Lyst til å skrive

LYST TIL Å SKRIVE

500 litterære tips for å gjøre teksten din bedre

© Litteraturgarasjen

LYST TIL Ă… SKRIVE Tipsbok fra Litteraturgarsjens skrivekurs

Astrid Borchgrevink Lund Per Erik Buchanan Andersen

Litteraturgarasjen forlag 2016 ISBN

Innhold Introduksjon ............................................................................. 9 Mål for kurset ........................................................................... 9 Hva lærer du på kurset? .........................................................10 Alle historier er skrevet før.....................................................11 Forberedelser til skriving ........................................................12 Skriveoppgave ........................................................................13 Idéene kommer ......................................................................14 Hvordan bygge opp et plott?..................................................15 Hva slags form skal jeg velge? ................................................15 Hva er rammefortelling? ........................................................16 Frivillig oppgave......................................................................16 Kan man lære å skrive? ..........................................................17 Inspirasjon og skaperevne ......................................................17 Å komponere en tekst ............................................................18 Hemingways hemmelige oppskrift .........................................18 Første utkast – skriv ned alt ...................................................19 Hvis flyten stopper opp ..........................................................19 Bearbeiding av førsteutkast ...................................................19 Mer om bearbeiding av manus ..............................................20 Godt i gang .............................................................................20 Fra flyt til motstand ................................................................21 Stram inn ................................................................................22

BEARBEIDING AV TEKST GRUNNLEGENDE VERKTØY ............23 Fortellerperspektiv - Allvitende forteller................................23 Fortellerperspektiv Personal forteller ....................................23 Førstepersonfortellinger - Jeg ................................................24 Mer om førsteperson .............................................................24 Tredjepersonfortellinger – Han, hun, det ..............................25 Mer om tredjeperson .............................................................25 Andrepersonfortellinger - Du .................................................26 Filter og undertekst ................................................................26 Eksempler på overforklaring ..................................................27 Fortellingens motor ................................................................28 Mer om fortellingens motor...................................................28 Konflikter ................................................................................29 Helt og hovedperson – Protagonist........................................30 Antagonist ..............................................................................30 Fortellingens motor ................................................................31 Frivillig oppgave......................................................................31 Spesielt om å skrive min egen, slektningers eller familiens historie....................................................................................32 Hvem skriver jeg for? .............................................................32 Fra hvilket ståsted skal jeg fortelle? .......................................33 Hva husker jeg best? ..............................................................33 Min eller familiens historie – Noen tips .................................34

Min eller familiens historie – flere tips...................................35 Fiksjon eller virkelighet...........................................................36 Tenk i scener...........................................................................36 Hva er vanskelig å skrive ........................................................37 Karakterbygging......................................................................37 Research .................................................................................38 Oppsummering .......................................................................39 Grunnhistorier ........................................................................40 En histories byggeklosser .......................................................41 Treakts-drama ........................................................................42 Mer om treakts-dramaer........................................................42 Hva forhindrer en historie å bli kjedelig? ...............................43 Vit hva du skriver ....................................................................44 Metaforer ...............................................................................45 Mer om metaforer..................................................................46 Klisjéer ....................................................................................47 Overdrivelser/underdrivelser .................................................47 Ironi ........................................................................................48 Gjentagelser ...........................................................................49 Bokstavrim og rytme ..............................................................50 Adjektiv...................................................................................51 Adverb ....................................................................................52 Og, eller, men, for...................................................................53

Oppsummering .......................................................................54 Innsending av manus ..............................................................55 Selvpublisering .......................................................................55

Introduksjon 

Presentasjon av kursholdere.



Hva er Litteraturgarasjen?



Vi avgir kursløftet.



Presentasjon av kursdeltagere.

Målet med Lyst til å skrive 

Høstens skrivekurs er ment å skulle gi inspirasjon, økt glede og forståelse ved å skrive.



Bevisstgjøring av egen skriving.



Hvorfor skriver jeg?



Hva vil jeg fortelle?



Hvordan kan min historie bety noe for andre?



Hvordan bygger jeg opp en historie?



Få et tydeligere og bedre skrivespråk.



Bli bedre til å skrive litterært

Hva lærer du? 

Skriving er gøy! Finne inspirasjon og motivasjon.



Se din egen tekst med leserens øyne.



Få og gi konkrete tilbakemeldinger.



Finn din egen fortellerstemme.



Hvordan gjøre en tekst litterær? Hva er dagbok og personlige tanker, og hva er litteratur?



Fortellerstemmer og synsvinkel.



Oppbygging av plott, dramaturgi og karakterer.



Frampek og gjentagelser.



Undertekst, fortellingens motor, konflikter.



Bli tryggere på egen skriving.

Alle historier er skrevet før 

De fleste historier er fortalt og skrevet før. Det er helt ok. Hva er spesielt med deg jeg vil fortelle, og hvordan kan jeg få frem dette budskapet til leseren?



Hvordan får jeg en historie til å bli ‘min’?



Hva slags historier fenger meg?



Må jeg være original?



Må historien være sann og logisk?



Du må tro på historien selv for å skrive bra (troverdighet)

Forberedelser til skriving 

Finne/skape mitt ‘skriverom’.



Prioritering av tid.



Lag dine egne, små ritualer før skrivingen.



Nærhet og avstand til tema.

Skriver du historier fra ditt eget liv, kan det være lurt å ha tidsavstand til hendelsene. Det kan også være lurt ‘å dikte om’ på den sanne historien.



Skrive hjemme eller borte?



Rydd tid, og si ifra til dine omgivelser.



Ta pause fra mobil, facebook og andre konsentrasjonsavledere,



Liza Marklund: Jobber i Spania. I en kjeller uten utsikt. Hun synes det er det beste. Da jobber hun i en boble som ikke må forstyrres. Jeg kan egentlig jobbe hvor som helst, bare jeg får være i fred.



Vær på et uinteressant sted. Ikke la for mye distrahere deg.

Skriveoppgave ď‚—

Fremkall en lyd eller en lukt fra din egen barndom.

Beskriv dine tanker og assosiasjoner rundt dette

ď‚—

Oppgavetid ca. 15 minutter

Idéene kommer 

Vær åpen for alle inntrykk



Media, kunst, musikk, mennesker du ser, opplever og prater med, innskytelser, egen erfaring



Skriv idèen ned. Ha en samlebok, en idèbank, eller les inn idèene på mobilen.



Vær disiplinert. Noter idèen med det samme ellers blir den borte.



Jan Kjærstad: «Jeg har som regel flere prosjekter i arbeid på harddisken når jeg skal i gang med ny roman. Av disse velger jeg, litt intuitivt, det som vekker størst begjær i meg. Siden jeg skal leve med prosjektet i tre år, er jeg avhengig av at det er noe jeg kan kvesse meg på.»



Finn ut hvor du har ditt største engasjement.

Hvordan bygge opp et plott? 

Hva er et plott?



Beskrivelsen ‘Plott’ er mest brukt i kriminalfortellinger.



Plottet er historiens ìde eller kjerne.



Slett ikke alle bøker har et bestemt plott, men typiske romaner og noveller har det.



Historiens kjerne bygges opp gjennom tankearbeid og forberedelser før selve skrivingen tar til.



Historiens kjerne kan være både konkret og abstrakt.



Når historiens kjerne er klar velger du rammefortelling, form og synsvinkel.

Hva slags form skal jeg velge? 

Roman



Novelle



Korttekster



Leserinnlegg



Kronikk



Essay



Feature

Hva er rammefortelling? 

Rammefortellingen er den overliggende, kronologiske historien fra A til Å.



Bihistorier eller underhistorier er med på å bygge oppunder rammefortellingen og gi den undertekst og dypere betydning.



Rammefortelling og underhistorier skal til sammen fange historiens idè/kjerne og/eller plott.

Frivillig oppgave 

Bruk den nye informasjonen du har fått fra kursets 1. samling til å skrive en kort tekst i hvilken form du vil.

Stikkord:



ROM



ALENE I NATTEN



FRI

Kan man lære å skrive? 

Talent er så mangt. Noen ganger starter talentet som en sterk lyst til å meddele seg til omverdenen.



Ingen spør om man kan lære å svømme, danse, spille musikk eller fotball. Først må lysten være der, så kan man lære seg teknikker og håndverk, og øve, øve, øve.



For å bli forfatter må du ha noe å fortelle. Du må ha noe på hjertet og lyst og evne til å skrive det ned: en stemning, en følelse, en handling.



De erfaringene du har kan samles i et språklig uttrykk.



Etter hvert som du prøver forskjellige språklige uttrykk og sammenligner dem med andre, vil ditt eget uttrykk ta form.

Inspirasjon og skaperevne 

Bruk av deg selv og ting du observerer og opplever.

Sett sammen fiksjon og fakta.



Hendelser og livet selv blir som regel annerledes enn du har forventet deg på forhånd. I dine forventninger skaper du små historier. Bruk dem og bruk den måten å tenke på.

Å komponere en tekst 

Å skrive kan eksempelvis sammenlignes med å komponere et musikkstykke eller skrive en låt.



Du må tenke en helhet som er sammensatt av forskjellige deler.



Disse delene utvikles, gjentas og tilføres noe nytt.



Du kan gå dypt inn i deler av historien, men du må aldri slippe helheten av syne.



Du har utvikling, temposkifter og en avslutning som bygger oppunder helheten

Hemingways hemmelige oppskrift 

Oppskrift på hvordan skrive en roman fra 30-tallet og fremover



Start mitt i en situasjon (in medias res). Plasser bokens viktige elementer/ledetråder i romanens første scene.



Bruk deretter tilbakeblikk og dialog til å bygge historien.



Vend tilbake til rett før første scene og avslutt historien derfra.

Første utkast – skriv ned alt 

Når du først går i gang med skrivingen. Slipp deg løs.



Ikke stopp ved logiske brister eller detaljer, det er selve historien som teller. Ikke tenk på rettskriving eller feiltasting.



Skriv ned alt.

Hvis flyten stopper opp 

Del stoffet inn i naturlige ‘bolker’, avsnitt eller kapitler. Dette kan gjøres i separate filer på datamaskinen, i tankekart, på papir og notatbøker.



Du kan også skrive tittelen på hvert kapittel eller scene.



Lag et tidsskjema og plott inn hendelsene i historien.

Bearbeiding av førsteutkast 

Førsteutkastet er reisverket og bærekonstruksjonen i huset som er historien du vil fortelle.



Nå kan du revidere tegninger, utvide, innskrenke og bearbeide hvert ‘rom’.



Legge gulv og tak, tapetsere, male, møblere, legge inn vann og strøm slik at historien blir et hus å leve i.

Mer om bearbeiding av manus 

Første gjennomskriving er vanskeligst. Vær sta for å få gjennomført grunnhistorien din.



La teksten modne noen dager eller uker



Vis teksten kun til folk du stoler på



Finpuss avsnitt for avsnitt og setning for setning. Hva var det jeg ville si? Har jeg beholdt flyten. Les høyt.

Godt i gang 

Når du har kommet i gang med jobbingen: Stol på magefølelsen.



Ikke vær redd for å skrive noe du ikke tror går an.



Lars Lillo Stenberg: «Du må lære deg å være litt brutal. Det er en øvelse å kutte ut selvhøytideligheten.»



Tren opp intuisjonen – skriv ned dine drømmer



Ingrid Olava: En drømmejournal kan være en brekkstang til det universet hvor det intuitive finnes. Når jeg begynner dager med å skrive ned drømmer så forlenger jeg følelsen av drømmen. Det gir meg tilgang til stedet drømmene kommer fra. Drømmene er viktig for meg når jeg skriver sanger.

Fra flyt til motstand 

Hva gjør du når du ikke gidder mer?



Gir du opp, er det slutt.



Ta deg noen små pauser. Tenk på problematikk og tekst fra en annen innfallsvinkel. Vær tålmodig.



Møter du veggen, må du til slutt jobbe deg gjennom den.



Jobber du med en historie, novelle, roman eller bok, bærer du den med deg hele tiden. Bruk det.



Har du behov for stadige oppmuntringer og en ni-tilfire-jobb, ikke bli forfatter.



Selvdisiplin. Skriv hver dag. Selv om du ikke tror det hjelper, så hjelper det likevel.



Sett deg kortsiktige mål. Neste avsnitt, nederst på siden, dette kapittelet.



Har vi nevnt det før. Ikke gi opp. Å fullføre en historie er mer håndverk og disiplin enn talent.



Den som ikke feiler er ikke kreativ. Prøv igjen.

Ingenting er mislykket.

Stram inn 

Bruk minst mulig ‘tenkespråk’ og forklaringer.



Unngå gjentagelser av ord eller setninger hvis ikke de er viktige.



Ikke forklar noe som leseren kan gjette seg til selv.



Ha tydelige dialoger.



For mange jeg, meg, han, henne/hennes gir leseren en fornemmelse av å lese private betraktninger.



Teksten kan strammes inn - uansett

BEARBEIDING AV TEKST GRUNNLEGENDE VERKTØY Fortellerperspektiv - Allvitende forteller 

En allvitende forteller kan lett flytte mellom synsvinkler.



Historien kan få større fysisk og tidsmessig spenn



Det blir noe større avstand til handlingen



Peronskildringene blir gjort utenfra

Fortellerperspektiv Personal forteller 

Det er han, hun, det, du eller jeg som forteller.



Du kommer tettere på personen, lettere å skildre tanker og følelser



Det fysiske og historiske spennet i historien blir noe redusert.

Førstepersonfortellinger - Jeg 

Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by ingen forlater uten å ha fått merker av den.

Sult av Knut Hamsun 1890



Vi rullar sakte inn i sentrum, om dette kan kallast sentrum da, ei lita rundkjøring med nokre hus rundt.

Eg sit framoverbøgd i setet, ser meg rundt, er ikke eit menneskje å sjå, er heilt daudt stille, er nesten ikkje butikkar ein gong, berre ein stengd kafè og ein kolonial med mørklagde vindauge.

Innsirkling av Carl Frode Tiller, 2007

Mer om førsteperson 

Hvis du velger å skrive i førsteperson, er det viktig at du gjør en grundig jobb med å sette deg inn i alle sider av hovedpersonens personlighet.



Triks: For en leser er det lettere å tro på en førstepersonforteller sier.



Pass på at forfatteren og førstepersonlighetsfortelleren ikke blir den samme.



Den tonen førstepersonen oppretter med leseren må beholdes.



Muligheten for det intime. Tett på fortellerpersonen.



Hvordan beskrive en førsteperson: Se seg i speilet, kle på seg, bemerke sin egen kropp eller bevegelser.

Tredjepersonfortellinger – Han, hun, det 

En eller annen må ha ført et falsk vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt Prosessen, Frans Kafka, 1925



Tredjepersonsfortellinger er mest benyttet.



Perspektivet plasserer fortelleren utenfor selve handlingen, men fortelleren bestemmer selv avstand eller nærhet.

Mer om tredjeperson 

Selv om fortelleren er utenfor handlingen, påvirker hun den med sine egne meninger og holdninger.



«Kjolen hennes var mer falmet og rynkete enn halsen hennes.»

Men tredjepersonfortelleren er ikke forfatteren.

Andrepersonfortellinger - Du 

Andrepersonsfortellinger «Det var det tredje huset du bodde i, og det første hvor du ikke hadde mareritt.»

Paul, Auster, Vinternedtegnelser



Perspektivet brukes sjelden og er krevende.



Kan gi en helt egen nærhet til teksten. Fortelleren holder hovedpersonen på skulderen mens hun forteller, en manenende, innforstått, suggererende form.

Filter og undertekst 

Ikke fortell alt, skap bilder som forteller.



Det som ikke sies, som ikke forklares eller ikke ses har stor betydning for teksten, og skaper undertekst.



Tenk at leseren vet mer enn deg. Ikke forklar for mye.



Undertekst er ikke noe mystisk eller hemmelig. Det er vår tolkning av en setning eller utsagn som skaper undertekst. Hvis man skal få frem at noen er redd, sint eller hensynsløs, så skriver man ikke det, man bruker eksempler som får leseren til å tolke at personen er redd, sint eller hensynsløs.



Tenk at leseren vet mer enn deg. Ikke forklar for mye.



Tips: Vanlig feil. Vi skriver den samme setningen to eller tre ganger etter hverandre.



Hold deg til rammefortellingen og helheten.



Vær forsiktig med å beskrive detaljer bare du ser



Vær forsiktig med å fastsette tidsrom hvis ikke dette er viktig for handlingen. Skap bilder i stedet for å skrive hvor mye klokka er.

Eksempler på overforklaring 

Tips: Vanlig feil. Vi skriver den samme setningen to eller tre ganger etter hverandre.



Hold deg til rammefortellingen og helheten.



Vær forsiktig med å beskrive detaljer bare du ser



Vær forsiktig med å fastsette tidsrom hvis ikke dette er viktig for handlingen. Skap bilder i stedet for å skrive hvor mye klokka er.

Fortellingens motor 

Noe må stå på spill



En god og spennende tekst bør ikke nødvendigvis ha mye action eller direkte handling, men leseren må føle at noe står på spill. Noe kan få konsekvenser.



Analyser de filmene du liker best. Hvorfor gjør du det? Hva står på spill? Hva driver handlingen fremover

Mer om fortellingens motor 

I klassiske historier og føljetonger bygges det opp spenning med en ‘cliffhanger’ på slutten av kapittelet for å dra leseren videre. (James Bond, Indiana Jones, klassiske krimbøker)



Moderne bøker, filmer og tv-serier er ofte bygd opp på en annen måte. En hovedhistorie med sakte fremdrift, og mange underhistorier hvor fremdrift ikke er viktig, mer karakter- og relasjonsbygging. Vi skal identifisere oss med hovedpersonene.

Konflikter 

Teksten må bestå av oppbygging, konflikt, vendepunkt og ny oppbygging.



Konflikt – Noe må stå på spill!



Konflikt er ikke så vanskelig og farlig som det høres ut. Vi snakker ikke verdenskrig



Ytre konflikter og indre konflikter (handlinger og tanker/følelser)



En konflikt fører til en eller annen type vendepunkt og driver historien videre.



En konflikt er en konsekvens av at noe står på spill.

Valg må tas; Ja, eller nei, høyre eller venstre, den røde eller blå pillen, bli eller dra.



En historie har ofte både hovedkonflikter og underkonflikter

Helt og hovedperson – Protagonist 

Protagonist stammer fra det greske dramaet og betegner helten eller hovedpersonen.



Espen Askeladd, James Bond, Nora i ‘Et dukkehjem’ og Anna Karenina er protagonister i sine historier.



Protagonist behøver ikke alltid være god; Alex i «A Clockwork Orange», Patrick Bateman i «American Psycho» eller Frank Underwood i «House of cards» er protagonister.

Antagonist 

Antagonisten er protagonistens viktigste motstander.



Antagonisten kan være en person, en gruppe, et samfunn, en holdning eller en følelse.



Konfliktene og spenningen som oppstår mellom protagonist og antagonist drar handlingen fremover.

Fortellingens motor Utgang En ny situasjon er etablert på bakgrunn av det som har skjedd. Motiv og tematikk har ebndret valør.

Vendepunkt Teksten viser hva som skjer. De motsatte kreftene brytes mot hverandre. Motiv og tematikk bearbeides.

Inngang En situasjon etableres. Motiv og tematikk innføres.

Protagonisten trer frem

Komplikasjon Et forstyrrende element kommer inn.

Sprsmålet oppstår: Hva vil skje?

Frivillig oppgave 

SKOENE

Spesielt om å skrive min egen, slektningers eller familiens historie 

Hvordan kan jeg formidle min og min families historie på best mulig måte? Still deg disse spørsmålene:



Hvem skriver jeg for? Meg selv, mor/far, søsken, barn, barnebarn, oldebarn, andre.



Hvorfor vil jeg videreformidle dette?



Hva velger jeg å skrive om?



Hvordan organiserer jeg stoffet.

Hvem skriver jeg for? 

Vil jeg fortelle min egen historie?



Vil jeg fortelle mine forelsres historie?



Vil jeg fortelle om et sted?



Vil jeg fortelle om en spesiell tid?



Til mine barn, barnebarn, olderbarn, andre, allmenheten?



Ved å være bevisst på disse spørsmålene er det lettere å sortere minner, hva som er viktig og vesentlig.

Fra hvilket ståsted skal jeg fortelle?

Meg som barn/ung

Meg for 20-40 år siden

Mitt liv nå

Hva husker jeg best? 

I alles liv finnes det nøkkelpersoner og nøkkelscener.

Små glimt, tanker og erindringer som vi stadig vender tilbake til og som blir av vår personlighet og arv fra generasjonene før oss.



Bruk slike minner, scener og tankeglimt som ‘knagger’ når du skriver historien. Når de er viktige for deg er de betydningsfulle, og de vil helt sikkert beskrive personene/tiden/stedet på en fin måte.



Eksempler: Hun var alltid slik, og slik, kledde seg sånn, satt alltid på den plassen. Jeg husker lukten av…-.

Latteren, bevegelsene, stedet. Lyset, plassering av bygninger og møbler. Hvordan kjøkkenet ble brukt, stua, hvordan gjester ble tatt i mot, matretter, musikk på radioen, nynning, synging, hva de gjorde når de ville være i fred.

Min eller familiens historie – Noen tips 

Unngå trivialiteter, prøv å se ditt og familiens liv i fugleperspektiv. Hva er/var viktig. Hva er/var vesentlig. Når og hva førte til endringer.



Vil jeg skrive kronologisk? (se forrige plansje)



Er jeg og mitt liv i sentrum av historien, eller betrakter jeg familien og andre rundt meg.



Faktiske forhold, steder, tidspunkt osv. er viktig at er korrekt.



Du må ta et valg på hvor mye av egne tanker og følelser du vil legge inn i historien. (Hvem skriver jeg til og hvorfor)



Unngå for mye selvskryt ;). Vær forsiktig med å bruke historien til å rettferdiggjøre egne handlinger og valg.

Min eller familiens historie – flere tips 

Finn frem bilder, gamle brev, utklipp, diplomer, skoleresultater, attester, almanakker, dagbøker, oppskrifter og musikk som har betydd mye for deg.

Dette vil sette i gang tankeprosessen og hukommelsen din. Prat med familie og venner om hva dere har opplevd sammen.



Skriv likevel din egen historie.



Reis gjerne bort for å skrive historien. Avstand gir perspektiv.

Fiksjon eller virkelighet 

Selv om du bruker av deg selv og egne livserfaringer i skrivingen, behøver ikke dette å være selvbiografisk



Skriveprosessen ligger ofte et sted midt mellom fiksjon og virkelighet. «En oppfunnet sannhet».



Bruk alt du kan; eget liv, andres, fornemmelser, ideer, erfaringer og gjør dette om til setninger utenfor deg selv.

Tenk i scener 

Når du har et plott og skjelett som vi snakket om i første samling tenker du deg gjennom historien i scener



Se på hver scene som en underhistorie med egne konflikter og vendepunkter



Vær bevisst på bruk av verktøykassen i hver scene



Hver scene må passe inn i og bygge opp under helheten i historien

Hva er vanskelig å skrive 

Alle emosjonelle temaer er vanskelig å skrive godt om



Vold, overgrep, intimitet, sex er vanskelig å skrive godt om.



For å skape troverdighet i beskrivelsen av slike temaer er det viktigere enn noen andre steder å unngå klisjeer og flokskler.



Bruk ditt eget språk. Hvilke ord sårer, hvilke ord skremmer, gjør vondt, tenner.

Karakterbygging 

Hvis du skal skrive om en person må denne være troverdig.



Lag deg et eget notat om denne personen og bli kjent med denne



Dikt opp fakta som når hun er født, hvor hun kommer fra, hvordan hun ser ut, hva hun liker, hva hun er redd for, hva hun spiser, drømmer om, tanker, ideer, holdninger, fordommer.

Research 

Alt er research



Bruk alt du har av erfaringer, episoder, historie, tanker og følelser.



Både egne og andres erfaringer er lov



Stokk om, bland og bruk



Skriv detaljert kun om ting du har god greie på



Oppsøk steder, korte eller lange reiser setter deg i modus til å ta inn nye impulser



Bruk research som passer til hovedkarakteren din

Oppsummering 

Det er ditt talent og din entusiasme som skaper en historie.



En fullført, ubearbeidet historie er en seier i seg selv.



Vær bevisst på bruk av fortellperspektiv



Bruk litterære virkemidler til å sortere, stramme inn og finpusse teksten din.



Ha tro på din egen forfatterstemme



Teksten din må ha en motor



Noe må stå på spill



Konflikter og vendepunkt drar historien videre



Protagonisten og antagonisten er krefter som står mot hverandre og skaper konflikter og vendepunkt

Grunnhistorier 

Et grusomt monster truer et lite samfunn. En person påtar seg oppgaven å drepe monsteret for å gjenskape fred og harmoni



Dette er grunnhistorien i Steven Spielbergs film Haisommer fra 1976, men det er også plottet i filmer som Jurassic Park, Onskapens Hotell, alle James Bondfilmer, Erin Brockovich eller tv-serier som CSI eller House.



Vår helt nærmest snubler inn i en ny og fantastisk verden. Til å begynne med er hun fascinert av alt det vakre og storlåtte, men sakte viser sannheten seg å være annerledes.



Alice i eventyrland, Trollmannen fra Oz, Gullivers reise eller Gösta Berlings saga



Et samfunns overlevelse er avhengig av å finne en livgivende kraft langt unna. En eller flere påtar seg oppgaven og legger ut på en lang og farlig reise inn i det ukjente.



Indiana Jones-filmen, Ringenes Herre, men også bøker som Mørkets hjerte, Kanonene på Navarone eller filmer som Oceans eleven og Thelma og Louise.

En histories byggeklosser 

Protagonisten som oftest helten



Antagonisten – Heltens motstander



Den utløsende hendelsen – Hva hvis?



Begjæret – Ønsket om å gjøre en forskjell



Reisen/kampen – Store farer- holdninger settes på prøve



Den store krisen



Klimaks – Protagonist seirer over antagonist



Løsning – Fred og harmoni

Treakts-drama

Første akt

Andre akt

Tredje akt

Mer om treakts-dramaer

Første akt • «Opplegget» • Protagonist presenteres • Den utløsende hendelsen

Andre akt • Begjæret • Antagonistens krefter vises • Reisen/kampe n • Den store krisen

Tredje akt • Klimaks • Det store oppgjøret • Protagonisten vinner • Fred og harmoni

Hva forhindrer en historie å bli kjedelig? 

Protagonisten bør ha noen feil. Blir hovedpersonen for perfekt og fornuftig blir historien kjedelig.

(Frank Underwood i House of Cards)



Protagonisten gjennomgår en indre endring/utvikling i løpet av historien.



Være modigere enn du først trodde du var. Leseren tåler det.



Hvert kapittel, hvert avsnitt, hver setning må ha en betydning, hvis ikke kan de strykes.



I en novelle eller kortere tekst: Alle som introduseres må ville ha noe, om det så bare er et glass vann.



Konflikter og endring



Frampek og endringer



Mer frampek og endringer



Endringer, konflikt og vendepunkt



Endringer, konflikt og vendepunkt



Gjentagelser og endringer



Tilbakeblikk, konflikt og endringer



Vendepunkt og endring

Vit hva du skriver 

Skriv tydelige setninger.



Vit hva setningen betyr.



Vær forsiktig med bruken av fremmedord.



Den neste setningen skal følge av den forrige.



Ikke gjenta hvis det ikke er bevisst.



Sett punktum.



Unngå utropstegn.



Skriv om ting du har greie på.



Ikke ‘fargelegg’ setningene for at de skal høres flotte ut. De høres ikke flotte ut.



Stryk småord.



Lurer du på om en setning kan strykes, så kan den strykes.



La teksten ‘hvile’ en stund før du begynner på redigeringen.

Metaforer 

Metaforer er språklig billedbruk.



Eksempler på metaforer som har glidd inn som vanlige ord i språket: Fjellrygg, nåløye, stolbein, fjordarm, jernteppe, narkohai.



Gode, nye metaforer kan gi spenst og spenning i teksten.



Unngå klisjeer.



Ikke overdriv.



Hun er som en rose = Sammenligning



Hun er en rose = Metafor (unngå ‘som’ og ‘nesten som’)



Hold deg til samme domene. Har du begynt med en metafor som gjelder tog (alt går på skinner, på sporet av noe), så skurrer det hvis du kommer med en metafor fra et annet domene.

Mer om metaforer 

Språklig symbol og metafor er nesten det samme.

Metafor er en konkret sammenligning av to ting/elementer



I romanen ”Kimen” bruker Tarjei Vesaas kimen som et symbol på de voksende positive kreftene i mennesket.



Allegori er også en form for metafor. Vi kaller det en allegori nå hele diktet eller hele fortellingen skal være et bild epå noe annet.



Personifisering. Abstrakte uttrykk som blir gjort menneskelige. Eksempel: Kapitalisme og kultur hånd i hånd.



Besjeling. Når gjenstander ‘gis sjel’ og menneskelige egenskaper. Tenk Rolf Jacobsen.

Det kom seks gravemaskiner og spiste skogene mine.

Klisjéer 

Unngå dem. Bruk dine egne ord. Ferdig med det.

Overdrivelser/underdrivelser 

Ubevisste overdrivelser minner mistenkelig om klisjeer.

Jeg lo meg i hjel Det var så sykt morsomt Hun var fryktelig pen Hele byen snakker om det



Bevisste overdrivelser kan gi snert, humor og ironi.



Når vi vil uttrykke noe med en viss forsiktighet, men samtidig vil framheve det, kan vi si: "Dommeren var ikke helt heldig med avgjørelsen" i stedet for å si det i klartekst: "Dommeren var uheldig".



I sagalitteraturen er underdrivelse et velkjent språklig virkemiddel: "ikke usterk"



(=svært sterk), "heller uglad" (= trist).

Ironi 

Ironi er å si det motsatte av hva vi egentlig mener.

"Ja, her var det ryddig!" kan mora di si når hun kommer inn på rommet ditt der alt flyter.

Sammenhengen og situasjonen replikken blir uttalt i, avgjør tolkningen.



Ironi i skriftlig framstilling er ikke alltid like lett å oppdage. Vi må kjenne kommunikasjons- situasjonen og forfatterens holdninger for å være sikre på at tolkninga av teksten er riktig.



Ironi er et effektivt virkemiddel når vi skal uttrykke forargelse over noe. Gjennom ironi blir motstanderens meninger satt på spissen og latterliggjort. Vi kan altså bruke en spøkende tone



om et alvorlig tema. Ironi kan også være en del av forfatterens måte å argumentere på.

Gjentagelser 

Vi bruker gjentagelser for å skape rytme, men også for å framheve noe som er viktig. Sier vi noe flere ganger, kan mottageren ikke unngå å legge merke til det: "Du må øve, øve og atter øve". "Han sank dypere og dypere".



Vi behøver ikke nødvendigvis å gjenta et ord med det samme ordet. Det kan være ord som bare gir uttrykk for det samme: "Stor og mektig" "Gammel og grå".



Gjentagelsen er et gammelt virkemiddel i litteraturen.

Vi kan gjenta ord, uttrykk, setninger, ja hele strofer og avsnitt på denne måten. Når det gjelder strofer og avsnitt, er variert gjentagelse det vanlige. I eventyr og folkeviser finner vi rikelig med gjentagelser.



I stedet for å si: "Hun lette over alt", kan vi bruke gjentagelsen som språklig virkemiddel: "Hun lette i stua og på kjøkkenet, på loftet og i kjelleren, i garasjen og bak skuret".



Ei handling kan vi også presentere i form av en rekke verb, og på den måten skape et inntrykk av varighet i tid: Vi hamret og sagde, høvlet og filte, spikret og skrudde.

Bokstavrim og rytme 

Bokstavrimog lydrim kan gi letthet og rytme til teksten.

Her et eksempel med C, T og en, to, tre Hun hadde et navn som begynte med C. Det var yndlingsbokstaven min fra jeg var ti, og tallet var tre.

Jeg var god i matte og norsk og alt gikk opp i disse to.

Kunne ligge i timevis på sovesofaen og tenke på 123 og AB-C.



Og her et eksempel med bokstaven S. Lars Saabye Christensens forfatterskap er gjennomsyret av skavanker. Menneskelige skavanker.

Skallede guttunger, misunnelige frisører, albinoer, halve brødre , slurrete r-er og dysfunksjonelle familier.

Outsidere med feil.

Adjektiv 

Det lille, gule huset, med den store, flotte verandaen, de frodige buskene og det høye, hvite gjerdet.



Huset, med verandaen, buskene og det høye gjerdet.



Den frodige, lattermilde kvinnen klasket i bordet med en flat hånd.



Hun slo i bordet.



Vær bevisst på bruken av adjektiv. Ikke overdriv.

Adjektiv gir direkte føringer til leserens visualisering av teksten.



For mye bruk av adjektiver kan gi teksten mindre troverdighet – det kan bli reklametekst.

Adverb 

Vær enda mer forsiktig og bevisst med bruk av adverb enn adjektiv. Adverb er å fortelle, ikke vise.

Hun lukket døren nøye.

(Dårlig setning- ikke bruk ordet ‘nøye’ når det er noe du synes er viktig å få frem) Hun lukket døren forsiktig.

(Ikke noe spesielt feil i denne setningen, men hvis du i avsnittet før har sannsynliggjort at hun vil lukke døren forsiktig, så er ordet overflødig.)



Hun lukket døren.



Adverb som ganske, veldig, temmelig, utrolig, fryktelig osv. kan ofte strykes.



Bruk av preposisjoner (i, til, fra, på, over, om, ved, for, etter osv.) som adverb kan gi spenst i språket.

En kasse med leker i Han sprang over En hatt med blomster på



I dialog kan du ha som grunnregel at du aldri skriver noe annet enn sa han eller sa hun etter replikken. Sa hun smilende. Ropte han oppmuntrende, hveste hun bittert er å fortelle ikke vise.

Og, eller, men, for 

Det er lov å begynne en setning med og, eller men, for.

Og så kom regnet.

Eller ingenting.

Men bare for deg.

For ingenting kunne hindre meg.



I stedet for å gjenta jeg, hun og han, kan det gi litt tempo og kutte det ut i noen setninger.

Lisa gikk til skolen. Hun hadde nye sko. Hun trippet avgårde.

Lisa gikk til skolen. Hadde nye sko. Trippet avgårde.

Oppsummering 

Skriv enkelt. Bruk ditt eget språk.



Sett punktum. Bruk avsnitt.



Bruk metaforer fra samme domene



Gjentagelser og bokstavrim kan gi spenst til språket.



Vær bevisst og forsiktig ved bruk av adjektiv.



Vær enda mer forsiktig ved bruk av adverb.



Vis ikke fortell

Innsending av manus 

Ikke send inn til alle forlag på èn gang.



En tilbakemelding eller refusjon fra et forlag kan gi deg nye ideer og føre teksten videre før du sender den inn på nytt eller til andre.



Halvannen eller dobbel linjeavstand, 12 punkts skrift



Send med et kort følgebrev

Selvpublisering 

Å lage sin egen blogg, enten privat eller i samarbeid med andre kan være en god arbeidsmetode.



Bøker kan selvpubliseres, men distribusjon og salg er vanskelig



Stadig flere plattformer vil tilby muligheten for selvpublisering av e-bøker, romaner, noveller eller andre typer fortellinger