TPN 221

Andreas Milde Redaktør

EN GREI START-STOPP PÅ SESONGEN

Sist man holdt på med avlysninger og lange opphold uten Premier League-kamper var det pandemi, og man trodde det var lenge til man skulle oppleve noe sånt igjen. Men så går Dronning Elizabeth II bort, 96 år gammel, og England går ut i landesorg. Hjemmekampen mot Nottingham ble først kansellert på grunn av sorgen, og så ble Manchester United-kampen avlyst på grunn av lite tilgjengelig vakthold/politi. Og så er det landslagspause ... det ble med én kamp på oss i hele september, gitt.

Well, well, well, what can you do? Vi har uansett laget et magasin, som dog ble litt forsinket på grunn av produksjonen av medlemskortene, men nå er det her like fullt. Det er som vanlig godt å være i gang med en ny sesong, og ikke minst at vi fortsatt kan kalle oss et Premier League-lag. I tillegg har vi gjort noen småjusteringer på magasinet vårt, selv om du nok lett kjenner oss igjen. Det er noen justeringer her og der, du får se om du får øye på dem.

I denne utgaven presenterer vi alle de nye spillerne som har kommet inn portene på Elland Road, og det ble ganske mange av dem til slutt. Og, som dere sikkert har sett på forsiden av denne utgaven, ser vi også ekstra nøye på vår nyankomne amerikaner (én av dem, si) – Brenden Aaronson. The Medford Messi har tatt Leeds og Premier League med storm, og vi kan ikke vente med å se hva slags herjinger han viser frem denne sesongen.

I tillegg har vi vært med på podcast-innspilling hos gjengen i The Square Ball, fått solstikk og kommet med et i overkant optimistisk tabelltips, snakket med Kasper Wikestad etter hans første besøk på Elland Road noensinne, og selvfølgelig masse, masse, masse mer.

Leeds startet sesongen godt, og selv om de siste tre kampene endte med tap – uavgjort – tap når dette skrives, er det ingen tvil om at det lurer en slags optimisme langt der inne. La oss håpe den holder seg der sesongen ut, det har vi vel fortjent? Jeg syns det.

God lesing.

Leeds United Supporters Club of Scandinavia

Postadresse: Postboks 122, 1483 Hagan

Org nr. 982 75 5697

STIFTET

August 1980

MEDLEM AV

Supporterunionen for Britisk Fotball

ÆRESMEDLEMMER

Eric Carlile (RIP), Aril Bekken, Eddie Gray, Peter Lorimer (RIP), Thorbjørn Lerfald og Ray Tørnkvist

LEDER

Anders Palm +47 992 87 316 // anders@leedsunited.no

STYRET

Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no

Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no

Terje Dahl - terje@leedsunited.no

Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no Stian Gundersen - stian@leedsunited.no

VARAMEDLEMMER

Håkon Landro og Pål Stiklestad

REDAKTØR

Andreas Milde +47 938 70 001 // andreas@leedsunited.no

THE PEACOCK NEWS

Medlemsblad for LUSCOS. Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller Leeds United sine.

MEDLEMSTALL

8.151 (herav 7.828 betalte) pr. 14/9-2022

FOTO

Private bilder og Andrew Varley

LAYOUT

Christine Rismoen // www.puffaris.no

TRYKK

BK Trykkpartner AS, Trondheim

OPPLAG

7.000

Spillerprofil:

The Medford Messi har tatt Leeds-fansen og Premier League med storm. Vi ser nærmere på oppvekst og bakgrunn til vår alles nye favorittspiller.

Noen er kanskje misfornøyd med transfervinduet, men det er ikke vi. Det har kommet ekstremt mye kvalitet inn dørene på ER, og vi presenterer alle de nye spillerne som er på plass.

Svend Anders har fått være med gjengen I The Square Ball inn i studio, og TPN får se hvor og hvordan den populære podcasten spilles inn direkte etter kamp.

TPN møter: The Square Ball

FORMANNENS SPALTE

Ny sesong i gang!

Da er vi i gang med en ny sesong i Premier League. Sesongen startet ekstra tidlig grunnet vinterpausen for VM i fotball som går av stabelen 20. november til 18. desember.

Selv om det er pause i fotballen på sommeren så er det ikke stille rundt Leeds United. Forberedelser til ny sesong starter når terminlisten blir lagt ut. For min egen del betyr det planlegging av turer samt en del kontakt med klubben for å forberede ny sesong. I juli startet «pre-season» og det er alltid spennende å følge eventuelle aktiviteter i overgangsmarkedet.

Fra 8. til 9. juli var jeg så heldig å være med på Leeds-treff i flott sommervær i Arendal. Her møttes over 100 Leedssupportere fra fjernt og nært. Det er så mange bra Leeds-folk og alltid fint å bli kjent med nye mennesker. Det var ekstra hyggelig å møte Frank Strandli på arrangementet. Han var den første norske spiller i Leeds United og det var artig å høre om hans historier fra perioden i klubben. Takk til Terje Ulven, som var primus motor for arrangementet, jeg storkoste meg og kommer gjerne igjen!

LUSCOS hadde årsmøte 16. august, som også denne gangen ble avholdt digitalt. Selve møtet ble godt gjennomført og undertegnede takker for tilliten og er med som leder i to nye år. Jeg vil også få takke de som gikk ut av styret, Ole Sårheim og Terje Ulven, for fin innsats i sine perioder. Velkommen til de nye varamedlemmene Håkon Landro og Pål

Stiklestad, det er spennende med litt nytt blod inn i styret av LUSCOS.

LUSCOS er til for medlemmene og styret skal den neste perioden arbeide med å hjelpe enda flere med å komme til Leeds for å se fotball på Elland Road. Vi har denne sesongen kjøpt 12 sesongkort til Leeds Lounge som vi selger til selvkost til medlemmene. Dette har vist seg å bli veldig godt mottatt og alle kampene ser ut til å bli solgt ut. Vi har også arbeidet sammen med LUSC for å få til egne billettkvoter for utenlandske avdelinger. LUSCOS fikk tildelt Arsenalkampen i oktober og vår kvote på 30 billetter ble solgt ut til medlemmene på knappe 2 timer. Vi skal arbeide for å få til flere kamper, men dette er et forsøks-år fra klubben sin side så vi får se hva det blir til fremover.

LUSCOS har denne sesongen valgt å sponse vår egen spiller – norske Leo Hjelde. Det blir spennende å følge hans fremgang denne sesongen. Han er definitivt med i førstelagstroppen, til tross for sin unge alder.

I overgangsvinduet ble Kalvin Philips og Raphinha solgt for å finansiere nye spillere. Vi ønsker de to lykke til i nye klubber og takker for innsatsen for vårt kjære Leeds United. Et varmt velkommen til alle nye spillere, som det blir spennende å følge fremover.

Leeds United har startet sesongen blandet. Det var en flott opptur å slå Chelsea 3-0 hjemme på Elland Road,

men en tung tur til Brentford og tap 5-2. Jeg synes flere av de nye spillerne har kommet godt i gang, da spesielt Aaronson og Adams som har tilført mye på midtbanen. Jesse Marsch har etablert en ny trenergruppe og har fått tid til å forme laget i større grad enn på slutten av forrige sesong. Det blir spennende å følge laget fremover og jeg har håp om at vi kan etablere oss i midtsjiktet av Premier League.

Når dette skrives, er vi midt i en ufrivillig fotballpause grunnet dronning Elizabeth II sin bortgang. Litt av en bragd å sitte som dronning i 70 år. Tenk på hva hun har opplevd av utvikling både samfunnsmessig og ikke minst teknologisk. Hun har også fått med seg storhetstiden til Leeds United og alle «ups and downs». Nå blir det en konge på tronen i Storbritannia og vi ønsker Charles III lykke til i sitt embete.

Jeg vil slutt ønske alle nye medlemmer velkommen, samt takk til dere som fornyer år etter år. Ta vare på deg selv og dine, og støtt oppunder lokale aktiviteter. Fotball er gøyest å se sammen med andre supportere!

Marching on together!

Anders Palm Leder LUSCOS anders@leedsunited.no

The Medford Messi

The Medford Messi stjeler oppmerksomheten vår umiddelbart på banen, spillestilen er intens, han leser spillet med gudbenådet blikk, og løpene hans river motstandere i filler. Han kan vende på femøringen, med verdens letteste føtter, og rykket hans de første meterne krever det ypperste av verdens aller beste forsvarsspillere for å holde følge. Og likevel klarer de det ikke. Brenden Aaronson er en hensynsløs killer i uskyldsren, hvit drakt.

Da Leeds åpnet sesongen hjemme mot Wolverhampton fikk mange sitt første møte med amerikaneren, og alle får svare for seg selv, men spøkene satt nok løst foran tv-skjermene om at Aaronson må få i seg mengder av østerriksk energidrikk fremdeles: Unggutten var overalt, intens i presset, nærmest utrolig kvikk og involvert i alt framover i banen.

Endeløse sprinter, jaging og løp betalte seg på beste vis. Med et kvarter igjen, med uavgjort på tavlen, stormet han nok en gang inn i motstanderens 16-meter med full intensitet og jaget inn seiersmålet som sikret 3 poeng og full kok på Elland Road. Selv om målet til slutt ble tilskrevet Aït- Nouri som selvmål, vet vi alle at det var Aaronsons mål.

Han stopper aldri

Etter maktdemonstrasjonen mot Chelsea i slutten av august sa Jesse Marsch at gutten er “non- stop. Han er nådeløs. Og han er veldig intelligent.” Marsch kjenner åpenbart Aaronson fra tidligere; det var Marsch som satt i trenerstolen da Aaronson flyttet ut av barndomshjemmet over dammen og til lille, store Salzburg i januarvinduet 2021. Sammen med Tyler Adams er de tre Leeds’ amerikanske trekløver, og helt sikkert med en felles, innbitt målsetting om å gjøre briters uaffekterte skuldertrekk over amerikanske soccer-ferdigheter til skamme. “Dette viser hele verden at amerikanere også kan spille fotball”, sa unggutten selv etter Chelsea- kampen.

Felles for alle tre er også at de har bakgrunn i det omfattende Red Bull-systemet, som skaper konglomerat-tendenser i europeisk fotball, men som samtidig forsyner Leeds United med akkurat det de trenger for å stige opp av asken etter at laget nesten brant broene til Premier League i fjorårssesongen.

“Du ser han blir bedre. Han har vokst fra uke én til uke to, fra uke to til uke tre. Hvis han fortsetter slik har han potensialet til å vokse seg virkelig stor”, attesterer Marsch.

Soccer

De som følger amerikansk fotball – “soccer” altså – har sett sporten vokse både sportslig og publikumsmessig de siste årene, og mange forventer at amerikanerne kommer til å prege både landslagsfotballen og den europeiske klubbfotballen i årene som kommer. Og det er basert på realitetene, vi kan jo også nå, med The Medford Messi, se at det finnes amerikanere vi ønsker på laget i verdens beste liga. Faren hans var halvprofesjonell i mange år før

På Elland Road skinner en 21 år gammel amerikaner om mulig enda sterkere enn de nye flomlysene.

Tekst Christian Paulssen

Major League Soccer ble etablert i 1996, og startet det som i dag heter Real Jersey F.C. i hjembyen Medford, New Jersey.

Rusty Aaronson, som faren heter, er i dag daglig leder i klubben, og har dessuten startet et fotballakademi med fasiliteter som Brenden og lillebror Paxten benyttet til fulle da all vanlig fotballtrening ble lagt på is under pandemien. Men det startet i kjelleren, fortalte Rusty til The Athletic: “Når du ser på Brenden spille, hvordan han vender, hvordan han alltid er i bevegelse i mottaket sitt, og hvordan ballen liksom alltid bare blir med rundt; det er fra oppveksten i kjelleren, når gutta spilte barbeint mot hverandre”.

Han peker på at selv om Paxten er noen år yngre, var han i svært liten grad innstilt på å være bak storebror Brenden. Denne konkurransen mellom dem var alltid til stede, og har drevet dem framover i utviklingen, mener faren. “Det er lite som matcher intensiteten til to brødre som kjemper mot hverandre”, ler han.

Denne leken holdt brødrene på med mens resten av fotballen var stengt ned i USA våren 2020. I pappas

akademi. “Brenden kom tilbake da fotballen tok til igjen, og han var én av bare noen ytterst få som så bedre ut da de kom tilbake”, sier Jim Curtin, sjef i Aaronsons tidligere klubb Philadelphia Union. “Han bare fløy. Og det skal han ha full ære for selv, han har drevet nivået sitt framover på egenhånd, og den besluttsomheten har ført ham dit han er i dag”, legger han til.

Gråtende i baksetet i bilen

Som mange fotballspillere som ender med å bli gode, finnes det også med Brenden Aaronson en bakgrunnshistorie som peker mot at han opplevde en viss motgang som ung, og en suksesshistorie om hvordan han kjempet gjennom motgangen og blitt den han er i dag. Brenden var svært liten av vekst lenge, og det hjalp ikke at trenerne hans ville matche ham mot lag og spillere som var eldre enn ham. “Det var noen ganger der jeg bare ville ta ham ut av laget, finne et nytt lag. Hvor han kunne få ha ballen litt mer, spille med aldersgruppa si, og oppleve litt mestring. Men han ville ikke ha noe av det; han nektet. Han ville bare fortsette å kjempe”.

“Og sånn er det med Brenden. Jeg tror han er annerledes. For ham var det uker, måneder, år hvor han ikke var god nok. Ikke var stor nok. Ikke var sterk nok”. Brenden slo for alvor gjennom i Philadelphia Union sesongen 2019-2020, kom på årets lag i MLS og ble for første gang kalt opp til seniorlandslaget for USA. Unggutten fra Medford, New Jersey, ble raskt døpt The Medford Messi for farten og involveringene med ball offensivt. I pressen ble det snakket om hvor fort han hadde kommet opp som spiller, hvor raskt han hadde tatt nivået. Men han ler bare av pressens påstander: “De skulle sett meg da jeg var 16, gråtende i baksetet i bilen”. Han glemmer ikke den motstanden gjennom oppveksten, mener faren, alt han måtte kjempe seg gjennom for å henge med. “Det er det som er annerledes med ham”.

En nådeløs killer

Da fotballen i USA tok til igjen sommeren 2020, var Aaronson i form, han fikk sjansen, og han tok den. MLS is Back var en komprimert serie som skulle sørge for at kampene som ikke hadde blitt spilt under nedstengingen skulle kunne gjennomføres, litt på samme linje som at Championship holdt på langt utover sommeren samme år. Og MLS is Back ble preget av Aaronson, han ble lagt merke til, og

snart var han på listene til europeiske klubber. Philadelphia Union fikk bud fra tysk Bundesliga, fra skotsk Premier League, fra belgisk Jupiler Pro League. Og fra Salzburg. Nevnte Jim Curtin var personlig venn av Jesse Marsch, som da var hovedtrener i Salzburg, og sportsdirektøren i Union, Ernst Tanner, hadde tidligere jobbet i den østerrikske klubben.

Båndene mellom klubbene var åpenbare, men de sterkeste kreftene i spill var likevel at Salzburg spilte fotball med et pressystem som lignet det Aaronson kjente fra Union, og at det samtidig ville være en god arena å bli kjent med europeisk klubbfotball

på. Bra nivå, men ikke tyske krav som i Bundesliga. Jevnlig europacup-spill, og ikke minst – man kan ikke unngå å tenke at Salzburg er et godt sted å utvikle seg som ung spiller, når man ser på listen av spillere som har vokst seg store der: Haaland, Sadio Mane, Dayot Upamecano, Naby Keita. “Bare se på alle de unge spillerne som går gjennom denne klubben”, sa hovedpersonen selv mens han spilte i Salzburg. “Det er en vinnermentalitet her, en vinnerkultur, og det er viktig for meg”.

Philadelphia Union- trener Curtin nyanserer bildet av mentaliteten til Aaronson: “Han ser kanskje ut som han hører mer hjemme i et boyband enn i en Champions League-kamp, men når han går ut på banen og fløyta blåser, da er han nådeløs, en “killer”. Han er rett og slett hensynsløs”. Curtin vekter det samtidig mot hvordan Aaronson er utenfor banen, i garderoben, med en historie fra Salzburg-tiden: “Samtidig elsker lagkameratene ham. Jesse (Marsch, journ.anm.) fortalte meg at hele laget liksom er forelsket i ham, de heier på ham som om han er maskoten deres. Og nå er han en av de beste spillerne deres”. Vel, det var bare inntil Leeds hvileløst jaktet ham gjennom et halvår og fikk has på ham så snart Premier League-tilværelsen var sikret sist mai.

Underbemannetpå midten

Mange satte spørsmålstegn ved at Leeds ikke pushet på for en annen midtbanespiller da budene på Aaronson ikke førte noen vei sist januar. Da var det fremdeles flere dager igjen av overgangsvinduet, i en sesong som utviklet seg til å bli langt mer kriseartet enn forventet, og mange mente mye om hva Leeds burde og måtte gjøre på overgangsfronten. Skulle man ikke forsøke å slå til på en annen spiller, nestemann på Ortas uendelige lister?

I Mateuzs Klich hadde Leeds funnet uendelig frelse i flere sesonger. Hans intuisjon og hans styrker som spiller var avgjørende i jakten på opprykk tilbake til Premier League og i første sesong tilbake i øverste sjikt. En god press-spiller med pasningsfot og enorm forståelse, som ofte falt tilbake i banen for å hjelpe Leeds med å kunne spille seg gjennom den midtre tredjedelen av banen. Klichs bidrag gjorde det mulig for Leeds å utnytte den iboende farten i laget til å bryte gjennom ledd, særlig mot strukturerte lag i etablert forsvar. Forrige sesong ble ikke Leeds like positivt preget av Klichs tilstedeværelse, og alderen hans tilsa at på lang sikt måtte klubben ha alternativer.

Det var synlig for alle gjennom fjorårssesongen at Leeds kunne trenge forsterkning på offensiv midtbane. Chelseas Conor Gallagher var jaktet av Leeds sommeren i forveien, men endte på et svært vellykket lån i Crystal Palace. Ortas lister var nok lange, men det er ting som tyder på at det stod to streker under Aaronsons navn. I ham får Leeds mange av kvalitetene Klich har bidratt så solid med, og bygger fundamentet i Leeds’ spill tydelig videre.

Strategi og grunnmur

Dette understreker bildet vi har av Leeds’ overgangsaktiviteter. Den sportslige ledelsen, under kyndig og entusiastisk føring av sportsdirektør

Victor Orta, styrer langt på vei de langsiktige planene for spillergruppa. På samme måte som det fantes planer for hvilke trenere som kunne være aktuelle for å erstatte Bielsa – når tiden for å erstatte ham en gang måtte komme. Den tiden kom, og endret på ingen måte planen om å hente inn nettopp den 21 år gamle landslagsspilleren fra USA. På samme måte var Jesse Marsch ingen tilfeldig erstatter for Bielsa sist februar; det er mange ting som tyder på at Leeds hadde hatt mannen øverst på listen i lengre tid, og det er også sannsynlig at klubben hadde gjort et fremstøt etter sesongslutt sist sesong uansett.

Klubbens strategi har fått røtter langt ned i systemet i Leeds. Uavhengig av Bielsa, som signerte kontrakter ett år av gangen, implementerte man en svært synlig filosofi og spillestil helt ned til de laveste aldersgruppene. Det gjennomsyrer klubbstrukturen,

og understreker at selv om Bielsa endte med å måtte gå, ønsket man å unngå en dramatisk endring i denne filosofien. Den bærer klubbens utvikling videre, og bygges opp som en underliggende suksessfaktor. Man blir oppdratt i Leeds. Litt som man i norsk skole skal bli “gagns menneske”, blir man i Leeds oppdratt, formet og utviklet til å puste, spise, sove og spille Leeds-ball. I en hypermoderne tid i fotballen hvor lojalitet og tilhørighet stadig virker å viskes ut til fordel for raske løsninger både på trener- og spillersiden, jobber Leeds United for å bygge en fotballklubb med en så solid grunnmur at den til og med skal tåle å sparke nestor og gudfar for klubbens gjenreisning, samt flere av hans viktigste bidragsytere. Da bygger man lojalitet og tilhørighet samtidig. Og hvis klubben mente Aaronson passet inn i januar, skal han passe like godt inn i august, under ny trener.

Intens

Aaronson ble hentet til Østerrike som 19-åring, og ble på ingen måte forsiktig introdusert til laget. Både i hjemlig liga og i Europacup- kamper ble amerikaneren kastet inn i det. Red Bull Salzburg spiller med høyt fokus på ballinnehav, og med krevende offensivt press når de ikke har ball selv. Og han leverte varene umiddelbart. I en gjennomsnittlig kamp legger Aaronson bak seg 10.7 km, og viser med det til tall som er blant de aller høyeste på tvers av toppligaene i Europa, og som definitivt appellerer til Leeds’ type fotball. Press-spillet hans er allerede bemerket, og med et gjennomsnitt på 28.6 intensive ballpress per 90 minutter er tallene hans fra Salzburg helt oppe i de aller øverste prosentene av spillere i europeisk fotball og åpenbart meget bemerkelsesverdig.

Det er ikke slik at han nødvendigvis er enorm på forsvarsspill, men intensiteten i presset hans hjelper laget enormt med å gjenvinne ballkontroll. Til midtbanespiller å

være viser statistikkene til relativt lave pasningstall, med snitt på under 30 pasninger per kamp. Og han er ikke særlig progressiv i pasningsspillet, med få langpasninger gjennom ledd og ut i åpne rom i andre deler av banen, og som altså endrer hvor i banen laget angriper. Men så er det heller ikke denne typen pasninger hans type spiller skal bidra med. Lik

nevnte Klich velger oftest Aaronson korte pasninger i link-up spill med medspillerne som er nærmest, for å komme unna presset og gjøre det mulig for laget å flytte opp og gjennom banen. Det som derimot skiller klinten fra hveten her, er at Aaronson er meget god på å motta nettopp progressive pasninger. Det betyr at han er god på å søke ledige rom offensivt og ønsker å motta ball her i driv framover. Her skiller vi ikke mellom Klich og klint, både Aaronson og Klich er meget gode i denne delen av spillet - vinne tilbake ball, distribuere kort og sikkert, for så å gjøre seg tilgjengelig i rommene framfor ballfører.

Premier Leagues

Formel 1-lag

Vi har alle sett det i sesongåpningen. Maktdemonstrasjonen mot Chelsea i august var mer enn man kunne forvente, men Thomas Tuchels menn ble etter hvert flere numre for små i møtet med Leeds. Midtbanekampen var helt avgjørende for hvordan utviklingen gjennom 90 minutter gikk. Med intensiteten til Tyler Adams og Brenden Aaronson kunne Leeds lykkes i å destabilisere posessionspillet til Chelsea, og på bare små øyeblikk fullstendig vende spillet og skape farligheter bakover for Londonlaget når de mistet ballen.

Denne delen av spillet til Aaronson er særlig interessant, fordi han med den intensiteten og valgene han tar blir en helt avgjørende nøkkel i spilleplanen til Marsch’ Leeds. Eksemplene på hva som lykkes er mange i akkurat Chelsea- kampen, men felles for mange situasjoner som endte med farlige spillvendinger til fordel Leeds, var at midtbanens press tvang fram flere ballmist hos motstanderen. Og der kommer Aaronsons største styrker til syne: han følger opp det intense presset med framoverrettet blikk og god oversikt. Han finner umiddelbart en medspiller, som oftest med en kort pasning, før han går på løp i ledig rom framover og er spillbar før motstanderen har rukket å omgruppere forsvaret sitt. Her snakker vi om ferdigheter som mange gode fotballspillere har, og som alle kan anerkjenne verdien av. Men kombinasjonen av Leeds’ helhetlige spillestil med intenst press, og hvordan Aaronson kan gjøre disse avgjørelsene og bevegelsene kanskje raskere enn de fleste av sine kolleger, gir Leeds et helt konkret og meget effektivt våpen. Hvis Leeds er Premier Leagues Formel 1-lag hva gjelder fart og intensitet, er Aaronson drivstoffet som med eksplosjoner får stemplene til å gå.

En uslepen diamant

Men samtidig er det åpenbart at Leeds har kjøpt et talent, hvor det er flere deler av spillet han kan og bør utvikle seg videre i. Offensivt kommer han relativt ofte til avslutninger, sammenlignet med hvor mange ballberøringer han har per kamp, og er svært villig til å komme på dype løp inn i motstanderens boks. Men statistikken fra seniorkarrieren hans viser at han skaper nokså lite for seg selv, både målt i antall sjanser han kommer seg til og målt i antall progressive føringer av ballen. Det siste handler altså om driv med ball, hvor langt han kan ta den med seg og hva han kan skape gjennom dette, og vises kanskje tydeligst i tallene ved at spillere i hans rolle ofte produserer flere målgivende pasninger. Her

lever han på en måte ikke helt opp til tilnavnet hjemmefra, The Medford Messi, og det er kanskje her han skiller seg mest fra Bob Klich, som scorer høyt på statistikker over skapte sjanser. Aaronson er best der han har medspillere tett på og tilgjengelig i det offensive spillet, hvor det offensive bidraget hans ikke må være avhengig av hans evne til selv å drive og drible forbi motstandere og sette opp avslutningsmuligheter for seg og medspillerne.

Man kan kanskje undre seg litt over disse tallene, for Aaronson ser jo ut til å være involvert i det meste framover i banen for Leeds. Ser man litt nærmere legger man raskt merke til at han veldig ofte er involvert fordi han gjør en så enorm jobb som press-spiller når Leeds forsøker å gjenvinne ballen, og fordi han er så god i link-up-spillet som ofte følger når Leeds vinner tilbake ballen og

umiddelbart søker framover i banen. Det er liten tvil om at det er de delene av Aaronsons spill som kanskje kan utvikle seg mest, progressivt driv med ball og antall sjanser han skaper for seg selv, samtidig er det situasjoner han med sin type spill vil få svært mange muligheter til å utvikle. Om han og Leeds lykkes med det, vil Aaronson virkelig kunne bli en maktfaktor Premier League og i europeisk målestokk.

En killer i hvitt

Med Bielsa ute, Phillips i Manchester og Raphinha i sitt drømmeland, står Leeds United likevel ubeseiret etter sesongåpningen, og Jesse Marsch har kanskje en gang for alle feiet ut spøkelset av Bielsa med nedsablingen av Chelsea på Elland Road i august. Midt i laget, på så mange måter, er The Medford Messi nå hensynsløs killer i uskyldsren, hvit drakt.

Nye spillere i Leeds United sesongen 2022/2023

Det har skjedd mye med persongalleriet som beveger seg i gangene på Elland Road denne sommeren, og vi ser på hvilke nye fjes som har kommet inn i spillertroppen.

Tekst Andreas Milde

Rasmus Kristensen

Brenden Aaronson

Ikke bare fordi stallen i utgangspunktet var altfor tynn, men også fordi to av klubbens mest profilerte spillere – Kalvin Phillips og Raphinha – hadde pakket Louis Vitton-toalettmappene og reist videre til nye utfordringer.

Når denne introduksjonen skrives ropes det fortsatt høylytt etter en spiss og en venstreback, men når jeg er ferdig med artikkelen får vi se om det har kommet inn noe vi supportere kan være fornøyde med.

Personlig følte jeg klubben gjorde alt veldig riktig i starten sommeren, og de aller fleste problemene ble raskt adressert. Alle som stod på ønskelisten ble hentet inn, bortsett fra belgiske Charles De Ketelaere, som gikk til Milan etter en transfer-saga som dro ut altfor lenge.

Som kjent kommer aldri alle til å være helt fornøyde med alt, men når vinduet nå er stengt, så kan vi vel si at vi fortsatt roper etter en venstreback og en spiss.

Her kommer en presentasjon av de nye spillerne som har kommet inn.

BRENDEN AARONSON fra RB Salzburg - Offensiv midtbane/Angrep

Da Aaronson ble bekreftet som Leeds United-spiller kom det ikke akkurat som noen overraskelse. Mange trodde han skulle komme allerede i januar, da Leeds helt åpenlyst forsøkte å hente han før transfer deadline gikk ut. Men RB Salzburg var i Champions League, og hadde ingen planer om å selge. I juli gikk det dog greit, og sommerens første spillerkjøp var i boks. Aaronson er en kreativ, offensiv midtbanespiller, som allerede har vist sitt store potensiale. For oss Leeds-fans fikk han sin første scoring i sesongens første kamp mot Wolves, selv om Premier League vil det annerledes. Det er selvfølgelig vanskelig å si allerede nå, men jeg har på følelsen at amerikaneren kommer til å bli viktig for oss i sesongen som kommer.

Han kan fort se litt puslete ut ved første øyekast, men når dette skrives har han ikke hatt noen problemer med å komme seg forbi rutinerte PL-forsvarere. Han blir sparket ned en del, siden han er så rask, så det er jo fare for at det kan bli noen skader. Han kom fra RB Salzburg, hvor han har en fortid sammen med Jesse Marsch, og han er også landsmann med vår nye trener. Dette er en spiller jeg tror mange Leeds-fans vil bli veldig glad i.

Det ble kjapt en greie i mediene, både de offentlige og sosiale, at nå skulle Leeds kun handle fra Red Bullsystemet, siden Jesse Marsch kun hadde jobbet der. Og det er jo typisk at en trener henter gamle elever, men igjen så er ikke Red Bull-systemet det verste å hente spillere fra. De har oppfostret så ekstremt mange verdensstjerner, og de er kjent for sitt arbeid med talenter. Danske Rasmus Kristensen var et ukjent navn for mange, og han har vært litt utilpass i de første serierundene, men han endte faktisk på årets lag i Østerrike i sesongen som gikk. Han er rask, han er offensiv, og han kom til klubben for kun – om man kan si det om slike summer nå – ni millioner pund. Han er en hardhaus, og har allerede pådratt seg blåveis og bandasje på hodet, så vi håper Rasmus finner seg til rette i Leeds-forsvaret raskt.

Etter en sesong som endte opp langt fra hva man hadde forventet, var det langt på overtid å få inn noen nye fjes i klubben.

RASMUS KRISTENSEN fra RB Salzburg - Høyreback/Vingback

Sist gang Leeds forsøkte å kjøpe en spiller fra Bayern München gikk det ikke helt etter planen, da Michael Cuisance feilet på den medisinske testen i 2020, men denne gangen gikk overgangen noe bedre. Marc Roca var en stjerne i Espanyol da han slo seg opp i Spania, og vant U21 EM i 2019. Han dominerte midtbanen, og var en ettertraktet spiller.

Jonas Giæver fra fotball-podcasten La Liga Loca sier: Jeg tenker at det fotballhodet han har – hva angår posisjonering på midtbanen, og evnen til å forstå nøyaktig hva som trengs i form av temposetting – gjør at dersom jeg var Leeds-supporter, ville ikke jeg vært sånn enormt bekymra over at det er han som nok får litt av jobben med å erstatte Kalvin Phillips denne sesongen.

Enn så lenge har han vist mye av dette, og selv om årene i Bayern München ble litt «kastet bort» på grunn av deres enorme tropp, er det ingen tvil om at Leeds har fått en enormt god spiller her. En pasningsfordeler og leder på midten. Marc Roca kom for 10 millioner pund fra Bayern.

Nok en spiller fra Red Bull-systemet dette, og amerikaneren Tyler Adams kommer uten tvil til å bli en viktig brikke for oss denne sesongen. Han er kanskje den spilleren som kan ses på som en direkte erstatter av Kalvin Phillips, og i starten på sesongen har han operert som et nett foran forsvarsfireren, og løper som en metronom frem og tilbake, mens han plukker opp løse baller.

Han har jobbet med Jesse Marsch tidligere, både i New York Red Bulls og RB Leipzig, og Marsch skal ha vært veldig tydelig på at dette var en spiller klubben skulle ha inn denne sommeren. Som sagt, så gjort. Adams er en spiller som neppe kommer til å sanke mye målpoeng, men på den andre siden kommer han nok til hindre mange målpoeng for motstanderne. Som jo er minst like viktig.

Tyler Adams ble signert fra RB Leipzig til Leeds United for ca. 20 millioner pund.

23 år gamle Luis Sinisterra fra Colombia kommer løpende fra Feyenoord for ca. 21 millioner pund. Han hadde en helt enorm sesong for den nederlandske klubben i fjor, da han scoret 23 mål og hadde 14 assist på til sammen 49 kamper i alle turneringer. Feyenoord kom på tredjeplass i den nederlandske ligaen, og tapte til slutt finalen i European Conference League mot Bodø/ Glimt-dödaren Roma. Sinisterra ble også kåret til årets unge spiller i turneringen.

Det er uten tvil en veldig god spiller Leeds nå har i klubben, og selv om starten på sesongen ble ødelagt av en skade, har han i dag – 4. september – scoret mål i alle de tre kampene han har spilt så langt. Luis Sinisterra kommer helt klart til å bli en viktig spiller for Leeds United denne sesongen!

MARC ROCA fra Bayern München Midtbane

TYLER ADAMS fra RB Leipzig Midtbane

LUIS SINISTERRA fra Feyenoord Ving/Angrep

Marc Roca

Tyler Adams

Luis Sinisterra

JOEL ROBLES fra Real Betis Keeper

Med to så unge keepere som Leeds United har, i Meslier og Klaesson, har det lenge vært snakk om at klubben må få inn en mer rutinert målmann som kan være med på treingsfeltet for å lære og bygge opp våre to unge håp. Enter: Joel Robles.

Joel Robles kommer på free transfer fra den spanske storklubben Real Betis, og er ifølge Jesse Marsch ikke ment å direkte ta over plassen til Klaesson på benken. Det skal være sunn konkurranse om plassene, og Robles skal først og fremst være en trygg og god rollemodell på treningsfeltet og under kamper.

Robles har nok av kamper under beltet, og har stått både for Atletico Madrid, Rayo Vallecano og nevnte Real Betis, samt at han har Premier League-erfaring fra Wigan og Everton.

WILFRIED GNONTO fra FC Zürich Angrep

Det 18 år gamle italienske stjerneskuddet Wilfried Gnonto begynte så vidt å lage små skjelvinger våren 2022, da han debuterte på det italienske landslaget og briljerte i den sveitsiske ligaen med FC Zürich. Leeds hadde snust på han en liten stund allerede, men hadde vel i utgangspunktet tenkt at dette var et prospekt man kunne vente ørlite med å hente.

Grunnet mye rart som skjedde på Deadline Day, ble allikevel Gnonto hentet inn helt i siste sekund og er i dag Leeds-spiller. Han starter nok med U21-laget nå i høst, men jeg personlig har troa på at han vil få en del sjanser som innbytter på førstelaget i sesongen som kommer. Fyller 19 år i november, kom til Leeds for rundt 4,5 millioner pund og har vokst opp i akademiet til Inter Milano.

DARKO GYABI fra Manchester City Defensiv midtbane/Midtbane

Det var ikke så mange som hevet øyebrynene da denne overgangen ble annonsert, men det er ingen tvil om at Leeds United nå har et enormt talent på plass i klubben. Darko Gyabi ble enormt høyt verdsatt av Manchester City, og det ryktes at Leeds krevde å få Gyabi med på Kalvin Phillips-dealen hvis de skulle takke ja til overgangen.

Darko Gyabi kom for beskjedne 5 millioner pund, men for en uprøvd 18-åring må det være lov å si at det er ganske mye penger. Gyabi er helt klart tiltenkt en rolle på klubbens U21-lag, men vi håper også at den talentfulle unggutten får noen sjanser på førstelaget gjennom sesongen.

Wilfried Gnonto og Jesse Marsch

Derfor havner disse 15 lagene bak Leeds på tabellen

Etter den gode sesongstarten har skribent

Fikk et fnugg av håp med seier mot Villa i første runde. 0-7 og grisebank på de to neste. Det fortsetter nok der. Selv med ny trener.

Som nyopprykka skal de ha kred for å hente nye spillere, men her må man ha misforstått: Det hjelper ikke styrke benken hvis førstelaget fortsatt er for svakt. Her henger alt på Jesse Lingard og reservekeeperen til ManU. Klarer de seg?

Her sto klubben klar til å ta nye steg, utfordre topp seks – og så failer man helt. Hva skjer, Hammers? Her har man i skrivende stund ikke vunnet siden de møtte et fortapt Norwich i våres. Hvor lenge overlever Moyes?

Jo lenger Frank Lampard sitter ved spakene, jo sikrere er turen ned i Championship. Skjønt, kaos ellers i klubben bidrar jo ikke det, heller. Takk for følget i Premier League!

Hvor ufattelig kjedelig må det ikke være å holde med Southampton? Ligger mer stille enn en blindpassasjerer i nederste lugar på danskebåten. Holder seg flytende, stort sett usett, og drømmer om livet høyere opp.

Ulvene var hete en gang, men nå har det kjølnet. Gode spillere? Solgt! Dukker alltids opp en portugiser som kan dra nok poeng til å berge plassen, men hva skjedde med alle ambisjonene?

Det er grenser for hvor lenge Jamie Vardy skal bære L’ster, og nå gjør han det ikke lenger. Selv dansken mellom stengene orket ikke være mer og dro til varmere strøk i Frankrike. Uten seier på de seks første lukter det trøbbel!

Hypen er snart over for Stevie G, men de er bedre enn de dårligste. Watkins og Ings sikrer noen poeng. Blir de laget med flest røde kort i årets sesong?

En kan like et ærgjerrig, hardtarbeidende lag, og Vieira er en smart manager. Men tapet av Gallagher sitter ennå i, og selv om Zaha scorer noen mål, er det desto færre sympatipoeng der i gården. Slutt å film, mann!

20. Bournemouth

12. Crystal Palace

18. Leicester

15. Aston Villa

14. West Ham

13. Wolves

16. Southampton

17. Nottingham Forest

19. Everton

Svend Anders Karlsen-Moum fått solstikk og leverer deg her et oppgradert (?) tabelltips — basert på eliminasjonsmetoden.

11. Fulham

Mitrovic er god, han, skikkelig god, men man må jo ha 10 andre utpå der også! Ingenting imot godt lagarbeid, dog – årets beste av de nyopprykkede?

10. Brentford

6. Chelsea

En skulle tro at et så sterkt lag skulle utfordre City om gullet, særlig når eierne endelig er ærlige og redelige. Ydmykelsen på Elland Road var ikke ikke bare et blaff. Her må det spillerkjøp til, si! Potter inn sikrer nok Europa.

3. Tottenham

Du kødder ikke med Conte, bare spør Tuchel! Og så lenge Kane og Son har bena i behold, blir det poeng her. Mye poeng. Smart å få inn Perisic og Richarlison også. Er alle friske etter VM? Holder husfreden blir det medalje.

2. Arsenal

All ære for å knuse ManU, altså. Tar noen seiere med Toney på topp. Men det er grenser for hvor høyt man kommer med bare dansker på laget. Også tape mot Fulham, da!? Det gamle storlaget er nå bare det gamle laget. Passert 30 på Real Madrid? Trapp ned i Lancashire de neste fem årene og få fire mill. i uka for det! De beste med litt ambisjon vil heller spille for lag i Champions League.

9. Manchester United

8. Brighton

Boring Arsenal har gjenoppstått som Boring Brighton, men det funker fortsatt å tette igjen bak. Klarer de holde lufta inne i ballongen så svever de høyere enn noen kunne ha trodd. Men etter Potter, hva er igjen av Brighton da?

7. Newcastle

Hvem skulle tro at noen (eller, veldig mange) skitne oljepenger skulle snu Newcastle på hodet? Med dyktige Eddie Howe og ellers fred og ro blir det en morsom sesong for laget. Men med så mye penger rundt øra, må den gode stemningen ryke etter hvert.

5. Liverpool

Folk trodde ManU fikk en opptur med seier i tredje runde, men fakta er at Liverpool har mistet det. Tenk at det skulle rakne for Klopp! Gidder ikke Salah, og Jota er skadet, så blir dette krevende for medgangssupportere i rødt. Ta vare på dem, folkens. Det er mange av dem.

4. Leeds

Så var vi helt her oppe, da? Bare tre lag som tydelig skiller seg ut foran oss på tabellen. Og det får vi leve med, året etter vi akkurat berget plassen. Amerikanerne tar PL med storm, Meslier er en vegg, Rodrigo blomstrer endelig og Bamford/Gelhard klarer ikke la være score. Vi har kun PL å tenke på i år. Champions League 2023, vi gleder oss!

Jesus, for et lag Arteta begynner å få på plass i London. Martin er ikke 16 lenger, men Kaptein med stor K. Ungdommelig lag, proppfullt av talent. De eneste som kan utfordre Manchester City om gullet i år?

1. Manchester City

Haaland. De Bruyne. Edison. Kalvin. Oljepenger. Pep. Gull.

Mo Salah, Liverpool

Kalvin Phillips tipper vi blir Premier League-vinner denne sesongen

Lovende trio skrev under på nye kontrakter

Fremtiden er lys for Leeds United.

Leeds har under Andrea Radrizzanis eierperiode utvilsomt revitalisert klubbens akademi. Etter en første innhøsting hvor de fleste spillerne nå har gått videre til andre klubber, har klubben etter hvert identifisert og hentet inn en rekke store talenter med potensiale for Premier League-spill. Nå har tre av disse forlenget sine kontrakter med Leeds United.

Joffy Gelhardt har skrevet under på en avtale som løper frem til 2027, mens Sam Greenwood og Crysencio Summerville begge forblir Leedsspillere frem til sommeren 2026. Trioen ankom klubben i 2020 og alle tre var enorme bidragsytere da U23laget under ledelse av Mark Jackson vant Premier League 2 Division 2 på en suveren måte. Godt spill og skadeproblemer i førsteelleveren førte til at a-lagsdebuten ikke lot vente på seg. Summerville debuterte i september 2021, Gelhardt fulgte på i oktober og Greenwood fikk sin første kamp for Leeds United i desember samme år. Joe Gelhardt er foreløpig den spilleren som har hatt størst innflytelse av disse, med den minneverdige scoringen mot Norwich og forarbeidet til Pascal Struijks utligning mot Brighton. Fire svært viktige overtidspoeng i kampen mot nedrykk. I tillegg til å påpeke spillernes sportslige kvalitet, hyller klubben ungguttene for sitt arbeid for lokalsamfunnet.

For øvrig har Jeremiah Mullen (2025) og Charlie Allen (2024) forlenget sine kontrakter, mens Darryl Ombang (keeper, 2024), Harvey Sutcliffe (back, 2024), Keenan Carole (ving, 2024), Luca Thomas (spiss, 2024), Cuba Diboe (back, 2024) og Will Brook (keeper, 2023) alle har skrevet under på sine første profesjonelle kontrakter med klubben.

Nye trenere ansatt

Jesse Marsch utvider sin trenerstab.

Franskmannen Pierre Barrieu kommer fra Toronto og inn i rollen som fysisk trener. Han har erfaring fra USMNT, samt LA Galaxy og NY Red Bulls i USA, samt Swansea, Sheffield Wednesday og Le Havre i Europa. Samtidig ble Ewan Sharp hentet inn som trener etter å ha jobbet sammen med Ralf Rangnick hos en annen Premier League-klubb forrige sesong. Skotten har også arbeidet i NY Red Bulls og Toronto, samt et kort opphold i Lokomotiv Moskva.

Tidligere assistent manager Frankie Schiemer har nå gått over i en konsulentrolle, mens Rene Maric erstatter han som Jesse Marschs høyre hånd. Kroaten er bare 29 år gammel, men har allerede en spennende CV. Han begynte sitt arbeid i Handenberg før også han har gjennomgått RB-skolen, først som juniortrener i Salzburg i 2016 og så assisterende hovedtrener mellom 2017 og 2019. I Salzburg arbeidet han med Marco Rose og fulgte med til Borussia Mönchengladbach 2019/20-sesongen, da Rose ble ansatt som hovedtrener. Ferden gikk deretter videre til Borussia Dortmund, før duoen forlot klubben etter en andreplass i 2021/22.

Maric er dermed en del av treningsteamet som nå i tillegg til Marsch består av Ewan Sharp, Mark Jackson og Cameron Toshack. De to sistnevnte skrev også under på nye kontrakter i forkant av inneværende sesong. Hovedtreneren er veldig fornøyd med ansettelsen og sier til Leedsunited.com: - Jeg har kjent Rene i flere år og vi har holdt kontakten i mange år nå. Selv om vi aldri har arbeidet sammen tidligere, kjenner vi hverandre godt og jeg tror han er perfekt i rollen vi har hentet han til. Fotballfilosofiene våre er ganske like og han blir et flott supplement til teamet.

ELLAND ROAD Tekst av: Dennis Hansen

Ny kontrakt på Joe Gelhardt

Rene Maric

Stjerneduo forlater Leeds etter mektig redningsoperasjon

Som ventet var Leeds aktive på overgangsmarkedet i sommer, noe som også innebar et par tunge farvel. Det var ingen hemmelighet at Raphinha kom til å forlate Elland Road i sommer. Brasilianeren ble tidlig dette året linket til den spanske giganten Barcelona og brasilianeren selv har ikke lagt skjul på at dette har vært hans store drøm gjennom hele karrieren. Problemet var bare at Barcelona er på konkursens rand og da Leeds, godt hjulpet av Raphinha, reddet tilværelsen i Premier League på sesongens siste dag, sank ikke prisen på kantspilleren til nivået katalanerne hadde håpet. Etter akseptert bud fra Chelsea, radiostillhet fra spillerens side og kreativt finansielt arbeid på høygir i Spania, ble driblefanten omsider klar for Barcelona i midten av juli.

Leedsfansen sier dermed farvel til den mest spennende spilleren som har ikledt seg den hvite drakta på over tjue år. Han ankom klubben på Deadline Day i oktober 2020 og ble umiddelbart en stor favoritt. Raphas første scoring for klubben kom i borteseieren mot Everton samme sesong og han endte året med seks mål og elleve assists på 31 kamper. Innsatsen medførte innkalling til Brasil-tjeneste og landslagsdebuten kom mot Venezuela i oktober 2021. Han har siden det spilt ni landslagskamper og scoret tre mål. Til slutt fikk 25-åringen 67 kamper og 17 scoringer for Leeds United og bildet av en jublende Raphinha sammen med Leedsfansen etter seieren mot Brentford blir stående som et flott minne over hans tid på Elland Road.

For mange var nok salget av Kalvin Phillips minst like sårt. Debuten for Leeds United kom helt tilbake i 2015, men det var først under Marcelo Bielsas ledelse både supportere og spilleren selv forstod hvor Kalvin skulle spille og hvor god han

faktisk kunne være. Fra og med august 2018 ble Phillips omskolert til å bli en patruljerende defensiv midtbanespiller både for klubb og etter hvert det engelske landslaget et par år senere.

På tross av en trøblete siste sesong, var det et håp om at Kalvin skulle skrive under på ny kontrakt og bli på Elland Road resten av karrieren. Etter hvert ble det derimot mer og mer tydelig at en overgang til Manchester City virket stadig sikrere og ingen var vel overrasket da han i starten av juli måned skrev under for de lyseblå. Kalvin har etter hvert blitt 26 år og han endte på 234 kamper, 14 mål og 23 caps for England som Leedsspiller – foreløpig.

Etter en nær katastrofal sesong grunnet skader og de to tunge salgene, var det altså varslet at Victor Orta ville ha en enorm jobb foran seg på overgangsmarkedet. På rekke og rad har Brenden Aaronson, Rasmus Kristensen, Marc Roca, Darko Gyabi, Tyler Adams, Luis Sinisterra og Joel Robles ankommet Elland Road. Du kan lese mer om innkjøpene til førstelaget annet sted i bladet.

I tillegg til Raphinha og Kalvin Phillips, har det vært flere avganger i seniortroppen. Kiko Casilla ble ikke uventet fristilt. Spanjolen ankom Leeds fra Real Madrid i januar 2019 og var lagets førstekeeper et drøyt kalenderår før han mistet plassen til Illan Meslier. Kiko oppholdt seg forrige sesong i Eibar på utlån og har siden skrevet under for Getafe. De lokale gutta Jamie Shackleton og Charlie Cresswell spiller denne sesongen for Millwall på lån og Lewis Bate leies ut til Oxford, mens Tyler Roberts gjør det samme for QPR. Sistnevnte har etter overgangen fra WBA i 2018 fått over 100 kamper for Leeds og var en svært betrodd spiller i Marcelo Bielsas tid som trener. Roberts får også med seg skryt av Victor Orta, som forteller til Leedsunited.com: - Han er en stor del av stallen både som spiller og person. Vi håper han kan få ny erfaring fra utlånet og jeg tror han vil forbedre seg ytterligere ved å spille fast. Vi gleder oss til å følge med på han.

Blant de yngres rekker har Elia Caprile dratt til Bari og Liam McCarron til Stoke, mens Stuart McKinstry har returnert til Motherwell på låneopphold. Inn i U21-laget har den svært spennende Sonny Perkins kommet. Angriperen kommer fra West Ham og har fått førstelagskamper i både Europa League og Premier League (debut mot Leeds). 18-åringen scoret også ti ganger på 20 kamper i Premier League

2. Umiddelbart ser det ut som Perkins og Mateo Joseph vil danne et fryktet spisspar i PL 2 Div 2 denne sesongen.

Sonny Perkins signerer for Leeds

Man of the Moment

It’s an exciting new season and a new campaign of picking out Leeds United’s Man of the Moment awards for The Peacocks News.

Having increased my collection of grey hairs during the somewhat (highly) stressful end to last season, it’s with great pleasure that I can select the first player after a far more positive start to the new campaign.

With that said, it’s our first signing of the summer window Brenden Aaronson who deservedly earns the first Man of the Moment for this season.

After what has been a busy summer in the transfer market, it might have been easy to forget the prestigious talent we acquired so early, before the chase for other names continued. It seems Aaronson has been quick to remind everyone why he has the title of the “Medford Messi” after what has been a bright start to his Leeds career.

A good friend of mine, Thomas Hill, who commentates for Leeds’ under-21 games for LUTV, recently described Aaronson to me as “a little wasp”. This was of course meant in glowing and affectionate terms and I thought it was a perfect way to describe the 21-year-old’s tenacious work off the ball. He must be a nightmare to play against.

The closing down and pressing in the early games was of course highlighted on a beautiful day at Elland Road in the 3-0 victory over Chelsea. Perhaps keeper Edouard Mendy was not aware of the ‘little wasp’ flying his way but he was shortly after, as Aaronson stole the ball before tapping the ball home in front of a South Stand that looked like it was about to cause a rare earthquake in the Beeston area. That game, bathed in West Yorkshire sun, was one that will live long in the memory and was so contrasting to battles we fought to stay up last season.

Back to Aaronson. While his work off the ball grabs attention, he is more than capable in possession and his fearlessness going forward is something to be admired. For such a young man, playing in the best league in the world, to have settled into his role at Leeds so quickly is some achievement.

Aaronson also seems to have learned quickly what we as Leeds supporters like to see on the field. His effort, tackling and fearless nature has already got fans scurrying for Aaronson No.7 shirts. Available in both white and blue stilton colours.

Manager Jesse Marsch must also take some credit for Aaronson’s start at Leeds. Of course, Marsch was influential in luring the player from the beautiful Austrian mountains of Salzburg, but the boss is now getting the best out of his fellow American. The Whites chief even feels there’s still plenty more to come from the former Philadelphia Union starlet.

Of course, there have been other notable performances so far this season, with this piece written on a sunny Norwegian morning just after a 3-1 win over Barnsley in the EFL Cup. Rodrigo was of course considered for this Man of the Moment, while a handful of others also put their hands up for the award. It’s a far cry from trying to choose players at the tough moments of last season. Long may this continue!

Football is back. Leeds are back. And Aaronson looks to be just getting started!

Hos disse gutta er ikke ballen alltid rund

33 år etter sin første utgave, er The Square Ball sterkere og større enn noen gang. TPN ble med gutta bak et av Englands beste fanzine- og fotballpodcastprogrammer i studio.

– Er vi klare? Yes, we’re ready!, lyder det fra Dan Moylan.

Podcastsendingen til The Square Ball er straks i gang, knappe halvtimen etter at dommeren har blåst av fløyta på Elland Road. Bare en lang klarering unna stadion, rett nedi gata på vei mot byen, er det tid for en ny Matchball-episode fra gutta i The Squareball. Her låner gjengen plass fra et lokalt selskap som liker det gutta driver med.

Studioet er kult innredet i typisk TSB-stil, og tapes både lyd og video

når sendingen starter. Kampen som nettopp er ferdigspilt settes under lupen. Ofte gjøres det ikke bare med fotballfaglig fokus.

Det er supportere som snakker, og den vittige Yorkshire-humoren er ikke langt unna. Her slipper ingen unna.

– Rekker vi litt kødd om Gary Neville?, spør Daniel Chapman rett før det røde lyset lyser, og viser at opptak pågår. Og det starter med påminnelse om 10 prosent avslag om du bruker Levi Solicitor’s, det nær

Issue 1 / 2022-23

Over fire millioner avspillinger

For de fleste er nevnte Chapman, som ryktes å være fjernt beslektet med tidligere storscorer Lee, best kjent som Moscowhite. Flere av gutta nærmer seg kjendisstatus i Leeds nå. Podcastene, og nå også YouTube-sendingene av samme

I STUDIO: Svend Anders Karlsen-Moum

opptak, gjør at teamet er blitt mer profilerte. De er ikke lenger bare et tilfeldig navn på bylineplass i blekka. Podcastene nådde 4,2 millioner avspillinger sist sesong. Hver sending har fra 16 000 lyttere og opp. Samarbeidspodcasten «The Phil Hay Show» ligger på 25 000 lyttere. YouTube-sendingene når 8-9000 seere.

– Det spørs hvordan kampen har gått, selvfølgelig, forklarer gutta.

Ikke alle orker å høre gjennomgangen av et stortap borte mot Liverpool, eller en kjedelig 0-0kamp i midtuken. Men så er det jo relativt sjelden det er kjedelig å være Leeds-supporter.

Startet med papirutgave

Vi må skru klokka tilbake til 1989 for den spede begynnelsen; Den aller første utgaven av The Square Ball. Vinny Jones var intervjuet, og stilen til magasinet fulgte vel egentlig litt i ånden fra kulthelter som Jones, Batty og Strachan på den tiden.

Den sportslige suksessen i årene som fulgte, ga vind i seilene for gründer og bladets første redaktør, Ian Dobson. Han holdt i tøylene i nesten 20 år. Bladet var nær ved å forsvinne, midt i tiden da Ken Bates var som mest upopulær som Leedseier.

– I 2008-09-sesongen kom bladet ut veldig ujevnt, og inneholdt nesten bare kopierte tekster fra forum på nettet, men det overlevde så vidt sesongen. Så vidt! Det ble klart for oss at bladet var nær å opphøre, så vi steppet inn og overtok i 2009, og holdt det i live – med velsignelse fra Ian Dobson, forklarer Moylan. De siste 13 årene har teamet utviklet det fra en enkel papirutgave til et solid magasin, prisvinnende podcastserie og nettside med egen merchandisekolleksjon.

Seks heltidsansatte

– Vi utgir åtte utgaver per sesong, pluss en sommerspesial. Denne sommeren gjorde vi faktisk to spesialer, en for å feire 50 årsjubileet for FA-cup-troféet i 1972, og en som oppsummering av sist sesong – en feiring av Bielsas tid i Leeds, forteller TSB-gjengen til TPN.

I tillegg til Chapman, Normanton og Moylan, består The Squareball av Eamonn Dalton, Paul O’Dowd og nyeste i rekka, Rob Conlon. Alle seks er heltidsansatte. I tillegg benyttes flere frilansere og andre type bidragsytere til magasin, lyd og video.

– Nå har vi 3000 betalende abonnenter på vår digitale pakke, TSB+. Med den får du alle podcastene uten reklame, digital tilgang til 13 år av våre siste utgaver, pluss andre fordeler som rabatt på supporterutstyret vi tilbyr.

Jobber uavhengig av klubben

Magasinet ble raskt en plattform for ærlige og særlige meninger fra supporterne, utenom klubbens offisielle kanaler. Det levde klubben relativt greit med, men da Ken Bates etter hvert ble stadig med upopulær som klubbeier, var det spesielt The Squareball som kunne kommunisere med, for og til et stadig økende volum av misfornøyde Leeds-supportere. Det falt sjelden i god jord hos nevnte Bates. Også klin gale Massimo Cellino fikk etter hvert gjennomgå på ulike vis.

Dagens Leeds-ledelse får også kritiske spørsmål, men noe ulikt tidligere eierskap stiller både direktør Angus Kinnear, eier Andrea Radrizziani og sportssjef Victor Orta opp i sendingene og svarer på spørsmål. De vet hvilken posisjon The Squareball har fått blant supporterne.

Issue 8 / 2013-14

Passerer 800 episoder i år

I dag er nemlig podcastene, sammen med Twitter, den største plattformen The Squareball kommuniserer med. Første episode gikk på lufta – eller snarere verdensweben – for 12 år siden. Datoen merker du deg kanskje; 4. januar 2010 – dagen etter Leeds Uniteds berømte FA-cupseier på Old Trafford.

– Vi hadde planlagt å starte med sendingene på sommeren, men da vi slo dem tenkte vi at vi ikke kunne la muligheten gå fra oss, ler Moylan i dag.

I sommer bikket antallet podcaster 600 i tallet – med ytterligere 150 episoder kun laget for abonnenter. Tallet inkluderer heller ikke det populære podcastshowet The Phil

Issue 8 / 2009-10

Hay Show, hvor Moylan også er med i sendingen sammen med nettopp Phil Hay – utvilsomt journalisten som kjenner Leeds United aller best.

– The Phil Hay Show er et samarbeid vi har med The Athletic. Vi produserer og publiserer showet for dem, men det er de som eier sendingen. Selv er jeg med der på frilansbasis. Denne sesongen går de to episoder i uka med The Phil Hay Show, mandager og fredager, forteller programleder Dan.

Merker interessen fra nord

Det er plenty av lyttere og lesere av The Squareball også i Skandinavia. Interessen for Leeds United fra nord er ikke vanskelig å få med seg. 77 prosent av lytterne er britiske, resten er globale lyttere. USA og Australia er normalt de eneste som slår Norge på lytterfordelingen.

– Vi liker å følge Twitter-kontoer fra skandinaviske Leeds-supportere, og setter pris på å treffe supportere som reiser over for å se laget. Flere LUSCOS-medlemmer har vært innom studioet vårt nær Elland Road, røper Moylan.

Nye lokaler og ny vekst?

Hvor går veien videre nå, med video som et stadig viktigere område, og med over 12 000 abonnenter på YouTube-kanalen til The Square Ball.

– Vi vil vokse bærekraftig slik at vi kan ansette flere mennesker og være et kult sted å jobbe. Vi planlegger en ny ansettelse tidlig i 2023. Målet er å ansette yngre folk som kan snakke til den neste generasjonen av fans, de som vokste opp med å se laget i League One og Championship, forklarer Moylan og teamet.

Utvikling og ekseperimentering står stadig i fokus, og er kanskje noe av grunnen til veksten.

– Virksomheten er virkelig sunn nå. Bærekraftig drift er målet, ikke overskudd eller vekst for vekstens skyld. Vi liker å investere overskuddet tilbake for å forbedre produktet og investere i folka. Egentlig vil vi bare lage kule ting for Leeds-fans!, smiler Dan.

At videre suksess er knyttet til klubbens resultater, er ikke til å komme utenom. Og med den gode starten på sesongen er grunnlaget allerede lagt for det neste året:

– Selvfølgelig håper vi at abonnementstallene fortsetter å øke, for å holde ting gående, men i kontrollerte former. Økningen i antall abonnenter har hjulpet oss kjøpe podcast- og videoutstyr, leie lokaler, satse på effekter vi kan selge og ansette folk. Og forhåpentligvis vil også Leeds United ha samme positive utvikling og vi kan vokse parallelt med klubben!

Her følger du The Square Ball:

Nettside: thesquareball.net

Twitter: @thesquareball

Facebook: facebook.com/thesquareball

YouTube: Søk om The Square Ball

Podcast: Søk The Squareball i ditt podcastprogram!

— Fantastisk opplevelse å være på Elland Road

— Min siste kamp i TV2 var NorwichLeeds, så jeg har gått og gledet meg lenge til dette!

Kasper Wikestads humør er på topp. Noen uker inn i ny sesong av engelsk fotball, har TV-profilen begynt å bli varm i sin nye lagtrøye — etter overgangen fra TV2 til Viaplay. Og i tredje serierunde ble det Leedstur for Wikestad, sammen med Tor Ole Skullerud, for å kommentere Leeds-Chelsea.

— En fantastisk opplevelse. Man merker med en gang man kommer dit at det er tradisjoner og historie som sitter i veggene. Det stinker fotball. En helt sinnssyk atmosfære under kampen. I hvert fall i medgang, når man får den støtten, så klarer man jo å løpe lenger, det er jeg helt sikker på, sier Wikestad engasjert.

Han kommenterte også kampen mot Everton halvannen uke senere.

Spennende nysigneringer

— Hva tenker du om Leeds nå etter de første tre rundene?

— De tidlige resultatene kan

lure deg, som Jesse Marsch også ettertrykkelig var inne på etter seieren mot Chelsea. Men hovedinntrykket er at der Bielsa i hovedsak ikke ville ha så mange spillere inn, så er stallen sånn sett

mye bedre rigget. I tillegg er den rigget mer mot Jesse Marsch og i stor grad er det hans lag som er ute på banen. Jeg tror det blir lettere å bedømme utover i sesongen.

TEKST: Svend Anders Karlsen-Moum

Kasper Wikestad har kommentert engelsk fotball i en årrekke –men kommentatordebuten på Elland Road kom først i kampen mot Chelsea i august. Og for en Leeds-debut det ble for den nybakte Viaplay-profilen!

Han smiler over uttalelser fra engelske «pundits» om at Leeds bare har signert ukjente spillere, og tror Leeds har mye spennende i vente.

— Tyler Adams har jeg kommentert i Europacup før og visste jeg at var veldig god. Han hadde en helt fantastisk kamp mot Chelsea. Det ser ut som det er veldig mange spennende spillere. Så er kanskje spørsmålet hvordan det ser ut bakover på banen.

Med to seiere på de tre første seriekampene, tror Wikestad Leeds allerede har fått en svært verdifull start på sesongen, i motsetning til forrige sesong.

— De lagene som får en tøff sesonginnledning, selv om de kanskje har møtt gode lag man ikke

venter de slår, får ofte problemer med å ta poeng videre i sesongen også, mener Kasper.

— Det er spiraler som blir forsterket ofte, enten i positiv eller negativ retning, fra hvordan sesongen starter.

I team med Bakke

Under første besøk i Leeds rakk Wikestad også å hilse på klubbeier Andrea Radrizzani — og klubbens to norske førstelagsspillere, Kristoffer Klaesson og Leo Fuhr Hjelde. Han håper begge får spilletid gjennom sesongen.

— Inntrykket mitt er jo at klubben har veldig troa på begge to. Kanskje Klaesson får stå noen

cupkamper, og Hjelde fikk jo starte mot Barnsley. Han var både back og stopper i treningskampene i Australia i sommer, og jeg synes han var rågod. Han kommer til å bli en kanonstopper. Utadvendt og uredd som type er han også. For Klaesson handler det om utvikling. Så det blir bare å ta sjansene når de kommer.

Viaplay var ikke sene om å styrke laget med Wikestad etter å ha sikret seg rettighetene til Premier League. Wikestad er trolig den aller største av et solid korps med kommentatorer og eksperter. Teamet inkluderer også vår gode mann, Eirik Bakke.

— Hvordan har PL-starten vært for dere i teamet og Viaplay?

— Jeg syns vi har grunn til å være veldig fornøyde. Veldig mye er nytt, det er nytt team og slikt, men til å være en start synes jeg det har vært veldig bra. Det er også ekstremt store sko å fylle etter TV2s fantastiske jobb i mange år. Men jeg er jo inhabil og glad i både TV2 og Viaplay, smiler Wikestad til slutt.

Kasper med Brian Deane på Elland Road i august

Kapitalens krokodiller

Mange lever kun for penger, som de faktisk ikke trenger – jobber både dag og natt, i et evig statusjag. Men hva blir det så igjen, av det søte liv min venn.

Kapitalens krokodiller – Stive blikk bak mørke briller, alt de ser er kun profitt, og de glefser alt er mitt ...

Den lille rotta Deco, ja jeg kaller ham det! Agenten til Raphinha tok kontakt med Barcelona allerede i november, og sorted contract terms. Ikke bare er det respektløst overfor klubb, det er også med på å distrahere spiller fullstendig.

Hvor lenge skal agenter få lov til å ha fritt spillerom uten respekt for klubb og kontrakter som faktisk er inngått. Deco har akkurat tatt skrittet fra rotte til det litt verre. At Barcelona pisser i buksene for å holde varmen har egentlig ingenting med saken å gjøre. Her burde FIFA vært på banen for lengst, men i den bakgården står det minst like ille til. Vi lever i en fotballverden hvor spillere og agenter har all makt dessverre.

Det er således fristende å si: Bare mygg og veps bør bedømmes etter førsteinntrykket!

Hva så med årets Leeds lag? Har undertegnede trua på laget og Jesse Marsch? La meg si det sånn, i min underbevissthet har jeg alltid vært redd for en amerikanisering av vår klubb – på sikt.

Jeg savner Marcelo Bielsa, jeg savner det mytiske og magiske. Den rolige sindige karakteren.

Jeg skal imidlertid ikke gnåle mer om dette nå, undertegnede støtter Jesse Marsch 100% så lenge han er i klubben. Det er en tid for alt, og sesongstarten bærer jo preg av at amerikaneren kan ha noe på gang.

Drømmen min da Marcelo forlot oss var at vi ville gå for et større trenernavn. En med «tyngde» som kunne etterfulgt ikonet Bielsa. En av mine absolutte favoritter er Unai Emery som leder Villareal. En by med 50 000 innbyggere, et magisk stadion i Estadio El Madrigal, og hva den mannen får til med den gule ubåt – med små ressurser –

er utrolig. To andre: Julen Lopetegui i Sevilla og Erneste Valverde i Atletic Club Bilbao. Men dette er nostalgikeren Geir Wang som prater.

Tiden er inne for å støtte vår manager og spillere 100%, denne skribent er absolutt der nå.

Apropos nostalgi – jeg ble Leeds-supporter tidlig på 60-tallet, og så min første kamp live i 1983, som 18 åring. Det var aldri noen vei tilbake. Tro til Dovre faller. Tro til torva tar meg.

Når storhetstiden til Leeds United (1965-1975) var over, så var det Tony Currie som fanget mitt fotballblikk. Denne fantastiske spilleren med langt flagrende hår. Nr. 10 på ryggen. Slo 70-meters pasninger uten tilløp. Avslutter, dribler og gutt med smilet på lur. Rebell. En spiller som var mer enn en spiller. Entertainer. 102 kamper ble det for Leeds mellom 1976-1979, og 11 mål. Gud vet hvor mange målgivende. «A quality goal from a quality player» sitter ennå fastspikra på netthinna.

Fotballbladene Shoot og Goal ble kjøpt hver fredagholdt av på Narvesen på torvet med mitt navn på. BBC Radio 5 - James Alexander Gordon with the classified football results. Alt fra en gammel radio som alltid skurra når Leeds kom opp. News Of The World - avisa ble kjøpt på søndager, måtte sjekke alle resultater. Det kunne kombineres med tre siders pupper. De var gode å ha resten av uka.

Idrett, politikk og klasse. Det var også andre grunner til at Leeds United ble valgt. Helhvite drakter med nummerlapper på strømpene. Fattern var Liverpool, men ble Leeds. Fotball var politikk. Real Madrid var Francos lag. Barcelona var folkets lag. Chile mot fascist Pinochet. Glasgow Rangers var Dronningas og maktas lag. Celtic av folkets og de undertrykte irenes og katolikkenes lag. Fotballspillet var folkets spill.

Leeds var arbeiderklasse mot de finere i London. Arbeiderklasse mot borgerskapet. Er det noe rart?

Nedturer og noen få oppturer har fulgt Leeds Uniteds og min vei - sammen. Det tenner meg. Underdogs mot eliten, Effort, commitment, effort, character and togetherness. Er det noe rart!?

You fill up my senses, like a gallon of Magnet. Like a packet of Woodbines, Like a good pinch of snuff. Like a night out in Leeds. Like a greasy chip butty or chilli kebab - Mill Hill. Like Leeds United, John Smith Extra Smooth served by Peter Lorimer. Come fill me again.

Nostalgi for det vi har mistet er lettere å holde ut enn nostalgi for det vi aldri har hatt, for det første innebærer kunnskap og glede ... det andre bare uvitenhet og smerte. Det er mye lettere å savne med nostalgien verkende i hjertet, enn med sulten verkende i magen. Er det noe rart?

Andres forventninger til meg – uten at det har noen betydning – har om ikke alltid vært store og vidunderlige, men de har til dels vært der. Men for meg selv har livet egentlig mest vært en kamp for det alminnelige. Mine forventninger til Leeds United denne sesongen: Jeg håper på en plass midt på tabellen. 10. plass?

Er det noe rart?

Det var vel Brian Greenhoff som en gang sa: Hele Leeds står 100% bak manageren, men jeg kan ikke snakke for resten av laget.

Ærbødigst Leeds hilsen

Geir Wang

Medl. Nr. 80 LARVIK

What a mad match!

Having missed four matchesstarting with the 3-0 beating of Chelsea - as my wife and I were celebrating our 30th wedding anniversary in Sicily, I was raring to go again at Brentford. As it turns out the best part of the day was seeing Anders Palm outside the ground before kick off. After that the day went downhill!

What a mad match! I thought the drama of the final day there last season could not be repeated but in a very different way it was. The weird thing was despite the scoreline there were some decent individual performances from Tyler Adams & Marc Roca in particular. Ultimately terrible defending was Leeds’ undoing regardless of the controversy surrounding some of the VAR or non VAR decisions.

Despite the disappointment of back to back away defeats the unbeaten start at home is very encouraging for the Whites who clearly have benefited from buying a handful of players early in the window who appear to have settled well together although Rasmus Kristensen clearly needs more time to adjust to life in the Premier League and has picked up an injury in training.

Many supporters feel the early transfer business was spoiled by a bizarre deadline day which seemed to promise far more than it delivered. Jesse Marsch’s 1 in 1 out comments about why Dan James was loaned

to Fulham could not disguise the fact that the club failed to bring in neither a striker nor PSV Eindhoven winger Cody Gakpo.

On the positive side the side has eight points from six games and is definitely targeting the cups this campaign. There’s lots to be excited about, including some very talented

youngsters in the Under 21s. Bring on Nottingham Forest for what is a classic old top flight fixture.

Oh, and if you ever think there is a place in the world without United fans, think again. Just sit on a bus in Taormina or have a drink in Bar Turrisi in Castelmola and someone will give a Leeds salute and start chatting.

Pub til pub i Yorkshire

Wakefield ligger ved elven Calder sør for Leeds. Enkelt og greit å ta toget til Wakefield Westgate fra Leeds Station. Reisen tar normalt 12-13 minutter og det er opptil 130 avganger i døgnet!

Vel framme på perrongen så ser man rett ned på HMP Wakefield (Her Majesty’s Prison). Fengselet har fått kallenavnet «Monster Mansion» på grunn av det store antallet høyrisiko seksualforbrytere og drapsmenn som soner her. Fengselet har plass til 600 innsatte og her finner man England’s farligste forbrytere deriblant noen seriemordere som soner sin livstids dom her.

Ønsker man å bo noen dager i Wakefield i stedet for i Leeds så anbefaler jeg virkelig Holmfield Arms i Thornes Park, kun 15 minutters gangavstand til sentrum.

Er man i Wakefield på en søndag så er en kamp i Sunday League verdt å få med seg. Det er veldig mange lag i dette området og stort sett hver søndag spilles en eller annen «pub kamp» i Thornes Park. Søk på nettet: «Wakefield & District Sunday League fixtures».

Området rundt Westgate hadde tidligere det største antall puber plassert «vegg i vegg» i England. Fortsatt mange puber her og jeg har tatt for meg fire som jeg synes er verdt å presentere. De ligger alle i kort gangavstand fra hverandre. Er man veldig tørst så er det bare å melde seg på The Westgate Run! En historisk fin pub crawl Enjoy

BLACK HORSE

Flott moderne pub med en meget stor Beer Garden under flere vindseil tak. På puben vises alt av sport på tre store skjermer. Dette er nok Wakefield’s mest kjente møteplass, men har dessverre ikke helt den gode gamle pub atmosfæren. Men jeg velger å presentere stedet allikevel, pga populariteten og deres entusiastiske forhold til Leeds United. De ansatte har et treffende motto på sine t-shirts: «The only genuine excuse for a Monday sickie!»

Adresse: 102 Westgate. Det tar kun 3-4 minutter å gå hit fra perrongen på jernbanestasjonen.

Åpningstider: Mandag – torsdag 12.00 – 23.00

Fredag – lørdag 12.00 – 01.00

Søndag 12.00 – 24.00

Mat: På søndager er det svært populært for lokalbefolkningen å ta med seg familien hit for å spise. Menyen er forholdsvis enkel: Pizza, Lite Bites og Loaded Hot Dog. De er kjent for sin «Bottomless Brunch» til £29,99 hvor man kan spise det man orker fra menyen og drikke hvor mye «Bottled beer of the day» man vil. Men etter 90 minutter er det over, da må man pent forlate bordet.

Beste øl i kranene: White Rat, Birra Moretti, Coors, Fosters, Carling og John Smith’s. I april i år betalte jeg £5,40 (latterlig dyrt!) for en pint Birra Moretti.

WAKEFIELD

THE

HENRY BOONS

Pubens opprinnelige navn var Green Dragon. Nå oppkalt etter Henry Boon Clark, grunnleggeren av Westgate Brewery i 1905. Puben har to store avdelinger, den innerste som kalles Boons Yard er som oftest stengt på hverdager. På fredager og lørdager er det stinn brakke her og da åpner de også Boons Yard. Puben har et meget flott særpreg og vertinnen er vennligheten selv. Gamle Hogshead tønner brukes som bord. Det fyres daglig med ved i peisene når det litt kjølig ute så det er virkelig koselig her.

Adresse: 130 Westgate. Fra Black Horse og ned hit er det en kort spasertur på to minutter.

Åpningstider:

Mandag – torsdag pluss søndag 11.00 – 23.30 Fredag 11.00 – 00.30 Lørdag 11.00 – 01.30

Mat: Servering på dagtid, men ikke på kvelden. Grei og enkel pubmat.

Beste øl i kranene: Staropramen, Coors, Carling, Madri, Peroni, White Rat og John Smith’s. I april i år betalte jeg £4,10 for en pint Madri.

THE WAGON

Puben het tidligere Waggon & Horses. Hver fredag kan man nyte sin pint mens man hører på live band fra den lille scenen. Puben har også en liten avdeling for nikotin avhengige «Smoking Area». Biljard bord nære bardisken for dem som ønsker å teste sine ferdigheter på den grønne filten. De åpnet sin nye store Beer Garden ut mot Westgate til påsken i år. Godt å sitte der og slappe av med sin pint, mens trafikken haster forbi

Adresse: 45 Westgate End. Fra Henry Boons tar det cirka fire minutter å gå ned Westgate og over veien.

Åpningstider: Mandag til torsdag 16.00 – 23.00

Fredag 14.00 – 02.00

Søndag 12.00 – 22.30

Lørdag 12.00 – 02.00

Mat: Ingen matservering mandag til torsdag. Men i helgen kan man bestille enkle pubretter her.

Beste øl i kranene: Carling, Birra Moretti, Guinness, Madri, Fosters og Coors. I april i år betalte jeg £3,40 for en pint Carling.

THE WATERLOO

Åpnet i 1830 som Tetley Festival Ale House. Puben fikk en oppussing i mars i år og det har blitt veldig fint. Blant annet ble de gamle vegg til vegg teppene fjernet og nytt gulv ble lagt. De har også utvidet sin Beer Garden. Inne på puben kan man nyte sin pint i fred og ro eller ta et slag biljard og dart. Hunder er selvsagt velkomne og ved baren henger en minnetavle med innskriften: «In memory of Lol Rodgers old dog. Everyones friend! He will always be missed.»

Adresse: 101 Westgate End. En kort spasertur på tre minutter fra The Wagon.

Åpningstider: Mandag til torsdag 10.00 – 24.00

Fredag og lørdag 10.00 – 02.00

Søndag 11.00 – 00.30

Mat: Her serveres det god og forholdsvis billig pub mat. Full english breakfast for £6,50 og mye smakfullt til lunch. Mange kommer hit bare for deres Sunday lunch!

Beste øl i kranene: Carling, Madri, Coors, Corona og Guinness. I april i år betalte jeg £3,40 for en pint Coors.

Leeds City Square

City Square er den første åpne plassen som møter tilreisende etter at de har gått av toget og kommet seg ut av stasjonen. Det er en vakker plass foran det gamle hovedpostkontoret. Leeds General Post Office, som også huset telefonsentralen, ble tegnet av sir Henry Tanner og stod ferdig i 1896. Det er en av byens flotteste bygninger fra Victoria-tiden, og den er fredet (Grade II-listed). I dag er det blant annet to restauranter i bygget som begge har uteservering på City Square. Der kan man jo sette seg ned med en forfriskning, mens man skuer utover plassen med sine skulpturer og omliggende bygg. Så kan man gjerne skjenke en vennlig tanke til Colonel T.W. Harding, for uten ham er det ikke godt å vite hvordan plassen ville blitt seende ut.

Colonel Harding

Thomas Walter Harding var en industrimann og lokalpolitiker som hadde stor lidenskap for kunst og arkitektur. På 1860-tallet hadde byen ingen kunstmuseer, og det var bakgrunnen for at han gikk inn i lokalpolitikken. Som alderman i bystyret jobbet han for, og fikk gjennomslag for, at Leeds Art Gallery skulle bygges.

En dag i 1896, mens Harding ferierte i Italia, leste han aviser fra Leeds og ble forferdet over at bystyret hadde lagt fram et forslag om at plassen foran det nyåpnede hovedpostkontoret kunne fylles med offentlige toaletter og venteskur for trikken.

Harding ble rasende og engasjerte Leeds-arkitekten William Bakewell

for å skape en plass som skulle bli mer som en italiensk piazza. Han ønsket seg en plass fylt med statuer og trær. Dette skulle bli en utendørs skulpturpark med det fremste av britiske skulpturer, som skulle komplettere byens kunstgalleri.

Fire menn som på hvert sitt vis hadde gitt verdifulle bidrag til byens utvikling, ble valgt ut til å få hver sin statue, men torgets midtpunkt skulle bli en enorm rytterstatue av Edvard, den svarte prinsen. Det hele skulle rammes inn av en balustrade med åtte nymfer som holdt hver sin lykt. Harding betalte selv alle statuene, med unntak av statuene av John Harrison og James Watt. Det var også han som engasjerte skulptørene.

De åtte nymfene ble avduket i 1899, mens de andre statuene på City Square ble avduket i 1903. Colonel Harding, som var Lord Mayor of Leeds (borgermester) i 1898-99,

ble utnevnt til Freeman of the City of Leeds rett etter den offisielle innvielsen av City Square i 1903. Denne æresbevisningen tilsvarer det norske begrepet æresborger.

Ellers var tilnavnet Colonel noe Harding tok i bruk etter at han ble utnevnt som æresoberst i Leeds Artillery Volunteers i 1893. Utnevnelsen kom da han pensjonerte seg som frivillig etter 33 års tjeneste. Da Harding døde i 1927, stod det i hans nekrolog i Yorkshire Post:

‘No man has done more for the artistic side of the city’s life’.

Nymfene

Ringen med de 8 nymfene som holder hver sin lampe, skapte furore da de ble avduket i 1899. Disse ble laget av Alfred Drury (og går derfor også under navnet Drury dames).

City Square

Det er to typer av disse nymfene; «Morn» (som i morning) holder en lykt i sin høyre hånd og blomster i sin venstre hånd. «Even» (som i evening) holder en lykt i sin venstre hånd, mens hun holder seg til hodet med den andre hånden. Det er satt ut fire par av nymfene i en ring rundt City Square. Disse ble altså avduket i Victoria-tiden og byens borgere raste over «den uanstendige nakenheten» og «Hardings perverterte offentlige moral», og skrev sinte leserbrev til Yorkshire Post.

I flere år etter innvielsen av City Square i 1903 engasjerte Harding vakter til å overvåke skulpturene. Ikke bare fryktet han at de skulle utsettes for hærverk, men angivelig hadde mannlige forbipasserende en uvane med å rive av fyrstikker mot damenes nakne rumper!

omtrent da hundreårskrigen brøt ut og deltok sammen med sin far, kong Edvard III, i slaget ved Clery allerede som 16-åring. Den svarte prinsen utmerket seg med stort mot og engelskmennene vant overlegent mot franskmennene. Siden Edvard den svarte prins døde før sin far, rakk han aldri å bli konge. Da faren døde i 1377, arvet den svarte prinsens eldste sønn, Rikard 2, den engelske tronen.

Edvard hadde ingen tilknytning til Leeds, og det var kontroversielt da det ble bestemt at hans statue skulle plasseres her. Men T.W. Harding mente at Edvard var erkesymbolet på ridderlighet og mot, og et naturlig midtpunkt i den nye skulpturparken. Harding var nok mer enn litt fascinert av den svarte prinsen; på sine eldre dager ble han forfatter og skrev blant annet en roman kalt The Abbot of Kirkstall i 1926, som handlet om den svarte prinsen og hans bror, John of Gaunt.

Thomas Brock brukte sju år på å lage statuen, den måtte støpes i Belgia da det ikke fantes noe støperi i Storbritannia som kunne støpe noe så stort! Statuen ble fraktet sjøveien til Hull, og så på elvepram på River Aire.

John Harrison

John Harrison (1579–1656) var en forretningsmann, lokalpolitiker og filantrop som donerte betydelige beløp til veldedige formål i Leeds. Han drev stort innen ullhandel, og var en av pådriverne som sørget for at Leeds fikk et nytt charter av kong Karl I i 1626, noe som gjorde byen til et free Borough. Dette ga Leeds et begrenset selvstyre, med et oppnevnt bystyre som skulle ledes av en Alderman (rådmann). Leeds’ første rådmann var sir John Savile, men John Harrison var hans stedfortreder og den som i praksis utførte rådmannens plikter. Senere ble Harrison selv utnevnt som rådmann.

I 1624 bygde Harrison en ny grunnskole i byen, og i 1634 bygde han St. Johns kirke øverst i Briggate. Dette er den eldste kirken i Leeds sentrum. Han bygde også 20 fattighus for å huse fattige kvinner, som også hver mottok en årlig pensjon på £80.

Statuen av Harrison ble laget av Henry C. Fehr og var en gave til byen fra Richard Boston.

Edvard, den svarte prinsen

Den enorme rytterstatuen av Edvard, den svarte prinsen (1330–1376) er laget av Thomas Brock. Den svarte prinsen (navnet fikk han trolig fordi han bar svart rustning) har en sentral plass i engelsk populærhistorie som en stor hærfører. Han ble født

Drury dames

Edvard, den svarte prinsen

John Harrison

Joseph Priestley

Joseph Priestley (1733-1804) var først og fremst en berømt kjemiker født i Birstall Fieldhead sydvest for Leeds. Han var også teolog og filosof, og bodde i Leeds fra 1767 til 1773. Han var prest ved Mill Hill Chapel som ligger rett ved siden av City Square.

Han var en anerkjent vitenskapsmann, og er mest kjent for sin oppdagelse av oksygen. Mer kuriøst er det kanskje at Joseph Priestley var den første som beskrev en metode for å karbonisere vann, altså lage “boblevann” – i 1767.

Priestley var tydeligvis mer av en vitenskapsmann enn forretningsmann. Det var først i 1783 at Schweppes i Geneve begynte å produsere sodavann i stor skala. Dette ble forløperen til Schweppes’ første tonic water som kom i 1871.

Neste gang du tar deg en gin & tonic, enten det er i Leeds eller andre steder, kan du utbringe en takknemlig skål for Joseph Priestley!

Priestley ble altså ikke rik av sine oppdagelser, men høstet anerkjennelse fra det prestisjetunge Royal Society. For sine vitenskapelige arbeider ble han i 1772 belønnet med the Royal Society’s prestisjetunge Copley Medal. Dette er det britiske vitenskapsakademiets mest prestisjetunge pris, som deles ut for «outstanding achievements in research in any branch of science”. Copley-medaljen er verdens eldste utmerkelse for vitenskapelig anerkjennelse og ble delt ut 170 år før den første Nobelprisen.

Om Priestley fikk anerkjennelse som vitenskapsmann var han mer omstridt som teolog. Priestley var dissenterprest og var hele livet i opposisjon til den engelske kirken. Han hadde også kontroversielle politiske synspunkter, og støttet blant annet den franske revolusjonen. Hjemmet og arbeidstedet hans ble angrepet av mobb og han så seg nødt til å ta med seg familien og flytte til USA i 1794.

Statuen av Joseph Priestley ble laget av Alfred Drury.

James Watt (1736-1819) var en skotsk ingeniør og oppfinner som heller ikke hadde noen direkte tilknytning til Leeds, men hans forbedringer av spesielt dampmaskinen bidro til den industrielle utviklingen i Storbritannia og Leeds.

Han er særlig kjent for at han i 1765–1769 utviklet en stempeldampmaskin som hadde mye høyere virkningsgrad enn tidligere maskiner. I tillegg fant han opp hvordan stempelbevegelsen i maskinen kunne omdannes til rotasjonsbevegelse. Dette førte til en rekke nye bruksområder for dampmaskinen, for eksempel i lokomotiver.

Den fysiske enheten watt, som er enheten for effekt, er kalt opp etter ham.

Statuen av James Watt ble laget av Henry C. Fehr, og var en gave til byen fra Richard Wainwright.

Joseph Priestley

James Watt

James Watt

Dr. Hook

Dr. Walter Hook (1798–1875) ble oppnevnt som sogneprest i Leeds i 1837. Han ble forferdet da han oppdaget hvor lite opptatt innbyggerne var av religion, og i den grad de var dét – så gikk de i frikirkene. Dr. Hook bestemte seg for å ta tak i dette, og han uttalte at «enhver fattigmann skulle ha en prest, og alle fattige barn skulle ha tilgang på skole». De påfølgende årene sørget han for å få bygget 27 skoler, organisert under kirken.

Aller mest kjent er han for at det var han som fikk gjennomslag for å bygge en ny kirke på grunnen der Leeds’ eldste kirke hadde stått. Dr. Hook bidro til å finne finansiering og politisk støtte for å bygge the church of St. Peter at Leeds. Den ble vigslet den 2. september 1841, og var da den største kirken som var bygget i England siden St. Paulskatedralen i London (stod ferdig i 1710). Siden 2012 er kirken kjent som Leeds Minster.

Statuen av Dr. W.F. Hook ble laget av F.W. Pomeroy.

Dr. Hook

Bielsa-ball og Marsch-fotball

Den nye sesongen er for fullt i gang, og tabellen så langt ser svært lovende ut sett med Leeds-øyne. Sesongstarten til The Peacocks minner mer eller mindre litt om vår jomfrusesong i nyere tid. Så langt står vi nok med både flere poeng og bedre resultater mot svært tøff motstand – som blant annet Chelsea, enn hva de fleste av oss kanskje hadde drømt om før sesongstart.

Vår nye manager Jesse Marsch har nå hatt en sommer til å forme sitt eget Leeds lag. Han har hentet flere spillere, stort sett fra Red Bull-systemet, deriblant noen amerikanere og en danske. Disse spillerne er kjenninger av Marsch, noe som i det minste burde bety at kjemien stemmer, samt kunnskapen om hvilken type kvaliteter de ulike spillerne innehar. Så langt ser de nye spillerne ut til å fungere svært godt. Det ser ut til at både nye og gamle spillere har samme oppfatning om hvordan laget skal spille, noe som fører til at laget virker å ha spilt sammen i en mye lengre periode enn hva som er faktum. Samspillet i laget er med andre ord utrolig imponerende.

FAKTA:

Noah Waag, 18 år.

Fra Stathelle (Bamble)

Favorittspilleren er Illan Meslier.

Det er også enkelt å dra linjer mellom forrige sesongs Bielsa-ball, og den nye Marsch-fotballen. Det ser derfor som nevnt ut til at både nye og gamle spillere er på bølgelengde og har samme forståelse for hvordan laget skal spille med ballen i laget, og ikke minst hvordan de skal jage og presse motstanderen til feil på motsatt banehalvdel. Sistnevnte er noe jeg tror vil være avgjørende igjennom sesongen. Kampen mot Chelsea var et prakteksempel for hvordan Marsch vil at Leeds laget skal fremstå. La oss bare håpe at Leeds klarer å beholde noe av den samme intensiteten og vinnerviljen ut sesongen.

Rodrigo er garantert årets store overraskelse så langt. Spanjolen som startet sesongen med mål hjemme mot Wolverhampton, har siden da fortsatt å skaffe seg særdeles mange målpoeng. Han var også svært delaktig i ydmykelsen av Chelsea. Aaronson var mannen som startet ballet og Rodrigo fortsatte med en svært godt satt heading og assist på mål nummer tre, der han både spiller igjennom James og deretter igjen mottar ballen og assisterer Harrison på blank kasse. Det ser ut til at vi endelig skal få den Rodrigo vi trodde vi hentet like etter opprykket i 2020.

Leter etter hvite drakter og nedrykk

Vår elskede favorittklubb klarte med et nødskrik i siste serierunde å beholde plassen i Premier League. Lettelsen var stor. Men det har ikke alltid gått like bra. Siden stiftelsen i 1919 har Leeds United nesten like mange sesonger utenfor toppdivisjonen som i. Og nedrykkene har vært mange.

Yoyo-lag med brukte drakter fra naboen

Som nystiftet klubb 17. oktober 1919, måtte Leeds United begynne i andre divisjon. Og sesongen var allerede så langt kommet at de måtte vente litt på å komme i gang. Høsten 1920 ble første sesongstart for klubben. Med

brukt draktsett fra Huddersfield stilte Leeds i lyseblå- og hvitstripete trøyer, hvite shorts og mørkeblå strømper. Resultatene var heller ikke alltid å skryte av. Klubben ble et skikkelig yoyo-lag i mellomkrigsårene. Fram til våren 1939 ble det tre opprykk og to nedrykk.

Leeds United 1922. Halve laget i draktene fra Huddersfield Town, andre halvparten i egne, hvite bortedrakter.

Krigen stoppet seriespillet

Den andre verdenskrigen førte til sju sesonger uten ligaspill. Kun noen lokale serier holdt et slags liv i klubbene. I den første sesongen etter krigen ble det nedrykk til andre nivå våren 1947. Leeds United var tabellens desiderte jumbo. Eneste lyspunkt var at klubben hadde etablert egne blå og gule vertikaldelte trøyer i 1934, og holdt på disse draktene da seriespillet kom i gang igjen etter krigen.

Noen lyspunkter på et middelmådig lag

Etter nedrykket ble det 9 sesonger i 2. divisjon til de karret seg opp våren 1956. Men det ble bare fire sesonger i 1. divisjon. Sekstitallet startet med nedrykk våren 1960.

Men tre gullkantede navn ga 50-tallet oss: John Charles, Jackie Charlton og Don Revie. Waliseren Charles spilte like godt som spiss eller midtstopper. I to av sesongene på Leeds scoret han henholdsvis 43 og 39 mål på 41 kamper. Han ble solgt til Juventus for verdensrekordsummen 65.000 pund, kjøpt tilbake for 53.000 pund og solgt igjen til Roma for 70.000 pund. God butikk, men tenk hva han kunne gjort for oss om han hadde vært ti år yngre og slått igjennom på 60-tallet! Et annet bokstavelig talt lyst punkt var de helhvite reservedraktene som oftere og oftere ble tatt i bruk. Selv om hjemmedraktene hadde vekslet fra lyseblå og hvite striper til varianter i gult og blått, hadde changestrip’en alltid vært hvit siden 1919.

Med Charlton og Revie fikk Leeds en opptur

Jack Charlton spilte 773 kamper for oss på 20 år fra 1953 til 1973. Det er klubbrekord. I tillegg vant han VM-finalen med England i 1966. Don Revie ble Footballer of the Year for Manchester City i 1956. Han kom til Leeds United fra Sunderland i 1958 og spilte til litt etter han ble utnevnt som manager i 1961. Han byttet de hvite bortedraktene til hjemmedrakter. Det var Revie som sammen med Charlton, en utrolig talentfull ungdomsstall og noen

John Charles i hjemmetrøya fra første halvdel av 50-tallet.

Jack Charlton i treningskamp med helhvit bortedrakt i 1957.

Spilleren Don Revie har nettopp signert for Leeds i 1958.

gode signeringer ga oss opprykk i 1964 og Super-Leeds i ti år med et fantastisk lag fram til midten av 70-tallet. Men da manager Revie sluttet, forsvant også evnen til å være med i teten. Spillerstallen var over middagshøyden og klubbledelsen evnet ikke å ta riktige valg. Selv med Allan Clarke som manager ble det nedrykk i 1982. Det var nesten uvirkelig. Jeg var 21 år da og kunne ikke fatte at laget mitt som hadde vært et topplag fra jeg var smågutt og til slutten av tenårene faktisk rykket ned til andredivisjon.

Åttitallet var et skuffelsenes tiår

Det var en utrolig nedtur å følge klubben vår på åttitallet. Eddie Gray fikk fram talenter, men lyktes ikke med å komme til opprykk. Billy Bremner fikk sjansen som manager, men solgte Eddies talenter og hanket inn middelmådige spillere til et middelmådig lag. Det måtte en ny giv til, og et offensivt styre i klubben ansatte Howard Wilkinson som trener. Treningen ble hardere, bedre innkjøp ble gjort og yngre spillere slapp til. Det ble opprykk i ‘90 og seriemesterskap i 92.

Hvor lenge var Adam i Paradis?

På denne tiden kunne jeg kjøpe VHS-videoer fra Leeds. Jeg husker Wilco i et intervju etter seriemesterskapet sa at “vi har gjort den vanskeligste biten - vi har kommet til topps. Nå er det bare å holde seg der”. Jeg fikk umiddelbart en vond følelse av at dette var helt feil. Det vanskeligste ville bli å holde seg der. Dessverre fikk jeg

rett. Howard mistet etter hvert taket på det. Innkjøpene slo feil. Yeboah var et blaff et par gode sesonger, Hasselbaink likeså, men klubben klarte ikke å kjempe om titlene. Ligacupfinalen i ‘96 var en stor nedtur. George Graham overtok med defensiv fotball inntil David O’Leary tok tøylene og slapp til sine unge talenter.

Styreformann Ridsdale og O’Learys Babes

Juniorlaget som vant cupen i 1993 fikk ikke sjansen av Wilkinson, og han uttalte i et intervju at måtte han velge mellom en erfaren spiller og en ungdom, ville han velge den med rutine. Det var nok derfor han kjøpte den 30 år gamle venstrebacken Paul Beesley to år senere og kvittet seg med talentene. Han byttet bort gull med gråstein. Men juniorene som vant cupen i 1997 ble heldigvis satset på av O’Leary noen år senere. Hans “babes” skapte store øyeblikk for oss supportere. Dessverre var klubbens pengebruk uansvarlig, og boblen brast med et smell.

Endeløs nedtur

Styreleder Peter Ridsdale eide ikke magemål, og manager O’Leary var også medskyldig ved å kreve stadig flere toppsigneringer. Klubben levde på forskudd og gamblet på framtidig suksess. Fallet ble enormt, og verken den velrenommerte Terry Venables eller vår gamle favoritt Eddie Gray klarte å stoppe nedturen. Heller ikke

Offisiell bortetrøye 1958-60. Helhvit med litt gult og blått.

Helblå trøye med gul krage i 1955-56.

gråsteinen Peter Reid, men det var ingen overraskelse. “Get real drunk!” var ordren til spillerne da han stoppet bussen utenfor en pub på veg hjem etter en bortekamp. Det var hans måte å skape samhold og godt miljø i laget. Nedrykk til andre nivå var et faktum i 2004. Kunne det bli verre? Det ufattelige er at det kunne det.

Fra vondt til verre

Ken Bates kjøpte Leeds United. Men gjelden var stor, og Bates hadde ikke penger eller ville ikke bruke dem om han hadde. De to første sesongene på andre nivå hadde spor av håp, men den tredje sesongen gikk det svært dårlig, og da nedrykk var uunngåelig, tok Bates klubben til skifteretten. Konkurs var et faktum og trekk av 10 poeng. Tredje nivå var et faktum. Bates kjøpte selv tilbake konkursboet, men klubben startet League 1 i 2007 med 15 poeng minus. Likevel karret vi oss til opprykksplayoff men tapte finalen. Året etter ble vi slått ut i playoff semien, men det tredje året, våren 2010, ble det endelig direkte opprykk!

10 års ørkenvandring på andrenivå

Det skulle vise seg vanskelig å komme opp og ut av The Championship. I mange sesonger var vi middelhavsfarere i divisjonen. Med en gal eier, Massimo Cellino, og et utall manageransettelser og manageravskjedinger ble det ingen kontinuitet og plan over satsingen. Heldigvis kom Andrea Radrizzani inn som eier. En dyktig mann som sørget for at Gud selv, i skikkelsen til Marcelo Bielsa, steg ned til Elland Road. Etter to sesonger med Bielsaball, kunne vi endelig igjen tre inn i fotballens gode selskap¸ Premier League.

Kjærlighet i gode og onde dager

Den andre verdenskrigen tok vekk sju fotballsesonger. De øvrige årene Leeds United har deltatt i seriespillet, har klubben vært 52 år på øverste nivå, 40 år på andrenivå og tre år på tredjenivå. I mitt liv som supporter fra tidlig 70-tall har Leeds vært 24 år ute av det gode selskap. Det er egentlig utrolig at klubben har så mange fans og at LUSCOS har over 8000 medlemmer. Vi snakker fundamental kjærlighet og trofasthet i gode og onde dager. Nå fortjener vi litt medgang og et lag som stabiliserer seg på øvre halvdel av Premier League. Måtte vi ha opplevd vårt siste nedrykk!

Med beste hilsen

geir.magne.fjellseth@online.no

Samlekort fra sigarettpakke i 1921. Leeds i hvitt.

Gud selv på sin trone.

Finding Jack Charlton

For mange er Jack Charlton (19352020) en av Leeds’ største spillere gjennom tidene. For den som har tilgang til Viaplays strømmetjeneste så ligger den prisbelønnede og severdige dokumentaren «Finding Jack Charlton» tilgjengelig der. Et tett portrett av en som har satt solide spor etter seg som spiller, trener, manager og menneske.

Kjetil Mikke Lunde

Det er vel ingen tvil om at Kjetil har det beste utsmykkede kontoret til hos Admento i Molde. I påvente av årets drakt i glass og ramme, er et Leeds-flagg på plass hos regnskapskonsulenten på Fuglset.

100 sider om Leeds

VG melder om stor interesse og godt salg av sitt 100 siders temablad om Leeds United, skrevet i all hovedsak av Knut Espen «Svea» Svegaarden med tall, statistikk og fakta av Geir Juva.

Bladet (som koster 129 kroner) selges rundt omkring i bladhyller og kan også bestilles fra VG. En egen LUSCOS-rabatt finnes også. (Foto: Viktor Leeds Høgseth)

«Speedy Reaney»

I forbindelse med at LUSCOS i samarbeid med Nøisom bryggeri har gitt ut en tonic – «Speedy Reaney» - som en hyllest til Leeds-legenden Paul Reaney, ligger nå Reaneydrikkebrikker i LUSCOS-nettbutikk på Supporter.no.

Sjekk også ut resten av LUSCOSeffektene der!

Følg Leeds-ungdommen i ny TV-serie

«Academy Dreams» er den nye TV-dokumentaren om Leeds United. 23. september kan du følge Leeds’ arbeid med unge spillere gjennom 2021/22-sesongen i en serie med seks episoder. Serien vil gå på Amazon Prime Video. Bak produksjonen er samme selskapet som laget «Take Us Home»-seriene om Leeds. Forteller i den nye serien er exspiller Vinnie Jones.

SAMLET INN AV: Kjell Bjørn Vinje

Tone Thorstein Lønberg

Tone fra Siljan ønsket seg et strandhåndkle til bursdagen av gubben. Men husbonden Stian bomma litt på størrelsen og endte opp med et koppehåndkle. Men som alle vet – det er ikke størrelsen det kommer an på

En supporter-stormakt

Selv etter mange år i «Skyggenes dal» er Leeds en supporterstormakt her hjemme. Statistikk fra Supporterunionen for Britisk Fotball (SBF) viser etter sesongen 2021/22 er vi fortsatt landets tredje største supporterklubb.

Vi hadde 1. juni 7.857 betalende medlemmer, som er en økning på 256 fra året før.

LUSCOS er snublende nær målet på 8.000, men trenger at alle trøkker til. Betal årets kontingent, meld inn kona og ungene, verv en venn eller kollega!

Bjørn Vidar Nilsen

Selv om det ikke er Leeds United på tv-en hver dag har Bjørn Vidar – som har Longyearbyen som hjemmeadresse - Leeds-selskap hver eneste dag hjemme i stua. Teamlederen i Svalbardbutikken har nemlig døpt sine tre kvitrende fugle-venner for «Billy», «Peter» og «Allan».

Vinny på veggen

Leeds-veggmalerier finner du mange plasser i og rundt Leeds by. En av pådriverne er Leeds United Supporters’ Trust (LUST), som står bak 12 av disse.

I sommer var det ex-spiller og Hollywood-stjerne Vinny Jones som fikk sin «vegg», i Whingate Junction i Armley. Bildet er malt og designet av kunstnerkollektivet Northern Mural Co, mens Fast Signs Leeds og forretningsmannen Dave Hirst (driver et snekkerverksted) har finansiert kunstverket som sponsorer.

- Foockin hell lads That’s the nuts!, skriver Vinny selv i en kommentar og melder at han snart kommer til Leeds for å se verket selv.

Frode Granlund

Frode fra Levanger har vasket Leeds-trøyene og er klar for en ny sesong.

Sverre Rattsø

Jeg fant, jeg fant! Etter 40 år som savnet dukket den orginale medlemskapsnåla fra Leeds United Supporters Club (LUSC) opp hjemme hos Sverre i Sandnessjøen. Nåla ble mottatt pr. post fra Leeds og England i 1972 – og er et 50 års gammel klenodium.

LUSCOS i SoMe

Det er ikke bare i «The Peacock News» og på www.leedsunited.no du kan lese om LUSCOS.

Vi er på plass i flere kanaler, hvor du bør følge oss om du ikke allerede gjør det.

Facebook er en viktig kanal fra klubben ut mot medlemmene. Vi har over 9.500 følgere. Du finner oss som – ikke, overraskende – LUSCOS.

Mange er også på Twitter, også LUSCOS som – jepp, du tippet riktig – @LUSCOS. Der har vi litt mer beskjedne 940 følgere.

Skal du følge oss på Instragram, er det LUSCOSMOT som er riktig adresse. Nesten 1.000 følger Instastrømmen vår.

Når bestemmes TV-kampene?

Fastsettelse av TV-kamper er et «mareritt» for alle som skal reise til Leeds eller andre steder for å se laget vårt. Datoer for fastsettelse av kamper er klare for å gi en viss forutsigbarhet.

• 13. september: TV-kamper for november

• 11. oktober: TV-kamper for desember og januar

• 6. desember: TV-kamper for februar

• 25. januar: TV-kamper for mars

• 21. februar: TV-kamper for april

• 23. mars for serierunde 35, 30. mars for runde 26, 7. april for runde 37 og ubestemt for siste serierunde (38).

Henrik Myklebust

Henrik og sønnen Sivert er alltid velkledd. Spesielt nå som den nye bortedrakta har kommet til Førde – og gutta er klare for resten av Leeds-sesongen.

Hyller 1972-heltene

Som om du trengte flere gode grunner til å besøke Elland Road

Et nytt veggmaleri er laget ved Elland Road for å feire 50 års jubileet for FA Cup-triumfen i 1972. Kunstneren er Nicolas Dixon som er inspirert av Paul Trevillions originale spillerportretter. Bak står Leeds United Supporters’ Trust, som står bak en rekke av veggmaleriene rundt om i Leeds. Kunstverket får godkjent av Svein Pettersen.

Folkepuben er en koselig brun pub som eies av to store Leeds supportere og sesongkortinnehavere på Elland Road. Her vises det meste av fotball på storskjerm både inne og ute. Egen terrasse på baksiden og mulighet for både shuffleboard og flipperspill i etasjen over.

Puben har selvsagt alle rettigheter og husets bestselger er pizzaen, Bielsa Spesial. På drikkemenyen finnes selvsagt Bielsa Beer Bucket, så Leeds er den hvite tråden i det hele.

På gjennomreise eller fastboende, kom innom for en forfriskning og litt fotballprat. Deler av overskuddet går selvfølgelig tilbake til Leeds.

Nigel Martyn –tidenes Leeds-keeper?

Keeperplassen er utsatt. Gode lag kan ikke være dårlig skodd på denne plassen. Det er vanskelig å gjemme seg og feil kan fort få store konsekvenser. Vi har hatt en del enere, men har noen vært bedre enn Nigel Martyn?

Etter manges mening: Nei. Enhver vurdering påvirkes av alder på den som vurderer, men man skal argumentere godt for å finne noen bedre enn dagens mann. Kanskje er det kun Sprake, Harvey og Lukic som er i nærheten. Årets keeper – Meslier – lover godt og kan utfordre på sikt, men mye taler likevel i favør Nigel Martyn.

For det første fikk «Big Nige» 23 kamper for England mellom 1992 og 2002, og var med i troppen under fire store mesterskap i denne perioden. For det andre må nevnes overgangssummene som ble lagt på bordet da klubbyttene ble formalisert. I dagens inflasjonspregete overgangsmarked fremstår summene som små, men faktum er at han to ganger moste overgangsrekorden for keepere. Det indikerer at han var verdsatt og setter ting i perspektiv.

Et tredje poeng er at han vitterlig var ubestridt sisteskanse for noen årganger Leeds-lag vi sjelden har sett maken til. Selv om pokalfangsten ikke helt sto i stil med forventningene, var det aldri noe som argumenterte for at det var på keeperplassen det sviktet. Snarere tvert imot.

Noen ord om hvor det hele startet.

Vår mann møtte verden i 1966 og vokste opp sørpå i Cornwall. Faktisk var unge Nigel en grei utespiller og ble ikke fast i målet før han var ca 17 år. De første fotballåra tilbrakte han med spill i lokal amatørliga kombinert med arbeid på

Gustav blar i bunken av gamle fotballkort og blader, og deler alt vi ikke bør glemme.

fabrikk. At det var Bristol Rovers som ble første proffklubb har en artig bakgrunn.

En dame ved navn Ms. Harris var på ferie sørover og oppdaget unge Nigel. Hun var ansatt i fotballklubben Bristol Rovers som «tea lady». Antagelig var det ikke bare te hun hadde greie på for vel hjemme tipset hun manageren om talentet hun hadde sett.

Han ble invitert opp, og etter hvert signert. For de blåhvite i Bristol presterte han strålende i drøye 100 kamper, såpass godt at de store begynte å fatte interesse.

Crystal Palace klaska en million pund på bordet i 1989 og gjorde han med det til første keeper i historien solgt over denne prisgrensen, en milepæl han alltid vil huskes for. Mange har vært over den i etterkant, men vår mann først.

På denne tiden var Palace ingen middelmådighet og hevdet seg tidvis godt i serie og cup. Her fikk han også sine første engelske landskamper. Hadde det ikke vært for konkurrenten David Seaman hadde det blitt flere enn de han fikk.

Før sesongen 1996/97 hadde Leeds United behov for ny keeper og Howard Wilkinson fant sin mann på Selhurst Park. Da var Martyn altså veletablert i den engelske troppen og ansett som en formidabel sisteskanse. Slikt koster. For £ 2,25 mil ble han Leeds-spiller og fikk med det enda en ny overgangsrekord festet ved sitt navn.

Første sesong ble spesiell. Relativt kjapt fikk Wilkinson fyken, før George Graham kom inn dørene. Mye kan sies om hans filosofi, men kort sagt handlet det om å tette bak. Vi nevner at Nigel Martyn endte på 20 «clean sheets» i første sesong med Graham ved roret.

De neste årene skulle han også vise seg å være en bærebjelke i lagene

som blant annet hadde fem sammenhengende år i Europa å vise til. Det rare med fotball og hukommelse er at vi lettere husker spektakulære mål enn keeperbravader.

Når det er sagt er det nok mange som husker Nigel Martyn borte mot Roma i UEFAcupen i 99/00, da han alene holdt laget inne i kampen. Men også året etter da de kjempet seg frem til semifinale i Champions League var han enorm. Etter hvert fikk han perioder med skader hvor reserven Paul Robinson fikk vist seg frem, men det var en episode i forbindelse med VM i 2002 som skulle vise seg avgjørende for at Leeds-karrieren tok en litt trist slutt.

Nigel Martyn hadde vært med den engelske troppen i nær fire uker til mesterskapet i Japan/SørKorea uten å spille et minutt. Vel hjemme var planen at han skulle på treningsleir med Leeds i samme verdensdel. Den slitne keeperen mente han hadde en god sak da ha tok kontakt med manager Terry Venables, nettopp nytilsatt i sjefsstolen på Elland Road. Han fortalt at han var utladet, og lurte på om han kunne trene hjemme og tilbringe tid med familien.

Dette synes Venables var en usedvanlig dårlig ide. Han ble fryst ut og endte opp som reservekeeper bak nevnte Robinson. Dessverre for oss var Leeds og Venables dårlig match. Det skal også sies at det var uheldige omstendigheter som påvirket. Økonomien var som mange husker elendig, og for å pynte på tallene gjaldt det å selge det som var verdt noe.

Derfor bestemte ny manager Peter Reid sommeren 2003 at Paul Robinson skulle forbli førstekeeper og med det plasseres i utstillingsvinduet for mulige salg.

Flere klubber var ute etter «Big Nige», og det var Everton som til sist trakk det lengste strået. Først var han tiltenkt rollen som reserve, men han ble fort førstevalg. Og da Leeds møtte Everton på Elland Road 14.april 2004 var det hjemmelaget som desperat trengte poeng i jakten på fornyet kontrakt i Premier League. Dessverre var vår gamle helt i storform og tok det som kom. Sjelden hadde fansen sett slik keeperspill. Hjemmefansen viste stor humor og endte opp med å synge «Give us a goal, give us a goal!».

I 2005 ble forresten Nigel Martyn eneste spiller utenfor Reviegenerasjonen som ble valgt inn på tidenes Leeds United-lag. Etter at hanskene ble lagt på hylla har han spilt cricket på høyt nivå, hatt jobber som keepertrener og vær ekspertkommentator.

Leeds-eksperter med trua på Leeds

Vårt ekspertpanel av fotballkjennere er ikke i tvil: Leeds United reiser seg etter forrige sesong, og vil gjøre en god sesong i år. Jesse Marsch får skryt for å ha hentet en rekke spennende nye spillere, som vil gjøre tapet av Kalvin Phillips og Raphinha lite merkbart. De fleste peker på det kollektive som lagets store styrke.

Synes alle de nye spillerne virker spennende.

Kristensen: Sterk og robust i forsvarsspillet. Sliter foreløpig litt med posisjoneringen og taktiske valg underveis.

Jan Erik Sørnes (Ålesund)

Det tar tid å bygge en ny stamme i laget, men starten har vært meget god. Forventer at vi får en bedre sesong enn i fjor og kanskje kryper opp mot midten av tabellen.

Tror kanskje forsvarsleddet kan bli en utfordring, spesielt på sidebackene. Styrken er det kollektive når det sitter, med det intensive presset og en voldsom aggressivitet, så vil Leeds overraske en del lag utover sesongen.

Jesse Marsch virker å videreføre et aggressivt gjenvinningspress fra Bielsa, men har en mye mer fornuftig tilnærming til den defensive strukturen. Virker å være en oppegående og moderne trener som kan utvikle laget videre.

Roca: God balansespiller på midtbanen, bra med ballen, flink taktisk.

Adams: Blir vel sett på som en erstatter for Phillips. Han dekker mange meter foran stopperne. God duellspiller til tross for at han ikke er av de høyeste på banen.

Aaronson: Den nye «Duracell-kaninen» på midtbanen, en fotrapp og aggressiv spiller som løper enormt mye i løpet av en kamp. Kan spille i flere posisjoner og har mye målpoeng inne.

Sinisterra: Den dribleglade kantspilleren har vi ikke sett så mye til enda på grunn av skader, men han vil bidra positivt når han blir skadefri. Teknisk god, spennende offensiv spiller.

Det er klart at Raphinha og Phillips vil bli savnet, men samtidig mener jeg at Leeds har investert godt og fornuftig på de nye spillerne som er kommet. Tror at laget totalt sett vil være styrket.

TEKST: Kjell Bjørn Vinje

Avslutningen av fjoråret var en prøvelse. Må innrømme at troa var liten på et tidspunkt! Derved er forventningene til dette året mindre enn de var før forrige sesong.

Som sikkert mange andre har jeg sett med frykt på hva vi kan klare, etter avgang på viktige spillere. Samtidig har jeg hatt et visst håp om at spesielt omlegging av forsvarsspillet kan gjøre oss bedre. På tross av den enorme respekten jeg har for Bielsa hadde jeg vanskelig for å se hvordan den ekstreme mann-mann markeringen ville gavne oss over tid.

Tapet av Bielsa (uansett om man mener han var kommet til veis ende eller ikke) frambrakte en slags sorgreaksjon. Må innrømme at jeg var mildt skeptisk til Jesse Marsch. At noen av de første intervjuene hans gav meg Ted Lasso-vibber hjalp heller ikke. Men her jeg sitter nå er det mye som tyder på at han gjør en god jobb!

Jeg registrerer det jeg leser om nykomlingene, men hadde ikke inngående kjennskap til noen av dem på forhånd. Brendan Aaronson er vel den som har fått mest oppmerksomhet, og som vanlig er jeg litt skeptisk til alt amerikansk i europeisk fotball. La oss håpe han forsterker oss - starten har sett bra ut.

Tapet av Kalvin og Raphinha må kompenseres av kollektivet. Jeg tror det ligger et potensial i å legge om til et mer tradisjonelt soneforsvar. Kombinere det med den velkjente aggressiviteten fra det beste under Bielsa, så kan vi ha et lag som er veldig vonde å møte!

Har forventninger at Leeds United vil havne høyere oppe på tabellen enn i fjor. All respekt for den jobben som ble gjort under Bielsa, men det trengtes en ny manager inn som kunne organisere/strukturere de opp bedre defensivt.

Syns at Leeds har handlet smart. Kristensen, Aaronson og Adams, er alle gode spillere som kan utvikles og som Jesse Marsch kjenner godt fra før. Sinisterra og Roca er også spillere som kan ta nivået, men trenger sikkert tid. Tapet av Phillips og Raphinha er jo så klart merkbart, men jeg tror at troppen er bedre styrket med de nye signeringene.

Styrken i troppen er definitivt kulturen og lagmoralen. Noe som Marsch underbygger nesten i hvert intervju. Det er nok det kollektive som vil holde Leeds oppe i Premier League i årets sesong. Svakheter vil nok være at de mangler de ordentlige enerne som Phillips og Raphinha var. Men tror Leeds kan få det om litt med de to nye amerikanerne. Mangler også er skikkelig goalgetter selv om Rodrigo og Bamford er gode spillere. De scorer ikke mer enn max 10-15 hvis de er friske.

Liker Jesse March, fulgte en del med på han i Salzburg. En god leder som er smart taktisk - og som kan organisere laget sitt godt. Som Bielsa så er han en god kulturbygger.

Sesongen så langt er som forventet, så lenge Leeds tar jevnt og trutt poeng i starten så er jeg rimelig sikker på at de blir sterke utover i sesongen når nykommerne har blitt enda varmere i trøyen.

Tommy Knarvik (Straume)

Tor Thodesen (Nøtterøy)

Mine forventninger til Leeds United denne sesongen er en plassering på midten av tabellen. Vi har fått ungt nytt blod inn i laget. Vi har en sterk keeper, opplever spesielt Aaronson, Adams og Roca som spennende spillere. Tror dansken kan bli bra.

Det kan se ut som vi har erstattet Kalvin (mye skadet også). Raphinha blir vanskelig å erstatte.

På minussiden har vi tunge midtstoppere og er svake på venstrebacker. Vi trenger en spiss til.

Jesse Marsch har løftet forsvarsspillet. Gått vekk fra gammeldags mannsorientert over hele banen. Oppløftet over en god seriestart, spesielt seieren over Chelsea var rå.

Lett å bli blendet av den gode starten, men realismen sier meg et sted mellom 13-18. plass for Leeds United. En av grunnene til at jeg ble Leeds-supporter var maskinlaget til Don Revie. Er mye mer fascinert av hvordan et lag er sammensatt og hvordan det fungerer enn individuelle ferdigheter. Styrken er uten tvil moral og hard jobbing for hverandre. Svakheten ser jeg i den bakre fireren. Samt at det kan gjennom en lang sesong bli noe tynt på topp.

Jeg er positiv til Jesse Marschs lidenskap og hva han har fått til på kort tid. Mye «Bielsa-fotball» fortsatt, men han har funnet en struktur som ikke gjør oss så sårbare hjemover når vi mister ballen som vi opplevde før han kom. Dette blir spennende.

Tror Leeds har truffet godt med nysigneringene. Kanskje ikke samme individuelle nivå som de vi har mistet, men passer godt inn slik at laget som helhet ikke er noe dårligere denne sesongen. Kalvin og Raphinha er gode spillere vi gjerne ville hatt hos oss. Men tror ikke savnet blir så stort som vi kunne ha fryktet. Det er jo en del av fotballens hverdag at de store kjøper opp spillere de mindre utvikler.

Viktig å komme riktig ut av hoppkanten. Og det har vi gjort. Når dette skrives ligger vi på Champions League plass. Who can ask for more?

Tor-Rune Haugen

I skrivende stund har jeg nettopp sett Leeds United pådra seg sitt første tap for sesongen. De to kampene mot Chelsea og Brighton oppsummerer vel egentlig hva jeg er forberedt på i år: En sesong fylt av kontraster.

Målet for min del er vel egentlig å sikre plassen matematisk så tidlig som overhodet mulig og kunne få en sesong-avslutning uten presset vi fikk i vår. Men jeg har tillit til at Jesse Marsch kan ta laget videre. Spillerkjøpene har innledningsvis virket lovende. Aaronson er nærmest allerede annektert som en Elland Road-favoritt. Med

unntak av den svake kampen mot Brighton har laget så langt vist en duell- og fighter-vilje som jeg tror kan gi oss mye glede. Og hittil har jeg egentlig ikke tenkt så mye på at Kalvin og Raphinha er borte.

Vi spiller med spillerne vi har og ikke de vi skulle ønske vi hadde. Offensivt håper jeg Rodrigo fortsetter de lovende taktene han har vist de første tre kampene. Og skulle Bamford finne igjen 2020/21-formen etter alle sine skader, kan det bli mye moro.

(Oslo)

Dag-Eilev Fagermo (Oslo/Akkerhaugen)

Kjell Borgersen (Spikkestad)

Jeg forventer at vi tar steg fra fjoråret, og etablerer oss trygt mellom 9. – 15. plass. Og at vi er konkurransedyktige i de aller fleste kampene. Først og fremst har vi en stall som er bredere enn de siste årene. Vi har spillere som kan komme inn fra benken å snu kampbilder. Bra med fysikk i laget, både i form av løpskraft og duellstyrke. Svakheten er nok bak på sidene, spesielt mot de beste/kvikke spillerne. Samt at jeg er redd for at bunnivået kan bli litt lavt til tider.

Jesse Marsch har en klar og tydelig filosofi som spillerne virker å ha tro på. Som jeg også tror kan passe bra i Premier League. Litt annerledes enn andre lag. Spørsmålet er hva som blir «Plan B» de gangene det ikke funker. Virker å ha et bra team rundt seg.

Alle nykommerne er nok hentet for å forsterke elleveren, så forventningene er store. Spesielt med tanke på at de ses på som perfekte til systemet og at Marsch kjenner dem. Aaronson og Sinisterra er spennende og kan gjøre ting på egenhånd. Roca og Adams virker solide. Målpoengene til Raphinha vil selvsagt savnes. Samt hans fart og uforutsigbarhet. Tapet av Kalvin vil nok merkes mest siden han er lokal og har vært med lenge. Elsket av alle vil jeg tro. Taklingene og smilet. Men i Marsch sitt system tror jeg ikke han er uerstattelig.

Jeg er oppløftet av en lovende start - i motsetning til fjor hvor vi aldri kom ordentlig i gang. Syv poeng på fire kamper hadde jeg tatt før sesongen. Vi har fortsatt spillere som Bamford, Sinisterra, Cooper og Gelhardt i bakhånd, som ikke har spilt mye så langt. For første gang på mange år, det er gledelig at vi er farlige på dødballer.

Eg både håper og trur at vi slepp unna nedrykksspøkelset og at vi etablerer oss i Premiership for godt, denne tredje sesongen. Vi høyrer til der oppe med verdas beste fans og Englands vakraste by.

Eg synest det ser betre ut no, stallen ser breiare og sterkare ut. Vi har folk å sette inn. Men eg meiner framleis vi har nokre svake punkt. Bamford er altfor skadeutsatt. Gi Gelhardt sjansen i ein lengre periode. Ikkje berre innhopp og ein sjeldan start. Gi han tillit og dermed sjølvtillit. Har framleis stor tru på Gelhardt.

Var litt spent då Jesse Marsch tok over. I år får han sjansen til å bygge litt sjølv, så skal ikkje fell nokon dom så tidleg. Det ser absolutt fint ut i starten av 2022/23. Kryssar fingrane for at han lykkast.

Dette ser jo veldig bra ut. Aronsen og Adams er gode kjøp. Har også veldig tru på at Sinisterra kjem som ei kule utover i sesongen. Håper han ikkje er like skadeutsatt som enkelte andre. Litt meir usikker på Roca og Kristensen.

Vi må vel innrømme at både Kalvin og Raphinha leverte under pari store delar av forrige sesong. Skade. feil fokus. Eg synest det er greit at vi kvittar oss med spelarar som gir oss pengar i kassa- og som har eit ønske om å ta eit nytt “feilsteg” i karrieren.

So langt i år: Brighton vart litt tilbake til gamle synder, sjølv om 2.omgangen var betre enn den første. Kampane før det har jo vore veldig bra, særleg Chelsea. Eg er absolutt fornøgd pluss etter dei fire første (fem inkludert ligacupen).

Arne Flatin (Ulsteinvik)

Eirik Schulze (Kristiansand)

Leeds United plukket inn 59 poeng i sin første sesong i Premiership under Bielsa. 62 skårede mål gav en niende plass. Spesielt de ti siste kampene var svært imponerende. Jeg tror dessverre det kan ta lang tid til Leeds tar like mange poeng. Håper jeg tar feil. Nå likner vi mer på de andre.

Topp ti vil være særdeles bra, men tror vi havner et hakk under det sjiktet. Stallen ser fin ut og spillerne virker pigge og godt forberedt. Vi har fart og en god aldersblanding. For å konkurrere på flere arenaer bør laget styrkes ytterligere i hver lagdel. En ren spiss, et stopperalternativ og en balanserende midtbanespiller.

Jesse Marsch står vel for en mer tradisjonell retning. God defensiv organisering, press på ballfører og full rulle fremover, men uten noen ekstraordinære bevegelser. Det kommer til å virke veldig godt noen ganger (Chelsea hjemme) og andre ganger stopper det opp (Brighton borte).

Sinisterra blir spennende, det samme blir Aaronsen. Roca og Adams kommer til å fungere godt sammen på midten. Virker som gode signeringer alle sammen. Raphinha blir en hit i La Liga, Kalvin kommer til å slite litt mer i Man City. Alle kan erstattes og team spirit overgår det meste. Så langt synes jeg Leeds har prestert i forhold til forventingene, men er overrasket over enkle posisjoneringsfeil i backfireren ved flere av baklengsmålene. Det blir Ups and downs også i år.

Mine forventninger i år er at vi skal være et godt stykke unna bunnstriden og at den defensive delen av spillet blir strammet opp. Styrken er vel at vi har et homogent lag og litt mere kamp om flere plasser på laget.

Synes fortsatt at vi trenger en bedre venstreback og en spiss som kan utfordre Bamford på topp. Blir tynt på topp om Bamford er ute med skade. Han er dessverre veldig skadeutsatt.

Jesse Marsch var jo selv en tøffing på banen noe Beckham fikk merke når han kom til MLS.

Jeg synes vi så langt ser bedre ut defensivt og at vi spiller mer som et lag, men vanskelig og gi en dom etter så få kamper. I store deler av forrige sesong hadde vi en enorm strakk i laget og lagdelene hang ikke sammen. Jeg forventer at vi skal være et lag det er vanskelig å slå. Spesielt på Elland Road.

Har store forventninger til de nye. Spesielt Aaronson som er en veldig spennende spiller og som kan bli vår nye midtbanestjerne.

Vi vil nok merke at lagets to store profiler forsvinner, men umulig å ikke selge når to store klubber kommer med bud.

Raphinha var en som kunne gjøre ting på egenhånd og ikke minst en spiller alle lag fryktet.

Kalvin var jo endel skadet i fjor, men var «Mr. Leeds». Og en viktig person både på og utenfor banen.

God start så langt. Laget ser bra trent ut - og det virker som Jesse begynner å få fasong på laget. Seieren over Chelsea var den første av flere «eksamener» som kommer utover.

Viggo Strømme (Oslo)

Tore Pedersen (Luxemburg)

ADELSKALENDEREN

Ditt første besøk på Elland Road.

Vi er alltid på jakt etter gode historier og ønsker gjerne å høre om din første kamp på Elland Road.

Oppgi navn, medlemsnummer, kampdato, motstander og resultat. Vi vil gjerne vite hvordan du reiste (privat eller på fellestur med LUSCOS). Skriv gjerne noen ord om spesielle opplevelser eller lignende som du vil dele med oss.

Send dette til medlemsservice@leedsunited.no

Her er en foreløpig oversikt over de 50 tidligst reisende

Navn

Nils Inge Seim

Wiggo Karlsen

Kim Jakobsen

Erik Thomassen

Morten Lihus

Tore Kollerød

Rune Steinsbu

Vidar Eilertsen

Rolf Morten Fauske

Steffen Rostock Svendsen

Kim Aanerud

Jon Olav Birkeland

Morten Smedsdal

Leif Magne Wikre

Frank Sunde

Robert Vestre

Geir-Ove Nordgård

Ivar Hagen

Jon Ebert Nilssen

Terje Hansen

Thor-Rune Haugen

Magnar Glimsdal

Øyvind Johan Grindheim

Per Larsen

Rune Larsen

Jens Christiansen

Pål Nylend

Kai Hassel

Atle Onsrud Jensen

Michael L. Kjærgaard

Jens Adolfsen

Bjørgulf Brevik

Robert Meyer

Arild Fredriksen

Ole Evert Ljosdal

Tom Buer

Frode Laastad

Bjørn Erik Moen

Per Myhre

Ola Nylend

Åge Hvitstein

Trond Midjo Evensen

Tormod Knapstad

Inge Haugland

Bengt Solheim-Olsen

Asbjørn Sve

Jan Erik Sørnes

Thorbjørn Lerfald

Arild Bekken

Tor Ivar Johnsson

Bosted

Odda

Saltnes

Fredriksberg, DK

Hamar

Nes

Sarpsborg

Fyllingsdalen

Langhus

Birkeland

Tromsø

Oslo

Sandnes

Rasta

Skudeneshavn

Mauseidvåg

Ålesund

Drammen

Trondheim

Oslo

Sandnes

Oslo

Nesoddtangen

Svelgen

Lyngseidet

Tromsdalen

Vigra

Strømmen

Charlottenberg

Gjøvik

Min første tur til Leeds

Frank Sunde reiste alene til Leeds som 17-åring, og hans første møte med engelsk fotball ble Leeds mot Liverpool på Anfield

Road i 1977. Samme tur fikk han også sin første møte med Elland Road, i 1-1-kampen mot Sunderland 9. april 1977.

Jeg ble Leeds-supporter etter FA-cupfinalen i 1973, og har vært totalt hekta siden. Ønsket om å dra over til Elland Road kom tidlig, og så – påska 1977 – hadde jeg spart nok penger til å la drømmen gå i oppfyllelse. Jeg og en skolekamerat reiste fra Ålesund fredag 1. april, og på påskeprogrammet stod tre kamper: Liverpool på Anfield 2. april, City på gode, gamle Maine Road 8. april og Sunderland på Elland Road lørdag 9. april.

Vi reiste fra Ålesund fredag morgen, via Fornebu og London, der vi heseblesende sprang «milevis» gjennom Heathrow for å nå flyet til Bradford. Seint på kvelden var vi framme på togstasjonen i Leeds, der vi kjøpte togbilletter til Liverpool lørdag morgen, ettersom det var kick off 11.30 på Anfield. Husk at dette var lenge, lenge før vår digitale hverdag, så her var det ikke snakk om å reservere digitalt og ha alt klart på forhånd.

Kampbilletter på Anfield hadde vi ikke på forhånd, men for 5 pund pr. billett på svartebørsen utenfor Anfield, var vi sikret meget god ståplass midt på eine langsida – rett over spillertunellen.

Det var utallige stjerner på banen i denne kampenLiverpool med Kevin Keegan i spissen, og mine hvite helter med Peter Lorimer, Gordon McQueen, Eddie Gray, Trevor Cherry og Joe Jordan for å nevne noen. Dessverre ble Liverpool for sterke og vant 3-1 – de ble også ligamestere den sesongen – men hvilken opplevelse var det ikke å se engelsk ligakamp med mine store helter live da jeg var 17 år! Det var virkelig ikke hverdagskost i 1977. Etter at Liverpool ledet 3-0 ved pause, kom vår redusering i sluttminutta da Gordon McQueen headet inn trøstemålet. Jeg husker det som det skulle vært i går!

Jeg har dessverre ikke så mange bilder igjen etter turen og kampen – det vedlagte Idet lagene går i garderoben til pause – er det eneste, og er i alle fall dokumentasjon på tilstedeværelsen. Vi ser vel der Alan Kennedy fremst, fulgt av Gordon McQueen, supersub David Fairclough, (kanskje) Paul Madeley, så Trevor Cherry og bakerst Kevin Keegan.

Etter lørdagens kamp på Anfield, hadde vi nesten ei heil uke til å se oss rundt i «Mekka». Det var påskeuka i 1977 – og da tok vi sjølsagt flere turer for å se på treningene til gutta. Treningsfeltet lå den gang rett ved siden av Elland Road og vi kom veldig tett på spillerne. Jimmy Armfield var manager, og han var meget hyggelig og imøtekommende. Vi fikk stoppet han etter en trening, og da han hørte at vi hadde kommet helt fra Norge for å se Leeds, tok han

seg god tid til å prate med oss utenfor stadion. Han var en svært så jovial og jordnær kar.

Langfredag var det så ny bortekamp, denne gang mot 76/77-sesongens runners up Manchester City på ærverdige Maine Road. Det var ikke mindre stjernespekket i den kampen, mot et City-lag som hadde legenden Joe Corrigan i mål og stjerner som Asa Hartford, Joe Royle og Brian Kidd. Sjøl om Joe Jordan gav oss en tidlig ledelse, var det nettopp Brian Kidd som skulle bli avgjørende med sine to scoringer, og dermed var det to tap på to dager.

Dagen etter – altså kamp nr. to på to dager, som var vanlig i tette påske- og juleprogram før i tiden– var det endelig kamp på Elland Road mot Sunderland. Elland Road var fullpakket, og vi hadde jo regnet med at det skulle være sikker seier, men den gang ei. Sunderland ble slett ingen walk over, og til vår store skuffelse tok Sunderland også ledelsen. Kampen ble utrolig spennende, og en utligning fra Trevor Cherry sikret oss i alle fall 1-1 og poengdeling.

Dermed ble fasiten 0-1-2 på de tre kampene påska 1977. Ikke så oppløftende resultatmessig, men likevel en opplevelse jeg aldri glemmer! Har vært på Elland Road bare én gang etterpå, i oktober 2013 da vi slo Birmingham 4-0 i det som var den sesongens beste hjemmekamp.

Vi krysser sjølsagt alle fingre for årets sesong. Den blir meget spennende, men la vi håpe at arven fra Bielsa i kombinasjon med nye kvaliteter gir oss en sesong der vi iallfall sikrer plassen med god margin.

MOT!

Frank Sunde Medlemsnr 11205

A stressful day in the life of a Leeds United fan

May 22nd 2022

09:30

I wake up and I have butterflies in my stomach. There are only few hours until kick off in the most important match for Leeds for a very long time. We are in the 18th place. With same number of points as Burnley, but our goal difference is horrendous.

We are playing away at Brentford today. Brentford have been on fire with 7 wins in last 10 games and haven´t lost at home for almost 3 months. This is a must win game. And even if we win, we have to trust that Burnley won´t get a result against Newcastle. Draw will be enough for us if Burnley loses. All those thoughts make me even more nervous. It´s hard enough to count on Leeds win, but we must count on Newacstle as well.

13:00

I decided not to watch the game alone at home as I had planned but go to a pub to watch with friends instead. This pub has lots of screens showing most of the games in the Premier League, as most of them has some meaning for either side. The biggest part of the people there are Liverpool fans, second biggest us Leeds fans, and then smaller groups of all kind of teams as well.

14:00

Game kicks off, despite few pints of Guinness I´m still more nervous than ever.

14:19

GOAAALLLLL – GELDHARDT .no wait, VAR is looking at it offside I hate VAR – wait, what is going in there, PENALTY Newcastle. 1-0, we are up as things stand, Burnley down.

14:47

Half time, we are up, but one bad goal can send us down. I feel really uncomfortable.

15:11

PENALTY, RAPHINHAAAAAA, and he SCORES – we are staying up

15:15

Newcastle increases their lead, I don´t believe it, are we really going to stay up

15:24

I can feel the tension increase in the pub, as Man City is now down 0-2 and Liverpool only needs 1 goal to become champions but I couldn´t care less, my focus is on the relegation, and Burnley makes it 1-2. We still need bad goals in both games to blow this.

15:33

Brentford scores an equalizer. Why do we always have to make things harder than necessary 1 minute before the goal, Brentford player left the field injured and they have used all the subs, we are 11 vs. 10

15:35

Red card Brentford – we are playing 11 vs. 9 – we are staying up as it is, but 1 Burnley goal can ruin everything.

15:50

We are deep into stoppage time, still no goals, 1 min left HARRISON SHOOTS, HE SCORES. We are beating Brentford, Burnley are losing to Newcastle, LEEDS is staying up in the Premier League.

23:59

I´m still celebrating

MARCHING ON TOGETHER - Arni Birgisson

En helt ny og frisk begyndelse!

Først og fremmest håber jeg, at I alle har haft en god sommer. Tak for at være skribent for de danske fans af Leeds United. Vi er siden sommeren 2018 blevet flere og flere, på den anden side af 1.500 medlemmer af Danske Fans af Leeds United på Facebook – ganske pænt i lille Danmark!

Der har været afholdt Fan Cup i Danmark med manager Jesper Nørgaard i spidsen. Det var en festlig dag i København, selvom resultaterne ikke var de bedste. Jeg tror vi danske spillere har været lige så skadesramte som Leeds United i sidste sæson!

Det var med glæde at jeg kunne hjælpe min norske Leeds-ven Arne Tangvald Olsen med at se Leeds United vinde 2-1 over Wolves i åbningskampen – på Café Knuth i Skagen. Godt vi kan hjælpe hinanden til gode Leeds oplevelser.

Vi er i skrivende stund, efter to kampe kommet godt fra start. 4 points mod Wolves hjemme og Southampton ude, er absolut godkendt. Jesse Marsch har fået mulighed for at sætte sit præg på holdet og jeg føler det er en ny og

frisk start for os. Ny lovende unge spillere i en god alder har erstattet profilerne Phillips og Raphinha, nu handler det om navne som Kristensen, Aaronson, Adams, Roca og Sinisterra.

En kæmpe stor tak skal lyde til Phillips og Raphinha fra vi danske fans af Leeds United, de har begge virkelig været værdifulde i genrejsningen af vores elskede klub. Al mulig held og lykke i jeres nye klubber og måske på gensyn.

Sæsonen er ung og vores hold har vist lovende takter. Er vi stærke nok? Er Adams og Roca robuste nok? Kan Aaronson få sit helt store gennembrud og kan Kristensen holde Ayling ude? Jeg er optimist, holdet ligner en enhed med mange gode typer, der gerne vil spille fodbold – og underholde os. We Are Leeds.

Jeg vil ønske Jer alle en rigtig god sæson og forhåbentlig ses vi i Leeds.

Jørn Simmenæs - MOT

Danske Fans af Leeds United @My Leeds Blog (FB)

Et stærkt fællesskab mellem de skandinaviske fans, skaber stor glæde

Den danske startopstilling

Tipperesultater fra

sesongen 2021/2022

Tipperesultatene fra avdelingene for sesongen 2021/2022 er gått igjennom og oppsummert. Denne gangen var det ikke lett å tippe, alle avdelingene trodde sesongen skulle bli langt bedre enn det som faktisk ble resultatet.

På første spørsmål om sluttplassering til Leeds, hadde ingen rett. Det var ingen som hadde tippet Leeds dårligere enn 13. plass (Fredrikstad Whites), de fleste hadde tippet mellom 6-10. plass. Leeds endte til slutt på en skuffende, men allikevel gledelig 17. plass.

På spørsmål to hadde hele 28 avdelinger tippet Raphinha som årets Leeds profil.

På spørsmål 3, var det kun en klubb som hadde tippet Raphinha som toppskårer, og det var Kirkenes Whites.

Det fjerde spørsmålet var hvor om hvor langt Leeds kom i FA-cupen. FA-cupen var heller ingen suksess for Leeds denne gang. Leeds røk ut i 3. runde for West Ham. 3 klubber tippet korrekt på denne, Trøndelag Whites, Tromsø Whites og Vennesla Whites.

Dermed var det kun tre klubber som klarte å oppnå 2 riktige, som var maks score denne gang. Disse klubbene var Trøndelag Whites, Tromsø Whites og Vennesla Whites. Med vurdering iht hvem som tippet «mest riktig» på plassering på tabellen, ble rekkefølgen følgende :

1. plass - Vennesla Whites

2. plass - Tromsø Whites

3. plass - Trøndelag Whites

På delt 4. plass kom 26 avdelinger med ett svar rett. 11 avdelinger hadde ingen rette denne gang

De lokale Leeds-avdelingene tipper sesongen 2022/2023

TEKST: Jomar Gjernes

* De fleste avdelingene tippet Leeds mellom 9-14 plass for denne sesongen. Dette gav ett snitt på 11. plass til Leeds for alle avdelinger.

* 11 avdelinger har tro på at Aaronson blir årets spiller. 5 avdelinger har Meslier som årets spiller, 3 avdelinger har Kristensen, mens andre kandidater som er nevnt er Harrison, Bamford, Rodrigo, Roca og Sinisterra.

* Når det kom til sesongens toppscorer, var ikke avdelingene i tvil. Hele 23 tippet Bamford. De tre andre som fikk en stemme hver var Gelhardt, Rodrigo og Sinisterra.

* Det ble et snitt på 14 mål som ble tippet for årets toppscorer. Kirkenes tippet flest scorede mål for vår

toppscorer med 20 stk, mens flere avdelinger hadde tippet 12 som det laveste.

* I år har avdelingene troen på at vi kommer til 5. runde i årets FA cup. Det var to avdelinger som tippet Leeds i en semifinale - Sørlandet Whites og Ullensaker Whites. Det hadde vært utrolig gøy med en god innsats i FA cupen, vi drømmer oss stadig tilbake til -72.

* Spørsmålet om clean sheets er ny for året. Forslagene var spriket mellom 5-15 clean sheets som gav et snitt på 9 stk for alle avdelinger. Ulstein Whites tippet hele 15 clean sheets - vi håper at de får rett.

Vi ønsker alle avdelingene lykke til! MOT!

AVDELING

ÅRETS PLASSERING ÅRETS SPILLER

ANTALL MÅL FOR TOPPSCORER FA CUPRUNDE ANTALL CLEAN SHEETS TOPPSCORER

Hei, alle Leeds venner

LUSCOS ønsker å presentere de lokale Leedsavdelingene for våre medlemmer. Vi er per dags dato 40 registrerte LUSCOS-avdelinger. Her vil vi presentere lokale avdelinger i hvert TPN, ansvarlig for hver avdeling får beskjed i god tid før en presentasjon av sin avdeling.

Vi er utrolig imponert over det arbeidet som gjøres i avdelingene/lokalklubbene. Leeds-supportere skaper et fantastisk engasjement og godt miljø. Avdelingenes viktigste oppgave er å verve og inkludere flere Leedssupportere samt bidra til samlinger og turer i LUSCOS’ regi. Avdelingene gjør et særdeles viktig arbeid for vårt kjære Leeds både i Norge og på tur i England.

GRENLAND WHITES

Grenland Whites ble stiftet 9. mai 2019 av 4 sterke Leeds-supportere på Metz sportsbar i skien. De fire utgjør i dag styret i Grenland Whites som er leder Lars erik Andersen, nestleder Stian Gundersen, styremedlem Terje Bordi, og varamedlem Jan Ingvar Anderson.

Aktiviteten blant enkelte avdelinger er stor og i hver utgave av TPN fremover vil vi få en god presentasjon av de enkelt «branches». Vi ser frem til fremvisning av avdelingene og oppfordrer alle Leeds-supportere til å kontakte sin lokale avdeling for å delta på samlinger, reiser og andre aktiviteter. Oversikt over alle avdelinger får dere på Leedsunited.no (under fanen -> Om LUSCOS)

Marching On Together

Det har alltid vært et sterkt Leedsmiljø i Grenland og rundt i dette området, derfor ville vi ha en organisasjon som jobber frivillig for Leeds United i Telemark og skape en sterk sosial samling under kamper med Super Leeds. Vi er per dags dato (4/8 2022) 307 medlemmer. Det er et økende medlemstall hele tiden og vi håper på mange flere. Det er også viktig for oss at alle medlemmer melder seg inn i LUSCOS, som vi informerer om hele tiden. Vårt faste tilholdssted er Metz sportsbar i Skien og de er enestående flinke til å legge

til rette under kamper og samlinger. Der hadde vi en stor opprykksfest sist, med levende musikk og høy partyfaktor. Vi er en stor gruppe som samles under kamper og henger opp mange bannere med Leeds United på. Vi har også laget vår egen store banner som du ser over her.

Klubbens aktiviteter er samling under kamper, julebord, styremøter, etc. Det er også mange som reiser til Leeds for å se kamper live i løpet av sesongen. Vi vil også legge opp til en felles tur sammen i Grenland Whites og her er jo LUSCOS kjempeflinke til å bidra med hjelp.

Rutiner på kampdagen er å være litt tidlig på samlingsstedet, og henge opp alt av Leeds-bannere vi har. Så har vi loddsalg med ulike premier under kampene. Det som er ekstra gøy for oss er at vi er nest størst av engelske klubber som alltid kommer på kamper. Bare Liverpool er litt flere enn oss, men vi er ikke langt unna. Det har blitt mange positive tilbakemeldinger fra andre supportere på dette og det er hyggelig. Det viser at vi gjør mye riktig hele veien og fortsetter å utvide oss som organisasjon og ikke minst Leeds United-miljøet i telemark. Vi har også vært på tur i øvre Telemark og besøkt Leeds-fans der, og hvor vi så Leeds-kamp sammen. Det å reise rundt å besøke andre Leeds-avdelinger i Norge ser vi som viktig for å bli kjent med andre Leeds-fans og ikke minst det gode sosiale vi har sammen. Der ser vi mot Vestfold – Larvik Whites, Sandefjord Whites og Tønsberg Whites. Vi har også Agder Whites på sørlandet og Sørlandet Whites i Kristiansand som jeg har besøkt en del ganger i forbindelse med jobb. Her er det mange muligheter fremover .

Kontaktpersoner:

Leder: Lars Erik Andersen | Tlf. 91832833

E-post: andersen6784@gmail.com

Nestleder: Stian Gundersen | Tlf. 92659618

E-post: stian.gunders1@gmail.com

Styremedlem: Terje Bordi | Tlf. 95897481

E-post: terje.bordi@heidenreich.no

Varamedlem: Jahn Ingvar Andersson | Tlf. 91790615

E-post: janingvarandersson@hotmail.com

Lars Erik Andersen

Leder Grenland Whites

Fellesturer sesongen 2022/2023

AV: Jomar Gjernes

LUSCOS

denne sesongen arrangere fellesturer der alt deltakerne trenger å gjøre er å pakke kofferten, ta med passet og stille på Gardermoen til fastsatt tid.

Rett etter at terminlisten ble offentliggjort gikk LUSCOS i gang med å velge kamper; siste kamp før VM-pausen (Bournemouth) samt siste hjemmekamp (Tottenham) var «obligatoriske». I tillegg så valgte vi ut kampen mot Manchester United i februar som en tredje kamp.

Kampene ble annonsert på Facebook 29. juni og er allerede utsolgt!

LUSCOS ser førøvrig på å utvide turene med noen billettpakker, der deler av programmet til fellesturene inngår. Kampen mot Bournemouth er et eksempel på en slik pakke, også denne er allerede utsolgt.

Angående flere billettpakker/andre fellesarrangement i Leeds vil dette bli annonsert på vår hjemmeside, samt våre sosiale kanaler. NB: Billettpakkene er uten fly og hotell.

Ved bestilling av reise/hotell bør man være oppmerksom på at kamper kan bli flyttet fra oppsatt kampdag (lørdag) til fredag, søndag eventuelt sen mandag. Et alternativ er

å vente til kampen er berammet, eller ta høyde for flytting og bestille tur fredag til tirsdag slik fellesturene er satt opp.

LUSCOS’ Fellesturer er et flott opplegg med omvisning på Elland Road, flere sosiale arrangement og erfarne reiseledere. På Fellesturene er LUSCOS «turoperatør» og ansvarlig for alle administrative gjøremål, slik som å bestille flybilletter, transport, hotellovernatting, kampbilletter og sosiale arrangement under turen. Deltakerne på LUSCOS fellesturer er alt fra single, mindre grupper og ektepar (både med og uten barn), med andre ord disse turene passer for alle.

For mer info angående fellesturer se: http://fellestur.leedsunited.no/

For spørsmål, kontakt Jomar Gjernes

Tlf. 920 37 489 / jomar@leedsunited.no

vil også

Trekning LUSCOS lotteriet 2022

Trekning av LUSCOS-lotteriet 2022 ble gjennomført på årsmøtet tirsdag 16. august og vinner av tur for to til fotballens mekka ble Hans Didrik Fjærli fra Moldjord i Nordland. Hans Didrik har aldri sett Leeds United live og skulle tenke litt på hvem han vil ta med seg som reisefølge og hvilken kamp han ønsker å se.

Vinner av 2. premien – tur for én – ble Jørn Tore Nordmo fra Bjerkvik. I likhet med Hans Didrik vil dette bli Jørn Tores første tur til Leeds. Han vil gjerne ta med seg kona, som også er Leeds United-supporter, på denne opplevelsen. Da jeg nevnte at det fremdeles var ledige plasser på fellesturen til kampen mot Manchester United i februar, trengte ikke Jørn Tore mange sekunder på å bestemme seg, de blir med på fellestur!

Komplett vinnerliste:

1. PREMIE - Se Leeds United spille hjemme på Elland Road Vinn reise, hotell og kampbilletter for TO personer til valgfri hjemmekamp på Elland Road. Nå har du muligheten til å se Leeds “live” sesong 2022/2023. Hvis du er så heldig å vinne kan du ta med din bedre halvdel, en venn, eller et familiemedlem for å oppleve stemningen på Elland Road sammen med deg. Tak på premien er 20.000,-.

Vinner: Hans Didrik Fjærli, Moldjord

2. PREMIE - Se Leeds United spille hjemme på Elland Road Vinn reise, hotell og kampbillett til valgfri hjemmekamp på Elland Road. Nå har du muligheten til å oppfylle gutte-/jentedrømmen og se Leeds United “live”.

Tak på premien: Kr 10 000,-.

Vinner: Jørn Tore Nordmo, Bjerkvik

3. PREMIE - Valgfri LUSCOS/Leeds United effekter for inntil kr 1.500

Vinner: Reidar Barstad, Levanger

4. - 10. PREMIE - Valgfri LUSCOS/Leeds United effekter for inntil kr 1000

Vinner: Øystein Hamstad, Namsos

Vinner: Eirik Berg, Laksevåg

Vinner: Frode Leren, Eidsvoll Verk

Vinner: Helge Øfstegaard Nilsen, Paradis

Vinner: Mathias Gaasdal, Hagavik

Vinner: Jostein Blikås, Oslo

Vinner: Julian Stensrud, Kråkerøy

LUSCOS gratulerer vinnerne og takker alle som har kjøpt lodd for støtten. Vinnerne vil bli kontaktet.

AV: Jomar Gjernes

LUSCOS’ Hospitality-billetter Leeds – Wolverhampton 6. august 2022

Nytt av året er muligheten til å benytte LUSOS’ tolv faste Hospitality-billetter i Leeds Lounge. Dette ble umiddelbart en suksess med svært mange søkere til første «bolk» som gjaldt hjemmekamper fra høsten og frem til jul. Det eneste kravet som blir stilt for å benytte dette tilbudet, er at alle deltakere er LUSCOS-medlemmer. Mer info ligger ute på LUSCOS sine hjemmesider og FB-side.

Første kamp hvor billettene ble benyttet, var på LeedsWolverhampton lørdag 6. august. Ettersom det var den første kampen med denne type billetter, samt et helt nytt elektronisk billettsystem på Elland Road, sendte vi en innbydelse til alle deltakerne om å samles på Scarbrough «Taps» Hotel fire timer før kamp. Vår faste taxi sjåfør, Chris, brakte oss trygt opp til Elland Road hvor gruppen kom enkelt og greit inn til sine plasser på Loungen. En kan komme inn på Loungen tre timer før start, hvor en fritt kan benytte seg av buffét samt gratis mineralvann, kaffe, te, øl og vin. Det er også mulighet til å benytte Loungen en time etter kampslutt. Det kommer ex-players som forteller om sine forhåpninger til «dagens» Leeds-lag. Denne gang var blant annet Mel Sterland, Paul Reaney, Jermaine Beckford og Bobby Davison innom Leeds Lounge.

Deltakerne på denne turen bestod av Familien Berge (representert ved Adam, Anton Mickaela og Sven Thomas), Rune Glomstein og faren Bjørn Arild, Are Trondal, Gjermund Kjøpstad, Geir Wang, Kjell Ivar Karlsen, Lasse Sørlund og Pål Stensrud.

Tilbakemeldingene fra deltakerne var gode, og de kan absolutt anbefale denne pakkeløsning fra LUSCOS. Det hjalp også på at Leeds tok alle tre poengene og fikk en strålende åpning på en spennende 2022/2023-sesong. Vi håper at interessen fra LUSCOS-

medlemmene fortsetter slik at vi kan opprettholde dette flotte tilbudet. Her kan du sikre deg en god og sikker pakkeløsning for å få sett «Super» Leeds live.

AV: Terje Ulven

Norman Hunters minneturnering i golf 24.06.22

Også i år arrangerte Tønsberg Whites Norman Hunters minneturnering i golf, og ogsådenne gang foregikk arrangementet samtidig med arrangementet i Leeds. Hovedformålet med arrangementet var først og fremst å samle inn penger til kreftforskning i Leeds men også en sosial happening med Tønsberg Whites-gjengen.

Antall deltagere ble noe mindre i år, men vi fikk samlet inn hele 40 000 kr til formålet. Et meget pent beløp, ingen tvil om det. Givergleden er stor blant Tønsberg Whites og omegn + noen av våre venner landet rundt. Sue Hunter med familie takket av hele sitt hjerte og sinn over givergleden. Under siste fellestur mot Brighton var Sue og datter Claire gjester på lunchen vi hadde på Bingley Arms. De var overveldet over støtten de har fått fra Norske fans etter Normans bortgang April 2020.

Det ble en strålende ettermiddag/kveld på Re golfbane utenfor Tønsberg, og arrangør Anders Gustav Holt med gode hjelpere, hadde også denne gang et prikkfritt arrangement! Nydelig mat med godt medbragt drikke gjorde det hele helt perfekt.

Golfturneringa ble vunnet av Team Rune Venaas som hadde med seg Anders G. Holt, Dag Kapstad og Per Arne Holmøy på laget. Årets golf-debutant ble Per Arne Holmøy. Fotballgolfen ble vunnet av Team Frode Berg som hadde med seg Sven E. «Kalven» Malvåg, Øyvind Brattli Skaare og Lisbeth Rognerud på laget. Lisbeth spilte for øvrig barbeint og unge Malvaag fikk strekk etter andre hull så en imponerende seier! Gratulerer til alle sammen.

Stor takk til ØBS som villig stilte opp med gitaren og spilte opp til allsang ut i nattemørket.

En ekstra takk også til kveldens «kokker» bak grillene, Erik Veier Olsen og Dag Kapstad.Takk til Quiz master Sven «Kalven» Malvåg for nok en gang glimrende quiz.

Og nok en gang takk til ÅRETS SUPPORTER Anders Gustav Holt som virkelig kan lage fest og moro for Leedsfansen i Tønsberg.

Sist men ikke minst må jeg takke alle som stilte opp denne kvelden. Uten dere, ingen fest og moro. Alltid en glede å hjelpe til å arrangere for denne herlige gjengen.

Neste store arrangement i Tønsberg blir julebordet i november/desember. Datoen her avhenger av hvilken helg det passer for våre inviterte gjester fra England.

Marching on together, forever!

AV: Terje Dahl

Vi gir mennesker en bedre arbeidsdag!

Toma er en ledende Facility-leverandør i Norge og Danmark. Vi er ca. 4000 dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene kantine, personalrestaurant, renhold, eiendomsdrift, vakthold, forpleining og posttjenester.

Våre fokusområder er skreddersydde leveranser med høy kvalitet og gode brukeropplevelser. I Toma strekker vi oss langt for å gjøre våre kunder fornøyde.

Har du eller noen du kjenner behov for våre tjenester?

Ring 09090 eller besøk oss på www.toma.no

KAMPOVERSIKT 2022 / 2023

SEPTEMBER

16.10.22

20.10.22

23.10.22

29.10.22

NOVEMBER 2022

05.11.22

12.11.22

DESEMBER 2022

26.12.22

31.12.22

JANUAR 2023

02.01.23 West Ham (H)

14.01.23 Aston Villa (B)

21.01.23 Brentford (H)

FEBRUAR 2023

04.02.23 Nottingham Forest (B)

11.02.23 Manchester United (H)

18.02.23 Everton (B)

25.02.23 Southampton (H)

MARS 2023

04.03.23 Chelsea (B)

11.03.23 Brighton (H)

18.03.23 Wolverhampton (B)

APRIL 2023

01.04.23 Arsenal (B)

08.04.23 Crystal Palace (H)

15.04.23 Liverpool (H)

22.04.23 Fulham (B)

25.04.23 Leicester (H)

29.04.23 Bournemouth (B)

MAI 2023

06.05.23 Manchester City (B)

13.05.23 Newcastle (H)

20.05.23 West Ham (B)

28.05.23 Tottenham (H)

Spillerstatistikk

(oppdatert 4. september 2022)

*Gule kort fra cup ikke tatt med. Utlånte spillere i grått. Selvmål: (Nouri)

FORNAVN ETTERNAVN FØDT NASJONALITET

- kamper og mål

TERMINLISTE U21 2022 / 2023

AUGUST 2022

05.08.22 Derby U21 (B) 5-2

15.08.22 Norwich U21 (H) 2-2

19.08.22 Aston Villa U21 (B)

29.08.22 Nottingham Forest U21 (H)

SEPTEMBER 2022

09.09.22 WBA U21 (B)

16.09.22 Southampton U21 (H)

Mål: Mateo Joseph Fernandez x4, Sonny Perkins

Mål: Mateo Joseph Fernandez, Sonny Perkins

Mål: Sonny Perkins x2

Mål: Charlie Allen, Darko Gyabi, Sonny Perkins, Alfie McCalmont, Max Dean

20.09.22 Crewe Alexandra U21 (B) CUP

30.09.22 Stoke U21 (H)

OKTOBER 2022

04.10.22 Tranmere U21 (B) CUP

10.10.22 Sunderland U21 (B)

18.10.22 Bolton U21 (B) CUP

23.10.22 Middlesbrough U21 (H)

NOVEMBER 2022

07.11.22 Newcastle U21 (H)

JANUAR 2023

09.01.23 Nottingham Forest U21 (B)

16.01.23 WBA U22 (H)

27.01.23 Norwich U21 (B)

FEBRUAR 2023

13.02.23 Newcastle U21 (B)

20.02.23 Aston Villa U21 (H)

24.02.23 Southampton U21 (B)

MARS 2023

06.03.23 Derby U21 (H)

20.03.23 Sunderland U21 (H)

31.03.23 Stoke U21 (B)

APRIL 2023

24.04.23 Middlesbrough U21 (H)

Catherine Hamill

Tilbakeblikket

TPN for 40 år siden

Nr. 7 – Juli 1982 (20 sider)

Denne TPN-utgaven ble kraftig forsinket, først på grunn av ferie hos trykkeriet i Sverige og så kluss med tollen i Norge. Dateringen var juli, med bladet kom ut før i starten av september

Leeds United har avsluttet en vanskelig 1981/82-sesong. Klubben rykker ned til 2. divisjon. Styreleder Manny Cussin sparket manager Allan Clarke og ansatte Eddie Gray, som i tillegg til managerjobben skal være spiller. Klubben sliter også utenfor banen med en gjeld som har økt til to millioner pund. Halvparten av den administrative staben er sagt opp og hele 10 spillere er frigitt.

John Lukic blir kåret som LUSCONs årets spiller (56 prosent) foran Arthur Graham (16) og Frank Worthington (8). I bladet blir Aidan Butterworth, Ken Burns og Worthington presentert, samt ex-spiller David Harvey.

TPN for 30 år siden

Nr. 47 – September 1992 (60 sider)

Leeds har hentet hjem Charity Shield-trofeet etter 4-3 over cupmester Liverpool på Wembley. Manager Howard Wilkinson med sønnen Ben (som selv ble fotballproff og er nå i trenerapparatet i Manchester City) og trofeet, samt et lagbilde, preger forsiden.

TPN presenterer nyankomne David Rocastle (fra Arsenal) og Scott Sellars (som er tilbake i moderklubben etter et Blackburn-opphold).

Medlemsportrettene i denne utgaven er LUSCOSstifter Arild Bekken (nå 30 år og boende i Asker) og Tormod Strand (29 år, fra Trysil).

TEKST: Per Inge Sjøvold og Kjell Bjørn Vinje

TPN for 20 år siden

Nr. 110 – August 2002 (80 sider)

Det er krisestemning i Leeds. «Jeg har fulgt Leeds i tykt og tynt gjennom snart 30 år. Men jeg har aldri opplevd en lignende sommer», skriver redaktør Sverre Røbech.

David O’Leary (sparket), Terry Venables (ansatt), Lee Bowyer (dømt) og Rio Ferdinand (solgt) får alle sine saker belyst og vurdert.

I Medlemsportrettet får man stifte bekjentskap med ikke ukjente Jostein Flo. 44-åringen Tor Dalen tar et sabbatår og flytter hele familien til Leeds det kommende året. Selvsagt er sesongkort på Elland Road allerede kjøpt inn. Tor blir fast skribent i TPN fremover.

En ny spalte presenteres: «Speakers Corner».

TPN for 10 år siden

Nr. 171 – August 2012 (84 sider)

TPN ser fram til sesongåpningen mot Wolves og deres nye manager Ståle Solbakken.

Robert Snodgrass har reist til Norwich (for å spille sammen med Jonathan Howson og Bradley Johnsen). Ni nye spillere er på plass, blant dem Rodolph Austin som kom fra Brann.

Ryktene går (igjen) om ny Leeds-eier. TPN har en omfattende oversikt over alle som har eid klubben siden 1919.

Paul Green pryder forsiden og er intervjuet i bladet, mens i Nettmøte treffer vi Torbjørn Fjellhaugen (33 år, fra Stord). Vi leser også om unge Cato Visdal Mikalsen fra Vågå/ Lillehammer som skal tilbringe det neste året i Leeds som supporter på heltid.

MEDLEMSSEKRETÆREN INFORMERER

Kontingenter

Hovedmedlemmer:

i Norden: kr 295,-

i Europa: kr 395,-

i Verden: kr 495,-

Familiemedlemmer: kr 30,-

Regler for familiemedlemskap:

• Medlemmene må være i familie eller ektefeller/samboere

• Medlemmene må bo på samme adresse

• Familien må også ha et ordinært medlemskap (Hovedmedlemskap)

Familiemedlemmer mottar ikke medlemsbladet, men de får sitt eget medlemskort.

Innmeldinger

Telefon: (+47) 92410603

E-post: reitan@leedsunited.no

LUSCOS kommuniserer med medlemmene gjennom dette medlemsbladet, via vår hjemmeside (www.leedsunited.no) og på Facebook (www.facebook.com/LUSCOS).

I tillegg sender vi sporadisk ut eposter med praktisk informasjon (bl.a. sender vi ut informasjon hver gang vi publiserer en ny episode av vår populære podcast). I dag har vi epostadresser til nesten 90% av våre medlemmer, men vi ønsker fortsatt å øke dette antallet.

Dersom du ikke har mottatt noen eposter fra oss i løpet av de siste månedene, send en kjapp melding til: medlemsservice@leedsunited.no

Av kapasitetsmessige årsaker ber vi om at mest mulig kommunikasjon skjer på epost.

Dersom man ønsker å melde inn familiemedlemmer, eller kjenner noen som ønsker å melde seg inn som hovedmedlem, gjøres dette ved å bruke vårt elektroniske innmeldingsskjema. Link til innmeldingsskjemaet finnes på forsiden av vår hjemmeside, www.leedsunited.no.

Avtalegiro

Vi har opprettet mulighet for å benytte Avtalegiro for betaling for medlemskapet.Når du betaler i nettbank vil du få forslag om å opprette avtalegiro for senere betalinger til LUSCOS. Ved å benytte denne muligheten letter du vårt (og ditt) arbeid ved neste års fakturering.

De som mottar faktura på epost, vil finne en link til medlemssystemets nye tjeneste, Gnist, nederst i eposten. Gjennom Gnist kan man velge å betale medlemsavgiften med Vipps eller Bankkort. Dette kan være spesielt praktisk for våre utenlandske medlemmer.

Betalinger fra utlandet

Dersom man av en eller annen grunn ikke får brukt Gnist til å betale (se info ovenfor), kan man fortsatt betale til vår bankkonto:

Bank: Nordea Bank Abp, filial i Norge

IBAN nummer: NO64 6365 0560 711a

SWIFT: NDEANOKK

Postadresse: LUSCOS, Postboks 122, 1483 Hagan

Bankkonto: 6365 05 60711

Medlemskapet i LUSCOS gjelder fra 1. juni hvert år, og fornyes fortløpende.

Rune B. Reitan Medlemssekretær

MEDLEMSFORDELER

Tilgang til fellesturer

Det blir arrangert 1-3 fellesturer til Leeds i regi av LUSCOS hver sesong. Her vil LUSCOS lage ferdig opplegg hvor det bare er å ta med bagasje og pass, og møte opp på flyplassen (Gardermoen). Turen vil dekke alle kostnader som fly fra Oslo, transfer fra flyplass til Leeds, hotell og kampbillett, samt en felles middag og lunsj. Det vil bli arrangert lunch med omvisning på Elland Road - som regel med exspillere. Reiseleder fra LUSCOS er med hele turen.

Hospitalitybilletter

Leeds United har skiftet billettsystem, og “blitt elektroniske”. Dette medførte også at det ble slutt på ikke-personlige medlemskap. LUSCOS mistet derfor muligheten til å fornye og deretter låne ut de 25 medlemskapene vi har hatt de siste årene. Som en erstatning for dette gikk vi til innkjøp av 12 plasser på Leeds Lounge for alle hjemmekampene denne sesongen. Disse selger vi til LUSCOS-medlemmene i to bolker gjennom sesongen. Kampene frem til nyttår ble solgt i juli, mens resten av kampene blir solgt i det dette bladet går i trykken. Interessen for disse billettene har vært stor, og med unntak av kampen 2. nyttårsdag ble alle billettene solgt.

Du kan lese mer om kjøp av Hospitalitybilletter her: https://tickets.leedsunited.com/hospitality

Reisebyråavtale med Egencia

LUSCOS har avtale med reisebyrået Egencia. Dette betyr at LUSCOS’ medlemmer kan bruke reisebyrået til samme betingelser som en bedrift. Husk at dette gjelder for alle reiser du ønsker å gjøre privat.

Bruk din e-postadresse som er meldt inn til LUSCOS som brukernavn på www.egencia.no.

Finner du ikke ditt navn så gi beskjed til: jomar@leedsunited.no.

Husk å legge inn all personlig informasjon som medlemskap i flyselskapenes bonusordninger etc.

10% rabatt på fotballmagasinet

Josimar

Josimar er et månedlig magasin om fotball, der fokuset ligger bakenfor de ukentlige nyhetsoppdateringene.

Abonner på Josimar med rabatt her: abonnement.josimar.no/supporter

Rabattavtaler i Leeds

Mariott Hotell

En kode som gir spesialpriser på overnatting på Marriott hotell. Rabattavtalen ligger inne i portalen til Egencia hvis du booker der.

Rabattkode: LUA.

Adresse: 4 Trevelyan Square, Boar Ln, Leeds LS1 6ET

Tlf. +44 113 236 6366

Clayton Hotell

Ved bestilling, send e-post merket LUSCOS til reservations.leeds@claytonhotels.com og du får beste pris på Clayton inkl. frokost. Spesialpriser for gruppebestillinger.

Adresse: 7 City Walk, Leeds LS11 9AT

Tlf. +44 113 234 2340

Ibis Styles Hotel

Ved gruppebestilling, send e-post merket LUSCOS til H9687-re@accor.com og dere får beste pris inkl. frokost (kontinental).

Adresse: Merrion Centre, Wade Ln, Leeds LS2 8NJ

Tlf. +44 113 831 4530

Jurys Inn

Her fås hhv. 15% og 20% rabatt på beste pris inkl. frokost for 1 eller 2-døgns overnatting. Promokoden for 1 døgn er Football1 og for 2 døgn Football2. Kodene brukes på jurysinns.com eller ved å ringe og oppgi kode når du booker.

Adresse: Brewery Place, Brewery Wharf, Leeds, LS10 1NE

Tlf. +44 113 283 8800