Issuu

Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | 2019, 5. årgang

Lektorstudentene 2019 Her representert ved nasjonalt styre og lokale styrerepresentanter fra Stavanger, Bergen, Oslo, Ås og Trondheim.

Meld deg in

n på

bli.lektor .no

✓ gratis medlemskap ✓ en studentorganisasjon spesielt for deg som skal bli lektor ✓ gratis studentarrangementer

✓ Lektorbladet, fagblad for lektorer ✓ gode bank- og forsikringstilbud ✓ en styrket lektoridentitet

Først og fremst for lektorer

Lektorstudentene er tilsluttet Norsk Lektorlag, en medlemsnær fagforening som er opptatt av faglig tyngde, og som ivaretar de faglige og økonomiske interessene til lektorer.

Gratis kurs og arrangementer

Som medlem får du tilbud om relevante arrangementer som for eksempel jobbsøkerkurs og lektorlønnkurs.

Lektorstudentene organiserer seg ved stadig flere studiesteder Informasjon om studentlagene våre finner du på lektorstudentene.no

Vil du være med og påvirke kvaliteten på studiet ditt og utvikle gode faglig-sosiale tilbud? Kontakt Roger rj@norsklektorlag.no om du vil starte studentlag ved ditt studiested. Norsk Lektorlag er tilsluttet Akademikerne, hovedorganisasjonen for de høyest utdannede i Norge.

# 1-19

Innhold

4–5

Studentlederne Lektorstudentene nasjonalt valgte ny ledelse våren 2019

Nasjonalt styre i Lektorstudentene

Leder i Lektorstudentene

Lokallag og kontaktinformasjon

Lektor 8–13 vs. GLU

10 Få gjennomfører på

normert tid

12 Om Norsk Lektorlag

8–9

14 Lektorvettreglene 15 Quiz 16 Lønn, arbeidstid, utdanning

Lektor eller gunnskolelærer

17 Kompetansekrav, læreplaner,

Når alle lærere tar masterutdanning: Er det egentlig noen forskjell?

18 Lurt å vite som student

vurdering

19 Lurt å vite som ferdig utdannet 20 Ikke så mye oppfølging av

10–11 Lav gjennomføring Tre av ti lektorstudenter fullfører studiene på normert tid.

7000 6000

Norsk Lektorlag

5000 4000 3000 2000

Litt om organisasjonen Norsk Lektorlag.

1000 0 19

nyutdannede lektorer og lærere

aktuelt ls # 1-19

Lektorstudentene på nasjonalt nivå Lektorstudentene som organisasjon under Norsk Lektorlag markerer seg stadig mer, og gir viktige innspill til Norsk Lektorlags ledelse i utformingen av organisasjonens utdanningspolitikk.

DA DET FØRSTE nasjonale styret ble

valgt i 2018, var det en milepæl for Norsk Lektorlag å få i gang en aktiv studentorganisasjon. Lektorstudentene som organisasjon under Norsk Lektorlag markerer seg stadig mer, og gir viktige innspill til Norsk Lektorlags ledelse i utformingen av organisasjonens utdanningspolitikk. – Før sommeren hadde jeg møte med studentleder Henriette Sandberg der jeg fikk viktige innspill om kvaliteten på praksis i lektorutdanningen, sier Rita Helgesen. Lederen i Norsk Lektorlag legger til at det er svært nyttig å få innspill fra lektorstudentene ved de ulike utdanningsstedene som hun kan

ta med videre i møter med myndigheter og direktorat.

denter som ønsker å danne studentlag både i Tromsø og Bodø.

Det nasjonale styret

Mange aktiviteter

Det nasjonale styret består av de lokalt valgte lederne i Lektorstudentene på de ulike studiestedene. Lektorstudentene har som mål å jobbe for styrket kvalitet i lektorutdanningene, og å medvirke til utformingen av Norsk Lektorlags utdanningspolitikk. Styret består av de seks studentlagene som har vært aktive i årsmøteperioden: Lektorstudentene ved universitetene i Stavanger, Bergen og Oslo, NTNU, MF vitenskapelig høyskole og NMBU på Ås. I tillegg til disse aktive lagene er det stu-

Lokale aktiviteter har vært prioritert oppgave for studentstyrets medlemmer, og har samlet og rekruttert rekordmange studenter som medlemmer. Aktivitetene i Lektorstudentene lokalt har bestått av faglig-sosiale medlemsarrangementer med kurs eller foredrag og gratis servering sponset av Danske Bank og Storebrand. Det har også vært sosiale arrangementer med nettverksbygging for lektorstudenter, med alt fra quiz og bowling til deltakelse i Holmenkollstafetten. – Vi har erfart at det er vanskelig å tenke tradisjonelle studentlag ved PPU-utdanningene siden studenter bare studerer i ett år. Dette er en stor og viktig gruppe kommende lektorer, og vi ønsker derfor å tilby andre typer kurs og arrangementer for PPU-studentene i året som kommer, sier Dagne Nordli, som frem til i høst har vært ansvarlig for Lektorstudentene i Norsk Lektorlag.

Lektoridentiteten

Nasjonalt styre for Lektorstudentene. Fra venstre: Tuva Todnem Lund (NMBU), nestleder Henrik Sanne Haugli (MF vitenskapelig høyskole), Halvard Bøe Hinnaland (UiS), leder Henriette Sandberg (NTNU), Steinar Timenes (UiB) og Adrian Skogvang (UiO). Foto: Eva Rose Furmyr.

Norsk Lektorlag har de siste årene opplevd en strøm av studenter til Norsk Lektorlag, og en stor andel forblir medlemmer når de går ut i jobb. –  Lektorstudentene representerer et viktig tilskudd og en foryngelse av medlemsmassen vår, sier Rita Helgesen. Hun opplever at studentene er stolte av profesjonsidentiteten som lektor, og at ønsket om å ta vare på lektoridentiteten forener yngre og eldre medlemmer i Lektorlaget.

ls # 1-19 aktuelt

Leder for 2000 lektorstudenter Lektorlagsleder Henriette Sandberg ønsker en større verdsetting av lærerstanden. Selv brenner hun for bedre praksis, studentengasjement og utveksling.

DEN NYE NASJONALE lederen for Lek-

torstudentene, Henriette Sandberg, er leder for nesten 2000 lektorstudenter. Hun studerer på NTNU, og begynner på det femte og siste året nå i høst. – Jeg har alltid trivdes godt med å hjelpe andre å lære. Jeg er en sosial person, og jeg ønsker en aktiv og variert arbeidshverdag, og derfor falt valget på lektorutdanningen ved NTNU. Læreryrket ser jeg på som en av hjørnesteinene i samfunnet, og jeg ønsker å bidra til et bedre samfunn (og kanskje til en bedre verden?) ved å være lektor. Jeg har vært på utveksling til Boston, Ghana og København. Lektorstudiet har vært begivenhetsrikt, og jeg har vært med på mye gøy, forteller hun.

Skolepolitikk, samarbeid og synlighet Det har vært viktig for Norsk Lektorlag å få innspill til utforming av fagpolitikk og politisk påvirkning knyttet til lektorutdanningene direkte fra studentene på lektorprogrammene. – Det første målet jeg satte meg som ny leder av Lektorstudentene, var å gi en tilbakemelding på Norsk Lektorlags fagpolitiske program. Dette fikk vi gjennomført i vår ved lokallaget på NTNU, forteller hun. Sandberg ønsker å få til et tettere samarbeid mellom styrene til de ulike lokallagene. – Jeg vil prøve å være en leder som lytter til alle studentene slik at informasjon kan bli sendt videre til instanser der den kan brukes som et ledd i en positiv utvikling, sier hun. – Jeg tror vi kan lære mye av hverandre, og særlig i en etableringsfase av både lokallag og sentralstyre. Derfor ønsker jeg å jobbe for å få til en samling i løpet av høsten, sier hun videre. Sandberg mener det er viktig for Lektorstudentene å jobbe med synlig-

het, siden mange studenter, og andre, fortsatt er usikre på hva Lektorstudentene og Norsk Lektorlag er. – Det å spre informasjon om lektorstudiet, læreryrket og skolepolitikk er viktig, og noe jeg jobber for både lokalt og sentralt.

Engasjement og status Hun har en oppfatning om at læreryrket har mistet både status og troverdighet hos ulike instanser gjennom de siste tiårene. – Dette mener jeg i stor grad er uberettiget. Jeg ønsker å jobbe for at det å være lærer og lektor, det å ruste de kommende generasjonene med både kunnskap og dannelse, skal være anerkjent, beundret og verdsatt, sier hun.

Henriette Sandberg (Foto: Eva Rose Furumyr)

Brenner for praksis og utveksling – Praksis er en sak jeg brenner for. Jeg mener praksisperiodene bør være «fredet», og at studentene ikke skal pålegges andre oppgaver i disse periodene. Generelt bør praksisperiodene styrkes. Det må settes av nok tid, og det bør være et større krav til undervisningstid under praksis helt fra praksis 1. På NTNU er det et enormt hopp mellom andre og tredje praksis i hva som forventes, og fjerde og femte praksis er svært krevende og oppleves som kaotisk og uoverkommelig for mange, forteller hun. – Jeg brenner også for at lektorstudentene skal få bedre muligheter til å dra på utveksling. Jeg har selv vært på utveksling, men det har vært utrolig krevende å få til. Hadde ikke jeg vært en skikkelig stabeis, ville det ikke blitt noe av, forteller Sandberg. Hun legger til at det er problematisk når det koster så mye å dra på utveksling at ikke alle har mulighet til å gjøre det. Hun tror det må etableres et system lokalt ved hvert

studiested, eller nasjonalt, der informasjon og muligheter kommer frem. – Jeg mener at lektorstudentene i stor grad kan ha nytte og glede av utveksling, sier hun. På NTNU er det nå mulig med utveksling til Spania og Zambia i løpet av fjerde praksis. Sandberg håper de fortsetter med dette prosjektet, og at andre studiesteder lar seg inspirere.

Studentene må engasjere seg Studentlederen tror at Lektorstudentene kan være samlende på tvers av kull og fag og gi informasjon om blant annet lønn, jobbsøking og skolepolitikk – og være en studentorganisasjon med en litt annen profil enn linjeforeningene. – Jeg ønsker å jobbe for å finne løsninger på de mange utfordringene som finnes i skolen og i skolepolitikken, og tror det da er helt sentralt at vi studenter engasjerer oss i skoledebattene og slik får muligheten til å påvirke, avslutter hun.

aktuelt ls # 1-19

Seks lektorstudentlag og flere i kjømda PER I DAG er det seks aktive studentlag

i Norsk Lektorlag: Lektorstudentene har lokallag ved universitetene i Stavanger, Oslo og Bergen, ved NTNU i Trondheim, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås og ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo.

– Vi har i tillegg kontakt med noen studenter i Tromsø og i Bodø som er interesserte i å starte studentlag, så vi håper å få på plass dette i løpet av høsten, sier Roger Johnsen. Han er nyansatt i Norsk Lektorlag og skal ha ansvaret for Lektorstudentene fremover.

Norsk Lektorlag kommer til å stille på stand ved studiestart på mange av utdanningsstedene hvor det er lektorutdanning.

LEKTORSTUDENTENE VED UNIVERSITETET I STAVANGER Halvard Bøe Hinnaland (leder) h.hinnaland@gmail.com 465 08 296 Nestleder er Lars Thomas Bekink, og andre styremedlemmer er Amund Bergerud Lea, Marit Stangeland Hårr, Lisa Mari Fiskum og Anny Kaur Sarao. Fra lektorjobb-kurset ved Universitetet i Stavanger.

LEKTORSTUDENTENE VED UNIVERSITETET I OSLO Adrian Skogvang (fungerende leder) askogva@gmail.com 480 51 205 Ellers i styret sitter Haakon Vognild som fungerende nestleder. Nytt årsmøte blir avholdt høsten 2019, og da skal det velges flere inn i styret.

Fra styret i 2018 og 2019: Adrian, Walied og Hannah.

Noen av studentaktivitetene i løpet av siste år:

Kan utviklingen av digitale verktøy i skolen bli din karrierevei? Arrangement under Karriereuka ved UiO. Foredrag ved Oslo Ed-Tech Cluster Lektorjobb-kurs UiS. Foredragsholder: Lars Tore Helgeland, rektor ved Gand vgs.

ls # 1-19 aktuelt

LEKTORSTUDENTENE VED UNIVERSITETET I BERGEN Steinar Timenes (leder) steinartimenes@gmail.com 452 91 268 Rune Mo-Bjørkelund er nestleder, og ellers sitter Jonas Andre Brandsøy, Benedicte Jensen Araldsen og Sara Berge Økland i styret.

Leder Steinar Timenes i diskusjon med andre lektorstudenter.

LEKTORSTUDENTENE VED NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) Tuva Todnem Lund (fungerende leder) tuvalundjohansen@gmail.com 905 74 074 Eirin Landsem er fungerende nestleder, og andre medlemmer i styret er Hanne Alsvik Øygarden, Malin Berglund og Truls Øverjordet. Hanne, Tuva og Eirin.

LEKTORSTUDENTENE VED NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) Henriette Sandberg (leder) sandberg.henriette@gmail.com 994 96 078

Lytter til Camilla Stoltenbergs foredrag om kjønnsforskjeller i skolen.

Nestleder er Ronja Marie Hundal og elles sitter disse i styret: Frida Sogge Steimoeggen, Nils Marius Granhus, Ingvild Lervåg og Einar Torjul Trøen Rufsvoll.

LEKTORSTUDENTENE VED MF VITENSKAPELIG HØYSKOLE (MF) Henrik Sanne Haugli (leder) henrik.sanne.haugli@gmail.com 979 53 918 Nestleder er Markus Grønnli og styremedlemmer er Thanh-Tan Tran, Maria Gudjonsson, Martin Bjerkeng Nielsen og Vilde Henriette Lund. Lektorstudentene ved MF stilte med lag i Holmenkollstafetten i 2019.

Jobbsøkerkurs MF. Foredragsholder Sverre Haugen Årsmøtearrangement NTNU med foredrag om fagfornyelsen. Foredragsholder: Bjørgulv Vinje Borgundvaag, kommunikasjonssjef i NL

Medlemsmøte NTNU med tema kjønnsforskjeller i skolen. Foredragsholder: Camilla Stoltenberg, leder av Stoltenberg-utvalget

Årsmøtearrangement MF med temaet Lønn og rettigheter for nyansatte. Foredragsholder: Tonje Leborg, seniorrådgiver i NL

Medlemsmøte UiB med tema ungdom og engasjement / ytringsfrihet i skolen. Foredragsholder: Liv Skotheim, Bergens Tidende

I tillegg har det vært sosiale arrangementer som lektorquiz, bowling og deltakelse i Holmenkollstafetten

aktuelt ls # 1-19

Lektor 8–13 vs. GLU – hva er egentlig forskjellen? Hva skjer når de som går på grunnskolelærerutdanningen (GLU), også får master? Blir de også lektor? Spørsmålet stilles både av GLU-erne selv og av dem som går på lektorutdanningen. Vi ser behovet for en oppklaring, og har boret litt både i myter og i fakta rundt lærerutdanningene. AV | Dagne Nordli

HOVEDTYNGDEN AV STUDENTMEDLEMMENE i Norsk Lektorlag går på lektor-

utdanningen (Lektor 8–13), men vi har også en god del studentmedlemmer som tar PPU etter avlagt fagmaster. Begge disse studentgruppene er opptatt av GLU 5–10-utdanningen, fordi det er disse GLU-erne de vil konkurrere med når det gjelder jobb i ungdomsskolen. Og kanskje også i videregående.? Eller er ikke 60 studiepoeng 60 studiepoeng.? La oss ta ofte stilte spørsmål ett for ett:

—— Blir også de som tar GLUutdanningen, lektor?

Lektortittelen er ikke formelt beskyttet etter forskrift om grader og yrkesutdanninger. Begrepet lektor er knyttet til lønnsinnplassering i tariffavtalen, og der er det slik at man med godkjent master og PPU skal lønnes som lektor – uavhengig av hvilken type master det er snakk om. Så svaret her må bli at kommende GLU-ere skal lønnes som lektor slik lønnssystemet er nå.

—— Men kan de med GLU-utdanning derfor også kalle seg lektor?

Norsk Lektorlags utgangspunkt er at de som tar GLU-utdanningen, tar en grunnskolelærerutdanning – det ligger i navnet på studiet – GLU står for

«grunnskolelærerutdanning». De blir dermed med sin master grunnskolelærere, og kan undervise på de spesifikke trinnene for utdanningen de tar (1–4, 1–7, 5–10). Ethvert nettsted for dem som tilbyr GLU-utdanningen, peker på at man med denne utdanningen er kvalifisert for å jobbe i grunnskolen. Det er derfor kun lektorutdanningen (Lektor 8–13) og utdanningsveien master + PPU som utdanner lektorer i tradisjonell forstand og gir lektorkompetanse – og dermed kvalifiserer til å undervise også i videregående skole. Men når også de med GLU-utdanning i nåværende system skal lønnes som lektor, blir det problematisk å nekte dem å bruke lektortittelen, som heller ikke er en beskyttet tittel. Slik sett er begrepet lektor i flyt.

—— Kvalifiserer GLU-utdanning og 60

studiepoeng i et aktuelt skolefag til å undervise i den videregående skolen? – Nei, sier leder for lektorprogrammet i realfag ved Universitetet i Oslo, Cathrine Wahlstrøm Tellefsen. Hun peker på at man på GLU-utdanningen vil ha didaktikken i faget (hvordan lære bort faget) innbakt i studiepoengene man tar, slik at man ikke vil ha 60 «rene» studiepoeng i undervisningsfaget med en GLU-bakgrunn. Med lektorutdanning vil du altså ha en større grad av faglig

fordypning i fagene du skal undervise i – selv om antall studiepoeng i faget skulle samsvare med tilsvarende fag på GLU-utdanningen. På lektorutdanningen er didaktikken egne fag, med egne studiepoeng. GLU-utdanningen er dessuten mer direkte knyttet opp mot læreplanene på de enkelte trinnene man skal undervise på. Med lektorutdanningen vil man ha et dypere kunnskapsgrunnlag som gjør utdanningen mer uavhengig av fremtidige læreplanendringer. Hun mener altså at det ikke er en relevant problemstilling at GLU-ere kan konkurrere om jobbene i den videregående skolen.

—— Når alle lærerutdanningene

fører frem til en master, blir vel ikke lenger kompetansen og den faglige fordypningen man erverver seg på lektorutdanningen eller med en master med PPU på toppen, så unik? Norsk Lektorlags svar her er at man må være seg bevisst den kompetansen man vil sitte på som ferdigutdannet fra lektorutdanningen. Så er det å håpe at fremtidige arbeidsgivere i ungdomsskolen vil verdsette denne kompetansen og ansette søkere fra lektorutdanningen i stort monn. Forhåpentligvis får universitet- og høyskole sektoren ryddet opp i begrepene seg imellom, slik at det ikke skal være tvil

ls # 1-19 aktuelt

Med lektorutdanning vil du ha en større grad av faglig fordypning i fagene du skal undervise i – selv om antall studiepoeng i faget skulle samsvare med tilsvarende fag på GLU-utdanningen.

om at en lektorutdanning skiller seg fra en GLU-utdanning på vesentlige punkter.

—— GLU-utdanningen gir deg under

visningskompetanse i tre undervisnings fag, mens lektorutdanningen bare har to. Vil jeg bli utkonkurrert av GLU-ere hvis jeg søker jobb i ungdomsskolen?

og å sikre tilpasset undervisning for den enkelte eleven. Å ha solid faglig fordypning bør lønne seg mye bedre enn det gjør i dag i kroner og øre, og det skal vi fortsette å jobbe utrettelig for, selv om lønnsoppgjøret i år i så måte var nedslående for dem med den lengste utdannelsen, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

– I hovedoppgjøret neste år forventer vi et solid lønnsløft for denne gruppen. Vi vil stå på for at også lærergruppene med den høyeste utdanningen, mer systematisk skal få del i faglig profesjonsutvikling i form av etter- og videreutdanning – en selvfølge i profesjoner det er naturlig å sammenligne seg med, avslutter Rita Helgesen.

Her kan vi ikke svare et klart ja eller nei, selvsagt, men vi vil igjen fremheve at lektorutdanningen gir en solid faglig fordypning som seriøse arbeidsgivere bør verdsette. Kanskje har du også et tredje skolefag gjennom en årsenhet du har tatt for å komme inn på lektorutdanningen? Det er jo et poeng i seg selv at inntakskravene er tøffere på lektorutdanningen, spesielt for realfagene, der man har fagspesifikke krav i tillegg til poenggrensene. Selv om mange ønsker seg mer praksis på lektorutdanningen, så er lektorutdanningen 8–13 også en profesjonsutdanning som forbereder deg til en karriere i skolen gjennom hele utdanningsløpet. Samtidig vil du sitte med en master innenfor ett av fagene dine. Det vil være verdifullt for hele undervisningsgjerningen din, samtidig som du fritt kan bygge videre på masteren med en ph.d. (doktorgrad) innen hvilket emne i faget du ønsker. På GLU er en slik karrierevei begrenset til emner innen pedagogikk og didaktikk.

——Hva med oss som tar PPU på toppen av avlagt master, og som dermed har aller mest faglig fordypning når vi går ut i skolen – på hvilken måte vil Norsk Lektorlag fremme våre interesser?

– Norsk Lektorlag vil i alle sammenhenger fremheve at lærernes faglige fordypning er den viktigste enkeltfaktoren for å bedre elevens prestasjoner

En blir grunnskolelærer, en blir lektor. Begge studerer i fem år og tar master. Er det ingen forskjell?

aktuelt ls # 1-19

Tre av ti fullfører på fem år Av over 4300 lektorstudenter som startet studiene fra 2008 til 2013, fullførte bare 30 prosent utdanningen på normert tid.

ALLER MEST EFFEKTIVE er de kom-

mende historielektorene i Trondheim. Over halvparten (52 prosent) av studentene som begynte å studere lektorutdanning i historie i perioden 2009 til 2013 fullførte studiene på fem år.

NTNU og MF best Det er generelt høyere gjennomstrømming ved NTNU på lektorstudiene enn ellers i landet. Bare lektorstudentene ved MF vitenskapelig høgskole i Oslo er i nærheten med like god gjennomstrømming. Her har 45 prosent av de

100 studentene som startet i 2010– 2013 fullført lektorstudiene på fem år. Leder ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Torberg Falch, syns likevel gjennomføringen er for lav. – Frafallet på lektorutdanningen er bekymringsfullt høyt. NTNU har de siste årene gjort mye for å skape økt profesjonsrelevans gjennom hele studieløpet og større tilhørighet til studiene. Det at studentene tar emner sammen med studenter i disiplinfagene er en styrke, men gjør også overgangen til en disiplingrad

Studiested Høgskolen i Innlandet* MF vitenskapelig høyskole Nord universitet* Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

veldig enkel. Derfor tror vi at tilhørighet til lektorstudiet og til profesjonen er viktig. Det arbeides også aktivt med undervisnings- og vurderingsformer for å øke kvaliteten på studiene, forteller Falch.

Svakt i Bergen og i Oslo Lektorutdanningene ved UiB og UiO har de svakeste gjennomstrømmingstallene sett over flere år. Færre enn hver fjerde lektorstudent fullfører etter fem år. Dette viser ferske tall på gjennomføring på normert tid for

Antall studenter møtt (Årstall) 20 100 13

Studenter fullført på normert tid

(2013)

30%

(2010–2013)

45%

(2013)

38%

120

(2008–2013)

33%

1224

(2008–2013)

41%

Lektorutdanning i geografi - masterstudium (5-årig)

(2008–2013)

49%

Lektorutdanning i historie - masterstudium (5-årig)

141

(2009–2013)

52%

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

362

(2008–2013)

37%

Lektorutdanning i samfunnsfag - masterstudium (5-årig)

181

(2008–2013)

45%

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

452

(2008–2013)

38%

Universitetet i Agder

(2008–2013)

36%

Universitetet i Bergen

501

(2008–2013)

22%

Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk (engelsk, fransk eller tysk)

198

(2008–2013)

21%

Integrert lektorutdanning med master i nordisk

160

(2009–2013)

20%

Lektorprogram i naturvitenskap og matematikk

143

(2008–2013)

27%

1607

(2008–2013)

23%

209

(2008–2013)

33%

(2013)

16%

(2008–2013)

24%

Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Sørøst-Norge* Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Totalsum

25 335 4231

30%

Kilde: Norsk senter for forskningsdata as (NSD) sin database for statistikk om høgre utdanning (DBH). * Noen av institusjonene har relativt nystartede utdanninger og få studenter, så her vil gjennomstrømningsandelen være preget av store utslag på grunn av få studenter.

ls # 1-19 aktuelt

lektorutdanningene. Her er det tatt utgangspunkt i møtt og fullført på samme program.

For mange krav NOKUT publiserte en rapport i 2016 der det ble slått fast at det var for mange og for høye krav til studentenes arbeid i praksis. Og studentene mente organiseringen burde bli langt bedre for å unngå at det ble lagt forelesninger parallelt med praksis. Mange trakk dessuten frem svake praksisveiledere, og at arbeidsmengden ble for stor. I tillegg ønsker studenter mer praksis.

Vil ha tilsyn NOKUT planla tilsyn høsten 2018, men dette ble utsatt. Utsettelsen ble begrunnet med at det er for kort tid siden grunnskolelærerutdanningene (GLU 1–7 og 5–10) ble femårige. – Lektorutdanningene har eksistert lenge, og det fungerer ikke godt nok på mange av studiestedene. Vi tror ikke at evaluering er godt nok, og mener NOKUT bør føre tilsyn med praksis og begynner med lektorutdanningene, sier Rita Helgesen. – Vi vet, og har fått dette bekreftet fra våre lektorstudenter, at koordinering mellom undervisning og praksis er en akilleshæl. Lektorstudenten blir stående i en spagat mellom arbeidskrav i fag og i praksis, sier Helgesen.

Ny student ansvarlig

ROGER JOHNSEN BLE ansatt i Norsk

Lektorlag i juni som organisasjonsrådgiver. Han er utdannet lektor fra NTNU med fagene engelsk og historie. Johnsen kommer rett fra kateteret på Seterbråten skole i Oslo, der han var kontaktlærer for en 3. klasse. I Norsk Lektorlag vil han blant annet ha som oppgave å jobbe med utvikling av Lektorstudentene og studentverving.

Selv om andelen studenter som fullfører lektorutdanning er høyere på enkelte studiesteder og programmer, viser de nasjonale tallene at bare tre av ti lektorstudenter fullfører på normert tid.

aktuelt ls # 1-19

Norsk Lektorlag Lange linjer

med 340 prosent. I 2018 vokste vi med 12 prosent, og den gode utviklingen ser ut til å fortsette i 2019.

I 1892 stiftet filologer og realister med embedseksamen sin egen fagforening. I 1939 tok de navnet Norsk Lektorlag. Gjennom flere fusjoner og navnebytter forsvant Norsk Lektorlag som selvstendig organisasjon. Lektoridentiteten, med sin faglighet og profesjonsstolthet, var dermed i ferd med å bli usynliggjort. 200 lektorer brøt ut, og dannet nye Norsk Lektorlag i 1997.

Partinøytrale

Homogen medlemsmasse De aller fleste yrkesaktive medlemmene jobber i videregående skole, men Norsk Lektorlag har en økende andel medlemmer i grunnskolen. I tillegg har vi flere medlemmer i private skoler, voksenopplæringen og i kultursektoren. Det er fagforeninger som har flere lektorer i medlemsmassen – men i den største av dem utgjør lektorene bare én av ti organiserte. Norsk Lektorlag er den

Vokser raskest Norsk Lektorlag er den fagforeningen i Norge med desidert sterkest vekst. 2007 til 2017 har Lektorlaget vokst

7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 19

eneste organisasjonen som kun snakker om lektorenes interesser.

Partinøytraliteten er viktig for Norsk Lektorlag. Organisasjonen er ikke knyttet til noe enkeltparti, og politisk ledelse jobber opp mot alle politiske partier for å påvirke skolepolitikken. Nordiske mediedager i Bergen har årlig undersøkt ulike yrkesgruppers partipolitiske preferanser, og laget «yrkesgruppens storting». I 2016 ble de politiske preferansene til medlemmene i Norsk Lektorlag undersøkt. Spredningen i partipreferanse var så stor

ls # 1-19 aktuelt

– Lektorene er den første gruppen vi har undersøkt i forbindelse med Mediedagene som har hatt mest spredning i partipreferanser. Den er tilnærmet italiensk, uttalte Aarebrot under de Nordiske Mediedagene i 2016.

at Frank Aarebrot uttalte at lektorene fremkommer som genuint nøytrale.

Leder rett fra skolen Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag. Hun er lektor med solid erfaring fra norsk skole. Helgesen er frikjøpt som politisk leder i Lektorlaget. De andre medlemmene i sentralstyret jobber i undervisningssektoren. Dette gir organisasjonen svært god innsikt i hva som rører seg i skolen og hvor skoen trykker.

LEKTORENES STORTING «Lektorene skiller seg ut. De er den første gruppen som fremkommer som genuint nøytral.» Frank Aarebrot

Du er garantert våre beste priser på forsikring Magnus Wibe, Storebrand

Norsk Lektorlag har sammen med Akademikerne en spesialavtale for sine medlemmer på forsikring. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon 67 51 93 01, som hjelper deg med råd og spørsmål om dine forsikringer. Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/norsklektorlag

lektorvettreglene ls # 1-19

Lektorvettreglene 1. Bruk kompetansen din • Utdannelsen har gitt deg kunnskaper og ferdigheter som du kan bruke aktivt. Du har innsikt i oppdatert forskning, og har mye å bidra med inn i kollegiet. • Det du bringer med deg, er like viktig som lærebøkene eller det du finner på nettet. 2. Planlegg arbeidet • Planlegg undervisningen ut fra klassens størrelse, evner og interesser. • Lag enkle arbeidsplaner for deg selv og elevene, og legg inn minst ti prosent rom for uforutsette hendelser (for eksempel at timene faller bort). • Tenk gjennom et læringsforløp, ta gjerne elevene med på råd. Når planen er lagt, er det viktig å ikke la seg presse til stadige endringer og utsettelser av innleveringsfrister eller prøver. 3. Tilpass arbeidet etter forholdene • Vis at du har respekt for faget og elevene. Tydelig klasseromsledelse og læringstrykk handler om at tiden skal brukes til læring. Det betyr likevel ikke at man ikke kan ha det morsomt! • Valg av metoder og innfallsvinkler til lærestoffet har ingen fasit. Du og elevene vil oppleve motivasjon og mestring dersom du tør å variere og prøve ut nye ting. • Sjekk underveis at elevene lærer det de skal, gjør endringer i metodikken dersom det trengs. 4. Lytt til råd fra erfarne kollegaer • Du har krav på å få veiledning. Sørg for at du gjennom det første året får systematisk oppfølging fra en mentor som har fagene du skal undervise i. • Kollegaene har gjort dette mange ganger, og vet ofte hva som fungerer. Spør dem! • Snakk med tillitsvalgte om hvilke rettigheter og plikter du har som ansatt. Meld problemer videre til tillitsvalgte og skolens ledelse.

5. Vær forberedt på at jobben er krevende • Ta hensyn til deg selv. Arbeidstidsavtalen legger opp til en ukentlig arbeidstid på gjennomsnittlig 43 timer. Du skal ha et liv utenom skolen, og at du skal vare i mange år. Vær bevisst hvor tilgjengelig du skal være utenom arbeidstiden. MÅ du svare på SMS-en med en gang? Mye kan vente til neste dag. Snakk med elevene om hvordan og når du vil kommunisere med dem. • Det er mange forventninger til deg. Husk at ikke alt er ditt ansvar alene. Elevene og deres foresatte har også plikter i tillegg til rettighetene, og ledelsen på skolen har ansvar for å legge til rette for at du skal kunne gjøre en god jobb. • Vær forberedt på at ikke alt går som du har planlagt, men ikke få panikk. Evnen til å legge bort planen og ta tak i en aktuell hendelse eller noe elevene er opptatt av, og tilpasse det til faget, kan være gull verdt. 6. Sørg for å ha tilgang til gode hjelpere • Som nyutdannet lektor vil du bli overveldet av alle dokumentene du skal forholde deg til. Etterspør en oversikt fra ledelsen, og få råd fra kollegaene om hvordan du skal finne frem i jungelen av lover, forskrifter og lokale planer og retningslinjer. • Det er ikke nødvendigvis du som skal løse alle problemene elevene har. Skolen har tilgang til helsesøster, PPT, rådgivere osv. som har faglig bakgrunn til å hjelpe elevene. Ta kontakt med elevens foreldre og skolens hjelpeapparat så raskt som mulig. Din jobb er først og fremst å undervise. • Som kontaktlærer vil du få et ekstra ansvar for elevene og klassemiljøet. Det er ikke ditt ansvar alene. Husk at elevene selv, tillitselevene, klassens andre lærere og skolens ledelse har like mye ansvar som deg for at elevene trives og lærer det de skal.

7. Ta trygge veivalg • Vær bevisst valgene dine, og tenk gjennom hva som kan gå galt. Planlegg gjerne læringsforløp i samarbeid med andre og spør om råd. Vær likevel ikke redd for å prøve ut noe nytt, selv om ikke alle kollegaene er helt klar for det. Du vil sannsynligvis finne noen som har lyst til å gå opp nye stier sammen med deg dersom du har gode argumenter og har tenkt gjennom hva du vil. • Vær ikke redd for å snakke åpent med kollegaer om dine seire og nederlag i klasserommet. Å undervise kan oppleves som ensomt, og det å dele med andre gir deg trygghet og perspektiver. 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu • Revurder planene dine underveis. Velg plan B lenge før du blir utslitt. • Teknologien kan svikte, og den opprinnelige planen kan av ymse grunner ikke la seg gjennomføre. Tenk gjennom et alternativ. 9. Spar på kreftene, og søk hjelp om nødvendig • Husk å ta pauser sammen med kollegaene, du trenger hvile, mat og drikke. Jobben er anstrengende, og du trenger jevnlig å lade batteriene. • Snakk med mentoren din, en kollega du stoler på eller den som har personalansvar for deg når det butter. 10. Du kan gjøre en forskjell, og har Norges viktigste jobb • Din kompetanse og faglige trygghet skaper et godt læringsmiljø og er et viktig utgangspunkt for at elevene kan lykkes. • Du spiller en viktig rolle for å gi elevene et godt fundament for videre studier, arbeidsog samfunnsliv. Vit at du har mye å gi, og at det å være lektor er en morsom, lærerik, utviklende og aldri kjedelig jobb. Du har fått et ansvar, men også et privilegium: Du bidrar til å bygge fremtiden.

ls # 1-19 quiz

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

1. Hva heter den nye lederen i Norges idrettsforbund?

7. Hva er «maur» på tysk?

2. Hvem lanserte begrepet Ondskapens banalitet i en bok basert på rettssaken mot Adolf Eichmann?

9. Og spansk?

3. Nevn seks av de åtte ungene i Anne-Cath Vestlys bokserie om en mormor? 4. Hvilket tall er to tredeler av halvparten av en fjerdedel av 240? 5. Hva er en RBMK og PWR eksempler på i kjemiens verden? 6. Hvem skrev romanen Stormfulle høyder (Wuthering heights) i 1847?

8. Og på fransk? 10. Nevn ti av de femten landene som sitter i FNs sikkerhetsråd per juni 2019.

14. Hvilken kjent artist har nettopp gitt ut albumet Madam X? 15. Hva er navnet på hovedtariffavtalen i Oslo kommune? 16. NRKs Berlin-korrespondent flyttet nylig hjem etter fire år. Hvem var det?

11. Hva kaller vi et løst stykke av fast, mineralsk materiale dannet kunstig, organisk eller ved geologiske prosesser?

17. Hva heter den nyeste bilmodellen til Tesla?

12. Hvilke to viktige historiske hendelser blir markert i Tyskland 9. november?

19. Hvilken dato er kvinnedagen?

13. Brukt under sommerens fotball-VM: Hva står forkortelsen «VAR» for?

18. I hvilken svensk by ligger idretts arenaen Ullevi? 20. Hvilket fag har den laveste års rammen i videregående skole?

Hva heter denne? På tysk, fransk og spansk?

1. Berit Kjøll 2. Hannah Arendt 3. Maren, Martin, Marte, Mads, Mona, Milly, Mina og Morten 4. 20 5. Atomreaktorer 6. Emily Brontë 7. Ameise 8. Fourmis 9. Hormiga 10. Belgia, Den dominikanske republikk, Elfenbenskysten, EkvatorialGuinea, Frankrike, Indonesia, Kina, Kuwait, Peru,

Svar

14. 15. 16. 17. 18. 19. 20.

Polen, Russland, Storbritannia, Sør-Afrika, Tyskland, USA 1. Stein 1 2. Krystallnatten 1 (1938) og Berlinmurens fall (1989) 13. Video Assistant Referee Madonna Dokument 25 Guri Norstrøm Model 3 Gøteborg 8. mars Norsk

dette mener norsk lektorlag om… ls # 1-19

LØNN Lektorene taper i sentrale lønnsforhandlinger – vi vil forhandle lønn lokalt. NORSK LEKTORLAG ØNSKER kollektive

lokale forhandlinger. Vi vil bort fra sentrale oppgjør der de høyt utdannede gjennomgående subsidierer løft av store lavtlønnsgrupper. Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre akademikergrupper som leger, arkitekter, sivilingeniører og rådgivere i kommunene. Alle disse har kollektive lokale forhandlinger.

Kollektiv lokal lønnsdannelse er ikke det samme som fordeling av små lokale potter, og er heller ikke trynetillegg. Kollektive lokale forhandlinger kan handle om dette: • generelle tillegg til alle for å opprettholde kjøpekraften • gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt er blitt enige om, f.eks.

nyansatte, kontaktlærere eller de som i dag stanger i 16-årsansiennitetstaket • individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd er blitt enige om i lokale drøftinger.

ARBEIDSTID Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid. SKOLENS KJERNEOPPGAVE ER å gi elev-

ene undervisning i skolefagene. Norsk Lektorlag vil ha en tillitsbasert arbeidstidsavtale der lærere ikke pålegges økt kontroll av arbeidstiden gjennom mer kontortid eller formålsløst samarbeid. Norsk Lektorlag kjemper for en arbeidstidsordning som tar vare

på lærerens autonomi og faglighet, og som er tydelig på at undervisning er det viktigste som skjer i skolen. Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt og misbruk av lærernes arbeidstid. Lærere har samme årsverk som mange andre tariffestede yrker. Skal elevene få god

oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår.

LEKTORUTDANNINGENE OG PPU Vi vil ha høye krav til opptak av studier som utdanner lektorer. Vi må fortsette å heve kravene til kvaliteten ved lektorprogrammene og PPU. PPU-studiet er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for andre akademikere, og bør få langt større oppmerksomhet.

UTDANNINGENE MÅ VÆRE forsknings-

basert og fagdidaktikk må vektlegges mer. Utdanningene må dessuten i langt større grad gi studentene øvelse i summativ vurdering, begrunnelse og

fastsetting av standpunktkarakterer, samt øvelse i å utarbeide eksamensoppgaver og være eksaminator og sensor ved lokalt gitt eksamen.

Det bør stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere og hos veiledere for nyutdannede lektorer.

ls # 1-19 dette mener norsk lektorlag om…

KOMPETANSEKRAV Det må være en selvfølge at lærere må ha studert faget de skal undervise i. Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise i alle fag. NÅ KREVES DET 30 studiepoeng på bar-

neskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Norsk Lektorlag ønsker – som eneste lærerorganisasjon

– at det skal innføres kompetansekrav for å undervise i alle skolens fag. I dag kan lærere i videregående skoler, utdannet før 2014, fortsatt settes til å undervise i fag de ikke har tilstrek-

kelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning.

EKSAMEN OG VURDERING Norsk Lektorlag vil ha vurderingssystemer som fremmer en mest mulig objektiv, rettferdig og saklig behandling av elevene.

KARAKTERENE ER GRUNNLAGET for kon-

kurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv, og elever og samfunn må ha tillit til at karakterene er pålitelige og rettferdige. For å bedre kvaliteten på standpunktkarakterene må vi ha klare nasjonale vurderingskriterier og avsluttende eksamener med eksterne sensorer. Under eksamen bør alle elever ha tilgang til samme hjelpemidler, og

sensor må få vite hvilke hjelpemidler elevene har kunnet bruke. Gode, sentralt gitte eksamener og eksterne sensorer er en forutsetning for å sikre god faglig kvalitet, mest mulig lik behandling og objektiv vurdering av elevene. Norsk Lektorlag ønsker innføring av en todelt eksamen, hvor elevene i delen uten hjelpemidler får demonstrert hva de sitter igjen med av kunnskap og ferdigheter.

LÆREPLANER Vi vil ha konkrete kompetansemål og tydelige progresjonsbeskrivelser. I LØPET AV høsten 2019 skal første pulje

av nye læreplaner i skolen fastsettes som en del av fagfornyelsen. Norsk Lektorlag har vært engasjert i arbeidet i flere år, og lagt vekt på at læreplanene må ha tydelige kompetansemål for å sikre god vurdering og måloppnåelse. Verdiløftet i skolen skjer gjen-

nom fagene, og sentrale verdier må innarbeides i kompetansemålene i læreplanene. Arbeidet med de tre prioriterte tverrfaglige temaene vil fungere best når det baseres på læreplanenes kompetansemål. Og det må være opp til faglærerne hvordan dette løses. Vi mener tydelige og konkrete progre-

sjonsbeskrivelser er avgjørende for å få til god dybdelæring, og for å kunne sette inn effektive tiltak for læring gjennom hele skoleløpet. Norsk Lektorlag har vært svært kritisk til at mange av læreplanforslagene har hatt altfor vide og uklare kompetansemål, og er spent på hvordan det endelige resultatet blir.

aktuelt ls # 1-19

LURT Å VITE

når du er student Deltidsjobb og arbeidsavtale Har du deltidsjobb ved siden av studiene, men ikke arbeidsavtale? Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, uavhengig av om det er fast eller midlertidig stilling, og uavhengig av hvor lenge du skal jobbe der. Avtalen skal beskrive arbeidsgiverens og arbeidstakerens rettigheter og plikter, og den skal gi en beskrivelse av arbeidet eller din stillings- eller arbeidskategori. I avtalen skal det også stå hva som er avtalt lønn og tidspunkt for lønnsutbetaling. En utfyllende liste finner du i arbeidsmiljøloven.

Vikariat – timelønn eller månedslønn? Dersom du jobber som vikar på en skole, skal du ha timebetalt eller månedslønn? Arbeidstakere som er ansatt for én måned eller mindre, skal ha timelønn. Arbeidstakere som er ansatt for mer enn én måned, skal ha månedslønn. Arbeidstakere som starter med timelønn, skal gå over til månedslønn etter mer enn én måneds sammenhengende

tjeneste. Hvis man i tillegg får spredte timer utover en deltidsstilling, skal det godtgjøres med ordinær timelønn.

foreldrestipend du får. Ta kontakt med både Lånekassen og Nav for å få råd og veiledning.

Student og gravid

Oppsagt i prøvetiden

Hvilke rettigheter har du dersom du blir gravid mens du er student? Du har rett til å ta permisjon fra utdanningen din. Den kan tas ut tre uker før fødselen. Dersom du tar permisjon tidligere enn dette, må du dokumentere årsaken. Er det sykdom, må du sende med dokumentasjon fra lege sammen med søknaden om permisjon. Du må ikke ta ut permisjon for å få foreldrestipend. Du kan få foreldrestipend og være i utdanning samtidig, men du må oppfylle kravene til støtte fra Lånekassen i den perioden du søker foreldrestipend for. Hvis du avbryter utdanningen din, får du ikke foreldrestipend. Stipendperioden er på maksimum 49 uker. Både mor og far kan motta foreldrestipend, men ikke samtidig. Hvis din ektefelle eller samboer i stedet mottar foreldrepenger fra Nav, kan det påvirke hvor mye

Har du blitt sagt opp fra deltidsjobben din uten noen åpenbar god forklaring? Hvilke rettigheter har du? En oppsigelse må ha et saklig grunnlag. Arbeidsgiveren må kunne begrunne oppsigelsen enten med din tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. Arbeidsgiveren kan ikke forvente noen idealytelse fra en arbeidstaker som er i prøvetid. Har du fått opplæring og veiledning? Hvis ikke, kan det argumenteres med at arbeidsgiverens forventninger til deg må senkes tilsvarende. En oppsigelse skal gis skriftlig. Du kan kreve at arbeidsgiveren skal oppgi årsaken til oppsigelsen, og disse opplysningene kan du kreve å få skriftlig. For øvrig så gjelder det en kortere oppsigelsesfrist enn ellers for prøvetidsansatte. I utgangspunktet gjelder en oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt.

LURT Å VITE

når du er ferdig utdannet lektor Intervju og fagorganisering Kan man bli spurt om fagforeningstilknytning eller hvor man står politisk på et jobbintervju? Nei, det er forbudt for arbeidsgivere å be om opplysninger fra søkerne om hvordan de stiller seg til politiske spørsmål, eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiveren kan heller ikke innhente slike

opplysninger på annen måte. I offentlig sektor er det kvalifikasjonsprinsippet som gjelder ved ansettelser. Det vil si at det skal legges vekt på utdanning og praksis, samt hvor kvalifisert søkeren ellers er for stillingen. Å legge vekt på fagforeningstilhørighet eller politiske preferanser vil være usaklig og ikke lov å legge vekt på i en ansettelsesprosess.

Forhandle om lønnen din Har du fått ny jobb og tilbud om lønn etter lønnstabellen? Garantilønnstabellen som gjelder for kommunalt tariffområde (offentlige skoler i alle kommuner utenom Oslo), gir en nyutdannet lektor med tillegg uten ansiennitet minst 531 700 kroner i lønn per 1. mai 2019.

ls # 1-19 aktuelt

Er det litt uklart hvilke rettigheter du egentlig har som student, som vikar, som nyansatt?

Med andre ord, dette er hva man som minimum kan kreve av lønn. Før du skriver under arbeidsavtalen og dermed aksepterer lønnen, bør du forsøke å forhandle deg til høyere lønn enn minstelønn. Det er lurt å forberede seg til lønnsforhandlingen, og det kan lønne seg å skrive ned argumenter. Husk at det vil være lærermangel i fremtiden, og at det spesielt er mangel på norsklærere og realfagslærere. Dersom du har fått tilbud fra to forskjellige skoler, kan du stille dem opp mot hverandre og se hvem som tilbyr den beste lønna. Dette er ikke tidspunktet for å være beskjeden.

Ansiennitet Kan deltidsjobber telle som ansiennitet når du begynner som lektor? Ansiennitet regnes fra fylte 18 år. All offentlig tjeneste skal beregnes, uavhengig av om det er relevant eller ikke.

Deltid regnes på samme måte som heltid. Altså regnes tre år i en 20 prosents stilling som tre års ansiennitet. Dersom du har hatt en deltidsjobb i det offentlige i fem år mens du studerte, vil du dermed gå inn i jobb som nyutdannet lektor med om lag 15 000 kroner mer i årslønn enn medstudenter som jobbet i det private. Og husk at dette følger med deg hele veien, slik at du alltid vil ligge fem år foran i ansiennitetsopprykk. Til sammen i yrkeskarrieren vil det utgjøre en god slump med penger. Dette gjelder imidlertid ikke for tilkallingsvikariater, bare deltidsjobber av fast art. Det kan i noen tilfeller være mulig å oppnå ansiennitetsberegning ved å jobbe i det private, men da må arbeidet ha vært av betydning for stillingen. Eksempel på dette kan være erfaring fra private skoler eller barnehager, men det er opp til arbeidsgiver å vurdere hva som er av betydning. Etter at du har fullført PPU,

vil all privat tjeneste regnes. Verneplikt og omsorgstjeneste inntil tre år tas også med i ansiennitetsberegningen.

Feriepenger eller lønn? Er det dårlig med feriepenger første sommeren etter at du begynte som lektor? Kanskje kan du kreve lønn i stedet. Du har rett på full lønn i ferien din i ditt første yrkesår etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Forutsetningen er at samlet opptjente feriepenger er lavere enn fem ukers lønn. Opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere telles med. Du må ha vært ansatt i minst ett år. KS, arbeidsgiveren i kommunene, har presisert at dette vilkåret vil være oppfylt også i tilfeller hvor arbeidstakeren har flere kortere arbeidsforhold, så lenge arbeidsforholdene ligger umiddelbart etter hverandre i tid og i sum utgjør minimum et år.

aktuelt ls # 1-19

Ikke så mye oppfølging Kan du regne med å få en fadder eller kollegaveiledning om du begynner i ungdomsskolen? Sannsynligvis ikke. TALIS (TEACHING AND Learning Inter-

national Survey) er en internasjonal undersøkelse som gjennomføres i 40 land. I undersøkelsen ses det på en rekke forhold som vurderes som sentrale betingelser for undervisning og læring, blant annet oppfølging av nyutdannede lærere.

Får ikke veiledning Rapporten ble publisert i juni, og det er særlig skolens oppfølging av nyutdannede lærere som gir størst grunn til bekymring. Kun hver fjerde lærer svarer at de deltok i et introduksjons-

program som nyutdannet og nytilsatt i skolen, og kun hver sjette nyutdannet lærer har en veileder til å støtte seg. – Det er særlig bekymringsfullt at rapporten viser en økning av nyutdannede som ikke får veiledning når de begynner som ferske lærere, sier Rita Helgesen. I 2018 hadde 71 prosent av dem ikke deltatt i innføringsaktiviteter som fadderordninger, observasjon av undervisning med tilbakemeldinger eller kollegaveiledning. Ti år tidligere var det 51 prosent som ikke hadde fått et slikt tilbud eller støtte som nytilsatt.

Forlater yrket Overgangen fra studenttilværelsen til utøvelse av lærerjobben oppleves av mange som krevende. Ifølge internasjonal forskning er det spesielt stort frafall blant nyutdannede lærere, og opplevelsen av manglende støtte trekkes ofte fram som hovedårsaken til at de forlater yrket. – Når vi vet hvor viktig det er med støtte til nyutdannede lærere og lektorer, holder det ikke at nesten halvparten av skolene ikke har noe veilederprogram for lærerne sine, sier Helgesen.

Bare tre av ti nyutdannede lærere og lektorer får kollegaveiledning, fadderordning eller lignende starthjelp når de ansettes på ungdomsskolen. (Foto: iStock)

ls # 1-19 aktuelt

Stadig flere faglig sterke lektorstudenter Fire av lektorprogrammene i 2019 hadde et krav på over 55 studiepoeng – og hadde til sammen over 1200 søkere på venteliste. Tøffest inntakskrav var det for historielektorstudentene i Bergen.

TRE AV LEKTORPROGRAMMENE ved

NTNU, historie, kroppsøving og idrettsfag og samfunnsfag, nærmet seg et krav om 56 grunnskolepoeng for å komme inn ved hovedopptaket. Bare lektorprogrammet i historie ved Universitetet i Bergen var vanskeligere å komme inn på høsten 2019. I år var minimumskravet ved hovedopptaket 56,3 studiepoeng. – Det er gledelig at lektorutdanningene tiltrekker seg stadig sterkere søkere, sier Rita Helgesen. Hun syns også det er svært positivt at poenggrensene stiger for flere av grunnskolelærerutdanningene (GLU) som jevnt over har vært lavere enn inntakskravene til lektorutdanningene.

Sju prosents økning Det er i 2019 planlagt 1 203 studieplasser til lektorutdanning, mot 1 093 i 2018. Oversikten fra Samordna opptak viser at det er over sju prosent flere søkere som har fått tilbud om plass på grunnskolelærer- og lektorutdanningene sammenlignet med fjoråret. Antall søkere som har fått tilbud om studieplass har gått opp både på GLU 1–7 og på lektorutdanningene, men den har gått ned på GLU 5–10.

Ventelister og ledige plasser Det er svært mange studenter på venteliste, men dette tallet vil gå ned etter suppleringsopptaket i slutten av juli. Per 30. juli var det ledige studieplasser ved fire lektorutdanninger: realfag ved Universitetet i Sørøst-Norge på Bakke teigen i Vestfold og på Kongsberg, realfag ved Universitetet i Tromsø og språkfag ved HINN på Hamar.

POENGGRENSER VED LEKTORPROGRAMMENE 2019 De studiestedene og retningene som ikke er med i oversikten tok inn alle søkerne og har følgelig ingen på venteliste.

Studiested

Retning

Poeng, hovedopptaket

Univ. i Bergen

historie

56,3

213

NTNU

kroppsøving og idrettsfag

55,9

379

NTNU

samfunnsfag

55,7

311

NTNU

historie

55,7

303

Univ. i Oslo

kultur og samfunnsfag

54,3

322

Univ. i Agder*

historie

127

Univ. i Agder*

idrett

53,8

171

NTNU

realfag

53,3

169

Univ. i Bergen

engelsk

53,2

143

Univ. i Agder*

samfunnskunnskap

53,2

120

Univ. i Agder*

engelsk

108

Univ. i Agder*

religion

51,8

NTNU

geografi

51,6

112

NTNU

engelsk

51,3

197

Univ. i Agder*

norsk

51,2

Univ. i Oslo

engelsk

NTNU

nordisk

49,5

Univ. i Oslo

fremmedspråk

Univ. i Agder*

matematikk

48,7

NMBU, Ås

realfag

48,1

Univ. i Oslo

nordisk

Univ. i Bergen

religionsvitenskap

46,8

Univ. i Stavanger

humanistiske fag

Univ. i Agder*

fremmedspråk

41,4

Univ. i Sørøst-Norge

historie

41,3

* Universitetet i Agder gir årsstudium ** Antall på venteliste før suppleringsopptaket i slutten av juli.

Antall på venteliste **

149

Alle som verver en kollega før r 30. september, e av n e g in n k e r t i d e m tre iPad’er.

Lektorstudentene er på vei inn i skolen – ta godt imot dem!

– få lektorsekken eller termokrus

– få bomullsnett, krus eller minnepinne

– to valgfrie premier

Verv tre

Kampanjen gjelder yrkesaktive medlemmer. Premiene sendes ut etter kampanjeslutt.

Nyvervede medlemmer får det solide bomullsnettet Kunnskapsbærer i velkomstgave.

Verv to

Verv én

• Vi er en tydelig og uredd stemme. • Vi vil ha høy faglig kvalitet i skolen. • Vi er en medlemsnær fagforening. Hos oss får du hjelp raskt! • Vi vil ha opp lektorlønna.

• Vi slåss for en bedre arbeidstidsavtale i skolen. • Vi vil ha mer tid til elever og for- og etterarbeid, og mindre til byråkrati. • Vi har gode medlemsfordeler og bank- og forsikringstilbud.

Norsk Lektorlag ivaretar lektorenes faglige og økonomiske interesser.

verv.lektor.no