er det valg? Sofie Tollefsbøl
– Jeg har sett bransjen blø helt sinnsykt, folk får det fryktelig vanskelig. Klimaaktivist møter oljearbeider Marie Aubert
– Bra folk kan gjøre dårlige ting Bergen Pride
Regnbuedager på sjøen Quiz med Kaski
Innhold: 03 Audun Lysbakken 04 Intervjuet: Sofie Tollefsbøl 08 Samtykkelov 10 Tegneserieopprøret 12 Min drittleilighet 14 Regnbuedagene i Bergen 18 Klimaaktivisten møter
04
oljearbeideren
22 Marie Aubert: Ung voksen 24 Tegneserie + quiz
10
26 Velger livet i Nordland 29 Moria: Vi kan hjelpe 30 Unge folkevalgte: Solveig og Freddy
34 Netthets
26
37 Podcast: L&L og Bergstø & BF 38 Bli med i valgkampen!
14 Utgiver: SV – Sosialistisk Venstreparti Hagegata 22, 0653 Oslo E-post: post@sv.no Telefon: 21 93 33 00 www.sv.no Redaktør: Torje Hausvik Olsen E-post: torje.hausvik.olsen@sv.no
2l
Forsidefoto: Jonathan Vivaas Kise Grafikk, for- og bakside: Brunch Oslo AS Layout: LO Media Trykk: Ålgård Offset AS, Ålgård Opplag: 15 000
PARTILEDEREN
De viktige valgene Vi velger å jobbe for et samfunn for de mange, ikke for de få. For at du og vennene dine skal ha like muligheter til å ta utdanning, få et sted å bo og følge egne drømmer, uansett hvor dere bor, hva dere tror på, hvor dere kommer fra eller hvor stor lommebok foreldrene deres har. Vi vil at man skal kunne elske hvem man vil, og at ønsket om å bli perfekt ikke skal gjøre unge syke av press. Vi vil gjøre psykisk helsehjelp gratis for dem under 25 år, og vi vil bygge flere studentboliger. Vi vil styrke folkehøgskolene, øke antall læreplasser og innføre 12 måneder studiefinansiering. SV vil gjøre det litt bedre å være ung. De siste seks årene har vært de varmeste noensinne. Litt varmere hvert år, litt mindre is, litt mer ekstremvær. Det haster å gjøre noe! Vi velger å ta klimakrisen på alvor, ikke stikke hodet i sanden. Vi heier på ungdommene som streiket for miljøet, og velger framtiden og de nye, grønne løsningene. Regjeringen velger å heller lytte til direktørene i olje- selskapene, og framtiden vår står på spill for at noen få skal få tjene noen ekstra penger. Vi velger å vise solidaritet med mennesker som bor i land preget av krig, konflikt og fattigdom. Vi velger å vise solidaritet med barna i Moria. Vi velger internasjonal solidaritet. Jeg håper du velger SV på valgdagen og gir oss mulighet til å jobbe for dette. Sammen. Bli med på laget for å redusere forskjellene, redusere utslippene og gi landet en ny rødgrønn regjering!
Audun Lysbakken, Leder i SV
l3
INTERVJUET: SOFIE TOLLEFSBØL
Dypt i banen / Dypt Sofie Tollefsbøl er en av sin generasjons mest distinkte vokalister, men trives kanskje aller best når hun får backe andre. Samspillet er kjernen for henne og de andre musikerne i Fieh.
4l
på scenen
KOLLEKTIVT PRESS: - Jeg er ikke nødvendigvis så knallhard, men som gruppe har vi vært flinke til å stå for kjernen i prosjektet vårt. Det er nok lettere å møte platebransjen som en gjeng, sier Sofie Tollefsbøl. FOTO: MAJA BRENNA
FILIP ROSHAUW (tekst)
- Vanligvis går ting fort. Plutselig får man en jobb, så skjer det noe annet, uten at man får tatt stilling. I fjor bråstoppet alt. Jeg har innsett hvor mye jeg må være musiker, jeg er enda sikrere på det, og jeg gleder meg så jævlig til jeg kan gjøre det ordentlig igjen, sier musiker Sofie Tollefsbøl, kjent fra Fieh, soloprosjektet Midisofi og et mylder av andre prosjekter. Hun er ikke alene. Musikklivet er fullt av drømmer om klubbkjellere og festivaljorder, dans på lokalet, samspill og røre oppe på scenen. Heldigvis finnes slik overalt der det finnes mennesker. Den kan for eksempel oppstå på Gjøvik - mye musikk gjør jo dét - der Tollefsbøl og mange av de andre medlemmene i bandet Fieh møttes på den videregående musikklinjen. De dyrket en felles kjærlighet til funk, jazz og soul, de brynet seg på hverandre, tok stegene videre til NMH, til platekontrakt med sagnomsuste Decca og status som et helt sjeldent liveband. PLUTSELIG INNHOPP Et godt eksempel på det siste kom da de på én dags varsel inntok den største scenen på Øyafestivalen i 2019 etter at Stefflon Don måtte kansellere. De hadde ennå til gode å gi ut sitt kritikerroste debutalbum, men der sto de, foran et stort Øyapublikum som oppførte seg som gamle venner. Musikalske møter trenger ikke å være kompliserte, sier hun. - Jeg tror på folk, at de liker å kose seg
l5
INTERVJUET: SOFIE TOLLEFSBØL MIN DRITTLEILIGHET
med bra musikk. Kanskje de for eksempel liker å se en trommesolo. Eller, dét trenger man ikke lure på, folk elsker trommesoloer. Folk vil egentlig bare ha alt, de må bare få sett alt. Det er som om musikerne i Fieh har en slags hjemmebanefordel når de kommer sammen. - Følelsen av at vi er en gjeng er kanskje viktig... det er jo skummelt å komme fra bygda til Oslo, med sjangere vi ikke har opplevd før, kjente musikere som lærere... det var litt som å dra på på Norway Cup med Eina Jenter 14. AMBISIØSE KOLLEKTIVER I dag er bandets musikere sentrale i en generasjon preget av troen på kollektivet, både på og bak scenen. Tollefsbøl korer med Vegard & Ivar Band, hun spiller bass med Bård Berg, hun dukker opp en rekke steder og virker nesten aller mest fornøyd når hun får backe noen. - I Fieh må jeg være frontfiguren, sånn er det, det får jeg tåle. Men derfor kjenner jeg enda mer på friheten når jeg kan stå bakerst, spille perkusjon og være korist. Det er nice. Er det noe som bryter med folks forventninger om hva en vokalist skal være? - Jeg har jo aldri vært «vokalisten». Først spilte jeg piano, jeg øvde på ting og tang... og «enda en syngedame» skulle jeg ikke bli, hvis du skjønner. Men jeg innså også at jeg likte å synge. Vi har vært
Sofie Tollefsbøl › Født i 1994, oppvokst på Eina › Låtskriver og vokalist i Fieh,
som har hatt hits med «Glu» og «25» og som debuterte med Cold Water Burning Skin på Decca i 2019. › Har også soloprosjektet
Midisofi og er musiker i en rekke andre band. › Utdannet ved Norges
Musikkhøgskole › Spilte midtstopper på
Eina Jenter 14
6l
tydelige om at Fieh er et band, og ikke et soloprosjekt. Det var kanskje noen som sa «bare vent, om noen år er resten av folka daukjøtt», haha! Men det er jo ikke sånn vi tenker. Det er ikke sånn det tenkes i visjonære Tigerstate heller, hvor Tollefsbøl er et assosiert medlem og hvor en rekke av norsk musikks skarpeste talenter møtes.
- Jeg har sett bransjen blø helt sinnssykt, folk får det fryktelig vanskelig.
- Hvis Fieh er et kollektiv er Tigerstate et überkollektiv. Musikere, folk som mikser, som driver med grafisk design og video, som driver en klesbutikk… et avlyst show i fjor høst skulle ha motevisning, konsert, man skulle kunne designe sine egne klær… folk har et ganske ubekymret forhold til ambisjoner i den gjengen. NYE STARTER, NYE DISKUSJONER Hva skjer med ambisjonsnivået i norsk musikk fremover? De siste årene har vært en bråstopp, men også en ny start. Tollefsbøl har et dobbelt forhold til det som har skjedd. - Jeg har sett bransjen blø helt sinnssykt, folk får det fryktelig vanskelig. Men du snakker også med en heldig musiker, jeg fikk et arbeidsstipend to måneder etter at koronaen inntraff. Plutselig hadde jeg økonomisk trygghet i to år fremover. Jeg kunne bruke tiden på prosjekter, siden konserter var uaktuelt. Vi har laget Fieh-skive, jeg har laget en soloplate og jeg har fått tenkt på alt som har skjedd de siste årene. Hun er usikker på hvordan musikkhverdagen endres i årene fremover. - Jeg vet ikke hvor mye musikklivet kommer til å klare å stoppe opp og stikke fingeren i jorda. Det vil jo også være et enormt kick, og et behov for å ta igjen det tapte. Men mange stiller flere spørsmål om arbeidshverdagen, sikkerhetsnettet, oppsparte rettigheter.
FOLK ER RARE: -Vi har mye lyttertall og statistikk nå for tiden, og det føles som at en del store institusjoner hele tiden trenger en bekreftelse på at noe funker på forhånd. Men jeg vet at folk er åpne for veldig mye rart, man må bare være villig til å ta sjansen, sier Sofie Tollefsbøl. FOTO: JOHAN GRANERUD
Ser du på deg selv som en samfunnsengasjert musiker? - Jeg er et samfunnsengasjert menneske. Det er bra å bringe det inn i musikken, men det også er fint å kunne engasjere seg på samme måte som alle andre gjør også, i organisasjonsliv, i arbeid for et parti eller en enkeltsak.
Tollefsbøls generasjon økte diskusjonsnivået. Allmøter om flyreiser og forholdet til sponsorer ble arrangert. Sistnevnte diskusjon munnet ut i at Serendip, studentenes egen festival, kuttet samarbeidet med Kongsberg Jazzfestvial. - Vi snakket mye om disse temaene, og følte at vi burde ta stilling tydeligere.
Hvordan ser du på kompromisser i en musikerhverdag? - Man må akseptere at man aldri kan bli helt ren. Man vil trå feil. Vi prøver å overleve, og det er vanskelig å klandre folk for å ta jobber. Å si hvor grensen går er ikke lett, men nettopp derfor trengs diskusjon. For et eller annet sted går den.
l7
SAMTYKKELOV
ILLUSTRASJON: AMNESTY
8l
Vi trenger en samtykkelov I dagens Norge blir mer enn 8 av 10 voldtektsanmeldelser henlagt. Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty, har møtt flere overgrepsutsatte som har opplevd å få saken sin henlagt. Kaatee forteller at det er fordi “vi har en lov som ikke gjør det mulig å etterforske og straffe alle former for voldtekt som voldtekt i Norge”.
CARL INGEBRETSEN (tekst)
«Mange saker henlegges av politiet fordi det ikke er nødvendig eller tilstrekkelig bevisgrunnlag til å føre saken for retten. En del av de henlegges fordi den norske loven er så begrenset; den omfatter bare voldtekt under visse omstendigheter. Et nei er ikke nok. Hvis du har sagt nei og det ikke har blitt brukt vold så henlegges saken din som intet straffbart forhold.», fortsetter hun. Rebecca Wångström i SNU (Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom) forteller at «All statistikk viser at loven ikke fungerer». For å bli dømt for voldtekt i dag må man ha anvendt vold eller truende atferd, eller ha skaffet seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen. Wångström forteller de har snakket med «folk som har opplevd overgrep der personen har tilstått i avhøret på flere ste-
der, men i og med at personen ikke anmelder vold eller truende atferd, eller at den utsatte ikke var bevisstløs, så blir ikke denne personen dømt.» Saken blir henlagt i stedet for å ende opp i domstolene, samtidig som antall anmeldelser stiger. «Voldtekt er et stort samfunnsproblem. Vi kan ikke ha et lovverk der man er seksuelt tilgjengelig inntil du sier nei», sier Wångström. «Man er bare seksuelt tilgjengelig når man sier ja.» En samtykkelov skal beskytte alle i samfunnet mot seksuell vold. Loven vil gjøre det lettere å etterforske og strafferettslig forfølge tilfellene som med dagens lovverk blir henlagt. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (kalt Istanbul-konvensjonen) trådte i kraft i 2017. Kaatee fra Amnesty forteller at «Norge har forpliktet seg til å følge bestemmelsene i Europarå-
dets Istanbul-konvensjon, som veldig tydelig i artikkel 36 fastslår at seksuelle overgrep defineres ved mangel på oppriktig samtykke». Danmark og Sverige har vedtatt en samtykkelov i henhold til konvensjonen. Kaatee forteller at etter den svenske loven trådte i kraft fikk «man en helt annen snakk om frivillighet og samtykke til sex i media, i klasserommene, og i frivillige organisasjoner som jobber med ungdom og seksualitet. Unge selv begynte å spørre mye mer om hva samtykke er, hvordan man vet at man samtykker; alle disse viktige diskusjonene kom etter at loven ble endret og frivillighet ble viktig å forstå.», fortsetter Kaatee. Alle skal og bør være strafferettslig beskyttet mot overgrep. Da må vi ha en krystallklar samtykkelov som sørger for at anmeldelsene blir strafferettslig forfulgt.
l9
TEGNESERIEOPPRØRET
En nasjon uten tegneserier? I kulturnasjonen Frankrike kaller de tegneserier for «den niende kunstart» og sidestiller slik tegneserier med andre kunstformer, som malerkunst, illustrasjon og karikatur. I Norge raseres Kulturrådets innkjøpsordning av tegneserier. Tegneserieskaperne sitter blakke igjen. gen nærmest blitt et sjansespill. Det gjør det mye vanskeligere å leve av det å være tegneserieskaper, sier Neverdahl. Konsekvensen er at vegrer mange seg for å gi ut tegneseriebøker, fordi det er mindre sjanse til støtte og man risikerer å skape et tapsprosjekt. Slik kan statlig kulturpolitikk stagnere et kulturuttrykk som ellers viser vekst.
UNNI IRMELIN KVAM (tekst)
- Tegneserieopprøret konsentrerer seg om Kulturrådets innkjøpsordning for tegneserier til bibliotekene. Dette er en ordning mange serieskapere er avhengig av for å sikre inntekt, sier serieskaper Ida Neverdahl. Opprøret kjemper for bedre lønnsvilkår gjennom økt satsning på bibliotekenes innkjøpsordning. Tegneseriefigurer fra hele Norges serieunivers gikk i et tegnet demonstrasjonstog under parolen: Øk tegneseriepotten nå! - Vi ser at ordningen under dagens kulturminister Abid Raja er skrudd til på den måten at nå er det vanskeligere å bli kjøpt inn av bibliotekene dersom stripene man har laget og samlet i bokform, har blitt trykket tidligere, for eksempel i avis. Dette er måten mange av oss jobber på. Det vi skaper, trykkes ofte flere steder. Når støtteordningen ikke tar høyde for det, mister vi inntekt, sier Neverdahl. POPULÆR KUNSTFORM Norge er et tegneserieland. Mange barn lærer seg å lese gjennom tegneserier. Men
10 l
Ida Neverdahl vil ha bedre arbeidsvilkår for seg og sine tegneseriekolleger. MONTASJE: IDA NEVERDAHL
tegneserier er også populær fortellerkunst og kunst. Bibliotekene rapporterer om at norske tegneserier ligger på
topp på deres utlånslister. - Innkjøpsordningen er en viktig inntekt for både forlag og serieskaper. Nå har ordnin-
SKAPER LØNNSTAPERE Serieskaper og Brageprisvinner i 2020, Jenny Jordahl, startet tegneserieopprøret i juni 2021 og gikk hardt ut mot kulturminister Abid Raja (V). Jordahl skrev på Facebook at: «Ordningen er (…) en viktig grunnstein i serieskapernes sårbare lappeteppeøkonomi. Men budsjettet er sprengt og har vært det lenge! Leserne mister tilgang på verdifull litteratur - og serieskaperne mister inntekt, som vi er avhengige av for å fortsette å lage tegneserier. Det må vi gjøre noe med! (…) Det går en grense for selv en serieskapers tålmodighet. (Og vi er tålmodige folk. Vi lager tross alt tegneserier.)»
Av Ida Neverdahl
l 11
MIN DRITTLEILIGHET
Bolig er et hjem – ikke en vare - Da pandemien starta, var alle enige om å delta i en kollektiv dugnad. Arbeidsfolk som ble permitterte og stod uten inntekt, måtte likevel betale husleie til utleiere, bolighaier og boligspekulanter. De rike profitterte og deltok ikke i dugnaden, sier Sigrid Elise Høeg. UNNI IRMELIN KVAM (tekst)
Hun er aktivist og står sammen med andre bak Instagramkontoen @min_drittleilighet og aksjonen Reduser husleia. - Vi i Reduser Husleia så at det vi hadde visst lenge og som plutselig ble åpenbart for mange flere: At leiemarkedet er veldig urettferdig, dårlig og dyrt, sier Høeg. - Vi ser grelle eksempler på misbruk
Fakta › #mindrittleilighet brukes på
Instagram av unge som leier dyrt og dårlig › Initiativet til @min_drittleilighet
kommer fra arbeidskollektivet reduserhusleia.no som stiller politiske krav til boligpolitikken.
av leietakere: Kontraktene kan være dårlige. Et annet eksempel er depositum som er tre ganger månedsleien, det har de færreste råd til. Det viktigste for oss er uansett at de fleste ikke tjener på et fritt boligmarked, derfor trenger vi et nytt system for leieboere og boligeiere, sier Høeg. NÅR HJEMMET ER VARE Dagens unge voksne er den første generasjonen som må forsøke å skape seg et hjem i et nyliberalt boligmarked. - Utleieboliger er ofte dyre, og har ofte dårligere kvalitet og usikre kontrakter. Dessuten har mange av boligene farlig standard, ved at det mangler brannsikring og forekommer helsefarlig muggsopp, sier Høeg. Mange tror utleier automatisk erstatter hvitevarer som går i stykker, men dersom det ikke står i kontrakten, kan man bli stående uten vaskemaskin. IKKE BARE ET BY-PROBLEM Boligpolitikken rammer like urettferdig i distrikts-Norge. Bolig på bygdene fastsettes ofte som mindre verd. Bygdeforeldre med barn i by får dermed mindre mulighet til å hjelpe barna sine. Det øker forskjellene mellom bygd og by. - Boligpolitikken fører til økte forskjeller mellom by og bygd. Bolig skal være en rettighet og ikke en vare. Det å ha et trygt sted å bo, er en menneskerett, sier Høeg.
12 l
Vi må ta kontroll over et boligmarked som løper løpsk Stadig færre unge klarer å komme seg inn på boligmarkedet. I perioden fra 2003 til 2020 har andelen Oslo-boliger som førstegangskjøperne har råd til å kjøpe stupt fra 36 til 5,9 prosent. Med pandemi og fortsatt økte boligpriser blir problemet bare større. ANDREAS SJALG UNNELAND 3. kandidat Oslo SV
Hvert år lager Kapital en liste over de 400 rikeste i Norge. Den bransjen flest, en solid fjerdedel av listen, har tjent milliardene sine på er eiendom. Legger du sammen alle som har tjent penger på sjømat, industri, hotell og reiseliv så matcher du antallet «eiendomsutviklere». Man kan spørre seg om når bolig ble et spekulasjonsobjekt og ikke et sted å bo. For å stanse prisveksten og hindre at spekulasjon driver prisen videre opp må si høyt og tydelig at bolig er et sted man skal bo – ikke tjene penger. Skal vi klare å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet trenger vi nye verktøy. Det kan vi gjøre gjennom å endre lovverket slik at ikke-kommersielle boligbyggerlag kan kreve opptil 25 prosent i alle nye byutviklingsprosjekt slik de gjorde i Danmark i 2015. Dette åpnet døren for en ny boligsektor der både priser og omsetning holdes under kontroll, slik at vanlige folk kan få boliger å bo i og bokostnader å leve med. Disse boligbyggelagene driftes etter selvkostprinsippet som betyr at de kun har lov til å dekke inn kostnadene forbundet med oppføring, drift og vedlikehold av boligene. Dermed kan danskene ha tilgang til ikke-
Andreas Unneland vil ha en boligpolitikk for folk – ikke for spekulanter. FOTO: HELGE BREKKE
kommersielle boliger i noen av Københavns mest attraktive bydeler til under 40 % av markedsleie. Hvert eneste år står tusenvis av studenter i boligkø etter studiestart. Mange blir presset inn i det private boligmarkedet, som allerede i dag er altfor dårlig og altfor dyrt. Dette er situasjonen både i større byer og på mindre steder. Det er derfor SV vil bygge 6000 studentboliger i året. Da kutter vi boligkostnadene for studentene og letter trykket på leiemarkedet for alle. Vi trenger en boligpolitikk som aktivt underbyr markedet for å drive ned prisene. Dette kan være boligbyggerlag, kommunale tomteselskap som selger til under markedspris eller en ikke-kommersiell leiesektor. Dersom vi gjør dette samtidig som vi øker skatten på å eie
flere boliger så gjør vi det mindre attraktivt å spekulere i boligprisvekst. Skal boligdrømmen være en drøm eller et mareritt? Med en prisvekst så ekstrem at en sykepleier i full jobb kun kan kjøpe 2,5 % av boligmassen i Oslo er svaret gitt. Vi trenger en kombinasjons av ulike tiltak for å få boligprisene ned. Det er ikke bare en riktig utvikling, men viktig for folk og kommer til å bli en av de viktigste sakene i stortingsvalget kommende år. Det er stor forskjell på høyresiden som ikke vil gjeninnføre en aktiv boligpolitikk og SV som vil ta et oppgjør med boligspekulantene. Nå er det på tide med en boligpolitikk for folk – ikke spekulanter.
l 13
REGNBUEDAGENE
Regnbuedagene «Det fungerte så bra på 17. mai,» var begrunnelsen. Dermed ble årets Prideparade arrangert til sjøs, for å omgå koronarestriksjoner. Absolutt alle er velkomne på Pride, uavhengig av legning eller kjønnsidentitet — så lenge en har tilgang på båt, da! Dette medførte litt trøbbel for en gjeng med unge, båtløse SV- og SUere som gjerne ville være med i paraden. Enden på visa ble at den nyansatte sekretæren i Bergen SV dro til Bjørnafjorden for å låne med seg seilbåten Anna Tina tilbake til Bergen.
14 l
l 15
REGNBUEDAGENE
Mange hadde tatt turen til sjøs for å delta i årets parade.
OLAV VLAM (tekst og foto)
Etter litt strabaser, og med god hjelp av en tilfeldig forbipasserende gammel skipper, fikk Anna Tina manøvrert seg ut i fjorden, uten å ta for mye borti båtene ved siden av. Skuten er pyntet med så mange Pride- og SV-flagg at det er usikkert hvorvidt det blir mulig å se verken inn eller ut. Mannskapet klarer heller ikke helt å bli enige om hvorvidt det skal spilles sjørøvermusikk eller runway-musikk fra RuPaul, så da blir det annenhver låt. Det virker på et vis representativt for en sosialliberal gjeng som også er ganske opptatt av skatt. Kaptein Sabeltann oppfordrer til å «flå de rike», mannskapet på Anna Tina er enige om å være fornøyd med en mer rettferdig skattefordeling. Bystyrets Hilde Boberg peker seg ut noen båter hvis eiere kunne tålt å betale litt mer. Den første delen av arrangementet minner mer om en veldig løs ansamling av båter av alle arter og størrelser enn en parade. Sjøforsvaret har stilt opp med en hel formasjon. En liten seier for båtPride: Dette er første gang forsvaret stiller i noen Pride-markering i Bergen, og første gang et regnbueflagg heises på et norsk militærskip! Sjef for sjøforsvaret, Kontreadmiral Rune Andersen, sier til NRK at «Det er viktig for oss å si tydelig i fra at alle er velkomne til å tjenestegjøre
16 l
i Sjøforsvaret uavhengig av hvem man er og hvilken legning man har.» Det varmet å se forsvaret stille mannsterke opp, og det er jo bestandig greit å ha litt ildkraft i ryggen. Dystre spådommer om regn og kjølige temperaturer satt nok en stopper for noen av festplanene. Vi så ikke så mange på båtene rundt i drag eller karakteristiske Pride-antrekk, det var kanskje mer av det på den overfornevnte fergen. Det var derimot flere som hadde gått inn for et nautisk tema, med kapteinluer, redningsvester og gamle uniformer. Det er tydelig at ikke alle er helt sikker på hva de skal gjøre av seg. De fleste har fått med seg at de skal vinke og veive med flagg, og se ut som de koser seg mer enn båtene ved siden av. Så, hver gang en båt møter en annen oppstår det et behov for å danse litt ekstra på dekk eller synge høyere med på musikken fra vanntette bluetooth-høyttalere. På noen av småbåtene er det faktisk full fest. Den joviale stemningen kombinert med nedsatt sikt gjennom alle regnbueflaggene gjør at ikke alle nabobåtene holder like stø kurs, og vi må være litt på vakt. Første gang en annen båt er på vei inn i siden på vår får vi etablert kontakt og avverget et uhell med noen meters klaring. Andre gang var vi ikke mer enn noen millimeter unna en skikkelig Helge Ingstad-situasjon. Heldigvis hadde vår egen
kaptein instinktene på plass og tilstrekkelige reaksjonsevner. Paraden gikk likevel fint for seg uten noen faktiske kollisjoner, og redningsskøyten fikk en rolig dag på jobb. Når prosesjonen omsider rundet Nordnes kunne en få øye på landkrabbene. Her har de som ikke kunne eller ville ut i fjorden stått og ventet, med flaggene klare, og vinket iherdig i de få minuttene det tok paraden å seile forbi dem. Det hele minnet litt om de som står i veikanten under Tour de France, og illustrerer hovedproblemet med denne paradeløs-
Klar tale fra Camilla Ahamath, SVs tredjekandidat i Hordaland.
ningen: I motsetning til i den vanlige gateparaden er man på sjøen hovedsaklig synlig for de øvrige deltakerne, og ikke for det store publikum. Hvert eneste år publiseres det leserinnlegg fra folk som lurer på om Pride har gått for langt, om det ikke virker mot sin hensikt, at det er blitt for seksualisert og/eller maler et feilaktig bilde av skeive. Fra SV-båten er det vanskelig å få øye på noe annet enn mennesker som er seg selv og trives i sitt eget skinn. LHBTmennesker har vært tvunget til å gjemme seg i flere århundrer, og det er
vanskelig å se som en vinnende strategi. Vi bør heller takke de som har vært modige nok til å være litt ekstra synlig og de som enda er det. På Anna Tina er det nærmest konkurranse om å få holde plakaten med beskjeden «Ingen skeiv frigjøring uten frigjøring for transmennesker.» Her var det ingen som tvil om hvor sentrale transmennesker, dragmiljøet og de med annerledes kjønnsuttrykk har vært for bevegelsen og dens synlighet. Når vi omsider skal legge til kai er Vågen ganske tettpakket, og vi må legge
til ved en annen båt - helst noen som kan hjelpe oss landkrabber litt med fortøyningene. Vi får kontakt med en av våre på land som finner en passende kandidat. Når han spør om det er greit at vi legger til hos dem får vi til svar at det er «ekstra greit hvis det er SV.» Kanskje hadde de fått med seg at SV på sitt landsmøte vedtok en uttalelse om desentralisert behandling for personer med kjønnsinkongruens, eller bare at SV har den beste og mest moderne politikken rundt kjønns- og seksualmangfold.
l 17
GRØNN FREDSPIPE
Klimaaktivisten møter oljearbeideren Polariseringen mellom miljøbevegelsen og ansatte i oljebransjen øker, i følge en rapport skrevet på oppdrag fra Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie tidligere i år. Rapporten sier videre at mangelen på møteplasser er en del av problemet, og flere representanter fra både industrien og miljøbevegelsen etterlyser det samme.
gene. De som faktisk sitter i det og vet hvordan det er, hvordan konkurransen er, for det vet tross alt bedriftene selv bedre enn både politikere og andre som mener noe langt unna.
Nei, altså, hvor begynner vi?
MALIN: Ja, jeg er enig i det. Samtidig som jeg tenker at vi må ikke bare klappe oss på skuldra og føle at vi er i mål på industrien. Jeg tenker, industrien og arbeidsplasser er viktige, altså det er noe av det viktigste i folks liv, og for velferdsstaten. Så nå handler det jo om å klare å skru industrien inn i en retning hvor arbeidsplassene ivaretas, men at skaper de grønne arbeidsplassene vi trenger, da. At vi kutter klimagassutslipp, at vi anerkjenner at mye av norsk industri også har store klimagassutslipp. Det kan man på en måte ikke stikke under en stol, men jeg er også helt enig i at det er viktig at man er tydelig i indistripolitikken sin , og at vi klarer å koble arbeidsplasser og miljø mye tettere sammen. Skal vi klare å komme ut av klimakrisa samtidig som vi ivaretar velferdsstaten så er vi helt nødt til å se de i sammenheng.
ANN: Vel, en av de grunnene til at vi har verdens reneste industri i Norge er jo mye på grunn av de brysomme miljøorganisasjonene, fordi noen hele tiden har krevd at vi må være grønnere. Det at vi har ligget litt i front på miljøkrav, har gjort oss godt rusta for framtida, og det som kundene i verden vil ha. Mest mulig miljøvennlige produkter, samtidig, hvis man er for streng så priser vi oss ut av markedet. Det er en konstant balansegang der som jeg tenker det er så viktig å ha i industrien selv, og det gjelder både bedriftene og fagforenin-
ANN: Her synes jeg klimaorganisasjonene ofte sliter med et troverdighetsproblem. Hvor var for eksempel disse organisasjonene da sju hundre arbeidere mistet jobben over natta i solcelleindustrien? Her burde vi stått sammen, tenkt langsiktig og opprettholdt produksjonen til tross for et par dårlige år, for dette kan bli en kjempeviktig industri i fremtiden. Vi trenger å se at miljøbevegelsen støtter opp når den grønne industrien lider, for vi opplever som sagt bare å høre noe når det er noe som er feil. Da blir det så vanskelig å bygge bro.
TORJE HAUSVIK OLSEN (tekst)
Vi er selvsagt vårt ansvar bevisst, og inviterte derfor oljearbeider Ann Ørjebu, og miljøaktivist Malin Jacob til en digital fredspipe.
18 l
MALIN: Som parti, som miljøparti, så tenker jeg jo at SV skal og bør være den brobyggeren. Jeg har jo aldri vært imot oljearbeiderne, men jeg har jo vært imot utvidelse av oljeproduksjonen i for eksempel Lofoten og Vesterålen , og jeg mener at vi ikke skal lyse ut flere områder. Vi må være på oljearbeiderens lag, og samtidig jobbe for at de som i dag jobber i fossilindustri skal, på sikt, inn i en fornybar energi. Det er så mange kloke hoder i den fossile energien i dag som vi er helt avhengige av i det grønne skiftet. Der tenker jeg jo SV i seg selv burde kunne være den brobyggeren, mens miljøbevegelsen bør kunne få lov til å ha den vaktbikkjerollen, fordi det er så nødvendig for å pushe politikken videre. ANN: – Ja, jeg er helt enig i at miljøbevegelsen kan ha sin vaktbikkjeordning som de har hatt i alle år. Det har jo gjort oss bedre! Samtidig mener jeg at de politiske partiene som skal lage løsninger må ta hensyn til alle innbyggerne sine. For å få til forandring i samfunnet må du ha folk med deg. Mitt største problem er jo at vi elsker jobben vår! Vi har lyst å bli her, så jeg kommer jo aldri til å bli enig i at vi bare skal legge ned. Selv om jeg, og mange i bransjen, også er enig i at særlig sårbare områder som LoVeSE får ligge urørt. Men det er viktig at noen minner om at vi er folk som jobber der, vi også. At det er flere folk som har kjempa i tiår for de arbeidstidsordningene som vi har, for lønningene vi har, for vilkårene vi har. Dette er jo noe vi mister den dagen vi går ut av arbeidsplassen vår. Jeg sier ikke at folk skal synes synd på oss, men man skal ha respekt for at dette er levebrødet vårt.
ANN: Jeg tror bare ikke at det er en motivator hvis folk frykter for jobbene sine. På et tidspunkt så er jo oljeindustrien over, enten fordi vi går tomme for olje, eller fordi industripolitikken endres så vi stopper før det er tomt. Da tenker jeg: Vis hvor bra det kan gjøres! Ekspander den grønne landindustrien, ekspander den norske industriproduksjonen! Gjør det først, sånn at folk faktisk rømmer fra oljen til desse nye, flotte arbeidsplassene. Vi trenger å se at den nye industrien, og påbygg av den eksisterende industrien. At det kommer en industriekspansjon først. At det er så spennende og bra jobb at oljearbeidere tenker fuck it, jeg søker! Så har vi også gode ordninger, f.eks. tariff og turnus, som vi har forhandlet oss frem til gjennom veldig mange år. Hadde jeg kunnet få akkurat de samme betingelsene et annet sted, kunne jeg like gjerne jobbet der. Dette er jo i stor grad en fagforeningssak, men muligheten for å måtte starte på scratch uten disse ordningene vil jo også helt klart være en bøyg for mange, det er ingen tvil om det.
FOTO: ESPEN MORTENSEN
MALIN: Men hva tenker du om at Norge, med vår store oljeproduksjon og vår rikdom har den muligheten til å fase ut og endre retning? Kan ikke det være en motivator for andre land?
MALIN JACOB, 32 år › Vikarierende fagleder framtidsretta
kystsamfunn, SALT › Tidl. Nestleder i Natur og Ungdom › Kåret til Norges Miljøhelt av Aftenposten
i 2008
MALIN: I dag legger vi jo mye penger inn i oljeindustrien, på for eksempel å lete etter nye områder. Det burde vel være fullt mulig å vri disse investeringene på en måte som innebærer en type ordning der man sørger for at turnuser eller lønninger blir med videre, for det handler jo selvfølgelig også om penger! Vi må vel
rett og slett spørre både oss selv og oljearbeiderne: hvordan kan vi få disse kloke hodene i oljeindustrien over i den fornybare sektoren? Faren min jobber også i olje, og vi snakket om dette i går. Han kunne jo egentlig gått av med pensjon nå, men trives jo så godt at han har valgt å bli litt til. Samtidig sier han at det ikke
ville vært noe alternativ å gå tilbake til en vanlig åtte til fire-jobb. ANN: Nei, du blir allergisk mot det etter et par turer her. Men, som du er inne på, dersom det går an få med turnusen og avtalene videre, med tariff og frynsegoder, så er jo det et veldig stort steg i rik-
l 19
GRØNN FREDSPIPE
tig retning. Få med de selskapene som allerede har ordna forhold til på å bygge denne industrien. For eksempel, når Equinor legger store satsningsplaner: Der har vi jo sterke fagforeninger der, med gode ordninger, og da er det mye lettere for oss også å se, åkei, hva kan vi få til? Da har vi jo også personell som du nærmest bare kan fase over fra en annen avdeling. Det er også selvsagt viktig med langsiktige løsninger for industrien – den er helt avhengig av en viss form for forutsigbarhet for å kunne satse. MALIN: – Ja, jeg er veldig enig med forutsigbarhet, og det vil jo kunne pushe en grønn omstilling også. Samtidig så tenker jeg at man skal pushe industrien også. Det skal ikke være så komfortabelt at man velger å ikke gjøre noe. Og da er det jo økonomiske incentiver som må til. Man må selvfølgelig sørge for at det ikke går ut over de ansatte, men man kan samtidig ikke la selskaper ture på uten styring.
ANN ØRJEBU, 34 år › Jobber i Nordsjøen som laborant.
Har to fagbrev og teknisk fagskole. › Leder fagforeninga i Intertek West Lab
(Industri Energi)
ANN: Ja, aktivt eierskap er viktig. Det er jo langsiktig å si «vi er på tur dit, og vi vil ha de ordningene». Vær tydelig! La det koste mer å forurense, men dersom du implementerer denne teknologien her så dekker vi det, eller du får tilbake noe. Involver partene på forhånd, og bli enige om hva som er gjennomførbart. Noen mellomstore og små vil jo oppleve at det er mange år før man kan gjennomføre det, og frem til da så får vi straff, og da setter folk seg på bakbeina. Vær krass i tiltakene mot de som har ressursene til det, og gi litt mer drahjelp til de som trenger det. Det er helt sikkert også noen du kan stille litt krassere tiltak til, som har res-
20 l
sursene. Bruk sosialisme for det det er verdt! På den måten kan man være tøff, og si at her skal det ikke være mer enn at folk kan få det til. Få litt positivitet over endringene, og slippe at folk som
ikke liker å endre seg er negative til det som skjer. Vi liker jo ikke å endre oss. MALIN: Nei det er vel en del av menneskets natur, det, den sitter jo langt inne.
FOTO: ANN ØRJEBU
da så må vi ha gjort noen strukturendringer i hvordan vi driver industri-Norge, og jobbe sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene på å komme dit. Hva er spiselig? Men det er kjempetungrodd, og vi gjør nok lurt i å være litt utålmodige, men samtidig imøtekommende. Hvis det går an å være de to tingene samtidig, da. ANN: Samtidig er denne utålmodigheten veldig stressende for oss å høre på. «Vi har for dårlig tid, og vi kommer til å koke kloden uansett, men la oss prøve». Jeg tenker at vi heller burde sette inn energien på å pushe på en ekspansjon av den andre industrien som du vil ha mer av! MALIN: Jo, jeg er langt på vei veldig enig, og jeg tror at vi gjør lurt i å vise fremtidsscenariene for hvilket arbeidsliv og hvilken industri vi ønsker. Samtidig så må vi huske på at veldig mye av pengene i Norge i dag, både i arbeidsplasser og i næringslivet, jo er knyttet opp til den fossile industrien. Det trengs politisk vilje for å flytte penger bort fra for eksempel den nåværende leterefusjonsordningen. Pengeflytting er jo politikk, og hvor vi velger å legge pengene våre, hvor næringslivet velger å investere, det har jo noe å si for hvilken industri vi får. ANN: Ja, jeg vet jo at det gis veldig gode ordninger for oljeindustrien. Det betaler fryktelig mye tilbake, og det er jo penger som går i pluss for den norske staten, eller så hadde jo ingen giddet å gjøre det. Men jeg er enig i at vi skal spytte inn mye mer i de andre industriene for å faktisk få det opp og gå. Igjen, det kan vi være helt enige om, putt pengene inn dit! Og så vet jo jeg også i mitt stille sinn at det er en begrenset pott, men jeg tenker at det viktigste er faktisk at man spytter masse penger inn i industrien og ikke lever i et fantasiland der man kan klare seg uten, for det gjør vi jo ikke.
Samtidig så har vi ikke så god tid, da. Vi har ti år, så hvis man skal vente tjue år på en implementering så er det jo for seint. Så det er jo da å finne det skjæringspunktet på når må man si at innen
da. At vi investerer pengene våre i arbeidsplasser i fornybare næringer, om det er i fiskeri eller kunnskapsbedrifter, eller fornybar energi. ANN: Det er her jeg tenker at staten kan gå inn på samme måte som de har gjort for oljeindustrien, og ta risikoen for en del av utviklingen og forskningen. Forskning er jo gjerne 90% feiling, og hvis myndighetene kan gå inn og ta litt av den risikoen for de små og mellomstore bedriftene kan de skape ordninger der man faktisk kan bli bedre, og vite at, ja, det kommer til å koste litt, men tenk hvor vi kommer til å være i den andre enden! MALIN: Ja, vi er jo langt på vei ganske enige, selv om jeg nok er den som er litt sånn utålmodig og gjerne vil at vi skal finne disse nye, grønne arbeidsplassene fortere, men hvor du gjerne vil beholde den gamle industrien en stund til. ANN: Ja, for å si det sånn: Jeg stresser med en industriekspansjon, men jeg stresser litt mindre med å legge ned oljeindustrien. Der kan vi godt slappe litt av, så kan vi bruke tid og krefter på alt det andre viktige. Neida, som sagt, vi kommer jo aldri til å være enige der, men jeg har jo en enorm egeninteresse i dette. Det er jo jobben min! MALIN: Så vil jo jeg gjerne ha din hjerne inn i de grønne, nye, fornybare prosjektene, så vi må prøve å finne ut hvordan vi kan lokke deg over der. ANN: Ja, det er bare å lage noen helsikes gode avtaler! Eller, det er kanskje min jobb i fagforeningen, men du skjønner hva jeg mener.
MALIN: Nei, det har du jo helt rett i, og det er ingenting som er den nye olja. Det er jo kombinasjonen av de nye satsningene som forhåpentligvis vil kunne mathce den. Men jeg mener jo at det er på tide at vi investerer pengene våre riktig,
l 21
INTERVJUET: MARIE AUBERT
Ung voksen Marie Aubert har så langt gitt ut to bøker, og har blitt en profilert forfatter med en sterk fortellerstemme og tydelig stil. Hennes siste bok «Voksne mennesker» som kom sommeren 2019 er allerede solgt til 14 land, og nå har hun sagt opp dagjobben for å fokusere på forfatterskapet på fulltid for en periode, og har nettopp startet arbeidet med sin tredje bok.
HENRIK RICHTER SCHIE (tekst)
Aubert skriver på en måte som gjør at man kan kjenne seg igjen i karakterene og situasjonene hun beskriver, selv om man ikke nødvendigvis har opplevd det samme. Hvor kommer disse karakterene fra? – Jeg liker godt å skrive om personer som er ved et avgjørende punkt i sitt liv. Ikke nødvendigvis situasjoner som ytre sett er høydramatiske, men der de føler de er i ferd med å miste noe som er viktig for dem, eller miste seg selv. Når man er presset opp i et hjørne og føler mye står på spill, blir man ofte ikke den beste versjonen av seg selv, og kan ende med å ta valg man ikke egentlig burde ta. Det handler ofte om bra folk som ender med å gjøre dårlige ting. Voksne mennesker handler om søstrene Ida og Marthe, som begge nærmer seg 40. Hovedpersonen Ida er singel og barnløs, og blir heftig søskensjalu da Marthe lykkes med å bli gravid. Lever disse karakterene dine videre på noen måte etter at bøkene er ferdige? – Ja, til dels gjør de det. Jeg har tenkt på hvordan det går med Ida videre. Folk reagerer ganske forskjellig på henne - noen synes hun er slem, mens andre kjenner seg veldig igjen, og føler hun gjør ting de selv bare tenker at de kunne gjort.
22 l
I fjor fikk Marie Aubert Ungdommens Kritikerpris, og det for en bok som i utgangspunktet handler om voksne mennesker. Hvorfor tror du det er så mange unge som relaterer til den historien? – Det er en utrolig flott pris å få. Jeg var litt overrasket over den også, siden mye av boka handler om førtiårskrise og fertilitetspanikk. Men når jeg har snakket om den på skoler, forteller elevene at de kjenner seg igjen i søskenforholdet i boka, og hvordan det er å slåss om plassen i en familie. Det at man kjenner noen så godt på godt og vondt kan også kjennes ganske risikabelt, og det ser ut til å gjelde søsken i alle aldre.» I denne tiden med lite sosial kontakt, har unge i dag på mange måter mistet et år med opplevelser og samvær. «Ungdommene har hatt det tøft dette året. Horisonten er på mange måter mye kortere når du er ung, og ett år kan kjennes mye mer formativt enn når du er førti. Har du tenkt noe på hvordan dine egne karakterer hadde klart seg gjennom det siste året? – Ida hadde nok ikke taklet den nedstengningen veldig bra, hun er jo ganske ensom fra før, så for henne tror jeg det hadde vært et vanskelig år.
FOTO: DAVID B. TORCH
l 23
UNDERHOLDNING
Av Silje Amundsen Faugli
24 l
Quiz med Kaski 1. På Frps landsmøte i 2020 delte Siv Jensen ut økenavn til flere politikere på rødgrønn side i håp om å vinne Senterpartiets hjerte. Jonas Gahr Støre ble Vingle-Jonas, Lan Marie Nguyen Berg ble Bompenge-Lan, og Bjørnar Moxnes ble Kommunist-Bjørnar. Men hva ble Audun Lysbakken? 2. Den amerikanske politikeren Alexandria Ocasio-Cortez’ livestreamede dataspilling har blitt sett av millioner. Hvilket spill spilte hun? 3. Hvilket par stod bak den politiske biografien «Fremmede makter har flyttet inn: Justismord og politisk drap» fra 2018? 4. Hvem er eldst og yngst blant stortingsrepresentantene i inneværende periode (2017-21)? 5. Hvorfor gikk store deler av Facebook-Høyre bananas over en IKEA-kolleksjon i 2019? 6. I juni 2021 stemte et flertall i den svenske Riksdagen for mistillit mot statsminister Stefan Löfven. Hva var årsaken til at SVs søsterparti Vänsterpartiet stemte med opposisjonen? 7. H østen 2016 fikk både Erna Solberg og Trine Skei Grande internasjonal oppmerksomhet for å ha spilt mobilspill mens de var på jobb. Hvilket spill? 8. Bortsett fra det åpenbare – absolutt alt som ble sagt der – hva var rart med pressekonferansen Donald Trumps advokat Rudy Guiliani avholdt fire dager etter presidentvalget i fjor? 9. SV prøvde seg i sin tid på slagordet «Ut av rundkjøringa», frem til en VG-journalist påpekte det problematiske ved dette. Hva var problemet? 10. Hvor ble jeg invitert av skipsreder Herbjørn Hansson under en debatt på Dagsnytt 18 i fjor?
1. Ulve-Audun. 2. Among Us. 3. Per Sandberg og Bahareh Letnes. 4. Eldst: Martin Kolberg (Ap). Yngst: Freddy Øvstegård (SV). 5. Fordi den gikk under navnet «Vinterfest», noe som selvfølgelig betød at nå har woke-grinchen kommet for å stjele jula vår. 6. Et forslag om markedsliberalisering av leieprisene på nye boliger. 7. Pokémon Go. 8. De booket hagesenteret Four Seasons Total Landscaping i stedet for det som (sannsynligvis) egentlig var meningen: luksushotellet Four Seasons. 9. Det finnes bare én vei ut rundkjøringer: Til høyre. 10. Cayman Islands (men jeg måtte betale reisen selv).
SVAR
l 25
STEIGEN KOMMUNE
UNNI IRMELIN KVAM (tekst)
- Jeg stortrives hver dag og er så takknemlig for at jeg fikk førstevalget mitt. Å flytte til byen hadde ikke vært noe for meg. Det å få arbeide med godt drevne arbeidsfolk, når jeg kommer rett fra skolen, synes jeg er fint, sier Vilde Jakobsen (19). Hun går yrkesfag med mål om å oppnå fagbrev i akvakultur. Hun er fornøyd med sitt utdanningsvalg.
26 l
- Jeg går Steigenmodellen. Det er en yrkesfaglig utdanning, med en vri. De to første årene er jeg på skolen to dager i uka og resten hos en bedrift. De neste to årene er jeg kun i bedriften, så det er veldig praktisk rettet. Jeg er akkurat ferdig med mitt tredje år og jeg har hatt lærlingelønn fra dag én!, sier Jakobsen. PENGER FRA DAG ÉN Hun jobber i AquaGen og har et år igjen
før hun kan gå opp til fagprøve. Tvillingsøsteren sikter seg inn på en lengre utdanning i Bodø, men Vilde er glad for at hun ikke tok studiespesialiserende, men landet på yrkesfag. - Det er gøy å tjene sine egne penger. Jeg har avlagt skriftlig eksamen i faget mitt i fjor. Til neste år skal jeg gjennomføre en fagprøve. Da skal jeg vise det jeg kan og forhåpentligvis oppnå fagbrev, sier Jakobsen.
Velger livet i Nordland Steigenmodellen gir ungdom i kommunen en unik sjanse til å ta yrkesfag i en helt spesiell ordning.
Karoline viser frem arbeidsplassen hvor hun har tilbragt store deler av de siste tre årene. FOTO: KAROLINE OA PETTERSEN
Arbeidsdagen starter klokken halv åtte og hun får oppgaver med å drifte oppdrettsanlegg, sjekke at fisken har det bra og eventuelt obdusere død fisk. Oppgavene varierer med sesong og årstid. - Det er store kontraster mellom skole og arbeidsliv. På skolen teller småting, som hva du har på deg og hvem du henger med. I arbeidslivet er det arbeidsinnsatsen som teller og lysten til å lære. Da
trenger man ikke bekymre seg for hva alle andre tenker om deg. Man er god nok uansett, så lenge man står på og viser interesse, sier Jakobsen. For henne har Steigen gitt mange muligheter: - Det aller beste, og også det verste, er at jeg kan bo hjemme, for da kan jeg spare penger til å bo for meg selv, ler 19-åringen. Hun vil aller helste eie, ikke leie og
l 27
STEIGEN KOMMUNE
Steigen kommune › Befolkningstallet i Steigen har
gått ned siden 1964, Da bodde 4545 personer i kommunen. Siden den gang har tallet på innbyggere gått jevnt ned for å utjevne seg rundt 2009. › I 2020 var innbyggertallet på
vei opp igjen, til 2599 personer. › Steigen er en langstrakt kyst-
kommune i Nordland, med en kystlinje på 1364 kilometer.
håper det blir mulig i nærområdet, etter at hun klarer fagbrevet. Ordfører Aase Refsnes er fornøyd med økende innbyggertall i Steigen kommune.
TILFLYTTING FRYDER Om det er slagordet «Kyst som gir lyst» som er bakgrunnen til befolkningsveksten i Steigen kommune, vites jo ikke, men hver ny innbygger er en fryd for Nordlandskommunen der fraflytting er snudd til tilflytting. - Livslyst er bra og vi har lyst til å bo i Steigen. Vi er en utpreget distriktskommune, der det er langt til nærmeste by og sykehus. Vi trosser alle prognoser ved å ha fått til befolkningsvekst, takket være folk her og et framoverlent næringsliv, sier ordfører Aase Refsnes. Ordføreren ser på ulike drivere for å folk til distriktene: - Mange av virkemidlene for tilflytting ligger nasjonalt, hos Stortinget. Jeg vil utfordre tanken om at stort er alltid best og heller si at nært er også godt. Kommunen er det første apparatet folk møter, om det er skole, barnehage, jobb eller bolig, sier Refsnes. - Vi må tørre å snakke om tilflytting i positiv forstand. Jeg vil være utviklingsorientert istedenfor å godta premissene i fraflyttingsdebatten, der man nærmest påstår at det er en naturlov at distriktene tømmes for folk til fordel for de store byene. Slik trenger det ikke å være, men dagens situasjon er et resultat av politisk nedprioritering over lang tid, mener Refsnes. Det at ungdom kan ta videregående utdanning lokalt i Steigen, bidrar positivt:
28 l
FOTO: KAROLINE OA PETTERSEN
Karoline gjennomfører lærlingtiden sin i vakre omgivelser.
- Steigenmodellen gjør at elever får yrkesfaglig utdanning i en bedrift. Da blir unge boende lenger i kommunen og det skaper mer tilhørighet enn om man må flytte på hybel når man er 15-16 år, sier Refsnes. HUNDRE GJØR FORSKJELL Når distriktskommuner som Steigen opplever folketallsvekst, er det ofte ikke
FOTO: KAROLINE OA PETTERSEN
så mye som skal til: De siste fem årene har befolkningen økt med rundt hundre personer. Det gjør en forskjell, også fordi det er unge voksne som etablerer seg. - Vi ser også at covid-19 er driver for tilflytting. Flere bosetter seg utenfor byene nå. Pandemien har gjort at vi løser utfordringer gjennom digitale møter, og det er både en nasjonal og global trend, sier Refsnes.
MORIALEIEREN
Fra et provisorisk kjøkken i Moria.
Vi kan hjelpe Mens vi så vidt er i gang med en valgkamp som handler om korona, vaksiner, barnehager og skoler – ting som skjer i Norge - så har vi en humanitær katastrofe innenfor Europas grenser. I storpolitikkens krigssone mellom Hellas og Tyrkia sitter fortsatt barn alene i telteleire i måneder og år.
LARS HALTBREKKEN 1. kandidat for SV Sør-Trøndelag
Situasjonen for flyktninger i Hellas har vært uakseptabel i svært lang tid. I den midlertidige leiren Kara Tepe, som ble satt opp etter brannen i Moria leir i 2020, bor det omtrent 7 000 personer. Situasjonen, spesielt for barn er prekær. Psykologer som jobber der har varslet om barn som prøver å ta livet sitt, driver med selvskading og har sluttet å snakke. Foreldre binder fast barna sine om natta slik at de ikke skal gå i søvne som følge av traumer etter brannen. Dette skjer i våre nærområ-
der, og det er ingenting som tyder på at Hellas klarer dette alene. Derfor har SV fremmet forslag om i Stortinget flere ganger de siste årene om å avlaste Hellas med mer enn med de 51 personene regjeringen har hentet til nå. Mange kommuner har kapasitet til å bosette flere. SV mener vi har plass, kapasitet og vi kan hjelpe.
l 29
UNGE FOLKEVALGTE: SOLVEIG OG FREDDY
FOTO: NATALIA AAKRE
Fra aktivistramp til kontroll- og konstitusjonskomiteen
30 l
mp
Freddy Øvstegård ble yngst på Stortinget da han kom inn på utjevningsmandat i 2017. Solveig Skaugvoll Foss ville ikke være noe dårligere, og tok over yngling-stafettpinnen da hun i 2019 vikarierte for Kari Elisabeth Kaski i barselspermisjon. Både Freddy (26 år) og Solveig (24 år) begynte i Sosialistisk Ungdom tidlig i tenårene, er er i dag SVs førstekandidater i henholdsvis Østfold og Vest-Agder. TORJE HAUSVIK OLSEN (tekst)
Freddy og Solveig! Dere var – og er – sunn og frisk ungdom med verden for deres føtter. Hvorfor i allverden valgte dere å gå inn i politikken? FREDDY: Jeg så det var ganske store forskjeller i samfunnet allerede da jeg var kid – mange av mine venner som jeg vokste opp med på østre bydel i Sarpsborg var ikke med på fotballaget eller andre fritidsaktiviter, og det var ganske åpenbart for alle at det handlet om økonomi. 2009, da jeg begynte i SU som fjortenåring, var en tid med mye hverdagsrasisme, med et FrP som lå an til å bli størst på meningsmålingene og Siv Jensen som statsministerkandidat. Jeg ville gjøre noe med det. SOLVEIG: Jeg har egentlig ikke tenkt på det som at jeg valgte å gå inn i politikken. Man blir bevisst på ting vi som samfunn rett og slett ikke kan fortsette med. SU kjørte på den tiden en kampanje på rasisme, samtidig som jeg ble mer og mer opptatt av miljø og klima. Jeg så at det var problemer som alle visste om, men som ingen gjorde noe med, og med en gang jeg ble bevisst disse sakene var ikke det å ikke engasjere seg noe alter-
l 31
UNGE FOLKEVALGTE: SOLVEIG OG FREDDY
Det er et problem at det er mest nørds som hever stemmen i politiske arenaer. FOTO: KRISTIAN MYHRE
nativ. Man må jo gjøre noe med det, man må fikse de greiene der! Jeg ser den. Men likevel, er ikke ungdomspolitikk mest for de som spør læreren om mer lekser? SOLVEIG: Ja, det at det er mest nørds som hever stemmen i politiske arenaer syns jeg er et problem – ikke bare for unge folk, men generelt i politikken, dessverre. De som stiller til valg i kommunestyret henger med andre folk som stiller til valg i kommunestyret, og det hele kan virke ganske fjernt for de som står på utsiden av disse kretsene. Da kan terskelen for å gå inn i politikken fremstå som ekstra høy, synes ikke du? FREDDY: Jo, absolutt. Altså, avstanden til politikken har jo blitt for lang. Og vanlige folk føler at politikerne sitter et sted langt vekk, og at politikerne ikke er som dem. Dette følte jeg på selv da jeg begynte å engasjere meg. Altså, jeg var jo ikke den som ba om flere lekser, for å si det sånn - jeg var jo mer en påbegynnende ramp! Solveig: Så det kunne gått virkelig galt? FREDDY: Ja, det var bra at politikken tok meg før noe annet gjorde det! Jeg ville i utgangspunktet ikke bli politiker, jeg ville drive med
32 l
aktivisme, jeg ville på en måte få med flere folk til å si nei til de folka som mobba de som så annerledes ut eller kom fra andre land. Det var der jeg tok ut mitt lille opprør, i stedet for på andre, mindre konstruktive, måter. Hva tenker dere vi kan gjøre for å klare å få flere unge til å engasjere seg? FREDDY: Det er jo politikken og politikerne som må skjerpe seg, ikke unge folk! Det er høy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere, og det er massevis av folk som er med i ungdomspartier- og organisasjoner, men det er vår oppgave å gjøre politikken mer tilgjengelig og nær folk. Der har vi en stor vei å gå, og jeg tror vi må korte ned de der avstandene, og gi vanlige folk flere måter å ha innflytelse over samfunnet på. Kort sagt flytte beslutninger nærmere folk. SOLVEIG: Ja, jeg tenker at når unge folk går fram og tar ledelsen og makta, som vi liker å si i SU, så er jo det et helt genialt tilfang til alle offentlige debatter. Veldig mye av det som debatteres, både på Stortinget og i media, er jo de samme debattene som har gått igjen og igjen. Når 14-15-åringer tør å stå frem og f. eks. skrive leserinnlegg i Aftenposten Si ;D kommer ofte helt nye perspektiver frem. Perspektiver som betyr utrolig mye for veldig mange folk, men som ingen av de «vanlige»,
voksne politikerne tenker over. Så det at unge folk faktisk tør å vise engasjement har utrolig mye å si, ikke bare for dem selv og den konkrete saken, men for å åpne øynene til den litt ensformige gjengen som sitter der fra før!
man kan gjøre her, en skatteomlegging kan bety mye for økonomien til folk, men i tillegg har man tiltak som gratis skolemat, som kan gjøres gjennom det offentlige – små grep som gjør situasjonen bedre.
Hvilke saker tenker dere er de viktigste å ta tak i de neste fire årene?
FREDDY: Klimasaken er selvfølgelig ekstremt viktig. Et eksempel er hjemme hos meg i Østfold, hvor vi vil bygge ut jernbane med raskere tog, flere avganger og færre forsinkelser, men det har regjeringen valgt å avlyse til fordel for mer vei. Dette handler både om å gjøre det enklere for folk å reise, samtidig som det bidrar til det grønne skiftet. Jeg er også veldig, veldig opptatt av at bolig skal være noe å bo i og ikke et spekulasjonsobjekt. Bolighaier som kjøper opp veldig store andeler av boligene, særlig i byene, som bidrar til å presse opp prisene samtidig som det blir helt Texas i leiemarkedet. Studenter og andre som ikke kan eller vil eie blir da overlatt til et leiemarked som ikke gir dem noen særlige rettigheter. Vi trenger å få på plass en boligpolitikk, med bedre rettigheter for leietakere, kontroll over prisstigningen og å hjelpe førstegangskjøpere inn.
SOLVEIG: Vi stiller jo til valg for henholdsvis Vest-Agder og Østfold, og begge fylkene ligger dårlig an på det som vi – for å unngå å bli dømt av faktisk.no – ikke skal kalle barnefattigdom, men barn som fokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Jeg tror ikke faktisk.no kommer til å bruke tid på et obskurt lite valgkampmagasin, så dette kan være en safe space i så måte. SOLVEIG: Jeg synes man skal si barnefattigdom jeg, det er jo det det er. FREDDY: Det synes jeg også. SOLVEIG: Begge våre valgkampgjenger jobber spesielt med dette, fordi det som sagt dessverre er aktuelt i våre valgkretser. Det er mye
Ramp i morgensol. FOTO: SILJE LOUISE WATERS.
l 33
NETTHETS
Netthetsen øker 9 av 10 stortingskandidater mener debattklimaet er blitt mer aggressivt. MALIN WESTERMANN (tekst)
I dag ser vi en økende utvikling i netthets, og en lang rekke med undersøkelser har fastslått at det foregår i stor grad i Norge. I straffelovens paragraf 185 kalles hatytringer: Å forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Men netthets er mer enn bare netthat og lovstridige ytringer. Begrepet i seg selv rommer handlinger som sjikane, trakassering, trusler og organisert nettmobbing. Dette kan være stor trussel mot demokratiet vi har bygd opp i Norge i dag. I forbindelse med det kommende Stortingsvalget har Amnesty gjennomført en spørreundersøkelse blant topp 10 stortingskandidater per parti per fylke. Funnene viser at ni av ti kandidater mener at debattklimaet på nett har blitt mer aggressivt, og det sier også mye om hva slags valgkamp vi går i møte. Politisk rådgiver for Amnesty, Hanne Sofie Lindahl forteller:
- Nesten halvparten av de som deltok i undersøkelsen vår har opplevd støtende språk og kommentarer rettet mot seg og sin identitet. I tillegg rammer netthets skjevt. Unge er mer utsatt. Kvinner og minoriteter rammes hardere. Det viser vår undersøkelse. Lindahl uttrykker at det er alvorlige funn og antyder at valgkampen også kommer til å være preget av mye hets i det digitale rom. Hun legger trykk på at hun håper at politikere på tvers av partitilhørighet vil stå sammen mot netthets, også i valgkampen. - Det er viktig å vise at det er flere som heier enn som hater og å jobbe sammen for å sikre et offentlig ordskifte der mange får plass og der det foregår en saklig debatt, som ikke overskrider grensene til hatefulle ytringer og hets. Planen er at i august skal Amnesty lansere sin kampanje mot netthets. Organisasjonen ønsker å vise at vi er mange som står sammen mot netthets og hatytringer, på tvers av tro, legning, politisk ståsted, opphav og yrke. De oppfordrer politikere, påvirkere og kunstnere og andre offentlige personligheter til å være med på et felles stunt på sosiale medier på netthets under #stoppnetthets. Gjennom stuntet på sosiale medier vil organisasjonen vise at mange står sammen mot netthets og hatytringer. Årsaken til at Amnesty fokuserer på
Nesten halvparten av de som deltok i undersøkelsen vår har opplevd støtende språk og kommentarer rettet mot seg og sin identitet. HANNE SOFIE LINDAHL, POLITISK RÅDGIVER AMNESTY
34 l
dette er at de vil sette fokus på at netthets er et økende problem i Norge, og organisasjonen frykter at samfunnet mister viktige stemmer som ikke orker å stå i all hetsen. Derfor skal de sette søkelys på netthets og kommer med konkrete oppfordringer til alle politiske partier om å innføre rutiner og retningslinjer for håndtering av netthets innad i partiet. - Vi ønsker derfor å belyse utfordringene knyttet til netthets og samtidig peke på løsninger. Det finnes ikke en løsning på netthets, men mange forskjellige tiltak må til og det belyste vi i vår rapport fra 2018 der vi listet opp 21 politiske tiltak mot netthets. I vår nylige undersøkelse blant stortingskandidater kommer det fram at nesten halvparten av de som deltok i undersøkelsen er usikre på om partiet har rutiner knyttet til netthets. Dette er svært alvorlig, og vi håper alle partier vil følge opp dette og innføre gode rutiner og retningslinjer for håndtering av netthets, legger Lindahl til. I juni 2019 ble Marian Hussein (SV) den første norsksomalieren – og den første med hijab – på Stortinget. Dagbladet publiserte en sak om dette, som kort tid etterpå måtte fjernes på bakgrunn av hets i kommentarfeltet. Den historiske hendelsen ble skygget over av hatytringer, trusler og rasistisk hets rettet mot Hussein. Blant kommentarene var det også direkte drapstrusler og svært nedsettende karakteristikker. I dag er hun andrekandidat for SV i Oslo, og ligger med det godt an til en fast plass på Stortinget til høsten. Hun er en av mange stortingskandidater som har kjent netthets tett på: Vi har enda en lang vei å gå. Derfor stiller jeg til valg igjen, for vi må vinne over dette og ikke la disse vonde kreftene ta overhånd.
ILLUSTRASJON: COLOURBOX
l 35
NETTHETS
Leder for Oslo Unge Høyre, Hassan Nawaz, er ikke overrasket over tallene fra Amnestys spørreundersøkelse. - Tallene fra Amnesty sjokkerer meg egentlig ikke – når man ser hvordan netthets rammer samtlige fra alle kanter til enhver tid. Det er bekymringsverdig inn mot en valgkamp. Han vektlegger politikernes ansvar og mener at det er viktig at partiene står sammen mot netthets. Nawaz mener alle har et viktig ansvar for å få bukt med problemet; - Vi må stå sammen mot hetsen, enten det er på nett eller det offentlige rom. Vi har alle et ansvar, og derfor må vi forvalte det ansvaret ved å aktivt endre holdningene til personer som utøver hets. Du har plikt til å si ifra, også må politikerne aktivt bidra til at hatefulle ytringer avdekkes, etterforskes og håndheves for domstolene. Fellestrekket for netthets er at det er personangrep, verbale angrep på folk for hvem de er, ikke hva de mener. Effekten av dette kan i verste fall bli til at flere politikere ønsker å tie og at demokratiet mister viktige stemmer. Desto viktigere er det at de forskjellige politiske partiene samarbeider om hvordan netthets skal håndteres i fremtiden. For i grunnlovens paragraf 100 heter det: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale”. Å jobbe politisk for å legge rammer for samfunnsdebatten, er ikke å sensurere den offentlige samtalen - det er å legge til rette for den. Så hvordan kan vi forebygge netthets, nå spesielt før valget? - Ytringsfriheten for ytre høyre har fått
Hassan Nawaz, Leder, Oslo Unge Høyre mener også at netthets er et alvorlig samfunnsproblem. FOTO: OSLO HØYRE
36 l
Det viktigste er at alle skal føle seg trygge i den offentlige debatten, sier Marian Hussein. FOTO: JO STRAUBE
Vi har enda en lang vei å gå. Derfor stiller jeg til valg igjen, for vi må vinne over dette og ikke la disse vonde kreftene ta overhånd. MARIAN HUSSEIN, 2. KANDIDAT FOR OSLO SV
dominere i alt for stor grad og det offentlig ordskiftet i Norge har endret seg de siste 15 årene. Vi må ha en bredere debatt om hva som er greit å si. Marian Hussein vektlegger viktigheten med at debattene er basert på fakta, og retter fokuset mot den ytre høyresiden som lenge har styrt debatten, samtidig som det er opprettet diverse nettforum hvor det blir spredt “fakta”.
- Hvis vi fortsetter å danse etter deres piper så kan det være skummelt. Vi må ha en større debatt om hvordan vi formulerer oss til hverandre. I mange tilfeller er det de radikale på høyresiden ønsker seg av politiske endringer direkte brudd på menneskerettigheter. Hva skal vi med alt hatet og gi det spillerommet for det hvis vi ikke skal møte det? Vi må ta det ansvaret for helheten og samfunnsdebatten. Hussein ønsker at vi skal tørre å ta kampen mer i sosiale medier, og stiller spørsmål til hvorfor vi ønsker å gi hatytringene det spillerommet det har fått tildelt i dag om vi ikke skal møte det. - Det at nettsider ønsker å øke aktiviteten med å være mindre moderat i ordbruken sin er en skummel trend. Det viktigste er at alle skal føle seg trygge i den offentlige debatten.
PODKAST
Lahlum og Lysbakken NETTROLLENES MARERITT: En kringkasting som faktisk ER styrt av Sosialistisk Venstreparti. Forfatter, historiker og SV-aktivist Hans Olav Lahlum og SV-leder Audun Lysbakken gir deg din faste dose politisk korrekthet. I løpet av det siste året har podden kunne skilte med såpass varierte og prominente gjester som Harald Eia, Peggy Hessen Følsvik, Thomas Seltzer, Anne Holt og Drillo
– bare for å nevne noen! Lahlum og Lysbakken serverer deg underholdende og opplysende samtaler om de siste hendelser innen politikk og samfunn – krydret med en akkurat passe stor mengde fotball og Bergenspatriotisme. Det legges ut ny pod hver uke, både i video- og lydformat, hos din lokale podkastleverandør.
Bergstø og bra folk En podkast om arbeidsliv og hverdagsliv. Handler om det viktigste i livet, akkurat som politikk bør gjøre. Det betyr kvinnekamp, makt, ulikhet, kjærlighet og livet, folkelig opprør og mye mer. Hver uke møter vi en person som gjør verden til et litt bedre sted ved å gjøre en forskjell. Gjestene er ofte tillitsvalgte i en fagforening, aktivister i en organisasjon, og andre engasjerte folk som gjør noe bra der de bor. Det finnes mange historier som ikke blir fortalt. Mediene er fulle av virkelighetsfjerne toppsjefer, på tvshowene intervjues kjendiser og politikk diskuteres stort sett av kommentatorer som kjølig observerer et politisk spill eller siste utspill. Vi vil
heller høre inspirerende og engasjerende folk dele historier og erfaringer. For politikk preger folks liv og hvordan de kan leves. Og siden det er mennesker som forandrer samfunnet, må vi få høre om hvordan det gjøres. Siden vi startet podkasten har vi hatt langt over hundre gjester fra hele landet. Det er ny episode hver mandag morgen, og lytt gjerne bakover på tidligere episoder også. Der er det mye bra folk. Hilsen programlederne Kirsti Bergstø, nestleder i SV og Ingrid Wergeland kommunikasjonssjef i Manifest.
l 37
BLI MED!
FOTO: NATALIA AAKRE
38 l
Bli med i valgkampen! Forskjellene skal ned, utslippene skal ned og Norge skal få en ny regjering! For at dette skal skje trenger vi din hjelp. Vi trenger aktivister som kan stå på stand, jobbe med sosiale medier, henge opp plakater, gå med løpesedler, skrive debatt-innlegg, rekruttere frivillige, hjelpe til med arrangementer, ringe velgere – uansett hva du kan eller hva du har lyst til å drive med så vil vi ha deg med på laget! Registrer deg på www.sv.no/bli-aktivist og fortell litt mer om deg selv, hva du kunne tenke deg å drive med og hvor mye tid du har til rådighet, og du vil bli kontaktet av en av oss.
Bli med i SV! Send «innmelding [navn] [din e-post] [din adresse]» til 2090. (100kr trekkes av telefonregningen), eller fyll ut innmeldingskjema på www.sv.no/bli-medlem.
Bli med i SU! Sosialistisk Ungdom er SVs ungdomsorganisasjon. Vil du bli med i SU, send «SUmedlem + fullt navn, adresse, fødselsdato og e-post» til 2030 (50,-). Du kan også fylle ut innmeldingsskjema på su.no/bli-medlem.
l 39
Sommerens heteste
R N I T G R S E O K ANDIDAT ST k - Miljø og rettferdighet f or enhver sma
Kathy Lie Siv Furunes
Kari Elisabeth Kaski Kirsti Bergstø
Mirell Høyer-Berntsen Ingrid Fiskaa
Karin Andersen Amy Brox Webber Jørn Langeland Lars Haltbrekken Solveig Skaugvoll Foss
Freddy Øvstegård Birgit Oline Kjerstad
Anne Lise Fredlund
Audun Lysbakken Mona Fagerås
Torgeir Knag Fylkesnes Grete Wold
Hege Lothe