Lektorbladet 3-2026

Lektorbladet Nr. 3 2026 | 25. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

AI-sommer Et hav av muligheter eller går kunnskapsnivået til bunns?

SIDE 8–15

Det norske landslaget Det er ikke alle skolefag som har sitt eget landslag.

SIDE 20–22

Refs fra Riksrevisjonen Stortingets vaktbikkje er ikke imponert over norsk skole.

SIDE 24–25

LEDER

Vi som elsker forskning

R

iksrevisjonen er våre folkevalgtes mangler en kultur for å teste tiltak før de vaktbikkje, kontrollorganet som innføres i stor skala. Og at det er vanske­ skal sjekke om forvaltningen bru­ lig å finne treffsikre tiltak i skolepolitikken ker fellesskapets ressurser slik Stortinget når man mangler systematisk kunnskap om ønsker. Før sommeren fikk Kunnskaps­ hvilke tiltak som faktisk virker. ­ Det forskes ofte i flokk – naturlig nok; departementet kritikk for at mange elever går ut av grunnskolen uten gode nok ferdig­ man søker seg dit midlene er.

I en kunnskapsoppsummering om ut­ heter i lesing, skriving og regning.

Kunnskapsdepartementet har tilgang på viklingen av lærerrollen, fant forskerne store mengder evalueringer og forskning, over 200 forskningsrapporter om dette. for utdannings­forskningen på dette feltet Konklusjonene er ingen overraskelse, og sannsynligvis ganske like det er nærmest gått på steroi­ der. Fra 2007 til 2021 ble «Skolen trenger en hvilken som helst lektor med lang fartstid i skolen bevilgningene til utdannings­ gode forskere kunne fortalt over en kopp forskning mer enn tredoblet. som borrer i kaffe. Det er symptomatisk at Fra nær 1 milliard i 2007 til forskerne konkluderer med at nesten 3 milliarder i 2021 tiltak, effekt, det bør forskes mer og brede­ (omregnet til 2025-kroner). årsaker og re på temaet.

Parallelt med en stor satsing Det samme mente forsk­ på å bedre elevenes ferdig­ sammenhenger.» erne bak en rapport hvor det heter, er det forsket og evalu­ ert for milliarder – men Riksrevisjonen er ble sett på effektene av pandemien. Rådet kritisk til at forskningen ikke gir god nok in­ fra forskerne var at neste gang bør det rap­ formasjon om hvorvidt tiltakene har bidratt porteres mer fra skolen og lærerne: med mer og bedre data blir det lettere å forske til å styrke elevenes generelle ferdigheter.

Er det bestillingen til forskerne som er på pandemien neste gang.

Vi ønsker forskning, og vi ønsker eva­ for upresis, eller er det andre årsaker? Og hvordan skal de klare å se om elevenes lueringer som leder utviklingen av skolen i ferdig­heter i skriving bedres når dette ikke riktig retning. Skolen trenger gode forskere som borrer i tiltak, effekt, årsaker og sam­ undersøkes?

Kunnskapsdepartementet svarer at det menhenger. For skolepolitiske tiltak må er krevende å etablere sikre årsakssammen­ bygge på kunnskap om effekt, ikke henger i forskningen, og vanskelig å koble bare på gode intensjoner.

Men da må det forskes mer på data mellom elever, lærere og tiltak over tid. For å bøte på dette pekes det på at det som trengs for å gi gode råd ­regjeringen skal etablere et individregister, om veien videre. noe som vil gi vesentlig bedre datagrunn­ lag.

Svakhetene i forskningen på skolefeltet ble påpekt allerede i 2019 av Stoltenbergut­ Inger Johanne Rein R E DA KTØ R valget. Her ble det slått fast at skole­sektoren

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: Kongens gate 11 0153 Oslo Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forside: Johan Reisang Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 3. juli 2026.

Neste utgivelse: Nr. 4/2026 kommer ut 28. september.

Materiellfrist er 2. september.

Adresse: Kongens gate 11 0153 Oslo Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no

lektorbladet.no

norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 3 2026

@norsklektorlag

post@norsklektorlag.no

ESSENSEN

Nr. 3 2026

2

Leder

4

Lærerrollens utvikling

5

Fremmedspråk som valgfag

6

Stor seier i Oslo

7

Demokrati og ungdom

KI

8

KI-uro i skolen

10 Et hav av muligheter 14 Det manglende sjette prinsippet Hege Astrup Sannum

16 To tanker i hodet samtidig Gro Elisabeth Paulsen

20 Faglig fanebærer

Grunnbeløpet

23 Nina Sandborg dommer i Arbeidsretten 24 Refs fra Riksrevisjonen

Kommer til et studiested nær deg!

FRA FORBUNDET

SIDE 15

26 Helle har ordet 27 Lektorstudentene: Si ja og engasjer deg!

28 Tariffoppgjørene 2026

Ikke alle rektorer har kappe Hvor går grensen mellom rektors styringsrett og lektorenes autonomi?

SIDE 30

30 Juridisk talt: Styring i gråsonen 33 Kursoversikt 34 God skoleledelse er ikke faglighetens fiende Lisa Fiskerstrand

35 cand.smile 36 Kan forsterke forskjellene Jan Jørgen Skartveit

38 Lektorquiz 39 Oppslagstavla

r e d r a i l l i 84 m oner kr Dette er beløpet som er brukt mellom 2002 og 2026 for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.

«Resultatet ser vi dag, når studenter ikke skjelner mellom en novelle, en fagartikkel og et emosjonelt utbrudd i et kommentarfelt.»

SIDE 24–25

GRO ELISABETH PAULSEN, SIDE 16

LEKTORBLADET 3 2026

3

AKTUELT med Sonia Tangen, Josefine Joakim Caspersen, Eva Lassemo, Siri Mordal, Dahl og Kjell Åge Gottvassli Jahreie, Ask Kristian Bergseth Drågen, Thomas

2026 RAPPORT2026 RAPPORT

Endring i lærerrollen i barnehage og skole

Lærerrollens utvikling Svekket autonomi, økte dokumentasjonskrav, rettsliggjøring av skolen og et grenseløst omsorgsansvar. Lærerrollen har blitt mer krevende.

F

orskere ved NTNU har gjennomgått over 200 studier, 70 forskningsrap­ porter og andre tekster for å undersøke hvordan lærerrollen har endret seg de siste åre­ ne. Resultatet er presentert i rapporten Endring i lærerrollen i barnehage og skole.

Stadig flere oppgaver Endringer i lærerrollen skjer sjelden ved at nye oppgaver erstatter gamle.

Stadig nye forventninger og krav kom­ mer i tillegg til eksisterende oppgaver.

Dette beskrives i forskningen som en gradvis akkumulering av ansvar og en stadig mer kompleks yrkeshverdag.

Utdanningssektoren har beveget seg fra en profesjonsmodell basert på tillit til en styringsform preget av mål­ styring, kontroll og ansvarliggjøring.

Forskerne peker på at myndighetene i større grad definerer mål og kvalitets­ krav, mens ansvaret for realiseringen er delegert ned til profesjonsutøverne.

Dette skaper et press der pedagogisk arbeid kontinuerlig må dokumenteres og legitimeres, og det utfordrer lærer­ nes profesjonelle autonomi.

Rettsliggjøring og maktbalanse I forskningen om skolen trekkes retts­ liggjøring frem som en sentral drivkraft for endring, spesielt elevenes rett til et trygt skolemiljø. Selv om lovverket er ment å beskytte elevene, rapporterer lærere om en fryktkultur og usikkerhet

4 LEKTORBLADET 3 2026

rundt eget handlingsrom. Mange lære­ re opplever en forskjøvet maktbalanse, der risikoen for anklager om krenkelser fører til en defensiv praksis. Samtidig beskrives en ekspansjon av lærerrollen mot et grenseløst omsorgsansvar. Læ­ rere fungerer i økende grad som sosial­ arbeidere og psykologer, noe forskerne argumenterer for går på bekostning av kjerneoppgaven, som er undervisning.

Autonomien redusert For videregående opplæring viser forskningen at lektorer på studiefor­ beredende programmer har opplevd et tap av historisk autonomi gjennom innføring av hierarkisk ledelse. Videre peker studiene på at digitaliseringen har endret klasserommet fundamen­ talt, der læreren må konkurrere om oppmerksomhet, og hvor teknologien ifølge forskerne brukes til både styring og overvåking. Studier av yrkesfaglæ­ rere beskriver et «praksissjokk» i over­ gangen fra håndverker til lærer, der identiteten spennes mellom to ulike kunnskapsregimer.

Negativ utvikling De gjennomgåtte studiene peker på tydelige negative konsekvenser for arbeidsforholdene. Summen av krav skaper høyt tidspress, der adminis­ trative oppgaver fortrenger for- og etterarbeid. Studiene beskriver et gap mellom idealet om å se den enkelte og de faktiske ressursene, noe som fører

·1·

til betydelig emosjonell belastning.

Denne ubalansen trekkes i litteraturen frem som en forklaring på både rekrut­ teringsutfordringer og frafall. Nyut­ dannede beskrives i studiene som lite forberedt på yrkets kompleksitet, mens erfarne lærere rapporteres å vurdere karriereskifte på grunn av slitasje.

Etterlyser bredere studier Formålet med kunnskapsoppsumme­ ringen var å få oversikt over norsk og skandinavisk litteratur om hvordan lærerrollen i barnehage og skole har utviklet seg de senere årene, og belyse hvordan summen av arbeidsoppgaver, krav og forventninger til lærere har en­ dret seg. I tillegg har det vært et opp­ drag å identifisere kunnskapshull.

Forskerne peker på at det er en over­ vekt av kvalitative studier med små ut­ valg, og mener det burde suppleres med studier i større skala. De peker også på at studiene har en tendens til tematis­ ke gjentakelser, og spør om en del av forskningen stabiliserer en bestemt for­ telling om lærerrollen, og om man po­ tensielt kan få sirkulære bekreftelser av «lærerkrise».

– Et større metodisk mangfold vil ikke nødvendigvis motbevise at læ­ rerrollen er under press, men det vil gi oss et mer presist kart over hvor skoen trykker mest, og – kanskje enda vikti­ gere – hvor det finnes lommer av håp og handlingsrom som kan utvides, kon­ kluderer de i rapporten.

AKTUELT

FREMMEDSPRÅK SOM VALGFAG Utdanningsdirektoratet foreslår flere nye retninger i videregående skole – og spenner beina på fremmedspråkene.

U

tdanningsdirektoratet (Udir) foreslår å bryte med dagens ordning der fremmedspråk er obligatorisk for alle elever som velger studieforbere­ dende program. Utdanningsdirektoratet mener dette ikke trenger å være felles for alle, men mener det bør være et valgfritt fag innenfor retninger for kommunikasjon, språk og medier.

videregående skole. I direktoratets for­ slag er det seks nye program, eller retninger: • Naturvitenskap, teknologi og realfag • Helse, aktivitet og idrett • Estetiske fag • Næringsliv, ledelse og økonomi • Samfunnsvitenskap og historie • Kommunikasjon, språk og medier

Teknologisk linje

Når videregående skole skal endres, er det en stor diskusjon om hva som fortsatt skal være felles fag for alle.

Udir legger opp til at noe innhold skal

I juni sendte Utdanningsdirektoratet ut sitt første forslag til fremtidige retnin­ ger innen studieforberedende program i

Hva blir fellesfagene?

Lovfester lærebøker Regjeringen ønsker å lovfeste tilgang til fysiske lærebøker i grunnskolen.

Utspillet kom rett etter at Riksrevisjonens kritikk av Kunnskapsdepartementet fordi en urovekkende stor andel av elevene i grunnskolen mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Året før så Riksrevisjonen på læremidlene i skolen – og pekte på at mange lærere ikke har mulighet til å velge mellom digitale og trykte lærebøker.

Regjeringen har bevilget penger til fysiske lærebøker, men ser at det trengs sterkere lut. Statsråden vil stille tydeligere krav til kommunene.

– Skolen har i for stor grad fått feil medisin. Elevene har fått skjerm når de trengte bøker, flere tester når de trengte praktisk utstyr, og mer stillesitting når de trengte bevegelse og praktisk læring, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Alle som ønsker det, kan sende inn en høringsuttalelse.

Høringsfristen er 22. september.

være felles for alle også i fremtidens vi­ deregående opplæring – uavhengig av om en er elev på et yrkesfaglig eller en studie­ forberedende retning.

Direktoratet ønsker innspill på hva som skal være felles for alle, og å etable­ re en felles forståelse av hva det er viktig at elevene lærer på tvers av retninger. De ønsker ikke at fellesfagene skal være ulike på studieforberedende og yrkesfag, men skal knyttes til hva alle elever trenger for å klare seg i samfunns- og arbeidslivet i fremtiden.

Det er åpent for alle som vil å gi innspill.

Fristen er 1. november 2026.

Ny realfagstrategi i 2027 Regjeringen skal utvikle en nasjonal strategi for realfag og teknologi.

Elevenes resultater i og interesse for realfag er på en nedadgående kurve. Færre elever velger fordypning i realfag i videregående opplæring, noe som svekker rekrutteringsgrunnlaget til studier i høyere utdanning. Både offentlige og private arbeidsgivere sliter med å få tak i personer med den tekniske, håndverksfaglige og teknologiske kompetansen de trenger.

Det er behov for å opprettholde og styrke tilgangen til relevant kompetanse i realfag og teknologi for å møte samfunnets og arbeidslivets behov i Norge.

Regjeringen vil legge fram en strategi i løpet av 2027. Det skal vurderes tiltak i hele utdanningsløpet som på kort og lang sikt kan bidra til realfaglig og teknologisk kompetanse i tråd med samfunnets behov.

Alle som ønsker det, kan sende inn en høringsuttalelse.

Høringsfristen er 1. oktober.

LEKTORBLADET 3 2026

5

FORHANDLINGSRETT

STOR SEIER I OSLO Endelig får Lektorlaget sitte til bords når beslutninger tas om arbeidstiden til lektorene i Oslo.

20

år med systema­ tisk arbeid ga i vår resultater.

Etter tariffoppgjøret i år kunne Lektorlaget endelig feire at vi har fått partsrettigheter i Oslo kommune.

– Dette er en stor seier for den reelle organisasjonsfriheten i Oslo, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Gammel prosent I Oslo kommune har det vært en gammel bestemmelse om at en fagforening må organisere minst 17,5 prosent av medlem­ mene i en etat for å få lov til å forhandle om særbestemmelser, som arbeidstiden.

I årets oppgjør ble det gjennomslag for å redusere dette kravet til 10 prosent av dem avtalen gjelder for, eller minst 200 ansatte.

I alle andre norske kommuner er alle fagforeninger med medlemmer i skolen part i arbeidstidsavtalen for undervis­ ningspersonalet. Dersom en fagforening har to eller flere medlemmer, har den lo­

6 LEKTORBLADET 3 2026

Med på feiringen 16. juni var (fra venstre): Øystein Hageberg, hovedtillitsvalgt i Oslo kommune, Ane Cathinka Bruusgaard, tillitsvalgt ved Nordre Aker skole, Simen A. Sørby, Lektorlagets rep. i Akademikernes forhandlingsutvalg for KS og Oslo kommune, Tonje Leborg, forhandlingssjef i Lektorlaget, David Løvbræk, fylkesleder i Lektorlaget Oslo, Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget, Julius Okkenhaug, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune, Dagne Sigrid Nordli, seniorrådgiver i Lektorlaget, Knut Landet, tidligere tillitsvalgt og fylkesstyremedlem og Danial Naeem Qadir, tillitsvalgt ved Manglerud skole.

kale tillitsvalgte forhandlingsrett på sko­ len. Oslo kommune har en helt annen løs­ ning. Og siden 2004 har en sperregrense på 17,5 prosent blokkert for alle andre enn de aller største fagforeningene.

Jobbet også opp mot bystyret I perioden 2019–2021 var flere av Lektor­ lagets tillitsvalgte i Oslo aktive i debatten om forhandlingsrett i Oslo kommune. Til­ litsvalgte skrev debattinnlegg og deltok også i høringen i Finansutvalget i desem­ ber 2020 om hvordan reglene påvirket deres medlemmer på arbeidsplassen.

27. januar 2021 behandlet bystyret et forslag fra Høyre, KrF og Venstre om å gi kommunens ansatte som er fagorganisert, lik rett til medbestemmelse, uavhengig av hvilken fagforening de velger å være med­ lem av. Forslaget manglet fire stemmer for å bli vedtatt, men saken fikk oppmerksom­ het og ble satt på dagsordenen.

Delseier i 2022 Det sentrale partsarbeidet bar imidler­ tid frukter, for i 2022 fikk Lektorlaget en

såkalt tilslutningsavtale. Endelig fikk alle våre tillitsvalgte muligheten til å forhand­ le om lokal arbeidstidsavtale på den en­ kelte skole.

– Vi skal ikke undervurdere effekten våre lokale tillitsvalgte hadde på proses­ sen videre som førte til et gjennomslag, sier Leborg.

Endelig seier Akademikerne og Lektorlaget ønsket prinsipielt å bli kvitt sperregrensen i sin helhet, men resultatet ble en lavere gren­ se på 10 prosent eller minst 200 ansatte i etaten. Det har ført til at Lektorlaget med sine 830 medlemmer i Oslo kommune kan kreve fulle partsrettigheter i avtalen som i dag heter «Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet».

Dette har Lektorlaget jobbet for i 20 år. Lektorlagets og Akademikernes repre­ sentanter på alle nivåer har gjort en stor innsats som fortjener en takk, og som nå endelig kan krones med seier. Dermed ble det invitert til feiring i Lektorlagets loka­ ler 16. juni.

AKTUELT Studien bygger på data frå ca. 3200 vg2-elevar.

Store kunnskapshol om demokratiet

Påkoblet eller frakoblet?

Demokratiopplæring i vide

regående skole

Oddveig Storstad, Kjersti Eggen Dahl, Gunnar Grut, Thomas Dahl, Melina Røe, Clas Lenz

Høgt kunnskapsnivå, konkrete læreplanar og tydelege faglege forventningar til elevane fungerer som vaksine mot demokratisk fråkopling.

F

or første gong på 20 år er det gjort ei nasjonal kartlegging av korleis det står til med demokratikunnska­ pane til elevar i 2. klasse på vidare­ gåande skule. Resultata er nedslå­

ande.

Demokratisk fråkopla Ein fjerdedel av elevane er demokratisk f­ råkopla – dei har både låg interesse og låg deltaking i demokratiet. I tillegg har mange elevar store kunnskapshol om politiske institusjonar, makt­ fordeling og sentrale rettsstatsprinsipp, viser forskingsrapporten, som er bestilt av Kunn­ skapsdepartementet.

Det gjer det vanskeleg for elevane å iden­ tifisere truslar mot demokratiet og autoritære utviklingstrekk. Elevane bruker i stor grad sosi­ ale medium som kjelde til nyhende, og ei digital og algoritmebasert offentlegheit gjer det dermed endå viktigare å tette kunnskapshola hos elev­ ane.

Kunnskap er heilt sentralt Forskarane anbefaler mellom anna meir kon­ kret kunnskapsinnhald i læreplanen for å styrke den demokratiske beredskapen. Dei peiker på at elevar med høgare kunnskapsnivå har sterkare støtte til demokratiske verdiar, høgare tillit til institusjonar og betre evne til å vurdere informa­ sjonskjelder. Elevar med meir kunnskap har også mindre tillit til sosiale medium og skil betre mel­ lom meir og mindre truverdige informasjonskjel­ der. Dette beskyttar dei i eit fragmentert digitalt medielandskap.

Forskinga viser at elevar som får fagleg støt­ te, møter tydelege faglege forventningar og er i trygge diskusjonsfellesskap, har betydeleg låga­ re risiko for å vere demokratisk fråkopla. Det er også ein sterk samanheng mellom karakterar frå

Foreldreeffekten Politisk sosialisering i heimen har stor betydning, og elevar med samfunnsengasjerte foreldre har betre demokratisk kompetanse.

Beskjedenheita Paradokset Mange elevar opplever seg sjølve som kompetente i digitale medium og kritisk tenking, men berre halvparten svarer riktig på spørsmål om personvern og digitale rettigheiter.

Same årskull vart målt då dei gjekk på 9. trinn (ICCS 2022). Lærings­ utbyttet i løpet av desse tre åra vert vurdert som beskjedent.

grunnskulen og det demokratiske kunnskaps­ nivået i vidaregåande.

Elevane rapporterer elles om klasserom som trygge arenaer for debatt, men at diskusjonar ofte er lærarstyrte og i liten grad prega av reell usemje. Samstundes skildrar lærarar og elevar tause klasserom, der frykt for sosiale reaksjonar og å seie noko feil skaper sjølvsensur.

Sju av ti har god beredskap Nærare 70 prosent av elevane har det forskar­ ane kallar «god demokratisk beredskap». Det er to grupper: 30 prosent har både høg interes­ se og høg demokratisk deltaking. Det er også ei gruppe på nesten 40 prosent som er passive no og ikkje deltek fordi dei ikkje ser eit behov for å gjere det. Men dei har interesse og kan handle dersom det trengst.

LEKTORBLADET 3 2026

7

KI-uro i skolen Ni av ti lektorer er bekymret for hvordan kunstig intelligens påvirker elevenes faglige kompetanse og evne til å tenke selvstendig.

Sitater fra medlemsundersøkelsen på grunn av tte beite både by å l t ti st ly r Jeg ha evene har blit en generelt. El e ns uk ta br tt pe m ne ko og KI - og skrive se le e er i ig te rl er stillere, har då ale, nysgjerrige og engasj si so e dr og er min ndt seg. samfunnet ru

Språkmodeller og oversettelses­programmer kan i noen tilfeller effektivi­ sere tekstproduksjonen, men tekstproduksjon er ikke nevnt i skolens formålsparagraf.

Formålet med skriving på skolen er læring og karakter­ setting. Da er språkmodeller og oversettelsesprogrammer i de fleste tilfeller uegnet eller direkte skadelig.

8 LEKTORBLADET 3 2026

Elever mister evne til å trene egen hjerne. KI blir brukt som snarvei.

Egentlig er dette et spørsm ål om vi fremdeles ønsker elevene skal kunne lese, at skrive og resonnere selv, og dersom svaret er ja må KI regule res bedre.

ne svar, ikke Målet blir å fin toff. Blir fort å lære seg fags holdenhet ut re ferdig, får lave noe som er i å st å l og evne ti e e blir dårliger ubehagelig. D r. ie ud st re de forberedt til vi

De flinke fremstår flinkere, de svakeste blir enda ­svakere. De «svake» faller lenger bak på alt vi ­vurderer. De tar snarveier og lærer mindre, og har ikke grunnkompetanse til å kunne bruke KI godt.

Skriftlege læreplanmål i norsk og engelsk er no heilt meiningslause. Forsøk på prosessorientert skriving, som er læreplan­ festa i norsk og engelsk, blir v­ erdilause, for dei køyrer berre oppgåvene gjennom KI. For første gong i lærarkarrieren mi, blir eg no ikkje kjent med elevane mine sine stemmer i tekstane deira.

Flere elever mister fullstendig troen på egne evner og de tør ikke engang svare på de enkleste spørsmål uten å sjekke med KI først. Kanskje dette er det verste.

KUNSTIG INTELLIGENS Våre medlemmer er tydelige på at KI må brukes med varsomhet.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

Lektorlagets fem prinsipper for KI i skolen

Ni av ti lektorer er bekymret

1. Skolen skal utvikle elevenes evne til å tenke selvstendig. KI må ikke svekke elevenes evne til å tenke.

2. Skolen skal bygge elevenes fagk­unnskap.

KI må ikke svekke elevenes faglige mestringstro.

3. Skriftspråk er viktig. KI må ikke svekke utviklingen av elevenes skriveferdigheter.

4. Vurdering av elevers prestasjoner og kompetanse, muntlig og skriftlig, er en del av faglærers profesjonalitet. KI må ikke svekke muligheten for dialog om læringsresultater.

5. KI må ikke svekke kvaliteten i skolen.

L

ektorlaget har lenge advart mot ukritisk og uregulert bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen. Nå har organi­ sasjonen vedtatt fem prin­ sipper for bruk av KI i skolen. Et av ho­ vedbudskapene er at ny teknologi ikke må innføres på bekostning av elevenes læring.

KI-politikk i utvikling Lektorlaget har jobbet med å utvikle KI-politikken gjennom flere år. I vår ved­ tok organisasjonen fem prinsipper.

– Våre fem prinsipper for KI i skolen kommer i tillegg til utdanningspolitisk program. Da landsmøtet i 2023 gjorde vedtak om KI i utdanningspolitisk pro­ gram, var diskusjonene om KI i skolen på et annet sted enn i dag. Vi trenger å utvikle politikken vår kontinuerlig. På landsmøtet i 2027 vil KI trolig igjen bli et aktuelt tema, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

Hun mener prinsippene er godt foran­ kret i organisasjonen.

– Vi har tatt utgangspunkt i vedtatt politikk, og en fersk medlemsundersøkel­ se om KI i skolen. Vi har også fått innspill fra våre 15 fagutvalg, fagpolitisk utvalg,

• ni av ti er bekymret for hvordan KI påvirker elevenes faglige kompetanse.

• ni av ti er bekymret for hvordan bruk av KI påvirker elevenes evne til å tenke selvstendig.

• ni av ti mener elever oftest bruker KI-verktøy som snarvei for å unngå tunge læringsprosesser.

• ni av ti er bekymret for hvordan bruk av KI påvirker elevenes evne til å resonnere skriftlig.

• ni av ti er bekymret for at elevers KI-bruk vil føre til at de bruker mindre tid på lærestoff fra læremidler/læringsressurser som er kvalitetssikret.

• åtte av ti frykter at KI-bruk vil innebære redusert oppmerksomhetsspenn for elevene.

• nesten åtte av ti (77 prosent) mener KI-bruk distraherer elevene fra læring.

Lektorlagets medlemsundersøkelse om KI i skolen, 2026

tariffpolitisk utvalg, fylkeslagenes årsmø­ ter og fylkesledermøter, sier Nyhuus.

Har spurt medlemmene I medlemsundersøkelsen om KI i skolen svarte over 1000 lektorer. Svarene vitner om stor bekymring for bruken av KI i sko­ len – både mangel på nasjonale retnings­ linjer, sikre nettlesere og en bekymring for at svekket læring og mindre selvstendig tenking.

– Våre medlemmer er tydelige på at KI må brukes med varsomhet, og tilpasses elev­ enes alder, modning og fag, sier Nyhuus.

Hun understreker at dette ikke handler om teknologifiendtlighet. Ganske nøyak­ tig halvparten av lektorene oppgir at de bruker KI sammen med elevene sine.

– Mange av våre medlemmer er godt i gang med å utforske mulighetene som lig­ ger i bruk av KI, men de føler seg veldig alene i arbeidet. Det er få eller ingen tilbud fra skolen eller fra myndighetene om hvor­ dan de skal håndtere dette. Kun ni prosent av lektorene svarer at de får god støtte, forteller Nyhuus.

Det er imidlertid stor usikkerhet om elevenes personvern ivaretas godt nok, og svært få ser nytte av å bruke KI i under­

veisvurdering, og absolutt ikke i stand­ punktvurdering.

– Lektorlaget har siden ChatGPT kom i 2022, etterspurt retningslinjer for bruk, personvernvurderinger og reelle mulighe­ ter til å velge bort KI, særlig i vurderings­ situasjoner, sier Helle Christin ­Nyhuus.

Hun er veldig fornøyd for at stortingspo­ litikerne har lyttet til Lektorlaget. I mai ble det vedtatt at skolene må ha sikre nettlese­ re, alderstilpassede retningslinjer for bruk, og tiltak for å hindre muligheten for juks.

Sett til nabolandene Lektorlaget har undersøkt KI-politikken i sammenlignbare fagforeninger og sett på myndighetenes ulike strategier i Sverige, Danmark, Finland og Estland.

– Prinsippene er inspirert av Gymnasi­ eskolenes Lærerforening i Danmark, men er tilpasset norsk kontekst og de diskusjo­ nene vi står i her, forteller fagsjef i Lektor­ laget Wenche Bakkebråten Rasen.

– Elever skal få en opplæring som gir dem tro på egne analyser og fortolkninger, og som gjør at de kan forholde seg kritisk og aktivt vurderende til KI-generert tekst. Det er viktig å ikke hoppe bukk over lærings­ prosessen, sier hun.

LEKTORBLADET 3 2026

9

KUNSTIG INTELLIGENS

ET HAV AV MULIGHETER Lektoren var først en entusiastisk storbruker av KI i undervisningen, men har nå en mer balansert tilnærming: Kunnskap om hjernen og kognitiv utvikling må være fundamentet.

Elevene leverte svar de ikke husket. De produserte tekster de ikke forstod.

AV ANNE LISE STRANDEN

S

kolen må ikke vende ryggen til KI. Vi må ta tyren ved horn­ ene og lære elevene kritisk og ansvarlig bruk av KI, sier lek­ tor Barbara Anna Zielonka ved Nannestad videregående skole.

Arbeidsgivere forventer nå at ansatte har kompetanse i KI-bruk, både i praktis­ ke yrker og i hvitsnipp-yrker. I tillegg kan lærere tilpasse undervisningen på en mer tidsbesparende måte.

Prisvinneren

Allerede i januar 2023 begynte Zielonka entusiastisk å eksperimentere med gene­ rativ KI. Hun utviklet flere titalls under­ visningsopplegg der KI sto sentralt, og elevene fikk utforske ChatGTP, Gemini, Copilot og Perplexity aktivt og kreativt.

– Det føltes som å åpne et vindu mot verden, sier Barbara Zielonka. Hun ville bruke KI i mange av undervisningstimene sine.

Men så observerte hun noe hos elev­ ene som gjorde henne urolig.

– Elevene leverte svar de ikke husket. De produserte tekster de ikke forstod. De hadde utført oppgaver uten å ha tenkt, forteller hun.

Entusiasme snudde til en mer balan­ sert tilnærming. Hun frykter at lærere for raskt tok i bruk KI-verktøyet uten å stille de viktigste spørsmålene først: Hva skjer i hjernen til et barn som overlater tenkning til en maskin?

Og Barbara Zielonka er ingen hvem som helst. I 2025 mottok hun European AI for Education Award i kategorien «Educator Empowerment Award», utdelt av Micro­ soft og D-Teach Online. I 2018 ble hun kåret til en av verdens ti beste lærere.

Hun har utmerket seg særlig for sin bruk av digital teknologi og elevmedvirkning i undervisningen. Året før vant hun pri­ sen Gulleplet, blant annet for pedagogisk bruk av IKT. På Nannestad videregående skole underviser hun i engelsk både på stu­ diespesialisering og yrkesfag. Hennes syn på generativ KI i klasserommet har svingt. Fra å være en svært entusiastisk KI-disippel er hun nå blitt mer forbehol­ den. Men fortsatt mener hun at kolleger i hele landet, i likhet med henne selv, bør bruke KI som ressurs i undervisningen.

Av to grunner.

– Det har en demokratisk årsak. De elevene som ikke lærer å bruke KI, særlig det å bruke det kritisk, vil klare seg dårli­ gere i yrkeslivet, slår hun fast.

10 LEKTORBLADET 3 2026

Pioner i undervisning med KI

Teflonhjerne av ukritisk KI-bruk Zielonka frykter at skoleverket er i ferd med å gjenta tabber fra nær fortid. Vi vet at overdreven bruk av skjerm og sosiale

Lektor Barbara Zielonka ved Nannestad videregående skole har laget en «hjernehjelm» for å vise elevene hvor og hvordan læring lagres i hjernen. Elevene blir fascinert av at slapp KIbruk i skolearbeidet lagres dårlig i hjernen.

medier svekker konsentrasjonsevnen, søvnen, selvbildet og sosiale relasjoner hos unge. Likevel tok det lang tid før sko­ len og samfunnet reagerte og satte foten ned for smarttelefonbruk og gjeninnførte fysiske lærebøker.

– Med KI er risikoen av en annen, men like alvorlig, karakter. Når elever bruker generativ KI, slutter hjernen å gjøre job­ ben sin fordi vi delegerer tenkningen til en algoritme. Vi får teflonhjerne av å bru­ ke KI ukritisk, sier hun.

Hjernen velger kjappeste vei Elevene hennes vil alltid finne den raskeste veien. Når et verktøy kan produsere et svar

Utviklet modell for skoleledere Barbara Zielonka har utviklet et strategisk rammeverk for ­kompetanseutvikling i skolen.

Modellen er laget for ­skoleledere som ønsker å introdusere ­generativ KI som styrker ­lærernes kompetanse i å bruke KI til å gjøre elevene smartere.

Modellen ­forener fire fagfelt: ­Nevropedagogikk, organisasjons­ psykologi, didaktisk design og teknologisk forståelse.

Hjernekunnskap utgjør selve fundamentet. KI-kompasset 3.0 er tilgjengelig.

på fem sekunder, er det rasjonelt å bruke det. Zielonka anerkjenner det, men hun er likevel sterkt imot å forby denne teknologi­ en i skolen, eller å moralisere. Mange elever har tilgang på KI-programmer hjemme, og lærer triks på TikTok og YouTube.

– Jeg mener det er bedre å vise elevene kritisk og ansvarlig bruk av KI. Dette er like viktig som at elevene får nok søvn og riktig kosthold, sier hun.

Hun viser elevene hvordan hun kon­ kret bruker generativ KI. Hvilke oppgaver hun sender til KI, og hvilke hun ikke bru­ ker det på. Hun forklarer hvorfor.

Hun bruker KI til å strukturere en tekst, men skriver argumentasjonen selv.

Hun bruker KI til å sjekke fakta, men vur­ derer kildene med egne øyne.

– Jeg lar den generere ideer, men vel­ ger selv hvilke som er verdt å bruke, og forkaster resten, sier hun.

Hun lærer elevene å vurdere informa­ sjon, og gjør bevisst på mulige bias, hal­ lusinasjoner og begrensninger. Ansvarlig bruk av KI handler om etikk, personvern, opphavsrett og akademisk integritet.

Elevene ser at det finnes et skille mel­ lom å bruke KI som et stillas for egen tenk­ ning og å la KI erstatte selve bygningen.

Unngå kognitiv svekkelse Akkurat som muskler blir svakere uten

trening, kan kognitive evner – hukommel­ se, konsentrasjon, problemløsning, kritisk tenkning og språkferdigheter – svekkes dersom de ikke utfordres aktivt.

Forbindelser i hjernen som sjelden aktiveres, svekkes over tid. Hyppig bruk av KI kan føre til at vi trener disse ferdig­ hetene sjeldnere uten at vi nødvendigvis merker det.

– Vi må være bevisste på hvilke kogniti­ ve ferdigheter vi ønsker å bevare og utvikle.

Barbara Zielonka er opptatt av nevro­ didaktikk. Fagfeltet kobler nevroviten­ skap, kognitiv psykologi og pedagogikk.

Hjernen utvikler seg gjennom bruk, gjennom anstrengelse og kognitiv inn­ sats. Nevrale baner bygges når vi tenker, strever, feiler og prøver igjen.

– For meg er dette fundamentet i alt jeg gjør i klasserommet. God undervisning blir sterkere når læreren forstår hvordan hjernen lærer, og hvordan vi bygger nev­ rale baner hos elever, sier hun.

En viss grad av slit Når eleven jobber seg gjennom et problem, aktiveres flere nevrale nettverk: arbeids­ minnet, langtidsminnet, planlegging og re­ sonnering, motivasjon og emosjoner. Hvert forsøk på å finne et svar styrker den nevrale forbindelsen, selv mislykkede forsøk.

– Læring må innebære en viss grad av slit. Særlig gjelder det for språkfag.

LEKTORBLADET 3 2026

11

KUNSTIG INTELLIGENS

Generativ kunstig intelligens (KI) er en teknologi

som kan skape helt nytt innhold – som tekst, bilder, video, lyd og datakode – basert på instruksjoner du gir den. Den fungerer ved å analysere store mengder eksisterende informasjon for å lære seg mønstre, slik at den kan gjenskape lignende element.

Nevrale baner bygges når elevene får motstand. Det må være en balansegang, ikke være for lett, men heller ikke for van­ skelig, for da mister elevene motivasjon.

Tenk deg at du klatrer oppover et fjell, du sliter deg opp steg for steg. Til slutt når du toppen. Opplevelsen preger deg ster­ kere enn om du fraktes til fjelltoppen av et helikopter, sammenligner hun.

KI-illusjonen er farlig Når en elev i stedet henter et ferdig svar fra KI, skjer det lite utover passiv lesing.

Informasjonen lagres ikke i langtidsmin­ net fordi hjernen ikke har jobbet for den.

Dette kan gi eleven en illusjon av læ­ ring dersom eleven ikke bearbeider inn­ holdet aktivt.

– Dette er kjernen i hva jeg kaller KI-illusjonen: Elevene tror de har lært, og det er nettopp det som er faren, sier Zielonka.

Elevene er fascinert over å få vite hvordan hjernen deres fungerer. Når de forstår mekanismene, endrer de atferd, fordi de forstår hvorfor det gjelder dem.

De betingelsene som gjør læring let­ test på kort sikt, er ofte de som gir svakest

langsiktig evne til å huske informasjon over tid. Hukommelsespsykologer skiller mellom utførelse (hva en elev presterer akkurat nå) og læring (en varig endring i kunnskap som kan overføres til nye sam­ menhenger).

Kombinerer KI med analog læring Etter flere års eksperimenter i klasserom­ met kom Zielonka frem til at nøkkelen er en kombinasjon av analoge oppgaver og spørsmål som krever KI. Hovedsakelig får de bare blyant og papir, og må streve. De må tenke, huske og argumentere selv.

– Når noe er vanskelig og krever reell innsats, er det selve mekanismen som gjør at kunnskap setter seg. Kognitiv an­ strengelse er en forutsetning for varig læring, og det er lærerens jobb å designe undervisning som krever det, sier hun.

Om lag 30 prosent er oppgaver der elevene får bruke KI som verktøy. Eleve­ ne lærer å bruke KI som et stillas, til å ut­ forske, sammenligne og utvide. De bruker den aktivt, stiller spørsmål, sjekker sva­ rene med andre kilder og dokumenterer valgene de tok underveis. Elevene lærer lateral lesing, der de sjekker horisontalt i

Google-effekten I 2025 undersøkte forskere 54 deltakere som skrev essays uten hjelp, med søkemotor eller med ChatGPT. Den siste gruppen hadde lavere nevral aktivitet og svakere hukommelse for eget innhold enn de andre gruppene. 83 prosent husket ikke en setning.

Dette er en preprint fra MIT Media Lab som ikke er fagfellevurdert, så funnene kan ikke tolkes som tegn på varig kognitiv skade.

Vi glemmer informasjon vi vet er lett tilgjengelig digitalt. Da koder vi den i langt mindre grad inn i langtidshukommelsen. Dette kalles Google-effekten, og ble dokumentert i en studie i Science fra 2011.

12 LEKTORBLADET 3 2026

Med generativ KI kan jeg tilpasse undervisningen til den enkelte elev mye raskere.

andre faner: Hvem sier det samme? Hvem sier noe annet? Hva sier primærkildene?

Opprinnelig er metoden utviklet for å avsløre desinformasjon og feilinforma­ sjon på nett. Men den er kraftfull også overfor KI-generert innhold, der svar kan høres troverdige ut uten å være det.

De får demonstrert forskjellen på en god og en dårlig prompt, og lærer hvor­ dan de skriver en god prompt (bestilling), i stedet for å stille et enkelt spørsmål.

Nannestad-læreren har også bygget egne KI-chatboter ved hjelp av Google AI Studio og PlaylabAI.

Hjernehjelm Zielonka fråtser i forskningsstudier om hvordan kunnskap fester seg, og deler dette med elevene.

– Fri tilgang til KI uten å forklare hva som skjer i hjernen, er meningsløst.

KI kan gi elevene en illusjon om at de har lært noe fordi de har produsert et svar.

– Men så lenge de ikke blir frustrert, ikke strever og ikke har noen dypere prosessering, lagres ikke informasjonen i langtidsminnet.

Lagring i langtidsminnet krever kogni­ tiv anstrengelse. Men mange elever vegrer seg for å streve. Det er helt normalt, sier Barbara Zielonka.

– Hjernen er programmert til å spare energi og søke snarveier, det kalles kogni­ tiv økonomi.

Hun har laget en fargerik «hjelm» av papir til elevene der ulike områder av hjer­ nen er tegnet inn, med navn på engelsk.

Elevene synes det er spennende å få vite hvordan hjernen fungerer.

– Men det er en viss forskjell. Mange elever på studiespesialisering forstår at de risikerer å miste læringspotensial om

Barbara Zielonka med tre av sine elever på siste dag før skoleferien; Theo Sebastian Bonesvoll, Javier Szulc Vinolo og Kai Neri Heilmann. To av dem liker å bruke KI i skolearbeidet, mens en ikke er så veldig begeistret.

de ikke bearbeider KI-svar mer kritisk. På yrkesfag har flere en tendens til å ta snar­ veier med svar fra KI, sier hun.

Et hav av muligheter Skolen bør absolutt ikke vende ryggen til KI, mener Barbara Zielonka.

Elevene skal ut i en verden der KI er til stede overalt, i arbeidslivet og i hverda­ gen. Da har vi lærere et ansvar for at de møter verden med kompetanse.

– Verktøyene blir bare bedre og bed­ re, og kan brukes til å lage bedre tilpasset opplæring. Både til elever som sliter, og til de som tar det lett og trenger mer å bryne

seg på. Til det bruk er KI en skikkelig tids­ sparer, sier hun.

Hun bruker også KI til å lage personlig tilpassede oppgaver ut fra hver elevs person­ lige interesser. En elev var svært interessert i den industrielle revolusjonen. Ved hjelp av generativ KI laget hun et helt undervisnings­ opplegg med interaktive oppgaver, ordlister, videoer, podkaster og spørsmål som tok ut­ gangspunkt i temaet. Hun lager også skred­ dersydde oppgaver i grammatikk.

– Tidligere ville det tatt flere timer å lage slike individuelle opplegg. Med gene­ rativ KI kan jeg tilpasse undervisningen til den enkelte elev mye raskere, forteller hun.

I engelskundervisningen er KI sær­ lig godt egnet til å forklare begreper til fremmedspråklige elever. Hun har mange ukrainske elever, og da kan det være van­ skelig å skjønne engelske begreper om man bare oversetter til norske uttrykk.

Hun mener skoleledere må gi lærere rom for kompetanseutvikling i hvordan de designer oppgaver som ikke svekker elevenes kognitive evner.

I tillegg til interne og eksterne kurs er det beste rådet å bli med i en gruppe hvor man kan søke råd. Det er mange res­ surser på LinkedIn, Facebook, Teams og YouTube LEKTORBLADET 3 2026

13

MENINGER KUNSTIG INTELLIGENS Bekymring er nødvendig. Men bekymring kan ikke være profesjonens strategi.

Det manglende sjette prinsippet

D

a jeg leste Lektorlagets sommerhilsen og artikkelen om at ni av ti lektorer frykter at kunstig intelligens vil svekke elevenes opplæring, kjente jeg meg igjen. Be­ kymringen er reell.

Kunstig intelligens utfordrer skriveopp­ læring, vurdering, kildebruk og elevenes fagli­ ge utholdenhet. Mange lærere opplever at det er blitt mer krevende å vite hva som er elevens eget arbeid, og hva som er produsert ved hjelp av teknologi. Derfor er det riktig at Lektorlaget tar KI på alvor.

Likevel satt jeg igjen med en uro etter å ha lest både artikkelen og Lektorlagets fem prin­ sipper for KI i skolen. Ikke fordi prinsippene pe­ ker på feil utfordringer. Tvert imot. Skolen skal fremme selvstendig tenkning. Elevene skal byg­ ge fagkunnskap. Skriving er en grunnleggende ferdighet. Vurdering av kompetanse er en sen­ tral del av lærerprofesjonen.

Alt dette er viktig. Men samlet sett etterlater prinsippene et inntrykk av at kunstig intelligens først og fremst er noe skolen må beskyttes mot.

Jeg mener det mangler et sjette prinsipp: Lektorer skal aktivt utforske, utvikle og dele pedagogisk praksis for bruk av kunstig intelligens. For hvis ikke vi gjør det, hvem skal da gjøre det?

Kan ikke vente på fasiten Lektorprofesjonen har lenge kjempet for auto­ nomi. Vi ønsker tillit til vår faglighet og hand­ lingsrom til å gjøre profesjonelle vurderinger.

Men autonomi er ikke bare retten til å velge.

Det er også et ansvar for å møte nye utfordrin­ ger med faglig dømmekraft. Det er nettopp i møte med det uavklarte at en profesjon viser sin verdi.

Selvfølgelig trenger vi nasjonale rammer, personvernvurderinger, etterutdanning og støt­ te fra myndighetene. Men profesjonell utvikling kan ikke være avhengig av at andre finner sva­ rene før oss. En profesjon kan ikke vente på fasi­ ten når samfunnet allerede har endret seg.

Som lektorer utøver vi skjønn hver eneste dag. Vi tolker læreplaner, vurderer komplekse

14 LEKTORBLADET 3 2026

Dette er saken Lektorlaget har fem prinsipper om KI i skolen.

Her argumenteres det for et sjette prinsipp om at lektorene må ta ansvar for utvikling av KI i skolen.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens egne meninger og analyser.

prestasjoner og tilpasser undervisningen til uli­ ke elevgrupper. Hvorfor skulle ikke det samme profesjonelle skjønnet gjelde når verktøyet he­ ter kunstig intelligens?

Krevende spørsmål

Det siste halvåret har jeg hatt flere samtaler med en elev på vg3 om nettopp dette. Han stil­ te et enkelt, men krevende spørsmål: «Hvis jeg kan få KI til å løse oppgaven, har jeg ikke da løst oppgaven?»

For eleven kan svaret virke opplagt. Opp­ gaven er levert. Resultatet finnes. For skolen er spørsmålet langt mer Det profesjonelle svaret på grunnleggende. Hva er KI er ikke begeistring. Men forskjellen på å få løst en oppgave og faktisk å kun­ det er heller ikke generell ne noe? Dette er ikke først og fremst et teknologisk brems. Det profesjonelle svaret er faglig utforsking. spørsmål. Det er et peda­ gogisk spørsmål. Og det løser vi ikke ved å late som om KI ikke finnes.

Vi løser det heller ikke bare med kontrolltiltak og sperrede nettlesere. Vi løser det ved å utvikle undervisning og vurdering som gjør læringspro­ sessen synlig, og som hjelper elevene å forstå hvorfor egen tenkning fortsatt har verdi.

For å gjøre det må vi selv kjenne teknologien.

Ikke begeistring, men utforsking Vi må forstå hva den kan, og hva den ikke kan. Vi må vite hvordan elever bruker den. Vi må prøve ut nye arbeidsmåter og vurdere hvilke som styr­ ker læring, og hvilke som undergraver den. Det betyr ikke ukritisk bruk. Det betyr heller ikke at alle fag eller situasjoner skal behandles likt.

Det profesjonelle svaret på KI er ikke be­

AKTUELT Hege Astrup Sannum L EK TO R A N SAT T I O SL O S KO LE N

NASJONAL EKSAMEN

Ingen karakterkrav – mye stryk geistring. Men det er heller ikke generell brems.

Det profesjonelle svaret er faglig utforsking.

Vi er i bevegelse Interessant nok viser Lektorlagets egen under­ søkelse at denne utforskingen allerede er i gang. halvparten av respondentene oppgir at de bruker KI sammen med elevene i undervisningen, og omtrent halvparten oppgir egen ut­forsking som sin viktigste kilde til kompetanse om KI. Profesjonen er altså allerede i bevegelse. Da bør ikke vårt tydeligste felles budskap være at vi er bekymret. Det bør være at vi tar ansvar. For hvis vi ikke selv er med på å utvikle god praksis, vil andre gjøre det for oss. Teknologiselskaper, skoleeiere, eksamensordninger eller politikere vil fylle tomrommet. Da mister vi ikke autonomi for­ di KI kommer. Vi mister autonomi fordi vi frasier oss ansvaret for å forme hvordan den brukes.

Lektorens styrke har aldri vært én bestemt undervisningsmetode. Den har vært fagkunn­ skap, dømmekraft og evnen til å lede unge men­ nesker inn i krevende kunnskapsarbeid. Nett­ opp derfor blir lektorrollen viktigere i møte med kunstig intelligens.

Elevene trenger ikke voksne som later som verden ikke har endret seg. De trenger voksne som kan hjelpe dem å skille mellom svar og for­ ståelse, mellom produksjon og læring, mellom ef­ fektivitet og innsikt. Det er en krevende oppgave.

Men det er profesjonens oppgave. Derfor mener jeg Lektorlaget bør legge til et sjette prinsipp: Lektorer skal aktivt utforske, utvikle og dele pedagogisk praksis om kunstig intelligens, slik at profesjonen selv former hvordan teknologien brukes i norsk skole.

Bekymring er nødvendig. Men bekymring kan ikke være profesjonens strategi. Hvis vi ønsker å bevare lektorprofesjonens relevans og autonomi, er ikke spørsmålet hvordan vi kan be­ skytte oss mot endring.

Spørsmålet er hvordan vi kan lede den.

I arbeidet med teksten er kunstig intelligens brukt som sparrings­ partner i idé­utvikling, struktur og språklig bearbeiding. Vurderinger, stand­punkter og endelig ­tekstansvar er forfatterens eget.

Rundt 1000 GLU-studenter avla nasjonal eksamen i matematikk i mai. Det ble stryk på tre av fire som kom inn under karakterkravene.

Vårens resultater viser samme mønster som NOKUT så hos 2024-kullet: Studenter under karakterkrav gjør det betydelig svakere på nasjonal eksamen enn studenter rett over karakterkravet.

De fleste som tok eksamen i vår, startet på grunnskolelærerutdanningen (GLU) høsten 2025. Dette er det andre året med dispensasjon fra karakterkravene ved opptak: Enten 35 skolepoeng og 3 i norsk og 4 i fellesfaget matematikk, eller 40 skolepoeng og 3 i fellesfagene norsk og matematikk).

Blant studentene under krav strøk 74 prosent på GLU 1–7 og 76 prosent på GLU 5–10. Til sammenligning strøk hhv. 30 prosent og 26 prosent av studentene som var over karakterkravet.

– Resultatene gir oss mer kunnskap om sammenhengen mellom forkunnskaper og hvordan studentene lykkes tidlig i grunnskolelærerutdanningen. Når opptakskravene er endret, blir nasjonal eksamen et desto viktigere verktøy for å følge med på kvaliteten og sikre et felles nivå, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.

Grunnbeløpet skal på turné Ved studiestart sender Akademikernes studentorganisasjoner sammen med Norsk studentorganisasjon en 1,5 meter høy G på turné gjennom ­Student-Norge.

Fra Kristiansand skal G-en fraktes fra studiested til studiested av studentene selv. Målet er å synliggjøre engasjementet for en studiestøtte som følger G – grunnbeløpet i folketrygden – et løfte Stortinget har gitt studentene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, blir invitert til å ta imot G-en når den kommer tilbake til Oslo i forkant av statsbudsjettet i oktober.

LEKTORBLADET 3 2026

15

MENINGER Gro Elisabeth Paulsen TID LIG E R E LE D E R I LE KTOR L AG E T

Det er forskjell på et åpent sinn og hull i hodet.

To tanker i hodet samtidig

F

ra flere hold hører vi om bekymring for et aggressivt debattmiljø og økende polari­ sering. Mange skylder på sosiale medier som stimulerer anonyme bøller. Andre skylder på algoritmer som leder folk inn i ekkokamre der sterke overbevisninger får enda sterkere be­ kreftelse. I tillegg er det bekymring for økende kunnskapsløshet, økende historieløshet, falske nyheter og AI som hallusinerer. Bortsett fra AI er ikke dette nye fenomener.

Den evige kampen Kampen mot kunnskapsløshet og uvettig eller ondskapsfull atferd har til alle tider vært aktu­ ell. Blant våre eldste myter finnes fortellinger om gudenes kamp mot monstre og kaoskrefter.

Det handler om sosialisering og sivilisering. Det handler om oppdragelse til medmenneskelighet og opplæring i demokratisk medborgerskap.

Dessverre kan ICCS 20221 dokumentere en be­ tydelig nedgang i kunnskap om demokrati blant norske 14-åringer. Flere norske elever enn før scorer på det laveste kunnskapsnivået. Samtidig meldes det fra universitetsmiljøer om at faretru­ ende mange studenter sliter med å lese lengre, re­ sonnerende tekster. Det meldes også om økende berøringsangst overfor kontroversielle spørsmål og om innsnevring av ytringsrommet. Ytringsfri­ het presses av aktivisme og knallhard ensretting fra ytterfløyer i det politiske landskapet. Me­ ningsmotstandere idiotforklares eller demoni­ seres. Konformitetskultur og kanselleringskultur starter allerede i barneskolen, men der kaller vi det heller mobbing og utenforskap.

Vi må gjøre som svenskene I juli 2021 oppnevnte Kunnskapsdepartementet Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet.

Gruppens arbeid resulterte i en NOU som al­ lerede i tittelen slår fast at god ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag. Gruppens mandat gjaldt 1

International Civic and Citizenship Education Study. Rapport NTNU 2022.

16 LEKTORBLADET 3 2026

Dette er saken Hvis vi skal bygge god ytringsfrihet nedenfra, må vi begynne i skolen.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens egne meninger og analyser.

akademia. Oppdragsgiveren, Kunnskapsdepar­ tementet, må ha glemt å kople på grunnopplæ­ ringen. Hvis man mener at god ytringskultur må bygges nedenfra, og hver dag, bør man jo følge opp med å se på skolens opplæring i nettopp ytringskultur. God akademisk ytringskultur eg­ ner seg som forbilde også til hverdagsbruk og i den alminnelige samfunnsdebatten. Ekspert­ gruppen skriver at det særlig er sannhetssøken som bærer den akademiske ytringsfriheten. En slik fagligbasert sannhetssøken forutsetter imid­ lertid tillit til at det finnes kunnskaper som er etterprøvbare, og som gjelder som sannhet. For alle praktiske formål betyr dette faglig kvalitets­ sikret skolekunnskap. De høytflyvende og over­ ambisiøse kompetansemålene må dermed er­ stattes av mål som beskriver faglige kunnskaper og ferdigheter. Vi må altså gjøre som svenskene: Back to basics. De vil styrke kunnskapsskolen, styrke lærerledet undervisning og bruke mer lærebøker fremfor digitale verktøy.

En håndfast oversikt

Intensjonen om at alle skal over sammenhenger føle mestring, er velmenende Økt bruk av papirbaserte lærebøker vil her hjem­ nok, men det er jo meningsløst me garantert møte sterk motstand blant kommu­ å «mestre» noe som er nale ledere som har sett lett å få til.

på lesebrett som en billig og enkel universalløsning. Men mye taler for at elever trenger den støtten som de kan finne i en strukturert lærebok, der man kan bla frem og tilbake og beholde en håndfast oversikt over sammenhenger og progresjon i emner og reson­ nementer. Som Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet sier: Fraværet av redaksjonelle og andre «portvoktere» kan være befriende og muliggjøre utveksling av mer kontroversielle funn og ideer. Men med dem forsvinner ofte også kvalitetssikring, etiske overveielser og forsøk på balanse i formidling. De mu-

lighetene nettet skaper for akademisk informasjonsutveksling, gir også nye utfordringer: Nettoffentlighetene genererer store mengder feilinformasjon både til akademikere og til «folk flest», som det er krevende å oppdage, og rette opp i.

Alle trenger portvoktere Mulighetene for feilinformasjon er som kjent formidable etter at AI-verktøy ble allemannseie.

Både elever og vi voksne trenger «portvoktere» som bistår med å etterprøve, rydde og reduse­ re kompleksiteten. Vi trenger imidlertid ikke overforenkling, som igjen fører til dum­ het. Debatter, også i redaktørstyrte medier, er ofte rigget som en po­ lariserende tvekamp uten plass til kompromissvillige stemmer.

Enkle budskap og slagord løftes frem, mens komplek­ sitet forkastes som «van­ skelig» og lite fengende.

Noen vil si at dagens of­ fentlige samtaler preges av ­kompleksitets-fobi.

Meningsløs mestring Dette gjelder også i skolen, der det pedagogiske slagordet de siste tiårene har vært «til­ pasning» og «tilrettelegging» og «forenkling». Intensjonen om at alle skal føle mestring, er velmenende nok, men det er jo meningsløst å «mestre» noe som er lett å få til. Kompleksitet krever tålmo­ dighet og utholdenhet, og det kan ta måneder og år innen man belønnes med den særegne gle­ den ved eureka-øyeblikk. Slik langsiktig læring er så å si uforenlig med en pedagogikk der hver eneste korte læringsøkt skal evalueres som grad av måloppnåelse. Kompleksiteten i læringspro­ sesser kan ikke reduseres til greie oppskrifter på «den gode timen» eller «den gode økta». Det sies at mot dumhet kjemper selv gudene forgje­ ves,2 men jeg vi påstå at skolen kan klare det dersom departementet viser større respekt for lærerstandens undervisningserfaringer.

Kunnskapsbasert skråsikkerhet Det er forskjell på et åpent sinn og hull i hodet.

Kunnskapsløshet kan lett selges inn som åpen­ het for nye tanker og perspektiver, i motsetning 2

til mer eller mindre dogmatisk skråsikkerhet.

Innenfor mange fagområder er imidlertid kunn­ skapsbasert skråsikkerhet langt å foretrekke fremfor private spekulasjoner, svogerforskning og digitalisert overtro. Menneskeheten har tross alt utviklet kunnskapsinstitusjoner som vi kan stole på og bygge videre på. Grunnopp­ læringen bør trene barn og unge til velfundert kritisk tenkning. De må øves i å ha minst to tanker i hodet samtidig. Hvordan skal vi gjøre det? Mitt forslag er å rote litt på pedagogikkens skraphaug og se om vi kan finne og blank­ pusse noen gamle og velprøvde skole­ øvelser.

Kjedelig, men nødvendig Ett eksempel er den gamle skolestilen som ble kas­ tet ut med badevannet på 90-­ tallet, da postmoder­ nismen skyllet over landet og vannet ut både kunn­ skapskrav, sjangerkrav og tro på «skolske» metoder.

I den resonnerende skole­ stilen skulle man skille mellom saksforhold og per­ sonlige meninger. Man skulle gjøre greie for et tema, for ulike standpunkt og problemstillin­ ger knyttet til temaet, og for hvilke argumenter som talte for eller imot et standpunkt eller en konklusjon. Hoveddelen av stilen krevde derfor at eleven satte seg inn i ulike perspektiv og motsatte meninger om et gitt tema. Dette var en øvelse i kompleksitet og etterprøvbarhet. Først til slutt skulle eleven selv ta standpunkt og begrunne sin egen konklusjon.

Denne typen øvelser i saklighet og åpenhet for sammensatte og motstridende argumenter ble på 90-tallet latterliggjort av ledende skolebyrå­ krater. Slike pro-et-contra-øvelser var stivbeinte og gammeldagse, må vite. Og sjangerkrav var et overgrep mot elevens kreativitet. Resultatet ser vi dag, når studenter ikke skjelner mellom en no­ velle, en fagartikkel og et emosjonelt utbrudd i et kommentarfelt. Hvis vi skal bygge god ytrings­ frihet nedenfra, må vi begynne i skolen. Det kan være kjedelig å øve og øve på å ha to tanker i hodet samtidig, men ofte er det rett og slett nød­ vendig.

Sitat Friedrich Schiller i Die Jungfrau von Orleans. 1801: Mit Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens.

LEKTORBLADET 3 2026

17

AKTUELT VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

Nedgang i gjennomføring Andelen som fullfører vidaregåande opplæring på normert tid, har falle til 71,2 prosent frå 71,6 i fjor. Tala frå Statistisk sentralbyrå viser at det er store skilnader mellom gjennomføringa på yrkesfag og på studiespesialiserande. 85,6 prosent av elevane på studiespesialiserande fullfører på normert tid, mens på yrkesfag er det tilsvarande talet 54 prosent.

Gjennomføringstala ser betre ut fem år etter at elevane starta i vidaregåande opplæring.

Av dei som begynte i 1. klasse i 2019, er det over 90 prosent som har fullført på studiespesialiserande, mot 70 prosent på yrkesfag.

På begge retningane fullfører jentene i større grad enn gutane.

60 000

HANDSKRIFT

Elevar lærer betre med penn

Ei ny masteroppgåve frå NTNU viser at elevar lærer meir når dei skriv for hand, enn når dei tastar på tastatur.

Masterstudent Elias Engelsås Kolvik frå Trondheim har, i sam­ arbeid med professor Audrey van der Meer, undersøkt effekten av handskrift samanlikna med å skrive på tastatur når ein tar notat frå forelesing. Forskingsgrunnlaget i klasseromsdata er frå Ulstein vidaregåande skule.

Prosjektet er ein del av satsinga «Penn på PC – lærer elevane meir?», finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune. Ved Ul­ stein vgs. fekk om lag 350 elevar over to år tilgang til digital penn og skjerm.

Resultatet viser at handskrift gir betre læringsutbytte. Dette kjem fram både i målingar av hjerneaktivitet og i data frå klasse­ rom.

Professor Audrey van der Meer peikar på kvifor forskjellen opp­ står: – Når du brukar tastatur i forelesing, blir det fort slik at du skriv ned alt utan å tenkje så mykje over det. Du får ikkje jobba skikkeleg med innhaldet undervegs. Når du skriv for hand, må du derimot velje ut det viktigaste, lage enkle skisser og strukturere stoffet. Då gjer du kunnskapen til din eigen – og det gir betre læring.

Ifølge forskaren arbeider hjernen på ein annan måte ved handskrift enn ved tasting. Fleire sansar og meir komplekse rørsler er i bruk, noko som gjer det lettare å forstå og hugse nytt stoff. Ef­ fekten gjeld alle elevar, men er særleg tydeleg for yrkesfagelevar i arbeid med omgrep og fakta.

Det var Møre og Romsdal fylkskommune som publiserte saka.

18 LEKTORBLADET 3 2026

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

2014

2016

2018

2020

2022

2024

STOR VARIASJON

Norskopplæring for vaksne Gjennom åra har det vore stor variasjon i kor mange vaksne som har fått opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dei siste tre åra har det vore svært mange deltakarar i opplæringa på grunn av mange ukrainske flyktningar. I 2024 var det nesten 58 000. Dette er i stor kontrast til 2021, då det berre var 22 199 deltakarar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

I 2014 og 2015 var det eritrearane som var den største gruppa deltakarar i norskopplæringa. I dei påfølgande seks åra var det flest frå Syria. Dei siste åra er det flyktningar fra Ukraina som har vore den desidert største gruppa.

Er du medlem i Lektorlaget?

Husk at du har gode priser og betingelser •

Du får 30 % rabatt på utvalgte forsikringer

•

Samler du minst tre forsikringer, øker rabatten til 35 %

•

Kjøper du på nett, får du i tillegg 10 % nettrabatt

Scan QR-koden for å lese mer

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

Faglig fanebærer KI, lesekrise, skrivekrise, nye rammeplaner og nye fag i videregående skole – heldigvis har norskfaget sitt eget landslag i ryggen.

P

å årets Arendalsuke er det over 290 planlagte ar­ rangement om skole og oppvekst. Dager fullstap­ pet av debatter og diskusjoner om norsk skole.

Ironisk nok skjer dette samme uke som alle lan­ dets lærere har planleggingsdager. Følgelig man­ gler stemmen til dem som har skoa på ute i klasserommene, når politikere og beslutningstakere samles i Arendal.

– Lærere har gjerne jobbet i årevis før det går opp for dem at skolepolitikk som påvirker skolehverdagen, utformes og beslut­ tes uten at de er med, sier Liv Cathrine Krogh.

Krogh er styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU), og har blant annet som oppdrag å drive fagpolitisk på­ virkning for norskfaget.

det skolepolitiske feltet. Dessverre er hennes opplevelse at det er lite samordning i alle de parallelle prosessene fra Kunnskaps­ departementet.

– Vi må drive en del detektivarbeid for å finne alle sakene hvor vi i LNU bør være med for å tale norskfagets sak. Tidvis må vi bokse oss opp og fram, legger hun til.

Siden LNU ikke er en del av partssamarbeidet, betyr det at de ikke alltid varsles når det er politiske og faglige prosesser som pågår i departement og direktorat. Utdanningsdirektoratet har dessuten begynt å sende ut spørringer som er vanskeligere å fange opp. Til tross for dette mener hun det er en fordel at LNU ikke hører til noen fagorganisasjon og dermed unngår å bli satt i bås med Utdanningsforbundet eller Lektorlaget.

Norskfagets organisasjon

Delt i flere saker

Det er ikke alle skolefag som har sin egen organisasjon som Akkurat nå er det særlig to saker som krever innsats fra LNU på både kjemper for fagets fremme og har eget tidsskrift. Norsk­ vegne av norskfaget: nye rammeplaner for lærerutdanningene faget har sin egen landsomfattende, ideelle og ny fag- og timefordeling i videregående organisasjon som gir ut tidsskriftet Norsklæopplæring. reren fire ganger årlig, har egen bokklubb og – Egentlig burde vi vært flere lobbyister Det er neppe tvil om arrangerer etterutdanningskurs og en årlig på heltid. Det hadde det vært behov for på todagers konferanse. at mange norsklærere norskfagets vegne, mener hun.

Liv Cathrine Krogh er førstelektor i Også fordi norsklærerne ikke alltid er på Østlandet med norsk og norskdidaktikk ved Universitetet i enige med seg selv. Det er ulike syn i flere flerkulturelle klasser sentrale saker som vil komme framover: an­ Sørøst-­Norge og styreleder i LNU på 4. året.

Hun konstaterer at det er tidkrevende å dri­ tall karakterer i norskfaget og sidemålet, for ser annerledes på ve fagpolitisk påvirkningsarbeid – og ekstra å nevne to. Krogh forteller at det heller ikke sidemål enn norsk­ vanskelig om du jobber fulltid som lærer. er konsensus om disse sakene innad i LNU. lærere i kjerneområdet Dette gjør at styrelederne i LNU alltid er fra – Sidemålssaken er det sterke meninger universitetssektoren. om. Det er neppe tvil om at mange norsklæ­ til nynorsken.

– Ansatte her er tradisjonelt mer fleksible rere på Østlandet med flerkulturelle klasser til å kunne stille på kort varsel når politikerne ser annerledes på sidemål enn norsklærere inviterer til høring eller ønsker innspill. Det hender at jeg ikke får i kjerneområdet til nynorsken. Men skillelinjene kan like gjerne det til, men stort sett får jeg stilt opp, forteller hun, og legger til at gå på alder, mellom yngre lærere som har ett perspektiv på vik­ arbeidsgiveren, Universitetet i Sørøst-Norge, er positiv til vervet. tigheten av sidemål, og eldre lærere som er blitt mer avslepne – Jeg tror de både ser verdien av synlighet og anerkjenner det med årene i sitt primære standpunkt, forteller styrelederen. som kompetansehevende arbeid, sier hun.

Et annet stort tema er regulering av KI og hvordan man får skjermet skriveundervisningen. Krogh er også glødende opptatt av at elevene må ha nok klassesett med bøker, slik at de har noe Høyt tempo Krogh forteller at det er høy fart og mye som foregår samtidig på å lese.

20 LEKTORBLADET 3 2026

– Nå samarbeider hun med kolleger om en kartlegging av til­ gang til lesestoff i videregående. På spørsmål om lærerne kunne tenke seg å bruke mer tid til å jobbe med hele bøker, svarer 95 prosent ja og begrunner at de ikke gjør det, med blant annet mangel på lesestoff og klassesett, forteller hun.

Hva med skrivekrisen?

Styrelederen i LNU er ellers oppgitt over at det utelukkende snakkes om lesekrise.

– Det bør være åpenbart for alle at når vi har en lesekrise, daler også skriveferdighetene. Og manglende skriveferdigheter går ut over flere fag enn norsk, sier hun.

– Det er vanskelig å lære seg å skrive godt, det er krevende å tilegne seg gode ferdigheter. Dessverre er det også kostbart og ressurskrevende å måle skriveferdighetene, og det kan opple­ ves mer krevende å lese seg opp på forskning om dette vs. lese­ ferdigheter, forteller hun.

På forskningsfeltet mener hun den største mangelen er grun­

dig og oppdatert forskning på skrivekompetanse. Det er snart 20 år siden dette ble gjort i større skala.

KAL-prosjektet (Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig) så på læringsutbyttet i norsk skriftlig i grunnskolen ved å gå gjennom drøyt 3300 elevtekster fra eksamen i tiende klasse i norsk hovedmål i fire år fra 1998 til 2001.

– Denne forskningen viste at elevene i stor grad valgte personli­ ge tekster i stedet for drøftende oppgaver. KAL-prosjektet fikk stor innflytelse på den videre utviklingen av norsk skriveopplæring, og førte til en dreining bort fra personlige tekster, forteller Krogh.

KAL-prosjektet var forskning på grunnskoleelever. Det er aldri gjort et større forskningsprosjekt på videregående elevers skrivekompetanse.

Rekrutteringen En annen viktig sak er rekruttering til læreryrket, og her slår hun lakonisk fast at elevene har sittet på orkesterplass i 13 år og sett hva dette yrket er.

LEKTORBLADET 3 2026

21

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

Det bør være åpenbart for alle at når vi har en lesekrise, daler også skriveferdighetene.

– Norsk og matematikk er de største fagene i skolen, men de fleste som ønsker å bli lærere, vil ikke ha disse fagene, sier hun.

Når det gjelder norskfaget, mener hun at det er allment kjent i ethvert lærerkollegium at det er norsklærerne, i hovedsak, som jobber mest. Alle lærere og lektorer har utfordringer med mer komplekse elevgrupper, men hun mener norsklærerne rammes hardest av dette.

– Det er tre fag i faget, og på videregående kan det bli seks karakterer i norsk etter eksamenstrekket. Og vi kan ikke underslå at sidemålet møtes med hat fra mange av elevene på Østlandet, sier hun.

Et tema som oppleves som å åpne Pandoras eske, er å snakke om leseplikten i skolen generelt og norskfaget spesielt.

– Det er ikke så rart at mange kvier seg for å ta opp leseplikt­ byrden, særlig når man erfarer stormløpet fra arbeidsgiversiden på lærernes arbeidstidsavtale, tror hun.

Savner flere lærerstemmer Ellers er det få temaer Liv Cathrine Krogh kvier seg for å ta opp.

Hun har over flere år sparket friskt i bloggen Gammal sur lektor og har ellers stilt til debatt både på konferanser, i Politisk kvarter og i Dagsnytt 18.

I tillegg til å være styreleder i LNU sitter hun i Lektorlagets sentralstyre og hun har tidligere vært leder i Lektorlagets fagut­ valg i norsk.

– Jeg tenker selvsagt gjennom hvilken hatt jeg har på når jeg uttaler meg, og jeg tillater meg å være langt spissere i bloggen enn når jeg representer LNU. Selv har hun aldri opplevd negative sanksjoner fra arbeidsgi­ versiden på at hun har uttalt seg til media verken som ansatt i skolen eller ved universitetet, men vet at andre lærere har andre erfaringer.

Hun syns det er et synd at ikke flere av lærernes og lektorenes stemmer høres mer og lyttes til.

– Jeg skjønner at lærerne ikke kan bestemme alt alene om skolen, men det finnes fryktelig mange kloke lærere og lektorer – som hadde hatt mye å bidra med i debatter og ulike paneler og utvalg.

Hun peker også på at i regjeringsoppnevnte utvalg er det gjerne bare én representant fra lærerhold, men at dette ofte er UH-ansatte som tidligere har jobbet i skolen.

22 LEKTORBLADET 3 2026

– Du skal være ganske tøff for å ta nok plass i et slikt utvalg på lærernes vegne.

– Det slo meg ellers under pandemien da sentrale fagperso­ ner i Helsedirektoratet ble veldig synlige. Dette var helsefaglige personer, stort sett leger, som sto i front. Jeg har inntrykk av at dette er i stor kontrast til Utdanningsdirektoratet. Det jobber sikkert noen der med lærerutdanning og erfaring fra undervis­ ning, men jeg har inntrykk av at de fleste som jobber i vårt direk­ torat, kommer fra andre fagfelt, sier hun.

Medlemmer er viktige Liv Cathrine Krog hadde 17 år bak seg i grunnskolen og videre­ gående skole før hun ble førstelektor ved USN i 2022.

– Jeg ante ikke noe om LNU da jeg jobbet i grunnskolen, for­ teller hun. Hun tror noe av årsaken er at LNU har større tyngde­ punkt blant norsklektorene i videregående opplæring enn i grunnskolen.

– LNU blir bedt om å komme med innspill til norskfaget for hele grunnopplæringen, fra begynneropplæring til videregåen­ de. Vi ønsker derfor større bredde blant medlemmene – ikke bare i skoleslag, men også for å nå ut til yngre norsklærere, for per i dag har vi nok en høyere snittalder enn den generelle lærer­ bestanden i norskfaget.

Antall medlemmer er viktig for LNU, og det er en utfordring at flere av de yngre lærerne i mindre grad engasjerer seg i LNU. – Når vi ber om et møte eller en samtale med sentrale sko­ lepolitikere, blir vi ofte møtt med spørsmål om hvor mange vi representerer.

Lyttende statsråd Når det er sagt, opplever hun at LNU og hun som talsperson blir møtt på en god måte av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– Kunnskapsministeren tar til seg faglige innspill, og jeg me­ ner hun viser et ektefølt ønske om å gjøre norsk skole bedre, og at hun vil styrke fagligheten i skolen. Hun deler også mange av våre bekymringer når det gjelder barn og unges manglende kon­ sentrasjonsevne og utholdenhet, sier Krogh, men konstaterer at det meste handler om penger og prioriteringer.

– Vi følger de politiske prosessene nøye! Og passer på der­ som noen skulle prøve å ta et lettvint valg for et krevende fag som norsk, avslutter hun.

AKTUELT SKRIVEPROGRAMMER

Svak stavekontroll Språkrådet har gjennomført en test av skriveprogrammer som brukes i skolen. Resultatene er like dårlige som i 2025.

Ingen av programmene som er testet, oppfyller opplæringslovens krav om å følge norsk rettskriving. Skolene som bruker disse programmene, bryter dermed loven.

Også i 2025 gjennomførte Språkrådet en test av de mest brukte skriveprogrammene i skolen, med fokus på hvordan stavekontrollene fungerte, og om de støttet barns riktige innlæring av rettskriving på bokmål og nynorsk.

Verken Microsoft Word, Google Docs eller Apple Pages,

som til sammen har over 90 prosent av markedet i norsk skole, fungerte i samsvar med norsk rettskriving.

I 2026 inkluderer undersøkelsen også andre programmer: IntoWords, Korrektoren, Writer fra LibreOffice og Skoleskrift. Heller ikke disse er i nærheten av å oppfylle lovkravet. Alle programmene i testen har problemer med å finne feilene i teksten og med å gi gode rettingsforslag.

Språkrådet mener skoler, skoleeiere og kommuner bør kreve at skriveprogrammer skal fungere godt på bokmål og nynorsk, slik opplæringsloven sier. Den beste måten å få lagt press på leverandørene på er samordning på bestillersiden.

PERSONVERN

Vil ha mer info-deling Politi, barnevern og skole bør lettere kunne dele informasjon om elever som er i risikosonen for kriminalitet.

Et flertall på Stortinget vil fjerne hindre i taushetsplikten som gjør at vesentlige personopplysninger ikke kan utveksles mellom politi, kommune, fylkeskommune, skole og barnevern om unge i risikosonen for kriminalitet. De ber regjeringen raskt fremme forslag om nødvendige lovendringer.

4. juni vedtok et flertall i Stortinget at personopplysninger om unge i risikosonen for kriminalitet skal kunne deles mellom skoler, politi, kommunen, fylkeskommunen og barnevernet. Det var Høyre, FrP, Sp og KrF som fremmet forslaget. De fikk støtte fra Arbeiderpartiet, mens SV, Rødt og Venstre stemte mot.

Dette vil være en utvidelse av informasjonsdelingen. Regjeringen foreslo i 2025 en utvidet adgang til å dele informasjon om voldelige elever ved skolebytte. En skole blir da pliktig til å sende informasjon om en elev med voldshistorikk for å kunne sette inn forebyggende tiltak.

NYTT OM NAVN

Dommer i Arbeidsretten

Nina Sandborg, tidligere generalsekretær i Lektorlaget, er oppnevnt som dommer i Arbeidsretten.

Juristen Nina Sandborg er oppnevnt som dommer for saker etter tjeneste­ tvistloven. Det betyr at ved tvister i statlig tariffområde vil to av fire dom­ mere i Arbeidsretten være oppnevnt fra Akademikerne. Anja Fog Heen fra Legeforeningen er den andre.

Arbeidsretten er en norsk særdomstol som behandler tvister som er knyt­ tet til tariffavtaler mellom fagforeninger og arbeidsgiversiden om arbeids- og lønnsvilkår. Begrunnelsen for å ha en særdomstol på dette området har vært et særlig behov for hurtig saksbehandling og arbeidslivskyndighet.

Tok LOs «plasser» I juni ble det oppnevnt partsinnstilte dommere og varadommere for perioden 1. september 2026 til 31. august 2029.

Det er første gang Akademikerne har dommere, og ikke varadommere, i Arbeidsretten. Årsaken til dette er at Akademikerne er blitt større i statlig sek­ tor enn LO – som tidligere har hatt denne posisjonen. LO er fortsatt størst på arbeidstvistlovens område som gjelder for privat og kommunal sektor.

Arbeidsretten behandler tvister om tariffavtalers gyldighet og forståelse.

LEKTORBLADET 3 2026

23

Tiltak 2002–2025 Auka timetal

2002

Fleksibel klassestorleik

2003

Auka timetal Nasjonale prøver

2004

Auka timetal

2005

Kompetanseutvikling

2006

Auka timetal

2008

Auka lærartettleik

2009

Budsjettverknad for alle tiltak

2025

Refs fra

Riksrevisjonen Trass i milliardarsatsing manglar nesten kvar tredje elev grunnleggande ferdigheiter etter 10 års skule. Forsking og evalueringar har gitt lite informasjon.

84 MRD.KR

tre or be e f k a t nd Til legga grunn heiter g ferdi 2008 – 2 200

24 LEKTORBLADET 3 2026

AKTUELT «Det er kritikkverdig at norsk skule ikkje har utrusta fleire elevar med gode grunnleggjande ferdigheiter.»

RIKSREVISOR KARL EIRIK SCHJØTT-PEDERSEN

T

rass i ei langvarig satsing og høg prioritet frå Stor­ tinget, har svært mange elevar svake grunnleg­ gjande ferdigheiter etter grunnskulen.

har brukt mange år på å kome fram til at det er nødvendig å legge om kartlegginga av nasjonale prøver – utan at dette er gjort.

Kritikkverdig

Departementet har i perioden 2014-2026 brukt i overkant av 22 milliardar 2025-kroner på vidareutdanning for tilsette i grunn­ skulen og vidaregåande skule. Det er svært lite som er gjort for å evaluere korleis desse vidareutdanningsordningane og delta­ kinga har bidratt til betre opplæring. Dei har i hovudsak målt tilfredsheita til deltakarane.

Som kontrollorganet til Stortinget skal Riksrevisjonen bistå med den demokratiske kontrollen med at statens ressursar blir for­ valta forsvarleg og effektivt. Bakgrunnen for Riksrevisjonen si undersøking er at Stortinget over tid har hatt høge ambisjonar for elevane sine lese-, skrive- og rekneferdigheiter. Trass i dette er det ein stor og aukande del av elevane som går ut av grunn­ skulen med for svake grunnleggande ferdigheiter.

Det er ekstra bekymringsfullt at andelen elevar på lågaste meistringsnivå har auka meir i Noreg enn elles i OECD-landa.

PISA 2022 viser at nesten kvar tredje elev – 31 prosent av ele­ vane i matematikk og 27 prosent i lesing – har ferdigheiter på det lågaste meistringsnivået i 2022. Dette er 12 til 14 prosentpoeng fleire enn i 2015. Både TIMMS, PIRLS og Nasjonale prøver viser same tendensane. At elevane skårar på lågaste nivå, betyr at dei vil slite med vidare skulegang og yrkesliv.

Ingen sjekkar skrifta Det vert ikkje gjennomført nasjonale eller internasjonale kart­ leggingar av elevane sine skriveferdigheiter, men eit fleirtal av erfarne rektorar og skuleleiarar rapporterer at skriveferdighei­ tene ikkje har blitt betre, og at forskjellane i skriving mellom elevane har auka.

– Styresmaktene har satsa på grunnleggjande ferdigheiter i 20 år, og Stortinget har auka midlane til dette. Då er det kritikk­ verdig at norsk skule ikkje har utrusta fleire elevar med gode grunnleggjande ferdigheiter, seier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Kunnskapsdepartementet peikar på fleire samansette årsaker til nedgangen, og viser både til ny teknologi, auka skjermbruk, auka sosiale skilnader, meir innvandring og meir psykiske plagar.

Mykje forsking – lite informasjon Trass i ei mengde evalueringar og mykje forsking har dette i liten grad gitt informasjon om dei statlege verkemidla har bidratt til å styrke grunnleggande ferdigheiter. Kunnskapsdepartementet veit dermed ikkje om tiltaka har virka og om ressursane er brukt rett.

Lærarnorm og nasjonale prøver Riksrevisjonen trekkjer fram at lærarnorma ifølgje evalueringane ikkje har bidratt til å styrkje opplæringa på ein effektiv måte. De­ partementet har fått råd frå både opplæringslovutvalet og kommu­ nekommisjonen om å oppheve norma, og Riksrevisjonen er kritisk til at Kunnskapsdepartementet ikkje har gjort noko med lærarnor­ ma. Riksrevisjonen er også kritisk til at Kunnskapsdepartementet

Vidareutdanning

Smalt oppdrag Verken kommunane eller Utdanningsdirektoratet er gått etter i saumane. Riksrevisjonen har berre undersøkt Kunnskapsdepar­ tementet sitt ansvar. Dei har altså ikkje sett på kommunane sitt ansvar for å gjennomføre sjølve opplæringa, eller korleis Utdan­ ningsdirektoratet og statsforvaltarane gjennomfører oppdrag dei får frå departementet.

KONKLUSJONAR • Urovekkjande mange elevar har svake grunn­leggjande ferdigheiter i lesing, ­skriving og rekning.

• Staten og kommunane har ikkje lykkast med å motverke at norsk skule er ein del av ei negativ internasjonal utvikling, og lese- og rekneferdigheitene til elevane er meir svekte i Noreg enn i samanliknbare land.

• Sjølv om Kunnskapsdepartementet har mange ­evalueringar og tilgang til mykje forsking, manglar det informasjon om i kva grad statlege verkemiddel har bidrege til å styrkje grunnleggjande ferdigheiter.

• Kunnskapsdepartementet har informasjon om ­svakheiter i lærarnorma og nasjonale prøver, men har i liten grad teke initiativ til å forbetre desse.

RÅD FRÅ RIKSREVISJONEN • meir målretta evalueringar og forskings­ program som i større grad enn i dag gir ­informasjon om kva som gir best resultat • sørgje for at relevant forskingsbasert kunnskap om undervisning, læring og god praksis når heilt ut i ­klasserommet • undersøkje kva effektar endringar i statlege ­verkemiddel har på læring • forbetre dei statlege verkemidla der departementet har god informasjon om svakheiter ved verkemidla ­(lærarnorma og nasjonale prøver)

LEKTORBLADET 3 2026

25

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Helle Christin Nyhuus LE D E R

Tråkk på ømme tær!

Riksrevisjonen, Kunnskapsdepartementet og den lille verdenen av statsråder

skolen som ligger i det uoversiktlige området mellom Kunnskapsdepartementet og klasserommet. I forkant av et slikt arbeid bør de ha solide samtaler med lærere og lektorer i klasserommet for å få innspill til hva de bør iksrevisjonen har i sin undesøkelse av Kunn­ se på. For det Riksrevisjonen har avgrenset seg vekk skapsdepartementet satt opp noen klare blin­ fra, henger sammen med og kan forklare det rapporten ker: I hvilken grad har Kunnskapsdepartemen­ konkluderer med. tet bidratt til at grunnskolen gir elevene tilfredsstillende I rapporten pekes det på at «svakheitene ved sty­ grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning? ringa til Kunnskapsdepartementet aukar risikoen for at Da blir det enklere å treffe blink, og den viste dessverre, kommunane og lærarane ikkje har statlege rammer for men ikke overraskende, at urovekkende mange elever opplæringa som bidreg effektivt til å styrke dei grunn­ mangler disse grunnleggende ferdighetene. Men etter å leggjande ferdigheitene». Kunnskapsdepartementet ha truffet blink har Riksrevisjonen besluttet å ikke tråk­ har delegert oppgaver og ansvar siden 2004, uten sam­ ke på flere ømme tær. tidig å ha utviklet en struktur for styring og oppfølging.

«Vi undersøkjer ikkje kommunane sitt ansvar for I stedet har vi fått en liten verden av kunn­ å gjennomføre sjølve opplæringa eller korleis «For Lektorlaget er skapsministre der ute som alle ønsker å legge Utdanningsdirektoratet og statsforvaltarane gjennomfører oppdrag dei får frå Kunnskaps­ det viktig å arbeide føringer for undervisningen i klasserommet.

Dette er en fragmentert struktur med altfor departementet.» Nåvel, jeg er sikker på at alle for en transparent mange maktposisjoner mellom Kunnskaps­ Lektorlagets medlemmer i klasserom rundt omkring i landet har klare meninger om hvor­ styringsstruktur og at departementet og klasserommet. Dette er po­ dan disse oppdragene løses. lektorene skal beholde sisjoner som har makt uten tilsvarende ansvar, dermed blir det vanskelig å måle effekter av Alle vi som underviser i den norske sko­ makten over sin egen og Kunnskapsdepartementets rammer og lærer­ len, har et forhold til Utdanningsdirektoratet (Udir). Udir ble etablert i 2004, og noe av hen­ faglighet. Det er vi som nes faglige undervisning. Rapporten gjentar sikten var å samle spredte oppgaver på ut­ kan undervise, det er påstanden om at Norge er et av landene som mest penger på skole. Jeg har flere gan­ danningsfeltet under ett tak. I 2004 ble også vi som kan vurdere.» bruker ger etterspurt en oversikt over hvor mye av forhandlingsansvaret for lærernes lønns- og disse pengene som ikke treffer lærere og elever i klasse­ arbeidsvilkår overført fra staten til KS og Oslo kom­ rommet, for det er der ansvaret havner når noe går galt. mune. Det er nettopp denne perioden Riksrevisjonen Det er med på å svekke tillit i systemet vi er en del av. vil sjekke kvaliteten på «Kunnskapsdepartementet sitt For Lektorlaget er det viktig å arbeide for en trans­ arbeid for å styrkje lese-, skrive- og rekneferdigheitene parent styringsstruktur og at lektorene skal beholde hos elevane (Dokument 3:17 2025-2026)», med vekt på makten over sin egen faglighet. Det er vi som kan un­ det siste tiåret. For oss som har ansvaret i klasserom­ dervise, det er vi som kan vurdere. Og vi vil ha kunn­ met i det daglige, innebar både opprettelsen av Udir og skap om elevenes progresjon av vår undervisning, også overføringen fra stat til kommuner, med sine voksende for vår egen faglige utvikling. Vi må ha et forutsigbart utdanningsavdelinger, store endringer. styringssystem vi kan ha faglig tillit til, og da må Riks­ Jeg mener Riksrevisjonen bør se nærmere på det de revisjonen ut og tråkke på flere ømme tær. har valgt bort i denne revisjonen, nemlig styringen av

R

26 LEKTORBLADET 3 2026

Lektorstudentenes leder har tips til nye lektorstudenter:

– Si ja og engasjer deg Daniel Kristiansen ble valgt til leder av Lektorstudentene på deres årsmøte tidligere i år. Han tar Lektorutdanning 8–13 ved Universitetet i Stavanger og har fagene historie (master) og engelsk.

P

å spørsmål om hvorfor han valgte akkurat disse fagene, forteller Daniel at historieinteressen har vært der siden han var liten.

– Jeg husker at jeg snek meg ut av rommet på kvelden og så på pappas historiedokumentarer på tv-en gjennom trappegelenderet. I tillegg har jeg vokst opp i et historisk viktig område, i Kirkenes. Dette området ble som kjent svært påvirket av andre verdenskrig. Hvis vi lekte soldater da jeg var barn, lekte vi i faktiske skyttergraver og bunkere fra kri­ Fire tips til nye gen.

lektorstudenter

Skal bli historielektor

Her er de viktigste rådene Daniel vil gi helt ferske lektorstudenter: 1. Bli medlem av Lektorstudentene.

2. Ta en vikarjobb, og ta den tidlig.

3. Bli kjent med regler og forventninger. Finn ut hvordan studieløpet ditt er strukturert, slik at du vet når du for eksempel skal ha praksis, så du kan planlegge i god tid.

4. Vær aktiv i studiet: Møt opp og delta, og si ja og engasjer deg.

– Hvorfor valgte du lektorutdanningen?

– Å lære om og lære bort historie har vært givende for meg, Så da jeg skulle velge utdanning, var det naturlig å følge denne interessen videre. Jeg mener det er viktig å jobbe med historie som et leven­ de felt med utfordringer og nyanser. Jeg har undersøkt temaer som blant annet holocaustfornektelse og relativisme og andre utfordrende temaer i historiefaget.

Daniel begynner å skrive master­ oppgave til høsten, og har levert inn et utkast til tema for oppgaven.

– Ideen dukket opp i samtale med an­ dre studenter. Det står i kompetansemå­ lene at man skal lære om nasjonale mi­ noriteter, men en del lærere dropper det.

Noen skylder på tidspress, andre synes det ikke er viktig nok. Jeg vil se på avviket mellom det som står i kravene, og klasseromspraksis, sier han.

Vil jobbe for en praksisnær lektorutdanning Daniel ble valgt til leder av Lektorstudentene på årsmøtet i april. Det er flere saker han ser frem til å jobbe med for Lektorstudentene.

– Først og fremst er jeg opptatt av at vi lektorstudenter skal forberedes godt til et yrke vi skal være lenge i. Fem eller seks

års utdanning er ikke lenge i forhold til hvor krevende jobben er, og hvor lenge vi skal stå i den. Det er dessuten viktig for meg at utdanningen vår har kvalitet og er praksisnær.

På spørsmål om hvorfor nye lektorog PPU-studenter bør bli medlem av Lektorstudentene, peker Daniel på at dette er studentforeningen til en fagfo­ rening som satser på lektorer.

– Vi er av og for lektorer. Lektorlaget er en medlemsnær og spisset fagfore­ ning som eksisterer kun for lektorer.

Han trekker frem at også medlem­ mer i Lektorstudentene har tilgang til de fleste av Lektor­ lagets gode medlemsfordeler.

– Dessuten er Lektorlaget en tydelig stemme ute i ar­ beidslivet. Ønsker du å engasjere deg, er det også lettere å bli hørt hos Lektorstudentene og Lektorlaget enn i andre, større, organisasjoner, sier han.

Daniel minner om at medlemskapet i Lektorstudentene er gratis, og at det yrkesaktive medlemskapet er billigere enn i de fleste andre relevante fagforeninger.

LEKTORBLADET 3 2026

27

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Berget arbeidstiden Arbeidstidsavtalen i skolen ble berget.

Opplæring av tillitsvalgte ble sikret, og det ble reallønnsvekst og samme ramme som for frontfaget.

L

ektorer og lektorer med tilleggs­­utdanning fikk et lønns­tillegg på mellom 26 500 og 34 100 kroner. Med sam­ me økonomiske ramme som industrien på 4,4 prosent og et prisvek­ stanslag på 3,2 prosent betyr det en real­ lønnsvekst for alle.

Partene ble enige om følgende: • Å forlenge arbeidstidsavtalen til ­lærerne • Reallønnsvekst: 4,4 prosent – i tråd med frontfagets anslag • Å forlenge OU-avtalen med mindre endringer – avtalen sørger for finansier­ ing av opplæring av tillitsvalgte og ledere i hvordan partssamarbeidet skal fungere • Lokal pott i 2027

arbeidshverdag, sier leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus.

Partene ble enige om at selve avta­ len videreføres, men at de skal se på utviklingsmuligheter for avtalen i løpet av avtaleperioden. Det ble også besluttet å oppfordre partene på den enkelte skole til å benytte handlingsrommet som finnes i avtalen, gjennom lokale forhandlinger.

Arbeidstidsavtalen gir en nødvendig forutsigbarhet i lærernes arbeidshverdag.

OU og lokal pott Den såkalte OU-avtalen er også viktig å ha berget, med små endringer. Det er denne som finansierer opplæring av til­ litsvalgte, og den er en vesentlig del av partssamarbeidet.

Partene ble også enige om lokal pott neste år. Det vil si at deler av mellomopp­ gjøret i 2027 skal forhandles kollektivt og lokalt, også for lektorene.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

Arbeidstiden i skolen Det var knyttet stor spenning til opp­ gjøret i forkant, siden arbeidsgiveren KS gikk hardt ut og mente at arbeids­ tidsavtalen i skolen var gått ut på dato.

KS ønsket lærernes arbeidstidsvern til livs for å lage en mer fleksibel avtale for videregående skole på arbeidsgiverens premisser.

– Lektorlaget er svært fornøyd med at dagens arbeidstidsavtale videreføres for lærerne i skolen. Arbeidstidsavtalen gir en nødvendig forutsigbarhet i lærernes

28 LEKTORBLADET 3 2026

Garantilønn per 1. mai 2026 (årets tillegg i parentes)

Lektor Lektor m/ tilleggsutdanning

0 år

6 år

8 år

10 år

16 år

(+26 500)

(+27 600)

(+27 900)

(+29 300)

(+32 000)

655 800 676 700

687 500

723 100

797 500

(+27 400)

(+28 700)

(+29 000)

(+30 400)

(+34 100)

676 200

697 400

711 000

746 600

833 300

BEHOLDT AKADEMIKER­ AVTALEN I STATEN Staten og LO ville ha én avtale for alle i staten. Resultatet ble at alle gikk inn på Akademikernes avtale, hvor all lønn fordeles lokalt.

D

et var knyttet stor spenning til forhandlingene, siden statens forhandlere fremla samme krav om én avtale for alle fire hovedsammenslutningene som ved forri­ ge lønnsoppgjør. Dette førte Akademikerne og Unio ut i streik for å beholde avtalen.

Resultatet av meklingen før sommeren var at ­Akademikerne og Unio beholder sine avtaler, der alt av lønn forhandles lokalt ute i virksomhetene. I tillegg gikk YS over på samme avtale.

Dermed gikk også LO motvillig inn i avtalen.

Ramme på 4,4 prosent Den økonomiske rammen er på nivå med frontfaget, på 4,4 prosent.

– Reallønnsvekst er viktig for at UH-sektoren skal klare å be­ holde og rekruttere erfarne og kompetente lektor- og lærerutdan­ nere. Derfor er vi fornøyd med at alt av disponible midler blir lagt ut til kollektive, lokale lønnsforhandlinger. Den økonomiske rammen på 4,4 prosent er tilsvarende frontfaget og kommunal sektor, og gir reallønnsvekst, sier Marianne Lindmark Pedersen, forhandlingsansvarlig for statlig tariffområde i Lektorlaget.

De lokale forhandlingene gjennomføres til høsten i de ulike virksomhetene.

Ødelegger forhandlingene Akademikerne har hatt sitt lønnssystem med lokale, kollektive forhandlinger i ti år. De er svært kritiske til at staten de siste årene har krevd endringer i Akademikernes avtale som i prak­ sis ville ødelagt systemet.

– Vi har i oppgjør etter oppgjør blitt møtt med krav fra sta­ ten som ville gitt oss en dårligere avtale. Istedenfor å bruke kreftene på å forbedre og videreutvikle tariffavtalen i forhand­ lingene bruker vi enormt med tid og ressurser på å forsvare den. Det er uholdbart. Det må være siste gang vi opplever det­ te, sier Christer Wiik Aram, forhandlingsansvarlig for Akade­ mikerne i staten.

Samme ramme i Oslo kommune

Ansatte i Oslo kommune fikk et lønnsoppgjør på linje med frontfaget og kommunene på 4,4 prosent.

Dette betyr det for økonomien: • Lektorer og lektorer med opprykk får et lønnstillegg på mellom 27 000 og 33 100 kroner, avhengig av ansiennitet.

• Kontaktlærertillegget øker til 900 kroner per elev.

Grunngodtgjøringen på 5000 kroner er uendret.

Mer lønn på leirskole

Den såkalte leirskolegodtgjøringen, «daggodtgjøring», øker. Nå blir satsen for hverdager og helg den samme som i KS: Lærere som har ansvar for elever til og fra bemannet leirskole, og som deltar med elevene under oppholdet, får godtgjøring per døgn / del av døgn på 3 timer eller mer. Det regnes fra reisens start til hjemreisens slutt: • Hverdager (mandag til fredag): 1610 kroner • Helg, helligdager og offentlige fridager: 1970 kroner Satsen for helligdager og offentlige fridager ligger fortsatt litt under den i KS.

Minstelønnstabell Oslo kommune per 1. mai 2026 Lønnstrinn Lektor 38

0–2 år

39

3–5 år

40

Lektor med opprykk Tillegg

Lønn

27 000

677 500

0–1 år

27 500

689 300

6–7 år

2–3 år

28 000

702 200

41

8–9 år

4–7 år

28 500

714 100

42

10–11 år

8 år

29 000

726 900

43

12 år

9 år

29 600

740 600

44

13–14 år

10–11 år

30 000

752 700

LO den tapende part

45

15 år

12 år

30 600

767 500

LO stat hadde som prioritert krav at det skulle være like avta­ ler for alle hovedsammenslutningene. De uttrykker stor skuf­ felse over resultatet. For selv om det ble lik avtale for alle, er innretningen på ingen måte slik LO ønsker det. LO ønsker at all lønn skal forhandles sentralt. Nå er de inne i en avtale der absolutt alt fordeles lokalt.

46

13–14 år

31 200

782 700

15 år

31 900

798 200

32 500

813 500

33 100

828 300

47

16 år+

48 49

16 år+

LEKTORBLADET 3 2026

29

JURIDISK TALT

STYRING I GRÅSONEN I grensen mellom styringsrett og autonomi: Hva kan rektor styre med?

Her er en kort oppsummering av hva du som lektor må tåle i bruk av styringsrett fra arbeidsgivers side, og hva våre «gjengangere» er.

M

ellom rektors styringsrett og hva lektoren lydig og lojalt må finne seg i, er det gråso­ ner. På noen områder er rek­ tor gitt tydelig styringsrett.

Da er bruken av styringsretten grei, selv om lektoren er uenig. Andre ganger er grensen for styringsretten mer uklar. Noen ganger går særskilt handlekraftige rektorer utover egen styringsrett. Det argumenteres også med «styringsrett» for å dunke gjennom omtvistede endringer både på gruppenivå og overfor den enkelte. Det er ugreit.

Ulovfestet rettslig norm Arbeidsgiverens «styringsrett» står ikke uttrykkelig i arbeidsmiljøloven eller andre lover. Den er en konsekvens av arbeidsav­ talen og en norm utviklet i rettspraksis.

Selv om styringsretten ikke står uttryk­ kelig i loven, gjelder den! Men den man­ glende skriftligheten gjør at styringsrettens rammer er vanskeligere tilgjengelig for ikke-jurister som ikke følger med på utvik­ lingen av normen. (Men noe må jo vi juris­ ter i fagforeninger ha å gjøre også.)

Styringsrett innenfor rettslige rammer

Else Leona McClimans ADVO K AT O G LE D E R AV J U RI DI SK KO N TO R

30 LEKTORBLADET 3 2026

Arbeidsgiverens styringsrett er definert som en rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeid og oppgaver. Styrings­ retten må utøves innenfor rammene av hva som er lovlig, og hva som er (tariff)avtalt.

Rektors styringsrett er ikke altomfatten­ de. Den begrenses av arbeidsavtalene til den enkelte og hvilke arbeidsoppgaver un­ dervisningspersonalet har som er lovfestet eller sedvanefestet. Styringsretten beskri­ ves som en restkompetanse.

Når spørsmålet om en handling eller et unntak er innenfor eller utenfor rektors

styringsrett eller ikke, må det kartlegges og utforskes før vi kan gi et klart svar: Hva sier arbeidsavtalen og stillingsbeskrivelsen til den enkelte? Står det noe i lovgivning, tariffavtale eller reglement om det du lurer på? I hvilken retning peker sedvaner i bran­ sjen eller praksis i arbeidsforhold?

Her er en kort oppsummering av hva du som lektor må tåle av bruk av styringsrett fra arbeidsgiverens side, og hva våre «gjen­ gangere» er.

Endringer i fag og oppgavefordeling er stort sett «innafor» Lektorlaget får hver høst telefoner fra frus­ trerte lektorer om nye fag og oppgaver som tres ned over hodet på dem ved skolestart uten at endringen er kommunisert.

En gjenganger gjelder litt smale fag, hvor faglæreren brått blir syk eller skal i permisjon. Skolen har ikke ansatte med lik fagkompetanse til å overta, og må legge et puslespill. Naturfagslæreren settes til å un­ dervise i musikk, og engelsklæreren må ta et tak i formingssalen. Skrekkslagne lekto­ rer uten studiepoeng i faget spør: Er dette lov? Kan rektor bestemme dette? Må jeg?

Og ja, det kan rektor. Opplæringsloven har et tydelig unntak for relevant fagkom­ petanse i undervisningsfag som sier at skoleeieren «kan fråvike krava til relevant kompetanse i undervisningsfag dersom det er nødvendig fordi skolen ikkje har nok tilsette i lærarstilling som oppfyller krava. Ei slik avgjerd skal vurderast på nytt kvart skoleår».

Begrunnelsen for lovens snevre unntak er at skoleeieren årlig skal slippe å gå til oppsigelse av kvalifiserte fast ansatte med «feil» fagkombinasjoner sett opp mot sko­ lens aktuelle behov dette ene skoleåret.

Unntaket er de tilfeller hvor det tydelig står i lektorens arbeidskontrakt hvilke fag/

ring før karakteren blir fastsett og ført.» Altså ligger den faglige vurderingen fortsatt hos faglæreren, men begrunnelsen for ka­ rakterfastsettingen må tydeliggjøres.

Et særlig unntak gjelder dersom en elev ikke kan få standpunktkarakter i et fag og eleven har fått tilstrekkelig varsel.

Da skal rektor selv fatte vedtak om at det ikke blir gitt standpunktkarakter i faget.

Oppgaver som renhold, vakthold og helsehjelp er sjelden «innafor»

fagkombinasjoner stillingen gjelder. Det gjøres sjelden, men ta en dobbeltsjekk for sikkerhets skyld.

Dette gjelder tilsvarende for fagforde­ ling. Det er ingen lektorer som har hevd på å beholde samme fag år etter år. Det rektor har en plikt til, er å bruke skolens faglige ressurser på best mulig måte, og at fagfordelingen kollegaer imellom gjø­ res saklig.

Instruksjon i metodikk og karakterer er ikke «innafor» Så lenge lektoren holder seg innenfor læ­ replanen og underviser i henhold til kom­ petansemålene, har rektor liten instruks­ jonsrett når det gjelder hvordan det skal

undervises. Det er lektorens kompetanse og samarbeidet i profesjonsfellesskapene på skolen som vil være styrende for den undervisningen som gis. Alle grupper er ulike, og undervisningsmetodikken må tilpasses gruppens egenart.

Tilsvarende er det for karakterfastset­ ting. Så lenge lektoren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag og utøver karakter­ fastsettelsen saklig og i tråd med faglige normer, er det lektoren som er ansvarlig etter opplæringsforskriften. Det er faglæ­ reren som setter standpunktkarakter.

Men så står det i forskriften: «Dersom rektor er i tvil om at reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde i eit fag, kan rektor krevje at faglæraren gjer ei ny fagleg vurde-

I trangere kommuneøkonomi-tider foku­ serer noen kommuner mer på innsparin­ ger i kommuneregnskapet enn på at lek­ torenes kjerneoppgave er undervisning.

Støttepersonalet på skolen sies opp, og det kreves at lektorene skal bruke sin (dy­ rere) arbeidstid på å gjøre andre gruppers arbeidsoppgaver. Dette er å spare seg til fant.

En «klassiker» er å sette lektorer til renholdsoppgaver. Det skal de ikke. Ren­ hold er et eget fag, som skjøttes av dem med kompetanse til det. Tilsvarende gjelder for vekteroppgaver. Inspeksjon i ungdomsskoler og videregående skoler brer om seg. Noen steder argumenteres det med skolemiljø-hensyn, andre steder med kriminalitetsforebyggende hensyn og samfunnsvern. Lektorer har ingen spesialkompetanse i å håndtere farlige elever.

Ulike varianter av helsehjelp er også oppgaver lærere presses til. Det er ikke lov. Skolen skal, i samarbeid med andre instanser, sørge for at eleven får oppfylt sin rett til helsehjelp i skoletiden slik at skolen selv ikke er ansvarlig for tilta­ ket. Lektorer skal drive med opplæring av eleven. Andre skal drive med helse­ hjelp og omsorg. Fra vårt ståsted står LEKTORBLADET 3 2026

31

JURIDISK TALT

«Det er mye klok utøvelse av styringsrett i skolen, men vi ser også eksempler på overdreven styring, litt dårlig evne til lytting og svake lederegenskaper.»

sonde­mating og annen omfattende helse­ hjelp til elever langt unna lektorens kjer­ neoppgaver.

Arbeidstid og plandager er stort sett innafor I offentlige skoler har rektor vid adgang til å pålegge lektorer endret arbeidstid knyttet til undervisning innenfor arbeids­ planfestet tid. Om arbeidsoppgaver skal pålegges utenfor arbeidsplanfestet tid, kreves det som utgangspunkt 14 dagers varsel om dette, med mindre den lokale arbeidstidsavtalen sier at kortere varsel aksepteres.

Styringsrett og plandager for ansatte i deltidsstillinger eller graderte sykmeldin­ ger er en gjenganger. Hvor mange plan­ dager må en deltidsansatt være med på?

Som utgangspunkt skal alt arbeid være redusert tilsvarende deltidsprosenten.

Det vil si at en med femti prosent stilling skal delta på halvparten av planleggings­ dagene. Men rektor bestemmer hvilke planleggingsdager. Rektor kan også be­ stemme deltagelse på alle planleggings­ dagene, men da blir det viktig å tyde­ liggjøre hvordan arbeidsplanfestet tid i løpet av året reduseres tilsvarende.

Mange lektorer frustreres over svakt innhold i plandager. Tid de kunne ha brukt på å forberede undervisning alene eller sammen med fagteam. Hva plan­

32 LEKTORBLADET 3 2026

dagene skal inneholde hvert år, er tema for drøftinger med tillitsvalgte. Når plan­ dagene først er satt, må lektoren forholde seg til dette.

Krav om bruk av private eiendeler er ikke «innafor» Arbeidsgiverens styringsrett er sterkt be­ grenset i arbeidstakerens fritid og privat­ liv. Det skal derfor mye til for at arbeids­ giverens styringsrett skal være grunnlag for å etablere en plikt til å stille en privat eiendel til disposisjon for arbeidsgiveren, enten det gjelder privat mobiltelefon el­ ler annet fysisk eller teknologisk utstyr til utførelse av arbeidsoppgaver. Dette kan kun skje etter avtale. Det grunnleggende arbeidsrettslige utgangspunktet er at ar­ beidsgiveren stiller arbeidsutstyr til rådig­ het for arbeidstakeren. Dersom skolen for­ utsetter bruk av mobiltelefon på jobb, må arbeidsgiveren skaffe og betale for disse.

Omfattende endringer krever endringsoppsigelse De fleste arbeidsavtaler har en setning om at arbeidstakeren kan gis andre ar­ beidsoppgaver. Det er samtidig sikker rett at endringer av arbeidsoppgaver må gis innenfor arbeidsavtalen og rammen av stillingens grunnpreg.

Arbeidsgiverens styringsrett er gan­ ske vid når det gjelder endringer, så lenge

endringene er i tråd med forventningene til en lektor. I de tilfellene de ikke er det, må arbeidsgiveren gå til endringsoppsi­ gelse, altså at lektoren sies opp fra nåvæ­ rende stilling og tilbys en ny stilling med de endrede betingelsene. Endringsoppsi­ gelser krever saklig grunn, og er ikke noe som kan gjøres bare fordi arbeidsgiveren ensidig ønsker å endre betingelsene i en stilling.

Ikke selvstendig næringsdrivende Selv om lektorer har stor faglig autonomi, er de fleste ikke selvstendig næringsdri­ vende, og må forholde seg til pålegg som rektor gir – om påleggene er innenfor sty­ ringsretten.

Det er mye klok utøvelse av styringsrett i skoler rundt omkring. Det er også mye god undervisning og lojal ­etter­­levelse av styringsretten. Men vi ser også eksempler på overdreven styring, litt dårlig evne til lytting og svake lederegenskaper fra skole­ ledersiden. Vi ser også en del eksempler på uklok gjennomføring av lektorers autono­ mi på tvers av hva de er blitt beordret til.

I de aller fleste sakene er sjelden alt svart eller hvitt, det er alltid flere nyanser.

Det muliges kunst i konkrete enkeltsaker er å vite hva som er «innafor» og «utafor» styringsretten, hva det er enighet om, hva som må aksepteres og ikke, og hvordan gå videre.

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG Andre kurs utover høsten 6.–7. OKTOBER

Avtaleverket Oslo Sted: Thon Conference, Oslo 13.–14. OKTOBER

Avtaleverket KS Sted: Radisson Red, Oslo 11.–12. NOVEMBER

Problemer i arbeidsforholdet Sted: Scandic Solli 17.–18. NOVEMBER

HTV-samling Sted: Hotell Bristol, Oslo

Høstens kurs

For studentene 16. SEPTEMBER

Ferske lektorer deler erfaringer Digitalt kurs – live i Trondheim

31. AUGUST–2. SEPTEMBER

Tredagers grunnkurs Sted: Radisson Blu, Oslo

Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset. På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger.

Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, a ­ vtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til ­Lektorlagets organisasjonsstruktur, politikk og historie.

Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.

19. NOVEMBER

Hvor mye skal du tjene som lektor?

Digitalt kurs

Du som er tillitsvalgt, får i­ nvitasjon til kurset på e-post med informasjon om påmelding og frister. Har du ikke mottatt invitasjon, ta kontakt med sekretariatet på post@norsklektorlag.no.

ÅRETS TILLITSVALGT Lektorlaget utdelte i fjor tillitsvalgtprisen for første gang.

Nå ønskes forslag til gode kandidater for 2026.

Prisen skal hedre dem som gjør en ekstraordinær innsats, som fortjener oppmerksomhet og honnør, og som kan være en inspirasjon for andre.

Man kan foreslå tillitsvalgte på alle nivåer, medlemmer i fylkes­ styret eller i fagutvalg eller andre verv i organisasjonen. Vinneren må ha vært medlem i Lektorlaget og ha vært i vervet i minst et år.

Kandidatene kan ha gjort en god innsats på ulike områder som for eksempel • Arbeid for medlemmene lokalt • Gjennomføring av vanskelige lokale saker • Rekrutteringsarbeid • Politisk påvirkning

Nominasjoner rettes til Lektorlagets sekretariat på post@norsklektorlag.no innen 15. september 2026

• Synlighet i offentligheten • Organisasjonsbygging

LEKTORBLADET 3 2026

33

MENINGER Lisa Fiskerstrand

Å fremstille skoleledere nærmest som faglighetens motpart er en unødvendig polarisering i en tid hvor skolen trenger det motsatte.

AVD E LING S LE D E R VE D Å LE S U ND VG S . O G M E D LE M I LE KTOR L AG E T

God skoleledelse er ikke faglighetens fiende

G

ro Elisabeth Paulsen løfter en viktig de­ batt om faglighetens plass i skolen. Det er et engasjement jeg deler. Jeg ønsker også læreplaner med tydeligere faglig innhold og en skole der fagkunnskap og undervisning får større plass. Mange lærere og skoleledere kjen­ ner på reformtretthet, styringsspråk og forvent­ ninger som tidvis kan fjerne oppmerksomheten fra undervisningens kjerne.

Men når skoleledere omtales som et «hyle­ kor» og som bærere av en ideologi som under­ graver faglighet, skapes et bilde av ledere som en homogen gruppe med skjulte motiver. Som skoleleder og medlem av Norsk Lektorlag kjen­ ner jeg meg ikke igjen i dette. Jeg blir bekymret når skoleledere nærmest fremstilles som faglig­ hetens motpart, og jeg opplever dette som en unødvendig polarisering i en tid hvor skolen trenger det motsatte.

Begrepet «lederisme» setter ord på reelle ut­ fordringer i norsk skole, og Tom Karps kritikk av lederisme har interessante og relevante si­ der. Overdreven tro på ledelse løsrevet fra fag bør utfordres. Men når «lederisme» brukes som

34 LEKTORBLADET 3 2026

samlebetegnelse for alle som har lederansvar, forsvinner skillet mellom dårlig ledelse og faglig ledelse.

Det må skilles Paulsen spør om kunnskapsminister Kari mellom dårlig Nessa Nordtun vil mangle skoleledere som ledelse og faglig ønsker å samarbeide om å styrke fagligheten ledelse. i skolen. De fleste skoleledere jeg kjenner, har bakgrunn som lektorer og faglærere. Mange un­ derviser fortsatt. De har valgt lederrollen nett­ Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens egne opp for å styrke fagligheten, ikke svekke den. Å meninger og analyser. antyde at skoleledere skulle være mindre opp­ tatt av faglighet fordi de har lederansvar, frem­ står som en kunstig motsetning.

Lærere og skoleledere står ikke i motsetning til hverandre, men i et gjensidig avhengighets­ forhold. Lærere utøver faglig skjønn i klasserom­ met. Skoleledere utøver faglig skjønn i organise­ ringen av skolens rammer.

Vi må unngå retorikk som Begge deler er profesjonell skaper kunstige skillelinjer praksis. Begge deler er for at faglighet mellom profesjoner som er nødvendig skal få gode vilkår. gjensidig avhengige av Forskning på profesjo­ nelle læringsfellesskap vi­ hverandre. ser at faglig utvikling for­ utsetter tillit og samarbeid. Polarisering mellom lærere og ledere svekker nettopp de mekanis­ mene som gjør faglig forbedring mulig. Mange skoleledere arbeider hver dag for å bygge fagmi­ ljø og støtte lærernes arbeid med undervisning og læring.

God skoleledelse er ikke faglighetens fiende, men en forutsetning for å styrke fagligheten i en kompleks skolehverdag. Jeg håper vi kan bruke denne debatten til å styrke samarbeidet mellom lærere og ledere, ikke svekke det.

Skal Lektorlaget være en profesjonsorga­ nisasjon for alle lektorer, må vi unngå reto­ rikk som skaper kunstige skillelinjer mellom profesjoner som er gjensidig avhengige av hver­ andre.

Dette er saken

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Rent som en tornado

D

et er litt av et fenomen, men jeg har sett en del på stormjegere.

Selve ordet «stormjegere» høres ut som en militær enhet jeg aldri var det minste aktuell for, men det er mer forstå­ elig på engelsk. Storm chasers. Det finnes flere av dem. En heter TIV 2 og ser ut som en rekvisitt fra ‘allo ‘allo. En annen heter DOMINATOR med store bokstaver. Det er den sistnevnte jeg har sett mest på.

Domin... unnskyld, DOMINATOR, eies og kjøres av en fyr som heter Reed. Han er kretsmester i å være amerikansk, og streamer direkte at han og teamet kjører rundt i USA og jakter tornadoer mens de roper. DOMINATOR er seks tonn pansret

hjemmemekk, kan senkes hydraulisk for å unngå at vinden får tak under bilen, har metallpigger som kan feste den i bakken, og doble skuddsikre vinduer som kan tåle å treffes av både en tornado og alt den virvler opp. Denne bilen kjører de frem, og så ruller de NED vinduene like før tor­ nadoen treffer.

For noen tiår siden var det et vaske­ middel som hadde slagordet «gjør rent som en hvit tornado». Etter å ha sett på gjengen med nedrullede vinduer er jeg usikker på hvor koblingen mellom torna­ do og rent kom fra. Bilen er full av plan­ terester, jord og gjødsel, og Reed har gått fra å rope høyt til å hoste høyt. Det høres

ikke sunt ut. Og så kjører de videre til nes­ te tornado.

Jeg er litt usikker på hva jeg kan lære av dette. Om det er å bygge store sikre systemer der alt avhenger av om slutt­ brukeren ruller ned vinduet eller ikke.

Det hender jo at datasystemer viser seg å være konstruert sånn. Eller om jeg bør sjekke om luftfilteret i min bil ville hånd­ tere alt støvet dersom jeg plutselig skulle møte en tornado på vei til jobb.

De mest intense delene av tornado­ sesongen tar slutt om sommeren. Så her sitter jeg da, og ser på arbeidsplassen et­ ter nok en gjennomført avspasering. Her kunne det nok vært behov for en hvit tor­ nado, for det ser ut som det nettopp har passert en vanlig en.

Jeg ser på arbeidsplassen, jeg ser ut av vinduet. Det er fortsatt sol ute. Ser på ar­ beidsplassen, ser ut. Det blir nok det sam­ me i år også. Kaster det mest åpenbare fra forrige skoleår, og samler resten i hauger.

Men etter høstferien. Da starter inne­ sesongen igjen. Da skal jeg ta tak i hen­ delen på siden av stolen og senke den ned så jeg unngår at noen kan få tak under den. Ankre meg fast til gulvet, og rulle OPP vinduene.

Ja, det skal jeg gjøre. Jeg skal bli rent som en tornado, en skikkelig høststorm.

Skygg unna, Reed, for her kommer Knut mot havet LEKTORBLADET 3 2026

35

MENINGER Jan Jørgen Skartveit LE KTOR

Kan forsterke forskjellene Elevmedvirkning i skolen bør betraktes med et klasseperspektiv.

E

lever blir ikke den beste versjonen av seg selv ved omfattende elevmedvirkning.

Det er heller motsatt: Elever blir den bes­ te versjonen av seg selv om de er omgitt av tyde­ lige voksne som vil dem vel og gir dem i riktige doser det de trenger å strekke seg etter. Barn og ungdom har større sjanser for å oppleve faglig mestring i skolen om de blir omgitt av tydelige rammer og tydelige strukturer.

Trekker opp stigen

Dette er saken Stor grad av elevmedvirkning i skolen kan ha sine nedsider.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens egne meninger og analyser.

En skole som vektlegger stadig mer elevmed­ virkning, og et samfunn som lovpålegger skolen å praktisere dette i økende omfang, er både en skole og et samfunn der middelklassen med middelklasseutdanning trekker stigen opp etter seg. Foreldre med bøker i bokhylla skaper et merito­ kratisk kaste-system og et klassesamfunn med stadig mindre sosial utjevning og sosial mobilitet.

Tilhengere av økt elevmedbestemmelse i skolen forhol­ der seg til en ikke-realiserbar idealisert tilstand i skolen.

De hvelver himler der troen på elevens potensielle vekst­ muligheter er ubegrenset, men forstår ikke at deres idea­ liserte himmelhvelving i virkeligheten skaper en skole der «enhver er sin egen lykkes smed».

Ifølge disse vil det viktigste de voksne, lærerne i sko­ len, kan gjøre, er å unngå å stå i veien for det potensiel­ le, det latente i eleven, som bare ligger og venter på å slå ut i full blomst. De voksne må ikke med sin ukyndighet og uforstand komme i veien for drømmen om det frie, ­selvstendige, kunnskapssøkende mennesket.

I det godes hensikt Et uoppnåelig virkelighetsfjernt ideal blir da stående i vei­ en for å kunne gjøre en gjenstridig hverdagsvirkelighet mer levelig for både elever og lærere i skolen. Hverdagen i skolen er mer komplisert enn forestillingen om at enhver elev møter skolen med en drøm om fri kunnskapssøking, før skolesystemets iboende destruktivitet ødelegger elev­ enes lærelyst.

Barn og ungdoms hjerner er i skoleårene under om­ arbeidelse, og evnen til empati er ferdig utviklet først i midten av 20-årene. Tilhengere av omfattende og økende

36 LEKTORBLADET 3 2026

elevmedvirkning i skolen forholder seg ikke til dette. For himmelhvelverne er ingen gode hen­ sikter innbyrdes uforenlige, og veien til helvete vil aldri være brolagt med gode forsetter. Å så tvil om potensialet for ubegrenset me­ ningsfylt læring utløst ved elevmedvirkning og reduksjon av lærerens makt og innflytelse i klas­ serommet tolkes som kynisk tvil på det gode i mennesket. Kritikere som kontrasterer velment­ heten med virkeligheten i skolen, har et ondt sinnelag og et «feil» og inhumant elevsyn.

Dilemma ved makt Dilemma ved omfattende elevmedvirkning i skolen kan illustreres i historien om mannen og kona som hadde en avtale om at hjemme hos dem bestemte mannen over det som var viktig, og kona bestemte over det som ikke var viktig Men det var kona som bestemte hva som var viktig, og hva som ikke var viktig.

Barn og ungdom bør ikke få bestemme over det som er for viktig og komplisert til at kan ta ansvarlige avgjørelser om det. Det er uansvarlig å tenke at det i utgangspunktet ikke finnes avgjørelser som voksne må ta i skolen, og som ikke elever vil være i stand til å utøve medbestemmelse i.

Det bør ikke være den enkelte læreren, men heller skolens ledelse som skal ta ansvar for å forklare elever hvilke av­ gjørelser som er for krevende til at elever kan bestemme over dem.

Elever er ikke like Blant jevnaldrende elever eksisterer sosiale hierarki, og verbale og retoriske evner er ulikt fordelt. Alle elever i et klasserom har ikke samsvarende interesser, heller ikke når det gjelder undervisning og læring. Når elevene får mer makt i klasserommet på bekostning av læreren, betyr ikke det at alle elever får bestemme like mye, eller at de får ta like mye del i den økte makten for elevene.

De elevene som får mer makt, er ikke nødvendigvis representative for de andre elevene i klassen. For noen elever vil økt makt for de verbalt sterkeste og mest inn­ flytelsesrike elevene i klassen bety at de må forholde seg til flere autoriteter enn læreren i klasserommet. Noen av

Elevmedvirkning som en naiv, ubegrenset form for frihet forsterker et klassesamfunn med økende økonomiske og sosiale forskjeller.

elevene opplever at de retorisk flinke og innflytelsesrike elevene ikke nødvendigvis ivaretar deres interesser på en god måte.Men dette er det krevende å si fra om, og til hvem sier de fra?

Politikernes blindsone Ungdomspolitikere så vel som voksne politikere har som regel tidligere utmerket seg og øvd seg på maktutøvelse både i ungdomsorganisasjoner og i klasserom med omfat­ tende elevmedvirkning. Politikere og organisasjonsmen­ nesker har en blindsone som gjør dem ute av stand til å sette seg inn i hverdagsvirkeligheten til de elevene som er frustrert over skjev maktbalanse blant elever og uforutsig­ barhet ved omfattende elevmedvirkning i klasserommet.

Skal elevmedvirkning få utfolde seg på alvor, vil det nødvendigvis bety at ulike elevgrupper, klasser og fag­ grupper må få utvikle seg med ulike regler og forventnin­ ger til normer, oppførsel i klasserommet, forventninger til hvordan undervisning og vurderinger skal foregå. En reell utfoldelse av omfattende elevmedvirkning skaper ufor­ utsigbarhet for barn og ungdom i en fase av livet der de trenger forutsigbare rammer og tydelige strukturer de kan tilpasse seg.

Noe elevmedbestemmelse er fornuftig i skolen, men for mye av dette er destruktivt for skolens kjernevirksomhet: undervisning, læring, vurdering og karaktersetting. Elever som opplever utfordringer faglig og sosialt, har desto stør­ re behov for forutsigbare, tydelige rammer i klasserommet.

Den skolske skolen Det skolske i skolen skaper struktur, forutsigbarhet og be­ tingelser for læring. En skolsk oppvekst betyr å bli innviet i lese- og lærekultur fra tidlige år, å bli lest for og tatt med på bibliotek fra de er små, og erfare voksne som diskuterer kultur, politikk og samfunnsliv i barn og ungdoms nærvær.

De barna som ikke blir gitt skolsk oppvekst av sine for­ eldre, er de som i størst grad trenger at lærere gir dem det «skolske» når de er på skolen.

Barn uten skolsk oppvekst evner ikke å herme det skol­ ske intuitivt. For barn og ungdom uten en oppvekst i hjem med «bøker i bokhylla» bidrar fravær av tydelige rammer og forutsigbar, tydelig struktur og i stedet en skole med stadig økende elevmedbestemmelse til at de opplever mindre mestring, mindre læring og en mindre forutsigbar hverdag.

Barna med skolsk oppvekst hermer intuitivt den skolske kulturen læreren er en del av. Disse barna klarer seg på skolen uten en lærer som gjør det eksplisitt forståelig hva å herme etter det skolske innebærer.

Klasseperspektivet Ut fra et klasseperspektiv kan det argumenteres med at skolemennesker med ubegrenset tiltro til elevmedvirkning har barn i familie og omgangskrets som er blitt innviet i lesekulturen som barn, og som har en skolsk oppvekst. De har blitt lest for, tatt med på bibliotek fra de var små, og blitt samtalt med om «skolske» ting rundt middagsbordet.

En skole som ikke gjør det skolske eksplisitt og forstå­ elig for alle elever, gjør det vanskeligere for elever uten skolsk oppvekst å lykkes i skolen, å oppleve faglig mest­ ring. Med tiltagende omfang av elevmedvirkning får elever uten skolsk oppvekst ofte erfare at de ikke evner å være sin egen lykkes smed. I en skole uten de tydelige rammene disse elevene har behov for, vil det vil være vanskelig å forstå egen faglig tilkortkommenhet som noe annet enn deres eget ansvar, deres egen «feil».

Elevmedvirkning som en naiv, ubegrenset form for fri­ het forsterker et klassesamfunn med økende økonomiske og sosiale forskjeller. Til tross for at det ligger velmenthet til grunn for tilhengerne av elevmedvirkningens himmel­ hvelvende ideologi: Forestillinger om at «enhver er sin egen lykkes smed», ligger implisitt i forestillinger om det saliggjørende ved elevmedvirkning og har et klasseper­ spektiv som er uuttalt og uerkjent.

Elever trenger tydelige voksne som gir dem tydelige rammer og forventninger å bryne seg på for å finne sin egen identitet. De trenger å oppleve arbeidsro og trygg­ het i klasserommet og å forberede seg på tilværelsen som venter på dem som voksne. Lærere bør få handlingsrom til å være de voksne i klasserommet, for det er til fordel for flertallet av elevene.

LEKTORBLADET 3 2026

37

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hva heter lederen i Høyre?

2. Hvilken måned feires vanligvis Pride?

3. Hva heter NRK-podkasten der to

13. Hva er verdensrekorden for et maraton?

14. Hva heter vokalisten i Blondie?

15. Blondie er også navnet på en tegneserie

4. En av bøkene de har lest, heter

16. Hva het medlemmene i ABBA? 17. Hva heter stadionet der VM-finalen i fotball

programledere og en kjent gjest har lest seg gjennom flere romaner i løpet av to år og vekket leselysten blant Norges befolkning?

Tjenerinnens beretning og er oversatt fra engelsk. Hva er originaltittelen?

5. Hva kalles en regulær mangekant med tolv sider?

6. Hva kalles de hårete, fjærlette

sveveorganene på frøene til planter som løvetann og tistel som kan sveve i lufta på forsommeren?

som var populær i flere norske ukeblad og aviser. Hva heter mannen til Blondie?

for herrer ble spilt?

18. Hva er en REKO-ring?

19. Hvilken by er avbildet?

20. Fra hvilken dato har vanligvis

lønnsjusteringen virkningstidspunkt etter lønnsoppgjøret i offentlig sektor?

7. En av Drammens vennskapsbyer er grunn-

lagt i 1242, er kjent som hjemby for en viktig fredsavtale gjort i 1814 og er både universitetsby og havneby. Hva heter den?

8. Hammerfests vennskapsby regnes

som verdens sørligste by og ligger i den argentinske provinsen Tierra del Fuego. Hva heter den?

9. Til slutt i vennskapsrunden skal vi fram til

Kristiansands vennskapsby, som er kjent for en spesiell jomfru, ligger ved elva Loire og er oppkalt etter den romerske keiseren Aurelian. Navnet?

10. Hvor ligger grenda Stryken?

11. Når ble partnerskapsloven henholdsvis opprettet og opphevet i Norge?

12. Fem av Tysklands 16 delstater ble

innlemmet etter gjenforeningen i 1990.

Nevn to av dem.

1. Ine Eriksen Søreide 2. Juni 3. Leseklubben 4. The Handmaid's Tale 5. Dodekagon 6. Fnokk 7. Kiel 8. Ushuaia 9. Orleans 10. Stryken er en gård og en grend ved sørenden av Harestuvatnet i Lunner kommune i Akershus fylke 11. 1993 og 2009 12. Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Thüringen, Sachsen og Sachsen-Anhalt.

13. 1 t 59 min 30 sek 14. Debbie Harry 15. Dagobert (Sørensen) 16. Björn Ulvaeus, Benny Andersson, Annifrid Lyngstad, Agneta Fältskog 17. MetLife Stadium 18. Rettferdig Konsum – REKO-ringen er en omsetningskanal for lokalprodusert mat - direkte til deg fra bonde og mathåndtverkere. 19. Shanghai 20. Første mai

SVAR 38 LEKTORBLADET 3 2026

OPPSLAGSTAVLA

KI-KAUDERVELSK SPRÅK I siste utgave av Lektorbladet kunne årvåkne lesere se en illustrasjon som dessverre, og uten intensjon, var rammet av KI. Et bilde hentet fra en presentasjon på Christie­ konferansen var av noe slett kvalitet. Under klar­gjøringen til trykk ble det i bildebehandlingsprogrammet Photoshop gjort et forsøk på å forbedre skarpheten. Og her lå generativ KI inne som en trojansk hest og tolket freidig teksten som var litt grøtete: Høyre ble til hoyre i overskriften – og enda

verre ble det i den mindre teksten under. Ideologisk gjennomsnittsposisjon (basert på stemmegiving) ble Ideoioguk gjennoneninpotisjon ioesen pa ttenenegisinl.

Dette burde selvsagt ha blitt fanget opp av redaktøren under korrekturen. Dette skal det bli ­bedre rutiner på fremover – og en større bevissthet på at generativ KI kan dukke opp på uventede områder.

Og ideoioguk blir neppe årets nyord.

Utgivelser NOE PÅ HJERTET? Skriv gjerne din mening: post@lektorbla det.no En side: Maks. 35 00 tegn inkl. mellomrom To sider: Maks. 70 00 tegn inkl. mellomrom

Lektorbladet 4–2026 Materiellfrist 2. september Trykk 18. september Utgivelse 28. september

Lektorbladet 5–2026 Materiellfrist 11. november Trykk 27. november Utgivelse 7. desember

LEKTORBLADET 3 2026

39

Verv en kollega og bli med i trekningen av et reisegavekort på 10.000 kroner og to reisegavekort på 5000 kroner.

Skann QR-koden eller gå til: verv.lektor.no

Kampanjeperioden er fra 1. august til 30. september 2026