Rock ‘n Roll ble til Pop-Rock i England

Nå hadde platesalget i England økt betydelig fra 51 millioner solgte eksemplarer i 1954 til over 80 millioner i 1957. Det meste av dette var så langt amerikanske utgivelser. En engelsk markedsanalytiker vakte oppsikt da han i sin bok «The Teenage Consumer» i 1959 hevdet at tenåringskonsumet i England var på rundt 900 millioner pund årlig og ville endre landets økonomi betydelig. Han mente at det i tillegg var klassedrevet og at 90 prosent av alt tenåringskonsum reflekterte arbeidsklassens smak og verdier.19

Englands Elvis, Cliff Richard, distanserte seg tidlig fra tradisjonell rock ‘n roll. Han sto fram med et mer underholdningspreget og polert image som samtidig traff et mye bredere publikum, hele tiden med EMIs Norrie Paramor som tilrettelegger og produsent. Norrie Paramor ble også produsenten til The Shadows, og var selv den som komponerte musikken til Cliff Richards film

«The Young Ones».

Cliff Richard forsøkte seg på det amerikanske markedet, men fikk aldri noen suksess utenfor Europa. Suksessen inkluderte selvsagt også Norge. Selv ikke etter at han høsten 1962 dro til USA i anledning premieren på nettopp filmen

«The Young Ones». Cliff Richard, eller Harry Rodger Webb som han het, ble født 14. oktober 1940 i Lucknow i India, der hans far var engelsk statstjeneste- mann. Webb senior var født i Burma og hans kone i India, men hele familien Webb flyttet tilbake til England i 1948. Under skoletiden der startet den unge Webb et skoleband, The Quintones, som reiste omkring til andre skoler og ga konserter.

Det var da han jobbet på TV-fabrikken i Cheshunt at han fikk sin første sjanse til å opptre på fjernsyn. Han sang noen melodier i et reklameprogram for firmaet. Dagen etter fikk han en oppringning fra en tidligere skolekamerat, Terry Smart, som ville ha ham med i et skiffle-band. Cliff var ingen skiffleentusiast, men han øynet sjansen til noe mer og ble med. Orkesteret het Dick Teague Skiffle Group, og Cliff spilte gitar og sang. Skiffle-låtene hadde normalt få akkorder, og alle skiffle-band spilte låter som for eksempel Puttin’ on The Style, Gloryland, Down by The Riverside og Frankie and Johnny. Instrumentene var banjo, gitar, vaskebrett, kam og bass, gjerne en hjemmelaget med trekasse, kosteskaft og en enkelt streng som bestanddeler. Spilleglade amatørgrupper ble startet i alle kroker og kriker, som f.eks. The Cool Cats her i Norge.

Noen måneder seinere startet Harry sitt eget band: Harry Webb and The Drifters. Dette ble seinere til Cliff Richard & The Shadows, og gjennombruddet fant sted på Butlins feriekoloni i Clacton i august 1958. Dermed skjedde alt i rask rekkefølge: Sceneopptredener, radio, TV, film og ikke minst singelplater. Cliffs far måtte til slutt si opp sin stilling for å ta seg av de mange engasjementene og besvare all beundrerposten.

Ifølge platebarometrene i Oslo var Cliff Richard en av de mest populære artistene i Norge fra tidlig på 60-tallet og en god del år framover.20 Hans polerte ytre og nedtonede, melodiøse rockemusikk gikk selvsagt rett hjem på Sunnmøre. En av hans første låter var Move It, som kom inn på VG-lista i Norge i februar 1959. A-siden på den sammen plata var Schoolboy Crush, en triviell, sentimental låt i enkel Presley-stil, mens Move It var helt annerledes, både rytmisk og fengende.21 Den var bygget opp på den tradisjonelle måten: Først et par skarpe akkorder fra sologitaren før melodien glir over på det rytmiske grunnlaget. En pågående, vibrerende dyp E på bassgitaren, som går igjennom hele melodien

20 Holm, Yngvar: Plater og stjerner, Mortensens forlag, Oslo, 1963, s. 77-78.

21 Winter, David: Cliff Richard: popsangeren med nye toner, Nomi, Oslo, 1968, s. 71.