TPN 220

REDAKTØR ANDREAS MILDE

And it was painful

På siste hjemmekamp for sesongen hadde jeg fått plass på pressetribunen, og fikk se Leeds United kjempe seg til et livsviktig poeng mot Brighton helt på slutten av 2. omgang. Evig pessimist som jeg er, var jeg sikker på at ett poeng ikke var nok til å holde plassen og sneik meg slukøret ut av stadion. Jeg gjorde i alle fall et forsøk på å snike meg ut, for da jeg kom til utgangen var det satt opp en provisorisk tunnel, og da jeg så folk i Brightontreningstøy var det noen som tok meg skulderen og spurte om jeg skulle være her. Vel nei, sa jeg, jeg skal i grunn bare ut. Jeg ble vist en annen vei, men skjønte umiddelbart at dette heller ikke var riktig retning, og da jeg rundet neste hjørne stod jeg plutselig fjes-til-fjes med Andrea Radrizzani. Det var bare han og meg der, men jeg ble så betuttet at jeg bare nikket, bråsnudde og løp tilbake. Der stod heldigvis min kontakt for dagen, og geleidet meg ut i frisk luft.

Joda, jeg fikk i alle fall fortalt dere at jeg holdt på å løpe ned eieren av klubben vår, men hovedpoenget jeg ville formidle var følelsen jeg gikk tilbake til byen med. Blikket

Radrizzani sendte meg var tomt og fortvilet, han så helt knust ut og bare ristet på hodet. Blandet sammen med at jeg mentalt allerede hadde rykket ned i Championship, gjorde ikke dette dagen min noe bedre. Nå var det bekreftet, sesongen var over.

Men så var den jo ikke det da. Det skulle spilles en kamp til, Burnley tapte begge sine to, Leeds slo Brentford, og Radrizzani ble sett løpende med armene i været over gresset i London, mens her hjemme i Oslo hoppet jeg i sofaen, ropte av full hals til ingen og tømte kjøleskapet for alt jeg fant verdt å konsumere.

Jeg er glad i pessimismen min, jeg innbiller meg at det er en slags forsvarsmekanisme for å skåne meg selv for de verste skuffelsene. Men troa og håpet er alltid der, og fy fader så deilig det føltes å beholde plassen den dagen i mai. Leeds United spiller i Premier League også neste sesong.

Det blir åpenbart skrevet ganske mye om årets sesong og det at vi beholdt plassen i denne utgaven, det ville være rart om ikke. Vi har en meget grundig sesongoppsummering tidlig i

STIFTET August 1980

MEDLEM AV Supporterunionen for Britisk Fotball

ÆRESMEDLEMMER Eric Carlile (RIP), Aril Bekken, Eddie Gray, Peter Lorimer (RIP), Thorbjørn Lerfald og

Ray Tørnkvist

LEDER Anders Palm

Tlf. +47 992 87 316. E-mail: anders@leedsunited.no

STYRET Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no

Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no

magasinet, samtidig som vi ser nærmere på Rodrigo. Vår dyreste spiller noensinne, som kan gjøre de magiske ting med ballen, men som nesten like ofte er en spiller som frustrerer og forvirrer fansen.

Leeds har mistet noen viktige personligheter de siste årene, og i denne utgaven minnes vi tidligere trener og spiller, Peter Gunby, samt Vicente Rodriguez, som drev restauranten La Comida i Leeds, og var en viktig støttespiller og venn for mange norske Leeds-supporter fra 90-tallet og utover.

Selvfølgelig masse annet også, som vanlig. Håper dere koser dere med magasinet, mens vi forbereder oss til neste sesong som starter i august. Vi høres igjen da!

MOT Andreas Milde

Redaktør

REDAKTØR Andreas Milde

Tlf. +47 938 70 001. E-mail: andreas@leedsunited.no

VARAMEDLEMMER Stian Gundersen og Terje Ulven

THE PEACOCK NEWS Medlemsblad for LUSCOS. Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller LEEDS UNITED sine.

MEDLEMSTALL 7.845 pr. 27/5-2022

FOTO Private bilder og Andrew Varley

Leeds United Supporters Club of Scandinavia

Postadresse: Postboks 122, 1483 Hagan

Org nr. 982 75 5697

Terje Dahl - terje@leedsunited.no

Ole Andre Sårheim - ollan@leedsunited.no

Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no

LAYOUT Christine Rismoen - www.puffaris.no

TRYKK BK Trykkpartner AS, Trondheim

OPPLAG 7.000

06

Sesongen 2021-2022

Vi oppsummerer sesongen som har gått, og Jan Erik Sørnes gir oss en meget grundig gjennomgang.

12

Gåten Rodrigo

Vi dykker ned i Rodrigo sitt liv og karriere. Vil vi noen gang få ut det beste av tidenes dyreste spiller?

20

Peter Gunby – RIP

Peter Gunby er død, og vi ser tilbake og minnes den tidligere spilleren og treneren i denne utgaven av TPN.

26

Phil Hay skriver i TPN

En av de viktigste formidlerne av Leeds-nytt – Phil Hay fra The Athletic – skriver i TPN, og gir oss noen kloke ord om sesongen som har gått.

34

The Old Peacock

Rune Glomstein ser som vanlig tilbake i tid, til stor glede for oss lesere. Denne gangen tar han for seg vårt kjære samlingssted og vannhull, The Old Peacock.

54

Medlemspanelet

Vi har spurt våre medlemmer om deres høydepunkter og nedturer denne sesongen. Her får vi et bilde av hvordan våre lesere har opplevd det siste året med fotball.

Premier Leeds!

Etter en nervepirrende sesongavslutning fornyet Leeds

United plassen i Premier League for sesongen 202223. Jeg skal innrømme at jeg foran siste kampen mot Brentford var innstilt på nedrykk, men hadde selvfølgelig et lite håp om å unngå Championship. Desto deiligere var det derfor å sikre plassen med seier i siste kamp, samtidig med at Burnley tapte. Det er lenge siden Premier Leagueinnspurten har vært så spennende i både topp og bunn.

Denne sesongen har vært trøblete for klubben med Covid-restriksjoner, skifte av hovedtrener og mange skader på nøkkelspillere. Klubben skulle nok forsterket laget forrige sommer og vi kom liksom ikke helt i gang denne sesongen. Skadene kom tett på nøkkelspillere som Bamford, Philips og Cooper. Videre var Bielsas avgang trist, vi skulle så gjerne ha tatt et skikkelig farvel med en mann som har gjort nok for klubben, byen og supporterne til å bli husket som en legende. Gracias Marcelo!

Inn kom så Jesse Marsch med en tydelig amerikansk og utadvendt stil. Jeg fikk selv tatt en liten prat med han etter kampen mot Brighton og han ga et godt inntrykk. Han var åpen og veldig nysgjerrig på å vite hvorfor det var så stor support for Leeds i Norge og Skandinavia. Han ble ansatt for å sikre plassen i Premier League og sånn sett gjorde han jobben. Jeg må innrømme at jeg ikke synes vi har spilt like attraktivt fotball under Marsch, men i denne perioden har jo resultatene vært det aller viktigste. Vi får gi han en sjanse til å se hva han kan få ut av laget etter en full preseason.

Hva kan vi så vente av neste sesong? Jeg forventer at klubben forsterker laget og lar noen spillere gå ut. Inn kommer nok Brenden Aaronson fra Red Bull Salzburg, så får vi se hvilke andre spillere vi kan sikre oss. Vi må forsterke i mange ledd, både på backplass, midtbane og en spiss. Det store spørsmålet er jo hva som skjer med Raphinha og Philips, trolig forsvinner førstnevnte mens vi håper Kalvin blir. Det blir spennende å følge overgangsvinduet utover sommeren.

Terminlista kommer 16. juni – da kan planleggingen av sesongen begynne for de som vil på tur. LUSCOS vil som tidligere sesonger arrangere fellesturer – dette blir annonsert på Facebook og våre nettsider - så følg med. Billettsituasjonen blir vanskelig også neste sesong, men LUFC får flere muligheter til å fordele bedre med det nye billettsystemet. LUSCOS vil arbeide for å prøve å få egne

billettkvoter til hjemmekamper, men det kan hende det blir i form av hospitality-billetter. Vi jobber med dette og må bare se hva vi får til. Det planlegges også for en egen sommerutgave av vårt medlemsmagasin – mulig det blir en digital utgave, men det er ikke endelig bestemt. Så det er bare å følge med.

Årsmøtet blir som i fjor avholdt digitalt den 16. august. LUSCOS skal være en demokratisk supporterklubb og ønsker derfor bredest mulig deltakelse på årsmøtet. Innkalling til møtet finner du i dette nummeret av vårt medlemsmagasin samt på våre nettsider. Har du konstruktive innspill til hva vi kan gjøre bedre, eller om det er noe som mangler, så bare send oss en e-post.

Jeg vil takke styret og alle som har jobbet lokalt med samlinger og aktiviteter gjennom sesongen. Det er flott å se at så mange bruker av sin tid på frivillig arbeid med å supportere og dele Leeds United. På grunn av egen reisevirksomhet har jeg ikke fått vært så mye rundt og besøkt lokale avdelinger – håper på litt mer av det neste sesong. Jeg vil også rette en stor takk til alle dere som har hjulpet andre supportere med å oppleve kamper på Elland Road. Det er veldig fint å se hvordan Leeds-supporterne hjelper hverandre, noe de andre supporterklubbene misunner oss. En av de som hjelper andre er Anders Gustav Holt og vi gratulerer han med tittelen som årets supporter i regi av Supporterunionen for britisk fotball.

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å ønske deg og dine en riktig god sommer. Vi høres igjen i august!

Marching on together!

Anders Palm Leder LUSCOS anders@leedsunited.no

Tynn Leeds-stall felt av skader og manglende spillerkjøp

TEKST: Jan Erik Sørnes

Etter sitt strålende comeback i Premier League etter 16 magre år, var det knyttet stor spenning til andresesongen for Leeds United. Yorkshire-nabo Sheffield United hadde også en strålende førstesesong oppe, for så å rykke rett ned igjen i sesong to.

Leeds hadde imponert mange med sin høyintensive spillestil med en offensiv tankegang, som Marcelo Bielsa hadde innprentet på treningsfeltene og i lokalene på Thorp Arch. Mange trenere i toppklubber bygger ofte sin filosofi på et godt forsvarsspill i bunn, som igjen skal føre til et godt angrepsspill.

Lite nytt

Før sesongen ble Jack Harrison handlet inn permanent fra Manchester City, Barcelonaimporten Junior Firpo skulle erstatte Ezgjan Alioski på venstrebacken og Dan James ble handlet inn fra Manchester United som alternativ på kant.

Jan Erik Sørnes (59) er et kjent fotballnavn.

Han har lang fartstid som spiller, trener og leder i flere sunnmørsklubber. Mest kjent for sine mange år i Aalesund FK.

Er daglig leder i Sportklubben Herd.

Leeds-supporter siden 1970.

Bielsa går litt andre vegen, ikke ulikt en viss trener fra Trondheim. Han har en motsatt filosofi, der et godt angrepsspill i bunn skal sørge for et godt forsvarsspill. Tanken er at laget fysisk skal være så godt trent at de løper mer enn motstanderen, de skal ha et offensivt grunnspill, hvor motstanderen ikke kan skape noe, når laget dominerer «possesion».

Men faren for en slik karakteristisk stil er at de andre lagene analyserer Leeds og klarer å utnytte svakhetene i spillestilen til Bielsa.

Mange ønsket seg og forventet kanskje en solid midtbanespiller og en spiss-backup for Patrick Bamford, men det stoppet der. Mange var bekymret for at stallen var i tynneste laget.

Sportsdirektør Victor Orta hentet inn flere lovende unggutter som i utgangspunktet skulle utvikle seg på U23-laget. To nordmenn var blant disse, nemlig Kristoffer Klaesson og Leo Hjelde.

Kiko Casilla ble lånt ut til Elche og Alioski ble solgt til Al Ahli. Gaetano

En liten tropp, mange skader, ingen forsterkninger underveis og en tidvis naiv Marcelo Bielsa. Det er fotball-fagmann Jan Erik Sørnes’

forklaring på at Leeds United havnet i nedrykkskampen og til slutt berget plassen med minst mulig margin. Han ser også fremover på hvem som bør bli og hvem som kan gå.

Berardi og Pablo Hernandez takket for seg og flyttet hjem til henholdsvis Sveits og Spania. I tillegg ble kantene Ian Poveda (Blackburn) og Hélder Costa (Valencia) lånt ut.

Blytung start

Sesongen startet 14. august på Old Trafford. Leeds hang godt med helt til Luke Ayling blåste inn 1-1 like etter pause, men da var det også bråstopp. Målene rant inn - og de røde stoppet på 5-1. Leeds viste en sårbarhet defensivt som skulle ri oss som en mare utover sesongen.

De to neste kampene ga to uavgjorte og to poeng i sekken. I september ble det nye tap mot Liverpool og West Ham hjemme, samt ett poeng på St. James’ Park i Newcastle.

Oktober ble innledet og avsluttet med tre-poengere mot Watford og Norwich, men innimellom ispedd med tap i Southampton og uavgjort mot Wolves.

November gav to uavgjorte kamper mot Leicester og Brighton, tap mot Spurs og avsluttet med seier mot Crystal Palace.

Men i desember begynte for alvor problemene med et defensivt spill som ikke ga nevneverdig selvtillit inn i spillergruppen. Det åpnet helt greit med en god kamp i London mot Chelsea, der Leeds fikk to straffespark mot seg og tapte 2-3 i sluttminuttene.

Denne ble etterfulgt av to katastrofekamper. Først ble Leeds fullstendig avkledd mot Manchester City og tapte 0-7, før laget tapte 1-4

hjemme mot Arsenal. Nå fikk vi for alvor se den defensive sårbarheten laget led av.

Bielsa må gå

Januar startet veldig positivt med to seiere mot Burnley og West Ham, der spesielt sistnevnte kamp kanskje ble sesongens beste prestasjon.

Dermed var optimismen stor når en skulle møte Newcastle hjemme, Premierships dårligste bortelag. Men da klarer Leeds det mesterstykket å spille en av sine dårligste kamper og taper 0-1, fullstendig unødvendig.

Så kommer den vanvittige februarmåneden der Leeds tar ett poeng og slipper inn utrolige 20 baklengs. Etter 0-4 hjemme mot Tottenham skjer det utenkelig, men kanskje

Gelhardt og Harrison feirer DEN scoringen mot Norwich

uunngåelige, at trenerlegenden Marcelo Bielsa får sparken.

Ny sjef

Leeds har jobbet i kulissene med Jesse Marsch - og amerikaneren står klar til å overta. Han kommer fra Red Bull-systemet og har nok vært Leeds’ sitt førstevalg til å ta over for Bielsa, men trolig var planen fra sommeren av.

Trenerne i Red Bull-klubbene sverger til et høyintensivt presspill og kjører veldig ofte formasjonen 4-2-22, der en stenger rommene sentralt og gir fra seg siderommene. Da er laget godt organisert for kontringer og ved å være konsentrerte i omstillingsfasene, sørge for hurtige overganger mot ubalanse. Det vil si at det offensivt ofte skapes bredde via offensive backer.

Marsch fikk lite tid til å så inn sine ideer, men var klar på at Leeds måtte tette igjen bakover og spille mer kynisk enn de hadde gjort under Bielsa.

Starten var ikke bra resultatmessig med tap mot Leicester og Aston Villa. Men så kom to vanvittige matcher mot Norwich og Wolves, der laget snudde kampene og dro

med seg seks verdifulle poeng. Her viste laget guts og lagånd som var gull verdt.

April ble innledet med to uavgjorte kamper mot Southampton og Crystal Palace, samt en tre-poenger borte mot Watford. Måneden ble avsluttet med stortap hjemme mot Man.City.

Skjebnemåneden mai ble innledet med et knepent tap i London mot Arsenal, etter at laget ble redusert til 10 mann. Hjemmekampen mot Chelsea ble nærmest en kopi av Arsenal-kampen, igjen klarte Leeds å pådra seg rødt kort før halvtimen var spilt. Denne gangen var det James som dummet seg ut med en

takling langt over streken. Dermed ble oppgaven håpløs og Leeds tapte 0-3.

I årets siste hjemmekamp kom formlaget Brighton på besøk. Leeds kom tidlig under og jaget utligning. To minutter på overtid kommer utligningen etter glimrende forarbeid av Joe Gelhardt. Målscorer var Struijk, som headet inn på bakerste stolpe.

I sesongens siste kamp møtte Leeds Brentford med norske Kristoffer Ajer og ex-Leeds Pontus Jansson på laget. I en høydramatisk kamp vinner Leeds 2-1. Hjemmelaget måtte spille med ni mann siste ti minuttene etter utvisning og skader etter at innbytterkvoten var oppbrukt.

Siden Newcastle gav oss en hjelpende hånd og slo Burnley, så berget Leeds plassen på sistnevntes bekostning. En enorm lettelse for alle som er glad i Leeds United.

Hvorfor gikk det galt?

Hvorfor kom Leeds i denne situasjonen? Det er nok et sammensatt problem, men noen faktiske forhold har hatt stor betydning.

Startelleveren i sesongens første kamp mot Man.U

Bamford går skadet av banen - et beskrivende bilde av sesongen

Bielsa ønsket i utgangspunktet en liten tropp. Dette viste seg etter hvert som et kjempeproblem, når skadene begynte å hope seg opp. Skader på sentrale spillere som Cooper, Phillips og Bamford skulle vise seg å bety mye mer enn kanskje Bielsa så for seg. Senere har også Roberts, Forshaw og Dallas tegnet seg på skadelisten og ble ferdigspilt for sesongen.

Uten innkjøp av midtbanespiller og spiss hverken før eller under sesongen ble Leeds-troppen sårbar så det holder på disse plassene. Ulike konstellasjoner i spissposisjonen med Roberts, Rodrigo, Harrison og James har ikke fungert tilfredsstillende.

Voldsomme skiftninger i forsvarsleddet har også bidratt til lite kontinuitet og stabilitet foran Meslier. Ayling, Llorente, Koch, Struijk og Cooper har vekslet på stopperplassene - og sjelden har to stykker spilt sammen over mange kamper før det ble endringer.

Bielsa har også fått voldsom kritikk for sin stahet når det gjelder å ta forhåndsregler defensivt mot de beste lagene, som har mye mer individuell kompetanse enn Leeds.

Han duret på og skulle angripe for enhver pris, som førte til at laget åpnet seg opp som en låvedør og baklengsmålene rant inn.

Men de fleste lagene har «lest» Leeds og funnet ut hvordan de skal utnytte ubalansen i Leeds-laget når tellefeilene haglet defensivt. Denne naive tilnærmingen mot de beste lagene tok fullstendig selvtilliten fra spillerne og til slutt så var kroppsspråket tydelig på at spillerne ikke trodde på konseptet lenger. Da

hadde legenden dessverre tapt garderoben.

Den økonomiske situasjonen har muligens satt begrensninger når det gjaldt å styrke laget i overgangsvinduet i januar. Her hadde man muligheten til å styrke seg i de posisjonene hvor det trengtes nytt blod inn.

Orta og co. satset tydeligvis alt på et kort i forhold til amerikaneren Brenden Aaronson og når den overgangen ikke lot seg gjennomføre, så ble det ingen spillere inn. Her var Newcastle den store vinneren i nedrykksstriden. Kanskje var rettsaken mot RB Leipzig angående spissen Jean-Kevin Augustin en blokkering som gjorde at Leeds ikke turte bruke stor beløp i januar? Her påstanden fra tyskerne om at Leeds hadde skrevet under på en avtale der spissen skulle kjøpes av Leeds ved et opprykk til Premier League, for en betydelig pengesum.

Et allerede ikonisk bilde - Raphinha feirer med fansen etter kampen mot Brentford

Luke Ayling feirer overtidsscoring og seier mot Wolves

Slik leverte spillerne

Illan Meslier har hatt en bra sesong. Noen brølere har det blitt, men er den keeperen i Premiership med flest redninger. God på strek og brukbar i distribusjonen, men mangler en del i feltarbeidet.

Kristoffer Klaesson har fått prøve seg i kun én kamp, mot Wolves. Men der stod han meget bra når han kom inn. Har hatt noen meget gode kamper i U23-serien, som mot Man.Utd. på Elland Road.

Luke Ayling har fått kapteinsrollen i Coopers skadefravær. Voldsomt ustabil, varierer fra det glimrende (som mot Wolves) til det håpløse i andre enden. Mye bedre offensivt enn defensivt. Sliter ofte med hurtige driblesterke kanter og lager da ofte enormt med frispark. Har muligens gjort sitt på dette nivået.

Jamie Shackleton er en offensiv backtype som har vært veldig skadeplaget. Løpssterk og villig til å støtte kanten i det offensive spillet. Litt urolig med ball og velger ofte de trygge og gode løsningene, da blir det mye på tvers og bakover.

Diego Llorente er også veldig ustabil. Brukbar duellspiller, men litt temposvak. Har scoret noen mål på offensive dødballer og han er viktig i frispillingen når pasningene sitter. Blir ofte veldig ballfokusert i egen boks og trekkes da vekk fra motspillere.

Robin Koch har spilt mest på midtbanen, men er i hovedsak stopper. Veldig urolig med ball og har en lei tendens til å slå vekk ballen etter gjenvinning. Brukbar i lufta, men har ofte slitt med fotrappe motstandere sentralt.

Liam Cooper er lagets kaptein og kanskje den beste stopperen når han er i form. Har også han vært meget skadeplaget og mye inn og ut av laget av den grunn. Råsterk i duellspillet både langs bakken og i lufta. Har mye å gå på med ball, selv om han er blitt bedre i år enn tidligere.

Pascal Struijk hadde en veldig god periode da han blant annet kledde av Antonio hos West Ham. Men så har han fått en formsvikt og har vært ute av laget en stund. God med ballen, flink å spille opp kanten på sin side. Bra i lufta, men har tempoproblemer når motstanderne setter på storfarten.

Det var store forhåpninger til Barcelona-kjøpet Junior Firpo før sesongen. Han har også fått sin del av skadeavbrekk og vært mye inn og ut. En god ballspiller som i form tilfører laget offensiv slagkraft. Sliter i perioder med posisjoneringen og virker veldig sårbar defensivt.

Stuart Dallas – klubbens Duracell-kanin – har vel totalt sett vært en av lagets mest stabile og beste spillere. Enorm løpskapasitet og en moral som er gull verdt. Har spilt mye venstreback og som vanlig løst den oppgaven tilfredsstillende. Klart best i den offensive delen av spillet. Lei skade på slutten av sesongen, det blir spennende å se om han kommer tilbake og melder seg på.

Overraskende, men gledelig at Adam Forshaw etter sitt lange skadeavbrekk kom tilbake og kjempet seg inn på laget. En god ballspiller som jobber og sliter sentralt og dekker store rom foran forsvarsleddet. Ble litt «veik» i en del kamper, der han ofte ble vendt vekk og slet litt i mann/ mann-duellene.

Mateusz Klich har ikke vært i nærheten av fjorårsformen. Er en løpssterk midtbanespiller som i form har mye målpoeng inne. Har vært slurvete og fått mye pepper av fansen for sin ustabilitet. Det er ingenting å si på arbeidsviljen og entusiasmen i spillet hans, men det har blitt for mye slurv og feil.

Kalvin Phillips er en av lagets viktigste spillere, men har i år dessverre vært ute i lengre tid med skade. Dette har laget lidd voldsom under. Phillips sin evne til å dekke rom foran forsvarsleddet er utrolig viktig, samtidig som hans pasningsfot har vært savnet, med tanke på vending av spillet. Viktig at han blir i klubben og at laget bygges rundt han.

fikk dessverre sett altfor lite til Kalvin Phillips denne sesongen

Jack Harrison har også slitt med å komme opp på fjorårsnivå. Har et meget høyt toppnivå, men samtidig et lavt bunnivå. Når han er i form utfordrer han rettvendt og er målfarlig så det holder. Er veldig låst i sin posisjon på kanten, dvs. at han velger nesten alltid å gå utvendig, savner litt den evnen til variasjon, med å kunne gå begge veier. Da blir han litt mer uforutsigbar.

Bielsa og Orta jobbet i lang tid for å hente Dan James fra Swansea og senere Man.Utd. James har vært en skuffelse og har ikke vært den offensive bidragsyteren vi hadde håpet på. Er veldig hurtig og har stor arbeidskapasitet, men virker litt enkel med ball og har ikke vært veldig målfarlig. Får håpe det løsner for James etter en god preseason.

Tyler Roberts har fått mye tyn fra tribunene. Ble sett på som et stortalent da han ble hentet fra West Bromwich, men har slitt med å spille seg inn i laget og har også vært veldig skadeplaget. Kan være målfarlig når han er i form, men sliter med begrenset spilleforståelse og faller derfor litt gjennom.

Raphinha har vært Leeds’ beste offensive spiller i Bamfords skadefravær. Er slepen teknisk og har en meget bra skuddfot. Har spilt seg inn i den brasilianske landslagstroppen, noe som sier en del om potensialet til kantspilleren. Har slitt litt i likhet med resten av laget i siste del av sesongen, går litt sur i motgang og viser da et kroppsspråk som ikke er bra. Blir mest sannsynlig solgt i sommer.

Vår eminente spiss Patrick Bamford har dessverre vært ute store deler av sesongen med skade. Flere forsøk på gjeninntreden har resultert i nye skader. En meget god avslutter, sterk i lufta, god til å holde på ballen feilvendt. Dessuten gjør han en voldsom jobb i presspillet som første pressledd.

Rodrigo Moreno skulle være en naturlig erstatter når Bamford ble skadet, men har ikke levd opp til forventningene. Svak feilvendt, altfor stor feilprosent i pasningsspillet og i perioder av kampene helt usynlig. Rodrigo står på og jobber, men kvaliteten på det som blir prestert er altfor ujevnt. En skuffelse.

Joe Gelhardt er en meget spennende spisstype som har fått prøvd seg i flere kamper denne sesongen. Har også scoret viktige mål mot Chelsea og Norwich og skaffet straffe mot Wolves. God teknisk, bevegelig og brukbar i luften til tross for at han ikke er blant de høyeste. En av sesongens positive overraskelser.

Leo Fuhre Hjelde, Charlie Cresswell, Lewis Bate, Sam Greenwood og Crysencio Summerville er unge spillere fra U23-laget som har fått prøve seg uten å gjøre seg bort. Dette er fremtiden. Muligens er det noen av disse som vil ta steget opp å tilkjempe seg en fast plass.

Men, hva nå?

Når Leeds nå har berget plassen har klubbeier Andrea Radrizzani lovet at laget skal forsterkes og kjempe om Europacup-spill neste sesong.

Derfor blir det nå spennende å se hva som skjer i korridorene på Elland Road. Uansett så tror jeg Raphinha er tapt for Leeds. Han vil bli solgt i sommer - og Leeds må bare presse prisen så høyt som mulig. Det vil være utrolig viktig å beholde Phillips og Bamford.

Mye kan tyde på at spillere som Ayling, Llorente, Firpo, Klich, Roberts, Rodrigo og Dallas kan ha gjort sitt i Leedstrøya.

Ayling, Klich og Dallas har vært med på hele Bielseareisen og har vært sentrale bidragsytere. Med unntak av muligens Dallas har disse trolig ikke så mye å bidra med fremover nå som klubben skal utvikle seg videre. De andre har skuffet og vil muligens bli solgt.

Jeg mener at klubben må handle inn to nye sidebacker og muligens en stopper. Videre bør man hente en sentral midtbanespiller, en indreløpertype og et spissalternativ til Bamford.

Sam Greenwood og Joe Gelhardt - to av flere unge spillere som har fått sjansen

Gåten Rodrigo

Leeds’ dyreste spiller gjennom tidene har et enormt toppnivå, og endte i Yorkshire på et tidspunkt han like gjerne kunne endt på Camp Nou og i Barcelona. Spilleren som strever med å finne seg selv – står på kanten av stupet sammen med en klubb som samtidig lurer på hvordan

Ypperste klasse

Andre halvdel av fjorårets sesong ga klubben, fansen og byen store forhåpninger om å virkelig etablere seg i Premier League igjen. Og den spilleren som kanskje skinte aller sterkest de siste kampene av sesongen var nettopp Leeds’ dyreste signering noensinne: Rodrigo. Han ble brukt forsiktig i starten av 2021 etter en skade, men slo virkelig til med fire mål på de fire siste kampene. Måten han markerte seg på i avslutningen av sesongen viste oss alt som vi ennå ikke helt hadde fått se. For første gang i Leeds-karrieren fikk han tillit som spydspiss i flere kamper på rad. Han brukte tilliten til å endelig overbevise alle om at vi hadde å gjøre med en klassespiller med helt avgjørende egenskaper.

For; hvem lengter vel ikke tilbake til nedsablingen av Burnley i mai i fjor, der Rodrigo gjør 0-3 etter å ha vendt opp mellom stopperne, tatt med ballen inn i rommet bak og på aller mest overlegne vis chipper ballen over en tidligere Leeds-keeper i kassa? Det er sånne mål vi vil ha, det er slike avgjørende øyeblikk vi trenger, og det er slike spillere som kan bære et lag framover og utgjøre

forskjellen på en trygg 9. plass og en kvelende, angstfylt nedrykksstrid.

En ekte brasiliansk spanjol

Adalberto Machado var gjennom 1980-tallet venstreback i Flamengo i Brasil, vant U-VM med Brasil i 1983 og stiftet familie i Rio de Janeiro. Sønnen Rodrigo kom til verden i 1991, og spilte sine første kamper for Flamengo som liten gutt. I 2003 fikk faren muligheten til å jobbe med Iomar do Nascimento, eller Mazinho som vi kjente ham som da han var med å vinne VM med Brasil i 1994. Jobben var i Spania, familien Moreno flyttet til Vigo hvor faren startet fotballskole med Mazinho og familien etablerte seg i et nytt liv. Som et resultat av denne fotballskolen ¬– og mennene bak – er fostringen av tre tett knyttede venner, og ikke minst , betydelige fotballspillere i Europa de siste tiårene; brødrene Alcântara – henholdsvis Thiago i Liverpool og Rafinha i PSG – samt vår egen Rodrigo Moreno Machado.

Rodrigo ble senere snappet opp av akademiet til Celta Vigo, før

TEKST: Christian Paulssen

den kan få det beste ut av seg.

han som 18-åring ble hentet til hovedstaden og Real Madrid C. Det tok ikke lang tid før han hadde overbevist nok til å få sjansen for Real Madrid B, og han gjorde sakene sine så godt der at oppholdet i Madrid endte med en overgang verdt seks millioner euro til Benfica allerede et år senere. Unggutten ble nærmest umiddelbart lånt ut til Premier League og Bolton, hvor han gjorde 17 kamper i en klubb hvor han delte garderobe med ingen ringere

enn Robbie Blake(!). Målkontoen i Premier League ble også åpnet helt tilbake den gangen, men det ble med ett eneste mål for 19-åringen.

Et frampek

Året etter var han tilbake i Benfica og etablerte seg på ordentlig i et godt portugisisk lag, og bidro til å vinne ligaen, to cup-gull samt spille to Europa League-finaler.

Han var åpenbart et stort talent, og ble samtidig et ledd i en noe spesiell fotballøkonomisk nyvinning med tvilsom etisk grunnmur. Rettighetene til Rodrigo som spiller ble solgt til et privat selskap eid av en børsmegler fra Singapore; Peter Lim. Da samme mann senere kjøpte den spanske klubben Valencia, ble det stelt i stand en slags eierstyrt avtale som sørget for at Rodrigo flyttet til Spania på lån. Samme type private eierskap ble kanskje først

kjent for fotballsupportere flest da de argentinske supertalentene Javier Mascherano og Carlos Tevez endte i West Ham, av alle steder, tilbake i 2006.

Valencia likte åpenbart hva de fikk inn, og sannsynligvis noe farget av eierskapsforholdet rundt spilleren, gjorde Valencia ham til klubbens den gang dyreste spiller noensinne da de kjøpte ham (fra Peter Lim!) for 30 millioner euro sommeren 2014. Starten på karrieren i Valencia bar preg av en spiller som ikke ble komfortabel med hverken rollen eller spillestilen, selv om arbeidsraten hans åpenbart var høy. Til å være Valencias dyreste spiller var ti ligamål totalt på hans tre første sesonger litt svakt, og dette farget nok manges inntrykk av det unge talentet. Det er lett å nikke anerkjennende til de som sier at hans første sesonger i Valencia representerer et slags frampek på dagens situasjon i Leeds United.

Opp fra bølgedalen

Så tok det seg kraftig opp. Valencia sparket trener Nuno Espirito Santo, som tross en god start på karrieren i Valencia var omdiskutert, særlig

fordi hans agent Jorge Mendes og Valencias eier Peter Lim var nære venner. Nådeløse spanske aviser kunne ikke se noen sportslige begrunnelser for at Santo hadde fått sjefsjobben. Santos regime ga etter første sesong stadig svakere resultater, og i spillets moderne ånd endte det da med sparken. Etter en turbulent periode på trenersiden, blant annet med Gary Neville i et håpløst og nær poengløst opphold som klubbens hovedtrener, og med et tre-måneders stunt fra Cesare Prandelli som endte med at han selv sa opp jobben under kranglete omstendigheter, fikk klubben endelig en viss stabilitet med tidligere Villareal-trener Marcelino fra 2017.

Den tidligere offensive midtbanespilleren fra Spania stod for en direkte fotball som passet Rodrigo som hånd i hanske, og endelig fikk han vist hva han var god for. En enorm sesong endte med 17 ligamål og 4. plass i La Liga, og ble fulgt opp med en ny toneangivende sesong i et lag som endte på samme ligaplassering, og tok seg helt til semifinale i Europa League. Valencia var i siget igjen, etter et drøyt tiår nede i en bølgedal, og Rodrigos

prestasjoner sørget for at han nøt samme skjebne. I samme periode fikk Rodrigo stor tillit i det spanske landslaget, og fikk brorparten av sine 27 landskamper i disse årene, som ble kronet med både plass og spilletid i den spanske troppen som spilte VM i Russland i 2018.

Med økonomiske utfordringer i Valencia kom igjen utfordringene på løpende bånd. Først fikk Marcelino sparken for å ha kritisert klubbeier Lim offentlig, deretter fulgte en ny periode med heftig rullering på både trenerposten og sportsdirektørposten i klubben. Mange av de sentrale spillerne ble solgt, blant andre kaptein Dani Parejo og det lokale vindunderbarnet Ferran Torres. Lims eierskap viste seg å være en katastrofe, både for klubben som akkumulerte en gjeld på ufattelige 350 millioner euro på bare seks år, og for Lims investeringsselskap Thomson, som totalt tapte 1.7 milliarder euro i samme periode. Et Barcelona med egne økonomiske utfordringer søkte billige løsninger på spillermarkedet og ønsket å gjøre et kupp på Rodrigo hos en klubb som knapt kunne si nei til selv de minste bud. Det ble likevel med hete rykter i januarvinduet 2020, og sommeren etter var det Victor Orta og Leeds United som lyktes i å overtale den brasilianskfødte spanjolen til en overgang til solfylte Yorkshire.

Leeds’ største overgangsvindu

Rodrigo og Leeds kunne virke som den perfekte match. Bielsas fotball krevde arbeidsomme, temposterke spillere som var gode med ball, og Rodrigo var blant de tre øverste spillerne i La Liga på statistikker som målte antall framgangsrike ballføringer offensivt. Han kunne være det perfekte framovervendte bindeleddet mellom Phillips og forsvarsrekken, Klich sentralt og

Harrison, Raphinha og Bamford foran seg og på sidene. Valencia gikk hardt ut og krevde innledningsvis 50 millioner pund for spilleren, men forhandlingsutspillene viste seg å være nettopp dét, og Leeds kunne inngå en langt rimeligere avtale om en overgangssum på 27 millioner pund. Skjønt, rimelig var det på ingen måte: Rodrigo ble med det den dyreste spilleren i Leeds’ historie, en rekord som hadde stått siden 12 millionersovergangen til Rio Ferdinand fra West Ham tilbake i 2000.

Bielsa rykket opp med en stall som i all hovedsak besto av spillere som hadde vært med på å bli både nr. 14 og nr. 17 i Championship i årene før. Det var ren tryllekunst vi fikk være vitne til. Helt forenklet handler det om å få det beste ut av de ressursene man har tilgjengelig. I møtet med Premier League utløses både gigantiske summer til klubbene i ren premie, og eiere har en tendens til å være villige til å investere litt mer. Leeds’ eiere og sportslige ledelse var klare på at første sesong tilbake i Premier League handlet om overlevelse, før man deretter kunne

etablere seg og drømme om en renessanse; øvre sjikt på tabellen og spill i Europa.

Og det ble investert. Radrizzani var tydelig på at sjekkheftet var stort. Det skulle gjøres investeringer på lang sikt, nye spillere skulle få tid til å venne seg til systemet og spillestilen, og virkelig være forberedte på å betale tilbake investeringen fra andre sesong i klubben og framover. Det er her Rodrigo kommer inn i bildet. Sammen med Diego Llorente, Robin Koch, og Raphinha sørget

de for å være kvaliteten som skulle bære Leeds inn i den nye tiden. Tidenes største overgangsvindu for Leeds United, og troen var sterk: de kom til et etablert lag som var vant til å vinne, med høye ambisjoner og en spillestil bare kunne bli enda mer effektiv når kvaliteten på enkeltspillerne ble større. Rodrigo var spydspissen; en etablert landslagsspiller for Spania, med lang erfaring fra et tidvis godt Valencialag, med erfaring fra europacup-spill og fra mesterskap med et svært godt landslag.

På alles lepper

Og planen så ut til å fungere kanskje enda bedre enn man kunne forespeile seg. Sesongen laget presterte i forrige sesong omgjorde gamle Dirty Leeds til en favoritt å se på også for fans av andre lag. Leeds var på alles lepper, og av helt riktige grunner. Laget klarte dessuten å utvikle seg progressivt gjennom sesongen, fikk lagt om den defensive strukturen noe slik at laget ble tryggere, særlig i etablert forsvar og dødball imot. Rent mann-mannforsvar ble justert med en viss form for soneansvar, noe som gjorde forsvaret litt mer oppmerksom på spillet og ballen, og som frigjorde spillernes forståelse for spillet i større grad og mulighet til å agere med kløkt, ikke bare disiplin, i tillegg til at man slapp å alltid måtte rygge mot eget mål på dødball, i duell med spillere som angriper det samme målet rettvendt. Diego Llorente fant virkelig sin plass i dette forsvaret siste halvdel av sesongen, etter en skadepreget start på karrieren i Leeds, og det viste seg at forsvaret stadig gjorde bedre kamper når Pascal Struijk også var involvert i fireren eller tre’eren bak.

Med en stadig sterkere defensiv struktur, oppå den allerede svært ballinnehav- orienterte forflytningsfotballen Bielsa hadde innarbeidet i Championships mestløpende lag, ga det Leeds stadig flere muligheter til å skape ulike former for angrep på motstanderne. I denne rammen var Rodrigo som skreddersydd, som ballsikker, kontringsvillig, løpssterk spiller, en som i karrieren har mestret rollene både som ving, spiss og

offensivt bindeledd med ålreite avslutteregenskaper.

En gåte i emning

Etter en forsiktig, men god start på Leeds-karrieren, blant annet med et avgjørende mål i poengfangsten hjemme mot Manchester City tidlig i sesongen, fikk Rodrigo vist både prov på arbeidsraten han kunne bidra med, men også erfaringen, lederegenskapene og ferdighetene han var hentet for. Syv mål ble fasit til slutt, i det som var en meget imponerende re-debut i Premier League av Yorkshire- laget.

Men brasilianeren med VM-kamper for Spania har likevel ikke riktig slått til i Leeds, selv om han på ingen måte heller har floppet. Han har prestert på ekstremt høyt nivå, men han har også prestert ekstremt middelmådig. Han ble Leeds’ dyreste signering noensinne, men er samtidig iøynefallende lik Leeds’ definitivt foretrukne spydspiss Patrick Bamford, bare med færre mål i en typisk sesong. Og husk; Bielsa plukket aldri ut to spisser til noen av sine 170 kamper med Leeds, og Marsch er heller ikke typen til å gjøre det.

Tre ganger har Rodrigo blitt byttet ut til pause; to ganger mot spillere hvis kaliber han var tenkt å skulle matche og være på samme nivå som, i bortekampen mot Manchester United og i hjemmekampen mot Liverpool, i tillegg til Marsch’ første kamp på Elland Road da Leeds ble overkjørt av Aston Villa. Dessuten; Barcelona ønsket ham både da han var i Valencia, og var igjen på tråden til Leeds helt på tampen av sist sommers overgangsvindu, men sier det mer om dagens status i Barcelona enn det gjør om Leeds’ nummer 19? Vi kan alle se hva han er laget av og hvilke kvaliteter han kan by på, men han kan samtidig synes å være et slags mysterium som må løses for å utløse alt som bor i ham.

In limbo

Både Leeds’ andre sesong tilbake i Premier League, og klubbens største investering på spillersiden, framstår på mange måter som gåter der fasiten langt undergår hva man kunne forvente. Rodrigo har lenge vært i en litt merkelig situasjon i Leeds, i en slags limbo der verken klubb eller spiller egentlig helt har skjønt når og hvor han er mest effektiv.

Og la oss være ærlige: Han kan være helt ute av det, som mot Villa, og han kan plutselig sprette tilbake og være dominant og avgjørende, som mot Norwich. Med tre dagers mellomrom. Hele hans tid i Leeds kan trekkes opp langs disse linjene, og prislappen som Leeds’ dyreste signering noensinne har foreløpig ikke stått i stil med den stabiliteten og det nivået man kan forvente av en spiller med den erfaringen, med den statusen og med den historikken.

Rodrigos to sesonger i Leeds ser relativt like ut i statistikkene. Tett oppunder 30 kamper i hvitt per sesong i Premier League, 6-7 mål per sesong, og ca. 40 prosent av ca. 40 skudd har gått på mål. Men han har gjennom fjorårssesongen vært med

på 14 seire og 9 tap mot årets 7 seire og 14 tap, samtidig som han har langt flere pasninger totalt og per kamp denne sesongen. Statistikker kan fortelle oss mye, og de kan få oss til å misforstå nokså mye. Først og fremst understreker nok denne at Leeds’ to sesonger i Premier League har vært nokså ulike, men Rodrigo har virkelig tatt ansvar og forsøkt å gjøre en jobb nær sagt over hele banen denne sesongen. Det vitner ikke nødvendigvis om at Leeds har fått det beste ut av spanjolen, men det vitner uansett om en spiller som er oppofrende, som påtar seg en foregangsrolle som arbeidsjern og som er sitt ansvar bevisst når det gjelder å leve opp til lagets standard og muligens til egen prislapp.

Både lagets utfordringer og Rodrigos ansvarstagen reflekteres nok også gjennom den markante økningen på 200 prosent når det gjelder antall gule kort for Rodrigos del. Frustrasjonen og behovet for å stoppe overganger har tilsvarende økt like mye for hele laget. Dette bildet oppsummeres bare enda tydeligere om du ser på kampene Leeds har lyktes dårlig i, og som Rodrigo har startet. Hans ballberøringer på banen finner stort sett sted overalt på banen,

mellom de to sekstenmeterne, men knapt noen ballberøringer innenfor motstanderens boks.

Som denne spalten har berørt tidligere, så var det aldri plass til noen reell nummer 10 i Bielsas Leeds, og Marsch har ennå ikke helt funnet formen han vil ha, eller hatt de spillerne han behøver tilgjengelig. Det kan synes noe mer aktuelt i amerikanerens tankegang å ha en slags hengende spiss med offensiv tilnærming, men det har ikke kommet til sin rett i Leeds’ desperate kamp om å gjenvinne selvtillit og vinne poeng denne våren.

Store kontraster

Det har vært en annerledes sesong, for å si det mildt. I denne tåken, og med en gåte i hendene, kan det være interessant å se situasjonen i et bredere spekter. I Leeds’ første sesong tilbake i Premier League benyttet klubben 22 spillere, færrest i ligaen. Kontrasten til denne sesongen kunne knapt vært større, hvor kun 4 klubber har brukt flere spillere. 29 spillere har vært i ilden i Premier League, og tallet i seg selv vitner ikke om den store forskjellen. Men; hele 10 unge spillere fra eget U23-lag har fått sin debut i Premier League - 8 av dem tenåringer.

Debutantene har stort sett vært brukt som erstattere i forbindelse med skader på mer faste spillere, og det sier litt om hva slags sesong det har vært.

Langvarige skadeavbrekk på sentrale spillere som Patrick Bamford, Kalvin Phillips, Liam Cooper og Robin Koch, har preget laget. Der Bielsa har vært notorisk kjent for ikke å rullere særlig på laget, har Leeds knapt hatt mulighet til å stille samme lag to kamper på rad i sesongen som har nå tar slutt. Og mannen med det mest imponerende rullebladet av dem alle, Rodrigo, stiller i samme kategori. Jesse Marsch har mer enn antydet at skylden ligger på treningsregimet til foregående trenerteam. Det er ikke særlig konstruktivt, det skjerper

ikke fokus i laget foran en intens nedrykksbatalje, og det medfører bare en viss riktighet.

Uansett hvor skylden ligger, så forteller resultatene en sannhet som viser kontrastene svart på hvitt: I fjorårets re-debut i Premier League tok Leeds 11 poeng mot “the Big Six”, altså Man City, Liverpool, Chelsea, Arsenal, Tottenham og Man Utd. Ingen av de klarte å ta med seg full pott med poeng hjem fra Elland Road. Denne sesongen har ikke Leeds tatt ett eneste poeng mot et Big Six-lag. I tillegg har Leeds sluppet inn dobbelt så mange mål på Elland Road som de har scoret selv. Faktum blir ikke bedre når det må nevnes at Leeds United har satt rekord for antall gule kort

på én sesong i Premier League, og rekord for antall innslupne mål i en kalendermåned, attpåtil i den korteste måneden av dem alle. Resultatene og statistikken forteller om et nedrykkslag. Uansett hvordan denne sesongen ender, så står klubben overfor noen nokså heftige utfordringer før neste sesong.

Spillerråd, Marsch og Gandhi

Jesse Marsch ser Rodrigo som en av de sentrale spillerne han må ha i sin fold, en spiller som kan påvirke de andre og som det er viktig å ha på sin side og med i sine rådslag. Noe av det konkrete vi har sett

ham gjøre av endringer etter han tok over kontrollen fra Bielsa, var å utvide gruppen med spillere som treneren spør til råds. Ayling, Cooper og Dallas var kjernen til Bielsa, men Marsch har tatt både Bamford og Phillips inn i samme gruppe, og han var tydelig på at det ikke kunne være en ren britisk gjeng tettest på treneren når klubben har 15 spillere med annen nasjonalitet i stallen. Rodrigo var Marsch’ åpenbare valg, har sistnevnte selv uttalt, med sin internasjonale erfaring, og sin måte å føre seg på banen.

Kampen hjemme mot Aston Villa var på ingen måte hjemmedebuten Jesse Marsch drømte om, med stryk 0-3 hjemme i en sjanseløs affære for hjemmelagets del. Helt blottet for sting og effektivitet ble det åpenbart for alle at trenerbytte og en slags opptur mot Leicester ikke var noen ting sett opp mot spøkelset de sto overfor: fortsett å spille som dette, og man rykker rett ned. Etter kampen har det kommet fram at spillerne lenge satt igjen i garderoben og hadde sitt eget råd. Jesse Marsch hadde knapt sittet i stolen i to uker på dette tidspunktet, og hadde knappe tre døgn før neste avgjørende kamp mot bunnrival Norwich skulle gå av stabelen. Denne gangen unnlot han å blande seg selv, Gandhi og Michael Jordan inn i samtalen, og lot heller spillerne holde sitt råd i fred.

Kvikksand

Det så ut til å ha sin umiddelbare effekt. Norwich-kampen kom, og den ble fra starten mektig kontrollert av Marsch’ Leeds. Rodrigo var en nøkkel, særlig når ballen skulle bakfra og framover, både etablert og i kontra. Og da Rodrigo måtte av med en kjenning i lårmuskulaturen, og ble erstattet av mer defensivt orienterte Robin Koch, så mistet også Leeds momentum og ga Norwich en vei inn i kampen igjen. Alt raknet på overtid, med en kanarigul utligning i det 91.minutt.

Så åpnet utrolig nok himmelen seg igjen, engelen Raphinha viste utenomjordisk ro og egenskaper da han på nærmest mirakuløst vis fikk med seg ballen ned og rundt Tim Krul i Norwich’ mål og fikk lagt inn til unggutten Joffy som var byttet inn bare sekunder i forveien - som ekspederte brasilianerens innlegg rett i nota og sendte hele Leeds’ by til himmels mens Kaizer Chiefs’ I Predict a Riot nærmest befalende hamret ut av høyttalerne på stadion.

Selv om det har blitt gjort til en slags sannhet i Premier League at det lønner seg å sparke treneren når det butter imot, så henger hele denne sesongen i limbo, i enda større grad enn Rodrigo og hans påvirkning på laget og i ligaen. Seire mot Norwich, Wolves og Watford ga, tross poengfangsten, likevel få indikasjoner på at det spillemessige var sterkt forbedret, og kanskje ikke engang bedre i det hele tatt. Med en rekke på tre storlag i de tre siste kampene spilt, er fasit ett mål, to røde kort, tre nye skader, ni mål i sekken og null nye poeng.

Et sted ute i Internettet finnes en utrolig treffende Jodel som minner oss om hvordan vi som barn trodde at kvikksand og kjøttetende planter kom til å ha mye mer å si i livet vårt enn det har endt opp med å gjøre. Men så står vi her da, Leeds United har virkelig endt opp i kvikksand, og jo mer desperat man trår dess raskere virker laget å synke –dessverre både i prestasjoner og på tabellen.

Svar?

Ikke noen gang vil man trenge de etablerte, de erfarne, de rutinerte som fremdeles har vilje og kropp til å prestere i hvitt, mer enn akkurat nå - det være seg om klubben tar fatt på å reise kjerringa i Premier League, eller kjempe med nebb og klør for å rykke opp igjen fra verdens kanskje nest hardeste liga. Rodrigo i Championship, i en høst der Spania skal spille verdensmesterskap, er dog en historie vi nok ikke kommer til å bli fortalt. Frykten er reell for at vi aldri får svar på gåten Rodrigo Moreno Machado.

En «usynlig» Leeds-legende har gått bort

Flere av våre supportere her nordfra møtte Gunby på tur til Leeds, og han var selv ofte å finne på puben Whitelocks midt i sentrum av byen.

Født i Leeds i 1934, fikk han spille for de helhvite i 19551956. Spillerkarrieren fortsatte i Bradford, men skade ødela karrieremulighetene for Peter. Det skulle derimot være på trenersiden han hadde sitt mest givende virke i fotballen, med oppgaver i Harrogate Town i 1980. Like etter var det Allan Clarke som hentet han tilbake til Leeds United i sitt trenerteam. Han jobbet videre i klubben med både Eddie Gray og Billy Bremner som managere gjennom 80-tallet.

I denne tiden flyttet han til Roundhay, og boligen hadde intet mindre enn 12 soverom. Det passet utmerket til å huse klubbens mange ungdomsspillere, og ikke få akademispillere hadde bosted her

mens de satset på fotballdrømmen. En naturlig overgang på trenersiden ble det derfor at Peter også fikk treneroppgaver på klubbens akademi. Gunby trente en rekke unggutter som senere skulle bli profilerte A-lagsspillere, blant annet Jonathan Woodgate, Gary Speed, David Batty, Denis Irwin, Gary Kelly og Alan Smith.

Nicky Byrne, keeper på juniorlaget på 90-tallet og senere en av profilene i Westlife, uttalte i en video til familien, rett før Peters bortgang,

litt om betydningen Peter og kona Maureen hadde for ungdommene:

– Jeg kom fra Irland da jeg signerte for Leeds United og vi var 10 gutter som bodde i huset deres. Jeg var bare 16 år og dere fikk meg til å føle meg så velkommen. Dere var i praksis mine foreldre mens jeg bodde utenfor Irland. (...) Jeg vil si tusen takk til dere begge for å ha sett så bra etter meg mens jeg bodde der, og jeg vet dere har gjort det samme for mange andre.

Peter Gunby var aldri den mest profilerte spilleren eller treneren i Leeds United, men la ned uvurderlig innsats for klubben og særlig akademispillerne. Denne våren gikk han bort.

TEKST: Svend Anders Karlsen-Moum

Forferdelig skade på en trofast tjener

Stuart Dallas står foran månedsvis med opptrening etter alvorlig skade.

En tynn og ubalansert stall har blitt lagets store akilleshæl etter enorme skadeplager i 2021/22. Nøkkelspillere som Kalvin Phillips, Patrick Bamford og kaptein Liam Cooper har mistet store deler av sesongen med langvarige skadefravær. Med andre ord har Leeds manglet ryggraden i mesteparten av lagets andre år tilbake i toppdivisjonen. Ikke bare har tre blant stallens viktigste spillere vært satt på sidelinja, men mange av erstatterne har også måttet hinke, halte eller bæres av banen med diverse skader og skavanker.

Tyler Roberts endte sesongen med en hamstringsskade i Marschs første kamp i mars, mens også Luke Ayling, Robin Koch, Jamie Shackleton, Charlie Cresswell og Junior Firpo har vært ute av spill over flere kamper i perioder dette året.

Det hele kulminerte mot slutten av sesongen, da først Adam Forshaw fikk et brudd i kneskåla i en kollisjon på trening i forkant av kampen mot Crystal Palace på Selhurst Park i april. Deretter ble Stuart Dallas liggende og slå i gresset etter et taklingsforsøk på Manchester Citys Jack Grealish i den påfølgende kampen. Nordiren har reist seg etter utallige smeller før, men denne gangen gikk det ikke. Dallas ble båret av banen og diagnosen var brudd i lårbenet. Dallas hadde en suksessfull operasjon i London dagen etter skaden og er observert på krykker på tribunen i etterkant. Rehabiliteringstiden er derimot uviss i skrivende stund, men det er ventet at Leedsfansen må vente minst et halvt år før løpsmaskinen blir å se på Elland Road-matta igjen.

Regnskapene for 2020/21 sesongen er sluppet

Opprykket til Premier League har utvilsomt gjort godt for klubbens økonomi.

Leeds United annonserte i april et overskudd på £26 millioner før skatt for sesongen 2020/21. Til sammenligning hadde Leeds et tap på 62 millioner pund forrige regnskapsperiode og den store endringen er naturlig nok et følge av opprykket til Premier League sommeren 2020. Omsetningen har økt fra £54 millioner til hele £171 millioner.

Kostnadene har naturlig nok økt vesentlig også. Lønnsutgiftene har økt fra £78 til £108 millioner, men likevel er dette første året under Andrea Radrizzanis eierskap at klubben går i overskudd. Det er også kun andre gang siden 2011 at klubbens regnskap er in the black.

Det meste skulle tilsi at også neste regnskapsperiode vil være positiv lesning.

ELLAND ROAD Tekst av: Dennis Hansen

Stuart Dallas nede med en alvorlig skade

En gjeng skadeplagede spillere

Chris & Kevin – aldri glemt

Klubben minnes de to supporterne som mistet livet i Istanbul.

Den 5. april var det 22 år siden den grufulle hendelsen i Tyrkia, da Leeds skulle møte Galatasaray til semifinale i UEFA-cupen. Tusenvis av Leedsfans tok turen til den tyrkiske hovedstaden, men det endte på verst tenkelige vis da Christopher Loftus og Kevin Speight ble brutalt drept dagen før kampen ble spilt. Siden den tragiske kvelden i 2000 har Leedsfansen markert de to supporterne som aldri kom hjem. De vil aldri glemmes og for evig ha en viktig plass i Leedsfamilien.

Klubben feirer jubileum for historisk tittel

I år er det 50 år siden klubben vant FA-cupen.

6. mai 1972 er en dato som for alltid vil være innprentet som en av de største dagene i klubbens drøyt hundre år lange historie. Det var dagen da Leeds United løftet trofeet i den ærverdige turneringens hundrede år (den 91. finalen grunnet verdenskrigene). Forskjellen på laget var stupheadingen til Allan Clarke og klubben kunne endelig feire sin første seier i cupen. I den anledningen avduket klubben sammen med Leeds United Supporters’ Trust en samling med 16 minnesmerker, for å feire spillerne som bidro til den historiske seieren. Merkene er utarbeidet av sportskunstneren Paul Trevillion, og er finansiert ved hjelp av nevnte LUST, Luscos og LUAmericas.

Klubben var også stolte over å kunne ha Eddie Gray, Paul Reaney, David Harvey, Allan Clarke, Mick Jones og Johnny Giles med på presentasjonen av bildene, i tillegg til familiemedlemmer som representerte flere av heltene som dessverre har gått bort i mellomtida.

Eddie Gray fortalte til Leedsunited.com: «Det er 50 år siden vi vant FA-cupen, en turnering som betød alt for oss den gangen. Don Revie ønsket alltid å vinne den, noe spillerne også gjorde. Vi hadde jo tapt finaler mot Liverpool og Chelsea tidligere, så det betydde ekstremt mye for alle å slå Arsenal. Vi hadde ikke vunnet cupen før og vi har ikke gjort det siden! Det var også flott å kunne møte gamle kjente og dele minner om gode tider; de fleste av oss kan ikke tro at det har gått 50 år!»

Jesse Marsch ny head coach

Erling Haalands tidligere sjef overtar tømmene etter El Loco.

Da forrige blad gikk i trykken, hadde akkurat Marcelo Bielsa fått sparken i etterkant av en stygg rekke med resultat og prestasjoner. Etter 0-4 mot Tottenham Hotspur på Elland Road, gikk styret tom for tålmodighet og valgte å avslutte samarbeidet med argentineren. Valget som erstatter falt på Jesse Marsch. 48-åringen skal ha vært på blokka til Victor Orta i lengre tid og ettersom Red Bull-mannen var ledig på markedet etter å ha forlatt RB Leipzig i desember, ble han annonsert kort tid etter at Marcelo forlot Thorp Arch.

Marsch spilte hele sin aktive karriere i MLS, før han begynte som trener i Montreal Impact. Etter drøye året i den kanadiske klubben, gikk turen videre til New York Red Bulls. Etter å ha stiftet kjennskap med tidligere Leeds-spillere Mike Grella og Lloyd Sam, ble Jesse hentet til Europa som assistent for Ralf Rangick i Leipzig, før han året etter ble hovedtrener i Red Bull Salzburg. Her opplevde han stor suksess og tok The Double begge sesongene, godt hjulpet av den Leedsfødte nordmannen Erling Braut Haaland. Som en ekte firmaets mann, gikk turen så tilbake til Tyskland og RB Leipzig for å erstatte Julian Nagelsmann. Selv om Marsch var tilbake på gamle trakter, ble det ingen stor suksess og klubb og trener valgte å avslutte arbeidsforholdet etter kun et halvår.

Den tidligere midtbanespilleren møtte så den vanskeligste jobben så langt i karrieren. Både å følge etter Marcelo Bielsa og spesielt med å redde klubben fra nedrykk. Når dette skrives ligger Leeds United ett poeng over streken med kun en kamp igjen å spille, mens Everton ett poeng over og Burnley ett poeng under har to gjenværende matcher.

Man of the Moment

Following on from last season in the Premier League, this feature continues to look at our Man of the Moment. An in-depth look at the player who has impressed the most in the latest outings for our second campaign back in the top flight.

show up in big moments and that’s what Raphinha was able to do when we needed him most on that final day of the season, which must have aged all us fans considerably.

the stands, will be an image that lives long in the memory. It’s for his quality, composure and desire to keep Leeds up that sees him land the last Peacock News Man of the Moment.

It is with the greatest of pleasure writing this final Peacock News Man of the Moment after the final day dramatics to secure our Premier League status for another season. A man who played a vital role that day and who has finished the campaign as our leading goalscorer, it’s Raphinha who is the last Man of the Moment for the 2021-22 season.

Watching from behind my sofa in Kjeller for much of the game, I’m glad Raphinha showed more composure than I as he slotted his 56th minute penalty into the top corner. Running off to the Leeds limbs in the far corner of the Brentford Community Stadium in celebration, you could see what the goal meant to the Brazilian.

A nuisance to the Brentford defence for the entire game, Raphinha produced one of those performances that saw him burst onto the scene in his first Premier League campaign last year. Again, it was his composure that was most impressive and made me think back to the big moments he’s been involved with throughout the season.

The last-minute penalty in the 1-0 win against Crystal Palace at Elland Road was a vital moment, only to be arguably topped by his assist for Joe Gelhardt in the dramatic 2-1 win at home to Norwich City. Big players

You would have had your head in a blue bucket to not know that Raphinha’s future at Leeds is uncertain. But whatever happens, Raphinha has been arguably one of our best signings in the last 20 years. Given our somewhat checkered history of Brazilian acquisitions, there might well have been some reservations on his arrival from Rennes. But within minutes of his substitutes’ appearance against Wolverhampton, we knew this player was something special.

There have been times this season when Raphinha has not had the impact he would have liked but that could be said for nearly all the players as we battled against injuries for our Premier League survival. Securing that on the final day and seeing Raphinha with the fans in

So, it’s on to what I’m sure will be an eventful summer and one we can all enjoy knowing we have a seat at English football’s top table again next season. I wrote my last piece just before the departure of Marcelo Bielsa and only now have I the opportunity to say a quick thank you. It’s been said before and by many others but Bielsa did make me love football again and gave Leeds a special place in the football landscape. So, gracias Marcelo.

To Jesse Marsch and the players a massive congratulations on staying up and we all look forward to seeing the lads back in action next season at Elland Road in the Premier League where we belong!

End of an era

Marcelo Bielsa would constantly tell us that football is about emotion. These days it is about money, celebrity and corporate interests too and you wonder if the world will wake up one morning to find that it has lost the game completely, but emotion is why football becomes so addictive. It’s why the sport exists as a business in the first place.

I was thinking about this on the train home from Brentford, after what can be described as the final day to beat all final days. How is it that a horrible season becomes loveable like that in an instant? Nine months of angst and bitterness ending in a way that people won’t forget? Does anything else provoke such a sharp swing in emotion?

There are only so many relegation fights anyone can take but one of the things I often hear said about the Premier League is that it threatens Leeds United with a mundane

existence: mid-table finish after mid-table finish, in which finances make the biggest prizes incredibly difficult to aspire to. I don’t advocate Leeds making such a mess of next season but in the end, Brentford away meant something. Quite what it meant no-one can say for sure because no-one at Leeds has particularly fallen in love with the commercial nature of the Premier League. But you saw the away end and you knew that what went on in London meant something.

That, I think, was the end of the Bielsa era. Not the end of the Bielsa legacy but the end of the era. There has been so much debate and discussion about the decision to sack him, such a struggle to face up to the feeling of losing him, but Brentford felt like a line drawn under the finest period and the finest example of coaching I ever expect to write about. Yes, it hit the wall in the end and no, this season was nothing like

his previous three. But you look for emotion and Bielsa brought emotion to Leeds, in spades. It always interested me that other clubs and other fanbases envied what Leeds had because no-one envies Leeds, or no-one likes to admit that they do. As I once wrote, an astonishing number of people despise Leeds United. But Bielsa made them easy to love.

His story needed the right book-end and survival at Brentford supplied it. Evidently he is no longer head coach but without the events of the final day, history would have recorded that at the conclusion of Bielsa’s last season at Elland Road took the club back to where they started: the EFL, the Championship and all that comes with it. I noticed Luke Ayling at full-time, throwing away his crutches and hobbling to the away end, forgetting about a knee he had just had surgery on. You can understand why survival means so much to someone like him. Some of these players gave everything they had to the Bielsa project. Some of them pushed themselves to levels they thought they would never reach. The achievements were extraordinary and in sport you like to see the right people rewarded. It is hard to imagine Bielsa in any way begrudging Leeds their survival. He invested too much in this to want it to end badly.

With that chapter closed, something tells me Leeds won’t ever be the same again; that the passion and the connection Bielsa created won’t be replicated again. I’m almost tempted to say that Leeds is about to become a normal club again. But then I look at Brentford and everything around that game and I think again. Normal? Never in a million years.

Fuck off, Bob.

I en tid der de fleste Premier League-stjerner har PR-byråer som håndterer deres sosiale mediekontoer, og hvor flosklene – «Great work by the lads», «Not the result we wanted, on to the next one», eller den moderne klassikeren «Great to have the fans back in the stands» –hagler ukentlig, finnes det heldigvis et friskt pust blant en våre spillere. Mateusz Klich er rett og slett en fryd å følge på sosiale medier.

Med brukernavnet @cli5hy skulle man egentlig tro at man hadde havnet på siden til en forglemmelig Arsenal-og Manchester City-back, som kun poster bilder av seg selv med pokaler og motivasjonstekster som «Work hard and make your own #history», men slik er ikke vår Klich. I skrivende stund har han et brennende engasjement for situasjonen i Ukraina og han er svært tydelig i fordømmelsen av den russiske invasjonen. Samtidig forsøker han å hjelpe ukrainske flyktninger i Polen ved å videreformidle jobb og boligsøknader og ved å dele innsamlings-aksjoner som støtter dem. Samtidig er feeden fulgt opp av mye humor og kjærlighet til de rundt seg og kontoen fremstår langt mer genuin enn de fleste av hans kolleger i toppdivisjonen.

Da Leeds rykket opp var Klichs Instastory den beste måten å følge feiringen på. Her var det ingen sperrer for å legge ut bilder av det som så ut som en legendarisk fest. Hans legendariske bilde med en sigar og ølflaske er nok kjent for de fleste, og på de påfølgende dagene ble det postet som festen bare fortsatte og fortsatte. Da støvet hadde lagt seg etter mange dagers rotbløyte var ikke Klich i startelleveren til Bielsa for første gang på 92 kamper, og som en lakonisk Angus Kinnear

kommenterte etterpå: «We should all be very grateful that Mateusz Klich can play football better than he can drink». Etter å ha sett ham tribunen samme kamp så han uansett ikke videre sliten ut der han som ensom supporter på tribunen stilte opp i fullt draktsett og brølte og sang for sine medspillere. En god del av bildene fra opprykksfestene kan fortsatt bivånes på hans lagrede historie på Instagram

Men hvorfor kommer denne litt merkelige sosiale medieranbefalingen nå? Det handler selvfølgelig om Klichs herlige reaksjon på den nå deaktiverte brukeren BOBs (@loiner23) kommentar om å gi bort dumme frispark etter kampen mot Southampton. Klich har også tidligere fått mye hets fra fans, og da han forårsaket straffen som ga Chelsea seieren på overtid i desember gikk det så langt at han valgte å deaktivere kontoen sin. Denne gangen svarte han i stedet direkte, «Fuck off. Bob» var den deilige responsen, og medførte en unison hyllest på Twitter i timene som fulgte. Ikke lenge etter hadde den velkjente fotballillustratøren Arley Bryne laget en tegning med Klich og den velkjente setningen. Denne kan du få kjøpt både som t-skjorte og kopp hos The Square Ball og 100% av overskuddet doneres til to av Klichs hjertesaker Unicefs og Røde kors’ arbeid i Ukraina.

Fotballens rett og galt

En mann går ned i feltet, et brøl reiser seg fra tribunene. Dommeren gjør ingen tegn til å peke på straffemerket. Mye står på spill. Dette er dråpen som setter fyr på spillere, supportere, lagapparat. Repriser ruller. Dette er da en åpenbar straffe - eller?

En mann ligger nede, motstanderlaget får ballen, stormer mot mål. De møter ikke motstand, for de andre peker på ham som ligger nede og vil ha dommer til å blåse. Ballen går i mål. Målet godkjennes, tross piping fra bortesvingen. Regelen er at kampen går til dommer blåser. Han gjorde ikke det. Det som skjer etterpå, vekker oppsikt: Bielsa instruerer spillerne til å la det andre laget score.

Få er mer opptatt av at reglene følges enn fotballfans, og de er ikke redde for å heve stemmen (eller armene - eller sidemannen!) når de er uenige. En urettmessig dommeravgjørelse kan ødelegge nattesøvn og humør.

Noen situasjoner på stadion er brudd på tyngre lovverk enn fotballsystemets regler. Disse sakene ender hos politiet, for eksempel rasistiske tilrop mot Ahmal Pellegrino i Stavanger eller et mye omtalt sammenstøt i spillertunnelen i Bodø.

Både i fotballen og i samfunnet må vi forholde oss til regelverk og loverog i tillegg et sett av uskrevne regler. Det var nettopp en slik regel Bielsa fulgte da han lot det andre laget

score. Bielsa ville sikre seg at uansett hvordan kampen skulle ende, ville hans lag stå igjen som de moralske vinnerne.

Av og til er nettopp det det viktigste: Å fortjene å vinne. Av og til blir det tydelig at fotballen kan være større enn seg selv. Som da hele stadion nylig klappet til støtte for Cristiano Ronaldo og kona som mistet et barn. Alle klappet, for det var det riktige å gjøre.

Hvis vi er så engasjerte i rett og galt på grasrota – er det vel finstilt etisk kompass i fotballens øverste organer også? Alt dette fine må jo komme fra et sted!

Joda, det er nydelig å se regnbuefarga kapteinsbind og hjørneflagg og de røde valmuene på jakkeslagene. Spillerne går ned

på ett kne før hver kamp i Premier League for å markere støtte til Black Lives Matter-bevegelsen. Titt og ofte er det ett minutt stillhet eller applaus før kamp. Fotballen tar standpunkt og bidrar slik til å gjøre verden bedre.

Den norske fotballpresidenten Lise Klaveness sa tydelig ifra på FIFAs kongress i vår. Hun pekte på det noe av det som er galt og som er dokumentert i flere rapporter. Det var kjent informasjon hun kom med - ikke påstander. Likevel var det modig, for ingen hadde før gjort det så tydelig som henne. Hun stilte krav, men snakket hele tiden om “vi” ikke om “dere”.

Likhet, menneskerettigheter og demokrati var ikke i starten en del av fotballens kjerneverdier, men de ble byttet inn etter press utenfra. Dette viser at FIFA kan endre seg. Nettopp det var argumentet mot en

Det skal ikke mye fantasi til for å se likheter mellom karakteren i animasjonsfilmen “Modig” og vår egen fotballpresident Lise Klaveness.

boikott av VM i Qatar: At man kan påvirke gjennom dialog i stedet for å snu ryggen til.

Hun fikk noen klapp på skuldra etterpå, skal sies. Responsen fra FIFA-toppene var den ultimate hersketeknikken: Vi er ikke sinte, vi er bare veldig, veldig skuffa. De syntes det var beklagelig at noen

kunne få seg til å si noe slikt og besudle FIFAs gode navn og rykte.

Hun brukte taletida godt. Klaveness er kaptein på et etisk overlegent lag som ennå har for få spillere. Pipekonserten mot maktmisbruket i FIFA-systemet må vokse. Det ble altfor fort stille på tribunene da hun scoret sitt første mål hos FIFA.

Pub til pub i Yorkshire

HORSFORTH FOX & HOUNDS COOKRIDGE

Dette er et lite sted åtte kilometer nordvest for Leeds. Man kommer seg hit med taxi, buss eller tog. Togturen fra Leeds Station tar 12 minutter og det er rundt 75 avganger i døgnet.

Nedenfor Calverley i Airedale var det et vadested over elven Aire hvor man kunne komme seg over på hest. Når den første bosetningen etablerte seg her, tok de navnet Horseford. Eldste registrering av navnet er datert i år 1086.

Ikke ukjente James Milner vokste opp her og spilte på skolelaget og for Horsforth Amateurs før han ble tatt opp i Leeds United Youth Academy.

Den første lørdagen i hver måned avholdes det populære «Horsforth Farmer’s Market» som ligger en fem minutters spasertur fra puben Brownlee Arms.

Sett av en dag her og spaser rundt i denne litt søvnige koselige forstaden til Leeds. Det er mange andre fine vannhull enn de jeg presenterer her, så har man tid og lyst legg inn et besøk på The Black Bull, The Horseforth og The Fleece. The Bridge er en annen meget fin gammel pub litt utenfor sentrum som man kan stikke innom på vei tilbake til Leeds hvis man velger taxi som framkomstmiddel. Er man glad i å bruke beina så tar det 2025 minutter fra Horsforth sentrum, alt avhengig av hvor tørst man er

Dette er en flott steinbygning som ligger like ved jernbanestasjonen i Horsforth. Foran puben er det en grei uteservering og inne er det meget god plass. Trivelig og ekte gammel pub. Tegner man et medlemskap her får man 20p i rabatt på sin pint. Greit for stamkundene, men ikke så mye å spare for en øltørst mann på dagstur. På 1800-tallet benyttet de seg av den lille bekken som rant under puben til å kjøle ned øltønnene, da ikke alle var glad i lunkent øl.

Adresse: Tinshill Road. Fra jernbane-perrongen rusler man opp hit på 2-3 minutter.

Åpningstider:

Mandag – Onsdag 11.00 – 23.00

Torsdag - Fredag 11.00 – 24.00

Lørdag 10.00 – 24.00 / Søndag 10.00 – 23.00

Mat: Denne puben er kjent for sin gode mat, og de har meget innholdsrik meny. Så her bør man prøve å fylle magen med noe annet enn bare øl. Bare litt sulten? Prøv da Steak & Guinness Pie! Kommer man hit på en søndag så har de da en egen spesiell meny, så det kan være smart å bestille bord på forhånd.

Beste øl i kranene: Peroni, Coors, Estrella og Tetley Bitter. I april i år var prisen £4,20 for en pint Coors.

THE OLD BALL QUEENS ARMS

Puben gjennomgikk en grundig oppussing i januar 2019. Stort oversiktlig lokale. Puben ligger fint plassert på en liten høyde. De har en passe stor Beer Garden hvor man kan sitte å se ned på trafikken i rundkjøringen, eller snu seg rundt å prate med folket på nabobordet i stedet. Puben viser alt av sport og mange ser Premier League-fotball direkte på en av de store flatskjermene her. Her kan man også ta en slag biljard for å teste ut sine evner. Et Leeds Unitedcrest henger i baren, så her føler man seg hjemme!

Adresse: Brownberrie Lane. Fra Fox & Hounds er det ikke langt å gå, bare opp en slak lang bakke og du er framme etter rundt 5-6 minutter.

Åpningstider: Hver dag 12.00 – 23.00

Mat: Her serveres det mye god pub-mat. Det er frokost hver dag når puben åpner. Fra torsdag til søndag kan man spise hvor mye man vil fra deres pizza-buffet og slukke tørsten med ubegrenset antall Guinness eller Carling for kun £25 – man har 90 minutter til rådighet. Kan være lurt å bestille bord på forhånd.

Beste øl i kranene: Stella, Carling, Peroni, Coors og Camden Hells lager. I april i år var prisen £3,70 for en pint Carling.

Puben het tidligere Horse and Jockey før den fikk dagens navn i 1861. Bygningen er datert tilbake til år 1630 og i 1781 ble det servert øl her lovlig for første gang. De lave originale takbjelkene i eik vitner om at her er det mye historie. Ønsker man å nyte sin pint i friluft kan det enten gjøres på framsiden ut på gata eller i den lille koselige Beer Garden på baksiden. Mye Leeds United-historie på veggene her i form av signerte drakter og bilder. Et ekstra pluss for den hyggelige Landlorden!

Adresse: 99 Long Row. Fra Old Ball er det knappe 100 meter å gå til dette vannhullet.

Åpningstider:

Mandag – Onsdag 15.00 – 23.00

Torsdag og Søndag 12.00 – 23.00

Fredag 12.00 – 24.00

Lørdag 11.30 – 12.00

Mat: Oppdaget hverken en meny eller noen matservering her

Beste øl i kranene: Estrella, Coors, John Smith’s, Carling og Guinness. I april i år var prisen £3,80 for en pint Carling.

Happy Hour mandag til fredag 17.30 – 18.30

BROWNLEE ARMS

Puben byttet navn fra Grey Horse til Brownlee Arms i oktober 2013 for å hedre triatlon-brødrene Alistair og Jonathan Brownlee som tok OL medaljer i 2012. Gutta vokste opp i nærområdet her. Samtidig med navnbyttet ble puben pusset opp for nærmere en halv million pund. Eieren Chris er selv en stor triathlon-fan og sier i et intervju: “We have even got two beer tankards for the brothers with their names on behind the bar for a free pint whenever they visit!”

Adresse: 24 Long Row.

Fra Queens Arms følger man bare veien videre og etter 5 minutter er man framme.

Åpningstider:

Mandag – fredag 12.00 – 22.00

Lørdag 10.00 – 22.00

Søndag 10.00 – 21.00

Mat: Tradisjonsrik pubmeny og et populært sted ved lunchtid. Blir ofte omtalt som en gastropub.

Beste øl i kranene: Amstel, Coors, Birra Moretti og John Smith’s. I april i år var prisen £3,95 for en pint Coors.

The Old Peacock

Det har stått en pub her på Elland Road siden 1826, den het først The Peacock Inn. De serverte lokalbefolkningen og arbeidere fra teglverkene som lå i nabolaget.

I 1842 åpnet det en ny pub litt lenger opp i Elland Road – bortenfor Lowfields Road. Denne fikk navnet New Peacock Inn, og da endret the Peacock Inn navnet sitt til The Old Peacock.

Det fantes ennå ingen fotballbane på den andre siden av veien for puben, kun en humpete gresslette. På 1800-tallet var Bentley’s Yorkshire Breweries (BYB) et av de største bryggeriene i Leeds og i 1878 eide de The Peacock Inn og tomten på den andre siden av veien. De tok til å valse og jevne ut gressletta for å lage et bedriftsidrettsanlegg. Selvsagt kalte de banen for The Old Peacock Ground.

Først ble banen brukt av de ansatte på bryggeriet, men fra 1897 inngikk Holbeck Rugby Club en avtale med bryggeriet. De satte i gang å videreutvikle banen med å bygge terrasser for publikum. BYB satte som vilkår at grunnen skulle brukes

som football ground i minst syv år, og de skulle ha alle cateringrettighetene i forbindelse med arrangementene på banen. Holbeck R.C. fikk bygget en tribune på banen, som snart gikk under navnet Elland Road. I 1904 tapte Holbeck R.C. playoff om opprykk til 1. divisjon og klubben ble lagt ned. Dermed ble Elland Road ledig. Det var i august dette året at en gruppe menn møttes på Griffin Hotel i Leeds og besluttet at det skulle stiftes en fotballklubb som skulle hete Leeds City AFC. Og som vi vet, fra 1919 ble Elland Road hjemmebanen til den nystiftede klubben Leeds United.

The Old Peacock ble et samlingssted for klubbens

supportere på kampdager, og har også i nyere tid blitt en viktig del av kampdagsritualet for norske supportere på besøk.

Opprinnelig stod The Old Peacock mye nærmere veien, men den gamle bygningen ble revet i 1963 og en ny bygning ble oppført bakenfor.

David Batty ønsker velkommen

The Old Peacock og Elland Road i 1949

New Peacock Inn

Bentley’s Yorkshire Breweries ble kjøpt opp av Whitbread & Co. Ltd i 1968 og bryggeriet ble lagt ned i 1972. På denne tiden kunne Leedsfans sette seg på taket av puben og se kampen herfra når stadion var utsolgt. Dette ble det slutt på i 1974, da the Scratching Shed ble erstattet av den nye og mye større South Stand. Samme år ble New Peacock Inn revet for å gi plass for Junction 2 (av- og påkjøringsrampe) på motorveien M621.

Whitbread eide the Old Peacock i mange år, men det ble dårlige tider da Leeds United rykket ned til League One i 2007. Det var i denne perioden Leeds United Supporters’ Club (LUSC) betalte £ 90 000 for å ta over driften av puben. De kjempet i fem år for å holde en «enkel og uelskelig» pub flytende, men i juni 2012 var det slutt på pengene og puben ble stengt. LUSC bestemte seg for å selge puben til pubkjeden Greene King som gjenåpnet puben akkurat i tide til seriestart.

Osset Brewery tar over

Allerede ett år senere, i 2013, startet et nytt kapittel i the Old Peacock’s historie: Da overtok nemlig Ossett Brewery stedet. De investerte store beløp i oppgraderinger, som blant annet inkluderte et nytt kjøkken, for å kunne tilby et attraktivt «food and ale house». Skiltet på fasaden gjenspeiler satsingen; The Old Peacock Real Ale House and Kitchen. Den store Beer Garden bak puben, som opprinnelig var en bowlingbane, har også blitt oppgradert, med utendørsbarer for å ta unna ølserveringen på kampdager.

Ossett Brewery ble etablert i 1998 av Bob Lawson, som et mikrobryggeri i bakgården til en pub i den lille markedsbyen Ossett, en drøy mil sør for Leeds. Bob Lawson hadde vært i bryggeribransjen i 50 år, og 25 av disse hadde han jobbet for Tetley’s Brewery i Leeds.

I 2002 ble Bobs sønn Jamie med i bedriften og etter at faren pensjonerte seg, ble Jamie daglig leder for selskapet som har utviklet seg til å bli et konsern med flere mikrobryggerier og puber. De finnes nå på 30 lokasjoner, med to puber i London-området mens de øvrige ligger i Yorkshire.

Jamie Lawson har vært Leeds-fan hele sitt liv, og han ble, som veldig mange andre Leeds-fans, lei seg da klubben skilte lag med Marcelo

Bielsa i februar. Han besluttet derfor at the Old Peacock skulle skifte navn til the Bielsa for resten av sesongen.

The Bielsa

«Gratishaugen» på The Old Peacock

Old Peacocks beer garden på kampdag

Spillerstallen etter sesongslutt

Vi setter nå sluttstrek for Premier League-sesongen 2021/22. Ved sesongslutt er det en stor mulighet for at spillere både vil komme og gå, alt ettersom om vi holder oss i det gjeve selskap eller ikke (Artikkelen ble skrevet før sesongen endelig var over Red.anm.). I dagens spalte skal vi se nærmere på de usikre spillerne for neste sesong. Vil vi få inn noen nye fjes under sommerens overgangsmarked dersom vi holder oss, eller må vi se langt etter våre beste menn som Phillips og Raphinha dersom vi rykker ned?

Årets sesong har som vi alle vet vært preget av skader på flere avgjørende Leeds-spillere. Navn som Kalvin Phillips, Patrick Bamford, Adam Forshaw, Liam Cooper, Pascal Struijk, Robin Koch, Raphinha, og Rodrigo Moreno er blant de som har fått deler av årets sesong spolert på grunn av skader. Et slikt høyt skadefravær har ført til et tydelig svekket United-lag gjennom hele sesongen. Dersom Leeds rykker ned vil spillere som Kalvin Phillips og Raphinha være høyaktuelle for å forlate klubben. Kalvin Phillips har ikke bare bevist at han mer enn mestrer Premier League, men han storspiller også for det engelske

FAKTA: Noah Waag, 18 år. fra Stathelle (Bamble). Favorittspilleren er Illan Meslier.

landslaget. Leeds-gutten har blant annet notert seg for flere bestemannspriser for England. Han er tross alt i sin beste fotballalder, noe som vil kunne føre til at han må forlate klubben nå, dersom han skal utvikle seg og forbli en del av en mulig startellever for «The Three Lions».

Raphinha er sammen med Phillips utrolig viktig for laget, noe vi vil merke dersom vi rykker ned og de forlater oss. Brasilianeren er linket til storklubber verden over. Bayern München og Barcelona, sammen med Liverpool, er høyaktuelle for å hente driblefanten. Dersom Liverpool stjernen Mohammed Salah ikke skriver under en ny kontrakt for Liverpool, er jeg redd Raphinha forlater Leeds til fordel

for laget fra Merseyside. Ellers er 2021/22-stallen blant ligaens yngste med en snittalder på 26 år. En slik lav snittalder er ikke heldig med tanke på nedrykk hvis vi ønsker å beholde spillere, da det ikke er noen tvil om at enhver fotballspiller utvikler seg best på det høyeste nivået. Dette kan med all sannsynlighet føre til at Leeds mister unge talenter som blant annet Joe Gelhardt, Illan Meslier, Charlie Cresswell og Pascal Struijk ved nedrykk.

Hvis Leeds holder seg i Premier League er det en rekke spillere som er aktuelle for klubben. Barcelonaspillere som Oscar Mingueza og utleide Trincao er spillere som er ansett for å være aktuelle for Leeds dersom Raphinha gjør en overgang til Barcelona. To gode

Kalvin Phillips stopper Martin Ødegaard

erstatninger, men likevel spillere som ikke vil fylle tomrommet etter brasilianeren. Uniteds nye amerikanske manager Jesse Marsch vil etter stor sannsynlighet hente en eller to amerikanske unge talenter, dersom laget holder plassen. Blant de mest aktuelle amerikanerne finner vi Red Bull Salzburg-spilleren Brenden Aaronson. Den 21 år gamle Østeriske Bundesliga-proffen har en spillestil som kan minne litt om Martin Ødegaard med sine viktige returløp, driblinger og ikke minst geniale gjennombruddspasninger. En spiller som vil tilføye Leeds mye «fotball smartness». Josh Sargent er en annen amerikansk unggutt

som også er aktuell for Marsch sitt mannskap neste sesong. 22-åringen spiller nå i Norwich som fra neste sesong vil spille i Championship. Forsvarsspilleren er av flere ansett for å være for god for Championship, så dersom Leeds holder seg i Premier League vil sjansen øke betraktelig for en slik overgang.

Florian Grillitsch er et hett rykte når det gjelder en overgang vekk fra Hoffenheim, når hans kontrakt utløper i sommer. Den 26 år gamle midtbanespilleren er ønsket av klubber som Arsenal og Newcastle. En spiller som har flere likhetstrekk med Kalvin Phillips da han er god

på å strø rundt seg av gode kort og langpasninger. Østerrikeren kan også bekle flere defensive roller der han matcher Phillips med blant annet antall vellykkede taklinger per kamp.

Tiden vil vise hvordan neste sesongs spillerstall vil se ut. Hvis Leeds holder seg i premier league, vil som nevnt utfallet være et helt annet enn dersom vi rykker ned. Vi krysser fingrene for at vi holder oss oppe, slik at vi både kan beholde våre største talenter og stjerner, men også starte handlingen i sommer av nye spillere for en ny sesong i Premier League.

Ørn

spisebord, med plass til 4x innleggsplater

Torpe Møbelfabrikk støttar LUSCOS’ flotte arbeid! MOT!

Torpe Møbelfabrikk er ei familiebedrift som har produsert og levert møblar sidan 1944.

Fokuset er på tremøblar - spisestover, sofabord, skap og skjenker.

Sjekk ut www.torpe.no, og ta kontakt med holje@torpe.no for meir informasjon.

Leter etter mere sol og flere autografer

Det nærmet seg ferietid i 2001. Leeds United hadde vært på preseasontrening i Sverige sommeren før. Kunne det være mulig at de kom tilbake året etter? Det var vel å håpe forgjeves . . . men plutselig ble ny treningsuke på Västkusten kunngjort, og John og jeg var ikke vanskelige å be.

Same procedure as last year

Toyota pickup og combicamp på slep er vel ikke akkurat høystandard glamping, men for oss to var det helt perfekt. John nærmet seg 17 og hadde tatt kjøretimer og var godt i gang på vegen mot førerkort. Men kunne han øvelseskjøre i nabolandet med meg i passasjersetet? Og med henger bak? Verken politiet på Gjøvik eller tollstasjonen på grensa ved Charlottenberg kunne gi svar, så vi feide milene unna med 16-åringen bak rattet. Første mål var overnatting på Bomstadbaden camping ved Karlstad. En flott plass vi hadde vært på tidligere. Det var onsdagskveld med flott sommervær, grilling, musikk og god stemning på Bomstad. Vi la oss mette, trøtte og klar for ny etappe neste dag.

Gröna sidan upp!

Leeds Uniteds første kamp i Sverige var Jönköping Södra. Et lag vi slo 5-1 året før. Vi kjører halvveis rundt Vänern for å komme dit. Vi kjenner oss igjen i byen, men Stadsparksvallen hvor fjorårets kamp ble spilt, er stengt for kamp. De legger ny grasmatte, og vi må finne vegen til utkanten av byen og banen på Råslätt. Jeg husker en sketsj fra Sveriges Radio noen år før, når engelskmannen Bob Houghton var trener i Sverige. Komikerne Hasse og Tage hadde en gjengangerfigur ved navn “Lindemann”, og Bob Lindemann (Tage) er engelsk trener i Sverige

Fra kampprogrammet mot Jönköping

som intervjues av Hasse mens han hele tiden snur seg vekk og roper til Nisse, lagets minst intelligente spiller: Gröna sidan upp, Nisse! Gröna sidan upp! Til slutt ber Hasse ham forklare hvorfor. Svaret er; Nisse slipper å trene i dag, han legger nytt ferdiggress på banen vår. Gröna sidan upp!

Overbevisende seier over J:Södra

På Råslätt er banen grønn og innbydende og venter på spillerne. Våre gutter må passere en lang kø med autografjegere før de kommer utpå. Men de rekker en god oppvarming mens TV’s Fotbollskveld lager et innslag til kommende sending. Leeds vinner overbevisende 6-0. I pausen kommer jeg i snakk med to engelske supportere. Det er Gary Edwards og Michael Hewitt. Gary gjenkjenner jeg fra hans skriverier i klubbmagasinet Leeds,Leeds,Leeds.

Kungsbacka neste

John og jeg tar en rolig kveld på Rosenlund camping utenfor byen. Et par andre norske supportere har leid ei campinghytte der etter kampen, og skal være to netter før de reiser direkte til kamp i Kungsbacka. Vi, derimot, drar vestover neste morgen. Vi ønsker å se gutta våre trene, og det rekker vi fint. Og i Kungsbacka er det mange kjente fra Luscos og fra tilsvarende tur året før. Vi møter Tom Emanuelsen, Ray Törnkvist og Sverre Røbech fra styret, Sæmund og Kristin fra våre egne trakter og Svend-Anders Karlsen Moum. Ray hisser seg litt opp pga. en uflidd danske med en stor bunke bilder av Lee Bowyer som han forventer at Lee skal signere. Bowyer skriver på halve bunken før han prøver å nå igjen resten av spillerne som har avsluttet treningen og småjogger mot hotell Halland. – Bare en som skal selge dem videre

Dobbelt så lang dobbeltgjenger

Kungsbacka er et trivelig sted, og vi går til Kristianssons Kafe. Der finner vi likesinnede. Vi gjenkjenner Gary Edwards og hilser på ham og sidemannen, som reiser seg og presenterer seg som Michael Hewitt. Samme navn som vi hørte i går, men denne karen er jo dobbelt så lang. Det viser seg at i den engelske gjengen er det to personer med samme navn. En kort og en lang Mick. Denne Mick’en driver egen forretning med salg av kampprogrammer samt at han organiserer supporterturer til bortekamper i utlandet. Dette var et morsomt bekjentskap, og Michael Hewitt Programmes har jeg mange ganger senere hatt stor glede av.

Bestemora til Ferguson

Overnattingsstedet vårt for to netter blir Silverlyckan camping. Dette er et trivelig sted litt unna Kungsbacka og vekk fra E6-en. En god del supportere har funnet vegen hit. Magne Jensen er en av dem, og han sørger for å holde stemningen oppe. Vi savner at Edgar Forsnes ikke er til stede i år, men Magne demper savnet! Det blir litt fellesgrilling, og Magne legger

(Store) Mick og Gary i Kungsbacka

Moro å få bilde med sjefen

Kampprogrammet i Kungsbacka

Herlig øyeblikk

John og Nigel Martyn

og tjene penger. Kjeltring, ingen ekte supporter, sier Ray.

tidenes største kotelett på varmen. Den dekker hele engangsgrillen! – Dette er bestemora til Ferguson, gliser Magne. Vi andre ler hele kvelden mens Magne og familien setter det digre kjøttstykket til livs. Og det er gjennomstekt - ikke spor av rødt i midten!

17 og 7 er ikke det samme

På lørdagen trener Leeds United på formiddagen. Spillerne som skal starte ettermiddagens kamp gir seg etter en time. Resten holder på en stund til. Alt ledes av Brian Kidd, Roy Aitken og Eddie Gray, mens David O’Leary overvåker. Fysioterapeuten Dave Hancock gir spillerne massasje på treningsstøle muskler. Til ettermiddagens kamp kl. 17 er alle klare, og på Tingbergsvallen blir det en enkel 6-0 seier. Tord Grip,

Englands assisterende trener, er til stede og følger våre landslagsspillere med argusøyne. Dagens to flaueste tilskuere, er de to gutta som John og jeg møtte på campingen i Jönköping og traff igjen nå da vi gikk fra kampen etter den var slutt. De hadde tatt feil av kl. 17 og kl. 7. Det ble en lang tur bare for å se de ti siste minuttene av kampen.

Liseberg er for alle

Dagen etter forlater vi Silverlyckan og drar innom Liseberg på veg hjemover. Plutselig oppdager vi mange kjente fjes. Det viser seg at O’Leary har gitt spillerne fri søndagen, og hele laget har dratt til Göteborg. Det er moro å se en klissvåt Alan Smith komme ut fra tømmerrenna. Han satt først, og lagkameratene som satt bak ble bare halvparten så våte.

Moro så lenge det varer

John og jeg tar en natt på Saltvik camping ved Grebbestad før siste etappe nordover og hjem. Sjåførspiren har fått masse mengdetrening bak rattet. Leeds United og mange av supporterne drar sørover til Varberg der Leeds spiller en siste kamp på turen; seier 4-0 over GAIS. Forhåpningene våre for framtiden er store, men sesongen 2001-2002 ender med en litt skuffende femteplass. Lite visste vi at det skulle det bli mye verre i løpet av de neste par årene.

Med beste hilsen

geir.magne.fjellseth@online.no

David Batty etter trening

Pssst . . . du har kommet til et EKTE United nå!

Billett kjøpt!

Kristian Jakobsen, Roger Johannessen og Magne Jensen i Kungsbacka

Eirik stiller opp. Og signerte bildet ved en senere anledning

Folkepuben er en koselig brun pub som eies av to store Leeds supportere og sesongkortinnehavere på Elland Road. Her vises det meste av fotball på storskjerm både inne og ute. Egen terrasse på baksiden og mulighet for både shuffleboard og flipperspill i etasjen over.

Puben har selvsagt alle rettigheter og husets bestselger er pizzaen, Bielsa Spesial. På drikkemenyen finnes selvsagt Bielsa Beer Bucket, så Leeds er den hvite tråden i det hele.

På gjennomreise eller fastboende, kom innom for en forfriskning og litt fotballprat. Deler av overskuddet går selvfølgelig tilbake til Leeds.

Frieri på Elland Road

Geir Atle Ellingsen fra Birkeland benyttet pausen i Southamptonkampen i april til å fri til samboer Susann Tettli. Selv om Leeds United måtte nøye seg med poengdeling, ble det full pott for Geir Atle og Susann på Elland Road.

Frieriet ble – etter tips fra LUSCOS - fanget opp av TV-kameraene. Bildene ble sendt verden rundt. I tillegg fikk de fleste på stadion med seg det som skjedde med bilde av de to turtelduene på storskjermen.

Popbandet Apollo Junction –som er fra Leeds og store Leeds United-supportere – fikk med seg at deres låt «Forever» ble spilt over stadionanlegget da frieriet skjedde. De etterlyste paret på Twitter for å få invitere de på konsert og for å sende sine gratulasjoner.

Håkon Landro

Sammen med Trond, Roald, Gunnar, Fredrik og Kurt har Håkon fra Sotra på sjuende året reist med denne gjengen til Leeds. Fotograf er sønnen Sander. Gutta koste seg på egenkomponert mural-tour og fikk oppleve Bielsa og Premiership-seier mot Crystal Palace på Elland Road. I et snøvakkert Leeds ble det også Apollo Junction-konsert og Real Ale Train-tur fra stasjon til stasjon.

Riktignok er dette et bittersøtt minne. Trond døde plutselig og uventet 6. mars i år. RIP. MOT.

Terje Kiberg

Den dagen Leeds United rykket opp sa Terje Kiberg fra Kristiansand at nå blir det Bielsa-tattoo. I mars fikk argentineren den hyllesten han fortjente fra Terje.

Margot Aarsland

14 år gamle Margot Aarsland er ei over snittet fotballinteressert jente. I tillegg å spille på Vigrestad IK er hun en ivrig Leeds United-supporter, ser alle kampene og er selvsagt LUSCOS-medlem. Favorittspilleren er Patrick Bamford.

– Jeg sendte et brev til Patrick via Leeds United i håp om å motta hans autograf. Jeg tok bilde av meg selv, på mitt Leeds-utsmykkede soverom med en hilsen til han. To uker senere fikk jeg svar. Patrick sendte mitt bilde i retur signert, en personlig hilsen og bilde til meg som takk for brevet. For en spiller, for en fyr!

Thorhild Gundersen

Leeds-supporteren fra Oslo er en spreking. Det går mest i langrenn på vinteren, men fortsatt er det bra fart med jogge- eller piggsko på. Valg av antrekk var lett da formen skulle sjekkes på olympiastadion fra 1896 i Athen

SAMLET INN AV: Kjell Bjørn Vinje

Heldige vinnere

I mars fikk LUSCOS 50 nye medlemmer. Foruten å bli en viktig del av vårt Leeds-fellesskap lokket vi med at tre vinnere ville få Phil Hays bok «And it was Beautiful» om Marcelo Bielsa.

De heldige vinnerne ble Simon Lerfald-Hansen (Engelsviken), Anders Krokan (Oslo) og Geir Høiland (Stavanger).

Dennis Wise

I siste utgave – i forbindelse med artikkelen om Jesse Marsch – hadde vi en komplett oversikt over alle Leeds-managerne (inkludert alle «caretakerne») helt tilbake til 1919. Riktignok er han liten av vekst og ledet Leeds i en periode vi helst vil glemme, men vi glemte å ha med Dennis Wise.

Wise ledet Leeds fra 24. oktober 2006 til 28. januar 2008 – gjennom 99 kamper med en vinnprosent på 47,47 (47-19-33).

Den tidligere Chelsea-spilleren fikk ikke sparken, men forlot Leeds brått og overraskende for å bli Executive Director Football i Newcastle. Men

Johansen-gutta

Tre generasjoner Johansen på guttetur i forbindelse med sesongavslutningen hjemme mot Brighton - Odd-Kristian (78 år), Tom (46) og Kristian (14). Trioen var også på Leeds-tur høsten 2019 – og er endelig tilbake i Leeds etter avlyste turen på grunn av pandemien.

1. april 2009 ble Dennis presset ut av Kevin Keegan, som tok over som manager. I etterkant har han innrømmet at hele Newcastleopplegget og Leeds-exiten «had a damaging effect on my career».

Etter 10 år utenfor fotballen ble i 2019 Dennis Wise konsulent for italienske serie B-laget Como 1907. I dag er han fortsatt knyttet til klubben sammen med technical director-jobb for Garuda Select-programmet, som skal gi unge spillere fra Indonesia sjanser til å trene og spille i England og Italia.

Samle hele settet

Med i forrige «The Peacock News» fulgte et LUSCOS-armbånd i hvitt. Nå selges komplett sett med tre armbånd – i hvitt, gult og blått. Du finner de på supporter.no/luscos.

Av og til må man jobbe litt ekstra for å finne ski som passer til jakken.

Per Fedje

Fru Mette Haugsdal sørget for at Per fra Bergen var en av de best kledde på hjemmekampen mot Manchester U i februar. Per så et bilde av en Leeds-genser som Tune Tunheim hadde strikket og ba sin kone om en tilsvarende.

Odd Rune Bjørge

MEDLEMMENES SIDER KORTPASNING

Bjørn Vinje

Terje Nyjordet

Terje fra Gjøvik er en av mange som har overnattet hos Peter Lorimer på legendariske Commercial Inn i Leeds.

– En tidlig kveld på Commercial, vi kommer ned i puben etter å ha slappet av på rommet. Puben er mørk og stengt. På bardisken ligger denne beskjeden sammen med nøkkel til døra ...

Olav Viksmo Slettan

Olav er trolig verdens mest isolerte Leeds-supporter. Kjent og kjær fra mange roller både på skjerm og i radio, men er for tiden meteorologisk assistent på et seks måneders engasjement på Jan Mayen. 57-åringen er en av 18 som er bosatt på vulkanøya, som har Grønlandshavet i nord og Norgehavet i sør. Fastlands-Norge er 91 mil unna, mens avstandene til Grønland er 46 mil og til Island er 56 mil.

– Det er overraskende gode nettforhold her oppe. Får sett flere Leeds-kamper her enn hjemme. Vi har et par giga-paraboler like utenfor som gjør jobben, melder Olav fra ishavet og hilser til alle Leeds-fans på fastlandet.

LUSCOS i SoMe

LUSCOS er her, der og overalt.

Du finner oss på:

• Facebook

• Twitter

• Instragram

Du søker opp LUSCOS, bortsett fra Insta hvor vi heter LUSCOSMOT.

Vi har bra trøkk i alle kanaler. Det er lurt å følge oss!

SAMLET INN AV: Kjell

Det kunne blitt Luton

Det kunne blitt Luton.

Da jeg som liten gutt lærte å lese var mandagsavisen med resultater og tabeller fra alle slags fotballigaer spennende lesestoff. På grunn av tippekampen med tilhørende risengrynsgrøt og brus var det de engelske lagene som var mest interessante.

Av en eller annen grunn likte jeg lag med korte navn. Luton. Leeds. Stoke. Hull. Tre av fire ble etter hvert uinteressante.

Det ble aldri oss.

Det kunne blitt de røde fra vestsiden av Penninene.

Min far og andre i slekta snakket om en viss George Best og andre visstnok spennende typer. De som hadde vunnet så mye. De som hadde mistet et helt lag. Det ble aldri oss.

Det kunne blitt Norwich.

Da vi som guttunger startet med organisert fotball på Malm stadion på midten av 80-tallet: «Dere er Norwich», sa trenerne til de av oss som tilfeldigvis fikk gule drakter den ettermiddagen.

Det ble aldri oss.

Det ble Leeds.

En god kompis hadde en far som vant en konkurranse i en avis der premien var fem videokassetter. Fem forskjellige engelske lag, fem videokassetter.

Jeg lånte alle.

Men en av dem lånte jeg flere ganger - veldig mange ganger: «Leeds United - The Glory Years».

De hvite draktene med gress og søle på.

Det ble Leeds med Peter Lorimer, Billy Bremner, Jack Charlton og Allan Clarke.

Balltrilling mot Southampton som

ikke fikk låne ballen. Den herlige sangen «And we play all the way for Leeds United». Laget som vant - og laget som burde vunnet mer.

Jeg var Leeds da vi spilte på løkka på Trones i Verdal. Jeg og ingen andre.

Det ble Leeds.

Opprykk fra andre divisjon og seriemesterskap to år etter hjalp nok på.

Det ble Gary Kelly, Gary Speed, Gordon Strachan og David Batty. Laget mitt var best. Det ble drakt, skjerf og plakater. Det ble skriving i både skolebøker og andre bøker, håp om at kampene ble valgt som tippekamper og nærmest maniske studier av tabeller i avisen.

Og jeg fikk se laget mitt på nært hold midt på 90-tallet i en treningskamp på Guldbergaunet i Steinkjer.

Det ble Leeds.

Med gode år og Champions League. Det ble Nigel Martyn, Lucas Radebe, Mark Viduka og Alan Smith. Om jeg leter lenge nok finner jeg kanskje fax-en jeg fikk med prisoverslag for reise til Leeds med hotell og kampbillett til semifinale i Champions League. Som ung student med heller dårlig råd bestemte jeg meg for ikke å dra. Det ville da komme flere sjanser. Så feil kan man ta.

Det ble Leeds.

Og også magre år. Ikke bare ett, men to nedrykk. Gode venner og kollegaer med spørsmålet som ble gjentatt om og om igjen: «Når rykker Leeds opp? De hører da hjemme i Premier League.»

Jeg er lærer og møtte unger på skolen som ikke hadde hørt om hverken byen eller laget Leeds. Kone og datter som både forstod og ikke forstod hvordan en voksen

mann kunne prioritere kamper fra League One en lørdagsettermiddag. Det ble Patrick Kisnorbo, Shaun Derry, Robert Snodgrass og Luciano Becchio.

Det ble Leeds.

Laget hvis drakt du kan ta på deg og gå på nær sagt hvilken som helst pub i verden og treffe likesinnede. Laget som gir oss både ups & downs, gjerne i løpet av samme dag og kamp.

Laget med de pene sangene og med den beste stemningen. Laget med sjel.

Laget som kan dra oss så langt ned. Laget som kan ta oss helt opp.

Det ble kamper på storskjerm og pils med venner og bekjente i Levanger jeg har fått gjennom vår felles interesse for Leeds United.

Det ble podcaster, tippekonkurranser, bøker, nettsteder og dvd-er.

Det ble Marcelo Bielsa, Kalvin Phillips, Stuart Dallas og Pablo Hernandez.

Og en lenge etterlengtet opptur.

Det ble endelig turer til Leeds, både alene og med LUSCOS.

Det ble «Marching on together», målfeiringer, lunken pils og toalettfasiliteter fra 60-tallet på Elland Road.

Det ble Leeds-tatovering på overarma.

Det ble Leeds. Det ble oss.

Jørund Skei-Sandvik Levanger

Noen mangeoppturer,nedturer

Vi har spurt noen av medlemmene om sesongens beste, verste og største overraskelse. Selv i en turbulent sesong er folk rimelige samstemte.

Noen liker Raphinha, Stuart Dallas eller Illan Meslier. Andre igjen nevner Luke Ayling eller Jack Harrison som årets spiller. Når det gjelder årets unge spiller er det Joe Gelhardt de fleste samler seg om.

Årets heftigste kamp er det også flere gode kandidater til, men bortekampene mot Wolves og West Ham går mest igjen.

Den verste kampen er det – dessverre – mange gode kandidater til. Både Liverpool (0-6) og Manchester City (0-7) trekkes frem av flere.

Årets spiller: Raphinha

Årets unge spiller: Meslier er fremdeles ung

Årets beste kamp: West Ham (B)

Årets verste kamp: Southampton (B)

Årets overraskelse: Adam Forshaws comeback

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Illan Meslier

Årets unge spiller: Meslier

Årets beste kamp: Wolves (B)

Årets verste kamp: Man. City (B)

Årets overraskelse: Alle skadene!

Må bli i sommer: Raphinha

TEKST: Kjell Bjørn Vinje

Hans Olav Dalen (Notodden)

Ebbe André Vestre (Ørskog)

Årets spiller: Jack Harrison

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: Wolves (B)

Årets verste kamp: Liverpool (B)

Årets overraskelse: Rodrigo

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Raphinha

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: Wolves (B): Pappa er Wolves

Årets verste kamp: Man. City

Årets overraskelse: Sparkingen av Bielsa

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Stuart Dallas

Årets unge spiller: Charlie Cresswell

Årets beste kamp: Wolves (B)

Årets verste kamp: Everton (B)

Årets overraskelse: Daniel James

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Raphinha. Alt i alt best i en svak sesong for Leeds.

Årets unge spiller: Joe Gelhardt. Flere friske innhopp. Best av de unge.

Årets beste kamp: Norwich (H). Ikke beste kamp, men beste opplevelse. Var på North Stand. Et av de mest uforglemmelige øyeblikkene på Elland Road.

Årets verste kamp: Villa (H). Stor forventninger til «ny start», grusom kamp. Også sett live.

Årets overraskelse: Sparkingen av Bielsa. Ikke sett for meg.

Må bli i sommer: Kalvin Phillips. Raphinha er vel tapt

Kjell Kristiansen (Bjørnevatn)

Joakim Vatne (Bergenser i Sarpsborg)

Anbjørn Kallekodt (Haugesund)

Monica Jensen (Bergen)

Årets spiller: Stuart Dallas

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: West Ham (B)

Årets verste kamp: For mange

Årets overraskelse: Adam Forshaw

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Luke Ayling

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: Wolves (B)

Årets verste kamp: Man. C. 7-0

Årets overraskelse: Gjennombruddet til Gelhardt

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Raphinha

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: West Ham (B)

Årets verste kamp: Man. C (B)

Årets overraskelse: Adam Forshaw

Må bli i sommer: Phillips og Raphinha

Årets spiller: Luke Ayling

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: 2-3 West Ham (B)

Årets verste kamp: 7-0 Man. City (B)

Årets overraskelse: Kristoffer Klaesson

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Jan Lund (Langhus)

Åsmund «Ossie» Åstveit (Florvåg)

Margot Aarsland (Vigrestad)

Geir Sundland (Oslo)

Årets spiller: Illan Meslier

Årets unge spiller: Joffy Gelhardt

Årets beste kamp: 3-2-seieren borte mot West Ham

Årets verste kamp: Hjemmetapet mot Tottenham, for det ble slutten på Bielsa-perioden.

Årets overraskelse: At det ble bunnstrid!

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Raphinha

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: West Ham – Leeds

Årets verste kamp: Man. City – Leeds

Årets overraskelse: Gelhardt

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Stuart Dallas

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: Bortekampen mot West Ham

Årets verste kamp: Bortekampen mot Man. U

Årets overraskelse: Bielsa fikk fyken

Må bli i sommer: Brenden Aaronson fra Salzburg

Årets spiller: Illan Meslier

Årets unge spiller: Meslier

Årets beste kamp: West Ham – Leeds 2-3

Årets verste kamp: Liverpool – Leeds 6-0

Årets overraskelse: At Bielsa er borte vekk

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Eva M. Sternhoff (Haugesund)

Jan Erik Sørnes (Ålesund)

Tore Bratt (Mo i Rana)

Thorkild Gundersen (Oslo)

Årets spiller: Adam Forshaw

Årets unge spiller: Charlie Cresswell

Årets beste kamp: Norwich hjemme og

Wolves borte, klarer ikke velge.

Årets verste kamp: Aston Villa hjemme

Årets overraskelse: Tabellplasseringen vår

Må bli i sommer: Illan Meslier

Årets spiller: Stuart Dallas

Årets unge spiller: Illan Meslier eller Joe Gelhardt

Årets beste kamp: West Ham – Leeds 2-3

Årets verste kamp: Liverpool – Leeds 6-0

Årets overraskelse: Bielsas avgang var både overraskende og tungt å svelge. Adam Forshaws comeback var en stor positiv overraskelse.

Må bli i sommer: Kalvin Phillips og Raphinha

Årets spiller: Raphinha

Årets unge spiller: Illan Meslier

Årets beste kamp: Wolves borte 2-3

Årets verste kamp: 0-7 mot Man. City

Årets overraskelse: Jesse Marsch

Må bli i sommer: Gjerne alle sammen

Årets spiller: Raphinha

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: Wolves borte

Årets verste kamp: 0-7 mot City

Årets overraskelse: Ingen

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Tommy Pedersen (Lørenskog)

Sivert Løvmo Futaker (Verdal)

Olav Viksmo Slettan (Jan Mayen)

Lars Erik Andersen (Brevik)

Årets spiller: Stuart Dallas

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: West Ham borte

Årets verste kamp: Aston Villa hjemme

Årets overraskelse: To tap mot ubrukelige Man.U

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Årets spiller: Supporterne på tribunen. Må jeg velge spiller, så blir det Raphinha

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: Bortekampen mot West Ham

Årets verste kamp: Bortekamp mot Man. U

Årets overraskelse: Må nesten si Adam Forshaw, mye bedre enn jeg har sett han tidligere.

Må bli i sommer: Kalvin Phillips, både som spiller, local lad og betydningen for laget og byen.

Årets spiller: Forshaw. Basert på at han kom

tilbake etter langtidsskade og klarte seg rimelig bra

før ny skade..

Årets unge spiller: Meslier

Årets beste kamp: West Ham vs Leeds 2-3

Årets verste kamp: Everton vs Leeds 3-0

Årets overraskelse: At vi hadde 3 eller fler vinger

på banen i såpass mange kamper.

Må bli i sommer: Phillips

Årets spiller: Stuart Dallas

Årets unge spiller: Joe Gelhardt

Årets beste kamp: Burnley 2. januar

Årets verste kamp: Man. U. 12. februar

Årets overraskelse: Gelhardt

Må bli i sommer: Kalvin Phillips

Jacob Johnsen (Haugesund)

Bjørn Heen (Oslo)

Willy Wenhaug (Trondheim)

Hugo Strand (Mo i Rana)

Overveldende å være tilbake!

Wiggo «Bremner» Karlsen hadde ikke vært på Leeds-kamp på Elland Road siden 1973. Derfor hindret selv ikke et tøft resultat mot Manchester City følelsene for laget i hvitt fra å løpe litt løpsk.

– Det var overveldende å være tilbake! At vi skulle tape mot City var jeg forberedt på og det var ikke overraskende. Men jeg gikk mye rundt og tittet ved stadion og i byen, tok bilde ved Bremner-statuen – og alt bortsett fra resultatet fra fantastisk.

Det forteller Wiggo til TPN etter å ha kommet hjem fra en fersk pilgrimstur til sitt Mekka i Leeds.

Første supporter-reisende – i 1968

Tidligere i sesongen skrev vi om 69-åringen som reiste til Leeds tilbake i 1968, da bare 14 år gammel – med kun lillebror Widar på 12 som følgesvenn. Det er den første supporter-turen TPN kjenner til som er blitt gjort til klubben vår i Yorkshire.

Et par turer til ble det i årene som fulgte, før Wiggos egen fotballkarriere skjøt fart, blant annet med Europacupspill med FFK. Senere har det vært treneroppdrag som har preget fotballtiden hans.

I LEEDS: Svend Anders Karlsen-Moum

– Siden 1973 har jeg ikke vært i Leeds, men jeg har sett de flere ganger i London på kamper der, forteller han selv. 49 år etter forrige kamp på Elland Road var det sønnen Mats som la reise på bordet i bursdagsgave til opphavet. Han slo selv følge på turen, selv om han ikke er rett-troende som sin far.

– Hvordan var det å gå å vente på avreise denne gang, kontra i 1968?

– Jeg var som en guttunge i dagene før. Jeg sa til sønnen min: Når de begynner å synge Marching on together, så kommer jeg til å grine. Og det gjorde jeg. Det er så stort. Folk sier til meg at jeg snart er 70 år og må roe meg ned, men hvordan skal jeg klare det? Det er Leeds som gjelder, sier Wiggo som er jubilant neste år.

VIP-billetter og høyt på tribunen

Ekstra oppvartning ble det også på Karlsen, som hadde fått VIP-billetter med middag før kampen:

– Helt fenomenalt. Vi kom inn, ble henvist til et bord og fikk en øl i hånda. På bordet satt to irer og så dukket Kjetil Siem opp med flere. Treretters middag og greier!

Så bar det opp på tribuneplass, nesten øverst på hovedtribunen.

– Vi satt veldig høyt, og fikk jo flotte plasser til å analysere spillet og det hele. Og stemningen var helt suveren. Så skulle jeg selvfølgelig vært der når de scoret et mål, men det å være Leeds-supporter og være til stede er helt magisk i seg selv, sier Wiggo begeistret. Dog ble sesongavslutningen mer spennende og dramatisk enn han og de fleste av oss hadde ønsket seg. Uansett kan det nå være klart for retur til Yorkshire igjen for Wiggo om ikke lenge:

– Jeg håper det blir veldig mye kortere til neste tur. Jeg lærte mye nå om det å reise nå, så kanskje snakker vi bare måneder til neste gang, sier han optimistisk.

Til minne om Vicente Rodriguez

Onsdag 27. april ble jeg ringt opp av Vicente Rodriguez. Det var dessverre ikke han som var i andre enden, men hans sønn som fortalte at Vicente hadde gått bort. Han var frisk som en fisk dagen i forveien, men fikk slag dagen etter og døde etter kort tid.

Jeg har vært så heldig å få være vennen til Vicente i 30 år. Jeg var på Wembley i oktober 1992 da Norge spilte uavgjort mot England, deretter dro jeg til Leeds dagen etter for å se Leeds - Sheffield United.

På søken etter mat havnet vi tilfeldigvis på en restaurant som het La Comida i sentrum av Leeds.

Fotballdrakter og sykkeltrøyer

Som fotballinteressert og tidligere syklist ble jeg nysgjerrig på alle fotballdraktene og sykkeltrøyene som var i lokalet. Derfor kom jeg i kontakt med Vicente, som var eieren av restauranten. Han fortalte ivrig

om trøyene, og vi kom overens øyeblikkelig. Vi hadde mange felles interesser. Vicente var for øvrig en god temposyklist.

Dette utviklet seg til et nært vennskap som varte frem til hans bortgang. Vi holdt kontakten ukentlig på telefon.

Frem til restauranten ble lagt ned i 2008, var jeg alltid innom La Comida flere ganger i løpet av mine turer til Leeds. Her stiftet jeg også bekjentskap med flere av Vicentes venner og familie. Jeg er heldig som fortsatt har kontakt med mange av stamkundene den dag i dag. Vincente var hardtarbeidende og så lenge det var kunder i restauranten, så var den åpen.

Peter Lorimer og kona var stamkunder på La Comida, og Vicente introduserte meg for dem. Dette var veldig stort for meg, som har fulgt Leeds siden tidlig 70-tall.

LUSCOS’ samlingspunkt

La Comida ble også etter hvert et samlingspunkt for alle LUSCOSmedlemmer. Norske Leedssupportere har spist utallige mange lunsjer og middager på La Comida. Vicente tok godt vare på alle sammen, og på La Comida fikk man alltid ta seg en enhet eller to for mye utover de sene nattetimer.

Jeg ble mange ganger invitert hjem til Vicente på søndagsmiddager med familien. Han elsket å grille og ta seg en øl. Han var en familiemann, og tok vare på alle rundt seg.

Jeg ble også introdusert for sønnen Daniel, som jeg fortsatt har kontakt med.

Ettersom Vicente hadde vært så gjestfri overfor meg, inviterte jeg han til Oslo høsten 2003 i forbindelse med at Norge møtte Spania på Ullevaal. Han fikk servert fårikål, noe han ikke var så begeistret for. Han var også med en tur opp til

Holmenkollen, og var heller ikke veldig glad i alle trappene opp til tårnet. Men han var fornøyd da vi kom til toppen, og syntes utsikten var fantastisk.

Vicente hadde kontakter overalt. Han sørget for at min sønn, Fredrik, fikk møte Raul etter en trening på Ullevaal.

Som far så sønn

Fredrik ble meldt inn i Leeds United Supporters Club i England som en dåpsgave fra mine venner. Han fanget opp Leeds-interessen på egen hånd, og var med på sin første tur da han var åtte år gammel i 2003. Vicente tok vare på Fredrik som sin egen sønn, og sørget for at Fredrik fikk spise lunsj med Leeds-lånesoldaten Raul Bravo i restauranten hans. Dette var stort for en ung Leedssupporter.

Vicente hjalp også meg med å skaffe billetter til ligacupfinalen i 1996. Jeg fikk dessverre ikke dratt på kampen fordi jeg ble påkjørt før kampen. Jeg lå i koma i London i fire uker etter ulykken, og i løpet av denne perioden kjørte Vicente tre ganger ned til London for å vise sin moralske støtte til min familie. Kampbilletten kunne selvfølgelig blitt solgt videre, men den fikk jeg mens jeg lå på sykehuset med lykkeønskninger fra alle Leeds-spillerne. Det var en veldig flott gest som Vicente stelte i stand.

Det var veldig trist da han i 2008 bestemte seg for å pensjonere seg og legge ned restaurantdriften i Leeds.

I 2012 inviterte han meg til Gandia, hans hjemby som han var så glad i. Selv om han bodde i Leeds, var han i Gandia flere ganger i året. Og da jeg var i Gandia, gjorde han som Vincente pleide å gjøre, dro meg inn i den innerste sirkelen med sine venner og familie.

Mange i hans nærmeste krets var veldig spente på hvordan han ville takle pensjonisttilværelsen etter å ha levd et så sosialt og aktivt liv. Vicente taklet derimot livet som pensjonist godt, og han hadde en fin pensjonisttilværelse sammen med familien. Han døde som en lykkelig mann.

Min interesse for Leeds hadde aldri vært det samme uten Vicente, og han gjorde turene til Leeds til noe helt spesielt.

Tusen takk for alle de uforglemmelige minnene, Vicente. Jeg vil aldri glemme deg.

Hvil i fred.

Erik Sveen

Minneord om Vicente Rodriguez

Selv om det nå er noen år siden vi hadde hatt kontakt, var det med stort vemod jeg nylig mottok den triste meldingen om at Vincente Rodriguez var død.

Helt fra mitt første besøk i Leeds i 1989 fikk jeg god kontakt med med Peter Lorimer og John Charles. Det var de som første gang tok meg med på La Comida, og introduserte meg for Vince. Rart å tenke på at nå er alle disse tre kjernekarene borte.

Vi hadde mange svært hyggelige og ofte sene kvelder på restauranten til Vince. Når de øvrige gjestene forlot restauranten ut på kvelden, satte Vince seg ned med oss og fortalte sine mange «røverhistorier» fra fotballverdenen. Han kjente utvilsomt veldig mange fotballpersonligheter og hadde mye å fortelle. At han av og til «smurte litt godt på» spilte liksom ingen rolle.

Etter mange besøk på La Comida, utviklet jeg, og flere med meg, et godt vennskap med Vince. Jeg glemmer aldri da jeg var på søndagsmiddag hjemme hos han med

svigermor og hele familien. Han hadde to veldig kjekke barn, som var tenåringer den gangen.

Vince var opprinnelig fra Gandia, sør for Valencia. Valencia CF var naturlig nok hans opprinnelige favorittklubb, men etter hvert ble det også stor kjærlighet til Leeds United. Gjennom mitt arbeid har jeg oppholdt meg mye i Spania opp gjennom årene, og jeg var med Vince flere ganger på kamp i Valencia. Det var en veldig spesiell opplevelse da jeg var med han på Mestalla på semifinalen i Champions League mot Leeds i 2001. For Vince var det en drøm at hans to hjerteklubber møttes i en så stor kamp.

Når jeg tenker tilbake på Vince, så er det særlig to ting som jeg tenker på. Han var en usedvanlig fargerik person, og så var han veldig snill og hjelpsom. Jeg vet at han mer enn en gang ytet stor hjelp til norske Leeds fans som hadde vært uheldige på sine Englandsturer.

Hvil i fred, gode mann.

TEKST AV: Reidar Halvorsen

Vicente og seriemesterne

Jeg var hos Vince på La Comida den kvelden da vi feiret ligagullet til Leeds United, 2.mai 1992. Vince sa til meg: “Det kommer noen spesielle gjester etterpå!”

Ikke visste jeg at det var Leeds-spillerne han tenkte på, og etter feiringen på Elland Road kom de hit for en bedre middag. Heldigvis hadde jeg den siste utgaven av TPN med meg og gutta signerte omslaget.

De som skrev autografen sin var: Gary Speed, Chris Fairclough, Lee Chapman, Gordon Strachan, Chris Whyte, David Batty, Tony Dorigo, John Newsome, Gary McAllister og Eric Cantona. Dette minnet ble rammet inn og har hengt på veggen hjemme siden den gang.

TEKST AV: Thorbjørn Lerfald

Første tur til Elland Road

Vi – Magnus 10 år og Johannes 9 år – dro til Leeds sammen med pappa Trond og mamma Marthe. Endelig skulle vi få oppleve Elland Road, se fotballkamp, spillerne og ikke minst se og høre de andre supporterne.

Før vi forteller om vår fantastiske reise må vi nesten fortelle litt om oss selv og hvordan vi oppdaget Leeds United. Sommeren 2020 var vi på sommerferie på pappas hjemplass. Vi var litt nysgjerrige på hva som var i skuffer og skap, så vi tok en titt og der fant vi masse kule ting. På alle tingene stod det Leeds. Pappa fortalte ivrig hvem Leeds er, og på hjemplassen til pappa er det mange som heier på Leeds, så vi hadde mange vi snakket med. Vi fikk både vite historien om draktene til Leeds, vi ble kjent med flere av pappas favorittspillere, både gamle og nye, og ikke minst lærte vi oss mange nye sanger. Så når opprykket var i boks var vi inne i Leedsbobla! Vi er begge ivrige fotballspillere og interessen for engelsk fotball var raskt stigende.

Leeds gjorde det bra første sesongen og flere av kompisene våre begynte sånn smått også å heie på Leeds. Vi har lært av pappa at man holder med laget sitt i både medgang og motgang, og det har vi tenkt til å gjøre. Etter hvert begynte pappa å snakke om at man faktisk kunne besøke Elland Road og se kampene. Alle vi guttene ble ivrige, og rett over jul meldte vi oss på fellestur med LUSCOS til Leeds. Vi har virkelig hatt nedtelling, og 13. mai var endelig dagen vi skulle reise her. På Gardemoen møtte vi

de andre, og vi fikk LUSCOS-buff og -armbånd i gave fra Jomar. Vi bodde på Clayton hotell og der likte vi oss veldig godt. Det var passe langt å gå til Elland Road og inn til byen. Det aller kuleste var at vi faktisk kunne se Elland Road fra hotellvinduet.

Lørdag 14. mai dro vi sammen med resten av reisefølget til stadion. På tur bort til stadion fikk vi sett flere av veggmaleriene, de var kule og vi tok mange bilder. Vi var spent på hvordan det skulle være å komme inn på stadion. Vi fikk høre endel om historien til Leeds og vi fikk sett banen. Det var en uforglemmelig opplevelse! Vi fikk tid til å gå innom Leeds-shopen, og det var helt utrolig å komme inn i en butikk med BARE Leeds-ting. Der kunne vi virkelig ha brukt alle sparepengene, og det gjorde vi nesten også. Senere

på dagen dro vi til Bingley Arms som er Englands eldste pub, og den så gammel ut. Vi fikk høre litt om historien til puben og det syntes de voksne var spennende. På ettermiddagen gikk vi i byen og var innom Leeds-shopen der også. Vi hadde selvsagt Leeds-logoen på både genser og caps, og vi kom i kontakt med mange andre Leedssupportere. De var fra England og hadde Leedstatoveringer. Det virket som de syntes det var gøy å snakke med oss og synge. Vi lærte mange nye engelske ord og vi fikk prøve å snakke litt engelsk selv også.

Søndag 15. mai våknet vi ganske tidlig, spente! Det var en spent, men god stemning på frokosten den morgenen. Det var mange tanker i hodene våre, men det så ut til at de voksne hadde vel så mange.

Hvordan skulle Leeds klare seg? Ville vi få møte noen av spillerne? Og ville vi kunne få autografen til noen av spillerne? Og hvor høyt kom egentlig pappa til å rope?

Vi gikk sammen med de andre Leeds-supporterne bort til stadion. Da vi kom frem gikk vi litt rundt for å nyte stemninga før vi gikk inn på stadion og koste oss med mat og drikke. I god tid før kampstart var vi på plass inne på stadion, og fikk med oss oppvarminga til spillerne. Vi hadde gledet oss til å synge Marching on together, så når den kom over anlegget var vi i ekstase. Kampen var skikkelig spennende, og for et leven det ble da vi fikk målet på overtid. Pappa tok helt av, akkurat

som vi hadde tenkt kunne skje. Etter kampen var vi på plass utenfor hvor spillerne kommer etter kampen. Vi var veldig heldige, for vi fikk autografen til 11 spillere, manageren og eieren til Leeds. Det var skikkelig artig.

Dagen etter dro vi tilbake til Elland Road. Vi gikk rundt og koste oss, og var også innom Leeds-shopen. I tillegg fikk vi smake på fish and chips. Det ryktes om at det er byens beste og den ligger like ved stadion. Etterpå var det quiz på en pub i sentrum, og vi klarte faktisk å svare på noen av spørsmålene. Det var godt å ha en dag i Leeds etter kampen for å se seg mer rundt og bare nyte turen.

Det var en fantastisk flott tur med gode reiseledere i Jomar og Terje, og hyggelige deltagere. Vi har allerede bestemt at vi skal tilbake til Elland Road å se flere kamper.

PS. Nå har vi sett den siste kampen mot Brentford, og kan endelig puste lettet ut. Leeds er med i PL også neste sesong. God sommer alle sammen.

MOT

Hilsen Magnus og Johannes Gausdal Finjord

Fellestur endte i frieri

Torsdag 31.mars reiste en god supportergjeng fra Gardermoen med SAS for å støtte laget i våre bankende Leeds-hjerter. Reiseledere var Jomar og meg selv, Kirsti, som ble forespurt om å steppe inn da Terje ble forhindret. Turen startet ikke helt som planlagt da vi ble sittende i flyet en times tid før take-off, så vi var litt spente på om bussen var på plass når vi landet, men det var den heldigvis. Herfra gikk det smertefritt over The Pennines, som kan skilte med det høyeste punktet på motorveiene i England med hele 372 meter over havet. Husk dette, det kan fort være et quizspørsmål på fellesturene.

Bussen var hyret for å ta oss til Clayton Hotell i Leeds via Bingley Arms, som kan skilte med historie tilbake til år 953. Ifølge noen googlesøk er dette den fjerde eldste pub med servering i Europa. Her ble vi traktert med noe godt for både strupen og ganen. Vi ble servert en 3-retters med fokus på tradisjonell

«søndags-roast»; Kalkun og Skinke, fantastisk god hjemmelaget mat. Kult sted med masse historie som absolutt er verdt et besøk.

Etter at alle var gode og mette satte vi kursen mot hotellet og resten av kvelden var satt av til egentid og Leeds by night.

Fredag startet med en frivillig vandretur for å se på veggmaleriene som ligger i gåavstand fra hotellet. Sjekk https://murals.lufctrust. com hvis dere lurer på hvor de forskjellige veggmalerier er plassert. Vi avsluttet vandreturen med lunsj og Quiz på Cast Iron, Marriott. Vinnere var Trønderbataljonen, to par fra Trondheim som har vært fellesturdeltagere flere ganger. Det var lagt opp til fellesmiddag på Pizza Express, men det var noen som heller tok turen til Hull for å se Hull mot Huddersfield, som for øvrig endte 0-1.

Bildevandring

Lørdagen og den store kampdagen kom og de fleste kjente nok, som undertegnede, på litt store sommerfugler i magen. Vi gikk i god tid sammen opp til Mekka for å kjenne på stemninga før vi inntok plasser i Leeds Lounge. Denne åpnet 3 timer før avspark, her ble vi traktert med mat og drikke av det gode slag for de som ønsket det helt frem til kampstart kl 15:00. I løpet av disse timene fikk vi besøk av explayers Steve Hodge, Neil Aspin, Mel Sterland, Matt Jones, Paul Reaney

TEKST AV: Kirsti Gjernes

Bingley Arms

og Robert Davison som kastet glans over arrangementet med noen historier og tanker om laget og kampresultat.

Det var en nervøs gjeng som entret «East Stand Upper» ca. 15 minutter før kampen startet, men det var nok en sørlending som var mer nervøs enn alle andre til sammen. Hvorfor skulle vi få vite i pausen. Harrison putta ballen i mål etter 29 minutter og pulsen sank betraktelig. Vi ønsket oss selvfølgelig flere mål før pause, men de uteble dessverre. I pausen dukket det det opp et bilde på storskjermen som forklarte hvorfor Sørlendingen var så nervøs, bildet var av Geir Atle og Susann og på bildet sto det Will You Marry Me?

Frieriet ble lagt merke til, bl.a. BBC Sport og flere aviser og TV-stasjoner i England og Norge ga frieriet stor oppmerksomhet i dagene som fulgte. Hvis noen lurer så ble svaret

JA <3

2. omgang hadde knapt startet før Southampton scoret og vi var like langt. Phillips kom inn til stor applaus etter 65 minutter og forhåpningene steg i taket. Men dessverre ebbet kampen ut med et poeng til hvert av lagene.

Etter kampen var Loungen åpen i en times tid til for påfyll og diskusjoner.

På vei hjemover tok flere en avstikker innom Holbeck Working Mens Club,

en pub som mange nordmenn ser ut til å ha funnet ut er et bra møtested. Anbefales et besøk før og/eller etter kamp.

Søndagen var uten program frem til fellesmiddag, men det var satt opp en tur til York for de som ønsket å være med dit. Vi tok toget i lag og gikk på egen oppdagelsesferd før de fleste av oss møttes for lunsj på Lendal Cellars, en hyggelig pub/ restaurant lokalisert i en bygning fra 1200-tallet.

Vi returnerte til Leeds i god tid før fellesmiddagen, som var på den brasilianske restauranten Estabulo Rodizio Bar & Grill. Her ble vi traktert etter alle kunstens regler med mat tilberedet på en århundregammel måte, store spyd med førsteklasses kjøttstykker som tilberedes på åpen ild og bringes rett til bordsiden. De som gikk sultne derfra får nesten skylde seg selv. På vei tilbake til hotellet var det pubrunde for de som

ønsket det. Her er det mye historie i veggene.

Mandagen var satt av til shopping, rekreasjon og felleslunsj på Griffin og på kvelden dro de fleste av gutta på U-23 kamp, Leeds mot Crystal Palace som endte med 4-0.

Vi jentene hadde et lite utdrikkingslag for den Nyforlovede Susann på en koselig italiensk restaurant, Riva Blu, med tilhørende pub-til-pub-runde til vi fant hotellet igjen.

Tirsdag rakk vi kun frokost før bussavgang til Scumchester. Bussen innfant seg ikke til tide så det ble en times stress før den kom akkurat idet vi skulle til å bestille taxier. Vi ankom flyplassen i gooood tid før flyavgang, sånn ca 55 minutter tror det var flere enn reiselederne som hadde høy puls igjennom innsjekking og sikkerhetskontroll. Her fikk vi god hjelp av våre sønner, Joakim og Daniel, til å passe på at folket kom i rett kø og 15 minutter før taxing og take-off var vi alle på plass og pulsen sank til normalt nivå igjen.

Vel hjemme ble gruppen spredd for alle vinder, noen tok fly til Trøndelag, noen skulle til Stavanger, Birkeland, Kristiansand, Oslo osv.

Regner med at vi ses igjen i Leeds, hvis ikke så er det vel et bryllyp i Birkeland som flere av oss har sagt vi både skal koke og servere i.

Marching on together, at least until the world stops going roud.

Leeds Lounge

Hei, alle Leeds venner

Som medlem av styregruppa i LUSCOS, har jeg fått i ansvar å informere, bistå og veilede våre lokale LUSCOSavdelinger. I den forbindelse ønsker jeg å presentere avdelingene for våre medlemmer. Vi er per dags dato 40 registrerte LUSCOS-avdelinger. Vi vil presentere tre lokale avdelinger i hvert TPN, ansvarlig for hver avdeling får beskjed i god tid før en presentasjon av sin avdeling.

Jeg er utrolig stolt av å være Leeds-supporter og imponert over det arbeidet som gjøres i avdelingene/lokalklubbene. Leeds-supportere skaper et fantastisk engasjement og godt miljø. Avdelingenes viktigste oppgave er å verve og inkludere flere Leeds-supportere samt bidra til samlinger

EGERSUND WHITES

Egersund Whites hadde sin første samling med julebord i 2014, med totalt ni personer samlet. I 2017 formaliserte vi det hele og fikk laget t-skjorter med Egersund Whites-logo, samtidig startet vi med kontingent og er i dag 55 betalende medlemmer. Vi har vår hjemmeside på Facebook for medlemmene våre, og samles på pub for å se kamper sammen.

Vi har som hjertesak at vi skal bidra i lokalsamfunnet, og siden dette ble vedtatt i 2018 har vi bidratt

og turer i LUSCOS’ regi. Avdelingene gjør et særdeles viktig arbeid for vårt kjære Leeds både i Norge og på tur i England.

Aktiviteten blant enkelte avdelinger er stor og i hver utgave av TPN fremover vil vi få en god presentasjon av de enkelt «branch». Vi ser frem til fremvisning av avdelingene og oppfordrer alle Leeds-supportere til å kontakte sin lokale avdeling for å delta på samlinger, reiser og andre aktiviteter. Oversikt over alle avdelinger får dere på Leedsunited.no (under fanen -> Om LUSCOS)

Mvh Terje Ulven - Marching On Together

med 30.000 kroner til forskjellige organisasjoner. Vi har også forpliktet oss til å gi 20.000 kroner, fordelt over de neste fire årene, til en av disse organisasjonene. Inntekter til dette formålet kommer fra loddsalg når vi har julebord og medlemskontingenten.

Våre medlemmer er for det meste fra Egersund og nabokommuner, men vi har også medlemmer fra blant annet Stavanger og Haugesund. Vi har hatt helgebesøk fra blant annet Oslo og Bergen Whites, og det blir fort rolige helger når de kommer. Egersund Whites har som mange andre egen stein ved Billy-statuen.

Jeg, Gjert Tønnessen, er selv født i 1971, fikk lidenskapen for Leeds banket inn av 2 litt eldre brødre som så på det som sin plikt å lære meg lagoppstilling så fort ord kunne uttales.

Favorittspiller har alltid vært Peter Lorimer, og det å møte ham første gang var omtrent like stort som første gang på ER. Oppfordrer andre lokale supporter grupper til å bidra der de kan.

Side before self

FARSUND WHITES

Vi hadde mange flere i starten, men vi bestemte at for å være medlem i Farsund Whites måtte man legge frem betalt medlemskap hos LUSCOS. Hvis man ikke kunne dokumentere dette, så kunne man heller ikke være medlem i Farsund Whites.

Tenkte å si noen ord fra Farsund Whites, og de kommer fra Palmekysten i vårt vakre land –nemlig helt sør.

Farsund Whites ble stiftet rundt 2007, og det skjedde nok i forbindelse av at flere av oss var på tur i Leeds, at det var flere lokale lag i Norge, samt at vi også ville ha en lokal klubb med tilhørighet i vårt distrikt. Vi er vel cirka 50 stykker i klubben vår pr dags dato.

MOSS WHITES

Vi ble stiftet august 2020. Dette skjedde fordi fire av oss svorne Leeds-fans ønsket å skape et miljø i Mosseregionen, og vi syntes dette passet bra rett etter en sesong som endte med opprykk. Vi hadde allerede en møteplass i Moss på Fiskebasaren, som drives av en annen svoren Leeds-supporter (Ralph Bakken). Her ønsket vi, i samarbeid med puben, å lage et miljø hvor vi møtes til Leeds-kamper og -arrangementer i felles regi.

Vi er i dag 84 betalende medlemmer og har 133 følgere på vår Facebookside, og medlemskapet koster kr. 100,- pr. sesong. Da får du et medlemsbevis som gir noen fordeler ved våre arrangementer. Medlemmene er i all hovedsak fra vår region (Moss og omegn), men vi har også noen medlemmer fra andre steder pga. hytter i området og at de ellers befinner seg i Moss til tider.

Leeds-miljøet i Farsund er meget godt blant den harde kjernen, og vi møtes til kamp i kjelleren hos meg på Elland Road hver gang vårt kjære Leeds spiller. Der blir det diskutert høylytt om diverse spillere som ikke har noe på det laget å gjøre, og det har vært heftige diskusjoner rundt sparkingen av Biesla. Styret som ikke har investert i noen spillere etter alle disse skadene vi har hatt denne sesongen, har også blitt nevnt noen ganger.

Vi arrangerer et årlig julebord med mye god mat og drikke, og da prøver vi å ha det når gutta spiller på Ellend

Road. Vi reiser fast en gjeng mellom 15 til 20 stykker på en av de siste hjemmekampene hver sesong, og i år ble det kampen mot Manchester City vi valgte oss. Bare fantastisk å være tilbake igjen etter pandemien.

Som sagt så er det hjemme hos meg vi nå ser alle kampene, og er det Leeds-supportere som er på ferie i distriktet fra Mandal til Flekkefjord, så er det bare å ta kontakt med meg så kan dere se kampen sammen med oss. Så får vi bare håpe på at vi også spiller i Premier League til neste sesong.

Håper å se mange av dere i Arendal på Leeds-tilstelningen 8. til 10. juli. Ønsker dere alle Leeds-supportere en riktig god sommer.

Mvh

Arne Tangvald Olsen

Telefon: 90570809

Ved stiftelsen av Leeds Moss var vi klar over at det var en god del Leedssupportere her, og at de fleste av de er godt voksne som har fulgt Leeds i mange, mange år. Vi synes det er et meget godt miljø her, men det er selvfølgelig litt variabelt hvor mange som til enhver tid deltar på våre samlinger.

Vi har faste treff på puben til alle Leeds-kamper med resultatodds,

utlodding og salg av Leedseffekter. Vi har også gjennomført julebord, arrangement med besøk fra LUSCOS og vi planlegger blant annet en høstfest og muligens en fellestur til Leeds neste sesong. Forhåpentligvis blir det å se kamp i Premier League (skrevet rett før kampen mot Chelsea 11/5).

Som nevnt tidligere er vårt samlingssted puben Fiskebasaren

på brygga i Moss, med fantastisk beliggenhet og et flott møtested i både godt og dårlig vær.

Det er en fast kjerne som har reist sammen i mange år, og det hender også at noen nye er med. Vi er sju stykker som skal ned sammen til kampen mot Brighton. Det har vært så mange som 24 stykker på turer. Som nevnt før ønsker vi å få til en felles tur for Leeds Moss-medlemmer.

Vi har egne Leeds Moss / Moss Whites-effekter som er piquet-trøyer, hals-bøffer, Leeds Moss-flagg og egne drikkebrikker som selges eller loddes ut.

Våre rutiner på kampdager er følgende: Arrangement legges ut på vår Facebook-gruppe (Moss Whites), varsling via andre kanaler til de som ikke er på Facebook, puben legger det også ut, to flagg henges på vegg utenfor inngangen til puben, og egne plasser inne er forbeholdt Leeds Moss på kampdager. I forkant av kampen er det resultatodds og loddsalg hvor premier er flotte Leedseffekter. Det hender også at stemningen er økende når vi kjører på med Leeds-sanger på anlegget.

Leeds Moss har startet en tradisjon hvor vi en gang per sesong gir et økonomisk bidrag til en lokal veldedig organisasjon. For sesongen 2020 – 2021 ga vi kr. 5000 til en organisasjon som drifter Varmestua her i byen. Dette er et lavterskel tilbud for alle byens rusmisbrukere og vanskeligstilte. Der får de mat, klær, og annet som gjør deres hverdag litt bedre. Planlegging av denne sesongens bidrag er i gang, og overrekkelse vil skje rett før sesongstart.

Kontaktpersoner:

Raymond Jensen (President)

– raymondjensen21@gamil.com Tlf: 95194405

Svein Olsen (Styremedlem)

- sveinolsenmann@gmail.com. Tlf: 48260735

Leif Helge Kalvik (Styremedlem)

– leif.helge@mossbadogvvs.no. Tlf: 41568684

Morten Brede Johnsen (Styremedlem)

– morten.brede.johnsen@gmail.com. 91353609

Man trenger ikke ha spilt golf tidligere for å delta.

Norman HUNTER

GOLFTURNERING

FREDAG 24.JUNI 2022

VELG MELLOM GOLF ELLER FOTBALLGOLF

TØNSBERG GOLFKLUBB / RE GOLFBANE

kl 15-19: Instruksjon og golfspill / 19-23: Sommerfest m. premiering

Normans kone Sue arrangerer golfturnering 24. juni i Leeds, til minne om Norman Hunter. Lokalt arrangeres det en egen golfturnering på Revetal. Vi ønsker å samle inn penger til samme formål.

Alle inntektene går til å støtte forskning på kreft i Leeds.

Kr 500 per pers spill/lån av utstyr, instruksjon og grillmat. Ta med eget drikke.

Ved dårlig vær er vi på Restauranten på Revetal. 3 retters middag kr 200,- pr pers. Drikke kjøpes etter behov.

Det blir utlodning av signerte premier. Se opp for overraskelser! Man trenger ikke ha spilt golf tidligere for å delta.

Påmelding til terje@leedsunited.no innen 15.6. Spørsmål til anders@dittkontor.no

Kr 500,- til Tbg Whites bankkonto: 1206.41.30747 innen 15/6 = påmeldt

72-vinnerene hedres med minnevegg

I mai 2022 var representanter fra LUSCOS invitert til Elland Road for å overrekke spillerne og trenerteamet til Leeds sitt cupvinnerlag plaketter laget av kunstner Paul Trevillion.

Det var LUST (Leeds United Supporters Trust) som for over et år siden tok initiativ til et minnesmerke for FA cup-vinnerne i 1972, hvor

Allan Clarke scoret det historiske målet i 1-0 seieren over Arsenal. Hittil er dette vår eneste FA cupseier og det ble en særdeles flott markering av 50 års jubileet.

LUSCOS, representert ved Anders Palm og Terje Ulven, hadde sammen med LU Americas og LUST bidratt

til at en entusiastisk kunstner, Paul Trevillion, kunne lage flotte plaketter av spillerne som henger innenfor portene på utsiden av East Stand.

Det var en minnerik avduking hvor også hver spiller/familie fikk sin miniatyr-kopi av plaketten. Det var seks gjenlevende spillere, Eddie Gray, Allan Clarke, David Harvey, Johnny Giles, Paul Reaney og Mick Jones, som alle var til stede. Familiene til de som hadde falt fra, Paul Madeley, Billy Bremner, Jack Charlton, Norman Hunter, Terry Cooper, Peter Lorimer, Mick Bates, Les Cocker og Don Revie, var også godt representert. Det var rikelig av tid til en prat med våre gamle

gjenlevende helter, det er ikke ofte en kommer tett innpå f.eks Allan Clarke og David Harvey som var særdeles hyggelige og pratsomme. De gjenlevende FA cup-vinnerne ble ettertrykkelig hedret og presentert av kunstneren Paul som var litt av et fyrverkeri – entusiastisk og fargerik. Det ble med andre ord en meget minnerik opplevelse og jeg håper at mange av LUSCOS sine medlemmer kan få sett denne flotte plakettveggen på East Stand som LUSCOS har vært med å bidra til.

Anders Palm og Terje Ulven, på vegne av LUSCOS

Nå blir det tonic for Speedy-Reaney

Over 40 000 øl er solgt gjennom samarbeidet med Nøisom, men femte utgivelse er av det alkholfrie slaget. Vel og merke noe mange blander med sterkere saker, men Speedy-Reaney Tonic kunne knapt passet bedre til å hedre høyrebacken som fikk intet mindre enn 749 kamper i Leeds-trøya. Paul er nemlig avholdsmann selv, og favorittdrikken er nettopp – tonic.

Produksjonen er i gang når dette TPN går i trykken, og ventes å være i de fleste Gulating-butikker rundt om i Norge de siste dagene i juni. Noen rekker kanskje å få det inn til St Hans? Og: Har ikke din nærmeste Gulating satt det i bestilling, kan du be om at de gjør det.

Med denne utgaven av medlemsbladet følger det også en ny drikkebrikke, med Paul Reaney i profil. Her snakker vi håndarbeid, trykket på gamle letterpressmaskiner hos Presserommet – bare en litt for lang gjennombruddspasning unna Nøisoms bryggerilokaler i Fredrikstad. Pappen er sågar hentet inn fra England.

Styremedlem Svend Anders Karlsen-Moum har som tidligere utgivelser styrt prosjektet.

Fra samarbeidet med Nøisom er fire øl allerede lansert, dedikert betydelige Leeds-helter:

• Lorimer’s Lash (pils for Peter Lorimer)

• Pale Eddie Gray (pale ale for Eddie Gray)

• The Hunter (pale ale for Norman Hunter) – selges kun på Vinmonopolet og kan bestilles til ditt nærmeste pol fra www.vinmonopolet.no

• Exactly What We Need (argentinsk pale ale for Marcelo Bielsa)

De to siste på denne lista selges nå ut med de flaskene som er igjen i butikk og på lager, uten at det blir laget flere i etterkant. Du bør med andre ord kjenne din besøkelsestid om du skal ha disse. Og glem ikke – tonic for Speedy Reaney!

«You should see how he runs, Speady-Reaney» – lyder sangen om vår legendariske høyreback Paul Reaney. Sammen med Nøisom lanserer vi nå en egen tonic til ære for – og med personlig godkjenning av – hovedpersonen selv.

Yes - vi overlevede

Patienten var syg, men overlevede mirakuløst i sidste spillerunde. Efter en “syg“ og svær sæson med masser af problemer. Massevis af skadede spillere, afskeden med Marcelo Bielsa og de røde kort til Ayling og James.

Der hvor vi har skuffet allermest har været på de manglende investeringer i januar vinduet. Det var helt oplagt, at vi manglende en angriber til at vinde kampene for os. At vi reddede livet uden decideret angriber i det meste af sæsonen, er ren held. Og det kunne bare så let være gået katastrofalt galt i sidste spillerunde, hvor vi ikke selv kunne afgøre det.

Fyringen af Bielsa gjorde ondt på mig, fordi hans betydning for klubben på mange områder har været så stor. Både på og udenfor banen. Han fik hele verden til at sympatisere med Leeds pga. vores offensive og målsøgende spillestil, hvilket jeg elskede. Vi gik til angreb med held på de store fodboldstadions, med succes i første sæson i PL. Det holdt ikke i anden sæson, vi blev læst og fik store øretæver at de store hold. Det kostede Bielsa jobbet og Jesse March kom til for at redde eksistensen i Premier League.

Det lykkedes på kanten af afgrunden. Nu bliver det en lang sommer med forventelig exit til Phillips og Raphinha. Det er ærgerligt, fordi de begge har stor betydning for holdets muligheder i den nye sæson. Håber pengene bruges rigtigt og i den forbindelse en stor velkomst til Brenden Aaronson, en hurtig og driblestærk spiller, der kan afløse Raphinha på kanten. Flere vil komme til, forhåbentlig en angriber eller to !

Med disse ord tak til ledelsen i LUSCOS for en kæmpe indsats for os medlemmer og tak til Anders Palm for de altid fantastiske stunder i Leeds.

Rigtig god sommer fra os danske Leeds fans til Jer alle i LUSCOS.

Marching on Together - i Premier League.

Jørn Simmenæs Leeds United Danmark

“Iført Leeds United trøjen opfører jeg sammen med to fodboldvenner fodboldgolf på Fængslet i Horsens. Jeg håber rigtig mange skandinaviske Leeds-fans vil besøge banen og det kommende Leeds Museum i Horsens”.

Vi gir mennesker en bedre arbeidsdag!

Toma er en ledende Facility-leverandør i Norge og Danmark. Vi er ca. 4000 dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene kantine, personalrestaurant, renhold, eiendomsdrift, vakthold, forpleining og posttjenester.

Våre fokusområder er skreddersydde leveranser med høy kvalitet og gode brukeropplevelser. I Toma strekker vi oss langt for å gjøre våre kunder fornøyde.

Har du eller noen du kjenner behov for våre tjenester?

Ring 09090 eller besøk oss på www.toma.no

LUSCOS byr igjen på

fantastiske premier i vårt loddsalg

med hovedmål om å støtte kvaliteten på The Peacock News

1. Premie:

Se Leeds United spille hjemme på Elland Road. Vinn reise, hotell og kampbilletter for TO personer til valgfri hjemmekamp på Elland Road. Nå har du muligheten til å se Leeds “live” sesong 2022/2023. Hvis du er så heldig å vinne, kan du ta med din bedre halvdel, en venn eller et familiemedlem for å oppleve stemningen på Elland Road sammen med deg. Tak på premien er 20.000,-

2. Premie:

Se Leeds United spille hjemme på Elland Road. Vinn reise, hotell og kampbillett til valgfri hjemmekamp på Elland Road. Nå har du muligheten til å oppfylle gutte-/jentedrømmen og se Leeds United “live”. Tak på premien er 10 000,-

3. Premie:

Valgfri LUSCOS/Leeds United effekter for inntil kr 1.500,-

4 - 10. Premie:

Valgfri LUSCOS/Leeds United effekter for inntil kr 1000,- pr. premie.

Slik kjøper du lodd:

En egen epost med link til en «påmeldingsside» der du kan kjøpe dine lodd er sendt ut til alle LUSCOS-medlemmer med registrert epost-adresse i vårt system.

Dersom du ikke har mottatt en slik epost, kan du gi oss beskjed ved å sende en epost til medlemsservice@leedsunited.no så ettersender vi linken til deg.

Siste frist: 1. august 2022

Trekning: Årsmøtet 2022

Årsmøte LUSCOS 2022 Innkalling til

Dato: 16/8-2022 Tid: kl 18:00

Sted: Digitalt

Selv om pandemien har sluppet taket har styret i LUSCOS besluttet å videreføre praksisen med å avholde årsmøtet digitalt, via Teams. Dette gir flere medlemmer muligheten til å delta.

Deltakere må melde seg på i forkant (innen 14/8 kl 23:59), og vil senere motta en link til selve møtet.

Kun medlemmer har adgang til årsmøtet, og alle fremmøtte medlemmer over 16 år har en stemme.

Dersom du ønsker å delta på årsmøtet, må du melde deg på på forhånd. Vi vil i god tid før møtet sende ut en link til et elektronisk påmeldingsskjema til de medlemmene som vi har e-post adresser til. Hvis du ikke står på vår liste, send en e-post til medlemsservice@leedsunited.no

Under årsmøtet må man være tilkoblet med en PC for å kunne delta i avstemminger.

Agenda:

1) Velge ordstyrer

2) Velge referent, og to personer til å undertegne protokollen

3) Godkjenne innkalling samt saksliste

4) Gjennomgang av styrets årsberetning.

5) Gjennomgang av regnskapet.

6) Vedta budsjett herunder å fastsette kontingenten.

7) Behandling av innkomne forslag.

8) Vedtektsendringer

9) Valg av styremedlemmer, internrevisor og valgkomite

Saker til behandling på årsmøtet: Eventuelle saker til behandling inkludert vedtektsendringer må være styret i hende senest 4 uker før årsmøtet.

Forslag sendes aarsmote@leedsunited.no

Forslag på kandidater: Medlemmer som ønsker å foreslå kandidater til styret, revisorer samt medlemmer til valgkomiteen må meddele dette til valgkomiteen senest 14 dager før årsmøte.

Forslag på kandidater sendes valgkomite@leedsunited.no

Årsmøtepapirer vil bli lagt ut på vår hjemmeside/sosiale plattformer ca 4 uker før årsmøtet.

Styret ønsker alle hjertelig velkommen.

KAMPOVERSIKT 2021 / 2022

Spillerstatistikk

Spillere I grått er på utlån. Helder Costa (på utlån) har en PL kamp som innbytter. *Gule kort fra cup ikke tatt med.

(oppdatert 23. mai 2022)

Tilbakeblikket

TPN for 40 år siden

Nr. 7 – Juli 1982 (20 sider)

Denne TPN-utgaven ble kraftig forsinket, først på grunn av ferie hos trykkeriet i Sverige og så kluss med tollen i Norge. Dateringen var juli, med bladet kom ikke medlemmene i hende før i starten av september

Leeds United har avsluttet en vanskelig 1981/82-sesong. Klubben rykker ned til 2. divisjon. Styreleder Manny Cussin sparket manager Allan Clarke og ansatte Eddie Gray, som i tillegg til managerjobben skal være spiller. Klubben sliter også utenfor banen med en gjeld som har økt til to millioner pund. Halvparten av den administrative staben er sagt opp og hele 10 spillere er frigitt.

John Lukic blir kåret som LUSCONs årets spiller (56 prosent) foran Arthur Graham (16) og Frank Worthington (8). I bladet blir Aidan Butterworth, Ken Burns og Worthingston presentert, samt ex-spiller David Harvey.

Etter et vanskelig år med 1.000 kroner i underskudd og beskjeden medlemsvekst er LUSCON over kneika og fortsetter driften. Kontingenten økes fra 40 til 50 kroner.

TPN for 30 år siden

Nr. 46 – juni 1992 (64 sider)

Leeds United er seriemestere – og jubelguttene David Batty, Tony Dorigo og Gordon Strachan preger forsiden. TPN-redaktør Sverre Røbech er i Leeds de ti siste dagene av sesongen. Han gir en herlig og levende beskrivelse av stemningen i byen og rundt klubben. «Leeds United Diary», som tar for seg dag-for-dag 7. mars til 27. mai, er en fantastisk lesning om det første mesterskapet på 18 år.

Det er ikke bare Sverre som er på plass, denne utgaven er preget av mange, gode og heftige reiseskildringer fra skandinaviske Leeds-fans.

TPN-utgaven markedsfører også den kommende oppvisningskampen mellom Strømsgodset og Leeds i august og LUSCOS’ eget «Championstreff» i Oslo i juni.

Medlemsportrettene er Roy Juvik (25 år fra Bergen) og Kjell Bjørn Vinje (26 år fra Stordal/Oslo).

TEKST: Per Inge Sjøvold og Kjell Bjørn Vinje

TPN for 20 år siden

Nr. 108 – Juni 2002 (80 sider)

Rio Ferdinand er kåret som LUSCOS’ årets spiller for 2001/02 og er forsidegutten. Keeperklippen Nigel Martyn er den eneste som spilte samtlige minutter i den avsluttende sesongen, som oppsummeres på skikkelig TPN-vis over 21 sider. Et innholdsrikt «Leeds United Diary» komplimenteres med kampreferater og fyldig statistikk-del.

Leeds sikret seg med nød og neppe plass i UEFA-cup med seier over Middlesbrough i siste kamp. Mange frykter at manglende Champions League-spill kan skape finansielle utfordringer for et hardtsatsende Leeds

TPN skriver om uroen i klubben. Ryktene om at Rio skal være på vei til Manchester U. er mange. I tillegg antydes det at Lee Bowyer, Oliver Dacourt, Harry Kewell og Gary Kelly (som hadde sin testimonal i mai) også kan være på vei ut.

Det er utskifting av TPNs nordiske skribenter. I Danmark overtar Kai Verner Nielsen etter Lars Skov, mens det etterlyses en ny svensk skribent. Frits Lange – som skriver Grønlands Røst – fortsetter.

TPN for 10 år siden

Nr. 170 – Mai 2012 (84 sider)

- Sesongen 2011/12 vil vi helst glemme, skriver redaktør Svend Anders Karlsen-Moum og omtaler de 46 kampene som en stor depresjon.

Det skal visstnok ryddes kraftig opp på Elland Road. Men har vel inntrykk av at det har vært en kontinuerlig rydding de siste årene med tanke på spillertrafikken inn og ut. Nå er det 14 spillere som har fått beskjed om å pakke seg ut av klubblokalene. Men nykommeren Jason Pearce presenteres i TPN, samt at vi får kikke på nye East Stand.

20 års-jubileet etter seriegullet i 1991/92 markeres over åtte sider. Pondus er i stormform og viser fram fire legendariske hentesveiser fra engelsk andredivisjon (anno 1974/75), mens nye LUSCOS-effekter fra supporterbutikken markedsføres.

Cato Visdal Mikalsen fra Vågå/Lillehammer er på plass i Leeds for det som opprinnelig skulle være et 14 måneders opphold. Cato viser frem leiligheten i «Tårnet» og utsikten til Elland Road.

I «Nettmøtet» blir vi kjent med Joachim Aursland (33 år, fra Haugesund).

LUSCOS kommuniserer med medlemmene gjennom dette medlemsbladet, via vår hjemmeside (www.leedsunited.no) og på Facebook (www.facebook.com/LUSCOS).

I tillegg sender vi sporadisk ut eposter med praktisk informasjon (bl.a. sender vi ut informasjon hver gang vi publiserer en ny episode av vår populære podcast). I dag har vi epostadresser til nesten 90% av våre medlemmer, men vi ønsker fortsatt å øke dette antallet. Dersom du ikke har mottatt noen eposter fra oss i løpet av de siste månedene, send en kjapp melding til: medlemsservice@leedsunited.no

Av kapasitetsmessige årsaker ber vi om at mest mulig kommunikasjon skjer på epost.

Kontingenter

Hovedmedlemmer:

i Norden: kr 295,-

i Europa: kr 395,-

i Verden: kr 495,-

Familiemedlemmer: kr 30,-

Regler for familiemedlemskap:

- Medlemmene må være i familie eller ektefeller/samboere

- Medlemmene må bo på samme adresse

- Familien må også ha et ordinært medlemskap (Hovedmedlemskap)

Familiemedlemmer mottar ikke medlemsbladet, men de får sitt eget medlemskort.

Innmeldinger

Dersom man ønsker å melde inn familiemedlemmer, eller kjenner noen som ønsker å melde seg inn som Hovedmedlem, gjøres dette ved å bruke vårt elektroniske innmeldingsskjema. Link til innmeldingsskjemaet finnes på forsiden av våre hjemmeside, www.leedsunited.no

Avtalegiro

Rune B. Reitan Medlemssekretær

Telefon: (+47) 92410603

Epost: reitan@leedsunited.no

Vi har opprettet mulighet for å benytte Avtalegiro for betaling for medlemskapet.Når du betaler i nettbank vil du få forslag om å opprette avtalegiro for senere betalinger til LUSCOS. Ved å benytte denne muligheten letter du vårt (og ditt) arbeid ved neste års fakturering.

De som mottar faktura på epost, vil finne en link til medlemssystemets nye tjeneste, Gnist, nederst i eposten. Gjennom Gnist kan man velge å betale medlemsavgiften med Vipps eller Bankkort. Dette kan være spesielt praktisk for våre utenlandske medlemmer.

Betalinger fra utlandet

Dersom man av en eller annen grunn ikke får brukt Gnist til å betale (se info. ovenfor), kan man fortsatt betale til vår bankkonto:

Bank: Nordea Bank Abp, filial i Norge

IBAN nummer: NO64 6365 0560 711

SWIFT: NDEANOKK

Postadresse: LUSCOS, Postboks 122, 1483 Hagan

Bankkonto: 6365 05 60711

Medlemskapet i LUSCOS gjelder fra 1. juni hvert år, og fornyes fortløpende.

Tilgang til fellesturer

Det blir arrangert 1-3 fellesturer til Leeds i regi av LUSCOS hver sesong. Her vil LUSCOS lage ferdig opplegg hvor det bare er å ta med bagasje og pass, og møte opp på flyplassen (Gardermoen). Turen vil dekke alle kostnader som fly fra Oslo, transfer fra flyplass til Leeds, hotell og kampbillett samt en felles middag og lunch. Det vil bli arrangert lunch med omvisning på Elland Road - som regel med ex-spillere. Reiseleder fra LUSCOS er med hele turen.

Lån av medlemskort

LUSCOS har et antall Leeds Membership-kort for utlån til våre medlemmer. Disse kan brukes for å få tidlig adgang til kjøp av kampbilletter. For bruk av kortene gjelder Leeds Uniteds til enhver tids gjeldende regler.

Les mer på www.leedsunited.no/medlemsfordeler. Tillatelse til bruk av kortene gis pr. kamp etter søknad om bruk til: membershipcard@leedsunited.no

Reisebyråavtale med Egencia

LUSCOS har avtale med reisebyrået Egencia. Dette betyr at LUSCOS’ medlemmer kan bruke reisebyrået til samme betingelser som en bedrift. Husk at dette gjelder for alle reiser du ønsker å gjøre privat.

Bruk din e-postadresse som er meldt inn til LUSCOS som brukernavn på www.egencia.no. Finner du ikke ditt navn så gi beskjed til jomar@leedsunited.no.

Husk å legge inn all personlig informasjon som medlemskap i flyselskapenes bonusordninger etc.

10% rabatt på fotballmagasinet Josimar

Josimar er et månedlig magasin om fotball, der fokuset ligger bakenfor de ukentlige nyhetsoppdateringene.

Abonner på Josimar med rabatt her: abonnement.josimar.no/supporter

Rabattavtaler i Leeds

Mariott Hotell

En kode som gir spesialpriser på overnatting på Marriott hotell. Rabattavtalen ligger inne i portalen til Egencia hvis du booker der. Rabattkode: LUA.

Adresse: 4 Trevelyan Square, Boar Ln, Leeds LS1 6ET, tlf. +44 113 236 6366

Clayton Hotell

Ved bestilling send e-post merket LUSCOS til reservations.leeds@claytonhotels.com og du får beste pris på Clayton inkl. frokost. Spesialpriser for gruppebestillinger.

Adresse: 7 City Walk, Leeds LS11 9AT, tlf. +44 113 234 2340

Ibis Styles Hotel

Ved gruppebestilling send e-post merket LUSCOS til H9687-re@accor.com og dere får beste pris inkl. frokost (kontinental).

Adresse: Merrion Centre, Wade Ln, Leeds LS2 8NJ, tlf. +44 113 831 4530

Jurys Inn

Her fås hhv. 15% og 20% rabatt på beste pris inkl. frokost for 1 eller 2-døgns overnatting. Promokoden for 1 døgn er Football1 og for 2 døgn Football2. Kodene brukes på jurysinns.com eller ved å ringe og oppgi kode når du booker.

Adresse: Brewery Place, Brewery Wharf, Leeds, LS10 1NE, tlf. +44 113 283 8800