Livet med migrene

3 om livet med migrene

Ragnar (39)

Hommelvik i Malvik kommune

Jeg var ofte plaget med hodepine som barn, men ble aldri utredet for migrene. Etter hvert ble jeg kvitt plagene fram til jeg ble voksen. I noen år hadde jeg fire til seks anfall i måneden, før jeg plutselig ble mye verre. Da økte hyppigheten til det dobbelte, og jeg fikk etter hvert diagnosen kronisk migrene. Jeg hadde lite fravær på jobb til tross for dette, helt til for noen år siden. Da begynte jeg å merke andre symptomer, og slet mer og mer, både med migrene og aura, men også med den psykiske helsen. Og her står jeg også i dag. Jeg har det mye bedre psykisk, men sliter nå med migrene på daglig basis.

Jeg blir ofte «bortevekk», sint og irritert før anfall, så jeg pleier noen ganger å advare omgivelsene mine, og kanskje spesielt familien, om at nå er det et nytt anfall på vei. Det er ikke så lett for barna mine å skjønne hvorfor jeg blir som jeg blir før, under og etter migreneanfallene. Det har hendt at jeg bevisst har ligget på sofaen under noen av de sterkeste anfallene mine, for at barna skal skjønne hvordan jeg har det. Samtidig ønsker jeg ikke å utsette dem for det for ofte. Ellers er det vanskelig å forklare hvordan det er å ha sånne smerter. Til kona pleier jeg å si det som det er; at jeg rett og slett har så vondt at jeg bare har lyst til å dø. Men mellom anfallene prøver jeg å forklare at det er ille når det står på, men at jeg vet at det kommer lysere dager.

Mitt råd til andre med migrene er å være åpen med familie, venner, kollegaer og arbeidsgiver om hvordan det er å leve med sykdommen. Min erfaring er at det ikke lønner seg å «pakke inn» hvordan jeg egentlig har det.

Til pårørende, venner og andre som står nært er mitt beste råd å vise at du bryr deg. Det kan være små ting som gjør at hverdagen og livet blir litt enklere. Søk kunnskap om sykdommen, og spør gjerne den som er rammet om hvordan det er å leve med migrene.

Kari (55)

Ranheim i Trondheim kommune Jeg fikk diagnosen migrene med og uten aura, samt hodepine, etter utredning hos nevrolog. Mitt første migreneanfall hadde jeg for snart 25 år siden. Da var jeg 31. Tidligere hadde jeg hatt mye hodepine, men migrenesmertene er mye sterkere. De kommer dessuten temmelig akutt, ofte etter 10–15 minutter med synsforstyrrelser. Under synsforstyrrelsene er jeg ikke kjørbar, klarer ikke å lese skrift, og må ligge helt stille. Synsforstyrrelsene er et forvarsel om at det er migrenesmerter på gang. Da kaster jeg i meg et glass vann og legger meg på et mørkt og kjølig rom raskest mulig. Noen ganger går migreneanfallet over raskere da, men ofte kan jeg gå med migrene i tre til fem dager før smertene slipper taket. Anfallene kommer to eller tre ganger i måneden. Det er verst i starten av et anfall, men etter hvert klarer jeg å være litt i aktivitet.

Noen ganger får jeg bortfall av følelse i forbindelse med migreneanfall. Det starter i fingertuppene og så brer nummenheten seg videre oppover armene og til kjeven. Det føles omtrent som når man har fått bedøvelse hos tannlegen. Dette fører til at ordene stokker seg og at jeg ikke klarer å snakke rent. Etter 10–15 minutter er det over.

Ved anfall hender det at jeg legger en frossen ertepose i pannen eller tar en varm dusj. Det som hjelper aller best for meg er å hvile mest mulig, i halvt sittende stilling. Trykket i hodet blir som regel verre når jeg ligger flatt. Det er selvsagt ikke alltid like lett å få til, og det kan i så fall oppleves ganske stressende.

Jeg fikk diagnosen migrene av fastlegen min i 2018, da var jeg 54 år. Det gikk raskt å få diagnosen fordi fastlegen min så et av anfallene mine.

Livet med migrene går bedre nå enn i begynnelsen. Jeg synes det er vanskelig å hele tiden unngå visse matvarer som utløser migrenen min. Og stress, det er den verste migrenetriggeren for meg. Jeg elsker å ta badstue og varme bad, men det utløser dessverre ofte migrenen. Jeg lever egentlig som jeg gjorde før diagnosen, men innimellom må jeg si nei til sosiale ting på grunn av migrene.

Jeg er uføretrygdet grunnet en lungesykdom som heter sarkoidose og har slitt litt psykisk etter en litt trøblete barndom. I tillegg har jeg en syk sønn. Disse tingene har nok påvirket meg veldig, og kanskje vært med på å utløse migrenen i 2018?

Mitt beste råd til andre som har migrene er å bruke tid på å finne ut hva man ikke tåler og unngå dette. Rune (57)

Lalm i Vågå kommune

Foto: Maria Skogstad Isaksen