david SoMMa

Med enveisbillett på flyet reiste davide Somma til England for å prøve lykken som fotballspiller. der traff han Leeds United, og sammen fant de kjærligheten.

Av Svend Anders Karlsen-Moum

Og for en start Davide fikk i Leeds-trøya da han kom inn som innbytter hjemme mot Millwall tidlig denne sesongen. Der scoret han to raske mål og sikret seieren for Leeds United. Slikt blir man fort populær av i Yorkshire, men målene har også kommet i etterkant. Men kan hovedpersonen selv fatte utviklingen han har opplevd de siste månedene? – Nei, jeg kan faktisk ikke det. Det er fantastisk å være her nå. Det er en flott følelse å ha, fansen er utrolige og jeg lærer masse av trenerapparatet. Jeg er fortsatt ”ung” på dette nivået og lærer noe hver eneste dag. Jeg prøver bare å finne ut av det ute på banen. Men det er flott å være i Leeds og få utvikle seg i en slik klubb, sier Somma.

LaNdSLagSdEbUTErTE

Sommas reise og erfaringer er noe av de samme som Mike Grella, selv om sistnevnte ikke hadde helt den samme brakstarten da han først fikk sjansen. Men de to holder god kontakt og drar veksler på hverandres erfaringer. – Jo, jeg bor ikke langt unna Mike Grella. Nå har han gått ut på lån, slik jeg gikk ut på lån sist sesong. Vi prøver å hjelpe hverandre videre. Det er enten det, eller så blir det å logge seg på Skype for å ringe hjem til foreldrene mine. Det er slik det er og slik vi må gjøre det, smiler 25-åringen. Han medgir at det var et stort øyeblikk da han i høst ble tatt ut i Sør-Afrikas landslagstropp, og fikk sin debut for ”Bafana Bafana”. – Familien er selvsagt veldig glade for at jeg ble tatt ut. Det er en drøm for dem også, å se meg spille på et sånt nivå, og for landet mitt. – Har du visst om dette med at du var landslagsaktuell før nå nylig? – Nei, det har kun skjedd nå nylig mens jeg har spilt for Leeds denne sesongen. Det er jo en smule irriterende at det ikke skjedde før VM på hjemmebane, selvsagt. Men jeg får se frem imot det neste, ler Davide, som virkelig var lykkelig for landslagssjansen. forbErEdT på NYE SjaNSEr

I Leeds United har rollen variert litt ettersom Simon Grayson har endret noe på formasjonen. Og av medspillerne er kaptein Johnny Howson en som har gjort livet lettere – og tøffere – for Somma. – Johnny er en flott spiller, og det er godt å se at både han selv gjør det bra, men også at det skjer spennende ting rundt ham på banen. – Hans gode spill og endringer i formasjonen har i en periode satt deg ut av laget, hva gjør det for deg?, ble Somma spurt av Yorkshire Radios Thom Kirwin tidligere i vinter. – Ja det har det, men det er greit så lenge det er til det beste for laget og vi vinner. Men hva skal man gjøre med det? Selvfølgelig blir man litt frustrert, men det eneste man kan gjøre er å være forberedt. Være klar når sjansen kommer neste gang, svarer en offensiv sørafrikaner, som fortsetter: – Det viktigste er at laget vinner. Vi vil jo rykke opp til Premier League, og da må vi ha fokus på å vinne. Vi har gjort noen feil denne sesongen, men vi kommer oss på riktig sti igjen og slår tilbake.

UTLåNT TiL LiNCoLN

Somma har scoret flere mål i Leeds-drakta denne høsten, noe han også gjorde i League 2 sist sesong. Først var han utlånt til Chesterfield, før turen gikk til Chris Suttons Lincoln City. – Da jeg gikk på lån scoret jeg mål, og det er jo det som er jobben min. Det ga meg viktig selvtillit. – Hva er målet ditt for inneværende sesong med tanke på antall mål – hvor høyt sikter du? – Tja, det er jo mange kamper. Tosifret antall? Det er målet mitt i denne omgang, sa Somma i november. – Man ser jo hva andre spillere gjør, og snakker med de om opplevelsene. I tillegg har jeg fore-

ldre og familie i hjemlandet som jeg snakker med og får stor støtte fra. Det har hjulpet meg gjennom mye. At jeg kommer fra en trygg og god familie har hjulpet meg veldig. Han stikker ikke under en stol hvor mye det betydde å få spilletid på et litt lavere nivå sist sesong i Lincoln. – Det betydde veldig mye for meg. Det var jo et låneopphold, jeg fikk scoret veldig mange mål på kort tid, og jeg fikk en ny selvtillit av den opplevelsen.

Traff HUCkErbY

– Har det gått opp for deg at du har gått fra den enveisbilletten fra USA uten kontrakt til å være en av nøkkelspillerne i en klubb som Leeds United? – Hehe, nei man tar det vel ikke helt inn over seg før det skjer, men jeg stortrives med situasjonen nå. Jeg elsker det, fremholder Somma, som også kjennes igjen med sine gule sko på banen. Somma reiste til Europa allerede i slutten av tenårene for å prøve fotballykken. Etter et akademi-setup i Italia ble det fireårskontrakt med Perugia. Den avtalen ble terminert før halvåret var passert grunnet økonomiproblemer i klubben, og dermed ble mindre lag neste stopp – før det ble retur til USA og Major League Soccer i 2008. I San Jose Earthquakes traff han en tidligere Leeds-kjenning i Darren Huckerby, som satt ham på tanken om å prøve seg i England.

kUNNE SpiLT for TrE LaNd

Tilbake til landslagsuttaket - det er også det en bra målestokk for stegene Davide har tatt den siste tiden. – Det er jo noe jeg har drømt om siden jeg var liten gutt, å være proff fotballspiller. Ambisjonene har alltid vært å gjøre det bra, men å spille for det Sør-Afrikanske landslaget har ikke en gang vært i tankene mine. Alle vil jo spille for landet sitt, så det er fantastisk å

plutselig få oppleve det. Paradoksalt nok var det Sommas ”andre hjemland” USA – som han har bodd i siden han var liten gutt (og gitt ham hans amerikanske aksent) – som var motstander i debuten for Sør-Afrika. Da var det kanskje like greit at det ikke ble noen mål i akkurat den kampen. – Det er jo sånn det blir. Kanskje det er skjebnen eller noe, men det morsomt at det var jo slik det gikk da (at USA var motstander). Jeg visste jo ikke om jeg skulle ende opp å spille for Sør-Afrika, USA som jeg har bodd i veldig lenge, eller til og med Italia som jeg har hatt pass fra. Jeg var klar til å spille for hvilket som helst av disse landene, men Sør-Afrika kom på banen først, og jeg gikk selvsagt for det.

NavN Davide Somma

drakTNUMMEr 27

fØdT 26. mars, 1985 i Johannesburg

poSiSjoN Spiss

TidLigErE kLUbbEr Perugia (ingen kamper), Pro Vasto, Olbia, San Jose Earthquakes, Chesterfield (lån), Lincoln (lån)

vi SETTEr vi dENNE gaNgEN SØkELYSET på SiMoN graYSoN, SoM SNarT fEirEr ToårSjUbiLEUM SoM MaNagEr for LEEdS UNiTEd. i EN UTgavE SoM STår i TiLbakEbLikkETS TEgN for LUSCoS, SEr vi ogSå LiTT på HvordaN graYSoN kaN MåLE SEg MEd TidLigErE MaNagErE i kLUbbEN.

Tekst av Trond Midjo Evensen.

Hvilket utgangspunkt har Grayson hatt å jobbe med, sett i forhold til andre managere de siste 20 åra – og hva har han oppnådd? Hva slags type managerpersonlighet er han – og hvilke forskjeller ser vi fra tidligere managere? Hva tror vi om framtida for Grayson?

Nå tror jeg at Simon Grayson fortsatt har mange år foran seg på Elland Road, og at han forhåpentligvis har de viktigste hendelsene foran seg som Leeds-manager – og ikke bak seg, men det kan allikevel være interessant å se hva slags suksessrate han har hatt de første to åra i jobben. Om vi ruller bakover til Howard Wilkinsons tid – den siste manageren som vant en tittel med Leeds United, finner vi tall som viser at Grayson faktisk har en høyere uttellingsprosent enn både Wilkinson og alle andre som har vært managere i Leeds de siste 20 åra! Statistikken viser uttellingsprosent (antall oppnådde poeng målt i forhold til maks antall oppnåelige poeng i perioden) i alle obligatoriske cup- og seriekamper. Graysons tall er oppdatert av TPN til og med kampen mot Norwich den 20/11:

Simon Grayson 62% (109 kamper, 2008 – 2010) David O’Leary 57% (203 kamper, 1998-2002) Gary McAllister 55% (50 kamper, 2008) Howard Wilkinson 53% (411 kamper, 1988-1996) Dennis Wise 50% (68 kamper, 2006-2008) Kevin Blackwell 49% (115 kamper, 2004-2006) George Graham 48% (95 kamper, 1996-1998) Terry Venables 44% (42 kamper, 2002-2003) Peter Reid 33% (22 kamper, 2003) Eddie Gray 32% (26 kamper, 2003) (Kilde: Wikipedia)

Om vi går lengre tilbake i tid, viser det seg at Graysons statistikk på denne ’tabellen’ bare slås av salige Don Revie, som hadde en marginalt bedre uttelling på sine 740 kamper i perioden 61-74. Ta det som en kuriositet, for det blir naturligvis meningsløst å trekke noen form for sammenligning mellom Simon Grayson og tidenes mest suksessrike manager i Leeds. Grayson har sålangt bare styrt Leeds på det laveste nivået klubben noen gang har vært på, og vi vil nok også se at Graysons uttelling kryper langsomt nedover i takt med et større antall kamper på et høyere nivå.

Disse tallene forteller jo heller ikke så mye om hvilket grunnlag – målt i ressurser og spillermateriale - de ulike managerne har hatt for å kunne oppnå suksess. Akkurat det er jo i seg selv en interessant diskusjon, som det sikkert finnes mange forskjellige meninger om.

Howard Wilkinson tok managerjobben i Leeds i 1988 – mens klubben vansmektet i nest øverste divisjon, i en situasjon som ikke var så ulik den Grayson sitter med i dag. Som manager står ’Sgt Wilko’ i en særstilling i nyere tid. Han tok et mer helhetlig og visjonært grep om klubbens utvikling enn de fleste før ham, og som ingen etter ham. Wilkinson rev ned statuene fra 70-åra, introduserte nye og moderne treningsmetoder – skapte en helt annen mentalitet i klubben, og la også fundamentet for det ungdomsakademiet som ga klubben så mange storspillere utover 1990- og 2000-tallet. Simon Grayson er ikke i nærheten av å ha en så sterk posisjon som Wilkinson hadde den gang, og er i mye større grad en del av et team hvor direktører som Gwyn Williams og Shaun Harvey er vel så sentrale i å legge premissene for klubbens utvikling.

Jeg synes derimot det er langt mer interessant å trekke paralleller mellom Grayson og David O’Leary. De hadde nesten identisk alder og erfaringsbakgrunn når de ble ansatt som manager i Leeds – og ser også ut til å sverge til mye av den samme positive og offensive fotballfilosofien. Som personligheter er de imidlertid svært forskjellige. O’Leary hadde et stort ego, som bare ble større og større etter hvert som tida gikk, og som tilslutt også ble hans bane som manager. Grayson på sin side er så ’down to earth’ at en kan bli bekymret for om han faktisk er ambisiøs og visjonær nok til å ta denne klubben særlig mye videre fra der den er i dag. Resultatene så langt taler vel egentlig for seg selv, og i historiens lys tror jeg Grayson et-

ter hvert vil framstå som en viktigere og bedre manager enn David O’Leary. Der Grayson er avhengig av å skape sin egen suksess, kom O’Leary nesten til et ferdig dekket bord. Pengebingen i klubben var tilsynelatende bunnløs, og Wilkinson og George Graham hadde i årene før ham jobbet systematisk med å bygge en infrastruktur og et lag som var rigget for suksess. O’Leary klarte å løfte klubben ytterligere et hakk, men framfor å etablere Leeds som et topplag, skulle han i stedet spille en stor rolle i å rive ned det Wilkinson og Graham hadde brukt nær 10 år på å bygge opp. Grayson stiller med radikalt andre arbeidsvilkår, og bygger på et fundament som er skapt av Dennis Wise og Gary McAllister. Her har det sannsynligvis ikke vært så mye å rive ned, men desto mer å bygge opp. Grayson er bare den tredje manageren etter Howard Wilkinson som får mer enn 100 kamper som manager for klubben, og managerhistorien fra 2002-2008 viser med all tydelighet en klubb uten noen form for plan og kontinuitet. Her virret man fra stødige erfarne managertyper til unge grønnskollinger. Managerskiftene var hyppige, og ingen fikk sitte i jobben lenge nok - verken til å skape resultater, eller sette noe som helst preg på klubben. Den jeg synes har satt mest varige spor etter seg i denne perioden – i positiv forstand – er Gary McAllister. Han hadde en klar filosofi i forhold til involvering av de yngre spillerne, og hadde en ambisiøs tilnærming til spillestil som fikk laget til å spille sensasjonelt god fotball i perioder. Det virker på meg som Grayson har bygd videre på noen av de positive elementene fra McAllister-tiden, men har tilført den ekstra lille dosen med kynisme som over tid har gitt laget et resultatmessig løft.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har hatt nokså blandede følelser for Grayson som manager. Fra den historiske seieren over scum på Old Trafford, via lange tapsrekker i League 1 og tap med hockeysifre for middelmådige Championshiplag, til en plassering i toppen av The Championship, står Graysons lag for meg som det mest ustabile Leedslaget jeg har fulgt i mine 35 år som supporter. Om vi løfter blikket og ikke lar oss forstyrre av de mest ekstreme

resultatene denne sesongen, synes jeg allikevel vi ser en kontinuerlig og tydelig forbedringstendens i Grayson og hans Leedslag.

Jeg tror også Ken Bates og ledelsen i Leeds ser denne positive utviklingen, og har en klar oppfatning av at denne sesongen så langt går bra i henhold til planen. Det betyr at Grayson sitter svært trygt som manager i Leeds akkurat nå, og det virker som han også får god arbeidsro av Bates & co. I så måte hjelper det nok godt at Grayson ser ut til å dele den samme økonomiske nøkternhet som Bates, og at det mellom manager og styre ser ut til å være en god felles forståelse av så vel de økonomiske rammebetingelsene som de sportslige målsettingene og ambisjonene for klubben.

Det vi ser denne sesongen er et Leedslag som omtales som et av de mest spennende i The Championship. Ikke fordi det byr på så mye festfotball, men fordi det er et lag og en manager som tydelig er inne i en rivende utviklingsprosess. Akkurat den følelsen kan jeg ikke huske å ha hatt om et Leedslag på mange mange år.

FELLEStURER LUSCOS SESONgEN 2010-2011 LUSCOS VIL ArrANGErE FIrE FELLESTUrEr KOMMENDE SESONG, HVOrAV EN TUr Er MED LEDSAGEr.

Alle fellesturer går fra Gardermoen (Oslo) til Manchester, og videre til Leeds med fellesbuss eller taxier. Vi må ha en minimum deltagelse på 15 personer og et maksimum på 50 per tur. Det er veldig viktig å betale inn turen til fristen som er satt, dersom du skal være garantert å komme med. All påmelding skjer på mail til reiseansvarlig Terje Dahl på epost terje@leedsunited.no. Dersom du ikke har mail, ring eller sms på 905 30902. Til alle som reiser fra andre kanter av landet via Gardemoen, hjelper vi gjerne til å bestille tilleggstransport.

Som det nevnes under alle fellesturer, vil det bli omvisning på Elland Road med felles lunsj med Ex players eller omvisning på Thorp Arch. Vi har fått bekreftet at vi kan få med begge disse tingene på alle fellesturer (gjelder ikke ledsager tur). Når det gjelder omvisning på Thorp Arch, MÅ alle som ønsker seg dit være Members Club-medlemmer. Det gjelder også barn. Dette er det klubbens direktører som har bestemt så det er dessverre lite vi kan gjøre med det. Det koster 250.-( 225 for barn) å bli medlem og dette kan vi ordne om dere ønsker det, eller gå inn på leedsunited. com og blir medlem der. Lunsjen med ex-players og omvisning på Elland Road er inkludert i prisen, mens omvisning på Thorp Arch vil koste ca 200.- pr pers.

Vi kan også nevne at Peter Lorimer og Allan Clarke vil være våre gjester under lunsjen. I mars er det Peter Lorimer og Paul Reaney og i april/mai er det Peter Lorimer og Norman Hunter som er våre gjester. I tillegg er ligamester med Leeds i 1992, John McClelland vår vert når det er omvisning på Elland Road.

TUr 2: LEEdS- doNCaSTEr TORS. 3. MARS - SøN. 6 MARS Avreise Oslo Gardermoen er 13:45 torsdag. Hjem, Gardemoen søn. ca kl 15.30. Fellesmiddag for de som ønsker det på torsdag, fredag og lørdag. Fredag: Omvisning på Leeds treningsfelt Thorp Arch, eller felles lunsj med ex-players. Lørdag: Samling på Lorimers pub Commercial Inn, i god tid før kamp. Leeds – Doncaster med avspark kl 15.00.

TUr 3: LEEdS-NoTTiNgHaM (MEd LEdSagEr) TORS. 30. MARS – SøN. 3 APRIL Avreise Oslo Gardermoen er 13:45 torsdag. Hjem, Gardemoen ca kl 15.30, søndag. Det blir et eget opplegg på denne turen. Tor Dalen og kona Hilde, som tidligere har bodd i Yorkshire, vil være reiseledere. Se egen info om ledsagertur.

TUr 4. LEEdS - bUrNLEY TORS 28. APRIL – SøN. 1 MAI Avreise Oslo Gardermoen er 13:45 torsdag. Hjem, Gardemoen søn ca kl 15.30 Fellesmiddag for de som ønsker det torsdag og fredag. Fredag: Omvisning på Thorp Arch eller lunsj på Elland Road med ex-players. Omvisning på Elland Road. Lørdag: Samling på Lorimers pub, Commercial Inn før kamp. Leeds- Burnley starter kl 15.00. Lørdag kveld: Players Dinner. Her får du muligheten til å treffe spillerne og noen eks-players. Pent antrekk. (Alle som er med på middagen må være medlem av Members club, England. De som ikke er det blir medlem for et tillegg av kr 250.-) middagen koster ca 400.-

All påmelding på mail: terje@leedsunited.no. Innbetaling til LUSCOS kontonummer: 7877 085 8568

Fellesturer uten flyreise. Vi har også et tilbud for alle som ønsker å være med på fellestur og ordne flyreise selv. Tur 2: kr 2100.- pr pers ----------------II-----------------------------Tur 3: kr 2100.- pr pers ----------------II-----------------------------Tur 4: kr 2100.- pr pers ----------------II------------------------------

Ut på Leeds tur, aldri sur!

HEADLINES FrA ELLAN rOADWE ArE LEEDS BURSDAGSKALENDER

DESEMBER 2010 : JaNUaR 2011:

1. ian andrews (1988) 1. Terry Hibbitt (1964-71) 2. david batty (1985-93) 4. Michael rickets (2004-05) 5. Lee Chapman (1990-96) 5. Carlton palmer (1994-98) 6. Shaun derry (2004-07) 6. Neil Edwards (1984-91) 6. garry francis (1957-61) 7. jamie Clapham (2007) 7. john McCleeland (1989-92) 9. Steve Mcphail (1997-04) 9. jermaine beckford (2005-) 9. peter Haddock (1989-91) 9. billy bremner (1959-76) 10. Mark gavin (180-85) 48 år 11. john Lukic (1978-96) 13. pierre Laurent (1997-98) 14. peter Lorimer (1962-86) 15. joe jordan (1970-78) 16. Simon grayson (1986-92) 19. Neil kilkenny (2008-) 25. robbie Ellott (2006-07) 25. Chris kamara (1990-91) 28. Luciano becchio (2008-) 29. gary Mcallister (1990-96) 30. Noel Whelan (1993-95) 30. Mark beeney (1993-98) 31. Tony dorigo (1991-97) 47 år 64 år 43 år 33 år 52 år 45 år 34 år 41 år 78 år 36 år 56 år 36 år 28 år 50 år 69 år

51 år 42 år 65 år 59 år 41 år 26 år 38 år 51 år 25 år 44 år 34 år 41 år 43 år 1. Tony Currie (1976-79) 1. alan Martin (2007-09 1. Martin Woods (2002-05) 2. andy Hughes (2007-) 2. kevin Nichols (2006-07) 3. Lee bowyer (1996-02) 5. vinny jones (1989-90) 5. david Mcgregor (1985) 6. john giles (1963-75) 6. Lee Matthews (1999) 10. Tommy Wright (1982-87) 11. Matt Heath (2006-08) 12. Noel blake (1988-90) 12. Neil firm (1976-82) 13. roy Ellam (1972-74) 14. dyllan kerr (1989-93) 17. Eddie gray (1965-84) 17. Warren feeney (1997-00) 21. Wilhem korsten (1999) 22. alan Thompson (2006-08) 22. jonathan Woodgate (1996-02) 23. fedrico bessone (2010) 24. Curtis Weston (2007-08) 25. bobby Sibbald (1965-69) 26. robert Constable (2002-05) 61 år 22 år 23 år 23 år 32 år 34 år 46 år 47 år 71 år 32 år 45 år 30 år 49 år 53 år 68 år 44 år 62 år 30 år 36 år 38 år 31 år 27 år 24 år 63 år 25 år

i aNLEdNiNg 30-årSjUbiLEET Har rEdakSjoNEN Har dENNE gaNgEN MØTT dE To gUTTa SoM STifTET LUSCoS. vi SkaL da HELT TiLbakE TiL aUgUST 1980. aLLaN CLarkE var bLiTT MaNagEr i kLUbbEN, og ETTEr HaM SkULLE dET koMME fLErE Ex-pLaYErS SoM MaNagEr. gEografiSk SkaL vi TiL ØSTfoLd fYLkE, ET fYLkE SoM ETTEr LEEdS–kaMpENE MoT SarpSborg i EUropaCUpEN i 1970 Har SværT MaNgE LEEdS SUpporTErE. vi ØNSkEr vELkoMMEN TiL HErrENE THorbjØrN LErfaLd og ariLd bEkkEN.

Av Tor Dalen

Arild tar først ordet: ”Jeg tok kontakt med Arild og fortalte at jeg ville starte opp en supporterklubb for favorittlaget vårt. Jeg lurte på om han ville bidra, og han tente på ideen. Dermed var vi i gang.” ”Det er korrekt,” sier Arild og fortsetter:” Thorbjørn og jeg kjente hverandre allerede som Leedssupportere. Knut Arild Magnussen fra Oslo hadde samlet sammen en del navn og adresser på Leeds-supportere. Den navnelisten var det første grunnlaget vi hadde til en medlemsliste.”

”Umiddelbart ble det nok en reaksjon, men det var faktisk mange som forble medlemmer også etter nedrykket. Vi hadde en trofast medlemsmasse på ca 350 og de fulgte laget i tykt og tynt! Mange av disse er fortsatt medlemmer - bare sjekk medlemsregisteret – hvem som har medlemsnummer opp til 350”, sier Thorbjørn. ”Jeg minnes at økonomien i LUSCOS var mildt sagt skral,” sier Arild; ”det ble mange utlegg av egen (student-) lomme”.

”Vi tok kontakt med klubben, og ble henvist til Eric Carlile som var sekretær i LUSC. Han ga oss en fantastisk oppfølging, og hjalp oss også med mye info om klubben. Han skrev vel hundrevis av brev til oss. Det var en annen tidsalder da, og kommunikasjonsalternativene var mer begrenset. Etter hvert kjørte vi noen annonser i Tippebladet Tips.”

”Helt korrekt!” istemmer begge gründerne. Og ikke glem den unnværlige IBM-skrivemaskinenen med kulehode. Alle redaktørers drøm! Vi fikk også en avtale med en fotograf i lokalavisen Yorkshire Evening Post, hvor vi kjøpte hans sort/hvit papirbilder fra Leeds Uniteds kamper. De første utgavene av TPN ble skrevet på den omtalte skrivemaskinen av Thorbjørn, og sidene ble kopiert på farget papir før de ble stiftet sammen og sendt ut til våre trofaste medlemmer. Driften av supporterklubben ble først og fremst å sende ut medlemsblader,” forklarer Arild nærmere.

”Den første sesongen var vi 352 medlemmer. Vi hadde en stabil medlemsmasse de første årene. Det tok av mot slutten av 80-årene, og vi mener å huske at vi hadde ca 2700 medlemmer i 1990. Det økte vel til drøye 3000 medlemmer i begynnelsen av 90-årene.”

”Det var fra og med nr 13 hos Cal Trykk i Fredrikstad,” opplyser Thorbjørn. I dag er det som kjent Trykkpartner Lade i Trondheim som har samme oppgave for TPN.

Thorbjørn er først ut: ”Da vi begynte å trykke TPN hos Cal Trykk var det moro. Videre husker jeg vår første fellestur til Leeds hvor vi endelig kom i god kontakt med sentrale personer i klubben. LUSCOS’ første styre og da vi laget klubbens vedtekter også noe jeg husker. Da vedtektene ble godkjent på det første årsmøtet følte jeg at supporterklubben endelig var blitt ”profesjonell!”, innrømmer han.

”Jeg husker også godt den første fellesturen til Elland Road” sier Arild, ”men jeg vil også trekke

frem møtet med Leeds United i Stockholm i oktober 1984. Vi tok kontakt med manager Eddie Gray før kampen og plutselig satt vi garderoben sammen med laget. Det gjorde inntrykk!”

”Han har betydd ENORMT mye! Eric har vært vår døråpner i Leeds United.” Både Arild og Thorbjørn er enige om det. ” Det triste er jo at Eric aldri har fått den anerkjennelsen han fortjener i Leeds United. Han har siden 1958 lagt ned all sin tid til å svare på henvendelser fra hele verden om Leeds United og på andre måter promotert klubben. Han var en periode styremedlem i klubben og brukte mye tid på supporterne. Vi glemmer aldri de gangene vi møtte Eric på Elland Road. Han hadde faktisk nøkler til hele stadion. Fantastiske minner der vi vandret gjennom alle rom og fikk anledning til å knytte kontakter med både spillere og ledere.”

Her kommer det tilsyne at det er to eldre herrer vi snakker om, for eksakt dato er de ikke enige om. Men vi er ikke langt unna 88/89. Arild mener bestemt at den første ”offisielle fellesturen var i serieåpningen 1990: men vi hadde fellestur med Liverpool i 1989.” Både Thorbjørn og Arild er enige om at de første turene var preget av mye moro og deltakerne ble en sammensveiset gjeng. Og påpeker også at det både har blitt billigere og selvsagt langt enklere å komme seg til England og Leeds i dag, enn for 15-20 år tilbake. Thorbjørn forteller om turdeltagere som dro ut av landet for første gang med LUSCOS fra: ”Vi møtte opp på flyplassene og ba folk sjekke inn. –Sjekke inn?!, sa noen. –Hva i all verden er det!?”.

Her tar Arild raskt ordet: ”Det som begynte med at to Leeds-supportere dannet en supporterklubb, har blitt en fantastisk institusjon i den skandinaviske Leeds-verden. Engelsk fotball generelt, reiseaktiviteten til England og utvikling på mediefronten har selvfølgelig endret noe av grunnidéen vi hadde i 1980. Den gang skulle vi informere medlemmene gjennom medlemsbladet, mens aktiviteten de senere år har vært fellesreiser til Elland Road og en hjemmeside som gir mye informasjon og også er en arena for interne debatter. Vi mener LUSCOS har klart å fornye seg i takt med tiden og i dag er foreningen ivaretatt av et seriøst styre. Etter vår mening har det vært perioder for noen år siden hvor dette dessverre ikke var tilfelle.”

Thorbjørn: ”Kan ikke uttale meg så mye om hva som har skjedd i LUSCOS etter at jeg sa takk for meg, men jeg kjenner jo Svend Anders meget godt og uten han hadde ikke klubben vært der den er i dag! I min tid gjorde Pål Chr. Andersen og Bengt Uvaag Johansen en solid innsats i LUSCOS!”

Arild: ”Det er mange som har bidratt til at LUSCOS har utviklet seg, så det å trekke frem tre personer er ikke helt enkelt. Vår første ”eksterne” redaktør Rolf Kristensen gjorde en kjempejobb, og nå avdøde Edgar Forsnes gjorde en god jobb i å svare våre medlemmer på alle spørsmål de hadde.

”Vi har vel et brukbart medlemsantall hvis vi ser på nivået vi spiller på. Utfordringen blir nok å rekruttere nye medlemmer. Mange tidligere medlemmer er godt voksne og var fans allerede på 60- og 70 tallet. Det er kanskje ikke så lett å få dem til å fornye medlemskapet sitt. Vi tror imidlertid at mange er ”medgangsupportere” – noe som vil gi LUSCOS et boost i medlemsmassen ved opprykk til PL!”

Thorbjørn starter: ”Vår fellestur til øyriket i nyttårshelgen 1989/90 (når var den egentlig?….min anmerkning) sammen med supporterklubben til Liverpool! Vi reiste med en to-etasjers buss fra Oslo via Danmark, Tyskland, Nederland og ferge til Dover i England før ferden gikk nordover til Liverpool hvor vi bodde. Hvor mange andre har reist med buss til England og ikke fly? Vår første overnatting var på et lugubert hotell på Reeperbahn i Hamburg – hvor reiselederen var på fornavn med kvartalets gledespiker! Nyttårsaften ble feiret i en hotelbar i Liverpool. Joda, vi var på match på Elland Road også! Det skjedde så mye på denne turen at jeg faktisk kunne skrevet en artig og spenstig reiseskildring i TPN under tittelen ”Fotball turer vi aldri glemmer…”.

Arild: ”Møtet med Eric Carlile, Phil og Chis Beeton i Stockholm var stort. Vi fikk muligheten til å treffe våre kontakter, og det vennskapet lever fortsatt i dag. Vårt første møte med Peter Lorimer på hans pub var også stort. Det var vel i 1988 eller 1989. Vi hadde kjørt rundt i området for å lete, og da vi endelig fant den møtte vi verdens hyggeligste person. Vi antar at Peter og hans pub har hatt mye glede av LUSCOS opp gjennom årene. Under årene med Wilko var vi ”hete” i Leeds med stadige fellesturer med mye omtale i kampprogram og andre medier. Jeg var fast innom Radio Leeds-bussen utenfor stadion før kampen for å gi mine vurderinger live”.

”Vi møtte Vinnie Jones, og han var en svært hyggelig person som fortalte om sin tid i svensk fotball.” Begge gutta er helt klare på dette punktet og fortsetter: ”Wilko hadde faktisk respekt for oss, og vi ble tatt i mot på en svært hyggelig måte. Han var jo kjent for å være litt vanskelig for lokale supportere.” ”I tillegg husker jeg personlig godt møte med Jack Charlton,” avslutter Arild.

”Håpløst – og trist”, sier Thorbjørn kontant. Arild nyanserer bildet noe: ”Dette er komplisert. Ken Bates ønsker at klubben skal ha kontroll på supporterorganisasjonene (eller kanskje rettere sagt pengene deres). Derfor kan jeg forstå at klubben dannet Members Club. Det triste er jo at det allerede var etablert en supporterorganisasjon som het LUSC på det tidspunktet, og det ble full splid fra første dag. LUSC ble aldri anerkjent av klubben siden den ønsket å være uavhengig, og ikke sende over alle penger til klubben. De ønsket heller å støtte klubben på ulike prosjekter. Det har vært forsøk på tilnærming de siste årene, men det har vært veldig vanskelig å komme til enighet. Det er usedvanlig trist at det eksisterer to supportermiljøer, og at det er en viss rivalisering mellom gruppene. Members Club har vel 37.000 medlemmer og har kommet for å bli, uansett om Bates forsvinner eller ei. Det er å håpe at man kan forsone de to grupperingene slik at man har en felles plattform.

”Det virker som styret jobber godt og fremstår som seriøst. Det er samtidig viktig at styret bevarer nærheten til medlemmene og ikke distanserer seg for mye fra grasrota.”

Thorbjørn: ”Både ja og nei… Men jeg savner det ”indre miljøet” i LUSCOS og Leeds United!”

Arild: ”Det har vært perioder for noen år tilbake hvor jeg hadde lyst til å gjøre come-back (for om mulig rydde opp), men jeg lever utmerket i dag med å være ’vanlig’ medlem og reise til Elland Road for å se mitt kjære Leeds United.”

Vi takker gutta for en hyggelig prat med gutta som startet det hele. Well done lads! faCT fiLE: LUSCoS’ STifTErE

NAVN: Thorbjørn Lerfald og Arild Bekken

ALDER: 50 og 48

LUSCOS MEDLEM NR: 1 og 2 (Arild tapte myntkastet)

ANTALL KAMPER PÅ ELLAND ROAD: Thorbjørn: Ca 25 (PS- sett 4 kamper mot Scum uten at vi har tapt!) Arild: 102 (totalt 113 Leeds kamper i England)

FAVORITTSPILLER GJENNOM ALLE TIDER: Vinnie Jones og Peter Lorimer

FORMANNSPERIODE: Thorbjørn: 1980 og fram til (hvis jeg husker riktig…) 1998 sammen med Arild. Arild: 1980 til 1995, de fleste årene sammen med Thorbjørn.

BESTE LEEDS MINNE: Thorbjørn: Var i Leeds da de tok hjem liga gullet i mai 1992. Fantastisk stemning på kampen og i byen på lørdagskvelden! Og da laget kjørte åpen buss gjennom sentrum på søndagen og ble hyllet av HELE byen falt det en gledeståre eller to…

Arild: Det har blitt noen store øyeblikk med både seire og opprykk, men den mest magiske kampen for meg var Champions League kampen mot Barcelona på Elland Road. En elektrisk stemning som jeg aldri har opplevd maken til verken før eller senere. Bowyer hadde blitt matchvinner om ikke Terje Hauge uforståelig hadde lagt til 4 minutter og Barcelona utliknet i siste sekund.

LUSCOS har gjennom 30 år hatt mange viktige bidragsytere. Over de neste sidene presenterer vi noen av de som både nå og tidligere har hjulpet LUSCOS til å bli det vi er i dag - og forhåpentligvis vil vokse videre på i minst 30 år til. Til alle som på ulikt vis har vist engasjement for LUSCOS - tusen takk og gratulerer med jubileet!

ENQUEt LUSCOS-BIDrAGSYTErE

raY TØrNkviST 48 År, FrA ST.HANSHAUGEN I OSLO STYrEMEDLEM LUSCOS ’96-’00 OG FrA 2007 TIL I DAG. SKrIBENT TPN. MANGEÅrIG LEDEr OG STYrEMEDLEM I SUPPOrTErUNIONEN FOr BrITISK FOTBALL.

Opprykket i 89/90, samt første kamp på Elland Road i 1991. 1-0 over Everton.

Jobbe for supporterklubben, TPN og reise til Leeds og treffe Leeds-venner.

jENS LiEN 57 År, FrA SKI SEKrETær I LUSCOS 1998-2005

Leeds- Liverpool 4-3, med fire mål av Viduka ingen tvil. Var der live.

Lese TPN og dra til Leeds 4-5 ganger i året og se kamper og å treffe venner.

ENQUEt LUSCOS-BIDrAGSYTErE

rUNE roaLSvig 47 År, BOr I OSLO, SESONGKOrTINNEHAVEr. NÅVærENDE LEDEr I LUSCOS, TIDLIGErE STYrEMEDLEM, SAMT TPN-rEDAKTør I EN INTErIMSPErIODE

For meg er mine LUSCOS-minner synonymt med mange fantastiske minner med Leeds, både hjemme kamper på Elland Road, vårt Mekka, og ikke minst bortekamper. På en topp 10-liste over magiske minner kommer disse:

1. Ligaseieren I 91/92. Feiringen I Leeds sentrum etter at det ble klart at hadde vunnet ligaen var magisk. Jeg var ung, og det var en av mine første turer til Leeds.

2. Tapet mot Bayern i `75. Et høydepunkt? Nei, men noe av det jeg husker aller best, og kanskje det første store smertelige minnet. Jeg forsto allerede da som 11-åring hvilken smertefull skjebne det var en forunt å være Leeds-supporter. At Leedshooligans satte Paris på hode hadde jeg full sympati for.

3. 2000/01-sesongen I Champions League. Denne sesongen for kun 10 år siden. Bowyers scoring mot Milan, nedsablingen av Besiktas med 6-0 som uken før hadde slått Barcleona 3-0, “the singalong” I Milan etter 1-1 borte, signingen av Rio Ferdinand, Alans Smiths vinnermål mot Lazio, signingen av Robbie Keane, Anderlect – seier hjemme og imponerende 4-1 borte, 3-0 mot Deportivo la Coruna, mens vi røyk ut mot Valencia borte etter uavgjort hjemme. Slo Liverpool 4-3 også denne sesongen, og jeg var der!

4. Å se vår egen Eirik Bakke på midtbanen til Leeds mot Real Madrid og måle krefter mot Geremi, Raul og ikke minst Luis Figo. For en tid. Vi fikk noen års nedtur etter det, men vi skal tilbake dit igjen.

5. Møte og intervju med Lucas Radebe, en av mine favorittspillere gjennom tidene. En gentleman utenfor banen og en beinhard forsvarspiller på.

6. Begravelsen til min favorittspiller gjennom tidene; Billy Bremner i Edlington desember 1997. En sterk opplevelse. Vår spirituelle leder og kaptein for det legendariske laget til Leeds United på 60 – og 70-tallet møter oss ellers alltid utenfor stadion. Hans sønn drev forøvrig et golfsenter noen år tidligere på Sandaker i Oslo.

7. Mitt første møte med Peter Lorimer i hans egen pub. Å dele rom og kaldt vann med Tor Dalen gir også en egen spiss på et Leeds-opphold. Ikke minst å bli lukket in av Peter selv (med nattlue og tøfler) da man kommer seint inn på Commercial Inn etter en by-rangel. At Peter selv neste morgen disker opp med svart kaffe, egg og bacon er ikke mindre beundringsverdig. Å la min

ENQUEt LUSCOS-BIDrAGSYTErE

egen sønn få oppleve legenden som en litt sliten pubvert, men fremdeles med masse innsiktsfulle og detaljerte skildringer fra livet rundt klubben har bidratt til å overføre de magiske historiene i arv.

8. Å ha med meg døtrene mine på playofffinalen på Wembley. At de ved selvsyn får bekreftet at “bakgårdslaget Leeds” mer enn fyller halve Wembley Stadion, var for meg et stort øyeblikk. At det koker på stadion og at Leeds farger London hvit var et minne for livet.

9. Sesongåpningskampene. I mange år har jeg fått med meg vår første hjemmekamp. Og det har vært mange herlige øyeblikk. Ikke årets første hjemmekamp, men det har vært mange gode. Husker Terry Venables første in charge hvor vi vant 3-0 over Manchester City, hvor Dominic Matteo var kaptein og Barmby scorte i sin debut.

10. Møte med spillerne har for min del blitt meg til de siste årene på avslutningsfesten for sesongen. Å møte gutta er for meg stort, det være seg Luciano Becchio, Howson eller Kisnorbo, det glede meg at Leeds får dyrket frem familiefølelsen på denne måten. Under vårens seanse var jeg også stolt over å kunne dele ut pris til Jermaine Becford for vinnermålet mot Manchester United, Goal of the Season, på vegne av LUSCOS, spesielt etter at laget og byen kollektivt feiret opprykket. Sjelden har det vært så intens stemming på Elland Road. Fortvilelse og nervøsitet gikk over til jubel og ekstase på 10 minutter. Våre supportere er utvilsomt de beste i England.

Et hjemlig godt minne er hele rammen rundt Eddie Grays deltakelse i vår hjemlige Supportercup I fjor sommer. Legenden Eddie fikk ikke mange minuttene på banen for et av våre to Leeds-lag, men utmerket seg med kjapt forarbeid og hadde suser rett over tverra. Eddie var imidlertid et naturlig midtpunkt for mange norske supportere på Voldsløka og på arrangementet om kvelden, og hans

For meg er LUSCOS et felles norsk og nordisk rom for å dyrke vår lidenskap. Det å treffe andre norske Leeds-supportere man er i et skjebnefellesskap med er alltid en sterk opplevelse. Samholdet blant de norske, fra nord til sør, fra Bergen til Elverum, fra sms`er fra Leeds-supportere i utlandet det være seg Brasil, Kroatia eller Japan, er enormt. Og ikke minst det gode samarbeidet som er i LUSCOS styre og i TPN. Flinke dedikerte og engasjerte folk.

Det er en stor god kjerne med supportere og jeg treffer stadig vekk nye flinke og sympatiske folk som viser seg å være Leedssupportere. De finnes i alle lag i samfunnet og jeg innbiller meg at de har noe spesielt over seg, og at de er til å stole på.

Idag er LUSCOS det utmerkede produktet du nå holder i hendene, TPN, som det står respekt av, det er hjemmesiden og forumet, det er de lokale bymiljøene, det er de mange henvendelsene og kontaktene fra medlemmene, det er fellesturene, det er produktene vi lager, og det er lotteriet og det er den trykk-kokeren og det adrenaline tog de følelsene og det limet som holder oss sammen og det er kjærlighetene til klubben som vi vil så vel.

ENQUEt LUSCOS-BIDrAGSYTErE

Tor daLEN 52 År, BOSATT I BærUM, MEN OPPrINNELIG HAMArGUTT STYrEMEDLEM I LUSCOS FOr TrEDJE År, TIDLIGErE LEDEr I TO

Den første fellesturen husker jeg godt - jeg var godt voksen (over 40) før jeg kom meg til Elland Road for første gang. Jobb, småbarn og økonomi gjorde at jeg måtte gjøre andre prioriteringer. Men jeg har kommet sent men godt.

På en topp tre-liste over magiske minner kommer disse:

1. Sesongen 2002/3 da hele min familie flyttet til Knaresborough 45 min unna Leeds. Kona og jeg hadde sesongkort. Et fantastisk år som alle i familien vil huske.

2. Tapet mot Bayern I `75. Sjelden har et lag dominert en finale så til de grader men likevel tapt. Peter Lorimer vil til sin død argumentere med at hans goal skulle vært godkjent. (Bremner sto i offside) Jeg var 17 år i 1975 og var totalt knust etter den kampen.

3. Ligatittelen i 1991/92 kommer man ikke utenom. Veldig overraskende. Kan den dag i dag ikke begripe hvorfor Cantona ble solgt!

LUSCOS er en av mine viktigste hobbyer! Dessverre er jeg blitt pendler i jobbmessig sammenheng på mine eldre dager så jobb/reise tar mye tid. Jeg prøver også å holde meg litt i form, bl. a. ved å gå Vasaloppet og løpe Birkebeinerløpet hvert år. Så tiden brukt på LUSCOS er blitt redusert de to siste årene.

ENQUEt LUSCOS-BIDrAGSYTErE

joMar gjErNES 45 År, TrøNDEr BOSATT PÅ SKOPPUM I HOrTEN VArArEPrESENTANT TIL STYrET 2002-2006, STYrEMEDLEM SIDEN HøSTEN 2006 SUVENIrANSVArLIG 2006-D.D.

Her vil jeg trekke frem to minner med forskjellig betydning: Det beste minne er banketten sammen med Eddie og Linda Gray etter supportercupen i 2009. Det som har satt sterkest inntrykk er likevel perioden fra jeg gikk inn i styret i ”tumultene” høsten 2006 og frem til jeg ble valgt som fast styremedlem på årsmøte i 2006.

Som suveniransvarlig med blant annet ansvaret for LUSCOS’ webshop medfører dette effektuering av bestillinger inkludert pakking og forsendelse. Besvarer forespørsler hovedsakelig angående suvenir suvenireffekter men også andre spørsmål vedrørende LUSCOS/Leeds United. LUSCOS gir meg en identitet og tilhørighet. Jeg er også stolt over å tilhøre en av Skandinavias største supporterklubber for engelske lag.

ToM EMaNUELSEN 56 År, FrA AULI STYrEMEDLEM LUSCOS 1998-96. NESTLEDEr 2000-06. TIDLIGErE SOUVENIrANSVArLIG.

Leeds- Liverpool 4-3 i 2000, samt første kamp på Elland Road i 92/93 2-0 over Everton. Opprykkene har også vært høydepunktene, da er jeg lykkelig.

Medlemmsbladet TPN og litt Nettsider. Reiser også over 2-3 ganger pr sesong.

ENQUEt LUSCOS-BIDrAGSYTErE

robErT HaMMEN 35 År, FrA KrISTIANSAND KASSErEr I STYrET FrA 1995 TIL 1998

De gode minnene er mange. Det var stort for en 20 år gammel gutt å bli kjent med klubbens stiftere Thorbjørn Lerfald og Arild Bekken og etterhvert Ray Tørnkvist. Mine beste minner kommer nok fra de mange flotte fellesturene jeg har vært med på opp igjennom årene. Kombinasjonen å være student og samtidig kunne “jobbe” som reiseleder på LUSCOS sine turer passet meg perfekt!

Min største og mest lidenskapelige fritidsinteresse er Leeds United, og medlemskapet i LUSCOS er hellig. LUSCOS virker i dag mer veldrevet enn noensinne, med en ung og kunnskapsrik redaktør av TPN som har tatt bladet opp igjen i Premier League slik vår kjære fotballklubb også er om kort tid.

pETTEr fjELd 49 År, FrA SArPSBOrG STYrEMEDLEM I LUSCOS 2006 - 2008

Fellesturene til seriestart tidlig på 90-tallet da vi bodde i universitetsleiligheter utenfor sentrum av Leeds.

Fortsatt en ivrig leser av TPN og The Peacock Forum. Setter også stor pris på det gode samholdet blant LUSCOS medlemmer på tur til Leeds.

ENQUEt LUSCOS-BIDrAGSYTErE

SvEiN MaTHiESEN 55 År UNG, FrA TrONDHEIM ANSVArLIG FOr MEDLEMSrEGISTErET GJENNOM EN ÅrrEKKE

Mange LUSCOS-minner.Vanskelig å plukke ut ett bestemt. Men å arbeide for bladet er absolutt minneverdig. Også det å treffe flere LUSCOS-”ansatte” på turer til Leeds var og er veldig artig.

I dag er jeg kun medlem. Følger med hva som skjer gjennom bladet. Her oppe i Trondheim/Stjørdal har vi ett veldig godt Leeds-miljø. Når Leeds vises på skjerm, så fylles Three Lions opp. Og da er det jo klart at vi har på oss vår “uniform”, LUSCOSgenseren eller t-skjorte. Veldig mange av Leeds-supporterne har jevnlig kontakt med hverandre, det pr.tlf., pubbesøk eller turer til Leeds. Disse turene styres av våre eminente reiseledere Knut Giles Sollihaug og Ole Vidar Madeley Breen from Stjørdal city, som i en årekke har vært bautaer for disse turerene. De er organisert til fingerspissene. Også frammøte på våre LUSCOS-julebord viser den interessen som jeg skriver om over. Fullt oppmøte hver gang. Sikkerlig opplegg anført av vår arrangør Ole Morten Becchio Grønningen, som er primus motor for disse julebordene.

STEN E. MoE 42 År, FrA ArENDAL rEDESIGNET OG SENTrAL DrIFTEr AV WEBSIDEN I ‘04, OG ‘08. STYrEMEDLEM I 2006-07.

Mitt beste LUSCOS-minne er å oppleve at trafikken og entusiasmen økte rundt klubben ettersom vi gjorde endringer på websiden.

I dag er LUSCOS for meg en naturlig del av supporterlivet sammen med en obligatorisk tur over hver sesong. Det er gøy å se hvor proft TPN er blitt, og hvor mye aktivitet det er på forumet. Selv om jeg har trukket meg tilbake fra klubben, følger jeg med, og gleder meg til å se hva som skjer fremover.

ENQUEt LUSCOS-BIDrAGSYTErE

TErjE daHL 44 År, FrA TøNSBErG STYrEMEDLEM SIDEN 2008, ILDSJEL I LEEDS-MILJøET I VESTFOLD

Beste LUSCOS-minne må være turen til Stavanger. Stort å få være med å feste sammen med Leeds-spillerne på Halv Toll, siste kvelden Leeds var i Norge. Ellers må også alle julebord i Tønsberg nevnes. En fantastisk gjeng som møter opp i 30-40 tallet hvert år.

Det er en fantastisk flott supporterklubb .Verdens beste! Mange ildsjeler som stiller opp og gjør en fantastisk jobb på frivillig basis. Et flott medlemsblad som gjøres til et meget leseverdig produkt hver gang, til tross for små ressurser. Jeg har enda ikke møtt noen medlemmer som har noe negativt å si om LUSCOS.

pETTEr aLExaNdErSEN 41År, FrA FrEDrIKSTAD TIDLIGErE STYrEMEDLEM (CA ‘92-‘98). ANSVArLIG FOr SUPPOrTErArTIKKLEr.

Alle turene som reiseleder med hyggelige Leeds fans

Er fortsatt meget opptatt av Leeds United men er pr. tiden ikke medlem av LUSCOS. (Red.anm: Giro er på vei, Petter!)

Av Dennis Hansen

FULLt NavN? HALLGEIr HELLAN FORUMNavN? HALLGHEL

aLDER Og SIvILStatUS? 51 - GIFT

BOStED? LEKNES

Jeg synes vi kan være stolte av produktet vi har til disposisjon. Bruker kanskje for mye tid her, og jeg er nok innom mange ganger om dagen.

Jeg skriver vel ikke så veldig mye i forhold til mange andre og liker meg best på OEF. Har nok ingen spesielle favorittema, men skriver mye på innfall og prøver å holde en munter tone. Noen av ”vitsene” blir av og til litt tørre, det skal innrømmes, men hvorfor være dønn seriøs til enhver tid.

Hvilke andre Leeds-nettsider besøker du? Newsnow, YEP, klubbens hjemmeside m.fl.

Peter Lorimer.

Jeg har tippet oss på øvre halvdel av tabellen og anser play-off som mer enn godkjent. Sjansen til opprykk er fortsatt til stede , og man håper jo innerst inne på å ta steget opp i ”toppetasjen” på første forsøk. Da må forsvarsspillet sitte. Det er i bedring nå, men vi har gitt bort alt for mange billige mål. I tillegg må midtbanen være balansert og ta sin del av scoringsansvaret. Howson bak spissene har fungert bra.