Lektorstudentene 2016

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

www.norsklektorlag.no 2016, 2. ĂĽrgang

Lektorstudentene

2 Lektorstudentene 2016

Studentnummer 2016/2017

Innhold 4 Leder har ordet 6 Lektorstudentlag i Stavanger 7 Fraværsgrense 8 Lektorstatusen 10 Lærere og lektorer fra 1892 til i dag 12 Bygg din egen lektor 14 Aktivitetsplikt ved mobbing 16 Fremtidsskolen 18 De evnerike elevene 22 Ikke nok forberedt for studier 24 Studenter i tall 26 Lektorlaget politisk 28 Genious Hour 30 Digitalisering fremmer læring 32 Humaniora skal løftes 35 Kontaktinformasjon

Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaktører: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Wenche Bakkebråten Rasen, wbr@norsklektorlag.no

Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidefoto: iStock

Lektorstudentene 2016 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Rita Helgesen ble valgt til politisk leder av Norsk Lektorlag på Landsmøtet i november 2015. Rita startet som lektor i videregående skole i 1989 på Mysen videregående skole, hvor hun har undervist i fagene norsk, historie og samfunnsfag.

Mannevit er fremdeles den beste børa

K

unnskap og vett har alltid vært viktig.

Håvamål ble nedskrevet på 1200tallet, men er like aktuelt i dag:

Betre bør du ber kje i bakken enn mannevit mykje.

D’er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns trøyst. 1 Kunnskap omfatter mye mer enn innsikt i fakta. Vel så viktig er forståelse og evne til å formidle. Det er også forskjell på å vite og å kunne anvende kunnskapen. Den gode lektoren har denne faglige, didaktiske og pedagogiske kunnskapen, og forskningen viser at lærere med god faglig fordypning bidrar best til elevenes læring og gir dem gode resultater.

I grunnskolen bør den faglige opplæringen stå sentralt helt fra skolestart. Læreplanene bør ha klarere krav til kunnskapsnivå på trinnene, og vurderingsordningene bør gjøre det tydelig hva som er forventet progresjon og faglig nivå. Vi bør gjøre som i Finland, og vektlegge tidlig innsats og ekstra hjelp til 1 Håvamål i gjendiktning av Ivar Mortensson Egnund.

4 Lektorstudentene 2016

elever som trenger det. Frafall i videregående skole handler delvis om at elever ikke har fått god nok faglig oppfølging i grunnskolen.

Lektorlaget har alltid forsvart viktigheten av at lærere og lektorer har en solid og bred fagkunnskap. Dessverre kan man få inntrykk av at noen arbeidsgivere ute i kommunene har en oppfatning av at lærere med lav kompetanse er billig arbeidskraft som er lett å administrere. Kunnskap verdsettes ikke av arbeidsgivere som synes det er bekvemt at lærere kan undervise i alle fag selv om formell kompetanse mangler. Grundige kunnskaper i fagene og i fagdidaktikk er nødvendig for formidlingen og læringsresultatene. Kompetansekrav for å undervise er bra, og burde innføres i alle fag, ikke bare norsk, engelsk og matematikk. Realkompetanse er ikke holdbart i andre, sammenlignbare yrker der det er en selvfølge å stadig oppdatere kunnskapene.

Vekt på fag og kunnskap er kjerneverdier i Lektorlagets poltikk, det har vi fått gjennomslag for i Stortingsmelding 28 «Fag – Fordypning – Forståelse». Det skal bli færre læreplanmål, mer fordypning og tydeligere krav til innhold og progresjon på det enkelte trinn. Norskfaget består heldigvis som et kulturfag. Regjeringen tok med seg våre argumenter, og fulgte heldigvis ikke opp

Ludvigsen-utvalgets tunge vektlegging av læringens metaperspektiver. Heller ikke ble det gjennomslag for vurdering av elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter. I videregående skole bør det legges opp til mer dybdekunnskap og færre læreplanmål. Norsk Lektorlag mener det bør være ulike læreplaner og eksamener for studiespesialiserende og yrkesfag. Yrkesrettingen må være mer tilpasset den enkelte studieretning.

Vi har også løftet problemene rundt eksamensavvikling i videregående skole der plagiering ikke skal regnes som fusk. Byråkratene ser ut til å tviholde på et ideelt bilde av skolen, og lytter ikke til erfarne lektorer og sensorer.

Mange av Lektorlagets medlemmer har selv erfart at det med dagens eksamenssystem er fullstendig urealistisk å tro at sensuren kan ta høyde for variasjon i både opplæring og gjennomføring av eksamen.

Direktoratet synes å mene at sensor enkelt kan avdekke overdreven bruk av hjelpemidler, som fører til at eleven får en dårlig karakter på besvarelsen sin. De tror kanskje at det popper opp et prosenttall på ephorus som straks avslører hvor mye kildebruk det er i en tekst. Dette stemmer ikke. Ofte er det et tidkrevende og møysommelig arbeid å finne kildene som er brukt hvis eleven ikke har

oppgitt dem. Hvis elever plagierer fra bøker, er det enda vanskeligere å avsløre dette, med den begrensede teknologien sensorer har tilgang til i sensureringsarbeidet. Hvordan kan sensor da avsløre det, om en ikke tilfeldigvis kjenner igjen innhold fra lærebøker eller nettsteder? Det som i virkeligheten premieres, er at eleven klipper og limer uten å oppgi kilder.

Norsk Lektorlag har også fått gjennomslag når Kunnskapsdepartementet bekrefter at kompetansekartlegging i videregående skole nå skal gjennomføres. Norsk Lektorlag har gjennom mange år bedt regjeringen kartlegge

Kunnskap verdsettes ikke av arbeidsgivere som synes det er bekvemt at lærere kan undervise i alle fag selv om formell kompetanse mangler. kompetanse og aldersfordeling blant lærere som underviser i videregående skole. Uten en slik kartlegging av fagnivå er det umulig å vite hvilket behov det er for rekruttering, utdanning og etterutdanning. Allerede i 2007 ba vi regjeringen om å iverksette en nasjonal rekrutteringsplan for å sikre et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i den videregående skolen. Vi var bekymret for at en mangel på kvalifiserte lærere ville føre til at det ble ansatt mange nye lærere med svak faglig kompetanse.

Dere som framtidige lektorer skal forvalte et viktig samfunnsoppdrag. Å lose elever gjennom skoleløpet er viktig både for den enkelte og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Utenforskap koster, og vi vet at gjennomført og bestått videregående skole i mange tilfeller er avgjørende for hvilken ende av levekårsstatistikkene man havner i.

Universiteter og høyskoler melder om at mange studenter ikke er godt nok studieforberedt, og gjennomføringsprosenten i Norge er bare på 59 prosent, ifølge EU-kommisjonen. Voksne som mangler grunnskole og/eller videregående skole, deltar i mindre grad i arbeidslivet, og det er tydelige sosiale og økonomiske skillelinjer mellom personer som har gode grunnleggende ferdigheter og dem som mangler dette. Utenforskapet koster samfunnet og den enkelte mye, og det er ofte en sammenheng mellom manglende tilgang til arbeidslivet og dårlig fysisk og psykisk helse. Omtrent 400 000 norske voksne, eller 12 prosent av befolkningen, betegnes som svake lesere i en internasjonal undersøkelse av lese- og tallforståelse (PIAAC). Gjennom nettbaserte moduler og opplæring gjennom NAV skal denne gruppen få tilbud om kurs i grunnleggende ferdigheter. I fremtiden vil det være økt etterspørsel etter personer med yrkesfaglig utdanning, og voksne arbeidssøkere skal i større grad kunne få tilbud om toårig yrkesfagutdanning gjennom NAV eller kunne ta fagbrev på jobb. Det er viktig at de som skal ha ansvar for denne opplæringen, har fagkompetanse.

grense i videregående skole. Argumentet til motstanderne har blant annet vært at en fraværsgrense kan forsterke fare for frafall blant de svakeste elevene.

Hver tredje elev faller i dag fra i videregående opplæring, og deres sjanse for å bli stående utenfor arbeidslivet er stor. Årsakene til frafallet er mange, men manglende grunnleggende ferdigheter og svake faglige prestasjoner ser ut til å være et fellestrekk for mange. Problemene oppstår også tidlig i opplæringsløpet. Derfor er «tidlig innsats» og økt oppfølging i grunnskolen et tiltak de fleste politiske partiene omfavner. For å få bedre læringsresultater må lærernes faglige dybdekompetanse økes, og vi ønsker flere lektorer inn i grunnskolen. At dagens regjering investerer i videreutdanning av lærere som mangler formell kompetanse, og utvider grunnskolelærerutdanningen til fem år, vil forhåpentligvis gi avkastning.

Ved at det stilles klare krav til oppmøte og dokumentasjon av fravær, sender man et tydelig signal om at skulk ikke aksepteres.

Det har i år vært protester og store diskusjoner rundt innføringen av en fraværs-

Det er viktig å presisere at fraværsgrensen, som nå blir innført fra høsten 2016, ikke er satt for å ramme elever som sliter, men for å gjøre det vanskeligere å være borte fra skolen på grunn av russefeiring eller ferie.

Ved at det stilles klare krav til oppmøte og dokumentasjon av fravær, sender man et tydelig signal om at skulk ikke aksepteres.

Godt forberedte lærere må gjøre ting om igjen når elever ikke møter opp, i tillegg til at det skaper treghet i systemet – det går faktisk ut over alle andre elever som møter opp.

Det er en nær sammenheng mellom fravær og senere frafall. Samtidig som fraværsgrensen innføres, stilles det skjerpede og store krav til skolen om å følge opp og hjelpe elever som har ureglementert fravær. Selvfølgelig skal skolen så langt det lar seg gjøre legge til rette for at flest mulig skal klare å gjennomføre

skolegangen, enten fraværet skyldes sykdom eller andre årsaker som kan dokumenteres.

De som sliter på skolen, må fanges opp langt tidligere, og en skjerping av fraværsgrensen er ett av flere tiltak for å hindre frafall.

Skolen skal forberede barn og unge for samfunns- og arbeidslivet, og vi må ikke lære dem opp til at skulk ikke får konsekvenser.

Da svikter vi dem.

Lektorstudentene 2016 5

Nytt studentlag

Tre lektorer og en lektorstudent. Fra etableringen av Lektorstudentene i Rogaland. Fra venstre Leif Johannes Omland, Kristin Beate Auestad, Elise Hestness, Ragnhild Fiskå Voll.

Lektorstudentene UiS er etablert Lektorstudentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble opprettet 13. juni 2016, foreløpig som eget lokallag i Rogaland Lektorlag.

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

L

ektorstudentene ved UiS skal ivareta de utdanningspolitiske og faglige interessene til studentene ved Lektorprogrammet og PPU. Elise Hestness er, sammen med Beth Wold Pedersen, styremedlem i lokallaget.

Hvilke mål eller ønsker har dere for lokallaget som er nyopprettet ved UiS? – Vi planlegger sosiale og faglige treff for Lektorstudentene i tiden fremover. Dette innebærer da både mer uformelle «get-togethers» og yrkesrelaterte kurs som kan hjelpe studentene idet de trer ut i arbeidslivet.

Hvorfor er du medlem i Lektorstudentene?

– Jeg meldte meg inn i Lektorstudentene og Norsk Lektorlag for å få mer innsikt i yrkespraksis og dagsaktuelle problemstillinger.

Via utgivelsene Lektorbladet og Lektorstudentene kan man som student få et bedre innblikk i blant annet hva som faktisk foregår på arbeidsplassene, hvordan fagforeningen forholdt seg til streiken høsten 2014, og hva man kan forvente på et eventuelt jobbintervju.

Samtidig blir man, også som studentmedlem, del av et stort yrkesrelatert nettverk – og dét er det jo aldri for tidlig å bli, sier Hestness.

6 Lektorstudentene 2016

Hvorfor synes du at studenter på integrerte lektorutdanninger og på PPU skal melde seg inn i Lektorstudentene/Norsk Lektorlag?

– Det er aldri for tidlig å bli en del av Norsk Lektorlag/ Lektorstudentene. Det er mye å tjene på å være studentmedlem. Som fagorganisert får man mer påvirkningskraft, både i studie- og yrkesliv, og man får også økt innsikt i den kommende yrkeshverdagen.

Samtidig er studentmedlemsskapet gratis, og det samme er tilgangen til utgivelsene Lektorbladet og Lektorstudentene – noe som aldri er feil når man må forholde seg til en (ofte trang) studentøkonomi, sier Hestness.

Elise Hestness, lektorstudent ved Universitetet i Stavanger.

Starte eget studentlag?

Norsk Lektorlag står foran et spennende år med bygging av studentorganisasjonen i Norsk Lektorlag. Hvis du kan tenke deg å bidra til å skape et fellesskap for deg selv og dine medstudenter, kan du kontakte oss for å få hjelp til å starte ditt eget studentlag der du studerer.

Elevorganisasjonen arrangerte streikemarkering utenfor Oslo rådhus 11. mai.

Fraværsgrense i videregående skole fra høsten 2016 – Nær halvparten av våre medlemmer har i undersøkelser svart at de har følt seg presset til å sette standpunktkarakterer på manglende grunnlag, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

På vegne av norske lektorer er hun meget glad for at Stortinget har lyttet til lærerne, og allikevel ikke stiller seg i veien for en nasjonal fraværsgrense.

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

D

en nye fraværsgrensen innebærer at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil få karakter i faget. Rektor vil imidlertid kunne bruke skjønn slik at elever i spesielle tilfeller kan ha inntil 15 prosent udokumentert fravær og likevel få karakter. Rektor skal kunne bruke skjønn, i de tilfellene der årsaken til fraværet gjør det urimelig at eleven ikke får karakter.

Dette vil for eksempel gjelde elever som er i en vanskelig livssituasjon, og som derfor ikke har fått dokumentert fraværet. Det nye fraværsreglementet skal ledsages av følgeforskning, og evalueres etter tre år.

Må følge opp elevene – Fraværsgrensen er ingen erstatning for skolenes arbeid med å følge opp elevene og forhindre frafall. Tvert imot understreker det behovet for oppfølging av elever som begynner å nærme seg grensen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Lang prosess Utdanningsdirektoratet hadde en rekke ulike modeller med fraværsgrenser på henholdsvis fem, ti og femten prosent ute på høring i 2015. Regjeringen foreslo deretter en ti-prosent-grense for udokumentert fravær, men i en modell der både sykdom, psykiske pro-

blemer, tillitsmannsarbeid og velferdsårsaker som for eksempel begravelser eller hendelser eleven ikke rår over, skal holdes utenfor beregningen. Stortinget ba våren 2016 om at reglene måtte justeres.

Et viktig verktøy – Fraværsgrensen er et verktøy lærerne trenger, så det aller viktigste er at vi nå får innført en tydelig nasjonal grense. Den vil gjøre det nødvendig å fange opp elever som står i fare for å falle fra, og den vil trolig fjerne det store presset på faglærerne til å sette karakter på manglende grunnlag, avslutter Helgesen.

Utdanningsdirektoratet har utviklet en veileder om temaet, se www.udir.no Lektorstudentene 2016 7

Ferske, utmatrikulerte lektorer fra NTNU mai 2016.

(Foto: Kim Ramberghaug).

Lektor høgare status enn lærar Trass i store satsingar på å auke statusen til læraryrket: Berre 16 prosent meiner lærar er eit høgstatusyrke. Lektoren derimot skårar langt betre. 40 prosent ser på lektor som eit høgstatusyrke.

Tekst: Inger Johanne Rein

M

ed jamne mellomrom undersøker ein korleis folk oppfattar statusen til ulike yrke. Respons analyse AS gjorde i november 2015 ei undersøking av kva yrke ein meiner har høvesvis låg status, høg status eller verken høg eller låg.

16 prosent meiner læraren har høg status Undersøkinga, viste – ikkje overraskande – at lege, advokat og ingeniør er dei yrka flest nordmenn knyter til høg status. I den andre enden av statusskalaen finn du butikkmedarbeidar, frisør og offentleg sakshandsamar.

Læraren ligg i denne undersøkinga i nedre

8 Lektorstudentene 2016

del av hovudfeltet blant dei 17 yrka det er spurt om. Berre 16 prosent meiner læraryrket har høg status.

40 prosent meiner lektoren har høg status I desse undersøkingane spør dei alltid om læraren – aldri lektoren. Norsk Lektorlag bad Respons analyse gjenta undersøkinga der dei også spurde om lektor. Etter å ha spurt over 1 000 respondentar på slutten av 2015, fann dei at 40 prosent meiner lektor er eit yrke med høg status, 17 prosent at læraryrket har høg status. Berre 4 prosent av dei spurde meinte at lektoren har låg status, medan 13 prosent sa det same om læraryrket.

Kjønnsforskjellen Jamt over ser det ut til at kvinner meiner lektoryrket har høgare status enn korleis menn oppfattar det. 47 prosent av kvinnene som har svart i undersøkinga, meiner lektor er eit yrke med høg status, mot 33 prosent av mennene. I synet på læraryrket er det ingen kjønnsskilnader.

Undersøkinga vart gjennomført på Respons Analyse sitt web-panel i november 2015, opp mot eit representativt utval på 1 069, der 775 er yrkesaktive. Respondentane er blitt presenterte for eit sett av yrke, og blitt bedne om å seie om dei meiner dette yrket har høg status, verken høg eller låg, eller låg status.

NTNU, hovedbygningen, Gløshaugen.

Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info.

Høy kvalitet ved NTNU – Lektorutdanningene ved NTNU har hvert år siden 2012 hatt den høyeste inntakskvaliteten i landet for møtte lærerstudenter med et karaktergjennomsnitt på ca. 4,8, forteller John Brumo, leder for Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene ved NTNU. I 2016 var det 686 primærsøkere på de 250 plassene på NTNUs seks lektorutdanninger.

Brumo er ikke overrasket over at «lektor» skårer høyt i undersøkelsen. Han forteller at også rektorene er svært positive til de nyutdannede lektorene, og at flere av studentene får seg jobb før de er ferdige med studiet.

Dei unge er mest kritisk Berre 5 prosent av dei spurde mellom 16 og 24 år meiner at læraryrket har høg status, medan 56 prosent meiner lektor er eit høgstatusyrke. Dette er målgruppa til millionsatsinga Gnist, som mellom anna skulle auke statusen til lærarane.

Tekst: Inger Johanne Rein

G

nist-kampanjen, som vart sett i gang i 2009, skulle i tillegg til å auke rekrutteringa til læraryrket bidra til å auke statusen til lærarane. Gnist har difor målt statusen til lærarane kvart år frå 2009 til 2014. Her vert det brukt gjennomsnittsverdiar, så tala ser litt lysare ut enn i Respons Analyse sine «høg eller låg status-målingar». NORSTAT, som står bak Gnist sine undersøkingar, har bedt respondentane om å vurdere status på ein skala frå ein til ti, der ti er det høgaste.

Læraren midt på treet Frå 2009 til 2014 har ungdom i målgruppa auka statusskåren for læraryrket frå 5,0 til 5,4. Legane ligg til samanlikning på 9,0 prosent. Sjølv om statusen ikkje har auka allverdens, er det betring å spore når ein spør kor attraktivt læraryrket er for den enkelte. Her viser målingane frå 2009 til 2014 at fleire av dei unge kunne tenke seg

å jobbe som lærar. Frå 16 prosent i 2009 til 24 prosent i 2014.

Går statusen opp eller ned?

med andre ord ikkje mogeleg å sjå nokon særleg effekt av Gnist-kampanjen, som nettopp hadde som målsetjing å auke statusen til læraryrket.

Det er litt fleire som opplever at statusen til lærarane er aukande, men det er dessverre fleire som meiner han er synkande: 19 prosent av dei unge meiner det går oppover med statusen, 25 prosent meiner det går nedover, og dei aller fleste opplever at det er status quo på statusen.

Respons Analyse gjennomførte same undersøkinga av status og yrke i 2009 og i 2015.

16 prosent meinte læraren hadde høg status i 2009 og 16 prosent meinte Dette assosierer dei unge med læraryrket. Frå Kampanjeundersøkinga det same i 2015. På seks år er det – om læraryrkets status i Noreg 2014, NORSTAT/Geelmuyden Kiese.

Lektorstudentene 2016 9

Lærere og lektorer fra 1892

Rundt 1900: Embetsmenn vs. seminarister Filologer og realister med full embetseksamen organiserte seg i 1892. De var den høyere skoles lærerstand. Som statsansatte embetsmenn ble de utnevnt av Kongen i statsråd. Folkeskolens lærerstand ble kalt «seminarister», og kunne av embetsmannskretser bli betraktet som lavere stand med manglende kunnskaper.

Seminaristene var gjerne landsens folk som ofte var den første i sin slekt som forlot jordbruket. Uten stemmerett ble disse lærerne en motkulturell kraft rettet mot embetsmannsstaten i kampen for politiske rettigheter. Den akademisk utdannede embetsmann i datidens videregående skole og lærerstandens seminarister i datidens grunnskole representerte to ulike samfunnsklasser med ulikt kulturelt ståsted.

Den ene representerte fremmedåket og det danske, den andre det «rotnorske».

Disse motsetningene har helt fram til vår tid vært et grunnleggende kulturtrekk ved det norske samfunnet: Motsetningen mellom det folkelige og det finkulturelle.

Mellom vanlige folk og eliten.

Historisk utvikling

1959: Mistet monopolet på lektorutdanningene Fra 1922 fikk adjunktene medlemsstatus i Filologenes og Realistenes Forening. Fram til 1959 hadde det vært et sammenfall mellom universitetsutdannelse og stillingskategoriene lektor og adjunkt. Etter 1959 kunne også andre utdanningsinstitusjoner utdanne adjunkter. Etter Kvalitetsreformen opprettet flere profesjonshøgskoler såkalte lektorprogram. De disiplinære fagstudiene ved universitetene mistet da sitt monopol på lektorutdanningen.

1900

Lektorene

Lærerne

Lærerne med utdanning som filologer og etter hvert realister var en egen akademisk elite sammenlignet med jurister og medisinere. Deres artiumsresultater fra rundt 1840 og videre framover lå langt over de to andre gruppene.

1892

1939

Filologenes og realistenes landsforening

Norsk Lektorlag (navnebytte)

1892 Noregs Lærerforening Fra 1912: Noregs Lærerlag

Utdanning lektor - lærer 1900-1938 Lektoren 7 år folkeskole 2 år middelskole 3 år gymnas 6-7 år universitet

Folkeskolelæreren 7 år folkeskole 3 år lærerskole

KILDE: Masteroppgaven Ingen genanse for verdighet, Universitetet i Nordland 2013 10 Lektorstudentene 2016

Lærere og lektorer fra 1892

2001: Til Høyesterett med Norsk Lektorlag

1993: Lektorene fusjoneres – noen få bryter ut Lærerforbundet stiftes i 1993 ved en fusjon mellom NUFO, Norsk Faglærerlag, Norsk Handelslærerlag og Norsk Spesiallærerlag. Anders Folkestad blir valgt til leder. For lektorene var dette slutten på 100 år med egen organisasjon. Flere i NUFO følte seg overkjørt i prosessen, og 18 lærere ved Ås videregående skole meldte seg ut. Samme år opprettet noen av dem Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF). Uten tilknytning til en hovedorganisasjon hadde de ikke forhandlingsrett – og var dermed å betrakte som en ren interesseorganisasjon. Lærerforbundet blokkerte medlemskap i AF, og det var ikke aktuelt for ULFerne å søke medlemskap i LO eller YS.

Lærerforbundet tok ut stevning med krav om at Norsk Lektorlag skulle nektes å bruke dette navnet. De fikk heller ikke bruke navnet Lektorlaget. Lærerforbundet tapte saken, men den ble anket helt til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det ble full seier for Norsk Lektorlag.

1997: Norsk Lektorlag gjenoppstår Nye Norsk Lektorlag stiftes med 200 medlemmer.

2001: Norsk Lektorlag tas opp i Akademikerne og oppnår viktige faglig-politiske rettigheter.

2000

1993

1983 NUFO (navnebytte)

ULF Universitetsutdannede Læreres Forening

1997 Norsk Lektorlag

1993 Lærerforbundet

1966

2002

Norsk Lærerlag

Utdanningsforbundet

1997: AF sprekker: Akademikerne og Unio dannes

1966: Norsk Lærerlag ble dannet ved en sammen-

slutning av Norges Lærerlag (1892), Norges Lærerinneforbund (1912), Norsk Øvingslærerlag (1935) og Norges Skolelederlag (1924).

Oslo Lærerinnelag ble med i 1968, mens Oslo Lærerlag først sluttet seg til i 1979.

Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001 ved at

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) var en Lærerforbundet slo seg hovedsammenslutning av norske fagforeninger sammen med Norsk for medlemmer med eksamen fra universitet, Lærerlag. høgskole eller tilsvarende, som ble etablert i 1975. I 1996 brøt Den norske legeforening ut, og andre foreninger fulgte etter. Flere av utbryterne var med på å etablere den nye og konkurrerende hovedorganisasjonen Akademikerne. De gjenværende medlemmene av AF vedtok å legge ned organisasjonen i 2001. Flere av de gjenværende medlemsorganisasjonene var blant stifterne av Unio i 2001.

Lektorstudentene 2016 11

Lektoren

En artig krabat Jeg husker min første lektor. Det var pü tv pü syttitallet, presentert av Sverre M. Fjelstad.

Tekst: Knut mot havet (Knut A. G. Hauge)

12 Lektorstudentene 2016

Lektoren

Denne lektoren fant jeg på et naturfagrom etter å ha ventet i kamuflasjeteltet mitt en hel natt. Hvis vi er helt stille kan vi kanskje høre, ja dere, selve kjenningsmelodien til lektoren.

Et klagende sittned, sittned, nesten som om han prøver å få oppmerksomhet.

Det var for øvrig denne naturfilmen det ble så mye bråk om, da det kom frem at Sverre M. Fjelstad slett ikke hadde filmet den i en naturpark i Nord-Sverige, men på et lærerrom i Askim. Det spesielle her er vel at det nok den dag i dag er mange av de samme lektorene som befinner seg på det samme lærerrommet som ble filmet. Det eneste som er byttet ut er røkesofaen. Og forhåpentligvis kaffen i trakteren.

egentlig passer best for Stigespill. Men vi er i hvert fall ferdig med tidligere reformers «ansvar for egen kabal». Får vi håpe.

Stille i skogen Det ble ganske stille rundt Sverre M. Fjelstad etter bråket rundt naturparken i Nord-Sverige og lærerrommet i Askim. Det ble det rundt lektoren også. Det ble så stille at det ble foreslått å importere lektorer fra dyrehager i andre land, for så å sette disse ut i den norske naturen med håp om at de ville etablere en ny stamme. Denne diskusjonen var ganske opphetet, og etter noen uheldige misforståelser og påstander om at slik utsetting allerede hadde skjedd, roet det hele seg rundt enigheten om at også språklærere må få lov til å gå i fjellet.

Yatzygjengen Hva vet vi så om lektoren? Det er vitenskapelig bevist at ekstremt mange av lektorene har utdannelse. Det er ganske spesielt. Yrkesgrupper med et så høyt gjennomsnitt av utdannede mennesker finner vi bare blant andre tilsvarende godt utdannede yrkesgrupper.

Et virkelig interessant funn

– Ja, dere, sa Sverre M. Fjelstad. – Lektoren er en artig krabat. Hvert friminutt kommer han frem fra skjulestedet sitt, som vi kaller et klasserom, og samles sammen med sine kolleger rundt kaffetrakteren. Og her har vi noen i røkesofaen.

Tidene har virkelig endret seg. I dag ville nok fremstillingen vært mer kjønnsnøytral.

– Her har vi flyttet oss ut til lektorens naturlige habitat og skjulested, klasserommet.

I tillegg til dette vet vi at det er mange lektorer som jobber i skoleverket. Jeg har ikke kjennskap til om det er noen kausal sammenheng mellom «lektor» og «jobber i skoleverket». Jeg har dog en teori om at det er en sammenheng mellom «jobber i skoleverket» og «dårlig lønn». Denne hypotesen fikk jeg ved å kikke på lønnsstatistikken for andre yrkesgrupper som lektorene liker å sammenligne seg med.

Lønnsutviklingen er veldig forskjellig, så ulik at man kan bli usikker på om det er noen som har gått glipp av noe. Hadde det vært snakk om et brettspill, ville man som lektor kunne lure på om man er den eneste som spiller Yatzy, mens de andre spiller Monopol. Og fra noe som heter Kunnskapsdepartementet får man stadig tilsendt nye spilleregler som

Moderne brettspill Men lektoren var ikke utdødd. Det ble sett noen i skogene rundt Ås, faktisk bare få mil vest for det tidligere nevnte lærerværelset i Askim. Også i Stavanger ble det rapportert om noen. Over hele landet dukket de opp.

Ikke minst virker det å ha etablert seg en levedyktig stamme i skogholtet bak Marienlyst i Oslo, det såkalte Blindern. Et område blant flere tilsvarende i Norge som i dag står for mye av rekrutteringen til yrket.

Egen dyrevernorganisasjon har de også fått seg, som har som en av sine hovedsaker at også lektorene skal få være med og spille Monopol. Eller «lokalt kollektivt brettspill», som de selv ønsker at det skal omtales.

Samtidig, i klasserommet, har lektoren kommet tilbake fra lunsjpausens diskusjoner om lavkarbodietter. Og hvis vi er helt stille kan vi kanskje høre, ja dere, selve kjenningsmelodien til lektoren. Et klagende loggav loggav. Det er nesten som om han prøver å få oppmerksomhet. En artig krabat, dere.

Lektorstudentene 2016 13

Alle som jobber i skolen, får en klar aktivitetsplikt til å avdekke og håndtere mobbing og andre tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Foto: iStock

politikk:

Prinsipper for en ny mobbe

g) • Det skal ikke skje (forebyggin noe skje, må • Det skal nytte å si fra (og da må bli bedre med en gang) te • Regelverket skal være til nyt ut) (det må forstås og følges helt ut • Kompetansen skal nå helt trum sen i stå må e ung og n • Bar t vare ans har ner mu • Kom

Mer handling og mindre byråkrati i mobbesaker Regjeringen ønsker at alle som jobber i skolen, skal ha plikt til å avdekke og håndtere mobbing av elever.

Av Wenche Bakkebråten Rasen

For mange elever mobbes, krenkes eller sliter med sin plass i skolens sosiale fellesskap. I Elevundersøkelsen i 2015 sa 3,7 prosent av elevene at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere.

Mangler rettssikkerhet Djupedal-utvalget påpekte at elevenes rettssikkerhet i praksis er mangelfull, og at kommuner, skoler, foreldre og elever har for dårlig kjennskap til og forståelse av regelverket som skal sikre at alle elever har et godt psykososialt miljø på skolen.

Etter flere års arbeid har nå Regjeringen konkrete innstramningsforslag ute på høring.

Aktivitetsplikt Alle som jobber i skolen, får en klar aktivitetsplikt til å avdekke og håndtere mobbing 14 Lektorstudentene 2016

og andre tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktiviteten skal skje raskt.

Regjeringen foreslår en skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt mobber eleven.

Skolens aktivitetsplikt består av flere delplikter: - Plikt til å følge med - Plikt til å undersøke - Plikt til å gripe inn - Plikt til å varsle skoleledelsen - Plikt til å varsle skoleeier - Plikt til å sette inn tiltak som stanser kren kelser og sikrer at eleven kan ha det trygt og godt på skolen.

I sitt høringsnotat skriver departementet: «Det er viktig å motvirke tidsspille og unødige formaliteter på et område der lang behandlingstid kan ha dramatiske konsekvenser for den eleven det gjelder. Etter departementets

syn taler disse forholdene for å rendyrke en aktivitetsplikt for skolen.» Dersom forslaget går gjennom, er det ikke lenger nødvendig å fatte enkeltvedtak før tiltak settes inn.

Ris bak speilet – Vi trenger mer handling og mindre byråkrati. Derfor vil vi også lovfeste en hjemmel til å gi dagbøter dersom skolene ikke gjør det de skal. Vi har dessverre sett tilfeller hvor fylkesmannen har gitt pålegg, men hvor det allikevel ikke følges opp. Vi trenger et ris bak speilet, sier Røe Isaksen.

Styrket klageadgang I tillegg vil regjeringen styrke klageadgangen, som gjennomgående beskrives som mangelfull i dag. Djupedal-utvalget foreslo Barneombudet som nasjonalt klageorgan. Lektorlaget

Mobbing var en av flere høringsinstanser som i stedet ønsket en styrking av fylkesmannen.

Kunnskapsdepartementet har nå valgt å beholde fylkesmennene som klageinstans, og vil gi disse økt kapasitet til å ta unna mobbesakene. Regjeringen vil også sette inn informasjonstiltak for å gjøre fylkesmannen bedre kjent. Utdanningsdirektoratet er foreslått som andre klageinstans. Samtidig får Barneombudet mer ressurser til arbeidet som partsrepresentant for barn, som vaktbikkje mot kommunene, og for at ombudet i framtida også skal kunne bistå barnehagene i arbeidet mot mobbing.

Kompetanseheving nødvendig Djupedal-utredningen påpekte behovet for kompetanseheving blant lærere, rektorer og skoleeiere om hvordan en kan forebygge, avdekke og håndtere mobbing.

Kunnskapsdepartementet foreslår at skoleeier skal sørge for at ansatte har nødvendig og oppdatert kunnskap om regelverk og om hvilke tiltak som ut fra faglige vurderinger anses egnet for ulike situasjoner og tilfeller.

Norsk Lektorlag ga i sin høringsuttalelse

innspill om at forskningsbasert kunnskap innen fag som psykologi, psykiatri, sosiologi, antropologi og idehistorie bør kunne trekkes inn i rektorutdanningene og i etterutdanningstilbud for undervisningspersonalet, slik at forståelsen for mobbeproblematikken ikke blir overflatisk og overforenklet.

Lektorlaget har også påpekt at det i tillegg til kompetanseheving er viktig å se nærmere på lærernes rammebetingelser i skolehverdagen for å forebygge og følge opp mobbing.

– I praksis er det i første rekke kontaktlærere eller faglærere som sørger for et trygt og godt læringsmiljø ved å ha tid til å bygge relasjoner, skape faglig trygghet og se den enkelte elev. Lærerne er ofte de første som følger opp og beskytter den enkelte elev mot mobbing. Dersom skoledagen er for hektisk, eller antall elever per lærer er for stort, kan det bli vanskelig for læreren å se mer subtile og skjulte tegn til mobbing. Derfor er arbeidet for undervisningspersonalets rammebetingelser også viktig i arbeidet mot mobbing, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Norsk Lektorlag med i Partnerskap mot mobbing

Regjeringen har også etablert et eget «Partnerskap mot mobbing,» som vil vare til 2021. Partnerskapet best år av Norsk Lektorlag, Sametinget, Utda nningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutva lget for barnehagen, Fagforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Skoleled erforbundet, Elevorganisasjonen, Priv ate Barnehagers Landsforbund og Krist ne Friskolers Forbund på vegne av friskoleorganisasjonene.

Med partnerskapet forplikter orga nisasjonene seg til både felles tilta k og tiltak i den enkelte organisasjon .

Partnerne skal blant annet bidra til å utvikle kompetanse lokalt om virk emidler for å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing og krenkels er, spre informasjon og bygge lokale nettverk .

Som studentmedlem kan du kjøpe en unik studentforsikring som dekker både reise, ulykke og innbo.

Camilla Bjerke Rødal, Storebrand

Norsk Lektorlag har sammen med Akademikerne forhandlet frem en spesialavtale på forsikring for sine studentmedlemmer. Som student kan du blant annet kjøpe en reise-, ulykke-, og innboforsikring i ett, til en ekstra hyggelig pris.

Bestill forsikringen på storebrand.no/norsklektorlag

Fremtidsskolen

Fornyelse av skolefagene for bedre læring Regjeringen varsler nye læreplaner i skolen fra høsten 2019.

– Dette går rett i kjernen av det daglige arbeidet i skolen, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

Helgesen ser med forventning fram til arbeidet med læreplanene.

– Flere sentrale innspill fra Lektorlaget er fulgt opp i denne stortingsmeldingen. Blant annet beholdes de grunnleggende ferdighetene. Disse skal integreres kun i fag der de er relevante, og i tillegg skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene.

Kunnskapsdepartementet har også lyttet til Lektorlagets advarsel mot å legge sosial og emosjonell kompetanse inn som kompetansemål i fagene. I stedet skal skolens arbeid med dette ivaretas via generell del av læreplanen, som også skal revideres, sier Helgesen.

Bakgrunnsdokumenter: NOU 2015:8 Fremtidens skole ga blant annet anbefalinger om at fagfornyelse skal legge vekt på innsikt fra læringspsykologi og fagdidaktikk, og tilrettelegge for dybdelæring og progresjon. NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole ga et kunnskapsgrunnlag for fornyelse av fagene i skolen, fremtidige kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv, og vektla dessuten et bredt kompetansebegrep.

Fagenes kjerneelementer I stortingsmelding 28 heter det at «hvert enkelt skolefag gjennomgås med sikte på å definere fagets kjerneelementer eller kjernebegreper.»

Dette kommer som en direkte følge av at Ludvigsen-utvalget pekte på at det er for mange og for uklare kompetansemål i fagene. Resultatet er mangel på tid til dybdelæring.

Kunnskapsministeren ønsker nå en diskusjon om hva som er kjernen i de ulike fagene, og at dette skal komme tydelig fram i læreplanene. Han har presisert at lærerprofesjonen og fagmiljøene i fellesskap må diskutere seg fram til dette.

– For å løse problemet med at mange ønsker sine faglige kjepphester inn i skolens læreplaner, foreslår Norsk Lektorlag at læreplanene to-deles med en obligatorisk kjerne – del 1 – og en del 2 som velges lokalt. En slik todeling sikrer en felles nasjonal kvalitet samtidig som den gir lokal faglig frihet. Man kan eventuelt tilpasse eksamen til dette, med en nasjonalt gitt eksamen i de obligatoriske emnene og lokalt gitte eksamener i de valgte, sier Rita Helgesen.

16 Lektorstudentene 2016

Regjeringen vil: – fremme nytt forslag til generell del av læreplanen. Den skal fortsatt utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen, men skal også bidra til bedre sammenheng i læreplanverket og understreke viktigheten av profesjonelt lagarbeid på skolene.

– utvikle nye læreplaner for alle fagene i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring.

– beholde lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter. Disse skal kun inte greres i relevante fag, og det utpekes et fag som har hovedansvaret for hver ferdighet.

– innføre obligatorisk skriftlig eksamen for alle elevene på 10. trinn i engelsk, matematikk og norsk.

– vurdere å la musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse bli trekkfag til lokalt gitt muntlig eksamen på ungdomstrinnet.

– vurdere å dele kunst og håndverk i to ulike deler på ungdomstrinnet, hvor det ene er et mer praktisk rettet håndverksfag og det andre et kunstfag.

Fremtidsskolen

Tre prioriterte temaer på tvers av fag Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som trolig vil prege samfunnsutviklingen de neste 20-30 årene – og som regjeringen vil skal prioriteres i skolen.

Demokrati og medborgerskap I formålsparagrafen for opplæringen er temaet demokrati og medborgerskap allerede forankret. Den sier bl.a. at opplæringen skal fremme demokrati, og at elevene har rett til medbestemmelse. Det er ønsket at en fornyelse av skolens innhold skal ta høyde for en stadig mer mangfoldig elevgruppe. Departementet skriver at «Innholdet i det tverrfaglige temaet demokratisk medborgerskap kan blant annet være læring om demokratiet, læring for demokratisk deltakelse og læring gjennom demokratisk deltakelse». Kunnskapsdepartementet fremholder at demokrati og medborgerskap som tema i skolen skal legge til rette for læring som styrker elevenes demokratiforståelse og evne til å delta i demokratiske prosesser og fellesskap.

Folkehelse og livsmestring I formålsparagrafen er det også nedfelt at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livet sitt, og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Temaet kan blant annet omfatte livskvalitet, helsevalg, privatøkonomi og forbruk. Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet nevnes også som relevante temaer.

Departementet skriver at det vil være naturlig for skolene å «se opplæringen i livsmestring i sammenheng med utvikling av skolefellesskapet, elevenes psykososiale miljø og arbeidet mot mobbing.

Det kan bidra til økt sammenheng mellom opplæringen i fagene og arbeidet med læringsmiljøet».

Bærekraftig utvikling Skolen har også som mål å lære elevene til å tenke kritisk og til å handle etisk og miljøbevisst. Departementets prioritering av temaet bærekraftig utvikling i opplæringen kan også ses i lys av klimadebatten de siste årene. Bærekraftig utvikling er et tema hvor sosiale, miljømessige og økonomiske forhold henger sammen. Mulighet-

I stortingsmelding 28 Fag, Fordypning, Forståelse, legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen grunnlaget for fornyelse av Kunnskapsløftet, hvor læreplaner for fag skal revideres sammen med den generelle delen av læreplanen.

ene for en tverrfaglig dekning av temaet i skolen er derfor, ifølge Kunnskapsdepartementet, gode. I tillegg skal temaet innbefatte ny teknologisk utvikling, inkludert etisk refleksjon og dømmekraft knyttet til denne teknologiutviklingen.

Skal ikke ramme fagene Kunnskapsdepartementet skriver at de fagovergripende temaene skal vektlegges på fagenes egne premisser og ikke gå på bekostning av de eksisterende fagene i skolen. Det setter Lektorlagets leder Rita Helgesen pris på.

– Vi må for all del unngå at de tverrfaglige temaene på en kunstig måte skal flettes inn i alle fag på alle trinn. Det er viktig i denne sammenhengen å holde på målet om en reell reduksjon i antall kompetansemål, sier Rita Helgesen i en kommentar.

Lektorstudentene 2016 17

– Barnet skal bli sett, men ikke eksponert. Å bli betraktet av de andre elevene som en som får spesialbehandling er ikke bra. Det er kanskje derfor vi ser en tendens til å ta ta elever mindre ut av klassen enn tidligere, sier Sølvi Lillejord, Kunnskapssenter for utdanning. Foto: iStock.

Mer kunnskap om de evnerike elevene «De flinke klarer seg selv» har vært et mantra som har blitt gjentatt så ofte at det har blitt oppfattet som en sannhet. Tilpasset opplæring har i stor grad kun handlet om tilpasning til dem som sliter faglig. Nå viser forskning at de evnerike elevene, med størst potensiale for gode resultater, også må tilbys god, tilrettelagt opplæring for ikke å risikere å havne i frafallsstatistikkene.

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

– Hvordan skolen ivaretar de evnerike, er et tema det har vært merkelig taust om i den nasjonale debatten. Nå får vi anledning til å løfte disse stemmene i den nasjonale debatten, sa direktør Sølvi Lillejord på et frokostseminar i regi av Forskningsrådet i juni.

Jøsendal-utvalget ble oppnevnt av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2015. Utvalget skal sammenstille tilgjengelig kunnskap om høyt presterende elever, og foreslå tiltak som kan bedre opplæringen for disse elevene.

Som et ledd i dette arbeidet har Kunnskapssenter for utdanning laget en oversikt over tilgjengelig forskning og hva som kjennetegner gode pedagogiske tiltak for evnerike elever og elever med stort læringspotensial.

grad blitt oppfattet som spesialundervisning.

Tilpasset opplæring er en politisk visjon hvor hver enkelt lærer skal se den enkelte elev og legge opp undervisningen til den enkelte elev. Dette harmonerer imidlertid dårlig med tradisjonell undervisning hvor lærer foreleser, og har forberedt spørsmål som hun allerede vet svaret på. Vi vet ikke sikkert hvor utbredt en slik tradisjonell undervisningsform er. Nordlandsforskning har anslått at en slik arbeidsform utgjør 60 prosent av undervisningen i norske klasserom. Dette vil imidlertid ikke være optimal undervisning for elever med stort potensiale, sier Sølvi Lillejord, direktør ved Kunnskapssenter for utdanning.

Hva er en god skole for de mest evnerike elevene?

Også evnerike trenger oppfølging – Tilpasset opplæring har vært et førende prinsipp i skolen i 40 år, men det har i for stor

18 Lektorstudentene 2016

Forskningen er samstemt på at evnerike elever trenger et pedagogisk godt gjennomtenkt undervisningsopplegg med progresjon

og stadig nye innfallsvinkler til fagstoffet.

De evnerike trenger stadig nye utfordringer. Hvis læreren tyr til improvisering og repeterer stoff, fører det lett til kjedsomhet og underytelse.

Sosiale relasjoner er også svært viktig for denne elevgruppen, både til lærer og jevnaldrende. Manglende tilknytning har vært nevnt som forklaring på hvorfor noen evnerike elever har droppet ut av skolen.

Forskningen finner tegn på at evnerike lærer best i grupper, men det er uklart om det er best for evnerike å lære sammen med elever på samme nivå eller i blandede klasser. Det forskningen tydelig viser, er at det er svært viktig at de ikke blir isolert.

– Den internasjonale forskningen vi har tatt en gjennomgang av, viser at lærerne er dårlig forberedt på å gi god undervisning til disse elevgruppene. Læreren må finne på

Evnerike elever

Tabell 3. Oversikt over ulike akselerasjonsprogram Referanse

Ulike typer akselerasjonsprogram

Beskrivelse

Herrmann & Nevo (2011)

Hoppe over et klassetrinn

– Begynne et år tidligere på skolen – Hoppe over et klassetrinn, f.eks gå rett fra tredje til femte klasse

Herrmann & Nevo (2011)

Komprimerte læreplaner/undervisning

– Innholdet i undervisningen er komprimert, slik at elevene går raskere igjennom lærestoffet enn normalt

Herrmann & Nevo (2011)

Tidlig deltidsstart på universitetet

– Elever går fremdeles på videregående, men følger universitetsstudier på deltid

Jung m.fl. (2015)

Tidlig oppstart på universitetet

– Elever begynner på universitetet før de har fullført videregående – Tar fag på universitetet parallelt med videregående – Profesjonsstudier som lærer, jurist, lege etc. er lukket for tidlig oppstart

noe der og da, gjerne i form av en ekstra bok, flere oppgaver på samme nivå og så videre.

I praksis setter de ofte i gang pedagogiske tiltak som gjør at evnerike elever blir sosialt isolert, sier Lillejord.

Skoleflinke

Elever med stort akademisk potensial

Kan svarene

Stiller spørsmålene

Er interesserte

Er svært nysgjerrige

Er oppmerksomme

Er mentalt og fysisk involverte

Har gode ideer

Har ville, rare ideer

Forskningsoppsummeringen viser at også evnerike elever ofte møter utfordringer i skolehverdagen. Mobbing, sosial stigmatisering, underprestering og frafall nevnes som vesentlige faremomenter. En analyse av Elevundersøkelsen fra 2013 og 2014 viste også at høyt presterende elever ofte vurderer læringsmiljøet som dårligere enn øvrige elever. De skåret lavest på «faglig utfordring» og middels når det gjelder mestring og motivasjon. Rapporten fastslår at de høyest presterende elevene er en sårbar gruppe for mobbing og krenkelser, men at det er større variasjon i hvordan disse elevene svarer enn øvrige elevgrupper.

Arbeider hardt

Er lekne, men gjør det godt på prøver

Svarer på spørsmålene

Diskuterer detaljert, utbroderer

Er på toppen av alderstrinnet

Er forbi alderstrinnet

Lytter med interesse

Viser sterke følelser og meninger

Lytter lett

Vet allerede

6-8 repetisjoner før mestring

1-2 repetisjoner før mestring

Forstår ideer

Bygger abstraksjoner

Liker jevnaldrende

Foretrekker voksne

Forstår meningen

Trekker slutninger

Fullfører oppgaver

Starter prosjekter

Er mottakelige

Er intense

Kopierer presist

Skaper nytt

Liker skolen

Liker læring

Tar til seg informasjon

Bearbeider informasjon

Fordrer fleksibelt samarbeid på tvers

Teknikere

Oppfinnere

Gode huskere

Gode gjettere

Foretrekker enkle, endefremme presentasjoner

Trives best med kompleksitet

Er bevisste

Er ivrig observerende

Er fornøyde med egen læring

Er svært selvkritiske

Oppfører seg som man skal

Blir klassens klovner

Liker rutine

Kjemper mot rutinen

En vellykket oppfølging av de evnerike elevene forutsetter at skolen har oppmerksomhet om gruppen, og kjenner tiltak de kan velge blant. Disse tiltakene må få lederstøtte fra både skoleleder- og skoleeiernivå, og lærerne må få opplæring i hvordan tiltak skal implementeres. Det må også settes av tid, slik at lærerne kan samarbeide, planlegge tiltak og dokumentere elevenes fremgang.

Kilde: Elever med akademisk talent i skolen, 2014, tabell 11.1.

Jøsendal-utvalget leverer sin rapport 15. september 2016. i

NTNU Samfunnsforskning Rapport : Høyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet. Christian Wendelborg og Joakim Caspersen. 2016

Lektorstudentene 2016 19

Som studentmedlem i Norsk Lektorlag får du følgende medlemsfordeler: • Lektorbladet, Norsk Lektorlags tidsskrift for fag, skole og utdanning.

Seks utgivelser årlig • Lektorstudenten, et eget tidsskrift for Lektorstudentene • Rabatt på digitale ordbøker – Ordnett • Tilbud om gode studentbetingelser innen bank- og forsikring via Danske Bank og Storebrand.

• Tilbud om gratis e-postkonto (@lektor.no) • Advokatavtalen (privatrettslige forhold) • Rabatterte tidsskrifter fra Universitetsforlaget

Vi jobber for å påvirke arbeidsforhold og lønn slik at forholdene er så gode som mulig når du tar steget ut i arbeidslivet.

Norsk Lektorlag er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne. I Akademikerne har Norsk Lektorlags skolepolitiske, fagligpedagogiske og lønnspolitiske mål bred støtte. NLL vil kunne få betydelig forhandlingsmakt ved å alliere seg med undervisningsgruppene i andre Akademikerorganisasjoner, og mener at dette vil ha stor betydning i kampen for høyere lønn for lektorer. NLL vil selvfølgelig også søke samarbeid med andre lærerorganisasjoner når det er naturlig.

Utdrag fra vedtektene: "§ 3.7.3 Studentlag Norsk Lektorlags studentlag heter Lektorstudentene. Lektorstudentenes vedtekter skal godkjennes av Sentralstyret.

Ved landets universiteter og høyskoler kan det opprettes lokale studentlag for studenter som har studentmedlemskap i Norsk Lektorlag. Studentlagene skal arbeide innenfor Norsk Lektorlags vedtekter, mål og retningslinjer."

Studentmedlemskapet gir ikke rett til juridisk rådgivning i ansettelsesforhold. De som er i ordinær jobb ved siden av studier, regnes som ordinære medlemmer i ansettelsesforhold, betaler kontingent, og har dermed rett til juridisk rådgivning.

d deg inn på: Les mer og mel orlag.no www.norsklekt

20 Lektorstudentene 2016

Oppdag mulighetene dine med Danske Bank

Gratis PC/Macforsikring!

Som studentmedlem i Norsk Lektorlag har du tilgang til en av Norges beste bankavtaler. Du får svært lav rente på boliglån, gratis PC/Mac-forsikring, reise- og avbestillingsforsikring og en rekke andre fordeler i Danske Bank. Ta i bruk din mest lønnsomme medlemsfordel!

danskebank.no/akademikerstudent

Studieforberedelser

Videregående skoler forbereder ikke godt nok TIL STUDIER Hvordan opplever elever og lærere overgangene fra ungdomstrinnet til videregående, og hvor godt forberedt er elevene til studier etter avsluttet videregående skole?

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

F

orskningsinstituttet NIFU avsluttet i juni 2016 et forskningsprosjekt som har sett nærmere på studieforberedthet. Forskerne har vurdert om utdanningsprogrammene i videregående skole har et innhold, en struktur og en progresjon, og om skolen har en undervisningspraksis som gjør elevene forberedt på videre studier. Forskerne har også sett på overgangene mellom grunnskole, videregående og høyere utdanning.

Brå overgang til videregående Nasjonal og internasjonal forskning viser, ikke overraskende, at den viktigste suksessfaktoren for å klare seg godt i videregående, er om man har klart seg godt i grunnskolen. Karakterer fra ungdomsskolen er viktigste prediktor for gjennomføring og resultat av videregående opplæring.

Felles for de fleste elevene som kommer fra ungdomsskolen, er at de er uforberedt på at de får større selvstendighet og ansvar i videregående skole. Overgangen oppleves av mange som stor og brå. Det er en av hovedkonklusjonene fra prosjektets sluttrapport «Kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene» (juni 2016).

Verst i fremmedspråkene NIFUs forskere har intervjuet VG1-lærere for å finne ut hvor godt forberedt elevene er i de ulike fagene. Lærerne etterlyser et høyere nivå hos elevene i norsk skriftlig, spesielt er elevene svake i å skrive argumenterende, begrunnet og saklig. Matematikk-kunnskapene beskrives som varierende. Engelsk skriftlig er også en disiplin hvor 22 Lektorstudentene 2016

elevene ikke holder nivået som lærerne forutsetter ved oppstart i VG1. Det er likevel når det gjelder tilbakemeldingene fra fremmedspråk-opplæringen på ungdomstrinnet at forskerne roper varsku.

I rapporten beskriver en unison enighet blant lærere og elever på 10. trinn og i VG1 at det er store mangler i elevenes forkunnskaper.

Elevene mener selv de «knapt har lært noe», og lærerne bekrefter at nivået er lavt. NIFUs forskere har funnet at den svake undervisningen utgjør en svært stor utfordring både for ungdomsskolen og for videregående. I tillegg avdekker forskerne at mange elever ikke er kjent med konsekvensene av å velge bort andre fremmedspråk i ungdomsskolen. Rådgivningstjenesten har altså sviktet.

Elever i ungdomsskolen er imidlertid godt forberedt på undervisningsmåtene som møter dem i videregående skole. Den dominerende undervisningsmetoden, både på ungdomstrinnet og i videregående, er ifølge forskerne tradisjonell undervisning hvor læreren gjennomgår nytt stoff, etterfulgt av at elevene løser oppgaver.

Uselvstendige elever fra videregående skole Sett i universitets- og høgskolelæreres perspektiv fremstår videregående skole, med sine hyppige prøver, som uforenlig med kravene til dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og tid til undring.

Ifølge rapporten mener forskerne å se at elevene har med seg en instrumentell tilnærming til læring fra videregående. Elevene har jobbet for høyest mulig karakterer på prøver, og har blitt utsatt for mange kompetansemål og stor stofftrengsel. Dette ligger langt unna høyere utdannings idealer om fordypning og forståelse.

Forsker Berit Lødding, som har ledet prosjektet, ble spurt om

Studieforberedelser

Sett i universitets- og høgskolelæreres perspektiv fremstår videregående skole, med sine hyppige prøver, som uforenlig med kravene til dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og tid til undring. (Foto: iStock)

norske videregående skoler er «rigget» for overflatisk læring, som i praksis forbereder elevene på høyere utdanning i for liten grad?

– Flere av de faglig ansatte i høyere utdanning er sterkt overbevist om nettopp det.

Mange av studentene har samme oppfatning når de ser tilbake. Det samme gjelder lærere knyttet til VG3. De mener elevenes arbeidsbyrde med stadige prøver er så stor at de ikke vil pålegge dem å trene mer på ferdigheter, selv om de kan trenge det. Elevene i VG3 uttrykker også at de leser for prøver og for karakterer, og at det er noe annet enn å lese for å forstå, sier Lødding.

For lite kritisk I tillegg synes mange ferske studenter å være for dårlig rustet til å vurdere holdbarhet i den informasjonen de innhenter. Lærerne ved universiteter og høgskoler ønsker studenter med en mer kritisk holdning til kilder og kildebruk. De mener også at det ofte kan

skorte på evnen til å jobbe jevnt, og til å forberede seg til undervisningen.

– Hva bør kunne gjøres for å «tette gapet» mellom videregående skole og høyere utdanning, slik at en minsker risikoen for frafall i høyere utdanning?

– Universiteter, og særlig høyskoler, tar i praksis betydelig ansvar for å dyktiggjøre studentene for at de skal kunne møte kravene i studiene. Flere informanter i universitets- og høyskolesektoren har beskrevet hvordan de strekker seg for å imøtekomme forventninger fra nye studenter. Og det diskuteres i kollegiene om en skal gjøre høyere utdanning mer lik videregående, med oppmøtekrav, obligatoriske innleveringer, lekser etc. Mange av disse informantene har likevel falt ned på at studentene må trenes i å ta ansvar selv, en god del av dem fortsetter jo til master, og på ett eller annet tidspunkt må de bli selvstendige, sier Lødding.

Metakognisjon viktig for lektorstudenter Forskerne inter vjuet lærere ved to lekto rutdanninger i nordisk som del av stud iet.

De faglig ansatte ved disse lektorutda nningene var opptatt av at ferske studente r ofte hadde utilstrekkelig kompetanse i skrift lig fremstilling, i likhet med faglig ansa tte på øvrige studier. De la imidlertid størr e vekt på forståelsen av skriving som et verkt øy for læring, samt bevisstheten om viktig heten av metakognisjon: å oppøve studente ne i konkrete læringsstrategier – som stud entene senere forventes selv å lære vide re til sine elever.

Lektorstudentene 2016 23

Studenter i tall

Studenttallenes tale

26,0 74,0

2015: Dette tallet viser alle studenter som er i gang med utdannin innenfor fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. Her er med andre ord også studentene som tar videreutdanning og etterutdanning inkludert.

2016: Strengere krav, færre kvalifiserte Høsten 2016 var det 3,9 prosent færre kvalifiserte søkere til grunnskolelærerog lektorutdanningene i år enn året før. I år er det første gang studentene må ha 4 i matematikk for å bli lærer.

Kunnskapsministeren er positivt overrasket over tallene, og uttalte at nedgangen i antallet kvalifiserte søkere er langt lavere enn forventet.

Tall fra Samordna opptak viser at av de som kom inn på lærerutdanningene i 2014, var det 28 prosent av søkerne som ikke hadde 4 i matematikk. I 2016 er det rundt 10 prosent av søkerne som har fått beskjed om at de kommer inn på lærerutdanningene dersom de kan forbedre karakteren sin til 4.

24 Lektorstudentene 2016

Studenter i tall

Få lærere med innvandrerbakgrunn Det er stadig flere som utdanner seg til lærer eller lektor – men studenter med innvandrerbakgrunn er fremdeles underrepresentert på disse utdanningene.

Foto: iStock

Høsten 2015 var det 266 400 studenter i høyere utdanning ved norske universiteter og høgskoler. I tillegg var det 16 700 studenter fra Norge ved utenlandske læresteder – til sammen 283 100 studenter i høyere utdanning.

Dette er 10 600 flere studenter enn i 2014, og det ga en vekst på samtlige læresteder. Rundt 23 prosent – eller 2 400 studenter – av den totale økningen av studenter var innen grunnskolelærer-, lektoreller videreutdanning for lærere. Økningen kan kanskje tilskrives økt satsing på videreutdanning for lærere.

Studenter med innvandrerbakgrunn velger fortsatt farmasi Et flertall av studentene på masterstudiet i farmasi hadde innvandringsbakgrunn i 2015 – akkurat som i 2013 og i 2014. Rundt 34 prosent av 540 studenter på dette studiet i 2015 var innvandrere, mens 21 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre.

Mer populært med farmasi enn pedagogikk: De siste årene har flertallet av studentene på masterstudiet i famasi hatt innvandrerbakgrunn.

Andel med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. av alle studenter på noen fag i høyere utdanning. 19-24 år.

Innvandrere og utdanningsvalg Andelen med høyere utdanning er mindre i de fleste innvandrergrupper enn den er i den øvrige befolkningen. Den største andelen som deltar i høyere utdanning, finner vi blant norskfødte med innvandrerforeldre. Ser vi på jenter født i Norge med innvandrerforeldre, ser vi at 48 prosent av dem mellom 19 og 24 år studerer. Det samme gjelder 36 prosent av guttene. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn for jenter uten innvandrerbakgrunn. For guttenes del er forskjellen 8 prosentpoeng.

Det er også store forskjeller i valg av fag. Blant farmasistudenter har nesten halvparten innvandrerbakgrunn. Som figuren viser, er dette bare tilfellet for under 5 prosent av lærerstudentene. Det er en sterk kjønnssegregering innen utdanning og arbeid i Norge.

Lektorstudentene 2016 25

Dette mener Norsk Lektorlag om...

LØNN Utdanning må lønne seg bedre. Derfor er det på tide å tenke nytt i lønnspolitikken: Kollektive lokale forhandlinger.

OECD fastslår at norske lærere tjener betydelig mindre enn andre ansatte med tilsvarende utdanningsnivå. Dette viser at dagens måte å fordele lønn på gjennom sentrale forhandlinger ikke er en gunstig lønnspolitikk for lektorene.

Norsk Lektorlag ønsker et system med kollektive lokale forhandlinger, hvor hver enkelt fagforening får større autonomi i forhandlingsprosessen og dermed større kontroll over egen andel av lønnsmidlene. Et slikt system vil gi rom for ulike kombinasjoner av generelle og individuelle krav, slik at fagforeningen over tid kan utøve en solidarisk og god lønnspolitikk for medlemmene.

Norsk Lektorlag er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne, og de andre medlemsforeningene har gode erfaringer med kollektive lokale forhandlinger, som gjennomføres av hovedtillitsvalgte på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå.

EKSAMEN Sentralgitt eksamen må ha nasjonale retningslinjer, og det bør være todelte skriftlige eksamener i alle fag.

Fra og med våren 2015 ble tilgang til nettbaserte hjelpemidler tillatt på sentralgitt skriftlig eksamen. Det er den enkelte fylkeskommune som avgjør hvilke hjelpemidler som kan brukes. Norsk Lektorlag er kritisk til ordningen. Når sensor ikke kjenner til hvilke hjelpemidler ulike kandidater får bruke, kan det gi utslag i en urettferdig sensurering.

Det bør være nasjonale retningslinjer og lik tilgang til nettbaserte hjelpemidler og oppslagsverk når eksamen er sentralgitt. Ulike rettigheter, teknologi og tilgangspraksis fra skole til skole og fra fylke til fylke skaper store forskjeller. Norsk Lektorlag har bedt Kunnskapsdepartementet nedsette et ekspertutvalg som kan gjennomgå eksisterende eksamensordninger og gi sine anbefalinger. Når slike anbefalinger er på plass, bør viktige instanser som fagutvalg, eksamensnemnder, lærere, lektorer, rektorer og de nasjonale sentrene bli hørt underveis, for utvikling av et bedre eksamenssystem.

Todelte skriftlige eksamener i alle fag Norsk Lektorlag ønsker også en faglig vurdering av om todelte eksamener, hvor første del gjennomføres uten tilgang til hjelpemidler, er hensiktsmessig i flere fag. I dagens eksamenssystem gjennomføres det todelte eksamener i fagene matematikk, fysikk, kjemi, biologi 26 Lektorstudentene 2016

og samfunnsøkonomi 2. I første del av disse kan det kun benyttes skrivesaker og lignende.

Dette vil stille faglige krav som elevene ikke kan omgå ved bruk av «klipp-og-lim», ferdiglagde presentasjoner eller skippertak rettet mot en sterkt begrenset del av læreplanen.

Eksamensordningene er også et overordnet pedagogisk virkemiddel som virker inn på skolens undervisning og på elevenes oppfatning av hvordan det er strategisk lurt å innrette seg. Det undergraver tilliten til utdanningssystemet dersom skolens eksamensordninger gjør det enkelt å slippe unna med fusk. Et nytt eksamenssystem må også gjøre det enklere å forebygge og stoppe fusk og plagiat.

ARBEIDSTID Arbeidstidsordningen i skolen skal ivareta undervisningspersonalets behov for profesjonell autonomi. Det skal være mulig å gjøre godt faglig arbeid innenfor den arbeidstiden som står til rådighet.

Noe av det verste man kan gjøre mot fagmennesker, er til stadighet å presse dem til å gjøre et halvgodt arbeid. Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid.

Norsk Lektorlag mener at undervisningspersonalets arbeidstidsordninger må bli bedre dersom skolen skal klare å rekruttere og beholde tilstrekkelig mange dyktige lærere og lektorer. Det må tas større hensyn til antallet elever per klasse/lærerårsverk når skolen pålegger lærerne å gi elevene tilpasset undervisning. Arbeidet skal utføres innenfor et totalt årsverk på 1687,5 timer, og der skal det også være tid til pauser og egen faglig utvikling.

KOMPETANSEKRAV Krav om nok kompetanse for å undervise har vært en fanesak for Norsk Lektorlag. Den som underviser i et fag, må ha solid fagkunnskap i bunnen. Pedagogikk alene holder ikke.

I 2012 ble det innført et krav om at lærere utdannet etter 1. januar 2014 må ha 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk. Norsk Lektorlag var alene blant skoleorganisasjonene om å mene at kompetansekravet fra 2012 skulle gjelde alle lærere, og tok til orde for at unntaksperioden ikke skulle vare lenger enn til 2017.

I 2015 ble kompetansekravene skjerpet. Stortinget vedtok at kompetansekravene i norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk skal gjelde alle fast ansatte lærere i grunnskolen.

Utdanningsforbundet var kritisk til at kompetansekravet skal gjelde lærere utdannet før 2014.

Norsk Lektorlag mener krav om kompetanse for å undervise bør gjelde i alle fag, og det mener også Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget (FUG).

Per i dag kan lærere i videregående skoler, utdannet før 2014, fortsatt settes til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin utdanning.

Lektorstudentene 2016 27

Genious Hour

Genius Hour – hvor lidenskap og kreativitet møtes Har du noen gang lurt på hvordan dine timer ville se ut dersom elevene dine fikk lov til å konsentrere seg om et tema de brenner for?

Tekst: Barbara Anna Zielonka, lektor ved Nannestad vgs.

Vil slike oppgaver være mer vellykket enn oppgaver der læreren er ansvarlig for valg av temaer? Hvordan ville din rolle som lærer være i et slikt klasserom? Hvilke fordeler vil du og dine elever få ved å endre arbeidsmåter? Listen over spørsmål man kan stille er lang, men la meg gi deg førstehåndserfaring med Genius Hour, som jeg har hatt gleden av å prøve ut sammen med mine elever på Nannestad videregående skole.

Hva er Genius Hour?

Genius Hour er et konsept der elevene får frihet til å skape sitt eget læringsmiljø i løpet av en viss periode på skolen. Konseptet gir rom for elevenes egen stemme og egne valg, men refleksjon og utforskning (Inquiry Based Learning) vektlegges også. Genius Hour er inspirert av en praksis innført av Google der de ansatte får lov til å bruke 20 prosent av egen arbeidstid til å utforske ideer og tema de synes er spennende – så lenge det er ideer Google kan ha nytte av.

Hvorfor bør du kjøre Genius Hour?

Målet for en lærer i det 21. århundre er å gi tilpasset opplæring, forberede elevene på et framtidig og uforutsigbart jobbmarked og utvikle dem til livslang læring. Vi kan ikke vite hvilke ferdigheter som vil dominere arbeidsmarkedet om 20 eller 30 år, men vi kan forberede dem gjennom å øke deres motivasjon for læring, gjøre dem mer produktive og hjelpe dem med å tenke grense28 Lektorstudentene 2016

overskridende ved å gjennomføre prosjekt- og problembasert læring i klasserommet. Etter å ha gjennomført Genius Hour to ganger ser jeg på dette konseptet med stor begeistring.

Jeg kan, uten forbehold, si at dette konseptet har hjulpet meg til å endre undervisningen fra en lærer-sentrert til en student-sentrert tilnærming. Det er ikke lenger jeg som lærer som «mater elevene med skje». Det er elevene selv som lager sine problemstillinger, samler data, utfører forskning, samarbeider med andre og deler sine produkter med et globalt publikum.

Hva er fordelene med Genius Hour?

Det forventes av dagens elever at de skal ha et bredt og variert utvalg av ferdigheter. Digitale ferdigheter, problemløsning, samarbeid og deltakelse, kreativitet, kritisk refleksjon og kildekritikk, informasjonssøk og organisering, lesing, skriving og regning er bare noen av de ferdighetene som bør nevnes her. Det er komplekst og utfordrende, men vi som lærere må gjøre vårt beste for å hjelpe elevene med å utvikle disse ferdighetene.

For å kunne gjøre dette må vi endre måten vi underviser på, og bruke nye konsepter og metoder som ser ut til å være mer egnet for elevene i 2016. Etter å ha gjennomført Genius Hour på flere utdanningsprogrammer ved Nannestad videregående skole, har jeg lagt merke til at elevenes måte å hente informasjon på er blitt endret. I stedet for å lese artikler og bøker på nettet, fant de eksperter på nettet.

Både Facebook og Twitter har blitt brukt for å finne folk som kunne svare på spørsmål og dele sin ekspertise med elevene. Google-skjemaer og Survey Monkey har fungert som plattformer for dataanalyse. YouTube og andre sosiale medier og nettsteder fungerte som samarbeids- og kommunikasjonssted. Det andre viktige aspektet ved Genius Hour, som må understrekes her, er nettopp delingsmulighetene. Etter gjennomføringsfasen av sitt valgte prosjekt måtte elevene levere det endelige produktet på bloggene sine, og deretter presentere sine funn foran klassen. Det finnes ingen publikumsgrenser når man holder på med Genius Hour.

Elevene vet at sluttproduktet vil bli delt med andre studenter, eksperter og lærere på tvers av landegrenser. Dette gir dem en annen opplevelse av hva læring egentlig er. De er motiverte og engasjerte når læreren legger læringsprosessen i deres egne hender – men det viktigste er at de får et annet eierskap til den kunnskapen de skaffer seg.

Etter hvert som nye konsepter og teknologiske muligheter dukker opp, må vi lærere huske at læring handler om engasjement. Én av flere mulige måter er å la elevene utforske sine egne lidenskaper gjennom Genius Hour-prosjekter.

Er du interessert i vårt Genius Hour-prosjekt, besøk vår side http://barzie.edublogs.org/

Genious Hour

Her er noen eksempler på sluttprodukter laget av elevene: Casper https://youtu.be/lE890qIXQLc Ellen https://www.youtube.com/watch?v=I5lVJsDZ4Ik Julie https://www.youtube.com/watch?v=ZuEK4f5WCI0 Hedda https://www.youtube.com/watch?v=zq1mfdeW9Wg

Lektorstudentene 2016 29

Digitalisering

DIGITALISERING som fremmer læring Fremtidens kunnskapssamfunn er digitalt. Norske elevers digitale kompetanse stammer i dag oftere fra det de har lært seg på PC-er og nettbrett hjemme enn det de har lært på skolen. Slik kan det ikke være. God bruk av digitale verktøy i skolen krever aktiv involvering av lærerne. Skolen må ta spranget fra å fokusere på utstyret til å bruke det som middel for læring.

Tekst: Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag

S

tortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» slår fast at det vil være avgjørende for Norges utvikling og velferd hvilken evne vi har til omstilling, og i hvilken grad vi makter å ta i bruk teknologi. Hvordan er den digitale kompetansen i dagens skole og i lærerutdanningene? Én av fire norske 15-åringer mangler digital kompetanse til å bruke digitale verktøy i en faglig sammenheng. Det er altfor dårlig. Den digitale dømmekraften, evnen til kritisk og analytisk bruk av kilder, er heller ikke god nok. Forskningen viser at tunge investeringer

30 Lektorstudentene 2016

i datamaskiner og teknologi ikke bedrer elevenes læringsutbytte.

God bruk av digitale verktøy i skolen krever aktiv involvering av lærerne. Valg av IKT og andre pedagogiske verktøy må skje på fagenes premisser. Norsk Lektorlag mener det er avgjørende at bruk av IKT og digitale læremidler styres av faglæreren på den enkelte skole, som må ha reell mulighet til å velge blant lærebøker og digitale læremidler. Dette underbygges av forskning og erfaring. Analoge og digitale virkemidler som kombineres på en god måte, styrker læringen. Motsatt

viser evaluering av flere satsinger skuffende resultater når bruken av teknologi i skolen plasseres utenfor lærernes domene.

De fleste norske lærerutdanninger mangler en helhetlig tilnærming til å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse, det har NIFU avdekket. Utvikling av slik kompetanse er gjennomgående svakt forankret i ledelsen.

Ute i skolen er det også behov for at både skoleledere og skoleeiere systematiserer og kvalitetssikrer sin digitale kompetanse. For mye er i dag plassert hos ildsjeler og basert på tilfeldigheter. Profesjonsfaglig IKT-kom-

Digitalisering

Profesjonsfaglig IKT-kompetanse må inn både i grunnskolelærerutdanningene, i de integrerte lektorprogrammene og i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) for å få bedre bruk av IKT i norsk skole. @

petanse må inn både i grunnskolelærerutdanningene, i de integrerte lektorprogrammene og i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) for å få bedre bruk av IKT i norsk skole.

IKT-kompetansen trengs på alle fagområder, ikke bare IKT og realfag. Vi trenger også mer forskning på pedagogisk og didaktisk bruk av IKT for en kunnskapsbasert utvikling.

Digitale hjelpemidler vil utgjøre viktige verktøy i en fremtid hvor kunnskap skal være basis for velferd og utvikling – men de kan ikke være mål i seg selv. PISA-tester i 70 land viser at elever som ofte benytter IKT, får dårligere resultater enn elever i land som i liten grad bruker IKT. Norske elever har ifølge OECD IKT-ferdigheter under gjennomsnittet, og OECD mener at en årsak til dette kan være feilaktig eller dårlig bruk av teknologien. Datateknologien har gitt «falske forhåpninger», har OECD-direktør Andreas Schleicher uttalt til BBC.

Samtidig varierer tilgangen til digitale hjelpemidler i skolen mye. Rike kommuner som Bærum utstyrer alle elever med iPad, mens andre og fattigere kommuner har utstyr som er foreldet. Norske elevers digitale kompetanse stammer derfor oftere fra det de har lært seg på PC-er og nettbrett på fritiden enn det de har lært på skolen. Bruken er knyttet til rekreasjon og spill, sjelden til faglig relatert aktivitet. Dette forsterker sosiale ulikheter fremfor å redusere dem. IKT kan være et nyttig verktøy for lærerne til å kunne tilpasse opplæringen til det nivået den enkelte elev befinner seg på. Dette forutsetter at lærerne selv mestrer verktøyene og kan lære elevene å bruke dem på en god måte, på fagenes premisser. For å komme dit må mange lærerutdanninger og videreutdanningstilbud ruste neste generasjons lærere enda bedre.

Regjeringen har varslet færre kompetansemål når læreplanene nå skal revideres. Samtidig vil den beholde digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet i skolen. Det er da avgjørende at det faglige innholdet kommer først, og at digitale ferdigheter integreres bedre i det enkelte fag. Dette må skje på fagets premisser, ikke som et generelt prinsipp. Teknologien er ikke målet. Den kan gi økt læring når kommunikasjon, språk og kunnskaper aktivt brukes i læringsprosesser i samarbeid med andre, i undervisning ledet av en lærer som vet hvordan IKT best brukes i det enkelte fag.

Lektorstudentene 2016 31

Humaniora

Hva vil vi med humaniora?

Regjeringen arbeider med en egen melding om humanistisk forskning og utdanning, og tar sikte på å legge denne fram for Stortinget i 2017.

Av Inger Johanne Rein

I begynnelsen av 2016 inviterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til en konferanse der han ba om innspill til det som skal bli den første stortingsmeldingen om humanistisk forskning og utdanning.

Han ønsker ikke at vi skal bruke mer tid på å diskutere hva vi skal med humaniora, men heller hvilke ambisjoner vi skal ha for de humanistiske fagene og den humanistiske forskningen.

Flere av deltakerne på konferansen uttrykte bekymring for at det blir lagt for mye vekt på samfunnets umiddelbare nytteverdi av humaniora. Flere land melder om krise innen humaniora, og en marginalisering av fagene.

Humanistene kan synes å ha kommet under press i forbindelse med en mer nytteorientert

vending i forskning og høyere utdanning.

Innenfor universitetet har humanister følt seg drevet på defensiven av naturvitere, samfunnsvitere og ulike profesjonsstudier.

I Sverige hevdes det at en stadig sterkere betoning av humaniora som redskapsfag, har bidratt til å usynliggjøre humanioras spesifikke kompetanse. I Tyskland, hvor de “opplever seg som avtroppende verdensmestre i humaniora”, er det store studenttall innen de humanistiske fagene, men følgen er at kvaliteten har sunket. I de siste års amerikansk humaniora-debatt har flere understreket det allmenne dannelsespoenget. Hovedtendensen er slående lik formålsparagrafen for den norske grunnskolen, nemlig å gjøre folk til “gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn”.

KILDE: Hva skal vi med humaniora? Rapport om de humanistiske fagenes situasjon i Norge (2014)

Humanioras overførbare eller generelle ferdigheter: 1. Evnen til å absorbere, analysere og fortolke komplekse artefakter og tekster, ofte av fremmed opprinnelse 2. Evnen til å skrive intelligent, klart og på en måte som kan overtale leseren 3. Evnen til å delta effektivt i samtaler der noe står på spill 4. Evnen til å snakke intelligent, klart og på en måte som kan overtale tilhøreren The teaching of the Arts and Humanities at Harvard College: Mapping the Future (2013)

32 Lektorstudentene 2016

– Vi trenger et fremmedspråkløft

– Vi må ikke ta den humanistiske kunnskapen for gitt – Ingen så verdien av islam-kunnskap på 70-tallet – Færre velger og få fullfører fag innen humaniora

– Forskningsformidling til det brede publikum er ikke-meritterende – Få med innvandrerbakgrunn studerer humanistiske fag Sitater fra innspillskonferansen i januar 2016.

Humaniora

Innspill til Humaniora-meldingen 2017 Norsk Lektorlag har levert flere innspill til den kommende humaniora-meldingen.

Her er noe av det som er spilt inn til Kunnskapsdepartementet Av Inger Johanne Rein

Skolens dannelsesoppdrag Skolen kan ikke utføre og oppfylle sitt dannelsesoppdrag uten at humanistiske fag, humaniora, får en bred plass gjennom hele grunnutdanningen. Vi håper at humaniora-meldingen kan bidra til en generell gjennomgang av innhold, kvalitet og utvikling innen fagområder som historie, religion, kunst og estetiske uttrykk, musikk, religion, litteratur og språk.

prioritert enn tidligere. Historiefaget har fått en meget enkel behandling i NOU 2015:8, og man kan få inntrykk av at dette faget ikke regnes som ”fremtidsrettet”. Norsk Lektorlag vil anbefale at Humaniora-meldingen tar for seg historiefagets plass i grunnopplæringen og i allmenndannelsen, ikke bare politisk historie, men også idéhistorie og religionshistorie.

Fagets aktualitet burde være selvskreven i dagens politiske situasjon i Europa.

Norskfaget

Fremmedspråk

Norskfaget står relativt sterkt i skolen, men er preget av mange nye emner som igjen fører til tidspress, og til mangel på den fordypning som gir humanistiske fag mening.

Sidemålsopplæringen, i praksis det nynorske skriftspråket, skvises ut når et instrumentelt syn på faget tilsier at digitale oversettelsesprogram kan gjøre jobben.

Norsk Lektorlag foreslår at Humaniora-meldingen særlig tar for seg utviklingen når det gjelder skolens fremmedspråk, som i

For å oppnå dybdekunnskap, eller dybdeforståelse, kreves langvarig arbeid med øvelse i tekstforståelse og i kritisk lesning. Det trengs eksakte kunnskaper og vide referanserammer, både for å bli en god leser og for å kunne være en aktiv medborger i et demokratisk samfunn.

Historiefaget Historiefaget, som tradisjonelt har avkrevd elever rette svar om årstall, epoker og historiske hendelser, er svekket i skolen. Timetallet i historie er nylig redusert på ungdomstrinnet.

Faget er i dag todelt i studiespesialiserende program i videregående skole. Todelingen fører til at eldre historie i praksis blir lavere

Klassisk filologi Norsk Lektorlag foreslår også at den kommende humaniora-meldingen ser på situasjonen for klassiske språk som gresk og latin, men også klassisk arabisk. Denne typen språkkompetanse synes å være mer aktuell enn noensinne. Tolkninger av gamle religiøse tekster, ”klassisk filologi” som metode, kan bidra til å belyse utviklingen av og forholdet mellom de store verdensreligionene. En opplyst offentlig debatt om religiøs fundamentalisme og radikalisering må baseres på at vi har kompetente fagpersoner innen disse områdene, og at et visst kjennskap til slike temaer inngår i skolens grunnutdanning.

Humaniora ønsker å være selve samfunnets kjerne, men blir i stedet ansett for å være et ornament.

Toby Miller: Blow up the humanities! (2013)

hovedsak er tysk, fransk og spansk. Hvor mange elever velger full fordypning i disse fagene i videregående skole, og hvordan er rekrutteringen til disse fremmedspråkene?

Hvilke følger får det at elever helt kan velge bort fremmedspråk på ungdomstrinnet?

Hvor stor del av den voksne befolkning tilegner seg tilstrekkelige ferdigheter i ett eller flere fremmedspråk til at de kan lese litteratur og forstå andre tenkemåter, historiske erfaringer og kulturelle forhold på en dypere og grundigere måte enn gjennom digitale oversetterprogram som gjør det ”enkelt å kommunisere på tvers av språk”?

Dette krever igjen kompetente lærere.

Humanioras plass i yrkesutdanningen Det trengs en tydelig markering av at humaniora er til berikelse for oss alle, og ikke er et rent akademiske område. Elever som er ferdige med grunnskolen, bør ha fått med seg en solid ballast av humanistiske fag. De som velger yrkesopplæring, bør selvsagt ikke ”fritas” for videre opplæring i disse fagene.

Det ville være ønskelig at den kommende meldingen også fant plass til å behandle dette perspektivet.

Demokratisk deltakelse krever en spesifikk kompetanse, en kompetanse som bare humaniora kan gi.

Martha Nussbaum: Not for profit. Why Democracy Needs the Humanities (2010)

Lektorstudentene 2016 33

I medier

Klassekampen 9. mai.

Klassekampen 27. april.

Nordiske Mediedager 2016

Du kan følge med på Norsk Lektorlags politikk i medier, på Facebook og på Twitter

Akademikerne er en hovedorganisasjon for langtidsutdannede arbeidstakere. Organisasjonen ble stiftet i 1997. Akademikerne består av 13 fagforeninger, deriblant Norsk Lektorlag, og har totalt 194 000 medlemmer med utdanning fra universitet eller vitenskapelig høyskole.

AKADEMIKERNE OM: Skole • En god skole forutsetter gode lærere. Universitetsutdannede lektorer skal være hovedregelen i studiespesialiserende fag, og foretrukket på ung- domstrinnet.

• Lærer/lektorutdanningene skal være forskningsbaserte utdanninger med fokus på basisfag. Grunnskolelærerne skal ha minst 60 studiepoeng i fagene de underviser i.

• Alle lærere må ha rett og plikt til faglig videreutvikling.

• Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) fornyes og justeres for å bidra til å rekruttere personer med høy kompetanse til skolen.

34 Lektorstudentene 2016

Høyere utdanning • Studiefinansieringen må styrkes og utgjøre 1,5G. Fullført høyere utdanning skal gi pensjonspoeng.

• Norge må utvikle universiteter/vitenskapelige høyskoler og fagmiljøer i verdensklasse. Dette krever internasjonalisering, samt at institusjonene prioriterer og spisser sin faglige profil.

• Kvaliteten i høyere utdanning avhenger blant annet av inntakskvaliteten på studentene og at grunnopplæringen gir tilstrekkelig reell studiekom- petanse.

• Vi trenger en tydeligere arbeidsdeling i høyere utdanning. Universi tetene/de vitenskapelige høyskolene må få et hovedansvar for den klassiske grunnforskningen, og høyskolene må få et tydeligere ansvar for å levere kandidater og FoU til sitt lokale og regionale arbeidsliv. www.akademikerne.no

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017 Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Fra venstre: Olav Myklebust (2. nestleder), Tone Mauritzsen, Live Landfald Nielsen, Kristin Beate Auestad, Rita Helgesen (politisk leder), Odd Løvseth, Lina Mehti, Knut Hauge (1. nestleder) og Vemund Venn.

Varamedlemmer: Øystein Hageberg, Knut Arild Knutsen, Håkon Andersen (ikke bilde)

Kontaktinformasjon politisk leder: Rita Helgesen Tlf. 480 69 089, rh@norsklektorlag.no

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag

Gisle V. Eye

970 26 118 gisleeye@hotmail.no

Aust-Agder Lektorlag

Mangler per d.d.

24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Buskerud Lektorlag

Helle Christin Nyhuus

916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Finnmark Lektorlag

Tone Mauritzsen

922 49 889 tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag

Jorunn Tangen

976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Lektorlag

Kine Madtzog

971 14 890 kinemaria@gmail.com

Møre og Romsdal

Heidi Kjørsvik

470 24 839 heidi.kjorsvik@mrfylke.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen

970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803 aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Ellen Johanne N. Fodnestøl 917 45 867 ellen.johanne.narum.fodnestol@oppland.org

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638 arvid0310@osloskolen.no

Rogaland Lektorlag

Kristin Beate Auestad

476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

(foreløpig uten)

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m)

Troms Lektorlag

Ivar Lohne

416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

ijr@norsklektorlag.no

Vest-Agder Lektorlag

Arne Jørgen Løvland

975 05 760 arlo@vaf.no

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331 henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • sekretariatet@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Lektorstudentene 2016 35

Returadresse: Lektorbladet, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Bli medlem i Norsk Lektorlag!

Vi tilbyr: • Gratis studentmedlemskap • Lektorbladet med relevant stoff fra skolen • Juridisk hjelp ved ansettelser i skolen • Gode forsikrings- og bankavtaler • Gratis e-post @lektor.no • Rabatt på digitale ordbøker - Ordnett • Rabatt på fagtidsskrifter fra Universitetsforlaget

w

på: no n . in e g to r l a g d k ld Me rskle o .n ww