Fordøyelsen 02-2026

FORDØYELSEN

Tidsskrift for Mage-tarmforbundet Nr 2 2026

Terapeutisk legemiddelovervåkning gir bedre oppfølging ved IBD

Side 14-17

Fjern

maltodekstrin fra maten vår

Side 8-13

Mage-tarmforbundet hedrer forskerne

Side 28-30

Redaktør: Anne Kristin Rødelv

Bidragsytere:

Mari Liltvedt Andersen, Henrik Sverdrup, Maria Thompson Clausen, Tore Grimstad, Arne Carlsen, Miriam Eklund, Steinar Mæhlum, Mads Johansson, Preben Kløvfjell, Kristin Schøyen, Fedon Lindberg, Gunhild Kjerstad

Forsidebilde: Shutterstock

Tips til stoff? Send epost til: anne-kristin.rodelv@magetarm.no

Ønsker du å bli medlem?

Her finner du informasjon og kan melde deg inn: magetarm.no

Følg Mage-tarmforbundet på nett og i sosiale medier: www.magetarm.no www.facebook.com/magetarm www.twitter.com/magetarm Instagram: magetarm

Pengegaver kan gis til:

Kontonummer: 1822 82 99037

Vipps: 78387

Layout: Anne Kristin Rødelv Korrektur: Elise Jore

Trykk: Kai Hansen Trykkeri www.kai-hansen.no

Målet med medlemsmagasinet er å informere og inspirere, bringe råd og erfaringer. I tillegg ønsker vi å få fram nytt om behandling, forskning, aktiviteter og politikk. Innholdet skal speile det våre medlemmer er opptatt av og er ikke nødvendigvis et uttrykk for Mage-tarmforbundets holdninger. Vi ønsker å skape debatt og engasjement samt bidra til større interesse, forståelse og støtte til vårt felt.

Går vi noen gang tom for ideer?

Det er et spørsmål vi ofte får om magasinet Fordøyelsen Jeg tenkte selv at dette kunne bli en utfordring da jeg begynte som redaktør. Heldigvis viste det seg raskt at det ikke var noen grunn til bekymring. Tvert imot opplever vi ofte det motsatte: I mangel av plass er det mange temaer som må skyves til senere utgaver – eller til og med neste år.

At både ansatte og frivillige lever med mage- og tarmsykdommer, bidrar til et sterkt engasjement og mange viktige diskusjoner. Ideene kommer gjerne trillende som perler på en snor. Det finnes et vell av historier og erfaringer som blir til både nyttige artikler og gjenkjennelige blogginnlegg.

I tillegg har vi dyktige frilansere som bidrar med gode ideer, og vi får jevnlig tips og innspill fra medlemmene våre.

Administrasjonen deltar også på konferanser og møter, noe som gir verdifull innsikt i hva som rører seg på mage-tarmfeltet. Vi er dessuten heldige som får bidra med fagpersoner som ønsker å dele av sin kunnskap. IBSEN-studien har lenge hatt fast spalteplass og holder oss oppdatert på ny forskning. I denne utgaven deler forskere fra Stavanger universitetssjukehus sin kunnskap om terapeutisk legemiddelovervåkning.

Mage-tarmforbundet deltok nylig på et nasjonalt møte i nevrogastroenterologi. Der fikk vi blant annet presentert resultater fra en liten, men spennende pilotstudie om IBS og tidsbegrenset spising. Denne kan du lese mer om i denne utgaven, og flere nyheter fra møtet vil bli presentert i kommende nummer.

Vi har også faste spaltister innen ernæring, jus og psykologi som deler sin kunnskap med medlemmene våre. Psykisk helse får dessverre altfor lite oppmerksomhet, til tross for at mageplager ofte påvirker mer enn bare det fysiske. Derfor har psykolog Kristin Schøyen skrevet en større

artikkel om mestring, i tillegg til sin faste spalte «Psykologen».

Gjennom årene har vi også rettet søkelyset mot ultraprosessert mat og ulike tilsetningsstoffer som ikke er gunstige for kroppen. I denne utgaven ser vi nærmere på ingrediensen maltodekstrin. Selv om den ikke klassifiseres som et tilsetningsstoff, viser dyrestudier at den kan være skadelig for tarmens slimhinner.

Dette engasjerer mange med mageog tarmsykdom, og vårt opprop «Fjern maltodekstrin fra maten vår» hadde før påske samlet over 6000 signaturer.

Sist, men ikke minst, jobber vi

Mads Johansson

Generalsekretær Mage-tarmforbundet

kontinuerlig med saker knyttet til manglende toalettfasiliteter. Det er vanskelig å forstå at det fortsatt er så store mangler på et område som er avgjørende for alle – uavhengig av helse. Medlemmer har dokumentert mangler både på buss og tog, og gjennom prosjektet #Toalettløftet er det avdekket betydelige utfordringer i det offentlige rom. Den 19. mai lanseres prosjektrapporten – og den er ikke akkurat lystig lesning.

Så for å oppsummere: Så lenge det finnes mage-tarmsykdommer, og saker det er verdt å kjempe for, vil vi neppe gå tom for relevante temaer i Fordøyelsen

Har du innspill til saker vi bør belyse? Send oss gjerne en e-post.

Anne Kristin Rødelv

Redaktør Fordøyelsen

Vi jobber stadig for bedre medlemsfordeler

Som medlem i Mage-tarmforbundet blir du en prioritert pasient hos Smil Tannlegesenter og får gode rabatter

Medlemmer får gode rabatter på utvalgte behandlingstilbud, kurs og produkter på fedon.no

Gratis samtale med advokat om ditt spørsmål over telefon eller e-post. Videre bistand kr 1200 ekskl. mva.

Medlemmer får 10 % rabatt hos allergikost.

Som medlem får du 15 % rabatt når du handler på Økoland.

Pris inngang for medlemmer:

Voksne: kr 160

Barn (2-15 år): kr 110

Hotellavtale med Scandic Hotels, Strawberry Hotels og Thon Hotels. Sjekk Min side på magetarm.no for kontaktinformasjon og avtalepriser

15 % rabatt på alle produktene på funksjonellmat.no

Våre medlemmer får 10 % rabatt hos psykologtjenesten Lifekeys.

Som medlem får du 10 % rabatt på en rekke apotekvarer hos Farmasiet.

Våre medlemmer får rabatterte priser på timer med klinisk ernæringsfysiolog.

Advokatfirmaet Legalis: Gratis samtale med advokat om ditt spørsmål over telefon eller e-post. Videre bistand kr 1340 ekskl. mva.

Medlemmer i Mage-tarmforbundet får 15 % rabatt på LavFODMAP-produkter på diggbox.no

Rambac tilbyr 25 % rabatt på alt fra nettbutikken som faller utenfor blåreseptordningen.

Logg inn på «Min side» på magetarm.no for mer informasjon.

Noba gir våre medlemmer 20 % rabatt på måneds-og årsabonnement med Noba Premium.

Hadeland Glassverk gir våre medlemmer gode rabatter på utvalgte varer, guidet omvisning og hotellopphold.

Hjelpetelefonen gir deg 20 minutters gratis telefonsamtale med psykolog Kristin Schøyen. Som medlem får du 20 % rabatt på videokonsultasjoner.

NAARDIC videoassistert hjemmetrening til rabatterte priser.

Squeeze massasje gir våre medlemmer medlemsrabatt på alle gavekort.

Som medlem får du 15 % rabatt på abonnement hos treningskjeden Actic.

Skal du i gang med innkjøp av treningsutstyr? Du får 20 % rabatt hos DinHelsebutikk.no.

Som medlem får du rabatt hos strømmetjenesten FABEL som gir deg tilgang til tusenvis av lydbøker rett i Fabel-appen.

Som medlem får du gratis innledende samtale og 10 % rabatt på videre oppfølging hos advokat.

Sporty treningssenter gir 3 måneders gratis trening.

Skann QR-koden for gratis vareprøve. Ta gjerne kontakt med en av våre erfarne sykepleiere på tlf. 22 57 50 20 om du har spørsmål.

Coloplast Norge AS, 22 57 50 00 www.coloplast.no, assistanse@coloplast.com Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. 2025-11. Alle rettigheter tilhører Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark.

#Toalettløftet

Verdens IBD-dag 19. mai 2026

Hvor mange offentlige toaletter finnes det egentlig i norske byer?

19. mai 2026 | Rebel, Oslo | kl. 17.30–20.30 Programleder: Hedda Kise

IBD-dagen inviterer Mage-tarmforbundet til presentasjon av Toalettløftet, en nasjonal kartlegging av kapasitet, organisering og tilgjengelighet. Kvelden samler forskning, brukererfaringer, kommunal praksis og driftsperspektiver for å belyse offentlige toaletter som et spørsmål om tilgjengelighet, mobilitet og samfunnsdeltakelse.

Toalettløftet: Hva har vi kartlagt – og hva blir synlig?

Mailiz de Ramecourt, prosjektleder, Toalettløftet, Mage-tarmforbundet

Hvorfor betyr offentlige toaletter noe for mobilitet og samfunnsdeltakelse?

Anja Fleten Nielsen, seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI): Hvordan tilgang til toaletter påvirker mobilitet, tilgjengelighet og deltakelse i bylivet.

Offentlige toaletter i praksis – erfaringer fra en storby

Ane Liavaag Ellefsen, byforvalter, landskapsarkitekt og samfunnsøkonom, Bymiljøetaten i Oslo: Hvordan offentlige toaletter organiseres, prioriteres og håndteres i praksis i en storbykommune.

Drift og operativ virkelighet

Gisle Holst Roness, CEO, JCDecaux Norge: Drift, vedlikehold og operasjonelle hensyn knyttet til offentlige toaletter i byrom.

Statlige rammer og kommunalt handlingsrom

Foredragsholder ikke bekreftet

Sofasamtale: Offentlige toaletter som praksisfelt

Utfordringer, kunnskapsbehov og perspektiver fra stat, kommune, forskning og drift.

Komplett program finner du på nettsiden i god tid før IBD-dagen.

#frivilligfredag

«Min oppgave som frivillig i Mage-tarmforbundet er å være likeperson.

Det som motiverer meg til å være frivillig i Mage-tarmforbundet er mitt ønske om å utveksle erfaring og å støtte andre i samme situasjon.

Jeg ønsker å engasjere meg mer for å sette fokus på og opplyse om Mage-tarmforbundet. I tillegg har jeg vært på nyttige kurs gjennom forbundet.»

- Tove Mette Pedersen

Tove Mette Pedersen

«Mage-tarmforbundet er viktig for meg fordi jeg har erfart at vi er flere i samme båt. Jeg har lært om å ikke være alene med mageproblemer.»

Foto: Mari Liltvedt Andersen

Frivillig i Innlandet #FRIVILLIGFREDAG

Advarer mot ingrediens i over 2000 matvarer: – Maltodekstrin kan gi betennelse i tarmen

Igjen varsler Marit Kolby og Inge Lindseth om en potensielt farlig matvareingrediens for oss med fordøyelsessykdommer. Mattilsynet forteller at stoffet per i dag ikke er regulert, og at det er opp til matvareprodusentene selv å vurdere om det er trygt.

– Dyreforsøk gir tydelige resultater. Musene får mer inflammatorisk tarmsykdom av maltodekstrin, forteller klinisk ernæringsfysiolog Inge Andreas Lindseth.

Sammen med ernæringsbiolog

Marit Kolby skrev han innlegget «Maltodekstrin – et risikomoment og tilskudd», som ble publisert av legeforeningens Tidsskriftet i november i fjor. Der kom de med sterke advarsler mot matvareingrediensen maltodekstrin i forhold til tarmhelse.

Gjennomtrengelig tarmvegg Flere forskningsstudier har nemlig vist at ingrediensen øker tarmpermeabilitet i forsøksdyrene. Det betyr at tarmveggen er mer gjennomtrengelig enn normalt, og ufordøyde matpartikler, bakterier og avfallsstoffer kan slippe ut i blodomløpet. Denne tilstanden knyttes gjerne til betennelser i tarmveggen og overfølsomhet for mat. Hos personer med Crohns sykdom kan maltodekstrin i tillegg føre til dårligere forsvar mot farlige bakterier, og dermed større risiko for infeksjon.

Maltodekstrin er et syntetisk karbohydrat laget ved enzymatisk spalting av stivelse. Det brukes for å gi matvarer en bedre konsistens. Kolby og Lindseth anslår at det finnes over 2000 matvarer med denne ingrediensen i Norge. Den finnes blant annet i sportsdrikker, næringstilskudd, medisinske ernæringsprodukter, «gainere», kyllingfilet og supper.

I innlegget i Tidsskriftet forteller Kolby og Lindseth at i Norge klassifiseres maltodekstrin som en ingrediens, ikke som et tilsetningsstoff. Det betyr

Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth advarer mot maltodekstrin fordi det gir endringer i tarmfunksjon, dårligere tarmflora og økt risiko for tarminfeksjoner hos forsøksdyr. Foto: Tonje Jakobsen

at det ikke foreligger noe krav til toksikologisk og fysiologisk sikkerhetsdokumentasjon.

«At et stoff med veldokumenterte biologiske effekter på tarmmiljøet fortsatt regnes som «nøytralt» i regulatorisk sammenheng, illustrerer svakhetene i dagens godkjenningssystem for mat og tilskudd,» skriver de.

Matvareprodusentene bestemmer Seksjonssjef Marius Kallerud Beck ved seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, bekrefter at maltodekstrin ikke er

Tekst: Miriam Klevstul

Marit Kolby mener man må være føre var og stoppe bruken av maltodekstrin inntil man har mer forskning. Foto: Sjo og Floyd

et tilsetningsstoff, men en vanlig ingrediens som ikke er underlagt spesielle reguleringer.

– Maltodekstrin er en ordinær næringsmiddelingrediens på lik linje med andre ingredienser som mel og salt. Slike ingredienser trenger ikke å være risikovurdert eller godkjent for å kunne brukes. Det betyr at det er de som selger og bruker maltodekstrin som må sikre at det er trygt i bruk som næringsmiddelingrediens i den aktuelle varen de produserer, sier han

– Hva tenker dere i Mattilsynet om advarslene Kolby og Lindseth kommer med?

– Mattilsynet baserer seg på vitenskapelige råd fra eksperter slik som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i Norge, og European Food Safety Authority (EFSA) i EU. Vi vurderer derfor ikke enkeltstudier. Mattilsynet har et tydelig samfunnsoppdrag: å beskytte forbrukerne og sikre trygg mat. Vi ønsker en aktiv og kritisk faglig dialog – det bidrar til bedre beslutninger og styrker tilliten til forvaltningen. Vi erkjenner at vitenskapen utvikler seg, og at det kan ta tid før nye funn gir grunnlag for endringer i regelverket. Dette er en kjent problemstilling i all risikobasert regulering, sier Beck.

Vanskelig å få oversikt Lindseth har vært opptatt av tarmflora, tarmhelse og ultraprosessert mat i flere år. Han opplever at det er krevende å finne ut av hvilken effekt hvert enkelt stoff har på helsen, og ikke minst hvilken innvirkning summen av det vi får i oss har. – Vi har skapt en verden der det er vanskelig å få oversikt, sukker han.

Kolby og Lindseth oppfordrer Mattilsynet til å be europeiske myndigheter om å igangsette en risikovurdering av maltodekstrin. De oppfordrer også matindustrien til å unngå stoffet i mellomtiden.

– Hva tenker dere i Mattilsynet om disse oppfordringene?

Marius Kallerud Beck i Mattilsynet forteller at det er opp til matvareprodusentene selv å vurdere om bruken av maltodekstrin er trygt. Foto: Mattilsynet.

i fjor:

«Jeg får nå tilbakemeldinger fra flere i mitt nettverk om at pasienter vegrer seg for å bruke næringsdrikker, tilskudd og sondemat. Jeg er også kjent med et tilfelle der en lege unnlot å foreskrive næringsdrikker fordi de kategoriseres som ultraprosessert.»

Fredriksen mener dette er svært uheldig fordi Eksklusiv enteral ernæring (EEN) er en av få behandlinger som kan gi remisjon av inflammasjon i tarm hos både voksne og barn med Crohns sykdom. Det kan også hjelpe pasienter med sykdomsrelatert underernæring.

Vi har skapt en verden der det er vanskelig å få oversikt.

– Føre-var-prinsippet er en del av EUs matlovgivning og kan brukes når det er indikasjoner på risiko, men man ikke har tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon.

Gjennom EØS-medlemskapet har Norge mulighet til å spille inn saker til aktuelle arbeidsgrupper ledet av EU-kommisjonen. Vi følger med på utviklingen i forskningen, og vurderer behovet for nye risikovurderinger. Alle som produserer mat er ansvarlige for å vurdere ingrediensene de bruker før de bruker dem. Vår rolle er å sjekke at produsentene tar dette ansvaret, og følger eksisterende regelverk.

Helse- og velvære, ikke medisin

John Martin Fredriksen er klinisk ernæringsfysiolog i Namsos kommune. Han skrev et tilsvar til Kolby og Lindseths innlegg, som ble publisert i Tidsskriftet 22. desember

«Selv om man hypotetisk skulle finne minimale bivirkninger, må vi stille spørsmålet: Er det et verdig kompromiss når alternativet er langt verre – underernæring, komplikasjoner og død? Debatten om «naturlighet» og «prosesseringsgrad» hører hjemme i helse- og velværeverdenen», skriver han.

Til dette stiller Lindseth det retoriske spørsmålet: – Hvem har sagt at næringsdrikker må inneholde maltodekstrin?

EØS og mattrygghet

Kolby og Lindseth har tidligere vært ute og advart mot tilsetningsstoffene karregenan (E407), (natrium) karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433) som også kan gi økt tarmbetennelse i forsøksdyr. Mage-tarmforbundet lagde deretter et opprop og presset på overfor matprodusentene for at disse stoffene skulle fjernes fra maten.

I forbindelse med denne saken, svarte Mattilsynet at de ikke kan forby tilsetningsstoffene fordi EUs mattryggingsorgan EFSA ikke har forbydd dem. Når denne nye saken kommer opp, spør vi derfor Mattilsynet hvordan Norges EØS-medlemskap har påvirket norsk mattrygghet.

– Gjennom EØS-medlemskapet har Norge mulighet til å delta i og påvirke EU sitt arbeid med vårt felles

regelverk for mattrygghet. For å sikre at maten er trygg, skal regelverket være basert på vitenskapelige råd. Det ville vært umulig å gjøre like mange og omfattende risikovurderinger i Norge som det blir gjort i EU, sier seksjonssjef Kallerud Beck i Mattilsynet.

Unødvendige bekymringer – Hva tenker dere i Mattilsynet om at det stadig dukker opp forskning som er alarmerende for blant annet tarmhelsen. Har regelverket rundt ingredienser i matvarer generelt vært for liberalt?

– Risikovurderinger og råd fra VKM og EFSA baserer seg på all tilgjengelig forskning. Ved nye eller oppdaterte risikovurderinger vurderes det også om ny forskning eller nye studier er relevante, og metodisk og faglig solide. I naturvitenskapen kan man aldri være hundre prosent sikker. Hvis det kommer ny informasjon, er det en stor fordel at vi har et system som kan revurdere sine godkjenninger, sier han og legger

til at ikke alle bekymringer har vært nødvendige:

– Mattilsynet har tidligere opplevd noe bekymring blant forbrukere og matprodusenter om enkelte tilsetningsstoffer, blant annet karragenan og effekten deres på fordøyelseskanalen. Mattilsynet fulgte opp bekymringen ved å be VKM om å kartlegge forskning om effekter på fordøyelseskanalen i 2023. Kartleggingen ble oppdatert i 2025. Per i dag gir ikke kunnskapsgrunnlaget grunn til å være bekymret for bruken av disse tilsetningsstoffene, konkluderer han.

Hva sier matvareprodusentene?

Vi kontaktet matvareprodusentene og spurte om hva de tenker om advarslene Kolby og Lindseth kommer med og i hvilke av produktene deres man finner denne ingrediensen i dag?

Vil Kolby og Lindseths innlegg endre hva dere tenker om bruken av denne ingrediensen i fremtiden?

Maltodekstrin

• lages av stivelseskilder som for eksempel mais, ris, bygg, hvete, tapioka, poteter eller kassava.

• brukes for bedre konsistens, som anti-klumpemiddel, for å gi volum (fyllstoff) og som erstatning for sukker og fett i lettprodukter.

• brytes raskt ned til glukose i kroppen.

Kilde: Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Orkla Foods Norge - Rita Nilsen, leder helse, ernæring, forskning.

Mattrygghet er det aller viktigste for oss i Orkla Foods Norge. I slike spørsmål forholder vi oss derfor til Mattilsynets råd og gjeldende regelverk, som bygger på en helhetlig vurdering av tilgjengelig ernæringsforskning.

Mattilsynet vurderer maltodekstrin som en trygg ingrediens i mat. Samtidig følger vi med på faglige diskusjoner og ny kunnskap, og tar innspill fra forskningsmiljøer på alvor.

Maltodekstrin finnes i over 2000 norske varer, blant annet i posesauser, chips og medisinske ernæringsdrikker. Foto: Anne Kristin Rødelv

Maltodekstrin brukes i en mindre andel av våre tørre produkter, for å hindre at produktet klumper seg under produksjon eller tilberedning. De aller fleste av produktene våre inneholder i imidlertid ikke maltodekstrin.

Vi vil også fremover først og fremst forholde oss til Mattilsynets råd og regelverk, som bygger på en helhetlig vurdering av tilgjengelig ernæringsforskning. Samtidig jobber vi kontinuerlig med produktforbedringer og vurderer alternative løsninger der det er mulig. Per i dag finnes ikke gode alternativer som gir samme funksjon og kvalitet, uten uheldige konsekvenser som økt saltinnhold, noe vi vet at nordmenn allerede får for mye av

Nortura - Guro Waage, fagsjef ernæring.

I vårt arbeid med produktutvikling følger vi med på forskningen og er opptatt av å lytte til våre forbrukere. Vi mener at forskningen rundt maltodekstrin fremdeles er noe tvetydig, men vi har ut ifra et føre-var-prinsipp likevel valgt å fase maltodekstrin ut fra vår portefølje - et arbeid som startet tidlig i 2024 og nesten er i mål.  Vi har imidlertid ikke benyttet maltodekstrin for «volum eller viskositet» slik det hevdes i artikkelen. For Nortura har maltodekstrin inngått i saltlaker og krydderblandinger, og blitt benyttet i små mengder for å avrunde saltsmak eller for å sikre jevn fordeling av mindre ingredienser som krydder.

De fleste av våre produkter produseres i dag uten maltodekstrin. Vi har kun tre produkter i dagligvare som fremdeles inneholder denne ingrediensen - det er roastbiff, skinkestek og snurring, men disse vil få ny resept innen kort tid. Fordi

vi ikke ønsker å kaste gammel emballasje, står det fremdeles maltodekstrin i ingredienslisten på noen flere produkter, men det vil forsvinne så fort emballasjen er brukt opp og vi kan gå over til ny.

Vi besluttet å fase ut maltodekstrin tidlig i 2024

Diskusjonen rundt bruk av maltodekstrin i matvarer er ikke ny, heller ikke for oss i Coop. Dette har vi hatt fokus på i flere år. Maltodekstrin er godkjent for bruk i EU/EØS, og dermed også i Norge, og brukes blant annet som fortykningsmiddel og antiklumpemiddel i ulike bearbeidede matvarer. Vi er kjent med at virkningen av maltodekstrin på tarmhelse er omdiskutert, og vi følger faglige vurderinger og utviklingen på feltet tett. På bakgrunn av dette har vi over lang tid jobbet for å redusere bruken av maltodekstrin. Vi er ikke i mål enda, da vi har flere hundre produkter i eget sortiment, og vi ønsker å finne alternativer som faktisk er bedre.

Vi har dessverre ikke en samlet oversikt over hvilke av våre produkter som inneholder maltodekstrin i dag. Samtidig er vi opptatt av å være transparente slik at kundene våre kan ta informerte valg. Derfor er ingredienslistene på produktene våre alltid 100 prosent transparente, og der vil det komme frem dersom et produkt inneholder f.eks. maltodekstrin. Det er også relevant å presisere at arbeidet vårt gjelder Coops egne merke-

varer, som utgjør rundt 25 prosent av salget i våre butikker. Øvrige leverandører er selv ansvarlige for innholdet i sine produkter.

Innlegget til Kolby og Lindseth påvirker ikke våre planer i stor grad, siden vi allerede har arbeidet målrettet med å redusere bruken av maltodekstrin over tid. Vi følger likevel faglige vurderinger og tar innspill fra forskningsmiljøer og helseaktører på alvor.

TINE - Tanita Kveinå Gaze, kommunikasjonssjef.

Vi forholder oss til myndighetenes vurdering av tilsetningsstoffer, følger utviklingen tett og har som ambisjon å ikke bruke mer tilsetningsstoffer enn nødvendig i våre produkter.

I TINE bruker vi maltodekstrin i svært liten grad, i dag finnes det i praksis kun i ett produkt og det er i Havregrøt med mandler og blåbær, der det inngår som en del av toppingen, honningristede mandler.

2100 norske matvarer

Det er over 2100 norske matvarer som inneholder maltodekstrin. Ingrediensen brukes i mange bearbeidede mat- og drikkevarer, som sauser, snacks, sportsprodukter og søtsaker. Det kan også brukes som energikilde i sportsdrikker og i kosttilskudd, ernæringsdrikker og medisiner.

Oversikt over alle produkter finnes på tryggmat.no og i Trygg Mat-appen

COOP Norge - Kristin E. Jacobsen, kommunikasjonsrådgiver.

Fjern maltodekstrin fra maten vår!

Forbrukerne skal ikke bære risikoen!

Bakgrunn:

Forskning peker på at maltodekstrin kan skade tarmhelsen. Likevel brukes stoffet i en lang rekke mat- og drikkevarer og er i praksis uregulert.

Mage-tarmforbundet krever:

• at matprodusenter faser ut maltodekstrin etter føre-var-prinsippet.

• at Mattilsynet ber industrien om utfasing og sender en ny vurdering til EFSA slik at stoffet risikovurderes som et tilsetningsstoff

Videre prosess:

Mage-tarmforbundet overleverer signaturene til Mattilsynet og sentrale aktører i matindustrien.

Bli med: Signer og del oppropet.

https://www.opprop.net/maltodekstrin

Med mange nok signaturer kan vi få til en endring!

Maltodekstrin finnes i en lang rekke produkter, selv om forskning viser at det kan ha uheldige effekter på tarmen. Foto: Shutterstock

Tekst: generalsekretær, Mads Johansson

Mage-tarmforbundet har startet et nasjonalt opprop for å få fjernet maltodekstrin fra mat og drikke i tråd med føre-var-prinsippet.

Som omtalt i forrige artikkel, finnes stoffet i en lang rekke mat- og drikkevarer, og bruken er i praksis uregulert. Samtidig peker forskning på at maltodekstrin kan påvirke tarmhelsen negativt.

Hvorfor er vi bekymret?

I en fagartikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening (omtalt på side 8) vises det til studier som peker på at maltodekstrin kan:

• svekke tarmens slimlag og dermed også tarmens beskyttende funksjon

• påvirke tarmens mikrobielle miljø negativt og redusere mikrobeforsvaret

• øke risikoen for symptomforverring hos personer med inflammatorisk tarmsykdom

Rundt 50 000 nordmenn lever med inflammatorisk tarmsykdom (IBD), det vil si ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Norge har blant verdens høyeste forekomst av disse sykdommene, og eksperter spår at 1 prosent av befolkningen vil ha IBD innen få år. Sykdommene øker også i utbredelse globalt. I tillegg har rundt 15 prosent av befolkningen irritabel tarm (IBS), og det finnes også mange andre fordøyelsessykdommer.

Dette er alvorlige diagnoser som kan gi utmattelse, smerte, diaré og blodig

Både

matprodusenter og helsemyndigheter har et særlig ansvar.

avføring, med store konsekvenser for livskvalitet, skole og arbeid.

Kosthold er ikke den eneste faktoren som påvirker helsen vår, men det er en viktig medvirkende faktor som vi faktisk kan påvirke for å forebygge sykdom.

Mage-tarmforbundet mener at både matprodusenter og helsemyndigheter har et særlig ansvar. De bør følge føre-var-prinsippet og beskytte befolkningen mot unødvendige stoffer som kan være problematiske for tarmhelsen.

Dette er et sjansespill vi ikke har råd til å tape. Vi kan ikke gamble med helsen til befolkningen ved å la maltodekstrin brukes uten tydelig regulering og uten at mulige risikofaktorer blir tatt på alvor. Forbrukerne burde ikke bære risikoen i påvente av flere studier eller at myndighetene gjør sine vurderinger.

Hva sier internasjonale eksperter?

The International Organization for the Study of Inflammatory Bowel Disease (IOIBD) som er en ledende internasjonal faggruppe innen IBD, anbefaler at personer med IBD reduserer inntaket av maltodekstrin.

IOIBD består av noen av verdens fremste forskere og klinikere fra hele verden, og organisasjonen står bak internasjonale anbefalinger

som brukes i både forskning og klinisk praksis. Når IOIBD peker på maltodekstrin som et mulig problem, bør både myndigheter og matprodusenter lytte.

Et oversett risikomoment Siden maltodekstrin regnes som en ingrediens og ikke et tilsetningsstoff, gjennomgår det ikke samme type risikovurdering som tilsetningsstoffer.

Dette er et problem for alle forbrukere – og særlig for mennesker med sårbar tarm. Forbrukere har i dag ingen reell mulighet til å unngå maltodekstrin uten å lese hver eneste ingrediensliste – og ofte finnes det ikke gode alternativer i butikkhyllene. Det finnes heller ingen fastsatt øvre grense for bruk. Produsenter kan med andre ord bruke så mye de vil, i nesten alle typer matvarer – også produkter som markedsføres som sunne.

Dette er et problem for alle forbrukere – og særlig for mennesker med sårbar tarm. I tillegg gir stoffet en svært rask blodsukkerstigning – en skjult felle for personer med glukoseintoleranse. Forbrukere har i dag ingen reell mulighet til å unngå maltodekstrin uten å lese hver eneste ingrediensliste, og ofte finnes det ikke gode alternativer i butikkhyllene.

Dette er bakteppet for at Magetarmforbundet krever handling nå. Bli med å signere oppropet!

Terapeutisk legemiddelovervåkning gir bedre oppfølging ved IBD

Ny forskning fra Stavanger universitetssjukehus.

Tore Grimstad

Spesialist i indremedisin og gastroenterologi og leder for det gastroenterologiske forskningsmiljøet ved Stavanger universitetssjukehus

Denne artikkelen baserer seg på ph.d-avhandlingen til Arne Carlsen, med tittel Therapeutic Drug Monitoring of Infliximab and Adalimumab in Inflammatory Bowel Disease – Impact on treatment decisions. Disputas ble avholdt 21. januar 2026. Hovedveileder og prosjektansvarlig var Tore Grimstad.

Bakgrunn

Behandlingen av IBD kan deles inn i «konvensjonell» behandling og «biologisk», eller mer utvidet, «avansert» behandling.

I dag mottar opptil 75 prosent av Crohns-pasientene og 20 prosent av pasientene med ulcerøs kolitt avansert behandling. I utgangspunktet doseres medikamentene likt hos alle, uavhengig av høyde, vekt, sykdomsutbredelse og sykdomsaktivitet.

De senere årene har man i økende grad blitt opptatt av å tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient som en del av persontilpasset terapi (eng. «personalized medicine»).

Terapeutisk legemiddelovervåkning (eng. TDM) ved biologisk IBDbehandling har vært et hett tema i fagmiljøet siden man først startet slike målinger i Norge for mer enn 13 år siden.

Ved gastromedisinsk seksjon, Stavanger universitetssjukehus, har vi fra første stund vært interessert i denne behandlingsstrategien.

TDM innebærer måling av medikamentkonsentrasjonen av det biologiske legemiddelet i blodet, for deretter å kunne optimalisere behandlingen, ved enten å justere dosen eller hyppigheten av infusjonen eller injeksjonen. Målet er å hente ut maksimal effekt av legemiddelet, og på den måten redusere betennelsesaktiviteten og forbedre sykdomskontrollen hos hver enkelt pasient.

Da dette forskningsprosjektet ble planlagt, var det svært begrenset dokumentasjon for nytten av TDM i IBD-behandlingen. Noen studier hadde vist at pasienter som ikke hadde påvisbart medikamentnivå i

Arne Carlsen

Spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer, overlege ved gastroenterologisk seksjon, Stavanger universitetssjukehus

Konvensjonell behandling består av aminosalisylater (f.eks. mesalazin), kortikosteroider (f.eks. prednisolon) og immunmodulatorer (azatioprin og metotreksat).

Biologisk /avansert behandling består i dag av flere typer antistoffer.

Eksempler er adalimumab, infliksimab, ustekinumab, vedolizumab, risankizumab og mirikizumab.

Dette er målrettede medikamenter som blokkerer spesifikke betennelsesmolekyler som er sentrale i utviklingen av tarmbetennelsen ved IBD, og gis som infusjoner eller injeksjoner.

Avansert behandling består også av såkalte «små molekyler». Disse gis som tabletter, og har like god effekt som de biologiske medikamentene. Tofacitinib, upadacitinib og ozanimod er eksempler på disse nyere medikamentene.

I dag mottar opptil 75 prosent av Crohns-pasientene og 20 prosent av pasientene med ulcerøs kolitt avansert behandling. Foto: Shutterstock

De senere årene har man i økende grad blitt opptatt av å tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient som en del av persontilpasset terapi.

blodet hadde økt sykdomsaktivitet. Det forelå ikke anbefalinger om hvilket område medikamentnivået burde ligge i, og heller ikke en anbefaling om nedre grense for medikamentkonsentrasjon av de biologiske legemidlene infliksimab og adalimumab, som da var tilgjengelige.

Ved Stavanger universitetssjukehus gjennomførte vi i perioden 20142015 en tverrsnittsstudie på 210 pasienter med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom som mottok regelmessig behandling med infliksimab eller adalimumab.

Dette er biologiske medikamenter spesifikt rettet mot betennelsesfaktoren tumornekrose-faktoralfa, som har en viktig rolle i sykdomsprosessen ved IBD.

Målsettinger

I denne studien ønsket vi å kartlegge gruppen av IBD-pasienter som mottok behandling med infliksimab eller adalimumab. Vi ønsket å undersøke om lave medikamentnivåer var forbundet med økt sykdomsaktivitet, og fastslå en nedre medikamentnivå-grense som var tilstrekkelig for å holde

sykdommen under kontroll. Videre ønsket vi å se om regelmessige medikamentmålinger hver tredje måned over ett år, med påfølgende mulighet for å optimalisere behandlingen for den enkelte pasienten, kunne bidra til å redusere sykdomsaktiviteten.

Sykdomsaktivitet ble målt ved hjelp av betennelsesmarkører i blodet (CRP), avføringen (fekal kalprotektin) og ved hjelp av symptomskår. Medikamentnivået og eventuelle antistoffer mot medikamentet ble målt i blodet.

Har du problemer med å svelge?

Det kan være allergisk spiserør

Resultater

Det første delarbeidet i studien

SUSI-CS (Stavanger University Hospital IBD Study - Cross Sectional) omfattet 210 pasienter. De hadde hatt diagnosen i over 9 år og hadde fått samme type behandling i over 3 år da studien startet.

Hovedresultatene fra dette arbeidet var at pasientene med Crohns sykdom med lave medikamentnivåer ved studiestart, hadde høyere sykdomsaktivitet. Opp mot 33 prosent hadde for lave medikamentnivåer (nedre grense var satt til < 5 mg/L for adalimumab og < 3 mg/L for infliksimab). Vi fant antistoffer mot medikamentet i blodet hos opp til 20 prosent av pasientene. Funn av antistoffer mot medikamentet var forbundet med høyere sykdomsaktivitet.

I gruppen med ulcerøs kolitt fant vi ikke sammenheng mellom lave medikamentnivåer og økt sykdomsaktivitet. Vi tolket dette som at denne undergruppen av pasienter var i stabil remisjon, uavhengig av medikamentdosering. Hos disse kunne man dermed vurdere å avslutte behandlingen og dermed redusere både belastningen for pasientene, ressursbruken og kostnader.

I det andre delarbeidet undersøkte vi 101 pasienter med Crohns sykdom under behandling med adalimumab. Her så vi først på sammenhengen mellom betennelsesmarkørene CRP og fekal kalprotektin, og tilhørende medikamentnivåer. Vi fant at pasienter med økt betennelse (aktiv sykdom) hadde lavere medikamentkonsentrasjoner enn de uten tegn til betennelse (i remisjon).

Deretter fant vi en nedre grense for medikamentnivå som var nødvendig for å opprettholde sykdomskontroll –«biokjemisk remisjon». Dette innebar at både CRP og fekal kalprotektin var innenfor normalområdet. Vi fant at pasientene måtte ha

Vi er opptatt av at alle oppnår et tilstrekkelig medikamentnivå for å sikre maksimal effekt av behandlingen

adalimumabkonsentrasjon over 6.8 mg/L for å holde seg betennelsesfrie.

Det tredje delarbeidet var en oppfølgingsstudie hos 72 pasienter med Crohns sykdom som ble behandlet med adalimumab. Disse gjennomgikk 5 studiebesøk i løpet av ett år. Målet var å optimalisere behandlingen slik at man oppnådde tilstrekkelige medikamentnivåer (5-12 mg/L) i oppfølgingstiden.

Her fant vi at gruppen som hadde for lave medikamentnivåer ved studiestart, hadde høyere betennelsesaktivitet målt ved CRP i blodet.

Etter regelmessige medikamentmålinger og optimalisert behandling så vi at disse pasientene fikk redusert CRP-nivåer etter 12 måneder. Vi fant også at lave medikamentnivåer ved et studiebesøk var forbundet med høyere CRP- og fekal kalprotektinnivåer. Det viste seg også at lavt medikamentnivå ved en måling var forbundet med økt sykdomsaktivitet ved neste studiebesøk (tre måneder senere).

Konklusjon

SUSI-CS-studien viser at terapeutisk legemiddelovervåkning (TDM) ved IBD er nyttig i den kliniske hverdagen, og at dette kan bidra til

en bedre oppfølging av pasientene som mottar biologisk behandling. Når man først benytter en så potent og dyr behandling er det vesentlig å få tatt ut den maksimale effekten som biologisk behandling kan gi. Tidligere forskning har ikke kunnet vise en tydelig gunstig effekt av regelmessige medikamentmålinger over tid, og resultatene har vært motstridende.

I dette prosjektet fant vi at måling av medikamentnivået er viktig for å avdekke for lave nivåer, til og med hos pasienter som har blitt behandlet med biologiske medikamenter i lengre tid og har lav sykdomsaktivitet. Dette ser også ut til å være gunstig for pasienter med mange års sykdomsvarighet og etter flere år med biologisk behandling.

Det er viktig å sikre at pasientene får høy nok dose av infliksimab og adalimumab. Adalimumabnivåene bør i praksis ligge på 7 mg/L eller høyere. Videre ser det ut til at regelmessige medikamentmålinger kan bidra til mindre sykdomsaktivitet over tid.

Ved Stavanger universitetssjukehus har studieresultatene påvirket rutinene i vår behandlingspraksis. Alle pasienter får målt medikamentnivå i løpet av de første 4 månedene etter oppstart, og deretter minst hver 6. måned. Vi er opptatt av at alle oppnår et tilstrekkelig medikamentnivå for å sikre maksimal effekt av behandlingen.

Det er imidlertid behov for flere og større studier som undersøker effekten av TDM over tid, spesielt hos pasienter som har lav sykdomsaktivitet.

Kan behandlingsforløpet bli enda bedre? Vi planlegger nå nye forskningsprosjekter på dette feltet ved Stavanger universitetssjukehus.

Pilotstudien TRE-IBS

97 personer med IBS ble rekruttert til en pilotstudie om tidsbegrenset spising.

Nå er resultatene klare.

I2024 ble forskningsprosjektet

TRE-IBS etablert som et samarbeidsprosjekt mellom

Universitetet i Oslo, OsloMet, Høyskolen Kristiania, Oslo Nye Høyskole og Mage-tarmforbundet.

Målet med prosjektet var å undersøke om tidsbegrenset spising kunne gi symptomlindring for personer med irritabel tarmsyndrom (IBS).

Initiativet kom fra høyskolelektor og forsker Marit Kolby, førsteamanuensis Asgeir Brevik samt professor Marianne Molin.

Allerede i 2021 startet planleggingen av en studie for å utforske om tidsbegrenset spising kunne være et relevant tiltak for personer med IBS. Prosjektet møtte utfordringer med finansieringen og fikk avslag, blant annet begrunnet i at det manglet tidligere forskning på området. Forskerne mente derimot at dette understreket behovet for studien, og valgte å gå videre med prosjektet som en mindre studie.

Kostholdsråd ved IBS vektlegger regelmessige måltider uten for lange opphold mellom måltidene.

Forskerne ønsket å undersøke en alternativ tilnærming: Ville det avhjelpe å kun spise i bestemte tidsvindu for så å gi tarmen ro gjennom faste?

Deltakerne i studien, voksne med IBS, ble rekruttert gjennom Magetarmforbundet og sosiale medier. Maria Thompson Clausen og Henrik Sverdrup ved Universitetet i Oslo har gjennom sin masteroppgave hatt ansvar for informasjon, data-innsamling og analyse med veiledning fra de involverte institusjonene.

– Behandlingsmulighetene for IBS er fortsatt utilstrekkelige, og vi trenger flere verktøy for å hjelpe denne store pasientgruppen, sier generalsekretær Mads Johansson i Mage-tarmforbundet.

Han er positiv til tiltak som gir pasienter en mer aktiv rolle i egen sykdomshåndtering.

– Pilotstudien gir tidlige, lovende indikasjoner på at periodisk faste kan være et slikt verktøy. Samtidig er dette en liten pilotstudie uten kontrollgruppe, og Mage-

tarmforbundet vil støtte videre forskning på området, sier han.

På de neste sidene presenteres resultatene gjennom to artikler fra Maria Thompson Clausen og Henrik Sverdrup.

TIDSBEGRENSET SPISING

Tidsbegrenset spising, eller time-restricted eating (TRE), betyr at man begrenser dagens matinntak til et bestemt tidsvindu - for eksempel åtte timer - og lar kroppen faste resten av døgnet. I denne studien fulgte deltakerne en 16:8-modell, som betyr 16 timer uten mat og et spisevindu på 8 timer hver dag.

Det viktigste er at dette ikke er en diett der man må kutte ut bestemte matvarer. Deltakerne fikk beskjed om å spise seg mette og ikke telle kalorier. Målet var heller ikke vektnedgang. Fokus var utelukkende tidspunktet for måltidene. For mange med IBS kan dette oppleves mindre begrensende enn dietter med lange lister over mat som må unngås.

Marianne Molin, Marit Kolby, Henrik Sverdrup og Maria Thompson Clausen Foto: Asgeir Brevik

Tekst: Anne Kristin Rødelv

Kan tidsbegrenset spising påvirke IBS?

Mange som lever med IBS opplever at maten styrer hverdagen. Hva kan jeg spise? Hva bør jeg unngå? Hvor mye tåler jeg?

For noen blir måltidene et konstant regnestykke, der frykten for symptomer tar mye plass. Men hva om det ikke bare handler om hva du spisermen også når?

Fra en nylig publisert studie presenterer vi resultater fra den første studien som har undersøkt om såkalt tidsbegrenset spising kan påvirke IBS-plager. Resultatene peker mot noe som kan være både enkelt og overraskende: At mer pause fra mat i seg selv kan ha betydning.

Hvorfor undersøke dette ved IBS? IBS er en kompleks tilstand. Symptomene kan skyldes mange faktorer samtidig:

• matintoleranser

• endret samspill mellom tarm og hjerne

• endret tarmflora

• forstyrrelser i tarmens bevegelser

• lavgradig betennelse i tarmen

Forskning har vist at perioder uten mat kan påvirke flere av disse systemene. Når vi ikke spiser, får tarmen tid til å aktivere prosesser som handler om immunregulering, mikrobiota og cellenes reparasjonsprosesser. Alt dette gjør det biologisk plausibelt at måltidsrytme kan ha betydning for IBS.

Slik ble studien utført

Totalt meldte 134 personer seg til studien, og 97 av disse fullførte.

Deltakerne fikk selv velge når på dagen spisevinduet skulle liggetidlig eller sent - så lenge de forsøkte å faste i rundt 16 timer daglig.

Opplegget var fleksibelt, nettopp for å gjøre det mulig å få inn i en vanlig hverdag.

Symptomer ble målt med et standardisert og mye brukt verktøy: IBS Symptom Severity Scale (IBSSSS). Dette spørreskjemaet gir en totalscore fra 0 til 500, der høyere tall betyr mer plager.

Hva fant forskerne?

Resultatene viste en tydelig nedgang i symptomer etter åtte uker. I gjennomsnitt falt symptomskåren med rundt 100 poeng: det dobbelte av hva som regnes som en klinisk relevant forbedring.

Flere detaljer peker i samme retning: Over 60 prosent fikk en symptomforbedring som regnes som klinisk betydelig.

• antallet med alvorlige symptomer ble kraftig redusert.

• flere gikk over i mild symptomkategori og noen oppnådde remisjon.

Både psykisk og fysisk selvopplevd helse ble bedre.

Den største forbedringen ble sett hos personer med forstoppelsesdominert IBS (IBS-C), men også de med diarédominert og blandet IBS rapporterte bedring.

Det er viktig å understreke at ikke alle fikk effekt. Noen opplevde liten endring, og enkelte fikk forverring. IBS er svært individuelt, og responsen varierte.

Ett år senere

Deltakerne ble kontaktet igjen omtrent ett år senere. Over halvparten svarte på oppfølgingen, og mange fortalte at de fortsatt praktiserte en form for tidsbegrenset spising - ofte litt mer fleksibelt enn

under studien. Symptomene var ikke fullt så milde som rett etter intervensjonen, men fortsatt bedre enn ved start.

Flere beskrev også andre opplevelser, som:

• bedre søvn

• mer stabil energi

• mindre søtsug og cravings

• bedre regulering av vekt og appetitt

Dette er ikke harde forskningsdata, men gir et innblikk i hvordan deltakerne selv opplevde endringen.

Viktige begrensninger

Selv om resultatene er lovende, er vi tydelige på at dette bare er en pilotstudie.

Det var ingen kontrollgruppe.

Derfor kan man ikke si sikkert at forbedringen skyldtes tidsbegrenset spising alene. IBS-symptomer svinger naturlig over tid, og forventninger kan også spille inn.

Andre begrensninger:

• diagnosen IBS var selvrapportert

• deltakerne var hovedsakelig kvinner

• man målte ikke nøyaktig hva folk spiste

• etterlevelse ble ikke objektivt registrert

Studien viser derfor først og fremst at metoden er gjennomførbar - og at den bør undersøkes videre i større, kontrollerte studier.

Hva betyr dette for deg som har IBS? Dette er ikke et nytt «dette må du gjøre»-råd. Snarere åpner studien for et alternativt perspektiv.

Mange IBS-tilnærminger handler om å fjerne matvarer: for eksempel mindre FODMAP, mindre gluten

Tekst: klinisk ernæringsfysiolog Maria Thompson Clausen

Fordøyelsen forskning

etc. For noen fungerer det godt. For andre kan det bli sosialt vanskelig og mentalt belastende. Tidsbegrenset spising handler i stedet om rytme og pauser.

Det kan være en fordel for noen:

• ingen matvarer er forbudt

• det koster ingenting

• det kan tilpasses hverdagen

• Samtidig passer det ikke for alle

Personer med spiseforstyrrelser, undervekt, graviditet eller andre medisinske tilstander bør alltid diskutere endringer i spisemønster med helsepersonell.

Et nytt verktøy - ikke en fasit IBS er ikke én sykdom med én løsning. Derfor trenger vi flere verktøy, ikke færre.

Denne studien gir et forsiktig signal om at måltidsrytme kan være et område verdt å utforske videre. Kanskje handler symptomlindring ikke bare om hva vi legger på tallerkenen, men også om hvor mye tid kroppen får mellom måltidene. For noen kan det bety færre symptomer. For andre vil det ikke gjøre noen forskjell.

Men kanskje det viktigste budskapet er dette:

Det finnes flere veier enn bare matrestriksjoner, og forskning begynner nå å undersøke nye måter å forstå IBS på.

Illustrasjon: Shutterstock

Fra desperasjon til bærekraft

Hva personer med IBS forteller om tidsbegrenset spising.

Tekst: klinisk ernæringsfysiolog Henrik Sverdrup.

Irritabel tarmsyndrom (IBS) kan prege hverdagen på flere måter. Magesmerter, oppblåsthet, uforutsigbar avføring og tretthet gjør at mange opplever redusert livskvalitet. Pasienter peker på at behandlingsmulighetene kan føles begrensede, og at det ofte krever mye egeninnsats å finne ut hva som faktisk hjelper.

Jeg ønsket derfor å undersøke hvordan personer med IBS opplever en kostholdsstrategi som handler om å endre på måltidsmønster, snarere enn på hva man spiser.

Studien bygget på dybdeintervjuer med 14 kvinner som hadde gjennomført en åtte ukers interven-

sjon. I denne delen beskrives hvilke drivkrefter og barrierer som påvirker gjennomføringen.

Motivasjonen fra et vanskelig sted Et gjennomgående trekk i intervjuene var at mange startet prosjektet fra en følelse av utmattelse, frustrasjon og desperasjon over langvarige symptomer.

For flere handlet motivasjonen om å gjøre «ett siste forsøk» etter mange år med ulike kostråd og behandlinger. Lav tilfredshet med tidligere tiltak ble ofte nevnt som en bakgrunn for å prøve noe nytt.

Samtidig var det en annen drivkraft

Jeg er så lei av å ha vondt i magen. Jeg måtte bare prøve noe.

som gikk igjen: ønsket om å bidra til forskning slik at andre med IBS kanskje kunne få bedre hjelp. «Det føltes godt å være del av noe større enn bare mitt eget prosjekt.»

Dette er kanskje noe mange med IBS vil kjenne seg igjen i - behovet for både håp og mening når hverdagen er krevende.

Hva opplevdes som vanskelig? Selv om flere rapporterte bedring, beskrev deltakerne også tydelige utfordringer, særlig i starten.

Den største barrieren var ofte ikke sult, men det sosiale rundt måltider. Mat er sterkt knyttet til fellesskap, og det å sitte med en kopp te mens

... forskning

begynner nå å undersøke nye måter å forstå IBS på.

resten av familien spiser frokost, kunne oppleves ensomt.

«Det verste var egentlig ikke å være sulten, men den sosiale delen,» sa en av deltakerne.

Andre utfordringer:

• fysisk ubehag de første ukene

• tretthet og konsentrasjonsvansker

• planlegging i en travel hverdag

• kollisjon mellom spisetid og familieliv

Flere beskrev at de måtte lære seg å håndtere sult på en ny måte. En deltaker forklarte at den intense sultfølelsen ofte gikk over etter rundt 20 minutter, noe som ga en ny opplevelse av mestring.

Mentalitet og strategi

Et interessant funn var at mange som lyktes, utviklet en bestemt «implementeringsmentalitet». Denne mentaliteten hadde de med seg helt fra starten på vei inn i fasteperioden. De beskrev at de bestemte seg før start for å gjennomføre hele perioden, uansett utfordringer.

«Hvis du skal få det til, må du bestemme deg på forhånd,» forklarte en deltaker.

Andre faktorer som hjalp:

• en opplevelse av tydelig struktur og regler

• å være åpen med familie og kolleger

• støtte fra andre deltakere, familie og forskerne

• fleksibilitet i plasseringen av spisevinduet

Paradoksalt nok beskrev flere at faste rammer ga en følelse av frihet. Når tidspunktet var bestemt, slapp de å ta like mange små matvalg gjennom dagen: «Det var faktisk befriende å slippe alle valgene,» sa en deltaker.

Når det plutselig blir lettere De fleste fortalte at de første ukene var krevende. Men hos mange

skjedde det en tydelig vending etter tre til seks uker.

Flere beskrev at symptomlindring kom ganske plutselig. Når magen ble roligere, ble det lettere å fortsette. En deltaker beskrev det slik:

«Da jeg merket hvor mye bedre jeg hadde det, ble det plutselig veldig enkelt.»

I min artikkel beskriver jeg dette som en overgang fra pågående kamp til bærekraft. Når fordelene ble større enn kostnadene, opplevdes metoden ikke lenger som et prosjekt, men som noe som gikk av seg selv.

Deltakere opplevde ofte at symptomlette og etableringen av tidsbegrenset spising som en vane kom tett etter hverandre eller omtrent samtidig. Dette opplevdes for mange som en dobbel ketchupeffekt der bedring gjorde gjennomføringen enklere og enklere, helt til det ikke lenger krevde innsats fra deltakerne å spise tidsbegrenset.

Samtlige av intervjuobjektene fortsatte med tidsbegrenset spising etter studien, ofte i en mer fleksibel variant med for eksempel strengere ukedager og litt friere helger, eller et litt videre spisevindu.

Hva kan dette bety?

Studien viser ikke at tidsbegrenset spising passer for alle med IBS. Men den gir viktig innsikt i hvordan nye kostholdsstrategier faktisk oppleves i virkeligheten.

Forskerne understreker at metoden må tilpasses individuelt. Noen trivdes best med et tidlig spisevindu, andre med et sent. Flere beskrev at prøving og feiling var nødvendig for å finne sin egen rytme.

Et språk for erfaringene Kanskje det mest verdifulle med denne studien er at den gir stemme

VIKTIGE LÆRINGSPUNKTER

• tilvenning tar tid, ofte uker

• sosial støtte gjør en stor forskjell

• fleksibilitet øker sjansen for å lykkes

• symptomlindring kan være en tilstrekkelig motivator, spørsmålet er om nytteverdien veier opp for kostnaden.

til pasientopplevelsene. Mange med IBS opplever at de må «finne ut av det selv». Her får vi høre hvordan denne prosessen faktisk kan kjennes: «Det handler ikke lenger om å si nei til mat. Det handler bare om at jeg ikke spiser nå.»

Når nye vaner først blir en del av identiteten, opplevde flere at det krevde mindre viljestyrke enn før. Heller enn at de drev med tidsbegrenset spising begynte de å identifisere seg som tidsbegrensede spisere.

Veien videre

Studien er en tidlig utforskning, og vi er tydelige på at flere spørsmål fortsatt står åpen. Deltakerne var alle kvinner, og de fleste hadde opplevd positiv effekt. Fremtidige studier må derfor undersøke bredere grupper og også inkludere dem som ikke lykkes.

Likevel gir funnene håp: For noen kan endringer i måltidsrytmen oppleves som enklere enn omfattende kostrestriksjoner og kanskje gi en ny inngang til symptommestring.

For mennesker som lever med IBS kan det være en viktig påminnelse om at små justeringer i hverdagsmønstret, noen ganger kan gi store utslag, men at veien dit sjelden er rettlinjet.

Å leve best mulig med kronisk sykdom

Vi lever med en kropp som ikke er frisk, og som permanent eller i perioder

begrenser og hindrer oss i å leve det livet vi kanskje ville gjort uten sykdommen.

Hva skal til for at vi kan håndtere livet med kronisk sykdom best mulig?

Tekst: psykolog Kristin Schøyen,

De færreste ønsker å ha det vondt og vanskelig. Det er imidlertid et paradoks at hvis vi ikke ønsker å ha det vondt, får vi det ofte verre.

Når vi prøver å unngå ubehagelige følelser vurderer vi ofte disse følelsene til å være verre enn det de reelt sett er, og når de så naturlig dukker opp får vi det ofte enda verre. Å kjempe mot de smertefulle opplevelsene våre kan gjøre dem mer smertefulle, og når vi lar være å gjøre ting som betyr noe for oss for å unngå smerte, mister vi samtidig livsrikdommen som disse tingene gir oss.

Den andre siden av dette paradokset er at når vi tviholder på positive følelser, holder vi samtidig fast i frykten for å miste dem. Det er en normal menneskelig prosess å føle smerte og å se positive følelser komme og gå.

Ved å innse dette todelte paradokset, gi plass til de ubehagelige følelsene, og samtidig akseptere at positive følelser er forbigående og flyktige, slutter vi å investere tid og energi i å

Det er en normal menneskelig prosess å føle smerte og å se positive følelser komme og gå.

prøve å kontrollere dem. Vår evne til å klare, tørre og mestre å kjenne på alle følelser, både positive og negative, både gode og dårlige, samt forsøke å være til stede i øyeblikket, her og nå, vil kunne hjelpe oss til å nærme oss det livet vi ønsker å leve.

Hvor villig er du?

Anta at for å leve et emosjonelt meningsfylt og tilfredsstillende liv må du gi opp å prøve å kontrollere de indre tankene og følelsene dine. Det handler om villighet, hvor villige vi

er til å akseptere at «slik er livet nå», og å ta realitetene for det de er uten å dømme verken dem eller oss selv.

Hvis det er det som er nødvendig, i hvilken grad er du villig til å gjøre det? Jeg antar ikke at du vet hvordan du gjør det ennå, jeg spør bare om din åpenhet for den veien. Hvis 1 betyr totalt uvillig og 100 betyr helt villig, hvor villig er du til å begynne å erfare og akseptere det ditt indre og din realitet er for deg? Tenk over nummeret ditt.

Vi lider (mer enn vi må) Å leve med alvorlig, kronisk sykdom og smerter begrenser ofte livet betydelig. Men å gå glipp av et friskt liv skaper ytterligere smerte; en emosjonell smerte av tristhet, sorg, savn, sinne, frustrasjon, bitterhet etc.

Vi må med andre ord ikke kun håndtere smerten våre fysiske plager gir oss, vi må også håndtere den psykiske smerten forårsaket av det faktum at sykdom og fysiske smerter hindrer oss i å leve det livet vi ønsker å leve. Og desto mer vi prøver å unngå den emosjonelle smerten desto sterkere blir den ofte. Det blir smerte

Det å tviholde på tauet er å holde fast i en kamp vi ikke kan vinne, en kamp med både den fysiske sykdommen og de emosjonelle plagene våre.

Fordøyelsen nyhet

Psykolog Kristin Schøyen, som er spaltist i Fordøyelsen, har selv

artikkelen gir hun gode råd om

på toppen av smerte, fysisk smerte gir psykisk smerte, og summen av smerte kan oppleves uutholdelig.

Smerten er borte, hva nå?

Så hvordan ville livet sett ut hvis den psykiske smerten var borte? Tenk deg at noen har viftet en tryllestav over deg, du er fortsatt like kronisk syk, men den emosjonelle smerten og belastningen din har forsvunnet helt. Hva ville du gjort?

Jeg har spurt mage-tarmsyke om dette, og fått noen svar:

«Hvis jeg ikke var så redd for uhell ville jeg kommet meg ut i naturen oftere.»

«Hvis jeg ikke følte meg så annerledes på grunn av sykdommen min ville jeg blitt med på festen på jobben.»

«Hvis jeg ikke var så trist over situasjonen min ville jeg meldt meg som frivillig i nabolagsgruppen.»

«Hvis jeg ikke var urolig og engstelig over fremtiden ville jeg klart å kose meg mer med de rundt meg.»

Hva ville du gjort dersom den emosjonelle smerten din var borte?

Svaret sier noe om hva du ønsker å

Som psykolog og kroniker vet jeg at det ikke finnes et enkelt svar på hvordan leve best mulig med kronisk sykdom.

I

ha i livet ditt, men som akkurat nå forhindres av tankene og følelsene dine.

Kampen med sykdommen

Noen ganger føles det som om vi er i full krig med kroppen og sykdommen vår. Det kan føles som en dragkamp med et monster der vi nærmest aldri kan vinne.

Se for deg vi står overfor hverandre med et tykt, langt tau mellom oss. Vi tar tak i hver vår ende av tauet og begynner å dra. Jeg er den kroniske sykdommen din, og mellom oss på gulvet er et dypt, mørkt hull som du kan ramle ned i dersom jeg drar hardt nok. Det dype, mørke hullet er alle de vonde og vanskelige tankene og følelsene du sliter med. Dersom du ramler ned i hullet vil alt det vonde sluke deg, det er slik det oppleves. Jeg er litt sterkere enn deg, og i dragkampen kan jeg få overtaket. Hva gjør du?

Hold fast i tauet, eller slipp I situasjonen med tauet, kjenn etter hvilke tanker og følelser du holder fast i. Kan du slippe tak i tauet? Kan du slippe tak i de vonde tankene og følelsene? Prøv å slippe tauet, se på hullet i gulvet, og kjenn etter hvordan det føles å slippe å tak. Det å tviholde

på tauet er å holde fast i en kamp vi ikke kan vinne, en kamp med både den fysiske sykdommen og de emosjonelle plagene våre. Og når vi er i kamp, en slåsskamp, drakamp eller i krig med det som er vondt, har vi det vonde aktivt i livene våre.

Det er på tide å slutte med krigs- og kampmetaforene når vi snakker om sykdom. Ord som kjempe mot, gi opp, tape kampen og lignende brukes mye, men det er vår egen kropp vi snakker om, en kropp og en sykdom vi skal fortsette leve med. Da bør vi slutte fred.

Mentale bremser

Hvordan får vi til dette i praksis? Hvordan kan vi gi oss selv og våre tanker og følelser mer fred?

Bevisstheten vår er som en racerbil, rask og kraftig, og kan frakte oss hvor som helst. Men noen ganger kjører bevisstheten i feil retning, og da må vi bremse ned.

Det er imidlertid ikke alltid opplagt hvor disse bremsene er, og kanskje trykker vi i stedet gasspedalen i bunn. Vi må finne de mentale bremsene og stoppe de uhensiktsmessige tankene når de raser av gårde.

kronisk sykdom.

denne

det å leve best mulig med kronisk sykdom. Foto: privat

Det finnes ulike terapeutiske teknikker vi kan bruke for å bremse tankene våre. Eksempler på slike teknikker er blant annet:

Oppmerksom observasjon av tanker:

Se for deg himmelen en vakker sommerdag der skyer langsomt seiler forbi. Ta hver tanke som dukker opp og plasser dem på hver sin sky og la dem seile av gårde. Gjør det samme med neste tanke og tanken etter det. Ikke dytt på skyene, bare plasser tankene dine én etter én på hver sin sky. Kommer tanken tilbake plasser den på en ny sky. Som alternativ til skyer på himmelen kan du tenke på biler på motorveien eller blader som renner nedover en bekk. Ved å gjøre dette observerer du bevisstheten din gjøre jobben sin.

Gi bevisstheten din et navn: Hvis bevisstheten din har et annet navn enn deg selv kan du kikke på den og lytte til den bable i vei, klage eller svartmale med en viss distanse. Noen ganger kommer den kanskje med gode råd, andre ganger dårlige,

men du har valget om å lytte til den eller ei. Du trenger ikke jobbe for å overbevise den om at den tar feil, du kan lytte og likevel ta et annet valg slik du ville gjort om den var en person du var uenig med.

Repeter det negative ordet:

Ta et ord du har det vanskelig med, gjenta ordet høyt for deg selv igjen og igjen så fort du klarer i 30 sekunder. Legg merke til at det kan bli vanskelig å uttale ordet etter hvert, og at ordet høres annerledes ut. Det er fordi ordet ikke er annet enn lyder, og vi bør ikke la ufarlige lyder styre livet vårt.

Skriv tanken synlig:

Ta en vond eller vanskelig tanke, skriv den på en post-it-lapp og bær den synlig på brystet. Eller ha tanken som skjermsparer på datamaskinen eller telefonen din slik at du ser den hver gang du bruker enhetene dine.

Å gjøre det, tapper tanken for makten den har over deg, og det blir kun ord på papir eller skjerm.

Å leve med kronisk sykdom Som psykolog og kroniker vet jeg det ikke finnes et enkelt svar på hvordan leve best mulig med kronisk sykdom. Det som imidlertid er en kjensgjerning, er at vi kan komme til et bedre sted i tilværelsen og i livet som kronisk syke ved å ta inn over oss at en kamp med tankene og følelsene våre gjør oss verre og gir oss unødvendig stor lidelse. Det er ikke hensiktsmessig å se sykdommen som en fiende som skal bekjempes, for krig og kamp gir sjelden fred og bedring.

Jeg vil oppfordre deg til å tenke over hvor villig er til å slippe tauet i dragkampen med sykdommen, ikke for å resignere eller gi opp ønsket om bedring, men for å finne ro og aksept med situasjonen her og nå. Du er ikke mage-tarmsykdommen din, heller ikke de vonde og vanskelige tankene dine, du har dem, og tilværelsen kan bli mer håndterbar og lysere når vi slutter fred med oss selv.

Skrivebordslegen i NAV

Jeg

«valgte» en usynlig sykdom, men NAV svarer med en helt egen form for selektiv persepsjon.

Tekst: Gunhild Kjerstad, deltidsansatt kroniker

Uten et eneste spørsmål konkluderes det med at arbeidsevnen min er en diffus størrelse, på grensen til fri fantasi.

Mens systemet feirer økte stillings-prosenter i regnearkene sine, ligger jeg i et mørkt rom og kjenner på skammen over å være en fraværende forelder.

Å leve med en kronisk lidelse som ikke synes, betyr at jeg konstant må føre en utmattende forsvarskrig for min egen tilværelse overfor omverdenen. Jeg glemte tydeligvis å bestille de synlige bevisene, som en gips eller et manglende lem, som trengs for at byråkratiet skal tro på virkeligheten.

Det verste er å stadig måtte kapitulere overfor en arbeidsgiver som har strukket seg til det hinsidige. De ber bare om et lite fnugg av forutsigbarhet – en luksus jeg ikke kan gi dem. De siste åtte årene har arbeidsgiveren min vært mitt faktiske NAV, mens det egentlige systemet har abdisert fra samfunnsoppdraget sitt.

Skrivebordslegen vet best NAV krever at jeg jobber, så da gjør

jeg det. Eller rettere sagt: Jeg kjemper for å fylle den stillingsprosenten byråkratiet har diktert at jeg mestrer. Systemet har nemlig besluttet at flere hyllemeter med legeerklæringer fra spesialisthelsetjenesten ikke er tilstrekkelig «bevis» på min sykdom.

Bak lukkede dører sitter en rådgivende overlege som aldri har møtt meg. Med et arrogant pennestrøk – og en dæsj medisinsk magi – avfeier vedkommende årevis med ekspertise før jeg i det hele tatt har rukket morgenkaffen. Uten et eneste spørsmål konkluderes det med at arbeidsevnen min er en diffus størrelse, på grensen til fri fantasi. Denne mystiske skrivebordslegen har gjort det til sin spesialitet å vite bedre enn spesialistene som faktisk har undersøkt meg.

En utdatert AI-algoritme?

Det er fristende å tro at «legen» er en utdatert AI-algoritme – en digital saksbehandler som sletter dokumentasjon i et desperat forsøk på å spare strøm, som om hver slettet setning mater statskassen med nok kilowattimer til å drifte et helt kulturhus.

Det krever uansett en helt egen form for bekvemmelighetsblindhet – eller enorme mengder tryllestøv – for å ignorere det fjellet av fakta som årevis med utredninger har etterlatt seg.

Blir du sjokkert over at NAV overprøver spesialisthelsetjenesten? Da er du sannsynligvis velsignet med god helse. For oss kronikere er denne overkjøringen en del av hverdagen. Når kroppen kjennes som et åpent sår og jeg lurer på om jeg i det hele tatt makter å hente arvingen på speideren, ringer saksbehandlerens stemme i hodet som et hånlig ekko: «Siden du greier å jobbe 40 %, så greier du 50 % også!»

Regnearket har det siste ordet For systemet er det en seier at jeg tynes til 50 % på kontoret. At prisen er at jeg må ligge i et mørkt rom resten av døgnet og være en «fraværende forelder», registreres ikke i deres statistikk over vellykket inkludering.

Det er som om NAV tror man kan trene seg ut av et komplisert beinbrudd, bare man har nok viljestyrke og en

En rådgivende lege i NAV er en lege ansatt for å gi medisinskfaglig råd til saksbehandlere, primært innen trygdemedisin, sykepenger, AAP og uføretrygd. De vurderer saksdokumenter og gir råd om arbeidsuførhet, men undersøker aldri pasienter selv, fatter ikke vedtak og har ikke behandlingsansvar. Foto: Shutterstock

ivrig saksbehandler med stoppeklokke. Hos dem veier medisinsk ekspertise ingenting, der er det regnearket som har det siste ordet. Alltid.

Makten hos en usynlig overlege

Hver gang jeg må be om fornyet tillit, sitter jeg der igjen – ansikt til ansikt med en saksbehandler som ofte gjør så godt hen kan innenfor rammene av et rigid system. Men det spiller liten rolle hvor mye forståelse jeg møter over skrivebordet, når den virkelige makten ligger hos den usynlige overlegen. Det er i dette mørke mellomrommet mellom mennesket jeg møter og systemet som bestemmer, at min medisinske virkelighet blir til en kald algoritme. I deres verden finnes det ingen rubrikk for tapt livskvalitet, bare en sjekkliste for hvem som kan presses til de knekker.

Politikerne må nå knuse NAVs portvokter-kultur. Vi kan ikke godta et system som misbruker folketrygdloven § 21-4 til å drive medisinsk «fjernhealing» av pasienter de aldri har møtt. Paragrafen

Det må bli slutt på at rådgivende lege i NAV kan utøve et «selvstendig skjønn» som i praksis utraderer årevis med fysiske undersøkelser.

fysiske undersøkelser. Vi trenger en lovendring: Behandlende leges ekspertise må tillegges avgjørende vekt. Skal NAV først overprøve en spesialist, må det utløse en streng begrunnelsesplikt og et krav om at den rådgivende legen faktisk møter mennesket de dømmer, ansikt til ansikt. Vi trenger et NAV som spiller på lag med virkeligheten, ikke en etat som gjemmer seg bak juridiske spissfindigheter mens de tvinger syke mennesker til å jobbe til de kneler.

Hvordan måle inkludering?

som skulle sikre dokumentasjon, har blitt et våpen for å overstyre spesialister fra trygg avstand.

Det må bli slutt på at rådgivende lege i NAV kan utøve et «selvstendig skjønn» som i praksis utraderer årevis med

Vellykket inkludering kan ikke lenger måles i fiktive stillingsprosenter som ser pene ut i statsbudsjettet, men i reell livskvalitet. I regnearket til NAV er jeg kanskje en suksessfaktor på 50 prosent, men hjemme på det mørke soverommet er jeg en 100 prosent fraværende forelder.

Neste gang jeg skal utredes, skal jeg vurdere å ta med en gips. Ikke fordi det lindrer smerten, men fordi det er det eneste språket NAV ser ut til å forstå.

Mage-tarmforbundet hedret forskerne

Mage-tarmforbundet har tildelt priser til fire forskningsprosjekter som bidrar med ny og viktig kunnskap om mage- og tarmsykdommer.

Tekst: Steinar Mæhlum

– For Mage-tarmforbundet er det viktig å løfte fram forskning som kan gjøre en reell forskjell i pasientenes liv. Det handler om tryggere behandlingsvalg, tidligere diagnose og bedre forståelse av sykdommene våre medlemmer lever med hver dag, sier generalsekretær Mads Johansson.

Prisene ble utdelt under gallamiddagen på et årlig arrangement på Lillehammer, der Norsk gastroenterologisk forenings årsmøte og Nasjonalt fagmøte for sykepleiere i gastroenterologi ble avholdt. Årets prisvinnere representerer ulike fagmiljøer og ulike sykdommer. Felles for dem er at arbeidet deres gir et bedre grunnlag for beslutninger –både for pasienter og behandlere.

Eivind Ness-Jenssen (i midten) har forsket på risikoen ved bruk av syrehemmende medikamenter. Her sammen med Mage-tarmforbundets generalsekretær Mads Johansson (t.v.) og kommunikasjonsrådgiver Mailiz de Ramecourt. Foto: privat

Bidrar til å oppdage kreft tidligere

For Sigurd Breder er det pasientene med primær skleroserende kolangitt (PSC) som driver arbeidet. PSC er en sjelden og alvorlig gallegangssykdom uten effektiv medisinsk behandling, og risikoen for gallegangskreft er betydelig.

– Sykdommen kan ha store konsekvenser for livskvalitet og helse. Det gjør det særlig meningsfullt å jobbe med denne gruppen, sier han.

Breder arbeider ved Norsk senter for PSC-forskning ved Rikshospitalet Oslo universitetssykehus. Prosjektet som Breder har fått pris for, er en del av doktorgradsarbeidet hans. Målet er tidligere og mer presis diagnostikk, slik at flere pasienter kan få behandling mens det fortsatt er mulig.

Han understreker at oppmerksomhet er avgjørende.

– PSC er sjelden, men belastningen for dem som rammes er stor. Økt oppmerksomhet gir bedre mulighet for finansiering som er en forutsetning for medisinske fremskritt.

Forskningen kort forklart: Studien har identifisert fire DNAmetyleringsmarkører – kjemiske endringer i arvestoffet som kan avsløre kreftceller i galle og blod hos pasienter med PSC.

I galleprøver hadde en kombinasjon av to markører over 90 prosent treffsikkerhet, både når det gjaldt å oppdage kreft og å utelukke dem som ikke hadde sykdom. Markørene kunne også påvise kreft

Sigurd Breder har forsket på risiko for gallegangskreft. Foto: privat

flere måneder før vanlig diagnose Resultatene tyder på at biomarkører kan bidra til tidligere oppdagelse av gallegangskreft og dermed øke sjansen for effektiv behandling.

Avklarer risiko ved syrehemmere

Som nyutdannet lege i Levanger fikk

Eivind Ness-Jensen øynene opp for forskningsmulighetene i HUNTundersøkelsen. Det som begynte som en spire, utviklet seg videre gjennom doktorgrad og postdoktorperiode ved Karolinska Institutet i Stockholm, hvor dette forskningssamarbeidet har sitt utspring.

– Jeg håper arbeidet mitt kan bety noe for klinisk praksis – for hvordan vi utreder, behandler og følger opp pasienter med mage- og

tarmsykdommer.

Debatten om langtidsbruk av syrehemmende medisiner og mulig kreftrisiko har skapt usikkerhet. Nettopp derfor er oppmerksomhet viktig, mener han.

– At et prosjekt skaper oppmerksomhet, viser at det har betydning.

Forskningen kort forklart

Protonpumpehemmere (PPI) er syrehemmende medisiner som brukes mot halsbrann, sure oppstøt og magesår.

Effekt av avføringsbehandling

Da Magdy El-Salhy som ung lege fikk ansvaret for pasienter med irritabel tarmsyndrom (IBS), opplevde han at mange ikke ble tatt på alvor. Det fantes ingen klare prøvesvar som kunne bekrefte plagene, og sykdommen ble ofte bagatellisert.

For El-Salhy ble det starten på et livslangt engasjement. Gjennom flere tiår har han arbeidet for at IBS skal anerkjennes som en reell sykdom –og for at pasientene skal få mer enn bare symptomlindring.

De siste årene har han forsket på fekal mikrobiota-transplantasjon (FMT), en behandling der avføring fra en frisk donor overføres til pasienten for å påvirke tarmfloraen.

Å motta en pris fra pasientenes egen organisasjon var ikke noe El-Salhy hadde regnet med. – Denne prisen kom som en stor overraskelse. Det betyr svært mye å få en slik bekreftelse fra pasientene, og oppleves som en anerkjennelse av det arbeidet jeg har gjort for denne pasientgruppen gjennom mange år.

Forskningen kort forklart

Studien undersøkte hva som kan forklare effekten av FMT hos pasienter med IBS.

93 pasienter ble fulgt før og etter behandling. Forskerne målte blant annet tettheten av stamceller og enteroendokrine celler (hormonproduserende celler i tarmen), samt om det var tegn til en mild, vedvarende betennelsesreaksjon i tarmen.

Etter behandling økte antallet stamceller og flere typer hormonproduserende celler, samtidig som betennelsen ble redusert. Endringene hang sammen med mindre symptomer og mindre utmattelse.

Funnene tyder på at FMT kan virke ved å normalisere tarmflora, hormoner i tarmen og tarmbevegelse. I tillegg virker det positivt på sensitivitet for smerte, cellefornyelse og immunaktivitet – og gir ny innsikt i hva som skjer i tarmen hos personer med IBS. – Vi ser at fekaltransplantasjon

Det har vært diskutert om langtidsbruk kan øke risikoen for kreft i magesekken. I en stor nordisk registerstudie ble over 17 000 pasienter med denne krefttypen sammenlignet med mer enn 170 000 kontrollpersoner.

Forskerne fant ikke økt risiko for adenokarsinom i magesekken (klassisk magekreft), men de fant økt risiko for nevroendokrine svulster i magesekken (NET)

Magdy El-Salhy har funnet bevis for at fekaltransplantasjon har effekt på IBS. Foto: privat

fungerer. Dette legger grunnlaget for en idé om at vi også kan bruke resultater fra blodprøver som markører for å forutse hvem som kan ha nytte av behandlingen og om effekten vil vare. Det kan endre strategiene for hvordan vi behandler IBS, sier El-Salhy.

Gir pasientene

tryggere valg

Ingrid Prytz Berset er kliniker med mer enn 30 års erfaring innen mage- og tarmsykdommer. Siden tidlig 2000-tall har hun vært særlig engasjert i inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

Da TNF-hemmere kom på markedet, var resultatene lovende.

TNF-hemmere som infliximab med flere, er biologiske legemidler som demper betennelse ved å blokkere signalstoffet TNF, en sentral driver i immunreaksjonen ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Likevel sto ett spørsmål ubesvart: Kan pasienter i remisjon trygt avslutte behandlingen- og når?

Det ble startskuddet for BIOSTOPstudien, en landsdekkende, randomisert studie som krevde nærmere to år med planlegging, protokollarbeid, finansieringssøknader og godkjenninger før oppstart i 2017. – Målet har vært at pasientene skal kunne ta trygge og riktige valg, basert på best mulig vitenskapelig grunnlag og unngå både over- og underbehandling, sier Berset.

Forskningen kort forklart Studien undersøkte om pasienter med ulcerøs kolitt som er symptomfrie og i stabil remisjon, kan avslutte behandling med TNF-hemmere

uten økt risiko for tilbakefall. To grupper ble fulgt; den ene stoppet behandling, den andre fortsatte med vedlikeholdsbehandling.

Halvparten av pasientene som sluttet med TNF-hemmer fikk tilbakefall, de fleste i løpet av det første året, sammenlignet med 12 prosent i vedlikeholdsgruppen.

De fleste som fikk tilbakefall, oppnådde ny remisjon, enten etter gjenoppstart av TNF-hemmer, eller med kun 5-ASA (som mesalazin/

Pentasa/Mezavant) hos pasienter med mild og begrenset sykdom.

Etter to år var 80 prosent av dem i remisjon (inkludert pasienter som vellykket startet opp igjen med TNF-hemmer), mot 96 prosent av dem som fortsatte behandlingen.

Studien viser at risikoen for oppbluss øker ved å stoppe behandling, men at nøye utvalgte pasienter kan vurderes for seponering, det vil si stoppe behandlingen.

Hva bør Mage-tarmforbundet prioritere fremover?

Mage-tarmforbundet skal lage en ny strategi og handlingsplan for perioden 2026–2030, som skal vedtas på landsmøtet i slutten av mai 2026.

For at strategien skal bygge på reelle behov og erfaringer, trenger vi dine innspill for å forme retningen for de neste årene.

Undersøkelsen består av 11 spørsmål, tar bare noen få minutterå svare på, og alle svar behandles anonymt. Undersøkelsen kan besvares her via QR-koden.

Tusen takk for at du bidrar til å styrke Mage-tarmforbundets arbeid fremover!

Ingrid Prytz Berset har forsket på risiko for oppbluss av ulcerøs kolitt ved stopp i behandling. Her sammen med forskerkollegene Knut Lundin (t.v.) og Dag Arne Lihaug Hoff. Foto: Privat

Preben Kløvfjell

Advokat, Advokatfirmaet

Tveter og Kløvfjell klovfjell.no

Selv om forsikringsavtaleloven

gir et overordnet vern, opererer forsikringsforetakene med vilkår som kan begrense dekningen basert på foreliggende helserisiko.

Dette skaper utfordringer i forsikredes behov for et effektivt og forutsigbart vern ved utenlandsopphold. Problemstillingen reiser spørsmål om blant annet rekkevidden for dekning, hvordan risikovurderingen skal foretas og i hvilken grad forsikringsforetaket kan gjøre gjeldende unntak for eksisterende sykdom. Vilkårene for reiseforsikring har praktisk betydning for enhver, og det er viktig å være klar over hvilke rettigheter og plikter man har dersom uforutsette hendelser oppstår når man er på reise.

Utgangspunktet

Det klare utgangspunktet for reiseforsikring er at det dekker akutt og uforutsett sykdom som oppstår etter avreise. Sykdom som er kjent før reise, faller som hovedregel utenfor. Kronisk sykdom innebærer derimot ikke at retten til forsikring automatisk faller bort, men det er avgjørende hvorvidt sykdomsbildet er stabilt og uten nylige medisinske endringer.

En konkret helsevurdering Forsikringsselskapene vurderer risiko basert på en konkret medisinsk helsevurdering. Dersom du som reisende nylig har vært syk eller har en kronisk sykdom, kan du ta en helsesjekk hos forsikringsselskapet for å sjekke om forsikringen dekker eksisterende sykdom eller helseplager. Det foretas individuelle vurderinger basert på blant annet sykdommens stabilitet, og behandlingsforløp.

Slike vurderinger ligger innenfor forsikringsavtalelovens rammer, jf. forsikringsavtaleloven § 3-1 annet ledd bokstav b. Loven stiller ingen

Rett til reiseforsikring

Mennesker med kronisk sykdom møter ofte utfordringer

når de skal tegne eller benytte seg av reiseforsikring.

krav om at alle typer risiko må aksepteres, så lenge vilkårene er klart opplyst for kunden og behandles i samsvar med avtalte betingelser. Forsikrede med kroniske lidelser er i betydelig grad avhengige av en individuell forhåndsvurdering før eventuell avreise for å få klarlagt sin rettsstilling dersom sykdom skulle forverres på reisen.

En slik forhåndsvurdering gir både forsikringsforetaket og den forsikrede, større forutsigbarhet. Dette reduserer risikoen for konflikter ved en eventuell skade eller forverring av sykdom. For mange pasientgrupper er det ofte nødvendig med en forhåndsvurdering for å sikre gyldig og tilstrekkelig dekning.

Det er viktig å bemerke seg at dersom det oppstår akutt eller uforutsett sykdom på reise som ikke er forenelig med kronisk eller tidligere kjent sykdom, skal dette dekkes av forsikredes reiseforsikring.

Forsikringstakers opplysningsplikt I forbindelse med inngåelsen eller fornyelse av forsikringsavtalen kan forsikringsforetaket be om at forsikringstaker opplyser om de forhold som kan ha betydning for vurderingen av forsikringens risiko. Forsikringstakeren plikter deretter å gi riktige og fullstendige svar. Dette er uttrykkelig hjemlet i forsikringsavtalelovens § 4-1.

Denne opplysningsplikten kan oppfylles gjennom for eksempel helsesjekk hos IF, medisinsk rådgivning før avreise hos Frende, eller medisinsk forhåndsvurdering hos SpareBank 1.

Unnlatelse av opplysningsplikten om relevante forhold etter § 4-1 kan resultere i rettslige konsekvenser,

herunder blant annet bortfall eller reduksjon i erstatning, jf. § 4-2.

Unntaksklausuler

De aller fleste reiseforsikringer inneholder unntaksklausuler for eksisterende sykdom. Slike unntak anses ikke som urimelig så lenge vilkårene er tydelige og ikke strider mot ufravikelige regler i forsikringsavtaleloven. Dette grunner i det alminnelige prinsippet om avtalefrihet. Bransjepraksis vil derimot variere. Det vil si at enkelte forsikringer vil kunne ha en bredere dekning, også ved sykdom, men dette avhenger av konkrete vilkår som vurderes individuelt.

Retten til reiseforsikring ved kronisk sykdom er ikke absolutt. Forsikringsforetakene har adgang til å begrense dekning gjennom klare vilkår. Praksis viser at kronisk sykdom ikke automatisk utelukker en forsikringsdekning, men det må foretas en forhåndsvurdering for å sikre forutsigbarhet vedrørende gyldig og tilstrekkelig dekning. Risikovurderingen er sentral da det rettslige rammeverket for reiseforsikring ikke kan gi noen garanti for full dekning.

Det oppfordres til tett og jevnlig dialog med forsikringsforetaket for forutsigbarhet rundt din rettsstilling, dersom du med kronisk sykdom opplever endringer i din helsesituasjon før planlagt reise.

Mage-tarmforbundet har en samarbeidsavtale med advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell. De er blant annet spesialister innen NAVsaker, erstatnings- og arbeidsrett. Som medlem får du gratis førstekonsultasjon.

Les mer på Min side på magetarm.no

Kristin Schøyen

Psykolog, kristinschoyen.no

Iforrige nummer av Fordøyelsen skrev jeg om verdier og det å kartlegge og bli bevisst hva vi dypest sett verdsetter mest i livet.

Det neste trinnet er å sette oss et spesifikt mål og begynne å gå i den retningen.

Mål gir oss en håndfast måte å gjøre verdiene våre tydelige på. Uten mål er det svært vanskelig å etterleve verdiene våre og ønsket om endring og bedring i livet vårt.

Å sette seg mål

Det krever øvelse og innsikt å sette seg mål og jobbe for å nå dem. Det er ikke gjort i en håndvending, men er en prosess som pågår over tid.

Dersom du gjorde øvelsen jeg presenterte i forrige nummer av Fordøyelsen har du allerede forståelse for hva som er dine grunnleggende verdier og i hvor stor eller liten grad du lever i tråd med dem nå. Målet eller målene jeg vil du skal sette, skal være i tråd med disse grunnleggende verdiene.

Sett et SMART mål

Når vi skal sette oss et mål som gjenspeiler den vi er som person, den vi ønsker å være, og det som er viktig for oss, kan det være nyttig med noen retningslinjer. Akronymet SMART betyr et mål som er

• spesifikt

• meningsfylt

• adaptivt,

• realistisk

• innenfor en tidsramme.

Hvordan komme videre?

Sett deg et smart mål

Ikke sett et vagt, uklart eller svakt definert mål som «Jeg vil være mer kjærlig». Vær i stedet spesifikk «Jeg skal gi partneren min en god, lang klem hver morgen». Med andre ord, spesifiser hvilken handling eller adferd du vil gjøre.

Sørg for at målet er på linje med dine grunnleggende og viktige verdier. Og still deg selv spørsmål om målet vil forbedre livet ditt på en eller annen måte.

Sørg også for at målet er realistisk for deg og de ressursene du har tilgjengelig. Ressurser du kan trenge kan omfatte tid, penger, helse, sosial støtte, kunnskap og ferdigheter. Hvis disse ressursene er nødvendige, men utilgjengelige, må du endre mål til noe mer realistisk.

Sett en spesifikk tid og tidsramme for målet, spesifiser gjerne dag, dato og klokkeslett for når du vil gjøre de foreslåtte handlingene.

Hva er så ditt SMART-mål? Skriv det ned for deg selv.

Fordeler og hindre

Neste del av prosessen er å identifisere og notere ned hva som er bra for deg med å nå målet ditt, samt være obs på hindre som kan bremse eller stoppe deg i å nå det.

Hva vil være det mest positive resultatet for deg av å nå målet ditt? Skriv det ned.

Hva er de potensielle vanskelighetene og hindre som kan stå i veien for å

nå målene dine, og hvordan du vil takle dem hvis de oppstår? Tenk på mulige indre vansker som negative tanker og følelser, lav motivasjon, tvil, usikkerhet osv., og mulige ytre vanskelighetene som dårlig form, mangel på krefter, tid eller ferdigheter etc.

Å forplikte seg

Å gjøre en offentlig forpliktelse til målet ditt, for eksempel hvis du forteller om det til minst én annen person, så er det langt mer sannsynlig at du klarer å følge det opp.

Hvis du ikke ønsker å dele det med andre bør du i det minste forplikte deg til deg selv. Noter gjerne ned «Jeg forplikter meg til..», og deretter ditt verdistyrte SMART-mål.

Tips

Noen siste tips kan være å lage en steg-for-steg plan der du deler ned målet ditt til konkrete, mindre delmål. Belønn gjerne deg selv når du gjør fremgang mot målet ditt, noe så enkelt som å si til deg selv «Godt gjort! Jeg har startet!» kan styrke motivasjonen.

Lykke til!

Hvis du ønsker en samtale med psykologen, kan du ringe Mage-tarmforbundets hjelpetelefon (815 50 770) for å booke gratis tid. I tillegg får du medlemsrabatt i Kristins privatpraksis. Les mer på på Min side på magetarm.no

Fedon Lindberg

Lege og spesialist i indremedisin, www.fedon.no

Mange blir usikre når overskriftene spriker: «Spis mer fisk» den ene dagen – «unngå laks» den neste.

For deg som lever med IBS eller IBD (Crohns/ulcerøs kolitt) kan usikkerheten bli ekstra stor, fordi du allerede må ta hensyn til en sensitiv mage.

Før vi går inn i detaljene, er det nyttig å skille mellom to diskusjoner som ofte blandes: miljø- og oppdrettsdebatten (lakselus, rømming, dyrevelferd og påvirkning på villaks) og mattrygghet for oss som spiser fisken. Det er fullt mulig å mene mye om miljøsiden – og samtidig forholde seg rolig til matsikkerheten i fisken som selges i ordinære kanaler.

Fisk er et smart valg ved IBS/IBD Fisk og sjømat er næringstett og ofte lettfordøyelig: høykvalitetsprotein, jod, selen, B12 – og i fet fisk også vitamin D og marine omega3-fettsyrer (EPA/DHA).Fisk er lavFODMAP, og tåles ofte bedre enn store mengder rødt kjøtt eller svært fiberrike proteinkilder.

Hva er vi egentlig bekymret for? Når folk sier «gifter i fisk», handler det vanligvis om to hovedgrupper:

1. Tungmetaller – særlig kvikksølv (metylkvikksølv). Dette gjelder først og fremst store rovfisk. Jo høyere opp i næringskjeden og jo større fisken er, jo mer kan hope seg opp over tid.

2 Fettløselige miljøgifter  (som dioksiner og PCB, og i noen

Fisk, sjømat og oppdrettslaks

Myter, fakta og trygge valg

sammenhenger også PFAS). Disse er mer relevante i fet sjømat og i enkelte «konsentrerte» deler (for eksempel lever og brunmat). Poenget er ikke at «fisk er farlig», men at type fisk og variasjon betyr noe.

Villfisk vs oppdrettslaks Villfisk lever fritt, men det betyr ikke automatisk «renere». Innhold varierer med art, størrelse, alder og område.

Oppdrettslaks lever i et mer kontrollert system, og her er et nøkkelpoeng: vi har data fra overvåking av blant annet fôr, fiskehelse og uønskede stoffer i filet.

Fôret til oppdrettslaks har endret seg betydelig. Mindre marine råvarer og mer vegetabilske ingredienser har bidratt til lavere nivåer av flere klassiske fettløselige miljøgifter i oppdrettslaks, men også til at andelen marine omega-3 (EPA/DHA) i laksen er lavere enn før – selv om laks fortsatt er en god kilde.

Samtidig må vi skille mellom «andel» og «mengde per porsjon»: oppdrettslaks er ofte fetere, og kan derfor gi like mye (eller noen ganger mer) EPA/DHA per 100 g, selv om prosentandelen er lavere.

«Er det antibiotika i oppdrettslaks?»

Dette er et av de vanligste spørsmålene. I Mattilsynets overvåkingsrapport for 2024 (publisert 15.08.2025) ble 1015 prøver undersøkt.

Det ble rapportert ingen funn av ulovlige legemidler, ingen funn over grenseverdi, og ingen rester av antibiotika i prøvene. (Mattilsynet)

Slik spiser du fisk trygt/ tarmvennlig

Tenk “aksjeportefølje og risiko”: varier mellom fet og mager fisk (laks/ørret/sild/makrell + torsk/ sei/hyse).

Variasjon reduserer risiko og øker næringsbredden.

Vær ekstra forsiktig med store rovfisk (sverdfisk, tunfisk- gjelder ikke på boks) hvis du spiser mye fisk eller tilhører en sårbar gruppe (gravide følger egne råd).

Ved IBS/IBD: Det er ofte ikke fisken som provoserer, men tilberedning og tilbehør. Velg ovnsbakt/posjert fremfor fritert, og vær obs på løk/ hvitløk, sterke sauser og mye fett hvis du er i en sår periode.

Frossen fisk er et godt hverdagsvalg –praktisk, ofte rimelig og næringsmessig helt fin når kvaliteten er god.

Konklusjon

For de fleste er fisk et av de tryggeste og mest nyttige grepene i kostholdet, også ved mage-tarmplager. Vitenskapskomiteen konkluderer med at økt inntak opp mot anbefalt nivå samlet sett gir helsegevinster. Nøkkelen er ikke frykt, men kunnskap og variasjon.

Organisk

Hva det egentlig betyr å lytte til kroppen

Forfatter: Giulia Enders

Forlag: Cappelen Damm

I jobben som lege og forsker oppdaget Giulia Enders hvor tett sammenvevd helsen vår er med livet vi lever. I denne boken viser hun på en engasjerende og helhetlig måte hvordan organene våre faktisk fungerer, og hvordan kroppen hjelper oss med å bygge motstandskraft, knytte bånd til andre og gjøre oss trygge.

Boken vil gi en ny forståelse av hva det virkelig vil si å lytte til kroppen. På mesterlig vis kombinerer Giulia Enders ny vitenskapelig innsikt med personlige historier og gammel visdom – og gir utallige relevante og praktiske råd for bedre helse.

Stopp tankekjøret

Kraftfulle teknikker for å få mer ut av livet

Forfatter: Lars Dehli

Forlag: Vigmostad & Bjørke

Tanker som spinner og kverner kan være enormt kraftfull, mer enn vi aner. Men som oftest lar vi den gjenta det samme om og om igjen, det som leder oss ned i en avgrunn med drøvtygging og negative spiraler, som til slutt påvirker selvbildet vårt. Tankespinn kan være så kraftig at den kan senke humøret vårt, stikke kjepper i hjulene for oss og til slutt hvordan dette muligens kan påvirke velværen vår.

Er du villig til å prøve verktøy som har dokumentert effekt og prøve hva som skjer hvis du får stanset tankespinnet? Boken gir verktøyene du trenger for å stanse tankespinnet, slik at du kan bli lykkeligere, sunnere og mer produktiv.

Surdeigsbrød

Enkle eltefrie og nydelige håndverksbrød

Forfatter: Martine M. Sletmoen

Forlag: Frisk

Drømmer du om et nystekt, gyllent surdeigsbrød du har bakt selv, men lar være fordi det virker tidkrevende og innviklet?

Surdeigsbrød er boken for deg som vil lage favorittbrødet ditt hjemme, enten du vil gjøre det enkelt, sunnere eller ønsker å fordype deg i surdeigskunsten. Her finner du et vell av oppskrifter: fra grove næringsrike brød til de eltefrie uten bretting og nydelige klassiske håndverksbrød skapt med kjærlighet til håndverket.

La kjøkkenet fylles av duften av nystekt brød.

Mage-tarmforbundet

Postboks 808, Sentrum 0104 Oslo www.magetarm.no post@magetarm.no

Trenger du en å snakke med? Likepersontelefonen: 815 50 770

Telefontid:

Mandag kl.12.00 -18.00

Tirsdag kl.12.00 -18.00

Onsdag kl.12.00 -18.00

Torsdag kl.12.00 -18.00 post@magetarm.no

ADMINISTRASJON

Generalsekretær

Mads Johansson mads.johansson@magetarm.no 979 56 116

Seniorrådgiver Arne Schatten arne.schatten@magetarm.no 413 38 916

Organisasjonssekretær Hanne Kise orgsekr@magetarm.no 995 74 739

Redaktør for Fordøyelsen

Anne Kristin Rødelv anne-kristin.rodelv@magetarm.no

Administrasjons- og kommunikasjonsrådgiver Mari Liltvedt Andersen mari.andersen@magetarm.no

Kommunikasjonsrådgiver- og grafisk designer

Hege Lianne Williams hege.williams@magetarm.no (i permisjon)

Kommunikasjonsrådgiver Mailiz De Ramecourt mailiz.deramecourt@magetarm.no

Rådgivende lege for Magetarmforbundet

Magdy El-Salhy Spesialist i gastroenterologi og indremedisin/professor emeritus

STYRET

Styreleder

Anne Karin Sørdal anne.karin.sordal@magetarm.no 404 61 002

Nestleder

Johny Ferbu johny.ferbu@magetarm.no 932 05 747

STYREMEDLEMMER/LEDERE

Martin-Kristofer HelgelandRossavik martin.kristofer.helgelandrossavik@magetarm.no 464 69300

Bjørn Thore W. Marthinsen bjorn.marthinsen@magetarm.no 934 05 220

Petra Cyvin Storås petra.cyvin@magetarm.no 957 82 109

Ragnhild Arentz regionost@magetarm.no

Ungdomsleder

Ronja Vivil Kise ung@magetarm.no 954 77 722

Ungdomsleders vara

Inger Ausdal inger-ausdal@hotmail.com

Foreldrekontakt

Kirsten Gjerdal Kirst-h2@online.no 470 42 636

Vara

Inger-Lise Vidhammer foreldrerepresentant@magetarm.no 911 28 504

Kontaktperson for voksengruppa Johny Ferbu johny.ferbu@magetarm.no

FYLKESLAG

Agder

Kirsten W. Gjerndal agder@magetarm.no 470 42 636

Innlandet

Johny Ferbu innlandet@magetarm.no 932 05 747

Møre og Romsdal

Linda R. Knudsen moreogromsdal@magetarm.no 932 13 568

Nordland post@magetarm.no

Oslo og omegn oslo@magetarm.no

Rogaland

Anne Karin Sørdal rogaland@magetarm.no 404 61 002

Troms og Finnmark tromsogfinnmark@magetarm.no Kristine Grue

Trøndelag

Petra Cyvin Storås trondelag@magetarm.no 980 17 545

Vestfold og Telemark

Bjørn Thore W. Marthinsen vestfoldogtelemark@magetarm.no.

Irene Sanden

irene.sanden@magetarm.no 920 98 758

Vestland

Rebecca Hansen vestland@magetarm.no 464 65 543

Vest Viken

Hanne Sommerstad vestviken@magetarm.no 918 95 571

Østfold ostfold@magetarm.no

UNGDOMSKONTAKTER

Agder

Kjetil Wårum kjetil.waarum@hotmail.com

Innlandet ung.innlandet@magetarm.no

Nordland post@magetarm.no

Oslo og omegn oslo@magetarm.no 954 77 722

Rogaland rogaland@magetarm.no

Troms og Finnmark tromsogfinnmark@magetarm.no

Trøndelag trondelag@magetarm.no

Vest Viken vestviken@magetarm.no

Vestfold og Telemark vestfoldogtelemark@magetarm.no

Vestland vestland@magetarm.no

Østfold ostfold@magetarm.no

FORELDREKONTAKTER

Agder

Siri Bergli siri.bergli@gmail.com 977 29 696

Innlandet

Bente Løkken Bakken famile.barn.innlandet@magetarm.no

Nordland post@magetarm.no

Oslo og omegn oslo@magetarm.no

Rogaland rogaland@magetarm.no

Trøndelag trondelag@magetarm.no

Vestland vestland@magetarm.no

Vest Viken Jorunn Hagen Hansen 922 59 952

ÆRESMEDLEMMER

Roy Pettersson Mage-tarmforbundet, Innlandet

Arne Schatten Mage-tarmforbundet, Oslo og Akershus

Bjørn Gulbrandsen Mage-tarmforbundet, Innlandet

ANDRE ORGANISASJONER

NORDISK/EFCCA – European Federation of Crohns and Ulcerative Colitis Associations

Seniorrådgiver Arne Schatten arne.schatten@magetarm.no

Martin-Kristofer HelgelandRossavik martin-kristofer.helgelandrossavik@magetarm.no

Returadresse: Mage-tarmforbundet

Pb 808 Sentrum

0104 Oslo

Banda - din helsepartner

Lokaleide butikker over hele landet

Helsearbeidere med butikk og rådgivning

Hos Banda får du personlig fagveiledning, tilgang til kvalitetsprodukter og trygg oppfølging – alt samlet under ett tak, midt i ditt nærmiljø.

Personlig oppfølging

Ekspertise i særklasse: Våre spesialister tilbyr løsninger innen hjelpemidler, sårbehandling, stomiutstyr, inkontinens, ernæring, brystproteser, tekstiler og kompresjonsprodukter.

banda.no /bandakjeden

Skreddersydd veiledning: Hos oss får du individuelt tilpassede råd og hjelp til riktig bruk av produktene du trenger.

Hos oss finner du et stort sortiment av nøye utvalgte produkter, slik at du enkelt kan velge det som passer best for deg.

Forpliktet til din helse: Vi lytter, svarer på spørsmål og gir deg trygghet – både i butikken og i hverdagen.

Banda er produkt nøytrale

Din resept lar oss velge blant de beste løsningene fra ulike leverandører, helt uavhengig av produsent. Vi arbeider tett med sykehus og hjemmetjenesten. Våre fagfolk setter sammen en skreddersydd pakke for å gi deg optimal hjelp. Kvalitet og trygghet for deg, står i sentrum hos oss. Skulle du oppleve problemer med utstyret, er vi alltid her for deg.

Enklere handel – også på nett

På banda.no finner du Norges største sortiment av helserelaterte produkter, inkludert sykepleieartikler og næringsmidler på blåresept. Bestill enkelt og trygt i vår offentlig godkjente nettbutikk.

Finn din nærmeste Banda

Besøk banda.no for å finne din lokale avdeling. Oppdag hvordan vi kan gjøre din hverdag enklere, tryggere og mer behagelig.