Issuu

Lektorbladet Nr. 4 2026 | 25. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Bristende bærebjelke Fellesskolen er bærebjelken i fremtidens samfunn. Nå ber elever og ansatte om ro. SIDE 4–5 OG 20–21

Atter et PISA-sjokk

Skjebnetimen

Hver tredje elev presterer under nedre grense faglig.

Det mobiliseres for å berge fremmedspråkenes plass i skolen.

SIDE 6–8

SIDE 10–13

LEDER

Ro! E

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Er det enighet om hva som er medisin reformtrøtt skole trygler om ro. Denne høsten er skolen oversvømt nen? Langt ifra! Eleven kjeder seg, faller fra og må motiav store strukturendringer, tiltak og politiske forslag som er mer eller mindre veres. Neida, de fleste trives og har de konsekvensutredet. Etter lange innledende veldig bra i skolen Vi må ha mer lek og høringsprosesser og omfattende utvalgsar- praktisk-estetiske fag. Nei, det må satses beid: Nå skal hele fellesskolen restaureres, mer på basisfagene. Eller begge deler? studieforberedende skal omøbleres, lærer- Elevenes grunnleggende ferdigheter er utdanningene skal endres, og opptakssys- dårligere enn noensinne. Eller ikke. Måler PISA det vi tror, eller er oppgavene for vantemet er i endring. Bare for å nevne noe. Så kommer MS PISA med sine 21st skelige, for OECD’ske? Og er det egentlig så mye å bekymre seg over century skills, og deiser inn i «Så kommer MS når ferdigheten ser ut å være isberget. Fellesskolen krenger videre og skuer milliardkutt PISA med sine på plass senere, når de måles i PIAAC, voksen-PISA. Eller i horisonten når elevtallene 21st century kan disse undersøkelsene går ned. Som om noen innskills, og deiser egentlig sammenlignes. biller seg at det er så mye riI alle land med nedad meligere å drive skole når det inn i isberget.» gående kurver peker politik er 16 elever i klassen i stedet for 20. Samtidig skytes det en torpedo av erne på hverandre når de leter etter syndeet forslag mot båten fra Utdanningsdirek- bukker. Og kjepphestene rider igjen. For å unngå forlis, varsler regjeringen at toratet om å fjerne fremmedspråkene som staten skal overta mer av styringen i norsk obligatorisk fag. Til skolemyndighetenes forsvar: Det er skole. Det er uavklart hva de mener med ikke lett å gjøre noe med overbelastningen i dette, om det betyr mer politisk styring, elskolen når stadig mer skal inn, og ingenting ler om det er Utdanningsdirektoratet som kan gå ut. Alle skolefagene har gode argu- får i oppdrag å stramme grepet. Da er det viktig å se hva de store orgamenter for at de ikke bør ut av den felles dannelsen og utdannelsen til barn og unge. nisasjonene for lærere og lektorer, for forMen fellesskolen er fullstappet, lære- eldre og elever nå ber om: Et bredt politisk re og lektorer er overarbeidet, og elevene forlik som gir arbeidsro for de som sitter strever med sitt. Ferdigheten går ned, ka- i klasserommene. Og økonomi og rakterene går opp. Krevende skolefag lever rammer til å gjøre en god jobb. Et lyspunkt kan det jo være at ensomt og utsatt, for elevene er både smarte og strategiske i valg av hvilke fag som gir det er fire år til neste runde med best uttelling i konkurransen om attraktive PISA. studieplasser. Jeg er neppe den eneste som har overhørt diskusjoner elever imellom om hvilke fag det er lett å få en sekser i, og hvilke man bør styre unna om målet er høye Inger Johanne Rein R E DA KTØ R snittkarakterer.

Adresse: Kongens gate 11 0153 Oslo Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forside: Thomas Eckhoff Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 18. september 2026. Neste utgivelse: Nr. 5/2026 kommer ut 2. desember. Materiellfrist er 11. november.

Adresse: Kongens gate 11 0153 Oslo Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no

lektorbladet.no

norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 4 2026

@norsklektorlag

post@norsklektorlag.no

ESSENSEN

Nr. 4 2026

Leder

Vil ha politisk samling om skolen

Nå bommer regjeringen!

PISA-sjokk - igjen

Straffes på realfag

10 Klokkene ringer for fremmedspråkene 13 Student: Dei som satsa på tysk 14 Lovlig KI-bruk 16 Kultur via og utanfor skulen

Er det nok med engelsk? Fremmedspråkenes plass i skolen er truet dersom de reduseres til valgfag. SIDE 10–13

17 Elendige på voldsforebygging 18 Vil gjenreise kunskapsskolan 19 Skriveferdigheten testet på Oslo-elever 20 Overbelastet fellesskole må få fred 22 Vår gamle kjenning stråmannen Gro Elisabeth Paulsen

24 Fingrene av fatet Olav S. Myklebust og David Løvbræk

25 cand.smile. 26 En skjerm til besvær Karoline Torkildsen

FRA FORBUNDET

28 Helle har ordet 29 Medlem nr. 10 000 32 Juridisk talt: Lønnen som forfalt i fjor

Ro! Den norske fellesskolen skal rustes for fremtiden, Nå ber elever, foreldre og ansatte om ro i skolen. SIDE 4–5 OG 20–21

35 Lektorkonferansen 2026 36 Eksamenskarakterer på Teams Lektorlaget

37 Takk for tilliten! Per Vang 38 Lektorquiz

41 %

39 Oppslagstavla

«Udir har i hvert fall voldsom tillit til at en innholdsløs læreplan er et herlig utgangspunkt slik at vi lærere kan sitte uke etter uke, skoleår etter skoleår, for å forankre og bryte med luftige kompetansemål i konkrete læringsmål. Masse tillit der!»

Ifølge PISA leser 41 prosent av 15-årige gutter på et så lavt nivå at de vil slite med å klare seg i videregående opplæring.

PER VANG, SIDE 37

SIDE 6

LEKTORBLADET 4 2026

FELLESSKOLEN

VIL HA POLITISK SAMLING OM SKOLEN – Vi krever et skolepolitisk forlik som gir ro og forutsigbarhet i skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget

o dager etter at PISA-resultatene ble fremlagt gikk Lektorlaget, sammen med Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget i grunnskolen, og krevde at politikerne må bli enige om rammer for skolen som gir ro og langsiktig satsing. Lektorlaget krever, sammen med Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget i grunnskolen, at politikerne blir enige om rammer for skolen som gir ro og langsiktig satsing. Politikken må sikre forutsigbarhet for ressurser og økonomi, og den må gi ledere og lærere ro til å utforme innhold og arbeidsmåter. – Når resultatene faller videre fra et allerede historisk lavt nivå, holder det ikke med nye prosjekter og symbolsaker. Politikken må sikre kvalifiserte lærere, gode læremidler, arbeidsro og klasser som lærerne faktisk har mulighet til å følge opp, sier Nyhuus.

Trenger ikke kjepphester – Det siste vi trenger nå, er partipolitikere som nok en gang rir kjepphestene sine inn i skolen og skal detaljstyre undervisningspraksis og overstyre læreres og skolelederes profesjonelle kunnskaper og handlingsrom, skriver lederne

i de seks organisasjonene som representerer flere hundre tusen lærere, lektorer, foreldre, elever og skoleledere. – Derimot trenger vi sårt et skolepolitisk forlik med tverrpolitisk enighet om å sikre ressursene til elevene og stanse kuttene i skolesektoren. For som Fellesskoleutvalget viser: Hver krone som puttes inn i skolen, kommer ut som bedre resultater i andre enden. Det betyr at hver krone som kuttes, også er å legge opp til svakere resultater, skriver de videre.

Kraftfull satsing De mener at elevene i skolen nå fortjener at politikerne setter seg sammen og bruker dagens kunnskapsgrunnlag som grunnlag for et forpliktende, tverrpolitisk skoleforlik. – Vi som representerer lærere, skoleledere, elever og foreldre, ber om en kraftfull politisk satsing som står seg gjennom skiftende regjeringer. Dette er ikke tiden for å fortsette å trekke penger ut av skolen med begrunnelse i de demografiske endringene. Dette er tiden for en kraftfull satsing på skolen, avslutter de. Brevet er sendt av Zaid Norzai Ahmmad (leder i Elevorganisasjonen), Ståle Sand Kalkvik (leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen), Helle Christin Nyhuus (leder i Lektorlaget), Mona Søbyskogen (leder i Skolelederforbundet), Jon Oddvar Holthe (leder i Skolenes Landsforbund) og Geir Røsvoll (leder i Utdanningsforbundet)

NÅ BOMMER REGJERINGEN!

– Staten skal sikre kvaliteten i skolen, men ikke detaljstyre undervisningen. Metodefriheten må ligge fast, sier Helle Christin Nyhuus.

tatsminister Jonas Gahr Støre melder at staten vil ta mer styring over grunnskolene. Forslaget om like lærebøker, felles metoder og mer styring av pedagogikken, fikk mange til å reagere på det de tolker som en svekkelse av lærernes autonomi. Lektorlagets leder advarer mot forhastede løsninger som sender skolen i en ny skolepolitisk grøft. – Og hva mener de egentlig med at staten skal ta mer styring, er det Utdanningsdirektoratet? spør hun.

Bare det overordnede – Det som er helt sikkert, er at staten må ta ansvar for de overordnede rammene som finansiering, kvalifiserte lærere, kvalitetssikrede læremidler og et likeverdig tilbud til elevene, sier Lektorlagets leder. – Nye krav vil være vanskelige å gjennomføre i skolen dersom de ikke følges av nødvendige ressurser i en stadig mer krevende kommuneøkonomi. Staten skal sikre kvaliteten i skolen, men ikke detaljstyre undervisningen. Metodefriheten må ligge fast, slår hun fast.

Utspillet fra regjeringen Utspillet fra regjeringen kom en uke etter

4 LEKTORBLADET 4 2026

«Nye krav vil være vanskelige å gjennomføre i skolen dersom de ikke følges av nødvendige ressurser i en stadig mer krevende kommuneøkonomi.»

Lektorlagets råd er: – Dette er tiltak som regjeringen kan og bør ta kontroll over for å få skolen på rett kjøl, sier lektorlagslederen. Våg å skjerpe kompetansekravene igjen! Alle elever skal ha rett til en kvalifisert lærer med faglig fordypning i undervisningsfaget. Opplæringsloven må strammes inn slik at ukvalifiserte ikke kan ansettes midlertidig eller på vilkår. Kompetansekravene må gjelde alle trinn og fag og være tilpasset fagets nivå. Lektorer med mastergrad eller hovedfag skal som hovedregel undervise i hovedfaget sitt, og rektors vurdering av relevant kompetanse må bygge på nasjonale retningslinjer.

Skolens kjerneoppgave må prioriteres!

fremleggelsen av tidenes svakeste PISA- resultater, som viser dramatisk nedgang i elevenes ferdigheter i lesing, regning og naturfag. – Læreplanene som ble vedtatt i 2020 overlot veldig mye til den enkelte lærer. Det var veldig upresise mål, uttalte statsministeren til NRK, som først omtalte saken. Her ble det varslet en rekke grep som regjeringen ønsker å ta i grunnskolen: • Mer styring av pedagogikken • Like bøker for alle • Konkrete kunnskapsmål på alle trinn • Felles opplegg som gjelder alle skoler • Det skal være tydeligere hva lærerne har ansvaret for • Likere tilgang til læremidler som fysiske bøker

Frihet, men med tydeligere rammer Dette ble utdypet av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. – I dag er Jonas og jeg tydelige på at vi må ta et større nasjonalt ansvar for at alle elever lærer det grunnleggende, uansett hvor i landet de går på skole, uttalte hun. Regjeringen mener det fortsatt skal være lokal frihet i norsk skole, men at det

på noen områder trengs tydeligere nasjonale rammer. Nessa Nordtun vil ha tydeligere læreplaner hvor det står mer konkret hva elevene skal lære og når de skal lære det. Særlig gjelder det lesing, skriving og regning. Videre vil hun sikre bedre læremidler. – Vi må sikre at de er faglig gode, følger læreplanene og har tydelig progresjon, sa hun.

Metodefrihet vs. metodestyring Statsråden konkretiserer også mer hva som menes med mer styring av pedagogikken. – Vi vet mye om hva som gir god undervisning, og hvordan barn lærer å lese, skrive og regne. Vi må bli bedre til å samle den kunnskapen, løfte fram det som virker, advare mot det som ikke gjør det, og sørge for at lærere over hele landet får tilgang til den beste praksisen, skriver hun. I NRK-debatten samme kveld svarte hun på kritikken forslagene har blitt møtt med, hvor mange mener regjeringen vil fjerne metodefriheten til lærerne. – Vi må være tydelige på hvilke metoder som fremmer læring best, basert på den forskningen vi har tilgjengelig, uttalte hun.

Undervisning må prioriteres foran oppgaver som trekker tid og oppmerksomhet bort fra fagene. Skolen må sikre årstimetallet, skjerme undervisningstiden og sette makstall for elevgrupper, slik at lærerne får tid til faglig oppfølging. Kravene til elevenes oppmøte, innsats og deltakelse må bli tydeligere i takt med alder og modning.

Mer konkrete læreplaner! Det er behov for en mer konkretisering av læreplanene, slik at det blir tydeligere hva elevene faktisk skal kunne. Elevene må ha tilstrekkelige faglige forutsetninger for å kunne følge den forventede faglige progresjonen i skoleløpet. Kunnskapshull må tettes tidlig og før eleven skal kvalifiseres til neste nivå.

Sikring av gode læremidler og faglig styrt digitalisering. Skoleeier må sørge for tilgang til trykte og digitale læremidler av høy kvalitet. Lektorer og lærere må selv kunne avgjøre bruken av ulike verktøy i sine fag og for sine elever. Vurderingsarbeidet må sikre at lærerne kan se hva elevene selv mestrer, også når KI-verktøy er tilgjengelige.

Slutt å trekke penger og makt ut av klasserommet! Fellesskoleutvalget peker på at skolen er en samfunnsøkonomisk svært lønnsom investering. Da må skolen finansieres som en grunnleggende samfunnsinstitusjon, ikke som en salderingspost i trange kommunebudsjetter. Ressurser må brukes på kvalifiserte lærere, gode læremidler, etter- og videreutdanning og støttefunksjoner som avlaster lærere.

LEKTORBLADET 4 2026

PISA

Så kom PISAsjokket - igjen På ti år har norske 15-åringer falt 60 poeng i lesing, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. 20 poeng tilsvarer et helt skoleår med læring.

ISA 2025 ble fremlagt med gravalvor 8. september. Og det er ikke så mye å glede seg over sett med norske øyne. For første gang er vi under OECD-gjennomsnittet på alle tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag. Mange av OECD-landene har gått betydelig tilbake i lesing og matematikk, men Norge er et av dem som har den største tilbake gangen.

Hver tredje sliter Mest alvorlig er det nok likevel at omtrent hver tredje norske elev presterer på et så lavt nivå (nivå 1 eller 2) at de er under nedre grense for hva elever bør kunne for å være forberedt til videre

Poengskalaen i PISA

nittet Resultatene fra PISA rapporteres på en skala der OECD-gjennoms ble satt til 500 poeng og standardavviket til 100 poeng første gang et fagområde var hovedområde (det vil si PISA 2000 for lesing, PISA 2003 for matematikk og PISA 2006 for naturfag). Analyser som er gjort i ulike studier, tyder på at ett års læring i gjennomsnitt tilsvarer 20 poeng, men også at det her er stor variasjon mellom land og fagområder.

Hva skjer i England?

Det er interessant å se til Storbrita nnia, der skolene i England, Skottland, Wales og Nord-Irland har gått i ulike retninger. I England ble det i 2014 innført en mer kun nskapsorientert læreplan med stør re vekt på fagkunnskap, grunnleg gende ferdigheter og høye faglige forventninger. I Wales og Skottlan d skal læreplanene i større grad være ferdighets- og kompetanseo rientert. Om dette forklarer de sistnevntes lands nedgang og Eng lands langt bedre PISA-resultater, vil nok bli studert av flere land fremover.

6 LEKTORBLADET 4 2026

utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder 29 prosent av elevene i naturfag, 34 prosent av elevene i lesing og 38 prosent av elevene i matematikk.

Lesing ned Norske elever har hatt det største fallet i lesing. På ti år har elevene «mistet» leseferdigheter tilsvarende tre skoleår, altså en nedgang på 60 poeng fra 2015 til 2025. Ser man i perioden fra 2000 til i dag er det en halvering av sterke lesere (nivå 5 og 6) fra 11 til 5 prosent. Og det er en dobling av svake lesere (under nivå 2) fra 17 til 34 prosent. Ser man på kjønnsforskjellen hos de lavtpresterende leserne, er det ifølge PISA-resultatene beksvart for guttene: 41 prosent av norske 15-årige gutter leser på så lavt nivå at de vil slite med å klare seg i videregående opplæring.

Matematikk ned Tilbakegangen i matematikk fortsetter for norske elever. På ti år har elevene «mistet» matematikkferdigheter tilsvarende 2,5 skoleår – en nedgang på 49 poeng. Vi ser samme mønster som i lesing: En halvering for de aller flinkeste elevene, og nesten en dobling for de svakeste. I matematikk er det imidlertid ikke så store kjønnsforskjeller. Det er like mange gutter som jenter på laveste mestringsnivå (38 prosent), men det er flere gutter på høyeste mestringsnivå, 7 prosent gutter og 4 prosent jenter.

Naturfag stabilt Elevprestasjonene i naturfag er omtrent på samme nivå som i 2022. Antall elever på laveste mestringsnivå lå rundt 20 prosent både i 2006 og 2015, men har økt til 28 og 29 prosent i de to siste PISA-målingene. Norske elever viser for

DEN NOR

SKE FELL

ESSKOLE

Siden vi ser lignende utvikling i andre nordiske land, er det nærliggende å se på samfunnsendringer som går på tvers av land.

ILL: PETTER ANDREAS LARSEN

FORSKER FREDRIK JENSEN

PIAAC-paradokset

Voksnes ferdigheter innenfor lesing og matematikk måles også av OECD gjennom PIAAC-undersøkelsen, siste måling ble publisert i 2024. Denne viste at nordmenn mellom 16 og 65 år scorer blant topp fem av 31 OECD-land i lese- og tallforståelse. De samme kohortene som gjør det dårlig i PISA, ser altså ut til å klare seg langt bedre i voksen alder.

øvrig lavere interesse for naturvitenskap enn de gjorde i 2015. Det er stadig færre 15-åringer som syns naturfag er morsomt, eller som trives med å lære om naturvitenskapene.

Usikre forskere – Vi kan ikke gi noen sikker forklaring på endringene vi ser. Siden vi ser en lignende utvikling i andre nordiske land, er det nærliggende å se på samfunnsendringer som går på tvers av land, sa forsker ved UiO, Fredrik Jensen, da han la frem resultatene. Jensen pekte også på at de norske resultatene er markert med «usikkerhet» fordi andelen elever som er ekskludert er større enn tidligere. – Dette skal ikke ligge høyere enn 5 prosent, men i Norge er over 10 prosent av elevene eks-

kludert. Det kan være på grunn av fysisk funksjonshemming, kognitive eller psykiske vansker eller begrensede norskkunnskaper, fortalte han.

Direktoratet Utdanningsdirektoratets leder Morten Rosenkvist mener PISA-undersøkelsen er verdifull for å si noe om elevenes læring i lesing, matematikk og naturfag, men at den må ses i sammenheng med andre undersøkelser, både nasjonale og internasjonale. PISA sier ikke hele sannheten om ståa i norsk skole. – Vi har et knekkpunkt rundt 2015 – etter dette har det gått nedover. Også andre data har vist denne trenden, sa han og viste til Riksrevisjonen og felleskapsutvalgets rapporter. – I samme periode har vi et samfunn som LEKTORBLADET 4 2026

PISA Dette er kritisk for norsk skole, men ikke minst er det kritisk for den enkelte elev.

Det ene lyspunktet

Norsk skole klarer i større grad enn mange andre land å utjevne sosiale forskjeller. Det er generelt sterk sammenheng mellom norske elevers prestasjoner og hjemmebakgrunn, men denne sammenhengen er mindre i Norge enn i de fleste andre land. Også i de andre nordiske landene betyr hjemmebakgrunn mindre for prestasjoner enn ellers i OECD. Sverige er unntaket, og ligger på OECD-gjennomsnittet.

Gidder de egentlig?

Innsats, motivasjon og utholdenhet må til for å gjøre det bra på en hvilken som helst prøve. Norske elever rapporterer om lavere innsats på PISA-prøven i 2025 enn i 2018. PISA-testen betyr ikke noe for karakterene, og elevene får ikke vite hvordan de gjør det. Det er vanskelig å vite om dette måler nedgangen i skolemotivasjon generelt, eller om det slår spesielt mye ut i PISA- undersøkelsen. I en forskningsrapport fra 2019 mener de elevenes innsats – eller mangel på dette – kan forklare mellom 32 og 38 prosent av variasjonen i resultatene mellom ulike land.

har endret seg veldig mye. Vi har en akselererende teknologisk utvikling som gjør noe med elevenes evne til utholdenhet og oppmerksomhet. Rosenkvist sa videre at elevens læring har den aller høyeste prioritet i direktoratet, og at de har jobbet mye med de virkemidlene de har ansvar for. – I perioden vil jeg si det har kommet mye ny politikk som vi vurderer som fornuftig. Men er det kraftfullt nok for å ta tak i de store endringene som vi ser i norske elevers resultater?, spurte han avslutningsvis.

Uakseptabelt og alarmerende Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun valgte

8 LEKTORBLADET 4 2026

KARI NESSA NORDTUN

å legge frem PISA-resultatene selv om det var kongelig gravferd. – Men resultatene er så alvorlige at de bør legges frem av ansvarlig departement, og den øverste ansvarlige er meg, sa hun innledningsvis. Hun mente at dette er svært alvorlige resultater som viser at det over flere år har skjedd et læringsfall i norsk skole. – Dette er kritisk for norsk skole, men ikke minst er det kritisk for den enkelte elev. At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning, er alarmerende. At Norge scorer dårligere enn OECD-snittet i både lesing, matematikk og naturfag, er rett og slett uakseptabelt, uttalte hun etter fremleggelsen.

Digitalisering og skjerm Hun konstaterte at PISA-forskerne mener det ikke er én enkelt forklaring på fallet i lærings resultatene, men at de trekker frem digitalisering blant flere og sammensatte årsaker. – Jeg har sagt tidligere at satsingen på nettbrett og andre digitale læringsressurser har vært kunnskapsløs og fullstendig feilslått, og at den har vært en katastrofe for læringsresultatene i skolen. Og det står jeg ved, sa hun.

Forsterket debatt Hun tror disse resultatene vil forsterke den politiske debatten om veien videre for norsk skole. – Det er jeg glad for. Det er viktig for meg, på en dag som dette, å si at det ikke bare er regjeringen som har vist engasjement for å snu utviklingen i norsk skole. Partiene på Stortinget har de siste årene hatt ulike initiativ for å endre skolen i det de mener er rett retning. Det er min oppgave som kunnskapsminister å sørge for at norsk skole, og norske kommuner som er skoleeiere, tar de riktige grepene for å snu dette, avsluttet hun.

AKTUELT

STRAFFES PÅ REALFAG Fagsterke realfagselever får lavere snittkarakter fra videregående enn medelever som velger «lettere» fag. Dette kompenseres av tilleggspoengene – men ikke når de halveres i 2027.

lever som tar fullt realfagsløp, kan bli straffet med 3,7 færre karakterpoeng enn elever som tar SSØ-løpet – altså språk, samfunnsfag og økonomi. Også elever som tar minimums realfagsløp, med bare to realfag, straffes sammenlignet med SSØ-elevene, og kan få opptil 2,6 færre karakterpoeng.

Minimums realfagløp

SSØ-eleven Matematikk 1P-2P Sosiologi og sosialantropologi

Matematikk 1T-R1-R2 Fysikk 1-2 Psykologi 1-2 Rettslære 1 (3 tilleggspoeng)

2,4 karakterpoeng under SSØ-eleven

Politikk og menneskerettigheter Psykologi 1-2 Rettslære 1-2

Fullt realfagsløp Matematikk T1-R1-R2 Fysikk 1-2 Kjemi 1-2 Biologi (4 tilleggspoeng)

3,7 karakterpoeng under SSØ-eleven

Ser på tilleggspoengene – Vi vil gjøre en ny vurdering av realfagspoengene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). I en rapport bestilt av Kunnskapsdepartementet er det sett på i hvilken grad realfagspoengene veier opp for karakterulempen ved å velge realfag. Vurderingen av at realfagselever «straffes», kommer av at gjennomsnittskarakterene i realfag på videregående er litt lavere enn i andre fag. Siden det ofte er faglig sterke elever som velger realfag, gir ikke snittet et reelt bilde av hvor mye vanskeligere det er å oppnå gode karakter i disse fagene. Ulike elever velger ulike fag, og dermed skjuler gjennomsnittskarakterene i fagene store forskjeller i vanskelighetsgrad. For å se nærmere på dette har forskerne vurdert hva som ville skjedd om alle elever fikk karakter i alle fag, også realfag. Studiet estimerer at en elev vil kunne få opptil 3,7 færre karakterpoeng i opptak til høyere utdanning ved å velge realfag, sammenliknet med å velge andre fag. 3,7 karakterpoeng tilsvarer 0,37 lavere gjennomsnittskarakter, for eksempel en forskjell fra 4,87 til 4,5 i snitt på vitnemålet.

Tilleggspoengene veier opp i dag Fram til 2027 får elevene opptil 4 tilleggspoeng for å ta realfag. Forskerne mener at tilleggspoengene veier opp for karakterulempen ved å velge realfagene, og at inntil 4 realfagspoeng dekker opp ulempen enten du tar minimum eller fullt

realfagsløp. Det kommer imidlertid an på eksamenstrekket. – Bildet snur seg når realfagspoengene halveres, skriver forskerne. Og det er det fulle realfagsløpet som vil tape mest på dette med 2 skolepoeng.

Opptaksregler er under endring Fra studieåret 2027/2028 innføres det store endringer i opptaksreglene for høyere utdanning. Etter dagens regler kan en søker få opptil 14 tilleggspoeng. Med de nye reglene kan man få maksimalt 4 tilleggspoeng, blant annet for realfag og avtjent verneplikt. LEKTORBLADET 4 2026

Klokkene ringer for fremmedspråkene Det mobiliseres mot det som ser ut som en politisk styrt avvikling av fremmedspråkene i skolen.

september mobiliseres fremmedspråklærere fra grunnskole, videregående, universiteter og høgskoler gjennom allmøter rundt om i landet. Målet er å danne en felles front mot det som kan fortone seg som en politisk styrt avvikling av fremmedspråkene i skolen. Årsaken er en bombe av et forslag fra Utdanningsdirektoratet om å gjøre fremmedspråk valgfritt i videregående skole. Det betyr at en elev kan gå gjennom hele grunnskolen og videregående opplæring uten et eneste fremmedspråk. En rekke språkfolk har allerede slått alarm, og fremhevet de dramatiske konsekvensene dette vil få for fremmedspråkfagenes posisjon og fremtid i Norge.

Mobiliseringsturne Leder i Nasjonalt senter for engelsk og fremmed språk i opplæringen, Gerard Doetjes, har allerede deltatt på allmøter i Drammen, Oslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim. I ukene som følger, skal han til Fredrikstad og Hamar før turen rundes av i Haugesund. Doetjes konstaterer at fremmedspråkene har vært inne i en negativ spiral de siste ti årene, og peker på fire politiske beslutninger som har bidratt til dette. • Arbeidslivsfagets inntreden i ungdomsskolen • Fjerning av tilleggspoengene for fremmedspråk til høyere utdanning • Forslag om kun to år med fremmedspråk på videregående, også for elever uten fremmedspråk fra ungdomsskolen • Forslag om at fremmedspråk ikke skal være fellesfag på studieforberedende, men et valgfag innenfor kommunikasjon, språk og medier – De to første punktene er allerede gjennomført. To år med fremmedspråk i videregående er jeg tem-

10 LEKTORBLADET 4 2026

melig sikker på blir vedtatt, så den store kampen står om å beholde fremmedspråkenes posisjon i videregående skole, sier Doetjes. Han omtaler forslaget fra Udir som det mest radikale forslaget til nå – et forslag som rokker ved etablerte fagmiljøer og skaper usikkerhet for dem som jobber som fremmedspråklærere. Han peker også på at fag som ikke er obligatoriske å tilby, vil rammes hardt av dårlige økonomiske rammer rundt på skolene. Fagene og lærerne konkurrerer om elevene, og skoler har ofte ikke ressurser til små klasser. – Historisk har Norge hatt en god rigg for fremmedspråk, gitt at det er et land som har vært vendt utover og alltid har hatt tette koblinger internasjonalt gjennom blant annet handel og diplomati. Men nå er vi i en situasjon der fremmedspråkene bygges gradvis ned, sier han. Doetjes mener grepet som ble tatt i ungdomsskolen om å la elever flokke seg til arbeidslivsfaget, har fått alvorlige følgefeil. Færre elever velger fremmedspråk i ungdomsskolen, fransk og tysk blir borte mange steder, og når det vil også bli mange færre språkelever i videregående dersom det utgår som fellesfag. – Hvordan opplever du stemningen hos de som jobber med fremmedspråkene, er det resignasjon eller kampvilje? – Det er nok en kombinasjon, men hovedbildet er at folk er frustrerte og at det er en stor bekymring

Mye stryk i matematikk og fremmedspråk Skolemyndighetene ser ut til lene seg tungt på en fersk NIFU- rapport som viser at andel elever som stryker eller ikke får vurdering, er desidert høyest i fremmedspråkene og i realfagene. Matematikk og fremmedspråk er de fagene som peker seg ut som mer krevende for elever med svake karakterer fra grunnskolen. Fag som norsk, engelsk og kroppsøving har lavere strykprosent.

FREMMEDSPRÅK

for utviklingen til fremmedspråkenes stilling i Norge. Kunnskapsgrunnlaget er tynt og gir ingen god forklaring på hvorfor fremmedspråkene skal reduseres, forteller han. Gerard Doetjes forteller at det er godt oppmøte på arrangementene, og at flere aktører, som språklærerforeningenen og ANSA, kjemper mot de siste forslagene fra Utdanningsdirektoratet. Det samarbeides godt både om å sende svar til innspillog høringsprosesser og om å påvirke gjennom media og andre kanaler, forteller han.

Etterspør dobbel kompetanse På flere av allmøtene har representanter for næringslivet vært til stede for å fortelle om bedriftenes behov for fremmedspråk og kulturforståelse ut over den angloamerikanske verden. Are Turmo fra NHO deltok på allmøtet på Blindern i Oslo, og fortalte at mange av de 30 000 medlemsbedriftene deres etterlyser språk- og kulturkompetanse. For dem handler det selvsagt om økonomi og inntjening, men næringslivet er viktige allierte i kampen.

Nå er vi i en situasjon der fremmed språkene bygges gradvis ned. GERARD DOETJES

– Det er ikke så mange firma som ansetter rene språkeksperter. De etterspør i større grad ansatte med dobbelkompetanse, sa han. Eksempelvis noen som er ingeniørutdannet, men som også kan tysk språk og kultur. NHO sender i høst ut en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter for å høre hvilke behov de har for fremmedspråklig kompetanse. – Går ikke direktoratets forslag i motsatt retning av næringslivets behov, altså at fremmedspråk først og fremst skal tilbys elever som tar språk, medier og kommunikasjon? – Jo, det er helt feiltenkt å parkere fremmedspråkene som valgfag på ett sted. Selv om det legges opp til at alle elever skal kunne tilbys fremmedspråk, vet vi at dette ikke lar seg løse i skolens logistikk. Elever på ulike fagretninger kan ikke velge fag på kryss og tvers – særlig ikke på små skoler, sier Doetjes. – Hvordan leser du departementet og direktoratet? Har de egentlig bestemt seg? – Det er vanskelig å vite nøyaktig hva som er gitt av politiske føringer. Utdanningsdirektoratet må jo svare ut det som kommer fra politisk nivå, sier Doetjes, og legger til at etter at PISA-resultatene LEKTORBLADET 4 2026

FREMMEDSPRÅK

Fremmedspråk er mer enn bare språk. Det er en øvelse i logikk, i displin og i systemisk tenking! MARGARETH HAGEN, REKTOR VED UNIVERSITETET I BERGEN

ble lagt frem 8. september, er det ingen grunn til å tro at det bremses i iveren etter en mer praktisk skole og mer vekt på lesing, skriving og å løfte real fagene. – Av en eller annen pussig grunn har fremmedspråkene blitt plassert i skuffen over teoretiske fag, selv om de ikke er mindre praktiske enn andre fellesfag, legger han til. – Hva er mulighetene for fremmedspråkene i et slikt scenario? – Jeg tror ikke vi kommer unna at vi må vise vilje til endring i fremmedspråkene. At vi må argumentere for verdien av fremmedspråk slik at det treffer politikerne. Han vet ikke hva som er den beste løsningen, men mener det kan tas grep i ungdomsskolen for å løse opp i kompleksiteten videre i skoleløpet. – Kanskje kan man se på timefordelingen mellom valgfag, utdanningsvalg og fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag og heller etablere et obligatorisk fag som kombinerer språk med kunnskap om Europa og Verden ved siden av en obligatorisk innføring i arbeidslivet for alle elever, sier han. – Men hvem skal undervise i et slikt kombinert språkog kulturfag? – Det tror jeg faktisk dagens fremmedspråklærere kunne klart fint, kanskje med noe utvidelse av faget. Det er jo påfallende ellers i skolen hvordan det undervises i fag som vi ikke utdanner lærere til, slik sett er jo skolen vant til å løse dette. Når det er

Smalere utveksling Gjennom Bologna-prosessen har Norge forpliktet seg til at innen 2020 skal 20 prosent av studentene ha et studie- eller praksis opphold i utlandet. På sikt ønsker regjeringen at dette skal gjelde ikke bare 20, men 50 prosent av studentene. Dersom det store flertallet av studentene bare har hatt engelsk som språk i t illegg til norsk, vil det etter all sannsynlighet gjøre mye med hvilke land som er aktuelle.

12 LEKTORBLADET 4 2026

sagt, tror jeg fremmedspråklærere, ved å utvide seg litt, kunne ha undervist i et fag som tar for seg både språk og kunnskap om verden. – Nivået på språkkunnskapene vil kanskje bli noe lavere, men nå står vi i et veikryss, og i verste fall forsvinner fagene våre. Da bør vi våge å tenke nytt og legge noe på bordet som svarer på hva man mener elevene må styrkes i.

Sterk støtte fra UH-sektoren Under Arendalsuka var det en rekke debatter om fremmedspråkene. Flere fra universiteter og høgskoler argumenterte sterkt for ikke å svekke fremmedspråkenes posisjon i skolen. – Fremmedspråk er mer enn bare språk. Det er en øvelse i logikk, i displin og i systemisk tenking! Dette slo Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, fast. Lise Vikan Sandvik, professor ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, mener landets språk beredskap står på spill. – Når elevgrunnlaget blir for lite, opprettes ikke klassene. Når språklæreren slutter, forsvinner tilbudet. Vi risikerer en ond sirkel: færre kvalifiserte språklærere, smalere språktilbud, færre elever som får fordype seg, og enda færre søker seg videre til språkstudier, skrev hun i et innlegg 4. august i Adresseavisa. Christine Meklenborg Nilsen, professor i fransk språk og instituttleder ved Universitetet i Oslo, er sterkt kritisk til Kunnskapsdepartementet. – Departementet er gjennomsyret av en negativ holdning til fremmedspråk og humaniora. Det kan virke som om de har en tanke om at fremmedspråkene tar tid fra andre og viktigere fag. Og det er nettopp et kunnskapsdepartement som burde holde hånden over fremmedspråkene, uttalte hun. – Hvis fremmedspråk blir valgfag, da forsvinner det, advarer hun, og legger til at det blir et demokratisk problem dersom det bare er rike kommuner som tar seg råd til å gi et godt tilbud i fremmed språk.

FRAMANDSPRÅK

Dei som satsa på tysk

Tre komande tysklektorar på 4. året. Frå venstre, Ingvild Torsvik, Milda Jonaityte og Thea Karin Flatnes.

Direktoratet drar teppet bort under framandspråka, og gjer jobbutsiktene meir usikre for tre lektorstudentane med tysk i fagkombinasjonen sin.

ngvild Torsvik er ein av fleire lektorstudentar som vil bli direkte påverka dersom framandspråk blir redusert til eit valfag i vidaregåande opplæring. Ho går fjerde året på lektorutdanninga ved NTNU i Trondheim og er den eine av tre studentar i sitt kull som har tysk.

Kritiske til forslaget Lektorstudenten har sjølvsagt fått med seg forslaget frå Utdanningsdirektoratet om at framandspråk skal bli gjort om til valfag, og er særs kritisk til dette. – Dersom faget blir valfag, eller forsvinn, blir jo ein del av vår framtidige jobb borte, og det vil bli vanskeleg å tene igjen dei åra eg har brukt til å lære meg tysk, seier Torsvik. – Eg har sett framtida som veldig trygg, og allereie etter praksisperioden fekk eg vikarjobbar stadig vekk fordi tysklærarar er så ettertrakta. Fleire gongar har eg sagt at jobb, det får eg uansett kor eg drar. Det kan jo endre seg no, seier ho.

Et kørka forslag Lektorstudenten fortel at ho kan bli ganske fortvila over desse debattane om framandspråk. – Eg føler at desse debattane berre spreier haldningar om kor ubrukeleg framandspråket er, og kor lite elevane får ut av det, seier ho, og legg til at ho er redd elevane også plukkar dette opp. Ho trekkjer ein parallell til nynorsken, og at ho ofte har opplevd at elevane kjem med ei allment akseptert oppfatning om at dei aldri kjem til å bruke nynorsk igjen, og at språket berre blir noko å lære seg for å stå på eksamen. – Slike oppfatningar er vanskelege å få fjerna når dei fyrst har sett seg, seier ho, og fryktar at det vil henge igjen ein motvilje mot framands-

pråka, sjølv om ein forhåpentlegvis klarer å berge framandspråka sin plass i skulen. – Når eg snakkar med medstudentar og professorar om dette, er me raske til å himle med auga og uttrykkje kor utruleg kørka me finn forslaget om å fjerne framandspråk på skulen, fordi me veit kor viktig språk er, seier Torsvik. Ho synest dette kan vere vanskeleg å vidareformidle når mange meiner KI kan omsetje alt me skulle trenge. Ingvild Torsvik angrar ikkje på valet sitt om å studere tysk, fordi ho ser verdien i å kunne eit framandspråk. – Å fjerne framandspråk fullstendig er ikkje svaret. Språklæring handlar om mykje meir enn berre å kunne spørje om vegen til biblioteket. Det å kunne eit språk gjev deg innblikk i sjølve kulturen, og dermed nye perspektiv, avsluttar ho.

Dersom faget blir valfag, eller forsvinn, blir jo ein del av vår framtidige jobb borte, og det vil bli vanskeleg å tene igjen dei åra eg har brukt til å lære meg tysk. INGVILD TORSVIK

LEKTORBLADET 4 2026

KUNSTIG INTELLIGENS

Lovlig KI-bruk KI kan være til både hjelp og inspirasjon i oppgaveskriving, men uvettig bruk kan straffe seg. Her er noen gode råd til lektorstudenter – og elever – for ikke å bli tatt i fusk.

ersom en student blir tatt i fusk, kan oppgaven bli annullert, og i verste fall utestenges studenten fra universitetet i et semester eller to, forteller advokat i Lektorlaget, Else Leona McClimans.

Relevant for både elever og studenter På et seminar for lektorer i rettslære hadde hun en gjennomgang av praksisen i Felles klagenemnd for studentsaker. Dette organet behandler blant annet fuskesaker i universitetssektoren, og gir derfor noen indikasjoner på hva studenter bør gjøre når de bruker KI som støtte. – Flere av deltakerne som jobber i videregående skole, mente dette var høyst relevant også for den elevgruppen de har, og at flere av dem er lite bevisste på hva som er innenfor av KI-bruk i skolearbeidet.

Eksamensreglementet er rammen McClimans slår fast at studenter først og fremst må sette seg nøye inn i eksamensreglementet for hver eneste eksamen man skal ta, og hver eneste obligatoriske oppgave som skal leveres. – Forbudet mot fusk gjelder alle typer innleveringer hvor du skal bevise hva du kan. Det er hva du selv kan, som skal vurderes, ikke hva KI kan, sier hun, og legger til: – Hvis regelen åpner for at du kan bruke KI fritt og lovlig om du oppgir bruken, så gjør det. Men skriv at KI er brukt, og skriv hvordan du har brukt KI. Dersom du ikke oppgir at du har brukt KI, er dette fusk selv om det er lovlig å

14 LEKTORBLADET 4 2026

bruke KI på eksamen. Og hvis eksamensreglementet sier at det ikke er lov å bruke KI, da vil selvsagt bruk av KI være fusk.

Referer til KI som «inspirasjon» McClimans råder også studentene til å være nøye på hvordan de bruker KI som inspirasjon til arbeidskrav eller oppgaver. – Ikke klipp og lim fra KI-genererte dokumenter! Om du lurer på hvordan disposisjonen til oppgaven skal være, ikke spør KI. Språkprogrammene rapper tekst herfra og derfra uten å gi deg kildene. KI gir deg disposisjoner til andre innleverte oppgaver, som du ikke har lest, og som du derfor heller ikke oppgir som referanse. Selv om du ikke har lest oppgaven, er det plagiat å bruke andres disposisjoner. Problemet ditt vil være at KI har lest andre oppgaver og gitt deg andres disposisjoner. Plagiatkontrollen vil felle deg, forsikrer hun.

Les alle kilder KI finner KI kan gi kilder til oppgaven du selv ikke har lest, så disse må sjekkes grundig, ifølge advokaten. – Dobbeltsjekk at kildene finnes, at årstallet på kilden er riktig, og at det du refererer, faktisk står der. Det er forskjell på sjusk og fusk, men når oppgaven din har en omfattende kildeliste som systematisk er feil, da er det fusk: Da viser du ikke egen kunnskap, sier hun. Hun sier at du også alltid må dobbeltsjekke alle henvisninger til kilder i teksten mot originalartikkelen før du leverer.

Finner på referanser Ikke få KI til å generere referanser for deg etter at du selv har skrevet oppgaven. KI

Om du har en hjemmeeksamen med begrenset tid: Ikke lever en usannsynlig mengde tekst på usedvanlig kort tid. Da vaier alle røde flagg i sensors hode.

Eksamen skal måle din kunnskap, ikke KIs.

finner på referanser som ikke finnes. KI hallusinerer og lyver. – Uansett om du får referanser servert av KI underveis i skrivingen eller på slutten: Sjekk alltid de referansene du viser til, sier McClimans, og forsikrer om at dette er det enkleste i verden å bli avslørt på. Du kan være ganske sikker på at sensor kan referansene, og at hen er faglig nysgjerrig nok til å sjekke dersom referansen er ukjent.

KI er en svada-generator Hun advarer studenter mot å falle for fristelsen til å bruke KI-genererte ordforbedringsprogrammer. Det blir ikke

godt norsk språk. En amerikansk svada- generator er langt fra hvordan en «vanlig» student i Norge skriver på alminnelig godt norsk. – Svada får alle alarmklokker til å ringe hos sensor når det gjelder mistanke om bruk av KI, sier hun.

Ikke skriv for langt – Om du har en hjemmeeksamen med begrenset tid: Ikke lever en usannsynlig mengde tekst på usedvanlig kort tid. Da vaier alle røde flagg i sensors hode, og de leser trolig teksten din mye nøyere enn de ellers ville ha lest den, advarer McClimans.

På selve dagen Og hun kommer med noen siste praktiske råd til eksamensdagen: – Pass på at du ikke glemmer mobilen i lomma på skoleeksamen! Dersom du får beskjed om å levere den før eksamen, så gjør det. I motsatt fall blir det regnet som uaktsomt fusk helt uavhengig av om du har brukt telefonen eller ikke, sier hun, og legger til at det tilsvarende gjelder for notater. Også disse må legges på anvist plass. – Det viktigste er å huske at eksamen skal måle din kunnskap, ikke Kis, avslutter McClimans, og ønsker lykke til med både oppgaveskriving og eksamen! LEKTORBLADET 4 2026

AKTUELT

Kultur via og utanfor skulen Skulen skal bidra til å utjamne sosiale skilnader, men det er like fullt jenter med kulturelt aktive foreldre som er mest aktive kulturbrukarar.

ykje av kulturen dei unge vert eksponerte for, ber preg av å kome ovanfrå og ned. Her er det vekt på danning, tradisjonar , felles referansar og kunst- og kulturuttrykk som over tid har bidratt til å forme samfunnet vårt. Forskarane omtalar dette som den felles kulturelle grunnmuren vår.

jentene som er mest kulturelt aktive. Kulturskulane rekrutterer aller mest frå ressurssterke familiar. Ungdata har tidlegare delt opp born og unge i fem fritidsprofilar – den eine gruppa, som utgjer 9 prosent, er «dei mest kulturelt aktive». Samanlikna med dei andre gruppene er desse meir aktive i organiserte fritidsaktivitetar, på kulturskule, i

Gaming og råning På same vis som hiphop lenge var utanfor kulturomgrepet, er aktivitetar som til dømes gaming, råning eller fitnesskultur ikkje fanga opp når kulturbruk vert målt. Det gjer at vi kan undervurdere kor mykje gutar og unge menn deltek i kulturelle aktivitetar. Ein fersk kunnskapsgjennomgang utført av Telemarksforsking viser barn og unge sin bruk av offentlege kulturtilbod. Gjennomgangen viser at det manglar kunnskap om den nye digitale kulturbruken og særleg eigeninitierte aktivitetar rundt denne. Det er dermed vanskeleg å vurdere om desse utelukkar, utfyller eller forsterkar kvarandre.

Tre timar på skjerm Når barn og unge brukar tre timar på skjerm etter skulen, er det store spørsmålet kva dei no gjer mindre av, eller kva dei gjer annleis enn born og unge som vaks opp utan skjerm. Tal frå Ungdata i 2025 viser at 86 prosent av born over ti år deltek eller har delteke i organisert fritidsaktivitet. Idretten står for ein stor del av dette. Ein av ti deltek i organiserte kulturaktivitetar som korps, kor og kulturskule. Og det er

16 LEKTORBLADET 4 2026

«På same vis som hiphop lenge var utanfor kulturomgrepet, er aktivitetar som til dømes gaming, råning eller fitnesskultur ikkje fanga opp når kulturbruk vert målt.» korps/kor/orkester eller annan organisert aktivitet og i fritidsklubb. Jenter er overrepresenterte i kulturstatistikken generelt, og utgjer også ein større andel av «dei mest kulturelt aktive»: 12 prosent av jentene og 7 prosent av gutane er i denne kulturelt aktive gruppa. Dette mønsteret ser vi også internasjonalt.

Kulturen via skulen Kunst- og kulturopplæringa er under press, både i Noreg og internasjonalt. Faga er sårbare i skulen. Den største utfordringa som vart løfta i rapporten Kunst- og kulturfag på vent? (2023) viser at berre rundt halvparten av lærarane som underviser i

praktisk-estetiske fag, har formell kompetanse i dette. Dette er kritisk med tanke på at nettopp fagkompetanse er ein viktig føresetnad for kvalitet i opplæringa. I tillegg har timetalet i faga gått ned. Kunst og kultur i opplæringa blir ofte sett på som ein måte å kompensere for manglande kulturell kapital på, ved at borna lærer kulturelle ferdigheiter i skulen. Besøk til skulebiblioteket er mest vanleg, og elles er det museums- og teaterbesøk som er mest vanleg for dei yngste elevane. Dans er kulturuttrykket elevane i minst grad møter i skuletida.

Klarer skulen å utjamne? Foreldrestøtte og foreldrekultur er svært avgjerande for kulturaktivitetane til born og unge. Ein langtidsstudie av foreldre og born i Bergen viser at foreldre med meir økonomisk kapital stimulerer borna sine, og særleg sønene, til å delta aktivt i idrett, medan foreldre med meir kulturell kapital stimulerer borna sine, og særleg døtrene, til kulturdeltaking. Skulen er den desidert største felles arenaen for kunst- og kulturopplevingar. I skuleåra er det ei sterk sosial utjamning av sosiale skilnader og eksponering av ulike kulturuttrykk. Dette ser likevel ikkje ut til å ha utjamnande effekt på sikt. I rapporten Innenfor – utenfor frå Kulturtanken skriv dei at det er sannsynleg at den låge statusen for praktisk-estetiske fag i skulen – samanlikna med andre fagområde – også påverkar interessa for kunst og kultur i skulen elles, blant både skuleleiarar, lærarar og elevar.

AKTUELT

Elendige på

voldsforebygging Ni av ti skoler svikter på forebygging av vold og trusler, og åtte av ti skoler svikter på opplæring og øvelse.

ærere og andre ansatte i skolen skal kunne gå på jobb uten å risikere å bli utsatt for vold og trusler, sier direktør i Arbeidstilsynet Ingvill Kvernmo etter at det ble avdekket at nesten ni av ti skoler ikke er gode nok til å kartlegge risiko, vurdere farer og sette inn tiltak for å beskytte arbeidstakerne.

Noe ansatte «må tåle» En kultur der vold og trusler oppfattes som noe ansatte «må tåle», og der elevenes rettigheter prioriteres over ansattes, kan forsterke risikoen for vold og trusler. Erfaringene tyder på at flere skoler er mer oppmerksomme på elevenes rettigheter etter opplæringsloven enn de ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Dette skriver Arbeidstilsynet etter at de i perioden 2023 til 2025 gjennomførte over 1000 tilsyn i grunnskole, SFO og videregående skoler. I rapporten Tilsyn og veiledning i undervisningssektoren som ble publisert 17. september heter det at «vold, trusler og høye emosjonelle krav er blant de mest krevende utfordringene i skolene Arbeidstilsynet har kontrollert.»

Ville kontrollere skolene – Vi valgte å prioritere tilsyn innen undervisningssektoren fordi vi vet at ansatte i skolen står i krevende arbeidsmiljøutfordringer og har høyt sykefravær. Vi ønsket både å kontrollere om skolene oppfyller kravene i regelverket, og bidra til at de blir bedre i det

Utsatte grunnskolelærere Vold 22 prosent av grunnskolelærerne har opplevd fysisk vold i løpet av siste året – mot 5 prosent i snitt for norsk arbeidsliv

Hets eller trusler 24 prosent av grunnskolelærerne har blitt utsatt for hets eller trusler mot 15 prosent i snitt ellers i arbeidslivet

Høye emosjonelle krav 43 prosent av grunnskolelærerne opplever store emosjonelle krav i jobben (mot 20 prosent i arbeidslivet ellers)

Høye krav og lav kontroll 19 prosent av grunnskolelærerne opplever høye krav kombinert med lav kontroll (mot 16 prosent i snitt ellers i arbeidslivet)

forebyggende arbeidet. Ingen skal utsettes for vold og trusler på jobb, sier direktør i Arbeidstilsynet, Ingvill Kvernmo. Det er i hovedsak i grunnskoler og SFO det er gjort tilsyn. De som jobber i undervisningssektoren er mer utsatt enn andre arbeidstakere for organisatoriske og psykososiale utfordringer, men særlig grunnskolelærerne opplever høyere belastninger.

Høye krav og lite kontroll Erfaringene fra Arbeidstilsynets inspektører er at ansatte i skolen kan møte både fysisk og verbal uønsket adferd fra elever. Og krevende kommunikasjon med foresatte, samtidig som de skal håndtere kompleks pedagogiske og sosiale situasjoner. I tillegg til å avdekke mangel på forebygging av trusler og vold, har Arbeidstilsynet også sett på forebygging generelt. De peker også på at læreryrket er preget av høye krav til både faglig, pedagogisk og administrativt arbeid, men med begrenset mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag. Dette kan være å: • forholde seg til omfattende krav til dokumentasjon og rapportering • følge opp elever med ulike behov uten tilstrekkelige ressurser • ha begrenset innflytelse over timeplan, gruppesammensetning eller arbeidsoppgaver • oppleve lite fleksibilitet når det gjelder pauser og organisering av egen arbeidsdag Tidligere i år publiserte Arbeidstilsynet en rapport om arbeidstakere som siden år 2000 har blitt drept eller utsatt for alvorlige personskader som følge av vold og trusler på jobb. Rapporten viser at undervisning er blant næringene med høyest andel varsler om vold- og trusselhendelser. LEKTORBLADET 4 2026

SVERIGE

Vil gjenreise kunskapsskolan Kraftfulle tiltak er sett i gang i svensk skule. Nye, kunnskapsbaserte læreplanar og sikring av lærarane si undervisningstid. No ønsker r egjeringa å lovfeste klassestørrelse og lærartettleik.

verige har mottatt dei siste PISA-resultata med ord som sjokk, kunnskapsras og nasjonal krisesituasjon. Svenske 15-åringar er framleis på OECD-gjennomsnittet, men fallet er stort med historisk dårlege resultat. Som i Noreg er det leseforståinga og matematikken som har størst nedgang. I lesing ligg Sverige 21 poeng lågare enn ved førre PISA-måling, noko som tilsvarer eitt år med kunnskap. Den svenske regjeringa viser til at dei har sett i gang dei største reformene i svensk skule på 30 år, og at dei dårlege PISA-tala viser kor viktig dette er for å gjenreise den svenske kunnskapsskulen.

Vil regulere klassestørrelsen Rett før PISA-resultata kom, føreslo den svenske regjeringa å sikre at undervisning i skulen skal skje i undervisningsgrupper av passande størrelse og med tilstrekkeleg lærar-

18 LEKTORBLADET 4 2026

tettleik. Formålet er betre undervisning og at det skal vere enklare for lærarane å utføre undervisningsoppdraget.

Mange ferske reformer Forslaget er det siste i rekka av fleire reformer vedtatt av den svenske Riksdagen for å styrke skulen og lærarprofesjonen. I Sverige har dei no definert undervisning, noko som understrekar lærarane si rolle i formidlinga av kunnskap. Det er innført nye læreplanar med vektlegging av kunnskap og progresjon, kva eleven skal lære når. Regjeringa vil også reformere lærarutdanningane, mellom anna med skjerpa opptakskrav når det gjeld karakterar i svensk og svensk som andrespråk. Riksdagen har vidare vedtatt tiltak for å forbetre støtta til elevar, samt reglar for omfanget av tida som skal brukast på planlegging og undervisning, noko som skal skjerme for oppgåver utanfor kjerneoppgåvene.

Svært positivt Anna Olskog, forbundsleiar i Sveriges Lärare, omtalar dette siste forslaget frå regjeringa som svært positivt. Fagforeininga har lenge kravd regulering av klasse- og gruppestørrelsar. Dei ønsker ikkje berre eit tak på antal elevar i ei klasse, men også ei norm for minimumsbemanning/lærartettleik. Innan 28. januar 2028 skal situasjonen i dagens skule vere kartlagt med forslag om størrelse på klassene og kva som er passande lærartettleik. Dette skal lovfestast.

AKTUELT

Skriveferdighetene testet på Oslo-elever Åtte Oslo-skoler har testet elevenes skriveferdigheter. Nå vurderer Utdanningsetaten å innføre obligatoriske skriveprøver i Oslo innen 2028.

ilotstudien som er foretatt av Skrivesenteret ved NTNU er ikke offentliggjort, men den avdekker bekymringsfulle forskjeller i skriveferdighetene blant elever. Det er godt kjent at jenter generelt gjør det bedre i lesing enn guttene, og nå viser undersøkelsen at de også presterer bedre enn guttene i skriving målt på 5. og 8. trinn. Studien viser at jentene ligger foran guttene allerede på 5. trinn, og at forskjellen tre år senere fortsatt er stor. Hvis man sammenligner resultatene, skriver en jente på 5. trinn bedre enn en gutt på 8. trinn.

Mangler data Det var skoleeier i Oslo som satte i gang prosjektet siden Utdanningsetaten mangler gode data på elevenes skriveferdigheter. – Oppgaven ble testet først på to skoler og deretter gjennomført på åtte skoler. Dette var en pilot for å teste oppgavetype, gjennomføringen og for å etablere et felles språk for lærerne om skriveutvikling, forteller Vibeke Larsen Kjesbu i avdeling for pedagogisk kompetanseutvikling. Kjesbu sier det ikke er mulig å slå fast noe generelt om Oslo-elevenes skriveferdigheter basert på et så lite utvalg av skoler, og at gjennomføringen var viktigere enn resultatene. Utdanningsetaten mener erfaringene som ble gjort, er gode nok til å anbefale en bredere utprøving av skriveprøver til våren. Det er ikke satt opp noe tidspunkt for når saken om videre testing av skriveferdigheten i Oslo-skolen skal behandles.

fersk rapport valgte Riksrevisjonen derfor å spørre erfarne rektorer om utviklingen av elevenes ferdigheter. Flertallet av disse mente skriveferdighetene ikke har blitt bedre sammenlignet med for 10 år siden, og at forskjellene mellom elevene har økt. Å måle skriving er imidlertid noe annet enn å måle lesing. En leseprøve kan ofte rettes automatisk, mens en tekst må vurderes på flere områder, som tekstoppbygning, leservennlighet, setningsvariasjon, ordvalg, grammatikk, tegnsetting og rettskriving.

Politikerne delt om nasjonale skriveprøver To ganger i år har Stortinget stemt ned forslag om nasjonale utvalgsprøver i skriving. I januar prøvde Høyre, Venstre og FrP å få gjennom et forslag om å utvikle nasjonale utvalgsprøver i skriving. Forslaget fikk ikke flertall. I mai prøvde de samme tre partiene, samt KrF, å få gjennom et forslag om at regjeringen skulle vurdere å utvikle slike prøver. Forslaget falt med én stemmes overvekt, 50 mot 49.

Venstre spør igjen! Venstres leder, Guri Melby, stilte i august spørsmål til kunnskapsministeren om hvilken plan hun har for tiltak for å bedre elevenes skriveopplæring siden hun ikke vil innføre nasjonale utvalgsprøver i skriving. I svaret fra kunnskapsministeren pekes det på at prøvene som ble gjort fram til 2016 var kostnadskrevende og at de i begrenset grad ble brukt. Hun viser til at Nasjonale senter for skriveopplæring og skriveforskning har fått økt ressurser for å støtte skolene i arbeidet med skriving, og at skriveprøver, støtteressurser og råd om hvordan jobbe godt med skriveopplæring ligger tilgjengelig på nettsidene.

Riksrevisjonen peker mangler Leder i LNU, Liv Cathrine Krogh har etterlyst en kartlegging av elevenes skriveferdigheter. Hun mener den største mangelen på forskningsfeltet er grundig og oppdatert forskning på skrivekompetanse. Det er snart 20 år siden dette ble gjort nasjonalt i større skala. Også Riksrevisjonen har pekt på at Norge mangler informasjon om skriveferdighetene til elevene. I en

LEKTORBLADET 4 2026

FELLESSKOLEN

Overbelastet fellesskole må få fred

– Fellesskolen er en bærebjelke i det norske samfunnet, og den står i fare for å briste av overbelastning. Det er det viktigste budskapet i én enkelt setning.

jørn Haugstad, leder av fellesskoleutvalget, leverte i august utvalgets konklusjoner på fremtidens norske fellesskole.

De to viktigste budskapene – Fellesskolen er en bærebjelke i det norske samfunnet, og den står i fare for å briste av overbelastning. Det er det viktigste budskapet i én enkelt setning, sa Bjørn Haugstad da han overleverte rapporten til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. – Det nest viktigste budskapet er et skolepolitisk kompromiss eller forlik som gir forutsigbarhet i skolen. Det er antageligvis noe av det viktigste politikerne kan bidra med, sa Haugstad, og presiserte at politiske tiltak må kunne overleve et valg og regjeringsskifte. Utvalget mener mengden av godt begrunnede politiske tiltak og reformer har vært mer enn skolen har klart å absorbere, og dermed har tatt tid og ressurser fra det hverdagslige arbeidet med å utvikle god kvalitet i skolen.

20-årsperspektivet Oppdraget til Fellesskoleutvalget var å identifisere hvilke utviklingstrekk i samfunnet som utfordrer skolen, nå og i årene som kommer, med et 20-årsperspektiv, samt å foreslå tiltak. Haugstad går ikke med på at proble-

20 LEKTORBLADET 4 2026

mene i skolen bare skyldes feilslått skolepolitikk, eller at skolen er for dårlig. Det er store samfunnstrender som treffer både den norske skolen og samfunnet nasjonalt og internasjonalt som teknologiutvikling, digitalisering, det postfaktuelle samfunn og en økende individualisering på bekostning av fellesskapet. Av over 70 tiltak i rapporten, la lederen av Fellesskoleutvalget vekt på tiltakene for å styrke elevenes læring og utvikling, sikre en godt drevet fellesskole og å styrke fellesskolens rolle i samfunnet.

Den norske fellesskolen har endret seg stort på 50 år. Nå skal den restaureres for kommende generasjoner skoleelever. Foto: Thomas Eckhoff

Økonomien er sentral Fremskrivinger av elevtallene tilsier at 15 milliarder kroner sluses ut av de kommunale skolebudsjettene i løpet av det neste tiåret. – Det vil få varige skadevirkninger og være ekstremt krevende å håndtere for landets kommuner og fylkeskommuner, advarte Haugstad. Utvalget mener staten må ta sin del av det økonomiske ansvaret for utviklingen av skolen, og at staten bør kompensere for kuttene som følger av fallende elevtall. Utvalget advarer mot å fjerne lærernormen, men mener det er behov for å utrede en ny ressursnorm for grunnskolen. Videregående skole er ikke nevnt i denne saken. Lektorlaget mener det er viktig at det ligger krav til lærertetthet i klasserommene også her. – Lektorlaget ønsker et maks antall

på 24 elever i ungdomskolen og videregående skole, sier Helle Christin Nyhuus.

Vil skjerpe kompetansekravene Fellesskoleutvalget ønsker en satsing på de praktisk-estetiske fagene. De peker på at under halvparten av lærerne som underviser i mat og helse og i musikk har studiepoeng i faget. Utvalget foreslår derfor å innføre krav om at de som er ansatt i lærerstilling og skal undervise i fagene kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving, KRLE, naturfag og samfunnsfag på 1. til 7. trinn, må ha minst 15 studiepoeng som er relevante for faget. Lektorlaget er positive til dette forslaget. – Vi trenger politisk enighet om en opptrappingsplan for kompetansekrav. De praktisk-estetiske fagene trenger en slik

Statuen Lærerinne og elever av Knut Steen. Foto: Røstad, Paul Andreas / DEXTRA Photo / Norsk Teknisk Museum

Jeg merker meg spesielt det utvalget sier om den samfunnsøkonomiske sammenhengen. Der hver krone som legges inn i skolen, beviselig gir bedre læringsresultater. KARI NESSA NORDTUN

styrking, men dette er også viktig for naturfag og samfunnsfag. At utvalget foreslår at lærerne som underviser i disse fagene på barnetrinnet skal ha studert faget i et kvart år, er en god begynnelse, sier Nyhuus. Bjørn Haugstad sa at lærere i større grad må sidestilles med veletablerte profesjoner som leger og advokater. – Vi opererer i offisiell statistikk med betegnelsen «lærere uten lærerutdanning.» Når hørte du sist begrepet «lege uten legeutdanning», spurte han retorisk.

Flere konkrete tiltak Utvalget ønsker også tydeligere læreplaner som blir et bedre verktøy for lærerne. De vil også ha en mer helhetlig skoledag for de yngste. Et forslag er å integrere tolv timer i uken som allerede er finansiert

som gratis SFO, inn i skoledagen for mer avveksling mellom lek, læring og restitusjon. Utvalget mener også at skolens dannelsesoppdrag må understøttes bedre med for eksempel arbeid med elevenes sosioemosjonelle ferdigheter som konsentrasjon og selvregulering. Og selvsagt foreslås det tiltak for å styrke leseopplæring, matematikkfaget og demokratiopplæring i skolen.

Norges fremste konkurransefortrinn Kari Nessa Nordtun tok mot rapporten, og skal nå drive utviklingen av fremtidens fellesskole videre. – Mindre bruk av KI og skjerm. Mer bok, bedre lesing, bedre skriving og mer grunnleggende regning. Mer praktisk og aktiv og variert læring. Mer lek og bed-

re sosiale og emosjonelle ferdigheter. Og læreplaner som gjør det tydeligere hva elevene faktisk skal lære, ramset hun opp etter overleveringen. – Jeg merker meg spesielt det utvalget sier om den samfunnsøkonomiske sammenhengen. Der hver krone som legges inn i skolen, beviselig gir bedre læringsresultater. Det må vi alle som jobber med skolepolitikk i kommune, fylkeskommune, på Stortinget og i regjering, ta med oss når vi går inni tøffe prioriteringer i budsjettene, sa kunnskapsministeren. – Den norske fellesskolen har gjort Norge til Norge – et land med høy tillit, små forskjeller og sterke fellesskap. Fellesskolen er og har alltid vært Norges fremste konkurransefortrinn, avsluttet hun. LEKTORBLADET 4 2026

MENINGER Gro Elisabeth Paulsen

Det sies om norsk skoledebatt at der snakker alle forbi hverandre, og alle føler seg truffet.

TID LIG E R E LE D E R I LE KTOR L AG E T

Vår gamle kjenning stråmannen

in artikkel om at lederismen er faglighetens fiende (Lektorbladet 2/2026), har nok truffet en nerve eller to. Sjelden har jeg fått så mange positive tilbakemeldinger, også fra skolefolk langt utenfor Lektorlagets sirk ler. Lektor og avdelingsleder Lisa Fiskerstrand derimot refser meg for å skape et bilde av skole ledere som en homogen gruppe med skjulte motiver. Hun forveksler det jeg skriver om lederismen som ideologi og tenkesett, med personangrep på enhver som har en lederstilling. Det er synd, for Fiskerstrand og jeg er jo ellers ikke så veldig uenige. Hun skriver at god skoleledelse er ikke faglighetens fiende. Og hvem vil vel være uenig i det? Betegnelsen god ledelse i utdanningssammenheng må jo nødvendigvis bety en ledelse som bryr seg om faglighet. Det ville være absurd av meg å mene at god skoleledelse er faglighetens fiende. Her tyr Fiskerstand til stråmannargumentasjon, altså et retorisk grep der man tillegger andre meninger som de ikke har, for så å argumentere mot disse.

Spedbarn i villmarken I Lektorlagets snart tretti år lange historie har våre tillitsvalgte ofte vært utsatt for stråmannargumentasjon. En gjenganger var beskyldninger om at lektorene ville ha metoder som ble brukt i den gamle latinskolen, med spanskrør og det hele. Kiellands roman om Lille Marius og Bjørneboes roman om stakkars Jonas ble ofte brukt som «bevis» for hvor elevfiendtlige de universitetsutdannede lektorene er. Særlig folk med overflatisk kjennskap til disse klassiske romanene brukte dem i skoledebatten. Selv ble jeg en gang anklaget for å ville sette spedbarn ut i villmarken for å dø – i en debatt der jeg påpekte at muligheten for stryk til eksamen kunne fungere som et sunt korrektiv til slappe faglige krav. I mai i år kritiserte to lektorer sin arbeidsgiver Innlandet fylkeskommune for at man der altfor ensidig brukte gjennomføringsgrad som suksesskriterium for skolen. De to argumenterte for sterkere 1

Dette er saken Et tidligere innlegg om lederismen har skapt debatt. Her svarer Paulsen på kritikken. Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens egne meninger og analyser.

vektlegging av faglig kvalitet og advarte mot karakterinflasjon. Fylkeskommunens talskvinne rykket ut og svarte dem med typiske stråmannsknep: De ble beskyldt for å snakke ned innsatsen og kompetansen hos egne kolleger.1 De to lektorenes kritikk av fylkeskommunen blir til urettferdig kritikk av undervisningspersonalet, og representanten for samme fylkeskommune leverer så et edelt forsvar for lærerne som fortjener bedre.

Kjetterens tvilsomme moral

Stråmannsgrepet brukes gjerne på en moraliserende måte: Man beskyldes for å såre elever/ kolleger/rektorer/fylkesbyråkrater personlig. Skoleforsker Andy Hargreaves har beskrevet hva som skjer når den pedagogiske debatten blir moralistisk. De som mener «feil», betraktes som kjettere. Tilhengere av nasjonale eksamener, av effektive tiltak mot fusk, av tydeligere krav til faglige kunnskaper og av strengere regler for atferd i skolen beskyldes ofte for å være elevfiendtlige. Kjetterske meninger blir ikke imøtegått på en saklig måte. I stedet flyttes oppmerksomheten over på kjetterens tvilsomme moral. – Men etter perioden I Lektorlagets snart tretti med pedagogiske kjetterbål får vi nå kanskje en reår lange historie har våre I kjølvannet av tillitsvalgte ofte vært utsatt nessanse? Riksrevisjonens rapport for stråmannargumentasjon. om skolen ser vi tegn til at den ortodokse reformpeEn gjenganger var synker i popubeskyldninger om at lektorene dagogikken laritet. Under årets Arenville ha metoder som ble brukt dalsuke signaliserte både kunnskapsministeren og i den gamle latinskolen. statsministeren at de nå rehabiliterer flere av de meningene som Lektorlaget lenge har hatt om skole og fag. Vokser det nå frem en tverrpolitisk enighet om at mange feil må rettes opp etter de siste tiårenes skolepolitikk?

Lederisme, ikke ledere Fiskerstrand har helt rett i at vi ikke er tjent

Aasa Gjestvang, Sjef for kompetanse og tannhelse i Innlandet fylkeskommune: Lærerne fortjener betre. Debattinnlegg i tidsskriftet Minerva 11.05.26

22 LEKTORBLADET 4 2026

med en polarisering mellom ledere og undervisningspersonale på den enkelte skole. Jeg vil anta at god skoleledelse kan forebygge dette. Og litt skolehistorisk kunnskap vil være nyttig: En analyse av kilden til polarisering kan leses i professor Tom Are Trippestads kritikk av Hernes’ styringsreform på 90-tallet: Mistankens sosiologi. De ledelsesgrepene som da ble tatt, peker direkte frem til en lang strid om lærernes faglige autonomi koplet til arbeidstidsordningene i skolen. Fra 2004 og frem til våren 2026 har KS villet fjerne sentrale avtaler som gir undervisningspersonalet rett til selv å disponere noe av egen arbeidstid. Deres argumenter har gjerne handlet om at rektor trenger å bestemme over bruken av hele arbeidstiden for å kunne styre. Jeg skrev i min artikkel at lederismen i skolen har sin fremste interesseorganisasjon i KS. Behovet for styring springer ut av kommunedirektørenes (helt legitime) ønske om å disponere økonomi og ressurser så effektivt som mulig. Lederisme som problem oppstår når økonomiske argumenter «oversettes» til en ideologi der en administrativ leder får status som allvitende faglig-pedagogisk leder og setter premissene for undervisning i fag der hen mangler både undervisningskompetanse og fersk undervisningserfaring. Jo mindre andel av arbeidstiden den enkelte faglærer disponerer, jo færre metodiske valg er det rom for. Og når skoleeieren vedtar at iPad-er skal erstatte papirbøker fordi skolen ikke har penger til begge deler, er det en kraftig inngripen i faglærerens profesjonelle autonomi. I tråd med den psykologiske teorien om kognitiv dissonans vil skoleledere som har vedtatt å droppe papirbøker, nødvendigvis også tendere til å mene at iPad-er er et bedre fagdidaktisk valg. Her er det ikke snakk om skjulte eller dårlige motiver, det er snakk om psykologiske mekanismer som gjelder oss alle. Og jeg snakker altså ikke om ledere som gruppe, men om lederisme som en tenkemåte.

Kastes på bålet Den som konstruerer og argumenterer mot en stråmann, vil overse alt som ikke passer til stråmannen. Fiskerstrand velger å overse det jeg

skriver om KS, som jo ikke er en forening for rektorer og mellomledere i skolen. Lederister finnes sjelden i klasserommet, og baserer seg heller på sine egne mer eller mindre gode erfaringer som elever i gårsdagens skole. Rektorer kjenner skolehverdagen og kan lett havne i skvis fordi, som jeg skriver, rektor ble bindeleddet i kommandokjeden. Skvisen er ofte knyttet til økonomi og til kravet om målbare resultater i form av gjennomføringsgrad. Rektorer må være lojale mot arbeidsgiveren og går sjelden ut med protester offentlig. De hyler så å si aldri. Den oppmerksomme leser vil ha sett at jeg knytter ordet hyle kor til KS’ krav om fleksibilitet, som igjen betyr større lokalt handlingsrom for den enkelte skoleeier. Dersom nasjonale krav, regler, arbeidstidsavtaler, eksamensordninger osv. erstattes av lokal sjølråderett, blir det mindre komplisert å drive skole. Når KS argumenterer for dette, kalles det fleksibilitet, som i denne sammenhengen er en lederistisk eufemisme, som igjen betyr frihet til å slakke på ubekvemme krav. Vi må gjerne ha en skarp debatt om dette, om balansen mellom nasjonal styring på den ene siden og lokal handlingsfrihet på den andre. Mye tyder på at kunnskapsministeren ser behov for tydeligere nasjonale krav. Regjeringen la i juni frem et høringsforslag om å lovfeste at alle grunnskoler skal ha tilgang til trykte læremidler (fysiske bøker). Formålet er å sikre at lærere har reell mulighet til å velge fysiske bøker fremfor digitale verktøy, samt å redusere skjermbruken i skolen. Det blir interessant å se hvem som sier hva i denne høringen. Det ville også være interessant å få vite hvorfor elever i videregående ikke omfattes av forslaget. Fra universiteter og høyskoler meldes det at mange studenter ikke klarer å lese lengre og mer krevende tekster. Hvorfor nøler da regjeringen med å kreve papirbøker, i tillegg til digitale læremidler, også i videregående? Når det nå ikke lenger er kjetteri å mene at bøker og papir, og kanskje også penn, bør inngå i skolens repertoar, blir det høyere under skoletaket, og man kan diskutere saklig. Stråmennene kan kastes på bålet. Det vil lyse godt i høstmørket. LEKTORBLADET 4 2026

MENINGER

Hvem har gitt opplæringsdirektørene mandat til å endre eksamen?

Olav Sandanger Myklebust og David Løvbræk

Fingrene av fatet!

lle som har gått på skole, har meninger om hvordan skolen bør løse oppdraget sitt. Det er helt greit. Men når tre fylkesopplæringsdirektører går ut i en av landets største aviser og vil mene noe om hvordan eksamen bør se ut i fremtiden, er det tre kokker for mange.

Vil fjerne vitnemålene I et debattinnlegg i Aftenposten i sommer, «Dagens vitnemål bør annulleres», viser opplæringsdirektørene Bjørn Lyngedal, Eiliv Fougner Janssen og Erik Brekken etter vårt syn dårlig rolle forståelse og blander seg utidig inn i spørsmål som ligger utenfor deres administrative mandat. I innlegget formulerer Lyngedal, Brekken og Janssen tydelige standpunkter: «Vi må se på andre vurderingsformer, som tverrfaglige prosjekter, der elever arbeider over tid med komplekse problemstillinger, og langtidsoppgaver der elev-

Dette er saken Lektorlagets nestledere mener opplærings direktørene viser dårlig rolle forståelse. Debattinnlegget gir uttrykk for skribentenes egne meninger og analyser.

NE S TLE D E R E I LE KTORL AGET

ene utvikler, dokumenterer og presenterer kompetansen sin for en ekstern sensor.»

Uten politisk forankring Fylkeskommunen er skoleeier for videregående opplæring. Oppgaven er å sørge for at lov og forskrift blir fulgt, og at elevene får den opplæringen de har krav på. Etter vår vurdering er dagens eksamensordninger, som fylkesopplæringsdirektørene kritiserer, ikke i strid med loveller avtaleverk. Da er det heller ikke fylkesopplæringsdirektørenes oppgave å drive frem nye nasjonale vurderingsformer. Fellesskoleutvalget slo fast at skolen i større grad må få utvikle seg innenfra. Hver dag tar lærerprofesjonene ansvar for nettopp dette. Da må andre aktører holde fingrene av fatet. Derfor reagerer vi kraftig når tre fylkesopplæringsdirektører, uten politisk forankring, går langt i å mene hvilke faglig-pedagogiske løsninger som skal velges i skolen.

Nok kokker

Fylkesopplæringsdirektører er administrative ledere i fylkeskommunen, ikke politiske representanter og ikke nasjonale fagstyresmakter. 24 LEKTORBLADET 4 2026

Fylkesopplæringsdirektører er administrative ledere i fylkeskommunen, ikke politiske representanter og ikke nasjonale fagstyresmakter. De skal sørge for administrativ drift, forsvarlig saksutredning og iverksettelse av politiske vedtak. Etter det vi kjenner til, er ikke politiske vedtak eller oppdrag om eksamensformer for fremtiden blitt gitt av fylkespolitikerne i noen av de tre fylkeskommunene. I Norge har vi ytringsfrihet, så det er fritt frem å ta pennen fatt. Men direktører og andre autoriteter bør vokte seg nøye for å opptre som noe annet enn det de faktisk er. Vi har allerede mange nok kokker som vil røre i skolegryten. Innlegget sto på trykk i Aftenposten 11.09.26

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Bad memory

eg er ikke glemsk selv om jeg lar julipynten henge til ut i september. Det er helt bevisst. Jeg ønsker naturligvis å bevare minnene av sommeren lengst mulig. I år også. Andre ganger, derimot, kan du med rette kalle meg, hva var det du kalte det igjen? Glemsk? Kan jeg ikke huske noen ting av. Tenk deg at det ringer på døra. Du sitter i sofaen, så du må reise deg opp, gå fra stua og ut i gangen, bort til døra og åpne. Neste gang det ringer på, så må du gjøre det samme. Tenk deg så at ungene i nabolaget ringer på døra di femti tusen ganger i sekundet. Da får du gjort lite annet nyttig.

Dette er veldig enkelt hovedprinsippet bak et tjenestenektangrep. Det er det som skjer når nettsider eller tjenester blir utsatt for angrep så de går saktere eller rent ut blir utilgjengelige. I media blir det ofte fremstilt som at «nå er [tjeneste] utsatt for hacking». Hvilket de på en måte er, avhengig av hva en legger i ordet «hacking». Men det må ikke blandes med angrep der noen klarer å logge seg inn i selve systemet. Slike innbrudd er krise av en helt annen liga. Uansett hvor mye ungene i nabolaget bølleringer, så har de ikke vært inne og rotet i rettebunkene dine. Og det er heller ikke poenget med et slikt angrep, det er

å overbelaste tjenesten så de som har et lovlig ærend på døra di ikke slipper gjennom. Som loddselgeren eller svigermor. Det kan i sin tur bli alvorlig dersom det er en kritisk tjeneste som blir utilgjengelig over tid. Eller om du har bestilt pizza og venter på at de skal ringe på. Av og til lurer jeg på om hjernen min driver med tjenestenektangrep. Noe må det i hvert fall være. For det er stadig ting jeg burde ha husket, som ikke slipper frem. Det er mulig det er fordi jeg med alderen bruker lengre tid på å reise meg fra sofaen for å åpne. Men jeg synes det er dypt urettferdig hva jeg faktisk husker. Ting som den flaue situasjonen fra sjette klasse. Eller den kleine kommentaren som kom helt feil ut den gang da. Felles for alle er at det er umulig å gå tilbake for å rette dem opp. Hvorfor kunne jeg ikke glemt disse, og heller husket hvem jeg lovet å ringe, eller hva jeg skulle ha på butikken? Dette må jeg ta tak i en gang jeg husker. Jeg har hørt at det finnes tekniske løsninger som motvirker tjenestenekt angrep. Dingser og bokser jeg ikke vet helt hva gjør. Lurer på om de kommer i sommerfarger jeg kan pynte med? Knut mot havet LEKTORBLADET 4 2026

MENINGER Karoline Torkildsen LE KTOR O G F YLKE S LE D E R F OR LE KTOR L AG E T O S LO

En skjerm til besvær

– eller er det lærebøkene eller timene som er problemet?

august la endelig Fellesskoleutvalget frem sin rapport, og den politiske kampen om å eie forslagene best ble sparket i gang under Arendalsukas store skoledebatt. Tirsdag 8. september kom PISA-resultatene, og til tross for borgfred var det helt nødvendig å kommentere de svake resultatene hos norske elever både fra regjeringen og opposisjonen.

Ferdigheter ned, karakterer opp Norsk skole har de siste årene beveget seg i en negativ retning, i alle fall om man skal ta utgangspunkt i elevers lese- og skriveferdigheter. Tar man i stedet utgangspunkt i karakterene for avgangselevene, er det lite nedgang å spore. Betyr det at situasjonsbeskrivelsen som ble presentert tirsdag, stemmer med virkeligheten, og at karaktersystemet er ute av kontroll? Eller har det over tid blitt forventet stadig mindre av elever, slik at nivået på karakterene også har sunket? Hva eller hvem har egentlig skylden for den ståa vi nå befinner oss i? Og hvem eller hva skal til for å løse dette for fremtiden?

Men lønn nevnes ikke Mathilde Tybring-Gjedde (H) hevdet i skoledebatten under Arendalsuka 11. august at en skolehverdag der fag står i fokus sammen med faglig dyktige lærere, er det viktigste grepet for å løfte skoleresultatene fremover. Lektorlaget har over mange år vært tydelige på at den faglig sterke læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Derfor er det oppløftende at Fellesskoleutvalget også ønsker å tette muligheten kommunene har til å ansette ufaglærte i undervisningsstillinger og redusere klassestørrelsene. Da kommer likevel utfordringen som påpekes av flere: Er det nok kvalifiserte lærere til å senke antallet elever per lærer og nok undervisningstimer til elevene dersom dette økes? Positiv omtale av lærernes betydning settes stor pris på, men legg gjerne merke til at det ikke var en eneste lærer i panelet da dette ble diskutert.

26 LEKTORBLADET 4 2026

Dette er saken Vi må frem deles snakke om skjerm, bøker, den faglærte læreren og ba lansen mellom timetall og lek.

Lønn som virkemiddel for å hente flere tilbake til yrket ble heller ikke nevnt. Hvorfor ikke det?

Apolitisk skole

Etter en omfattende NOU fra Fellesskoleutvalget, og nok et PISA-sjokk: Skal vi endelig få en bredere skoledebatt enn tabloide enkeltsaker om skjermbruk og lærebøker i ukene fremover? Midt i fellesferien kom det flere viktige innlegg på trykk i avisene. En stor gruppe rektorer skrev Debattinnlegget gir uttrykk i Aftenposten 31. juli at de mente debatten om for skribentens egne meninger og analyser. skolen nå var inne i et sidespor, for det var lærerne selv som skulle få bestemme om skjerm eller lærebok var riktig i sine undervisningsgrupper. Nok en gang brukes begrepet «lærernes autonomi» kun når det egentlig ikke er mulig for lærerne å bestemme noe som helst. En lærers mulighet til å velge mellom skjerm (som iPad eller PC) og fysiske lærebøker styres i aller høyeste grad av noen andre enn dem selv. Hvor er egentlig den autonomien som omtales i så rosende ordlag? Under En lærers mulighet til å skoledebatten i Arendal velge mellom skjerm (som var Simen Velle (FrP) den som gikk lengst i å iPad eller PC) og fysiske mene at det var lærere lærebøker styres i aller høyes- og pedagoger som best visste hva som trengtes te grad av noen andre i skolen, og ikke politikeenn dem selv. re. Dette var friskt, men hvordan vil dette se ut i praksis? Kan vi håpe på en mer apolitisk skole i Norge dersom FrP skulle komme inn i Kunnskapsdepartementet?

Savner fortsatt skolebøker Rektor legger føringer for det pedagogiske utviklingsarbeidet på sin skole, og ofte er dette i samråd med personalet. Heldigvis. Likevel er rektors valg preget av mer enn egen pedagogisk overbevisning; valgene styres i stor grad av skolens økonomi og skoleeieren (fylkeskommunen/kommunen) sine politiske vedtak. Dersom skoleeieren har bestemt, slik man gjorde

opp det de har kjøpt selv eller fått som eksempelbøker fra forlag. Andre steder fortsetter lærere å bruke bøker som ikke følger nåværende læreplan. En rekke kreative løsninger fra lærere som vil elevene sine det beste, men det gjør dem likevel til «lovbrytere» – det er ikke lov hverken å kopiere en masse fra bøker eller ikke å følge opplæringsloven.

Kartlegg skrivingen! i lang tid i Oslo, at iPad skulle brukes helt fra 1. trinn i barneskolen, ble den det overalt! Lærere strittet imot, kanskje et forsøk på å kreve «lærernes autonomi», men havnet i stedet i konflikt med arbeidsgiveren. Kostnadene for den «digitale satsingen» ble for den enkelte skole enorme, og innkjøp av andre læremidler (som lærebøker) stoppet helt opp. Til tross for at den politiske vinden nå har snudd, og at skjerm er mer «ut» enn for bare noen få år siden, er vinden lite preget av midler til innkjøp av de mye savnede bøkene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har flere ganger rost egen regjering for satsing på skolebøker, men sannheten er at de øremerkede midlene kun holder til om lag én bok per elev. Altså må skolen velge ett fag der elevene får lærebok. Vil PISA-resultatene tvinge frem noen konkrete løsninger der viktige ferdigheter som konsentrasjon, lesing og skriving kommer mer i fokus?

Kreativt lovbryteri Noen vil kanskje hevde at debatten om skjerm eller bok i skolen begynner å bli litt sliten, for den har jo vart en stund. Likevel viser svaret fra Forleggerforeningen i Aftenposten 4. august at behovet for debatten fremdeles er der. Ifølge Riksrevisjonens rapport fra 2025 har kun én av ti lærere i grunnskolen tilgang til lærebøker for sine elever. Rektorene på sin side opplyser at de ikke har penger til læremidler. Konsekvensene er mange: Noen steder kopierer lærerne ulovlig

Mange lærere, Riksrevisjonen og nå Fellesskole utvalget og PISA har konkludert med at resultatene i norsk skole er skremmende lave. Etter å ha vært uten fysiske lærebøker i årevis: Elever i Norge leser dårligere, skriver dårligere, har svakere konsentrasjonsevne og er dårligere studieforberedt. PISA viser oss at 41 prosent av norske gutter på ungdomstrinnet leser på de to laveste nivåene. Det betyr i praksis at de er fungerende analfabeter. Hvordan kunne det gå så galt? Osloskolen har det siste året testet ut et kartleggingsverktøy for skriveferdigheter fra 5. til 8. trinn ved syv skoler. Dette vil i alle fall gi en pekepinn på hvor alvorlig situasjonen er, men er ikke ønsket på nasjonalt nivå av kunnskapsministeren. Kanskje tenker Kari Nessa Nordtun at det er nok dårlige nyheter nå? Men ikke å vite hva elevene sliter med, vil bare gjøre det mer krevende å snu trenden i tiden fremover. Derfor må vi fremdeles snakke om skjermen i klasserommene, behov for bøker i alle fag, den faglærte læreren og balansen mellom timetall og lek. Selv om noen er litt lei. Så kan vi ønske oss et kommende skoleår der flere elever får lærebøker de kan bruke både på skolen og hjemme, der penn og papir igjen er «trendy», og at lærerne får ta flere valg for elevene basert på pedagogikk i stedet for på skolens økonomiske situasjon. Per i dag er lærernes autonomi knyttet til disse valgene en ren utopi. Lærerne vet hvor skoen trykker – involver disse i hvilken retning skolen skal ta, og la oss selv bestemme hvilke verktøy vi trenger for å gjøre jobben vår! LEKTORBLADET 4 2026

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Helle Christin Nyhuus LE D E R

Trenger vi en ny reform i videregående skole? Hvis målet er bedre læring, bør staten først sørge for at skolene har ressursene som trengs for å lykkes med oppdraget de allerede har.

grunnskolefullføring. Lektorlaget mener derfor at norsk for språklige minoriteter må være obligatorisk for elever som trenger det, ikke frivillig.

Lærermangel og pressede budsjetter

Disse utfordringene er godt kjent. Da er det rimelig å spørre hvorfor debatten først og fremst handler om nye modeller og ny organisering. tdanningsdirektoratet vil diskutere en ny orUtfordringene i videregående opplæring ligger også ganisering av videregående opplæring. Men i lærermangel, pressede budsjetter og manglende muhvordan kan en ny modell løse problemer som lighet til tett oppfølging. handler om faglige forutsetninger, kvalifiserte lærere Det er heller ikke bare Lektorlagets analyse. Fellesog ressurser i skolen? skoleutvalget peker på at skolen skaper store, langsiktige gevinster for hele samfunnet, mens kostnadene bæres Kan gi inntrykk av handlekraft lokalt og på kort sikt. Demografiske endringer, økende Det er kanskje lett å bli begeistret for nye reformer når økonomisk press og et inntektssystem som ikke fullt ut man er politiker eller myndighetsaktør. Færre fag, et tar høyde for kostnadene ved fallende elevtall, kan derfor nytt skoleår eller en annen timeplan kan gi inntrykk av gi skolen mindre ressurser enn det som er samhandlekraft. Men vi vet ikke om disse tiltake«Før vi endrer fag- og funnsøkonomisk klokt. Utvalgets konklusjon er ne vil få elevene til å lære mer. Likevel er det nettopp organiseringen som nå står i sentrum timefordeling, skoleår at staten må ta et større ansvar for finansierinav debatten. eller timeplaner, må gen av fellesskolen i årene som kommer. Det vi vet, er at for mange elever begynner noen dokumentere at Før problemet er definert i videregående uten de faglige forutsetningene de trenger. Da løser det lite å flytte rundt dette faktisk vil gi mer Lektorlaget er for utvikling. Men vi er skeppå timer og uker. Ifølge Statistisk sentralbyrå læring, mer fordypning tiske til reformiver som gjør organisering til (SSB) er elever som går ut av ungdomsskolen svaret før problemet er definert. Før vi endrer med 35 eller færre grunnskolepoeng (som til- og bedre kvalifisering.» fag- og timefordeling, skoleår eller timeplaner, svarer et karaktersnitt på 3,5 eller lavere), i en risikomå noen dokumentere at dette faktisk vil gi mer læring, gruppe der rundt halvparten eller flere ikke fullfører lømer fordypning og bedre kvalifisering. pet. Lektorlaget har tatt til orde for et frivillig 11. skoleår Spørsmålet er ikke om vi kan lage en ny modell for for elever som trenger mer tid til å styrke det faglige videregående. Spørsmålet er hvorfor vi tror at en ny grunnlaget før de går videre. Det er et mer målrettet modell skal løse problemer som handler om faglige fortiltak enn å endre organiseringen for alle. utsetninger, kvalifiserte lærere og ressurser i skolen. Behovet for treffsikre tiltak understrekes av IMDIs Hvis målet er bedre læring, bør staten først sørge for rapport «Hvordan går det med integreringen i Norge?». at skolene har ressursene som trengs for å lykkes med Den viser at nesten halvparten av innvandrerguttene oppdraget de allerede har. Deretter kan vi undersøke ikke fullfører videregående, og peker på risikofaktorer om problemet faktisk er organisering. som kort botid, svake norskferdigheter og manglende Teksten sto på trykk i Aftenposten 29.08.26

28 LEKTORBLADET 4 2026

Det er altfor mye politisk styring. Mer burde vært overlatt til dem som står i klasserommet. IDA MEYER

IDA ER MEDLEM NUMMER 10 000 Da Ida Meyer, lektor ved Lierbyen skole, meldte seg inn i Lektorlaget, ble hun organisasjonens medlem nummer 10 000.

da Meyer ble vervet av tillitsvalgt på skolen, Nicolai Dvergastein. For Meyer var medlemskapet et valg om faglig tilhørighet. – Jeg ville være med i en fagforening som har søkelys på den yrkesgruppen jeg tilhører. Når en organisasjon favner veldig bredt, LEKTORBLADET 4 2026

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG Medlemsutvikling Norsk Lektorlag 1997–2026 10 000

9000

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

kan noe av det faglige perspektivet forsvinne, sier Meyer.

Tilbake til klasserommet På Lierbyen skole, som har 260 elever og cirka 40 ansatte, underviser Meyer i norsk, utdanningsvalg, arbeidslivsfag og spesialpedagogikk. Hun har også ansvar for biblioteket. Meyer har masterfag i ledelse av læring og endring fra BI, master i religion fra MF, praktisk-pedagogisk utdanning og flere årsenheter. Meyer har også vært avdelingsleder ved Lierbyen skole og Galterud skole i Drammen. I fjor valgte hun å vende tilbake til klasserommet. – Da jeg jobbet som avdelingsleder, måtte jeg ta over en valgfagsklasse hver fredag. Da innså jeg at det beste med uka var å avslutte den med elever. Det er givende å jobbe som leder, men jeg savnet klasserommet, sier Meyer.

Vil ha mer tillit til lærerne Meyers engasjement handler også om lærernes rammevilkår. Hun mener politikerne bør ta an-

30 LEKTORBLADET 4 2026

svar for de store rammene, som økonomi og avtaleverk, og gi lærerne mer tillit i det faglige og pedagogiske arbeidet. – Det er altfor mye politisk styring. Mer burde vært overlatt til dem som står i klasserommet, sier Meyer.

Vi skal kjenne lektorenes arbeidshverdag og følge opp det som betyr mest for dem. HELLE CHRISTIN NYHUUS

ganisasjonens vekst også bygges nedenfra, gjennom tillitsvalgte og lokalt fellesskap.

En milepæl for organisasjonen

Hun viser til innføringen av iPad som et eksempel. – Det var politisk bestemt at vi skulle bruke iPad fra 2018. Etter flere år med prøving og feiling fikk vi det til å fungere som et pedagogisk verktøy, men nå er det politisk besluttet at iPaden skal ut av skolen igjen, forteller hun.

Vervet av lokal tillitsvalgt Meyer ble medlem nummer 10 000 gjennom lokalt vervingsarbeid. På Lierbyen skole har Lektorlaget nå ni medlemmer. Tillitsvalgt Nicolai Dvergastein har hatt rollen i ett år. Som nyutdannet lektor synes han det har vært givende å bidra lokalt. Han beskriver Meyer som en ildsjel på skolen. – Vervingen startet egentlig som en naturlig prat. Det er gøy å få være tillitsvalgt som nyutdannet lektor, både fordi jeg får bedre innsikt i skolen, og fordi jeg får være med på å følge det som skjer fremover, sier Dvergastein. For Dvergastein viser vervingen hvordan or-

Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, og generalsekretær Monica Tjelmeland tok turen til Lierbyen skole for å møte medlem nummer 10 000. – 10 000 medlemmer er en stor dag for Lektorlaget. Stadig flere lektorer og lektorstudenter ønsker en tydelig og medlemsnær fagforening, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget. For Lektorlaget handler milepælen om mer enn et medlemstall. Den viser at flere lektorer og lektorstudenter søker et faglig fellesskap med sterk forankring i lektorenes arbeidshverdag. – Vi skal kjenne lektorenes arbeidshverdag og følge opp det som betyr mest for dem, sier Nyhuus.

Systematisk arbeid gir resultater Generalsekretær Monica Tjelmeland peker på at medlemsveksten ikke er tilfeldig. – Veksten er resultatet av systematisk verve arbeid de siste årene, og av at medlemsvekst har vært et tydelig mål for hele organisasjonen. Nå skal vi fortsette å vokse, samtidig som vi skal være nær medlemmene og ivareta dem godt, sier Tjelmeland. I strategien for 2025–2030 har Lektorlaget satt retning for en tydeligere, mer synlig og mer handlekraftig organisasjon. Målet er videre vekst, større påvirkning og tettere oppfølging av studenter, nyutdannede og yrkesaktive medlemmer. – Lektorlaget er masterforeningen for lektorer i skolen, med medlemmer i hele utdanningsløpet, fra grunnskole til høyere utdanning. Jeg vil takke alle som anbefaler Lektorlaget videre, og alle tillitsvalgte som gjør en viktig jobb for medlemmene hver eneste dag, sier Tjelmeland. LEKTORBLADET 4 2026

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

JURIDISK TALT

LØNNEN SOM FORFALT I FJOR Av og til betaler arbeidsgiveren for lite lønn, og feilen oppdages kanskje lenge etter. Er det for sent å kreve pengene dine dersom det har gått tre år?

Hovedregelen er at kravet foreldes etter tre år. Det vil si at et krav om å få differansen mellom utbetalt lønn og korrekt lønn foreldes tre år etter den dagen korrekt lønn skulle ha vært utbetalt.

lere av våre medlemmer har opplevd å få for lite utbetalt i lønn. Dette kan være lektorer som har vært innplassert i feil stillingskategori, fått feilberegnet ansienniteten eller ikke mottatt lønnstillegg de har krav på.

Hovedregelen er tre år   Hovedregelen er at kravet foreldes etter tre år. Det vil si at et krav om å få differansen mellom utbetalt lønn og korrekt lønn foreldes tre år etter den dagen korrekt lønn skulle ha vært utbetalt.   Eksempelvis: Skulle du hatt lønn som lektor med tilleggsutdanning fra 1. januar 2023, men er lønnet som lektor, vil lønns kravet på mellomlegget foreldes 1. januar 2026. Tilsvarende gjelder for den som er innplassert med 10 års ansiennitet, men som skulle hatt 16 års ansiennitet.

Hvorfor foreldes krav?

Origene Mushorangabo ADVO K ATF U L LM E K T I G I NO RSK L EK TO R L AG

32 LEKTORBLADET 4 2026

La oss først se på hovedregelen: Er kravet foreldet, går pengene tapt. Man mister både retten til selve pengesummenog retten til renter og lignende tilleggsytelser. En foreldelsesfrist på tre år skal gi begge partene rimelig tid til en fredelig løsning, og loven prøver å balansere flere hensyn. Som ansatt har du altså tre år, men det ligger en aktivitetsplikt her. Ved passivitet er det en risiko for at man mister pengekravet. På den andre siden har den som skylder penger, et legitimt behov for at kravet ikke skal bestå i det uendelige. Foreldelsesfristen er objektivt bestemt. Loven tar ikke stilling til hva som er rimelig, rettferdig eller ønskelig. Den som er uvitende om pengekravet sitt, blir i utgangspunktet bedømt etter samme stan-

dard som den som er passiv. Det er likevel tilfeller hvor det inntrer en bestemmelse som gir deg som arbeidstaker mer tid enn tre år.

Ti års tilleggsfrist To dommer i 2026 viser at det kan være unntak fra treårsregelen. I begge sakene fikk arbeidstakerne medhold i krav på etterbetaling for perioder som strakte seg mange år tilbake i tid. Det finnes nemlig regler om tilleggsfrist utover de tre årene, men det skal normalt mye til for å få medhold.   Foreldelsesloven § 10 åpner for fristforlengelse, så kravet allikevel ikke foreldes etter tre år. Men foreldelse av kravet skjer tidligst 1 år etter den dag da vedkommende fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Tilleggsfristen kan ikke forlenges mer enn ti år. Dette betyr at arbeidstakeren kan ha totalt 13 år før pengekravet er endelig foreldet. Arbeidstakeren har en undersøkelsesplikt, men ingen plikter å gjennomføre generelle undersøkelser for å avdekke om man har et krav mot noen. Samtidig er hgøyesterettspraksis tydelig på at dersom man hadde undersøkt forholdene nærmere, og en slik undersøkelse ville ha avdekket et krav, begynner fristen å løpe på dette tidspunktet. Kjører man fortere enn fartsgrensen og blir bøtelagt fordi man ikke så fartsgrense skiltet, fritar det ikke for bot. Man kan ikke påberope seg uvitenhet om fartsgrensen for å unngå ansvar dersom man burde ha fått med seg dette. Men det kan være tilfeller der det ikke var noen grunn for å mistenke at noe var feil ved avlønningen. Arbeidstakeren kan ha vært i god tro dersom feilen ligger hos

arbeidsgiveren og lønnssystemet er innrettet på en slik måte at arbeidstakeren ikke kan forstå eller kontrollere avlønningen ut fra opplysningene på lønnsslippen.

Uoversiktlige lønnsslipper Uoversiktlige lønnsslipper var et sentralt poeng i begge de ferske dommene der lektorene fikk etterbetalt lønn for mer enn tre år. De fleste arbeidstakere får sine variable lønnstillegg spesifisert på lønnsslippen. I de to sakene hvor tilleggsfristen slo inn, skyldtes feilene dels lønnstillegg som fremgikk av lønnsslippen, dels lønns tillegg som var bakt inn i tallkoder eller andre mindre tilgjengelige opplysninger på lønnsslippen. For en arbeidstaker uten særskilt kjennskap til lønnssystemet kunne disse kodene i praksis bety hva som helst, og ga derfor begrenset grunnlag for å avdekke at avlønningen var feil. Jeg må understreke at de fleste lønnsslipper er oversiktlige og gir arbeidstakeren et godt grunnlag for å kontrollere om lønnen er korrekt. Det er allerede vanskelig å få medhold i krav om tilleggsfrist, blant annet som følge av den undersøkelsesplikten som følger av rettspraksis. Det er ikke nok å vise til at alt fremstod som i orden. Der-

som man er usikker på alt er i orden, må man faktisk gjennomføre nærmere undersøkelser for å få brakt forholdene på det rene. Dersom omstendighetene gir grunn til nærmere undersøkelser, må disse faktisk gjennomføres.

Avbrutt foreldelse Foreldelse kan avbrytes på flere måter. Et eksempel er at krav om etterbetaling blir oppfylt. Min erfaring er imidlertid at dette sjelden skjer, selv i tilfeller der kravet fremstår åpenbart. Det er altså ikke nok at du har mottatt et svar som «vi har mottatt kravet og kommer tilbake til det». Det innebærer ikke at arbeidsgiveren har erkjent at kravet er riktig eller skal betales. For å være sikker på at foreldelsen avbrytes, må det tas rettslige skritt. Det gjøres normalt ved å ta ut forliksklage eller stevning. Dette gjør man via fagforeningen.   Når foreldelsen avbrytes, starter en ny foreldelsesfrist å løpe. Den nye fristen regnes fra det tidspunktet arbeidsgiveren erkjenner kravet, eller fra det tidspunktet man går til sak for å inndrive kravet.

Vanlige misforståelser   Det er noen vanlige misforståelse ute som bør ryddes i:

«Kravet forsvinner automatisk etter tre år.»   Som gjennomgangen viser, er dette et utgangspunkt. Det må likevel understrekes at de fleste krav foreldes etter tre år, og det er svært sjelden at det gis tilleggsfrist.   «Forhandlinger stopper foreldelsesfristen.»   Dette er feil. Foreldelsesfristen løper som utgangspunkt videre selv om partene forhandler om kravet.   «Arbeidsgiveren må selv opplyse om foreldelse.»   Dette er også feil. Som arbeidstaker må du selv ivareta dine interesser og sørge for å avklare om et krav kan være foreldet. Manglende kunnskap om foreldelsesreglene fritar normalt ikke fra virkningene av foreldelse.

Praktisk sjekkliste   Det er noen sentrale spørsmål som alltid bør vurderes når man skal ta stilling til om et krav er foreldet. Før man kommer så langt, er det imidlertid flere forhold som må vurderes. Her er en praktisk sjekkliste over de viktigste spørsmålene man bør stille seg. 1. Har jeg i det hele tatt et krav? Sørg for skriftlig korrespondanse med arbeidsgiveren.     2. Når oppstod kravet?   3. Hvor lang tid har gått fra feilen oppstod?   4. Har arbeidsgiveren erkjent feilen eller kravet?   Dersom det er tvil om foreldelsesfristen, bør spørsmålet avklares så tidlig som mulig. Det er langt bedre å avbryte foreldelse én gang for mye enn én gang for lite. LEKTORBLADET 4 2026

INFORMASJON JURIDISK TALT FRA NORSK LEKTORLAG forsinkelsesrenter. Da forsto jeg at jeg måtte kontakte Lektorlaget for å få bistand og hjelp, forteller Jystad.

Urimelig arbeidsgiver

Lektor Yngve Jystad er lettet over å ha vunnet lønnssaken mot Oslo kommune. Han fikk hjelp av Lektorlagets advokat Origene Mushorangabo (t.v.).

JURIDISK TALT

FIKK TILBAKEBETALT ÅREVIS MED FEIL LØNN Etter en runde i tingretten fikk lektor Yngve Jystad tilbakebetalt realisttillegget Oslo kommune skulle gitt ham elleve år bakover i tid.

Y «Både arbeidsavtalen og lønnsslippene viste seg å være feil.»

ngve Jystad gikk til sak mot Oslo kommune da han fant ut at han hadde fått for lite lønn i elleve år. Saken strekker seg helt tilbake til da han først ble ansatt i Oslo kommune som lektor, i 2012. Han hadde levert dokumentasjon på studiepoeng da han ble ansatt, men ble ikke satt i riktig lønnstrinn av Utdanningsetaten. I Osloskolen får lærere med fordypning i realfag (matematikk, fysikk, kjemi, biologi og IKT) et realisttillegg hvis de underviser minst fire timer i uken i et av disse fagene. 60 studiepoeng gir ett ekstra lønns trinn, og 120 studiepoeng gir to ekstra lønnstrinn. Jystad skulle hatt to ekstra lønnstrinn.

Kontaktet Lektorlaget I 2023 ble Jystad informert av Utdanningsetaten om at han hadde fått feil lønn, men de mente at Jystad selv skulle ha oppdaget feilen. De informerte ikke om de ulike feilene som var gjort, og heller ikke hvor langt tilbake i tid saken strakk seg. – Ledelsen skyldte på at jeg ikke hadde fulgt opp undersøkelsesplikten. De fortalte at de ville betale tilbake for tre år, slik loven beskriver, og nevnte ingenting om

34 LEKTORBLADET 4 2026

Advokat Origene Mushorangabo gikk gjennom lønnsslippene og lønnstabellene for å avdekke hvordan feilen faktisk oppsto. – Både arbeidsavtalen og lønnsslippene viste seg å være feil. I de årlige tariffoppgjørene ble det dessuten gjort endringer i kommunens lønnstabeller, uten at arbeidsgiveren hadde fanget dette opp. Dette førte til at Jystad gikk glipp av lønnstillegg han hadde krav på, sier Mushorangabo. Lektorlaget mente det ville være urimelig å la Jystad bære konsekvensene av at feilen ble avdekket først elleve år etter at han startet i jobben. Derfor godtok ikke Lektorlaget at etaten kun ville tilbakebetale for tre år.

Vant saken i tingretten Lektorlaget tok saken til retten, og vant. Oslo tingrett mente det var urimelig å la Jystad bære konsekvensene av etatens feil. Tingrettsdommen pekte på at ansatte har undersøkelsesplikt, men at Oslo kommunes lønnssystem «fremstår som relativt tungt tilgjengelig». Oslo tingrett konkluderte med at Jystad hadde gjort det som kunne forventes av ham. Siden retten mente at han ikke kunne lese ut fra lønnsslippene om han fikk riktig lønn, fikk Jystad rett til tilbakebetaling av mer enn ti år med feil lønn. – Dommen sier at det ikke kan kreves at den gjengse lærer setter seg inn i tariffavtalene og lønns tabellene på et slikt detaljert nivå som var nødvendig for å avdekke feilen. Når det da går elleve år før arbeidsgiveren selv oppdager sin egen feil, talte det for at feilen var vanskelig å oppdage, sier Mushorangabo.

Kompliserte tabeller i Oslo – Denne dommen viser også at lønnssystemet til Oslo kommune er så komplisert at man ikke kan kreve at ansatte på egen hånd kan sette seg inn i hvilket lønnstrinn de skal ha, legger han til. – Oslo kommune tapte saken blant annet på grunn av en systemfeil. Det gir god grunn til å tro at dette ikke er et enkeltstående tilfelle, men kan gjelde flere, særlig mange realister, påpeker Mushorangabo og viser til realisttillegget. – Dommen viser også hvor viktig det er at lønnsslipper er enkle å forstå, og at arbeidsgiveren er bevisst ansvaret sitt på dette området. Hvis arbeidsgiveren har et system der noen lønnstillegg er lette å se på lønnsslippen, mens andre er skjult eller vanskelige å få øye på, skal det mye til før arbeidsgiveren blir hørt med at de har gjort nok, sier advokat Origene Mushorangabo.

Konferansen er gratis og åpen for alle

Lektorkonferansen 2026

NY VIDEREGÅENDE SKOLE – HVA STÅR PÅ SPILL? Årets Lektorkonferanse setter søkelyset på ny videregående opplæring. Hva skal til for at flere elever blir virkelig studieforberedte, med solid fagkunnskap, evne til fordypning og gode læringsvaner? Litteraturhuset, Wergelandsveien 29 i Oslo 26. november 2026 Kl. 09:00–12:00 Lektorkonferansen vil også bli strømmet.

Program Lektorkonferansen 2026 09.00–09.10: VELKOMMEN OG INTRODUKSJON: HVA STÅR PÅ SPILL? Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget, om hvorfor fag og fordypning er avgjørende for elevenes studieforberedthet. 09.10–09.30: HVA SKJER NÅ MED FREMTIDENS VIDEREGÅENDE? Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, orienterer om arbeidet med ny struktur og nytt innhold i videregående opplæring og om hvilke spørsmål sektoren bør engasjere seg i fremover. 09.35–10.30: HVORDAN LÆRER VI BEST OG HVA BETYR DET Å VÆRE VIRKELIG STUDIEFORBEREDT? Olav Schewe, forsker ved University of Oxford, og Barbara Oakley, professor ved Oakland University og New York Times-bestselgende forfatter, har sammen skrevet Superhjernen (Learn Like a Pro), som ble nominert til Brageprisen og er oversatt til 16 språk. Schewe og Oakley viser at virkelig studieforberedthet bygger på solid fagkunnskap, gode læringsvaner, evne til fordypning og kritisk tenkning i en tid preget av kunstig intelligens.

10.30–10.40: PAUSE 10.45–11.05: TRENGER VI FREMMEDSPRÅK I SKOLEN? Christine Meklenborg Nilsen, professor i fransk språk og instituttleder ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo, om hvorfor fremmedspråk er en viktig del av elevenes faglige beredskap for studier, arbeidsliv og samfunnsliv. 11.06–11.25: HVA VET VI OM STUDIEFORBEREDTHET OG OVERGANGEN TIL HØYERE UTDANNING? Elisabeth Hovdhaugen, forsker 1 ved NIFU, forsker på rekruttering, frafall og gjennomføring i høyere utdanning. Hun viser hva forskningen sier om elevenes faglige grunnlag fra videregående opplæring, overgangen til høyere utdanning og betydningen av forkunnskaper for å lykkes videre. 11.30–11.50: POLITISK SAMTALE: HVA VIL POLITIKERNE MED FREMTIDENS VIDEREGÅENDE? KL. 11.55: UTDELING AV LEKTORLAGETS TILLITSVALGTPRIS.

Informasjon om påmelding på lektorlaget.no LEKTORBLADET 4 2026

MENINGER Eksamen skal ikke organiseres billigst mulig! Den skal sikre at elevene får en rettferdig, pålitelig og faglig fundert vurdering.

Eksamenskarakterer på Teams Digital fellessensur og digital opplæring av sensorer vil svekke elevenes rett til rettferdig sensur.

tdanningsdirektoratet vil gjøre sensorskolering og fellessensur mer digitalt. Det kan høres effektivt ut, men Lektorlaget advarer om at en slik endring vil svekke sensorarbeidet, lærernes vurderingskompetanse og elevenes rett til rettferdig sensur. Hvert år blir titusenvis av elever på 10. trinn og i videregående skole vurdert gjennom skriftlig eksamen. Bak hver karakter ligger ikke bare en individuell vurdering av en besvarelse, men et nasjonalt sensorsystem som skal sikre at elever vurderes på likt grunnlag i hele landet. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående. Ett av forslagene som nå ligger på bordet, er å gjennomføre mer sensorskolering og fellessensur digitalt. Begrunnelsen er blant annet at det kan spare kostnader.

Dette er saken Lektorlaget advarer mot Udirs forslag om digital felles sensur og sensor skolering. Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens egne meninger og analyser.

Debattinnlegg fra Lektorlagets ledelse samt elleve av Lektorlagets fagutvalg: Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget Olav Sandanger Myklebust, 1. nestleder Lektorlaget Kristin Glørstad Tsigaridas, leder for fagutvalg for biologi Anja Pietzuch, leder for fagutvalg for fremmedspråk Peter Kjepso, leder for fagutvalg for fysikk Ingeborg Brenne, leder for fagutvalg for geografi Caroline Bøe, leder for fagutvalg for historie Martin A. d. V Enger, leder for fagutvalg for kjemi Mette Gundersen, leder for fagutvalg for kunst, arkitektur og design Magnus Simonsen, leder for fagutvalg for matematikk Ann Kjersti Holland, leder for fagutvalg for norsk Jan Fredrik Vogt, leder for fagutvalg for rettslære Maren-Sofie Strømnes, leder for fagutvalg for samfunnsfag og samfunnskunnskap

36 LEKTORBLADET 4 2026

Eksamen skal ikke organiseres billigst mulig. Den skal sikre at elevene får en rettferdig, pålitelig og faglig fundert vurdering. Lektorlaget tviler på at mer digital sensorskolering og felles sensur vil gi bedre sensur, selv om det kan bli billigere. Sensorarbeid er faglig skjønn i praksis. Det handler om å tolke læreplaner, vurdere kompetanse, se mønstre i elevbesvarelser og kalibrere egen vurdering mot andre fagpersoner. Dette krever diskusjon, uenighet, nyansering og felles forståelse av hva ulike nivåer av kompetanse innebærer. Nettopp derfor mener Lektorlaget at sensorskolering og fellessensur må foregå ved at sensorene møtes fysisk. Når konkrete elevbesvarelser diskuteres i fellesskap, kan sensorene prøve vurderingene sine mot andre fagpersoner. Det gjør sensuren mer etterprøvbar og faglig trygg. Det er dette tolkningsfellesskapet som gjør eks tern sensur til mer enn en formalitet. Ordningen bidrar til at sensorene møter fagkolleger fra andre skoler og deler av landet. Pauser og uformelle samtaler senker terskelen for å stille spørsmål, dele erfaringer og ta kontakt senere. Sensorordningen er et praktisk eksempel på det profesjonelle samarbeidet i skolen som ofte etterlyses, men lett undervurderes. For mange lektorer og lærere blir dette også en viktig arena for faglig etterutdanning i praksis. Når etter- og videreutdanningstilbudene er kraftig redusert, blir denne arenaen enda viktigere. Direktoratet bør ikke svekke sensorskolering og fellessensur. Sensorene må få tid, rammer og møteplasser til å gjøre arbeidet skikkelig. Å kutte i fysiske møtepunkter er ikke modernisering. Det er et kvalitetskutt som svekker elevenes rett til rettferdig sensur.

KÅSERI

Takk for tilliten!

Per Vang LE K TOR

– Noen ord om den voldsomme, grenseløse, store og sterke tilliten som blir lærerne til del.

eg vil snakke litt om tillit. Mange sier at vi som underviser i skolen, må få mer tillit. At de over oss må stole mer på at vi kan klare oppgavene vi får tildelt. Vel, jeg synes i grunnen at vi lærere får gans ke mye tillit. Udir har i hvert fall voldsom tillit til at en innholdsløs læreplan er et herlig utgangspunkt slik at vi lærere kan sitte i uke etter uke, skoleår etter skoleår og forankre og bryte ned luftige kompetansemål i konkrete læringsmål. Masse tillit der! Mange hevder at nasjonale prøver er helt overflødig fordi jeg som faglærer har så utrolig god innsikt i hver enkelt elev sine utfordringer, utvikling og mestring. Jeg vet ikke, jeg. Jeg synes egentlig det er greit med noen standardiserte tester som hjelp i arbeidet med å si noe om hvor de drøyt 150 elevene jeg møter hver uke, ligger sånn rent lesemessig. Men mange har i hvert fall stor tillit til at jeg vet mye bedre og er høyt hevet over nasjonale prøver. Psykiatrien i landet vårt er overbelastet. Ungdommen ser ut til å ha bunnløse behov for voksne med kompetanse på psykisk helse og psykiat ri. Nå sa en kollega av meg at det er vel et poeng å få sving på egen psykisk helse før man kan ta ansvaret for andres … Men alle jeg har pratet med rundt meg i skolesystemet, har voldsom tillit til min kompetanse på å skape livsmestring for barn og unge. Og når det gjelder å sette karakterer, så blir vi alltid bedt om å slutte med prøver, tester og tentamener. Isteden har de som kurser oss, en enorm tillit til at jeg bare kan «fange kompetansen» i klasserommet. Jeg kjenner visstnok elevene så godt at jeg bare kan sette de mellom 210 og 220 karakterene jeg setter hvert halvår, bare basert på det jeg har hørt og sett i klasserommet. Fordi tilliten til min intuitive vurderingsevne, den kjenner jo ingen grenser. Og tilliten til meg føles aldri sterkere enn når det er snakk om spesialundervisning. Før hadde jo spesialpedagoger ansvaret for spesialundervisning, men nå har de blitt våre konsulenter som omtrent hvert halvår kommer med velmenende råd om hvordan jeg skal møte autisme, dysleksi

og alle andre lærevansker. Jeg er jo visstnok god på relasjon og tilrettelegging, og da har PPT uendelig mye tillit til at jeg fikser akkurat det samme som en spesialpedagog ville ha gjort. Og – vi har jo en del utfordringer med vold og trusler i skolen. Det kan gå ganske hardt for seg i ungdomsskolen. Da blir vi kolleger gjerne enige om at «nå er det nok, nå må vi si ifra neste gang det er et sånt stort samarbeidsmøte». «Nå må vi være dønn ærlige på hvor farlig dette er», sier vi til hverandre. Og når du har disse samarbeidsmøtene – med en haug av instanser som skal utgjøre «laget rundt eleven», og du har bestemt deg for å virkelig si det som det er – da sitter bl.a. barnevern og politi der (som nettopp har sagt at de ikke kan gjøre noe når eleven ikke vil samarbeide) – Da sitter de og nikker anerkjennende til deg, og tenker: «På denne skolen er det tydelige og trygge voksne, her skal han i hvert fall være.» Så, takk for tilliten!

«Vi blir bedt om å slutte med prøver, tester og tentamener. Isteden har de som kurser oss, en enorm tillit til at jeg bare kan ‘fange kompetansen’ i klasserommet.»

Ungdomsskolelektor Per Vang avleverte et lite kåseri om tilliten som rammer lærerstanden, på Speakers corner i september.

LEKTORBLADET 4 2026

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hvem er nå nummer fire i kongehusets arverekkefølge?

2. Hvilke embeter er nummer to og tre i Norge etter kongen?

3. Andre vers i hvilken sang starter slik? Høyt sverger Norges mann hver i sitt kall, sin stand, troskap sin drott.

4. En solformørkelse kan være total, men den kan også ha to andre beskrivelser. Hvilke?

5. En nylig avdød walisisk artist sang i 1983 om en total hjerteformørkelse. Hvem?

6. Hva heter fjellområdet der Dolly Parton vokste opp?

7. Hva dreier Dolly Partons prosjekt «Imagination library» seg om?

8. Nevn et år dronning Eufemia levde. 9. Hvilken av disse pliktene gjelder ikke for

15. Den amerikanske journalisten Gloria

teinem døde tidligere i år. Hva ble hun S kjent for på 60- og 70-tallet?

16. I hvilken vestlandsbygd finnes Norges

eneste skoprodusent? Skoene er oppkalt etter bygda.

17. Hva er et sømrom? 18. Den norske artisten Marie Ulven (Girl in red) filmdebuterte i år som en karakter som får jobb på en videregående skole. Hva heter filmen?

19. Hva var, ifølge SSB, gjennomsnittsårslønna i Norge i 2025? (10 000 i slingringsmonn)

20. Hvilken europeisk hovedstad har tidligere hett både Reval og Lindanise, er en stor havneby og har en gamleby som står på Unescos verdensarvliste?

det norske statsoverhodet? a) Hen må bo i Norge, b) hen må bekjenne seg til kristen tro, c) hen kan ikke utføre handlinger som er i strid med norsk lov uten å bli straffet.

10. Hva kjennetegner de tyske preposisjonene aus, bei, mit, nach, seit, von og zu?

11. Hva var sanskulottene? 12. Hva heter den spanske eksklaven

i Nord-Afrika som har vært mye i nyhetsbildet i sommer i forbindelse med migrantkrisen?

13. Hva står forkortelsen HIIT for i treningssammenheng?

14. Hva heter den japanske kunstneren som

døde tidligere i år, som var kjent for å bruke mye prikker i sin kunst?

1. Maud Angelica Behn 2. Nummer to er stortingspresidenten, nummer tre er statsministeren 3. Kongesangen/Gud sign vår konge god 4. Partiell (delvis) og ringformet 5. Bonnie Tyler 6. Appalachia/Appalachene 7. Det er et fond som delte ut bøker til barn 8. Ca. 1280–1312 (ti års slingringsmonn) 9. Alternativ c). Statsoverhodet har full immunitet og kan derfor ikke straffeforfølges 10. De styrer alltid dativ 11. Revolusjonære proletarer i den franske revolusjonen. De gikk med lange bukser, og ikke knebukser (culotter), som borgerskapet 12. Ceuta 13. High-intensity interval training 14. Yayoi Kusama 15. Hun var en feministisk aktivist 16. Aurland 17. Avstanden fra selve sømmen og ut til ytterkanten av stoffet. Det er den ekstra stoffbredden man legger til når man klipper ut et mønster - ofte 1–1,5 cm 18. Lave forventninger 19. Ca. 750 000 20. Tallin

38 LEKTORBLADET 4 2026

OPPSLAGSTAVLA Annonsere i Lektorbladet? HELSIDE

BAKSIDE

210 x 270 mm kr 12 000

210 x 210 mm kr 15 000

HALVSIDE LIGGENDE

HALVSIDE STÅENDE

SVENSKE GJESTER PÅ SPEAKERS CORNER 210 x 135 mm kr 8000

106 x 270 mm kr 8000

Kontakt: post@lektorbladet.no Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseetikk. Fem utgivelser i 2026. Opplag 8500.

Etter to ordinære Speakers Corner med åpen mikrofon, er det nå gjester fra nabolandet som kommer til Dattera til Hagen. Linnea Lindquist Torsdag 8. oktober. Dørene åpner kl. 18.00. Den svenske rektoren Linnea Lindquist kommer til Dattera til Hagen. Hun har vært rektor i utsatte områder i svenske byer, har deltatt aktivt i den svenske skoledebatten og sitter i ekspertutvalget til den svenske regjeringen i arbeidet med nye læreplaner. Hun vil presentere sine tanker, og inviterer til bokprat. Det blir mulighet for publikum til å stille spørsmål, og snakke med henne utover kvelden.

Jonas Linderoth

NOE PÅ HJERTET? Skriv gjerne din mening: post@lektorbla det.no En side: Maks. 35 00 tegn inkl. mellomrom To sider: Maks. 70 00 tegn inkl. mellomrom

Tirsdag 27. oktober. Dørene åpner kl. 18.00. Det inviteres til et spennende foredrag med Jonas Linderoth, professor i pedagogikk ved Universitetet i Gøteborg. Han er aktuell med boken Undervisning på kognitionsvetenskaplig grund.

Arrangøren er lektor ved Bentsebrua skole, Per Vang.

LEKTORBLADET 4 2026

Har du en Har du en kollega som som Har du enkollega hører hjemme hører hjemme kollega som i Lektorlaget? i Lektorlaget? hører hjemme i Lektorlaget?

Alle som verver én eller lere verver kolleger Alle som én eller lere kolleger til Lektorlaget, kan velge mellom kan velge mellom til Lektorlaget,

vervepremier. For medlem For hvert medlem Alle flotte som verver én eller flotte lerehvert kolleger vervepremier. du verver, tjener du du ett vervepoeng. til Lektorlaget, kan velge mellom verver, tjener du ett vervepoeng. flotte vervepremier. For hvert medlem du verver, tjener du ett vervepoeng. Les mer på verv.lektor.no Les mer på verv.lektor.no

Les mer på verv.lektor.no