Lektorbladet # 4 2022

Foto: Marit Hommedal

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 4-2022, 21. årgang

Lektorlaget i streik Katten-lektorene i Bergen var først ute Side 6

Lovende for sensorene

De nye studentlederne

Tidsbruk og lønnstrinn skal opp til vurdering i Kunnskapsdepartementet.

Side 25

Hils på de to nye lederne i Lektorstudentene nasjonalt.

Side 36–37

2

leder

lb # 4-22

4-22

Streik og hjerteproblemer I SKRIVENDE STUND er det elleve dager siden lektorene ved

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

Bergen katedralskole gikk ut i streik, ni dager siden lektorene ved Ås videregående skole rigget opp streikestand, og nå er det nettopp sendt ut varsel til arbeidsgiver KS om at også lektorer ved Byåsen skole i Trondheim skal ta på seg streikevestene.

Kanskje oppleves det smått at et førtitalls lektorer streiker på vegne av fellesskapet og Norsk Lektorlag, når andre organisasjoner tar ut over tusen nye medlemmer i hvert uttak.

Men det oppleves neppe smått for elevene som mister hver eneste undervisningstime disse 43 lektorene skulle hatt i viktige oppstartuker i begynnelsen av skoleåret. Med klasser oppunder 30 elever som mister engelsk, norsk, samfunnsfag og matematikk, så rammer streiken hundrevis av elever som har to tunge år bak seg med koronaskole. Det rammer elever som trenger kontaktlæreren sin for å kjenne seg trygge i klasserommene, det rammer elever med lærevansker som trenger all faglig støtte de kan få og det rammer ambisiøse elever på IB-linjer som frykter at streiken ødelegger for framtidsplanene deres.

Jeg tror ingen kjenner mer på dette enn de streikende lektorene som heller ville vært inne i klasserommene med elevene, enn utenfor skolen i protest mot egen arbeidsgiver.

«Våre medlemmer bli stadig bedre samfunnsutviklere og tjenesteleverandører», skriver KS om seg selv på egne nettsider.

Hvis kommunenes interesseorganisasjon skal levere tjenester og utvikle lokalsamfunnet mens de stirrer enøyd på kommunebudsjettene, ja, da blir sikkert lønn til høyt utdannede lektorer sett på som en ren utgiftspost og ikke en investering i elevene. Gang på gang har KS vist med all tydelighet at de mangler ambisjoner for skolen.

Dette burde bekymre nasjonale politikere.

Det er kanskje ikke fare for liv og helse i denne lærerstreiken. Men når vi hører om elever som daglig kommer bort til streikestanden og spør forhåpningsfullt om ikke de snart kan få tilbake lærerne sine – da blør lektorhjertene.

Planlegging? Fake news!

«Glem planleggingen på planleggingsdagene!» Ung lektor med glimt i øyet realitetsorienterer en helt fersk lektor ved skolestart.

Skolestart er superhyggelig, det er ikke det. Man møter opp klarøyde, ranke og smilende etter ferien, og klemmene sitter løst. Ingen arbeidsplasser er som skolen etter en ferie – man er som hundevalper – lutter gjensynsglede! Nye kolleger blir belevent inkludert. De fleste lærere er tilstrekkelig ekstroverte og dertil så naturlig nysgjerrige at dette går som en drøm.

Så er det å kaste seg ut i et forrykende program for de neste dagene. Det er infomøter, førstehjelpskurs, innleide peptalkere, ja, kanskje rett og slett personalseminar ute av huset. Det er turer ut i det blå, museumsbesøk og ledelsesrepre-

sentanter som får tilfredsstilt sin våte drøm, der de ansatte får store ark og tusjer i mange farger å jobbe med i grupper. Arbeidsgiveren byr kanskje på både lunsj og middag. Et eventyr for den som ellers i året lever på knekkebrød, makrell på boks og svart traktekaffe i arbeids­ hverdagen! Det hele ligner til forveksling en intens fadderuke på universitetet, kanskje fratrukket alkoholen, men dog.

I bakhodet til den unge, ferske lektoren lurer en bekymret tanke om at det kommer en blåmandag etter dette. Da skal man som kontaktlærer ta imot en stor gjeng med nye kontaktelever. Alltid førsteårselever – det ligger til de nye å få de mest krevende oppgavene – de nye mukker jo ikke. Jada – man har fått vite hva man skal gjøre, men ikke hvordan! Og det

er satt av så myyye tid! Kan kanskje noe av det man har lært på studiet, hjelpe en?

Definitivt nei! Kollegene er svevende i sine svar. Det står en økt på hele tre timer med kontaktlærer på startukens plan for første undervisningsdag. De neste dagene er det også nesten bare kontaktlæreroppgaver. Og i tillegg kommer undervisningsfagene. Det er jo viktig med en god start som tenner elevenes interesse.

Resultatet er sene kvelder ved laptopen for den ferske lektoren. Like greit å venne seg til denne arbeidsformen først som sist. Ved arbeidsdagens slutt kan man dra hjem og endelig få jobbet litt!

Lektoren

# 4-22

Innhold

2

Leder

6–7

4

Politisk leder har ordet

6

Katten-lektorene først ute

7

Kontaktlærer i streikevest

Streikestart i Bergen

8

Streik i Ås

Norsk Lektorlags første streikeuttak var på Bergen katedralskole.

10

Streiken trappes opp i Trondheim

11

Kan bli en langvarig streik

12

Lønnstilbudet fra KS

14

Ordskifte i Dag og Tid

15

Lærarane – upopulære i Utdanningsforbundet Gro Elisabeth Paulsen

18

Boka er fundamentet for leseferdigheiter

20

Læraren må bruke pedagogisk skjønn

22

På campus med lektorstudentene

24

Lektorstatusen

25

Lovende for sensorene

36–37

27

Russetiden opp til diskusjon

28

Tall frå samordna opptak

29

cand.smile

Nye ledere i Lektorstudentene

30

Anne Marie Brunborg og Andreas Halvorsrud er den ferske lederduoen for Lektorstudentene nasjonalt.

Juridisk talt Forbigåelse? Hvilke muligheter finnes?

32

Historisk tilbakeblikk

33

Fire av ti er ensomme

34

Tariffspalten Lektorlagets tredje streik

36

To ferske studentledere

38

Kurs for tillitsvalgte

39

Slutter, men ikke som lærer Liv Cathrine Krogh

40

Spørsmål og svar

41

Lektorquiz

42

Kontaktinformasjon

8–9 Opptrapping på Ås videregående skole Norsk Lektorlags andre streikeuttak var på Ås videregående skole.

44 Verv og vinn!

Alle som verver en kollega innen 30. september kan vinne en digital notatblokk.

politisk leder

Foto: Marit Hommedal

4

lb # 4-22

Beholde for å rekruttere!

Politisk leder har ordet Helle Christin Nyhuus

Hvem i det politiske Norge evner først å forstå at de må jobbe godt, troverdig og langsiktig med å rekruttere og beholde dyktige lektorer?

I DAG ER DET trolig bare de mest idealistiske som søker lektorstudiet. Mine samtaler med noen av studentene viser at de søker på tross av arbeidsgiverens lønnspolitikk, ikke på grunn av den. De har også gjennomskuet en arbeidsgiver­ organisasjon som står med åpne armer når de er nyutdannede, men som toer sine hender når lektorene ønsker en lønnsutvikling på linje med andre. Nyutdannede lektorer må bli møtt med en helhetlig lønns- og personalpolitikk som ivaretar dem de første årene, for det er disse skolen trenger i årene som kommer. Utgangspunktet for dem som er på vei inn i skolen er å bli værende. Det samme var utgangspunktet for dem av våre dyktige kollegaer som har valgt bort skolen og gått til andre jobber der både lønn og arbeidsforhold er bedre.

Rekrutteringsutfordringene i skolen kan løses, men vær så snill: La oss slippe flere tomme kampanjer på glanset papir!

KS bidrar ikke til statusen Det er brukt en del kampanjemillioner for å øke rekrutteringen og statusen til lærer- og lektoryrket. KS’ retorikk i årets lønnsoppgjør har definitivt ikke bidratt positivt for yrkesstatusen. Medlemmene våre har reagert med vantro og sinne over uttalelser fra arbeidsgiverens organisasjon, både før forhandlingene og etter at streiken var et faktum.

Nytt av i år er at KS fortsetter sin svertekampanje mot en samlet lærerstand gjennom skattefinansierte kampanjer.

Her viderefører de strategien med sammenblanding av tall for lønnsvekst og utdanningsnivåer. Ved å stadig veksle mellom datolønnsvekst, årslønnsvekst og månedslønn oppnår de nærmest en destabilisering av faktagrunnlaget for den offentlige diskusjonen.

Når KS skal peke på hvem som har ansvaret for konflikten og hvem som må ta ansvaret for å redde samarbeidsklimaet mellom partene når konflikten er over, må de se seg i speilet. I dette oppgjøret ga ikke KS oss noe valg. De må derfor bære størstedelen av ansvaret for lærerstreiken og elevene som blir rammet.

Denne streiken er viktig Hvorfor er denne streiken viktig ut over at vi ønsker en lønnsutvikling på linje

lb # 4-22

politisk leder

Det må vel være innlysende at det skal lønne seg mer å ha tatt lang utdanning, enn å ikke ha tatt utdanning?

med andre i arbeidslivet? Jo, elevenes læringsutbytte øker når de er heldige å ha gode, og kvalifiserte lærere. Erfarne lektorer er de med lengst utdanning og lengst ansiennitet Det er disse som har fått den dårligste lønnsutviklingen, og det er nettopp disse lektorene vi streiker for. De lektorene det er mangel på i hele utdanningssektoren. De som har stått på gjennom hele pandemien, og sørget for at elevene skulle få så god undervisning som mulig, en innsats som burde høste langt mer enn applaus. Ingen av arbeids­giverne rundt om i landet ser ut til å være særlig opptatt av lønnsutviklingen til lærerne og lektorene – som utgjør en fjerdedel av deres ansatte.

Det svært dårlige lønnstilbudet til de mest erfarne lektorene fra KS har tvert imot fått politisk tilslutning gjennom rekordhøy deltakelse i uravstemmingen. 276 kommuner og fylkeskommuner stemte ja til forslaget. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen (H), uttalte at «det er et godt samlet resultat som ivaretar hele laget i kommunesektoren, og samtidig tar grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene».

Glava-KS Så langt fra hverandre står vi altså, lektorer og politikere ute i kommuner og fylker. KS blir det lydisolerte Glavalaget lokale arbeidsgivere kan gjemme seg bak når lønnsutviklingen for lektorene skal forklares og forsvares. Norsk Lektorlag har som politikk at dette Glava-laget må vekk i lønnsforhandlingene! De reelle partene må forhandle.

Politikerne må selv stå til ansvar i sin kommune dersom de ønsker utdannede, erfarne lærere og lektorer for sine egne elever, eller om de faktisk mener kvalifikasjoner hos ansatte ikke er så nøye i skolen.

I KS har kommunene omtrent ni ganger flere årsverk enn fylkeskommunene. Flesteparten av de høyt utdannede lektorene jobber i videregående skoler som har fylkeskommunene som arbeidsgiver. Kommunene legger trolig premissene og deres store grupper med kortere utdanning prioriteres. Gjennom sentrale forhandlinger i KS, er det derfor en lang vei frem til å prioritere de erfarne lektorene, noe vi har erfart siden 2004. Det er ikke uten grunn Norsk Lektorlag ønsker et systemskifte slik at lektorene kan forhandle lokalt.

Alle de andre med lang akademisk utdanning i kommunene forhandler lokalt – med et langt bedre resultat.

Vil ha et systemskifte I år har vi gått til streik mot et dårlig resultat for våre mange medlemmer med lengst erfaring, etter år med mindrelønnsutvikling. Vi arbeider samtidig for et forhandlingssystem hvor kommunen og fylkeskommunen må ta et tydeligere ansvar for lønnsutviklingen for sine ansatte – et nytt systemet hvor lektorene ikke inngår i samme forhandlingsområde som store grupper av ansatte med kortere utdanning.

I dag betaler lektorer med høy utdanning for at store ansattegrupper med kortere utdanning løftes lønnsmessig.

Det er disse lønnsgruppene KS sammenlikner lektorene med, når de hevder at lektorene er lønnsvinnere. Det er innlysende at det skal lønne seg mer å ha tatt lang utdanning, enn å ikke ha tatt utdanning. Det er useriøst å påstå at lektorer med fem, seks, sju års utdanning er lønnsvinnere fordi de tjener mer enn ansatte som bare har videregående eller kortere høyskoleutdanning.

Andre akademikere som jobber i kommunene, de som har hovedfag eller master, forhandler alle lønnen sin lokalt. Det har gitt gode resultater,

det er ikke dem KS sammenlikner oss lektorer med. Da ville det nemlig bli for åpenbart at lektorene er akterutseilt lønnsmessig sammenliknet med andre med lang høyere utdanning.

Alle er i konflikt I år har våre medlemmer på Bergen katedralskole, Ås videregående skole og Byåsen videregående skole gått først ut i streiken. Tusen takk til dere, for det dere gjør på vegne av oss alle!

Det er krevende å faktisk være ute i streik, ikke minst ved oppstart når vi alle gjerne vil komme godt i gang med skoleåret sammen med elevene våre.

Men KS ga ingen alternativ til en kraftfull reaksjon.

Med streik er vi alle i konflikt. Og den ansvarlige motparten sitter til sist i landets kommunestyrer. Neste år er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi vil ha politikere som går til valg på en ansvarlig og helhetlig lønnspolitikk for lektorer. Regjeringen har lovet mer makt til læreren gjennom tillitsreformen. Vi er spent på hva som kommer ut av dette, for vi vil ikke ha politikere som griper inn i profesjonshverdagen vår.

I år var det ikke snev av langsiktig tenkning i tilbudet fra KS. Oslo kommune var noe mer balansert i sitt tilbud, og vi kom et skritt videre i retten til å forhandle egen arbeidstidsavtale.

Det var ikke et veldig godt resultat i Oslo, men det var godt nok for å unngå en konflikt.

Vi som jobber i skolen, ønsker ikke konflikter og streik. Vi som jobber i skolen, ønsker å bruke tiden på elevene og gi dem god undervisning. Skal kommuner og fylkeskommuner lykkes i å rekruttere kvalifiserte lektorer inn i skolen, må de bli dyktig(ere) til å beholde dem! Den som klarer det, den vil lykkes! Og heldige er de elevene.

5

6

norsk lektorlag i streik

lb # 4-22

Katten-lektorene først ute Ti lektorer ved Bergen katedralskole gikk ut i streik 15. august.

En uke etter koblet streikende kollegaer fra Utdanningsforbundet seg på.

– KS ER TYDELIGVIS FORNØYD med å

gjøre lektorene til lønnstapere år etter år. Og når tall fra Statistisk sentralbyrå viser at én av fem som underviser i videregående skole, ikke er kvalifisert til det, er det tydelig at KS ikke tar kvalitet i skolen på alvor, sier en kampklar fylkesleder og tillitsvalgt ved skolen, Willem von Erpecom.

Under frontfaget Ti lektorer ved ærverdige Katten i Bergen sentrum var første streikeuttak for Norsk Lektorlag i en streik som omfatter de tre store lærerorganisasjonene.

Alle offentlige skoler i norske kommuner og fylkeskommuner, med unntak av Oslo, har KS som arbeidsgiver. I årets lønnsoppgjør forventet lærere og lektorer et oppgjør over frontfagets

økonomiske ramme på 3,7 prosent etter mange år med dårlig lønnsutvikling. Da KS ikke var villig til å strekke seg lenger enn 3,4 prosent for lektorene med lengst erfaring, var det umulig for Lektorlaget å godta meklingsforslaget.

Von Erpecom mener at en bedre lønnsutvikling for ansatte i skolen er helt sentralt dersom KS skal klare å rekruttere og beholde gode lærere og lektorer. Han er alvorlig bekymret for fremtiden til norsk skole, og er klar for en langvarig streik.

Det er god stemning hos Lektorlagets streikende medlemmer, sier von Erpecom, og legger til at de gleder seg til å få selskap av streikende kollegaer fra Utdanningsforbundet.

Til tross for at man har stor forståelse for at en uskyldig tredjepart rammes av streiken, elevene, er de streikende lektorene samstemte i at dette er en nødvendig og viktig konflikt mot arbeidsgiveren KS. Og at det til syvende og sist er elevene som betaler for at KS ikke klarer å rekruttere og beholde gode lærere og lektorer til skolen.

Kollegaer i streik Tredje dagen på streikestand ble de ti lektorene møtt med nyheten om at også Utdanningsforbundet har tatt ut ansatte ved Bergen katedralskole i streik.

De streikende lektorene på Katten første streikedag. Her flankert av Norsk Lektorlags leder, Helle Christin Nyhuus (t.h.) og nestleder, Lin Cathrin Brunborg Anthun (t.v.).

lb # 4-22

Kontaktlærer i streikevest Klasse 1E ved Bergen katedralskole fikk en skolestart uten kontaktlæreren sin.

LEKTOR ANNE MARIE BAKKE skulle

egentlig tatt imot 15 av elevene og gitt dem en god start i videregående opplæring. I stedet står hun utenfor skole­ inngangen i gul streikevest sammen med sine ni kollegaer i Norsk Lektorlag.

– Vi skulle brukt disse første skoledagene til å bli kjent med hverandre, forteller hun. I stedet ble skoledagen avsluttet tidligere for elevene som i dag skulle starte sin videregående opplæring på Bergen katedralskole.

Bakke er kontaktlærer for 15 av de 30 elevene i 1E. I oppstartsuka skulle Bakke hatt startsamtaler med alle sine kontaktelever. Hun forteller at det er viktig å få en god start på skole­året, å få på plass et godt klasse- og læringsmiljø slik at alle elevene føler seg ivaretatt.

– Det er i disse første dagene jeg får gjort den viktige kartleggingen av elevenes ulike behov for tilpasninger, om noen har dysleksi eller annet det er viktig at jeg tar hensyn til ved oppstarten av et nytt skoleår. Det er også

nå vi sørger for at elevene blir kjent med sine nye klassekamerater, slik at de raskt føler seg trygge, forteller Anne Marie Bakke.

Hun rakk å legge inn informasjon om streiken til elevene som blir rammet, uken før, men skulle veldig gjerne ha stått i klasserommet og ønsket dem velkommen til et nytt skoleår og hatt den vanlige oppstarten.

Ingen av elevene får undervisning i engelsk så lenge streiken pågår, siden Bakke skulle hatt hele klassen i dette faget.

– Det er mye fagstoff man skal gjennom og det er uheldig med tanke på eksamen at man ikke kommer i gang med faget før senere på høsten. Engelsk er avgangsfag på Vg1, så det er viktig å komme godt og raskt i gang for å rekke å utvikle elevenes ferdigheter før en mulig eksamen i mai neste år, sier hun.

Fra neste uke streiker også den andre kontaktlæreren til 1E, og klassen rammes ytterligere.

aktuelt

Skolestart uten kontaktlærer: Anne Marie Bakke er kontaktlærer for 15 av elevene i 1E som fikk en nedkortet første skoledag. Fra venstre, Anne Mari Bakke, Amalie, Saalvi, Henriette, Una, Zakia og Suyasha i 1E.

– Vi så i fjor, etter mye hjemmeskole, at mange elever var ukomfortable med å være sosiale i klasserommet med ukjente folk. Særlig for denne gruppen er bli-kjent-aktiviteter viktige. Å føle seg trygg på den man sitter ved siden av, er en forutsetning for å skape et godt læringsmiljø, så denne oppstarten blir helt klart ugunstig for elevene, legger hun til.

Halvparten av de streikende lektorene ved Bergen katedralskole er kontaktlærere, og alle er bekymret for at elevene får en dårlig start på skoleåret.

Flere som underviser i voksenopplæringen, er også urolige for denne elevgruppen hvor en streik rammer mange sårbare elevene – og kanskje særlig de som skal ha eksamen allerede nå i høst.

Når også Utdanningsforbundet tar ut sine medlemmer i streik fra mandag 22. august, er det liten tvil om at Bergen katedralskole er en av skolene som rammes hardest av streiken.

7

8

norsk lektorlag i streik

lb # 4-22

Streik fra første skoledag i Ås Tjue lektorer ble tatt ut i streik ved Ås videregående skole to dager etter at bergenserne gikk ut i streik. Også i år ble streikestart satt til første skoledag.

DET BLE EN annerledes skolestart både

for de streikende og elevene ved Ås videregående skole 17. august.

– En streik ved skolestart har mye større effekt enn ved skoleårets slutt, sier tillitsvalgt ved Ås videregående skole, Dag Kristiansen. Han forteller at ledelsen og administrasjonen fikk hektiske dager da varselet om streik ble sendt, men at ellers har vært veldig ryddig dialog mellom rektor og de streikende.

De streikende rigget seg første streikedag opp ved inngangspartiet til skolen for å synliggjøre streiken.

Utpå dagen flyttet de på seg og laget en ekstra stand ved hovedveien hvor streike­plakatene var synlig for kjørende og forbipasserende.

Fortsatt god stemning En uke ut i streiken kan han forteller at de streikende lektorene har fått mange støtteerklæringer fra forbipasserende, elever og ikke minst fra kollegaer som også er i konflikt selv om de ikke er tatt ut i streik. Det kan bli lange dager på

APRIL

6

Mandag

Forhandlingene starter i kommune­ sektoren

streikevakt, men lektorene på Ås har et opplegg hver dag, og at stemningen er fortsatt god selv om mange savner undervisningen og elevene sine.

– Dette er jo folk som ikke er vant til å sitte med hendene i fanget. Det føles ikke godt å sitte her utenfor skolen og ikke få undervise. Vi skulle gjerne vært denne konflikten foruten, uttaler han.

Tre klasser har startet skoleåret uten kontaktlæreren sin, og mange elever mister timer når såpass mange lektorer ved skolen er ute i streik.

Ansvar for fellesskolen Ved streikestart fikk lektorene på Ås besøk av fylkesleder i Viken, Morten Trudeng, og sentralstyremedlem Karoline Torkildsen. Begge uttalte seg til lokale medier som dekket streiken.

– Vi kjemper for å beholde de godt kvalifiserte lektorene i skolen. Dette er en kamp vi er svært motiverte for å ta, for dette handler om hva slags skole vi vil at barn og unge i Norge skal ha, sier Torkildsen til Ås avis.

APRIL

30 Lørdag

Brudd i lønnsforhandlingene

MAI

31

– Det hjelper ikke å rekruttere nye lærere og lektorer hvis man ikke klarer å beholde de kvalifiserte lektorene og lærerne som allerede jobber i skolen. KS må vise de verdsetter det store ansvaret lektorer og lærere bærer for fellesskolen, og for å utdanne barn og unge til fremtidens arbeidsliv, understreket hun.

– Hvordan KS har tenkt å få budsjettet sitt til å gå opp, har jeg ikke tenkt å blande meg i, men det er på tide å si ifra om at hvis man ønsker kompetanse i skolen og ønsker at mange skal bli stående i jobb, så må man ta noen grep nå.

Fylkesleder Trudeng uttalte til Ås avis at flere med lektorutdannelse har valgt å søke seg til andre jobber utenfor skolen på grunn av lav lønn.

– Kompetanse er viktig for at elevene skal lære mer, det er grunnlaget for streiken. Vår påstand er at mange lektorer hadde ønsket seg tilbake til skolen om lønna hadde vært bedre, sa han.

JUNI

8

Tirsdag

Onsdag

Norsk Lektorlag sier nei til meklingsresultatet.

Norsk Lektorlag sier nei til meklingsresultatet.

Alle de tre lærer­ organisasjonene sier nei.

Skolenes lands­ forbund tar ut tre medlemmer i streik.

Utdanningsfor­ bundet tar ut 45 medlemmer i streik.

norsk lektorlag i streik

lb # 4-22

AUGUS

T

15

Mandag

AUGUS

T

17

Onsdag

Lektorlaget tar ut ti lektorer i streik ved Bergen katedralskole.

Lektorlaget tar ut 20 lektorer i streik ved Ås videregående skole.

Skolenes landsfor­ bund trapper opp med 28 medlemmer.

Utdanningsforbundet trapper opp med 1300 medlemmer.

AUGUS

T

26 Fredag

Varsel om opptrapping av 13 medlemmer ved Byåsen videregående skole.

Skolenes landsforbund og Utdanningsforbun­ det trapper opp med 13 og 1400 medlemmer

9

10

norsk lektorlag i streik

lb # 4-22

Streiken trappes opp i Trondheim Onsdag 31. august går 13 lektorer ut i streik ved Byåsen videregående skole i Trondheim.

FREDAG MORGEN 26. august varslet Norsk Lektorlag opptrapping ved Byåsen skole i Trondheim. Først streikedag for de 14 lektorene blir fra morgenen onsdag 31. august.

De tre lærerorganisasjonene, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og

Skolenes landsforbund har vært i konflikt med arbeidsgiver KS siden juni.

Samtlige har trappet opp flere ganger etter skolestart.

Byåsen videregående skole.

Foto: Trøndelag fylkeskommune

lb # 4-22

norsk lektorlag i streik

Kan bli en lang streik Streikeforsker Kristine Nergaard vil ikke utelukke at en langvarig lærerstreik kan resultere i tvungen lønnsnemnd.

FAFO-FORSKER Kristine Nergaard har

gjennom mange år fulgt lønnsforhandlinger og streik tett i sin forskning. Tidligere i høst uttalte hun at dette godt kan bli en langvarig streik, kanskje tre uker. Etter å ha sett de ulike streikeuttakene i august, er hun imidlertid litt mer usikker.

– Utdanningsforbundet varslet nettopp et nytt uttak på 1400 lærere, men selv med denne opptrappingen, har de tre organisasjonene et lavere uttak enn ved lærerstreiken i 2014. Lavere uttak gir lavere økonomiske kostnadene, og dette kan peke i retning av at organisasjonene er innstilt på en langvarig streik, sier Nergaard.

Det som taler for at det ikke blir en veldig lang streik, er et økende press på KS øker fra elever, foreldre og politikere og utdanningsmyndighetene.

– Elevene som rammes av streiken har vært igjennom drøye to koronaskoleår og mister nå viktig undervisningstid. Hvis streiken varer tre uker inn i skoleåret, vil jeg tro at presset for å finne en løsning er stort både på KS og på lærerorganisasjonene. KS vil nok da se etter løsninger som ikke bryter for mye med forhandlingsmodellen i kommunal sektor og frontfags­modellen, tror hun. Ved en langvarig streik, vil begge sider få sterkt press på seg for å finne en løsning, ikke minst siden det er lovpålagt å gi ungdommen utdanning.

– Ser du for deg at regjeringen kan gripe inn ved en langvarig streik? Hva er det eventuelt som kan utløse tvungen lønnsnemnd i en lærerstreik?

– Det har aldri skjedd i en lærerstreik i senere tid, og var uttalt uaktuelt i 2014, sier hun.

Nergaard påpeker likevel at det var et annet konfliktbilde i 2014, og at det var mye mer politisk.

– Jeg mener nok at dersom streiken blir langvarig – og det har vært flere forsøk på å komme fram til enighet uten at man lykkes – kan nemnd være aktuelt, sier hun, men legger til at andre kollegaer som har fulgt lønnsoppgjørene og nemndproblematikken, er mer skeptiske til at dette kan skje.

FAFO-FORSKER Kristine Nergaard

– Du har tidligere uttalt at det neppe kommer mer penger på bordet, men er det noe annet lærerorganisasjonene kan godta som er bra nok til at de avslutter streiken?

– Tja, man kunne jo forskuttert tilleggene som gis fra 1.1 2023 til 2022, og latt organisasjonene få alle tillegg fra 1.5 i stedet for datoen for streikeslutt – som er der man havner dersom det blir tvungen lønnsnemnd, sier Nergaard.

Hun mener det, pragmatisk sett, ville vært en god deal for lærerne, og at dette heller ikke vil skape all verdens problemer for forhandlingsmodellen siden disse tilleggene allerede ligger på bordet.

– Vanligvis er et partssammensatt utvalg løsningen, sier hun, men legger til at utviklingen i lærerlønn allerede er gjennomanalysert uten at det har medført enighet mellom KS og organisasjonene. Et annet alternativ er en protokolltilførsel som sier at dersom lærerne har mindrelønnsutvikling i 2022 sammenlignet med andre grupper i kommunal sektor, skal de prioriteres i 2023/2024. Dette har vært gjort tidligere, og både i 2008 og 2014 ble det forhandlingsløsning etter noe tids streik, og iverksetting fra 1.5 var del av enigheten.

– Hva tror du er det beste lærerorganisasjonen kan håpe på å oppnå av denne streiken?

– Dersom lærerorganisasjonene ikke oppnår så mye i denne streiken, kan det alternativt bli et godt oppgjør i 2023 eller 2024. Denne typen streiker er jo gjerne en investering i framtidige lønnsoppgjør og/eller at man må møte forventinger hos medlemmene om å stå på kravene, avslutter hun.

11

12

norsk lektorlag i streik

lb # 4-22

Her er lønnstilbudet fra KS Et tilbud der KS mener de har strukket seg så langt de kan, og at de både har prioritert å rekruttere nyansatte og dem med lengst ansiennitet. La oss se litt nærmere på dette. Årslønnsvekst for undervisningsansatte og øvrige ansatte i kommunene Årslønnsvekst

0

2

4

6

8

10

16+

Lærer og stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning

6,8 %

5,3 %

3,9 %

3,8 %

3,8 %

3,6 %

3,6 %

Adjunkt og stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning

6,7 %

5,2 %

3,8 %

3,8 %

3,7 %

3,7 %

3,8 %

Adjunkt med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning

5,7 %

4,4 %

3,7 %

3,7 %

3,7 %

3,6 %

3,5 %

Lektor og stillinger med krav om mastergrad

5,6 %

4,4 %

3,7 %

3,7 %

3,7 %

3,6 %

3,4 %

Lektor med tilleggsutdanning

5,6 %

4,4 %

3,7 %

3,7 %

3,6 %

3,6 %

3,4 %

KS: «Vi er blitt enige om å gi alle unge,

nyutdannede et kraftig lønnsløft på

KS: «KS strakk seg til det ytterste av

opptil 36.000 kroner. Mange tusen

hva mange kommuner har råd til, i årets

unge, nyutdannede lærere er derfor

tariffoppgjør. Årslønnsveksten er anslått

blant vinnerne i dette lønnsoppgjøret.»

til 3,84 prosent. Det er høyere enn rammen i frontfaget i industrien på 3,7 prosent.»

Rekruttere ...

... og beholde

KS foreslår en solid økning av lønnen til nyutdannede lektorer. Økningen er imidlertid helt moderat for studenter som har jobbet i mange år ved siden av studiene

Er det 2,3 prosent, 3,4 prosent eller er det 3,84 prosent?

Nyansatte i skolen får beregnet ansiennitet idet de starter i skolen, og lønnen blir plassert deretter. En lektorstudent som har hatt fast deltidsjobb på et offentlig gamlehjem i alle årene som student, går dermed som nyutdannet inn med fem års ansiennitet – ikke null.

KS foreslår to grep i år – et raust og et som reduserer hvor mange det er raust for: 1: å slå sammen de laveste ansiennitetstrinnene, slik at de fra null til fem års ansiennitet er de eneste som får et tillegg over frontfagets ramme på 3,7 prosent 2: At all jobberfaring – også i det private – skal telle med.

Dermed gjør KS det smarte grepet å redusere antallet nyutdannede som faktisk starter på ansiennitet null eller to år.

I fjor var det 1454 lektorer i skolen med null eller ett års ansiennitet. Norske studenter ligger på europatoppen når det gjelder å jobbe ved siden av studiene. Når vi ikke ser igjen dette i ansiennitetsoversikten fra KS kommer det av at bare jobber i det offentlige har talt med.

KS har bidratt til å forvirre med å bruke årslønnsvekst når det passer best, datolønnsvekst i neste utspill og månedslønn når det passer dem best.

For å kunne sammenlikne med frontfaget, som nå engang definerer rammen, må vi holde oss til årslønnsveksten – selv om KS syns det er fristende å bruke andre tall. Tabellen over viser årslønnsveksten til ansatte i skolen etter utdanning og ansiennitet. Dette er tall som forholder seg til frontfagets 3,7 – og til KS som er stolt over at de strakk seg helt til 3,84 prosent.

Når tallet 2,3 prosent har festet seg, kommer det av at man har brukt datolønnsvekst. Både årslønnsvekst og datolønnsvekst viser fordeling mellom grupper, men årslønnsvekst er altså bedre egnet til å sammenlikne alle grupper. KS foretrekker ellers å bruke tall fra kommunene der ikke de andre akademikerne ansatt i kommunene er med – altså saksbehandlere, kommunelege, kommunetannlege og psykologer og økonomer – for å nevne noen. Da er det mer opportunt å sammenlikne med de kommuneansatte med lav eller ingen høyere utdanning. Da ser det nemlig ut til at lektoren er høyest betalt av alle i kommunene – noe som selvsagt ikke stemmer.

lb # 4-22

norsk lektorlag i streik

Lønnsvinnere?

LÆRERORGANISASJONENE PEKER på at lærere og lektorer har tapt i lønnsoppgjørene seks år på rad – dette er ikke KS enige i. KS prøver tvert imot å skape et inntrykk av at lektorene er lønnsvinnere og lønnsledende i kommunene. Årsaken til at det vises avvikende tabeller og grafer knyttet til lønnsutviklingen, er at KS bare vil sammenlikne med de andre kommuneansatte i kapittel 4 – altså dem det forhandles for i sentrale lønnsoppgjør.

Lærerorganisasjonene vil sammenlikne lønnsutviklingen med alle kommuneansatte – også de som får all lønn forhandlet lokalt. For lektorenes del blir det veldig rart om de bare skal sammenlikne seg med sykepleiere, fagarbeidere og ansatte i kommunene med ingen eller kort høyere utdanning.

Det er mange ansatte i kommunen det er langt mer naturlig å sammenlikne seg med som har lang, høyere utdanning – jurister, rådgivere, økonomer og tannleger – for å nevne noen.

KS på sin side mener at lønnsutviklingen til kommunale ledere, ansatte i Oslo og høyt utdannede som forhandler lokalt i kommunene ikke skal med i sammenlikningen. Og det er ikke så rart: Ser man på lønnsutviklingen til alle kommuneansatte under ett, ser nemlig ikke lønnsutviklingen til lærere og lektorer fullt så fin ut som KS ønsker.

Noe tabellen under viser med all tydelighet.

Systemskifte

lektorene. Særlig de siste årenes oppgjør har vist dette med all tydelighet.

I de sentrale lønnsoppgjørene betaler de med høy utdanning for at store lavlønnsgrupper skal løftes.

Andre foreninger i Akademikerne med tilsvarende utdanningsnivå som lektorene forhandler all lønn lokalt i kommunene. Det har gitt langt bedre resultater.

Norsk Lektorlag mener at kollektive lokale forhandlinger er bedre for lektorer fordi det gir større kontroll over egne lønnsmidler, det ansvarliggjør arbeidsgiveren lokalt og det gir mulighet til å bruke lønn målrettet, for å rekruttere og beholde den kompetansen som trengs.

Norsk Lektorlag mener de sentrale lønnsoppgjørene ikke fungerer for

Indeks for årslønnsvekst for undervisningsansatte og øvrige ansatte i kommunene. 2003 = 100 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110

20

03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 15 20 16 20 17 20 18 20 19 20 20 20 21

100

Undervisningsansatte

Øvrige kommuneansatte

13

14

aktuelt

lb # 4-22

To tidlegare fagforeiningsleiarar, frå Lektorlaget og Lærarforbundet, har barka saman i eit ordskifte i Dag og Tid. DET STARTA MED ei lang og grundig sak

Deretter starta debatten

frå journalist i avisa, Jon Hustad. Han skreiv saka «Lektoren er ikkje det han eingong var».

Helle Christin Nyhuus kommenterte saka om lektorane i innlegget Lønna er ikkje det ho eingong var. Her skriv ho at lektorane har tapt i oppgjer etter oppgjer, og undrar seg over at ikkje fleire føresette reagerer på at nesten kvar femte «lærar» i skulen underviser borna deira utan å vere kvalifiserte til jobben. I neste utgåve av Dag og Tid protesterer KS-sjef Tor Arne Gangsø på det meste i innlegget til Nyhuus.

Han meiner Lektorlaget målar med brei pensel når dei seier at «lærarane» er taparar i dette tariffoppgjeret. Han peikar på at dei unge, nyutdanna lærarane «er blant vinnarane i tariffoppgjeret».

Nyhuus svarar KS i eit nytt innlegg.

Saman med leiar i Lektorstudentene, Anne Marie Brunborg, skriv ho at utfordringa for KS ikkje berre er å rekruttere dei nyutdanna lærarane og lektorane inn i skulen, men å behalde dei som allereie jobbar der.

Etter sommaren melder fleire seg på i ordskiftet.

Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik, tidlegare tillitsvalde og lektorar, skriv at hovudproblemet for lektorane er at dei i årevis har vore politisk upo-

Hustad om lønnsutviklinga Med utgangspunkt i verdien av éi krone i 1998 ser Jon Hustad på lønnsutviklinga til lektorane frå 1959 og til i dag.

I 1959 tente ein lektor om lag 17 500 i månaden (i 1998-kroner). Lærarane med halvparten så lang utdanning tente 12 500 kroner, litt over gjennomsnittslønna i Noreg som låg på 12 000 kroner.

I 1978 hadde lektorane ei månadslønn på 30 000 (1998-kroner) i gjennomsnitt, rundt 70 prosent meir enn ein gjennomsnittleg norsk lønnsmottakar.

Så kom nedturen og lønnsnedgangen: I 1998 var lektorane komne ned i 23 000 i månadslønn. Først i 2007 tente ein lektor igjen 30 000 kroner – like mykje som ein lektor i 1978. Men då hadde «alle andre» tatt igjen dei tidlegare høgtlønte lektorane. I 2007 tente gjennomsnittsnordmannen berre om lag tusen 1998-kroner mindre enn lektorane i månaden.

Lektorane gjekk altså frå å tene to tredjedelar meir enn nordmenn, til å verte nordmenn flest, berre med mykje meir i studielån.

Faksimile fra dagogtid.no

pulære. Dei har for lang utdanning og er for dyre i drift.

Dei liker ikkje at Nyhuus i innlegget sitt skriv at «Norsk Lektorlag vart stifta i 1997 som eit opprør mot nedvurderinga av faglege kunnskapar og ein anti-intellektualisme i skulen og samfunnet». Dei meiner dette er ei forklaring innpakka i glanspapir.

«Realiteten er at somme lektorar heldt seg for gode til å vere i organisasjonsfellesskap (Lærarforbundet) med kollegaer med anna utdanning, sjølv om dei delte arbeidsplass. Etter kvart blei dei mange nok til å etablere eit miniforbund. Seinare har Lektorlaget hatt ein viss medlemsvekst.» Folkestad og Ryssevik legg også til følgjande: «Men det er opplagt at organisasjonskløyvinga svekkjer lektorane. Lektorane – gamle og nye – bør difor samle seg og kjempe gjennom Utdanningsforbundet – både når det gjeld lønn og fag.»

Det må nemnast at Folkestad var tidlegare leiar i Lærarforbundet og i Unio, og at Ryssevik arbeidde i Utdanningsforbundet.

Dét sette fyr i tidlegare leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Ho fekk innlegget på neste side publisert i Dag og Tid 15. august.

lb # 4-22

aktuelt

GRO ELISABETH PAULSEN

Tidlegare leiar av Norsk Lektorlag 2003–2015.

Lektorane – upopulære i Utdanningsforbundet?

I DAG OG TID 5. august kommenterer Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik artikkelen til Jon Hustad om lektorane og den økonomiske nedgangen deira. Anders Folkestad var sjølv leiar for Lærarforbundet på 1990-talet og ei drivande kraft bak fusjonen med Norsk Lærarlag og etableringa av Utdanningsforbundet. I omtalen av dei lektorane som ikkje ville vere med på denne prosessen, og som derfor melde seg inn i det nye Norsk Lektorlag, avslører Folkestad og Ryssevik kjernen bak usemja. Dei skriv: Realiteten er at somme lektorar heldt seg for gode til å vere i organisasjonsfellesskap (Lærarforbundet) med kollegaer med anna utdanning, sjølv om dei delte arbeidsplass.

Her slepper dei katta ut av sekken: Lektorane er arrogante og skal ikkje tru at den lange universitetsutdanninga deira er noko å fare med. Ein skal ikkje komme her og komme her og snakke om faglege kunnskapar eller ha eigne meiningar om didaktikk og undervisning. Det hjelper lite at Folkestad og Ryssevik òg skriv at dei «ofte har sans for fagpolitiske standpunkt frå nye Norsk Lektorlag».

I debatten om strengare kompetansekrav både i grunnskolen og i vidaregåande skole har Utdanningsforbundet vist sterk ambivalens i synet på kor naudsynt det eigentleg er med fagleg djupne.

Det seier seg sjølv at ei fagforeining der fleirtalet av medlemane har

15 til 60 studiepoeng i sine undervisningsfag, knapt kan kviskre om at 120 eller meir er ønskeleg og dermed verdt høgare løn. Folkestad og Ryssevik seier, som rett er, at styresmaktene har skaffa nok lærarar ved å senke utdanningskrava i staden for å heve lønna.

Likskapsideologien i Lærarforbundet, og seinare Utdanningsforbundet, har bidratt med argument for ei slik utvikling.

For arbeidsgjevarsida har det vore særs opportunt å nedvurdere nytten av ei lang universitetsutdanning. Litt høgare utdanning er flott, men lengre utdanning er i beste fall uviktig, i verste fall berre ei kjelde til høgmot.

I 1990-åra var det vanleg at lektorar ikkje våga nemne at dei faktisk var lektorar. Heller ikkje blant kollegaer innanfor Utdanningsforbundet. Skuldingane om akademisk arroganse låg som ei klam hand over skoledebatten.

Skoleforskar Andy Hargreaves har observert slike tilhøve der folk som ikkje følger «det store vi» i synet på fag, pedagogikk og tariffpolitikk, vert gjorde til kjettarar.

Ein må ikkje lytte til dei farlege ideane til kjettarar, for dei er moralsk ureine. Mange lektorar har måtta teie om eige syn på fag og arbeidstilhøve i skolen. Dei kjenner seg meir ideologisk velkomne i Lektorlaget. Når valet deira så blir omtalt som reinspikka snobberi, at dei «føler seg for gode» til å vere i same organisasjon som andre på den felles arbeidsplassen, vert det

stadfesta at ja, dei faglege, pedagogiske og tariffpolitiske argumenta deira vert ikkje tekne på alvor. Folkestad og Ryssevik hevdar at «organisasjonskløyvinga» svekkjer lektorane. Då meiner dei kanskje også at sjukehuslækjarar vil få høgre løn dersom dei slår seg saman med sjukepleiarar og helsefagarbeidarar til éi felles foreining?

I mange stridsspørsmål kan det heller vere slik at arbeidsgjevarsida opplever hardare motstand når dei må argumentere mot fleire tillitsvalde frå ulike organisasjonar. Folkestad og Ryssevik klandrar Lektorlaget for at dei nå er i ein tariffkonflikt, men ikkje har teke nokon ut i streik i sommar. I 2014 viste det seg å vere ein god strategi å vente med streik til skolestart. Dette var ei kreativ nyvinning etter tiår med mislukka lønskampar der lærarar og lektorar gong på gong vart desillusjonerte av nyttelaus streik i sommar­ ferien. Lektorar har ei solid utdanning, dei kan tenkje sjølv, og dei ventar å bli respekterte når dei gjer det.

Og ordskiftet held fram, men den som vil følgje med vidare, må nesten logge seg inn på nettsidene til Dag og Tid. Teksten sto på trykk i Dag og Tid i august.

15

16

notiser

lb # 4-22

Flere velger utradisjonelt OVER NI AV TI søkere har fått tilbud om plass etter første-

inntaket til videregående opplæring. Mer enn halvparten har yrkesfag på vg1 som førstevalg. Andelen jenter som velger bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industri­ fag, er i år rekordhøy med henholdsvis 11 og 18 prosent av søkerne.

Av de 185 000 elevene som har søkt skoleplass, har 93 prosent fått tilbud om plass etter førsteinntaket. 87 prosent har fått tilbud om sitt førsteønske, mens 5 prosent står på venteliste.

52 prosent av elevene søkt seg til yrkesfag på vg1. Helseog oppvekstfag har fortsatt flest søkere, men teknologi- og industrifag har størst økning i søkere.

Strengere reaksjon på fusk KUNNSKAPSDEPARTEMENTET vurderer å gi Felles klage-

nemnd mulighet til å vedta en strengere reaksjon enn det opprinnelige vedtaket i fuskesaker. Argument for er at det kan gi en ensartet praksis i sektoren, men en strengere reaksjon et sterkt inngrep hvor konsekvensen kan være annullering av eksamen, bortvisning eller utestenging. I dag kan Felles klagenemnd i praksis ikke vedta strengere reaksjoner enn underinstansen. Klager til Felles klage­nemnd har økt kraftig de siste årene, fra rundt 70 i 2015 til rundt 400 i dag.

Fram til 2020 ble klagesakene vanligvis behandlet innen én måned. Grunnet økt saksmengde klarer klagenemnda sjelden å oppfylle den lovbestemte fristen på tre måneder.

Departementet har sendt saken ut på høring med frist til 14. oktober. Det er Khrono som omtaler saken.

Geografien i norsk litteratur FORSKERE VED NTNU kartlegge hvilke forestilte geogra-

fier som sirkulerte i norsk litteratur mellom 1814 og 1905.

Dette er litterære beskrivelser av steder og rom som er farget av sine historiske og politiske kontekster.

I prosjektet skal forskerne bruke algoritmer til å hente ut og systematisere stedsnavn og stedsbeskrivelser fra et digitalt arkiv på rundt 20 000 bøker publisert mellom Grunnloven og unionsoppløsningen.

– Vi vil finne ut hva slags geografi som ligger gjemt i arkivet, hvilke konfliktlinjer denne geografien har, og hvilke stereotypier den rommer. Prosjektet vil kunne gi et helt nytt blikk på hvordan Norge fremstilte seg selv og sine omgivelser gjennom litteraturen i denne viktige tidsperioden, forteller Anders Skare Malvik, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur, på NTNUs nettsider.

Forskningen brukes til å utvikle en ny litteraturhistoriedidaktikk i skolen, der digitale kart og litteraturgeografiske innfallsvinkler vil danne grunnlag for tverrfaglig og utforskende litteraturundervisning.

Mer bevegelse – bedre skoleresultater ELEVER BLIR FLINKERE til

både å lese og regne om de beveger seg mer. En ny studie med over 2000 tilfeldig utvalgte norske ungdommer bekrefter dette. Ved 30 ulike skoler fikk 9. klassingene to ekstra timer med fysisk aktivitet hver uke.

Ti skoler hadde lærerstyrt aktivitet, ti elevstyrt og ti var kontrollgruppe.

Elevene ved de skolene som hadde økt aktivitet, forbedret prestasjonene på nasjonale prøver i norsk og matematikk i løpet av prosjektperioden. Ved økt intensitet økte også resultatene. Prestasjonene øker nesten like mye i begge de to testgruppene som hadde økt aktivitet, men litt mer i de lærerstyrte, hvor intensiteten var noe høyere.

Studien er en del av School in Motion-studien (ScIM), som undersøker effekten av økt fysisk aktivitet og kroppsøving på fysisk helse, psykisk helse, læring og læringsmiljø blant elever på 9. trinn.

Åtte av ti i jobb ÅTTE AV TI nyutdannede fagarbeidere som besto fag- eller

svenneprøven i 2020 og 2021 var i jobb året etter fagprøven. Fullføringsgraden på yrkesfag er 20 prosent lavere enn på studieforberedende. En hovedgrunn er fortsatt at mange elever ikke får læreplass.

Andelen som er i jobb varierer fra 83 prosent i Innlandet, Trøndelag og Nordland, til 76 prosent i Møre og Romsdal. Mange av de fagutdannede som ikke er i jobb, er i utdanning. Møre og Romsdal, som har den laveste andelen fagarbeidere i arbeid, har høyest andel som er i utdanning.

Sysselsettingen varierer også mellom utdanningsprogrammene. De som har gått bygg- og anleggsteknikk har høyest sysselsettingsgrad, med 88 prosent. Lavest sysselsettingsgrad har de som har gått design og håndverk. Der er 70 prosent av de nyutdannede i jobb ett år etter at de har tatt fagbrev.

18

aktuelt

lb # 4-22

Boka er fundamentet for leseferdigheiter – Det er mykje bra med digitale læremiddel, men dei fungerer dårleg til langlesing av tekstar.

Når elevane skal lese lange, samanhengande tekstar, bør det vere på papir, ikkje skjerm.

Det seier Anne Mangen, som er professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger.

AV | Anne Sande

teknologiar ikkje er gode som lesemedium. Vi veit at langlesing er viktig for å utvikle gode leseferdigheiter, men også for å trene konsentrasjon, fokus og uthald i lesing, seier Mangen, som også deltok på to arrangement under Arendalsveka.

Ho forklarar i kva samanhengar skjermen legg dårlegare til rette for leseforståing enn boka.

– Når innhaldet krev plass og eit visst omfang, og dersom ein berre skal lese tekst, utan bilete, lenkjer, inga form for interaktivitet, film eller lyd. Boka krev ei anna form for disiplin, der tekst i bok, som det stabile medium boka er, legg betre til rette for at ein kan gjere informasjonen til sin og omforma han til kunnskap.

Anne Mangen har forska på effektar av digitalisering på lesing og skriving.

Ho har leia eit fireårige europeisk forskingsprosjekt om korleis digitalisering påverkar måtane vi les på. Forskarane sine konklusjonar og anbefalingar er samla i «Stavanger-deklarasjonen om lesinga si framtid». I samarbeid med psykologar og nevrovitarar har ho gjort ei rekkje eksperiment, der ein samanliknar effekten ulike teknologiske grensesnitt har på kognitive og emosjonelle aspekt ved lesing og skriving.

baserte medium. Leseferdigheiter handlar om å kunne gå i djupna på ein tekst, reflektere og dvele ved innhaldet. Å lese lengre tekstar, som fiksjon, stimulerer kreativitet, evne til førestilling, det å skape sine eigne bilete, forklarar ho.

Lange, samanhengande tekstar gir trening i kritisk tenking og refleksjon.

Ein annan kvalitet er at dei opnar for det å kunne dvele og vere til stades over tid, med noko som er kognitivt krevjande, forklarar Mangen. Eleven må då sjølv gje «liv» til teksten, i motsetnad til medieuttrykk som film, der eleven får førestillinga servert visuelt.

– Lengre tekstar krev at ein sjølv bearbeider, og i det ligg ekstremt viktige mentale prosessar, som førestillingsevne, seier Mangen.

Og evna til å skape sine eigne bilete ser ut til å vere i endring. Ho viser til ei undersøking blant elevar på ungdomsskulen, der det kom fram i svara at dei ikkje klarte å sjå føre seg det dei nettopp hadde lese om i ei bok, men svara at då måtte dei sjå filmversjonen først.

– Slike svar hadde vi ikkje sett for 15–20 år sidan, så det skjer heilt tydeleg noko med viktige verdiar som lesinga gir oss, seier Mangen. Ho relaterer det til at vi i dag omgir oss med mykje meir audiovisuelt materiale, som gjev oss bileta.

Viktige ferdigheiter

Val av læremidlar

Forskinga Mangen viser til, fortel at vi les ulikt på skjerm og papir, og at digitale teknologiar ikkje fremmar like godt leseferdigheiter som papir-

Anne Mangen understrekar at ho veit for lite om val av læremiddel i skulen, men har gjennom samtalar med lærarar og skulebibliotekarar eit inntrykk av

– MANGEÅRIG FORSKING viser at digitale

at digitale løysingar i aukande grad blir valde på skulane, også til undervisning der det digitale ikkje er hensiktsmessig.

Mangen forklarar at bøker vil vere hensiktsmessig i leseintensive fag, der innhaldet blir best kommunisert i tekst, og der eleven tileignar seg stoff best ved å lese ein tekst.

– Ikkje alt let seg visualisere eller framstille i kulepunkt, som lengre og meir komplekse tankerekker, eller presentasjon av innhald som krev det formatet som ein tekst gir.

Mangen er oppteken av kva moglegheiter elevar på dei ulike trinna får til å lese, og då særskilt langlesinga, som ho ser er under eit press i dag. Ho viser til at ein har mykje data no som dokumenterer ei tydeleg negativ utvikling når det gjeld boklesing.

– Langlesinga er truga. Det er også radikal nedgang i fritidslesinga, særskilt i lesing av bøker, som er den viktigaste faktoren for leseferdigheiter og leseforståing.

Og når er digitale læremiddel best?

– Digitale læremiddel er hensiktsmessige når det dreier seg om kortare tekstar, informasjon som ikkje krev mykje plass, ikkje krev vedvarande fokus over tid, og der informasjonen og innhaldet i seg sjølv fordrar dynamiske prosessar, gjev tilgang til historisk materiale og gjer innhaldet levande. At det er oppdatert, er sjølvsagt viktig, seier Mangen.

Anne Mangen synest det er ein farleg tanke dersom skular vel digitale løysingar, til dømes iPad eller Chromebook,

lb # 4-22

som skal fungere som universalmedium til alle formål, til både lesing og skriving og på tvers av fag og trinn.

– Det er veldig uheldig. Ein må tenke meir nyansert om styrkar og svakheiter ved dei ulike media.

Kva råd kan du gje til lærarar om val av læremiddel?

– Dei bør sørge for at det blir god nok plass til å lese bøker, både sakprosa og litterære tekster, og ikkje tenkje at lydboka vil vere eit like godt alternativ når dei merkar at fleire elevar slit med å lese. For ein trenar ikkje lesing ved å la elevane høyre på lydbok.

Digitalisering Dersom læreboka forsvinn til fordel for digitale læremiddel, får ikkje elevane trena nok på uthald i lesing.

– Forskinga viser at lesing på papir styrker leseferdigheiter, både på skjerm og på papir, og har større overføringsverdi i fleire kontekstar, understrekar Mangen. Når all lesing er over på skjerm, er det svært viktige delar av lesetreninga som fell vekk, og elevane mistar noko viktig. Spesielt gjeld dette oppover i alder, når ein skal lese lengre tekster.

Ho ser ein tendens til at føredragshaldarar på høgskular og universitet begynner å gje etter på lesekrav, fordi studentane slit med å lese materiale på pensum.

– Då tenkjer eg at vi må stoppe opp og tenkje oss litt om. På det nivået handlar det om å vere i stand til å tileigne seg komplekst materiale, og det er eit svært viktig grunnlag for kritisk tenking, refleksjon og førestillingsevne.

Er du uroa over utviklinga?

– Eg synest i alle fall det er på høg tid at vi begynner å erkjenne at digital teknologi ikkje er ideell til alle typar lesing, og det har vi visst ei tid. Stavangerdeklarasjonen kom i 2018, og uthald i lesing har kome inn i læreplanen, og då må vi ta omsyn til det. Måten vi best gjer det på, er å gje elevane rikeleg tid til å lese bøker på skulen.

Mangen ser ein samanheng mellom omfattande digitalisering og det

at uthald er kome inn på læreplanen.

Ho meiner økonomisk investering i digitale læremiddel må målrettast meir mot kva teknologien skal brukast til, og kva slags læring i ulike fag det er snakk om.

Ho legg vekt på at skulebiblioteket også er viktig, og at ressursar til skulebiblioteka må prioriterast.

– Skulebibliotekarar er ekstremt viktige i det å legge til rette for motivasjon og i det å finne lesemateriale, litterære tekstar og bøker til fritidslesing. Sku-

aktuelt

len si rolle i å fremme boklesing er blitt endå viktigare når fritidslesinga har gått ned, seier Anne Mangen.

Vi les ulikt på skjerm og papir, og digitale teknologiar fremmar ikkje like godt leseferdigheiter som papirbaserte medium. Dette viser forskinga til Anne Mangen, professor ved fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.

19

20

intervju

lb # 4-22

– Læraren må bruke pedagogisk skjønn – Det er læraren det står og fell på uansett, men dess betre kvalitet på alle læremiddel, dess betre grunnlag for å gjere gode val i klasserommet.

AV | Anne Sande

DET SEIER Stine Aarønes Angvik, som

underviser i norsk ved Molde videre­ gående skole og er universitetslektor ved Skrivesenteret på NTNU. – Det er fordelar og ulemper med både papirbaserte og digitale læremiddel, og det beste vil vere om læraren brukar dei etter skjønn og let dei utfylle kvarandre i undervisninga. Uansett ser vi at det er den pedagogiske kompetansen til læraren som avgjer kor godt eit læremiddel fungerer i klassen.

Angvik har tru på å kombinere papir og digitalt. Læraren må spørje seg korleis elevane lærer best, kunne «lese» klassen og elevane sine behov. Det at læraren kjenner fordelane med dei ulike læremidla, gjer at hen kan ta val, hente inn og supplere, ut frå kva som kan fungere i klassen og konteksten.

Kva er fordelane med å bruke digitale læremiddel?

oppgåver utdelt på papir, i tillegg til å jobbe med dei på skjerm.

– Eg trur det beste er både òg, heller enn å velje berre digitalt eller papir­ basert. Nytteverdien varierer frå fag til fag. I samfunnskunnskap kan multimodale ressursar med oppdaterte lenkjer, der det digitale er godt utnytta, vere eit bra val. Og i historiefaget kan ein digital arena, med dialog mellom det som var før, og slik det er no, vere veldig bra. Eit slikt digitalt læremiddel kan til dømes ha lenkjer til nyhende som tematiserer gamle, historiske sanningar. Då er dette eit godt alternativ til læreboka, men alt er avhengig av at dei digitale læremidla er oppdaterte og relevante, understrekar Angvik.

Læraren sitt val

Foto: Esben Krogstad Kamstrup, NTNU

Elevane skriv meir Stine Aarønes Angvik underviser i norsk og har erfart at elevane skriv lenger enn før.

– Elevane produserer meir tekst no når dei skriv digitalt, og dei full­fører oftare påbegynte skriveoppgåver.

Sjølve skrivinga har nok blitt enklare for mange elevar. Tastaturet fungerer betre enn pennen for fleire, og elevane får gjort unna tekstane sine. Tidlegare såg eg meir av at elevane kunne gå tom for krefter i prosessen fram mot sluttføringa av teksten, seier ho.

Det betyr ikkje at elevane vil ha alt digitalt. Angvik fortel at når eksamen blir heildigital og oppgåveheftet forsvinn, kan ein miste den taktile delen av skriveprosessen, der eleven kan sitje og notere og skissere på arket. Elevane hennar har sagt at dei framleis ønsker

Når det gjeld den papirbaserte læreboka, er det også mange elevar som vil behalde denne. Der Angvik jobbar, prøvde elevane digital lærebok i vg1 og fekk papirutgåve i vg2, som ein del av prosessen mot å velje læreverk i norsk. Dei fekk ikkje sjølve velje for vg3, men dei fekk uttale seg generelt om dei føretrekte papir eller digitalt læreverk. Dei føretrekte papir.

– Det tekniske viste seg å vere sårbart, seier Angvik.

Under pandemien erfarte ho at det var fleire elevar som streva med det tekniske. Det digitale vart då ustabilt og skapte usikkerheit. Og det tok tid. For norsklæraren er den papirbaserte læreboka førstevalet, men ho ser mange fordelar med digitale læremiddel både i norsk og andre fag.

– Det er fordelar og ulemper med både papirbaserte og digitale læremiddel. Men med læreboka har eg meir kontroll. Vi veit at elevane er mindre uthaldande når dei les no samanlikna med tidlegare. Dette gjeld både på papir og digitalt. Med digitale læremiddel kan det vere freistande å gå mellom fleire faner på skjermen. Å konsentrere seg om éin ting er noko elevane treng å trene på, for å meistre betre og kanskje også å lære betre.

Økonomi og kvalitet Kva problemstillingar ser du akkurat no kring val av læremiddel i skulen?

– Eg har inntrykk av at det for mange kommunar og fylkeskommunar blir

lb # 4-22

intervju

– Det ser ut til at økonomien styrer ein del, medan det er dei pedagogiske omsyna og kvaliteten på læremiddelet som bør vere avgjerande, seier universitetslektor ved Skrivesenteret på NTNU Stine Aarønes Angvik.

eit økonomisk spørsmål, uansett om det gjeld papirbaserte eller digitale læremiddel. Det ser ut til at økonomien styrer ein del, medan det er dei pedagogiske omsyna og kvaliteten på læremiddelet som bør vere avgjerande.

Det er òg viktig at det blir gjort eit grundig arbeid i skulen, der lærarane blir involverte i å diskutere kvaliteten på læremiddel, gjerne saman med skuleleiinga, seier ho.

Angvik trur det store utvalet av læremiddel har gjort lærarar meir medvitne om kvalitet. På skulen hennar har det vore ein god prosess, der faglærarane var sterkt involverte i arbeidet med å velje læreverk.

– Kva er dei største utfordringane i vidaregåande skule med omsyn til læremiddel?

– Det er veldig forskjell frå fag til fag.

I nokre fag ventar ein på papirbaserte læreverk og brukar digitale løysingar i mellomtida. Vi er veldig medvitne om prinsippa som finst i dei nye læreplanane, og tar på alvor det fagspesifikke i val av læreverk.

Angvik trur det er forskjellar frå skule til skule, og at val av læremiddel også handlar om skuleleiing og skulekultur.

Kjelder: Skrivesenteret Udir.no om kvalitet i læremiddel

Papirbasert læreverk eller digitale løysingar – eller begge delar?

SKRIVESENTERET – Nasjonalt senter for skriveopp­ læring og skriveforsking – Målet er å styrke skrivekompetan­ sen hos barn, unge og vaksne.

– Senteret er tverrfagleg og arbeider med skriving som grunnleggande ferdigheit i ulike fag og på ulike opplæringsnivå.

– Senteret bistår høgskular og universitet for å realisere nasjonale satsingar som fremmar kompetan­ seutvikling i grunnopplæringa.

– Lærarar, skuleleiarar, barnehageog skuleeigarar og pedagogisk personale i barnehagane er dei sentrale målgruppene for verksemda til senteret.

21

22

aktuelt

lb # 4-22

På campus med ferske lektorstudenter August er studiestart, og Norsk Lektorlag er ute på stand på de ulike studiestedene.

FOR FØRSTE GANG siden pandemiens

utbrudd, har det vært mulig å stå på informasjonsstand ved de fleste studiestedene i landet. I august har Lektorlaget truffet ferske lektorstudenter i Stavanger, Oslo, Bergen og Tromsø. Trondheim får også besøk i løpet av høsten.

For lektorstudenter er studentmedlemskap i Lektorlaget en mulighet til å bli bedre kjent med organisasjonen

Elise, Anne, Nora, Selma og Hanna starter på 1. året som lektorstudenter ved Universitetet i Oslo – og er ferske medlemmer av Norsk Lektorlag.

under studietiden, uten at det koster penger. Samtidig gjør medlemskapet at de både kan få svar på spørsmål om lønn og rettigheter i arbeidslivet, og tilgang til medlemsfordeler som billig studentforsikring, mobilabonnement og bankavtale med god BSU-rente.

Verveinnsatsen markerer starten på et studieår hvor flere av våre studentlag trapper opp aktiviteten etter to stu-

dieår med begrensede muligheter for å samles i større grupper. Studentlagene melder at de ser fram til å samle lektorstudenter til arrangementer med faglig påfyll, sosialt samvær og en gratis matbit utover året.

Er du studentmedlem ved et studie­ sted som ikke har aktivt studentlag?

Ta gjerne kontakt med sekretariatet for å engasjere deg!

lb # 4-22

Ane Bruusgaard i prat med to lektorstudenter som går på femte året innen matematikk og realfag. De var nysgjerrige på fagforeningen siden de skal ut i arbeid allerede om ett år.

I Tromsø var det Anne Marie Brunborg, leder i Lektorstudentene, som sto på vervestand sammen med Thea Sofie Rindsem til venstre.

På Universitetet i Bergen kunne Andreas Halvorsrud og Mats Gitlesen, begge i Lektorstudentenes styre ved UiB, ønske over 40 nye lektorstudenter velkommen som medlemmer.

aktuelt

23

24

aktuelt

lb # 4-22

Lektorstatusen ned blant de unge På fem år har statusen til lektoryrket dalt blant de unge. I 2017 mente 49 prosent at lektoryrket hadde høy status, i dag er tallet nede i 39 prosent.

FOR LÆRERYRKET er bildet enda mer

dystert: For fem år siden svarte 30 prosent av unge mellom 16 og 24 år at læreryrket hadde høy status. I dag mener bare 17 prosent av de unge respondentene det samme.

Dette fremkommer i en befolkningsundersøkelse utført av Respons Analyse i august 2022 hvor det undersøkt hvorvidt en rekke yrker har høy status, lav status eller verken høy eller lav.

Stabilt ellers På befolkningsnivå er tallene ganske stabile for lærer og lektor. 44 prosent av befolkningen mener lektor er et yrke med høy status. For lærer er tallet langt lavere: 19 prosent definerer lærer som et yrke med høy status. Disse tallene har vært stabile siden 2017.

Kvinner mest positive Det er først når du bryter opp i kjønn og alder, at det blir interessant. For læreryrket er det ingen kjønnsforskjell i synet på status. For lektoryrket derimot er det store forskjeller. Halvparten av alle kvinnene som er spurt mener lektoryrket har høy status, bare 40 prosent av mennene mener det samme. Disse kjønnsforskjellene har vært helt stabile siden 2017.

Statusnedgang for sykepleierne Flere av yrkene som fra før har hatt høy status, ser ut til å ytterligere styrke seg litt i år. Ser man på statusen til advokater, ingeniører og økonomer er økningene fra 2021 til 2022 statistisk signifikante. Utover dette er det få endringer fra 2021. Unntaket er sykepleierne som går fra 32 til 28 prosent.

Ikke bra for rekrutteringen – DETTE ER IKKE GODE TALL , sier Helle

Christin Nyhuus i en kommentar. Hun tror den dalende interessen blant de unge for lektor- og læreryrkene klart ses igjen i rekrutteringssvikten til lærerutdanningene de siste årene.

Lønn, tillit og respekt – Det er særlig viktig at vi får opp statusen hos de yngste, som nettopp er dem vi skal rekruttere til utdanningene, sier hun. Nyhuus er generelt skeptisk til hvorvidt det har noen særlig effekt

med dyre rekrutteringskampanjer. Det er andre, og mer langsiktige tiltak som må til, tror hun.

– Vi gjentar oss nok til det kjedsommelige, men man kommer ikke unna at god lønn, og gode arbeidsbetingelser må til for å øke statusen til lektor- og læreryrkene. Sist, men ikke minst, vil det hjelpe om vi har arbeidsgivere og politikere som viser større respekt for profesjonen, og som gir oss den tilliten vi faktisk fortjener, sier hun.

Undersøkelsen er gjennomført mot både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive, og er en direkte oppfølging av tilsvarende undersøkelser som har blitt gjennomført seks ganger siden 2015. Formålet har vært å måle ulike yrkers status og eventuelle endringer av dette over tid.

Respondentene er blitt presentert for et sett av yrker, og blitt bedt om å si om de mener dette yrket har høy status, verken høy eller lav (nøytral), eller lav status. I figurene nedenfor gjengis andelene som svarer høy status på de ulike yrkene, først for hele befolkningen, og så for de som er yrkesaktive.

lb # 4-22

aktuelt

Lovende for sensorer Endelig! Utdanningsdirektoratet foreslår økt tid og økt timesats for eksamenssensorer.

RETT FØR SOMMEREN kom det en aldri

så liten gladnyhet. Utdanningsdirektoratet sendte da en henvendelse til Kunnskapsdepartementet, hvor det er foreslått en rekke grep for å bedre sensorenes arbeidsbetingelser.

– Dette har vi jobbet med i årevis, og vi er glade for at mange av Lektorlagets innspill er brakt videre til departementet, sier Tonje Leborg, forhandlingssjef i Norsk Lektorlag.

Hun legger til at saken riktignok skal utredes før de store endringene gjøres, men nå er endelig prosessen i gang.

Økt tid og økt lønn Utdanningsdirektoratet har foreslått dette til Kunnskapsdepartementet: – at særavtalen oppdateres gjennom en reforhandling.

– at økt tid per besvarelse er et aktuelt tiltak for å øke relabiliteten.

– å gå opp noen lønnstrinn på timesatsen på sentral sensur.

– å gjøre sensorskoleringen obligatorisk, og at skolering dermed inn-

går som et kvalifikasjonskrav for ­sensor.

Ikke endret siden 1999 Særavtalen om sensorskolering i grunnskolen og i videregående opplæring er fra 1999, og er utdatert og lite tilgjengelig.

– Det har jo, for å si det mildt, skjedd ganske mye på 20 år. Mens innholdet i og formen på eksamen har gjennomgått store endringer de siste tjue årene, har rammebetingelsene for sensor vært tilnærmet uendret, sier Leborg, og legger til at Norsk Lektorlag gjennom flere år har etterlyst bedre arbeidsbetingelsene for sensorene.

Lang kamp I den 23 år gamle særavtalen om sensorgodtgjøring står det at partene årlig skal drøfte fastsetting av tid avsatt til sensurering av sentralt gitt skriftlig eksamen.

– Dette har aldri skjedd. Utdanningsdirektoratet har ikke hatt mandat

til å gjøre noe verken med tidsbruk eller lønn. Norsk Lektorlag har gjennom en årrekke uttrykt sterk misnøye med dette, og har etterlyst reelle muligheter for å gjøre noe med tidsbruken ved sensor på eksamen, forteller Leborg.

– Våre medlemmer som tar oppdrag som sensorer har i flere år meldt inn at det kreves mye mer tid enn det som er avsatt for å en god vurdering av hver enkelt besvarelse. Den knappe tiden vanskeliggjør dessuten muligheten til å avdekke fusk, sier hun videre.

Hun er nå optimistisk med tanke på at arbeidsbetingelsene for sensorene blir bedre.

– Dersom Skole-Norge skal sikre nok sensorer, må det være mer attraktivt å være sensor. Eksamen er en svært viktig del av vurderingsarbeidet, og da må vi legge til rette for at høyt kvalifiserte undervisere påtar seg sensorarbeid, avslutter hun.

25

26

notiser

lb # 4-22

Mindre fråfall i pandemien TRE PROSENT av elevane i vidaregåande skule slutta i

pandemiåra. Fråfallet har vore langt lågare enn tidlegare skule­år før pandemien. I 2018/2019, skuleåret før pandemien, slutta 6400 elevar i løpet av skuleåret. I dei to neste skuleåra slutta høvesvis 5783 og 5736 elevar i vidare­ gåande skule.

Oslo og gamle Sogn og Fjordane hadde minst fråfall før pandemien. Oslo er framleis best på å halde elevane inne i skulen Dette gjer at det er færre ungdommar i oppfølgings­ tenesta fordi fleire gjennomførte vidaregåande opplæring. Dette, i tillegg til lågare årskull, gjer at det i juni 2022 var over 6000 færre ungdommar i oppfølgingstenesta enn for ti år sidan.

Færre på folkehøgskule

mjøkk i Seljord og milk på Finnøy, seier språkforskar og ordbokredaktør Gyri Smørdal Losnegaard på UiB sine nettsider.

Universitetet i Bergen overtok arbeidet med Norsk Ordbok frå Universitetet i Oslo i 2016. Til neste år håpar dei å få opp å gå ei ny nettside med fleire nye funksjonar, slik at ordboka blir så god som mogleg.

26 styrkte skulebibliotek REGJERINGA GIR 17 millionar kroner til 26 kommunar som

har søkt om tilskot for å styrke skulebiblioteka. Målet med tilskotet er å gjere skulebiblioteka til ein arena for leseglede. Tilskotet skal støtte arbeidet med å ta i bruk skulebiblioteka systematisk i opplæringa og såleis bidra til å nå måla i læreplanverket. Dette betyr at midlane òg skal stimulere samarbeidet mellom bibliotekarane og lærarane.

DET ER FEM PROSENT FÆRRE som vil gå på folkehøgskule

i år enn i fjor. Dette viser tal frå Folkehøgskolene, men sidan skulane har rullerande opptak, er det først i september ein har fasit på elevtala for 2022. Dette skriv Nynorsk pressekontor.

Informasjonskontoret for Folkehøgskolen trur ei av årsakene til nedgangen er at fleire ungdommar har blitt skeptiske til å flytte heimanfrå på grunn av dårlegare sosial trening som følgje av pandemien. Dette vert underbygd av at vi ser ein stor auke i talet på søkarar til digitale studium på universitet og høgskular. Det er dessutan fleire ledige jobbar på arbeidsmarknaden enn føregåande år.

I korona-åra opplevde folkehøgskulane at «alle» ville til Nord-Noreg og Nordvestlandet. I år ser det derimot ut til at fleire søkjer seg til Sørlandet, Sørvestlandet og Austlandet.

Mjalk, mjøkk eller milk NORSK ORDBOK finst no i ei komplett nettbasert utgåve,

frå a til å. I tillegg er nytt materiale publisert for første gong sidan Universitetet i Bergen overtok ordboka i 2016.

I første omgang som betaversjon på norsk-ordbok.no.

Norsk Ordbok inneheld i prinsippet all mogleg informasjon om ord som har eksistert i det nynorske skriftspråket, og viser orda slik dei er i bruk i dag, og slik dei har vore brukte tidlegare. Ordboka viser altså utviklinga av skriftspråket over tid. I tillegg dokumenterer ho norsk talemål, dialektane.

– Om du lurar du på korleis ein uttalar ordet mjølk ulike stader i landet, finn du at ein seier mjalk på Hægebostad,

Foreldre og mattekarakterar NESTEN ALLE ungdomsskuleelevane som fekk 6 i matema-

tikk, har foreldre med høg utdanning. Elevar med høgt utdanna foreldre gjer det betre på skulen og fullfører i større grad vidaregåande utdanning. I fjor vart det gitt 5050 6-arar i matematikk standpunkt til ungdomsskuleelevar. Nesten 4300 av desse gjekk til elevar med foreldre med høgare utdanning. Born av foreldre med utdanning får i gjennomsnitt éin karakter betre enn andre. På den andre sida ser ein at åtte av ti som får dårlegaste karakter, er born av foreldre utan høg utdanning. Det er Oslomet/ NOVA som presenterer desse tala.

lb # 4-22

aktuelt

Russetiden opp til diskusjon – Flytt russefeiringen til etter eksamen en gang for alle, sa Helle Christin Nyhuus.

– VI KAN IKKE bare se på dette som en

privat feiring. Det påvirker skolegangen til alle elever. Vi trenger derfor nasjonale tiltak for å begrense formen det har fått, sa Helle Christin Nyhuus.

Hun påpekte at skolene må få klare retningslinjer om at de ikke skal legge til rette for russeaktiviteter på skolene, og rammer for hvor lenge russefeiringen skal vare.

– Flytt russefeiringen til etter eksamen en gang for alle. Uansett om elevene er midt inne i sitt livs eventyr – eller i det verste – alle går glipp av læring sa hun, til stor applaus. Lektorlagslederen takket ombudene for initiativet, og ba dem fortsette å holde temaet varmt.

Initiativ fra Viken Fest, moro og feiring, eller audition, utestengelse og pengepress? Russe­ tiden har i alle år vært gjenstand for diskusjoner. Men i år har flere stått frem og fortalte om svært negative opplevelser knyttet til russetiden. Ombudet for

barn og unge i Viken, Henrikke BugdøAarseth, inviterte derfor til debatt om dagens russefeiring på Arendalsuka.

– Mange har det fint i russetiden, men altfor mange har det vanskelig med utestenging og krenkelser. At vi voksne står og ser på dette er ikke greit, sa Bugdø-Aarseth.

Ombudet mener altfor mange ungdommer opplever krenkelser, utenforskap og mobbing. Skolene mener feiringen er privat, politikerne mener det er foreldrenes ansvar, mens foreldrene puster lettet ut dersom deres egen ungdom får plass i en buss – og i mangelen på tilstedeværelse av voksne går markedsaktørene inn og utnytter mulighetene kommersielt.

Ombudet for barn og unge i Rogaland, Kristin Gribbestad, fortalte at mange får emosjonelle vansker i ettertid. Ikke bare de som er utstengt.

– Russen er myndige ungdommer, men de er ikke ferdig utviklet. De kan ha en atferd i russetiden de egentlig

ikke står for, og kan slite med dette i ettertid, fortalte hun.

Hun mener det er en ansvarsfraskrivelse å kalle det en privat feiring.

– Det er helt klinkende klart at 9A ikke er privat. Et trygt og godt psykososialt skolemiljø er skoleeierens ansvar.

Det er ikke et valg, det er en plikt, sa hun.

Potensial til fellesskap – På sitt beste er russetida et enormt potensial til felleskapsbygging, sa sosiolog ved NTNU, Marius G. Vigen.

Han er en av dem som har forsket på nettopp russetiden, og la vekt på at gruppedannelse er naturlig.

– Inkludering og ekskludering forekommer overalt – men russetiden synliggjør og forsterker mekanismer som allerede finnes, sa han.

Han trakk frem at russebussen som fenomen dukket opp på grunn av at russen ikke fikk slippe innpå utesteder i Oslo. Dermed laget russen seg en egen sone hvor de kunne utfolde seg uten å tilpasse seg utelivsbransjen.

– Det er en seiglivet og tilpasningsdyktig tradisjon. Dersom vi prøver å regulere den, kan det ta retninger vi ikke er forberedt på, sa han.

Skal diskuteres i september

22. august i Oslo: Første skoledag er nettopp ferdig, og det er lang kø foran en inngang merket med en russedress fra en kommersiell tilbyder.

Ikke uventet startet representanten fra Kunnskapsdepartementet, statssekretær Halvard Hølleland, med å legge vekt på at dette er en privat fest og at det derfor er vanskelig å nærme seg politisk.

Han kunne opplyse at departementet vil starte arbeidet med å se på russe­ feiringen i september. Planen er å gå gjennomgang problemene ved dagens feiring, og blant annet se på kommersialisering, inkludering, plassering av eksamen.

– Vi er innstilt på å jobbe med dette i høst, lovte Hølleland.

27

28

aktuelt

lb # 4-22

Jentene drar fra Stadig færre menn blir utdannet til leger, tannleger, psykologer og veterinærer i Norge i årene fremover.

DETTE VISER TALL fra Samordna opp-

tak. Akademikerne mener dette er et samfunnsproblem — Nå må det kraftige tiltak til, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Søkertallene til høyere utdanning er tilbake på samme nivå som før pandemien, men antallet studieplasser har økt. Det gir mindre konkurranse om plassene, men ikke på profesjonsstudiene, hvor det fortsatt er høy konkurranse blant de kvalifiserte søkerne.

Jentene danker ut gutta På noen studier er kjønnsforskjellene urovekkende store. Når universitetene åpner dørene i august, er færre enn tre av ti av studentene i medisin, psykologi og odontologi menn. Under én av ti av de kommende veterinærene er menn.

Andelen mannlige søkere høsten 2022: • Medisin: 28,3 prosent • Psykologi: 25,9 prosent • Odontologi: 20,3 prosent • Veterinær: 8 prosent

Merkes i arbeidslivet Akademikerne mener det er på høy tid at det iverksettes kraftige tiltak for å utjevne den enorme kjønnsskjevheten i de lange helseutdanningene.

– En ubalanse mellom kjønnene på et studium forplanter seg naturligvis i arbeidslivet. Det er et samfunnsproblem fordi det til syvende og sist går ut over tjenestene til deg og meg. Det er for eksempel ikke uvanlig at pasienter ønsker en lege eller psykolog av samme kjønn, sier Randeberg.

– Vi merker oss imidlertid at opptaket til profesjonsstudiet i psykologi ved

NTNU går mot strømmen i år. Der er det en oppgang i andelen menn på 4,5 prosent fra i fjor. Vi håper dette er starten på en positiv trend, sier Randeberg.

Verktøykassa Akademikerne mener det er tre virkemidler som bør brukes for å sikre bedre kjønnsbalanse på studiene:, rolle­ modeller, kvotering og kjønnspoeng.

Legeforeningen, en av Akademikernes medlemsforeninger, har bedt Kunnskapsdepartementet og universitetene om å sørge for en jevnere kjønnsbalanse i den medisinske grunnutdanningen ved å innføre kjønns­ kvotering for at andelen blir minst 40 prosent av hvert kjønn.

– Det er verdt å se til NMBUs erfaringer med kjønnspoeng, der de fikk opp andelen gutter på veterinærutdannelsen kraftig, avslutter Randeberg.

Jevnere hos lektorene Hver tredje lektorstudent er mann, men på idrett og historie utgjør de halvparten av lektorstudentene.

LEKTORSTUDIENE er også dominert av

Færre menn fullfører

kvinner. Årets søkertall fra Samordna opptak viser at 37,5 prosent av dem som har fått tilbud om studieplass, er menn.

På studiene hvor man utdanner seg til lektor innen idrett og historie, er kjønnsfordelingen nesten 50–50. På linjene med realfag er 40 prosent av studentene menn. Ser man på nordisk, engelsk og fremmedspråkene under ett, er bare 33 prosent av studentene menn.

Kvinnedominansen forsterkes av at det er en større andel av de mannlige lektorstudentene som slutter på lektorutdanningene enn kvinnelige studenter.

En undersøkelse fra Nokut i 2021 viser at 49 prosent av mennene, mot 41 prosent av kvinnene, gir seg i løpet av utdanningen. Logisk nok er dermed andelen som fullfører, lavere blant menn, 43 prosent mot 53 prosent blant kvinnene.

Færre menn begynner og færre menn fullfører på lektorutdanningene, men kjønnsbalansen er bedre enn på en del andre profesjonsutdanninger. Foto (istock)

CAND.SMILE.

Tillitsreformen DET ER MED STOR stolthet jeg kan fortelle at det går fremover med høstens store prosjekt, tillitsreformen. Og her snakker vi ikke hvilken som helst tillitsreform, vi snakker tillitsreformen hjemme i familien.

Det er en reform som ikke umiddelbart fremstår som helt åpenbar, så her må vi sette av masse tid. Da blir det nok bra, for ingen kan si nei til et så godt tiltak. Jeg mener, hvem er det som ikke vil ha tillit? Nå har vi satt av obligatorisk møtetid fredagskvelder før taco, og vi har dratt ned på spilletiden til ungene så vi har tid og mulighet til å møtes for å samarbeide.

På samme måte som ledere andre steder har gjort, så har jeg brukt noen minutter på å lese meg opp på hva en tillitsreform er, hvilke mål vi bør sette oss, og hvilke ting som da blir viktig å få på plass. Ganske fornøyd med disse.

Vi forventer langt bedre tjenester ved å gjennomføre denne reformen.

God ledelse i hjemmet er avgjørende for å skape gode tjenester til familiens medlemmer. God ledelse handler om å vise gjennomføringskraft, mestre styring, være tydelig i rollen som forelder og legge til rette for mestring og motivasjon for familiens medlemmer.

Er det ikke bra? Jeg må innrømme at jeg fant dette i en brosjyre fra en stor arbeidsgiverorganisasjon i det offentlige, men det var så bra at jeg bare justerte et par ord for å få det til å passe vår familie. De hadde mer.

Kompleksiteten i det å være en familie har blitt større, og det er behov for å tenke helhet og sammenheng i utvikling av tjenestene. Det kan handle om å finne en god balanse mellom drift og utvikling og legge til rette for å eksperimentere mer. Det er behov for at foreldre ser utover egen enhet og egen familie, tenker ressursmobilisering og samfunnsutvikling og skaper arenaer for eksperimentering.

Høres ikke dette bra ut? Tenk, nå skal hunden i huset få lov til å være hund. Og vi skal få lokalt handlingsrom til å bestemme ting selv. Nå trenger vi ikke lenger å være bundet av om oppvaskmaskinen er kjørt eller ikke før vi kan ta ut av den.

Så får vi finne ut om det står noe sted hva vi kan gjøre for å få kald taco til å smake bedre. Den blir jo kald mens vi har fast møte- og samarbeidstid hver fredag.

Vi prøvde å snakke tillitsreform med tenåringen i huset. Da ble det masse roping om at vi skulle dra steder vi aldri hadde hørt om, og vising av lange fingre. Hvilket jeg mener viser noe av problemet. Vi må ha tillit. Særlig må alle ha tillit til oss som foreldre.

Knut mot havet

30

juridisk talt

lb # 4-22

Forbigåelse? Hvilke muligheter finnes?

I skolen skal den best kvalifiserte søkeren få jobben, men hva som ligger i dette, er det er opp til arbeidsgiveren å vurdere.

Juridisk rådgiver Simen Kjelseth

I SEKRETARIATET I NORSK LEKTORLAG får vi ofte spørsmål fra medlemmer som mistenker at de har blitt forbigått i en ansettelsesprosess, og som er forvirret over hvordan arbeidsgiveren har vurdert kvalifikasjonene til de ulike søkerne.

Hvilke regler gjelder? Hvilke muligheter finnes for å eventuelt overprøve skolens vurdering i ansettelsen?

Kvalifikasjonsprinsippet Ansettelser i offentlig skole skal følge kvalifikasjonsprinsippet. Dette innebærer at «den best kvalifiserte søkeren» skal få tilbud om jobben. Regelen følger av ulovfestet grunnlag, men er også senere lovfestet i opplæringslovens § 10-5: § 10-5. Val mellom fleire søkjarar Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga

Personlig egnethet Som det kommer frem i bestemmelsen, skal arbeidsgiverens vurdering av søkerne være sammensatt. Det er ikke slik at lengst erfaring og flest studiepoeng automatisk gjør en søker bedre kvalifisert enn andre søkere. Kvalifikasjonsprinsippet innebærer en helhetsvurdering av den enkelte kandidaten der også personlige egenskaper, svar gitt i intervju og innspill fra referanser er vel så viktig.

Utlysningen er førende For deg som søker er det nyttig å vite at det er selve stillingsutlysningen som setter rammene for kravene arbeidsgiveren kan stille til kandidatene. Arbeidsgiverens helhetsvurdering av søkerne må derfor alltid forholde seg til de kvalifikasjonene det faktisk er søkt etter. Er det stilt krav om et bestemt utdanningsnivå i stillingsutlysningen, skal søkeren som får tilbud om jobben, ha de nødvendige formelle kvalifikasjonene. Om arbeidsgiveren har søkt etter noen med utdanning på masternivå, må de altså finne noen som har dette.

Innsyn i søkerliste Når vi blir kontaktet om ansettelsessaker, er vårt første spørsmål alltid om medlemmet har bedt om innsyn i saksdoku-

mentene, og da særlig i den utvidede søkerlisten. Her vil du finne en samlet oversikt over erfaringen og utdanningen til de andre søkerne. Dette er nyttig for å kunne sammenligne dine egne kvalifikasjoner med de andres, og slikt sett få en indikasjon på om det kan ha skjedd en usaklig forbigåelse av deg eller ikke. I mange tilfeller opplever vi at søkerlisten viser at de andre søkerne også var godt kvalifiserte. Det er da mulig å legge vekk tanken om at noe uriktig har skjedd i prosessen, selv om du kanskje ikke vil være enig i arbeidsgiveren vurderinger.

I andre tilfeller kan det derimot være motsatt, at søkerlisten styrker mistanken om at det har skjedd en feil.

Fremstår det som at ansettelsen ikke er i samsvar med stillingsutlysningen eller i er strid med kvalifikasjonsprinsippet, vil vi i første omgang anbefale deg å ta kontakt med arbeidsgiveren for å få mer informasjon: Hvorfor valgte arbeidsgiveren en annen enn deg? Vi har opplevd flere ganger at den utvidede søkerlisten ikke har vært helt oppdatert, og at de andre søkerne har gitt ytterligere informasjon om sine kvalifikasjoner i intervjuet, slik at de altså likevel er kvalifiserte til stillingen.

Ingen klagerett Samtidig vil det også i noen få tilfeller kunne være slik at arbeidsgiveren har tabbet seg ut. For enkelte medlemmer oppstår det da raskt et ønske om å klage på avgjørelsen arbeidsgiveren har gjort.

Disse medlemmene blir dessverre skuffet. Det finnes nemlig ingen rett til å klage på et ansettelsesvedtak, slik det er mulig å klage på andre vedtak fra

lb # 4-22

det offentlige. Dersom en annen søker har fått tilbud om stillingen, er det ikke mulig å få arbeidsgiveren til å vurdere ansettelsen på nytt og ombestemme seg.

Du har faktisk heller ingen rett til å få en nærmere begrunnelse fra arbeidsgiveren for hvorfor de har tilbudt jobben til akkurat denne søkeren. Dette skyldes at ansettelsesvedtak er unntatt fra forvaltningslovens begrunnelsesplikt.

Selv om arbeidsgiver, ikke har en begrunnelsesplikt, er det mange som likevel vil være villig til å diskutere vurderingen av deg som søker. Du kan derfor gjerne ta kontakt med arbeidsgiveren og stille spørsmål, selv om det ikke formelt finnes en rett til begrunnelse. Her er nok en god tone og et åpent sinn en stor fordel. Er arbeids­ giveren ryddig tilbake, gir de deg informative svar på hvordan du ble vurdert, og hva du eventuelt kan gjøre på en annen måte i en senere prosess. Dersom du derimot opplever å ikke få tydelige svar fra arbeidsgiveren, kan du ta kontakt med oss i sekretariatet.

Likevel visse krav Selv om det formelt sett ikke er klage­ adgang på ansettelsesvedtaket, må arbeidsgiveren alltid forholde seg til de generelle kravene til ryddig saksbehandling, samt til diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskri-

mineringsloven. Av denne grunn er det mulig å klage ansettelsesprosesser inn til Sivilombudet eller Diskrimineringsnemda. Sivilombudet har ansvar for å føre kontroll med det offentlige, og arbeider for å forhindre at det blir begått saksbehandlingsfeil. Noen medlemmer tror at denne klageadgangen likevel innebærer en mulighet til å få omgjort ansettelsen, og da gjerne i kombinasjon med at arbeidsgiveren samtidig skal få flengende kritikk. Dette ikke tilfelle.

Sivilombudets behandling av saken vil ikke føre til at ansettelsesvedtaket blir omgjort og du får tilbud om stillingen. Sivilombudet har også en svært høy terskel for hvilke saker de tar til behandling. Det er kun de mest alvor-

juridisk talt

lige tilfellene som blir tatt opp som egne enkeltsaker, og Sivilom­b udet prioriterer i større og større grad heller å drive generell veiledning og forebygging.

Av denne grunn kan det være nyttig å justere forventingene knyttet til hva som kan oppnås ved å klage inn ansettelsesprosesser til Sivilombudet. Den beste måten å sørge for at det blir gjort god saksbehandling og ansettelser i tråd med kvalifikasjonsprinsippet, gjøres fortsatt lokalt, med hjelp av dyktige tillitsvalgte og ansattrepresentanter som deltar i ansettelsesprosessene. Ansatterepresentanter som deltar i slike prosesser, representerer for øvrig alle ansatte og ikke bare sin egen forening.

Sitat fra Sivilombudet:

Kan jeg klage på ansettelse i offentlig forvaltning?

Ja, du kan klage til Sivilombudet dersom du mener at du har blitt forbigått i en offentlig ansettelsesprosess på et usaklig grunnlag. Vi gjør likevel oppmerksom på at en behandling av saken hos oss ikke vil kunne føre til at du får den aktuelle stillingen. Sivilombudet gjør normalt bare nærmere undersøkelser i ansettel­ sessaker der vi ser det er gjort større eller mer gjennomgående feil. Spørsmålet om hvem som er best kvalifisert for en stilling, beror i stor grad på skjønn. Slike skjønnsmessige vurderinger kan Sivilombudet bare i begrenset grad uttale seg om. Vi arbeider samtidig med saksområdet på måter som i større grad kan forebygge feil, for eksempel ved å veilede forvaltningen i generelle rettslige spørsmål om temaet.

31

32

fra arkivet

!

lb # 4-22

Historisk tilbakeblikk 5 år siden Pensjonert etter 20 år Etter 20 år ble logouglen til Norsk Lektorlag­pensjonert og erstattet med dagens variant. Denne gamle uglen ble tegnet av en tidligere elev til en av gründerne av Norsk Lektorlag. Logoen ble fornyet til 20-årsjubileet fordi organisasjonen trengte en mindre detaljert logo, og en ugle som var lettere å skalere på ulike nettflater.

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

til fordel for effektivitetstenkning (Clemet) og selvbestemmelsesmuligheter (Djupedal).

Dr.philos. Alfred Oftedal Telhaug, Lektorbladet 4-2007.

50 år siden Fusjonsnekten

Lektorbladet 4-2017

En sammenslåing av Norsk Lærerlag og Norsk Lektorlag har aldri vært drøftet på ansvarlig hold i de to organisasjonene.

Skulle noen vente at dette ville skje, kommer de til å vente lenge og forgjeves.

10 år siden

Reidar Marmøy, formann i Norsk Lektorlag i Den Høgre Skole, august 1972

To pluss to blir fem Særlig matematikkfaget ble omtalt som et hinder for skolens moderniseringsprosjekt. Matematikklærernes stadige uvilje mot å diskutere hvorvidt to pluss to blir fem, bør verdsettes som en form for kreativ kompetanse, kom i veien for fremskrittet. Noen mente til og med at matematikkfaget helt burde fjernes, fordi det gir så mange erfaringer med nederlag. Konsekvensen av mange år med skolepolitisk forsømmelse av dette faget vises nå blant annet i strykprosenten ved flere av årets eksamener, både i videregående skole og ved høyskolene.

Gro Elisabeth Paulsen, Lektorbladet 4-2012

15 år siden En stuerein Gudmund Hernes?

Er dissidenten Gudmund Hernes etterhvert blitt stue­ rein? Eller skal han til evig tid huskes som et hatobjekt?

Svaret er at tiden mer og mer har arbeidet til fordel for Hernes’ skolepolitiske og pedagogisk-ideologiske hovedoppfatninger. På et par vesentlige punkter har han ikke fått gjennomslag. Det ene gjelder hans kultur- og verdikonservative krav om læreplaner som konkret angir hvilket lærestoff elevene skal arbeide med i de ulike fag og på de ulike klassetrinn. Hernes holdt fast ved kravet om at elevene skal møte et felles lærestoff som gir dem mye å dele, og som derfor binder dem sammen som et folk. Men Kristin Clemet og Øystein Djupedal har funnet hverandre i et instrumentelt-teknologisk perspektiv som setter sin lit til faglige kompetansemål og for øvrig overlater lærestoffutvalget til lærerne og elevene. Det andre gjelder spørsmålet om sentral kontra desentralisert makt hvor både Clemet og Djupedal har ofret likehetstanken

Den Høgre Skolen, september 1972

75 år siden Flåtebesøk og liknende fristelser Under krigen var det en voldsom stigning i ungdomsforseelser av mer eller mindre alvorlig karakter. Det førte til at vergerådene rundt om i landet fikk adskillig mer å gjøre. Stigningen var mest påtakelig for jentenes vedkommende, og grunnen er ikke vanskelig å gjette … For hele landet er situasjonen bedre i 1946 enn i 1939 når det gjelder guttene. Også når det gjelder jentene ser en at antallet forseelser har sunket sterkt etter krigen, selv om det her henger litt igjen, muligens på grunn av allierte flåtebesøk og liknende fristelser.

Den Høgre Skolen siterer Arbeiderbladet, august 1947

lb # 4-22

aktuelt

Fire av ti er ensomme 41 prosent av studentene oppgir at de har få eller ingen venner på studiestedet sitt. Risikoen for ensomhet øker dersom man ikke deltar i fadderuker eller i studentforeninger.

– DET GJØR LITT VONDT å presentere

disse tallene, sa forskerne bak Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

SHoT-undersøkelsen er den femte i rekken etter 2010, og i årets under­ søkelse har man fått svar fra nesten 60 000 studenter. Studentene ble spurt om de har venner på studiestedet. Litt over halvparten oppgir at de har mange venner, men 41 prosent svarte at de hadde få eller ingen venner. Det var en noe større andel kvinner som svarte at de hadde få eller ingen venner.

Yngste og eldste Tallene er mest dystre for de yngste (18–20 år) og for de eldste studentene (29–35 år). Her svarer hhv. 44 prosent og 53 prosent at de har få eller ingen venner på studiestedet. Blant de ulike regionene i landet er det flest studenter i sørøst som har få eller ingen venner.

Fadderordningen er viktig Av de studentene som deltok i fadderordning og liknende da de var nye på

studiestedet, oppgaver 33 prosent at de har få eller ingen venner. For studentene som ikke deltok i slike aktiviteter, er det 54 prosent.

Studentfrivillighet er også en viktig arena for å unngå ensomhet. Bare 26 studenter som deltar i dette, oppgir at de har få eller ingen venner. Nesten halvparten av dem som ikke er med i studentfrivilligheten – enten det er fagorganisasjoner, idrett eller studentpolitikk – oppgir at de er ensomme på studiestedet.

Mentorer og gruppearbeid – Dette er forferdelig triste tall, sa rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker. Hun er mest bekymret for de yngste studentene, de som nettopp har flyttet til studiestedet og dratt fra venner og familie. Hun la vekt på at de ferske studentene er i en avgjørende fase i livet – og at det sosiale kan både påvirke helsa og evnen til å lære.

Universitetet i Agder legger mye energi i fadderuken, men rektoren påpekte at de ikke kan tvinge studen-

ter som velger det bort. Hun pekte på at mentorordninger og gruppearbeid kan fungere bedre for noen, at det er mindre skummelt å være en del av dette hvor det er færre studenter i hver gruppe.

Ansvar hos studiestedene Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, sa at selv om fadderuker og frivillighet har effekt mot ensomhet, er det viktig å huske at studiestedene er lovpålagt å jobbe med å skape gode læringsmiljø.

Han trakk frem studentaktiv læring som et godt tiltak som kan bidra til at studentene får flere venner.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol mener funnene gir grunn til bekymring. Hun sa at når regjeringen legger frem folkehelsemeldingen neste år, skal studenthelse være en del av dette.

Fadderukene er viktige for å forhindre ensomhet blant ferske studenter.

33

34

tariffspalten

lb # 4-22

Lektorlagets tredje streik Hvorfor streiker lærerne og lektorene i år? Hva kan vi oppnå, og hva skal til for å avslutte en streik?

I SKRIVENDE STUND er Norsk Lektorlag inne i sin andre streike­

Forhandlingssjef Tonje Leborg

uke. Lektorer på Ås videregående skole og Bergen katedralskole streiker på vegne av felleskapet.

Tre organisasjoner i streik Norsk Lektorlag har sammen med de to andre lærerorganisasjonene gått i konflikt mot arbeidsgiver KS på grunn av et altfor dårlig lønnstilbud til de høyt utdannede lektorene med lengst erfaring. Det var et dårlig tilbud i årets oppgjør, og det har vært dårlig i årene forut for dette oppgjøret.

Lærernes lønnsutvikling har over lang tid vært dårligere enn andre ansatte i kommunen med høyere akademisk utdanning. Samtidig har kravene og forventningene til lærerne og lektorene økt betraktelig, både fra skoleledere, skoleeiere, foreldre, elever og samfunnet for øvrig.

Om streikevåpenet Norsk Lektorlag er ikke kjent for hyppige streiker. Bare to ganger tidligere har vi tatt ut medlemmer i streik: i 2014 og i 2021. Denne gangen, som i fjor, handler det om lønn og lønnsutvikling, mens i 2014 var arbeidstid stridstemaet.

Streik er en organisert nedleggelse av arbeid og det kraftigste lovlige våpenet arbeidstakere har i kampen om bedre arbeidsbetingelser. Streik skal i første omgang ramme arbeidsgiveren og helst ikke en tredje­part. For lærerorganisasjoner er det vanskelig å ikke ramme en tredjepart, da vi stort sett jobber for og med elever. Elevene får i en streik ikke den undervisningen de har krav på, og arbeidsgiverne får ikke gjort det som er deres plikt, nemlig å sørge for kvalitet i tjenestene til innbyggerne.

Høy kostnad Når elever rundt i Norges land rammes av at tre lærerorganisasjoner går ut i streik, prøver KS å skyve skylden over på oss. Det må imidlertid være helt klart at det er KS som må ta den største delen av ansvaret for at en samlet lærerstand nå tyr til streikevåpenet.

En streik skaper uro for de involverte, og særlig elever og foreldre kan fort føle på de negative konsekvensene av en skolestreik. Men for fagforeningen og deres medlemmer kommer også streiken med en kostnad. På den ene siden gjør man et stort innhogg i streikekassa. I en streik legger arbeidstakerne ned arbeidet midlertidig, og lønnsutbetalingene fra arbeidsgiveren opphører. Så lenge streiken varer, er det fagforeningen som utbetaler en godtgjørelse tilsvarende tapt inntekt av en streik. Hvor mye man bruker av streikekassa, er avhengig av hvor mange som tas ut i streik, og hvor lenge streiken varer. Norsk Lektorlag har opparbeidet seg et streikefond og er klare for å streike. På den andre siden er det viktig å være klar over at enkeltmedlemmene også taper på en streik fordi lønnsjusteringen utsettes. For medlemmer av en streikende organisasjon gjelder gammel tariffavtale på ettervirkning, det betyr blant annet at lønnsjusteringen ikke gjøres før streiken er over. Vanligvis skjer lønnsjusteringen 1. mai. Vi må heller ikke glemme at for de streikende er det en stor belastning å sitte i flere uker på stand, og bekymre seg over hvordan det går med elevene som ikke får undervisningen de skulle hatt.

Utganger av streiken En streik avsluttes vanligvis ved at partene kommer til enighet om en ny avtale eller en justering av det opprinnelige tilbudet. Noen ganger løses det

lb # 4-22

tariffspalten

Lektorene på Ås videregående skole i diskusjon og planlegging for en streik som kan bli langvarig.

ved at partene er enige om å arbeide sammen for å finne nye løsninger på lengre sikt. En annen vanlig avslutning på en streik er tvungen lønnsnemd. Det vil si at regjeringen avslutter streiken fordi de mener det utgjør en fare for liv og helse. Det kan ofte skape stor frustrasjon, som for eksempel i fjor da Unios streik, som først og fremst handlet om lærere og sykepleiere, ble stoppet av et renseanlegg i Østfold.

Den streikende parten kan også velge å gå tilbake til arbeid fordi man ser at streiken ikke vinner fram, og man tar ansvar for tredjeparten.

Streikebryteri De gangene Norsk Lektorlag har vært i streik, får vi som regel mange henvendelser og spørsmål fra bekymrede medlemmer. Lektorlaget har en streike­beredskap gjennom hele året, og når vi først velger å gå ut i streik, er vi godt forberedt. De som skal ut i streik, får klar og tydelig beskjed og vil få god oppfølging underveis. Men de som ikke

blir tatt ut av arbeidet, er også formelt i konflikt. For et vanlig medlem vil ikke dette ha noen praktiske konsekvenser utover forsinket virkningstidspunkt for ny lønn. Det dere imidlertid må være veldig oppmerksomme på, er å ikke utføre arbeid som de streikende egentlig skulle ha gjort, uavhengig av om de er medlem av Norsk Lektorlag eller en annen streikende organisasjon.

Dersom du er tillitsvalgt, skal du ikke delta i møter med skolens ledelse, med mindre det dreier seg om enkeltsaker eller arbeidsmiljø.

Streiker for fremtiden Et munnhell om streik er at man alltid streiker for å oppnå noe i neste års oppgjør. Det er en sannhet med modifikasjoner. I 2014 streiket Norsk Lektorlag mot et forslag til ny arbeidstidsavtale som ville gitt våre medlemmer mye mindre grad av fleksibilitet og autonomi. Det tok mange år før arbeidstid igjen ble et tema i tariffoppgjøret etter storstreiken, men

i 2022 ble partene enige om en ny arbeidstidsavtale. I år er det litt mer komplisert fordi det streikes om hele resultatet i et hovedoppgjør som de fleste andre av partene har sagt ja til.

Det er i teorien mulig å få inn friske midler i oppgjøret, fra KS eller regjeringen. Det vanligste i en streik som denne, der flere parter allerede har signert, er imidlertid at man ser framover og får løfter om neste års oppgjør, eller at man setter ned partssammensatte grupper som skal finne løsninger på vanskelige spørsmål. Det oppleves ikke som en seier der og da, men det er viktig å være klar over at i mange tilfeller har slike utvalg ført til gode løsninger på lengre sikt.

I en streik er det viktig å holde motivasjonen oppe. De som er tatt ut i streik, er som regel en liten andel av medlemmene, men det er de som gjør den viktigste jobben for resten av oss, så i skrivende stund retter vi en ekstra takk til 30 stolte medlemmer i Bergen og på Ås!

35

36

aktuelt

lb # 4-22

To ferske studentledere Årets lederduo kommer fra Østlandet, men valgte å flytte til andre kanter av landet for å studere. Det angrer de ikke på.

AV | Roger Johnsen

PÅ LEKTORSTUDENTENES årsmøte 8. april ble Anne Marie Brunborg valgt som leder av Lektorstudentene etter å ha vært nestleder i et år. Andreas Hal­ vorsrud ble valgt til nestleder.

De to studentene kommer opprinnelig fra Østlandet, men ønsket begge å komme seg litt unna hjemstedet da de skulle velge utdanning. Anne Marie hadde aldri tidligere vært nord for Trondheim da hun begynte på studiene i Tromsø, og hun er glad for at hun valgte Nord-Norge.

– For meg var det et bevisst valg å flytte bort. Jeg gikk inn på utdanning.no for å se hvor jeg kunne studere på lektorutdanning. UiT dukket opp, og jeg bestemte jeg meg for at jeg ville studere der. Jeg undersøkte studiestedet litt i forkant og fant ut at UiT hadde oversiktlige og gode studieplaner, med pedagogikk og praksis ganske tidlig i utdanningsløpet. Det appellerte til meg, sier Anne Marie.

Også Andreas var innstilt på nye impulser, og valget falt på Bergen.

– Jeg bodde et år i Oslo etter videregående. Alle vennene mine fra videregående bodde der, og jeg tenkte etter hvert at jeg kanskje skulle kjenne på studietilværelsen i en litt mindre by.

Da var Bergen veldig attraktivt. Jeg kjente nesten ingen der, og det var godt å begynne litt på nytt, sier Andreas.

Som odelsgutt ser han likevel for seg at han reiser østover igjen på sikt.

Også Anne Marie ser for seg at nærhet

til familien kan trekke henne hjemover senere, men da med viktige erfaringer fra andre miljøer og elevgrupper i bagasjen.

Dagsaktuelt fag Kombinasjonen av faglig tyngde og pedagogikk i lektorutdanningen var det som appellerte til de to lederne.

I tillegg til å kunne være en person som betyr noe for elevene, setter de pris på å kunne fordype seg i fag som er både spennende og viktige. De peker på at norskfaget, som begge skal undervise i, er et bredt fag hvor man får bruke ulike deler av seg selv.

– Man kan bygge elevenes ferdig­ heter, som skriveferdigheter. Eksempelvis kan den skjønnlitterære analysen introdusere elevene for akademisk skriving og problemløsning, sier Anne Marie.

– For min del er norsk og historie en kombinasjon som går godt sammen, både timeplanmessig og ved at det er to forholdsvis tunge akademiske fag som favner bredt, men hvor du samtidig kan spesialisere deg, supplerer Andreas.

– Og samfunnsfag er et fag som lærer elevene mange ferdigheter de vil ha bruk for etter skolegangen, som kritisk tenkning og bevissthet om demokratiets verdi, som vi nå ser er truet i mange deler av verden. Det gjør at det er et veldig dagsaktuelt fag, sier Anne Marie.

Hvem: Anne Marie Brunborg (23) fra Bærum. Går femte året på lektor­ utdanning i norsk og samfunnsfag ved UiT. Hun er nyvalgt leder av Lektorstudentene, etter å ha vært nestleder forrige periode.

Andreas Halvorsrud (24) fra Blaker i Lillestrøm. Går fjerde året på lektorutdanning i nordisk og historie ved UiB. Han er nyvalgt nestleder av Lektorstudentene.

Praksis er best Noe av beste med lektorutdanningen er ifølge studentene praksisperiodene.

Samtidig er dette en krevende del av studiet.

– Du får kjenne på at du mestrer å være i klasserommet. Det er en glede å få utfolde seg på den måten, både faglig, emosjonelt og på andre måter, sier Anne Marie.

– Fellesskapet du får med andre studenter ved å ha praksis sammen, bygger sterke bånd, og man lærer mye av hverandre, legger Andreas til.

Noe av det de opplever som utford­ rende med studiet, er å bygge felles identitet og tilhørighet, fordi man er spredt på ulike fag og steder.

– Vi møter kanskje hele kullet vårt i tre semester i løpet av fem år. Her har vi noe å jobbe med for å bygge den felles lektortilhørigheten. Hver gang jeg har pedagogiske fag, ser jeg noen jeg aldri har snakket med før, sier Anne Marie.

Ønsket å bidra lokalt Begge to engasjerte seg i sitt lokale studentlag på studiestedet før de tok nasjonale verv i Lektorstudentene.

– Jeg ønsket å bidra til at studiet mitt skulle bli bedre, og til at det sosiale miljøet kunne bli bedre på tvers av kullene.

I tillegg kan vi fylle noen av de hullene som vi ikke får fylt på studiene, sier Anne Marie.

lb # 4-22

– Jeg deltok tidlig på et kurs om lønn i regi av Lektorstudentene, og det er noe som aldri blir snakket om under utdanningen. Men det er ganske viktig for deg når du skal inn i arbeidslivet, sier Andreas.

Studentene savner også mer kunnskap om utfordringer man møter i skolen, og som man i liten grad hører om på studiet.

– Det er lite samarbeid med for eksempel spesialpedagogikkstudenter. Vi blir nødt til å samarbeide med spesialpedagogene ute i skolen, men vi møter dem ikke i løpet av studiet. Psykologi, psykisk helse og seksualitet er også temaer som vi lærer for lite om på studiet, sier Anne Marie.

Gjennom egne lærerforeldre opplever Andreas at lærerrollen har blitt utvidet over flere år, og at man nærmest forventes å være både psykolog, sosionom og miljøterapeut, samtidig som

man skal være klasseleder. Hvordan balansere alt dette samtidig som fagene man underviser i, skal stå i fokus?

– Det er veldig lett å si, men man må vel prøve å finne en gyllen middelvei hvor lærerne har mer kompetanse og trygghet på det man møter, samtidig som man får mer støtte via andre ressurser. Jeg vet at en del skoler setter inn flere miljøterapeuter og sosionomer.

Om det har virkning, vet man vel ikke helt ennå, undrer Andreas.

Fra lokalt til nasjonalt Etter å ha bidratt lokalt i student­ lagene sine ønsket begge å engasjere seg nasjonalt i organisasjonen. Det har vært spennende.

– Å delta i ulike utvalg og referansegrupper og kunne bidra med Lektorstudentenes stemme har vært veldig nyttig. Jeg har hatt engasjement for studiet mitt siden jeg begynte, og gjen-

aktuelt

nom Lektorstudentene får jeg jobbe med det, slik at det kanskje blir litt bedre for kommende generasjoner av studenter, sier Anne Marie.

Hun peker på at det også har gitt en personlig gevinst å engasjere seg i Lektorstudentene, noe som kommer godt med senere.

– Jeg har gjennom vervet fått snakke med erfarne lærere som har vært ute i yrket lenge. Personlig har jeg hatt mye utvikling av dette. Og du kan få et godt kontaktnettverk.

Andreas setter pris på å møte lektorstudenter fra andre universiteter og utveksle erfaringer.

– Dessuten har det vært en fin mulighet til å bli kjent med Lektorlaget som fagforening og komme inn i den siden av yrkeslivet, sier han.

37

38

aktuelt lb #lb kurs 4-22 # 4-22

KURS FOR TILLITSVALGTE HØSTEN 2022 ettermiddagswebinar vold mot lærere Tid: 15. september 15.00–16.30 HVA TRENGER DU som tillitsvalgt å vite når et medlem er

utsatt for vold?

grunnkurs for tillitsvalgte Tid: onsdag 28.–torsdag 29. september Sted: Thon Hotel Opera, Oslo sentrum DETTE KURSET ER FOR DEG som nylig har blitt valgt som

tillitsvalgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset.

På kurset vil du få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisasjonsstruktur, politikk og historie.

Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.

problemer i arbeidsforholdet Tid: mandag 17.–tirsdag 18. oktober Sted: Scandic St. Olavs plass, Oslo sentrum

avtaleverket i oslo kommune Tid: onsdag 1.–torsdag 2. november Sted: Støtvig Hotel, Larkollen KURSET ER RETTET MOT deg som er tillitsvalgt i Oslo kommune og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være en grundig gjennomgang av hovedavtalen og hovedtariffavtalen (dokument 24 og dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle.

avtaleverket i ks-området • Når: mandag 14.–tirsdag 15. november • Sted: Hotel Scandic Lillestrøm KURSET ER RETTET MOT deg som er tillitsvalgt i KS-området

og som har vært på grunnkurs. Kurset vil gi en grundig gjennomgang av de viktigste avtalene for tillitsvalgte i skolen, nemlig hovedavtalen og hovedtariffavtalen, samt en gjennomgang av arbeidstidsavtalen SFS 2213. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

htv-samling (lektorkonferansen + storsamling) • Når: 22.–23. november • Sted: Quality Hotel Hasle Linie

KURSET BYGGER PÅ grunnkurset og passer for deg som er

tillitsvalgt i skolen. Kurset vil ta for seg regelverket rundt potensielt vanskelige situasjoner som tillitsvalgte kan komme opp i, som oppsigelse, suspensjon og avskjed, klage på lærer, nedbemanning og mobbing.

Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

ytringsfrihet og varsling Tid: torsdag 27.–fredag 28. oktober Sted: Scandic Solli, Oslo sentrum PÅ DETTE KURSET vil du lære om ytringsfrihet i skolen og få

en grundig innføring i ytringsfrihetens prinsipper. Du får opplæring i varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Hold av datoene, mer informasjon kommer.

Frist for påmelding annonseres senere. Påmeldinger er bindende.

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6 i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

lb # 4-22

leserinnlegg

Liv Cathrine Krogh Lektor

Slutter, men ikke som lærer For andre gang går jeg ut av skolen. Den første gangen forlot jeg ungdomsskolen. Nå videregående, etter til sammen 17 år som lærer.

DEN FØRSTE GANGEN sa jeg til alle som

ville høre på, at det skyldtes knappe ressurser. At jeg var lei av å kjipe på blyant og viskelær og dele ut lurvete lærebøker. At elevene var tilgodesett med for lite.

Det var ikke helt sant. Jeg var i tillegg så innmari forsynt. Jeg hadde landet på en skole som sto midt i en opprivende personalkonflikt der det gjaldt å ta side.

Et par år etter sa jeg, mitt nek, ja til å bli tillitsvalgt, og da ble det min oppgave å være i den konflikten. Vi ble der til vi fant en løsning, den tillitsvalgte for den andre organisasjonen og jeg, og så forsvant vi ut av skolen. Sånn kan det gå.

Jeg savnet elever en stund, men ble også fort oppslukt av annet og andre, og så meg ikke tilbake.

Det var tilfeldigheter som førte meg tilbake. Når det er sagt, var det bra med de tilfeldighetene. Etter at jeg søkte jobb i videregående, tok det ikke lang tid før jeg kjente at jeg var på den hylla jeg skulle være. Det var noe med å jobbe med mine fag igjen, og ikke minst med noe meningsfylt. Jobbene jeg hadde hatt i mellomtida, var kanskje meningsfulle, men ikke for meg.

Jeg har holdt av folk som ikke trenger en meningsfull jobb. Det gjør dem ikke nødvendigvis til dårligere mennesker. Jeg skal heller ikke insistere på at eksempelvis digitalisering av statsbudsjettet eller verdikjeder i grafisk bransje er meningsløst, bare at jeg etter å ha jobbet med det en stund holdt på å kjede meg til døde.

Jeg slutter altså i skolen. For andre gang har jeg signert en arbeidsavtale med dårligere lønn (første gang var returen til skolen). Jeg må jo være et nek. Eller fagidiot. Eller ute etter å få mer tid til faget enn der jeg har 30 folk i hver klasse og et utall vurderinger som skal gjøres i ett sett.

De siste to knappe åra har jeg forresten publisert over 100 innlegg på denne bloggen – i tillegg til en del innlegg og kronikker i redaktørstyrte medier, altså det noen kaller fake news. Det er ingen prestasjon, men det kan være verdt å nevne at sånt ikke har ført meg inn på teppet hos hverken ledere eller skoleeier. Det burde være en selvfølge, men mange snakker som om det ikke er det, og om det er eller ikke er sånn, så er mange utrygge på å skulle uttale seg.

Kanskje er det bare en åpenhetskultur der jeg jobber. Kanskje er det en åpenhetskultur flere steder? Uansett hadde det vært kult om enda flere lærere kunne briske seg i det offentlige ordskiftet og som kilder til nyheter om skole. Vi trenger å være dem som setter dagsordenen, for det er ingen som kan feltet som oss. Ingen.

Når andre får sette dagsordenen, blir både omtalen av skolen og beslutningene som tas, dårligere. Som når Elevorganisasjonen får stå uimotsagt når de kjører på med mantraet om at eksamen er puggeskole. Heh? Når det hjelpemiddelet knapt finnes som det ikke er tillatt å bruke. Hva er det som gjør at en journalist tenker at eleven har

bedre forutsetninger til å uttale seg om rammebetingelser for eksamen enn for eksempel en lærer?

Og hvorfor må vi stille spørsmålet, for det burde jo være selvsagt at begge kommer til orde i samme sak? Oppholder ikke journalisten seg allerede på skolen når elevene blir intervjuet?

Er det ikke mulig å oppdrive en lærer eller til nød en skoleleder der?

Jeg mener ikke at alle skal skrive innlegg eller prøve påvirkning på andre måter. Noen skal ha lov til å finne ut av yrket fordi de begynte for et kvarter eller to år siden. Andre skal ha lov til å ha et privatliv, for det er jævlig nok. Igjen noen har andre sabla gode grunner til å være i fred med sin lærergjerning.

Og så er det oss andre som har såpass overskudd at vi en og annen gang kan droppe den GT-en fordi vi skylder å være et korrektiv til skolepolitikere i riks­ politikken som etterlater et inntrykk av at partiene knapt ofrer skole en tanke.

Men hvor var jeg? Jo, jeg slutter.

Jeg har tidligere skrevet om at jeg har ønsket meg en sånn jobb der jeg kunne kombinere det å være lærer med å jobbe med lærerutdanning. Det har ikke latt seg gjøre. Derfor blir jeg norsk­ lærerutdanner på heltid.

Det er både med en følelse av å gi opp og en forventning om at det blir bra. Kanskje må jeg heretter ta permisjon i ny og ne for å friske opp praksiskunnskapen. Kanskje gir det ikke mersmak. Kanskje gjør det nettopp det.

Jeg fortsetter tross alt som lærer.

39

40

spørsmål og svar

lb # 4-22

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Ble ikke kontaktlærer Jeg har i flere år vært kontaktlærer, noe jeg trives veldig godt med. Dette skoleåret ble jeg ikke satt opp som kontaktlærer. Rektor begrunner dette med at andre også må få muligheten. Siden jeg har hatt funksjonen i flere år, kan jeg kreve å få beholde den? I tillegg til at jeg mister en oppgave jeg trives godt med, mister jeg også ekstra inntekt. Kan rektor gjør dette?

SVAR: Det ligger til rektors styringsrett å

lede, fordele og organisere arbeidet. Det er med andre ord rektor som bestemmer hvem som skal få oppgaven som kontaktlærer, og den oppgaven fordeles for hvert skoleår. Om du ikke allerede har gjort det, vil jeg råde deg til å melde ifra til rektor om at du ønsker kontaktlærerfunksjonen for neste skoleår, og at du følger opp dette i neste semester når planleggingen for 2023/2024 begynner.

Marianne

Dobbeltmedlemskap Jeg er nyutdannet lektor og begynte i min første jobb 1. august. I studietiden har jeg vært medlem av to ulike lærerstudent­organisasjoner, deriblant deres, Lektorstudentene. Nå har jeg fått henvendelse fra begge arbeidstakerorganisasjoners tillitsvalgte med invitasjon til ordinært medlemskap. Både dere og den andre organisasjonen har gratis medlemskap første arbeidsåret

etter endt utdanning. Kan jeg dermed inntil videre fortsette å være medlem av begge? Da vil jeg jo få medlemsfordelene begge steder, noe som er fristende.

SVAR: Så fint at du ønsker å være med

oss videre som arbeidstaker! Du må imidlertid velge hvilken fagforening du vil tilhøre allerede nå, siden du som ansatt bare kan la deg representere av én organisasjon i saker som angår medbestemmelse, forhandlinger om arbeidstid og lønn og med hensyn til juridisk bistand om det skulle oppstå problemer i arbeidsforholdet ditt. Vi håper selvsagt at du velger å fortsette hos oss, og skal gjøre vårt beste for at du blir fornøyd med medlemskapet. Ta gjerne kontakt med oss sentralt hvis du har spørsmål rundt medlemskap, medlemsfordeler og rettigheter som arbeidstaker.

Dagne

AFP og streik Kan jeg gå av med AFP samtidig som jeg er tatt ut i streik?

SVAR: Nei, dersom du blir tatt ut i streik,

må du vente til streiken er over før du kan gå av med AFP. Norsk Lektorlag tar rutinemessig hensyn til dette ved at arbeidstakere som planlegger å gå av med AFP, ikke blir omfattet av konkrete streikeuttak.

Simen

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss. Se også norsklektorlag.no/oss/

Bilgodtgjørelse Mine kolleger og jeg bruker egen bil mellom skolens to avdelinger som tidligere har vært egne skoler, men som de siste årene har vært sammenslått til én skole. Nå har vi begynt å diskutere om arbeidsgiveren kan kreve at vi benytter egen bil til å forflytte oss mellom avdelingene. Vi får kilometergodtgjørelse etter statens satser.

SVAR: Arbeidsgiveren kan ikke kreve at dere benytter egen bil i jobben, på samme måte som arbeidsgiveren ikke kan kreve at man benytter privat telefon i jobben. Selve arbeidsreisen til og fra jobb er man ansvarlig for selv, men reiser i løpet av arbeidsdagen er arbeidsgiverens ansvar. Det skal legges til rette for annen transport om arbeidstakeren ikke ønsker å benytte egen bil. Dette gjelder selvsagt også dem som har bil, men som ikke vil bruke den i jobbsammenheng.

Det innebærer at timeplanen må legges slik for den enkelte at man rekker å bruke offentlig transport i stedet, og slik at arbeidssituasjonen ikke blir unødvendig belastende. Enten man benytter bil eller annen transport, skal tiden man bruker på å forflytte seg, regnes inn i arbeidstid på skolen. Dere bør be tillitsvalgt på skolen om å ta opp praksisen i medbestemmelsesmøte med rektor etter at dere har luftet saken i lokallaget. Den enkelte må også være påpasselig med å avklare egne behov med rektor / nærmeste leder, med bistand fra tillitsvalgt om nødvendig.

Dagne

lb # 4-22

aktuelt • quiz

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

11. Hvilket tiår ble kirken La Sagrada Familia påbegynt?

3.

Hvilken stor norsk forfatter er foreningen SUS dedikert til, som blant annet arrangerer turer til Roma og bidrar til litteraturfestivalen på Lillehammer?

12. Hvilke tre elementer består vanligvis pensjonen av?

4.

Nevn to av tre områder Frøya er gud for i henhold til norrøn mytologi.

15. På hvilken kroppsdel tøyer muskelen du når du står oppreist og holder hælen opp mot baken med hånden og presser hoften fram?

5.

Media melder om at en del unge mennesker har sluttet å si «nei takk».

Hvilket uttrykk erstattes det ofte med?

6.

Hvor mange sekunder er det i en uke?

Hva er forventet levealder for en 7. hvalross?

Hvor mange av dagens statsover­ 8. hoder er direkte etterkommere etter dronning Victoria?

13. Hva heter Italias største innsjø?

14. På hvilken dato, hvilket år, fant man Norges første oljefelt, Ekofisk?

16. Hva heter det sprudlende tvilling­ paret Vita og Wanda, kjent fra diverse realityshow, til etternavn?

17. Hvilken kulturinstitusjon skjuler seg bak navnet KODE? 18. Finn feilen i denne setningen: Den såkalte «sjamanen» ble smittet, men ble raskt frisk.

Hvilket år ble Berlinmuren bygget?

9.

19. Hvilken artist hadde en hit med låta «Gro Harlem Brundtland» i 2020?

10. Hvilket år ble Eiffeltårnet bygget?

20. Hvor er dette? ↓

Svar

2.

Hvilken dag markeres olsok?

1. Vibeke Fürst Haugen 2. Den 29. juli 3. Sigrid Undset 4. Krig, fruktbarhet og kjærlighet 5. «Det går bra» 6. 604800 7. 40 år (slingringsmonn på 5 år) 8. 5 (dronning Elizabeth, kong Harald, dronning Margrethe og kong Felipe, kong Carl Gustav) 9. 1961 10. 1889 11. 1880-årene 12. Folketrygden, tjenestepensjon og privat pensjonssparing 13. Gardasjøen 14. Lille julaften 1969 15. Forside lår og hofte 16. Mashadi 17. Museene for kunst, kunsthåndverk og musikk i Bergen (Museene i Bergen godtas som svar) 18. Ikke anførselstegn etter såkalt 19. Musti 20. Reykjavik

1.

Hva heter kringkastingssjefen?

41

42

organisasjonsnytt

lb # 4-22

Norsk Lektorlags sentralstyre 2022–2023 Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), Leif Johannes Omland (2. vara), Steinar Timenes (1. vara), Liv Cathrine Krogh (3. vara), Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), Ane Kristin Rogstad (styremedlem), Helle Christin Nyhuus (leder), Lin Cathrin Brunborg Anthun (1. nestleder), Morten Søyland Kristensen (styremedlem), Karoline Torkildsen (styremedlem), Gunnar Nyhammer (styremedlem). Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (2. nestleder).

42

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 91 69 15 36 hcn@norsklektorlag.no

Lin Cathrin Brunborg Anthun Tlf.: 91 77 09 85 lcba@norsklektorlag.no

David Maximilian Graatrud Tlf.: 41 20 66 96 dmgraatrud@gmail.com

Advokat og leder av juridisk kontor

Forhandlingssjef

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 40 85 38 00 ns@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 93 48 71 99 emc@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 90 74 56 12 tl@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Fagsjef utdanning

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 91 83 43 35 mlp@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 98 00 35 35 wbr@norsklektorlag.no

Administrasjonskonsulent

Juridisk rådgiver

Kommunikasjonssjef

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 46 76 35 30 ta@norsklektorlag.no

Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 99 38 26 90 sk@norsklektorlag.no

Siri Stang Mobil: 99 59 49 51 ss@norsklektorlag.no

Organisasjonsrådgiver

Seniorrådgiver

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 99 45 82 40 hj@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 41 67 52 24 rj@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 99 04 81 44 dsn@norsklektorlag.no

Samfunnsøkonomisk rådgiver

Rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 93 42 72 06 th@norsklektorlag.no

Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 94 01 76 41 acb@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 99 51 52 22 ijr@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 96 94 86 52 ht@norsklektorlag.no

Lektorbladet

Leder

Nestleder

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@ gmail.com

Andreas Halvorsrud andreas.halvorsrud@ outlook.com

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Oslo (UiO)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com

Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Natalie Woldengen nataliewoldengen@gmail.com

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Andreas Halvorsrud andreas.halvorsrud@outlook.com

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Universitetet i Stavanger (UiS)

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Helle Christin Nyhuus og Siri Stang Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

43

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Marit Hommedal Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 26. august 2022.

Neste utgivelse: Lektorbladet 5/2022 kommer ut 5. november.

Materiellfrist er 12. oktober.

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 91 39 94 81 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 90 80 56 30 thomas.elnaes@gmail.com

Runar Nergaard Tlf.: 97 75 37 60 rner@svk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 90 12 52 81 willem.vonerpecom@lektor.no

David Løvbræk Tlf.: 92 44 84 91 dlovbraek@gmail.com

Jon Olav Lindbekk Tlf.: 41 45 90 33 jon.olav.lindbekk@vtfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Anette Lunheim Tlf.: 45 23 18 99 anette.lunheim@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 91 84 91 98 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 93 45 02 05 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 45 49 17 50 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 47 63 42 79 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Har du kolleger som burde bli med i Norsk Lektorlag?

Innmeldingsskjema fylles ut på verv.lektor.no – husk å fylle ut navn på den som verver!

Alle som verver ­mellom 15. august og 30. september, er med i trekningen av to digitale notat­blokker – reMarkable Paper Tablet.

Verv én og få solid bomulls­nett, vannflaske eller termokrus.

Verv to og få Lektor­sekken eller høyttaler.

Foto: Eva Rose

Verv tre og velg en ­premie fra hver kategori.

Den du verver, får lektor­nettet i sin velkomstpakke.