TPN 223

ThePeacockNews

Andreas Milde Redaktør

LITE FOTBALL, MASSE INNHOLD

Det har vært en merkelig periode siden sist vi laget magasin. Det er sjelden vi skal produsere i underkant av hundre sider med Leeds-stoff uten at det har vært en eneste kamp som har blitt spilt. Sant nok, i går spilte vi mot West Ham, og det var den tredje kampen etter oppstarten igjen, så noen kamper har det jo blitt. Men det oppholdet vi nettopp har hatt i desember håper jeg virkelig vi aldri trenger å ha igjen.

Men her hjemme har det allikevel skjedd en del. For i slutten av november kom selveste Marcelo Bielsa til landet, nærmere bestemt trenerseminaret til Norsk Trenerforening på Ullevål Stadion. Han skulle i utgangspunktet kun holde foredrag for kommende og nåværende trenere, men etter en liten forespørsel fikk også noen utvalgte LUSCOS-medlemmer muligheten til å møte denne legendariske mannen og treneren. Dette kan du lese alt om i denne utgaven.

I tillegg til de 100 heldige LUSCOS-medlemmene, var det også to trener-spirer i LUSCOS-systemet som fikk æren av å være med på selve trenerseminaret med Bielsa m.fl. Fyldig referat også derfra er å lese lenger bak.

Selv med lite ball å vise til har vi klart å lage et magasin stappet med innhold for både store og små. Mens Rune som vanlig briljerer med artiklene sine om byen Leeds’ historie og Geir Magne fortsatt finner historisk stoff på det loftet sitt, har vi snakket med de yngste medlemmene i LUSCOS for å høre hvorfor de er Leeds-fans og hvordan de ble det, og Noah har som vanlig levert sin faste ungdomsspalte.

Man kan kanskje ikke si at fotballen har vært en fryd å se på denne sesongen, men den er i alle fall en fryd å lese om. Overraskende nok, som den pessimisten jeg er, har jeg faktisk litt tro på at det blir litt fart på Leeds det neste halvåret.

Leeds United Supporters Club of Scandinavia

Postadresse: Postboks 122, 1483 Hagan Org nr. 982 75 5697

STIFTET

August 1980

MEDLEM AV

Supporterunionen for Britisk Fotball

ÆRESMEDLEMMER

Eric Carlile (RIP), Arild Bekken, Eddie Gray, Peter Lorimer (RIP), Thorbjørn Lerfald og Ray Tørnkvist

LEDER

Anders Palm +47 992 87 316 // anders@leedsunited.no

STYRET

Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no

Terje Dahl - terje@leedsunited.no

Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no Stian Gundersen - stian@leedsunited.no

VARAMEDLEMMER

Håkon Landro og Pål Stiklestad haakon@leedsunited.no | paal@leedsunited.no

REDAKTØR

Andreas Milde +47 938 70 001 // andreas@leedsunited.no

THE PEACOCK NEWS

Medlemsblad for LUSCOS. Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller Leeds United sine.

MEDLEMSTALL

8.178 (herav 8.178 betalte) pr. 3/1-2023

FOTO

Private bilder og Andrew Varley

LAYOUT

Christine Rismoen // www.puffaris.no

TRYKK

BK Trykkpartner AS, Trondheim

OPPLAG

7.300

LUSCOS på trenerseminar

Mytiske Bielsa

Headlines fra Elland Road

Man of the moment: Tyler Adams

Gjesteliste: Anders Kibsgaard

Gjesteliste: Adis Isovic Mildon

Pub til pub i Yorkshire

Burton og Leeds

Ungdomssidene

Geir Magne leter på loftet

Kortpasning

Foppalkortet: John Sheridan

Reisebrev fra fellestur

Julebord hos Tønsberg Whites

Summer of ’63 – en bokanmeldelse

LUSCOS Island

LUSCOS Danmark

Spillerprofil:

Crysencio Summerville Juniorpanelet

Marcelo Bielsa i Norge

Den flyvende hollenderen har tatt Leeds-fansen med storm denne sesongen. Selvtilliten hans har det aldri vært noen tvil om, men nå viser han også alle andre hva han alltid har visst

TPN snakker med den yngre generasjonen med Leedssupportere, og hører hva de tror om sesongen, hvordan de ble Leeds-supportere og hva de savner i TPN. (Hæ? Red.Anm.)

Marcelo Bielsa tok turen til Norge, og satte av tid til den norske Leeds-fansen. Det ble en magisk time for alle involverte, og her kan dere lese et aldri så lite sammendrag av kvelden.

FORMANNENS SPALTE

2023 er her!

Jeg ønsker alle LUSCOS-medlemmer et riktig godt nytt år! 2022 ble heldigvis året hvor pandemien slapp taket og vi sakte, men sikkert kunne gå tilbake til normalen. Et år inneholder vanligvis både opp- og nedturer. I så måte ble 2022 ikke noe unntak for Leeds eller min egen del. Februar måned med en uke i Leeds, tre tap og 2-14, egen Covid-sykdom og Bielsa sin avgang ble litt vel mye nedtur ... Heldigvis berget laget plassen med en enorm opptur i siste kamp mot Brentford i mai. I august ble det oppturer med seier mot Wolves og Chelsea. I november kom en ny opptur med opphentingen av 1-3 mot Bournemouth, og en vellykket fellestur og LUSCOS-selskap på Elland Road. Så ble møtet med Bielsa i Oslo i november også en skikkelig opptur. For en mann! Jeg har i 2022 hatt gleden av å møte mange nye mennesker på tur og på samlinger. Det gir meg energi og gode minner.

Leeds har i skrivende stund spilt 17 av sesongens 38 kamper i Premier League, nesten halvspilt sesong. Vi kan ikke være helt fornøyd med poengfangsten hittil, men laget har spilt jevnt mot de beste lagene så det er mulig å kapre poeng også fra disse fremover. Vårt defensive spill må forbedres da vi har sluppet inn mange unødvendige mål. Dette har medført lengre perioder uten særlig poeng, og denne trenden må snus. Dessverre har det også denne sesongen vært skader på nøkkelspillere som Bamford og Sinisterra, vi får håpe de kan komme tilbake og bidra litt senere i sesongen.

Januar er såkalt «silly season» med nye overgangsrykter hver dag. Leeds har signert forsvarspilleren Max Wöber fra Salzburg og det går rykter om ytterligere forsterkninger. Det er absolutt nødvendig å styrke stallen ytterligere. Av spillere som går ut er det nå klart at Mateusz Klich spilte sin siste kamp for Leeds United mot West Ham. Klich fikk totalt 194 kamper og scoret 24 mål for klubben. Han var monumental i de to første sesongene under Bielsa, og vi vil for alltid huske sangen «It could be 20 yards or 30 yards..….Klich scoring goals…» Hans noe utradisjonelle stil i sosiale medier ga han også en slags kultstatus. Jeg likte Klich og synes det er synd at han drar på grunn av lite spilletid. Det var også trist at informasjonen om hans siste kamp ikke nådde ut til alle de oppmøtte på Elland Road slik at han fikk en skikkelig avskjed. LUSCOS fikk dagen etter sendt en avskjedshilsen via klubben, som vi håper han fikk lest.

LUSCOS medlemsbase på over 8.100 medlemmer gir et solid fundament til å utvikle supporterklubben videre i 2023. Vi får mange henvendelser fra medlemmer som vil på tur til Leeds og se kamp. Vi prøver å hjelpe så mange vi kan med informasjon og også om mulig å skaffe billetter. Som dere vet er det mye større etterspørsel etter billetter enn de knappe 37.000 som Elland Road kan huse. Etter at sesongkort, bortelag og hospitality er trukket fra er det kun ca. 9.000 ordinære billetter som legges ut for salg. Vi jobber sammen med LUSC og LUST for å prøve å få egne billettkvoter, og har lykkes noe

med dette denne sesongen. Vi skal arbeide videre med dette for neste sesong. En utvidelse av stadion ser ikke ut til å komme før om tidligst 3-4 år. Dette er nok også avhengig av fortsatt spill i Premier League samt hvordan eiersituasjonen utvikler seg. Det kan virke som det går mot slutten av Andrea Radrizzani sin tid som eier av klubben, og da tar 49ers Enterprises over.

I starten på det nye året er det også tid for å minnes de som gikk bort i 2022. Vi har medlemmer og bekjente som forlot oss. La de hvile i fred og ta vare på de gode minnene.

Jeg håper 2023 blir et godt år for deg og dine. Et godt nyttårsforsett er å gjøre mer av det som gir deg glede. Fotball er i den store sammenhengen kanskje ikke så viktig, særlig i disse tider. Men det gir glede! Vi får håpe på noen gode oppturer med Leeds United resten av sesongen, og fortsatt Premier League spill etter siste kamp i slutten av mai.

Marching on together!

Anders Palm

Leder LUSCOS anders@leedsunited.no

Tekst Christian Paulssen

Crysencio Summerville – bråkebøtta som ble voksen

Crysencio Jilbert Sylverio Cirro Summerville aksler allerede drakt nummer 10. I Premier League. Draktnummeret er et statement sterkere enn det meste i en av verdens beste ligaer, når man knapt har fylt 21 år. Men han hadde ikke kommet unna med det om ikke gutta i garderoben sto bak ham, eller om han ikke hadde hodet til å gjøre drakta

med det ikoniske nummeret til sin egen. Denne høsten har et ellers grått Yorkshire virkelig blitt farget av en Summerville i full blomstring.

Under Jesse Marsch har den unge nederlenderen virkelig fått muligheten til å lykkes. Summerville er en uforutsigbar dribler, rask, alltid i bevegelse og med en egen evne

til å krangle med seg ballen. Denne høstens Premier League-kamper har vist at han er en viktigere del i maskineriet enn noen kunne, kremt: forutse. I sin korte karriere har han allerede slåss med lagkamerater, kranglet med barndomsklubben, blitt sendt på samfunnstjeneste, krevd å bli lånt ut, blitt lånt ut ved tvang – og bedt sin egen bror om å banke

noen for seg. «Cry» kaller de ham i garderoben, og noen ganger gråter man i fortvilelse over valgene hans – i høst har vi grått av glede over hva han har gjort på banen.

To avgjørende mål på fire kamper fra start

På tampen før VM-pausen scoret Summerville i fire kamper på rad, og har altså fire mål i Premier League denne sesongen, etter å ha spilt til sammen nøkterne 500 minutter før vi skriver 2023. Han avgjorde borte mot Liverpool i slutten av oktober med det Nils Johan Semb ville kalt et vanvittig c-moment. Det ga Leeds deres første seier mot scouserne siden 2001, og sørget samtidig for at de hvite vant sin første kamp siden august. Han sørget for å runde av en sensasjonell snuoperasjon hjemme mot Bournemouth uka etterpå, alene gjennom etter et fantastisk raid av Gnonto, og etter først å ha skaffet en straffe i åpningen av kampen. I det knepne bortetapet mot Tottenham i siste kamp før VM fikk Aaronson endelig servert en avgjørende og målgivende gjennombruddspasning, men Summerville hadde fremdeles en stor jobb å gjøre for å skaffe seg vinkel og mulighet til å plassere ballen forbi Lloris og inn i lengste hjørne. På summerville-sk vis fikk han med seg ballen med hjelp av egne og andres

bein i god symbiose, akkurat slik Max Gradel stadig gjorde, og fikk lurt fram en avslutning i akkurat rett øyeblikk, i akkurat riktig retning.

X-faktor kaller de det på TV. Mange kan synge både rent og fint, men hvem har det der lille, ubeskrivelige som kan skille klinten fra hveten? Summerville er definitivt hvete, og Summervilles evner har denne sesongen løftet Leeds opp fra å holde seg i Premier League på nærmest tilfeldig vis, til å tidvis prestere som de lagene som virkelig hører hjemme der. Vi har sett det lenge, de av oss som holder et øye med hva U23-laget

presterer. I fjorårssesongen startet han godt, men forsvant ut store deler av høsten med en skade. Vel tilbake i januar satte han fyr på Elland Road foran 9.000 hjemmesupportere ved å være involvert i alle målene da Liverpools U23-lag ble nedsablet med 3-0. Det eneste som stoppet ham den kampen var hans egne knotter, som sørget for at han skled ved to anledninger i stor fart – Liverpools forsvar var aldri i nærheten av ham. Selv om fintene ikke alltid sitter, har han denne enorme evnen til å alltid ende opp med kontroll over ballen likevel.

Vent til du ser hvorfor gud lot deg vente

Omtrent samtidig leverte han inn ønske om å bli lånt ut for resten av sesongen. Bielsa svarte sedvanlig at joda, det er i orden, han ville aldri stå i veien for spillere som ikke ønsket å være med. Likevel ristet han på hodet over hvem som påvirker spillernes oppfatning av deres egentlige plass i laget. Samtidig setter det spikeren på hodet når det gjelder nettopp hodet til Summerville. Det er som sagt ikke hvem som helst som både ber om, og får lov til, å dra draktnummer 10 over hodet i et Premier League-lag (før han dro den av, svingte den rundt hodet og kastet den i lufta etter seiersmålet mot Liverpool!).

SPILLERPROFIL: CRYSENCIO SUMMERVILLE

Og du trenger ikke følge @csummerville7 på Instagram for å vite at vi snakker om en ung gutt med stor selvtillit. Men når det først nevnes er det verdt å bite seg merke i undertittelen til bildet han la ut etter å ha kommet inn 11 minutter i poengdelingen mellom Leeds og Aston Villa i oktober: «Wait until you see why god made you wait». Posten er for øvrig slettet i etterkant, og kan hende har rådgiverne rundt ham bedt ham vise noe mer måtehold enn sist vinter. Men han hadde altså spilt bare

126 minutter Premier League-fotball før han forlenget kontrakten og ba om nr 10.

Søkte råd hos kaptein Coop

Men det er to sider til alle saker, også denne. Trøyenumre er noe spesielt, og enkelte numre er nærmest en merkevare. Det sies at legenden om draktnummer 10 startet med Pelé som 17-åring i VM i 1958. Den har fortsatt med Maradona, med Zidane, med Totti og med Messi. I Leeds er

historien kanskje ikke like legendarisk, hvor spillere som Edgar Cani og Lamine Sakho har akslet 10’eren, riktignok i selskap med storheter som McAllister og Kewell.

Summerville hadde trøye nummer 38 i fjorårssesongen, og satte egentlig øynene på nummer 7 før denne sesongen, utlånte Ian Povedas nummer. Men Aaronson kom inn og la krav på 7’eren før Summerville rakk det, og blant de tradisjonelle startnumrene var bare 10 ledig –

etter Raphinhas avgang til Syden. Nederlenderen med surinamske aner gikk først til kaptein Cooper for råd: Han lurte på om kapteinen hadde noen innvendinger mot at han ønsket nummer 10, og om det kunne være en feil å gå for et så historisk tungtveiende draktnummer. Han har definitivt høy selvtillit, men han er ikke nødvendigvis høy på seg selv.

Etter kampen mot Fulham var all oppmerksomheten på resultatet og den elendige måten Leeds framsto,

og ingen snakket om Summervilles mål på tampen av kampen. Matchtrøya ga han bort til en supporter som hadde møtt opp med nederlandsk flagg. Men etter Liverpool-kampen uka etter var han på alles lepper, og drakta var på alle måter blitt hans egen.

Maskineriet – og driblerne

Da Maradona døde for et drøyt år siden reflekterte Marcelo Bielsa høyt over hvordan fotballen stadig

har færre driblere. I Leeds jobbet Bielsa med å omgjøre en tropp Championship-spillere til å bli et Premier League-lagmaskineri. Og lyktes. Basen i troppen var spillere som ble programmert til å gjøre en jobb, til å repetere arbeidsoppgaver og mønstre, for å utføre et felles oppdrag. Fotballen kan gjøres slik, struktur og kollektive valg kan forsterke et lag, kanskje særlig fordi arbeidsoppgavene forenkles og tydeliggjøres – uten at det dermed er sagt at det ikke er krevende.

For på alle mulige måter var Bielsa krevende, og det er fotballen han ville spille også. Resultatet i Leeds ble en velsmurt maskin: både laget som helhet og hver enkelt spiller gjorde sin del av jobben i takt. Og maskineriet skinte i nyanser vi aldri egentlig kunne ha forventet.

Med opprykket fikk klubben mulighet til å hente nye deler til maskinen, effektive og dynamiske deler, som ga noe ekstra til det allerede velsmurte kollektivet. Der Leeds-maskinen var fininnstilt på struktur, gjenvinning og kombinasjonsspill med hurtige overganger, fikk man eksempelvis med Raphinha spillere som ikke bare kopierte arbeidsoppgaver om igjen og om igjen, men som hadde evnen til å skape fremdrift helt på egenhånd. Den moderne fotballen fostrer mange effektive maskindeler, formstøpte tannhjul i solid legering, som du kan stole på at du ikke trenger å skifte ut på lange tider. Men driblerne er det blitt lengre mellom, de som kan skape ubalanse helt på egenhånd, som ikke er støpt i en og samme form og repeterer arbeidsoppgaver, men som er uforutsigbare risikotakere, som ser ut til å gå én vei, men som i neste øyeblikk er av gårde motsatt vei. Vel, det skapes sikkert mange slike også, men hvor mange lykkes egentlig på den store scenen, gang etter gang og i et monn man kan stole på og gi tillitt gang etter gang?

– Marsch holder øye med meg

Han fikk aldri starte en kamp under argentinerens styre, men ble tatt raskt under vingene til ny boss Jesse Marsch. «Han vil holde meg skarp, holde meg i gang. Jeg er fremdeles ung. Han holder øye med meg», uttalte Summerville selv i et intervju i VM-pausen. Marsch har vært opptatt av å gi unggutta verdifull spilletid, samtidig som han ikke lar dem kjenne på et større ansvar enn han mener de bør bære. Mulig har også Marsch’ fremgangsmåte vært med på å sørge for at selvtilliten til den unge nederlenderen ikke gjør ham

høy på pæra, men snarere hjelper å gi ham rett fokus. «Han [Marsch] er veldig opptatt av oss unge spillere. Han sier alltid at hvis jeg jobber hardt på trening, vil han jobbe hardt for å få meg inn på laget», sier hovedpersonen om Marsch i sitt første intervju med en engelsk avis.

Uttalelsene kommer samtidig ikke uten grunn. Marsch fortalte tydelig i høst at Summervilles profesjonalitet, sult og disiplin ikke har utviklet seg som forventet, og innrømmet at det har vært utfordringer med at nederlenderen har kommet for sent til lagmøter og manglet fokus i møtene. Marsch har jevnlig 30 minutter individuelle veiledningssamtaler med unggutta i laget, og jobber hardt for å holde stram disiplin samtidig som han ønsker å kjenne spillerne på et personlig plan. Tilnærmingen er nærmest svart-hvitt i motsetning til Bielsas, som i minst mulig grad hadde personlig dialog med spillerne og som nesten utelukkende kun snakket med kapteinsgruppa i laget.

Tender loving care

Kanskje lå det altså noe mer bak Summervilles ønske om å bli lånt ut sist vinter. Siden ankomsten til Leeds i september 2020 hadde han foreløpig ikke sett hvordan klubben hadde tenkt å gjennomføre den utviklingsplanen

SPILLERPROFIL: CRYSENCIO SUMMERVILLE

han var blitt så overbevist om da han takket ja og forlot barndomsklubben Feyenoord. Han hadde i svært liten grad blitt snakket direkte med av noen i klubben om veien framover, på det halvannet året han da hadde vært i Leeds. Som ung, sulten fotballspiller med brennende ønske om å bli sett og få vise seg frem, kan vi i bakspeilet kanskje se noe av hvorfor unge talenter som Drameh og Summerville ba om å bli lånt ut under Bielsas regime. Enkelte trenger litt tender loving care for å få ut det beste ved seg.

Hva hadde skjedd om han ikke hadde fått ny trener, en hånd om skulderen, litt godsnakk og noen flere minutter i ligaen? Sist sesong hadde AZ Alkmaar øynene på Cry i januarvinduet, Hamburg la inn bud og sist sommer var nyopprykkede Nottingham Forest i diskusjoner med Leeds om konkret bud for permanent overgang. Ett år etterpå er kortene

helt snudd på hodet. Selv om Bielsa tillot utlån satte klubben ned foten. Bielsa måtte kort etterpå kaste kortene, Marsch har høynet med mer omsorg for unggutta, og delt ut flop, turn og river: Sinisterra, Gnonto og gamechangeren Summerville. Marsch har betrygget ham nok i tiden etterpå til at Summerville forlenget kontrakten sist sommer, fram til 2026. Første start i Premier League kom mot Leicester i oktober. Leeds’ famlende form gjennom september og oktober kunne fort gjort at Marsch vendte seg mot de erfarne i troppen, men i tur og orden har Gnonto, Summerville og Greenwood fått stadig mer spilletid samtidig som det har gitt Marsch sårt tiltrengte resultater og noe bedre kontroll på skuta.

Kontaktlæreren

Marsch er direkte og tydelig, like mye som han er en støttende veileder, og fremstår som den kontaktlæreren

mange av oss husker eller skulle ønske de hadde i ungdomsskolen. Lik kontaktlæreren serverer han mange floskler om gruppesamhold, om å ha troa og om å ha rett innstilling, men det er åpenbart at han følger opp og er konkret med hver enkelt spiller i laget. Hvor god Summerville faktisk kan bli, er selvsagt umulig å spå. «Helt ærlig, når det gjelder ham er det disiplin, arbeidsetikk og å maksimere potensialet hans som er greia med ham. At han slutter å tenke på alle andre greier som står i veien for virkelig å utvikle seg som spiller».

På andre siden av kanalen er det enkelte som klør seg i hodet over hvorfor den kvikke kanten ikke ble satset mer på, ikke ble tatt bedre hånd om. Leeds betalte bare 1,3 mill. pund, sies det. Tidligere manager i Feyenoord, Willem van Hanegem, sier at han “aner ikke” hvorfor Feyenoord ikke jobbet hardere for å få ham til å bli i Feyenoord. Han hadde en

SPILLERPROFIL: CRYSENCIO SUMMERVILLE

Summerville og Gnonto har virkelig funnet tonen i år. Både på banen og på privaten.

strålende sesong på utlån til ADO Den Haag sesongen i forveien, men den gangen ble Luciano Narsingh foretrukket på kanten, uten at den tidligere manageren helt skjønner det valget heller. “Ironien i det hele er at Feyenoord har endt opp med å betale 8 mill. euro for den 22 år gamle driblesterke vingen Igor Paxaio, penger de ville ha spart dersom de hadde forsøkt å beholde Summerville”.

– Jeg sender broren min på deg!

Det skal legges til her at Summerville selv avslo et forslag om å forlenge kontrakten med Feyenoord samme sommer, og sesongen i forveien var han involvert i en slåsskamp i egen garderobe, mot lagkamerat Mats Knoester. Saken ble ikke bedre av at Summerville etter slåsskampen ringte storebroren sin, og spurte om ikke han kunne gå på Knoester for ham. Man kan jo skjønne hva Marsch mener

SPILLERPROFIL: CRYSENCIO SUMMERVILLE

med at Cry ikke må la andre greier stå i veien for ham. Feyenoord reagerte med å utestenge ham i en måned, bøtela ham, ga ham samfunnstjeneste og tvang ham dessuten på utlån. “Alle er unge en gang”, sa Summerville selv om episoden et drøyt år etterpå. “Man gjør noen feil, men jeg har bare positive vibber nå. Man går framover. Det er det som er å vokse opp”.

Det tvungne utlånet til ADO Den Haag ble en opptur for ham som spiller, selv om laget presterte dårlig. 17 år gammel scoret han som yngstemann i klubben noensinne i en oppløftende seier borte mot Vitesse, og gjorde sakene sine bra i et lag som slet gjennom sesongen. De ble reddet fra nedrykk kun fordi sesongen ble annullert grunnet COVID-19, og ingen lag rykket verken opp eller ned. Ironien som van Hanegem peker ut, var kanskje like tydelig her: Feyenoord tvang den unge kanten på utlån til Haag, hvor han ble yngste målscorer for hovedstadsklubben (ja, Nederland

har jo forvirrende nok to hovedsteder) og ble en liten sensasjon i Eredivisie. Da han kom tilbake til Feyenoord etter endt utlån, var han nummer seks på rangstigen for en plass på kanten.

Faktisk ble han forespeilet en sesong på U21-laget. Manager Dick Advocaat foretrakk Steven Berghuis, Bryan Linssen, Christian Conteh, nevnte Luciano Narsingh - og Luis Sinisterra, alle framfor Summerville. Dette signalet utløste enorm interesse fra andre klubber som så et potensial Advocaat og Feyenoord ikke så, eller kanskje ikke ville se. Et millionbud fra Wolverhampton Wanderers ble avslått, og Anderlecht, Glasgow Rangers og Red Bull Salzburg var alle frampå i det som nå ble en kamp om kantspilleren. Med samme agentselskap som Sam Greenwood, Adam Forshaw og store, likevel ikke store Jay-Roy Grot var kanskje veien åpen i retning Leeds. Med rett bud til rett tid var Feyenoord klare til å gi slipp på Summerville likevel. «Planen

Leeds hadde for meg og fremtiden min i klubben var klar – og slik var det ikke i Feyenoord», sa Summerville selv sist sommer.

– Dette er bare begynnelsen

Debuten kom som innbytter for Raphinha i september 2021, mot Newcastle. Og unggutten var tydelig stolt etterpå, der han med en tåre i øyekroken takket familien, klubben og nær sagt hele verden for at han kunne oppleve å spille i Premier League. “Jeg sa til det broren min og fetteren min for fem år siden: Jeg skal spille i Premier League en dag”.

«Selv når du er ung, må du vise på hver trening hva du kan. Jobber du hardt på trening, får du muligheter. Bare se på Gnonto, Joffy [Gelhardt] og Sam Greenwood». Uttalelsene kommer fra en annen tunge enn den vi kunne lese gjennom notisene at lå bak utlånsønsket forrige januar, åpenbart fra en ung mann som har tillit til at han nå vil få mulighetene han fortjener til å utvikle seg videre og til å få vist hva han kan. Og som bare for å understreke poenget, avsluttet Summerville intervjuet med å si at målene før VM-pausen var fine, men: «de er allerede i fortiden. Dette er bare begynnelsen». Jordnær, samtidig med åpenbar tro på at hva han kan få til i tida framover.

Det skulle bare mangle for en 21-åring som allerede har løftet Leeds ut av den verste nedrykksstriden, og som samtidig kanskje sørget for at amerikaneren med de beskyttende vingene fremdeles får mulighet til å fly videre som kontaktlærer for Leeds i Premier League.

Da Marcelo Bielsa kom til Norge

inn i lokalet, ville hen nok trodde det var et vekkelsesmøte som skulle finne sted.

Vi fikk en fin introduksjon og takketale fra Anders Palm

Da det ble klart at Marcelo Bielsa skulle komme til Norge og foredra på et seminar i regi av Den Norske Trenerforeningen, gjorde hjertet mitt et lite hopp. Bielsa til Norge, til Oslo – byen jeg bor i. Jeg turte ikke tenke tanken på at jeg kanskje kunne treffe mannen og myten som har betydd så mye for oss Leedssupportere, og slo det kjapt fra meg. Heldigvis er det proaktive folk i denne supporterklubben som allerede hadde tatt grep.

Etter noen forhandlinger åpnet Bielsa opp for å treffe 100 Leeds-supportere over en times tid, mellom foredrag og pressekonferanse på Ullevål Stadion.

LUSCOS kunne stille fire forhåndsgodkjente spørsmål, og så skulle det bli fotografering til slutt. Det virket ikke som et nært møte ved første øyekast, men herregud, men tar det man får. Og lite visste vi da, at man skulle få så mye mer enn man ba om denne kvelden.

Forventninger i rommet

Det var rein loddtrekning om hvem som skulle få bli med denne dagen, og det var ganske store øyne på alle jeg møtte – både i heisen opp i etasjene på nasjonalstadion, og ikke minst da jeg kom inn i lokale det skulle skje. Hadde en uvitende person vandret

Og det er var jo nesten, strengt tatt. Selv hadde jeg med kamera, for å ta bilder til denne saken, men jeg var ingen profesjonell fotograf denne kvelden. Jeg knipset litt her, og jeg knipset litt der, men mest opptatt var jeg av å se Bielsa. Og høre hva han sa. Jeg skulle bruke kameraet til å ta bilder av alle Leeds-supporterne sammen med Bielsa, men da køen var klar var jeg i en egen boble bakerst i lokalet. Heldigvis hadde vi gode Kjelvi fra LUSCOS-styret foran der, og han fikset bilder til alle med sin mobiltelefon i imponerende tempo. Det ble nok bedre bilder enn hva jeg ville ha levert uansett.

Forsøk på et sammendrag

Det varte kanskje bare en time, det klarer jeg ikke svare på i dag, men det føltes faktisk som vi fikk mye lenger tid enn vi ba om. Da møtet var over, og alle inntrykk lå tjukt utpå kroppen, stormet jeg ned til nærmeste serveringssted for å forsøke å skrible ned noen ord om hva jeg nettopp hadde opplevd. Dessverre var den eneste plassen jeg fant i nærheten et velkjent serveringssted for turister som besøker hovedstaden, med 0,6 liter øl til sju og et halvt tusen kroner, men det var den verdt akkurat da

Tekst Andreas Milde

Jula kom tidlig for de norske Leeds-supporterne, og vi satt igjen med en opplevelse vi sent (aldri) vil glemme.

Dette er slik jeg minnes kvelden.

Jeg holdt meg bak i lokalet, og så han komme gående langt der borte i gangene på Ullevål Stadion. Før han steg inn i rommet, stoppet han hos representantene fra LUSCOS og signerte diverse memorabilia, som senere skulle gå til heldige LUSCOS-medlemmer. Han steg så inn i rommet, og man kunne høre en knappenål falle. Om noen hadde hatt med dette, da ... som igjen ville vært rart.

Han satte seg til rette på podiet sammen med sin tolk, og virket i grunn klar for det meste. Formann i LUSCOS, Anders Palm, tok ordet først, og startet med å fortelle Bielsa hvor mye vi Leeds-supportere satte pris på han, og hvor glade vi var for at han var her i landet og at han hadde satt av tid for å møte oss. Han fortsatte med å overrekke ølen vi hadde produsert i samarbeid med Fredrikstad-bryggeriet Nøisom Bryggerier – Exactly What We Need – og ikke minst det klassiske vikingskipet, for å gi han et minne fra LUSCOS og Norge. Til slutt leste han opp et dikt vi hadde mottatt fra Børge Ravndal som ble tatt godt imot. Hele veien lyttet Marcelo Bielsa nøye, smilte underveis og takket ydmykt for gavene.

Da oversetteren spurte om vi skulle ta de fire spørsmålene vi hadde planlagt på forhånd, holdt Bielsa opp hånden og reiste seg, før han begynte på det som skulle bli et sterkt minne for alle de fremmøtte. Han ville si noen ord til oss, som han formulerte det, og sa at ordene Anders hadde sagt hadde rørt han langt inne i hjertet.

En rørende monolog

Kjelvi holder i logistikken rett før Bielsa stiger inn i det lokalet

Så begynte den utrolig nære, rørende og ærlige monologen til Marcelo BIelsa. Han sa først at de fire årene han hadde hatt i Leeds, hadde satt spor som aldri kom til å forsvinne, og at han den dag i dag fortsatt var veldig lei seg for hvordan det hele endte. Det fantastiske med å være i Leeds,

som han sa, var at han følte seg elsket uansett om han vant eller tapte. Selv om vi ikke rykket opp første sesongen, så følte han fortsatt kjærlighet fra fansen og folket i Leeds. Selv når det begynte å gå dårlig utover i sesongen i fjor, så følte han aldri at fansen snudde seg mot han, han følte alltid støtte.

Så tar han tak i en fjernkontroll, henter ned et stort lerret og begynner å vise bilder på storskjermen. Han viser gaver han har fått av fans, og brev han har mottatt. Han sier han har mottatt over 1500 gaver fra Leeds-fans i sin tid i byen, og han har beholdt hver eneste en. Han viser en innbydelse til en bursdag han har fått av en liten gutt som heter Marcus, og

Anders Palm overrekker vikingskipet fra LUSCOS

Det var en lydhør gjeng som var samlet på Ullevål denne kvelden

BIELSA MØTER NORSKE LEEDS-FANS

han viser et bilde av seg selv sammen med hans lokale barista som har farget håret i fargene til Newell’s Old boys. Han viser frem brev etter brev, og andre ting han har mottatt, og han er takknemlig for hvert enkelt av dem.

Leeds United og Newell’s Old Boys

Alle i salen følte med en gang at dette var noe helt spesielt, og ikke et ord ble sagt under hele seansen. Så legger han merke til at en av tilhørerne har på seg en drakt av Newell’s Old Boys (Det var egentlig Newell’s-hyllesten til The SquareBall), som er Bielsas klubb fra Argentina, og byen han er fra – Rosario. Han sier så at Newell’s Old Boys er hans klubb #1. Den er han født inn i, han har vokst opp der, og det var den klubben som fikk han inn i fotballen. «Hvordan kan jeg ikke elske den klubben?»

Men allikevel har Leeds kapret en stor del av hjertet hans. Han viser til et bilde hvor han er nominert til verdens beste trener sammen med Hansi Flick og Jürgen Klopp. «Hvordan kan jeg ikke være takknemlig overfor en klubb som har gjort at jeg er nominert til verdens beste trenere sammen med navn som Flick og Klopp. Ser man på hva jeg har gjort og hva de har gjort, så gir det ikke mening. Hvordan kan jeg ikke vise takknemlighet til en klubb som brakte meg dit?»

spesifikt på oss i salen) betaler for å komme inn å se på Leeds spille. Det gir ikke mening. «Det er allikevel et par ganger jeg føler at jeg tjener for lite», sier Bielsa og praten bryter ut i behersket humring. «Men det er ikke humor», sier han.

På et tidspunkt sier at han ikke er flau for pengene han har tjent, da bransjen han jobber i er som den er, og de tjener pengene og deretter betaler han. Allikevel er det vanskelig for han å akseptere at han tjener penger for å jobbe med fotball mens vi (han peker

Han begynner å fortelle om gangene han har vært og sett på en U23-kamp på Thorp Arch, og Leeds har tapt. Da går han hjem fra treningsanlegget og til Wetherby hvor han bodde, og det tar han stort sett 30 minutter. Da håper han at han aldri kommer frem, han vil ikke hjem. «Jeg har en kone i Argentina som jeg er uendelig glad i. Jeg har døtre som har blitt voksne mens jeg stort sett har bodd i utlandet. Jeg har ofret dette, for å vinne, det betyr så mye for meg. Når jeg kommer hjem til leiligheten min etter å ha tapt en kamp, eller den kampen, da er jeg så lei meg som jeg aldri har trodd jeg kan bli. Jeg er alene,

«En trener burde bli betalt mindre for å vinne, og mer for å tape»

Annonsen LUSCOS trykket opp i Klassekampen ifbm Bielsas besøk

BIELSA MØTER NORSKE LEEDS-FANS

og tapet tynger meg. Jeg vil ikke hjem, jeg vil ikke være der. Derfor mener jeg, og dette mener jeg oppriktig. En trener burde bli betalt mindre for å vinne, og mer for å tape. Penger er viktig, men lykke er viktigere. Hvis vi vinner en kamp er jeg lykkelig, og det er en følelse jeg alltid vil strekke meg etter. Om en klubb betaler meg for å tape, er det en følelse jeg aldri vil strekke meg etter. Man strekker seg etter lykke og ikke pengene, hvis jeg kunne velge mellom lykke eller penger ville jeg alltid valgt lykken. Og på den måten ville klubben tjent på å betale mindre for seier og mer for tap».

Marcelo Bielsa, dere. Kan man ta han med hjem i en skoboks og ha han på nattbordet?! Jeg sier det, jeg elsker den mannen.

Sterkere og mer ekte enn forventet

Helt til slutt kommer han med en formaning etter å ha oppdaget at en på de første radene har filmet hele sekvensen. Han sier: «Jeg vil avslutte med å si at dette har vært en samtale fra mitt hjerte, en samtale mellom to personer – meg selv og dere, som jeg ser på som én person. Det jeg har sagt i dag er ikke ment for alle, og jeg håper det forblir i dette rommet mellom oss som har vært her. Alt er ikke laget for sosiale medier, og jeg hadde ikke sagt det jeg har sagt i kveld om jeg hadde visst at alt ble filmet».

Det skal sies at personen han pekte på ikke var den eneste personen som filmet hele sekvensen her, og med hundre personer til stede er det

tross alt å regne som en offentlig sammenkomst. Men vi får kanskje også ta dette til oss, og stoppe her. Vi har delt noe, men Bielsa sa så mye mer. Jeg gikk derfra med ståpels og blanke øyne, denne seansen ble mye mer ekte og sterk enn jeg hadde trodd på forhånd.

Takk Marcelo, du har satt spor i livet mitt. På ekte.

Undertegnede fikk også sneket seg med på et bilde med Bielsa, sammen med et par andre Leeds-fjes

BIELSA MØTER NORSKE LEEDS-FANS

LUSCOS møter Bielsa

Tekst Lars Eirik Austevik

Never meet your heroes… unless it’s Marcelo Bielsa

«Hei, er det du som er Roger? Det er jeg som er Lars Eirik. Hyggelig.»

Der sto vi. To menn, med en stor felles interesse og samme oppdrag. Vi hadde ikke hatt flaks da vi trakk lodd om å bli blant de hundre heldige til supportertreffet. Men jammen hadde vi hatt flaks noen dager i forveien.

«Dere blir begge med på Cupfinaleseminaret!» hadde det stått i eposten. Og nå var vi her, på Ullevaal Stadion for torsdagens etterutdanningsseminar i regi av Norsk Fotballtrenerforening.

Som to ivrige 6-åringer på første skoledag var vi først på plass i salen, men etter hvert begynte det å fylle seg opp med det ene kjente ansiktet etter det andre fra norsk fotball.

De fleste trenerne fra toppfotballen, både på herre- og kvinnesiden var selvsagt å se. I tillegg var det mange tidligere landslagsspillere, særlig fra Drillo-epoken på 90-tallet. Og naturligvis var det blant de frammøtte også flere med en relasjon til Leeds, tidligere spillere som Gunnar Halle, Tore André Flo og Tommy Knarvik, samt tidligere hovedtrener Uwe Rösler.

Her gjaldt det imidlertid å fokusere på det som virkelig betydde noe for dagen, posisjonere seg på første rad –komme så nær som mulig.

Det hadde gått fort etter vi fikk beskjeden bare noen dager i forveien. Det måtte avklares på hjemmebane, med jobb, det måtte ordnes med transport og overnatting.

Men det var jo aldri aktuelt å ikke få det til.

Marcelo Bielsa.

Mannen vi skylder så evig mye. Mannen som flere av verdens beste managere ser på som en inspirasjonskilde og et forbilde. En sjanse til å oppleve han på nært hold. Kanskje få ta han i hånden og takke for alt.

Da han overtok klubben i 2018 forsto jeg raskt at dette var noe spesielt. Som over middels fotballinteressert kjente jeg til navnet og visste at han blant annet hadde hatt et meget godt Chile-lag i VM 2010.

To fornøyde LUSCOS-trenere og artikkelforfattere

Men serieåpningen mot Stoke traff meg hardt. Hadde virkelig min klubb fått en slik kapasitet på sidelinjen?

Den underholdende og vakre fotballen var en ting. Måten han oppførte seg på var en annen. Gjennom årene i Leeds framsto han rett og slett som et fantastisk godt menneske. Han brakte stolthet tilbake til klubben og ble da også mitt første forbilde fra fotballen i voksen alder. I en tid da man gjerne føler den moderne fotballen ofte går for langt eller tråkker feil, var han en som fikk meg til å elske sporten som om jeg var et barn igjen.

I dagene inn mot torsdagens foredrag hadde det gradvis bygd seg opp nerver. Hva skal jeg si hvis jeg får sjansen? Tenk å få en autograf, eller kanskje også et bilde sammen.

Det går vel fint hvis han er slik jeg tror, men så var det dette med «never meet your heroes». Det er vel kanskje et uttrykk for en grunn?

Og så, etter noen innledende foredrag fra blant annet president i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness, sto han der. To meter foran oss. Rolig gjorde han seg klar, mens medhjelperne sprang rundt i kjent stil.

Etter en kort introduksjon fra Teddy Moen, Generalsekretær i Norsk Fotballtrenerforening, var han i gang.

Og startet det som skulle vise seg å bli fem timer med inspirerende fotballprat.

Femårig program for utvikling av toppspillere

Etter en kort introduksjon, startet han med å presentere et femårig utdanningsløp for utvikling av unge fotballspillere, med oppstart i alderen 13-14 år, fram til spilleren er 17-18 år gammel. Et program han mente ville kunne skape flere toppspillere av høyere kvalitet enn det skapes i dagens fotball.

Han delte uken inn i en ideell treningsuke fra sitt perspektiv, med en dag for henholdsvis kamp, hvile, restitusjon, spill og kampforberedelse, samt to dager med taktisk og teknisk trening. Totalt vil de fem årene utgjøre omtrent 760 fotballøkter, der poenget med programmet er at hver økt skal være planlagt ned til hver minste detalj og med en naturlig progresjon for hvert år.

– Jeg forteller dere ingenting her som dere ikke allerede vet, sa 67-åringen i kjent ydmyk stil.

– Det er ingen klubb i verden som har gjort det som skal til og planlagt absolutt alt med en gruppe første til siste økt i et utviklingsløp over fem år. Ressursene er der. Det handler bare om å bruke dem, påpekte han.

Bielsa var seg selv lik der han mellom poengene i presentasjonen trasket fram og tilbake med blikket festet i bakken.

– Utvikling handler også om å lære bort hvordan man vinner, poengterte han, mens en annen kommentar handlet om spesialisering:

– Noe av det verste som kan skje en spiller i akademiet er at han kun spiller i samme posisjon i den samme formasjonen i fem år. På et A-lag

skifter man jevnlig hovedtrener, med ulike stiler og foretrukne formasjoner, og spillerne må kunne håndtere dette.

Bredde i spillet

Presentasjonen gikk etter hvert over i ulike treningsøvelser, der Bielsa detaljert gikk gjennom flere øvelser med video fra både Thorp Arch og fra kampsituasjoner, både vellykkede og mislykkede. Alle de konkrete eksemplene gjennom presentasjonen tok utgangspunkt i hans tid i Leeds.

En av øvelsene han trakk fram hadde blitt døpt «Cooper Corto».

– Vi utviklet denne øvelsen, fordi Cooper hadde et problem, forklarte Bielsa, til lett latter fra salen. Kort fortalt handlet øvelsen om å komme seg inn igjen på rett side etter at motstanderen har løpt seg fri.

Et personlig høydepunkt var da han dro opp videoer fra ulike dødballøvelser på Thorp Arch. Med andre ord kan det dermed bekreftes at det faktisk ble brukt en del tid og krefter på å trene på dødballer på feltet, i motsetning til enkelte rykter om at dette ikke var noe Bielsa brydde seg om.

Trekket som har fått navnet Cooper Corto

Videre gikk han inn på ulike stiler i fotballen. Et av punktene her var argumenter for en stil der en søker mest mulig bredde i spillet, sammenlignet med en stil der en ønsker å sentrere spillet gjennom midten.

Et tema som har vært hyppig oppe til diskusjon blant Leeds-fans etter at Jesse Marsch tok over roret fra Bielsa.

– Gjennom å bruke den fulle bredden til banen er det mer rom og flere muligheter til å komme seg inn bak motstanderen. Jo større man gjør banen, desto vanskeligere blir det for det forsvarende laget, poengterte den argentinske trenerguruen.

Prinsipper ved angrep

En annen ting Bielsa gjennomgikk var ulike prinsipper ved angrepsfotball. Her startet han med å si at han foretrakk å angripe med seks mann og forsvare seg med fire. Defensivt er det da tre forsvarsspillere som står litt bredt, med et typisk anker foran. Når det gjelder de seks angripende spillerne kan man se for seg at man deler siste tredjedel av banen i tre på langs, for så å dele disse i to på tvers –og man har da en spiller i hver av disse seks sonene.

– Dette er bare strukturelt – så tar det kreative spillet over, påpekte Bielsa.

Når spillere beveger seg inn og ut av de ulike sonene, er det viktig at en sone ikke blir tømt.

– Det reduserer rom på banen i de resterende sonene og gjør det lettere å forsvare seg mot ditt angrep, poengterte han.

Men forflyttinger mellom sonene er likevel en svært viktig del av angrepsspillet.

– Det skaper overraskelser for det forsvarende lag.

LUSCOS

De elleve formasjonene

Så gikk vi inn i presentasjonens avsluttende del, som omhandlet ulike formasjoner og fleksibiliteten som ligger i disse.

– Det er bare elleve formasjoner som brukes i toppfotballen. Ikke fordi jeg sier det er sånn, men fordi jeg i årevis har forsøkt å finne den tolvte og jeg finner den ikke, sa Bielsa til lett humring fra salen.

Etter han først presenterte de elleve i detalj gikk han nærmere inn på hvordan man kan gå fra en formasjon til en annen gjennom ulike forflytninger på banen. Herunder hvilke formasjoner som enkelt kunne gå fra en til en annen.

Som eksempel kan en høyreback skyve inn og bli en tredje midtstopper i en trebackslinje, han kan skyve opp og spille en vingbackrolle og han kan også som et alternativ gå opp sentralt på midtbanen.

Og da man trodde Bielsa ikke kunne si det på flere ulike måter og vi allerede var godt på overtid, så dro han til med en fjerde framstilling av spillerforflytninger for å gå mellom de elleve ulike formasjonene.

Denne gang tok han utgangspunkt i spillere fra tiden sin i Leeds. Laget som han satte opp i sin velkjente formasjon var, interessant nok, et lag som aldri spilte sammen ettersom oppstillingen inneholdt både Ben White og Raphinha. Kanskje en oppstilling av det han så på som sine beste spillere i de nesten fire årene han satt på huk på sidelinjen på Elland Road? En spiller som Mateusz Klich må i så fall være ganske skuffet for å ikke få plass, da han så godt som alltid fikk plass i startoppstillingen til Bielsa i virkeligheten.

I denne delen av seminaret gjennomgikk han også hvilke formasjoner som etter hans mening fungerer best som mottrekk til motstandernes oppstilling. Dersom

motstanderen setter opp laget i en 4-2-3-1-formasjon vil da et mulig mottrekk være og stille opp eget lag i en 4-3-3-formasjon.

«Murderball»

Helt til slutt gjennomgikk han det som må ha vært hovedprinsippene av spilløvelsen som de fleste Leedssupportere kjenner igjen som «Murderball».

Kort oppsummert: To fulle lag på en bane med full bredde, men redusert lengde. Elleve kamper på fire minutter, med to minutters pause, der det ene minuttet brukes til å drikke vann og puste ut, mens det neste brukes på det taktiske. For oppsettet er nemlig slik at man spiller de elleve ulike formasjonene mot hverandre. Det ene laget setter ut sine spillere i en formasjon, mens det andre spiller formasjonen som anses som mottrekk.

Et mål med den reduserte banestørrelsen er at enkelte elementer av spillet skal være enklere for spillerne når de går over på full bane. Man trener med andre ord under vanskeligere forutsetninger enn det er i kamp. Spillerne må blant annet bryte ned et forsvar der det er mindre rom, man får mindre tid på ball og det på grunn av redusert banelengde ikke er særlig med bakrom. Bielsa trakk fram at et motargument her er at forsvaret ikke får trene på å håndtere stort rom bak seg, men tanken at dette skal gjøres opp for gjennom et effektivt høyt press som hindrer lange baller over forsvaret og inn i bakrom.

Møtet

Før foredraget startet hadde Roger vært framme hos Bielsa sin medhjelper og oversetter under seminaret, Bryant Lazaro, og spurt om vi kunne få ta et bilde med vårt store forbilde.

– Vent til etter foredraget, så skal jeg se hva jeg får til, men dere må

LUSCOS PÅ TRENERSEMINAR

være fleksible, sa mannen som var hovedansvarlig for å få Bielsa til Cupfinaleseminaret.

Imidlertid viste det seg at vi ikke trengte å være fleksible i det hele tatt. Etter fem fascinerende timer med fotballprat og stor applaus, ble det satt fram to stoler. Bielsa fikk et velfortjent pledd og sank ned i ene stolen. Samtidig dannet det seg en lang kø med ulike fotballtrenere som ønsket seg et bilde sammen med seminarets store trekkplaster. 67-åringen tok seg god tid med alle.

Tidligere på dagen hadde Roger fortalt historien om da han fikk hjerteinfarkt i 10. april 2021, samme dag som Leeds slo Manchester City 2-1. (For de som måtte lure var det ikke kampen som var skyld i det, den kampen så han i opptak fra sykesengen på Rikshospitalet.) En bekjent kontaktet så klubben som

var svært velvillige. Roger fikk et kort signert av alle spillerne, samt et eget kort med personlig hilsen signert av Bielsa. Dette kortet hadde han naturligvis tatt med seg. Det ble et fint øyeblikk da Roger fikk muligheten til å takke Bielsa personlig for kortet.

Da det endelig ble undertegnede sin tur, var som forventet pulsen høy, men heldigvis fikk jeg fram de ordene jeg hadde tenkt ut på forhånd. Bielsa smilte bredt og tok meg i hånda. Og det ble både bilde og autograf, akkurat slik jeg hadde drømt om.

Bildet jeg ba ham signere var en tegning av at han løfter pokalen etter siste serierunde av 2019/20-sesongen. Han tok seg noen sekunder for å studere bildet før han signerte.

På vei ut dørene la jeg merke til at flippoveren Bielsa hadde tegnet og forklart på under hele foredraget

var i ferd med å bli ryddet bort. Side opp og side ned hadde han tegnet på med tusj for å illustrere ulike poeng i presentasjonen.

Så hva gjør man da? Jeg gikk i hvert fall bort og spurte høflig om jeg kunne få en av sidene. – Du kan få alle, var svaret.

Man sier jo ikke nei takk til det.

«Marcelo On Together»

Før Bielsa inntok scenen kom vi i prat med to engelskmenn som satt ved siden av oss på første rad. De kommenterte på Leeds-klærne jeg og Roger hadde tatt på oss for anledningen og det viste seg kjapt at de også var to livslange Leedssupportere. Ikke nok med detgrunnen for at de var i Oslo var at de jobbet med en bok om Bielsa, en hyllest av argentinerens tid i Leeds og den innvirkningen han hadde på klubben, fansen og byen.

Via Stix hadde de kommet i kontakt med Bielsa, som hadde invitert dem til seminaret i Oslo for å møtes. For meg og Roger ble det nye bekjentskapet med de to forfatterne på mange måter prikken over i-en på en særs innholdsrik dag, da de naturligvis hadde mange historier å fortelle om klubben, i tillegg til å være meget hyggelige mennesker.

Robert Endeacott og Ian Thornton har nå skrevet ferdig boken «Marcelo On Together» og hvis boken er halvparten så interessant som de to forfatterne så anbefales den på det sterkeste.

Dag to

Bielsa startet fredagens seminar med å ha en lukket sesjon, eksklusiv for hovedtrenerne fra toppfotballen.

Roger, som hadde observert Bielsa på vei inn på Ullevaal, prøvde å gli inn i den lille mengden av tilhørere. Han ble raskt observert og fikk da en respektfull, men tydelig beskjed

fra arrangøren om at her fikk han dessverre ikke være. Verdt et forsøk.

Etter Bielsa så hadde gjennomført supportertreffet med hundre heldige medlemmer fra LUSCOS, var det duket for å innta scenen for andre gang på Cupfinaleseminaret. Denne gang foran nærmere 700 trenere i salen.

Det var en seanse der oversetter og medhjelper Lazaro stilte ulike forhåndsinnsendte spørsmål som Bielsa tok seg god tid til å svare på.

Hentet inspirasjon fra van Gaal sitt Ajax

Noe av det som var mest interessant her var da han fikk spørsmål om hvem som hadde inspirert han, med henvisning til at han selv har inspirert så mange trenere. Bielsa startet da med å trekke fram sin mor, som ikke var spesielt glad i fotball, men som hadde lært han mange viktige verdier i livet.

Han trakk også fram Jorge Griffa, en legendarisk ungdomstrener og speider for Newell’s Old Boys som en han virkelig så opp til som en mentor.

Den tredje som ble trukket fram var Louis van Gaal, med henvisning til hans velspillende Ajax-lag på 90-tallet. I en tid lenge før et velfungerende internett, fikk Bielsa videoer av alle Ajax sine kamper tilsendt fra en bekjent som var bosatt i Europa.

Samtlige kamper ble nøye studert. For å virkelig lære måtte han forstå hvordan van Gaal tenkte i de ulike øyeblikkene. En test ble derfor at hans kone måtte fortelle ham på hvilket tidspunkt i kampen Ajax gjorde bytter. Bielsa fortalte at han så stoppet videoen et minutt før byttet ble gjennomført og måtte fortelle sin kone hvilket bytte van Gaal utførte. Dersom han forsto hvilket bytte han gjorde så kunne han også forstå hvordan han leste kampbildet.

LUSCOS PÅ TRENERSEMINAR

Med forfatterne Robert Endeacott og Ian Thornton

På et annet spørsmål var Bielsa ganske tydelig på at han var kritisk til mye med den moderne fotballen. Blant annet trakk han fram at fotballen hadde hatt en negativ utvikling i underholdningsverdi. Han mente lag hadde endret fokus fra å forsøke å dominere og spille ut motstanderen til en mer defensiv tilnærming, der det isteden handlet om å unngå å tape. Han påpekte også paradokset at fotball aldri hadde vært mer populært enn det er i dag, men samtidig snakket han om at det hadde utviklet seg en ny type «fans» - en gruppe som er mer opptatt av resultatet enn selve kampen og som heller vil se tre minutter med høydepunkter enn 90 minutter med fotball.

Etter en god time med spørsmål ble Bielsa applaudert ut av lokalet og det var duket for mat og drikke for tilhørerne.

Møte nummer to

På vei til baren la vi merke til et skilt som viste til pressetreffet – Bielsa sin

LUSCOS PÅ TRENERSEMINAR

siste oppgave i Norge. Vi ble enige om å ta oss en øl og sette oss på en bord i nærheten av lokalet der pressetreffet fant sted. I en tom gang, med noen få bord og stoler, satt vi ganske alene da han plutselig kom ut dørene etterfulgt av et par av hans medhjelpere for helgen.

Bielsa la så merke til Roger og meg tydelig iført Leeds-tøy og smilte bredt, vinket og sa «goodbye!» før han forsvant ut dørene. Men like etterpå kom han plutselig tilbake, med Lazaro hakk i hæl. Det viste seg at en av de andre medhjelperne fortsatt var inne på pressetreffet.

Så da sto de bare der, et par meter fra oss og ventet.

– Kom igjen nå, sa Roger og smilte: – Nå har du sjansen.

Jeg hadde nemlig nevnt at dersom jeg fikk muligheten igjen, ville jeg gjerne be om en autograf på t-skjorten jeg hadde på meg – «¡CAMPEONES! 2019-20» (fra The Square Ball).

Den høye pulsen fra gårsdagens møte var tilbake og hånda holdt et godt tak rundt en sprittusj i jakkelommen som jeg hadde kjøpt inn i tilfelle denne muligheten skulle oppstå.

Etter å ha mannet meg opp i et par sekunder gikk jeg bort, unnskyldte meg pent og spurte om han kunne signere på t-skjorten.

– Den er en hyllest til deg og laget for opprykket, sa jeg. Lazaro sto ved siden av og oversatte ord for ord.

Med et stort smil tok han sprittusjen, signerte og takket høflig. I det neste øyeblikket kom den siste medhjelperen og Bielsa forsvant ut dørene igjen.

Jeg satte meg ned igjen med Roger og tok en god slurk av ølen.

«Never meet your heroes»… unless it’s Marcelo Bielsa.

Tekst Viggo Strømme

Mytiske Bielsa

Han mangler bare nisselua, hvitt skjegg og noen «hey, ho» fraser på norsk. Voksne menn, som barn, stiller seg i kø for å portrettere seg selv med denne mystiske og magiske skapningen fra Rosario, Argentina. Han smiler, er trygg, veldig hyggelig, men profesjonell. Teppet holder varmen over beina. Mobiltelefonene bytter hender. Mengder med bilder blir lagret på kamerarullen og senere delt på sosiale medier. Intimiteten med Bielsa er et høydepunkt for mange i det lange fotballåret som snart er ferdig.

Denne spesielle og mørke ettermiddagen prioriteres ekstra høyt av norske topptrenere. De får faglig valuta for oppmøtet, og blir mentalt utfordret. Foredraget på Etterutdanningsseminaret til Norsk Fotballtrenerforening torsdag 24. november går i et forrykende tempo og krever høy tilstedeværelse. – Ingenting erstatter genene. Hva du naturlig er født med sier Bielsa. Mulig en noe kontroversiell påstand ut ifra norsk kultur. Seleksjon er ikke noe vi skal drive med før ungdom skal bli voksne, og i alle fall ikke basert på genetiske fordeler.

Bielsa og Pochettino

Mauricio Pochettino kjenner Bielsa svært godt. Han spilte regelmessig under Bielsa i Newell`s Old Boys fra 1990 til 1992, inkludert seriemesterskapene Primera Division og Clausura i 1992. Bielsa ledet Argentina i Copa America i 1999 og i VM-sluttspillet i 2002 med Pochettino som spiller.

– Det er veldig tøft å spille under Bielsa sier Pochettino til Sky sport. Han er veldig krevende og veldig spesiell. Han tror på annerledes måter å spille på og han har skapt sin egen treningsmetodikk. Jeg ble kjent med Marcelo da jeg var 13-14 år gammel og husker godt den første prøvetreningen. Vi skulle spille 11 mot 11.

Pochettino ble spurt om hvilken posisjon han ønsket å spille i og svarte midtstopper. Ok, svarte Bielsa og slik startet treningen. Men etter fem minutter får Pochettino beskjed om å sette seg.

– Vi vil signere deg for Newell`s, men nå kan du gå og dusje.

– Hvorfor skal jeg dusje etter kun å ha spilt i fem minutter svarte unge lovende Mauricio?

– Ta deg en dusj, gå tilbake til klubben din og fortell faren din at du skal signere for Newell`s Old Boys.

– Han er smart og stoler på intuisjonen sin. Han har en annerledes hjerne avslutter Pochettino sin anekdote. Tilhørende den samme historien, og sannsynligvis i forkant av denne episoden, vet vi at Bielsa og kanskje den største fotballfaren av alle i Argentina, Jorge Griffa, reiste til Murphy i Santa Fe og besøkte familien Pochettino kl. 0200 om morgenen for å sjekke ut det naturlige materialet til Mauricio. Bielsa spurte foreldrene om han kunne se beina til den sovende 13- åringen, fikk tilsagn og bekreftet: – Han ser ut som en fotballspiller. Mauricio Pochettino ble i alle fall signert og Marcelo stolte på den synlige genetikken.

Bielsas metoder

Bielsa sørget for enorm vekst og utvikling for Ayling, Jansson, Berardi, Alioski, Phillips, Hernandez, Roberts, Klich, Harrison og Bamford med flere i Leeds United. Han løftet laget og spillerne fra 13. plass i Championchip til å bli et solid Premier League lag. 59 poeng og 62 skårede mål endte i en niendeplass i 20/21 sesongen. Hadde råkjøret Pochettino nevner også sin pris? I serien på Viaplay, Academy Dreams: Leeds United nevner styreleder Andrea Radrizzani at Leeds vinteren 2022 hadde over 55 spillere skadet, noe som var over dobbelt så mange som andre lag. Tabellutviklingen var negativ. Bielsa ble sparket.

Dribling er den viktigste

fotballaksjonen sier Bielsa til de fremmøte trenerne. Og den som er vanskeligst å lære. Argentinske barn lærer sin gambeta i gatene og på den lokale potreroen. Genetikken vokser under fritt spill fortsetter Èl Loco`. Det blir færre ekstraordinære spillere i takt

MYTISKE BIELSA

med at løkkespill minsker. Derfor må fotballutdanningen i klubb erstatte manglende fri aktivitet. Bielsa mener at det koster fem år fra alderen 13 til 18 år og 760 treningsøkter fordelt på 300 øvelser (scenarioer) å utvikle en fotballspiller som har spilt mye fritt spill på løkka. Det er helt nødvendig å lære seg å konkurrere, og å vinne gjennom 38 uker med konkurranse hvert år, over flere år, for å bli profesjonell fotballspiller.

Leeds’ mann-mot-mann-tankesett under Bielsa, og skiftende formasjoner, ble øvet gjennom «Murderball», som er kjent for mange. Navnet kom fordi vi ble fysisk drept, sa Kemar Roofe en gang. Det er spill, non stop, i perioder på 4-6 minutter med mann mot mann og full sprint hele tiden. Ingen innkast, frispark eller andre stopp. Stort sett gjennomført på dagen lengst unna kamp, men også opp til tre dager før kamp. Frem og tilbake, 11 mot 11 på full bane. Det er et mentalt krevende spill som går i 100 km/t ifølge Kalvin Phillips. Bielsa forklarte inngående på Cupfinaleseminaret om denne øvelsen hvor det hvert femte minutt ble skiftet formasjon på bakgrunn av motstanderen. Opp til elleve ulike formasjoner med tilhørende faste og utradisjonelle bevegelser for spill/motspill til hver rolle og spiller. Mannsmarkering og overtall bak i banen. Pragmatisk og endringsdynamisk hele tiden. Min defensive strategi er enkel: Alle løper. Øvelsene må alltid ha en utgang på problemet som skal løses og reprodusere aksjoner fra kampene. Jeg kan ikke tenke meg en trener uten pedagogisk kompetanse. Å vite ting er ikke det samme som å omsette kunnskapen til treningsprogrammer. Vi må kun gjennomføre treninger som virker. Korte og dynamiske, intense med korte pauser, varierte og konstante endringer som stimulerer konsentrasjon og unngår kjedsomhet.

Eliteserietrenerne er svette i panna og ser på hverandre. Det er krevende å følge mengden informasjon og denne avanserte metoden. Bielsa stiller

enorme krav til spillernes evne til å oppfatte og lære, og det holder ikke som en gammel lagkamerat en gang sa da det var taktikkprat før en kamp: Kan vi ikke bare spille 4-4-2 og ferdig med det.

Marcelo Bielsa ruvet på Ullevål stadion i flere fora disse dagene i et enormt tempo på senen. Energisk og faglig skåsikker. Innovativ, men tradisjonell. Spaserende frem og tilbake, nesten som de tretten skrittene han brukte på å passere den tekniske sonen i Athletic Bilbao. Sånn er det, bevis det motsatte, er fraser han stadig kom med. Jeg har studert og har telt. Dette er fakta. I en tid hvor alt skal kunne diskuteres, er dette interessante påstander. En pasning er en måte å kommunisere på. Den skal være hard og veldig bevisst neste løsning, og helst fremover. Bielsa er også klar på at treningsregimet krever et bredt og topp trimmet støtteapparat som er ulike og komplementære.

Fire timer à 45 minutter gikk fort. Noe er nevnt her, det aller meste ikke. Fra Rosarinsk castellano, via den brilliante tolken, Byant Lazaro, til min oppfattelse og ut til denne oppsummeringen, er det noen mulige feilkilder. Beklager om noen nyanser er borte eller om noe er misoppfattet.

HEADLINES FRA ELLAND ROAD

Tekst Dennis Hansen

Ny kontrakt for Pascal Struijk

Nederlenderen forlenger med klubben.

Pascal Struijk kom til Leeds United i januar 2018 og runder dermed fire år på Elland Road i disse dager. Den tidligere Ajax-spilleren fikk sin debut i Championship i tittelsesongen 2019/20. Han var en del av laget som gjestet Liverpool i klubbens retur til Premier League for to og et halvt år siden og har i skrivende stund snaut åtti kamper for førstelaget. Den dødballsterke forsvareren har primært vært ansett som midtstopper, men han har etter hvert beslaglagt venstrebackplassen. Struijk har vært et lyspunkt i et lag som har slitt i første halvdel og ble belønnet med plass i Van Gaals bruttotropp i forkant av VM, selv om det til slutt ikke ble tur til Qatar for 23-åringen.

Hovedrolleinnehaveren selv er naturlig nok fornøyd og forteller til Leedsunited.com: «Det føles veldig bra! Jeg har vært i klubben en stund og er glad for å forlenge reisen min. Som sangen sier har det vært ups and

downs. Jeg kom til klubben med ett mål for øye og det var å bli den beste versjonen av meg selv og å få spille i Premier League, verdens beste liga. Vi fikk ikke opprykket i mitt første år her, men vi fikk det til på andre forsøk. Så fulgte en strålende sesong i Premier

League og selv om den påfølgende var tøff, klarte vi å holde oss til slutt. Nå er vi her igjen, vi ønsker å avslutte andre halvdel så godt som mulig».

Den nye kontrakten strekker seg til sommeren 2027.

Augustin-saken er avsluttet

Sagaen rundt skandaleovergangen ble endelig avgjort.

I november gav Court of Arbitration for Sport (CAS) beskjed om at de gav RB Leipzig medhold i tvisten rundt Jean Kevin Augustinovergangen. Leeds meldte at de var overrasket og skuffet over CAS’ avgjørelse, som de mener går mot kontraktens innhold og ordlyd, samt reell praksis i europeisk fotball under koronapandemien. Noen uker senere endte det hele med forlik, og saken er nå avsluttet.

Billy Bremner minnes

Det er et kvart århundre siden en av klubbens største helter gikk bort.

Den 7. desember 1997 døde Super Leeds’ kaptein, to dager før sin 55 årsdag. En annen legende, Eddie Gray, uttaler til Leedsunited.com: «Billy var alt den klubben handler om. Det er derfor det står en statue av han utenfor stadion. Ånden hans lever i klubben og i fansen. Marching on Together, det er det som var Billy. Han var alltid så takknemlig for at han hadde mulighet til å spille og senere trene denne klubben. Han var en herlig type og leder, og han elsket å spille fotball. I tillegg var han en av disse som bare dukket opp i store kamper og scoret avgjørende mål. Det er fortsatt vanskelig å tenke på at han ikke er blant oss. Du skulle tro han alltid ville være det. Han er savnet av tidligere lagkamerater og av klubben og folk i Leeds vil andre glemme Billy Bremner».

Låneoppdatering

Den lille, store skotten fikk intet mindre enn 773 kamper for klubben over en 17 års-periode og var en bærebjelke i Don Revies legendariske lag. Han ledet klubben til to ligatitler, samt heder og ære i både FA- og ligacup og Inter Cities Fairs cup. I tillegg bar han kapteinsbindet, da klubben tapte Europacupfinalen på kontroversielt vis i 1975.

Billy Bremner hedres

Under følger en liten oversikt over status på klubbens utlånte spillere pr. 1. desember.

Charlie Cresswell

20 åringen startet friskt i Millwall, men røk en kort periode ut av laget før han igjen spilte seg inn i backrekka. I bortekampen mot Preston før VMpausen, scoret han også sitt fjerde mål for sesongen.

Jamie Shackleton

Midtbanespilleren har vært litt inn og ut av laget i sitt Millwall-opphold, men han får som regel minutter på banen hver eneste runde. Før VM-pausen hadde Jamie 17 opptredener for laget som kjemper i play off-sjiktet.

Dan James

Waliseren har for det meste vært benkesliter i starten av sitt låneopphold på Craven Cottage. Likevel har det vært lyspunkt for det lille hurtigtoget, med scoring mot eks-klubben Manchester United, samt tre kamper for landslaget i VM.

Tyler Roberts

Som så ofte tidligere har dessverre Tyler Roberts slitt med en skade siden oktober og gikk dermed glipp av flere ligarunder inn mot VM-pausen.

Klubben melder også om at Lewis Bate (Oxford), Mateusz Bogusz (Ibiza), Stuart McKinstry (Motherwell) og Jack Jenkins (Salford City) sanker mange minutter for sine respektive klubber, mens Ian Poveda sliter med spilletiden i Blackpool. Helder Costas lag Al Ittihad tok tidlig VM-pause i Saudi Arabia.

HEADLINES FRA ELLAND ROAD

Tekst Alex Jack

This guy is made of captain material

It’s a first for the Peacock News Man of the Moment in this edition, with the winner scooping the prize despite the lack of football for Leeds United.

At the time of writing, back on Yorkshire soil after just arriving from Norway for Christmas, the World Cup action in Qatar has taken centre stage. I for one have had more than my fair share of international football (being a Scotland supporter) and I’m desperate to see the Premier League season resume.

However, the one highlight I will take from the 2022 World Cup is seeing our Leeds players in action and there was one man in particular who stood out. So, for representing Leeds United with distinction and shining on the biggest stage for his country, midfielder Tyler Adams is the last Peacock News Man of the Moment for 2022.

Adams has been one of the standout players for Leeds this season and the New Yorker seems to have settled in

seamlessly to life at Elland Road. Like many of the new arrivals from over the summer, Adams has hit the ground running in the English top flight and already has a great understanding of what it means to play for LUFC. With an unquestionable workrate and determination to win, the combative midfielder has already won the hearts of Leeds supporters.

At just 23 years old, Adams plays with a maturity and composure beyond his years, while still having

the fearlessness on the ball often associated with the confidence of youth. It was no surprise to see Adams’ form for Leeds rewarded with not just a call up to the United States’ World Cup squad but being named captain too. His popularity in the squad at Elland Road seems obvious and he’s clearly a respected player in the group. That has transferred over to the national side and it looks like he could be the man to hold the armband for the Stars and Stripes for years to come.

Adams produced some outstanding performances in Qatar to help the US progress out of their group alongside England. While Adams also impressed in their last-16 game, the US saw their World Cup journey come to an end against the Netherlands.

It’s not just for Adams’ performances on the field that has earned him the Man of the Moment in this edition but also his manner off the field. Adams was put in a somewhat awkward situation in a press conference at the World Cup when his pronunciation of “Iran” was questioned by an Iranian journalist. Adams handled the situation with the same coolness and composure he shows on the field and gave an apology and respectful answer to follow up questions. This guy is made of captain material and could be a great Leeds skipper if given the opportunity in the future.

It has felt like so long since seeing Leeds in a competitive game and here’s hoping for a positive resumption of the season. There were promising signs before the World Cup break and Adams and the squad will be determined to help us rise up the table in the new year.

Of course this is in the final Peacock News Man of the Moment from me for 2022. I hope you’ve enjoyed the read so far and all the best to all of you for 2023.

GJESTELISTE: ANDERS LOE KIBSGAARD

Tekst Anders Loe Kibsgaard

Strachans målfeiring

I 2004 kjøpte jeg DVD-en «Leeds United 100 Great Goals» og fikk mimret tilbake til susere fra Tony Yeboah og Peter Lorimer, dribleraid fra Eddie Gray og Rod Wallace og vitale mål fra Alan Clarke og Billy Bremner. Noe som var nødvendig i en tid da klubben begynte sin lange ørkenvandring i de lavere divisjoner. Det var likevel ikke de mest kjente målene som ga meg den største gleden, det var det det 71.plasserte målet til Gordon Strachan som gjorde og ikke minst målfeiringen som fulgte.

Vi skal tilbake til et fantastisk oppgjør i 1990 mellom Sheffield United og Leeds på Brammall Lane helt i begynnelsen av sesongen, med et hjemmelag som stilte med kjente fjes som John Pemberton, Paul Beesley, Brian Deane og Vinny Jones. Jones skulle gjøre sin hjemmedebut som kaptein for Sheffield United og før kampen løp han opp foran hjemmefansen og viste musklene sine for å betrygge dem om at dette kom til å gå bra. I Leeds var man mer irritert over at kampen var flyttet til søndag, en dag Leeds ikke hadde vunnet på, på noen av sine ti forsøk siden dette merkelige kamptidspunktet ble innført i 1982. Gordon Strachan, som på den tiden fikk satt opp timeplanen sin av en personlig guru, var på sin side mest irritert for at kampen var satt opp akkurat da han skulle innta sin søndagslunsj med banan og grøt og var ute i media og kritiserte kamptidspunktet på forhånd.

Kampen i seg selv var en fantastisk affære med en mengde sviende taklinger og over 50 frispark utdelt. Den inneholdt blant annet intet mindre enn tre forsøk fra omtrent 35

meter fra Mel Sterland, som jo hadde scoret fra det holdet i tilsvarende oppgjør sesongen før. John Lukic fikk vist seg fra sin aller beste side da han klarte å få en langfinger på en knallhard Vinny Jones-heading, ballen ble slått opp i tverrliggeren og returnerte i ryggen til Lukic før den spratt like utenfor. Lukic selv kastet seg rundt og klarte ikke å skjønne hvor det hadde blitt av ballen og aller minst at den ikke lå i nettet. Senere skjedde nesten det samme igjen, Paul Beesley headet hardt på mål og Lukic fikk så vidt noen fingre på ballen, den gikk igjen opp i tverrliggeren og falt rett ned på mållinjen før Lukic fikk kontroll. Brian Deane hadde også noen enorme sjanser, men satte ballen over fra gode posisjoner flere ganger.

Leeds’ 1-0 mål kom fra en vakker heading av John Pearson etter et nydelig innlegg av McAllister. Det mest bemerkelsesverdige med målet var likevel at Carl Bradshaw lå skadet på banen gjennom hele angrepet uten at verken spillerne på begge lag, publikum eller dommerne gjorde noe ut av det.

Men det er altså 2-0 målet som denne artikkelen egentlig skal handle om og på merkelig vis kommer man ikke utenom en annen sjanse tidligere i kampen når målet skal omtales. På 0-0 gjorde Gary Speed en strålende innsats da han vant ballen på midtbanen og slo ballen gjennom til Strachan som enkelt driblet av Beesley før han stormet mot mål og var helt alene med keeper Phil Kite. På hans høyre side kom Chapman løpende

og Strachan spilte uselvisk ballen dit, men på merkelig vis rotet Chapman det til da han måtte ha to touch for å flytte ballen over på høyrefoten, og presterte til slutt å avslutte midt på keeper.

Og hvorfor er dette viktig? Det skal vise seg at en nesten lik sjanse oppstår helt på tampen av kampen. McAllister vant ballen etter en Sheff. Utd-corner og drar den med opp til midtbanen hvor han spilte gjennom Strachan som igjen kom alene med keeper, Chapman kom stormende på høyresiden nok en gang, men denne gangen skulle Strachan gjøre det selv. John Pemberton som nådde igjen Strachan på 16-meteren ble rundet – i det jeg vil kalle sakte film – før Strachan så vidt klarte å tuppe ballen med venstrefoten og ballen trillet sakte inn i målet til side for en utspilt keeper. Eller som kommentator beskrev det “He is taking so long, it took an eternity to get there”.

Så kommer den herligste feiringen jeg har sett av en Leedsspiller, Strachan peker inn mot straffemerket og ler mens han løper bort til reklameskiltene, setter seg oppå dem og flekser musklene sine, mens han sitter der med et selvtilfreds uttrykk, tydelig stolt og tar i mot lagkameratene som vil feire med ham. Det hele komplementeres av at det er Top Man-drakta han bærer, og understreker at det er akkurat det han er. Den gang jeg kun så målet var jeg overbevist om at det var Pemberton og Kite han lo av, men etter å ha sett mer av kampen må det jo være slik at det er Chapman han egentlig peker mot og nærmest sier «se så lett man kan score med venstre da!» eller «jeg visste jo at du ikke kom til å score derfra, så jeg tok saken i egne hender». Og fleksingen av musklene, ja det må det være et pek til hans tidligere lagkamerat Vinny Jones som gjorde det samme før kampen. Slik gikk det altså til at Leeds fikk sin aller første seier på en søndag selv uten at Strachan fikk gjennomført sine daglige rutiner, men som ga oss en herlig ektefølt målfeiring.

GJESTELISTE: ADIS ISOVIC MILDON

Tekst Adis Isovic Mildon

Den gangen da uvissheten var halve moroa

Fotball, fotball, fotball. Hver dag. Hele tida. Alt innenfor en halvmeters avstand til enhver tid i form av en smarttelefon. xG, ballbesittelse, pasningsprosenter, antall kilometer løpt, antallet sprinter, overgangsrykter, “here we go!». Flere skjermer og kamper simultant. Ser du i det minste en av kampene da? Hvor mange minutter før du senker blikket til skjermen i hånda? Jeg vet en hel del om kampen som ble spilt. Klart det! Jeg hører jo podcaster og leser statistikk. Jeg har Twitter (enn så lenge, Elon), Sofascore, FotMob, infogol og SER til og med litt fotball også. Litt. Hva skjedde med oppmerksomheten? Jeg konsumerer og fortærer fotball hver dag. Hver eneste dag. Det gjorde jeg før også. For 25 år siden. Men da mest i mitt eget hode og i sosialt samvær med venner. Mer enn noe annet gledet jeg meg. Ventet på noe godt (hvis vi vant da) og ikke forgjeves. Det var stas med hvilken som helst fotballkamp på tv, for det var ikke hver dag overhodet. Det var sjukt stas om Leeds United var på tv. Eller Radio. Før den veldige inflasjonen i tv-kamper var det ofte radio. Jeg elsket radio. Tankenes teater, er det ikke det heter.

1992. Jeg hadde gleda meg i en uke. Hver dag. Hver skoletime. Kikka på pennalet der jeg etter beste

evne hadde dekorert alt skinnet i Leeds-relatert kulepennkunstverk. Byttet ut en «A» med en «U» i en viss franskmanns etternavn. Endelig er kampdagen her. Kveldskamp attpåtil. Jeg vrir klokkeradioen litt og passer på at den trådlignende antenna, som jeg selvsagt sirlig har skjøta med lampettledning og strukket bort til vinduet for optimalt mottak, ligger der den skal. Vrir søkeknappen til mellombølge, 909 kHz.. nei, for mye støy. 693 kHz, bedre. Endelig. BBC Radio 5 Live. Riktignok med en

utrolig forstyrrende og hvinenede turbinaktig lyd som kommer og går i styrke over lyden av kommenteringen. Et triks til på lur; jeg legger den store Oxford-engelskordboka oppå. Den er feit og fin, med god akustikk. Yes! Det tok det verste av ulydene. Enkelte vinterkvelder, med mer tåke over Nordsjøen, kunne lyden være glimrende. Jeg kunne dog ikke ha volumet for høyt, da ble kvaliteten dårligere. Jeg endte derfor opp med å ligge i senga med hodet hengende over kanten for å høre godt nok.

David Wetherall mot Spurs og Sheringham

Mottaket var best om klokkeradioen stod på gulvet. Med altfor mye blod i hodet og et voksende ubehag i nakken gjaldt det å få med seg hvem av korrespondentene som fulgte kampen på Elland Road, Carrow Road, Highfield Road, eller hvor enn Leeds United spilte. Alan Green, Trevor Brooking, Mike Ingham, John Motson, Clive Tyldsley, Simon Brotherton, John Champion. Navn som sitter spikra etter mange, mange timer foran radioen. Enten med fattern, som hadde skaffa seg kortbølgeradio og kunne ta inn signalene enda bedre, eller slik, hengende med hodet over sengekanten mens jeg ventet på å høre «John Motson, we have a goal at Elland Road!». Ørene spisset. Umiddelbar enorm jubel i bakgrunnen ville bekrefte det jeg håpet på før Motson rakk å si noe. På samme måte kunne fraværet av de samme lydene gjøre at hodet sank enda lenger over sengekanten i fortvilelse.

Jeg er en trøtt fyr, og det fatale kunne skje. Jeg hadde sovnet før kampslutt og våknet enormt skuffet, men med tilhørende spenning. «Hvordan gikk kampen?!». Ringe fattern midt på natta gikk jo ikke. Det gjaldt å komme seg ut i stua og sjekke tekst-tv. Den sida kunne ikke komme fort nok der den bladde og bladde. Yeees! 2-0. Hvem hadde scoret det andre målet? Jeg la meg igjen og gledet meg til å springe opp trappa for å sjekke avisa morgenen etter. Hvis kampen var ferdig tidlig nok kunne Drammens Tidene ha litt utfyllende informasjon, ikke bare resultatet. «Målscorere; Wallace 39’ og... Wetherall 88’. Ah, må ha vært på en corner det andre målet». Spise frokosten med et smil om munnen, ikle seg drakta og spasere mot skolebussen med hevet hode. Dette blir en god dag.

Enorm forskjell på en slik dag og en med motsatt resultat bak meg. Slukøret subbe til den samme skolebussen jeg uka før hadde gått inn i med fjærlette steg. Denne gang bare for å sitte høre på Bjørn Einar fortelle meg at Ruel Fox er Englands beste kantspiller. «Klapp igjen’a, Bjørn Einar. Dere har sjukt stygge drakter». Vi vant ligaen forrige sesong. Bare vent til neste uke.

Det er selvsagt nydelig med fotball, fotball, fotball. Hele tida, når som helst. Det er allikevel noe med fraværet av sinnsro. «Dikotomiers symbiotiske natur er viktig» var det en foreleser jeg hadde, som sa en gang. Uten himmel intet helvete. Uten følelsen av Warnock, ikke den samme følelsen av Bielsa. Kall meg gjerne en nostalgisk dott, men jeg likte dikotomien i «fotballstille» perioder mot kampdager. Fraværet av konstant informasjon. Det gjorde det hele enda mer verdt å glede seg til. Heldigvis ligger magien i fotball i selve ballen. Og det er fortsatt 22 spillere som prøver gjøre det beste ut av det med den. Det består. Og det er enda godt. Selv om jeg i løpet av denne teksten har sjekket «fotball-Twitter» sikkert tre ganger. Overgangsvinduet er jo åpent. Få inn en venstreback og en spiss nå. Nå! Har ikke tålmodighet.

«– Klapp igjen’a, Bjørn Einar. Dere har sjukt stygge drakter»

Ruel Fox i ‘stygg drakt’

Tekst Thorbjørn Lerfald

Hunslet, Leeds LS 10

Litt syd/øst for sentrum av Leeds finner man bydelen Hunslet, som er mest kjent for The Hunslet Engine Company, etablert i 1864. De bygde dampvalser og lokomotiver. Her befant også Tetley’s Brewery seg, som ble grunnlagt i 1822. Det ble brygget godt øl her helt fram til 2011, da bryggeriet dessverre ble nedlagt. Det er ikke ofte man roter seg ned i dette området nå om dagen hvis man da ikke har en rugbykamp med Hunslet RLFC på programmet.

Jeg kan absolutt anbefale et besøk på The Middleton Railway «The World’s Oldest Working Railway» for dere som er interessert i tog og historie. På området er det et gratis museum, cafe og suvenirbutikk.

Jeg ruslet imidlertid ned til Hunslet en vakker formiddag i oktober 2022 for å prøve å finne noen, for meg, hittil ukjente puber. Jeg fant, jeg fant ... noen gode «local hangouts»! Den ene puben er kanskje en av de historisk vakreste i Yorkshire! Jeg passerte ett par andre puber også som kunne vært interessant å teste ut, men det ble ikke aktuelt. Gardeners Arms var stengt av ukjente årsaker og Sun Inn var brannherjet! Verdt å merke seg er at prisen for en pint øl er rundt 1,5 pund billigere i Hunslet enn i sentrum av Leeds.

Garden Gate

For en overraskelse det var å finne en slik flott pub i Hunslet! Minner egentlig mye om Whitelock’s. Interiøret er historisk vakkert! Puben var nær ved å jevnes med jorda da hele området gjennomgikk en stor forandring i 1972, men heldigvis ble bygningen fredet i siste liten. Interiøret er praktisk talt uendret siden oppussingen i 1903. Puben domineres av en praktfull buet keramisk bardisk, en av bare fjorten gjenværende i hele Storbritannia og en like sjelden keramisk grønn Edvardiansk peis. Å nyte sin pint her i denne historiske puben er en glede for alle som liker pubhistorie. Men ikke drøy altfor lenge, da puben har vært truet med nedleggelse flere ganger de siste årene. Det ville vært meget trist om så skjer ...

Adresse: 3 Whitfield Place

Veien hit: Fra Leeds Station går man sydover i retning Clayton Hotel, så østover mot A61. Over den trafikkerte veien, videre sydøst 650 meter, så er du framme. Hele spaserturen tar en drøy halvtime.

Åpningstider: Mandag - Fredag 12.00 – 23.00

Lørdag og søndag 11.00 – 23.00

Beer garden: Noen krakker og bord ut mot en åpen plass, ganske usjenert.

Øl i kranene: John Smith’s, Carling, Coors Light, St Miguel, Leeds Pale, Bradfield Farmers Blonde. Under mitt besøk her betalte jeg £ 3.50 for en pint St Miguel.

Station Hotel

Dette er en av Samuel Smith’s nærmere 200 puber. For dere som ikke kjenner til denne pubkjeden så er den eid av en meget eksentrisk gammel mann. Alle hans puber har forbud mot mobiltelefoner, laptop, pc, tv, jukebox og spillmaskiner. Dessuten er det kun kontant betaling her og det er strengt forbudt å uttrykke seg med banneord! Ettersom min sønn og jeg var de eneste kundene denne formiddagen fikk jeg lov å ta et par bilder inne på puben etter først å ha spurt den kvinnelige pubeieren meget pent. Puben fikk sitt navn etter Hunslet jernbane stasjon som lå her fra 1873 til 1960. De har et par gamle Leeds United-lagbilder fra 1925/26og 1951/52-sesongen på veggen med teksten «Station fossils on tour». Sjekk åpningstidene … er du øltørst tidlig på morgenen så er dette stedet for deg!

Adresse: 67 Hillidge Rd

Veien hit: Fra Garden Gate er det i underkant av 10 å gå vestover.

Åpningstider: Mandag - Onsdag 06.30 - 22.00 | Torsdag - Fredag 06.30 - 22.30

Lørdag 07.00 - 10.00 | Søndag 08.00 - 20.00

Beer garden: Fant ingen.

Øl i kranene: Taddy Lager, Alpine Lager. Under mitt besøk her betalte jeg £ 3.40 for en pint Taddy Lager.

PUB TIL PUB I YORKSHIRE

The Engine

Dette er den nærmeste puben til The Middleton Railway. Dette er mildt sagt en lokal pub, allikevel blir man som en utenforstående tatt hjertelig imot av Samantha og gjengen her! Her sitter kommentarene og latteren løst. Et stort Leeds United-crest på veggen sammen med Bielsa pryder puben. Små Dronning Elizabeth-flagg henger over bardisken i dette romslige lokalet. Hver helg er det livemusikk her og stemningen når nye høyder for det tildels tannløse klientellet!

Adresse: Moor Rd

Veien hit: Fra Station Hotel går du sydover langs M621 og du er framme etter ca. 10 minutter.

Åpningstider: Søndag - Torsdag 10.00 - 23.00

Fredag og lørdag 10.00 - 01.00

Beer garden: Det er en åpen plass foran puben med noen krakker/bord ut mot veien, avstengt med et jernstakitt. Ikke spesielt koselig, men man kan i det minste nyte sin øl i friluft.

Øl i kranene: Coors, Carling, John Smith’s. Under mitt besøk her betalte jeg £3.30 for en pint Carling.

The Prospect

Puben så dagens lys i 1829 og er et svært populært tilholdssted for lokalbefolkningen. John

Smiths

Tadcaster Brewery kjøpte puben i 1924 og fram til midten på 50-tallet ble det gjort diverse oppussinger/

oppgraderinger av lokalet. Etter dette har det ikke blitt investert mange pund på oppussing, bortsett fra fasaden som fikk et nytt malingsstrøk for noen år siden. Puben er dekorert med bilder og veggmalerier av Hunslet rugby klubb. Vertinnen er kjempehyggelig og tar seg god tid med kundene. Det er heller ingen ulempe at å slukke tørsten her er svært billig!

Adresse: 93 Moor Rd

Veien hit: Fra Engine følger du bare Moor Road videre i knappe 3 minutter.

Åpningstider: Mandag - Lørdag 12.00 - 23.00 | Søndag 12.00 - 22.00

Beer garden: Samme type som hos The Engine, men uten avstengning ut mot veien.

Øl i kranene: Stella, Foster’s, Carling, Coors, John Smith’s. Under mitt besøk her betalte jeg £ 2,80 for en pint Foster’s.

LEEDS-HISTORIE

Tekst Rune Glomstein

Burton og Leeds

De som har fulgt med Leeds United fra før 1980-årene kan nok huske draktene uten reklamelogo på brystet. Den første Leeds-drakten med reklamelogo kom i sesongen 1981-82. Blant de mest minneverdige reklamelogoene på Leeds-draktene på 1980-tallet, var nok Burtonlogoene. Men hvem - og hva - var og er Burton?

Group insisterte på at Topman skulle prege draktene de to siste sesongene (1989-1991) av avtaleperioden. Sesongen 1989-90 var den andre sesongen med Howard Wilkinson som manager, og denne sesongen rykket Leeds altså opp i første divisjon – med Topman på drakta – etter åtte sesonger på nivå 2. Leeds avsluttet 1990-91 sesongen med en fin 4. plass i første divisjon, og dette ble den siste sesongen med Burton/Topman som sponsor.

Sir Montague Maurice Burton

Sir Montague Maurice Burton (1885 – 1952) var grunnleggeren av Burton Menswear, som skulle bli en av Storbritannias største kleskjeder. Han var født Meshe David Osinsky og var en jødisk immigrant fra Litauen som 15 år gammel rømte fra de russiske pogromene i 1900. 18 år gammel lånte han £100 av en slektning og åpnet i 1903 sin første klesbutikk i Chesterfield. Her solgte han ferdigsydde dresser kjøpt inn fra en grossist.

Han giftet seg i 1909 med Sophia Amelia Marks, og de bygde seg et hus i Sheffield, hvor deres første barn ble født. Året etter flyttet de til Leeds, hvor Burton (eg. Osinsky) startet den første skredderfabrikken i Elmwood Mills ved Woodhouse, Leeds. I 1914 hadde Burton 14 butikker, og de var nå størst i verden på leveranser av «made-to-measure» dresser for menn.

I 1981 ble RF Winder, en elektroinstallatør fra Pudsey, den første sponsoren med reklamelogo på Leeds-drakta. RFW var sponsor i et år, og de etterfølgende tre årene var det tre andre logoer på draktene; Systime, WGK og Lion Cabinets. Felles for alle disse var at de var mindre bedrifter med lokal forankring i og rundt Leeds. I 1986 inngikk Leeds United en 5-årig sponsoravtale med Burton Group. Peter Ridsdale var administrerende direktør for Burtons Topman-butikkjede på denne tiden, og var arkitekten bak avtalen. Med denne sponsoravtalen fikk Ridsdale plass i Leeds Uniteds styre i 1987. De tre første sesongene (1986-89) prydet Burton-logoen draktene, men Burton

Burton ble unntatt fra militærtjeneste ved utbruddet av den første verdenskrigen og da firmaet inngikk en kontrakt med den britiske hæren i 1916, la de om produksjonen fra å sy dresser til å lage uniformer.

I 1917 gjorde han om firmaet til et aksjeselskap under navnet Montague Burton, the Tailor of Taste Ltd. Samtidig tok han selv navnet Montague Maurice Burton.

Burton avslo tilbudet om å bli Lord Mayor (borgermester) i Leeds i 1930, men i 1931 ble han slått til ridder for sin innsats for «furthering industrial relations and international peace».

Burton-draktene i Burley Banksy’s utgave

En Topman i Leedsdrakt

Verdens største klesfabrikk

I 1921 overtok Burton en fabrikk i Hudson Road i Harehills i Leeds. Denne ble stadig utvidet og i 1925 var det verdens største klesfabrikk med 10 500 ansatte som produserte 30 000 dresser i uka. Dette var samtidig byen Leeds’ største arbeidsgiver, og var navet i Burtons forretningsimperium. Han valgte denne beliggenheten fordi Leeds var sentrum i britisk klesindustri, og han hadde dermed god tilgang på kvalifisert arbeidskraft som skreddere og maskinister. Burton ble kjent som en liberal arbeidsgiver som innførte gode pensjonsordninger og tilbød sine ansatte gratis helsetjenester og en kantine med rimelige måltider.

Selskapet lagde skreddersydde dresser i sine fabrikker i Leeds og Worsley, og solgte direkte til kundene sine i fasjonable butikker. I 1920- og 30-årene ble disse butikkene oppført i stor skala i engelske byer, og hadde ofte biljardbord i andre etasje for å tiltrekke seg kunder. Da moten endret seg og etterspørselen etter tredelte dresser falt, utvidet de porteføljen sin og lagde fritidsantrekk og annet.

The full Monty

Da andre verdenskrig brøt ut, la Burton igjen om produksjonen for å lage uniformer til hæren. Men sir Montague Burton mente at de engelske krigsveteranene også skulle komme hjem fra krigen i et verdig, sivilt antrekk. Burton var et av selskapene som fikk i oppdrag å sy demobiliseringsdresser til soldatene, som var en tredelt dress (Bukse, vest og jakke) med sko, frakk, skjorte og

slips. Disse fikk snart kallenavnet «the full Monty», og begrepet brukes fortsatt i dag i videre forstand og betyr noe sånt som «alt du trenger (og litt til)».

Burton produserte ¼ av Storbritannias militæruniformer under den andre verdenskrigen, og 1/3 av alle demobiliseringsdresser rett etter krigen. På dette tidspunktet utvidet

Sir Montague Maurice Burton

The full Monty

Burtons fabrikker i Hudson Road

LEEDS-HISTORIE

bedriften virksomheten og begynte med dameklær også.

Sir Montague Burton døde mens han holdt en tale etter en middag i Leeds den 21. september 1952. Da han døde hadde selskapet hans blitt verdens største multiple tailors med 616 butikker og 14 fabrikker.

Hans minne holdes levende i Leeds gjennom Montague Burton Residences, som er studentboliger ved universitetet i Leeds.

Burton i dag

Da Englands landslagstropp skulle dresses opp til VM i 1966 var det «selvfølgelig» Burton som stod bak. Burton fikk også oppdraget med å dresse opp Three Lions både i EM 1996 og VM i 2002.

I 1967 ble Arcadia det nye konsernnavnet for the House of Burton. Gjennom 1970- og 80-tallet ble de fleste Burton-fabrikkene, inkludert den på Hudson Road i Leeds, nedlagt.

I 1978 ble merkevaren Topman lansert, og i dag lever både Burton og Topman fortsatt videre som merkevarer.

I 2002 ble Arcadia Group kjøpt opp av den kontroversielle engelske forretningsmannen Philip Green. I juli 2020 ble Arcadia Group, som bestod av flere kjeder – blant annet Burton – sterkt påvirket av

Covid-19-nedstengning. De planla nedbemanning av flere hundre stillinger for å kutte kostnader og etter hvert som finansielle problemer tårnet seg opp, ble Arcadia Group underlagt administrasjon den 30. november 2020. I februar 2021 annonserte Boohoo.com at de hadde kjøpt merkevaren Burton fra Arcadia.

Englands VM-tropp i 1966

Brendan Ormsby i Burton-drakta

UNGDOMSSPALTEN

Tekst Noah Waag

Overgangsryktene

Et nytt overgangsvindu står for tur og Leedssyret gjør i skrivende stund sine siste forberedelser til dette. I denne ungdomsspalten skal vi se litt nærmere på de siste overgangsryktene før januarvinduet åpner.

Dersom Jesse Marsch får det som han vil er Leeds klare for å slå til så fort vinduet åpner i januar. Han fortalte dessuten i slutten av desember at de er godt i gang med å se på løsninger for at overgangene kan være så godt som sikret 1. januar.

Vi følger nedtellingen til 1. januar tett og diskuterer løsninger aktivt, sa Marsch sent i desember.

Marsch poengterer også at klubben til enhver tid setter seg mål for overgangsvinduene, samtidig som at alt kan skje.

Marsch har i dag hele 23 spillere i troppen med Premier Leagueminutter i beina, noe som vanligvis er mye. Manchester Citys trener Pep Guardiola har tidligere uttalt at en tropp på 18 spillere fungerer best, mye på grunn av at dette leder til mindre vanskeligheter med tanke på rotasjoner innad i laget. På tross av dette mener ikke amerikaneren at flere spillere i troppen spiller negativt inn. Han sier derimot at antallet spillere i troppen avhenger av individene. I noen tropper vil man kanskje ha fler enn 23, og i andre mindre enn 20. Han legger også til at hans jobb som trener først og fremst handler om å gjøre spillere bedre og ikke om å kjøpe spillere.

Mulige spillere inn

Dinamo Zagreb-keeper, og på mange måter en av Kroatias stjernespillere under VM, Dominik Livakovic, er et av de heteste navnene på ryktebørsen for Leeds denne vinteren. Den solide sisteskansen er forventet å forlate klubben etter hans svært gode prestasjoner under mesterskapet.

Club Brugge-spiller, Noa Lang har siden i sommer blitt ryktet til Leeds. Den nederlandske angriperen har et stort potensialt og ryktes å være så godt som ferdig i Club Brugge. Med andre ord er ryktene rundt Lang sterkere enn noen gang.

Everton-forsvarer Mason Holgate er av mange ønsket å se inn portene

på Elland Road. Engelskmannen blir sett på som blant hovedmålene for Leeds under det kommende overgangsvinduet.

Mateusz Klich til MLS?

Klich var blant hovedbrikkene for det Leedslaget som under Bielsa tok seg opp til Premier League. Nå ser det ut til at eventyret er i ferd med å ta slutt på Elland Road for publikumsfavoritten. DC United manager Wayne Rooney skal være i detaljerte samtaler med den polske midtbanespilleren. 32-åringen har kommet inn som innbytter i tilnærmet samtlige kamper denne sesongen for Leeds, men nå virker han klar for å nok en gang være en av hovedbrikkene i laget, men denne gangen altså i USA.

Tekst Geir Magne Fjellseth

Leter etter managere fra egne rekker

Tidligere

Hvis vi regner Leeds City som en del av vår historie, så starter vi med Dick Ray. Han spilte for City i tre sesonger fra 1905. Siste året var han lagkaptein. Da Leeds City ble oppløst og nedlagt i 1919 og Leeds United stiftet, ble Dick Ray hentet inn som manager. Han hadde stillingen i ett år, før han ble assistent og trener i klubben noen år. Fra 1927 til 1935 var han igjen sjefen, og førte Leeds til to opprykk - dog med et nedrykk imellom.

Willis Edward spilte mange sesonger under Ray. Han hadde en god karriere 1925-43. I krigsårene var det ikke vanlig seriespill, men etter ligaoppstarten i 1946 ble han våren ‘47 utnevnt som manager. Edwards klarte ikke å hindre nedrykk, og sesongen etterpå holdt klubben på å gå ned enda ett nivå. Ny sjef kom inn, men Willis Edwards fortsatte som assisterende manager fram til 1960. Han var nok for snill som sjef, men var en dyktig trener og assisterende manager gjennom alle år. Edwards var med på en viktig hendelse i 1958. Signeringen av en spiller fra Sunderland –Don Revie.

Don Revie

Don Revie spilte fire sesonger for Leeds United. Den fjerde var han i tillegg manager og la så opp som spiller. Det var med nød og neppe Leeds unngikk nedrykk til 3. divisjon våren 1962, og Revie så behovet for å forynge laget. Han startet med selv å legge opp. Med en god trenerstall, noen gode signeringer og en sterk satsing på junioravdelingen ble

det opprykk to år senere. Resten er historie. Årene fram til han ble utnevnt til landslagssjef i 1974 ble en fantastisk reise for klubben, byen og supporterne. Jeg våger påstanden at Leeds United gjennom 10 år var verdens beste klubblag!

Allan Clarke

Mot slutten av 70-tallet var arven etter Revie skuslet bort, og dårlig klubbledelse førte til dårlig økonomi og dårlig rekruttering. Klubben solgte gode spillere og hentet nye

Dick Ray

spillere er alltid populære for oss supportere når de overtar etter en sparket manager, eller kommer tilbake som manager etter noen år i andre klubber. Leeds United har hatt en del av dem. Ikke alle har lykkes.

Dick Ray var Leeds Unitedmanager to ganger

Willis Edwards

Willis Edwards

som ikke svarte til forventningene eller kjøpesummen. Vår helt Allan Clarke scoret fullt av mål for Leeds fra 1969 til 1978. To år senere skulle han som manager bringe klubben tilbake til nye høyder. Han brukte en snau million pund på Peter Barnes, som floppet fullstendig. Det hjalp ikke at Clarke kjørte høy sigarføring på sidelinja. Verken feite havanesere eller avdankede stjerner kunne hjelpe mot forfallet. Veteranene Kenny Burns og Frank Worthington skulle redde stumpene, men fiaskoen var fullkommen med nedrykk i 1982. Clarke huskes best som målscoreren

som “luktet” sjansene og satte ballen i kassa, og Sniffer er fremdeles en populær ambassadør for klubben og vert for publikum på kamp på Elland Road.

Eddie Gray

Eddie Gray er kanskje Leeds Uniteds mest lojale person. Spilte fra 1966 og overtok managerstolen etter Clarke. Fortsatte ett år til som spiller før han konsentrerte seg fullt og helt om sjefsjobben. Klubben var blakk, og Eddie satset på unggutter og utvikling av talentene. Dessverre hadde ikke klubbledelsen tålmodighet til å vente, og etter tre år som manager fikk han sparken. Dette var til stor skuffelse for supporterne.

Billy Bremner

At protestene ikke var enda høyere, skyldtes at etterfølgeren i managerstolen var selveste Billy Bremner. En legendarisk spiller og lagkaptein - kjent for å gi alt for Leeds. Billy fikk en middels førstesesong, men året etter ble det semifinale i FA-cupen mot Coventry og playoffomkamp mot Charlton om opprykk til 1. divisjon. Dessverre tapte Leeds begge kampene. Bremner solgte også mange av talentene som Eddie Gray hadde fått fram, og kjøpte i stedet spillere med mer erfaring og muskler. I etterkant viste dette seg som kortsiktige og dårlige valg. Det ble en middels tredje sesong med Billy ved roret, og starten på høsten 1988 var elendig. Etter seks kamper og kun en seier fikk han sparken. Trenerkarrieren i Leeds ble ikke det både han og vi supportere hadde håpet på. Vi får huske Billy Bremner som en stor spiller og lagkaptein i stedet.

David O’Leary

Nittitallet ga oss ligamesterskapet i 1992, en ligacupfinale i 1996 og to juniorcupfinaleseire i 1993 og 1997. Midtstopperen David O’Leary kom fra en lang karriere i Arsenal. Det ble bare en håndfull kamper for Leeds før en skade satte ham

Don Revie tegnet av Paul Trevillion

Tankefull Eddie Gray på laglederbenken

Billy Bremner

David O’Leary

Allan Clarke med katastrofekjøpet Peter Barnes

utenfor aktivt spill. I stedet trente han en del med juniorene og fulgte med på utviklingen til talentene der. Manager George Graham ville ha O’Leary som sin assistent, og da Graham fikk sparken i 1998, ble assistenten forfremmet til manager. David O’Leary slapp de unge spillerne til, og Leeds United var et topplag i flere sesonger. Høydepunktet var kanskje semifinale i Champions League i mai 2001 mot Valencia, der det dessverre ble tap. Sesongen etter ble heller ikke så verst, men mørke skyer truet i horisonten. Klubben fikk et økonomisk sammenbrudd, og O’Leary fikk sparken i 2002.

Eddie Gray igjen

Sesongen 2003/4, var det Eddie Gray som fikk oppgaven med å berge et kaosrammet Leeds United fra nedrykk. Det var umulig, og Leeds måtte ta farvel med Premier League og Eddie med Leeds. Heldigvis har han i mange år fortsatt som radiokommentator og ambassadør for klubben. Vi er mange supportere som har møtt Eddie og fått en hyggelig prat med ham. Og gjerne bilde og autograf i tillegg.

Gary McAllister

Gary McAllister var en del av ligaens beste midtbane da Leeds United ble seriemester i 1992. En playmaker med et godt skudd som ble høyt verdsatt av supporterne. Seksten år senere ligger Leeds United i tredje nivå, League 1. Gary blir utnevnt til manager på nyåret 2008, og forhåpningene om en opptur stiger. Vårsesongen blir bra, og en sesong som startet med minus 15 poeng ender med playoff om opprykk. Dessverre taper vi finalen mot Doncaster. Neste sesong startet ujevnt, og etter en serie dårlige resultater på senhøsten, må Gary McAllister ta en tidlig juleferie, et snaut år etter han fikk jobben. En annen tidligere Leedsspiller overtar.

Simon Grayson

Simon Grayson lyktes aldri å spille seg fast inn på Billy Bremners Leeds etter debuten i 1987. Han ble i klubbens A-stall i fem år, og hadde siden en omflakkende karriere som spiller og trener. Nå ble det hans tur, og utover vinteren og våren klatrer Leeds opp til playoff igjen. Men som året før ender det med skuffelse. I semifinalen vinner

Millwall. Men sesongen etter, våren 2010, blir det andreplass og direkte opprykk til 2. nivå. Samt en seier over Manchester United på Old Trafford i FA-cupen. Optimismen råder. Men etter halvannen sesong i The Championship og en plass midt på tabellen, må Grayson pakke kofferten. Skuffet forlater han klubben i 2012. Og for Leeds United blir det mange ustabile år framover.

Bruk og kast av managere

Med Ken Bates og etter hvert Massimo Cellino som styreformenn, blir managere hanket inn “fra gata” og kastet ut igjen som tomflasker. Og en liten tanke til Neil Redfearn, som aldri spilte for klubben vår, men over lang tid var ungdomstrener for akademiet og hele fire ganger var midlertidig manager mens Bates og Cellino sparket og ansatte den ene etter den andre. Neil var en lojal og trofast ansatt i Leeds United. Men til slutt ble det nok, og han og kjæresten Lucy Ward sa takk for seg som ansatte i klubben etter dårlig behandling av dem begge fra Cellino.

Med beste hilsen

geir.magne.fjellseth@online.no

Gary tilbake på Elland Road

Simon Grayson på Elland Road

Neil Redfearn

Samlet inn av Kjell Bjørn Vinje

Varme i toppen Den store dagen

Solide hodeplagg er nødvendig når unge Leeds-gutter deltar i fotballturnering på Ski i desember. Oskar og Kasper Krey Brettås –velkjente Vidar Leeds Eilertsen er morfar - har selvsagt Leeds-luer på selv om de spiller for Langhus IL.

– Hvis Leeds rykker opp til Premiership så spanderer jeg tur til Leeds. Alt inkludert, sa Ola Hagene til kompis Kjell Ervik i 2019. Leeds rykker opp, men turen var likevel lenge usikker.

Kjell fra Kristiansund fikk hjerneslag i juli 2020: - Det var bare å lære seg å leve livet helt på nytt. Men tur skulle det bli. Slik er det å ha en livsvarig bestekamerat som Ola.

Hjemme mot Arsenal i oktober ble plukket ut. Samboer Doris Tobiasdatter strikket Leeds-genser (fått oppskrift av Tone Tunheim), og Ola ordnet med hospitality-billetter.

– Tap 0-1. Men det var en helt unik opplevelse å overvære Premier League med Leeds på Elland Road, sier Kjell.

Favorittkula

Vi skjønner godt at bestefar Rolf Ole Andersen i Tananger blir varm rundt hjerterota når lillegutt helt klart har pekt ut sin favorittkula på juletreet.

Frem

fra glemselen

Ole Ingvald Hansen i Hammerfest har funnet fram en «skatt» fra første delen av 1970-tallet. Det var flere av oss som hadde en slik lommekniv.

Norges eldste?

LUSCOS-stifter Thorbjørn Topi Lerfald har handlet seg en gammel Leeds-pin på et antikvariat i svenske Helsingborg. Etter å ha sjekket med engelske venner, tror Thorbjørn at denne trolig er fra tidlig 1960-tallet.

Noen som vet noe mer om denne pinsen? Kan det være Norges eldste Leeds-pin?

Tidlig krøkes

Lille Emilia fra Lillehammer var ikke mange timer gammel før hun ble innmeldt som medlem i LUSCOS.

Men når mamma Lizzie er fra Yorkshire og pappa er Cato Visdal Mikalsen har ikke jentungen noe valg.

KORTPASNING

Snikreklame Gavedryss i Egersund

Gjert Tønnessen og gjengen i Egersund Whites er trolig landets rauseste Leeds-branch. Nå har de nylig vært på nok en tur i lokalsamfunnet for å spre glede og håp.

Egersund Rotary, som samler inn penger til et nytt Sansehus, har fått 5.000 kroner.

5.000 kroner er også gitt til «Hjerte for Egersund» (pinseforsamlingen Evangeliehuset), som skal bruke pengene til å kjøpe julegaver til lokale flyktningbarn fra Ukraina. Her blir det også lagt ved en del refleks og tegnebøker fra LUSCOS.

Vi har en mistanke om at en eller annen på markedsavdelingen i den tsjekkiske bilprodusenten Skoda er Leeds United-tilhenger. I helsides annonser i en rekke norske aviser, trolig over hele Europa, reklamerer ulike bilforhandlere for den nye Skoda Enyaq Coupe RS iV.

På bildene har den nye elbilen et kjennemerke med: EL1 3OAD.

Inspirert

Alle seriemestere paraderer i buss. Damene i FK Fyllingsdalen går sine egne veier og gjør det med bybanen i Bergen istedenfor.

Men noen klubber har helt klart bedre smak enn andre når de skal illustrere paraden!

Følg LUSCOS i SoMe

LUSCOS bruker mange kanaler for å nå ut til det skandinaviske Leedsfellesskapet.

Dette medlemsbladet og nettsiden Leedsunited.no er velkjent for de fleste.

Det er trolig også Facebook.com/ luscos, hvor 9.618 personer liker siden og 9.638 er registrert som følgere. Vi heier også på «Norske Leeds-fans», «På tur til Leeds» og en rekke lokale Whites-sider som også utgjør et viktig tilbud til våre medlemmer.

Liker du bilder, så er @LUSCOSMOT på Instagram tingen. Der følger nesten 1.100 stort og smått, nær og fjernt, nytt og nostalgi fra LUSCOS.

Hurra for svigers Vårt beste tips

Robin Lund er ekstra glad i svigerforeldrene etter denne jula. Leeds-kloggs fra Eik’s Treskofabrikk var midt i blinken for Kristiansandmannen.

Et sveip innom ulike Leeds-sider på Facebook viser at Robin ikke er den eneste som klikk-klakker rundt i nye Leeds-tresko.

Når Leeds United spiller, men du har lovet din bedre halvdel en kveld ute. Slik kan du løse det!

På Twitter finner du oss om @LUSCOS. Der kan over 1.300 lese om og diskutere LUSCOS, supporterliv og Leeds United.

Følg oss du også!

Prisen for årets juletre…

… går til Willy Wenhaug i Trondheim. Av og til sier et bilde mer enn 1.000 ord.

Rause Leeds-fans

Når Marcelo Bielsa var i Oslo nylig fikk LUSCOS han til å signere fem flott bilder. Disse la vi ut i et ekstralotteri rett før jul, hvor alle inntektene gikk til Leeds Foodbank som en julegave fra norske Leeds-fans.

143 av dere svarte på utfordringene og kjøpte til sammen 472 lodd. Dette ga 23.600 kroner til Foodbanken sitt viktige arbeid i «hjembyen» vår.

Fem heldige vinnerne ble Håkon Dretvik (Averøy), Anne Edvardsen (Kvinesdal), Pål Magne Kløften (Trondheim), Trond Stormo (Heimdal) og Knut Ragnar Scenes (Lillestrøm).

Sitatet

Snuten i Leedsdrakt

Det manglet ikke på Leeds-markering når «Heidrafesten» gikk av stabelen på Voss før jul. Dette er verdens første tributefestival … på Voss.

I «Snuten» - som er det opplagte navnet på et tributeband for The Police – er det bare Leeds-fans. Gjengen stilte naturligvis i Leedsdrakter på scenen.

Bandet består av Helle Karlsdottir, Rune Skjoldal, Per Egil Mæland, Steinar Knapstad og Tormod Knapstad (på bildet).

“FOTBALLKORTET”

Tekst Gustav Weibarg-Aurdal

John Sheridan – et lyspunkt i noen mørke år

VM er over og vi har nettopp sett Messi bære frem sitt Argentina. Leeds United har også hatt spillere med mye på sine skuldre. En av dem var John Sheridan.

Når en klubbs historie skal oppsummeres er det lett å dele den i bolker. De fleste kjenner vagt tida før «Glory years», som startet litt inn i 1960 åra og varte frem til medio 70-tallet. Perioden derfra og frem

til Howard Wilkinson tok oss opp på slutten av 1980-tallet er av flere beskrevet som «Wilderness years». Dette var ikke lystige tider for å si det forsiktig.

Årene fra 1975 var i det store og det hele tunge og endte med nedrykket i 81/82. Dette var tider fansen måtte redefinere standarder og forventninger i takt med nedadgående sportslig resultater,

slunken pengekasse og tomme tribuner. Det var flere år rett og slett lite å glede seg over. Lyspunktene var få, men et var John «Shez» Sheridan.

Talentet kom til Leeds United litt tilfeldig. I utgangspunktet er han en Manchester – gutt med røtter i den blå halvdelen. Han var også tilsluttet City som unggutt, men ble frigitt. Han fortsatte å spille ball med kompiser og ble via -via plukket opp av Leeds United. Broren Darren var forresten også en periode som læregutt på Elland Road.

Starten

Kontrakt ble signert mars 1982. Seks måneder etter fikk han sin debut for A-laget da ledet av Eddie Gray. Fra det øyeblikket var det åpenbart at her satt klubben på gull. Sheridan var god. Skikkelig god. Opprinnelig spiss, etablerte han seg raskt på sentral midtbane. Av sin store ledestjerne Eddie fikk han mye tillit og styrte et godt ungt lag med klokskap og ferdigheter.

Som mange vil vite var Eddie opptatt av å bygge lag med de unge. Ikke hadde han noe valg heller, for penger fantes ikke. Etter hvert så man konturene av et lag med unge talenter som Scott Sellars, Andy Linighan, Dennis Irwin, Tommy Wright, John Scales og Terry Phelan. Alle utrolig gode spillere, som det i ettertidens lys er fælt å se vi ikke fikk nyte mer av hos oss. De skulle etter hvert få flotte

karrierer andre steder. Men midt i denne pene buketten med talenter var det Sheridan som strålte.

Undertegnede så sjelden Leeds på denne tida. Muligheten var få for livekamper, og på informasjonsfronten var det en evig kamp om å finne riktig frekvens på radio, kjøpe VHS-filmer av varierende kvalitet, og å sjekke resultater fra det som var av engelske magasiner og aviser. Generelt var jeg kraftig underernært for å si det slik. Men i den grad det var omtale av klubb eller enkeltspillere så var det ofte John Sheridan som ble trukket frem. Sånn ble han også en favoritt for alle som ikke så kampene.

Egentlig var han derfor mer enn en leder på banen. Han hadde nivået, holdt fansens mot oppe og viste vei. Om han sentrerte det positive som var om vårt kjære Leeds. Han var en utrolig midtbanespiller som dikterte og styrte spillet med utsøkte pasninger og god målteft. Samtidig var han en tøffing med nødvendig aggressivitet og vilje. Hadde han en svakhet så var det muligens mangel av fart.

Han forteller selv at Eddie hjalp han mye med den delen. Da gjaldt det å kompensere med overblikk og første -touch. Dessverre var ikke talentene, med «Shez» i spissen, nok til å redde

Eddie. Han fikk sparken og måtte gå. Inn kom Billy, som beholdt sin midtbanejuvel, men kvitta seg med mange av de andre unge talentene. Kort og satt på spissen; Billy vektla rutine i jakten på opprykk.

Spør man John Sheridan selv så var det noe med denne tida som ga varige minner. Han forteller som hvordan det var når Eddie og etter hvert Billy selv med jevne mellomrom tok del i treningene og gikk «all in». Ifølge «Shez» var de fortsatt bedre enn spillerne på a-laget ... Det hjalp også at Lorimer gjorde comeback, Norman Hunter stakk innom jevnlig og at Terry Yorath hang seg på.

Men også John Sheridan skulle påvirke nye generasjoner. Særlig David Batty fikk han et nært forhold til, men rangstigen var nådeløs. Batty forteller om tiden som unggutt før han fikk sitt gjennombrudd:

« Often, the first thing you would do upon arriving at the ground would be to leg it straight back outside to the little café across the road for bacon & egg and sausage sandwiches for our senior players. We were simply lackeys. I didn’t mind. It was an honour to fetch that sublime midfielder and playmaker John Sheridan a bacon butty!”.

Vi kan se det for oss.

Nesten med Billy

Toppen på Sheridans Leeds-karriere kom i sesongen 86/87. Han startet den med Ian Snodin på midtbanen, en duo vi forresten gjerne skulle sett lenger sammen. Dessverre ble Snodin solgt videre midtveis i sesongen for rekordsummen £840 000 til Everton, noe som var mye penger på den tiden. Men Sheridan klarte seg brukbart alene.

Leeds United kjempet på to fronter. De hang greit med i serien og hadde los på teten, men skapte også bølger med et cupeventyr i FA- cupen. Og for en historie det nesten ble! Laget tapte

“FOTBALLKORTET”

knepent 2-3 etter ekstraomganger i semifinalen mot Coventry, som også endte opp som vinner det året.

Så røyk de også i tidenes første play off-finale i kampen om opprykk til datidens 1. divisjon. Motstander var Charlton. Lagene hadde vunnet hver sine kamper 1-0 og en tredje kamp måtte til. Etter 90 min var det fortsatt 0-0 og lagene måtte ut i ekstraomganger. Ni minutter inn i første ekstraomgang får Leeds frispark. Kald som en fisk klistrer «Shez» ballen i krysset og det store målet om opprykk var innen rekkevidde.

Så nære vi var! Dessverre scoret Charlton to I andre ekstraomgang og opprykk glapp så nære målstreken som det nesten var mulig å komme.

I den ennå uskrevne fotballboken «Hva hvis?» ville garantert denne sesongen få stor plass med meg som forfatter. «Hadde» vi rykka opp «kunne» klubben fått mer penger, og Billy ville fått fortsette sitt byggverk med «Shez» som fundament. Ikke

sant? Sånn kan vi holde på, men det blir så klart bare spekulasjoner.

Det står skrevet i «All white – Leeds United 100 greatest players» at John Sheridan i en periode på ni måneder denne sesongen ”… was the fulcrum (omdreiningspunkt) of literally everything in an exhibition in the art of taking a game, a team and a season by the scruff of the neck”.

Sterke ord som ikke kan gjengis på norsk. I praksis var John eneren og først i alt, det være seg straffer, frispark og cornere.

Dessverre klarte ikke laget å levere neste sesong og Billy måtte gå. Heldigvis fikk vi en annen vei tilbake til toppen stødig ledet av Howard Wilkinson. Det var uten vår juvel, som aldri fant tonen med den nye manageren.

Veien videre

Veien gikk videre til Nottingham Forest og Brian Clough i august ‘89. Kriseopphold. «Shez» fikk aldri

sjansen. Oppholdet ble derfor kortvarig, og han ble kjøpt av Sheffield Wed som da var et av de beste lagene i landet. Her ble det gode år, med kampavgjørende mål i ligacupfinalen i 1991 som kronen på verket. Dette var ellers «Onsdagslagets» første trofe på over 50 år.

Det var også i denne perioden han etablerte seg på det legendariske irske landslaget under ledelse av Jackie Charlton. 34 landskamper totalt, med en kamp i VM 90 og fire i 94.

Siden den aktive karrieren tok slutt har han vært en etterspurt manager for en rekke lag i lavere divisjoner, nå sist i Oldham der han har hatt flere perioder både som spiller og manager.

Men det er Leeds- gutt han alltid vil være. Mannen som var på årets lag i 2. divisjon tre år på rad i andre halvdel av 80-tallet er antagelig den beste Leeds-spilleren som aldri har spilt i toppdivisjonen for oss.

Noen bedre kandidater finnes ikke.

Folkepuben er en koselig brun pub som eies av to store Leeds supportere og sesongkortinnehavere på Elland Road. Her vises det meste av fotball på storskjerm både inne og ute. Egen terrasse på baksiden og mulighet for både shuffleboard og flipperspill i etasjen over.

Puben har selvsagt alle rettigheter og husets bestselger er pizzaen, Bielsa Spesial. På drikkemenyen finnes selvsagt Bielsa Beer Bucket, så Leeds er den hvite tråden i det hele.

På gjennomreise eller fastboende, kom innom for en forfriskning og litt fotballprat. Deler av overskuddet går selvfølgelig tilbake til Leeds.

De unge har trua på Leeds

Juniormedlemmene i LUSCOS har tro på at Leeds-laget får en solid siste halvdel av sesongen. Fremtidstroen er sterk, noen tipper faktisk Topp 8. «Pappa har skylden», er ikke overraskende gjennomgangsmelodien når våre yngste forteller hvorfor det ble Leeds for dem.

Magnus (11) og Johannes (9) Gausdal Finjord, Alta

Favoritt Leeds-spiller?

Magnus: Bamford, fordi han scoret mange mål i første sesongen i Premier League.

Johannes: Aaronson, fordi han spiller på midtbanen slik jeg gjør.

Hvorfor Leeds?

Magnus: Når Leeds rykket opp ble det så mye Leeds-snakk at jeg kjente på hele kroppen at Leeds er laget mitt. Johannes: Det ble Leeds fordi Leeds er et veldig bra lag.

Leeds i år?

Magnus: Topp 10, men håper de vinner Premier League.

Johannes: Tror de vinner Premier League.

Hvordan kan LUSCOS bli bedre?

Magnus: Det hadde vært artig å treffe andre juniormedlemmer. Det er fint at det kommer ulike ting sammen med medlemsbladet.

Johannes: Jeg håper dere kan lage en fotballdrakt med LUSCOS-merke på i barnestørrelser. Håper det kommer flere plakater av spillerne sammen med medlemsbladet.

Fredrik Moen Skasberg (12), Namnå

Crysencio Summerville er min favoritt Leeds-spiller. Fordi han er rask og er god til å finne ledig rom. Også scorer han mål! Pappa (Rune Skasberg) er hovedgrunnen for at jeg ble Leedssupporter. Synes det er en fin klubb som satser på unge spillere.

Denne sesongen tror jeg Leeds kommer midt på tabellen.

Fra LUSCOS ønsker jeg meg posters og autografer fra spillerne. Det hadde vært kult. Kanskje vi unge kan få lov til å lage spørsmål som dere kan stille til spillerne i Leeds?

Tekst Kjell Bjørn Vinje

SUNN GALSKAP: JUNIORPANELET

Jacob Hernes Bakke (9), Jar

Leeds kommer til å bli Topp 8. For meg er Luke Ayling favoritt-spilleren. «Bill» er et godt forbilde og en god spiller som bryr seg om laget sitt. Leeds ble mitt lag fordi jeg liker taktikkene deres og hvordan de spiller.

LUSCOS må bli mer barnevennlig. Blant annet med mer utstyr for barn, som effekter. Min bror er medlem av Man.Utd sin supporterklubb, som har mye mer for barn.

Julian F O Stensrud (15), Kråkerøy

Pappa (Pål Stensrud) har skylda! Siden han heiet på Leeds, ble det klubben min også.

Rodrigo er min mann på dagens Leeds-lag. Han jobber hardt og gir alt for laget hver gang. Og så viser han ekte glede når han scorer. Det blir en tøff sesong for Leeds, men jeg tror de ender mellom 10. og 15. plass.

Jeg ønsker at det skrives mer om unge spillere og om ungdomsavdelingen i TPN. Det er spennende med de unge spillerne.

Synne Hoel Foshaug (11), Oslo

For at LUSCOS skal bli en bedre supporterklubb for de yngre kan dere for eksempel arrangere et juniortreff for unge Leeds-supportere. Både her hjemme, men også i Leeds når det er mye folk der.

Grunnen til at jeg valgte Leeds var fordi pappaen min (Jens Foshaug) har heiet på Leeds siden han var liten. Jeg kunne hett Elland hvis jeg hadde blitt gutt, sier han …

Min favorittspiller på Leeds er Illan Meslier. Han er en veldig god keeper med en lang karriere foran seg. Dessuten er han ganske kjekk.

Jeg vet ikke hvordan Leeds kommer til å klare seg denne sesongen, men jeg håper jo selvfølgelig at de kommer til å klare seg bra.

Nora Bore (16), Varhaug

Leo Hjelde er den på Leeds som jeg følger mest. For han er norsk og er forsvarspiller, som meg selv.

Jeg tror Leeds klatrer til midt på tabellen etter en god vinter og vår. Jeg skulle ønske at det var mer om damelaget til Leeds i TPN og i de andre LUSCOS-kanalene.

Theo Aggvin-Palm (11), Hosle

Min favoritt er Tyler Adams, som jeg har fått hilse på. Tyler er god på pasninger og til å takle. Han jobber og løper mye gjennom hele kampen.

Jeg ble Leeds- supporter fordi faren min (Anders Palm) heier på dem. Han har gitt meg Leeds-drakter helt siden jeg var liten.

Jeg tror plakater med spillere og morsomme gaver gjør LUSCOS bedre for de unge.

Jeg tror Leeds ender på 12. plass denne sesongen

SUNN GALSKAP: JUNIORPANELET

Mats Eliassen (14), Ulset

Med den teknikken og driven i hans spill er det vanskelig å ikke ha Luis Sinisterra som favorittspiller. Han er gull å se på.

Med pappa (Knut-Petter Eliassen) som Leeds-supporter har det bare blitt Leeds for meg. Nå fikk jeg min første Leeds-tur i julepresang, så jeg gleder meg til vi skal over og se Leeds mot Brighton i mars. Jeg håper og tror vi skal klare en plass mellom 10-14. Viktig at vi holder oss unna nedrykkskampen.

LUSCOS kan kanskje ha en reportasje i hvert program om unge som har vært i Leeds. Hva de har gjort, hva som er gøy å gjøre for oss ungdommer. «Juniorpanelet» (som i dette nummeret) er også bra.

Ludvig Ombustvedt Heen (10), Oslo

Så lenge alle holder seg friske tror jeg Leeds klarer seg bra denne sesongen. Mellom 10. og15. plass.. Min favoritt er Tyler Adams. Fordi han jobber så hardt, så er han så viktig! Men jeg savner Kalvin Phillips, min gamle favorittspiller.

Det ble Leeds for meg fordi pappa (Bjørn Heen) heier på Leeds.

For å være bedre for unge medlemmer foreslår jeg flere plakater i bladene. Ønsker også reportasjer om unge spillere som man kan identifisere seg med, gjerne helt ned på 10-14 års alder.

Isak (8) og Iver (6) J. Gundersen, Porsgrunn

Patrick Bamford er vår favoritt-spiller. Han er supergod og scorer mange mål. Vi tror Leeds gjør det bedre fremover – og havner på 11. plass.

Pappa (Stian Gundersen) er grunnen for at vi heier på Leeds.

«Tegnebladet» var veldig fint. Ellers er vår ønskeliste til LUSCOS: flere Leedsplakater i TPN og at supporterklubben bidra til at også juniormedlemmer får treffe Leeds-spillere.

Reisebrev fra LUSCOSfellestur november 2022

Tretti

blide og spente Leeds-supportere fra store deler av landet møtte opp på Gardermoen på morgenen en fredag tidlig i november. Det skulle vise seg å bli en spennende femdagerstur med mange opplevelser, diskusjoner og et fellesskap uten like – og en kamp som kommer til å bli husket i lang tid.

Etter både fast og flytende frokost mellomlandet gruppa i Amsterdam. Der møtte vi en rekordlang passkø, før turen gikk videre til en stor flyplass omtrent en og en halv time vest for Leeds. Der steg vi raskt om bord i en buss som fraktet oss over Penninene forbi Huddersfield og videre til første stoppested: Den urgamle puben og spisestedet Bingley Arms. En slik fellestur har deltagere fra ulike aldersgrupper og begge kjønn. Noen reiser alene, noen i par og noen som en liten gjeng i gjengen. Felles for alle

er en stor interesse for fotballklubben vår. Og over en treretters med tilhørende kalde drikker ble stemningen fort god – og mange begynte å bli dus allerede her.

Den joviale gruppa ble trygt loset gjennom hele turen av de rutinerte reiselederne Jomar Gjernes og Terje Dahl, to karer som har en enorm erfaring både med klubben og byen. En stor takk til dem. De to fikk oss sjekket inn på Clayton Hotel, et relativt sentralt plassert hotell, spesielt om du har lyst til å utforske både byen og områdene rundt Elland Road.

På den første kvelden sjekket noen nærområdet, andre tok en tidlig kveld for å være uthvilt til resten av oppholdet, mens atter andre dro opp til puben The Commercial ikke langt fra stadion der Leeds-trubadur Paul Wilson spilte. De som fikk plass ved scenen i det avlange lokalet med flere vinkler kunne rapportere om stor stemning. Se etter LUSCOSleder Anders Palm i Wilsons siste musikkvideo, innspilt nettopp denne

Tekst Jørund Skei-Sandvik

kvelden!

Reiselederne Terje Dahl og Jomar Gjernes nyter en velfortjent øl før kampen – de ledet gruppa rutinert og humørfylt. Fotokreditt: Nisse Tillung

Siste fellesmåltid på den brasilianske grillrestauranten Estabulo. Fotokreditt: Jomar Gjernes

Både nye og gamle helter på LUSCOS-julebord på Elland Road. Fotokreditt: Tom Egil Johannesen

REISEBREV LUSCOS-FELLESTUR

opp til Elland Road igjen, der gruppa ble delt i to og fikk omfattende omvisninger på Elland Road. Og mange av deltakerne la igjen ganske mange pund i supportersjappa denne dagen.

Per Inge Sjøvold og skribenten rimelig fornøyd etter 4-3-seieren. Fotokreditt: En lokal Leeds-fan som satt bak oss (med Per Inges telefon)

En kamp for minnebøkene

Noen står opp tidlig og noen liker å sove utpå – men de fleste rakk frokosten de fleste av dagene. Ikke lenge etter morgenmaten på lørdag gikk følget i samlet tropp opp til Elland Road. Der tok mange en obligatorisk forfriskning på The Old Peacock før man møtte opp i loungen for mat og drikke før kampen. De gamle heltene Michael Bridges og Dominic Matteo var blant gjestene som ble intervjuet før, under og etter kampen.

Selve kampen kan man skrive mye om – men ikke her. Kort fortalt: Stor stemning da Leeds tar ledelsen tidlig, deretter synker stemningen utover omgangen i takt med at Bournemouth scorer både ett og to mål. Forsiktig optimisme i pausen, før bortelaget øker ledelsen tidlig i andre omgang. Resten av historien kjenner alle –Greenwood, Cooper og Summerville snur kampen for Leeds – og alle som var til stede kommer til å huske denne kampen til dagen man dør eller til minnet svikter.

Resultatet ble feiret utover kvelden, de fleste feiret på puber i sentrum, mens andre dro på Biffy Clyro-konsert i First Direct Arena. Uansett, ikke mange var spesielt tidlig i seng!

Rolig formiddag før juleselskap

Det ble en rolig formiddag på søndag, spaser- og trimturer, litt shopping og avslapping. Men etter hvert gikk turen

På kvelden ble LUSCOS’ årlige julebord arrangert i Norman Hunter Suite på Elland Road. God mat, prat og hyggelig selskap med rundt 120 deltakere. Blant de mer celebre gjestene må nevnes Eddie Gray, Johnny Giles, Ben Parker, Ross McCormack, Kristoffer Klaesson – og Emma Jones. Alle stilte velvillig opp på bilder og samtaler. I tillegg arrangerte Kjell Bjørn Vinje en Kahoot-quiz med fine premier, men det blir for voldsomt å nevne hvem som vant denne quizen.

Store deler av turgruppa avsluttet søndagskvelden med historier og fotballdiskusjoner i hotellbaren, før batteriene måtte lades til neste dag.

Fra U21-kampen mellom Leeds United og Newcastle på Thorp Arch. Fotokreditt: Jørund Skei-Sandvik

Fra omvisningen på Elland Road. Fotokreditt: Jørund Skei-Sandvik

God stemning i loungen. Fotokreditt: Jomar Gjernes

REISEBREV LUSCOS-FELLESTUR

Slettes ingen blåmandag

På turens nest siste dag dro omtrent halve gruppa med tog til julemarked og shopping i York, mens den andre halvdelen tok turen opp til Thorp Arch for å se Leeds Uniteds U21-lag spille mot Newcastle. Leeds vant 4-2 i en underholdende kamp og det var spennende å se de lovende spillerne på nært hold.

Gruppa ble samlet igjen på kvelden da turens siste fellesmåltid – og kanskje det beste måltidet på hele turen – ble fortært på den brasilianske grillrestauranten Estabulo.

Hjemreise

Tirsdagen ble en dag viet til reising, med buss til Manchester og en overraskende grei tur gjennom både innsjekk og sikkerhetskontroll der. Noen gjorde unna den siste

shoppingen, mens andre satt og evaluerte turen og erfaringene over en kopp kaffe. Og etter et direktefly til Oslo ble det sagt farvel og på gjensyn, etter en tur der mange nye vennskap ble dannet.

Takk for turen alle sammen – vi ses forhåpentligvis (snart) igjen!

Dominic Matteo (til venstre på bildet) og Michael Bridges stilte til intervju under og etter kampen.

Fotokreditt: Jørund Skei-Sandvik

Her er gruppa tur opp til Elland Road på kampdagen.

Fotokreditt: Jørund Skei-Sandvik

Første fellesmåltid på puben Bingley Arms. Fotokreditt: Jørund Skei-Sandvik

Leeds-julebord i Tønsberg

10.12.2022

Endelig Leeds-julebord uten koronarestriksjoner av noe slag.

48 ihuga Leeds-fans hadde møtt fram på Oleary´s i Tønsberg. I år også var det nesten bare lokale helter som var på plass, bortsett fra Telemarksbataljonen med Bård og Knut Fiskarbekk, Linda Jensen og Per Bekkeseter. Fra Fredrikstad/Drammen kom også i år Freddy Formoe. Arne Hauge tok turen fra Notodden og Stig Hansen og Jørn Eriksen tok turen fra Sandøya utenfor Brevik. Like imponerende er det hvert år at Øyvind Larsen, fra Eik, på 86 år fortsatt holder koken sammen med «ungdommen», som regel syklende både til og fra festen.

Dessverre ingen gjester fra England i år, men neste år har vi 20 års-jubileum i Tønsberg og da skal vi få over en ex-player.

Etter en aldeles nydelig juletallerken (stor takk til kokkene på Oleary´s ), var det klart for årets Quiz. Quizmaster Sven Eldar «Kalven» Malvåg hadde nok en gang lagt ned et godt stykke arbeid i Quizen. Denne gang en todelt Quiz med musikk i del 2. Svarene var naturlig nok Leeds-relaterte. Stor takk til Sven Eldar for den jobben han gjør. Vinnerlaget ble i år Team Kenneth Hansen som hadde med Knut Fiskarbekk, Terje Feen og Jon R. Skotte på laget. Andreplassen gikk til Team Trond Johannessen. Med på laget hadde Trond med seg Magnus Fogstad, Jørn Eriksen og Jan Kjetil Skovdahl. 3 plassen gikk til Team Per Arild Sørum som hadde med Per Bekkeseter, Øyvind Larsen og Johan «Martha» Hansen på laget. GRATULERER så mye til vinnerlagene!

I år var alle damene på eget Quiz-lag, noe som var en stor suksess. Selv

om de ikke kom helt til topps var det imponerende innsats av de 9 damene, med flere lag bak seg på resultatlista!

Etter at nydelig Leeds-kake fra Nøtterøy Bakeri var fortært var det trekning av loddsalget. Mange flotte premier fikk glade eiere. Stor takk til LUSCOS for premier og ikke minst til alle som kjøpte lodd. Inntektene av loddsalget i år er ikke delt ut ennå. Litt blir stående på konto til diverse utgifter, men mye skal gå til et godt formål etter hvert. (mulig Normans kreftfond vil få noe neste år).

Tekst Terje Dahl

Sue Hunter hilste også til Tønsberg gjengen og takket igjen for bidraget til Norman Hunters Fond. Hun vil arrangere golfturnering i Leeds hvert år framover, i Norman Hunters ånd. Vi i Tønsberg Whites vil også neste år delta på dette med egen golfturnering på Re Golfbane.

HOLD AV DATOEN ,FREDAG 9 JUNI

2023 FOLKENS! Da vil Anders Gustav Holt & co invitere til golf, fotball-golf, grilling, fest og moro. Dette vil også bli årets sommerfest i Tønsberg og hele landet er herved invitert!

Må igjen takke jentene på O’learys og Tim for en fantastisk innsats denne kvelden (og under alle Leeds-kamper). Alle servitører og kokker fikk litt ekstra velfortjent driks fra Tønsberg Whiteskassa.

Takk igjen for en herlig fest folkens. Dere er en vidunderlig gjeng. Det er en fryd å arrangere noe for denne supre gjengen. Vi sees på O’learys utover vinteren.

MOT, Terje.

Ihuga Leeds-supporter Stig Hansen, Sandøya, sovnet stille inn på sykehuset 29. desember.

Han tapte en 2.5 års lang kamp mot kreften. Stig ble 56 år.

Våre tanker går til Stigs barn og barnebarn.

JULEBORD I TØNSBERG

Bokanmeldelse: «Summer of ‘63»

Tekst Anders Palm

Boka “Summer of 63” tar oss med på en av de største snuoperasjonene av et fotballag i historien. Leeds United var i bunnstriden i 2. divisjon og ble på noen år utviklet til et av de beste lagene i Europa. Don Revie kom til Leeds i november 1958, med en spillerkarriere i Leicester City, Hull City, Manchester City og Sunderland bak seg. I mars 1961 ble han utnevnt til spillende trener i Leeds og etter kort tid tok han over som manager på fulltid.

Han utviklet et lag bestående av spillere med erfaring og helt uprøvde unge spillere. Dette ble ganske raskt en suksess, og laget ble en fryktet motstander. Boka avslører sannheten bak «Dirty Leeds», en betegnelse som skulle være forbundet til Leeds United

i lang tid. Gary Edwards har hentet materiale fra private bilder, telegram, spillernes utklippsbøker og snakket med supportere fra både Leeds og motstanderlag. Boka beskriver utviklingen av visjonen til Don Revie på en spennende og detaljert måte. En visjon som altså tok klubben fra

Tittel: Summer of ‘63

Av: Gary Edwards

nær-nedrykk til 3. divisjon til det beste laget i klubbens historie.

Det at boka er krydret med minner fra supportere gjør den ekstra lesverdig og interessant. Gary har snakket med folk som bodde i nærheten av Don Revie og møtte han på butikken. Det er detaljert bakgrunn og historie rundt alle spillerne – også krydret med folk som har sett utviklingen av spillere som Billy Bremner, Paul Madeley, Paul Reaney og Albert Johanneson. Det er også interessant beskrevet hvordan Don Revie skapte en slags storfamilie rundt klubbens spillere. Han behandlet alle ansatte i klubben med likeverd og respekt. Boka gir også ny innsikt i livet til Don Revie og hvordan han greide å gjennomføre sin visjon.

Boka anbefales alle med interesse for Leeds-historie, men også for de som er interessert i hvordan et lag ble bygget. Dette laget skulle jo med tiden oppnå stor suksess, med både ligagull, FA Cup trofe samt titler i Europa.

Innhold: 287 sider med flere bilder

Utgitt: 2022 på Pitch Publishing

Selges: Bokhandlere på nett bla. Platekompaniet og bokhandlere i Leeds

Tekst Arni Birgisson

A horrible start to our trip to Leeds – but with a happy ending

The Icelandic Supporters club does organize 2-3 group trips every year to Leeds and has done this since last century. Usually the groups are between 20 and 50 people. When traveling with such a big group lot of things can happen.

There are many interesting stories from past trips. People have lost their passports, they have missed trains/ buses, few times people have just escaped from being arrested and I could go on and on.

In our last trip in November, something happened that I hope will never happen again.

One Person in our group literally died on the plane. Fortunately, the people around him reacted quickly, and there were 2 doctors on board as well, so he was saved. As a real Leeds fan, he didn´t want to divert the plane, he just wanted to get to Leeds and have fun, but the plane was diverted to Inverness in Scotland, where he left the plane with his wife and one hero who offered to join them and be their interpetor at the hospital, as the couple were not comfortable enough to speak and understand the English spoken at a Scottish hospital.

Our plane landed in Manchester one hour behind schedule, and the bus

tour from Scumchester to Leeds took around two hours due to all kind of incidents on the highway. So we got extra sightseeing tour of small villages of Yorkshire on the way to Leeds and normal Leeds evening awaited us, with eating and drinking.

After staying overnight in a Scottish Hospital, doing all kind of tests and checks, the patient was cleared to leave after noon the next day which was gameday. Unfortunately they had missed the last plane to airport close to Leeds. The trains did not run that day due to strikes so the only thing to do was to rent a car and drive the 700 km. down to Leeds. Even though they

missed the match, they wanted to join the group and have some fun and celebrate the win. And that they did, spent the whole day in a car, driving for the first time on the wrong side of the road, managed to watch the match on the phone in the car and joined the rest of the group in Leeds around midnight and celebrated with us. The trip that started horrible had a really happy ending.

For them, this will probably be the most memorable Leeds trip ever, even though they missed the match.

Tekst Jørn Simmenæs

synger Freddie Mercury så smukt

Leeds United er før City-kampen under et vist pres. Vi har mange skader og et forsvar, der bestemt ikke har imponeret indtil nu. Det kan gå både

Det er i skrivende stund den 28. december og det er i aften at verdens bedste klubhold Manchester City kommer på besøg. Håbet lever, men realismen siger nul points i den kamp og i den næste ude mod Newcastle.

Det vigtigste er, at få alle mand klar igen og at få stabiliseret forsvaret. Før City kampen har vi Bamford, Dallas og Sinisterra ude, samt karantæneramte Tyler Adams. Meslier har ikke spillet en kamp i 6 uger på grund af VM-pausen og sygdom. Flere andre døjer med små skader og truppen har generelt været ramt af sygdom – alt sammen uheldigt i vores nuværende situation. Vi må håbe, at alle er klar senest den 1. februar, inkl. Bamford og Dallas. Så skal vi nok klare os, men…

I mine øjne bør vi handle i transfervinduet. Vi mangler i den grad en 9´er a la Chris Wood og en venstre back a la Charlie

Taylor. Tænk sig hvis disse to blev genforenet i Leeds, det ville være en special situation, fordi de begge forlod Leeds i utilfredshed og ud af bagdøren. Jeg kan godt have et godt øje til dem begge, i hvert fald de spilletyper, som vi er nødsaget til at hente i januar.

Pascal Struijk har været ganske fin, en fremtidens mand –men måske ikke dygtig nok i offensiven. Patrick Bamford kan vi alle tvivle på, om han nogensinde bliver helt klar igen – og vil Rodrigo kunne fortsætte scoringen?

Det bliver spændende af følge sportsdirektør Victor Orta, som jeg havde fornøjelse af at mødes med på et af mine besøg i Leeds. Vi har i vores danske podcast ”We Are Leeds” på Spotify haft danske Rasmus Nissen Kristensen med, her udtrykker han sin store sympati og beundring for Victor Orta, som smitter spillerne med hans store passion og viden om spillet. Samme opfattelse fik jeg af Victor. Lad os se, hvad han og Jesse Marsch henter ind til os i januar vinduet.

Vi er gået ind i det nye år med bekymring for vores klub. Vi må sende alle de positive signaler til spillerne og klubben, som vi kan – og støtte dem 100%.

Med disse ord vil jeg ønske Jer alle en god vinter- og forårssæson med sejre nok til at blive i Premier League – og derfra vokse yderligt op mod Top-6 i Premier League.

Tak til LUSCOS for et kæmpe arbejde – det sætter vi i Danmark virkelig pris på.

”ups and downs”. Hvad gør Victor Orta i transfervinduet?

Tekst Jomar Gjernes

De lokale Leedsavdelingene tipper sesongen 2022/2023

* De fleste avdelingene tippet Leeds mellom 9-14 plass for denne sesongen. Dette gav ett snitt på 11. plass til Leeds for alle avdelinger.

* 11 avdelinger har tro på at Aaronson blir årets spiller. 5 avdelinger har Meslier som årets spiller, 3 avdelinger har Kristensen, mens andre kandidater som er nevnt er Harrison, Bamford, Rodrigo, Roca og Sinisterra.

* Når det kom til sesongens toppscorer, var ikke avdelingene i tvil. Hele 23 tippet Bamford. De tre andre som fikk en stemme hver var Gelhardt, Rodrigo og Sinisterra.

* Det ble et snitt på 14 mål som ble tippet for årets toppscorer. Kirkenes tippet flest scorede mål for vår toppscorer med 20 stk. mens flere avdelinger hadde tippet 12 som det laveste.

* I år har avdelingene troen på at vi kommer til 5. runde i årets FA cup.

Det var to avdelinger som tippet Leeds i en semifinale - Sørlandet Whites og Ullensaker Whites. Det hadde vært utrolig gøy med en god innsats i FA cupen, vi drømmer oss stadig tilbake til -72.

* Spørsmålet om clean sheets er ny for året.

Forslagene var spriket mellom 5-15 clean sheets som gav et snitt på 9 stk. for alle avdelinger. Ulstein Whites tippet hele 15 clean sheets - vi håper at de får rett.

Vi ønsker alle avdelingene lykke til! MOT!

AVDELING ÅRETS PLASSERING ÅRETS SPILLER

Arnemoen Whites

Bergen Whites

Egersund Whites

Farsund Whites

Grenland Whites

Harstad Whites

Haugesund Whites

Kirkenes Whites

Kvinesdal Whites

Leeds Sandnessjøen

Lillehammer og omegn

Agder Whites

Tønsberg Whites

Innherred Whites

Moss Whites

Narvik Whites

Oslo Whites

Osøyro Whites

Råkvåg Whites

Steinkjer Whites

Stord

Sørlandet

ANTALL MÅL FOR TOPPSCORER FA CUPRUNDE ANTALL CLEAN SHEETS TOPPSCORER

Luscos Glade Fond

Det ble i 2016 opprettet en komite som består av tidligere Leeds legende Gunnar Halle, tidligere styreformann i LUSCOS Tor Dalen, tidligere styremedlem Egil Betten og nåværende styremedlem Terje Dahl.

Vi fire vil behandle alle innkomne søknader til LUSCOS Glade Fond, hver sesong framover. Hvis du/dere har søkt tidligere uten å vinne frem, er det fullt mulig å søke på nytt.

Hensikten er å kunne gi en eller flere Leeds-supporter og LUSCOS-medlem f.eks. en gratis tur til Leeds og hjemmekamp på Elland Road, kampbilletter til en eller flere LUSCOS-medlemmer som fortjener det, en Leeds-drakt med navn og nr. til en som ikke har det fra før og fortjener en oppmerksomhet, eller andre Leedsrelaterte ting dere ønsker å hedre noen med.

Søknaden kan for eksempel være følgende:

• Gi en oppmuntring i hverdagen til en som har opplevd noe motgang i livet.

• En ildsjel som stiller opp for LUSCOS på alle mulige måter og/eller bidrar i Leeds for våre medlemmer og som hadde fortjent en ekstra honnør for sin innsats for LUSCOS og Leeds United.

• En ung gutt eller jente som ønsker å oppleve sine helter på nært hold. Han/ hun kan da på en måte bidra til at kanskje LUSCOS får litt ekstra rekruttering pga. sine opplevelser på en tur til Leeds.

• Eller rett og slett gi en gave til et LUSCOS-medlem som du syntes fortjener det.

Hvis du kjenner en som du mener fortjener en oppmerksomhet som dette så send en søknad til LUSCOS Glade Fond. Det er ingen søknadsfrist.

Send søknaden til: terje@leedsunited.no

Ved spørsmål ta kontakt med Terje Dahl på tlf: 90530902

Hilsen komiteen for LUSCOS Glade Fond.

Vi gir mennesker en bedre arbeidsdag!

Toma er en ledende Facility-leverandør i Norge og Danmark. Vi er ca. 4000 dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene kantine, personalrestaurant, renhold, eiendomsdrift, vakthold, forpleining og posttjenester.

Våre fokusområder er skreddersydde leveranser med høy kvalitet og gode brukeropplevelser. I Toma strekker vi oss langt for å gjøre våre kunder fornøyde.

Har du eller noen du kjenner behov for våre tjenester?

Ring 09090 eller besøk oss på www.toma.no

KAMPOVERSIKT 2022/2023

APRIL 2023

01.04.23 Arsenal (B)

08.04.23 Crystal Palace (H)

15.04.23 Liverpool (H)

22.04.23 Fulham (B)

25.04.23 Leicester (H)

29.04.23 Bournemouth (B)

MAI 2023

06.05.23 Manchester City (B)

13.05.23 Newcastle (H)

20.05.23 West Ham (B)

28.05.23 Tottenham (H)

SPILLERSTATISTIKK

Utlånte spillere i grått.

Selvmål: (Nouri)

*Gule kort fra cup ikke tatt med.

TERMINLISTE U21 2022/2023

NOVEMBER 2022

07.11.22 Newcastle U21 (H) 4-2

JANUAR 2023

06.01.23 Nottingham Forest U21 (B) 0-1

16.01.23 West Bromwich Albion U21 (H)

27.01.23 Norwich U21 (B)

FEBRUAR 2023

13.02.23 Newcastle U21 (B)

20.02.23 Aston Villa U21 (H)

24.02.23 Southampton U21 (B)

MARS 2023

06.03.23 Derby U21 (H)

20.03.23 Sunderland U21 (H)

31.03.23 Stoke U21 (B)

APRIL 2023

24.04.23 Middlesbrough U21 (H)

Mål: Mateo Joseph x3, Sean McGurk

Mål: Max Dean x3, Kris Moore

Cody Drameh i aksjon mot Sunderland

Tekst Andreas Milde

LUSCOS FØLGER U21-LAGET

Gledelig gjensyn med Dani van den Heuvel

Ikke at det var så mange av U21spillerne som ble tatt ut i diverse tropper til verdensmesterskapet i Qatar, men når dette skrives er det ikke spilt en eneste kamp i PL2 siden sist vi oppdaterte dere om laget. Så, derfor er det ikke så mye nytt på resultatfronten å melde, men på grunn av dette betyr det også at det fortsatt går veldig bra, om ikke annet.

Jeg er litt usikker på om Archie Gray er helt klar etter skaden han pådro seg tidlig i sesongen ennå, men det er mye som tyder på at unggutten snart er tilbake etter skaden som har holdt

han ute nesten hele sesongen. Det skal bli en fryd å få muligheten til å følge vår unge helt på banene igjen.

En annen spiller som også er kommet tilbake etter skade, er vår unge, nederlandske keeper Dani van den Heuvel. Her var det på ingen måte sikkert at vi skulle få se han igjen, da han var uheldig og brakk både nakken og kjeven i en bilulykke da han var på landslagssamling med det Nederlandske U21-laget i sommer. Han satt i baksetet på bilen som var i ulykken, og alt kunne endt så mye, mye verre. Men nå er han heldigvis

tilbake, og gjorde comeback i en treningskamp nå i desember. En skikkelig gladnyhet, det der.

Så nå gleder vi oss egentlig bare til kampene begynner opp igjen, og at både Perkins, Joseph, Gyabi og alle de andre stjernene på U21-laget fortsetter der de slapp før pausen. VI håper selvfølgelig at noen av disse får flere sjanser på førstelaget også, men må vi må ikke miste fokus på det som er viktig i PL2 heller – nemlig opprykk!

Dani van den Heuvel

LEEDS UNITED WOMEN TERMINLISTE 2022/2023

Tekst Andreas Milde

LUSCOS FØLGER LEEDS UNITED WOMEN

Det er fortsatt målscorere i damelaget

Både U21-laget og damelaget til Leeds United gjør det uforskammet bra i sine ligaer om dagen, og når dette skrives leder Leeds United Women ligaen med ett poeng ned til Durham Cestria. Laget spiller i FA Women’s National League Division One North, som er nivå fire i England, og det er ingen tvil om at målet for sesongen er å komme seg et hakk videre opp i ligasystemet.

Den introen skrev jeg før forrige utgave, men det er ingen grunn til å endre den noe særlig da det kun er spilt to cupkamper siden sist vi treftes. En uavgjort borte mot Brighouse Town, hvor Abbie Brown reddet dagen

på et straffespark, før vi demonterte Redcar Town med 7-2 etter mål av Sarah Danby, Amy Woodruff (2), Kathryn Smith, Macy Ellis (2) og Emily Sykes. Nå skal det sies at det ikke var den største motstanden, men storseier vil alltid være storseier.

Mål var jo noe man fryktet skulle utebli da Laura Bartrup noe mystisk forlot klubben, som jeg skrev i sist utgave. Men like etter at vi gikk i trykken, ble det klart at hun tok noen steg opp i divisjonene og signerte for barndomsklubben Hull. Man må si at det var en fortjent overgang, med tanke på hvor god hun var for Leeds. Men, det er også godt å se at

Leeds United Women har evnen til å bøtte inn med mål fortsatt, og det lover veldig godt for fortsettelsen. Vi gleder oss til å følge med videre, og håper veldig at vi kan feire et opprykk i slutten av sesongen.

Macy Ellis (#18) og Kathryn Smith feirer nok en scoring

Amy Woodruff scorer mot Redcar Ladies

VI SER TILBAKE I TPN-ARKIVET

Tekst Per Inge Sjøvold og Kjell Bjørn Vinje

TPN for 40 år siden

Nr. 9 – April 1983 (32 sider)

I april godkjente Leeds United at LUSCON kunne utvide til å gjelde hele Skandinavia, så «..includes Scandinavia» hektes på Norwaynavnet. Ønsket er å gi danske og svenske fans et supporterklubbtilbud. TPN-redaksjonen utvides. I tillegg til redaktør Thorbjørn Lerfald og medstifter Arild Bekken, er Arild Fredriksen (Drammen) og Rune Steinsbu (Loddefjord) nå på plass.

- Klubben bør beholde Eddie Gray som manager. Han kjenner klubben inn og ut og er en flott fyr. Blir ledelsen i klubben litt mer tålmodig

TPN for 30 år siden

Nr. 49 – Januar 1993 (60 sider)

Nr. 50 - Mars 1993 (48 sider)

Januar-utgaven melder at om endringer i LUSCOS. Etter 13 år i rollen trekker Thorbjørn Lerfald seg, og medstifter Arild Bekken blir ny leder. Sverre Røbech overtar som redaktør og Edgar Forsnes tar rollen som informasjonssekretær.

I TPN, som har Gordon Strachan på forsiden, presenteres David Batty (25), samt at det skrives om Eric Cantonas overraskende overgang til Manchester U.

TPN forteller historien om svenskene

Joachim Bjørklund og Patrick Andersson og deres tre agenter. – Jeg hjelper spillere og ikke agenter, sa Howard Wilkinson etter å ha sendt alle fem på dør.

Jan Solbakk (31, Brønnøysund) og Ole-Petter Brendstuen (25, Oslo) er i medlemsportrettene.

Mars-utgaven har selvsagt Frank Strandli på forsiden. Spissen er første nordmann i klubben – og får

og klubben får orden på sine ville horder (pøbelen), vil Leeds i løpet av få år kjempe i toppen, skriver Thorbjørn.

Ellers er TPN-utgaven proppfull av fakta om klubb, spillere og kamper, i form av referater, statistikk-oversikt og Elland Road News. Ex-spiller Norman Hunter blir presentert, mens det også er fokus på talentene Neil Aspin, Mark Gavin og John Sheridan. Serien om Super-Leeds (av Hunter Davis) starter med første av fire artikler. Kryssord og quiz – mest om Leeds - er det også plass til.

en kanonstart med mål i debuten. Redaktør Røbech er ikke fornøyd med NRKs Leeds-dekning, mens Mike Casey fra Yorkshire Evening Post starter å skrive i blekka.

TPN for 20 år siden

Nr. 113 – Februar 2003 (80 sider)

Nr. 114 – Mars 2003 (80 sider)

I Februar-utgaven leser vi at LUSCOS sliter. Medlemstallet er 3.462 ved årets start, noe som er en nedgang på 400 siden sommeren.

Den tragiske historien om Egil Tostrup Bråten preger denne utgaven. Våler-gutten ble knivdrept på gata i Oslo en november-kveld i 2002. Øyvind Bratlie Skaare – ØBS –skriver reportasjen «En medsupporter er gått bort…» om 23-åringen som var sentral i det stadig voksende Leedsmiljøet i Oslo.

I kampreferatet etter Sunderland borte på Boxing Day slår TPN fast at «En ny stjerne er født». Unggutten James Milner gjør et innhopp og blir tidenes yngste målscorer i Premiership etter å ha utlignet til 1-1 (Leeds vant 1-2).

Kjetil Rekdal er medlemsportrettet. Han har ennå ikke vært på Elland Road, digger Lee Chapman og elsker pærebrus.

Lite hurra-stemning i mars-utgaven. Fra sin base i Leeds rapporterer Tor Dalen om tøffe tider. En rekke sentrale spillere er solgt, laget sliter blytungt sportslig og både styreformann Peter Ridsdale og manager Terry Venables får gjennomgå av fansen.

Medlemsportrettet er LSK-profilen og Leeds-tilhengeren Torgeir Bjarmann (34).

TPN for 10 år siden

Nr. 174 – Februar 2013 (92 sider)

Nr. 175 - Mars 2013 (84 sider)

Nye eiere i form av GHF Capital fra Bahrain er på plass i Leeds United, leser vi i februar-utgaven. Det gir både håp og forventninger om bedre tider. Man har igjen startet å snakke om opprykk til Premiership.

Men merkelig nok blir toppscorer Luciano Becchio solgt til Norwich. Et salg ikke mange skjønner noe av, men raskt benytter Ross McCormack sjansen etter overgangen fra Preston.

Fellesturen og tilhørende julefest i desember dekkes solid. Eirik Bakke, Alfie Haaland, Gunnar Halle og Tore Andre Flo er LUSCOS’ gjester denne helga. Ex-spillerne bidrar raust til at mange får en minnerik Leeds-tur. I Nettmøte treffer vi Svein Hesttun (47, fra Øvre Årdal).

I mars-utgaven leser vi at LUSCOS har ryddet i medlemsmassen. Det er faktisk færre medlemmer enn hva man trodde: 3.673 ordinære og 297 familiemedlemmer.

Styreleder Rune Roalsvig varsler økt fokus på medlemsrekruttering.

Brian Deane (ex-spiller) og Ian Burchnall (akademitrener i Leeds) forlater England for å overta Sarpsborg 08 i Tippeligaen.

MEDLEMSSEKRETÆREN INFORMERER

Kontingenter

Hovedmedlemmer:

i Norden: kr 295,-

i Europa: kr 395,-

i Verden: kr 495,-

Familiemedlemmer: kr 30,-

Regler for familiemedlemskap:

• Medlemmene må være i familie eller ektefeller/samboere

• Medlemmene må bo på samme adresse

• Familien må også ha et ordinært medlemskap (Hovedmedlemskap)

Familiemedlemmer mottar ikke medlemsbladet, men de får sitt eget medlemskort.

Innmeldinger

Medlemssekretær

Telefon: (+47) 92410603

E-post: reitan@leedsunited.no

LUSCOS kommuniserer med medlemmene gjennom dette medlemsbladet, via vår hjemmeside (www.leedsunited.no) og på Facebook (www.facebook.com/LUSCOS).

I tillegg sender vi sporadisk ut eposter med praktisk informasjon (bl.a. sender vi ut informasjon hver gang vi publiserer en ny episode av vår populære podcast). I dag har vi epostadresser til nesten 90% av våre medlemmer, men vi ønsker fortsatt å øke dette antallet.

Dersom du ikke har mottatt noen eposter fra oss i løpet av de siste månedene, send en kjapp melding til: medlemsservice@leedsunited.no

Av kapasitetsmessige årsaker ber vi om at mest mulig kommunikasjon skjer på epost.

Dersom man ønsker å melde inn familiemedlemmer, eller kjenner noen som ønsker å melde seg inn som hovedmedlem, gjøres dette ved å bruke vårt elektroniske innmeldingsskjema. Link til innmeldingsskjemaet finnes på forsiden av vår hjemmeside, www.leedsunited.no.

Avtalegiro

Vi har opprettet mulighet for å benytte Avtalegiro for betaling for medlemskapet.Når du betaler i nettbank vil du få forslag om å opprette avtalegiro for senere betalinger til LUSCOS. Ved å benytte denne muligheten letter du vårt (og ditt) arbeid ved neste års fakturering.

De som mottar faktura på epost, vil finne en link til medlemssystemets nye tjeneste, Gnist, nederst i eposten. Gjennom Gnist kan man velge å betale medlemsavgiften med Vipps eller Bankkort. Dette kan være spesielt praktisk for våre utenlandske medlemmer.

Betalinger fra utlandet

Dersom man av en eller annen grunn ikke får brukt Gnist til å betale (se info ovenfor), kan man fortsatt betale til vår bankkonto:

Bank: Nordea Bank Abp, filial i Norge

IBAN nummer: NO64 6365 0560 711a

SWIFT: NDEANOKK

Postadresse: LUSCOS, Postboks 122, 1483 Hagan

Bankkonto: 6365 05 60711

Medlemskapet i LUSCOS gjelder fra 1. juni hvert år, og fornyes fortløpende.

Rune B. Reitan

MEDLEMSFORDELER

Tilgang til fellesturer

Det blir arrangert 1-3 fellesturer til Leeds i regi av LUSCOS hver sesong. Her vil LUSCOS lage ferdig opplegg hvor det bare er å ta med bagasje og pass, og møte opp på flyplassen (Gardermoen). Turen vil dekke alle kostnader som fly fra Oslo, transfer fra flyplass til Leeds, hotell og kampbillett, samt en felles middag og lunsj. Det vil bli arrangert lunch med omvisning på Elland Road - som regel med ex-spillere. Reiseleder fra LUSCOS er med hele turen.

Hospitalitybilletter

Leeds United har skiftet billettsystem, noe som medførte at det ble slutt på ikke-personlige medlemskap. LUSCOS mistet derfor muligheten til å fornye og deretter låne ut de 25 medlemskapene vi har hatt de siste årene. Som en erstatning for dette gikk vi til innkjøp av 12 Hospitalityplasser på Leeds Lounge for alle hjemmekampene denne sesongen. Disse har vi solgt videre til våre medlemmer til kostpris. Interessen for billettene var stor, og alle billettene ble solgt.

Du kan lese mer om kjøp av hospitalitybilletter direkte hos klubben her: tickets.leedsunited.com/hospitality

Bergen Sportsreiser

Vi har inngått avtale med Bergen Sportsreiser AS som selger pakkereiser til Leeds (hotell og hospitality-kampbilletter). Avtalen gir LUSCOS-medlemmer 10% rabatt på Leedspakkene. For sesongen 2022-23 kan man bestille enten på nettsiden deres eller via epost. Ved bestilling på nettsiden må man foreløpig sende en epost i ettertid til post@ bergensportsreiser.no og gi beskjed om medlemsnummeret i LUSCOS for å få spesialprisen. Ved bestillinger som gjøres på epost oppgir man medlemsnummeret i LUSCOS i eposten.

Les mer på vår hjemmeside eller på: https://bergensportsreiser.no/tjenester/leeds/

Reisebyråavtale med Egencia

LUSCOS har avtale med reisebyrået Egencia. Dette betyr at LUSCOS’ medlemmer kan bruke reisebyrået til samme betingelser som en bedrift. Husk at dette gjelder for alle reiser du ønsker å gjøre privat.

Bruk din e-postadresse som er meldt inn til LUSCOS som brukernavn på www.egencia.no.

Finner du ikke ditt navn så gi beskjed til: jomar@leedsunited.no.

Husk å legge inn all personlig informasjon som medlemskap i flyselskapenes bonusordninger etc.

Rabattavtaler i Leeds

Mariott Hotell

En kode som gir spesialpriser på overnatting på Marriott hotell. Rabattavtalen ligger inne i portalen til Egencia hvis du booker der.

Rabattkode: LUA.

Adresse: 4 Trevelyan Square, Boar Ln, Leeds LS1 6ET Tlf. +44 113 236 6366

Clayton Hotell

Ved bestilling, send e-post merket LUSCOS til reservations.leeds@claytonhotels.com og du får beste pris på Clayton inkl. frokost. Spesialpriser for gruppebestillinger.

Adresse: 7 City Walk, Leeds LS11 9AT Tlf. +44 113 234 2340

Ibis Styles Hotel

Ved gruppebestilling, send e-post merket LUSCOS til H9687-re@accor.com og dere får beste pris inkl. frokost (kontinental).

Adresse: Merrion Centre, Wade Ln, Leeds LS2 8NJ Tlf. +44 113 831 4530

Jurys Inn

Her fås hhv. 15% og 20% rabatt på beste pris inkl. frokost for 1 eller 2-døgns overnatting. Promokoden for 1 døgn er Football1 og for 2 døgn Football2. Kodene brukes på jurysinns.com eller ved å ringe og oppgi kode når du booker.

Adresse: Brewery Place, Brewery Wharf, Leeds, LS10 1NE

Tlf. +44 113 283 8800