Issuu

Illustrasjon: Pål Dybwig

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #2-2020, 19. årgang

Isolerthet i koronaens tid Side 2–9

leder lb # 2-20

2-20

Ein underleg ny kvardag

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

DET VART IKKJE heilt den våren vi såg for oss i år. Og alt skjedde så raskt: Det tok berre ein månad frå det første norske koronatilfellet vart kjent, til heile Noreg vart stengt ned. På få dagar gjekk vi frå hamstring av Spaghetti à la Capri, dopapir og Antibac via solidaritet og dugnadsånd til jogge skam, hytteskam og ein verdsøkonomi som held pusten. Midt i dette måtte lærarar og lektorar over natta omskolere seg til framtida og den digitale tidsalderen. Statsministeren roste lærarane for å ta den nye skulekvardagen på strak arm. Sjølv om Russen 2020 har innsett at det verken vert russetid eller eksamen denne våren, har lektorar ingen planar om å late elevane forsvinne inn i Netflix og dagdriving. Med tre born i tre ulike osloskular, har eg sett kor fort både lærarstanden og elevane omstilte seg. Allereie første veka var det full gass – og i meste laget med oppgåver. Den eine av rektorane lova etter ei vekes fjernundervisning at iveren etter å halde oppe læringstrykket skulle dempast litt, og at skulen skulle setje saman online klasselærarråd for å samordne oppgåvemengda. Eit langt meir fornuftig

tiltak i desse dagar enn kontrollkåte skuleleiarar som legg ekstra rapporteringskrav oppå allereie gjennomkontrollerte tilsette. Kanskje er det angsten for elevar som protesterer på standpunktkarakterane til våren som gjer at enkelte rektorar vil ha alt i kvar einaste time registrert? I ei tid der virusfrykta rår, er det fort gjort å gløyme at det skjer svært viktige endringsprosessar i skulesektoren akkurat no. Byråkratane har tatt med seg både Liedutvalet, opplæringslovutvalet, fagfornyinga og vurderingsforskrifta på sine operative heimekontor. Dette er prosessar som vil setje spor etter seg i norske skular i fleire år framover, og midt oppi alt må vi levere også her.

Bruer i en rar tid «Kvart menneske er ei øy, som kjent. Så det må bruer til. Uendeleg mange slags bruer. Naturleg nok har vi lært den byggekunsten grundig.» Tarjei Vesaas visste noe om bruer. Nå må lærerne bygge noen nye, solide noen. Når dette skrives, er både lærere og elever sendt hjem som et bidrag i bekjempelsen av korona-viruset. Det er noe som ligner shutdown i landet vårt. Men undervisningen skal opprettholdes, her vi sitter som hver vår øy der ingen skal komme oss for nær fysisk. En armlengdes avstand er blitt altfor tett. Den trygge og gode fellesskapssonen som klasserommet på sitt beste representerer, er erstattet med at læreren og eleven sitter ved hver sin skjerm, i hver sine rom. Så fikk teknologioptimistene blant oss rett, da – i hvert fall for en stund, og på

grelt vis. Undervisning i fysiske rom kan erstattes med digital kontakt. Byggekunsten som Vesaas snakker om, trodde vi at vi kunne, men det må bygges nye og mer solide bruer og av et annet slags materiale når både lærer og elev ufrivillig er blitt til disse rare øyene. Hvordan se den eleven som somler på vei ut av klasserommet nå? Den som har virket så trist i det siste? Som underpresterer, sluntrer unna? La oss ta en digital «huke tak i»-dugnad! Vi vet jo fra før at elevene gjerne blir mer personlige og ærlige når de kontaktes elektronisk. Dette er jo – kanskje trist nok – deres eget rom. Det er ikke så lite det nye digitale og daglige klasserommet skal klare å kompensere for. Hva som kan bli mangelvare for eleven? Å se at de andre jobber rundt seg. Å få en heads-up fra en årvåken lærer om at man faller ut av jobbingen.

Å bli dultet i siden av sidemannen som trenger hjelp. Å synge sammen, lære sammen, le sammen. Å se kateteret vippe og læreren falle i gulvet skjer kanskje ikke i det digitale klasserommet? Vi lo godt, lenge og vel, både lærer og elever, den gang dette skjedde meg. Vi får sørge for å skape noen ekte overraskelser i den digitale undervisningen vår også, og slippe kontrollen litt. La egne barn, katter og hunder vandre inn i bakgrunnen. Kanskje skjer det noe som gjør at vi går viralt? Skrekk og gru! Men det er nødvendig å le sammen i disse tider. Og noe av det ufullkomne i klasserommet får vi altså prøve å ta med oss inn i det nye, distanserte – for fellesskapets skyld.

Lektoren

# 2-20

Innhold

Leder

6–9

Politisk leder har ordet

Koronaviruset – stengte skoler

Koronaviruset – digital dugnad

Ny hverdag med koronaviruset

Koronaviruset – eksamen

Koronaviruset – lønnsoppgjør

Virusutbruddet har gitt stengte skoler og en ny hverdag for alle.

10 Eksamen og vurdering

under arbeid

12 Fremtidens videregående skole 13 Viktig å huske i ansettelser

20–22 Søker du jobb? Her finner du tips og råd til deg som søker din første lektorstilling.

14 TALIS 2018 – status

i ungdomsskolen

15 Veiledning av nyutdannede 16 PPU – den viktigste veien 20 Hjelp, jeg skal snart ut i jobb! 24 Juridisk talt – hjemmekontor 26 Fagfornyelsens synsefag?

Anita Sævik

28 Spørsmål og svar 29 cand.smile.

9 / 30–31 Lønnsoppgjøret er utsatt På grunn av koronaepidemien er vårens lønnsoppgjør utsatt til høsten.

30 Tariffspalten

– lønnsoppgjørets gang

32 Jeg får sparken

Einar K. Steffenak

34 Lektorlagets forhold

til lønnsforhandlinger Arne Jørgen Løvland

35 Tariffpolitisk utvalg svarer 36 Innlegg om eksamen

Karoline Torkildsen

34–35

37 Lektorquiz

Lønnspolitikken

Gro Reppen

Hva slags lønnsforhandlinger er best for å få hevet lektorlønna?

37 Innlegg om standpunkt 38 Kontaktinformasjon

politisk leder lb # 2-20

Fagarbeid i koronaens tid Kjære alle medlemmer!

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

VI STÅR I en tid som krever mye av oss – både som lektorer og mennesker. Undervisning og mange av våre medlemmers arbeidsoppgaver handler om dialog og samarbeid, og i disse tider utfordres vi både faglig, sosialt og psykisk. Den uvante situasjonen der vi sitter hjemme foran hver vår datamaskin, er noe helt nytt selv for dem av oss som i mange år har vært temmelig digitaliserte. Vi har drevet med omvendt undervisning, vi har hatt innleveringer og lærerkommentarer i Fronter, og vi har lagt planer, presentasjoner og oppgaver ut på nett. Men det viktigste for de fleste av oss er møtene ansikt til ansikt, toveiskommunikasjon og tett kontakt med elever, kollegaer, ledelse og andre profesjoner.

Digitalisert undervisningsoppdrag Vi som jobber i skolen, har et viktig samfunnsoppdrag; vi utdanner og danner elevene og bidrar til at de utvikler seg som individer og blir i stand til å mestre samfunnsliv og arbeidsliv. Nå må vi bruke andre metoder for å utføre dette viktige arbeidet. Her hjemme hos meg sitter lektormannen i Teams-møter og chatter med elevene, og de har fagsamtaler og foredrag via nett. Elevene får oppgaver som skal leveres og evalueres, og nytt fagstoff blir gjennomgått. Heldigvis fungerer internett her hjemme, og datamaskinen virker som den skal. Høstens kursing i digitale plattformer og verktøy er plutselig blitt veldig kjekt å ha. Selv har jeg ikke deltatt på kurs, men gjør så godt jeg kan og med god hjelp fra sekretariatet, hjemmeværende studentdatter og ektefellen. Flaks at vi installerte nytt og raskere bredbånd den samme dagen Norge stengte ned.

Krysspress og bekymring Vi gjør alle så godt vi kan i denne ekstraordinære krisesituasjonen, vi engster oss og er bekymret for familien og alle vi er glad i. De som er syke, har det aller verst, men også de som er i karantene og ikke vet om de er smittet, har tøffe dager. Mange er på jobb i helsevesenet og i butikkene, og de utsettes daglig for smitterisiko. Vi har alle noen nær oss som står i første linje – for eksempel i helsetjenesten – og som vi er totalt avhengige av hvis situasjonen blir verre. Vi som har hjemmekontor, kan skjerme oss, men vi har også våre bekymringer. Særlig de som har små barn, opplever krysspresset mellom

forsørgerrollen og kravene fra arbeidsgiveren. Vi skal både holde hjulene i gang hjemme, kanskje undervise egne barn, handle for foreldre eller besteforeldre samtidig som vi skal bidra til at barn og unge kommer videre i utdanningsløpet. Vi vet ennå ikke hvilke krav som stilles for at vi skal klare å sette standpunktkarakterer, om det blir eksamen, og om vi klarer å mestre alle de kravene som stilles til oss. Vi bekymrer oss for elevene vi vet ikke har det så greit hjemme, der det kanskje hverken er god nok omsorg og trygghet eller noen som kan hjelpe til med skolearbeidet. Vi er også engstelige for elever som ikke deltar i nettbasert undervisning, og som ikke svarer når vi ringer. Hva skjer? Hva kan og skal vi gjøre? At Utdanningsdirektoratet har bestemt at det ikke skal føres fravær, gjør det enda vanskeligere å følge opp denne elevgruppen. Elever som står i fare for å falle fra er en sårbar gruppe, og trenger i disse dager mer omsorg og veiledning enn før.

Fagkunnskapen vår er viktigere enn noensinne Klasseromsfellesskapet og den jobben vi lærere og lektorer gjør, er viktig, og pandemien vil vise viktigheten av vår innsats. Det er ikke så lett å lære seg det man trenger alene. Det er heller ikke nok at elevene skal lese i læreboka, svare på oppgaver og sende dem til læreren. Vi som fagpersoner må hjelpe elevene med skolearbeidet, og vi må bidra til at elevene får så mye kunnskap som mulig. Nå må vi kanskje i enda større grad enn tidligere bruke mer tid på å følge opp den

lb # 2-20 politisk leder

Klasseromsfellesskapet og den jobben vi lærere og lektorer gjør er viktig, og pandemien vil vise viktigheten av vår innsats.

enkelte eleven og forberede og evaluere læringsarbeidet på nye måter. Det tar tid og krever at vi er faglig trygge og har erfaring og autonomi til å velge løsningene vi mener er best i faget og for den enkelte eleven. God kontakt mellom ledelsen og de tillitsvalgte og tillit til at vi gjør jobben er også avgjørende.

Forutsigbarhet for elever og studenter Studentmedlemmene i Norsk Lektorlag og landets elever har krav på undervisning, og vi må sikre at undervisnings-

kvaliteten er god. Vi må unngå store forskjeller mellom skoler, kommuner og læresteder og sørge for velfungerende digitale løsninger. Det er foreløpig usikkert om eksamen blir gjennomført. Særlig studenter som skulle vært i praksis, er nå bekymret for om de taper et semester. Dette må unngås, og lærestedene må planlegge for digitale eksamener og ordninger for at praksis kan gjennomføres senere. For de som er i ferd med å avslutte 10. klasse, vg3 eller et studium, må myndighetene skape forutsigbarhet og en rettferdig sluttvurdering. Landets

lærere og lektorer er krumtapper i dette arbeidet. Vi er villige til å strekke oss langt for å få alt til å fungere, og i samarbeid med arbeidsgiverne må vi sørge for at arbeidsbelastningen blir forsvarlig i denne ekstreme situasjonen.

Vi er klar for kunnskapsdugnad Ta vare på deg selv og dine nærmeste, og vit at din innsats for elevenes læring vil utfordre deg og kreve at du finner kreative løsninger i samarbeid med elever, kollegaer og skoleledelse. Sammen skal vi klare dette!

Norsk Lektorlag driftes som vanlig ALLE SKOLER, BARNEHAGER og utdanningsinstitusjoner ble stengt

fra 12. mars, og alle er sterkt påvirket av situasjonen vi står i. Vi skal prøve å gjøre vårt beste for å støtte alle våre medlemmer i utfordrende tider. Medlemmer som trenger råd eller veiledning, kan kontakte oss på e-post eller telefon som vanlig. Vår klare ambisjon er å opprettholde et like godt rådgivningstilbud som før. Alle kurs og arrangementer er inntil videre utsatt. Vi jobber med å utvikle nye digitale møteplasser og alternative måter å jobbe på for å opprettholde god drift. Sentralstyret og ledelsen i Lektorlaget holder kontakt via videomøter og e-post. Sekretariatets ansatte har hjemmekontor inntil videre, for å redusere smitterisikoen. Ta kontakt om det er spørsmål! Generalsekretær Nina Sandborg

aktuelt lb # 2-20

Stengte skoler i en måned – og kanskje lengre Norske skoler og barnehager er stengt ut påsken – en eventuell utvidelse av tiltakene blir kjent onsdag 8. april. AV | Inger Johanne Rein

TIRSDAG 24. MARS ble det klart at stenging av skoler, barne-

hager og universiteter blir forlenget til 13. april. Midt i påskeuken, 8. april, vil man ta stilling til en eventuell forlengelse. På spørsmål om hva som skal til for at skoler åpner igjen, opplyste helseminister Bent Høie at vi må ha mer kunnskap om hvilken rolle barn spiller i smittespredning, og om det eventuelt er mulig å begrense smitteproblematikk godt nok ved åpne skoler. Målsetningen fra helsemyndigheten er å få smitten redusert til maksimalt én smittet per koronasyk. Dette vil, sammen med en oppskalering av behandlingskapasiteten på syke husene, gi et smittevolum man tror det er mulig å håndtere.

I tillegg til å rose landets helsepersonell, sa statsminister Erna Solberg at lærerstanden i særlig grad har stått frem som et godt eksempel i disse utfordrende ukene. 12. mars 2020 iverksatte regjeringen en rekke tiltak i håp om å stanse viruset. Tiltakene er de sterkeste og mest inngripende vi har hatt i Norge i fredstid. – Det er ikke overraskende at skolene ble besluttet stengt frem til påske, og det betyr flere uker med utfordrende arbeid for alle lærere og lektorer med fjernundervisning og oppfølging av elever på nye arenaer og under varierende digitale rammevilkår, sier Rita Helgesen.

Noen av tiltakene som gjelder til 13. april – og som kan bli forlenget •

•

• •

De strenge hygienetiltakene fortsetter. Folk må holde fysisk avstand til hverandre, ha god håndhygiene og hoste i papir eller albuekroken. Alle landets barnehager, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter og andre utdanningsinstitusjoner holder stengt. Barnehagebarn og barn på småskoletrinnet med foreldre som har samfunnskritiske funksjoner, fortsetter å få et tilbud i sin barnehage og skole. Ute i det offentlige rom, bør folk ha minst en meters avstand til andre mennesker. Når man er ute, bør man ikke være mer enn fem personer sammen i gruppe Innendørs bør folk ha minst to meters avstand til hverandre. Kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs er forbudt. Treningssentre, svømmehaller, badeland og liknende holder stengt.

En lektors nye skolehverdag: Knut Kirknes, lektor ved Mailand videregående skole, balanserer jobben med barnas hjemmeskole.

lb # 2-20 aktuelt

Grinna satte i gang koronadugnad SONDRE GRINNA UNDERVISER i realfag på Mysen videregå

ende skole. Lektoren fikk en idé til en facebookgruppe for lærere som skal holde hjemmeundervisning. Tanken var å lage en gruppe der lærere kan finne inspirasjon og ideer til hvordan de kan gjennomføre hjemmeundervisning, fortalte Grinna til Smaalenenes Avis 15. mars. Ideen kom fra Grinna, men det er Geir Sand Nilsen som laget facebookgruppa som nå har mer enn 50 000 medlemmer.

Datatilsynet om gruppen På Datatilsynets nettsider løftes facebookgruppen frem som en side med mye nyttig informasjon og gode diskusjoner. – På Facebook er det opprettet en egen gruppe for lærere, «Korona-dugnad for digital undervisning». Det er et flott initiativ, og der deles mye nyttig informasjon for å finne gode løsninger. Der er det også mange som tar opp problemstillinger om personopplysninger, sikkerhet og personvernregelverket, og vi ser flere gode diskusjoner om dette. Det kan derfor være nyttig å følge med på denne Facebook-siden, lufte eventuelle spørsmål og se hvordan andre skoler løser utfordringene, står det å lese på datatilsynet.no.

Hilsen fra en fersk statsråd Kunnskapsminister Guri Melby gikk onsdag kveld 18. mars live på facebookgruppen: «Korona-dugnad for digital undervisning». Hun uttrykte stolthet over innsatsen til lærerne. GURI MELBY OVERTOK som kunnskaps- og integreringsminis-

ter 13. mars, dagen etter at det ble varslet om at hele SkoleNorge gikk inn i unntakstilstand. Onsdag 18. mars logget den ferske statsråden seg på facebookgruppen Korona-dugnad for digitale lærere – hvor lærere deler undervisningsopplegg og gir hverandre tips. Gruppa har fått over 50 000 medlemmer på få dager. Melby var imponert over arbeidet som norske lærere gjør. – Vi har sett utrolig mange som har brettet opp ermene og vist en fantastisk kreativitet og dugnadsånd. Denne siden er et eksempel på det, sa hun. Og la til at hun ble varm i hjertet og stolt over å se engasjementet og alle som deler sine beste råd og tips. Statsråden ber lærerne om å ikke ha for høye ambisjoner med tanke på fremdrift og progresjon disse ukene. – Alt dere får til, er veldig mye bedre enn ingenting. Det er rammefaktorer som dere ikke rår over, derfor vil vi heller

ikke gi noen anbefaling om hva man skal rekke i løpet av disse to ukene. Vi må ha tillit til lærere og rektorer – som vi alltid må ha, sa hun. Hun synes det er positivt å se dem som tør å be om hjelp, og at det er så mange andre som responderer. – Kanskje kan flere bruke anledningen til å prøve ut spennende digitale verktøy som vi kan ta med inn igjen i klasserommet når vi er tilbake til normalen, sa hun. Melby uttrykte ellers størst bekymring for de sårbare elevene, de som ikke blir godt fulgt opp av foreldre. Hun frykter at en lang periode med hjemmeundervisning kan gi økte forskjeller i Skole-Norge. Kunnskapsministeren rundet av direktesendingen med å si tusen takk. – Jeg tror mange nå ser hvilken jobb dere gjør, og at dette har økt respekten for lærerne. Jeg har full tillit til at dere løser denne utfordringen dere har fått, avsluttet hun.

aktuelt lb # 2-20

Skriftlig eksamen er avlyst Eksamener i grunnskolen og skriftlige eksamener i videregående er avlyst. Norsk Lektorlag mener det er viktig at det gjennomføres muntlige eksamener til våren. ALLE EKSAMENER I grunnskolen og

skriftlige eksamener i videregående skole avlyses denne våren. Dette opplyste kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby onsdag 25. mars. Alle elevene får fullverdig vitnemål uten eksamen, så dette vil ikke gi noen konsekvenser for inntaket til videregående opplæring eller til høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet jobber videre med løsninger for privatister og lærlinger.

Ville ha skriftlig eksamen Norsk Lektorlag har tidligere spilt inn til kunnskapsministeren at skolene, dersom smittevernsituasjonen tillater det, delvis burde åpne for gjennomføring av fysisk eksamen og eventuelt skyve på tidspunktet både for eksamen og samordnet opptak. – Nå fikk vi vite at skriftlig eksamen er avlyst. Jeg har selvsagt forståelse for at vi er i en svært spesiell situasjon nå, men uavhengig av dette må vi ha eksamens- og vurderingssystem i norsk skole som er pålitelige og som sikrer at

elevene blir vurdert på likt grunnlag, sier Rita Helgesen.

Kanskje frivillig eksamen Kunnskapsdepartementet skal se på om det er mulig å rigge til slik at elever som selv ønsker å ta eksamen, kan gjøre dette frivillig og gratis. – Dette håper jeg de får til. Det er viktig å legge til rette for at de som vil kan ta eksamen. Når de uansett skal sørge for at privatister får tatt eksamen, bør det være mulig å få til dette også for de vg3-elever som ønsker å ha eksamen, sier hun.

Flere opp til muntlig eksamen Regjeringen vurderer om det vil være mulig å gjennomføre muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen. Helgesen mener det er viktig å sørge for noen eksamenssituasjoner med ekstern sensur. Både elever og samfunnet rundt må være trygge på at karakterene er riktige for elever som konkurrerer om arbeidsplasser eller opptak til videregående skole eller høyere utdanning. Slik hjem-

Nye læreplanar i høst? NYE LÆREPLANAR SKAL etter planen gjelde frå august 2020. Utdanningsdirektoratet sa 20. mars at dei ikkje har planar om å endre innføringa av læreplanane. Dei gjeld frå hausten 2020. Dette gjelder også læreplanane som enno ikkje er fastsette. Utdanningsdirektoratet seier vidare at dei

har forståing for at det er krevjande for skulane å førebu seg til å ta i bruk dei nye læreplanane, og forstår at mange skular må prioritere annleis no. Direktoratet forsikrar om at dei følgjer utviklinga tett, og at dei vil vurdere det på nytt dersom situasjonen endrar seg eller blir langvarig.

mesituasjonen for elevene er i dag, og kanskje i lang tid fremover, er det enkelte som har tilgang til uforholdsmessig mye hjelp som andre er heilt avskåret fra. – Jeg tror at økt bruk av lokalgitt muntlig eksamen kan være et godt tiltak i denne situasjonen. Dette forutsetter at man lokalt vet hvilke deler av læreplanen det faktisk er gitt skoleundervisning i. I så fall vil det være viktig med tydelige nasjonale retningslinjer for å sikre like rammer rundt lokalgitt eksamen, sier Helgesen.

Bør ha fraværsoversikt Den uoversiktlige situasjonen som har oppstått fordi det ikke skal føres fravær, gjør at vi kan komme til å få noen utfordringer utpå våren når standpunkt skal settes. Eleven har klageadgang på standpunktkarakterene, og det er viktig for både lærerne og elevene at det finnes en oversikt over vurderingssituasjoner, dokumentert tilstedeværelse og kontakt når vi får uker, og kanskje måneder, uten klasserom og fysisk kontakt, sier Helgesen.

Stemningsrapport på SoMe

lb # 2-20 aktuelt

Utsetter lønnsoppgjøret Lønnsoppgjøret er utsatt til høsten som følge av koronaepidemien.

ETTER PLANEN SKULLE vårens lønns-

oppgjør forhandles i april, og ny hovedtariffavtale skulle – ved enighet mellom partene – tre i kraft 1. mai. På grunn av koronaepidemien utsettes forhandlingene til høsten for både privat og offentlig sektor. Dagens hovedtariffavtaler i offentlig sektor videreføres til 15. september. Hovedtariffavtalene i Oslo prolongeres også, men det er foreløpig ikke bestemt hvor lenge denne avtalen skal vare. Dette betyr at partene i kommune og stat tar stilling til forhandlingsstart når frontfaget er ferdig, og her har de gitt seg frist til 21. august. – Koronaviruset har satt samfunnet i en ekstraordinær situasjon. Å hindre smitte er jobb nummer én nå, og forutsetningene for å gjennomføre normale forhandlinger er rett og slett ikke til stede. Det er derfor riktig å utsette forhandlingene, og vi støtter en forlengelse av gjeldende hovedavtaler, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Utsettelsen berører ikke arbeidstidsavtalen til lærerne og lektorene. Den ble ferdigforhandlet høsten 2019. Her er Tonje Leborg og Rita Helgesen fra forhandlingene i fjor høst.

Endring av praksisreglar 18. MARS OPPLYSTE forskings- og

høgare utdanningsminister Henrik Asheim at reglane for gjennomføring av praksis blir endra mellombels. Fleire praksisstader som barnehagar og skular er stengde på grunn av smittefare, og i tillegg er det mangel på

kapasitet til å ta inn og følge opp praksisstudentar som planlagt. Krava om rett mengde og type praksis til rett tid vert dermed mjuka opp. Departementet vil vurdere behovet for å forlenge forskrifta i lys av korleis virusutbrotet utviklar seg.

Rentekutt i Danske Bank TRE GANGER HAR Danske Bank kut-

tet boliglånsrenten for Akademikerne pluss i mars måned. Danske Bank vil fremskynde de siste renteendringene på inntil 0,85 prosentpoeng 5. april. Dette kommer som en direkte følge av at Norges Bank har kutter styringsrenten som nå ligger på det laveste nivået noensinne, og økonomene er uenige om den kan gå enda lavere.

aktuelt lb # 2-20

Eksamen og vurdering – under arbeid Det skal innføres nye eksamensordninger og regler for vurdering fra høsten 2020. Det er blant annet foreslått muntlig-praktisk eksamen i mange fag. AV | Wenche Bakkebråten Rasen

DET ER FORESLÅTT omfattende endrin-

ger i eksamen og vurdering i skolen. Hva er formålet med og grunnlaget for vurdering i fag, og hva skal vi med karakterer i orden og oppførsel. Hva med underveisvurdering og standpunktkarakter? Det foreslås også endringer i eksamensordningene – blant annet å innføre eksamen i kroppsøving, mat og helse og i språkfag. Norsk Lektorlags fagutvalg har sagt hva de mener.

Ulike fag – ulike eksamensløsninger Fagutvalgene ser ikke hensikten med å utvide muntlig eksamen med et kvarter i KRLE, samfunnsfag eller historie. Fagutvalg for historie mener det er positivt med en praktisk del, hvor kandidatene kan få utdelt ukjente historiske kilder, men mener dette kan gjøres innenfor dagens ordning med muntlig eksamen inntil 30 minutter. Fagutvalget for samfunnsfag mener at 45 minutters eksaminasjon er lang tid for elevene, særlig på 10. trinn. Fagutvalget for religion og etikk har gjennom hele høringsprosessen advart mot for åpne og utydelige kompetansemål fordi dette vil skape store forskjeller, og svekke skolen som felles allmenndannende arena. (Se også innlegg side 26–27) Lektorlagets fagutvalg støtter innføring av muntlig-praktisk eksamen i matematikk og naturfag. Fagutvalget for matematikk mener dette kan være en god måte å vurdere programmering. De ønsker en forberedelsestid på en

halvtime med tilgang på hjelpemidler som PC, heller enn 24 eller 48 timer med forberedelse der det vil det være vanskelig å vurdere om det presenterte innholdet faktisk viser kandidatens egen kompetanse og kunnskap. Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk ønsker sentralgitte føringer på muntlig eller muntlig-praktisk eksamen for å unngå ulik praksis rundt om i landet. Fagutvalgene i biologi og fysikk viser til at dagens eksamensordning i naturfag har fungert bra i videregående, og at en tilsvarende ordning for 10. trinn også kan være bra. I en spørreundersøkelse gjennomført blant Lektorlagets naturfagslektorer på ungdomstrinnet i 2019 mener 73,5 prosent at en muntligpraktisk eksamen er egnet for å prøve elevens kompetanse i faget.

Eksamen i praktisk-estetiske fag Norsk Lektorlag tror at eksamener i praktisk-estetiske fag i grunnskolen vil bidra til å heve statusen for fagene, og også trolig gi flere elever bedre grunnlag for å søke seg inn på yrkesfaglige programmer i videregående opplæring. Ved å innføre eksamen i de praktiskestetiske fagene må skoleeier i større grad stille krav til kompetanse og utstyr som trengs for å følge opp kompetansemålene i læreplanene. De må også tilby systematisk etter- og videreutdanning og legge til rette for fagnettverk og sensorskolering.

Lektorlagets fagutvalg for musikk mener det må stilles kompetansekrav for undervisning også i musikkfaget, både på barne- og ungdomstrinnet. Dette blir spesielt viktig ved innføring av eksamen i faget. Det er store forskjeller i modningsnivå generelt mellom elever på 8. og 10. trinn. Derfor bør faget ikke kunne komprimeres til ett trinn eller avsluttes på et lavere alderstrinn enn 10. trinn. Muntlig-praktisk eksamen i musikk vil også medføre et behov for sensorskolering, og det bør opprettes fagnettverk på tvers av skoler for å skape en mest mulig lik forståelse av eksamen. I en spørreundersøkelse gjennomført i november 2019 mente 63 prosent av kroppsøvingslektorene og 73 prosent av lektorene som underviser i mat og helse at en muntlig-praktisk eksamen på 45 min er egnet for å prøve elevens kompetanse i faget. Fagutvalget for kunst, design og arkitektur ønsker praktisk-muntlig eksamen på 10. trinn i kunst og håndverk, men mener at 45 minutter ikke er tilstrekkelig for en god vurdering i faget. Det må være rom for å jobbe praktisk, og deretter ha en muntlig gjennomgang med faglærer og sensor. Dette kan for eksempel gjennomføres med praktisk arbeid i tre timer, der sensor går rundt og ser på alle, før det settes av 10–15 minutter til en muntlig samtale med hver elev.

lb # 2-20 aktuelt

Fagutvalgene i biologi og fysikk viser til at dagens eksamensordning i naturfag har fungert bra i videre gående, og at en tilsvarende ordning for 10. trinn også kan være bra.

Ja til utprøving av skriftligmuntlig eksamen Fagutvalget for fremmedspråk mener en kombinert eksamen gir et bredere grunnlag til å vurdere flere kompetansemål, og at dagens ordning er for omfattende for det språklige nivået elevene er på. Fagutvalget for engelsk ser det som fornuftig at det prøves ut skriftlig-muntlig eksamen på 10. trinn og for vg1, og at elever som blir trukket ut går opp i begge eksamensformer. Eleven får da to karakterer, slik de for øvrig vurderes ellers i faget. Fagutvalget bemerker at læreplanen ikke skiller eksplisitt mellom skriftlige og muntlige kompetansemål, og at det da er logisk at dette heller ikke gjøres til eksamen.

Eksamen og standpunkt Sentralstyret i Norsk Lektorlag mener det ikke bør gjøres endringer i forholdet mellom standpunkt og eksamen, og ønsker å beholde dagens ordning, hvor bestått eksamenskarakter er bestått i faget. Alle fag i skolen er like viktige, og det kan dermed kan argumenteres for at alle fag i prinsippet bør være eksamensfag. Å gjennomføre eksamen for hver elev i alle fag er verken økonomisk eller praktisk gjennomførbart, gitt dagens rammer. Den offentlige diskusjonen knyttet til trekkordningen handler ofte om opplevd urettferdighet, da elever kan være mer eller mindre heldige med hvilket fag de trekkes ut i til skriftlig eksamen,

og at dette kan gi utslag for videre søkning i utdanningssystemet. Lektorlagets sentralstyre mener at dagens trekkordning bør beholdes, men at en bør vurdere å gjøre noe med vektingen av karakterene på vitnemålet.

Bidra med innspill til høringen! Alle lektorer som mener noe om hvordan vurderingsordningene bør være, kan avgi innspill til høringen senest 14. april. https://hoering.udir.no/Hoering/v2/828

aktuelt lb # 2-20

Fremtidens videregående skole Hvilke fag i videregående opplæring må være felles for å danne og utdanne studenter og yrkesarbeidere? Og hvilke endringer må til for å gjøre flere elever mer studieforberedt? AV | Wenche Bakkebråten Rasen

DETTE ER BLANT hovedspørsmålene

som skal besvares i en stortingsmelding om videregående opplæring neste vår. Liedutvalget gir noen retningsvalg, og skisserer et økosystem hvor enkeltforslagene danner en større helhet, men detaljer, som å avgjøre hvilke fag som skal være fellesfag og størrelsen på dem, er ikke avklart. Det gir aktører som Lektorlaget en god mulighet for påvirkning.

Skal vi ha færre fag? Fagfornyelsens hovedmål var å minske stofftrengselen i fag. Liedutvalgets hovedmål er å minske fagtrengselen. Hvilke fag i videregående opplæring må være felles for å danne og utdanne studenter og yrkesarbeidere? Liedutvalget mener at de tre prioriterte tverrfaglige temaene i LK-20; demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling, bør være et sentralt utgangspunkt. Er landets lektorer enige i dette? Trenger elevene mindre norsk og fremmedspråk, og mer kroppsøving og engelsk? Holder det med full fordypning i kun ett programfag? Er det greit at elever kan velge bort fellesfaget om en tar et programfag innenfor samme fagkrets?

Krav om elevkvalifikasjoner Liedutvalget anbefaler en universell tidsubegrenset rett til å fullføre videregående opplæring. Normert tid vil fortsatt være tre år, men det gis mulighet til å gjøre dette på kortere og lengre tid. Et gjennomgående kvalifikasjonsprinsipp legges til grunn. Elever som stiller med dårlige faglige forutsetninger fra grunnskolen må ta innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, før de sluses

Hvilke fag i videregående opplæring må være felles for å danne og utdanne studenter og yrkesarbeidere? Foto: Eva Rose

inn i ordinær opplæring. For elever med andre morsmål og svake norskferdigheter, foreslås det særlig tilpassede tilbud innenfor innføringsfagene. Hensikten er at elevene så raskt som mulig oppnår det nødvendige grunnlaget som trengs for å ha utbytte av den videre opplæringen. Det legges derfor opp til ulike innføringsfag i eksempelvis norsk avhengig av hvilket utdanningsprogram eleven tilhører. Et slikt gjennomgående kvalifikasjonsprinsipp for elevene er Lektorlaget svært positive til. Vi gjør elevene en bjørnetjeneste om vi later som om alle har grunnlag for å ta til seg undervisning på det nivået videregående opplæring bør ligge på. Samtidig melder behovet seg for å oppdatere kompetansekravene som stilles til lærerne i videregående opplæring. Om nivået på elevenes studieforberedthet skal ligge høyere enn dagens nivå, og full fordypning i programfag skal være på et mer avansert nivå enn i

dag, er det nærliggende å kreve mer enn et års fordypning i faget for faglæreren.

Den som underviser, vet best Det forskningsmessige kunnskapsgrunnlaget om videregående opplæring, og om de studieforberedende programmene spesielt, er svært tynt. Liedutvalget har derfor vært nødt til å lene seg tungt på innspill de har fått underveis fra interessegruppene. Faglærere og lektorer, derimot, er ikke kjent for å ha tid til å løpe på innspillskonferanser. Dermed er det en risiko for at verdifulle perspektiver og bidrag fra lektorer som står i klasserommene (også de digitale) går tapt nå når fremtidens videregående skole er i støpeskjeen. Har du en formening om hvordan fremtidens videregående skole bør være, er tiden inne for å si din mening. Forslagene finner du på norsklektorlag.no/Liedutvalget. Høringen har frist 1. juli.

lb # 2-20 aktuelt

Viktig å huske i ansettelser Selv i disse koronatider, må rektor ansette nye lærere. Her er ti råd og tips til deg som søker. AV | Marianne Lindmark Pedersen

1. Deltidsansatte har fortrinnsrett til å få fylt opp sin stilling fremfor at rektor ansetter en ekstern søker. Fortrinnsretten gjelder alle ledige undervisningsstillinger som blir lyst ut i fylkeskommunen/kommunen. Du må være kvalifisert, og bruk av fortrinnsretten må ikke utgjøre en vesentlig ulempe for arbeidsgiveren. Vi råder deg til å opplyse i søknaden at du ønsker å bruke fortrinnsretten din. 2. Har det gått mindre enn ett år siden du ble nedbemannet, har du fortrinnsrett til ledige stillinger i fylkeskommunen/kommunen. Du bør informere i søknaden at du ønsker å bruke fortrinnsretten din. 3. Arbeidsgiveren plikter å forsøke å finne annet passende arbeid til overtallige før oppsigelse vurderes. Vi råder deg likevel til å søke på de stillingene du finner. Hvis du finner en utlyst stilling du mener du er kvalifisert for, send inn en søknad og gjør samtidig fylkeskommunen/kommunen oppmerksom på dette. 4. Hvis du mistenker at du er i ferd med å bli ulovlig forbigått, ta en kikk på søkerlisten. Som søker kan du be om å få utlevert en utvidet søkerliste som inneholder personalia, utdanning og erfaring for hver enkelt søker. Er du en av de best kvalifiserte, selv om du ikke er blitt innkalt til intervju, kan det hende det er i ferd med å skje en ulovlig forbigåelse. 5. I offentlig sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet, og arbeidsgiveren må ansette den søkeren som er best kvalifisert ut fra kompetanse, erfaring og personlig egnethet. Kravene til undervisningskompetanse må som et minimum være oppfylt. Erfaringen må være relevant for å telle, mens personlig egnethet vil være gjenstand for en mer skjønnsmessig vurdering fra arbeidsgiveren basert på intervju og referanser. Vær oppmerksom på at stillingsannonsen ofte stiller ytterligere krav til kvalifikasjonene. 6. Det er forbudt for arbeidsgiveren å stille visse spørsmål under intervjuet eller ved innhenting av referanser. Dette gjelder for eksempel politiske spørsmål eller tilhørighet til en fagforening. Det er forbudt å spørre om graviditet, adopsjon, religion eller livssyn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

7. Hvis du ønsker å forhandle opp lønnen din, må du gjøre det før du aksepterer tilbudet og signerer arbeidsavtalen. Du kan bruke argumenter som nåværende lønn, kompetanse eller tidligere erfaring. Det er også et moment hvor attraktiv du er som søker for arbeidsgiveren. 8. Hva om du har takket ja til en stilling, men så får du senere tilbud om en annen stilling du heller vil ha? Har du signert en arbeidsavtale, er du bundet til oppsigelsestiden. For nyansatte gjelder det ofte en oppsigelsestid på 14 dager i en prøvetid på seks måneder. Vår erfaring er at de fleste arbeidsgivere ikke ønsker å binde opp en arbeidstaker til dette så lenge man ikke har begynt i jobben. 9. Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale ved både faste og midlertidige ansettelser. Hvis ansettelsen er kortere enn en måned, skal det umiddelbart inngås en avtale. Ved lengre ansettelser, skal det inngås en arbeidsavtale snarest mulig, og senest en måned etter oppstart. 10. Ved tilsidesettelse av fortrinnsrett eller ved mistanke om ulovlig forbigåelse av kvalifikasjonsprinsippet, ta kontakt med oss snarest mulig. Siden arbeidsgiveren vil være bundet av et jobbtilbud til en annen søker, er det viktig å komme raskt på banen for i det hele tatt få en sjanse til å få gjort noe med saken.

aktuelt lb # 2-20

Status i ungdomsskulen Det er høg trivsel og godt samarbeid i norske ungdomsskular, men to av tre lærarar på ungdomsskulen meiner dei ikkje vert verdsette av samfunnet. AV | Inger Johanne Rein

TALIS 2018 ER ei internasjonal undersøking gjord blant ung-

domsskulelærarar og skuleleiarar i 48 land. I første delrapport av TALIS 2018, som vart publisert i fjor, kom det fram at eit kjenneteikn ved norske ungdomsskular er gode personlege relasjonar, og at det er god arbeidsro i dei aller fleste klassar. Andre delrapport som vart publisert 23. mars, har mellom anna sett på samarbeid, autonomi, jobbstress og lønn.

Ikkje så verdsett Berre 35 prosent av lærarane på ungdomsskulen meiner at lærarprofesjonen vert verdset av samfunnet. Det er ei svak betring sidan 2013, og dette kjem antakeleg av at lærarane under 30 år i større grad føler at dei vert verdsette enn lærarane som er over 50 år. Ungdomsskulelærarane er kritiske til korleis dei vert framstilte i media – berre 24 prosent av dei spurde opplever at dei vert verdsette i dei norske media. Det er elles interessant å merke seg at skuleleiarane ikkje deler dette synet: 59 prosent av skuleleiarane meiner at lærarane er verdsette av samfunnet.

Norske lærarar er likevel betre stilte enn i to av grannelanda våre. På Island og i Sverige er det berre ein av ti lærarar på ungdomsskulen som har svart at dei er samd i påstanden om at lærarprofesjonen er verdset i samfunnet.

Halvfornøgde med lønna Halvparten av lærarane i ungdomsskulen er godt nøgd med lønna si. Ikkje overraskande er dei unge lærarane mest fornøgde, medan dei som har jobba lenger i skulen, er mindre fornøgde Likevel er 45 prosent av lærarane med meir enn fem års erfaring fornøgd med lønna. Faktisk så er det dei mannlege lærarane som er minst fornøgde, berre fire av ti synest lønna er grei mot 51 prosent av kvinnelege lærarane.

Stress på jobben Yngre lærarar opplever meir stress enn eldre lærarar, 19 prosent av lærarane under 30 år opplever «i svært stor grad» stress i jobben. Tilsvarande tal for lærarar over 50 år er 7 prosent. Det er først og fremst mengda administrativt arbeid og arbeidet med elevvurdering som er kjelder til stress i jobben. Nesten halvparten av lærarane svarar at det er desse to faktorane som er kjeldene til stress. 17 prosent seier at å oppretthalde disiplin i klassen er ein kjelde til stress. Samanlikna med dei andre landa i undersøkinga skil Norge seg positivt ut på dette området.

Gode på samarbeid

TALIS 2018

FLERE HOVEDFUNN FRA UNGDOMSTRINNET

Tone Cecilie Carlsten, Inger Throndsen og Julius Kristjan Björnsson

Teaching and Learning International Survey (TALIS) Andre delrapport fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring

I følgje TALIS 2018 er gode personlege relasjonar eit kjenneteikn ved norske ungdomsskular. I den siste delrapporten Flere funn fra ungdomstrinnet har forskarane sett på samarbeid, autonomi, jobbstress og lønn.

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet er mest opptekne av å løfte fram at norske lærarar samarbeider godt. 95 prosent av lærarane i ungdomsskulen svarar at det er god kultur for å støtte kvarandre og samarbeide på skulen. – Denne undersøkinga stadfester noko eg har fått sjå landet over denne siste tida; norske lærarar er flinke til å spele kvarandre gode, dei er løysingsorienterte i vanskelege situasjonar og er pedagogisk sterke både i det virtuelle og i det fysiske klasserommet. Difor blir eg heller ikkje overraska over å sjå at lærarane opplever å ha god kontroll på undervisninga. Eg registrerer også at kvar femte lærar meiner dei har eit stort behov for å få betre kunnskapar i IKT. Samtidig ser eg at lærarane taklar den nye digitale skulekvardagen på ein formidabel måte, seier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

lb # 2-20 aktuelt

Skuffende veiledningstall Videregående skole er på jumboplass i veiledning av nyutdannede nyansatte ifølge delrapport – men de fikk heller ikke en krone til dette. AV | Dagne Nordli

REGJERINGEN, VED KUNNSKAPSDEPARTEMENTET , publiserte

i september 2018 nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede nyansatte lærere i skole og barnehage. Ett år etter, høsten 2019, har bare 54 prosent av nyutdannede lærerne og lektorene i videregående skole som har besvart undersøkelsen, fått veiledning, og bare 31 prosent har fått veiledning det siste året. Det viser en nylig publisert delrapport Rambøll har gjort for Kunnskapsdepartementet. De som er spurt blant de nyutdannede nyansatte, avsluttet utdanningen sin i 2018. Lærere i videregående skole er altså den gruppen som i minst grad har fått veiledning – gode intensjoner hos departement og organisasjoner til tross. Rapportens grunnlag er en spørreundersøkelse gjennomført høsten 2019 blant nyutdannede nyansatte i alle skoleslag samt i barnehage. Veiledere, ledere og skole- og barnehageeiere er også inkludert i spørreundersøkelsen. Helhetsbildet er grovt sett at det står dårligere til med veiledningen jo høyere opp i skoleslagene man kommer.

en tredjedel av lærerne likevel veiledes av en med personalansvar, og at veiledningen for mange er kortvarig.

Løpende, og lite systematisk

Ingenting til videregående

Rambøll-rapporten viser også at veiledningen av lærere og lektorer i videregående skole er den som er minst systematisk. Den foregår «løpende», og er mindre strukturert enn i grunnskole og i barnehage, og skjer oftest i grupper. Dette til tross for at skoleeier gjennom KS har forpliktet seg til å sørge for strukturert veiledning av de nyutdannede også individuelt. Bare 31 prosent av de som har svart som arbeider i videregående skole, får veiledning på det tidspunktet de er spurt, enda veiledningen skal strekke seg over de to første årene man er i jobb. Det kan derfor virke som om skoleledelser og skoleeiere avslutter veiledningen etter det første året, ja, mye tyder egentlig på at veiledningen for mange faller bort allerede etter første skoletermin. Norsk Lektorlag hadde en representant i arbeidsgruppen som utformet veiledningsdokumentet «Prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nyansatte lærere i barnehage og skole», og som altså ble publisert i september 2018. Her fikk vi blant annet gjennomslag for at veiledningen skulle strekke seg over to år, også gjelde midlertidig ansatte, og fortrinnsvis skulle gjennomføres av en veileder som ikke har personalansvar for den veiledede, slik at den nyutdannede skulle kunne være mest mulig åpen og trygg omkring sine utfordringer. Dessverre viser rapporten at så mange som

Myndighetene ga 60 millioner i tilskudd til grunnskolene i forbindelse med innføringen av strengere forpliktelser om veiledning av nyutdannede, og uten spesielle føringer. Ingenting ble gitt til videregående skole. Rapporten tyder på at det at de videregående skolene har måttet gjennomføre veiledning av nyutdannede nyansatte kun gjennom å omdisponere budsjettmidler, har ført til at de kommer på jumboplass i rapporten.

Bare 54 prosent av nyutdannede lærerne og lektorene i videregående skole har fått veiledning, og bare 31 prosent har fått veiledning det siste året.

Mangler evaluering Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen mener at myndighetene nå må grunngi hvorfor det ikke er bevilget midler til videregående skole. Foreligger det planer om tilskudd også til videregående skole? Helgesen peker også på at det er en svakhet at veiledningen den enkelte mottar, i seg selv ikke blir evaluert i forhold til de prinsippene som skal gjelde for veiledningen: strukturert veiledning gitt av kvalifisert og erfaren veileder som har fått avsatt tid til oppgaven, som gir støtte og trygghet, og som ser veiledningen i et motivasjonsog progresjonsperspektiv for den enkelte – uten å inneha en lederfunksjon for den nyutdannede. Her må skoleledelser ta ansvar, involvere veiledere, de nytilsatte og arbeidstakerorganisasjonene i planlegging og evaluering.

aktuelt lb # 2-20

PPU – den viktigste veien PPU-utdanningen er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for akademikere og andre profesjoner, og bør derfor få større nasjonal oppmerksomhet. AV | Dagne Nordli

DEN NASJONALE PPU -konferansen

2020 ble arrangert 9. og 10. mars. Årets arrangør var Høgskulen i Volda (HVO). Overordnet tema for konferansen var fremtidig lærerkvalifisering, med vekt på den praktisk-pedagogiske utdanningens plass i fremtidens lærerutdanning. Denne årlige PPU-konferansen er et viktig samlingspunkt for både faglig og administrativt ansatte ved universiteter og høyskoler som tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Konferansen er også åpen for andre aktører som er engasjert i de fremtidige vilkårene for denne viktige lærerutdanningen. Dermed var blant annet både NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), Kulturskolerådet og Norsk Lektorlag til stede som deltakere, samt engasjerte lektorer med praksislæreroppgaver. At man ønsker å sette PPU-utdanningen på dagsorden med en egen konferanse, handler om en allmenn erkjennelse av at PPU er avgjørende for å sikre en bred rekruttering av lærere – først og fremst i videregående skole, men også i grunnskoler over hele landet. Med PPU-utdanning for allmennfag kvalifiserer man for undervisning helt fra 5. trinn og opp til og med videregående skole, så nedslagsfeltet for utdanningen er stort.

Masterkrav fra høsten 2019 Studiet er kort og intensivt – ett års normert studietid / 60 studiepoeng på toppen av avlagt mastergrad. Stu-

diet tilbys både som heltids- og som deltidsstudium. Masterkravet trådte i kraft høsten 2019, og det ble på konferansen rapportert om at masterkravet har ført til en viss svikt i søkermassen til PPU-studiet landet over, og dermed en viss bekymring for fremtiden for PPU, også ved de største studiestedene. De praktisk-estetiske fagene har unntak fra masterkravet fram til 2025.

skal praksislærerens rolle være i godkjenningen av kandidatene? Her gikk diskusjonen og erfaringsutvekslingen livlig, og det var stor enighet om at tett kontakt mellom lærerutdannerne og praksisfeltet er en suksessfaktor, og at praksislæreren må ha en sentral rolle i godkjenningen av den enkelte. De nåværende retningslinjene for dette er nok i dag for vide, og praksis varierer mye.

Mål om et mer helhetlig studium

Avlønning av praksislærere

På konferansen var en av hovedproblemstillingene hvordan man kan skape et mer helhetlig og profesjonsrettet studieprogram på PPU. Noen, men slett ikke alle studiesteder som tilbyr PPU, har ansatt lektorer som også arbeider i skolen, til å undervise i fagdidaktikk for å knytte tettere kontakt mellom skole og universitet/ høyskole. Ordningen med utvalgte universitetsskoler ble ikke tatt opp i full bredde, men et utsagn fra et av de store universitetene var at det uansett er krevende med så tett kontakt som ønskelig mellom praksisskolene og utdanningsinstitusjonen.

En utfordring for god kontakt mellom praksisskoler og utdanningssted, er at det florerer med avlønningsordninger for praksislærere. Det ble vist til eksempler på at skoler «skroter» sine naturlige partneruniversiteter/-høyskoler for å samarbeide med studiesteder lenger unna geografisk, fordi avlønningen er bedre. Det fører til tungrodd kontakt over store avstander. Den eneste stemmen som ikke ble hørt på konferansen, var studentenes stemme. PPU-studenter får imidlertid snart anledning til å komme med sine synspunkter på utdanningen sin gjennom å svare på en undersøkelse som NOKUT vil arrangere i april.

Utfordringer PPU-studiet skal være forsknings- og utviklingsbasert, det skal integrere teori og praksis bedre enn hva som er tilfelle i dag, og det skal ha en tydelig progresjon. Det gjenstår nok også å få klarere kriterier for den godkjenningen som studiet skal gi, og for hvem som skal stå for den. Hvor avgjørende

Kobling til praksis i lærerutdanning Kirsti Klette, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, la på konferansen frem sin forskning på praksis i lærerutdanning i et sammenlignende

lb # 2-20 aktuelt

Tett kontakt mellom lærerutdannerne og praksisfeltet er en suksessfaktor, og praksislæreren må ha en sentral rolle i godkjenningen av den enkelte.

internasjonalt perspektiv. Et av hennes hovedfunn er at norske lærerutdannere kjenner lite til hva praksisfeltet holder på med. I noen tilfeller gjør en uheldig struktur at utbyttet av praksis lider – som når fagdidaktikk-skolering kommer etter en praksisperiode. Dette mener hun det burde være enkelt å gjøre noe med. Klette har også funnet at den norske lærerutdanningen har lav score i forhold til eksempelvis Finland når det gjelder det hun kaller diagnostisk kompetanse – å analysere elevenes arbeider og læring. Norske lærerstudenter er derimot bedre til læreplananalyse. Hun hadde også refleksjoner rundt norsk lærerutdanning og spesifikke opptakskrav. I land utenom Norden er det mye større fokus på karakterer, kunnskapstester og motivasjonsbrev for å bli lærer.

KD anerkjenner Norsk Lektorlags synspunkter på PPU Kunnskapsdepartementet var representert i konferanseprogrammet med seniorrådgiverne Birgitte Levy og Annbjørg Rimeslåtten. De presenterte det

Den gamle lærarskolen i Volda – nå lokasjon for de praktiskestetiske lærerutdanningene.

aktuelt lb # 2-20

politiske nivåets vurdering av PPUs plass i lærerkvalifiseringen. Her viste de til Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program om PPU-utdanningen, og pekte på at de fullt og helt stiller seg bak Norsk Lektorlag i det at PPU er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for akademikere og andre profesjoner, og også skal være det i fremtidens Skole-Norge. PPU har en selvfølgelig plass for å sikre høyt kvalifiserte lærere, fremholdt de. De viste også til Norsk Lektorlags påpekning av at god kontakt mellom lærerutdannerne og lærere i praksisfeltet er en nøkkelfaktor for bedre kvalitet i PPU-utdanningen.

Lied: Behov for lærere med mastergrad i programfagene Ragnhild Lied, leder av Unio, gjestet også konferansen, og oppsum-

merte Lied-utvalgets innstilling fra desember 2019 om organisering av fremtidens videregående skole. Lied pekte blant annet svært engasjert på behovet for lærere med mastergrad i programfagene på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Lied var også på utvalgets vegne tydelig på at yrkesfagene ikke lenger må markedsføres med at man kan få studiekompetanse. Yrkesfagutdanningen skal først og fremst gi yrkeskompetanse, sa hun. Ragnhild Lied uttrykte også det enstemmige utvalgets bekymring for at det ikke fins kvalifikasjonskrav for elever for å bli tatt inn i videregående skole, og så dette i sammenheng med de frafallstallene norsk videregående skole fremdeles sliter med. At det må bli et krav at den enkelte elev må ha bestått de fagene som kvalifiserer til neste nivå, lyder godt i lektorlagsører, og så må vi

– Vi stiller oss bak Norsk Lektorlag i at PPU skal fortsette å være den viktigste lærerutdanningen, sa seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy (t.v.) Annbjørg Rimeslåtten steppet inn for statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet for å innlede konferansen om PPUs rolle i lærerutdanningen.

etter hvert ta diskusjonen om hvordan dette eventuelt skal løses i praksis. Lied sa også at det må utredes om kompetansekravene for å undervise for lærere i videregående opplæring kan utvides. Det blir færre lærere med mastergrad i disiplinfagene, og mange videregående skoler sliter med å få norsklærere med mastergrad. Hun pekte også på at videregående skole bare har kompetansekrav for tilsetting, ikke for undervisningskompetanse i fagene, noe hun mente burde komme på plass, som for enkelte fag i grunnskolen. Hun konkluderte med å si at PPU på toppen av disiplinfagene er svært viktig – de med denne bakgrunnen blir gode lærere, fastslo hun. Så dermed kan alle med master og PPU rette ryggen og føle seg anerkjent av både Kunnskapsdepartementet og av Lied-utvalget for den ressursen de representerer i skolen.

Ragnhild Lied hadde innlegg på konferansens dag 1 om struktur og innhold i videregående opplæring. Hun sa at Lied-utvalget vil understreke videregående skoles behov for lærere med mastergrad i programfagene på studieforberedende utdanningsprogram. Lektor og medlem i Liedutvalget Olav Myklebust til høyre.

Har du en kollega som hører hjemme hos oss? Stadig flere velger Norsk Lektorlag

norsklektorlag.no/verving eller send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963

Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

Verv én

Verv to

få et solid bomullsnett, lektorkrus eller en minnepinne

få lektorsekken eller termokrus

– Norges raskest voksende fagforening

aktuelt lb # 2-20

Hjelp, jeg skal snart ut i jobb! Tips og råd for deg som søker din første lektorjobb. AV | Roger Johnsen

PÅ VÅREN ER det mange lektorstudenter

som søker sine første undervisningsstillinger, og spørsmålene står i kø: Hvordan skriver jeg en god jobbsøknad? Hvordan bør CV-en se ut? Hvilke referanser skal jeg bruke? Hva skal jeg si og gjøre på intervjuet for å gi et godt inntrykk? Vi har snakket med en fersk lektor og en erfaren rektor om hvordan man sikrer drømmejobben.

Fikk årsvikariat Sigrun Eggereide er varamedlem til sentralstyret i Norsk Lektorlag og tidligere leder for Lektorstudentene ved UiB. Hun var ferdig på lektorprogrammet for to år siden og husker godt at det var høy puls på lesesalen da studentene søkte sine første lektorjobber. – Vi holdt på en god stund med å skrive jobbsøknader. Jeg tror alle jeg studerte med, fikk seg jobb. Mange endte med å få jobb i ungdomsskolen, og det var nok lettere å få seg jobb på mindre steder enn i storbyer. Eggereide fikk selv et årsvikariat på Wang Toppidrett Oslo, hvor hun hadde gått på videregående. Selv om ledelsen på skolen kjente henne fra før, synes hun selv at hun ble grillet i jobb intervjuet. – De spurte for eksempel «hvordan tenker du at du skal jobbe med vurdering når du aldri har satt en karakter før?», sier hun.

Ansetter 20–30 årlig Rektor Stein Kristian Dillevig ved Edvard Munch videregående skole i Oslo har mye erfaring med å ansette lektorer og lærere siden skolen ble etablert i 2015. – Siden da har vi ansatt hundre lærere og ledere, i tillegg til 50–60 som

fulgte med fra andre skoler. Vi ansetter i snitt 20–30 i året, så vi er ganske drevne i ansettelser, sier Dillevig. For ham er det ikke nødvendigvis en ulempe at søkerne er nyutdannede. – Hos oss er vi veldig bevisste på at vi vil ha en blanding av erfarne og uerfarne lærere. Unge, uerfarne lærere kommer inn i skolen med friskt blikk og kan være med på å bygge opp eller endre noe, mens lærere med erfaring er viktig i for eksempel teamsamarbeid. Det er også et faktum at skoler med mange unge lærere må skaffe mange vikarer, fordi mange får barn. For mange vikarer på en skole blir ustabilt for elevene, så vi sørger for å ha balanse.

Hvordan skrive søknad og CV? Jobbsøkingen starter med å sette opp en CV og skrive en søknadstekst som skal få deg gjennom nåløyet og inn til intervju. Eggereide beskriver den frustrasjonen hun kjente på i denne fasen. – Mange som kommer rett fra studiet, sitter nok med en følelse av at de ikke klarer å gi det riktige inntrykket i søknadsteksten. Jeg tenkte ofte sånn «bare gi meg et intervju, så hadde du skjønt at jeg klarer dette her!» Det er frustrerende å ikke få sjansen, sier Eggereide. Med fra 30 til over 100 søkere på hver undervisningsstilling peker Dillevig på hvorfor innsatsen som søkeren legger i denne delen av prosessen, er så viktig. – Vi gjør først en grovsortering av søkerne hvor vi ser om det er hull i CV-en, hyppige jobbskifter og om søkeren dekker fagkombinasjonene som er utlyst. Vi vet også at det kan være mye gjennomtrekk på skoler, så vi er bevisste på dette når vi ser at noen har hatt mange korte vikariater, sier han.

For å unngå å ramle ut i den første sorteringen mener Dillevig at søkeren bør forklare hull i CV-en og andre ting som man vet kan få rektor til å heve øyenbrynene. – Søkere bør være bevisst på at en slik sortering skjer. Det kan være viktig å sende et signal om at «når du ser min CV, vil du se dette og dette, men det har en forklaring». Dessuten mener Dillevik at mange jobbsøkere bør gi mer utfyllende opplysninger i CV-en. – De fleste søker i jobbsøkeportaler. Der er det mulig å kommentere CV-en, noe altfor få utnytter. Hvilke arbeidsoppgaver hadde du, hvilken elevgruppe, var du kontaktlærer, var du med i prosjekter? Kommentarer til arbeidserfaringen er ofte mer verdifullt for oss enn søknaden i seg selv. Dillevig har også tips til hvordan søknadsteksten bør se ut. – Før det første ser vi på om søknaden er velformulert, ryddig, uten feil, om søkeren klarer å fatte seg i korthet og er presis på hva han har å tilby. Mange skriver veldig mye uten å komme til kjernen, mens alle som er tydelige på hva de kan tilføre skolen, er attraktive. Det kan handle om fagkompetanse, at man er god til samhandling, at man selger seg inn som kontaktlærer, eller at man har interesse for å jobbe digitalt, sier han.

Ikke for personlig i søknaden Dillevig sier også at man skal være forsiktig med å bli for personlig i søknads teksten. – Vi ser ofte store, blomstrende fortellinger om familieliv og hobbyer. Antall barn, sivilstatus og fritidsaktiviteter er relativt uinteressant i en jobbsøknad.

For å unngå å ramle ut i den første sorteringen bør du forklare hull i CV-en og andre ting som man vet kan få rektor til å heve øyenbrynene.

Du bør fokusere på stillingen, og om du har arbeidskapasitet, er sjelden syk – den typen opplysninger. Søknadene som skiller seg positivt ut, er de som ikke er personlige, men hvor man kan lese en personlighet ut av teksten. Man ser engasjement og vilje til å få til læring, og det lyser en glede av å få lov til å jobbe med elever. Selv om du søker på mange stillinger samtidig, er det veldig lurt å vise at du har gjort hjemmeleksen og er litt kjent med skolen du søker hos. – Vi ser ofte at de masseproduserte søknadene faller igjennom. De som kommer videre, har ofte lest seg opp på skolen. Vi er en stor, kreativ skole med mange linjer innen kunst og estetiske fag. Har man fått med seg det, kan man for eksempel vise at man liker å jobbe i prosjekter og tåler at skolen av og til blir oppløst fordi det er prosjekter på gang i andre fag. Ulike skoler har ulike behov, og vi ser ofte om søkeren har tatt det inn over seg. Det er mange søknader som ikke kommer videre fra bunken. – Vi prøver alltid å ha en grundig prosess, for vi vet av erfaring at den

tiden vi investerer, betaler seg i det lange løp. Vi kaller inn åtte–ti søkere på førstegangsintervju. Noen tenker kanskje at det ikke er så veldig mange, men slike prosesser tar veldig mye tid, og til slutt er det bare én som skal ansettes. Derfor er den jobben du gjør med jobbsøknad og CV, viktig, forklarer Dillevig.

Hvordan mestre jobbintervjuet? Eggereide hadde 25 prosent undervisningsstilling for en privatistklasse et år. Det var krevende å kombinere med studier, men verdifullt å trekke fram i intervjuet. – Arbeidsgiveren min var litt kritisk til at jeg var nyutdannet, men da kunne jeg referere til det jeg hadde lært av å jobbe som vikar. Det gav meg trygghet i intervjuet at jeg hadde erfaring å vise til i tillegg til det jeg hadde lært på studiet. Dillevig forteller at de som regel bruker gruppeintervjuer med caseoppgaver når de skal gjennomføre førstegangsintervju for nyutdannede. – Vi ser etter verdier, holdninger, elevsyn, engasjement og vilje til å gå inn i samarbeid. I praktiske caseoppgaver får

man ikke nødvendigvis vist fram alt man kan, men man får vist seg som person. Vi ser tydelig hvem som inviterer til samhandling og klarer å fordele oppgaver. Vi ser energi, ydmykhet og andre egenskaper som vi ønsker oss. Vi var litt skeptiske første gang, men har bare positive erfaringer med slike gruppeoppgaver. Dillevig gjennomfører alltid to runder med intervjuer, og ønsker at søkerne skal bruke tiden godt i intervjuet. – Mange er tilbakelente, venter på spørsmål, og svarer kort. Akkurat som på muntlig eksamen kommer du gjerne mye lenger ved å være proaktiv og gå inn i det med engasjement. Vi skal alltids få søkeren inn på rett spor hvis de sporer av. I andregangsintervjuet bruker vi også alltid en praktisk oppgave, for eksempel å kommentere en elevtekst, snakke om tilbakemeldinger eller noe annet som passer til fag og elevgruppe. Det har vi veldig gode erfaringer med, og det er nesten alltid de som lykkes best med disse oppgavene, som blir ansatt. Dessuten mener han at mange forbereder seg på feil ting før de skal på intervjuet.

aktuelt lb # 2-20

Stein Kristian Dillevig, rektor ved Edvard Munch videregående skole: – Vi ser på om søknaden er velformulert, ryddig, uten feil, om søkeren klarer å fatte seg i korthet og er presise på hva de har å tilby. Mange skriver veldig mange ord uten å komme til kjernen, mens alle som er tydelige på hva de kan tilføre skolen er attraktive. Det kan handle om fagkompetanse, at man er god til samhandling, at man selger seg inn som kontaktlærer, eller at man har interesse for å jobbe digitalt, sier han.

– Mange er forberedt på at vi skal spørre om hva deres positive og negative sider er, men det gjør vi egentlig ikke. Mange har CV-er hvor man kan stille spørsmål ved ting som ikke er opplagt, og har ikke forberedt seg på hvordan de skal svare på dette. Noen håper nok at ting skal bli oversett, og kommer litt ut av komfortsonen når intervjuet får en annen vinkling enn de hadde forventet, sier han.

Hvor viktig er referansene? Siste stoppested i jobbsøkerprosessen er referansesjekk. Dillevig forklarer at også referanselisten er viktig. – Vi er pålagt å sjekke referanser. Det er også et korrektiv til alt det andre i prosessen. Vi prøver å ha teknikker for å avsløre om søkerne dekker over noe,

Sigrun Eggereide, lektor ved Wang Toppidrett Oslo: Arbeidsgiveren min var litt kritisk til at jeg var nyutdannet, men da kunne jeg referere til det jeg hadde lært av å jobbe som vikar. Det gav meg trygghet i intervjuet at jeg hadde erfaring å vise til i tillegg til det jeg hadde lært på studiet. De spurte for eksempel «hvordan tenker du at du skal jobbe med vurdering når du aldri har satt en karakter før?», sier hun.

og relativt mange ganger har kandidater kommet ganske langt, men endt opp med å bli avvist fordi referansene ikke var gode nok. Vi sjekker også alltid hvilket forhold referansen står i til søkeren. Hvis man har valgt kolleger i stedet for sjefer, sjekker vi alltid hvorfor. Noen ganger kan det være gode grunner til dette. Og har man ikke erfaring fra skolen, har man alltids vært i en type jobb – butikk eller hva det måtte være. Referanser kan også være studieledere eller forelesere som kjenner deg og kan bekrefte eller avkrefte inntrykket vårt.

Hva om du ikke får jobben? Når enkelte skoler skal plukke ut én kandidat fra over 100 søkere, sier det seg selv at ikke alle får tilbud om drømmejobben på første forsøk. Ofte

kan man oppleve å få avslag uten å egentlig vite om man gjorde noe feil, eller gjorde alt riktig. – For noen av stillingene jeg søkte på, vet jeg ikke hvorfor jeg fikk avslag, og det er vel egentlig en slags feil å ikke vite. Man bør kanskje ringe og spørre hva var det som gjorde at de ikke ansatte meg. Da vet man jo det til neste gang, sier Eggereide. Hun hadde sikret seg en arbeidskontrakt før hun var ferdig med studiet, men har et tips til dem som ikke får napp. – Min plan B var å ringe rundt og melde meg som vikar. Jeg ser ofte på vår skole at vikarer blir værende og får mer og mer jobb. Og om ikke man får jobb på akkurat det stedet, så har man erfaringer som kan brukes på CV-en og i intervjuer i neste runde.

lb # 2-20 notiser

Færre på realfag

Spansk, tysk og fransk

DET ER NÆRARE 187 000 elevar på 413 vidaregåande sku-

99 PROSENT AV elevane på framandspråk i vidaregåande

lar. Studiespesialisering er størst av dei studieførebuande programma. Her vel 56 prosent av elevane programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 42 prosent vel programområdet realfag. Elevtalet på realfag gjekk skuleåret 2019/2020 ned med 655 elevar – ein nedgang på 1 prosent. Talet på elevar går ned i 13 av 19 programfag innan realfag samanlikna med året før. Elevtalet aukar mest i teknologi og forskingslære 1. Det er størst prosentvis auking i geofag 2, som har over dobbelt så mange elevar i år samanlikna med i fjor. Elevtalet går mest ned i kjemi 2.

skule tek spansk, tysk eller fransk. Dei fordeler seg slik: spansk 44 prosent, tysk 42 prosent og fransk 13 prosent. Dei fleste elevane som tek framandspråk, er registrerte på fellesfag. Det er berre 3 prosent som tek dette som eit programfag.

Gjennomføring av læretida 85 PROSENT AV lærlingane oppnår fagbrev innan fem

Helsearbeidarfag er størst HELSE- OG OPPVEKSTFAG er størst blant dei yrkesfaglege

programma. Omlag 4000 elevar går på helsearbeidarfag på vg2. Barne- og ungdomsarbeidarfag, elenergi, byggteknikk og sal, service og sikkerheit er populære programområde blant yrkesfaga. Industriteknologi er også eit av dei mest populære programområda. Industriteknologi har hatt ein jamn nedgang dei siste åra, men har ein liten auke frå i fjor. Kjønnsskilnadene er særs store på programområda bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon og helse og oppvekstfag. Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag har 94 prosent gutar. Helse- og oppvekstfag har 81 prosent jenter.

år etter at dei startar i lære, viser tal for 2019. Ser vi på 2014-kullet, hadde litt over halvparten bestått fageller sveineprøva to år etter at dei starta læretida, etter tre år var talet oppe i 77 prosent og etter fem år hadde 85 prosent av lærlingane fått fageller sveinebrev. Elektrofag har høgast gjennomføring. Det er forskjell på gjennomføringa i ulike fylke. I Sogn og Fjordane fekk 91 prosent av lærlingane fageller sveinebrev, mot 79 prosent av lærlingane som starta i Finnmark. Elevar som ikkje får læreplass, skal få tilbod om å fullføre opplæringa i skulen. For elevar som startar fagopplæring i skule, oppnår 70 prosent fagbrev.

Raudt kort til Møre og Romsdal

11 296 søkjarar 22. mars må kommunane og andre skoleeigarar godkjenne søknadane for lærarane sine før dei kan gå vidare i opptaket til dei enkelte vidareutdanningstilboda. Frå hausten 2025 må alle lærarar som skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk teiknspråk og samisk på barneskulen, ha minimum 30 studiepoeng i desse faga for å undervise på barneskulen, og minst 60 studiepoeng i ungdomsskulen. Lærarar som søker fordjuping i desse faga, blir prioriterte når Utdanningsdirektoratet behandlar søknadane som er godkjende av kommunane.

Foto: Håvard Moe.

11 296 LÆRARAR SØKTE om vidareutdanning i år. Innan

NORSK LEKTORLAGS FYLKESLEIAR Pål Aarsæther protes-

terte saman med Magnhild Tafjord i Creo og Gerd Bratteli frå Utdanningsforbundet mot nedskjeringane som vart vedtekne av fylkestinget i desember 2019. Då det tidlegare i år vart kjent at fylkeskommunen har eit stort overskot etter 2019 krev dei tre organisasjonane at skulekutta vert reverserte og at søknadsfristen vert utsett til 15. mai 2020, slik at elevane kan søkje på dei tilboda ein trudde vart nedlagde frå hausten av. Dei tre organisasjonane vil heller ikkje akseptere overtal eller oppseiingar som følgje av nedskjeringane i utdanningssektoren.

juridisk talt lb # 2-20

Hjemmekontor – fra 10 til 100 prosent på en dag Lektorer har til alle tider jobbet mye hjemme, men inntil nylig var det bare 10 prosent av undervisningspersonalet som hadde hjemmekontor som en fast ordning. Nå er hjemmekontor et pålegg og en dyd av nødvendighet. I SKRIVENDE STUND prøver tusenvis å balansere hjemmeskole

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

og hjemmekontor, gjerne på kjøkkenbenken eller stuebordet. Utfordringene ved hjemmekontoret, nemlig den grøtete grensen mellom jobb og privatliv, kjennes daglig på kroppen. Erfaringene med systematisk bruk av hjemmekontor er minimal, ettersom daglige hjemmekontor ikke har blitt sett som verken mulig eller ønskelig i skoleverket.

Fra 10 til 100 En Fafo-rapport fra 2018, Fleksibel arbeidstid. En analyse av ordninger i norsk arbeidsliv, gjennomgår bruken av hjemmekontor i ulike sektorer. 10 prosent av ansatte i undervisningsstillinger svarte at de har hjemmekontor som en fast ordning, mens 35 prosent svarte at de hadde mulighet til å bruke det. Nå er vi plutselig i en situasjon der nesten 100 prosent av landets lektorer er pålagt hjemmekontor. Ingen har hatt tid til å diskutere innholdet i eller inngått egne avtaler om rammene rundt fjernundervisning. Dette bør utvilsomt drøftes når situasjonen roer seg. Nå får vi fremfor alt erfaringer med hva egne fremtidig avtaler om hjemmekontor og fjernundervisning bør omfatte.

Hjemmearbeidsforskriften – gjelder den? Arbeidsmiljøloven forutsetter at det gis forskrifter «om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem». Hjemmearbeidsforskriften fra 2002 gjelder når arbeid, avtalt og over tid, utføres hjemme hos arbeidstakeren – men den gjelder ikke for kortvarig eller tilfeldig arbeid. En helt snever fortolkning av forskriften er at den ikke gjelder dagens korona-situasjon, ettersom situasjonen forhåpentligvis er kortvarig. En inkluderende lesning av forskriften innebærer at den har stor overføringsverdi til dagens situasjon uavhengig av hvor langvarig skolestengningen blir. Forskriften gir en god indikasjon på hva som bør avtales partene imellom.

Egen avtale om hjemmearbeid Et grunnleggende element i hjemmearbeidsforskriften er at det, i tillegg til en vanlig arbeidsavtale, skal inngås en egen avtale om hjemmearbeidet som beskriver arbeidstid, omfang, varighet og eventuelt når arbeidstakeren skal være tilgjengelig for arbeidsgiveren, og en avtale om drift og ved-

likehold av utstyr samt oppbevaring av dokumenter. Dagens fjernundervisning er ikke «avtalt», den er snarere pålagt med hjemmel i smittevernloven. Kanskje vil erfaringene fra denne nasjonale unntakssituasjonen føre til at man også i skolesektoren får utviklet avtalestandarder for for hjemmearbeid. I alle fall dersom det er ønskelig med mer hjemmearbeid. Dette vil særlig gjelde drift og vedlikehold av utstyr til hjemmekontor. Selv om mange lektorer etter hvert har fått en bærbar datamaskin fra skolen, er det fortsatt lektorer som bruker privat datautstyr og mobiltelefon i hjemmearbeidet. Utgangspunktet er at det alltid er arbeidsgiveren som skal stille arbeidsutstyr til rådighet, eller kompensere for bruken av utstyr. Det er dyrt å utstyre undervisningspersonalet med egen mobiltelefon, men det er nødvendig om skoleeier ønsker at lektorer skal bruke mobiltelefoner som et arbeidsverktøy. Tilsvarende må nødvendig datautstyr for å kunne gjennomføre digital undervisning skaffes, og bredbånd må stilles til rådighet i den tiden man underviser digitalt.

Mangler kapasitet Erfaringer med den nye digitale skolehverdagen så langt synliggjør mangelen på standardiserte tekniske løsninger og utstyr. Skoleeiernes digitale systemer er flere steder ikke dimensjonert for en fulldigital skole. Manglende serverkapasitet og manglende bredbåndskapasitet gjør det vanskelig å gjennomføre undervisningen. I tillegg har ikke alle elever bredbånd hjemme, eller nok

lb # 2-20 juridisk talt

datakvote på mobilabonnementet. Tiltak for å sikre at lærere og elever har tilgang til internett til undervisningsformål, er avgjørende for at fullskala hjemmekontor og hjemmeskole skal fungere. Skoleeierne mangler dessuten tilstrekkelig teknisk støtte til å ta seg av brukerstøtte, sikkerhet og personvern. Det er også et moment at flere års manglende etterutdanning av lærerne har gitt en varierende kompetanse til å innrette seg på fulldigitale løsninger.

«Fullt forsvarlig» arbeidsmiljø Hjemmearbeidsforskriften krever at arbeidsgiverens internkontrollsystem omfatter arbeid som utføres i arbeidstakerens private hjem, og presiserer i tillegg at arbeidsforholdene skal være «fullt forsvarlige». Arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet skal ikke medføre uheldige fysiske belastninger. Øvrige HMS-regler gjelder ikke, noe som kanskje er greit med tanke på ergonomi: Krokbøyde posisjoner over laptoper med liten skjerm er nok ikke nødvendigvis kroppslig forsvarlig for dem av oss som er i vår beste alder.

Overvåkning av hjemmearbeidssituasjonen? Hjemmearbeidsforskriften inneholder en viktig begrensning i arbeidsgiverens styringsrett: Arbeidsgiveren har ikke tilgang til arbeidstakerens hjemmearbeidsplass uten etter særskilt avtale. Vår erfaring er at ingen skoleeiere til nå har følt behov for å gjennomførefysiske hjemmebesøk hos sine arbeidstakere. Arbeidsgiverens kontrollbehov utspiller seg digitalt. Noen skoleledere har bedt om å bli lagt til som «elev» i digitale plattformer, andre krever at lektorer etter hver eneste gjennomførte, digitale time rapporterer hvordan det gikk, hva som ble gjort, hvem som deltok og så videre. Det at nærmeste leder ber om full administrativ tilgang til alle faglærernes systemer, slik at alt arbeidet faglærerne gjør, kan kontrolleres, er en form for overvåkning som

Over natten ble nesten alle lærere og lektorer sendt hjem for å drive skole fra egen stue. Her fra lærerværelset på Oslo handelsgymnasium før koronautbruddet… Foto: Eva Rose

verken hjemmearbeidsforskriften eller arbeidsmiljøloven tillater.

Ikke 24/7 digitalt Situasjonen med digital undervisning har for mange gitt merarbeid og uvanlig lange dager med oppfølging av enkeltelever, i tillegg til den planlagte undervisningen. Dugnadsarbeidet blant lektorer har vært omfattende, og i mange tilfeller langt utenfor rammene av arbeidstidsavtalen SFS 2213. Den avtalte arbeidstidsordningen for lærere gjelder fortsatt i teorien: Den enkelte er selv ansvarlig for å avvikle den planlagte undervisningen og annet pålagt fellesarbeid og å bruke egenutviklingstiden til nettopp faglig kompetanseutvikling. I realiteten innebærer digital skole langt mer entil-en-undervisning enn det som gjøres i et klasserom når alle 30 elevene blir presentert for samme undervisning. Når det gjelder arbeidstid, er det lite veiledning å finne i de vage bestemmelsene i hjemmearbeidsforskriften. Utover å klargjøre at den alminnelige arbeidstiden er 40 timer i uken, og at pålagt arbeid utover alminnelig arbeidstid er overtid, presiseres det at sentrale bestemmelser om arbeidstid i arbeidsmiljøloven ikke gjelder hjemmearbeid. Forventet digital tilgjengelighet må altså avtales uttrykkelig med skoleeieren

og med elevene. Undervisningspersonalet kan ikke jobbe døgnkontinuerlig. Arbeidstiden må skjermes og begrenses. Lærerne kan ikke være tilgjengelige og oppdaterte på alle plattformer til enhver tid.

Knapt regulert i opplæringsloven Digital skole var knapt et tema da opplæringsloven ble vedtatt i 1998, og fjernundervisning – altså opplæring der læreren ikke er til stede sammen med elevene – er lite regulert. I opplæringslovutvalgets forslag til ny lov (NOU 2019:23) vies fjernundervisning et helt kapittel. Forslaget, som er sendt ut på høring, er at fjernundervisning skal være tillatt dersom det foreligger «gode grunner» for det, og at opplæringen skal være «trygg og pedagogisk forsvarlig».

Fysisk skole trumfer den digitale Hvilke konsekvenser korona-erfaringene vil ha på sikt, er uklart. Det er nok et faktum at digital skole er kommet for å bli på en helt annen måte enn vi trodde var mulig for en måned siden. De siste ukenes digitale undervisning har likevel vist de mange fordelene ved fysiske møter i fysiske klasserom med lektorer og elever fysisk tilstede. Som min tenåring sa da hun logget seg av og avsluttet gårsdagens skole kl. 15: «Jeg savner skolehverdagen min.»

leserinnlegg lb # 2-20

Anita Sævik

leder Fagutvalget for religion og etikk, Norsk Lektorlag

Fagfornyelsens synsefag? Utdanningsdirektoratet har levert sitt notat om ny eksamensordning i KRLE/ religion og etikk, med høringsfrist 14. april. Fagets og fagtradisjonen må være styrende for undervisning og eksamen – ikke elevens kompetansebegrep og personlige livssyn.

Metode og tilnærming Vi er enige i intensjonen bak de foreslåtte endringene i eksamensformen: Faget religion og etikk / KRLE skal i større grad enn tidligere stimulere til refleksjon, utforsking og undersøkelse av ulike problemstillinger (jf. læreplanens Om faget). Dette er positivt for fagets relevans, både som dannelsesog redskapsfag. Problemløsning og kritisk vitenskapelig tenkning er nedfelt som sentrale element i faget, og poengtert i Overordnet del (1.3). Også refleksjon over metodevalg er nødvendig og stimulerende for elevene. Men hva er begrunnelsen for valg av metode i den nye eksamensordningen? Hvorfor er det hensiktsmessig å kalle dette en praktisk-muntlig eksamen – hva er rammene i vårt fag, og hvor praktisk skal den være? Spørsmålet er hva som skal testes, hvordan. Her blir Udirs veiledning for diffus og svevende: Hvilken kompetanse er det som skal testes? Hva er det elevene skal «utforske og forstå»? Hva er «en grundig og bred religionsforståelse» når «faktakunnskap om enkeltreligioner» skal nedtones? (Jf. pkt. 4.12.2). Er dette et ideologisk eller faglig valg? Vi kan ikke se noen begrunnelse.

Utdanningsdirektoratets høringsforslag til Kjennetegn på måloppnåelse, som beskriver «kvaliteten på kompetanse i fag», signaliserer derimot en helt annen, analytisk, tilnærming til faget religion og etikk / KRLE. Dette metodespriket virker underlig. «Formålet med kjennetegn på måloppnåelse er å gi en felles nasjonal forståelse for nivået på standpunktkarakterene som sluttvurdering», blir det sagt her: Det skal gi «beskrivelser av kvaliteten på kompetanse i fag». Her er faktakunnskap og innsikt i fagtradisjonen en premiss for at eleven f. eks. «velger og bruker relevant faglig innhold og fagbegreper fra religioner», «bruker metoder i faget og informasjon fra relevante kilder på en kritisk og selvstendig måte», «beskriver likheter og forskjeller i forståelsen av eksistensielle spørsmål og svar på en nyansert måte, og bruker fagkunnskap til å forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om» (Kjennetegn på måloppnåelse – religion og etikk Vg3). En tilsvarende metode er lagt til grunn for undervisningen i KRLE. Spørsmålet blir da: Hvordan kan Utdanningsdirektoratets veiledning til ny eksamensordning skille seg så radikalt fra læreplanforståelsen?

Hva betyr «kunnskapsskapende»? Udirs forslag til ny eksamensordning synes kort og godt å presentere et helt nytt perspektiv på faget. Her skal f.eks. eleven være «kunnskapsskapende». Hva betyr det? Uten vitenskapsteoretisk og faghistorisk forankring virker dette svært svevende. Kan det være Europarådets og Signposts ‘personlige livssyn’ (i motsetning til ‘organiserte livssyn’) som her blir lagt til grunn for evaluering i faget? (Jf. Retningslinjer og praksis for undervisning om religioner og ikke-religiøse livssyn i interkulturell utdanning. Signposts norske versjon Veivisere 2017). Et ‘personlig livssyn’ «kan være mer eklektisk og idiosynkratisk enn et organisert livssyn», heter det her: «På grunn av faktorer som individualisme, sekularisering og globalisering har mange mennesker utviklet et personlig livssyn som ikke er basert på ett enkelt, organisert livssyn.» (ibid., s. 99). Dette er selvsagt et legitimt (postmoderne) tolkingsparadigme på linje med alle andre livssyn og verdensbilder. Men skal det legges til grunn som metode for evaluering av faget? Ved å orientere seg bort fra verdensreligionene/ filosofi og ‘organiserte livssyn’ som tilnærmingsmåte

lb # 2-20 leserinnlegg

til religion og etikk / KRLE, prioriterer en (implisitt) det Signposts kaller ‘personlige livssyn’. Og da legger en også helt andre premisser til grunn for evaluering av kompetanse – noe som kan vise seg å bli svært vanskelig. Kan det også være i strid med våre «verdier og prinsipper for grunnopplæringen», slik disse er nedfelt i opplærings lovens § 1–1 og Overordnet del?

Historiefaget som modell Uten et avklart analytisk forhold til metode er veien uansett kort til et irrasjonelt synsefag. Hvor er den vitenskapsteoretiske begrunnelsen for et så radikalt paradigmeskifte i undervisning og evaluering av KRLE / religion og etikk? «En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter igjen med akkurat samme faktakunnskap om enkeltreligioner», får vi vite (høringsnotatet pkt. 4.12.2). Men er dette en sakssvarende problemstilling? I historiefaget f.eks. vil en prøve både «bredde og dybde i kompetanse» til eksamen, og dette skulle vel også være relevant for religions- og livssynsfaget (jf. pkt. 4.10.2). Utdanningsdirektoratet må med andre ord gi mye mer konkrete føringer i sin veiledning til ny eksamensordning i KRLE / religion og etikk. Eksamen bør være relevant og problemløsende, men kan ikke løsrives fra et faglig og kunnskapsbasert kompetansebegrep. Vårt konkrete forslag er å bruke en lignende veiledning til eksamensordning som for historiefaget (pkt. 4.10.2). Den kan f. eks. formuleres slik: Eksamensformen åpner for å prøve bredde og dybde i kompetanse og gir eleven mulighet til å jobbe utforskende, vise sammenhenger, ta ulike perspektiver og bruke kompetansen sin i møte med nye utfordringer og i ukjente situasjoner. Muntlig eksamen gir eleven mulighet til å vise hvordan de jobber med kildemateriale og reflektere over utviklingen av egen kompetanse og religionsfaglig forståelse. Det problemløsende aspektet innebærer også å gjøre rede for og diskutere pro-

Udirs forslag til ny eksamensordning synes kort og godt å presentere et helt nytt perspektiv på faget. Her skal eleven for eksempel være «kunnskapsskapende». Hva betyr det?

sessen med å foreta faglige valg og vurderinger og vise hvordan eleven har arbeidet i forberedelsen til eksamen. (Jf. pkt. 4.12.2). Gjennom hele høringsprosessen i fagfornyelsen har vi advart mot for åpne og utydelige kompetansemål. Hovedinnvendingen er at dette vil skape store forskjeller mellom elever,

klasser og landsdeler, og svekke skolen som felles allmenndannende arena. Det kan uansett ikke være elevens kompetansebegrep som blir styrende for undervisning og eksamen, men fagets og fagtradisjonens. Et svekket kompetansebegrep kan i verste fall også svekke faget, så det pulveriseres og forsvinner.

spørsmål og svar lb # 2-20

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg

Medarbeidersamtale – påbud eller tilbud? Jeg kan ikke finne noen lovhjemmel for at medarbeidersamtale er påbudt. Betyr dette at det bare er et tilbud? SVAR: Medarbeidersamtalen for lærere

er ikke lovhjemlet, og slik sett ikke «påbudt». Det bør likevel være gode grunner for å avslå en invitasjon til en medarbeidersamtale. Dersom arbeidsgiveren insisterer på en medarbeidersamtale etter å ha hørt begrunnelsen, kan det i ytterste konsekvens innebære ordrenekt å ikke møte. Dette følger av arbeidstakerens medvirkningsplikt og lojalitetsplikt i arbeidsforholdet. En medarbeidersamtale er et tilbud og et virkemiddel for både arbeidsgiveren og arbeidstakeren i å utvikle arbeidsmiljøet og den enkelte arbeidstakeren. Tema kan for eksempel være trivsel, arbeidsoppgaver, medbestemmelse, kompetansebehov eller etterutdanning. Arbeidstakeren har for øvrig rett til å kreve en lønnsutviklingssamtale, enten som en del av en medarbeidersamtale eller en ren lønnsutviklingssamtale. Else Leona

Fortrinnsrett utenfor skolen Jeg har i dag en 50 prosents undervisningsstilling, og ønsker å fylle opp denne til 100 prosent. Jeg er lektor, men har i tillegg utdannelse som helse

fagarbeider. Nå ser jeg at kommunen har lyst ut en deltidsstilling som helsefagarbeider på et sykehjem. Kan jeg bruke fortrinnsretten til å kreve denne deltidsstillingen? SVAR: For å hevde fortrinnsrett må det dreie seg om samme type stilling som du har i dag. Det vil si at du bare kan kreve fortrinnsrett til andre undervisningsstillinger, ikke på denne stillingen som helsefagarbeider. Siden du har den formelle utdanningen, kan du selvsagt søke på vanlig vis. Da er det i så fall kvalifikasjonsprinsippet som gjelder, det vil si at arbeidsgiveren er pliktig til å ansette den som er best kvalifisert når det gjelder utdanning, relevant erfaring og personlig egnethet.

Marianne

Jobbtilbud og betenkningstid Jeg er ansatt i et vikariat og har nettopp fått spørsmål om hva mine planer for neste skoleår er. Jeg er fortsatt usikker på om jeg ønsker å søke til en annen skole, eller om jeg vil bli. Lederen min har spurt flere ganger og ser ut til å forvente et svar fra meg allerede i mars. Hvilke rettigheter har jeg her som arbeidstaker når jeg bare er ansatt i et årsvikariat, og hvor lang betenkningstid kan jeg kreve? SVAR: Dette finnes det ikke regler om. Jeg antar at ledelsen spør fordi de er

fornøyd med arbeidet du gjør, og at de ønsker å tilby deg et nytt vikariat neste skoleår. De spør tidlig fordi de ellers må utlyse stillingen. Jeg foreslår at du avtaler med din nærmeste leder at du svarer på tilbudet innen en viss frist. Da har begge parter en dato å forholde seg til, og ledelsen har fortsatt noe tid på seg for å finne en ny kandidat dersom du takker nei. Else Leona

Pensjonist og sykepenger Jeg jobber som fysikklærer én dag i uka. Siden jeg er 71 år, jobber jeg på pensjonistlønn. Jeg brakk nylig armen og er sykemeldt i åtte uker. Har jeg rett på sykepenger for min stilling på 20 prosent? SVAR: Du har dessverre ikke rett til sykepenger. I folketrygdloven heter det at «Det ytes ikke sykepenger til medlem som er fylt 70 år». Du kan kontakte Nav om du vil ha ytterligere informasjon.

Else Leona

Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål til en av oss!

Cand.smile.

Lekestue PORTVEIEN 2, LEKESTUE og Halvsju. Midt i smørøyet, Kroppen og Magnus, til og med Gullars. Norsk fjernsyn for barn og unge har en lang tradisjon for å være pedagogisk oppbygget. Her skulle barna ikke bare underholdes, men også få noe ut av det. Og stimuleres til å lære. Hva er klokka nå? Hva for noe rart er det som snurer på hylla under klokka, og ikke minst kva gøymer seg bak det runde vindauget? Om tv for barn og ungdom på NRK var pedagogiske, så var Skolefjernsyn enda verre. De prøvde ikke engang å være underholdende. Dette er en stein. Som vi ser, så er det en sedimentær bergart. Her har vi en stein til. Dette er såkalt pop-musikk. Hvorfor liker ungdom musikk som bare støyer og bråker? Også her har vi noe å lære av svenskene. Mens NRK la ned Skolefjernsyn i 2002, eksisterer fortsatt Utbildningsradion UR. De har til og med egen tv-kanal. Det mest klassiske UR ble imidlertid laget for noen tiår siden, da de hver helg sendte UR-Akademin på SVT. Med kurstilbud som keramikk, dans, slipsknytting, trekkspill, boule og kampsporten Budo. Ja, du kunne se på TV hjemme i din egen stue og lære deg kampsporten Budo. For ikke å glemme kurset «Lära att simma». Det tenker jeg på her jeg sitter foran Teams, i en tid der alt plutselig skal skje elektronisk. Både undervisning og alle nødvendige og unødvendige møter skal skje via skjerm. Jeg har pyntet meg litt for anledningen, så jeg sitter med skjorte og slips. Og utslitt kosebukse som ikke synes på kameraet. Sitter og ser på bakgrunnen til de andre som er med på skjermen. Hvilke bilder er det på veggene, hvilke farger har de valgt – og hvordan passer det med det inntrykket jeg har av dem fra før? Det minner meg om skolefjernsyn. Det er formiddag, jeg sitter hjemme mens jeg egentlig skulle vært et annet

Utenfor «det runde vindauget»

sted, og jeg ser på folk som snakker om fag på en skjerm. På den annen side har det aldri vært så sosialt å jobbe hjemmefra som det er akkurat nå. Andre sitter også hjemme, og det plinger av folk som vil noe, folk som ikke vil noe, og kolleger som ikke vil sitte alene med kaffekoppen sin. I bakgrunnen plinger det i Facebook. Folk har tydeligvis husket å legge inn noen pauser til det også, for det går i bilder av hele bokhyller med bøker folk har kjøpt med intensjon om å lese. Ingen

kommentarer, bare ei ny bokhylle hver dag. Eller tørre vitser av typen «hvem er det som fniser mest i blomsterbutikken? Tulle-panene». Andre har en challenge der de legger ut det eneste ungdomsbildet de har vært fornøyd med alle disse årene, klapper i hendene eller legger ut om hvor viktig det er med håndvask. Jeg lurer på hva klokka er, hva som er under klokka i dag, og ikke minst hva som skjuler seg utenfor vinduet.

Knut mot havet

tariffspalten lb # 2-20

Lønnsoppgjørets gang Hver eneste vår er det lønnsoppgjør – men ikke i år. Koronaepidemien har ført til at alle lønnsforhandlinger utsettes til høsten.

Seniorrådgiver Tonje Leborg

HVER VÅR GJENNOMFØRES de sentrale lønnsoppgjørene. I kommunal sektor skulle de sentrale forhandlingene ha startet 1. april. I Oslo kommune 16. april og i statlig sektor 15. april Forhandlingsfrist var – som i alle tidligere oppgjør – natt til 1. mai. I år er imidlertid situasjonen helt ekstraordinær, og på grunn av regjeringens tiltak i forbindelse med koronaviruset, blir nå hele lønnsoppgjøret flyttet. Hovedtariffavtalen er forlenget til 15. september, og så vil man ta stilling til oppstart etter at frontfaget er ferdig. LO og NHO har gitt seg frist til 21. august.

Strategi året rundt Selv om det lønnsoppgjøret utsettes, fortsetter de interne prosessene og planleggingen. Gjennom hele året arbeider Norsk Lektorlag for å forberede kommende forhandlinger. Vi har grundige prosesser både internt og eksternt. Når oppgjøret starter, er vi klare med et krav og en strategi. Det første forhandlingsmøtet er et formelt møte hvor første krav og tilbud blir overlevert. Arbeidstakerne leverer krav, arbeidsgiver leverer tilbud. Kravene og tilbudet i det første forhandlingsmøtet er som regel av overordet art, men legger viktige premisser for resten av forhandlingsløpet. Ofte holdes kortene tett til brystet, og det er uvanlig å presentere økonomiske krav for eksempel i form av prosenter i starten. I de videre forhandlingene er det noe mer uformelt, og partene prøver å finne fram til løsninger som alle parter kan leve med.

Gangen i oppgjøret Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av hovedtariffavtalen kan endres. Det kan være bestemmelser om arbeidstid, ansiennitet eller annet. Lærernes arbeidstidsavtale er imidlertid ikke truet. Den ble ferdig forhandlet i høst uten endringer. Dersom partene ikke blir enige før forhandlingsfristen har gått ut, går oppgjøret til mekling med to ukers meklingsfrist. Meklerens oppgave er å få enighet mellom partene. I fjorårets oppgjør klarte mekleren å oppnå enighet i KS-oppgjøret, og vi fikk en ny avtale. Dersom mekleren ikke klarer å legge

fram en skisse som alle parter er enige i, blir det konflikt. Da har arbeidstakerpartene allerede lagt fram en liste over personer som de vil ta ut i streik. Denne listen er arbeidsgiveren varslet om, og kan fungere som et siste pressmiddel for å komme fram til en forhandlingsløsning. Dersom det blir konflikt, skjer dette umiddelbart etter at meklingen blir avsluttet uten resultat. De streikende har da i god tid blitt varslet, og arbeidstakersiden har organisert et apparat som jobber med konfliktberedskap. De som er tatt ut i streik, skal legge ned arbeidet og møte opp der de har fått beskjed om av streikekomiteen. Resten av medlemmene av den streikende organisasjonen er også formelt sett i konflikt selv om de fortsetter å arbeide. Det innebærer blant annet at det ikke skal være kontakt mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver, men arbeidet skal gå sin gang. Et veldig viktig budskap i forbindelse med konflikt er at ingen skal utføre arbeidsoppgavene til dem som streiker! Uavhengig av om det er Akademikerne eller andre sammenslutninger som streiker, skal altså ingen gå inn og utføre oppgavene til dem som er i streik. Man skal ikke jobbe mer enn vanlig selv om det er streik. For noen kan dette være vanskelige spørsmål og avveiinger – kanskje jobber man i team, og kanskje har man overlappende arbeidsoppgaver. Dersom man har spørsmål, bør man kontakte streike komiteen eller sekretariatet.

lb # 2-20 tariffspalten

Koronaviruset gjør at vårens hovedoppgjør er utsatt til etter sommeren.

Ser alltid etter gode løsninger Det er en spesiell situasjon nå. Alle partene sto i startblokkene for å forhandle i årets lønnsoppgjør, og så ble det utsatt på grunn av pandemien. Uavhengig av hvor lang utsettelsen blir, så vil Norsk Lektorlag gå inn i lønnsoppgjøret med en holdning til og forventning om å få til gode løsninger. Etter fjorårets oppgjør – hvor lærerne med lengst utdanning fikk et dårligere lønnsoppgjør enn lærerne med kortest utdanning, er det en klar forventning om økt lønn til lektorer. Våre medlemmer har sakket akterut i mange lønnsoppgjør, og det er på tide at utdanning faktisk skal lønne seg. Norsk Lektorlag mener at den beste måten å sørge for en god lønnsøkning for våre medlemmer på, er å endre systemet for hvordan lønnen blir dannet. Vi mener at dagens lønnssystem er altfor rigid. Våre Akademiker-kolleger i kommunal sektor utenom skolen med lang høyere utdanning har et lønnssystem med kollektive lokale forhandlinger og har vunnet økonomisk på det. I Oslo kommune krever vi også et løft for lektorer, primært ved et systemskifte. Men i Oslo kommune vil Norsk Lektorlag også kreve at vi får slutt på det udemokratiske og antikvariske systemet der vi ikke har forhandlingsrett i arbeidstidsavtalen til våre medlemmer.

leserinnlegg lb # 2-20

Einar Kristian Steffenak (69) Lektor, Stange videregående skole

Jeg får sparken!

(Pensjonsalder og tjenestepensjon) JEG FÅR SNART sparken. Hva har jeg

gjort? Bedrevet tafsing? Begått overgrep? Utnyttet min maktposisjon som eldre lektor med min yrkesautoritet? Har jeg sendt slibrige brev til kolleger? Kommet dritings på jobben? Bedt rektor ryke og reise? Tapt mine kunnskaper, blitt dement? Nei, min forbrytelse er så langt meget verre. Min forbrytelse er at jeg snart fyller 70 år. Åpenbart kan man da ikke lenger jobbe i offentlig sektor. Da blir du måket ut. Jeg kjenner til flere tilfeller. Friske, dyktige, oppegående, motiverte personer som så gjerne vil fortsette. Som følger opp intensjonene i den nye pensjonsreformen – i forkant! Men som dagen etter at de har fylt 70, midt i skoleåret, blir kastet på dør. Som en gjenstand, en pakke, et objekt, intet subjekt i en stat som sier seg å verdsette det enkelte individ. Skjønt, dette er i staten. Andre steder kan man jobbe lenger. I min hjemkommune, Stange, ble 70-årige Nils Amund Røhne (AP) gjenvalgt som ordfører. Han er gammel lektorkollega, flott fyr, forbilledlig Tottenham-fan, har arbeidskapasitet, arbeidsvilje og -lyst til å stå på. Han kan sitte til han er nesten 75 år, og faktisk lenger om han blir gjenvalgt. Hadde han forblitt i sin lektorjobb, ville han ha blitt sparket. Det kan vel ikke være så mye mindre

arbeidskrevende å være ordfører? Gitt aldersbestemmelsene er det ikke helt på jordet å spørre så retorisk. Lars Lagerbäck, 72, har nettopp forlenget kontrakten med herrelandslaget i fotball. Bjørn Kjos drev Norwegian til han var 73, og er fortsatt involvert. Rektor på Elvebakken videregående stod til han var 73. Olav Thon driver hotellkjede og er 96, lederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, er 79, presidentkandidatene Biden og Sanders 77 og 78, Trump 74, finansfantomet Warren Buffet 89. Du kan gjøre alt, lede alt, være kunstner (Håkon Bleken er 92), men du kan ikke være lektor i skolen og medlem av Statens pensjonskasse. Da kommer aldersgiljotinen med full kraft. Du får riktignok ikke kappet hodet av som en Ludvig 16 i 1793, du blir «bare» arbeidskastrert. Helt mot nær enhver fornuft. Hva gjør oss velstående som individer og nasjon? spurte Adam Smith i sin berømte bok «Wealth of Nations» i 1776. Gull, sølv, edle metaller, eksportsubsidier og importtoll, lukkede handelsgrenser? Nei, arbeid gir bedre liv. (Og frihandel). Vi lever av hverandres arbeid, sa tidligere finansminister Erik Brofors (1945–47). Jens Stoltenberg mente dette så sterkt at han sa det i nyttårstaler til oss alle. Og fulgte opp,

med tverrpolitisk støtte det vi kaller arbeidslinjen, hele folket i arbeid så å si – lengst mulig. Det siste fordrer demografien. Norge har for lengst passert den demografiske overgangen. Fra et samfunn hvor kvinner føder mange barn som dør tidlig, til et samfunn hvor kvinner føder færre barn som lever lenge. Vi må tilbake til 1975 for å finne barnefødselstall på reproduksjonsnivået på 2,1. I 2019 er tallet kommet ned 1,53. Vi er på vei mot Japan, der man bruker 70 prosent mer på eldrebleier enn på barnebleier. Forventet levealder for meg som mann da jeg ble født, var røft 69 år, litt høyere enn dagens russiske nivå for menn. Gitt dette skulle jeg ha forlatt livet denne våren. Det gjør jeg ikke. I snitt blir menn nå 81 år, men med min utdannelse (cand.polit.) kan jeg plusse på rundt fire år til – statistisk sett. I 1950 var 8 prosent av befolkningen over 67 år, nå nær fordoblet til 15 prosent og stigende mot 18 prosent om ti år. Det blir langt færre yrkesaktive som skal bære pensjonister og de mange andre utenfor arbeidsmarkedet økonomisk. Høyere forventet levealder, bedre helse og færre barn gir flere år i arbeidslivet for «hin» enkelte. Og vi må jobbe smartere, det innebærer behov for høyere kompetanse. Dette har våre

lb # 2-20 leserinnlegg

politiske myndigheter innsett. Et nytt nesten helt tverrpolitisk pensjonssystem er innført, nå også i offentlig sektor. Vi må jobbe lenger, og det skal lønne seg å jobbe lenger, til man er 75 år og med full opptjening av pensjonspoeng i hele løpet. Dette gjelder for alle født etter 1963. Heldiggriser. Andelen seniorer som er sysselsatt, har økt noe. Blant 65-åringer er den 45 prosent, blant 67-åringer er andelen 31 prosent, ofte med redusert arbeidstid. Den generelle sysselsettingsfrekvensen er 68 prosent. Tallet på eldre som jobber, har steget etter pensjonsreformen fra 2011. Et offentlig utvalg ledet av professor i samfunnsøkonomi Steinar Holden (NOU 2019:7) skriver: «Innsatsen for å øke sysselsettingen av seniorer bør økes, med vekt på kompetanse og tiltak for å øke etterspørselen.» Et slikt tiltak vil være å gå bort fra en rigid bruk av aldersgrense. Sysselsetting blant eldre har økt vesentlig mer i mange andre OECD-land, riktignok fra et noe lavere nivå, enn i Norge. Holdenutvalget anbefaler at det må legges til rette for økt sysselsetting av 60- og 70-åringer. Flere over 70 fungerer godt, det bør derfor utøves fleksibilitet, og lønns- og arbeidsforhold bør tilpasset. Flere er enige. Den gjeldende regjeringsplattformen, Granavolden-erklæringen, går for å øke aldersgrensen i staten til 72 år. Akademikerne slutter opp. Jeg spurte offentlig Jonas Gahr Støre på et møte.Han var ikke negativ, men heller ikke glødende for. Nå i vår skulle det være hovedoppgjør. Viruset fra Wuhan i Kina, som det totalitære kommunistregimet lenge

fornektet, hindret dette og snudde alt på hodet. Foreløpig er hovedoppgjøret utsatt til høsten. Det vitner om et land som tverrpolitisk kan samle seg når kriser truer. Men livet skal normaliseres etterpå, vi skal fortsatt ha tariffoppgjør. Da MÅ kravet inn i forhandlingene og kjempes gjennom. Det dreier seg ikke bare om økonomi og demografi. Det dreier seg også om verdighet og identitet for et økende antall friske, motiverte, arbeidsstolte og arbeidsglade seniorer som lengst mulig vil være aktive subjekt i eget liv og bidragende i samfunnets liv, og ikke reduseres til passive mottagende pensjonsobjekt. Pensjonen, tjenestepensjonen særlig, er et kapittel for seg. Din samlede pensjon har to bein, ett i folketrygden, ett i tjenestepensjonen styrt av Statens pensjonskasse. Gjennom yrkeslivet betaler du og arbeidsgiveren inn til denne kassen. Du betaler 2 prosent av brutto lønn. Du jobber i et land og et system som ber deg stå på, jobbe videre, lenge, mye – vi lever av hverandres arbeid. Men det har sterke element av fake news. I staten. Over hodet på arbeidstakerorganisasjonene, og klart udemokratisk, innførte daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i 2011 en ny regel, som nåværende regime har videreført. Den går ut på at dersom du jobber utover 67 år, vil du miste deler av tjenestepensjonen, etter røft fem år hele pensjonen. Lever du en stund etter 72, kan det bli milliontap. Men det blir verre; ikke bare oppfordres du til å bli stående i jobb, men følger du opp dette, knabber staten fra din innbetalte pensjon, og i tillegg må du fortsatt

betale hele innskuddet inn i Statens pensjonskasse. Du blir frastjålet to ganger. Først i form av mindre utbetaling, så i form av fortsatt pålagt innbetaling. Dobbelstraff. Med loven i hånd. Statlig «kleptomani». Simplere behandling av trofaste arbeidstagere er ikke helt lett å finne. Gjennomført med overlegg. Hvem taper på dette? Mange. Men særlig én gruppe – menn. Og her blir jeg meget politisk ukorrekt. Hvem jobber mest? Menn. Hvem skatter mest? Menn. Hvem har lavest sykefravær? Menn. Hvem pumper mest i pensjonskassen? Menn. Hvem lever kortest og belaster pensjonen minst? Menn. Tenk om det hadde stått kvinner? Hva vil nåværende diskriminerings- og likestillingsombud Hanne Bjurstrøm da ha gjort? (Hvorfor har alle åtte likestillingsombud fra 1978 vært kvinner)? Alle hovedorganisasjonene vil ha opphevet 2011-vedtaket. Regelverket må endres med virkning tilbake til 2011. De beslaglagte pensjonene må utbetales. Om ikke går det på systemtillit løs, på tilliten til at Norge er et tillitssamfunn også på makroplan. Hovedoppgjøret 2020 vil vise om våre myndigheter mener noe når de sier at vi skal jobbe lenger og ikke bli bevisst aldersdiskriminert i form av et leveårstall. Og at de beslaglagte pengene blir tilbakebetalt til dem som bevisst blir leveårsdiskriminert. Eller kanskje står det like mye på LO, som er med i kampen mot tjenestepensjonsdekort, men som er skeptisk til utvidet aldersgrense. Vi får se om det fortsatt er det tradisjonelle toppfolkets partnerskapsmakt som rår.

leserinnlegg lb # 2-20

Arne Jørgen Løvland

arne.jorgen.lovland@vagsbygd.vgs.no

Lektorlagets forhold til lønnsforhandlinger LA DET MED en gang være klart at Nils

Ole Hagens innlegg i Lektorbladet 1–2020 er et innlegg jeg støtter fullt ut. Endelig er det et medlem som tør å ytre seg mot noe som har vist seg som en feil og feilslått politikk. Hagen er harm over lønnspolitikken til Lektorlaget. Hans agg bygger særlig på at Lektorlaget i mange år har slått seg for brystet og hevdet at deres lønnspolitikk er så framtidsretta, men skuler vi til de siste års forhandlinger, er ikke det realiteten. Syn for sagn viser at Hagen har rett, og det er bekymringsfullt at lektorlønna i mange år har sakka akterut. I de siste oppgjørene har Lektorlaget hatt en submissiv politikk. Jeg har sittet i møter hvor Lektorlagets ledelse i forkant av forhandlinger har holdt fana høyt for at lektorene skal få et løft.

I etterkant har Lektorlaget med mild overraskelse sett at det gikk ikke denne gangen heller, og lagt skylda på Utdanningsforbundet fordi lektorene er bortprioritert – alle lektorer, også deres! Denne rudimentære politikken kan du ved selvsyn se på plakaten om Trynetillegg? – og hva Lektorlaget mener skal til for at de skal få det til så mye bedre enn alle andre. I stedet for å stå samla (kollektivt), skal vi i atomiseres ved at hver arbeidsplass selv skal kjempe kampen – det, er med undring å berette (for å bruke Hagens egne ord) en «romantisk politikk som høver fint som silkefint innhold i en leilighetstale hos Bunadshøyre, men har ingenting å gjøre med politiske realiteter». Resultatet med kollektive lønnsforhandlinger har i alle år vist seg signifikant bedre enn andre. Utdan-

ning sforbundet har vær t mer pågående, fått resultater for sine medlemmer, mens vi i Lektorlaget har stått med lua i hånda og takka for smuler. Det skyldes en lite pågående ledelse som ikke har stått løpet helt ut, men latt seg innforlive i «systemet» – og en tanke om at kollektivt har vi ikke «noe å si». Ledelsen håper vel at hver arbeidsplass skal ta kampen – det er med mild overraskelse et eventyrlig fatamorgana. Lektorlagets lønnspolitikk har vist seg å være reduktiv – og nå er det på tide å heve fana høyere; skrote trynetilleggstanken og i stedet kreve at Lektorene får et nødvendig og sårt trengt lønnsløft – vi må kollektivt vise at nå mener vi alvor. For å bruke en omskrevet parole fra Sykepleierforbundet: Lektorlønn nå!

lb # 2-20 leserinnlegg

Tariffpolitisk utvalg svarer: Dagens lønnssystem har gitt dårlig uttelling for lektorene. Hvorfor skal vi da verne et system som holder lektorlønnen nede? FØRST ET VIKTIG poeng: For Norsk Lektorlag en god lønnsut-

vikling for lektorene det viktigste – uavhengig av forhandlingssystem. Når vi ønsker å få lektoren over i kapittel 5, så handler det om at de sentrale lønnsforhandlingene i kapittel 4 har holdt lektorenes lønnsutvikling nede i oppgjør etter oppgjør. Vi i tariffpolitisk utvalg ønsker å svare på to innlegg i Lektorbladet som begge er kritiske til lønnspolitikken til Norsk Lektorlag. Motforestillinger er bra, det skal være stor takhøyde i Norsk Lektorlag, men begge innleggene kritiserer egentlig et system vi aldri har fått lov til å prøve ut. Vi har ikke hatt forhandlinger under kapittel 5. Vi har bare prøvd ut et system der vi slåss med hele kapittel 4 om den lille potten som er satt av til lokale forhandlinger, og der kriteriene ikke har vært kjent på forhånd.

Fungerer ikke for lektorene Et ønske om å forhandle lektorenes lønn i sentrale lønnsoppgjør er ikke forenelig med en god lønnsutvikling for lektorene. 90 prosent av alle ansatte i kommunene får lønnen sin bestemt i kapittel 4, det vil si at lønnsutviklingen blir bestemt sentralt. Flertallet av disse er medlemmer i LO- eller Unioorganisasjoner, hvor de fleste ikke har lang høyere utdanning. Det betyr at lektorene i hvert lønnsoppgjør slåss om kronene med førskolelærere, sykepleiere, fagarbeidere osb., og i denne samlingen av kommunalt ansatte er det lektorene som har høyest lønn. Det er derfor vanskelig å få de andre kommuneansatte med lavere lønn til å gå inn for at lektorene skal komme bedre ut av lønnsoppgjøret enn dem.

Andre grupper prioriteres Lektorer i skolen har ikke vært prioritert av arbeidsgiver KS, og heller ikke av Unio og LO. Dagens sentrale lønnssystem har over tid premiert andre grupper enn lektorene. Dette har gjort lektorene til lønnstapere sammenlignet med andre akademikergrupper og med lektorer i andre land. I Norge lønner ikke utdanning seg i skolevesenet. Det systemet vi har i dag, fungerer først og fremst for å ta fra lektorene og gi til grupper med mindre utdanning. Derfor er vi villige til å jobbe frem et forhandlingssystem som også fungerer for lektorene.

Derfor vil vi prøve noe annet Vi vet ikke når årets hovedoppgjør vil skje – kanskje til høsten. På grunn av koronapandemien, er det mye som er usikkert – blant annet hva som skjer med frontfaget. Vi ønsker å prøve ut kollektive lokale forhandlinger der kriteriene for lønnstillegg skal være kjent i god tid på forhånd. Vi vil ha løft av grupper, ikke bare enkeltindivider. Vi vil at dette

Prosentvis lønnsvekst 2004–2018 80 %

Lokale forhandlinger 67,3 % 71,3 %

Sentrale forhandlinger 55,3 % 47,6 %

70 % 60 %

66,7 %

50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0%

Kap. 3.4

Kap. 5

Alle

Kap. 4.1

Kap. 4.2

Lønnsutviklingen er svakere for gruppene som har sentral lønnsdannelse.I kapittel 4.2 ligger alle kommuneansatte med mer enn tre års høyere utdanning. I kapittel 4.1 ligger de ansatte med kortere utdanning, som feks. fagskole og fagbrev. Ansatte med alle lønn bestemt lokalt har bedre lønnsutvikling. I kapittel 3 er det i hovedsak ledere, mens i kapittel 5 finner man de med masterutdannelse. Her er alle medlemmene av Akadmikernes organisasjoner unntatt lektorene.

skal være åpne og transparente prosesser. Kollektive lokale lønnsforhandlinger kan foregå på denne måten: Alle får et generelt tillegg for å opprettholde kjøpekraften. Deretter kan man gi gruppetillegg til bestemte grupper, f.eks. nyansatte eller dem som i dag stanger i 16 års-ansiennitetstaket. På toppen av dette kan det gis individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd har blitt enige om i lokale drøftinger, slik at for eksempel videreutdanning kan lønne seg økonomisk også for lektorer. Dagens kommunale lønnsregime, mye styrt av Utdanningsforbundet og KS, har gjennom mange år vist at lektorene taper. Derfor mener Norsk Lektorlag at det er viktig å erstatte et system som ikke virker med et system som tenker grunnleggende annerledes. Norsk Lektorlag kan ikke garantere en bedre lønnsutvikling uansett system. men når vi ser den positive utviklingen på lønningene i kapittel 5, har vi stor tro på at lokale forhandlinger under kapittel 5 vil være betydelig bedre enn dagens kollektive ordning der de store gruppene med lavere utdanning stikker av med størsteparten av potten. La oss få prøve et annet lønnssystem som er et virke middel for å nå målet, nemlig en god lønnsutvikling for lektorene. Tariffpolitisk utvalg ved Helle Christin Nyhuus, Knut Arild Knutsen, David Løvbræk, Silje Moen og Ørjan Arve Sunde

fra arkivet lb # 2-20

Historisk tilbakeblikk

Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

for 100 år siden

Utdanningsdirektoratet spede start

Sløyd og tvangstrøyer

I budgetpropositionen iaar foreslaar Kirkedepartementet oprettet en ny konsulentstilling i departementets undervisningsavdeling. Det er forutsætningen at den nye konsulent skulde være en dygtig pædagog og skolemand, som kunde følge med i det pædagogiske arbeide baade hjemme og i utlandet, og som dessuten ved hyppige besøk i skolene kunde studere forskjellige forhold av hygienisk og mere specielt pædagogisk natur.

Forfatterne har beriket vor ellers noksaa fattige sløidlitteratur paa smaasløidens omraade med dette arbeide … Her har desværre været syndet meget mot barnenaturen paa dette omraade, idet man har gjort hjemmet og skolestuen til en tvangstrøie, som passer svært daarlig for barnets virksomhetstrang og skaperevne. Tvangstrøien kommer tidsnok og arbeidsglæden synker desværre proportionalt med aarene. Den høiere skole, nr. 3 1920

Den høiere skole, nr. 3 1920

Uten eksamen frykter jeg at innsatsen kollapser fullstendig

leserinnlegg

Ikke avlys muntlig eksamen også, Guri Melby! MINE 150 ELEVER , mange i vg3, møter meg nå gjennom en skjerm. Hvordan hjelper vi disse best med overgangen til voksenlivet? Unntakstilstanden har snudd mye, men hverdagen kommer tilbake. I Si ;D 20. mars hevder ungdomsrådene at kunnskapsminister Guri Melby bør avlyse årets eksamener. Smitterisiko og varierende undervisningskvalitet i «hjemmeskolen» kan påvirke elevene negativt. Jeg forstår argumentene, men vil likevel nyansere bildet, så Melby kan ta en veloverveid avgjørelse.

Eksamen trekkes tilfeldig, og dette blir en viktig motivator når lysten til å stå på ikke alltid er til stede. Hva skjer hvis elever overlatt til en skjerm hjemme også mister dette målet å jobbe mot? For avgangselever er det viktig med én felles standard for vurdering når de forlater skolen. Eksamen fungerer både motiverende for elever og korrigerende for lærere. Den bidrar til fellesskolen; alle skal igjennom det samme, og vurderes likt, før vitnemålet er klart. Det er mer rettferdig enn ulik praksis for standpunktkarakterer når skolene er stengt.

En del liker skippertak

Et felles mål

Mange elever jobber jevnt og trutt, men en del liker skippertak også! De fleste lander på bena til slutt, enten ved å ta seg selv i nakken, eller etter mas hjemme og fra lærere. Veldig mange kommer igjennom med et konkret mål å jobbe mot.

Guri Melby meldte onsdag 25.3 at skriftlig eksamen for elever i ungdomsskolen og videregående avlyses. Muntlig eksamen er det ennå ikke tatt stilling til. Den bør beholdes. Det er ikke tungtveiende grunner til ikke å gi avgangselevene i

det minste muntlig eksamen. Mye av pensum i avgangsfag er som regel gjennomgått i tiden før påske. Eksamen kan tilpasses ved å justere litt ned på hvor mye som testes. Uten dette målet frykter jeg at innsatsen i «hjemmeskolen» for mange kollapser fullstendig. Det å være motivert til noe er ikke det samme som å ha lyst til noe. Eksamen kan være skremmende. Likevel, et felles mål for alle som sliter med motivasjonen, kan være helt avgjørende for at vi får med oss alle dem som ellers trenger hjelp til å fullføre. Så snart helsemyndighetene kan åpne skolene, bør eksamen for avgangskullet prioriteres. Flinke og strukturerte elever lander alltid på bena, men hva med alle de andre? Karoline Torkildsen lektor i historie og norsk

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

2. Hva het den greske mytologiske figuren som var så opptatt av seg selv at han druknet i sitt eget speilbilde?

12. Hva heter Norges tre største innsjøer?

3. Hva er futhark?

14. Hva kjennetegner grenen av yoga som kalles «Bikram»?

4. Hvilken folkekjær forfatter hadde hundreårsjubileum 15. februar i år?

13. Omtrent hvor stor del av befolkningen døde av svartedauden?

5. Hva heter hovedstaden i Wales?

15. Hva heter de kjente søstrene Kourtney, Khloé og Kim til etternavn?

6. Hva er tier-venner?

16. Hvordan lyder «det ondes problem»?

7. Hva står covid-19 for?

17. Hva er SFS 2213?

8. Hva er det vanligste navnet på en tysk ordbok?

18. Hva gjør en foundation?

9. Hva er det vanligste navnet på en fransk ordbok?

19. Hvilket band skulle hatt sin avskjedskonsert i Oslo Spektrum 21. mars i år?

10. Hva er «ordbok» på spansk?

20. I hvilket fylke ligger Hobøl?

13. 2/3 14. At det trenes i et svært varmt rom 15. Kardashian 16. Hvorfor finnes det ondskap i verden med en god og allmektig gud? 17. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet 18. Dekker over ujevnheter i huden 19. Vazelina Bilopphøggers 20. Viken

11. Hva heter den nye kunnskaps ministeren?

1. Akademikerne, LO, Unio, YS 2. Narsissus 3. Rekken med runer (et slags alfabet) 4. Anne Cath. Vestly 5. Cardiff 6. To tall som til sammen blir ti 7. Coronavirus disease 2019 8. Duden 9. La petite Larousse 10. Diccionario 11. Guri Melby 12. Mjøsa, Røssvatn og Femunden

1. Hva heter de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden?

Svar

leserinnlegg

Standpunkt er godt nok EKSAMEN KAN VÆRE kjekt hvis man får uttelling for gode forberedelser. Nå er det koronatider og vi lever alle i en slags unntakstilstand. Da er det grunn til å stille spørsmål ved om det er riktig å rulle ut eksamen heldigitalt, i stedet for å la standpunktkarakterene telle. På alle områder i samfunnet godtar vi nå at vi justerer og reduserer på arbeidsmengde og krav. Da tenker jeg at det er helt rime-

lig at vi gjør det samme for alle elever som våren 2020 skal ha eksamener. Statsministeren og kunnskapsministeren bør si at våren 2020 er standpunkt godt nok. Mer enn godt nok. I tillegg er det slik at heldigitale eksamener hjemme med stor sannsynlighet vil være urettferdige og legge til rette for juks, hjelp fra ressurssterke venner og kjente, samt gjøre det mulig å kjøpe seg eksamenssvar. Det er

vanskelig å skjønne hvorfor vi i korona tider skal gjøre dette. La heller standpunktkarakterer telle, og la norske elever får gjøre andre faglige ting enn digitale, nasjonale eksamener denne våren. Det unner jeg alle elever rundt i hele vårt langstrakte land. Gro Reppen lektor og skribent

organisasjonsnytt lb # 2-20

Norsk Lektorlags sentralstyre 2017–2019 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus. Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen. Studentobservatør Henriette Sandberg.

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Organisasjonsrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Administrasjonskonsulent

Ansatte i sekretariatet

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Økonomi- og administrasjonsansvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Malin Wallstad malinw@outlook.com Tlf.: 482 26 078

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Eugen Sebastian Hovden Haush sebhovden@hotmail.com Tlf.: 934 04 686

Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Frida Sogge Steinmoeggen frida.sogge@gmail.com Tlf.: 915 58 740

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Steinar Timenes steinartimenes@gmail.com Tlf.: 452 91 268

Lyanne Skar-Lentze lyanneskar@hotmail.com Tlf.: 412 75 516

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 25. mars 2020. Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 3/2020 sendes ut 4. juni. Materiellfrist er 14. mai Lektorstudentene 2020 sendes ut i august. Materiellfrist er 11. juni.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Akershus

Møre og Romsdal

Trøndelag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Aust-Agder

Nordland

Telemark

Janne Kornbrekke Tlf.: 951 34 911 janne.kornbrekke @moglestu.vgs.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live.nielsen@vtfk.no

Buskerud

Oppland

Troms

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland. org

Hilde Markussen Tlf.: 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Finnmark

Oslo

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Hedmark

Rogaland

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Hordaland

Sogn og Fjordane

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Vestfold

Vest-Agder Arne Jørgen Løvland Tlf.: 975 05 760 arlo@vaf.no

Østfold Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Fra 1. januar 2020 ble flere fylker slått sammen gjennom regionsreformen. Landsmøtet har vedtatt at vi skal gå over til ny struktur og at dette vil bli gjennomført fram mot landsmøtet 2021. Inntil videre fortsetter fylkeslederne i de gamle fylkene.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Fremtidsreisen inneholder oppgaver og korte filmer med programlederen Samuel Massie som guider klassen gjennom øvelsen sammen med læreren.

Kan en reise til fremtiden lære oss å gjøre mer for klimaet? Foto: xxx

KLPs Fremtidsreisen er et gratis interaktivt undervisningsopplegg over to skoletimer og er egnet for undervisning i videregående skole og 10. klasse i ungdomsskolen. Det er tilpasset læreplanene.

«Artig, morsomt. Spennende for vi som er engasjert i miljø og klima.»

Elevene presenteres for fakta om klimaendringene og ulike fremtidsscenarier, og reflekterer over dem. Opplegget er laget av KLP i samarbeid med NORCE Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Klimastiftelse.

ELEV, KJELLE VIDEREGÅENDE SKOLE

Se mer på klp.no/fremtidsreisen