HER FINNER DU OSS I

August 2023

02 - 05 August: Beyond the gates Link

04 - 05 August: Kanalrock Link

12 August: Liv og røre Austvatn Link

16 - 19 August: Summer breeze Link

16 - 19 August: Midgardsblot Link

19 August: Ottestad l25 - 26 August: Hellbotn metalfestival Link

Det vil komme flere datoer for SNAKK MED OSS OM MOBBING turneen, vi må bare få på plass alle godkjenninger. Så følg med på

FB og Instagram, der vil vi dele arrangementene så fort ting er klart.

Håper vi sees.

Det er første skoledag, i første klasse. Hjemme løper en Jonas, en liten gutt rundt i ekstase mens mamma og pappa prøver å få i gutten mat før den store dagen begynner. Sekken er pakket med god niste og litt drikke. Endelig, på med sko og mamma skal være med første dagen. I skolegården står bestekompisen og begge skal begynne i samme klasse. Dette blir fantastisk tenker de begge to mens de rusler inn til sin første time på skolen. De to guttene henger sammen i tykt og tynt første skoleår. Men så skjer det noe i andre klasse. Hele verden blir snudd opp ned. Kompisen til Jonas kommer på skolen og hyler ut så de andre hører. DU KUNNE IKKE

VÆRE MED MEG HJEM I GÅR FOR MAMMA SYNTES DU LUKTER VONDT! Jonas blir stående tilbake og lurer på hva som skjedde, lukter jeg vondt? Nei jeg gjør jo ikke det, eller gjør jeg? Han rusler inn i timen, og gleder seg til fotball neste friminutt. I det skoleklokken ringer hører han rundt seg: Jonas kan ikke være med. Han lukter sånn. Æsj Jonas, stinky! Og mens de andre løper av gårde for å spille står Jonas tilbake alene og rusler for seg selv. Det ringer inn til timen og i klasserommet vil ingen sitte med Jonas for han lukter vondt. Hjemme sitter mamma og venter på sønnen sin og gleder seg til han kommer hjem, men når døra går opp er det ikke den sprudlende gutten som kommer hjem, i stede er det en som griner og lurer på om han virkelig lukter vondt, nei da sier moren, ja men de sier det på skolen.

Moren blir med neste dag på skolen og snakker med læreren til Jonas som sier at de har alt under kontroll, de snakker om mobbing, erting og alt sånt. Så dette skal gå bra. Men for Jonas så endrer ikke det noen ting. Et nytt skoleår er gått, andre klasse er ferdig og sommerferien er i gang for mange. For Jonas er det endelig fri fra helvete, men det knyter seg mer og mer i magen jo nærmere skolestart kommer. Tredjeklasse begynner og helt alene på skoleplassen står det en liten gutt, ingen som hilser på, ingen som ser han og ingen som vil være nær han. Men mobbingen blir bare enda verre, i første friminutt tømmer noen sekken han sin og spør: Hva spiser griser som deg til niste? Du lukter som en gris så du er en gris! Det høres utover der flere barn roper GRIS!

GRIS! Til Jonas. Og når han skal spise nisten ligger nisten i søpla. Han skjønner ingenting før noen sier at du er en gris og gris spiser søppel, så spis fra søpla din gris!

Skolen er endelig over og kommer hjem til mamma, men uten å si noe kaster gutten fra seg sekken og går på rommet for å grine i fred. Årene går mobbingen går fra kallenavn til dytting, sparking, slåing, enda mer kallenavn. Moren gjør det samme gang på gang, snakker med rektor og lærere, hver gang er det samme beskjed: Vi har kontroll på dette, vi har programmer mot mobbing, vi snakker med elevene hele tiden om dette så det er ingen fare, Og vi merker ingenting til mobbing hos oss.

Hjemme er Jonas blitt 13 og ungdomsskolen venter. Og kvelden før sitter han og snakker med mamma og pappa., han gruer seg, han vil ikke på skolen. Du må på skolen får han beskjed om og reagerer i fullt sinne når han smeller igjen døra til rommet og en hører ting kastes rundt. Første skoledag kommer, og til Jonas store overraskelse er det ingenting som skjer, så til middag er Jonas kjempefornøyd og smiler bredt mens han spiser middag. Neste skoledag kommer Jonas tilbake på skolen, noe optimistisk men alt er som før, GRIS! GRIS! GRIS! Høres det mens han dyttes rundt. Mot han kommer en liten gjeng som stile hvisker, du lukter så vondt fra før av så du skal vaskes og døpes, de løfter han opp og bærer han inn på guttedoen, de går forbi vasken, men jeg skulle vaskes tenker i det de slipper i pissoaret. Hjemme sitter moren spent og lurer på hvordan det er gått og håper på det beste. Men Jonas kommer hjem med et ekstremt sinne, noen burde bankes, noen burde vært død hyler han. Flere samtaler med skolen og ingenting hjelper, de har jo kontroll sier de. Mens moren ser gutten forandres til det verre, og ingen vet hvordan humøret er, Det kan snu så fort fra tie til time. Jonas blir mer og mer inne på rommet, der en kan høre alt fra en liten latter til fullt sinneutbrudd, alt avhengig av hvordan dagen til Jonas har vært. Dagen Jonas fyller 15 gruer han seg, han skal igjen for 7ende år på rad feire bursdagen sin uten venner.

Han sitter på rommet og skriver når moren banker på og kommer inn med kake. PC’en lukkes fort og han går ned for å spise kake, han smiler og koser seg mens han forteller vitser. Dagen etter kommer ikke Jonas hjem fra skolen og moren har fåt melding: jeg tar meg en gåtur så blir noen timer senere. Moren venter og venter. Men Jonas er ikke å se noen plass. Det blir sendt ut letemannskaper og moren åpner pc’en til sønnen. Inne på en chatteside har han fått gratulasjoner. Ene gratulasjonen sender grøssninger gjennom moren mens hun leser: Hvorfor har du levd i 15 år din jævla gris!

Hvorfor kan ikke du bare død så vi er kvitt deg! Joda, slapp helt av, jeg skal dø i morgen jeg står det som svar. Moren ringer til politiet og forteller. Leteaksjonen pågår, sekken han sin blir funnet og lenger inn i skogen skimter letemannskapene en liten kropp hengende fra et tre.

Hjemme leter moren mer på pc ’en der hun finner sønnens siste hilsen:

Jeg orker ikke mer, jeg orker ikke være alene mer, jeg orker ikke at andre skal ha kontroll på mitt liv. Hvorfor skal jeg leve når ingen ser meg eller hører på meg? Jeg er jo ikke verdt noe likevel og ingen vil ha meg i livet sitt. Jeg er bare i veien uansett hva jeg gjør. Takk for ingenting og kjære mamma og pappa, tusen takk for jeg hadde dere. Jeg elsker dere. Men dette er eneste måten jeg kan ta kontrollen over mitt liv tilbake. VI sees senere

I det moren er ferdig med å lese ringer det på. Det er politiet som vil snakke, de setter seg ned og beskjeden kommer til moren og faren, dere må være med oss, vi har funnet sønnen deres omkommet.