NJF Beretning 2016-2020 by LOMedia

B E R E T N I N G

Norsk Jernbaneforbund 63. ordinære

LANDSMØTE 2021 10.–13. oktober, Oslo Kongressenter

Beretning Beretning for 2016 – 2017 – 2018 – 2019– 2020 Norsk Jernbaneforbunds 63. ordinære landsmøte

BERETNING 2016–2020

Innhold

Side

Innledning

.........................................................................................................................................................................................................................................

Kapittel 1

Organisasjonen

Kapittel 2

Bank og forsikring

• Jernbanepersonalets Helsefond

Kapittel 3

Lønn

...........................................................................................................................................................................

.................................................................................................................................................................

• Hovedtariffoppgjøret 2016 • Mellomoppgjøret 2017 • Hovedtariffoppgjøret 2018 • Mellomoppgjøret 2019 • Hovedtariffoppgjøret 2020

Kapittel 4

Jernbanereformen

..............................................................................................................................................................

187

• Politisk streik • EU, s 4. jernbanedirektiv

Kapittel 5

Diverse Høringsuttalelser

Kapittel 6

Jernbanealliansen og Godsalliansen

Kapittel 7

Pensjon

Kapittel 8

Opplysningsvirksomheten

.....................................................................................................................................

209

............................................................................................

222

......................................................................................................................................................................................................

236

..................................................................................................................................

269

• Agitasjon og verving • LO for Alle

Kapittel 9

Beretning fra landsråd og landsforeninger

.......................................................................

278

Kapittel 10

Andre saker

.........................................................................................................................................................................................

302

• NJF 125 års Jubileum • Tillitsvalgtåret 2019 • Valgkamp 2017/Sommertoget • Lillo boligstiftelse • Foreningen Turheim • Jernhuset • Colombiaprosjektet

Kapittel 11

Medlemsbevegelsen

.......................................................................................................................................................

332

BERETNING 2016–2020

Innledning Forbundsstyret legger med dette fram for avdelingene en beretning over virksomheten for årene 2016, 2017, 2018. 2019, 2020. Beretningen er inndelt i hovedkapitler, og tar for seg de viktigste saksområdene som forbundet har jobbet med i perioden. Forbundets kjerneoppgaver som tariff og lønn, samt skolering og medlemsservice har hovedprioritet. I takt med gjennomføring av Jernbanereformen og oppsplitting i flere selskaper har arbeidsmengden økt betydelig, spesielt merkbart har det vært for de merkantilt ansatte. Det har bidratt til merarbeid knyttet til etablering av trekkordninger i nye virksomheter, virksomhetsoverdragelser, nye og flere tariffavtaler og omplassering av medlemmer til riktig selskap. Etablering av nye rutiner for informasjon og oppfølging har også vært nødvendig. Vi deltar i LO satsningen på medlemsvekst; «LO for alle» og er tildelt både økonomiske og faglige ressurser gjennom prosjektet som startet for fullt i 2020, med ansettelse av egen prosjektsekretær. Jeg velger å si at det har skjedd flere endringer de siste 5 årene, enn de foregående 50 for jernbanen i Norge. Jernbanereformen som ble vedtatt i Stortinget den 15.juni 2015 mot Ap, SV, Rødt, Sp og Mdg sine stemmer, satte en sluttstrek for trygge rammer som samfunnsansvar, virkemiddelselskap og monopol. Da det i 2013 ble stemt fram en borgerlig regjering av det norske folk, var det ingen overraskelse at de ville reformere jernbanen. Det hadde vært tydelig formulert i partienes programmer. NSB monopolet skulle bort, offentlig kjøp av persontransport med tog skulle konkurranseutsettes. Det store etterslepet på drift- og vedlikehold av jernbanens infrastruktur skulle tas igjen. Økte bevilgninger skulle krydres med konkurranse og innslag av private selskaper. Regjeringen var utrolig effektive og hadde som mål å gjennomføre så mye som mulig av reformen den første 4-årsperioden. Det eneste som kunne bremse, eller delvis stoppe gjennomføring av Jernbanereformen var ny regjering etter Stortingsvalget i 2017. Det ble lagt inn mye ressurser på valgkampen i godt samarbeid med LO Stat og distriktssekretærene, blant annet gjennom møter og arrangementer knyttet til NRKs Sommertoget. Valgkampen gikk dessverre ikke vår vei, de borgerlige sikret 4 år med fornyet tillit. Vi ble etter Stortingsvalget i 2017 brått og brutalt et forbund som gikk fra å kjempe for økte bevilgninger til jernbane- og kollektivsatsning og mot et borgerlig stortingsflertall, til å bruke kreftene på å beholde våre medlemmer og sørge for å videreføre deres lønns- og arbeidsvilkår. Framtidig utvikling av jernbanen i Norge er avhengig av hvilke politiske rammevilkår Stortinget legger til rette for. EUs jernbanepolitikk kjennetegnes av full liberalisering basert på konkurranse og tilrettelegging for flere private aktører inn i systemet. Med implementering av EUs 4.jernbanepakke er etter vår vurdering norske politikere fratatt råderett over jernbanen i Norge. Våre kronargumenter har gått på at en liten nasjon med 6

BERETNING 2016–2020

i hovedsak enkeltsporet jernbane, bygget i forrige århundre, som i tillegg sliter med et formidabelt etterslep på vedlikehold må se på en annen jernbanepolitikk. Det europeiske jernbanelandskapet er ikke ensartet når det kommer til utfordringer, og rekkefølgen på prioriteringer fortjener tilpassede og ulike politiske beslutninger. Det er forbedringer og fornying av jernbanens infrastruktur som må gå foran jaget etter flere aktører som skal konkurrere om et offentlig kjøp og retten til å drive persontransport på norsk skinnegang. Vår politiske kamp om å forhindre implementering av EUs 4. jernbanepakke i Norge har pågått i hele perioden. Med god hjelp fra nei til EU, alle opposisjonspartiene og ikke minst Arbeiderpartiets tidlige vedtak om at de ikke ville tilslutte seg implementering av denne pakka. Det ga oss påfyll av kompetanse, gode argumenter og uvurderlig drahjelp. Vi har hevdet at det å iverksette direktivet er en så stor inngripen at det burde kreve ¾ dels flertall i Stortinget. Dette er regjeringen uenig i, og vil behandle implementering av direktivene og forordningene på vanlig måte etter simpelt flertall. Denne tvisten ble høsten 2020 sendt Høyesterett for egen uttalelse, fra et flertall i Stortinget, nå med tilslutning fra Fremskrittspartiet som hadde gått ut av Regjeringen. Vi har ved politisk press fått utsatt saken gjennom utallige runder. En politisk streik ble gjennomført samkjørt med NLF den 10. oktober 2019. Vi hadde arrangementer med appeller og full støtte fra LO familien i hele landet. Oslo, Trondheim og Bergen fikk bred oppslutning om den politiske streiken med innslag i både NRK og TV 2. Saken var ennå ikke behandlet i Stortinget, når beretningen var ferdigskrevet 31.5.21. Pensjonsvilkårene til jernbaneansatte i Statens Pensjonskasse ble i perioden truet fra flere kanter. Pensjonsreformen som er basert på at jo lenger du jobber, jo mer pensjon, kombinert med ytelsesbaserte livsvarige ordninger som ble satt under press, og levealdersjusteringen i Folketrygden, som hardt og brutalt slo beina under tryggheten til yngre medlemmer. Etter gode prosesser i NSB med datterselskap og Jernbaneverket fikk vi etablert lukkede ordninger for de eldste med lang opptjening i SPK og det ble enighet om å etablere innskuddsordninger. De nye pensjonsordningene ble gyldige fra 1.1.2017. Det ble også etablert nye innskuddsordninger i Maneta og Flytoget. Jernbaneverket ble splittet i Jernbanedirektoratet og det nye statsforetaket BaneNor fra med 1.1.2017. Jernbanedirektoratet fikk overført fullmakter fra Samferdselsdepartementet og skulle forvalte overførte midler fra statsbudsjettet til investeringer, vedlikehold og offentlig kjøp gjennom avtaler med de respektive selskaper. Dette gjaldt både infrastruktur- og trafikkselskapene. Ketil Solvik Olsen var samferdselsminister, her siteres hans egne ord fra pressemeldingen i forbindelse med utskilling av selskaper fra NSB den 17.2.2017; «flere av selskapene

BERETNING 2016–2020

skal eies direkte av Samferdselsdepartementet, og får viktige roller i videreutvikling av jernbanen. Målet er mer og bedre persontrafikk, til beste for de reisende. I NSBs generalforsamling den 15.2.2017 ble det besluttet å skille ut ROM Eiendom AS, Mantena AS, Entur AS og Norske Tog AS. ROM Eiendom ble overført som datterselskap til Bane Nor SF og fikk navnet Bane Nor Eiendom AS. Entur AS er 100 % eid av Samferdselsdepartementet og skal i hovedsak ha ansvar for å utvikle infrastruktur for billettsalg og selge sømløse kollektivreiser i Norge. Det samme eierskapet gjelder for Norske Tog AS med ansvar for alle tog unntatt togsettene til Flytoget og for Mantena med ansvar for vedlikehold av tog. Selve utflyttingen av selskapene ble gjennomført våren 2018. Mantena ble seinere overflyttet til Nærings- og Fiskeridepartementet den 1.1.2020. Daværende samferdselsminister Jan Georg Dale utalte i den forbindelse, sitat; «Gjennom statlig eierskap av Mantena sørger staten for at det finnes en leverandør av vedlikeholdsog verkstedtjenester for skinnegående materiell i det norske markedet». Det første anbudet, Trafikkpakke 1, gjaldt Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalslinja. Det rystet de fleste da Jernbanedirektoratet den 17.10.2018 offentliggjorde at Go Ahead vant anbudet. Det var pris som skilte selskapet fra de andre tilbyderne. De vant i hovedsak fram med planer om å øke antall passasjerer på strekningene, formidabelt. Både NSB og SJ var sterke konkurrenter. NSB Trafikkservice vant konkurransen om togrenhold og Mantena togvedlikeholdet. Den 24.4.2019 fikk det norske folk nyheten om at merkenavnet NSB fra denne dag er historie. Nettbuss AS og NSB AS skulle bytte navn til Vy gruppen, med Vy buss og Vy tog. Det ble reagert kraftig på navnebyttet. Merkenavnet NSB har alltid vært synonymt med persontog i Norge. Vi i NJF tok imot beslutningen med sorg og vantro. Det ble stilt spørsmål til videre tillit til ledelsen og ikke minst konsernstyrets dømmekraft. De ansatte i NSB har alltid vært lojale og stolte over arbeidsplassen sin, navneendringen påvirket stolthet, eierskap og mangel på følelsen av tilhørighet. Vy gruppen har slitt med eget omdømme i etterkant av navnebytte. Trafikkpakke 2, som omhandlet Nordlandsbanen, Saltenpendelen, Trønderbanen, Rørosbanen, Meråkerbanen, Raumabanen, Solørbanen og Dovrebanen ble tildelt SJ Norge den 17.6.2019. Også denne gangen var overraskelsen stor, da strekningene representerte kompleksitet og kostnadsdrivende elementer. Pakka inneholdt elektriske og dieseldrevne strekninger, med til dels befolkningssvake deler av landet og ikke minst behov for forskjellig materiell på de ulike banestrekningene. De fleste analyserte seg fram til at Vy, med sin erfaring og kunnskap måtte være en soleklar vinner. Dette måtte bli for komplisert og muligens mindre attraktivt sett fra et inntjenings og forretnings8

BERETNING 2016–2020

messig ståsted. SJ Norge dro det lengste strået, det var også denne gangen pris som ble avgjørende. Vy tog ble nok en gang ydmyket, og oppstart for SJ Tog ble 7.6.2020. NSB Trafikkservice tapte anbudet om togrenhold til Elite, og måtte gi fra seg basene i Trondheim og Bodø. Mantena vant anbudet om togvedlikeholdet i første omgang. Trafikkpakke 3, som omhandlet Bergensbanen, Vossebanen og Arna- lokalen ble den 9.12.2019 tildelt Vy Tog. Bergensbanen blir av mange omtalt som selve indrefileten når det gjelder potensiale for økt turisme og antall passasjerer. Vy Tog hadde oppstart 13.12.2020. Euromaint vant anbudet om togvedlikehold, og slo ut Mantena. NSB Trafikkservice vant togrenholdet. Strekningen skal trafikkeres på en mer kostnadseffektiv måte. Flere avganger og en mer fortettet togproduksjon. En betydelig satsning på turisme ligger som en forutsetning for å øke antall passasjerer. Vi vil hevde at det nok en gang er optimistiske kalkyler som ligger til grunn. For Vy Tog ble det en seier, og gleden var stor over at de endelig fikk vist at de kunne vinne en tog-konkurranse. De skal produsere et togtilbud med overskudd og bidra til friske penger rett inn i statskassa. Fortellingen om konkurranse på jernbanen skal etter regjeringens plan fortsette med pakke 4 og 5. Det omhandler all togtrafikk i Østlandsområdet. Først lokaltogtrafikken rundt Oslo, regiontog og til slutt Intercitytriangelet. Parallelt med oppsplittingen og konkurransen om persontrafikken, jobbes det for at vedlikehold, fornying og beredskap på jernbanens infrastruktur skal konkurranseutsettes. Bane Nor etablerte Spordrift 18.10.2018 og besluttet å skille ut Spordrift som eget heleid datterselskap i egen drift fra 1.7.2019. Det er togvedlikeholdet på Sørlandsbanen som planlegges lagt ut på anbud som første strekning, krav til virksomhetsoverdragelse av de ansatte er lagt inn som forutsetning i anbudet. De nye persontogselskapene; Go Ahead, SJ Norge og Vy Tog har henholdsvis meldt seg inn og videreført sitt medlemskap i arbeidsgiverforeningen Spekter. Det gjelder også Bane Nor, Spordrift, Mantena, Euromaint, Entur og Norske Tog. Dette har vært avgjørende for at Norsk Jernbaneforbund i hovedsak har vært i posisjon til å videreføre tariffavtaler, lønns- og arbeidsvilkår på vertikale tariffavtaler (alle NJF medlemmer i virksomheten følger omfangsbestemmelsen i tariffavtalen, uavhengig av yrke). Bussbransjeavtalen dekker både arbeidsgiverforeningen NHO og Spekter. En avtale som har bidratt til enighet mellom partene i lønnsoppgjør i bussbransjen de siste 22 årene. Nå fikk pipa en annen låt. Hovedtariffoppgjøret 2020 var preget av mørke skyer i horisonten fra tidligere oppgjør, og bussjåførene i LO og YTF hadde forberedt seg på kamp. Det lå flere uenigheter til grunn, ikke bare en svakere utvikling lønnsmessig enn andre grupper over tid. Målsetningen, nedfelt i avtalen. om å komme på nivå med

BERETNING 2016–2020

gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var lenger unna enn tidligere. Bussjåførenes svekkede arbeidstidsordninger var også en viktig del av forhandlingene. Det ble brudd mellom partene og den pålagte runden hos riksmekler førte heller ikke fram. NJF hadde totalt 800 bussjåfører i streik. Streiken varte i over 2 uker, fra 20.september til 1.oktober 2020. Sigrun Aasland, fagsjef i Tankesmien Agenda kom med følgende treffsikre formulering: «Denne uken skjer to ting. Det ene er at 3800 bussjåfører streiker. Det andre er at Kapital presenterer listen over landets 400 rikeste. De to gruppene er bunnen og toppen av inntektsfordelingen i Norge, og avstanden mellom dem øker». Vi opplevde en bred støtte i folket og det var ute lokalt slaget sto, takk til alle sjåførene som fikk fram sine historier. Jane B. Sæthre

BERETNING 2016–2020

Organisasjonen

Kapittel 1

Forbundsstyret 2016 – 2021 På landsmøtet i 2016 fikk forbundsstyret følgende sammensetning: Leder: Jane Brekkhus Sæthre Nestleder: Kjell Næss Nestleder: Torfinn Håverstad Opplysningssekretær: Audun Sør-Reime Sekretær: Tor Egil Pålerud Vararepresentant Banepersonalet Jan Georg Daae Hansen John Lars Skjefte Bilpersonalet Jan Audun Strand Ola Skorem Bjørn Davidsen Per Arild Lyng Elektropersonalet Janina Hortman Tommy Hansen Entur Morten Olsen Eli Fornes Opheim ALF Vidar Flåm Per Rasmussen Konduktørene Ove Sindre Lund Anita Lie Per Egil Rustberggard Jacob Solgaard LTTA Rune Dahlen Lars Øyvind Sannes Terje Wold Arne Jostein Eggen Cargonet Kåre Wikdahl Frode Åsen Verkstedpersonalet Petter Trønnes Andreas Papoutsis Jomar Kvitland Nils Ole Morken Baneservice Geir M Jacobsen Tom Bragen Klargj.pers. Wenche Bye Kai Kristiansen Flytogforeningen Per Stene Amanda Vallin Narvik Fellesorg Fred Roger Sivertsen Tarald Andersen Ungdomsrepresentant Patrick Austvik Iris Haga

Endringer i forbundsstyret i perioden

Bjørn Davidsen gikk ut 1.2.2017 og Per Arild Lyng møtte i forbundsstyret med Ola Skorem som vara. Morten Olsen gikk ut og Bente Sandaker møtte i forbundsstyret fra og med 30.3.2017 Klaus Ruyter møtte som vara. Geir M Jacobsen gikk ut og Ole Strøm møtte i forbundsstyret for Baneservice, fra og med 4.2.2017. KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

Fred Roger Sivertsen gikk ut og Tarald Andersen møtte i forbundsstyret fra og med 15.7. 2017 med Fred Roger Sivertsen som vara. Fra og med den 12.9.2018 møtte Fredrik Tiller som vara. Patrick Austvik gikk av som leder av ungdomsutvalget og Eystein Leirheim ble valgt som ny leder, han møtte som observatør i forbundsstyret fra og med 23.2.2017 gitt av som leder desember 2018. Fra januar 2019 møtte Viktor Vivang som ny leder av ungdomsutvalget. Kåre Wikdahl gikk av med pensjon og Mariann Ravnanger møtte i forbundsstyret fra og med 17.9.2019 for Cargo. Vara Frode Åsen. Jomar Kvitland gikk av med pensjon 1.6.2020. Nils Ole Morken ble valgt til ny forbundsstyrerepresentant med Torbjørn Støre som vara, møtte i forbundsstyret fra og med 17.6.20. Wenche Bye gikk ut av forbundsstyret ved overføring til Elite, og Kai Kristiansen møtte fra og med 17.9.20 med vara Johan Christoffer Nicolas Steenberg. Jan Georg Daae Hansen med vara John Lars Skjefte gikk ut av forbundsstyret som følge av avgang med pensjon. Ola Rune Kleiven med vara Morgan Aamodt møtte fra og 26.11.20. Jan Audun Strand og vara Per-Arild Lyng med vara Ola Skorem gikk ut av forbundsstyret, som følge av valg i Ekstraordinært Ordinært Rådsmøte 24.2.21. Finn Arne Solberg med vara Helge Øystrøm og Ola Erik Brattset med vara Mona Andersen møtte fra og med 7.4.21. Vara Klaus Ruyter gikk ut som vara i forbundsstyret og ny vara Birgit Grandalen møtte fra og med 7.4.21. Kontrollkomiteen Leder Medlemmer 1.vara 2.vara 3.vara

Roy Wexhall, Elektropersonalet Bente Sandaker, Entur Ola Rune Kleiven, Banepersonalet Bente Håkelien, ALF Morten Holm, Bilpersonalet Bård Ekeberg Nilsen, LTTA

Bente Sandaker gikk inn i forbundsstyret for Entur Landsforening og 1. vara Bente Håkelien gikk inn som fast medlem i Kontrollkomiteen.

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

Medlemmer til LOs representantskap Representant Vara Torfinn Håverstad, NJF Kjell Næss, NJF Finn A Solberg, Bilpers landsråd Eric Berget, Elektropers. landsråd

Representanter til LO-kongressen 2017 Representant Vara Kjell Næss, NJF Torfinn Håverstad, NJF Kåre Wikdahl, Cargo Petter Trønnes, Verkstedarbeidernes landsråd Janina Hortman, Elektro Lars Øyvind Sannes, LTTA Jane Brekkhus Sæthre, LOs sekretariat

LO stats styre Vara Leder Kjell Atle Brunborg Tor Pålerud Nestleder Jane Sæthre Kjell Næss

NJFs 63. ordinære landsmøte utsettes fra 2020 til 2021 grunnet Covid 19 pandemien.

Sak 8/20 – 80.3 NJF sitt 63. ordinære landsmøte, møte 28.4.20

Det er tidligere bestemt å avholde NJF sitt 63. ordinære landsmøte fra og med søndag 25. oktober til onsdag 28.oktober 2020, og vi har jobbet mye med forberedelsene. På grunn av de ekstraordinære omstendighetene omkring koronakrisen, er det krevende å fortsette en ordentlig prosess med alle de usikkerhetsmomentene som er nå og som senere kan oppstå. Det er mange bindende avtaler som må gjøres i forbindelse med et Landsmøte. På grunn av koronakrisen er det per nå vanskelig å gjennomføre en skikkelig landsmøteprosess i alle ledd, og det er usikkert på hvilken måte et eventuelt Landsmøte i år kan gjennomføres på. Situasjonen ble diskutert på forrige Forbundsstyremøte, og det er kommet innspill fra medlemmene i Forbundsstyret i forkant til dette møtet som er omforente.

KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

Vedtak: Norsk Jernbaneforbund sitt 63.ordinære landsmøte utsettes til 10. – 13.oktober 2021. Landsmøtet avholdes i Oslo Kongressenter med overnatting på Clarion Hotel The Hub. Norsk Jernbaneforbund sitt 64.ordinære landsmøte avholdes høsten 2024, for å komme tilbake til fast landsmøte i forkant av LO kongressen. Landsrådene utsetter sine Ordinære Landsrådsmøter 9.oktober 2021, jamfør Vedtekter for Norsk Jernbaneforbund § 5 Landsmøtet og Normalvedtekter for Landsrådene § 5 Rådet – arbeidsutvalget. Bevilgninger som var planlagt å behandles på Landsmøtet inneværende år, behandles i et Forbundsstyremøte i 2020.

Landsmøter, delegasjonsbesøk 2016 Dansk Jernbaneforbunds kongress 4.-6. oktober Audun Sør-Reime deltok 2017 Landsmøte i SV på Clarion Hotell, Gardermoen 17.-19. mars Kjell Næss deltok Seko kongress 25.-27. april i Stockholm Jane Sæthre deltok Finsk Lokmannsforbunds kongress 27.-28. april i Helsinki Audun Sør-Reime deltok Fagforbundets Landsmøte 16.-20. oktober i Oslo Kongressenter, Oslo Jane Sæthre deltok 2018 Tur til Colombia i regi av Norsk Folkehjelp 7.-15. februar Jane Sæthre, Torfinn Håverstad, Anita Lie og Eystein Leirheim deltok

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

NFFs landsmøte 18.-21. juni Thon Hotel Arena Lillestrøm Jane Sæthre deltok Norsk Tjenestemannslags landsmøte 5.-9. november Oslo Kongressenter Jane Sæthre deltok. 2019 EL og IT landsmøte 8.-11. mars. Oslo Kongressenter. Audun Sør-Reime deltar. APs landsmøte 4.-7. april Oslo Kongressenter Jane Sæthre deltok. Kongress i Ungarsk Jernbaneforbund 17.-18. mai i Budapest Audun Sør-Reime deltok NLFs representantskapsmøte 1.-2. juni på SAS Radisson Hotel i Oslo Jane Sæthre og Kjell Næss deltok. Landsmøte i Norsk Folkehjelp 23.-25.august, Quality Airport Hotel Gardemoen Torfinn Håverstad deltok. Fellesforbundets landsmøte 11.-16. oktober, Oslo Kongressenter Jane Sæthre deltok.

Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF) 2016 NTF møte i København 12. april Jane Sæthre og Audun Sør-Reime deltok NTF Seksjon for spedisjon og lager i Helsinki 20.-21. september Jan Audun Strand og Kåre Wikdahl deltok 2017 NTF møte i Norsk Jernbaneforbund 16. januar, Oslo Jane Sæthre, Kjell Næss og Audun Sør-Reime deltok NTF møte i Brüssel 8. mars Jane Sæthre og Audun Sør-Reime deltok

KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

2018 NTF kongress 30.-31. mai i Aalborg, Danmark Jane Sæthre og Audun Sør-Reime deltok. NTFs kvinnekonferanse 6.-7. september i København Anita Lie deltok. 2019 NTF seksjon for veitransport 20.-21.mai i Helsinki Mariann Ravnanger deltok NTF møte og jernbaneseksjonsmøte 4.-5. november i Brüssel Kjell Næss og Audun Sør-Reime deltok 2020 Alle møter er Virtuelle grunnet Covid-19 NTF Møte den 8.desember. Virtuelt Audun Sør-Reime deltok

Commitee of Transport Workers Union in the European Community (ETF) 2016 Ombordpersonalet i ETF. 6.april Budapest, 19.oktober Brüssel Audun Sør-Reime deltok som leder av rådgivingsgruppa ETF Railway Section, 20. april i Brüssel Audun Sør-Reime deltok ETF Railway Section 9.november i Brüssel Audun Sør-Reime deltok 2017 Ombordpersonalet i ETF. 21.mars Brüssel, 26.oktober Brüssel Audun Sør-Reime deltok som leder av rådgivingsgruppa ETF Railway Section møte 9. mars i Brüssel Jane Sæthre og Audun Sør-Reime deltok ETF kongress 24.-26. mai i Barcelona Torfinn Håverstad og Audun Sør-Reime deltok 16

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

ETF Railway Section møte 30. november i Brüssel. Torfinn Håverstad og Audun Sør-Reime deltok 2018 Ombordpersonalet i ETF. 5.-6.april Brüssel, 10.oktober Brüssel. Audun Sør-Reime deltok som leder av rådgivingsgruppa ETF Railway Section møte 15.mai i Brüssel Audun Sør-Reime deltok ETF Railway Section møte 14.november i Brüssel Audun Sør-Reime deltok 2019 Ombordpersonalet i ETF. 20.-21.mars Praha, 22.oktober Brüssel. Audun Sør-Reime deltok som leder av rådgivingsgruppa ETF møte Urban Transport 15. mai i Brüssel Audun Sør-Reime deltok ETF Railway section 6. juni i Brüssel. Jane Sæthre og Audun Sør-Reime deltok. ETF Railway section 5. november i Brüssel Kjell Næss og Audun Sør-Reime deltok På dette møtet ble Audun Sør-Reime valgt inn i styret i ETF Railway section 2020 Alle møter er Virtuelle grunnet Covid-19 Ombordpersonalet i ETF 15.desember Virtuelt Audun Sør-Reime deltok som leder av rådgivingsgruppa ETF Railway section, 24.juni, Virtuelt Audun-Sør Reime deltok. ETF Railway section 6.november, Virtuelt Audun Sør-Reime deltok.

KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

International Transportarbeider Føderasjon (ITF) 2016 ITF Railway section konferanse i Brussel 5.-6. desember Kjell Næss og Audun Sør-Reime deltok 2018 ITF kongress i Singapore 14.-20. oktober Jane Sæthre, Kjell Næss, Audun Sør-Reime, Torfinn Håverstad og Tor Pålerud deltok.

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

Organisasjonsendringer 2016-2020 Forbundsstyrets møte ble avholdt 8.desember 2016 kl. 10.00 i Møllergt. 10, 8 etg. Oslo

Sak 81 Lokale fagforeninger Fra 1.1.2017 skilles Togmateriell AS og Entur AS ut av NSB AS som to selskaper direkte eiet av Samferdselsdepartementet(SD). Selskapene er innmeldt i Spekter. Direktoratet er nyetablert og skal videreføres i forvaltning knyttet til Statens Hovedtariffavtale, og Tjenestetvistloven. Bane Nor etableres som eget foretak, og er innmeldt i Spekter. Forbundsstyret viderefører bedriftsrettingen av organisasjonen og foreslår at medlemmene i de respektive bedriftene organiseres i hver sin bedrifts vise NJF forening eventuelt klubb. Vi foreslår følgende tilpasninger/organisasjonsendringer 1) Administrativ klubb i Togmateriell AS Det opprettes en klubb knyttet til Administrasjon og ledelsespersonalet(ALF) forening i bedriften Togmateriell AS. Leder av klubben tiltrer styret i ALF. 2) Landsforening i Entur AS Salgs- og servicepersonalets Fagforening(SPF)vil være NJFs fagforening for bedriften Entur AS, som er innmeldt i Spekter. Medlemmer i SPF og medlemmer i ALF fusjoneres sammen i en restrukturert SPF(organisasjon nr. beholdes), basert på økonomiske midler i SPF og de økonomiske midler som følger med overførte medlemmer fra ALF. Det gjennomføres et årsmøte med valg, så snart medlemmene er overført. 3) Landsforening i Jernbane Direktoratet Det etableres en Landsforening i Direktoratet. Direktoratet får i hovedsak NJF medlemmer på Norsk Jernbaneskole, og Jernbanemuseet, samt noe administrativt. Direktoratet viderefører sin tariffavtale i Statens Hovedtariffavtale. Foreningen legges ikke under noe Landsråd. Leder av foreningen tiltrer forbundsstyret, dersom foreningen teller100 medlemmer.(ref.vedtekter). Medlemmer fra de respektive foreninger og Landsråd overføres, med økonomiske midler som følger overførte medlemmer. Det gjennomføres et etableringsmøte, årsmøte og valg. Vedtak: Enstemmig. Medlemmer som overføres nye organisasjonsledd får tilsendt individuell mail. Det organisasjonsledd som overfører medlemmer, overfører forholdsmessige driftsmidler/kontingent til den foreningen som medlemmet overføres til. Stiftelsesmøte avholdes i forbindelse med etablering av Landsforeningen for Jernbane Direktoratet.

KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

Forbundsstyrets møte ble avholdt 30.mars 2017 kl. 10.00 i Møllergt. 10, 8 etg. Oslo Sak 76 Vedtekter/endringer

Kjell la fram forslag til vedtektsendringer. Endringene som ble fremlagt strider ikke med NJFs vedtekter. Når det gjaldt nye vedtekter for Entur Landsforening, er stort sett vedtektene fra SPF videreført. De har per i dag en prøveordning for elektronisk valgordning som Forbundsstyret på et gitt tidspunkt må vurdere som en mer generell ordning for NJF, og gjøre et vedtak om.

Forbundsstyrets møte ble avholdt 27.september 2017 kl. 13.30 på Storefjell, Gol. Sak 80.12 Dispensasjon om fortsatt tillitsverv Kjell Næss fyller 63 år den 14.12.17. Særaldersgrensa for organisasjonstillitsvalgte som har permisjon fra en virksomhet med medlemskap i Statens pensjonskasse, er fastsatt til 63 år med lovens vanlige adgang til å fratre 3 år før aldersgrensen, forutsatt at summen av tjenestetid og alder en minst 85 år. Det er tilsettingsmyndigheten som i det enkelte tilfelle må gi dispensasjon for fortsatt tillitsverv etter at aldergrense er oppnådd. Mellom landsmøtene er det forbundsstyret som er forbundets høyeste organ og tilsettingsmyndighet. Politisk ledelse foreslår at Kjell Næss får dispensasjon til å fortsette som nestleder fram til landsmøtet i 2020. Han oppebærer muligheten til å søke om å gå av med pensjon etter eget ønske i perioden. Det er opp til Kjell å undersøke om hans rettigheter oppebæres utover fylte 63 år, og om han oppebærer rettigheten dersom Mantena AS melder seg ut av Statens Pensjonskassen i perioden. Vedtak: Enstemmig vedtatt.

Sak 80 Godkjenning av ny forening i Jernbanedirektoratet I forbindelse med Jernbanereformen og opprettelse av Jernbanedirektoratet, er det avholdt stiftelsesmøte for å opprette egen forening innenfor Jernbanedirektoratet (underlagt det statlige tariffområdet). Politisk ledelse legger fram forslag om å godkjenne den nye foreningen;

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

Norsk Jernbaneforbund avdeling Jernbanedirektoratet. Vedtak: Godkjent.

Forbundsstyrets møte ble avholdt 7. desember 2017 kl. 10.00 i Møllergata 10, 8.etg. Oslo Sak 80 Kompensasjonsutvalg Alle tillitsvalgte i NJF har formelt sett sitt arbeidstakerforhold i en bedrift. De fem i PL som er valgt på Landsmøtet er i ulønnet permisjon fra sin opprinnelige arbeidsgiver og har forbundsstyret som sin formelle arbeidsgiver. Med bakgrunn i forbundsstyrets størrelse, og i tråd med praksis hos blant andre LO Stat og mange andre bedrifter, ser PL at det kunne være formålstjenlig å opprette et Kompensasjonsutvalg også i NJF. Et slikt utvalg vil ha til oppgave å gi sin innstilling til forbundsstyret om innhold og endringer til PLs arbeidsavtale, lønns- og arbeidsvilkår. Så langt har dette delvis vært en oppgave til Kontrollutvalget, men det kan være en risiko for at det kan virke noe uryddig at et og samme organ både skal innstille og kontrollere. Det legges opp til to møter i året, og må være minst 3 tilstede for å gjøre vedtak til innstilling Utvalget står kun ansvarlig overfor forbundsstyret for utførelsen av sine arbeidsoppgaver. Utvalget treffer ikke beslutninger på vegne av forbundsstyret, men fremlegger sine vurderinger og anbefalinger til styret. Forbundsstyrets ansvar endres ikke som følge av utvalgets arbeid. Det vanlige i slike utvalg er at det er sammensatt av styrerepresentanter og ansattrepresentant. Forslag til sammensetning: Petter Trønnes Rune Dahlen Wenche Bye Per-Egil Rustberggard Jan Audun Strand Tor Egil Pålerud (ansvar for innkallinger) Vedtak: Godkjent.

KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

Forbundsstyrets møte ble avholdt 16. januar 2018 kl. 12.00 i Møllergata 10, 1.etg. Oslo Sak 81 Intern organisering Kjell orienterte om at PL er kjent med at det pågår interne prosesser for å se på sin organisering i forhold til ulike utfordringer som geografi/faggrupper/anbud. De som jobber med dette ga en info om status i arbeidet. Det er viktig at foreningsleddene er sterke og har en reell motpart. Endringer må forankres i Forbundsstyret, evt. Landsmøtet hvis større endringer i NJF. Vedtak: Tatt til orientering.

Forbundsstyrets møte ble avholdt 6. – 8.juni 2018 Gdansk, Polen Sak 80 Vedtekter/endringer Kjell la fram forslag til vedtektsendringer i TAF som lå innenfor normalvedtektene til NJF. Vedtak: Godkjent.

Forbundsstyrets møte ble avholdt 28.november 2018 kl. 12.00 i Møllergata 10, 8.etg. Oslo Sak 80 Forbundets organisering På vårt Landsmøte i 2016 ble det et vedtak om at NJF i perioden skulle se på om vi fortsatt burde være et selvstendig forbund som nå eller se om det var mer hensiktsmessig å vurdere en eventuell sammenslåing med andre forbund. Dette var blant annet oppe til debatt på vår ledersamling 25. – 26.september. Med bakgrunn i de tilbakemeldingene som kom der, og de signalene vi ellers får fra organisasjonsleddene, legger PL fram følgende forslag; PL foreslår at vi ikke bruker tid på en omfattende organisasjonsgjennomgang nå. Det har ikke kommet tydelige signaler om at dette er ønskelig, snarere det motsatte. Vi foreslår å bruke ressursene på opprettelse av tariffavtaler i egen regi i de nye selskapene, i tillegg til målsetning om å styrke de lokale organisasjonsledd.

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

I debatten i Forbundsstyret kom det fram at noen kunne ønske litt mer tid til en intern gjennomgang om dette temaet. Vedtak: Saken utsettes til neste Forbundsstyremøte.

Sak 80 Ungdomsutvalget i NJF Viser til vedtektene for Ungdomsutvalget som ble vedtatt på vårt Landsmøte 2016; Ungdomsutvalget Forbundsstyret oppnevner ungdomsutvalget basert på innspill fra landsforeninger og landsråd. Utvalget konstituerer seg sjøl. Ungdomsutvalget består av 6 medlemmer + vararepresentanter. Leder (NJFs ungdomsrepresentant) tiltrer forbundsstyret i Norsk Jernbaneforbund med tale og forslagsrett. Alle utvalgsmedlemmer oppnevnes for to år. Leder og nestleder velges annethvert år for to år om gangen. I følge vedtektene må vi nå, etter to år, reoppnevne eller velge nye for de to neste årene. I dag sitter følgende i Ungdomsutvalget; Leder: Eystein Leitheim (LTTA) Linda Torrisen(Elektro) Erik Hagen(Cargo) Håkon Fjelstad(Entur) Viktor Vivang(Verksted) Patrick Austvik(Bane) Iris Haga(Flytoget) Vedtak: Følgende oppnevnes for perioden fram til neste Landsmøte; Hans-Kristian Bølviken-Knutsen (LTTA) Iben Christine Høy (Kond) Eirik Hagen (Railcombi) Viktor Vivang (Mantena) Patrick Austvik (Bane) Pål Christian Furuseth (Elektro) Vara: Janne Bang (Cargo) Håkon Fjelstad (Entur) Eystein tar ansvaret for innkalling til neste møte. Ny leder oppnevnes. Det oppfordres til at andre landsråd/Landsforeninger utpeker kandidater. KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

Forbundsstyrets møte ble avholdt 5. februar 2019 kl. 10.00 i Møllergata 10, 8.etg. Oslo Sak 01/19 - 80 Forbundets organisering Saken ble utsatt fra forrige Forbundsstyremøte. På vårt Landsmøte i 2016 ble det et vedtak om at NJF i perioden skulle se på om vi fortsatt burde være et selvstendig forbund som nå eller se om det var mer hensiktsmessig å vurdere en eventuell sammenslåing med andre forbund. Dette var blant annet oppe til debatt på vår ledersamling 25. – 26.september. Med bakgrunn i de tilbakemeldingene som kom der, og de signalene vi ellers får fra organisasjonsleddene, legger PL fram følgende forslag; NJF går ikke inn for noen sammenslåing med andre forbund i denne perioden. I forbindelse med Jernbanereformen, må NJF bruke ressursene på nødvendig intern organisering og målsetning om å styrke de lokale ledd. Det må også brukes tid og ressurser på opprettelse og vedlikehold av tariff- og tilpasnings-avtaler i selskapene. Vedtak: Forslaget fra PL godkjennes. Bilpersonalets Landsråd jobber med videre avklaringer internt i tett dialog med PL.

Forbundsstyrets møte ble avholdt 2. april 2019 kl. 10.00 i Møllergata 10, 8.etg. Oslo Sak 09/19 – 80 Vedtekter/endringer PL la fram følgende forslag til vedtektsendringer; 1. Søknad om økning av kontingent for Jernbanenes verkstedarbeideres landsråd Jernbanenes verkstedarbeideres landsråd søker om å få øke landsrådets kontingent fra 0.20 prosent til 0.23 prosent, dette utgjør 10,- kroner per mnd. Grunnen til dette er sviktende medlemsmasse og ett ønske om å ikke ha mindre aktivitet enn vi har i dag. 2. Søknad om vedtektsendring for Flytogsforeningens avd. 19 Med enstemmig flertall, ble det på Flytogforeningens avd.19 NJF sitt årsmøte 11/3-19, bestemt at vi ønsker å gjøre endringer i våre vedtekter. Endringene berører §5.3. Gammel tekst: Valgkomiteen skal før hvert årsmøte også forberede og fremme innstilling på 24

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

tjenesteutvalg for Flytogverter, bestående av: - 1 leder - 2 medlemmer - 1 varamedlem Ny tekst: Valgkomiteen skal før hvert årsmøte også forberede og fremme innstilling på tjenesteutvalg for Flytogverter, bestående av: - 1 leder velges for 2 år - 2 medlemmer velges for 2 år 3. Søknad om opprettelse av FTTA Øst og FTTA Spordrift Vedtaket består av: Opprettelse av FTTA Øst (org.nr. 981 073 045) inkludert godkjenning av vedtekter. Opprettelse av FTTA Spordrift (org.nr. 997 389 832) inkludert godkjenning av NJF sine vedtekter for landsdekkende foreninger. Inkludert i vedtaket er: Overføring av medlemmer fra FTTA Spordrift (org.nr. 997 389 832) til FTTA Øst (org.nr. 981 073 045). Overføring av midler fra FTTA Spordrift (org.nr. 997 389 832) til FTTA Øst (org.nr. 981 073 045). Det opprettes et interimstyre i FTTA Spordrift underlagt styret i FTTA Øst for drift av FTTA Spordrift. Interimstyret konstitueres av medlemmer fra styret i FTTA Øst. 4. Søknad om vedtektsendring for ODKF Forslag 1: Gammel tekst: § 1. ORGANISASJON - VIRKEOMRÅDE. Oslo Distrikts Konduktørforening, stiftet 29. Juli 1896, avdeling nr. 15 tilsluttet Norsk Jernbaneforbund, er en sammenslutning av lønnstakere innenfor konduktørtjenesten i foreningens virkeområde som omfatter onduktørledere, , Togkontrollører, Overkonduktører, Konduktører, Billettører, Servicemedarbeider , Kundeveiledereog Lærlinger, både faste og midlertidige ansatte i NSB a/s, Datterselskap og andre som driver jernbanevirksomheter. Ny tekst: § 1. ORGANISASJON - VIRKEOMRÅDE. Oslo Distrikts Konduktørforening, stiftet 29. Juli 1896, avdeling nr. 15 tilsluttet Norsk Jernbaneforbund, er en sammenslutning av lønnstakere innenfor konduktørtjenesten i foreningens virkeområde som omfatter konduktørledere, togkontrollører, KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

overkonduktører, konduktører, billettører, kundeveiledere og lærlinger, både faste og midlertidige ansatte i NSB a/s, datterselskap og andre som driver jernbanevirksomheter. Forslag 2: Gammel tekst: 2.9. Virke for fremme av opplysningsarbeid blant medlemmene. Ny tekst: 2.9. Fremme opplysningsarbeid blant medlemmene. Forslag 3: Gammel tekst: 2 . 10 å behandle og utføre andre oppdrag som blir gitt av forbundet, landsråd og LO`s lokalavdeling Ny tekst: 2 .10 Behandle og utføre andre oppdrag som blir gitt av forbundet, landsråd og LO`s lokalavdeling Forslag 4: Gammel tekst: 4.1. Årsmøte skal holdes innen utgangen av Mars måned. Årsmøte blir å kunngjøre med minst 6 ukers varsel. Ny tekst: 4.1. Årsmøte skal holdes innen utgangen av mars måned. Årsmøtet blir å kunngjøres med minst 6 ukers varsel. Forslag 5: Gammel tekst: 4.2. Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet må være innsendt til styret senest 4 uker før årsmøtet. Innkomne forslag tas inn i beretningen. Beretningen sendes medlemmene i god tid før årsmøtet. Årsmøtet skal ha følgende dagsorden: åpning, konstituering, årsberetning, regnskap, fastsettelse av kontingent, bevilgninger, vedtektsendringer, innkomne forslag, valg, avslutning. Andre saker enn de som er oppført på dagsorden kan ikke behandles på årsmøtet.

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

Ny tekst: 4.2. Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet må være innsendt til styret senest 4 uker før årsmøtet. Innkomne forslag tas inn i beretningen. Beretningen sendes medlemmene i god tid, senest 14 dager før årsmøtet. Beretningen sendes digitalt til aktive medlemmer, og trykkes i et begrenset opplag til arkiv, årsmøte og utsendelse til pensjonister. Årsmøtet skal ha følgende dagsorden: åpning, konstituering, årsberetning, regnskap, fastsettelse av kontingent, bevilgninger, vedtektsendringer, innkomne forslag, valg, avslutning. Andre saker enn de som er oppført på dagsorden kan ikke behandles på årsmøtet. Forslag 7: Gammel tekst: 5.4. Kontrollkomite: - Leder med personlig vararepresentant velges for 1 år - 2 medlemmer med personlig vararepresentant velges for 2 år

Ved første gangs valg velges ett medlem for 1 år slik at begge ikke er på valg samme år. Fagrevisor oppnevnes etter forbundets retningslinjer

Ny tekst: 5.4. Kontrollkomite: - Leder med personlig vararepresentant velges for 2 år - 2 medlemmer med personlig vararepresentant velges for 1 år Forslag 8: Gammel tekst: 5.5. Sikkerhetskomité bestående av: - Leder, med personlig vararepresentant velges for 1 år - 2 medlemmer med personligvararepresentanter velges for 2 år. - Ett medlem av styret tiltrer også. Ved første gangs valg velges ett medlem for 1 år slik at begge ikke er på valg samme år. Ny tekst: 5.5. Sikkerhetskomité bestående av: - Leder, med personlig vararepresentant velges for 2 år - 2 medlemmer med personligvararepresentanter velges for 1 år. - Ett medlem av styret tiltrer også. KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

Forslag 9: Gammel tekst: 5.6. Listeutvalg bestående av: - Nestleder - 4 Styrerepresentanter Ny tekst: 5.6. Listeutvalg bestående av: - Nestleder - 4 medlemmer med personlig vararepresentanter - Stedstillitsvalgte tiltrer ved behov for sine respektive stasjoneringssteder. Forslag 10: Gammel tekst: 6.8. Styret er vedtaksført når minst leder/nestleder og 2/3 av styremedlemmene, inklusive varamedlemmene er til stede. Er det stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget. Ny tekst: 6.8. Styret er vedtaksført når minst leder/nestleder og 2/3 av styret er til stede. Er det stemmelikhet gjør leders stemme utslaget. Forlag 11: Gammel tekst: 10.3. Foreningen kan aldri på egenhånd gå til plassoppsiing. Ny tekst: 10.3. Foreningen kan aldri på egenhånd gå til plassoppsigelse. Forslag 12: Ny tekst: Nytt punkt: 5.13 Valgkomiteen skal fremlegge forslag til honorar. Forslaget skal inn i beretningen. Forslag 13: Ny tekst: Nytt punkt: 4.3. Årsmøteprotokoll føres digitalt og signeres innen 2 uker etter årsmøtet. Protokollen 28

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

signeres av årsmøtets sekretærer samt 2 medlemmer valgt av årsmøtet. 5. Søknad om vedtektsendring for FTTA Sør På sitt årsmøte ble det forelagt og enstemmig vedtatt justeringer av tekst i vedtektene for å tilpasses bedre det som står i Vedtektene for Norsk Jernbaneforbund (se vedlegg). Alle endringene i de 5 punktene over er i henhold til Vedtektene for Norsk Jernbaneforbund. PL foreslår følgende forslag til vedtak: Alle fem søknader til vedtektsendringer godkjennes. Vedtak: Forslag fra PL godkjent.

Forbundsstyrets møte ble avholdt 11.juni 2019 kl. 10.00 i Møllergata 10, 8.etg. Oslo Sak 14/19 – 80 Intern organisering av forbundet Kjell orienterte om status for dette arbeidet (se vedlegg). I forbindelse med Jernbanereformen og stadige organisatoriske endringer i bedriftene som alle våre org.ledd mer eller mindre opplever, har noen allerede begynt å se på egen organisering og andre ser at det vil kunne oppstå behov for endringer. Dette har vært et tema på både NJF sin Ledersamling 25. – 26.09.18 og på noen Forbundsstyremøter. I vårt Forbundsstyremøte 05.02.19 gjorde vi vedtak om at «NJF går ikke inn for noen sammenslåing med andre forbund i denne perioden. I forbindelse med Jernbanereformen, må NJF bruke ressursene på nødvendig intern organisering og målsetning om å styrke de lokale ledd». PL vil med bakgrunn i tidligere diskusjoner, legge opp til et arbeid om intern organisering fram mot Landsmøtet i 2020. PL foreslår følgende forslag til vedtak: Frist for å komme med innspill er 31.12.2019. Vedtak: Forslaget fra PL godkjent.

KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

Forbundsstyrets møte ble avholdt 17.september 2019 kl. 10.00 i Møllergata 10, 8.etg. Oslo Sak 25/19 – 80 Intern organisering av forbundet NJF Cargo Landsrådet ber om godkjenning til å opprette en ny avdeling. Bakgrunn: Avdeling 73 består av medlemmer på godsterminalene i Kristiansand, Stavanger og Bergen. De var tidligere tre avdelinger, men ble slått sammen på et tidspunkt det var store organisasjonsendringer i virksomheten og fordi de nevnte tre terminalene hadde felles sjef. Dermed ble det sammenslåing den gang for at fagforeningen skulle ha en motpart. Etter noen år ble det nye organisasjonsendringer i virksomheten slik at nå har Kristiansand og Stavanger felles sjef og Bergen har en egen sjef. Erfaringene med denne modellen har så mange negative sider at våre medlemmer ønsker endring. Dagens ordning er dyr for foreningen. De bruker mye unødvendig tid til å reise på møter. For at det i praksis skal gå opp, må styremøter avholdes på helg og de tillitsvalgte som jobber annenhver eller hver tredje helg får en for stor ekstra belastning - i tillegg til dyre flyreiser og mye tidsbruk. De ønsker å dele avdeling 73 i to avdelinger. En for Bergen og en felles for Kristiansand og Stavanger. I tillegg er det et forhold som vektlegges; Det er nesten umulig å finne tillitsvalgte som er motivert til å ha ansvar for dagens forening. Man ønsker en avdeling som forholder seg til sin egen sjef og de saker som er aktuelle der. Årsmøte i avdeling 73, den 23.03.19 gjorde et enstemmig vedtak om deling. NJF Cargo Landsrådet har diskutert saken og blitt enige om at vi støtter forslaget fra årsmøte i avdeling med begrunnelse i de forhold som er nevnt. Noen forutsetninger NJF Cargo ber om: • NJF sine normalvedtekter følges inntil nye årsmøter i de berørte avdelingene vedtar nye. • B ergen beholder avdelingsnummer 73 i NJF og organisasjonsnummer i Brønnøysund med endringer • D en nye avdelingen, Kristiansand og Stavanger blir en ny avdeling med eget avdelingsnummer i NJF og oppretter organisasjon i Brønnøysund.

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

Ber med dette om at Forbundsstyret støtter vårt forslag. Oslo, 050919 Hilsen NJF Cargo Landsrådet Kåre Wikdahl PL foreslår følgende forslag til vedtak: Forslaget støttes. Vedtak: Forslaget fra PL godkjent.

Forbundsstyrets møte ble avholdt 11.februar 2020 kl. 10.00 i Møllergata 10, Oslo 8.etg. Sak 06/20 – 80 Vedtekter/endringer Kjell orienterte om sakene. PL la fram følgende forslag til vedtektsendringer; 6. Søknad om økning av kontingent for Elektropersonalets foreninger og Landsråd Elektropersonalets foreninger og Landsråd søker om å omdisponere kontingenten mellom foreninger og landsråd slik (uten at det fører til økt kontingent for medlemmene):

7. Søknad om nedleggelse av NJF avd. 05 (Gods) og opprettelse av ny landsforening Bilpersonalets Landsråd ønsker at NJF avd. 05 (Gods) går ut av Bilpersonalets Landsråd siden disse medlemmene er ansatt i Bring Linehaul AS (Posten) og ikke Vy Buss, og at det i stedet blir opprettet en egen landsforening for disse for å fortsatt kan stå som medlemmer i NJF. PL foreslår i stedet at NJF avd. 05 går ut av Bilpersonalets Landsråd og legges direkte under NJF sentralt. 8. Søknad om nedleggelse av avd 44 Bilpersonalet Årsmøtet i avd 44 Bilpersonalet har vedtatt å overføre sine medlemmer i Trøndelag til avd 64 Bilpersonalet og sine medlemmer i Østfold til avd 114 Bilpersonalet. Avd 44 Bilpersonalet nedlegges og medlemmene inkludert kontingent/eiendeler fordeles som ovenfor.

9. Søknad om nedleggelse av avd. 35 Stavanger konduktør forening og navneendring av avd. 39 Kristiansand konduktør forening til avd. 39 Sørlandsbanen konduktør forening I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen på Sørlandsbanen, så har har avd. 35 Stavanger konduktør forening og avd.39 Stavanger konduktør forening – med tilhørende medlemmer i Oslo – vedtatt å danne en felles forening; Avd. 39 Sørlandsbanen konduktør forening. Medlemmer inkludert kontingent/eiendeler omgjøres i henhold vedtaket. PL foreslår følgende forslag til vedtak: Søknadene 1, 2, 3 og 4 godkjennes. Forslag til vedtak: Forslaget fra PL godkjennes.

Forbundsstyrets møte ble avholdt 17.september 2020 kl. 10.00 på Teams Sak 20/20 – 80 Vedtekter/endringer Kjell orienterte om sakene. Søknad om navneendring og vedtektsendringer for avd. 65 Trondheim konduktørforening til avd. 65 Konduktørforeningen SJ NORD

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 1

I forbindelse med anbud og ny togoperatør i nord, ønsker konduktørforeningen i Trondheim å endre navnet sitt, samt gjøre noen vedtektsendringer (se vedlegg). Disse kommer i tillegg til normalvedtektene i NJF. Det er ønskelig å endre navnet fra avd. 65 Trondheim konduktørforening til avd. 65 Konduktørforeningen SJ NORD. Bakgrunnen for vedtektsendringene er at de nå samler alt konduktørpersonale i Sj NORD i en forening. Konduktører som er ansatt i Sj NORD, og stasjonert på Hamar og i Oslo, overføres derfor til Konduktørforeningen Sj NORD. PL foreslår følgende forslag til vedtak: Avd. 65 Trondheim konduktørforening endrer navn til avd. 65 Konduktørforeningen SJ NORD. Vedtektsendringene godkjennes. Vedtak: Forslag fra PL godkjennes.

KAPITTEL 1

BERETNING 2016–2020

Bank og forsikring

BERETNING 2016–2020

Kapittel 2

KAPITTEL 2

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 2

BERETNING 2016–2020

Jbf bank og forsikring

Kollektive forsikringer og medlemsfordeler for NJFmedlemmer

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 2

Kollektive forsikringer og medlemsfordeler i Jbf Fordelene og de kollektive forsikringene i Jbf bank og forsikring gjelder for deg som er medlem i Norsk Jernbaneforbund (NJF). Kollektive forsikringer i Jbf er en del av medlemskapet ditt i NJF. I tillegg tilbyr vi gode rabatter og fordeler på andre forsikringer og banktjenester dersom du ønsker å bli privatkunde hos oss.

Kollektive forsikringer inkludert i ditt medlemskap Som medlem av NJF har du en del personforsikringer innbakt i ditt medlemskap. Disse forsikringene er kollektive forsikringer, der alle NJF-medlemmer er forsikret under samme avtale og har de samme vilkårene. Her får du oversikt over hvilke personforsikringer du har inkludert i medlemsskapet ditt, og hvem forsikringsordningen gjelder for. Detaljer om hva som dekkes, forsikringssummer og begrensningene i forsikringen, kan du lese om i vilkårene som du finner her: jbf.no/fordeler/prioritert-njf-nlf

Hvem gjelder forsikringsordningen for? Forsikringen gjelder for deg som er medlem av Norsk Jernbaneforbund (NJF). Din ektefelle/samboer og barn er medforsikret. Med barn menes dine og din ektefelles barn, stebarn og adoptivbarn, som har samme adresse som deg i Folkeregisteret og er under 21 år gamle. Har du samboer, må dere ha hatt samme i registrerte adresse i 2 år, eller ha felles barn, for at vedkommende skal være medforsikret. Når du melder deg ut av NJF opphører forsikringsordningen to måneder etter at medlemskapet i NJF ble avsluttet.

Jbf bank og forsikring Postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 62 26 00, www.jbf.no Jernbanepersonalets forsikring gjensidig Org.nr: 940 590 698

KAPITTEL 2

Side 2 av 7

BERETNING 2016–2020

Ulykkesforsikring Ulykkesforsikringen dekker deg, eller medforsikret, dersom du blir utsatt for en ulykke. Den kan gi deg økonomisk hjelp ved død eller medisinsk invaliditet, i tillegg til dekning for behandlingsutgifter. Utbetaling for medisinsk invaliditet avhenger av alder og invaliditetsgrad på tidspunktet ulykken inntreffer. Tabellen nedenfor viser utbetalingsoversikt inndelt etter familiesammensetning og alder. For medlemmer t.o.m. 54 år A

Medlem Ektefelle/samboer

Død

930 000

95 000

185 000

Barn B C

Invaliditet

330 000

265 000

Medlem

330 000

Ektefelle/samboer

185 000

295 000

Medlem

330 000

1 200 000

95 000

1 600 000

Barn

265 000

Enslig medlem

Medlem

For medlemmer fra 55 år t.o.m. 64 år Ektefelle/samboer

Død

Medlem

Ektefelle/samboer

700 000

95 000

140 000

240 000

700 000

140 000 95 000

220 000

240 000

930 000

95 000

1 110 000

Barn (fordeles på antall barn i familien) D

Enslig medlem

Medlem

For medlemmer fra 64 år t.o.m. 79 år

Invaliditet

240 000

Barn (fordeles på antall barn i familien) B

930 000

140 000

Død 35 000

Invaliditet 200 000

Eksempel på utbetaling: Alder 54 år. Familien består av A: medlem, ektefelle/samboer og barn. Skulle medlemmet dø vil kr 330 000 utbetales til gjenlevende arvinger etter lov. Blir medlemmet 100 % medisinsk invalid utbetales kr 930 000. Beløpet avtrappes etter invaliditetsgrad. Dersom ektefelle/samboer dør vil det bli utbetalt kr 95 000, og ved 100 % medisinsk invaliditet kr 185 000. Beløpet avtrappes etter invaliditetestsgrad. Barn får ingen dødsfallserstatning. Blir barnet 100 % medisinsk invalid, utbetales kr 265 000 til overformynderiet som vil sørge for at pengene til barnet blir godt ivaretatt gjennom foreldre/verge. Beløpet avtrappes etter invaliditetsgrad.

Jbf bank og forsikring Postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 62 26 00, www.jbf.no Jernbanepersonalets forsikring gjensidig Org.nr: 940 590 698

BERETNING 2016–2020

Side 3 av 7

KAPITTEL 2

Gruppelivsforsikring Gruppelivsforsikringen gir de etterlatte en engangsutbetaling dersom du eller din ektefelle/samboer dør. Forsikringssummen, altså det som utbetales ved død, avhenger av alder, og er størst i de årene hvor man normalt har forsørgeransvar og mest gjeld. Forsikringssummen utbetales selv om du også har andre livsforsikringer. Utbetalingen vil gå til gjenlevende ektefelle/samboer. Har du og din ektefelle/samboer felles barn under 21 år, tilkommer et barnetillegg (se tabellen). Har du samboer, må dere ha bodd sammen i mer enn 2 år, eller ha felles barn, for at vedkommende skal få utbetalt erstatningen. Dersom du ikke har ektefelle/ samboer, går erstatningen til arvingene dine som er definert i arveloven. Du har mulighet til å selv oppgi hvem som skal få utbetalingen om du skulle dø. Dette kalles en begunstigelse. Du må fylle ut et begunstigelsesskjema og sende inn til oss. Tabellen nedenfor viser utbetalingsoversikt inndelt etter aldersgrupper.

Utbetaling ved medlemmets død

Forsikringssum

Inntil 60 år

130 000

60 år - 64 år

55 000

65 år - 74 år

12 000

Barnetillegg (per barn inntil 21 år)

Utbetaling ved ektefelles/samboers død Inntil 60 år

6 000

Forsikringssum 6 000

Eksempel på utbetaling ved død: Medlemmet er 35 år og forsørger to barn under 21 år. Utbetalingssum utregnes som følgende: kr 130 000 + kr 12 000, gir en engangsutbetaling på kr 142 000. Dersom ektefelle/samboer dør utbetales kr 6 000. (Barnetillegg utbetales ikke for medforsikrede, da denne dekningen følger medlemmets død.)

Uførekapitalforsikring Uførekapitalforsikringen gir deg en økonomisk trygghet dersom du blir ufør og ikke kan jobbe. Forsikringen gir deg som NJF-medlem en engangsutbetaling dersom du skulle bli minimum 50 % varig arbeidsufør. Utbetaling avhenger av din alder og grad av arbeidsuførhet. Forsikringssummen følger tabellen for Gruppelivsforsikring og beregnes utfra alder. Tabellen på neste side viser antallet prosent av forsikringssummen for Gruppelivsforsikring som utbetales ved 100 % uførhet.

Jbf bank og forsikring Postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 62 26 00, www.jbf.no Jernbanepersonalets forsikring gjensidig Org.nr: 940 590 698

KAPITTEL 2

Side 4 av 7

BERETNING 2016–2020

Alder da uførekapitalen forfaller til utbetaling

15 - 25 år

26 år

27 år

28 år

29 år

30 år

80 %

78 %

76 %

74 %

72 %

70 %

Uførekaital i % av forsikringssumen for død 31 år

32 år

33 år

34 år

35 år

36 år

37 år

38 år

39 år

40 år

41 år

42 år

43 år

44 år

45 år

68 %

66 %

64 %

62 %

60 %

58 %

56 %

54 %

52 %

50 %

48 %

46 %

44 %

42 %

40%

46 år

47 år

48 år

49 år

50 år

51 år

52 år

53 år

54 år

55 år

56 år

57 år

58 år

59 år

60 år

38 %

36 %

34 %

32 %

30 %

28 %

26 %

24 %

22 %

20 %

18 %

16 %

14 %

12 %

10 %

61 år

62 år

63 år

Eksempel på utbetaling: Medlemmet blir 100 % varig ufør ved alder 35 år (60 % av kr 130 000) vil kunne gi en engangsutbetaling på kr 78 000.

Advokatforsikring Advokatforsikringen gir deg rett til inntil 15 timer juridisk rådgivning og bistand ved ulike privatrettslige tvister.

Dekker ikke de kollektive forsikringene ditt behov? Ønsker du høyere forsikringssum eller andre vilkår, kan du kjøpe flere personforsikringer uten at det påvirker din kollektive forsikring. Hos oss i Jbf tilbyr vi personforsikringer med 15 % rabatt, som du kan kjøpe i tillegg som privatperson. Du kan lese om våre personforsikringer her: jbf.no/forsikre/person Kontakt oss, så hjelper vi deg med å finne ditt forsikringsbehov.

Jbf bank og forsikring Postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 62 26 00, www.jbf.no Jernbanepersonalets forsikring gjensidig Org.nr: 940 590 698

BERETNING 2016–2020

Side 5 av 7

KAPITTEL 2

Spørsmål og svar Jeg har behov for en personforsikring med høyere forsikringssum. Hva gjør jeg? Ta kontakt med oss i Jbf. Vi kan tilby deg personforsikringer med 15 % rabatt. Våre rådgivere vil gi deg gode råd om hva du trenger ut fra din livssituasjon, med tanke på å sikre de etterlatte og deg selv. Du kan lese om våre personforsikringer på jbf.no.

Kan jeg kjøpe personforsikring (død, uføre og ulykke) i tillegg til den obligatoriske dekningen som jeg har gjennom medlemskapet? Ja det kan du. Du kan ha så mange personforsikringer du ønsker, på tvers av forsikringsselskaper. Ved en skadehendelse vil du kunne få utbetaling fra alle personforsikringene dine.

Jeg ønsker å selv bestemme hvem som skal få dødsfallerstatningen. Hva gjør jeg? Dødsfallserstatningen går til gjenlevende ektefelle, eller arvinger etter loven dersom du ikke er gift. Hvis du ønsker at noen andre, f.eks. samboer, skal få utbetalingen, må du oppgi vedkommende som begunstiget. Du kan oppgi flere begunstigede. Merk at samboere ikke har arverett i henhold til loven, med mindre de er oppgitt i et testament, og bør begunstiges. For å oppgi begunstigede, kan du fylle ut et eget skjema og sende til oss. Skjemaet kan du laste ned her: jbf.no/fordeler/prioritert-njf-nlf

Kan jeg fortsatt ha personforsikringene mine hos Jbf dersom jeg melder meg ut av NJF? Du har rett til å kjøpe noe som heter Fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut av den kollektive ordningen. Da kan du videreføre livsforsikringen du hadde gjennom medlemskapet ditt, uten ny helsevurdering. Ta kontakt med oss dersom du ønsker Fortsettelsesforsikring.

Hva gjør jeg hvis jeg skal bruke forsikringen? / Hvordan får jeg utbetalt erstatning? Dersom den som er dekket av kollektivforsikringen går bort, blir ufør, eller blir invalid som følge av en ulykke, meldes dette inn som skade til oss i Jbf. De kollektive forsikringene vil ikke vises på Min side forsikring. Skademeldingsskjemaer for de kollektive forsikringene finner du her: jbf.no/fordeler/ prioritert-njf-nlf

Hvorfor finner jeg ikke disse forsikringene på Min side? Det er NJF som har opprettet forsikringen. På Min side forsikring ser du kun de forsikringene du har opprettet i ditt eget navn.

Lurer du på noe? Vi er alltid tilgjengelig for NJF-medlemmer. Har du spørsmål eller ønsker å vite mer om de kollektive ordningene eller andre produkter og tjenester som vi tilbyr, ring oss på

21 62 26 00

Jbf bank og forsikring Postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 62 26 00, www.jbf.no Jernbanepersonalets forsikring gjensidig Org.nr: 940 590 698

KAPITTEL 2

Side 6 av 7

BERETNING 2016–2020

Bli kunde i Jbf bank og forsikring Har du behov for andre forsikringer eller spesielle dekninger, må du kjøpe egne forsikringer for dette som privatperson. Ønsker du å bli bank- eller forsikringskunde hos oss kan du søke om det her. Vi er eksperter på bank og forsikring, og tilbyr rådgivning over video og telefon. Her skreddersyr vi en løsning som passer akkurat for deg og din livssituasjon.

Som NJF-medlem får du som privatperson flere gode tilbud og rabatter hos Jbf bank og forsikring dersom du blir privatkunde hos oss. 15% rabatt på alle våre forsikringer. Vi tilbyr blant annet innbo-, verdiflex, hus-, reise- og bilforsikring hos oss. Se alle våre forsikringer her. Har du behov for andre forsikringen eller spesielle dekninger, må du kjøpe egne forsikringer for dette som privatperson. Ta kontakt med oss. Inntil 0,15 % rabatt på blant annet billån og forbrukslån Ekstra konkurransedyktige priser på boliglån

Gode sparemuligheter med god rente på konto og i fond

Tilgang til autoriserte finansielle rådgivere som kan kartlegge dine personlige behov for pensjon. Les mer om Egen pensjonskonto her.

Gratis verdivurdering av din bolig av Aktiv Eiendomsmegling Gratis e-takst ved salg av bolig av Aktiv Eiendomsmegling

Velkommen til oss i Jbf!

Gå til hjemmesiden vår

Jbf bank og forsikring Postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 62 26 00, www.jbf.no Jernbanepersonalets forsikring gjensidig Org.nr: 940 590 698

BERETNING 2016–2020

Besøk oss på Facebook

Side 7 av 7

KAPITTEL 2

Vil du være med i et pilotprosjekt? Jbf Bank og Forsikring jobber sammen med NJF for å se på et nytt fordelsprogram for våre medlemmer. Vi sender denne henvendelsen til relativt nyinnmeldte medlemmer, og håper at du ønsker å stille deg til disposisjon for en nærmere kontakt og samtale med hyggelig rådgivere i Jbf. Jbf har satt ned et prosjekt som skal jobbe eksklusivt med NJF medlemmer som er kunder eller som muligens ønsker å bli kunder. De fleste er kjent med at Jbf har en billig bilforsikring, kanskje færre er klar over at både bank og forsikring har andre produkter som kan være gunstig for helheten, og dekke ditt behov. De flere produkter man velger i porteføljen til Jbf, jo bedre betingelser kan de gi, og din totale økonomiske situasjon kan bedres. Dersom du synes dette kan være interessant for deg, send en e-post til jane.sethre@njf.no, for påmelding så snart som mulig. Oslo, 12.11.20

Med vennlig hilsen Jane B. Sæthre leder i Norsk Jernbaneforbund

KAPITTEL 2

BERETNING 2016–2020

Lønn

BERETNING 2016–2020

Kapittel 3

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

RIKSMEKLERENS MØTEBOK i sak 2016-018, 2016-019 og 2016-020 LO STAT, YS STAT og UNIO på den ene side og STATEN v/ KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET på den annen side vedrørende tariffrevisjonen 2016 – Statsoppgjøret 4., 9., 23., 24., 25. og 26. mai 2016 ble det avholdt meklingsmøter i Riksmeklerens lokaler, Grensen 3, Oslo under ledelse av riksmekler Nils Dalseide og medmekler Richard Saue. Til stede for partene: LO stat: Tone Rønoldtangen, Eivind Gran, Randi Stensaker, Dag Westhrin, Anniken Refseth, Ingrid Myran, Are Tomasgard, Rita Bråten, Tor Pålerud, Alf Edvard Masternes, Sissel M. Skoghaug, John Leirvaag, Thomas Sandvik, Guro Vadstein, Vibecke Solhaug, Nina Helland, Jarle Eide, Egil Andre Aas, Kjersti Barsok, Helge Haukeland og Anders Hovind. YS stat: Pål N. Arnesen, Tore Leirfall, Odd Jenvin, Anne S. Henriksen, Fredrik Støtvig, Jens B. Jahren, Rune Rudberg, Even Mølmshaug, Knut Are Svenkerud, Jonny Nauste, Hans-Erik Skjæggerud, Unn-Kristin Olsen, Anne Lunderby Wang, Per Magnar Stavland, Solveig H. Dahl, Daniel Fundingsrud, Hilde Gustavsen, Margunn Haugland, Trond Ellefsen, Johan Hovde, Erlend Aasbø, Roar Vea og Eva Lorentzen. Unio: Petter Aaslestad, Sigve Bolstad, Kristian Mollestad, Unn Alma Skatvold, Kjetil Rekdal, Bjørg Sundøy, Kari Tangen, Thea Wessel Jørgensen, Brit-Toril Lundt, Øivind Eriksen, KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016 Jorunn Solgaard, Roar Fosse, Bjørn Christian Nilsen, Eystein Madland Hagesæther, OleJohs Huuse, Hilde Gunn Avløyp, Signy Svendsen, Lars Kolltveit, Klemet Rønning-Aaby og Atle Gullestad. Staten v/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Gisle Norheim, Bente J. Kraugerud, Grete A. Jarnæs, Yvonne Larssen, Oddbjørn Tønder, Ragnar Ihle Bøhn, Jørn Flemming Nordvik, Else Margrethe Nergård og Grete Molle Torgersen. Det ble fremlagt: 1. Melding om brudd i forhandlingene mellom partene, mottatt 2. mai 2016. 2. LO stat, YS stat og Unios begjæring om at meklingen avsluttes, datert 18. mai 2016. 3. Diverse dokumenter. Meklingen fant sted i fellesmøter og særmøter. Meklingen ga grunnlag for at meklerne fremla et forslag som er vedlagt møteboken som vedlegg 1. Arbeidsgiveren meddelte at staten vedtok forslaget. LO Stat, Unio og YS Stat meddelte at de anbefalte forslaget og ville legge det ut til uravstemning. Svarfrist ble satt til 21. juni 2016 kl. 12:00. Protokolltilførsler som fremkom under meklingen er vedlagt møteboken som vedlegg 2 og 3. Meklingen ble avsluttet kl. 00.00. Nils Dalseide

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

PROTOKOLL HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2016 Det ble i perioden 13.04.16-29.04.16 ført forhandlinger mellom CargoNet AS og Norsk jernbaneforbund (NJF). Til stede i ett eller flere møter Fra CargoNet AS: Eva Kristin Andersen Anna Svanberg Mari Grimsgaard Nils Kavli Bjørn Riiber Fra NJF Kåre Wikdahl Jane B. Sæthre Bjørn Bergsløkken Liv Haabeth Trond Kristian Vassbotn Røyne Partene er enige om at hovedppgjøret 2016 skal gjennomføres slik i CargoNet konsernet.

1. Grunnlønnssatsen økes fra 1.4.2016 med kr 10 200,- per år for alle medlemmer unntatt de som er innbefattet i punkt 2. 2. Administrativt personale i CargoNet som har en grunnlønn per år over kr 440 000,-får en lønnsøkning tilsvarende 2,4 % av grunnlønn. 3. Det settes av en pott pålydende 30 000,- for å rette opp skjevheter i lønn for vognvisitører.

4. Kompensasjon for delt dagsverk økes til kr 250,5. Overenskomsten endres som avtalt i henhold til arbeidet gjennomført 01.04.2015. Se vedlegg 1. 6. Paragraf 12.1. «Ved tursøking gjelder ansettelsesdato i CargoNet», endres til « ved tursøking gjelder ansettelsesdato i CargoNet konsernet i NJFs overenskomstområde.» 7. Paragraf 5.5.1 Med hjemmel i AML (10-5) er partene enige om at dagsverkbegrensningen er 10 timer. Tilleggspunkt: Ved enighet mellom partene kan dagsverklengden økes til 12,5 timer. 8. Partene er enige om å sette ned ett partssammensatt utvalg som skal vurdere forutsetningene rundt fadder/- instruktør-ordningen, og hvordan selskapene praktiserer bruken av faddere og instruktører. Målet med arbeidet er å komme frem til endring av fadder/-instruktørtillegg og fadder/-instruktørordning for det beste for CargoNet konsernet. 9. Prøveprosjekt. Arbeidstid. Partene er enige om en prøveordning med oppstart ved ruteplanskifte R17 fram til 31/12-2017 hvor ukentlig gjennomsnittlig arbeidstid tar utgangspunkt i terminalens gjennomsnittsberegning av beregnet tid, eksempelvis 35,5 klokketimer.

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016

Partene er enige om at timelønn i henhold til punkt 4.1 siste avsnitt da beregnes på grunnlag av terminalens gjennomsnittsberegning av beregnet tid, eksempelvis 1751 timer pr. år.

Prøveordningen skal gjennomføres på minimum to terminaler. Partene nedsetter en arbeidsgruppe bestående av 8 personer, 4 fra arbeidstakersiden og 4 fra arbeidsgiversiden som skal utarbeide detaljer til prøveprosjektet. Denne gruppen skal arbeide frem hvilke terminaler som skal inngå i prosjektet, og andre detaljer før gjennomføring. Arbeidsgruppens arbeid skal være klart 1. oktober 2016. Dersom perioden for prøveordningen utvides eller ordningen gjøres om til en permanent ordning, forutsetter dette enighet mellom partene. Ved uenighet vil beregnet tid i henhold til overenskomsten gjelde. Ordningen skal evalueres etter 6 måneder. Prosjektmål: • Revitalisere turnusarbeidet blant ledere og ansatte. • Lage turnuser som tar hensyn til HMS, arbeid, hvile og fritid i tillegg til en effektiv utnyttelse av arbeidskraften innenfor gjeldene avtaler og lover. • Kurs og samlinger for tillitsvalgte og ledelse. • Redusere sykefraværet i bedriften. • § 3,1 « Timelønn for turnusarbeidere beregnes på grunnlag av terminalens gjennomsnittsberegning av beregnet tid, eksempelvis 1751 timer per år ( gjelder arbeidsuke basert på terminalens gjennomsnittsberegning av beregnet tid, eksempelvis på 35,5 timer)» • § 5.3.1, 5.3.2, 5.3.3, Beregning av arbeidstid gjelder ikke under forsøksperioden.

10. Fagbrev innarbeides som en Særavtale S1.

CargoNet legger til rette for at ansatte skal få tilbud om å ta relevant fagbrev, som logistikk og transportfagbrev utfra virksomhetens behov. Initiativ kan komme fra de ansatte og bedriften. Partene er enige om å tilrettelegge og ta hensyn til dette ved tjenestefordeling/turnusoppsett. Det inngås avtale i hvert enkelt tilfelle om omfanget av inndekning av kurs og materiellutgifter, samt bindingstid. 11. Det skal settes opp en partssammensatt gruppe som skal gjennomgå lønnsnivået i administrasjonen. Resultatet av gjennomgangen skal ligge til grunn for eventuelle lønnsjusteringer i mellomoppgjøret 2017.

12. Partene nedsetter ett utvalg med mål om å utarbeide en samarbeidsavtale for CargoNet. Samarbeidsavtalen skal strukturere samarbeid/dialog mellom partene. 13. Det er ikke enighet mellom partene knyttet til spørsmålet om pensjon. Det er enighet at partene fortsetter forhandlinger om dette tema innenfor hovedoppgjøret 2016 sine frister.

Oslo, 29.04.2016

For CargoNet __________________________ Eva Kristin Andersen

BERETNING 2016–2020

For Norsk Jernbaneforbund ____________________________ Kåre Wikdahl

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

År 2016, den 12. oktober, ble det ført forhandlinger mellom Norsk Jernbaneforbund og NHO Logistikk og Transport om revisjon av LKAB MTASoverenskomsten. Til stede: For NLF: For LKAB MTAS-klubben:

Fra NHO LT: Fra LKAB Malmtrafikk AS:

Jane Sæthre Tommy N. Strøm Morten Olsen Odd Skarsfjord Christer Bjarkøy Thor Chr. Hansteen Heidi Rondestvedt Jacob J. Steinmo Malin Uteng Johansen Tommy Rondestvedt Roger Evensen

Det er ført forhandlinger mellom Norsk Jernbaneforbund og NHO Logistikk og Transport vedrørende revisjon av LKAB MTAS-overenskomsten, avtale nr. 416. Partene anbefaler forslaget som innebærer enighet om følgende endringer i LKAB MTASoverenskomsten: Økonomi 1

§ 6 nr. 1 Matpengesatsen ved overtid økes til kr. 82,50 med virkning fra 1. april 2016.

Instruktørtillegg Det betales for to timelønner per skift ved utførelse av slik virksomhet.

Avløser produksjonstillegg For avløser til produksjonsleder betales en skiftsats for tiden kr. 410,- per skift under utførelse av avløsertjeneste.

Til forhandlingsprotokollen: 4

Arbeid på julaften "Som en avtale for tariffperioden 2016-2018 gis det anledning til å inngå avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker om arbeid i tidsrommet julaften kl. 14.00 til 1. juledag kl. 06.00. Partene understreker at slik avtale mellom LKAB Malmtrafikk AS og den enkelte arbeidstaker skal bygge på frivillighet fra arbeidstakers side. Dersom en arbeidstaker opplever press kan de ta forholdet opp med de tillitsvalgte. Arbeidsplan/skiftplan for arbeid i tidsrommet julaften kl. 14.00 til 1. juledag kl. 06.00 skal være tilgjengelig for de berørte ansatte senest 30. november i det gjeldende år.

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016

Det skiftlag som har sitt ordinære skift i tidsrommet julaften kl. 14.00 til 1. juledag kl. 06.00 under ellers like forhold har fortrinnsrett til å utføre dette arbeidet." Hvis det ikke melder seg nok frivillige må skiftlaget som har sitt ordinære skift i tidsrommet stille med personale slik at forsvarlig drift er mulig. Arbeidstaker som etter skiftplan skal arbeide i tidsrommet og som ønsker fri, sender søknad om dette innen 1. november. Fri gis etter samme avtale som lokførerne,uten tap av feriedager. Høytidstilegg 250% utbetales for de som må arbeide i tidsrommet. Partene ser fordelen med at det er en likelydende avtale for alle foreninger i LKAB, Narvik på dette punkt. 5

Tjenestepensjon Vedrørende tjenestepensjon vises det til vedlegg 5 og 6 til Riksmeklerens møtebok i sak 2016-001 mellom Norsk Industri og Fellesforbundet.

Frafall av krav Partene frafaller alle øvrige krav i forbindelse med tarifforhandlingene 2016.

Varighet og reguleringsbestemmelse for annet avtaleår Varighet Overenskomsten gjelder fra 1. april 2016 til 31. mars 2018 og videre ett år om gangen hvis den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel. Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalen for 2. avtaleår tas stilling til i LO representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2017).

Dersom andre foreninger/forbund innenfor LKAB Norge AS/ LKAB Malmtrafikk AS skulle oppnå bedre forhandlingsresultater enn NJF ved årets tariffoppgjør, skal disse også gjøres gjeldende for NJF. Uravstemming Frist for uravstemming settes til 4. november 2016.

Jane Sæthre

BERETNING 2016–2020

Thor Chr. Hansteen

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

Til stede: For LKAB MTAS-klubben:

Fra LKAB Malmtrafikk AS:

År 2016, den 12. oktober, ble det ført forhandlinger mellom NJFklubben i LKAB Malmtrafikk og LKAB Malmtrafikk AS i årets lokale forhandlinger for LKAB Malmtrafikk AS-overenskomsten. Tommy N. Strøm Morten Olsen Odd Skarsfjord Christer Bjarkøy Heidi Rondestvedt Jacob J. Steinmo Malin Uteng Johansen Tommy Rondestvedt Roger Evensen

Partene anbefaler forslaget som innebærer lokal enighet om følgende endringer i forbindelse med årets lokale forhandlinger: 1 Det gis et lokalt tillegg på grunnlønnssatsene på 1,5 % med virkning fra 01.04.2016. 2 Det gis et lokalt tillegg på grunnlønnssatsene på 1,0 % med virkning fra 01.04.2017. 3 Som en følge av at årets lønnsforhandlinger for denne overenskomsten har kommet svært sent i gang uten at det skyldes forhold relatert til NJFs medlemmer, er partene lokalt enige om at man i år skal omregne overtidstillegg og skifttilegg med virkning fra 01.04.2016. 4 Pensjon Ved endring av dagens pensjonsordninger (driftspensjon og alderspensjon) i LKAB Malmtrafikk AS skal det behandles i partssammensatt utvalg i bedriften før endringer gjennomføres. Partene hensyntar de rettigheter og forpliktelser som følger av inngåtte avtaler og protokoller. 5 Uravstemming Frist for uravstemming settes til 4. november 2016.

KAPITTEL 3

Tommy Strøm

Heidi Rondestvedt

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016 2 LØNNSRAMMER Gjeldende fra 1. mai 2016 Tjenesteansiennitet Lønnsramme

26 27 28 29 30 31 32 33

27 28 29 30 31 32 33 34

28 29 30 31 32 33 34 35

29 30 31 32 33 34 35 36

31 32 33 34 35 36 37 38

25 26 27 28 29 30 31 32

27 28 29 30 31 32 33 34

28 29 30 31 32 33 34 35

29 30 31 32 33 34 35 36

32 33 34 35 36 37 38 39

24 25 26 27 28 29 30 31

25 26 27 28 29 30 31 32

27 28 29 30 31 32 33 34

28 29 30 31 32 33 34 35

29 30 31 32 33 34 35 36

30 31 32 33 34 35 36 37

26 27 28 29 30 31 32 33

27 28 29 30 31 32 33 34

28 29 30 31 32 33 34 35

29 30 31 32 33 34 35 36

30 31 32 33 34 35 36 37

31 32 33 34 35 36 37 38

32 33 34 35 36 37 38 39

35 36 37 38 39 40 41 42

29 30 31 32 33 34 35 36

30 31 32 33 34 35 36 37

31 32 33 34 35 36 37 38

32 33 34 35 36 37 38 39

33 34 35 36 37 38 39 40

34 35 36 37 38 39 40 41

35 36 37 38 39 40 41 42

37 38 39 40 41 42 43 44

Lønnstrinn

nr. LR02

alt.

1 19 2 20 3 21 4 22 5 23 6 24 7 25 8 26 9- 31-

20 21 22 23 24 25 26 27

21 22 23 24 25 26 27 28

22 23 24 25 26 27 28 29

23 24 25 26 27 28 29 30

24 25 26 27 28 29 30 31

LR03

1 20 2 21 3 22 4 23 5 24 6 25 7 26 8 27 9- 32-

21 22 23 24 25 26 27 28

22 23 24 25 26 27 28 29

23 24 25 26 27 28 29 30

24 25 26 27 28 29 30 31

LR04

1 20 2 21 3 22 4 23 5 24 6 25 7 26 8 27 9- 33-

21 22 23 24 25 26 27 28

22 23 24 25 26 27 28 29

23 24 25 26 27 28 29 30

LR09

1 23 2 24 3 25 4 26 5 27 6 28 7 29 8 30 9- 35-

24 25 26 27 28 29 30 31

25 26 27 28 29 30 31 32

LR10

1 26 2 27 3 28 4 29 5 30 6 31 7 32 8 33 9- 37-

27 28 29 30 31 32 33 34

28 29 30 31 32 33 34 35

33 34 35 36 37 38 39 40

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

Tjenesteansiennitet Lønnsramme

31 32 33 34 35 36 37 38

33 34 35 36 37 38 39 40

35 36 37 38 39 40 41 42

38 39 40 41 42 43 44 45

Lønnstrinn

nr. LR11

alt.

LR12

1 26 2 27 3 28 4 29 5 30 6 31 7 32 8 33 9- 32-

27 28 29 30 31 32 33 34

28 29 30 31 32 33 34 35

LR14

1 26 2 27 3 28 4 29 5 30 6 31 7 32 8 33 9- 38-

27 28 29 30 31 32 33 34

LR15

1 36 2 37 3 38 4 39 5 40 6 41 7 42 8 43 9- 47-

37 38 39 40 41 42 43 44

KAPITTEL 3

1 27 2 28 3 29 4 30 5 31 6 32 7 33 8 34 9- 33-

28 29 30 31 32 33 34 35

29 30 31 32 33 34 35 36

30 31 32 33 34 35 36 37

29 30 31 32 33 34 35 36

30 31 32 33 34 35 36 37

32 33 34 35 36 37 38 39

28 29 30 31 32 33 34 35

29 30 31 32 33 34 35 36

30 31 32 33 34 35 36 37

31 32 33 34 35 36 37 38

33 34 35 36 37 38 39 40

38 39 40 41 42 43 44 45

39 40 41 42 43 44 45 46

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

42 43 44 45 46 47 48 49

34 35 36 37 38 39 40 41

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

47 48 49 50 51 52 53 54

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016 2 LØNNSRAMMER Gjeldende fra 1. mai 2016 Tjenesteansiennitet Lønnsramme

Lønnstrinn

nr. LR16

alt.

1 29 2 30 3 31 4 32 5 33 6 34 7 35 8 36 9- 38-

30 31 32 33 34 35 36 37

31 32 33 34 35 36 37 38

LR17

1 31 2 32 3 33 4 34 5 35 6 36 7 37 8 38 9- 42-

32 33 34 35 36 37 38 39

33 34 35 36 37 38 39 40

LR18

1 41 2 42 3 43 4 44 5 45 6 46 7 47 8 48 9- (51-

42 43 44 45 46 47 48 49

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

LR20

1 36 2 37 3 38 4 39 5 40 6 41 7 42 8 43 9- 50-

37 38 39 40 41 42 43 44

38 39 40 41 42 43 44 45

40 41 42 43 44 45 46 47

34 35 36 37 38 39 40 41

32 33 34 35 36 37 38 39

33 34 35 36 37 38 39 40

34 35 36 37 38 39 40 41

35 36 37 38 39 40 41 42

38 39 40 41 42 43 44 45

35 36 37 38 39 40 41 42

36 37 38 39 40 41 42 43

37 38 39 40 41 42 43 44

38 39 40 41 42 43 44 45

39 40 41 42 43 44 45 46

42 43 44 45 46 47 48 49

49 50 51 52 53 54 55 56

51 52 53 54 55 56 57 58

41 42 43 44 45 46 47 48

45 46 47 48 49 50 51 52

46 47 48 49 50 51 52 53

47 48 49 50 51 52 53 54

42 43 44 45 46 47 48 49

43 44 45 46 47 48 49 50

45 46 47 48 49 50 51 52

48 49 50 51 52 53 54 55

47 48 49 50 51 52 53 54

48 49 50 51 52 53 54 55

50 51 52 53 54 55 56 57

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

Tjenesteansiennitet Lønnsramme

alt.

1 37 2 38 3 39 4 40 5 41 6 42 7 43 8 44 9- 46-

38 39 40 41 42 43 44 45

39 40 41 42 43 44 45 46

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

42 43 44 45 46 47 48 49

46 47 48 49 50 51 52 53

LR22

1 36 2 37 3 38 4 39 5 40 6 41 7 42 8 43 9- 45-

37 38 39 40 41 42 43 44

38 39 40 41 42 43 44 45

39 40 41 42 43 44 45 46

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

43 44 45 46 47 48 49 50

LR23

1 41 2 42 3 43 4 44 5 45 6 46 7 47 8 48 9- 53-

42 43 44 45 46 47 48 49

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

45 46 47 48 49 50 51 52

47 48 49 50 51 52 53 54

48 49 50 51 52 53 54 55

LR24

1 57 2 58 3 59 4 60 5 61 6 62 7 63 8 64 9- 65-

58 59 60 61 62 63 64 65

60 61 62 63 64 65 66 67

61 62 63 64 65 66 67 68

62 63 64 65 66 67 68 69

63 64 65 66 67 68 69 70

LR25

1 47 2 48 3 49 4 50 5 51 6 52 7 53 8 54 9- 59-

48 49 50 51 52 53 54 55

49 50 51 52 53 54 55 56

50 51 52 53 54 55 56 57

51 52 53 54 55 56 57 58

52 53 54 55 56 57 58 59

KAPITTEL 3

Lønnstrinn

nr. LR21

59 60 61 62 63 64 65 66

46 47 48 49 50 51 52 53

45 46 47 48 49 50 51 52

49 50 51 52 53 54 55 56

50 51 52 53 54 55 56 57

51 52 53 54 55 56 57 58

53 54 55 56 57 58 59 60

65 66 67 68 69 70 71 72

53 54 55 56 57 58 59 60

54 55 56 57 58 59 60 61

55 56 57 58 59 60 61 62

59 60 61 62 63 64 65 66

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016 2 LØNNSRAMMER Gjeldende fra 1. mai 2016 Tjenesteansiennitet Lønnsramme

Lønnstrinn

nr. LR26

alt.

1 50 2 51 3 52 4 53 5 54 6 55 7 56 8 57 9- 59-

51 52 53 54 55 56 57 58

LR27

1 35 2 36 3 37 4 38 5 39 6 40 7 41 8 42 9- 47-

36 37 38 39 40 41 42 43

37 38 39 40 41 42 43 44

38 39 40 41 42 43 44 45

LR28

1 39 2 40 3 41 4 42 5 43 6 44 7 45 8 46 9- 51-

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

42 43 44 45 46 47 48 49

43 44 45 46 47 48 49 50

LR29

1 41 2 42 3 43 4 44 5 45 6 46 7 47 8 48 9- 53-

42 43 44 45 46 47 48 49

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

45 46 47 48 49 50 51 52

LR30

1 43 2 44 3 45 4 46 5 47 6 48 7 49 8 50 9- 57-

44 45 46 47 48 49 50 51

45 46 47 48 49 50 51 52

46 47 48 49 50 51 52 53

47 48 49 50 51 52 53 54

52 53 54 55 56 57 58 59

53 54 55 56 57 58 59 60

54 55 56 57 58 59 60 61

55 56 57 58 59 60 61 62

56 57 58 59 60 61 62 63

57 58 59 60 61 62 63 64

59 60 61 62 63 64 65 66

39 40 41 42 43 44 45 46

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

43 44 45 46 47 48 49 50

47 48 49 50 51 52 53 54

44 45 46 47 48 49 50 51

45 46 47 48 49 50 51 52

47 48 49 50 51 52 53 54

51 52 53 54 55 56 57 58

47 48 49 50 51 52 53 54

49 50 51 52 53 54 55 56

53 54 55 56 57 58 59 60

51 52 53 54 55 56 57 58

53 54 55 56 57 58 59 60

57 58 59 60 61 62 63 64

46 47 48 49 50 51 52 53

48 49 50 51 52 53 54 55

49 50 51 52 53 54 55 56

50 51 52 53 54 55 56 57

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

Tjenesteansiennitet Lønnsramme

alt.

LR32

1 19 2 20 3 21 4 22 5 23 6 24 7 25 8 26 9- 31-

LR33

1 21 2 22 3 23 4 24 5 25 6 26 7 27 8 28 9- 33-

22 23 24 25 26 27 28 29

LR34

1 24 2 25 3 26 4 27 5 28 6 29 7 30 8 31 9- 43-

25 26 27 28 29 30 31 32

26 27 28 29 30 31 32 33

LR35

1 35 2 36 3 37 4 38 5 39 6 40 7 41 8 42 9- 52-

36 37 38 39 40 41 42 43

38 39 40 41 42 43 44 45

KAPITTEL 3

52 53 54 55 56 57 58 59

53 54 55 56 57 58 59 60

55 56 57 58 59 60 61 62

59 60 61 62 63 64 65 66

Lønnstrinn

nr. LR31

1 45 2 46 3 47 4 48 5 49 6 50 7 51 8 52 9- 59-

46 47 48 49 50 51 52 53

47 48 49 50 51 52 53 54

20 21 22 23 24 25 26 27

21 22 23 24 25 26 27 28

48 49 50 51 52 53 54 55

22 23 24 25 26 27 28 29

49 50 51 52 53 54 55 56

23 24 25 26 27 28 29 30

24 25 26 27 28 29 30 31

23 24 25 26 27 28 29 30

24 25 26 27 28 29 30 31

25 26 26 27 27 28 28 29 29 30 30 31 31 32 32 33

27 28 29 30 31 32 33 34

29 30 31 32 33 34 35 36

31 32 33 34 35 36 37 38

39 40 41 42 43 44 45 46

40 41 42 43 44 45 46 47

50 51 52 53 54 55 56 57

51 52 53 54 55 56 57 58

25 26 27 28 29 30 31 32

27 28 29 30 31 32 33 34

32 33 34 35 36 37 38 39

41 42 43 44 45 46 47 48

42 43 44 45 46 47 48 49

26 27 28 29 30 31 32 33

28 29 30 31 32 33 34 35

31 32 33 34 35 36 37 38

28 29 30 31 32 33 34 35

30 31 32 33 34 35 36 37

32 33 34 35 36 37 38 39

33 34 35 36 37 38 39 40

35 36 37 38 39 40 41 42

38 39 40 41 42 43 44 45

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

42 43 44 45 46 47 48 49

43 44 45 46 47 48 49 50

48 49 50 51 52 53 54 55

49 50 51 52 53 54 55 56

50 51 52 53 54 55 56 57

51 52 53 54 55 56 57 58

52 53 54 55 56 57 58 59

43 44 45 46 47 48 49 50

45 46 47 48 49 50 51 52

47 48 49 50 51 52 53 54

36 37 38 39 40 41 42 43

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016 2 LØNNSRAMMER Gjeldende fra 1. mai 2016 Tjenesteansiennitet Lønnsramme

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

46 47 48 49 50 51 52 53

47 48 49 50 51 52 53 54

48 49 50 51 52 53 54 55

46 47 48 49 50 51 52 53

48 49 50 51 52 53 54 55

49 50 51 52 53 54 55 56

50 51 52 53 54 55 56 57

57 58 59 60 61 62 63 64

59 60 61 62 63 64 65 66

60 61 62 63 64 65 66 67

61 62 63 64 65 66 67 68

36 37 38 39 40 41 42 43

37 38 39 40 41 42 43 44

38 39 40 41 42 43 44 45

30 31 32 33 34 35 36 37

31 32 33 34 35 36 37 38

32 33 34 35 36 37 38 39

Lønnstrinn

nr. LR36

alt.

LR37

1 34 2 35 3 36 4 37 5 38 6 39 7 40 8 41 9- 50-

35 36 37 38 39 40 41 42

LR38

1 45 2 46 3 47 4 48 5 49 6 50 7 51 8 52 9- 61-

46 47 48 49 50 51 52 53

LR39

1 31 2 32 3 33 4 34 5 35 6 36 7 37 8 38 9- 42-

32 33 34 35 36 37 38 39

LR40

1 27 2 28 3 29 4 30 5 31 6 32 7 33 8 34 9- 36-

28 29 30 31 32 33 34 35

1 30 2 31 3 32 4 33 5 34 6 35 7 36 8 37 9- 48-

31 32 33 34 35 36 37 38

32 33 34 35 36 37 38 39

47 48 49 50 51 52 53 54

48 49 50 51 52 53 54 55

33 34 35 36 37 38 39 40

34 35 36 37 38 39 40 41

33 34 35 36 37 38 39 40

34 35 36 37 38 39 40 41

36 37 38 39 40 41 42 43

37 38 39 40 41 42 43 44

50 51 52 53 54 55 56 57

36 37 38 39 40 41 42 43

38 39 40 41 42 43 44 45

39 40 41 42 43 44 45 46

52 53 54 55 56 57 58 59

53 54 55 56 57 58 59 60

35 36 37 38 39 40 41 42

29 30 31 32 33 34 35 36

40 41 42 43 44 45 46 47

42 43 44 45 46 47 48 49

54 55 56 57 58 59 60 61

55 56 57 58 59 60 61 62

44 45 46 47 48 49 50 51

56 57 58 59 60 61 62 63

42 43 44 45 46 47 48 49

33 34 35 36 37 38 39 40

36 37 38 39 40 41 42 43

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2016

Tjenesteansiennitet Lønnsramme

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

46 47 48 49 50 51 52 53

47 48 49 50 51 52 53 54

49 50 51 52 53 54 55 56

64 65 66 67 68 69 70 71

65 66 67 68 69 70 71 72

66 67 68 69 70 71 72 73

67 68 69 70 71 72 73 74

46 47 48 49 50 51 52 53

47 48 49 50 51 52 53 54

48 49 50 51 52 53 54 55

49 50 51 52 53 54 55 56

Lønnstrinn

nr. LR41

alt.

1 35 2 36 3 37 4 38 5 39 6 40 7 41 8 42 9- 43-

36 37 38 39 40 41 42 43

37 38 39 40 41 42 43 44

38 39 40 41 42 43 44 45

39 40 41 42 43 44 45 46

LR42

1 36 2 37 3 38 4 39 5 40 6 41 7 42 8 43 9- 46-

37 38 39 40 41 42 43 44

38 39 40 41 42 43 44 45

39 40 41 42 43 44 45 46

40 41 42 43 44 45 46 47

LR43

1 39 2 40 3 41 4 42 5 43 6 44 7 45 8 46 9- 49-

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

42 43 44 45 46 47 48 49

LR45

1 54 2 55 3 56 4 57 5 58 6 59 7 60 8 61 9- 67-

LR46

1 30 2 31 3 32 4 33 5 34 6 35 7 36 8 37 9- 49-

KAPITTEL 3

31 32 33 34 35 36 37 38

40 41 42 43 44 45 46 47

41 42 43 44 45 46 47 48

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

55 56 57 58 59 60 61 62

56 57 58 59 60 61 62 63

57 58 59 60 61 62 63 64

58 59 60 61 62 63 64 65

59 60 61 62 63 64 65 66

60 61 62 63 64 65 66 67

32 33 34 35 36 37 38 39

34 35 36 37 38 39 40 41

35 36 37 38 39 40 41 42

36 37 38 39 40 41 42 43

37 38 39 40 41 42 43 44

38 39 40 41 42 43 44 45

43 44 45 46 47 48 49 50

42 43 44 45 46 47 48 49

45 46 47 48 49 50 51 52

61 62 63 64 65 66 67 68

40 41 42 43 44 45 46 47

42 43 44 45 46 47 48 49

62 63 64 65 66 67 68 69

43 44 45 46 47 48 49 50

63 64 65 66 67 68 69 70

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2016 2 LØNNSRAMMER Gjeldende fra 1. mai 2016 Tjenesteansiennitet Lønnsramme

nr. LR47

alt.

LR48

1 26 2 27 3 28 4 29 5 30 6 31 7 32 8 33 9- 44-

LR49

1 47 2 48 3 49 4 50 5 51 6 52 7 53 8 54 9- 67-

Lønnstrinn

1 27 2 28 3 29 4 30 5 31 6 32 7 33 8 34 9- 46-

28 29 30 31 32 33 34 35

27 28 29 30 31 32 33 34

29 30 31 32 33 34 35 36

28 29 30 31 32 33 34 35

29 30 31 32 33 34 35 36

48 49 50 51 52 53 54 55

49 50 51 52 53 54 55 56

31 32 33 34 35 36 37 38

50 51 52 53 54 55 56 57

52 53 54 55 56 57 58 59

34 35 36 37 38 39 40 41

35 36 37 38 39 40 41 42

37 38 39 40 41 42 43 44

39 40 41 42 43 44 45 46

41 42 43 44 45 46 47 48

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

45 46 47 48 49 50 51 52

46 47 48 49 50 51 52 53

32 33 34 35 36 37 38 39

33 34 35 36 37 38 39 40

35 36 37 38 39 40 41 42

37 38 39 40 41 42 43 44

39 40 41 42 43 44 45 46

41 42 43 44 45 46 47 48

42 43 44 45 46 47 48 49

43 44 45 46 47 48 49 50

44 45 46 47 48 49 50 51

54 55 56 57 58 59 60 61

55 56 57 58 59 60 61 62

60 61 62 63 64 65 66 67

62 63 64 65 66 67 68 69

65 66 67 68 69 70 71 72

67 68 69 70 71 72 73 74

56 57 58 59 60 61 62 63

57 58 59 60 61 62 63 64

59 60 61 62 63 64 65 66

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Mellomoppgjør 2017

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Mellomoppgjør 2017

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2018

Hovedoppgjør 2018

Vi er enige med Bane NOR om revidert overenskomst Forhandlingsutvalget til Norsk Jernbaneforbund er godt fornøyd med å ha oppnådd enighet med Bane NOR om årets lønnsoppgjør. Norsk Jernbaneforbund gikk inn i disse lønnsforhandlingene med krav om å sikre alle våre medlemmer en reell lønnsvekst, og i tillegg er vi veldig fornøyd med å ha fått innfridd våre viktigste krav: Lønnsreguleringer gjeldende fra 1. april 2018 • Generelt kronetillegg med kroner 12 000,- opp til årslønn kroner 500 000,• Prosenttillegg på kroner 2,4 % av årslønn for årslønn fra kroner 500 000,- og opp til årslønn kroner 625 000,• Generelt kronetillegg med kroner 15 000,- for årslønn over 625 000,• Det avsettes en pott for individuelle justeringer på kroner 2 019 661,Partene er videre enige om regulering av: • Vi har fått på plass et helt nytt lønnssystem for våre medlemmer • Funksjonstillegget for fagarbeidere med gyldig lokomotivførersertifikat, og som har kjøring av skinnegående maskiner som en fast del av sitt arbeid, fra kroner 39 000,- til kroner 58 000,- per år. • Lørdags- og søndagstillegget pr. arbeidet time fra kroner 52,- til kroner 56,Pensjon Vi er enige med Bane NOR at det etableres en ny innskuddspensjon (ITP-ordning), inkludert risikodekninger samt gruppelivsforsikringer gjeldende fra 1. januar 2019. Denne nye pensjonsordningen vil gjelde for alle nyansatte i Bane NOR. For medlemmer som kom over fra Jernbaneverket og NSB, har vi medlemskap i Staten Pensjonskasse (SPK) videreført som en lukket ordning, jamfør vedtak fra Arbeidsog sosialdepartementet fra 1. februar 2016. Om du vil fortsette å stå i SPK, eller om du ønsker å gå over til Bane NORs nye innskuddspensjon, er et valg som vil bli gitt deg. Hvordan du skal gjøre dette valget, og hvordan pensjonen din vil se ut i de forskjellige ordningene vil vi komme tilbake til på et senere tidspunkt. Konkurranseutsetting og aldersgrupper født i 1963 og tidligere I forbindelse med pensjon har vi også fått avklart viktige pensjonsspørsmål for medlemmer som står i risiko for å bli omfattet av konkurranseutsetting av arbeidsoppgaver relatert til drift- og vedlikeholdsoppgaver. Vi er enige om at ved utmelding av Statens Pensjonskasse med påfølgende innmelding i en privat tjenestepensjonsordning, vil de ovennevnte aldersgrupper ikke kunne oppfylle vilkårene som stilles til rett til avtalefestet førtidspensjon (AFP) fra fylte 62 år. Det er i tillegg risiko for at pensjonsopptjening i ny ordning etter gjennomført virksomhetsoverdragelse vil gi redusert alderspensjon. Bane NOR er i en slik situasjon innstilt på å gi en kompensasjon til denne gruppen ansatte i form av et tillegg til lønn. Tillegget vil bli gitt fra tidspunkt for virksomhetsoverføring og frem til oppnådd aldersgrense for pensjon. Tillegget til lønn vil være kompensasjon for redusert pensjonsopptjening og vil basere seg på aktuarberginger med forutsetninger tilsvarende bransjestandard for denne type beregninger.

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2018 For ansatte født i 1962 og 1963 som tidligere var i stillingskategorier med særaldersgrense, vil kompensasjonsberegningen bli foretatt etter samme prinsipp som for ansatte født i 1961 og tidligere med særaldersgrense. Det som en følge av at de på grunn av alder ikke vil kunne bli kvalifisert for privat avtalefestet førtidspensjon (afp) og dermed ikke ha tilsvarende økonomiske mulighet for tidlig pensjon som ansatte som er kvalifisert for afp. Dersom det er ansatte som ved konkurranseutsetting og virksomhetsoverdragelse kommer dårligere ut i forhold til pensjonsopptjening enn forutsatt med de ovennevnte tiltakene, vil partene drøfte eventuell kompensasjon. Utvalgsarbeid om tidlig pensjon I Bane NOR SF er særaldersgrense 65 år for definerte stillinger videreført for ansatte født i 1961 og tidligere. For ansatte født etter 1961 er særaldersgrense 65 år avviklet. Norsk Jernbaneforbund og Bane NOR er enige om at det vil være behov for å legge til rette for at ansatte i visse stillingskategorier av sikkerhetsmessige hensyn kan fratre med pensjon tidligere enn aldersgrense 72 år. Det skal derfor lages en arbeidsgruppe som i løpet av 2018 skal utrede hvilke stillinger i Bane NOR som av sikkerhetsmessige årsaker bør ha videreført særaldersgrense. Resultatet skal være grunnlag for tariﬀorhandlingene som skal skje mellom Norsk Jernbaneforbund og Bane NOR allerede i 2019. Protokolltilførsel vedrørende fribillett og spisepause Vi har videreført protokolltilførsel til overenskomsten som beskriver rettighetene fribillett og spisepause. Protokolltilførsel vedrørende utvalg beredskap Vi er enige om at mandatet for utvalgsarbeidet inkluderer ulike former for kompensasjon.

Forhandlingsutvalgene bestod av: Fra Bane NOR: Lars Kåre Smith (forhandlingsleder), Bjørn Røtnes og Grete Olsen. Fra Norsk Jernbaneforbund: Torfinn Håverstad (forhandlingsleder), Janina Hortman, Tor Egil Pålerud, Jan Georg Daae Hansen, Eystein Leirheim og Rune Dahlen.

Hva skjer nå? Nå skal den reviderte overenskomsten til deg som medlem for uravstemning. Vi vil komme med mer informasjon om hvordan dette vil foregå, samt tidsfrister.

På vegne av forhandlingsutvalget til Norsk Jernbaneforbund, Torfinn Håverstad Forhandlingsleder i Norsk Jernbaneforbund

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2018

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2018

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2018

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2018

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2018

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Hovedtariffoppgjør 2018

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Hovedtariffoppgjør 2018

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Mellomoppgjør 2019

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Mellomoppgjør 2019

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

Transaksjon 09222115557435691179

BERETNING 2016–2020

Signert JL

KAPITTEL 3

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

Transaksjon 09222115557435691179

KAPITTEL 3

Signert JL

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

Verifikasjon

Transaksjon 09222115557435691179 Dokument Protokoll lønnsforhandlinger 29.09.2020 Hoveddokument 2 sider Initiert på 2020-10-02 16:14:51 CEST (+0200) av Janina Lycka (JL) Ferdigstilt den 2020-10-02 16:15:25 CEST (+0200)

Signerende parter Janina Lycka (JL) GlobalConnect janlyc@globalconnect.no +4793693174

Signert 2020-10-02 16:15:25 CEST (+0200)

Denne verifiseringen ble utstedt av Scrive. Informasjon i kursiv har blitt verifisert trygt av Scrive. For mer informasjon/bevis som angår dette dokumentet, se de skjulte vedleggene. Bruk en PDF-leser, som Adobe Reader, som kan vise skjulte vedlegg for å se vedleggene. Vennligst merk at hvis du skriver ut dokumentet, kan ikke en utskrevet kopi verifiseres som original i henhold til bestemmelsene nedenfor, og at en enkel utskrift vil være uten innholdet i de skjulte vedleggene. Den digitale signeringsprosessen (elektronisk forsegling) garanterer at dokumentet og de skjulte vedleggene er originale, og dette kan dokumenteres matematisk og uavhengig av Scrive. Scrive tilbyr også en tjeneste som lar deg automatisk verifisere at dokumentet er originalt på: https://scrive.com/verify

1/1

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Hovedtariffoppgjør 2020

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Bring

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Bring

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Bring

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

Protokoller • Bring

100

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Bring

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

101

Protokoller • Bring

102

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Bring

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

103

Protokoller • Bring

104

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Bring

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

105

Protokoller • Go-Ahead

106

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Go-Ahead

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

107

Protokoller • Go-Ahead

108

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Go-Ahead

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

109

Protokoller • Go-Ahead

110

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Go-Ahead

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

111

Protokoller • Go-Ahead

112

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Go-Ahead

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

113

Protokoller • Go-Ahead

114

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • SJ Norge

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

115

Protokoller • SJ Norge

116

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • SJ Norge

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

117

Protokoller • SJ Norge

118

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • SJ Norge

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

119

Protokoller • Entur

120

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

121

Protokoller • Entur

122

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

123

Protokoller • Entur

124

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

125

Protokoller • Entur

126

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

127

Protokoller • Entur

128

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

129

Protokoller • Entur

130

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

131

Protokoller • Entur

132

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

133

Protokoller • Entur

134

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

135

Protokoller • Entur

136

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Entur

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

137

Protokoller • Entur

138

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Flytoget

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

139

Protokoller • Flytoget

140

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Flytoget

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

141

Protokoller • Flytoget

142

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Flytoget

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

143

Protokoller • Flytoget

144

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • NSB

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

145

Protokoller • NSB

146

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • NSB

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

147

Protokoller • NSB

148

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • NSB

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

149

Protokoller • NSB

150

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • NSB

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

151

Protokoller • NSB

152

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • VY

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

153

Protokoller • VY

154

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • VY

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

155

Protokoller • VY

156

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • VY

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

157

Protokoller • VY

158

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • VY

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

159

Protokoller • VY

160

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • VY

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

161

Protokoller • Nettbuss

162

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Nettbuss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

163

Protokoller • Nettbuss

164

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Nettbuss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

165

Protokoller • Nettbuss

166

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Nettbuss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

167

Protokoller • Nettbuss

168

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Nettbuss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

169

Protokoller • Nettbuss

170

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Nettbuss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

171

Protokoller • Nettbuss

172

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Nettbuss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

173

Protokoller • Nettbuss

174

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Vy Buss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

175

Protokoller • Vy Buss

176

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Vy Buss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

177

Protokoller • Vy Buss

178

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Vy Buss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

179

Protokoller • Vy Buss

180

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Vy Buss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

181

Protokoller • Vy Buss

182

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Vy Buss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

183

Protokoller • Vy Buss

184

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Protokoller • Vy Buss

KAPITTEL 3

BERETNING 2016–2020

185

Protokoller • Vy Buss

186

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 3

Jernbanereformen

Kapittel 4

Jernbanereformen I mai 2015 la den blå-blå regjeringen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, fram sin Stortingsmelding Meld. St. 27 (2014-2015) - På rett spor, som ble vedtatt i Stortinget 15. juni 2015, med støtte fra Venstre og KrF. Denne innebar en stor omorganisering og konkurranseutsetting av jernbanesektoren. Samme dag gjennomførte NJF og NLF en politisk streik mot reformen. Første trinn ble allerede gjort i september 2019 ved opprettelsen av: Togmateriell AS (Norske TOG AS) Selskapet Togmateriell AS ble etablert for å sikre operatørene av persontogtjenester i Norge lik tilgang til persontogmateriell i forbindelse med at det blir konkurranse om togtilbudet. Togmateriell AS overtok Materiellselskapet AS som den gang var eid av NSB. De skulle fremover anskaffe, eie og forvalte togmateriell med utgangspunkt i behov konkretisert av staten ved Jernbanedirektoratet. Togoperatørene skulle gis tilgang til togmateriell på konkurransenøytrale vilkår innenfor rammer fastsatt av staten ved Jernbanedirektoratet. Reiseplan og billett AS (Entur AS) Reiseplan og billett AS ble etablert for å ivareta de reisende ved innføring av konkurranse om persontogtransport, De togreisende skulle alltid kunne benytte en nasjonal salgskanal for kjøp av togbilletter. Selskapet skulle også samle inn reisedata for all kollektivtransport i Norge. Dette for at de reisende kunne finne oversikt over alle rutetider og holdeplasser i en og samme løsning for all kollektivtransport. Kompetanse og systemer, samt NSB sitt datterselskap Salg og billettering AS, ble overført til dette selskapet. Togvedlikehold AS (Mantena AS) Selskapet skulle tilby vedlikeholdsog verkstedtjenester for skinnegående materiell og annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Togvedlikehold AS skulle drives på forretningsmessig grunnlag i et marked som er åpent for konkurranse. Mantena AS, ble overført til dette selskapet.

KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

187

forretningsmessig grunnlag i et marked som er åpent for konkurranse. Mantena AS, ble overført til dette selskapet.

Jernbaneinfrastrukturforetaket (Bane NOR SF) Jernbaneinfrastrukturforetaket ble stiftet i februar 2016, og kom i full drift 1. januar 2017. Dette ble en etterfølger fra etaten Jernbaneverket. Foretakets formål var å sørge for tilgjengelig, effektiv og sikker jernbaneinfrastruktur og brukervennlige tjenester, inkludert knutepunkts- og godsterminalutvikling. De fikk ansvaret for jernbaneinfrastruktur og jernbaneeiendommer, inkludert ROM Eiendom, som var eid av NSB AS. Jernbanedirektoratet Jernbanedirektoratet fungerte operativt fra 1.januar 2017, og var dellvis en etterfølger av Jernbaneverket. Det ble underlagt Samferdselsdepartementet, og skulle drive strategisk utvikling av togtilbud, utrede fremtidige transportbehov, koordinere togtransport med andre transportformer og ha ansvar for konkurranseutsetting av persontogtrafikk. Bane NOR og Spordrift AS Regjeringen lanserte sin nye politikk for jernbanen, «Jernbanereformen», i mai 2015. Reformen startet en storstilt privatisering av den norske jernbanen. – «Vi legger nå til rette for en bedre organisering av norsk jernbanesektor som skal bidra til en mer effektiv drift og bedre kundeorientering. Klarere skiller mellom bestillende og utførende enhet er viktige skritt på veien for å få en tydeligere organisering av ansvar og oppgaver. Dermed tar vi enda et viktig skritt i å realisere Jernbanereformen», sa daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Ved inngangen til 2017 ble Jernbaneverket delt i to, henholdsvis Jernbanedirektoratet og Bane NOR. 188

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

Jernbanedirektoratet styres av Samferdselsdepartementet og finansieres over statsbudsjettet. De skal utvikle togtilbud, utrede og koordinere transportbehov og inngå avtaler med fylkeskommunale kollektivselskaper som Ruter og Kolumbus. De har også ansvar for konkurranseutsetting av persontogtrafikken. Norsk Jernbaneskole, som utdanner lokomotivførere og personell innen trafikkstyring og Norsk Jernbanemuseum ble også overført til Jernbanedirektoratet. Norsk Jernbaneskole ble på et senere tidspunkt overført til Bane NOR. Bane NOR ble et statsforetak med over 4000 ansatte, eid av Samferdselsdepartementet. I etableringsfasen var Bane NOR kjent som Jernbaneinfrastrukturforetaket SF. Foretaket ble vedtatt opprettet av Kongen i statsråd 5. februar 2016 og kom i operativ drift 1. januar 2017. De overtok de fleste av Jernbaneverkets oppgaver, og baserer seg i hovedsak på avtaler med direktoratet om oppgaver som å bygge ny, vedlikeholde og ha ansvaret for en sikker og tilgjengelig infrastruktur, i tillegg til inntekter fra salg av tjenester til togselskaper, kjøreveisavgift og inntekter knyttet til eiendom. ROM Eiendom, som tidligere lå i NSB, ble overført til Bane NOR. Bane NOR gikk inn i Arbeidsgiverforeningen Spekter. De som ble med fra Jernbaneverket opprettholdt sitt medlemskap i Statens pensjonskasse. For de som var født i 1961 og tidligere, beholdt særaldersgrensen. De som var født senere mistet denne etter vedtak i Arbeids- og sosialdepartementet. I tillegg ble det politisk bestemt at det skulle lages en ny innskuddsbasert pensjonsordning for alle som ble ansatt etter 1. januar 2017. I overgangen fra Jernbaneverket til Bane NOR inngikk LO Stat avtale med Spekter for at de ansatte i Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund ble sikret sine rettigheter fram til en ny overenskomst var på plass. Avtalen sikret også at de som ble ansatt etter 1. januar fikk de samme lønns- og arbeidsvilkårene. Blant de viktigste punktene var å sørge for at medbestemmelses-ordningene og rettighetene til tillitsvalgte blir videreført. Så kom tiden for opprettelse av ny overenskomst for våre medlemmer i Bane NOR. Forhandlingene startet høsten 2016. Det ble vanskelige forhandlinger. Partene i tarifforhandlingene måtte få hjelp av LO Stat og Spekter. Etter at det heller ikke lyktes, bar det til Riksmekler for mekling. Faren for streik var overhengende. De kompliserte forhandlingene dreide seg både om et mellomoppgjør, og en ny overenskomst som skulle erstatte den tidligere hovedtariffavtalen i staten, samt særavtale om arbeidstid. Mandag 26. februar 2018 møttes partene til megling hos Riksmegleren. Etter at partene hadde sittet sammen i 31 timer, kunne mekler Mats Ruland informere om at det var oppnådd enighet om en ny tariffavtale for Bane NOR.

KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

189

Som et ledd i jernbanereformen og regjerningens ønske om mer privatisering og konkurranseutsetting, måtte Bane NOR skille ut de ansatte som jobbet med beredskap, driftsog vedlikeholdsoppgaver. NJF var imot en slik oppsplitting og konkurranseutsetting, blant annet med frykt for ødelagte fagmiljøer som jernbanen er avhengig av. Dette var først tenkt skulle gjøres ved virksomhetsoverdragelse til eksterne selskaper som vant oppdrag på ulike jernbanestrekninger gjennom konkurranseutsetting av driftsog vedlikeholdsoppgaver. Høsten 2018 skulle opprinnelig styret i Bane Nor vedta konkurranseutsetting av Østfoldbanen. Det ble arrangert et medlemsmøte i regi av NJF hvor konsernsjefen for Bane NOR, Gorm Frimannslund, deltok. De ansatte i Bane Nor fortalte om usikkerhet og manglende glede ved å gå på jobb. Frykten for konkurranseutsetting og usikre jobber hadde allerede gått ut over arbeidsdagen. Konsernsjefen uttalte blant annet; «Hadde jeg sittet der dere sitter, hadde jeg følt det på samme måte. Men styret ser på andre måter å gjøre dette på. Jeg vil ikke si noe om hva som er oppe til diskusjon, eller forskuttere en avgjørelse. Men jeg vil si at dere må ikke se spøkelser på høylys dag». Og videre; «Det er ikke mulig å delta på sånne møter, uten å bli berørt. Det gjør inntrykk når en så stor gruppe medarbeidere gir klart uttrykk for hvordan de har det, og hvordan de ser på konkurranseutsetting. Det kan være andre modeller som kan være mer hensiktsmessige enn direkte konkurranseutsetting. Det er en diskusjon vi ønsker å ta grundig i styret. Da ser vi at det løpet vi har lagt ikke gir oss god nok tid. Men vi har noen klare forventninger fra eierne våre, som blant annet står i statsbudsjettet for 2018, om at det som kan konkurranseutsettes blir konkurranseutsatt. Det gjelder fortsatt». Etter medlemsmøtet ble det gjort kjent at styret utsatte avgjørelsen om direkte konkurranseutsettelse. Styret ville ha utredninger av konsekvenser og gjøre vurderinger av alternativer til direkte konkurranseutsetting. I senere styremøter samme høst vedtok styret i stedet å opprette et datterselskap (Spordrift AS) under Bane NOR som skulle gjøres i stand til å konkurrere på lik linje med andre selskaper om oppdragene. Ved styrebehandling i desember, vedtok styrets flertall en tidsplan for avhending av Spordrift AS fra Bane NOR til enten et departement eller andre eiere, samt en gjennomføringsplan for konkurranseutsettingen på ti ulike banestrekninger. I overkant av 1000 medarbeidere i Bane NOR ble overført til det nye selskapet, Spordrift AS, den 1. juli 2019. Alle medarbeidere ble virksomhetsoverføres til det nye selskapet med de kollektive rettighetene og avtalene de hadde fram til ny tariffrevisjon i Spordrift AS. De ansatte i Spordrift AS var selvsagte ikke positive til en konkurranseutsetting. Det ble blant annet gitt uttrykk for i et debattinnlegg fra fem tillitsvalgte i Elektropersonalet, Eric Berget, Erik Gullaksen, Marius Benmessaoud-Tangen, Eivind Svensen og Per Åge Noet; «Jernbaneprivatisering: Vi klarer ikke å se at vi skal spare penger

190

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

Nei du, de fornekter seg ikke våre folkevalgte. Gang på gang så har dagens regjering vist at de ikke fornekter seg noe. Være det seg fester, reiseregninger, uansvarlig økning av sin egen lønn og sist men ikke minst; utdeling av våre skattepenger til svært rike personer i inn og utland. Og når det kommer til jernbanen så har virkelig Dekan Erna Solberg latt sin glade bande på fakultetet for galskap og pengesløseri slå seg løs. Som håndhever for Dekanen er ingen ringere enn ypperstepresten Jon Georg Dale. Fra ost og melk til tog og gods. (Joda, her blandes teologireferanser og utdanning med viten og vilje). Du som reisende har kanskje lagt merke til at togstasjonene rundt omkring i vårt herlige land nå har fått nye logoer. Bane Nor står det på de nå. Bane Nor er det gamle Jernbaneverket. Det er oss i Bane Nor som drifter Jernbane-Norge i dag: Tusenvis av kvinner og menn står på hver dag for at reisende skal komme frem trygt og punktlig. Nå har det seg slik at uansvarlighetens yppersteprester har funnet det for godt at dette arbeidet skal privatiseres og legges ut på anbud. Og hvorfor? spør du så klokt. De skal spare penger og gjøre ting mer effektivt (farlig ord dette altså) sies det. Det er godt mulig at ikke slike som oss, som ikke har mastergrad i idioti og doktorgrad i galskap skal skjønne dette. Men vi klarer ikke å se at vi skal spare penger på dette prosjektet. Men du kan få ta stilling til dette selv. Følgende er skissert skal skje: Bane Nor som i dag drifter jernbanen, skal skille ut driftsapparatet. Det blir opprettet ett nytt selskap, foreløpig kalt Spordrift AS. Det skal bli laget kontrakter mellom Bane Nor og Spordrift AS for vedlikehold. Altså, samme folket skal gjøre de samme jobbene. Men nå så skal Spordrift AS tjene penger på kontraktene samtidig som vi skal spare skattepenger. De som er litt bevandret i hvordan slike kontrakter håndteres, vet med en gang hvilket apparat som må ansettes for at dette skal fungere. Jeg nevner i fleng: kontraktsrådgivere, jurister, økonomer, avdelingsledere til kontraktsrådgivere, avdelingsledere til juristene, avdelingsledere til økonomene, fagarbeider til teknisk bistand, sekretærer til alle disse og ikke minst så skal vi betale ett julebord til alle også! Og det samme må ansettes i det nye selskapet. Hvordan dette skal bli tryggere der man i dag har ett helhetlig selskap som drifter jernbane Norge sett under ett, kontra mange forskjellige aktører som har hver sin strekning, vites ikke. Men det som er sikkert min gode venn er at: De rike blir rikere under denne regjeringen, mens de fattige sitter der og blir forbannet». Samferdselsdepartementet utfordret etter kort tid Bane NOR på hvorvidt det var mulig å iverksette konkurransen, samt en tidligere avhending av Spordrift AS, enn det som styret tidligere hadde vedtatt. På tross av risiko, vedtok et flertall i styret å følge departementets signaler. Spordrift AS ble etablert som datterselskap 1.7.2019. Etter mange år med ønske om og planer fra ledelsen, ble det ved årsskifte 2019/2020 en reduksjon av antall togledersentraler i Norge fra åtte til fire. De ansatte i Kristiansand KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

191

og Stavanger ble flyttet til Bergen, de i Hamar til Oslo eller Trondheim, og de i Narvik til Trondheim. Det ble fremforhandlet egne pendlerordninger med varighet inntil 3 år. ERTMS (European Rail Traffic Management System) er et felleseuropeisk signal- og sikringssystem der kommunikasjonen mellom tog og fjernstyringssentral foregår ved hjelp av GSM-R og et såkalt radioblokksenter. Hele det europeiske jernbanenettet skal med tid og stunder benytte ERTMS slik at tog skal kunne krysse landegrenser uten å måtte forholde seg til ulike nasjonale system. Store deler av signalanleggene er nedslitte og må moderniseres. Regjeringen har besluttet at det norske jernbanenettet på sikt skal utrustes med det felleseuropeiske signalanlegget ERTMS, og mener det ikke er noen andre signalalternativer. Den nye teknologien skal ifølge Samferdselsdepartementet bidra til færre forsinkelser, høyere sikkerhet og rimeligere vedlikehold på jernbanenettet. Dette vil berøre alle som driver med gods- og persontransport på jernbanen, blant annet med nytt digitalt utstyr på togene. I tillegg vil dette medføre at mange ansatte som i dag styrer togtrafikken på jernbanestasjonene som ikke er fjernstyrte, vil måtte omskoleres eller omplasseres til andre jobber og steder.

NSB og Nettbuss skifter navn til Vy Publisert: 12. mars 2019, kl. 08:15 NSB-konsernet er i endring og samler tog- og bussvirksomheten i Norge og Sverige under en ny, felles merkevare: Vy. Den nye merkevaren gir tog og buss felles identitet og viser kundene at NSB blir noe nytt. Vy betyr utsikt og oversyn og brukes om å ha ambisjoner – store vyer. - NSB-konsernet kjører tog og buss i Norge og Sverige og har Norges største busselskap, Nettbuss. Nå kobler vi tog- og bussvirksomheten tettere sammen, utvikler nye løsninger og gjør det enda enklere å velge en miljøvennlig reise. Da trenger vi en ny, felles identitet. NSB er ikke lenger et dekkende navn på virksomheten, sier styreleder i NSB, Dag Mejdell. - Selskapet er ikke lenger Norges Statsbaner. NSB er nå ett av flere togselskaper som konkurrerer om å kjøre tog. Vi eier ikke togene, skinnene, signalanleggene eller stasjonene, men jobber hver dag for å gi kundene våre en god reise. Et nytt navn skal styrke konkurransekraften vår i både tog og buss, fortsetter Dag Mejdell. - Transportbransjen utvikler seg raskt, og vi endrer oss for å møte nye forventninger fra kundene. Sammen vil NSB og Nettbuss tilby reiser hele veien fra dør til dør og gjøre kollektivtrafikken enda mer attraktiv. Det er bra for samfunn og miljø, og det styrker kjernevirksomheten vår som er tog og buss. Ny, felles merkevare bidrar til fornyelsen og hjelper oss å gi kundene oversikt over det samlede reisetilbudet vårt, sier konsernsjef i NSB, Geir Isaksen. 192

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

- Styret har arbeidet med saken over lang tid, og et samlet styre støtter beslutningen, sier Mejdell. Et nytt navn skal styrke konkurransekraften vår i både tog og buss Dag Mejdell, styreleder i NSB Vyer og ambisjoner Vy er et skandinavisk ord som betyr utsyn, oversyn, utsikt eller bilde av. Du kan for eksempel ha fremtidsvyer, som betyr ambisjoner eller utsikter. - Vy uttrykker at vi gir våre reisende opplevelser, bilder og utsikter. Vy er et kort og enkelt navn som viser at vi er på vei inn i noe nytt. Vi har en lang og stolt tradisjon som går helt tilbake til 1883. Den bygger vi videre på, sier Isaksen. - Vi har vyer på vegne av samfunnet og kundene våre. Vi vil skape fremtidens transportløsninger ved å samle buss- og togtilbudet, utvikle nye digitale løsninger og utforske flere transportmidler. Samtidig er høy kvalitet og punktlighet på våre tog- og bussreiser alltid første prioritet, sier Isaksen. Hva skjer videre Forslaget til nytt navn vil bli behandlet på ekstraordinær generalforsamling i NSB AS 22. mars. Når nytt navn er vedtatt, vil kundene til NSB og Nettbuss gradvis se et nytt utseende på tog, busser og bybiler, en felles nettside for tog og buss, og nye uniformer. Godstogselskapet CargoNet, som er en del av NSB-konsernet, beholder sin merkevare. Nyheten ble offentliggjort på en pressekonferanse på Oslo S tirsdag 12. mars kl. 09:00. Kontaktinformasjon: Elin Myrmel-Johansen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt E-post: Elin.Myrmel-Johansen@nsb.no Telefon: +47 934 80 538

KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

193

Politisk streik

Alle virksomheter i vedlagte liste Oslo 18. september 2019 Varsel om politisk streik torsdag 10. oktober 2019 kl. 12.00 til kl. 14.00 Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund har vedtatt å oppfordre til politisk streik torsdag 10. oktober kl. 12.00 til kl. 14.00. Aksjonen er rettet mot regjeringas forslag til innføring av EUs fjerde jernbanepakke. Hvorfor politisk streik mot EUs fjerde jernbanepakke? Ø EUs fjerde jernbanepakke vil frata Norge råderett over egen jernbane Ø EUs fjerde jernbanepakke vil gjøre anbud og konkurranse innen persontrafikken på jernbanen obligatorisk. En evaluering av de kommende anbudene blir meningsløs da norske folkevalgte mister mulighet til å avgjøre. Ø EUs fjerde jernbanepakke fratar norsk råderett over sikkerhetsbestemmelser på jernbanen Ø EUs fjerde jernbanepakke flytter myndigheten til å gi sikkerhetssertifikat til togselskaper fra Statens Jernbanetilsyn til EU-myndigheten ERA. ERAs mål er å fjerne sikkerhetskrav fra lover og forskrifter og overføre ansvaret til den enkelte bedrift. Ø EUs fjerde jernbanepakke fratar norske myndigheter og norsk jernbane styringen over krav til kompetansen til jernbaneansatte Varslet og oppfordringen gjelder våre tariffområder. De tillitsvalgte i virksomhetene vil varsle sin arbeidsgiver i så god tid som mulig om deltagelse i aksjonen. Forbundene sentralt/hovedtillitsvalgte i den enkelte bedrift er tilgjengelig for dialog rundt gjennomføringen.

Med hilsen NORSK JERNBANEFORBUND

NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUND

Jane Sæthre

Rolf Ringdal

Kopi til: Arbeids og Sosialdepartementet, Spekter, NHO, Alle org.ledd i NJF, Rolf Ringdal

194

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

INFORMASJON FRA NLF og NJF

15.09.19

Politisk streik mot EUs fjerde jernbanepakke

Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund har vedtatt politisk streik mot innføring av EUs fjerde jernbanepakke. Torsdag 10. oktober stopper vi togene mellom klokka 12.00 og 14.00. Det kommer mer informasjon om den praktiske gjennomføringen av den politiske streiken. Medlemmer som tjenestegjør i Sverige i nevnte tidsrom for Vy, CargoNet, Green Cargo, Hector Rail og LKAB Malmtrafikk, vil ikke bli omfattet av streiken. Det vil bli arrangementer i flere byer, blant annet utenfor Stortinget i Oslo. Informasjon kommer etter hvert. Hvorfor politisk streik EUs fjerde jernbanepakke? • EUs fjerde jernbanepakke vil frata Norge råderett over egen jernbane • EUs fjerde jernbanepakke vil gjøre anbud og konkurranse innen persontrafikken på jernbanen obligatorisk. En evaluering av de kommende anbudene blir meningsløs da norske folkevalgte mister mulighet til å avgjøre. • EUs fjerde jernbanepakke fratar norsk råderett over sikkerhetsbestemmelser på jernbanen • EUs fjerde jernbanepakke flytter myndigheten til å gi sikkerhetssertifikat til togselskaper fra Statens Jernbanetilsyn til EU-myndigheten ERA. ERAs mål er å fjerne sikkerhetskrav fra lover og forskrifter og overføre ansvaret til den enkelte bedrift. • EUs fjerde jernbanepakke fratar norske myndigheter og norsk jernbane styringen over krav til kompetansen til jernbaneansatte Norsk jernbane har hatt grensekryssende tog i over hundre år og har hatt samtrafikk med felles personell som krysser grensen før EUs jernbanepakker oppsto. EUs fjerde jernbanepakke er derfor helt unødvendig for å sikre tog over grensene. Vi forventer å bli hørt av en regjering og et storting som hevder at de vil ha en fungerende moderne jernbane. Torsdag 31. oktober vil vi om nødvendig trappe opp ved å stoppe togene mellom klokka 14.00 og 16.00. Vi krever råderett over egen jernbane

KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

195

Program for Politisk streik den 10.10.19 Alle tog står stille fra kl 12.00 -14.00 Fagforbundet, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Delta Jernbane har sluttet seg til streiken. Trikk, Buss og T-bane står stille i Oslo mellom kl 12.30-13.00. Kollektivtrafikken i Trondheim står stille. Øvrig Kollektivtrafikk står enkelte steder rundt og i byene.

Arrangementene i Oslo På Jernbanetorget kl 12-12.20. Appell ved Jane 3 minutter Appell ved Rolf 3 minutter Allsang: Jonny Palmer Hind spiller til allsang. Utdeling av tekst til publikum 12.20 Organisering av marsj opp Karl Johan til Stortinget Trommis, Joakim Olsrud

Arrangement på Eidsvollsplass (Ca 12.45 Marsj ankommer fra Jernbanetorget) 12.45-13.00 Jernbanemusikken spiller 13.00- 14.00 Hjulslaget spiller Konferansier Ina Libak, AUF Appeller Hans Gabrielsen, LO Jonas G. Støre, AP Helge Orten, Høyre Janne Håkonsen, Norsk Lokomotivmannsforbund Bjørnar Moxnes, Rødt Jernbanemusikken spiller Per Olaf Lundteigen, SP Audun Lysbakken, SV Linda Amundsen, Oslo Sporveiers arbeiderforening 196

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

Kathrine Kleveland, Nei til EU Jane Sæthre NJF og Rolf Ringdal NLF Hjulslaget spiller til slutt Kl 14.00 Slutt Trondheim: Markering på Trondheim stasjon 12.30 til 13.30 med appeller: Kjell Johansen i Norsk Lokomotivmannsforbund Viktor Vivang i Norsk Jernbaneforbund Aps Roar Aas, Rødts Ragna Vorskinnslien Sps Øyvind Bentås, SVs Rakel Skårslette KrFs Karin Bjørkhaug Bergen: 12:00: Demonstrasjonstog fra Jernbanestasjonen. 12.45 til 13.30: Markering på Torgalmenningen Appeller: Vilde Stokken – LO Hordaland Lubna Jaffery – Gruppeleder AP Bergen Marthe Hammer – Gruppeleder SV Vestland Axel Fjeld – Entur Landsforening Stavanger: 12.00 til 14.00: Markering på Stavanger stasjon. Appeller: Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund Resten av landet: Det blir mindre markeringer og løpeseddelaksjoner i store deler av landet. Blant annet i: • • • • • • • • • •

Østfold Hamar Kristiansand Arendal •Bryne Fauske Bodø Mosjøen Mo i Rana Grong

KAPITTEL 4

• • • • •

Steinkjer Levanger Stjørdal Oppdal Røros

BERETNING 2016–2020

197

Appell 10.oktober 2019 Stortinget skal i år behandle EUs fjerde jernbanepakke. Sier Stortinget ja, blir Norge pålagt å avgi suverenitet over egen jernbane, Statens Jernbanetilsyn blir avskiltet og Norge må innføre EUs jernbanepolitikk til evig tid, utenfor Stortingets kontroll. – Vi ønsker en moderne jernbane med demokratisk styring, hvor det ligger til rette for en økt trafikk av passasjerer og gods, både nasjonalt og ikke minst på tvers av landegrensene. Vi krever råderett over egen jernbane og at framtidas generasjoner sjøl skal bestemme over jernbanen vår. Vi sier ja til toget som framtidas transportmiddel, og nei til EUs fjerde jernbanepakke. Vi som er ansatt på jernbanen ønsker oss av hele vårt hjerte at jernbanen skal lykkes framover, at jernbanen skal bidra med sitt for å svare ut miljøutfordringen med reduserte utslipp og færre biler på veiene. Vi har en jernbane som skriker etter mer kapasitet, flere spor, flere tog og bedre punktlighet. Hvem har etterspurt mer konkurranse og flere operatører? Det går 24 tog i timen gjennom Oslo tunnelen, den er sprengt. Vi har gamle tekniske anlegg som det repareres på parallelt med nye elektroniske løsninger. Dette er så krevende at antall forsinkelser i togtrafikken rundt Oslo har vært økende denne høsten. Å ta stilling til EUs fjerde jernbanepakke handler ikke om å være for eller imot jernbanereformen, privatisering eller konkurranseutsetting. Det handler om hvem vi mener skal ha råderett over jernbanen vår i framtiden. Det handler om at norske folkevalgte skal bestemme organisering og sikkerhet på jernbanen, ikke underlegges EU der Norge ikke har innflytelse. – Vi merker oss at samferdselsminister Jon Georg Dale oppsummerer oppsplittingen på jernbanen som vellykket, før et eneste tog har forlatt stasjonen i den første anbudspakka. Vi mener at Dale nå kan ta en pust i bakken og se hvordan det nye prosjektet hans vil fungere. La vinnerne av konkurransen få prøve ut sine løsninger, la oss evaluere og justere, hvis det er behov for det. Den muligheten mister vi hvis vi implementerer og lovfester EUs 4.Jernbanepakke. Vi må ikke si fra oss råderett til å kunne gjøre endringer. Det blir meningsløst hvis norske folkevalgte skal miste muligheten til å avgjøre hvordan norsk jernbane skal organiseres for framtida. Regjeringen har allerede vedtatt jernbanereformen. Å vedta EUs 4. jernbanepakke er derfor ikke nødvendig, men vil låse norske folkevalgte til denne måten å organisere jernbanen på for all framtid. Da vil det bli umulig å for de folkevalgte å endre på hvordan jernbanen organiseres på i dag, selv om 90 prosent av velgerne og alle politikerne på Stortinget skulle ønske det.

198

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

Et ja til EUs jernbanepakke setter EUs byråkrater foran norske folkevalgte. Et nei handler om respekt for det norske demokratiet og for EØS-avtalen. Til sist handler det om respekt for befolkningen og togpassasjerene. Norske folkevalgte må ha mulighet til å ta grep, dersom organiseringen og sikkerheten ikke er god nok. EUs fjerde jernbanepakke er ikke tilpasset Norge. Stortinget kan stemme nei til pakken, og dermed reservere Norge mot å la EU styre jernbanen vår for all framtid. Jane Sæthre

KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

199

EUs 4. Jernbanedirektiv

Stortingets utredningsseksjon Bakgrunnsinformasjon • Analyse • Drøfting Til:

Dato:

9. mai 2018

Utreder: Telefon: Oppdragsnr:

2018151

OPPDRAG: Spørsmål om EUs Jernbanepakke 4 1) Hva er status for behandlingen av Jernbanepakke 4 i EU? 2) Må saken til Stortinget eller kan Jernbanepakke 4 implementeres ved forskrift? 3) Når vil saken bli fremmet til behandling i Norge? 4) Dersom pakka blir implementert i Norge, kan vi likevel ha direkte tildeling av kontrakter for persontrafikk uten at det må settes ut på anbud? 5) Eventuelt, hva må settes ut på anbud og hva kan tildeles direkte? 6) Vil Samferdselsdepartementet fortsatt kunne ha ansvar for både NSB (operatør) og Bane NOR (infrastruktur)? 7) Hvilken eventuell myndighetsoverføring til Det europeiske jernbanebyrået (ERA) vil en implementering av Jernbanepakke 4 innebære?

EUS FJERDE JERNBANEPAKKE SAMMENDRAG: 1) Jernbanepakke 4 er vedtatt i EU, og i løpet av 2018 vil alle rettsaktene i lovgivningspakka ha trådt i kraft i EU. 2) Flere forhold i jernbanepakke 4 krever lovendringer og dermed stortingsbehandling for å kunne tas inn i norsk rett. 3) Samferdselsdepartementet planlegger å sende et forslag til nødvendige lovendringer på høring i mai 2018. Samferdselsdepartementet tar deretter sikte på å legge fram en lov- og samtykkeproposisjon for Stortinget innen utgangen av 2018. 4) Etter jernbanepakke 4 skal det som en hovedregel benyttes anbud ved offentlig kjøp av persontrafikktjenester med jernbane. Kravet om anbud gjelder fra 3. desember 2019. Fram til 24. desember 2023 vil det være mulig med direktetildeling. Kontraktslengden skal da maksimalt være 10 år. Fra 25. desember 2023 skal alle kontrakter tildeles etter anbud. 5) Jernbanepakke 4 åpner for direkte tildeling av kontrakter ved «særlige omstendigheter», når det er mangel på tilbydere, lav kontraktsverdi og når det er fare for trafikkavbrudd. 6) Som en hovedregel skal det være fullt organisatorisk skille mellom forvalter av infrastruktur og leverandører av transporttjenester. Kravene til organisatorisk skille er tilfredsstilt når staten står som eier infrastrukturforvalter og togselskap. Samferdselsdepartementet vil derfor fortsatt kunne forvalte det statlige eierskapet i NSB og Bane Nor under jernbanepakke 4. 7) I fjerde jernbanepakke får Det europeiske jernbanebyrået (ERA) tilført myndighet til å utstede tillatelser til jernbanekjøretøy og sikerhetssertifikat til jernbaneforetak, samt forhåndsgodkjenne tekniske løsninger for det felleseuropeiske signalstyringssystemet ERTMS.

200

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

INNHOLD 1.

FJERDE JERNBANEPAKKE ........................................................................................... 2

NÆRMERE OM DE ENKELTE DIREKTIVENE OG FORORDNINGENE .................. 3

2.1 Åpning av nasjonale jernbanepassasjermarkeder ............................................................... 3 2.2 Åpning av markedet for nasjonal persontransport med jernbane ....................................... 3 2.3 Nytt jernbanesikkerhetsdirektiv, nytt samtrafikkdirektiv og ny ERA-forordning .............. 5 2.4 Oppheving regnskaper ........................................................................................................ 6

FJERDE JERNBANEPAKKE

EU-kommisjonen la den 31. januar 2013 fram forslag til en fjerde jernbanepakke, jf. COM(2013) 25 og tilhørende pressemelding. Konkret inneholdt pakka forslag om endring av fem EU-direktiver/EU-forordninger, pluss oppheving av én forordning. Status for rettsaktene i EU, samt norsk EØS-notat med lenker, er gjengitt i tabellen under: Nr Tittel

Forslag

EU Vedtak

Anvendelse

Norsk EØSnotat

Åpning av nasjonale jernbanepassasjermarkeder

KOM(2013) 29

32016L2370

25.12.2018

2016/2370 (13.03.2017)

Åpning av markedet for nasjonal persontransport med jernbane

KOM(2013) 28

32016R2338

24.12.2017

2016/2338 (07.03.2017)

Nytt jernbanesikkerhetsdirektiv

KOM(2013) 31

2016/798 (07.03.2017) 4. Nytt samtrafikkdirektiv 2016/797 KOM(2013) 30 32016L0797 15.06.2016 (07.03.2017) 5. Ny ERA-forordning KOM(2013) 27 32016R0796 15.06.2016 2016/796 (07.03.2017) 6. Oppheving – regnskaper KOM(2013) 26 32016R2337 12.01.2017 2016/2337 (23.05.2017) Kilder: http://www.europalov.no/pakke/jernbanepakke-4 og www.regjeringen.no – EØSnotatbasen 32016L0798

15.06.2016

Av tabellen ser vi at alle direktivene er vedtatt i EU. Med unntak av 2016/2370, som vil få anvendelse i EU fra 25. desember 2018, har rettsaktene allerede begynt å gjelde i EU. Vi har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet for å få oppdatert informasjon om prosessen rundt implementeringen av den fjerde jernbanepakka i norsk rett. Samferdselsdepartementet viser til at det er flere forhold i pakka som krever lovendringer og dermed stortingsbehandling. Pakka fører også til at det må avgis myndighet fra nasjonale myndigheter og domstoler til EU-myndigheter og EUdomstolen. Jernbanepakka må derfor også vurderes opp mot Grunnloven. Samferdselsdepartementet planlegger å sende et forslag til lovendringer som er nødvendige for å implementere jernbanepakke 4 i norsk rett, på høring i mai 2018.

KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

201 2

Departementet tar deretter sikte på å legge fram en lov- og samtykkeproposisjon for Stortinget innen utgangen av 2018. 2.

NÆRMERE OM DE ENKELTE DIREKTIVENE OG FORORDNINGENE

Vi vil i det følgende gjøre rede for det viktigste innholdet, samt videre prosess for implementering i norsk rett, for de enkelte forordningene og direktivene i den fjerde jernbanepakka. Kildene for kapitlet er Samferdselsdepartementets EØS-notater, som det er lenke til i tabellen over, samt den oppdaterte informasjonen fra Samferdselsdepartementet, som vi hentet inn i forbindelse med denne besvarelsen. 2.1

Åpning av nasjonale jernbanepassasjermarkeder

Etter europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2370 av 14.12.2017 skal det åpnes for konkurranse på sporet for innenlands persontransport med jernbane fra og med 14. desember 2020. Dette innebærer at alle togselskap som er godkjent i EU, kan etablere kommersielle jernbaneruter hvor som helst i EU. Retten kan begrenses der det allerede drives en rute under en kontrakt om offentlig tjenesteforpliktelse.1 Direktivet skal være gjennomført i norsk rett innen 25. desember 2018. I Norge må jernbaneforskriften endres for å tilfredsstille tilgangsbestemmelsene i direktivet. 2 Etter direktivet skal det være fullt organisatorisk skille mellom infrastrukturforvalter og leverandør av transporttjenester. En vertikal integrering (dvs. et holdingselskap kontrollerer infrastrukturforvalter og togselskap) vil være tillatt dersom holdingsselskapet ikke kontrollerer infrastrukturforvalterens avgjørelser. Direktivet regner ikke selskap som vertikalt integrert når staten eier og/eller kontrollerer både infrastrukturforvalter og togselskap. Samferdselsdepartementet vil derfor fortsatt kunne forvalte det statlige eierskapet i både NSB og Bane Nor. Direktivet åpner ellers for at medlemsstatene kan kreve at togselskapene skal knyttes til et felles og konkurransenøytralt billettsystem. Lovgrunnlag for et slikt felles billettsystem er allerede vedtatt av Stortinget, jf. Lovvedtak 84 (2016-2017). 2.2

Åpning av markedet for nasjonal persontransport med jernbane

Etter europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2338 av 14.12.2017 skal det som en hovedregel være krav om konkurranse (dvs. anbud) ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteyting for persontransporttjenester med jernbane (konkurranse om sporet). Kravet om anbud vil gjelde fra 3. desember 2019. I en overgangsperiode fram til 24. desember 2023 vil det være mulig med direktetildeling med en maksimal kontraktslengde på 10 år. Senest fra 25. desember 2023 skal alle kontrakter tildeles etter konkurranse. Forordningen åpner for direkte tildeling av kontrakter i følgende situasjoner: Ifølge EU-kommisjonens pressemelding fra 31. januar 2013 er over 90 prosent av jernbanetransporten i EU underlagt kontrakter om offentlig tjenesteyting. 2 Forskrift om jernbanevirksomhet, serviceanlegg, avgifter og fordeling av infrastrukturkapasitet mv. (jernbaneforskriften) av 20. desember 2016. 1

202

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

i) ii) iii) iv)

KAPITTEL 4

Særlige omstendigheter som gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene eller høyere kostnadseffektivitet. Mangel på tilbydere. Lav kontraktsverdi/begrenset togproduksjon. Hastetiltak ved fare for trafikkavbrudd.

BERETNING 2016–2020

203

Gjennom jernbanereformen har Stortinget allerede lagt grunnlag for konkurranse om sporet i Norge. Nødvendige tilpasninger av norsk rett til forordningen kan gjennomføres i form av forskrift med hjemmel i jernbaneloven og yrkestransportloven. 3 2.3

Nytt jernbanesikkerhetsdirektiv, nytt samtrafikkdirektiv og ny ERAforordning

ERA er EUs jernbanebyrå, European Union Agency for Railways. Med nytt samtrafikkdirektiv og nytt jernbanesikkerhetsdirektivet får ERA tilført nye oppgaver og myndighet. Det er derfor også nødvendig med en ny ERA-forordning. Dette vil ifølge Samferdselsdepartementet føre til behov for endringer av jernbaneloven med tilhørende forskrifter. Nytt jernbanesikkerhetsdirektiv Etter europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798 av 11. mai 2016 skal det innføres et felles europeisk sikkerhetssertifikat for jernbaneforetak. Sertifikatet skal utstedes av ERA og vil være gyldig i hele EU. For foretak som bare ønsker å operere nasjonalt, vil det fortsatt være nasjonale myndigheter som utsteder sertifikater. Andre bestemmelser i direktivet er bl.a. en begrensning av medlemslandenes mulighet til å fastsette nye nasjonale regler for jernbanen. Nytt samtrafikkdirektiv Av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 av 11. mai 2016 følger det at ERA skal få myndighet til å godkjenne jernbanekjøretøy som skal brukes i flere land. Dersom søkeren ønsker det, kan kjøretøy som skal benyttes i ett enkelt land, fortsatt behandles av nasjonale myndigheter. Videre følger det at ERA skal få myndighet til å forhåndsgodkjenne tekniske løsninger langs sporet for det felleseuropeiske signalstyringssystemet ERTMS.4 Ny ERA-forordning Som vi har sett, får ERA tilført myndighet til å fatte vedtak på følgende tre områder:  Utstede felles sikkerhetssertifikat til jernbaneforetak.  Utstede tillatelser til jernbanekjøretøy.  Forhåndsgodkjenne tekniske løsninger for ERTMS. Etter europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 skal klager på ERAs vedtak behandles i en klagenemnd. Vedtak i nemda vil være bindende for ERA. Vedtak truffet av ERA, kan bringes inn for EU-domstolen.5 For Norge vil dette bety at:  Vedtaksmyndighet overføres fra Statens jernbanetilsyn til ERA.  Klagemyndighet overføres fra Samferdselsdepartementet til ERAs klagenemnd.  Domstolsmyndighet overføres fra norske domstoler til EU-domstolen. Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) av 11. juni 1993 og lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av 21. juni 2002. 4 For nærmere informasjon om ERTMS, se Bane Nors informasjonsside: http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/ 5 Dette gjelder ikke vedtak om forhåndsgodkjenning av tekniske løsninger for ERTMS. 3

204

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

I forbindelse med innlemmingen av den gjeldende ERA-forordningen i EØS-avtalen ble det tatt inn en tilpasningstekst. Norske myndigheter legger til grunn at disse tilpasningene blir videreført ved en innlemming av den nye ERA-forordningen i norsk rett, dvs. at Norge fortsatt får delta i ERAs arbeidsgrupper og styre (fortsatt uten stemmerett), og at norske søkere kan sende inn sine søknader på norsk. 2.4

Oppheving regnskaper

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2337 av 14. desember 2016 ble innlemmet i EØS-avtalen 5. mai 2017. Forordningen opphever en tidligere forordning som ikke lenger var i samsvar med øvrig regelverk. Opphevingen hadde ingen praktisk betydning i Norge og fikk ikke rettslige konsekvenser.

KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

205

Til Norges Høyesterett post@hoyesterett.no

Oslo, 27.januar 2021

Betenkning etter Grunnloven § 83 Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund takker for bred invitasjon til høring. Vi viser til følgende notat og lenke til betenkning utarbeidet av Christoffer Conrad Erikssen for å belyse vårt syn. Last ned hele betenkningen her Notat fra Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund EUs fjerde Jernbanepakke (JBP4) handler om hvor beslutninger om norsk jernbanepolitikk skal tas i framtida. Av norske folkevalgte eller ERA/EU? Ulempen ved å avgi nasjonal suverenitet vil være større enn gevinstene av JBP4.

1.Suverenitetsavståelse og bruk av §26 Grunnlovens § 26 anvendes ofte ved såkalt”lite inngripende” tilfeller av myndighetsavståelse. En juridisk betenkning fra prof. Christoffer Conrad Eriksen konkluderer med at JBP4 er mer enn lite inngripende (vedlegg) Lov og samtykkeproposisjonen bryter premissene for EØS-avtalen og topilarsystemet. Myndighetsoverføring vil her skje direkte til ERA/EU ikke til EFTA/ESA. Altså til et organ Norge ikke er medlem av. Nye regler fra EU vil legges til grunn for ERAS sikkerhetsgodkjenninger i Norge. Norge mister retten til å reservere seg mot nye regler og ta stiling til om de skal inn i EØS-avtalen. Manglende etterlevelse av bindene vedtak fra ERA, for aktører på norsk jernbane, kan medføre straff/sanksjoner for å ikke opptre i samsvar med et organ som ikke står til ansvar ovenfor norske folkevalgte.

206

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 4

SJT kan anvende midlertidige sikkerhetstiltak i maks 3 mnd. Etter det kan ERA og voldgiftsordningen oppheve dem hvis de mener de er uforholdsmessige. SJT kan ikke stoppe selskapet på nytt for samme forhold. JBP4 er foreløpig ikke vedtatt i EØS-komiteen (Fellesorganet til EU/EØS). Det er derfor ikke påkrevd å vedta pakken ennå.

2. Problematisering av påståtte gevinster med JBP4 Grenseoverskridende kjøring? JBP4 handler ikke om grenseoverskridende kjøring. EUs 3. jernbanepakke innførte regelverk for fri konkurranse over landegrensene, uten at dette førte til mer grenseoverskridende kjøring, som fortsatt utgjør mindre enn én promille av togtrafikken. Markedspilaren i JBP4 handler om å konkurranseutsette innenlandsk persontrafikk. Begrensningene for grensekryssende kjøring skyldes ikke mangel på felles regelverk, men mangel på brukbar infrastruktur. Enkeltspor og få kryssingsmuligheter gjør at jernbanen taper mot vei og fly. Det er ikke økonomisk lønnsomt å drive grenseoverskridende kjøring. Økt lønnsomt krever forbedringer i infrastruktur, spesielt i banelegemet, for å redusere reisetid og øke antall avganger. Felles ruteplaner, billettsystemer og overgangsmuligheter i ulike land vil også bidra, men er ikke en del av JBP4 Felles sikkerhetssertifikat Felles sertifikat kan være en fordel for de som opererer i flere land. Det er likevel ikke noe problem å operere i flere land ved å søke i flere land slik praksis er i dag. I Norge og Sverige gjelder det flere togselskaper. Felles kjøretøysgodkjenning? En fordel dersom landene har tilnærmet lik infrastruktur (sporvidder, strømforsyning, signalanlegg, tunellhøyder/bredder mv). Det har de ikke og vil heller ikke få i overskuelig framtid. Tross felles kjøretøysgodkjenning vil det fortsatt være ulike sporbredder og strømforsyning, og det vil være ulik geografi og klimabetingelser. Det er ikke slik at alle kjøretøy som er godkjent for å trafikkere europeisk jernbane vil egne seg over alt. Felles EU-godkjenninger av kjøretøy vil ikke være dimensjonert i samsvar med ”flaskehalsene” i den europeiske infrastrukturen, men vil dreie seg om minimumsstandarder. Det vil være opp til togoperatørene å sikre forsvarlig drift utover den generelle godkjenninga. Dermed er dette mer komplisert enn det framstilles som. Hvordan dette skal løses i praksis er noe uklart. SJT vil være behandler/rådgiver her, men kan i teorien overprøves av ERA/EU. Mer byråkrati Tillatelses- og godkjenningsregimet kan bli dyrere, mer byråkratisk og mindre effektivt enn i dag. Alle søknader må sendes via ERA, også de som kun angår nasjonal trafikk og skal behandles av SJT SJT bruker i dag inntil 2 måneder på å behandle en søknad om tillatelse til å ta kjøretøy i bruk. I ERA vil fristen være 5 måneder. Lengre behandlingsfrister i ERA enn i SJT vil bety en kostnadsøkning for togselskapene/Norske Tog pga at nytt materiell vil bli stående lengre inaktivt enn det gjør i dag. Dagens samtrafikkforskrift åpner for at det gis tillatelser til serier av kjøretøy. Dette vil sannsynligvis ikke lenger være mulig hvis JBP4 vedtas og myndigheten overføres til ERA.

KAPITTEL 4

BERETNING 2016–2020

207

Alle selskaper må implementere endringsforordninger i styringssystem og samsvarsmatriser (som sikrer at selskapene driver i samsvar med gjeldende regelverk). Dette krever mye ressurser, spesielt hos små selskaper. JBP4 tekniske pilar med felles sikkerhetsregler/sertifikater kan gi fordeler for de som opererer i flere land. Vi kan ikke se at den vil ikke gi noen fordeler for selskaper som operere i kun ett land, kun ulemper. Felles signalsystem ERTMS er ikke betinget av JBP4 ERTMS er allerede vedtatt i Norge og utbygging/drift er allerede igangsatt. Det er planlagt å bruke 50 mrd. på prosjektet og 5 mrd. er allerede brukt. ERTMS er i drift på Østfoldbanens Østre linje. JBP4 vil gi EU kontroll på at installasjonene er kompatible i de ulike landene, men den samme interessen har Norge tatt på eget initiativ. JBP4 gir ingen ekstra gevinst. Jernbanen må uansett sikkerhetsmessig drives i samsvar med eksisterende infrastruktur inntil den er skiftet ut med ny og felles infrastruktur. Dette vil ta mange tiår. Ulike EU- land har ulik sporvidde, signalsystem og strømforsyning. Felles regelverk endrer ikke det. Mellom Norge og Sverige har det vært grensekryssende kjøring i over 100 år og uten bytte av lokomotivførere siden 1991. JBPK 4 sier ingenting om øvrig infrastruktur, som strømforsyning og banelegeme

3. Hvordan skal konkurranse gjennomføres?

I Norge er konkurranse allerede vedtatt og langt på vei gjennomført. Norge kan per i dag selv bestemme tempo for innfasing og hva som egner seg for konkurranse etter å ha testet ut. Med JBP4 pakka vil det være EU som avgjør tempo og konkurranseform. JBP4 gir ingen fordeler til norske selskaper. Vi kan ikke se at norske myndigheter har noen ambisjon om at de norske togselskapene skal bli store innen europeisk jernbane, slik flere andre land har for sine statsselskaper. Både Posten og Telenor ble styrket i forkant av konkurranseutsettingen og ble istandsatt til å konkurrere. Dette har ikke skjedd i samme grad hos jernbaneselskapene.

Med vennlig hilsen

Norsk Jernbaneforbund Jane Brekkhus Sæthre

208

BERETNING 2016–2020

Norsk Lokomotivmannsforbund Rolf Ringdal (sign)

KAPITTEL 4

Diverse Høringsuttalelser

Kapittel 5

Til LOs Næringspolitiske avdeling

v/Kenneth Sandmo Til LOs Næringspolitiske avdeling v/Kenneth Sandmo

Høringsuttalelse i jernbaneloven, Høringsuttalelseom omendringer endringer i jernbaneloven, jernbaneundersøkelsesloven jernbaneundersøkelseslovenog ogyrkestransportloven yrkestransportloven (fjerde (fjerde jernbanepakke jernbanepakke m.v.) m.v.) Innledning Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund gir med dette våre innspill til høringsnotat i forbindelse lovendringer knyttet til forslag om implementering av Innledning Jernbanepakke 4. Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund gir med dette våre innspill til høringsnotat i forbindelse lovendringer knyttet til forslag om implementering av

Jernbanepakke 4. Sammendrag/konklusjon NLF og NJF mener at det ikke skal overfører sikkerhetsmyndighet fra SJT til ERA fordi det vil gi norske myndigheter for lite kontroll over norsk jernbane. Hvis det evt likevel Sammendrag/konklusjon skal vedtak om suverenitetsavståelse krever det 2/3 flertall i Stortinget. NLF gjøres og NJF et mener at det ikke skal overfører sikkerhetsmyndighet fra SJT til ERA fordi det vil gi norske myndigheter for lite kontroll over norsk jernbane. Hvis det evt likevel skal gjøres

et vedtak om suverenitetsavståelse krever det 2/3 flertalli aktuelle i Stortinget. NLF og NJF krever at de foreslåtte lovendringer lover i denne høring ikke skal gjennomføres fordi Norge ikke trenger en implementering av Jernbanepakke 4 for å gi NLF og NJF krever at de foreslåtte lovendringer i aktuelle lover i denne høring ikke skal EUs jernbaneselskaper tilgang til norske markeder eller for å harmonisere regelverk. Det gjennomføres fordi Norge ikke trenger en implementering av Jernbanepakke 4 for å gi EUs kan vi uansett gjøre på til nasjonalt nivå hvis detforerådet vi ønsker. jernbaneselskaper tilgang norske markeder eller harmonisere regelverk. Det kan vi uansett gjøre på nasjonalt nivå hvis det er det vi ønsker.

Myndighetsoverføring fra norske folkevalgte til EU Høringsutkastet beskriver at en av de sentrale endringene i Jernbanepakke 4 er at det europeiske jernbanebyrået (ERA) vil få overført beslutningsmyndighet fra de nasjonale Myndighetsoverføring fra norske folkevalgte til EU. sikkerhetsmyndighetene påav følgende områder: Høringsutkastet beskriver at en de sentrale endringene i Jernbanepakke 4 er at det europeiske jernbanebyrået (ERA) vil få overført beslutningsmyndighet fra de nasjonale

følgende områder:   • sikkerhetsmyndighetene Utstedelse av fellespå sikkerhetssertifikat • Utstedelse av tillatelse til å bringe kjøretøyer i omsetning   • •

Utstedelse av felles sikkerhetssertifikat   Utstedelse av tillatelse til å bringe kjøretøyer i omsetning

KAPITTEL 5

BERETNING 2016–2020

209

Det angis i hvilke tilfeller det er rom for nasjonale regler, og hvordan man går frem når det er behov for å innføre nye eller endre gjeldende nasjonale regler, men i det store og hele er overføring av beslutningsmyndighet gjennomgripende. Det vil foregå en overføring av myndighet fra norske myndigheter på følgende områder: • Vedtaksmyndighet overføres fra Statens Jernbanetilsyn til det europeiske jernbanebyrået ERA. • Klagemyndighet overføres fra Samferdselsdepartementet til byråets klageinstans (”Board of Appeal”). • Domstolsmyndighet overføres fra norske domstoler (og EFTA-domstolen) til EUdomstolen. Norge har kun observatørstatus i ERA. Mens EØS-systemet legger opp til at slik myndighetsoverføring skal gå via overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen, blir Statens Jernbanetilsyn her direkte underlagt et EU-organ selv om Norge ikke er medlem av EU. Dette er i strid med og to-pilarsystemet EØS avtalen bygger på ved at EU rett og Efta-domstol får rettskraft på samme område. Det er også i strid med Grunnloven. NLF og NJF hevder at en suverenitetsavståelse på et såpass viktig område som jernbanesikkerhet, til et organ der Norge kun har observatørstatus, krever ¾ flertall i Stortinget, etter Grunnlovens §115. Det er ikke tilstrekkelig å behandle denne saken etter §26. Felles sikkerhetssertifikat/kjøretøytillatelse I teorien går forslaget ut på at det vil gjelde samme krav til sikkerhetssertifikat og godkjenning av kjøretøy som nå, men spørsmålet er om ERA vil tolke for eksempel krav til opplæring og nødvendig utrustning av tog under norske forhold annerledes enn det Statens Jernbanetilsyn gjør i dag? Statens Jernbanetilsyn tolker kravene ut fra norske forhold. Hvordan de ansatte i ERA, fra sitt kontor i Frankrike, vil tolke de samme kravene, vet vi ikke. Hvis det avdekkes risikoområder som det ikke er tilstrekkelig barrierer mot på norsk jernbane vil det være lang avstand til Frankrike for å få tettet ”sikkerhetshull”. Det kan også være ”sikkerhetshull” som kun finnes i Norge, og som således ikke er nødvendig å tette i EU forøvrig. Veldig mye av jernbanesikkerheten ligger forankret nettopp i jernbaneselskapenes sikkerhetssertifikat. (Jf Jernbaneloivens §6) Sertifikatene svarer ut hvordan togselskapene håndterer sikkerhetsspørsmål og hvordan de minimerer risiko. Hvordan dette løses kan variere fra togselskap til togselskap fordi de driver ulik produksjon.

210

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 5

Et godt kjent eksempel på dette er opplæring av lokomotivførere. Jernbanepakke 3 flyttet regelverk og ansvar for lokomotivførerutdanning fra norsk lovverk og Stortingsvedtak om fagskole, til det enkelte togselskaps sikkerhetssertifikat. Dette skjedde da Autorisasjonsforskriften ble erstattet av førerforskriften. Førerforskriften er en implementering av EUs Lokførerdirektiv. I 2016 viste det seg at det var villighet i bransjen til å redusere opplæringskravene dramatisk, og det ble søkt om utdanningsløp som kun ville gitt en delutdanning til lokomotivføreryrket. Dette til tross for at alle lokomotivførere formelt sett utstedes likeverdige sertifikat. Det skilles ikke mellom ulike opplæringsklasser i EU. Noe man gjorde i det opprinnelige norske regelverket. Ulike togselskaper kan ha behov for ulik opplæring fordi de har ulik produksjon, men en delopplæring vil vært veldig uheldig av flere grunner. For eksempel vil ikke opplæringen være transparent nok til at en ny arbeidsgiver vil ha grunnlag til å vurdere kunnskapsnivået til en lokfører som er opplært i et annet selskap. Dette vil igjen medføre manglende flyt i arbeidsmarkedet for lokomotivførere. Denne utviklingen utløste stor motstand og resulterte i streik i NSB og CargoNet 2016. Resultatet ble utarbeidelse av en Nasjonal standard for lokførerutdanningen. Denne passer ikke inn i EU-modellen, og er derfor pr dags dato ivaretatt i et dokument tilhørende Jernbaneforskriften, i tariffavtaler med NLF og gjennom en omforent bransje i Norge. Norge har i dag Europas sikreste jernbane, blant annet på grunn av strenge opplæringsregimer. En implementering av jernbanepakke 4 vil legge press på norsk sikkerhetsnivå. Et konkurranse- og anbudsregime kan gjøre blant annet opplæring til en konkurransefaktor fordi opplæringskostnadene bæres av togselskapene i store deler av EU. Det kan for eksempel være lettere å vinne anbud hvis man reduserer kostnadene til opplæring. Lokføreropplæringa er bare et eksempel. Tilsvarende gjelder også opplæringsregimer for andre grupper, for eksempel konduktører som har et stort sikkerhetsansvar og som utgjør en del av barriereregimet på norsk jernbane. Fagarbeidere innen vedlikehold og bygging av infrastruktur og jernbanemateriell er et annet eksempel. Å flytte godkjenning av sikkerhetssertifikater, og i praksis av opplæringsregimer, av jernbanepersonell ut av Norge, kan være en potensiell sikkerhetsrisiko og må kartlegges nøye. Statens Jernbanetilsyn regnes som et av Europas beste. Men tilsyn blir ført i samsvar med gjeldende regelverk og innholdet i gjeldende sikkerhetssertifikat. Hvis regelverk og sertifikatet er ”svakere” og reglene mindre strenge vil også tilsynet gjennomført av Statens Jernbanetilsyn bli svakere. KAPITTEL 5

BERETNING 2016–2020

211

Hvis regelverket svekkes, eller det blir utstedt sikkerhetssertifikater som ikke er gode nok og som det på et senere tidspunkt viser seg at utgjør en sikkerhetsrisiko vil norske myndigheter ha begrensede mulighet til å gripe inn og endre sertifikatet. Det vil være opp til ERA å vurdere om det er viktig nok til å gjelde hele Europa, eller om Norge skal få ha særkrav. Det er ikke noen automatikk i at sikkerhetsregler blir svakere når EU skal bestemme, men det kan potensielt være det, og da vil det være vanskeligere for norske myndigheter å gjøre nødvendige tiltak. Hvis det skjer jernbanehendelser i Norge eller avdekkes potensielle sikkerhetsrisikoer som man hittil ikke har vært klar over vil det være lengre vei å gå til ERA for å få regulert inn tiltak enn til SJT. Man kan risikere at ERA er mere villig enn SJT til å bære en kalkulert risiko. Da Norsk Lokomotivmannsforbund krevde å få stoppet et Cargolink-godstog på Ål fordi det ble kjørt av en lokfører som var sertifisert uten å ha fullført lokføreropplæringen fikk man SJT raskt som en medspiller. Hvor sannsynlig hadde det vært hvis sikkerhetssertifikatet var utstedt av ERA? I denne situasjonen var kravene til Cargolinks opplæringsregime godt kjent i det norske jernbanemiljøet, og det var lett å reagere på sikkerhetsbruddet. Å oppdage tilsvarende sikkerhetsbrudd kan være mye vanskeligere når sikkerhetssertifikatene utstedes av ERA. At ERA får myndighet til å gi tillatelser til å ”bringe kjøretøyer i omsetning”. Kan få konsekvenser for støynivået i førerrom på togmateriell. I Norge har man et støykrav på 70 desibel mens man i EU forholder seg til 78 desibel. I Norge skal ikke temperaturen i et førerrom overstige 26 grader. I EU har man ikke tilsvarende regler. Støynivå har mye å si for ivaretakelse av hørsel over tid/konsentrasjon over tid ikke minst i lys av at man forventer at arbeidstagere skal stå i arbeidslivet lengre er det viktig å ha høye standarder for støynivå. Et ja til jernbanepakke 4 kan innskrenke stortingsflertallets mulighet til å vedta norske sikkerhetsregler for jernbanen vår. Dersom norske folkevalgte ønsker å vedta strengere sikkerhetskrav, må disse godkjennes av ERA. Dersom ERA tolker det dithen at sikkerhetskravene vil begrense konkurransen, kan de kreve at en demokratisk vedtatt norsk forskrift oppheves. For at det fremdeles skal være trygt å reise med tog, bør norske folkevalgte ikke frasi seg kontrollen over sikkerhetskravene på jernbanen. Obligatorisk bruk av anbud/konkurranse Jernbanepakke 4 innebærer krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane. 212

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 5

Det betyr at alle togselskaper vil få mulighet til å utføre passasjertransport hvor de måtte ønske, riktignok med noen begrensninger i tilgangsretten. Å si ja til EUs jernbanepakke 4 innebærer å innføre en EU-lov som krever obligatorisk konkurranseutsetting av persontransporten på jernbanestrekninger som drives med offentlige tilskudd. Jernbanepakke 4 skal etter planen stemmes over i Stortinget før utgangen av 2018. Regjeringen har allerede vedtatt å legge persontrafikken på jernbanen ut på anbud gjennom jernbanereformen. Norge har åpnet markedsadgangen for europeisk jernbane og gjennomfører på dette området en jernbanepolitikk som er helt i samsvar med EUs jernbanepolitikk. Jernbanereformen beviser at dette er fullt mulig å gjøre uten å implementere EUs jernbanepakke 4. Siden anbudsutsettinga av persontrafikken på bane i Norge ennå ikke er gjennomført har vi ikke fått muligheten til å høste erfaringer av hvordan Jernbanereformen virker i praksis. Det kan hende at man etterhvert avdekker behov for justeringer som ikke er i samsvar med regelendringene jernbanepakke 4 krever, og da er det viktig at norske folkevalgte har mulighet til å foreta endringer i jernbanepolitikken. Et ja til EUs jernbanepakke 4 vil låse norske folkevalgte til EUs måten å organisere jernbanen på. Da vil det bli umulig å gå tilbake til måten jernbanen organiseres på i dag, eller velge en annen måte å organisere den på enn anbudsutsetting, selv om 90 prosent av velgerne og alle politikerne på Stortinget skulle ønske det. EU-loven vil gjøre det ulovlig å gi ansvaret for togtrafikken til en offentlig aktør som NSB uten anbudskonkurranse. I Storbritannia og Sverige, som begge har mange års erfaring med anbudsutsetting av persontrafikken på jernbanen, ønsker omtrent 70 prosent av befolkningen at staten igjen skal overta togdriften. Det taler for at vi fortsatt bør holde på muligheten for å organisere jernbanen vår på en annen måte. EU-loven har noen unntak, og åpner for at kontrakter for visse strekninger kan tildeles direkte, uten anbudskonkurranse, dersom følgende krav er oppfylt: • Særlige omstendigheter som gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene eller høyere kostnadseffektivitet • Manglende interesse i markedet/mangel på tilbydere • Lav kontraktsverdi eller begrenset togproduksjon • Hastetiltak ved fare for trafikkavbrudd Det første unntaket er vagt formulert, og vil ikke være opp til norske folkevalgte å tolke, men overvåkningsorganet ESA. Så lang har mange utenlandske selskap vist interesse for å delta i anbudskonkurranse om norske togstrekninger, derfor ser ikke det andre KAPITTEL 5

BERETNING 2016–2020

213

unntaket om manglende interesse ut til å være relevant her. Det er heller ikke sannsynlig at unntak nummer tre, om størrelsen på kontrakt og togproduksjon vil være relevant for hoveddelen av det norske jernbanenettet. Det er derfor grunn til å tro at EUs anbudstvang for persontransporten på jernbanen vil gjelde for hoveddelen av det norske jernbanenettet dersom våre folkevalgte stemmer for jernbanepakke 4. I de landene som har gått lengst i å organisere jernbanen gjennom oppsplitting og konkurranse, Sverige og Storbritannia, ønsker brede flertall å ta jernbanen tilbake i offentlig regi. I en meningsmåling fra juni 2018 svarer 64 prosent av britiske velgere at de støtter det å føre togdriften tilbake til offentlig regi, mens bare 19 prosent er motstandere av det. I en svensk meningsmåling fra 2014 svarer sju av ti at de ønsker å renasjonalisere jernbanen. Virksomhetsoverdragelse Jernbanelovens fjerde ledd har følgende tekst i dag: § 8d. (Arbeidstakernes rettigheter ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane) Reglene i arbeidsmiljøloven §§ 16-2 til 16-7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, dersom virksomheten etter konkurransen blir drevet med samme type transportmiddel som før. Oppdragsgiveren skal informere de som vil delta i konkurransen, om hvor mange ansatte i den virksomheten som driver den transporten oppdraget gjelder, som blir berørt av konkurransen, og om deres ansiennitet, alder og lønns- og arbeidsvilkår. Fylkeskommunen kan i forbindelse med slik konkurranse kreve informasjonen nevnt i andre ledd, utlevert fra enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane. Den som får tildelt avtale om persontransport med jernbane gjennom konkurranse, må forplikte seg til å sikre at de ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, får lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Tilsvarende plikt gjelder også for underleverandører. Og ønskes endret til: § 8 d fjerde ledd: Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønnsog arbeidsvilkår i samsvar med forskrift 8. februar nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

214

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 5

Forskriften det henvises til har bl. a følgende innhold: § 5.Krav til kontraktsklausul om lønns- og arbeidsvilkår Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønnsog arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. § 6.Krav til informasjon Oppdragsgiver skal i kontrakten kreve at leverandøren og eventuelle underleverandører på forespørsel må dokumentere at krav til lønns- og arbeidsvilkår som nevnt i § 5 er oppfylt. Oppdragsgiver skal i kontrakten forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner, dersom leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever vilkårene i § 5. Sanksjonen skal være egnet til å påvirke leverandøren eller underleverandøren til å oppfylle vilkårene. Oppdragsgiver skal i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget opplyse om at kontrakten vil inneholde krav om lønns- og arbeidsvilkår, dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med denne forskriften. Kommentar: Innholdsmessig utgjør ikke dette noen reell endring per i dag. Vi oppfatter det likevel som en klar svekkelse å fjerne en lovfestet rettighet i Jernbaneloven og erstatte dette med henvisning til en forskrift. Det er mye enklere i ettertid å endre en forskrift enn en lovtekst og vi mener dette kan være første skritt. I EUs jernbanepakke 4 stilles det ikke krav til virksomhetsoverdragelse. Det er opp til den enkelte nasjonalstat å avgjøre. Når bestemmelsen flyttes til en forskrift vil det i større grad være opp til aktuelt departement å avgjøre hvordan forskriften utvikler seg. Denne endringen tydeliggjør heller ikke at også underleverandørene omfattes av lovverket i AML om virksomhetsoverdragelse.

KAPITTEL 5

BERETNING 2016–2020

215

Høring på tilhørende forskrifter Statens Jernbanetilsyn (SJT) har forberedt forslag til ny forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften), ny forskrift om meldermyndighet og samsvarsvurderingsorganer for jernbanen mv og ny forskrift om sikkerhet på jernbanenettet (sikkerhetsforskriften). Alle med høringsfrist 30. November. Høringsnotatene fra SJT legger til til grunn at EUs fjerde jernbanepakke skal implementeres i Norge. Etter hva vi forstår vil behandlingen av om Norge skal implementere denne jernbanepakken ikke komme opp i Stortinget før vinter/ vårseksjonen i 2019. Vi vil derfor be om at høringene/endringene av de nevnte forskrifter fra Statens Jernbanetilsyn trekkes tilbake og ikke behandles før det er avklart at Norge skal implementere EUs fjerde jernbanepakke eller ikke. Vi betrakter forsøk på EU-tilpasning av disse forskriftene som en snikinnføring av jernbanepakke 4. Konklusjon Ny §.4 a. pålegger Norge ikke å kunne organisere vertikale selskap med både infrastruktur og trafikkvirksomhet, i de tilfeller hvor denne virksomheten i dag er skilt, slik som i Norge. Dette bør være noe vi kan avgjøre selv, og er en suverenitetsfraskrivelse som ikke bør aksepteres. Ny § 5. Rullende materiell skal ikke lenger bare kunne godkjennes av departementet, men også av ERA, dette i forbindelse med bruk av ulike typer materiell fra utenlandske trafikkselskap. Dette bryter med to- pilar systemet ved at EU rett og Efta domstol får rettskraft på samme område. Ny § 6 slår fast at det ERA som godkjenne «jernbanevirksomhet» og kravet til denne. Det innebærer bl.a nødvendig faglig, personlige og økonomiske forutsetninger hos søkeren, samt kompetanse mv. hos driftspersonellet. Dette vil svekke kravene til norsk jernbanepersonell, som har langt strengere krav og mer omfattende utdannelse, både i forhold til offentlig utdanning og bedriftsutdanning. Eksempler på dette er fagarbeidere innen vedlikehold og bygging av infrastruktur og jernbanemateriell, samt kjørende personale som lokomotivførere og konduktører. NY §8.Det vil være ERA som i all hovedsak vil gi godkjenning til trafikkvirksomhet og mulighet til trafikkvirksomhet i det enkelte EU/EØS land. NLF og NJF mener at det ikke skal overføres sikkerhetsmyndighet fra SJT til ERA fordi det vil gi norske myndigheter for lite kontroll over norsk jernbane. Hvis det evt likevel skal gjøres et vedtak om suverenitetsavståelse krever det 2/3 flertall i Stortinget.

216

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 5

NLF og NJF krever at de foreslåtte lovendringer i aktuelle lover i denne høring ikke skal gjennomføres fordi Norge ikke trenger en implementering av Jernbanepakke 4 for å gi EUs jernbaneselskaper tilgang til norske markeder eller for å harmonisere regelverk. Det kan vi uansett gjøre på nasjonalt nivå hvis det er det vi ønsker.

Norsk Lokomotivmannsforbund Norsk Jernbaneforbund Grethe Thorsen/sign Jane B. Sæthre/sign

Innspill til statsbudsjettet 2018 fra NJF og NLF Godstransport på bane har behov for akutte økonomiske tiltak på statsbudsjettet • Stortingets mål er å flytte 30 prosent av godstransporten på avstander over 300 km fra lastebil til sjø og jernbane. • I NTP er det satt av en godspakke på 18 mrd som vil gi effekt tidligst fra 2022 og fram mot 2029. • Situasjonen for godstransport på jernbane er for øyeblikket svært kritisk. Den største operatøren, CargoNet, er av økonomiske grunner tvunget til å redusere tilbudet med 20 prosent fra desember 2018 som følge av svikt i lønnsomhet. Green Cargo er i tilsvarende økonomiske situasjon og selskapet vurderer fortløpende driften i Norge. • I 2017 var samlet omsetning i bransjen 1200 millioner og driftsresultatet minus 90 millioner. For 2018 er den økonomiske situasjonen enda vanskeligere. • Godsselskapenes økonomiske utfordringer består i økte avgifter, kombinert med ustabil infrastruktur og hard konkurranse fra vei, som i stor grad skyldes sosial og teknisk dumping. • Det er innført en kjøreveisavgift på jernbanen som skal økes gradvis fram mot 2025 som vil påføre godsselskapene (forutsatt samme volum) samlede årlige kostnader på 70 millioner kroner. • Det er innført en Kompensasjonsordning som skal kompensere togselskapene for feil ved infrastrukturen, men denne dekker ikke faktiske tap. De får kompensasjon for innstillinger av tog, men f.eks ikke for ”returtoget”. Selskapenes inntjening er basert på at last begge veier. (Den motsvarende ytelsesordningen er en ordning der togselskap må betale/eller får betalt for forsinkelser over 3:59 min.) KAPITTEL 5

BERETNING 2016–2020

217

• Godstransporten på bane, med dagens rammebetingelser er ikke er økonomisk bærekraftig. Dersom det ikke kommer støtteordninger (på kort sikt) og infrastrukturtiltak (på litt lengre sikt) som gir en rask og kraftig bedring av forutsetningene for lønnsomhet, er den bedriftsøkonomisk rasjonelle løsningen en hel eller delvis avvikling av driften i disse foretakene for å unngå ytterligere tap. Akutte økonomiske tiltak er derfor helt nødvendig for fram til infrastrukturtiltak som senker kostnadene og styrker togets konkurransekraft er på plass. • SD har utredet en mulig miljøstøtteordning som kan kompensere for effekten av kjøreveisavgiften, gi økonomiske incentiver for å flytte gods fra vei til bane og gi grunnlag for å opprettholde og øke dagens volum på bane. • En samlet bransje, inkludert Spekter og NHO, har spilt inn konkrete innspill på et behov er på omtrent 200 millioner kroner årlig fram til godspakken på 18 mrd begynner å virke, tidligst fra 2022. (Kompensasjon for økt kjøreveisavgift, antall TEU og skiftekostnadene på terminalene) • Flere andre land har miljøstøtteordninger for å sikre at politiske mål om overføring av gods fra vei til bane, som ikke strider med EUs konkurranseregelverk F.eks Sverige, Danmark og Østerrike.

Høringssvar SD Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo

Oslo den 1.10.19

Høringssvar til Ekspertutvalgets anbefaling om framtidig teknologi og transportinfrastruktur. Målet om godsoverføring fra vei til sjø og bane utfordres av ekspertutvalg Regjeringens ekspertutvalg om framtidig teknologi og transportinfrastruktur foreslår at målet om godsoverføring fra vei til bane avvikles fordi ny teknologi vil svekke klimagassutslipp og trafikksikkerhet som argumenter for godsoverføring. Det er liten tvil om at ny teknologi kan gjøre lastebilen mindre klimaskadelig og mer trafikksikker, og at differensen mellom lastebil og tog/skip i så henseende dermed reduseres. Det er imidlertid ikke det samme som at lastebilens ulemper viskes bort. Dersom veksten i transportomfanget fortsetter, vil den totale størrelsen på ulempene forbli store, i hvert fall i mange år framover. 218

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 5

Tungtransportens øvrige ulemper løses ikke av at dieselmotoren erstattes av noe annet. Veislitasje og svevestøv, trafikkstøy og behov for infrastrukturinvesteringer er fortsatt parameter som påvirkes av godstransportomfanget på vei. I dag er det tunge kjøretøy som er ansvarlige for nesten all veislitasje, og vi kan ikke se at dette vil endres av ny teknologi. Tungtransportens miljøbelastning vil kanskje ikke utgjøre så stor andel av storbyenes ulemper fra transport, ment belastningen langs hovedveinettet og gjennom mange tettsteder vil øke betydelige dersom mer gods vil gå på lastebil framfor med skip eller tog. Vi etterspør en utredning som belyser muligheter innenfor teknologiutviklingen som kan løse kombinerte transportsystemer og en effektiv godsoverføring mellom bil, båt og bane. Hvordan utvikle gode intermodale havner. En av de største flaskehalsene i dagens transportsystem, og særlig når godset skal skifte transportbærer, er godsterminalene. Autonome automatiserte systemer og «the internet of things» vil føre til store muligheter for å effektivisere driften av både havner og godsterminaler på land. Det vil effektivisere omlasting og korte ned tiden ved kombinasjonen av for eksempel sjøtransport og togtransport. Vi vil gjennom vårt engasjement i Jernbanealliansen og Godsalliansen tydelig anbefale at målet om godsoverføring videreføres og legges inn som en viktig premiss i kommende Nasjonal transportplan 2022–2033. Stasjonslokalisering ved utbygging av jernbanen Ekspertutvalget indikerer at nye tilbringerløsninger kan gjøre ulempen ved usentral stasjonslokalisering mindre, og at dette kan forsvare billigere utbygginger med stasjoner utenom sentrum. Vi advarer mot jernbaneutbygging der stasjoner legges utenom sentrum. Det vil fortsatt være et viktig mål å oppnå levende byer og tettsteder, med god miljøkvalitet. Stasjoner utenom sentrum vil virke motsatt. Vi er enige i at det bør søkes løsninger som reduserer utbyggingskostnadene. Det er viktig at jernbanen får tilstrekkelig kapasitet og attraktivitet for persontransport over kortere og lengre distanser og for godstransporten, og det er dette investeringene i jernbanenettet primært skal gå til. Bane NOR bør vurdere om dagens sentralt plasserte stasjoner i større grad kan beholdes, med nødvendige moderniseringer/ombygginger, framfor at det legges helt nye traseer og stasjoner i byene.

KAPITTEL 5

BERETNING 2016–2020

219

Høring Nord Norge Notat til Transport & Kommunikasjonskomiteen Fra Norsk Jernbaneforbund Oslo 23.1 20, Jane Brekkhus Sæthre

Høring 28.1.20 fra kl. 13.30 Doc 8:14 (2019-2020) Igangsette Nord-Norge banen Vi støtter utbygging av jernbane i Nord-Norge. Prislappen på over 100 milliarder kroner for en full utbygging fra Fauske til Tromsø gaper over litt for mye, uten at det kan sannsynliggjøre samfunnsnytten prosjektet vil ha. Det er viktig å lytte til næringslivet, hva de ser i krystallkula og hvilke langsiktige behov og potensialer som ligger der. Det å starte med dobbeltspor på Ofotbanen er etter vår vurdering den viktigste jernbaneinvesteringen for landsdelen. Bedre regularitet og økt kapasitet på den strekningen vil øke volumet og gi en langt bedre kvalitet og forutsigbarhet for transportørene. En trinnvis utbygging med oppstart Narvik – Riksgrensen og videre til Kiruna, kan videre følges opp med strekningen Narvik-Tromsø. Utredningen viser at det er den mest kostnadseffektive og samfunnsøkonomiske strekningen. Prosjektet bør i hovedsak etableres på næringslivets behov. Et forpliktende samarbeid med næringsliv, kommuner og fylker er helt avgjørende. Jernbaneutbygging innebærer store inngrep og formidable investeringer som i større grad bør forplikte næringsliv, kommuner og fylker. Reguleringsplaner, boligbygging og industrietableringer må planlegges i nært samarbeid med utbyggerne. Vi må påse at helhetlige gode prosesser bidrar til at en ny jernbane fører til nye tettsteder, næringsutvikling og arbeidsplasser. Økt bosetting og mer næringsutvikling i Nordområdene er avgjørende for å kunne utnytte en ny jernbane. Nye transportkorridorer vil åpne for innovative løsninger, nye næringer og økt aktivitet. Vi nevner spesielt silkeveien med transporter fra Kina, og enorme potensialer for mineralutvinning. En moderne jernbane kan ta store volumer og vil bidra til en effektiv kjede for videre bearbeiding av varer, som igjen vil nå markeder over hele verden. Vi heier på en kjedereaksjon av bærekraftige prosjekter som følge av en effektiv miljøvennlig transportform. Slik bygger vi lander for framtidens behov.

220

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 5

UTTALELSE FRA NORSK JERNBANEFORBUND Det baskiske selskapet CAF har fått kontrakten med å utvide og drive forstadsbanen som knytter de ulovlige israelske koloniene sammen med Vest-Jerusalem. Utvidelsene skjer på okkupert palestinsk land og er derfor i strid med folkeretten, samtidig som de bidrar til å befeste okkupasjonen. Dermed medvirker CAF til Israels brudd på internasjonale konvensjoner, og dette er bakgrunnen for at CAF nå er målet for en internasjonal kampanje.

CAF I NORGE CAF står som tilbyder på en større leveranse av jernbanemateriell til selskapet Norske tog, som er et statlig selskap under samferdselsdepartementet. De ulike jernbaneselskapene som opererer i Norge henvender seg dit når de trenger nye togsett og Norske tog fungerer som en pool. Denne store leveransen skal avgjøres i januar 2021. CAF har allerede fått bestilling på nye togsett til Flytoget. Avtalen ble inngått i 2015, og omfatter åtte nye togsett. Materiellet er allerede levert. Det er opsjon på ytterligere leveranse. CAF har kjøpt opp Euromaint. Dette er et selskap som tilbyr vedlikehold av togmateriell og som er godt etablert for det skandinaviske markedet. Euromaint har vunnet oppdraget med vedlikehold av togene til VY som skal gå på Bergensbanen. Avtalen beløper seg til 100 millioner euro totalt, og løper over 9 år. Vedlikeholdsbasen er i Bergen og stilles til disposisjon, og de ansatte blir virksomhetsoverdratt. CAF står for leveransen av nye trikker til Oslo Sporveier. Avtalen omfatter 87 trikker ferdig levert i 2024, til en verdi av 4,1 milliarder kroner og med opsjon på kjøp av ytterligere 60 trikker. Ingen serviceavtale er inkludert. Kjøp av deler og utstyr til planlagt vedlikehold kommer i tillegg.

Norske investeringer i CAF Norges Bank/Statens Pensjonsfond Utland har investert drøyt 317 millioner kroner i CAF, og nesten 19 millioner kroner i den israelske samarbeidspartneren Shapir Engineering and Industry Ltd (tall fra september 2020). Shapir står på FNs liste over firmaer med lovstridig virksomhet i okkuperte palestinske områder. Norsk Jernbaneforbund vil med dette stille seg bak den internasjonal kampanjen og delta i oppropet mot CAF og oppfordrer Norsk Tog som statlig selskap til å avvise CAF som aktuell framtidig leverandør av tog materiell til selskapet. Norsk Jernbaneforbund oppfordrer LO til å følge opp dette.

KAPITTEL 5

BERETNING 2016–2020

221

Til Til Samferdselsminister Jon Georg Dale

Samferdselsminister Jon Georg Dale

Kapittel 6

Oslo, 24. januar 2020

Jernbanealliansens innspill til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2022–2033

Jernbanealliansens innspill til regjeringens arbeid med Innledning Nasjonal transportplan 2022–2033

Nasjonal transportplan 2022–2033 blir et viktig redskap for å innfri Norges miljøforpliktelser, samtidig som forventningene til effektiv pengebruk sannsynligvis Innledning øker. Det krever strenger prioriteringer. Nasjonal transportplan 2022–2033 blir et viktig redskap for å innfri Norges miljøforpliktelser, samtidig som forventningene til effektiv pengebruk sannsynligvis øker. Det krever strenger Jernbanealliansens hovedprioriteringer i NTP er: prioriteringer. • Sikre et godt vedlikehold av jernbanenettet • Videreføre målethovedprioriteringer om overføring av i30 prosent av godstransporten på vei over 300 km Jernbanealliansens NTP er: til• sjøSikre og bane ogvedlikehold få på plassav virkemidler som innfrir målet et godt jernbanenettet • Videreføre og skjerpe nullvekstmålet biltrafikken i byområdene på vei over 300 km • Videreføre målet om overføring av for 30 prosent av godstransporten • Innføre avtaler omog byutvikling jernbaneutbygging til sjø og bane få på plassog virkemidler som innfrirmellom målet staten og kommunene • Sørge for nok togmateriell for å møte den etterspørselen etter togreiser, også • Videreføre og skjerpe nullvekstmålet forøkende biltrafikken i byområdene • nattog Innføreogavtaler byutvikling og jernbaneutbygging mellom staten og kommunene for andreom langdistansetog • Sørge for nok togmateriell for å møte den økende etterspørselen etter togreiser, også for nattog og andre langdistansetog Vi vil Innledningsvis kommenterer at det er prisverdig at fokuset på vedlikehold og fornying av eksisterende infrastruktur har økt. Likevel er vedlikeholdsetterslepet for Vi vil Innledningsvis at det Vi er prisverdig på vedlikehold og fornying jernbanen stort og kommenterer dessverre økende. registrereratatfokuset det planlegges flere kostbare ogav eksisterende infrastruktur har økt. Likevel er vedlikeholdsetterslepet for jernbanen stort og lite lønnsomme veiutbygginger, både i sentrale strøk og i andre deler av landet. Vi mener dessverre økende. Vi registrerer at det planlegges flere kostbare og lite lønnsomme det med fordel bør satses mer på vedlikehold av infrastruktur framfor nybygging, og at veiutbygginger, både i sentrale strøk og i andre deler av landet. Vi mener det med fordel bør det bør være rom for å flytte midler fra veiutbygging til vedlikehold av jernbanen. satses mer på vedlikehold av infrastruktur framfor nybygging, og at det bør være rom for å flytte midler fra veiutbygging til vedlikehold av jernbanen.

Vedlikehold av jernbanenettet

222 BERETNING 2016–2020 KAPITTEL 6 Jernbanealliansen vil gi regjeringen anerkjennelse for å ha økt bevilgningene til fornyelse og vedlikehold av eksisterende banenett. Det er også positivt at Stortinget i flere budsjettbehandlinger

Vedlikehold av jernbanenettet Jernbanealliansen vil gi regjeringen anerkjennelse for å ha økt bevilgningene til fornyelse og vedlikehold av eksisterende banenett. Det er også positivt at Stortinget i har greid å øke innsatsen og faktiskhar prioritere og vedlikehold prosjekter som flere budsjettbehandlinger greidfornyelse å øke innsatsen og framfor faktiskandre prioritere fornyelse og det kunne være fristende å igangsette for å vise velgerne handlekraft. vedlikehold framfor andre prosjekter som det kunne være fristende å igangsette for å vise velgerne handlekraft. Et pålitelig og stabilt banenett er en forutsetning for at folk og næringsliv vil bruke toget både i persontransporten og for godstransport. Fornying og vedlikehold er avgjørende for å hindre feil på

strømsystemer ogstabilt signalanlegg og for åer hindre at baner stengesfor på at kortfolk varsel flom og vind. Et pålitelig og banenett en forutsetning ogpga. næringsliv vil Ibruke toget NTP 2018–2029 er det satt som mål at vedlikeholdsetterslepet skal reduseres med en tredel innen både i persontransporten og for godstransport. Fornying og vedlikehold er avgjørende utgangen av tolvårsperioden (2029). Regjeringens budsjettproposisjon for 2020 viser imidlertid at for å hindre feilmed på 2,2 strømsystemer ogutgangen signalanlegg ogom for hindre baner stenges på etterslepet vil øke mrd. kroner innen av 2020, til lagå21,5 mrd.at kroner. Jernbanealliansen derfor at Ifornyelsesog vedlikeholdsinnsatsen trappes oppat ytterligere, kort varsel pga.forventer flom og vind. NTP 2018–2029 er det satt som mål vedlikeholdsog at målet om å redusere vedlikeholdsetterslepet skjerpes for den nye transportplanen. etterslepet skal reduseres med en tredel innen utgangen av tolvårsperioden (2029). Regjeringens budsjettproposisjon for 2020 viser imidlertid at etterslepet vil øke med 2,2 mrd. kroner innen utgangen av 2020, til om lag 21,5 mrd. kroner. Jernbanealliansen forventer derfor at fornyelsesogsjøvedlikeholdsinnsatsen trappes opp ytterligere, og at Målet om godsoverføring fra vei til og bane målet om å redusere skjerpes for den nye Ekspertutvalget som la framvedlikeholdsetterslepet rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet ogtransportplanen. mobilitet i fjor, foreslo å avvike målet om godsoverføring fra vei til bane angivelig fordi ny teknologi vil svekke klimagassutslipp og trafikksikkerhet som argumenter for godsoverføring.

Målet om godsoverføring fra vei til sjø og bane Ekspertutvalget la fram rapporten Teknologi for bærekraftig og Det er liten tvil om atsom ny teknologi kan gjøre lastebilen mindre klimaskadelig og merbevegelsesfrihet trafikksikker, og at differensen mellom lastebil tog/skip i så henseende dermed reduseres. ikke mobilitet i fjor, foreslo å og avvike målet om godsoverføring fra Det vei er tilimidlertid bane angivelig fordi det teknologi samme som vil at lastebilens ulemper viskes bort. Dersom veksten i transportomfanget fortsetter,for ny svekke klimagassutslipp og trafikksikkerhet som argumenter vil den totale størrelsen på ulempene forbli store, i hvert fall i mange år framover. godsoverføring. Lastebilens mulighet til å drives av elektrisitet er fortsatt små, i hvert fall på lengre distanser, der

jernbanen er ettvil reelt alternativ. Batteriene har lav kapasitet, og hydrogen fortsatt ikke en og mer Det er liten om at ny teknologi kanforgjøre lastebilen mindreerklimaskadelig 1 moden teknologi. TØI-rapporten Framskriving av kjøretøyparken viser mulig innfasing av batteriog trafikksikker, og at differensen mellom lastebil og tog/skip i så henseende dermed hydrogendrevne lastebiler, gitt at definerte måltall for lav- og nullutslippskjøretøy i veitrafikken fra reduseres. Det er imidlertid ikke det samme som at lastebilens ulemper viskes bort. Nasjonal transportplan 2018–2029 innfris. Vi ser i TØI-rapporten at måltallet for lastebiler vil Dersom veksten i transportomfanget fortsetter, helt vil den på ulempene resultere i diesellastebiler utfører det største trafikkarbeidet fram totale til 2036,størrelsen og dette er også summen av all lastebiltransport. Andelen forbli store, i hvert fall i mange årdieseltransport framover. på lengre distanser vil antakelig være høyere.

Lastebilens mulighet averelektrisitet er åfortsatt små, i hvert fall på lengre Videre er det viktig å huske til på å atdrives hydrogen energikrevende produsere, og det er et betydelig distanser, der jernbanen et reelt alternativ. Batteriene for lav kapasitet, energitap i brenselcellene for å er omdanne hydrogen til elektrisitet igjen. har Tommelfingerregelen er atog hydrogendrifterkrever 2,5 ganger energi enn det elektromotoren bruker. Jernbanen er til hydrogen fortsatt ikke en moden teknologi. TØI-rapporten Framskriving av sammenlikning en svært energieffektiv måte å framføre gods på. 1 kjøretøyparken viser mulig innfasing av batteriog hydrogendrevne lastebiler, gitt at definerte måltall forulemper lav- ogløses nullutslippskjøretøy i veitrafikken fraavNasjonal Tungtransportens øvrige heller ikke av at dieselmotoren erstattes noe annet.transportplan 2018–2029 innfris.trafikkstøy Vi ser i TØI-rapporten at måltallet for lastebiler resultere i Veislitasje og svevestøv, og behov for infrastrukturinvesteringer er fortsattvil parameter som påvirkes av godstransportomfanget på vei. I dag er det tunge kjøretøy som er ansvarlige for er også diesellastebiler utfører det største trafikkarbeidet helt fram til 2036, og dette nesten all veislitasje,2 og vi kan ikke se at dette vil endres av ny teknologi. Og det er et viktig poeng at summen av all lastebiltransport. Andelen dieseltransport på lengre distanser vil tungtransportens miljøbelastning kanskje ikke utgjør så stor andel av storbyenes ulemper fra antakelig være høyere. langs hovedveinettet og gjennom mange tettsteder utenom transport, men at belastningen storbyene vil øke betydelige dersom mer gods vil gå på lastebil framfor med skip eller tog.

1 TØI-rapport 1689/2019 Framskriving av kjøretøyparken av Lasse Fridstrøm: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=50202 2 VG-artikkel 19. juni 2015: https://www.vg.no/forbruker/i/yPk52/tungtransporten-faar-skylden-for-nestenall-slitasje-paa-norske-veier

KAPITTEL 6

BERETNING 2016–2020

223

Videre er det viktig å huske på at hydrogen er energikrevende å produsere, og det er et betydelig energitap i brenselcellene for å omdanne hydrogen til elektrisitet igjen. har greid å øke innsatsen og faktisk prioritere fornyelse og vedlikehold framfor andre prosjekter som Tommelfingerregelen er at hydrogendrift krever 2,5 ganger energi enn det det kunne være fristende å igangsette for å vise velgerne handlekraft. elektromotoren bruker. Jernbanen er til sammenlikning en svært energieffektiv måte å Et pålitelig og stabilt banenett er en forutsetning for at folk og næringsliv vil bruke toget både i framføre gods på.

persontransporten og for godstransport. Fornying og vedlikehold er avgjørende for å hindre feil på strømsystemer og signalanlegg og for å hindre at baner stenges på kort varsel pga. flom og vind. I Tungtransportens øvrige løses heller ikkeskal avreduseres at dieselmotoren erstattes av noe NTP 2018–2029 er det satt som ulemper mål at vedlikeholdsetterslepet med en tredel innen annet. og svevestøv, trafikkstøy og behov for for infrastrukturinvesteringer er utgangenVeislitasje av tolvårsperioden (2029). Regjeringens budsjettproposisjon 2020 viser imidlertid at etterslepetparameter vil øke med 2,2 mrd. kroner innen utgangen av 2020, til om lag 21,5 fortsatt som påvirkes av godstransportomfanget påmrd. vei.kroner. I dag er det tunge Jernbanealliansen forventer derfor at fornyelses- og vedlikeholdsinnsatsen trappes opp ytterligere, kjøretøy som er ansvarlige for nesten all veislitasje,2 og vi kan ikke se at dette vil endres og at målet om å redusere vedlikeholdsetterslepet skjerpes for den nye transportplanen.

av ny teknologi. Og det er et viktig poeng at tungtransportens miljøbelastning kanskje ikke utgjør så stor andel av storbyenes ulemper fra transport, men at belastningen langs hovedveinettet og gjennom mange tettsteder utenom storbyene vil øke betydelige Målet ommer godsoverføring til sjøframfor og bane med skip eller tog. dersom gods vil gå fra på vei lastebil Ekspertutvalget som la fram rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet i fjor, foreslo å avvike målet om godsoverføring fra vei til bane angivelig fordi ny teknologi vil svekke Som ledd i arbeidet med å innfri godsoverføringsmålet trengs det mer kunnskap om klimagassutslipp og trafikksikkerhet som argumenter for godsoverføring.

teknologiske løsninger som kan effektivisere terminaler og omlasting av gods mellom Det båt er liten om atHer ny teknologi gjørebetydelige lastebilen mindre klimaskadelig ogkan mer redusere trafikksikker,kostnadene og bil, ogtvil bane. kan detkan ligge potensialer, som at differensen mellom lastebil og tog/skip i så henseende dermed reduseres. Det er imidlertid ikke for godsoverføring. det samme som at lastebilens ulemper viskes bort. Dersom veksten i transportomfanget fortsetter, vil den totale størrelsen på ulempene forbli store, i hvert fall i mange år framover.

Godstransporten på bane er viktig blant annet for å distribuere varer til folk flest rundt i Lastebilens til å drives av elektrisitet fortsattråvarer. små, i hvert fall på lengre distanser, landet og mulighet eksportere tømmer, fisk ogerandre Jernbanealliansen vilder tydelig jernbanen er et reelt alternativ. Batteriene har for lav kapasitet, og hydrogen er fortsatt ikke en anbefale at målet om godsoverføring videreføres og legges inn som en viktig premiss i 1 moden teknologi. TØI-rapporten Framskriving av kjøretøyparken viser mulig innfasing av batteriog arbeidet med lastebiler, NTP 2022–2033. hydrogendrevne gitt at definerte måltall for lav- og nullutslippskjøretøy i veitrafikken fra Nasjonal transportplan 2018–2029 innfris. Vi ser i TØI-rapporten at måltallet for lastebiler vil

resultere i diesellastebiler det største trafikkarbeidet helt fram til 2036, og dette er også Lønnsomhet for godsutfører på bane summen av all lastebiltransport. Andelen dieseltransport på lengre distanser vil antakelig være Støtteordningen for gods på bane, som trådte i kraft 1. juli 2019, ser ut til å hindre høyere. kollaps i godstrafikken. Positivt er det også at godstransportene på bane økte i 2018, tross lønnsomhet. nye satsing blant annetogmed etetekstra tog på Videre dårlig er det viktig å huske på atCargoNets hydrogen er energikrevende å produsere, det er betydelig energitap i brenselcellene forindikasjon å omdanne hydrogen til elektrisitet igjen.virker. Tommelfingerregelen er at Nordlandsbanen er en på at støtteordningen Men det er sterke krefter hydrogendrift krever 2,5 ganger energi enn det elektromotoren bruker. Jernbanen er til som også trekker i motsatt retning, blant annet økt omfang av modulvogntog og sammenlikning en svært energieffektiv måte å framføre gods på. veiutbygginger som kutter kjøretider og kostnader. Tungtransportens øvrige ulemper løses heller ikke av at dieselmotoren erstattes av noe annet. Veislitasje og svevestøv, trafikkstøy behoven forpermanent infrastrukturinvesteringer er fortsatt parameter Støtteordningen er ikke mentogsom ordning. Derfor haster det ekstra med som påvirkes av godstransportomfanget på vei. I dag er det tunge kjøretøy som er ansvarlige for ånesten få påallplass tiltak 2 som gir lønnsom drift, som ledd i å oppfylle regjeringens og veislitasje, og vi kan ikke se at dette vil endres av ny teknologi. Og det er et viktig poeng at Stortingets målmiljøbelastning om å flytte kanskje 30 prosent av godstransporten med ulemper lastebilfrapå avstander tungtransportens ikke utgjør så stor andel av storbyenes transport, langs hovedveinettet og gjennom tettsteder over 300men km at tilbelastningen sjø og bane. Spesifikke godstiltak måmange derfor få høyutenom prioritet i den storbyene vil øke betydelige dersom med mer gods gå på lastebil framfor med skip ellerinne tog. i gjeldende kommende transportplanen, nyevilmidler utover det som ligger

handlingsprogram. Godt vedlikehold av banenettet er avgjørende for togets konkurranse med lastebilen. Videre må kostnadsnivået senkes, primært gjennom tiltak 1 TØI-rapport 1689/2019 Framskriving av kjøretøyparken av Lasse Fridstrøm: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=50202 2 VG-artikkel 19. juni 2015: https://www.vg.no/forbruker/i/yPk52/tungtransporten-faar-skylden-for-nestenall-slitasje-paa-norske-veier

224

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 6

på terminalene og ikke minst muligheter for å kjøre lange godstog. Dette krever blant annet en en plan som sørger for utbygging og forlenge kryssingsspor, strekning for strekning. Nullvekstmålet for personbiltrafikken i byene Nullvekstmålet for byene er svært viktig for å sikre at arealbruken og transportsystemet utvikles slik at vi kan oppnå raskere kutt i klimagassutslipp og luftforurensing og oppnå byer og tettsteder med mindre trafikkøer og bedre forhold for fotgjengere og syklister og andre aktiviteter for innbyggerne og tilreisende. Videre vil økt privatbiltrafikk også kunne utløse store og kostbare infrastrukturinvesteringer, slik at nullvekstmålet er et middel til bedre samfunnsøkonomi, om det gjøres riktig. Vi mener at nullvekstmålet er viktig for å møte summen av de trafikkrelaterte utfordringene byene og tettstedene opplever, og som vanskelig lar seg løse med ny teknologi i lang tid framover. Det nevnte ekspertutvalget foreslo i sin rapport fra i fjor at nullvekstmålet revideres og erstattes med et mål som peker på det vi faktisk ønsker oss, eksempelvis mindre kø eller frigjøring av arealer til andre formål. Men vi ønsker oss faktisk mer enn dette. Det vil fortsatt ta lang tid før transportmidlene i byene er uten direkte utslipp – og da vil trafikkvekst spise opp (deler av) de positive effektene av ny teknologi, slik at blant annet reduksjonen i klimagassutslipp vil gå saktere. Det er også flere andre miljøutfordringer relatert til trafikkomfanget som ny teknologi ikke har åpenbare svar på, for eksempel støy. Dette sammen med ekspertutvalgets erkjennelse av kø- og arealutfordringene tilsier at vi ikke kan se at fokuset bør flyttes vekk fra trafikkomfanget. Nullvekstmålet er enkelt å forstå og har klare indikatorer. Vi finner dert derfor riktig at nullvekstmålet skjerpes for de større byene, noe flere større byer har gjort gjennom egne vedtak. Dette må igjen være en viktig premiss i byvekstavtalene. Stasjonslokalisering ved utbygging av jernbanen Jernbanealliansen vil advare mot jernbaneutbygging der stasjoner legges utenom sentrum. Det vil fortsatt være et viktig mål å oppnå levende byer og tettsteder, med god miljøkvalitet, og stasjonene bidrar til dette. Stasjoner utenom sentrum vil virke motsatt. Ulempene av å bytte transportmiddel for å komme seg til toget, forsvinner heller ikke – og forsterkes dersom vi ikke får bukt med lokale køutfordringer i byen og tettstedene. Det er viktig at jernbanen får tilstrekkelig kapasitet og attraktivitet for persontransport over kortere og lengre distanser og for godstransporten, og det er dette investeringene i jernbanenettet primært skal gå til. Når målet er å oppnå økt samfunnsnytte av investeringene, finner vi det riktig og naturlig at Bane NOR vurderer om dagens sentralt plasserte stasjoner i større grad kan beholdes, med nødvendige moderniseringer/ ombygginger, framfor at det legges helt nye traseer og stasjoner i byene. Samtidig må det fortettes rundt stasjonene.

KAPITTEL 6

BERETNING 2016–2020

225

Jernbaneutbygging og arealpolitikk Utbygging av jernbanen vil ikke automatisk føre til at flere reiser kollektivt framfor med å komme seg til toget, forsvinner heller ikke – og forsterkes dersom vi ikke får bukt med lokale bil. For at toget skal velges og bilen settes bort, må togtilbudet være attraktivt og køutfordringer i byen og tettstedene. tilgjengelig for flere. Togets attraktivitet og jernbanens samfunnsog miljønytte Det er viktig iatstor jernbanen kapasitet og attraktivitet for persontransport overMens korterestaten avhenger grad får av tilstrekkelig hvordan arealbruken rundt stasjonene utvikles. og lengre distanser og for godstransporten, og det er dette investeringene i jernbanenettet primært dekker alle kostnader ved jernbaneutbygging, er det kommunene som primært styrer skal gå til. Når målet er å oppnå økt samfunnsnytte av investeringene, finner vi det riktig og naturlig arealbruken. at Bane NOR vurderer om dagens sentralt plasserte stasjoner i større grad kan beholdes, med nødvendige moderniseringer/ombygginger, framfor at det legges helt nye traseer og stasjoner i

byene. Samtidig må det fortettes stasjonene. Jernbanealliansen savner rundt sterkere virkemidler som sikrer at boliger, arbeidsplasser og servicefunksjoner lokaliseres nær stasjonene, slik at flere kan bruke toget på en enkel Jernbaneutbygging og arealpolitikk måte. Jernbanealliansen ser positivt på arbeidet som gjøres med å få på plass Utbygging av jernbanen vil ikke automatisk føre til at flere reiser kollektivt framfor med bil. For at byvekstavtaler for de større byene, som kobler arealpolitikken til infrastrukturutbygging. toget skal velges og bilen settes bort, må togtilbudet være attraktivt og tilgjengelig for flere. Togets Det vi savner, er tilsvarende forpliktende for de øvrige byene og attraktivitet og jernbanens samfunnsog miljønytte mekanismer/avtaler avhenger i stor grad av hvordan arealbruken rundt stasjonene utvikles. Mens staten alleut, kostnader ved jernbaneutbygging, er det tettstedene der jernbanen skal dekker bygges som kobler statlig jernbaneutbygging og lokal kommunene somder. primært styrer arealbruken. forventer at det i områder der jernbanen skal arealpolitikk Jernbanealliansen bygges ut, blir gjennomført en regional planprosess på tvers av kommunegrensene, Jernbanealliansen savner sterkere virkemidler som sikrer at boliger, arbeidsplasser og som bl.a. viserlokaliseres hvordannær detstasjonene, vil bil gjennomført fortetting rundt på servicefunksjoner slik at flere kan bruke toget på enknutepunkter enkel måte. Jernbanealliansen positivt på arbeidet På sombakgrunn gjøres med av å fåen på plass byvekstavtaler de større bekostning av ser spredt utbygging. slik prosess bør for staten signalisere byene,tilsom kobler arealpolitikken til infrastrukturutbygging. Det vi savner, er tilsvarende forpliktende krav kommunene, som kan resultere i forpliktende utbyggingsavtaler. Det vil være mekanismer/avtaler for de øvrige byene og tettstedene der jernbanen skal bygges ut, som kobler naturlig at staten prioriterer jernbaneutbygging i korridorer der kommunene statlig jernbaneutbygging og lokal arealpolitikk der. Jernbanealliansen forventer at det i områder har der høye ambisjoner å legge til rette forenatregional jernbanen skal bli en suksess. jernbanen skal om bygges ut, blir gjennomført planprosess på tvers av kommunegrensene, som bl.a. viser hvordan det vil bil gjennomført fortetting rundt knutepunkter på bekostning av spredt utbygging. På bakgrunn av en slik prosess bør staten signaliserefår krav til kommunene, kan Jernbanealliansen forventer at transportetatene i oppdrag å se som nærmere på resultere i forpliktende utbyggingsavtaler. Det vil være naturlig at staten prioriterer mekanismer som sikrer en arealpolitikk stasjonene, at dette jernbaneutbygging i korridorer der god kommunene har høyerundt ambisjoner om å leggeog til rette for at implementeres prioriteringene i NTP 2022–2033 skal gjøres. jernbanen skal bli ennår suksess.

Jernbanealliansen forventer at transportetatene får i oppdrag å se nærmere på mekanismer som Økt kapasitet på dag- og nattog mellom landsdelene sikrer en god arealpolitikk rundt stasjonene, og at dette implementeres når prioriteringene i NTP Det er forskal transporter over lengre distanser, der tog erstatter lastebil- og flytransport, at 2022–2033 gjøres. toget kan bidra mest for å kutte klimagassutslipp.3 Mye kan gjøres på eksisterende banenett og mindre utbedringer, og det er også viktig å ta hensyn til slike togs behov når Økt kapasitet på dag- og nattog mellom landsdelene Det erbaner for transporter oversog lengre distanser, der tog erstatter lastebil- og flytransport, at toget kan nye planlegge bygges. bidra mest for å kutte klimagassutslipp.3 Mye kan gjøres på eksisterende banenett og mindre utbedringer, og det er også viktig å ta hensyn til slike togs behov når nye baner planlegge sog bygges.

Det er derfor gledelig at interessen i markedet for å reise med tog, som alternativ til fly, er Dette gjelder både til utlandet og innenlands. Få togforbindelser til utlandet Detøkende. er derfor gledelig at interessen i markedet for å reise med tog, som alternativ til fly, er økende. Dette gjelder både til utlandet på og innenlands. Få skapt togforbindelser til utlandet utsolgte sovekupeer og utsolgte sovekupeer nattog har engasjement ogogmedieoppmerksomhet. I på nattogerhar skapt og medieoppmerksomhet. I tillegg erandel det slikav at både sovevognene tillegg det slikengasjement at både sovevognene og en betydelig vognene som brukes i og en betydelig andel av vognene som brukes i langdistansetog på dagtid, sliter med langdistansetog på dagtid, sliter med sprekkdannelser. Jernbanedirektoratet sprekkdannelser. Jernbanedirektoratet anslo i 2019 at gjenværende levetid for vognene var 5–8 år.anslo i 2019 at gjenværende levetid for vognene var 5–8 år.

3 Rapporten Klimakonsekvenser av prioriteringer på banenettet av Holger Schlaupitz: https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13708951404060489/Dokumenter/Rapporter%20og%20faktaark/2014/Klimakonsekvenser%20av%20prioriteringer %20p%C3%A5%20banenettet%20200614.pdf

226

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 6

Jernbanealliansen mener det er viktig at Norske tog AS får i oppdrag å anskaffe tilstrekkelig med togmateriell, slik at kapasiteten i nattog kan økes betydelig, og at frekvensen på togtilbudet på da Jernbanealliansen mener det er viktig at Norske tog AS får i oppdrag å anskaffe mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim kan økes til avganger hver annen time begge tilstrekkelig med togmateriell, slik at kapasiteten i nattog kan økes betydelig, og at retninger. Det er gledelig at både Go-Ahead, SJ og Vy ønsker å utvide togtilbudet, og da trengs de frekvensen på togtilbudet på dagtid mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim også nok togmateriell for dette Flere og lengre kryssingsspor, som vi har nevnt som er viktig kan økes til avganger hver annen time begge retninger. Det er gledelig at både Gogodstiltak, vil også være viktig for å kunne kjøre flere persontog med mindre tidstap ved kryssing Ahead, SJ og Vy ønsker å utvide togtilbudet, og da trengs det også nok togmateriell for dette Flere og lengre kryssingsspor, som vi har nevnt som er viktig godstiltak, vil også

væreJernbanealliansen viktig for å kunne kjøre flere persontog med mindre tidstap ved kryssinger. Om

Jernbanealliansen består av ni organisasjoner som ønsker å fremme jernbanen i Norge. Alliansen Om Jernbanealliansen formål er å arbeide for økte bevilgninger til utbygging av jernbaneprosjekter og opprustning av d Jernbanealliansen består av ni organisasjoner som ønsker eksisterende jernbanenettet. Jernbanealliansen består av: å fremme jernbanen i Norge. Alliansens formål er å arbeide for økte bevilgninger til utbygging av jernbaneprosjekter • Arbeidsgiverforeningen Spekter • Naturvernforbundet og opprustning av det eksisterende jernbanenettet. Jernbanealliansen består av:

• Framtiden i våre hender • Norsk Jernbaneforbund • Landsorganisasjonen i Norge (LO) • Norsk Lokomotivmannsforbund • Arbeidsgiverforeningen Spekter • Norsk Lokomotivmannsforbund • LO Stat • Naturvernforbundet • LO Stat• Trygg Trafikk • Framtiden i våre • Trygg Trafikk • Natur oghender Ungdom • Norsk Jernbaneforbund • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Natur og Ungdom

Med vennlig hilsen Med vennlig hilsen

Holger Schlaupitz Holger Schlaupitz/styreleder styreleder

KAPITTEL 6

BERETNING 2016–2020

227

Prioriteringer frem mot ny Nasjonal Transportplan (NTP) PRIORITERINGER FREM MOT NY NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP)

GODS FRA VEI TIL SJØ Innen stykkgods og ferdigvarer har sjøveien mistet markedsandeler til veitransport gjennom GODS FRAmange VEI TILtiår. SJØGrunnprognosen fra NTP viser en økning i bruken av lastebil på 70 prosent frem tilog2050 og enhar minimal økning båt. Det er i NTP`s godsanalyse Innen stykkgods ferdigvarer sjøveien mistetpå markedsandeler til veitransport gjennom identifisert 5-7 millioner tonn som mulig å overføre fraavvei til sjøpåi perioden. mange tiår. Grunnprognosen fra NTP viser en økning i bruken lastebil 70 prosent frem til Det har vært et politisk å fåDet til er overføring av stykkgods fra vei sjø, som nedfelt 2050 og en minimal økningmål på båt. i NTP`s godsanalyse identifisert 5-7tilmillioner tonn som i NTP, for å redusere veislitasje, fare for ulykker, lokal forurensning og mulig å overføre fra veitrafikkpress, til sjø i perioden. samtidig oppnå kutt i utslipp av drivhusgasser. Men, en slik overføring har vist seg Det har vært et politisk mål å få til overføring av stykkgods fra vei til sjø, som nedfelt i NTP, for å svært vanskelig å få til. Det må derfor utvikles og gjennomføres en helhetlig politisk redusere trafikkpress, veislitasje, fare for ulykker, lokal forurensning og samtidig oppnå kutt i satsing. utslipp av drivhusgasser. Men, en slik overføring har vist seg svært vanskelig å få til. Det må derfor utvikles og gjennomføres en helhetlig politisk satsing.

PRIORITERINGER FOR Å FÅ ØKT SJØTRANSPORT • Det er behov for en langt mer helhetlig transportpolitikk på tvers av transportformene PRIORITERINGER FOR Å FÅ ØKT SJØTRANSPORT hvor Kystverket styrkes som transportetat. • Det og gebyrregime som styrker nærskipsfartens - må Det etableres er behov foret enavgifts-, langt mer vederlaghelhetlig transportpolitikk på tvers av transportformene hvor Kystverket styrkes som transportetat. konkurransekraft sammenliknet med veitransport. • Utbygging og drift av havner og tilhørende landbasert infrastruktur må prioriteres for - Det må etableres et avgifts-, vederlag- og gebyrregime som styrker nærskipsfartens mer effektive havneoperasjoner bl.a. gjennom tilskuddsordning til havn. Landstrøm konkurransekraft sammenliknet med veitransport. må prioriteres. • Følge bruken og avdrift havnekapitalen i de kommunale havnene – - Utbygging av havner og tilhørende landbasert infrastruktur måhavnekapitalen prioriteres for mer må effektive havneoperasjoner gjennom tilskuddsordning til havn. Landstrøm må prioriteres. brukes til det beste bl.a. for sjøtransporten. • Infrastrukturen for sjøtransport må målrettes, effektiviseres og moderniseres. - Følge bruken av havnekapitalen i de kommunaletilhavnene – havnekapitalen til det en beste • Vareeiere må i større grad ansvarliggjøres å velge sjøtransport,må ogbrukes må gjøre reell for sjøtransporten. vurdering av sjøtransport i sin transportkjede. • Staten – som innkjøper – må bruke sin innkjøpsmakt større grad. Lange anbud - Infrastrukturen for sjøtransport må målrettes, effektiviseres ogi mye moderniseres. og anbud med krav til norsk bemanning samt anbud som tar høyde for lønnsoppgjør. 228

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 6

• Det må innføres målrettede tiltak for flåtefornyelse, og legges til rette for å ta i bruk mer miljøvennlige og lavutslippsteknologier i sjøtransporten. • Det må gjennomføres en konsekvensutredning av hva den store veksten i bruken av lastebil frem mot 2050 vil medføre med tanke på miljø, energibruk, slitasje på infrastruktur osv. GODS FRA VEI TIL BANE For at mer gods blir overført fra vei til bane må det legges til rette for en infrastruktur som klarer å håndtere den økte godsmengden som må komme. Fremtidens godstrafikk handler om raskere, tyngre og lengre godstog. Rammevilkårene for godstransport på jernbane må bedres betraktelig. Punktligheten og kapasiteten må økes. Godstransport på jernbanen er under så stort press at det haster med å få til utbedringer. Godsalliansen ber derfor om at jernbaneprosjektene må prioriteres i begynnelsen av NTP-perioden. PRIORITERINGER: • Alle nye og oppgraderte banestrekninger må dimensjoneres for både gods og persontrafikk (Follobanen, Ringeriksbanen, ny Oslotunellen etc.). • Flere lastespor, flere og lengre (mer enn 740 m) krysningsspor i mangel av dobbeltspor. • Bygge nye og effektive terminaler for kombinerte transporter som er tilrettelagt for fremtidig volumøkning. • Logistikk knyttet til sammensetning og splitting av tog på eksempelvis Alnabru må betales av det offentlige. • Øke tilbudet med flere tømmerterminaler. • Dobbeltspor på Ofotbanen og Kongsvingerbanen. • Legge til rette for effektiv grenseoverskridende transporter, sammenhengende dobbeltspor Oslo – Gøteborg. • Forskning på ny energiteknologi for lokomotiv og motorvognsett. • Hvilefasiliteter for gods og vedlikeholdsselskaper må være en del av infrastrukturen slik at kjøre og hviletider kan overholdes. • Godstog må prioriteres på natt. • Klimautslipp må bli en viktigere del av de samfunnsøkonomiske analysene i NTParbeidet.

Innspill til stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2020

• Godsalliansen er svært fornøyd med at regjeringen foreslår å igjenopprette ordningen «Godsoverføring fra vei til sjø» med 50 millioner i statsbudsjettet for 2020. Vi er likevel bekymret for at budsjettet ikke oppfyller NTP-målene for sjøtransport og jernbane. • Godsalliansen er en sammenslutning av 14 organisasjoner innen skipstransport, jernbanetransport og veitransport, samt vareeiere og miljøorganisasjoner. KAPITTEL 6

BERETNING 2016–2020

229

GODS FRA VEI TIL SJØ • Vi er glad-forInnspill at regjeringen har lyttet til tilbakemeldingene etter revidert for 2020 til stortingsbehandlingen av statsbudsjettet nasjonalbudsjett og tatt «Godsoverføring fra vei til sjø» tilbake på statsbudsjettet - Godsalliansen er svært med at regjeringen å igjenopprette ordningen som en ordinær ordning medfornøyd tilsagnsfullmakt påforeslår 90 millioner. Dette muliggjør «Godsoverføring fra vei til sjø» med 50 millioner i statsbudsjettet for 2020. Vi er likevel bekymret for realisering av nyeikke prosjekt noen av som ikke fikk støtte i forrige runde, der at flere budsjettet oppfyller og NTP-målene for de sjøtransport og jernbane. - var Godsalliansen er en sammenslutning av 14 organisasjoner innen skipstransport, jernbanetransport og søkningen på 396 millioner. veitransport, samt vareeiere og miljøorganisasjoner. • Spesielt spennende er det at det ser ut til at dette muliggjør gjenopprettelsen av den sjøgående Bodø og Tromsø, via Lødingen. Dette vil kunne løfte 25 - godsruten GODS FRA mellom VEI TIL SJØ 000 trailere gjøres mulig gjennometter at CargoNet øker antallet - av Vi erveien. glad forDette at regjeringen harogså lyttet til tilbakemeldingene revidert nasjonalbudsjett og tatt fra vei tilmed sjø» tilbake på statsbudsjettet som en ordinær avganger på«Godsoverføring Nordlandsbanen to i uken, som et resultat av ordning med tilsagnsfullmakt på 90 millioner. Dette muliggjør realisering av flere nye prosjekt og noen av de som miljøkompensasjonsordningen som ble innført i revidert nasjonalbudsjett for 2019. ikke fikk støtte i forrige runde, der søkningen var på 396 millioner. Dette er eksempler på at politikk virker - Spesielt spennende er det at det ser ut til og at godsoverføring er mulig. at dette muliggjør gjenopprettelsen av • Godsalliansen imidlertid opptatt dener sjøgående godsruten mellomav Bodø og Tromsø, via Lødingen. Dette at en slik statlig støtteordning skal vil hakunne 25 000 trailere av veien. Dette som krav omløfte norske lønns- og gjøres også mulig gjennom at CargoNet arbeidsvilkårøker forantallet å være avganger på Nordlandsbanen med to komiteen i uken, som et støtteberettiget. Vi ber derfor resultat av om å vedta en merknad som sikrersom ble miljøkompensasjonsordningen innført i revidert nasjonalbudsjett for dette. 2019. Dette er eksempler på at politikk • Vi vil også påpeke at det er positivt at virker og at godsoverføring er mulig. regjeringen - viderefører Godsalliansen erordningen imidlertid opptatt av at en slik statlig støtteordning «Godsoverføring fra vei til bane»,skal ha som krav om norske lønns- og arbeidsvilkår kommer med utlysning på effektive forny å være støtteberettiget. Vi ber derfor og miljøvennlige havner, samt øker som komiteen om å vedta en merknad dette. satsingen påsikrer grønt skipsfartsprogram. -

Vi vil også påpeke at det er positivt at regjeringen viderefører ordningen «Godsoverføring fra vei til bane», kommer med ny utlysning på effektive og miljøvennlige havner, samt øker satsingen på grønt skipsfartsprogram. OPPFYLLING AV NTP

MANGLENDE • Godsalliansen er bekymret for at statsbudsjettene de siste årene, og også budsjettet - MANGLENDE OPPFYLLING AV NTP for 2020, ikke har en jernbanesatsing eller sjøsatsing på et nivå når målene i NTP - Godsalliansen er bekymret for at statsbudsjettene de siste årene, og også budsjettet for 2020, ikke har 2018-2023. Dette gjør det eller vanskelig vi har forpliktet ossdettil.vanskelig å en jernbanesatsing sjøsatsingåpånå et klimamålene nivå når målene i NTP 2018-2023. Dette gjør nå klimamåleneatvi vedlikeholdsetterslepet har forpliktet oss til. • Det er bekymringsfullt på infrastrukturen fortsetter å Det er bekymringsfullt at vedlikeholdsetterslepet på infrastrukturen fortsetter å vokse. På jernbane vokse. På- jernbane skyldes en vesentlig andel av driftsforstyrrelsene feil på skyldes en vesentlig andel av driftsforstyrrelsene feil på infrastrukturen. Hvis jernbanen i skal være infrastrukturen. Hvis jernbanen i skal være konkurransedyktig på betydelig. godstransport i konkurransedyktig på godstransport i fremtiden, må nedetiden reduseres - må nedetiden reduseres betydelig. fremtiden,

230

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 6

Hentet fra Norske Havner: Utvikling i transportmiddelfordelte varestrømmer innenriks. (Mi Hentet fra Norske Havner: Utvikling i transportmiddelfordelte varestrømmer innenriks. (Millioner tonn) Eksklusiv råolje og naturgass. Kilde: NTP Godsanalysen Eksklusiv råolje og naturgass. Kilde: NTP Godsanalysen 2018 – 2029 2018 – 2029 Norge skal frem mot 2050 imøtekomme en sterk trafikkvekst og tungtransporten på nors øke voldsomt de neste årene, jf fig 3. Ifølge grunnprognoser fra Nasjonal transportplan (N 2027 vil skal antall tunge øke meden hele 70trafikkvekst prosent deog neste 30 årene. Vipåvet også at • Norge frem motlastebiler 2050 imøtekomme sterk tungtransporten analyser pekervilpå raskere og de større vekst i enkelte regioner i Norge, bl.a. norske veier øke voldsomt neste årene, jf fig 3. Ifølge grunnprognoser frapå grunn av vek oppdrettsnæringen. For å møte denne veksten er det nødvendig å investere i infrastruktu Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2027 vil antall tunge lastebiler øke med hele 70

prosent de neste 30 årene. Vi vet også at andre analyser peker på raskere og større vekst i enkelte regioner i Norge, bl.a. på grunn av vekst i oppdrettsnæringen. For å HYPPIGERE KONTROLLER BØR FINANSIERES møte denne veksten er det nødvendig å investere i infrastruktur nå.

Godsalliansen synes det er gledelig at regjeringen varsler økt kontroll av tunge kjøretøy p De skriver i budsjettdokumentet at vinterutrustning, sikring av last, kontroll av bremser, k HYPPIGERE KONTROLLER FINANSIERES hviletid og kabotasje skal BØR prioriteres i kontrollaktiviteten. Vi etterlyser imidlertid friske m • Godsalliansen synes kan det er gledelig regjeringen økt kontroll av tunge sikre at ambisjonene følges oppatmed konkretvarsler handling. kjøretøy på vinterføre. De skriver i budsjettdokumentet at vinterutrustning, sikring av last, kontroll av bremser, kjøre- og hviletid og kabotasje skal prioriteres i kontrollaktiviteten. Vi etterlyser imidlertid friske midler for å sikre at ambisjonene kan følges opp med konkret handling.

Rådsmøte i Godsalliansen

aritimt Hus, 27. februar 2020 kl 09:00

eltakende: KAPITTEL 6

BERETNING 2016–2020

231

hnny Hansen, Stian Grøthe, Jane Sæthre, Jógvan Hugo Gardar, Ivar Engan, Kjell-Olav Ga

Rådsmøte i Godsalliansen Maritimt Hus, 27. februar 2020 kl 09:00 Deltakende: Johnny Hansen, Stian Grøthe, Jane Sæthre, Jógvan Hugo Gardar, Ivar Engan, Kjell-Olav Gammelsæter, Arild Rød, Mariann Ravnanger Nilsen, Rolf Ringdal, Knut Gravråk, Jim Klungnes, Jørn Sund-Henriksen, Roger Solheim. 1) I hvor stor grad skal vi utfordre TØIs meningsmonopol mht deres godsanalyse, som er rigid og ikke transparent? • Hvordan skal vi ta tak i dette på en smidig måte fører til et større og mer transparent meningsmangfold, uten at TØI går i lås. • Høyst relevant fra jernbanesektorens side. Hvis du varer en ny jernbane så varer dem i 20 år, men i realiteten så varer de jo minst i 150 år. Veldig generiske tall, uten at det tas hensyn til nisjer. • Møreforskning kan være relevant for å bruke på et eventuelt oppdrag. • Departementet bør også bli bedre til å bestille og tenke mer bredde i kunnskapsinnhentingen. • Vi er nødt til å utfordre kunnskapsgrunnlaget, fordi fasiten ligger i bordet på at modellene har ikke ført til endrede transportinvesteringer og transportmønstre. Rett og slett god kildekritikk. • En stor endring som skjer nå er at de store lagerhusene flytter seg fra Sverige til kontinentet. Det vil føre til at sjøtransporten blir mer relevant. Det tar ikke modellene til TØI feil. 2) Hvordan skal vi mobilisere den brede miljøbevegelsen til engasjere seg i NTP? Skal vi fremme krav om et CO2-mål i NTP? • Knytte seg til miljøbevegelsen og være aktiv på de arenaene. Være synlig på disse arenaene. • Utslippsmål må være knyttet til utslipp ikke salgsmål på teknologi. • Må ha systemiske endringer. Betongbehovet i seg selv vil bryte med Parisforpliktelsene. • Ungdomspartiene må mobiliseres. Organisert tur for ungdomspolitikere? • Få til et felles krav om klimamål i NTP med miljøbevegelsen. 3) Hvordan skal vi adressere de infrastrukturmessige og organisatoriske flaskehalsene som godsterminalene/havnene utgjør? • Kostnadene bør være en del av infrastrukturen. • Bane Nor skulle i utgangspunktet ta over dette, men det skjedde aldri. Kanskje gå 232

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 6

tilbake i historien og finne ut hva som skjedde. • Hvis Heggstadmoen blir noe av blir det svært ødeleggende for godsoverføring. • Jernbaneaktørene skal sammen med sekretariatet utarbeide et utspill. • Norske Havner bidrar mht havner og infrastruktur. 4) Hvordan kan vi få inn et tungt fokus på arbeidsforhold og utstyr i veitransporten, jf #FairTransport og YTFs grenseundersøkelse? Jim Klungnes innledet møtet om YTFs grenseundersøkelse, slik at dette punktet ble behandlet først. • 150 000 sjåfører i EU er fra utenfor EU. 70% av dem har kjørebevis fra Polen eller Litauen. • Gjennomsnittslønn på ca 50% av norsk lønn. • 10% av de spurte har en månedslønn på under 1000 Euro. • Kabotasjereglene: 3 oppdrag på 7 dager. Skal ha norsk minstelønn hele tiden. • Hvis du blir tatt for å betale for lavt, blir straffen at lønnen må etterbetales. • Danmark har kabotasjeregister der turene skal registreres på forhånd og lønn skal dokumenteres på forhånd. Dette sammen med heftige og progressive bøter. • Det offentlige må i alle fall ta tak i sine innkjøp og få det inn i anbudsreglement. • Manglende kunnskap i det offentlige om forskrifter som pålegger dem å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår. • Arbeidstilsynet må få videre fullmakter og mulighet til å få dokumentasjon fra Statens Vegvesen, samt mer ressurser til å følge opp dette. • Arbeidstilsynet må bli mer operativ og fokusere på kontroll. • Godsalliansen arbeider videre med å få til et felles utspill på dette området etter grunnarbeid fra YTF og NLF. Kronikk eller redaksjonell omtale.

Kronikk fra Godsalliansen 8.september 2020 Vi vil ha en bærekraftig Nasjonal transportplan som fører til endring Mandag meldte VG at «Parisavtalens mor» Christiana Figueres mener at vi er inne i menneskehetens mest avgjørende tiår, siden vi har bare ti år på oss til å gjennomføre endringene som kan redde oss fra ugjenkallelige klimaendringer og ødeleggelser. Dette er bakteppet når Samferdselsdepartementet utarbeider regjeringens forslag til neste Nasjonal Transportplan (NTP) som skal vare frem til 2033. I dag er det en innspillskonferanse til NTP og som kunnskapsgrunnlag for NTP er det produsert flere hundre sider med analyser og dokumenter som legger til grunn at vi skal fortsette i samme spor som alle tidligere NTPer. Forventet transportvekst, ikke ønsket KAPITTEL 6

BERETNING 2016–2020

233

transportendring, skal styre investeringene. Det vil føre til at Norge ikke vil klare å nå sine klimaforpliktelser og at vi forverrer situasjonen i dette avgjørende tiåret. De undertegnende organisasjoner krever en ny kurs for NTP. Et av de største vedtakene Stortinget skal gjøre for det neste tiåret må være et strategisk verktøy for endring. Det er det politikk handler om. Å skape den fremtiden vi ønsker. Nasjonal Transportplan som skal gjelde frem til 2033 er siste mulighet til å gjøre endringer som gjør at transportsystemet bidrar til å løse klimakrisen og naturkrisen. Vi er inne i menneskehetens mest avgjørende tiår. Endringene kan ikke vente. Med 1000 milliarder i investeringer, har regjering og Storting mulighet til å gjøre ambisiøse grep som kan endre trafikkflyten i Norge. Siden 1990-tallet har det vært tverrpolitisk enighet om å flytte godstransport fra veien til sjø og bane. Likevel har utviklingen gått i feil retning. I inneværende NTP har ikke ambisjoner blitt fulgt opp med de nødvendige investeringene. Hvis vi lykkes med godsoverføring til sjø og bane, vil det være svært positivt for klima, naturmangfold og reduksjon av mikroplast i naturen. Husmonduler som sendes fra Baltikum til Drammen havn med båt har 70 prosent redusert klimautslipp i forhold til om de hadde blitt kjørt med biltransport samme strekningen. Godstog som kjører på elektrisitet, har ikke klimautslipp. Men selv diesellokomotiv er mye mer klimavennlig enn tungtransport på vei. Friksjonen mellom toghjul og jernbaneskinne er bare en niendedel av friksjonen mellom bildekk og asfalt, og krever dermed mindre energi. I tillegg til at godsoverføring til sjø og bane er bra for klima, er det også en mer arealeffektiv satsing. Dette er viktig for beskyttelse av uberørt natur og biologisk mangfold. Veitrafikk er også den desidert største kilden til mikroplast i norsk natur. Regjering og Storting har alle muligheter for å få til godsoverføring til sjø og bane gjennom NTP. Det er kun et spørsmål om prioriteringer. Det er en rekke flaskehalser i godssystemet som må løses opp i for å gjøre godstransport på sjø og jernbane mer konkurransedyktige. Disse investeringene er relativt billige sammenlignet med veiprosjekt, men det hjelper ikke hvis de uansett ikke blir prioritert. For eksempel koster mudring av en havn eller en farled i snitt omtrent det samme som å bygge én kilometer med motorvei. Hvis de mest krevende flaskehalsene i jernbanenettet blir utbedret, slik at det er mulig å kjøre lengre og tyngre godstog, vil vi kunne øke kapasiteten med omtrent 40 prosent uten å øke antall avganger. Denne innretningen gir oss mulighet til å utvikle gode transportsystemer og utnytte jernbanens fordeler både på gods og for persontransporten rundt og mellom de store. Et annet grep som vil styrke jernbanen er å få fortgang i å utbedre signalsystemene. Forutsigbarhet er helt avgjørende for at 234

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 6

bedrifter skal kunne velge jernbane foran veitransport og signalsystemet er en hyppig årsak til forsinkelser. I tillegg vil elektrifisering av resterende baner ytterligere få ned kostnader og klimautslipp. Å investere i effektive havner og terminaler er en veldig god måte å styrke sjøtransporten på. Ny infrastruktur fører til effektiv omlasting mellom sjø, jernbane og bil og styrker konkuranseevnen til sjøtransporten. Flåtefornyingsprogram er nødvendig for å erstatte gamle skip, med mer moderne energieffektive og miljøvennlige fartøy. På korte strekninger ser vi en revolusjon med nullutslippsfartøy. Men det krever infrastruktur og ladestrøm. Mudring av havner og utbedring av farleder fører til at større skip kommer fortere frem. En stor energibesparelse og veldig arealeffektiv transport. Gjennom å få varer til landet gjennom sjøveien eller på jernbane, hindrer vi også at utenlandske vogntog kommer inn til landet og kjører kabotasjekjøring i Norge. Den mest effektive måten å få ned klimautslipp og opp veisikkerheten er å sørge for at godset videreforedles til sluttbruker av seriøse lokale transportører, i stedet for utenlandske vogntog. Det vil føre til bedre veisikkerhet og arbeidsplasser med norske lønns- og arbeidsforhold. Regjering og Storting har mulighet til å ta grep som fører til reduserte klimautslipp, mindre mikroplast og en arealeffektiv samferdselsutbygging. Da må Nasjonal transportplan ikke bli en teknokratisk fremdriftsplan for investeringer, men et politisk og strategisk verktøy for endring. Vi krever en bærekraftig NTP med klimatak og fokus på biologisk mangfold. NTP kan være et verktøy for endring i dette avgjørende tiåret. Hvis politikerne velger å ta styring.

KAPITTEL 6

BERETNING 2016–2020

235

Pensjon Ny pensjonsavtale er signert Ny pensjonsavtale er signert

Kapittel 7

Ny pensjonsordning for ansatte i NSB AS og Gjøvikbanen Ny pensjonsordning for ansatte i NSB AS og Gjøvikbanen AS ble enstemmig AS ble enstemmig vedtatt før nyttår i fjor. Storebrand ble vedtatt før nyttår i fjor. Storebrand ble valgt som leverandør og avtalen er nå valgt signert.som leverandør og avtalen er nå signert. er glad påpå plass. ViVi harhar kommet frem -- Jeg Jeg er glad for for at at vi vinå nåhar haren ennynypensjonsavtale pensjonsavtaleformelt formelt plass. kommet til en god pensjonsordning for våre medarbeidere, som også gir økonomisk frem til en god pensjonsordning for våre medarbeidere, som også gir økonomisk forutsigbarhet for virksomheten på lang sikt. Dette blir bra for alle parter, sa konsernsjef forutsigbarhet for virksomheten på lang sikt. Dette blir bra for alle parter, sa Geir Isaksen da han torsdag denne uken signerte avtalen med Storebrand konsernsjef Geir Isaksen da han av torsdag denne uken signerte avtalen med Storebrand Livsforsikring, som er leverandør ordningen. Livsforsikring, som er leverandør av ordningen. Får innskuddsordning Den nye ordningen trer i kraft fra 1. januar 2019. Medarbeidere som er under 55 år per 1. Får innskuddsordning Den nye ordningen trer i kraft fra 1. januar 2019. Medarbeidere som er under 55 år 236 BERETNING 2016–2020 KAPITTEL 7

januar, får en innskuddsordning med innskuddssats fra bedriften på 5,5 prosent på inntekt opp til 12 G og en tilleggssparing på 9,5 prosent mellom 7,1 og 12 G. Pensjonsordningen vil inneholde privat AFP, og har en gruppelivsforsikring på 20 G. Uføredekningen blir tilsvarende som i dagens ordning i Statens Pensjonskasse. Ansatte som har fylt 55 år innen 1. januar 2019, beholder dagens pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Ansatte som er sykemeldt eller uføre pr. 1. januar 2019 vil også bli stående i den offentlige tjenestepensjonen inntil man friskmeldes. Nyansatte meldes inn i den nye innskuddspensjonen uavhengig av alder.

per 1. januar, får en innskuddsordning med innskuddssats fra bedriften på 5,5 Hva er innskuddspensjon? prosent på inntekt innebærer opp til 12 G en månedlig tilleggssparing på 9,5 7,1 og til 12 Innskuddspensjon atog NSB innbetaler et prosent innskuddmellom som sparing G. Pensjonsordningen vil inneholde privat AFP, og har en gruppelivsforsikring på 20 din pensjon. Sparebeløpet settes inn på din egen pensjonskonto i Storebrand Livsforsikring AS ogblir dersom du ønsker kan duordning selv velge mellomPensjonskasse. ulike alternativer G. Uføredekningen tilsvarende somdet, i dagens i Statens for hvordan innskuddene skal forvaltes. Ansatte som har fylt 55 år innen 1. januar 2019, beholder dagens pensjonsordning i - Slik får du som ansatt større råderett over din egen pensjon og du kan enkelt sjekke Statens pensjonskasse. Ansatte som er sykemeldt uføre pr. 1.Lundestad. januar 2019 vil hvor mye penger NSB har satt inn, forklarer HR-sjefeller i NSB, Jeanette også bli stående i den offentlige tjenestepensjonen inntil man friskmeldes. Nyansatte meldes inn i den nye innskuddspensjonen uavhengig av alder.

Konsernsjef Geir Isaksen signerte avtalen i møte med Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad.

Konsernsjef Geir Isaksen signerte avtalen i møte med Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad. KAPITTEL 7 BERETNING 2016–2020 237

Alle pensjonspengene i Storebrand forvaltes etter strenge bærekraftskriterier. Sparingen baserer seg på G, grunnbeløpet i Folketrygden. 1 G tilsvarer i dag 96 883 kroner og reguleres årlig. Sparesatsene for den nye innskuddspensjonen i NSB blir: • 5,5 % grunnsparing av pensjonsgivende lønn mellom 0 G og 12 G (0 kr – 1 162 596 kr) • 9,5 % tilleggssparing av pensjonsgivende lønn mellom 7,1 G og 12 G (687 869 kr – 1 162 596 kr) Den samlede innbetalingen til innskuddspensjon fordeles på månedlige innskudd som vil overføres til din pensjonskonto. Hva skjer videre? Det første innskuddet vil investeres i slutten av januar, og du vil deretter få tilgang til din egen personlige side på Storebrands nettsider. Du vil motta en e-post fra Storebrand med informasjon om hvordan du logger inn på din personlige nettside. Alle ansatte som omfattes av den nye ordningen vil få god informasjon før overgangen trer i kraft i januar. 23.10.2018

Bane NOR I forbindelse med opprettelsen av Bane NOR per 1.1.2017, kunne alle ansatte fra Jernbaneverket få med seg SPK som en individuell rettighet (se vedlegg). Samtidig ble det også opprettet en midlertidig ITP-ordning for nyansatte etter 1.1.2017. Dette var allerede bestemt politisk – uten forhandlinger eller drøftelser med arbeidstakerorganisasjonene. I lønnsoppgjøret 2018, ble det fremforhandlet en ny ITPordning for Bane NOR, med innskuddssatser på 5,7 % av lønn mellom 0 og 7,1 G og 23,8 % for lønn mellom 7,1 og 12 G. Det ble gitt mulighet for de med SPK å frivillig gå over til den nye ITP-ordningen. I den forbindelse ble det avholdt flere informasjonsmøter rundt i landet for å opplyse om innholdet i de to ordningene. Mange valgte å gå over på den nye ordningen, i hovedsak blant de yngre ansatte.

238

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO

Deres ref

Vår ref

Dato

16/720

15/3565-

18.08.2016

Søknad om særaldersgrenser for ansatte i Jernbaneinfrastrukturforetaket SF Det vises til brev fra Samferdselsdepartementet 27.07.2016 med søknad om videreføring av særaldersgrenser for ansatte som overføres fra Jernbaneverket til Jernbaneinfrastrukturforetaket. Det søkes om opprettholdelse av særaldersgrenser for ansatte født i 1961 og tidligere som overføres fra Jernbaneverket Jernbaneinfrastrukturforetaket SF. Det er i senere kontakt med Samferdselsdepartementet opplyst at søknaden også gjelder tilsvarende en del ansatte i NSBkonsernet som skal overføres til foretaket. Etter det opplyste har om lag halvparten av dem som overføres fra Jernbaneverket en stilling der aldersgrensen er 65 år. Det gjelder operativt personell i Trafikk- og markedsdivisjonen og Infrastrukturdivisjonen. Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. gjelder ansatte som har stilling innlemmet i Statens pensjonskasse. Med hjemmel i lovens § 2 tredje ledd, og i tråd med etablert praksis, innvilger Arbeids- og sosialdepartementet søknaden om videreføring av særaldersgrenser for ansatte som overføres fra Jernbaneverket og NSB-konsernet til Jernbaneinfrastrukturforetaket.

Postadresse Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo postmottak@asd.dep.no

KAPITTEL 7

Kontoradresse Akersgata 64 http://www.asd.dep.no/

Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 457

Pensjonsavdelingen

Saksbehandler Knut Lorentsen 22244844

BERETNING 2016–2020

239

Det presiseres at særaldersgrensen for de enkelte stillingsgruppene kun gjelder for dem som overføres fra Jernbaneverket og NSB-konsernet, og som er medlem av Statens pensjonskasse. Ansatte som overføres og som velger å avslutte medlemskapet i Statens pensjonskasse til fordel for den nye tjenestepensjonsordningen når denne er klar, sier da fra seg muligheten til å ha særaldersgrense. Vi ber om å få spesifisert hvilke stillinger med stillingskoder som den videreførte særaldersgrensen gjelder for. Vi viser til oversikten over aldersgrenser som framgår av oversikten her: https://www.regjeringen.no/contentassets/d718daa9e5ff4655b69a5febc63cea1c/aldersgrensen e_i_staten.pdf.

Med hilsen Simen Fremmergård (e.f.) avdelingsdirektør

Knut Lorentsen seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur

Statens pensjonskasse – ref. 16/01297 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Side 2

240

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

241

242

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

243

244

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

245

246

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

247

248

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

249

250

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

251

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Att: Christl Kvam Deres ref.

Vår ref. 18/1213-4 665.3/RAEL

Dato: Oslo, 23.05.2018

Uravstemning om offentlig tjenestepensjon Det vises til "Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor" som ble inngått 3. mars 2018. Under punkt 13 "Svarfrist" i avtalen heter det at organisasjonene skal kunne forankre den enigheten som oppnås om pensjon blant organisasjonens medlemmer. Frist for tilbakemelding er 1. juli 2018. Avtalen er blitt sendt ut på uravstemning til de av LOs medlemmer som har offentlig tjenestepensjon. Avstemningen ble avsluttet 15. mai. Det er til sammen 89 505 (89,1 %) LOmedlemmer som har stemt JA til ny avtale og 10 960 (10,9 %) LO-medlemmer som har stemt nei. LO bekrefter med dette at avtalen inngått 3. mars 2018 er bindende for organisasjonen.

Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Peggy Hessen Følsvik (sign.)

Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur.

Landsorganisasjonen i Norge Torggata 12 N-0181 Oslo

252

Telefon 23 06 10 00 Telefaks 23 06 17 43

BERETNING 2016–2020

Bankgiro 9001.07.00182 Org.nr 971 074 337

lo@lo.no www.lo.no

KAPITTEL 7

Ni av ti stemte ja 89 prosent av LO-medlemmene som deltok i uravstemningen om offentlig tjenestepensjon stemte ja. - Jeg er glad for at så mange av LOs medlemmer stemte ja i uravstemningen om offentlig tjenestepensjon. Det betyr at vi har fått en avtale som medlemmene er fornøyd med, og som sikrer oss en god og solidarisk tjenestepensjon i offentlig sektor, sier LOs første nestleder, Peggy Hessen Følsvik, om resultatet av uravstemningen. Totalt stemte 89,1 prosent av de som deltok i uravstemningen ja til ny avtale. I LO Kommune var det 92,6 prosent ja, mens det i LO Stat var et ja-flertall på 80,7 prosent. - Medlemmene har nå gitt tilslutning til at offentlig sektor får en god og bærekraftig pensjonsordning som sikrer både de yngste og eldste medlemmene, sier Hessen Følsvik. Resultatet for LO Kommune: Av 201 770 stemmeberettigede har 70 763 (35,1 %) medlemmer deltatt. 65 537 (92,6 %) medlemmer stemte ja og 5226 (7,4 %) medlemmer stemte nei. Resultatet for LO Stat (Staten og Spekterområdene): Av 72 324 stemmeberettigede har 29 702 (41,1 %) medlemmer deltatt. 23 968 (80,7 %) medlemmer stemte ja og 5734 (19,3 %) medlemmer stemte nei. Resultatet for LO totalt: Det er til sammen 89 505 (89,1 %) LO-medlemmer som har stemt JA til ny avtale og 10 960 (10,9 %) LO-medlemmer som har stemt nei.

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

253

Uravstemning

Forslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon

LAYOUT: LO MEDIA • TRYKK: BK GRAFISK, SANDEFJORD

Avgitt stemme må være forbundet i hende senest 15. mai kl. 16.00.

254

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

Forord Kjære medlem. Du mottar denne informasjonen i forbindelse med at medlemmene gjennom uravstemning skal stemme ja eller nei til det framforhandlede resultatet for ny offentlig tjenestepensjon. LO ble 3. mars, sammen med Unio, YS og Akademikerne enige med regjeringen og arbeidsgiverne om et anbefalt forslag til ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor. Forhandlingsutvalgene i LO Stat og LO Kommune anbefaler enstemmig medlemmene å stemme ja til avtalen. LOs utgangspunkt for forhandlingene ble organisasjonsmessig forankret gjennom et vedtak på kongressen i 2017, og la for det første til grunn at det fortsatt skal være en felles pensjonsordning i offentlig sektor innenfor rammene av en påslagsmodell. Det har vi fått til med denne avtalen. Videre vedtok kongressen at en ny pensjonsordning skal baseres på kjønnsnøytrale og livsvarige pensjoner, reguleringsbestemmelser som i Folke trygden, at overføringsavtalen videreføres og at den skal inneholde en godt tilpasset AFP/ tidligpensjonsordning. Vi har fått til en avtale som har i seg disse alle disse elementene. Samtidig har vi fått en avklaring på overgangsordninger knyttet til alderspensjon for personer med særaldersgrense og en videre prosess for disse gruppene som skal gjennomføres via forhandlinger mellom partene. Nye samordningsregler har en god sosial profil og sikrer at ingen blir «nullpensjonister». Vi vil også trekke fram at de som går ned i stilling på slutten av yrkeskarrieren vil komme bedre ut med den nye ordningen. Videre legges AFP-ordningen om til en livsvarig pensjon, og faren for å miste AFP-en slik vi hører om i privat sektor er fjernet. Det blir også lettere å bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten å miste pensjonsrettigheter. I de vedlagte eksemplene vil du se at de yngre må stå lenger i arbeid for å få en like god pensjon som de eldre. Dette følger av den såkalte levealdersjusteringen. Levealdersjustering ble vedtatt av Stortinget og innførte for alle fra 2011. Den vil

KAPITTEL 7

FORSLAG TIL AVTALE OM NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

WWW.LOSTAT.NO

BERETNING 2016–2020

255

derfor ligge fast, uansett om vi får en ny pensjonsordning eller om den gamle videreføres. For at ansatte skal ha en reell mulighet til å stå lenger i arbeid, må arbeidslivet legge til rette for det. Vi må bl.a. styrke IA-arbeidet, og vi trenger seniorpolitiske tiltak. Arbeidstakerorganisasjonene vil følge opp dette både overfor myndighetene og arbeidsgivermotpartene. Vi ber deg sette deg inn i den vedlagte informasjonen om den anbefalte pensjonsavtalen og oppfordrer deg til å delta i uravstemningen. Link til selve avtalen finner du nederst på siden.

Vennlig hilsen Egil André Aas Leder i LO Stat Se avtalen her: www.lostat.no

WWW.LOSTAT.NO

256

BERETNING 2016–2020

FORSLAG TIL AVTALE OM NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

KAPITTEL 7

Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige med regjeringen og arbeidsgiverne om et anbefalt forslag til avtale om en ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor. En samlet arbeidstakerside anbefaler avtalen fordi den gir en god og solidarisk pensjon for offentlig ansatte. Samlet sett tilfredsstiller avtalen de krav vi stilte i forkant av forhandlingene, og for langt de fleste medlemmer gir avtalen bedre rettigheter enn om dagens ordning ble videreført. Sentrale kjennetegn ved den nye pensjonsordninger er:

• Det går raskere å tjene opp en god pensjon sammenliknet med dagens ordning. • AFP-ordningen blir livsvarig og med bedre mobilitet mellom privat og offentlig sektor. En betinget tjenestepensjon til de som ikke oppfyller vilkårene for AFP. Et tidligpensjonstillegg for de som går av før 67 år og er født i 1970 eller tidligere. Det skal bli enklere å trappe ned og kombinere arbeid og pensjon. De som har særaldersgrenser får omfattende sikringsordninger, og det skisseres en videre prosess for tilpasninger gjennom forhandlinger mellom partene.

• • • •

De som er født til og med 1962 beholder dagens ordning Dagens ordning er levealdersjustert, men likevel får alle som er født i 1958 eller tidligere i dag et garantitillegg som sikrer dem 66 prosent av sluttlønn i pensjon ved full opptjening, og samme mulighet til å gå av med AFP før 67 år som i dag. Den nye pensjonsavtalen sikrer at de som er født i 1959–1962 vil ha deler av rettighetene sine beskyttet av en individuell garanti. For disse trappes garantitilleggene ned fra 90 prosent for 1959-kullet til 60 prosent for 1962-kullet.

Ny påslagsmodell for de som er født fra og med 1963 Er du født i 1963 eller senere får du opptjening i ny tjenestepensjon fra 2020 på toppen av folketrygden, ny AFP og opptjente rettigheter fra dagens offentlige tjenestepensjonsordning. Den nye tjenestepensjonen kalles en påslagsordning. Den nye tjenestepensjonen likner på opptjeningsmodellen i folketrygden. Et beløp tilsvarende 5,7 prosent av lønna hvert år du jobber spares. I tillegg kompenseres det der folketrygden ikke gir opptjening. Sparingen samles i en pensjonsbeholdning. Denne beholdningen fordeles på forventet antall gjenstående leveår for ditt årskull den dagen du går av med pensjon.

KAPITTEL 7

FORSLAG TIL AVTALE OM NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

WWW.LOSTAT.NO

BERETNING 2016–2020

257

e Rettigheter fra dagens ordning videreføres De som er født i 1963 eller senere beholder sine opptjente rettigheter i dagens tjenestepensjon i form av en «oppsatt rettighet». For årskullene 1963–1967 gis det et tillegg til pensjonen som er knyttet til opptjening før 2011 da levealdersjusteringen ble innført.

Nye samordningsregler sikrer at alle får noe fra dagens tjenestepensjon Rettighetene fra dagens tjenestepensjon er samordnet med den gamle folketrygden, men det er per i dag ingen regler for samordning med den nye folketrygden. Avtalen innebærer nye samordningsregler som både øker pensjonsnivået og som sikrer at alle får noe fra dagens tjenestepensjonsordning. I dagens offentlige tjenestepensjonsordning ville stadig flere opplevd at de ikke fikk noe igjen av sparingen til tjenestepensjon, og kun ville fått pensjon fra folketrygden. Dette er løst i den nye pensjonsavtalen.

AFP fra tidligpensjon til livsvarig pensjon AFP går med denne avtalen fra å være en tidligpensjon til en livsvarig pensjon for de som er født i 1963 eller senere. Den nye AFP-ordningen vil gjøre det tryggere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor. Du vil få med deg rettigheter fra offentlig til privat sektor og omvendt. Dermed risikerer man ikke å tape hele rettigheten om man av ulike grunner bytter jobb.

Betinget tjenestepensjon Det er også avtalt en betinget tjenestepensjon, som betyr at du sparer opp «AFPrettigheter» mens du jobber i det offentlige. Rettighetene spares opp med 3 prosent av lønn. Det betyr at selv om du skulle miste retten til ordinær AFP, har du likevel tjent opp en rettighet som skal utbetales livsvarig.

Tidligpensjonstillegg For årskullene 1963–1970 er det avtalt et tidligpensjonstillegg, kalt «overgangstillegg» i avtalen, for de som slutter å jobbe i offentlig sektor. Tillegget er på 0,15 G for 1963kullet, i dag utgjør det 14 045 kroner. Tillegget avkortes i forhold til tjenestetid og trappes ned for hvert påfølgende årskull fram til 1970kullet.

Særaldersgrenser består Avtalen innebærer ingen endringer i hvilke yrkesgrupper som fortsatt skal ha særaldersgrense.

WWW.LOSTAT.NO

258

BERETNING 2016–2020

FORSLAG TIL AVTALE OM NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

KAPITTEL 7

Det anbefalte forslaget til ny tjenestepensjon slår fast at det også i framtida vil være behov for særaldergrenser. Det er avtalt at de som er født før 1963 skal beholde dagens ordning og at ordningen skal tilpasses den nye modellen for de som er yngre. De som har særaldersgrense får omfattende sikringsordninger. Partene skal senere forhandle om hvordan ordningen skal tilpasses den nye påslagsmodellen, og det vil etter avtalen ikke fremmes forslag om endringer fra myndighetenes side uten at partene er enige om dem.

Alderspensjon for uføre Partene har utsatt arbeidet med tilpasning av uføres alderspensjon i tjenestepensjonen. Først må Stortinget ta stilling til om de uføre fortsatt skal skjermes mot levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon. Avtalen gir likevel tydelig føringer. Den slår både fast at uføre ikke kan kompensere for levealdersjusteringen, og at uføre skal ha en pensjon som gir et godt samlet pensjonsnivå sammenliknet med arbeidsføres alderspensjon ved 67 år. Dette gir et godt utgangspunkt for å få på plass gode ordninger på et senere tidspunkt.

Levealdersjustering har ikke vært tema i forhandlingene Yngre må stå lenger i arbeid for å få en like god pensjon som de eldre fordi levealderen er forventet å øke. Denne såkalte levealdersjusteringen har ikke vært tema i pensjonsforhandlingene. Levealdersjustering ble vedtatt gjennom et bredt forlik i Stortinget i 2005. Det ble akseptert av partene i tariffoppgjøret i 2009 og innført fra 2011. Det er ingenting som tyder på at de folkevalgte vil endre vedtaket om levealdersjustering. Dagens offentlige tjenestepensjon garanterer derfor ikke de ansatte to tredeler av lønn i pensjon etter tretti års opptjening. Den garantien ble borte med pensjonsreformen og innføring av levealdersjustering. Den nye pensjonsavtalen retter opp denne skjevheten og gir alle, men særlig de yngre, mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen raskere.

Evaluering Det er avtalt at ordningen skal evalueres innen 1. 1. 2030.

KAPITTEL 7

FORSLAG TIL AVTALE OM NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

WWW.LOSTAT.NO

BERETNING 2016–2020

259

Noen eksempler: Her er noen eksempler på hvordan pensjonen kan bli. Vi viser fire forskjellige typeeksempler som viser forskjellen på dagens pensjonsordning og forslaget som foreligger nå.

WWW.LOSTAT.NO

260

BERETNING 2016–2020

FORSLAG TIL AVTALE OM NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

261

262

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

263

264

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

265

266

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

BERETNING 2016–2020

267

268

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 7

Kapittel 8

Opplysningsvirksomheten NORSK JERNBANEFORBUND SATSER PÅ SKOLERING AV SINE MEDLEMMER. Norsk Jernbaneforbund har som satsningsområde å skolere sine medlemmer. Kompetanse er viktig for å opprettholde et godt aktivitetsnivå blant tillitsvalgte og medlemmer. Vi har et omfattende kurstilbud, både internt og gjennom LO Stat og AOF. KURS OG KONFERANSER I REGI AV NORSK JERNBANEFORBUND Lederkonferansen Lederkonferansen er en samling av forbundsstyret og foreningsledere i landsmøteperioden som avholdes årlig. I perioden har vi også hatt som et mål å øke antall kvinnelige deltakere. Temaene på lederkonferansen varierer og er tilpasset endringene i samfunnet både politisk og faglig og med søkelys på jernbane og buss sektoren. Lederkonferanse 26-28 september 2027 112 deltakere Lederkonferanse 25-27 september 2018 114 deltakere Lederkonferanse 14-15 oktober 2019 113 deltakere Forbundsskolen Forbundsskolen er NJFs grunnskolering av medlemmer. Kurset holdes ved bruk av egne ressurser. Det er ingen forutsetning at du har tillitsverv, det viktigste er at man ønsker å vite mer om sin egen organisasjon og det arbeidet som foregår i forbundet. Forbundskolen omfatter temaer som: Bli kjent med jernbaneforbundet, organisasjonsoppbygging. Taleteknikk, Hvordan gjennomføre møter, avstemninger o.l. Nytt i perioden er et sterkere fokus på å lære om kommunikasjon, bruk av sosiale media, lage leserinnlegg, delta i debatt etc. Denne delen av kurset har blitt gjennomført i samarbeid med Kristian Brustad fra LO Stat. Kurset får gode tilbakemeldinger. Forbundsskolen 14-18 mars 2016 28 deltakere Forbundsskolen 21-25 november 2016 21 deltakere Forbundsskolen 20-24 mars 2017 21 deltakere Forbundsskolen 30 oktober til 3 november 2017 17 deltakere KAPITTEL 8

BERETNING 2016–2020

269

Forbundsskolen 29 oktober til 2 november 2018 20 deltakere Forbundsskolen 25-29 mars 2019 17 deltakere Forbundsskolen 4-8 november 2019 26 deltakere Kassererkurs Kassererkurs er et tilbud til alle kasserere i foreninger og landsråd i jernbaneforbundet. Kurset tar for seg anbefalte systemer og verktøy, samt endringer i regelverk. Etter kurset som ble holdt i 2017 blir de som trenger påfyll/opplæring som kasserere kalt inn til kurs på forbundskontoret. Kassererkurs 3-5 oktober 2017 18 deltakere Ungdomskurs Holdes av og for ungdom. I Norsk Jernbaneforbund er du ungdom frem til du fyller 35 år. Det er ungdomsutvalget som tilrettelegger og arrangerer kurset. De har hvert år gjort en kjempejobb, som har skapt stort engasjement blant deltagerne. Man har fått tak i mange flotte forelesere for å lære mer om faglig politisk arbeid, samfunn og fagforeningsarbeid. Ungdomskurs 5-8 september 2016 45 deltakere Ungdomskurs 24-26 oktober 2017 xx deltakere Ungdomskurs 23-25 oktober 2018 66 deltakere Ungdomskurs 3-5 september 2019 70 deltakere Kvinnenettverkkurs Kvinnenettverkskursene avholdes annen hvert år, og blir veldig godt mottatt. Nettverket ble etablert så tidlig som i 1997 og ble satt i gang for å skape en arena for kvinnelige medlemmer i forbundet. Vi har et stort mangfold, mange jobber aleine ute på en jernbanestasjon og andre i mer mannsdominerte yrker. Temaene er i hovedsak faglig skolering men også relatert til personlig utvikling, kvinner i ledelse, arbeidsmiljø og jernbanepolitikk. Hovedmålsetningen har hele tiden vært å få flere aktive kvinner inn i tillitsverv i forbundet. Kvinnenettverkskurs 21.23 mars på Pers Hotell; Gol i 2017, 60 deltakere Kvinenettverkskurs 12-14 mars på Lillehammer i 2019, 40, deltakere

270

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 8

Kvinnenettverkssamling 21.-23.3.1721.-23.3.17 Kvinnenettverkssamling Jernbanereform, kvinnelige ledere, pensjon, velvære, kultur og solidaritet. Innledere: Jernbanereform, kvinnelige ledere, pensjon, Stine velvære, kultur Dag og solidaritet. Andrea Ramirez Stangeland, Tove Flobergseter, Undrum, Westhrin, Janne Innledere: Andrea Ramirez Stangeland, Tove Flobergseter, Stine Undrum, Dag Hegna, Jane Sæthre. Kulturinnslag: Jostein Forsberg Westhrin, Janne Hegna, Jane Sæthre. Kulturinnslag: Jostein Forsberg

KAPITTEL 8

BERETNING 2016–2020

271

Tirsdag 21. mars Kl. 13.30 Presentasjon og åpning Kl. 14.00 Jernbanereform, oppdatering og NJF sine betraktninger Plenum med spørsmål etter gruppesumming. Kl. 16.00 Norsk Folkehjelp v/Andrea Ramirez Stangeland NJF sin avtale om demokratibygging og minerydding i Colombia. Kvinners betydning i fredsprossessen Kvinner i norske asylmottak Kl. 19.00 Middag Onsdag 22. mars Kl. 09.00 Pensjonsfloka v/Dag Westhrin, LO Stat Kl. 10.00 125 års jubileum i NJF, idedugnad starter v/Hege Salthella Kl. 11.00 Gruppearbeid Kl. 13.00 Lunsj Kl. 14.30 Milliarder bevilges til Jernbanen og kvinnene tar ansvar Stine Undrum, Bane NOR Tove Flobergseter, NSB Persontog Kl. 16.30 Tropicana med vanninstruktør Kl. 19.00 Minikonsert med blues, country og rock v/Jostein Forsberg Kl. 19.30 Middag Torsdag 23. mars Kl. 09.00 Har Bluesmusikk, solidaritet og fagbevegelse noe til felles? Janne Hegna, MFO Kl. 10.00 Refleksjon rundt Jernbanereform, pensjon og framtida Julie Isabell Løvdal og Bente Sandaker Avslutning, evaluering, hjemreise kl. 10.30

272

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 8

Verneombud og tillitsmannskurs Verneombud og tillitsmannskurset er en viktig arena hvor disse to viktige funksjonene kan møtes og diskutere felles utfordringer og løsninger. Dette er en samling som skal bidra med å forsterke relasjonene og gjøre at man kan ha et godt samarbeid. Det blir oppsatte temaer i forhold til felles utfordringer. Verneombud og tillitsvalgtkurs 2016 Verneombud og tillitsvalgtkurs 13-15 mars 2018 52 deltakere Verneombud og tillitsvalgtkurs 10-12 mars 2020 53 deltakere Introduksjonskurs Det var bestemt å innføre introduksjonskurs for nye medlemmer i perioden. Det var planlagt 3 slike samlinger i 2020 men disse ble avlyst på grunn av covid 19. Formålet med kurset er å gi nye medlemmer bedre innsikt i hvordan forbundet er organisert og jobber. Noen landsråd holder egne kurs for nye medlemmer. Opplysningssekretærkurs Det var også planlagt et kurs for opplysningssekretører. Dette ble også avlyst. Det er et mål å løfte opplysningssekretærens rolle lokalt i foreningene. Blant annet er dette viktig i forbindelse med verving, sende folk på kurs o.l. Annet Det er også avholdt kurs i de forskjellige landsråd og foreninger. KURS OG KONFERANSER I REGI AV ANDRE LO-Stat Vi er en storforbruker av LO-Stat sine kurs, som lover og avtaler, organisasjonskunnskap, skift og turnus, fagbevegelsen og samfunnet. Disse kursene er naturlige oppfølgere til forbundskolen. Det har også deltatt medlemmer på mange av AOF sine toppskolerings kurs. Toppskolering Vi har også i perioden hatt deltakere på Toppskolering i AOF Dette er kurs som: Arbeidsmiljøskolen Arbeidsrett LO-skolen modul Arbeidsliv LO-skolen modul Læring LO-skolen modul Organisasjon LO-skolen modul Samfunn Genéveskolen Yorkshireskolen

KAPITTEL 8

BERETNING 2016–2020

273

Evaluering av vervetiltak Navn på vervetiltak: Tilskudd til verve- og rekrutteringstiltak Bevilget sum: kr. 189.000,Beskriv om mål og hensikt er oppnådd, og hvilken effekt tiltaket gitt: I vårt søknadsbrev om støtte nevnte vi blant annet følgende; Norsk Jernbaneforbund ønsker å styrke innsatsen for å verve- og rekruttere nye medlemmer i Bane NOR og NSB-systemet. Vi har over tid hatt en relativt stabil medlemsmasse, men ser at jobben med å beholde og ikke minst få nye medlemmer - har blitt vanskeligere over tid. Vi registrerer at vi taper i forhold til andre hovedsammenslutninger. Antall uorganiserte er samtidig voksende, og her ser vi en potensiell mulighet. For våre medlemmer innenfor Jernbanesektoren, er vi i en tid med store omstillinger. I en tid med en svært omfattende og krevende Jernbanereform som splitter jernbanen, vil arbeidet med å styrke de ansattes innflytelse – blant annet ved å ha mange gode tillitsvalgte med mange medlemmer i ryggen – være svært viktig i tiden framover. Organisering er vårt sterkeste virkemiddel i vårt arbeid framover, både når det gjelder lønn, pensjon, arbeidsvilkår, omstilling og kompetanseløft. Det er derfor viktig å måtte kjempe for både å beholde og rekruttere medlemmer. Selv om vi i perioder har hatt fokus på verving og rekruttering, opplever vi at dette er et område som krever struktur og kontinuitet for å lykkes. Det oppleves som ressurskrevende og vanskelig, men vi trenger å profesjonalisere oss på en annen måte enn før. I en tid hvor permisjon med lønn til fagforeningsarbeid er begrenset, vil et slikt arbeid ha en økonomisk side for blant annet tapt arbeidsfortjeneste og reise-/diettkostnader. Å leie inn profesjonelle ressurser til undervisning, vil også ha det. I tillegg ser vi at verve- og medlemsmateriell vil koste. Men alle disse bidragene er viktige for å lykkes. Dette arbeidet vil kreve mye møtevirksomhet, skolering av aktive «selgere» og aktiviteter for å skape fokus på hva vi i vårt forbund/hovedsammenslutning står for. Vi har fått henvendelse fra flere landsråd og landsforeninger innad i forbundet om interesse for å bli med i dette arbeidet. Det gir et godt håp en god prosess og gode muligheter for dette arbeidet i framtida.

274

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 8

Status i arbeidet;

NJF har nedsatt en arbeidsgruppe som så langt har avholdt fem møter for å kartlegge og Arbeidsgruppa jobber bredt i forhold til både medlemsverving og -bevaring. Det som så la Status i arbeidet; kommet fram, erenatarbeidsgruppe det må gjøres mange nødvendige Det ses annet på verve NJF har nedsatt som så langt har avholdttiltak. fem møter for blant å kartlegge vervepremier, medlemsfordeler – bredt herunder forsikringsfordeler mm., bruk og finne tiltak. Arbeidsgruppa jobber i forhold til både medlemsverving og av sosiale med -bevaring. Det som så langt har hvilke kommet fram, er at det må gjøres mange nødvendige hjemmesiden, medlemsinfo, profileringsartikler gir best effekt, hva trengs for å sty tiltak. Det ses blant annet på vervekampanje, vervepremier, medlemsfordeler – tillitsmannsapparatet (som tross alt er bærebjelken spesielt for den daglige oppfølgingen herunder forsikringsfordeler mm., bruk av sosiale medier, hjemmesiden, medlemsinfo, medlemmene).

hvilke profileringsartikler gir best effekt, hva trengs for å styrke tillitsmannsapparatet (sombakgrunn tross alt eri bærebjelken spesielthar forligget den daglige av medlemmene). Med at dette arbeidet på et oppfølgingen minimumsnivå over flere år, merker gru

er viktig å bruke nødvendig tid for å bygge noe for framtida. Derfor ses det på strakstiltak Med bakgrunn i at dette arbeidet har ligget på et minimumsnivå over flere år, merker langsiktige mål. Arbeidsgruppa jobber tid med om noe å fremlegge forslag til ses tiltak gruppa at det er viktig å bruke nødvendig formål å bygge for framtida. Derfor detog priorit Forbundsstyret i NJF i november. på strakstiltak og langsiktige mål. Arbeidsgruppa jobber med mål om å fremlegge forslag til tiltak og prioriteringer til Forbundsstyret i NJF i november.

Når det gjelder bruk av pengene vi har fått som tilskudd fra LO Stat, har vi lagt til grunn fø Når det gjelder bruk av pengene vi har fått som tilskudd fra LO Stat, har vi lagt til grunn budsjett; følgende budsjett;

Vervekampanje (i perioden 1.10. – 31.12.2018) Vervekampanje (i perioden 1.10. – 31.12.2018) (trykking av plakater og trekning av vervepremier (trykking av plakater og trekning av vervepremier til både de som verver og de som blir vervet) til både de som verver og de som blir vervet) Arbeidsseminar for arbeidsgruppa (oktober) Arbeidsseminar for arbeidsgruppa (oktober) (blant annetmed medbidrag bidrag kommunikasjons(blant annet frafra kommunikasjonsansvarlig i LO Stat, Kristian Brustad) ansvarlig LO Stat, Kristian Brustad) Medlemsvervingskurs (14.-15.05.2019) Medlemsvervingskurs (14.-15.05.2019) (her må det beregnes større kostnad som i i (her må det beregnes større kostnad som tillegg tas fra egne midler i NJF) tillegg tas fra egne midler i NJF)

kr. 100.000,-

kr.kr.25.000,25.000,64.000,kr.kr.64.000,-

I tillegg til tilskuddet fra LO Stat, vil NJF bruke egne nødvendige midler (til blant annet

I tillegg til tilskuddet fra LO Stat, vil NJF bruke egne nødvendige midler (til blant annet ver vervemidler) og personalressurser. Antall nye medlemmer: Effekten av dette prosjektet og nye medlemmer: av dette prosjektet vil ta tid å se e vil personalressurser. ta tid å se effekten av,Antall men potensialet er stort i Effekten våre bedrifter hvor vi har men potensialet er stort i våre bedrifter hvor vi har medlemmer. Vi har foreløpig satt et m medlemmer. Vi har foreløpig satt et mål om minst 250 nye medlemmer i løpet av «prosjektperioden». minst 250 nye medlemmer i løpet av «prosjektperioden». Mvh Mvh Torfinn Håverstad Torfinn Håverstad nestleder nestleder

Sted/dato: Oslo, 01.10.2018

Sted/dato: Oslo, 01.10.2018 KAPITTEL 8

BERETNING 2016–2020

275

Lo for alle i NJF I LO for alle prosjektet er det opprettet et nettverk på tvers av LO forbundene. Forbundene representeres av dedikerte prosjektsekretærer. NJF blir tildelt midler for deltakelse i prosjektet, og tilsatte prosjektsekretær februar 2020. LO har en visjon om å være den største arbeidstakerorganisasjonen innenfor alle yrkesgrupper i alle sektorer, alle bransjer og alle utdanningsnivåer. Forbundene og LO må jobbe sammen for å styrke og modernisere organisasjonen for å møte endringer i arbeidsmarkedet. En stadig større del av befolkningen tar høyere utdanning, og disse er tradisjonelt sett ikke et typisk LO medlem. Lo for alle skal øke rekrutteringen av medlemmer i denne gruppen. Med vår deltakelse i prosjektet, er også dette vår målgruppe i vervearbeidet. Samtidig tenker vi at det er riktig å gå bredt ut i dette prosjektet, slik at vi jobber med verving i alle yrkesgrupper. Det overordnede målet med prosjektet for NJF, må være at vi har bygget en bedre og sterkere vervekultur i løpet av de tre årene prosjektet varer, og at vi har gjort LO`s visjon til vår: NJF skal være det naturlige valget for alle innen de yrkesgruppene vi organiserer. NJF har som målsetting i prosjektet å ha øket med 450 medlemmer (netto) innen utgangen av 2022, det ligger vi pr i dag godt an til. Vi har etablert en vervegruppe som en del av prosjektet. Gruppa har deltatt i fysiske og digitale samlinger og vi har engasjert Sellit for å gi opplæring og veiledning til vervearbeidet i gruppa. Formålet med gruppa, er å etablere en bedre vervekultur og et samarbeid på tvers av avdelingene i NJF. NJF rapporterer sitt prosjektarbeid til LO pr tertial. Denne rapporten legges også frem for politisk ledelse, i tillegg til at det orienteres fortløpende. Deltakelse i LO for alle viser seg i å være til nytte for NJF, blant annet gjennom erfaringsutveksling og samhandling med de andre forbund hvor vi jobber mot et felles mål. De tildelte midlene NJF får fra LO gjennom prosjektet, gjør at vi kan bruke mer ressurser i vervearbeidet. Med dette har vi en god mulighet til å finne våre styrker og svakheter slik at vi kan bygge oss opp til å bli det naturlige valget for alle ansatte innen jernbane- og buss sektoren. Vi har en vei å gå, og en ting er sikkert: dette gjør seg ikke selv. Vi er avhengig av alle de flinke og engasjerte tillitsvalgte i NJF for å sette verving på dagsorden.

276

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 8

Nytt design

NJF har fokus på hvordan vi kommuniserer og fremstår utad. Vi ønsker å vise frem mangfoldet i medlemsmassen vår på en bedre måte enn tidligere, og har derfor arbeidet med å skape et nytt uttrykk som representerer alle yrkesgruppene vi organiserer. Et nytt design har blitt jobbet frem, i form av nye farger og nytt uttrykk på NJF logoen. Vi har også tatt for oss hjemmesiden vår, og gitt den et skikkelig løft. Både innhold og design er endret, og vi opplever at hjemmesiden er blitt mer oversiktlig og ser mer tidsriktig ut. Dette er et arbeid som på ingen måte er avsluttet, og vi vil fortsette å forbedre siden vår i tiden som kommer. Vi jobber også med å utarbeide materiell som kan brukes av alle avdelinger, uavhengig av yrkestilhørighet. Tanken er at vi skal ha brosjyrer og annet materiell som fremstår som lettoppfattet, helhetlig og gjenkjennelig. Et eksempel på dette er våre nye vervepunkter: Gode grunner til å være medlem i NJF • Vårt hovedmål er å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår • Du får profesjonell hjelp av tillitsvalgte • Lav kontingent som innebærer: - Kollektiv ulykkes- og gruppelivsforsikring - Uføreforsikring - Advokatforsikring • Jbf bank og forsikring tilbyr gode betingelser på lån og forsikringer • LO favør som gi deg fordeler på ferie og fritid • LOs juridiske avdeling bistår i arbeidsrettslige saker • Kurstilbud • Stipendordninger NJF/LO Stat • Leiligheter for utleie i Oslo • Hytter og fritidsboliger • Fagblad • 950 000 nye LO kamerater • NJF jobber bredt politisk for å ivareta dine interesser

Nytt slagord, med «knapper» som symboliserer mangfoldet i NJF.

Best sammen! KAPITTEL 8

BERETNING 2016–2020

277

Beretning fra landsråd og landsforeninger

Kapittel 9

Beretning for Banepersonalets landsråd i perioden 2016 – 2020. Hovedoppgaven for landsrådet i perioden har vært Omdanning av JBV til BaneNOR, mere konkurranseutsetting og oppretting av datterselskap i BaneNOR, Spordrift AS. 2016 ble et år hvor mye skjedde og noen av sakene var å tilnærme oss et foretak, tilrettelegging for tverrfaglige beredskapsbaser med omstasjonering av personell som en konsekvens av dette. Krav til utrykningstid var også tema, der kravene var tøffere på baner med stor togtetthet enn på baner med liten tetthet. Forholdsvis mange tilsettinger i administrative stillinger og på «gølvet» var det langt mindre. Det er fremlagt til ledelsen at avgangen av banemontører i tiden fremover vil bli høy og at rekrutteringen må prioriteres høyere. Dette vises veldig godt ute i produksjonen at vi ikke blir hørt. Kartlegging av arbeidsmiljø(arbeidsmiljøundersøkelsen) er gir god pekepinn på hvordan arbeidsmiljøet er på de forskjellige stasjoneringsstedene. Resultatene var vel ganske nedslående, men det ble tatt tak i noen steder, mens andre ikke prioriterte dette veldig høyt. På slutten av 2016 var fokuset kun på at fra 01.01.2017 skulle vi skifte navn til Banenor SF. Banenor SF skulle bli et statlig eid foretak. 2017 startet opp med forhandlinger om en ny overenskomst etter at vi fra årsskiftet ble Banenor SF. Vi ble et statlig foretak og arbeidsgiverforeningen Spekter ble NJF`s «forhandlingspart». Vi måtte ha en ny overenskomst gjeldende fra 01.04.2017. Det startet med et oppstartmøte med Banenor SF, hvor de spesielt fokuserte på mer fleksibilitet i forhold til helgejobbing, endring av ukeskille og mer fleksibilitet ellers. Vi skulle begynne med en helt ny utgave og ingen tilbud ble lagt fram. Når det første utkastet fra arbeidsgiver kom var det på kun 1 side. Tiden gikk uten at vi kom noen vei og konserndirektøren Gorm Frimannslund måtte kontaktes slik at vi kunne fremføre vårt syn på Banenors sin forhandlingsdelegasjon. Resultatet ble at forhandlingsdelegasjonen til Banenor ble kastet og nye «koster» kom inn. Da ble det etter hvert reelle forhandlinger, med utallige møter, bistand og riksmekleren til slutt. 278

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

2018 ble det vedtatt i Stortinget at Bane NOR skulle utskille drifts og vedlikeholdsavdelingen sin i et eget datterselskap, heleid av Bane NOR. Dette selskapet fikk navnet Spordrift AS, dette skulle være oppe å gå 01.07.2019, samtidig som Drift og Vedlikeholdet på Norske jernbaner skulle konkurranseutsettes. Dette var en politisk beslutning fra Regjeringen som Banenor måtte forholde seg til. Våre representanter i styret til Banenor var selvfølgelig imot dette, men nådde ikke fram med sine synspunkter. Det ble derimot jobbet hardt fra våre sentrale tillitsvalgte med å prøve å få utsatt dette og at hele drift- og vedlikeholds apparatet måtte bli ett firma og at prøvetiden måtte bli lengre. Dette nådde de fram med og nå er det en plan for innfasing av de nye områdene over tid. Det ble 10 kontraktsområder i landet og disse skal ut i skarp konkurranse en for en over tid. 2019 Aksjeselskapet Spordrift A/S opprettet og 1300 personer ble overført fra Banenor til Spordrift. Nesten alle våre medlemmer ble overført til Spordrift. Det ble jobbet i mange forskjellige arbeidsgrupper gjennom vinteren og våren for å få på plass systemer til utskillelsen av Spordrift. Det ble også brukt veldig mye tid på kapitaliseringen av Spordrift for å få mest mulig midler med over fra Bane NOR. Det var tydelig at vi hadde fått en annen arbeidsgiver med mindre fokus på samarbeid med organisasjonene. Utpå høsten skulle NJF arrangere ungdomskurs på Storefjell, her viste det seg at alle de som søkte om permisjon for deltagelse på dette kurset fikk avslag fra Spordrift! De som hadde søkt om permisjon før vi ble overført til Spordrift AS, fikk alle innvilget permisjonen av daværende Bane NOR. Dette ble jo en bra start! Det viste seg også å bli vanskelig å få til en tilpasningsavtale med Spordrift AS utover høsten. 2020 Dette året blir jo mest preget av 2 ting. Vi startet tidlig på året med sonderinger i forbindelse med opprettingen av ny overenskomst i Spordrift AS, men det viste seg etter mange møter at dette ikke kom til å bli enkelt. Avstanden mellom NJF og Spordrift var veldig stor, og sonderingene ble brutt. Så smalt bomba og Korona pandemien som har preget resten av året kom med rakettfart i mars. Dette lammet jo det meste av landet en periode. Vi i jernbanesektoren ble sett på som en samfunnskritisk aktør og skulle skånes så mye som mulig for at godsforsyning og frakt av passasjerer ble opprettholdt i størst mulig grad. Det har gått for så vidt bra da det har vært veldig lite smitte hos oss. Pga. Koronapandemien ble overenskomstforhandlingene utsatt til høsten, med bistand og fase 3. Forhandlingene pågår utover 2020!! Landsrådets arbeidsutvalg ble fra 1. november endret da leder Jan Georg Daae Hansen og nestleder John Lars Skjefte gikk inn i pensjonistenes rekker. Politiske situasjonen Vi har i perioden hatt en regjering som ønsker å privatisere og konkurranseutsette alt av statlige arbeidsplasser. Vi klarte ikke å velte Solbergregjeringen ved valget i 2017 noe som har vært en katastrofe for jernbanen og samfunnet i sin helhet. Oppsplitting, konkurranseutsetting og privatisering har og vil etter vår mening ha en svært uheldig KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

279

konsekvens i form av mer byråkrati, mange ledere med høye lønninger, krangling mellom de forskjellige aktører, dårligere sikkerhet og dårligere punktlighet for våre felles kunder, gods- og persontrafikken. For Bane sin del vil dette medføre dårligere lokalkunnskap, mer fokus på å tjene penger enn sikkerhet og en ansvarspulverisering. Dette må vi sammen sørge for blir snudd ved neste Stortingsvalg i 2021. Sluttord Vi vil takke alle tillitsvalgte rundt om i landet for det arbeidet som er nedlagt de siste 5. årene og for de innspill som har kommet. Vi føler at vi har hatt en god dialog mellom oss, men også opp mot Forbundsledelsen og de sentrale tillitsvalgte. Vi får håpe på at klimaet mellom partene fremover ikke går helt i stå! Vi har vel i denne perioden merket en mer foreningsfiendtlig ledelse som gjør fagforeningsarbeidet mye tøffere og med stort press både på overenskomster og Arbeidsmiljølov. De siste 4 årene har det vært veldig mange brudd på AML. Bedriftene (BaneNOR og Spordrift) «spiser» av fritiden til personalet noe som ikke er OK. Det er også vanskeligere forhold for de tillitsvalgte, ja litt foreningsknusing er på gang. BANEPERSONALETS LANDSRÅD

280

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

NJF Cargolandsrådet, beretning 2016 - 2020 Rådet består av følgende foreninger i NJF; avdeling 69, avd.70 klubb Narvik fellesorganisasjon, avdeling 71, avdeling 72, avdeling 73, avdeling 74. Det ble fattet vedtak på årsmøte til Sør/Vest foreningen i 2018 at foreningen skulle dele seg i to. Bergen forblir 74, Ganddal og Kristiansand har opprettet avd.75 Virksomheter: CargoNet as, RailCombi as. RailCombi ble fusjonert inn i moderselskap september 2020. Green Cargo Rådet: Består av lokalforeningenes ledere. Ledes av arbeidsutvalget Arbeidsutvalget: Leder Kåre Wikdahl, ny leder ved Kåres overgang til pensjonistene rekker i 2019, Mariann Ravnanger Nilsen. Ble valgt til midlertidig leder på landsrådsmøte mars 2019. Nestleder Frode Åsen, kasserer Bjørn Bergsløkken, sekretær Liv Haabeth. Nye medlemmer fra 2018, Eirik Hagen, Frøydis Myhren Og Mariann Ravnanger Nilsen, for å drive opplæring av nye tillitsvalgte Vara til AU Thom Bakken. Valg 2020 ble utsatt pga COVID-19. Valg avholdes på landsrådsmøte i oktober 2021. Revisor Inger Teit-Hansen. NJF Hovedtillitsvalgte: • CargoNet; Kåre Wikdahl, Mariann Ravnanger Nilsen fra 2019 vararepresentant Liv Haabeth • RailCombi; Kåre Wikdahl, Mariann Ravnanger Nilsen fra 2019 vararepresentant Frode Åsen • Green Cargo; Eicke Rubenow, Robin Prislander ny 2020 NJF forbundsstyret, Kåre Wikdahl, Mariann Ravnanger Nilsen, vara Frode Åsen NJF ungdomsutvalg Nestleder Eirik Hagen. Ansatterepresentanter i CN-styret Jane Brekkhus Sæthre til 2018, Kåre Wikdahl, Liv Haabeth fra 2018 Ansatterepresentanter i RC-styret (fra 2016-2020: Frode Åsen, Kåre Wikdahl, Svein Hopland, Frøydis Myhren KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

281

Hovedverneombud i CN: Terje Fagerheim (NLF) Hovedverneombud i RC, Rijan Neziri fra 2016 Samarbeid med ledelsen i NJF og med NLF fungerer godt. Politisk streik 10.10.19, mot innføring av EU`s Jernbanepakke 4 Øvrig arbeid: I perioden 2016-2019 holdt CargoNet fremdeles på med omstilling, kontinuerlig forbedring, og vi jobbet med å sikre involvering av tillitsvalgte i alle arbeidsgruppene som ble opprettet, videreført etter FLYT. PÅ starten av 2019 så det mørkt ut for våre terminaler i Bodø og Kristiansand, men en imponerende innsats fra lokale tillitsvalgte gjorde at vi klarte å overbevise ledelsen om at det var liv laga. Vi deltok i ukentlig møter og telefonmøter der vi var med på å snu hver eneste sten, vi var også i møter med konsulentfirmaet som var hyret inn for å «hjelpe» og det er med glede at vi registrere at flere av de forslagene som ble lagt frem av konsulentfirmaet var innspill som var kommet fra våre medlemmer og tillitsvalgte. Samlokaliseringen av Operativt senter, Kundesenter og Plan -og tjeneste kontor og terminalproduksjon på Alnabru ga god effekt. Alt i alt har våre tillitsvalgte og medlemmer gjort en enorm innsats, og vist stor omstillingsvilje, og har med det bidratt i vesentlig grad til å snu båten. Innsatsen har gitt stort utslag på økonomien til bedriften. På vårparten 2019 ble det klart at det ble opprettet en støtteordning for å redde gods på bane. Dette kom godt med, men det er på ingen måte en hvilepute og bedriften kommer til å ha fokus på både inntektsbringende arbeid og reduksjon av kostnader. Både politisk ledelse i NJF sentralt, lokale tillitsvalgte og øverste ledelse i bedriften brukte nettverk og media til å sette fokus på den alvorlige situasjonen Det ble gjort et prosjektarbeid i 2018 for å kartlegge mulighetene for fagbrev på jobb. For oss er det viktig at de ansatte får muligheten til å heve sin kompetanse, og ikke mist få dokumentert den kompetansen de allerede besitter slik at det synliggjøres i bedriften. Kåre Wikdahl har vært en viktig pådriver for å sørge for å holde prosjektet i gang, og satt tydelige krav til at man forventer resultater av prosjektarbeidet. Covid-19 satt en brems for prosessen, men foreningen har fulgt opp, og sørget for at det ikke blir sluppet tak i prosjektet. Oppstart vil skje i første halvdel av 2021 Samarbeidet i rådet har vært godt. Foreningene og AU har hatt hyppig og god kontakt. Det er også et tilfredsstillende samarbeid med ledelsen i CN/RC, men det er forbedringspotensiale her og det er viktig at vi er tydelig på samarbeidsavtalen som er 282

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

inngått mellom CN/RC og NJF. Dette er spesielt viktig når vi får nye ledere, mellomledere i de ulike avdelingen og rundt på terminalene. Her skal vi fortsatt gjøre dem oppmerksom og ha tydelig avklaring på hva som forventes av partene på de ulike nivåene. Det øvrige samarbeidet med NJF sentralt, NLF og SAN har også vært bra. Medlemmer fra Cargo Landsrådet har deltatt i ulike arbeidsgrupper innad i NJF, har vært, og er fortsatt, i Godsalliansen, næringpolitisk utvalg LO Oslo, Pensjon for alle og Industriaksjonen. Lønnsutvikling i selskapene har vært som i samfunnet ellers på tross av betydelig underskudd gjennom år. Positive driftsresultat de siste tre år kan tilskrives Miljøstøtteordning, men det har også vært positiv utvikling på effektivitetssiden, etter flere prosjekter der foreningene har vært involvert

KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

283

Baneservice Fellesforening 2016 – 2020 • Medlemstallet i Baneservice Fellesforening (BFF) var ved inngangen til 2016 på 175 aktive medlemmer. Det ble avholdt 6 styremøter og 2 tillitsvalgtsamlinger, i tillegg til flere medlemsmøter i løpet av året. BFF hadde følgende representasjon i løpet av året, 4 delegater til 62 landsmøte i NJF, 1 representant i forbundsstyret i NJF og 2 ansatte valgte representanter i styret til Baneservice A/S. • Medlemstallet var ved inngangen til 2017 185 aktive medlemmer. Ved årsmøtet i mars ønsket Geir M Jackobsen leder de siste 8 årene og ikke ta gjenvalg, ny leder Ole Strøm ble valgt. Det ble avholdt 6 styremøter og 2 tillitsvalgtsamlinger og flere medlemsmøter i løpet av året. BFF hadde følgende representasjon i løpet av året, 3 deltakere på NJF lederkonferanse på, 1 representant i forbundsstyret i NJF og 2 ansatte valgte representanter i styret til Baneservice A/S. • Medlemstallet var ved inngangen av 2018 165 medlemmer, nedgangen skyldtes mindre ordretilgang noe som medførte permitteringer og ansettelses stopp. Situasjonen bedret seg i andre halvår 2018. Det ble avholdt 6 styremøter og 2 tillitsvalgtsamlinger, i tillegg til flere medlemsmøter. BFF hadde følgende representasjon i løpet av året, 1 representant på LO Kartellkonferanse på Gol, 2 representanter på NJF lederkonferanse, 1 representant i forbundsstyret i NJF og 2 ansatte valgte representanter i styret til Baneservice A/S. • Medlemstallet var ved inngangen av 2019, 180 medlemmer. Det ble avholdt 6 styremøter og 2 tillitsvalgtsamlinger i tillegg til flere medlemsmøter. Juli 2017 ble det offentliggjort at Baneservice hadde kjøpt Norsk Jernbanedrift. Det ble jobbet mye gjennom året med å harmoni lønns/avtalevilkår slik at alle fra desember 2019 skulle jobbe etter overenskomsten til NJF. Dette kom vi ikke i mål med slik at dette arbeidet fortsatte i 2020. BFF hadde følgende representasjon i løpet av året, 2 representanter på NJF lederkonferanse, 1 representant i forbundsstyret i NJF og 2 ansatte valgte representanter i styret til Baneservice A/S. • Medlemstallet var ved inngangen av 2020, 215 medlemmer. En gledelig økning, men vi hadde noen utfordringer med å verve nye/unge medlemmer, tiltak er iverksatt og dette jobbes det med. Arbeidet med å få harmonisere lønn/avtaler fortsatte, vi kom i mål til april. Alle endringene i overenskomst ble gjort samtidig med hovedoppgjøret og tatt inn i overenskomst. Noe uro grunnet lønnsforskjeller mellom tidligere Norsk Jernbanedrift ansatte og Baneservice ansatte, noen justeringer ble foretatt utenom lønnsoppgjør. Grunnet pandemi så ble årsmøtet i forening utsatt til 2021. Lavere aktivitet i 2020 grunnet pandemien, styremøter/medlemsmøter ble gjennomført enten i små grupper eller via Teams. BFF hadde følgende representasjon i løpet av året, 1 representant i forbundsstyret NJF, 2 ansatte valgte representanter i styret til Baneservice A/S. Oslo 28/04.2021 Leder Baneservice Fellesforening Ole Strøm 284

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

Beretning fra Bilpersonalets Landsråd i perioden 2016 – 2020. Vi et landsråd som organiserer bussjåfører som i hovedsak organiserer sjåfører i Vy Buss As, men også noen medlemmer i andre selskap. Vårt styre har bestått av: Landsrådsleder/HTV Nestleder/sekretær Kasserer 1.varamedlem 2.varamedlem 3.varamedlem

Inngangen 2016 Jan Audun Strand Bjørn Davidsen Arne Meådal Ola Skorem Per-Arild Lyng Kathrine Ihle

Slutten av 2020 Finn Arne Solberg Ola Erik Steien Brattset Helge Øystrøm Mona Andersen Per Morten Gjemble Morten Holm

I løpet av perioden har det vært noen utskiftinger i styret. Nestleder Bjørn Davidsen valgte å trekke seg på nyåret 2017 og 1.varamedlem Ola Skorem rykket opp og tiltrådte nestlederplassen. Posisjon Landsrådsleder/HTV ble en delt rolle fra høsten 2017 hvor Finn Arne Solberg ble valgt inn som HTV. 16 Desember 2020 ble det avholdt et ekstraordinært ordinært rådsmøte hvor alle posisjoner var på valg. Jan Audun Strand og Per-Arild Lyng har i perioden representer Bilpersonalets Landsråd i Forbundsstyret. Jan Audun Strand har som landsrådsleder representert Bilpersonalet i NSB konsernstyret senere Vy Gruppen, ESU, AMU i Nettbuss AS senere Vy Buss AS, Uniforms utvalget i Nettbuss AS senere Vy Buss AS. Bilpersonalets Landsråd har i inneværende periode hatt en jevn medlemsvekst og er per 19 desember 2020 det forbundet som har flest medlemmer i Vy Buss As i konkurranse med Fagforbundet, Fellesforbundet og YTF. Siden vi i bussen er 4 foreninger en kan organisere seg i vil dette naturlig føre til litt sirkulasjon på medlemmer, men vi jobber med å gi et best mulig «produkt» til våre medlemmer. Noe som også spiller inn til oss i bussen er at det stadig er oppstart av nye anbud rundt om i landet gjør det utfordrende og holde på medlemmer enkelte plasser. Noe av forklaringen er at Vy Buss As er i Spekter hvor vi har forhandlingsrett og resten av busselskapene per i dag er i NHO sektoren hvor vi ikke har forhandlingsrett. YTF og Fellesforbundet har forhandlingsrett i både Spekter og NHO. Sett i lys av dette jobber vi i Bilpersonalets Landsråd med å bli den «beste» foreningen i Vy Buss AS. Vi opplever at en noen medlemmer fortsetter som medlem i Bilpersonalet til tross for at vinnende selskap er i NHO området. Dette grunnet våre gode medlemsfordeler.

KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

285

Bilpersonalets Landsråd har mange dyktige tillitsvalgte lokalt der ute i landet vårt, som jobber godt for at sjåfører skal ha en god arbeidsdag. Anbudssituasjonen i bussen setter våre tillitsvalgte på prøve nesten ukentlig siden anbudene presser prisene og marginene økonomisk til det ytterste. Dette vil si at vi må kjempe med nebb og klør for å beholde våre rettigheter. Bare for å beskrive noe er det en kamp for å få lagt inn toalettpauser grunnet knappe kjøre-/snutider fra oppdragsgiver. Det vil nok også i tiden fremover fortsette å kjempe for å beholde våre rettigheter og sikre en best mulig arbeidshverdag for sjåførene våre. Vi bruker også en del ressurser på å bistå våre medlemmer i trafikksaker. I hovedsak gjelder dette tap av førerrett der behovet for hjelp krever øyeblikkelig bistand. På dette benytter vi en egen advokat som har trafikksaker som spesialfelt. Vi bussjåfører var ute i streik fra 20.09.2021 og frem til morgenen 01.10.2020 som var første gang siden 1998 noe som er 22 år. Det medførte noe rusk i maskineriet, men vi fikk gjennomført en vellykket streik som vi vant. I følge målinger en oppslutning i befolkningen på 85% noe som vi føler er meget bra. Med hilsen Bilpersonalets Landsråd _________________ ___________________ ________________ Finn Arne Solberg Ola Erik Steien Brattset Helge Øystrøm Landsrådsleder/HTV Nestleder/sekretær Kasserer

286

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

Beretning fra Elektropersonalets Landsråd Perioden 2016-2020 Denne landsmøteperioden tror vi må være en av de mest utfordrende i Elektropersonalets landsråds historie. Den Blå-blå regjerningens samferdselsreform har filleristet oss! Vi har opplevd overgangen fra Jernbaneverket til statsforetaket Bane NOR. I Bane NOR hadde vi en hard, og ikke minst langvarig kamp for å få på plass en ny tariffavtale. Vi har vært involvert i arbeidet med å etablere en innskuddspensjonsordning i Bane NOR. De som har pensjon i Statens pensjonskasse, har nå en lukket ordning. Særaldersgrenser forsvinner. Fribilletten blir skattlagt. Videre har regjeringen gitt marsordre til Bane NOR og å konkurranseutsette/privatisere alt som kan konkurranseutsettes. Og Bane NOR har fulgt dette villig opp, mot bedre vitende. Det har vært et omfattende arbeid for å finne ut hvordan man skulle gjennomføre dette. Først jobbet man med en modell med direkte konkurranseutsetting av driften av hele strekninger, hvor Østfoldbanen skulle først ut på markedet, som en erfaringsstrekning. Etter hvert kom man frem til at det ville være bedre å gå veien om et eget datterselskap som kunne være med i konkurransen om driftsoppgavene. Dermed ble selskapet Spordrift etablert. Perioden har vært preget av kampen mot privatisering av driftsapparatet. Elektropersonalets landsråd og foreninger har vært aktive i NJF’s arbeid med politisk påvirkning, konferanser, fanemarkeringer og møter med arbeidsgiver. Privatisering av drift og vedlikehold av infrastrukturen har kommet litt i skyggen av oppsplittingen av NSB og anbud på persontrafikk. Det har ellers vært tydelig at det er ikke de gode argumentene som teller. Privatisering er som en religion for den blå-blå regjerningen Medlemmene som arbeider med drift og vedlikehold av infrastruktur ble virksomhetsoverdratt til Spordrift. Det har foregått et hastverksarbeid uten like med å få dette selskapet klart for konkurranse. Bane NOR skulle avhende selskapet 01.01.2021. Det blir overført til Samferdselsdepartementet. Vi kom igjen i en situasjon hvor vi skulle fremforhandle en ny tariffavtale. Dette har vært svært utfordrende. Spordrift vil ta bort viktige elementer i tariffavtalen vi fikk med fra Bane NOR, for å bli konkurransedyktige. Men de vil ikke kompensere dette på en fornuftig måte. Dette selv om de sliter med å holde på folk, og å rekruttere, fordi lønnen er dårlig i Spordrift. Vi sliter med samarbeidet med ledelsen i Spordrift. Noen saker fra perioden: Kurs i egen overenskomst i Bane NOR Etter at vi omsider fikk etablert en ny overenskomst i Bane NOR, bestemte vi oss for å kjøre kurs for alle medlemmer i overenskomsten. Vi inviterte med Banepersonalet, og vi KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

287

kjørte et felles opplegg, hvor vi reiste rundt i hele landet og informerte. Det var et veldig godt oppmøte, og vi fikk gode tilbakemeldinger fra medlemmene. Det har vært en tankevekker at både tillitsvalgte og medlemmer har generelt lite kunnskaper om sin egen tariffavtale. Det er nok fordi vi har levd med den samme avtalen, under trygge forhold siden tidenes morgen. Nå er det annerledes. Ulykker To medlemmer har blitt alvorlig skadet på jobb i denne perioden. En som følge av fall fra taket på arbeidsmaskin. Den andre fikk alvorlige skader etter at han kom i berøring med spenningsførende del av høyspentanlegget. Det går etter forholdene bra med begge. Kampen mot faglig dumping I den første delen av perioden jobbet vi mye mot innføring av tverrfaglig beredskap. Vi tapte kampen, men fikk på plass viktige kompetansekrav for å delta i denne beredskapen. Det viktigste er at montøren er suveren i vurderingen om det er forsvarlig å rette feil på høyspentanlegg sammen med ufaglærte. Hvis man er utrygg i en aktuell situasjon, skal man tilkalle fagfolk fra nabostasjoneringssted. I den siste delen av perioden har vi inngått et samarbeid med EL og IT forbundet i forbindelse med kompetansekrav for Leder for EL – sikkerhet. Bane NOR har fått pålegg fra DSB om at kun energimontører kan være LFS. Bane NOR anket dette vedtaket. Vi venter fremdeles på avklaring, men markedet har allerede begynt å reagere, da energimontører vil bli mangelvare Rekrutteringsproblemer Vi opplever at bedriftene har rekrutteringsproblemer. Spesielt innen fagfeltene Signal, Energimontører og EL- kraftoperatører. Lønnsnivået er for lavt i forhold til markedet. EL- kraftssentralene Bane NOR har i perioden kjørt en prosess for å redusere antall togdriftssentraler. Prosjektet ble kalt 8-3. Håkon Gilberg har gjort en solid innsats på vegne at Elektropersonalets landsråd gjennom deltakelse i prosjektet. Vi har endt opp med en reduksjon til fire sentraler. Tre av disse har EL-kraftssentral: Oslo, Trondheim/Fron, Bergen. Oslo og Drammen slås sammen, Bergen og Stavanger er slått sammen. Fron er vedtatt lagt ned, men dette er utsatt, slik at de som jobber der kan gå av med pensjon først. Teledrift Som en del av Effektiviseringsprosjektet i Bane NOR, kalt Epoke 2023, ble det nedsatt et delprosjekt som skulle utrede om teledrift skulle outsourses eller beholdes i BaneNOR. Det har foregått et omfattende arbeid, og Arne Augestad har deltatt som tillitsvalgt på vegne av Elektropersonalets landsråd. Det ble utarbeidet en rapport, som kom med en anbefaling om å ikke outsourse. Det var nok ikke det svaret Bane NOR ønsket seg. Men 288

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

det ble uansett vedtatt å arbeide videre med en modell hvor teledriften er organisert som egenproduksjon. Vi følger spent med videre. Elektro har fått egen fagforeningsfane!

Nestleder Tommy Hansen viser stolt frem vår nye fane.

Koronaepidemien Den siste delen av landsmøteperioden har vært preget av Koronaepidemien. Ettersom vi er definert som en samfunnskritisk virksomhet har vi heldigvis ikke vært utsatt for permitteringer. Driften har gått nesten som normalt. Vi har hatt et greit samarbeid med arbeidsgiver for å finne fornuftige, tilpassede smittevernstiltak. Det er imidlertid veldig tungt å drive fagforeningsarbeid under slike omstendigheter. Vi trenger å møtes fysisk, for å pleie kameratskap og samhold. Det blir ensomt å være tillitsvalgt, i en tid hvor vi har så mange utfordringer. Organisering av Landsråd og foreninger i Elektropersonalet Medlemstallet har steget jevnt og trutt. Vi klarer å opprettholde organisasjonsgraden. Vi fikk i tillegg overført medlemmer fra Verkstedspersonalets landsråd, som følge av at Bane NOR overtok eiendommer knyttet til verkstedsdrift. Vi fikk også en del nyt medlemmer som meldte overgang fra Delta, etter at Delta inngikk tariffavtale med Spordrift, mens NJF valgte å ikke akseptere det samme tilbudet fra arbeidsgiver. Elektro har fått en utfordring ved at medlemsmassen nå er delt på to bedrifter, Bane NOR og Spordrift. Vi har diskutert saken grundig i landsrådet, og kommet frem til at det er best om vi holder elektrofagene samlet i ett landsråd. Vi har omstrukturert noe i Landsråd og foreninger, slik at vi har forhandlingsutvalg i styrene både til møter med Bane NOR og Spordrift. Vi håper nå at ikke NJF legger hinder for at vi kan være organisert sammen. Aktivitet i perioden Elektropersonalets landsråd gjennomfører møter i Arbeidsutvalget etter behov. Vi har 4- 6 landsrådsmøter i året. Vi gjennomfører i tillegg minimum en dagskonferanse med et aktuelt tema hvert år. KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

289

Beretning fra Konduktørenes Landsråd 2016 – 2021 Landsrådet har medlemmer i Vy tog øst, Vy tog vest, Vy tog Gjøvikbanen, Go Ahead Nordic, Sj Nord, Togservice og Flytoget. Det har i perioden blitt opprettet to nye foreninger: NJF Sørlandsbanen og NJF SJ Nord. Konduktørenes Landsråd har litt i overkant av 1400 medlemer. Arbeidsutvalget i perioden har bestått av: Leder Ove Sindre Lund Nestleder Anita Lie Kasserer/sekretær Per-Egil Rustberggard Representanter i forbundsstyret: Ove Sindre Lund (vara Anita Lie ), Per-Egil Rustberggard (vara Jacob Solgaard ) De ansattes representanter i NSB/Vy konsernstyre har vært Ove Sindre Lund, og 1.vara til styret Anita Lie. Ny pensjonsordning har blitt innført for ansatte i NSB/Vy. Bedriften har meldt seg ut av statens pensjonskasse og innført en innskuddspensjonsordning i Storebrand. Det blir innbetalt et innskudd på 5.5% som dekkes i sin helhet av Vy. Ved endring av pensjonsordning ble det innført en overgangsordning for de som er født i 1963 og tidligere. De har beholdt sitt medlemskap i statens pensjonskasse, inkludert sine opparbeidede rettigheter, som særaldergrense og mulighet til å slutte ved fylte 62 år, forutsatt full opptjening. De som er født 1964 og senere har en oppsatt rettighet i statens pensjonskasse ettersom hvor lenge man har vært medlem. De er imidlertid utmeldt fra pensjonskassa og innmeldt i ny innskuddspensjonsordning, og har som følge av det mistet sine rettigheter til å gå av med særaldersgrense. NSB/Vy har i perioden vært igjennom store omstillinger med tanke på kommende konkurranseutsettinger. En synlig og omdiskutert endring var navneskiftet fra NSB til Vygruppen i 2019. Det ble definert overtallighet i persontog gjennom Kompass som prosjektet ble kalt. Det var særlig stabsfunksjonene i Vy som fikk merke dette, ved at man skulle trekke ned antall ansatte i disse funksjonene Våre medarbeidere i cafeen på fjerntogene, som var ansatt i NSB, ble sagt opp og fikk tilbud om å gå over til stilling i RGT Togservice, som førte til at de gikk betydelig ned i lønn. De ble ikke definert som virksomhetsoverdratt og måtte på grunn av det gå over fra vår overenskomst og til Riksavtalen (Fellesforbundet). Konkurranse om å få kjøre tog på våre jernbanestrekninger er i full gang, og de 3 første 290

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

pakkene er avgjort og de operatørene som vant de forskjellige pakkene er i full gang . Go Ahead Nordic har tatt over Sørlandsbanen og Sj Nord har Dovrebanen. Vy vant pakke 3 Bergensbanen. For konduktørene i de forskjellige selskapene er arbeidsdagen stort sett den samme. De utfører de samme arbeidsoppgavene som tidligere, i det samme togmateriellet som har vært siden NSB hadde hånd om all togkjøring. De er virksomhetsoverdratt og har samme overenskomst hos alle operatørene. Den største forskjellen er at togene har andre farger og at man har forskjellige uniform. På grunn av pandemien (Covid 19), så har store deler av kundegrunnlaget blitt borte, og alle operatørene er avhengige av statlig støtte. Vi kjemper fortsatt en kamp for at opplæring av konduktører skal gjennomføres på en god og forsvarlig måte. Vi er redd for at jaget etter å kutte kostnader i anbudsprosessene fører til at tilbyderne ønsker å kutte i opplæring for å spare penger. Saken har vært på bordet hos riksmekleren i tariffoppgjøret, og det har blitt lagd en nasjonal veileder for opplæring av ombordpersonale i Norge. Svakheten ved denne at den er lite forpliktende for operatørene. Veilederen har blitt til gjennom samarbeid mellom NJF/KL og Jernbanevirksomhetenes sikkerhetsforening. Vi er ikke enig med JVSF at vi har et ferdig produkt, men de ønsket å kjøre ut veilederen slik den står i dag. Vi synes ikke veilederen slik den framstår er god nok for å ivareta opplæringsbehovet/ kravene som skal til for å bli konduktør/ombordansvarlig i tog. I februar/mars 2020 kom Covid 19 og vi fikk en pandemi. Landet ble nedstengt og kundene i toget ble så å si borte over natta. Pendlerne ble borte, reiselivet ellers stoppet opp, utenlandske turister ble borte da det ble innført strenge restriksjoner på reiseaktivitet. Ledelsen i Vy fikk det travelt med å skulle permittere de som var ute i driften. Det ble kalt inn til drøftemøte på kort varsel og det ble ikke gitt nok tid til å tenke seg om. Dette resulterte i en kaoslignende situasjon, uten at man hadde god nok oversikt over hvor det eventuelt var overtallighet. Dette resulterte i permitteringsvarsler, og permitteringer som ble satt ut i livet som måtte trekkes tilbake etter kort tid. Det endte opp med at det var de 22 yngste i Vest som måtte ta støyten og bli permittert. Serveringstilbudet i cafeen på lange regiontog ble og stoppet. Noe som førte til at våre medlemmer i Togservice også ble permittert. For at våre permitterte medlemmer skulle få mindre økonomisk belastning på grunn av permitteringen, besluttet Konduktørenes Landsråd å bevilge en pengestøtte til de som ble berørt. De som ble permittert over lengere tid fikk en engangsutbetaling fra oss på kr 10 000.

KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

291

Beretning for Verkstedpersonalets Landsråd i perioden 2016 – 2021 Utfordringene med jernbanereformen ble merkbart for oss i starten av perioden, i november 2016 så ble service personalet ved verkstedene overført til Rom eiendom grunnet at de skulle være uavhengige i forhold til alle vedlikeholdere på de forskjellige pakkene. Vi argumenterte mot dette og mente at en slik ordning ville svekke Mantena sin kontroll på lokasjonene. I starten av 2017 ble det oppnevnt et styre i Togvedlikehold AS som var heleid av Samferdselsdepartementet, dette selskapet jobbet med å ta over Mantena fra NSB. Overtakelsen ble gjennomført juni 2017, selskapet Togvedlikehold AS ble da oppløst og Mantena ble direkte eid av samferdselsdepartementet. På vårparten 2016 startet forhandlinger med tanke på å bytte pensjonsordning fra offentlig tjenestepensjon til privat tjenestepensjon, avtalen ble signert januar 2018. Vi gikk da over til innskuddspensjon på 5,5%. Vi ble også meldt inn i privat AFP, men det var slik at de over 55 på tidspunktet vi gikk over til ny avtale ikke kunne være medlem av privat AFP. Disse medlemmene fikk derfor en egen avtale (driftspensjon) som erstatning for offentlig AFP. I februar 2017 utfordrer Mantena overenskomsten vår og påstår at det blir betalt ut for mye lønn ved jobbing på helligdager. Dette bestrides fra vår side, men Mantena gjennomfører endringen uten at forhandlingene er ferdig. Etter mange forhandlingsmøter også med LO Stat og Spekter involvert, så kommer vi ikke til enighet. Vi bestemmer oss derfor for å stille Mantena inn for arbeidsretten for brudd på overenskomsten. I slutten av november 2018, bare dager før saken er berammet i arbeidsretten, så blir vi innkalt til Mantena og får der beskjed om at de gir opp saken. Det blir derfor skrevet en protokoll hvor partene er forlikt og alle ansatte det gjelder blir etterbetalt for den perioden saken har pågått. En stor og viktig seier for oss. Konkurransen på vedlikeholdet som følge av jernbanereformen starter allerede høsten 2017 da NSB gjøvikbanen setter ut vedlikeholdet på anbud. Det blir i desember klart at Stadler vinner og tar over vedlikeholdet fra januar 2018. Stadler går ikke med på at dette er en virksomhetsoverdragelse, vi gjør klar for å gå til sak på dette, men Mantena finner plass til personene det gjelder i bedriften og saken løser seg. I konkurransegrunnlaget for trafikkpakkene som blir lagt ut på anbud så er det lagt inn krav om virksomhetsoverdragelse for ombordpersonalet, vi reagerer på at det ikke er lagt inn samme krav for underleverandørene. Kampen for denne rettigheten gjør at vi 29.mai 2018 velger å gå til politisk streik sammen med klargjøringspersonalets fagforening, vi får stor støtte fra de rød/grønne partiene på Stortinget for vår kamp. Sv legger inn forslag om dette på Stortinget, men regjeringen og Krf stemmer dessverre 292

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

imot, det sier alt om hvordan disse partiene bryr seg om ansattes rettigheter i arbeidslivet. Vi må dermed stole på rettsvesenet hvis det dukker opp situasjoner i fremtiden. Høsten 2018 vinner Go Ahead kontrakten på pakke 1 (Sørlandsbanen og Jærbanen). Mantena vinner dette vedlikeholdet, men alt arbeid skal foregå i Stavanger og det blir dermed mindre å gjøre i Lodalen, og det blir dermed noe nedbemanning. Høsten 2019 setter også NSB ut vedlikeholdet av Flirt på anbud. Også dette vinner Stadler, her går de imidlertid med på virksomhetsoverdragelse, men skal ikke ha en base i Skien. Dette skaper stor uro i Skien og det blir stor diskusjon om hvem som skal over til Stadler og hvem som skal bli igjen i Mantena. Stadler tar over vedlikeholdet fra februar 2020 Nå kommer konkurransene på løpende bånd, i juni 2019 blir det kunngjort at svenske SJ vinner pakke 2 (all togkjøring nord for Lillehammer). Mantena blir i februar 2020 tildelt dette vedlikeholdet med oppstart juni samme år. I desember 2019 får vi en tredje aktør inn på vedlikehold av jernbanemateriell i Norge. Euromaint vinner vedlikeholdet på Bergensbanen for VY som vant operatør kontrakten, også her blir det virksomhetsoverdragelse. Euromaint bestemmer seg for at vedlikeholdet kun skal være i Bergen og det blir enighet mellom partene at det ikke blir virksomhetsoverdragelse i Lodalen. Euromaint melder seg inn i Spekter og det blir framforhandlet en overenskomst med NJF som er ferdig forhandlet rett før trafikkstart i desember 2020. I mai 2018 kan medlemmene på Hamar lese i avisa at det skal bygges boliger på Espern og at verkstedet må flytte ut av dagens lokaler, datoen for utflytting er endret flere ganger, i skrivende stund er det oktober 2023 som er utflyttingsdato. Det jobbes med hvor vedlikeholdet av anleggsmaskiner skal foregå i fremtiden, men ingen ting er klar ennå. Det har i perioden vært nedbemanning i Skien, Lodalen og på Marienborg, dette har vært krevende og skapt stor frustrasjon.

KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

293

Beretning for perioden 2016 – 2020 for Avd 86 Salgs- og Servicepersonalets Fagforening (endret navn til Entur Landsforening på årsmøtet 2017) Ved utgangen av 2020 har vi medlemmer på billettsalg i Trondheim, Bergen, Stavanger, Oslo S og Gardermoen, kundesentre på Lillehammer og Trondheim og administrasjon/ digital avdeling i Oslo. Som landsforening så har vi valg av tillitsvalgte hvert 2. år. Vi har derfor skiftet tillitsvalgte flere ganger, selv om noen navn går igjen. Styret i Salgs- og servicepersonalets Fagforening/Entur Landsforening har hatt denne sammensetningen: Pr. 1.1.2016 Pr. 31.12.2020 Leder Morten Olsen Bente Sandaker Nestleder Eli Fornes Opheim Klaus Ruyter Opplysningssekretær Bente Sandaker Sekretær Christina Mile Eli Fornes Opheim Kasserer Christina Mile Tanya Maria Sjøberg Styremedlem Sølvi Møinichen Egil Kolbjørnsen Styremedlem Anne Lise Østnor Tahir Mahmood Styremedlem Birgit Grandalen Styremedlem Ungdom Håkon Fjelstad Medlemstall: 131 120 2016 Alle billettsalg unntatt Bergen og Stavanger ble lagt ned på Bergens- og Sørlandsbanen. Flere medlemmer måtte slutte som følge av dette, og det gikk også hardt ut over tillitsvalgte i Bergen. Medlemmer fra Finse ble overført til Bergen. Dette året så også selskapet ENTUR (Først navngitt til Reiseplan og Billett AS) dagens lys. Selskapet ble etablert som følge av Jernbanereformen «På rett spor», og salgs- og billetteringssystemet til NSB skulle flyttes over til dette nye statlige selskapet. 2017 Fra 01.04.2017 ble vi som jobbet i Kommersiell enhet i NSB virksomhetsoverdratt til Entur AS. Som følge av dette ble alle medlemmer som ble overført til Entur en del av vår landsforening. Salgs- og Servicepersonalets Fagforening fikk netto overført 30 medlemmer fra Adm. og Ledelsespersonalets Fagforening (ALF) fordi de ikke lenger jobbet i NSB. Som en naturlig følge av dette, så skiftet vi navn til Entur Landsforening.

294

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

2018 Ny tariffavtale ble forhandlet fram, og vi fikk med oss alt fra den gamle tariffavtale vi hadde fra NSB. Vi gikk også ut av Statens Pensjonskasse og over til en innskuddspensjon slik mange andre i jernbanefamilien gjorde dette året. Det er krevende å jobbe med et samfunnsoppdrag som ikke er helt klart. Samfunnsoppdraget til Entur er å gjøre det enkelt å planlegge, sammenligne og kjøpe reiser på tvers av alle kollektivselskaper i Norge. Fristen for å ha på plass en konkurransenøytral salgs- og billetteringsløsning var 15. september. Fra denne dato skal billetter til Go Ahead sine tog på Sørlandsbanen kunne kjøpes via Enturs sine systemer for fordeler inntektene til riktig selskap. 2019 Nedbemanning i billettsalget på Oslo S ble dårlig håndtert av ledelsen, og som tillitsvalgte ble vi satt opp mot hverandre. Det endte med sluttpakker til 5 av våre medlemmer. Vi må bruke det gamle salgssystemet parallelt med det nye, og dette er svært slitsomme for både medlemmene våre og de reisende. Mange feil oppstår når alle data skal over på ny plattform. Entur har bygd opp en relativt stor digital avdeling, der flertallet er innleide konsulenter. For å få de ressursene selskapet trenger må de tilby veldig høy lønn. Samtidig øker antall direktører i selskapet. 2020 Covid-19 har preget dette året. Nesten hele kundeserviceapparatet og administrasjonen etablerte seg raskt på hjemmekontor. Medlemmer på billettslaget måtte tilpasse seg ny hverdag med munnbind og å holde avstand. På slutten av året var mange fornøyd med å slippe lang reisevei, og samtidig begynte slitasjen av mangel på sosial kontakt å bli synlig. Studieturer og kurs I perioden har vi hatt studieturer til både Belgia, England, Ungarn og Tsjekkia. Vi har deltatt på kvinnenettverk og har vært medarrangør for ungdomskurs for nordiske kollegaer. En tillitsvalgt har gått Geneveskolen og vi har deltatt med flere medlemmer på verneombud- og tillitsvalgtsamling. I tillegg har mange deltatt på kurs arrangert av NJF og LO Stat. Betraktninger om perioden Stoltheten over å jobbe i NSB og å være med å løse et samfunnsoppdrag hadde mange av oss med i bagasjen i starten av perioden. Over natta ble dette tatt fra oss, og byttet ut med at vi skulle være nøytrale ovenfor alle togoperatørene som vant anbud i KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

295

jernbanesektoren. Det krevdes lojalitet til det nye selskapet og vi skulle kjapt tilpasse utviklingen som kom som følge av Jernbanereformen. Lojalitet kan være bra, men mange så på det som at vi ble krevd å være lydige. Lydige mot en reform vi ikke hadde tro på og ikke hadde ønsket. Som fagforening ble vi ikke lyttet til når det gjaldt vår bekymring om hvordan vi skulle bygge et nytt arbeidsmiljø tuftet på noe annet, men fortsatt dra veksler på vår kompetanse. Nye ledere kom inn som direktører, og i dag har vi 7 direktører og ca 210 ansatte. Det er utfordrende å holde styr på 3 forskjellige togselskap og å ha kunnskap om både buss, ferjer og lokalkjennskap om hver lille krok av landet. Det har også blitt tette skott mellom selskapene i sektoren, og vi ser ikke lenger helheten i jernbanen. En samlet kollektivsektor er foreløpig kun en festtale for oss. Bente Sandaker

296

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

Årsberetning for perioden – Landsrådet for trafikk, teknikk og administrasjon 2017 Når 2016 går over til 2017, iverksettes en av de største og mest altomfattende endringene i jernbanens historie. Solberg-regjeringens Jernbanereform er en politisk vedtatt reform som omfatter tiltak der driften av jernbanestrekninger skal legges ut på anbud. For å organisere jernbanedriften opprettes det to nye enheter: Jernbanedirektoratet og Bane NOR. Deretter følger det stadig flere selskaper: Norske Tog AS, Entur AS og Mantena AS. Disse selskapene er ikke «nye» per se, men er et resultat av at NSB skiller ut deler av sin virksomhet. Alle selskapene er direkte eid av Samferdselsdepartementet. For ansatte i Bane NOR betyr overgangen fra Jernbaneverket til Bane NOR en lang kamp for å forhandle frem en ny overenskomst som pågår gjennom hele 2017. Den vil ikke bli ferdigstilt før i 2018, og det etter en 36 timer lang mekling hos Riksmekleren. Streik unngås i de tidlige morgentimene 26. februar 2018, og lønns- og arbeidsvilkår for Norsk Jernbaneforbunds medlemmer blir endelig sikret. Andre ting i 2017: Sommertoget kjøres. De rødgrønne taper Stortingsvalget. Bane NORs automatiske kunde- og trafikkinformasjonssystem innføres. Finansielle problemer hos Condotte skaper utfordringer for underleverandører i Follobaneprosjektet. 2018 Bane NOR utfører sine første, store omorganiseringer. For administrasjonen gjennomføres et effektiviseringsprogram kalt «kvalitet og effektivitet i stab og støtte». Konsernledelsen setter et mål om å spare 100 millioner kroner, fra et beregningsgrunnlag som består for det meste av lønnsutgifter. Det er tydelig at nedbemanning er et resultat, mer enn å spare blekk og printerkostnader. I trafikk gjennomfører man prosjekt kalt «fremtidig struktur for trafikkstyringen». 8 sentraler skulle redusere til 3, og Narvik, Stavanger, Kristiansand og Hamar ble nedlagt som trafikkstyringssentraler. Drammen skal legges ned når det nye fjernstyringssystemet TMS er iverksatt i trafikkstyringssentralen i Oslo. Andre ting i 2018: Bane NOR flytter til nytt hovedkontor i Schweigaardsgate 33. LTTA.no opprettes og LTTA starter podkast. Go-Ahead Nordic vinner trafikkpakke sør. Bane NOR én av landets største teknologikontrakt med Siemens på 7,5 milliarder kroner i forbindelse med ERTMS. 2019 Konsekvensene av Jernbanereformen blir også tydeligere i 2019, når Bane NOR skal KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

297

konkurranseutsetter drift og vedlikeholdsoppgaver. Dette resulterer i at Spordrift opprettes, først som et datterselskap. Fra Bane NOR overføres ca. 1200 ansatte fra den tidligere Infrastruktur-divisjonen til Spordrift. Mens Bane NOR fortsatt står som eier av infrastrukturen med ansvar for å drifte og vedlikeholde, er Spordrift en leverandør som – til syvende og sist – skal konkurrere om å utføre drift- og vedlikeholdstjenester i henhold til kontrakt. Andre ting i 2019: Solberg-regjeringen vedtar skatt på personalbillett. Foreningene TAF og FTA slår seg sammen og danner FTTA Øst. Sak om skyggeregnskap på arbeidstid i Utbyggingsdivisjonen. NSB endrer navn til Vy. 2020 Bane NOR lanserer et nytt effektiviseringsprogram, kalt Epoke 2023. Målet er å gå fra forvaltning til forretning. Da er det problematisk at de budsjetterte utgiftene for 2020 er høyere enn inntektene. De første strukturelle omorganiseringene medfører store, tunge og altomfattende drøftinger våren 2020. Bane NOR går fra 5 divisjoner, til 4. Drøftingene gjennomføres på løpende bånd, og en håndfull sentrale tillitsvalgte har i oppgave å svare ut «leveransemodeller» fra en organisasjon med ubegrenset tilgang til konsulenter. Korona treffer landet. Mens regjeringen innfører de sterkeste og mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid for å bekjempe koronaviruset, henvises nesten alle av Bane NORs ansatte til hjemmekontor. Men ikke alle. De operative funksjonene sørger for at jernbanen går, og at de kritiske samfunnsfunksjonene fortsatt kan stole på å reise med tog. For noen er arbeidshverdagen som før, pandemi eller ei. Andre ting i 2020: SJ AB overtar etter Vy som operatør av persontrafikken i trafikkpakke nord. Bane NOR får kritikk fra Riksrevisjonen. Bane NOR frifinnes for uaktsomt drap og uaktsom skade etter Filipstad-ulykken. Nye Ski stasjon åpnes.

298

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

INTERN

Administrasjons- og Ledelsespersonalets Fagforening – ALF Avdeling 85 av NJF. ÅRSBERETNING FOR ALF 2019 / 2020. Medlemmer 234 STYRET HAR I DENNE PERIODEN BESTÅTT AV: Leder: Vidar Flåm Nestleder: Per Rasmussen Sekretær: Helga Godøy Kasserer: Bente Håkelien Opplysningssekretær: Bianca Fedje Leder klubb: Christer Skjærseth Styremedlem: Pål Hansen 1. Vara: Nina Wingereid (2019) Wendy Holseter Strømstad (2020) 2. Vara: Tore Ludvigsen Valgkomiteen, ledet av Helge Jørgenstuen Opplysningskomiteen, ledet av Bianca Fedje Velferdskomiteen, ledet av Bente Johnsen Aktiviteter; Møtevirksomhet 2019; 5 styremøter, 4 møter i arbeidsutvalget, 1 årsmøte Møtevirksomhet 2020; 4 styremøter, 5 møter i arbeidsutvalget. Årsmøtet avlyst. Kurs; Organisasjonsfaglig kurs 2019; arrangert på ColorLine med 45 medlemmer. Tema; Verving Organisasjonsfaglig kurs 2020; avlyst Tillitsvalgtsamling 2020; avlyst Nordisk samarbeid, TJNS 2019; Helsinki. 4 deltakere fra ALF representert. Tema: Verving. Studietur 2019; Budapest – Praha. Besøk i det Ungarske Jernbaneforbund, Wazurasok NJF Lederkonferanse 2019; Tema Organinisasjon i endring + Medlemsvekst NJF Lederkonferanse 2020; Avlyst Økonomi: Foreningen har en god økonomi. Medlemspleie; Det er både for 2019 og 2020 sendt ut en påskehilsen med oppmerksomhet og en julehilsen med oppmerksomhet til alle medlemmer. Omorganisering i ALF; Styret i ALF har sett seg nødt til å tenke annerledes på hvordan vi er organisert og ikke minst hvem vi organiserer. Det har vært en lang og tung jobb, som har medført mang en våkenatt. Vi kan ikke stå stille når alt rundt oss er i endring, selv om vi ikke støtter den endringen vi er blitt en del av. Vi må tenke jernbane, og ikke kun VY. Denne prosessen har vært grundig, tidkrevende og tidvis forvirrende. Styret i ALF har sett på flere alternativer og mulige løsninger, vi har fått veiledning og råd hos NJF, vi har sparret med tilsvarende foreninger tilknyttet andre forbund. ALF har valgt å ønske velkommen de medlemmene som naturlig tilhører oss, fra persontogselskaper utenfor «VY paraplyen». Det betyr at vi beholder «gamle» medlemmer som er virksomhetsoverdratt og har fortsatt sitt arbeid i en «ny» bedrift. Det betyr også for ALF en vekst i medlemsmassen, og større organiseringsgrad blant de ansatte.

KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

299

INTERN

ALF har sammen med NJF avholdt fruktbare møter med både GoAhead Nordic og SJ Nord, og vi har på bakgrunn av dette fått en rekke nye medlemmer fra selskapene. Selskapene vil ha sin egen forhandlingsansvarlig og de vil (få tilbud om å) ha et styremedlem (ref.den representanten de selv velger) i ALF sitt styre. Dette vil selvfølgelig på lik linje bli gjeldende for vinner av anbud for «Pakke 4» og «Pakke 5», samt for Vy Vest pr i dag. Det er videre besluttet i Styret å legge ned Opplysningskomiteen og Velferdskomiteen, samt redusere Valgkomiteen med èn deltaker. Dette betyr at de oppgaver som er blitt håndtert av hhv Opplysningsog Velferdskomiteen vil bli lagt direkte på deltakerne i Styret. Det er igangsatt arbeid med å formalisere rollene, for å tydeliggjøre hvert enkelt sitt ansvar og bidrag. Vi ønsker å benytte anledningen til å takke NJF, og spesielt Jane for god veiledning og velmente råd. ALF og korona; Året 2020 har vært spesielt for oss alle, også som forening. Det var aldri tvil om at ALF også denne gangen skulle ivareta sine medlemmer og bidra for bedriftens beste, dog var det i de innledende rundene flere utspill fra arbeidsgiver som var såpass uheldige at de måtte korrigeres i forbindelse med prosessene, samt at det ble skrevet uenighetsprotokoll. Dette gikk blant annet på alt for korte frister, manglende begrunnelse på saklig grunnlag for permittering, for liten tid til forankring og drøfting. Det krever mye av oss alle i den situasjonen vi var i, og til dels fortsatt er i. Flere av våre medlemmer mottok permitteringsvarsel med teksten «Per i dag er det ikke mulig å angi hvor lenge permitteringen vil vare», det er ingen tvil om at dette er en enorm påkjenning for hver enkelt. ALF hadde flere merknader til enkeltuttak og ba om at det ved visse situasjoner ble gjennomført individuelle møter før varselet ble sendt ut. Videre har ALF bedt om lister over innleide som ikke ble tatt ut, samt sagt fra at all bruk av overtid må opphøre der egne ansatte kan brukes før permitteringer iverksettes. ALF sin viktigste oppgave gjennom denne vanskelige perioden er å være til stede for sine medlemmer og være en aktiv pådriver for at de reglene i arbeidslivet vi har klart å enes om «i fredstid» også blir fulgt, når det synes som noe mer utfordrende. ALF verver og vokser; ALF har med to faste deltakere bidratt inn mot LO og NJF sitt verveprosjekt; «LO for alle». Det er ingen tvil om at styrken ligger i flertallet, så også hos ALF. Det er et godt potensiale for verving, og det er viktig at vi hele tiden holder trykket oppe. Prosjektet omfatter alle foreningene knyttet til NJF, og vi har hatt et fruktbart og lærerikt samarbeid med våre kollegaer på tvers av hele forbundet. Styret i ALF stilte med 3 deltakere i Trondheim på en såkalt verve-razzia, sammen med VY Buss og en representant for NJF. Det er mye læring i denne erfaringsutvekslingen og vi ser flere fordeler ved dette samarbeidet.

Styret i ALF takker medlemmene for tilliten!

På vegne av Styret, Bianca Fedje Opplysningssekretær

300

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 9

BERETNING 2016–2020

301

Andre saker

Kapittel 10

Norsk Jernbaneforbund var 125 år den 20. november 2017 Som det seg hør og bør ble jubileet feiret med brask og bram på Thon Hotel Sandvika den 17.november 2017. Jubileumsboka «Framtida er kollektiv» ført i pennen av Harald Berntzen ble sendt ut til alle medlemmer. Jubileumskomiteen besto av Stig Sætermo, Ole Reidar Rønningen, Nils Ole Morken og Jane Sæthre. Rundt 350 festdeltakere bestående av tillitsvalgte, medlemmer, og andre prominente gjester feiret forbundet til langt ut i de små timer. LO leder Hans Christian Gabrielsen delte ut ildsjel prisene. Vi hadde dekkede festbord rundt scenen, med underholdnings innslag hele kvelden. Det var en miks av egne og profesjonelle krefter. Humor og alvor, samt utdeling av priser. • • • • • • • • •

Konferansier: Arne Drabløs Jernbanens Musikkorps ønsket oss velkommen med konsert Danseband m/Tor Dahl Øystein Sunde med band åpningsshow Ole Reidar Rønningen skillingsviser og gamle jernbane sanger og skjetsjer Kvinnenettverket Revy nummer med dans Glenn og Dag- Arne historier fra verkstedmiljøet i Fjellhallen Kåseri om NJF i perioden 1992-2017 Historiker Harald Berntsen Det ble delt ut ildsjel priser

Ildsjel prisen tildeles: Olaf Wiegels, født: 3. januar 1943 Innmeldt i NJF: 1. juni 1977 I sin begrunnelse sier juryen om Olaf: Det kunne vært enkelt og tilstrekkelig å gjenta de ordene som Fylkesmann Hans J Røsjorde brukte da han, denne januardagen i 2006, dekorerte Olaf Wiegels med Kongens fortjenestemedalje i gull.

302

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

Olaf fikk sin utmerkelse for sitt årelange arbeid for å ta vare på den jernbanehistoriske kulturarven i Norge, deriblant Lommedalsbanen og tilhørende museum. Olaf sin lidenskap for jernbanen og dens utvikling er altomfattende. Vi nevner samlinger av utstyr brukt i gruvedrift, damplokomotiver og andre redskaper knyttet til vedlikehold og anleggsdrift. Googler man litt, er han avbildet som «lokfører» på Setesdalsbanen. Han var videre den første driftslederen på Tertitten og Urskog- Hølandsbanen. Åpningen av selve banen ble for øvrig gjort av Margrethe Wiegels i 1966. Olaf har gjennom hele sitt virke vært en jernbaneentusiast og fagperson med høy integritet og svært mye kunnskap. Hans gode fortellerevne og sterke engasjement er imponerende og den lojalitet han i alle år har vist Norsk Jernbaneforbund med respekt for det arbeidet vi gjør, gjør han til en verdig mottaker av 125 års jubileets Ildsjel pris. Berit Bilet, født: 24. november 1937 Innmeldt i NJF: 1. februar 1965 Berit har et langt liv bak seg i NSB og renholdstjenesten. Og det er i Lodalen, innen togrenhold, hun har hatt sitt virke. Berit har en yrkesstolthet, og fremstår som et stort forbilde for mange kvinner. Hun var en av de fem første som tok fagbrev innen renhold. Hun benyttet enhver anledning til å fremheve renholdet som et viktig yrke, at alle ledd i verdikjeden skal kjennetegnes av kvalitet. Hun har gått gradene fram til hun ble kontrollør / renholdsleder, en tittel hun hadde da hun gikk inn i pensjonistenes rekker. Hun kom tidlig med i fagbevegelsen og har hatt en rekke verv innen sin forening. Hun fram snakket renholds yrke på kurs og var tydelig i sine møter med ledelsen. Berit er og var ei modig dame. Hun sier selv i boken – kvinner på skinner – at den viktigste årsaken til at hun fortsatte i Lodalen, lengere enn hun hadde tenkt, var at hun tidlig ble med i fagbevegelsen og fikk mange utfordrende oppgaver der. Berit ble innvotert som æresmedlem i sin forening i 1996, og har alltid vært lojal og aktiv i Arbeiderpartiet. Hennes engasjement er fortsatt intakt både innen foreningsarbeid og ikke minst som medmenneske og frivillig i eldreomsorgen i Ski Kommune. Randi Jakobsen Willersrud, født 9. februar 1952 Innmeldt i NJF: 1. august 1972 Randi tildeles ildsjel prisen for sin innsats i Jernbanepersonalets Turkomite. Gjennom nærmere 30 år har hun vært en kreativ, tydelig og aktiv pådriver i turkomiteens arbeid med å arrangere drømmetur med tog for kreftrammede barn og deres familier. KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

303

Disse togturene startet opp på slutten av 80-tallet. I høst var det duket for nok en tur, denne gangen til Kristiansand. Nye reisemål langs jernbanen, med underholdning og aktiviteter om bord. Hotell opphold og andre aktiviteter som sprer glede også blant samarbeidspartnere og arrangører. Arrangementet er ikke minst et kjærkomment avbrekk fra en barsk hverdag med sykehusopphold og uvisshet. Dugnadsånden står sterkt i landet vårt, og Randi har vært deltaker på mang en. Tiggerferden rundt dette og andre arrangementet, krever gode argumenter og en overbevisende beskrivelse av hva pengene skal gå til. Med Randi ved roret er vi helt sikre på at de innsamlede midlene blir brukt etter hensikten. Randis framtoning er mild, men svært tydelig. Hun har i flere omganger vært tillitsvalgt, og har engasjert seg i fagforeningsarbeid i flere bedrifter innenfor jernbanesektoren. Denne prisen understreker hva du har betydd for så mange. Torkil Greging, født: 23. mars 1955 Innmeldt i NJF: 8. mars 1977 Torkil tildeles ildsjel prisen for sitt engasjement og antall arbeidstimer som er lagt ned på Verkstedarbeiderforeningen, Oslo sitt Feriehjem Solhell på Hvaler utenfor Fredrikstad. Solhell er et paradis ytterst i Oslofjorden, med en tom på rundt 70 mål. Stedet ble kjøpt av LOK pussernes forening, Oslo rett etter andre verdenskrig av en lokal bonde. Den gang var det satt opp et hus og noen små enkle hytter på området. I dag fremstår Solhell som et ferieparadis med eget sanitærhus, 7 moderne hytter og et hus. Hyttene og huset er fullstendig renovert med dusj/toalett, velutstyrt og med moderne innredning. Torkil har stått for planlegging, administrering, utleie og all kontakt med Valer Kommune. Han har lagt ned utallige timer på fritiden. Plenklipping, skogrydding og generelt vedlikehold. Han er i tillegg den beste vert når nye leietakere ankommer stedet. Du er et arbeidsjern og fremstår som en god pådriver for vedlikehold og fornying av stedet.

Oslo, 7.5.21 Jane B. Sæthre

304

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

Tillitsvalgtåret 2019 Tiltaket ble besluttet i LO sentralt etter et forslag fra EL og IT forbundet. NJF besluttet å tilslutte oss i Forbundsstyret, den 5.2.2019. De tillitsvalgte står i front og møter medlemmer hver dag. De får ikke alltid den oppmerksomhet de fortjener. De har ulike rammer og forutsetninger for å bruke tid på dette arbeidet, og det er ikke uvanlig at fritid og helger benyttes. Vi vil samtidig benytte anledningen til å takke alle de ca. 600 tillitsvalgte i Norsk Jernbaneforbund.

Mål: Dekke et stort område av jernbanestrekningen og bussregioner Treffe tillitsvalgte og medlemmer lokalt på sin arbeidsplass Bygge lag, bli bedre sammen og spille hverandre gode Prioritere de tillitsvalgte Medlemsvekst 2020 Vi i forbundets ledelse gleder oss til å treffe foreningsledere, lokale tillitsvalgte og NJF medlemmer på følgende steder:

PROGRAM: OSLO 27.8 Det er arrangement på 2 steder i Oslo. 1. NJF, Møllergt 10, 8 etasje: kl 10-12 Tema som presenteres: - Jernbaneutbygging i Oslo og Østlandsområdet , Bane Nor - Framtidsplaner for Vy, leder i VY - ”De tillitsvalgte er våre viktigste ambassadører”, Jane Sæthre - Innlegg fra lokale tillitsvalgte LUNCH 2. Møterom ved kantina, Lodalen: kl 12.30-14.30 Tema som presenteres: - Om mangfold og inkludering på arbeidsplassen, Jan Bøhler - Konkurransesituasjonen i Mantena, Kjetil Hovland - ”De tillitsvalgte er våre viktigste ambassadører”, Jane Sæthre - Innlegg fra lokale tillitsvalgte Det serveres kaffe og te, og for de som ønsker å bli etter at møtet i Lodalen er over bestiller vi pizza. KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

305

DRAMMEN 28.8 Kl 10.00-12.00: Drammen Havn - Havnedirektør Einar Olsen: Om Drammen Havn - Direktør for samferdsel i Buskerud, Gro Rydsæther Solberg: Byutvikling, jernbanens betydning og planer for storfylket Viken - NJFs ledelse: «De Tillitsvalgte er våre viktigste ambassadører» - Aktuelle politiske saker, NJFs organisasjon LUNCH Kl 13:00-15.00 : Verksted Sundland - Arbeidsplassbesøk på Sundland – rundtur i verksted og møte i kantina

NARVIK 29.8 Kl 11.30: Vi møtes ved Gondolen, på parkeringen og drar opp til Fjellheisrestauranten kl 12.00: Erik Plener: Om Alpin-VM 2027 og Narviks søknad kl 12.30: Lunch kl 13.30: (ca.) Retur til Narvik sentrum og transport til Bane Nor kl 13.45: (ca.) Møte på Verkstedbakken med forbundsleder Jane Sæthre, Wenche Bye, Bente Sandaker og lokale tillitsvalgte

TRONDHEIM 2.9 Kl 10-11: Marienborg: Møte med Bane- og Elektorpersonalets forening Kl 11.30: Marienborg: Møte med Verkstedarbeiderforeningen Kl 12.30- 13.30 LUNCH Adminbygget, Marienborg Kl 14-15: Driftsbanegården: Møte med Klargjøringspersonalet Kl 17.30: Scandic Hell Hotell, Sandfærhus 22, Hell - Kulturelt innslag med Hommlevika Framlag - Terje Bulling, SJ Norge: SJs framtidsplaner for Nord - NJFs ledelse: «De Tillitsvalgte er våre viktigste ambassadører» - Aktuelle politiske saker, NJFs organisasjon - LO Trøndelag: Hvordan jobber vi med de tillitsvalgte i Trøndelag Kl 19:00 Middag

306

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

KONGSVINGERBANEN 4.9 Tidspunkt ikke avklart, programdetaljer kommer - - - -

Sted: Disenå – besøk på Brakkerigg, Baneservice Sted: Kongsvinger Stortingsrepresentant Sverre Myrli: NJFs ledelse: «De Tillitsvalgte er våre viktigste ambassadører» Aktuelle politiske saker, NJFs organisasjon

Lunch/ Bevertning

ØSTFOLDBANEN 3.9 Tidspunkt ikke avklart, programdetaljer kommer - Sted: Sarpsborg - Arbeidsplassbesøk - Stortingsrepresentant Sverre Myrli - NJFs ledelse: «De Tillitsvalgte er våre viktigste ambassadører» Aktuelle politiske saker, NJFs organisasjon Lunch / bevertning

BERGEN 3.9 Sted: hotell Zander K (del av Grand hotell Terminus, 20 m lenger inn i gata) Kl 11- 15.30: - Terminalplanlegger Thomas Kristiansen, Bane Nor: Utbygging av godsterminalen i Bergen - NJFs ledelse: «De Tillitsvalgte er våre viktigste ambassadører» - aktuelle politiske saker, NJFs organisasjon Lunch - Norske Tog: Materiellsituasjonen på Bergensbanen - Arrangement med Konduktørpersonalet

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

307

BODØ 5.9 Sted: hotell Scandic Havet, Bodø Kl 11.30 - LUNCH Kl 12.30 – 15.30 - Havnedirektør Kjersti Stormo, Bodø Havn: Ny by-ny flyplass, Nord-Norge linjen, Bodø Havn - Terje Bulling, SJ Norge: SJs framtidsplaner for Nord - Bjørnar Skjæran, Nord-Norge Bane - NJFs ledelse: «De Tillitsvalgte er våre viktigste ambassadører»- aktuelle politiske saker, NJFs organisasjon - Lokale tillitsvalgte: Aktuelle saker

308

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

Valgkampen 2017 – NRK Sommertoget Ideen om å benytte arrangementet Sommertoget til NRK og NSB sommeren 2017 til å drive valgkamp ble klekket ut tidlig. Allerede i forbundsstyremøtet den 30.mars ble det fattet vedtak om rammer, arrangement-steder og ansvarlige. Samarbeidet med LO Stat ble forankret og Distriktssekretærene var entusiastiske fra første møte. Vi ser i ettertid at Sommertoget ble en slags «svanetur» for NSB. Da navnebytte og nedleggelse av NSB ble en realitet noen år etter. For oss i NJF kjennes det i ettertid ekstra viktig at vi gjorde stas på både medlemmer og folk som møtte opp på stasjonene for å hilse toget velkommen med gjester og underholdning.

Sak 93 Valgkampen 2017 , vedtak fra forbundsstyret 30.3.2017

Jane informerte om status for NJF sitt opplegg omkring årets valgkamp. Dette blir for vår del et samarbeid mellom LO Stat, NLF og NJF. Hovedmålet er å stanse nedsalg av offentlig sektor gjennom å bidra til regjeringsskifte. Det legges opp til felles arrangementer på 6 steder. Noen har fått ansvar for å utpeke en ”koordineringsansvarlig” på vegne av NJF på alle stedene, som skal delta i arrangørgruppa i regi av LO Stat (se oversikt under). Politisk ledelse i NJF stiller med minst én på alle stedene (se oversikt under): 28.6 Mo i Rana: Fra LO Stat: Mona Fagerheim. Ansvar for utpeking: Janina Hortman. Fra PL: Jane. 4.7 Hommelvik: Fra LO Stat: Lars Børseth. Ansvar for utpeking: Janina Hortman og Eric Berget. Fra PL: Jane. 25.7 Gran: Fra LO Stat: Arild Kjempekjenn. Ansvar for utpeking: Ove Sindre Lund. Fra PL: Tor Egil. 29.7 Voss: Fra LO Stat: Liv Eriksen, Ansvar for utpeking: Jan Georg Daae Hansen. Fra PL: Jane.

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

309

10.8 Brusand: Fra LO Stat: Odd Helge Henriksen. Ansvar for utpeking: Jan Georg Daae Hansen. Fra PL: Torfinn, Audun og Tor Egil. 19.8 Sarpsborg: Fra LO Stat: Vidar Lorang Larsen. Ansvar for utpeking: Terje Wold. Fra PL: Tor Egil og Kjell. Forslag til organisering og arbeidsfordeling: LO Stat sine distriktssekretærer innkaller til møter og organiserer den lokale arbeidsgruppa. Gruppa jobber med lokalt arrangement, inklusive invitasjon av politikere til panel, og kulturelt innslag. Musikk på torgmøte trekker folk. Kristian Brustad stiller som Ordstyrer for politikerpanel, melder fra hvor han kan møte. Materiell (forslag): Noe materiell lages felles for alle arrangementene. Flyers og brosjyrer kan tilpasses lokalt, arbeidsgruppene som nedsettes lokalt kommer med innspill til saker og tekst til flyers. Beachflagg, telt og T-skjorter lages sentralt. Rødt er foreslått som hovedfarge. Hvit skrift, logoen til NJF, NLF og LO Stat. ”Din og min jernbane” blir slagord på telt, beachflagg og t-skjorter/vester som ordnes sentralt. Dette er effekter som skal brukes utendørs. Arrangementet rundt sommertoget og på stasjonen skal skape oppmerksomhet, men tones ned politisk. NRK filmer ikke politisk agitasjon i sendingene. Valgmøtene innendørs kan være mer politiske og det er opp til arbeidsgruppa å finne sin egen form. ”Framtiden er kollektiv” kan også brukes som slagord på flyers og brosjyrer. Kom gjerne med innspill til opplegg og innhold i flyers mm. Malen fra Lars/Hommelvik arrangementet legges ved som ide til opplegg. Arrangementene vil få sitt lokale særpreg. Vi må fokusere på å vinne nye velgere, og ikke så mye på å» frelse de frelste”. Men samtidig er det viktig å få alle til å stemme! Benytt anledningen i spisepausene på jobb og på medlemsmøter. Vi MÅ vinne valget til høsten!

310

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

Vedtak: Alle i Forbundsstyret oppfordres til å delta på og tenke på opplegg for arrangementene. I tillegg til de som har fått ansvar for å utpeke ”arrangementansvarlige”, skal alle Landsrådsledere og Landsforeningsledere sender inn navn på minst ett navn som kommer til å delta på hvert av de 6 stedene. Sammen er vi sterkere og det blir mer motiverende for de som stiller. Navnene sendes til nestleder Torfinn Håverstad senest innen 1.mai.

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

311

FORSLAG TIL VALGKAMPARRANGEMENT VED

NRK SOMMERTOGET Hommelvik, 4. juli 2017

Med forbehold om justeringer fra NRK: Toget ankommer kl 14.00 TV-sendingene:  Sending minutt for minutt kl 15.00 – 18.00  Sending På vei til kl 19.45 – 20.15  Sending Sommeråpent kl 21.30 – 22.30 HOVEDFORMÅL:

HVORDAN: ANSVAR:

Stanse nedsalg av offentlig sektor gjennom å bidra til regjeringsskifte. Informere flest mulig velgere om sittende regjerings angrep på jernbanesektoren spesielt, offentlig sektor generelt. Infomateriell til utdeling. Innlegg i folkemøte. LO Stat.

DELMÅL 2: HVORDAN: ANSVAR:

Synliggjøre et klart alternativ til dagens politikk. Infomateriell til utdeling. Politisk debatt i folkemøte. Arrangørgruppa.

DELMÅL 3: HVORDAN: ANSVAR:

Være mest mulig synlig under TV-sendingene og andre medier. T-skjorter m/LO Stat-logo, LO Stat beachflagg, bannere. Arrangørgruppa (se under).

DELMÅL 1:

1 PRIORITET: Det nedsettes en arrangørgruppe med deltaker(e) fra LO Stat, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund og LO i Trondheim (omfatter også Malvik). Eric Berget fra Bane NOR har påtatt seg å koordinere NJF lokalt. Eric sitter både i LO Stats fylkesutvalg og LO i Trondheim. Arrangørgruppa arbeider videre med:  Synliggjøring på perrongen når toget kommer  Innhold i folkemøte *) se siste side  Stands/spredning av materiell  Synliggjøring på perrongen under direktesending  Utarbeide program  Mobilisere til deltakelse  Kontakt med media, da særlig NRK  Budsjett og finansiering

LO Stat distriktskontor for Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

Postadresse Olav Tryggvasonsgt.5

Besøksadresse Folkets hus, 2. etasje

7011 Trondheim

312

BERETNING 2016–2020

E-post kontor lostat.trondheim@lostat.no

E-post distriktssekretær lars.borseth@lostat.no Mobil +47 95 74 12 53

KAPITTEL 10

Mulige samarbeidsparter:  Amcar. De har årlig treff i Hommelvik 4. juli og NRK vil garantert vie dem oppmerksomhet.  Jernbanehusan i Hommelvik. (Liv Aksnes, 908 74 387)  Norsk jernbaneklubb: www.njk.no  Jernbanebilder m.m (Svein Sando) http://www.sando.co/?aut=&nid=2&hm=14&mid  Arbeiderfestivalen i Hommelvik https://www.facebook.com/innidintid/ Fagleder Arve Renå (arve.rena@malvik.kommune.no /97604242) i Kultur og fritid i Malvik kommune har bekreftet at vi får leie lokaler i Bruket kulturhus. Det er avtalt samarbeid med Jernbanens musikkorps Trondheim http://www.jmk.no/om-oss v/Arne Vidar Hesjedal. Grovskisse til program: 1300 Rigging og forberedelse 1400 Toget kommer 1430 Stand/aktiviteter i sentrum 1700-1900 Folkemøte 1900-2100 Stand/aktiviteter i sentrum 2130 Direktesendt TV Forslag til materiell: Standstelt med LO Stat-profilering Røde T-skjorter med LO Stat-logo Heliumballonger med budskap: LO Stat-logo og «Bruk stemmeretten» Muffins med budskap: LO Stat-logo og «Bruk stemmeretten» Brosjyremateriell fra LO Stat, NJF og NLF Stor grill og grillmat ved Bruket kulturhus? UTKAST TIL PROGRAM FOLKEMØTE 17.00 Marsj fra standplass til Bruket med Jernbanens musikkorps «Med jernbanen bygde vi landet» (Liv Aksnes, Bergmannsteateret, Arbeiderfestivalen i Hommelvik, …) «Konkurranse, anbud og oppsplitting» (Jane, Rolf, NSB 2.0, …) «På rett spor mot morgendagen?» (Alt. 1: Repr. fra H/Frp vs Trond Giske, Sverre Myrli, Jonas, …) (Alt. 2: Paneldebatt) Pauser med grillmat? 19.00

Marsj fra Bruket til standplass med Jernbanens musikkorps

LO Stat distriktskontor for Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

Postadresse Olav Tryggvasonsgt.5 7011 Trondheim

KAPITTEL 10

Besøksadresse Folkets hus, 2. etasje

E-post kontor lostat.trondheim@lostat.no

E-post distriktssekretær lars.borseth@lostat.no Mobil +47 95 74 12 53

BERETNING 2016–2020

313

Siste appell før valget 2017 Sommertoget - viktig for folk eller bare ren nostalgi? De fleste har hatt noen velfortjente ferieuker og ladet batteriene. Årstidene i dette landet er noe helt for seg sjøl, det er også vårt flotte demokrati, og denne høsten skal vi igjen bruke stemmeretten. Den 11.september er det Stortingsvalg og det er ikke opplagt om det blir Erna som fortsetter eller om vi får en ny regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. For NJF medlemmer som jobber i jernbanesektoren er valget ekstra spennende. Vi har vært vitne til at Høyre og FrP med 100 % støtte fra Venstre og FrP, har satt igang en jernbanereform som ryster oss. Når det er sagt skal de fire partiene ha ros for at de har gjennomført den jernbanepolitikken de gikk til valg på. En storstilt oppsplitting og omorganisering av hele sektoren. Reformen drives av en ideologi om at konkurranse og privatisering vil effektivisere og modernisere jernbanen. Vi er ikke et sekund i tvil om at jernbanen kan forbedres. Vi er også like sikre på at en samlet jernbane med en felles ledelse, hvor den ene hånda vet hva den andre gjør er den beste måten å organisere sektoren på. NRK og NSB er stolte statseide selskaper som fyller viktige samfunnsoppgaver, og som de fleste har et forhold til. De som jobber i disse bedriftene har god kompetanse, er godt organisert med et partssamarbeid som fungerer. Utøvelse av medbestemmelse og involvering er en del av måten å lede og utvikle på. Omstilling og kontinuerlig forbedring er vår hverdag. Vi vet at mytene om oss ikke stemmer. Sommertoget har kjørt på kryss og tvers og hatt sommeråpent på 40 stasjoner i den delen av landet hvor framsynte ledere, ingeniører og fagfolk bygde en infrastruktur som bidro til at vi kunne binde landsdelene sammen. Dette er en historie om Norge som startet for over 150 år siden. Folk og varer kunne forflyttes og Norge ble industrialisert. Det vokste fram små og store samfunn rundt stasjonene og de stolte spor. Aktivitetene og interessen rundt Sommertoget viste av jernbanekulturen fortsatt lever. I dag er det flerpolitisk enighet om at jernbanen skal rustes opp, og at vi skal bygge enda flere dobbeltspor for å øke kapasiteten og kunne framføre togene punktlig og mye raskere. Kloden vår varmes opp. Det er en konsekvens av måten vi lever på, og som ikke kan fortsette. En av tiltakene er å erstatte fossilt brennstoff med alternativ energi. Plassmangel på veiene kombinert med støy, svevestøv, og ulykker krever at nye transportformer erstatter deler av bilbruken. Uavhengig av om bilene blir elektriske. Jernbanen er en del av løsningen. Jernbanen er ikke til salgs. Jernbanen er din og min. Vi har mottatt garantier fra følgende politiske partier om at de vil bygge ut, fornye og 314

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

forbedre jernbanen uten oppsplitting, storstilt konkurranseutsetting, salg og privatisering. Det er Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt. Noen valg er viktigere enn andre. Vi står overfor er et verdivalg, vi ønsker å ta i bruk hele landet, opprettholde små forskjeller mellom folk og sikre et robust velferdssamfunn basert på et spleiselag. Arbeid til alle og et seriøst arbeidsliv, hvor de som har mest også skal bidra mest. Bruk stemmeretten. Godt valg! Jane B. Sæthre

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

315

Lillo Boligstiftelse Lillo Boligstiftelse er en stiftelse bestående av Norsk Lokomotivmannsforbund(NLF) og Norsk Jernbaneforbund(NJF), som har som formål og å leie ut 172 leiligheter i to 12 etasjers blokker på Lillo(Grefsenveien 47C og 47D) i Oslo, til de medlemmer av forbundene som har behov for dette. NLF disponerer 25%, NJF 75% av leilighetene. Leiekontraktene er 5 årig. Stiftelsens styre består av: Kjell Næss(NJF) leder, Eirik Larsson(NLF) n.leder, Torfinn Håverstad(NJF) st. medlem, Line Steinseth(NLF) st. medlem, Tor-Egil Pålerud(NJF) st. medlem. Full oppussing av de to høyblokkene har pågått fra høsten 2013 fram til 2020, hvor oppgradering av uteområdene var det siste større, hvor hovedprosjektet(full renovering av leilighetene) var ferdig i løpet av sein høst 2016. For å finansiere prosjektet tok Styret i stiftelsen opp et lån i Jernbanepersonalets Bank og Forsikring(JBF) på 75 mill. kroner, og husleien ble øket fra et nivå i snitt på kr. 2500 pr. mnd. pr leilighet(38 m2) til kr. 5000 fra 1.1.2016. Det viste seg i løpet av 2015 at tegelstein kledningen på blokkene hadde fått store skader på grunn av frost p.g.a av vanngjennomtrengning. Dette medførte nedfall av små tegelsteinbiter som kunne utgjøre en fare for skader på leietakere og evt. andre. Dette ble finansiert ved at styret utvidet sitt tidligere låneopptak hos JBF med 12 mill. kroner. Tegelsteinprosjektet er ble gjennomført i løpet av 2018. Uteprosjektet ble gjennomført 2020 med kostnad rundt 1,2mill. kroner. Det ble belastet driftsbudsjettet og medført ikke større låneopptak. Tidlig i 2017 brant store deler av garasje anlegget, det var en stor brann, men ingen skader på de to blokkene og beboere. Men det ble vesentlig materielle skader på biler og garasjeanlegg. Styret valgte derfor ikke å bygge opp igjen de deler av garasje anlegget som var skadet, men rev disse og benyttet refusjonen av forsikringsverdien av byggene til å oppgradere parkeringsplassen. Det er stor pågang på å få leie leilighet fra våre medlemmer, og ventetiden for å få tildelt leilighet ligger på over 6 mnd. Det her ikke vært noen nedgang antall søker på søkerlisten på tross av en vesentlig heving av husleie, som nå har et nivå på ca. 50% av markedspris i Oslo.

Oslo, 7.5.21 Kjell Næss Leder Lillo Boligstiftelse

316

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

Foreningen Turheim Norsk Lokomotivmannsforbund(NLF) og Norsk Jernbaneforbund(NJF) eier sammen 3 hytter og et servicebygg, hhv. 25% - 75 % på et område på 12 mål på Ustaoset, rett under Hallingskarvet. Hyttene ligger på ca. 1150 moh. Turheimforeningen er opprettet for å drive utleie av de tre hyttene på området til medlemmer av de to forbund. Styret består av Kjell Næss(NJF) leder, Eirik Larsson(NLF) sekr., Tor- Egil Pålerud(NJF) st.medl, Grethe Thorsen(NLF) st.medl., vara Torfinn Håverstad( NJF), vara Ronny Danielsen(NLF). Planene som ble lagt i 2013, var salg av tre tomter på nedre del av eiendommen (ca. 3 mål), som reduserte foreningens tomteareal fra ca. 16 mål til 13 mål og antall hytter fra 6 til 3, for å erstatte og finansierer de gjenstående 3 hyttene med topp moderne Saltdalshytter. Denne planen var gjennomført og utleie av de nye 3 hyttene, satt i gang seinsommeren 2016. Hytte prosjektet har vist seg å være en stor suksess. Antall utleie døgn pr. hytte har årlig ligget over 100 døgn som må sies å være svær bra, med bakgrunn i at hyttene ikke har bil vei hele vinterhalvåret, så ankomst må være på ski eller snøscooter. Forbundene har her et unikt tilbud til våre medlemmer som det er viktig å ta vare på. Økonomisk ser det ut til å gå ganske bra, men foreningen har et lån på 1,1. mill. som reduserer evnen til å bygge opp et vedlikeholdsfond, som det vil bli behov for, når de nye hyttene runder ungdomsalder, 10-15 år. Det gamle service bygget, som nå fungerer som lager og vedbod har behov for en ansiktsløftning, og vil kreve en opprustning innen 5 år. Hyttene er en fjellperle, og de anbefales sterkt til et besøk av våre medlemmer.

Oslo, 7.5.21 Kjell Næss Leder Turheimforeningen.

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

317

Beretning 2016-2020 Stiftelsen Jernbaneetatens Samfundsbygning/Jernhuset Norsk Jernbaneforbund og Norsk lokomotivmannsforbund her en felles stiftelse som har som formål å leie ut kontor lokaler til våre medlemsforeninger i Oslo området. Stiftelsen har opprettet et aksjeselskap knyttet til tidligere kjøp av eiendom. Stiftelsen eide fram til 2017 et større kontor lokale på ca. 20 kvadratmeter i 2 etasje i Galleriet nr. 18. Dette lokalet var leid ut til 11 lokal ledd i NJFs o og NLFs organisasjon. Stiftelsens styre består av : Kjell Næss(NJF),leder, Jane B. Sæthre(NJF)st.medl. , Tor-Egil Pålerud(NJF) st.medl. , Jan Even Nystad(NLF) st.medl. I begynnelsen av året 2017 solgte stiftelsen sine eiendom i Galleriet, og inngikk leieavtale med De Statstilsattes Hus i Møller g.10, om leie av et større lokale i 1. etg., for å huse leietakerne Stiftelsen hadde avtale med fra Galleriet. Salgssummen var kr. 11,3 mill. kr. Mindre deler av salg summen gikk til oppussing av disse lokalene, deler av avkastningen av salgsverdiene fra Galleriet brukes til å holde utleieprisene til stiftelsens 12 leietaker lave. Aksjeselskapet Jernhuset ble etter vedtak i Stiftelsens styre vedtatt nedlagt, og dette ble gjennomført i 2020. Dette har ingen betydning for stiftelsens videre drift, utover innsparing av kostnad til regnskap, drift og revisjon av aksjeselskapet.

Oslo, 7.5.21 Kjell Næss Styreleder Stiftelsen Jernbaneetatens Samfundsbygning

318

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

Colombia-prosjektet med Norsk Folkehjelp I tråd med vedtak fra Landsmøtet i Norsk Jernbaneforbund i 2016, ble det inngått en

samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp for en 4-årsperiode på totalt kr 400.000,- for å Kapittel 10 Andre saker bistå med midler til minerydding og demokratibygging i Colombia.

Colombia-prosjektet med Norsk Folkehjelp

mervedtak enn 50fraårLandsmøtet med borgerkrig mye støtte i fredsarbeidet forenå bidra til at IEtter tråd med i Norsk trengs Jernbaneforbund i 2016, ble det inngått folk får en tryggere Forbundets støtte til minerydding og utviklingsarbeid blant samarbeidsavtale med hverdag. Norsk Folkehjelp for en 4-årsperiode på totalt kr 400.000,for å bistå med urfolk,tilbønder og kvinner bidrar til at Norsk Folkehjelps partnere kan være sterke midler minerydding og demokratibygging i Colombia. stemmer i utviklingen av Colombia. Etter mer enn 50 år med borgerkrig trengs mye støtte i fredsarbeidet for å bidra til at folk får en tryggere hverdag. Forbundets støtte til minerydding og utviklingsarbeid blant urfolk, bønder og kvinner bidrar skal til at ryddes Norsk Folkehjelps partnere kan være stemmer utviklingen av Colombia. Eksplosiver slik at folk kan dyrke jordasterke og barn gå tili skolen i trygghet. Og Eksplosiver skal ryddes slik at folk kan dyrke jorda og barn gå til skolen i trygghet. Og utsatte grupper utsatte grupper skal få en sterkere stemme slik at de blir hørt. skal få en sterkere slik sammen. at de blir hørt. Solidaritet kreverstemme at vi står Sammen gjør vi livsviktig arbeid. Solidaritet krever at vi står sammen. Sammen gjør vi livsviktig arbeid.

(Foto: Øystein Windstad, LO Media)

Det landminer i 40i prosent av Colombia. De sisteDe 25 siste årene25 harårene over 11 000 mennesker Detligger ligger landminer 40 prosent av Colombia. har over 11 000mistet livet eller blitt alvorlig skadet etter å ha tråkket på miner. Folkehjelpa jobber med å utdanne og trene mennesker mistet livet eller blitt alvorlig skadet etter å ha tråkket på miner. Folkehjelpa opp team som blant annet brukar hunder for å finne og ødelegge miner.

jobber med å utdanne og trene opp team som blant annet brukar hunder for å finne og

ødelegge miner. Det er fremdeles en lang vei å gå for det hardt prøvede landet om det skal bli en varig fred. Farene er på langt nær over. Spesielt om du er fagforeningsleder eller organiserer bønder eller urfolk. Ukentlig blir aktive skutt og drept. er det de prøvede høyreorienterte bak. Detpolitisk er fremdeles en lang vei åSom gå regel for det hardt landetparamilitære om det skalsom bli står en varig fred. Farene er på langt nær over. Spesielt om du er fagforeningsleder eller organiserer

I februar 2018 reiste en delegasjon på seks personer, bestående av Jane Brekkhus Sæthre, Torfinn bønder eller urfolk. Ukentlig blir politisk aktive skutt og drept. Som regel er det de Håverstad, Anita Lie og Eystein Leirheim fra Norsk Jernbaneforbund og to fra Norsk Folkehjelp, til høyreorienterte paramilitære som stårarbeider bak. med utvikling og minerydding i landet. Colombia for å se hvordan Norsk Folkehjelp KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

319

(Foto: Morten Hansen, LO Media)

INorsk februar 2018 reiste delegasjon på seks personer, bestående avfikk Jane Brekkhus Folkehjelp har en flere mineryddingsprosjekter i Colombia, og vi besøke området Vista Sæthre, Anita Lie og Eystein HermosaTorfinn i MetaHåverstad, og sett på mineryddere i aksjon.Leirheim fra Norsk Jernbaneforbund og to fra Norsk Folkehjelp, til Colombia for å se hvordan Norsk Folkehjelp arbeider med Vi ble også av Luisi Fernando utvikling oginvitert minerydding landet. til den lille amazonasbyen Puerto Narino for å møte medlem

i organisasjonen ONIC som han er leder for. ONIC er en paraplyorganisasjon for 40 urfolksorganisasjoner fra hele Colombia. Norsk Folkehjelp har flere mineryddingsprosjekter i Colombia, og vi fikk besøke

området Vista Hermosa i Meta og sett på mineryddere i aksjon. Vi ble også invitert av Luis Fernando til den lille amazonasbyen Puerto Narino for å møte medlemmer i organisasjonen ONIC som han er leder for. ONIC er en paraplyorganisasjon for 40 urfolksorganisasjoner fra hele Colombia. Urfolk blir truet med våpen og vold, og myndighetene presser dem til å dele informasjon. Norske Leger uten grenser betegner Colombias interne flyktningsituasjon som en av verdens glemte kriser. Det anslås å være mellom 3 og 5 millioner interne flyktninger i Colombia.

320

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

Vi ble også invitert av Luis Fernando til den lille amazonasbyen Puerto Narino for å møte medlemm i organisasjonen ONIC som han er leder for. ONIC er en paraplyorganisasjon for 40 urfolksorganisasjoner fra hele Colombia.

(Foto: Morten Hansen, LO Media)

KAPITTEL 10 BERETNING 2016–2020 321 Urfolk blir truet med våpen og vold, og myndighetene presser dem til å dele informasjon. Norske Leger uten grenser betegner Colombias interne flyktningsituasjon som en av verdens glemte kriser.

322

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

323

324

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

325

326

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

327

Fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon

Statusrapport 2020 Norsk Jernbaneforbund Colombia 328

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

TUSEN TAKK FOR SOLIDARITETSSAMARBEIDET! Norsk Folkehjelps slagord er solidaritet i praksis. Å ha en samarbeidspartner som Norsk Jernbaneforbund (NJF), som bygger på de samme verdiene som oss, er viktig for å kunne nå de målene vi setter oss og for å motivere oss til å gjøre et godt arbeid. Gjennom samarbeidsavtalen (2017–2020) bidrar forbundet til vårt Norad-støttede utviklingsarbeid, og har fram til våren 2020 også bidratt til minerydding i Colombia. Dette arbeidet ble nedlagt etter at vi over lengre tid så mindre og mindre nytteverdi av arbeidet vårt fordi vi ikke fikk tildelt ryddeprosjekter som tok tilstrekkelig humanitære hensyn og var til nytte for sivilsamfunnet. Vi er svært glad for at NJF har bestemt seg for å forlenge samarbeidet ut 2021. Støtten vil for neste år i sin helhet gå til vårt utviklingsarbeid. Norsk Folkehjelps overordnede mål i Colombia er å støtte samarbeidspartnerne våre slik at de kan bidra til demokratisering av landet.

Våre partnere jobber med urfolksrettigheter og jordfordeling, og for å inkludere befolkningen på landsbygda – ikke minst kvinnene – som er mest utsatt, og som også rammes hardt av koronapandemien. Det at stadig flere organiserer seg og mobiliserer for å bli inkludert i prosessene knyttet til fredsbygging og landets framtid, er med på å styrke lokaldemokratiet for de mest sårbare gruppene. Dette er noe vi har jobbet med lenge, og som NJF er med på å muliggjøre gjennom vårt samarbeid. I tillegg har forbundet med sine foreninger og medlemmer bidratt med økonomisk støtte til både Colombia og andre av våre prosjekter i 2020. Vi takker Norsk Jernbaneforbund for solidariteten og engasjementet, og ser fram til videre samarbeid.

Henriette Killi Westhrin generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi jobber med internasjonalt utviklingsarbeid, sanitet og redningstjeneste, humanitær mine- og eksplosivrydding og flyktning- og integreringsarbeid. Norsk Folkehjelp har rundt 13 200 medlemmer i Norge, og 2300 ansatte i 40 land.

NORSK FOLKEHJELP I COLOMBIA Dagens Colombia er fortsatt svært preget av den over 50 år lange væpnede konflikten mellom militæret, geriljaer, narkokarteller og paramillitære grupper. Konflikten førte til flere hundre tusen drepte, sju millioner internflyktninger, forsvinninger, massakrer og seksualisert vold. Til tross for landets etablerte demokratiske institusjoner er fagforeninger, urfolksog menneskerettighetsorganisasjoner, studentgrupper og kvinneorganisasjoner under press, og deres tillitsvalgte utsettes for forfølgelse, tortur og drap. Norsk Folkehjelp har vært engasjert i Colombia siden 2004. Vi har fem samarbeidspartnere som representerer urfolk, afro-colombianere og bønder. En fredsavtale mellom regjeringen og den venstreorienterte geriljaen FARC ble signert høsten 2016, og ble belønnet med Nobels fredspris samme år.

KAPITTEL 10

Men det er enklere å signere en avtale enn å skape varig fred og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. Som et ledd i fredsavtalen – hvor norske myndigheter spilte en sentral rolle som tilretteleggere – startet Norsk Folkehjelp i 2017 opp arbeidet med å rydde miner og eksplosiver. Dette arbeidet ble stoppet våren 2020 fordi minerydderorganisasjoner som Norsk Folkehjelp stadig ble stilt bakerst i køen for å få tildelt ryddeprosjekter med tilstrekkelig humanitær profil. I 2018 var det presidentvalg, og høyrekandidaten Ivan Duque Márquez vant. Siden har høyresida ønsket å reversere deler av fredsavtalen, og flere av prosessene har stoppet opp. Utfordringene i Colombia står i kø. Mektige krefter er kritisk til fredsprosessen og integrering av geriljasoldater i politikk og samfunn, og til jordfordeling. I tillegg har covid-19 rammet Colombia

hardt, med over 1,2 millioner smittede og så langt 34 000 døde. De siste årene har sivilsamfunnsorganisasjonene mobilisert bredt, både i byene og på landsbygda. De har engasjert seg i fredsprosessen og i hvilken retning utviklingen i Colombia skal ta. Bonde- og urfolksorganisasjonene har blant annet stilt krav om økte investeringer på landsbygda, styrking av selvråderetten for urfolk og afrocolombianere, og tilrettelegging for politisk deltakelse.

Utgitt av: Norsk Folkehjelp Trykk: LO Media Layout og tilrettelegging: Kirsti Knudsen og Anne Vines Foto: Norsk Folkehjelp

norsk jernbaneforbund statusrapport 2020

BERETNING 2016–2020

329

DRAP PÅ URFOLK I COLOMBIA I august meldte Norsk Folkehjelps samarbeidspartner ONIC – urfolksorganisasjonen som Norsk Jernbaneforbund støtter arbeidet til – at tre medlemmer av Awa-folket ble funnet drept. Hittil i år er 254 sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere blitt drept. Awa er en urfolksgruppe som holder til sør i Colombia og nord i Ecuador. De har gjennom mange år vært ofre for vold og forfølgelse fra både narkokarteller og andre bevæpnede grupper som opererer på deres territorier. Drapene går inn i rekken av henrettelser av urfolk, sosiale ledere og aktivister som har økt kraftig i Colombia de siste årene. ONIC har lenge kritisert den colombianske regjeringens manglende evne til å følge opp fredsavtalen, spesielt når det gjelder urfolks rettigheter og beskyttelse, og rapporterer at de har registrert over 1200 brudd på de individuelle og kollektive rettighetene til Awa-folket de siste to årene. Etter de siste drapene ba ONIC FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michele Bachalet, hele FN-systemet, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner om å bruke sin påvirkningskraft til å stoppe overgrepene mot Awa-folket og andre urfolk i Colombia, og til å sørge for at de ansvarlige for disse handlingene blir straffet. ONIC etterlyste også reaksjoner fra nasjonale organer, og at etterforskningen

Luis Fernando Arias er leder for den nasjonale urfolksorganisasjonen ONIC, en av Norsk Folkehjelps partnere.

av drapene utføres slik at de skyldige kan bli tatt. Norsk Folkehjelps regiondirektør i Latin- Amerika, Per Ranestad, mener også at situasjonen er uholdbar. – Norsk Folkehjelp ser på utviklingen i Colombia med stor bekymring. Det er viktig at det internasjonale samfunnet etterlyser tiltak fra den colombianske regjeringen, slik Cuba og Norge har gjort gjennom et brev til president Iván Duque Márquez, sier han. 239 tidligere FARC-soldater er drept siden fredsavtalen i 2016. I 2020 har det skjedd 74 massakrer, utført av paramilitære, narkokarteller, geriljagrupper, politiet og militæret. SOLIDARITETSKARAVANEN For å synliggjøre nød, krise og vold i spesielt utsatte områder av Colombia organiserer landets sivile organisasjoner solidaritetskaravaner, Caravana Humanitaria, i områder som i praksis er statsløse og herjet av ulike bevæpnede grupper. Målet med Til tross for stor smittefare fortsetter protestene og solidaritetskaravanene i Colombia.

karavanene er å vekke oppmerksomhet og å kreve at myndighetene tar ansvar for sikkerheten til sine innbyggere. En av karavanene startet den siste uka i oktober i byen Popayán i området Cauca, og pågikk i en uke. Tre av Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner, Coordinadora Nacional Agrario (CNA), Proceso de Comunidades Negras (PCN) og Congreso de los Pueblos har lokale medlemsorganisasjoner i dette området, og de arrangerte karavanen sammen med andre menneskerettighetsorganisasjoner og solidaritetsgrupper. Cauca er et av de farligste områdene i Colombia, preget av tung tilstedeværelse av ulike væpnede grupper. Kokaplantasjer og ulovlig gruvedrift bidrar også til volden. Bare fire dager før solidaritetskaravanen begynte, ble Carlos Navia, en lokal leder og medlem av Coordinadora Nacional Agrario (CNA) og Congreso de los Pueblos, funnet død nær sitt hjem i Argelia i Cauca. På samme tid ble Feliciano Valencia, senator for MAISpartiet, og en av de mest profilerte urfolkslederne i Colombia, overfalt i Nord-Cauca, men overlevde heldigvis angrepet. Både Carlos Navia og Feliciano Valencia skulle ha fulgt solidaritetskaravanen.

norsk jernbaneforbund statusrapport 2020

330

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 10

MINGA – FOLKETS RETTIGHETSMARSJ

COLOMBIA Styreform: Republikk Hovedstad: Bogotá Offisielle språk: Spansk

Mellom 8000 og 12 000 mennesker, de fleste fra urfolksorganisasjoner, men også afro-colombianere, bønder og menneskerettighetsforkjempere, marsjerte i oktober fra Cauca til hovedstaden Bogotá for å kreve et møte med president Ivan Duque Márquez. Langs veien ble de hyllet av tusener av glade støttespillere. Organisasjonene ønsket å møte presidenten for å framsette sine krav om å få en slutt på drapene på sosiale ledere og på volden som truer lokalsamfunnene. De krever oppfølging av fredsavtalen som ble signert i 2016, BESTILL ET ENGASJERENDE FOREDRAG

protestanter (14 %), andre (7 %) BNP pr. innbygger: 6432 USD (Norge: 72 420 USD) Gjennomsnittsalder: 31 år (Norge: 39,5 år) Forventet levealder: 77 år (Norge: 82 år) Fødselsrate: 15,4 pr. 1000 (Norge: 12,2)

Kilde: CIA World Factbook

Våre to ambassadører Eystein Leirheim og Anita Lie kommer gjerne til deg for å fortelle hvordan NJF og Norsk Folkehjelp sammen bidrar til fredsbygging og arbeider for et mer rettferdig Colombia. Kontaktinformasjon: Anita Lie, tlf.: 930 38 420, e-post: anitalie@gmail.com Eystein Leirheim, tlf.: 908 27 742, e-post: eystein.leirheim@banenor.no

og av avtalen som ble inngått med regjeringen etter den forrige mingaen i 2019. Alle Norsk Folkehjelps partnere deltok i marsjen. Organisasjonene er bekymret for de miljømessige og sosiale effektene av gruvedrift og andre utvinningsindustrier, og ønsker å opprettholde forbudet mot sprøyting med kjemikalier på ulovlige plantasjer (koka) på grunn av skadene det medfører på miljøet og folks helse, noe president Duques administrasjon ønsker å oppheve. Mingaen krevde også en reform av sikkerhetsstyrkene, og kritiserte den fortsatte militariseringen av regionene til tross for fredsavtalen. De siste årene har politiet og sikkerhetsstyrkene blitt beskyldt for overdreven bruk av vold mot demonstranter.

Flateinnhold: 1 138 910 km2 (Norge: 385 000 km2) Folketall: 49,1 millioner (juli 2020) Religion: Katolikker (79 %),

GI DITT BIDRAG

FÅ INFORMASJON

FØLG OSS

Støtt arbeidet i Colombia ved å opprette en egen innsamling på Facebook eller Spleis. Alle organisasjonsleddene oppfordres til å bidra økonomisk.

For spørsmål og informasjon, kontakt: NJF v/Jane B. Sæthre, tlf.: 908 78 583, e-post: jane.sethre@njf.no eller Norsk Folkehjelp v/Are Stranden, tlf.: 911 33 226, e-post: arest@npaid.org

facebook.com/folkehjelp twitter.com/norskfolkehjelp Norsk Folkehjelp, PB 8844 Youngstorget. 0028 OSLO Tlf.: 22 03 77 00 www.folkehjelp.no

KAPITTEL 10

BERETNING 2016–2020

331

Medlemsbevegelsen

332

BERETNING 2016–2020

Kapittel 11

KAPITTEL 11

BERETNING 2016–2020

333

334

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 11

BERETNING 2016–2020

335

17 30 28 11 86

58 46 104

145 123 75 60

589 424 237 193

x) Kond Stavanger Kond. Kr.sand

239 52

169

Drm

613

Oslo

xx) Narvik; Cargonet TTA Bane Elektro

Kond Bilpers xxx) Trafikk/tekn Verksted Banepers Elektro Kontor Cargonet Baneservice Klargjøring Flytogforeningen Narvik FO Jernbanedir Dir medlem LKAB Stadler

Adm

29 72 32

104 x)

Krs Stvg

98 19 73 27

Berg

Ham

158 133 178 96

133

Trh

NORSK JERNBANEFORBUNDS MEDLEMSTALL 31.12.2019

Vst Skien

134

Entur

xxx) Oslo/Akershus Hedm/Opppl Østfold Møre og Romsdal Sør Vest Midt-Norge Nettbuss Travel Bilpers. Gods

86 xx)

Narv

295 140 302 103 84 50 164 60 13 1211

Dir medl

135

Flytoget

Jernb dir.

Jern Gods for

183

Tra serv

199

Baneserv 46

Gjøv banen

RGT Stadl

Antall 1 281 1 211 990 776 635 470 373 237 199 183 135 86 48 47 29 17 6 717

336

BERETNING 2016–2020

KAPITTEL 11

x) ALF

239x) 55

15 26 29 10 80

168

127 138 70 59

666

Drm

561 452 242 207

Oslo

xx) Narvik; Cargonet TTA Bane Elektro

Kond Bilpers xxx) Trafikk/tekn Verksted Banepers Elektro Kontor Cargonet Baneservice Klargjøring Flytogforeningen Narvik FO Jernbanedir Dir medlem LKAB

Adm

31 70 32

Krs Stvg

105 21 68 33

103

Berg

Ham

169 132 161 95

Trh

NORSK JERNBANEFORBUNDS MEDLEMSTALL 31.12.2020

Vst Skien

126

Entur

Bilpers. Gods

xxx) Oslo/Akershus Hedm/Opppl Østfold Møre og Romsdal Sør Vest Midt-Norge

80 xx)

Narv

11 1351

289 152 367 105 117 55 255

Dir medl

146

Flytoget

Jernb dir.

Jern Gods for

190

Tra serv

223

Baneserv 46

Gjøv banen 113

Sørl banen 168

SJ Nord

RGT Stadl

1 377 1 351 962 814 611 486 365 257 223 190 146 80 52 49 32 6 995

Antall

KAPITTEL 11

BERETNING 2016–2020

337

Møllergt. 10, 0179 Oslo • Telefon: 23 06 83 53 • E-post: njf@njf.no