NOTE 2 forts.

Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

perioder. Forwardprisen på laks og forventninger til fremtidig kostnadsnivå har derfor stor betydning på forventet fremtidig margin. Jo høyere utsiktene til gode marginer er, jo høyere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien på konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette på sikt bidra til å redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene.

Det har også betydning hvordan endringen i forventet margin oppstår. Det legges det til grunn at en uventet lavere (høyere) pris på måletidspunktet ikke vil kunne føre til en umiddelbar reduksjon (økning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sjøen, men heller en gradvis reduksjon (økning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner må antas at det er forhåndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger å stå i sjø frem til slakt. Når det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsnivå ikke vil påvirke verdien på de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som følge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil være bestemt av forventninger om fremtidig margin.

I praksis betyr dette at endringer i forward pris kommer direkte til uttrykk i virkelig verdi på fisk i sjø, gjennom en endring i telleren på kontantstrømmen, mens kostnadsendringer ikke kommer til direkte uttrykk i virkelig verdi på fisk i sjø, siden produksjonskostnaden ikke inngår i telleren til kontantstrømmen. Men et antatt varig kostnadsskifte som følge av innføring av produksjonsavgift og kostnadsinflasjon som følge av

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt pandemien, påvirker forventning til fremtidig margin negativt, og tilsvarende den hypotetiske konsesjonsleien. Dermed påvirkes kontantstrømmen indirekte gjennom diskonteringssatsen i nevneren. Av denne grunn er benyttet diskonteringssats redusert fra 5% til 4%.

SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG

VERDI AV FISK I SJØ

Etter konsernets oppfatning er følgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er:

(1) vektet snittpris,

(2) forventet optimal slaktevekt,

(3) månedlig diskonteringsrente og

(4) estimert antall fisk.

Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne:

Forventet slaktevekt per fisk i kg gwe

Tabellen viser samlet estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en økning i forventet slaktevekt på hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en økning i forventet slaktevekt vil medføre en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medføre en økning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sløyd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats

Månedlig diskonteringsrente

(%)

Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring på

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning hhv. +/– 1% og +/– 2 % (100 og 200 punkter).

Tabellen ovenfor viser samlet estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring på +/– 2 %