1 minute read
alle fugler små de er
Tekst: J. Nicolaisen
alle fugler små de er komme nå tilbake!
Advertisement
gjøk og sisik, trost og stær lerken jubler høyt i sky, ringer våren inn på ny. blomster hvite, gule, blå titter opp av uren, nikker nå så blidt, de små, etter vinterluren.
Synger alle dage.
Frost og snø de måtte fly. Her er sol og glede!
Skog og mark i grønne skrud kler seg nå på Herrens bud. lille søster! lille bror! takk, o gud, som enn en gang gav oss sol og glede!
Knopper små de springer ut.
Her er sol og glede!
Kom, så skal vi danse!
Plukke blomster så til mor, mange, mange kranse!
Synge, tralle dagen lang!
Kråkestup og bukkesprang!
Fløytelåt
Tekst: Jakob Sande tonen kjem smygande, mjuk og var, aukar i kraft og får døyvde svar langt borte frå andre grender. gåta om livet ligg løynd der i jordbundne krefter som gjer seg fri, løyst ut gjennom tusen vårar. barnet som stabbar i garden ler, og undrar seg på kva vel dette er for spelande, blankt vedunder. tonane leikar i hugen hans, augo står fjerne med dimslørd glans mot barndommens bleike minne.
Selja står saftgrøn og sejvemjuk, kvistfri og ferdig til fløytebruk for hage små gutehender.
Solgylt og djup med ein eim av vår, slørd som i lengt og vemodig sår han skiftande stig og bårar.
Småfuglen tagnar i skogen då, undrande sit han og lyder på og gløymer seg lange stunder.
Frostvâr på tun står ein gamal mann, minnest den gongen då også han sprang berrføtt i fjell og finne.
Jeg gikk en tur på stien
Jeg spurte om dens make og om dens eget bo, Den satt der oppå grenen og kikket med og lo.
Koko, koko. Kokokokokoko
Koko, koko. Kokokokokoko.
«vi bygger ikke rede, vi har et hjem, vi to. Fru Spurv er mor til barna, vi galer kun koko.
Koko, koko. Kokokokokoko
Koko, koko. Kokokokokoko».
Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som sa koko.
Koko, koko. Kokokokokoko
Koko, koko. Kokokokokoko.
Jeg spurte den hvor mange hvor mange år ennu. Den svarte meg med lange og klagende koko.
Koko, koko. Kokokokokoko
Koko, koko. Kokokokokoko.
