TPN 218

En merkelig følelse av optimisme

Desember måned var fryktelig mørk, hvor tapene bare hopet seg opp og det virket som det aldri skulle ta slutt. Man kan nesten si at det føltes som en lettelse da pandemien slo ned over fotballen for fullt, og kampene mot Liverpool og Aston Villa måtte avlyses. Samtidig så var jeg aldri veldig bekymret, selv om jeg alltid er pessimistisk med tanke på Leeds’ muligheter. Jeg ønsket ikke annet at disse desember-kampene skulle forsvinne, men jeg så også at Leeds så vidt hadde en frisk førstelagsspiller i troppen. 15 år gamle Archie Gray –Franks barnebarn og sønnen til Andy – måtte inn på benken i kampen mot Arsenal. Ærlig talt.

Så nei, det ble en uendelig rekke med tap, men jeg har udødelig trua på at når man får litt kontinuitet i troppen, så vil dette gå veien. Nå driver Newcastle og bunkrer opp, så hvem vet hva som skjer der, men enn så lenge virker noen av lagene i bunnen der veldig svake. Vi får se. Phillips og Cooper er tilbake i mars, Shackleton i februar, Bamford er rett rundt hjørnet når dette skrives. Sånn som det har blitt denne sesongen, så må målet være å overleve. Og det gjør vi, banna bein.

En annen spiller som er skadet akkurat nå, er Pascal Struijk. En spiller som har overbevist de siste årene, og som mest sannsynlig skal være med Leeds United inn i fremtiden. I denne utgaven kan du lese et aldeles strålende portrett av den unge nederlenderen, som vanlig ført i pennen av eminente Christian Paulssen.

En annen godsak vi kan friste med denne gangen, er Kjelvis grundige artikkel om ‘Loiners’ som har spilt for klubben. Jeg visste ikke hva en ‘Loiner’ var før jeg leste saken, men dette er altså folk som er født og oppvokst i Leeds. Det er ikke så mange som du kanskje skulle tro som både er født i byen, og som har trukket den hvite drakta over hodet, men her får du den ultimate oversikten. Sammen med intervjuer av spillere og folk rundt klubben, som alle vet hva det vil si å «være Leeds».

Nær sagt som alltid er magasinet stappet fullt med innhold, tanker og meninger. Vi har Rune som har sett på den britiske borgerkrigen og slaget om Leeds. Det er ofte mye blod og vold i verdenshistorien, men

artiklene om byen Leeds’ historie er en av våre mest populære.

Rett før deadline tikket det inn en mail til redaktøren med et spørsmål om vi kunne se på alle klubbemblemene til Leeds. Hvor mange hadde vi hatt, hvorfor har man byttet, og hvorfor har de sett ut som de har gjort? Dette er en oppgave for Geir Magne tenkte jeg (jeg tenkte først at han hadde skrevet denne tidligere, men det var bare nesten), og ikke overraskende tok han på seg oppgaven uten å blunke.

I disse Covid-dager vil vel de aller fleste av oss ha negative svar, men la oss i alle fall håpe på positive resultater i tiden som kommer. Mens vi venter, har dere masse godt stoff å lese gjennom.

MOT Andreas Milde Redaktør

LEDER Anders Palm

Tlf. +47 992 87 316. E-mail: anders@leedsunited.no

STYRET Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no Terje Dahl - terje@leedsunited.no Ole Andre Sårheim - ollan@leedsunited.no Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no

REDAKTØR Andreas Milde

Tlf. +47 938 70 001. E-mail: andreas@leedsunited.no

VARAMEDLEMMER Stian Gundersen og Terje Ulven

THE PEACOCK NEWS Medlemsblad for LUSCOS. Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller LEEDS UNITED sine.

MEDLEMSTALL 7.911 (7.658 betalende) pr. 1/1-2022 FOTO Private bilder og Andrew Varley

LAYOUT Christine Rismoen - www.puffaris.no

TRYKK BK Trykkpartner AS, Trondheim OPPLAG 7.000

8

Pascal Struijk – Full fart inn i fremtiden

Pascal Struijk er denne utgavens store stjerne. En fantastisk sak om vår unge forsvarsstjerne, som vanlig ført i pennen av Christian Paulssen.

16 Ekte Leeds-gutter

Hvor mange Leeds-spillere gjennom tidene har egentlig vært født og oppvokst i Leeds, spør du? Jo, Kjelvi gir deg svaret. En grundig artikkel om alle «Loiners» som har båret den hvite drakta.

32

Borgerkrigene og slaget om Leeds

Historietimene til Rune går aldri av moten, og selv om det til tider kan bli både blodig og voldelig, blir det i alle fall aldri kjedelig.

40

Geir Magne leter på loftet

Etter et spesifikt ønske, begynte Geir Magne å lete blant klubbemblem. Hvor mange har vi hatt, hva slags har vi hatt, og var det ikke en gang en ugle i logoen?

50

Stuart Dallas Årets spiller

Eller fjorårets, da. Men nå har han endelig fått beviset på at (også) LUSCOS stemte frem han som fjorårssesongens beste spiller.

76

Til ungdommen

Både Eddie, Frank og Andy Gray har allerede vært innom klubben, og nå kan du også lese om 15 år gamle Archie, sønnen til Andy, som allerede har vært på benken for førstelaget denne sesongen.

Nytt år - nye muligheter!

Først og fremst vil jeg ønske alle LUSCOS-medlemmer et riktig godt nytt år! 2021 ble, som året før, sterkt preget av pandemien. Det å være fotballsupporter er for de fleste en sosial aktivitet og vi har i store deler av 2021 måttet leve med begrensinger i vårt sosiale liv. Vi fikk i sommer og starten på høsten en kort stund kjenne på det «vanlige» livet, men mot slutten av året tok pandemien en ny vending.

Pandemien har påvirket LUSCOS sin virksomhet og vi har ikke fått gjennomført våre planlagte aktiviteter. Vår fellestur og julebordet i starten av desember måtte vi dessverre avlyse i siste liten. Vi arbeider med å få flyttet denne turen til begynnelsen av april (i forbindelse med kamp mot Southampton 2. april). Vi holder på med refusjon til alle som forhåndsbetalte, og beklager at det tar litt tid. LUSCOS fikk heldigvis kansellert eller flyttet på de forhåndsbestillinger vi hadde, slik at vi ikke blir økonomisk rammet i særlig grad.

Vi vil i 2022 fortsette vårt arbeid med å utvikle supporterklubben videre. Vi hadde håpet å runde 8000 medlemmer ved årsskiftet, men mangler noen hundre på det (p.t er vi nesten 7700 betalende medlemmer). Vårt medlemsmagasin utvikles stadig, en stor takk til nye skribenter som sørger for å holde kvaliteten oppe. Vi fikk i august prisen for «Årets medlemsblad» av Supporterunionen for britisk fotball. Det er en fjær i hatten til redaktør Andreas og designer Christine, men også til alle andre som har bidratt til TPN gjennom det siste året.

LUSCOS og Leeds har også gjennom 2021 vært synlige i media. Vi må igjen be dere om å støtte opp om rettighetshaverne til Premier League der du bor. Det er der du ser kampene i den beste kvaliteten, med gode forhåndsreportasjer og bakgrunnsstoff.

Leeds United endte sesongen 2020/21 på en flott niendeplass og vi har flere spillere som har etablert seg på sine respektive landslag. Både Philips, Raphinha og Bamford har fått sjansen etter å ha spilt godt i klubben.

Leeds har i skrivende stund spilt 19 av sesongens 38 kamper i Premier League, det er jo akkurat halvspilt sesong. Vi kan ikke være helt fornøyd med poengfangsten hittil, men laget har vært veldig skadeutsatt. Vi har hatt en tung periode før jul med noen stygge tap og mange har

vært litt frustrerte, og skylder på enkeltspillere. Vi taper og vinner som et lag, og Bielsa er rett mann til å lede oss ut av den negative trenden.

Leeds har denne sesongen ikke scoret så mye som i fjor og det har derfor ikke vært like underholdende å se på. Hjemme mot Burnley var faktisk den første kampen vi scoret mer enn to mål denne sesongen. Det var artig med første målet i 2022 scoret av vår spiller nr. 22 (Harrison), samt Stuart Dallas sitt mål i hans 250. kamp for klubben. La oss håpe den kampen kan bli et vendepunkt og at Leeds kan ta noen flere trepoengere fremover og klatre på tabellen.

Bielsa har klokketro på sine spillere, og krever ikke forsterkninger i januar-vinduet til tross for en vanskelig skadesituasjon og utsatt tabellposisjon. Vår stall ble ikke nevneverdig styrket i sommer med Firpo og James inn, og Pablo, Alioski og Berardi ut. Men spillere som Cresswell og Gelhardt har utviklet seg positivt og er nå en del av førstelagets stamme. Vi er allikevel sårbare når Bamford og Phillips er ute i lengre tid. Jeg mener derfor vi må forsterke laget med en midtbanespiller og en spiss. Sånn i ettertid burde vi nok sikret oss en midtbanespiller i sommer, men det er lett å være etterpåklok.

La oss håpe at 2022 blir året hvor pandemien slipper taket og vi kan gå tilbake til et mer normalt liv. Vi håper vi kan gjennomføre fellesturer og hjelpe supportere med tur til Elland Road. La oss støtte klubben uansett tabellposisjon og resultater, vi satser på fortsatt Premier League-spill neste sesong!

Marching on together!

Anders Palm

Smitteutbrudd i troppen utsetter julekamper

Flere spillere skal være smittet med covid

Leeds United har som de fleste andre lag på balløya hatt isolerte tilfeller, men kun to dager før den tradisjonelle Boxing day-runden ble det klart at Liverpool v Leeds på Anfield blir utsatt grunnet minst fem positive covid-prøver i Leeds-troppen. Aston Villa-kampen to dager senere, ble også avlyst. Klubben melder at samtlige spillere har relativt milde reaksjoner på viruset og henviser til klubbens høye grad av vaksinerte spillere og øvrig personell. Klubben har ikke avklart hvilke spillere som er smittet, men på toppen av

den enorme skadelisten faller Leeds innunder reglene for minimumskrav av antall seniorspillere tilgjengelig til kamp. Thorp Arch vil også være stengt i minst to døgn etter utbruddet. I skrivende stund er det ikke bestemt om kampen Burnley 2. januar går som normalt.

Jürgen Klopp har også skreket sin nød etter at Liverpool har et par-tre førstelagsspillere, inkludert Van Dijk, utilgjengelig til kamp. Tyskeren fikk omsider viljen sin.

Gary Speed og David Batty i vill feiring

Borte, men aldri glemt

Det har gått ti år siden Gary Speeds tragiske bortgang

Den 27. november 2011 mottok fotballverdenen den triste nyheten om at Gary Speed var død. Waliseren er anerkjent som en stor spiller og en av sportens virkelige gentlemen. Midtbanemannens legendariske karriere, som endte med 840 kamper, startet som skolegutt i Leeds. Etter å ha tatt steget opp i førstelaget, ble han en nøkkelspiller i laget som rykket opp i 89/90 og deretter vant

49ers øker sin aksjeandel

seriemesterskapet i datidens First Division to år senere. Han var da en del av den historiske fireren som også talte Gary McAllister, David Batty og Gordon Strachan. Trioen la ned en minnekrans til ære for Speed på Elland Road noen dager etterpå.

I perioden 1988 til 1996 spilte Speed 312 kamper og scoret 57 mål for Leeds United. Han forlot klubben til fordel for Everton, før han også var innom Newcastle, Bolton og Sheffield United før spillerkarrieren var over. I tillegg fikk han hele 85 kamper som landslagsspiller. Etter at Speed la støvlene på hylla, tok han over som manager for Sheffield United, før han kort tid etter ble landslagssjef for sitt kjære Wales. En posisjon han holdt ved sin bortgang.

Hvil i fred, Gary Speed.

Den amerikanske fotballklubben kjøper seg stadig opp i klubben

Klubben meldte i starten av november at 49ers Enerprises har økt sin minoritetsandel til 44%, mens Aser Ventures, kontrollert av Andrea Radrizzani, sitter på de resterende aksjene. Klubbens Chief Executive, Angus Kinnear, uttaler at Radrizzani er like fokusert på klubben som tidligere, men det har også lekket ut at 49ers skal ha mulighet til å bli hovedaksjonær innen utløpet av 2024 slik avtalen nå foreligger.

Det blir utvilsomt spennende å se hva eierne foretar seg i januar-vinduet og ikke minst til sommeren. Radrizzani har allerede varslet at klubben har høye ambisjoner de neste årene.

En skadeliste lang som et vondt år

De enorme problemene vil ingen ende ta for Marcelo Bielsa

Det er intet nytt at Leeds har slitt med skader de siste årene, men denne høsten har det begynt å nærme seg parodiske tilstander på Thorp Arch. Etter en trøblete sesonginnledning med nøkkelspillere som Luke Ayling og Patrick Bamford ute med skader og Jack Harrison ute av form etter korona, så det endelig bedre ut da en tilnærmet full tropp tok imot Pontus Jansson og hans Brentford på Elland Road i starten av desember måned.

I løpet av kampen forsvant Liam Cooper og Kalvin Phillips ut med det som skulle vise seg å være langvarige hamstringskader, før innbytter Patrick Bamford feiret på seg en ny skade etter sin utligning dypt inne i overtida. Før den påfølgende kampen mot Chelsea, hadde Pascal Struijjk og Rodrigo pådratt seg skader, før Jamie Shackleton og Dan James røyk ut med trøbbel i fotballeksjonen mot Manchester City. Ikke nok med det, i forkant av Arsenalkampen helgen etter, hadde Diego Llorente blitt syk og Charlie Cresswell skulderskadd i en «uformell» treningsøkt. Jackie Harrison går i tillegg ut med en lårhøne tidlig i matchen.

Sistnevnte er ikke ventet å være langvarig, men Leeds’ skadeliste teller pr lillejulaften intet mindre enn åtte spillere fra en sannsynlig ellever, to av deres umiddelbare erstattere og suspenderte Junior Firpo. I forkant av Boxing Day-kampen mot Liverpool ble det også klart at denne må skyves, etter et koronautbrudd som teller minst fem spillere i Leeds.

Matuesz Klich - en av spillerne som faktisk ikke var skadet før jul

Gammel helt innlosjeres i Hall of Fame

Mark Viduka anerkjent som en av Australias største idrettsutøvere

Tidligere Leedsspiss Mark Viduka blir tatt inn i Sport Australias Hall of Fame i deres Class of 2021. Den elegante spissen fikk 43 kamper og scoret 11 mål for Socceroos. Han var også lagets kaptein i VM i 2006. Viduka kostet Leeds £6 mill da han ble hentet fra Celtic i 2000 og det skulle vise seg å være godt anvendte penger. Han scoret til slutt 72 ganger på 166 opptredener, hvor den mest minneverdige var da han scoret alle fire målene i 4-3 thrilleren mot Liverpool i november 2000.

Rasismeanklager mot supporter

Etterforskning startet i etterkant av kampen mot Arsenal

Leeds United har bekreftet at det er startet etterforskning etter anklager om rasisme fra en hjemme-supporter i løpet av første omgang i ligaoppgjøret mot Arsenal (1-4) på Elland Road i desember. Én person skal ha blitt arrestert i forbindelse med anklagene. Klubben poengterer samtidig at slike hendelser ikke vil tolereres i Leeds og enhver supporter som bruker rasistiske tilrop risikerer permanent utestengelse fra Leeds Uniteds kamper.

Mark Viduka i kamp mot en norsk favoritt

Pascal Struijk:

Den introverte er i ferd med å finne sin stemme

Pascal Struijk lærte i Ajax at deres system favoriserer ekstroverte personligheter som med ordviser den samme selvtilliten man skulle håpe det var nok å ha i beina og hodet. Som beskjeden og introvert måtte han lære seg å åpne munnen og si sin mening. I Leeds og Premier League er han virkelig i ferd med å finne sin stemme, det er fremtiden som spiller der bak.

TEKST: Christian Paulssen

Kjært barn med vanskelig navn

Kjært barn har mange navn, sies det. Hvorfor kjære barn også kan ha navn det er umulig å uttale, er uvisst. Det er i alle fall sikkert at Pascal Struijk har et etternavn som utfordrer de fleste av oss, i alle fall vi utenfor Nederland. Han har blitt kalt både Stræuk, Strævk, Strujic og Stråjk. Og bare for å avklare det med én gang: Nederlenderne uttaler det “Strauk”, med tydelig A. Med andre ord er det slik han vil presentere seg selv, og gjennom det siste halvannet året i Leeds-trøya har han virkelig begynt å gi seg selv til kjenne.

Da Leeds endelig var tilbake i det aller gjeveste selskapet i 20/21-sesongen, og leverte ekstreme kollektive og individuelle prestasjoner i et forrykende 3-4- tap mot tittelforsvarer Liverpool i sesongåpningen – var det med nettopp Pascal Struijk (da 21 år) sentralt bak. Kaptein Cooper ble nødt til å kaste inn håndkleet etter en lite vellykket fitness-test før kampen, og inn i laget klev fremtiden selv: En unggutt fra Nederland, født i Belgia, med indonesiske besteforeldre, som sesongen i forveien hadde vært en bauta i Leeds’ U23-lag.

Det er fremtiden som spiller der bak.

Etter kampen byttet han trøye med landsmann Van Dijk. En kamp hvor sistnevnte hadde en sjeldent svak ettermiddag, og hvor Struijk helt klart leverte den beste kampen av de to. Så var standarden satt. Nivået som vår egen nederlender holdt viste ikke bare at han kan holde tritt i verdens mest temporike liga, men til og med at han kunne være med på å legge lista for hva en midtstopper skal være og gjøre. Og dét bare uker etter at Leeds egentlig hadde bestemt seg for å låne ham ut, fordi det ikke var plass i laget til å gi ham den utviklingsarenaen de ønsket.

Duellen

Hvis vi skal stoppe litt opp ved denne nederlandske duellen, en oktoberdag i 2020, på Anfield, så snakker

vi om et heller ubeskrevet blad i Premier League-sammenheng, mot mannen som mange mente var ligaens beste spiller sesongen i forveien. Et nøkternt talent mot en landslagskaptein. Struijk leverte 11 klareringer, fire taklinger og tre ballgjenvinninger, og utrangerte sin etablerte landsmann med 59 mot 35 vellykkede pasninger, og med sterke 89% pasningssikkerhet mot Van Dijks 71%. Den nederlandske landslagskapteinen ble slått av Struijk på samtlige statistikker i denne kampen. Og for deg som husker kampen, så vet du at Struijk og Leeds spilte store deler av kampen under stort press og ble gitt små flater. Om ikke annet, så viste den unge Leedsspilleren prov på hva han kan bli. Han matchet Coopers sedvanlige spredning i pasningspillet, med blanding av korte og lengre pasninger, både i antall og treffsikkerhet, mot ligaens antatt beste press-lag.

Mot tampen av sesongen i forveien fikk Struijk et stille gjennombrudd i Leeds-trøye. Nokså ubemerket tok han steget inn i laget når det trengtes, og gikk hen og fylte sårt tiltrengte sko. Der bredden i Leedslaget ofte har blitt kritisert for være ikke-eksisterende, var det plutselig en 21 år gammel nederlender fra egne rekker som i alle fall tok sin del av ansvaret da han måtte. I en sesong hvor Leeds til slutt holdt det klart høyeste nivået helt inn, så var det et sårbart Leeds som tidvis slet med å fylle rollen til Kalvin Phillips, de kampene han ikke kunne spille. Akkurat slik det er for Leeds i Premier League nå, med enorm forskjell i poengfangst med og uten Phillips’ vingespenn, aggressive press og budservice framfor forsvarsrekka. Både Ben White og Mateusz Klich ble gitt muligheter, men med vekslende hell. Da Struijk fikk ansvaret, forble rollen hans i alle påkrevde situasjoner. Dessverre har han ikke lyktes like godt i samme sko i Premier League, men hjemme

i forsvarsrekka har han over lang tid nå vist hva han er verdt. Med høy klasse i duellspill langs bakken, tempo, posisjonering og pasningsspill.

“Ha det bra og lykke til”

Men at Struijk nå er i ferd med å etablere seg som Premier Leaguespiller på høyt nivå, står i nokså sterk kontrast med det unge talentets sorti fra talentfabrikken Ajax i Amsterdam. Han ble sett på som et blindspor: En ok spiller, men uten x-faktor og uten klare sterke kvaliteter. Struijk ble forsøkt brukt som spiss, til og med, i et forsøk på å eksperimentere seg fram til hvor og hva han kunne egne seg best til. “[Ajax] hevet ikke en gang et øyenbryn da han dro”, skrev Jan Spaans i det nederlandske fotballmagasinet ELF Voetbal den gangen. “Det var ha det bra og lykke til, og dét var det”.

“Ajax hevet ikke en gang et øyenbryn da han dro”

Samtidig skal det sies at det ikke var uten grunn at Struijk var i Ajaxsystemet til å begynne med. Han spilte på yngre landslag i Nederland, og Ajax fulgte utviklingen hans tett i hans første klubb ADO Den Haag. De så en spiller med gode føtter, som var trygg med ballen og som hadde stor fysisk tilstedeværelse. Men nettopp tilstedeværelse var også ankepunktet mot ham, om ikke den fysiske tilstedeværelsen, og slik forsto han det selv også: “Jeg er en ganske beskjeden person. For å spille fotball i en klubb som Ajax, er det best å ikke være beskjeden” fortalte han nederlandske Voetbal International forrige sommer. I ungdomsavdelingen slet han med å gjøre seg bemerket, og det hjalp ikke at en annen, venstrebeint midtstopper ved navn Sven Botman konkurrerte med Struijk om spilletid og oppmerksomhet. Der trakk Botman det lengste strået, mannen som før forrige sesong ble solgt fra Ajax for 10 mill. euro til franske Lille, og som siden har gjort sakene sine godt i franske Ligue 1.

For fire år siden, etter to år i Ajax og på utgående kontrakt, så Struijk seg om etter andre muligheter. “Jeg var åpenbart ikke den beste på ungdomslaget til Ajax, men de så ikke talentet som lå under heller. Så hva gjør man?”, uttalte Struijk om slutten av Ajax-tiden sist høst. Victor Orta, mannen med de lange antennene og den evige lista med kontakter, kjente Struijks agent Tim Vrouwe, og sammen fikk de gitt Struijk mulighet til et prøvespill i Leeds i januar 2018. Han imponerte nok til å lande en 3 ½- års kontrakt, og gjorde nokså raskt inntog i U23-laget. Der spilte han fast hele påfølgende sesong, og var både en

fast og fremtredende del av laget som vant den såkalte Professional Development League og rykket opp til Premier League 2.

Senest i høst kommenterte Struijk selv overgangen fra Ajax til Leeds. Mange i Nederland stilte spørsmålstegn ved om det var rett å gå til England så tidlig, når han var en del av et svært godt akademi i Amsterdam, et akademi som jevnlig produserer store spillere. “Alle har ulike veier”, sier Struijk til Voetbal International. “For meg ble dette det rette valget. Jeg viser dessuten at det er veier å gå selv om man ikke blir sett i Ajax”.

Ilddåpen

Som et åpenbart resultat av det imponerende spillet for U23laget, og med god hjelp av Pontus Janssons uklarheter med Bielsa, fikk Struijk plass på benken til Leeds’ førstelag for første gang i playoffkampene mot Derby våren 2019. Debuten kom først i desember neste sesong, med ytterligere to innhopp i løpet av våren som fulgte. Sant å si var de første minuttene hans i førstelaget som en ren ilddåp å regne: Noe av det første han fikk oppleve var å komme innpå som innbytter akkurat tidsnok til å være med på å miste den tremålsledelsen

mot et Cardiff redusert til 10 mann. Da trodde alle igjen at den forrige sesongens kollapser skulle gjenta seg, og at Leeds igjen ville se opprykket glippe og forsvinne i det fjerne. Struijk hadde dessuten en svak involvering i det siste baklengsmålet, og gleden over å endelig debutere på A-lagsnivå må ha hatt en nokså sterk bismak av skuffelse.

Da Phillips skadet kneet i innspurten på sesongen 2019-2020, og Leeds likevel fremdeles hadde opprykk til Premier League i kikkerten, var det mange som var usikre på hvordan Phillips kunne erstattes. Med så mye på bordet, så mye å spille om, var nettopp Phillips’ rolle den kanskje vanskeligste å erstatte innad i laget. Ben White hadde prøvd seg i den dype midtbanerollen tidligere i sesongen, men uten virkelig å lykkes.

“Jeg skjønner ikke hvordan du får det til å se så lett ut”, sukket Ben White oppgitt til Phillips etter å ha slitt seg gjennom en kamp mot Huddersfield i et forsøk på å etterligne The Yorkshire Pirlo. Da alt skulle avgjøres, med fire kamper igjen å spille og et opprykk som kunne mistes, fikk det uprøvde Ajax-vrakgodset tillit fra start. Og han leverte. Sesongavslutningen husker vi alle; et Leeds-lag stinne av selvtillit etter en ufrivillig koronapause høvlet over alt av motstandere i de forsinkede julikampene og sikret til slutt opprykk med overbevisende margin. Med Struijk på midten, i Phillips’ rolle. Som Phil Hay formulerte det; den introverte var i ferd med å finne sin stemme.

Struijk, Bielsa og “peak age”

Mange eksperter mener mye om når fotballspillere vanligvis når toppen av spillet sitt, og det varierer fra posisjon til posisjon. Det er gammelt nytt at Premier League-keepere har høy gjennomsnittsalder, for eksempel, og vår egen Illan Meslier setter stadig nye rekorder for antall kamper spilt

i Premier League i sin alder. Ingen har tidligere vært i nærheten, og han distanserer hopen dess flere kamper han spiller.

The Athletic har dykket ned i aldersspørsmålet i en egen artikkelserie i høst, og har tatt utgangspunkt i de siste 10 Premier League- sesongene. Basert på antall spilleminutter sett opp mot alder, har de funnet ut av målvakter når toppen i aldersspennet 26 - 30 år, og midtstoppere og angrepsspillere er de to andre typisk eldste spillertypene som får mye spilletid.

Sagt på en annen måte: det er spillere i dette alderssegmentet som får flest antall minutter spilletid. Midtstoppere har såkalt “peak” i alderen 26-31. Vingbacker, midtbanespillere og kanter er typisk yngre når de når toppen av karrieren, omtrent i aldersspennet 23 til 27 år. Patrick Bamford og Kalvin Phillips kan tjene som gode eksempler, som har fått landslagsdebutene sine omtrent akkurat med disse påståtte “peak ages”.

I det samme henseendet er Struijk langt forut for sin tid. Når han

“peaker”, klarer til og med du og jeg å uttale navnet hans riktig, for da har han spilt så lenge at ekspertene har fått flere runder med korreks for feil uttale av allvitende tv-tittere. Han er den yngste av midtstopperne i Leeds som har fått mye spilletid, hele tre år yngre enn Koch, og henholdsvis seks og åtte år yngre enn Llorente og Cooper. Bielsa sier selv at alder ikke er et hensyn i seg selv; man spiller dersom man er rett mann til å gjøre jobben man blir satt til. Poenget her er likevel åpenbart: Struijk er en av flere unge spillere som er i ferd med å etablere seg på dette Leeds-laget og i Premier League, og dét lenge før vi kan forvente at de når sine høyeste nivåer - dersom vi sammenligner med gjennomsnittet av spillere i ligaen de siste 10 årene. Om vi raskt skal nevne noen andre i samme moment, så bør Raphinha, Harrison, James, Roberts, Gelhardt, Koch, Drameh, Cresswell og naturligvis Meslier nevnes som spillere som ennå ikke har nådd typisk “peak”alder. Det er et Leeds-lag forberedt på framtiden, like mye som det er et Leeds-lag som etablerer seg i Premier League. Mateusz Klich er jo som en bestefar å regne i Leedstroppen, og han er bare 31. Legg til at Bielsa aldri har signert en utespiller eldre enn 29 år, så kan man tydelig se konturene av at dette Leeds-laget ikke bare er blitt bygd for å rykke opp til fotballhimmelen igjen, men det er blitt bygget og bygges stadig for å bli der i lang tid.

Framtiden bak

Den posisjonen som åpenbart har utfordret Leeds-laget mest er likevel Phillips’ dype midtbanerolle. Midtbanen er generelt preget av få unge, fremadstormende talenter, og et område på banen Victor Orta og Leeds nok jobber intenst med å forsterke. For uansett hvor godt Struijk klarte å fylle Phillips’ sko den gangen i opprykkssesongen, har han ikke klart å gjenta det samme i Premier League. Og det har forshawvidt ingen andre heller.

Men så er det heller ikke der Struijk bør brukes eller spilles inn. Denne høsten har han blitt foretrukket som den venstre av to midtstoppere, eller som en av tre midtstoppere, alt ettersom hvordan Bielsa har ønsket å møte motstanderen med tanke på formasjon. Det er også her han gjorde sitt navn allment kjent, i det som vel egentlig var hans sanne gjennombrudd, i Leeds’ comebacksesong i Premier League. Hans fysikk og evne med ballen gjør det mulig for Bielsa å bruke ham både på venstreback i en forsvarsfirer, og som dyp midtbanespiller ved behov, men det er som stopper han virkelig kan skinne. For kanskje er det nettopp Strujk som er Leeds’ framtid der bak?

Struijk har fått sin dose kritikk for sitt spill i Leeds, og fansens

stadige krav om spill og spillere i toppklasse uke ut og uke inn, gir ikke Struijk noe rom selv om han er ung, uerfaren og et talent som må bygges. Mulig fans og eksperter tar Bielsa på ordet når han sier at det ikke handler om alder eller annet, kun om jobben som skal gjøres, og at Struijk derfor må tåle å bli målt opp mot den høyeste standarden. Selv som 22-åring i verdens tøffeste liga, hvor gjennomsnittsstopperen er 27 år gammel. At han har forbedringspotensial vil ingen motsi, men kritikken kan likevel synes noe urettferdig mot nederlenderen. Allerede som 22-åring har han blitt en konstant i Leeds-forsvaret, en man kan stole på at gjør jobben når han får den.

Han er bygget som en moderne stopper, med stor fysisk

tilstedeværelse, fart og evne til å spille variert og trygt med ball i beina. Ikke minst er han bygget som en stopper som passer Leeds’ måte å spille fotball på. Han distribuerer baller godt, både variert og effektivt, like gjerne korte ballflyttinger bak i banen, lange med underskru ut mot kantene, eller hardt og direkte opp gjennom midten. Om han skal måtte tåle kritikk, så bør man iallfall veie den kritikken opp mot følgende: Evnen hans til å tilpasse seg ulike roller i Leeds-laget, hvorav fire ulike roller han har spilt relativt ofte i, vitner om en enorm kapasitet til å tilpasse seg, til å omstille mentalt, til forståelse for roller og posisjoner, og generell taktisk forståelse og fotballintelligens. Glem ikke hvor sjelden han spiller ved siden av og sammen med de samme spillerne, både på grunn av

taktiske disponeringer, men ikke minst på grunn av skadeproblemene Leeds har hatt i forsvarsrekka både i fjorårssesongen og denne.

Coopers arvtaker?

Det er mye som tyder på at nettopp Struijk kommer til å bli mannen som på lang sikt erstatter Cooper som venstrebeint bauta i Bielsa sitt forsvar. Om man sammenligner Struijk med dagens “peak” midtstoppere, viser statistikker interessant nok at han er nokså gjennomsnittlig effektiv som midtstopper. Samtidig er det langt mer interessant å sammenligne ham med andre stoppere under 23 år i de fem største ligaene i verden. Da er han nemlig vel etablert blant de beste av dem. Han er langt over gjennomsnittet i presspill, altså når man måler hvor mange ballgjenvinninger et lag lykkes med fem sekunder etter at de setter inn press. Han er også i toppen når man teller antall brudd vunnet, antall dueller i lufta og antall vellykkede klareringer. For å sette det i perspektiv, så ligner han statistisk på Jules Kounde og Gleison Bremer, to av Europas fremste og mest attraktive unge midtstoppere, som klubber som Liverpool og Man City ligger langstrakte etter. Ikke overraskende scorer han høyt også

hva gjelder antall pasninger totalt, og antall vellykkede pasninger. Og når vi først snakker pasningsstatistikk –han ligger altså rett under nivået til andre unge stoppere som DeLigt, Upamecano, Ruben Dias og Merih Demiral (og et lite hestehode foran Ben White – viktig!).

Han (ligner)

statistisk på Jules Kounde og Gleison Bremer, to av Europas fremste og mest attraktive unge midtstoppere.

Dessuten kan det ikke understrekes tydelig nok at Leeds fikk langt bedre orden på de defensive utfordringene vi så i starten av fjorårssesongen, jo lengre utover vinteren og våren vi kom. Og jo lengre utover vinteren og våren vi kom, desto oftere kunne vi se Struijk i forvarsrekka. En rekke med 10 ubeseirede kamper og en

generelt svært imponerende andre halvdel av sesongen ble resultatet. Selv i konkurranse med Cooper og Llorente som stopperpar, viser resultatene at Leeds’ forsvar har vært sterkere og mer effektive med Struijk i rekkene.

Hans defensive kvaliteter, i form av styrke, hurtighet, evne til å lese spillet og til å frata motstanderen kontroll over ballen, samt pasningsferdighetene, er hans fremste styrker som stopper. Hans evne til å ta med ballen framover i banen, gjennom ledd, slik eksempelvis Llorente er meget habil på, er fremdeles et vekstpunkt hos Struijk. Sammenlignet med de beste er han noe bak, men igjen sammenlignet med Europas U23-stoppere leverer han sterkt, eksempelvis på nivå med Leicesters stortalent Wesley Fofana. De av dere som følger Premier League tett vet hvor ujevne Leicester har vært i høst, og en av de store forskjellene fra sist sesong har vært at Fofana har vært ute hele denne sesongen med beinbrudd.

Luftstyrke, målt i antall dueller vunnet i lufta, er det kanskje største ankepunktet ved å kalle Struijk et stortalent. Her er det forbedringspotensial. Selv om han leverer godt sammenlignet med unge stoppere, er han helt gjennomsnittlig hvis man sammenligner mot den jevne stopper i ligaen han spiller i. Målet han scoret mot Arsenal sist sesong er likevel et tydelig bilde på potensialet han har i luftrommet, på hvor dominant han kan komme til å bli. Så må vi huske at han bare har spilt jevnlig på det høyeste nivået i halvannet år nå. Hva fremtiden bringer, blir det fryktelig spennende å følge med på.

De røde djevlene eller De oransje?

Nå først får vi se hvordan han kommer seg tilbake i spill etter en langvarig skade i foten. Når han er tilbake for fullt, spørs det om han ikke også får et vanskelig valg å forholde seg til: Det belgiske landslaget har nemlig allerede prikket han på skulderen og lurt på om han kan være aktuell for spill for De røde djevlene (det belgiske landslaget, journ. anm.). Pascal Augustus Struijk er nemlig født i Deurne i Belgia, før familien med nederlandske og indonesiske aner flyttet til Nederland og Den Haag da Struijk var tre år gammel. “Drømmen er å spille for Nederland, men jeg vil ikke utelukke spill for Belgia”, sier han selv - og innrømmer at han forsøkte å få papirarbeidet i orden for å gjøre det mulig med belgisk landslagsspill, men at koronasituasjonen gjorde det vanskelig for ham å reise til Belgia for å sluttføre det formelle. Selv om Nederland fremdeles ikke har gjort samme fremstøt, så kan det i alle fall sies at mulighetene for belgisk landslagsoppdrag understreker talentet Leeds sitter på. Og kanskje får vi se ham i VM i Qatar neste år - hvem vet. Og i tilfelle; for hvem?

Pascal; spill oss ut bakfra og helt inn i framtiden!

Ekte Leedsgutter blør for Leeds-trøya

Å spille for hjembyens fotballag er alle engelske gutters våte drøm. Det er den største æren av alt. Fra tribunene blir disse sett på som en av deres egne. 49 ekte Leeds-gutter har akslet den hvite drakten i kamp.

TEKST: Kjell Bjørn Vinje

Av 849 spillere (pr. 25. desember 2021) som har spilt for Leeds United siden 1919, blir bare 49 av disse ansett å være 100 prosent Leeds-gutter.

«Loiner» er kallenavnet på en ekte (bornand-raised) Leeds-innbygger. For å være en «loiner» må du være født – og helst oppvokst - i byen Leeds og nabobyene Pudsey, Garforth, Rothwell, deler av Aireborough, Horsforth, Morley, Otley og Wetherby som sammen med byens 34 wards utgjør Leeds Metropolitan Borough.

Det er alltid spesielt når en av «våre» egne spiller for Leeds. Det oppstår et helt spesielt bånd mellom tilhengere og lokale spillere. Tenk bare på den status som gutter som Kalvin Phillips, David Batty og Paul Madeley har og hadde i Leeds.

Den største æren

– Jeg kan ikke tenke meg en større ære enn å spille for min hjembys klubb. Jeg er en stolt Yorkshireman. Følelsen jeg hadde

da jeg debuterte som innbytter mot Coventry 4. april 1981, kan ikke beskrives. Jeg får fortsatt gåsehud når jeg tenker på det, forteller Aiden Butterworth til TPN.

60-åringen debuterte som 19-åring - og spilte for Leeds fra 1981 til 1984. Aiden er født og oppvokst i Oakwood Parade, like ved Roundhay Park.

Aiden Butterworth

– Du merket at supporterne følte et ekstra bånd til deg siden du var født og oppvokst i byen. Du var – på en måte – en av dem. Slik var det da, og slik er det fortsatt. Men dette går også litt begge veier. På den ene siden er det stor entusiasme, men det settes også store krav. Det forventes litt ekstra fordi du er en Leeds-gutt.

Den tidligere Leeds-spissen får full støtte fra Simon Walton, som selv kom opp til førstelaget i 2004 gjennom klubbens junior- og reservelag.

– Å spille for Leeds var en drøm som ble virkelighet. Det var hele tiden mitt mål og min ambisjon som ung. Å ha på meg den hvite trøya i kamp og skåre mål foran «the Kop» på Elland

Road vil for alltid være høydepunktet i min karriere.

Simon er født på St. James hospital – «Jimmy’s» - i Beckett Street og oppvokst i Garforth, og er dermed en ekte «loiner». Mellom 2004 og 2006 ble det 34 kamper for den talentfulle midtbanespilleren, som dessverre ble svært skadeutsatt. Leeds-fansen håpet på han skulle bli den «nye» David Batty.

– Det var en stor fordel å være en “local lad”. Jeg opplevde at 99.9% av tilhengerne alltid var støttende.

Kalvin Phillips

Simon Walton

Siden jeg selv var stor fan og i mange år var fast på Elland Road, følte jeg at jeg kjente mange. Og jeg tror at mange følte de kjente meg. Det oppstår et eget og ekte bånd på denne måten. Å spille foran kompiser, kjente og familie på tribunene er også en spesiell opplevelse, sier Simon til TPN.

Ingen garanti

Men det å komme fra Leeds, være lokalkjent og ha Elland Roadpublikumet i ryggen er ingen garanti for suksess. Andelen «loinere» som har satt varige spor etter seg i Leedshistorien, er heller moderat. I den store sammenhengen er spillere som Oliver Casey (2019/21), Malik Wilks (2017/19), Lloyd Sam (2010/12), Gareth Evans (1998/2001), Paul Shepherd (1995/99) og mange andre, bare navn i statistikken.

Men på den andre siden har «local lads» som Paul Madeley, David Harvey og David Batty skrevet seg inn i historiebøkene som legender.

I dagens Leeds-stall er det Kalvin Phillips, Jamie Shackleton og Jack Jenkins som er vurdert som ekte «loiners».

Blir en av oss

– Siden jeg er en «loiner» selv er det helt klart spesielt å se en lokal gutt få leve ut den drømmen som du selv hadde. Du vet at han har spilt ball på de samme banene og parkene. Dette gir en sterkere følelse av kontakt. Jeg er oppvokst i Wortley, rett over motorveien fra Elland Road. Jeg har spilt på de samme fotballløkkene som Kalvin Phillips. Dette gjør at du føler en sterk tilhørighet med disse spillerne, sier Graham Hyde – som er nestleder i Leeds United Supporters’ Trust.

– Det er de færreste av oss får trekke den hvite trøya over hodet

alltid gi 100 prosent for klubben og spille med stor stolthet. Det er noe vi på tribunen elsker, sier supporterlegenden Heidi Haigh – som er sikker på at de lokale spillerne merker seg den ekstra støtten fra tribunen.

Alle drømmer om hjemklubben

BBC-veteranen Andrew Pope har fulgt Leeds United tettere enn de fleste i en årrekke.

og representere klubben. Men lokale gutter som slår seg inn på laget vet hva dette betyr. De vet fra sin oppvekst hvor mange venner og familiemedlemmer som har hatt samme drømmen. De lokale spillerne lever ut drømmen for oss. Det kan kanskje være et stort ansvar å bære, men den spesielle oppmerksomheten, interessen og støtten må også være inspirerende, sier Graham.

Den største forventning Graham Hyde har av en lokal spiller er lojalitet.

– Bare tenk på reaksjonen til Alan Smith når han gikk til «den Manchester-klubben» i forhold til når Rio Ferdinand gikk samme vei. Når David Batty forlot klubben i 1993 ble mange skuffet. Selv om omstendighetene var annerledes for Alan Smith i 2004, så er det mange som ikke har tilgitt han. Fortsatt er «Smithy» en kontroversiell person.

– Å ha en eller flere lokale gutter som har kommet seg opp gjennom «the ranks» betyr mye for meg. Mange av dem har vært supportere selv med fast plass på tribunen. Vi har sett dem vokse opp og utvikle seg til å bli førstelagsspillere. En “loiner” vil forstå hva Leeds er og kulturen rundt klubben. Vi er ikke som alle andre klubber. En lokal spiller vil

– Lokale spillere har ofte en ydmykhet og respekt ovenfor egen familie, lokalsamfunnet sitt og sin lokale skole og klubb. De vet at de ikke hadde kommet så langt uten dem. En slik kontakt – eller et anker om du vil – gir respekt hos tilhengerne.

«Popey» tror at alle engelske gutter som noensinne har sparket en ball håper en dag å kunne spille for sitt lokale lag.

– For mange rundt om på løkker og parker i Leeds-området er det nettopp det som gir mening og motivasjon. Kalvin Phillips har selv fortalt meg om drømmen om det hvite trøya når han spilte fotball med kompisene på «Mushy Field», på den andre siden av jernbaneskinnene fra skolen. Tenk deg den reisen han har hatt til Leeds’ førstelag og nå på Englands landslag. Og vi har fått vært med på hele reisen.

BBC-journalisten mener at det ikke er noen tvil om at en «loiner» kjenner noe ekstra på lagets oppturer og nedturer.

Adam Pope

– Men det å være en lokal helt er likevel ingen garanti for at du går fri fra kommentarer og reaksjoner fra tribunen eller i sosiale medier når det ikke helt går veien. Men på en annen side så er det også ekstra høye oppturer. Som da Kalvin Phillips scoret vinnermålet mot Birmingham City i Centenary-kampen. Du merket at dette betydde mye for han, nettopp fordi at han vet hva slikt betyr for tilhengerne. Da merker du det uløselige båndet slike spillere har med fansen og som fansen har med spillerne.

En røff kjærlighetshistorie

– For alle oss som har vokst opp i Leeds og kanskje selv spilt fotball i de lokale juniorseriene er det alltid veldig spesielt når en av våre egne blir en Leeds United-spiller. Vårt forhold til disse lokale guttene er helt spesielt. Jeg vet at dette også er gjensidige. Disse guttene er ofte selv Leeds-supportere og vanket fast på Elland Road før de selv ble spillere. Men denne «kjærlighetshistorien» har to sider. Det er fantastisk når en «local lad» gjør suksess. Men samtidig er også smerten stor når noen av dem velger å forlate oss av eget valg.

Moore etter mange år som parliament-medlem og sitter nå i det britiske overhuset (House of Lords), har han siden guttedagene vært Leeds-tilhenger.

62-åringen kan avsløre til TPN at han selv er mest stolt over å få være styreleder i Leeds United Supporters Club (LUSC).

Gjør ekstra vondt

Gary Edwards har fulgt Leeds lengre og tettere enn de fleste. Selvsagt er det ekstra stas å ha en «home grown hero» på banen, men det gjør også ekstra vondt når disse vil vekk fra klubben.

– Det er alltid litt opprørende når en Leeds-gutt vil forlate klubben. Men i tilfellet David Batty (gikk til Blackburn i 1993) tok mange av oss det personlig. «Bats» hadde kommet tett på vår Kippax-branch. Selv om han ikke selv ba om å bli solgt, var det ekstremt vanskelig å se han i en annen klubbtrøye. Spesielt ei Blackburn-tøye med en rød Lancashire-rose i logoen, forteller Gary.

Kulthelten Batty ble overraskende solgt av Howard Wilkinson i oktober 1993, fordi han trengte friske penger til å fornye spillestallen sin.

At «Wilko» noen måneder senere blåste hele salgssummen på å kjøpe Carlton Palmer, er en annen historie.

en prat med han, sier supporterlegenden.

Gir ekstra stolthet

Chris Hall er sekretær i LUSC – og har vært fast inventar på Elland Road i en mannsalder.

– Det er noe helt spesielt å se en ung gutt komme opp til førstelaget gjennom systemet. Det å følge dem gjennom junior- og reservelaget fram til debuten. Det er klart at vi tilhengere identifiserer oss ekstra med lokale, egenutviklede spillere. Vi i LUSC har sponset Kalvin Phillips siden 2015. Det er fantastisk å se hvordan han har modnet som menneske og utviklet seg som spiller i disse årene. Mitt krav til en Leedsspiller er først og fremst at man gir alt og jobber hardt. Lokale spillere har ofte en mer oppfostrende innstilling.

Lokale gutter på laget gir også Paul Wilson – musiker og Leedssupporter - en ekstra følelse av stolthet.

Lord Mann

John Mann vet hva han snakker om. Selv om han er blitt baron og utnevnt til Lord Mann of Holbeck

– Mens han var i Leeds brukte David ofte på bortekamper å reise tilbake til Leeds med vår turbuss og deltok ofte på våre klubbarrangementer. Det var deilig når han kom tilbake (fra Newcastle i desember 1998) og spilte til tider sin beste fotball i hele karrieren. Selv om jeg hele tiden har hatt god kontakt med «Bats», var det likevel noe annet når han spilte for andre klubber. Nå som han er ute av fotballen sees vi fra tid til annen. David elsker å tilbringe tid på østkysten av Yorkshire, spesielt i Filey. Det er alltid kjekt å slå av

– «Loiners» skaper en forbindelse mellom laget og oss tilhengerne. De er en av oss. Vi har ofte ekstra forventninger om at de lokale –enten de er født her eller blitt dyrket frem i academy-arbeidet – har en slags «hjerte utenfor skjorta»mentalitet. Og det har de som oftest også. Selvsagt gir vi litt ekstra kjærlighet og støtte til våre egne. Men også andre spillere som viser den samme innsatsen kan få samme status.

David Batty i sitt rette element

Er selv store Leedstilhengere

Både Aiden Butterworth og Simon Walton kan fortelle at de selv var Leeds-tilhengere med plass på Elland Road før deres egen fotballkarriere tok av. Det samme fortelles som andre «loiners» som James Milner, Paul Madeley, Terry Connor og Alan Smith. «En av oss»teorien bekreftes.

for Doncaster og Guiseley ble det studier og jobb som markedssjef for Adidas. Siden 2010 har han jobbet som Sport Marketing Consultant, med Toronto i Canada som base.

Som fast spiller på Yorkshire U15 og det engelske guttelandslaget var det stor interesse fra flere klubber for unge Aiden.

– Når Leeds meldte seg var det ingen tvil. Jeg fortsette skolegangen, men signerte kontrakt med Leeds så raskt jeg ble 18 år. Lønna var £80 i uka.

Aiden var selv en stor Leeds Unitedfan som gutt. Hans far, ja – hele familien - var en stor supporter og fast på Elland Road.

– Selv om jeg har vært spiller på Leeds, er likevel min aller beste relasjon til klubben som tilhenger. Jeg har fått sett noe av den beste fotballen og noen av de mest brilliante spillerne som har vært. Jeg har sett oppturen på 70-tallet, var sjøl en del av nedturen på 80-tallet og gleder meg nå stort over at vi endelig er tilbake på riktig nivå. Alt ved Leeds er Premiership. Byen, folka, tradisjonen – og selvsagt klubben. Det er der vi hører hjemme.

Leeds for alltid

– Som gutt spilte vi fotball i Roundhay Park og Soldier Fields hver eneste dag til mørket kom. Min første trening med Leeds –pre-season i 1980 – var nettopp en løpetur rundt Roundhay og en trening på Soldiers. Velkjent, men også litt surrealistisk. Jeg har jobbet både her og der, i inn- og utland. De fleste plasser blir jeg bare omtalt som «You Yorkshire …». Å være en Yorskshireman fra Leeds definerer meg som person. Jeg føler meg velsignet. Jeg sprer «the gospel of Leeds and Yorkshire» så ofte jeg kan her i Toronto, med mitt Yorkshire CCC-utstyr, Leeds United-effekter, skjerf og caps.

Aiden hadde sin beste sesong i 198283 da han ble klubbens toppscorer med 11 mål. I løpet av sine fire sesonger på et Leeds-lag som slet tungt i 2. divisjon ble det 64 serie-, seks FA- og fire ligacup-kamper og til sammen 17 mål. Etter spill

– Jeg så min første Leeds-kamp i Lowfields Road som seksåring. På midten av 1970-tallet hadde vi sesongbilletter på West Stand og fikk oppleve noe av den beste fotballen Leeds noensinne har spilt. Etter hvert som jeg selv spilte fotball på et høyere nivå, ble mulighetene til å følge laget dårlige da jeg selv spilte kamp på lørdager. Min mor – som opprinnelig var Luton-fan og skiftet til Leeds – foretrakk å stå på The Kop. For å oppleve bedre atmosfære, hun likte dyttinga og trøkket der.

Aiden er fortsatt en «die hard» Leeds United-tilhenger, som har sett det meste av kamper etter opprykket.

Simon Walton har vært en Leedsfan så lenge han kan huske. Hans far hadde sesongbillett i mange år før han fikk familie. Han tok med seg unge Simon på flere kamper før han selv startet å gå fast på Leedskamper fra fem års-alderen. Frem til han selv som 16-åring slo seg inn på førstelaget, hadde Simon selv en sesongbillett samen med resten av familien.

– I dag har jeg et godt forhold til Leeds-tilhengerne. Når jeg går på Leeds-kamper får jeg alltid hyggelige kommentarer og ser igjen mange kjente ansikt. De vet at jeg er en av dem, en som støtter min hjembys fotballag. Jeg følger fortsatt Leeds tett. Jeg er heldig siden jeg blir spurt om å gjøre ulike mediejobber og intervjuer for klubben,

Loiner

Loiner er et demonym, som beskriver en innbygger av Leeds. Allerede i 1902 ble ordet «loiner» tatt inn i The English Dialect Dictionary. Opprinnelsen er ukjent, men der er tre hovedteorier: Kommer fra Loidis, som fra 800-tallet var navnet på området hvor det moderne Leeds ligger i. Loidis ble senere Ledes, så Leedes og til slutt Leeds. Mange gater i Briggate-området ble på 1800-tallet omtalt som «loins», som er en dialekt-variant av «Lanes». De som samlet seg i disse loins for å handle, henge eller sladre ble omtalt som Loiners. De fleste bygg i Leeds sentrum hadde på 1800-tallet bakgårder og -dører som ble omtalt som «Low Ins» eller «Loins», som kan ha blitt til loiners.

blant annet oppsummeringer på BBC Leeds. Dette gir meg alltid et skikkelig «boost». Jeg har gjort mye annet siden jeg forlot Leeds i 2006, men fortsatt elsker jeg klubben. Selv om jeg nå jobber for Chelsea (!!) er jeg fortsatt Leeds «through and through». Leeds United vil alltid være min klubb.

Tidenes «loiner» i United-drakt

Våre Leeds-eksperter er ikke helt enig i hvem som er tidens «loiner» i Leeds-drakt.

– Jeg klarer ikke å rangere «loinerne». Paul Madeley spilte på alle plasser bortsett fra keeper, og var en viktig brikke i Don Revies lag.

David Harvey spilte også sin rolle i Super Leeds-laget. David Batty er et flott eksempel på en spiller som ga alt for Leeds. Kalvin Phillips i dag er selvsagt en stor lokal helt. Hans rolle på dagens lag er viktig, sier Heidi Haigh.

Lord Mann ser selv litt lengre bakover i sitt valg.

– For mange – inkludert meg selv – representerer Paul Madeley det meste som Leeds handler om. Dedikasjon, innsats, respekt og bunnløs lojalitet. Men også Terry Connor og senere Brian Deane er for meg ekte lokale helter. Ikke bare var de gode fotballspillere, men også kjernekarer med meninger og holdninger.

Gary Edwards har også Madeley fra Don Revie-tiden som sin favoritt.

Fra pressetribunene rundt omkring i England har Andy Pope sett mye fotball i løpet av sine 23 år i BBC.

– Kalvin Phillips er min favoritt«loiner». Jeg har sett hele hans karriere. Fra hans tøffe taklinger i debuten i 2015, hans mål-debut på Elland Road og ikke minst hvordan han har utviklet seg til å bli en spiller i verdensklasse. Kalvin er i tillegg er en fin fyr med en flott familie. Han tar seg alltid tid til folk og er bevisst på at han er et forbilde for andre fra hans hjemby. Vi kommer til å ha glede av Kalvin i mange år fremover.

En uhøytidelig – og beskjeden besøkt – avstemning på LUSCOS’

Twitter-konto ga følgende rangering: 1) David Batty (78 prosent) og 2) Paul Madeley, David Harvey og «Andre» (alle 8 prosent).

Fotball-statistikere småkrangler litt om hva som er en ekte «loiner» eller ikke. Leeds-området har endret seg opp gjennom årene. Småbyer som på 1960- og 70-tallet var utenfor Leeds, er nå en del av Leeds Metropolitan Area. I tillegg er det noe vurderingstilfeller. Som Leeds-legenden Paul Reaney, som er født i Fulham i London og flyttet til Cross Green i Leeds når han var åtte måneder gammel. Etter dette er han oppvokst i byen og spilte hele 17 år for klubben.

TPN har brukt «bondevett» – og definert Reaney, Walter Butler og Tom Lees inn som «ekte» Leedsgutter.

Hovedkilden for artikkelen har vært Wikipedia og LUFCData.com. Takk også til Andrew «Stats» Dalton for innspill.

Heidi Haigh intervjues før Leeds-kamp

For Paul Wilson er valget enkelt: David Batty. Han får støtte fra både Chris Hall og Graham Hyde.

– For meg er David Batty tidenes «loiner». En tiger av en spiller i beste Billy Bremner-ånd. Batts rolle for Leeds er kanskje litt undervurdert, sier Chris.

Brev fra Batty til Gary Edwards

Brian

Se “Loiners for Leeds”-oversikten på neste side..

Loiners for Leeds

Ernie Goldthorpe Middleton 1920/22 Spilte i Leeds Uniteds første seriekamp. Døde som 31-åring.

Arthur Tillotson Hunslet 1920 17-åring på venstrebacken. Kort Leeds-karriere (3 måneder).

Walter Butler Spalding *1 1920/21 Skåret hat trick mot hans gamle klubb Leeds Steelworks i FA-cupen.

Fred Waterhouse Horsforth 1920/21 2 kamper i FA-cupen.

Alan Fowler Rothwell 1927/34 2 perioder i Leeds. Mistet livet som soldat i Frankrike.

Jimmy Wilson Garforth 1928/30 Keeper med 4 kamper på 2 sesonger. Avsluttet med 0-8 mot West Ham.

Les Goldberg Chapeltown 1935/47 Signert av Billy Hampson. Skiftet navn til Les Gaunt.

Billy Heaton Holbeck 1938/49 Spilte for Leeds både før og etter krigen.

Dennis Kirby Holbeck 1942/50 Lokal venstreback som kom under krigen.

Harry Fearnley Dewsbury 1945/49 Keepertalent som aldri slo skikkelig gjennom.

John Duthoit Leeds 1945/46 2 kamper i FA-cupen.

Len Browning Lawnswood 1946/51 2 år uten kamper, så toppskårer i 2 av de 3 neste sesongene. Også bordtennisspiller på nasjonalt nivå.

Jack Mardsen Leeds 1948/59 75 kamper og 11 år i skyggen av Charles og Charlton …

Jack Overfield Leeds 1953/60 Rask venstreving med 6 mål i opprykket 1955/56.

George Hutchinson Allerton Bywater 1955/57 Skåret 5 mål i opprykket i 1956. Etablerte seg aldri.

Terry Carling Otley 1956/62 Evig reserve bak Wood. Gikk til Lincoln når Sprake kom til Leeds.

Paul Reaney Fulham *2 1961/78 Født i London, men til Leeds som spedbarn. Klubblegende!

Rod Johnson Leeds 1962/68 Ett av mange stortalent som ikke fikk plass i Revies storlag.

Paul Madeley Beeston 1962/80 «Mr. Versatile» spilte i alle posisjoner bortsett fra keeper.

Nigel Davey Garforth 1964/74 Et beinbrudd i 1972 ødela mye for venstrebacken, i skyggen av Cooper.

Mike O’Grady Leeds 1965/69 8 mål i mesterskapet 1968/69. Skadeplaget. Mye inn og ut av laget.

David Harvey Seacroft 1965/79, 1983/85 Over 200 kamper på reservelaget før No. 1-valg i 1972.

Legende med 446 kamper.

Terry Connor Seacroft 1979/83 Skåret i hjemmedebuten (West Brom 1979/80).

Martin Dickinson Leeds 1979/86 Debuterte for Leeds som 17-åring. 116 kamper.

Aiden Butterworth Tadcaster 1980/84 Fikk sin debut av Allan Clarke. Toppskårer i 1982/83. 64 kamper.

Nigel Thompson Lawnswood 1984/88 Venstrebeint spiller hentet av Eddie Gray uten stor suksess.

Peter Swan Hunslet 1984/89 Offensiv forsvarer, 8 mål i 1987/88.

David Batty Harehills 1987/93, 1998/04 Ballgutt og ungdomsspiller som fikk sin debut under Bremner. 337 kamper.

Brian Deane Chapeltown 1993/97, 2004/05 Rekorddyrt-kjøp fra Sheff. U (£2,9 mill). 169 kamper.

Paul Reany

Loiners for Leeds

Noel Whelan Hawksworth 1993/95

Bare 36 kamper for talentet, i skyggen av Deane og Yeboah.

Nå tilbake i klubben.

Mark Jackson Leeds 1995/2000 Spilte sin beste fotball i Scunthorpe etter 19 kamper i Leeds.

I dag suksesstrener for Leeds U23.

Paul Shepherd Leeds 1995/99 Kun 1 kamp. Mange problemer i ettertid.

Gareth Evans Rothwell 1998/2001 1 kamp, mye skader. Vant FA Youth Cup i 1997 .

Alan Smith Rothwell 1998/2004 14 mål i 28 Euro-kamper. 191 kamper totalt. Gikk til Man.U

James Milner Horsford 2003/04 Var yngste målskårer i Premiership. 30 kamper i Leeds. Evighetsmaskinen spiller fortsatt for Liverpool.

Aaron Lennon Chapeltown 2003/05

Da den yngste spilleren i Premiership: 16 år, 129 dager.

21 kamper i Leeds. Spiller nå i Burnley.

Simon Walton Leeds 2004/06 Sleit under Blackwell. 29 kamper. God karriere i lavere divisjoner.

Er nå trener i Chelsea.

Jonathan Howson Morley 2006/12 Fikk debut av Dennis Wise i 2006. 185 kamper. Nå i Middlesbrough.

Tom Elliot Roundhay 2007/11 Debuterte som «schoolboy» og 16 år gammel i 2007.

Spiller nå i Salford. 2 kamper.

Aidan White Otley 2008/15 Skader har ødelagt mye for stortalentet. Nå i Rochdale. 85 kamper.

Tom Lees Birmingham *3 2009/14 Født i Birmingham. Men oppvokst i Leeds. 123 kamper.

Spiller i Huddersfield.

Richard Naylor Leeds 2009/11 Leeds-fan som etter et langt fotball-liv kom til favorittklubben. Mye skader dessverre. 88 kamper. Academy-manager i Hull.

Leigh Bromby Dewsbury 2009/12 Avsluttet karrieren i hjembyen. Mye skader. 55 kamper. Nå trener i Huddersfield.

Lloyd Sam Leeds 2010/12 Født i Leeds, oppvokst i London. 35 kamper. Ingen stor hit. Lagt opp.

Kalvin Phillips Wortley 2014 - Kom til Leeds som 14-åring.

Kunne spilt for Jamaica og Irland, men valgte England.

Malik Wilks Chapeltown 2017/19 Spisstalent som fikk 1 kamp i FA-cupen. Nå i Hull.

Jamie Shackleton Leeds 2018 - En av dem som utgjør Leeds’ framtid.

Oliver Casey Leeds 2019/21 Stopper-talent som ikke slo til. 1 kamp. Spiller nå i Blackpool.

Jack Jenkins Garforth 2020 - Lokalt stortalent. Så langt 1 FA cup-kamp.

Omdiskuterte «loiners»

1) Født i Spalding, flyttet til Leeds i ung alder

2) Født i Fulham (London), flyttet til Cross Green i Leeds i ung alder

3) Født i Birmingham, flyttet til Leeds fire år gammel.

Noel Whelan

Bonwire Leeds United FC

TEKST: Thorbjørn Lerfald

Som de fleste fikk med seg hadde jeg en Spleis til inntekt for «Gatebarna i Ghana som ble Leeds Unitedsupportere». Beløpet ble overført til Frederick Berchie og han har brukt pengene på en fornuftig måte til det beste for ungdommene. Lørdag 27.november 2021 var en stor dag i Bonwire, da fikk gutta utdelt nye fotballstøvler og drakter pluss at alle fikk egen helseforsikring!

Nok en gang: Tusen takk til alle som bidro på Spleisen, dette er et stort bevis på at vi tar vare på hverandre i Leeds familien! MOT Letter of appreciation

Dear Leeds-fans in Norway!

On behalf of Bonwire Leeds United Football, I would like to thank you for donating to us the amount of GHS 17000.

Your financial help enabled us buy 80 pairs of football boots, 5 footballs, 2 sets of jerseys, and registration of health insurance scheme (for the kids) which has brought everyday comfort to all the children and the entire club.

This kind of generous support from you is always appreciated!

This gesture is extremely helpful in our efforts to give the best of this donation to our club.

Thank you once again for extending your support.

Sincerely, Signed Frederick Berchie Manager

Man of the Moment

Following on from last season in the Premier League, this feature continues to look at our Man of the Moment. An in-depth look at the player who has impressed the most in the latest outings for our second campaign back in the top flight.

In what has been one of the toughest spells of Marcelo Bielsa’s reign at Elland Road, a returning figure has been one of the standout performers for Leeds United. After what will have been a tortuous and lengthy spell out on the sidelines, it’s with great pleasure to name Adam Forshaw as the latest Peacock News - Man of the Moment.

There were serious questions on whether Forshaw would be seen again in the white shirt after two seasons out on the sidelines with a serious hip injury. The man himself has admitted there were some dark times during his recovery, when the chances of a return to competitive football hung in the balance. However, hard work and perseverance saw Forshaw through, and he was able to make a first league start in the 1-1 draw with Leicester City at Elland Road.

Forshaw is not being named as the latest Peacock News – Man of the Moment as a gesture for what is indeed a remarkable achievement to get back to match fitness. The Liverpudlian has come back and suddenly become one of the first names on the team sheet, thanks to a string of impressive individual performances during a difficult time for the club. Even through such a long spell out injured, Forshaw has retained the key assets that Bielsa admired on his arrival at the

club back in 2018. The midfielder’s composure on the ball and ability to find space in a congested area of the field has earned Forshaw plenty of praise among Leeds’ fans.

The only disappointment is that as Forshaw has returned from injury, a host of first-team players have fallen foul of injuries. Forshaw has often been one of the most experienced players on the field in the absence of others and it looks like he will be a key figure in the squad as Leeds look to turn their fortunes around. To have been able to slot Forshaw into a full-strength side would have been a massive boost but so far Leeds’ campaign has been littered with injury issues. The club are not falling on injuries as excuses and

the work continues to try and get Leeds climbing back up the Premier League standings.

Congratulations to the latest Peacock News ¬– Man of the Moment who was full of praise for the thousands of Leeds supporters who sung loud and proud for the team in the latter stages of the defeat to Arsenal in December. It was a special moment and shows that, despite what you might see on social media, most supporters are right behind Bielsa and the squad.

Just remember, when Leeds are on the up we follow. But it’s when Leeds are down that we support.

MOT

From Rosario with love

Det er mange som klager over sin dårlige hukommelse, men ingen over sin dårlige dømmekraft. Fotballsupportere som sådan har en tendens til å stort sett ha korttidshukommelse. Litt motgang, ja så er gamle bravader glemt. Det å ha et nært forhold, ja nærmest et lidenskapelig sådant – da må man være forberedt på ups & downs.

Min gamle venn, og store helt Peter Lorimer forklarte undertegnede dette ganske detaljert engang på 80-tallet, da jeg kom ruslende fra Elland Road – frustrert og sparkende etter småstein på vei inn på Commercial Inn. Med tårer i øynene. Leeds hadde tapt. Som Peter sa mens han trøstende tappet en John Smith Extra Smooth: Gere, we support the team whatever happens. Always.

Den halvliteren gikk fort ned, resten koste jeg meg med. Ja, en blir jo fristet til å si som Friedrich Nietzsche: Fordelen med dårlig hukommelse er at man flere ganger kan glede seg over de samme tingene for første gang.

Det er Marcelo Bielsa som har fått oss dit vi er i dag, etter 16 år i skyggenes dal. Det er hans spillestil som har fått oss dit vi er i dag. Brorparten av dette laget ville aldri i verden spilt i Premier Leauge hvis det ikke var for El Loco. En moderne billedhugger kan ta en grov steinblokk, arbeide med den i månedsvis, og til slutt få den til å se ut som en grov steinblokk.

Marcelos store passion og glede i sitt trenerarbeid, er å utvikle enkeltspillere over tid, og det må vel kunne sies at han har gjort til gangs. Medaljer og titler er ikke nødvendigvis Bielsas store prioritet, enn hvor rart det kan høres ut. Et eksempel på det var da han vant OLgull med Argentina i Athen i 2004. Etter kampen gikk han bak det ene målet og overrakte gullmedaljen

til en liten ekstatisk argentinsk guttunge. To uker senere trakk han seg som landslagssjef.

Ville Kalvin Phillips og Patrick Bamford fått sin debut for England uten Bielsas innflytelse?

Hvis vi elter og knar litt, så kan følelser forvandle seg som gråstein til gull. Misunnelse til beundring, sorg til kjærlighet.

For første gang på fire år så opplever vi litt motgang. Da er hylekoret i gang med forslag om å sparke Bielsa, og samtidig kreves det massiv innvestering i nye spillere midt i sesongen. Heldigvis er disse supporterne i mindretall, men de høres likefult. For å si det med et ordspill: Motgang avslører begavelsen, medgang skjuler den. Motgangen er dyktighetens jordmor.

Som supportere må vi lære å puste med magen. Bak lukkede dører på Elland Road og på treningsfeltet jobbes det intenst med å komme seg ut av denne bølgedalen. Vær du sikker. Vi ER tilbake i det gode selskap – at det skulle bli enkelt er det vel ingen som påsto. Vi tok ligaen med storm første sesongen, andre året er alltid vanskelig.

Det er selvfølgelig lov å ha forskjellige meninger som supportere og fans, det være seg om spillestil (les: mannsmarkering kontra sone), eller formeninger om enkeltspillere. Det er derfor vi er fan av klubben – passion, lidenskap, og ytringer går hånd i hånd. Men noen ganger synes undertegnede at visse

ting blir veldig usaklig og historieløst. Det kommer klart frem at det er viktig for noen å ha en agenda i form av hakkekyllinger eller – scapegoats på godt norsk ¬– i laget.

Alioski har vært der, nå vil mange ha han tilbake. Vår kaptein Liam Cooper blir ofte omtalt som Leauge One Liam. Tyler Roberts er den ubestridte hoggestabben i år, og Bamford har vært der til tider, selv om han stilnet mange i fjor. Kan vi ikke bare støtte enhver spiller som ikler seg den berømte Leeds-trøya? Joda, de er ikke bestandig gode nok, men de prøver. Noen som husker vår toppscorer Chris Wood? Det gikk så langt etter en måltørke, at da han først scoret på Elland Road svarte han med lyttebevegelser mot egne fans.

Med bedre spillere så mener jeg personlig at spillestilen ikke er noe problem. Men det tar tid å bygge et lag. Rom ble ikke bygget på en dag, og jeg er rimelig sikker på at klubbens primære målsetting denne sesongen er å berge plassen. Vi er ikke et etablert PL-lag som sitter på uendelig med ressurser. Det tar tid

å bygge klubb, og vår eier Andrea Radrizzani ligger foran skjema.

Undertegnede blir i diskusjoner stadig konfrontert med at jeg må legge fra meg den romantiske tilnærmingen til Marcelo Bielsa og klubben. Ja, jeg hører hva du sier. Men er det virkelig noen som tror med hånden på hjertet at vi er tjent med å sparke Marcelo midt i sesongen, og starte stolleken på nytt? Det var vel den fabelaktige Anne Grete Preus som sa det slik:

For det som så ut til å bli Storm og tunge byger Det ble en fin og stille solskinnsdag Takket være et vindpust Fra en sommerfugls tilfeldige vingeslag

Det er en vanskelig sesong folkens, med pandemi og fryktelig mange skader. Men dette Leeds-laget har det i seg til å snu dette. Det er mot lag på nedre halvdel vi skal ta brorparten av poengene. Og – i januarvinduet blir det garantert hentet spillere.

La oss prøve å støtte vår trener og dette laget fremover, det har de fortjent. Hvis du bruker livet på å engste deg for stormen, får du aldri anledning til å nyte solskinnet. Og husk kjære supportere – tidevannet har en tendens til å løfte gamle båter.

Ydmykt, Ærbødigst hilsen en gammel traver.

Puber i Whitby –North Yorkshire

Whitby? Joda, det er puber her også! Men først og fremst er dette en meget sjarmerende liten by med forrevne klipper og vakre strender. I denne fredelige fiskerlandsbyen studerte oppdageren kaptein James Cook på 1700-tallet før han seilte til fjerne land.

Tar du søndagsturen hit bør du få med deg den gotiske Whitby Abbey, som med sine dramatiske ruiner inspirerte 1800-tallsforfatteren Bram Stoker til å skrive boken «Dracula».

Men hvordan komme seg hit til østkysten? Tog er det enkleste. TransPennine Express fra Leeds Station til Middlesbrough som tar 1 time og 25 minutter. Derfra hopper du på Northern som tar deg videre til Whitby, en interessant togtur på én time og 35 minutter som stopper på ikke mindre enn 16 små stasjoner før du endelig er framme i Whitby. Velger du riktig avgang fra

THE BLACK HORSE

Dette er en gammel liten pub med to bardisker som ligger nære de berømte «199 steps» og Whitby Abbey. Puben er datert tilbake til 1500-tallet. Opprinnelig navn var The White Horse, men i 1828 ble navnet byttet til Black Horse. Bardiskene og interiøret er blant de eldste i hele Europa! Her er de utrolig hundevennlige og de firebeinte er alltid velkommen inn, hvor de har vannskåler ved begge bardiskene i tillegg til hundekjeks. Deres årlige charity support går til Whitby og Scarborough Dog Rescue.

Adresse:

Church

minutters

Åpningstider:

Mandag

Leeds og planlegger litt, så slipper du unna med kun 10-15 minutter på perrongen i Middlesbrough.

Nå som du er framme i Whitby er det mange koselige puber å stikke innom! River Esk deler fiskerlandsbyen i to og i Old Town på østsiden av elven er dette fine puber: The Black Horse, The Quirky Den, The Endeavour, The Fleece og Middle Earth Tavern. Over brua på den andre siden er dette gode vannhull: The Golden Lion, The Black Swan, The Plough Inn, Little Angel, The Elsinore og Station Inn. Alle pubene er i gangavstand fra hverandre, så her er det bare å kose seg!

Før jeg presenterer et par utvalgte puber i Whitby så vil jeg ta dere med til en virkelig perle som ligger ca. 15 km utenfor sentrum: Birch Hall Inn!

Mat:

Beste

meget

kjøkken med mye

BIRCH HALL INN

Dette er antageligvis den minste puben i Yorkshire! Bygningen er fra 1600-tallet og det har vært drevet pub her siden 1860. Stenbroen ved siden av puben ble bygget i 1873, da den erstattet den gamle usikre trebroen. Fram til 1981 hadde de kun én tappekran i puben, men nå har de fått plass til tre tappekraner!

I 2009 introduserte puben sitt eget Beck Hole-øl –Beckwatter. De fikk utmerkelsen «Pub of the Year» i 2014. Det er en koselig Beer garden her også. Da nabopuben Lord Nelson Inn ble stengt i 1940, var Birch Hall Inn den eneste puben i Beck Hole, noe den fortsatt er! Så dere som er lysten på en pub crawl bør nok velge et annet sted enn Beck Hole Så er det verdt å ta turen hit kun for en pub? Svaret mitt er et ubetinget JA!

Adresse: Beck Hole Road, Beck Hole. Ta Yorkshire Coastliner fra Whitby bus station stand

3. Fire avganger daglig. Turen tar i underkant av 30 minutter til Goathland, derfra er det gangavstand til puben. For dere som har sett den populære britiske serien Heartbeat (Med hjartet på retta staden) husker kanskje at handlingen var lagt til det oppdiktede stedet Aidensfield? Aidensfield er Goathland og når dere går av bussen er dere rett ved butikken Aidensfield Stores!

Åpningstider:

Mandag og tirsdag er det stengt. Onsdag og torsdag 11.30 – 15.30 Fredag 11.30 – 19.30 Lørdag 11.30 – 15.30 Søndag 11.30 – 19.30

Sjekk åpningstidene før dere drar, da disse endres ganske ofte!

Mat: Ikke store kjøkkenet, men det lille de serverer er utrolig velsmakende. Prøv en pai, hjemmelaget scones eller deres «Beer cake»!

Beste øl i kranene: Beckwatter og Theakston.

MIDDLE EARTH TAVERN

Denne puben ligger nydelig til i havna med koselig uteservering. For noen år siden ble underetasjen oversvømmet da det kraftige tidevannet gjorde store vannskader der. Men nå er alt restaurert og i sin skjønneste orden. Her kan du slappe av med både biljard og dart under ditt besøk. Men en liten advarsel: Eieren (Landlady) er meget humørsyk! Treffer du henne på en dårlig dag, bør du ikke forvente den beste servicen og du blir sannsynlig utskjelt for at du ikke er en av de lokale! Da er det bare å svare med samme mynt og du er akseptert!

Adresse: 25-26 Church Street. 11-12 minutters å gå fra jernbanestasjonen, eller 6-7 minutter fra Black Horse.

Åpningstider: Hver dag fra 10.00 – 23.00

Mat: De samarbeider med restauranten vegg i vegg, Cirdan’s Harbourside Grill. Så er du sulten er det bare å bestille fra deres meny og få servert måltidet i puben.

Beste øl i kranene: Bombardier, Yorkshire Blonde og Hobgoblin.

Whitby

Borgerkrigene og slaget om Leeds

De tre engelske borgerkrigene ble utkjempet mellom 1642 og 1651. De var ikke avgrenset til England, da konfliktene også involverte Wales, Skottland og Irland. Borgerkrigene blir derfor også omtalt som «The wars of the three kingdoms» (Wales lå under England).

Konflikten stod mellom kong Karl I og rojalistene som støttet ham, og Oliver Cromwell og parlamentarianerne. Krigene delte landet på tvers av klasser, og konfliktens kjerne var grunnleggende spørsmål om maktfordeling mellom kongen og parlamentet, og religionsfrihet.

I 1649 dømte parlamentarianerne kong Karl I til døden for forræderi. Han ble, som den eneste regjerende monark i britisk historie, henrettet ved halshugging.

Dette innledet den eneste perioden i britisk historie med republikansk styresett, hvor parlamentarianernes militære leder Oliver Cromwell ble utnevnt som Lord Protector of the Commonwealth.

Under den første borgerkrigen ble det utkjempet et slag i Leeds, og mange større og mindre slag ellers i Yorkshire.

Bakgrunnen for konflikten

Karl I ble konge av England, Skottland og Irland i 1625, da hans far Jakob I døde. Han trodde som sin far, på the divine right of

kings (kongenes guddommelige rett til å styre). Karls ønske om å styre eneveldig, og hans stadige behov for penger til krigføring, førte til gjentatte konflikter med parlamentet, særlig om beskatningsretten. I 1628 oppløste Karl I parlamentet og regjerte alene fra 1629 til 1640.

Siden Henrik VIII’s brudd med paven i 1534, hadde det pågått konflikter om tro og religionsutøvelse i England. Katolikkene stod mot protestantene, men også blant protestantene var det konflikter mellom de episkopale og puritanerne. Karl I favoriserte den episkopale kirken og støtte dermed fra seg puritanerne, særlig etter at han giftet seg med den katolske Henriette Marie, datter av kong Henrik 4 av Frankrike.

Skottene gjorde opprør i 1639 da Karl I prøvde å innføre den engelske liturgien i den skotske kirken. Kongen dro nordover for å slå ned

opprøret, men gikk på et tap mot skottene i the bishop’s wars.

Ydmyket måtte Karl kalle sammen parlamentet igjen i Westminster den 3. november 1640. Parlamentet utnyttet kongens svekkede posisjon og fikk blant annet aksept for at all innføring av skatter skulle godkjennes av parlamentet, og at parlamentet ikke kunne oppløses uten parlamentets samtykke.

I oktober 1641 startet the Ulster uprising i Irland som utløste en politisk krise i England da kongen og parlamentet ikke ble enige om hvem som skulle kontrollere hæren som skulle slå ned opprøret. Parlamentet stolte ikke på kongen, og fryktet at han ville vende hæren mot parlamentet for å gjenerobre sin autoritet i England.

Karl fant ut at han skulle løse problemet på egen hånd, og den 22. august 1642 reiste han sitt kongelige banner ved Nottingham for å

mobilisere sin egen hær. Dette markerte utbruddet av den første borgerkrigen.

Starten på borgerkrigene

Sensommeren 1642 brukte partene til å posisjonere seg, og rekruttere styrker. England hadde ingen stående hær, soldatene var organisert i regionale militser som et heimevern. Soldatene var lokale menn som ble kalt sammen etter behov, og hadde varierende våpentrening.

Det første større slaget på engelsk jord i denne konflikten stod ved Edgehill i Warwickshire den 23. oktober 1642, hvor begge partene stilte med 13 000 mann. Kampen endte «uavgjort», og det antas at 1 000 soldater falt i kampene. Kongens hær marsjerte deretter mot London, men de ble stoppet av parlamentarianerne ved Turnham Green.

Vinteren 1642-43 oppstod det flere spredte, mindre kamper, mens kongen etablerte seg med sitt hovedsete i Oxford. Begge sider sikret seg territorier ved å etablere garnisoner i byer, havner og strategiske posisjoner hvor de kunne sikre seg og kontrollere tilgang på ressurser.

Sommeren 1643 hadde partene kontroll over tilnærmet like store områder, men parlamentarianerne styrte de rikeste, og de strategisk viktigste områdene. De kontrollerte den sørlige og østlige delen av landet inkludert London og de største havnebyene som Portsmouth, Plymouth og Hull - og de hadde kontroll over marinen.

Rojalistene kontrollerte stordelen av Nord-England, inklusive havnebyen Newcastle, samt Midlands, Cornwall og mesteparten av Wales.

Slaget om Leeds

Leeds var inne i en blomstringsperiode, med sterk vekst i ullindustrien. Befolkningen vokste også, og i 1612 hadde Leeds 6 000 innbyggere. I 1626 ga kong Karl I Leeds et

Rojalistenes og parlamentarianernes maktbaser i henholdsvis 1643 og 1645

charter som gjorde byen til et free Borough. Dette ga Leeds et begrenset selvstyre, med et oppnevnt bystyre som skulle ledes av en Alderman. Leeds’ første aldermann var sir John Savile, og for å hedre ham ble de tre uglene fra Saviles familievåpen en del av byens nye emblem (mer om dette senere).

Flertallet i nord var rojalister, men industribyer i West Riding, som Leeds og Bradford, støttet i hovedsak parlamentarianerne og var med å finansiere oppbyggingen av styrkene deres i Yorkshire. I desember 1642 inntok en styrke fra rojalistene Leeds. Bystyret ville ikke kaste byen ut i en blodig konflikt, og overga seg til sir William Savile som ledet rojalist-styrken.

Savile forutså at parlamentarianerne ville angripe dem i Leeds, og satte i gang arbeider for å bygge forsvarsverker. Fra St. Johns kirke øverst i Briggate, og ned til river Aire ble det gravd en 2 meter bred grøft, og det ble reist en 2 meter høy palisade. Rojalistene hadde 2 000 mann å forsvare seg med, og satte opp en kanon midt i Briggate pekende mot vest, og en kanon nede ved Leeds Bridge.

Mandag 23. januar 1643 feide en snøstorm gjennom Aire-dalen da parlamentarianerne satte ut fra Bradford. De var ledet av sir Thomas Fairfax som hadde med seg en styrke på 3 000 mann. Fairfax beordret kaptein Mildmay til å ta med seg 1 000 mann sørover til Hunslet Moor for å sette inn et angrep mot Leeds Bridge. Fairfax tok med seg hovedstyrken til Woodhouse Moor nord for Leeds. To ganger sendte han ut budbringere til Savile med tilbud om å overgi seg, for å unngå blodsutgytelse. Begge ganger takket Savile nei.

Klokken ett ga Fairfax ordre om framrykning. I løpet av to timer var slaget over og Fairfax stod igjen som seierherre. Savile og en håndfull av hans offiserer flyktet ved å vade over elven til hest. Parlamentarianerne mistet 20 mann,

Karl I reiser sitt banner ved Nottingham

Byen ble spart for store ødeleggelser. Et lokalt sagn sier at det skyldes at puben the Nag’s Head holdt seierherrene med gratis øl i en måned!

The Pack Horse er den eldste puben i sentrum av Leeds. Det lå helt sikkert en pub her fra 1615, som den gang het the Nag’s Head, men man tror det kan ha vært et skjenkested her helt tilbake til 1130. I 1982 ble huset totalrenovert, og man fant da bygningsdeler som var fra 1400-tallet. Etter renoveringen åpnet stedet under sitt nåværende navn.

Posisjonering i Yorkshire

Lord Ferdinando Fairfax var øverstkommanderende for parlamentarianerne i Yorkshire. Han bestemte seg for å konsolidere sin posisjon i West Riding ved å forflytte troppene sine fra Selby til Leeds. Som avledningsmanøver beordret han sin sønn, sir Thomas Fairfax, til å gå mot Tadcaster før de bøyde av mot Leeds. Den 30. mars 1643 marsjerte styrkene ut fra Selby. Rojalistene rømte garnisonen sin i Tadcaster da Fairfax ankom med troppene sine. De rev forsvarsverkene for å hindre at rojalistene skulle slå seg ned her igjen.

Fairfax’ styrker hadde bare 4 miles igjen til Leeds da de ble innhentet av en rojaliststyrke ledet av general Goring, og dermed var slaget ved Seacroft Moor i gang. Parlamentarianerne var i undertall og gikk på et nederlag. De mistet 200 mann og 800 ble tatt til fange, men Fairfax og de resterende styrkene kom seg i sikkerhet i Leeds.

Rojalistene hadde en garnison i Wakefield, og parlamentarianerne bestemte seg for å angripe den for å ta fanger som de kunne utveksle mot egne fangede soldater. Sir Thomas Fairfax ledet angrepet på Wakefield den 20. mai 1643. De lyktes med å bryte ned en av barrikadene, og etter to timers kamp hadde de erobret byen. Parlamentarianerne tok 1 500 mann som fanger, den mest fornemme var general Goring, som ble ført til Tower i London.

Lord Fairfax og hans sønn Thomas befant seg i Bradford med sine styrker, da rojalistenes øverstkommanderende i Nord-England - jarlen av Newcastle – marsjerte ut fra York med hæren sin. Den 30. juni stod slaget ved Adwalton Moor. Rojalistene gikk seirende ut av slaget, parlamentarianernes styrker ble spredd og blant de overlevende trakk noen seg tilbake til Bradford, mens andre fant dekning i Leeds.

Lord Fairfax beordret tilbaketrekking til Hull som var under parlamentarianernes kontroll, og parlamentarianerne ga (foreløpig) opp Bradford og Leeds. Rojalistene som var holdt som fanger i Leeds ble sluppet fri, og rojalistene tok igjen kontroll over byen.

blant rojalistene ble 40-50 mann drept og 500 soldater ble tatt som fanger.

Slaget om Leeds

The Pack Horse

Tilbaketrekking til Hull

Rojalistenes kontroll varte fram til 7. april 1644 da Thomas Fairfax gjenerobret Leeds uten å møte motstand. Generalmajor Carter ble utnevnt til militær guvernør for Leeds, og byen var under parlamentarianernes kontroll resten av borgerkrigene.

Senere skulle innbyggerne i Leeds få andre bekymringer; høsten 1644 kom det et nytt utbrudd av byllepest – 40 år etter det forrige utbruddet. Ved utgangen av 1645 hadde 1 325 mennesker, en femtedel av byens befolkning, strøket med. Pesten gjorde ikke forskjell på folk; både fattigfolk, håndverkere og velstående handelsmenn døde.

Vendepunktet

I løpet av 1643 hadde Karl I styrket sin posisjon i NordEngland og rojalistene kontrollerte blant annet Yorkshire, med unntak av festnings- og havnebyen Hull. Rojalistene så ut til å ha fått et overtak da de inngikk en allianse med katolikkene i Irland. Dermed fikk de avsluttet det irske opprøret. Parlamentarianerne inngikk på sin side en avtale med the Covenanters i Skottland, noe som skulle bli avgjørende.

Slaget ved Marston Moor den 2. juli 1644, var det største slaget i borgerkrigene. Rojalistene marsjerte ut fra York med 18 000 mann, og mot dem stod parlamentarianerne forsterket med en skotsk hær - til sammen 27 000 mann. Ved 14-tiden startet kampene med artilleribeskytning som pågikk i tre timer, uten noen synlige endringer i posisjonene.

Rojalistene trodde kamphandlingene var over for dagen. Det skyet over og mørknet da et kraftig tordenvær brøt løs om kvelden. Halv åtte om kvelden satte de allierte inn et overraskende angrep, og de beseiret rojalistenes styrker. Rojalistene mistet over 4 000 mann i slaget, mens de allierte fikk 2 000 mann drept. Rojalistene hadde dermed tapt kontrollen over Nord-England.

I 1645 vedtok parlamentet å omorganisere hæren, og the New Model Army stod klar i april 1645. Nå hadde parlamentarianerne fått på plass en stående hær finansiert av parlamentet. Sir Thomas Fairfax ble utnevnt til øverstkommanderende, med Oliver Cromwell som nestkommanderende.

I juni og juli 1645 beseiret the New Model Army kongens styrker i slagene ved Naseby og Langport, og dette endret maktbalansen for godt i borgerkrigen. Flere festninger og garnisoner kontrollert av rojalistene kapitulerte, og kongens hær var i ferd med å gå i oppløsning.

Karl I forlot sitt hovedkvarter i Oxford og overga seg til skottene i mai 1646, og dette var slutten på den første engelske borgerkrigen.

Andre og tredje borgerkrig

Skottene utleverte Karl I til parlamentet i januar 1647. I parlamentet var det høylytte diskusjoner om hvordan man skulle forholde seg til kongen og monarkiet. Det var flertall for at kongen skulle få fortsette i sitt embete, men de ble ikke enige om på hvilke vilkår han skulle få styre. Det ble konfrontasjoner mellom de presbyterianske i parlamentet (som var i flertall) og de ytterliggående puritanerne, som hadde makten i hæren og samlet seg om Cromwell.

Mens kongen satt i husarrest, klarte han å føre hemmelige forhandlinger med de skotske covenantene. Skottene var på parlamentarianernes side i den første borgerkrigen, men i motsetning til Cromwell ønsket de ikke å avskaffe monarkiet. Karl I inngikk en pakt med skottene hvor han lovet dem at de skulle få beholde sin presbyterianske kirke mot at de kjempet for hans retur til makten.

Våren 1648 oppstod det spredt uro og tegn til opprør som hæren slo hardt ned på. I juli marsjerte en større skotsk hær inn i England, for å slutte seg til rojalistene. Den 17. august møtte den skotske styrken Cromwells hær i slaget ved Preston. Skottene og rojalistene led store tap. Hæren bebreidet kongen for å fremprovosere den andre borgerkrigen og nå begynte man åpent å diskutere alternativer til å gjeninnsette kongen. I desember 1648 marsjerte hæren inn i parlamentet og arresterte 45 parlamentsmedlemmer. Ytterligere 186 medlemmer ble holdt utenfor parlamentet, da det skulle stemmes over

Minnesmerket ved Marston Moor

hærens forslag om å utnevne en Høyesterett, og ta stilling til om kongen skulle tiltales for høyforræderi. Karl I ble dømt, og han ble halshugget den 30. januar 1649.

Kongedrapet utløste sterke reaksjoner, både i og utenfor England. Skottland inngikk en avtale med den avdøde kongens eldste sønn, som gjorde ham til kong Karl II av Skottland. Før han ble kronet hadde han allerede reist en hær bestående av engelske og skotske rojalister, og dette fikk Cromwell til å invadere Skottland i 1650. Cromwell beseiret Karl II’s hær i slaget ved Dunbar i september 1650. Karl II og skottene klarte likevel å reise en ny hær, som gjorde et dristig forsøk på å ta seg til London. Den 3. september 1651 ble de slått av Cromwells hær igjen, i slaget ved Worcester. Karl II flyktet til Frankrike, og med det var den tredje borgerkrigen i England – og de tre kongedømmene - over.

Restaurasjonen - og Leeds får et nytt charter

Parlamentet erklærte i mai 1649 at England skulle styres som et samvelde, og de avskaffet monarkiet. Landets øverste myndigheter var nå et statsråd, parlamentet og hæren. Stadige spenninger mellom deler av parlamentet og den puritanske fløyen, førte i 1653 til at Cromwellstøttet av hæren – oppløste parlamentet.

Oliver Cromwell styrte nå eneveldig som Lord Protector. Da Oliver Cromwell døde i 1658, ble Cromwells sønn Rikard innsatt som protektor, men han manglet farens evner og nedla sitt embete i 1659. Et nytt parlament valgte Karl II til konge av England. Denne begivenheten har i Englands historie fått betegnelsen «restaurasjonen». Den 29. mai 1660 ble Karl II tatt imot i London av entusiastiske horder som feiret at monarkiet var reetablert.

I Leeds hadde man behov for å få avklart om det gamle charteret fra 1626 fortsatt var gyldig. Bystyret la fram et forslag for den nye kongen om at det gamle charteret skulle erstattes av et nytt.

Den 2. november 1662 ble kongens segl satt på det nye charteret. Nå skulle byens øverste leder kalles for mayor, og han skulle velges årlig. 12 aldermen og 24 assistenter skulle utgjøre bystyret, og disse skulles velges for livstid – eller eventuelt fjernes fra sitt embete for «their evil behaviour or evil carriage».

Leeds’ første mayor ble Thomas Danby, en velstående herre som eide flere kullgruver. Hans familievåpen hadde blant annet tre stjerner i seg, som nå ble tatt inn i Leeds’ byvåpen sammen med uglene fra Saviles familievåpen. Sauen som henger i den gyldne ringen symboliserer ullindustriens betydning for byen. Mottoet som er påført under skjoldet er latin «Pro Rege et Lege», som betyr For konge og loven. Og Leeds var fra nå av rojalistisk!

Relieff av byvåpenet på Leeds Bridge

Cody

fosser

mot Arsenal

Stjerneskuddet Gelhardt og den tynne stallen

Leeds United har for tiden flere stjernenavn i stallen, som for eksempel Kalvin Phillips, Patrick Bamford og Raphinha. Nå ser det ut til at de heteste Leeds-navnene må finne seg i og dele stjernestatusen med en unggutt. Joe Gelhardt er stjerneskuddet som har vist at det ikke bare er Patrick Bamford som kan gjøre mål, og 19-åringen skåret nylig sitt første mål i Premier League da Leeds tapte 3-2 mot Chelsea. Gelhardt kom inn som et friskt pust i Leeds-laget, og viste både vilje og ferdighet kombinert med en enorm intensitet i det han entret matta for Leeds.

Den Liverpool-fødte 19-åringen signerte sin første kontrakt allerede som tiåring for Wigan. Fem år senere debuterte han for klubben mot Rotherham i Carabao cup. Derfra har det gått slag i slag for den talentfulle engelskmannen. Gelhardt har vært en del av samtlige aldersbestemte engelske landslag fra u-16 og helt opp til u-20. 10. august 2020 signerte han en fireårskontrakt for Leeds. 21. september debuterte han mot Fulham, nok en gang i Carabao cup. Kampen gikk til straffer, der unggutten satte en viktig nest siste straffe for Leeds som deretter førte til seier. Videre skåret han som nevnt et viktig mål borte mot Chelsea som ga full fyr i Leeds teltet, før Chelsea fikk tildelt straffe på overtid som førte til Leeds-tap.

Leeds-laget er for øyeblikket sterkt preget av skader. Med spillere som Patrick Bamford, Kalvin Phillips, Rodrigo Moreno, Pascal Struijk, Liam Cooper og Robin Koch skadet, gjør det ting vanskelig for Marcelo Bielsa med tanke på at de alle viktige brikker for Leeds. For øyeblikket har ikke Leeds noen gode alternativer på benken dersom en forsvarspiller, midtbane eller angrepspiller ryker med skade underveis i kampen, utenom Gelhardt. Derfor lover det godt at han har levert slik han allerede har gjort.

Som nevnt er skadene alt for mange for Leeds under en så tett og vanskelig kampperiode. Heldigvis er Koch tilbake på trening, noe det ser ut til at Bamford, Cooper og Moreno

også vil være om kort tid. Det ser derimot tyngre ut med Phillips som med sin strekk ikke vil være tilbake før tidlig februar. Skaden til Struijk gjør det ikke noe bedre på den dype midtbanen når Phillips som vanligvis fyller rollen ikke er kampklar med det første. Struijk er for øvrig ute enda lengre med hans fotskade.

Det ser ut til at Gelhardt i det minste vil redde entusiasmen og håpet når fraværet er stort i Leeds stallen. Gelhardt er en uslepen diamant som Leeds er i ferd med å dra stor nytte av både nå og i fremtiden.

NOAH WAAG, 18 ÅR. FRA STATHELLE (BAMBLE). FAVORITTSPILLEREN ER ILLAN MESLIER.

FAKTA:

Joe Gelhardt i kamp mot Arsenal og Thomas Partey

Leter etter klubbmerker, endringer og tradisjoner

En del supportere lurer på hvorfor Leeds United gjennom årene har endret klubbmerket og hatt så mange forskjellige merker på drakta si. Følger Leeds United noen tradisjoner, eller er det mest mangel på tradisjon? Vi kan såmenn lure, og noen forklaringer er det faktisk mulig å finne. På oppfordring er jeg bedt om å skrive noe om dette. Og: Var det egentlig Don Revie som endret draktfargene til helhvitt?

Byvåpenet på trøya og veggen

Siden Leeds Uniteds stiftelse i 1919 og fram til sekstitallet, varierte trøyene fra hvit- og blåstripete de første årene til gule trøyer med blå ermer, blå trøyer med gul krage eller to halvparter i gult og blått sydd sammen. Shortsene var hvite de første årene, mens de var blå mange år fra krigen og fram til midt på 50-tallet, da de igjen ble hvite. Men selv om draktene endret seg, var klubbmerket det samme fra 1919 til 1960; byvåpenet til Leeds. Klubben hadde ikke eget merke eller logo, men brukte emblemet slik vi kjenner det fra veggen til det gamle rådhuset i sentrum av byen. Med tre ugler, den hengende sauen og byens latinske motto: Pro Rege Et Lege, som betyr For Konge Og Lov. Dette byvåpenet er også kjent fra utsiden av vestre tribunevegg på Elland Road.

Drakta ble hvit

Siste manager før Don Revie het Jack Taylor. Litt utpå høsten 1960 introduserte han helhvite bortedrakter som Leeds United spilte med hele sesongen. Men laget var

nedrykkingstruet og Taylor fikk sparken utpå vinteren 1961. Don Revie som hadde vært spiller i klubben i tre år, overtok sjefsjobben i mars og berget plassen i 2. divisjon med tre poengs margin. Fra ligastarten høsten 1961 ble de

Byvåpen og klubbmerke

hvite draktene brukt som hjemmedrakter, og våren 1962 berget Leeds plassen med et nødskrik i sesongens siste kamp. Revie var svært overtroisk og tok dette som et godt tegn. Dessuten var Real Madrid verdens beste fotballag på den tiden, de spilte i helhvitt, og Revie så opp til Real. Siden da har vi vært hvite.

Ugla kom, men var iblant en ulykkesfugl

Faktisk så helhvite at det tok noen år før et klubbmerke kom på trøya. Først ved ligastart 1964 var ei av uglene fra byvåpenet tegnet om og satt inn i en ring. Den fikk beholde plassen fram til sesongslutt våren 1971. Don Revies overtro innebar også troen på at fugler betydde ulykke, og etter noen andreplasser i ligaen og tapte finaler, fløy den sin veg og ble erstattet av bokstavene LUFC i to sesonger. En enkel, tydelig og tidsriktig logo.

sjøl, var smilefjes. Skolesekk og penal var tapetsert med klistremerker med gule smilefjes. Draktavtalen med Umbro ble ikke fornyet, og Admiral tok en gul bunn med blå ring og plasserte bokstavene L og U inni. Vårt ikoniske klubbmerke var et faktum. Det ble brukt tre sesonger i originalversjon. Fra seriestart 1977 ble fargene byttet om på draktmerket, slik at merket var blått med gul ring. Det ble også etter hvert dreid, slik at bokstavene LU framstod tydeligere, men Smiley-preget forsvant. Den klassiske Smiley-hypen var gått litt av moten. På forsiden til kampprogrammet stod det Leeds United AFC i en bred ring rundt Smiley’en. Men laget fortsatte å bruke de gamle klubbmerkene på draktene. Fra ligastart 1978 hadde den stiliserte påfuglen overtatt plassen i ringen på coveret til kampprogrammene. Vårt tradisjonelle klengenavn “The Peacocks” kom til heder og verdighet igjen, etter å ha blitt erstattet av “The Whites” og “Super-Leeds” i noen år. Dessuten var vi ikke så supre lenger. Prestasjonene til laget var ikke som i Don Revies tid. Innføringen av påfuglen på draktene kom litt etter hvert. Klubben hadde dårlig råd og litt av profesjonaliteten hadde blitt borte. På samme lagbilde og i de samme kampene kunne det være spillere med forskjellige klubbmerker på trøya. Det var viktig å “bruke opp” draktene før de ble kastet.

Admirals revolusjon

Til sesongstart høsten 1973 skjedde det ting. Bert Patrick hadde startet produksjon av sportstøy under merket Admiral. Fram til da var det ingen som gikk i fotballtrøyer, men Patrick så for seg salg av trøyer til supporterne. Dette hadde ingen tenkt på før. Det eneste supporterne gikk med, var rosetter og klubbskjerf. Her var det penger å tjene! Datidens populærikon for ungdom som meg

Umbro tilbake

Ved sesongstart 1981 ble det lov med draktreklame, og elektrikerfirmaet RFW ble vår første draktsponsor. Da kom også Umbro tilbake som leverandør, nå med en pinstripe-trøye, og alle spor av Admiral og smilefjes var borte. Smilet forsvant også på fjeset til manager Allan Clarke etter hvert som sesongen skred fram, og det endte med nedrykk våren 1982. Påfuglen med Leeds United AFC i blå ring omkring holdt seg ut sesongen 1984.

Fotballen i en Yorkshirerose

Ved ligastart høsten 1984 skjedde det en markant endring. The football in a Yorkshire rose ble presentert som nytt klubbmerke. Både på draktene og i profileringsartikler, souvenirer og publikasjoner. Endelig en helhetlig tankegang og et merke som varte uendret i mange år; helt fram til 1998. Et lite unntak er sesongen

Ugle på drakta 1964-1971

LU Smiley slik den originalt var

Tony Currie med Smiley’en dreid

LU klassisk logo Peacock 81-84

95-96, da leverandøren Asics kom med en helhvit drakt uten noe staffasje og med bokstavene LUFC skråstilt på venstre brystside. Akkurat som i årene 71-73.

Ridsdales våpenskjold

Med lagets framganger på slutten av 90-tallet, ble det spill ute i Europa for klubben. Styreformann Peter Ridsdale ønsket at et klubbmerke med kontinental stil skulle fronte Leeds United inn i det nye årtusenet. Våpenskjoldet ble skapt. Dette er etter min mening et vakkert og verdig klubbmerke. Fargene er hvitt, gult og blått. Fotballen i en Yorkshirerose troner på toppen, og under er bokstavene LUFC gjengitt med samme skrifttyper som på Revies tid. Her er tradisjonene ivaretatt. Klubbmerket er lett å se, og hvorhen du er i verden, gjenkjennes en Leedssupporter på lang avstand. Man treffer “kjentfolk”, føler seg som gamle kompiser og kan slå av en prat med hvemsomhelst-hvorsomhelst. Iblant til konas forundring og frustrasjon. Våpenskjoldet brukes også i en ensfarget versjon. Hjemmedrakta for 100-års sesongen bar en gullfarget logo. Ikke rart det ble opprykk! Bortedraktene har også hatt ensfargede merker de siste årene. Det er helt greit, så lenge hjemmedrakta og det offisielle klubbmerket er i blått, gult og hvitt.

Andrea Radrizzani gjorde i 2018 et lite vellykket forsøk på å innføre et nytt klubbmerke basert på The Leeds Salute. Det ble ikke tatt vel imot, og prosjektet ble fort skrinlagt.

Med beste hilsen geir.magne.fjellseth@online.no

Klubbmerket siden 1998

Lorimer med ugla på brystet

Ett merke på Byron Stevenson, et annet i margen

Radrizzanis forslag ble nedstemt

PeterBarnes

LorimermedSmiley

AlexSabella

Bjørge Lillelien – ener i kommentatorboksen og Leeds-fan

Mange års forhold til Leeds United har gitt mange høydepunkt. En gang samlet alle på fotballkort, men jeg sluttet aldri. I mine bunker ligger det mange historier, anekdoter og fortellinger. Fremover vil jeg dele noen av dem med medlemmene i LUSCOS. Jeg er født i 1972 og har to jenter som jeg prøver å ikle Leedsdrakter så ofte han kan.

For den litt eldre garde var han høyt elsket og blir aldri glemt. De yngre som ikke fikk oppleve legenden, har hatt uflaks. Og så var han svoren fan av Leeds United.

«Der blåser han! Der blåser han! Norge har slått England 2–1 i fotball! Vi er best i verden! Vi er best i verden! Vi har slått England 2–1 i fotball! Det er aldeles utrolig! Vi har slått England! England, kjempers fødeland – Lord Nelson, Lord Beaverbrook, sir Winston Churchill, sir Anthony Eden, Clement Attlee, Henry Cooper, Lady Diana, vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen. Maggie Thatcher, can you hear me? Maggie Thatcher, jeg har et budskap til deg midt under valgkampen, jeg har et budskap til deg: Vi har slått England ut av verdensmesterskapet i fotball.

Maggie Thatcher, som de sier på ditt sprog i boksebarene rundt Madison Square Garden i New York: –Your boys took a hell of a beating! Your boys took a hell of a beating! Maggie Thatcher: Norge har slått England

i fotball! Vi er best i verden! Terje Dalby, vær så god!»

Slik beskrev han den store bomben det faktisk var da Norge slo England 2-1 i 1981. Har dere ikke hørt den på en stund så gjør noe med det. Den er tilgjengelig flere steder.

Det spontane utbruddet er bevart for ettertiden også. Etter sigende finnes den på en liste lik UNESCO over sportskommentering verden må ta vare på.

Engelske «Observer» kåret også dette til tidenes prestasjon av en kommentator for snaut 20 år siden. Sier ikke lite da det er mye som er sagt om sport gjennom tidene. Slik har han også blitt kjent utenfor våre landegrenser.

Litt mindre oppmerksomhet har det nok fått at han hadde et nært forhold til vår kjære klubb. Mer om det nedenfor.

Bjørge Lillelien (1927–1987) er beskrevet som en av de ypperste sportskommentatorene gjennom tidene. Lenge kjent innenfor Norges landegrenser som allsidig radiokommentator for all slags sport sommer som vinter. Sitt definitive gjennombrudd internasjonalt fikk han med England-kampen.

Før vi ser på forholdet til Leeds må han settes inn i sin tid.

Livet som sportsfrelst var i Norge på 1960-70- 80-tallet noe helt annerledes enn det er i dag. Nå er tilgangen ubegrenset, og suget

etter nyheter og sport i levende live nesten helt fraværende. Men «før» var det ikke slik. Da var det stort sett statskanalen vi hadde, og noen få heldige kunne se TV fra nabolandet Sverige.

Tidlig i epoken vi omtaler var det ikke engang TV. Derfor hadde radio langt større plass i hverdagen til sportsfrelste enn i dag. Det fungerte godt. De vi hadde å høre på var gode på formidling og ikke visste vi om noe annet bedre heller. Nøkkelen var levende beskrivelser og fargerikt språk.

Her var Bjørge Lillelien en ener. Ingen kunne som han gjenfortelle det han så fra bua. Formidleren og ordkunstneren gjorde at mange faktisk slo av lyden på TV for å få med seg Bjørge på radio. Dette klarte han selv uten støtte av en skokk eksperter som gjennomanalysert ethvert spark og stavtak.

Vi som satt der samlet i stua fikk ikke høre bare hva som skjedde i refererende stil. Det var fakta, kunnskap, humor, engasjement og ordspill i skjønn forening. Det var på mange måter to lag i det vi fikk. Selve konkurransen eller kampen. Og det Bjørge kom med.

Ikke bare formidlet han på radio. Han gledet også mange med sine mange opplevelser og dype innsikt i andre fora.

Med fare for at noen allerede er kjent med essensen i de neste linjene, tar jeg likevel sjansen. Bjørge Lillelien var altså så unik og stor at de som har vage gode minner jevnlig må få de gjenoppfrisket. De litt yngre må se det som en del av vår kulturhistorie og noe man «bør» vite om.

Legendariske «Fotballrevyen» var et fotballblad som dekket norsk, engelsk og internasjonal fotball i perioden 1976-1979. Det ble dessverre ikke flere enn ca. 140 nummer, men de som kom var gull for sultne fans. Vi fikk plakater,

intervju, resultater, børser, tippetips, nyheter og spalter med penneføre enere fra inn og utland. Som Bjørge Lillelien.

I nummer 11, fra september 1976, det kostet forresten kr 4,75, fullførte Bjørge Lillelien sin topp 10-liste over uforglemmelige opplevelser han hadde hatt som fotballinteressert.

Øverst på den eksklusive lista tok han for seg Leeds United. Og da er det ikke én spesiell kamp eller episode han beskriver. Dette er rett og slett en ektefølt

kjærlighetserklæring. Det kunne være fristende å referere hele fortellingen, men vi lar det være. I stedet deler jeg høydepunktene.

Innledningsvis beskriver han bakgrunnen. Han var jo ikke den eneste som lot seg fascinere av våre helhvite helter fra «Super Leeds». Han forteller om et forhold som gradvis utviklet seg sterkt. Et av flere høydepunkt var da han på hytta på Vingrom gikk rundt i stua med en radio og hørte Leeds via BBC på dårlig linje, tape tredje omkamp mot Ipswich 2-3 i FA cupen.

Han forteller at verden da ramlet sammen, hvorpå kona svarte at det vel «ikke er normalt» ettersom det bare er fotball det er snakk om. Som han skrev: «Det er jo egentlig fantastisk hvordan man kan engasjere seg i forholdet til et fotballag som «normalt» ikke skulle bety noe for en. Det er bare det at ikke noe er normalt når det er snakk om fotball».

Noen som kjenner seg igjen?

Bjørge forteller videre om en episode etter Europacupkampen mellom Leeds – Lyn i 1969. Han var invitert av presidenten til Leeds, godseieren og hertugen «Earl of Harewood». Inne på biblioteket til hertugen kom han i snakk med sønnen på 10 år:

- Du har så fint slips, sa den unge adelsmannen.

- Vi kan bytte! Du kan få mitt klubbslips fra Slemmestad, kvitterte Bjørge.

- Daddy, I`ve got the club tie from Slemmestad, jublet 10 åringen mens han løp inn til faren.

Bjørge hadde antagelig rett da han sa at dette nok var eneste gang i historien at Slemmestad er nevnt i biblioteket til en engelsk hertug. Og vår mann dro hjem med et Leeds -slips i bagasjen. Hvor dette slipset er nå vites ikke

Bjørge Lillelien sparte det beste til sist.

Han var nemlig til stede da Leeds på smertelig vis tapte finalen i cupvinnercupen mot AC Milan 16.mai 1973. På kvelden etter det forsmedelige tapet var Bjørge med spillerne på hotellet over en middag. Alle snakket om nederlaget.

Vår mann tok ordet og avsluttet med ord som høstet stor applaus fra våre helter. De står forresten også godt i vår tid. Det er noe med livslange og nære forhold vi alle kan identifisere oss med og som handler om mer enn antall trofeer og enkeltkamper: «You lost the game but won the glory!”

Peter Lorimer

LUSCOS Glade Fond

Det ble i 2016 opprettet en komite som består av tidligere Leeds legende Gunnar Halle, tidligere styreformann i LUSCOS Tor Dalen, tidligere styremedlem Egil Betten og nåværende styremedlem Terje Dahl.

Vi fire vil behandle alle innkomne søknader til LUSCOS Glade Fond, hver sesong framover. Hvis du/dere har søkt tidligere uten å vinne frem, er det fullt mulig å søke på nytt.

Hensikten er å kunne gi en Leeds-supporter og LUSCOSmedlem en gratis tur til Leeds, og hjemmekamp på Elland Road.

Den heldige «vinneren» kan selv velge valgfri hjemmekamp i sesongen 2021-22, eller eventuelt neste sesong.

Det er blitt satt av kr 10 000.- til dette formålet. Pga. Corona ble det ikke utdelt noe forrige sesong, så derfor blir det to stykker som vinner denne premien i år.

DET KAN FOR EKSEMPEL VÆRE FØLGENDE:

• Gi en oppmuntring i hverdagen til en som fortjener det. Enten det dreier som sykdom, tidligere sykdom eller andre ting.

• En ildsjel som stiller opp for LUSCOS på alle mulige måter og/eller bidrar i Leeds for våre medlemmer og som hadde fortjent en ekstra honnør for sin innsats for LUSCOS og Leeds United.

• En ung gutt eller jente som ønsker å oppleve sine helter på nært hold. Han/hun kan da på en måte bidra til at kanskje LUSCOS får litt ekstra rekruttering pga. sine opplevelser av turen til Leeds.

• Eller rett og slett gi en gave til et LUSCOS-medlem som du synes fortjener det.

Hvis du kjenner en som du mener fortjener en oppmerksomhet som dette, så send en søknad til LUSCOS Glade Fond. Søknadsfrist: 15/2-2022

Send søknaden til: terje@leedsunited.no

Ved spørsmål ta kontakt med Terje Dahl på Tlf: 905 30 902.

Hilsen komiteen for LUSCOS Glade Fond.

Folkepuben er en koselig brun pub som eies av to store Leeds supportere og sesongkortinnehavere på Elland Road. Her vises det meste av fotball på storskjerm både inne og ute. Egen terrasse på baksiden og mulighet for både shuffleboard og flipperspill i etasjen over.

Puben har selvsagt alle rettigheter og husets bestselger er pizzaen, Bielsa Spesial. På drikkemenyen finnes selvsagt Bielsa Beer Bucket, så Leeds er den hvite tråden i det hele.

På gjennomreise eller fastboende, kom innom for en forfriskning og litt fotballprat. Deler av overskuddet går selvfølgelig tilbake til Leeds.

“Vikingskipet” til Stuart

TEKST: Kjell Bjørn Vinje

LUSCOS’ Årets spiller

2020/21: Stuart Dallas

2019/20: Pablo Hernandez

2018/19: Pablo Hernandez

2017/18: Pablo Hernandez

2016/17: Charlie Taylor

Stuart Dallas (30 år)

Multiverktøy, spiller på alle plasser.

Nordirsk landslagsspiller

Kom til Leeds i 2015 fra Brentford for £1,3 mill.

– Tusen takk. Dette er en ære. Fotball er et lagspill, men jeg setter selvsagt pris på denne anerkjennelsen fra dere. Jeg gleder meg til å treffe dere og hilse på når pandemien omsider slipper taket, sa Stuart.

LUSCOS-leder Anders Palm fikk noen minutter med «The Cookstown Cafu» før Brentfordkampen i desember. Foruten en god fotballprat ble det tradisjonelle vikingskipet fra LUSCOS overlevert.

Suveren vinner

LUSCOS har hatt mange suverene vinnere av sine Årets spiller-kåringer,

men ingen så suveren som vinneren av 2020/21-kåringen. Av 2.835 avgitte stemmer gikk mer enn halvparten – 1.472 eller 52 prosent – til den allsidige nordiren, som har spilt i nesten alle posisjoner på Leeds-laget.

Med sin uselviske innstilling, die hard-innstilling og magiske evne til å skåre avgjørende mål har Stuart Dallas utviklet seg til å bli en sentral nøkkelspiller på Marcelo Bielsas nye «Super-Leeds».

Det er ikke bare Leeds’ skandinaviske fans som setter pris på Dallas. For 2020/21-sesongen ble han også kåret til «Player of The

Første Leeds-spiller med 250 kamper siden Radebe (2005).

Startet i Crusaders og innom Northampton (lån)

Year» av både klubben og Leedsspillerne selv. For sitt seiersmål mot Manchester City på Etihad i april vant han også «Goal of the season».

Slik var LUSCOS’ kåring:

1) Stuart Dallas: 1.472

2) Patrick Bamford: 379

3) Illan Meslier: 241

4) Raphinha: 220

5) Kalvin Phillips: 218

Totalt 2.835 stemmer til 17 spillere.

På tross av tidenes klareste seier var det en ydmyk Stuart Dallas som tok imot Årets spiller-utmerkelsen fra LUSCOS for 2020/21-sesongen.

Æresmedlembeviset til Ray

TEKST: Kjell Bjørn Vinje

Det var sist sommer at LUSCOS utpekte «Super-Ray» som supporterklubbens sjette æresmedlem. Dette er en ære som tidligere kun har tilfalt Eric Carlile (RIP), spiller-legendene Eddie Gray og Peter Lorimer (RIP) og LUSCOSstifterne Arild Bakken og Thorbjørn Topi Lerfald.

Etter til sammen 18 år i LUSCOSstyret ga Ray seg sist sommer etter helseutfordringer. Riktignok fortsetter han sitt virke i Supporterunionen for Britisk Fotball (SBF), hvor han nå går på sitt 25. år med styreverv.

Ray melder at han er i fin form etter en slitsom periode med sykdom. Nå gleder han seg til å reise til England igjen.

Ray Werner Tørnkvist

Snart 60 år Oslo-gutt

Supporterlegende, banehopper-kjendis og æresmedlem

Styremedlem i LUSSCOS: 1996-2000, 2007-2021

Styremedlem i SBF: Fra 1996

Legenden Ray Tørnqvist har fått overlevert sitt håndfaste bevis på hans æresmedlemskap i LUSCOS.

På Banehopper-toppen

Leeds United topper den store banehopper-registreringen til Supporterunionen for Britisk Fotball (SBF). Elland Road ligger på topp på antall banebesøk med OId Trafford og Anfield jagende på plassene bak.

Vi anbefaler alle som har vært på kamp i England om å registrere seg på banehopper.com. Her kan du også etterregistrere kamper langt tilbake i tid.

Det er kjentfolk på Topp 10-lista, hvor vi finner Leeds-gutta Ray Tørnkvist (197 baner), Steinar Tungen (195) og Vegard Størseth Holberg (164).

Silje Barstrand

Marius Barstrand Hanssen kan det med julegaver. Søster og Leeds-supporter Silje Barstrand var i alle fall storfornøyd med årets gave. Marius bor på Melhus og Silje i Bodø, men er opprinnelig fra Sørvågen i Lofoten.

Årets julegave?

Noen julegaver treffer bedre enn andre. Selv pratsomme «Kjelvi» blir målløs når slik blir levert på døra rett før julekvelden.

Lokalavdelinger

LUSCOS har lokalavdelinger mer eller mindre over hele landet. Her samles Leeds-folk til tv-kamper, samvær og fest i både medgangsog motgangstider og til dels på tross av korona. Sjekk leedsunited.no for å finne din lokale «Whites»-avdeling. Mange av dem har også egne Facebook-sider.

#FotballtrøyeFredag

Leeds-fans stilte ivrig opp på #FotballtrøyeFredag, som gikk av stabelen fredag 3. desember. Bak står Barnekreftforeningen etter en ide fra England. LUSCOS ga 8.000 kroner til aksjonen, noe som tilsvarer en krone pr. medlem. I de fleste sosiale kanaler fant vi mye kjentfolk i pent tøy. Vi lar Tord Søreide Skogen og hans kolleger på Elkjøp Askøy («Jeg klarte ikke å redde alle»), Karsten Ravndal med Gitte Dahl og Terje Bekker illustrere vår deltakelse.

Aktivt år

Moss Whites er en av lokalavdelingene som har lagt et aktivt år bak seg. I desember ble avdelingens første julebord gjennomført på «Fiskebasaren», med mye folk, Leeds-quiz og stor stemning.

Årets medlemspakke

Dyrt sete

Vidar i Club 92

Vidar «Leeds» Eilertsen er et velkjent fjes for de fleste som reiser til Leeds. Supporterveteranen fra Vestby er den første og hittil eneste som i 2021/22-sesongen har rekvalifisert seg som medlem i «Club 92». I november var han på nye Plough Lane (The Cherry Red Records Stadium) for å se AFC Wimbledon, og dermed hadde han vært på samtlige baner i de fire øverste divisjonene i England. Med koronapandemi og en rekke reiserestriksjoner, er det litt av en bragd å komme ajour så raskt.

I år som i fjor sender Leeds United ut en «medlemspakke» til medlemmene i «My Leeds +». Årets innhold var toalettmappe, sokker, kortstokk og en multilader til mobiltelefoner. Heldigvis unngikk de fleste tollklusset som i fjor etter klare tilbakemeldinger fra LUSCOS til klubben.

På en auksjon i desember ble Don Revies manager-sete fra Elland Road solgt for £4.800 (nesten 57.000 kroner). Setet ble funnet blant rusk og rask i ei lokal bruktsjappe i Yeadon av Sean Birch som var på jakt etter eldre «veggseter» til oppussingen av hans barbershop

Våre beste menn

Anerkjente «The Athletic» er glad i å lage lister! Nylig laget de en oversikt over de beste spillerne av i dag fra hvert av de 48 «counties» i England. Noen kjente navn fant vi i oversikten: Erling Håland (West Yorkshire, hvor Kalvin Phillips ble nummer to), Daniel James (East Yorkshire) og Patrick Bamford (Nottinghamshire).

Paul takker

Da er Paul Wilson ute med sin Leeds United-CD. Det er mange som får takk fra musikeren, blant annet LUSCOS. Du kan kjøpe plata hos Paul og Centenary Whites’ kanaler i sosiale medier, samt i Leeds selvsagt.

Last ned Gnist

Appen “Gnist” er knyttet til LUSCOS’ medlemsregister, som gjør at der vil du få meldinger, oversikt over aktiviteter og det meste knyttet til medlemskapet ditt. Gnist er tilgjengelig som app på mobiltelefon og nettbrett, samt på pc/mac.

Adressen er: gnist.styreweb.com. Her kan du f.eks enkelt logge inn med Vipps.

Enkel pålogging på “Gnist” fordrer at LUSCOS har registrert deg med epost-adresse og/eller mobilnummer. Om du ikke ligger inne eller har andre problemer, send e-post til medlemsservice@ leedsunited.no.

Super-Ray

Vår egen Ray Tørnkvist går på nok et styreverv i Supporterunionen for Britisk Fotball (SBF) for 25. året. Han fortsetter som nestleder i SBFstyret, som ellers består av leder Anders Christensen (Liverpool), Karl Yngvar Øvensen (Hibernian), Harald Unhjem (Chelsea), Tor Sandø (Liverpool) og økonomiansvarlig Finn Morten Steen (Derby County). Les mer om SBF og det nye styret på supporterunionen.no.

Torpe Møbelfabrikk er ei familiebedrift som har produsert og levert møblar sidan 1944.

Fokuset er på tremøblar - spisestover, sofabord, skap og skjenker.

Sjekk

www.torpe.no, og

Våre beste Leeds-minner

Opprykkskamper, en Leeds-bag, første kamp på Elland Road, på bortekamp-tur og treff med Peter Lorimer. Det beste og kjæreste minnet kan være så mangt for en Leeds-tilhenger, men skaper likevel et varig forhold til klubben.

TEKST: Kjell Bjørn Vinje

Ofte er det tilfeldigheter som gjør at man får et bestemt favorittlag. Det kan være at man får et hvitt fotballkrus og ikke et rødt. Eller at det kun var igjen en hvit/blå/gul bag og ikke en i blått på den lokale sportsbutikken.

Styre og stell i LUSCOS har fulgt Leeds tett i mange år. De eldste siden 1970-tallet, mens de yngste noen tiår senere. Her er deres beste Leeds-minner fra deres supporterliv.

Hva er ditt beste Leeds-minne? Gå inn på Facebook.com/LUSCOS og del din beste opplevelse.

Jomar Garnes

(Skoppum) - Styremedlem

Det er vanskelig å plukke ut en enkelt hendelse som sitt beste Leeds-minne. Det er flere å velge mellom - som seriemesterskapet i 1991/92 og opprykk til Premier League etter 16 år i ødemarken. Andre store øyeblikk er første Leeds United-kamp live på Elland Road, sammen med familien samt møte med gamle helter slik som Peter Lorimer og Eddie Gray.

Men disse minnene må vike for opprykket til 1. divisjon i 1989-90. Vi hadde ligget på toppen av tabellen det meste av sesongen, til slutt sto alt og falt på den siste kampen borte mot Bournemouth. Hvis vi tapte denne samt at Sheffield United og Newcastle begge vant sine kamper

ville direkte opprykk ryke og vi ville være avhengig av play off. Med nedturen i 1987 mot Charlton ferskt i minne, var dette noe jeg ville unngå.

Men da resultatene fra den siste runden «tikket inn» kjente jeg på en eventyrlig glede. Jeg følte jeg svevde på skyer i flere uker etter at opprykket var klart. Optimismen var stor for fremtiden - og jeg kunne se konturene til et storlag i emning. Selv den dag i dag kjenner jeg på denne gleden når jeg tenker tilbake.

Andreas Milde (Oslo) - Redaktør TPN

Mitt beste Leeds-minne må være da jeg, faren min Tor og bror Petter fulgte oppdateringene på tekst-tv i forbindelse med kampen 26. april 1992, mellom Sheffield United og Leeds United i innspurten sesongen 91-92.

Jeg og broren min sto og sparket nervøst ball ute i bakgården på Majorstua, der pappa bodde den gangen, jeg var vel 11 år, og broren min 8. Pappa hang ut av vinduet hver gang det skjedde noe, og ropte oppdateringene ned til oss. Til slutt satt vi bare på bakken og så lengselsfullt opp på vinduet, i påvente av gode/dårlige nyheter. Du kan tro stemningen gikk til himmels da kampen var ferdig, og vi var seriemestere. Vil jeg noen gang få oppleve noe sånt igjen? Jeg har trua. Mitt andre minne, for det må også med, var på min første tur til Leeds etter at faren min døde i januar 2014. Han hadde aldri møtt sin store helt – Peter Lorimer. Men på «The Commercial» den kvelden mannet jeg meg opp og ba om en autograf på drakta mi. Det var bare en autograf, men det ble veldig emosjonelt. Den var til pappa.

Terje Dahl

(Tønsberg) - Styremedlem

Mitt beste minne kan være mange ting. Men jeg velger opprykkskampen i mai 2010 mot Bristol Rovers.

Jeg var i Leeds denne helga med mange gode Leeds-venner fra Tønsberg: Dag, Tittan, Eirik, «Kalven», Trond, Magne A., Kjartan og Anders G. var alle på plass. John Henry og Hans Olav var hjemme i konfirmasjon…

Stemningen i byen var utrolig god. Alle gledet seg til opprykkskampen på søndag.

I strålende solskinn var stemningen på Elland Road helt magisk denne dagen. Spillerne var tydelig preget av stundens alvor og Leeds slet med å skape de store sjansene. På slutten av omgangen ble Max Gradel utvist. Vi gikk til pause med 10 mann og 0-0 på tavla.

Leeds måtte vinne for å rykke direkte opp. Stemningen var til å ta og føle på. Tre minutter ut i andre omgang scoret Rovers. Det ble helt stille på Elland Road. Tankene kom igjen om at vi heller ikke denne gang skulle

klare å rykke opp til Championship. Men Leeds jaget utlikning nå. Det virket på meg som Rovers sluttet å spille etter målet og ga kampen over til Leeds. Ikke oss imot, og et kvarter ut i omgangen utlignet innbytter Jonathan Howson for Leeds. Elland Road tok av i ekstase og alle øynet nytt håp om opprykk.

Fire minutter senere scoret Beckford. Elland Road eksploderte. Banen ble stormet av flere hundre Leeds fans. Dommer og vakter slet med å få publikum opp på tribunen igjen. Den siste halvtimen var en lidelse av dimensjoner. Men da dommeren blåste av kampen gikk 38.000 Leeds-fans fullstendig amok. Eier Ken Bates ropte over høyttaleren rett før slutt at ingen måtte storme banen etter kampen. Tror mange fikk blod på tann av den beskjeden. Minst tusen fans var plutselig ute på matta etter kampen. Inkludert Anders G. Holt og sønnen Markus.

Etter kampen var det «Players Dinner» på Elland Road. En gedigen opprykksfest med spillere, trenere, alle som jobbet i klubben og ikke minst oss fansen! En kraftig beruset eier Ken Bates prøvde å holde en tale, men få skjønte hva han sa. En skadet Patrick Kisnorbo danset rundt på krykker og sang «Leeds are going up!».

Fantastiske minner med en fantastisk Leeds-familie.

Terje Ulven

(Bjorbekk) - Styremedlem (vara)

I løpet av mine 47 år som Leedsfan har det blitt mange fantastiske Leeds-minner, både hjemme fra Toten (deretter Arendal) og som ivrig reisende fotballsupporter til Leeds.

Minnene er mange - min første Leeds tur, min første Leeds-drakt, til stede på opprykkskampen på Elland Road i 2010, utallige turer til Leeds med hele familien, slekta og gode venner, samt mange flotte møter med Peter & Eddie med flere.

Men det er ett minne som overgår de alle - min første Leeds-bag.

Hendelsen er tilbake til min barndom hvor jeg som fire-åring skulle få en fotball-bag av mine foreldre. I den tiden (1974/75) var det ikke vanlig å få så mye, så dette var stort.

Endelig kom dagen hvor vi skulle reise helt fra Raufoss til Gjøvik for å handle. Som fire-åring hadde jeg ikke så stor greie på fotball, men jeg så opp til min storebror. Han var Liverpool-supporter og skulle selvfølgelig ha Liverpool-bag. Jeg ønsket det samme som han. Skuffelsen var derfor enorm stor da min mor kom med en rød bag til meg i butikken. Jeg kastet den «røde» baggen i fra meg - det var helt uaktuelt for en «tøff» 4 åring å gå rundt med en slik bag. Jeg gikk rett bort til hylla og fant en flott, nydelig blå bag med hvit skrift. På baggen stod det Leeds United. Fra den dag har det alltid vært Leeds og det beste Leeds-minnet noen gang!

Stian Gundersen

(Porsgrunn) - Styremedlem (vara)

Etter at jeg fikk min første Leedsdrakt som 5-6 åring av min far har det kun vært et lag for meg. Leeds United har gitt meg store gleder, men også skapt sinne og frustrasjon opp gjennom tiden.

Ved flere anledninger har det vært planlagt tur til Elland Road, men av ulike grunner ble det ikke noe tur før februar 2009. Men for en kamp, tur og opplevelse det ble! Vi var en gjeng som reiste over til Englandskulle se Chelsea – Hull, West Ham – Man. U og selve høydepunktet; Leeds mot Millwall på Elland Road i League One.

Startet dagen med noen øl på The Commercial. Der stod selveste Peter Lorimer bak baren og serverte øl og noen historier fra gamledager. Vi fikk hilse på han og tatt noen bilder også, som var veldig stas. Videre gikk turen opp til klubb-shoppen, hvor nye drakter og skjerf ble kjøpt før turen gikk over til The Old Peacock. Det var allerede en god del mennesker der og det kom flere og flere ettersom det nærmet seg kamp.

Vi ble fortalt at det ikke ble sunget så mye her før kampene for tiden, men vi prøvde noen ganger og til slutt var det full kok og alle i lokalet sang for full hals, mens de blant annet stod med skoa i hendene.

Det var nå blitt en kald mandagskveld med sludd i luften da vi beveget oss mot Elland Road for å finne våre plasser. Første gang på

stadion, det er noe spesielt med det. Jeg husker det som om det var i går, da vi gikk gjennom billettluken, opp trappene og synet av gressteppet åpenbarte seg. Lukten av vått nyslått og fuktig gress grep tak i nesa. Tårene trillet – jeg var hjemme!

Stemningen var elektrisk fra første spark på ballen og selv med kun halvfullt stadion var vi alle enige om at dette var den desidert beste stemningen og kampen vi hadde vært på denne helgen. Jermaine Beckford scoret begge målene i 2-0 seieren den kvelden.

Det var en fantastisk opplevelse og det har bare forsterket min lidenskap for klubben. Siden har jeg dratt tilbake så ofte jeg kan og stifter stadig nye bekjentskap. Ser du meg i Leeds eller andre plasser, så ta kontakt.

Anders Palm (Hosle) - Styreleder

Leeds United var i sin tredje sesong i League One og hadde ligget i toppen av tabellen gjennom hele sesongen. Foran siste kamp for sesongen, mot Bristol Rovers 8. mai 2010, var det slik at med seier var andreplassen og opprykket til Championship sikret.

Vi skaffet billetter med en gang de ble lagt ut - og sambo Unni og jeg var klar for hjemmekamp og “Players award” senere samme kvelden.

Kampen var dramatisk. Max Gradel ble utvist etter 33 min og Bristol

Rovers tok ledelsen i starten av andre omgang. Da entret Leedsgutten Johnny Howson banen og scoret til stor jubel like etterpå. De 38.234 tilskuerne ropte “attack, attack” og da Beckford satte inn 2-1 noen minutter senere trodde jeg Elland Road skulle revne. Det ble rimelig mølje på North Stand. Lange pinefulle minutter fulgte, men det holdt inn. Vi var klare for Championship! Banen ble stormet og det var elleville jubelscener.

Players award-arrangementet etterpå var preget av mange glade og litt fulle spillere, ledere og klubbeier Ken Bates. En herlig dag og kveld og et minne for livet.

Bildet er med en lettere bedugget, men veldig lykkelig Simon Grayson.

Svend-Anders Karlsen-Moum

(Manstad) - Styremedlem

Selv om totalen av små og store minner veier tyngst for meg, velger jeg en kamp jeg selv var på, som var ekstrem: Leeds hadde trukket Man. Utd borte i FA-cupen og det ble dagstur med to andre her nordfra.

Leeds lå to divisjoner lavere, 29 år hadde gått siden sist vi slo de røde djevlene borte. Men Beckford og co. ville det annerledes. For en dag det ble på bortefeltet på Old Trafford med 9.000 andre elleville Leeds-supportere! Målet kom så tidlig i kampen at ingen trodde det ville vare helt inn. Sir Alex kastet innpå alt han hadde, men David slo Goliat noe så voldsomt.

Før kampen sendte jeg SMS til Christian Ramberg i Viasat og vi avtalte at han ringte meg fra studio om Leeds vant. Fra tribunen etter kampslutt gikk jeg live på norsk TV og fortalte om opplevelsen. «Hva nå for Leeds?» spurte de. «Nå ryker vi mot Wycombe neste helg», svarte jeg. Og det gjorde vi forsåvidt: 1-1 hjemme!

Noen har kanskje også sett et videoklipp av meg (https://www.f-b.no/svendanders-gar-bananas/v/5-59-2146968) fra tribunen når sluttsignalet går. Det var det galskap på sitt beste!

Kjell Bjørn Vinje (Oslo) - Nestleder

- Hei gutt. Hvordan skal du ha egga dine?

Du skvetter når helten over alle helter snakker til deg. Søndag morgen, oktober 1992. En purung Kjelvi er førstereis til Leeds. Bor på «The Commercial Inn» med bror og svoger. Og får nå servert frokost av selveste Peter Lorimer.

For meg er Lorimer selve hovedgrunnen til at det ble Leeds. Ikke helt sikker på hva som gjorde utslaget. Men kanskje kombinasjonen mange mål og

verdens hardeste skudd, ispedd litt bohemstil. Det var Peter jeg var på løkka, bildene av han hadde hedersplassen på gutterommet. Blant mange stjerner var han det største idolet – sammen med Donny Osmond Dette var riktignok på 70-tallet!

Mitt første møte med Peter er mitt kjæreste Leeds-minne. For meg var det helt surrealistisk at en verdensstjerne som han, var så hyggelig, jovial, liketil, tilgjengelig, imøtekommende og raus for en guttunge fra Sunnmøre. Vi drakk øl sammen, spilte biljard, snakket om fotball, livet og hesteveddemål.

Det ble mange møter med Peter

opp gjennom årene. Vi var på «nikk». Har tilbrakt noen timer og brukt noen kroner på Commercial. Men dette første møtet var startet på en ny epoke som Leeds-supporter. Nå hadde jeg tatt steget ut av gutterommet og fått luft under vingene - med Peter som starthjelp.

Rune R. Reitan (Hagan) - Medlemssekretær

I romjulen 2019 reiste jeg til Leeds sammen med min kone og vår yngste sønn, Martin. Vi gutta skulle se to kamper, Leeds - Preston og Birmingham - Leeds. Martin hadde vært med på mange Leeds-kamper tidligere, men hadde aldri reist fra Leeds til en bortekamp. Vi hadde skaffet oss billetter sammen med bortefansen. Klokken 08.30 møtte vi opp på avtalt sted i Leeds sentrum for å være med bussen til mine venner i «Maverick Whites». En fantastisk herlig gjeng med trofaste supportere som jeg gjennom årene har blitt godt kjent med.

Etter en pitstop for litt mat og drikke på Hussey Arms i Walsall, ankom vi St. Andrew’s en halvtimes tid før kampstart. En kjapp halvliter på stadion-puben, før vi fant plassene våre (som alltid står vi på kamp!).

Kampen ble en ellevill berg- og dalbane av en fotballkamp. Leeds får en 2-0 ledelse etter ca. 20 minutter. Masse synging og stor stemning, selv om hjemmelaget får en redusering før pause. I andre omgang blir mye frem og tilbake til det stod 3-4 til Leeds med drøye fem minutter å spille. Stor glede i borteseksjonen, før Brums igjen utlignet, ett minutt på overtid. Sjelden har det vært mer stille på Leeds’ Away-seksjonen. Høylytte hånrop fra hjemmefansen hjalp ikke på humøret. Blytungt. Men så, fem minutter på overtid; 4-5 til Leeds, som ble sluttresultatet. Total eufori blant Leeds-fansen. Far og sønn klemte hverandre. Og vi klemte alle rundt oss. Noen velvalgte gloser ble sendt i retur til hjemmefansen. Ren lykke!

Bussreisen tilbake til Leeds var relativt rolig, vi var nok alle mentalt slitne etter ni mål, hvorav fire på de siste ti minuttene. Slitne, men lykkelige. Vi hadde gjort vårt!

Ekstra morsomt var det å få dele en slik opplevelse med Martin, som for første gang reiste med Maverick Whites. Det blir ikke siste gang!

Ole Andre «Ollan» Sårheim

(Bergen) - Styremedlem

Kjekt å finne fram mitt beste Leeds-minne, for jeg har mange dårlige å velge mellom.

Men med tidenes 50 års-presang av min kjære, og ikke minst fra mine venner i Bergen Whites, så må jeg velge meg opplevelsen på Elland Road 11. februar 2017.

Hjemme mot Cardiff mer eller mindre rundspiller Leeds dem og taper 2-0. Men i pausen ble jeg ropt opp av speaker, her hadde altså venner i Bergen Whites med flere klart å holde hemmelig at jeg skulle få lov til å skyte straffespark i pausen. Ble satt helt ut, men tok utfordringen på strak arm. Nå viste det seg at dette var varianten «russisk straffe», altså løpe 10 runder rundt en ball på 16 meter-streken og løpe frem å skyte ballen på straffemerket i mål. Det hjalp vel ikke at det var konsumert noen øl før kampen heller.

Men jeg klarte å score på straffe nr. to til stor jubel blant alle på tribunene denne ettermiddagen, og jeg ble intervjuet ute på banen og fikk noen gaver fra klubben. Gikk opp på tribunen igjen og så ferdig kampen med en herlig følelse og vissheten om at jeg var siste nordmann som har laget mål på Elland Road. Synd at tirsdagen etter kom Joakim Vatne, scoret på alle tre straffer og har nå status som siste norske målscorer på Elland Road.

Alle Leeds-minner er gode minner uansett resultat, alltid kjekt å treffe supportere i Leeds og andre steder i verden.

Vi gir mennesker en bedre arbeidsdag!

Toma er en ledende Facility-leverandør i Norge og Danmark. Vi er ca. 4000 dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene kantine, personalrestaurant, renhold, eiendomsdrift, vakthold, forpleining og posttjenester.

Våre fokusområder er skreddersydde leveranser med høy kvalitet og gode brukeropplevelser. I Toma strekker vi oss langt for å gjøre våre kunder fornøyde. Har du eller noen du kjenner behov for våre tjenester?

Ring 09090 eller besøk oss på www.toma.no

Season 2 syndrome

The famous season 2 syndrome has been hitting us quite hard this season. The team hasn´t been syncing like last season, injuries to key players have been killing us and way too many bad games have been played. We have also been very unlucky at times.

When football clubs hit a bad run and results are behind expectations, the negative fans wake up and start shitting over the team, the manager and everything and everyone around the team. They start doubting the style we play, some people have even been requesting to get rid of Marcelo Bielsa as a manager.

All football teams have their ups and downs, and first half of this season has been down for us. But we know what Bielsa has been building during last years. Few bad results are not going to change that. Let´s not forget that Bielsa got us into PL, BIelsa created solid Premier League players out of many average Championship players.

Despite a bad first half of the season we can still improve and we can still fight to be mid table team at end of this season, though the main focus is of course to stay up.

When injuries hit teams badly, as has happened to us, younger players often get the opportunity to play in games they would generally not play in. It has been beautiful to see some of our young talents get games in the Premier League.

Joe Gelhardt has been really fantastic when he gets playing time, he is really a threat in the attack. Cody Drameh has been proving himself as solid choice as a full back, Charlie Cresswell has been fantastic in defence when he has got the chance. Summerville and Greenwood have gotten some minutes as well, but not managed to show their best sides yet.

But the best addition to the premier league squad has been the return of Adam Forshaw who has been phenomenal in the games he has played in so far. Much needed addition to the team duing the injury crisis this season.

Two players have been by far the best players of the team this season in my opinion. Raphinha, who has scored almost half of our goals this season, and Meslier, who is proving himself in every game. I predict that he will be in the french squad for the world cup in 2022.

MOT Arni Thor Birgisson

Godt nytår med tre points!

Bedre start på 2022 kunne vi ikke ønske os. Den vigtigste sejr i meget lang tid. 3-1 over Burnley´s fysisk stærke hold på et fuldstændig elektrisk Elland Road skaber lidt luft til den nedre region, selvom både Watford og Burnley har spillet færre kampe end os.

Skadesramt

Vi er igen i år ramt rigtig meget på skader. Tænk sig, hvis vi havde haft alle til rådighed, hvor havde vi så været placeret i tabellen? Lige nu mangler vi vores tre landsholdsspillere Kalvin Phillips, Patrick Bamford og anfører Liam Cooper, samt Rodrigo Moreno og Pascal Struijk. Vel alle startere, så set i det lys er 3-1 sejren over Burnley helt fantastisk og nødvendig for at tro på flere sæsoner i Premier League.

December måned udviklede sig til et mareridt for os. Vi viste godt, at kampene så svære ud, men at lukke 10 mål ind over to kampe mod M. City og Arsenal var ikke godt nok. Heldigvis slap vi for Liverpool på Anfield i juledagene, dem møder vi nu på et senere tidspunkt, hvor vi forhåbentlig er i fremgang og mens Liverpool skal spille flere turneringer.

Et forsøg på pointhøst

I januar venter West Ham ude (0 p) og Newcastle hjemme (3 p). I februar Aston Villa ude (1 p) og Everton ude (3 p). Derefter to hjemmekampe mod United (1 p) og Spurs (1 p). I marts Leicester ude (o p), Wolves ude (o p) og Norwich hjemme (3 p). I april spiller vi 5 kampe: Southampton hjemme (3 p), Watford ude (1 p), Chelsea hjemme (0 p), Crystal Palace ude (1 p) og Manchester City hjemme (0 p). Slut i maj med tre afgørende kampe; Arsenal ude (o p), Brighton hjemme (3 p) og Brentford ude (0 p). Vi har nu 19 points og disse kampe giver 20 points. Slutter på 39 points. Er det nok?

Bielsa´s rolle i Leeds

Manager Marcelo Bielsa har været til drøftelse på det seneste. Egentlig naturligt nok, målt på sæsonens pointhøst. Ingen skal være i tvivl. Jeg forguder ham og håber han bliver hos os meget længe. Ingen andre end Bielsa ville kunne bringe os tilbage i Premier League efter 16 års fravær. Jeg tror på hans filosofi om at underholde og spille offensivt fodbold. Det giver bare så god mening.

Med disse ord en hilsen til alle LUSCOS medlemmer på vegne af alle de danske Leeds fans. Vi er mange og flere kommer til.

MOT Jørn Simmenæs Leeds United Danmark

Her Jørn Simmenæs’ hyldestbog “ We Are Home” om saesonen 2019-2020, “proudly” på hylden i Leeds rum i sommerhuset i Danmark.

Lokale supporter-/Facebook gruppers tips for sesongen 2021/2022

TEKST: Jomar Gjernes

Også denne sesongen har vi forespurt de lokale supporter-/Facebook-gruppenes tips for sesongen vi er inne i. De fleste av gruppene har kjørt dette som en demokratisk prosess der snittet av medlemmenes tips har blitt gruppes «fasit. Andre grupper har pekt på en enkelt person til å ivareta gruppen.

Når vi ser tilbake på tipsene for comeback-sesongen tippet de fleste at vi ville komme på øvre halvdel av tabellen, noe som i ettertid viste seg å stemme. Skal vi tro på tipsene for den vanskelige andre sesongen vil vi stabilisere oss på øvre halvdel av tabellen.

Sist sesong var mange skeptiske til om Bamford ville ta nivået i Premier League. Dette motbeviste han til de grader og for inneværende sesong tror alle unntatt

Drammen at vår nummer 9 gjentar sist sesongs bedrift og blir vår toppskårer med 17 mål.

Raphinha ble introdusert for Leeds United-fans i oktober 2020, og det tok ikke lang tid før vi trykket han til vårt bryst. Dette gjenspeiler seg i tipsene for årets profil der Raphinha har utkonkurrert Phillips.

Det begynner å bli en god del sesonger siden vi hadde en «cup-run» og vi la derfor inn et ekstra spørsmål denne sesongen; hvor ender denne? De mest pessimistiske tror Bielsa vil sende ut U23 og at vi går hodestups ut i 3. runde. Her er Arnemoen og Tønsberg Whites de mest optimistiske og tror vi hever pokalen på Wembley den 15. mai.

Arnemoen Whites

Bergen Whites

Drammen Whites

Egersund Whites

Farsund Whites

Florø Whites

Førde Whites

Grenland Whites

Gjøvik Whites

Harstad Whites

Haugesund Whites

Jæren Whites

Kirkenes Whites

Kvinesdal Whites

Larvik Whites

Leeds United Agder Whites

Lillehammer Whites

Tønsberg Whites

Leeds United FC avd. Fredrikstad

Leeds United Møre og Romsdal

Leeds United - Innherred Whites

Leeds United-Trøndelag Whites

Lofoten Whites

Mo i Rana Whites

Moss Whites

Narvik Whites

Oslo Whites

Osøyro Whites

Råkvåg Whites

Sandefjord Whites

Sandnessjøen Whites

Steinkjer Whites

Stord Whites

Styret (ink meld. sekr & redaktør)

Sørlandet Whites

Tromsø Whites - Leeds United Ulstein Whites Søre Sunnmøre

Ullensaker Whites

Vennesla Whites

Øygarden Whites

Snitt

Plass 7. Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Plass

Harrison Raphinha Phillips Phillips Phillips Raphinha Phillips Phillips Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Phillips Raphinha Phillips Phillips Raphinha Raphinha Raphinha Phillips Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Phillips Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha Phillips Raphinha Raphinha Raphinha Raphinha

TOPPSKÅRER FA-CUP ENDS

Bamford, 18

Bamford, 15 Rodrigo, 16

Bamford, 16

Bamford, 20 Bamford, 20

Bamford, 16

Bamford, 19

Bamford, 17 Bamford, 12 Bamford, 14

Bamford, 20 Raphinha, 22 Bamford, 18 Bamford, 18 Bamford, 15 Bamford, 17 Bamford, 16 Bamford, 12 Bamford, 14 Bamford, 18 Bamford, 18 Bamford, 17 Bamford, 20 Bamford, 14 Bamford, 16 Bamford, 17 Rodrigo, 14 Bamford, 15 Bamford, 16 Bamford, 18 Bamford, 14 Bamford, 16 Bamford, 16 Bamford, 22 Bamford, 19 Bamford, 15 Bamford, 15 Bamford, 19 Bamford, 13 Bamford, 17

Vinner

4. runde

5. runde

4. runde

Kvartfinale Kvartfinale

4. runde

4. runde

Kvartfinale

5. runde

4. runde

4. runde

4. runde

5. runde

5. runde

5. runde

Kvartfinale

Vinner

4. runde

5. runde

5. runde

3. runde

4. runde

Semifinale

5. runde

4. runde

4. runde

5. runde

5. runde Kvartfinale

5. runde

Kvartfinale

Kvartfinale

5. runde

Semifinale

3. runde

4. runde

Semifinale

3. runde

4. runde

5. runde

Leeds julebord i Tønsberg

Nok et år var det mulig å arrangere julebord i Tønsberg, tross disse vanskelige corona-tidene. 38 feststemte Leeds-fans hadde møtt fram på O’learys i Tønsberg. I år var det nesten bare lokale helter som var på plass, bortsett fra Bård og Knut Fiskarbekk fra Telemark (som pleier å stille opp i Tønsberg). Med fra Telemark var også Knuts bedre halvdel, Linda Jensen. Utenbys fra kom også Freddy Formoe fra Fredrikstad/Drammen og Christan Steiner fra Drammen. Imponerende er det også at Øyvind Larsen, fra Eik, på 85 år fortsatt holder koken sammen med «ungdommen», som regel syklende både til og fra festen. Gunnar Halle hadde også takket ja til å komme, men en utsatt turnering i Spania med gutte- landslaget ble på kort varsel satt opp denne helgen.

Etter en aldeles nydelig juletallerken (stor takk til kokken Sindre som har stor del av æren her), var det klart for årets Quiz. Quizmaster Sven Eldar «Kalven» Malvåg hadde nok en gang lagt ned et godt stykke arbeid i quizen og nok en gang mente de fleste at den var i vanskeligste laget. Leeds-quiz skal være litt vanskelig, det er nå min personlige mening. Stor takk til Sven Eldar for den jobben han gjør. Vinnerlaget ble (ikke helt uventet) Team Odd Arne Kjellstadli, som hadde med seg Jo Petter Drtina, Kenneth Hansen og Jan Kjetil Skovdahl. Gratulerer til dem. Suveren 1. plass. Runners-up ble Team Per Arild Sørum med Dag Skontorp, Johan «Martha» Hansen og Per Arne

Holmøy i troppen. Nr. 3 ble Team John Henry Bråvold som hadde med Øyvind Larsen, Eirik Larsen og sist, men ikke minst Erik Veier-Olsen på laget.

Hyggelig var det også at Freddy Formoe tok turen etter noen års fravær. Han hadde på seg sin flotte Leeds-skjorte fra mange år tilbake og gjorde et av sine bytte-stunts, og byttet den med Øyvind Larsens enkle hvite skjorte. Må si at evigunge Larsen gjorde en god handel her.

Etter at både dessert og nydelig Leedskake fra Kirstens kakebakeri var fortært, var det trekning av loddsalget. Mange flotte premier fikk glade eiere. Stor takk til Anders G Holt og Dag Kapstad for bidrag til premier og ikke minst til alle som kjøpte lodd. Inntektene av loddsalget i år er ikke delt ut ennå. Litt blir stående på konto til diverse utgifter, men mye skal gå til et godt formål etter hvert.

Må igjen takke jentene på O’learys for en fantastisk innsats denne kvelden (og under alle Leeds-kamper). Takk til Mina og Therese som stilte opp i sine flotte Leedsdrakter. Takk også til Margrete og Sindre som også serverte oss på julebordet med stødige hender. (Disse fire fikk litt ekstra velfortjent driks fra Tønsberg Whites kassa.)

Takk for en herlig fest folkens. Ingen sure miner, bare hyggelige Leeds-venner. Det er en fryd å arrangere noe for denne supre gjengen. Vi sees på O’learys når Norge åpner opp igjen. Imens så kan vi treffes til Leeds-kamp på Restauranten Revetal og støtte opp vår Leeds-venn Anders Gustav, som driver stedet der oppe.

MOT, Terje Dahl

Julebord i Trondheim

3. desember, 2021

Ole Morten Grønningen

Fredag 3. desember var det igjen klart for julebord i Trondheim for trettende år på rad. Atten stykker var påmeldt, og det ble servert en utrolig god ribbetallerken og karamellpudding til dessert på Cafe Dublin som fikk sjansen til å være vertskap i år.

Stemningen var som vanlig god, evigunge Svein Mathiesen holdt tale og quizen med premier sponset av LUSCOS ble vunnet av Knut Tangen og John Arne Storrønning.

Vi var heldige som fikk arrangert før nye nasjonale tiltak ble satt inn. Neste år håper vi at coronaen er over og at det blir mange påmeldte nok en gang!

God jul & godt nytt år fra Ole Morten

Fellestur

31.mars – 5. april 2022

Årets første fellestur til kampen mot Brentford og Pontus Jansson ble som kjent kansellert pga. utbruddet av omikron varianten av COVID19.

LUSCOS har valgt kampen mot Southampton 2. april som erstatningstur. Denne turen er en dag lengre (torsdag til mandag) noe som vil gi oss bedre tid til flere aktiviteter i Leeds og omegn. Vi vil arrangere utflukter til nærliggende byer/landsbyer for de av deltakerne som ønsker å utforske Yorkshire nærmere. Leeds United er i vinden som aldri før og Elland Road forventes fullsatt til alle hjemmekamper. Som en konsekvens av dette har LUSCOS valgt å gå for hospitalitybilletter. Disse er en del dyrere, men vi er på denne måten sikret billetter. Sammen med selve kampbilletten følger et tre-retters måltid samt analyse av den forestående kampen av Leeds Unitedlegender.

PRISER:

Deling av rom (dobbeltrom): kr 11 500,- pr person Enkeltrom: Kr 13 000,- pr person

Bestillingsfrist: 27. februar 2022.

LUSCOS Fellesturer er et flott opplegg med omvisning på Elland Road, flere sosiale arrangement og erfarne reiseledere. På Fellesturene er LUSCOS «turoperatør» og ansvarlig for alle administrative gjøremål, slik som å bestille flybilletter, transport, hotellovernatting, kampbilletter og sosiale arrangement under turen.

Deltakerne på LUSCOS fellesturer er alt fra single, mindre grupper og ektepar (både med og uten barn), med andre ord disse turene passer for alle. Alt du selv trenger å gjøre er å pakke kofferten, ta med passet og stille på Gardermoen til fastsatt tid!

EN STANDARD

FELLESTURPAKKE INNEHOLDER:

• LUSCOS ordner alt for deg på en praktisk måte.

• Reiseledere fra LUSCOS

• Reise (fly/buss) t/r Oslo (Gardermoen) – Leeds

• 5 netter på hotell inkludert frokost

• Kampbillett (Bremner suite/West Stand)

• En felleslunsj (utenom kampdag)*

• En fellesmiddag*

• Mye sosialt samvær knyttet til en felles interesse – Leeds United

* Drikke til maten betales av den enkelte.

For bestilling/mer info gå til: http://fellestur.leedsunited.no/

Begrenset plasser til annonsert pris!

Kontaktinfo: jomar@leedsunited.no Tlf 920 37 489

Fellestur

17. mai 2022

LUSCOS arrangerer fellestur til Leeds i forbindelse med årets siste hjemmekamp, kampen mot Brighton 15. mai 2022. Som alle andre kamper i England kan også denne bli flyttet bl.a. grunnet tv-sendinger. Vi har derfor valgt å gjennomføre fellesturen fredag –tirsdag for å dekke en eventuell flytting. Dette betyr at vi flyr tilbake til Norge den 17. mai for å fortsette feiringen av seieren på vår nasjonaldag. Leeds United er i vinden som aldri før og Elland Road forventes fullsatt til alle hjemmekamper. Som en konsekvens av dette har LUSCOS valgt å gå for hospitalitybilletter. Disse er en del dyrere, men vi er på denne måten sikret billetter. Sammen med selve kampbilletten følger et tre-retters måltid samt analyse av den forestående kampen av Leeds United legender.

PRISER:

Deling av rom (dobbeltrom): kr 13 750,- pr person Enkeltrom: Kr 15 250,- pr person Bestillingsfrist: 3. april 2022.

LUSCOS Fellesturer er et flott opplegg med omvisning på Elland Road, flere sosiale arrangement og erfarne reiseledere. På Fellesturene er LUSCOS «turoperatør» og ansvarlig for alle administrative gjøremål, slik som å bestille flybilletter, transport, hotellovernatting, kampbilletter og sosiale arrangement under turen.

Deltakerne på LUSCOS fellesturer er alt fra single, mindre grupper og ektepar (både med og uten barn), med andre ord disse turene passer for alle. Alt du selv trenger å gjøre er å pakke kofferten, ta med passet og stille på Gardermoen til fastsatt tid!

EN STANDARD

FELLESTURPAKKE INNEHOLDER:

• LUSCOS ordner alt for deg på en praktisk måte.

• Reiseledere fra LUSCOS

• Reise (fly/buss) t/r Oslo (Gardermoen) – Leeds

• 4 netter på hotell inkludert frokost

• Omvisning Elland Road

• Kampbillett (Leeds Lounge)

- Kampbilletten inkludert treretters lunsj samt analyse av den forestående kampen av Leeds legender

• En felleslunsj (utenom kampdag)*

• En fellesmiddag*

• Leeds United end of season award*

• Mye sosialt samvær knyttet til en felles interesse – Leeds United

* Drikke til maten betales av den enkelte.

For bestilling/mer info gå til: http://fellestur.leedsunited.no/

Begrenset plasser til annonsert pris!

Kontaktinfo: jomar@leedsunited.no Tlf 920 37 489

AUGUST 2021

14.08.21 Manchester United (B) 1-5 Mål: Luke Ayling

21.08.21 Everton (H) 2-2 Mål: Mateusz Klich, Raphinha

24.08.21 Crewe Alexandra (H) 3-0 Mål: Kalvin Phillips, Jack Harrison x2

29.08.21 Burnley (B) 1-1 Mål: Patrick Bamford

SEPTEMBER 2021

12.09.21 Liverpool (H) 0-3 Mål:

17.09.21 Newcastle (B) 1-1 Mål: Patrick Bamford

Tilskuere: 72.732

Tilskuere: 36.293

Tilskuere: 34.154 CUP

Tilskuere: 18.665

Tilskuere: 36.507

Tilskuere: 50.407

21.09.21 Fulham (B) 0-0 (6-5 e.str) Mål: (I straffekonken) Rodrigo, James, Tilskuere: 11.299 CUP Phillips, Firpo, Gelhardt, McKinstry

25.09.21 West Ham (H) 1-2 Mål: Raphinha

OKTOBER 2021

02.10.21 Watford (H) 1-0 Mål: Diego Llorente

16.10.21 Southampton (B) 0-1 Mål:

23.10.21 Wolverhampton (H) 1-1 Mål: Rodrigo (Str)

26.10.21 Arsenal (B) 0-2 Mål:

31.10.21 Norwich (B) 2-1 Mål: Raphinha, Rodrigo

NOVEMBER 2021

07.11.21 Leicester (H) 1-1 Mål: Raphinha

20.11.21 Tottenham (B) 2-1 Mål: Daniel James

27.11.21 Brighton (B) 0-0 Mål:

30.11.21 Crystal Palace (H) 1-0 Mål: Raphinha (Straffe)

DESEMBER 2021

04.12.21 Brentford (H)

2-2 Mål: Tyler Roberts, Patrick Bamford

11.12.21 Chelsea (B) 2-3 Mål: Raphinha (straffe), Joe Gelhardt

15.12.21 Manchester City (B) 0-7 Mål:

18.12.21 Arsenal (H) 1-4 Mål: Raphinha

26.12.21 Liverpool (B) UTSATT

28.12.21 Aston Villa (H) UTSATT

Tilskuere: 36.417

Tilskuere: 36.261

Tilskuere: 30.506

Tilskuere: 36.475

Tilskuere: 59.126 CUP

Tilskuere: 26.913

Tilskuere: 36.478

Tilskuere: 58.989

Tilskuere: 31.166

Tilskuere: 35.558

Tilskuere: 35.639

Tilskuere: 39.595

Tilskuere: 52.401

Tilskuere: 36.166

JANUAR 2022

Burnley

West Ham

West Ham (B)

Newcastle (H)

FEBRUAR 2022

08.02.22 Aston Villa (B)

Everton (B)

Manchester United (H)

Tottenham (H)

MARS 2022

05.03.22 Leicester (B)

Norwich (H)

Wolves (B)

APRIL 2022

02.04.22 Southampton (H)

Watford (B)

Chelsea (H)

Crystal Palace (B)

Manchester City (H)

MAI 2022

07.05.22 Arsenal (B)

Brighton (H)

Brentford (B)

Spillerstatistikk

Luke Patrick Liam Charlie Stuart Cody Junior Adam Joe Sam Jack Daniel Jack Kristoffer Mateusz Robin Diego Liam Stuart Illan Kalvin Tyler Moreno Jamie Pascal Crysencio

AYLING BAMFORD COOPER CRESSWELL DALLAS DRAMEH FIRPO FORSHAW GELHARDT GREENWOOD HARRISON JAMES JENKINS KLAESSON KLICH KOCH LLORENTE McCARRON McKINSTRY MESLIER PHILIPS RAPHINHA ROBERTS RODRIGO SHACKLETON STRUIJK SUMMERVILLE

25.08.91 05.09.93 30.08.91 07.12.02 19.04.91 08.12.01 22.08.96 08.10.91 04.05.02 26.01.02 20.11.96 10.11.97 23.03.02 27.11.00 13.06.90 17.07.96 18.08.93 07.03.01 18.09.02 02.03.00 02.12.95 14.12.96 12.01.99 06.03.91 08.10.99 11.08.99 30.10.01

England England Skottland England Nord-Irland England Spania England England England England Wales England Norge Polen Tyskland Spania Skottland Skottland Frankrike England Brasil Wales Spania England Holland Holland

Til ungdommen!

The Peacock News ser nærmere på akademiet.

TEKST: Andreas Milde

Fjorårssesongen ble en eneste stor opptur. Ikke bare for førstelaget i klubben, som plasserte seg (ganske) trygt inne på topp 10 i Premier League, men også for vårt U23lag som tok en soleklar seier i sin divisjon, og med det rykket enda et hakk opp i seriesystemet. Denne sesongen møter de U23-lagene til klubber som Manchester United, Manchester City, Liverpool og Chelsea.

De siste seks årene har akademiet på Thorp Arch vært Englands fjerde mest produktive av sitt slag, og kan skryte av å ha sendt spillere som Lewis Cook, Sam Byram, Charlie Taylor og Alex Mowatt videre til roller i klubber i de øverste divisjonene, og ikke minst vår egen Kalvin Phillips som nå har fått debuten på det engelske landslaget.

Sist jeg skrev her nevnte jeg at Leeds hadde et tøft program de neste månedene, og det kan man trygt si at også resultatene har vist. Fem strake tap har det blitt, og 7

tap og ett poeng på de siste seks. Dette lover ikke bra! Tapene har kommet mot Arsenal, Chelsea, Manchester City, Manchester United og Leicester, men trenden er uansett ikke god. Vi ligger nå på nest siste plass når dette skrives, og er solid plassert på nedrykksplass. Minner litt om sesongen til førstelaget i grunn, men jeg har stor tro på at klubben klarer å sikre plassen i Premier League 2 denne sesongen.

Det positive må være at det ikke har vært overkjøring i noen av kampene og både mot Manchester United og

City taper man 2-3, pluss at vi har flere målscorere i laget, med Sam Greenwood som har briljert mest de siste kampene med to mål, mens Gelhardt har ett, og Sean McGurk to.

Klubben har i alle fall fått unna en del tøffe kamper nå, alt kan vel kalles erfaring på et vis og nå er det bare å brette opp ermene i andre halvdel av sesongen.

I denne spalten presenterer vi spillere fra U23-troppen, for at du skal bli litt bedre kjent med den neste generasjonen Leeds-stjerner.

Archie Gray med de store gutta

Archie Gray

Født: 12. mars, 2006 (15 år)

Posisjon: Midtbane/angrep

Gray er ikke akkurat et veldig uvanlig etternavn i England, men når man snakker om navnet i kombinasjonen fotball og Leeds United hever man øyebrynet litt ekstra. Og riktig nok, Archie Gray er barnebarnet til vår egen legende Frank, sønnen til ex-spiller Andy og great-nephew til Eddie. Archie er kun 15 år gammel, men har gjort inntrykk innad i klubben fra sin angripende midtbanerolle. Da han debuterte på U23-laget mot Chelsea, var det 11 år forskjell i alder på spilleren han møtte på den andre siden av banen, Lewis Baker. Som noen av dere kanskje husker fra hans periode på utlån hos oss fra nevnte Chelsea. Men ikke bare har unge Archie debutert på U23-laget. Grunnet alle skadene førstelaget pådro seg utover høsten og vinteren, var han med klubben da de reiste til London for å møte Tottenham, men da kom han ikke med i troppen på kampdag. Noen uker senere havnet han derimot på benken, da Arsenal gjestet Elland Road. Han kom ikke innpå, men for en enorm reise det må ha vært for Archie på 15 år.

Joe Snowdon

Født: 14. februar, 2004 (17 år)

Posisjon: Midtbane

Til tider virker det som at ungdomskilden på Thorp Arch aldri vil slutte å renne, og da navnet Joe Snowdon dukket opp på scoringslisten til U23-laget mot Brighton i høst måtte jeg inn å Google. For sikkert tredje eller fjerde gangen denne sesongen. Snowdon signerte nylig sin første profesjonelle kontrakt med Leeds United, og er knyttet til klubben frem til sommeren 2023. 17-åringen spiller på midtbanen og gjorde det sterkt på U18-laget i fjor, da han scoret 8 mål på 16 kamper. Snowdon er en klassisk boks-til-boks-spiller, som både kan forsvare og angripe. Han har denne sesongen så smått tatt steget opp på U23-laget, og scoret som sagt sitt første mål mot Brighton i oktober. Jeg regner med at vi kommer til å se mer og mer til han de to neste sesongene.

Kris Moore

Født: 13. november, 2003 (18 år)

Posisjon: Midtstopper

I fjor var det Charlie Cresswell og Oliver Casey som regjerte i midtforsvaret på U23-laget, men da Casey ble solgt til Blackpool dukket det opp et navn i startoppstillingen til Mark Jackson veldig få Leedssupportere hadde hørt om. Tanken ved å ta inn Moore allerede som 17-åring (han fylte nylig 18), var at Nohan Kenneh skulle kunne forbli på midtbanen, og husker dere kampene mot Ajax i sommer så fikk dere med dere unge Moore spille mot den nederlandske storheten i U23kampen. Allerede tidlig i sesongen imponerte Moore de høye herrene i klubben, og før åpningskampen mot Manchester United ble unggutten tatt opp for å trene med førstelaget. Enn så lenge er nok debuten et stykke unna, da Cresswell står først i køen om en midtstopper skal inn i troppen, men det virker som Kris Moore er et navn vi bare skal merke oss først som sist.

AUGUST 2021

16.08.21 Crystal Palace U23 (B) 3-1

23.08.21 Tottenham U23 (H) 2-4

29.08.21 Derby County U23 (B) 3-2

SEPTEMBER 2021

11.09.21 West Ham U23 (H) 2-2

19.09.21 Liverpool U23 (B) 4-0

24.09.21 Blackburn U23 (H) 4-4

OKTOBER 2021

01.10.21 Leicester U23 (B) 0-1

18.10.21 Everton U23 (B) 2-4

25.10.21 Brighton U23 (H) 1-1

29.10.21 Arsenal U23 (H) 2-4

NOVEMBER 2021

06.11.21 Manchester U U23 (B) 2-3

15.11.21 Mansfield Town U23 (PL Cup) (H)

19.11.21 Chelsea U23 (H)

29.11.21 Manchester City U23 (B)

DESEMBER 2021

03.12.21 Leicester U23 (H)

16.12.21 Wigan U23 (PL Cup) (B) UTSATT

20.12.21 Everton U23 (H)

JANUAR 2022

10.01.22 West Ham U23 (B)

18.01.22 Derby U23 (H)

24.01.22 Blackburn U23 (B)

FEBRUAR 2022

07.02.22 Liverpool U23 (H)

18.02.22 Brighton U23 (B)

28.02.22 Tottenham U23 (B)

MARS 2022

14.03.22 Manchester U U23 (H)

18.03.22 Chelsea U23 (B)

APRIL 2022

04.04.22 Crystal Palace U23 (H)

25.04.22 Manchester City U23 (H)

29.04.22 Arsenal U23 (B)

Mål: Crysencio Summerville x2, Sean McGurk

Mål: Joe Gelhart, Sam Greenwood

Mål: Crysencio Summerville, Sam Greenwood, Joe Gelhart

Mål: Max Dean, Sam Greenwood (Str)

Mål: Joe Gelhardt x2, Pascal Struijk, Amari Miller

Mål: Joe Gelhardt x2, Max Dean, Charlie Allen

Mål:

Mål: Amari Miller, Sam Greenwood

Mål: Joe Snowdon

Mål: Sam Greenwood, Max Dean

Mål: Sean McGurk, Nohan Kenneh

Mål: Max Dean, Sean McGurk

Mål: Tyler Roberts

Mål: Sam Greenwood x2

Mål: Joe Gelhardt

Mål:

Sam Greenwood

AUGUST 2021

15/08/21

Stockport County (H) 1-0 Mål: Kirstie Hunt

22/08/21 Chorley (B) 1-2 Mål. Sarah Danby (Straffe)

29/08/21 Alnwick Town (B) 1-0 Mål: Olivia Smart

SEPTEMBER 2021

02/09/21 Barnsley (H) 5-0 Mål: Laura Bartup x4, Rebecca Hunt

05/09/21 Liverpool Feds (H) 1-0 Mål: Abbie Brown

26/09/21 Chester le Street Town (H) 3-1 Mål: Laura Bartup x2, Hannah Freibach

28/09/21 Bradford City (B) 0-1 Mål:

OKTOBER 2021

03/10/21

FC United Of Manchester (H) 5-0 Mål: Laura Bartup x3, Sarah Danby, Abbie Brown

10/10/21 Durham Cestria (H) 5-5 Mål: Laura Bartup x3, Abbie Brown, Rebecca Hunt

NOVEMBER 2021

14/11/21 Hartlepool United (FA CUP) (B) 4-0 Mål: Laura Bartup, Abbie Brown, Selvmål, Paige Williams

DESEMBER 2021

05/12/21 Norton & Stockton Ancients (FA CUP) (B) 2-1 Mål: Aaliyah Nolan Kathryn Smith

12/12/21 Durham Women (FA CUP) (B) 0-6 Mål:

JANUAR 2022

09/01/22 Stockport County (B)

30/01/22 Chorley (H)

FEBRUAR 2022

02/02/22 Barnsley (B)

06/02/22 Alnwick Town (H)

13/02/22 Liverpool Feds (B)

20/02/22 Chester le Street Town (B)

23/02/22 Bradford City (H)

MARS 2022

13/03/22 Durham Cestria (H)

20/03/22 Newcastle United (B)

27/03/22 Norton & Stockton Ancients (H)

APRIL 2022

10/04/22 Bolton (B)

17/04/22 FC United Of Manchester (B)

Tilbakeblikket

TPN for 40 år siden

Nr. 5/6 – November 1981/ Mars 1982 (20 sider)

En TPN-milepæl: Første blad i A5 og første trykket i offset. Opplag: 275 for dette dobbeltnummeret.

LUSCON er truet av nedleggelse. I tillegg til manglende støtte fra Leeds United, sliter supporterklubben med dårlig økonomi etter et underskudd på 3.000 kroner i 1980. Thorbjørn og Arild er også skuffet over manager Allan Clarke og «president» John Lukic. Begge har lovet å bidra til bladet, men har ikke levert.

Men det jobbes med nye inntektskilder – og det annonseres med salg av supporter-effekter.

Medlemmenes egne sider er på trykk for første gang, med Knut K. Bjørseth med det første innlegget. Ellers kan vi lese mer om historien til Leeds United, presentasjoner av Brian Greenhoff, Paul Hart, Kevin Hird, Martin Dickinson, Gary Hamson og Gwyn Thomas, kampreferater og tilbakeblikk på ex-spillerne Billy Bremner og Allan Clarke.

TPN for 30 år siden

Nr. 44 – Februar 1992 (48 sider)

Sportslig fremgang på Elland Road og godt vervearbeid gjør at LUSCOS i 1992 har rekordmange 1.890 medlemmer.

David Batty preger TPN-forsiden – og får representere den optimismen som råder i Leeds-leiren både i Yorkshire og her hjemme. Redaktør Sverre Røbech har sett nærmere på det gode arbeidet som gjøres med juniorene i klubben. Vi treffer juniortrener Peter Gunby, som siden han ble ansatt i 1980 har «overlevd» tre manager-bytter.

Vi stifter også bekjentskap med Rodney Wallace og Frank Strandli, mens «Leeds United Diary» har med det aller meste siden sist.

«Elm Street Rock Cafe» er det nye treffstedet for Leeds-folk I Oslo. Bladet har intet medlemsportrett denne gangen.

TEKST: Per Inge Sjøvold og Kjell Bjørn Vinje

TPN for 20 år siden

Nr. 106 – Februar 2002 (80 sider)

Rettsaken i Hull etter Majestyk-bråket er endelig over og får sin siste reportasje i TPN. – Et sort hull i klubbens historie, skriver redaktør Røbech.

Robbie Fowler er hentet fra Liverpool og pryder forsiden. Noen mente at han var «noe på hell» i karrieren, men han var tross alt bare 26 år da han kom.

– At den fantastiske spissen skulle skrive under for Leeds, var for meg og andre realistiske fans bortimot for godt til å være sant, skrev Edgar Forsnes i sin artikkel.

Også en lang og kritisk artikkel om Leeds- aktiviteter på overgangsmarkedet.

– Handler for nesten 100 millioner pund, finnes det ingen smertegrense, spør TPN. I løpet av tre år har David O’Leary hentet inn spillere som Bakke, Mills, Duberry, Bridges, Huckerby, Wilcox, Dacourt, Viduka, Matteo, Ferdinand, Keane, Johnson, Fowler og Batty.

Det årlige loddsalget gir LUSCOS gode inntekter. Torgrim Torgersen, Torleif Sandøy og Magnus Hansson vant hver sin fotballreise på 6.000 kroner.

TPN for 10 år siden

Nr. 168 – Februar 2012 (100 sider)

Snipp, snapp, snute – så var Simon Grayson ute. Manageren og hans assistent Glynn Snodin får sparken 1. februar etter et forsmedelig hjemmetap mot Birmingham i en lang rekke med dårlige resultater.

Stian Johnsen (17 år, fra Trondheim) er Nettmøtet, mens Tore Risanger – 47 år, speaker på Haugesund stadion – stiller opp i Supporter-prat. Vi treffer også Lars Eirik Austvik, Anders Palm, Eirik Schulze, Magne Jensen og Jan Erik Bastesen i «I siste liten».

Forsvarer Tom Lees er forside-gutten og presenteres i bladet, som også inneholder saker om Andy Hughes, Glynn Snodin og Kasper Wikestad.

11 Leeds-tatoveringer og opphavsmennene presenteres i et rikt illustrert oppslag.

Medlemskapet i LUSCOS gjelder fra 1. juni hvert år, og fornyes fortløpende.

LUSCOS kommuniserer med medlemmene gjennom dette medlemsbladet, via vår hjemmeside (www.leedsunited.no) og på Facebook (www.facebook.com/LUSCOS).

I tillegg sender vi sporadisk ut eposter med praktisk informasjon (bl.a. sender vi ut informasjon hver gang vi publiserer en ny episode av vår populære podcast). I dag har vi epostadresser til nesten 90% av våre medlemmer, men vi ønsker fortsatt å øke dette antallet. Dersom du ikke har mottatt noen eposter fra oss i løpet av de siste månedene, send en kjapp melding til: medlemsservice@leedsunited.no

Av kapasitetsmessige årsaker ber vi om at mest mulig kommunikasjon skjer på epost.

Kontingenter

Hovedmedlemmer:

i Norden: kr 295,i Europa: kr 395,i Verden: kr 495,-

Familiemedlemmer: kr 30,-

Regler for familiemedlemskap: - Medlemmene må være i familie eller ektefeller/samboere - Medlemmene må bo på samme adresse - Familien må også ha et ordinært medlemskap (Hovedmedlemskap)

Familiemedlemmer mottar ikke medlemsbladet, men de får sitt eget medlemskort.

Innmeldinger

Dersom man ønsker å melde inn familiemedlemmer, eller kjenner noen som ønsker å melde seg inn som Hovedmedlem, gjøres dette ved å bruke vårt elektroniske innmeldingsskjema. Link til innmeldingsskjemaet finnes på forsiden av våre hjemmeside, www.leedsunited.no

Avtalegiro

Vi har opprettet mulighet for å benytte Avtalegiro for betaling for medlemskapet.Når du betaler i nettbank vil du få forslag om å opprette avtalegiro for senere betalinger til LUSCOS. Ved å benytte denne muligheten letter du vårt (og ditt) arbeid ved neste års fakturering.

De som mottar faktura på epost, vil finne en link til medlemssystemets nye tjeneste, Gnist, nederst i eposten. Gjennom Gnist kan man velge å betale medlemsavgiften med Vipps eller Bankkort. Dette kan være spesielt praktisk for våre utenlandske medlemmer.

Betalinger fra utlandet

Dersom man av en eller annen grunn ikke får brukt Gnist til å betale (se info. ovenfor), kan man fortsatt betale til vår bankkonto:

Bank: Nordea Bank Abp, filial i Norge IBAN nummer: NO64 6365 0560 711

SWIFT: NDEANOKK

Postadresse: LUSCOS, Postboks 122, 1483 Hagan Bankkonto: 6365 05 60711

Rune

Tilgang til fellesturer

Det blir arrangert 1-3 fellesturer til Leeds i regi av LUSCOS hver sesong. Her vil LUSCOS lage ferdig opplegg hvor det bare er å ta med bagasje og pass, og møte opp på flyplassen (Gardermoen). Turen vil dekke alle kostnader som fly fra Oslo, transfer fra flyplass til Leeds, hotell og kampbillett samt en felles middag og lunch. Det vil bli arrangert lunch med omvisning på Elland Road - som regel med ex-spillere. Reiseleder fra LUSCOS er med hele turen.

Lån av medlemskort

LUSCOS har et antall Leeds Membership-kort for utlån til våre medlemmer. Disse kan brukes for å få tidlig adgang til kjøp av kampbilletter. For bruk av kortene gjelder Leeds Uniteds til enhver tids gjeldende regler.

Les mer på www.leedsunited.no/medlemsfordeler. Tillatelse til bruk av kortene gis pr. kamp etter søknad om bruk til: membershipcard@leedsunited.no

Reisebyråavtale med Egencia

LUSCOS har avtale med reisebyrået Egencia. Dette betyr at LUSCOS’ medlemmer kan bruke reisebyrået til samme betingelser som en bedrift. Husk at dette gjelder for alle reiser du ønsker å gjøre privat.

Bruk din e-postadresse som er meldt inn til LUSCOS som brukernavn på www.egencia.no. Finner du ikke ditt navn så gi beskjed til jomar@leedsunited.no.

Husk å legge inn all personlig informasjon som medlemskap i flyselskapenes bonusordninger etc.

10% rabatt på fotballmagasinet Josimar

Josimar er et månedlig magasin om fotball, der fokuset ligger bakenfor de ukentlige nyhetsoppdateringene.

Abonner på Josimar med rabatt her: abonnement.josimar.no/supporter

Rabattavtaler i Leeds

- Mariott Hotell

En kode som gir spesialpriser på overnatting på Marriott hotell. Rabattavtalen ligger inne i portalen til Egencia hvis du booker der. Rabattkode: LUA.

Adresse: 4 Trevelyan Square, Boar Ln, Leeds LS1 6ET, tlf. +44 113 236 6366

- Clayton Hotell

Ved bestilling send e-post merket LUSCOS til reservations.leeds@claytonhotels.com og du får beste pris på Clayton inkl. frokost. Spesialpriser for gruppebestillinger.

Adresse: 7 City Walk, Leeds LS11 9AT, tlf. +44 113 234 2340

- Ibis Styles Hotel

Ved gruppebestilling send e-post merket LUSCOS til H9687-re@accor.com og dere får beste pris inkl. frokost (kontinental).

Adresse: Merrion Centre, Wade Ln, Leeds LS2 8NJ, tlf. +44 113 831 4530

- Jurys Inn

Her fås hhv. 15% og 20% rabatt på beste pris inkl. frokost for 1 eller 2-døgns overnatting. Promokoden for 1 døgn er Football1 og for 2 døgn Football2. Kodene brukes på jurysinns.com eller ved å ringe og oppgi kode når du booker.

Adresse: Brewery Place, Brewery Wharf, Leeds, LS10 1NE, tlf. +44 113 283 8800