Russetiden opp til diskusjon

– Flytt russefeiringen til etter eksamen en gang for alle, sa Helle Christin Nyhuus.

– VI KAN IKKE bare se på dette som en privat feiring. Det påvirker skolegangen til alle elever. Vi trenger derfor nasjonale tiltak for å begrense formen det har fått, sa Helle Christin Nyhuus. Hun påpekte at skolene må få klare retningslinjer om at de ikke skal legge til rette for russeaktiviteter på skolene, og rammer for hvor lenge russefeiringen skal vare. – Flytt russefeiringen til etter eksamen en gang for alle. Uansett om elevene er midt inne i sitt livs eventyr – eller i det verste – alle går glipp av læring sa hun, til stor applaus. Lektorlagslederen takket ombudene for initiativet, og ba dem fortsette å holde temaet varmt.

Initiativ fra Viken

Fest, moro og feiring, eller audition, utestengelse og pengepress? Russetiden har i alle år vært gjenstand for diskusjoner. Men i år har flere stått frem og fortalte om svært negative opplevelser knyttet til russetiden. Ombudet for barn og unge i Viken, Henrikke BugdøAarseth, inviterte derfor til debatt om dagens russefeiring på Arendalsuka. – Mange har det fint i russetiden, men altfor mange har det vanskelig med utestenging og krenkelser. At vi voksne står og ser på dette er ikke greit, sa Bugdø-Aarseth.

Ombudet mener altfor mange ungdommer opplever krenkelser, utenforskap og mobbing. Skolene mener feiringen er privat, politikerne mener det er foreldrenes ansvar, mens foreldrene puster lettet ut dersom deres egen ungdom får plass i en buss – og i mangelen på tilstedeværelse av voksne går markedsaktørene inn og utnytter mulighetene kommersielt.

Ombudet for barn og unge i Rogaland, Kristin Gribbestad, fortalte at mange får emosjonelle vansker i ettertid. Ikke bare de som er utstengt. – Russen er myndige ungdommer, men de er ikke ferdig utviklet. De kan ha en atferd i russetiden de egentlig

22. august i Oslo: Første skoledag er nettopp ferdig, og det er lang kø foran en inngang merket med en russedress fra en kommersiell tilbyder. ikke står for, og kan slite med dette i ettertid, fortalte hun.

Hun mener det er en ansvarsfraskrivelse å kalle det en privat feiring. – Det er helt klinkende klart at 9A ikke er privat. Et trygt og godt psykososialt skolemiljø er skoleeierens ansvar. Det er ikke et valg, det er en plikt, sa hun.

Potensial til fellesskap

– På sitt beste er russetida et enormt potensial til felleskapsbygging, sa sosiolog ved NTNU, Marius G. Vigen. Han er en av dem som har forsket på nettopp russetiden, og la vekt på at gruppedannelse er naturlig. – Inkludering og ekskludering forekommer overalt – men russetiden synliggjør og forsterker mekanismer som allerede finnes, sa han.

Han trakk frem at russebussen som fenomen dukket opp på grunn av at russen ikke fikk slippe innpå utesteder i Oslo. Dermed laget russen seg en egen sone hvor de kunne utfolde seg uten å tilpasse seg utelivsbransjen. – Det er en seiglivet og tilpasningsdyktig tradisjon. Dersom vi prøver å regulere den, kan det ta retninger vi ikke er forberedt på, sa han.

Skal diskuteres i september

Ikke uventet startet representanten fra Kunnskapsdepartementet, statssekretær Halvard Hølleland, med å legge vekt på at dette er en privat fest og at det derfor er vanskelig å nærme seg politisk.

Han kunne opplyse at departementet vil starte arbeidet med å se på russefeiringen i september. Planen er å gå gjennomgang problemene ved dagens feiring, og blant annet se på kommersialisering, inkludering, plassering av eksamen. – Vi er innstilt på å jobbe med dette i høst, lovte Hølleland.