Sånn er'n bare

ASBJØRN BAKKE

En biografi om Øystein Sunde

Manuskript Forlag AS Nils Collett Vogts vei 10 0766 Oslo Manuskript.no Copyright © Manuskript Forlag AS, Oslo 2024 2. opplag Omslagsfoto: Nina Ruud Omslagsdesign: Camilla Billett Design for- og baksats: Tom Aanensen Sats: Hamar Maskinsetteri Satt med Adobe Garamond 11,4/15 pt Trykt på 80 g Holmen Book Cream 1.8 Trykk og innbinding: Livonia Print, Riga ISBN 978-82-93818-13-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Fritt Ord Forlaget har gjort sitt beste for å finne fram til rettighetshaverne av foto.

Hvis noen rettighetshavere mener de ikke er rettmessig kreditert, vennligst kontakt Manuskript Forlag AS. Takk til rettighetshavere for tillatelse til å sitere tekst fra følgende sanger: orbjørn Egner: «Kjøreturen». Fra Bamsefar og andre viser fra barnetimen.

Grøndahl & Søns Forlag 1971 Vidar Sandbeck: «Pengegaloppen». Pengegaloppen og andre viser.

J.W. Cappelens Forlag 1959 Jakob Sande: «Likfunn». Fra Dikt i samling.

Gyldendal Norsk Forlag A/S 1956 og 1965 Ingrid Bjørnov: «Sangen om Lucia». Tekst Copyright © Warner/ Chappell Music Norway as. Trykt med tillatelse fra Norsk Noteservice.

Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt tillatelse fra Manuskript Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet i loven eller gjennom avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning og kan straffes med bøter og fengsel.

Innhold Prolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Mr. Tiltakslysten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 Da jeg var en liten gutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Fire melk og Dagbla’ for i går . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Sjæddåvv-bandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Det æ’kke lett å værra kuul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Det var i ‘68 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 På Lambertseterbanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 1001 fnatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Ti døgn ute og to døgn fri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Den aller største noen noensinne har sett . . . . . . . . 104 Black Mountain Rag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Det viser seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 … på go’foten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Det året det var så bratt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Beste berta i by’n . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Sunderfundigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Alt går i stykker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Odals-reggae . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Krumspring og andre stavhopp . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Ringen er sluttet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Motorsag-pønk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Mårn du! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Bleieskiftarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Asfaltsjømann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 5

SÅNN ER’N BARE

Saus over bordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Slike gutter det vil gamle Norge ha . . . . . . . . . . . . . 272 Plektrene kaller! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Ute var det sol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Kjekt å ha . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 Fiskehistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 Pengegaloppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Hest er best som pålegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332 Du må’kke komme her og komme her . . . . . . . . . . 340 Engelsk bil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 Ja takk, begge deler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353 Nå er begeret nådd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 Gull og grønne skoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 369 Sånn er’e bare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 Gofotbanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380 Meget i sløyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 Kanon! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Pertentlig i Bentley . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400 Møte seg selv i døra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 410 Kom, da! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417 Bestefar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 419 Karusellskapssyk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 427 Skal det være noe mer før vi stenger . . . . . . . . . . . . 434 Super SS Rally GT Fastback Hardtop Sprint . . . . . . 439 Blues for en god venn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 449 Diskografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 453 Instrumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 457 Bøker, utmerkelser, forestillinger . . . . . . . . . . . . . . . 458 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 451 Personregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 461 Alle kapitteltitler er hentet fra Øysteins Sundes sanger og show.

Prolog Utenfor på Lambertseter reiste det nye Norge seg. Innenfor sto en bekymret guttunge. Han var åtte år, men nå følte han seg liten. Øystein satt på rommet sitt og hørte foreldrene gjennom veggen. De snakket hardt til hverandre, og for ham var det skummelt å høre på.

Kunne de ikke gi seg snart? Det var ikke ofte de trettet sånn, og han visste av erfaring at de kom til å slutte. For slitne voksne kan verbalbryting være nødvendig ventilering. For et barn kan krasse voksenstemmer høres ut som lyden av at alt rakner.

Han lovet seg selv der og da at han aldri skulle bli like alvorlig som dem. Var det slik å bli stor, kunne det like godt være. Øystein bestemte seg for aldri å bli voksen.

Mr. Tiltakslysten Det ligger en mann på knærne og plukker løv av skinnene. Håret er grått og barten likeså, men ansiktet lyser som en guttunges. Banen snor seg gjennom terrenget, over en blank stålbro med fossefall under, inn i en tunnel, gjennom ellterreng, forbi en stasjon og over kryssende spor.

«Gofotbanen», står det på et skilt. Den er 160 meter lang og er møysommelig oppbygd i en hage på Skarnes i Odalen. En innsjø er gravd ut, skinnegangen er fundamentert så den tåler vinter og plaskregn, terrenget er nøye beplantet, og små bygninger skaper minisamfunn langs sporet. Hvert lokomotiv og hver vogn er bygd og malt for hånd. Alt for at 77-åringen skal kunne kjøre tog akkurat når han har lyst.

Skulle Øystein Sunde føle for å gå inn i et tog av normal størrelse, kan han bare gå noen meter bort til uthuset. Der har han fått satt opp en ekte sovevognskupé fra gode, gamle NSB, komplett med senger i to etasjer, nummerskilter, stålvask og vannflaske med lunkent vann.

Lyden av tog slipper han å lengte etter. Kongsvingerbanen går like utenfor gjerdet.

Bak ham er det en stor garasje. Inni den står en knallgul og elegant engelsk sportsbil med dashbord av det lekreste treverk. Den luftes med stor fryd hver sommer. Over ligger Sløydsalen. Det finnes ikke høvelbenk der, men fryktelig mye annet. Et par ganger i året kommer det musikkvenner. Da kan de sitte i timevis og spille Shadows-låter fra den gangen de alle var i tenårene. Musikken setter Øystein tilbake til puberteten med én eneste akkord. De andre har ikke spilt mye siden 1960tallet, mens han holder opptil hundre konserter og show i året med bluegrassbandet Meget i sløyd, trekkspillfantomet Stian Carstensen, pianogjøgleren Ingrid Bjørnov, et 15 personers stororkester eller bare med seg selv.

9

SÅNN ER’N BARE

Han kunne turnert Norge opp og ned og bare spilt låter som folk kan utenat og elsker å høre igjen, sanger som er blitt en del av norsk folklore. De om campingvogna som blir til en by, sokkene som viser seg å være marsvin, den mystiske kjærligheten på Vippetangen konditori, hun som er pertentlig i Bentley, og hester som er best som pålegg, eller den nye, såre om ensomme Kalle som danser med armen om sin egen hals. Det er uhorvelig mange av dem. Øysteins sanger danner til sammen et gigantisk, fragmentert og presist bilde av noe som godt kan være den norske folkesjela. Folk ler av seg selv gjennom sangene hans.

Det finnes godt over én million Øystein Sunde-plater rundt om i norske hjem. På familietur i bilen har Sunde-sanger stått for moroa, ikke sjeldent kommer bestefar, far og sønn sammen på konsertene.

Folk ville storkost seg om han hadde gitt dem en kavalkade med de mest kjente låtene. Men Øystein synes at å spille «greatest hits» er oppskriftsmessig og litt kjedelig. Nesten som en voksenjobb. Han er her på jorden for å leke, for å skrive nye klassikere. Ikke for å hvile på de gamle.

– Det som er showest, er å servere en sang som publikum ikke har hørt før, kjenne den tilbakemeldingen og oppleve at de dauer ute i salen. Det er en sterk opplevelse. Så moro!

Dette prinsippet har han fulgt siden 1970-tallet. Folk skal vite at de får noe ferskt når de betaler for å se ham. De skal kunne le hemningsløst av et poeng de ikke har hørt før. Og folk har kommet i hopetall. Langt over én million mennesker har sett Øystein Sunde i løpet av hans 3000 konserter eller show. Han tror det er steder i Norge han ikke har spilt, men sliter med å komme på noen om du spør. Øystein har fylt flere spektrumer på sin måte ved å spille gjennomarbeidede forestillinger måned etter måned etter måned på Dizzie Showteater eller Chat Noir seks ganger i uka. Men da han hadde 70-årsfeiring, fylte han like godt Oslo Spektrum.

For Øystein Sunde er ikke som andre artister. Han spiller låtene for publikum først og gir dem ut på plate etterpå. Han styrer absolutt alt selv, booker konserter, gir ut plater og eier alle rettigheter. Øystein har tatt bransjekampene og har full kontroll. Det må han ha for å kunne 10

MR. TILTAKSLYSTEN

være fri. Hos ham virker begge hjernehalvdelene. Galskap og regnskap går opp i en høyere enhet.

Går han opp trappa til Sløydsalen over garasjen hjemme på Skarnes, setter han seg med en gitar og spiller. Det er like nødvendig som det er morsomt. De instrumentene han bruker mest, ligger i kassene rundt ham sammen med gamle forsterkere, bokser, pedaler, en ekkomaskin og mye annet som gjør noe med lyden. Tenker han tilbake på alle instrumentene han har hatt, vet han fortsatt alt om samtlige gitarer, dobroer, mandoliner, feler, trekkspill eller banjoer. Hvem som bygde og importerte, hvor instrumentet ble kjøpt, og hva det har vært med på. Det har vært akustiske nylonstrengere, akustiske stålstrengere med og uten pickup og elgitarer i mange avskygninger. Stratocaster, Telecaster, Gretsch, Gibson, Ibanez og you name it. Alle har hatt sin egen klang eller noe han ikke får ut av de andre. Øystein har et bunnsolid ry som gitarist. Det er knapt noen som holder følge med ham eller spiller like lett og avansert på samme tid.

Likevel er det viktigere at musikken svinger, enn at spillet er perfekt.

Han regner seg ikke som musiker. Slike har seriøs utdannelse og kan både lese og skrive musikk på papir. De kan spille hva som helst. Øystein er selvlært og spiller det han vil. Han er mer enn fornøyd med å være musikant. Til gjengjeld er han en djevelsk god en.

– Du vet hvordan du skal få en gitarist til å skru ned forsterkeren sin? Ved å sette noter foran ham, sier han.

I hyllene bak ham står tegneseriebøker med Billy, Lunch og Pondus blant bøker som «Vintage Guitars» og «Amerikansk slangleksikon».

Viktige inspirasjonskilder og verktøy.

Noen ganger kommer han opp i Sløydsalen for å sitte ved skrivebordet. Det ligger allerede et par bunker med hel- og halvferdige sanger der. De fleste ubrukte. På mobilen har han notert ord, uttrykk, formuleringer, morsomheter og innfall. Kikker han på det, kan plutselig noe være på gang. En gang de var ute og spiste på indisk restaurant etter spilling, sa bassist Johnny Sareussen: – Hello vindaloo, goodbye fart.

11