TPN 222

ThePeacockNews

LUIS SINISTERRA

Drømmeren fra Colombia kan fort bli en stjerne i Leeds United

Andreas Milde Redaktør

REDDET AV EN FLYVENDE HOLLENDER

Reddet og reddet, Fru Blom. Det er ganske lenge igjen før man kan si at Leeds United er på trygg grunn, det kan man strengt tatt aldri si før sesongen går mot slutten. Men, før Crysencio Summerville gjorde sitt inntog i startelleveren, så det farlig mørkt ut for sesongen 2022/2023. I alle fall for de helhvites del.

Men, når dette skrives (under cup-kampen mot Wolverhampton), har Summerville scoret mål i tre kamper på rad, og to av dem har vært direkte avgjørende i kampenes siste minutter mot henholdsvis Liverpool og Bournemouth. Ikke at jeg trenger å fortelle dere dette, de kampene vil nok sitte i en god stund for oss alle.

Når dere sitter med dette magasinet i hånda er det Premier League-pause igjen, for andre gang denne sesongen. Sist gang var det på grunn av Dronningen som gikk bort, og nå er det på grunn av et VM som vekker blandende følelser hos undertegnede. Da er vi heldige som kan dykke ned i masse nydelig stoff om klubben vår de neste ukene.

I denne utgaven har vi gravd i historien til enda ett av våre nye stjerneskudd, nemlig Luis Sinisterra. Drømmeren fra Colombia slo hardt fra seg i sine første kamper, før han røk på et dumt rødt kort, og så ble han skadet før VM kom over oss.

Vi skal ikke fokusere voldsomt på VM i denne utgaven, men litt stoff om verdensmesterskap må vi allikevel ha med. Siden de offisielle VM-troppene ble annonsert etter at vi gikk i trykken, har vi sett på hvilke Leeds-spillere vi ‘tror’ kommer med i årets VM, og samtidig har vi gått gjennom alle tidligere Leeds-spillere som har presentert klubben i et verdensmesterskap. Det er en imponerende liste, faktisk.

Ellers så er det haugevis med spennende lesestoff i blekka, som vanlig må jeg nesten si, så la oss håpe desember går fort, og at vi straks er i gang med engelsk fotball igjen. God jul, og så ses vi på andre siden.

Leeds United Supporters Club of Scandinavia

Postadresse: Postboks 122, 1483 Hagan

Org nr. 982 75 5697

STIFTET

August 1980

MEDLEM AV

Supporterunionen for Britisk Fotball

ÆRESMEDLEMMER

Eric Carlile (RIP), Aril Bekken, Eddie Gray, Peter Lorimer (RIP), Thorbjørn Lerfald og Ray Tørnkvist

LEDER

Anders Palm +47 992 87 316 // anders@leedsunited.no

STYRET

Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no

Terje Dahl - terje@leedsunited.no

Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no Stian Gundersen - stian@leedsunited.no

VARAMEDLEMMER

Håkon Landro og Pål Stiklestad haakon@leedsunited.no | paal@leedsunited.no

REDAKTØR

Andreas Milde +47 938 70 001 // andreas@leedsunited.no

THE PEACOCK NEWS

Medlemsblad for LUSCOS. Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller Leeds United sine.

MEDLEMSTALL

8.241 (herav 8.079 betalte) pr. 9/11-2022

FOTO

Private bilder og Andrew Varley

LAYOUT

Christine Rismoen // www.puffaris.no

TRYKK

BK Trykkpartner AS, Trondheim

OPPLAG

7.000

Leeds-spillerne vi får se i VM

Headlines fra Elland Road

Man of the moment

Gjesteliste: Phil Hay

Pub til pub i Yorkshire

Leeds-historie

Ungdomsspalten

Leter på loftet

Kortpasning

Fotballkortet

Medlemspanelet

Lars Vaular starter fotballag

Hjemme hos sønnen til Peter Lorimer

Agder Whites

LUSCOS Island

LUSCOS Danmark

Presenting LUSC

Terminliste A-laget

U21

Spillerprofil: Luis Sinisterra

Den colombianske drømmeren har inntatt Leeds og klubben vår. Han ble skadet rett før VM, men har allerede rukket å gjøre et solid inntrykk.

TPN

Gjennomsnittsalderen i LUSCOS er relativt høy, men det er også flere fra den yngre garde som er medlemmer. I denne utgaven har vi laget en egen utgave til de aller minste.

Leeds-spillere som har spilt i VM

Vi har sett oss bakover, og laget en oversikt over alle Leeds United-spillere som har representert klubben i et verdensmesterskap.

for barna

FORMANNENS SPALTE

Langt nede og høyt oppe!

Det tar hardt på å være Leedssupporter! På 1-3 til Bournemouth må jeg innrømme at jeg satt på tribunen og tenkte på alle de som hadde reist langveis fra for å se kampen denne lørdagen. Jeg tenkte på de som var på Elland Road for første gang, og de barna som så sin første engelske fotballkamp «live». Håpløse baklengsmål mot en antatt dårligere motstander. Var det dette de skulle oppleve?

Håpet ble tent på 2-3 og 3-3 – skulle vi få et dramatisk comeback og en regi som førstegangsreisende og andre bare kan drømme om? Vår lille italiener tok en Maradona og løp over hele banen med ballen i beina, sendte en liten stikker til Summerville som løftet ballen over målvakten og i mål. 4-3! Da kjente jeg en lykkefølelse som vanskelig kan matches på en fotballbane. Etter kampen var det bare smilende fjes overalt og mange lykkelige supportere.

LUSCOS hadde sin første fellestur i forbindelse med kampen mot Bournemouth. En herlig gjeng fikk god guiding av våre tureksperter Jomar og Terje. Det var både gjengangere og helt nye fjes som var på tur. Noe av det de fikk oppleve var pub-besøk på Bingley Arms, omvisning på stadion, selve kampen og møte med tidligere spillere, LUSCOS-selskap og tur til York eller U21-kamp.

LUSCOS-selskap på Elland Road dagen etter kampen ble en stor suksess med over 150 deltakere. Vi hadde besøk

av tidligere spillere: Bursdagsbarnet Johnny Giles, Eddie Gray, Ben Parker og Ross McCormack, og to av våre unge norske spillere, Leo Hjelde og Kristoffer Klaesson, stakk innom. Vi fikk også besøk av ikke helt ukjente Emma Jones og kapteinen på damelaget Bridie Hannon, samt klubblegenden Stix Lockwood. Våre venner fra LUSC og LUST var også representert, og tilbakemeldingene var mange på at det hadde vært en storartet kveld.

LUSCOS passerte i oktober 8.000 betalende medlemmer, det styrker ytterligere vår posisjon som den tredje største supporterklubben i Supporterunionen for britisk fotball. Vi ønsker alle nye medlemmer velkommen og håper dere er fornøyde med å være deltager i vårt fellesskap. Vi skal bruke posisjonen til å levere gode tilbud til våre medlemmer. I så henseende var Bournemouth-helgen i Leeds et godt eksempel på det. Vi utgir nå et eget barnehefte om Leeds, som vi håper skal få de yngre interessert i vår kjære fotballklubb. Bruk dette gjerne aktivt ovenfor egne barn, barnebarn eller andre barn dere kjenner!

Vi har også vært så heldige å få ta del i Marcelo Bielsa sitt besøk til Oslo senere i november. Her vil Bielsa møte LUSCOSmedlemmene helt eksklusivt, og vi vil benytte anledningen til å takke han for alt han gjorde for oss Leeds-supportere. En takk til trenerforeningen for samarbeidet om dette arrangementet, samt våre sponsorer som gjorde dette mulig.

Etter den fine sesongstarten hadde vår klubb en vanskelig periode med 8 kamper på rad uten seier, det var enkle baklengsmål og spisser som ikke scoret på sjansene. Skulle Jesse Marsch få sparken allerede etter kampen mot Liverpool? Neida, vi vant på Anfield for første gang på 21 år og unge Summerville er blitt den store helten i to kamper på rad. Etter Tottenham-kampen er det nå en lang VM-pause. Vi håper klubben kan bruke tiden på å få orden på forsvarsspillet og stå klare for å etablere seg på trygg grunn på tabellen resten av sesongen.

Jeg vil til slutt ønske alle en fredelig jul og etter hvert et godt nytt år. Ta vare på deg selv og dine, og ta gjerne kontakt med en venn eller bekjent som sliter litt i hverdagen. Det er det å «gå sammen» vårt fellesskap også handler om.

Marching on together!

Anders Palm

Leder LUSCOS anders@leedsunited.no

Luis Sinisterra - Drømmeren

Flair, kaller de det i England. Og Luis Sinisterra er selve inkarnasjonen av flair. En kvikk, dødelig, nærmest elektrisk fotballspiller, som etter en enorm sesong på andre siden av den engelske kanal nå

Da jeg spilte Championship Manager (nå: Football Manager) under oppveksten på 1990-tallet var nettopp “flair” en av kategoriene en fotballspiller ble rangert etter. Spillere som Harry Kewell, David Ginola og Faustino Asprilla hadde flair, og jeg tenkte det betydde at spilleren hadde noe attraktivt over seg, noe severdig, en slags briljans manifestert gjennom dribleferdigheter og evnen til gjøre fotball til show og underholdning. Alt dette, og mere til, er Luis Sinisterra kapabel til. Og jeg tok kanskje ikke direkte feil, men begrepet flair kommer av det franske ordet for “luktesans” eller “teft”, og handler om en intuitiv evne til å forstå hva som er mest riktig og effektivt å gjøre. Man skal lete lenge etter ett enkelt ord som beskriver Luis Sinisterra bedre som fotballspiller.

En perle

Forrige sesong ble Luis Fernando Sinisterra Lucumí kåret til årets unge spiller i Europa Conference League, som del av laget som kom helt til finalen, men som måtte gi tapt for Bodø/Glimt-dödarna AS Roma. Han leverte enorme 23 mål og 14 målgivende pasninger på 49 kamper for nederlandske Feyenoord

tillater oss å drømme om en ny superstjerne i hvitt.

Tekst Christian Paulssen

i fjor, samtlige mål fra åpent spill. Han toppet statistikken for flest driblinger i nederlandsk Eredivisie, og han er nær sagt alltid involvert i siste tredjedel av spillet: Sist sesong var han på 4. plass på statistikker over antall berøringer i motstanderens 16-meter. Feyenoords assistenttrener John de Wolf kalte ham “Feyenoords perle” på et tidspunkt i fjorårssesongen: “Han kan skape noe ut av ingenting. På 100 kamper for Feyenoord har han vært involvert i halvparten av målene laget har scoret. Han er en perle”.

Luis Sinisterra er høyrebeint venstreving fra Colombia, støpt som en moderne bred angrepsspiller, med evnen til å trekke inn i banen fra venstre og skape situasjoner og avslutninger med en slepen og kraftfull høyrefot. Han ble hentet til Leeds United en uke før Raphinha forsvant ut dørene på Elland Road, 23 år gammel, lik Raphinha var da han signerte for Leeds, og med visse andre likheter med den brasilianske kunstneren: Sinisterra er eksplosiv,

rask, anvendelig og teknisk enorm. Han sto på ønskelistene til Arsenal, AC Milan og Bayer Leverkusen, alle tre lag som spiller i høstens Champions League, og det blir sagt at Leedsstyret mente at han måtte hentes denne sommeren dersom han skulle være mulig å hente til Yorkshire. Vent én sesong, og han er borte, uangripelig og for høyt priset for alle andre enn topp europeiske klubber.

Sa du Hasselbaink? Yeboah?

Påvirkningen hans har vært enorm for de hvite. I sin første Premier Leaguekamp fra start sørget han på klassisk Hasselbaink-vis for utligning til 1-1 og poengdeling med Everton etter en Leeds-kontring hvor han får plass og ball ute til høyre, trekker inn og fyrer raskt og kontant med venstre i det nærmeste hjørnet. Fra sofaen tenker vi at han ikke kan fyre fra så langt hold, men det er akkurat det han skal, gjør og scorer på. Allerede i neste kamp sørget han for redusering til 1-2 borte mot Brentford, men den kampen er det ingen andre grunner til å nevne annet enn for akkurat dét målet: Et verdensklassemål. Oppspill gjennom midtbanen, en god, gammeldags vipp over stopperen og like kontant som kontrollert i nærmeste hjørne fra langt hold. Hasselbaink, sa jeg? Yeboah, like mye. Vi har sett det alle sammen; han kan være elektrisk.

Colombianeren er god til å drible og har et øye for mål. Han er komfortabel med å spille noe smalere enn Raphinha, som han på et vis erstatter. Men der Raphinha stort sett alltid hadde kritt under skoa når Leeds hadde ballen lavt i banen, passer Sinisterra kanskje enda bedre til Jesse Marsch’ noe smalere offensive tilnærming. Samtidig kommer denne forskjellen mellom Raph og Sini like mye som resultat av forskjellen

mellom Bielsas nærmest overdrevent brede spillestil og slik vi har sett Sinisterra i Feyenoord under Arne Slot og i Leeds under Jesse Marsch. I Feyenoord ble han systematisk brukt på venstre side i angrepet, mens han under Marsch like gjerne har vært å se på høyre. Men selv om målet mot Everton kom fra ute til høyre i banen er det ikke tvil om at han er mer effektiv når han kan true på både ned mot linja og inn i banen fra venstre side i angrepet. Innleggsfoten hans er ikke like presis, og han kommer mer til sin rett fra venstre når han kan skjære inn og true med en dødelig høyreslegge.

En drømmer med fullstendig fokus

Ved siden av hans åpenbare offensive kapasiteter er det verdt å legge merke til jobben han gjør for laget, og hvordan han passer press-stilen uten ball under Marsch. Han er

hardtarbeidende, disiplinert og en god ballvinner. Leter du opp statistikker finner du gjerne mange navn foran ham på lista, eksempelvis vår egen Rasmus Kristensen som er blant de beste til å gjenvinne ballen i Premier League så langt denne sesongen. Men i fjorårssesongen var Luis Sinisterra den spilleren med flest ballgjenvinninger i øvre tredjedel av banen i Eredivisie. Det er som om han er skapt for å spille i nettopp Leeds’ ånd og system: en som spiller med hjertet utenpå drakta og samtidig evner både å trylle og å produsere.

Sinisterra treffer kanskje manges stereotypier av sør-amerikanske spillere. Han pustet, sov og spilte fotball, lite annet, og det sies at moren hans ga ham forbud mot å spille fotball dersom han oppførte seg gærent. Den verste straffen for en som ham. Han slo gjennom i colombiansk fotball med Once Caldas som 17-åring, og drømte

som mange andre om å få sjansen under flomlysene i europeisk fotball. “Mange unge drømmer om å bli profesjonelle fotballspillere, men det var ikke bare en vag drøm for akkurat ham”, fortalte treneren som ga Sinisterra debuten i Once Caldas, Hernan Lisi, til The Athletic sist sommer. “Han er en sånn spiller som har fullstendig fokus på å få til det han vil”.

Det handler om hvordan du tar det - og kler deg?

Sommeren etter gjennombruddet i Colombia hentet Club Brugge ham over til Belgia. Han ble lovet at overgangen skulle gå gjennom så fort han fylte 18 den sommeren, en 4-årskontrakt ble gjort klar og gutten fløy til Brussel med moren sin. “Det gud har gjort klart for deg, kan ingen ta fra deg”, skrev Sinisterra på Instagram i øyeblikkene før han gikk ombord flyet fra Bógota, som

LUIS SINISTERRA - DRØMMEREN

et takknemlig farvel til Colombia og Once Caldas. En uke senere får han beskjed om at han må returnere til Colombia - det blir ingen kontrakt. Club Brugge har fremdeles ikke bragt klarhet i hvorfor, fem år senere. Slukøret sender talentet en tekstmelding til sin siste trener i Once Caldas, Franciso Maturana, en legende i den colombianske fotballverdenen: “Det handler ikke om hva som skjer med oss”, svarte Maturana. “Det handler om hvordan vi tar det. Du er ung. Dette er ingen katastrofe, dette er en mulighet til å bli bedre”.

Maturana tok imot Sinisterra tilbake i Colombia med åpne armer, og Sinisterra lovet å bare se framover, å forplikte seg til å utvikle seg videre, til tross for opplevelsen og nedturen i Belgia. “Jeg kommer tilbake til Once med sterkere mentalitet og mer modenhet”, meldte Sini tilbake til mannen han omtaler som “læreren

sin”. Ett år til i colombiansk fotball og muligheten bød seg igjen. Denne gangen skulle Sinisterra ikke overlate noe til tilfeldighetene, han skulle framstå forpliktet, moden og klar. Da Feyenoord kom til enighet om en overgangssum og kontrakten skulle signeres i Rotterdam, stilte den da 19 år gamle Sinisterra i en snobbete dress og slips. “Det så mer ut som han skulle i bryllup”, humrer Mikos Gouka fire år senere. Den nederlandske journalisten tror dressen var Sinisterras måte å vise at han var klar til å gjøre alt han kunne for å lande en avtale denne gangen, ikke engang klærne skulle de kunne ta ham på, men det ble en viss snakkis: “Folk lo. Det ble snakket mye om!”.

Tross den upåklagelige påkledningen ble det en tøff start i Feyenoord for det unge talentet. Daværende trener Giovanni van Bronckhorst brukte ham

svært lite i debutsesongen, og snakket knapt med ham. Det ble raskt snakk om å låne ham ut, men da Jaap Stam tok over etter den tidligere Barcelonabacken i trenerstolen, tok det bare to treninger før Stam var overbevist: Sinisterra skulle spille en rolle i 2019-2020-sesongen. Likevel ble ikke sesongen det han drømte om. Etter 21 kamper og 5 mål røyk han korsbåndet i kneet, og var satt ut av spill i nesten et helt år. Da han var tilbake rett før jul i 2020 tok det lang tid før han kom tilbake i samme, gode flyt, men noe hadde forandret seg: “I perioden han var ute med skade, forandret han seg fysisk”, forteller Gouka. “Han jobbet hardt på treningssenteret, og bare ved å se på ham kunne du øyne stor forandring. Så kom det en kamp hvor han headet knallhardt i tverrliggeren, etter å ha hoppet milevis høyere enn oppasseren sin. “Jeg kunne ikke gjøre sånt før”, sa Sinisterra etter kampen. “Kroppen min har forandret seg”.

Deretter fulgte suksess-sesongen der alt løsnet, som i våre Leeds-øyne ble “kronet” med en nesten 20-millioner punds overgang til de hvite i begynnelsen av juli sist sommer. Det tvang Bayer Leverkusen til å heller gå for tsjekkiske talentet Adam Hlozak, Arsenal hentet tilbake Reiss Nelson fra utlån til nettopp Feyenoord samt brukte en uhorvelig sum på Fabio Vieira, mens AC Milan beholdt Raphael Leao og forsterket i tillegg angrepet med å snyte nettopp Leeds United for Charles de Ketelaere. Til det siste forsøkte Leeds å sikre Cody Gakpo fra PSV, en annen ving med en enorm sesong bak seg og tilsvarende potensiale, om ikke større. Leeds var tidlig på, bestemte og tydelige på å hente skatten til Elland Road mens det ennå var mulig. Og akkurat det kan synes å være et kalkulert lykketreff.

“Det har alltid vært drømmen min å spille i Premier League”, uttalte han til nederlandske Voetbalzone etter at det ble klart at Feyenoord gjorde sitt største salg noensinne. Overgangen slo forrige rekord med cirka 10 millioner euro, en rekord som stammer fra da Dirk Kuyt ble klar

“Kroppen min har forandret seg”

LUIS SINISTERRA - DRØMMEREN

for Liverpool i 2006. Vi har kanskje hørt det før, det kan virke som noe han er programforpliktet til å si, men han legger til at han ikke hadde noe behov for å forlate Rotterdam og Feyenoord, og muligheten for å spille Europa League. Han er nettopp en drømmer, og en med meget sterkt fokus på å forfølge drømmene sine, skal vi tro hans gamle trener Hernan Lisi. “Og han er en god lytter, og meget nysgjerrig, han har alltid masse spørsmål og er på jakt etter å utvide kunnskapen sin”.

Et friskt pust

“Men det som først og fremst fanget interessen vår den gangen [i Once

Caldas], var hvor sterk vilje han hadde i angrepsspillet - både måten han så etter ball og måten han så etter rom. Han var et friskt pust, med et stort smil om munnen og nysgjerrighet i øynene. Han spilte fotball helt uten bekymringer, men likevel var han så fokusert. Han gir seg aldri, han er aldri tilfreds. En virkelig rett-fram, ærlig gutt som hadde denne kapasiteten til å suge til seg ny informasjon”, skryter Lisi.

I skrivende stund er Sinisterra på vei tilbake fra skade, samtidig som Leeds forsøker å fortsette veien tilbake til stabilitet og poengsanking etter tre livsviktige poeng og en enorm lagprestasjon som sikret første

seier på Anfield på 20 år. Han rekker dessverre ikke møtet med tabellnabo Bournemouth og bestekompis Marcos Senesi. “Velkomsten i Leeds var veldig varm, og manageren uttrykte umiddelbart tillit til meg. Det føltes umiddelbart som hjemme her”.

Sini: scenen er din. Drøm videre. Og fang drømmene våre.

LUIS SINISTERRA - DRØMMEREN

TPN oppsummerer første halvdel av sesongen 2022-2023

Tekst Jan Erik Sørnes

Summerville avgjør kampen mot Bournemouth

Struijk scorer mot Crystal Palace

Leeds United og Jesse Marsch berget plassen med et nødskrik i siste kampen mot Brentford i fjorårets sesong. Det var en sesong som svingte voldsomt i prestasjoner og den dårlige formen siste halvdel av sesongen, førte som alle vet til at Bielsa måtte gå.

En trist sorti for en glimrende trener som førte Leeds tilbake til Premier League etter 16 magre år utenfor det gode selskap. Men hans stahet mot å tilpasse seg motstanderne, spesielt de beste lagene i Premier League, gjorde at laget fikk bakoversveis i kamp etter kamp.

Jesse Marsch kom inn og prøvde så godt han kunne å tette igjen bakover, og få såpass med poeng at de kunne berge plassen.Leeds prøvde å beholde sin aggressive spillestil, men gikk vekk fra det håpløse mann/mannsystemet til Bielsa og over i et mer soneorientert forsvarsspill, der man

tettet rommene sentralt og satset på å vinne ballen så høyt som mulig for å slå hurtig kontra.

Klimaks ble siste kampen mot Brentford hvor Leeds gravde dypt og sikret seg en fortjent 2-1 seier og dermed fornyet kontrakt.

Store omrokkeringer i sommer

Det var spennende å følge Marsch og Leeds sin spillerlogistikk gjennom sommeren. Det ble fort klart at «stjernene» Raphinha og Phillips ville forsvinne til storklubbene Barcelona

og Man. City. Da var det viktig å få mest mulig penger for dem og reinvestere klokt i ny kompetanse.

Orta &Co. brente seg i januar-vinduet i fjor, da man ventet og satset alt på et kort i forhold til Aaronson. Da den avtalen trakk ut – og det til slutt ikke gikk – så klarte man ikke å hente inn alternative spillere som kunne forsterke laget i siste halvdel av sesongen.

På keeperplassen ønsket klubben å hente inn en rutinert keeper, som backup til Meslier og Klaesson. Valget falt på spanjolen Joel Robles, han kom fra Real Betis hvor han hadde vært de fire siste sesongene. Før det hadde han vært fem år i Everton som andrekeeper uten å få all verden av spilletid. 32-åringen vil bidra med sin rutine og utfylle de keeperne vi har.

I forsvarsleddet var Leeds voldsomt plaget med skader og rotasjonen av spillere ble stor, men Marsch nøyde seg med å hente inn kraftpluggen Rasmus Kristensen fra RB.Salzburg. En dansk landslagsspiller som har

Bamford har slitt denne sesongen, her i kamp mot Liverpool

TPN OPPSUMMERER FØRSTE HALVDEL AV SESONGEN 2022-2023

Aaronson har tatt Leeds-

fansen med storm

duellkraft og innsats som sine sterkeste våpen, samtidig som han i perioder er ok venn med ballen. Sliter litt med posisjoneringen innimellom og selger seg ukritisk en del ganger som gjør at han kommer på etterskudd. Men populær hos fansen for sin heroiske innsats.

Leeds under Bielsa spilte ofte med en balanserende midtbanespiller foran stopperne, det var Phillips sin favorittposisjon.

Nye koster og nye formasjoner på plass

Jesse Marsch ønsker å spille en 1-4-2-3-1 formasjon med to sittende midtbanespillere.

Derfor hentet klubben både Tyler Adams og Marc Roca som tidligere hadde bekledd disse plassene. To meget løpssterke spillere som dekker enorme rom sentralt, som er motoren i det offensive spillet og har ansvaret for vending av spill og støtte til de fire fremste spillerne, som skal bidra mest på siste tredel. I tillegg er de viktige i form av å bremse motstandernes muligheter til overganger når Leeds mister ballen.

Klubben klarte endelig å få klørne i Aaronson, som kan spille både sentralt og på kant bak spissen. En

duracell-kanin som legger ned utallige meter kamp etter kamp og som også vil gi en del målpoeng i banken. En publikumsfavoritt som alltid gir 100%.

Sinisterra ble hentet som en erstatter for Raphinha på kant. En meget god spiller som spilte Europa Conference league-finale for Feyenoord mot Roma. God teknikk, god avslutter og flink i kombinasjonsspillet,. Han har også vist at han har målteft og scoret noen fine mål.

Når det gjaldt kanskje den viktigste posisjonen, nemlig spissplassen, så gikk Leeds i samme fella igjen, der man satset alle kort på De Ketelaere fra Club Brügge. Men spilleren var også på radaren til Milan og ga klart utrykk for at han ville dit. Allikevel jobbet Leeds hardt for å prøve å prise AC Milan ut av handelen, og satt igjen med skjegget i postkassen, da han havnet i Italia. Da ble det hektisk på Elland Road og man begynte å få tidsnød, nestemann på lista var Dieng fra Marseille og klubben trodde igjen at de hadde en avtale i lomma, men Leeds ble nok engang sittende igjen tomhendt, da spilleren heller ville til Lorient.

Tredjevalget Gnonto fra Zurich, ble da hentet i siste liten. En liten kraftplugg som har spilt seg inn i den italienske

landslagstroppen. Ukjent for de fleste, men kanskje en overraskelse som kan bidra positivt utover i sesongen.

Sist men ikke minst ble ungguttene Gyabi og Perkins hentet inn, mest med tanke på å utvikle seg via U-23 laget. Spennende spillere som har et godt potensial.

Sesongen starter oppløftende

Sesongen startet meget bra for Leeds med to seiere, to uavgjorte og ett tap i august. I tillegg vant laget 3-1 mot Barnsley i EFL-cupen på Elland Road. Rodrigo fikk en pangstart med 4 scoringer på de 3 første kampene. Kristensen/Struijk kapret backplassene, Koch/ Llorente tok stopperplassene og Adams/ Roca ble balansespillerne sentralt på midten. Aaronson/Harrison tok 2 av de 3 plassene bak spissen, de første kampene fikk de selskap av James, siden kom Sinisterra inn og tok den plassen.

Litt rart dette med James, så mye som klubben kjempet i flere overgangsvindu for å hente han til Leeds. Og når han først kom til klubben og har mulighet til å etablere seg, så leier de han ut til Fulham. Det er merkelig hele seansen med James.

TPN OPPSUMMERER FØRSTE HALVDEL AV SESONGEN 2022-2023

I september ble det spilt en kamp, det var mot Brentford i London. En for så vidt jevn kamp som ble ødelagt av personlige feil som førte til ene baklengsmålet etter det andre. Det stoppet på 5-2 til hjemmelaget. Så var det klart for landslagpause og muligheter til å jobbe mer med relasjoner og struktur med de spillerne som var tilgjengelig.

Oktober ble innledet med et oppgjør mot vårt nye «hatlag» Aston Villa, det ble som ventet en fysisk batalje med knallharde taklinger og etterslenger hele veien. Her klarte Sinisterra å bli utvist rett etter pause, dermed ble det en forsvarskamp hvor Leeds berget det ene poenget med solid defensiv innsats.

En nedadgående spiral begynner

Så gikk Leeds inn i en periode som resultatmessig var lite positiv, Leeds tapte 4 kamper på rad. Borte mot Palace og Leicester og hjemme mot Arsenal og Fulham. Felles for alle kampene var at Leeds ikke var underlegne i spill og sjanser, men igjen var personlige feil med på å vippe kampene i vår disfavør. Mot Palace var Leeds gode i første omgang og tok ledelsen ved Struijk. Bamford hadde en kjempemulighet til å øke alene med keeper, men klarte ikke å sette ballen i nettet. Mot Arsenal var

laget direkte uheldig, her spilte de en meget god 2. omgang og hadde fortjent minst ett poeng. Laget brant sjanse på sjanse, inkludert et straffespark.

Kampene mot Leicester og Fulham var et steg tilbake. Mot Leicester hadde Koch en svak kamp og scoret selvmål. Roca mistet ballen umotivert på egen halvdel før andremålet. Sinisterra skjøt i tverrliggeren, men Leicester var best og vant fortjent. Mot Fulham fikk laget en god start da Rodrigo scoret 1-0, men Londonlaget snudde og scoret tre mål før Summerville reduserte på overtid. En svak kamp av hjemmelaget og nå begynte murringen mot Jesse Marsch å bli veldig høylydt.

Som sagt så var ikke laget underlegne spillemessig, og personlige feil ble avgjørende i kamp etter kamp og frustrasjonen begynte å bre seg i spillergruppen. Offensivt slet laget med samhandlingen og brente sjanser på ugunstige tidspunkt som gjorde at man slet med å avgjøre kampene.

Sterk seier på Anfield mot Liverpool, og Bournemouthkampen endte med fest

Siste kampen i oktober var mot Liverpool på Anfield, en arena hvor svært få regnet med tre poeng. Men denne kampen skulle kanskje bli

vendepunktet for dette Leeds-laget, det så ut som guttene kjempet for treneren og klubben med hjertet utenpå drakten. Liverpool ga Leeds muligheten til å ta ledelsen med en kjempetabbe av Gomez. Rodrigo takket og bukket og satte ballen i tomt mål. Liverpool kom tilbake og utlignet, men denne kampen ville Leeds vinne og med litt marginer og en strålende keeper så klarte laget å sette seiersmålet i sluttminuttene. Summerville fikk æren av å sette det.

Hjemmekampen mot Bournemouth ble en berg- og dalbane av dimensjoner og for oss med svakt hjerte er dette en påkjenning langt over normalen. Rodrigo satte et straffespark i åpningsminuttene, men gjestene kom tilbake og snudde til 1-2 til pause i en omgang der Leeds var tilbake i gammelt spor med svakt forsvarsspill og enkle baklengsmål. Som ikke det var nok så satte Bournemouth sitt tredje like etter pause og da så det svart ut med tanke på poeng. Men så satte Leeds inn sluttspurten. Greenwood satte nydelig 2-3 og Cooper headet inn en corner og dermed 3-3. Klimaks kom i det 84. minutt da Gnonto avanserte og spilte gjennom Summerville, som scoret i tredje kamp på rad. Snuoperasjonen var et faktum og Leeds kunne innkassere tre utrolig viktige poeng.

Dermed har laget to seiere på rad og plutselig er laget på 12. plass med 15 poeng. Ungdommene Gnonto og Summerville har entret scenen og bidratt sterkt til de seks poengene som er plukket på de to siste kampene.

Dette lover godt nå når lagene skal inn i VM-pause, der Marsch kan fortsette å utvikle laget og ta nye steg oppover tabellen.

Det gikk hardt for seg mot Brentford

TPN OPPSUMMERER FØRSTE HALVDEL AV SESONGEN 2022-2023

Du som får dette bladet har fått et helt spesielt oppdrag

Generasjoner av potensielle Leeds-supportere er tapt. Nå er tiden kommet for at hver og en av oss tar fatt på et spesielt oppdrag: Gi Leeds-lidenskapen videre til en ung fotballsupporter.

Med denne utgaven av TPN følger et eget magasin for barn. Proppfullt med Leeds-innhold som både kan begeistre og lære opp dagens fotballinteresserte barn og unge!

Beskjeden til deg som lojal Leeds-supporter (om du ikke er barn selv, selvfølgelig) er: Det vedlagte barnemagasinet skal du legge ære og sjel i å finne egnet kandidat til å gi bort til. Kanskje er det en sønn eller datter, barnebarn eller nabounge som burde få det?

Kanskje blir det den mest livsinngripende julegaven (i alle fall på sikt, skulle mottakeren bli Leeds-supporter) du gir bort dette året?

Med på laget har vi fått selveste Øistein Blyant. Med sine svært populære TV-serier lærer han barn å tegne med morsomme illustrasjoner. Her har han spesialtegnet tre Leeds-profiler som barna kan bli bedre kjente med, og engasjere seg i. Bladet er sågar trykket i tegnevennlig papir, så her er det faktisk lov å tegne i bladet!

Trenger du flere blader? Det beste er jo om etterspørselen er stor! Vi har gjort det både lett og billig (ja faktisk gratis!) å bestille flere barneblader. Benytt linken under for å registrere hvor mange flere du trenger, så sender vi deg en pakke blader til utdeling. Kanskje trener du et lag, er lærer eller er beæret med en skokk med unger eller barnebarn –alle skal få!

Marching on together – og lykke til med oppdraget!

Her registrerer du din bestilling:

arena360.no/events/804/7681

Disse Leeds-spillerne får vi se i VM

I november og desember tar de fleste Leedsspillerne seg en velfortjent ferie, men noen av dem får æren av å representere landet sitt i det kommende verdensmesterskapet i Qatar. I skrivende stund har ikke alle landene sluppet sine endelige tropper, men med noen kalde fakta på bordet, og litt kvalifisert gjetning helt til slutt, kommer her en oversikt over hvilke spillere Leeds sender til VM og hvilken rolle de vil ha i laget.

Spillere som skal til VM:

Tyler Adams

Av alle Leedsspillerne som er tatt ut til VM er nok Tyler Adams den som er sikrest å få starte samtlige kamper. Gregg Berhalter har vist stor tillit til ham og Adams ser ut til å være et av de første navnene på blokka når startelleveren skal tas ut.

Hans posisjon på landslaget er sentralt i en midtbanetreer der Adams spiller som et anker, mens Yunus Musah

(Valencia) på venstresiden også er noe defensivt orientert for å gi Christian Pulisic (Chelsea) alt det spillerommet han trenger fremover. Weston McKennie (Juventus) utgjør den siste tredjedelen av midtbanen og han har fått rom til å angripe mer i sin rolle til høyre på banen.

USA spiller som Leeds med et høyt press, og spillerne skal være glade i å løpe. Så ikke bli overrasket om dere ser Adams i en veldig lik rolle som den han spiller i Leeds. Men, ettersom Leeds ikke spiller med en typisk 10-er til å linke midtbanen med angrepet, vil man se at distribusjonen til Adams nok går mer ut mot kantene enn gjennom midten.

Brenden Aaronson

Ettersom Berhalter ikke spiller med noen sentral linkupspiller, får han ikke brukt Brenden Aaronsen i det vi Leedsfans nok vil si er hans beste posisjon. Aaronson blir i stedet først og fremst brukt som ving i en fremre treer. Der kjemper han om plassen med nevnte Pulisic, Gio Reyna (Dortmund), Timothy Weah (Lille, og sønn av George om noen skulle lure på det), så Aaronsen er på ingen måte sikret å starte.

(– og disse kom ikke med)

Tekst Anders Loe Kibsgaard

Tyler Adams

De som kjenner landslaget best mener Aaronson har størst sjanse til å få starte i kampene mot Iran og Wales, der man ønsker å utnytte press-egenskapen til Aaronson, mens mot England er det forventet at kontringsspillerne Weah eller Reyna starter.

Aaronson kan også få sjansen i en annen rolle. Han har tidligere fått spilletid i den offensive midtbaneposisjonen som McKennie vanligvis starter i, og er førstevalg som erstatter der om det skulle være behov for det.

Spillere som ikke kom til VM:

Mateusz Klich

Etter å ha vært fast i startelleveren til Polen i flere år, blant annet i alle tre gruppespillskampene i fjorårets EM, ble det akkurat klart at han ikke kommer med i VM-troppen til Qatar.

Problemet for Klich startet da Czesław Michniewicz tok over Polen ved nyttår. Lenge før han ble vant til en fast benketilværelse i Leeds, har han hatt samme rolle for Polen siden, og har bare startet en av sju kamper siden nyttår.

Michniewicz varierer ofte formasjonen ut ifra motstander, men har i utgangspunktet spilt i en 3-4-2-1-formasjon. Håpet for Klich lå i at han har spilt i flere av disse rollene både på klubblag og landslag, og at han dermed kunne utfordret eller erstattet Sebastian Szymanski (Feyenoord) og Piotr Zielinski (Napoli) i de offensive midtbaneposisjonene og Grzegorz Krychowiak (AlShabab) og Karol Linetty (Torino) i de defensive. I tillegg har Polen spillere som Szymon Zurkowski (Fiorentina) og Jakub Kaminski (Wolfsburg) som vurderes i de samme posisjonene, og det endte til slutt med at han ikke kom med.

Brenden Aaronson

Rasmus Kristensen

Det er nok liten tvil om hvilke rolle Kristensen vurderes i på landslaget. Om Danmark spiller med 4 eller 5 bak så er Kristensen alltid et alternativ som høyreback eller høyre vingback, en posisjon han kriger med Daniel Wass (Brøndby) om. Begge spillerne fikk starte 3 kamper hver i Nations League i 2022 og det er vanskelig å tolke hvordan Kasper Hjulmand tenker, men etter Kristensens meget gode prestasjon i den siste Nations League-kampen mot Frankrike, er det mange eksperter som tror at det er Kristensen som får startplassen i Danmarks VM-åpning mot Tunisia.

De som så Danmark under EM i fjor husker nok godt hvor høyt backene stod i banen og i hvor stor grad de var med i oppbygningen til å skape sjanser. Likevel er det Kristensens defensive kvaliteter som blir trukket fram fra Nations League-kampene hvor han vant 80% av alle dueller på egen banehalvdel og det uten å lage et eneste frispark. Det kan se ut som Joachim Mæhle på den andre backen har mer spillerom til å gå fram, men Kristensen vil nok absolutt til å få sine sjanser til å bidra offensivt når Mæhle holder igjen.

Koch mistet plassen sin i Tyskland-troppen umiddelbart etter Hansi Flick tok over som landslagssjef, i etterkant av fjorårets EM, og det var ikke noen voldsom overraskelse at han ikke tok ham med til mesterskapet i Qatar. Flick har mengder av spillere å velge i på midtstopperplass og lener seg heller på Schlotterbeck, Süle (begge Dortmund) og Rüdiger (Real Madrid). Han så faktisk etter en midtstopper fra Premier League, men da gikk han for Southamptons stjerneskudd Armel Bella-Kotchap på den plassen, etter å ha imponert i Nations League-oppgjøret mot England.

Mateusz Klich

Robin Koch

Illan Meslier

Han hadde en syltynn sjanse til å komme til mesterskapet. Det er liten tvil om at Hugo Lloris (Tottenham) er førstekeeper for Frankrike og bak der blir som regel Alphonso Areola (West Ham) og Mike Maignan (AC Milan) foretrukket, men sistnevnte har vært skadeplaget i det siste. Håpet til Meslier lå nok i at Didier Deschamps kanskje ville tatt med en arvtaker til Lloris i troppen. I så fall står nok det nok mellom Meslier og den 23 år gamle Nantes-målvakten Alban Lafont. Uansett hadde nok spilletid blitt nokså uaktuelt.

Spillere som KAN komme til VM (når dette skrives):

Diego Llorente

Llorente var nok tiltenkt en plass i den spanske troppen før han mistet plassen på laget i Leeds, men uten spilletid er det nok usikkert om han kan belage seg på en Qatar-tur i november. Luis Enrique er dog en stor fan av Llorente og tok ham senest med i troppen til den siste Nations Leaguekampen mot Portugal, uten at han fikk spilletid der. Llorente var også med i den lekkede preliminære 55-mannstroppen som AS annonserte i slutten av oktober, så håpet er absolutt til stede for å få en plass. Om han skulle bli tatt ut er det nok kun som en backup, ettersom midtstoppere som Eric Garcia (Barcelona), Pau Torres (Villareal) og Aymeric Laporte (Man. City) nok er foran i køen.

Rodrigo

Som Llorente er han med i den lekkede 55-mannstroppen, men selv om han scorer greit med mål for Leeds har han ikke vært i Spaniatroppen på over ett år. Blir han tatt ut er det i så fall som en av flere backuper til Alvaro Morata, som ser ut til å være den foretrukne spilleren på topp for Spania.

Pascal Strujik

Strujik har ikke spilt landslagsfotball for Nederland siden han var på U17-landslaget, men i øyeblikket er han nærmere en plass i A-troppen enn han noensinne har vært. Han er med i den preliminære 39-mannstroppen, og hans viktigste bidrag er nok at han kan spille i flere roller, noe Louis Van Gaal ser på som et stort pluss hos sine spillere. Dessverre for Strujik er Nederland spekket med spillere som Van Djik (Liverpool), De Ligt (Bayern München), Aké (Man City) og Ajax’ nye stjerneskudd Jurrien Timbers i midtforsvaret, samtidig som Van Gaal foretrekker å bruke midtbanespillere i vingbackposisjonen. Så veien til både en plass i troppen og spilletid i VM er nok litt for lang.

I tillegg eier Leeds fortsatt Daniel James som ble tatt ut, og Tyler Roberts som ikke ble tatt ut i den walisiske troppen.

Robin Koch

Rodrigo

Hvilke spillere har representert Leeds United i et VM?

TPN

ser

tilbake

på tidligere

mesterskap

for å finne spillere som har representert både Leeds United og sitt hjemland i et VM.

Kan det egentlig være så mange da, var min første innskytelse, men klart det kunne være det. Det er ikke minst to verdensmestere som spilte i Leeds da England løftet det ikoniske trofeet på hjemmebane i 1966. De siste årene har det ikke vært flust med spillere med tilhørighet til Elland Road som har reist av gårde til mesterskap om sommeren, mye grunnet klubbens elendige situasjon de siste nesten tjue årene. Men det har allikevel ikke vært helt dødt.

Her er en oversikt over alle spillerne som har spilt i Leeds United samtidig som de har representert sitt land i et verdensmesterskap.

Pontus Jansson (Sverige, 2018)

Dette VM-et skulle faktisk bli starten på slutten for Janssons Leeds-karriere. I alle fall om man skal tro ryktene. Godeste Pontus ville gjerne ha litt lenger ferie etter en lang sesong og et langt mesterskap, og meldte dette til Bielsa, klubben og tilsynelatende flere av spillerne. Dette falt ikke i god jord hos Bielsa, og så gikk det som det gikk. Uansett, dette kan fort være rykter-schmykter. Pontus Jansson

spilte to kamper i Russland VM i 2018. Én fra start, og én fra benken, hvor de vant en av dem og tapte den andre. Sverige endte til slutt på en hederlig 7. plass.

reiste til VM i Tyskland i 2006, og der spilte han 2 av 3 kamper, som dessverre begge endte med tap. USA endte til slutt på en skuffende 25. plass i mesterskapet.

Rui Marques (Angola, 2008)

Den solide stopperen fra Angola var godt likt i Leeds United, og mellom 2005 og 2010 spilte han 90 kamper for klubben. En karriere som var en del preget av skader hindret han allikevel ikke å representere Angola i VM i Tyskland i 2006. Han startet ikke første kampen som endte med tap for Portugal, men kom inn som innbytter i to neste kampene mot Mexico og Iran, som begge endte med uavgjort.

Danny Mills (England, 2002)

Eddie Lewis (USA, 2006)

Amerikaneren Lewis hadde en solid karriere hos Leeds, med 85 spilte kamper og 8 scorede mål fra venstre ving. Han spilte i klubben da USA

Danny Mills var en knallhard stopper, som i senere tid har blitt en såkalt «pundit» på engelsk tv, med vekslende hell kan man kanskje si. I 2002 var han derimot helt på høyden på banen, og startet alle England sine kamper i VM som ble holdt i Sør-Korea og Japan. England røyk ut med 1-2-tap i kvartfinalen mot Brasil.

Tekst Andreas Milde

Pontus Jansson

Rio Ferdinand (England, 2002)

Rio Ferdinand var også på høyden av sin karriere under dette VM, og selv om han (med mange flere, for så vidt) snart skulle forlate Leeds var han en av klubbens virkelige store stjerner i sesongen som hadde gått. Ferdinand startet alle kampene For England i dette VM, og røk ut i kvarten mot Brasil.

Nigel Martyn og Robbie Fowler (England, 2002)

Nigel Martyn og Robbie Fowler – som da også var i Leeds United – var også i den engelske troppen i VM 2002, men figurerte lite. Martyn satt på benken alle kampene, mens Fowler kom fra benken i 3-0-seieren over Danmark i 8-delsfinalen.

Robbie Keane og Ian Harte (Irland, 2002)

Som Skottland på 70-tallet, var Irland sterkt befolket av Leedsspillere i VM i Sør-Korea og Japan. Robbie Keane og Ian Harte figurerte i alle de fire kampene til irene dette verdensmesterskapet, som røk ut i 8-delsfinalen mot Spania etter straffekonk.

Gary Kelly (Irland 1994 og 2002)

En tredje Leeds-spiller som spilte og startet alle kampene til Irland i VM 2002, var selvsagt Gary Kelly. Det er som er kuriøst her, er at han er en av få som har representert Leeds i to forskjellige VM. Han spilte nemlig også i USA 1994, hvor han fylte 20 år under mesterskapet. Han spilte ikke i de to første kampene, men fikk sin mesterskaps-debut i uavgjortkampen mot Norge, og startet også da de røyk ut mot Nederland i 8-delsfinalen.

Lucas Radebe (Sør-Afrika 1998 og 2002)

Selveste Mr. Leeds, i alle fall for min generasjon. Radebe spilte i to mesterskap for Sør-Afrika, og var kaptein begge gangene. Han spilte alle tre kampene i Frankrike i 1998, og alle tre kampene i Sør-Korea/Japan i 2002. Dessverre gjorde ikke landet han det veldig skarpt, og på de to mesterskapene vant Sør-Afrika kun én kamp, spilte tre uavgjort og tapte to.

Jimmy Floyd Hasselbaink (Nederland, 1998)

Hasselbaink banket inn mål for Leeds, men spilte ingen stor rolle da Nederland tapte i semifinalen mot Brasil i Frankrike-VM i 1998. Han startet i åpningskampen mot Belgia, og kom så inn fra benken i siste kamp i gruppespillet mot Mexico. Han spilte ikke er i dette mesterskapet.

Martin Hiden (Østerrike, 1998)

Den østerrikske forsvareren spilte 26 kamper for Leeds i perioden 1998 til 2000, og er kanskje ikke den spilleren man husker aller best fra denne perioden. Av en eller annen grunn holdt undertegnede han ganske høyt, og syns det var synd at han ikke fikk til mer hos de helhvite. I Frankrike i 1998 fikk han heller ikke til stort, og satt på benken gjennom hele mesterskapet.

Gunnar Halle (Norge, 1998)

Det har vært flere nordmenn i Leeds opp gjennom årene, men kun én som spilte i klubben vår da Norge var i mesterskap. Gunnar Halle var ikke blant de viktigste i troppen til Drillo i 1998, og han fikk kun ett innhopp i 1-1-kampen mot Skottland.

Frank Gray (Skottland, 1982)

1982 og VM går av stabelen i Spania, og Leeds United er litt på hell. Vi har allikevel med én spiller i mesterskapet,

HVILKE SPILLERE HAR REPRESENTERT LEEDS UNITED I ET VM?

Nigel Martyn

Ian Harte

som skal bli siste Leeds-spiller i et VM før Gary Kelly debuterer i USA 1994. Skottland gjør det ikke veldig bra i dette VM, og ender på én seier, én uavgjort og ett tap. Frank Gray startet alle kampene.

Joe Jordan, David Harvey, Peter Lorimer, Billy Bremner, Gordon McQueen (Skottland, 1974)

Det skotske laget som stilte i VM i Vest-Tyskland i 1974 var stappet fullt med Leeds United-spillere. Billy Bremner spilte alle tre kampene, og var også kaptein for skottland.

Jordan, Harvey og Lorimer spilte også alle tre kampene, mens Grodon McQueen var ubrukt reserve gjennom mesterskapet. Skottland vant én kamp, og spilte to uavgjort, men de gikk ikke videre fra gruppespillet.

Jack Charlton og Norman Hunter (England, 1966 og 1970)

Både Jack Charlton og Norman Hunter var i troppene til England i mesterskapene i 1966 og 1970. Der hvor VM i Mexico så ganske likt ut for de begge, da de kun spilte én kamp hver, kunne ikke VM på hjemmebane i 1966 sett mer forskjellig ut. Norman Hunter kom aldri på banen da hjemmelaget hentet hjem sitt

hittil eneste VM-pokal, mens hans lagkamerat Charlton spilte og startet alle seks kampene.

Allan Clarke og Terry Cooper (England, 1970)

Det var to Leeds-spillere til med i VM i 1970, nemlig Allan Clarke og Terry Cooper. Stjernespiss, og senere manager, Allan Clarke, fikk kun én kamp i Mexico, mens Terry Cooper spilte alle kampene i et Vm hvor England ble slått ut av Tyskland i kvartfinalen.

Wilbur Cush (Nord-Irland, 1958)

Wilbur Cush kom til Leeds i 1957, og tok over kapteinsbindet etter John Charles som da nylig hadde forlatt klubben til fordel for Italia. Etter å ha imponert hos de helhvite fra Yorkshire ble han tatt ut til den nordirske troppen til VM i Sverige i 1958. Han scoret ett mål, som også var Nord-Irlands første mål i et verdensmesterskap. Han spilte alle fem kampene, men Nord-Irland røk til slutt ut i kvartfinalen mot Frankrike.

Peter Lorimer

Billy Bremner mot Brasil

Jackie Charlton

HVILKE SPILLERE HAR REPRESENTERT LEEDS UNITED I ET VM?

Eddie Lewis (US) scorer mot Stoke i 2006

HEADLINES FRA ELLAND ROAD

Tekst Dennis Hansen

Italiensk landslagsspiller klar

En spennende signering fra sveitsisk liga erstatter utlånte Dan James.

Deadline Day-aktiviteten gikk ikke som Victor Orta og Leeds United håpet. Klubben kom godt i gang og hentet tidlig inn flere av sine prioriterte overgangsobjekter, men slet like fullt med å få landet den siste stjernesigneringen. Forhandlingene med Charles de Ketelaere pågikk i ukevis, før den høyreiste belgieren omsider gikk til sitt førstevalg i Italia og AC Milan. Deretter ble det stille en periode, før ryktene begynte å gå om at Daniel James var på vei på utlån. Leeds sendte på overgangsvinduets

siste dag fly til Nederland for å hente Cody Gakpo. Når man fikk nei derfra, gikk flyet videre til Frankrike og Marseille med Bamba Nieng i kikkerten, også her uten å få napp.

Så ble det omsider klart at klubben hadde valgt å hente Willy Gnonto fra FC Zurich i Sveits. Jesse Marsch uttalte bare uker tidligere at Gnonto var et overgangsmål for klubben, men at han foreløpig var for fersk for Premier League-spill. Litt overraskende var det nok derfor for mange at 18-åringen

ble hentet inn som en direkte erstatter for Daniel James, som skrev under for Fulham.

Willy spilte forrige sesong hele 33 ligakamper for Zurich og med hans åtte mål og tre målgivende, bidro han til at klubben vant ligagull. Han er utvilsomt et stort talent og var blant de siste 20 navnene i Golden Boy 2022-utdelingen. En pris som til slutt ble vunnet av Barcelonas Gavi.

Gnonto debuterte for Leeds United i kampen mot Liverpool, og bidro raskt med å være tredje sist på målet til Summerville. Mot Bournemouth kom han inn etter pause, og hadde her assist på målet til Summerville. Han har representert Italia seks ganger og scoret ett mål. Overgangssummen er antatt å ligge på drøyt fire millioner pund og Gnonto skrev under på en kontrakt som utløper først sommeren 2027.

lagkamerater for første gang

Wilfried Gnonto møter sine nye

Tekst Alex Jack

Marc Roca - A shining star in difficult times

Well it sure does feel like a long time since Brenden Aaronson was named the first Peacock News Man of the Moment for this season.

That piece was written fresh off the back of a 3-0 win at Elland Road against Chelsea. The sun was shining, the birds were chirping and Leeds United were sat up in the European

places. Like I said, it feels like a long time ago …

This award, as you will imagine, has been slightly more tricky to hand out, as I write the day after a 3-2 home defeat at the hands of Fulham. However, the player who gets the nod this time is someone who stood out for me against the Cottagers and a

player who has gone somewhat under the radar this season.

The second Peacock News Man of the Moment for this season goes to midfielder Marc Roca. On an otherwise disappointing day, Roca was one of the few bright sparks in midfield against the Cottagers. Having to cope without his injured

partner in crime Tyler Adams in the middle of the park, Roca was in the thick of the action.

The former Bayern Munich midfielder looks to be one of the best passers of the ball in the squad, with a sweet and cultured left foot. Roca is a player who always has his head up and can play those diagonal balls to bring our more attacking stars into play. What also will endear Leeds fans to Roca is that he certainly does not mind a tackle and has been one of the players up for the fight when the results have not been going our way. If Leeds were in better form at present, Roca would be getting more plaudits for his performances. As it currently stands, the Spaniard is having to try and dig us out of holes when games have been getting away from us.

Injuries hindered Roca’s time at Bayern Munich but he has been able to enjoy a good run of starts for the

Whites this season. Getting his first goal for the club against Brentford, Roca has also shown he has an eye for goal when given the chance to get forward.

It’s likely that by Christmas that Roca will have played more games for Leeds than he managed in his two year spell with the Bavarian giants, where he managed to make small contributions to Bayern’s two Bundesliga titles and a FIFA Club World Cup success in that time. Roca came to Leeds to kick-start his career and it looks like he will be a key player in the middle of the park for the Whites this term. The 25-year-old is still settling into life in the Premier League and arguably his best football is yet to come.

That should certainly be an encouraging prospect, considering the glimpses of impressive talent we have seen from him so far. For a fee in

the region of £10.5million, Roca could well prove to be an absolute bargain for the club.

It has indeed been a tough spell for us and we are all hoping for a change in fortunes in the near future with the World Cup break fast approaching. Roca might be getting this award in a difficult time for Leeds but that does not mean he’s any less deserving of it. A combative player that can be that quarterback in the middle of the field, I’ve been impressed with Roca in this tricky spell for the side.

Hopefully a brighter spell is not too far around the corner and undoubtedly Roca will shine even more for a team that would then be growing in confidence.

Here’s to better times ahead and well done Roca!

The beauty of Leeds is that they never fail to give you moments, time and time again

One of the recurring themes since Leeds United were promoted, or one of the things I’ve heard discussed regularly, is how much the Premier League suits the club. It’s not a matter of status - the status is absolutely right for them - but more a debate about the friction between the hardcore culture of Leeds and the commercial obsession of the Premier League. The two so often feel at odds.

There is a competitive aspect to this too: the question of how far Leeds can ever go in the division without inordinate wealth supporting them, and I thought about this when I traveled to Anfield for the game against Liverpool a few weeks ago. Liverpool have already redeveloped one part of Anfield and they are in the process of upgrading another, with huge iron girders hanging over the Anfield Road end. They are a club with immense clout but despite that, what you hear said quite often on Merseyside is that for Liverpool, keeping pace with a side like Manchester City is difficult for them. A club who FSG value at several billion

pounds, and are now trying to sell for that price, are struggling to compete. Which begs the question of what chance anyone else in the Premier League has.

Later that evening came Crysencio Summerville’s winning goal and the sort of scenes Leeds do brilliantly. I’m not going to say the away end was perfect at Anfield: some of the chants about Jurgen Klopp and ‘Always the victims…’ were out of order. But there is something intoxicating about the away crowd soaking up a goal like Summerville’s, living the moment, lost in it, absolutely euphoric. One of my big regrets is that when Pablo Hernandez buried that finish at Swansea, the away end and the stadium were empty. You remember the shot, obviously, and you remember the net rippling. But the image of a goal is always completed by what goes on round about it.

Which takes us onto Summerville’s next finish, in that ludicrous win over Bournemouth. It was claimed on the radio that Leeds celebrated as if they

had won the Champions League. On the contrary, they celebrated as if they had salvaged a priceless and badlyneeded victory, which is exactly what they did. It was real, it was raw and it was Elland Road at its best.

I’ve been lucky to be a bystander on occasions like that so many times over the years. I didn’t grow up as a Leeds fan and they weren’t my club. I fell into the job of writing about them and in reality, it could have been any team, anywhere. But it was this one and the beauty of Leeds is that they never fail to give you moments, time and time again. And in the Premier League, the individual moments are what you have to live for.

PUB TIL PUB I YORKSHIRE

Tekst Thorbjørn Lerfald

York - Within the walls

Muren som omkranser den historiske delen av York ble reist av romerne i år 71. Vikingene bidro til en forbedring av muren fra år 867 og i 1226 ble hele muren oppgradert til en ren steinmur. På begynnelsen av 1800-tallet var det ikke lenger nødvendig med steinmurene for å forsvare byen. Byrådet i York ba om å få revet muren slik at byen kunne ekspandere. Det ble så kraftig motstand av dette blant innbyggerne at muren fikk stå. I dag er den York’s største turistattraksjon sammen med York Minster, Shambles og Jorvik Viking Centre.

Jeg kan like godt innrømme det med en gang - York er min favorittby i Yorkshire! Blir aldri lei av å reise hit, så mye historie og så mange puber. Du tenker kanskje: «Sikkert en grei artikkel dette, men jeg har jo allerede besøkt de fleste pubene her…» Har du det? For innenfor bymuren er det i 2022 ikke mindre enn 105 puber! Så den som forlater York tørr i munnen får skylde seg selv, for her er det et vannhull nærmest på hvert gatehjørne. Jeg vil guide dere igjennom mine ni historiske favorittpuber, og en pubentusiast ved navn Gareth Hughes laget en pub crawl her basert på mine anbefalinger! «The Lerfald’s York Pub Crawl»

For dere som besøker York og ikke er fullt så tørste, vil jeg virkelig anbefale «Walking the York walls!» Det er bygget en gangvei langs muren som er en lett tur med noen trapper og det er nok av benker å hvile på underveis. Ruten er sirkulær og man kan starte der det passer seg best. De fleste starter ved Barker Tower på Lendal Bridge, like ved jernbanestasjonen. Noen steder underveis er muren ødelagt, men det er sjekkpunkter flere steder med kart som guider deg i riktig retning. Rundturen er på 2,8 miles (ca 4,5 km), men anbefales ikke hvis man først har unnagjort min pub crawl!!!

1. Royal Oak

Første pub på denne rundturen. Fra jernbanestasjonen tar du deg hit med taxi på 10 minutter, eller om du velger å gå så tar det i underkant av 20 minutter. Denne puben har røtter tilbake til 1600-tallet. Dette er en hyggelig all-round pub og den siste oppussingen i 2019 har virkelig bidratt til å høye kvaliteten på stedet. Et toalettbesøk her gir deg litt ekstra mosjon et par trange lange trapper før du er framme.

Adresse: 18 Goodramgate

Åpningstider: Mandag – Lørdag 11.00 - 22.00

Søndag 12.00 - 22.00

Beer garden: Den er veldig liten, med plass til maks et halvt dusin mennesker. Et vakkert maleri pryder murveggen. Trangt, men får du være her for deg selv er det ganske så sjarmerende!

Øl i kranene: Stella, Timothy Taylor’s Dark Mild, Pravha, Madri. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £4.10 for en pint Timothy Taylor’s Dark Mild.

Ønsker du en PDF fil med «The Lerfald’s York Pub Crawl» så ta kontakt med meg via min e-mail: topi.lerfald@gmail.com så sender jeg den til deg!

2. Black swan

Bygningen ble bygget til sheriffen av York, William Bowes, i 1417. På den tiden gikk det en underjordisk gang bort til St Cuthbert’s Church. Det har vært pubdrift her siden slutten av 1700-tallet. En mursteinsmaker solgte sin kone her på auksjon over en pint ale for 1s 6d i 1884. Kone-auksjoner var ikke helt uvanlig på den tiden! Puben er også kjent for flere av sine spøkelser/gjenferd. Har du tynnslitte nerver så er ikke dette stedet å være på etter mørkets frembrudd.

Adresse: 23 Peasholme Green – en 5 minutter spasertur fra Royal Oak.

Åpningstider: Mandag – Lørdag 12.00 - 23.00 Søndag 12.00 - 22.30

Beer garden: Forholdsvis stor, og vendt ut mot gaten.

Øl i kranene: Guinness, Timothy Taylor’s Landlord, Carling, Hobgoblin, Jorvik Blonde. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £4.80 for en pint Timothy Taylor’s Landlord.

3. The Blue Bell

York’s minste pub er fra 1798. Selve bygningen så dagens lys rundt år 1600. Det var mange kirker rundt om i York, og når klokketårnene ble pusset opp ble de store klokkene lagret i denne bygningen, derav pubnavnet. Under koronanedstengningen lå ikke pubeier John Pybus på latsiden. Han var interessert i historie og skrev boken «The Blue Bell, Vol 1, 1798-2021», og denne boken er nå å få kjøpt på puben. Husk at her er det trangt om plassen. Det er ikke plass til store grupper. Er du uheldig, så er det fullt her når du kommer, men da kan du alltids nyte din pint utenfor.

Adresse:

53 Fossgate - en 5 minutter spasertur fra Black Swan.

Åpningstider: Hver dag fra 12.00 - 23.00

Beer garden: Kun en benk foran puben med plass til 5-6 personer.

Øl i kranene: Ruby Mild, Timothy Taylor’s Landlord, Staropramen, Amstel. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £5.30 for en pint Staropramen.

4. The Red Lion

Den eldste delen av bygningen er fra 1400-tallet og noen påstår at dette er Yorks eldste pub, men det var ikke noe Public House her før på 1800-tallet. Da den kjente kjeltringen Dick Turpin oppholdt seg her en gang på 1730-tallet, måtte han hoppe igjennom et vindu for å slippe unna lovens lange arm. Etter å ha blitt svært hardt rammet under flommen i 2016, har det blitt brukt mye penger på å sette denne fredede bygningen tilbake i sin opprinnelige stand.

Adresse:

2 Merchantgate - en 2 minutter spasertur fra Blue Bell.

Åpningstider: Alle dager 12.00 - 22.00 bortsett fra fredag og lørdag, da de holder oppe til 23.00.

Beer garden: Stor og luftig plass med flere benker og parasoller.

Øl i kranene: Madri, Guinness, Coors, Carling, Pravha. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £5.00 for en pint Madri.

5. The Three Tuns

Bygningen ble bygget til sheriffen av York, William Bowes, i 1417. På den tiden gikk det en underjordisk gang bort til St Cuthbert’s Church. Det har vært pubdrift her siden slutten av 1700-tallet. En mursteinsmaker solgte sin kone her på auksjon over en pint ale for 1s 6d i 1884. Kone-auksjoner var ikke helt uvanlig på den tiden! Puben er også kjent for flere av sine spøkelser/gjenferd. Har du tynnslitte nerver så er ikke dette stedet å være på etter mørkets frembrudd.

Adresse: 23 Peasholme Green – en 5 minutter spasertur fra Royal Oak.

Åpningstider: Mandag – Lørdag 12.00 - 23.00

Søndag 12.00 - 22.30

Beer garden: Forholdsvis stor, og vendt ut mot gaten.

Øl i kranene: Guinness, Timothy Taylor’s Landlord, Carling, Hobgoblin, Jorvik Blonde. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £4.80 for en pint Timothy Taylor’s Landlord.

6. Kings Arms

Puben er fra 1795 og er den eneste bygningen som fikk stå etter rivningen av hele kvartalet i 1852. En tradisjonell Sam Smith’s pub som kanskje har best beliggenhet i hele York der den ligger ved River Ouse. Puben er kjent som: «The pub that floods!» De har gardert seg mot ødeleggelser når elven flommer over ved at alle gulv er solid stenlagt. Man kan si hva man vil om Sam Smith’s puber, men denne er definitivt verdt et besøk!

Adresse: 3 King’s Staith - en 2 minutter spasertur fra Three Tuns.

Åpningstider: Mandag – Lørdag 11.00 - 23.00 Søndag 12.00 - 22.30

Beer garden: York’s beste? Stor fin plass langs elven, nydelig å sitte her på en solrik dag!

Øl i kranene: Samuel Smith’s Nut Brown Ale, Taddy Lager, Double Four Lager, Alpine Lager, Pure Brewed Organic Lager. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £3,40 for en pint Taddy Lager.

7. Ye Olde Starre Inne

Puben har hatt pub-lisens siden 1644 og er en av byens eldste, om ikke den eldste! Grunnmuren og kjelleren kan dateres tilbake til sent 900-tall. Umulig å ikke finne denne puben da de har et stort skilt spent over Stonegate, et av Yorks landemerker som har hengt der siden 1733! Mange gjenferd går igjen på puben alt fra en royalistisk offiser til en gammel dame som klatrer opp trappene pluss de to svarte kattene som ble begravd levende og murt inn i den store søylen i baren! Så denne historiske puben er virkelig en «Must Visit» pub.

Adresse:

40 Stonegate - en 7 minutter spasertur fra King’s Arms.

Åpningstider: Mandag – Torsdag 11.00 - 23.00

Fredag og Lørdag 11.00 - 24.00 | Søndag 11.00 - 22.30

Beer garden: Absolutt en av de beste i sentrum av York, stor og trivelig. Herfra er det en spektakulær utsikt over den øvre delen av York Minster.

Øl i kranene: Old Speckled Hen, Abbot, Belhaven Best, Timothy Taylor’s Landlord. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £5,20 for en pint Timothy Taylor’s Landlord.

8. The Snickleway Inn

Åpnet i 1769 under navnet The House of Tudor. Senere ble den hetende The Anglers Arms før den i 1983 fikk dagens navn. Navnet stammer fra boken «A walk around the snickelways of York». Snickelway er en sammenslåing av Snicket (Nord Yorkshire dialekt for Alley) og Alleyway. På grunn av problemer med opphavsretten til navnet, endret de litt på stavingen av pubnavnet. Puben kjemper med Black Swan om å være «The Most Haunted Pub in York». Selv om det mangler et par bokstaver på navnskiltet over inngangen, så er dette en velholdt og fin pub.

Adresse: 47 Goodramgate - en 8 minutter spasertur fra Ye Olde Starre Inne.

Åpningstider: Mandag 17.00 - 23.00

Tirsdag - Søndag 12.00 - 23.00

Beer garden: Ganske så liten og ikke spesielt koselig.

Øl i kranene: Madri, Staropramen, Amstel, Theakston, Leffe. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £4.95 for en pint Staropramen.

9. The Golden Slipper

Du er tilbake ved utgangspunktet, denne puben ligger nemlig vegg i vegg med Royal Oak. Denne puben er den yngste på vår lille pubrunde i York. Åpnet i 1812, bare 210 år gammel! Liten artig detalj i puben er at det er små ringeklokker på ryggstøttene på benkene der du sitter –trykk på knappen og du får bartenderens oppmerksomhet! Dette er muligens den eneste puben i York som har blitt «Exorcised»! I 1984 under oppussingen ble det funnet en ukjent barnesko her og eieren som var overtroisk nektet å åpne puben igjen før den hadde blitt kvitt «the evil spirit». Anyway, dette er en meget trivelig pub å avslutte sin pub crawl i York på!

Adresse:

20 Goodramgate – 1 minutt spasertur fra Snickleway Inn.

Åpningstider: Alle dager 12.00 - 23.00, bortsett fra fredag og lørdag da de holder åpent fram til midnatt.

Beer Garden: Ganske liten og ingen stor opplevelse.

Øl i kranene: Yankee, Bombardier, Leeds Pale, Timothy Tailor’s, John Smith’s, Amstel, Heineken, Carling, Guinness, Coors. Under mitt siste besøk her i oktober 2022 betalte jeg £4.60 for en pint Bombardier.

LEEDS-HISTORIE

Tekst Rune Glomstein

Holbeck

Holbeck er en bydel i indre Leeds og ligger rett sør for byens sentrum, hovedsakelig i det berømte postkodedistriktet LS11. (Elland Road ligger også i LS11, men i nabobydelen Beeston.)

Stedsnavnet Holbeck ble første gang registrert i skrifter fra 1100-tallet, og er knyttet til en elv som rant gjennom her som het the Hol Beck. Beck er fra det norrøne bekkr, og viser igjen den skandinaviske påvirkningen av språket i Yorkshire siden vikingtiden.

På 1700-tallet var Holbeck fortsatt en liten landsby utenfor Leeds. Med den industrielle revolusjonen vokste Holbeck og Leeds sammen til én by, og mye av industrien ble liggende nettopp i Holbeck. Her vokste det også fram mange arbeiderboliger. I 1834 ble Holbeck beskrevet som “one of the most crowded, one of the filthiest, one of the most unpleasant, and one of the unhealthiest villages in the county of York”.

Det ble gjennomført flere runder med boligfornyelse her, samtidig som industriarbeidsplasser forsvant utover på 1900-tallet. Holbeck har hatt en markant nedgang i antall innbyggere; i 1921 bodde det 38 152 innbyggere her, mens innbyggertallet i 2010 var så lavt som 4 470.

Marshall’s Mill og Temple Works

John Marshall (1765 – 1845) var en industribygger og politiker fra Leeds, hvis far drev en mindre tekstilindustribedrift. Marshall gikk inn i familiebedriften som 17-åring, og da faren døde 5 år senere overtok han kontrollen over firmaet. Kort tid før farens død hadde han overhørt en samtale mellom to menn fra Darlington som hadde registrert et patent på en ny lin-spinnemaskin.

Marshall besøkte mennene og kjøpte rettighetene til å lage kopier av oppfinnelsen deres. Han brukte

bortimot et tiår på å videreutvikle maskinens effektivitet, men han fikk ikke til store forbedringer før han ansatte maskiningeniøren Matthew Murray (mer om ham senere).

I 1790 fikk han kjøpt et dekar land ved Water Lane i Holbeck. Beliggenheten var ideell for å bygge en fabrikk, på grunn av nærheten til Leeds and Liverpool canal og the Aire and Calder navigation. Mellom 1791 og 1792 bygde han Marshall’s Mill, et fabrikkbygg på seks etasjer hvor man spant lintråder og vevde lerret og seilduk. Marshall’s Mill ble en pioner innen masseproduksjon av lintøy da de tok i bruk dampmaskiner og maskiner drevet av vannkraft fra the Hol Beck. Fabrikken hadde nok vannkraft til å drive 7 000 spindler, og hadde på det meste 2 600 ansatte.

1830-årene var en fremgangsrik periode for bedriftene til Marshall. Det var det også for hans konkurrenter, som enten hadde startet – eller planla å utvide – produksjonskapasiteten sin. John Marshalls sønn, James, hadde kommet inn i bedriften, og han hadde regnet ut at det var mest økonomisk å utvide fabrikken på ett plan, i stedet for å bygge et nytt seksetasjers hus.

Holbeck

Marshall’s Mill

Ved siden av det eksisterende

Marshall’s Mill bygde de mellom 1836 og 1840 Temple Works. Det er bygget i egyptisk stil og er den eneste Grade I listed bygningen i Holbeck. Den består av en kontordel inspirert av tempelet i Horus (i Egypt), og et fabrikklokale bygget som ett stort rom.

De ansatte i Temple Works arbeidet 72 timer i uka, 40% av de ansatte var unge kvinner mellom 13 og 20 år – mens 20% var barn under 13 år. Det var veldig varmt og fuktig i denne delen av linfabrikken, fordi det var lettere å bearbeide lin under slike forhold. Fabrikklokalet ble opplyst av dagslys som kom inn via 60 glasskupler på taket.

Til tross for de ansattes unge alder og arbeidsforholdene de jobbet under, regnes Marshall for å være en av de mer liberale fabrikkeierne under den industrielle revolusjonen. I hans fabrikker fikk ikke inspektørene lov til å gi fysisk avstraffelse og de yngste arbeiderne ble oppmuntret til å gå på dagskole mens de eldre barna fikk gratis kveldsskole på mandager.

Marshall var en av grunnleggerne av Leeds Mechanics’ Institute, og i 1826 startet han en kampanje for å få etablert Leeds University. Han ga også penger til etableringen av Leeds Library. I 1826 ble han valgt inn som parlamentsmedlem i House of Commons for Yorkshire, men han trakk seg i 1830 på grunn av sviktende helse.

Lin-industrien i Leeds mistet mye av sin konkurransekraft da lin kunne produseres rimeligere i Irland, Frankrike og Belgia. Dessuten falt etterspørselen etter lin da det langt på vei ble byttet ut med bomull.

Marshall’s Mill holdt ut lenger enn de fleste av konkurrentene sine, men virksomheten ble avviklet i 1886 etter å ha gått med underskudd i 21 av de siste 40 årene de holdt på.

Matthew Murray og the Round Foundry

Matthew Murray (1765 – 1826) var en engelsk maskiningeniør som utviklet dampmaskiner og andre maskiner for bruk i industrien. I 1789 flyttet Murray med familien sin til Leeds for å jobbe for John Marshall i hans fabrikk i Adel. Der jobbet Murray med å forbedre og videreutvikle de eksisterende spinnemaskinene, og han fikk ansvaret for å installere de nye maskinene som Murray tok patent på, i Marshall’s Mill i Holbeck.

Industrien i Leeds utviklet seg raskt, og det viste seg å være et behov for maskiningeniører og fabrikkbyggere. I 1795 innledet Murray et partnerskap med David Wood og de bygde en fabrikk i Mill Green i Holbeck. Det var fullt opp med fabrikker rundt dem, og de leverte maskiner og verktøy til disse. De leverte hovedsakelig utstyr til tekstilindustrien, men Murray ønsket å videreutvikle dampmaskiner. Han ønsket å gjøre dem enklere, mer kompakte og lettere, samtidig som han ville få opp virkningsgraden. Murray gjorde flere forbedringer som han tok patent på, og de ble kjent for å levere maskiner av høy kvalitet. Det førte til stor etterspørsel og de

behøvde større lokaler for å utvide produksjonen. De flyttet derfor til Water Lane, også det i Holbeck. Der tegnet Murray selv et sylinderformet hus i tre etasjer som ble kjent under navnet the Round Foundry. Midt i bygget ble det installert en dampmaskin som drev de øvrige maskinene i fabrikken.

I 1812 leverte Murray det første damplokomotivet med to sylindre til Middleton Railway. Lokomotivet fikk navnet Salamanca, og fraktet kull fra gruvene til kulldeponier i Holbeck og Hunslet. Dette var verdens første suksessfulle kommersielt drevne damplokomotiv, som også betjente verdens eldste jernbanelinje som fortsatt er i drift.

Middleton Railway ble anlagt for å frakte kull fra gruven i Middleton gjennom Hunslet Moor og til kulldeponier ved Leeds Bridge. De mange kullgruvene i området sørget for brensel, både til det økende antall boliger og fabrikker som kom med den industrielle revolusjonen.

Murray betalte Richard Trevithick for å få benytte seg av hans patent, men det var Murrays ide å utvikle denne med to sylindre for å få en jevnere drift.

For sine bidrag til utvikling og forbedring av tekstilindustriens maskiner og prosesser mottok Matthew Murray The Royal Society of Arts Gold Medal i 1809.

Temple Works

På Temple Works’ tak

Matthew Murray House

Han bidro sterkt til at Leeds ble et viktig senter for linproduksjon i England. Murray døde i 1826 og ligger gravlagt på St. Matthews kirkegård i Holbeck, hvor det ble reist en obelisk i støpejern som ble støpt i the Round Foundry.

Tower Works og de italienske tårnene

Tower Works var en fabrikk som lå på Globe Road i Holbeck, rett ved siden av the Leeds and Liverpool Canal. Fabrikken ble grunnlagt av Thomas R. Harding (1812-1895) for å lage stålpinner til karding og kamming i ullindustrien. Han engasjerte arkitekten Thomas Shaw til å bygge en ny fabrikk på den 20 mål store tomten på Globe Road i perioden 1864-1866.

Fabrikken fikk navnet sitt fra tre fabrikkpiper som ble bygget etter inspirasjon av italienske tårn. De italienske tårnene er kjente landemerker i Leeds, og alle er fredet (Grade II- og Grade II*-listed). To av dem er inspirert av italiensk renessansearkitektur hvor det minste av dem, bygget i 1864, var inspirert av Lamberti-tårnet i Verona.

Det største, og mest utsmykkede av tårnene ble bygget på oppdrag av Hardings sønn, Thomas Walter Harding (1843-1927), som engasjerte William Blakewell i 1899 til å bygge en kopi av Giotto Campanile (klokketårnet til katedralen i Firenze) i forbindelse med en utvidelse av fabrikken i 1899. Giotto-tårnet var designet med filtre, for å lede damp og støv opp – og ut fra fabrikkbygningene – og hadde innebygde filtre for å redusere forurensningen.

Et tredje, og mindre iøynefallende tårn ble oppført i den siste utvidelsen av fabrikken i 1919. Denne er inspirert av tårn som man finner i San Gimignano i Toscana.

Far, Thomas R. Harding, ble aldri like anerkjent som sin sønn, Thomas Walter, som ga byen et kunstgalleri og

LEEDS-HISTORIE

City Square. Men både far og sønn var opptatte av kunst og arkitektur. Far Thomas bygde seg opp en stor kunstsamling, og mye av dette ble testamentert bort til the City Art Gallery etter hans død. Og kunstgalleriet var det altså sønnen Thomas Walter som tok initiativ til.

Tower Works ble skadet i tyske bomberaid under 2. verdenskrig, men fabrikken var likevel i drift helt fram til 1981.

Historiske landemerker i Holbeck

Det er ikke få norske Leedssupportere som har besøkt legenden Peter Lorimers pub the Commercial. Puben var en del av the Commercial Hotel, og har en lang historie selv om bygningen ikke er fredet. Fra 1881 huset hotellet den første nasjonale fagforeningen for lokførere (ASLEF). Fra slutten av 1940-årene var the Commercial en av de travleste sportspubene i Leeds. Bilder av Leeds United-spillere og cricket-spillere fra Yorkshire hang på veggene, og stedet var en favoritt blant arbeiderne fra fabrikkene i Marshall Street og andre nærliggende fabrikker.

Peter Lorimer kjøpte puben i 1987, men etter vanskelige år utover 2000-tallet med både sviktende

besøkstall og senere sykdom ble puben stengt for godt i 2018. Den 2. januar 2021 brøt det ut en brann i bygningen, som politiet etterforsket som påsatt.

Matthew Murray House

The Holbeck (tidligere kjent som the Holbeck Working Men’s Club) er en av Storbritannias eldste arbeiderklubber, og er antatt å være den eldste overlevende arbeiderklubben.

Arbeiderklubben var forbeholdt mennene, det var først i 1959 at klubben stemte for at medlemmenes hustruer fikk bli med som «kvinnemedlemmer».

HWMC ble stiftet i 1871, og flyttet til sitt nåværende tilholdssted i 1877. I 1928 hadde de 718 medlemmer. Blant gjestene som frekventerte stedet, var Hugh Gaitskell, som var leder av the Labour Party 1955-1963.

De italienske tårnene

Holbeck Working Men’s Club

I 1882 ble Holbeck Viaduct bygget for the London & Western Railway. Viadukten er 1,6 km lang og består av 92 buer. Den starter like ved Tower Works og har sitt endepunkt ved Gelderd Road, rett ved Elland Road. Etter at Leeds Station ble modernisert på 1960-tallet mistet viadukten sin betydning. Det siste toget kjørte på viadukten i 1987, og den har siden forfalt i mangel av vedlikehold.

South Bank Leeds

South Bank Leeds er intet mindre enn et av Europas største rehabiliteringsprosjekter som har som målsetning «å doble størrelsen av Leeds sentrum, og koble sammen de historiske forstedene med byens sentrum i en harmonisk helhet».

Det er flere del-prosjekter for å revitalisere Holbeck, som altså har hatt en stor utflytting og utfordringer med forfall og kriminalitet. Holbeck Urban Village spiller en vesentlig rolle i South Bank Leeds-prosjektet, og det forventes å tiltrekke investeringer på rundt 8 mrd kroner som skal generere 5 000 arbeidsplasser. Holbeck Urban Village omfatter området rett sør for Leeds Station, og inkluderer tomtene der Tower Works, the Round Foundry og Marshall’s Mill ligger.

Arbeidene er godt i gang ved Tower Works, hvor man bygger 245 leiligheter og kontorlokaler mellom de fredede italienske tårnene.

I the Round Foundry-komplekset er det hele 7 bygninger som er fredet. Her har man bygget opp the Round Foundry Media Centre, men likevel

klart å ta vare på historien. Dette har blitt et nav for små, kreative bedrifter innen digitale medier, og her er det også puber, kafeer og restauranter.

Sjekk ut den nydelige puben the Midnight Bell, hvor man får øl fra

Leeds Brewery og gastro-pubmat. De har også en herlig uteplass i bakgården.

Marshall’s Mill er allerede rehabilitert og bygget om til kontorlokaler. British

Holbeck Viaduct

South Bank Leeds er godt i gang

Tower Works boligkompleks

The Round Foundry, historien kan bokstavelig talt leses ut av veggen.

Library har annonsert at de ser på mulighetene til å restaurere Temple Works, for å bruke stedet som en filial i nord. Det må investeres betydelige beløp for å realisere dette og det gjenstår å se om regjeringen vil prioritere dette prosjektet.

Bak Marshall’s Mill finner vi Northern Monk Refectory, hvor man kan nyte øl fra det uavhengige bryggeriet med utspring i Holbeck, Leeds. De holder til i lokalene til the Old Flax Store, som er Grade II-listed.

Det foreligger også planer om å rehabilitere Holbeck Viaduct, som man ser for seg kan bli en spektakulær gangvei hevet over gateplan – hvor man på gateplan ser for seg kafeer, restauranter og butikker. I forbindelse med Leeds 2023 International culture festival ser man for seg å åpne en demo-strekning.

Det mangler altså ikke spennende ideer om utvikling i Leeds og Holbeck. Den som lever, får se hvor mye som blir realisert!

Slik ser British Library for seg at det kan bli i Temple Works

Holbeck Viaduct kan bli en ny attraksjon i Leeds

UNGDOMSSPALTEN

Tekst Noah Waag

Er Jesse Marsch riktig mann?

I god gammel Leeds-ånd ser vi at sesongen så langt har inneholdt mange opp og nedturer. Fra å fortjene poeng mot ligaleder Arsenal i det ene øyeblikket, til å tape 2-0 mot tabelljumbo Leicester i det neste. Leeds er et lag som trenger å stabilisere seg. I denne spalten skal jeg gå i dybden på hvordan Jesse Marsch ønsker å spille fotball, og om han er riktig mann for jobben.

I skrivende stund er amerikaneren vår hovedtrener. Han kom til klubben da det i fjor holdt på å gå skikkelig galt. Bielsa og Leeds klarte ikke lenger å stå i mot trykket fra flertallet av

Premier League-lagene, og var i ferd med å rykke ned. Noen var nok redd for at Orta og gjengen i klubbstyret hadde ventet for lenge med å sparke argentineren. Men, Marsch kom inn og snudde skuta vekkfra nedrykksplass, til å berge plassen med ett nødskrik.

I kjent fotballsupporterstil var de fleste veldig positive da en ny trener ble ansatt. Det ble tidlig lagt merke til at Marsch-fotballen dro flere likhetstrekk mellom Bielsa-ball. Da Marsch var trener i Salzburg var han til og med svært bevisst på nettopp likhetstrekkene. I et webinar under

hans tid i Salzburg nevnte Marsch spesifikt at hans lag liknet svært mye på Bielsas Leeds. Han nevnte blant annet at i motsetning til hans høyt-pressende lag, er forskjellen til daværende Leeds de ekstremt tydelige mannsmarkeringene. Nettopp dette er noe som huskes godt fra Bielsa-tiden og som Marsch nå har roet ned.

Marsch sin fotballfilosofi kan beskrives med ett stikkord: Høytpressende. Men bak dette stikkordet finnes det mye taktisk. Han er nemlig særdeles opptatt av «Success is the sum of the details». Marsch er svært opptatt av å presse for å skåre mål og ikke for å holde ballen i laget. Han er også svært opptatt av at mentaliteten til spillerne må være slik han ønsker for at de sammen skal lykkes på banen.

Dersom vi går enda mer i dybden på amerikanerens fotballfilosofi finner vi noe han kaller for S.A.R.D.sprinting, alle gemeisam, reingehen, dazukommen. Oversatt til norsk står dette for S = spurting. Dersom hele laget sammen er innstilt på når og hvordan de skal spurte, øker sjansen for å vinne ballen og derav skåre mål. A står for alle sammen. Dersom alle sprinter sammen og samtidig med lik tankegang vil sjansen øke betraktelig for å vinne ballen. R står for at alle må gå fullt ut. Dersom man lunter opp i press med en tankegang om at din jobb ikke er viktig, vinnes ikke ballen. Sprint fullt ut i press med et

instinkt på å vinne ballen for alt det er verdt. D står for den andre bølgen. Alle spillerne må stole på hverandre og vite at dersom du selv presser ballfører, vil nestemann være like kjapt oppe i nærmeste mann også videre.

Personlig tror jeg Marsch er riktig mann for jobben. Han er en manager som jeg har sansen for fordi jeg blant

UNGDOMSSPALTEN

annet er stor tilhenger av S.A.R.D. Jeg tror at lag Leeds møter i større grad vil bli mer klar over deres spillestil og dermed tidvis klare å utspille dem. På tross av dette vil Leeds bli enda bedre på å spille sitt spill under Marsch som over tid vil være i favør Leeds. Jeg tror dette vil føre til at Leeds vil stabilisere seg i premier league når S.A.R.D blir tilnærmet perfeksjonert.

Om Jesse Marsch er riktig man for jobben vil nok tiden vise. Jeg tror derimot at våre sjanser for høyere og bedre plasseringer på tabellen vil være størst med Marsch på laget, slik jeg ser det nå.

Tekst Geir Magne Fjellseth

LETER ETTER ET godt hjerte

Leeds United og manager Don Revie hadde vunnet flere pokaler etter opprykket i 1964. Enda flere ganger hadde de vært nær ved uten å lykkes. Sesongen 1970-71 ble avsluttet med andreplass i ligaen. Den hjemlige cupinnsatsen hadde vært skuffende. Tap med 3-2 mot Colchester var flaut. Leeds vant Messebycupen, senere kalt UEFA-cupen, på bortemål mot Juventus, men starten på høstsesongen 1971 var preget av mange skader. Revie måtte se etter forsterkninger.

Lovende skotsk midtbanespiller

Skotten Richard Asa Hartford fra West Bromwich Albion var spilleren Don Revie hadde i tankene. To ganger tidligere hadde Leeds lagt inn bud på ham, men WBA og manager Don

Howe sa nei. Den talentfulle og målfarlige midtbanespilleren var 21 år og hadde allerede hatt tre gode sesonger på WBA. Men nå la Revie og Leeds inn et bud på 177.000 pund, og det kunne ikke WBA si nei til.

Lønnsforhandlinger uten agent

Mandag 1. november ble avtalen gjort mellom klubbene. Revie og Hartford møttes deretter, og den personlige kontrakten ble de enige om i løpet av ti minutter. Fotballagenter var nok et ukjent begrep den gangen. Overgangen ble kunngjort til pressen og Leedsfansen så på innkjøpet med forhåpninger om at Hartford kunne bringe seriegullet til Elland Road. Det skotske fotballforbundet plukket ham ut som debutant til troppen for en kommende landskamp, og Hartford

satte seg i bilen og kjørte til Leeds for å gjennomgå en legekontroll før overgangen ble registrert før kommende seriekamp på lørdag. Bare formaliteter gjensto, altså. Trodde alle.

Overgangen avlyst

Nyheten som ble kunngjort etter en grundig legekontroll var skuffende og sjokkerende for både spilleren, klubbene og supporterne. Asa Hartford hadde et hull i hjertet, og overgangen fra West Bromwich til Leeds var avlyst. Det var usikkerhet rundt spillerens helsemessige framtid og hvor lenge hjertet hans ville tåle hard trening og kampspill. Klubben kunne ikke risikere å bruke nesten to hundre tusen pund på en spiller med en hjertediagnose. Don Revie har senere beskrevet at han og Hartford møttes etter legekontrollen og med tårer i øynene måtte han si til spilleren

Asa i bladet Shoot etter overgang til Manchester City.

Friskt hjerte uten hull.

Asa Hartford i skotsk landslagsdrakt og med tidsriktig permanent.

at overgangen ble ikke noe av. Hartford var også skuffet. Han hadde håpet å vinne pokaler med Leeds United og en framtid på lag med sin favorittspiller Billy Bremner og flere andre skotter. Alene i bilen kjørte han tilbake til Birmingham.

Atrieseptumdefekt til å leve med

Tilstanden som var påvist hos Hartfords hjerte kalles atrieseptumdefekt, ASD. Atrium er forkammer, noe vi har på både høyre og venstre side i hjertet. Septum er veggen mellom de to sidene. Defekt er en feil. I dette tilfellet et hull. Hull i veggen mellom hjertets forkammere, altså. Dette kan variere i størrelse og alvorlighetsgrad mellom de forskjellige tilfeller. Asa Hartford har tydeligvis en defekt som ikke er alvorlig for hans hjertefunksjon og har levd godt med sin ASD siden han ble født høsten 1950.

Lang karriere og 50 landskamper

Don Revie måtte se en kommende stjerne glippe. Han hadde også en lengre periode prøvd å få Alan Ball fra Everton, men like før jul i 1971 måtte han se at Ball gikk til Arsenal, på tross

av at Revie ulovlig hadde betalt ham 100 pund i måneden et års tid for at han skulle komme til Leeds. Dessverre sa klubbstyret nei til å kjøpe Ball. Hartford ble tre år i WBA før han fikk to opphold på til sammen åtte år i Manchester City. Innimellom ble det en svipptur til Nottingham Forest og to sesonger i Everton. Han vant to ligacupfinaler med henholdsvis Manchester City og Norwich, og har hatt forskjellige stillinger i mange klubber til han ble pensjonist. Ikke minst ti år som assisterende manager

i City. Det ble også 50 landskamper for Skottland og spill i VM både i 1978 og 1982.

Vi supportere er nærmere hjertestopp

Vi Leedssupportere følger vårt kjære lag i med- og motgang. Ofte sitter vi med hjertet i halsen og har høy puls eller vi er på grensen til hjertestans. Men i likhet med Asa Hartford er tilstanden neppe så ille at vi kommer til å dø av den.

Asa spilte for West Bromwich fra 1967 til 1974.

Populær spiller på fotballkortene mens han var på sitt beste.

Don Revie ville gi over 170.000 pund for Asa. Ikke akkurat vekslepenger.

Trysil Whites

Trysil Whites er stiftet etter forslag fra John Lerbak. 56-åringen har vært fan siden tidlig på 70-tallet. Med seg i styre og stell får han med seg Jan Tore Myhre (51 år, han også fan siden slutten av 70-tallet), Per Guttorm Skaaret (58 år, fan siden 1972), Kjetil Norderhaug (54 år, fan siden 1974) og Øyvind Togstad (55 år, fan siden tidlig på 70-tallet).

Her er gjengen foreviget av Østlendingen foran Øyvinds hus i Slettmovegen i Innbygda. Her har huseieren malt klubbens logo på en betongvegg ut mot hagen. Det synes hans samboer, Jessica Lidfors er helt ok. Hun er selvsagt også Leeds-supporter.

Tone Thorstein Lønberg

Leeds United er med når Tone og Stian fra Siljan går til topps på Lårdalsstigen i Telemark. På sitteunderlaget skal godtfolk kjennes …

Joakim Vatne Jarle Tysnes Tunheim Viktor Leeds Høgseth

Friskusen Jokke fra Yven (men opprinnelig fra Bergen) har selvsagt finstasen på når Oslo halvmaraton ble unnagjort i september. Tiden 1.23 er kruttsterk for de fleste. Men han sjøl var ikke helt happy: – Godt fornøyd med 15 km. Så kom smellen totalt opp St. Hanshaugen. Så vidt det holdt til mål.

Når Viktor fra Utskarpen er bestefaren er det få, om ingen, valg for lille Liam. Det må bli Leeds United. Når Viktors sønn Sebastian Alexander Høgseth skal døpe sønnen skal det pyntes skikkelig til fest. Leeds-flagget er selvsagt oppe!

Det strikkes heftig i Jarles familie. Vi har tidligere vist frem Jarle sin flotte Leeds-genser. Her er det lille Ida som stolt viser frem sin junior-utgave av genseren, som mormor Tone Tunheim har laget oppskriften til.

Samlet inn av Kjell Bjørn Vinje

Arne Bæk

«Ingen elsker Leeds mer enn Arne», skriver lokalavisa Østlendingen om Trysil-mannen.

Arne har to biler, en Ford Mustang – gul (Leeds’ farge) – og en Porsche. Leeds-skiltet skrur han på bilen han til enhver tid kjører. Kona Unn Mari kjører også bilene med Leedsskilt. Til tross for at hun heier på Liverpool.

– Leeds har vært en viktig del av livet mitt i mer enn 50 år. For meg var det aldri noen tvil om hva det skulle stå på bilskiltet, sier 62-åringen

Egersund Whites Terje «On Tour»

Gjert Tønnessen og hans venner i Egersund White har et stort hjerte som banker for mer enn bare Leeds United.

Nylig kunne Gjert & co nok en gang overrekke 5.000 kroner i gave til Randi S. Mydland og «Hjerte for Sokndal», som er en frivillig lokal organisasjon underlagt den lokale pinsemenigheten.

Hansen

Terje fra Sandnes trenger ingen presentasjon i vårt Leeds-miljøet. Superveteranen fra Sandnes er alltid på plass når de hvite spiller kamp.

Mot Arsenal i oktober rundet han sin 650. kamp live med Leeds. Da hadde det blitt 523 hjemmekamper og 127 borte siden debuten 11. mai 1978.

Og Terje har ikke tenkt å gi seg med det!

Gydas Sportsbar

Ikke vanskelig å finne en plass å se Leeds United på TV-en i Mo i Rana.

Gydas Sportsbar & Kjøkken i Fridtjof Nansens gate 1 «flagger» helt tydelig sin støtte til Leeds på sin fasade.

Ken Helge Ingebrigtsen

Leeds-fans setter merker etter seg. Ken fra Kirkenes sørget for å pynte opp henvisningsskiltet til Norges eldste fjell.

For å komme til dette fjellet – «Hompen», må du nesten søke russisk visum. For det ligger øst for Kirkenes, på

vestsiden av Jarfjorden og på vei mot Grense Jakobselv.

Geologer kaller landskapet i Øst-Finnmark, som regnes for å være 2500 millioner år gammelt, for et slags ur-Norge. Bergarten er jarfjordgneis, som også kalles humpegneis etter funnstedet.

Jan Olav Bull

Har Jan Olav invitert deg til Bullern’s Pub hjemme i Rygge, er det bare å se etter nabolagets største Leeds-skilt.

På sosiale medier

Det er ikke bare i «The Peacock News» og på www.leedsunited.no du kan lese om LUSCOS.

Vi er på plass i flere kanaler, hvor du bør følge oss om du ikke allerede gjør det.

Facebook er en viktig kanal fra klubben ut mot medlemmene. Vi har over 9.500 følgere. Du finner oss som – ikke, overraskende – LUSCOS.

Mange er også på Twitter, også LUSCOS som – jepp, du tippet riktig – @LUSCOS. Der har vi litt mer beskjedne 950 følgere.

Skal du følge oss på Instragram, er det LUSCOSMOT som er riktig adresse. Litt over 1.000 følger Insta-strømmen vår.

Folkepuben er en koselig brun pub som eies av to store Leeds supportere og sesongkortinnehavere på Elland Road. Her vises det meste av fotball på storskjerm både inne og ute. Egen terrasse på baksiden og mulighet for både shuffleboard og flipperspill i etasjen over.

Puben har selvsagt alle rettigheter og husets bestselger er pizzaen, Bielsa Spesial. På drikkemenyen finnes selvsagt Bielsa Beer Bucket, så Leeds er den hvite tråden i det hele.

På gjennomreise eller fastboende, kom innom for en forfriskning og litt fotballprat. Deler av overskuddet går selvfølgelig tilbake til Leeds.

“FOTBALLKORTET”

Tekst Gustav Weibarg-Aurdal

Hvor ble du av Batts?

Ekstrem talentfull og god. Synlig og sentral i de aller fleste kampene han spilte. Fortsatt ganske ung, men nå helt borte fra nyhetsbildet. David Batty fortjener å løftes frem igjen.

Han er nok fortsatt i manges tanker gode «Batts». En slik spiller som han vil alltid mange ha plass til i sine drømmelag. Man trenger typen, holdningene og ferdighetene. Det er mange som ligner, problemet er at de ikke er i nærheten av hans nivå. I tillegg teller det jo å være en «type» også, og det er dagens mann så til de grader.

Så er han jo også en slags forbindelse mellom gammel og ny tid. Det faktum at han ble født i Leeds i 1968 ga jo et godt grunnlag, og han fikk nok doser av storhetstid i sin barndom på den måten.

Som ung spiller viste han tidlig ferdigheter og ble fanga opp av vår klubb, da han signerte kontrakten som læregutt var det faktisk Eddis Gray som var manager. Gray så han opprinnelig som en back, en rolle Batty selv verken likte eller syntes han hadde fart til.

Men så fikk gode Eddie fyken i 1985 og inn dørene kom mannen som skulle komme til å bety så mye. Som vi vet så ble Billy Bremner bare «nesten» som manager, det ble både tap i FA cupsemifinale og tap på overtid i play off til opprykk, men han «så» og tok vare på unge «Batts». Måten han gjorde det

på fortjener plass i historiebøkenes merittliste for «King Billy».

For han så nok noe av seg selv i det unge talentet da 80-tallet bikka halvveis. En utfordring for juvelen var at motet og gutsen var der, men det manglet noe på fysikken. Det sies at manager Billy daglig serverte yndlingen en shot med egg og sherry på kontoret for å bygge han opp. Vi må også huske at faren hadde sitt yrke som søppelmann og at han ofte tok med sønnen på jobb.Det bygger styrke fysisk og mentalt å bære søppeldunker i gatene i Leeds.

Sin debut fikk han sesongen 87/88, i det som ble Bremners siste. Også etterfølger Wilkinson så det åpenbare; Batty var det verdt å satse på, og som så ofte med den nye manageren

var det en god plan bak nødvendig «grooming».

Batty hadde forresten et usedvanlig godt forhold til legenden John Sheridan, mannen som nesten bar Leeds-laget på egne skuldre en periode litt inn på 80-tallet. Seinere skulle også Vinny Jones bli en inspirasjon, og da skjønner vi litt av tegninga. Dette var gutter som ga alt både på og utenfor banen, også i seine kveldstimer.

Batty var sentral i opprykksesongen 89/90, men ble satt på benken i avslutningen av sesongen da formen dalte og Chris Kamara ble vurdert til å ha noe annet å komme med. Bildene av en sentral midtbane bestående av Vinny Jones og David Batty skremte opplagt de fleste motstandere og gir

fortsatt tendenser til gåsehud nå når vi tenker på det, ikke sant?

Systemet som ble bygget fungerte som vi vet godt og endte med opprykk. Et artig poeng er at Batty selv synes det til tider ble en for enkel og direkte måte å spille fotball på, faktisk likte han også at ballen ble brukt på bakken. Gode fotballfolk er pragmatiske i stilen og Wilko skjønte at fysikk og direkte stil var viktig på denne tiden for å rykke opp.

Første sesongen oppe i toppetasjen endte som vi vet med 4. plass, og Batty herjet på en av tidenes midtbane-kvartetter med Strachan, Speed og McAllister. Sistnevnte kom som kjent inn da Vinny, med et mer begrenset repertoar, ble solgt. «Batts» imponerte både egne fans, storlagenes speidere og landslagsledelsen. Heldigvis ble det ingenting av det vi alle fryktet, nemlig salg til rivaler, selv om ryktene truet med jevne mellomrom. Morsommere var det at han fikk debut for England. Det skulle bli 42 caps de neste ni årene.

Hans rolle som duellspiller og evnen til å gjøre den nødvendige defensive jobben, slik at det offensive arsenalet kunne blomstre, var uvurderlig. Målene ble det derfor ikke mange av, men han hadde noen blinkskudd. Fansen hadde mye moro av at så fort

«Batts» nærmet seg motstanders mål ropte de «shoot!». Målet han scoret hjemme mot Man City etter mange års tørke ble feiret som få andre. Magisk!

Sesongen etter vi vant tidenes siste 1. divisjon er det fristende å sette strek over av mange grunner. Vi går ikke inn på det igjen her, men slår fast at Battys overgang til Blackburn var en av dem. Vi sier i Norge at vi husker hvor vi var da Brå brakk staven, og mange fans husker nyheten om salget til pengesterke Blackburn. Det var vondt å se vår mann «Batts» spille godt for en rival. Skikkelig vondt.

Likevel var han sentral da laget spilte seg frem til semifinale i Champions League i 2001. Da var han sjefen som ledet det svært unge og talentfulle laget. Så fulgte kaos og han ble kun brukt sporadisk av Venables. I mai 2004 ble skoa lagt på hylla.

Det er noe fascinerende med livet etter karriereslutt. Etter sigende lever han nå tilbaketrukket i nærheten av Leeds og har i stor grad holdt seg borte fra fotballen. Det er også et faktum at «Batts» egentlig aldri var spesielt interessert i fotball utover eget spill. Dette beskriver han godt i den meget lesverdige biografien som kom ut for ca. 20 år siden.

Han dukket opp I 2011 på Elland Road for å minnes kompis Gary Speeds sammen med Gordon Strachan and Gary McAllister. Så var det tilbake til det vanlige liv.

Siste spor i offisielle kanaler er at han står oppført som «vice president» for Harrogate FC, laget som er på 4. nivå. Han hadde aldri ambisjoner om noen trenerkarriere og ønsket bare å leve rolig med kona og tvilling-gutta som nå er voksne.

Begrunnelsen for salget var behov for å finansiere nye spillere. Ut gikk Batty og inn kom Carlton Palmer. Ingen dårlig spiller, men det trenger egentlig ingen ytterligere forklaring for å konkludere med at dette var en dårlig avtale for Leeds United.

Samme følelser dukket opp da han etter hvert gikk til Newcastle. Men snart skulle det snu.

David O`Leary gjorde det fansen lenge hadde drømt om og tok han hjem i 98/99-sesongen for £4,4 mill. Deilig! For mange var det et tegn på at bedre tider skulle komme. De fikk delvis rett, selv om pokalene uteble og skadene kom med hyppigere frekvens.

Det er ingen «understatement» å si at David Batty er en av de virkelig store Leeds-spillerne. Ettersom han overhodet ikke har noe behov for å vise seg frem er det viktig at han løftes frem med jevne mellomrom.

Fans fra 70-tallet så noe av det gamle i han. Fans fra de gode periodene på 90 tallet så det med egne øyne. Fans nå fra den yngre garde må bare å lese seg opp og spørre de som husker.

I større grad enn før elsket vi spillere som ga alt. Det var da skikkelige taklinger ga like høye rop fra tribunene som mål, og da det bare var filmstjernene som drev med skuespill.

Den tiden er fordi, men flere enn meg hadde ønsket at vi hadde hatt en sånn som deg nå «Batts»!

Medlemspanelet

Skuffet, men det går bra til slutt …

Selv om vårt medlemspanel ikke er råimponert over Leeds-gutta

denne høsten har de fleste fortsatt fremtidstroen i behold. Det er jubel over toppnivået, men folk river seg i håret av ustabilitet, måltørke og bunnivået. Men det går bra til slutt, sier våre eksperter.

Kjellemann Rønninghaug (Kattem)

Så langt er jeg ikke fornøyd. Sesongen startet bra resultatmessig, men siden har det vært noen gode og flest dårlige kamper. Poengfangsten har vært mager.

Spillet har vært bra, men et gavmildt forsvar skaper ofte problemer. Håper at Liverpool-kampen er et vendepunkt – og at laget starter å vinne kamper igjen. Jeg er imponert over utviklingen til vår unge keeper Illan Meslier, som bare blir bedre og bedre. Ellers så har jeg trua på at både Crysencio Summerville og Tyler Adams vil bli veldig bra. Jeg savner en god, målfarlig spiss som scorer mål jevnlig.

Høydepunkt i sesongen så langt er seier borte over Liverpool, en sterk prestasjon. Jeg har fortsatt trua på trener Jesse Marsch, så får resten av sesongen vise seg om han er rett mann for laget. Tror vi trenger ytterligere forsterkninger når neste overgangsvindu åpner igjen. Har tippet Leeds på 12. plass denne sesongen. Tror vi kan klare den plassering, eller helst enda litt høyere opp.

Frank Tveiten Johansen (Kongshavn)

Høsten har vært alt fra de store eventyr til de dypeste daler. Chelsea og Liverpool har vært det største selvsagt. Arsenalkampen var god, tross tap. Fulham-tapet hjemme det verste. Helheten er dessverre skuffende. Hadde håpet på flere poeng. Nå blir det kamp om å holde seg over streken fremover. Jeg blir så nervøs av det, så etter kamp i helgene er jeg noen ganger helt utslitt!

Jeg tror vi trenger en bedre trener enn Jesse Marsch. Ønsker ham og laget alt godt, men bunnivået til laget er skremmende dårlig. Det er Jesse sitt hovedansvar. Han skal få gjengen til å levere.

Jeg er imponert av midtbanetrioen Adams, Aaronson og Roca. Sinisterra er også spennende og ser bra ut så langt. Jeg er skuffet over forsvarsspillet. Koch og Llorente sammen går helt åpenbart ikke. Synes veldig synd på Bamford. Skulle ønske han fikk det til. Nå fremstår han ribbet for selvtillit. Glimtvis ser vi hva han kan og betyr for laget.

Tekst Kjell Bjørn Vinje

Aleksander Søderlind (Hokksund)

Sesongen er litt som forventet egentlig. Flott toppnivå som mot Chelsea, Arsenal og Liverpool. Men vi må få hevet bunnivået vårt. Vi har en jobb å gjøre med å ikke få så mange store sjanser imot oss.

Tyler Adams er den som har imponert meg mest, han har gjort tapet av Kalvin Phillips minimalt. Større arbeidskapasitet og en enda sterkere ballvinner i mine øyne. Diego Llorente har skuffet meg mest. Selv om han er spansk landslagsspiller virker han svært slurvete i alt han foretar seg. Riktig av Jesse å benke han.

Hjemmekampen mot Chelsea og seieren borte mot Liverpool gjør at jeg fortsatt har trua på Jesse March. Kontinuitet er stikkordet. La Jesse få arbeidsro, jeg syntes vi står frem som et lag som er vanskelig å spille mot. Jeg tror han bygger noe som kan bli veldig, veldig bra.

Jeg tror vi kommer til å etablere oss på midten av tabellen i år, men at vi svinger mye i prestasjonene. Så kommer det jo også et januar-vindu, her er det viktig å få på plass en spiss og en venstreback. Det skriker laget etter!

SUNN GALSKAP: MEDLEMSPANELET

Frode Nakken (Åndalsnes)

«Ups & downs» summerer vel høstsesongen godt. Med litt for mye overvekt på downs dessverre.

Knakende god mot Chelsea, flott 1. omgang mot Arsenal og ikke minst mot Liverpool. Men resten har vært på nivå med «Tufte IL», for å ta i litt. Hvordan det er mulig å variere så mye er beyond me, men det må ligge i topplokket. Om så, da ligger alt på Jesse March. Enten så har han ikke peil, eller så klarer han ikke å komme gjennom til spillergruppa slik at de er påskrudd hele tiden, og ikke bare i dann og vann (mot topplagene). Jeg er ikke overbevist om at Jesse er rette mannen. Få til gløden og innsatsen også mot de mindre lagene, bli litt mer stabil, så kan jeg fort endre mening. Ikke noe hadde gledet meg mer!

Alltid troen uansett, selvfølgelig. Oppgitt er man bare der og da, så kommer troen igjen.

Sinisterra, Adams, Summerville og Kristiansen kommer bare til å bli bedre og bedre, og så håper jeg både Rodrigo og Bamford kommer seg opp av dumpen snart og at Gnonto får sjansen videre og blomstrer.

Da kan det bli veldig moro resten av sesongen. Kanskje kan vi komme høyere en 13. plassen jeg tippet før sesongen …? Uansett, en ting vet vi - det blir ikke kjedelig resten av sesongen heller.

Rolf Vegar Olsen (Oslo)

Høstsesongen har resultatmessig vært veldig skuffende, med Chelseaog Liverpool-kampene som viktige lyspunkt. Likevel har jeg trua. Med unntak av et par sjokkerende dårlige kamper, synes jeg det er mye godt på gang. Spill har ofte vært bedre enn resultat.

De nye på midtbanen viser hvor viktig det er å treffe med kjøp av spillere. Brenden Aaronson trengte ikke lang tid for å bli en ny folkehelt, og med Tyler Adams og Marc Roca er savnet etter Phillips minimalt.

Som de fleste andre mener jeg en ny venstreback er kritisk viktig. Det vil også gjøre det mulig å spille med Koch og Struijk i midtforsvaret. Vi har også opplagt behov for en ny spiss, men sist overgangsvindu viste at Leeds ennå ikke har økonomiske muskler til å kjøpe spiss på det nivået som vi trenger for å styrke laget. Det finnes så mye offensivt talent bak de etablerte, men de trenger nok fortsatt litt tid.

Jeg har nok et litt ambivalent forhold til Jesse Marsch sitt prosjekt, men jeg synes å se at han har blitt mer pragmatisk. I de siste kampene har vi for eksempel sett mer spill langs kantene. Uansett ingen vits i å skifte trener nå, han bør få litt mer tid. Jeg mener vi har et lag som til slutt vil havne komfortabelt i nærheten av midt på tabellen

Ollan Sårheim (Loddefjord)

Er både skuffet og oppgitt over høstsesongen, tenker da spesielt på tapene og hvordan vi fremstår mot antatt svakere lag.

Brenden Aaronson og Tyler Adams har til tider imponert meg, to gode «Duracell-kaniner» som ikke stopper. Dessverre har ikke Rasmus Kristensen imponert, det har blitt litt for mange feil som fører til baklengsmål.

Høydepunktet så langt var seieren mot Liverpool borte og hjemmekampen mot Chelsea.

Jeg har mine tvil angående Jesse Marsch. Er redd han er litt for naiv med tanke på spillesystem og han evner ikke å gjøre endringer underveis i kamper som vi sliter i.

«The American Dream» er likevel bedre enn diverse arabiske eierkonstellasjoner ...

Om vi får sportslig suksess med de tviler jeg på, de ser på Leeds United utelukkende som en økonomisk investering og tror neppe de bryr seg så mye om vi ligger og flyter midt på tabellen.

Er redd for at resten av sesongen blir en kamp mot nedrykk. Håper bare vi unngår en avgjørende kamp 28. mai mot Tottenham på Elland Road.

Morten Eia (Stavanger)

Høstsesongen er jo veldig blandet. Oppløftende 1. omganger mot både Palace og Southampton, men vi sprakk jo. VAR og personlige feil ble brutalt mot oss mot Brentford - og både dem og Leicester vant grunnet vår manglende trygghet, ikke fordi de viste seg som bedre lag. Kanskje vi blir litt naive. Vi bør endre oss litt og se mere på hvordan vi gjennomførte kampene mot Chelsea, Liverpool og Arsenal. Jeg har tro på at med justeringer eller bedre presisjon og mindre eksponert for personlige feil, så kan dette bli meget bra.

Tyler Adams var jeg litt skeptisk til, men han har heldigvis vist seg som en positiv overraskelse. Under Jesse Marsch har også Rodrigo fått et løft. Bamfords gode bevegelse betyr mye for vårt offensive spill. Men Pats manglede beslutninger og ineffektivitet, gjør at jeg “drømmer” at klubben skulle kontaktet Bielsa og spurt om å få noen “nettmøter” for å få ham tilbake på sporet.

Jeg har troen på Jesse Marsch uten at jeg som andre har noe godt grunnlag til å dømme. At han har gått “skolen” under Bob Bradley og har fått stor tillitt i Red Bull-systemet, vitner om at Jesse er en som kravstore aktører anerkjenner. Som etterfølger av Bielsa så synes jeg han virker perfekt - vi spiller enda intens og underholdende fotball, men mangler presisjonen vi hadde under Bielsa foreløpig.

Veldig vanskelig å si hvordan resten av sesongen blir, men det er jo uhyre

lovende når en ser hvordan vi tidvis rundspilte Arsenal og slår Chelsea og Liverpool. Vi har en klar X-faktor. Spiller veldig intenst med mye løping og press, og den dagen vi blir tryggere i pasningsspill, og ikke blir så sårbare bakover og mere effektive fremover, så kan dette virkelig bli bra. Aaronson har vist sammen med Tyler Adams at de er blant den 1 prosent i verden av profesjonelle fotballspillere som løper mest. Jeg er av de som ikke er så begeistret for alt amerikansk, men jeg liker den holdningen som vises. Vi vet jo hvor sterk amerikansk idretts- og vinnerkultur er. Det er et frisk pust de kommer med. Det jeg har sett av Sinisterra, gjør at jeg tror han kan bli en fullgod erstatter for Raphinha når han kommer i gang. Så det er mye som gir tro på en bra sesong, men man blir litt skeptisk etter måten vi “enkelt” har tapt mot motstandere vi har dominert.

SUNN GALSKAP: MEDLEMSPANELET

Martin Mathisen (Mo i Rana)

Fotball er gøy igjen (etter Liverpool-kampen), men synes høstsesongen har vært rimelig jævlig. Noen sliter med “styggen på ryggen”. Vi har igjen fått “nedrykksspøkelse” kastet på oss. Jeg blir litt oppgitt, men Leeds United er hele følelsesregistret på godt og vondt. Det er få orgasmer å skryte av, men når vi først drar på så kjennes det.

Pascal Struijk har imponert meg mest. Det er sjelden at store sterke midstoppere er gode vingbacker. Patrick Bamford er den store skuffelsen, flere muligheter ingen mål. Amerikanerne Aaronson og Adams har innfridd mine forventninger.

Savner Bielsa, glemmer aldri opprykket. Dattera på 16 hadde aldri sett sin far gråte. “Pappa! Kem e død?”. «Ted Lasso» klarer nok ikke å gjenskape slike følelser, men gi mannen tid.

Resten av sesongen «blir garantert et hælvete”. Men forhåpentligvis klarer vi “å dra på” i noen kamper og overlever, før siste serierunde.

Det blir ikke noe Leeds-tur på meg før påske. Jeg har ikke sett Leeds live siden pandemien. Må innrømme at jeg blir skikkelig «svartsjuk» på gutta og damene på gruppa «På tur til Leeds» med tekst og herlige bilder. Men i påsken skjer det - Leeds United på Elland Road.

Byen og området rundt Leeds har også en fantastisk øltradisjon. Flere norske Leeds-supportere har vært i byen, men aldri smakt cask/real ale. I stedet bøtter de innpå med generisk lagerøl …

Ta sjansen! Det blir som da nabojenta inviterte meg under dyna for første gang - det var litt skummelt, men livet ble aldri det samme.

Dagfinn Sørensen (Tromsø)

Dette har vært en variabel høstsesong med høyt toppnivå og lavt bunnivå. Best mot de beste. Men sliter mer mot de lavtliggende «Championship»-lagene.

Tyler Adams har fylt skoene til Phillips og vel så det. Hadde håpet på mer fra Luis Sinisterra. Så langt er 2-1-skåringen til Summerville mot Liverpool definitivt høydepunktet så langt.

Jesse Marsch har et enormt engasjement og en offensiv vilje, men trenger å finne en bedre balanse. Gjør han det, har jeg troen på prosjektet og en Topp 10-plassering.

Lars Vaular starter fotballag

– MOT RUSREFORMEN OG MED LEEDS

UNITED-INSPIRERTE DRAKTER

Lars Vaular har startet et fotballag som heter noe så enkelt som Vi går opp United. Siden vi vet han er Leeds-fan, så er det lett å tenke at dette er en hyllest til opprykket i 2020 – spesielt siden draktene deres også er inspirert av Leeds-draktene fra 90-tallet – men historien om laget, og låten med samme navn, handler om mer avanserte saker enn som så. Vi tok en prat med den snart album-aktuelle rapperen/musikeren/lyrikeren/skuespilleren.

Tekst Andreas Milde

Hei Lars, du har mange baller i lufta om dagen, bokstavelig talt, kan du fortelle oss litt om Vi går opp United, og hvorfor du startet laget?

Vi går opp United er et bedriftslag for rusreform! Dette er uhøytidelig idrettsglede, med et budskap om at vi trenger en ny retning i norsk ruspolitikk. Vi mener veien å gå er hjelp framfor straff, og at rusproblematikk er noe for helsevesenet å håndtere, ikke domstolene. Den norske ruspolitikken og offentlige debatten har de siste 30 årene vært preget av kunnskapsløshet bygget på moralisme, og brukerperspektivet og brukerorganisasjonene har blitt grovt oversett. Tusenvis av mennesker i sårbare situasjoner har blitt behandlet som mer eller mindre rettighetsløse gjennom svært krenkende ransakelser, enten i kroppens hulrom, eller at de har fått leiligheter endevendt. De har blitt sett på som ledd i etterforskning fremfor mennesker, alt på grunn av et overhengende utopisk mål om et narkotikafritt samfunn. Denne skremmetaktikken har gjort mer vondt enn godt, og gjør det også vanskelig for de som holder på å utvikle en problematisk rusbruk å være ærlige om dette.

Stigmatiseringen og kriminaliseringen av bruken skaper et “vi og dem”samfunn som rammer skjevt og treffer de mest sårbare. De siste årene har det skjedd mye positiv utvikling, og brukerorganisasjoner som f.eks. RIO, NORMAL og Foreningen Tryggere har bidratt til en mer kunnskapsbasert tilnærming til rusdebatten, i tillegg har Riksadvokaten presisert at tvangsmiddelbruken hos politiet har vært ulovlig, og høyesterett har i praksis avkriminalisert mindre doser til egen bruk. I politiet og på Politihøyskolen er det også mange gode progressive stemmer som f.eks. Bård Dyrdal i Leap, og Katrine Holter som lager jusspodcasten “Rett og slett”. Jeg har prøvd å få Bård med på fotballaget, til ingen nytte!

Se her ja, det var ikke bare en enkel fotball-referanse som jeg først trodde. Det burde jeg kanskje ha skjønt, hehe. Så, hva er tanken bak navnet?

Laget er inspirert av sangen min «Vi går opp», og ideen kom litt tilfeldig til da jeg sendte en skisse av låten til kjæresten min. Da var filnavnet “vi går opp untitled”, og så leste hun feil og foreslo; “du skal ikke bare lage

et fotballag som heter Vi går opp United?”. United betyr jo forent, eller til sammen, så jeg liker lyden av at vi går opp sammen. Den ruspolitiske debatten kan fort bli polariserende, og jeg ser på fotball som en brobygger. Den private politiforeningen NNPF er kanskje den tydeligste forsvareren av straffesporet, og jeg har faktisk lagt merke til at et par politifolk og straffeforkjempere på twitter har MOT og LEEDS i bioen sin på twitter.

Sport som diplomatisk hjelpemiddel har jo noen suksesshistorier som f.eks USA og Kina sine med bordtenniskamper, selv om de riktignok valgte en sport som bare betydde mye for den ene parten. India og Pakistan sine cricketkamper hadde visst ikke helt samme positive resultat. Fotball kan jo være rimelig polariserende til tider, så det blir spennende å se hvordan dette går, vi har uansett glimt i øyet og stål i ben og armer. Bedriftsligaen er over for i år, men vi ser fram til ny sesong neste år, og håper på enda bedre motstand. Vi har et tap, en uavgjort og er ubeseiret på de siste fem. Vi går opp!

For meg kan det se ut som draktene deres er inspirert av Leeds sine drakter på tidlig 90-tallet. Stemmer dette?

Grunnfargene hvit og blå er jo åpenbart fra Leeds, som i sin tid tok

LARS VAULAR - VI GÅR OPP UNITED

inspirasjon fra Real Madrid. Vi har tatt inspirasjon fra den helhvite Thistle Hotels-drakten, da den er sentral i mine barndomsminner. Hvem kan vel se de fontene på brystet uten å se for seg en helvolley smelle inn i mål via tverrliggeren?

Må man spille på laget for å få tak i draktene, eller kommer de i salg for den enkelte Leeds-/Vaular-fan også?

I utgangspunktet har det bare vært for spillerne, men nå legger vi dem ut for salg via larsvaular.no!

Litt fotball og musikk til slutt. Det går trått for Leeds United om dagen, men man kan bare håpe det snur. Hvordan tror du det ender denne sesongen, og hvilken spiller har utmerket seg mest syns du?

I skrivende stund har vi nettopp tapt 3-2 mot Fulham på hjemmebane, og det store spørsmålet er om, eller når, Jesse Marsch får sparken. Det er nesten mer spennende å spekulere i hva som skjer på bakrommet, enn å snakke om spillere. Skal styret vente til vi taper mot Liverpool og Bournemouth? Har vi råd til å sparke en trener med en femårskontrakt? Gjør det delte eierskapet mellom Radz og amerikanerene i 49’ers dette ekstra komplisert?

Jesse har talegaver, men handlingene og den taktiske planen står ikke i stil med de hyggelige pressekonferansene. Styret har bommet totalt med å ikke få inn en stabil spiss og oppspillspunkt, samt en habil venstreback. Disse trenger ikke koste 20-30 millioner pund heller. Jeg liker Bamford men det har vært helt hull i hodet å satse alt på at han skal bære laget i det han kommer tilbake fra et langt skadeavbrekk. Han er verken Harry Kane eller Jamie Vardy. Ellers liker jeg nyervervingene Adams, Sinisterra, Roca og Aaronsen, som alt i alt gjør at vi har mer kvalitet i stallen enn i fjor, men det er dessverre for mange gratispassasjerer igjen fra Championship-dagene. Klich, Forshaw, Cooper, Ayling holder alle

for lavt nivå, og innen Dallas kommer tilbake er jeg redd toget har gått for han også.

Strujik er vår mest talentfulle forsvarer, og må bli satset på i midtforsvaret sammen med Koch. Llorente ser ut som en hekkeløper som har forvillet seg inn på fotballbanen. Meslier er enormt god på streken, men fomler i feltet og er jo ennå en ungfole. Rodrigo gjør mer vondt enn godt, og Gelhardt skulle fått mye mer spilletid. Stemningen endrer seg fort i fotball, så blir spennende å se hvor vi er når dette står på trykk!

Du er i gang med å slippe ny musikk, fortell litt om hva vi kan vente oss og når ting kommer ut.

I januar kommer jeg med mitt første album siden 2019, det har fått navnet «Vintage Velour». Under pandemien tok jo alt brått stopp, og i fraværet av turnering og plateslipp har jeg brukt årene til å lage musikk om ensomhet, inspirert av omgivelsene på Økern i Oslo. Er veldig fornøyd med platen, som jeg har laget sammen med Geir Øyvind Hvidsten og Frode Kvinge Flatland. Har til og med fått en gitarsolo fra selveste Knut Schreiner (fra Turbonegro Red.Anm.)! Gleder meg masse til å dra ut på Norgesturné i januar og spille ny musikk for publikum for første gang på fire år!

Hjemme hos sønnen til Peter Lorimer –Blacksmiths Arms

I forbindelse med siste hjemmekamp i mai fikk vi en dobbeltkamp, da oppgjøret mot Chelsea var blitt utsatt. Leeds er en fantastisk flott by, men av og til kan det være godt med noen opplevelser utenfor byen.

Denne gang hadde Bjørn Langemyr et fantastisk forslag – vi drar til Simon Lorimer, sønnen til Peter. Bjørn har hatt god kontakt med Simon siden de ble kjent på Commercial Inn. Simon arbeidet i korte perioder i puben til sin far og har vært på besøk hos Bjørn i Arendal for en god del år siden. Jeg var også så heldig å få en rask prat med han på Elland Road dagen før på en tilstelning på Elland Road i forbindelse med 50-års markeringen av seieren i FA-cup finalen. Det var dermed lett å få en avtale med Simon, og vi var hjertelig velkomne.

Vi fra Arendal, Kjell Ivar Hanstad, Åge Hanstad (førstereis) Bjørn Langemyr og meg begynte å planlegge turen, og kartlegge hvordan vi skulle reise. Sørreisas store sønn, Per Steinar Schønning ble også med oss. Simon Lorimer gjør som sin far, eier og driver en pub/hotell. Men Simon har også en restaurantdel på sin pub, og puben/hotellet er en særdeles flott og velholdt plass. Simon sitt sted ligger i Farlington, 18 km nord for York og 58 km fra Leeds. Vi valgte å ta tog til York og deretter var planen å ta taxi videre

til Blacksmiths Arms som er navnet på stedet til Simon.

Da vi kom til stasjonen i Leeds fredag morgen, merket vi at det var ett eller annet som skjedde i York. Det var den årlige travdagen, og hele perrongen var full av mannfolk i dress og damer i

flotte kjoler og merkelige hatter. Det ble heller ikke bedre når vårt tog ble kansellert og vi måtte bli med et tog som gikk litt senere, var selvfølgelig helt overfylt av folk og det var ingen sitteplass å oppdrive. Men vi kom omsider frem til York og fant en kjent pub ved elva i sentrum hvor vi kunne

Tekst Terje Ulven

nyte en øl før ferden gikk videre. Det ble en utfordring å få taxi på grunn av travløpet, men til slutt ordnet det seg også. Det var kun ca. 20 minutter til stedet til Simon.

Simon var selvfølgelig utrolig vennlig og tok oss godt imot. Puben lå helt på landet i en liten landsby på kanskje 30-40 hus. Det var et eldre, koselig bygg – akkurat slik en engelsk pub på landsbygda skal være. Innenfor pubdelen var det et eget lite rom som Simon hadde dedikert til sin fars fotballkarriere. Veggene var fulle av bilder og hendelser av Peter sin karriere – dette falt absolutt i smak for oss alle som var store beundrere av Peter. Vi fikk servert en særdeles velsmakende lunsj og besøket var over all forventning. Blacksmiths Arms var en flott plass og vi fikk mye tid til å snakke med Simon. Simon ble selvfølgelig invitert til Arendal igjen og han lovet å komme til sommeren så sant han fikk noen til å drive puben sin den helga som Arendals arrangementet skulle være. Nå viste det seg at han ikke fikk noen til å arbeide for seg den helgen. Det er kun han og kona som er ansatt på puben, dvs. en heltidsjobb for de begge. De har sjelden fri, og ferie er nok et ukjent ord i denne sammenheng.

Da vi skulle ta taxi ned til York igjen, var det ikke noen taxi å oppdrive pga. travløpet i York. Vi var litt rådløse

en liten stund, men det ordnet seg raskt. Simon hadde en pubgjest som selvfølgelig kunne kjøre oss til stasjonen i York. Vi var fem stykker, men det var ikke noe problem –naboen sa at en av oss kunne ligge bak i bagasjerommet. Det var i utgangspunktet greit, vi måtte jo tilbake til Leeds. Jeg fryktet også at det var jeg som ble den uheldige som måtte ligge bak i bagasjen ettersom jeg ikke er den som «ruver» mest. Men da vi skulle reise, hadde naboen hentet en nabo til så de fraktet oss trygt til York i to biler. Vi var særdeles takknemlig og ønsket å betale for reisen, men det var det bare å glemme. Dette gjorde de av vennlighet og skulle absolutt ikke ha noe betaling.

Vi kan dermed anbefale alle som vil ha et «avbrekk» fra Leeds om å ta en tur på «bygda» og besøke Simon. Det har også vært hotell på Blacksmiths Arms, Simon har overnattings muligheter i andre etasje som ikke er så mye benyttet for tiden. Men det er mulig han åpner for overnatting for norske gjester hvis noen ønsker det. Jeg er også sikker på at Simon blir invitert til flere norske Leeds-arrangement så det blir nok mulighet for å møte han ved andre anledninger også.

Takk for besøket, Simon!

HJEMME HOS SØNNEN TIL PETER LORIMER

Agder Whites

Etter mange turer til Leeds, ble jeg etter hvert kjent med flere sørlendinger som reiste over til Leeds. Jeg flyttet ned til Arendal på slutten av 90-tallet og syntes det var flott å se mange sørlendinger i Leeds. Det var ingen lokalavdeling for Leeds registrert i «gamle» AustAgder og vi fant raskt ut at her var interessen stor nok til å danne en egen lokalavdeling. Vi startet først som Aust-Agder Whites, men med fylkessammenslåingen kort tid etter ble det naturlig å kalle oss Agder Whites.

Agder Whites ble stiftet august 2018 og vi hadde vår første fellessamling på No.1 Sportsbar i Arendal 28. september 2018. Oppmøtet var bra og

det tok ikke lang tid før vi kunne ha faste samlinger. Vi har aldri hatt noen medlemslister og alle har alltid vært velkomne til våre samlinger, både lokale og tilreisende. Vi kan si at vi er ca. 100 personer lokalt som er med i Agder Whites hvor halvparten møter jevnlig. Fleste av våre medlemmer er fra Arendal og Grimstad området, men vi har støttespillere fra stort sett hele Aust-Agder. Vi har også blitt en liten gjeng som avtaler oss imellom vedrørende Leeds-turer og det er stadig flere som «henger» seg på selv om det har blitt vanskeligere å få billetter.

Agder Whites har fast tilholdssted på No.1 Sportsbar, men i tillegg benytter vi Haralds Pub når vi har

større eller lukkede samlinger. Vi prøver å ha fellessamling minst en gang pr. måned, men det er som regel alltid noen lokale Leeds-supportere på Sportsbaren kampdag. Vi har egen FB-side som vi informerer medlemmene samt en egen Messenger-gruppe hvor vi er ganske aktive før og etter kamp.

I tillegg til faste treff gjennom sesongen, har vi fast julebord i november/desember og fast sommersamling i juli. Sommersamlingen vår i Arendal har fått stor oppslutning og vi har laget en egen Leeds-Arendals weekend hvor vi samles hele helgen med diverse aktivitet. På våre sommersamlinger møtes tilreisende Leeds-supportere

Tekst Terje Ulven

AGDER WHITES

fra hele landet og vi har vært heldig med å få besøk av VIP-gjester fra Leeds og eks Leeds-spillere. Vår egen «Leeds-musiker» Øyvind Skårer (ØBS) har stilt opp hver gang hittil, noe vi setter utrolig pris på. Samlingen har utviklet seg til et Leeds-familietreff hvor en treffer sine gode Leedsvenner utenfor sesongen. Det er også svært hyggelig at nye tilreisende Leeds-supportere kommer til Arendal denne helgen. Vi håper at vi kan fortsette med denne faste sommersamlingen fremover. Det er bare å følge med på Leeds-sidene fremover for ny annonsering.

Agder Whites har laget egne bannere og beach-flagg som vi tar med oss på våre arrangement. Vi er dermed godt synlige på våre samlinger. I tillegg kan jeg legge til at vi høres godt også. Våre samlingsteder gir oss gode muligheter for å synge og juble, noe som blir godt likt av supportere fra andre lag – de synes det er gøy med at Leeds endelig er tilbake i det store selskapet. I tillegg så bruker vi å kjøpe inn felles juleøl med vår egen Leeds-logo. Vi vurderer også å trykke opp egne Leeds-effekter, men har ikke kommet så langt enda. Det koster ingenting å være med i Agder Whites, men vi oppfordrer alle våre medlemmer til å være medlem i LUSCOS.

Hvis det er noen tilreisende som er i vårt område og vil se kamp, eller om det er noen i lokalområdet som har lyst til å delta på våre samlinger, er det bare å ta kontakt med oss via vår FB side eller via oss personlig. Dere kan kontakte Jan Inge Gundersen på tlf. 991 63 322 eller Terje Ulven på tlf. 917 78 946. Ikke nøl med å ta kontakt – bli med i vårt lokale Leeds fellesskap.

Marching On Together!

Tekst Arni Birgisson

Gylfi Einarsson and the Nordic players

The Nordic countries have had great connections with Leeds United over the years. The Nordic fans are of course amazing supporters, but there have also been a handful of Scandinavian players played for the club as well.

Legends as Eirik Bakke, Tore Andre Flo, Alf Inge Håland as well as Gunnar Halle, Leo Hjelde, Kristoffer Klaesson, Tommy Knarvik and Frank Strandli from Norway, Kasper Schmeichel, Casper Ankergren and Rasmus Kristensen from Denmark, Tomas Brolin, Pontus Jansson, Teddy Lucic, Marcus Antonsson and Pawel Cibicki from Sweden and Mikael Forssell, Mika Väyrynen, Aapo Halme from Finland have all played for Leeds United.

But only one Icelandic player has played for the club. Gylfi Einarsson was part of the Championship team from 2004-2007. He was solid midfielder that started his career with Icelandic team Fylkir before he joined Lillestrøm in 2000 where he played until he joined Leeds. After his spell

at Leeds, he went back to Norway and played 2 seasons with Brann before finishing his career at his home club, Fylkir.

Gylfi was really unlucky with injuries and managed to play only 21 games during those 3 seasons and score 1 goal. That goal was a bullet header and the only goal in an away victory against Burnley in February 2005.

He managed to play 24 international games for Iceland and score one goal, in a 2-0 victory over Italy.

Gylfi has spoken highly of Leeds United and his time there and today he is a true Leeds fan.

Marching on Together

Stærk dansk powerhouse i Leeds!

Glæden er stor i Danmark, efter Rasmus Nissen Kristensen

har indtaget højre back pladsen i Leeds United.

Vi danske fans af Leeds United har altid drømt om at have en succesfuld dansker i Leeds. Det er derfor helt fantastisk, at Rasmus Nissen Kristensen har spillet helt fantastisk i den hvide trøje og i den grad vist overfor alle Leeds fans, hvor meget Leeds vilje, ånd og kultur, der er i drengen fra Brande i det midtjyske.

Rasmus ramte Leeds på det helt rigtige tidspunkt, idet klub ikonet Luke Ayling længe har været ude med en skade. Luke er kommet til bage og klar til at dyste om back pladsen, som indtil videre fortjent ser ud til at være RK´s. Den gode form og de flotte kampe, både for Leeds og for det danske landshold har betydet, at Rasmus netop er udtaget til den danske VM-trup i Qatar. Også her ser han ud til at skulle besætte pladsen som højre back.

Efter lidt tilvænning til det høje tempo i Premier League, har Rasmus spillet rigtig stærkt. I offensiven slipper han godt af med bolden og går gerne med i værdifulde overlab på kanten og serverer flotte indlæg i feltet – og vi mangler vel blot snart en scoring fra RK!

Udover at være en fantastisk Leeds spiller og landsholdsspiller for Danmark, så er han også en imødekommende og rar person, der gerne siger ja til at deltage i

forskellige ting, bl.a. i PL Showet i Danmark og snart i vores podcast We Are Leeds. Det er dejligt og det varmer om vores store Leeds hjerte, for mit vedkommende siden 1972.

I skrivende stund kan vi se tilbage på to sejre, først 2-1 på Anfield og 4-3 over Bournemouth. To vanvittige kampe og sejre – men mest af alt seks

livsvigtige points for at forlænge livet, endnu en gang, i Premier League.

Med disse ord vil jeg ønske jer alle et god VM og en rigtig god jul.

MOT fra Danmark

Facebook:

@SimmeLeeds (My Leeds Blog)

Tekst Jørn Simmenæs

En glad og stolt Martin Høgstad, der efter 4-3 sejren over Bournemouth, fik spilletrøjen af Rasmus Nissen Kristensen.

PRESENTING:

LUSC (Leeds United Supporters Club)

Leeds United Supporters Club is delighted to have LUSCOS once again as a part of our family.

We were formed in 1919 just minutes before the actual football club and are the oldest continuous supporters club in the world. Only Glasgow Rangers has been around longer, but they split and reformed in the 1940’s, leaving us as the oldest anywhere in football. We have over 50 branches of LUSC worldwide, which make up our Executive committee.

This brings a great camaraderie between branches and a sense of belonging.

Our Executive Meetings are held fortnightly, half in Jack Charlton Suite at Elland Road and half by Zoom.

Although we are independent of the club, they do recognize us as the

official Supporters Club of Leeds United and we are proud to have a page in the club matchday program. As in our title our main aim is to support the football club, and we look to uphold the good name of both LUFC and LUSC.

We have a good relationship with the club, offer our assistance when required and are a part of the Supporters Board.

We look to represent our members and have a proud history of ‘Getting fans to games since 1919’and we run most of the coaches to Leeds away games, as we always have. There are many great supporters’ initiatives following Leeds, but we are certainly the ones whose voice is heard across the world as we are the core of all Leeds away travelling support. LUSCOS is an important and passionate part of this.

Tekst Redaksjonen

If you cannot be at the game, it may be good to watch it on television, but there is nothing like being there in the stadium cheering on the team. The atmosphere at games can be electric, which is why many members of LUSCOS travel over for games, some on a regular basis.

We have liaised with the club so that overseas branches get the opportunity to obtain 30 guaranteed tickets for one home game a season to try to assist with travel arrangements. It is our stated plan to create a fan base at Elland Road as

part of the stadium development, run by fans for fans and this should be a particular magnet for overseas fans, giving a Leeds style meet and greet, usually with a few pints to lubricate the throat before kickoff. Anders Palm from LUSCOS is our overseas ticket coordinator- thank you LUSCOS!

We were the player sponsor of Kalvin Phillips since he was an unknown teenager and for the 2022/23 are now proud sponsors of 16-year-old Archie Gray, who comes from a good pedigree. It is great to once again have a connection to the Gray family.

Eddie is a former President of Leeds United Supporters Club, as was Gary Kelly and the late Don Revie. We are delighted to have IBF World Featherweight Champion and Leeds fan Josh Warrington as our current President.

Our ‘Top Table’ consists of Chairman Lord John Mann, Secretary Chris Hall, Treasurer Phil Beeton and Media Officer Julie Trimble. We are all season ticket holders and live to another of our values ‘Always Leeds Always Loyal’.

PRESENTING: LEEDS UNITED SUPPORTERS CLUB

Vi gir mennesker en bedre arbeidsdag!

Toma er en ledende Facility-leverandør i Norge og Danmark. Vi er ca. 4000 dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene kantine, personalrestaurant, renhold, eiendomsdrift, vakthold, forpleining og posttjenester.

Våre fokusområder er skreddersydde leveranser med høy kvalitet og gode brukeropplevelser. I Toma strekker vi oss langt for å gjøre våre kunder fornøyde.

Har du eller noen du kjenner behov for våre tjenester?

Ring 09090 eller besøk oss på www.toma.no

KAMPOVERSIKT 2022/2023

DESEMBER 2022 28.12.22

JANUAR 2023

02.01.23

FEBRUAR 2023

04.02.23

11.02.23

MARS 2023 04.03.23

11.03.23

APRIL 2023

01.04.23 Arsenal (H)

08.04.23 Crystal Palace (H)

15.04.23 Liverpool (H)

22.04.23 Fulham (B)

25.04.23 Leicester (H)

29.04.23 Bournemouth (B)

MAI 2023

06.05.23 Manchester City (B)

13.05.23 Newcastle (H)

20.05.23 West Ham (B)

28.05.23 Tottenham (H)

SPILLERSTATISTIKK 2022/2023

Utlånte spillere i grått.

Selvmål: (Nouri)

*Gule kort fra cup ikke tatt med.

TERMINLISTE U21 2022/2023

NOVEMBER 2022 07.11.22

JANUAR 2023

09.01.23

Forest U21 (B)

16.01.23 West Bromwich Albion U22 (H)

27.01.23 Norwich U21 (B)

FEBRUAR 2023

13.02.23 Newcastle U21 (B)

20.02.23 Aston Villa U21 (H)

24.02.23 Southampton U21 (B)

MARS 2023

06.03.23 Derby U21 (H)

20.03.23 Sunderland U21 (H)

31.03.23 Stoke U21 (B)

APRIL 2023

24.04.23 Middlesbrough U21 (H)

Mateo Joseph x3, Sean McGurk

Max Dean x3, Kris Moore

Tekst Andreas Milde

LUSCOS FØLGER U21-LAGET

En pangstart på sesongen

Leeds United rykket ned i fjorårssesongen, da man fortsatt kalte det U23-fotball. Nå er det U21 som er i vinden, og Leeds-laget spiller igjen i Premier League 2. Nedrykket er ikke nødvendigvis så veldig beskrivende, da man stadig måtte stille uten sine beste spillere på grunn av den kritiske skadesituasjonen på førstelaget. Det er for all del viktig at spillere som Gelhardt, Summerville, Greenwood, Hjelde og Cresswell får prøve seg på øverste nivå, men når U23-laget da måtte stille med helt ferske 17-18-åringer i veldig mange kamper, hadde man ikke sjanse til å holde plassen i PL1 den sesongen. Men skitt au, vi tar det hele neste år, og denne sesongen herjes det virkelig i den divisjonen vi er plassert i.

Mye av grunnen til at man våger å være såpass selvsikker, er mannen som må kunne kalles et av årets aller beste kjøp for Leeds United.

Sonny Perkins fikk Europa Leaguekamper for West Ham i fjor, og etter litt uroligheter rundt overgangen til

Leeds har Perkins virkelig funnet seg til rette. Han kan virkelig ikke slutte å score mål, hverken for Leeds U21 og England U19, og det må nesten være lov å håpe at han får vist seg frem på førstelaget i løpet av sesongen.

Vår über-unge helt Archie Gray, som i mitt hode alltid vil være 15 år, har vært skadet gjennom nesten hele sesongen så langt, men det er angrepsrekka som har imponert så langt. For ikke bare har Perkins bøttet inn med mål, men det har også 19 år gamle Mateo

Joseph, som kom fra Espanyol i Spania før sesongen. Rett før transfer deadline kom også Wifried Gnonto inn i miksen, så det er ingen fare for at det skal bli måltørke på U21-laget denne sesongen.

Per i dag ligger Leeds på en klar førsteplass på tabellen, og sånn som laget har startet denne sesongen må det nesten være lov å håpe på at den posisjonen skal holde seg.

Archie Gray mot Nottingham Forest U21

LEEDS UNITED WOMEN TERMINLISTE 2022/2023

Tekst Andreas Milde

LUSCOS FØLGER LEEDS UNITED WOMEN

Solid start på sesongen for damene

klarer å holde tempoet oppe nå når Bartup forsvinner. Hun er på ingen måte den eneste stjerna på laget, og man kan gjerne håpe på at spillere som for eksempel Abbie Brown og Amy Woodruff tar opp stafettpinnen når det kommer til scoringene resten av sesongen. Vi følger spent med videre på damelagets utvikling denne sesongen.

Både U21-lager og damelaget til Leeds United gjør det uforskammet bra i sine ligaer om dagen, og når dette skrives leder Leeds United Women ligaen med ett poeng ned til Durham Cestria. Laget spiller i FA Women’s National League Division One North, som visstnok skal være nivå fire i England, og det er ingen tvil om at målet for sesongen er å komme seg et hakk videre opp i ligasystemet.

Det som preger nyhetsbildet rundt damelaget akkurat nå er at de siste sesongers storscorer Laura Bartup på noe mystisk vis har takket for seg. Hun har lagt ut en Twitter-post om at dette er det vanskeligste valget hun noensinne har måttet ta, men at det nå var på tide å gå videre. Ikke noe er skrevet om hvor hun eventuelt skal, men det er ingen tvil om at Leeds-laget kommer til å savne alle målene hun ville puttet fremover. For er det noe Bartup har vært en fast leverandør av, så er det mål.

Uansett, så har sesongstarten til Leeds vært meget bra, og det kommer til å bli veldig spennende å se om damene

VI SER TILBAKE I TPN-ARKIVET

TPN for 40 år siden

Nr. 8 – Desember 1982 (20 sider)

Nok en gang krisestemning i LUSCON. Medlemstallet er nede i 80 betalende. Hovedgrunnen er nok at Leeds United rykket ned til 2. divisjon. Årskontingenten er fortsatt 80 kroner.

Også redaksjonen jobber litt i motvind. De beklager at forrige TPN-utgave ble seks uker forsinket. Forklaringen er dels ferieavvikling hos trykkeriet i Sverige og dels at bladet ble liggende 18 dager på Sarpsborg Tollsted.

Men i bladet ligger et ferskt brev fra manager Eddie Gray med en hilsen til klubbens norske venner.

Bladet har sine faste spalter på plass: Elland Road News, kampreferater og statistikk. Trevor Cherry, Eddie Gray og John Lukic blir presentert sammen med ex-spiller Paul Madeley.

Rune Steinbu sin artikkelserie om Leeds Uniteds historie fra 1919 og fremover starter opp.

TPN for 30 år siden

Nr. 48 – November 1992 (60 sider)

Endelig er Leeds United tilbake i Europa. Som seriemestere er klubben klar for Champions League. Men klubbens Europacupeventyr kunne ha vært over før det egentlig har startet! Leeds var slått ut i første runde av Stuttgart på bortemålsregelen etter 0-3 borte og hederlige 4-1 hjemme. Men i returkampen gjorde det tyske laget en innbytter-feil. I slutten av kampen hadde de ureglementert fire utenlandske spillere på banen samtidig. Etter klage ble det omkamp – på nøytrale Nou Camp i Barcelona,

hvor Leeds vant 2-1 med Carl Shutt som matchvinner. Men så bråstopp i andre runde – i et «Battle of Britain» –ble Glasgow Rangers for sterke etter to 1-2-tap.

23-åringen Gary Speed presenteres over fire sider. På tross av ung alder har han allerede 145 kamper for klubben. Waliseren spås en lys fremtid.

Jens Lien (38 år fra Langhus) og LarsReidar Rasmussen (14 år fra Lødingen) er medlemsportrettene.

Tekst Per Inge Sjøvold og Kjell Bjørn Vinje

TPN for 20 år siden

Nr. 111 – Oktober 2002 (64 sider)

Nr. 112 – Desember 2002 (80 sider)

I oktober-utgaven kommer det frem at LUSCOS opplever en nedgang i medlemstallet – fra over 3.800 i vår til ca. 3.400 på høsten. Denne TPN-utgaven sendes derfor «bredt» også til ex-medlemmer i håp om å få flere til å betale kontingenten, skriver redaktør Sverre Røbech.

Nykommerne Paul Okon, Nick Barmby og Teddy Lucic presenteres, mens Belfrey Pub i Lille Grensen lanseres som den nye Oslo-basen. Tor Dalen med familie er på plass i Leeds - og Tor leverer sin første TPN-rapport som Leedsboende.

Ikke lystig lesing i desember-utgaven heller. Laget sliter tungt på banen, mens både LUSCOS og fotballklubben

sliter med finansene. LUSCOS har 10.590 kroner i minus, mens Leeds United har et sjokkerende underskudd på hele 34 millioner pund.

Medlemsportrettet er velkjente Tore Pedersen (som nå har blitt 33 år), kjent fotballproff, landslagsspiller og ikke minst lidenskapelig Leeds-fan.

TPN for 10 år siden

Nr. 172 – Oktober 2012 (84 sider)

Nr. 173 - Desember 2012 (100 sider)

Kurt Olav Helle har fått LUSCOS’ reisestipend, leser vi i TPNs oktober-utgave. Velkjent og kjær for mange etter utallige artikler i TPN. Lonevågens store sønn er klar for sin første tur for å se Leeds. Kurt-en har også et leserinnlegg fra turen og opplevelsen på trykk.

Tobias Kobberød (19 år, fra Trondheim) er i Nettmøtet.

TPNs desember-utgave er også et «reisespesial». Formann Rune Roalsvig deler sine 10 mest magiske høydepunkter fra sine mange Leeds-turer. På Runes topp-plass er ligaseieren i 1991/92 og feiringen i byen etterpå.

Leeds får ny eier. GHF Capital overtar klubben fra 21. desember. TPN har en eksklusiv prat med påtroppende styreformann, Leeds-fødte David Haigh.

Ottar Kvalheim (48 år fra Molde) er i Nettmøtet.

MEDLEMSSEKRETÆREN INFORMERER

Kontingenter

Hovedmedlemmer:

i Norden: kr 295,-

i Europa: kr 395,-

i Verden: kr 495,-

Familiemedlemmer: kr 30,-

Regler for familiemedlemskap:

• Medlemmene må være i familie eller ektefeller/samboere

• Medlemmene må bo på samme adresse

• Familien må også ha et ordinært medlemskap (Hovedmedlemskap)

Familiemedlemmer mottar ikke medlemsbladet, men de får sitt eget medlemskort.

Innmeldinger

Medlemssekretær

Telefon: (+47) 92410603

E-post: reitan@leedsunited.no

LUSCOS kommuniserer med medlemmene gjennom dette medlemsbladet, via vår hjemmeside (www.leedsunited.no) og på Facebook (www.facebook.com/LUSCOS).

I tillegg sender vi sporadisk ut eposter med praktisk informasjon (bl.a. sender vi ut informasjon hver gang vi publiserer en ny episode av vår populære podcast). I dag har vi epostadresser til nesten 90% av våre medlemmer, men vi ønsker fortsatt å øke dette antallet.

Dersom du ikke har mottatt noen eposter fra oss i løpet av de siste månedene, send en kjapp melding til: medlemsservice@leedsunited.no

Av kapasitetsmessige årsaker ber vi om at mest mulig kommunikasjon skjer på epost.

Dersom man ønsker å melde inn familiemedlemmer, eller kjenner noen som ønsker å melde seg inn som hovedmedlem, gjøres dette ved å bruke vårt elektroniske innmeldingsskjema. Link til innmeldingsskjemaet finnes på forsiden av vår hjemmeside, www.leedsunited.no.

Avtalegiro

Vi har opprettet mulighet for å benytte Avtalegiro for betaling for medlemskapet.Når du betaler i nettbank vil du få forslag om å opprette avtalegiro for senere betalinger til LUSCOS. Ved å benytte denne muligheten letter du vårt (og ditt) arbeid ved neste års fakturering.

De som mottar faktura på epost, vil finne en link til medlemssystemets nye tjeneste, Gnist, nederst i eposten. Gjennom Gnist kan man velge å betale medlemsavgiften med Vipps eller Bankkort. Dette kan være spesielt praktisk for våre utenlandske medlemmer.

Betalinger fra utlandet

Dersom man av en eller annen grunn ikke får brukt Gnist til å betale (se info ovenfor), kan man fortsatt betale til vår bankkonto:

Bank: Nordea Bank Abp, filial i Norge

IBAN nummer: NO64 6365 0560 711a

SWIFT: NDEANOKK

Postadresse: LUSCOS, Postboks 122, 1483 Hagan

Bankkonto: 6365 05 60711

Medlemskapet i LUSCOS gjelder fra 1. juni hvert år, og fornyes fortløpende.

Rune B. Reitan

MEDLEMSFORDELER

Tilgang til fellesturer

Det blir arrangert 1-3 fellesturer til Leeds i regi av LUSCOS hver sesong. Her vil LUSCOS lage ferdig opplegg hvor det bare er å ta med bagasje og pass, og møte opp på flyplassen (Gardermoen). Turen vil dekke alle kostnader som fly fra Oslo, transfer fra flyplass til Leeds, hotell og kampbillett, samt en felles middag og lunsj. Det vil bli arrangert lunch med omvisning på Elland Road - som regel med exspillere. Reiseleder fra LUSCOS er med hele turen.

Hospitalitybilletter

Leeds United har skiftet billettsystem, noe som medførte at det ble slutt på ikke-personlige medlemskap. LUSCOS mistet derfor muligheten til å fornye og deretter låne ut de 25 medlemskapene vi har hatt de siste årene. Som en erstatning for dette gikk vi til innkjøp av 12 plasser på Leeds Lounge for alle hjemmekampene denne sesongen. Disse har vi solgt til LUSCOS-medlemmene i to bolker, den siste i september. Interessen for disse billettene var stor, og med unntak av kampen mot West Ham 4. januar ble alle billettene solgt.

Du kan lese mer om kjøp av hospitalitybilletter direkte hos klubben her: tickets.leedsunited.com/hospitality

Reisebyråavtale med Egencia

LUSCOS har avtale med reisebyrået Egencia. Dette betyr at LUSCOS’ medlemmer kan bruke reisebyrået til samme betingelser som en bedrift. Husk at dette gjelder for alle reiser du ønsker å gjøre privat.

Bruk din e-postadresse som er meldt inn til LUSCOS som brukernavn på www.egencia.no. Finner du ikke ditt navn så gi beskjed til: jomar@leedsunited.no.

Husk å legge inn all personlig informasjon som medlemskap i flyselskapenes bonusordninger etc.

Rabattavtaler i Leeds

Mariott Hotell

En kode som gir spesialpriser på overnatting på Marriott hotell. Rabattavtalen ligger inne i portalen til Egencia hvis du booker der.

Rabattkode: LUA.

Adresse: 4 Trevelyan Square, Boar Ln, Leeds LS1 6ET Tlf. +44 113 236 6366

Clayton Hotell

Ved bestilling, send e-post merket LUSCOS til reservations.leeds@claytonhotels.com og du får beste pris på Clayton inkl. frokost. Spesialpriser for gruppebestillinger.

Adresse: 7 City Walk, Leeds LS11 9AT

Tlf. +44 113 234 2340

Ibis Styles Hotel

Ved gruppebestilling, send e-post merket LUSCOS til H9687-re@accor.com og dere får beste pris inkl. frokost (kontinental).

Adresse: Merrion Centre, Wade Ln, Leeds LS2 8NJ

Tlf. +44 113 831 4530

Jurys Inn

Her fås hhv. 15% og 20% rabatt på beste pris inkl. frokost for 1 eller 2-døgns overnatting. Promokoden for 1 døgn er Football1 og for 2 døgn Football2. Kodene brukes på jurysinns.com eller ved å ringe og oppgi kode når du booker.

Adresse: Brewery Place, Brewery Wharf, Leeds, LS10 1NE

Tlf. +44 113 283 8800