MANUELA HARDY DESIGN
Vol. 1
Kapstad forlag 2024
INNHOLD
Innledning
Designfilosofi
Hvordan jobber jeg som arkitekt?
En E bolig E n E
Englefryd
Bassenghuset
Villa KM19
Reinsdyrveien
Øvrevollen – huset
Øvrevollen – kontoret
R9
Hytt E n E
Nudavika
Trekronå
The Wave
Takk
Fotoregister
Velkommen til reisen inn i min arkitektoniske boble, for det er her jeg tilbringer mye av min tid. Inne i en slags verden av underlige tanker og idéer.
Endelig har jeg gleden av å presentere noen av mine mest betydningsfulle ferdigstilte prosjekter, hvert en unik utfoldelse av min visjon og tilnærming til arkitektur.
Fra mine tidligste inspirasjoner som barn, hvor jeg skapte multifunksjonelle modellhus av papp, til dagens komplekse og utfordrende oppgaver, har denne reisen vært preget av nysgjerrighet, kreativitet og en konstant iver etter å skape noe vakkert og meningsfylt for menneskene som skal bo der.
Gjennom disse sidene inviterer jeg dere inn i de presenterte prosjektene og deler noen av tankene mine bak tilnærmingen til dem.
La oss sammen utforske de forskjellige aspektene av arkitektur – fra de konseptuelle idéene til de praktiske utfordringene, og hvordan hvert av mine prosjekter har bidratt til å forme mitt eget kunstneriske uttrykk i det fysiske landskapet rundt oss. Jeg mener at alle kan utvikle sine skapende sider ved å være nysgjerrig, undrende og samtidig tenke innenfor boksen gjennom begrensninger. Jeg håper denne boken vil inspirere, utfordre og gi et innblikk i arkitekturens spennende verden, sett gjennom mitt nysgjerrige blikk, fanget i gode fotografers linse.
– Manuela Hardy
DESIGNFILOSOFI
Som barn drømte jeg om å bli vaskekone eller sangerinne – eller kanskje en syngende vaskekone, ettersom jeg elsket å synge mens jeg gjorde rent rommet mitt. En periode ønsket jeg også å bli lærer, og andre ganger arrangerte jeg «olympiske leker» for nabobarna i gata, som var langt mer atletiske enn meg.
Livet tar ofte uventede vendinger, og det er først nå, mange år senere, at jeg ser hvordan alle disse drømmene og valgene mine har formet reisen min, og hvordan de har ført meg til en
karriere som arkitekt. Design, form, farge og funksjonalitet har vært en del av meg helt siden barndommen.
Oppvokst i Tyskland og Sveits, med en sveitsisk mor som var hjemmeværende og en norsk far som var pastor i Liechtenstein, ble jeg omgitt av en enkelhet og takknemlighet som har formet mitt syn på rikdom. Rikdom for meg er ikke målt i materielle eiendeler, men i relasjonene vi har til de rundt oss, i å være medmenneske og å være takknemlig for det vi har.
Da jeg vokste opp, var ikke design et samtaleemne i min familie. Det ble ikke ansett som en form for talent som var verdt å dyrke. Økonomien var trang, men denne begrensningen ga meg noe å jobbe med, noe å utvikle. Jeg tror at begrensninger og nysgjerrighet er to viktige elementer for å utvikle seg og finne nye veier, nye løsninger – kort sagt, for å være kreativ. Jeg husker gleden jeg fant i å bygge enkle modellhus av papp, som kunne flatpakkes og settes sammen igjen. Jeg skapte multirom for Barbie, utforsket ulike former og strukturer. Tidlig begynte jeg å tegne plantegninger, noen ganger svært organiske og langt fra de tradisjonelle retningslinjene og hensyn til tekniske krav. Begrensningene i familiebudsjettet utfordret meg til å være kreativ med det jeg hadde tilgjengelig.
Jeg tror at min tidlige interesse for design og min evne til å se potensialet i begrensninger har formet min tilnærming til arkitektur. Å skape noe unikt og funksjonelt, selv med begrensede ressurser, har alltid vært drivkraften bak mine prosjekter. Jeg bærer med meg erfaringen fra barndommens enkle modellhus inn i dagens komplekse arkitekturverden, og jeg ser på hvert prosjekt som en mulighet til å utvikle meg selv og skape noe vakkert og meningsfylt.
Et foto jeg fant i min onkels gamle fotoalbum. Han har alltid vært så flink til å dokumentere de gode minnene, akkurat som min far.
Tidlige konseptskisser av Trekronå, som også er det første av mine prosjekter som har blitt publisert i ArchDaily.
