Flight Mission nr 1 / 2010

Erkebiskop flyr med fred til krigsherjede Sudan

Bringer rent vann til syklonofre på Madagaskar Mission Aviation Fellowship • Nr. 1 2010

Vi flyr for livet

Gir håp til Haiti

HAITI: Sterke øyenvitneskildringer Sårede venter på transport ved flyplassen i Port-auPrince.

Vi flyr for livet

Når de andre forlater Haiti, er MAF der fortsatt Hangaren i Port-au-Prince.

MAF-pilot måtte selv sy jordskjelv-ofre

Lossing av utstyr, mat og medisiner.

Nøden er desperat i jordskjelvrammede Haiti. Alle gode krefter må i sving.

Jason Krul er ung MAF-pilot i det fattige landet. Få dager etter det ødeleggende skjelvet, måtte piloten selv også bistå som lege: – Vi plukket opp skadde mennesker langs gata og kjørte dem til barnehjemmet. Da vi kom fram var det horder av skadde personer der.

Noen spurte meg om jeg visste hvordan man syr sår, og jeg sa jeg hadde gjort det én gang. Det var alt som skulle til for å få jobben med å sy mennesker sammen. Med svært lite erfaring og helt uten bedøvelse sydde jeg sammen disse store sårene. Mens jeg sydde skrek folk, og andre måtte hjelpe til med å holde dem nede. Likevel måtte jeg bare gjøre det. Som tidligere brannmann var min oppgave å få folk ut og klar for transport til sykehuset, forteller Jason.

Kona blogger Kona hans Willeminen er akkurat nå tilbake i Canada for å være sammen deres 2-årige sønn.

Hun skriver blogg om de første dagene etter skjelvet, og hvordan hun har det nå (se http://mafkrul.blogspot.com/ .

– Alt er så totalt forandret, skriver hun. – Det er så mange følelser. Jeg? savner det enkle livet. Hva nå Gud Han gir meg fred. Han har hele verden i sin hånd. Han har en plan. En ufeilbarlig plan for alle ting.Vi må stole på ham sekund for sekund og dag for dag.

– Jeg lukker øynene og tenker tilbake på de ukene som er gått siden jordskjelvet. – Nå er det igjen tid for å si farvel. Jason skal reise tilbake.

Spent pakker han koffertene og kassene med suppeposer og tørket frukt ut i bilen. Igjen rives hjertet mitt i stykker. Jeg skulle så gjerne ha reist sammen med ham tilbake - opplevd Haiti igjen selv, skriver hun.

Familien Krul.

GATR satellittkommunikasjon.

Hektisk arbeid for hjelpearbeiderne.

Barn bringes til behandling.

MAF har nå et ekstra fokus på Haiti. Mange av dere har sikkert merket det. Når vi står overfor slike katastrofer ønsker vi å gjøre en spesiell innsats, og det nytter.

Våre fly er spesialkonstruert for å møte nettopp slike utfordringer.Vi har nå fire fly i nærmest kontinuerlig drift.Vi flyr medisiner, mat, hjelpearbeidere og helsepersonell. Mange av Flight Missions lesere har bidratt til å holde flyene i lufta. Det er virkelig inspirerende å se det engasjement som mange av MAFs støttespillere viser i denne avgjørende fasen.

Men menneskene på Haiti vil trenge hjelp i lang tid fremover. MAF gjør en spesiell innsats akkurat nå, og når andre hjelpeorganisasjoner etter en tid trekker seg ut, vil vi fortsatt være der.

Skrikende behov for MAFs tjenester Tragedien på Haiti vokser.

200 000 skal være omkommet. MAF jobber på høygir for å hjelpe den rammede befolkningen og alle organisasjonene som er avhengige av våre vinger.

13. januar startet dagen på MAFkontorene med denne meldingen fra John Munsell, MAF-pilot ved basen i Port-au-Prince: “Vi har hatt et ENORMT jordskjelv på Haiti. 2 av veggene på eiendommen vår har falt sammen. Støv i luften. Jeg er sikker på at tusenvis er døde. Det er etterskjelv og jorden rister mens jeg skriver. Sikkerhet er den store bekymringen nå. Det skjedde 4:45 vår tid, så vi var ikke i

hangaren. Usikker på statusen for flyplassen.Vær så snill å be for oss, for livet vil ikke være normalt på veldig lenge. Mobilnettet er nede for øyeblikket”.

Fattigdom og håpløshet MAF har vært i det karibiske landet siden 1986 og flyr på 13 flystriper. Allerede før jordskjelvkatastrofen var Haiti det landet på den vestlige halvkulen med lavest levestandard. 80 prosent av de nesten ni millioner innbyggerne lever et liv i fattigdom og håpløshet. To tredjedeler av befolkningen er arbeidsledig. Menneskene på Haiti lider av feilernæring, dårlig helse og får ikke behandling for sykdommer. I områder der det er langt til flystriper, slippes mat og

medisiner ned. Få dager etter skjelvet sendte MAF også en KODIAK og fire besetningsmedlemmer til Haiti for å supplere de tre Cessnaene som allerede deltar i hjelpearbeidet Det er første gang dette spesialdesignede flyet brukes i en katastrofe. Fly og besetning måtte ut på en 5.400 km og 18-timer lang flyvning til Haiti. Flyet kan transportere mer gods og flere passasjerer enn de mindre Cessnaene.

– KODIAK er den neste generasjon ”bush-fly” som er produsert til dette formål, sier John Boyd, leder af MAF i USA. – Det kan lande på korte flystriper og få nødhjelpen hurtig og sikkert ut til steder der det ikke finnes veier.

Katastrofeberedskap har vært

en av MAFs viktige oppgaver i mer enn 60 år.Vi har levert nødhjelpsforsyninger, transportert leger og sykepleiere og bistått humanitære organisasjoner med å nå mennesker og områder som ellers ikke ville fått hjelp.

Stor erfaring – Vi har stor erfaring i slike situasjoner, sier MAFs katastrofekoordinator Ron Wismer. Når den innledende vurdering av behovene er klar, koordinerer vi logistikk og yter lufttransport til hjelpeorganisasjonene. Og det blir mange flyvninger på en dag.

15-20 flyvninger er ikke uvanlig.

I tillegg til logistikkhjelp, har MAF også hjulpet mange organisasjoner i jordskjelvrammede Haiti med internettoppkobling. Tidlig etter skjelvet brakte man inn utstyr som gjorde det

mulig for 16 andre organisasjoner å få sendt og mottatt e-post – en helt nødvendig forutsetning for å kunne koordinere innsatsen.

Og det er ingen tvil: Haiti trenger MAFs hjelp. Tonnevis med utstyr, mat og medisiner hoper seg opp på flyplassen i Port-au-Prince. TV2s norske journalist Kjetil Iden og fotograf Kenneth Cuomo rapporterte ti dager etter katastrofen: ”John Woodberry frå MAF forsøker å koordinere det heile. – Jobben vår er å få logistikken på plass, seier han. – Bak der ser du at i natt kom det mye medisinsk utstyr til sjukehuset som ligger bak hangaren vår. Kirurgisk utstyr og medisinar. No hentar vi gaffeltrucken for å få det lossa.

John fortel at enno finn dei folk i ruinane.

– Det er skadde som har opne brot som enno ikkje er sett til, folk med sårskadar. Mykje hjelp kjem inn, og det er mange som hjelper, understrekar han.

– Likevel gjer det enorme omfanget av katastrofen at mange enno ikkje har fått hjelp. Så vår gåve til dei er å bring folk og utstyr til dei som treng det.”

Sulten herjer TV2 rapporterte at MAF også får hjelpen ut til isolerte områder, og fikk være med MAF til øya Gonave. Der traff journalisten en sulten gutt: ”Ein liten gut i berre t-skjorte peikar på lomma mi, og så på magen sin. Han er svolten. Han peikar igjen, og eg kjenner samvitet stikke.TV 2 har ikkje mat med. Berre eit håp om at historiene vi kan fortelje, kanskje kan vekke nokon langt der heime.”

Det samme gjelder for mange andre steder i verden der nøden er stor og påtrengende. Der MAF er betyr vi en forskjell – en stor forskjell. Jeg ønsker å takke alle som gjør det mulig for oss å være der nøden er. Dere betyr en forskjell – en stor forskjell!

Hilsen Jan Ivar Andresen

SUDAN: Fortsatt enorme utfordringer

Biskoper og hjelpearbeidere ved ankomst i Wau.

Ambassadører for fred

Det er tidlig formiddag når flyet vårt lander i Juba. Den neste uken skal jeg reise rundt i Sør-Sudan for å se arbeidet våre partnere gjør og besøke noen av de mest utfordrende stedene i verden. Bare tanken på å være her gir meg gåsehud og tårer i øynene.

pale kirke i Sudan, og en delegasjon av biskoper og hjelpearbeidere med oss på en fredsbyggingstur.

J

eg besøkte Sudan første gang for tre år siden. Jeg ble fortalt at det kom til å forandre meg for livet, men jeg hadde aldri kunnet tenke meg nettopp hvor mye det kom til å gjøre det. Siden har jeg slukt all litteratur jeg kan finne om Sudan, begynt å studere arabisk, og jeg har snakket med alle jeg møter om Sudan.

Juba flyplass vrimler av folk. Jeg blir dultet borti av folkemengden mens jeg prøver å få passet og oppholdstillatelsen min stemplet. Det er kaos. Jeg smiler for meg selv: «Jeg er Emma Stewart her!»

Mens jeg samler sammen I SUDAN bagasjen min, blir jeg møtt

4

Flight Mission Mars 2010

av John Tipper, vår basesjef.

Jeg blir raskt fulgt gjennom den kaotiske flyplassen til MAF-flyet som står klart. Det er en ganske spesiell begivenhet.

Vi skal ta Daniel Deng Bul Yak, erkebiskop for den Episko-

Erkebiskop Daniel Erkebiskopen henvendte seg nylig til det internasjonale samfunnet for å be om økt støtte til den skjøre fredsprosessen. SørSudan har fortsatt områder der det ikke er trygt å ferdes. Uforutsigbare og ofte voldelige miljøer truer med å destabilisere fredsarbeidet, og hindrer videre utvikling.

Med en kirke i nesten hver landsby tror erkebiskop Daniel at kirken, med sitt budskap om harmoni, kjærlighet og forsoning, spiller en viktig rolle. Abyei, en by på grensen mellom nord og sør, spiller en avgjørende rolle i fredsprosessen. Der møtes mange folkegrupper, og folk fra sør og nord bor side om side. Byens strategiske plassering, bare få kilometer fra noen av Sudans mest lukrative oljefelt, er en kilde til mange konflikter i området.

I 2008 ble størstedelen av befolkningen tvunget til å flytte ut av byen på grunn av heftige kamper og trusler om å gjenoppstarte borgerkrigen. Utenriksdepartementet advarer mot å reise hit. Spenningen er fortsatt høy.

Etter besøk i Wau og Aweil flyr vi til Agok.

Derfra kjører vi bil videre til Abyei.Ved veien ligger hauger med matforsyninger. Når vi kommer tilbake i morgen, vil vi se horder av mennesker som venter på mat. Over hele Sudan er det fortsatt tusener som er avhengige av matforsyninger.

Mange dør fortsatt av sult. Det er hjerteskjærende.

Et ødelagt Abyei Det er en times kjøring til Abyei. Som ved de fleste bilreiser i Sudan, føles det som å kjøre berg-og-dalbane. Når jeg kommer frem, lurer jeg på om alle tennene mine fortsatt er intakte. Å nærme seg Abyei er som i en scene fra en gammel Western-film. De er ikke en sjel å se. Det er tomt. Øde.

Forbrente rester av hytter står som skjeletter, og markerer hjemmene til de tidligere innbyggerne. Provisoriske telt av stokker og presenninger står spredt omkring det tørre landskapet.

Brente jordflekker strekker seg så langt øyet kan se. Hjelpeorganisasjonenes stasjoner står tomme.

Det er støvete og ufruktbart – regntiden har ikke kommet hit ennå. Abyei er ulikt noe annet jeg har sett. Det er sånn du ville illustrere ødeleggelse. Jeg spør sjåføren om han kan kjøre saktere så vi kan filme. Han nekter, og kjører bare videre til vår første stoppested på ruten. Erkebiskopen vil møte nestledende administrator for å forsikre ham om at ham og hans folk ikke er glemt.

Fortsatt støtte Så besøker vi stedet der den Episkopale kirken i Sudan tidligere hadde kirke og skole. Begge ble ødelagt året før. En folkemengde samler seg. Det er sang og tromming. Bannere ønsker erkebiskopen velkommen.

Jeg holder tårene tilbake mens jeg ser meg omkring. Erkebiskopen reiser seg – han forsikrer folket om kirkens støtte før han inviterer dem til å stå sammen med ham for å be for fremtiden. Folket samler seg rundt ham, og gir sine bønner til Gud.

Den natten sitter vi ute. Stjernene skinner, biskoper vitser og ler. Det er et privilegium å dele deres liv, høre deres historier og være vitne til deres kjærlighet til folket deres. Biskop Francis blir dyster. «Denne byen har blitt forsømt, det er sikkert. Jeg føler med disse menneskene».

Jeg snakker med erkebiskop Daniel om dagen som har gått. Han er usikker på hvordan kirken skal finne penger for å bygge opp skolen igjen.

Som mange andre i Sudan, tror han utdanning er løsningen for fremtiden.

Han vil så gjerne hjelpe folket sitt. – Folk vil ha håp. Håpet jeg gir dem er Guds Ord. Jeg er her for å oppmuntre dem. Det er sjelden de får besøk her. Å drikke av Nilen Neste morgen stopper vi ved en kirke i Agok.

Overalt i Sudan møtes man av spente ansikter, barn som roper Khawaja – «hvit person». Men her er det en tomhet. Ingen roping, få smil, lite reaksjon. Og det plager meg.

På flyturen tilbake til Juba husker jeg et arabisk ordtak: «Drikk av Nilen, og du vil alltid komme tilbake til den.» For meg er det rett og slett ett eller annet med Sudan. Det tiltrekker meg på en måte inget annet land har gjort. Jeg vet at midt i ødeleggelsen, er det håp. Det er det erkebiskopen snakket om. Det er i Gud. Flight Mission Mars 2010

5

SUDAN: Flyktninger vender tilbake som misjonærer

Emma med barna.

Deler bibelfortellinger.

Gir kuene ormekur.

Aid Sudan ble stiftet i år 2000 som svar på behovene til «De Savnede Guttene».

hornene». Det er best å ikke stå for nærme! Kuer blir vaksinert og gitt ormekur, og en ku som har blitt bitt av en krokodille blir gitt antibiotika.

Disse guttene var langt hjemmefra og gjetet kyr da soldater angrep landsbyene deres i Sudan.

Emma Da de kom tilbake til Stewart landsbyen fant de bare I SUDAN ødeleggelse, nedbrente hytter og familiemedlemmene deres døde eller forsvunnet.Værende igjen med ingenting, flyktet de foreldreløse guttene, noen så unge som fem eller seks år gamle.

Tusener vandret til Etiopia. Der ble de tvunget til å dra igjen, og guttene gikk tilbake til Sudan og videre til Kenya. De som overlevde den forferdelige reisen ble plassert i flykningeleirer. Mange ble etter flere år sendt til USA for å skape et nytt liv der. I dag jobber Aid Sudan med noen av disse Savnede Guttene, og utruster dem til å returnere til Sør-Sudan som misjonærer.

Hvert år Maker Manyan og Jengmar Yat har ledet arbeidet med å opprettte bibelskoler i Nasir og Nimule. Studenter lærer bibelfortellinger utenat, så de kan dele Guds Ord i en kultur der muntlig fortelling er en livsstil.

Hvert år sender Aid Sudan flere team til Sudan. De flyr med MAF til avsidesliggende destinasjoner. – Uten MAF kunne vi ikke ha gjort det vi gjør, for Sudan er logistisk vanskelig å komme inn og ut av, forteller Kerry Henderson (bildet),

Landsleder for Aid Sudan.

I tillegg til utdanning, helsearbeid, brønnreparasjoner og veterinær- arbeid, deler teamene evangeliet ved hjelp av kronologiske bibelfortellinger. Et veterinærteam besøkte storfe-leirer ved Nimule.

Nimule er nå hjem til mange tvangsforflyttede folkeslag. Under krigen flyktet tusener av Dinka-folk hit, og de fleste har blitt værende.

De høye dinkaene, ofte med distinkte ansiktsmerkinger, er en av Sudans største folkegrupper. Makers familie flyttet tilbake hit etter at de ble tvunget til å forlate sine hjem i Bor. Det er første gangen et team kommer hit. Maker har blitt værende i USA, men familien hans ønsker teamet hjertelig velkommen, og flytter midlertidig ut av sine hjem så teamet kan bo hos dem. Teamet er veldig ydmyke for deres gjestfrihet og gavmildhet.

Storfe-leirer Storfe er sentrale i Dinkaenes kultur. Av mangel på banker blir storfe brukt som velferdslager. De benyttes som medgift ved giftermål.

Mange barn er oppkalt etter kuer.Ved storfe-leirene blir kulturen overført til neste generasjon.

Etter å ha besøkt fire leirer den første dagen, var teamet klare for å jobbe på en leir der ledergjeterne var mer mottakelige.

Leirene er en times kjøring opp i

åsene på en humpete, forblåst, smal vei. Kvinner går denne veien daglig for å komme til landsbyen.

Det er tidlig morgen. Det er viktig å komme tidlig, før dyrene blir tatt til beite og heten blir uutholdelig.

Det er hauger med kumøkk overalt. Noen brenner – for å jage bort fluene. Andre bare ligger der i veien.

Rett på sak En sjø av storfe strekker seg uen-

delig langt, hver og en bundet til en liten trestokk. Det er utrolig bråkete. Kuene er tynne, siden det er tørt og begrenset med beite. Barn streifer rundt, mange av dem dekket av møkk. Kvinner melker kuer for hånd. Noen tukul-hytter er

plassert rundt leiren.

Etter å ha møtt lederen, er det rett på sak. Leirlederen leder teamet inn og ut mellom hundrevis av dyr.

Det virker tilfeldig, men dyrlege Johnny Johnson

(bildet) er imponert. – Lederen velger ut akkurat de dyrene jeg ville valgt, sier han.

Dyrene må sikres, og det gir liv til uttrykket «å ta oksen ved

De Savnede Guttene kommer hjem 6

Flight Mission Mars 2010

Raske resultater Mot slutten av dag én har teamet behandlet over 300 kyr. Innen tre dager kan gjeterne se resultater, og med det folkets økende takknemlighet for arbeidet.

Høydepunktet ved besøket kom da teamet delte de siste bibelfortellingene med mennene, kvinnene og barna. Folket lyttet spent til fortellingen om Jesu’ korsfestelse, men da det kom til oppstandelsen, begynte de å klappe og rope «Halleluja!». Det var et sterkt øyeblikk å se deres lengsel etter Guds Ord. Lederen takket teamet for å ha delt historiene om Gud med barna, så de kan vokse opp med å kjenne Gud. Teamleder Andrew Brown (bildet) skriver: «Gud har virkelig gått foran oss og velsignet arbeidet vi gjør.

Det var helt klart at ved å behandle kyrne til Dinka-folket, har vi rørt dypt ved deres hjerter, og det har åpnet opp dørene for å dele Guds Ord med kraft og autoritet.Vi lovpriser Gud for hans arbeid!».

En måned etter veterinærteamet dro fra Nimule, dro Maker tilbake for å fortsette å sørge for behovene til folket sitt.

Jengmar Yat

Maker Manyang Flight Mission Mars 2010

7

Palmefylte strender i Maroantsetra. Et tropisk paraMaroantsetra dis på nord-øst kysten av Madagaskar. Rolige bølger skyller Syklonskader inn over palmefylte strender.

Et yndet turistmål hvor man det ligger også utsatt til for å bli truffet av en kan se knølhvaler, lemurer og annet rekke, dødelige sykloner. eksotisk dyreliv. Men fasaden er villedende.

Krisehjelp

PÅ MADAGASKAR

Maroantsetra ligger det tropiske paradiset side om side med de harde realitetene i livet for majoriteten av det gassiske folket.

Ferieparadiset og fattigdomCarl men ligger like utenfor; det er Ramsey ingenting som dekker det til. De behagelige omgivelsene av bølgesus og avslappende strender kan bli brutt av enda en uønsket besøkende. Maroansetra er ikke bare enda et stoppested langs turistruten –

Hvert år rammes Madagaskar av sykloner. Det er kysten nord-øst i landet som er mest utsatt.

Bistandsorganisasjonen Medair begynte å arbeide som en respons på flere krisesituasjoner i området.

I 2007 rammet syklonen “Inlala” regionen, etterfulgt av syklonen “Jaya” 19 dager senere.

Innbyggerne i lavlandet flyktet fra hjemmene sine idet vannet steg mer enn 5 meter. Hele landsbyer ble lagt under vann. En flom av slik størrelse hindrer tilgangen til rent vann – et problem som ikke bare oppstår under selve

flommen, men også i etterkant, fordi skittent flomvann renner ned i brønnene og forurenser dem.

Et effektivt partnerskap Medairs første prioritering var distribuering av vann, samt hygiene- og helseutstyr. I kjølvannet av syklonene hadde vi opptil fire innflyvninger hver dag.Vi fløy tusener med bøtter, jerrykanner, flasker med vannrensende kjemikalier og annet materiell for distribuering av Medair. Enkelt, men livreddende. Innen tre dager etter at syklonene traff, kom hjelpen til dem som trengte det.

Medairs Andrew Shimmin forteller: – Dette området er isolert, selv under normale forhold uten sykloner. Det hadde vært umulig for oss å sette i gang et slikt prosjekt uten sammarbeidet med MAF. Vi hadde ikke hatt mulighet til å bringe disse menneskene den hjelpen de trenger.

Landsbyliv En times kjøretur unna Maroantsetra befinner man seg langt ut på landet. Naturens rike farger er fantastisk flotte, som om noen nylig har vasket dem glitrende rene.

Klynger av falleferdige trehytter står på stylter, omringet av et grønt teppe med risåkre. Små grupper av mennesker – menn, kvinner og barn – arbeider på risåkrene eller vandrer avgårde langs den røde jordstien som leder inn til landsbyen. Noen bærer med seg verktøy, noen har med seg ved, andre har med seg store bunter med høstet ris. En ung gutt ser ut som om han er på vei hjemover med en liten klynge modne bananer som henger på en trepinne han har slengt over skulderen.

Det er ikke noe hastverk.

En pågående utvikling Mellom syklonsesongene fokuserer Medair på langsiktig rehabiliteringsarbeid. Dette omfatter et vannprosjekt og et sanitets- og hygieneprosjekt. MAFs fly er en nøkkelbrikke i dette arbeidet. I samarbeid med de lokale landsbyene, installerer Medair også vannstasjoner og latriner.

Ved å bruke utstyr spesielt tilpasset utilgjengelige områder har et arbeidslag i Tsarahonenana boret en brønn som er så dyp at den når ned til et skikt med vann som ligger beskyttet under et lag med leire.

Dette vannet er ikke forurenset. De har også installert en håndpumpe, som er lett å vedlikeholde i slike omgivelser.

– Jeg kan virkelig kjenne forskjellen!, sier Avrosaine. Hun og familien bruker vannet som blir pumpet opp ved hjelp av vannpumpen til drikkevann og matlaging. De bekrefter at pumpen gir bedre drikkevann

enn det de får fra bekken. Pumpen, som er flydd opp dit av MAF, bidrar nå med rent vann til 20 familier. I løpet av ett år installerer Medair mer enn 100 av disse pumpene.

Samarbeidet mellom MAF og Medair utgjør en viktig forskjell i livene til menneskene som forsøker å livnære seg i paradis.

En Canzeehåndpumpe

En bro over en elv i Maroantsetra

Avrosaine

Bringer rent vann til syklonofrene MADAGASKAR: Paradis og fattigdom side ved side

Gleden over en nyåpnet landingsstripe i Papua Ny-Guinea, førte til spontans dans og jubel rundt MAF-flyet.

En del av ungdommene på konferansen bar kniver og skytevåpen. De hevdet at de trengte det for å forsvare seg. Pastor James i organisasjonen Youth Ministries var svært bekymret.

For fem år siden måtte landingsstripen i Yenkisa, Papua Ny-Guinea stenges av sikkerhetshensyn. I fjor kunne begeistrede landsbybeboeire feire gjenåpningen.

Drapet på en lokal samfunnsleder utløste konflikten som gjorde at landingsstripene i de nærliggende områdene, Iropena og Yambaitok, også måtte stenges. Etter en stund åpnet imidlertidig landingsstripen i Yambaitok for MAF-flyene. Det skjedde på èn betingelse; de måtte kunne bekrefte via radio at området var fritt for kamper når flyene skulle lande.

I desember 2008 avholdt baptistforeningen i Papua Ny-Guinea sin årlige ungdomskonferanse, Enga-provinsens ungdomskonferanse, i Yambaitok. MAF fløy inn noen av de som deltok på denne konferansen, men mesteparten av ungdommene som deltok, gikk til fots i flere dager.

Kjærlighet forsoner Annen juledag hadde representanter fra MAF visning av filmen The End of the Spear. Filmen handler om MAF-pilot Nate Saint og fire andre misjonærer som blir drept av Waorani-folket i Ecuador i 1956 og om hvordan Guds kjærlighet har ført til forsoning mellom mennesker som tidligere har ligget i strid med hverandre.

Selv om den foregikk på et helt annet kontinent, relaterer historien seg godt til Papua NyGuineas kultur. Kambowa Kukyuwa fra MAF forteller om hvordan Guds ånd beveget seg blant de som deltok på ungdomskonferansen.

Kniver og skytevåpen forsvant. Gamle fiender begynte å prate med hverandre. Senere ble pastor James invitert til Yenkisa for å starte fredsforhandlinger og oppmuntre mennesker til forsoning.

I april var det igjen mulig for MAF å fly til Yenkisa. Nødvendige reparasjoner i Iropena

ble også ferdige. Pilot Michael Duncalfe var den første fra MAF som landet i Yenkisa etter gjenåpningen. Landsbyboere danset av glede og viftet med løvblader som et tegn på feiring og glede.

«Endelig har vi kontakt med verden utenfor igjen!» ropte de i begeistring.

Utvikler bønnetjeneste I Iropena uttrykte lederne glede over å endelig ha fått «flyet deres» tilbake. Også Michael var fornøyd over at MAF kunne gjenopprette helse-, utdannelses- og kirkebaserte aktiviteter.

To uker etter den første landingen ble det holdt en formell markering i Yenkisa med mer dansing og taler. MAF fløy også inn Francis Mendeki som skulle bli der i en uke. Han skulle blant annet bidra med å utvikle kirkens bønnetjeneste.

Det er første gang på flere år at slikt arbeid har vært mulig.

Francis Mendeci og Michael Duncalfe

Disse vant flyinstruksjon Da MAF besøkte Salem i Bergen i november 2009 vant to av møtedeltagerne hver sin introduksjonstur med flyinstruktør og MAF-ambassadør, Ivar Henriksen.

Den 28. november møtte Marta Nes og

Per Magne Djupvik opp på Flesland lufthavn for å få hver sin første flytime. Opplegget var likt det som flyelever har som sin første time. Introduksjonsturen gikk fra Flesland til Stord. Der byttet de plass og den andre fløy tilbake.

Hver av dem fikk ca 40

minutter i ”venstre setet” – fartøysjefens plass.

PS: I forrige nummer kom vi til å skrive i en notis om "pinsemenigheten Salem i Bergen".

Det er en stygg feil, for Salem tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband...

Etter ansiktsuttrykkene å dømme var turen md Ivar Henriksen vellykket både for Marta Nes og Per Magne Djupvik.

MAF Norge satser på Det er ikke hver dag så mange småfly er samlet på ett sted.

nytt fly

I 2009 kom det mer enn 50 fly til Vermundsjøen.

Velkommen til Vermundsjøen

Gledesdansen PAPUA NY-GUINEA: Endelig kan flystripen gjenåpnes

Årets fly-in gudstjeneste på Vermundsjøen blir søndag 14. mars kl 13.00.

Det er nå 11 år siden hele Norges flyprest Thomas Midtsund arrangerte den første flyin gudstjenesten. Årets mannskap blir i hovedsak som før: Nick Elliot på orgel, Jostein Løkken på saksofon, Hans Sundet, kirketjener og Thomas Midtsund, prest.

MAF Norge vil delta med informasjon både i kirka og på isen!

Mer informasjon om hvordan man kommer seg til Vermundsjøen finnes på våre nettssider www.maf.no

MAF Norge er med på å finansiere et nytt fly på Papua Ny-Guinea.

En evaluering av MAFs flyoperasjon i Kambodsja viser at det ikke lenger er grunnlag for at MAF opprettholder arbeidet i landet. Flyet, som har vært delfinansiert av norske givere, flyttes til Australia. MAF Norge

maf@maf.no www.maf.no

Vi flyr for livet Mission Aviation Fellowship Norge Postboks 1608 3206 SANDEFJORD Tlf.: 33 48 07 80

Bankgiro: 7058.63.60610 Administrasjon Daglig leder: Fred Karlsen Innsamlingsleder: Martin Aarflot

overfører sine faddere til et nytt Cessna 208 Caravan på Papua Ny-Guinea. Dette er en av de høyest prioriterte investeringene i MAF for tiden.

Tester med Cessna 208 viser at flytypen vil øke effektiviteten og redusere kostnadene våre på Papua Ny-Guinea. MAF har til nå operert Cessna 206 og Twin Otter på PNG. 206en har kun halvparten av lastekapasite-

Dette er MAF: MAF flyr håp til mennesker og mennesker dit det er håp.

MAF er en kristen, tverrkirkelig organisasjon som bringer omsorg til mennesker.

MAF flyr misjonærer, helsepersonell og nødhjelp og vi flyr syke mennesker til sykehus.

MAF mangedobler andres

ten og bruker et drivstoff som er dobbelt så dyrt som det 208en bruker. Twin Otterne begynner å bli så gamle at det kan være vanskelig å oppdrive reservedeler, og vedlikeholdskostnadene øker med den stadig stigende alderen. MAF ser det derfor som strategisk viktig å introdusere nyere og mer kostnadseffektive fly på Papua NyGuinea.

innsats.Vi sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp.

Hvert 5. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 110 propellfly.

Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Martin Aarflot Design: Leif Magne Gramstad Oversettelser: Grethe Øyna og Jan Kristian Andresen Forisdefoto: David Darg, Operation Blessing Flight Mission Mars 2010

11

MAFs piloter lever og jobber i områder som ofte rammes av katastrofer. Dermed kan de starte hjelpearbeidet umiddelbart etter en krise som denne på Haiti. MAF har piloter og fly stasjonert i om lag 30 land. Støtt arbeidet vårt. Bruk den vedlagte giroen eller send inn kupongen og bli fast giver.

Etter ti dager fikk hun endelig hjelp Den ni-årige jenta fikk begge føttene knust under jordskjelvet på Haiti. Hun kommer fra La Gonave, en øy rett nord for hovedstaden.

Dan Irvin, lederen for det lokale sykehuset på øya, hadde gjort hva han kunne for å behandle henne, men jenta hadde behov for behandling av en ortopedikirurg så

fort som mulig.

– Føttene hennes ser ut som kjøttdeig og hvis det går infeksjon i sårene vil det få fatale følger, fortalte Dan. Etter ti dager fikk hun endelig hjelp da MAF-pilot Will White (bildet) fløy henne til et sykehus der hun kunne få spesialistbehandling.