TPN 183

LEEDS UNITED SUPPORTERS CLUB OF SCANDINAVIA

THEPEACOCKNEWS TPN NR. 4 / 183 / NOVEMBER 2014 / SESONGEN 2014 / 2015 / ÅRGANG 34

EXIT MILANIC, VELKOMMEN REDFEARN - VIL DET SNART LØSNE FOR LEEDS UNITED?

LUSCOS INTERVJUER ARNE SCHEIE THE WHITES - DET ER UTSEENDE SOM TELLER DIAMANTER VARER EVIG, I ALLE FALL FOR LEEDS

MÅNEDENS MANAGER Han gjorde det igjen. Det kan virke som Massimo Cellino jobber i mot meg og The Peacock News. Da vi skulle sende forrige utgave i trykken, akkurat på dagen faktisk, ga han David Hockaday sparken. Det var for så vidt ikke meg i mot at han forsvant, men det tok litt brodden av forrige utgave. Nå hadde vi endelig fått på plass ny manager, eh unnskyld, coach, og vi skulle sette sammen et magasin hvor vi faktisk klarte å snakke om riktig trener.

Men, neida. Det går fort i Cellino-land. Magasinet du har i hånden var så godt som ferdig, vi hadde en stor presentasjon av Milanic klar, de fleste artiklene nevner han i et eller annet ordelag, og jeg dro med god samvittighet til Leeds for å senke skuldrene og få med meg Wolverhampton-kampen.

Kampen gikk til helvete (som vanlig), og da jeg passerte Milanic i heisen på The Marriott en times tid etter kampen, burde jeg kanskje sett det i ansiktet hans. Han hadde fått sparken. Meldingene begynte å tikke inn på telefonene min, og jeg satte ølen i halsen og svetten begynte å piple i panna.

Magasinet! Igjen!

Det var vel Svend Anders som skrev det på Twitter, at i Leeds har uttrykket månedens manager fått en helt ny betydning. Vi bytter jo manager hver måned. I mai hadde vi McDermott, da sesongen startet i august hadde vi Hockaday, i september var det Redfearn som hadde ansvaret, før Milanic tok over i oktober. I dag teller vi november, og Redfearn styrer skuta igjen. Vi har nettopp tapt 3-1 mot Cardiff, så ikke bli sjokkert om vi har noen andre på benken i desember. Ikke at jeg håper det, altså, er det noe klubben sårt trenger nå så er det litt stabilitet og kontinuitet. Jeg håper Redfearn kan gi oss dette, og at Cellino snart får mer tålmodighet enn en gjennomsnitts treåring.

Uansett, jeg reiste tilbake til Oslo, fjernet artiklene som plutselig hadde blitt irrelevante, hentet inn nye artikler fra noen reddende engler, og fikk ikke tid til å skrive reisebrevet mitt fra turen. Ikke noe stress det for så vidt, vi har en annet fint reisebrev fra da Junior Whites var over tidligere i år. Moro lesing. At flere av artiklene omtaler Milanic som vår sittende manager får dere bare tåle, vi kan ikke lage fotballblad på Cellino sine premisser.

I dag er Leeds langt nede i sumpa, men de rykker neppe ned. Vi har et godt lag, og alle kampene jeg har sett burde vi vunnet lett. Det ligger mye oppe i hodet på spillerne tror jeg, men det MÅ jo snart snu. Vi har en spennende midtbane, med unggutter som Cook, Mowatt, Dawson, og ikke minst Adryan. Den brasilianske gullgutten har imponert voldsomt de kampene han har spilt. Vi bør rykke opp fort dersom vi ønsker å beholde han.

Om ikke han får sparken først, da.

MOT 2 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

@andreasleeds

LEEDS UNITED SUPPORTERS CLUB OF SCANDINAVIA

STIFTET: August 1980 MEDLEM AV: Leeds United Supporters Club Supporterunionen for Britisk Fotball Leeds United Regional Members Clubs POSTADRESSE: Leeds United Supports Club of Scandinavia, Postboks 387 Skøyen, 0212 Oslo ved Rune Roalsvig.

KONTI: N: 6365.05.60711 S - 484 98 36-4 D - 9570 816 - 5971 PRESIDENT: Peter Lorimer ÆRESMEDLEMER: Eric Carlile, Arild Bekken, Eddie Gray og Peter Lorimer

THE PEACOCK NEWS Medlemsblad for Leeds United Supporters Club of Scandinavia. Utkommer seks ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller Leeds United sine.

REDAKTØR: Andreas Milde Telefon (+47) 93870001 Epost: andreas@leedsunited.no WEBREDAKTØR: Ole Morten Grønningen Epost: olemorten@leedsunited.no BIDRAGSYTERE: Svend Anders Karlsen-Moum, Dennis Hansen, Daniel L. Johansen, Rune Roalsvig, Adis Isovic Skjetne, Ray Tørnkvist, Christian Paulssen, Chris Moran, Kasper Wikestad, Ole Petter Brendstuen, Arve Fuglum, Gary Edwards, Kurt Olav Helle, Geir Magne Fjellseth, Geir Wang, The Squareball.

FOTO: Private bilder og Andrew Varley

LEDER: Rune Roalsvig, Telefon (+47) 93 04 31 91 Epost: rune@leedsunited.no STYRET: Rune Roalsvig / Leder rune@leedsunited.no / 930 43 191 Jomar Gjernes / Supportereffekter jomar@leedsunited.no / 920 37 489 Egil Betten / Fakturaer, økonomi egil@leedsunited.no / 911 30 320 Ray Tørnkvist ray@leedsunited.no / 913 16 287 Martin Dammen martin@leedsunited.no / 452 79 752 Trond Kristiansen trond@leedsunited.no / 917 90 837

LAYOUT: Christine Rismoen Design TRYKK: Trykkpartner Grytting AS, Trondheim Alt stoff sendes direkte til redaktøren; Andreas Milde Høgdaveien 36C, 0680 Oslo Mobil: (+47) 93870001 Epost: andreas@leedsunited.no TPN nr. 183, November 2014 Deadline neste TPN nr. 184 er 20. desember

Kontingent for medlemmer i Norden: NKR 275,- Europa: NKR 450,- Verden: NKR 550,Du kan melde deg inn, og få mer informasjon via vår webside www.leedsunited.no, ved å sende epost til leedsunited@kundetjeneste.no eller via telefon 23 36 19 61. Medlemskapet gjelder per sesong. og løper fra den dagen kontingent er innbetalt. Som medlem får du seks utgaver av vårt medlemsblad, The Peacock News.

Når du skal fornye kontingenten, vil en ny giro bli sendt deg sammen med medlemsbladet. Betaler du denne går du ikke glipp av noen utgaver av The Peacock News. Familiemedlemskap koster NKR 30,- og betyr at man er medlem uten å motta bladet. Husk å benytte KID-nummeret på giroen når du betaler!

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 3

INNHOLD TPN 183 24 FOTBALL: ET VALG FOR LIVET Redaktøren forteller om hvordan to valg han tok som barn, kanskje ikke virker som de smarteste valgene i 2014. En tekst om hvordan det er å følge Leeds United og Lyn.

30 THE WHITES: UTSEENDE BETYR ALT Christian Paulssen ble forelsket i de hvite draktene, og går her gjennom de forskjellige uniformene vi har hatt opp gjennom årene. De fineste får mest oppmerksomhet, men de stygge må også med.

36 FARSARVEN Svend Anders Karlsen-Moum har nylig blitt far til lille Viktor. Han forteller om dilemmaet som følger når en hjelpesesløs gutt helt ufrivillig blir Leeds-fan.

42 INTERVJU: ARNE SCHEIE

48 DIAMANTER VARER EVIG

LUSCOS har snakket med Arne Scheie. Mest om fotball og England, men Arne Ball hadde selvfølgelig mye å si om Leeds også.

The Squareball skriver som vanlig i LUSCOS. Vil det snart komme en manager som velger å ikke spille med den utskjelte diamant-formasjonen?

54 BERGEN JUNIOR WHITES

60 LEEDS UNITED: MIN BESTE VENN

Bergen Junior Whites har vært på tur til Leeds. Her kommer deres fortelling.

Oppveksten er ikke alltid like lett, men Leeds United svikter aldri. Les Daniel Johansens sterke historie her.

4 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

1.

2.

3.

4.

6.

18.

20.

22.

24.

30.

36.

42.

46.

48: 52.

54.

60.

Forside Leder Kontaktinformasjon og bidragsytere Innholdsfortegnelse Formannspalten Headlines fra Elland Road Nytt fra byen Leeds Features Så feil, men allikevel så riktig The Whites: Utseende betyr alt Farsarven LUSCOS intervjuer Arne Scheie Leeds United og høsten Diamanter varer evig The Chief: Lucas Radebe Reisebrev: Junior Whites Leeds United: Min beste venn

63.

66.

67.

68.

70.

72.

74.

76 78.

82.

86.

88.

90.

92.

94.

96.

98.

100.

Fotball på sosiale medier Bursdagskalenderen Skriver i LUSCOS Kasper Wikestad: Leeds kommer alltid tilbake Leeds Rhinos Garys Corner Fuglum har ordet Geirs View Leter på loftet Lokalhistorisk hjørne Ex-players in the news Historisk bilde Leeds United-julebord i Fredrikstad Styret informerer Informasjon fra Supporterunionen Terminliste A-laget Terminliste U21-laget Marching on Together!

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 5

SIRKUS LEEDS KJØRER FOR FULL FART IGJEN.

DET KAN VEL ALDRI BLI FOR MYE FOTBALL,

ELLER FOR MYE AV LEEDS? FOR MYE FOTBALL PÅ TV SIER DU? JEG SIER SOM SØLVE GROTMOL: DET ER FOR MANGE BØKER PÅ BIBLIOTEKET OGSÅ.

RUNE OG NEIL, PÅ THORPE ARCH.

Leeds var TV-kamp nok en gang, og hjemme mot Wolves skulle Milanic endelig reise kjerringa. TV-produsentene vet hvor de skal tjene penger. Med Leeds på kassa så garanteres det høyere seeertall og klingende mynt inn for TV2. Two Dogs i Brugata var samlingsstedet for Leeds-supporterne i hovedstaden. En drøss med kjente fjes. Forventningsfulle. Skal det endelig skje? Skal Milanic inkassere den etterlengtede seieren? Benket som en skoleklasse første 6 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

skoledag var de der. Ray Tørnkvist, Erik Heisholt, Rudolf Reim og Mister K. Rune Reitan var for en gangs skyld ikke på hytta si, Cato var i Oslo og ikke på Elland Road, hans hjem de siste to år, ØBS var der, Facebook-utstemmeren Runar Edvardsen, det relativt nyinnmeldte medlemmet Tora Mellbye, og mange andre ikledd hvitt, gult og blått. Skjerf, nye drakter, retro-drakter.

Etter to bortekamper på rad, inkludert en tøff

> FORMANSPALTEN NOVEMBER 2014 kamp mot Norwich på Carrow Road tirsdag kveld, returnerte de helhvite til hjemlige forhold. I forlengelsen av forrige sesongs opprykk, har Wolves hatt en imponerende start på sesongen. De ligger på fjerde plass, har kun tapt to av sine første tretten oppgjør, og med Kenny Jackett har de en av de mest erfarne managerne i denne divisjonen. En av erfaringene vår “nye” manager har erfart så langt er de hårfine marginene som gjelder i denne divisjonen, mellom seier, uavgjort og tap. Bedre avslutninger og bedre coaching i annen halvdel av kamper burde ha ledet til seire mot såvel Rotherham som Sheffield Wednesday. På den annen side så har nok Milanic gjort en allright job med forsvaret, noe vi kunne se både på New York Stadium og mot Norwich. Det så kompakt og tight ut. Bellusci, “legend in the making”, har vært en åpenbaring for oss.

To baklengs i annen, og ingen kraft til å svare.

Selv om prestasjonene har vært veldig uforutsigbare de siste ukene så har Marco Silvestri holdt et konsistent høyt nivå, det er positivt å ha Sam Byram tilbake fra skade og introduksjonen av Adryan har vært lovende. Den unge brasilianeren med baby-fjeset, ser ut til å ha den kreative “edgen” som vi har manglet i endel kamper. Jeg synes Lewis Cook også har holdt et høyt nivå gjennomgående, og Bianchi er nok den midtbanesliteren som har best statistikk på pasninger og avleveringer. Han ligger ofte på mellom 120 og 130 ballberøringer i hver kamp.

Alltid pålitelige Adam Pope i BBC Leeds hadde innen en time annonsert at Milanic var “historie” viasin Twitterfeed, og at Redfearn var mannen som skulle ta over.

I første omgang kjørte vi over Wolves. I annen omgang skjedde det samme som mot Rotherham. Det så ut som om laget hadde fått beskjed i pausen om å trygge ledelsen og å legge seg bakpå. Laget spilte feigt. Og vi som så på satt hoderystende og iaktok det utenkelige.

Men uansett, for mange av oss, så har vi et kjærlighetsforhold til Leeds, som ikke er ukomplisert.

Dyp depresjon. Å vel, du visste det ville skje. Da vi gikk ut fra Two Dogs tenkte jeg det, og sa det til Tora. “Nå får`n fyken”. Darko Milanic har fått sparken før julelysene i Bogstadveien er tent, og før CocaColas lastebil kommer rundt svingen til lyden av «jingle bells». Her går det unna.

Seks kamper, og det var det. Tre poeng fra atten mulige. Brentford 2-0 tap. Reading 0-0 uavgjort.

Sheffield Wednesday 1-1 uavgjort. Rotherham 2-1 tap. Norwich 1-1 uavgjort. Wolves 2-1 tap.

Seks kamper, null seire, tre uavgjort, tre tap, fire scoringer. En forferdelig kamprekke som gjorde at Milanic med stormskritt nærmet seg avgrunnen.

Facebook-brigaden klapper hverandre på ryggen, med gratulasjonsfakter og “hva var det vi sa”. Uansett hva du mener om dette, om du mener at Cellino er den reddende engelen for Leeds, om du mener han er “en av gutta”, så har hans handling igjen en større rekkevidde og en konsekvens som på langt nær bare er positive.

Jeg forelsket meg i fotballen på samme måte som jeg senere forelsket meg i en kvinne.

Momentant, ukritisk, og uten tanke på smerten det ville bringe.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 7

lag har satt sin jernhånd over divisjonen. Ingen lag har stukket av slik Leicester gjorde i fjor. Så nå handler det om å få på plass to måneder med litt stabilitiet, slik at vi ikke blir helt akterutseilt, og forhåpentligvis få samspilt en god førsterekke for å bruke hockeyspråket. I øyeblikket er vi på nedrykksform. Nå må vi roe båten, og så se hvor vi er i slutten av januar. Jeg tror også Cellino vil grave ytterligere i lommeboka i januar.

Så får vi se.

Enda en kamp med to omganger. Alt vi ber om er 90 minutter med fotball. Er det for mye forlangt?

BELLUSCI HAR SÅ LANGT I SESONGEN VÆRT EN ÅPENBARING FOR OSS.

Nå når Redfearn har fått jobben så vil også han se seg over skulderen, og frykte hva som skjer hvis vi kommer inn i en stim med dårlige resultateter igjen. Tålmodighet er ikke en egenskap Cellino besitter, akkurat som vi blir grinete når t-banen fra Makrellbekken ikke kommer i tide.

Men vi fiker ikke opp t-bane-konduktøren for det. Å bli manager for Leeds United må være den mest utsatte jobben i engelsk Championship akkurat nå.

I den siste kampen mot Wolves kan egentlig Milanic takke Luke Murphy og Jason Pearce for at han fikk sparken. Vi så ut som et drømmelag i første og som om vi spilte borte mot Real Madrid i annen.

Ekstra malurt i begeret er at det denne sesongen virkelig så ut til å være en mulighet. Ingen 8 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

3 AV DE RETT PÅ SPILLERE ER VEL IKKE GÆRNT.

Jeg forstår heller ikke byttene til Milanic. Hva har Murphy bidratt med denne sesongen. Nada, spør du meg. Mens Mowatt var glimrende, men ble byttet ut. Langpasningen som resulterte i Antenuccis scoring var omtrent på nivå med

> FORMANSPALTEN NOVEMBER 2014 Howsons til Beckford den 3. januar 2010. «We knocked the scum out of the FA Cup».

Så kan man jo også spørre seg selv hvor det humane og menneskelige aspektet er. Darko Milanic hadde sin familie med seg, for første gang, i Leeds under denne kampen.

Han fikk budskapet om avskjeden overbrakt av “leiemorderen” Nicola Salerna, Leeds Uniteds sportsdirektør og Cellinos høyre hånd. Nedslaktingen av Leeds ansvarlige head coach hadde med det nådd epidemiske proporsjoner.

Vi vet alle at fotball kan være et hjerterått spill og hvilke risker som er forbundet med det å være manager eller coach i en klubb, spesielt når resultatene uteblir. Milanic sa opp jobben sin i Sturm Graz, og kjøpte seg ut av kontrakten.

For så 32 dager senere bli slaktet ned, og kaldt og kynisk skviset ut igjen av posisjonen, mens familien hans var tilstede for første gang. De kommer nok aldri til å glemme Leeds. For de gale grunnene.

”Alle har press på seg” sa Milanic første dag på jobb i Leeds. “Dette er ikke nytt for meg”.

Velokommen til Leeds, Darko. Og farvel.

Minner, til å dyrke eller forkaste?

En eller annen skrev til meg på Facebook forleden at man må slutte og mimre og leve i nuet. Jeg tillater meg å være uenig. Det handler om vår historiske arv, det handler om hva vi har vokst opp med. Det handler om en by og en klubb, om oppturer og nedturer. Og vi som følger de er med uansett. Nå har vi hatt magre år, men vi gleder oss over de få oppturene i nyere tid, og ikke minst tenker vi med glede tilbake på de store epokene som har vært positive som vi har vært med på. Som for eksempel at laget med Lorimer and Bremner nådde finalen i Europacupen, eller sist vi var i Champions League med Bakke and Bowyer, og i begge tilfellene valset rundt med Barcelona.

Få vil være spesielt skuffet over at Milanic måtte gå, mye sikkert fordi vi vet så lite om han, og det han presterte på disse berømte 32 dagene, 12 færre enn Brian Clough fikk, inspirerte få.

Cellino har sagt i etterkant at han egentlig hadde tenkt å gi han sparken etter 1-1 mot Norwich, en kamp hvor jeg, etter at Soulemane Doukara utlignet, følte at vi hadde sjansen til å få alle tre poengene.

Men igjen så spilte vi forsiktig og la oss bakpå.

Ryktet som har forfulgt mannen om defensiv taktikk, kunne vi nå se selv. Uttrykket “negative football” begynte å svirre i lufta.

MIMRING MED BAKKE.

Jeg hadde gleden av å ha et hardt trekveldsmaraton med Eirik Bakke her i Oslo. Han var her i forbindelse med en landslagssamling, og hadde masse praktiske gjøremål på dagtid. Men på kveldstid hadde vi noen gode sosiale runder.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 9

For 14 år siden var jeg en kveld på Elland Road.

Fullsatt. En magisk natt. Vi ”lived the dream” som Peter Ridsdale kalte det. Motstander var Barcelona. De var kanskje ikke like solide da som nå, men definitivt blant Europas beste lag.

Og denne kvelden var vi kun ti sekunder fra å grisebanke de, og det tok kun fem minutter for oss å score. Mark Viduka ble felt på venstre kant, Lee Bowyer slo inn noe som så ut som en innlegg, men som gikk i en vakker bue over alle, inklusive Barcelona keeper Richard Dutruel og det sendte hele stadion i ekstase. Etter ti minutter kunne Smith doblet ledelsen, men en briljant keeper hadde en feber-redning. Fire minutter på overtid var vi fremdeles i føringen, og ingen skjønte hvorfor ikke dommeren blåste. Akkurat da alle følte at vi hadde klart det umulige, dukket Rivaldo opp og smashet ballen inn bak Paul Robinson i buret.

Denne kvelden hadde vi spillere på banen fra England, Skottland, Irland, Australia og selvfølgelig Norge. Eirik Bakke spilte hele kampen og var stor denne kvelden. Han ga alt.

Fikk til og med et gult kort helt på slutten av kampen. Disse europeiske kveldene, vi savner de. Det å reise rundt i Europa med andre Leedssupportere for hardt tjente penger, kanskje oppleve litt uskyldig slåssing, og oppleve det flotte kameratskapet som er mellom Leedssupportere. Der jeg har billetter på The Kop står jeg sammen med ”min gjeng” som jeg har stått med og reist med i mange år. Det føles sterkt emosjonelt å ha vært hjenom så mye med disse gutta fra Leeds, og oppleve vennskap som har vart i mange, mange år.

Så over til min barndoms helt; Peter Lorimer: ”Det er 39 år siden, men jeg husker det som om det var i går. Vi hadde spilt syv minutter av 10 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

semifinalen mot Barcelona på bortebane. David Stewart, vår keeper, hadde et langt utspill. Idet ballen droppet ned på deres banehalvdel fikk store Joe Jordan flikket ballen videre til meg, hvorpå jeg kom løpende inn fra høyre, forserte en av deres spillere, og bang! Klinte til ballen slik at den føk utagbart inn i krysset. En-null-Leeds.

På Nou Camp.”

Fantastiske ord fra Peter Lorimer, “Barcelonadödare”.

Det var en stor lettelse. Det betydde at vi hadde fått den viktige borte-scoringen. Nå måtte Barcelona score to ganger for å få kampen til ekstraomganger. I de dagene var det sjelden at noen klarte å score to mot Leeds. Så fikk de en, og så hjalp Gordon McQueen de med å få et direkte rødt kort ved å slå ned en spanjol som spyttet på han. Hadde Gordon fått spille hele kampen hadde vi vunnet, slik vi gjorde på Elland Road, men vi gikk videre til finalen med 3-2 sammenlagt. Barcelona hadde Cruyff og Neeskens.

Vi hadde Peter Lorimer og Billy Bremner. Og Billy hadde i Fotball-VM året før blitt omtalt som den beste spilleren i turneringen av Pele.

3-0 HJEMME OVER HUDDERSFIELD ER VEL EN BRA DEBUT-KAMP?

> FORMANSPALTEN NOVEMBER 2014 Medlemskortet og medlemsskap Du skal ha fått det og jeg håper du liker det. Vi kunne dessverre ikke styre at Matt Smith ble solgt på overgangsvinduets siste dag.

LUSCOS har de siste årene hatt en stabil vekst i medlemstall, som ikke er annet enn imponerende når vi befinner oss i Championship. I 2007 var medlemstallet nede i 3200, men vi har i de siste årene økt jevnt og vi passerte 4000 medlemmer i fjor og er Norges fjerde største supporterklubb. Manchester United har mistet mange tusen medlemmer bare i Norge etter én dårlig sesong. Hva skal vi si? Vi er unike og har en klar målsetting om å vokse ytterligere i antall medlemmer.

Du som holder i denne blekka har betalt, men det er mange som enda ikke har fornyet. Vi tror at man ikke kan tilskrive dette annet enn sløvhet, for vi nekter å tro at man ikke ønsker å fornye medlemskapet til klubben i sitt hjerte.

En hovedoppgave om fotballsupportere som ble gjort for noen år siden konkluderte imidlertid med at det er kun 10% av de som sympatiserer med en fotballklubb i England som faktisk melder seg inn i en supporterklubb. Dette betyr at det er oppimot 45-50.000 Leeds sympatisører der ute. De har holdt med oss en gang i tiden, de har oss i hjertet fremdeles, men de viser ikke sin støtte gjennom å være med i supporterklubben her i Norge.

Hjelp oss gjerne med å finne Leedssupportere der ute og meld de inn med en epost til leedsunited@kundetjeneste.no, eller tips en av gutta i styret så vi kan følge opp og kanskje få sendt de et medlemsblad.

Send en mail til meg, eller til Super-Ray på Ray@ leedsunited.no, så ordner vi det.

I januar så kjører vi også i gang en rekrutteringskampanje, hvor den som verver flest nye medlemmer, vinner tur for 2 til Elland Road.

Kampoppfordring BAKKE MED RIKTIG MOBIL-COVER.

Det vi ser er imidlertid at hvert år er det opp til 15 – 20% som ikke betaler sitt medlemsskap på første innbetaling. Det blir derfor et svare strev for styret og holde på med å kartlegge hvem som ikke har betalt, og så purre både på 1. og 2. purring. Det er tidkrevende og også kostbart.

Dra på kamp! Så kort og enkelt kan de sises.

Spør noen av de som nettopp har opplevd det.

Spør Knut-Petter Eliassen som var på sin første tur sammen med Joakim Vatne, Trond-Erik Pedersen og Runar Edvardsen. Send han en melding på Facebook og hør med han. Tar jeg ikke helt feil så vurderer han flere kamper om ikke lenge.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 11

MIN GJENG PÅ THE KOP. SESONGKORTBAREN. TØRSTE I PAUSEN.

Litt flaks er det jo også lov til å ha når debut-kampen er en 3-0 seier over nabo-rivalen Huddersfield.

Denne kampen hadde jeg som vanlig satt penger på 4-1 seier til Leeds. Det gikk jo ikke veien, men jeg hadde alle tre målscorere rett så det ble en slant penger, nok til å dekke ettermiddagens forbruk.

Rekrutteringsoppfordring Vil helt til slutt komme med enda en oppfordring til dere. De fleste av våre medlemmer har blitt bitt av Leeds-basillen på 70-tallet, da de var unge, og vi hadde engelske tippekamper, plinget og vaner og holdninger ble skapt.

Jeg ser det som en misjon å rekruttere flere unge, barn av venner og venninner til å bli retttroende.

Det koster så lite. Kanskje det bare handler om en drakt. En drakt til de i ung alder, så er løpet lagt.

Og de er reddet for all slags ufyselig oppfostring i drakter av av, for eksempel, Rød farge. Til min venninne Isabels sønn Miles har jeg kjøpt drakt som han nå nesten bor i. Til min kompis Nigels sønn på Antigua, kjøpte jeg med Leeds-drakt da jeg hadde et lite avbrekk på Antigua en uke nå i oktober.

Lille Felix på 3 år, believe it or not, er en “natural”. Han har et tilslag og spark på ballen som en seksåring kan misunne han. Her får Leeds United-akademiet holde dørene åpne for noen år.

Vi sees i Leeds!

Rune Roalsvig Formann i LUSCOS Leeds United Official Regional Members Club of Scandinavia Sesongkortinnehaver på The Kop Leeds siden 1972 Treffes på Rune@leedsunited.no Sett Leeds ”live” 136 ganger. Sett fem kamper så langt denne sesongen, og skal se Derby hjemme den 29.11, mens Ipswich borte hvor det er en stor norsk koloni under kyndig ledelse av Kjell Bjørn Vinke, Anders Palm og Rune Reitan skulle jeg gjerne vært på, men det kolliderer med jobb.

12 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

SPØRSMÅL TIL NOEN AV VÅRE UTVALGTE MEDLEMMER:

Er Cellino en reddende engel for Leeds United?

Hans valg får oss til å se ut som amatører. Så langt har vi denne sesongen, og vi snakker oktober, hatt fire coacher. Vil vi ha ti før sesongslutt?

Var feilen å ansette en utenlandsk coach, som ikke til det fulle mestrer språket og de britiske kodene? Har Milanic, med ni titler i kofferten og gode referanser fra flere klubber, plutselig blitt en dårlig manager, eller er det kultur og ledelse i Leeds som trengs å sees nærmere på?

Vil Cellinos allmektige måte å drive klubben på skremme kvalitetsmanagere fra å ta jobben på sikt? Nå får Redfearn den igjen, men hvor lenge er Adam i Paradis i Leeds?

Ollan: Er Massimo Cellino rett eier for Leeds?

Jeg har virkelig begynt å lure etter gårsdagens (25.10.2014) hendelser. I begynnelsen så jeg på Massimo Cellino som den som skulle få Leeds United opp fra skyggenes dal, hvor vi har vært alt for lenge. Etter den offisielle overtakelsen i april har det imidlertid vært mange tanker i mitt og andre supportere sitt hode. McDermott fikk som ventet fyken 31.mai,(han fikk forøvrig sparken og ble gjeninnsatt i februar av GFH/ Cellino), inn kom enn ukjent Dave Hockaday som absolutt ingen hadde tro på og 70 dager og 6 kamper var det på hodet ut døren. Inn kom som vanlig Neil Redfearn og vi så resultater med det samme, det ble 3 seire og 1 uavgjort før han forsvant tilbake til akademiet og jobben sin der.

Inn kom den store frelseren fra Slovenia: Darko Milanic. Med 42 landskamper for Slovenia, manager for Maribor og Sturm Graz, og ni titler. Etter 32 dager, fire tap og to uavgjorte hadde vår eier fått nok og Redfearn er nå tilbake. Lurer på hvor mye penger dette har kostet.

Hva nå, og hvorfor skjer dette?

Cellino sa i forkant av ansettelsen av Darko, at han syntes han var en hyggelig mann. Hvilken

sjef for en millionbedrift ansetter folk på “magefølelsen”? Hockaday ble visstnok også ansatt på denne måten, har vi fått en eier som egentlig ikke har peiling på hva han holder på med?

Utad og i intervjuer fremstår han som en løs kanon, og kommer med uttalelser som får folk til å lure hva han holder på med. Innimellom er det nesten pinlig å høre uttalelsene hans.

Vi var mange som dro på smilebåndet og latterliggjorde eierne i Blackburn Rovers og Wolves for noen sesonger siden, sannheten er at vi er der nå. Kanskje bare mye verre. Han har også diverse rettssaker angående skatteunndragelse, og trusler om fengselsdom hengende over seg.

Er det en slik eier vi ønsker å ha? Joda, han er uskyldig til det motsatte er bevist, men et er sjelden røyk uten ild... Én ting skal italieneren vår ha, han har greie på penger. Han har bygd opp familiebedriften til en milliardbedrift (i €), og han har klart å kvitte seg med masse kostnader i Leeds United. Mange trofaste slitere i klubben har måtte finne seg andre ting å gjøre, men det var nødvendig når utgiftene var så mye høyere enn inntektene. Historiene om Cellino er mange, ikke minst fra Italia. Det går på overtro og en forferdelig statistikk med managere i Cagliari, en klubb uten stadion med mer. Som en god venn av meg fra Cagliari sa i september: Endelig er vi kvitt Cellino, synd det var dere som fikk han.

Hva skjer fremover nå?

Redders er tilbake, men for hvor lenge? Får han sjansen til å være manager/coach på permanent basis, jeg håper i hvert fall det. Slik som Cellino fremstår så blir det nesten umulig å få en etablert “suksessfull” manager til klubben, hvem med sine fulle fem inntakte vil arbeide under en slik eier?

Kanskje kommer det inn en ny utenlandsk trener, og kanskje det ikke er så dumt da Leeds United har en overvekt av sør-europeiske NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 13

spillere i troppen. En ting er sikkert og det er at Cellino har undervurdert engelsk fotball og ikke minst Leeds United. En stor klubb selv om det er mange år siden vi hadde noe nevneverdig suksess.

Thoralf Granerød:

Klarer Massimo å holde seg til styrerommet og ikke blande seg inn i alt fra laguttak til hvilke nummer spillerne skal ha, kan dette bli bra på sikt. Dessverre tror jeg det er ønsketenking, han liker rampelyset og vil nok helst være i sentrum av dette hele tiden.

Mitt drømmescenario fremover: • Cellino holder seg til forretninger og

styrer Leeds fra styrerommet • Elland Road blir kjøpt tilbake og

utviklet til en moderne stadion • Nytt treningsanlegg nærmere Leeds • En manager som har baller nok til å stå i mot presset fra Cellino og får tid til å bygge opp et lag som kan kjempe om opprykk i sesongen 2015/16 I tillegg har vi FA som prøver sitt aller beste å bli kvitt Cellino, mannen har nok flere “svin” på skogen” enn vi vet om.

Min mening er at Massimo Cellino ikke er rett mann for Leeds United, dessverre var han den ensete som ville betale nok penger for oss.

Forøvrig var forrige manager som startet Leeds karrieren sin med 6 kamper uten seier Don Revie.

«Marching On Together» Leedsvenner, når dette kommer på trykk så er nok settingen helt annerledes kjenner jeg Massimo Cellino rett To be continued …

INFORMASJONSGURUEN OG TIDLIGERE KEEPER FUNDERER OVER CELLINO. TROSS ALT BEDRE ENN INVESTERINGSFOND, ELLER….

Aldri ro med Cellino som eier Tilfellet Cellino må ses i mange dimensjoner.

Vi er nødt til å anerkjenne at han har investert og reddet klubben. Samtidig er spørsmålet om han, på tross av sine formelle muligheter til å gjøre hva han vil som eier, har lederskaps- og fotballmessig kapasitet til å fylle rollen han har gitt seg selv. Nivået av uforutsigbarhet betyr at han kan finne på å selge igjen, over natten.

Eller så blir han. Og da vil ikke klubben finne en form før han overlater fullt manageransvar til en kvalifisert tungvekter. Det skjer neppe. Det vil med andre ord aldri bli ro med den mannen som eier.

Redfearn vil antagelig holde ut sesongen, med Cellino tett på som uforutsigbar eier/ekspert/ bøddel. Dersom vi ikke havner blant de seks beste, kan det komme ny “trener” før neste sesong. Så tror jeg Cellinos selvbilde tilsier at han vil investere i ytterligere spillere, om nødvendig.

Det viktigste er at vi skaper resultater. Hva andre mener om Leeds er uinteressant. MOT!

OLE ANDRE SÅHEIM, ELLER BARE OLLAN, ER EN AV FÅ SOM HAR FÅTT DARKO MILANIC OPP I ET HJØRNE OG FÅTT SNAK14 THE SERIØST PEACOCK NEWS NOVEMBER 2014 KET| LITT MED HAN.| PÅ DAG 30 VAR DET KANSKJE.

Erik Heisholt, Leeds United siden 1973 - og for alltid, uansett.

LYKKELIGERE DAGER. TO BESTEKOMPISER, UNDERTEGNEDE TIL VENSTRE OG MATHIAS LILLEENGEN TIL HØYRE, TREFFER EDDIE GRAY PÅ THE GEORGE I BELSIZE PARK FOR EN HYGGELIG PRAT, ETTER QPR - LEEDS (1-1), 1. MARS 2014. FOTBALLKORTET AV PETER LORIMER ER SELVSAGT MED.

Anmeldelse for psykisk terror Det hadde vært enklere om Leeds United var en person. Da kunne man gått til anmeldelse for psykisk terror. Eventuelt prøvd å banke litt sunn fornuft inn i den tilsynelatende tomme skallen.

Dessverre er dette noe nærmere sannheten enn jeg liker. Leeds United ER en person. Et forstyrret, selverklært geni som er i ferd med å gjøre oss til spott og spe for en hel fotballverden. De siste måneders hendelser levner ingen tvil hos meg om at slike sterke ord kan rettferdiggjøres.

Stakkars Darko Milanic, han har overhodet ingen skyld i de siste ukers misere, annet enn at han burde være smart nok til å takke høflig nei til tilbudet fra verdens største manager-dødare.

Han har selvsagt ikke blitt en elendig manager over natten. Det er nok noe med mangelen på arbeidsforhold. Det krever sin mann å være manager på engelsk toppnivå. Det er ikke uten grunn at du blir kalt BOSS. Men enkel hoderegning tilsier at når noen andre er boss, da kan ikke du være boss. Når du attpåtil har vanskeligheter med å kommunisere på engelsk, og dermed oppfatte de viktige nyansene, så er du dømt til å slite. Selv uten en crazy løs italiensk kanon på luksusyacht-dekket.

Både Hockaday og Milanic burde ha vært smarte nok til å takke nei til en av de mest krevende stillingene i engelsk fotball, uansett nivå.

Det vi trenger er ikke noe hokus pokus, det er en erfaren britisk mann med guts og baller, som kan de kodene man bare finner i engelsk fotball, som har taket på garderoben og spillernes respekt, uansett hvilken nasjonalitet de har. Vi trenger et navn, og vi har det. Seiersrekken som begynte å bli brutt med Darkos ankomst, sier alt.

Cellino får én sjanse til for min del, før jeg seriøst prøver å tromme sammen alle Leeds-fans i hele verden for å prøve å bli kvitt ham. Og den sjansen blir kalt Redders. Og da mener jeg Redders som boss, ikke nikkedukke. At Cellino styrer penga, og Redders laget. Punktum finale. Og jeg håper Redders takker nei, dersom ikke dette blir virkeligheten. Dette er egentlig den eneste løsningen nå. Cellino har allerede sørget for at ikke en eneste topp-manager med respekt for seg selv ønsker å stikke labben inn i vepsebolet.

Jeg ser heller mitt kjære Leeds United i League 1, men med en organisasjon med respekt for tradisjoner, ansatte og fans, enn det jævla pastasirkuset som pågår nå.

Jon Ragnar Skotte

MISTER SKOTTE, NETTOPP RUNDET DE 50, EN AV DE SENTRALE I LEEDS’ OSLO-MILJØ OG DRIVKRAFTEN BAK FORUMET PÅ LEEDSUNITED.NO

Mistet “trua” på modellen Cellino har fått økonomien under kontroll og hentet inn flere gode spillere. So far, so good.

Når det kommer til personalpolitikk og evne til å ansette en egnet “ head coach” har jeg ikke troen på Cellinos prosjekt. Når det er sagt tror jeg verken Hockaday eller Milanic er så evneveike som de har fremstått som. Jeg tror

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 15

hovedproblemet ligger i selve modellen Cellino styrer etter. Mye tyder på at Cellino detaljstyrer og kontroller det meste som skjer i klubben og at han ikke går av veien for å overprøve de beslutningene hans mellomledere har tatt. Jeg liker heller ikke at han omtaler og latterliggjør sine egne ansatte i media, som han gjør. Man bygger rett og slett ikke en klubb på den måten.

Hvis ikke Cellino er villig til å ansette en merittert nummer én som har det fulle sportslige ansvare,t og som får hente sine egne spillere, tror jeg ikke han vil lykkes med å gjenreise klubben vår. Har dessverre ikke troen på at Redfearn er svaret, gitt de rådende forholdene i klubben.

Tor Dalen: Engelsk kultur i blodet Vi må ha en manager med engelsk kultur i blodet. Leeds-stallen er ikke god nok til å finspille.

Vi må spille kynisk og tette igjen bakover, og da er Tony Pulis er min favoritt. Han vet hva som kreves på dette nivået. Men om han vil jobbe for Cellino er høyst tvilsomt. Alternativt, la Redfearn få jobben.

Rudolf Reim: RUDOLF REIM, REKLAMESTRATEG OG NÅ OGSÅ VINBAR-EIER.

Trond Kristiansen Aldri kjedelig å følge Leeds I skrivende stund har vi ikke kommet til november en gang, men allikevel har Leeds hatt fire trenere fordelt på fjorten kamper. Alle som kan litt om fotball skjønner jo at dette er riv ruskende! Jeg trodde at Cellino hadde lært litt etter ansettelsen av Hockaday, men han slutter aldri å overraske. På spørsmålet om det var feil å sparke Darko Milanic, så må man nesten tenke seg om det heller var helt feil å ansatte han. Titler er som sagt ikke alt og engelsk fotball er ikke som andre ligaer. Hvis man ikke har kommet på kant med alt som er i klubben, så er 32 dager selvsagt alt for lite til å sette sitt preg på laget. Han var nok feil mann fra starten og når Cellino skjønte dette, var det ikke vits å fortsette. Ut med han og inn med Neil Redfearn igjen. Amatørmessig av Cellino, men Redfearn blir nok ny permanent hovedtrener sånn jeg ser det. Cellino er kjent for dette, og vi må nok regne med flere uberegnelige kommentarer og avgjørelser i fremtiden også. Alt i alt er jeg fornøyd med Cellino, men hvis ikke Elland Road snart blir kjøpt tilbake og han fortsetter å kjøre sitt eget løp, er jeg redd vi blir som QPR var for noen år siden, da er han absolutt ikke rett mann.

Vi får smøre oss med litt tålmodighet, det er aldri kjedelig å være Leeds supporter!

16 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Må ha en meritert manager Cellino var redningen i den situasjonen vi var.

Han viser at han satser og jeg syns han har hentet mange spennende spillere. Det er både fargerikt, spennende og skummelt med en så impulsiv og uforutsigbar eier. Men det er i alle fall ikke kjedelig å være Leeds-supporter om dagen. Når det gjelder managere/hovedtrenere blir det rett og slett litt for naivt og korttenkt.

Jeg syns vi burde ha en merittert manager som kan engelsk fotball, er taktisk sterk og god til å motivere og hente ut det beste fra laget i hver kamp. Manageren må få tillit og tid til å bygge laget, og med den modellen Cellino legger opp til er jeg overbevist om at det blir vanskelig å tiltrekke seg de beste, selv for en storklubb som Leeds. Hockaday og Milanic ble forsøkskaniner, og det virker nærmest som om de fikk jobben fordi de var lette å bli kvitt igjen. Så det er vel taktikken i forhold til managere som så langt ser ut til å bli Cellinos akilleshæl. Nå håper jeg Redfearn får litt mer tid på seg, og jeg tror han kan gjøre en god jobb. Han kjenner klubben godt og er forhåpentligvis klar for å ta det store steget. Jeg har fortsatt troa på at vi kan gjøre det brukbart utover i sesongen, og at vi virkelig kan være med å kjempe om opprykk neste sesong.

LEWIS COOK

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 17

HEADLINES FRA ELLAND ROAD AV: DENNIS HANSEN

18 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Unggutt leies ut til Conference North Lovende Lewie Coyle spiller i høst for Harrogate.

Akademiproduktet Coyle ble i Neil Redfearns midlertidige periode i sjefsstolen leid ut til naboklubben Harrogate Town. I utgangspunktet ville dette utlånet vare i en måned. «Det er kun for en måned, men det vil gjøre han til en bedre fotballspiller», sa Redfearn. «Standarden har blitt god i Conference og det vil bli tøft fysisk for han. Endringen i miljø vil bare gjøre han godt og vi har sjansen til å holde øye med han i tillegg, før han kommer tilbake som en bedre spiller».

Redfearn fortalte også at det er aktuelt å se til andre klubber når det gjelder å gi andre akademispillere erfaring på seniornivå. «Vi vil se på mulighetene etter hvert som de dukker opp. Spillerne utvikler seg godt som en gruppe i U21-ligaen, men det kan være sunt med et skifte av miljø for en periode. Dersom det rette tilbudet dukker opp, vil vi vurdere det».

Slovener sparket etter snarvisitt Det tok kun seks kamper før tålmodigheten med Darko Milanic var slutt.

Etter en meget god periode under Neil Redfearns midlertidige ledelse, så eier Massimo Cellino overraskende nok til den østerrikske ligaen for å finne sin neste coach. Overraskelsen lå ikke i ansettelsen av et - for de fleste - ukjent navn, men i det faktum at Redfearn ikke fikk tilbudet om å forsøke seg på mer permanent basis. Redfearn hadde riktignok en meget viktig rolle i akademiet, både som trener, utvikler og bindeledd til førstelaget, men hans kjennskap til klubben over en lengre periode burde tilsi at hans kandidatur stod sterkt i søken etter ny trener.

Valget falt uansett til slutt på sloveneren Darko Milanic. 46-åringen hadde tidligere trent Primorje og Gorica, før turen gikk til Maribor. Der tok kapteinen fra EM 2000 hele ni trofeer på fem sesonger. Så videre til Sturm Graz i Østerrike. Klubben endte i Milanics første sesong på femte plass i serien, før han signerte for Leeds United med lykkeønskninger fra sin tidligere styreformann.

Milanic fikk derimot en elendig start på sin Leeds-karriere og etter 1-2 tapet for Wolves i slutten av oktober, viste fasiten kun tre poeng av atten mulige og bunnstrid. Senere på kvelden etter tapet kom meldingene om at Milanic hadde fått sparken, allerede drøye måneden etter at han tok over for Dave Hockaday som permanent trener. Massimo Cellino forklarte avgjørelsen til leedsunited.com: «Fansen fortjener bedre resultater. Jeg tok feil angående denne fyren. Han har en negativ innstilling og en tapende mentalitet».

Ifølge Phil Hay, journalist i Yorkshire Evening Post, har Neil Redfearn denne gangen fått jobben på permanent basis. Så gjenstår det å se om Redders er i klubben når juleribben skal inntas.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 19

NYTT FRA BYEN LEEDS TEKST AV: RAY TØRNKVIST

MAJESTYK BRANT NED En av Leeds sentrums landemerker brant ned på septembers siste dag. Hele byen var opplyst av flammer da den tidligere nattklubben startet å brenne i 19-tiden på kvelden. Hele Leeds og Wakefield brannkorps var på pletten med 150 mann og 19 biler. Det var ingenting å gjøre og alt gikk tapt for noe som på 90-tallet var Englands største nattklubb. Bygningen har tidligere vært både kino, bibliotek og dansehall men nå fikk alt en tragisk slutt. Da den brant ned hadde Majestyk stått tom siden 2006. Ruinene ligger der rett over Queens, så neste gang du er i byen kan du se restene av en gammel storhet.

PARK AND RAID PÅ ELLAND ROAD Hva bruker en parkeringsplassene til når det ikke er kamp? Jo, man parkerer og tar buss til byen.

Dette er nok et ledd i å begrense all eksosen i Leeds by. Så langt har det vel ikke hatt den store effekten, men så lenge Leeds ikke har noen trikk så vil det bli sånn. Prøveperioden er et år, og for knappe førti kroner både parkerer du og tar buss tur retur.

IKKE LENGER GRATIS SENTRUMSBUSS Den tidligere omtalte gratisbussen ble ikke opprettholdt, men koster nå 50 pence per tur. Så langt har det vært en klar nedgang, og det har blitt færre avganger. Det var også et godt forsøk på og få vekk biler fra sentrumsgatene, men ordningen har ikke fungert helt som de ønsket.

LINKEN TIL HOLBECK ÅPNER SOMMEREN 2015 Leeds City stasjon har nå åpningsdatoen klar for gjennomgang til Holbeck fra stasjonen. Dette vil ha en flott effekt for nedre Holbeck. Det har vært mange utsettelser, men nå kommer endelig nedgangen slik at veien til denne delen av Leeds blir mye lettere NETTO VIL KAPRE MARKED I LEEDS Den danske matvarekjeden kommer nå tilbake til Leeds by. Kjeden Sainsbury har tatt de under sine vinger og vil nå konkurrere ut Tyske Aldi, som har vært en kjempesuksess ved siden av LIDL. Moortown åpner sitt første utsalg og det blir seks nye åpninger i Leedstraktene før jul. Netto var tidligere i Leeds fram til 2010 med ble kjøpt opp av Leeds baserte ASDA. Nå er det på’an igjen for Danskene.

20 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 21

22 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

FEATURE - SÅ FEIL, MEN ALLIKEVEL SÅ RIKTIG - THE WHITES - FARSARVEN - HEDERSMANNEN ARNE SCHEIE - DIAMANTER VARER EVIG

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 23

SÅ FEIL,

MEN ALLIKEVEL SÅ RIKTIG TEKST: ANDREAS MILDE

Det skal mye til for at to tilfeldige valg skulle bli så fatale, men allikevel så riktige.

Man bytter aldri fotballag, men i mørke stunder har jeg innimellom tenkt på hvordan hverdagen ville sett ut om jeg hadde gjort som så mange andre gjorde i 1990. Ville jeg vært jeg vært lykkeligere? Kanskje. Ville jeg hatt flere fantastiske stunder foran tv-skjermen på lørdagsformiddagene? Garantert.

Men, angrer jeg egentlig? Aldri.

Det startet med at jeg så smått begynte å interessere meg for Stuart «Psycho» Pearce og Nigel Clough på slutten av åttitallet, og faren min, en evig Leeds United supporter, må ha kjent på panikkangsten. Noe måtte gjøres.

24 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Litt spesielt var det allikevel at «Haugen i Bua», Thor-Rune Haugen, skulle bli redningen. Ikke han personlig kanskje, men noen VHS-kassetter min far hadde lånt og som plutselig en dag lå nydelig presentert hjemme på stuebordet.

Det var «Super Leeds», «Dirty Leeds», FA-cupog ligaseirer, «Revie Boys» og et fintspillende fotballag i helhvitt. Det var Billy Bremner, Jackie Charlton, Peter Lorimer og Norman Hunter.

Ingen lag i hele verden var bedre fortalte pappa, og jeg satt med satt med store øyne og fulgte nøye med.

Dette var våren 1990. Jeg var ni og et halvt år gammel, og noen måneder senere rykket Leeds United endelig opp i 1. divisjon (Premier League i dag). Etter mange år i mørkets dal var

de endelig tilbake i det gode selskap. Jeg var overlykkelig, laget jeg bare hadde sett på de gamle videokassettene var tilbake. Draktene var fortsatt like hvite og flotte, men nå stod det «Top Man» på brystet. Bremner og Lorimer var byttet ut med Gary Speed, David Batty, Gordon Strachan og Lee Chapman. Vinnie Jones klatret opp på gjerdet bak mål og hylte mot fansen, og publikum elsket dem like mye som den gang da.

Jeg stilte opp en mandag morgen i sommerferien. Pappa og broren min fulgte meg til inngangen, sjekket at jeg hadde XL-1 i flasken min, og dro strømpene mine ekstra godt over knærne.

Driti ut første dagen. Takk pappa.

Vi ble delt inn i grupper ganske tidlig, og hver gruppe fikk en A-lagsspiller som sin personlige trener. Jeg var i den ene av to grupper som var relativt jevngamle, og vi gjorde det meste sammen hele uka. Den ene gruppen hadde Ken Bjørntvedt Olsen som trener (Hvem, sier du?

Joda, ikke verdens mest kjente spiller, men han var et stort talent som gjorde det ganske decent sesongen etter), mens vi hadde det unge stjerneskuddet Jan Derek Sørensen (som for øvrig vant Bundesliga med Borussia Dortmund ti år senere).

Det ble en hendelsesrik uke. Høydepunktet var den aller siste dagen da vi fikk utdelt vår egen Lyn-drakt, og alle stormet rundt som ville okser for å få så mange autografer som mulig. Jeg har drakten den dag i dag. Størrelse small og signert av Einar Rossbach, Jan Derek, Tom Sundby, Ronny Johnsen, Kent Bergersen, tidligere nevnte Ola Dybwad-Olsen Jr., Hallgeir Finnbråten, Glenn Hartmann med flere.

Jeg var forelsket, for aller første gang.

I en fotballklubb.

Sommeren 1991 hadde jeg meldt meg på Ski og Fotballklubben Lyn sin fotballskole på Voldsløkka i Oslo. Det var ikke starten på en stor fotballkarriere, tvert i mot, men det var starten på et langvarig og turbulent forhold. Pappa hadde vært fan av Lyn siden Ola Dybwad-Olsen, mens jeg ble det med Ola Dybwad-Olsen Jr.

Jeg husker ikke så mye annet fra den fotballskolen. Jeg knyttet ingen nye, nære vennskap, jeg lærte ingen nye triks, og Jan Derek ville neppe kjent meg igjen på gata i dag. Men, jeg drakk mye XL-1, og jeg fikk meg nok et favorittlag: Skiog Fotballklubben Lyn. Da var det altså gjort. Sommeren 1991, året jeg skulle fylle elleve hadde jeg tatt to valg som skulle komme til å følge meg resten av livet.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 25

Hvis du følger litt med i fotballens verden skjønner du hvor fatale de valgene skulle komme til å bli, men sommeren 1991 visste jeg ingenting om hva som ulmet i horisonten. Jeg var kun en liten gutt som holdt med to av verdens beste fotballag.

Gordon Strachan? Hvor var Lee Chapman? Men så skjedde det. Leeds scoret to på rappen, og stillingen var 2-4. Så scoret Liverpool et til, før Leeds fikk to trøstemål rett før slutt. Men, for en kamp! Vi tapte 4-5 men alle hadde sett at Leeds var verdens beste lag. Det må de ha gjort.

Med Leeds så startet det helt fantastisk. De hadde nettopp rykket opp fra 2. divisjon, og nå skulle de møte storheter som Liverpool, Arsenal og Tottenham. De lagene man pleide å se på tv. Jeg husker hvor vanvittig stolt jeg var da Leeds tapte 4-5 mot Liverpool i april 1991. Det var helgens tv-sendte tippekamp, og jeg hadde fått lov av moren min til å be over to kompiser.

Erlend og Freddy. Vi hadde kjøpt inn potetgull og brus, og jeg gledet meg enormt. Erlend var ihuga Liverpool-supporter, mens Freddy strengt tatt heiet på de som vant.

Vi endte på fjerde plass den sesongen, en utrolig prestasjon når man ser tilbake på det. Året etter vant vi hele dritten. Jeg husker ikke stort, men jeg husker Jon Newsome. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor, men jeg husker Jon Newsome. Jeg tror jeg var i sjokk. Nei, gledesrus. Jeg spilte fotball med broren min utenfor vinduet til faren min, og han oppdaterte oss via tekst-tv hele tiden. Så hørte jeg et hyl, og vi stormet inn. Leeds hadde vunnet serien. Verdens beste fotballag var verdens beste, igjen.

Ved pause lå Leeds under 0-4, og jeg var flau.

Hva skjedde med verdens beste midtbane?

Gary Speed, David Batty, Gary McAllister og 26 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Lyn var lette å følge med på. Pappa bodde rett ved stadion, og vi hadde gratisbilletter til alle kampene. Men vi hadde ikke mye å juble for.

Det var også noe av grunnen til at entusiasmen

aldri nådde de høydene den gjorde med Leeds.

Skal jeg være dønn ærlig, så var nedturen av å se norsk fotball etter å ha sett Leeds briljere i engelsk toppfotball ganske stor. Lyn oppnådde heller aldri de store triumfene. Det ble en tredjeplass her og der, vi slo Vålerenga i derbyene, og jeg var på et par cupfinaler vi tapte. Kjipt, men vi hadde de fineste draktene, og vi hadde Axel Kolle og senere Tomasz Sokolowski (Sokos!).

Det slår alle gullmedaljene Rosenborg vant fra da til nå.

det nå. Det er jo ironisk at når Leeds herjet som verst, for første gang på ti år, var interessen min på bunn. Jeg holdt med et luftslott, og jeg visste det så uendelig godt. Det kunne ikke ende bra.

Leeds United rykket ned fra Premier League i sesongen 2003/04 etter elendige prestasjoner hele veien, og etter å ha vært tvunget til å selge unna alt de hadde av verdi. Både A-lags- og juniorspillere. Mørkt. Tenk på det laget vi hadde: Paul Robinson, Jonathan Woodgate, Danny «Thug» Mills, Rio Ferdinand, Eirik Bakke, Harry Kewell, James Milner, Alan Smith, Mark Viduka, Lee «Thug »Bowyer, og ja, jeg kunne fortsatt.

Lyn trøblet også med økonomien, men de klamret seg til halmstrået noen år lenger. Lyn tok bronse i 2005, men det var også året Jon Obi Mikel signerte for klubben,. Eller gjorde han det? Var det John Shittu? Var det Morgan Andersen? Noen burde sikkert sittet i fengsel allerede her, men etter skandaleovergangen til Mikel fra Lyn til Chelsea i 2006 var det så mørkt i Lyn at de like godt kunne forsvunnet ut av seriesystemet der og da.

Men tilbake til virkeligheten, altså det store veiskillet.

Da Leeds var på sitt beste på tidlig 2000-tall, hadde ryktene om pengeproblemer allerede begynt å svirre. Eieren Peter Ridsdale var en kjeltring, og vi kjøpte spillere til vanvittige summer.

Rio Ferdinand var én ting, men det er kjøpet av Seth Johnson som står igjen som det mest vanvittige. I alle fall når jeg tenker tilbake på

Både med Leeds og Lyn lukket jeg øynene når det stod på som verst med økonomien og alt kaoset. Dette gjør også at jeg ikke husker eksakt alt som skjedde, og jeg har bevisst ikke googlet meg opp på detaljene. «Det var noe pengegreier», pleier jeg å si når noen spør.

På en merkelig måte var det også da interessen begynte å blomstre igjen. Med Leeds i 2004, og med Lyn i 2010. Jeg er mye, men i alle fall ikke medgangssupporter.

Det har ikke vært mange oppturene med Leeds siden da, men når det først skjer noe, så gir det NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 27

en lykkerus jeg nesten blir litt flau over. For eksempel da vi rykket opp fra League one etter seieren over Bristol Rovers i siste serierunde i 2010. Jeg slo i bordene, veltet Fernet over Admiral-drakten jeg hadde lånt bort til Erik (og fortsatt ikke fått igjen), og ropte til skjermen.

Vi var ti stykker på Two Dogs i Oslo den dagen, eller noe sånt. Jeg kjenner fortsatt på den lykkefølelsen. Eller da vi slo Manchester United på Old Trafford i cupen 3. januar, 2010, og Bård Tufte Johansen gikk ned i knestående i fullt skiutstyr på Sportspuben i Gamlebyen. De to største dagene som supporter de siste ti årene.

Tenk litt på det om du holder med Liverpool, eller Manchester United, og er skuffet over at dere bare kom på tredjeplass i PL. Jeg skal gi dere nedturer og skuffelser, jeg.

Lyn har kjempet seg oppover de siste årene og spiller nå i andre divisjon. Nivået er labert, men så utrolig moro det er å stå på Bislett å spise to pølser i lompe, og nippe litt til lerka på innerlomma. Så utrolig deilig det var å ta med en sixpack inn på Frogner Stadion, og kose seg med fotballkamp sammen med 2000 gærninger i seilersko og boble-vest. Ok, vi har kanskje ikke samme klesstil, men vi holder da sammen.

28 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Kommer jeg noen gang til å oppleve toppfotball med noen av lagene jeg holder med? Jeg håper jo det, selvfølgelig, men det går nok noen år.

Det lever jeg egentlig godt med. Tenk å være på Elland Road når Leeds slår Rotherham i siste runde av årets sesong. Den rusen slår enhver Champions League-seier over Maribor eller APOEL Nicosia. Sier jeg nå, i alle fall.

Lyn har en lang vei igjen å gå, men med en fyr som ligner på Tore Sagen som trener, så må jo også dette gå veien etter hvert.

Jeg regner med at vi kan diskutere Premier League og Leeds og Tippeligaen og Lyn igjen sammen snart, men til det skjer, så er det ikke noe synd på meg. Jeg er altfor opptatt med å kose meg med middelmådig fotball og et brennende engasjement. Det kommer man utrolig langt med, viser det seg.

Faren min visste hva han gjorde, han. Skulle gjerne hatt flere råd på veien.

VI HÅPER PÅ FLERE SLIKE SCENER I ÂRENE SOM KOMMER

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 29

THE WHITES TEKST: CHRISTIAN PAULSSEN

KEITH EDWARDS OG IAN BAIRD I DE FLOTTE BURTON-DRAKTENE

«Leeds er best». En dristig påstand i disse dager, men i ny og ne har den vært helt sann. Jeg fikk disse ordene servert en gang i 1989, eller var det 1990? Jeg var omtrent 6 år gammel, og den kom fra bestekameraten som visste alt man trengte å vite om engelsk fotball (til å være 6 år gammel), og som hadde Leeds-blod i årene nedarvet fra faren sin. Kameraten min lot seg senere årelate etter Cantonas overgang til et annet «united», men det er en helt annen historie.

Poenget er at påstanden var sann: Leeds var best. Riktignok i 2.divisjon, men likevel, det var mer enn godt nok. 6 år gammel ble altså øynene mine åpnet for at det fantes andre 30 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

fotball-lag enn mitt eget Pepperstad Strek og våre forhatte erkefiender i Pepperstad Prikk.

Siden har jeg vært Leeds-supporter. På samme måte husker sikkert du også øyeblikket som definerer hvorfor det ble nettopp Leeds. Noen svar går igjen, og ett av disse fascinerer meg uendelig: Draktene.

Draktene, sier folk. Det er draktene som har gjort at folk har bestemt seg for at det er Leeds som er laget. De av dere som ikke ville svart det samme, nikker nok likevel anerkjennende nå. For det er noe helt spesielt med draktene til ”The Whites”. Helhvite fra topp til tå, med klubblogo i blått og gult på brystet og et stort, blått

nummer på ryggen. Enkelt, stilrent og fritt for dill-dall. Joda, alle supportere, uansett lag, har et spesielt forhold til sitt lags drakter, og til fargene som kjennetegner klubben de elsker å følge, men i det konkrete tilfellet Leeds United finnes det altså supportere, mange supportere, som en gang så Leeds for aller første gang og tenkte at det er sånn en fotballdrakt skal se ut!

Noen år senere, og de husker tilbake på draktene som avgjørende for hvordan de fant nettopp sitt lag i engelsk fotball. Kanskje overdriver de som svarer dette, og kanskje ikke.

Uansett representerer drakten klubben, og ikke minst, kjærligheten til klubben. Uten hensyn til fotballen som har blitt servert, spillerne som har servert den, eierne som har forvaltet den og liganivået den har blitt spilt på. Det har hendt at Leeds har spilt den vakreste fotballen og det har hendt at de har spilt den mest «dirty» fotballen.

Det har hendt at Leeds har herjet i Europa, og det har hendt at de har rykket ned til tredje nivå i England. Det har hendt at Leeds har hatt de mest sexy spillerne, og det har hendt at de har hatt Terry Yorath. Men, alltid har Leeds hatt de fineste draktene.

Du husker den helt hvite med Thistle Hotels i blått på magen, den som var litt trang i halsen, som Tony Yeboah hadde på da han dundret kula i lengste kryss mot Liverpool? Og drakta Leeds brukte siste gang de vant serien, den med enkeltkneppet krage, blå og gule detaljer på ermene og Yorkshire Evening Post på magen?

Noen av dere husker også Billy Bremner på gullstol etter FA-cupfinalen i 1972, med blått firetall på ryggen, en helt hvit, sponsorfri drakt med LUFC skrått nedover brystet? Eller hva med de helhvite hjemmedraktene og helgule bortedraktene fra tusenårsskiftet, med alle minnene

BILLY BREMER I HELHVITT

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 31

KAN DISSE DRAKTENE GI OSS EN NY ÆRA

fra Champions League de bringer med seg? Jeg er sikker på at du som leser dette har flere av de nevnte. Sikkert i en egen skuff. Jeg tør også vedde på at de er de eneste klesplaggene du har i skapet som har perfekte brettekanter, og det er de eneste som du alltid vasker selv. Hvis du i det hele tatt tør vaske de. Du lar definitivt ingen andre røre de. Jeg vet hvordan du har det. ”The Devil is in the Details” heter det i ordtaket, og spiller på at det man gjør, må gjøres nøye.

Med øye for detaljene. I Leeds har man tydeligvis vært opptatt av detaljer oppgjennom, og det er kanskje det som skiller mange av Leeds sine drakter fra mange andre lags drakter. Det startet imidlertid ikke særlig gjennomtenkt. Da Leeds City ble Leeds United i 1919 fikk klubben like drakter som Huddersfield, etter en prosess der de to klubbene faktisk ble forsøkt slått sam32 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

men, og som endte med at styreformannen fra Huddersfield ble styreformann i Leeds United.

De blå og hvite stripene ble forkastet først 15 år senere, i 1934, da de blå og gule fargene fra Leeds City-tiden ble hentet tilbake til det nye United.

I årene som har gått siden da har klubben gitt oss vanvittig mange klassikere å se tilbake på i ren, skjær glede. Den første er absolutt verdt mer enn bare ett øyekast: Vertikal-delt overdel, med blå venstre side og gul høyre side, med knepping i brystet, brettet krage og en variant av byens skjold som logo. Kanskje lå det i tiden, kanskje var klubben oppmerksom på det, men uansett var standarden satt. Drakten var en estetisk nytelse, med rene linjer og i farger som ikke bare bar på gammel identitet, men som også sto godt til hverandre. I årene som fulgte

spilte Leeds først og fremst i ulike varianter av blå og gule drakter, med hvite shorts.

En mann med et tydelig øye for detaljer kom inn i klubben i 1961. Status for klubben da var tilsynelatende lik dagens, om vi for denne ene gangens skyld ser bort fra detaljene: Leeds var preget av dårlig økonomi og klubben som sådan hang med hodet. Redningsmannen viste seg å hete Donald George Revie,

Don Revie som vi kjenner ham som, eller ”Don” Revie som italieneren Cellino helt sikkert tror han ble titulert som. Visjonæren Revie valgte helt bevisst å bytte ut de blå og gule draktene med helt hvite overdeler, helt hvite shorts og helt hvite strømper. Leeds hadde vært å se i hvite drakter før det, men bare sporadisk.

Når jeg kaller Revie visjonær nå så er det med overlegg; mannen gjorde et valg som fremdeles setter premissene for hvordan draktene til Leeds skal se ut, og som vi alle knytter til Leeds som

GORDON STRACHAN I DRAKTENE SOM GA OSS VÂRT SISTE SERIEMESTERSKAP

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 33

klubb. The Whites. Det var ikke uten grunn. I samtiden ble Revies valg omtalt som en type etteraping av det kanskje mest suksessrike laget i europeisk fotballhistorie, den gangen som nå, Real Madrid. Revies drastiske endring av drakten henger ikke bare sammen med et i utgangspunktet søkt forsøk på å gi spillerne troa på at Leeds også kunne prestere på europeisk nivå, for det hadde ikke Revie egentlig regnet med at kunne skje. Årsaken var i høyeste grad rent praktisk: Skulle spillerne finne hverandre i en stadig tettere og mer temporik liga, så var de helt avhengige av å være synlige. Mens banen var grønn, motstanderne blå eller røde eller gule, og tilskuerne i bakgrunnen som oftest kledd i mørke farger – hva var vel mer synlig enn helhvitt? Mottakelsen av den nye draktfargen var blandet, og risikoen for å bli ledd ut om det ikke fungerte var stor. Men, Revie sitt Leeds United kjenner vi alle historien til. Mon tro om ikke hans øye for detaljer faktisk hadde noe med saken å gjøre?

og igjen ser vi prov på at detaljer helt åpenbart har vært diskutert på bakrommet, hva gjelder utseende på drakten.

Revies innflytelse på draktene slutter ikke der, og som sagt spilte detaljer en rolle for ham. Tre år etter han tok over som manager introduserte han en ugle på brystet. I seg selv bærer uglen en symbolsk betydning for Leeds som by, men at Revie selv tok initiativet for å få den på drakten, kom som en overraskelse på de som kjente ham.

Han var nemlig en rimelig overtroisk fyr, og hadde ikke mye til overs for symbolikken som fugler tradisjonelt er forbundet med. Uglen på brystet holdt stand de neste fire-fem årene, før den ble erstattet av en skrå LUFC- bokstavvariant nedover brystet. Av en eller annen grunn.

De som har fulgt med i historietimen vet nemlig at Leeds den gangen også hadde ”Athletic” i navnet, men A’en fikk ingen plass på drakta.

Kanskje like greit, sånn rent utseendemessig,

Når vi først er inne på markedssporet så gjør vi et hopp til 1983, og Leeds’ første drakt med sponsor på magen. Dette var det første året tv-selskapene tillot sponsorer på draktene, og markedsverdien skjøt selvfølgelig i været for klubbene som ble sendt på tv. En liten artig opplysning knyttet til dette er at sponsor-merkene kunne være nokså store når det kun var publikum på stadion som så de, men om kampen ble sendt på tv måtte størrelsen halveres(!).

Draktreklamen var uansett kommet for å bli, markedskreftene hadde sitt å si, og siden har vi blitt kjent med «Burton»-drakta, «Top Man»drakta, «Thistle Hotels»- drakta og så videre.

1980-tallets innflytelse på moten generelt husker sikkert mange, og den satte spor også på Leeds-draktene. Stadig kom nye varianter av

34 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

En annen spenstig detalj som Leeds var først (og de eneste?) ute med, nemlig nummerlapp på sokken. Jepp, det er helt sant. I 1971/72sesongen fikk Super Leeds nummerlapper på sokkene, samme år som klubben banket blant andre Manchester United og tok den hittil eneste FA cup-tittelen i klubbens historie. Vi er ikke ferdige med Don Revie enda. I sitt siste år som manager for Leeds, før han ble hentet inn for å lede selveste «Three Lions», kom den litt merkelige smiley-logoen som du helt sikkert kjenner til. Det var en gimmick iscenesatt av Revie igjen, og helt tydelig markedsorientert. Med blest rundt slike endringer, og ved å samtidig gi supportere muligheten til å kjøpe kopier av drakter og treningsjakker, åpnet det seg et marked som vi kjenner veldig godt i dag – og som altså Leeds United var blant de første til å åpne.

detaljer i ulike farger. På kragen, langs ermene, over brystet og på shortsen og strømpene.

Stødig nok viste Leeds seg likevel å ikke være blant de som ble hardest bitt av 80-tallsmoten, man var tro mot det relativt enkle, og faktisk er flere av draktene fra det ellers merkelige tiåret blant de mest minneverdige klubben har spilt i.

Til forskjell fra mange andre klubbers 80-tallsdrakter. Stakkars.

Tilbake til detaljene, og med full fart inn i 90-tallet,. Alle husker selvfølgelig drakten vi vant serien med, men den mest minneverdige drakten fra 1990-tallet må jo være fra 1995. Arven fra Revie ble gjenreist. Den helhvite draten, med den runde halsen fra storhetstiden og den skrå LUFC-logoen på brystet. Helt fri for striper, krage i annen farge, detaljer på ermene eller annet tull-ball. En ren, hvit skjorte, selve essensen av Super Leeds, bragt tilbake til live. Og på samme måte som Revies drakt markerte starten på en storhetstid, fulgte Leeds i årene etter 1995 opp med resultater blant de ypperste i Europa – selv om drakten denne gangen ikke forble like kritthvit gjennom årene som den hadde gjort tilbake på 60- og 70-tallet. Drakten fra 1995 er blant de første draktene jeg så Leeds i med egne øyne, og den er mye av grunnen til at jeg kjenner meg godt igjen i de som svarer at draktene er grunnen til at det er Leeds som er laget.

Jeg drister meg til å påstå at vi ikke har sett maken før i år, nesten 20 år senere. Inn kom italienerne, og vips var draktene helt hvite igjen. Nesten ihvertfall. Italienske Macron har i alle fall sørget for et hjemme-borte-sett av høy stil og klasse, helhvitt uten tullball hjemme, og marineblå med horisontale hvite striper borte.

Tredjedrakten nevner jeg ikke, heller ikke at klubben må ha sponsor på ryggen, eller at

logoen på magen er i svart, ikke blått. Men det er ikke poenget. Den trøya Billy Sharp rev av seg etter goalen mot Boro hjemme i begynnelsen av sesongen, det er det nærmeste vi har kommet den gamle æraen og det historiske opphavet til verdens fineste drakter, på lang tid: De helt hvite. The Whites.

Nå tror jeg dessuten at jeg vet fasiten for hva som skal til for at Leeds United skal gjenoppstå som fotballstorhet.

TONY YEBOAH I THISTLE HOTELS-DRAKTENE FRA 1995

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 35

FARSARVEN -HALLO, DET ER BARNEVERNET? -JA HEI, JEG HAR EN FAR HER SOM FORSØKER Å GJØRE SØNNEN SIN TIL LEEDS-SUPPORTER. -BEHOLD ROEN OG LAT SOM INGENTING. VI KOMMER MED EN GANG. TEKST: SVEND ANDERS KARLSEN-MOUM, NYBAKT FAR TIL VIKTOR

2. september 2014, litt over klokken ett på natta, kom lille Viktor til verden. Før morgengry var han medlem i Leeds United Supporters Club of Scandinavia, innmeldt av undertegnede. Et tilsynelatende uskyldig, positivt og relasjonsskapende tiltak fra en stolt far. Men hva er det 36 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

egentlig jeg driver med? Hva er det jeg er i ferd med å gjøre mot ungen min?

Oppturene er fantastiske, det skal du vite sønn.

Mark Viduka med fire mål mot Liverpool. Tony Yeboah som dundrer ballen inn fra 30 meter

mot Wimbledon (en gang var de i Premier League de også). Borteseier mot Manchester United på Old Trafford. Semifinale i Champions League. Seriegullet i 1992. Allan Clarkes matchvinnende cupscoring mot Arsenal på Wembley.

For godt vel 40 år siden.

Men mellom der, og for stort sett de siste 12 årene, er det mye ræl. Hvis du ikke vet hva ræl er – et ord vi lokalt i alle fall kjenner godt til i Fredrikstad – kan du benytte følgende eksempler som ordforklaring: • Cup-exit mot en storklubb som Histon.

• Thomas Brolin, fra VM-superstjerne til publegende.

• Fratrekk av 25 poeng for økonomisk katastrofe.

• Sparking av managere i hytt og gevær på regelmessig basis.

• Eiere med kriminell bakgrunn, selskaper i skatteparadis og ego som langt overgår sin egen folkeskikk.

• Peter Ridsdale som låner 600 millioner kroner til spillerkjøp med sikkerhet i at laget kommer til kvartfinalen i Champions League. Hvert år.

• Ansettelse av en manager som fikk sparken på 5. nivå noen måneder tidligere.

Det å bli far er noe av det største man opplever i livet, og ansvaret for å oppdra neste generasjon er ikke så rent lite. Skolegang, helse, fritid og ansvar er stikkord for de fleste. Og så det viktigste av alle uviktige ting – hvilket fotballag man skal holde med. Feiler man her, skal du ikke se bort i fra mange horrible familieselskaper eller fotballkvelder der man fort er på kollisjonskurs. Midtukekvelder der yngstemann vil se Champions League og de beste i verden, mens du tviholder på nettradio-overføring av en bortekamp mot Bournemouth som heller ikke denne gang virker å gå helt i de helhvites favør. Lykkes man derimot med oppdragelsen, vil gleden være desto større av fellesskapet i det å holde med verdens beste klubb. Et felles samtaleemne ved enhver anledning. Noe å stå sammen om. Noe å identifisere seg sammen med. Hvem sa egentlig at fotball er uviktig?

Listen er mye lenger, men vi stopper her av hensyn til TPNs trykkekostnader.

Alle vi som har fulgt Leeds United i tykt og tynt de siste 10-15-20-30 årene spør oss selv fra tid til annen: Ville jeg med viten og vilje latt andre gå gjennom det å være Leeds-supporter? Ikke desto mindre vært aktiv pådriver og tilrettelegger over flere år, slik at avkommet skal velge nettopp denne klubben i West Yorkshire, med hvite drakter og en morgendag som aldri er lik gårsdagen?

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 37

Hvordan vil poden oppleve det når han i friminuttet på en av sine første dager i norsk skolevesen blir spurt av sine potensielt nye kamerater hvilket fotballag han holder med? ”Jo, jeg holder med FFK!,” vil han kan kanskje si til de andre gutta. ”Kult, vi også. Men i England da?”, utfordrer de. ”Leeds.” ”Lids? Hva er det?”, kan de fort svare. Selv uten at de mener å være provoserende.

For jeg hører de svarer det i dag, når jeg av barn og unge blir spurt hva mitt favorittlag er. De vet ikke engang AT Leeds et fotballag, de har ikke hørt navnet blitt nevnt før. Milde Moses, hvor lang veien blir til å formidle overfor disse hvem Gordon Strachan, Tony Yeboah, Peter Lorimer eller Lucas Radebe var.

Profiler i laget er utvilsomt en nøkkelfaktor for omdømme, profil og potensiell wow-faktor. Da jeg for noen år siden hadde med et ikke-frelst søskenbarn på 15 år til Leeds, og vi kom inn i players lounge etter kampen, ante han ikke hvem noen av spillerne var – med ett unntak: El Hadji Diouf. Årets spiller i Afrika to ganger og tidligere Liverpool-stjerne. Haka traff nesten gulvet da Dioufy entret rommet. Da fikk det så være at Dave Norris og Michael Brown var ledige til å skrive autografer like ved.

Hvem skal være heltene når min gutt om 10 38 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

år sitter med guttegjengen foran Ultra HDtv-skjermen og skal følge runden i engelsk fotball? Er Lewis Cook blitt klubbens kaptein og stjernespiller og samtidig stjerne på det engelske landslaget? Med gode, gamle Sam Byram på høyreback, like mye klubbspiller som Gary Kelly en gang var?

Eller er Leeds fortsatt klubben som har 5-10 lånespillere innom i sesongen, og aldri får ha et stort talent i troppen mer enn to år før en topp 10-klubb i Premiership henter ham? Og vil vi atter en gang hente en trener som må vente til neste overgangsvindu og med bare sånn halvveis suksess henter ”sine” spillere til en ny middelmådig sesong på andre eller tredje nivå?

Slik har du og jeg levd med Leeds de siste 12 årene. Nå er det altså noe inne i oss som sier ”åh, som jeg håper sønnen min velger det samme!”.

Forstå det den som kan.

Arsenal-supporter, men like fullt Leeds-sympatisør Dag Solheim gir meg ofte et varmt klapp på skulderen etter nok en Leeds-kamp som ikke helt gikk veien. Der sitter vi kanskje i klubbhuset på Fredrikstad Stadion, vår felles arbeidsplass og i et rom hvor mange kjente fotballfjes er innom fra dag til dag. Raskt kommer praten til engelsk fotball: ”Du vet det Svend Anders, at jeg forstår deg. Det var ikke du som valgte Leeds. Det var Leeds som valgte deg.”

Og slik var det jo på sett og vis. Jeg visste aldri hva som traff meg da jeg selv ble frelst av laget i helhvitt. Hvor laget lå på tabellen, hvilken divisjon de lå i, hva treneren het – det var helt irrelevant. Møtet med klubben, Elland Road, supporterne, hvite drakter, en rødhåret liten midtbanespiller som het Gordon og en skikkelig tøffing som het Batty. Leeds og meg var ett. Det var forutbestemt. I motsetning til mange andre smittet jeg faren min med basillen, snarere enn omvendt.

Nå, snart 25 år etter at jeg og Leeds traff hverandre for første gang, vil jeg våge å påstå at da Arsenal valgte Dag Solheim, var han litt mer heldig enn da Leeds valgte meg. Valgte oss. Joda, Arsenal har som andre klubber gått opptil flere år etter hverandre uten å vinne en pokal, og det har sikkert vært både kjedelig og frustrerende.

Men der Arsenal kan slå tilbake etter lokalderbytap mot Chelsea med seier i Champions League tre dager senere, vet man at Leeds-tap mot Rotherham (som vi selvfølgelig ledet til pause) overhodet ikke er noen garanti for revansje i neste runde av Championship.

stykk. De passer ikke før om et års tid, i mellomtiden er det pysj med Leeds-logo som gjelder.

Dette blir han fotografert i, og vil selvfølgelig følge ham livet gjennom. Det er som sagt styrken fra motgangen en kan håpe gir positive bieffekter til livet forøvrig.

Og da blir det altså slik. Leeds-drakta henger alt på knaggen. Snart bookes de første Leedsturene. «Marching on together» spilles tilfeldigvis – og ganske ofte – på anlegget i heimen eller i bilen. Så gjelder det å finne noen likesinnede, noen allierte som vil stå i stormen og være en del av dette som ligner et brorskap. Noen man kan gjøre Leeds-saluten til, få en i retur, og merke at smilet og stoltheten varmer litt ekstra, hvor enn i verden man befinner seg. En sjelden gang vil man kunne juble over det sportslige også. En cupsensasjon mot overbetalte primadonnaer som ikke tror det lenger finnes passion slik den fortsatt pumper og lever på the Elland Road Kop. Før man brått er nede på jorda igjen med serietap mot Colchester tre dager senere.

Selvfølgelig etter at vi ledet til pause. Det er kanskje dette som blir arven etter far.

Motgang gjør deg sterk, heter det. Og det er kanskje det som er drivkraften når man ved full bevissthet kjøper den første hvite drakta til poden. Viktor har allerede fått, forresten. To NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 39

SUPPORTERNE DELER OPPDRAGELSESHISTORIER: Vidar Eilertsen, og sønnen Pål (født 1987) Da Pål ble født i 1987, var stien allerede valgt for et lykkelig liv som Leeds-fans.

Jeg har selv vært fan fra 1968, og var første gang i Leeds i 1975. Det tok 4 døgn med tog og bil fra Finnsnes. Mine nevøer Andreas Hellmann f. 82 og Petter Blyverket f. 83 var allerede foret med drakter, og Petter ble berget fra en far som holder med Scum.

Gutta fikk med seg storhetstiden med ligaseier i 1992, og vi reiste på pre-season både til Drammen, Vestfold og Sverige.

Første Leedstur til England kom da Pål var 10, vi møtte Manchester United hjemme og vant 1-0 etter scoring av David Wetherall. Det ble en tøff debut, masse politihester rundt pubene og ølflasker som suste gjennom luften mens vi gikk fra Commercial til stadion. Vi satt helt nede ved cornerflagget, og mens Nicky Butt varmet opp for Scum, reiste poden og kameraten Håvard seg og skrek: «Fuck you Butt!!» Jeg hadde ikke lært dem de ordene.

Senere har det blitt mange Englands-turer med fettere og venner. Pål hadde besøkt 30 baner da han var 16, mens både Andreas og Petter er i England nå siste uka i oktober.

Barnebarnet Kasper ble meldt inn i LUSCOS på samme dag han var født 25.2.2013, også han har en far som er Scum, men Kasper skal også reddes fra fortapelse.

Når jeg tar med at kona og bikkja Odin også er medlemmer, er bildet komplett!

40 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Magne Jensen, og datteren Maria (født 1993) Maria ble Leeds supporter allerede som 5-åring i 1998 da hun fikk møte Leeds-spillerne i pre-season i områdene rundt Göteborg. Hennes første dialog var forresten med daværende manager George Graham, som generøst kalte henne «little princess». Interessen fortsatte og vokse i møtet med Leeds spillerne på tilsvarende pre-season tour i 2000 og 2001, der hun blant annet fikk samlet autografer fra samtlige spillere, spaserende mellom dem på gressteppet etter endt treningsøkt. Eirik Bakke var den store favoritten, da han var særdeles hyggelig og pratsom med henne. Norsken hjalp nok en del. I tillegg fikk hun god kontakt med Lucas Radebe gjennom hans blide og imøtekommende væremåte.

Dermed var en ny fan født, og interessen bare økte på opp igjennom årene. Trofast har far og datter fulgt laget gjennom oppturer og nedturer og skaffet oss et stort nettverk av likesinnede Leeds venner som vi begge setter stor pris på. Mitt tips blir derfor: Start «Leeds-oppdragelsen» tidlig, og gi de unge autentiske opplevelser.

Sammen har vi hatt to turer over til Leeds og om en måned reiser Maria på sin første Leeds tur uten pappa, denne gangen med kjæresten. Et følt behov som viser at Leeds-arven etter far har gitt henne sin egen Leeds-identitet.

Stein Ove Pettersen, og barna Heine (14) og Sharon (17) Nå har litt av familien Pettersen samlet seg til lørdagskamp. Jeg har selv vært Leeds-fan siden 1970, og har klart å overføre dette til mine to yngste.

Har også forklart ungene at uansett hvordan det går, så bytter vi ikke lag. Dette har de fått med seg.

Det gikk ikke veien med seier denne kampen heller, men vi synger «Marching On Together» uansett.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 41

SUPPORTERUNIONENS HEDERSPRIS GÅR TIL: ARNE SCHEIE AV: RAY TØRNKVIST

Supporterunionen for Bristisk Fotball delte for første gang ut en hederspris. Denne skulle gå til en person som i mange år har tjent engelsk fotball sin interesse til norske supportere. Hva var da mer naturlig en å gi den til Arne Scheie? Kommentatoren alle elsker og som kan alt du bør vite om fotball.

Det er vanskelig å si noe mer, det ville tatt flere år. Vi besøkte Arne på hans gamle arbeidsplass NRK, og overrekkelsen som skulle være en tjue minutters seanse, varte i tre timer og vel så det. Det ble snakket mye om fotballen, og Leeds United var tydeligvis noe Arne likte veldig godt og snakke om.

42 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Arne, gratulerer med prisen. Du er en hedersmann og fortjener all den oppmerksomheten du kan få. Gratulerer igjen.

Dette er helt fantastisk. Jeg vet ikke hva jeg skal si… Skal jeg få denne? Ja, tusen takk. Jeg setter utrolig pris på dere supportere, uansett klubb.

Dere er fantastiske, og reiser over og følger lagene deres overalt. Dere er alle like imponerende.

Kan du kort fortelle litt om innføringen av tippekampen i Norge?

Ja, det var Lars Gunnar Bjørklund som var på kamp i London i 1968. Han ble så imponert, og han mente dette også kunne vises i Skandinavia. Vi hadde jo, sammen med Sverige og Danmark, hatt tippekupongen med engelske kamper i mange år. Han kom hjem fra England, og de tre landene gikk sammen i møter. Det var Jarle Høiseter, som også kommenterte den første tippekampen, som var bindeleddet her i Norge. Det ble direktekamp uten den store kvaliteten. Hugh Curran scoret det eneste målet i kampen Wolverhampton- Sunderland, lørdag 29. November, 1969, og resten, ja, det er jo historie.

Dette var jo mange år siden. Hvordan var reisene og forberedelsene til kampene?

Det var jo ikke Facebook og Twitter denne gangen. Gjorde dere spesielle faste ting før en kamp, dere hadde jo en utrolig kunnskap om lagene?

Nei, det var ingen Twitter og Facebook den gang. Stort sett bodde vi i London, da det var lettest sånn. Vi kom alltid på fredagen før. Vi Skandinaver bodde sammen og reiste ut fra London med tog til kampbyen. Så sant det ikke var i London, da. Vi oppsøkte alltid BBC- eller ITV-kommentatorene for å få siste nytt. Aviser var også «bibelen» den gangen. Klubbene sa ikke så mye, og lagoppstillingene kom som i dag en halv time før kampen.

Hva er hemmeligheten med å være en god kommentator? Vi har jo også i dag stor variasjon, men det er et par virkelige gode. Det er vel ikke bare å kommentere fritt?

Nei det er det ikke på noen måte, og forberedelser og informasjon er veldig viktig. Når fløyta går er det som jeg alltid sier: På ball. Alt annet er uviktig. Der og da handler det kun om kampen og dens utvikling. Litt info og historikk hører til, men hele tiden «kampen». Jeg hører med en gang hvem som er forberedt. Er du 100 prosent klar, går det som regel bra. Men jeg sier alltid: Full konsentrasjon om kampen og dens utvikling, og kommenter slik du selv ville like å høre det.

Det har vært mange gode år Arne. Hvilke lag og spillere har betydd mest for deg? Regner med du har et favorittlag?

Når det gjelder favorittklubb er det to stykker.

Det er Lillestrøm i Norge og Manchester United i England, men jeg sier alltid at alle lag er like spennende. Om det var Leicester, Bolton, Hartepool, det spiller ingen rolle for en kommentator.

Leeds har jeg stor respekt for, de var kanskje best i verden en periode. Hadde det ikke vært, etter min mening, for noen tvilsomme avgjørelser fra mannen i sort, så kunne de vunnet mer.

Når det kommer til spillere, har jeg tre stykker som har betydd mest for engelsk fotball: Kevin Keegan. Trenger vel ikke å si så mye mer om han? Han var datidens største spiller, med nesten like stor suksess i HSV i Tyskland. For en spiller. Åpnet opp for mye av det moderne på 70-tallet, og kom tilbake til England på 80-tallet.

En av de virkelig store.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 43

Eric Cantona: Først mester i Marseille (90/91), og kommer så litt som slakt til England. Han havner i Leeds og blir ligamester med et fantastisk lag.

En utrolig spiller som hadde stor suksess i Manchester United sammen med Ole Gunnar, og det finnes knapt noen bedre spiller.

Thierry Henry: Den moderne spilleren som hadde alt. For noen mål og for en spiller. Det finnes ikke ord for de scoringene.

Leeds United Arne. Hva betydde den klubben for deg, for Engelsk Fotball og alle andre? Det er jo vår klubb. Kan du si litt om klubben, utviklingen og spillerne? Kan de komme tilbake der de var rundt 2000-tallet?

Det er også litt min klubb, for jeg har fulgt de tett. For en klubb det er, og for en manager

ARNES FAVORITTSPILLER - GORDON MCQUEEN

44 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Don Revie var. Billy Bremner, McQueen, Clarke, Hunter, de var fantastiske. Alt dere leser om klubben, det er sant. Det var en av verdens største klubber, og navnet ... ja, det har de enda.

I Japan og Bangladesh kjenner de til laget. Jeg trodde de hadde tatt litt flere titler på 70-tallet, men allikevel. Det er ubeskrivelig. Jeg har vært på Elland Road mange ganger, vi satt oppe under taket og kommenterte. En fantastisk service fikk vi, på den gang et litt nedslitt stadion.

Utrolig atmosfære.

Når det gjelder spillere, var Gordon McQueen en av de store for meg. En spiller som kunne vandre med ballen, men var allikevel en av verdens beste stoppere. Bremner var for meg alltid i verdensklasse, og Lorimer, Clarke , Charlton ... ja jeg kan nesten nevne alle som spilte på det laget. De var like gode. Laget i Champions League

var også veldig bra, selv om mange var innkjøpt for dyre dommer, og det var jo en ny tid. Men du verden for et lag.

Med hånda på hjertet ønsker jeg Leeds United alt godt. Er redd det vil ta litt tid før dere er oppe igjen, men dere kommer tilbake der dere hører hjemme. Penger er jo alt i dag. Vi får håpe på en snarlig retur opp i Premier League og så tar vi det derfra. En må ha troa, og ingen ting er umulig. Mange av dere i Norge reiser jo nesten ukentlig over uansett tabellplassering. Utrolig, og jeg leser også TPN fra perm til perm. Et fantastisk blad.

Helt til slutt Arne, kan du fortelle om din største opplevelse når det gjelder engelsk fotball. Hva er det største du har opplevd?

Jo, det kan jeg gjerne fortelle litt om. Dette dannet vel grunnlaget for min interesse for engelsk fotball. Året var 1966, det var i Juni, like før VM

og England gjestet Oslo og Ullevaal. Jeg og en kompis hadde billett på den gamle hovedtribunen, der de skiftet i gamle dager (mot Ring 3).

Jeg lusket litt rundt og plutselig stod jeg utenfor den engelske garderoben. En vakt kom bort og spurte om jeg ville ha autografene til spillerne på England. «Bli med inn i garderoben», sa mannen. Jeg besvimte nesten, men ble med inn, og der satt alle verdensmesterne og drakk te! «Hei», sa Bobby Charlton, «Har du det bra?». Moore og Greaves sa noe liknende. Det var som på film, rett og slett. Jeg fikk autografer, og de avsluttet med: «See you later son». Husker nesten ikke kampen, som England vant 6-1 etter fire mål av Jimmy Greaves. En knapp måned senere var de verdensmestere. Norge fikk seg en leksjon der Sunde scoret for Norge, og Kjell Kaspersen kom inn for Andersen. Jeg tror ikke jeg sov på mange uker. Bra jeg ikke hadde kone den gangen, tenkte knapt på annet en dette i lang tid. Var også i VM i England, men så aldri finalen.

Da var praten med Arne slutt. Mange timer var gått, kantina var stengt for salg av varm mat, og hovedinngangen låst. Vi ble fulgt ut bakveien av en ekte legende, som har fått alt for liten oppmerksomhet for det han har gjort for oss sportsinteresserte. Det er kun et fasitsvar: En hedersmann fikk sin fortjente pris, og det er bare én Arne Scheie

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 45

46 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 47

DIAMANTER VARER EVIG!

EN VAKKER DAG FINNER EN LEEDSMANAGER DEN RETTE KOMBINASJONEN. TEKST: TOM CARNDUFF (SQUAREBALL.NET)

Det later til å hvile en forbannelse over Leeds United. Vi har i senere tid sett utallige spillere ikle seg den hvite drakta, diverse managere komme og gå og vi har blitt presentert veldig mange forskjellige spillestiler. Med nok et trenerbytte må man nesten spørre seg: Hvorfor har vi ikke avsluttet høyere enn 13. plass på tabellen siden 2011? Nå, i vår femte strake Championship-sesong, er opprykkhåpet en skygge av hva det var foregående år. Hvorfor har managere, med suksess andre steder, kommet til oss og mislyktes? Er man dømt til å mislykkes når man tar jobben som Leeds-manager?

Etter sparkingen av Simon Grayson fantes det ikke mange alternativer når hans etterfølger skulle velges. Vi ble gitt Mr. Nice Guy Neil Warnock og et ørlite håp om at han var den som skulle ta oss til det «forjettede land». En strøm av nye spillere inn porten påfølgende sommer gjorde at vi så et nytt Leeds United-lag og en seier over Wolves i åpningskampen ga oss optimisme. Dessverre begynte ting å gå skeis ganske raskt.

Warnock introduserte «hoof ball»-stilen (red. anm. lemping av baller oppover) og han hadde to ideelle spisser til sin formasjon. Problemet var at han havnet på kant med den ene og solgte den andre. Hvorfor? Mest sannsynlig fordi de ikke var «hans spillere». Begge var her allerede da han tok over. Spillerne han selv signerte kunne man med stor sikkerhet anta ville starte 48 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

kampene – og dermed anta at han brydde seg lite om dem som var her fra før. Faktum er at hvis du som spiller var under 28 år gammel (eller ikke Paddy Kenny) var du sjanseløs. Warnock begynte å eksperimentere ved å flytte spillere til nye posisjoner. Hvem visste vel at Luke Varney utgjorde en glimrende venstre midtbanespiller?

Ah, det stemmer ja, han gjorde visst ikke det.

Nettopp slik eksperimentering bidro til Warnocks manglende suksess.

HVORFOR LYKKES VI IKKE MED Å FINNE SUKSESSOPPSKRIFTEN Mens Warnock eksperimenterte med spillere i forskjellige posisjoner var han samtidig lite villig til å endre spillestil og taktikk – enda et bidrag til manglende suksess. På tross av en total mangel på kantspillere insisterte Warnock på å ha spillere der, ute av sin naturlige posisjon; dette ville alltid være et problem. I løpet av to overgangsvinduer var Ryan Hall (det gikk jo kjempebra, tusen takk, Neil) den eneste kantspilleren som ankom, altså var Neils bastante 4-4-2 formasjon dømt til å mislykkes. En mann som ikke ville modernisere, som ikke fikk det beste ut av ressursene han hadde og som ikke hadde de rette spillerne til sin taktikk. Ikke tenk på det, Neil, vi kan ikke klage på innsatsen din.

Da Brian McDermott tok over var det tydelig at hans idéer om hvordan fotball skal spilles var annerledes enn Warnocks. På spørsmål om hvordan han ville laget skulle spille svarte han;

«pasningsorientert, langs bakken!». Etter å ha gjort sin filosofi forstått, og forklart spillerne at ballen ser mye større ut nå når den ikke er 8 meter oppe i lufta til enhver tid, kunne han begynne arbeidet med å sørge for at vi i det minste var et Championship-lag når han skulle ta fatt på sin første fulle sesong som manager.

Hans sommersigneringer var overraskende med tanke på troppens skrikende behov for kvalitet.

Med ingen kantspillere av betydning i troppen var McDermotts førstevalg å spille en 4-4-2 formasjon med en diamant på midtbanen. Formasjonen ga to seiere og én uavgjort i de første tre kampene, men september ble en svak måned med graverende mangel på poeng. McDermott endret tingene og fant en formasjon som skulle passe hans spillertropp perfekt.

Leeds stilte opp mot Birmingham i en 3-5-2, der bredden kom fra vingbackene. Leeds knuste laget fra West Midlands 4-0. Resultatene begynte å gå i vår favør og Elland Road utviklet seg til et fort; kunne dette være det vi hadde ventet på? Hadde McDermott funnet ut hvordan han skulle ta oss til Premier League? Det virket definitivt slik. Vi var der oppe. Helt der oppe. Vi spilte oss inn blant Play Off-plassene etter hvert som vi nærmet oss jul. Mot slutten av desember derimot, gikk det hele på tverke. Motstanderen hadde funnet ut hvordan de skulle spille mot oss. Vi kontrollerte ikke lenger kampene og resultatene. Vi plukket ikke lenger opp poengene.

Et pinlig nederlag mot Rochdale i cupen betød at endring var høyst nødvendig. Endringen kom i form av Kebe og Stewart – på papiret strålende signeringer. Leeds gikk ut på banen i en 3-4-3 borte mot Wednesday. Resultatet; 6-0. Vi stod for tallet 0 og formasjonen var en katastrofe.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 49

DAGENS SPILLERSTALL KUNNE FUNGERT UNDER MCDERMOTT 4-3-3 og 4-3-1-2 gjorde sine inntog senere i sesongen, McDermott brakte til og med tilbake 3-5-2 mot Reading, i et siste forsøk på å finne ut av det hele, uten at det hjalp. Vi tapte 4-2.

De glade dagene fra oktober og november fremstod som fjerne minner. Det tok ikke lange tiden etter sesongen før McDermott var et fjernt minne han også. Et anstrengt forhold til Cellino gjorde det umulig for han å fortsette. For å være ærlig så likte jeg McDermott. Det virket som om han virkelig brydde seg om klubben, særlig ble det tydelig da fotball fremstod som det minst viktige av Leeds’ prioriteringer. Hans konstante endringer av taktikk og laguttak vitnet om en mann som virkelig ønsket å få det til, men som i likhet med sine forgjengere slet med å finne den rette taktikken for Leeds United.

Denne sommeren hadde vi en ny eier, friske midler sprøytet inn i klubben og vi skulle ansette en erfaren manager til å lede laget. Noen som endelig kunne finne ut hvordan man skulle få denne klubben opp i Premier League. Selvsagt ville Massimo Cellino, av alle, finne denne rette mannen for jobben, ikke sant?

Gjør klar for 70 dager med The Hock. Tålmodighet er ikke en av Cellinos dyder og Hockaday varte i under tre måneder. Etter å ha blitt gitt et busslass med nye spillere bestemte Hockaday at den beste løsningen hovedsakelig var å benytte spillere som var der sesongen før – første grove feil! En midtbanefirer med Austin, Tonge, Murphy og Bianchi fungerte dårlig på papiret, enda dårligere på gressmatta, og overraskende nok bidro den til en av de dårligste sesongåpningene for Leeds de senere år.

50 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Tre nye ansikter fikk sin debut mot Millwall, i en formasjon som nok var den beste for anledningen. Så kom kampen mot Middlesbrough, Billy Sharp, en seier og man skulle tro at The Hock ville fortsette med 4-3-3 som formasjon. I stedet valgte han å gå tilbake til diamanten på midtbanen – andre grove feil! Tolv nye spillere var på plass og allikevel feilet Hockaday, noe han forklarte med manglende Championshiperfaring blant spillerne. Den samme mangel på erfaring var altså grunnen til at han ikke benyttet spillerne fra «fremmede» ligaer men som vi forventet å se i førsteelleveren. Han valgte å benytte Hunt, Wooton og Norris. Spillere som hadde vist seg for dårlige for tidligere mangere, men som altså Hockaday mente ville fungere for han.

Det som overrasket mest da Hockaday tok over, var ikke kun det faktum at han fikk jobben, men

også det at vi fremdeles ikke hadde noen kantspillere. 4-3-3 ville vært den beste formasjonen i et forsøk på å skape noe som helst bredde og kantspill, men Hockaday valgte å forkaste formasjonen til fordel for en diamant på midten.

Det var åpenbart for de fleste at, med Cellinos manglende tålmodighet og med Hockadays synkende odds hos bookmakerne som neste manager som ville få sparken, hadde The Hock ikke tid til å fortsette med en formasjon som ikke fungerte. Så hva skyldtes det? Arroganse?

Naivitet? Var han rett og slett ikke kvalifisert til jobben? Han fortsatte å mane spillerne til å spille langs bakken, noe som resulterte i at vi heller rygget og satte mer press på oss selv enn det motstanderne gjorde. Taktikken frustrerte hver eneste Leeds-supporter, men Hockaday stod ved at den ville fungere selv med tap for Brighton, Watford og Bradford i kamper der vi som tilskuere ble servert flere røde kort enn skudd på mål. «Press er mellomnavnet mitt», proklamerte Hockaday etter 1-0 seieren over Middlesbrough. Han håndterte presset så godt at han fikk fyken snaue to uker senere. Vel i det minste forsøkte du, Dave. Lykke til i Champions League!

I stedet ser vi fremover mens vi venter på å se den neste mannen som tar over (red.anm. artikkelen ble skrevet før Milanic ble klar)(og fikk sparken, jeez). Det blir spennende å se om en totalforvandlet tropp har løsningene den neste treneren trenger for å bryte forbannelsen og til finne en måte å spille fotball på som fungerer for Leeds. Det er ikke åpenbart hva fremtiden bringer for Leeds United og den nye treneren, men beskjeden til vedkommende er enkel: Lykke til!

Det ser ut som et tilfelle av feil manager til feil tid. Hockadays spillestill ville mest sannsynlig ha fungert med Warnocks spillere, McDermotts spillere ville ha passet til Warnocks spillestil – en 1.98m høy kjempe på topp ville garantert vært Neil Warnocks drøm. Jeg mener oppriktig at dagens tropp ville vært en suksess med McDermotts 3-5-2. Vi kunne vunnet midtbanekrigen med spillerne vi har nå, vi kunne holdt motstanderne ute med Bellusci, Pearce og Cooper og mål ville ikke vært mangelvare med angrepsrekka vi nå besitter.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 51

Chris Moran chrismoran.tumblr.com

52 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Chris Moran chrismoran.tumblr.com

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 53

BERGEN JUNIOR WHITES

JUNIORTUR TIL LEEDS OG HØSTFERIE I ROUNDHAY. TEKST: HÅKON LANDRO

LEEDS-FAMILIE PÅ TUR

For andre året på rad arrangerer Bergen Junior Whites tur med Rudi og Ollan til Leeds og Mekka for barna og ungdommen. Et viktig og flott initiativ for å sikre den neste generasjonen med Leeds-supportere. For én dag vil faktisk Leeds være tilbake i Premier league. Vi var ti barn/ungdommer og seks voksne med på denne turen fra Bergen, og de fleste hadde vært med på turen i fjor. Vi håper å dette blir en tradisjon, og at kanskje flere avdelinger i Norge tar etter.

Leeds og Marriott Fredag 3. oktober var reisedagen. Noen kom via London, andre via Bradford/Leeds og de siste via Manchester Airport. På denne turen var det Yorkshire-derby mot the Owls (Sheffield Wednesday), og Marriott er den foretrukne basen for Leeds-turer. Det ble det denne gangen også.

54 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Matchday Lørdag var det kampdag med tidlig start. Altså: En travel dag. Den beste dagen en kan ha, og alle har sine rutiner på matchday. På juniortur begynner vi med bading på Marriott sitt flotte spa og bad i kjelleren, mens vi møter i resepsjonen etter frokost. Denne sesongen overnatter også spillerene på Marriott før kampdagen, og det er derfor mulig å ta noen bilder. De fleste er positive til dette, men de foretrekker å ikke bli forstyrret.

Fra Marriott bar turen rett opp til Elland Road og «The Old Peacock» i taxi. Noen gikk i Leeds-sjappa først, og etterpå var det samling og sosialt før kampstart. «Old Peacock» har fått en flott oppgradering, men det kan bli litt mye folk for barn på kampdagen. Samlingen ute i bakgården gikk uansett bra for oss, og vi hadde en fin stund der.

Før kampstart kom duskedamene til Cellino inn og det ble spilt «This Is Our House». For meg vekket dette minner fra Bon Jovi sin konsert i O2 arena, London. Spørsmålet er om låta har noen dypere mening for Cellino, med tilbakekjøpet av Elland Road som lurer i det fjerne. Når Cellino har kjøpt Elland Road kan han fortsette å spille «This Is Our House» for min del, for da gir det en mening utover det at Elland Road faktisk er vår Mekka.

Det var skuffende få tilskuere denne dagen på Elland Road, selv om hele 24094 var var på stadion.

TV-kamp, tidlig start og litt rufsete vær får ta deler av skylden. Kanskje bedre spill og prisreduksjon vil øke tilskuertallet? Alle håpet at Adryan skulle spille i denne kampen, men det skjedde dessverre ikke denne dagen. D12 var området vi satt på, og alle var spent før kampstart.

Jeg skal ikke si så altfor mye om kampen, da alle vet hvordan det gikk. 1-1 altså. Etter en middels 1. omgang burde nok Antenucci avgjort kampen i 2. omgang. Bortelagets keeper hadde sin tidenes kamp, og sluttresultatet ble 1-1. Det var vel greit nok. Dagens målscorer, Bellusci, var solid. Han har roen som midtstopper, og scorer i tillegg mål. Luksus. Jeg syns laget viste fremgang, og de prøver faktisk å spille fotball. Bra! Dette blir en spennende sesong. Etter kampen var det en obligatorisk tur innom Peter Lorimer. Tilbake på Marriott gikk alle til seg selv, før det ble felles middag på kvelden.

DU FÅR IKKE BEDRE UTSIKT

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 55

ENDELIG FREMME PÅ ELLAND ROAD

FAR OG SØNN

Redhotworldbuffet Fellesmiddagen på lørdagen ble inntatt på Redhot, hvor vi var 16 stykker til middag. Det var en flott gjeng som forsynte seg godt av buféten. Noen syns nok også at maten ble litt vel sterk. Det var mange bursdagsfester rundt oss denne kvelden, og det litt vel bråkete her denne dagen. Vi fikk bursdagssang vi også, da. Hurra, flott gjeng. Det var en fin samling,og en flott avslutning på lørdagen. Etterpå var alle fornøyd og gikk til Marriott for å slappe av. Søndagen reiste de fleste hjem, og det var mange glade barn/ungdommer som håper at Rudi og Ollan gjentar suksessen neste år.

Landro-familien flyttet seg videre opp til Roundhay hvor de skulle bo i en ukes tid.

GROUNDHOPPING

56 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

MOWATT-IKKE LENGER NOEN JUNIOR

Roundhay Park for Landro familien i høstferien Vi, altså familien Landro, hadde bestemt oss for å tilbringe en uke i Roundhay i høstferien og for et flott område dette er. Vi hadde byttet hus med en engelsk familie, og husbytte er en ferieform som absolutt er å anbefale. Man bor som om man er hjemme og du kan tilpasse ferien etter behov.

Roundhay er et rolig og tilbaketrukket område fra Storbyen Leeds, men nært nok for turer inn til sentrum. Dette skulle bli en opplevelsesrik uke.

Høydepunktene denne uken Uken startet perfekt med kamp på Elland Road med U21-laget. Vi var 500 på tribunen som endelig fikk se Adryan i 90 minutter. Og for en kamp det ble; Doncaster ble knust. Det var allikevel en annen spiller som var dagens mann: Dawson. Han storspilte og håpet må være at han får sjansen på førstelaget i nær fremtid. Ellers gjorde også Montenegro en god kamp. Han er en kompakt spiller, med lavt tyngepunkt og bra fart. Han jobber hardt og kommer ofte til avslutninger.

Det ble også tid til litt groundhopping i Yorkshire og området rundt. Jeg og min sønn tok turen til Oldham og Boundary Park. På lørdagen reiste vi ned til Sheffield og Bramall Lane, en flott stadion.

Tropical world Tropical World var et av høydepunktene, ifølge ungene. En skjult perle i Roundhay, som var en flott opplevelse. Sommerfulger, reptiler og en innendørs og varm opplevelse. Det koster ikke mye, og er rimelig greit å gjennomføre på noen timer. Anbefales.

PÅ BESØK I TROPICAL WORLD

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 57

York Én dag i York er et «must» hvis man har tiden til det, for dette er en flott by. Kombinasjonen av gamle puber, gatene, uavhengige butikker, noen små shoppingsentre og tilknytningen som vikingene har hatt til denne byen, gir en perfekt opplevelse for en nordmann. Da vi spurte ungene hva som var best, kom det kontakt fra yngstemann: Yorviksenteret. Midt i sentrum får man et perfekt innblikk i hvordan det var for 1000 år siden, og måten de har lagt opp senteret var godt gjennomtenkt. Etter at man kommer inn i senteret og går over et glassgulv som er lagt over et utgravingsområde, setter en seg i vogner som tar en igjennom en rekonstruert del av Yorvik, slik den var for 1000 år siden.

Perfekt.

Etter en lunch på en pub fra 1700-tallet tok vi turen opp til York Minster, og det var litt av en katedral.

Noen av oss tok også turen opp i tårnet, det høyeste punktet i York. Litt shopping ble det også tid til før vi kjørte tilbake til Leeds. Anbefaler alltid York hvis noen spør, og dette var min tredje gang i York.

YORK

58 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

BOLTON ABBEY

Bolton Abbey Hvis du ønsker å reise til en plass der man kan gå turer i flotte omgivelser og samtidig oppleve 1000 år gammel kirkehistorie, er Bolton Abbey plassen. Det ligger i Yorkshire Dales, det er laget flotte turstier i området og det virker godt ivaretatt. Den gamle bygningen er et imponerende skue og selv om deler av bygningen er i dårlig forfatning, er selve kirkebygget intakt. Man blir møtt av servicevennlige folk som har laget en quiz som man kan gjennomføre sammen med barna. Denne var en sikker vinner. På vei tilbake fra Bolton Abbey kan man innta et velfortjent lunch i en lokal pub.

Ed Sheeran på First Direct Arena.

En flott uke i Leeds ble avsluttet med konsert i den nye storstuen i Leeds: First Direct Arena. Endelig har Leeds fått en konsertarena (ifølge Nick, vår lokale taxi sjåfør). Tidligere måtte Leeds-folkene reise til Sheffield på konserter.

Vi skulle på Ed Sheeran, og det var helt utsolgt. Vi hadde en fantastisk opplevelse og alle storkoste seg. Så hvis favorittbandet ditt er på First Direct Arena en gang du er i Leeds, er det bare å bestille billetter.

Det er bare å la seg inspirere til mange Leeds-turer i fremtiden. Lykke til med planleggingen.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 59

LEEDS UNITED - MIN BESTEVENN TEKST: DANIEL L. JOHANSEN

BOWYER FEIRER SCORING MED SMITH

Jeg er tjue år og jeg er født og oppvokst med læren om at Leeds United er det eneste laget i hele verden. Når du får din første drakt allerede før du kan snakke, er tross alt mye gjort. Det å tenke tilbake på det laget vi hadde på starten av 2000-tallet gir meg vann i munnen. Jeg valgte Harry Kewell og Lee Bowyer som mine store forbilder da jeg vokste opp. Det de gutta kunne gjøre med ballen, og den magiske innsatsen de la ned, gjorde det umulig å ikke elske det laget.

Fra jeg var på min første Leeds-kamp høsten 2003 og frem til i dag har kjærligheten for Leeds United bare blitt større og større. Da jeg satt i taxien på vei til Elland Road for aller første gang, sammen med pappa, lillebror, og bestekompisen min fra barndommen og faren hans, var 60 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

nervene i høyspenn. Husker så godt at vi svingte av veien og Elland Road lyste opp foran oss, det er en følelse jeg aldri blir lei av. Kampen endte med 2-1-seier til Leeds over Blackburn, og Seth Johnson ble kampens store spiller med to mål.

På en måte er det lett å trekke paralleller til min egen barndom og prestasjonene til vår kjære klubb. På starten av barneskolen gikk alt på skinner og skolehverdagen var like god som prestasjonene våre i Europa. Jeg var som alle andre små fotballgutter, ventet bare på at skoletimen skulle bli ferdig slik at vi kunne løpe ned på fotballbanen å kose oss med det vakreste i hele verden. Nemlig fotball. På den tiden så alt veldig lyst ut, men både Leeds United og jeg hadde noen tøffe år i vente. Da nedrykket ble

Når alt stormet som verst var Leeds United og familien min det eneste som betød noe.

BECKFORD SCORER MOT MANCHESTER UNITED PÂ OLD TRAFFORD

klart i mai 2004, var jeg i ferd med å avslutte fjerdeklasse på barneskolen. Det var også den siste gode måneden, før mobbingen startet for fullt.

Da vi gikk fra «førskole» til «storskole» ble klassen delt i to, der den ene delen ble mer tilrettelagt for de som hadde problemer på skolen. Det vil si at alle som hadde lese- og skrivevansker havnet i en klasse, mens resten av elevene kom i en annen klasse. Jeg var en av de som kom i klassen med lese- og skrivevansker.

Jeg visste at mandag til fredag kom til å bestå av alt for mange nedturer på skolen, så jeg tellet bare ned dager til ukas store høydepunkt, nemlig lørdag. Leeds gikk riktignok ikke så mye på tv, så jeg fulgte med på tekst-tv. Heldigvis kom teknologien mer og mer på plass, så til slutt fikk jeg fulgt med på BBC sine nettsider. Jeg har også vært så heldig at pappa alltid har vært flink til å ta med lillebroren min og meg over til Leeds for å se fotball.

Etter veldig mange år med mobbing sto ungdomsskolen for tur. Leeds hadde igjen rykket ned en divisjon og befant seg nå på nivå tre i England. Skulle det gå samme vei med meg?

Jeg har lese- og skrivevansker og skolen ble da automatisk vanskeligere for meg enn for mange andre. I starten gikk det egentlig ganske bra, selv om alle kompisene mine befant seg i den andre klassen. Det var tross alt like langt til fotballbanen uansett hvor vi befant oss på skolen.

Lite viste jeg den gang at jeg faktisk skulle komme i samme klasse som en annen Leedssupporter. Dette skulle vise seg å bli en veldig god kompis av meg i tiden fremover. Sebastian Tangerud Olafsen og jeg fant fort tonen, og praten gikk naturligvis veldig mye rundt Leeds-relaterte ting. For første gang på veldig mange år kunne jeg endelig si at jeg hadde en bestekompis. Etter dette dabbet mobbingen litt av, men jeg husker fortsatt at jeg ikke kunne være meg selv da jeg fryktet at dette skulle slå tilbake på meg senere.

Av personlige årsaker ønsker jeg ikke å gå altfor mye inn på hva mobbingen gikk ut på, men det var til tider så ille at jeg brast i gråt flere ganger om dagen. Det gikk til slutt så langt at jeg ikke hadde noen mulighet til å konsentrere meg om skolearbeidet. Jeg gledet meg bare til skolen var ferdig så jeg fikk være med familien min, dra på fotballtreninger, eller se Leeds-DVD-er i stua.

Leeds startet 2008/09-sesongen med femten minuspoeng, men etter en strålende sesongstart gikk ting faktisk bare bedre og bedre. Selv om den økonomiske krisen i klubben herjet som aldri før var prestasjonene på banen veldig bra.

Dennis Wise og hans mannskap leverte varene hver helg, og troen på opprykk allerede første sesongen var definitivt til stede.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 61

Rett over jul fikk Dennis Wise tilbud om å bli med i støtteapparatet til Newcastle, noe han takket ja til. Jeg personlig syns det var fantastisk å se at en legende som Gary McAllister fikk jobben som ny manager i Leeds, men dessverre endte det med at vi måtte ta til takke med play off og finaletap på Wembley den sesongen.

Etter å ha grått mine modige tårer på sofaen, så jeg bare frem til neste sesong. Nå hadde vi i alle fall ett mannskap vi faktisk kunne være stolte av.

Jeg skrev tidligere at livet mitt har variert på lik linje med Leeds, og i så måte ble 2010 ett helt fantastisk år. Etter hvert som årene gikk ble livet på ungdomskolen bare bedre og bedre, jeg ble mer trygg på meg selv, og mobbingen forsvant mer og mer. Samtidig skjedde det veldig spennende ting i Leeds. Etter en fin serieåpning skulle vi endelig få besøk av ett storlag igjen da selveste Liverpool kom på besøk til Elland Road.

Personlig fikk jeg aldri sett kampen ettersom vi satt fast på en buss i Polen. Vi var på vei inn til hovedstaden Krakow da lagene var på vei ut på banen. Vi hadde ett lite håp om at vi skulle rekke kampen da vi kom frem til hotellet, men tiden var ikke på vår side. Dessverre gikk det ikke helt veien for Simon Grayson og hans mannskap denne kvelden. Liverpool ble nummeret for store og vi tapte kampen 0-1.

Det var faktisk smått utrolig at vi ledet tabellen med femten poeng da julefeiringen hadde lagt seg. På toppen av det hele skulle vi få en helt fantastisk opptur den 3. januar 2010. Dette er selvfølgelig en dato alle Leeds-fans husker ekstremt godt. Da lagene gikk ut på banen på Old Trafford hadde vel ingen av oss forventninger om at vi skulle gå seirende ut av dette, men troa var allikevel alltid der. Etter kun nitten minutter var vi i ferd med å skape tidenes cupbombe 62 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

på Old Trafford. Jermaine Beckford løper fra West Brown og setter ballen i buret foran 9000 Leeds-fans. Jeg, som mange andre fans, synes den siste halvannen omgangen føltes ut som en helt sesong. Hjemmelaget presset på og Leeds måtte bare kline ballen bort gang etter gang.

Da dommeren blåste av kampen, kokte det i ett hvert Leeds-hjerte. Laget vårt som på denne tiden spilte på nivå tre i England, hadde slått det som på den tiden var Europas beste lag. For en følelse.

Etter noen måneder med både opp- og nedturer hadde vi gitt fra oss tabelledelsen og befant oss da på andreplass før siste serierunde.

Bristol Rovers var gjester på Elland Road denne ettermiddagen. Jermaine Beckford fikk æren av å ha på seg kapteinbindet i sin siste kamp for Leeds United. Max Gradel fikk en tidlig dusj og Beckford fikk ett mål annullert. Det var mye motstand på dette tidspunktet. Like etter scorer Bristol Rovers og det så igjen ut som at Leeds skulle snuble på målstreken. Etter en forrykende andreomgang sikret Leeds opprykket, og jeg gikk inn i den siste måneden på ungdomsskolen.

Etter ungdomskolen har jeg levd ett liv helt uten å bekymre meg for mobbing. Jeg har mange gode venner, og livet er veldig mye enklere. Jeg hadde i første omgang ikke tenkt til å skrive en sak som dette, men da dette er den første saken jeg skriver for The Peacock News tenkte jeg at dette er en fin måte å fortelle dere hvem jeg er.

Jeg ser frem til å skrive mye mer i fremtiden.

Denne historien er også et bevis på at fotball ikke bare er ett spill, det er så veldig mye mer.

FOTBALL PÅ SOSIALE MEDIER TEKST: ANDREAS MILDE

TOMMASO BIANCHI -VAR DET DU SOM SLANG DRITT OM MEG PÂ TWITTER I GÂR?

Det er ikke alltid like populært når fotballkampen kommer på, og resten av familien hadde satt lørdags formiddag til kos og hygge (Som ikke er fotball? Red.Anm.). Det kommer helt an på samboeren din selvfølgelig, men hjemme hos oss deler ikke alle den intense interessen for voksne menn som løper målløst rundt på en gressplen.

Det er altså ikke alltid man får sett den kampen man så inderlig ønsker å se, og det kan for så vidt være mange grunner til akkurat det. Den vises kanskje ikke på tv, noe som er ganske vanlig for oss som holder med storlaget Leeds United, du er kanskje på reisefot eller du er bedt i fårikålmiddag til svigermor?

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 63

Det finnes derimot alltid en måte å få fulgt med på. Det er tross alt 2014.

Jeg bruker sosiale medier veldig aktivt. Både til å legge ut bilder av ting ingen bryr seg om, og å fortelle om når sinte svensker kaller meg «motherfuckings bøg-hipster». Men jeg er aldri så aktiv som når det er fotballkamp. Uansett hvilken kamp jeg skal se er det alltid noen som følger med, og gir meg deres oppfatning av hva som skjer på banen. I dag er alle eksperter, og gode gamle Knut Th. Gleditsch snur seg sikkert i grava. Gudskjelov har vi fortsatt folk som Per Jarle Heggelund og Aleksander Schau på tv.

Men, her følger også bakdelen med å følge fotball på sosiale medier, det er en vanvittig forvirrende og frustrerende prosess. Dette er neppe et problem som vil bli tatt opp på Stortinget med det aller første, men det er allikevel verdt å lufte for en fyr med enkle interesser og en relativt normal hverdag.

Du kan selvfølgelig velge å bare følge Per Jarle Heggelund, eller i mitt tilfelle, journalist i Yorkshire Evening Post, Phil Hay, men det holder selvfølgelig ikke når man vet at dagens informasjonsflyt er så mye mer. Jeg vil ha info hele tiden, analyser av hvert eneste spark på ballen, og oppdateringer om hva publikum roper og hva slags farge Lewis Cook har på skoene. Ikke svarte han heller? Ungdommen nå til dags ...

Løsningen blir da å følge Per Jarle Heggelund, Phil Hay, Adam Pope fra BBC Leeds, bloggene The Scratching Shed, Lee Chapman’s Sofa og The Bremner Blog, folka bak den fantastiske fanzinen The Squareball, synsere som «I’d Radebe Leeds», «East Stand Upper» og «Bakke The Net» og en hel haug med andre folk. Og da mener 64 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

jeg virkelig: En hel haug!

Her starter selvfølgelig forvirringen. Mitt jag etter konstante oppdateringer, gjør at jeg tar inn over meg meningene til negative troll, positive lykketroll, douchebags og kloke fotballhoder.

Alt samlet i en eneste stor smørje.

Det er lett å være negativ når man holder med Leeds, jeg har ikke noe problem med å forstå det. Null trofeer, tap på tap, og ikke noe harmoni eller struktur i klubben de ti siste årene. Men, sosiale medier er alltid på sitt verste når Leeds United skal spille fotballkamp. Helt til vi scorer mål, da.

Det var en kamp nå nylig, hvor jeg satt med beina på bordet hjemme i Oslo og fulgte med på Twitter. Giuseppe Bellusci (eller John Belushi, som han absolutt bør kalles) hadde gjort et par dårlige kamper og fått Twitter-mafiaen mot seg.

Det var så negativt at jeg fryktet for hans liv og helse etter kampen her jeg satt og halvveis gløttet bort på Hellstrøm som ryddet opp på et eller annet kjøkken. Så, ut av det blå, scorer tydeligvis Bellusci på et fantastisk frispark.

Feeden min eksploderer. Bellusci er plutselig alt vi trenger. Han har mentaliteten som skal få oss opp i Premier League!

Men, var han ikke dårlig da?

Neste kamp starter nok en gang dårlig for Bellusci. All hyllesten fra forrige uke er glemt, og det hagler mishagsytringer. Leeds går så opp i ledelsen, og ting roer seg litt. Dette er ikke en følelse vi er vant til å takle, så jeg skjønner at man er avventende. Når Bellusci så stormer over hele banen, chiper ballen i tverrliggeren, og Antenucci setter returen i mål, er Bellusci

allerede en legende på høyde med Billy Bremner og David Batty. Folk mister forstanden, og vi rykker rett opp.

Hjemme i stua sitter jeg og klør meg i hodet.

Spilte vi egentlig bra, eller var vi så ræva som folk ga uttrykk for i starten? Ble vi plutselig verdens beste fotballklubb i beste tiki-taka-stil?

Og hvem er denne Bellusci? Han må jo være helt elendig. Nei, vent, nå er han legende. Vi rykker opp!

Og sånn går dagene på sosiale medier. Billy Sharp var det beste kjøpet vi har gjort på mange år, men nå er han ikke med i troppen engang.

Adryan og Benedicic er de største talentene i

Europa, men de har ikke vært i nærheten av å spille seg inn på a-laget (da dette skrives). Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men jeg stoler på alt som skrives. Hva annet kan jeg gjøre?

Leeds vises ikke så ofte på tv og jeg bor fortsatt et lite stykke unna Elland Road, så det er ikke bare-bare å få med seg kampene til enhver tid.

Derfor faller jeg selvfølgelig ned på at sosiale medier er veldig viktig for å få med seg hva som skjer. Greit nok, jeg kommer nok til å få grått hår litt tidligere enn jeg hadde trengt å gjøre, men det er jo moro å engasjere seg. Jeg får bare leve med å være forvirret, det er det uansett umulig å ikke bli når vi snakker om Leeds United.

GIUSEPPE BELLUSCI - HIMMEL ELLER HELVETE

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 65

LEEDS UNITED

BURSDAGSKALENDER AV: RAY TØRNKVIST

Januar 2015:

Desember 2014 1.

1.

2.

4.

5.

5.

6.

6.

6.

6.

7.

7.

9.

9.

9.

9.

10.

11.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

19.

25.

25.

26.

28.

28.

29.

30.

30.

Ian Andrews Terry Hibbitt David Batty Michael Ricketts Lee Chapman Carlton Palmer Shaun Derry Neil Edwards Garry Francis Jason Pearce Jamie Clapham John McCleland Steve McPhail Jermaine Beckford Peter Haddock Billy Bremner Mark Gavin John Lukic Lee Peltier Stephen Warnock Pierre Laurent Peter Lorimer Joe Jordan Simon Grayson Neil Kilkenny Robbie Ellott Chris Kamara Noel Hunt Mika Väyrynen Luciano Becchio Gary McAllistair Noel Whelan Mark Beeney

(1988) (1964-71) (1985-93) (2004-05) (1990-96) (1994-98) (2004-07) (1984-91) (1957-61) (2012-) (2007) (1989-92) (1997-04) (2005-10) (1989-91) (1959-76) (1980-85) (1978-96) (2012-14) (2012-) (1997-98) (1962-86) (1970-78) (1986-92) (2008-11) (2006-07) (1990-91) (2013-) (2011-) (2008-) (1990-96) (1993-95) (1993-98)

66 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

50år 67år 46år 36år 55år 49år 38år 44år 81år 27år 39år 59år 39år 31år 53år 72år 51år 52år 28år 33år 44år 68år 63år 44år 29år 39år 57år 32år 23år 31år 50år 40år 47år

1.

1.

1.

2.

3.

4.

4.

5.

5.

5.

6.

6.

10.

11.

12.

12.

13.

14.

17.

17.

21.

22.

22.

24.

25.

25.

26.

Tony Currie (1976-79) Alan Martin (2007-09) Martin Woods (2002-05) Andy Hughes (2007-11) Lee Bowyer (1996-02) Alex Cairns (2011-) Ryan Hall (2013-) Zac Thompson (2012-) Vinny Jones (1989-90) David McGregor (1985) John Giles (1963-75) Lee Matthews (1999) Tommy Wright (1982-87) Matt Heath (2006-08) Noel Blake (1988-90) Neil Firm (1976-82) Roy Ellam (1972-74) Dylan Kerr (1989-93) Eddie Gray (1965-84) Warren Feeney (1997-00) Willem Korsten (1999) Alan Thompson (2006-08) Jonathan Woodgate (1996-02) Curtis Weston (2007-08) Bobby Sibbald (1965-69) Michael Brown (2011-) Robert Constable (2002-05)

65år 26år 27år 27år 38år 22år 27år 22år 50år 51år 75år 36år 49år 33år 56år 57år 72år 48år 67år 34år 40år 42år 35år 28år 67år 38år 29år

SKRIVER I LUSCOS KASPER WIKESTAD OLE-PETTER BRENDSTUEN GARY EDWARDS ARVE FUGLUM GEIR WANG GEIR MAGNE FJELLSETH KURT OLAV HELLE

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 67

TEKST: KASPER WIKESTAD

LEEDS KOMMER ALLTID TILBAKE

Neil Redfearn vil visstnok ikke skrive under kontrakt som permanent manager før han blir garantert samme lønn som forgjenger Darko Milanic. Det betyr nesten en tredobling av lønnen han har i dag.

Det er helt forståelig.

Og slik har livet blitt. Man våkner hver dag til en ny nyhetsmelding angående managersituasjonen i Leeds. Dette var nyheten i dag, torsdag. Jeg tipper Neil Redfearn er manager for Leeds på fredag også. Sannsynligvis også til helgen.

Neste måned? Hvem vet. Og til jul? Sannsynligvis en helt annen enn Redfearn. Antageligvis en man skal være spesielt interessert for å ha hørt om.

Jeg misunner ikke dere Leeds-supportere for øyeblikket.

Leeds er en klubb som hører hjemme i Premier League. Alt ved klubben er Premier League. Størrelsen, historien, tradisjonene, stadion og supporterne.

Men ikke laget. Ikke økonomien. Og ikke ledelsen. Dessverre.

Og der ligger hindringene for å ta steget opp.

Nå høres dette kanskje ut som svartmaling. Men her er trøsten; en klubb av Leeds’ størrelse kommer alltid tilbake. Alltid. Det kan ta kort tid og det kan ta en del lengre tid. Men det kommer til å skje. En dag vil Leeds spille i Premier League. Og en dag vil Leeds vinne et trofé igjen.

Det må man klamre seg til i de mørke stundene. For det vil skje.

Leeds er større enn Cellino, Milanic, Bates og Jermaine Beckford. Heldigvis.

68 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Men jeg kan forstå bekymringene.

Neil Redfearn er en av supporternes egne. Han er selv Leeds-supporter, og han har gjort en meget god jobb med akademiet til klubben. Denne sesongen er han den eneste som har klart å skape resultater, som midlertidig manager. Han oppfyller alle kriteriene for å gjøre en god jobb som permanent manager.

Men Redfearn er en mann alle vil ha i klubben – helt uavhengig av resultatene til førstelaget. En mann en for enhver pris ikke vil miste.

Hva om også Neil Redfearn skulle bli sparket som manager?

Det er jo definitivt ikke usannsynlig med tanke på Cellinos historikk. Hva vil skje med Redfearn da?

Vil han gå tilbake til sin gamle rolle, eller vil han forsvinne ut av klubben?

Jeg tror Leeds-supportere frykter det siste. Og det er jo en velbegrunnet frykt også.

Vi får håpe det ikke blir så galt. Redfearns resultater da han holdt i tømmene mellom Hockaday og Milanic var veldig bra.

Man får håpe det fortsetter, og at Cellino kan smøre seg med bittelitt tålmodighet, og prøve å bygge med et litt lengre perspektiv enn han tidligere har hatt.

Når dette leses kan det være Leeds har en helt annen manager enn Redfearn.

Men jeg håper ikke det. Jeg håper Leeds endelig skal lykkes. Det fortjener både klubben og supporterne.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 69

LEEDS RHINOS: KLUBBENS MERITTER OLE-PETTER BRENDSTUEN (47) fra Kvam i Gudbrandsdalen.

Leeds United supporter siden 1974, medlem av LUSCOS siden 1986.

Nyutnevnt ”Leeds Rhinos Ambassador for Scandinavia”

Leeds Rhinos startet en ny blomstringstid rett før Leeds United startet sin nedtur. I perioden fra 1996 og fram til i dag har Rhinos sørget for 13 titler, i tillegg til at de har vært tapende finalister 11 ganger de samme årene. De har også levert mange landslagsspillere.

Totalt fordeler troférekken for de viktigste turneringene seg slik gjennom klubbens historie: Championship vinner (sluttspillet): 1960-61, 1968-69, 1971-72, 2004, 2007, 2008, 2009, 2011, 2012 Tapende finalist: 1914-15, 1928-29, 1929-30, 1930-31, 1937-38, 1969-70, 1972-73, 1998, 2005 World Club Challenge vinner: 2005, 2008, 2012 Tapende finalist: 2009, 2010, 2013 Challenge Cup vinner: 1909-10, 1922-23, 1931-32, 1935-36, 1940-41, 1941-42, 1956-57, 1967-68, 1976-77, 1977-78, 1999, 2014 Tapende finalist: 1942-43, 1946-47, 1970-71, 1971-72, 1993-94, 1994-95, 2000, 2003, 2005, 2010, 2011, 2012 League Leaders (serievinner) 1960-61, 1966-67, 1967-68, 1968-69, 1969-70, 1971-72, 2004, 2009 Lørdag 23. august skulle jeg få oppleve en cupfinale på Wembley. Dette har jeg drømt om siden tidlig på 1970-tallet. Jeg må innrømme at jeg ikke husker finalene i 1972 og -73 med 70 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Leeds United, men jeg husker godt målet til Jimmy Case for Liverpool i 1977. Med ca. 250 Leeds United-videoer i hylla så har jeg også opplevd 1972-finalen utallige ganger. Har faktisk radiosendingen på kassettbånd i tillegg, sært.

Men det var ikke fotball jeg skulle se på ærverdige Wembley. Nei, jeg skulle se Challenge Cupfinale i Rugby League mellom naboene Leeds Rhinos og Castleford Tigers. Sammen med de to yngste barna Hilde (18) og Audun (15) skulle helga tilbringes i London. Jeg hadde veldig lyst til å få med Leeds United sin bortekamp mot Watford, men den ble spilt samtidig med cupfinalen. Kanskje like greit med tanke på resultatet.

Før avreise til London tok flere av Rhinos sine hardbarkede supportere kontakt med meg.

Etter at jeg fikk rollen som Ambassador hadde de snappet opp via Facebook at jeg skulle over.

Det ene førte til det andre, og før cupfinalen ble satt i gang var jeg intervjuet over en helside i Yorkshire Evening Post, på BBC Radio Leeds, BBC Radio 5Live og på tv-kanalen BBC One Look North. Ved flere av intervjuene deltok en Castlefordsupporter fra Australia, som også tok turen for å se finalen. Han var onkelen til en av deres spillere, og kjente til alt om rugby. Jeg holdt en lav profil da jeg ikke kan alt, men kun synes det er veldig gøy. Tv-intervjuet ble sendt fredag kveld direkte fra utsiden av Wembley. Jeg var ganske nervøs da jeg nærmet med avtalt oppmøtested med sønnen. Rundt tv-teamet var det samlet 20-30 personer, alle i Castleforddrakter.

Det viste seg at jeg var den eneste Leedssupporteren tilstede. Alle sang og ropte nedsettende ting, men tonen var veldig god likevel. De syntes jeg hadde kommet langt for å tape.

BBC Radio5 Live ble vel så interessert i historien min om radiokanalen. Greit nok at jeg hører på rugby, men jeg er vokst opp med å skurrende sendinger fra ulike engelske fotballstadioner på MW909. De var veldig interessert i å høre hvordan vi måtte kjøre bil til bestemte deler av bygda for å få inn sendingene fra kampene. For så å måtte flytte bilen noen meter hver gang radiostasjonen ble for ille. Jeg hører fortsatt på MW909 om jeg kjører bil på tirsdag- og onsdagskveldene.

Var jeg nervøs foran tv-intervjuet, var det blåbær sammenlignet med finaledagen. Hadde Castlefordfansen rett? Kom vi langt for å se tap? Jeg var ikke bortskjemt med Leeds United i cupene de siste årene, de siste 32 år faktisk…

Ligacupfinalen fra 1996 var frisk i minnet.

Endelig var vi på Wembley og skulle møte Aston Villa. Jeg orker ikke Google lagoppstillinger og kampreferat. Jeg husker det som en grusom kamp med et svakt Leedslag. Tror Andy Gray spilte spiss, og så hadde vi sikkert et håpløst forsvar den dagen, 0-3. En av videoene jeg ikke har sett på etter opptaket.

77.914 elleville tilskuere ble registrert på Wembley den 23. august 2014. Jeg tror det måtte være solgte billetter og ikke frammøtte tilskuere, men det var mange der. Og Rhinos gikk rett i strupen på Castleford og spilte en veldig god kamp.

Bortsett fra det første kvarteret i andre omgang var de det klart beste laget. Leeds United-fan og Leeds Rhinos-legende Danny McGuire satte spikeren i kista to minutter før full tid og sikret 23-10 seier med en fantastisk «dropgoal». Det kan høres overlegent ut, men det ene poenget fra McGuire roet nervene til Rhinosfansen som

hadde tapt Challenge Cup finalen hele seks ganger på 2000-tallet. Castleford satset alt de siste minuttene og med to Try (scoringer) ville de utlignet til 22-22. Og scoringer kommer fort i rugby, spesielt ettersom laget som scorer mottar ballen etter avspark og kan starte nytt angrep.

Vi hadde billetter i Leedssvingen. Her var det helt fullt og alle sang «Marching On Together» av full hals. Mobilen ble flittig brukt til å filme underveis og ikke minst mot slutten av kampen og overrekkelsen av cuptrofeet.

Drømmen er å oppleve det samme med Leeds United på Wembley. En dag… En dag er vi der igjen, og da skal vi vinne!

Tradisjonen tro så tar rugbyklubben med trofeet rundt til de ulike supporterbranchene for å vise fram pokalen. Jeg dristet meg til å spørre når de tok turen til Kvam for å vise den fram. Jeg ble lovet at jeg skulle få se den, neste gang jeg kommer over…

Etter cupfinalen virket det som om spillerne var fornøyd med sesongen. De hadde god mulighet til å vinne serien og komme langt i sluttspillet, men med fire strake og hårfine tap de siste kampene kunne de pakke sammen utstyret for i år. 8. februar 2015 starter en ny sesong i Super League med bortekamp mot Hull Kingston Rovers.

Nyheter fra Leeds Rhinos: • følg med på www.leedsrugby.com I neste utgave ser vi nærmere på dagens spillerprofiler.

Ole-Petter Brendstuen Leeds Rhinos Ambassador for Scandinavia Medlem 606NOVEMBER i LUSCOS2014 | THE PEACOCK NEWS | 71

GARY’S CORNER GARY EDWARDS er fra Leeds og er på hver eneste kamp med laget i aksjon.

Gitt ut flere Leeds-bøker, jobber som maler og gir rabatt om det skal males over noe som er rødt.

Massimo Cellino is different - there’s no doubt about that. I still have not formed an opinion about him myself, but one thing’s for sure, he’s passionate and I believe that he is sincere in his ambition to take Leeds United back to the Premiership. As much as he is passionate - he is also ruthless, and not afraid to wield the axe upon anyone he thinks is unsuitable to the cause.

Nobody, if they are honest, could see the sense in appointing David Hockaday as manager - it was just bizzarre. But once he saw that he’d made the wrong decision Cellino sought to rectify it. Which brings me to the current manager, Darko Milanic (Som så mange ganger før i denne utgaven, denne teksten ble skrevet før han fikk sparken Red.Anm.). It’s fair to say that he too hasn’t exactly set the place on fire. Leeds fans are unanimous in their praise for Academy Manager Neil Redfearn, who of course was the man who steadied the ship after Hockaday’s dismissal, but it’s important that he has some sort of input in first team matters as well as remaining as Head of Coaching at the Academy.

Milanic is yet to impress.

On the pitch it is taking time for the team to get to know one another, but the signs are encouraging. But I do feel that we need a captain who can motivate the team when their heads go 72 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

down. We lacked this at Watford, Bradford City, Brentford and Rotherham and others. Jason Pearce is a great player, but he is not captain material in my opinion. Whenever Leeds have been successful in the past, they have had a leader. Someone who has dragged the team by the scruff of the neck and got them back into the game when they found themselves behind or suffering an attacking onslaught from the opposition. Players like - Bobby Collins, Billy Bremner, Johnny Giles, David Batty, Vinnie Jones or Gordon Strachan. Every team needs one, but sadly at present we don’t seem to have anyone of that calibre.

This current team play a completely different game to what we’re used to; an Italian type of game, which basically involves no physical contact. Unfortunately, this type of game is not going to be effective in the Championship. I would like to see some of the youngsters given a chance to show their worth in the first team; Chris Dawson and Charlie Taylor would compliment Alex Mowatt, Lewis Cook, Sam Byram, Zac Thompson and, to an extent, Aidy White to the benefit of the team. And make no mistake Adryan is pure class.

My other worry is that we are fast approaching the winter months. Out will come the woollen

gloves and the thick black leggings. Italians don’t like the cold and they don’t have the stomach for a fight (as we saw in World War II), and teams in the Championship can and will play hard - but given the right combination of skills and the required steel there’s no reason why it can’t work at Leeds eventually.

I’ve met Cellino a few times and he’s certainly infectious. He regularly tours around the pubs and clubs in Leeds (unaccompanied) and mingles freely with fans and drinkers. He came and stood with the Leeds fans on the pre-season tour of Italy and he stood in the away end at Brentford last month. Even though I am reserving judgement on him, I like the man.

The Football League, on the other hand, definitely don’t like him - or rather they don’t like Leeds United. Their bias towards our football club is well known; and they could be a dangerous threat to the very existence of Leeds United.

They claim that their issue is with Cellino (and his yacht), but they said that about Ken Bates.

And the Football Association said that about Don Revie.

When the Leagues decision to block Cellino’s take over was successfully appealed and subsequently overturned, surely the Football’s League’s response should have been something along the lines of, “We are glad that one of our member clubs have staved off the threat of bankruptcy (because that was a distinct possibility) and can now continue as a member of the Football League”. But instead the League simply issued a statement that read, “We are disappointed” That short comment speaks volumes to me.

If you are still in any doubt of the League’s bias, consider this: Under English law, if you are summoned to appear on a jury in court and you discover that you know the defendant, you must declare this and instantly remove yourself from the case. The League are preparing to return with yet another attempt to remove Cellino from Elland Road and presiding over this case will be the new Chief Executive of the Football League, Shaun Harvey, who I’m sure you know left Leeds United under a dark cloud of controversy when Cellino took up residency at Elland Road.

Judge for yourself.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 73

TANKER SOM TELLER NÅR DET BUTTER IMOT ARVE FUGLUM (50) er fotballkommentator i C More.

Leeds-supporter siden 1973. Var tidligere ansatt i NRK-sporten, med fotball som hovedfagfelt. Har også kommentert cricket.

Født i Bergen, oppvokst i Drammen, nå bosatt i Hamar.

Når fotballivet går imot, er det flere muligheter.

Vi kan for eksempel skjelle og smelle og grave oss ned i elendigheten. Det kan være mye god terapi i det, men det får oss ikke i bedre humør.

Vi kan gi blaffen, la være å følge med, og la laget seile sin egen sjø, for deretter å hekte oss på igjen når resultatene begynner å bedre seg. Det kan gi oss en bedre hverdag uten surmuling.

Problemet med dette er at det ikke er mulig. Du kan bestemme deg for å blåse i hvordan det går, men du vil ikke komme til å greie det.

En tredje mulighet er å få med seg begredeligheten, men aller mest konsentrere seg om det som skjedde før! Rett og slett fordype seg i de gode gamle dager, da alt var bedre. Da Leeds vant kamper, scoret mål, slapp inn få og ikke minst spilte i gule bortedrakter. Og i disse omskiftelige Leeds United-tider er det like greit å la nostalgien få overta helt og totalt. Og tenke tilbake på den gangen Peter Lorimer hadde langt hår og koteletter, Billy Bremner glefset seg fram på midtbanen, Norman Hunter kappet hælsenene av alle motstandere og Allan Clarke sniffet seg fram til målsjanser - og mål.

Og jeg kan mimre meg tilbake til sensommeren 1975, da jeg knapt var fylt 11 år og nettopp hadde brukt en stor andel sparepenger. Først på en splitter ny sykkel, DBS Apache, med sklisete 74 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

og tregirs-spak på stanga. Og deretter på en kritthvit Leeds-drakt. Ukepengene ble brukt til stadig nye numre av “Shoot” og “Goal”, som naturligvis ofte hadde bilder av Leeds-helter.

Disse ble sirlig klippet ut og festet på gutteromveggen, der det stadig ble dårlige og dårligere plass. Enkelte bilder av andre lags spillere fikk også plass, men her var utvelgelsen gjenstand for nøye vurdering. Ingen Liverpool-spillere nådde opp, med unntak av keeperen Ray Clemence, av en eller annen grunn. Derek Dougan, Wolverhampton, var en annen av de utvalgte.

I tillegg til Charlie George, Arsenal. Hadde jeg vært et par-tre år eldre ville ikke en eneste Chelsea-spiller kommet opp på min vegg, men jeg fulgte ikke med i 1972 da Leeds tapte omkampen i FA-cupfinalen. Derfor gikk også Peter Osgood igjennom kontrollen.

Men alt av Leeds-relaterte bilder fant naturligvis veien opp på de gule og blå veggene. Nevnte Allan Clarke var min nest største helt, etter Peter Lorimer naturligvis. På skolen fikk vi velge oss hvert vårt engelske navn. Disse navnene skulle vi bruke i engelsktimene, og jeg fikk etter litt om og men overbevist “Frøken” om at jeg skulle hete Allan, og ikke Alan.

Jo, Ross McCormack scoret mange mål i fjor, og berget sannsynligvis plassen for Leeds i Cham-

> FUGLUM HAR ORDET

pionship. Men han var selvsagt ikke som Allan “The Sniffer” Clarke. Som kunne ha kommet seg til målsjanser, og scoret, bare ved hjelp av luktesansen. Slik spisser, som lager mål nærmest i blinde, er en sjelden rase i fotballen. Og han var vår. Beinhard. med krum rygg og nummer ni på ryggen. Når Leeds, ikke altfor ofte, ble vist på tippekampen så vi på svart/hvitt-TV’n at han var sølete på den hvite drakta omtrent før kampen var i gang. Og i svart/hvitt så også den gule bortedrakta hvit ut.

Til slutt innhentet virkeligheten meg også. Men ikke som Leeds-tilhenger. Der er det mange muligheter. Og jeg jeg tror fortsatt, flere ganger hver sesong, at Leeds kommer til å rykke opp i Premier League... arvefuglum@hotmail.com/@arvfug

Det var tider. Tider vi som har passert midten av livet kan kose oss med I disse dager. Selv om Leeds høsten ’75 så smått hadde begynt på Den Store Nedturen, og ikke kom til å vinne noe som helst igjen før ligaseieren i 91/92, var vi stålfaste i troen. Og livet var så mye enklere den gangen. Jeg skulle bli proffspiller i Leeds når jeg ble stor. At det muligens var en del ting som fort kunne stå i veien for det, var ikke en del av tankegangen. Det samme gjaldt for kamerater som i villfarenhet holdt med andre lag. Venner som hadde den samme drømmen, men som så seg selv som for eksempel Liverpool-spillere, syntes jeg bare synd på. Det var ikke noen grad av empati i dette, egentlig. Det var bare en så ekstremt vanskelig, faktisk helt umulig tanke, at noen som helst kunne HA LYST til å spille fotball i Liverpool-drakt.

Jeg så bort fra enkelte åpne fakta: Som for eksempel at jeg ikke engang hadde fast plass på lilleputt-laget til Drafn.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 75

DET VIL TA NOEN ÅR GEIR WANG (44) fra Larvik har sett over 100 Leeds-kamper live og er fast gjest hos Peter Lorimer på The Commercial Inn.

Når dette medlemsblad går i trykken er en fjerdedel av sesongen unnagjort. Et visst bilde begynner å danne seg, og man starter å ane hva dette Leeds-laget er kapable til å utrette i en rekordjevn Championship. I Leeds United skjer det noe nær sagt daglig og vi er journalist-mat for den nyhetshungrige sladrepressen på balløya.

Forbedringspotensialet er stort, men hvis vår nye trener Darko Milanic kan finne den rette formelen, det vil si den riktige sammensetningen av laget, så er egentlig bare “the sky the limit”. Det er et meget ungt lag vi besitter med en snittalder rundt 22-23 år. Med kombinasjonen av et så ungt lag og så mange ulike nasjonaliteter så sier det seg selv at det vil ta tid å få samspilt denne gjengen.

Siden det er opplest og vedtatt i klubben at vi skal spille med en såkalt diamant på midten, uten rene vinger, så vil alle med litt fotballkunnskap skjønne at det med ett slikt system er viktig at vi har offensive vingbacker. Det har vi ikke i dag. Sam Byram er langt unna den spilleren han var for to sesonger siden, grunnet mye skader. Hvis årets spiller for to sesonger siden finner tilbake til gamle takter, så snakker vi om et superviktig våpen på høyreback. De andre backene vi har til disposisjon, Stephen Warnock og Gaetano Berardi innehar ikke de nødvendige offensive kvalitetene , og ikke nødvendigvis defensive heller. Håpet er at Charlie Taylor snart er skadefri og kan gjøre plassen til sin egen. Med backer som ikke fungerer 76 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

offensivt så blir dette Leeds-laget ofte veldig baktungt.

Spillertroppen vi besitter per dags dato er høyst sannsynlig troppen vi må klare oss med denne sesongen. Et transfer-embargo ligger og venter i januar, så nye signeringer bortsett fra eventuelle lån kan vi nok se bort i fra. Når sant skal sies er troppen mer enn stor nok fra før, og man håper vi kan bli kvitt spillere som Hunt, Wootton, Ajose, Tonge og Norris ved årsskifte.

Vi kan diskutere spillestil, taktikk og spillervalg i det uendelige, men uten innsats og hundre prosent vinnervilje i hver duell, blir vi myrdet i mange kamper. Mange Leeds-fans ønsker seg pasningsorientert fotball, men Darko Milanic bør lære seg hvordan poeng tas i denne ligaen først. Litt enkelt sagt, det å spille på tvers i bakre ledd i det uendelige for så å satse på en kontring i ny og ne er nok ikke det Leeds-legen ville anbefalt.

Det varmer ett gammelt fotballhjerte å se alle de unge talentene som nå får sjansen i Leeds.

Tjueåringen Chris Dawson har storspilt for U-21 laget lenge nå og fortjener en sjanse på førstelaget. En av de første på mitt “team-sheet” er 17-åringen Lewis Cook. Hvilket talent vi besitter her dere. Gutten spiller som en voksen mann og kommer til å bli bedre og bedre. Her må man sikre seg en langtidskontrakt for en kommende stjerne på LS11. Når vi snakker om spesielle talent kommer vi ikke utenom vår brasilianske

> GEIRS VIEW wiz-kid, Adryan Oliveira Tavares. Som veldig mange ting i livet, lovende prospekter fører ofte til ett antiklimaks. I dette tilfellet - I don`t think so. Gutten har dribleferdigheter, tør å utfordre, overblikk som få og er en som kan åpne ett hvert forsvar med sin blendende teknikk. Håper Adryan får nok spilletid over en periode slik at han kan spille på seg selvtillit, det kan tross alt bare gagne Leeds United.

simpelthen ikke har råd til å miste.

Vår eier Massimo Cellino har mye på tallerkenen, kanskje mer enn han kan fordøye. Tilbakekjøp av Elland Road står høyt på agendaen, men i kulissene lurer også The Football Leauge med den ultra-inhabile Shaun Harvey i spissen De gjør alt i sin makt for å diskvalifisere Cellino under deres, etterhvert så latterlige, “Fit and proper test”.

Spillere vi fremdeles har til gode å se men som viser lovende takter på U-21, er Brian Montenegro (spiss), Zan Benedicic (midtbane) og Dario Del Fabro (forsvar).

Darko Milanic føler presset på seg nå. I Leeds United vil det alltid være sånn. Med all respekt for hans tidligere klubber, slovenske Maribor og Sturm Graz fra Østerrike, presset i disse klubbene kan ikke sammenliknes med hva han opplever på Elland Road. En får håpe at Milanic får tid og arbeidsro.

Vi får leve med at vår eier er litt eksentrisk og skyter fra hofta i tide og utide, men det er saktens bedre enn alt annet vi har hatt på eiersiden de siste ti åra.

Massimo Cellino bruker egne penger, vi har kjøpt 15 spillere i sommer og vi får kanskje Elland Road tilbake i egne hender i løpet av høsten. Vår president er ofte å se blant Leedsfansen på bortekamp, og er ikke snauere enn at han spanderer øl på fansen på pub. Når hadde vi sist en eier som viser en sånn passion og kjærlighet for vår klubb? At han ikke er alles “cup of tea” i enhver sammenheng får vi tåle, men karakteristikker som gnien og selvopptatt synes jeg blir skudd over mål.

Ett nytt manager-skifte er det siste vi trenger nå, selv om oddsen på at Neil Redfearn på ett eller annet tidspunkt i løpet av sesongen nok en gang tar over ikke er skyhøy.

Neil Redfearn og hans arbeid i ungdomsakademiet blir høyt verdsatt av Massimo Cellino, så høyt at hvis mannen får managertilbud utenfra, noe som ikke er usannsynlig, så tror jeg vedkommende klubb må ut med en klekkelig kompensasjon. Det er egentlig ikke noe tema å miste Neil Redfearn nå. Mannen som forøvrig er fem dager yngre enn undertegnede, født 20 juni, 1965, er nærmest det eneste vi kommer stabilitet i klubben de senere år.

Han fungerer som ett lim mellom ungdomsakademi og A-lag, og etter denne skribents mening fortjener Neil Redfearn en ny, lenger og forbedret kontrakt. En sann fotballmann vi

I denne sammenheng, men uten fotballmessige sammenlikninger for øvrig, avslutter jeg med en historie. En historie om en noe fjernt bekjent, som i førjulstida i fjor fikk besøk av en ung mann som solgte julenek.

– Hei, skal det være ett nek i år til småfuglene i denne kulda?

– Nei, denne jula er jeg bortreist så jeg står over i år.

Fotballhilsen Medl nr. 80 Geir Wang Larvik NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 77

LETER ETTER

JULEFORESTILLINGEN I 1974 JEG NEVNTE FOR TO ÅR SIDEN, I DESEMBERNUMMERET TIL TPN, FORESTILLINGEN SOM SPILLERNE I LEEDS UNITED HOLDT VED JULETIDER I 1974. JEG TRODDE DET VAR FRA EN INTERN JULEFEST PÅ ELLAND ROAD, MEN DET VISER SEG AT VI HER SNAKKER OM STØRRE SAKER! ET EKSEMPLAR AV FOURFOURTWO FRA JANUAR 2009 KASTER LYS OVER HISTORIEN.

Sesongen må reddes Det er høst 1974. Don Revie har forlatt Leeds United, og Brian Clough har i løpet av 44 dager nesten rystet klubben i filler. Jimmy Armfield har overtatt tømmene og prøver å få ro og orden blant spillerne, og bringe laget tilbake til det normale. Duncan McKenzie forsøker å spille seg inn blant gamlegutta, mens John O’Hare og John McGovern som Clough brakte med seg fra Derby, knapt får låne ballen på trening.

De fryses ut og forsvinner videre med Clough til Nottingham Forest. Leeds har startet svakt i ligaen men kommet seg videre i Europacupen, og sesongen må reddes!

Armfield tar kontroll

BILLY OG ASKEPOTT MCKENZIE

78 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Klubben er under voldsomt press og spillerne er urolige. Den tidligere søndagsskolelæreren og landslagsbacken Jimmy Armfield er en samlende mann og prøver som manager å få tilbake lagmoralen og optimismen blant spillerne. Samtidig vil han redusere presset de har over seg ved å få tankene på litt andre ting.

Armfield foreslår å arrangere en juleforestilling på Elland Road med A-laget som skuespillere.

> GEIR MAGNE LETER PÅ LOFTET Han vil selv omskrive teksten fra Askepott og legge inn noen aktuelle morsomheter og referanser. Men spillerne tenner ikke helt på ideen, og spesielt hardhausen Norman Hunter er negativ. “Vi lar halvparten av billettinntektene gå til veldedighet og den andre halvparten til testimonial-fondet”, foreslår Armfield, vel vitende om at Norman er den neste i rekken til en testimonialkamp. Det får midtstopperen på andre tanker, og snart er planleggingen i gang.

Og slik som det tar av!

men han starter på manuskriptet og snart er øvingene i gang. Han er selv fortelleren, slik at spillerne slipper med bare noen få replikker.

Billettene til de to forestillingene selges ut på en time.

BREMNER, MCKENZIE, HUNTER OG ARMFIELD

LEEDS UNITED PÅ SCENEN

Leeds United går til scenen Manager Armfield tar kontakt med Barney Colehan, som er ansvarlig for det TV-sendte Good Old Days-showet som BBC produserer i Leeds. Mange av oss husker at dette var svært populært også i Norge. Kan vi få låne noen kostymer? Colehan tenner umiddelbart på ideen og tilbyr å sette opp forestillingen en hel uke på Leeds City Varieties Music Hall med alle kulisser til disposisjon og fri tilgang til kostymelageret.

Overveldet klarer Armfield å begrense det til to kvelder. Kampprogrammet tillater ikke mere,

EDDIE OG FRANK GRAY SOM DE SLEMME STESØSTRENE. BUTTONS BLANDER SEG INN.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 79

Suksess Premierekvelden er de fleste ganske nervøse.

Mens publikum finner sine plasser og fyller teateret til randen, sender manageren en flaske Brandy rundt for å roe nervene. Spillerne tør å slippe seg løs. Til stor jubel entrer de scenen og det blir kjempesuksess! Norman Hunter er prinsen, Gordon McQueen den gode fe. Frank og Eddie Gray spiller de slemme stesøstrene.

Bily Bremner har rollefiguren “Buttons” og Duncan McKenzie får virkelig stemningen opp som Askepott. Terry Yorath synger “Climb up on my knee, Sonny boy” med Bremner på fanget. Det er skjærende falsk, og Terry er trolig den eneste kjente waliser UTEN sangstemme. Men publikum har hatt en opplevelse de aldri glemmer!

Storhetstiden er over Jimmy Armfield lyktes med å få Leeds United oppover på tabellen og vi nådde finalen i Europacupen. Forestillingen ble gjentatt året etter til like stor glede for publikum. Men Armfield måtte starte på prosessen med å forynge laget, og dermed var det slutt på storhetstiden vår både på banen og på scenen.

Med de beste juleønsker fra geir.magne.fjellseth@online.no

80 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

NORMAN HUNTER OG JIMMY ARMFIELD

ÅRETS TAKEAWAY! Sulten på et humoristisk herremåltid?

Her er det du trenger!

Kr

306,(veil.pris kr 349,-)

HØSTENS MORSOMSTE TULLBALL MELLOM TO PERMER!

I SALG NÅ I BOKHANDEL OG BLADUTSALG! NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 81

BESTILLES PÅ WWW.UNIVERS.NO ELLER SEND SMS TB PONDUS13 TIL 2340

DEN SOVANDE KJEMPA RØRAR PÅ SEG KURT OLAV HELLE er 46 år og deler i her i TPN sine lokale betraktninger fra Nesjavegen i Lonevåg.

Han er til daglig skribent, manusforfatter, musikkanmelder og mer.

Har holdt med Leeds siden ‘71.

Leeds United. Den sovande kjempa rørar på seg. Det nærmar seg jol, og dei kvite englar dalar neppe ned i skjol, men de får oss oppi Premier League før ein veit ordet av det….

I skrivande stund ligg Leeds United sånn midt på tabellen, og Rotherham-kampen nærmar seg. Burde ein væra superoptimist, supernegativist, eller for å gardera seg, sånn midt på treet.

Eg vel å væra superoptimist nok ein gong. Eg kan ta feil, og eg gjer det kanskje, men det er ei indre stemme som driv meg. Massimo Cellino blir meir og meir populær. Han smiskar med fansen kanskje, men til no er han så uforutsigbar at Sky Tv ikkje kvir seg å retta kamera mot han under kampen. Han smiler, ler og verkar som han har det moro. Det trur eg me og får det framover. Det er julafta kvar gong Leeds spelar kamp. Formasjonen byrjar å setja seg, Leeds ER faktisk på veg mot Premier League. For å bruke terminologien frå skøytesporten. Me heldt rundetidene, og vel så det. Kritikarane bryr eg meg ikkje om. Dei ser kva dei vil, og la dei få halda på den skadefryden, til Leeds United knusar dei i FA cupen. Ja, takk, begge delar for å sitera Ole Brumm…

82 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Mot direkte opprykk allereie denne sesongen?

Er det mogeleg spør ein seg? Er eg superoptimist? Min innebygde bookmaker seier fylgjande: I skrivande stund har Leeds United sluppe inn kun 3 mål på heimebane. Det er halvparten av det tabelltoppen Norwich har gjort til no. Det syner at Darko Milanic har byrja i rette enden. Meir eller mindre pottetett bak, og en keeper i Silvestri som er et herlig flashback til “the good old days” med David Harvey. Me snakkar katten i buret, med godt feltarbeid og enorm rekkevidde. At TV2 er mindre skråsiker i mi analyse, og Josimar-Frode tipper dei rundt midt på tabellen, viser at grunnarbeidet er flatt og lite gjennomtenkt. I sist nummer var eg ikkje fullt so optimistisk. Dette har snudd seg no. Det er no disiplinert og herlig over Darko Milanic.

Mulig et snev av Drillo-aktig/øst-europeisk fotballfilosofi? Ein slovensk forsvarspelar, som har sin bakgrunn fra der de mildt sagt har hangla i alle retningar. Han ser Championship med nye augo, og den kledelige beskjedenheten hans kling godt i øyra på ein svoren Leeds-tilhengar.

Sidan det er landslagspause nå får han tid til å drilla sin spelestil i Leeds. Mannen me verkelig skal sjå opp til no er Italienske Mirco Antenucci. Ja, vel han er Serie B, men han er hissig

> LOKALHISTORISK HJØRNE

på grauten, og mot Sheffield W var det berre ein suveren keeper som redda dei for stortap.

Han scora 19 mål for Terana, på lån for Catania.

Dette er med å forvirra motstandarane. Sjølv om Cellino ansatte Milanic fordi han såg bra ut, visste Massimo kva han gjorde. Han sa faktisk at han ansatte han fordi han sjølv tykte han var sexy og såg bra ut. Kompenserar man det med spelestilen har me mykje spanande i vente.

Leeds kan bli det mest sexy laget i Championship, og tabellplasseringa blir garantert topp seks, og me kan få mykje. Leeds er i ferd med å bli god butikk og ein sjåarmagnet, og det beste av alt: Det kan skje i årets sesong. Faktisk har ein 2 tv-kamper i desember, mot Nottingham og Derby. Jula blir aldri det same etter dette. Lurar på om eg kan forsetja den optimistiske tonen allereie i januarnummeret til Leeds? Trulig det, for eg tolma meg i optimisme. Eg durar fram der reimer og tøyler kan halda. Ukritisk og uforutsigbart, og det kan eg leva med.

ånda veks sterk i sinnet, blir det bål i gamle glør.

Gamlis-fotball er det nok av i filosofien. Lokalt sett er det mykje Man U og Liverpool , og Jo bondeson sin Arsenal Wenger light-versjon, så hånar og spottar ein når ein ser oss. Joppafrelsa (sjå tidligare nummer for denne religiøse retninga) som veks i kraft. Hadde Kviten og Janson leda Osterøy hadde lokalfotballen fått ein boost. I fylgje folketallet i kommunen er det utruleg mange Leeds fans her på Osterøy. For oss som voks opp på 60- og 70-tallet kan me sjå at den Don Revieske trua er tilbake igjen.

Det er som historien gjentek seg…Hockaday er som Brian Clough. Gone, gone. ( Eg innrømmar at eg hadde sansen for han, men sånn er livet).

Ein fotballklubb som skjønar at budsjettering er viktig, og minst ikkje pengar på bok. Her har til no ikkje Cellino skuffa. Bless him for that.

Fotballøkonomi er ikkje noko kjære mor.

Kva har me i vente no, fram mot opprykksfinalen?

Lokalhistorisk perspektiv Eg står eg og tenkjer på kva eg drøymde i natt. Oppe der blant Gud og englar, lever den Bremnerske ånda, og her om natta steig ho ned til meg og bad meg om å væra forberedt på det meste. Og direkte opprykk for Leeds United. Cellino har gjeve oss trua, og negativteten er som blåst bort. No er det snart berre avisa Daily Mail som er kritiske, og ja, me såg korleis det gjekk i fjor, og so kjem ein gjespanda fotball-satan og ristar på hovudet og krisemaksimerar det meste.

Dette bryr ein seg ikkje om, når den Bremnerske

Eg har så sterk tru at eg trur det går mot direkte opprykk med solid margin. Mulig eg er overmedisinert, og sjuk i hovudet(ja det er eg jo). I Championship slår alle alle til tider. Mange skeptikarar gnir seg i hendene og meiner at eg tar feil nok ein gong. For første gong er eg meir og meir sikker i mi sak, og her er grunnen. The Italian Way: Silvestri. Fantastisk keeper. Bellusci sin gest, med å score utav intent, for sida å gje drakta til ein mann i rullestol. Bianch,i ein midtbanespelar som gjer det han skal, drive spelet framover. På topp har me superspissen AnteNOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 83

nucci. Mykje Italiensk salat vil mange kanskje sei? Doukara som og har bakgrunn frå Italiensk og Fransk fotball, bringer og noko friskt til Leeds me ikkje har sett før. Neil Redfearn la grunnlaget for kva som er i ferd med å skje. Og enda har ikkje den brasilianske fotballjuvelen Adryan vist seg ennå for første laget. Fotballmessigt har ikkje Leeds United vært betre på lenge. Berre kvess knivane og ta meg for feile spådommar.

Det kan eg leva med, fordi eg veit eg har rett, trur eg. Me treng verkeleg «a blast from the past». Ved nyttår tippar eg at Leeds ligg på sikker play off-plass. So kjem skeptikarane på bana og bablar om at det vert nedrykk fra Premier League sesongen etter. Ja, ja, sånn går no dagane sei eg. The sleeping giant, Leeds United, er straka vegen tilbake der dei høyrer heime.

Det kan me fyrst og fremst takka ein italiensk 84 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

eigar ved namn Massimo Cellino. Sky TV bookar den eine Leeds-kampen etter den andre. No er det like før eg kjøper aksjer i Cellino sitt kornselskap. Ein eigar som kan sin «Smoke on The Water» og «Hey Joe» på gitar, må berre lukkast til slutt. Han har og sett seg realistiske mål. To år.

Problemet er positivt, det kan skje før. Allereie 3. mai, for då fyller ein år.

Kurt Olav Helle Leeds-truande supporter…

(Eg innrømmer eg har tatt litt for mykje dopamin til tider, kanskje no og, men depressive Leeds-reaksjoner har det vore nok av i den seinare tid) Snakkast i januar-nummeret til The Peacock News.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 85

EX- PLAYERS IN THE NEWS AV: RAY TØRNKVIST

WILL HATFIELD (22) TALENTET SOM GIKK SINE EGNE VEIER

Spilleren er flasket opp i Leeds-akademiet.

Var meget talentfull og en av de man trodde skulle komme opp i A- stallen. Neil Redfearn hadde tro på unggutten som hadde satt seg store mål, men dessverre gikk det ikke slik. Han fikk noen kamper for reserve-laget men fikk aldri sjansen for de hvite på A-laget. Han gikk til Accrington Stanley i 2011 og ble en umiddelbar suksess. Scoret hele fire mål for de i FA-cupens første runde mot FC Fylde, og ble etter hvert belønnet med ny kontrakt. Senere har det gått opp og ned, men manager James Beattie har uttalt at han ønsker å bygge laget rundt han. Hatfield kom inn på Elland Road 12. august mot sin gamle arbeidsgiver, til stående applaus fra over 13000 tilskuere. En spiller vi nok vil høre mer fra.

86 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

ANDY LONERGAN (30) MEGET GOD KEEPER SOM ALDRI SLO HELT TIL HOS OSS

Lonergan startet i Preston under David Moyes, og debuterte i ligacupen som 16 åring. Han ble sett på som et veldig stort talent da han ble tatt ut på Irlands U-16 landslag. Han fikk kun én kamp, men i klubbene gikk det framover. Det ble elleve år i Preston hvorav på fire utlån, før han i 2011 signerte for Leeds.

Debuten kom i 1-3 kampen mot Southampton, og i neste kamp var han banens beste og reddet et par straffespark. Det var litt trøbbel med overgangen, ettersom Andy hadde £10000 per uke han krevde å beholde, men klubbene ble enige til slutt. Han ble skadet i fingeren og slapp unna det forsmedelige tapet mot Blackpool på Elland Road. Var førstekeeper helt fram til Paddy Kenny kom, og ettersom han var lite interessert i å sitte på benken ble Bolton hans nye arbeidsgiver fra sesongen 2012/13.

Igjen plaget av skader og det har blitt lite spilletid de to siste sesongene. Bolton-manager Dougie Freeman har denne sesongen gitt keeperplassen til Andy, som fikk 35 kamper for Leeds, spilte for både England og Irland på aldersbestemte landslag, og scoret et ligamål for Preston.

ENOCH SCOWUNMI (32) «LEEDS HØYESTE SPILLER GJENNOM TIDENE!»

Den høyreiste spilleren på 196 cm vil vel i Leeds først og fremst bli husket for akkurat dette. Høyden, altså. En kjempe med to landskamper for Nigeria, og som startet i Luton towni England. Han var der fra 2003 til 2006. En slags superreserve både her og senere i Bristol City og på lån i Sheffield Wednesday. Scoret faktisk i sin debut for Leeds i 2008, men målene kom først og fremst mot lag i lavere divisjoner. Han var sist på banen for Leeds mot MK Dons, bare dager før Gary McAllister fikk sparken. Han fikk så blodpropp i den ene lungen og var ute lenge. Figurerte ikke i Graysons framtidsplaner, og endte på femten ligakamper og seks mål for Leeds. Forsvant til Falkirk, og startet en vandring som så langt har stoppet hos Notts County, etter spill i nevnte Falkirk, Tranmere, Torquay og Plymouth. De to siste på lån.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 87

DAVID HARVEY OG DUNCAN MCKENZIE MED MEDALJENE SINE ETTER CHARITY SHIELD-KAMPEN I 1974.

FORØVRIG SAMME KAMP HVOR BILLY BREMNER OG KEVIN KEEGAN BARKET SAMMEN.

88 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 89

LEEDS UNITED FC AVD. FREDRIKSTAD:

JULEBORD

Da er det snakk om engasjement.

Det kommer som regel en eller to biler fra Halden med Leeds-supportere, og det er veldig hyggelig. Så her er det bare å ta seg en tur, selv om du er særping.

Facebookgruppen «Leeds United FC avd. FREDRIKSTAD» ble opprettet i 2013, og er tenkt som et redskap for å samle Leeds-fans i Fredrikstad.

Vi er ingen supporterklubb, men ønsker å skape noe sosialt rundt Leeds United. I Fredrikstad sentrum er det ingen fotballpub, men på Selbak, en bydel utenfor sentrum, har det i en årrekke vært et samlingssted for trofaste Leeds-fans på Tutts Pub. Valget av pub var derfor enkel for denne facebookgruppen.

Selv når Leeds var i Leauge One, var Leeds førsteprioritet på Tutts. Det hendte at ellers så standhaftige Liverpoolfans, måtte vende i døra hvis det gikk en Leeds-kamp samtidig. Tutts er kjent for å være et Leeds-høl. De som alltid er på plass, uansett hvilken divisjon Leeds spiller i, er Lasse, Ole, Gøran, Roar og Erik. Der er galgenhumor, spissformuleringer og kraftige kommentarer. Et trekkplaster om vårt kjære Leeds taper og spiller elendig, og det har de gjort ofte. Som regel så ler vi oss i hjel, og jeg glemmer aldri da en av guttæne måtte tøye ut etter kampen.

90 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Jeg er stolt av at Fredrikstad har en lang og fin historie som en ”Leedsby”. LUSCOS ble startet her i byen av Thorbjørn Lerfald og Arild Bekken, og selv ble jeg medlem nummer 0005. Svend Anders Moum Karlsen er en også av de sentrale herrene i LUSCOS. Tiden var inne for å gjøre noe litt mer enn å se kamper sammen, derfor kom ideèn om å ha et julebord. Ble inspirert av LUSCOS sitt i julebord Tønsberg i fjor. Så da passet det å ta det fredag den 17. Oktober. Jeg tenkte at det er dumt å ha julebord når alle andre har det, derfor ble det årets første julebord for de fleste, og da med

pizza på menyen. Vi har italienske eiere, og da må det selvfølgelig serveres pizza. Det var cirka 30 personer til bords, og etterpå så vi Rotherham mot Leeds. Selv om resultatet ikke gikk vår vei, denne gangen heller, så var stemningen på topp hele kvelden. Noen flere kom til da kampen skulle begynne, så det var stinn brakke.

Jeg tror dette julebordet var midt i prikk for oss, og det var flere ”nye” på plass. Det er også noe av hensikten. En som var på Tutts for første gang sa med et godt smil om munnen: ”Jeg har vært

Leeds-supporter siden 1965, og dette er den første gangen jeg har vært på Tutts pub. Det blir definitivt ikke den siste”. Ikke nok med det, han tar seg en tur over mot Derby for å se Leeds for første gang. Det er en vakker historie!

Med dette ønsker jeg dere alle god jul og et riktig godt nytt Leeds år!

Mvh Jon Erik Kristiansen

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 91

FELLESTUR TIL LEEDS LEEDS UNITED VS ROTHERHAM UNITED 30 APRIL – 3 MAI 2015 • • • • • • • •

Flyreise t/r Oslo – Manchester med SAS Busstransfer mellom Manchester flyplass og hotell i Leeds 3 netter pa Marriott (4 stjerners hotell i sentrum av Leeds) med frokost Omvisning Elland Road Lunsj m/Leeds United Ex-players Fellesmiddag fredag Kampbillett på West Stand, Elland Road Reiserleder og hjelp fra LUSCOS

Programmet til sesongens siste hjemmekamp mot Rotterham United inneholder End of season Awards-party pa Centenary Pavillion ved Elland Road. Her vil man få servert en 3 retters middag i samme lokale som spillerne.

Det vil også vare mulighet for signering, samt ta bilde sammen med spillerne.

Fra scenen deles ut priser som årets mål, årets spiller etc.

LUSCOS hadde æren av å dele ut prisen Årets spiller sesongen 2012/2013 til Sam Byram. Om LUSCOS vil få æren av å dele ut noen priser denne gangen er ikke klart på nåværende tidspunkt.

Pris: 7.400,- per person i dobbeltrom (enkeltromstillegg 1.000,-) Påmeldingsfrist 18. mars – begrenset antall plasser FOR PÅMELDING ELLER NÆRMERE DETALJER, Se www.webshop.leedsunited.no/fellestur eller kontakt: Jomar Gjernes Tlf: 920 37 489 E-post: jomar@leedsunited.no

92 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

Ray Tørnkvist Tlf: 913 16 287 E-post ray@leedsunited.no

VI GRATULERER

VINNERNE AV LUSCOS-LOTTERIET Daniel Gjernes fra Skoppum ble den heldige vinner av hovedpremien i sist sesongs lotteri.

Trekning av LUSCOS-lotteriet 2013/2014 ble gjennomført ved Horten Politikammer tidligere i sommer og årets vinner ble Daniel Gjernes.

Daniel er 14 år og har vært Leeds-supporter fra fødselen av (noen vil si at han ikke hadde noe valg) og har vært flere ganger over for å se Leeds United spille. Siste gang i serieåpningen på The New Den. Borte bra men hjemme best og Daniel gleder seg til å bruke premien.

Han har ennå ikke bestemt seg for hvilken kamp eller hvem han tar med seg. Han ser blant annet på muligheten til å ta med seg storebror på fellesturen 27 til 30. november.

På årets vinnerliste finner vi vinner av fjorårets 1. og 2. premie Torleif Sandøy som denne gangen vant 8. Premie: Leeds United effekter.

LUSCOS gratulerer vinnerne, samtidig takker vi alle som kjøpte lodd og på den måten har bidratt til å støtte utviklingen av medlemsbladet vårt.

KOMPLETT VINNERLISTE 1. Premie, Valgfritt mellom tur for 2 til Leeds og Elland Road, Sesongkort på Elland Road+ 1 valgfri tur eller Weekend opphold for 2 på SPA Hotell. Verdi Kr 10 000,Vinner: Daniel Gjernes 2. Premie, Signert Leeds hjemmedrakt Vinner: Roy Thomassen 3-5. Premie, Årsabonnement på kampprogrammet «We are Leeds» Vinner: Trond Sigbjørn Tønnesen Vinner: Per Aril Sørum Vinner: Lars Roger Yksnøy 6-10. Premie, Leeds United-effekter, verdi ca. 500 pr premie Vinner: Leif Sverre Johansen Vinner: Per Arne Holmøy Vinner: Torleif Sandøy Vinner: Kjell Rønninghaug Vinner: Jan-Roger Bersvendsen Vinnerne vil bli kontaktet.

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 93

INFORMASJON

FRA SUPPORTERUNIONEN AV: RAY TØRNKVIST

Supporterunionen har årsmøte 1.November klokken 12.00 på Two Dogs. LUSCOS har to representanter her som begge tar gjenvalg.

Jarle Bakke er internrevisor og går inn i sin femte periode, mens Ray Tørnkvist går inn i sin 17. periode som styremedlem.

Supportercupen 2015 vil bli avholdt på Skeidbanen i Oslo, nærmere bestemt Nordre Åsen idrettsanlegg. Tidligere har cupen blitt avholdt på Snarøya og Hundsund idrettsanlegg. Cupen er nå flyttet da den er blitt utvidet til også å ha en barneturnering.

Opplysninger om cupen og deltagelse. rettes til trond@leedsunited.no For øvrig består Supporterunionen av følgende: Trond Fuhre (Birmingham), leder. Anders Kristensen (Liverpool), nestleder.

Bent Uvaag Johansen (Celtic), Balal Bathi (West Ham), Finn Morten Steen (Derby) og Ray Tørnkvist (Leeds) er alle styremedlemmer.

Hjemmesiden til Supporterunionen er : www.supporterunionen.no

GROUNDHOPPING Dette er veldig populært blant mange av våre medlemmer.

Vi har mange med på den Norske offisielle lista både helt på topp og mange nære toppen. Er du en Groundhopper og har besøkt 25 baner? Gå inn på www.banehopper.com og registrer deg sammen med likesinnede.

94 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

STEVE MORRISON BLIR TACKLET I KAMPEN MOT WOLVES

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 95

KAMPOVERSIKT 2014/2015 July 2014 19 July 2014 Guiseley 22 July 2014 Mansfield Town 26 July 2014 Chesterfield 29 July 2014 Swindon Town 30 July 2014 Glenavon

A A A A A

Club Friendlies Club Friendlies Club Friendlies Club Friendlies Club Friendlies

0-2 2-0 2-2 1-2 0-5

August 2014 02 August 2014 Dundee United 09 August 2014 Millwall 12 August 2014 Accrington Stanley 16 August 2014 Middlesbrough 19 August 2014 Brighton & Hove Albion 23 August 2014 Watford 27 August 2014 Bradford City 30 August 2014 Bolton Wanderers

H A H H H A A H

Club Friendlies Championship League Cup Championship Championship Championship League Cup Championship

2-0 2-0 2-1 1-0 0-2 4-1 2-1 1-0

September 2014 13 September 2014 Birmingham City 16 September 2014 AFC Bournemouth 20 September 2014 Huddersfield Town 27 September 2014 Brentford

A A H A

Championship Championship Championship Championship

1-1 1-3 3-0 2-0

October 2014 01 October 2014 Reading 04 October 2014 Sheffield Wednesday 17 October 2014 Rotherham United 21 October 2014 Norwich City 25 October 2014 Wolverhampton Wanderers

H H A A H

Championship Championship Championship Championship Championship

0-0 1-1 2-1 1-1 1-2

November 2014 01 November 2014 Cardiff City Tue 04th November 19:45 Charlton Athletic Sat 08th November 15:00 Blackpool Sat 22nd November 15:00 Blackburn Rovers Sat 29th November 15:00 Derby County

A H H A H

Championship Championship Championship Championship Championship

3-1

96 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

December 2014 Sat 06th December 15:00 Ipswich Town Sat 13th December 15:00 Fulham Sat 20th December 17:15 Nottingham Forest Fri 26th December 15:00 Wigan Athletic Tue 30th December 19:45 Derby County

A H A H A

Championship Championship Championship Championship Championship

January 2015 Sat 10th January 15:00 Bolton Wanderers Sat 17th January 15:00 Birmingham City Sat 24th January 15:00 AFC Bournemouth Sat 31st January 15:00 Huddersfield Town

A H H A

Championship Championship Championship Championship

February 2015 Sat 07th February 15:00 Brentford Tue 10th February 20:00 Reading Sat 14th February 15:00 Millwall Sat 21st February 15:00 Middlesbrough Tue 24th February 19:45 Brighton & Hove Albion Sat 28th February 15:00 Watford

H A H A A H

Championship Championship Championship Championship Championship Championship

March 2015 Tue 03rd March 19:45 Ipswich Town Sat 07th March 15:00 Wigan Athletic Sat 14th March 15:00 Nottingham Forest Wed 18th March 20:00 Fulham Sat 21st March 15:00 Blackpool

H A H A A

Championship Championship Championship Championship Championship

April 2015 Sat 04th April 15:00 Blackburn Rovers Mon 06th April 15:00 Wolverhampton Wanderers Sat 11th April 15:00 Cardiff City Tue 14th April 19:45 Norwich City Sat 18th April 15:00 Charlton Athletic Sat 25th April 15:00 Sheffield Wednesday

H A H H A A

Championship Championship Championship Championship Championship Championship

May 2015 Sat 02nd May 15:00 Rotherham United

H

Championship

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 97

JUNIORLAGET

2014/2015 MON AUG 18: MON AUG 25: MON SEP 01: MON SEP 08: MON SEP 15: MON SEP 22: MON SEP 29: MON OCT 6:

MON OCT 13: MON OCT 20: MON NOV 03: MON NOV 10: SAT NOV 22: TUE DEC 02: MON DEC 08: MON DEC 15: SAT DEC 20: MON JAN 05: TUE JAN 13: SAT JAN 17: MON FEB 02: WED FEB 11: SAT FEB 14: TUE FEB 17: MON FEB 23: MON MAR 09: MON MAR 16: TUE MAR 17: MON MAR 23: MON MAR 30: SAT APR 04: MON APR 13: SAT MAY 02 U21: SAT MAY 09 U21:

Cardiff City Birmingham City Charlton Athletic Ipswich Town Barnsley Millwall Queens Park Rangers Premier League Cup Round 2, Doncaster Rovers, Bristol City Colchester United Sheffield Wednesday Nottingham Forest PL CUP R32 Sheffield United Crewe Alexandra Huddersfield Town PL CUP R16 Coventry City Birmingham City PL CUP QF Sheffield Wednesday Sheffield United PL CUP SF Nottingham Forest Crewe Alexandra Huddersfield Town PL CUP FINAL Crystal Palace Brentford Swansea City Barnsley Coventry City PDL 2 SF PDL 2 FINAL

98 | THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014

(H) (A) (A) (H) (H) (A) (H)

13:00 13:00 14:00 13:00 13:00 15:00 13:00

(H) (A) (H) (A) (A)

19.00 14:00 19:00 13:00 14:00

(H) (A) (H)

13:00 13:00 13:00

(A) (H)

14:00 13:00

(H) (A)

13:00 13:00

(H) (H) (A)

13:00 13:00 19:00

(A) 14:00 (H) 19:00 (A) 18:30 (A) (H) 13:00

The Den

Elland Road The City Ground

Elland Road John Smiths Stadium Tooting & Mitchum FC Elland Road Liberty Stadium Date/Time TBC

NOVEMBER 2014 | THE PEACOCK NEWS | 99

Chris Moran chrismoran.tumblr.com

100| THE PEACOCK NEWS | NOVEMBER 2014