Lektorbladet # 5 2022

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 5-2022, 21. årgang

Foto: Thomas Brun / NTB

Læremiddelmangel Mange elever kan se langt etter oppdaterte lærebøker Side 10–15

Uavklart lønnsoppgjør

Omsorgsfull kontroll

Etter at streiken ble stoppet, venter man på Rikslønnsnemndas behandling.

Side 8–9

Tydelig klasseledelse og lærerens faglige undervisning forbygger mobbing.

Side 22–23

2

leder

lb # 5-22

5-22

En streik i regningen HISTORIENS LENGSTE lærerstreik er over, og det har tæret på

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

streikekassen til de tre lærerorganisasjonene som gikk i kon­ flikt mot arbeidsgiver KS. Like mye som organisasjonene har betalt ut i streike­ bidrag, har KS spart i lønnsutbetalinger. Dette er det para­ doksale ved streiken: Kommunene tar seg ikke råd til å gi lærere og lektorer en god lønnsutvikling, men sparer flere millioner kroner når lærerstanden streiker for å få bedre lønn. KS kan sitte ganske rolig, spare penger, peke på syke­ pleiermangel, gjemme seg bak ryggen på LO og vente på – det alle skjønte kom – bekymringene for de sårbare barna.

Nå må vi uansett vente på kjennelsen til Rikslønns­ nemnda, men hvis nemda er tro mot egne retningslinjer: Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der det foreligger. Og det foreligger et resul­ tat som 37 andre forbund har sagt ja til. Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet. Det vil si at tillegget i så fall kommer fra 27. september, og ikke 1. mai. KS vil være fornøyd om nemnda følger retningslinjene, for da sparer de

mange millioner i lønnskostnader på sine egne ansatte. De samme ansatte som streiket i 111 dager for at de har sak­ ket akterut lønnsmessig i flere år.

Kanskje blir det ikke noen stor reg­ ning for KS etter streiken – men på sikt er det Kommune-Norge som må betale for manglende rekruttering, lærerflukt og at en stor gruppe ansatte i kommuner og fylkeskommuner knapt har tillit igjen til arbeidsgiveren sin. En arbeidsgiver som snakker ned verdien av utdanningen deres, som ikke er lydhør for økende utfordringer i skolen, og som år etter år viser at man ikke er villig til å betale for dem med lengst utdanning og mest erfaring i skolen.

Etter hvert kan dette koste mer for KS enn de hadde regnet med.

Post høstferie-blues «Må være deilig å jobbe i skolen og ha høstferie!» Du har kanskje som lektor hørt spørsmålet før? Gjerne fulgt av en kommentar som lyder omtrent som så: «Selv utsetter vi høstferien til det passer bedre og prisene er lavere. Heldigvis holder SFO åpent! Vi tar heller den uka i desember, vi, i uka før jul. Svigermor har invitert familien på 70-årsfeiring på ­Sicilia, så vi reiser da i stedet. Håper skolen er samarbeidsvillig! Det skjer jo uansett ikke så mye på skolen i tiden før jul.» Til dette smiler du anstrengt med sammenbitte tenner.

Følgende spørsmål kommer også ­ganske kvikt i denne typen samtale: «Hvor skal dere i høstferien, da? Bare

være hjemme? Kona di kan ikke ta seg fri i høstferien, sier du? OK, deilig å bare være hjemme også, da! Kanskje kan Milla Lovisa Konstanse slutte tidlig på SFO en dag og komme en tur i løpet av uka, siden dere er hjemme likevel? Hadde vært supert hvis det var tirsdag, for da må vi jobbe sent begge to!»

Du kjenner tyngden av jobbsekken på din vei hjem for feriestart. Sekken er inneholdende PC-en og noen bøker som bør pløyes i løpet av høstferien. Barna hopper rundt og har gått i feriemodus.

Du angrer på at du ikke meldte dem opp på SFO i hvert fall én av dagene. Eller to. Nå er den fristen for lengst ute. Du hadde jo tenkt å være à jour med ret-

tingen denne gangen og faktisk ta fri og kose deg med barna. Ja, selvsagt lese en del fag på kveldstid, da, men likevel.

Eksamen på videreutdanningen rykker stadig nærmere.

Høstferieuka går fort, og du sjonglerer deg igjennom sprikende forventninger hos deg selv og andre. Oppdager du så i tillegg at ditt digitale skoleadministrative system har fått hoste og teller timene som har falt bort i høstferien og setter dem opp på et annet sted i timeplanen din – ja, da kan vi virkelig snakke om høstferie i pose og sekk!

Lektoren

# 5-22

Innhold

2

Leder

8–9, 16–19

4

Politisk leder har ordet

6

Streikestopp etter 111 dager

7

Uavklart lønnsoppgjør

Den lange streiken

8

PPU-undersøkelse

Den store lærerstreiken ble stoppet i tvungen lønnsnemnd etter 111 dager.

Nå venter alle på Rikslønnsnemnda.

9

Møte om Visma InSchool

10

Medlemsundersøkelse om læremidler

12

Vil ha bedre opplæringslov for nynorskelever

10–15

14

Krevende med nynorsk på skjerm

15

Tariffspalten Etter streiken

Stor læremiddelmangel

18

Glimt fra streiken

20

Hvordan beholde nyutdannede i læreryrket Marit Ulvik og Edel Karin Kvam

22

Faglærerens omsorgsfulle kontroll

24

Juridisk talt Jo, størrelsen har noe å si

27

cand.smile

28

Bok Lærer på liv og død

29

Andreas Wahl fikk Akademikerprisen

30

Historisk tilbakeblikk

31

Lektorquiz

32

Spørsmål og svar

33

Nyhuus inn i styret til Akademikerne

34

Kontaktinformasjon

Mange har ikke oppdaterte læremidler to år etter innføringen av fagfornyelsen.

Verst er det for nynorskelevene.

31 Verv og vinn kalender!

Den som verver en kollega i Lektorlagets jubileumsmåneden november er med i trekningen om en smakfull julekalender.

24–26 Overfylte klasserom Er det ingen regel om maksimal gruppe­ størrelse? Det handler om elevens rettig­ heter og lektorenes arbeidsbelastning.

politisk leder

Foto: Marit Hommedal

4

lb # 5-22

Den vanskelige samtalen Politisk leder har ordet Helle Christin Nyhuus

Har alle elever blitt sårbare i dag? Eller er de bare sårbare når det er pandemi og lønnskamp? Tiden er moden for å ta den vanskelige samtalen.

PÅ EN VIDEREGÅENDE SKOLE jeg kjenner godt, ble elevene sendt hjem til digital undervisning mot slutten av mai i år. Årsak? Skolens klasserom skulle utvides til å romme 30 elever. Millionene det kostet å utvide klasserommene med tykke murvegger fra 1950-tallet, skulle spares inn på få år ved at man fikk plass til tre elever ekstra i hver klasse.

Dette hadde fylkesrådmannen regnet seg frem til, og da var det lett for politikerne å gi sin tilslutning. Ingen andre enn lærerne og lektorene på skolen ga uttrykk for at stadig mer overfylte klasserom er problematisk. Ingen andre virket bekymret over å sette sårbare og utsatte unge inn i altfor store elevgrupper.

Mange klasserom rundt om i landet fylles opp med elever, gjerne i de «billigste» klassene, studiespesialisende. Vi påleg­ ges stadig nye plikter som sikres gjennom juss og føringer gitt via det som omtales som et aktivt skole-eierskap. Vi må rapportere stadig mer, delta på stadig flere møter, vi må hele tiden bli bedre til å se hver og en av elevene som individer med både faglig og sosialt behov. Dette gjør vi visst aldri godt nok.

Denne høsten har det vært tydelig, det murres ikke lenger i det skjulte blant overarbeidede lærere og lektorer i felles­ skolen. Økende arbeidsmengde, stadig flere elever som kre­

ver stadig mer og en arbeidsgiver som ikke viser noen forståelse for virkelig­ heten dagens lærere og lektorer står i, har gjort at begeret har rent over.

Den lengste lærerstreiken i Norge ble avsluttet ved at regjeringen Støre 27. september valgte å gjøre bruk av tvungen lønnsnemd. Begrunnelsen var at …streiken har negative konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud. Og særlig tilbudet for de sårbare elevene.

Det er interessant å merke seg at begrunnelsen fra Arbeids- og inklu­ deringsdepartementet dreier seg om oppgaver som i utgangspunktet ikke skal utføres av undervisningspersona­ let. Psykisk helse, pandemi og sårbare elever er begreper som går igjen. Men streiken har da ikke krevd stenging av skolene? Det har derfor ikke vært noe i veien for at helsepersonell og sosial­ arbeidere kan ha vært til stede på sko­

lb # 5-22

politisk leder

De sårbare elevene har blitt et trumfkort for styresmaktene, enten det gjelder å pålegge lærerstanden å jobbe uten godt smittevern under pande­mien, eller å stoppe en fullt ut legitim streik.

lene for å ivareta elevers psykososiale behov. Bekymringsmeldinger knyttet til elevers helse på grunn av tap av ruti­ ner og normalitet kunne søkes avhjul­ pet ved den enkelte skole ved at annet fagpersonale enn lærere opprettholdt daglige rutiner, noe som i liten grad ble gjort.

De sårbare elevene har blitt et trumfkort for styresmaktene, enten det gjelder å pålegge lærerstanden å jobbe uten godt smittevern under pande­ mien, eller å stoppe en fullt ut legitim streik. Ja, vi skal selvsagt ta hensyn til sårbare og utsatte barn og unge. Men for oss som arbeider med elevene hver dag er det noe som er vanskelig å forstå: Når er elevene våre bare tall i en kalku­ lator, og når er de de sårbare elevene med særskilte behov? De samme barna kan stappes inn i altfor store klasser når økonomien tilsier det, men lærer­ nes lønnskamp må vike for å beskytte de samme barna. Er de bare sårbare når det passer politisk nivå?

NOU 2015:2 Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø – snakker mer om sårbarhet enn at elevene i seg selv er sårbare. I utred­ ningen skrives det «…Sårbarhet kan skyldes ulike biologiske, psykologiske og sosiologiske forhold». Videre pekes det på at «det kan være forklaringer i samfunnet, skolen, klassen og ved én eller flere elever eller samspillet mel­ lom de ulike faktorene». Årsaken til sårbarhet er altså sammensatt.

Siden 2015 har utviklingen ført til at vi ikke snakker så mye om sårbarhet og

årsaker – og derigjennom tydeliggjø­ ring av hvem som er sårbar og hvorfor.

Nå snakkes det mer generelt om sår­ bare elever. I samtale med medlemmer og tillitsvalgte uttrykkes bekymring: Snart er det å være ung sårbart i seg selv, men da blir alle sårbare. Alle blir elever som vi må ta helt spesielle hen­ syn til, og normaliteten blir smalere og smalere.

Om begrepet «sårbare elever» blir for vidt og ikke definert, vil samfunnet ikke kunne gi riktig hjelp til de unge som faktisk trenger det mest. For Norsk Lektorlag er det både viktig at elever ivaretas, og at våre medlemmer har arbeidsbetingelser som er forsvarlige.

Derfor må vi ha samtalen om hvem som er de sårbare elevene i skolen. Et godt utgangspunkt kan være å tyde­ liggjøre hvilke elever som ligger til grunn for Arbeids- og inkluderingsde­ partementets beslutning om å avblåse streiken.

Utdanningssektoren har utviklet seg på en måte som gjør at mange ulike aktører har makt, og ofte over­ lappende makt. Da kan ansvarsfor­ holdet bli mer utydelig, og da faller ofte ansvaret på læreren og lektoren i klasserommet. I tillegg har utdan­ ningssektoren fått mange nye profe­ sjoner inn, spesielt profesjoner som skal inngå i det som omtales som laget rundt eleven. Dette er profesjoner hvis profesjon er sykdom og helse – iden­ tifisering, forebygging og behandling.

Innfasingen har skjedd gradvis, slik at den klare strukturen for ansvars­

område ikke har blitt tydelig utviklet.

Konsekvensen av det som startet i den gode hensikt kan gi utilsiktede konsekvenser for dem som er ansvar­ lige for å gi god undervisning til hele klasser. Kanskje er det rett og slett et manglende og utydelig ansvar for laget rundt eleven som egentlig ligger til grunn for at det ble tvungen lønns­ nemnd?

Lærerne og lektorene kan ofte opp­ leve at disse profesjonene kan gripe inn i det som tradisjonelt har vært deres fagfelt, undervisningen. Medlemmer forteller om helsemessige krav knyt­ tet til enkeltelever legger føringer for undervisningen for hele klassen.

Skolen og undervisningen blir sted for helsemessig behandling. Dette er tiltak som fordrer stor innsats av den enkelte lærer og lektor, både tidsmes­ sig og faglig.

Samtalen om hvem som er de sår­ bare elevene og hvem som har hvilke ansvar for å hjelpe dem er den vanske­ lige samtalen. En kan lett angripes. For ikke å ha respekt for sårbare elever.

Eller beskyldes for ikke å ønske å hjelpe.

Vi må likevel våge å ta den. Nettopp for å sikre riktig hjelp til elevene. Og for å sikre arbeidsbetingelser for lærere og lektorer i skolen, slik at de får gode rammer når de pålegges å undervise stadig større grupper av elever.

Størrelsen på gruppene vi blir satt til å undervise og gi en forsvarlig faglig opplæring skal vi diskutere frem mot neste landsmøte.

5

6

aktuelt

lb # 5-22

Streikestopp på dag 111 – Dette ble det verst tenkelige utfallet av en lovlig konflikt.

AV | Inger Johanne Rein DETTE UTTALTE Helle Christin Nyhuus,

leder i Norsk Lektorlag, da streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd.

Bekymret for de utsatte Etter 111 dager med tre streikende lærerorganisasjoner sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Per­ sen (Ap) stopp. Ap-ministeren var ikke blid over at ansvaret ble skjøvet over på regjeringen, men pekte på alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for elevene.

– Jeg er spesielt bekymret for elev­ enes opplæring, utsatte barn og unge, og deres psykiske helse, uttalte Mjøs Persen kvelden 27. september da det ble orientert om at regjeringen grep unn med tvungen lønnsnemnd.

Tynn begrunnelse – Vi mener dette er veldig tynt begrun­ net, og i strid med den grunnlovsfes­ tede organisasjonsretten, sier Nyhuus.

Lektorlagslederen reagerer på at elev­ enes psykiske helse i så stor grad er vektlagt av regjeringen all den tid det er undervisning som er kjerneopp­gaven

til de som streiket. Nyhuus understre­ ker at Norsk Lektorlag har ført en for­ svarlig streikestrategi.

– Vi har behandlet alle dispensa­ sjonssøknader skolene har sendt, og strukket oss langt i å unngå å ramme sårbare elever, sier Nyhuus.

Utmattelsestaktikk Nyhuus mener at KS har ført en utmat­ telsestaktikk som førte til tvungen lønnsnemnd, og hun peker på at arbeids­ giversiden har hatt mange uker på seg til å komme lærerorganisasjonene i møte.

– Tvungen lønnsnemnd forsterker konflikten som har ulmet i flere år, og er en svært dårlig løsning både på kort og lang sikt, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

– Om ikke annet er nå både befolk­ ningen og politikerne gjort ettertryk­ kelig klar over ståa: at hver femte som jobber i skolen, er ufaglært, at lærer­ standen har vært lønnstapere i årevis, og at frontfagsmodellen og sentrale lønnsoppgjør ikke gagner dem med lengst utdanning.

Skuffet over politikerne Hun er svært skuffet over en arbeids­ giver som ikke lytter til eller ønsker å ta hensyn til en stor gruppe arbeidstakere.

Hun er også skuffet over politikernes manglende engasjement i denne saken.

– Sentrale politikere og myndig­heter har et sektoransvar for utdanning og fellesskolen. Gjennom denne streiken har det blitt tydelig at det ikke er sam­ svar mellom ambisjoner og faktiske prioriteringer i skolen, sier Nyhuus.

Stolt over medlemmene Lederen i Lektorlaget har etter at strei­ ken ble avblåst, besøkt alle streikested­ ene til Lektorlaget for å takke alle for innsatsen.

– Mange var sinte over å ha blitt stoppet i det de mener er en helt legitim streik. Streikeviljen var fortsatt stor, og flere pekte på at mediene på slutten av streiken i større grad klarte å belyse det som er kjernen i streiken, forteller hun.

– Denne streiken har nok en gang bekreftet at medlemmene våre tilhører en uunnværlig yrkesgruppe, og lønnen burde også gjenspeile dette, avslutter lederen av Norsk Lektorlag.

HVA ER TVUNGEN LØNNSNEMND?

DÅRLIG FORBEREDT RETUR

Tvungen lønnsnemnd betyr at regjeringen griper inn og bestemmer at konflikten skal avgjøres ved lønnsnemnd.

Regjeringen griper inn dersom de mener konflikten fører til fare for liv, helse eller gir andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

Rikslønnsnemnda er en fast nemnd, nedsatt av regjeringen for tre år om gangen. Nemnda har seks faste medlemmer: en leder, tre nøytrale og to medlemmer fra arbeidslivet (LO og NHO). I tillegg peker partene i konflikten ut to medlemmer hver.

Nemnda avgjør hvordan tariffavtalen blir, og normalt lander nemnda på det siste tilbudet arbeidsgiveren la på bordet i forhandlingene. Vanligvis gjelder den nye avtalen – og dermed lønnsøkningen – fra den dagen streiken ble avsluttet.

De streikende ble stoppet av tvungen lønnsnemnd tirsdag kveld, og ble beordret tilbake i jobb onsdag morgen uten tid til å forberede seg.

– Dette ble ikke gjennomført på en god måte fra skole­lederne. Alle lærerorganisasjonene ba om at lærerne og lektorene måtte få mulighet til å forberede seg etter mange uker i streik og at de tillitsvalgte og skole­lederne måtte avtale dette sammen. Våre tillitsvalgte fikk aldri muligheten til å avtale noe som helst, for rektorene sendte ut varsel til alle elevene umiddelbart om at de skulle møte dagen etter fra morgenen av, sier Nyhuus.

lb # 5-22

aktuelt

Uavklart lønnsoppgjør Lønnsoppgjøret for KS-ansatte lærere og lektorer er langt fra i havn. Lektorlagets forventer at rikslønnsnemnda ikke belønner passiviteten til KS. RIKSLØNNSNEMNDA behandler bare

konflikter hvor partene er så langt fra hverandre at de ikke klarer å komme til enighet. I retningslinjene til nemnda står det at «Som hovedregel stadfes­ tes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.»

– Jeg tar for gitt at nemnda lytter til det vi legger frem for dem, og at de ikke legitimerer arbeidsgiversidens passivi­ tet ved ikke å bevege seg noe ut fra siste forslag. Et forslag som altså tre lærer­ organisasjoner streiket over 100 dager mot, sier Norsk Lektorlags leder Helle Christin Nyhuus.

– Vi skal spille inn til nemnda hva som er kjernen i konflikten, og hvorfor våre lektorer gikk i streik. Vi har tydelige forventninger om at nemnda tar dette på alvor i sin behandling, sier Nyhuus.

Hva sa de andre ja til?

KS har forhandlet frem en lønnstabell med de 37 andre forbundene i Unio, LO og Akademikerne. I denne er det gitt et flatt tillegg til lektorer og andre stil­ linger med krav om master på 15 500 kroner. For lektor med tillegg er det gitt 16 100 kroner. Om det er dette riks­ lønnsnemnda lander på også for de tre lærerorganisasjonene, står igjen å se.

I avtalen KS gjorde med de andre forbundene, ligger det også et eget skole­tillegg fra 1. januar 2023. Dette skal treffe lærerne med lengst utdan­ ning og lengst ansiennitet: 4500 kro­ ner til adjunkt med tilleggsutdanning, 6000 kroner til lektorer og 7000 kroner til lektorer med tillegg.

Norsk Lektorlag er kritisk til at KS viste så liten vilje til å komme de streikende i møte.

Og det skapte sinne at KS under konflikten spredte annonser som disse i sosiale medier.

LØNNSSYSTEMET FUNGERER IKKE

LEKTORENE OG FRONTFAGET

Norsk Lektorlag har i alle år vært kritisk til sentrale lønnsoppgjør hvor de med lengst utdanning alltid taper.

– Den sentrale lønnsdannelsen som lektorene er en del av, løfter aldri lektorene. Vi ønsker et annet forhandlings­ system hvor målet er godt lønnsnivå og stabil lønnsutvik­ ling for lektorene. Gjennom denne konflikten, og bruken av tvungen lønnsnemnd tror jeg det har blitt synlig for flere enn våre medlemmer at dagens system ikke fungerer, sier Helle Christin Nyhuus. Lektorlaget ønsker kollektive lokale lønnsforhandlinger slik alle andre kommunalt ansatte akademikerne forhandler lønn.

– Selv motstandere av vår lønnspolitikk er nå mer kritisk til eksisterende lønnssystem. Nyhuus håper derfor at de siste årenes dårlige lønnsoppgjør er med på å løfte diskusjonen om et nytt og bedre lønnssystem for lektorene.

Årslønnsveksten til lektorene blir naturlig nok lavere og lavere jo senere på året virkningstidspunktet settes.

Men uansett hva rikslønnsnemnda lander på av virknings­ tidspunkt, vil oppgjøret for de aller fleste medlemmene til Norsk Lektorlag komme langt under frontfagets 3,7 prosent.

Dersom en lektor med 16 års ansiennitet hadde fått lønnstillegget sitt fra 1. mai i 2022, ville årslønnsveksten være 3,4 prosent. Dersom virkningstidspunktet settes til streikeslutt 27. september, blir årslønnsveksten så lav som 2,5 prosent for den samme lektoren.

Til neste lønnsoppgjør vil frontfagets 3,7 prosent bli justert etter hvordan høstens lokale forhandlinger i konkurranseutsatt industri gikk. Og lærerne og lektorene vil ha en kunstig lav kurve for lønnsutviklingen i 2022 – og deretter en kunstig høy kurve i 2023.

7

8

aktuelt

lb # 5-22

PPU-studentene i skolen De fleste nyutdannede PPU-ere som får lærerjobb, ønsker å bli i yrket.

De som vil forlate yrket gjør det på grunn av høy arbeidsbelastning.

NOKUT HAR i en fersk spørreundersø­

kelse sett på hvordan PPU-studentene opplever overgangen fra utdanning til yrke. Rundt halvparten som har fullført PPU, jobber som lærere på ungdomsskolen eller i videregående skole. Omtrent åtte av ti av de som job­ ber som lektor eller adjunkt i skolen, ønsker å fortsette med dette. Andelen som ønsker å fortsette i jobben, er noe høyere blant de som jobber ved en videregående skole enn blant de som jobber i ungdomsskolen (85 prosent mot 79 prosent). Det er også litt høyere andel med PPU for yrkesfag som ønsker å fortsette som lektor/adjunkt enn blant de med PPU for allmennfag (88 prosent mot 81 prosent). Det er ingen vesentlige forskjeller mellom hva menn og kvin­ ner svarte på dette spørsmålet.

En del kan glippe Bare tre prosent oppgir at de vil slutte, men 14 prosent er usikre på om læreryr­ ket er noe for dem. De aller fleste av disse trekker fram arbeidsbelastningen som årsak til at de er usikre på om de vil bli.

En del oppgir at de ønsker seg nye eller andre utfordringer. Noen trekker også frem at det er vanskelig å få fast stilling.

Hver tredje starter aldri Hver tredje som svarte på undersøkel­ sen jobber ikke i skolen. Resultatene viser at det er studentene med PPU fra Høgskulen i Volda, Norges Miljøog biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo som i høyest grad jobber som lektor eller adjunkt i en ungdoms- eller videregående skole (hver på til sammen ca. 60 prosent).

For de andre institusjonene, med unn­ tak av Høgskolen i Innlandet, Norges idrettshøyskole, Norges musikkhøy­ skole og OsloMet, ligger den resterende andelen på rundt 50 prosent.

Over 70 prosent av PPU-studentene som jobber i skolen mener at praksisen de hadde i utdanningen, i stor grad forberedte dem godt til jobben som lærer. (Foto: iStock)

Praksis viktigst Over 70 prosent opplevde at praksisen de hadde i utdanningen, i stor grad for­ beredte dem godt til jobben som lærer, mens rundt halvparten opplevde at det de lærte i fagdidaktikken forberedte dem godt. Når det gjelder pedagogikken, var det i underkant av 40 prosent som opplevde den som en god forberedelse til jobben som lektor/adjunkt i skolen.

Yrkesfag og allmennfag Jevnt over kommer PPU-kandidatene med yrkesfaglig PPU sterkere ut enn de med allmennfaglig PPU. Det er vanli­ gere med fast stilling for de med PPU for yrkesfag, og de sier også at utdan­ ningen deres i større grad har gitt dem tilstrekkelig kompetanse. Blant de med allmennfaglig PPU er det derimot flere kandidater som opplever overgangen til yrkeslivet som utfordrende.

OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen ble gjennomført blant personer som fullførte PPU for allmennfag eller PPU for yrkesfag i perioden 2018–2020. I alt 7451 personer fullførte PPU i perioden 2018–2020 fordelt på 19 institusjoner og 73 studieprogram­ mer. Totalt deltok 2 938 tidligere PPU-studenter i undersøkelsen, hvorav tre av fire hadde fullført PPU for allmennfag.

Omtrent halvparten av de som deltok i undersøkelsen, jobber som lektor eller adjunkt på en videre­gående skole (31 prosent) eller på ungdoms­ skolen (18 prosent). 19 prosent jobber i andre typer lærerjobber, mens 32 prosent jobber ikke i skolen.

lb # 5-22

aktuelt

Visma InSchool-oppvask Norsk Lektorlag tok initiativ til et møte med arbeidsgiversiden, og krevde betre involvering i den videre utviklingen av Visma InSchool.

I SEPTEMBER deltok Lektorlagets leder,

Helle Christin Nyhuus, i et møte om skoleadministrative systemet Visma InSchool sammen med representan­ ter fra fylkesutdanningsdirektørenes arbeidsutvalg. Også Utdanningsfor­ bundet og Skolenes landsforbund ble invitert inn i møtet.

– Jeg ba KS om dette møtet fordi det er helt nødvendig å lære av feilene som ble gjort da man tillot utvikling og innføring av et uferdig og lite bruker­ vennlig skoleadministrativt system.

De som jobber i skolen må i mye større grad involveres i utviklingsprosesser av Visma InSchool. Nå fungerer de i stedet nærmest som ulønnede utviklere for systemeier Visma, sier Nyhuus.

Mange millioner i utvikling Det skoleadministrative systemet har over en tiårs-periode en prislapp

på rundt 600 millioner kroner i rene utvikl­ingskostnader. Det er mye som kan tyde på at den opprinnelige krav­ spesifikasjonen fra oppdragsgiver Vigo IKS, som eies av alle fylkeskommunene og Oslo kommune, ikke var god nok for å ivareta en komplisert hverdag i videregående opplæring. Det hjalp ikke at verken lærere, skoleledere eller KS var med i utviklingsarbeidet. Ved å la et interkommunalt selskap styre prosessen, glapp samarbeidet mellom partene.

– Vi ga i møtet beskjed om at vi kre­ ver flere møter med skoleeier­nivået fremover. Jeg mener det er viktig at vi lærer noe av hvor dårlig Visma InSchool har blitt utviklet og imple­ mentert i skolesystemet. Vi må gjøre dette bedre fremover siden systemet fortsatt er under utvikling og utrul­ ling, sa hun.

Jubileumsverving!

Verv en kollega! Du kan lokke med tre måneders gratis medlemskap – og kanskje vinner du som verver en av 25 smakfulle julekalendere!

Norsk Lektorlag fyller 25 år 22. november 2022. Organisasjonen har hatt jevn vekst i mange år, men vi har rom for mange flere medlemmer.

Kjenner du noen aktuelle kandidater som sitter på gjerdet?

I hele jubileumsmåneden november tilbyr vi alle som vil bli medlem tre måneders gratis medlemskap.

Dersom du verver et nytt medlem, kan du velge vervepremie som vanlig. I tillegg gir vi noen heldige ververe en ekstra påskjønnelse: Vi trekker ut 25 julekalendere fra Bülow Lakrids, Summerbird eller Sverre Sætres konditori.

Frist 25. november!

Må involveres I møtet løftet hun også fram det proble­ matiske ved at dataprogrammet legger føringer for lærernes arbeidstid som er en del av tariffavtalene. Represen­ tantene fra Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet fortalte i møte om de samme frustrasjonene som våre medlemmer melder inn.

– Nå er det viktig at tillitsvalgte på alle nivåer involveres. Vi må ha en dialog som handler om avtaleverket og lærernes arbeidssituasjon og mer­ belastning, og ikke om det digitale systemet, sier Nyhuus.

Dette møtet fant sted som en oppfølging av et møte Lektorlaget tok initiativ til overfor kommunal- og distriktsdepartementet i desember 2021.

9

10

aktuelt

lb # 5-22

Gamle bøker og nye læreplanar Fire av ti lektorar manglar oppdaterte læremiddel – over to år etter at fagfornyinga vart innført.

ENKELTE HELDIGE lektorar får både

fysiske lærebøker og digitale lærings­ ressursar som er oppdaterte etter nye læreplanar. Dei får endåtil vere med på å avgjere kva slags læremiddel som skal kjøpast inn. Dette er likevel langt frå kvardagen på andre skular.

Halvparten av lektorane ønsker seg større fridom til å velje læremiddel i faga sine. Berre kvar tredje lektor seier at dei kan velje fritt mellom digitale og analoge læremiddel. Og sjølv om seks av ti lektorar opplyser at det er kjøpt inn læremiddel som er oppdaterte etter dei nye læreplanane, gjeld ikkje dette for alle faga dei underviser i. Mange lektorar er dessutan frustrerte over å ikkje få vere med på å avgjere kva som blir kjøpt inn. Dette kjem fram i ei fersk medlemsundersøking gjord av Norsk Lektorlag.

Frustrerte lektorar – Vi er inne i det tredje skuleåret sidan innføringa av fagfornyinga, og det er kritisk at så mange som 40 prosent av lektorane framleis ikkje har fått opp­ daterte læremiddel i alle undervisnings­ faga sine, seier Helle Christin Nyhuus.

For å få oversikt over omfanget sende Lektorlaget i oktober ut ei spør­ jeundersøking til medlemmene. Tala er noko betre enn for to år sidan, men likevel nedslåande. Fire av ti lektorar underviser i faga sine med utdaterte læremiddel. Undersøkinga viser at det er stor frustrasjon over mangelen på læremiddel, men også over kvaliteten på mange av dei, som ber preg av å ha

blitt laga i hastverk av forlaga. Mange av lektorane er svært kritiske til at det vert innført nye læreplanar utan at det er løyvd pengar til å oppdatere lære­ midla parallelt.

Må øyremerke – Pengane må følgje politikken, og dei må øyremerkast slik at dei faktisk når fram til klasseromma, seier lektor­ lagsleiaren. Ho meiner undersøkinga stadfester mistanken om at innkjøp av læremiddel blir en salderingspost ute i kommunar og fylkeskommunar.

Regjeringa har i forslaget til stats­ budsjett foreslått å fjerne tilskotet på 150 millionar kroner til kjøp av nye læremiddel i samband med innføringa av nye læreplanar. Tilskotet skulle vere ei førebels ordning inntil fagfornyinga var gjennomført.

– Det kan sjå ut til at regjeringa trur dette er på plass to år ute i fagforny­ inga, men det kan vi avkrefte med ein gong, seier Nyhuus. Ho meiner tilsko­ tet må inn igjen i budsjettet, men det må også verte utvida til å gjelde for vidaregåande skule.

– Utan øyremerkte tilskot vert dette ikkje prioritert. Kommunane vel det som er billigast – digitale løysingar –

uavhengig av om dette er det lærarar og elevar vil ha.

Ikkje noko val Nesten fire av ti lektorar fortel at dei ikkje kan velje fritt mellom digitale og analoge læremiddel. I kommentar­ feltet skriv svært mange at dei ønsker å kunne veksle mellom papirboka og digitale læremiddel. Når det ikkje er gode læremiddel tilgjengeleg, må lek­ torane anten lage opplegga sjølv, kjøpe eigne bøker eller – som fleire skriv i kommentarane – tjuvkopiere av vur­ deringseksemplara.

– Det er ingen tvil om at det blir langt meir arbeidskrevjande og tyngre å undervise etter nye læreplanar når ein ikkje har tilgang til opp­daterte lære­ middel, seier Helle Christin Nyhuus, leiar i Norsk Lektorlag.

lb # 5-22

aktuelt

Noen kommentarer fra lektorene i medlemsundersøkelsen om læremiddelsituasjonen: HELDIG MED REKTOR Tilgangen til læremidler er etter min erfaring rektoravhengig. Da vi fikk ny rektor tidligere i år, var det ikke noe problem å få nye lærebøker (i papir!), noe vi hadde kjempet hardt for over mange år. Det hører med til historien at gamlerektoren ikke hadde undervist siden 1999, mens ny-rektoren har vært i klasserommet heilt fram til nå.

Læremiddelsituasjonen endret seg i positiv retning etter at rektor var særdeles tydelig overfor skoleeier og la frem lærernes frustrasjon angående manglende læremiddel.

Vi var uten nye lærebøker de to første årene av KL20, men i år har skolen kjøpt inn i mange fag (takket være rektorbytte).

SKJERM, SKJERM, SKJERM – Forskning viser at elever lærer mer når de kan lese i bok framfor å måtte lese på skjerm. Derfor synd at mange skoler ikke prioriterer dette. Det er ikke lett å si fra som lærer så lenge du er midlertidig ansatt. Det er heller ikke lett å si fra som forelder i og med at en lett blir oppfattet som en som kritiserer barnets lærer.

– Å bruke digitale læremidler er mer tidkrevende for elevene. Å lete fram fagstoff, eller å bruke boken som oppslagsverk for ting man er usikker på, tar for lang tid. Elevene blir mer slitne og har dårligere utholdenhet på skjerm.

TEKNISKE PROBLEMER – De fysiske bøkene har forsvunnet for brått, vi har gjort oss helt avhengig av digitale løsninger som både kan krasje og ikke alltid er like gode som godt utarbeidede lærebøker er.

– Å jobbe på pc på vår skole fungerer dårlig, fordi det kun finnes to kontakter per klasserom. Resulterer i mange skjøte­ledninger på rad som både er brannfarlig og snublefarlig. Altså flere problemer som til sammen blir et større problem.

– Noen klasser har fysiske bøker, andre har digitale. Det er mye innloggingsproblemer og det stjeler mye tid (kanskje 15 min) fra timene. Det er meldt inn til forlagene fra skolen, men det skjer likevel. Når man ikke har IT-hjelp tilgjengelig, byr det på ekstra problemer.

DÅRLIG ØKONOMI – Skolen kjøper kun digitale læremidler i en rekke fag. Det er av økonomiske hensyn. Ledelsen støtter seg på at elevene er positive til digitale løsninger, fordi de er lette å bære i sekken, selv om elevene også rapporterer at de lærer bedre med fysiske bøker.

– Vi kan påvirke selv, men opplever sterkt press om å velge digitale løsninger på permanent basis, noe lærerne selv ikke ønsker. Dette handler for skolens del kun om økonomi, ikke om pedagogikk.

– Lærebøker kjøpes inn, andre bøker/filmer etc. er det ikke «midler» til. Men ledelsen finner alltid penger til kursene/ samlingene de skal på.

DE HELDIGE – Ved min skole (en privat videregående skole) kan lærerne selve velge hvilke læremidler de foretrekker å bruke.

– Skolen vår prioriteter som regel innkjøp av lærebøker på papir, og faglærerne har stor innflytelse på valgene som tas.

– Skolen har lagt ansvaret over på lærerne når det gjelder valg av læreverk. Pedagogisk personale blir delt inn i faggrupper som bestemmer og gir beskjed til innkjøpsansvarlig, som går til anskaffelse av klassesett med læreverk. Dette er helt essensielt. Vi får da gode læreverk som vi selv har ønsket oss. Elevene liker også godt å ha bøker tilgjengelig.

ARBEIDSKREVENDE – Uten lærebøker å støtte seg til må man som lærer «finne opp hjulet på nytt» til hver time.

– Det MÅ komme midler til oppdaterte læreverk ved implementeringen av en ny læreplan. Ekstraarbeidet som tilfaller den enkelte faglærer ved mangelen på slike, føyer seg bare inn i rekken av økende ekstra-/gratisarbeid.

– Alt er digitale ressurser, og disse er ikke gode nok. Alltid problemer med innlogging etc., så kan egentlig aldri vite om elevene har tilgang til ressursene eller ikke. Dette resulterer i mye mer arbeid for lærer, som må finne alternativer og lappe sammen nye opplegg for hver gang.

GRATISEKSEMPLARENE FRA FORLAGET – Påbygg norsk har ikke oppdaterte bøker. Vi fikk beskjed på skolen om å bestille vurderingseksemplarer til fagene våre fordi skolen helst ikke ville kjøpe inn bøker til lærerne (m.a.o ikke råd). Vet at i mange fag har læreren oppdatert bok, men elevene har ikke det.

– Vi har gamle bøker og ingenting annet. Det kopieres ulovlig fra vurderingseksemplarer.

11

12

aktuelt

lb # 5-22

Vil ha betre opplæringslov for nynorskelevane – Ny opplæringslov må sikre at elevane får alle læremiddel og tilleggsressursar på nynorsk, seier Synnøve Marie Sætre, fungerande leiar i Noregs Mållag.

AV | Anne Sande

– DEFINISJONEN av læremiddel i opp­

læringslova speglar ikkje den digitale skulekvardagen, seier Sætre. Mykje av det som er i bruk i skulen av appar, program, læringsressursar, lærings­

plattformer og anna, er ikkje å finne på nynorsk. Eit konkret døme er mange av skriveprogramma som er i bruk.

– Dei nynorske klasseromma er fylte opp med bokmål. Med digitaliseringa har det blitt teke i bruk nye verktøy og ressursar, som ikkje har krav om nynorsk. Det går hardt utover nynorsk­ elevane, som får ei dårlegare opplæring i språket sitt. Dei ser og les ikkje nok nynorsk i opplæringa si, fastslår Syn­ nøve Marie Sætre.

Ny definisjon – Noregs Mållag er opptekne av kor­ leis læremiddel er definert i opplæ­ ringslova. Parallellitetskravet, som seier at alle læremiddel skal finnast på nynorsk og bokmål til same tid og same pris, gjeld berre for læremiddel som er omfatta av definisjonen i opplærings­ lova. Lova er frå 1990-åra og speglar på

– Å stille krav til læremiddelprodusentane og lage eit kvalitetssikra oversyn over lovlege læremiddel vil gjere det lettare for kommunane å kjøpe inn og gje elevane det som finst på nynorsk, seier Svein Olav Langåker, dagleg leiar i Landssamanslutninga av nynorskkommunar.

ingen måte den digitale situasjonen i dag. Det er for mange smotthol. Ein ny definisjon må femne om det som faktisk blir brukt i skulen, seier Sætre.

Noregs Mållag har i sitt høyrings­ svar om ny opplæringslov stilt krav om at nynorskelevane må få alle sine lære­ middel og tilleggsressursar på nynorsk, og at skulane berre kan ta i bruk skrive­ verktøy med nynorsk stave­kontroll.

– Skriveprogram er ein heilt essen­ siell del av skriveopplæringa. Mange skular brukar Apple eller Google sine verktøy, som ikkje støttar nynorsk.

Skriv du på nynorsk i eit dokument i til dømes Google Docs, vil skriveprogram­ met setje raud strek under ord som du skriv heilt riktig. Det seier seg sjølv at det ikkje er ei god skriveopplæring, seier Sætre.

Nettsider til lærebøker er eit anna døme. Om du har ei lærebok på nynorsk og brukar nettsida til læreboka, er det ikkje sikkert at ho finst på nynorsk.

Slike nettsider vert ikkje nødvendigvis definerte som læremiddel, men som ekstraressurs, og dei fell då utanfor parallellitetskravet for læremiddel.

– Kor stort er problemet?

– Eg trur det er større enn vi veit. Det er ein nokså uoversiktleg situasjon, med ein jungel av ulike tilbydarar, produ­ sentar og tilbod. Det er inga oversikt over kva som faktisk er i bruk, kva som blir tilbydd, eller kva nynorske lære­ middel som er kvalitetssikra, seier Sætre.

lb # 5-22

aktuelt

Dei nynorske klasseromma er fylte opp med bokmål.

Noregs Mållag etterlyser ei slik oversikt. Sætre meiner dette er eit statleg ansvar, og at Utdannings­ direktoratet kunne hatt det praktiske ansvaret for ei slik kvalitetssikring. Så lenge dette ikkje er på plass, blir det ei umogleg oppgåve for dei som har ansvar for innkjøp til skulane, å vite kva som er lovlege digitale læremid­ del, meiner ho.

Sætre seier Noregs Mållag er glad for at kunnskapsministeren vil lage ein digitaliseringsplan for skulen. Hittil har digitaliseringa vore for lite planmessig, og det ligg difor eit for stort ansvar på den einskilde læraren, på skulen og på skuleeigaren, ifølgje Sætre.

– No overlèt ein mykje ansvar til store internasjonale teknologi-gigan­ tar, som det er umogleg å regulere. I fjor gjekk ordførarar i 108 kommunar saman om eit opprop til Google om at produkta deira må kome på nynorsk.

Det var eit kraftig signal, men det skjer ingenting. Det må eit lovkrav til for at produsentane lagar nynorskversjonar, meiner Sætre.

Rektorar vil ha krav Landssamanslutninga av nynorsk­ kommunar (LNK) undersøkt kor­ leis rektorar på skular med minst ti nynorsk­elevar opplever læremiddel­ situasjonen på nynorsk.

– Nesten 30 prosent av dei 110 sku­ lane som har svart, brukar skrivepro­ gram frå Google og Apple, som ikkje har godkjent nynorsk ordliste. Dette

er svært alvorleg fordi nynorskelevane ikkje får dei hjelpemidla dei treng, seier Svein Olav Langåker, dagleg leiar i LNK. I undersøkinga svara eit stort fleirtal av rektorane at det mest brukte lære­ middelet deira ikkje fungerer like godt på nynorsk som på bokmål.

Alle rektorane ved nynorske grunn­ skular ønskjer at den nye opplærings­ lova skal ha krav om at skriveprogram og kontorstøtteprogram er på nynorsk.

– Rektorane i denne undersøkinga seier at ei opplæringslov som er klarare på dette, vil vere til god hjelp for dei, og 95 prosent seier det vil vere til hjelp om nokon har ansvar for at dei digi­ tale læremidla har fullgode versjonar på nynorsk.

– Innkjøp av maskinvare, som iPa­ dar og Chromebook, fører til meir bruk av program som ikkje støttar nynorsk.

Langåker meiner at det å stille krav til læremiddelprodusentane og lage eit kvalitetssikra oversyn over lovlege læremiddel vil gjere det lettare også for kommunane å kjøpe inn og gje elevane det som fints på nynorsk. No vil LNK lage ein rettleiar for slike innkjøp til hjelp for ikt-­sjefar og skular.

– Dei 85 nynorsk-kommunane er ei ganske stor gruppe som potensielt kan utgjere ei innkjøpsmakt, til nytte for dei om lag 80 000 elevane som har nynorsk som hovudmål i grunn­ skulen. Det må vere eit absolutt krav at ordlister og skriveprogram fungerer på nynorsk, understrekar Langåker.

– Det finst inga oversikt over kva som faktisk er i bruk, kva som blir tilbydd, eller kva nynorske læremiddel som er kvalitetssikra, seier Synnøve Marie Sætre, fungerande leiar i Noregs Mållag.

13

14

aktuelt

lb # 5-22

Krevjande på skjerm Det er stor mangel på digitale læremiddel på nynorsk. I ein uklar og kaotisk læremiddelsituasjon er det mest kritisk for nynorskelevane.

AV | Anne Sande

– FOR EIN DEL DIGITALE læremiddel er det

ikkje utvikla nynorskversjonar. Støtte­ program, som skriveprogram med skrive­støtte og tekst-til-talestøtte, finst ikkje på nynorsk, eller dei er ikkje like gode som på bokmål dersom dei finst.

I tillegg er ikkje alltid iPadane og pro­ gramma innstilte på nynorsk av sku­ len, slik at elevane får feil når dei skriv nynorsk. Skulane har ikkje rutinar for å sjekke innstillingane, seier Gudrun Kløve Juuhl, ­førsteamanuensis i norsk ved avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning ved Høgskulen i Volda.

Språkopplæring – Det aller største problemet slik eg ser det, er at mange førsteklassingar som skal lære å lese og skrive nynorsk på skulen, får ein iPad der veldig mykje er på bokmål. Det er ubrukeleg for elevane, som skal lære å lese og skrive språket sitt, seier Juuhl.

Førsteamanuensis i norsk, Gudrun Kløve Juuhl.

Foto: Høgskulen i Volda

Gudrun Kløve Juuhl er norsklærar og spesielt opptatt av at elevar som skal ha nynorsk, må få si første lese- og skrive­opplæring med gode læremiddel på nynorsk.

Ho har mest kjennskap til situasjonen i grunnskulen og begynnar­opplæringa og har delteke i eit fors­kingsprosjekt om læring i første klasse.

– Når ein lærer å lese og skrive, lærer ein skriftspråket sitt samtidig. Dersom nynorskelevane i liten grad møter sitt eige språk, kan det hende dei lærer betre bokmål enn nynorsk. Då har dei ikkje fått lære det skulen skulle lære dei.

– Digitaliseringa av skulen har skjedd veldig raskt, så vi har ikkje så mykje sikker kunnskap. Men eg har sett at i nokre klasserom blir mange av ele­ vane sitjande åleine med headset og sjå på skjermen sin. Sjølv om det ikkje er intensjonen, blir elevane nokre gonger litt overlatne til seg sjølve i situasjonar

Faksimile frå Gyldendal sine nettsider

med digitale læremiddel. Intensjonen var kanskje meir samarbeid, til dømes å skrive tekstar i lag. I staden får dei beskjed om å jobbe med den eller den appen, og så sit dei ein og ein med headseta sine. Eg er kritisk til dette.

Eg trur at førsteklassingar som skal lære, treng å vere ein del av eit felles­ skap. Dei treng å snakke med læraren og medelevar, vere i lag og lære i lag, seier ho.

Val av læremiddel – Dei siste åra har vore prega av ny lære­ plan og av at mange skular samtidig har blitt meir og meir digitaliserte. Det har gjort at det er ein noko uklar og kaotisk læremiddelsituasjon. Kommunane har kjøpt inn digitale løysingar, delvis i staden for lærebøker, med varierande kvalitet. I tradisjonelle bokinnkjøp har det vore slik at det er lærarar som har vurdert kva bøker som skal kjøpast inn.

lb # 5-22

aktuelt

Jobbar med lovverket Kunnskapsdepartementet er kjend med utfordringa for nynorskelevane, men seier det er skuleeigaren som har ansvaret for at retten til læremiddel på eleven si eiga målform blir oppfylt.

AV | Anne Sande – VI ER KJENDE MED utfordringa og meiner det er viktig at elevar skal ha

Med digitaliseringa ser vi at innkjøps­ makta i større grad blir flytta oppover i kommunen og lenger vekk frå læra­ rane.

Når det er skulekontoret som gjer innkjøpa, blir det ikkje alltid gjort den type kvalitetsvurdering som læra­ rar gjer når dei vel bøker. Det er ei utford­ring som eg ser er aller størst for nynorsk­elevar, men det er òg ei gene­ rell utfordring, legg ho til.

Kva er dei største utfordringane for lærarane?

– Ei utfordring er nok at kommunane skal spare, og då er det lite pengar til å kjøpe inn læremiddel, slik at ein må ta til takke med gamle lærebøker og kopiar. For lærarar i nynorskområda er nok dét å finne ressursar på nynorsk ei utfordring, meiner Juuhl.

Korleis påverkar denne situasjonen kvaliteten på undervisninga?

– Vi veit jo at læremiddel ofte er veldig styrande for undervisninga, at læra­ ren tar utgangspunkt i læreboka, eller andre ressursar, når hen planlegg undervisninga. Dersom dette høyrer til førre læreplanen, er ikkje det bra.

Kven har ansvaret?

– Formelt er det skuleeigaren som har ansvar for at læremidla finst. Men det fungerer ikkje heilt, sidan kommunane ofte har dårleg økonomi og sparer der dei kan. Eg meiner ansvaret burde ligge hos Utdanningsdepartementet.

Det gjer det på eit politisk og moralsk vis, men formelt og juridisk er det skule­eigaren, medan departementet har ansvar for at elevane får ei skikke­ leg opp­læring.

gode læremiddel på si eiga målform. Appar, nettbrett og digitale læremid­ del blir meir og meir vanleg, og vi har kritisert den førre regjeringa for å la digitaliseringa i skulen skje utan ein god plan. Det er bra at elevar lærer god bruk av digitale verktøy, men diverre opplever mange elevar med nynorsk som hovudmål at desse verktøya ikkje er på nynorsk, seier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Halvard Hølleland.

Kunnskapsdepartementet opplyser at opplæringslova regulerer kva lære­ middel som er omfatta av kravet om parallelle utgåver på bokmål og nynorsk.

I andre fag enn norsk kan ein berre bruke lærebøker og andre læremiddel som finst på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. Kravet til parallelle utgåver på bokmål og nynorsk gjeld både digitale og trykte læremiddel, men det gitt reglar for kva som blir omfatta av omgrepet læremiddel i forskrift til opplæringslova. For eksempel vert ikkje skriveprogram og andre digitale verktøy rekna som læremiddel, då dei ikkje oppfyller vilkåra i forskrifta § 17-1.

– I det vidare arbeidet med ny opplæringslov vil vi vurdere om lova skal ha reglar som stiller krav til skrive­program. Våren 2022 sette regjeringa i gang arbeidet med ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i bar­ nehage, grunnskule og vidaregåande opplæring. Vi samarbeider med KS om utviklinga av strategien, seier Hølleland.

Er det behov for ein ny definisjon av l­ æremiddel i den nye opplæringslova, og i så fall kva er endra?

Kunnskapsdepartementet har inga statleg godkjenningsordning for lære­ middel i Noreg. Det er skuleeigarane, skulane og lærarane som avgjer kva slags læremiddel dei ynskjer å kjøpe inn og bruke i undervisninga. Det er viktig at kommunane, skulane og lærarane gjer vurderinga, både med omsyn til fagdidaktiske og pedagogiske forhold og kjennskap til elevgruppa.

– I høyringa foreslo departementet å vidareføre definisjonen av læremid­ del, og at er det er læremiddel som er omfatta av parallellitetskravet. Vi arbeider no vidare med dette forslaget, opplyser Hølleland.

Vil det bli stilt krav til produsentar av læremiddel og læringsressursar om å utvikle nynorsk-versjonar i ny lov?

Kunnskapsdepartementet forslår i ny opplæringslov at skulen, så langt råd er, skal bruke skriveprogram som støttar både bokmål og nynorsk, og som følgjer offisiell rettskriving. Dette høyringsforslaget er no til behandling i regjeringa.

Vil det kome ei tydelegare ansvars­fordeling i lovverket?

– I dag er det skoleeigaren som har ansvaret for at retten eleven har til læremiddel på si målform, blir oppfylt. I høyringa foreslo departementet å vidareføre denne ansvarsfordelinga. Vi jobbar no vidare med lovforslaget.

Lovproposisjonen om ny opplæringslov kjem våren 2023. Vi kan ikkje seie kva som blir regjeringa sitt forslag før det blir lagt fram for Stortinget, seier Hølleland.

15

16

tariffspalten

lb # 5-22

Etter streiken Hva er egentlig tvungen lønnsnemd, og hva skjer framover nå?

Forhandlingssjef Tonje Leborg

SKUFFELSEN VAR STOR for mange kvelden 27. september. Etter 111 dager i konfliktvarslet arbeids- og inkluderingsministeren om tvungen lønnsnemd. Landets streikende lærere og lekto­ rer måtte dermed tilbake på jobb – mange av dem allerede fra morgenen dagen etter, uten mulighet for forberedelse.

En måned senere er frustrasjonen fortsatt stor, og mange er bekymret for om lærerstanden har reell streikerett, eller om lærerne etter tvungen lønnsnemnd to år på rad fratas en demokratisk rettighet.

Hva er egentlig tvungen lønnsnemd, og hva skjer fram­ over nå?

Rikslønnsnemnda overtar Det var statsråd Marte Mjøs Persen som kalte inn partene og ga beskjed om at streiken var over, og nå følger en lang lovprosess før vi får rikslønnsnemndas kjennelse. Tvungen lønnsnemd gis som regel på grunnlag av fare for liv og helse, men det kan også være andre samfunnsmessige begrunnel­ ser som gjør at Stortinget griper inn i en streik. Regjeringens begrunnelse for tvungen lønnsnemnd var «alvorlige sam­ funnsmessige konsekvenser for barn og unge» og en bekym­ ring for deres psykiske helse.

Rikslønnsnemda består av tre faste, nøytrale medlem­ mer, og to medlemmer fra LO og NHO som representerer arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. I tillegg til disse fem faste medlemmene utpeker partene i konflikten to medlemmer hver. Siden det er tre forskjellige lærerorganisasjoner som har streiket, vil det være tre forskjellige nemndsbehandlin­ ger. Det vil altså være to representanter fra Norsk Lektorlag som skal sitte i nemnda, og i tillegg får representanter fra Lektorlaget legge fram saken for en samlet nemnd. Vi vet ennå ikke når nemndsbehandlingen vil skje, men det blir antakelig i løpet av oktober/november.

Samme som resten?

Hva kan egentlig rikslønnsnemnda beslutte vel vitende om hvor langt fra hverandre partene sto både i forhandlingene,

meklingen og streiken? Siden 37 andre organisasjoner har godtatt en tariffav­ tale med KS fra i vår, er det ikke helt usannsynlig at nemda beslutter at også de streikende organisasjonene må til­ slutte seg den samme avtalen.

Det kan være noe variasjoner i avgjørelsen. For eksempel kan spørs­ målet om virkningstidspunkt være en del av nemndbehandlingen. Som hovedregel får streikende lønnstilleg­ get fra den datoen streiken avsluttes, og ikke fra 1. mai, som ikke-streikende ansatte får. Vi har likevel merket oss at KS på sine nettsider skriver at med­ lemmer med lokal lønnsdannelse kan iverksette lønnsendringene så snart det er praktisk mulig. Det er altså ingen grunn til at våre medlemmer i kapittel 3 og 5 ikke skal få virkningstidspunkt fra 1. mai som øvrige ansatte i disse lønnskapitlene.

Fortsatt frustrerte Mange medlemmer er frustrerte, triste og sinte over at streiken ble avblåst med tvungen lønnsnemd. Det er forståe­lig.

Mye av frustrasjonen er knyttet til at den lengste lærerstreiken i historien ikke ser ut til å ha gitt noe særlig mate­ rielt. I tillegg ble det i løpet av streiken tydelig at ansvaret for lønnsutviklin­ gen i det eksisterende lønnssystemet er pulverisert. Hvem er det egentlig som bestemmer lønnen til lærerne? KS viste stadig til det «soleklare mandatet» de hadde fått fra sine medlemmer, om

lb # 5-22

at helsesektoren skulle prioriteres i år (igjen). Men hvem er det egentlig som har gitt dem dette mandatet? Jo, det er kommune- og fylkes­politikerne.

Helter på stand Vi hadde mange helter på streikestand i all slags vær som så sine elever gå i ukesvis uten undervisning. Vi hadde også mange ikke-streikende medlem­ mer som skrev til oss med sterkt ønske om å bli tatt ut i streik. Mange ønsker nå å aksjonere på ulike vis for å få utløp for sin frustrasjon og vise arbeidsgive­ ren at de fortsatt mener alvor. Norsk Lektorlag sentralt vil ikke oppfordre til noen form for aksjonering som innebærer at man ikke utfører sine arbeidsoppgaver. Men en aksjonsform anbefaler vi: å gi tydelig beskjed til

lokalpolitikere om at nå er det på tide å satse på lektorene!

Lokal påvirkning Våre lokale tillitsvalgte og medlemmer er skriveføre lektorer. Sett dere ned og skriv henvendelser til deres lokale kommune- og fylkespolitikere og spør: Hvem mener du KS må prioritere når de ber om «mandat» for mellomopp­ gjøret 2023? Hvis ikke svaret er lærere og lektorer – hvorfor ikke?

Det ble ikke noe godt lønnsoppgjør for lærere og lektorer, men vi har nådd ut med flere viktige budskap. Vi har fått stor oppmerksomhet om lærernes dår­ lige lønnsutvikling, og nå er allmenn­ heten opplyst om hvor mange «lærere» som jobber uten formell kompetanse og har ansvaret for undervisning og

aktuelt

vurdering i norske skoler. Ansvarspul­ veriseringen når det gjelder sentrale lønnsforhandlinger, ble også smertelig synlig i streiken mot KS. Så får vi håpe at dette vil føre til at KS’ styre og lokale politikere vil vise et større ansvar ved mellomoppgjøret 2023, så vi får en lønn og et lønnssystem som fortjent!

Tirsdag 27. september avsluttet statsråd Marte Mjøs Persen streiken med tvungen lønnsnemnd.

Foto: Siri Stang, Norsk Lektorlag.

17

18

aktuelt

lb # 5-22

Glimt fra streiken Norsk Lektorlag var i konflikt med KS i 111 dager sammen med de to andre lærerorganisasjonene. Her er noen bilder fra streiken og de fem skolene hvor lektorlaget tok ut medlemmer i streik.

Bergen Katedralskole var første skole ut i streik for Lektorlaget.

Her er flere av de som sto på streikestand første skoledag.

Foto: Marit Hommedal.

Støtten til lektorenes streik kom i mange former.

Har forsyner Arvid Evjen Andersen, streikeleder ved Frederik II vgs. i Fredrikstad, seg med svigermors styrkende gryterett.

Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, måtte stille i media sent og tidlig. Her et større oppbud hos Riksmekleren. Forhandlingslederen for KS og riksmekleren lytter bak til venstre.

lb # 5-22

Det var ikke like fint vær alle dagene lektorene ved Ås vgs. streiket, men denne septemberdagen var det gnistrende høstsol over streikestanden.

aktuelt

Thor Heyerdahl vgs. i Larvik var sist ute av streikende skoler for Norsk Lektorlag. Her har de besøk av forhandlingssjef i Lektorlaget, Tonje Leborg – som for øvrig er tidligere elev ved skolen.

I tillegg til å stå på stand utenfor Byåsen vgs. deltok streikende lektorer på en felles streikemarkering i Trondheim.

De fleste elevene savnet lektorene sine som var i streik, men slett ikke alle. 15. september var det noen elever som hadde fått nok av skole allerede.

19

20

leserinnlegg

lb # 5-22

Marit Ulvik

professor i pedagogikk, Universitetet i Bergen

Edel Karin Kvam

førsteamanuensis i pedagogikk, Universitetet i Bergen

Hvordan beholde nyutdannede i læreryrket? Lønn er bare én faktor.

NYUTDANNEDE TRENGER mulighet til

gradvis å få fullt ansvar.

Anerkjennelse i form av akseptabel lønn er viktig, men det er også andre faktorer som har betydning for om lærere blir værende i yrket. Ikke minst gjelder dette for nyutdannede. Kre­ vende arbeidsforhold og det å skulle innfri urealistisk høye forventninger til lærerrollen kan medføre at mange velger å forlate yrket de er utdannet for.

Under lærerstreiken kom det frem at mye ansvar blir lagt på lærernes skuldre. En av begrunnelsene for å avslutte streiken var hensynet til barn og unges psykiske helse. Skolen er en viktig møteplass for barn og unge.

Men selv om elevene som konsekvens av streiken mistet opplæringstilbudet sitt, var det ingenting som tilsa at de dermed måtte stå uten sosiale møte­ plasser. Mange andre yrkesgrupper som jobber med barn og unge, var på jobb. Kommuner som fikk romsligere økonomi på grunn av streiken, sto fritt til å sette i verk tiltak.

Samfunnets søppelbøtte Skolen er blitt omtalt som samfunnets søppelbøtte der samfunnets uløste og uløselige problemer blir plassert. Det kan virke som det er lærerne som da får disse utfordringene i fanget. Men

mange av utfordringene er utenfor det lærere er utdannet for. Skoler trenger derfor ansatte med et mangfold av kompetanse.

Vi underviser i lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Gjennom mange år har vi forsket på nye lærere i ungdomsskole og i videregående opp­ læring. Våre studier viser at det ikke bare er rekruttering til yrket som gir grunn til bekymring, men også hvor­ dan nyutdannede blir introdusert for yrket. Det er krevende å starte som ny og ha fullt ansvar fra første dag.

Vagt og lite fulgt opp Det har etter hvert utviklet seg en utdanningspolitisk forståelse for den krevende overgangen fra utdanning til yrke. I 2010 ble det inngått en inten­ sjonsavtale mellom Kunnskapsdepar­ tementet og KS (kommunesektorens organisasjon) om å arbeide målrettet for at nyutdannede lærere skulle få vei­ ledning. Dette ble oppfattet som vagt, og avtalen ble også i for liten grad fulgt opp av skoleeiere.

I 2017 vedtok derfor et samlet stor­ ting at det skulle utarbeides nasjonale rammer som sterkere skulle sikre alle nyutdannede lærere veiledning – men uten at veiledningsordningen skulle lovpålegges.

De nasjonale rammene ble iverksatt fra høsten 2018, og de ble evaluert etter tre år. Vi var en del av gruppen som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluerte veiledningsordningen. Det kom frem at det fortsatt var mange nyutdannede som ikke fikk veiledning, og at veiledningsordningen som ble til­ budt, i mange tilfeller var mangelfull.

Verst sto det til i videre­gående skole, der nesten halvparten av de nyutdan­ nede ikke fikk veiledning. Dette til tross for at det i videregående skole finnes mange lærere med formell veileder­ utdanning som kan veilede sine nyan­ komne kolleger.

Hva kan de forvente i arbeidslivet?

Lærerstudentene vi underviser, har minst fem års fartstid på universite­ tet, noen betydelig mer. Dette er høyt kvalifiserte fagmennesker og pedago­ ger. Hva kan de forvente når de starter i arbeidslivet? Ut fra vår forskning vil vi peke på arbeidsbetingelsene nyut­ dannede blir tilbudt i ungdomsskole og videregående opplæring.

De fleste vil måtte starte i et vikariat, altså i en usikker jobb. Dermed føler de at de stadig er på jobbintervju.

Videre kan det særlig i videregående skole være vanskelig å få en 100 prosent stilling. Det innebærer at mange må

lb # 5-22

leserinnlegg

Skolen er blitt omtalt som samfunnets søppelbøtte der samfunnets uløste og uløselige problemer blir plassert.

spe på inntekten med tilfeldige vika­ riater, noe som medfører ekstra slitasje.

I tillegg blir nyutdannede ofte satt til å undervise i fag de ikke har utdanning i.

Nyutdannede skal utføre mange oppgaver for første gang. De skal bli kjent med en ny arbeidsplass, starte opp et skoleår, lage årsplaner, sam­ arbeide med kolleger og møte elever, foreldre og foresatte.

Det å gjøre noe for første gang tar lengre tid enn om en har rutine. Like­ vel er det ofte de erfarne lærerne som prioriteres fremfor de nyutdannede når arbeidsoppgaver skal fordeles.

I motsetning til i mange andre yrker forventes det videre at nyutdannede fra første stund tar fullt ansvar. Det kan for lærere innebære et ansvar som faglærere, kontaktlærere og som lærere til elever med spesielle behov.

Og mens foreldre og foresatte noen ganger synes det kan være mer enn nok å håndtere to ungdommer i huset, skal nye lærere kanskje møte over hundre i løpet av en uke.

Mange er motiverte Læreryrket snakkes innimellom ned.

Enkelte arbeidsgivere anerkjenner ikke yrket som en profesjon når de tillater at ukvalifiserte lærere underviser barn og unge. Og nyutdannede kan ha dårligere arbeidsbetingelser enn mer erfarne kol­ leger har. Likevel finner vi at mange nye lærere er motiverte for yrket. De har en sterk faginteresse kombinert med et ønske om å jobbe med barn og unge.

Når de møter usikre jobber, blir til­ delt arbeidsoppgaver som ligger langt utenfor kompetansen deres, og ikke får tilstrekkelig opplæring på arbeidsplas­

sen, kan det likevel bli fristende å tilby sin arbeidskraft andre steder enn i sko­ len. Vi kjenner til altfor mange eksem­ pler på at det har skjedd.

Skolen trenger flere yrkesgrupper enn lærere, men ikke på bekostning av lærerstillinger. Nyutdannede tren­ ger mulighet til gradvis å få fullt ansvar.

Det er allerede et nasjonalt rammeverk for veiledning av nye lærere. Men så lenge ordningen ikke er tatt i bruk, og hverken er en rettighet eller en plikt, er vi like langt.

Nylig ble det publisert en offentlig utredning (NOU 2022, 13) som fore­ slår rett til et introduksjonsår for nye lærere. Ti prosent av arbeidstiden skal brukes til veiledning, observasjon og andre introduksjonsaktiviteter. Vi synes forslaget er godt.

Noen vil kanskje si at dette har vi ikke råd til å gjennomføre. Vårt spørs­ mål er: Har vi råd til å la være?

Innlegget sto først på trykk i Aftenposten 21. oktober 2022.

21

22

aktuelt

lb # 5-22

Faglærerens omsorgsfulle kontroll Tydelig klasseledelse og et fellesskap rundt faglighet er avgjørende for å forebygge mobbing i skolen.

AV | Dagne Nordli

TILHØRIGHET til fellesskapet er viktig

for at elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø. Dette er gammelt nytt, og definisjonen på mobbing har vært i endring de siste femten–tjue årene fra et rent individfokus til også å handle om sosiale dynamikker og utrygge fel­ lesskap. Skandinaviske forskere er nå mer spesifikke på hva som motvirker elevers utenforskap: Læreres faglige undervisning og gode fellesskapsbyg­ gende praksis knyttet til fag.

Godt nytt for faglæreren?

Dette er godt nytt for den erfarne fag­ læreren: vissheten om hvor stor verdi

selve undervisningen kan ha i mobbe­ forebygging. Det er jo god klasseledelse i undervisningsarbeidet en faglærer er best på, ikke å gjennomføre anti mobbe-aktiviteter på alternative dager på skolen. For den nyutdannede kan det at forskere nå ser sosial og faglig læring mer under ett, kanskje bidra til enda større forventninger til egen rolleutøvelse. Hvor mange roller skal man egentlig måtte sjonglere i under­ visningen? På den annen side er det godt nytt for alle lærere at elevenes sosiale læring på skolen går hånd i hånd med den faglige. Dette kan være et godt argument når skoleledere vil

vektlegge sosial læring i egne aktivi­ teter på skolen for å kompensere for det elevene har mistet av sosial læring under pandemien.

Respekt, synlighet og tilhørighet Trine Høyer Eriksen og Dorte Marie Søndergaard, danske forskere innenfor henholdsvis pedagogisk sosiologi og sosialpsykologi, peker på at det å skape et miljø preget av respekt, synlighet og tilhørighet til gruppen er til fordel for både elever og voksne, og at lære­ ren nettopp har mulighet til å jobbe for dette i det ordinære arbeidet med undervisningen. Det handler, påpeker

lb # 5-22

de, om å bruke det faglige fellesskapet og fagenes potensial til å knytte elevene konstruktivt og meningsfullt sammen.* En slik type fellesskapsdidaktikk kan altså motvirke mobbing. Det inne­ bærer riktignok at læreren legger til rette for elevenes samarbeid på nøye gjennomtenkte måter. Dette er jo alle­ rede en del av den samvittighetsfulle lærerens og lektorens praksis. At man med det også bidrar til sosial læring i elevgruppen, er kanskje åpenbart, men når det nå vektlegges som en sentral del av mobbeforebygging, er det likevel oppsiktsvekkende.

Omsorgsfull kontroll Trine Høyer Eriksen har sammen med Selma Therese Lyng, seniorforsker ved Oslo Met, brukt begrepet omsorgsfull kontroll om tydelig klasseledelse som forebygger mobbing. Dette reflekterer en lærers evne til å etablere verdier, positive forventninger og struktur og rutiner – pakket inn i varme og omsorg slik at elevene mestrer skolehverda­

gen.** Men heller enn å snakke om klasseregler, skoleregler eller avtaler foreslår man å snakke om verdier og mål som bygges over tid. Gjennom at læreren bruker elevene aktivt som ressurser og er ekstra oppmerksom på at alles bidrag blir hørt og referert til, lærer elevene dialog og samspill.

Et gyldig vi Skolefagenes innhold og arbeidsmåter er altså sentrale faktorer i et vellykket mobbeforebyggende arbeid. Mobbing er av moderne skoleforskere kalt sosi­ ale prosesser på avveie, drevet frem av elevers behov for å høre til – longing for belonging. Eriksen og Lyng foreslår begrepet et gyldig vi, som innebærer å etablere et kollektiv i klassen som ikke bare inkluderer alle deltakerne, men som alle også identifiserer seg med og ønsker å slutte seg til. Da kan læreren faktisk avlastes litt i fellesskapsarbei­ det gjennom at elevene selv bidrar til å korrigere adferd som går på tvers av «det gyldige vi».

aktuelt

Skolens aktivitetsplikt Skolens arbeid mot mobbing må selv­ sagt skje langs flere akser. Enkeltelever som ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, har fortsatt krav på at skolen følger dem opp. Samtidig er det kontinuerlige arbeidet med å skape en god skolekultur og læringskultur der alle føler seg inkludert, det beste verktøyet for å forebygge utenforskap. Og dette er et ansvar som skoleeieren, skoleledel­ sen og den enkelte læreren og lektoren er sammen om.

*

I «Fellesskapende klasseledelse og didak­ tikk – forutsetninger for forebygging av mobbing», i Restad og Sandsmark (red.): Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv, Kommuneforlaget AS, 2021 ** Referert til i Bergkastet, Duesund, West­ vig: «Didaktiske valg som fremmer felles­ skap i grupper», i Restad og Sandsmark (red.): Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv, Kommuneforlaget AS, 2021

MOBBEBEGREPET I UTVIKLING • Individorientert, tradisjonelt perspektiv: mobbing som repeterende, aggressiv adferd med utgangspunkt i en ubalanse i maktforhold (Dan Olweus). Kriteriet repeterende adferd er særlig utfordret i forbindelse med digital mobbing.

• Nyere sosiologisk perspektiv: mobbing som et systemproblem, sosiale prosesser på avveie.

Illustrasjonsfoto fra Oslo Handelsgymnasium, Eva Rose.

NB! De to perspektivene er supplerende, ikke gjensidig utelukkende.

PARTNERSKAP MOT MOBBING Regjeringsnedsatt partnerskap der 15 organisasjoner har gått sammen for å bidra til å gi barn og unge et godt oppvekst- og læringsmiljø. Norsk ­Lektorlag deltar i partnerskapet sammen med de andre lærer­organisasjonene, organisasjoner på arbeids­giversiden, Frivillighet Norge med flere. Partnerskapet forplikter seg til å sette alle former for mobbing på dagsordenen og bidra til å utvikle kompetanse og samarbeid for å motvirke mobbing i lokalsamfunnet.

Skandinaviske forskere er nå mer spesifikke på hva som motvirker elevers utenforskap: lærernes faglige undervis­ ning og gode fellesskapsbyggende praksis knyttet til fag.

Begrepet omsorgsfull kontroll reflekterer en lærers evne til å etab­lere verdier, positive forventninger og struktur og rutiner – pakket inn i varme og omsorg slik at elevene mestrer skolehverdagen.

23

24

juridisk talt

lb # 5-22

Jo, størrelsen har noe å si!

Stadig mer overfylte klasserom er et økende problem.

Det handler om elevenes lovpålagte rettigheter, men like mye om lektorenes arbeidsbelastning.

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

JEG FÅR JEVNLIG spørsmål fra frustrerte og overarbeidede lærere som møter nye klasser med langt over 30 elever: Finnes det ikke en regel for maksimal gruppestørrelse? Det korte svaret: Nei, det finnes dessverre ikke regler på maksi­ mal gruppestørrelse, men opplæringsloven stiller krav om at gruppestørrelsen skal være «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg».

tene inkluderer elevsammensetning, aldersblanding, arbeidsform, fysiske rammebetingelser, antallet voksne, pedagogisk kompetanse, tidsaspekt samt lærerens skjønn.

Arbeidsbelastningen

Kravet om at gruppestørrelsen skal være sikkerhetsmessig forsvarlig, er ikke en faglig-pedagogisk vurdering.

Det er en ren risikovurdering. Opp­ læringslovforskrifta § 12 sier at til­ synet skal «i praksis vere forsvarleg i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje». Her må man vurdere sikkerheten sett opp mot elevenes alder og ferdighetsnivå, den ansattes kompetanse og den konkrete risiko­ situasjonen. Dette er særlig aktuelt i kroppsøving, på skoleturer og eks­ kursjoner, men også på yrkesfag hvor verktøy, maskiner og arbeidsutstyr utgjør en særlig risiko.

Spesielt yrkesfaglærere melder fra om viktigheten av en lærernorm for yrkesfag på videregående skole. Ofte gjøres det ikke sikkerhetsvurderinger av elever i praktiske fag i forhold til andre mer «klasseromsaktige» situa­ sjoner på grunn av ressurshensyn.

Rambøl avdekket i 2018 at de vanligste yrkesfaglige studieretningene hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 15 elever per klasse. Dette fungerer som en norm ute i skolene, men uten at det er noen hjemmel for det.1 Rambøl fant videre at i grupper med store nivåfor­ skjeller og ulike behov for oppfølging er det vanskelig for yrkesfaglæreren å

Vi kan også legge til: Gruppestørrelsen handler om noe så grunnleggende som lærernes rammevilkår for å kunne gjøre en god nok jobb for den enkelte elev. Lærere skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i klasserommet. Det vil si at arbeids­ belastningen over tid ikke må bli så høy at den resulterer i sykefravær og helseplager. Gruppestørrelse handler ikke bare om læringsutbyttet for elevene, det handler også om arbeids­ belastningen for lektorene.

Ingen tallgrense i loven Loven selv setter ingen grense for hvor store undervisnings­ gruppene kan være, så lenge det er satt inn tilstrekkelige ressurser i form av personale og utstyr, og lokalene er egnet.

I veiledningen til loven finner vi imidlertid at kravet om sosial tilhørighet for elevene setter grenser for hvor ofte de kan være organisert i store grupper. Det som er viktige grenser, finner vi i øvrige krav i opplæringsloven, som for eksempel prinsippet om tilpasset opplæring som krever ekstra ressurser til elever med rett til spesialundervisning, og de generelle bestemmel­ sene om trygt læringsmiljø i kapittel 9 A.

Hva er «pedagogisk forsvarlig»?

Opplæringsloven krever forsvarlig organisering av elevene – både i pedagogiske, sikkerhetsmessige og sosiale forhold.

Dette gjelder alle skoleslag, og både i teoretisk og praktisk opplæring. Bakgrunnen for bestemmelsen er et ønske om å gi rom for varierte undervisningsformer og ulike måter å organisere elevene på. Bestemmelsen skal legge til rette for mer effektiv ressursbruk og bedre læringsutbytte for elev­ ene. Opplæringslovutvalget oppsummerer at «pedagogisk forsvarlig» er en skjønnsmessig vurdering, hvor momen­

Hva er «sikkerhetsmessig forsvarlig»?

lb # 5-22

oppfylle kravet om tilpasset opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever. Hva som anses som en for stor gruppestørrelse, varierer mellom utdanningsprogrammene.

Klassedelingsnormen som forsvant

Fortsatt forholder mange skoler seg til de gamle reglene om maksimalt antall elever per klasse. Det er ut fra en tankegang om at dette er «pedagogisk forsvarlig», og at en del kommuner fortsatt baserer ressursfordeling ved skolene på dette.

Frem til 2003 fantes det en klasse­ delingsnorm i opplæringslova. Det var da lovfestet regler om maksimalt 28 elever per klasse i barneskolen og 30 elever i ungdomsskolen. For prak­ tisk opplæring i videregående opplæ­ ring var det maksimalt 15 elever per klasse. Da klassedelingsnormen ble avviklet, sa Stortinget uttrykkelig at ressursene i skolen skulle beholdes, og at fjerningen av klassedelingsnor­ men ikke skulle brukes til sparetiltak: «Klasse­delingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphørt.»

I 2013 la Regjeringen til rette for forsøk med økt lærertetthet i ungdomsskolen, og for at det senere kunne forskrifts­ festes et forholdstall mellom antallet lærere og antallet elever. Her var det imidlertid ingen føringer for grup­ pestørrelse. I 2018 ble lærernormen vedtatt: Opp­læringslovforskrifta § 14a sier at det skal være 15 elever per lærer på 1–4 trinn, og 20 elever per lærer på 5–10 trinn. Det er viktig å merke seg er at dette ikke gjelder gruppestørrelse, men at det er et forholdstall mellom antall elever og lærere i rommet.

Lærernormen som kom

juridisk talt

Hva kan gjøres om skolen ikke opp­ fyller denne normen? Det korte svaret er lokal bevisstgjøring og sentralt til­ syn. Utdanningsdirektoratet og NIFU har en serie undersøkelser som viser at de fleste kommunene prøver å oppfylle lærertetthetsnormen, men at det fort­ satt er om lag ti prosent av kommunene som ikke oppfyller normen.2 Dersom grunnskoler gjennomgående ikke opp­ fyller lærernormen, er statsforvalteren nærmeste tilsynsorgan. At normen er oppfylt, gjør ikke nødvendigvis opplæ­ ringen forsvarlig: En vurdering av om

Gruppestørrelsen handler om noe så grunnleggende som læreres rammevilkår for å kunne gjøre en god nok jobb for den enkelte elev.

Foto: iStock.

25

26

aktuelt

lb # 5-22

opplæringen er forsvarlig eller ikke, vil komme i tillegg.

•

Økte brudd på forsvarligheten?

Tilbakemeldingene vi får, tyder på at brudd på kravene om forsvarlighet er mange og økende, og innebærer en omgåelse av opplæringsloven. Dette gir en økt arbeidsbyrde for læreren, og spesielt i følgende tilfeller: • På skoler hvor skoleledelsen tror at lærere på ungdomsskolen er som foredragsholdere på universitetene: at en lærer bare kan holde et foredrag for en stor gruppe elever, som sitter stille som lys og tar nyt­ tige notater, som ikke avbryter og kommer med kommentarer, sen­ der kjipe snapper til medelever, eller vandrer rundt i rommet og alt annet elever med mark i rumpa gjør i en ungdomskolehverdag. Det er to helt ulike forutsetninger som ligger til grunn for at foredragsmo­ dellen i universitets- og høyskole­ sektoren kan fungere der og ikke i grunnopplæringen. Det kreves ikke av universitetsforelesere at de skal drive med tilpasset opplæring, og det er heller ikke ambisiøse krav i universitetssektoren om aktivitets­ planer for at enhver elev skal ha et trygt og godt skolemiljø.

•

På skoler med sammenslåtte klasser der det ikke settes inn faglig kvalifiserte vikarer når den ene læreren er syk: med for få pedagoger i klas­ serommet er det rett og slett ikke mulig å både gi den enkelte elev­ ene tilstrekkelig tilpasset opplæ­ ring eller å sørge for et tilstrekkelig trygt og godt læringsmiljø. Her vil kvantitet på gruppestørrelse gå på bekostning av kvaliteten på lærings­miljøet.

Der enkeltelever som faglig sett ikke har forutsetninger for å følge ordinær undervisning, settes inn i vanlige klasser: disse kan ha manglende språkkunnskaper, for svakt kunnskapsnivå eller begge deler. Enkeltelevene er på alder med sine medelever, men tilhører klassen bare pro forma. Skolen pålegger læreren å lage individuell opplæringsplan og løpende under­ visningsopplegg for enkelteleven med spesielle behov parallelt med forberedelse av undervisningen i den ordinære klassen. Skolen lar så en assistent avholde de aktu­ elle timene med eleven i eget rom. Utover selve planleggingen må faglæreren også ha utstrakt kontakt med assistenten fra time til time, men blir bare kjent med

§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiks­ messig forsvarleg.

Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontakt­ lærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. § 8-3. Forholdstal mellom talet på lærarar og talet på elevar Departementet kan fastsetje nærmare forskrifter om forholdstal mellom talet på lærarar og talet på elevar per skole eller per kommune. Forholds­ talet kan variere på ulike trinn.

elevens progresjon formidlet av en ufaglært assistent. Situasjonen representerer et stort merarbeid for faglæreren, som ikke blir løn­ net ekstra. Når en faglært utfører selve planleggingen, men med en assistent til å gjennomføre selve undervisningen, mener skolen at de oppfyller opplæringsloven.

Bekymringsmeldinger!

Hva kan en skarve lærer gjøre for å si fra når opplæringen ikke lenger er forsvarlig på grunn av for stor gruppe­ størrelse? Et første skritt er alltid å ta opp bekymring og avvik lokalt, altså på skolen. Når dere settes til å undervise i grupper som av ulike grunner er for store: Si ifra! Skriftliggjør manglende forsvarlighet! Når ledelsen forsøker å gjøre dette til en sak om manglende klasseledelse, skal du vise tydelig gruppestørrelsen, divergensen i nivåer, antallet sårbare elever i klassen og utfordringene for elevenes trygghet i skolemiljøet. Dette handler ikke alltid om den enkelte lærerens klasseledelse, men at strukturelle problemer i skolen må tas tak i.

Om skolen etter gjentatte bekym­ ringsmeldinger ikke tar disse på alvor, må avvik meldes til skoleeieren.

Skole­eieren har etter kommuneloven omfattende forpliktelser til å ha et internkontrollsystem som fungerer, og som også dekker skolesektoren. Om heller ikke dette resulterer i endring, er det statsforvalteren som fører tilsyn.

Meld fra!

En bunnplanke for kvalitet i skolen må tross alt være å overholde kravene i opplæringsloven.

Noter 1 https://www.utdanningsforbundet. no/globalassets/var-politikk/publika­ sjoner/faktaark/3xfaktaark_ramboll/ rapport_gruppestorrelser-i-barneha­ gen-grunnskolen-og-videregaendeopplaringv34.pdf 2 https://www.udir.no/tall-og-forsk­ ning/statistikk/statistikk-grunnskole/ analyser/fakta-om-grunnskolen/ larertetthet/

CAND.SMILE.

Korrekt i ryggen DET ER DEN TIDEN på året da jeg helst kunne tenke meg å lime fast løvet på trærne igjen. Mon tro om jeg hadde behøvd å bruke tokomponentlim? Og det er klart, det hadde nok vært nød­ vendig å spraymale litt. Ville det vært enklest å gjøre før eller etter liminga?

Men nei da. Her var det bare å gå på med kratte, rive, rake, fant. Helt til ryggen sa stopp og ble liggende, med resten av meg som ufrivillig påheng.

Så der lå jeg da, med såpass anspent mine at de fleste vokaler jeg tenkte, hør­ tes ut som e-er. «Hvordan går det med ryggen din i dag da?» [anstrengt, for­ søksvis tappert smil, typisk mann] «Je tekk, jeg kjenner et den er der.»

Det var nesten så jeg følte jeg var en del av en barnesang. Du vet, den om en gruppe mennesker som satt i området mellom Gammel Strand og Fortunstræde i København. De var flere enn to, men færre enn fire. Ifølge sangen var de ikke så veldig høye. De var fra et større, asiatisk land. Og de var musikere på et strykeinstrument i de dypere klangbunner, som vanligvis står bak til høyre i et symfoniorkester.

Og så byttet man ut vokalene fra gang til gang man sang samme vers om igjen.

Jeg tok meg selv i at den sangen kunne man brukt som referanse også i nyere tid. Om jeg skulle prøve å beskrive influensere med lip fillers og sponsoravtale, for eksempel. Da kunne jeg sikkert ha funnet på å sette leppene fremover og byttet ut alle vokalene med Y. Eller om jeg holdt en hånd på hvert kinn, dro hardt bakover og byt­ tet ut vokalene med U. Sånn kunne jeg oppfattet plastiske operasjoner Holly­ wood-style. Eller om jeg skulle prøve meg på å være litt som kongen. Da ville jeg slappet av i hele ansiktet og byttet ut vokalene med A. Men jeg gjør selv­ følgelig ingen av delene.

I nyere tider har det blitt vanlig å bli mer oppmerksom på om ord og uttrykk

en bruker for å beskrive andre, kan oppfattes som fornærmende. Denne sangen finnes det mange ulike versjo­ ner av i ulike land. Bare innen det tyske språkområdet finnes det flere versjoner både av tekst og melodi, hva de spiller, og hvor de sitter. På svensk spiller de klarinett. I deler av Alpene inkluderer sangen jodling. I en langt tidligere ver­ sjon var det ikke stort instrument de manglet; de satt på gaten uten pass. Så kom en representant for ordensmak­ ten og spurte hva det var. Jo, her sitter

det noen utenlandske personer uten pass.

Hvordan det gikk med ryggen?

Jo, takk. Jeg dro til kiropraktor, som la seg over lommeboka mi og bare KNEKK, så følte jeg meg mye lettere.

Og bladene får bare ligge. Jeg bruker klipperen til å mose dem ned i plenen til våren, sammen med noen gamle barnesanger.

Knut mot havet

28

bokanmeldelse

lb # 5-22

Lærer på liv og død – et sterkt vitnesbyrd om en som har stått støtt i storm både som barn, lærer og voldsutsatt.

NY BOK: Knut Lindh: Clemens Saers - Lærer på liv og død Borg Forlag AS, 2022

rende at de var katolske. Vi får følge Clemens Saers og flere av søsknene hans både innom svensk folkeskole og på katolske internatskoler med prøys­ serdisiplin og avstraffelser.

Det er interessant å lese hvordan de formative årene helt sikkert har bidratt sterkt til at han er den han er i dag. Det er kanskje også nødvendig, for å forstå staminaen, staheten og evnen Saers’ har til å stå støtt i en ganske ensom kamp mot overmakten.

I AUGUST lanserte den pensjonerte lek­

toren Clemens Saers boken Lærer på liv og død. Boken er ført i pennen av Knut Lindh, men historien er helt og holdent Saers’ egen.

Boken er tematisk tredelt: Bok 1 Oppvekst forteller om barndommen, Bok 2 Lærer om Clemens Saers’ lange virke som lærer, og i Bok 3 Prosessen kan vi lese om angrepet han ble utsatt for, og den mangeårige kampen mot arbeidsgiver Oslo kommune som fulgte etter voldshendelsen der han ble ska­ det for livet.

Barndom Isolert sett er skildringene fra Saers’ barndom en minst like sterk leseropp­ levelse som siste del av boken.

Saers var det sjette barnet av i alt 14 søsken i en nederlandsk, katolsk familie. Far var ustabil og voldelig, og fordi han kranglet seg ut av alle jobber, dro han hele familien opp med røttene og flyttet til Sverige. Her flyttet den store familien inn i en uisolert hytte på 25 kvadratmeter. Det var kummerlige boforhold, og konstant dårlig råd. Mor og barn levde i isolasjon uten å kunne språket. De svenske i nabolaget trodde familien var sigøynere, og holdt seg unna. Selv om denne misforståelsen ble oppklart, hjalp det lite siden det på 1950-tallet var minst like fremmedgjø­

Lærer I del to av boken følger vi Saers fra han kommer som lærer til Aurdal i Sogn i 1973, deretter som lektor ved ulike sko­ ler i Bergen og etter hvert i Oslo. Som tillitsvalgt utfordrer han stadig skole­ ledelsen, og protesterer mot timekutt, baseskoler og omdømmejag. Det kos­ ter. I boken kaller han det en ensom kamp fra skyttergraven. Dette er også en periode der «strenge» lærere skårer dårlig i elevundersøkelser, og da hjalp det lite at Astrid Søgnen sendte lærerne t-skjorter med påskriften Jeg er sjef for å bøte på disiplinproblemene i skolen.

Gjennom nesten fem tiår som lærer er han et tidsvitne for utviklingen av skolen og lærerrollen fra 1970-årene og frem til i dag.

Under lanseringen av boken trakk Knut Lindh, som har skrevet boken, frem to hendelser som han mener er betegnende for hvilket statusfall lære­ ren har hatt på 50 år. I 1973 da Clemens Saers for første gangs skulle på butik­ ken i Aurland i Sogn, som nytilsatt lærer ved skolen, opplevde han at de andre kundene i butikken ble helt stille da han kom inn og slapp han frem til kassen. Først trodde han det var mot­ vilje, eller at han hadde gjort noe galt, men en kollega forklarte det hele.

«Folk her snakker ikke når en lærer er

til stede. Det skyldes at de har så stor ærefrykt for læreryrket.» 46 år senere, siste arbeidsdag ved Oslo handelsgym, blir han skjelt ut av en vaktmester for at han lener seg mot et langbord mens han snakker med noen elever.

Prosessen Hoveddelen av boka, siste halvdel, heter betegnende nok Prosessen. Her går forfatteren og Saers grundig gjen­ nom et sakskompleks der hovedlin­ jene er velkjent for mange: I 2014 blir ­Clemens Saers angrepet av en elev inne i klasserommet sitt og skadet for livet. I de påfølgende åtte årene har han kjempet en innbitt kamp i flere retts­ instanser mot sin egen arbeidsgiver, Oslo kommune.

I boken fortelles det detaljert om hvordan han ble møtt av kolleger, fag­ foreninger, skoleledelsen og arbeids­ giver Oslo kommune. Boken handler mer om uretten mot ham etter volds­ hendelsen enn selve voldshendelsen.

Det er en ensom kamp gjennom mange år, og det har kostet – både personlig og økonomisk. Og selv om han tapte saken både i tingretten og lagmannsretten, har Saers-saken vært et viktig bidrag i å forbedre lærernes rettsvern og sikkerhet. Lagmannsret­ ten kritiserte skoleledelsen for ikke å informere om at eleven kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko, og slo også fast at taushetsplikten ikke er til hinder for dette. Økonomisk sett forteller han at han har betalt over en og en halv million i saksomkostninger. Et stort lyspunkt i kampen hans har vært støtten fra flere tusen borgere som gjennom kronerul­ ling har bidratt med midler for å redu­ sere gjelden hans.

Kampen for å få Oslo kommune til å ta et ansvar i saken, lykkes omsider

lb # 5-22

i april 2022. Etter flere behandlinger i Oslo bystyre, ble det endelig politisk flertall for å gi ham en økonomisk kompensasjon på 350 000 kroner og en unnskyldning. Da boken ble lansert i august, hadde han fortsatt verken sett noe til pengene eller unnskyldningen.

Andreas Wahl fikk Akademikerprisen 2022 – FYSIKEREN OG PEDAGOGEN har over

Lanseringen Forfatter Knut Lindh, som har ført Saers livshistorie i pennen, la vekt på at dette er helt og holdent Clemet Saers’ historie. Boken, som er en flengende kritikk av utdanningssystemet, er blitt til med grunnlag i samtaler, dagboks­ notater, dokumenter og lydopptak.

Selv om stemmen fortsatt er preget av overfallet, var Saers klar og tydelig da han leste opp fra boken under lan­ seringen: – Nei, kampen er ikke over, den har bare så vidt begynt. Tallene viser at lærere over hele landet fortsatt blir sviktet av nesten alle – av politikerne, byråkratene og fagforeningene som passivt registrerer voldsstatistikken uten å gjøre noe. Lærerne må fortsatt gå på jobb – dag etter dag, år etter år – i frykt for voldelige elever. Det er den virkelige tragedien, ikke overfallet på meg, men sviket mot alle lærere, sa Saers. For han har de siste årenes kamp vært mer en kamp for en samlet lærer­ stand, enn en kamp for sin egen sak – Jeg er over 71 år, så nå overleverer jeg stafettpinnen til andre, la han til helt avslutningsvis.

Etterpå Boken har solgt godt, og Saers regner med at første opplag på 1500 bøker er tomt på senhøsten. 600 av bøkene er sendt ut med personlig dedika­ sjon. I høst har han holdt foredrag om boken, blant annet dro han tilbake til Aurdal der han startet sitt virke som lærer i norsk skole for 49 år siden.

Tre uker etter at boken ble utgitt, fikk Clemens Saers en unnskyldning fra Oslo kommune, og 350 000 kroner inn på konto. En god bursdagsgave på hans 71-årsdag, men samtidig åtte år for sent.

aktuelt

flere år drevet vitenskapsformidling som engasjerer og opplyser og som hjelper oss å skille mellom sant og usant. Dette er viktig i en tid der vi bli overøst med påstander og infor­ masjon fra mange hold, sier juryleder Merete Nilsson.

Akademikerprisen gis til norske eller utenlandske personer som har utmerket seg med sin forskning, kunnskapsformidling eller sitt bidrag til akademisk frihet. Prisen er en skulptur av Nico Widerberg og 150 000 kroner i støtte til prisvin­ ners arbeid i kunnskapsformidling.

Andreas Wahl er 29 år, har siden 2007 drevet populærvitenskapelig formidling. Han har gjennomført utallige vitenshow, laget podkas­ ten «Jøss!?», skrevet flere læreverk i naturfag og ledet fjernsynsprogram­ mer.

Prisvinneren Andreas Wahl (f. 1983) har en mastergrad i fysikk fra Norges naturvitenskaplige universitet (NTNU) samt praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Det gjør ham til lektor, med hele Norge som klasserom.

I dag står vi midt i en natur- og klima­k rise samtidig som real­ fagskompetanse er en mangelvare i samfunnet. Juryen fremhever at prisvinneren er en realfagsambas­ sadør som har inspirert en genera­ sjon barn og unge til å velge realfag.

Juryen fremhever at han systema­ tisk avkler myter og forestillinger, og viser verdien av akademiske metoder og vitenskapelig kunn­ skap til forbrukere og borgere.

Med lekenhet, eksperimentering og kreativitet inspirerer han ikke bare framtidens akademikere og forskere, han gjør også vitenskap til allmennkunnskap og felleseie.

Wahl mener bestemt at grunn­ leggende forståelse for natur­ vitenskap og forskning gjør oss i stand til å ta bedre valg i eget liv, og bedre rustet til å delta i demo­ kratiet.

29

30

fra arkivet

!

lb # 5-22

Historisk tilbakeblikk 10 år siden Bondelærar og akademikarlektor Historisk hadde læraryrket stor tiltrekkingskraft på bonde­søner og -døtrer. I 1950 hadde 39 prosent av folke­ skulelærarane ein bondebakgrunn, og minst 50 prosent kom frå landsbygda. Beregn 17 prosent hadde ein far som var akademikar, forretningsmann eller funksjonær, og 12 prosent hadde ein far som var arbeidar.

Rekrutteringa til lektorkategorien var annleis. 1/3 hadde anten lærar- eller bondebakgrunn, medan 37 pro­ sent hadde fedrar som var akademikar, forretningsmann eller funksjonær.

Johs. Hjellbrekke og Olav Korsnes i Lektorbladet 5-2012

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

Pedagogisk mastodont «Somtid kan det å gripe alt vere å øydeleggje alt.» At det kan skipast institusjonar innanfor eit distriktshøgskolesystem med tenlege spesielle lærarutdanningsfunksjonar, kan det knapt vere tvil om. Men det kan ikkje vere realistisk, ikkje distriktspolitisk dessmeir, å gå inn for ein mastodont av ein allsidig pedagogisk høgskole som skal utdanne alle slags lærarar.

Den Høgre Skolen, september 1972

75 år siden Lektorens blå øyne Selv om lønnssaken ikke fikk noen større plass på det ekstraordinære landsmøte høsten 45, fikk iallfall det nye sentral­styret et meget sterkt inntrykk av hvor utålelig lønns­ forholdene var, særlig for de yngste lektorene, og at det måtte gjøres hva gjøres kunne for å få rettet på dette forhold.

Men vi vet at det er lite å oppnå for våre blå øynes skyld, eller med en løs påstand om at kjøpmannen på hjørnet tjener mye bedre enn oss.

Den høgre Skolen, september 1947

50 år siden Det utskjelte gymnaset «Mellomskolen» er forlatt, og ingen vil vel sørge over det.

Norsk Lektorlag mente at «Den videregående skolen» var å foretrekke. Når departementet har bestemt seg for «gymnas», kan man jo tolke dette som en innrømmelse av at det utskjelte skoleslag som hittil har båret dette navn, ikke er så ille ansett likevel.

Den Høgre Skolen, september 1972

110 år siden Elever fulle av ondskap Den gamle skole var fremfor alt en streng og haard skole, hvor tampen ubarmhjertig og flittig danset paa elevenes ryg, og hvor kundskap bokstavelig blev indprylt. Mangen gang skapte denne meningsløse strenghet hat mot skolen og gjorde mange elever opsætsige og fulde av ondskap; men paa den anden side stod det stor respekt av lærerne.

Om gamle Kristiania Borger- og Realskole, Den Høiere Skole, september 2012

lb # 5-22

aktuelt • quiz

31

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

4. Hvilken hobby bedriver man med hvis en vestlending kaller det for å «spøte»?

5. Hvordan finner man raskest ut om et hvilket som helst stort tall er delelig med 4?

6. Hva står LNG for når det er snakk om petroleumsprodukter?

7. Hva heter tidsskriftet som blir gitt ut ukentlig som Tekna og Nito er deleier av?

8. Nevn alle de kvinnelige statsminis­ terne Storbritannia har hatt.

9. Når ble romanen Jane Eyre skrevet?

10. Hvilket land var Den sentralafrikan­ ske republikk kolonisert av?

14. Hvor mange kommuner er det i Norge?

15. Når startet sosiale medierkampanjen #metoo, som skapte store konsekvenser i bl.a. politikk, medier og arbeidsliv?

16. Hvem er programleder for NRKprogrammet Gym? 17. Hvilket år streiket Norsk Lektorlag sist på høsten?

18. Hva heter årets vinner av Nobels litteraturpris?

19. Hva het den iranske kvinnen som nylig ble drept av det såkalte moralpolitiet for å ha båret hijaben feil?

20. Hva er dette bygget? ↓

Denne bygningen sto ferdig høsten 2001 og vant Byggeskikkprisen samme år.

Hvem er det som holder til her?

Svar

13. Hvor mange innbyggere er det i Sør-Amerika?

1.

2.

3.

4.

5.

3. Hva heter det ni timer lange stykket som for tiden går på Det Norske Teatret og høster overveldende positive tilbakemeldinger?

6.

7.

8.

12. Hva kalles de nummererte bydelene i Paris?

9.

10.

11.

12.

13.

2. Hvilken religionsretning tilhører om lag halvparten av alle ukrainere?

Mette Johnsen Walker Den ukrainske ortodokse kirke Kristin Lavransdatter Strikking Dersom de to siste tallene er det (eks. 257 132) Liquid Natural Gas Teknisk Ukeblad Margaret Thatcher, Theresa May og Liz Truss 1847 (det gis slingringsmonn på 5 år) Frankrike Alto Adige Arrondissement 436 817 000 (slingringsmonn på 10 millioner) 356 Oktober 2017 Mia Hundvin 2014 Anine Ernaux Mahsa Amini Sametinget (Foto: Sara Márja Magga / Sametinget)

11. Hva heter det tysktalende området Sør-Tyrol på italiensk?

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

1. Hva heter lederen i Skolenes landsforbund?

32

spørsmål og svar

lb # 5-22

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Observasjon etter elevklager Jeg har mottatt en klage fra noen elever i en klasse. De klager på at det er mye uro og bråk i klasserommet, og at det derfor er vanskelig å få noe ut av undervisningen. Jeg innrømmer at det i perioder er mye bråk i klasserom­ met, og at jeg bruker en del tid på å få ro i klassen. Rektor stiller spørsmål ved min klasseledelse og ønsker å sette i gang observasjon av min undervis­ ning med etterfølgende veiledning. Jeg mener det er helt unødvendig da jeg har mange års undervisningserfaring.

Kan rektor pålegge meg observasjon og veiledning?

SVAR : Det er forståelig at du har beten­ keligheter når det gjelder observa­ sjon. Observasjon oppleves av mange som en ekstra belastning da man er bekymret for at det kan påvirke kli­ maet i klasserommet og dermed også relasjonen til elevene. Dette er likevel noe rektor kan pålegge siden det lig­ ger innenfor styringsretten. Grunnet den belastningen observasjon kan være, mener vi det er viktig å holde antall observasjoner på et minimums­ nivå. Det er videre viktig at du har en samtale med observatøren før timen, slik at vedkommende er orientert om hva som er tema for timen, hva du skal gjennomgå, og hva du ønsker å få en tilbakemelding på spesielt. Etter gjennomført undervisningsøkt er det viktig at du snarest mulig får en tilbakemelding fra observatøren på hva som var bra, og hva som er forbe­ dringspunkter i undervisningen og

klasse­ledelsen. Den veiledningen du får, skal bygge på disse observasjo­ nene. Jeg råder deg til å ta en samtale med rektor om dette før observasjo­ nene starter. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt eller oss i sekretariatet for nærmere råd og veiledning.

Marianne

For lite ansiennitet Jeg har oppdaget at jeg har fått beregnet for lite ansiennitet hos min nåværende arbeidsgiver, der jeg har vært ansatt i to år. Kan jeg kreve etterbetaling?

Utilbørlig adferd av kollega Hva gjør man med en kollega som ikke klarer å styre alkoholinntaket sitt på kollegafest og får en adferd som oppleves ubehagelig for dem det går utover? Han blir spesielt pågående overfor yngre kvinnelige kolleger. På forrige julebord ble det særdeles ube­ hagelig på grunn av ham, likeledes på sommerfesten i år. Hva kan vi gjøre for at årets julebord blir hyggeligere for oss alle? Kan vi ta opp dette med skoleledelsen selv om de ubehagelige hendelsene ikke skjer i arbeidstiden?

SVAR : Hvis du leverte all dokumenta­ sjon på ansiennitet i forbindelse med ansettelsen, er det arbeidsgiverens ansvar å beregne korrekt ansienni­ tet. Da kan du kreve etterbetaling om det er gjort en feil. Vær oppmerksom på at lønnskrav som hovedregel for­ eldes etter tre år. Om du på et senere tidspunkt har oppdaget at du har mer ansiennitet enn det du har levert dokumentasjon på, må du levere inn den aktuelle dokumentasjonen og be om en ny ansiennitetsberegning. Om det du leverer inn, viser seg å være ansiennitetsgivende, teller den nye ansienniteten fra tidspunktet den nye dokumentasjonen er framvist.

SVAR : Selv om disse episodene ikke skjer i selve arbeidstiden, så er de rela­ tert til arbeidet gjennom at dere er sam­ let i kollegasammenheng. Ubehagelige episoder i en sosial kollegasetting kan ikke sees løsrevet fra det psykososiale arbeidsmiljøet, da de mest sannsynlig også påvirker arbeidsmiljøet negativt generelt sett, noe bekymringen din tyder på. Hvis ledelsen har sett hva som foregår i slike sammenhenger eller har fått beskjed om at det skjer, er det noe de må tak i som det arbeidsmiljø­ problemet det er. Derfor er det viktig at den eller de som opplever denne typen adferd, melder fra til ledelsen og for­ venter at de tar grep overfor den som har dette problemet, med en tydelig forventning om at adferden tar slutt.

Dagne

Dagne

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss. Se også norsklektorlag.no/oss/

lb # 5-22

aktuelt

Beskyttet lærertittel

Lovfestet rett til lærer

Vestre fremmet i oktober forslag om at læreryrket skal bli en beskyttet tittel. Partiet mener det er et nødvendig grep for å løfte statusen til læreryrket. I dag er det fritt fram for å kalle seg lærer, og bli presentert som lærer på skolens nettsider uten at man har lærerutdanning.

SV foreslår at elever skal få en lovfestet rett til utdannende lærere, og fremmet forslag om dette i forbindelse med åpnin­ gen av Stortinget: Stortinget ber regjeringen i arbeidet med å revidere opplæringsloven foreslå for Stortinget å lovfeste elevenes rett til lærerutdannede lærere i alle sine fag, samt en tidsplan for innfasing av dette.

Flere elever sluttet 3,7 prosent av alle elever i videregående opplæring sluttet i løpet av skoleåret 2021–22. Det er 0,7 prosentpoeng flere enn året før. Økningen skjer på både studieforberedende og yrkesfag, men økningen er klart størst på yrkesfag. De to første koronaårene var andelen elever som slutter lavere enn i årene før pandemien. Det siste året går det imidlertid opp igjen og er nå litt høyere enn før pandemien, melder Udir.

Ny direktør i Udir Morten Anstorp Rosenkvist (44) blir ny direktør i Utdan­ ningsdirektoratet (Udir) for en periode på seks år. Rosen­ kvist er utdannet statsviter og kommer fra stillingen som direktør i Lånekassen. Før dette var han flere år i Kunnskaps­ departementet; i analyseseksjonen, og fra 2018 til 2021 var han ekspedisjonssjef i Avdeling for videregående oppæring, fagskole og kompetansepolitikk.

Inn i styret Norsk Lektorlags leder er valgt inn i Akademikernes styre for perioden 2022–2024.

Det er 13 år siden sist Lektorlaget hadde en fast styrerepresentant inne i styret.

AKADEMIKERNE har 13 medlemsforen­

inger og organiserer over 253 000 høy­ ere utdannede med mastergrad eller mer. De største foreningene er Tekna og Den norske Legeforening. Lektorla­ get er den sjuende største organisasjo­ nen i Akademikerne.

Lise Lyngsnes Randeberg ble sam­ tidig valgt til leder for Akademikerne på hovedorganisasjonens rådsmøte onsdag formiddag. Randeberg har fun­ gert som leder av Akademikerne siden november i fjor da tidligere leder Kari Sollien gikk over i ny jobb.

10. oktober ble det valgt ny leder og nytt styre i Akademikerne for perioden 2022–2024. Leder Lise Lyngsnes Randeberg i midten er flankert av nyvalgte styremedlemmer fra venstre: Morten Boland Jørgensen (Econa), Håkon Kongsrud Skard (Psykologforeningen), Morten Ingebrigtsen Wedege (Naturviterne), Lise Lyngsnes Randeberg (Tekna), Anne-Karin Rime (Legeforeningen), Jan Inge Eidem (Samfunnsøkonomene) og Helle Christin Nyhuus (Lektorlaget).

33

34

organisasjonsnytt

lb # 5-22

Norsk Lektorlags sentralstyre 2022–2023 Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), Leif Johannes Omland (2. vara), Steinar Timenes (1. vara), Liv Cathrine Krogh (3. vara), Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), Ane Kristin Rogstad (styremedlem), Helle Christin Nyhuus (leder), Lin Cathrin Brunborg Anthun (1. nestleder), Morten Søyland Kristensen (styremedlem), Karoline Torkildsen (styremedlem), Gunnar Nyhammer (styremedlem). Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (2. nestleder).

34

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 91 69 15 36 hcn@norsklektorlag.no

Lin Cathrin Brunborg Anthun Tlf.: 91 77 09 85 lcba@norsklektorlag.no

David Maximilian Graatrud Tlf.: 41 20 66 96 dmgraatrud@gmail.com

Advokat og leder av juridisk kontor

Forhandlingssjef

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 40 85 38 00 ns@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 93 48 71 99 emc@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 90 74 56 12 tl@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Kommunikasjonssjef

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 91 83 43 35 mlp@norsklektorlag.no

Siri Stang Mobil: 99 59 49 51 ss@norsklektorlag.no

Administrasjonskonsulent

Fagsjef utdanning

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 46 76 35 30 ta@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 98 00 35 35 wbr@norsklektorlag.no

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Organisasjonsrådgiver

Seniorrådgiver

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 99 45 82 40 hj@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 41 67 52 24 rj@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 99 04 81 44 dsn@norsklektorlag.no

Samfunnsøkonomisk rådgiver

Rådgiver

Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 93 42 72 06 th@norsklektorlag.no

Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 94 01 76 41 acb@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 96 94 86 52 ht@norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 99 51 52 22 ijr@norsklektorlag.no

Lektorbladet

Leder

Nestleder

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@ gmail.com

Andreas Halvorsrud andreas.halvorsrud@ outlook.com

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Oslo (UiO)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com

Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Malin Wallstad malinw@outlook.com

Natalie Woldengen nataliewoldengen@gmail.com

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Andreas Halvorsrud andreas.halvorsrud@outlook.com

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Universitetet i Stavanger (UiS) Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaktør: Inger Johanne Rein, redaktør@lektorbladet.no

35

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Thomas Brun / NTB Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 26. oktober 2022.

Neste utgivelse: Lektorbladet 6/2022 kommer ut 22. desember.

Materiellfrist er 30. november.

Lektorbladet ble i september tatt opp som medlem i Fagpressen. Det betyr at Lektorbladet redigeres etter redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 91 39 94 81 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 90 80 56 30 thomas.elnaes@gmail.com

Runar Nergaard Tlf.: 97 75 37 60 rner@svk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 90 12 52 81 willem.vonerpecom@lektor.no

David Løvbræk Tlf.: 92 44 84 91 dlovbraek@gmail.com

Jon Olav Lindbekk Tlf.: 41 45 90 33 jon.olav.lindbekk@vtfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Anette Lunheim Tlf.: 45 23 18 99 anette.lunheim@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 91 84 91 98 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 93 45 02 05 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 45 49 17 50 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 47 63 42 79 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Har du kolleger som burde bli med i Norsk Lektorlag?

Innmeldingsskjema fylles ut på verv.lektor.no – husk å fylle ut navn på den som verver!

Verv én og få solid bomulls­nett, vannflaske eller termokrus.

Verv to og få Lektor­sekken eller høyttaler.

Verv tre og velg en ­premie fra hver kategori.

Foto: Eva Rose

Den du verver, får lektor­nettet i sin velkomstpakke.