Bokvalitet i bybolig - Bokvalitet

BOKVALITET

Guro Løkken Lene Steinsland Kvinge Masteroppgave i arkitektur, vüren 2019 Fakultet for arkitektur og design NTNU Trondheim Veileder: Fredrik Lund Biveileder: Gro Lauvland

Hvordan vil vi bo?

Hvilke kvaliteter ønsker vi?

Hva ønsker vi ikke?

Enebolig i byen Bo landlig i byen Pusterom i en travel hverdag

Hva vil det si ĂĽ bo?

Hvordan vil man lage mat?

Hvor vil du ta et bad?

Hvordan vil du sove?

Hvor vil du slappe av?

Hvor vil du ligge og lese en bok?

Hvordan er du ute?

Hvordan vil du kjenne pĂĽ elementene?

Hva trenger du?

Hva trenger du ikke?

Hvordan kan arkitektur gi svar pĂĽ dette?

1 of 16 House, Panovscott

K's Residence, Tadashi Suga Architects Office

I Norge i dag bruker vi i gjennomsnitt 15 timer og 21 minutter av døgnet i eller ved hjemmet vårt. Det at vi bruker såpass mye tid av dagen og livet vårt på ett sted, bør i seg selv være en god indikator på at bokvalitet er viktig. Hvis du tenker deg et sted der du skal bruke mesteparten av tiden din, hvordan vil du da at det skal se ut, føles og oppleves å være der?

7

8

Temaet for masteroppgaven startet med et ønske om å tegne gode boliger.

Etter et dypdykk inn i temaet bolig har dette utviklet seg til å bli et brennende ønske om å skape skikkelig gode boliger med fokus på det menneskelige aspektet ved det å bo. Vi mener at boliger med høy bokvalitet er en viktig del av menneskets sanseliv. Kan arkitektur forbedre livskvaliteten til folk?

9

Naman Retreat Pure Spa, MIA Design Studio

10

I følge Martens og Moe i ”Hva er en god bolig?” har vi i Norge og på Island verdens høyeste boligstandard. De snakker også om at dette er en naturlig følge av klimaet, og at i løpet av året skjer hovedvekten av all dagligdags aktivitet innendørs. Vi mener det er viktig å skille mellom boligstandard og bokvalitet. En bolig med høy boligstandard, har ikke nødvendigvis høy bokvalitet.

11

12

Bokvalitet og boligstandard er tett knyttet sammen. Vi mener at boligstandard har med de tekniske kvalitetene ü gjøre, og vi velger her ü definere boligstandard som de tekniske mülbare aspektene ved en bolig.

13

14

Norwegian Summer House, Irene SĂŚvik.

Hvilke kvaliteter og krav den enkelte har til boligen sin vil nok variere fra person til person, og derfor kan man spørre seg om det egentlig går an å lage en universell liste med punkter som må oppfylles for å sikre bokvalitet. Å definere bokvalitet kan være vanskelig, og vi har ikke lykkes med å finne en presis definisjon på hva dette begrepet innebærer. Derfor har vi valgt å lage vår egen formulering som grunnlag for vår masteroppgave.

15

“Bokvalitet er den samlede opplevelsen av hvordan det er ĂĽ bo, der arkitektur er bindeleddet mellom de fysiske omgivelsene og det sansbareâ€?

18

I følge en rapport fra NAL fra 2017 bygges det i dag i stor grad for å oppnå flest mulig kvadratmeter, der resultatet ofte er generelle boliger med de målbare kvalitetene intakt, men der de ikke-målbare kvalitetene blir nedprioritert og glemt. Disse kvalitetene er viktige å ivareta for å skape god arkitektur og gode romlige opplevelser, og for å skape bokvalitet. I dag er boligstandarden i Norge høy, men noe har gått tapt på veien.

I denne oppgaven velger vi å utforske romlige situasjoner for å snakke om det vi mener er viktige bidrag for å sikre bokvalitet i byboliger.

19

VĂŚre alene VĂŚre sammen Sammen alene Alene sammen

Kan man vĂŚre inne ute?

Kan man vĂŚre ute inne?

24

Rom som situasjoner. Situasjoner som rom.

Boligen som oppevelse I dag bygges det generelle leiligheter med rom som er tiltenkt spesifikk bruk, men som lider av ensformighet. Det er i mindre grad er enkelt ĂĽ bruke det samme rommet til forskjellige aktiviteter. Vi opplever at det er mangel pĂĽ variasjon i atmosfĂŚre og opplevelser.

25

26

Hva skiller de ulike rommene fra hverandre?

Hva gjør rommene spesielle?

27

28

Kanskje du på soverommet enkelt kan åpne opp et parti i veggen, og plutselig er rommet både inne og ute. Soverommet blir en del av balkongen.

Balkongen blir en del av soverommet. Omgitt av frisk luft og grønne planter kan du sove halvveis inne og halvveis ute. Et sted å trekke seg tilbake.

29

30

Store åpne rom står i kontrast til små lukkede rom.

31

32

Vi ser at mange nye leiligheter som bygges i dag har åpen løsning. I våre øyne gir dette en veldig ensformig opplevelse innad i boligen. Du ankommer boligen, lager mat, spiser maten, ser på TV, slapper av, leser og oppholder deg generelt i samme rom hele tiden. Dette gjør at du alltid opplever det samme. I løpet av de 15 timene og 21 minuttene mener vi det bør være opplagt at man trenger andre impulser og inntrykk enn det samme rommet.

Vi mener at boligen bør være et sted for rekreasjon. Et sted der du kan oppsøke situasjoner og opplevelser som forsterker og underbygger ulike følelser og stemninger.

33

34

Hva om du vil være alene, mens noen andre lager mat på kjøkkenet? Hva om du vil lese en bok i fred, mens noen andre ser på TV? Boligen bør være et sted der alle kan utfolde seg fritt, og derfor mener vi at det er viktig at alle rom kan brukes på mer enn én måte.

35

36

Hva om alle rom i boligen er så flott utformet, at det føles naturlig å ta i bruk rommet du sover i til rekreasjon på dagtid. Hva om baderommet har en så god atmosfære i seg selv, at du velger å ta med deg boken du leser til badekaret, og blir der resten av kvelden?

37

Over: Villa Schreiner, Sverre Fehn Til høyre: Villa Furulund, Lund Hagem Arkitekter

38

Boligen bør, mener vi, ha en utforming som gir mulighet og oppfordrer til bruk av rom på utradisjonelt vis. Gjennom dagen, året og livet. Vi savner at dagens leiligheter blir formet med omtanke for menneskene som skal bo der.

Dette bør jo være viktig.

39

Hva er utsikt?

Hva er innsikt? Hva er innsyn?

42

Behovet for å være skjermet, men likevel ha dagslys Når vi går i Trondheims gater legger vi spesielt merke til at på nyere bygninger med store vindusflater, er det en tendens til at man setter opp en form for skjerming innad i leiligheten. Det være seg frostet glass, gardiner, persienner, planter eller møbler. Vi ser også at det i kanskje enda større grad skjermes for innsyn i boenheter som ligger på bakkeplan, med direkte innsyn fra gaten. Dette oppfatter vi som et behov for å ha en skjermet bolig, i en verden der stadig flere bor i en urban kontekst og alltid har mennesker tett på. Men også et forsøk på å skape boliger med mye naturlig lys. Store vindusflater gir ikke bare mye naturlig lys, men også en god dose innsyn i boligen. Spesielt i en urban kontekst, for eksempel i leiligheter, der man ofte ikke har mulighet til å opparbeide seg beskyttende elementer i buffersonen mellom det offentlige gatelivet og det private livet innendørs, slik som man gjerne har i en enebolig med hage.

43

Villa Wienberg, Friis & Moltke + Wienberg Architects

Villa Wienberg, Friis & Moltke + Wienberg Architects

Vi mener at det er mulig å prosjektere leiligheter/boliger med godt naturlig lys, men som likevel skaper private soner og en trygg atmosfære. Det er viktig at man fortsatt skal kunne ha kontakt med omverdenen og gatelivet utenfor, men uten at man ufrivillig er på utstilling i sitt eget hjem. Vi mener at mennesker har et behov for å kunne trekke seg tilbake til sin private sfære. Å ha muligheten til å trekke seg tilbake er en kvalitet som blir nedprioritert i boligutbyggingen, men som likevel er ønsket av dem som bor der.

45

Factory in the Earth, Ryuichi Ashizawa Architect & Associates

Tenk å kunne trekke seg tilbake fra det offentlige liv, men likevel være en del av det. Å sitte ute på din egen private uteplass, skjult fra omverdenen fra utsiden, skjult fra verdenen der nede og over gaten. Men her sitter du likevel og ser på livet, godt skjermet av planter som slynger seg oppover rekkverket.

Titter nysgjerrig ut gjennom et grønt slør. Alene, men sammen.

47

Copper House, Studio Mumbai

48

Å sitte inne bak gjennomsiktige glassflater. Se lyset slippe lystig gjennom dem. Hvorfor føles det ikke eksponert? Roen senker seg fordi du vet du er beskyttet. Ikke av gardiner, ikke av frostet glass, men av noe annet.

Tilbaketrukket, privat, men likevel åpent. Her kan du velge å være med på det som skjer utenfor, men også sitte alene med dine egne tanker. Helt alene uten nysgjerrige øyne på deg.

49

50

“There is a crack in everything. That’s how the light gets in.”

– Leonard Cohen

51

52

Ensformighet Det er påfallende hvor like hverandre leilighetene som bygges i dag er.

Vi ser typiske ting som gjennomgående leiligheter med hvite gipsvegger, parkettgulv og takhøyde på 2,40. Sterile rom. Rommene mangler karakter og glir litt over i hverandre. Litt som en lang rekke tomme utstillingslokaler der ingen riktig tør å sette sitt preg.

53

Villa Schreiner. Sverre Fehn

54

Et raskt blikk på planløsningene til mange av byboligene som bygges i dag, avslører at det eksisterer en trang til å ha gjennomgående leiligheter med åpen planløsning. Vi mener at dette ofte fører til at leiligheten får lange, smale rom, der lyset ikke når den innerste delen. Idéen om gjennomlys er en våt drøm som strengt tatt ikke eksisterer, selv om det er vinduer i to fasader på hver sin side av leiligheten.

55

Eksempler pĂĽ leiligheter med "gjennomlys", plasskrevende gangsoner og lange smale rom.

Tegninger fra Heimdal eiendomsmegling og nyelilleby.no

56

Som konsekvens av åpen planløsning, ser vi også at gangsonene i leilighetene blir plasskrevende, og gjerne går på kryss og tvers av oppholdssonen. Vi mener at det må være mulig å tegne leiligheter som både har mye lys, luft og planløsninger der inndelingen er langt mer gjennomtenkt.

57

Til venstre: 339, Strachan Group Architects Under: Copper House, Studio Mumbai

58

Vi mener at materialbruken i dagens leiligheter, eller snarere mangelen pĂĽ den, ikke bidrar til ĂĽ skape noen spesiell atmosfĂŚre i et rom. Rom som verken er varme eller kalde i fremtoningen. Lyset faller likt og ganske flatt i alle rom.

59

Villa Wienberg, Friis & Moltke + Wienberg Architects

60

Materialbruken i en bolig bør ha et rikt repertoar. Materialene bør være gode å ta på, slitesterke og gi en følelse av robusthet. Kontraster mellom harde og myke, varme og kalde materialer kan bidra til ulike opplevelser i en bolig, samt tjene som rasjonelle og gode løsninger på materialvalg. Vi lengter etter muligheten til å dra hånden over en røff pusset murvegg. Å se lyset falle mot en vakker teglvegg, for så å bli brutt opp i en serie av relieff. Vi savner treverk som gir trygghet og varme, samtidig som den står i kontrast til den harde, eksponerte betongen.

61

62

Når det gjelder takhøyde, kan man spørre seg om hvorfor et langt smalt bad ikke har ekstra takhøyde. For å skape et rom som gir en helt annen opplevelse enn et stort og åpent kjøkkenrom. Tenk om alle rom hadde varierende høyde, både i taket og på gulvet. Tenk å gå et par trinn ned i badekaret, legge seg ned og la blikket vandre oppover den lange veggen, for så å oppdage den varme trekledde himlingen over hodet. Ville det ikke vært fint om stuen var senket ned og taket likeså. Nesten som å være i en hule. En hule av teglstein, eller kanskje betong. Med peisen som samlingspunkt og eneste lyskilde i rommet på kveldstid. Magisk. Nesten som å være på vandring i sitt eget hjem.

63

Sol

Dyrke

Naboskap

Dagslys

Luft

Situasjoner Plante

Utsikt Mørkt

Utforske Skjermet

Lyst

Oppleve Åpent

Lukket

Fellesskap

Tilbaketrukket

Føle Uteområder Grønne lunger

Takhøyde Hardt Materialer

Sanse

Inntrykk

Kaldt Mykt

Leve Varmt Høyt

Lavt

66

Ute I Levekårsundersøkelsen fra 2017 fra SSB, viser statistikken at 15% av Norges befolkning ikke har tilgang til hage. Definisjonen som av SSB blir brukt på ”har ikke tilgang til hage” er som følger: ”Personer som ikke har tilgang til hage eller tomt. Dette inkluderer avgrensede fellesarealer i borettslag/sameie eller liknende. De som bor i frittliggende hus regnes som å ha tilgang til hage.” Denne definisjonen stiller vi oss svært kritiske til, og mener at tallet på personer som ikke har tilgang til hage er langt høyere enn som så.

67

Gårdsrom på Møllenberg i Trondheim

68

Vi mener at et gårdsrom som for eksempel er asfaltert og kun har plass til parkering av bil og sykkel samt søppelhåndtering ikke kan regnes som ”tilgang til hage”. Slik som det for eksempel er i store deler av Møllenberg i Trondheim. Opprinnelig var disse områdene grøntområder/hager for beboerne, men hyblifisering og utleiemarkedet har ført til at bruken av disse uterommene har blitt endret, og ikke lenger har sin opprinnelige og først tiltenkte funksjon. Og som at det ikke er ille nok at du ikke har tilgang til hage, så har du heller ikke umiddelbar tilgang til noen som helst form for uteområde som er knyttet sammen med boligen. Du må aktivt oppsøke et annet sted for å kunne oppholde deg ute.

69

Ukjent prosjekt og arkitekt

70

�Asphalt, drywall and fluorescent lights are a far cry from meadows, trees and stars. A walk in the woods, planting a garden, feeding birds, visiting a wilderness and catching a glimpse of wild creatures does something indescribable for the soul. The peace, inspiration, and pleasure brought by contact with nature are downright therapeutic. The further we get form it, the less whole and healthy we feel.�

- R.L. Wysong

71

Iporanga, Isay Weinfeld

Black+Bright, Jan Henrik Jansen

72

Det må vel være fint å kunne sitte ute på noe mer enn en 2m2 balkong med ryggen presset opp mot veggen for å få plass til stolen innenfor rekkverket.

Tenk å kunne åpne opp en stor del av veggen ved spisebordet og plutselig få et privat uterom i høyden. Ute, men likevel i sin egen private sfære.

Det må være fint å kunne sitte ute og kjenne frisk luft etter en lang dag på jobb. Rett og slett bare sette seg ned utenfor sin egen stue for å samle krefter i ro og fred.

Hva om muligheten lå til rette for å bare kunne åpne en dør fra vaskerommet og plutselig var man nesten ute og kunne henge opp klær for å tørke i frisk luft. Ute i sin egen private oase, midt i byen, i høyden.

73

Over: Ukjent prosjekt og arkitekt Til venstre: Parkveien 5, KIMA Arkitektur

74

Hva om du hadde en hage på taket. Et sted der du kan boltre deg i plass, som om du hadde en enebolig på landet. Et sted der du kan drømme deg bort i solveggen, slik som en påskedag på hytta. Et sted der du kan grille og ha utflukt i de kalde vintermånedene. Lage snømann og snølykt. Ha snøballkrig eller sitte og nyte matpakken i helgene. Et sted der barna kan leke fritt, uten at du trenger å bekymre deg. Et helt eget sted, der du kan sitte i stampen og nyte livet, eller vandre inn i den vamre badstuen når sjelen trenger litt ekstra pleie. Invitere på hagefest, der det er plass til absolutt alle du kjenner. Hva om du hadde en takhage som kunne brukes til dette? En sosial sone for naboer. Midt i byen.

75

Se ut på naturen Ta seg et bad i det grønne Utsikt fra do

Varmende peis

Vaske klær

Konsentrert lys i mørket Dusje i frisk luft

Lukte syrinene utenfor vinduet

Sitte godt

Sitte beskyttet nede i noe

Lage mat med utsikt

Sted for avslapping Sitte eksponert oppå noe

Se på menneskene utenfor

Bo anonymt i byen

Samarbeid med naboen

Tørke klær

Høre bladene suse i vinden

Høre fuglekvitter Kjenne solen varme

Kjenne vinden i håret

Avkjøle seg i frisk bris

Føle en ru overflate

Ligge inne og se ut

Aikawa Town House, Masumi Yanase Architect Office

House on a stream, Architecture BRIO

78

Drawers House, MIA Studio

79

Introvert house Private. Public.

The story of an extrovert introvert.

Do people live here? Am I allowed to go beyond this‌ wall?

I see movement from inside.

Oh, what is this?

It is so dark - yet so light.

Where does this extraordinary light come from?

An urban oasis. A home. A sculpture.

I walk through a series of spaces. Darkness with glimpses of light. Glimpses of what is to come.

Like on a pathway to enlightenment.

People are appearing before me. Have they always been here?

All of a sudden I feel at home.

I belong in this peaceful yet lively respite.

I want to live here.

- Guro Løkken og Lene Steinsland Kvinge

Bilder Bilder, skisser og modeller er tatt/laget av oss, dersom ikke annet er oppgitt Side 6: Boardman, Brett. 1 of 16 House. Foto. Hentet fra: https://www.yellowtrace.com.au/ panovscott-interview-sydney-architects-anita-panov-andrew-scott/ Side 6: Matsumura, Yoshiharu. K's Residence. Foto. Hentet fra: https://www.archdaily.com/773306/ ks-residence-tadashi-suga-architects-office Side 10: Oki, Hiroyuki. Naman Retreat Pure Spa. Foto. 2015. Hentet fra: https://www.archdaily. com/770560/naman-spa-mia-design-studio Side 14: Brody, Ivan. Norwegian Summer House. Foto. Hentet fra: https://www.ignant. com/2013/11/04/summerhouse-by-architect-irene-saevik/ Side 38: Ivarsøy, Dag Andre. Villa Schreiner. Foto. Antagelig mellom 1963 og 1968. Hentet fra: https://digitaltmuseum.no/011072539417/villa-schreiner-fotografi Side 38: Ukjent fotograf. Villa Furulund. Foto. Hentet fra: https://i.pinimg.com/ originals/2f/39/8b/2f398bf977eefc5dc271fa613292532c.jpg Side 44 og side 60: Mortensen, Mikkel Rahr & Kjær, Gitte. Villa Wienberg. Foto. Hentet fra: https:// www.archdaily.com/467165/villa-wienberg-friis-and-moltke-wienberg-architects Side 46: 13. Ichikawa, Kaori. Factory in the Earth. Foto. Hentet fra: https://www.archdaily. com/586653/factory-on-the-earth-ryuichi-ashizawa-architect-and-associates Side 48 og side 58: Studio Mumbai. Copper House. Foto. Hentet fra: https://www.archdaily. com/225365/copper-house-ii-studio-mumbai Side 54: Teigens Fotoatelier. Villa Schreiner. Foto. 1963-1965. Hentet fra: https://digitaltmuseum. no/011012602805/schreiner Side 58: Devitt, Simon. 339. Foto. Hentet fra: https://www.sgaltd.co.nz/339 Side 70: Ukjent fotograf. Ukjent tittel. Foto. Hentet fra: https://no.pinterest.com/ pin/304274518549539967/ Side 72: Ukjent fotograf. Black+Bright. Foto. Hentet fra: https://www.urlaubsarchitektur.de/en/ blackbright/ side 72: Kon, Nelson. Iporanga House. Foto. 2006. Hentet fra: https://www.yatzer.com/IsayWeinfeld-talks-to-Yatzer Side 74: Ukjent fotograf. Ukjent tittel. Foto. Hentet fra: https://www.tribu.com/en/stories/ testimonials/new-luxury-rooftop-gardens Side 74: Feldberg, Finn Ståle. Parkveien 5. Foto. Hentet fra: https://www.archdaily.com/208441/ parkveien-5b-c-kima/ Side 78: Zachariah, Sebastian. House on a stream. Foto. 2013. Hentet fra: https://www.archdaily. com/448480/house-on-a-stream-architecture-brio Side 78: Blitz Studio. Aikawa Town House. Foto. Hentet fra: http://www.yanase-arc.com/house/ aikawamachinoie/ Side 79: Oki, Hiroyuki. Drawers House. Foto. 2016. Hentet fra: https://www.archdaily.com/801290/ the-drawers-house-mia-design-studio 82

Kilder Almaas, Ingerid Helsing. “People have to be strong to cope with good architecture”. Architecture Norway. Publisert 10. mai 2010. http://architecturenorway.no/stories/people-stories/fehn-97/ Brockmann, Bertram D. “Nye forskrifter og bokvalitet.” Arkitektnytt. Publisert 24. april 2017. https://www.arkitektnytt.no/debatt/nye-forskrifter-og-bokvalitet Hegna, Knut Martin. “Huset forandret livene våre” Telemarksavisa. 13. november 2010. https://www.ta.no/grenland/huset-forandret-livene-vare/s/1-111-5382011 Heimdal Eiendomsmegling. “No1”. https://prosjekt.hem.no/dynamic/upload/bilder/No1/leilighetsvelger/0_No1_Brosjyre_Nettvisning. pdf?fbclid=IwAR2UGpo1KVEDefbd_R5t0rN6se5h3LL0SbpCaQ9Bcwdrzw0Z9cf8XovU-8g Helle, Trine, Sletten, Ingrid, Tabacaru Daniel C. og Ødegård, Ingrid T. 2017. Arealeffektive boliger med god bokvalitet. Hille Melbye arkitekter AS. Hentet 1. februar 2019. http://biblioteket. husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Arealeffektive%20boliger%20med%20god%20bokvalitet.pdf Holm, Magnus. “Bedre tilgjengelighet, dårligere bokvalitet” Forskning.no. 6. april 2012. https:// forskning.no/hus-og-hjem/bedre-tilgjengelighet-darligere-bokvalitet/713653 Klungsøyr, Nina. “Definisjon boligkvalitet.” Arkitektnytt. Publisert 30 april 2015. https://www. arkitektnytt.no/debatt/definisjon-boligkvalitet Nye Lilleby, “Finn din nye bolig”. https://nyelilleby.no/?fbclid=IwAR3jCH3EQ_ KiX7tJTZfJV4oK8MJ0JxHVwtM6kSgdrMX_iUOwQGhZhYCiLls Lobo, Salvador. “Lunch with the Busks” Room of Possibilities. 8 juni 2018.http://www. roomofpossibilities.com/index.php/2018/08/06/lunch-with-the-busks/ Lund, Fredrik. 2019 “Det arkitekturspesifikke” Tidsskriftet A, nr. 1 (2019): 38-41 Hentet: 29. mars 2019. https://www.tidsskrifteta.no/2019/03/31/innlegg-det-arkitekturspesifikke/ Martens, Johan-Ditlef, Ketil Moe. Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017.

Oslo: Universitetsforlaget, 2018.

Norske arkitekters landsforbund og Arkitektbedriftene i Oslo, Bo- og boligkvalitet. Rapport, 2017.

Plan- og bygningsloven. Lov om planlegging og byggesaksbehandling m.v. av 20. juni 2008. nr. 71. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 Schmidt, Lene og Guttu, Jon. 2012. Små boliger - Universell utforming, bovaner og brukskvalitet.

NIBR-rapport: 2012:1. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Hentet: 2019. http://www. hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/2012-1_web.pdf Store Norske Leksikon, s.v. ”Kvalitet.” 28.05.2018 https://snl.no/kvalitet Statistisk sentralbyrå, ”Levekårsundersøkelsen i 2017.” Frigitt: 22.08.2017. https://www.ssb.no/ sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/slik-har-vi-det-2017 Statistisk sentralbyrå, ”Tettsteders befolkning og areal” Publisert: 03.12.2018. https://www.ssb. no/befolkning/statistikker/beftett?fbclid=IwAR2WLTXaU6wsWUKddEt4fXrYa1jLFhx3_kuWvwgf_ CHTSxJx4qBCM0mkx0U Statistisk sentralbyrå, ”Tidsbruksundersøkelsen, 2010”, Publisert:18.01.2012. https://www.ssb.no/ kultur-og-fritid/statistikker/tidsbruk/hvert-10-aar/2012-01-18 Wysong. R.L. Living life as if thinking matters, Why dissent is crucial to health, happiness, hope and a better world. Midland: Inquiry Press. 2008.

83