lønnsomheten. For SAE Vind dreier det seg antakelig om rundt regnet 9 milliarder kroner i investeringer til sammen. Gaudestad kan ikke love noe, men er likevel forsiktig optimistisk: – Dette er gode, gjennomarbeidede prosjekter som viste lønnsomhet på tidspunktet da vi søkte om konsesjon. Det er riktig nok noen år siden, og vi skal ikke legge skjul på at det er et krevende marked for tiden. Det er for tidlig å si noe sikkert, men vårt ønske er å få dette til sier han.

Bruker erfaring fra Sverige og Skottland Når regner SAE Vind-sjefen med at han kan si noe sikkert om hvorvidt investeringene blir gjennomført?

– Vi samkjører oss med utbyggingen av sentralnettet og utarbeider nødvendig grunnlag for investeringsbeslutning, så i første halvdel av 2015 bør vi kunne konkludere for prosjektene på Fosen, og mot slutten av 2016 for prosjektene i Snillfjord. Vi snur alle steiner

og bruker alt vi har av erfaring og kompetanse når vi nå forbereder investeringsbeslutninger.

Vi har eiere i ryggen som har bygget mye vindkraft de siste årene, og denne rutinen kommer godt med nå, sier han.

Anders Gaudestad sikter til at Statkraft de siste to årene har fattet investeringsbeslutninger på oppunder 9 milliarder kroner for til sammen 633 MW i Sverige og Skottland.

I hvert av landene har en vindpark blitt satt i drift tidligere i år, mens ytterligere én vindpark er i ferd med å ferdigstilles i Skottland.

I Sverige er tre vindparker fortsatt under bygging, den største av disse er på hele 270 MW. – Det er klart det er en trygghet å vite at vi har erfaring med den nyeste teknologien og vellykket gjennomføring av tilsvarende prosjektomfang når vi skal planlegge prosjektene i Midt-Norge. Rent geografisk er det heller ikke store avstanden mellom det som bygges i Jämtland og Västernorrland i Sverige og det som er planlagt i Midt-Norge.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Norges første offshore vindpark? Siragrunnen på fylkesgrensen mellom Vest-Agder og Rogaland kan være første steg ut i havet for norsk vindkraft.

Offshore vind Norsk kompetanse og ressurs et fortrinn i et eksponentielt marked Vi feiltolker ofte risiko som usikkerhet, som Al Gore nylig bemerket i WSJ. Norge bør ikke se på oljeprisen som et usikkerhetsmoment, men heller anerkjenne risikoen for at den faller under produksjonskostnadene.

Klimaendringer krever tiltak for å diversifisere økonomien. Offshore-vindkraftindustrien fremstår som en perfekt kandidat.

Norge har utviklet en unik ekspertise gjennom den maritime sekoren og petroleumssektoren som kan gi synergier i offshore vind. Norges vindressurser er de beste i Europa, og kysten gir en mulighet til å utvikle dyphavsteknologier for eksport til land som Japan og USA. Men Norge, uten kommersielle offshore vindprosjekter, henger allerede etter sine naboer. For å bli en sentral aktør kreves det signalprosjekter som viser teknologien. Mangelen på et hjemmemarked er en

trussel for norske selskapers ledelse.

25 % av Norges klimagassutslipp kommer fra oljesektoren. Teknologien for å elektrifisere plattformene med offshore vind er tilgjengelig og kan gi oljeselskapene en mulighet til å bidra til klimatiltakene.

Norges konkurransefortrinn i offshoresektoren forsvinner raskt. I dag står Norge overfor et kritisk valg.

Et valg mellom å satse hele landets fremtid på en sektor med økende risiko og kostnader, og å gi fremtidige generasjoner en mulighet til å utnytte sin eksepsjonelle vindressurs og skape en sterk og bærekraftig industri.

Caroline Brun Ellefsen, rådgiver i NORWEA. Hun har en MS fra MIT i Technology & Policy og jobbet der med integrering av vindkraft i USAs strømnett. Hun har også jobbet som rådgiver i vindkraftprosjektfinansiering for EDF og som teknologispeider for ren teknologi.

FOTO: KRISTIN SVORTE

Nygårdsfjellet vindpark.

FOTO: NORDKRAFT VIND

Norsk vindkraft mot 2020 Det svensk-norske elsertifikatmarkedet skal generere 26,4 TWh ny, fornybar energi. Norsk vindkraft vil stå for en god del av dette.

Hvor mye det blir, er opp til markedet. Vi tar en titt i spåkulen.

Hvis vi antar at utbyggingen blir broderlig fordelt mellom landene, vil Norge bygge ut 13 TWh. Ettersom ordningen er teknologinøytral, vil det bli en konkurranse mellom vindkraft, vannkraft og andre fornybare teknologier. De fleste eksperter er samstemte om at vind vil ta en god del av markedet.

I Norge anslår de 6–7 TWh ny vindkraft innen 2020. Men hvor mye er egentlig dette?

Antall turbiner Moderne, norske vindkraftparker produserer rundt 3000 MWh per MW installert i året, på fagspråket referert til som fullast-

18

timer. Høg-Jæren (den nyeste parken som har produsert i minimum ett helt år) produserte 3310 fullasttimer i 2012. Et fornuftig anslag på 3000 fullasttimer og 7 TWh vindkraft tilsvarer en installert effekt på 2300 MW. Da moderne turbiner vanligvis har en effekt fra 2,3 til 3 MW, tilsvarer dette 800 til 1000 vindturbiner. Størrelsen på en park varierer typisk mellom 50–150 MW. Med et gjennomsnitt på 100 MW tror markedet på om lag 30 parker i Norge.

Arealinngrep For at turbinene ikke skal «stjele vind» fra

hverandre, plasseres de med en avstand på 5–6 ganger diameteren til rotoren.

For dagens turbiner vil det si 350–700 meter, så i praksis kan det monteres 2–3 turbiner per 1 km2. 2–3 % av arealet blir direkte fysisk berørt med veier, fundamenter, tårnoppstillingsplasser, trafostasjoner og driftsbygg. Resten av området disponeres av grunneierne, og allemannsretten gjelder.

Hvis det blir bygget 1000 turbiner innen 2020, vil det totale planområdet utgjøre 400 km2, men arealinngrepet utgjør 8 km2.

Det norske landarealet er til sammenligning ca. 360 000 km2.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

ILLUSTRASJONSFOTO: SIRAGRUNNEN VINDPARK

Påvirker vindturbiner naturen?

Med mer enn 110 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vår faggruppe innen energi er et av landets største og sterkeste fagmiljøer, med 15 advokater.

Vi følger utviklingen nøye og har bred erfaring fra en rekke energiprosjekter. Dette gjør oss godt rustet til å finne de beste løsningene for aktørene innen energibransjen.

Kontakt: Aksel S. Tannum • E: a.tannum@haavind.no Johan Fr. Remmen • E: j.remmen@haavind.no Jarle W. Holstrøm • E: j.holstrom@haavind.no

Løsninger finnes

Bygdøy allé 2, NO-0101 Oslo • T: (+47) 22 43 30 00

www.haavind.no

www.kvale.no

Bransjekunnskap og juridisk spisskompetanse Kvale er et av Norges ledende advokatfirmaer for energisektoren Våre advokater har spesialkompetanse innen vindkraft Kjøllefjord Vindpark.

Lurer du på hvordan det er å ha en vindturbin som nærmeste nabo? Eller om jakten blir forstyrret av vindkraftutbyggingen?

Svenskene har hatt en betydelig utbygging av vindkraft det siste tiåret. Erfaring og forskningsinnsatsen er også større.

Resultatene en finner, er høyst relevante for norske forhold.

Vindval er et svensk kunnskapsprogram initiert i 2005 som et samarbeid mellom Energimyndigheten og Naturvårdsverket. Kunnskapsprogrammet

FOTO: OLE TOBIAS RANNESTAD, NATURRESTAURERING

består av over 30 ulike forskningsprosjekter om vindkraftens påvirkning på mennesker, miljø og natur. Deltakelsen fra miljø- og energiforvaltningen sikrer programmets uavhengighet. Svenske myndighetene ser verdien av kunnskap og kunnskapsspredning og forlenger programmet til 2016.

Vindval har egne nettsider (www.vindval.se), der en enkelt finner rapporter, illustrerende filmer og populærvitenskapelige brosjyrer om temaene.

Her kan du se filmer om støy fra vindturbiner og fuglers kollisjoner med vindturbiner og lese rap porter om hjortedyrenes reaksjon på økt aktivitet.

Vi tilbyr solid bransjekunnskap, tett oppfølging og juridisk bistand av høy kvalitet

Med 65 advokater kombinerer Kvale Advokatfirma full faglig bredde, med spisskompetanse innen sentrale fagområder Per Conradi Andersen E-post: pca@kvale.no Tlf.: 22 47 97 89

Christian Poulsson E-post: cpo@kvale.no Tlf.: 22 47 97 58

Yngve Bustnesli E-post: ybu@kvale.no Tlf.: 22 47 97 65

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Møllestua i Bessakerfjellet Vindpark er Fosens mest besøkte sted.

FOTO: TRØNDERENERGI

Med vindkraft som Hydrogen – en vinn/vindteknologi Teknologien er moden. En hydrogenbil tilbyr nå samme kjørelengde og brukervennlighet som en vanlig bil, bedre kjørekomfort, og konkurransedyktig pris fra 2015.

Vi trenger hydrogen om vi ønsker null utslipp fra bilparken. Det reflekteres hos alle de store bilprodusentene. Hyundai lanserte en hydrogenbil i markedet i år, Toyota og Honda i 2015.

Hydrogen er viktig i et fornybart energisystem. Store mengder fornybar energi medfører store variasjoner i elektrisitetsproduksjonen. Gjennom å konvertere overskuddselektrisiteten til hydrogen tar vi vare på den for senere bruk – en vinn/ vind-teknologi.

20

Det blåser godt i den lille kystkommunen Roan på Fosenhalvøya.

Med få hindringer og lite motstand treffer vinden fra Norskehavet fastlandet.

på totalt 1300 MW. En av disse parkene ligger i Roan kommune og vil bli fire ganger så stor som Bessakerfjellet er i dag.

– Det er gitt konsesjon til en ny og større park. Selv om eiendomsskatten fortsatt er viktig, håper vi at denne parken vil føre til enda flere arbeidsplasser, med økt bosetting og andre ringvirkninger som følger av dette. Næringslivet er på hugget, og vi går en ny, spennende tid i møte.

Vindparken som TrønderEnergi bygde på Bessakerfjellet, er et godt bevis på at Fosenhalvøya er godt egnet for vindkraft.

Parken, med 25 vindturbiner, stod ferdig i 2008 og gir i dag strøm til nær 9000 husstander.

Jan Helge Grydeland representerer Senterpartiet og tok over som ordfører i Roan kommune etter valget i 2011. Dette var etter at Bessakerfjellet Vindpark var satt i drift, men tidsnok til prosessen rundt en storstilt plan for utbygging av mer vindkraft på Fosen.

Bessakerfjellet Vindpark har hele tiden vært et ønsket prosjekt. Stor lokal oppslutning og lite motstand preget utbyggingen, og parken ble ikke påklaget til Olje- og energidepartementet.

Mer vindkraft i Roan Høsten 2013 ble det gitt endelig konsesjon til åtte nye parker på Fosen og i Snillfjord

Tyske kvalitetsturbiner fra Enercon kler Bessakerfjellet.

FOTO: TORE WUTTUDAL, TRØNDERENERGI

Vindkraften vil bli en enda viktigere næring for kommunen og dens fremtid, sier Grydeland.

Vindparken har ikke skremt folket – Aldri tidligere har fjellet vært så mye brukt som etter at tilgjengeligheten økte, forteller Grydeland.

Møllestua, besøkshytta på Bessakerfjellet, er et yndet turmål, men mange kommer også ditt for «å ta en kikk» på hva disse møllene er for noe. Fosen måler besøkstreff på alle sine viktigste turist- og friluftsmål, og med klar margin er Bessakerfjellet den mest besøkte plassen på Fosen.

– Vi jobber med et initiativ overfor Hurtigruten for å få dem til å legge til ved dypvannskaien i Roan, som ble bygget i forbindelse med Bessaker-utbyggingen.

Den utbedrede infrastrukturen som utbyggingen førte med seg, gir oss nye muligheter for næringsliv. Vi tror de positive sidene ved en utbygging overgår de negative, og det er viktig for kommunen å se mulighetene, forteller ordføreren.

Ordføreren var i utgangspunktet en stor vindkraftmotstander på grunn av naturinngrepene han fryktet, etter å ha opplevd hvordan vannkraften på kontroversielt vis ble bygget ut.

– Da jeg så og opplevde Bessakerfjellet,

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Ytre Vikna brukes av ung og gammel.

FOTO: KNUT GRINDVIK

Ut på tur i Trøndelag I TRØNDELAG er det flere turmuligheter i vindkraftens verden. Den kanskje mest besøkte muligheten er Møllestua i Bessakerfjellet Vindpark i Roan kommune. Det bor 1000 mennesker i kommunen, allikevel har Møllestua, beliggende 384 meter over havet, 2000 besøkende i året. Turen fra riksveien og opp er på tre kilometer.

Vel fremme passer det ekstra godt med en kopp kakao og en appelsin.

Les mer på tronderenergi.no.

Ved Ytre Vikna vindkraftverk kan du gå, låne sykkel eller enkelte dager kjøre opp til parken. Vel fremme vil det være kaffesalg fra tiltaksnemda.

Ytre Vikna er bygd ut som trinn 1, og det foreligger planer om flere turbiner. I mellomtiden er det satt opp visningsbygg og en permanent gapahuk, og det er etablert grillplass.

En utmerket plass å ta med barna.

Les mer på sareptavind.no.

Sus fra vindmøller?

FOTO: TRØNDERENERGI

nabo ble jeg imponert over hvor små inngrepene faktisk var, og hvor dyktige man hadde blitt til å tilpasse veiene etter landskapet. Man minimerte skjæringene og revegeterte og tok i størst mulig grad hensyn til natur og miljø gjennom arealplanlegging. Helt i strid med hvordan jeg hadde opplevd den store vannkraftutbyggingen. Jeg innrømmer at jeg rett og slett ble omvendt, sier Grydeland.

– Faktisk er det slik at jeg blir vennskapelig mobbet av de som da var mine motstandere, smiler han avslutningsvis.

MYTEBRYTERE! Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at vindkraftstøy er mer skadelig enn vanlig støy.

Kilde: Naturvårdsverket, se mer: http://Vimeo.com/15844523

50 000 boligsalg ved 67 vindparker ble studert av Lawrence Berkeley National Library: – Vi finner ingen bevis for at vindkraft påvirker boliger verdi.

Kilde: Actonfacts.org Siden tredje kvartal 2009 har kostnadene ved å utvinne elektrisitet fra vindkraft falt med 18,9 %.

Kilde: Actonfacts.org

KAI GJESSING vet hvordan det er å bo med vindmøller som nærmeste nabo. Fra huset ved Brandsfjorden ser han 16 av 25 møller på Bessakerfjellet. I luftlinje er det 1,5 km, og det er lite landskap eller vegetasjon til hinder for synslinje eller eventuell lyd.

– I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til vindmøller på Bessakerfjellet, men jeg var aldri noen sterk motstander, sier han Etter fem år med en park som nabo har den blitt en del av omgivelsene, og den er ikke lenger et fremmedelement, selv om den er der.

– Refleksblink eller skyggekast finnes ikke, men det skal sies at det har blitt noe mer lyd enn hva jeg forventet. Ikke slik at det er plagsomt. Lyden blir en fort vant med, slik det er å bli vant med lydbildet i byen eller ved veien, fortsetter han. Lyden her er vesentlig lavere, og jeg må lytte nøye for å merke noe. Jeg kan nok si at jeg hører lyd fra parken 1–5 ganger i løpet av en måned.

Det må være både uheldig vindretning og vindstyrke for at det skal skje. Det blåser mer om vinteren, så dette skjer sjeldnere

Turbinene reises på Bessakerfjellet.

FOTO: TORE WUTTUDAL, TRØNDERENERGI

om sommeren, forteller Gjessing.

Hvordan var anleggsperioden?

– Under byggeperioden var jeg ikke plaget i det hele tatt. Anleggsveien lå på den andre siden av fjorden, så transporten var selvfølgelig ikke noe problem. Hvis jeg så nøye etter, kunne jeg kanskje se anleggsmaskinene på fjellet, men det var alt, avslutter han.

21

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

FOTO: ISTOCK

Mye som skjer i grønn sektor Aktiviteten i Nordens kraftsektor øker, og den internasjonale interessen er stor. John Turesson merker økt etterspørsel etter spesialkompetanse på infrastruktur og energi.

– Vår avdeling jobber mye mot energi og infrastruktur, forklarer Turesson. Han leder SEBs arbeid i Norge med å strukturere finansieringsløsninger for prosjekter og oppkjøp innen flere industrier. Over landegrensene har avdelingen blant annet vært med å finansiere 25 vindkraftprosjekter i Skandinavia, Finland, Tyskland og Storbritannia.

– Vi samarbeider ikke bare med vanlige banker. På gjeldssiden jobber vi også med institusjoner som utviklingsbanker, multilaterale banker og forsikringsselskaper. Vi ser også på leasingløsninger og leverandører som investerer direkte i prosjekter.

Livselskapene kommer Blant de mest spennende aktørene fremover vil skandinaviske livselskaper være, mener Turesson.

– Til nå har de vært ganske motvillige mot å gå inn og ta reell prosjektrisiko uten dekning fra for eksempel eksportkredittinstitutter. Jeg tror dog ikke det er lenge til vi ser flere av livselskapene delta på lik linje med bankene, fortsetter han. SEB er vant med å invitere inn andre finansinstitusjoner som medlångivere, og det tror Turesson de kan gjøre mer av: – Vi har allerede syndikert ut deler av våre lån i visse infrastrukturtr ansaksjoner til skandinaviske livselskap, og det er ingen grunn til at den trenden ikke skal fortsette, mener han.

Kommunene tenker nytt Store profesjonelle investorer utelukker ikke kommunalt eierskap. Snarere tvert imot, mener SEBs clean energyleder Peter Knutzen. Banken leverer en rekke tjenester innen dette markedsområdet, fra prosjektfinansiering via

22

obligasjonslån til analyse, oppkjøp og fusjoner.

– Jeg merker en økende vilje hos kommunene til å slippe til ekstern kapital. Mange små kommuner og kraftselskap har ikke muskler til å løfte nye store investeringer alene. Ved å invitere eksterne krefter får de muligheten til å få en del av avkastningen uten å tømme kommunekassen i investeringsfasen, forklarer han.

– Investeringene er ofte så store at kraftselskapets alternativ til et deleid anlegg er at det ikke blir noe anlegg.

Nye kabler er nødvendig En motivasjon for å bygge mer fornybar energi i Norge og Norden er å redusere utslipp av klimagassen CO2. SEBs Bjarne Schieldrop råvareanalytiker Bjarne Schieldrop mener effekten vil utebli hvis man ikke setter seg i stand til å selge fornybar kraft.

– Nå er det ikke så mye CO2 å kutte i kraftforsyningen i Norden. For at den planlagte utbyggingen av fornybar energi skal komme klimaet til nytte, må vi ha på plass kabler til kontinentet og Storbritannia for å erstatte eksisterende CO2-intensiv kraftforsyning der. Hvis man bygger mer fornybar energi, men ikke kabler, risikerer man isteden å drepe en hel næringsgren ved hjelp av overkapasitet. Schieldrop er imidlertid optimistisk på klimaets vegne: – Jeg tror at den nye regjeringen ser denne problemstillingen og sørger for å legge til rette for at nødvendige kabler faktisk blir bygget ut.

Peter Knutzen Klima og miljø er tilbake Gjennom årene med finanskrise har klima og miljø fått mindre oppmerksomhet globalt. Schieldrop tror vinden vil snu: – Under den økonomiske krisen har det vært svært lite politisk handlingsrom både for lokale og paneuropeiske tiltak. Da er det ikke veldig overraskende at kollapsen i den europeiske CO2-prisen fortsatt ikke har blitt møtt med nødvendige grep. Europa er nå tilbake i økonomisk ekspansjon. Politikerne kan igjen adressere klima- og miljøutfordringene, som ikke har blitt mindre alvorlige siden sist. Vi venter derfor at klima og miljø kommer tilbake på den politiske agendaen med fornyet kraft.

John Turesson

GRØNNE OBLIGASJONER For å skape en effektiv kapitalstruktur for clean energy-prosjekter innenfor hydro, vind, bio og sol må prosjekteier ha tilgang til ulike kapitalkilder for gjeld og egenkapital. SEB er en ledende aktør i tilrettelegging av «grønne obligasjoner» gjennom et samarbeid med Verdensbanken som ble startet i 2007/2008.

En grønn obligasjon vil være, og er, en viktig brobygger mellom investorer og sponsorer.

Investor kan få grønne karakteristikker på sine investeringer, og prosjekteier diversifiserer sin gjeldsbase mot investorer som forstår og jobber aktivt med klimavennlige prosjekter.

En grønn obligasjon er et supplement til tradisjonell finansiering og en fin kilde til å tiltrekke seg klimavennlig kapital.

Lise Nymark, LongOrv Design – Foto: Kristiansen

Ser du de enorme mulighetene i dette bildet?

Bølgekraft - et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr DU kan ta del i.

Det norske energiselskapet Ocean Energy er en pioner i arbeidet med å sikre tilgang til det som kan bli en av fremtidens viktigste energikilder: Bølgekraft. Nå har vanlige små-sparere og investorer mulighet til å ta del i utviklingen av et spennende industrieventyr – med en grønn og bærekraftig profil!

Utnyttelse av bølgekraft har til nå vært sterkt begrenset av én stor hindring: Nemlig havari under periodene med ekstremvær til havs. Men selskapet Ocean Energy har de siste årene utviklet og fått patentert en løsning som vil løse dette problemet.

Slik fungerer det: Med «The Storm Buoy», stormbøyen, kan et bølgekraftverk motstå de enorme naturkreftene som inntreffer under uvær og stormer på havet uten at anlegget er unødvendig overdimensjonert. Det skjer ved at den flytende delen av kraftverket senkes under vann ved ekstremsituasjoner, og dermed «rir været av». Selve generatoren er trygt plassert på havbunnen. «The Storm Buoy» utvikles i samar-

beid med Universitetsmiljøet i Trondheim og det maritime kompetanse-clusteret på Nordvestlandet. Prosjektet er grundig evaluert og støttes av Innovasjon Norge, og nominert til DNBs Innovasjonspris.

Vil du ta del i det som kan bli et nytt, norsk industrieventyr?

Det ligger et enormt marked i utviklingen av nye og bærekraftige energikilder.

Norske myndigheter har tro på «The Storm Buoy», og ca. 50 % av prosjektet er allerede finansiert gjennom statlige Innovasjon Norge m.fl. I tillegg er en rekke andre, private og halvoffentlige investorer med. Nå kan også du få din andel av den

videre utviklingen. Vi inviterer til en «folkeemisjon», der alle nordmenn kan kjøpe seg inn i selskapet, med små eller større andeler. Det handler både om å gjøre en investering, og om å bidra til utviklingen av grønn energi for fremtiden. Vil du gripe muligheten?

Les mer om prosjektet, besøk hjemmesiden på www.ocean-energy.no Motta komplett informasjon ved å sende henvendelse til E-mail: oce@oce.as Eller kontakt vår telefon for komplett informasjon på: 88 00 30 40

w w w. o c e a n - e n e r g y . n o

Den unike overflateenheten «The Storm Buoy»

JA, DETTE ER FREMTIDEN OG DET VIL JEG VÆRE MED PÅ, SEND KOMPLETT INFORMASJON TIL: Adressate betaler for sending i Norge

NAVN:

Distribueres av Posten Norge

ADRESSE: POSTNR./STED: TLF./MAIL:

Ocean Energy AS Svarsending 8636 0097 Oslo

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Norges første vindkraftanlegg på elsertifikater Åsen II, lokalisert rett ved tettstedet Lyefjell i nærheten av Bryne, var den første vindparken i Norge som mottok elsertifikater.

Vindkrafthistorien på Åsen startet med Solvind sin vindkraftvirksomhet, da studentene Bjørn Hjertenes og Jan Thiessen kjøpte to brukte Vestas V20 fra Danmark. Med 100 kW og en totalhøyde på 32 m var dette et lite anlegg, men som det første kommersielle anlegget i Rogaland fikk det mye oppmerksomhet også i sin tid.

Etter 5 1/2 år ble de gamle, danske sliterne tatt igjen. Solvind var en del erfaringer rikere og ville nå satse på nyere teknologi. Endelig investeringsbeslutning kom med

Åsen II ved Lyefjell på Bryne er Norges første park i det nye elsertifikatsystemet.

elsertifikatsystemet som til slutt kom i 2012. Driftstart for Åsen II ble 4. mars samme år. De topp moderne Enercon-møllene med 800 kW generatoreffekt hver gir 12–13 ganger mer energi enn de gamle. Valg av kvalitet er en forutsetning for Solvind, også fordi de tilbyr andeler til eksterne potensielle eiere.

Prosjektet har god vind og høy aksept i lokalsamfunnet. Prosjektet har fått udelt positiv oppmerksomhet i offentligheten og av lokale og nasjonale myndigheter.

Møllene står rett ved den mye brukte turstien Gamle Prestaveien og 400 meter fra nærmeste bebyggelse. Således har dette også vært et testprosjekt for vindkraft i nærhet til turområder og bebyggelse.

I en større spørreundersøkelse utført av Solvind, har responsen vært overveiende positiv. Tomter i nærheten har blitt solgt uten problemer, og ifølge meglere har møllene hatt null negativ effekt.

TER K E J S FTPROer din samarbeidsA R K D VIN Sweco ferdigE G I kelrolle. tvikling, k L ø tu n p e G g s ti n ERRFApiller gode rådgivereinesntevrikkan hentes ut,t tivlinkdokraftprosjekt: V T I R INGE ative energiløsningeer, sstore tverrfaglige ugnedv er utviklingen av e N S Ø L ft v LE å stille og inno t hvor o nstadie ne du m ursbruk la le s p s å g re m li OPTIMA r s d r a ti ø sp fra rnyb viktige rosjekt, rav til fo v de raftp ende k r? et vindk en del a v Med øk d a ostnade e r m e s deg iljø og k table? e p alle fa m s? e i lp ? s u r re n k je d e a a jo h o n p s e rt s pa jekti kan kan støym aden roduk V i r p . tn ie l s ft m e a o ri e v en pros k m d d n s r ti d e g g p te o tt in o in e V in e t s tn u g ls N y r o e o n y lle still g nettilk g har E.O ed vindkraft. ell og la rbiner e dkomstflytte tu enter, a rge. I da lig nok o rbinmod o d å m tu ti N a v i v ber m d a rt r a n e e te fu n lg a sjek kun job r for ro ninge e m k p ttet vurd g o ir e sjekt? ft in s v n t Gir v ra n i e s k rt g n e kraftpro vurd tive lø e vind Sveri sitete d a d n a g n o a in p r o g v a e m e t k lt e r it y a r rg a d o t E utvikle n g med v støy, h rdert om oner i N man vu finne og bistå de renses a i 17 pers g å n v e a r d b k e e t i o m v t Har te c n e jek ind W. I Sw Hvorda Austri V om pros er 300 M kolleger.

Vind og t Ders v o o N c d e .O in w E iV 0S vi bistått og Austr dre 900 010 har våre an 00 MW 0 v 1 a r n e e v Siden 2 o dt o r vi fra n e på go se hente n portefølj ta e p isskom Øvrig sp www.sweco.no

24

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

MYTEBRYTERE! En gjennomsnittshusholdning (16 000 kWh) har en beregnet elsertifikatkostnad på 166 kroner i 2013.

Kilde: NVEs elsertifikatkalkulator

I Danmark stod tre husholdninger for halvparten av alle klager på vindkraft i 2012.

Kilde: Viden om Vind «Wind Turbine Syndrome» er en myte, uten noe hold i vitenskapelig arbeid.

Kilde: Chapman et. al 2013

Hva er elsertifikater, og hvor mye koster de meg?

Elsertifikater er en støtteordning for fornybar kraft i Norge og Sverige. Sammen skal vi bygge 26,4 TWh innen 2020.

Dette tilsvarer en økning på rundt 10 % av den samlede produksjonen i de to landene. Strømkundene vil av strømregningen se at kraftleverandørene har spesifisert den i elsertifikat- og strømpris.

Elsertifikatet skapes ved at produsenter av ny fornybar kraft får ett elsertifikat for hver MWh produsert i en periode over 15 år.

Elsertifikatprisen skapes ved at forbruker blir pålagt å kjøpe et antall elsertifikater tilsvarende en prosentandel av forbruket. Denne andelen er lik for alle og vil stige fra rundt 3 % i 2012 til drøye 18 % i 2020, før den igjen vil falle til 0 % i 2036. Salg av elsertifikatene til forbruker gir produsentene en ekstrainntekt i tillegg til kraftprisen. Dette vil stimulere til økt utbygging av fornybar kraft. I dag ligger prisen på elsertifikater rundt 20 øre/kWh, og det er dette produsenten får.

På strømregningen vil forbruker se dette som en post med elsertifikater og et tillegg på 1–4 øre/kWh (3–18 % av 20 øre/kWh).

FOTO: SOLVIND

Samtidig viser analyser at mer kraft inn i markedet vil redusere prisen på strøm. Flere analyser viser at strømregningen kan bli lavere med enn uten elsertifikater.

Prisen på elsertifikatene er ikke politisk bestemt, men avhenger av tilbudet og etterspørselen.

Bygges det for lite, vil prisen på elsertifikater stige, slik at flere prosjekter blir bygget, og motsatt.

Systemet vil dermed «styre» frem til 26,4 TWh. Les mer på nve.no.

FOTO: ISTOCK

Oljen er deres – vinden har vi felles Det blåser mye og hardt i nabolandene Norge og Sverige. Vi har Europas absolutt beste forhold for vindkraft. Mulighetene til å gjøre gode investeringer i svensk vindkraft er stor, både for selskaper og privatpersoner. Vindkraft er miljøvennlig kraftproduksjon, så din investering er god på flere måter. Vil du vite mer om hvordan du kan tjene penger på svensk vind? Da er det oss du skal snakke med.

Eolus Vind AB er Sveriges første komersielle vindkraftprosjekt. Siden starten i 1990 har Eolus etablert ca. 420 vindkrafverk. Blant våre kunder finnes institusjonelle investorer, energiselskap, småbedrifter, privatpersoner, økonomiske foreninger, vindkraftkooperasjoner, kommuner og eiendomsselskaper. Siden 2012 har vi vært etablert i Norge via datterselskapet Eolus Vind AS.

Kontakt oss | tlf.: +46 10 199 88 00 | info@eolusvind.com | www.eolusvind.com

25

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Positiv stemning for vindkraft i Engerdal – Fordelene ved en vindkraftutbygging vil være større enn ulempene. Den verdiskapingen som skjer i kjølvannet av en utbygging, vil gi oss nye utviklingsmuligheter, sier Lars Erik Hyllvang, ordfører i Engerdal kommune i Hedmark.

FOTO: ENGERDAL KOMMUNE

Et flertall i kommunestyret har anbefalt at Austri Vind gis konsesjon til utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Det foreligger fire utbyggingsalternativer, og kommunestyret går inn for det mest omfattende alternativet.

Planene om å bygge vindkraftverk i Engerdal ble lansert i 2010. Kvitvola/Gråhøgda har potensial for produksjon av 232–347 GWh med inntil 50 vindturbiner.

Siden 2011 er det blitt målt vind i en målemast 60 meter over bakkenivå. Vindressursen er blitt nøye analysert, og det viser seg at det er gode forhold for å produsere mye energi.

Engerdal kommune består hovedsakelig av fjellvidder og skog. En tredel av kommunens areal er vernet.

– Flertallet i kommunestyret mener at vi skal takle balansegangen mellom å være en utmarkskommune og en vind-

NVEs sluttbefaring av Kvitvola samlet mange engasjerte mennesker på fjellet i Engerdal.

kraftkommune, sier Hyllvang. For politikerne i Engerdal har eierskapet bak Austri Vind også vært viktig for den positive innstillingen til vindkraft. Austri Vind er eid av Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og Statskog, som alle er viktige samfunnsaktører i regionen, blant annet i Engerdal.

Dette inngir tillit til at en vindkraftutbygging vil være positivt for kommunen, sier han.

FOTO: EIDSIVA ENERGI

Hyllvang sier at politikerne har hatt god tid til å sette seg inn i saken. – Konsekvensutredningene har vært veldig grundige. En utbygging vil bety store investeringer i Engerdal. Det vil gi nye arbeidsplasser både i oppbyggingsfasen og i driftsperioden, sier han. Politikerne i Engerdal har også lagt vekt på at det er et politisk ønske i Norge at det bygges ut mer fornybar energi, for å ivareta miljøet.

Klimabarometer 2013:

Hva folk flest mener om vindkraft TNS Gallups Klimabarometer ble publisert tidligere i år. Vi anbefaler alle å lese hele rapporten.

• 70 % av befolkningen mener vi satser for lite på fornybar energi i Norge.

• Tre av fire nordmenn har et positivt eller svært positivt inntrykk av vindkraft.

Lista Vindpark.

FOTO: FRED. OLSEN RENEWABLES

I en tilsvarende undersøkelse fra Tyskland, som går mye lengre i sin «Energiomstilling», støtter hele 82 % av tyskerne målene. En annen undersøkelse rapporterer at hele 93 % av tyskerne mener at fortsatt vekst i fornybar energiproduksjon er viktig eller eksepsjonelt viktig. Tilsvarende hold-

ninger ser en i Storbritannia, men ingen slår våre danske naboer i støtte til vindkraft. Danskene får mer enn 25 % av sin elektrisitet fra vindkraft og bør bedre enn noen kjenne til konsekvensene. Allikevel er støtten overveldende til mer vindkraft hos våre danske venner, ifølge analysebyrået Megafon: • 91 % mener at det må bygges ut mer vindkraft.

• 85 % av de spurte svarte at det også må skje i deres nærområde.

• Hele 62 % av de spurte svarte at mer enn 50 % av dansk elektrisitetsproduksjon bør komme fra vindkraft.

Fremtidens generasjoner trenger mer fornybar energi Austri Vind – utvikler vindkraft i Innlandet basert på lokale ressurser og lokalt eierskap.

Vi skal fange vinden!

www.austri.no 26

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Offshore vindkraft – fornybar energi med stort potensial!

NTNU er sammen med SINTEF og IFE forskningspartnere i NOWITECH – Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (www.nowitech.no), som er finansiert av forskningsråd, industri og forskningspartnere.

Er du ung og lærelysten? NTNU trenger gode studenter innen offshore vindenergi.

Vil du bidra til bærekraftig energiproduksjon , er det muligheter ved NTNU innen mange studieprogram: Bygg og miljøteknikk, Energi og miljø, Industriell matematikk, Kybernetikk og robotikk og Marin teknikk.

Er du ansatt i industribedrift og ønsker komparative fortrinn?

NTNU bidrar til forskning og innovasjon innen offshore vindenergi og er interessert i å samarbeide med industrien for å realisere offshore vindkraft i Norge og internasjonalt.

NOWITECH Refereranseturbin: Bunnfast offshore vindturbin som egner seg for helhetlige studier.

Fagverkstrukturer for bunnfast vindturbiner viser seg konkurransedyktige – her har Norge mye kompetanse fra oljeindustrien. Ved NTNU finnes det miljø som kan bidra med optimeringsmodeller for slike fagverkstrukturer.

NTNU ønsker industriens bistand for å finansiere PhD-studenter – fremtidens teknologer innen offshore vindenergi.

Vindhastigheten i x-retning rundt et vindturbinblad – Computational Fluid Dynamics (CFD)-beregninger på tungregnemaskiner. Kjernen i vindkraft er overføring av vindens kinetiske energi via rotorbladene til mekanisk energi som så via generatorer overføres til elektrisk kraft. For å oppnå ønsket nøyaktighet krever dette utvikling av nye numeriske metoder – NTNU har kompetansemiljøer som driver med dette.

Offshore nett i Nordsjøen vil være svært viktige for å kunne utnytte potensialet for offshore vind på en best mulig måte for Europa. Til dette trengs det utvikling av ny teknologi, og ikke minst robuste styringssystemer som ivaretar nødvendig driftssikkerhet og fleksibilitet under drift. Laboratoriet som utvikles ved NTNU, er spesielt egnet for å utvikle og teste ulike styringsalgoritmer og verneløsninger.

KONTAKTPERSON: Trond Kvamsdal, NTNU (Chairman NOWITECH Scientific Committee) Trond.Kvamsdal@math.ntnu.no

Vindkraft Norconsult er Norges største rådgiver innen vannkraft og kraftsystemer, men visste du at vi også er en av Norges ledende konsulenter innen vindkraft? Vi kombinerer vår omfattende kompetanse innen vegplanlegging og konstruksjonsteknikk med solid kunnskap innen miljø og fornybar energi. Resultatet er optimaliserte utbyggingsløsninger med hensyn på terrengtilpasning, økonomi og produksjon.

Vi • • • • • •

bistår med bl.a.: Konsekvensutredninger og miljøoppfølging Veg- og transportplanlegging Geotekniske undersøkelser og fundamentløsninger Nettanalyser og planlegging av nettilknytning Prosjektledelse, byggeledelse og HMS-koordinering Rådgivning ved anbuds- og kontraktinngåelse

Vi er din totalpartner i ditt vindkraftprosjekt

www.norconsult.no

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

VINDINDEKS

8000

Antall deler i en vindturbin

89 %

2-->11 % Andelen vindkraft i Europa har økt fra 2010 til 2012

225 000 Antallet vindturbiner i verden*

1,1%

Andelen EU-borgere som er for mer vindkraft

27,1 %

Andelen vindkraft i den danske elektrisitetsforsyningen*

6–7 TWh:

Forventet norsk produksjon av vindkraft i 2020

Andelen vindkraft i den norske (elektrisitetsforsyningen)*

44

25. oktober 1884 «Vi har fått sydvestlig vind, og nu er møllen endelig EOLWW SU¡YG GHQ KDU Y UW IHUGLJ ÁHUH GDJHU 'HQ DUbeider utmerket; vi har hatt deilig elektrisk lys idag, enda vinden ikke har vært så særdeles sterk» (Fridtjof Nansen, Fram over Polhavet) Pioneren Fridtjof Nansen YDU WUROLJ I¡UVWH QRUGPDQQ WLO n SURGXVHUH YLQGNUDIW

Antall turbiner idriftsatt i Norge i 2013

1 TWh 'UDPPHQV årlige å forbruk f av a strøm

17 %

Installert MW i Europa*

av Fastlandsnorge er vernet*

30:

Forventet antall milliarder investert i norsk vindkraft innen 2020

109 581

Antall MW med vindkraft installert i EU* *I 2012

28

4:

milliarder euro investert i ni offshore vindkraftparker*

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Nordisk Vindkrafts servicetekniker in action. Lars Persson ser ut over det storslåtte landskapet rundt en av Sveriges største vindparker, Havsnäs i Strömsund, Jämtland. Nordisk Vindkraft har utviklet, bygget og fremgangsrikt driftet Havsnäs i flere år.

Nordisk Vindkraft satser langsiktig på norsk vindkraft Nordisk Vindkraft står bak ca. 10 % av all vindkraft bygget ut i Sverige, og tar med seg meget verdifull kompetanse når de nå satser tungt på den norske vindkraften.

Med sin sterke eier Renewable Energy Systems Ltd (RES) i ryggen vil Nordisk Vindkraft videreføre sin visjon også i Norge: De skal overgå omverdenens forventninger til vindkraften som en betydningsfull energikilde.

Hva gjør Norge interessant som marked for dere?

– Å gå inn i det norske markedet er en naturlig ekspansjon for oss, sier administrerende direktør Arne Lorenzen.

– Norge og Sverige deler både kraftmarked og elsertifikatmarked, og de svært gode vindressursene i Norge gjør mulighetene meget interessante, fortsetter han.

Nordisk Vindkraft utvikler, finansierer, bygger og drifter vindparker, både for sine kunder og for egen regning. Selskapet jobber tett med lokale aktører og vil videreføre den modellen også i Norge.

Hva kan Nordisk Vindkraft tilføre den norske vindkraftbransjen?

– Vi har mye erfaring, og vi er vant til tøffe forhold og utfordrende terreng fra vårt arbeid i Sverige. Det er i tillegg viktig for oss å ha et nært samarbeid med lokale aktører, og det vil vi ta med oss i arbeidet i Norge, sier Lorenzen.

Nordisk Vindkraft legger stor vekt på at deres vindparker skal være blant de aller beste på både sikkerhet og produksjon, og i tillegg går man den ekstra milen for å ta hensyn til naturen og de lokale interessene.

– Vi hører på de norske politikerne når de sier at Norge skal ta en langsiktig rolle i klimakampen, og vi vil være med på vår måte, legger Lorenzen til. Å ivareta naturhensyn samtidig som vi bygger ut fornybar energi, er svært viktig for oss i Nordisk Vindkraft. Jeg inviterer interesserte til å kontakte oss eller lese på våre nettsider www.nordiskvindkraft.se for å lære mer om vår måte å gjøre dette på, avslutter Arne Lorenzen.

«Det er viktig for oss å ha et nært samarbeid med lokale aktører, og det vil vi ta med oss i arbeidet i Norge.»

Arne Lorenzen.

Besøksadresse Oslo: Nordisk Vindkraft Norge AS, Karenslyst Allé 8B 0278 Oslo, Hovedkontor/Postadresse: NV Nordisk Vindkraft AB, Lilla Bommen 1, 411 04 GÖTEBORG, Sverige, Sentralbord: +46 31 339 59 60, www.nordiskvindkraft.se

29

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Visste du at?

Fakken Vindpark – Troms Kraft AS FOTO: ARKITEKTKONTORET AMUNDSEN AS

EN MODERNE VINDTURBIN er 80–120 meter høy og har en rotordiameter på 90–120 meter.

EN ROTORDIAMETER på 100 meter gir et fangstområde for vind på 31 400 m2, eller 4,5 fotballbaner.

BLADENE PÅ EN VINDTURBIN blir ikke «dyttet» på av vinden, men har samme profil som en flyvinge og blir «sugd» rundt fordi vinden passerer fortere på bladets overside.

VINDTURBINER begynner å gå rundt ved 3–4 m/s, leverer maksimalt ved 11–13 m/s, og stopper ved vind over 25 m/s for å unngå ekstreme belastninger.

EFFEKTEN I VINDEN varierer med vindhastigheten i 3. potens.

Dobles vinden, økes effekten 8 ganger.

KUN 6 % av den energien en vindturbin produserer i sin levetid, går med til å bygge, drifte og demontere vindturbinen.

FOTO: ISTOCK

Lenker til kunnskap www.vindinfo.no Norges største faktaside om vindkraft. www.vindkraftnytt.no Norges eneste og største nyhetsside om vindkraft. www.vindval.se Svensk kunnskapsprogram om vindkraftens påvirkning på mennesker, miljø og natur. www.vindinfo.dk Dansk myndighetsside om vindkraft rettet mot borgere, kommuner og prosjekteiere. www.ewea.org Den europeiske vindkraftorganisasjonen.

30

Narvik kommune sa ja til Nygårdsfjellet Vindpark, som offisielt ble åpnet på den internasjonale vindkraftdagen 15. juni i 2012.

FOTO: NORDKRAFT VIND

Kommunenes rolle i konsesjonsprosessen Kommunene spiller en viktig rolle i lokaldemokratiet.

Når det skal bygges vindparker, er det derfor naturlig at kommunene er aktivt involvert. Det er imidlertid grunn til å spørre seg i hvilken grad.

Etablering av vindkraft forutsetter konsesjon etter energiloven, og kommunen er høringspart på vegne av lokale allmenne interesser. En del av konsesjonsprosessen er å avveie grunnleggende interesser, som hensynet til naturmangfold og estetikk kontra klima- og fornybarhensyn, og hensynet til lokal og nasjonal verdiskaping. I lys av dette har kommunen åpenbart mye de skal ha sagt. Derimot er retten til å avgi høringsuttalelse verken en rett til å vedta eller til å nedlegge veto mot utbygging. Åpenbart er det behov for klare grenser for hvilken rolle kommunene skal ha i prosessen.

Fra et rettslig ståsted er grensene soleklare. Erfaringer fra samarbeid med berørte kommuner tilsier at det er et betydelig avvik mellom liv og

lære. Problemet oppstår når engasjementet blir så sterkt at kommunen forlater sitt egentlige mandat og går utover sin rolle som høringsinstans. Det kan typisk være krav om økonomiske ytelser fra utbygger som ikke har saklig sammenheng med konkrete ulemper, for eksempel krav om generelle fond eller pengeytelser, krav om garanti for eiendomsskatt m.v.

Denne tendensen er uheldig av flere grunner.

Det skaper et dårlig klima for utvikling av nye, gode prosjekter. For det andre svekker det tilliten til kommunenes høringsuttalelse, nettopp fordi det kan herske tvil om motivasjonen bak.

Med fokus på avbøtende tiltak som har en saklig sammenheng med utbyggingen, vil kommunen kunne oppnå konkrete resultater. For eksempel er det rimelig å stille vilkår om opparbeidelse av alternative friluftstilbud, tilgjengeliggjøring av anleggsveier, tiltak som avbøter støy og skyggekast m.v. Anbefalingen til kommunene er derfor i større grad å fokusere på saklige og konkrete tiltak fremfor å ha krav om generelle økonomiske ytelser. Konsesjonsprosessen skal ikke være en budrunde om kommunens gunst.

I så fall går kommunene langt utover sin tildelte rolle i prosessen.

Av Jens Naas-Bibow og Ole Christoffer Ellingsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Advokat Jens Naas-Bibow.

Advokatfullmektig Ole Christoffer Ellingsen.

BEGGE FOTO: CF-WESENBERG / KOLONIHAVEN.NO

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

Deep River med fullskala havenergiproduksjon i 2014 Deep River AS begynte i 2009 et prosjekt for å utvikle et turbinkonsept for elver, tidevann og havstrømmer med vannhastigheter fra 3 til 20 knops hastighet.

Teknologi Forløperen til teknologien er det gamle møllehjulet, som har fungert i 1 000 år.

Møllene ble bygget der det var elver og fosser, og utnyttet energien lokalt i liten industri som kvernsteiner, smier og oppgangssager. Deep River følger samme tankesett, men med ny teknologi og nye bruksområder. Deep River ønsker å levere troverdig teknologi som produserer kortreist energi til kunder i Norge og utland.

Deep Rivers turbin er patentsøkt. Analyser og datasimuleringer viser lovende resultater. Prosjektet samler et stort og kunnskapsrikt nettverk og har fått nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Mange norske bedrifter bidrar til å få prosjektet «ut i vannet». En av aktørene i nettverket er Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), hvor flere mastergradsstudenter

er relatert til prosjektet. I samarbeid med universitetet er det laget forretningsplan (ved Handelshøyskolen UMB), et prosjekt for å optimalisere turbinen for seriekobling, samt produksjon av en animasjonsfilm.

Deep River har en samarbeidsavtale med en statlig aktør om en fullskala utprøving i Nord-Norge i 2014 samt et nært samarbeid med Lithuanian Inland Waterways Authority. Økonomi • Deep River har fått etableringsstøtte fra Innovasjon Norge.

• Deep River har fått godkjent søknad om Skattefunn fra Forskningsrådet i 2013–16.

• Deep River jobber aktivt med søknader relatert til støtteordninger av fornybar energi.

Prosjektutvikling koster, og selskapet er i stor grad finansiert med egeninnsats, kapital fra mer enn 20 aksjonærer og kompetansebidrag fra leverandører.

Selskapet jobber med en rettet emisjon til fullskalaprosjektet 2014 og søker investorer.

Les mer om prosjektet på www.deepriver.no, eller kontakt Reidar Vestby: reidar@deepriver.no, tlf.: 412 62 910

31

Lindseth reklame, Steinkjer

Spennende fremtid

Det er i høst ett år siden åpningen av Ytre Vikna vindpark. Dette representerte starten på det som kan bli et svært viktig kapittel for Midt-Norge. Sarepta Energi har fått konsesjon til vindkraftprosjekter med en samlet produksjon 2300 GWh. Dette er 20 ganger mer enn første byggetrinn på Ytre Vikna, og tilsvarer årsforbruket til 140 000 husstander.

Dersom alt bygges ut, vil Sarepta investere i størrelsesorden 10 milliarder kroner frem mot 2020. Veien frem er ikke uten motvind.

Lønnsomhet og rammevilkår må være på plass for å gå videre. Men vi er optimister, og vi vet at vindkraft er en del av løsningen, både på klimautfordringene og kraftunderskuddet i Midt-Norge.

Sarepta er en pioner i norsk vindkraftutbygging.

Sarepta Energi AS ble etablert i 2005, og er i dag et samarbeid mellom NTE og TrønderEnergi, hvor partene eier 50 % hver i selskapet. Sarepta Energi er godt forankret i Trøndelag både gjennom lokalt eierskap og gjennom god kunnskap om og respekt for lokalsamfunnene.

Myndighetene i Norge og Sverige har satt som mål at produksjonen av fornybar energi skal økes med 26,4 TWh innen utgangen 2020. Sarepta har som ambisjon å bygge ut 10 % av dette, og vil dermed bli en betydelig kraftaktør i Norden.

SKAPER VERDIER AV VIND www.sareptavind.no